Oppvandring av sjøvandrende laksefisk i fisketrappa i Målselvfossen i 2016

Transkript

1 . Rapport Oppvandring av sjøvandrende laksefisk i fisketrappa i Målselvfossen i 216 Øyvind Kanstad-Hanssen Vemund Gjertsen Anders Lamberg Foto: Martin-A. Svenning

2 Ferskvannsbiologen Rapport Rapport nr Antall sider - 14 Tittel - Oppvandring av sjøvandrende laksefisk i fisketrappa i Målselvfossen i 216. ISBN Forfatter(e) - Øyvind Kanstad-Hanssen, Anders Lamberg* og Vemund Gjertsen* * Skandinavisk Naturovervåking Oppdragsgiver - Samarbeidsutvalget for Målselvvassdraget (SUM) Referat: Oppvandringen av fisk i trappa i Målselvfossen har blitt registrert ved hjelp av videoovervåkning siden 2. Den samlede oppvandringen i 216 var 6.92 fisk, hvorav laks utgjorde individ, sjørøye 9 og sjøørret Nær 8 % av all laks vandret opp trappa innen juli. Det var kun en svak overvekt av smålaks i 216, og mellom- og storlaks utgjorde hver 29 % av totaloppvandringen. Oppvandringen av sjøørret var i 216 konsentrert til juli, og kun 2 % av sjøørret gikk opp trappa etter 1. august. Den totale beskatningsraten ovenfor fossen var 32 % (smålaks: 34 %, mellomlaks:36 og storlaks: 25 %). Beregnet gytebiomasse ovenfor Målselvfossen var kg i 216. Basert kun på fisken oppstrøms fossen var måloppnåelsen, med utgangspunkt i gytebestandsmålet for hele vassdraget, hele 174 %. Eventuell gytefisk nedstrøms fossen er da ikke tatt med i beregningen. Oppvandringen av sjørøye var i 216 på om lag samme nivå som året før, mens oppvandringen av sjøørret økte svakt i forhold til de to siste årene. Økte registreringer av både sjøørret og sjørøye har trolig sammenheng med at et nytt og bedre overvåkningssystem ble tatt i bruk midtveis i sesongen 214. Lødingen/Ranheim, juni 217 Postadresse: postboks 127 Postadresse: Ranheimsvegen Lødingen 755 Ranheim Telefon: / Telefon: E-post: oyvind@ferskvannsbiologen.net E-post: anders@lakseinfo.no side 1

3 Ferskvannsbiologen Rapport Innhold Forord Denne rapporten inneholder resultatene fra registreringene av oppgangen av sjøvandrende laksefisk i fisketrappa i Målselvfossen, Målselv kommune, i sesongen 216. Video-analyse er utført av Torgil Gjertsen, Vemund Gjertsen og Anders Lamberg, mens Øyvind Kanstad-Hanssen har vært ansvarlig for rapportering av resultater. Oppdragsgiver har vært Samarbeidsutvalget for Målselv-vassdraget, og vi takker for oppdraget. Forord 2 1. Innledning 3 2. Områdebeskrivelse 3 3. Metoder 3 4. Resultater Samlet oppvandring i fisketrappa Oppvandring av laks Oppvandring av sjøørret Oppvandring av sjørøye Lakseoppvandring, fangststatistikk 9 og gytebestandsmål 5. Diskusjon 11 Øyvind K. Hanssen prosjektleder 6. Litteratur 14 Vedlegg 15 side 2

