FORFULGT MENNESKE februar RETTIGHETS UKA 2011

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FORFULGT MENNESKE. 7. - 11. februar RETTIGHETS UKA 2011"

Transkript

1 FORFULGT MENNESKE RETTIGHETS UKA februar

2 Foto: CF-Wesenberg/kolonihaven.no w w w.thommessen.no Vil du jobbe i et solid og spennende forretningsadvokatfirma? Vi tar gjerne imot søknader fra vårens kandidater. På våre nettsider kan du lese mer om Thommessen og hvordan det er å jobbe som advokatfullmektig hos oss. Advokatfirmaet Thommessen AS har siden 1856 bistått Norges fremste selskaper og organisasjoner med forretningsjuridisk spisskompetanse. Firmaet har 290 medarbeidere, hvorav 185 advokater og advokatfullmektiger på kontorer i Oslo, Bergen og London. I 2010 ble Thommessen topprangert av både Who s Who Legal, Legal 500, Chambers and Partners, IFLR 1000 og PLC Which lawyer. Registrer deg på og få forhåndsinformasjon om våre arrangementer for jusstudentene! Følg oss på Velkommen! Av Ida Monasdatter Lynne, leder for Menneskerettighetsuka 2011 November 2010: Jeg er på vei til forelesning, haster gjennom Universitetshagen og ut gjennom smijernsporten. Please, madame, Jesus Christ bless you. Den gamle dama med skaut og stakk roper ut på et språk jeg bare delvis forstår. Isete fortau og glatte sko hindrer meg i å gå forbi så fort som jeg ønsker. Jeg retter blikket mot lyskrysset og konsentrerer meg om ikke å se på kvinnen som står med våte knær på asfalten. Aldri kjennes sekken med traktatsamling og pensumbøker om menneskerettigheter så tung som akkurat da. Menneskerettighetene har to sider. På den ene siden er de et juridisk instrument, som skal sikre enkeltindivider visse grunnleggende rettigheter. På den andre siden er de uttrykk for etiske prinsipper som er ment å være grunnleggende i vårt samfunn. Prinsippene gir uttrykk for et bestemt menneskesyn; ethvert menneskes ukrenkelige verdi, som det har kun fordi det er et menneske. Som menneske har vi en medfødt rett til integritet og anerkjennelse. På jussen lærer vi at menneskerettighetene er dynamiske: hvordan de skal forstås juridisk er til en viss grad avhengig av holdningene i samfunnet rundt. Menneskerettighetene er derfor i stadig utvikling, og vernet de gir kan potensielt bli både sterkere og svakere. Men når det juridiske innholdet i menneskerettighetene endres, endres også det etiske innholdet. Samfunnsutviklingen har ført til at verden blir stadig mindre. Mennesker kommer til Norge og ønsker å være en del av samfunnet vårt i mye større grad enn noen gang tidligere. Mange kommer fordi de forfølges, og søker tilflukt her. Hvordan ivaretas forfulgte menneskers rettigheter i møte med det norske samfunnet? Har vår holdning til mennesker på flukt noe å si for utviklingen av menneskerettighetsvernet på lengre sikt? Amnesty International Juridisk Studentnettverk (AIJS) fjerde menneskerettighetsuke har Forfulgt som tema. Et forfulgt menneske mister sin personlige frihet og sikkerhet. Som forfulgt mister man mulighet til å etablere et hjem, eller leve et tilfredsstillende familieliv. Å være forfulgt griper inn i mange grunnleggende menneskerettigheter, og kanskje mest av alt påvirker det den forfulgtes integritet. De tunge bøkene i sekken min er kilde til kunnskap om menneskerettighetene. Kunnskap gir makt, men fører også med seg ansvar. Med kunnskap blir det vanskeligere å ikke se. Jeg håper du svinger innom Menneskerettighetsuka på din vei fra forelesning eller etter endt dag på lesesalen. Bak uka står en gjeng studenter, mange måneders frivillig arbeid, og et ønske om at du skal lære, engasjeres og stille vanskelige spørsmål til politikere, forskere og jurister. Velkommen til Menneskerettighetsuka 2011! 3

3 facebook.com/menneskerettighetsuka :) Menneskerettighetsmagasinet Av Håkon Malkomsen, redaktør Det er første gang Menneskerettighetsuka gir ut magasin. Jeg håper du finner noe du synes er interessant! Frilansoversetter og Kina-kjenner André Holthe har skrevet et eksklusivt intervju med Teng Biao, menneskerettighetsaktivist og jusprofessor ved China University of Politics and Law. Teng ble i desember i fjor nok en gang ulovlig bortført av den kinesiske sikkerhetstjenesten og truet på livet. Han er en av mange som har kjent på kroppen hvordan kommunistpartiet undertrykker sine motstandere. Torsdag kveld 10. februar er viet Kina. Nils A. Butenschøn ved Norsk senter for menneskerettigheter, Aftenposten-journalist Kristoffer Rønneberg, astrolog Henning Lee Yang og senioradvokat i Wikborg Rein Lars B. Andersen skal debattere hvor veien går videre for Kina nå. NUPI-sjef Jan Egeland skriver på side 8 om det han ser på som det største menneskerettighetsproblemet vi står overfor: At vår vestlige krig mot terror tok i bruk tortur under George W. Bush sin periode som president, og at verdenssamfunnet lot det skje. Egeland deltar i en debatt fredag 11. februar. Temaet er Hvordan straffeforfølge overgripere og massemordere?. Forskningssjef i FAFO Morten Bøås beskriver de grusomme seksuelle overgrepene som finner sted i Øst-Kongo og prøver å peke ut mulige løsninger på voldsspiralen. NRK-advokat og iherdig personvernforkjemper Jon Wessel- Aas drøfter hvordan våre grunnleggende rettigheter uthules i kriminalitetsbekjempelsens navn, på veien mot et undertrykkende kontrollsamfunn. Wessel-Aas deltar i Frokost med Bernt torsdag 10. februar med spesialrapportør til FNs menneskerettighetsråd Martin Scheinin. Temaet er Counterterrorism and Human Rights Sosiolog og Morgenbladet-skribent Pål Veiden skriver om rasismens logikk. Veiden mener det er på tide at vi ser i øynene at Norge har problemer med mange mennesker som kommer hit fra mer eller mindre fremmede utland. Menneskerettighetsaktivist og film-skaper Thor Halvorssen beskriver Russlands overgrep mot tsjetsjenere, i en konflikt han mener fortsatt får for lite oppmerksomhet. Halvorssen står bak Oslo Freedom Forum, en årlig menneskerettighetsfestival som ifølge The Economist er på vei til å bli for menneskerettighetsspørsmål det Verdens økonomiske forum i Davos er for politikk og næringsliv. Takk til grafiker Eivind Marienborg for utrettelig innsats dag og natt. En særlig takk også til Norges fremste avistegnere Fredrik Skavlan, Siri Dokken, Hallvard Skauge, Per Elvestuen og Ørjan Jensen for deres rause bidrag. God fornøyelse! 5

4 Ved fjorårets Menneskerettighetsuke holdt Nobels fredsprisvinner Shirin Ebadi innlegg om menneskerettigheter i Iran. Foto: Eivind Marienborg Forfulgt Av John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty International Norge. Ordet forfulgt gir assosiasjoner til diktaturer ledet av menn i uniform med øynene skjult av mørke solbriller. Vi ser for oss en menneskerettighetsaktivist, en forfatter eller en opposisjonspolitiker som arresteres og forsvinner inn i en mørklagt labyrint med mishandling og meningsløse rettsprosesser som munner ut i fengsling eller det som verre er. Men forfølgelse forekommer også i stater styrt av folkevalgte i dress og drakt. Rombefolkningen i Europa opplever et økt press i stat etter stat. I Italia, Frankrike, Romania og Slovakia, for å nevne noen, støtes de ut av samfunnet og det nasjonale fellesskapet. Diskrimineringen og forfølgelsen begrunnes med at romfolk er kriminelle, tilbakestående og uten den nødvendige tilhørighet til nasjonen de lever i. Derfor kan de diskrimineres i skoleverket, kastes ut fra sine hjem eller endog kastes ut av landet. I Norge er vi stolte av at vi gjennom våre myndigheter og en flora av organisasjoner står opp for de forfulgte. Kvinner som skal steines i Iran, samvittighetsfanger i Kina og homofile i Uganda kan regne med vår støtte. Det skal vi være stolte av. Likevel skal vi ikke glemme at forfølgelsen i disse og mange andre land tvinger mennesker på flukt. Da er det vår soleklare plikt å ta dem inn til landet og gi dem et nytt og trygt hjem her. Forfølgelsen av de politisk, religiøst eller etnisk uønskete skaper en forpliktelse i land som Norge. En forpliktelse vi tidligere tok på oss med glede og stolthet. I dagens politiske klima har dette endret seg. Forpliktelsen til å gi mennesker en frihavn der de kan leve uten forfølgelse blir redusert til et arbeid for å avsløre de som ikke fortjener vår beskyttelse. Begrepet asylsøker har blitt et skjellsord forbundet med løgn og kriminalitet, ikke ulikt måten romfolk betraktes mange steder. Disse holdningene setter oss i fare for å bli allierte med forfølgerne. Ved å bygge høye murer rundt vårt eget land overlater vi de forfulgte til sine forfølgere. Vi sender dem endog med jevne mellomrom tilbake til torturistene. Vi må bekjempe diskriminering og forfølgelse der den forekommer. Det finnes verken kulturelle eller økonomiske argumenter sterke nok til å forsvare menneskerettighetsbrudd. I tillegg må vi være parate til å beskytte de forfulgte med politisk asyl når det er nødvendig. Mennesker på flukt må møtes med respekt og forståelse, både de som får bli i landet og de som ikke oppnår asyl. Når vi nå ser tendenser til at flyktninger og asylsøkere møtes med skepsis og beskyldninger, står vi i fare for å forsterke og forlenge forfølgelsen som driver mange på flukt. 6 7

