Rapport Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Troms i 2010

Transkript

1 Rapport Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Troms i 2010

2 Rapport nr Antall sider - 18 Tittel - Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Troms i Forfatter(e) - Øyvind Kanstad Hanssen Oppdragsgiver - Fylkesmannen i Troms, miljøvernavdelingen. Referat: Høsten 2010 ble forekomsten av laks og sjøørret registrert ved drivtelling i 14 elver/vassdrag i Troms. Gytebestandsmålet ble kun dokumentert oppnådd i Kvænangselva og Skøelva. I Vardneselva og Ånderelva medførte langvarig høy vannføring til svært dårlig sikt gjennom nær hele oktober, og drivtellingene ga ikke grunnlag for vurdering av gytebestandenes størrelser. Også i Rensåvassdraget var sikten dårlig i store deler av oktober, og ved telling tidlig i november hadde trolig mye laks gått inn i innsjøen. Laksebestanden i Skibotnelva er infisert av Gyrodactulus salaris, og GBM kan derfor ikke forventes oppfylt i elva. I de øvrige 8 elvene varierte oppnåelsen av GBM fra 91 % til bare 19 %. Med unntak for Skibotnelva og Spansdalselva, som begge hadde sjøørretbestander større enn 300 individer, var sjøørretbestandene stor sett mindre enn individer. Imidlertid hadde Gullesfjordelva relativt god tetthet av sjøørret i forhold til elvestørrelsen. Sjørøyebestander ble kun påvist i Skibotnelva. Våre arealberegninger av svømte elvestrekninger viser i de fleste elvene et forholdsvis stort avvik i forhold til arealgrunnlaget benytta ved beregning av GBM. Avviket kan indikere feil ved aralgrunnlaget for GBM, og vi påpeker betydningen dette kan ha for størrelsen på gytebestandsmålet og mulighetene for måloppnåelse. Lødingen, desember 2010 Postadresse : postboks Lødingen Telefon : / E-post : ferskvannsbiologen@online.no side 1

3 Forord Denne rapporten gir en oppsummering av resultatene fra drivtelling/dykking av laks, sjøørret og sjørøye i 14 lakseførende elver i Troms. Arbeidet er finansiert av tilskuddsmidler fra Fylkesmannen i Troms. med unntak av registreringene i Skibotnelva som ble finansiert av Troms Kraft Produksjon AS. Øyvind K. Hanssen prosjektleder Innhold Forord 2 1. Innledning 3 2. Områdebeskrivelse 3 3. Metoder 4 4. Resultater Storelva (Burfjord) Kvænangselva Manndalselva Skibotnelva Jægerelva Nordkjoselva Lakselva (Aursfjord) Vardneselva Ånderelvaelva Skøelva Brøstadelva Spansdalselva Rensåvassdraget Lakselva (Gullesfjord) Relativ tetthet av laks 8 5. Diskusjon Litteratur 12 Vedlegg 13 side 2

4 1. Innledning Lakseforvaltningen i Norge skal bygge på et føre var -prinsipp som avhenger av at det fastlegges vassdragsspesifikke referansepunkter. Innføringa og utarbeidinga av gytebestandsmål er et slikt referansepunkt, som fastsetter et krav til bestandsmål (antall hofisk/gytebiomasse) som skal sikre at bestanden holdes over bevaringsgrensen (Hindar m. fl. 2007, Anon 2009a,b). En enkel måte å kontrollere om det fastsatte gytebestandsmålet er overholdt er å registrere hvor mye hofisk som står i elva ved gytetidspunktet. Drivtelling av gytefisk av laks, sjøørret og sjørøye er en enkel og kostandseffektiv metode, som forutsatt utført med kvalifisert personell, gir et relativt høyt presisjonsnivå. I elva Skjoma i Narvik kommune har den totale oppvandringen av anadrom fisk blitt registrert med videokamera siden 2001, og de siste syv årene er det i tillegg gjennomført drivtellinger i elva (Lamberg m.fl. 2009a, Lamberg m.fl. 2009b). Sammen med opplysninger fra offentlig fangststatistikk har drivtellingene i gjennomsnitt for perioden gitt kun 1 % lavere antall laks enn videoovervåkningen, og tilsvarende 2 % lavere antall sjøørret. På samme måte er det utført drivtellinger i Åelva/Åbjøra i Bindal kommune i 2008 og 2009, der oppvandringen til øvre del av vassdraget overvåkes med video i en laksetrapp. Her var observasjonene fra drivtellingene pluss innrapporterte fangster 8-12 % lavere enn videoovervåkningen, men tallene her er antatt å fange opp en del urapportert fangst (Lamberg m.fl. 2009c). Gjennom offentlige tilskudd og støtte/oppdrag fra vassdragsregulant (i Skibotnelva) ble det utført gytefisktelling/drivtelling i til sammen 14 elver i Troms høsten Denne rapporten gir en enkel oppsummering av resultatene fra registreringene i 2010, og om gytebestandsmålene dette ene året var oppfylt. 2. Områdebeskrivelse Høsten 2010 ble forekomsten av laks, sjøørret og sjørøye i 14 elver i Troms, fra Storelva (Burfjord) i nord til Lakselva (Gullesfjord) i sør, kartlagt ved drivtelling/dykking (figur 1, tabell 1). Svømte og undersøkte strekninger fremgår av kart i vedlegg. Tabell 1 Oversikt over elver med nedsbørfelt, samla lakseførende strekning, svømt (kontrollert) strekning, gjennomsnittlig elvebredde og areal av kontrollert (svømt) lakseførende strekning (tall i parentes er areal oppgitt i forbindelse med fastsetting av GBM). Elv Kommune Nedbørsfelt (km 2 ) Lakseførende strekning (m) Svømt strekning Bredde (m) Svømt areal (ha) Storelva (Burfjord) Kvænangen 186,0 Ca ,8 (25,5) Kvænangselva Kvænangen 311, ,5 14,7 (31,1) Manndalselva Kåfjord 206, ,1 (26,6) Skibotnelva Storfjord *762, ,1 (118) Jægerelva. Lyngen 98, ,1 (5,8) Nordkjoselva Balsfjord 192, (37,5) Lakselva(Aursfjord) Balsfjord 89, ,5 3,8 Vardneselva Tranøy 17, ,0 (4,0) Ånderelva Tranøy 67, ,4 (27,4) Skøelva Sørreisa 163, ,9 Brøstadelva Dyrøy 63, ,5 3,7 (12,3) Spansdalselva Lavangen 143, ,1 (34,9) Rensåvassd. Skånland 71, ,5/12 **5,6 (14,4) Lakselva(Gullesfj) Kvæfjord 25, ,5 (12,6) * elv/nedslagsfelt påvirka av reguleringer. ** arealberegninga inkluderer ikke innsjøen, som med 10 m strandsone utgjør 2,3 ha. side 3

