Den framtidige instituttstrukturen. Innstilling fra instituttstrukturutvalget

Transkript

1 Den framtidige instituttstrukturen ved SVT fakultet Innstilling fra instituttstrukturutvalget 5.september

2 Innhold Kapittel 1. Bakgrunn og utvalgets oppdrag... 3 Utredningens utgangspunkt... 3 Utvalgets mandat... 4 Kapittel 2. Utvalgets tolkning av mandatet... 5 Utvalgets tolkning av premissene for utredningen... 5 Kapitel 3. Fakultetets og grunnenhetens rolle Krav og forventninger til et fakultet Sentrale oppgaver for fakultetet Det tredje nivået: Fakultetets grunnenheter Kapittel 4. SVT fakultetets organisasjon og virksomhet SVT fakultetets virksomhet Samtaler med instituttlederne Vurdering av SVT fakultetets organisering Oppsummering Kapittel 5. Beskrivelse og vurdering av alternative modeller for organisering Modell A: Disiplin og profesjonsbasert modell Modell B: Konsolidert disiplin og profesjonsbasert modell Modell C: Integrert disiplin og profesjonsmodell Kapittel 6. Utvalgets anbefaling Anbefaling Vedlegg

3 Kapittel 1. Bakgrunn og utvalgets oppdrag Utredningens utgangspunkt SVT fakultetet skal ha en instituttstruktur som bidrar til realiseringen av NTNUs mål om kvalitet på internasjonalt nivå i forskning og utdanning, ivaretakelse av samfunnsoppdraget og en mest mulig effektiv ressursutnyttelse. Fakultetsstyret har på denne bakgrunn reist spørsmålet om dagens organisering er godt tilpasset disse målene. SVT fakultetet har i dag 11 enheter. NOSEB, den minste enheten, har en bevilgning på ca. 4 millioner kroner, og Psykologisk institutt har størst bevilgning på ca. 73 millioner kroner. Enhetene ved fakultetet er ulike, ikke bare når det gjelder størrelse og økonomi, men også når det gjelder omfang og innretning på studieprogramporteføljen, omfanget av eksternfinansiert virksomhet (bidrags og oppdragsfinansiert forskning og etter og videreutdanning), bredden i fagmiljøet, administrative støttefunksjoner og intern faglig organisering (for eksempel knyttet til et fjerde nivå). For å sikre at fakultetet har en hensiktssvarende instituttstruktur for å møte NTNUs ambisjoner og strategier, fakultetets egne mål, studentenes krav og forventninger og myndighetenes politikk for høyere utdanning og forskning, nedsatte fakultet et utvalg, som fikk i oppdrag å utrede framtidig instituttstruktur ved SVT fakultetet. NTNUs strategiske posisjonering nasjonalt og internasjonalt er den aktuelle bakgrunnen for utvalgets arbeid. Utvalgets mandat ble vedtatt av Fakultetsstyret ved SVT fakultetet , og dekanen fikk fullmakt i samråd med instituttlederne ved SVT fakultetet, til å oppnevne leder og medlemmer av utvalget (vedlegg 1 Utvalgets mandat). Professor ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Petter Aasen, ble utnevnt som leder for utvalget. De øvrige medlemmene i utvalget har vært professor Jørn Rattsø, Institutt for samfunnsøkonomi, SVT fakultetet, dekan Sonni Olsen, Universitetet i Tromsø, professor Britt Engan Dale, Geografisk institutt, SVT fakultetet, professor Geir Arild Espnes, Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, SVT fakultetet, seniorkonsulent Einar Gimse Syrstad, Institutt for sosiologi og statsvitenskap, SVT fakultetet, og studentrepresentant Eli Fyhn Ullern. Seniorrådgiver Ivar Pettersen, seniorrådgiver Hilde Røysland, og kontorsjef Britt Elin Stene har vært sekretariat for utvalget. 3

4 Utvalgets mandat Hovedspørsmålet som utvalget skal besvare, er om dagens instituttstruktur er tilpasset fakultetets oppgaver og utfordringer. I sitt arbeid ble utvalget mer spesifikt bedt om å legge følgende mål til grunn for sine analyser og anbefalinger: Den framtidige instituttstrukturen ved SVT fakultetet skal være bygd opp av robuste fagmiljøer preget av faglig konsentrasjon og høy internasjonal kvalitet. Strukturen skal gi rammer for fagmiljøer som både skal levere forskning, formidling og undervisning som svarer på samfunnsoppdraget, og som fremmer disiplinbasert, profesjonsbasert og tverrfaglig forskning. Strukturen ved SVT fakultetet skal være organisert på en måte som legger til rette for forskningsbasert utdanning preget av kvalitet på internasjonalt nivå. Instituttstrukturen ved SVT fakultetet skal være organisert på en måte som gir instituttene økonomisk handlingsrom til å foreta strategiske prioriteringer og en administrasjon preget av kvalitet og effektivitet. Instituttstrukturen ved SVT fakultetet skal være organisert på en måte som bidrar til et godt faglig og sosialt arbeidsmiljø og gode rammer for medvirkning Disse målene har vært premisser som utvalget har lagt til grunn for sitt arbeid. Utvalgets mandat ble videre konkretisert gjennom følgende spørsmål: Er det en minimumsstørrelse for at et institutt skal være i stand til å oppnå disse målene? Er det en maksimumsstørrelse for at et institutt skal være i stand til oppnå disse målene uten at det går på bekostning av faglig autonomi, medvirkning og ekstra ressursbruk knyttet til intern koordinering? Hvor mange institutter bør fakultetet ha, og med hvilken sammensetning av fagmiljøer, for å sikre at målene beskrevet over ivaretas? Utvalget bes om å foreslå ulike alternative modeller. Hvordan bør eventuelt større institutter organiseres internt for å ivareta faglig medvirkning og samtidig godt tverrfaglig samarbeid og koordinering? Utvalget ble videre bedt om å hente inn informasjon fra fagmiljøene underveis i arbeidet for å kartlegge hvilke vurderinger som gjøres i ulike miljøer når det gjelder de spørsmålene som utvalget skal utrede. 4

5 Kapittel 2. Utvalgets tolkning av mandatet Utvalget har ikke foretatt en kvalitativ vurdering av forskning og undervisning ved SVTfakultetet. Det foreligger noen analyser og evalueringer av enkelte fagmiljø, med vekt på forskning. Det er også foretatt noen evalueringer av studieprogram, noen studieprogram har vært med i Studiebarometeret, og det er også noe data i KVASS systemet. Svakheten ved dette materialet er at det ikke dekker alle enhetene og at det ikke er sydd over samme lest. Fagevalueringene er f.eks. ulike både i innhold og oppbygging, og derfor ikke egnet som et sammenligningsgrunnlag mellom enheter. Å foreta en kvalitativ kartlegging og vurdering av forskning og undervisning vil være en omfattende oppgave, som går utover utvalgets mandat og rammene (tid og ressurser) som utvalget har hatt til disposisjon. Svakheter ved resultatmålene både innen forskning og undervisning, gjør det vanskelig å foreta en kvalitativ sammenligning mellom ulike fagfelt/institutt. Det er ikke etablert et minstenivå for sentrale disipliner eller fagområder, eller et minimumsnivå for kvalitet og kvantitet ved SVT fakultetet, som skal ivaretas i en ny organisasjonsmodell. Dette gir begrensninger når det gjelder begrunnelse for, og vurdering av virkningen av eventuelle endringer i instituttstrukturen. Utvalget har derfor konsentrert seg om å ta høyde for generelle rammebetingelser som sikrer solide fagmiljø, strategisk og økonomisk handlingsrom og god administrativ støtte til fagmiljøene. Utvalget har med andre ord vært opptatt av rammebetingelser som i sin tur kan bidra til å ivareta og styrke faglig kvalitet i fakultetets forskning og undervisning, som imøtekommer universitetets, fakultetets og fagmiljøenes ambisjoner og mål. Utvalgets tolkning av premissene for utredningen Spørsmålene som utvalget ble bedt om å besvare, er i seg selv konkrete, og i utgangspunktet presisert av oppdragsgiver. Når det gjelder premissene for utredningen, dvs. de målene som utvalget skal legge til grunn for analyser og anbefalinger, er disse mindre konkrete. Utvalget har derfor forsøkt å tolke og konkretisere/operasjonalisere disse. Premissene presiserer hvilke krav som en ny organisasjonsmodell må oppfylle. Dette gjelder særlig følgende forhold: «Robuste fagmiljøer preget av faglig konsentrasjon og høy internasjonal kvalitet». Når det gjelder begrepet «robuste fagmiljøer» og «robusthet», legger utvalget følgende indikatorer/kriterier til grunn for dette: 5

6 Fagmiljøer som på studiesiden tilbyr en studieportefølje både på bachelor og masternivå, og som har en kritisk masse/minimumsstørrelse. Fagporteføljen må dessuten oppfylle kravet om minimum 20 kandidater/studenter 1 per studieprogram. Fagmiljøer som er organisert slik at man unngår parallelle fagmiljø. Fagmiljøer som har en kapasitet og kompetanseprofil som innfrir kravene i Studietilsynsforskriftens 7 3, første ledd 2 til kapasitet og kompetanse i alle deler av et studieprogram. Fagmiljøer som innen forskning møter NTNUs ambisjoner, innfrir fakultets ambisjoner, har en internasjonal orientering, og hvor fagmiljøets forskningsprofil underbygger instituttets undervisningsprogram. Fagmiljøer med doktorgradsprogram med minst 15 studenter og som uteksaminerer minst 5 kandidater per år. «Gi rammer for fagmiljøer som både skal levere forskning, formidling og undervisning som svarer på samfunnsoppdraget, og som fremmer disiplinbasert, profesjonsbasert og tverrfaglig forskning» «Rammer for fagmiljøer» defineres her som organisering av undervisning og forskning. De ytre rammene (f. eks. gjennom lovverk) legger i større grad føringer for organiseringen av undervisning enn av universitetets forskning, som er mindre strukturavhengig. Vurderingen av premisset «Rammer for fagmiljøene» vil derfor i utgangspunktet være ulik for undervisning og for forskning. Med «rammer for fagmiljøer som skal levere undervisning» er det som nevnt flere ytre føringer som allerede er gitt, og som begrenser handlefriheten i organiseringen av undervisning (studieprogramstruktur, nasjonal studietilsynsforskrift, nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, interne institusjonelle bestemmelser, føringer og mål etc.) Studieprogrammene innebærer også, i større grad enn for forskning, langsiktige forpliktelser. Organisering av undervisning krever derfor strukturer som er langsiktige, forutsigbare og stabile, og som innfrir kravene i NTNUs kvalitetssystem. Når det gjelder «rammer for fagmiljøer som skal levere forskning», er de mindre strukturavhengig og det er færre eksterne føringer for hvordan forskningen kan organiseres. Organisering av forsking er mer tidsavgrenset da den i større grad må kunne endres og tilpasses endringer i nasjonal forskningspolitikk, endringer i hva som er strategiske satsingsområder internt, nasjonalt og internasjonalt (f.eks. EU), forskningssamarbeid med eksterne «brukere» av forskning og forskningsinteresser i institusjonens fagmiljøer. Når forskning i stadig større grad er avhengig av ekstern finansiering, krever organiseringen av forskning stor grad av tilpasningsevne og fleksibilitet. Samtidig ser vi at ekstern finansiering 1 Kravet om 20 kandidater er beskrevet i KDs tildelingsbrev til NTNU Første ledd: Med fagmiljø menes de personene som er fast tilsatt og gir regelmessig og direkte bidrag til utvikling, organisering og gjennomføring av studiet. Fagmiljøet angis i antall årsverk med krav til kompetansenivå. 6

7 av forskning er knyttet til programmer som krever strategisk ledelse og fler og tverrfaglige tilnærminger. Samfunnsoppdraget til SVT fakultetet er presisert i NTNUs strategi Kunnskap for en bedre verden. Her beskrives samfunnsoppdraget slik: «Samfunnsoppdraget rommer både de forventninger nasjonen og verdenssamfunnet har til NTNU, og de samfunnsoppgavene universitetet selv ønsker å løse. Dette er styrende for vår virksomhet.» I NTNU strategien legges det også vekt på NTNUs generelle oppdrag, spesielle oppdrag, og demokratiske og solidariske oppdrag. Dette er også SVT fakultetets samfunnsoppdrag, og som derfor utvalget legger til grunn for forståelsen av samfunnsoppdraget. NTNUs generelle oppdrag beskrives slik: «Som universitet har NTNU et særlig ansvar for langsiktig, grunnleggende forskning og fagutvikling. Vi skal tilby forskningsbasert utdanning på alle nivåer, med vekt på høyere grads studier og doktorgrad. Vi skal formidle kunnskap og forvalte kompetanse om natur, kultur, samfunn og teknologi. NTNU skal være en kulturbærer og bidra til nyskaping i samfunn, næringsliv og offentlig virksomhet.» Videre beskrives NTNUs spesielle oppdrag slik: «Vår teknisk naturvitenskapelige hovedprofil gir oss et særskilt oppdrag om å utvikle det teknologiske grunnlaget for fremtidens samfunn. NTNU har et tyngdepunkt i profesjonsutdanning på masternivå. Vi skal også arbeide i skjæringspunktene mellom teknologi, naturvitenskap, medisin, arkitektur, humaniora og samfunnsvitenskap. NTNU har et ansvar for å tilby universitetsutdanning innen kunst og drive kunstnerisk utviklingsarbeid. Vi skal bruke vår faglige bredde og tverrfaglige kompetanse til å løse sammensatte problemer og øke forståelsen for sammenhengene mellom teknologi, samfunn og miljø. Vi skal utnytte våre spesielle forutsetninger for å fremme innovasjon og utvikle kunnskapsgrunnlaget for bærekraftig verdiskaping og et konkurransedyktig næringsliv.» NTNUs demokratiske og solidariske oppdrag er følgende: «Det er universitetets oppgave å delta i en kunnskapsbasert offentlig debatt om viktige samfunnsspørsmål. Vi skal bruke vår viten til beste for samfunnet, og bidra til kompetansebygging i utviklingsland. Vi skal engasjere oss i å løse globale utfordringer innenfor helse og velferd, energi og klima, miljø og ressursutnytting. Vår virksomhet skal fremme menneskerettigheter og tverrkulturell dialog.» For at instituttstrukturen skal kunne gi «rammer for fagmiljøer som både skal levere forskning, formidling, og undervisning som svarer på samfunnsoppdraget», må den sikre og styrke utdanningskvalitet og forskning i den internasjonale forskningsfronten. Samtidig må 7

8 den ivareta sammenhengen mellom forskningsmiljø og undervisningsmiljø, slik at undervisningen blir forskningsbasert. For at instituttstrukturen skal kunne «fremme disiplinbasert, profesjonsbasert og tverrfaglig forskning» må den, slik utvalget ser det, ha en disiplinforankring som styrker både vitenskapsfagene i studiene og den tverrfaglige, tematiske forskningen. Samtidig må den kunne ivareta tematiske satsinger og forventninger om samarbeid/ samhandling på tvers av fagmiljø og fag, både innenfor forskning og utdanning. Instituttstrukturen må derfor ivareta og fremme den disiplinbaserte, profesjonsrettede og tematiske/tverrfaglige forskningen og undervisningen ved fakultetet. «Forskningsbasert utdanning preget av kvalitet på internasjonalt nivå» Forskningsbasert undervisning kan forstås på flere måter, f.eks.: Undervisningen skal være i overensstemmelse med forskningens nyeste resultater (studentene som tilhørere). Undervisningen skal utøves av aktive forskere på feltet. Undervisningen skal innebære trening i vitenskapelig tenkning og metode. Studentene skal involveres i forskningsprosjekter (studentene som deltakere). Intervjuer av instituttlederne viser at forskningsbasert undervisning er et uklart begrep (se kapittel 4). Utvalget har ikke definert og vurdert SVTs studieportefølje med hensyn til ulike forståelser av forskningsbasert undervisning. Utvalgets mandat tematiserer strukturelle forhold ved fakultetet. Utvalget har på denne bakgrunn lagt som premiss at forskningsbasert utdanning krever at fakultetets utdanningsprogrammer skal være organisert til og forankret i relevante forskningsaktive fagmiljøer. «Rammer som gir instituttene økonomisk handlingsrom til å foreta strategiske prioriteringer» Gode økonomiske rammebetingelser og handlingsrom er en forutsetning for mer samarbeid mellom fagmiljøene, det åpner og gir større muligheter for strategiske prioriteringer, noe som i stigende grad er avgjørende for instituttets evne til å møte institusjonelle, nasjonale og internasjonale krav og forventninger. «Et godt faglig og sosialt arbeidsmiljø og gode rammer for medvirkning» Utvalget har ikke gått inn på intern organisering av de enkelte enhetene/instituttene. Organisering av grunnenhetene ved NTNU er for en stor del gitt gjennom NTNUs styringsreglement og regelverk, det samme gjelder for ledelse og medvirkning. 8

9 Når fakultetet og universitetet eventuelt har besluttet å innføre ny instituttstruktur ved SVTfakultetet, bør en se nærmere på hvordan den enkelte enhet best kan organiseres gjennom f.eks. studieprogramorganisering og forskergrupper. Dersom fakultetet velger en organisasjonsmodell som gir store enheter, kan det av hensyn til faglig og sosialt arbeidsmiljø, f.eks. være grunnlag for å vurdere innføring av et fjerde organisatorisk nivå, i tråd med retningslinjene for en slik organisering ved NTNU. ***** Gjennom disse presiseringene av målene og dermed av premissene som utvalget skal legge til grunn for sitt arbeid, vil utvalget understreke at den overordnede referanseramme for vurderingen av instituttstrukturen ved fakultetet, er SVT fakultetets rolle som fagligstrategisk aktør i et institusjonelt, nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Behovet for strategisk styring og ledelse ved høyere utdanning har stadig blitt mer framtredende som følge av bl.a. nasjonale utdanningspolitiske føringer, arbeidslivets og samfunnslivets forventninger og krav til høyere utdanning og økt nasjonal og internasjonal konkurranse mellom utdanningsinstitusjonene med hensyn til kompetanse, studentrekruttering og finansiering av utdanning og forskning. Dette kommer blant annet til uttrykk i oppdragsbrevet fra regjeringen til høyere utdanningsinstitusjoner våren , der institusjonene blir bedt om å redegjøre for framtidig strategisk posisjon i en nasjonal og internasjonal kontekst. Institusjonene skal gi en beskrivelse av ønsket strategisk profil i 2020, og gi en vurdering av hovedgrep som må tas for å realisere denne strategiske profilen. Strategisk styring og ledelse ved høyere utdanningsinstitusjoner forutsetter et helhetlig grep om ulike styrings og organisasjonsutfordringer, som på mange måter er særegne for høyere utdanningsinstitusjoner. For det første er institusjonene en del av offentlig forvaltning. Det forventes at de som underliggende forvaltningsorgan, opptrer og innfrir forventninger og krav som ledd i den statlige hierarkisk byråkratiske forvaltningen. For det andre er universiteter og høyskoler landets fremste kunnskapsorganisasjoner. Styring og ledelse må organiseres slik at faglig ansatte kan legge premisser for styring av institusjonen med utgangspunkt i faglige premisser og faglig kvalitet. For det tredje er institusjonene arbeidsplass for ulike grupper ansatte. Alle som arbeider ved institusjonene, har forventninger om innflytelse gjennom medbestemmelse. For det fjerde er høyere utdanningsinstitusjoner i økende grad blitt integrerte deler av landets økonomi med forventninger om å levere høyt kvalifisert arbeidskraft og relevant kunnskap til arbeidslivet og samfunnslivet. For det femte er høyere utdanning en bærebjelke i demokratiet. Lærefriheten, vitenskapelige metoder, saklighetslære, kritisk refleksjon, kildekritikk og meningsbrytning er kjerneverdier i høyere utdanning. Høyere utdanning er mer enn summen av de enkelte fag som tilbys. Høyere utdanning skal gi rom for den frie, opplyste og kritiske 3 KD brev Oppdrag til statlige høyere utdanningsinstitusjoner: Innspill til arbeidet med framtidig struktur i Universitets og høyskolesektoren. 9

10 tanke, og stimulere til samfunnsengasjement gjennom et utdanningsforløp der argumenter brytes og der en vinner innsikt i og forståelse for ulike perspektiver og ståsteder. SVT fakultet må ta høyde for alle disse organisasjonsutfordringene når det skal styrke fakultetets strategiske kapasitet. 10

11 Kapitel 3. Fakultetets og grunnenhetens rolle Krav og forventninger til et fakultet Et fakultet skal være en integrert organisatorisk enhet basert på faglig nærhet mellom grunnenhetene. Fakultet skal gjennom faglige prioriteringer bidra til å utvikle lærestedet i tråd med institusjonens overordnede mål og strategier. Fakultetet skal: legge til rette for at hvert fagmiljø utvikler seg ut fra disiplinens/fagområdets egenart sikre at faglig virksomhet er relevant for de aktuelle utdanningsprogrammene som fagmiljøet bidrar til styrke sammenhengen mellom FoU og utdanning ha en tydelig faglig prioritering av FoU områder og sikre at virksomheten følger den internasjonale forskningsfrontens utvikling. Sentrale oppgaver for fakultetet Fakultetets sentrale oppgaver er å drive strategisk planlegging for sitt faglige ansvarsområde med utgangspunkt i forslag fra grunnenhetene og overordnede føringer og strategier fra styret/rektor. Fakultetet skal delta aktivt i å utvikle, realisere og iverksette universitetets overordnede strategier. Det skal koordinere virksomheten ved eget fakultetet og relasjonen til andre fakulteter og faglige enheter med sikte på å oppnå faglig synergi og et best mulig studietilbud. Fakultetet skal skape enhetlige og forutsigbare rammevilkår for primærvirksomheten ved instituttene, følge opp sentrale vedtak, og kvalitetssikre gjennomføringen av disse på fakultets og instituttnivå. Fakultetet skal ivareta administrative tjenester, forvaltningsfunksjoner og lederstøtte som er delegert til fakultetsnivå, overfor instituttene. Det skal anvende universitetets felles administrative tjenester som støttefunksjoner for primærvirksomheten. Fakultetet skal iverksette styrets og rektors vedtak, og ivareta overordnet, strategisk planlegging og oppfølging av fakultetets virksomhet. Fakultetet skal fatte beslutninger innenfor nærmere angitte rammer i en rekke løpende saker knyttet til faglig og administrativ ledelse. Fakultetet skal være nærmeste overordnede nivå for instituttene, og gi administrativ lederstøtte og fange opp faglige premisser for administrasjonens arbeid. Det skal budsjettere underliggende enheter i samsvar med gjeldende lovverk, universitetets retningslinjer og reglement, og føre tilsyn og kontroll med ressursbruken. Fakultetet skal sørge for at virksomheten drives effektivt og i samsvar med rammer og mål som er gitt av universitetsstyret og universitetets ledelse. Fakultetet skal være ansvarlig for iverksetting av NTNUs personalpolitikk overfor vitenskapelige og administrative tilsatte, og fastsette ansattes arbeidsbetingelser med utgangspunkt i universitetets retningslinjer, reglement og 11

12 lovverk. Fakultetets leder, dekan, har linjeansvar overfor instituttlederne, og dette personalansvaret innebærer individuell oppfølging, evaluering og stimulering, samt vurdering av virkemidler med sikte på god kompetanseutnyttelse. Fakultetet skal også forvalte det overordnede personalansvaret for alle ansatte ved fakultetet og ivareta de ansattes medbestemmelse i henhold til hovedavtalen. Fakultetet har ansvar for intern informasjon, og å føre tilsyn med den samlede virksomheten ved fakultetet. Det skal sette dagsorden for fakultetets ledergruppe. Det tredje nivået: Fakultetets grunnenheter Fagpersonalet ved et fakultet er organisert som institutter basert på prinsippet om faglig nærhet ( faglige hjem ). Instituttene er fakultetets operative enheter, og fundamentet i fakultetets virksomhet. Hensikten med organisering på nivå tre er å sikre og styrke faglig virksomhet og faglig kompetanse ved institusjonen. Det er fagmiljøene på nivå tre/ grunnenhetene som skal levere faglig kvalitet til studieprogrammene og i FoU virksomheten. Det er disse enhetene som er bærebjelken for institusjonelle ambisjoner, og for iverksettingen av fakultetets målsettinger innen forskning, formidling og undervisning. Det er på instituttnivå de konkrete utdanningsprogrammene og forskningsprosjektene utvikles og drives. Instituttene har både et stort ansvar og en stor grad av faglig frihet når det gjelder innholdet i studieprogrammene og hvordan disse kan videreutvikles, innen NTNUs formelle rammeverk for undervisning. Også når det gjelder forskning har instituttene et handlingsrom til å foreta prioriteringer og initiere satsninger. Formelt er også prosjektlederansvaret ved SVT fakultetet delegert til instituttnivået, ved at instituttleder har et formelt ansvar, både faglig og økonomisk, for prosjekter ved egen enhet. Instituttlederne har fått delegert myndighet fra dekanen innen flere områder. I den nåværende organiseringen av SVT fakultetet, med en modell med økonomisk rammestyring, har instituttleder fått delegert budsjettmyndighet, med stor grad av frihet til å foreta faglige og økonomiske prioriteringer lokalt. Selv om SVT fakultet ved dekanen har det formelle arbeidsgiveransvar for alle ansatte ved SVT fakultetet, så har instituttlederne det reelle personalansvaret, med ansvar for oppfølging og videreutvikling av medarbeiderne. Instituttlederne har stor grad av innflytelse når det gjelder rekruttering av nye medarbeidere gjennom sin innstillingsmyndighet. Oppsummert har instituttene med andre ord ansvar for fag, økonomi og personalforvaltning. Faglig ansvar omfatter drift og utvikling av enhetens undervisningsressurser, forsknings, utviklings og innovasjonsarbeid og formidling. Det innebærer at instituttet skal: bidra til å utvikle fakultetets faglige profil i samsvar med universitetets overordnede, mål, prioriteringer og strategi 12

13 ivareta overordnet og langsiktig planlegging og prioritering av enhetens faglige mål og strategiske satsinger ha et samlet ansvar for utvikling, gjennomføring, kvalitet og relevans innenfor studietilbud/studieprogrammer som enheten har faglig og eventuelt organisatorisk ansvar for forvalte enhetens undervisningskompetanse i samsvar med enhetens undervisningsoppgaver og stille undervisningsressurser til disposisjon for undervisningsprogrammer hvor enhetens fagområder inngår tilrettelegge for forsknings, utviklings og innovasjonsarbeid og fag og forskningsformidling underbygge initiativ og kreativitet med sikte på etablering av et solid FoU miljø ta initiativ og legge til rette for undervisnings og forskningssamarbeid ved egen og andre institusjoner sørge for at instituttet har en lokal/regional forankring, en nasjonal posisjon og en internasjonal orientering Instituttene har ansvar for at samlede ressurser brukes på en effektiv og på en god og hensiktssvarende måte i samsvar med fakultetets målsettinger. Det innebærer å utforme årsplan og budsjett innenfor rammebevilgning gitt av fakultetet sikre rasjonell drift og budsjettbalanse innenfor enhetens finansielle grunnlag bidra til å hente inn bidrags og oppdragsbevilgninger rapportere relevant og korrekt informasjon til fakultetets ledelse Instituttene forvalter arbeidsgiveransvaret, og har ansvar for alt personale som er organisatorisk tilknyttet grunnenheten. Personalledelse innebærer forvaltning av arbeidsgiveransvaret og medvirkningsprinsippet individuell oppfølging og vurdering av virkemidler med sikte på optimal kapasitets og kompetanseutnyttelse organisering av arbeidsplikter personalplanlegging og rekruttering funksjon som koordinator, pådriver og tilrettelegger for samhandling, resultatoppnåelse og et godt faglig og sosialt arbeidsmiljø, oppfølging av og kompetanseutvikling for medarbeidere oppfølging av universitetets personalpolitikk og gjeldende lov og avtaleverk på området Fakultetets organisasjonsstruktur må legge til rette for at grunnenhetene og fakultetet som helhet kan møte disse forventningene og kravene. Strukturen må sikre at fakultetet kan ivareta ansvaret for universitetets hovedaktiviteter og forvaltningsoppgavene, som er delegert til fakultetsnivået. 13