5 Tegning: Ørjan Jensen Torturen i vår allianse i vår tid Av Jan Egeland, direktør for Norsk utenrikspolitisk institutt, NUPI. Da jeg studerte menneskerettigheter i Oslo og ved Berkeley-universitetet på 1980-tallet, husker jeg hvor opprørte vi var over at USA hadde drevet torturopplæring for latinamerikanske diktatorer på 1970-tallet. I Amnesty International hadde vi demonstrert mot amerikanske agenter og selskaper som hadde innsatt generaler fra Chile til Mellom-Amerika og så gitt dem hjelp til å pine livet av studenter og andre demokratiforkjempere. Heldigvis hadde president Jimmy Carter satt en ettertrykkelig stopper for dette i 1977, og Kongressen fordømte middelaldermetodene en gang for alle trodde vi. Sist juni holdt George W. Bush en tale i Michigan hvor han erklærte Ja, vi utsatte Sheik Mohammed for drukningstortur ( water-boarding ). Jeg hadde gjort det igjen for å redde liv. Det er naturligvis ingen uavhengige indikasjoner på at torturen mellom 2002 og 2008 reddet noen liv. Derimot er det hevet over tvil at USA nå for første gang har en tidligere president som skryter av å bryte folkeretten. Det er også nytt at en amerikansk forsvarsminister mellom 2002 og 2007 sendte detaljerte instrukser til tortursentra som Guantánamo og Abu Ghraib om hvordan man skulle torturere. Krigen mot terror De 14 teknikkene som Bush-administrasjonen autoriserte inkluderte drukningstortur, innesperring i en liten mørk boks, psykologisk tortur og nektelse av søvn i opptil 11 døgn. Japanske fangevoktere som brukte disse teknikkene under 2. verdenskrig var ifølge amerikanske militærjurister krigsforbrytere. Over 100 fanger døde mens de ble mishandlet i et nettverk av amerikanske og allierte avhørskamre. Dette er altså ikke avskyelige handlinger i nåtidens iranske eller nordkoreanske torturkamre, eller nazistenes eller kommunistenes herjinger under eller etter den 2. verdenskrig. Dette var del av en større operasjon som våre vestlige, liberale rettsstater deltok i. Etter at USAs hemmelige tjenester hadde fått grønt lys til å pine fanger, fikk CIA foreta over 1000 hemmelige flyginger, ofte med navnløse fanger, i europeisk luftrom fra Sola i nordvest til Romania i sørøst. Romania, Polen og Litauen var for øvrig blant de land som trolig gav tillatelse til avhør og mishandling av fanger i lokale amerikanske fangeleire. EU-kritikk av torturen EU-parlamentet anklaget europeiske regjeringer i 2007 for å skjule hva som faktisk skjedde med fangene som ble transportert og internert i hemmelighet. Flere land har ikke bare transportert og oppbevart amerikanernes fanger, men også overlevert egne fanger i CIAs vold. Dette gjorde blant andre svensk politi med egypterne Ahmed Agiza og Mohammed El Zary som siden forsvant inn i fangeleirsystemet hvor torturen florerte. Ifølge rapporter både fra EUparlamentet og Europarådet har vi europeere akseptert grove overgrep i egen bakgård som vi er flinke til å fordømme alle andre steder. Mens forsvarsløse fanger noen var terrorister, andre helt uskyldige ble slått i hjel av amerikanske soldater på Bagram flybase i Afghanistan hadde President Bush nærmeste krets planla hvordan torturen skulle legitimeres, forklares og utøves 9

6 Over 100 fanger døde mens de ble mishandlet i et nettverk av amerikanske og allierte avhørskamre. våre militære og sivile tjenestemenn i Afghanistan ukentlige møter med amerikanerne om vår felles operasjon. Mens president Bush nærmeste krets planla hvordan torturen skulle legitimeres, forklares og utøves i nettverket av hemmelige så vel som velkjente fangehull i Europa, Midtøsten og andre verdensdeler, forble vi europeerne stort sett tause og lojale bidragsytere til kampen mot terror i og utenfor Afghanistan. Juristenes rolle Mens flittige amerikanske jurister produserte argumenter mot at Genévekonvensjonene, FN-konvensjoner og Habeas Corpus-prinsippene skulle gjelde i vår kamp mot våre fiender, argumenterte våre parlamentarikere og frivillige organisasjoner for internasjonal rettsforfølgelse av afrikanske ledere fordi de hadde brutt med de samme prinsippene. Vi er heldige som lever i vesteuropeiske velferdssamfunn hvor parlamentarikere passer på at vi får alle våre Bush og Cheney har uhindret revet ned arven fra presidentene Lincoln og Washington. trygder, pensjoner og stipender. Vi har et utall ombud som skal se til at våre rettigheter forsvares. Vi har riksrevisjoner som passer på at skattebetalerne ikke skal betale en eneste ekstra lunsj når vi er på reise til, for eksempel, Afghanistan. Da er det mildest talt besynderlig at årene med torturen som trampet på våre nasjonale grunnlover, vår straffelov og vår folkerett ikke har fått flere av våre nasjonalforsamlinger, juristforeninger eller ombud til å organisere høringer og undersøkelseskommisjoner om hvordan det hele kunne utvikle seg foran vår nese. Illeluktende affære Det var vel kjent hva som skjedde, lenge før New York Times kom med den siste bølgen av detaljerte beskrivelser av krigsforbrytelsene og bedrageriene i Allerede i september 2001, for over ni år siden, erklærte visepresident Cheney at USAs president ville gjøre krigen mot terror til en skitten og illeluktende affære: I beste sendetid erklærte han at de hemmelige tjenestene ville få frie tøyler og tillatelse til å gå over på den mørke siden. Arven fra Lincoln Samtidig lanserte den patriotiske underholdningsindustrien TV-serien 24 som i hver eneste episode sprer løgnen om at man kan og må torturere fanger for å redde uskyldige. Den framtredende akademikeren Michael Ignatieff som da ledet et senter for menneskerettigheter på Harvard og nå er statsminister i Canada, var en av akademikerne som argumentere for at tortur kunne være moralsk og politisk forsvarlig. Slik kunne Bush/Cheney uhindret rive ned arven fra presidentene Lincoln og Washington. Disse forbød alle grusomheter mot fanger under borgerkrigen på 1800-tallet og mot engelske fanger under frigjøringskrigen på 1700-tallet da de frie styrkene ikke fikk kopiere britenes brutalitet. Uavhengighetserklæringen, som inspirerte vår egen grunnlov av 1814, er tuftet på forbudene mot maktmisbruk, vilkårlig arrest og tortur. Ingen av de politiske, militære eller administrative lederne fra Krigen mot terror har blitt stilt rettslig til ansvar for det som skjedde i Guantánamo, Abu Ghraib, Bagram og andre steder tortur er dokumentert. Nesten bare menige menn er stilt for retten for overgrepene som skjedde i et system som ble organisert og kontrollert av toppledelsen i det Hvite hus, CIA og Pentagon. Dersom chilenere og argentinere klarte, etter internasjonalt press, å etterforske sine ledere hvorfor ikke USA? USA har nå for første gang en tidligere president som skryter av å bryte folkeretten. Det lederskapet vår kulturkrets utviste for to og tre hundre år siden har vi manglet i det siste tiåret. Det er feil å isolere sivilisasjonssvikten til Bush, Cheney, Rumsfeld og deres medsammensvorne. Det kolossale vestlige hykleriet, som en hel verden var vitne til, fikk utvikle seg over år. Forhåpentligvis stanset det da president Obama ble valgt av amerikanerne selv i Europarådets kommisjonær for menneskerettigheter Thomas Hammarberg har oppfordret medlemslandene til å lære av det som har skjedd, legge alle fakta på bordet og ikke la skyldige slippe unna. Herved er utfordringen videreformidlet. Egeland deltar i debatt fredag 11. februar kl Temaet er Hvordan straffeforfølge overgripere og massemordere?. Illustrasjon: Derek Bacon 10 11