5 Figur 1 Kart over Troms fylke med markering for undersøkte elver. 3. Metoder Gytefiskregistreringene i Troms ble gjennomført i tidsrommet 15. september til 2. november. Tidspunktet for hver elv ble forsøkt lagt så nært opp til antatt gytetidspunkt for laks som mulig. Antall tellere varierte fra elv til elv, og fremgår av resultatkapitelet. Antall tellere ble tilpassa bredden på elva slik at hele tverrprofilen av elva ble visuelt dekt. Hver drivteller var utstyrt med egen skriveplate med vannfast papir, og hver teller kunne notere og kartfeste observasjoner etter eget behov. All fisk ble klassifisert etter størrelse. For laks ble det benytta kategoriene smålaks (<3kg), mellomlaks (3-7kg) og storlaks (>7kg). Sjøørret ble delt i gruppene <1 kg, 1-3 kg, 3-7 kg og >7 kg. Eventuell sjørøye deles inn etter samme kategorier som sjøørret. I de fleste elvene ble all laks forsøkt registrert som hannfisk eller hofisk. Selve drivtellinga utføres ved at teller(-ne) svømmer aktivt nedover elva (passivt driv kun i strømsterke partier). Stans i tellingene gjøres kun ved naturlig stoppunkter som grunne strømnakker eller stilleflytende partier der det ikke står fisk. For å ha tilfredsstillende oversikt må teller holde blikket så langt fremfor seg som sikten tillater og pendle med hode fra side til side for å avsøke så stor sektor som mulig. For å unngå dobbel-registrering av fisk er det viktig å kun telle fisk som passeres, og ikke fisk som svømmer fremfor nedover elva. Drivtelling stiller store krav til utøver, både med hensyn til erfaring med å drive i elv og til raskt å kunne artsbestemme og vurdere størrelse på observerte fisk. For å gi tilfredsstillende presisjon i gytefiskregistreringene er det derfor nødvendig at det benyttes erfarne tellere. side 4