14 Kapittel 4. SVT fakultetets organisasjon og virksomhet I utredningen av alternative modeller for instituttorganisering ved SVT fakultetet har utvalget tatt utgangspunkt i tre ulike grunnleggende prinsipper for faglig organisering; disiplinprinsippet, profesjonsprinsippet og kunnskapsområdeprinsippet. Bakgrunnen for at en har valgt å ta utgangspunkt i disse tre prinsippene er at de kan kobles til målene som skal ivaretas i utredningen: «Strukturen skal gi rammer for fagmiljøer som både skal levere forskning, formidling og undervisning som svarer på samfunnsoppdraget og som fremmer disiplinbasert, profesjonsbasert og tverrfaglig forskning». Undervisningsvirksomheten ved fakultetet er også organisert i samfunnsvitenskapelige disiplinstudier, profesjonsutdanninger (teknologi, lærerutdanning og psykologutdanning) og tverrfaglige program/anvendte kunnskapsområder. Disiplinprinsippet er forankret i utdanningsinstitusjonenes forskningsmandat og i «vitenskapsargumentet». Det foreskriver en modell hvor organiseringen er basert på vitenskapelige disipliner. Prinsippet tar utgangspunkt i at funksjonen/formålet for en grunnenhet/institutt er å være organisatorisk enhet for en vitenskapelig disiplin. SVT fakultetet har fagmiljøer innenfor følgende samfunnsvitenskapelige disipliner: geografi, sosialantropologi, psykologi, pedagogikk, samfunnsøkonomi, sosiologi, statsvitenskap og helsevitenskap. Noen vil også kategorisere sosialt arbeid som en samfunnsvitenskapelig disiplin (se nedenfor). Disiplinprinsippet er et prinsipp for organisering av samfunnsvitenskapene, som er mye brukt ved universiteter nasjonalt og internasjonalt. Ved SVT fakultetet er Institutt for samfunnsøkonomi, Geografisk institutt, Institutt for sosiologi og statsvitenskap, Pedagogisk institutt og Sosialantropologisk institutt faglige organisatoriske enheter basert på dette prinsippet. Profesjonsprinsippet (eller sektorprinsippet) er forankret i institusjonens utdanningsmandat for arbeidslivet og i «nytteargumentet». I en modell hvor organiseringen er basert på dette prinsippet, tar man utgangspunkt i at funksjonen/formålet for en grunnenhet/institutt er å utvikle kunnskapsgrunnlag og kompetanse for samfunnssektorene. Profesjonsprinsippet er nært knyttet til ulike profesjoner og yrkesutøvelse. SVT fakultetet organiserer følgende profesjonsutdanninger: psykologstudiet, lærerutdanning og sivilingeniørutdanning. Profesjons /sektorprinsippet som et prinsipp for organisering av faglig virksomhet, er også mye brukt, spesielt innenfor det vi i Norge omtaler som høgskolesektoren, og som primært organiserer profesjons og arbeidslivsorienterte studier, men også flere av de tradisjonelle universitetene organiserer deler av sin virksomhet i samsvar med profesjon /sektorprinsippet. Ved SVT fakultetet er Program for lærerutdanning og Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse organisert i samsvar med dette prinsippet. Psykologisk institutt er et «hybridinstitutt» basert på både disiplinprinsippet og profesjonsprinsippet. Det samme gjelder Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, i den grad sosialt arbeid har identitet som profesjonsfag (se nedenfor). 14

15 Kunnskapsområdeprinsippet er forankret i institusjonens forsknings og utdanningsmandat og i «relevansargumentet» (tverrfaglighet, tematiske satsninger). I en modell hvor organiseringen er basert på dette prinsippet, tar man utgangspunkt i at funksjonen/formålet for en grunnenhet er å fremme og formidle kunnskap om et kunnskapsfelt. Kunnskapsområdeprinsippet fremmer tematisk og ofte tverrfaglig forskning og utdanning. Ved SVT fakultetet er Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, Institutt for voksnes læring og rådgivningsvitenskap og Norsk senter for barneforskning grunnenheter som i hovedsak er organisert etter dette prinsippet. Ofte ser en at kunnskapsområder over tid utvikler seg til å få disiplinlignende trekk (f.eks. egne forskerutdanninger, egne vitenskapelige publiseringskanaler og nasjonale og internasjonale fagkonferanser). Sosialt arbeid kan tjene som eksempel i denne sammenheng. Dette fagmiljøet ble ved NTNU (UNIT) i sin tid etablert for å gi et tilbud i høyere sosionomutdanning for sosionomer utdannet i høgskolesektoren, i en tid da høgskolene ikke var akkreditert for høyere gradsutdanning / høyere profesjonsutdanning. I den grad sosialt arbeid i dag defineres som en samfunnsvitenskapelig disiplin og profesjonsfag, vil ISH også være et «hybridinstitutt» basert på profesjonsprinsippet (sosialt arbeid), kunnskapsområdeprinsippet (sosialt arbeid) og disiplinprinsippet (helsevitenskap og sosialt arbeid). Kunnskapsområdeprinsippet er brukt som et prinsipp for organisering både ved universitet og høgskoler, men sammenlignet med både disiplin og profesjon /sektorprinsippet, er det færre likhetstrekk mellom institusjonene i måten dette prinsippet blir benyttet på som grunnlag for organisering. Ofte organiseres studier av kunnskapsområder i egne sentra ved lærestedene. SVT fakultetet har i dag en instituttstruktur som er basert på en kombinasjon av de tre organisatoriske prinsippene. Psykologisk institutt er organisert både ut i fra disiplinprinsippet og profesjonsprinsippet. Instituttet tilbyr både profesjonsstudiet i pyskologi og disiplinbaserte utdanningsprogram i psykologi. I den grad man definerer sosialt arbeid som en samfunnsvitenskapelig disiplin, er Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap organisert ut fra disiplinprinsippet og kunnskapsområdeprinsippet. ISH organiserer også helsefremmende forskning. Også dette kunnskapsområdet vil noen definere som en egen samfunnsvitenskapelig disiplin. I den grad rådgivningsvitenskap forstås som en egen samfunnsvitenskapelig disiplin, er også Institutt for voksnes læring og rådgivningsvitenskap basert på to organisatoriske prinsipper. Ved NTNU var rådgivning tidligere organisert som et kunnskapsområde ved Pedagogisk institutt. Med utgangspunkt i mandatet «utvalget skal hente inn informasjon fra fagmiljøene underveis i arbeidet for å kartlegge hvilke vurderinger som gjøres i ulike miljøer når det gjelder de spørsmålene som utvalget skal utrede», har utvalgets leder foretatt intervju/samtaler med samtlige instituttledere. Det er utarbeidet beskrivelser av hvert institutt på inntil 2 sider. Disse beskrivelsene er i all hovedsak deskriptive og utformet av sekretariatet. Instituttene har hatt respektive beskrivelse til gjennomsyn for kommentar. Beskrivelsene sier noe om de enkelte instituttenes status innen studier, forskning, 15

16 bemanning, økonomi, og samarbeidsrelasjoner (vedlegg 2: Beskrivelse av instituttene ved SVT fakultetet). Det er i tillegg utarbeidet en analyse av instituttene i SVT fakultetet, med vekt på studier, forskning, bemanning og økonomi (vedlegg 3: Dagens institutter ved SVTfakultetet en analyse). Både i instituttbeskrivelsene og i analysen, har en brukt kvantitative data fra datakilder som f.eks. DBH og CRIStin. SVT fakultetets virksomhet Nedenfor ser vi nærmere på noen sider ved fakultetets virksomhet relatert til organisering, som framkommer av instituttbeskrivelsene (vedlegg 2) og analysen av fakultetets virksomhet (vedlegg 3). Studier De fleste instituttene ved SVT fakultetet har mellom 6 8 studieprogram, samtidig er det stor variasjon mellom det instituttet som har flest og de som har færrest studieprogram. Når det gjelder import og eksport av studenter er det ikke noe entydig mønster når en sammenligner instituttene. Det er en tendens til at små og mellomstore institutt har flere studieprogram per fva 4 enn store institutt. Dette kan være utfordrende med hensyn til robusthet. Mange studieprogram per fva betyr at færre vitenskapelige ansatte bidrar til det enkelte studieprogram. Det kan være utfordrende å allokere nødvendig kapasitet og kompetanse til programmet. I NTNUs kvalitetssikringssystem heter det for eksempel at det bør være minst to ansatte som kan ta ansvar for ett emne 5. Når det gjelder antall produserte årsenheter per fva, er det en tendens til at dette tallet er høyere for store institutt enn for små, selv om bildet ikke er entydig. Store institutt framstår som mer produktive enn små, målt i studiepoengproduksjon per fva, noe som først og fremst skyldes at de ofte har langt større studentkull, særlig i bachelor programmene. Det er mer «effektivt» å forelese for store studentgrupper enn for små. Det er en premiss for organiseringen av høyere utdanning at noen fag, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt er større enn andre, og dermed kan drives mer effektivt. Både effektivitet, ambisjonene om faglig bredde og kapasitet til å ivareta mindre fag, må imidlertid vurderes i forhold til kvalitet. 4 Fva: Fast vitenskapelig ansatt 5 Jfr Rutiner for kvalitetssikring av utdanning ved Fakultetet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Lokal veileder til «NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning» ( ) 16

17 Forskning De fleste instituttene ved SVT fakultetet har i underkant av 2 publikasjonspoeng per ansatt over tid, med unntak av NOSEB som i sin tid ble etablert som en forskningsenhet, og som alltid har ligget høyt når det gjelder publisering. Det må i denne sammenheng tas høyde for at ved enheter med svært få ansatte, vil høy produktivitet hos enkeltforskere gi et høyere gjennomsnittstall. Når det gjelder publikasjonspoeng på nivå 2 er det store variasjoner, og ikke noe mønster i variasjonene. Når det gjelder annen vitenskapelig og formidling, er datagrunnlaget for svakt, og gir ikke grunnlag for sammenligning. Når det gjelder disputaser per fva, er det stor variasjon mellom instituttene, og ikke noe entydig mønster i variasjonene. De store enhetene har gjennomgående større BOA 6 inntekter enn de små. Økonomi Forutsatt at tildeling i IFM 7 kan si noe om en enhets økonomiske handlingsrom, ser vi at de små enhetene har lite handlingsrom, og mindre handlingsrom enn de store enhetene. En liten tildeling kan i seg selv gi et lite økonomisk handlingsrom. De fleste enhetene har mellom 15% og 20% basis forskning (snitt 19 %) og mellom 20% og 30% basis undervisning (unntatt IVR 50% og NOSEB 10%). Det er store forskjeller mellom enhetene når det gjelder inntektssammensetningen, både mellom undervisning og forskning, og mellom resultat og basisfinansiering. Når det gjelder bevilgning er det noe tendens til at store institutt har høyere bevilgning per fva enn de små, men dette bildet er ikke entydig. Dette kan si noe om både robusthet og handlingsrom. Når det gjelder bevilgning per totalt antall ansatt, er det ikke noe mønster. Det er stor variasjonen i administrativ ressursbruk per ansatt men ikke noe entydig mønster på tvers av instituttene, og mellom store/små institutt. Det er store variasjoner i alderssammensetning i staben. Store utskiftninger pga. alder kan gi rom for nye satsninger, men kan og et være uttrykk for sårbarhet og manglende kontinuitet i et fagmiljø. Kort oppsummert er forskjellen mellom store og små institutt noe synlig på studiesiden, litt mindre innen økonomi og økonomisk handlingsrom, og i liten grad synlig når det gjelder forskning. 6 BOA: Bidrags og oppdragsfinansiert aktivitet 7 IFM: SVT fakultetets inntektsfordelingsmodell 17

18 Samtaler med instituttlederne Listen over temaene som ble drøftet med instituttlederne, ligger vedlagt (vedlegg 4: Samtaletemaer med instituttene). Her presenteres en oppsummering/sammendrag av de mest sentrale temaene fra disse samtalene. Disiplinorientering, tematisk orientering og profesjonsorientering Samtalene med instituttlederne viser at SVT fakultetet framstår som et fakultet med en sterk forankring i de samfunnsvitenskapelige disiplinene, samtidig som det understrekes at det er en klar sammenheng både mellom disiplinene og profesjonsutdanningene, og mellom disiplinene og de tverrfaglige områdene som fakultetet organiserer og har ansvar for. Flesteparten av instituttene definerer seg som et disiplinforankret institutt, hvor den faglige identiteten for de ansatte er den disiplinære forankringen. Forskningen skjer i stor grad i faggrupper knyttet til en disiplin. Samtidig understrekes det at disiplinforankringen gir tyngde til profesjonsutdanningene, og at det er viktig at man kan bruke disiplinene inn mot profesjonene slik at teori og empirisk forskning på den ene siden, og erfaringsbasert kunnskap og praksis på den andre siden, kan møtes i gode diskusjoner. Disiplinene oppleves som samlende i fagmiljøene og binder instituttene sammen. Det gir fakultetet egenart i forhold til høyskoler og nye universitet. Disiplinene beskrives ved mange institutter som «merkevaren» som er med på å trekke studenter til studieprogrammene. Instituttene har ambisjoner og selvtillit på disiplinens vegne, men er også bevisst på at disiplinene vil endre seg i årene fremover. Noen gir uttrykk for at de opplever at disiplinene er under press ved NTNU, og at disiplinene må ha egne program for å kunne bidra på en faglig forsvarlig måte til tverrfaglige studieprogram, som f.eks. ingeniørstudiet, og til universitetets tverrfaglige tematiske satsingsområder. De tverrfaglige tematisk orienterte fagmiljøene / organisatoriske enhetene ved fakultetet viser stor entusiasme for sine respektive kunnskapsområder. De opplever at de utvikler ny kunnskap ved å sprenge grensene for disiplin og profesjonsstyrt forskning, samtidig som de opplever at det kan være utfordrende å være et tverrfaglig miljø i akademia. I profesjonsmiljøene ser en, om enn i noe ulike grad, en sammenheng mellom disiplin og profesjon. Disse enhetene har også en klar identitet forankret i profesjonen/utdanningen enhetene tilbyr. Den faglige lojaliteten og identiteten ligger da mer i den sektor som de utdanner for, enn i den enkelte fagdisiplins tradisjon. Psykologisk institutt skiller seg her ut i den forstand at sterk profesjonsidentitet er koblet sammen med en klar forståelse av at instituttets organisering av de psykologiske disiplinfagene er av avgjørende betydning for profesjonsutdanningen. Disiplintradisjonen har en egenverdi som er avgjørende for profesjonsutdanningen, både med hensyn til kapasitet og kompetanse. 18

19 Balanse mellom kompetanse, kapasitet og studieportefølje Når det gjelder balanse mellom aktivitetsnivå (studieportefølje), kapasitet og kompetanse, er det store forskjeller mellom instituttene. Det gjelder både hvordan man opplever balansen mellom kapasitet, og studieportefølje, men også hvordan man forholder seg til denne utfordringen. Lederne ved de store instituttene gir i større grad enn de små og mellomstore uttrykk for at deres institutt er mer robuste og har mer handlingsrom på dette området. De har i større grad lagt vekt på og gjennomført en systematisk gjennomgang/koordinering av portefølje og studieprogramoppbygging. De har dimensjonert aktivitetene ut fra kapasitet og kompetanse, og foretatt prioriteringer ut fra et strategisk perspektiv. Samtidig er ivaretakelsen av brede disipliner en utfordring også for disse instituttene. Nasjonal arbeidsdeling og samarbeid synes i liten grad å ligge til grunn for arbeidet med å vedlikeholde og fornye fagdisiplinene. Ved mellomstore og mindre institutter er det åpenbart en utfordring å forvalte disiplinenes faglige bredde eller kunnskapsområdet som instituttet organiserer, gjennom robuste fagmiljøer. De mindre og mellomstore enhetene framstår som faglig sårbare da enkelte deldisipliner eller deler av et kunnskapsområde forvaltes av én til to personer. De mellomstore og mindre enhetene opplever selv i stor grad at det er utfordrende å ha en balanse mellom etablert aktivitetsnivå, kapasitet og kompetanse. Flere av disse enhetene synes i større grad enn de store enhetene, å ha problemer med å innfri kravene til et robust fagmiljø. De har problemer med å etablere gode rammebetingelser for fagutvikling og porteføljeforvaltning. Det er for få ansatte i faste vitenskapelige stillinger til å sikre den faglige bredden som emneporteføljen krever. Det økonomiske og strategiske handlingsrommet er mindre enn ved de større instituttene. Enkelte av de mindre enhetene opplever at manglende økonomisk handlingsrom og liten vitenskapelig stab, kan gjøre det vanskelig å satse på nye områder eller ny aktivitet, som kunne posisjonert dem innenfor institusjonelle og nasjonale satsinger, og på sikt gitt dem mer inntekter og større handlingsrom. Robust forskningsmiljø og utdanningsledelse Det er store forskjeller mellom miljøene når det gjelder opplevelsen av om en har et robust forskningsmiljø. Flere institutter, både store og små, legger imidlertid vekt på sammenhengen mellom faglig konsentrasjon og robuste forskningsmiljø, og hvordan faglig konsentrasjon kan sikre robusthet, også i små miljø. Flere små fagmiljø har medarbeidere som snart når pensjonsalder, og i et lite miljø oppleves det som en utfordrende situasjon. Enkelte av de mindre og mellomstore fagmiljøene synes ikke å ha tatt nødvendige strategiske grep som har gitt faglig konsentrasjon. Forskningen beskrives som individdrevet og framstår derfor som tematisk fragmentert. Også i de større enhetene er det fagmiljø som internt vurderes som mindre robust enn andre. For å sikre mer robuste fagmiljø, er det flere som legger vekt på BOA finansiert rekruttering og nyrekruttering i forbindelse med 19

20 aldersavgang som virkemidler. De fleste enhetene, store og små, legger også vekt på betydningen av å ha en forskningsstrategi og prioritering av fagområder for å sikre robusthet. Forskningsledelse blir i mindre grad vektlagt i samtalene om lederoppgaver på instituttnivå. Enkelte enheter vektlegger betydningen av at enhetens forskning skal underbygge forskningsbasert undervisning, og at forskningen derfor må reflektere undervisningen. Forskningsbasert undervisning er i seg selv et uklart begrep, og det reflekteres i samtalene med instituttlederne. De fleste enhetene ser behovet for god undervisningsledelse, og opplever at de har gode strukturer for dette (programråd, kvalitetssikring). Flere av de enhetene som har mange studieprogram eller flere faggrupper, opplever derimot at de har et større behov for å koordinere undervisningsledelsen, f. eks. fordi det er mange programråd i en enhet. Flere legger vekt på å rasjonalisere og ta mer samlende grep om undervisningen, f. eks. ved å ha metodeemner som kan brukes i flere program, særlig på bachelornivå. Grenseflater mot andre institutt ved SVT fakultetet Når det gjelder grenseflater mot andre institutt ved SVT fakultetet, er det store forskjeller mellom enhetene. De fleste enhetene har noe samarbeid med andre enheter på SVTfakultetet, men omfanget av dette varierer. Noen har samarbeid innen undervisning, andre innen forskning. Det at en har samarbeid innen undervisning innebærer ikke alltid forskningssamarbeid innen samme fagfelt. Og motsatt; forskningssamarbeid impliserer ikke nødvendigvis undervisningssamarbeid. Samarbeid innen undervisning kan også ha preg av ren administrativ arbeidsdeling mellom fagmiljø. Flere legger vekt på at det er institusjonelle barrierer mot undervisningssamarbeid både ved NTNU og internt ved fakultetet, særlig som følge av IFM modellen, men også administrative hindringer, strukturer og systemer, som ikke fremmer samarbeid, påpekes. Enkelte opplever at samarbeidet i for liten grad er ledelsesforankret i de samarbeidende instituttene, og at samarbeidet ofte skjer på tross av systemene. Flertallet av enhetene peker på områder hvor samarbeid med andre enheter er mulig, men det er også flere enheter som opplever at de mest naturlige samarbeidspartnere de har er ved andre fakultet, eller utenfor NTNU. Tanker om restrukturering Generelt er de største enhetene sin vurdering at de er store nok, men at det ville være positivt for fakultetet med færre og mer robuste enheter. De legger også vekt på at dette kan la seg gjøre med faggrupper som ikke nødvendigvis er veldig nær hverandre faglig, men samtidig må det ikke bli for mange faggrupper eller altfor store institutt, da dette kan skape nye problemer med hensyn til intern organisering. Flere av de store enhetene legger også vekt på at store institutt er mindre sårbare økonomisk. Videre kan de være mer selvhjulpen 20

21 når det gjelder administrative støttefunksjoner. Det legges i denne sammenheng vekt på betydningen av nærhet til operative støttefunksjoner. Blant de mellomstore og små enhetene er det ulike vurderinger av en eventuell restrukturering. Noen vektlegger at det er mye som er bra, og at det derfor er liten grunn til å gjøre endringer. Enkelte peker også på at de ikke ser de potensielle gevinstene/fordelene ved å gjøre endringer i instituttstrukturen. Også her er det flere som legger vekt på at disiplinene må ivaretas ved et universitet selv om fagmiljøene kan være små. Det legges også vekt på mulige negative konsekvenser av sammenslåinger til store enheter. Det kan føre til fragmentering og at mindre fagmiljø overskygges av de store. Det pekes også på at flere fagmiljø i samme institutt ikke nødvendigvis betyr mer robusthet og faglige gevinster gjennom samarbeid. Samtidig er det flere av de mindre og mellomstore enhetene som ser at de muligens er for små, og at en sammenslåing eller endret organisering kan være nødvendig. Der noen ser åpenbare faglige tangeringspunkter mot andre fagmiljøer, pekes det imidlertid også på at ulike kulturer kan føre til konflikter og energilekkasje. Gjennomgående pekes det på at eventuelle endringer i instituttstrukturen bør skje gjennom en konsensussøkende prosess. Vurdering av SVT fakultetets organisering Som nevnt innledningsvis har utvalget ikke grunnlag for å uttale seg om kvalitet i forskning og utdanning og substansielle svakheter eller styrker i forskningen og undervisningen ved SVT fakultet. I vurderingen av hovedspørsmålet i utvalgets mandat; om dagens instituttstruktur er tilpasset fakultetets oppgaver og utfordringer, har utvalget vurdert strukturen i forhold til generelle rammebetingelser som kan styrke kvalitet i primærvirksomheten og støttefunksjonene. Videre har utvalget vurdert struktur i forhold til strategisk styring og ledelse, som legger til rette for at fakultetet, i bestrebelsene på å løse samfunnsoppdraget og fremme disiplinbasert, profesjonsbasert så vel som tverrfaglig utdanning og forskning, kan utøve rollen som strategisk aktør på institusjonelt, nasjonalt og internasjonalt nivå. Det er i denne sammenheng vanskelig å anslå en minimums eller maksimumsstørrelse på et institutt (jfr. utvalgets mandat), som gir en struktur som styrker strategisk styring og ledelse, og sikrer god forvaltning og utvikling av fakultetets og instituttenes ansvarsområder og oppgaver (jfr. kapittel 3). Utvalgets tolkning både av mandatet (jfr. kapittel 2), premissene for utredningen, dvs. de målene som den organisatoriske strukturen skal ivareta, gir imidlertid noen føringer for krav en bør stille til instituttstrukturen. Når det gjelder krav til en organisasjonsmodell, kan en differensiere mellom krav som springer ut av henholdsvis fakultetets forskningsoppgave og utdanningsoppgave. Begrunnelsen for at det i utgangspunktet kan være hensiktsmessig å differensiere mellom 21

22 krav knyttet til forskning og utdanning, er at forskning tradisjonelt ikke i samme grad som undervisning har vært strukturavhengig. Tradisjonelt har forskningsvirksomheten ved universitetene vært knyttet til enkeltindivider. Samarbeid og samhandling innen forskning foregår da ofte på tvers av institusjonelle fagmiljø, og på tvers av institusjoner og nasjoner. Kunnskapsutvikling gjennom forskning er internasjonal. Det er det internasjonale fagfellesskapet som i siste omgang normerer den enkelte forskers og forskningens kvalitet. Utdanning, utdanningsprogrammer og undervisning stiller derimot større krav til struktur og organisering som følge av nasjonale forskrifter og føringer. På den andre siden stiller imidlertid også forskningsvirksomhet i stadig større grad krav om strategisk tenkning og prioriteringer på institusjonsnivå. Forskningen gjennomføres i større grad av etablerte forskergrupper. Forskningsmidler legges i stadig større grad ut på nasjonale og internasjonale konkurransearenaer, noe som forutsetter sterke lokale fagmiljø og solid administrativ støtte ved den enkelte institusjon for å nå opp i konkurransen. Det kreves dessuten ofte institusjonell medfinansiering, og finansiørene knytter i stadig større grad forskningsmidlene til tverrfaglige strategiske satsinger for å belyse kompliserte samfunnsmessige utfordringer nasjonalt og globalt. Til grunn for utvalgets utredning av alternative instituttstrukturer, ligger noen premisser som presiserer kravene som fakultetets organisasjonsmodell bør oppfylle (jfr. kapittel 1 Bakgrunn og utvalgets oppdrag, kapittel 2 Utvalgets tolkning av mandatet og kapittel 3 Fakultetets og grunnenhetenes rolle). Instituttstrukturen skal: være bygd opp av robuste fagmiljøer preget av faglig konsentrasjon og høy internasjonal kvalitet gi rammer for fagmiljøer som både skal levere forskning, formidling og undervisning som svarer på samfunnsoppdraget og som fremmer disiplinbasert, profesjonsbasert og tverrfaglig forskning være organisert på en måte som legger til rette for forskningsbasert utdanning preget av kvalitet på internasjonalt nivå være organisert på en måte som gir instituttene økonomisk handlingsrom til å foreta strategiske prioriteringer og en administrasjon preget av kvalitet og effektivitet være organisert på en måte som bidrar til et godt faglig og sosialt arbeidsmiljø og gode rammer for medvirkning Hvordan harmonerer dagens organisering av SVT fakultetet med disse målene/premissene? Både når det gjelder antall fast vitenskapelig ansatte og antall ansatte i administrative/tekniske stillinger, er det stor variasjon mellom instituttene. IØT (94,1), PLU (93,4) og PSY (88) har flest antall ansatte totalt, og NOSEB (12,9), SAN (18) og IVR (21,4) har færrest. PSY har flest antall fast vitenskapelig ansatte (37,8) foran ISS (37) og IØT (31,3), og NOSEB (4,4), IVR (8,5), SAN (11) og ISH (11,4) har færrest. Totalt antall ansatte, men særlig antall fast vitenskapelig ansatte, sier noe om kapasitet, kompetanse og faglig robusthet. 22

23 Antall administrative ansatte gir en indikasjon om fakultetets muligheter til å delegere forvaltningsoppgaver til instituttene. Generelt kan det det være grunn til å stille spørsmålstegn ved faglig robusthet ved enkelte institutt som ivaretar permanente, omfattende og krevende undervisnings og veiledningsoppgaver med svært få faste vitenskapelige stillinger. Men også ved de større instituttene, som har stor faglig bredde og høyt aktivitetsnivå (bredt og mangfoldig studietilbud og ambisjoner om internasjonalt fremragende forskning innen mange områder og basisdisipliner), er dette en utfordring se tabellen nedenfor. Instituttenes aktivitetsnivå og antall fast vitenskapelig ansatte (2013) Institutt Antall studieprogram Antall forskergrupper, Antall fast vitenskapelig Ansatte (DBH per 2013) (gjelder 2013) forskningsområder /basisdisipliner GEO ISH ISS ISØ IVR IØT NOSEB PED PLU PSY SAN 6 Forskningen er beskrevet generelt 11 Flere av instituttene ved fakultetet framstår som sårbare når en ser på antall ansatte i faste vitenskapelige stillinger sammenliknet med instituttenes aktivitetsnivå og universitetets/fakultetets ambisjoner og kvalitetskrav. Uavhengig av instituttstruktur, står med andre ord fakultet overfor et strategisk dilemma: Prioritere vekst gjennom resultatbaserte tildelinger og BOA finansiering for å opprettholde faglig bredde, versus å prioritere arbeidet for større faglig konsentrasjon ved fakultetet og det enkelte institutt, både med hensyn til forskning og utdanning. Tre av fakultetets institutter gir ikke grunnutdanning (studieprogrammer på bachelor nivå) det gjelder ISH, IØT og NOSEB. IVR har ikke ph.d. program. Flere av fakultetets institutter tilbyr studieprogram med færre enn 20 studenter per program 8. Når det gjelder studiepoengproduksjonen i 2013, er det store variasjoner mellom instituttene. PSY har størst studiepoengproduksjon, med 858 årsenheter, og NOSEB har minst med 39,9 årsenheter. De tre instituttene som har størst studiepoengproduksjon er PSY 8 I tildelingsbrevet til NTNU 2014 heter det: Departementet legger til grunn som hovedregel at det ikke er hensiktsmessig å gi undervisningstilbud til grupper under 20 studenter. 23