4 Ferskvannsbiologen Rapport Innledning Fisketrappa i Målselvfossen ble etablert i 191, og Berg (1964) anslo fangst av kun 1 laks i året i vassdraget i tiden før trappa ble bygd. I den siste tjueårsperioden har fangstene variert mellom 5 og vel 35 laks i året. Siden 1991 har oppvandringen gjennom fisketrappa blitt registrert ved hjelp av en fisketeller. I perioden fra 1991 til 1997 ble det brukt en optisk teller (type Kilvik - fotocelle ), og fra 1997 ble det etablert en mekanisk teller ( Myre-teller ). I 1999 ble det koblet videokamera til den mekaniske telleren, slik at hver passering gjennom telleren blir filmet. På bakgrunn av disse endringene ga registreringene for 1999-sesongen nye muligheter til å studere oppvandringen i trappa. Fra og med sesongen 2 og frem til midtveis i 214-sesongen har registreringene vært utført etter samme opplegg fra år til år. Et nytt, videreutviklet videoovervåkingssystem ble satt i drift midtveis i sesongen. Med en ny optisk sensor med langt større følsomhet enn den gamle mekaniske utløsermekanismen og lyssetting registreres det nå fisk som tidligere var for små til å utløse et opptak. Vandring i mørke og når sikten i vannet blir kraftig redusert fanges også bedre opp med det nye oppsettet.. På bakgrunn av videoovervåkningen registreres årlig total oppvandring av laks, sjøørret og sjørøye, størrelse- og kjønnsfordeling, samt rømt oppdrettslaks. 2. Områdebeskrivelse Målselvvassdraget ligger i kommunene Målselv, Bardu og Balsfjord. Selve Målselva starter i samløpet mellom Rostaelva og Divielva, og munner ut i Målselvfjorden. Denne elvestrekningen er om lag 89 km. Midtveis i vassdraget (41 km fra sjøen) ligger Målselvfossen. Fossen går i tre stryk og er 6 m lang. Langs fossen går ei 5 m lang fisketrapp, som er sprengt ut i fjellet. Ovenfor fossen har sjøvandrende laksefisk adgang til totalt 112 km elvestrekning (hovedelva og sideelver). 3. Metoder Videosystemet som benyttes i fisketrappa i Målselvfossen, består av en passeringskanal med sensor for registrering av fisk, to undervannskamera, to videoopptakere og en lokal videoserver med SD-kort for lasting av videoklipp via internett til en sentral server (figur 1). Fisk som passerer sensoren utløser et 1 sekunder langt videoopptak som lagres i den lokale videoserveren samt på en harddisk i en lokal videoopptaker (Sanyo DSR 3). Parallelt med lagring av klippene, blir det lagret et kontinuerlig videoopptak med bilderate ca. 2 bilder pr sekund. Ved en eventuell teknisk feil i sensoren vil de Videokamera 2 passerende fiskene likevel være mulig å registrere Optisk sensor fra det kontinuerlige opptaket. Kamera 1 overvåker passeringskanalen fra siden, mens kamera 2 var plassert i underkant av kanalen der fisken kommer ut av telleren. På denne måten lagres et sidebilde av hver fisk og et bilde tett på fisken fra undersiden. Når sikten i vannet blir for dårlig for registrering av fisk fra siden, benyttes bildet for kamera 2 for å versifisere at det er en fiskepassasje. Video-overvåkingen ble i 216 satt i drift 6. juni, og var i drift frem til 5. oktober. «Kammeret» Videokamera 1 Figur 1 Bilde av videoovervåkningssystem (Bildet er ikke fra trappa i Målselvfossen). All fisk kategoriseres til art og størrelse (<43 cm=< 1kg, cm =1-3 kg, cm=3-7 kg og >87 cm=> 7 kg). Oppdrettslaks identifiserer ut fra ytre karakterer. I 216 ble kjønn bestemt for mellom- og storlaks. De økonomiske rammene for prosjektet tillot på grunn av lange perioder med dårlig sikt ikke nødvendig timebruk for å kjønnsbestemme smålaks. Videokamera 1 side 3