6 Benytta lakseførende strekninger tar utgangspunkt i vandringshindre og antatte lakseførende strekninger som det fremgår av rapporter fra Fylkesmannen i Troms (Pedersen & Kristoffersen 1989, Halvorsen & Kristoffersen 1989, Kristoffersen m.fl. 1993), samt opplyste korrigeringer av 2003 (fiskeforvalter Knut Kristoffersen, pers.medd.). Oppmålingene av lakseførende strekning og strekning som ble undersøkt i forbindelse med gytefiskregistrering er utført med programvaren Mapsource fra Garmin. Beregning av gjennomsnittlig elvebredde er utført ved oppmåling (ca 4 tverrsnitt per km elv) fra Flomsletter og store tørrfall er ikke medregnet. 4. Resultater 4.1 Storelva (Burfjord) Med en teller (Øyvind K Hanssen) var dekninga god i og med at sikten var 8-12 m ovenfor nedre trapp og 7-9 m nedenfor trappa. Den 3/10 ble det registrert 70 laks, fordelt på 12 smålaks, 45 mellomlaks og 13 storlaks (tabell 2). Av disse laksene ble kun en laks registrert ovenfor den øverste trappa og 10 laks mellom trappene. Det ble observert noe utgytt laks, men de fleste var i full gyting. Det ble i tillegg registret 5 sikre oppdrettsfisk i elva. Det ble registrert totalt 47 sjøørret i elva, alle ovenfor den øvre trappa. Blant sjøørret under ett kg var om lag 60 % umoden. Gytebiomassen av observert laks var anslagsvis 171 kg (33 hofisk), mens oppgitt gytebestandsmål (GBM) er 352 kg hofisk eller 121 hofisk (tabell 3). Våre beregninger av produksjonsareal på 10,8 ha avviker betydelig fra grunnlaget for GBM som er 25,5 ha. Drivtellinga ble starta ved Jonlarselva, og langs store deler av strekninga ned til den øverste trappa var elva i hovedsak stilleflytende med sand- og dynnbunn. Fra om lag 1-1,5 km nedenfor Jonlarselva og videre opp over er elva prega av mer strøm og stein og blokk. Vel 10 km av øvre del av lakseførende strekning ikke ble undersøkt på grunn av at elva var svært grunn og brei. Undersøkelsene på strekninga med strømrik steinbunn nedenfor Jonlarselva viste at det ikke var laks eller sjøørret her, og at det dermed trolig var lite fisk også lengre opp i elva. 4.2 Kvænangselvaelva Meget klar elv med 8-15 m sikt den 3/10 ga god dekning med en teller (Øyvind K Hanssen). Det ble observert totalt 303 laks, fordelt på 122 smålaks, 131 mellomlaks og 50 storlaks. Av disse ble 71 laks observert ovenfor fisketrappa. Det ble ikke registrert laks som var utgytt, og det antas derfor at registreringene ble utført under eller rett før gyting hos laks. Det ble registrert 4 sikre oppdrettslaks. I tillegg til laks ble det også registrert 34 sjøørret og ei sjørøye, og umoden, små sjøørret dominerte (70 %). Om lag 700 m av den øvre lakseførende delen av elva ble ikke undersøkt på grunn av elvas karakter (steinete og flere mindre fossestryk). Videre nedover elva ble til sammen om lag 800 m med strie stryk og utilgjengelige kulper ikke undersøkt, men registreringene inntil områdene og i lignende partier viste enten svært lave fisketettheter eller fravær av fisk. Vi anser derfor ikke at eventuell fisk på de ikke-kartlagte strekningene vil påvirke det totale telleresultatet i signifikant grad. Gytebiomassen av observert laks var anslagsvis 653 kg (142 hofisk), mens oppgitt GBM er 430 kg hofisk eller 172 hofisk. Selv om vi tar høyde for den korte strekningen som ikke ble undersøkt øverst i elva var det et stort avvik mellom vår arealberegning (14,7 ha) og arealgrunnlaget for beregning av GBM (31,1 ha) Manndalselva Den 22/10 var sikten i elva 6-8 m, noe som ga god dekning med en teller (Øyvind K Hanssen). Det ble observert totalt 20 laks, fordelt på 3 smålaks, 12 mellomlaks og 5 storlaks. Av disse ble 3 laks observert mellom fisketrappene, mens resten ble observert nedenfor den nedre trappa. De fleste holaksene var utgytt, og det antas derfor at registreringene ble utført rett i etterkant av gyting hos laks. Det ble ikke registrert sikre oppdrettslaks i elva. I tillegg til laks ble det også registrert 52 sjøørret, der 45 ble observert ovenfor den øvre trappa, 4 mellom trappene og 3 nedenfor nedre trapp. Gytebiomassen av observert laks var anslagsvis 51 kg (9 hofisk), mens oppgitt GBM er 183 kg hofisk eller 46 hofisk. Våre arealberegninger stemmer godt overens med arealgrunnlaget for side 5