24 (858), ISS (765,3) og IØT (720,4), og de tre instituttene som har lavest studiepoengproduksjon målt i antall årsenheter er NOSEB (39,9), IVR (119,8) og ISH (123,3). Også når det gjelder studiepoengproduksjon per fva, er det store variasjoner mellom instituttene. PED har størst studiepoengproduksjon per fva med 28,6 årsenheter, og NOSEB har lavest med 9,1 årsenheter per fva. De tre instituttene som har størst studiepoengproduksjon per fva er PED (28,6), IØT (23,0) og PSY (22,7), og de tre instituttene som har lavest studiepoengproduksjon per fva er NOSEB (9,1), ISH (10,8) og IVR (14,1). Disse variasjonene sier noe om ressursutnyttelse/ belastning når det gjelder undervisning, og det kan indikere at det er lettere å «få effekt» ut av undervisningsressursene på middels store og store institutt, enn på små institutt. Det er en sammenheng mellom omfanget på studiepoengproduksjon og inntekter fordelt gjennom fordelingsmodellen IFM. Stor studieproduksjon, gir høyere inntekter. Størrelsen på instituttet målt i antall fast vitenskapelig ansatte og størrelsen på studiepoengproduksjonen sier derfor noe om både «robusthet» og «økonomisk handlingsrom» for et institutt. Når det gjelder antall primærsøkere, er det store variasjoner mellom instituttene. PSY har flest primærsøkere (1599), og NOSEB har færrest (70). Disse variasjonene har flere årsaker, blant annet størrelse på studieprogram (antall studieplasser), antall studieprogram på et institutt, oppstart av nye studieprogram, og attraktivitet blant søkerne. De tre instituttene som har flest primærsøkere er PSY (1599), ISS (1046) og IØT (1032), og de som har færrest er NOSEB (70), SAN (190), og ISH (197). Når det gjelder antall primærsøkere de siste fem år, har de aller fleste enhetene hatt en økning i antall primærsøkere, men også her er det store variasjoner i hvor stor økningen prosentvis er. SAN har hatt en nedgang i antall primærsøkere siste fem år. Fakultetet tilbyr mange studieprogrammer og et stort antall emner innenfor studieprogrammene. Det er stor variasjon mellom instituttene når det gjelder antall studieprogrammer, emner og fordelingen mellom små, middels store og store emner. Instituttene som har flest emner er IØT(105), ISS (98), og PLU (98), og de som har færrest emner er NOSEB (12), SAN (28), og ISH (29). Utvalget har ikke hatt anledning til å undersøke om fagmiljøene bak hvert emne har kapasitet og kompetanseprofil som innfrir kravene i Studietilsynsforskriften, men den faglige bredden ved det enkelte institutt tilsier at det er grunn til å stille spørsmålstegn ved om instituttene har fagmiljøer knyttet til alle vesentlige deler/emner i et studieprogram, som kan betegnes som robuste i den forstand at de tilfredsstiller kravene i den nasjonale forskriften og universitetets ambisjoner om å være internasjonalt fremragende. Det gjelder først og fremst de små instituttene, men som vi har sett ovenfor, har også flere av de mellomstore og store instituttene så stor faglig bredde at det er grunn til å stille spørsmålstegn ved den faglige bærekraften. 24

25 Et hovedproblem ved SVT fakultetet synes med andre ord å være at man har prioritert faglig bredde uten å ha definert et minstenivå for sentrale disipliner, deldisipliner og fagområder som fakultetet har ansvaret for. Det gir fakultetet småskalautfordringer. Sammenslåing i større faglige enheter er imidlertid ikke det eneste svaret på denne utfordringen. Det enkelte institutt bør først og fremst vurdere å fremme robusthet gjennom sterkere faglig konsentrasjon. Samtidig kan en sammenslåing av fagmiljøer med tangeringspunkter i større organisatoriske enheter, gi faglige synergier, og dermed styrke faglig robusthet på utdanningsområdet, f.eks. gjennom felles metodeopplæring og bedre utnyttelse av veiledningsressursene. På det administrative området er den store heterogeniteten mellom instituttene en utfordring i den forstand at administrativ kapasitet og kompetanse på instituttnivå varierer. Både økonomisk og med hensyn til nødvendig administrativ kompetanse, er det utfordrende å bygge ut adekvat administrasjon ved mange små enheter. Det betyr at fakultetet sentralt må ha betydelige administrative funksjoner for å gi de små instituttene administrativ støtte og for å sikre gjennomgående prinsipper og systemer i forvaltningen. Omfattende administrasjon på fakultetsnivå (og institusjonsnivå) oppleves lett som uheldig byråkratisering på underliggende nivå. SVT fakultetet har flere institutter med doktorgradsprogram med mindre enn 15 studenter og som uteksaminerer færre enn 5 kandidater per år. IØT hadde flest uteksaminerte ph.d. kandidater i 2013, med 11 kandidater, foran PSY (6), ISØ (5) og ISH (5). ISS (1), PLU (2), SAN (3), PED(3) og NOSEB(3) uteksaminerte alle færre enn 5 kandidater. IVR har ikke ph.d program. Det kan imidlertid være store variasjoner mellom enkelte år for ett institutt. Tabellen nedenfor viser gjennomsnittlig antall disputaser per institutt i perioden De fleste instituttene har over tid problemer med å innfri de nasjonale kravene til volum og kandidatproduksjon. Det er i denne sammenheng en utfordring at både eksterne forskningsmidler og intern fordeling av KD stipendiater ved NTNU er knyttet til tematiske satsninger. Det kan lett utarme disiplinbaserte ph.d program, som burde være en hovedsatsing ved de store universitetene. Fagmiljøene skal møte NTNUs og fakultetets ambisjoner når det gjelder forskning. Målet er å være internasjonalt fremragende, forskningen skal være høyt ansett i internasjonale fagevalueringer, og på utvalgte områder skal forskningsmiljøene hevde seg i internasjonal toppklasse. Fagmiljøets forskningsprofil skal underbygge instituttets undervisningsprogram. Ambisjonen om å ivareta og utvikle brede samfunnsvitenskapelige disipliner kombinert med krav om en tydelig forskningsprofil og tematiske satsinger, vil her være et generelt dilemma uavhengig av instituttstruktur. Det synes imidlertid som om dagens struktur på den ene 25

26 siden legger noen begrensninger som vanskeliggjør samarbeid mellom disipliner hvor det er eller kan utvikles faglig fruktbare tangeringspunkter. På den andre siden synes strukturen å begrense den tverrfaglige forskningens forankring i solide fagdisipliner. Når det gjelder forskningens volum målt i publikasjonspoeng per fva, er det store variasjoner mellom instituttene. NOSEB (4,07), GEO (2,86), og ISØ (2,19) har flest publikasjonspoeng per fva. IVR (0,14), SAN (0,79), og PED (1,68) har færrest publikasjonspoeng per fva. NOSEB, ISØ og GEO hadde i 2013 flest publikasjonspoeng på nivå 2 per fva. IVR (0), SAN (0,27) og PLU (0,35) hadde færrest publikasjonspoeng per fva på nivå 2 i Utdanningene som tilbys ved SVT fakultetet, er forskningsbaserte i den forstand at fakultetets studieprogrammer er organisert til og forankret i relevante forskningsaktive fagmiljøer. Utvalget har ikke grunnlag for å vurdere om alle studieprogrammene gir solid forskningsbasert utdanning forankret i samfunnsvitenskapelige fagmiljø på høyt internasjonalt nivå. Utvalget har heller ikke grunnlag for å vurdere yrkesrelevansen i profesjonsutdanningene. Når det gjelder det første synes imidlertid ambisjonen om faglig bredde og et mangfoldig studietilbud å være en utfordring. Når det gjelder økonomiske rammebetingelser og instituttenes samlede inntekter, er det stor forskjell mellom instituttene. PLU (70,3 millioner) hadde i 2013 høyest inntekt foran PSY(69, 4 millioner) og IØT (51,4 millioner). NOSEB (4,7 millioner), SAN (11,8 millioner), og IVR (12,1 millioner) hadde lavest inntekt i Økonomisk resultat i 2013 viser at IØT (16 millioner), PSY (13, 8 millioner) og PLU (12 millioner) hadde størst positiv utgående balanse (egenkapital). IVR (minus 6,8 millioner), ISS (minus 3,7 millioner), og GEO (minus 2,6 millioner) hadde negativ utgående balanse /egenkapital i Utvalget legger til grunn at dagens struktur ikke er optimal når det gjelder ressursutnyttelse, verken faglig eller administrativt, og at det er potensial for å hente ut faglige, administrative og økonomiske synergier ved større enheter. Større grunnenheter vil imidlertid ikke i seg selv nødvendigvis gi økt kvalitet i forskning og utdanning, men større enheter kan gi større handlingsrom og muligheter for strategiske og økonomiske prioriteringer, som i sin tur kan gi fagmiljøene både et faglig kvalitetsløft og bedre administrative støttefunksjoner. Større enheter kan gi bedre forutsetninger for fakultetet som strategisk aktør gjennom styrket faglig ledelse, faglige og administrative synergier, samarbeid mellom tilgrensende fagmiljøer og større økonomisk handlingsrom. 26

27 Oppsummering Basert på den dokumentasjonen utvalget har hatt tilgang til og innhentet, vil utvalget peke på følgende styrker og svakheter ved den etablerte organisatoriske strukturen ved SVTfakultetet: Styrker: Mange attraktive studieprogram som er blant de mest populære nasjonalt, hvorav flere er «sterke merkevarer». Stor studiepoengproduksjon og kandidatproduksjon. Mange dyktige forskere, noen sterke nasjonalt og internasjonalt profilerte forskningsmiljø. Mange engasjerte ledere på instituttnivå. Bredt og mangfoldig studietilbud gjennom samfunnsvitenskapelige disiplinstudier, profesjonsutdanninger og tverrfaglige masterprogram. Et dynamisk miljø med en sterk utviklingsorientering og sterk ekspansjon på noen områder, noe som gir rom for å utvikle nye satsinger både innen undervisning og forskning. SVT fakultet har tyngde innad i NTNU og gir universitetet en sterk samfunnsvitenskapelig profil nasjonalt. Svakheter: Det er store variasjoner mellom enhetene når det gjelder størrelse og bredde i fagmiljøet, og omfang og innretning på studieporteføljen og forskningsvirksomheten. Det innebærer stor heterogenitet med hensyn til faglig og strategisk ledelse, faglig og økonomisk handlingsrom og administrativ støtte på instituttnivå. Stor faglig bredde utfordrer universitetets kvalitetskriterier. Det er noe faglig overlapp mellom enhetene (parallelle fagmiljø). Arbeidsdelingen er ikke godt nok avklart mellom miljø som har tilgrensende og overlappende faglige miljø. Noen fagmiljø ligger nær eller under en nedre grense når det gjelder robusthet, kritisk masse/kapasitet og kompetanse i forhold til ambisjoner, aktivitetsnivå og nasjonale føringer. Flere institutt har økonomiske utfordringer og begrenset økonomisk handlingsrom. Enhetene ved fakultetet er i dag ulike når det gjelder størrelse, omfang og innretning på studieporteføljen, forskningsprofil, studentrekruttering, omfanget av eksternfinansiert virksomhet (forskning og etter og videreutdanning), bredden i fagmiljøet, intern organisering, administrative støttefunksjoner, produktivitet og økonomisk bærekraft. 27

28 Denne heterogeniteten på instituttnivå behøver nødvendigvis i seg selv ikke være et faglig problem. Små fagmiljøer kan være kraftfulle. På den andre siden kan det ikke underslås at fakultetet har flere små og sårbare institutter. Også større institutter med stor faglig bredde, har små fagmiljøer som ivaretar f.eks. deldisipliner av vitenskapsfaget. Ved et universitet som har som mål å være internasjonalt ledende, er det en utfordring. Utvalget mener derfor at fakultetet har faglige småskalautfordringer. Sammenslåing av fagmiljøer med tangeringspunkter i større organisatoriske enheter, kan gi faglige synergier mellom fagmiljøene. Heterogeniteten kan være utfordrende med hensyn til evnen til å gjøre og følge opp strategisk prioritering, posisjonering og planlegging på fakultetsnivå i forhold til nye krav og forventninger ved NTNU og nasjonalt. Utvalget mener derfor at fakultet har en politisk ledelses og styringsutfordring. Etter alt å dømme vil krav til strategisk styring og ledelse på institusjonsnivå og fakultetsnivå øke i årene som kommer som følge av nasjonal politikk for høyere utdanning og forskning, og som følge av økt internasjonalisering av universitets og høgskolesektorens primæroppgaver. Større og færre grunnenheter kan styrke fakultetets strategiske kapasitet. Mange og heterogene grunnenheter er også utfordrende når det gjelder fakultetets forvaltningsansvar og administrativ støtte til fagmiljøene. Større grunnenheter kan legge grunnlag for styrket administrativ kapasitet og kompetanse nært knyttet til den faglige virksomheten. Fakultetet sentralt kan da sørge for gjennomgående administrative prinsipper og systemer, bistå med administrativ spisskompetanse på noen områder, ivareta tilsynsfunksjonen og ellers konsentrere seg om det fagstrategiske ansvaret. Med utgangspunkt i universitetets ambisjoner og fakultetets mål, som utvalget skal legge til grunn for vurderingene av framtidig instituttstruktur, vil utvalget presentere noen alternative organisatoriske modeller, som kan bidra til å styrke fakultetets strategiske og økonomiske handlingsrom, sikre og legge til rette for utviklingen av solide fagmiljø gjennom faglige synergier til beste for fagdisiplinene og utdanningsprogrammene, og legge grunnlag for styrket administrativ kvalitet og effektivitet. 28

29 Kapittel 5. Beskrivelse og vurdering av alternative modeller for organisering Utvalget har i sitt arbeid blant annet med utgangspunkt i de tre prinsippene som ble presentert innledningsvis i kapittel 4, vurdert ulike alternative løsninger når det gjelder den framtidige instituttstrukturen ved SVT fakultetet. I noen sammenhenger er det fra sentralt hold ved NTNU, tatt til orde for endringer av universitetets organisering på nivå 2. Med ny ledelse ved NTNU høsten 2013 har den interne diskusjonen rundt reorganisering av universitetet blitt forsterket. Til dette kommer at alle universiteter og høgskoler våren 2014 fikk et oppdragsbrev fra Kunnskapsdepartementet 9 der de blant annet blir bedt om å vurdere egen organisering og om institusjonen kan styrkes gjennom sammenslåing med en annen eller flere andre institusjoner. Ved NTNU er det satt i gang utredningsarbeid innenfor flere utdanningsområder (teknologi, helse, økonomi og lærerutdanning) som inkluderer både institusjonelle, regionale og nasjonale dimensjoner. Dermed er spørsmålet rundt intern organisering ytterligere aktualisert og aksentuert på institusjonsnivå. Et alternativ for SVT fakultetet kan derfor være å avvente initiativ om reorganisering fra NTNUs ledelse/styre. Etter utvalgets mening vil være svært uheldig å reorganisere SVT fakultetet dersom NTNU samtidig planlegger å gjøre endringer i den faglige organiseringen ved universitetet, som også vil få konsekvenser for organiseringen av SVTfakultetet. Utvalget har diskutert og forkastet et alternativ hvor organiseringen av fakultetet gjennomgående er basert på enten disiplinprinsippet, profesjonsprinsippet eller kunnskapsområdeprinsippet. Alternativet ble vurdert som lite aktuelt da en gjennomgående organisering basert på ett av disse tre prinsippene, vanskelig kan ivareta hele bredden i SVTfakultetets faglige virksomhet. Utvalget har valgt å presentere tre alternative organisatoriske modeller for instituttstrukturen ved SVT fakultet basert på disiplinprinsippet og profesjonsprinsippet. Utvalget mener at kunnskapsområdeprinsippet ikke er et bærekraftig prinsipp for organiseringen av universitetets grunnenheter. Utvalget mener at universitetets eller fakultetets prioriterte kunnskapsområder eller tematiske satsinger best kan ivaretas gjennom temporære eller permanente senterdannelser knyttet til en grunnenhet. Kunnskapsområdeprinsippet kan med andre ord etter utvalgets vurdering, best ivaretas gjennom senteretableringer, hvor en løfter fram ett eller flere prioriterte kunnskapsområder (tematiske, tverrfaglige satsninger). For å ivareta og profilere et kunnskapsområde/en tematisk satsing, kan sentere knyttes til relevante institutter innenfor alle de tre alternative organisatoriske modellene som utvalget presenterer. 9 KD brev Oppdrag til statlige høyere utdanningsinstitusjoner: Innspill til arbeidet med framtidig struktur i Universitets og høyskolesektoren. 29

30 Modell A Disiplin og profesjonsbasert modell Dette alternativet innebærer en modell der det enkelte institutt enten organiseres etter disiplinprinsippet eller profesjonsprinsippet. Modellen vil i hovedsak innebære at en viderefører dagens organisasjonsmodell, der de fleste instituttene er basert på enten disiplinprinsippet eller profesjonsprinsippet. Modellen innebærer imidlertid en reorganisering av institutter som i dag er basert på kunnskapsområdeprinsippet. Modell B Konsolidert disiplin og profesjonsbasert modell Også denne modellen innebærer at det enkelte institutt enten organiseres etter disiplinprinsippet eller profesjonsprinsippet. Modellen innebærer imidlertid en sammenslåing av flere enheter for å etablere større balanse mellom instituttene mht. størrelse, økonomi og virksomhet for å styrke faglig samarbeid, fakultetets og instituttenes faglige, økonomiske og strategiske handlingsrom og administrativ kapasitet i grunnenhetene. Modell C Integrert disiplin og profesjonsbasert modell Modellen innebærer at en for ytterligere å styrke faglig samarbeid, fakultetets og instituttenes strategiske og operative handlekraft og administrativ kapasitet i grunnenhetene, organiserer fakultetets fagmiljø i store institutter, basert på en kobling av de to organisatoriske prinsippene i organiseringen av det enkelte institutt. Utvalget mener at det er disse tre modellene, som i størst grad samsvarer med målene eller premissene for ny instituttstruktur, som utvalget i henhold til mandatet skal legge til grunn for innstillingen. Utvalget har også vurdert om opprettelsen av en «graduate school» er et hensiktssvarende organisatorisk alternativ for fakultetet. Prinsipielt vil det innebærer at instituttene organiserer grunnutdanningene, mens fakultetet samler master og forskerutdanningene i en egen Trondheim graduate school of social sciences. En graduate school kan organisere aktiviteter, men også personale. Utvalget vurderer i utgangspunktet opprettelsen av en graduate school som problematisk. Ved å organisere master og doktorgradsutdanninger i en egen «school» kan det lett svekke grunnutdanningene (kompetanse på undervisningssiden) og undergrave forskningsbasert undervisning i bachelor programmene. På den andre siden kan fakultetet med fordel vurdere å opprette en graduate school som organisatorisk ramme rundt fakultetets forskeropplæring, der en lærestedsbasert samfunnsvitenskapelig forskerskole organiserer aktivitetene, mens fagpersonalet er knyttet til et «faglig hjem» (et institutt). En slik organisering vil kunne støtte opp under fellesadministrasjonen for forskerutdanningen, som allerede er etablert ved fakultetet. Den kan videre understøtte og initiere prosesser ved fakultetet som i større grad kan samordne forskerutdanningens innhold (vitenskapsteori, metode, veiledning). Forskerutdanningen er i dag spredt på mange ulike programmer med relativt få kandidater og få disputaser hvert år. En organisasjonsmodell med færre institutter vil i seg selv også kunne samle forskerutdanningen i færre, men differensierte doktorgradsprogrammer. 30

31 Oppsummering En reorganisering av instituttstrukturen basert på modell A, B eller C ivaretar, om enn i ulik grad, premissene for utredningen. Hovedprinsippene som legges til grunn for reorganiseringen og etableringen av det enkelte institutt i henhold til modell A og B, er enten disiplinprinsippet eller profesjonsprinsippet. Det enkelte institutt profileres enten som disiplinbasert institutt eller som profesjonsbasert institutt. Et unntak er her Psykologisk institutt, som organiserer både psykologi som samfunnsvitenskapelig disiplin og psykologi som profesjonsutdanning. Instituttets organisering er med andre ord basert på en kombinasjon av disse to prinsippene. I beskrivelsene nedenfor omtales instituttet som «profesjonsinstitutt». Utvalget mener imidlertid at psykologi som samfunnsvitenskapelig disiplin, fortsatt både bør være både en selvstendig og en integrert del av instituttets virksomhet. Ved organisering av instituttene i samsvar med modell A eller B, kan etablerte og eventuelt nye fakultetsforankrede tematiske satsninger (kunnskapsområder), organiseres som sentere knyttet til et vertsinstitutt. Modell C legger begge de organisatoriske prinsippene til grunn for organiseringen av enkeltinstitutter. Også her kan det være aktuelt å organisere tematiske satsinger i sentere knyttet til de nye instituttene. Alle tre modellene innebærer sammenslåing av enheter hvor det med hensyn til faglig profil, antall ansatte, antall studenter, økonomi, aktiviteter og resultater er store ulikheter mellom instituttene som foreslås slått sammen. Utvalget vil understreke at en eventuell sammenslåing av eksisterende enheter må innebære en fusjon av likeverdige fagmiljø, og ikke ta form av virksomhetsoverdragelse. 31

32 Presentasjon og vurdering av 3 alternative organisatoriske modeller 10 Modell A: Disiplin og profesjonsbasert modell Modell A reduserer antall institutter ved å organisere fagmiljøene enten i henhold til disiplinprinsippet eller profesjonsprinsippet. Modell A innebærer at profesjonsinstituttene IØT, PSY (inkludert psykologi som samfunnsvitenskapelig disiplin) og PLU forblir uendret. Instituttene som er tverrfaglige og i dag organisert helt eller delvis ut i fra kunnskapsområdeprinsippet (IVR, ISH og NOSEB), foreslås her slått sammen med et av disiplininstituttene (ISS, GEO, SAN eller PED). Når det gjelder hvilke tverrfaglige institutt/enheter som skal slås sammen med de ulike disiplininstituttene, vil det være flere alternativer. Mulig fusjonspartner for NOSEB kan være PED eller GEO, og mulig fusjonspartner for ISH kan være ISS eller SAN. For IVR er PED foreslått som en mulig fusjonspartner. Alle alternativ kan begrunnes med faglige tangeringspunkter, om enn i varierende grad. I modell A innebærer alle alternativ at ISØ forblir uendret, da de andre disiplininstituttene vurderes som mer aktuelle fusjonspartnere for ISH, NOSEB og IVR. Dersom en velger å legge ISH til ISS, forblir også SAN uendret. ISH er både et disiplin og tverrfaglig institutt. En variant av modell A kan være at ISH også organiseres som et disiplininstitutt, hvor NOSEB f.eks. er fusjonspartner. 10 Tallene i sirklene i modellene viser antall fva og tallene i parentes er totalt antall ansatte. De blågrå sirklene illustrerer institutter som i dagens instituttstruktur er organisert etter kunnskapsområdeprinsippet. 32

33 Modell A er en modell hvor en rendyrker en instituttstruktur som framhever hver enkelt vitenskapsdisiplin og de tre store profesjonsutdanningene. Aktivitetene ved de tidligere tverrfaglige, tematisk organiserte instituttene, som skal ivaretas av et nytt institutt, kan eventuelt synliggjøres og styrkes ved å opprette et senter med det nye instituttet som vertsinstitutt. Slik kan for eksempel aktivitetene som i dag organiseres av NOSEB som grunnenhet, videreføres og synliggjøres gjennom den nye organisatoriske strukturen. På samme måte kan man f.eks. «hente fram» satsingsområdet Helsefremmende forskning ved ISH, og organisere aktivitetene som et eget fakultetsforankret senter knyttet til det vertsinstituttet hvor det tidligere ISH inngår. Selv om en restrukturering i samsvar med modell A i prinsippet bygger på de etablerte disiplin og profesjonsinstituttene ved SVT fakultetet, kan en vurdere betegnelsen på de nye instituttene. Hvis en fusjonerer Sosialantropologisk institutt og Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, kan f.eks. den nye betegnelsen være «Institutt for sosialantropologi, sosialt arbeid og helsevitenskap». Modell A innebærer at SVT fakultetet organiseres i 8 institutter. Et alternativ der ISH videreføres som disiplininstitutt, gir 9 institutter. Vurdering av Modell A Modell A innebærer at tre av de minste enhetene ved fakultetet fusjoneres med andre enheter. Det vil styrke disiplinforankringen i de tverrfaglige/tematiske kunnskapsområdene og samtidig knytte disiplinene nærmere anvendte kunnskapsområder. Modellen medfører færre institutt, og noen større institutt enn i dagens modell, men det vil fremdeles være store forskjeller mellom instituttene mht. størrelse. Modellen bidrar til å gjøre de små instituttene mer robuste. Den forankrer de tverrfaglige kunnskapsområdene i disiplinbaserte institutter. Den åpner i større grad for faglige synergier enn dagens struktur. Den gir en mer homogen organisatorisk struktur, som kan styrke fakultetet som strategisk kunnskapsaktør. Modell A gir imidlertid en instituttstruktur som bare til en viss grad imøtekommer kriteriet om robuste fagmiljø og kritisk masse. Modell A innebærer færre parallelle fagmiljø ved å slå sammen PED og IVR. I og med at modellen inneholder færre og større enheter, kan dette gi grunnlag for å hente ut noen stordriftsfordeler og bedre økonomisk handlingsrom. Til tross for noen færre grunnenheter, innebærer modellen mange institutter der det kan være utfordrende å hente ut faglige synergier gjennom f.eks. fellesmoduler i utdanningsprogrammene. Heterogenitet mellom enhetene vil fremdeles gi utfordringer med hensyn til strategisk styring og ledelse ved fakultetet. På den andre siden framhever instituttstrukturen de sentrale samfunnsvitenskapelige disiplinene, som en ofte finner som egne organisatoriske enheter ved universitetene internasjonalt. 33

34 Modell A vil bare i noen grad løse utfordringene knyttet til administrative støttefunksjoner da det fremdeles vil være mange og heterogene grunnenheter ved fakultetet. Modell B: Konsolidert disiplin og profesjonsbasert modell Modell B reduserer som Modell A, antall institutter ved å organisere det enkelte institutt enten i samsvar med disiplinprinsippet eller profesjonsprinsippet. I likhet med Modell A, forblir her profesjonsinstituttene IØT, PSY og PLU uendret, men modellen videreutvikler den organisatoriske strukturen ved å konsolidere flere disipliner i ett institutt, og ved å tilrettelegge for større homogenitet mellom de nye instituttene med hensyn til størrelse, profil og aktivitetsnivå. Modell B slår med andre ord sammen flere disiplininstitutt til ett flerfaglig disiplininstitutt, slik at det samlet blir færre og større enheter ved fakultet. Både Modell A og B løfter fram de sentrale samfunnsvitenskapelige disiplinene. Begrunnelsen vil være at også et universitet som ønsker å fremme tverrfaglighet, må tuftes på sterke fagdisipliner. Ved et universitet som ønsker å framstå som tverrvitenskapelig, kan det derfor være kvalitetsfremmende å samle disiplininstituttene i større enheter for å hegne om de vitenskapelige disiplinene, som lett kan komme under press av universitetets hovedprofil. Modell B innebærer en sammenslåing av disiplininstituttene ISS, ISØ, GEO og SAN, og det tverrfaglige instituttet ISH til ett samfunnsvitenskapelig disiplininstitutt, og en sammenslåing av disiplininstituttet PED med de tverrfaglige instituttene NOSEB og IVR, som begge i dag er organisert etter kunnskapsområdeprinsippet, til et utdanningsvitenskapelig disiplininstitutt. Et alternativ kan være at NOSEB fusjoneres med det nye samfunnsvitenskapelige disiplininstituttet. Også en restrukturering i samsvar med Modell B kan suppleres med 34