5 Antall fisk Ferskvannsbiologen Rapport Resultater 4.1 Samlet oppvandring i fisketrappa I 216 var videoovervåkningssystemet operativ i til sammen 118 dager (9/6-5/1), og analysene av videoopptakene viste at totalt 6.92 fisk passerte gjennom fisketrappa (figur 2). Med unntak for 48 individer ble all fisk artsbestemt, men til sammen 268 laks (171smålaks, 4 mellomlaks og 57 storlaks) kunne ikke kategoriseres til kjønn. Disse observasjonene er gruppert til kjønn i henhold til prosentvis fordeling for laks som ble kjønnsbestemt når sikten var god. Det passerte til sammen villaks og 14 oppdrettslaks (3, %) gjennom fisketrappa (tabell 1). Det ble også registrert sjøørret og 9 sjørøyer, samt fire pukkellaks i fisketrappa. Den største daglige oppvandringen var 319 fisk 24. juli, og gjennomsnittlig antall fisk per dag (med fiskepasseringer) var 52 individer (tabell 2). Det var 34 dager med daglig oppvandring av mer enn 5 fisk. Estimert oppvandring av fisk etter 25. august utgjorde 4,5 % (273 ind.) av den totale oppgangen. Tabell 1 Total oppvandring av laks, sjøørret og sjørøye i fisketrappa i Målselvfossen i 216 basert på videoovervåkning og observasjoner av fisk. Laks Oppdrettslaks Sjøørret Sjørøye Pukkellaks Ukjent Sum y = 147,34x ,9 R² =, Figur 2 Antall fisk registrert ved telling i fisketrappa i Målselvfossen i perioden Registreringene i 1998 er basert på en beregnet oppgang etter 31/8 og verdiene for 212 og 213 er basert på estimert oppvandring. side 4

6 Ferskvannsbiologen Rapport Tabell 2 Antall døgn teller og kamera var montert, totalt antall fisk, maksimalt antall fisk per døgn, gjennomsnittlig antall fisk for døgn med registreringer, antall dager med fiskeoppgang (i parentes), antall fisk etter 25/8 og antall døgn med 5 eller flere fisk for perioden År Antall driftsdøgn Totalt ant. fisk/år Maks. ant. fisk/døgn Gj.snittlig. ant. fisk/ døgn m/fisk Ant. døgn > 5 fisk Ant. fisk etter 25/ (65) (82) (59) (47) (47) (69) (58) (62 2 ) (75) (61) (86) (83) (76) (81) (92) (77) (68) (74) (94) (88) (122) (87) (14) (84) (11) (54) Oppvandring etter 31/8 er anslått på bakgrunn av gjennomsnittlige registreringer i tidligere år. 2 Antall dager med oppvandring etter 31/8 er beregnet på bakgrunn av registreringer fra tidligere år. 3 Oppvandring er basert på estimert oppvandring i tidsrommet 14/7-3/8, 13/9 (i 212) samt estimert vandring i nattemørke etter 7/8 (212, 213). 4 Oppvandring etter 25/8 er basert på estimerte verdier for vandring i nattemørke. 5 Oppvandring er basert på estimerte passeringer 11/7, 16-17/7 grunnet svært dårlig sikt, og 23/7 og 28/7 grunnet kortvarige strømbrudd. side 5