7 beregning av GBM, men det bør bemerkes at store deler av elvestrekninga ovenfor den øvre trappa består av områder med sand, dynn og leire, og må regnes som svært lavproduktive. Vi svømte ikke de nedre om lag 500 m av elva på grunn av dårlig sikt etter samløp med brun sidebekk. 4.4 Skibotnelva Drivtellinga ble utført 24/9 av to tellere (Øyvind K Hanssen og Frank C Olsen) under forhold med lav vannføring og relativt god sikt (5-7 m.). Det vises til egen rapport for mer detaljert beskrivelse (Kanstad Hanssen 2010). Det ble observert totalt 54 laks, fordelt på 11 smålaks, 38 mellomlaks og 5 storlaks. I tillegg ble det registrert 362 sjøørret (54 <1 kg, kg og 134 > 3 kg), samt 126 sjørøyer (63 < 1 kg og 63 > 1 kg). Gytebiomassen av observert laks var anslagsvis 154 kg (29 hofisk), mens oppgitt GBM er 1625 kg hofisk eller 271 hofisk. Laksebestanden i elva er infisert av parasitten Gyrodactylus salaris. Selv om de øvre om lag 6,5 km av lakseførende strekning ikke ble kartlagt viser vår arealberegning (35,5 ha) et stort avvik fra arealgrunnlaget for beregning av GBM (118 ha). Universitetet i Tromsø har gjennom flere år studert vandringsadferd hos sjøørret og sjørøye i Skibotnelva, og hadde i 2010 merka 26 individer med radiosender festa på ryggen til fisken. Denne merkinga ble utført september, altså en-to dager før vi gjennomførte vår drivtelling, og 13 fisk ble merka henholdsvis ovenfor (Lullekulpen) og nedenfor kraftverket. Under drivtellinga 24.september ble 5 merka fisk observert i Lullekulpen og 17 fra Kavlnes (rett ovenfor kraftverketsutløpet) og videre nedover elva. Totalt ble 22 av 26 merka fisk gjenobservert (84 % gjenobs.). Peiling av merka fisk to dager etter drivtellinga (26.september) viste at det var 6 individer i Lullekulpen, 14 nedenfor kraftverket, 3 ved kraftverkskanalen og tre som ikke ble funnet (Johan Juhlin, UiTø, pers. medd.). Seinere peilinger i oktober påviste at alle 26 merka fisk fortsatt oppholdt seg i elva. Radiomerkene blir sydd fast på ene siden av ryggfinna, og har en gjennomsiktig plastplate på andre siden av ryggfinna. Dette innebærer at merka fisk lettest identifiseres fra den siden merket sitter. På all fisk som ble merka i Skibotnelva sitter merket på samme side av fisken (fiskens høyre side). Under drivtellinga medførte lysets innfallsvinkel at sikten var best på drivtellers venstre side, noe som innebar at mesteparten av fisken ble forsøkt drevet over mot tellers venstre side. I og med at merka fisk observert fra den siden kun identifiseres av den gjennomsiktige merkeplata medførte dette at merka fisk var relativt vanskelig å skille fra umerka fisk. På tross av dette forholdet ble altså 84 % av de merka fisken gjenobservert under drivtelling en-to dager etter merking. 4.5 Jægerelva Elva ble svømt 26/10 med en teller (Rune Muladal). Sikten i elva var 6-8 m og dekningen generelt brukbar. Det ble observert 6 laks, alle mellomlaks. Relativt lite av det svømte arealet ble betrakta som gyteområder i og med at elva er prega av mye sand/silt. To av tre observerte hofisk ble obsertvert i/ved gytegroper helt nede i overgangen mellom elv/sjø. Hofisken var nært utgytte. Det ble observert anslagsvis gytegroper fra laks, samt en del mindre groper som antas å være ørretgroper. På grunn av mye finstoff i substratet virka flere av gropene som avbrutte, og ved graving i disse gropene ble det ikke funnet rogn. Gytebiomassen av observert laks var anslagsvis 15 kg (3 hofisk), mens oppgitt GBM er 210 kg hofisk eller 69 hofisk. 4.6 Nordkjoselva Elva ble svømt 4/10 av en teller (Øyvind K Hanssen). Sikten var 5-8 m meter og ga god kontroll over elva. Det ble observert totalt 122 laks, fordelt på 51 smålaks, 51 mellomlaks og 10 storlaks. Laks ble registrert helt opp til antatt vandringshinder. Det ble kun registrert noen få utgytte hofisk, og flere fisker ble observert i full gyting. Det ble registrert 3 sikre oppdrettsfisk i elva. I tillegg til laks observertes 95 sjøørret (63< 1 kg, kg og 6>1 kg) og en regnbueørret. Gytebiomassen av observert laks var anslagsvis 237 kg (54 hofisk), mens oppgitt GBM er 259 kg hofisk eller 63 hofisk. Våre beregninger av produksjonsareal på 13,1 ha avviker betydelig fra grunnlaget for GBM som er 37,5 ha. side 6