35 senteretableringer til et vertsinstitutt (jfr. Modell A). Det vil også her være nødvendig å se nærmere på betegnelsen på de nye instituttene. Modell B er en modell hvor det enkelte institutt enten organiseres etter disiplinprinsippet eller profesjonsprinsippet, og hvor tematiske/tverrfaglige enheter flyttes til et disiplinbasert institutt (som i modell A). Det er en videreutvikling av modell A ved at en slår sammen flere disiplininstitutt, slik at det samlet blir færre og større enheter. Det kan være flere alternativer og kombinasjoner av hvilke disiplininstitutt som slås sammen. Modell B innebærer en mer radikal omorganisering enn modell A, med færre grunnenheter. Modell B innebærer større enheter, mer symmetri mellom instituttene, færre institutt og færre parallelle fagmiljø. Modell B innebærer at SVT fakultetet kan få fem institutter. En variant av Modell B, som benevnes Modell B 2, kan være at en organiserer virksomheten i to samfunnsvitenskapelige disiplininstitutter, et utdanningsvitenskapelig institutt og tre profesjonsinstitutt. Modell B2 får da seks institutt, hvorav tre disiplinbaserte og tre profesjonsbaserte. Vurdering Modell B. Modell B innebærer i større grad enn Modell A robuste fagmiljø og kritisk masse. Modell B ivaretar i større grad enn Modell A kravet om robusthet, økonomisk handlingsrom og færre parallelle fagmiljø. Modellen gir en mer homogen organisatorisk struktur enn Modell A, og kan bidra ytterligere til å styrke fakultetet som strategisk kunnskapsaktør. Sammenslåingen av ISS og ISØ bygger på faglige/metodiske tangeringspunkter mellom statsvitenskap og samfunnsøkonomi. På samme måte er det faglige tangeringspunkter mellom sosiologi, samfunnsgeografi og sosialantropologi. 35

36 Modell B innebærer fortsatt noen parallelle fagmiljø (PED/IVR og PLU). Denne modellen gir store institutter, og kan medføre behov for å etablere et fjerde nivå ved noen enheter. Modellen kan gi bedre grunnlag for faglige synergier i utdanningsprogrammene enn modell A. Ved å samle disiplininstituttene i færre institutter kan en samordne og styrke den disiplinorienterte tenkningen ved fakultetet og universitetet. På den andre siden kan etablerte samfunnsvitenskapelige disipliner bli mindre synlige. Modellen gir færre institutter og gir grunnlag for større administrativ kapasitet og kompetanse på instituttnivå. Modell C: Integrert disiplin og profesjonsmodell Modell C innebærer at de to grunnprinsippene for faglig organisering kobles og legges til grunn for organiseringen av det enkelte institutt. Modell C innebærer at ingen av de eksisterende instituttene/enhetene forblir uendret, heller ikke de store profesjonsinstituttene. Modell C betyr at profesjonsinstituttet IØT slås sammen med disiplininstituttet ISØ, profesjonsinstituttet PSY slås sammen med ISH, og profesjonsinstituttet PLU slås sammen med disiplininstituttet PED og det tverrfaglige instituttet IVR. I modell C slår en sammen de øvrige disiplininstituttene ISS, SAN, og GEO med det tverrfaglige instituttet NOSEB. Et alternativ kan være også å legge ISH til dette instituttet. Da IØT ved etableringen av NTNU i sin tid ble lagt til SVT fakultet, var et av formålene å styrke den samfunnsvitenskapelige profilen i teknologiutdanningen (industriell økonomi). Gjennom en sammenslåing mellom ISØ og IØT, åpner modell C for mer samhandling mellom beslektede fagmiljøer og den kan styrke den samfunnsøkonomiske profilen i 36

37 teknologiutdanningen. Flyttingen av SAN fra det humanistiske til det samfunnsvitenskapelige fakultetet ved etableringen av NTNU, var begrunnet i at også det sosialantropologiske perspektivet og kulturforståelse burde styrkes i SVT fakultetets teknologiutdanning. Tanken var at instituttet skulle utvikle organisasjonsantropologi som en hovedprofil. Innenfor rammen av et fakultet med færre institutter kunne det da vært nærliggende å vurdere en sammenslåing av SAN og IØT. I årene som har gått har imidlertid SAN ikke utviklet en organisasjonsantropologisk hovedprofil, og det synes å være få tangeringspunkter mellom fagmiljøene. Et særtrekk ved Modell C er at den kombinerer prinsippene for faglig organisering innen samme enhet. Profileringen av det enkelte institutt som disiplin eller sektor/profesjonsinstitutt tones ned. Modell C medfører mer radikale endringer enn Modell A og Modell B. Den gir en mer ensartet/homogen instituttstruktur mht. størrelse og virksomhetsprofil. Modell C ivaretar dermed premisset om mer symmetri mellom instituttene, og er den av modellene hvor det er få, om noen, parallelle fagmiljø. Modellen innebærer at disiplin og profesjonsidentiteten til det enkelte fagmiljø ikke vektlegges like tungt som i Modell A og B. Hvis virksomheten til de etablerte tematiske enhetene ikke i tilstrekkelig grad ivaretas gjennom intern organisering og synliggjøres i de nye instituttenes navn, kan også denne modellen kombineres med senteretableringer. Modell C (som B) kan gi færre og større institutt som i stor grad kan være selvhjulpen på det administrative området. Fakultetsnivået kan dermed i større grad rendyrke sin strategiske oppgave, posisjonere fakultetets fagmiljø internt ved universitetet, nasjonalt og internasjonalt, bidra med administrativ spisskompetanse og ivareta tilsynsfunksjonen. Modell C innebærer at SVT fakultetet kan få fire institutter. Vurdering Modell C. Modell C innebærer større og færre enheter enn Modell A. Økonomisk handlingsrom og robusthet er ivaretatt i noe større grad i Modell C enn Modell A og B, og det er ingen parallelle fagmiljø. Faglig robusthet forutsetter at en klarer å dra veksler på faglige synergier og utvikle nye faglige tangeringspunkter. Nye institutt i Modell C kan for eksempel betegnes som «Institutt for samfunnsøkonomi og teknologiledelse», «Institutt for psykologi og helse», «Institutt for lærerutdanning og utdanningsvitenskap», og «Samfunnsvitenskapelig institutt». Modellen kan styrke fakultet som strategisk kunnskapsaktør, men ulike fagkulturer innenfor de nye instituttene kan fort bli en utfordring. Modellen underbygger NTNU som tverrfaglig og tematisk organisert universitet, samtidig kan den bety at den samfunnsvitenskapelige disiplinære profilen og identiteten ved fakultetet over tid kan svekkes. Universitetets vektlegging av tverrfaglighet og tematiske satsinger kan da stå i fare for å få preg av dilettanteri. 37

38 Kapittel 6. Utvalgets anbefaling Rapportens beskrivelse av det enkelte institutt ved fakultetet og analysen av fakultetets virksomhet og organisering, viser at enhetene ved fakultetet er ulike langs flere dimensjoner når det gjelder størrelse og innretning. Det gjelder blant annet med hensyn til antall fast vitenskapelig ansatte, omfang og innretning på studieporteføljen, forskningsprofil, studentrekruttering, omfanget av eksternfinansiert virksomhet (forskning og etter og videreutdanning), bredden i fagmiljøet, intern organisering, administrative støttefunksjoner, produktivitet og økonomisk bærekraft. Mange institutt og stor heterogenitet i den interne organiseringen utfordrer og begrenser fakultetets evne til å utøve rollen som strategisk aktør på institusjonelt, nasjonalt og internasjonalt nivå. Fakultetet har flere små institutter og fagmiljøer som er sårbare og til dels underkritiske med hensyn til praktisk gjennomføring av virksomheten, studietilsynsforskriftens formalkrav og universitetets/fakultetets ambisjoner om kvalitet og fagutvikling på internasjonalt nivå. Mange institutter og flere små institutter betyr at administrativ kapasitet og kompetanse er ulikt fordelt. Det betyr at fakultetet sentralt må ha betydelige administrative funksjoner for å gi de små instituttene administrativ støtte og for å sikre gjennomgående prinsipper, systemer og kvalitet i forvaltningen. Mange og heterogene grunnenheter er utfordrende for fakultetets forvaltningsansvar og for administrativ støtte til fagmiljøene. Større grunnenheter kan legge grunnlag for styrket administrativ kapasitet og kompetanse nært knyttet til den faglige virksomheten. Utvalget har i samsvar med sitt mandat, utredet tre alternative modeller for organisering av grunnenhetene/instituttene ved SVT fakultetet, som i ulik grad og på ulike måter adresserer disse utfordringene. Modell A organiserer fakultetets faglige virksomhet i 8, alternativt 9 institutter. Modell B organiserer virksomheten i 5, alternativt 6 institutter (Modell B 2). Modell C organiserer virksomheten i 4 grunnenheter. Alle modellene er hybridmodeller i den forstand at de kombinerer to ulike organisatoriske prinsipper; disiplinprinsippet og profesjonsprinsippet. Modell A og B legger enten disiplinprinsippet eller profesjonsprinsippet til grunn for organiseringen av det enkelte institutt. Prioriterte tverrfaglige kunnskapsområder (tematiske satsninger) foreslås ivaretatt gjennom senterdannelser. Modell C kombinerer ulike prinsipper i organiseringen av den enkelte grunnenhet. Utvalget har ikke vurdert en reorganisering basert på flytting av enkelte fagmiljøer innenfor et etablert institutt til et annet institutt, f.eks. å dele ISH og legge virksomheten til forskjellige institutter, flytte idrett fra ISS til et annet institutt, dele ISS eller samle pedagogene ved PLU i PED. 38

39 Utvalget vil understreke at stort mangfold og stor faglig bredde kan være en styrke. Stor faglig bredde som ivaretas av små fagmiljøer med relativt sett få vitenskapelige ansatte, kan imidlertid være en utfordring med hensyn til sårbarhet og faglig kvalitet. En endring i instituttstruktur som gir færre enheter og større organisatorisk homogenitet, vil i seg selv ikke nødvendigvis løse den faglige småskalautfordringen, hvis bredden i utdanningsprogrammer og forskning innenfor de ulike fagene og fagområdene opprettholdes. For å møte denne utfordringen bør en eventuell strukturendring derfor kombineres med en vurdering av større faglig konsentrasjon og en tydeligere profil i det enkelte fagmiljø og dermed ved SVT fakultetet som helhet. Sammenslåing av fagmiljøer med tangeringspunkter i større organisatoriske enheter, kan imidlertid gi rammer for nye faglige synergier mellom fagmiljøene, og dermed ved siden av å møte de strategiske og administrative utfordringene, også i en viss utstrekning møte fakultetets faglige utfordringer. Ved siden av fakultetets og grunnenhetens rolle og oppgaver, og målene/premissene som utvalget har lagt til grunn for sin utredning, er det også noen mer generelle krav en ny organisasjonsmodell må ta høyde for: en bør organisere fakultetet som et enhetlig, integrert fakultet organiseringen bør styrke det som fakultetet mener skal være dets hovedprofil en bør etablere gjennomgående og tydelig ansvars og myndighetsstruktur ved fakultetet ved blant annet å definere klare ansvarsforhold i forvaltningen av utdanningsprogrammene (utdanningsledelse) organiseringen bør sikre forutsigbare rammer, samtidig som den gir nødvendig fleksibilitet og tilpasningsevne, som er en forutsetning for samhandling med omgivelsene organiseringen bør sikre kompetanse, kapasitet og fleksibilitet i administrativ støtte til primærvirksomheten organiseringen sikrer profesjonell administrativ støtte til bidrags og oppdragsvirksomheten. Det er også viktig å etablere en modell som er bærekraftig på lang sikt, og som kan møte skiftende strategiske utfordringer, da stadig strukturell omstilling og endringer i organisasjonsmodell i seg selv er krevende og har sine omkostninger. Dersom NTNU sentralt som følge av oppdragsbrevet som institusjonene fikk fra regjeringen våren 2014, beslutter å se universitetets utdanninger innenfor teknologi, økonomi, helsefag og lærerutdanning i et større institusjonelt, regionalt eller nasjonalt organisatorisk perspektiv, bør fakultetet se arbeidet med den interne organiseringen i sammenheng med disse prosessene (f.eks. en eventuell opprettelse av et eget helsefakultet, et økonomifakultet eller et utdanningsvitenskapelig fakultet ved NTNU). Uavhengig av organisatorisk struktur på nivå tre, vil det være nødvendig for fakultetet å adressere generelle utfordringer og krav som høyere utdanningsinstitusjoner står overfor, og som endringer i instituttstrukturen i seg selv ikke adresserer. I denne sammenheng kan 39

40 nevnes behov for styrket utdanningsledelse, forskningsledelse og internasjonalisering, tettere kobling mellom utdanning og forskning, styrking av læringsfremmende aktiviteter og studentgjennomstrømning, sikre studentenes læringsutbytte og profesjonsstudienes relevans for yrkesutøvelse, gjøre prioriteringer som legger grunnlag for videre utvikling av fremragende forskningsmiljøer og toppforskning, fokusere på innfrielsen av de ulike elementene i samfunnsoppdraget og styrke ekstern finansiering av utdanning og forskning. Vekst i forskningen i høyere utdanning synes først og fremst å være avhengig av hvordan fagmiljøene hevder seg på nasjonale og internasjonale konkurransearenaer. Anbefaling Utvalget vil understreke at den overordnede referanserammen for utredningen av instituttstrukturen har vært SVT fakultetets rolle som fagstrategisk aktør i et institusjonelt, nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Utvalget mener at en endring i instituttstrukturen kan gi større handlingsrom og styrke fakultetets kapasitet som strategisk aktør med hensyn til de mål/premisser som utvalget i henhold til sitt mandat, har lagt til grunn for utredningen av alternative organisatoriske modeller. Strukturendringer kan videre styrke administrativ kompetanse og kapasitet nært knyttet til den faglige virksomheten, og legge til rette for faglige synergier når disipliner og fagområder med tangeringspunkter organiseres i samme grunnenhet. De tre modellene som utvalget har utredet, adresserer i ulik grad og på ulike måter fakultetets organisatoriske utfordringer og de mål som utvalget i henhold til sitt mandat, skal legge til grunn for utredningen. NTNU er et breddeuniversitet som samtidig er profesjonsorientert med en teknologisk hovedprofil. Universitetet profilerer forskningen gjennom tematiske satsinger som fokuserer på nasjonale og globale utfordringer. SVTfakultetet bør ha en organisatorisk struktur som ved siden av å styrke strategisk kapasitet og administrativ støtte til primærvirksomheten, fremmer universitetets hovedprofil. Samtidig bør det være en hovedoppgave for et fakultet ved et breddeuniversitet å gi gode rammebetingelser for utviklingen av de vitenskapelige disiplinene. Det synes som om dagens instituttstruktur på den ene siden legger noen begrensninger som vanskeliggjør samarbeid mellom disipliner, hvor det er eller kan utvikles faglig fruktbare tangeringspunkter. På den andre siden synes strukturen å begrense de tematiske utdanningsprogrammenes og den tverrfaglige/tematiske forskningens forankring i fagdisiplinene. Utvalget anbefaler fakultetet å legge Modell A, B eller B2 til grunn for det videre arbeidet med reorganiseringen av grunnenhetene ved fakultetet. Disse tre modellene legger til grunn at NTNU som breddeuniversitet, har et særlig ansvar for langsiktig, grunnleggende forskning og fagutvikling innenfor de samfunnsvitenskapelige disiplinene. Samtidig sikrer disse tre modellene organisatoriske rammer rundt fakultetets profesjonsutdanninger. Modellene 40

41 balanserer fakultetets disiplinansvar og profesjonsutdanningsansvar. Kombinert med senteretableringer kan modellene også løfte fram fakultetets satsing på prioriterte kunnskapsområder. Utvalgets medlemmer har ulike oppfatninger av hvilken av disse tre modellene som de vil anbefale som mest hensiktssvarende for å styrke fakultetets strategiske kapasitet, etablere solide fagmiljøer gjennom faglige synergier, profesjonalisere støttefunksjonene og den administrative forvaltningen, samtidig som en styrker faglig identitet og kvalitet i den virksomheten fakultetet organiserer, basert på sterke vitenskapelige disipliner. Utvalget anbefaler ikke Modell C som grunnmodell for ny instituttstruktur. Det synes å være få faglige synergier mellom ISØ og IØT. Utvalget anbefaler imidlertid at fakultetet vurderer å slå sammen grunnenhetene PED, PLU og IVR. Ved disse tre instituttene er det parallelle fagmiljø hvor strukturelle barrierer i dag synes å begrense faglige synergier, som kan gi mer solide og konkurransedyktige faglige miljøer i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Ved siden av å forvalte disiplinfaget, har Pedagogisk institutts virksomhet en markert profesjonsorientering. Ved dette instituttet er det også, som ved PLU, utstrakt BOA virksomhet, som er knyttet til sektor og profesjonsutvikling. Slik sett er det ved SVT fakultetet en uheldig intern konkurranse mellom parallelle fagmiljøer (PED, IVR og PLU). Hvis fakultetet velger denne løsningen, bør NOSEB fortrinnsvis slås sammen med et relevant disiplinorganisert institutt. 41

42 Vedlegg Vedlegg 1 Utvalgets mandat Vedlegg 2 Beskrivelse av instituttene ved SVT fakultetet Vedlegg 3 Dagens institutter i SVT fakultetet en analyse Vedlegg 4 Samtaletemaer med instituttene 42

43 Vedlegg 1 Utvalgets mandat

44 Utredning om framtidig instituttstruktur ved SVT-fakultetet SVT-fakultet skal ha en instituttstruktur som bidrar til realisering av NTNUs mål om kvalitet på internasjonalt nivå i forskning og utdanning, ivaretakelse av samfunnsoppdraget og mest mulig effektiv ressursutnyttelse. Spørsmålet er om dagens organisering er godt tilpasset disse målene. SVT-fakultetet har i dag 12 enheter av varierende størrelse. NOSEB, den minste enheten, har en bevilgning på ca. 4 millioner kroner, og Psykologisk institutt har størst bevilgning på ca. 74 millioner kroner. Enhetene ved fakultetet er ulike ikke bare når det gjelder størrelse, men også når det gjelder omfang og innretning på studieprogramporteføljen, omfanget av eksternfinansiert virksomhet (både bidrags- og oppdragsfinansiert forskning og etter- og videreutdanning), bredden i fagmiljøet og intern organisering (for eksempel knyttet til et fjerdenivå). For å sikre at fakultetet har en instituttstruktur best mulig tilpasset til endringer i NTNUs strategi, studentrekruttering og myndighetenes forskningspolitikk ønsker Dekanen å nedsette ei gruppe som skal utrede framtidig instituttstruktur ved SVT-fakultetet. NTNU-strategien skal være en sentral bakgrunn for utvalgets arbeid. Utvalget skal, mer spesifikt, legge følgende mål til grunn for sine analyser og anbefalinger: Den framtidige instituttstrukturen ved SVT-fakultetet skal være bygd opp av robuste fagmiljøer preget av faglig konsentrasjon og høy internasjonal kvalitet. Den framtidige instituttstrukturen ved SVT-fakultetet skal gi rammer for fagmiljøer som både er i stand til å levere forskning, formidling og undervisning som svarer på samfunnsoppdraget og som fremmer disiplinbasert, profesjonsbasert og tverrfaglig forskning. Den framtidige instituttstrukturen ved SVT-fakultetet skal være organisert på en måte som legger til rette for forskningsbasert utdanning preget av kvalitet på internasjonalt nivå. Den framtidige instituttstrukturen ved SVT-fakultetet skal være organisert på en måte som gir instituttene økonomisk handlingsrom til å foreta strategiske prioriteringer og en administrasjon preget av kvalitet og effektivitet. Den framtidige instituttstrukturen ved SVT-fakultetet skal være organisert på en måte som bidrar til et godt faglig og sosialt arbeidsmiljø og gode rammer for medvirkning Vi ber om at utvalget gir svar på følgende spørsmål: Er det en minimumsstørrelse for at et institutt skal være i stand til å oppnå disse målene? Er det en maksimumsstørrelse for at et institutt skal være i stand til oppnå disse målene uten at det går på bekostning av faglig autonomi, medvirkning og ekstra ressursbruk knyttet til intern koordinering? Hvor mange institutter bør fakultetet ha, og med hvilken sammensetning av fagmiljøer, for å sikre at målene beskrevet over ivaretas? Utvalget bes om å foreslå ulike alternative modeller. Hvordan bør eventuelt større institutter organiseres internt for å ivareta faglig medvirkning og samtidig godt tverrfaglig samarbeid og koordinering?

45 Utvalget skal hente inn informasjon fra fagmiljøene underveis i arbeidet for å kartlegge hvilke vurderinger som gjøres i ulike miljøer når det gjelder de spørsmålene som utvalget skal utrede.

46 Vedlegg 2 Beskrivelse av instituttene ved SVT fakultetet Innholdsfortegnelse Introduksjon og forutsetninger... 2 Geografisk institutt GEO... 3 Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap ISH... 5 Institutt for sosiologi og statsvitenskap ISS... 7 Institutt for samfunnsøkonomi ISØ... 9 Institutt for voksnes læring og rådgivningsvitenskap IVR Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse IØT Norsk senter for barneforskning NOSEB Pedagogisk institutt PED Program for lærerutdanning PLU Psykologisk institutt PSY Sosialantropologisk institutt SAN Tabeller

47 Introduksjon og forutsetninger Det er utarbeidet beskrivelser av hvert institutt på inntil 2 sider. Disse beskrivelsene er i all hovedsak deskriptive og utformet av sekretariatet. Instituttene har hatt respektive beskrivelse til gjennomsyn for kommentar. Beskrivelsene sier noe om de enkelte instituttenes status innen studier, forskning, bemanning, økonomi, og samarbeid med andre institutt og eksterne. I instituttbeskrivelsene har en brukt kvantitative data fra kilder som f.eks. DBH og CRISTIN som indikatorer på områdene som er nevnt over. Merk noen gjennomgående forutsetninger og definisjoner: Under «studier»: Det er benyttet emneproduksjonsdata fra DBH. I studiepoengproduksjonen er phd emner ikke inkludert. Antall emner: Dette inkluderer alle emner som det er avlagt eksamen i gjeldende år også for emner som det ikke blir undervist i. Et undervist emne kan ha flere emnekoder. Phd emner er inkludert. Under «forskning» og «økonomi»: Det er benyttet BOA inntekter ihht NTNUs standard for BOA rapportering, dvs bokført aktivitet. Overføringer til samarbeidspartnere og kostnader påløpt i andre enheter er ikke inkludert i tallene. Under «bemanning»: Det er benyttet årsverkdata fra DBH per 1.september hvert år. DBH tallene inkluderer faste og midlertidige ansatte samt internt og eksternt finansierte stillinger inkluderer formelle tilsettingsforhold knyttet til instituttets k sted, ikke hvor stillingen blir økonomisk belastet inkluderer langtidssykefravær og permisjoner Instituttleder er inkludert i teknisk administrative ansatte Ingeniører er inkludert i teknisk administrativt ansatte Det faktiske antall årsverk i hver kategori på hvert enkelt institutt kan derfor avvike fra DBHtallene. 2

48 Geografisk institutt GEO Studier GEO har åtte studieprogram, fordelt på bachelor, master og ph.d. nivå. GEO har ett ph.d. program (geografi), fire 2 årige masterprogram (master i geografi, master i entreprenørskap, innovasjon og samfunn, MPhil in Development studies specialization in Geography, samt den tverrfaglige internasjonale MSc in Globalization, Politics and Culture), ett 5 årig masterprogram (lektorutdanning i geografi), ett bachelorprogram (geografi), og ett årsstudium (geografi). I tillegg bidrar GEO med en spesialisering til MSc in Natural Resources Management, som er et tverrfaglig internasjonalt masterprogram (2 år) administrert av NT fakultetet. Målt i studiepoengproduksjon pr 2013, er GEO et middels stort institutt med 245,5 årsenheter. GEO har 55, 8 % av sin studiepoengproduksjon på bachelornivå, 42,1 % på masternivå, og 2 % på 5 årig master. Studiepoengproduksjonen ved GEO har aldri vært så høy som i 2013, da den var på 14,8 årsenheter per fast vitenskapelig årsverk. I 2013 hadde GEO 406 primærsøkere, hvorav 276 på masternivå, 33 på 5 årig master, 65 på bachelornivå, og 32 på årsstudienivå. De siste fem år har GEO hatt en økning i antall primærsøkere på 80 %. GEO tilbød i 2013 ett EVU kurs. GEO er et middels stort institutt når det gjelder antall emner, med 49 emner. GEO har en forholdsvis jevn fordeling mellom store, middels, og små emner. Forskning GEO har fire satsningsområder for forskning: Klima; sårbarhet og tilpasning Miljø, ressurser, forvaltning Mobilitet, transnasjonalisme, ulikhet Nyskaping i næring og samfunn Publikasjoner: GEO satte rekord i 2013 med 47,5 publikasjonspoeng som tilsvarer 2,86 poeng per fva. 13,5 % av poengene er på nivå 2 i GEOs publikasjonspoeng har variert, og er økt kraftig siden Frem til 2012 har det vært stabilt ca 25 unike forfatterbidrag hvert år, og GEO har 31,4 årsverk i ikke administrative stillinger (2012). En overveiende stor del av publikasjonene er publisert på engelsk. I tre av de fire siste årene er mellom 75% og 80% journal eller serieartikler. Doktorgradsutdanning: GEO har ligget over fakultetssnittet for antall disputaser per fva tom 2011, og det var i ,18 disputaser per fva. Den nasjonale «Norwegian researcher school in Geography» ledes av GEO. Eksternfinansiering: I tillegg til 2 mill i prosjektinntekter (2013) hadde GEO en prosjektportefølje i randsonen tilsvarende 3,4 mill (2012). Nylig har GEO fått tilslag på 2 store prosjekter i NFR, det ene med en ramme på 7 mill, og i det andre er omsøkt beløp på ca. 9,5 mill. Formidling: GEO har satset på forskningsformidling, både i form av foredrag og mediebidrag. I 2013 oppnådde instituttet rekord med 7,41 pr. fva. 3

49 Bemanning Pr var det ved GEO totalt 33,7 årsverk, hvorav 16,6 i faste vitenskapelige stillinger, 0,4 i andre vitenskapelige stillinger, 10,9 i rekrutteringsstillinger, og 5,8 i teknisk administrative stillinger. Sammenlignet med andre institutt har GEO en høy andel fast vitenskapelig ansatte (49,3%), lavere enn for SAN, men på samme nivå som ISØ og ISS. Målt i totalt antall årsverk er GEO et middels stort institutt ved SVT fakultetet, og er mindre enn PED, men litt større enn ISØ og ISH. GEO har sammenlignet med 2011 hatt en svak vekst i totalt antall årsverk. GEO sin andel ansatte over 60 år er 29%. Ved GEO er det høyest andel ansatte i kategorien år (43%). Økonomi GEOs inntekter har vært stabilt 19 millioner de siste tre årene. Ca 60% av inntekten er knyttet til utdanningsvirksomheten, 40% til forskningen. GEO hadde et akkumulert underskudd på 2,6 mill ved inngangen til 2014, medregnet en marginal reserve på RD69. Budsjetterte kostnader overstiger inntektene med 4 millioner i Pga stabens alderssammensetning og relativt mange på professornivå, har lønnskostnadene de siste årene vært økende. Kostnadene forventes redusert på sikt, hovedsakelig pga pensjoneringer. GEO har 2 mill i prosjektinntekter i I perioden har prosjektinntektene variert mellom 0,7 og 2,2 mill kr. Utover dette har randsonen 3,3 mill i prosjektinntekter knyttet til GEO (2012). Samarbeid med andre institutt I 2012 og 2013 har GEO sampublisering med ISØ (4 artikler), ISS (2), PSY (2) og NOSEB (1). GEO har forskningsprosjektsamarbeid med en rekke institutt og enheter, både innenfor fakultetet og på NTNU for øvrig. GEO samarbeider med PLU om lektorutdanningen og bidrar med kurs i følgende studieprogram: Master in Childhood Studies (NOSEB) Kulturminneforvaltning BA og MA (Institutt for historiske studier) Afrikastudier BA (Sosialantropologisk institutt) Naturressursforvaltning BA og MA (Institutt for biologi) 4

