FOLLO TINGRETT. Avsagt: i Follo tingrett, Ski. Saksnr.: TVI-FOLL. Dommer: Saken gjelder:

Transkript

1 FOLLO TINGRETT Avsagt: Saksnr.: i Follo tingrett, Ski TVI-FOLL Dommer: Sorenskriver Inger Myhr Saken gjelder: Krenkelse av opphavs- og varemerkerettigheter, m.v. Stokke AS Peter Opsvik AS Peter Opsvik Advokat Arne Ringnes Advokat Arne Ringnes Advokat Arne Ringnes mot Trumf AS Advokat Inge Svae-Grotli Ingen begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse

2 DOM I Saken gjelder Saken gjelder spørsmål om erstatning og oppreisning for påstått krenkelse av opphavs - og varemerkerettigheter samt brudd på markedsføringslov. Partene Stokke AS ( heretter Stokke) har registrert forretningsdresse i 6260 Skodje og driver produksjon og salg av møbler og utstyr til barn innenfor produktkategorien barnestoler, barnevogner, og utstyr til barnerommet. Stokkes produkter distribueres over hele verden. Stokke har fått overdratt fra Peter Opsvik AS den økonomiske eneutnyttelsesretten til Tripp Trapp-stolen. Peter Opsvik er en kjent norsk møbeldesigner og er opphavsmann til flere kjente møbler: Balans, Credo og Capisco. Som opphavsmann til Tripp Trapp- stolen innehar han selv den ideelle rett til stolen etter åndsverkloven 3. Peter Opsvik AS er et selskap som innehar bl a opphavsretten til Opsviks verk og produksjoner. Trumf AS ( heretter Trumf) er et selskap som primært distribuerer bonuskortet Trumf som kan benyttes i en rekke medlemsbedrifter. Ved kjøp av varer hos medlemsbedrifter gis innehaver av Trumf-kortet et antall bonuspoeng som kan tas ut i varer eller kontanter. Trumf sin virksomhet har variert noe, men i alle fall er denne beskrivelsen riktig på det tidspunkt som denne saken gjelder. Varetilbudet for Trumf-medlemmer er bredspektret og varierer med temmelig høy frekvens. Trumf AS er således ingen bransjeaktør med særlig kunnskap om møbler. Saken gjelder krav om forbud, erstatning og oppreisning for påstått krenkelse av opphavsog varemerkerettigheter mv gjennom markedsføring og salg av påståtte etterlikninger av Tripp Trapp-stolen, dvs en barnestol som er introdusert på det norske markedet under navnet Oliver. Bakgrunnen for saken Sommeren 2008 ble Stokke oppmerksom på at Trumf markedsførte og solgte barnestolen Oliver via Internett samt i kundebladet Trumf nr 1/2008. Omtrent samtidig ble det oppdaget at Oliverstolen var gjenstand for en landsomfattende markedsføringskampanje i kundeavisen til Coop Obs! Hypermarkedbutikker over hele landet. Det viste seg at stolene var importert fra Kina av selskapet Isenkram AS ( heretter Isenkram) som holdt til i Kristiansand, og levert videre til bl a Trumf. Isenkram har også levert stoler til Coop Norge. Coop Norge har imidlertid umiddelbart akseptert å avstå fra ytterligere salg av stolen og å destruere restlageret. Coop Norge har også returnert en erklæring forelagt dem TVI-FOLL

3 av Stokke i undertegnet stand. Det øvrige oppgjør med Coop Norge er ikke kjent. Ytterligere rettsforfølgning er under enhver omstendighet etter det opplyste ikke aktuelt overfor dem. Etter å ha blitt tilskrevet av Stokke meddelte også Trumf at stolene var returnert, det var ikke flere på lager og de ville ikke ta inn stolene i fremtiden. De har også vært villige til å betale en viss erstatning men ikke til skriftlige å vedkjenne krenkelse av åndsverklovgivningen med mer. Isenkram på sin side erkjente heller ikke overtredelse av åndsverklovgivningen med mer. Isenkram har i ettertid gått konkurs, og saken er hevet ved kjennelse for dette selskaps vedkommende. Stevning ble tatt ut ved Kristiansand tingrett 13. juli 2009.Saken ble overført Follo tingrett i august i forbindelse med Isenkrams konkurs, og hovedforhandling ble avholdt 17,18 og 19 februar Det ble hørt 3 vitner som representerte sine parter, og foretatt slik dokumentasjon som avmerket i sakens dokumenter. Tripp Trapp - stolen Tripp Trapp-stolen er presentert av saksøker i stevningen, og presentasjonen gjentas i sin hovedsak her, dog uten i alt å være direkte sitat: Barnestolen Tripp Trapp ble skapt av Peter Opsvik på begynnelsen av 1970-tallet. Den økonomiske eneutnyttelsesretten til stolen ble i oktober 1972 ved lisensavtale overdratt av Peter Opsvik til selskapet Peter Opsvik AS som overdro den videre til Stokke, som siden da har hatt eksklusive verdensomspennende rettigheter til produksjon, markedsføring og salg av Tripp Trapp-stolen. Lisensavtalen er senere erstattet av ny avtale datert 13. november Stokke har produsert og solgt over 6 millioner eksemplarer av Tripp Trapp-stolen. Stokke har også ved avtalen med Peter Opsvik AS rett og plikt til å påtale krenkelser av rettigheter knyttet til Tripp Trapp-stolen og til å ta de nødvendige rettslige skritt. Stolen ble en internasjonal suksess. Stolen er tildelt en rekke priser i Norge og i utlandet og er valgt ut til å delta på flere internasjonal utstillinger for møbeldesign. Den er omtalt i norske og utenlandske tidskrifter og er innkjøpt av flere kunstindustrimuseer. Det ble søkt om patent for stolen i november 1972, patentet løp ut høsten Patentet er beskrevet slik: 1. Anordning ved stol av det slag som består av vanger som nedentil går over i benunderstell og oventil bærer et ryggstø som forbinder vangenes øvre partier med hverandre, k a r a k t e r i s e r t v e d at vangene (1 ) på innsiden over en del av deres høyde er forsynt med føringer, i hvilke på i og for seg kjent måtet kan innføres TVI-FOLL