7 Laks (N) Laks (N) Ferskvannsbiologen Rapport Oppvandring av laks Antall oppvandrende laks per dag var relativt lav i juni, og 46 laks eller 8,7 % vandret opp trappa innen 1. juli (figur 3). Som vanlig var den daglig oppvandring jevnt høy gjennom hele juli, og resulterte i at 79 % av all laksen hadde passert trappa til 1. august. Frem mot 25. august passerte ytterligere 15 % av den totale lakseoppvandringen gjennom trappa. Oppvandring etter 25. august utgjorde 3,6 % av totaloppvandringen av laks. Størrelse ble bestemt for 99,6 % av laksene som ble registrert i videoopptakene. For de resterende individene, som utgjør 2 fisk observert i en periode med svært dårlig sikt, ble størrelsen angitt i forhold til størrelsesfordelingen i totalmaterialet. Det var en svak overvekt av smålaks (1.936 ind./ 42 %) og mellomlaks og storlaks utgjorde hhv ind (29 %) og ind. (29 %) (figur 4). Nær 6 laks hadde kroppslengdelengde over 1 m. I 216 ble kun en laks vurdert til å være under 1 kg. Siden prosjektet har et begrenset timeantall til disposisjon for video-analyse, måtte kjønnsbestemmelse for smålaks utgå i 216. Det det var en klar overvekt av hofisk blant mellomlaks (72 %) og storlaks (61 %) (chi-square, p<,1) (tabell 3). Det ble registrert 14 oppdrettslaks, og innslaget av rømt oppdrettslaks var dermed 3, % ovenfor Målselvfossen. Den første oppdrettslaksen passerte gjennom fisketrappa i 23. juni, og neste ble ikke registret før 12. juli. De påfølgende fire ukene vandret 65 % av all registrert oppdrettslaks opp trappa, og i gjennomsnitt vandret det opp fire oppdrettslaks per døgn i denne perioden. Etter 15. juli passerte oppdrettslaksen jevnt(passeringer på 27 av 51 dager), og gjennomsnittet var to oppdrettslaks per døgn. Hele 84 % av oppdrettslaksene var mindre enn 3 kg (x=57 cm /1,8-2, kg) Figur 3 Daglig oppvandring av laks (søyler) i fisketrappa i Målselvfossen i < 1 kg 1-3 kg 3-7 kg > 7 kg Størrelsesgruppe Figur 4 Antall laks i de ulike størrelsesgruppene i 216 Tabell 3 Antall hunn- og hannlaks i tre ulike størrelsesgrupper av laks registret i fisketrappa i 216. Laks som ikke kunne kjønnsbestemmes eller vurderes lengde for er fordelt til kjønn og størrelse i hht. fordelinger i totalmaterialet. Hunn Hann sum < 1 kg kg kg > 7 kg Sum side 6

8 Sjøørret (N) Sjøørret (N) Sjøørret (N) Ferskvannsbiologen Rapport Oppvandring av sjøørret De første sjøørretene ble registrert i 2. uka av juni, og frem til 1. juli hadde kun 25 sjøørret funnet veien opp trappa (figur 5). I løpet av juli vandret det opp 92 sjøørret, og frem til 1. august hadde 72 % av sjøørretene som skulle opp til områdene ovenfor Målselv passert fisketrappa. Gjennom august passerte 239 sjøørret (19 %) fisketrappa, og oppvandringa etter 25. august utgjorde 7,5 % av totaloppvandringen. Den siste sjøørreten ble registrert i trappa 28. september. Det var en klar dominans av sjøørret med størrelse mellom 1-3 kg (85 %), og kun 4 % av sjøørretene var mindre enn ett kg (figur 6). Det ble ikke forsøkt å bestemme kjønn på sjøørret Figur 5 Daglig oppvandring av sjøørret (søyler) i fisketrappa i Målselvfossen i < 1 kg 1-3 kg 3-7 kg > 7 kg Størrelsesgruppe Figur 6 Antall sjøørret i de ulike størrelsesgruppene i Lengde (cm) Figur 7 Lengdefordeling av sjøørret som ble registrert i fisketrappa i 216. side 7

9 Sjørøye (N) Sjørøye (N) Sjørøye (N) Ferskvannsbiologen Rapport Oppvandring av sjørøye Den første sjørøya ble registrert i trappa 24. juni, men de neste to ukene vandret det ikke opp mer enn seks sjørøyer (figur 8). Hovedoppvandringen av sjørøye pågikk, som året før, i tidsrommet fra12. juli til i slutten av måneden, og vel 8 % av registrert sjørøye passerte gjennom fisketrappa i denne perioden. Etter 25. august vandret kun en sjørøye gjennom fisketrappa. Sjørøye mellom 1-3 kg dominerte, og utgjorde 93 % av all sjørøye som vandret opp gjennom fisketrappa (figur 9). Det ble registrert fire sjørøyer som var større enn 3 kg Figur 8 Daglig oppvandring av sjørøye (søyler) i fisketrappa i Målselvfossen i < 1 kg 1-3 kg 3-7 kg > 7 kg Størrelsesgruppe Figur 9 Antall sjørøyei de ulike størrelsesgruppene i Lengde (cm) Figur 1 Lengdefordeling av sjøørret som ble registrert i fisketrappa i 216. side 9