50 Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap ISH Studier ISH har seks studieprogram, fordelt på master og ph.d nivå, og tilbyr ett emne på bachelornivå. ISH har tre 2 årige masterprogram (sosialt arbeid, helsevitenskap og funksjonshemming og samfunn) og to ph.d program (sosialt arbeid og helsevitenskap). I tillegg har ISH en «joint degree» med et universitet i Australia. ISH har forholdsvis stor grad av faglig konsentrasjon i sine studieprogram, og de er knyttet til områdene helsevitenskap og sosialt arbeid. Målt i studiepoengproduksjon pr 2013, er ISH lite institutt med 123,3 årsenheter. ISH har 44,3 % av sin studiepoengproduksjon på bachelornivå og 55,7 % på masternivå. Studiepoengproduksjon per fast vitenskapelig ansatt årsverk i 2013 er 10,8 årsenheter. ISH hadde i primærsøkere, hvorav alle var på masternivå. De siste fem år har ISH hatt en økning i antall primærsøkere på 5 %. ISH har ingen EVU kurs, men planlegger fire i ISH er et lite institutt når det gjelder antall emner, med 29 emner. ISH har en jevn fordeling mellom middels og små emner, og har få store emner. Forskning Forskningen tar utgangspunkt i brukerens/pasientens og dens nærmeste sitt perspektiv, og er inndelt i fire områder: Funksjonshemming, Helsefremming og forebygging, Innvandring, integrasjon og mangfold, samt Forskning knyttet til sosiale tjenester. Publikasjoner: ISH har hatt mellom 20 og 25 publikasjonspoeng de siste fire årene, og tilsvarende 1,89 publikasjonspoeng per fva i ,4% av poengene er på nivå 2 i % av publikasjonene er norskspråklige. Mellom 60% og 85% av publikasjonene er journal eller serieartikler. En økende del av staben deltar med publikasjoner, og i 2012 var det 26 unike bidrag fra ISH. ISH har 23 årsverk i ikke administrative stillinger (2012). Doktorgradsutdanning: ISH er relativt størst i fakultetet ved siden av NOSEB, og ISH hadde 0,7 disputaser per fast vitenskapelig ansatt i 2012 og 0,44 i Eksternfinansiering: ISH har stor prosjektportefølje i randsonen; i 2012 utgjør det 12,6 mill. I 2013 hadde ISH dessuten 1,8 mill i prosjektinntekter i instituttet. Senter for helsefremmende forskning ble etablert i 2009 som et samarbeid mellom HiST og SVT fakultetet. Senteret har oppdrag særlig til kommunesektoren, og har bidratt til vekst i ISHs økonomi. Bemanning Pr var det ved ISH totalt 30,5 årsverk, hvorav 11,4 i faste vitenskapelige stillinger, 1,7 i andre vitenskapelige stillinger, 12,9 i rekrutteringsstillinger, og 4,5 i teknisk administrative stillinger. Sammenlignet med andre institutt har ISH en stor andel ansatte i rekrutteringsstillinger (42,3 %). Bare NOSEB og IØT har en større andel rekrutteringsstillinger enn ISH. Målt i totalt antall årsverk er ISH et middels stort institutt ved SVT fakultetet, og er omtrent på samme størrelse som ISØ målt i antall årsverk. De siste tre årene er ISH det instituttet som har hatt nest størst vekst, målt i antall årsverk. ISH har 23 % ansatte i faste vitenskapelige stillinger som over 60 år, og det forventes noe nyrekruttering i de neste årene. Ved ISH er det høyest andel ansatte mellom år (46 %). ISH har en forholdsvis lav andel fast vitenskapelig ansatte under 50 år (31%). 5

51 Økonomi ISHs inntekter økte med 3 millioner fra 2011 til 2013, og er i følge budsjett redusert med 1 million i 2014, til 15,4 millioner. Ca 52% av inntektene er knyttet til undervisningsvirksomheten og 48% er knyttet til forskningen. Kostnadene ligger dels under (2013) og dels over (2014 budsjettet) inntektene. ISH hadde en akkumulert reserve på nesten 4 millioner ved inngangen til 2014, 7% av dette er reserve på RD69. ISH har 1,8 mill i prosjektinntekter i 2013, og instituttets prosjektinntekter er økende. Store prosjektinntekter håndteres i randsonen (12,6 mill i 2012). Samarbeid med andre institutt og eksternt I 2012 og 2013 har ISH sampublisering med PSY (12 artikler) og ISS (4). ISH har utstrakt forskningssamarbeid med HIST, særlig gjennom Senter for helsefremmende forskning. ISH deltar i den nasjonale forskerskolen i sosialt arbeid. ISH har en «joint degree» på phd nivå med Australia National University. 6

52 Institutt for sosiologi og statsvitenskap ISS Studier ISS har fjorten studieprogram, og er det instituttet som har flest studieprogram, fordelt på bachelor, master og ph.d nivå. ISS har to ph.d program (sosiologi og statsvitenskap), ett 5 årig masterprogram (lektorutdanning i samfunnsfag), fire 2 årige masterprogram (sosiologi, statsvitenskap, idrettsvitenskap og MKI (medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi tverrfaglig), tre bachelorprogram (sosiologi, statsvitenskap og samfunns og idrettsvitenskap), og fire årsstudier (samfunnskunnskap, kroppsøving og idrett, sosiologi og statsvitenskap). ISS har stor faglig bredde i sine studieprogram. Målt i studiepoengproduksjon pr 2013, er ISS nest størst med 765,3 årsenheter, og cirka 93 årsenheter mindre enn PSY, som er størst. ISS er det instituttet som har størst studiepoengproduksjon både på bachelornivå, med 521,4 årsenheter, og på masternivå, med 202 årsenheter. ISS har 68, 1 % av sin studiepoengproduksjon på bachelornivå, 1% på 5 årig master, og 25,4 % på masternivå. Studiepoengproduksjon per fast vitenskapelig ansatt årsverk i 2013 er 20,7 årsenheter. ISS hadde i primærsøkere, hvorav 299 på masternivå, 130 på 5 årig master, 328 på bachelornivå, og 289 på årsstudienivå. De siste fem år har ISS hatt 27 % økning i antall primærsøkere. Pr hadde ISS flere EVU kurs, og ISS er et stort institutt når det gjelder studiepoengproduksjon innen EVU, (42,1 studiepoeng knyttet) ISS sin EVU aktivitet er økende, spesielt knyttet til nettbasert undervisning. ISS er blant de største instituttene når det gjelder antall emner, med 98 emner, og på samme nivå som PLU. ISS har en forholdsvis jevn fordeling mellom store, middels, og små emner. Forskning ISS har disse forskningsgruppene: Velferd og sosial ulikhet, Idrett, fritid og kultur, Komparativ og internasjonal politikk, Familie og barndom, Organisasjon og arbeid, Energi og miljø, Medier og politisk atferd samt IKT i offentlig sektor. Publikasjoner: ISS hadde 1,91 publikasjonspoeng per fva i 2013, som er noe nedgang fra toppåret 2012 (3,05 pp per fva). 24,3% av publikasjonspoengene er på nivå 2 i % av publikasjonene er i norsk språklige kanaler og mellom 45% og 55% er journal og serieartikler. En økende andel av staben deltar med publiseringer, og i 2012 var det 58 unike forfatterbidrag. ISS har 66 årsverk i ikkeadministrative stillinger (2012). Doktorgradsutdanning: ISS ligger jevnt over tid og hadde i ,21 disputaser per fva. Kun 0,03 i Eksternfinansiering: ISS har en prosjektportefølje i randsonen tilsvarende 25,3 mill i 2012 og 4,0 mill i prosjektinntekter i instituttet (2013). ISS har nylig fått tilslag på NFR, EU og COST prosjekter. 7

53 Bemanning Pr var det ved ISS totalt 73,3 årsverk, hvorav 37 i faste vitenskapelige stillinger, 3,6 i andre vitenskapelige stillinger, 23,8 i rekrutteringsstillinger og 8,9 i teknisk administrative stillinger. Sammenlignet med andre institutt har ISS nest størst andel faste vitenskapelige ansatte (50%), etter SAN, og ISS er det instituttet som har lavest andel teknisk administrativt ansatte (12,1%). Målt i totalt antall årsverk er ISS et stort institutt ved SVT fakultetet. De siste tre årene har ISS hatt en liten vekst i antall årsverk. Ved ISS er det høyest andel ansatte mellom år, 32%. Etter NOSEB, er ISS, sammen med PED, det instituttet som har høyest andel ansatte i faste vitenskapelige stillinger som er over 60 år, 35 %, og det forventes betydelig nyrekruttering i de neste 10 årene. ISS har en lav andel faste vitenskapelig ansatte under 40 år (5%). Økonomi ISS har hatt varierende inntekter de siste fire årene, med en økning på 3 mill fra 2011, og i 2014 er budsjettert inntekt nesten 50 millioner kroner. Ca 60 % av inntektene er knyttet til undervisningsvirksomheten og 40 % er knyttet til forskningen. Etter et underskudd på 6 mill i 2013 hadde ISS et akkumulert underskudd på 3,7 mill ved inngangen til 2014, hvorav 8% var underskudd på RD69. ISS budsjetterer med et overskudd på 3 mill i 2014, og budsjetterer akkumulert reserve på 0,5 mill ved inngangen til ISS har hatt prosjektinntekter mellom 0,9 og 4 mill de siste årene, og randsonen har 25,3 mill i prosjektinntekter knyttet til ISS (2012). Samarbeid med andre institutt I 2012 og 2013 har ISS sampublisering med NOSEB (4 publ.), ISH (4), PSY (3), GEO (2) og PLU (1). Samarbeid om studieprogram: ISS har emner som er obligatoriske for Europastudier (HF) og ISØ Studentene på Master i kommunikasjon har obligatoriske emner fra IME fakultetet, PSY og PED, i tillegg til valgemner fra HF. Studenter på årsstudium i samfunnskunnskap har emner fra HF og ISØ. ISS samarbeider med PLU om lektorutdanningen. 8

54 Institutt for samfunnsøkonomi ISØ Studier ISØ har syv studieprogram, fordelt på bachelor, master og ph.d nivå. ISØ har ett ph.d program (samfunnsøkonomi), ett 5 årig masterprogram (samfunnsøkonomi), to 2 årige masterprogram (samfunnsøkonomi og finansiell økonomi), to bachelorprogram (samfunnsøkonomi og politisk økonomi) og ett årsstudium (samfunnsøkonomi). ISØ har forholdsvis stor grad av faglig konsentrasjon i sine studieprogram, og da innen samfunnsøkonomi. Målt i studiepoengproduksjon pr 2013, er ISØ et middels stort institutt, med 299,8 årsenheter. ISØ har 67, 8 % av sin studiepoengproduksjon på bachelor nivå, 3,3 % på 5 årig masternivå, og 28,8 % på masternivå. Studiepoengproduksjon per fast vitenskapelig ansatt årsverk i 2013 er 20,7 årsenheter. ISØ hadde i primærsøkere, hvorav 216 på masternivå, 54 på 5 årig master, 200 på bachelornivå, og 88 på årsstudienivå. De siste fem år har ISØ hatt en økning i antall primærsøkere på 50 %. ISØ har ingen EVU kurs. ISØ er et middels stort institutt når det gjelder antall emner, med 37 emner. ISØ har en høy andel store og middels store emner. ISØ har færre emner med under 20 studenter enn det som fremkommer av tallene, årsakene til dette er overgang fra gammel til ny bachelor, og utfasing av emner i den forbindelse, i tillegg til konteeksamener. Forskning ISØ forsker innenfor Development Economics, Econometrics, Education Economics, Resource Economics, Financial Economics, Labor Economics, Macroeconomics, Political Economy, Public Economics. Publisering: ISØs publikasjonspoeng 2013 er 2,19 per fva (2013) som er en sterk økning fra tidligere år. 22,4% av poengene er på nivå 2 i Mindre enn 20 % av publikasjonene er norskspråklige, og ca 90% er journal eller serieartikler (som den høyeste andelen i SVT). En økende andel av staben publiserer, og i 2012 var det 19 unike bidrag fra ISØ. ISØ har 23,5 årsverk i ikke administrative stillinger (2012). Doktorgradsutdanning: Antall disputaser er stigende fra 2010 til 0,35 disputaser per fva i 2013 (5 phd kandidater). Eksternfinansiering: ISØ organiserer brorparten av prosjektporteføljen i Senter for økonomisk forskning AS (SØF). Prosjektinntekten i SØF knyttet til ISØ er 8,8 mill i I 2013 var prosjektinntekten i instituttet 0,3 mill, som er en nedgang fra 2 mill i Bemanning Pr var det ved ISØ totalt 29,3 årsverk, hvorav 14,5 i faste vitenskapelige stillinger, ingen i andre vitenskapelige stillinger, 11 i rekrutteringsstillinger og 3,8 i teknisk administrative stillinger. Sammenlignet med andre institutt har ISØ en lav andel teknisk administrativt ansatte (13%) og en forholdsvis stor andel rekrutteringsstillinger (38%). Målt i totalt antall årsverk er ISØ et middels stort institutt ved SVT fakultetet, og er omtrent på samme størrelse som ISH. De siste tre årene har ISØ hatt en liten vekst i antall årsverk. ISØ har 14 % ansatte i faste vitenskapelige stillinger som over 60 år, og det forventes forholdsvis lite nyrekruttering på grunn av overgang til pensjonsalder de neste 10 årene. ISØ er det instituttet som, etter IVR og Psykologi, har høyest andel ansatte under 60 år. 9

55 Økonomi ISØ har hatt inntekter mellom 15,5 og 16,2 millioner de siste tre årene, men i 2014 er budsjettert inntekt noe lavere (15,3 mill). Ca 68% av inntektene er knyttet til undervisningsvirksomheten og 32% er knyttet til forskningen. ISØ hadde en akkumulert reserve på 2,9 millioner ved inngangen til 2014, hvorav 0,5 mill er reserve på RD69. Budsjetterte kostnader i 2014 er 17 mill, som bidrar til nedbygging av akkumulert reserve. ISØs prosjektinntekter har variert mellom 0,3 og 2 mill de siste årene (0,3 mill i 2013). Prosjektinntekter i randsonen tilsvarer 8,8 mill (2012). Samarbeid med andre institutt I 2012 og 2013 har ISØ sampublisering med GEO (4 artikler). ISØ har bachelor grad i politisk økonomi sammen med ISS og noen IØT studenter velger makroøkonomi i ISØ. ISØ har og noe samarbeid med IØT og HiST på finans. 10

56 Institutt for voksnes læring og rådgivningsvitenskap IVR Studier IVR har tre studieprogram, fordelt på bachelor og masternivå. IVR er det eneste instituttet som ikke har ph.d program. IVR har to 2 årige masterprogram (Master i voksnes læring og Master i rådgivning) og ett bachelorprogram i rådgivning og voksnes læring. IVR har stor grad av faglig konsentrasjon i sine studieprogram, og de er knyttet til områdene voksnes læring og rådgivningsvitenskap. Målt i studiepoengproduksjon pr 2013, er IVR et lite institutt med 119,8 årsenheter. IVR har 23, 9 % av sin andel av sine studiepoeng på bachelor nivå, 25% tilknyttet EVU, og 53,1 % på masternivå. Studiepoengproduksjon per fast vitenskapelig ansatt årsverk i 2013 er 14,1 årsenheter. IVR hadde i primærsøkere, hvorav 173 på masternivå, og 40 på bachelornivå. De siste fem år har IVR hatt en økning i antall primærsøkere på 1421 %. Noe av denne sterke økningen skyldes oppstart av et nytt studieprogram på bachelornivå og master i rådgivning. IVR har EVU kurs, og er et middels stort institutt når det gjelder studiepoengproduksjon innen EVU. IVR er et forholdvis middels stort institutt når det gjelder antall emner, med 33 emner. IVR har en jevn fordeling mellom middels og små emner, og har få store emner. Forskning IVR forsker på Kompetanseutvikling, coaching og rådgiving på formelle, uformelle og ikke formelle arenaer Ressursutvikling for individ, gruppe og organisasjon. Endrings og innovasjonsprosesser Medarbeiderdrevet innovasjon Relasjonsutvikling og bevisstgjøringsprosesser Karriere, valg og medborgerskap i livslangt perspektiv Kunnskapsdeling og teknologirike læringsmiljø Inkludering i arbeids og samfunnsliv Publikasjoner: Publikasjonspoeng per fva ved IVR varierer, fra 4,75 publikasjonspoeng per fva i 2011, til 0,14 i ,4 % av publikasjonspoengene var på nivå 2 i 2012, 0% i IVR har 11 unike forfatterbidrag i 2011 og 2012, og 18 årsverk i ikke administrative stillinger (2012). Andelen norskspråklige publikasjoner varierer mellom 80% (2011) og 8% (2012), og mellom 25% og 65% er journal eller serieartikler (62% i 2013). Doktorgradsutdanning: IVR har ikke phd program. Eksternfinansering: IVR har prosjektinntekter på 1.7 mill (2013). IVR har ikke prosjekter i randsonen. Bemanning Pr var det ved IVR totalt 21,4 årsverk, hvorav 8,5 i faste vitenskapelige stillinger, 5,7 i andre vitenskapelige stillinger, 2,8 i rekrutteringsstillinger, og 4,4 i teknisk administrative stillinger. Målt i totalt antall årsverk er IVR et lite institutt i SVT. De siste tre årene har antall årsverk ved IVR vært stabilt. Ved IVR er det høyest andel ansatte i kategorien faste vitenskapelige stillinger. IVR er det instituttet som har nest høyest andel Andre vitenskapelige stillinger, og som har lavest andel ansatte i rekrutteringsstillinger. IVR har ingen faste vitenskapelige ansatte som er over 60 år, og på bakgrunn av dette forventes betydelig mindre nyrekruttering ved IVR i de neste 10 årene enn ved de andre instituttene. Dette er fordi det er en liten andel ansatte som vil ha avgang ved pensjonsalder. 11

57 Økonomi IVR er i vekst på studiesiden, og har økt inntektene med 4 mill de siste fire årene, til 14,9 mill i budsjett Ca 79 % av inntektene er knyttet til undervisningsvirksomheten, og 21% er knyttet til forskningen. Kostnadene har ligget på ca 14 mill over tre år, og IVR hadde et akkumulert underskudd ved inngangen til 2014 på 6,9 millioner, medregnet en reserve på 1,5 mill på RD69. IVR har hatt økende prosjektinntekter siden 2011, til 1,7 mill i IVR har ikke prosjekter i randsonen. Samarbeid med andre institutt I 2012 og 2013 har IVR sampublisering med PED (4 artikler). IVR har forskningssamarbeid med Institutt for Elkraftteknikk, Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, Toppidrettssenteret og Pedagogisk institutt. IVR og PED samarbeider om kurs i Master i organisasjon og ledelse, og KOMPIS. 12

58 Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse IØT Studier IØT har syv studieprogram på masternivå, og ett phd program. Programmene på masternivå er; Ett 5 årig masterprogram /siving i Industriell økonomi og teknologiledelse To 2 årig master / siving; Helse, miljø og sikkerhet og NTNUs Entreprenørskole Tre 2 årige masterprogram; Helse, miljø og sikkerhet, MSc in Engineering in Project Management (internasjonalt masterprogram), og entreprenørskap. Ett 2 årig erfaringsbasert masterprogram i Technology Management ( MTS) Phd programmet er i industriell økonomi og teknologiledelse. IØT har forholdsvis stor faglig bredde i sine studieprogram (industriell økonomi og optimering, bedriftsadministrasjon og organisasjon, og HMS). IØT har ikke eget bachelorprogram. Målt i studiepoengproduksjon pr 2013, er IØT ett av de største instituttene med 720,4 årsenheter. IØT har 71,8 % av sin andel på 5 årig master /siv.ing. nivå, 14,3 % på 2 årig masternivå, og 13,8 % tilknyttet EVU. Studiepoengproduksjon per fast vitenskapelig ansatt årsverk i 2013 er 23,0 årsenheter, som er nest høyest ved SVT fakultetet. IØT hadde i primærsøkere, hvorav 252 på masternivå og 780 på 5 årig master/siv.ing. De siste fem årene har IØT hatt en økning i antall primærsøkere på 72 %. IØT har flere EVU kurs, og er størst når det gjelder studiepoengproduksjon innen EVU. IØT er også størst når det gjelder antall emner, med 105 emner. IØT har en jevn fordeling mellom store, middels og små emner, og har få små emner med færre enn 5 kandidater. Forskning Viktige forskningsområder er: Bedriftenes samfunnsansvar, Energiøkonomi, Entreprenørskap og innovasjon, Finans, Helse, miljø og sikkerhet, Industriell økonomi, Internasjonal markedsføring og internasjonalisering, Logistikk og innkjøpsledelse, Operasjonsanalyse, Organisasjonsutvikling og Prosjektledelse. De strategiske satsingene i NTNU på Energi og Bærekraftig samfunnsutvikling, samt Havrom, representerer stort potensial for instituttet. Publisering: IØT har hatt økende publiseringsaktivitet de siste årene, dog noe nedgang til 1,77 publikasjonspoeng per fva i ,6 % av poengene er på nivå 2 i % av publikasjonene er på utenlandske forlag og mellom 75% og 80% er journal og serieartikler. I 2012 var det 70 unike forfatterbidrag. IØT har 69 årsverk i ikke administrative stillinger (2012). Eksternfinansiering: IØT har høyest prosjektinntekter i SVT (29,5 mill 2013), dessuten 8,3 mill i randsonen (2012). Doktorgradsutdanning: IØT er over fakultetssnittet, og hadde 0,35 disputaser per fva i

59 Bemanning Pr var det ved IØT totalt 94,1 årsverk, hvorav 31,3 i faste vitenskapelige stillinger, 4,8 i andre vitenskapelige stillinger, 40,9 i rekrutteringsstillinger og 17,1 i teknisk administrative stillinger. Ved IØT er det høyest andel ansatte i rekrutteringsstillinger (43,4%). Sammenlignet med andre institutt har IØT, etter NOSEB, høyest andel i kategorien rekrutteringsstillinger. Dette skyldes blant annet IØT sin omfattende BOA virksomhet. IØT har en forholdsvis høy andel teknisk administrative stillinger (18,2 %), men lavere enn PSY og IVR. Målt i totalt antall årsverk er IØT det største instituttet ved SVTfakultetet. IØT er det instituttet som, etter PLU, ISH og PSY, har hatt størst vekst, målt i antall årsverk de siste tre årene. Ved IØT er det høyest andel fast vitenskapelig ansatte mellom år, (47%). IØT er det instituttet som har nest høyest andel FVA over 68 år (9%), og det eneste instituttet som har FVA under 30 år. IØT sin andel FVA over 60 år er 28%. Ved IØT kan det derfor forventes en del nyrekruttering i de neste 5 10 årene, som erstatning for avgang til pensjonsalder. Økonomi IØT er i vekst og har økt inntektene med 8 mill på fire år, til budsjetterte 57,6 mill i Ca 63% av inntektene er knyttet til undervisningsvirksomheten, og 37% er knyttet til forskningen. IØT har jevnt høye avsetninger, som beløper seg til 16,2 mill ved inngangen til millioner av dette er på RD69. IØT har store prosjektinntekter som utgjør 29,5 mill i IØT har i tillegg 8,3 mill i randsonen. Studiepoengproduksjonen og forskningsproduksjonen tilsier inntektsvekst Samarbeid med andre institutt I 2012 og 2013 har IØT sampublisering med PSY (2 artikler). Samarbeid om emner: IØT gir perspektivemnet Teknologiledelse (7,5 sp) som er obligatorisk for alle (med unntak av IØTs egne) siv.ing.studenter ved NTNU. De tilbyr også en rekke komplementære emner innenfor de fleste andre siv.ing.programmene. IØT har noen økonomiemner som er valgfrie for ISØ studenter i Finansiell økonomi. IØTs emner i Innovasjon og Entreprenørskap og marked er valgfrie for GEO studenter i entreprenørskap. IØT studentene følger teknologiemner på IME(Energi og miljø) og IVT (Datateknikk og kommunikasjonsteknologi samt Produktutvikling og produksjon). IØT studentene er pålagt å følge ex.phil (7,5 sp) på HF. 14

60 Norsk senter for barneforskning NOSEB Studier NOSEB har to studieprogram; ett 2 årig internasjonalt masterprogram (MPhil in Childhood Studies) ett ph.d program i tverrfaglig barneforskning. I tillegg tilbyr NOSEB 2 bacheloremner som inngår i en europeisk utvekslingsavtale (ERASMUS) som Pedagogisk institutt er ansvarlig for. NOSEB har stor grad av faglig konsentrasjon i sine studieprogram, og de er innen feltet barneforskning. Målt i studiepoengproduksjon pr 2013, så er NOSEB minst med 39,9 årsenheter. NOSEB har 7,5 % av sin studiepoengproduksjon på bachelor nivå og 92,5 % på masternivå. Studiepoengproduksjon per fast vitenskapelig ansatt årsverk i 2013 er 9,1 årsenheter. NOSEB hadde i primærsøkere, hvor alle var på masternivå. De siste fem år har NOSEB hatt en økning i antall primærsøkere på 338%. Gjennomstrømning av studenter er høy og innenfor normert tid. NOSEB har ikke EVU kurs. NOSEB er det instituttet som er minst når det gjelder antall emner, med 12 emner. Størsteparten av NOSEB sine emner er små til middels store. NOSEB er det eneste instituttet som ikke har store emner. Forskning NOSEB forsker på barndom og barns hverdagsliv i samfunn i endring med en tverrfaglig bredde, og knyttet til tre tematiske hovedområder: Institusjonalisering av barns liv i det moderne velferdssamfunn Barns rettigheter og velferd i et globalt perspektiv de siste årene fokus på Afrika Barn som forbrukere, kommersialisering og nye medier NOSEB utgir det nordiske tidsskriftet «Barn» (siden 1983) og er redaksjonskontor for det internasjonale tidsskriftet «Childhood» (siden 1993), der to av NOSEBs ansatte sitter i the editorial board. NOSEB mottar årlig royalties fra forlaget Sage. Publikasjoner: NOSEB ansatte er mestpubliserende i SVT, og hadde 4,07 publikasjonspoeng per fva i 2013 som har vært nivået de tre siste årene. 25,1% av poengene er på nivå 2 i I 2008 og 09 var publiseringen mellom 7 og 8 publikasjonspoeng per fva. 15% er norskspråklige publikasjoner. Mellom 30% og 50% er serie og journalartikler. Antall unike forfatterbidrag har vært stigende, til 21 i NOSEB hadde 8,5 årsverk i ikke administrative stillinger Doktorgradsutdanning ble etablert først i NOSEB har hatt 1 eller flere disputaser hvert år siden, med unntak i I 2013 var det 3 disputaser (tilsvarer 0,68 disputaser per fva). Eksternfinansiering: NOSEB har 2,4 mill prosjektinntekter i randsonen (2012) i tillegg til 0,6 mill i senteret (2013). 15

61 Bemanning Pr var det ved NOSEB totalt 12,9 årsverk, hvorav 4,4 i faste vitenskapelige stillinger, ingen i andre vitenskapelige stillinger, 6,2 i rekrutteringsstillinger, og 2,3 i teknisk administrative stillinger. Sammenlignet med andre institutt har NOSEB størst andel ansatte i rekrutteringsstillinger (48%). Målt i totalt antall årsverk er NOSEB det minste instituttet ved SVT fakultetet. De siste tre årene har NOSEB hatt en liten vekst i antall årsverk. NOSEB har 75 % ansatte i faste vitenskapelige stillinger som er over 60 år, og det forventes en omfattende nyrekruttering i de neste 10 årene, hvor størstedelen av staben vil bli skiftet ut. Det har de siste årene blitt jobbet systematisk med rekruttering, blant annet ved å ansette post doc er i stedet for phd ved tildeling av RSO midler. Økonomi NOSEB har hatt en strategisk bevilgning i perioden tilsvarende 2 mill kr i 2009 og 2010, deretter nedtrapping. Det er ingen strategisk bevilgning i 2014, og budsjettert inntekt er 3,8 mill. Ca 36% av inntektene er knyttet til undervisningsvirksomheten og 64% er knyttet til forskningen. Kostnadene ligger stabilt rundt 6 mill. Ved inngangen til 2014 hadde NOSEB en akkumulert reserve på 1,7 mill, hvorav 0,5 mill på RD69. NOSEB har et budsjettert underskudd i 2014 på 2,3 mill. NOSEB hadde fram til midten av 2000 tallet oppadgående inntekter med 4 store eksternfinansierte prosjekter. Etter avslutning av disse prosjektene har inntektene vært nedadgående; og utgjør i ,6 mill i enheten. I tillegg har NOSEB 2,4 mill i randsonen (2012). Samarbeid mellom enheter I 2012 og 2013 har NOSEB sampublisering med ISS (4 artikler) og GEO (1). NOSEB har hatt forskningssamarbeid (SIU prosjekt) med GEO og SAN samt NT fakultetet, dessuten prosjektsamarbeid med ISH og PSY og faglig samarbeid med PED. NOSEB har undervisnings og veiledningssamarbeid med GEO, ISS samt DMF. NOSEB har utstrakt internasjonalt samarbeid. 16