7 Start karrieren advokatfullmektiger. i KLUGE! KLUGE Advokatfirma DA har en stadig økende oppdragsmengde. Vi har jevnlig behov for flere dyktige medarbeidere innenfor alle forretningsjuridiske områder. Blant avgangsstudentene fra Universitetet i Oslo våren og høsten 2010 har vi ved vårt Oslo-kontor ansatt fem advokatfullmektiger. Cathrine Bjoland: Master i rettsvitenskap våren 2010, UiO. Bjoland kom til KLUGE fra stilling som vit.ass. ved Institutt for privatrett, hvor hun skrev avhandlingen: Aksjonæravtaler og selskapsrettslige implikasjoner: Lovvalg og voldgift. Cathrine Bjoland: Master i rettsvitenskap våren 2010, UiO. Bjoland kom til KLUGE fra stilling som vit.ass. ved Institutt for privatrett, hvor hun Cathrine skrev avhandlingen: Bjoland: Master i Aksjonæravtaler Anne Sofie Hippe: og selskapsrettslige Master i rettsvitenskap implikasjoner: våren Lovvalg 2010, UiO. og voldgift. Hippe begynte i Kluge etter å ha hatt skriveplass hos oss våren Hun skrev Aksjonæravtaler avhandlingen: og selskapsrett Utvisning av EØS-borgere fra Norge Om internasjonale skranker for norske myndigheters utvisningsadgang. Hippe har tidligere vært ansatt som vit.ass. Cathrine Bjoland Anne Sofie Hippe Nicolai René Anne ved Nielsen Institutt Sofie for Hippe: offentlig rett Master og har i rettsvitenskap valgfag i Europarett våren 2010, fra Universiteit UiO. Hippe Leiden. begynte i Kluge etter å ha hatt skriveplass hos oss våren Hun skrev Anne avhandlingen: Sofie Hippe: Master i Utvisning av EØS-borgere fra Norge Om internasjonale skranker for norske myndigheters utvisningsadgang. Hippe har tidligere vært ansatt Utvisning som vit.ass. av EØS-borgere fra N ved Nicolai Institutt René for offentlig Nielsen: rett og Master har valgfag i rettsvitenskap i Europarett våren fra 2010, Universiteit UiO. Nielsen Leiden. kom til KLUGE fra stilling som vit. ass. ved Institutt for privatrett, hvor ved han Institutt skrev for offentlig rett og h avhandlingen: Avtaler med konkurranserettslige implikasjoner: Lovvalg og voldgift. Han har ved siden av rettsstudiet studert økonomi ved Universitetet i Agder. Nicolai René Nielsen: Master i rettsvitenskap våren 2010, UiO. Nielsen kom til KLUGE fra stilling som vit. ass. ved Institutt for privatrett, hvor Nicolai han skrev René Nielsen: Mas avhandlingen: Morten Karlsen: Avtaler Master med konkurranserettslige i rettsvitenskap høsten implikasjoner: 2010, UiO. Lovvalg Karlsen og kom voldgift. til KLUGE Han fra har stilling ved som siden vit.ass. av rettsstudiet ved Nordisk studert institutt økonomi for sjørett, ved Universitetet avdeling avhandlingen: for i Agder. petroleums- Avtaler med kon og energirett, hvor han skrev avhandlingen: Fjerningskontrakter i petroleumsvirksomheten særlig om fordeling av risiko for innretningens tilstand. Morten Karlsen: Master i rettsvitenskap høsten 2010, UiO. Karlsen kom til KLUGE fra stilling som vit.ass. ved Nordisk institutt for sjørett, avdeling Morten for petroleums- Karlsen: Master i re og Liv energirett, Johanne hvor Myrvang han skrev Ro: avhandlingen: Master i rettsvitenskap Fjerningskontrakter høsten 2010, i petroleumsvirksomheten UiO. Myrvang Ro begynte særlig i om KLUGE fordeling etter av å ha risiko hatt for skriveplass innretningens hos oss tilstand. høsten og energirett, Hun hvor skrev han skrev avh avhandlingen: Selvinkrimineringsvernet og konkursloven 101. Myrvang Ro har også tatt valgfag ved IIT Chicago-Kent College of Law i Chicago, USA. Liv Johanne Myrvang Ro: Master i rettsvitenskap høsten 2010, UiO. Myrvang Ro begynte i KLUGE etter å ha hatt skriveplass hos oss høsten Liv Johanne Hun Myrvang skrev Ro avhandlingen: Fredrik Aadahl: Selvinkrimineringsvernet Master i rettsvitenskap og konkursloven høsten 2010, UiO Aadahl Myrvang kom Ro til har KLUGE også fra tatt stilling valgfag som ved vit.ass. IIT Chicago-Kent ved Stortingets College utredningsseksjon, of Law i Chicago, hvor avhandlingen: USA. skrev Selvinkriminering avhandlingen: Økonomiske og administrative hensyn som begrunnelse for restriksjoner på de fire friheter. Cathrine Bjoland Anne Sofie Hippe Nicolai René Nielsen Fredrik Aadahl: Master i rettsvitenskap høsten 2010, UiO. Aadahl kom til KLUGE fra stilling som vit.ass. ved Stortingets utredningsseksjon, hvor Fredrik han skrev Aadahl: Master i re Morten Karlsen Liv Johanne Myrvang Ro Deg? avhandlingen: Økonomiske og administrative hensyn som begrunnelse for restriksjoner på de fire friheter. avhandlingen: Økonomiske og Oktan Stavanger advokatfullmektiger. Start karrieren i KLUGE! KLUGE Advokatfirma DA har en stadig økende oppdragsmengde. Vi har jevnlig behov for flere dyktige medarbeidere innenfor alle forretningsjuridiske områder. Blant avgangsstudentene fra Universitetet i Oslo våren og høsten 2010 har vi ved vårt Oslo-kontor ansatt fem advokatfullmektiger. Start karrieren i KLUGE! Start karrieren i KLUGE! KLUGE Advokatfirma DA har en stadig økende oppdragsmengde. Vi har jevnlig behov for flere dyktige medarbeidere innenfor alle forretningsjuridiske områder. Blant KLUGE avgangsstudentene Advokatfirma DA fra har Universitetet en stadig i økende oppdragsmengde. Oslo våren og høsten 2010 Vi har jevnlig vi ved behov vårt Oslo-kontor for flere dyktige ansatt medarbeidere fem innenfor alle foradvokatfullmektiger. retningsjuridiske områder. Blant avgangsstudentene fra Universitetet i Oslo våren og høsten 2010 har vi ved vårt Oslo-kontor ansatt fem Cathrine Bjoland Anne Sofie Hippe Nicolai René Nielsen Oktan Stavanger Cathrine Bjoland Anne Morten Sofie Karlsen Hippe Liv Nicolai Johanne René Myrvang NielsenRo Deg? Oktan Stavanger Som nyutdannet jurist og advokatfullmektig i KLUGE vil du ha mulighet og bli oppfordret til å arbeide med et bredt spekter av rettsområder. Du vil også få tilbud om å prosedere ulike sakstyper i retten. Som nyutdannet jurist og advokatfullmektig i KLUGE vil du ha mulighet og bli oppfordret til å arbeide med Som et bredt nyutdannet spekter av jurist og rettsområder. Du vil også få tilbud om å prosedere ulike sakstyper i retten. rettsområder. Du vil også Om du har meget gode faglige kvalifikasjoner og kan tenke deg å arbeide med utfordrende arbeidsoppgaver i et godt sosialt og faglig miljø, ta kontakt med Cathrine Bjoland eller Kyrre W. Kielland per Om du har meget gode faglige kvalifikasjoner og kan tenke deg å arbeide med utfordrende arbeidsoppgaver Om i du et godt har meget sosialt gode e-post eller telefon og faglig miljø, ta kontakt med Cathrine Bjoland eller Kyrre W. Kielland og faglig miljø, per ta kontak e-post eller telefon e-post eller telefon Oktan Stavanger Oktan Stava

8 Tegning: Fredrik Skavlan Svake menneskelige hensyn Hva har en etiopier og en snøscooter med asylsøkeres rettssikkerhet å gjøre? Av Håkon Malkomsen, redaktør Denne historien starter med en etiopier og en snøscooter. En dag i april 2003 blir en asylsøker fra Etiopia utsatt for en alvorlig snøscooterulykke. Det skjedde mens han ventet på vedtak om opphold. Ulykken var tragisk i den forstand at etiopieren fikk epilepsi som følge av den. Men ulykken skulle også komme til å resultere i en viktig og meget kritisert høyesterettsdom. Rt side 681 gjaldt spørsmålet om domstolene kunne prøve vilkåret sterke menneskelige hensyn i den gamle utlendingsloven 8 annet ledd. Hovedregelen for domstolskontroll er at det kreves sikre holdepunkter for at domstolene ikke skal kunne prøve subsumsjonen av lover som gjør inngrep overfor den enkelte, jf. Rt side 1427, Naturfredningsdommen. Høyesterett kom i 2008-dommen til at vilkåret sterke menneskelige hensyn hørte under forvaltningens frie skjønn, særlig fordi retten mente bestemmelsen hadde en politisk utforming. Retten fant at sterke menneskelig hensyn er et skjønnsmoment, og ikke hjemmelsbetingelse for avgjørelsen. Dermed kan ikke retten overprøve vurderingen etter reglene for domstolskontroll, fordi hjemmelsbetingelsene og skjønnsutøvelsesmomentene flyter sammen. Professor Erik Boe ved det Juridiske fakultet var alt annet enn fornøyd med dommen. I Kritisk juss 2009 side 9 finner du det som må være et av de hardeste angrepene på en høyesterettsdom i nyere tid. Et sted i artikkelen skriver Boe at han på flere måter finner Høyesteretts rettskildebruk lite overbevisende. Dét er en knusktørr understatement verdig en god jurist. Dette er noen av ordene og uttrykkene Boe bruker om dommen: bagatellisering, overraskende, uforståelig, ikke imponerende, altfor enkel, naken påstand, påfallende servilt og sjeldent og forbausende knapp. Men hvorfor er dette så viktig? Jo, la oss tenke oss at det kom en asylsøker som etter avslag ønsker å prøve saken for domstolen. Dersom spørsmålet om gyldigheten av vedtaket skulle ende i domstolene, kan domstolene etter gjeldende rett ikke kontrollere skjønnsutøvelsen i vurderingen av om det foreligger sterke menneskelige hensyn, ut over det som følger av reglene om myndighetsmisbruk. I det siste har det blitt rettet massiv kritikk mot UDIs saksbehandling fra flere hold. Personer som søker om opphold i Norge, må for eksempel konstant forlenge oppholdstillatelsen, og hanskes med vrange saksbehandlere. UDI-direktør Ida Børresen har innrømt at saksbehandlingen har tatt for lang tid i 20 år. Det er et stort tankekors at personer som kommer til vårt land, uavhengig av bakgrunn, først skal møte en tvilsom saksbehandlingspraksis i UDI. Hvis turen deretter går til domstolene, kan resultatet bli at domstolene ikke har kompetanse til å kunne kontrollere om UDI eller UNE har bagatellisert de menneskelige hensynene når en utlending søker om opphold i Norge. Ved formelle inngrepssaker, som ved utvisning, er det full domstolskontroll. Men for saker om nektelse av tillatelse, som når opphold på humanitært grunnlag nektes, er domstolskontrollen langt mer begrenset, selv om behovet for rettssikkerhetsgaranti kan være vel så stort i disse tilfellene. Høyesterett har hatt flere anledninger til å åpne for at domstolene kan gå utlendingsforvaltningen mer etter i sømmene, men har så langt avstått fra å gjøre det. Hvis utlendingers rettssikkerhet skal være reell, må domstolene i siste instans være i stand til å kunne kontrollere skjønnsutøvelsen forvaltningsorganene foretar. For å parafrasere Erik Boe: En ny høyesterettsdom trengs fortsatt for å få satt tingene på plass. 15

9 Zamunda Sikujuwa, 54 år, ble voldtatt av sju bevæpnede menn etter at de drepte mannen og de to barna hennes. Foto: Kate Geraghty Seksualisert vold, menn og maskulinitet For visse mannsgrupper i Kongo har seksuelle overgrep blitt normal atferd. Holdningene til maskulinitet og seksualitet er ødelagt av ti år med konflikt. Av Morten Bøås, forskningssjef i forskningsstiftelsen FAFO Krigen i Øst-Kongo har pågått siden 1996, og dette er den konflikten siden 2. verdenskrig som har ført til de største sivile tapstallene. Dette er en borgerkrig uten frontlinjer og regulære militære styrker. Det er en irregulær og desentralisert krig som utkjempes i og mellom landsbyer, og voldsutøvelsen er det både den kongolesiske hæren og ulike militsgrupper som står for. Dette gjør denne konflikten ikke bare meget dødelig, men også svært vanskelig å finne en løsning på. Resultatet er store strømmer av internt fordrevne flyktninger som lett blir et bytte for de stridførende partene. Seksualisert vold, plyndring og tortur har derfor blitt en vanlig del av krigen. Dette rammer kvinner, men også menn. Kvinner er uten tvil mer utsatt for voldtekt og andre former for seksualisert vold enn menn. Det forekommer imidlertid seksuelle overgrep også mot menn, og menn kan bli tvunget til å se på at Stjele og plyndre blir ofte en nødvendighet for disse mennene. 17