4 sidekantene (9) av en sideplate (7) og en fotplate ( 6), hvilke plater derved kan gis valgfri høyde så vel som valgfri horisontal stilling i forhold til vangene(1) 2. Anordning som angitt i krav 1, k a r a k t e r i s e r t v e d at de to plater ( 6,7) har forskjellig lengde for valgfritt ved ombytting å kunne tjene som sete resp fotplate alt etter ønsket tilpasning. II Partenes anførselsgrunnlag 1. Saksøkernes påstandsgrunnlag Opphavsrettskrenkelsen. Det anses fastslått i norsk og europeisk rett at Tripp Trapp-stolen er brukskunst som er å betrakte som et åndsverk med tilstrekkelig verkshøyde. Det vises bl a til sakkyndigvurderinger i Tripp Trapp-saken i Fredrikstad byrett, avgjørelse av dansk Højesterett i Tvillumsaken og avgjørelse av 1 november 2001 av Hanseatisches Oberlandesgericht, Hamburg, som alle har inngående sakkyndige drøftinger av spørsmålet. I saken fra Fredrikstad byrett refereres den sakkyndige dr philos Arne Brenna bl a slik: Han forklarer forskjellen i sin konklusjon fra Wegner-dommen og nærværende sak med at det i Wegner-domen var det finishen i selve utførelsen som ga Wegners bord karakter av åndsverk, mens det i nærværende sak er den originale hovedformen med en klar estetisk verdi som gir Tripp Trapp-stolen en verdi av åndsverk. Når så denne originale hovedformen blir etterlignet så entydig som i nærværende tilfelle, må det betegnes som et plagiat. Det vises også til at patentet kun gjelder innfestingen og kan realiserer ved forskjellige utforminger, og at utformingen ikke bare er bestemt av tekniske løsninger, funksjon og ergometri. Tripp Trapp atskiller seg fundamentalt fra det som fantes av høye barnestoler da den kom og representerte da den kom noe helt nytt og banebrytende når det gjaldt utformingen av barnemøbler. Opsvik har gjort et estetisk valg mellom et stort antall valgmuligheter og dette valget er preget av hans originale skaperkraft. Oliver etterlater det samme helhetsinntrykket som Tripp Trapp-stolen, ikke minst fordi Oliver benytter den samme hovedformen. Sett forfra er stolene nesten identiske. Fra siden er det den forskjell at vangene er noe avrundet, gitt en svak s-form, men dette er langt fra tilstrekkelig til å gi et annet inntrykk og fjerne identitetsopplevelsen. Det er i denne forbindelse også sentralt at de endringer som er gjort åpenbart er gjort for å kopiere Tripp Trapp med minst mulig egeninnsats. Det er et grovt eksempel på nærgående kopiering. Oliverstolen kan sies å være en skamfering av Tripp Trapp. Tripp Trapp-stolen har et bredt vern, men det er ikke avgjørende for denne sak. Det vises til 2-Step stolen i Tvillum saken, TVI-FOLL

5 Simostolen i Fredrikstad-saken, Alpha-stolen i dommen fra Hanseatisches Oberlandesgericht, og Carlo-stolene i den nederlandske underrettsdom fra Rechtbank Haarlem, og de senere tyske midlertidige forføyningene. De er alle blitt funnet å være ulovlige krenkelser av Tripp Trapp-stolens vern. Den ble den europeiske designregistrering av en stol som er identisk med Oliverstolen kjent ugyldig av OHIM Office for Harmonization in the International Market etter begjæring fra Stokke, idet man også der fant at fant at den etterlot det samme helhetsinntrykk som Tripp Trapp. Varemerkekrenkelsen. Trumf har benyttet setningen : Denne flotte barnestolen som vokser med barnet ditt Dette uttrykket er forvekselbart med Stokkes registrerte varemerke : STOLEN SOM VOKSER MED BARNET. Det vises til Varemerkeloven 4. Det vises til Lassen og Stenvik: Oversikt over Norsk varemerkerett. Det er uten betydning om forveksling har funnet sted og om klager ikke har forekommet. Det er helhetsinntrykket som er avgjørende. Markedsføringsloven 8a og 1 ( 25 og 30 etter den nye markedsføringsloven) Det foreligger bevisst kopiering av produkt fra Trumf sin side og snylting på unik produktutvikling og langvarig markedsinnsats over nærmere 40 år, utnyttelse av goodwill og svekkelse av renommé for Stokkes del. Forhandler er like skyldig som produsent. Konklusjon: det foreligger en klar overtredelse av markedsføringsloven 8a, jf 1. Erstatning, oppreisning. Stokkes krav på erstatning for økonomisk tap utgjør tre poster: inntektstap, goodwill og etterforskningskostnader. Subsidiært gjøres gjeldende et vinningsavståelseskrav. Stokke har videre krav på rimelig lisensavgift etter varemerkeloven 38, som i denne saken etter Stokkes oppfatning bør ligge i størrelsesorden 10 % opp mot 12,5 % av Trumfs brutto omsetning. Peter Opsvik har krav på erstatning for tapt lisensavgift og Peter Opsviks har for sin del krav på oppreisning. Saksøkernes påstand: 1. Trumf AS dømmes til å opphøre og avstå fra fremtidig markedsføring og salg av Oliverstolen 2. Trumf AS dømmes til å betale erstatning til Stokke AS med et beløp fastsatt etter rettens skjønn 3. Trumf AS dømmes til å betale erstatning til Peter Opsvik AS med et beløp fastsatt etter rettens skjønn 4. Trumf AS dømmes til å betale oppreisning til Peter Opsvik med et beløp fastsatt etter rettens skjønn 5. Trumf AS dømmes til å overlevere gjenværende eksemplarer av Oliverstolen til Stokke AS, adresse Håhjem Industriområde, 6260 Skodje, for destruksjon innen to uker fra domsavsigelsen TVI-FOLL