62 Pedagogisk institutt PED Studier PED har seks studieprogram, fordelt på bachelor, master og ph.d nivå. PED har ett ph.d program (pedagogikk), ett 2 årig masterprogram i pedagogikk (med 3 studieretninger: førskolepedagogikk, spesialpedagogikk og utdanning og oppvekst), ett bachelorprogram i pedagogikk og ett årsstudium i pedagogikk. PED har også to erfaringsbaserte mastergrader (pedagogisk psykologisk rådgivning og spesialpedagogikk med studieretning audio/syn). PED har forholdsvis stor grad av faglig konsentrasjon i sine studieprogram, og de er knyttet til området pedagogikk. Målt i studiepoengproduksjon pr 2013, så er PED et middels stort institutt med 456,8 årsenheter. PED har 44,1 % av sin studiepoengproduksjon på bachelor nivå, 38,6 % på masternivå, og 17,3 % tilknyttet EVU. Studiepoengproduksjon per fast vitenskapelig ansatt årsverk i 2013 er 28,6 årsenheter, som er høyest av alle institutt. PED hadde i primærsøkere, hvorav 409 på masternivå, 121 på bachelornivå, og 249 på årsstudienivå. De siste fem år har PED hatt en økning i antall primærsøkere på 85 %. PED har flere EVU kurs, og har 68 aktive EVU kurs. PED er et stort institutt når det gjelder studiepoengproduksjon innen EVU. PED er et middels stort institutt når det gjelder antall emner, med 60 emner. PED har en forholdsvis jevn fordeling mellom store, middels, og små emner. Forskning PEDs forskning omfatter pedagogisk psykologi, pedagogisk filosofi, didaktikk, utdanningshistorie /historisk pedagogikk, pedagogisk sosiologi, spesialpedagogikk, og mediepedagogikk. Publikasjoner: PED hadde jevn økning i publiseringsaktiviteten til 2012, og en liten nedgang til 1,68 publikasjonspoeng per fva i ,4% av poengene er på nivå 2 i PED har hatt 60% norskspråklige publikasjoner ( ), men nedgang til 23% i Andelen journal og serieartikler har vært mellom 40% og 60%. Antall unike forfatterbidrag har vært jevnt, og er 21 forfatterbidrag i PED har 30 årsverk i ikke administrative stillinger (2012). Doktorgradsutdanning: Antall disputaser har vært noe nedadgående og var 3 disputaser i 2012 og i Dette tilsvarer 0,19 disputaser per fva i Eksternfinansiering: Omfanget på den eksternfinansierte porteføljen er 0,4 mill i PED har ikke prosjekter i randsonen. Bemanning Pr var det ved PED totalt 39,9 årsverk, hvorav 16 i faste vitenskapelige stillinger, 7,1 i andre vitenskapelige stillinger, 11,8 i rekrutteringsstillinger og 5,0 i teknisk administrative stillinger. Ved PED er det høyest andel ansatte i kategorien faste vitenskapelig ansatte. Sammenlignet med de andre instituttene har PED den tredje største andelen ansatte i andre stillinger, etter IVR og PLU, og PED er det instituttet som har nest lavest andel teknisk administrativt ansatte. Målt i totalt antall årsverk er PED et middels stort institutt ved SVT fakultetet. De siste tre årene har PED hatt en svak vekst i antall årsverk. Etter NOSEB, har PED, sammen med ISS, den høyeste andelen ansatte i faste vitenskapelige stillinger som er over 60 år, 35 %, og det forventes en god del nyrekruttering i de neste 10 årene. Ved PED er det høyest andel faste vitenskapelige ansatte mellom år. 17

63 Økonomi PEDs inntekter har ligget rundt 25 mill de siste tre årene, og budsjettet er 26,9 mill i Ca 69% av inntektene er knyttet til undervisningsvirksomheten og 31% er knyttet til forskningen. Kostnadene har vært høyere enn inntektene i 2013 og 2014 (budsjett), og akkumulert reserve ved inngangen til 2014 var 1,8 mill, hvorav 1,4 mill på RD69. PEDs prosjektinntekter har variert mellom 0,1 og 1,7 mill, og i 2013 er prosjektinntektene 0,4 mill. Samarbeid med andre enheter I 2012 og 2013 har PED sampublisering med IVR (4 artikler) og PLU (2). PED har samarbeid internt i NTNU på masternivå innenfor Master i organisasjon og ledelse, dessuten samarbeid med HiST, HiNT og DMMH om Master i pedagogikk med studieretning spesialpedagogikk, og med Statped i Erfaringsbasert master i audio og synspedagogikk. 18

64 Program for lærerutdanning PLU Studier PLU har åtte studieprogram, fordelt på bachelor, master og ph.d nivå. PLU har ett ph.d program (profesjonsforskning med innretning mot lærerutdanning og skole), tre 2 årige masterprogram (lærerprofesjon og yrkesutøvelse, fag og yrkesdidaktikk, skoleledelse (erfaringsbasert)), tre PPUprogram (fleksibel PPU for allmennfag, fleksibel PPU for yrkesfag og PPU heltid) samt en bachelor (yrkesfaglærerutdanning). PLU har og lektorutdanning. PLU har forholdsvis stor grad av faglig konsentrasjon i sine studieprogram i den forstand at de er knyttet til lærerutdanning, men når det gjelder fagdidaktikk er det stor spredning. Målt i studiepoengproduksjon pr 2013, så er PLU fjerde størst med 547,4 årsenheter. PLU har 44,5 % av sin studiepoengproduksjon på bachelornivå, 14,6 % på 2 årig masternivå, 24,3 % på 5 årig master, og 16,6 % tilknyttet EVU. Studiepoengproduksjon per fast vitenskapelig ansatt årsverk i 2013 er 20,4 årsenheter. PLU hadde i primærsøkere, hvorav 132 på masternivå, 36 på bachelornivå og 992 på årsstudienivå. De siste fem år har PLU hatt en økning i antall primærsøkere på 38 %. PLU har flere EVU kurs, og er nest størst når det gjelder studiepoengproduksjon innen EVU. PLU er det instituttet som er nest størst når det gjelder antall emner, med 98 emner, og på samme nivå som ISS. PLU har få store emner, og flest middels til små emner. Forskning PLU vil utvikle høy kompetanse på skolerelatert utdanningsforskning og anvendt, praksisretta forskning. I vektlegges "Skolen som arena for danning, demokrati og medborgerskap», og "Styrking av realfag og teknologiundervisninga". PLU har ansvar for universitetspedagogikk og lærerutdanningsforskning. Publikasjoner: PLU har relativt jevn publisering, i underkant av 2 publikasjonspoeng per fva de siste årene, og 1,98 per fva i ,7% av poengene er på nivå 2 i PLU har jevnt høy andel norskspråklige publikasjoner, og i 2012 var andelen 76 %. Mellom 27% og 61% er journal og serieartikler. Antall forfatterbidrag er stigende, til 25 unike forfatterbidrag i PLU hadde 69,4 årsverk i ikke administrative stillinger (2012), hvorav 37,4 årsverk er andre vitenskapelige stillinger (lektorer etc). Doktorgradsutdanning: Antall disputaser tilsvarer 0,14 disputaser per fva i 2012 og 0,08 i Eksternfinansiering: PLU har stor og økende prosjektportefølje (15,9 mill 2013), og ikke prosjekter i randsonen. Bemanning Pr var det ved PLU totalt 93,4 årsverk, hvorav 26,8 i faste vitenskapelige stillinger, 36,4 i andre vitenskapelige stillinger, 14 i rekrutteringsstillinger og 16,2 i teknisk administrative stillinger. Sammenlignet med andre institutt har PLU høyest andel i kategorien Andre vitenskapelige stillinger (39%), og nest lavest andel i kategorien rekrutteringsstillinger (15%). PLU har en forholdsvis høy andel teknisk administrative stillinger (17,3 %), omtrent på samme nivå som GEO og IØT, men lavere enn PSY og IVR. PLU er det instituttet som har lavest andel faste vitenskapelige stillinger (28,7%). Målt i totalt antall årsverk er PLU det nest største instituttet ved SVT fakultetet, og litt mindre enn IØT. PLU er det instituttet som har hatt størst vekst målt i antall årsverk de siste tre årene. Ved PLU er det høyest andel faste vitenskapelige ansatte mellom år. For øvrig har PLU en jevn aldersfordeling i kategorien faste vitenskapelige ansatte. 27 % av de faste vitenskapelige ansatte ved 19

65 PLU er over 60 år. Dette er lavere enn for NOSEB, ISS og PED, og omtrent på samme nivå som IØT, GEO og SAN. Ved PLU kan det derfor forventes en del nyrekruttering i de neste 10 årene, som erstatning for avgang til pensjonsalder. Økonomi PLU er i vekst og har økt inntektene fra 67 mill i 2011 til 75 mill i budsjett i Ca 71% av inntektene er knyttet til undervisningsvirksomheten og 29% er knyttet til forskningen. Et overskudd på 8 millioner i 2012 bidrar til at PLU hadde en akkumulert reserve på 12,3 mill ved inngangen til 2014, medregnet 14,9 mill i reserve på RD69. PLU budsjetterer med underskudd på 2,6 millioner i PLU har hatt sterk vekst i prosjektinntektene de siste årene, og i 2013 har PLU 15,9 mill i prosjektinntekter. Samarbeid med andre enheter I 2012 og 2013 har PLU sampublisering med PED (2 artikler) og ISS (1). PLU er ansvarlig for profesjonsfaget (fagdidaktikk, pedagogikk og praksis) i alle lektorprogrammene ved NTNU. 20

66 Psykologisk institutt PSY Studier PSY har fem studieprogram fordelt på bachelor, master, ph.d og profesjonsstudium. De fem studieprogrammene er; ph.d program i psykologi, 2 årig masterprogram i psykologi (studieretningene arbeids og organisasjonspsykologi og læring, hjerne, adferd, omgivelser), bachelorprogram (psykologi), årsstudium (psykologi), samt profesjonsstudiet (Psykologiutdanning). Et sjette studieprogram, MPhil in Human Development, hadde siste studentopptak i PSY har forholdsvis stor faglig konsentrasjon i sine studieprogram (fem ulike perspektiver innen psykologi). Målt i studiepoengproduksjon pr 2013, så er PSY størst med 858 årsenheter. PSY har 36,7 % av sine studiepoeng på profesjonsnivå, og skiller seg her ut fra de andre instituttene, som ikke har profesjonsstudier. PSY sin andel av studiepoeng produksjonen på bachelor nivå er 49,6 %, 36,7 % på profesjonsnivå, og 12,8 % på masternivå. Studiepoengproduksjon per fast vitenskapelig ansatt årsverk i 2013 er 22,7 årsenheter. PSY hadde i primærsøkere, hvorav 205 på masternivå, 637 på profesjonsstudiet, 377 på bachelornivå, og 380 på årsstudienivå. De siste fem år har PSY hatt en økning i antall primærsøkere på 9 %. PSY har EVU kurs, men lav studiepoengproduksjon innen EVU. PSY er et stort institutt når det gjelder antall emner, med 68 emner. PSY har mange store emner, og få små emner. Forskning PSY har hovedvekt på fem ulike basaldisipliner: Biologisk psykologi, Kognitiv psykologi, Sosialpsykologi, Personlighetspsykologi og Utviklingspsykologi. Anvendte områder er helsepsykologi, arbeids og organisasjonspsykologi, samfunnspsykologi, risikoforskning og klinisk psykologi. Publikasjoner: PSY har hatt jevnt stigende publikasjonsaktivitet med unntak av 2011, og ligger i 2013 på 1,83 publikasjonspoeng per fva. 12,4% av poengene er på nivå 2 i Mindre enn 15 % av publikasjonene er norskspråklige (2012) og mellom 57% og 84% er journal eller serieartikler. Antall unike forfattere har økt i samme mønster, og i 2012 var det 68 unike bidrag. PSY har 69 årsverk i ikkeadministrative stillinger (2012). Doktorgradsutdanning: PSY har hatt økende antall disputaser frem til 2012 (10 disputaser som tilsvarer 0,26 per fva), men nedgang til 6 disputaser (0,16 per fva) i Eksternfinansiering: PSY har prosjektinntekter tilsvarende 9,5 mill i randsonen (2012) i tillegg til 7,6 mill i instituttet (2013). 21

67 Bemanning Pr var det ved PSY totalt 88 årsverk, hvorav 37,8 i faste vitenskapelige stillinger, 9,7 i andre vitenskapelige stillinger, 20,2 i rekrutteringsstillinger, og 20,3 i teknisk administrative stillinger. Sammenlignet med andre institutt har PSY en forholdsvis stor andel ansatte i faste vitenskapelige stillinger (43%), men lavere enn for SAN, GEO, ISØ og ISS. PSY har en forholdsvis lav andel rekrutteringsstillinger (22,9%), men høyere enn for PLU og IVR. PSY er det instituttet som har høyest andel teknisk administrativt ansatte (22,9%). Målt i totalt antall årsverk er PSY ett av de største instituttene ved SVT. PSY er blant de instituttene som har hatt størst vekst målt i antall årsverk de siste tre årene, etter PLU og ISH. Ved PSY er det høyest andel faste vitenskapelige ansatte mellom år (48%). Etter IVR er PSY det instituttet som har lavest andel ansatte i faste vitenskapelige stillinger som er over 60 år, 9 %, og på bakgrunn av dette forventes det mindre nyrekruttering ved PSY i de neste 10 årene enn ved de andre instituttene ved SVT fakultetet, med unntak av IVR. Dette fordi det er liten andel ansatte som vil ha avgang ved pensjonsalder. Økonomi PSY har hatt inntekter mellom 69 og 73 mill (72,7 mill i budsjett 2014). Ca 71 % av inntektene er knyttet til undervisningsvirksomheten og 29% er knyttet til forskningen. Kostnadene var i en periode lavere enn inntektene. I 2013 ble overskuddet bygget noe ned, og ved inngangen til 2014 var akkumulert reserve 13,9 mill, hvorav 1,5 mill på RD69. Prosjektinntektene i PSY er på veg opp og utgjør 7,6 mill i I tillegg har PSY 9,5 mill i randsonen (2012). Til tross for overskudd over tid vurderes deler av virksomheten å være underfinansiert (praksisaktiviteten og infrastruktur). Instituttet forventer negativt resultat i 2014 og framover. Samarbeid med andre institutt I 2012 og 2013 har PSY sampublisering med ISH (12 artikler), og ISS (3), GEO (2) og SAN (1). Det er noe forskningssamarbeid med ISH, ved Senter for helsefremmende forskning (gjelder arbeidshelse, ikke klinisk). For laboratoriene og klinikkene er DMF viktig. 22

68 Sosialantropologisk institutt SAN Studier SAN har seks studieprogram, fordelt på bachelor, master og ph.d nivå. SAN har ett ph.d program (sosialantropologi), ett 2 årig masterprogram (sosialantropologi), to bachelorprogram (sosialantropologi og afrikastudier(tverrfaglig)) og to årsstudier(sosialantropologi og afrikastudier). SAN har forholdsvis stor grad av faglig konsentrasjon i sine studieprogram, og da primært innen feltet sosialantropologi. Målt i studiepoengproduksjon pr 2013, så er SAN et lite institutt med 173,9 årsenheter. SAN har 85,4 % av sin andel av studiepoengproduksjon på bachelor nivå og 14,7 % på masternivå. De siste fem år har SAN hatt en nedgang i antall primærsøkere på 11 %. Studiepoengproduksjon per fast vitenskapelig ansatt årsverk er 15,8 årsenheter. SAN hadde i primærsøkere, hvorav 29 på masternivå, 104 på bachelornivå, og 57 på årsstudienivå. SAN har noe EVU kurs knyttet til Afrika studier. SAN er et lite institutt når det gjelder antall emner, med 28 emner. SAN har en forholdsvis høy andel store og middels store emner. Forskning Forskningen ved instituttet er fokusert på kulturelle møter i vid forstand forutsetninger for kulturelle samtaler. Viktige fokusområder er kontinuitet og endringsprosesser, modernisering og globalisering, mobilitet og migrasjon. Empiriske forskningsområder er komplekse kunnskapsorganisasjoner (organisasjonsantropologi) så vel som lokalsamfunn i inn og utland, med Afrika som en spesielt viktig etnografisk region. Publikasjoner: Over en treårsperiode hadde SAN 1,7 publikasjonspoeng per fva, og i 2013 er andelen 0,79 publikasjonspoeng per fva. 13,6% av poengene er på nivå 2 (2013). Andelen norskspråklige publikasjoner er under 10% i Mellom 55% og 80% er journal og serieartikler. Etter et toppår i 2010 med 18 unike bidrag, er det 12 bidrag i SAN har 16 årsverk i ikke administrative stillinger (2012). Doktorgradsutdanning: I 2011 og 2012 har SAN 0,17 disputaser per fva, og økning til 0,27 disputaser per fva i 2013, som er blant de fem beste instituttene i Eksternfinansiering: SAN har prosjektinntekter tilsvarende 0,9 mill i randsonen (2012). Prosjektinntektene i instituttet har økt kraftig de siste årene, til 1,9 mill i instituttet i 2013 etter tilslag på nye eksternfinansierte prosjekter. Bemanning Pr var det ved SAN totalt 18 årsverk, hvorav 11 i faste vitenskapelige stillinger, 4 i rekrutteringsstillinger og 3 i teknisk administrative stillinger. Sammenlignet med andre institutt er SAN det instituttet som har størst andel fast vitenskapelig ansatte (61%). Målt i totalt antall årsverk er SAN et lite institutt. Som det eneste instituttet har SAN de siste tre årene hatt en nedgang målt i antall årsverk. SAN har ingen fast vitenskapelig ansatte under 40 år. 27% av staben er over 60 år, og 64% av staben er mellom 50 og 60 år. Det forventes en god del nyrekruttering i de neste 5 10 årene. 23

69 Økonomi SAN har inntekter på millioner, og kostnadsnivået marginalt høyere. Ca 68% av inntektene er knyttet til undervisningsvirksomheten og 32% er knyttet til forskningen. Instituttet har hatt små underskudd de siste fire årene, og akkumulert reserve ved inngangen til 2014 var 0,3 mill, medregnet en reserve på 1,1 mill på RD69. SANs prosjektinntekter er på veg opp, og utgjør 1,9 mill i SAN hadde prosjektinntekter tilsvarende 0,9 mill i randsonen (2012). Samarbeid med andre institutt I 2012 og 2013 har SAN sampublisering med PSY (1 artikkel). I tillegg er SAN vertsinstitutt for det tverrfaglige og tverrfakultære studiet Afrikastudier. Fra SVT følger studentene på afrikastudier (årsstudium og bch) obligatoriske emner fra SAN og GEO. I tillegg følger de obligatoriske emner fra historie, og valgbare emner fra Institutt for språk og litteratur, Medisin og Institutt for Musikk). SAN tilbyr et obligatorisk emne inn i Master i globalisering. I tillegg er dette emnet valgbart for studenter på Master in Childhood Studies. I tillegg tilbyr SAN to perspektivemner. 24

70 Tabeller 25

71 Geografisk institutt studieprogramkode studienivakode enhet studieprognavn ÅGEOG 180 GEO Geografi årsstudium BGEOG 390 GEO Geografi bachelorstudium MGEOG 580 GEO Geografi masterstudium MENTRESAM 580 GEO Entreprenørskap, innovasjon og samfunn masterstudium MSGLOBAL 580 GEO Master of Science in Globalization MPSVDEV 580 GEO MPhil in Development Studies MLGEOG 590 GEO Lektorutdanning i geografi masterstudium (5 årig) Primærsøkere Endring 1 år Endring 5 år 2 årig master % 140 % 5 årig master % 120 % Bachelor % 3 % Årstudier % 10 % Total % 80 % Studiepoengproduksjon årig master 75,1 87,6 70, ,4 88,4 94,3 103,4 5 årig master 0,6 0,6 2,9 2 5,4 4 4,9 4,8 EVU 3,7 6,6 7 7,7 2, ,1 Lavere grad 109, ,7 132,7 129,7 140,4 139,8 137,2 Total ,8 205,5 211,4 211,9 232, ,5 SP per FVA 14,4 14,1 13,5 12,3 14,8 Bemanning årsverk navnkategori Andre vitenskapelige 0,4 0, ,4 Faste vitenskapelige 14, ,2 19,4 16,6 Rekrutteringsstillinger 10 9,6 9, ,9 Teknisk adm 4,3 3,8 4,6 4 5,8 Total 29,4 28,6 32,4 35,4 33,7 Publikasjoner Publikasjonspoeng 19,8 26,9 31,6 47,5 Poeng per FVA 1,32 1,56 1,63 2,86 Snitt SVT 1,83 2,12 2,08 1,92 Poeng nivå 2 per FVA 0,37 0,64 0,59 0,87 Andel periodika art. 73,0 % 79,0 % 73,0 % 35,0 % Phd utdanning Snitt Antall disputaser ,5 Per FVA 0,267 0,291 0,103 0,181 Per FVA snitt SVT 0,157 0,200 0,230 0,195 Emnestørrelse 2012 Ant. kandidater Antall Andel Færre enn ,4 % 5 til ,1 % 10 til ,4 % 20 til ,7 % 50 og flere 8 16,3 % Total 49 IFM andeler Basis undervisn. Resultat undervbasis forskningresultat forskning GEO 29 % 31 % 19 % 20 % Snitt SVT 25 % 41 % 19 % 16 % Alder FVA per 2013 Alder 30 Alder Alder Alder Alder Alder 68+ Antall Andel 0 % 5 % 43 % 24 % 19 % 10 % Regnskap Ramme RD og RD Budsjett 2014 Inntekter Kostnader Resultat UB Herav RD GEO Inntekter Kostnader Resultat UB BOA GEO

72 Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap studieprogramkode studienivakoenhet studieprognavn MFUNKSAM 580 ISH Funksjonshemming og samfunn masterstudium MSARB 580 ISH Sosialt arbeid masterstudium MHLS 580 ISH Helsevitenskap masterstudium Primærsøkere Nivå Endring 1 år Endring 5 å 2 årig master % 5 % Studiepoengproduksjon årig master 79,6 99,7 60,9 66,4 68,5 72,5 73,1 68,7 Lavere grad 10,8 26,1 62,6 83,6 81,4 59,6 61,8 54,6 Total 90,4 125,8 123, ,9 132,1 134,9 123,3 SP per FVA 14,2 15,5 12,5 11,6 10,8 Bemanning årsverk navnkategori Andre vitenskapelige 0,1 0,1 0,2 1,4 1,7 Faste vitenskapelige 10,6 9,7 10,6 11,6 11,4 Rekrutteringsstillinger 4,6 6,4 6,8 10,2 12,9 Teknisk adm 2,8 2,8 3,7 3,9 4,5 Total 18, ,3 27,1 30,5 Publikasjoner Publikasjonspoeng 19,9 25,4 25,1 21,6 Poeng per FVA 2,05 2,40 2,16 1,89 Snitt SVT 1,83 2,12 2,08 1,92 Poeng nivå 2 per FVA 0,33 1,17 0,43 0,73 Andel periodika art. 85,0 % 59,0 % 63,0 % 80,0 % Phd utdanning Snitt Antall disputaser Per FVA 0,619 0,472 0,690 0,439 Per FVA snitt SVT 0,157 0,200 0,230 0,195 Emnestørrelse 2012 Ant. kandidater Antall Andel Færre enn ,0 % 5 til ,7 % 10 til ,7 % 20 til ,1 % 50 og flere 1 3,4 % Total 29 IFM andeler Basis undervresultat unbasis forsknresultat forskning ISH 27 % 25 % 15 % 32 % Snitt SVT 25 % 41 % 19 % 16 % Alder FVA per 2013 Alder 30 Alder 30 40Alder 40 50Alder 50 60Alder 60 67Alder 68+ Antall Andel 0 % 8 % 23 % 46 % 23 % 0 % Regnskap Ramme RD og RD Budsjett 2014 Inntekter Kostnader Resultat UB Herav RD ISH Inntekter Kostnader Resultat UB BOA ISH

73 Institutt for sosiologi og statsvitenskap studieprogramkode studienivakodeenhet studieprognavn ÅPOL 180 ISS Statsvitenskap årsstudium ÅSOS 180 ISS Sosiologi årsstudium ÅSAM 180 ISS Samfunnskunnskap årsstudium ÅKROPP 180 ISS Kroppsøving og idrett årsstudium BPOL 390 ISS Statsvitenskap bachelorstudium BSOS 390 ISS Sosiologi bachelorstudium BIDRSAM 390 ISS Samfunns og idrettsvitenskap bachelorstudium MSOS 580 ISS Sosiologi masterstudium MIDR 580 ISS Idrettsvitenskap masterstudium MPOL 580 ISS Statsvitenskap masterstudium MMEDIE 580 ISS Medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi masterstudium MLSAM 590 ISS Lektorutdanning i samfunnsfag masterstudium (5 årig) Primærsøkere Endring 1 år Endring 5 år 2 årig master % 62 % 5 årig master % 83 % Bachelor % 35 % Årstudier % 366 % Total % 27 % Studiepoengproduksjon årig master 125,2 143,9 136,3 130,4 151, ,2 194,5 5 årig master ,5 7,4 8,1 7,3 EVU 9,8 27,3 24, ,4 29,5 43,4 42,1 Lavere grad 611,5 564,4 591,8 585,8 558,3 564,7 559,3 521,4 Total 746,5 735,6 752,7 757, , ,3 SP per FVA 19,7 20,8 21,7 20,4 20,7 Bemanning årsverk navnkategori Andre vitenskapelige 2,4 4,6 3,4 3 3,6 Faste vitenskapelige 38,4 35,9 35,9 38,6 37 Rekrutteringsstillinger 20 19,6 21,1 24,8 23,8 Teknisk adm 7,6 6,6 9,2 6,4 8,9 Total 68,4 66,7 69,6 72,8 73,3 Publikasjoner Publikasjonspoeng 56,4 78,4 117,7 70,6 Poeng per FVA 1,57 2,18 3,05 1,91 Snitt SVT 1,83 2,12 2,08 1,92 Poeng nivå 2 per FVA 0,54 1,22 1,85 0,81 Andel periodika art. 55,0 % 53,0 % 46,0 % 50,0 % Phd utdanning Snitt Antall disputaser ,25 Per FVA 0,223 0,223 0,207 0,027 Per FVA snitt SVT 0,157 0,200 0,230 0,195 Emnestørrelse 2012 Ant. kandidater Antall Andel Færre enn ,3 % 5 til ,3 % 10 til ,3 % 20 til ,6 % 50 og flere 21 21,4 % Total 98 IFM andeler Basis undervisnresultat unbasis forskning Resultat forskning ISS 26 % 34 % 16 % 24 % Snitt SVT 25 % 41 % 19 % 16 % Alder FVA per 2013 Alder 30 Alder 30 40Alder Alder 50 60Alder 60 67Alder 68+ Antall Andel 0 % 5 % 30 % 30 % 32 % 3 % Regnskap Ramme RD og RD Budsjett 2014 ISS Inntekter Kostnader Resultat UB Herav RD ISS Inntekter Kostnader Resultat UB BOA ISS