10 Seksualisert vold er ikke en direkte konsekvens av krig. Regjeringshæren FARDC, her i landsbyen Walikale, har blitt kritisert for kun å være interessert i gruvevirksomheten i området. FARDC tjener store penger på mineraler. Foto: Marc Hofer kvinnelig familiemedlemmer blir voldtatt. Menn er derfor også ofre for seksualisert vold i Øst-Kongo, men samtidig er det menn som voldtar. Hva vet vi egentlig om dette? Mye er usikkert Det er mye vi ikke vet. Selv om alle som arbeider med denne konflikten er enig i at tapstallene er svært store og omfanget av seksualisert vold alarmerende høyt, er det ingen konsensus verken om hvor mange som har dødd som følge av konflikten eller hvor mange som har blitt ofre for seksualisert vold. Det vi vet, er at kvinner blir voldtatt av menn, og voldtekter ser ut til å skje når kvinner enten forlater hjemmet for å utføre typiske kvinneoppgaver som henting av ved og vann, eller når væpnede grupper rykker inn i landsbyen hvor de bor for å plyndre og bortføre mennesker. Hvorfor dette skjer i så utstrakt omfang i Øst- Kongo er imidlertid det virkelig store spørsmålet. Ofre for seksualisert vold må hjelpes, men hvis vi skal gjøre mer enn å hjelpe ofre, må vi være i stand til å lage preventive strategier sammen med kongolesiske partnere. Dette vil ikke være mulig hvis vi ikke også har et fokus på menn og hvordan holdninger til maskulinitet og seksualitet har blitt påvirket av ti år med konflikt. Konflikten kom på toppen av en tilstand av sosial, politisk og økonomisk usikkerhet som har vært rådende i dette området siden kolonitidens dager. Frustrasjon + sinne + våpen Folk er redde, sinte, frustrerte og føler seg fremmedgjorte. Dette er i seg selv ikke noen god kombinasjon. Spesielt blir det farlig når disse elementene blandes med muligheten til å få utløp for alt dette med våpen i hånd sammen med andre likesinnede unge menn. Disse mennene, som er soldater i hæren eller medlemmer i en av de mange militsgruppene i området, lever helt på siden av samfunnet. Mange av disse unge mennene kommer fra fattige familier som ikke lenger har nok jord til at alle kan leve av den. Dermed er de ofte ekskludert fra samfunnets tradisjonelle integreringsmekanismer som å overta eget jordstykke og gifte seg. Det er slik man blir et voksent ansvarlig samfunnsmedlem i denne delen av verden, men det har de ikke mulighet til. Dermed forblir de unge menn selv om de rent aldersmessig sett kan være godt over 30 år. De er frustrerte, sinte, ser verden bare gli forbi, og hæren eller en militsgruppe kan være en av de få mulighetene de har til å skape seg et eget liv. Problemet er bare at i Kongo er det ingen selvfølge at verken soldater eller unge menn som er medlem i en militsstyrke, får mat eller lønn. De får derimot våpen, og det forventes at de bruker den autoriteten som våpen og uniform gir for å leve av hva de kan ta fra sivilbefolkningen. Stjele og plyndre blir derfor ofte en nødvendighet for disse mennene, og blir man først vant til å ta det man vil ha med våpen i hånd, har man kanskje krysset en linje hvor også det å ta kvinner med makt ikke lenger oppfattes som noe galt, men noe man har rett til. Sammensatt problem En rett fordi ens eget liv føles så lite og meningsløst når en kaver rundt i en konflikt uten noen ende og dermed heller ikke lenger noe mål og mening. En kommer rett og slett ingen steder. Det å være fanget i en ikke-tilværelse uten mulighet for sosial mobilitet gjør ikke frustrasjonen mindre, mens man samtidig har få eller ingen muligheter til å stille til ansvar de som faktisk har et ansvar for at man har havnet der man har gjort. I en slik tilstand er det lettere å slå nedover enn oppover, og kvinners kropp, seksualitet og rolle i familien blir derfor et redskap for utløp for egen frustrasjon og fremmedgjøring på. Seksualisert vold er derfor ikke en direkte konsekvens av krig, men et mer sammensatt problem knyttet til hvordan relasjoner mellom kjønnene påvirkes av marginalisering og fremmedgjøring innenfor konteksten av en konflikt uten ende. Seksualisert vold kan for noen mannsgrupper bli noe som bare skjer, det har blitt normalisert, en ren rutine. Dette illustreres også av tallmateriale som FAFO nylig samlet inn i Kongo: det rapporterte nivået på seksualisert vold var som ventet meget høyt, men frykten for seksualisert vold var ikke tilsvarende høy. Det har rett og slett blitt for vanlig i visse områder av landet. Menns maskulinitet Kongolesiske voldtektsofre deltar i et program i regi av NGO-en Women for Women International. Foto: Kate Geraghty Den eneste måten man kan få gjort noe med dette på, er å rette fokus mot menn og menns oppfatninger om maskulinitet i en tilstand av en kronisk konflikt. Ettersom det er menn som voldtar og opptrer som overgriper, er menn en del av problemet, men de er også nøkkelen til løsningen på lang sikt. Nye strategier basert på bedre kunnskap både om seksualisert vold og en revitalisert form for maskulinitet som trekker på kongolesisk tradisjon, hvor mannen både er forsørger og omsorgsperson, er derfor tvingende nødvendig hvis vi ikke i overskuelig fremtid skal fortsette å behandle et alarmerende høyt antall kvinnelige ofre for seksualisert vold i Øst-Kongo

11 Må jurister være imot menneskerettene? Av Mads Andenæs, professor, det Juridiske fakultet I Norge har Stortinget tatt en rekke viktige skritt for å gjennomføre menneskerettene, med grunnlovsendring og menneskerettslov og et omfattende lovrevisjonsarbeid. Norge har sluttet seg til internasjonale menneskerettskonvensjoner og klageordninger. Høyesterett har en omfattende domspraksis hvor konsekvensene trekkes av dette systemet, og som har ført til mange lovendringer. Men bildet er ikke like harmonisk. Enkelte jurister føler seg utfordret av denne gjennomføringen av menneskerettene. Det er kanskje ikke overraskende. Flinke norske jurister er jo de beste norske juristene i verden, og om det er norsk å være god, er det neppe noen sikrere måte å være god på. Nå truer menneskerettene selvbildet til noen av de beste norske juristene i verden. Lovene verdens beste norske jurister skriver, granskes av internasjonale overvåkningsorganer. Høyesterett finner selv frem i EMDs praksis og FN-kildene uten særlig hjelp av disse verdens beste osv. Noe av utfordringen består i at det kreves ny kunnskap. Det gjelder også på universitetet, i vår forskning og undervisning. Hans Petter Graver har formulert det treffende: Det er manglende innsikt og kunnskaper som fører til at internasjonale regler dukker opp som troll-i eske og at avgjørelser fra internasjonale domstoler fremstår som kabalisme ikke trekk ved disse rettsordnene selv. Ved ikke å endre jussutdanningen overfører vi vår kunnskapsløshet til kommende juristgenerasjoner. Endre jussutdanningen er krevende. Studenter kan bare legge sammen hvor mange ganger dommer fra EMD eller EU- og EØS-domstolene er gjort narr av eller avvist som uforklarlige eller rett og slett dumme og gale i undervisningen. Hvis det er norsk å være god, innebærer det å være utenlandsk at en domstol er dum? Her finnes god støtte for Gravers formulering, og for hans oppfordring til å endre juristutdanningen. Men det er ikke bare en og annen professorkollega som går utover det som følger av en kritisk metode. I forvaltningen sitter et par aktivister som misjonerer for sin motstand mot menneskerettene med juridiske argumenter. Menneskerettene er ikke bare for utlandet, de skal jo gjelde også i Norge. Da vil staten tape noen saker for norske domstoler og internasjonale overvåkningsorganer, og miste den formelle handlefriheten som gjaldt for lovgivningen. Hva denne formelle handlefriheten er verd politisk, er en annen sak. Det virker ikke umiddelbart som noen god fanesak å sikre handlefrihet til å lovgi i strid med eller på annen måte bryte internasjonale menneskeretter. Å lage en juridisk eller konstitusjonell teori for å støtte opp om dette, virker også vanskelig. For tiden har disse jurist-aktivistene mot menneskerettene medvind. Norge går mot retten til individuell klage til FNs barnekomite. Lucy Smith var i mange år medlem der, og nå er nettopp Kirsten Sandberg innvalgt. Norge går mot en tilsvarende klagerett under 1966-konvensjonen om økonomiske og sosiale retter, funksjonshemmedekonvensjonen og andre FN-konvensjoner i sin alminnelighet. Vi har ikke ratifisert tilleggsprotokollen til FNs torturkonvensjon (og vil heller ikke inkorporere hovedkonvensjonen gjennom Menneskerettsloven). Selv den nye FN-konvensjonen mot forsvinninger (etter Argentina og Chiles diktaturperioder) krever omfattende utredninger! De vil snart varsle at vi ikke skal ratifisere tilleggsprotokoll nr. 12 til Den europeiske menneskerettskonvensjon mot diskriminering. Så Norge går fra å være fortropp til baktropp. Sivilsamfunnet plukker dette nå opp, og det gjøres også internasjonalt hvor tap av troverdighet er en konsekvens. Dette er ikke direkte heldig for regjeringen: å fremstå som menneskerettsmotstander både nasjonalt og internasjonalt. Men de følger råd fra disse sentralt plasserte jurist-aktivistene mot menneskerettene. Det fremstilles som fag- j u r i d i s k e råd. Det er dårlige råd, og embetsmenn bør ikke være politiske aktivister. De samme jurist-aktivistene var mot menneskerettsloven og senere mot inkorporering av barnekonvensjonen og kvinnekonvensjonen. Menneskerettsmotstander er en lite heldig merkelapp, nasjonalt og internasjonalt, og den politiske kursen vil bli lagt om. I mellomtiden får vi forske og undervise i menneskerettene. Vi må ha kritikk, i alle retninger, men må greie dette uten å overføre egen kunnskapsløshet (i Gravers formulering) til kommende juristgenerasjoner. Jurister må ikke være mot menneskerettene. Andenæs holder onsdag 9. februar kl foredraget Må jurister være imot menneskerettigheter?. For tiden har aktivistene mot menneskerettene medvind Tegning: Hallvard Skauge