10 Antall kg laks avlivet Ferskvannsbiologen Rapport Lakseoppvandring, fangststatistikk og gytebestandsmål Fangsten av laks ovenfor fossen var 1.5 individer i 216, og økte dermed svakt (4 %) i forhold til året før (tabell 4). Den samlede beskatningsraten for laks som vandret opp trappa var 32 %. Fangstene i fossekulpen (fossekulpen og kortsonen nedenfor) utgjorde 838 laks og var noe lavere (2 %) enn året før. Fangstene av laks i områdene nedenfor fossekulpen (fossekulpen og kortsonen) utgjorde 365 laks, slik at den samlede fangsten nedenfor fossen utgjorde 1.23 laks. Uttrykt i antall kg var fangstene ovafor fossen høyere (6.696 kg) enn nedafor fossen (5.88 kg) i 216. Den totale fangsten av laks var med 12,5 tonn i 216 blant de tre høyeste fangstene som er registrert i vassdraget siden 1993 (figur 11). Tabell 4 Antall oppvandret laks, fangst av laks ovenfor Målselvfossen, fangst av oppvandret laks (i prosent), fangst i Fossekulpen og kortsonen nedenfor, og forholdstall for mellom avlivet fangst ovenfor og fangst i Fossekulpen og kortsonen nedenfor (tall i parentes viser all fangst nedenfor fossen) i perioden Verdiene for oppvandring i perioden er beregnet - se Hanssen & Kristoffersen År Oppgang Endring (%) Fangst over fossen Endring (%) Fangst av oppgang (%) Fangst Fossekulpen Endring (%) Fangst over/under fossen ,64 (1,2) ,28 (,8) ,23 (,9) ,34 (,8) , (1,2) ,7 (1,1) ,79(1,25) y = 33,16x + 392,8 R² =,4559 Figur 11 Antall kg laks fanget og avlivet i sportsfiske i Målselvvassdraget i årene fra 25 til 216. side 9

11 Andel av fangst (%) Ferskvannsbiologen Rapport Ut fra fangststatistikken må beskatningstrykket betegnes som normalt for små- og mellomlaks (tabell 5 og 6). Beskatningstrykket på storlaks var betydelig lavere enn gjennomsnittet de siste 12 årene, og må med 25 % beskatningsrate betegnes som relativt lav. En sammenligning av fangstene ovenfor og nedenfor Målselvfossen viser at størrelsesfordelingen i fangstene er lik, en indikasjon på at det er «samme» laks som det fiskes på ovenfor og nedenfor fossen (figur 12). Ved å trekke innrapportert fangst av laks ovenfor Målselvfossen fra antall laks registrert i fisketrappa, og deretter benytte kjønnsfordelinga fra laksen som passerte fisketrappa for å finne antall hunnlaks blant fisken som skal være igjen i elva om høsten, har vi kunnet benytte oppgitte snittvekter i innrapporterte fangster til å beregne gytebiomassen av hunnlaks. I 216 var gytebiomassen oppstrøms Målselvfossen kg (tabell 7). Dersom vi forutsetter lik fangbarhet mellom villaks og rømt oppdrettslaks vil en tilsvarende beregning tilsi at gytebiomassen av oppdrettslaks utgjorde om lag 12 kg eller 1,3 % av den totale gytebiomassen oppstrøms fossen. Tabell 5 Antall laks som vandret opp trappa i 216, fangst av laks i områdene ovenfor fossen og andelen av oppvandret laks som ble fanget. <3 kg 3-7 kg > 7 kg Antall oppvandret laks Fangst %- fangst av oppvandret laks 34,4 35,8 24,8 Tabell 7 Beregning av gytebiomasse for laks ovenfor Målselvfossen i 216. Snittvekter er beregnet ut fra offfentlig fangststatistikk ( Antall holaks blant smålaks er beregnet ut fra kjønnsforhold registret i 215. Smålaks Mellomlaks Storlaks Sum Oppvandring fangst Gytebestand Andel holaks /%) 19,7 72,5 6,3 Antall holaks Snittvekt 1,7 5,4 9, Gytebiomasse (kg) Tabell 6 Andel (%) av oppvandret laks som fanges fordelt på de ulike størrelsesgruppene i perioden <3 kg 3-7 kg > 7 kg * ** 29** 43** ** 27** 4** ** 33** 51** x SD 4,6 7,6 21,2 * feil størrelsesfastsetting i trappa og er ikke tatt med ved beregning av gjennomsnitt. ** basert på estimert oppvandring Smålaks Mellomlaks Storlaks Ovenfor foss Nedenfor foss Figur 12 Andel små-, mellom- og storlaks i fangstene ovenfor og nedenfor Målselvfossen i 216. side 1