74 Institutt for samfunnsøkonomi studieprogramkode studienivakenhet studieprognavn ÅSØK 180 ISØ Samfunnsøkonomi årsstudium BPOLØK 390 ISØ Politisk økonomi bachelorstudium BSØK 390 ISØ Samfunnsøkonomi bachelorstudium MFINØK 580 ISØ Finansiell økonomi masterstudium MSØK 580 ISØ Samfunnsøkonomi masterstudium MSØK/5 590 ISØ Samfunnsøkonomi (5 årig) masterstudium Primærsøkere Studienivå Endring 1 åendring 5 å 2 årig master % 96 % 5 årig master % 26 % Bachelor % 43 % Årstudier % 76 % Total % 50 % Studiepoengproduksjo årig master 52,9 56,7 67,6 72,4 78, ,5 86,4 5 årig master 0 3,9 1, ,9 9,9 Lavere grad 175,3 176,6 192, ,4 198,6 201,6 203,5 Total 228,2 237,2 261,9 280,4 277,2 287, ,8 SP per FVA 23,4 20,8 20,5 20,5 20,7 Bemanning årsverk navnkategori Andre vitenskapelige 0,2 0,2 0,2 1 0 Faste vitenskapelige 12 13, ,5 14,5 Rekrutteringsstillinger Teknisk adm ,6 3,8 Total 21,2 25,5 26,2 26,1 29,3 Publikasjoner Publikasjonspoeng 15,7 15,4 17,4 31,8 Poeng per FVA 1,18 1,10 1,20 2,19 Snitt SVT 1,83 2,12 2,08 1,92 Poeng nivå 2 per FVA 0,69 0,46 0,57 1,00 Andel periodika art. 82,0 % 92,0 % 87,0 % 89,0 % Phd utdanning Snitt Antall disputaser ,25 Per FVA 0,000 0,071 0,207 0,345 Per FVA snitt SVT 0,157 0,200 0,230 0,195 Emnestørrelse 2012 Ant. kandidater Antall Andel Færre enn 5 3 8,1 % 5 til ,4 % 10 til ,9 % 20 til ,5 % 50 og flere 10 27,0 % Total 37 IFM andeler Basis unde Resultat unbasis forskning Resultat forskning ISØ 28 % 40 % 18 % 14 % Snitt SVT 25 % 41 % 19 % 16 % Alder FVA per 2013 Alder 30 Alder 30 40Alder Alder 50 60Alder 60 67Alder 68+ Antall Andel 0 % 7 % 43 % 36 % 14 % 0 % Regnskap Ramme RD og RD Budsjett 2014 ISØ Inntekter Kostnader Resultat UB Herav RD ISØ Inntekter Kostnader Resultat UB BOA ISØ

75 Institutt for voksnes læring og rådgivningsvitenskap studieprogramkode studienivakenhet studieprognavn BRVL 390 IVR Rådgivning og voksnes læring bachelorstudium MRÅDG 580 IVR Rådgivning masterstudium MVL 580 IVR Voksnes læring masterstudium Primærsøkere Endring 1 åendring 5 å 2 årig master % 1136 % Bachelor % Total % 1421 % Studiepoengproduksjon årig master 0 0 1,3 4,4 3 58,3 68,6 63,6 5 årig master ,5 0 0 EVU ,2 27,6 Lavere grad 0 0 1,8 4,4 2,6 13,9 25,3 28,6 Total 0 0 3,1 8,8 5,6 99,7 119,1 119,8 SP per FVA 4,4 2,8 24,9 14,9 14,1 Bemanning årsverk navnkategori Andre vitenskapelige 9,5 9,7 12,2 8,3 5,7 Faste vitenskapelige ,5 Rekrutteringsstillinger 1, ,8 2,8 Teknisk adm ,4 Total 15 13,7 21,2 21,1 21,4 Publikasjoner Publikasjonspoeng 3, ,4 1,2 Poeng per FVA 1,60 4,75 1,30 0,14 Snitt SVT 1,83 2,12 2,08 1,92 Poeng nivå 2 per FVA 0,00 0,00 0,41 0,00 Andel periodika art. 59,0 % 23,0 % 65,0 % 62,0 % Emnestørrelse 2012 Ant. kandidater Antall Andel Færre enn ,2 % 5 til ,2 % 10 til ,2 % 20 til ,5 % 50 og flere 1 3,0 % Total 33 IFM andeler Basis unde Resultat unbasis forsknresultat forskning IVR 50 % 29 % 15 % 6 % Snitt SVT 25 % 41 % 19 % 16 % Alder FVA per 2013 Alder 30 Alder 30 40Alder 40 50Alder 50 60Alder 60 67Alder 68+ Antall Andel 0 % 11 % 56 % 33 % 0 % 0 % Enhet IVR Regnskap Ramme RD og RD Budsjett 2014 IVR Inntekter Kostnader Resultat UB

76 Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse studieprogramkode studienivakoenhet studieprognavn MIENTRE 580 IØT NTNUs Entreprenørskole masterstudium i entreprenørskap (2 årig) MHMS 580 IØT Helse, miljø og sikkerhet masterstudium MENTRE 580 IØT Entreprenørskap masterstudium MSPROMAN 580 IØT MSc in Project Management MIHMS 580 IØT Helse, miljø og sikkerhet masterstudium (2 årig) MTIØT 590 IØT Industriell økonomi og teknologiledelse masterstudium (5 årig) MTS 850 IØT Technology Management Master Programme Primærsøkere Endring 1 år Endring 5 å 2 årig master % 996 % 5 årig master % 35 % Total % 72 % Studiepoengproduksjon årig master 15,1 18,8 31,7 35,2 39, ,4 103,4 5 årig master ,1 403,3 392,9 408,1 503,8 519,4 517,5 EVU 58,6 67,1 78,2 85,3 90, ,1 99,5 Total 483, ,2 513,4 537,8 672,8 704,9 720,4 SP per FVA 17,8 18,1 21,6 22,8 23,0 Bemanning årsverk navnkategori Andre vitenskapelige 6,8 6,1 3,2 3,4 4,8 Faste vitenskapelige 28,9 29,7 31,2 30,9 31,3 Rekrutteringsstillinger 33,2 37,9 40,2 35,1 40,9 Teknisk adm 11,6 12,8 13,8 12,6 17,1 Total 80,5 86,5 88, ,1 Publikasjoner Publikasjonspoeng 62,3 51,5 77,4 55,5 Poeng per FVA 2,10 1,65 2,50 1,77 Snitt SVT 1,83 2,12 2,08 1,92 Poeng nivå 2 per FVA 0,87 0,72 1,28 0,63 Andel periodika art. 81,0 % 73,0 % 82,0 % 77,0 % Phd utdanning Snitt Antall disputaser ,5 Per FVA 0,168 0,321 0,259 0,351 Per FVA snitt SVT 0,157 0,200 0,230 0,195 Emnestørrelse 2012 Ant. kandidater Antall Andel Færre enn ,4 % 5 til ,2 % 10 til ,4 % 20 til ,1 % 50 og flere 24 22,9 % Total 105 IFM andeler Basis undervresultat undervbasis forskningresultat forskning IØT 20 % 43 % 20 % 18 % Snitt SVT 25 % 41 % 19 % 16 % Alder FVA per 2013 Alder 30 Alder Alder Alder Alder Alder 68+ Antall Andel 3 % 13 % 47 % 9 % 19 % 9 % Regnskap Ramme RD og RD Budsjett 2014 IØT Inntekter Kostnader Resultat UB Herav RD IØT Inntekter Kostnader Resultat UB BOA IØT

77 Norsk senter for barneforskning studieprogramkode studienivakode enhet studieprognavn MPCHILD 580 NOSEB MPhil in Childhood Studies Primærsøkere Endring 1 åendring 5 år 2 årig master % 338 % Studiepoengproduksjon årig master 2,7 10,2 17,9 23,5 30,5 25,8 37,5 36,9 Lavere grad ,6 3 Total 2,7 10,2 17,9 23,5 30,5 25,8 40,1 39,9 SP per FVA 7,3 7,6 6,0 8,9 9,1 Bemanning årsverk navnkategori Andre vitenskapelige 1,1 1, Faste vitenskapelige 3,2 4 4,3 4,5 4,4 Rekrutteringsstillinger 4 2 3,5 4 6,2 Teknisk adm 2,5 2,3 2,3 2,3 2,3 Total 10,8 9,5 10,1 10,8 12,9 Publikasjoner Publikasjonspoeng 14 20,4 18,4 17,9 Poeng per FVA 3,50 4,74 4,09 4,07 Snitt SVT 1,83 2,12 2,08 1,92 Poeng nivå 2 per FVA 1,13 2,67 2,11 1,59 Andel periodika art. 42,0 % 48,0 % 31,0 % 36,0 % Phd utdanning Snitt Antall disputaser ,5 Per FVA 0,000 0,233 0,444 0,682 Per FVA snitt SVT 0,157 0,200 0,230 0,195 Emnestørrelse 2012 Ant. kandidater Antall Andel Færre enn 5 1 8,3 % 5 til ,0 % 10 til ,7 % 20 til ,0 % 50 og flere 0 0,0 % Total 12 IFM andeler Basis undervisn. Resultat undervisnbasis forsk Resultat forskning NOSEB 10 % 26 % 15 % 48 % Snitt SVT 25 % 41 % 19 % 16 % Alder FVA per 2013 Alder 30 Alder Alder 40 50Alder 50 60Alder Alder 68+ Antall Andel 0 % 25 % 0 % 0 % 75 % 0 % Regnskap Ramme RD og RD Budsjett 2014 NOSEB Inntekter Kostnader Resultat UB

78 Pedagogisk institutt studieprogramkode studienivakenhet studieprognavn BPED 390 PED Pedagogikk bachelorstudium MPED 580 PED Pedagogikk masterstudium MPEDPSYRG 570 PED Pedagogisk psykologisk rådgivning masterstudium MPRSPED 570 PED Spesialpedagogikk erfaringsbasert masterstudium ÅPED 180 PED Pedagogikk årsstudium Primærsøkere Endring 1 åendring 5 å 2 årig master % 73 % Bachelor % 34 % Årstudier % Total % 85 % Studiepoengproduksjon årig master 155, , ,9 155,6 160,9 176,5 5 årig master 0 1,3 0,8 1,5 1, EVU 11,9 20,2 36,3 51,3 62,9 70,6 75,7 78,8 Lavere grad 273,5 283,8 239,6 229,1 210,4 222,6 220,3 201,5 Total 440,9 498,3 431,1 451,9 476,5 448,8 456,9 456,8 SP per FVA 23,8 24,8 28,1 32,6 28,6 Bemanning årsverk navnkategori Andre vitenskapelige 4,7 5,9 3,4 6 7,1 Faste vitenskapelige 19 19, Rekrutteringsstillinger ,5 9,8 11,8 Teknisk adm 3,1 4,1 6,1 4,6 5 Total 36,8 41, ,4 39,9 Publikasjoner Publikasjonspoeng 32,4 32,2 33,2 26,9 Poeng per FVA 1,69 2,01 2,37 1,68 Snitt SVT 1,83 2,12 2,08 1,92 Poeng nivå 2 per FVA 0,43 0,62 0,68 0,59 Andel periodika art. 37,0 % 47,0 % 60,0 % 48,0 % Phd utdanning Snitt Antall disputaser Per FVA 0,313 0,250 0,214 0,188 Per FVA snitt SVT 0,157 0,200 0,230 0,195 Emnestørrelse 2012 Ant. kandidater Antall Andel Færre enn 5 4 6,7 % 5 til ,0 % 10 til ,0 % 20 til ,7 % 50 og flere 10 16,7 % Total 60 IFM andeler Basis unde Resultat unbasis forskningresultat forskning PED 25 % 44 % 19 % 12 % Snitt SVT 25 % 41 % 19 % 16 % Alder FVA per 2013 Alder 30 Alder 30 40Alder Alder 50 60Alder 60 67Alder 68+ Antall Andel 0 % 6 % 18 % 41 % 29 % 6 % Regnskap Ramme RD og RD Budsjett 2014 PED Inntekter Kostnader Resultat UB Herav RD PED Inntekter Kostnader Resultat UB BOA PED

79 Program for lærerutdanning studieprogramkode studienivakenhet studieprognavn PRPED 350 PLU Praktisk pedagogisk utdanning heltid FPPU Y 350 PLU Fleksibel PPU for yrkesfag FPPU A 350 PLU Fleksibel PPU for allmennfag BYRK 390 PLU Yrkesfaglærerutdanning bachelorstudium MFAGD 580 PLU Fag og yrkesdidaktikk masterstudium MLÆRPRO 580 PLU Lærerprofesjon og yrkesutøvelse masterstudium MSKOL 570 PLU Skoleledelse masterstudium Primærsøkere Endring 1 åendring 5 å 2 årig master % 277 % Bachelor % 62 % Årstudier % 39 % Total % 38 % Studiepoengproduksjon årig master 2,8 7,5 6,5 28, ,8 63,1 79,7 5 årig master 16,8 33,7 39, ,5 75,6 106,5 132,9 EVU 53,3 63,2 58,3 76,5 54, ,8 91 Lavere grad 176,5 219,2 231,8 238,7 246,6 261,7 243,6 243,8 Total 249,4 323,6 336,4 391,3 419,7 483, ,4 SP per FVA 25,4 24,4 22,2 24,1 20,4 Bemanning årsverk navnkategori Andre vitenskapelige 31, ,8 37,4 36,4 Faste vitenskapelige 15,4 17,2 21, ,8 Rekrutteringsstillinger 8,3 7, Teknisk adm 11,8 14,4 14, ,2 Total 66,7 78,4 84,1 84,4 93,4 Publikasjoner Publikasjonspoeng 31,7 31,5 39,9 53,0 Poeng per FVA 1,84 1,44 1,90 1,98 Snitt SVT 1,83 2,12 2,08 1,92 Poeng nivå 2 per FVA 0,35 0,48 0,21 0,35 Andel periodika art. 27,0 % 61,0 % 27,0 % 37,0 % phd utdanning Snitt Antall disputaser ,5 Per FVA 0,000 0,046 0,143 0,075 Per FVA snitt SVT 0,157 0,200 0,230 0,195 Emnestørrelse 2012 Ant. kandidater Antall Andel Færre enn ,4 % 5 til ,7 % 10 til ,5 % 20 til ,4 % 50 og flere 5 5,1 % Total 98 IFM andeler Basis underresultat unde Basis forskningresultat forskning PLU 24 % 47 % 22 % 7 % Snitt SVT 25 % 41 % 19 % 16 % Alder FVA per 2013 Alder 30 Alder Alder Alder Alder Alder 68+ Antall Andel 0 % 17 % 24 % 31 % 24 % 3 % Regnskap Ramme RD og RD Budsjett 2014 PLU Inntekter Kostnader Resultat UB Herav RD PLU Inntekter Kostnader Resultat UB BOA PLU

80 Psykologisk institutt studieprogramkode studienivakenhet studieprognavn ÅPSY 180 PSY Psykologi årsstudium BPSY 390 PSY Psykologi bachelorstudium MPSY 580 PSY Psykologi masterstudium MPHUMDEV 580 PSY MPhil in Human Development CPSY6 790 PSY Psykologutdanning, 6 årig løp Primærsøkere Endring 1 åendring 5 å 2 årig master % 39 % Bachelor % 25 % Profesjon % 90 % Årstudier % 21 % Total % 9 % Studiepoengproduksjo årig master 116,3 128,1 105,8 99,5 97,1 107, ,3 EVU 1,8 22,1 3,8 15 2,6 13,8 4,5 5,5 Lavere grad ,4 776,5 797, ,9 Profesjon 241,9 236,6 211, ,1 273,6 290,2 315,3 Total ,2 1097,6 1117,9 1058,8 941,9 789,7 858 SP per FVA 28,4 27,1 21,8 20,5 22,7 Bemanning årsverk navnkategori Andre vitenskapelige 8,7 6,3 7,1 9,9 9,7 Faste vitenskapelige 39, ,2 38,5 37,8 Rekrutteringsstillinger 15,4 14,4 16,1 20,4 20,2 Teknisk adm 12,8 11, ,3 Total 76,3 70,8 79,4 84,8 88 Publikasjoner Publikasjonspoeng 62,6 42,1 70,2 69,0 Poeng per FVA 1,61 0,97 1,82 1,83 Snitt SVT 1,83 2,12 2,08 1,92 Poeng nivå 2 per FVA 0,46 0,27 0,66 0,57 Andel periodika art. 57,0 % 71,0 % 75,0 % 84,0 % Phd utdanning Snitt Antall disputaser ,75 Per FVA 0,051 0,116 0,260 0,159 Per FVA snitt SVT 0,157 0,200 0,230 0,195 Emnestørrelse 2012 Ant. kandidater Antall Andel Færre enn ,3 % 5 til ,8 % 10 til ,6 % 20 til ,9 % 50 og flere 22 32,4 % Total 68 IFM andeler Basis unde Resultat unbasis forskningresultat forskning PSY 23 % 48 % 19 % 10 % Snitt SVT 25 % 41 % 19 % 16 % Alder FVA per 2013 Alder 30 Alder 30 40Alder Alder Alder 60 67Alder 68+ Antall Andel 0 % 10 % 48 % 33 % 7 % 2 % Regnskap Ramme RD og RD Budsjett 2014 PSY Inntekter Kostnader Resultat UB Herav RD PSY Inntekter Kostnader Resultat UB BOA PSY

81 Sosialantropologisk institutt studieprogramkode studienivakenhet studieprognavn ÅSANT 180 SANT Sosialantropologi årsstudium ÅAFR 180 SANT Afrikastudier årsstudium BSANT 390 SANT Sosialantropologi bachelorstudium BAFR 390 SANT Afrikastudier bachelorstudium MSANT 580 SANT Sosialantropologi masterstudium Primærsøkere Endring 1 åendring 5 år 2 årig master % 42 % Bachelor % 37 % Årstudier % Total % 11 % Studiepoengproduksjon årig master 35,6 26, ,3 26,4 30,8 31,1 25,5 EVU ,2 1,8 0,9 0 Lavere grad 243,9 231,6 191,3 190,2 192,7 184,7 174,6 148,4 Total 291,5 263,5 214,3 225,5 221,3 217,3 206,6 173,9 SP per FVA 18,8 18,4 18,1 17,2 15,8 Bemanning årsverk navnkategori Andre vitenskapelige 0,2 0,7 0,4 0 0 Faste vitenskapelige Rekrutteringsstillinger 9,8 8,8 8,6 4 4 Teknisk adm Total 25 24, Publikasjoner Publikasjonspoeng 20,4 6 9,7 8,7 Poeng per FVA 1,70 0,50 0,81 0,79 Snitt SVT 1,83 2,12 2,08 1,92 Poeng nivå 2 per FVA 0,52 0,33 0,08 0,27 Andel periodika art. 55,0 % 80,0 % 80,0 % 73,0 % Phd utdanning Snitt Antall disputaser ,75 Per FVA 0,000 0,167 0,167 0,273 Per FVA snitt SVT 0,157 0,200 0,230 0,195 Emnestørrelse 2012 Ant. kandidater Antall Andel Færre enn ,3 % 5 til ,7 % 10 til ,9 % 20 til ,0 % 50 og flere 9 32,1 % Total 28 IFM andeler Basis underresultat unbasis forsknresultat forskning SAN 28 % 40 % 20 % 11 % Snitt SVT 25 % 41 % 19 % 16 % Alder FVA per 2013 Alder 30 Alder 30 40Alder 40 50Alder 50 60Alder 60 67Alder 68+ Antall Andel 0 % 0 % 9 % 64 % 18 % 9 % Regnskap Ramme RD og RD Budsjett 2014 Inntekter Kostnader Resultat UB Herav RD SANT Inntekter Kostnader Resultat UB BOA SAN

82 Vedlegg 3 Dagens institutter i SVT fakultetet en analyse Innholdsfortegnelse 1 Studier Studieprogramportefølje Samarbeid om studieprogram import av studenter Samarbeid om studieprogram eksport av studenter Studiepoengproduksjon per FVA Studiepoengproduksjon per teknisk administrativt ansatt Ant. studieprogram per FVA Ant. studieprogram per teknisk administrativt ansatt Fordeling studiepoengproduksjon EVU Forskning Publikasjonspoeng per FVA Publikasjonspoeng nivå 2 per FVA Annen vitenskapelig publisering per FVA Allmennrettet formidling per FVA Disputaser per FVA Publikasjonspoeng per teknisk administrativt ansatt Fordeling av inntekter knyttet til BOA Økonomi og ressurser SVT fakultets IFM modell enhetenes andel av indikatorene IFM modellen fordeling mellom indikatorene pr enhet Hvor ressurskrevende undervisningen er (laboratorievirksomhet, praksis osv. ) Bevilgning per FVA IFM Bevilgning per totalt antall årsverk IFM Ant. FVA per teknisk administrativt ansatt Antall vitenskapelig ansatte (inkl. rekrutteringsstillinger) per teknisk administrativt ansatt FVA fordeling etter alder og enhet Fagområder og tverrfaglighet Tematisk/faglig bredde i forskningen på instituttene Hvordan forholder miljøene seg til NTNUs tematiske satsinger Tverrfaglige utdanningsprogram IFM Inntektsfordelingsmodellen SVT Side 1

83 1 Studier 1.1. Studieprogramportefølje Antall studieprogram etter studienivå og enhet, Antall studieprogram NOSEB SANT IVR ISØ ISH GEO PED ISS PSY PLU IØT USPES Årsstudier Bachelor EVU 2-årig master 5-årig master Profesjon Ph.d. Kilde:FS ISS har flest studieprogram (14), og NOSEB har færrest studieprogram (2). ISS, GEO, SAN, PED, ISØ og PSY har disiplinstudier på alle nivå (bachelor, master, og ph.d nivå). PSY har i tillegg profesjonsstudium. PLU har lærerutdanning på alle nivå (årsstudier, master og phd). IØT har 5 årig siv. ing utdanning, samt studieprogram på master og ph.d nivå. ISØ, GEO og ISS har også 5 årige masterprogram. NOSEB har tverrfaglige studieprogram på master og ph.d nivå, og IVR har tverrfaglige studieprogram på bachelor og masternivå. ISH har disiplinstudier og tverrfaglige studier på master og phd nivå, dessuten en joint phd grad med et utenlandsk universitet. PED, PLU og IØT har erfarings baserte studieprogram, i figuren er symbolisert som EVU 1. 1 EVU Etter og videreutdanning Side 2

84 1.2. Samarbeid om studieprogram import av studenter 120% Andel eksamensmeldt til emner i egen portefølje som er egne studenter (residualen er import av studenter) 100% 80% 60% 40% Egne bacheloremner Egne masteremner 20% 0% GEO ISH ISS ISØ IVR IØT PED PLU PSY SANT For å få et bilde av hvem som bruker enhetenes emneportefølje, og hvilke emner som enhetenes studenter benytter har en valgt en tilnærming basert på eksamensmeldinger. Generelt er det slik for enhetene ved SVT fakultetet, med unntak av GEO, at det er større import av studenter fra andre enheter på bachelor nivå enn på masternivå. På masternivå er GEO er den enheten som har størst import av studenter (37 %) fra andre enheter til sine emner, og 63 % er egne studenter. De enhetene som har lavest import av studenter fra andre enheter som tar emner på masternivå hos seg er PLU (2 %) og ISH (1 %). På bachelornivå er ISS, GEO og SAN de enhetene som har høyest import av studenter fra andre enheter. Den enheten som har lavest import av studenter fra enheter som tar emner på bachelornivå hos seg er PLU, med 2 %. Side 3

85 1.3. Samarbeid om studieprogram eksport av studenter 120% Andel av egne studenter som tar egne emner (residualen er eksport av studenter) 100% 80% 60% 40% Bachelor Master 20% 0% GEO ISH ISS ISØ IVR IØT PED PLU PSY SANT På masternivå er det studentene ved IØT og GEO som i minst grad bruker emner fra eget institutt. GEO sine studenter tar emner ved HF fakultetet og ISS tilsvarende 11 og 15 prosent av antall eksamensmeldinger. Over 90 % av studentene på masternivå ved SAN, PED, ISØ, ISS, PLU og ISH tar emner ved eget institutt. På bachelornivå er det studentene ved SAN som i minst grad tar emner ved eget institutt, og studentene ved PLU som i størst grad tar emner ved eget institutt. Tabell: Emner i 5 årige masterprogram Enhet Andel av egne studenters eksamensmelding i egne emner N Andel av egen emneportefølje som tas av egne studenter N GEO 11.3 % % 24 ISS 22.1 % % 64 ISØ 22.2 % % 58 IØT 48.3 % % 4539 PLU 0.0 % % 1459 For PLU ser vi at hele emneporteføljen på 5 årig masternivå tas av studenter utenfor PLUs studieprogrammer (lektorprogrammene ved SVT, HF og IME) Side 4

86 1.4. Studiepoengproduksjon per FVA Antall årsenheter per FVA ÅE per FVA NOSEB SANT IVR ISØ ISH GEO PED ISS PSY PLU IØT Kilde: DBH, ekskl ph.d.-produksjon I studiepoengproduksjonen telles all produksjon (bortsett fra ph.d), inkludert i EVU programmene. Det er derfor en viss inkonsistens mellom antall studieprogram som vises i enhetenes portefølje og antall studieprogram med produksjon. Denne inkonsistensen er der allerede da ph.d telles i porteføljen men ikke i produksjonen. PED er det instituttet som har høyest antall årsenheter per FVA, med 28,6 årsenheter per FVA i 2013, foran IØT (23,0), PSY (22,7), ISØ (20,7), ISS (20,7) og PLU (20,4). NOSEB (9,1), og ISH (10,8) har lavest antall årsenheter per FVA i Dette reflekterer at disse to enhetene kun har studieprogram på master og ph.d nivå, og at de i større grad er forskningsenheter. IVR (14,1) har opprettet et nytt bachelor program, hvor alle kullene fremdeles ikke er faset inn, og slik sett ikke har gitt full uttelling enda når det gjelder studiepoengproduksjon. For flere institutt kan det være til dels et stort avvik mellom antall årsenheter per FVA, og faktisk ressursbruk (årsverk) per årsenhet. Dette har og sammenheng med andel FVA. SAN har høyest andel FVA (61,1 %), foran ISS (50,5 %) og ISØ(49,5 %). PLU har lavest andel FVA (28,7 %). Det er derfor rimelig å anta at SAN, ISS og ISØ er de enhetene hvor ressursbruken i undervisningen i størst grad utføres av FVA, og i mindre grad av andre kategorier ansatte. PLU(39,0 %), IVR (26,6 %) og PED (17,8 %) har høyest andel i kategorien andre vitenskapelig ansatte. Det er og flere institutt (IØT, ISS, PSY og ISØ) som har store emner som også kan inngå i flere program. 2 FVA Fast vitenskapelig ansatt Side 5

87 1.5. Studiepoengproduksjon per teknisk administrativt ansatt 2013 Antall årsenheter per TA ÅE per TA NOSEB SANT IVR ISØ ISH GEO PED ISS PSY PLU IØT Kilde: DBH, ekskl ph.d.-produksjon PED har høyest antall årsenheter per teknisk administrativt ansatte i 2013, foran ISS, ISØ og SAN. GEO og SAN har feltstudier, noe som krever ekstra administrative ressurser. PSY, IØT, GEO og ISS har laboratorium og/eller ingeniører. Det samme gjelder for PLU, hvor praksisplasser gjør det studieadministrative arbeidet mer krevende. PSY har og klinikk. GEO har cirka samme antall årsenheter per teknisk administrativt ansatte som PLU. Da GEO overtok Globaliseringsprogrammet, som er ressurskrevende å administrere på grunn av internship, ble administrasjonen utvidet. Både ISH og NOSEB har lavere studieproduksjon i forhold til antall teknisk administrativt ansatte. Disiplininstituttene (PED, ISS, ISØ, SAN og GEO) har studier som jevnt over er enkle å administrere. (med unntak av at GEO og SAN har feltstudier, og GEO og ISS har laboratorium). IØT, PLU og PSY, som har studier som er mer praksisnær, og derfor er mer krevende å administrere. De tverrfaglige enhetene NOSEB og ISH, som er enheter med mye forskning, og IVR som har studieprogram under oppbygging, har og lav studiepoengproduksjon i forhold til teknisk administrativt ansatte. Administrasjonene ved de ulike enhetene er noe ulikt organisert, og de finnes ikke en felles modell for organisering av instituttadministrasjonene ved SVT fakultetet. Til tross for dette er det noen likheter både når det gjelder type stillinger og innholdet i de administrative stillingene på tvers av institutt som f.eks. de studieadministrative stillingene. Side 6

88 1.6. Ant. studieprogram per FVA 2013 Antall studieprogram per FVA Program per FVA NOSEB SANT IVR ISØ ISH GEO PED ISS PSY PLU IØT Eks fjernundervisning SAN og ISH har flest studieprogram per FVA. PSY har færrest program per FVA. Dette skyldes nok til dels at PSY i de siste årene har lagt ned studieprogram. Program per FVA, kan si noe om størrelse og sårbarhet i forhold til personalressurser for de enkelte studieprogram. I tillegg kan det si noe om ressursbehov og arbeidsbelastning på FVA knyttet til undervisningsledelse og bruk av administrative ressurser (programråd, KVASS etc.). Side 7