8 4.7 Lakselva (Aursfjord) Elva ble svømt 26/10 av en teller (Øyvind K Hanssen). Sikten var 4-8 m og dårligst nederst i elva. Med et visst unntak for den nedre km av elva var sikten tilstrekkelig god til å sikre dekning fra bredd til bredd. Det ble observert totalt 41 laks, fordelt på 26 smålaks og 15 mellomlaks. Fisken var i all hovedsak utgytt og stod samlet i de større kulpene eller stille, dype delen av elva. En sikker oppdrettslaks ble observert. I tillegg til laks observertes 52 sjøørret (43<1 kg og 9 mellom 1-3 kg) og ei sjørøye. Gytebiomassen av observert laks var anslagsvis 61 kg (17 hofisk), mens oppgitt GBM er 90 kg hofisk. Vi har ikke funnet arealgrunnlaget for beregning av GBM for Lakselva, men vår beregning av produksjonsareal ble 3,8 ha. 4.8 Vardneselva Elva ble svømt 26/10 av en teller (Øyvind K Hanssen). Sikten i elva var kun 2-3 m, og selv om elva er smal var det svært dårlige observasjonsforhold i elva. Det ble kun observert en smålaks og to små sjøørret i elva. Oppgitt GBM for laks er 88 kg hofisk eller 52 hofisk. Vår arealberegning på 1,0 ha var noe lavere enn arealgrunnlaget for beregning av GBM (4,0 ha). 4.9 Ånderelva Elva ble forsøkt svømt 27/10 av en teller (Øyvind K Hanssen). Sikten var 2-4 m og på grunn av bredda på elva (snitt-16 m) ble tellinga avbrutt etter om lag 1,5 km. Det ble registret 11 laks og 9 sjøørret på denne strekninga. Gytebiomassen av observert laks var anslagsvis 15 kg (7 hofisk), mens oppgitt GBM er 378 kg hofisk eller 151 hofisk Skøelva Elva ble svømt 15/9 av en teller (Øyvind K Hanssen) fra fisketrappa og ned til sjøen. Sikten var 5-7 m, og bredda på elva tatt i betraktning ble de aller fleste partiene av elva fra fisketrappa og ned til sjøen godt oppdekt. Over noen kortere strekninger kan brei elv og mye grovt substrat ha påvirka dekningsgraden noe. Imidlertid ble det observert få fisk (generelt lave tettheter) i disse områdene, slik at eventuell underregistrering i alle fall utgjør få fisk. Det ble observert totalt 80 laks nedenfor trappa, fordelt på 16 smålaks, 34 mellomlaks og 20 storlaks. En del laks var posisjonert på gyteplasser, men i hovedsak var laksen ikke gyteklar. Sikre observasjoner av oppdrettsfisk utgjorde 3 individert. I tillegg til laks ble det registrert 53 sjøørret, hvorav 44 var mindre enn ett kg (75 % umodne). Sjøørretene var i full gyting. Gytebiomassen av observert laks nedenfor fisketrappa var anslagsvis 182 kg (34 hofisk), mens oppgitt GBM er 368 kg hofisk eller 112 hofisk. Legger vi til 226 fisk registrert gjennom videoovervåking i fisketrappa (fisk som står i elva ovenfor trappa) blir imidlertid observert gytebiomasse anslagsvis 507 kg (153 hofisk). Vi har ikke funnet arealgrunnlaget for beregning av GBM for Skøelva, men vår beregning av produksjonsareal ble 3,9 ha Brøstadelva Elva ble svømt 20/9 av en teller (Øyvind K Hanssen). Sikten var 5-7 m, og generelt var det meget god dekning av elva. Unntaket var i nedre 500 m av elva, der kraftig utvasking av leire reduserte sikten til 2-3 m. Denne korte delen av elva ble ikke undersøkt. Det ble observert totalt 21 laks nedenfor trappa, fordelt på 10 smålaks, 6 mellomlaks og 5 storlaks. Det var tydelig gyteaktivitet i elva under drivtelinga. Sikre observasjoner av oppdrettsfisk utgjorde 2 individer. I tillegg til laks ble det observert 37 sjøørret. Ovenfor den øverste fisketrappa i elva ble det kun registrert 2 sjøørret. Mellom laksetrappene var det en smålakshunn og 26 sjøørret. Med unntak for ett individ ble dermed all laks observert nedenfor fisketrappene. Gytebiomassen av observert laks var anslagsvis 50 kg (10 hofisk), mens oppgitt GBM er 85 kg hofisk eller 44 hofisk. Vår arealberegning (3,7 ha) avviker betydelig fra arealgrunnlaget for beregninga av GBM (12,3). side 7

9 4.12 Spansdalselva Elva ble svømt 17/9 av en teller (Øyvind K Hanssen) Sikten i elva varierte mellom 5 og 10 m (dårligst helt nede ved sjøen). Med unntak for stilleflytende områder påvirka av stuving ved flo sjø tilsa sikten at det var god dekning av elva. Hele lakseførende strekning ble svømt, med unntak for to korte strykpartier. Det ble observert totalt 125 laks, fordelt på 54 smålaks, 57 mellomlaks og 14 storlaks. Laksen var i liten grad i gyteaktivitet. Sikre observasjoner av oppdrettsfisk utgjorde kun ett individ. I tillegg til laks ble det observert 320 sjøørret (113<1 kg, 175 mellom 1-3kg og 32>1 kg) og ei sjørøye. Gytebiomassen av observert laks var anslagsvis 220 kg (47 hofisk), mens oppgitt GBM er 241 kg hofisk eller 76 hofisk. Vår arealberegning (15,1 ha) avviker betydelig fra arealgrunnlaget for beregninga av GBM (34,9) Rensåvassdraget Elva ble svømt 2/11 av en teller (Øyvind K Hanssen). Sikten i innløpselva var 3-5 m og forholdene for telling var gode kun i deler av elva. I utløpselva var sikten 3-4 m og forholdene for telling var i deler av elva svært dårlig. Det ble observert totalt 49 laks, fordelt på 33 smålaks, 13 mellomlaks og 3 storlaks. All observert laks var utgytt. Sikre observasjoner av oppdrettsfisk utgjorde 2 individer. I tillegg til laks ble det observert 3 sjøørret. Gytebiomassen av observert laks var anslagsvis 86 kg (25 hofisk), mens oppgitt GBM er 199 kg hofisk eller 66 hofisk. Vår arealberegning (5,6 ha) avviker fra arealgrunnlaget for beregninga av GBM (14,4), og selv om vi legger til en 10 m brei sone rundt Rensåvatnet (2,3 ha) blir differansen mellom arealberegningene stor Lakselva (Gullesfjord) Elva ble svømt 10/9 av en teller (Øyvind K Hanssen). Lita elv med sikt på 5 m ga meget god dekning. Det ble observert totalt 16 laks, fordelt på 5 smålaks og 11 mellomlaks. Laksen stod i de største og dypeste delene av elva, og det var ingen tegn til gyteaktivitet. Det ble ikke observert oppdrettsfisk i elva. I tillegg til laks ble det observert 136 sjøørret (79<1 kg, 45 mellom 1-3kg og 12>3 kg) og ei sjørøye. Gytebiomassen av observert laks var anslagsvis 30 kg (6 hofisk), mens oppgitt GBM er 87 kg hofisk eller 35 hofisk. Vår arealberegning er 6,5 ha. Vi har ikke funnet arealgrunnlaget for beregninga av GBM Relativ tetthet av laks Sammenstilles det registrerte antall laks (både hann- og hofisk) i en elv med svømt areal fremkommer det at de to elvene med oppfylt GBM hadde mer enn 20 laks per hektar (figur 2). Elvene med måloppnåelse rundt 90 % hadde 8-10 laks per hektar, mens elvene med lavere måloppnåelse hadde færre enn 6 laks per hektar. A n ta ll la k s /h a Ånderelva Brøstadelva Jægerelva Kvænangselva Lakselva (Au Lakselva (Gu Manndalselva Nordkjoselva Rensåvassdr. Figur 2 Tetthet av laks (antall laks per ha) langs svømte/kartlagte strekninger av 14 elver i Troms høsten Skøelva Skibotnelva Spansdalselv Storelva Vardneselva side 8