6 6. Trumf AS dømmes til å betale til Stokke AS, Peter Opsvik AS og Peter Opsvik sakens omkostninger 2. Saksøktes påstandsgrunnlag Opphavsrettskrenkelsen. Tripp Trapp- stolen er ikke et åndsverk etter norsk rett- det foreligger ikke tilstrekkelig verkshøyde. Opphavsretten verner ikke ideer eller innhold, verket må være utslag av produsentens individuelle innsats. Det er ikke saksøktes mening å underkjenne at det foreligger en betydelig åndsinnsats. Det kan imidlertid ikke gis noe drahjelp for åndsinnsatsen under patentdelen. I norsk rett har det tradisjonelt vært lagt til grunn at kravene til opphavsrettslig vern for brukskunst er strenge, jf Rognstad: Opphavsrett, s 94. Opphavsretten skal ikke verne funksjonskravet. Dertil kommer at Tripp Trapp er laget i den enkle skandinaviske stil og opphavsretten verner ikke om stilart. Det er saksøktes påstand at Opsvik ved Tripp Trapp-stolen valgte å lage noen praktiske funksjoner uten noen bevisste formvalg og vi skal så langt tilbake som i At stolen er blitt populær har ikke noe med opphavsrettslig beskyttelse å gjøre. Den omvendte L en må betraktes som en funksjonsdel. Heler ikke stolen sett som helhet kan betraktes som et åndsverk. Heller ikke i Wegner-dommen var det bordet som sådant som fikk opphavsrettslig vern. Det er ikke momenter ved Tripp Trapp som skulle tilsi at vernet her skulle gjelde stolen som sådan. Konklusjonen blir at det ikke er sannsynliggjort at Tripp Trapp-stolen er et åndsverk etter åndsverkloven. Om retten skulle komme til at Tripp Trapp har et opphavrettslig vern, vil dette uansett ikke ha en slik rekkevidde at Oliver representerer en krenkelsen. Momenter i vurderingen av hvorvidt Tipp Trapp er et åndsverk er relevant også ved fastleggelsen av rekkevidden av det vernet tripp Trapp eventuelt har etter opphavsretten. Oliver er ikke en kopi eller bearbeidelse av Tripp Trapp-stolen, og salg og markedsføring av Oliverstolen krenker således ikke et eventuelt opphavrettslig vern Tripp Trapp måtte ha. Opphavsretten skal ikke beskytte patenterte rettigheter/ tidligere patenterte rettigheter. All ergometri/ funksjon/etc er falt i det fri. På Tripp Trapp er det ikke noen rest eller tillegg som ikke har sammenheng med funksjonen. Etter den strenge norm som gjelder beskyttelse av brukskunst gjelder beskyttelsen kun identiske kopier eller kopier som er svært nærgående. Det vises også til Tvillumdommen på dette punkt. Oliverstolen har ikke noe i seg som kan sies å være nærgående i forhold til Tripp Trapp. Særtrekket ved Tripp Trapp er alle vinklene. Særtrekket ved Oliver er alle buene. Det er ikke belegg for å hevde at dette er en slavisk etterlikning Det ble søkt om og gitt godkjenning for Oliverstolen idet TVI-FOLL

7 europeiske designregister fra Isenkram sin side. Hvorfor skulle de gjøre dette, dersom de mente at produktet var en etterligning av Tripp Trapp? Selv om man skulle ha sett på Tripp Trapp, er det full adgang til det, jf disse forhold også i Wegnerdommen. Det som er fritt er fritt. Det er det kunstneriske man ikke kan handle med. Det er ikke noe i Oliver som ikke er allment tilgjengelig, som stammer fra Tripp Trapp. Saksøkte mener å ha god dekning for dette resultat i Wegnerdommen. Når det gjelder de utenlandske dommer fremlagt av motparten nevnes først at opphavsretten er nasjonal. Det pekes også på at det også foreligger utenlandske dommer som ikke går Stokkes vei, at en del av avgjørelsene er midlertidig forføyninger som delvis ikke har vært gjort til gjenstand for kontradiksjon og at det ikke er kjent hvilke dommer som er rettskraftige. F eks er Carlostolens rettslige status i Tyskland ikke avgjort. Varemerkekrenkelsen. Retten må se på hensynene bak registreringshindringene i varemerkelovens 13 første ledd ved fastleggelsen av rekkevidden av slagordets varemerkevern. Det registrerte varemerket er beskrivende og har et svært begrenset beskyttelsesomfang, jf varemerkeloven 13 første ledd. Trumf har ikke brukt Stokkes slagord som et varemerke. Ordene inngår som del av en tekst. Forvekslingsfare er et nødvendig vilkår for varemerkeinngrep. Markedsføringsloven 8a og 1 ( 25 og 30 etter den nye markedsføringsloven) Det foreligger i dette tilfellet ikke etterlikning av produkt, jf markedsføringsloven 8 a ( 30). Når forholdet ikke rammes av opphavsretten kan det heller ikke bli en urimelig utnyttelse. Uansett har man i dette tilfelle ikke foretatt seg noe som kan anses å komme i nærheten av å representere brudd på markedsføringsloven. Det foreligger ikke forvekslingsfare etter 8a, det foreligger ikke snylting, og det strider ikke på noen måte mot god forretningsskikk. Erstatning, oppreisning. Det foreligger ikke grunnlag for erstatning mot Stokke, idet Stokke har handlet i aktsom Leverandøren la i dette tilfellet fram en designregistrering, og Kjersti Olsen og Fjeldstad følte seg trygge. Isenkram hadde vært Trumf sin leverandør i lang tid, og de hadde alltid hatt grunn til å stole på dem. Det savnes dessuten et fornuftig grunnlag for beregning av erstatningen, både av økonomisk tap, tap av goodwill og etterforskningsutgifter. Man står i så fall igjen med et slags krav på vinningsavståelse. Hva ville skjedd uten inngrepet? Den samme øvelsen må en da gjøre i forhold til markedsføringsloven. Når det gjelder påstått brudd på varemerkeloven skal det eventuelt fastsettes rimelig lisensavgift i medhold av varemerkeloven 38, som etter saksøktes mening ikke bør beløpe seg til mer enn 3-4 %. Etter varemerkeloven 38 kan vederlaget nedsettes dersom det viser seg at Trumf har handlet i god tro TVI-FOLL