12 ONS MAN TIR ONS TOR FRE HARALD MEDBØES RROM SIGNØYNERREISER JOHN PEDER EGENÆS // MOHAMMED MOSTAFEI ICC / ICTY // JAHN OTTO JOHANSEN MADS ANDENÆS // RUNE BERGLUND STEEN MARTIN SCHEININ // GERALD FOLKVORD JAN EGELAND // KARATKORN Universitetsplassen UTSTILLING // Åpning av Harald Medbøes «Rrom Sigøynerreiser» på Universitetsplassen. Utstillingen står frem til onsdag :00 Frokostkjelleren ÅPNING // Appell ved John Peder Egenæs (Generalsekretær i Amnesty International Norge). INNLEGG // «Human Rights in Iran». Mohammed Mostafei (iransk forsvarsadvokat). DANSEFORESTILLING // ved Skolen for Samtidsdans. 14:15 DOMUS ACADEMICA (A6) FOREDRAG // «Implications of the Criminalization of the Crime of Aggression». Hans-Peter Kaul (dommer, International Criminal Court) og Liu Daqun (dommer, ICTY). I samarbeid med FICHL. Auditorium 6. 19:00 Frokostkjelleren DEBATT // «Ulovlige innvandrere i Norge». Rune Berglund Steen (Ingen mennesker er ulovlige), Pål Lønseth (Arbeiderpartiet) og Helge Solum Larsen (Venstre). 21:00 Frokostkjelleren TEATER // forestillling ved Nordic Black Theatre (NBX). PROGRAM 14:15 Frokostkjelleren FOREDRAG // «Må jurister være imot menneskerettigheter?». Mads Andenæs, UiO. Eksamensrelevant for 2. avdeling. 19:00 Frokostkjelleren DEBATT // «Situasjonen til Rom- folket i Norge». Kristian Andenæs (UiO), Ada Engebretsen (NOVA), Torbjørg Bay (konsulent) og Jahn Otto Johansen (journalist og forfatter). 21:00 Frokostkjelleren KULTUR // Jazz- og poesikveld. Liveband og studenter fra for- fatterskolen i Telemark. 08:15 EILERT SUNDTS HUS (A7) FROKOST MED BERNT // «Counterterrorism and Human Rights» Martin Scheinin (FNs spesialrapportør) og Jon Wessel- Aas (Den Internasjonale Juristkommisjon Norge). Auditorium 7. 14:15 Frokostkjelleren FOREDRAG // «Romfolket». Gerald Folkvord (Amnesty Intl.). Arrangør: Amnesty International Norge. 19:00 Parkteateret DEBATT // «Fredsprisen til Liu Xiaobo 2010 veien videre». Nils A. Butenschøn (Norsk senter for menneskerettigheter), Kristoffer Rønneberg (Aftenposten), Henning Lee Yang (astrolog) og Lars B. Andersen (Wikborg Rein). FILM // «A Quest for Justice» om etterlatte etter drepte i Tian Menmassakren i Kina i Inngangspris, debatt+film: kr 60,- (Filmen vises kl. 21:00.) 14:15 Frokostkjelleren DEBATT // «Voldtekt - Krigsforbrytelsen man slipper unna med? Hvordan KRISTIAN IVs GATE straffeforfølge overgripere og massemordere» Jan Egeland (NUPI), Inger Skjelsbæk (PRIO), og Jo Stigen (UiO). 20:00 FROKOSTKJELLEREN PRISUTDELING // Utdeling av Jusstudentenes menneskerettighetspris FOREDRAG // ved prisvinneren. Kommentarer ved blant andre Nils A. Butenschøn (Norsk senter for menneskerettigheter). 21:00 Frokostkjelleren KONSERT // Karatkorn. FREDERIKS GATE FREDERIKS GATE Nationaltheateret KRISTIAN IVs GATE FROKOSTKJELLEREN MENNESKE RETTIGHETS UKA 2011 UNIVERSITETSPLASSEN KARL JOHANS GATE UNIVERSITETSGATA K 22 23

13 Photo: Johnath/flickr One law for the state, another for the people Mao Zedong supposedly once said that revolution is no dinner party. Living in today s China is surely no picnic either. Reports in Hong Kong media estimate that China s off-the-books spending on suppressing its own people is now approaching its total military budget. By André Holthe, freelance translator Few know better how those money are spent than Teng Biao, a 38 year old human rights lawyer and professor of law at China University of Politics and Law in Beijing. On December 23rd last year he was kidnapped and interrogated by secret police officers who later threatened him by screaming we are going to beat you to death and dig a hole to bury you. However, this is not the first time Teng Biao has suffered from forceful crackdown by the authorities; they have confiscated his passport, revoked his license to practice law, kidnapped him several times and he is frequently put under house arrest. His experience the past couple of years is maybe the reason why he was able to stay calm throughout the entire detention in December. He just sat there reciting out loud the laws that the police officers were violating, as if they were his students. In an exchange last month he explained how the guobao, China s secret police, is at the core of the Chinese governments brutal system of suppression. China s secret police force is the world s darkest secret «Guobao, China s secret police force, is the world s darkest secret. They have powers transgressing every law, they can monitor and follow citizens, put people under house arrest or in prison and even perform cruel torture.» Mr. Teng goes on to explicate how the government uses an intricate system to lock up a wide range of people, from prostitutes and drug traffickers to dissidents and writers. The laogai system, re-education through labour, was officially established during the antirightist campaigns in 1957 and Today it ranges from labour camps in 24 25

14 Human rights lawyer Teng Biao has suffered from forceful crackdown by the authorities several times. Photo: shizhao/ flickr We are going to beat you to death and dig a hole to bury you Lawyers on all levels are completely controlled by the government Our society is flooded with deceit and lies the countryside to illegal detention centers in the country s capital of Beijing. According to Laogai Research Foundation, a Washington based NGO, as many as 2 million people were held in such centers as of «China is still maintaining a system of so-called re-education through labour and arbitrary detention. This means that there are no legal procedures whatsoever and that the police has mandate to deprive a citizen of his or her freedom for as long as four years. The authorities put dissidents and civil rights activists in these so-called re-education and detention centers, and sometimes even mental hospitals to simplify procedures and to confuse public opinion.» Teng Biao says. As citizens are increasingly aware of their rights and lawyers receive better legal training, the Chinese authorities are finding it harder to prosecute people. However, authorities have started to misuse laws in an attempt to silence lawyers who take on sensitive cases. Article 306, along with Article 38 of the Criminal Procedure Law, and Article 45 of the Law of the People s Republic of China on Lawyers allows prosecutors to arrest lawyers on grounds of perjury or false testimony the organization Human Rights in China writes in a bulletin from As Teng Biao explains, the legal situation has yet to change for the better: «Lawyers are still facing great professional risk because of Article 306. China has lawyers, but only a hundred of these can really be called human rights lawyers. Many human rights lawyers have been sentenced to prison or so-called re-education through labour, others are under house arrest, some suffer beatings or are forced to quit because their licenses to practice are revoked. There is no independent attorney association and lawyers on all levels are completely controlled by the government.» he says. The Chinese government can beat the drum all they want for its GDP growth, but the fact remains that there have been no fundamental changes made to its legal system since the economic development started more than 30 years ago. Mr. Teng points out that the system needs to change: «The system in mainland China lacks regulated institutions and is fraught with great uncertainties. To fully change this system might not take that long, or it might indeed take a very long time. There is a certain possibility for a complete transformation as more and more people see little hope of improvement in the Communist Party, and they realize that the real hope lies with the people.» He takes a glance into the crystal ball and continues: «My judgement is that no force is capable of stopping the growing power of the people. However, it would be better if the people could play an important role in the transformation, before it turns into a violent revolution, so that China s political democratization does not end up being destabilizing and destructive.» In a philosophical essay published earlier this year, where two inner selves discuss the current state of affairs in China, Teng Biao writes: Our There have been no fundamental changes to China s legal system in 30 years. Photo: Beijing Patrol/flickr society is flooded with deceit and lies. Fake milk powder, fake vaccines, fake police, fake trials, fake history, fake news and fake reports. This is obviously not a healthy society, and the people who live in this lie cannot be healthy. We should seek truth, we are so in need of truth. When you give cruelty, violence and suppression a name, a front desk and a budget, a mental distance is created between our perceptions of reality and the actual truth. Linguistic engineering has always been an important instrument for the Communist Party, and up to this day Party-speak remains a powerful tool to shape public opinion in China. Some people, though, of which Teng Biao is a representive, refuse to accept this distorted Newspeak reality and continue to strive for a more just China. Before the law everyone is equal, but in China some are still more equal than others. Parkteatret Thursday 10th 19:00: The peace prize to Liu Xiaobo the road ahead. Debate with Nils A. Butenschøn (Norwegian Centre for Human Rights), Kristoffer Rønneberg (Aftenposten), Henning Lee Yang (astrologist) and Lars B. Andersen (Wikborg Rein)