10 Tabell 2 Registreringer av laks og sjøørret ved drivtelling i elver i Troms høsten 2010 (I regi av Ferskvannsbiologen AS). Elv Laks Sjøørret Sjørøye små mellom stor Sum laks Oppdrett <1kg 1-3 >3 < 1 > 1 Storelva (Burfjord) Kvænangselva Manndalselva Skibotnelva Jægerelva Nordkjoselva Lakselva(Aursfjord) Vardneselva Ånderelva Skøelva Brøstadelva Spansdalselva Rensåvassd Lakselva(Gullesfj) Tabell 3 Oversikt over antatt snittvekt og gytebestandsmål (GBM) (jfr. Hindar m.fl 2007), samt observert gytebestand (OGB) i 14 elver i Troms høsten Antall kg OGB er beregna ut fra en forutsetning om at snittvekta for smålaks er 2 kg, for mellomlaks 5 kg og for storlaks 8 kg. Differanse angir forskjellen mellom oppgitt GBM og OGB. Elv Snittvekt hofisk GBM (kg hofisk) GBM (ant. hofisk) OGB (kg hofisk) OGB (ant. hofisk) Differanse (kg / ant) Storelva (Burfjord) 2, /-88 Kvænangselva 2, /-30 Manndalselva 4, /-37 Skibotnelva 6,0 * /-242 Jægerelva. 3, /-24 Nordkjoselva 4, /-9 Lakselva(Aursfjord) / -- Vardneselva 1, /-37 Ånderelva 2, /-134 Skøelva 3, **507 ** /+31 Brøstadelva 1, /-34 Spansdalselva 3, /-29 Rensåvassd. 3, /-41 Lakselva(Gullesfj) 2, /-29 * Laksebestanden i elva er infisert av parasitten Gyrodactylus salaris.**tallene baseres på drivtelling nedenfor trappa og videoregistrert laks gjennom fisketrappa. side 9