8 Opsvik AS krever erstattet tapt lisensavgift som han har hadde krav på etter sin avtale med Stokke. Det foreligger det ikke grunnlag for. I forhold til oppreisningskravet til Peter Opsvik gjøres gjeldende at ingen representanter for Trumf har opptrådt grovt uaktsomt. Når det gjelder post 1 og 5 i saksøkernes påstand mangler det rettslig interesse. Saksøktes påstand 1. Trumf AS frifinnes 2. Trumf AS tilkjennes sakens omkostninger III Rettens vurdering Opphavsrettskrenkelsen. Det første spørsmål retten må ta stilling til er spørsmålet om Tripp Trapp-stolen er et åndsverk. Saksøkte gjør gjeldende som sin første hovedanførsel at verkshøyden ikke er tilfredstilt. Opphavsrett til brukskunst i Norge er behandlet i Ole-Andreas Rognstad : Opphavsrett, s 94 flg. Han peker på s 94 på at det i norske lovforarbeider er uttalelser som klart indikerer at kravene for beskyttelse av funksjonell brukskunst skal være strenge, men at praksis på området er sparsom. Det heter videre på s 98: Den sparsomme norske praksis på området for kunst og brukskunst, og særlig mangelen på høyesterettspraksis, gjør at det ikke finnes detaljerte retningslinjer for hvordan originalitets/verkshøydekravet skal praktiseres. Uttalelsene i forarbeidene om at normen for beskyttelse av funksjonelle bruksgjenstander bør være streng, bør imidlertid fortsatt ha gyldighet. De argumenter som er fremhevet i stortingsinnstillingen samt mønsterlovkomiteens innstilling, er ikke mindre gyldige i dag. Dels er vernetiden for åndsverk utvidet fra 50 til 70 år etter opphavsmannens død. Og dels innebærer den stadig økte rettighetstetthet som vi har vært vitne til de siste års tid at behovet neppe er stort for trivielle bruksgjenstander. Internasjonale forpliktelser hindrer oss ikke, så vidt kan skjønnes, fra å operere med et strengt verkshøyde- eller originalitetskrav på dette området. Men henstillingen om en høy terskel for beskyttelse kan hevdes å redusere overføringsverdien av rettspraksis fra de andre nordiske land selv om den får vurderes for hvert enkelt tilfelle. I rettslitteraturen, særlig fra andre nordiske land, har det fremkommet uttalelser om norsk rett på brukskunst området, som det ikke nødvendigvis synes å være dekning for. Blant annet er det hevdet at åndsverkvern etter norsk rett synes å kreve strenge kvalitetskrav og at kun nye typer frembringelser beskyttes. Til spørsmålet om kvalitetskrav henvises til drøftelsen ovenfor i avsnitt (ii, der det tas til ordet for TVI-FOLL

9 at det ikke er rettskildemessig grunnlag for å oppstille et slikt krav i norsk opphavsrett. Dette gjelder også på brukskunstområdet, til tross for at enkelte uttalelser i rettspraksis kan forlede tanken i den retning. Og heller ikke setningen om at kun nye typer frembringelser beskyttes, har noen rettskildemessig forankring i norsk rett så vidt kan sees. Rosenmeier har dessuten med rette påpekt faren ved å legge for stor vekt på underrettsdommer fra 1950-og 60 tallet- for egen regning skal det her manes til forsiktighet med å trekke slutninger fra enkeltstående underrettsdommer overhodet. Når Rosenmeier på den bakgrunn stiller spørsmål ved om det er grunn til å holde fast ved forestillingen om de strenge krav som stilles i norsk opphavsrett på brukskunstområdet, skal det likevel vises til det som er sagt foran: At det i første rekke er uttalelser i lovforarbeidene som danner grunnlaget for en slik forestilling. Og de grunner som der angis har minst like stor aktualitet i dag som på tidspunktet for uttalelsene. Det finnes kun èn høyesterettsdom, Rt 1962 s 964 ( Wegners sybord). Saken gjaldt et kombinert sofa-og sybord formgitt av den danske møbelarkitekten Hans Wegner. Bordet hadde en skuff og en kurv av peddig under bordplaten. Spørsmålet var om Wegners opphavsrett var krenket av et annet bord på markedet Bjørg også med skuff og peddigkurv. Flertallet kom til at så var tilfellet. Rognstad behandler Wegnersaken på s 94 flg. På s 96 heter det: Førstvoterende understreket at selve ideen om et sofabord som et sybord samt den runde kurven i peddigrør og plasseringen i en treramme under skuffen på bordet, ikke hadde vern etter åndsverkloven. Det samme gjaldt den håndverksmessige eller fabrikkmessige utførelse av bordet. Det avgjørende var om opphavsmannens ideer hadde realisert seg på en slik måte at det ved hans verk var skapt noe originalt av kunstnerisk verdi. I så henseende fant førstvoterende det naturlig å legge betydelig vekt på det sakkyndige på brukskunstens område mener om spørsmålet. Et problem i denne forbindelse var at det var uenighet mellom de sakkyndige. Under tvil fant flertallet likevel at originalitetskravet var oppfylt. Førstvoterende uttalte: Når jeg finner avgjørelsen vanskelig, skyldes det også at Wegners formgivning bevisst er enkel i samsvar med vår tids stil. På grunnlag av det materiale som foreligger, er jeg imidlertid i likhet med lagmannsrettens flertall blitt stående ved at vi her har for oss et åndsverk på det kunstneriske område. Etter min mening har således Wegner i dette tilfelle gjennom sin formgivning vist originalitet og utpreget artistiske evne slik at hans verk av den grunn må få rettsvern etter vår åndsverklov. Når det gjelder norsk rettspraksis vedrørende Tripp Trapp-stolen vises til Fredrikstad Byretts dom av Byretten la til grunn at Tripp Trapp-stolen var et åndsverk. Byretten viser til at stolen er gjengitt i flere norske og utenlandske tidsskrifter og verker om møbelkunst og at den også er representert på flere museer for brukskunst og kunstindustri, og viser videre til at det er fremlagt to forskjellige danske avgjørelser hvor TVI-FOLL