15 De ulike erfaringene elevene har fra sine hjemland beriker og utvider den kunstneriske idefasen. Foto: Bjørn Avlesen Menneskerettigheter i rampelyset Nordic Black Theatre ser migrasjonserfaring som en ressurs. Både skuespillerelevene og lederne mener det er viktig å sette fokus på menneskerettigheter, og at teater har et potensiale til å bidra med dette på scenen. Av Jelena Hugo Cabo, jusstudent Nordic Black Express (NBX) som er en del av Nordic Black Theatre, er en toårig utdannelse som tar sikte på å utdanne skuespillere som gjenspeiler det globale mangfoldet i dagens Norge. NBX har forestillinger på ulike steder i løpet av året, og er også en del av det kulturelle programmet for Menneskerettighetsuka De skal opptre med en forestilling i to deler som vises på Frokostkjelleren 8. februar. Forestillingen inneholder utdrag fra stykket En å gå på (One for the road) av Harold Pinter samt en collage av scener som skal bygge på tekster fra reelle vitneutsagn i menneskerettslige konflikter og lovtekst. Nordic Black Theatre som tidligere holdt til på teaterbåten M/S Innvik ved Operaen, har den siste tiden hatt lokaler på Slurpen ved Lakkegata skole. I januar tok de over lokalene på Cafeteatret. Skuespillerstudentene har ulik bakgrunn, noe daglig leder, produsent og rådgiver for NBX Ann- Magritt Børresen verdsetter: Vi ser på migrasjonserfaring som en ressurs for historiefortelling. Det at folk er forskjellige er en ressurs. Selv om det ikke er noe studentene fokuserer spesielt på, mener den norske studenten Benjamin Kwame Bruun at det kunstneriske uttrykket vil påvirkes av at de er et multikulturelt ensemble. Han mener de ulike erfaringene elevene har fra sine hjemland kan berike og utvide den kunstneriske idefasen. Også grunnene til at elevene studerer skuespill er forskjellig, selvom de er enige i at man må ha noe man ønsker å formidle. Hvis du vil bli skuespiller, bør ikke motivasjonen være berømmelse og penger. Det er ikke lett å slå igjennom. Vi palestinere er ikke bare krigere vi er også skuespillere, leger og ingeniører. Det er mitt budskap som jeg vil vise gjennom å spille teater, sier studenten Ahmed Tobasi fra Palestina. Hovedlærer og instruktør Nadir Guendouz har fem års utdannelse som instruktør fra Det Statlige Teateraka- Det finnes magi i teatret demi i Moskva, og mange års erfaring med teater fra Frankrike, Russland og Norge. Guendouz forteller at Nordic Black Theatre pleier å ta opp samfunnsaktuelle temaer i sine forestillinger, og at de ofte har debatter eller samtaler i etterkant. I desember ble for eksempel stykket Guantanamo- what now? spilt for skoleklasser i Den Norske Opera, etterfulgt av debatt om leiren og fangenes situasjon, med ungdomspolitikere og generalsekretæren i Amnesty, John Peder Egenæs til stede. Guendouz kommer opprinnelig fra Algerie. Han er opptatt av mennesker som må søke asyl fordi de må rømme fra sitt eget land. Flere av skuespillerelevene i Nordic Black Theatre har opp gjennom årene vært tidligere politiske flyktninger, og de har derfor mye å komme med når temaene dreier seg rundt menneskerettigheter. Det finnes magi i teatret, og den kan brukes som et verktøy eller et våpen, forteller han. Rundt bordet i den gamle mursteinsbygningen i Lakkegata forteller studentene ivrig og reflektert om skuespillerkunsten, yrket og hvorfor de har valgt dette. Man kan bruke alle kunstneriske medium til å belyse problemstillinger i verden, men det er ikke dermed sagt at man må. Jeg tror allikevel teater er en fin måte å få publikum til å tenke på, sier Benjamin. Nordic Black Theatre holder forestilling på Frokostkjelleren tirsdag 8. februar kl. 21. Vi palestinere er ikke bare krigere 28 29

16 Rettssikkerhet for krigsforbrytere etter de nye lovbestemmelsene. Høyesterett avsa like før jul dom i den første krigsforbrytersaken som har stått for norske domstoler siden oppgjøret etter annen verdenskrig. Av Liv Inger Gabrielsen, jusstudent Tiltalte i saken var bosnier, anklaget for en rekke tilfeller av krigsforbrytelser begått mot sivile i en fangeleir på Balkan under krigen i Både tingretten og lagmannsretten hadde dømt bosnieren etter de nye bestemmelsene om krigsforbrytelser i straffeloven av 2005 kapittel 16. For Høyesterett var spørsmålet om dette sto seg mot forbudet mot tilbakevirkende lovgivning i grunnloven 97. Krigsforbrytelser bærer som regel med seg brudd på menneskerettigheter i en eller annen form, enten det dreier seg om tortur, tvangsarbeid, frihetsberøvelse eller annet. Det er lett å slutte seg til et krav om rettferdighet for ofrene i en konflikt der sivilbefolkningen ble utsatt for grove overgrep. Like lett er det ikke å akseptere at grunnloven setter en stopper for at overgriperen kan dømmes like strengt i Norge som i andre land. Til tross for dette var 11 av 17 dommere i Høyesterett enige om at tiltalte ikke kunne straffes etter de nye bestemmelsene med skjerpede strafferammer. Førstvoterende slo fast at vernet var svært sterkt mot tilbakevirkning på strafferettens område, og at det var klart mer belastende å bli dømt Saken har fått mye oppmerksomhet i ettertid. Tidligere dommer ved Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, Hanne Sophie Greve, uttalte til Aftenposten (5.12) at dommen ville forsterke Norges rykte som et fristed for krigsforbrytere. På den andre siden i debatten står de som holder fast ved forbudet mot tilbakevirkning som et av de sentrale prinsippene i en rettsstat. Både norsk grunnlov og internasjonale konvensjoner som Norge er tilsluttet, gir klart uttrykk for at prinsippet er en menneskerett som tilkommer alle og enhver. Synspunktene illustrerer en generell utfordring for internasjonal strafferett, og for terrorlovgivning. Hvordan kan krigsforbrytelser og terror bli møtt med en straff som svarer til alvoret i dem, samtidig som den enkelte forbryters grunnleggende rettigheter ivaretas? Spørsmålet har vært reist i forbindelse med at Den internasjonale straffedomstolen (ICC) har inkludert the crime of aggression som grunnlag for straff i sine statutter. Forkjemperne for forslaget har vist til behovet for å kunne dekke tilfellene som ikke faller inn under andre alternativer, men der verdenssamfunnet vil kunne ha en klar interesse i å straffeforfølge. Kritikerne har rettet oppmerksomhet mot definisjonen: den må være klar nok til at det er tydelig hvilke tilfeller som rammes. Også krigsforbrytere skal kunne forutse reaksjonene egne handlinger vil bli møtt med. På et mer generelt plan dreier ikke dette seg bare om å finne en brukbar definisjon, men om universelle rettigheter som prinsipp. Mange hevder at det er nettopp her menneskerettighetenes styrke ligger: i tanken om vår felles menneskelighet og individets verdighet. Nå er det sant at de færreste identifiserer seg sterkt med krigsforbrytere, og mange vil kanskje argumentere mot den påståtte menneskeligheten og verdigheten. Et av problemene med en slik tankegang er imidlertid at den lett kan brukes til støtte for at også andre For hvem skal få definere hvem som er menneskelige nok? grupper skal fratas vern, særlig i krig og konflikt. For hvem skal få definere hvem som er menneskelige nok? Problemstillingen illustrerer i alle fall behovet for prinsippfasthet. Norge ønsker å være et foregangsland på menneskerettigheter. I lys av det har Høyesterett gjort jobben sin

17 Tegning: Hallvard Skauge Abnormal frihet? Myndighetene jobber knallhardt med å omdanne vår rettsstat til et undertrykkende kontrollsamfunn. Grunnleggende rettigheter uthules i kriminalitetsbekjempelsens navn. Av Jon Wessel-Aas, advokat og daglig leder i Den internasjonale juristkommisjon, norsk avdeling Da Daniel Ellsberg i 1971 begynte å lekke fra de hemmeligstemplede Pentagon Papers, utløste det et skremmende eksempel på hva statlige myndigheter i et av verdens mest avanserte demokratier kan få seg til å gjøre. Myndighetene forsøkte å kneble kritikk for å beskytte sin politiske makt i fullstendig forakt for alle spilleregler i en liberal, demokratisk rettstat. Man så forsøk på sensur av pressen, ulovlig avlytting, innsyn i psykiske helseopplysninger til bruk i kampanjer for å undergrave troverdighet, sjikanøs straffeforfølgning og forsøk på utilbørlig påvirkning av dommere. Alt med god hjelp fra statens egne jurister. Regjeringens innenrikspolitiske makt ble forsøkt beskyttet under merkelappen Rikets sikkerhet. En fristende, men demokratisk meget farlig øvelse som bare uetiske eller, i beste fall, perspektivløse jurister kan være med på å understøtte. Den historien viser hvor essensielt menneskerettigheter og rettsstatens prinsipper er for opprettholdelse av demokratiet. Og hvor grunnleggende viktig det er at disse prinsippene kan håndheves som overordnet den utøvende og den lovgivende makts vilje, av uavhengige domstoler. Rettsstaten er ryggraden i et fungerende demokrati. Ellsberg gikk juridisk skadefri fra prosessen. Ytringsfriheten fikk en av sine viktigste seiere i amerikansk rettshistorie, i høyesterettsavgjørelsen New York Times Co v United States. Og den offentliggjorte informasjonen bidro vesentlig til USAs avslutning av Vietnamkrigen. Fordi noen mennesker var modige, og trosset både statsmakten og dens jurister, og fordi rettsvesenet opptrådte uavhengig av den utøvende makt. Verken USAs, Europas eller våre hjemlige politikere synes å ha lært noe av slike og andre, senere eksempler. I 2011 er våre myndigheter allerede så langt ned ad veien mot å uthule disse grunnleggende forutsetningene for en demokratisk rettsstat, at man må spørre seg om de ikke forstår betydningen eller ser sammenhengene. Vi ser for tiden en sterk utvikling et paradigmeskifte i europeisk lovgivertenkning, når det gjelder å la normale rettsstatsprinsipper og menneskerettigheter innskrenkes, til fordel for en mer preaktiv strafferett og sterkere kontroll- og tvangsmidler i kriminalitetsbekjempelsens navn. En bevegelse på skalaen mellom den liberale rettsstat og politistaten, i retning av sistnevnte. Det dreier seg dels om kriminalisering av ganske dagligdagse handlinger langt utenfor det tradisjonelt straffverdige hvor gjerningspersonens subjektive hensikt (tanker) blir avgjørende for handlingens objektive straffbarhet (straffebud om såkalt terrorfinansiering ). Dels om innføring av skyldpresumsjoner som utgangspunkt for statens mulighet til å benytte inngripende, preaktive tiltak mot personer hvis forbindelser oppfyller visse objektive vilkår (FNs terrorlister og frysing av økonomiske verdier). Og om utvidelser av de hemmelige tjenesters fullmakter til å bruke skjulte tvangsmidler (overvåkning og annen innsamling av personopplysninger) før det foreligger mistanke om straffbart forhold i såkalt forebyggende øyemed. Det skal f. eks. lite til før PST formelt vil ha adgang til i hemmelighet å foreta kommunikasjonskontroll i rent forebyggende øyemed, uten at de noensinne siktes for straffbart forhold. I prinsippet er det nok at en person forsøker å samle inn eller låne penger til en person eller organisasjon som anses å være kontrollert av noen som er oppført på FNs sikkerhetsråds terrorlister, eller noen som forsøker å forberede en vagt definert terrorhandling, ved å forsøke å inngå forbund med andre om å planlegge slike handlinger. Objektivt sett kan dette ramme arrangøren av et lokalt kakelotteri, dersom pengene er ment å gå til feil motstandsbevegelse i en diktaturstat et sted i verden. Dette viser hvorfor det er essensielt å se flere tiltak i sammenheng, når man skal vurdere det totale kontroll- og overvåkningstrykket i samfunnet. Skal man kunne overskue for eksempel effekten av generell registrering og lagring av personopplysinger (jf Datalagringsdirektivet), kan det ikke gjøres uten at Vi ser for tiden en sterk utvikling i europeisk lovgivertenkning