12 Ferskvannsbiologen Rapport Diskusjon Det ble registrert til sammen 6.92 fisk som vandret opp fisketrappa i Målselvfossen i 216, og som innebærer en ny toppnotering siden registreringene startet i Oppvandringen av laks, isolert sett, har også økt innenfor samme periode, men ikke i samme takt som totaloppvandringa av all anadrom fisk (vedlegg I). Noe av økning i den samlede oppvandringen av anadrom fisk kan i de siste tre årene forklares av endringer på overvåkningssystemet. Ved å endre fra bruk av en mekanisk fisketeller til et videosystem basert på en optisk sensor kombinert med kontinuerlige opptak av fiskevandringen, har det blitt mulig å registrere også små fisk (< cm). I tillegg har det nye overvåkningssystemet et back-up system, som sikrer overvåkningen mot driftsavbrudd. Videre har bruken av lys de siste to årene sikret videoopptak av fiskepasseringer også når det er mørkt, og flere fisk har dermed blitt registrert opp fisketrappa. For laks er det for første gang registrert mer enn 4.5 laks opp gjennom fisketrappa. Dette gjenspeiles også i fangstene av laks, og kun i 2 og 21 ble det fanget og avlivet mer laks enn i 216. Disse to årene var imidlertid beskatningstrykket noe høyere enn i 216. Som normalt vandret mesteparten av laksen opp i løpet av juli, og det var få laks (3,6 %) som vandret opp etter 25. august. Fangstratene for smålaks og mellomlaks har de siste årene vært innenfor en normal/forventet ramme, mens beskatningen på storlaks har vært noe høy. Beskatningen i 216 skiller seg lite fra de foregående årene når det gjelder små- og mellomlaks, mens beskatningen på storlaks lå langt under gjennomsnittet for perioden Denne lave beskatningen på storlaks har hatt en betydelig effekt for gytebiomassen ovenfor fossen, og hadde beskatningsraten vært i området rundt gjennomsnittet siste 15 år ville total gytebestand ovenfor fossen trolig vært om lag 2. kg lavere. Den totale beskatningen oppstrøms Målselvfossen utgjorde 32 %. Det ble rapportert fangst av 1.23 laks nedenfor Målselvfossen, men siden vi ikke har opplysninger om hvor mye fisk som stod igjen i denne delen av elva om høsten, kan ikke en tilsvarende beskatningsprosent beregnes for elvestrekningen nedenfor fossen. I og med at mye av laksen som fanges i nedre del av elva er fisk som egentlig skulle opp i øvre del av elva, kan den totale beskatningen på laks i vassdraget derfor ikke utelukkes å være betydelig høyere enn de 32 % som er beregnet for elvestrekningen ovenfor fossen. Det viktige forvaltningsspørsmålet for elva blir derfor om det er tilstrekkelig gytefisk igjen i elva etter at fiskesesongen er over. Gytebestandsmålet for Målselva ble først satt til 2 egg/m 2 eller totalt 4.. egg som tilsvarer med en gytebiomasse på vel 2.7 kg (Hindar m.fl 27). Dette gytebestandsmålet er beregnet kun for områdene ovenfor Målselvfossen. Seinere er det utarbeidet et gytebestandsmål for hele vassdraget som tilsier at det bør være kg holaks i elva ved gyting (Anon. 214). Basert på videoregistreringene og den rapporterte fangsten av laks oppstrøms Målselvfossen, viser våre beregninger at det var kg holaks bare ovenfor fossen. Det er ikke tidligere beregnet en tilsvarende stor gytebiomasse oppstrøms Målselvfossen, og kun i to år gytebiomassen tidligere vært høyere enn 5. kg (6.5 kg i 21 og 5.6 i 211). Ut fra det første gytebestandsmålet (for elva ovenfor fossen) har dermed gytebestanden vært stor nok de siste ti årene. Siden 21 har gytebiomassen ovenfor fossen i tre av årene vært høy nok til å oppfylle gytebestandsmålet for hele vassdraget. Det foreligger fortsatt ingen registreringer som kan gi grunnlag for estimering av gytebiomassen nedstrøms Målselvfossen, men det må imidlertid regnes inn et bidrag fra laks som gyter her. Trolig har gytebestandsmålet for hele vassdraget blitt oppfylt de siste fire årene. Det har aldri tidligere blitt registrert et tilsvarende høyt antall oppdrettslaks i fisketrappa som i 216. Til sammen passerte 14 oppdrettslaks gjennom fisketrappa. Dette store antallet ble først satt i sammenheng med en kjent rømmingshendelse fra en lokalitet i Solbergfjorden. Fisken som rømte i denne hendelsen hadde en oppgitt snittvekt på 4,2 kg, og rømmingen skjedde 8. juli (Kanstad- Hanssen mfl. 217). Økningen i oppvandring av rømt oppdrettslaks i fisketrappa, dvs. opptil flere individer hver dag, startet 12. juli, altså fem dager etter rømmingshendelsen. Imidlertid var mesteparten av de registrerte oppdrettslaksene fisk mellom 1-3 kg, og snittvekten var 1,8-2 kg. En vesentlig del av den registrerte oppdrettslaksen var dermed betydelig mindre enn fisken som ble side 11