10 Tripp Trapp-stolen er ansett å være et åndsverk. Retten anfører også for sin egen del at dersom et møbel overhodet skal kunne være et åndsverk, må et så spesielt møbel som Tripp Trapp-stolen som når det ble laget og introdusert på markedet ikke liknet noe som var der fra før, betegnes som et åndsverk. Byretten fant det dermed klart at Tripp Trappstolen var et åndsverk i åndsverklovens forstand. For byretten ble ført tre sakkyndige vitner, som alle var av den oppfatning at stolen var å betrakte som et åndsverk. Det fremgår at dr philos Arne Brenna har forklart at det er den originale hovedformen med en klar estetisk verdi som gir Tripp Trapp-stolen en verdi av åndsverk. Dette forstås slik at et er den skjeve L`n som er en sentral del av hovedformen. Alle de tre privatengasjerte sakkyndige var enige om at stolen var et åndsverk. Det foreligger avgjørelser fra utlandet rettslige og andre - som behandler og anerkjenner Tripp Trapp-stolens opphavsrettslige vern. Det er fremlagt avgjørelse av fra Svenska Forms Opinionsnämnd, som er et sakkyndig organ, som vurderer Tripp Trapp stolen som et åndsverk. I den såkalte Tvillum-dommen fra dansk høyesterett var partene enige om å legge til grunn at Tripp Trapp hadde opphavsrettslig vern, dommen er således interessant når det gjelder plagiatspørsmålet. Dansk høyesteretts behandling av plagiatspørsmålet i denne saken skal bli behandlet senere. Tvillum-dommen gjaldt stolen 2-Step. Dom av av Hanseatisches Oberlandesgericht, Hamburg har inngående behandlet Tripp Trapp-stolens opphavsrettslige vern. Nevnte dom gjaldt stolen Alpha. Stokke har i tillegg lagt fram en rekke midlertidige forføyninger fra tyske domstoler til støte for sitt syn. Disse er dels besluttet uten kontradiksjon, dels er de overflatisk behandlet og dels er det ikke klart om disse har fått noen konsekvenser. De kan således ikke få noen konsekvenser i saken. Av andre nordiske besluttende organer som har tatt stilling til om Tripp Trapp-stolen har opphavsrettslig vern er Föreningen Svensk Forms Opinionsnämnd i avgjørelse av Avgjørelsen gjaldt konkret sammenlikning med en stol kalt Flexi. Opinionsnämnden uttalte: Vid prövningen av den företedda barnstolen Tripp Trapp finner nämnden att produktet ger prov på en originell formgivningsinnsats. Huvudformen, den skeva L- formen, var helt ny för sittmøbler av detta slag, da den først användes av Peter Opsvik. Stolens formgivning präglas i sin helhet av konstnärlig individualitet och självständighet. Verkshöjd föreligger. Stolen är altså att anse så som et alster av brukskonst, vilket har skydd enligt upphovsrättslagen. Flexistolen utgör enligt nämndens uppfatning en nära efterbildning av den skyddade Tripp Trapp-stolen. Den anmälda Flexi-stolen bygger enligt svaranden Svedo Produkter AB på Tripp Trapp:s idèer. Nämnden finner at skillnaderna i ryggstödens form og det tillagda stödet på Flexi-stolens ben inte medför att helhetsbedömningen TVI-FOLL

11 av de båda stolernas form kan leda til annan slutsats än att Flexi-stolen faller innom Tripp Trapp-stolens upphovsrättsliga skyddsomfång. Nämndens beslut: Föreningen Svensk Forms Opinionsnämnd finner att formgivningen av Peter Opsviks sittmøbel Tripp Trapp er skyddad som alster av brukskonst enligt upphovsrättslagen. Flexistolens form är en efterbildning som gör intrång på den upphovsrättssliga ensamrätt som tillkommer Tripp Trapp-stolen som upphovsrättsligt verk. De avgjørelser som er lagt fram, norske og utenlandske, legger alle til grunn at Tripp Trapp-stolen har opphavsrettslig vern. I dommen fra Fredrikstad byrett, som er den eneste rettslige norske avgjørelsen, var alle de tre sakkyndige enige om dette og i følge dr philos Arne Brenna, som er sitert i saken, var dette særlig knyttet til den originale hovedformen med en klar estetisk verdi, den skjeve L en. Opphavsretten er nasjonal. Overføringsverdien fra utenlandske avgjørelser har sine begrensninger idet noen vilkår vurderes forskjellig i ulike nasjonale lover, men må i denne sammenheng likevel anses som betydningsfulle og veiledende. Tingretten legger til grunn at Tripp Trapp-stolen er et åndsverk med tilstrekkelig verkshøyde. Det legges til grunn at det er stolen som et hele som utgjør åndsverket, men at den originale hovedformen den omvendte L en utgjør en vesentlig del av denne. Det vises til uttalelse fra dr philos Arne Brenna, gjengitt i Fredrikstad-dommen. Tripp Trapp- stolen gir som helhet et stramt, enkelt og rent inntrykk. Også de svakt buede tverrgående bord som utgjør ryggstøet, og det enkle tverrgående bord ved gulvet - i tillegg til den omvendte L - bidrar til helhetsinntrykk. Det er dette åndsverket påståtte etterlikninger her Oliverstolen - skal holdes opp i mot. Spørsmålet retten skal ta stilling til er om Oliverstolen representerer en opphavsrettskrenkelse. Avgjørende er om Oliver kan sies å være en ulovlig etterlikning av Tripp Trapp. Spørsmålet henger nøye sammen med spørsmålet om den gjenstanden man sammenlikner med har verkshøyde, jf ovenfor. Mange av de samme momenter vil komme inn i vurderingen. I Høyesterettsdommen om Wegners sybord kom Høyesterett til at sybordet Bjørg var et alminnelig robust sybord, som riktignok var svært likt Wegners. Wegners opphavsrett TVI-FOLL