18 man samtidig ser på vilkårene for bl. a. PSTs tilgang til opplysningene. Og vilkårene for tilgang kan ikke vurderes uten at man samtidig analyserer hvilke handlinger som er definert som kriminelle fordi de prosessuelle reglene om bruk av tvangsmidler jo knyttes til etterforskning, evt. forebygging, av bestemte handlinger. Jo videre straffebud, jo videre blir f. eks PSTs fullmakter til å overvåke. Med vage og vidtrekkende straffebud rammes objektivt sett helt dagligdagse handlinger. Hensikten med slike straffebud er i virkeligheten ikke å kunne straffe noen det er i praksis umulig å bevise at noen som ennå ikke har påbegynt en konkret handling, har til hensikt å gjøre det, og dertil med terrorforsett. Slike bestemmelser fungerer først og fremst som døråpnere for løpende overvåkning av miljøer som i myndighetenes øyne kan tenkes å utvikle seg i samfunnsskadelig retning. Grensen mot ren politisk overvåkning blir meget diffus, misbrukspotensialet iøynefallende. Helt dagligdagse handlinger rammes med vage og vidtrekkende straffebud På et mer generelt plan kombineres slike tiltak på europeisk nivå med mer generelle og avanserte overvåkningssystemer, samt kobling av slike systemer og andre systemer for masseinnsamling av personopplysninger, hvor hensikten er sosial kontroll og å kunne fange opp såkalt abnormal behaviour. Et eksempel er prosjektet ADABTS Automatic Detection of Abnormal Behaviour and Threats in crowded Spaces. Tanken er at alle disse systemer og registre i så stor grad som mulig skal kunne kobles og være gjenstand for utveksling mellom myndigheter over landegrensene. Vi er altså på vei mot et felleseuropeisk kontrollregime, hvor statens kontroll med borgerne, deres bevegelser og nettverk, settes i hovedsetet, av diverse sikkerhetshensyn. Europeiske domstoler har i enkeltavgjørelser satt til side og/eller sterkt begrenset flere av de anti-terrorlover som er innført i Europa de seneste årene. Et fellesbudskap i flere av dem er at det ikke er unntakstilstand i Europa, og at det ikke kan fires på alminnelige krav til rettssikkerhet og proporsjonalitet når staten skal gjøre inngrep i borgernes rettigheter. Alle disse klare meldingene til tross: De politiske myndighetene synes å jobbe ufortrødent videre på sitt prosjekt med sakte, men sikkert å omdanne det Europa som i et halvt århundre har vært modellen for den liberale, demokratiske rettsstat, til et repressivt kontrollsamfunn som vi aldri ville ha kunnet vedkjenne oss for bare ti år siden. Til å forsvare dem mot anklager om at de bryter sine konstitusjonelle og menneskerettslige fullmakter, har statene egne jurister, som uten blygsel aviser dette. Uavhengige jurister og særlig uavhengige domstoler er viktige, men de vil til slutt komme til kort, hvis ikke politikerne og deres juridiske rådgivere selv innser hvilken demokratifiendtlig utvikling de er med på å drive gjennom. Når helt dagligdagse handlinger og forbindelser er gjort potensielt straffbare, og de som foretar dem til potensielle overvåkningsobjekter, kan bare gudene vite hva som legges i ikke-rettslige begreper som abnormal behaviour som kan medføre at grenseoverskridende, automatiserte overvåkningssystemer peiler en inn for nærmere analyse, på en eller annen myndighets kontor, et sted i Europa. Man kan spørre seg om vi noensinne hadde fått høre om Daniel Ellsberg eller de opplysningene han mente at offentligheten hadde krav på, dersom hans historie begynte i Ville han ganske raskt og i all stillhet, i forebyggende øyemed, ha blitt arkivert som et tilfelle av abnormal behaviour som truet rikets sikkerhet? Dette er en forkortet versjon av et lengre essay som kan leses på Wessel-Aas deltar 10. februar 08:15 i Frokost med Bernt med spesialrapportør til FNs menneskerettighetsråd Martin Scheinin. Temaet er Counterterrorism and Human Rights. Eilert Sundts Hus (Blindern), Auditorium 7. Grensen mot ren politisk overvåkning blir meget diffus 34

19 Tegning: Siri Dokken På flukt den gang og nå Rasismens logikk er å gjøre mennesker om til allmenne begreper. På godt norsk betyr det at vi stempler folk selv om vi ikke kjenner dem. Av Pål Veiden, sosiolog og foreleser ved Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Vestfold. Min eks-svigermor var flyktning. Hun ble født i 1932 i landsbyen Gebirgsneudorf, beliggende nordvest i det vi i dag kaller Den tsjekkiske Republikk. Til dags dato kan tyske og tsjekkiske myndigheter diskutere hva som egentlig skjedde. Dengang het staten Tsjekkoslovakia. Som ung jente ble hun og familien fordrevet fra sitt hjem fra byen som snart skulle bli omdøpt til Nova ves V Horach. Av de over 3 millioner tyske innbyggerne i Tsjekkoslovakia, sympatiserte altfor mange med nazistene. I 1938 forsynte Tyskland seg med store deler av Tsjekkoslovakia, det såkalte Sudetenland, der de fleste av de tyske innbyggerne bodde. Det skapte flyktningkatastrofer for jøder, liberale, sosialister og mange andre, som måtte flykte enten utenlands eller lenger innover i rest-tsjekkoslovakia. Men tragedien sluttet ikke der. Kollektiv avstraffelse Etter 2. verdenskrig gjentok katastrofen seg: nå var det tid for hevn. Etniske tyskere ble drevet ut av landet, delvis i rene dødsmarsjer. Det holdt at du ble karakterisert som tysk. Det hjalp ikke at du var sosialdemokrat, hadde vært motstandsmann mot nazi-regimet eller hva det måtte være. En tysker var en tysker. Og et tysk barn var et tysk barn. Så de fikk ett døgn på seg, lov til å ta med 30 kilo bagasje, nøklene til huset skulle leveres til borgermesteren, og du skulle møte ved jernbanestasjonen. Som nevnt, mange såkalte sudettyskerne hadde valgt Hitler, ingen tvil om det. Man kan et stykke på vei forstå tsjekkeres reaksjon og raseri etter krigen: ut med dem! Men kollektiv avstraffelse? Var tysker og nazist det samme? Nei, det var det ikke. Tusen- 37

20 Illustration: Per Elvestuen Norge har problemer med mange mennesker som kommer hit fra mer eller mindre fremmede utland vis av uskyldige mennesker måtte forlate gård og grunn. Og til dags dato kan tyske og tsjekkiske myndigheter diskutere hva som egentlig skjedde: var det en slags folkeforflytting med støtte fra de allierte? Eller var det rettsløs Vertreibung, en kollektiv hevn? Og hva pokker har det med 2011 å gjøre? Rasismens logikk I dag er de samme mekanismene aktive: vi forveksler enkeltmennesker med den kategorien vi påtvinger dem. Rasismens logikk er å gjøre mennesker om til allmenne begreper, for å si det veldig akademisk. På godt norsk betyr det at vi stempler folk selv om vi ikke kjenner dem. Det er ingen grunn til å fornekte det: Norge har problemer med mange mennesker som kommer hit fra mer eller mindre fremmede utland. Å forsøke å snakke bort dette, er meningsløst, og fremmer bare mer fremmedhat og mistenksomhet. Vi må se problemene i øynene og samtidig være glassklare: enkeltmennesker er ikke ansvarlige for hva andre enkeltmennesker tilhørende samme kollektive kategori måtte foreta seg! Enhver rettssivilisasjon er individuell, enhver flyktning har en unik historie, og alle er uskyldige til det motsatte er bevist. Selvfølgeligheter, sier du? Dessverre nei. Kollektivt tankesett Vårt kollektive tankesett er nemlig både nødvendig og farlig på samme tid: nødvendig, fordi vi trenger begreper om kollektive fenomen, farlig fordi vi forveksler de kollektive begreper med menneskelige egenskaper. Statistisk sett vet vi jo at afrikanere i Norge er mindre aktive på arbeidsmarkedet enn folk fra Sri Lanka. Det betyr ikke at du kan slutte noe som helst om den afrikaneren du måtte møte på. Eks-svigermor Ingrid levde godt i Wien. Hun så seg aldri tilbake, men ga meg en gang en brosjyre om sudettyskerne, så jeg skulle vite hvor svigermors familie kom fra, som hun sa. Det var historisk befengt å snakke om Sudetenland i Østerrike og Tyskland, for denne etniske gruppen var kollektivt stemplet som nazister. Men det er vel litt urettferdig å stemple en forvirret jentunge som nazist? Omtrent like vanskelig som det må være for en jentunge i dag, med foreldre som har flyktet fra krig i Afrika. Hun har faktisk ikke bedt om å komme til Norge. Men det kan gå like bra med henne som det gikk med Ingrid. Jeg formoder at det handler om å gi folk en sjanse. Vårt kollektive tankesett er både nødvendig og farlig på samme tid Moscow s Shadow War The West has ignored Russia s war crimes in Chechnya for too long. More than Chechens of them children have died on Moscow s orders. By Thor Halvorssen, president of the New York-based Human Rights Foundation and founder of the Oslo Freedom Forum Alexander Litvinenko, a former KGB/ FSB operative, was murdered in one of the most sensational assassination plots in history. In November of 2006 he was poisoned in a London hotel by two KGB agents. The killers inserted a highly toxic radioactive compound, polonium-210, into his tea. The world was captivated as he lay dying in a hospital, completely bald from radiation, mumbling conspiracy theories about how Putin had ordered the hit. Anna Politkovskya, a Russian-American journalist published in Novaya Gazeta and outside of Russia exclusively in Norway s Ny Tid (full disclosure, I have an ownership stake in this news magazine), was shot four times in the elevator of her Moscow apartment building one bullet into her head at point blank range and three The sheer number of killings in Chechnya is unfathomable and includes entire villages 38 39