13 Ferskvannsbiologen Rapport rapportert rømt fra lokaliteten i Solbergfjorden. Videoregistreringene gir derfor ikke grunnlag til å konkludere at det store innsiget av rømt oppdrettslaks til Målselva i 216 i hovedsak stammet fra rømmingshendelsen i Solbergfjorden. Dermed kan registreringene i fisketrappa indikere at det kan ha vært en urapportert rømming i områdene i eller utenfor Malangen. De siste årene har det blitt fanget nesten like mye laks ovenfor og nedenfor fossen (om Barduelva og nedre Målselv regnes med). Selv om en del av laksen som fanges nedenfor fossen er på vandring til øvre del av elva, kan det ikke utelukkes at et betydelig antall laks står igjen nedenfor fossen også etter fiskesesongen. Dette viser resultatene fra radiomerking av laks på vandring opp elva (Svenning m.fl. 211) og merking/gjenfangstforsøk nedenfor fossen (Svenning & Kanstad Hanssen 28). Svenning m. fl. (211) viste at det i 29 trolig var like mye laks nedenfor fossen som ovenfor fossen. Ovenfor fossen er det god kontroll med hvor mye fisk som gyter hvert år, og i tillegg er alle elvestrekninger ovenfor fossen også bonitert og produksjonspotensialet for ungfisk vurdert. Nedenfor fossen mangler det sikre opplysninger om faktiske forekomster av gytefisk av laks og sjøørret, og det foreligger heller ingen bonitering eller god vurdering av produksjonspotensialet for denne delen av elva. For å sikre en god utnytting av fiskeressursene i elva mener vi det er viktig å få bedre oversikt både over det faktiske produksjonspotensialet for nedre del av elva, og over hvor mye laks som befinner seg nedenfor fossekulpen etter fiskesesongen Oppvandringen av sjørøye ble mer en doblet fra 214 til 215, og holdt seg relativt høyt også i 216 (vedlegg II). Økningen kan trolig i stor grad tilskrives at det nye overvåkningssystemet gjør det mulig å registrere fisk av mindre størrelse enn tidligere. Vi vet lite om i hvilket omfang sjørøya utnytter områdene nedenfor trappa, men ut fra innrapporterte fangster er det ikke grunnlag for å anta at det er større forekomster av sjørøye nedenfor fossen. Det er heller ikke kjent at sjørøye gyter andre steder i vassdraget enn i Kirkesdalen, og det er derfor nærliggende å anta at all gytefisk av sjørøye i vassdraget må passere fisketrappa. Registreringene i trappa bør derfor antas å gi et godt bilde av den totale sjørøyebestanden i vassdraget. I 214 og 215 gikk det hvert år opp nesten 1.2 sjøørret gjennom trappa, og i 216 ble det registrert 1275 sjøørret. De siste tre årene har oppvandringen av sjøørret vært vesentlig høyere enn tidligere år. Dette har trolig sammenheng med at det ble montert et nytt og bedre overvåkningssystem i trappa i siste halvdel av 214-sesongen. Tidligere har ikke små sjøørret (og sjørøye) utløst den mekaniske fisketelleren som var tilkoblet videosystemet. Det nye systemet benytter en optisk sensor som utløsermekanisme, og i tillegg går det et kontinuerlig videoopptak i bakgrunnen. Disse to endringene i overvåkningssystemet, sammen med bruken av lys f.o.m sesongen 214, bidrar til at all fisk som passerer fisketrappa nå blir registrert. Basert på de rapporterte fangstene av sjøørret i vassdraget har det ikke vært grunnlag for å forvente en dobling i sjøørretbestanden oppstrøms Målselvfossen. De siste tre årene er det gjort ulike forbedringer på overvåkingssystemet i fisketrappa. Erfaringene fra 216-sesongen tilsier at bildekvaliteten fortsatt kan være en utfordring under gitte lys- og siktforhold. Det har derfor blitt gjort endringer for overvåkingssesongen 217. Analysene av videopptakene er tidkrevende, og i 216 var det ikke økonomisk rom til å bestemme kjønn på smålaksen. For å utnytte mulighetene som ligger i videoovervåkingen, og potensialet i det etter hvert store datasettet som foreligger for vassdraget bør de økonomiske betingelsene for overvåkingsprosjektet styrkes i de kommende årene. side 12