12 omfattet bare selve den kunstneriske utformingen av bordet slik at hans opphavsrett ikke kunne anses krenket ved Bjørg. I Fredrikstad byretts dom av kom byretten til at stolen Simo var en krenkelse. Fra de sakkyndiges erlæringer i denne dom er gjengitt: Han ( dr Brenna) forklarer forskjellen i sin konklusjon fra Wegnerdommen og nærværende sak med at det i Wegner-dommen var finishen i selve utførelsen som ga Wegners bord karakter av åndsverk, mens det i nærværende sak er den originale hovedformen med en klar estetisk verdi som gir Tripp Trapp- stolen en verdi av åndsverk. Når så denne originale hovedformen blir etterlignet så tydelig som i nærværende tilfelle, må den betegnes som et plagiat. Byretten skriver dessuten følgende: Retten finner det dokumentert ut fra de fremlagte kopier av artikler at Tripp Trapp- stolen var meget revolusjonerende i sin utforming da den kom på markedet. Dette er for så vidt heller ikke bestridt av saksøkte. Det særpregede og iøyenfallende er som både Brenna og Halvorsen har påpekt, den skjeve L`en. Det er denne hovedformen som gir stolen dens originalitet og særpreg. Når det så nettopp er denne hovedformen som er ulovlig etterlignet, er retten enig med saksøkerne i at det dreier seg om et plagiat som er en ulovlig etterligning etter åndsverkloven 2. Når det gjelder omsetning av stolen Simo er altså innføring, omsetning med mer i Norge stoppet etter byrettsdom av Når det gjelder stolene Alpha, Simo og Flexi er disse etter det som er dokumentert for retten stoppet etter rettslige skritt utlandet. I hvilket omfang dette er skjedd er ikke klarlagt og heller ikke nødvendig. Svenska Forms Opinionsnämnd har uttalt seg om Flexiastolen og er kommet til at den representerer en krenkelse. Disse stolene Alpha, Simo og Flexi er, bedømt etter det fremlagte bildematerialet, nokså like. Oliver er forskjellig fra disse, bl a fordi Oliver mangler støtteben men også fordi Oliver gir et annerledes, rundt inntrykk. I avgjørelsene som gjelder etterlikning vedrørende andre stoler er skjønnet svært konkret, og avgjørelsene har etter rettens skjønn av den grunn mer begrenset betydning. Carlo-stolene derimot er lik Oliverstolen, og har vært solgt på det nederlandske markedet ved selskapet H3 Products B.V. Stokke har i Nederland reist søksmål med påstand om rettighetskrenkelse, erstatning mv ved Harlem district court, som avsa dom 7.januar Retten kom til at det forelå en opphavsrettskrenkelse. Det heter bl a i dommen: TVI-FOLL

13 It is an established fact that the Tripp Trapp was designed by Opsvik in As reference date for determining the degree of originality ande the scope of protection of the copyright, the time of the creation of the work is decisive. The combination of elements from which the Tripp Trapp was composed and assembled to form a high chair, was unique in The fact that components of the highchair, such as the L shape, which also according to H3 Products et al. is eligible for protection by copyright had already been used elsewhere, such as H3 et al argue, is in that context of no relevance. For determining the scope of protection of the work, it is the combination of concrete elements which form the work that is decisive. Futhermore, H3 Products et al has not produced a single example of an older high chair which in copyright terms is similar to the Tripp Trapp. The examples citede by H3 Products et al refers in its councel s speech, is, seen as a whole besides a recognizable L shape, indeed essentially a different chair to the Tripp Trapp, which also applies to the example cited by H3 Products et al of the Rietveld zigzag chair. All this lead to the conclusion that the Tripp Trapp is a work protected by copyright. Når det gjelder etterlikningen heter det bl a i dommen: For the answer to the question of whether there exists similarity, it is important to establish whether the allegedly infringed work exhibits the copyright-protected features of the earlier work to such a degree that the overall impressions given by the two works differ too little to conclude that the allegedly infringing work can be regarded as an assault must therefore be assessed whether copyrighet-protected elements of a work have been copied in the allegedly infringing product. Futhermore, in doing so, account must also be taken of the the answer to the question of whether within the boundaries that are drawn by fashion or style and by the requirements of funciality and on the other hand sufficient distance has been observed from the work and whether the alleged infringer with his design has expressed det design style, trend or fashion currently in force in way that in sufficiently his own. It is futhermore a fact that a style can in deed contribute to the typical character of work. The fact that two works which are also otherwise similar to a certain degree have in addition a number of style caracteristicas in common, is therefore most certainly of importance for the question of whether copyrights are being infringed. In this context the court again points out that copyright protection can also concern a spesific combination of elements, which elements in themselves need not be protected by copyright. The court emphasizes that the impression at the hearing of the specimens brought to the court of the Tripp Trapp and the Carlo chair as well as a number of the highchairs the design of which has been subject matter of dispute in previous proceedings carried on by Stokke, has made an allumination contributed to assesment. The visual inspection of the Tripp Trapp and the Carlo chair leads to the conclusion that the overall impressions of both designs are to a large degree similar. Both chairs are TVI-FOLL

14 maid of the same materials and with the same dimensions and finished the same way. With both chairs use has been made of two lateral parts, also referred as the uprights, which support the seat and the footrest. The most striking difference is to be found in the curved shape of the lateral parts in the Carlo chair. Unlike H3 Products et al. the court is of the opinion that this curved shape of the chair does not give an overall impression that is essentially different to that of the Tripp Trapp. This applies all the more since the curved shape can only be cleare observed when viewing the chair from the side, as shown on the photograph below in which the Carlo chair is depicted on the left and the Tripp Trapp on the right. What is furthermore noticable is that the seat and the footrest of the Carlo chair are rounded at the front and at the bach at the bottom of the lateral parts of the Carlo chair cross connection have been incorporated. The differences observed are however too few to talk of different overall impression. The court is therefore of the opinion that the Carlo differs insufficiently from the Tripp Trapp to talk of an autonomously work. Retten oppfatter det noe uklart om avgjørelsen er rettskraftig. Det er lagt frem andre utenlandske avgjørelser fra saksøkersiden som gjelder Carlostolene. Dette er imidlertid midlertidige forføyninger, til dels uten kontradiktorisk behandling, og det er uvisst hvilke konsekvenser de har fått og hvor de befinner seg i rettssystemet. De behandles derfor ikke her. Retten går ikke inn på disse avgjørelsene som ikke får betydning i den foreliggende sak. Det europeiske designkontoret OHIM har den en fastslått at en barnestol som er identisk med Oliverstolen etterlater det samme helhetsinntrykk som Tripp Trappstolen. OHIM kjente derfor den europeiske designregistreringen av Oliver-stolen ugyldig. Dette skjedde etter at produsenten hadde fått stolen registrert i designregisteret, og Stokke så påsto registreringen ugyldig, som de altså fikk medhold i. For ordens skyld nevnes denne avgjørelse også her. Saksøker har vist til en dom av 1.november 2001 av Hanseatisches Oberlandesgericht, Hamburg, som er nevnt ovenfor for så vidt gjelder åndsverkvurderingen. Dommen behandler en stol som heter Alpha, som retten ikke går nærmere inn på. Retten nevner også en dom avsagt av dansk høyesterett 5 januar 2001, den såkalte Tvillum-saken. Saken gjelder dog en annen stol enn Carlo- stolen den såkalte 2-Step stolen. Her uttaler dansk høyesterett innledningsvis: Beskyttelsen efter ophavsretslovens 1 kan efter udløbet af patentet kun angå de former, der ikke er nødvendig følge af den konstruktive ide. Da stolen som anført af TVI-FOLL

