Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Transkript

1 Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

2 Originaltittel: Mios blues Copyright Kristina Ohlsson 2015 Norsk utgave Gyldendal Norsk Forlag AS Første gang utgitt av Piratförlaget 2015 Published by agreement with Salomonsson Agency Printed in Lithuania Trykk/innbinding: UAB PRINT-IT Sats: Type-it AS, Trondheim 2015 Papir: 70 g Holmen Book Cream 1,6 Boken er satt med Minion 11/13,5 pkt. Omslagsdesign: Henrik Koitz, Oversetter Inge Ulrik Gundersen er medlem av Norsk Oversetterforening ISBN ISBN (Bokklubben) Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier. Se

3 «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer på kontoret, og jeg hadde hemmelige stevnemøter. Men alt det lystige forsvant etter Texas. Så forbered deg på det. Historien jeg nå skal fortelle er mye tyngre. Mye mørkere. Det handler ikke lenger om Lotus blues. Nå er det Mio jeg vil fortelle om.» MB

4 OPPTAKT «Hvem er du?»

5 TRANSKRIPSJON AV INTERVJU MED MARTIN BENNER (MB) INTERVJUER: KAREN VIKING (KV), frilansjournalist, Stockholm MB: Hvem er du? KV: Jeg heter Karen Viking. Jeg var nær venn av Fredrik Ohlander, som du samarbeidet med. MB: Jaså? Nær venn? KV: Ja. Men jeg forstår at du er mistenksom, så du skal få den samme informasjonen som jeg selv har fått. Etter at Fredrik døde du vet vel forresten at han er død? MB: Ja, det vet jeg. Jeg er veldig lei for det. KV: Jeg også. Han var en av mine aller nærmeste, nesten som en bror. Jeg Uansett, for noen dager siden ringte Verner, samboeren hans, til meg. Han hadde funnet en tykk, lukket konvolutt med navnet mitt på i Fredriks bankboks. Det sto tydelig skrevet på den at ingen andre enn meg måtte åpne den. MB: Ok. KV: Jeg hentet konvolutten hos Verner samme kveld. Den inneholdt en tung papirbunke og et kort der Fredrik forklarte at hvis han forsvant eller døde, måtte jeg kontakte deg. Han skrev at dere møttes etter at du hadde havnet i vanskeligheter, og at det var ytterst viktig at historien du hadde fortalt ham ble bevart. MB: Sa han noe om samarbeidet vårt mens han levde? KV: Nei. Men flere av oss ante at han holdt på med noe svært følsomt. (Stille) KV: Hvis jeg har forstått alt riktig, var ikke du og Fredrik ferdige med hverandre. For historien pågikk fortsatt. Eller har jeg misforstått? MB: Nei, og det var nok derfor Fredrik syntes det var så viktig at du og jeg skulle møtes. For han visste at vi bare var ferdige med første akt, og at 9

6 jeg sikkert ønsket å få den andre akten like godt dokumentert som den første. KV: Og hvordan er det nå, da? Er andre akt over? MB: Ja. Nå er alt over. (Stille) KV: Ok, så hvordan vil du gjøre det? Vil du fortelle hva som har skjedd? MB: Gjerne. Hvis Fredrik ga dette oppdraget til nettopp deg, betyr det at jeg kan stole på deg. Så det gjør jeg. Derimot må du forstå og akseptere grunnpremissene. Alt jeg forteller må bli mellom oss. Du kan bare publisere historien hvis jeg dør eller forsvinner. Er det oppfattet? KV: Absolutt. Som du selv kan se, forklarte Fredrik dette i brevet sitt. MB: Hvor mye vet du, forresten? Hvor mye rakk Fredrik å skrive før han døde? Alt? KV: Jeg tror det. Men det er kanskje best at du leser selv? Dels skrev han en lengre tekst, dels et resymé. Jeg vil gjerne omarbeide den lengre teksten til en bok. Fredrik ga den en fantastisk tittel. MB: Og det var? KV: Lotus blues.

7 LOTUS BLUES Et resymé Mitt navn er Martin Benner, og jeg er advokat. Fram til nylig hadde jeg alt. Kvinner, karriere, et forbanna rikt liv og en nydelig datter. I dag er mye forandret. Livet har blitt et annet. Og selv har jeg blitt utrygg. Kanskje det kommer av at jeg har svakheter. Jeg er stadig på jakt etter de ultimate kickene, både privat og profesjonelt. Det har dessverre kostet meg en del. For eksempel mitt kjærlighetsforhold til Lucy, som jeg jobber sammen med, og av og til ligger med. Det kom en mann til kontoret mitt. Han sa han het Bobby, og han ville ha hjelp av meg. Søsteren hans hadde havnet i store vanskeligheter. Hun var blitt uskyldig anklaget for å ha begått fem drap. I avisene ble hun kalt Sara Texas. I virkeligheten het hun Sara Tell. Bobby ba meg forsvare søsteren hans og finne hennes forsvunne sønn Mio. Søsterens første advokat hadde gjort en dårlig jobb, og Bobby trodde at jeg kunne gjøre det bedre. Det var bare ett problem: Sara var allerede død. Hun tok livet av seg under permisjon fra varetekt. Det skjedde dagen før saken skulle prøves i retten. Alle juridiske eksperter var enige om at hun ville blitt dømt for samtlige drap. Det var nok av beviser. Og så hadde hun tilstått. Likevel sa jeg ja, men bare til det første oppdraget: å renvaske Sara. Mio, den forsvunne sønnen hennes, brydde jeg 11