14 Ferskvannsbiologen Rapport Litteratur Anon Vedleggsrapport med vurdering av måloppnåelse for de enkelte bestandene. Rapport fra Vitenskaplig råd for laksforvaltning nr 6b, 729 sider. Hindar, K., Diserud,O, Fiske,P., Forseth,T., Jensen, A.J., Ugedal, O., Jonssen, N., Sloreid, S.-E., Arnekleiv, J. V., Saltveit, S. J., Sægrov, H. Og Sættem,L.M. 27. Gytebestandsmål for laksebestander i Norge. NINA Rapport sider. Kanstad-Hanssen, Ø Oppvandring av sjøvandrende laksefisk i fisketrappa i Målselvfossen i 212. Ferskvannsbiologen Rapport sider. Kanstad-Hanssen, Ø., Lamberg, A., Muladal, R Overvåking av elver og uttak av rømt oppdrettslaks tiltak etter rømming fra Salmar Nord s lokalitet Kvitfloget i 216. Ferskvannsbiologen Rapport sider. Lamberg, A., Bakken, M., Bjørnbet, S. Gjertsen, V. & Kanstad-Hanssen, Ø Gytefiskregistrering i Saltdalselva i 213. Skandinavisk Naturovervåkning. SNA-rapport 6/ sider. Svenning, M-A. & Kanstad Hanssen, Ø. 28. Fiskebiologiske undersøkelser i Målselvvassdraget NINA Rapport 418, 25 sider. Svenning, M-A., Johansen, N.S. & Thorstad, E.B Oppvandring, bestandsstørrelse og fangstrater av laks i Målselvvassdraget - NINA Rapport s. side 13

15 Sjøørretfangst (antall ind.) Antall laks opp i fisketrappa Ferskvannsbiologen Rapport Vedlegg Vedlegg I Antall laks som har vandret opp gjennom fisketrappa i Målselvfossen i årene mellom 1991 og y = 88,32x ,2 R² =,4245 Vedlegg II Oppvandring av sjøørret og sjørøye i perioden Sjøørret Sjørøye Vedlegg III Antall sjøørret fanget hvert år i perioden fra side 14