15 Peter Opsvik er skabt i et funksjonalistisk formsprog, bør den ophavsretslige beskyttelse herefter begrænses til mæget nærgående efterligninger. Det siteres fra skjønnsmennenes uttalelse: Efter skønsmændenes uttalelser er det særegne ved Tripp Trapp stolens udforming dels de lige linier og den meget stringente form, dels anvændelsen av L-formen til sidevangerne og de vandrette ben. En stol, der udnytter den konstruktive ide, vil kunne udformes i et andet formæssig sprog, f eks ved udformingen af de bærende sidestykker. Tvillumdommen ble avsagt under dissens. Flertallet fant at opphavsretten var krenket, men en dommer kom til at det ikke forelå en krenkelse av opphavsretten. Retten finner at spørsmålet om etterlikning i den foreliggende sak er tvilsomt. En tar utgangspunkt i at åndsverket Tipp Trapp som nyter opphavsrettslig beskyttelse må sees som en helhet, dog slik at den omvendte L som utgjør sidevangen, med den utforming den har fått i Tripp Trapp-stolen, utgjør et formelement av vesentlig betydning. Vinkelen på L en er ganske åpen, noe som gjør stolen bratt, og stolen gjør et stramt, stringent og rent inntrykk. Når det gjelder Oliverstolen må det legges til grunn at denne har mange likheter med Tripp Trapp når man ser stolen forfra. Forvekslingsfaren er imidlertid ikke del av krenkelsesvurderingen. Stolens front har heller ikke vært fremhevet. Oliverstolen har sidevanger hvor sete - og fotplate er stukket inn i etsede spor og sidevangene går over i gulvbord, som på Tripp Trapp. På spissen foran er festet gummispiss for å sikre sikkerheten. Gulvbordet er lenger enn på tripp Trapp. Hvis man ser bort fra sidevangenes funksjon som innfeste for sitte- og fotplatene har stolen etter rettens skjønn ikke vesentlig likhet med Tripp Trapp. Den er mer liggende, har ingen av de former som nettopp er iøyenfallende med Tripp Trapp, er mindre elegant og mer klumpete, tar herunder mer plass på grunn av lengre ben bakover i rommet. Opphavsrett gjelder ikke de funksjonelle løsninger som var omfattet av patentet. Ordlyden inntas her: Anordning ved stol av det slag som består av vanger som nedentil går over i benunderstell og oventil bærer et ryggstø som forbinder vangenes øvre partier med hverandre, k a r a k t e r i s e r t v e d at vangene (1 ) på innsiden over en del av deres høyde er forsynt med føringer, i hvilke på i og for seg kjent måtet kan innføres sidekantene (9) av en sideplate (7) og en fotplate ( 6), hvilke plater derved kan gis valgfri høyde så vel som valgfri horisontal stilling i forhold til vangene(1) 3. Anordning som angitt i krav 1, k a r a k t e r i s e r t v e d at de to plater ( 6,7) har TVI-FOLL

16 forskjellig lengde for valgfritt ved ombytting å kunne tjene som sete resp fotplate alt etter ønsket tilpasning. Retten ser det slik at det er på det funksjonalistisktiske plan at de to stolene kan sies å ha likhetspunkter. Det vises til beskrivelsen i patentet. Retten ser ikke at Oliverstolen er en ulovlig etterlikning av Tripp Trapp-stolen. Tripp Trapp er bratt, stram og stringent. Oliver er rund, tar mer plass, og bringer etter rettens skjønn heller ikke tankene hen på Tripp Trapp utover det funksjonalistiske. Sett forfra er den nødvendigvis ganske lik fordi de freste spor for sitte- og fot- platene er Det har med funksjonen å gjøre. Sett sidelengs er stolene forskjellige. Den originale hovedform med estetisk verdi, den skjeve L, gjenfinnes etter rettens skjønn ikke i Oliver. Retten er etter dette kommet til at det ikke er tilstrekkelig sannsynliggjort at Oliverstolen er en ulovlig etterlikning av tripp Trapp-stolen og således representerer en opphavsrettskrenkelse i forhold til Tripp Trapp-stolen. Trumf AS blir å frifinne for påstanden om opphavsrettskrenkelse. Varemerkekrenkelsen. Retten er enig i at Stokkes registrerte varemerke Stolen som vokser med barnet må antas å ha et begrenset beskyttelsesomfang. Trumf har ikke brukt Stokkes slagord som et varemerke, men som en beskrivende setning i teksten. Bruk av setningen i den foreliggende kontekst har etter rettens skjønn har etter rettens skjønn ikke vært egnet til å skape forvekslingsfare, jf varemerkeloven. Trumf AS blir å frifinne for påstanden om varemerkekrenkelse. Markedsføringsloven 8a og 1 ( 25 og 30 etter den nye markedsføringsloven) Det neste spørsmålet gjelder spørsmålet om saksøkte har gjort seg skyldig i overtredelse markedsføringsloven. Det vises til markedsføringslovens 8 a. Det gjøres gjeldende at Trumf har gjort seg skyldig i snylting unik produktutvikling og langvarig markedsinnsats over nærmere 40 år, utnyttelse av goodwill og svekkelse av renomme. Retten er ovenfor kommet til at det i dette tilfelle ikke foreligger krenkelse av opphavsrett. Etter vurderingen ovenfor legger retten til grunn at det heller ikke foreligger etterliknede produkter i markedslovens forstand. I alle tilfelle legger retten til grunn at det ikke foreligger urimelig utnyttelse av en annens innsats eller resultater. Trumf mottok stolene i god tro. Stolene ble annonsert i et medlemsblad, fotografert i profil, dvs med den siden ut hvor ulikheten med Tripp Trapp er størst. Varene ble fjernet fra butikkene umiddelbart. Trumf As blir å frifinne for overtredelse av brudd på markedsføringsloven TVI-FOLL