11 5 Diskusjon Oppsummeringen av drivtellingene som ble gjennomført i Troms i 2010 viser at gytebestandsmålet kun var oppnådd i 2 av 14 elver. I Skibotnelva hvor laksebestanden er infisert av Gyrodactylus salaris er det ingen forventning om å imøtekomme gytebestandsmålet. Vardneselva og Ånderelva var flomstor og prega av dårlig sikt gjennom nesten hele oktober, og tellingene i slutten av oktober ble utført under svært dårlig sikt. Tellingene i disse to elvene anses derfor ikke å representere en reell bestandssituasjon i elvene. Også i Rensåvassdraget var sikten dårlig, og i tillegg ble tellinga utført noe seint i forhold til at fisken kan søke ned/opp i innsjøen etter gyting å dermed unngå å bli tellt. Ser vi bort fra disse tre elvene med mislykka telling samt Skibotnelva, var gytebestandsmålet oppnådd i 20 % av elvene. I Kvænangselva og Skøelva lå observert gytebestand høyt over GBM. Vurdert som prosentvis måloppnåelse hadde Spansdalselva og Nordkjoselva begge 91 % måloppnåelse, mens Lakselva (Aursfjord) hadde 68 %, Brøstadelva 59 %, Burfjordelva 49 %, Lakselva (Gullesfjord) 35 % og Jægerelva kun 19 %. Vi har beregna arealet av de strekningene som er svømt i hver elv, og får generelt et lavere areal enn det som er lagt til grunn for fastlegging av GBM (tabell 1). Det må bemerkes at våre arealberegninger er av den kontrollerte/svømte strekningen, og i noen elver er ikke hele lakseførende strekning kontrollert. I Storelva (Burfjord) ble 11,7 km av antatt lakseførende strekning ikke svømt, og inngår heller ikke i vår arealberegning. Det samme gjelder i Skøelva der 8,8 km ovenfor fisketrappa ikke ble svømt, og i Ånderelva der 10 km ikke ble svømt. Videre er avgrensing mot sjø satt på bakgrunn av observasjon og vurdering av sjøvannsinntregning i fbm. drivtellinga. Arealgrunnlaget for beregning av GBM tar utgangspunkt i N-50 serien, og arealet som beregnes kan best beskrives som det arealet elveløpet dekker (Hindar m.fl. 2007). Arealgrunnlaget for GBM vil derfor trolig tilsvare et areal som er noe større enn normal sommervannføring. Selv om våre arealberegninger er relativt enkle (jfr. metodekapitel) og i noen tilfeller ikke dekker hele lakseførende strekning, mener vi de store avvikene tilsier at det kan ligge relativt store behov for verifisering og eventuell korrigering av arealgrunnlaget for beregning av GBM i mange vassdrag. Eggtetthet (ant. egg/m 2 ) er et direkte gytebestandsmål for hver elv, som sammen med det beregna elvearealet gir et mål for antall hofisk og gytebiomasse som må være tilstede for at gytebestandsmålet for den konkrete laksebestanden er oppfylt. Ved utregning av GBM blir det lagt til grunn fire grupper av generelle gytebestandsmål ( 1, 2, 4 og 6 egg/m 2 ) som er basert på SR-kurver (Hindar m.fl. 2007). 1 egg/m 2 representerer vassdrag med dårlig habitat for produksjon av laksunger (store arealer uten skjulmuligheter), kort vekstsesong (lav sommertemperatur eller også lang vinter), dårlig produksjon av næringsdyr, og/eller et artsrikt fiskesamfunn. 2 egg/m 2 representerer vassdrag med variert habitat for produksjon av laksunger, middels lang vekstsesong, variert produksjon av næringsdyr, og i noen tilfeller et artsrikt fiskesamfunn. 4 egg/m 2 representerer vassdrag med middels til godt habitat for produksjon av laksunger (gode skjulmuligheter) og middels til god produksjon av næringsdyr. 6 egg/m 2 representerer vassdrag med godt habitat for produksjon av laksunger, lang vekstsesong, god produksjon av næringsdyr og et artsfattig fiskesamfunn. Det benyttes kun en eggtetthetsgruppe i hvert vassdrag. Valg av elvevise gytebestandsmål (eggtetthetsgruppe) blir dermed et uttrykk for et gjennomsnittlig antatt produksjonspotensial for hele elva, med utgangspunkt i et areal som trolig tilsvarer vannføring noe høyere enn normal sommervannføring. Dette innebærer i utgangspunktet at om arealgrunnlaget for en spesifikk elv beregnes ut fra faktiske produksjonsområder og ikke inkluderer flomsoner og usikre produksjonsområder i grense elv/sjø, vil ikke de nåværende eggtetthetsgruppene lengre være beskrivende for den enkelte elv. Man skal derfor ikke kunne justere GBM proposjonalt med eventuelle forskjeller mellom GBM-areal og vår alternative arealberegning. De relativt store forskjellene i beregna produksjonsareal, som i hovedsak skyldes justering av grense elv/sjø og innsnevring av elveløpet til normalt vanndekt areal, vil ikke nødvendigvis påvirke vurderingsgrunnlaget for eggtetthetsgruppe i særlig stor grad siden vår arealberegning i varierende side 10

12 grad endrer på den relative fordelingen av gode og dårlige habitat for produksjon av laksunger. De store forskjellene i beregna produksjonsareal i mange elver mellom den grove arealberegninga ifbm GBM og vår mer detaljerte arealberegning etter å ha vært i elva, indikerer et klart behov for en gjennomgang og mulig korrigering av dagens oppgitte gytebestandsmål. Denne rapporten fremstiller ikke fordelinga av observert fisk innenfor elva, men i forbindelse med fremtidig vurdering og oppfølging av GBM oppfatter vi det som svært viktig nettopp å ta inn opplysninger om fordeling av gytefisk i elva. I en del elver observeres tildels svært klumpa fordeling av gytefisk, og GBM kan være oppnådd selv om store deler av de tilgjengelige gyteområdene i elvene er tilnærma uten fisk. I slike tilfeller vil trolig ikke gytebestandsmålet oppfylles i praksis som følge av høy frekvens av mislykka gyting (oppgraving) og høy tetthetsavhengig dødelighet hos nyklekka yngel. Det er viktig å få på plass en overvåkingsstandard som gir informasjon vedrørende fordeling av gytefisk i forhold til kjente, potensielle gyte- og oppvekstområder. Den relative tettheten av laks varierer mye mellom de ulike elvene og gjenspeiler til en viss grad hvorvidt GBM er oppfylt eller ikke (figur 2). Fremstilles observert gytebestand (antall hann- og hofisk) i forhold til svømt areal eller ny arealberegning, har de to elvene med oppfylt GBM over 20 laks/ha mens de to elvene med 91 % måloppnåelse har 8-10 laks/ha. Elvene med lavere prosentvis oppnåelse av GBM hadde tettheter lavere enn ca. 6 laks/ha. Lakselva (Aursfjord) er unntaket, der tettheten var vel 10 laks/ha til tross for bare 68 % måloppnåelse. Vi bemerker at figur 2 viser antall laks og at faktisk gytebiomasse vil avhenge av snittvekta på hofisken i den enkelte elv. Disse betraktningene av fisketetthet relatert til kartlagt areal vil på grunn av store avvik i våre arealberegninger og GBM-areal kunne gi ulogiske kombinasjoner av høye relative tettheter i vassdrag der måloppnåelsen er lav. Dette ble vist relativt klart i fremstilling av relativ tetthet av laks ved drivtellinger i Nordland i 2010 (Kanstad Hanssen & Lamberg 2011). Her var det ingen klar sammenheng mellom måloppnåelse og relativ tetthet i og med at det var et stort overlapp i tetthet mellom gruppen av elver med oppfylt GBM og elver der GBM ikke var oppnådd (Vedlegg 2). Dette understreker imidlertid etter vår mening behovet for å se nærmere på beregningsgrunnlaget og generell metodikk bak utforming av gytebestandsmål. Basert på erfaringene fra drivtellingene høsten 2010 vurderes ikke Vardenselva til å være egnet for drivtelling på grunn av svært humusrikt vann fra Vardnesvatnet. Videre vurderes det som vanskelig å få gode og sikre tall for den totale gytebestanden av laks i Jægerelva på grunn av svært kort elvestrekning med nær tilknytning til innsjøen (fisken står trolig kort tid på elva, og hele bestanden behøver ikke å oppholde seg i elva samtidig). I Rensåvassdraget, som også har en innsjø mellom de lakseførende elvestrekningene, vurderes imidlertid mulighetene for pålitelig gytefisktelling som mye bedre på grunn av lange elvestrekninger. side 11