89 1.7. Ant. studieprogram per teknisk administrativt ansatt 2013 Antall studieprogram per TA Program per TA NOSEB SANT IVR ISØ ISH GEO PED ISS PSY PLU IØT Eks fjernundervisning SAN, ISØ og ISS er de tre enhetene som har flest studieprogram per teknisk administrative ansatte. Hvert studieprogram krever et minimum av administrative ressurser, og mange studieprogram per teknisk administrative ansatt medfører en ekstra administrativ belastning. Her er det forskjeller mellom enhetene når det gjelder gjenbruk av emner. Mye gjenbruk av emner i flere studieprogram krever mindre ressurser enn der en har flere studieprogram med lite gjenbruk av emner. PSY, IØT, PLU har flest antall teknisk administrativt ansatte, til dels på grunn av praksis, ingeniører, klinikk, og laboratorier, og er de enhetene som har færrest studieprogram per teknisk administrativt ansatte. Side 8

90 1.8. Fordeling studiepoengproduksjon EVU 2013 Andel EVU-produksjon SVT 2013, etter enhet Kilde: DBH GEO ISH ISS ISØ IVR IØT NOSEB PED PLU PSY SANT Når det gjelder studiepoengproduksjon innen EVU i 2013 er IØT (99,5 årsenheter), PLU (91,0) og PED (78,8) størst, foran ISS (42,1), IVR (27,6) og PSY (5,5). De andre enhetene har liten eller ingen studieproduksjon innen EVU. Side 9

91 2. Forskning 2.1. Publikasjonspoeng per FVA Publikasjonpoeng per FVA, Poeng per FVA NOSEB SANT IVR ISØ ISH GEO PED ISS PSY PLU IØT Fast ansatte amanuenser, førsteamanuenser og professorer Kilde: DBH NOSEB var i det instituttet som hadde flest publikasjonspoeng per FVA. Sammenlignet med de andre enhetene ved SVT fakultetet, er NOSEB sin virksomhet i større grad forskningsbasert enn undervisningsbasert, og dette er noe av årsaken til at NOSEB har større forskningsproduksjon i form av publikasjonspoeng per FVA enn enheter som har store undervisningsforpliktelser. I 2013 hadde NOSEB flest publikasjonspoeng per FVA (4,07) foran GEO (2,86) og ISØ (2,19). Forskjellene mellom instituttene i 2013 er store når det gjelder publikasjonspoeng per FVA, fra NOSEB med 4,07 publikasjonspoeng per FVA til IVR med 0,14 publikasjonspoeng per FVA. Noen av disse forskjellene mellom enhetene kan forklares ut i fra ulikheter innen ulike fagdisipliner når det gjelder publisering, der enkelte enheter har en sterkere tradisjon for å publisere monografier enn artikler. Det er og slik at publikasjonspoeng produsert av phd kandidater (interne og eksterne) og post.doc er med i det totale antallet publikasjonspoeng for hver enhet, og at det å ha mange phd kandidater og post.doc på et institutt bidrar til at snittet per FVA går opp. Side 10

92 2.2. Publikasjonspoeng nivå 2 per FVA Publikasjonpoeng nivå 2 per FVA, Poeng per FVA NOSEB SANT IVR ISØ ISH GEO PED ISS PSY PLU IØT Fast ansatte amanuenser, førsteamanuenser og professorer Kilde: DBH NOSEB var den enheten som i hadde flest publikasjonspoeng på nivå 2. I 2013 hadde NOSEB 1,59 publikasjonspoeng på nivå 2 per FVA. Publikasjonspoeng på nivå 2 varierer mye både mellom instituttene, og innen et institutt fra ett år til ett annet. I 2013 hadde ISØ nest høyest antall publikasjonspoeng per FVA på nivå 2 med 1,00 publikasjonspoeng, foran GEO (0,87 publikasjonspoeng) og ISS (0,81 publikasjonspoeng). IVR hadde i 2013 ingen publikasjonspoeng på nivå 2 i De store forskjellene mellom enhetene på dette punktet kan til dels forklares ut i fra ulike publiseringstradisjoner/ kultur, type fagfelt (nasjonal vs. internasjonalt orientert), og sammensetning av staben/rekrutteringsstrategi. Side 11

93 2.3. Annen vitenskapelig publisering per FVA Annen vitenskapelig publisering per FVA, Antall per FVA NOSEB SANT IVR ISØ ISH GEO PED ISS PSY PLU IØT Fast ansatte amanuenser, førsteamanuenser og professorer Kilde: DBH Når det gjelder annen vitenskapelig publisering, hadde NOSEB også her høyest antall per FVA i Denne kategorien omfatter all vitenskapelig produksjon som ikke gir uttelling i NVI, eller allmennrettet formidling. Inneholder posters, foredrag, lærebøker, og papers. I og med at annen vitenskapelig publisering ikke gir noen økonomisk uttelling, er det muligens noe underregistrering i denne kategorien. Side 12

94 2.4. Allmennrettet formidling per FVA Fordeling formidling, SVT 2012 Kilde: SVT BEV GEO ISH ISS ISØ IVR IØT NOSEB PED PLU PSY SANT ISS er den enheten som har størst andel av fakultetets allmennrettede formidling, med 58 % i 2012, foran PSY. ISS har og i de foregående årene hatt størst andel innen allmennrettet formidling, med 1295 bidrag i I denne kategorien er det noe underregistrering, fordi intervju, særlig i radio og tv, ikke alltid er like enkelt å fange opp/registrere. Side 13

95 2.5. Disputaser per FVA Disputaser per FVA, Disputaser per FVA NOSEB SANT IVR ISØ ISH GEO PED ISS PSY PLU IØT Fast ansatte amanuenser, førsteamanuenser og professorer Kilde: DBH For SVT fakultetet var det i ,20 disputaser per FVA i gjennomsnitt. I 2013 var NOSEB den enheten som hadde flest disputaser per FVA (0,68), foran ISH (0,44) og IØT (0,35). ISH og NOSEB har i de siste to årene hatt ett høyere antall disputaser per FVA enn de øvrige enhetene ved SVTfakultetet. Noe av denne forskjellen kan forklares med at begge disse enhetene i større grad er forskningsbasert, og at de har hatt mange ph.d studenter i forhold til antall FVA. IØT har mange eksternfinansierte ph.d studenter. IVR er den eneste enheten som ikke har eget ph.d program, og har derfor ingen disputaser per FVA. Når det gjelder nye inngått ph.d avtaler har alle enhetene ved SVT fakultetet en felles utfordring, i og med at det blir tildel færre «åpne» RSO stipendiater til fakultetet. SVT fakultetet må derfor i fremtiden i stadig større grad basere seg på stipendiater med ekstern finansiering, og internt på NTNU må fakultetet posisjonere seg slik at en får tildelt stipendiatstillinger tilknyttet NTNUs strategiske satsningsområder. I tillegg har flere høyskoler de siste årene fått egne ph.d program, noe som har redusert tilgang på ph.d stipendiater som har finansiering i høyskolesystemet. Side 14

96 2.6. Publikasjonspoeng per teknisk administrativt ansatt Publikasjonpoeng per teknisk-adm årsverk, Poeng per TA NOSEB SANT IVR ISØ ISH GEO PED ISS PSY PLU IØT Kilde: DBH Publikasjonspoeng per TA følger samme mønster som publikasjonspoeng per FVA, hvor NOSEB er høyest i perioden GEO hadde nest høyest antall publikasjonspoeng per TA i 2013 foran ISØ. Sammenhengen mellom studiepoengproduksjon og TA er nok sterkere enn sammenhengen mellom publikasjonspoeng og TA, fordi studiepoengproduksjon er mer administrativt ressurskrevende enn produksjon av publikasjonspoeng. Som en produktivitetsindikator for administrasjonen har derfor studiepoeng (målt i årsenheter) per TA større forklaringskraft enn publikasjonspoeng per TA. Side 15

97 2.7. Fordeling av inntekter knyttet til BOA 3. Fordeling BOA-inntekter, inkl. randsone, SVT 2012 Kilde: SVT GEO ISH ISS ISØ IVR IØT NOSEB PED PLU PSY SAN IØT har omfattende BOA aktivitet, og er det instituttet som har høyest inntekt fra BOA (inkludert randsonen 4 ) med 41,3 mill. i 2012, foran ISS (28 mill.) og PLU (17,6 mill.). IVR, SAN, PED og NOSEB hadde i 2012 lavest inntekt fra BOA. ISS, ISØ, ISH, PSY og IØT er enheter som har mye av sin BOA aktivitet i randsonen. 3 BOA Bidrags og oppdragsfinansiert aktivitet 4 Randsonen i denne sammenhengen er NTNU Samfunnsforskning AS og Senter for økonomisk forskning AS Side 16

98 Fordeling BOA-inntekter, SVT 2013 GEO ISH ISS ISØ IVR IØT NOSEB PED PLU PSY SAN Kilde: SVT Når det gjelder fordeling av BOA inntekter (ekskludert randsonen) og hvor aktivitetene er organisert under SVT fakultetet, er fordelingen noe annerledes enn for BOA inkludert randsonen. Også her er IØT det instituttet som klart har mest inntekter fra BOA, med 29,5 mill. i 2013, foran PLU (15,9 mill.) og PSY (7,6 mill). Denne fordelingen gjenspeiler og det som er nevnt over, at særlig ISS, PSY, ISH, ISØ, og PSY har mye av sin BOA aktivitet i randsonen. Side 17

99 3. Økonomi og ressurser 3.1. SVT fakultets IFM modell 5 enhetenes andel av indikatorene Fordeling i ulike inntektskategorier IFM 2013 Andeler BasisU ResultatU BasisF ResultatF GEO ISH ISS ISØ IVR IØT NOSEB PED PLU PSY SAN Kilde: IFM. Uten skalering Fordelingen mellom de ulike inntektskategoriene i IFM er forholdsvis stabil fra ett år til et annet. I 2013 hadde PSY størst andel av Basis Undervisning i IFM med 18 %, og NOSEB hadde minst andel av Basis Undervisning med 0,5 %. PSY hadde i 2013 også størst andel i Resultat Undervisning med 24 %, og NOSEB hadde minst andel i Resultat Undervisning med 1 %. PSY hadde størst andel av Basis Forskning med 20 %, og NOSEB hadde har minst andel med 1 %. Når det gjelder Resultat Forskning hadde ISS størst andel med 25 %, og IVR minst med 1 %. 5 IFM Inntektsfordelingsmodellen i SVT. En skjematisk fremstilling av IFM er gitt bakerst i dokumentet. Side 18

100 3.2. IFM modellen fordeling mellom indikatorene pr enhet Sammensetning av bevilgning IFM SVT Andeler NOSEB SAN BEV IVR ISØ ISH GEO PED ISS PSY PLU IØT Kilde: IFM. Uten skalering BasisU ResultatU BasisF ResultatF Gjennomsnittlig andel basis undervisning i IFM er 25 % i IVR har høyest andel basis undervisning (50 %). NOSEB har lavest andel basis undervisning (10 %). Dette gjenspeiler aktiviteten til NOSEB, med mye vekt på forskning og mindre på undervisning. Bortsett fra IVR og NOSEB, er andel basis undervisning forholdsvis lik mellom instituttene. Noe av årsaken til dette er fordelingsnøkkelen for basis undervisning. Basistildelingen studier er kalkulert på studieprogramporteføljen fra 2004, med noen justeringer i forbindelse med opprettelsen av IVR. Gjennomsnittlig andel resultat undervisning i IFM er 41 % i I 2013 hadde PSY (48 %), PLU (47 %) og PED (44 %) høyest andel resultatbevilgning undervisning i forhold til total bevilgning. Sammenhengen mellom høy studiepoengproduksjon og resultatbevilgning undervisning er ikke nødvendigvis lineær. Den høye andelen av resultat undervisning som del av bevilgning for PSY og PLU i 2013 og generelt, kan til en viss grad forklares med at praksisnær undervisning og høyere kontakttid gir mer uttelling for undervisning sammenlignet med de øvrige studieprogrammene ved SVT. PSY er i tillegg den enheten som har høyest studiepoengproduksjon. PED sin høye andel resultat undervisning skyldes blant annet stor mastergradsproduksjon. NOSEB er den enheten som har lavest andel resultat undervisning i forhold til total bevilgning med 26 %, foran IVR med 29 %. Gjennomsnittlig andel basis forskning i IFM er 19 % i I 2013 hadde PLU (22 %), IØT (20 %) og SAN (20 %) høyest andel basisbevilgning forskning i forhold til total bevilgning. Basisbevilgning forskning er knyttet til antall ansatte FVA, men institutt med program med praksisnær undervisning og kontakttid, (f.eks. PLU og IØT), får og her noe mer uttelling enn institutt med disiplinstudier. NOSEB (15 %), ISH (15 %), IVR (15 %) og ISS (16 %), er de enhetene som har lavest andel basis forskning i forhold til total bevilgning. Gjennomsnittlig andel resultat forskning som del av bevilgning for instituttene ved SVT fakultetet er 16 % i I 2013 hadde NOSEB (48 %), ISH (32 %) og ISS (24 %) høyest andel resultatbevilgning forskning i forhold til total bevilgning. Dette er og de tre samme enhetene som har lavest andel basis forskning. Resultatbevilgning forskning er knyttet til antall disputaser, antall publikasjonspoeng, størrelse på BOA aktivitet, og allmennrettet formidling. IVR (6 %), PLU (7 %) og PSY (10 %), er de enhetene som har lavest andel resultat forskning i forhold til total bevilgning. Side 19

101 3.3. Hvor ressurskrevende undervisningen er (laboratorievirksomhet, praksis osv. ) De fleste enhetene ved SVT fakultetet har undervisningsformer basert på klasserom og seminarer, og det antas at undervisningen her er omtrent like ressurskrevende per emne. IØT, PLU og PSY har praksisnær undervisning og høyere kontakttid. PSY har i tillegg omfattende laboratorievirksomhet og klinikk, og har store utgifter knyttet til infrastruktur og laboratorier. PLU har utgifter knyttet til praksis (10 mill), som er finansiert gjennom kontakttid. GEO har en 100 % ingeniørstilling og ISS har en 50 % stilling laboratoriestilling tilknyttet idrett. IØT har og tilleggsfinansiering for høyere kontakttid og har også laboratorium. GEO og SAN har feltstudier som krever ekstra administrative og undervisningsmessige ressurser. GEO har studieprogram med internship, som krever ekstra ressurser Bevilgning per FVA IFM 2013 Bevilgning per faste vitenskapelig årsverk IFM 2013 Tkr ,000 1,500 2,000 NOSEB SANT IVR ISØ ISH GEO PED ISS PSY PLU IØT Kilde: IFM. Uten skalering PED har høyest bevilgning per FVA årsverk i IFM modellen før nedskalering 6, foran IØT, PSY og PLU. NOSEB har lavest bevilgning per FVA årsverk i IFM. 6 Se IFM modellen i vedlegg. Side 20

102 3.5 Bevilgning per totalt antall årsverk IFM 2013 Tkr ,000 1,500 2,000 Bevilgning per årsverk IFM 2013 NOSEB SANT IVR ISØ ISH GEO PED ISS PSY PLU IØT Kilde: IFM. Uten skalering PED, ISS og PSY har høyest bevilgning per totalt antall årsverk i IFM modellen før nedskalering. NOSEB, IVR og PLU har lavest bevilgning per årsverk i IFM. Sammenlignet med fordelingen mellom instituttene når det gjelder bevilgning per FVA årsverk i IFM, er mønsteret her noe annerledes. Noe av årsaken til det er at noen av instituttene som f. eks. PLU og IVR har flere forskere, universitetslektorer eller andre som ikke inngår i FVA, mens andre har en høy andel FVA. Side 21

103 3.6. Ant. FVA per teknisk administrativt ansatt Antall FVA per teknisk-adm. ansatt Antall NOSEB SANT IVR ISØ ISH GEO PED ISS PSY PLU IØT Kilde: DBH ISS er det instituttet som i 2013 har flest FVA per TA, foran ISØ og SAN. PLU og IVR har høyest andel andre vitenskapelige stillinger. TA kategorien inneholder også laboratorieingeniører (gjelder særlig IØT og PSY). Fra 2012 til 2013 falt antall FVA per TA for samtlige enheter bortsett fra PLU. Årsaken til denne nedgangen er at instituttlederne ved SVT ble regnet som TA fra og med Ved SVT er det mange enheter som har få t/a ansatte, og der små justeringer, for eksempel at instituttleder kategoriseres som t/a kan gjøre store utslag på tallene. Side 22

104 3.7. Antall vitenskapelig ansatte (inkl. rekrutteringsstillinger) per teknisk administrativt ansatt Ant. vitenskapelig ansatte (inkl. rekr) per teknisk-adm ansatt Antall NOSEB SANT BEV IVR ISØ ISH GEO PED ISS PSY PLU IØT Kilde: DBH Fordelingen mellom instituttene når det gjelder antall vitenskapelig ansatte per TA har store likheter med antall FVA per TA under forrige avsnitt. Også her er ISS er det instituttet som i 2013 har flest vitenskapelig ansatte per TA, foran PED og ISØ og SAN. Fra 2012 til 2013 falt antall FVA per TA for samtlige enheter bortsett fra PLU. Årsaken til denne nedgangen er at instituttlederne ved SVT ble regnet som TA fra og med Ved SVT er det mange enheter som har få t/a ansatte, og der små justeringer, for eksempel at instituttleder kategoriseres som t/a kan gjøre store utslag på tallene. Side 23

105 3.8. FVA fordeling etter alder og enhet Faste vitenskapelige ansatte etter alder og enhet (hoder) Prosent NOSEB SANT IVR ISØ ISH GEO PED ISS PSY PLU IØT Yngre enn år år år år 68 og eldre Fast ansatte amanuenser, førsteamanuenser og professorer Kilde: SFP september 2013 NOSEB (75 %), ISS (35 %) og PED (35 %) er de instituttene som har høyest andel FVA over 60 år, og ved disse instituttene vil det blir betydelig nyrekruttering i forbindelse med avgang til pensjonsalder de neste 5 10 årene. IVR (0 %), PSY (9 %) og ISØ (14 %) har lavest andel ansatte over 60 år. SAN (64 %), ISH (46 %) og PED (41 %) har høyest andel ansatte mellom år, og NOSEB (0 %), IØT (9 %) og GEO (24 %) har lavest andel i denne kategorien. IVR (67 %), IØT (63 %) og PSY (58 %) har høyest andel ansatte under 50 år, og SAN (9 %) PED (24 %) og NOSEB (25 %) har lavest andel ansatte i denne kategorien. Side 24

106 4. Fagområder og tverrfaglighet 4.1. Tematisk/faglig bredde i forskningen på instituttene Figuren illustrerer fagområdene i SVT basert på instituttenes egen beskrivelse (se alfabetisk liste på neste side og nettsidene til instituttene). Innbyrdes plassering viser tematisk nærhet. Store sirkler er instituttnavn, mellomstore sirkler er fagområder, små sirkler er underområder. Side 25

107 Forskningsområde Afrika Arbeids og organisasjonspsykologi Arbeidsmarkedsøkonomi Barn som forbrukere, kommersialisering og nye medier Barns rettigheter og velferd i et globalt perspektiv fokus på Afrikastudier Bedriftenes samfunnsansvar Biologisk psykologi Didaktikk Endrings og innovasjonsprosesser Energi og miljø Energiøkonomi Entreprenørskap og innovasjon Familie og barndom Finans Finansiell økonomi Forskning knyttet til sosiale tjenester Funksjonshemming Helse, miljø og sikkerhet Helsefremming og forebygging Helsepsykologi Idrett, fritid og kultur IKT i offentlig sektor Industriell økonomi Inkludering i arbeids og samfunnsliv Innvandring, integrasjon og mangfold Institusjonalisering av barns liv i det moderne velferdssamfunn Internasjonal markedsføring og internasjonalisering Karriere, valg og medborgerskap i livslangt perspektiv Klima; sårbarhet og tilpasning Klinisk psykologi Kognitiv psykologi Komparativ og internasjonal politikk Kompetanseutvikling, coaching og rådgiving på formelle, uformelle og ikke formelle arenaer Kontinuitet og endring Kunnskapsdeling og teknologirike læringsmiljø Logistikk og innkjøpsledelse Lokalsamfunn Lærerutdanningsforskning Makroøkonomi Medarbeiderdrevet innovasjon Mediepedagogikk Medier og politisk atferd Miljø, ressurser, forvaltning Miljøøkonomi Institutt SAN PSY ISØ NOSEB NOSEB IØT PSY PED IVR ISS IØT IØT ISS IØT ISØ ISH ISH IØT ISH PSY ISS ISS IØT IVR ISH NOSEB IØT IVR GEO PSY PSY ISS IVR SAN IVR IØT SAN PLU ISØ IVR PED ISS GEO ISØ Side 26

108 Forskningsområde Mobilitet, transnasjonalisme, ulikhet Mobilitet og migrasjon Modernisering og globaliseringsprosesser Nyskaping i næring og samfunn Offentlig økonomi Operasjonsanalyse Organisasjonsantropologi Organisasjon og arbeid Organisasjonsutvikling Pedagogisk filosofi Pedagogisk psykologi Pedagogisk sosiologi Personlighetspsykologi Politisk økonomi Prosjektledelse Relasjonsutvikling og bevisstgjøringsprosesser Ressursutvikling for individ, gruppe og organisasjon Risikoforskning Samfunnspsykologi Skolen som arena for danning, demokrati og medborgerskap Sosialpsykologi Spesialpedagogikk Styrking av realfag og teknologiundervisninga Universitetspedagogikk Utdanningshistorie /historisk pedagogikk Utdanningsøkonomi Utviklingspsykologi Utviklingsøkonomi Velferd og sosial ulikhet Økonometri Institutt GEO SAN SAN GEO ISØ IØT SAN ISS IØT PED PED PED PSY ISØ IØT IVR IVR PSY PSY PLU PSY PED PLU PLU PED ISØ PSY ISØ ISS ISØ Side 27

109 4.2 Hvordan forholder miljøene seg til NTNUs tematiske satsinger I denne beskrivelsen er det tatt utgangspunkt i de oversiktene over ulike forskere/forskergrupper som ble identifisert i forbindelse med etableringen av NTNUs strategiske satsningsområder i Det er forholdsvis stor forskjell i hvordan de ulike instituttene ved SVT fakultetet er innrettet i forhold til NTNUS strategiske satsningsområder. Noen enheter, som ISS og IØT, har forskere /forskningsgrupper som har tilknytning til samtlige av NTNUs strategiske satsningsområder, mens Side 28

110 andre som PLU, IVR, NOSEB og SAN pr 2013 ikke har noen forskere/forskningsgrupper eksplisitt tilknyttet NTNUs strategiske satsningsområder. Dette er et øyeblikksbilde fra 2013, og instituttenes forskningsaktiviteter inn mot NTNUs strategiske satsningsområder er i kontinuerlig endring. 4.3 Tverrfaglige utdanningsprogram Studieprogram som involverer flere fakultet: Helsevitenskap (ISH / DMF) Medier og kommunikasjon (ISS / HF / IME) Kulturminneforvaltning (GEO / HF) Naturressursforvaltning (GEO / NT) Europastudier (ISS / HF) Lektorprogrammene (PLU / HF / NT) Afrikastudier (SAN / HF / DMF) Studieprogram som involverer flere institutt i SVT (obligatoriske og valgfrie emner): Master in Childhood Studies (NOSEB, GEO) Afrikastudier (GEO, SAN) Master i globalisering (SAN, GEO) Årsstudium i samfunnskunnskap (ISS, ISØ) Lektorutdanningen (PLU, GEO, ISS) Bachelor i politisk økonomi (ISS, ISØ) Master i organisasjon og ledelse (EVU) (IØT, ISS, PSY, PED, IVR) Master i finansiell økonomi (IØT, ISØ) Master i entreprenørskap (GEO, IØT) Master i project management (IØT, GEO) Mphil development studies (GEO, NOSEB, ISS) Master i lærerprofesjon og yrkesutøvelse (PLU, PED) Tverrfaglige program innenfor ett institutt er ikke nevnt. Side 29

111 IFM Inntektsfordelingsmodellen SVT Utdrag fra: Plan og budsjett 2013 Om rammestyring og budsjettfordelingsmodellen SVT fakultetet tok fra og med 2001 i bruk en egen modell for å fordele de økonomiske rammene for fakultetets disiplinstudier, ofte omtalt som cand.polit. modellen. 7 Dette var en modell som i struktur er lik IFM, men som var langt mer resultatbasert. Eksempelvis ble 50 % av instituttenes rammer fordelt ut fra vitenskapelig publisering. Fra og med budsjettåret 2004 er NTNUs sentrale modell blitt benyttet, men med tilpasninger i forhold til SVTs mål og strategier. IMF SVT fremstår i dag som en modell som er mindre resultatorientert enn cand.polit. modellen. Dette innebærer at SVT fakultetet siden 2001 har hatt en politikk for budsjettfordeling basert på rammetildelinger framfor realbudsjettering, noe som overlater til instituttene/enhetene selv å velge tilpasninger ut fra faglige og strategiske føringer. Fakultetet fordeler midler til følgende rammer: Forkortelse Ramme FK Ramme ST-SVT Ramme ST NTNU Ramme infrastruktur NTNU Ramme RF Ramme RI Forklaring FK = ramme FellesKostnader for fakultetet. Denne rammen er realbudsjettert. ST = Spesielle Tiltak. Rammen inneholder fakultetets egne avsetninger til spesielle tiltak. Deler av ST-SVT viderefordeles til instituttene/enhetene. ST = Spesielle Tiltak. Denne rammen inneholder spesielle tildelinger fra NTNU sentralt. Deler av rammen viderefordeles til instituttene/enhetene. Rammen inneholder tildeling fra NTNU sentralt til dekning av infrastrukturkostnader ved eksperimentell og praktisk undervisning, og er i stor grad knyttet til laboratorier. Deler av rammen viderefordeles til instituttene/enhetene. RF = Ramme Fakultetsadministrasjonen (inkludert IT-seksjonen) og sentraliserte fellesfunksjoner. Denne rammen er realbudsjettert, men det brukes normerte, gjennomsnittlige satser. RI = Ramme Institutt. Rammen genereres av IFM-SVT, og er knyttet til basisog resultatkomponenter innen undervisning og forskning. Modellen kan skjematisk framstilles på følgende måte: 7 Fakultetets profesjonsstudier, sivilingeniørstudiet i industriell økonomi og teknologiledelse, psykologutdanningen og lærerutdanningen, ble holdt utenfor. Disiplinstudiene er alle de andre studiene ved fakultetet. Side 30

112 Dempeledd i modellen Tidligere har fakultetet hatt ulike dempeledd i inntektsfordelingsmodellen. Dette skyldes blant annet at fakultetet ikke hadde systemer for å utarbeide prognoser og langtidsbudsjetter. For 2012 gjelder følgende: Resultatdelen i budsjettmodellen bruker gjennomsnitt av de siste tre år for å jevne ut svingninger. Dette gjelder fortsatt, selv om NTNU i IFM bare bruker resultatene fra ett år (det sist tilgjengelige) når resultatbevilgningen bestemmes. Vekstintervallet i IFM SVT har variert med størrelse på SVTs totale bevilgning. For 2012 er vekstintervallet satt slik at ingen enheter nominelt skal gå ned med mer enn 0% og ingen enheter skal øke mer enn 4,5%. Styringsrapporten gir mulighet for styring etter langtidsbudsjetter. Dette gir god oversikt og det er mulig å tilpasse aktiviteten i god tid til forventede fremtidige inntekter. Om rammestyring Fakultetet praktiserer rammestyring, som kort kan beskrives ved at enhetene (institutter og programmer) får tildelt en økonomisk ramme som de fritt kan disponere innenfor de rammer som lover, regler og overordnede vedtak setter. Hovedargumentet for rammestyring er at grunnenhetene er mest kompetent til å treffe beslutninger om hvilke prioriteringer som skal gjøres innenfor de overordnede målene som fakultetets strategi og handlingsplaner setter. Grunnenhetene kjenner best utfordringene innenfor sine respektive fagområder, som i sum utgjør fakultetets samlede Side 31