8 meg ikke om. Han forsvant fra barnehagen samme ettermiddag som moren hans stakk av fra permisjonen. Politiet antok at Sara hadde tatt ham med seg i døden. Jeg hadde ingen grunn til å tenke annerledes. Ganske snart oppdaget jeg at det var hull i politiets etterforskning. Det så ut til at de hadde slurvet, og det var flere løse tråder å følge opp. Sara hadde vært au pair i Texas, og det var der hun skulle ha begått sine to første drap. Men bestevenninnen hennes, Jenny, som også hadde vært au pair i Texas, var tvilende. Svært tvilende til og med. Jenny oppsøkte meg for å fortelle at hun kunne gi Sara alibi for det første drapet. Deretter skjedde alt veldig fort. Jenny ble drept. Bobby likeså. Det var bare det at den Bobby som døde, ikke var den samme mannen som hadde kommet til kontoret mitt. Politiet påsto at det fantes et vitne som hadde sett Jenny bli kjørt i hjel av en bil maken til min. En Porsche. Vitneutsagnet, i tillegg til det at jeg hadde hatt kontakt med begge ofrene, var nok til å gjøre meg mistenkt. Etterforskningen ble ledet av en bekjent av meg, Didrik Stihl. En mann jeg hadde hatt både glede og nytte av (og som også hadde ledet etterforskningen av Sara), og som nå ble forvandlet til en jeg holdt meg så langt unna som mulig. Lucy og jeg reiste til Texas. Jeg tenkte at hvis jeg klarte å bevise at Sara var uskyldig i et av drapene, ville jeg få henne frikjent for resten også. Og jeg tenkte at hvis jeg fikk Sara frikjent, ville også mine egne problemer løse seg. Da ville jeg slippe å bli dømt for dobbeltdrapet på Jenny og Bobby, og livet mitt ville bli som vanlig igjen. Jeg ble i stor grad drevet av min kjærlighet til Belle. Min fire år gamle niese som jeg hadde tatt meg av fra hun var ni måneder og foreldrene hennes døde i en flyulykke. Jeg gjør mitt beste for å være en god far, og jeg elsker Belle over alt annet. Og jeg kan tilføye at det også viste seg å være en svakhet. 12

9 I Texas fikk vi vite mer enn vi kunne forestilt oss. Det kom fram at Sara faktisk hadde begått det første drapet hun ble anklaget for. Men det hadde vært i selvforsvar. Vi fikk også vite at Sara hadde vært prostituert og tilhørt nettverket til en mafiakonge. Et nettverk bygd på handel med narkotika og kvinnekropper. Mafiakongen het Lucifer. Sara hadde hatt et helt spesielt forhold til Lucifer. Hun hadde vært hans hemmelige elskerinne, og flyktet tilbake til Sverige da hun skjønte at hun ventet barn med ham. Men så lett skulle hun ikke slippe unna. Lucifer var en mann med en stor kontaktflate og god etterretning. Han visste snart hvor hun hadde tatt veien, og hvorfor hun hadde stukket av. Lucifer kom til Stockholm og ba Sara bli med ham tilbake. Hun nektet. Som straff og pressmiddel fikk hun da vite at hver gang hun sa nei, ville han drepe en person hun i framtiden risikerte å bli anklaget for å ha tatt livet av. Hun sa nei tre ganger, og tre ganger tok Lucifer et liv i Stockholm. Sara satt snart hos politiet, siktet for ikke mindre enn fem drap. To i Texas, tre i Stockholm. Sønnen Mio havnet i fosterhjem. Sara rømte fra en bevoktet permisjon. Jeg antok at det var for å få både seg selv og sønnen i sikkerhet, men nøyaktig hvordan det var, vet vi faktisk ikke. Uansett forsvant sønnen også. Han var ikke i barnehagen, heller ikke hos fosterforeldrene sine. I ren fortvilelse hoppet Sara fra Västerbron. Mio ble aldri funnet. Flere barn forsvant. Min egen Belle. Jeg etterlot henne i Sverige mens Lucy og jeg dro til USA. For at hun skulle få maksimal beskyttelse, gjemte jeg henne i skjærgården hos besteforeldrene hennes på farssiden. Hun var også overvåket av en mann som heter Boris, en gammel klient av meg. Klient og mafiaboss. Men ikke engang det hjalp. Hun forsvant mens jeg var i Texas, og ble levert tilbake mindre enn to døgn 13

10 senere. Lucifer var ingen barnemorder, han ville bare sette en stopper for meg. En mann ringte meg anonymt på mobilen og informerte meg om at jeg hadde henne på lånt tid. Han hadde allerede tatt henne én gang, og sa at han kunne gjøre det igjen. Hvis jeg ikke hjalp ham å finne Lucifers forsvunne sønn Mio. Da kunne jeg få beholde Belle. *** Og der står jeg nå. Datteren min har vært kidnappet, og hvis jeg ikke skjerper meg, kan jeg miste henne for alltid. Jeg må gjøre mitt ytterste for å finne Mio. Dessuten må jeg prøve å få klarhet i hvem som vil ha meg anklaget for to drap. For Lucifer påstår at han ikke står bak akkurat den detaljen. Lucifer. Jeg vil så gjerne vite hvem han er. Sånn at ondskapen får et ansikt, og jeg blir fri fra faenskapet. Enkelte fakta peker mot at Lucifer er sheriffen jeg møtte i Houston, Esteban Stiller. Men det der tør jeg ikke å rote i. Da dør Belle. Ingenting i livet mitt er viktigere enn Belle. Det vet jeg nå. Så det er for hennes skyld at jeg prøver å holde meg til spillereglene og ikke søker for mye informasjon. Men jeg har sulten i blodet, og det kan jeg ikke gjøre noe med. Det er som å gå på line. Jeg må holde blikket støtt framover og ikke se ned. For da faller jeg med det samme.