17 IV Sakskostnader. Saksøkerne har tapt saken fullstendig. De skal etter hovedregelen i tvisteloven dømmes til å betale motpartens sakskostnader, jf tvisteloven Trumf As har fremlagt saksomkostningsoppgave på kr ,-. Beløpet er betydelig. Hovedforhandling varte i tre dager. Stevning innkom juli Saksforberedelsen har vært betydelig, ikke minst har den vært bredt anlagt av saksøkerne, som ifølge partsforklaring anser saken som ledd i sin internasjonal innsats for å beskytte sine opphavrettslige interesser. Saksøkernes saksomkostningsoppgave er på kr ,-. Saksøktes omkostningsoppgave godtas TVI-FOLL

18 1. Trumf AS frifinnes. SLUTNING 2. Stokke AS, Peter Opsvik AS, Peter Opsvik dømmes til innen 2 to uker fra dommens forkynnelse å betale in solidum i sakskostnader til Trumf AS kr ,-med tillegg av lovens forsinkelsesrente, jf forsinkelsesrenteloven 3 første punktum fra forfall til betaling skjer. Retten hevet Inger Myhr Rettledning om ankeadgangen i sivile saker vedlegges TVI-FOLL

19 Rettledning om ankeadgangen i sivile saker Reglene i tvisteloven kapitler 29 og 30 om anke til lagmannsretten og Høyesterett regulerer den adgangen partene har til å få avgjørelser overprøvd av høyere domstol. Tvisteloven har noe ulike regler for anke over dommer, anke over kjennelser og anke over beslutninger. Ankefristen er én måned fra den dagen avgjørelsen ble forkynt eller meddelt, hvis ikke noe annet er uttrykkelig bestemt av retten. Den som anker må betale behandlingsgebyr. Den domstolen som har avsagt avgjørelsen kan gi nærmere opplysning om størrelsen på gebyret og hvordan det skal betales. Anke til lagmannsretten over dom i tingretten Lagmannsretten er ankeinstans for tingrettens avgjørelser. En dom fra tingretten kan ankes på grunn av feil i bedømmelsen av faktiske forhold, rettsanvendelsen, eller den saksbehandlingen som ligger til grunn for avgjørelsen. Tvisteloven oppstiller visse begrensninger i ankeadgangen. Anke over dom i sak om formuesverdi tas ikke under behandling uten samtykke fra lagmannsretten hvis verdien av ankegjenstanden er under kroner. Ved vurderingen av om samtykke skal gis skal det blant annet tas hensyn til sakens karakter, partenes behov for overprøving, og om det synes å være svakheter ved den avgjørelsen som er anket eller ved behandlingen av saken. I tillegg kan anke uavhengig av verdien av ankegjenstanden nektes fremmet når lagmannsretten finner det klart at anken ikke vil føre fram. Slik nekting kan begrenses til enkelte krav eller enkelte ankegrunner. Anke framsettes ved skriftlig ankeerklæring til den tingretten som har avsagt avgjørelsen. Selvprosederende parter kan inngi anke muntlig ved personlig oppmøte i tingretten. Retten kan tillate at også prosessfullmektiger som ikke er advokater inngir muntlig anke. I ankeerklæringen skal det særlig påpekes hva som bestrides i den avgjørelsen som ankes, og hva som i tilfelle er ny faktisk eller rettslig begrunnelse eller nye bevis. Ankeerklæringen skal angi: - ankedomstolen - navn og adresse på parter, stedfortredere og prosessfullmektiger - hvilken avgjørelse som ankes - om anken gjelder hele avgjørelsen eller bare deler av den - det krav ankesaken gjelder, og en påstand som angir det resultatet den ankende parten krever - de feilene som gjøres gjeldende ved den avgjørelsen som ankes - den faktiske og rettslige begrunnelse for at det foreligger feil - de bevisene som vil bli ført - grunnlaget for at retten kan behandle anken dersom det har vært tvil om det - den ankende parts syn på den videre behandlingen av anken Anke over dom avgjøres normalt ved dom etter muntlig forhandling i lagmannsretten. Ankebehandlingen skal konsentreres om de delene av tingrettens avgjørelse som er omtvistet og tvilsomme når saken står for lagmannsretten TVI-FOLL

20 Anke til lagmannsretten over kjennelser og beslutninger i tingretten Som hovedregel kan en kjennelse ankes på grunn av feil i bevisbedømmelsen, rettsanvendelsen eller saksbehandlingen. Men dersom kjennelsen gjelder en saksbehandlingsavgjørelse som etter loven skal treffes etter et skjønn over hensiktsmessig og forsvarlig behandling, kan avgjørelsen for den skjønnsmessige avveiningen bare angripes på det grunnlaget at avgjørelsen er uforsvarlig eller klart urimelig. En beslutning kan bare ankes på det grunnlaget at retten har bygd på en uriktig generell lovforståelse av hvilke avgjørelser retten kan treffe etter den anvendte bestemmelsen, eller på at avgjørelsen er åpenbart uforsvarlig eller urimelig. Kravene til innholdet i ankeerklæringen er som hovedregel som for anke over dommer. Etter at tingretten har avgjort saken ved dom, kan tingrettens avgjørelser over saksbehandlingen ikke ankes særskilt. I et slikt tilfelle kan dommen isteden ankes på grunnlag av feil i saksbehandlingen. Anke over kjennelser og beslutninger settes fram for den tingretten som har avsagt avgjørelsen. Anke over kjennelser og beslutninger avgjøres normalt ved kjennelse etter ren skriftlig behandling i lagmannsretten. Anke til Høyesterett Høyesterett er ankeinstans for lagmannsrettens avgjørelser. Anke til Høyesterett over dommer krever alltid samtykke fra Høyesteretts ankeutvalg. Slikt samtykke skal bare gis når anken gjelder spørsmål som har betydning utenfor den foreliggende saken, eller det av andre grunner er særlig viktig å få saken behandlet av Høyesterett. Anke over dommer avgjøres normalt etter muntlig forhandling. Høyesteretts ankeutvalg kan nekte å ta til behandling anker over kjennelser og beslutninger dersom de ikke reiser spørsmål av betydning utenfor den foreliggende saken, og heller ikke andre hensyn taler for at anken bør prøves, eller den i det vesentlige reiser omfattende bevisspørsmål. Når en anke over kjennelser og beslutninger i tingretten er avgjort ved kjennelse i lagmannsretten, kan avgjørelsen som hovedregel ikke ankes videre til Høyesterett. Anke over lagmannsrettens kjennelse og beslutninger avgjøres normalt etter skriftlig behandling i Høyesteretts ankeutvalg TVI-FOLL