13 6 Litteratur Anon. 2009a. Status for norske laksebestander i 2009 og råd om beskatning. Rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning nr 1, 230 s. Anon Vedleggsrapport med vurdering av måloppnåelse og beskatningsråd for de enkelte bestandene. Rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning nr 1b, 357 s. Halvorsen, M. og Kristoffersen, K Ungfiskregistrering, bonitering og produksjonspotensiale i vassdrag med anadrome laksefisk i Troms. Del 2. Fylkesmannen i Troms, miljøvernavdelingen, Rapport 19, 132 sider. Hindar, K., Diserud,D.,Fiske,P., Forseth,T., Jensen, A.J., Ugedal, O., Jonssen, N., Sloreid, S.-E., Arnekleiv, J. V., Saltveit, S. J., Sægrov, H. Og Sættem,L.M Gytebestandsmål for laksebestander i Norge. NINA Rapport sider. Kanstad Hanssen, Ø Fiskefaglig aktivitet i Prosjektrapport. Prosjekt Bedre fiske i regulerte vassdrag i Troms. 67 sider. Kristoffersen, K., Halvorsen, M., Jørgensen, L. og Gravem, F.R Ungfiskregistrering, bonitering og produksjonspotensiale i vassdrag med anadrome laksefisk i Troms. Del 3. Fylkesmannen i Troms, miljøvernavdelingen, Rapport 48, 56 sider. Lamberg, A., Strand, R. & Øksenberg, S. 2009a. Videoovervåking av laks og sjøørret i Skjoma fra 2001 til LBMS-Rapport s. Lamberg, A., S. Øksenberg & R. Strand. 2009b. Gytefiskregistrering i Skjoma i Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 7. til 8. oktober VFI-rapport 5/2009:14s. Lamberg, A., S. Øksenberg & R. Strand. 2009c. Gytebestander av laks og sjøørret i Åbjøravassdraget i Bindal kommune i Resultater fra videoregistrering i Brattfossen og drivtelling av gytefisk. VFI-rapport 7/2009:26s. Lamberg, A., Øksenberg, S., Strand, R. & Kanstad Hanssen, Ø. 2009d. Gytefiskregistrering i Saltdalselva i VFI-Rapport 8/2009: 14 s. Lamberg, A., Øksenberg, S., Strand, R. & Kanstad Hanssen, Ø. 2009e. Gytefiskregistrering i Saltdalselva i VFI-Rapport 9/2009: 15 s. Pedersen, T. og Kristoffersen, K Ungfiskregistrering, bonitering og produksjonspotensiale i vassdrag med anadrome laksefisk i Troms. Del 1. Fylkesmannen i Troms, miljøvernavdelingen, Rapport 18, 53 sider. side 12

14 Vedlegg Vedlegg 1 Kartutsnitt fra de enkelte elver hvor det ble gjennomført drivtelling høsten Svømte strekninger er markert på hvert kartutsnitt. Storelva (Burfjord) Kvænangselva Manndalselva side 13

15 Skibotnelva Jægerelva Nordkjoselva Lakselva (Aursfjord) side 14

16 Ånderelva Vardneselva side 15

17 Skøelva Brøstadelva side 16

18 Spansdalselva Rensåvassdraget Lakselva (Gullesfjord) side 17

19 A n ta ll la k s /h a Åelva/Åbjøra Åseelva Beiarelva Elvegårdselv Forfjordelva Forså Heggedalselv Kobbedalselv Kobbelv Kongsvikelva Vedlegg 2 Tetthet av laks (antall laks per ha) langs svømte/kartlagte strekninger av 20 elver i Nordland høsten 2010.Sirkler over søylene markerer bestander der gytebestandsmålet er oppfylt. Laksåga Råna Røssåga Ranaelva Saltdalselva Sauselva Skjoma Storelva Vestpollelva Vikelva side 18