Barnekonvensjonens betydning nasjonalt og internasjonalt

Barnekonvensjonens betydning nasjonalt og internasjonalt Barnekonvensjonens betydning nasjonalt og internasjonalt Sjumilssteget i Østfold- Et krafttak for barn og unge Lena R. L. Bendiksen Det juridiske fakultet Barns menneskerettigheter Beskyttelse av barn

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

Informasjon til asylsøkere i Norge

Informasjon til asylsøkere i Norge Informasjon til asylsøkere i Norge Denne brosjyren er laget av Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS). NOAS er en ikke-statlig menneskerettighetsorganisasjon som gir informasjon og juridisk bistand til

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

TUSEN PISKESLAG FOR NETTSIDE

TUSEN PISKESLAG FOR NETTSIDE TUSEN PISKESLAG FOR NETTSIDE RAIF BADAWI SAUDI-ARABIA RAIF BADAWI SAUDI-ARABIA Raif Badawi grunnla nettsiden Saudi Arabian Liberals. Det kostet ham 10 år i fengsel og tusen piskeslag. Badawi ble arrestert

Detaljer

Språkleker og bokstavinnlæring

Språkleker og bokstavinnlæring FORSLAG OG IDEER TIL Språkleker og bokstavinnlæring POCOS hjelper barnet med språkutvikling og begrepsforståelse og er også nyttig til trening av øye-hånd-koordinasjon, fokus og konsentrasjon. POCOS fremmer

Detaljer

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk Vekeplan 4. Trinn Veke 39 40 Namn: Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD Norsk Engelsk M& Mitt val Engelsk Matte Norsk Matte felles Engelsk M& Mitt val Engelsk Norsk M& Matte

Detaljer

BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen. Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett

BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen. Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett Prosjektet epensum på lesebrett Vi ønsker å: Studere bruk av digitalt pensum i studiesituasjonen.

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

Sammendrag og anbefalinger NOAS rapport om kristne konvertitter fra Iran. Tro, håp og forfølgelse

Sammendrag og anbefalinger NOAS rapport om kristne konvertitter fra Iran. Tro, håp og forfølgelse Sammendrag og anbefalinger NOAS rapport om kristne konvertitter fra Iran Tro, håp og forfølgelse Sammendrag NOAS har gjennomgått rundt 100 saker hvor utlendingsforvaltningen har avslått søknader om beskyttelse

Detaljer

Kurset gir en anledning til å stille spørsmål til kursleder om faget og pensum.

Kurset gir en anledning til å stille spørsmål til kursleder om faget og pensum. Kurs i menneskeretter, første studieår, våren 2013 OPPGAVER Innledende kommentarer for kursdeltakerne: Her er det viktig å være aktiv. Alle må ha gjort seg kjent med lovtekstene og dommene. Det innebærer

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap EKSAMENSOPPGAVE I SVPOL 105 Komparativ og Internasjonal Politikk Eksamensdato: 28.11.01 Eksamenstid:

Detaljer

BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV. v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10.

BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV. v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10. BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10. juni 2013 INNLEDNING Norge ratifiserte FNs barnekonvensjon i 1991 I 2003 ble

Detaljer

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013 Eiendomsverdi The housing market Update September 2013 Executive summary September is usually a weak month but this was the weakest since 2008. Prices fell by 1.4 percent Volumes were slightly lower than

Detaljer

En internasjonal bevegelse blir til

En internasjonal bevegelse blir til En internasjonal bevegelse blir til Av daglig leder Tove Smaadahl ved Krisesentersekretariatet Da det første krisesentrene ble åpnet i England i 1972, var nok ingen klar over at de skulle bli en del av

Detaljer

ETIKK & INFORMATIKK Inf1500 25.oktober 2010 Maja van der Velden - majava@ifi.uio.no

ETIKK & INFORMATIKK Inf1500 25.oktober 2010 Maja van der Velden - majava@ifi.uio.no ETIKK & INFORMATIKK Inf1500 25.oktober 2010 Maja van der Velden - majava@ifi.uio.no Ara Irititja Wikipedia! Imagine a world in which every single person on the planet is given free access to the sum of

Detaljer

Det finnes uendelig mange løsninger

Det finnes uendelig mange løsninger Det finnes uendelig mange løsninger Vi finner din FOTO OLE MUSKEN HVA KAN VI GJØRE FOR DEG? Vi hjelper deg med å øke lønnsomheten og konkurranseevnen til din bedrift. Vi jobber systematisk og kreativt,

Detaljer

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Dannelse på norsk fra ord til handling Professor Ove Jakobsen HHB/UiN Frihet med ansvar Om høyere utdanning og forskning i Norge NOU 2000:14 Det er

Detaljer

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

Ofrenes rettigheter. Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel

Ofrenes rettigheter. Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel Ofrenes rettigheter Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel Menneskehandel er et brudd på menneske-rettighetene og en inngripen i livet til utallige mennesker i og utenfor Europa. Stadig flere

Detaljer

Hva er viktig for meg?

Hva er viktig for meg? Hva er viktig for meg? Barnekonvensjonen og retten til å delta Thomas Wrigglesworth - @thomaswri «I have found the best way to give advice to children is to find out what they want and then advice them

Detaljer

Barnekonvensjonen Barnets beste Barnets rett til å bli hørt. Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus

Barnekonvensjonen Barnets beste Barnets rett til å bli hørt. Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus Barnekonvensjonen Barnets beste Barnets rett til å bli hørt Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus Barnekonvensjonen 25 år! Konvensjonen ble enstemmig vedtatt i FNs generalforsamling 20. november 1989 Norge

Detaljer

HELGELAND REGIONRÅD Dialogkonferansen, 27. og 28. mars 2012, Mosjøen Attraktive og livskraftige kommuner er lik Positiv folketallsutvikling

HELGELAND REGIONRÅD Dialogkonferansen, 27. og 28. mars 2012, Mosjøen Attraktive og livskraftige kommuner er lik Positiv folketallsutvikling HELGELAND REGIONRÅD Dialogkonferansen, 27. og 28. mars 2012, Mosjøen Attraktive og livskraftige kommuner er lik Positiv folketallsutvikling Nordland og Helgeland sine utfordringer Behov for flere innbyggere

Detaljer

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen Dialogkveld 03. mars 2016 Mobbing i barnehagen Discussion evening March 3rd 2016 Bullying at kindergarten Mobbing i barnehagen Kan vi si at det eksisterer mobbing i barnehagen? Er barnehagebarn i stand

Detaljer

Retten til behandling etter grove menneskerettighetsbrudd

Retten til behandling etter grove menneskerettighetsbrudd Retten til behandling etter grove menneskerettighetsbrudd en rettighet i spenningsfeltet mellom praktisk helsearbeid og internasjonale menneskerettigheter Nora Sveaass, Psykologisk Institutt, UiO Kolding,

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

2012/2013 SKOLEINFO. side 1

2012/2013 SKOLEINFO. side 1 side 1 Fakta Originaltittel: De andre Regi: Margreth Olin Roller: Hassan Husein Ali, Goli Mohammed Ali, Khalid Faqiri Manus: Margreth Olin Genre: DOKUMENTAR Nasjonalitet: NOR Språk: Norsk Produsent: Margreth

Detaljer

Kanskje det finnes glør igjen etter heksebrenningen. vi forsøker å slukke med likestilling, styrekvotering og alt gnålet om makt?

Kanskje det finnes glør igjen etter heksebrenningen. vi forsøker å slukke med likestilling, styrekvotering og alt gnålet om makt? Kanskje det finnes glør igjen etter heksebrenningen som vi forsøker å slukke med likestilling, styrekvotering og alt gnålet om makt? I solidaritet med alle fattige, utstøtte, syke og sårede kvinner i verden

Detaljer

Modul 1: Hva er menneskehandel?

Modul 1: Hva er menneskehandel? Modul 1: Hva er menneskehandel? Denne modulen skal bidra til å gi kursdeltakerne en forståelse av begrepet menneskehandel som på engelsk blir referert til som «human trafficking» eller «trafficking in

Detaljer

Folkemord: Irak (1988) og Rwanda (1994) Anja W. Sveen Chalak Kaveh

Folkemord: Irak (1988) og Rwanda (1994) Anja W. Sveen Chalak Kaveh Folkemord: Irak (1988) og Rwanda (1994) Anja W. Sveen Chalak Kaveh Hovedmomenter Hvorfor skjedde det? Hvem satte det i gang? Hvordan skjedde det? Behandlingen i ettertid? Introduksjon Rwanda Lite land,

Detaljer

Rotary Ungdomsutveksling

Rotary Ungdomsutveksling PETS Distrikt 2275 en 2016/2017 Ellen R.O. Strand DYEO Rotarys formål: Å arbeide for internasjonal fred og forståelse gjennom vennskap - mellom mennesker - over landegrensene fra alle yrker ens formål:

Detaljer

Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst

Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst Sauda, 21. september 2011 Grete Solli, spesialrådgiver, Helse Sør-Øst Magne Paulsrud, seniorrådgiver, Initiativ for etisk handel Helse Sør-Øst: nye etiske

Detaljer

Menneskerettigheter i høyere utdanning. Njål Høstmælingen Oslo 13.10.2014

Menneskerettigheter i høyere utdanning. Njål Høstmælingen Oslo 13.10.2014 Menneskerettigheter i høyere utdanning Oversikt Bakgrunn Metode Resultater Anbefalinger To hjertesukk Bakgrunn Universal Periodic Review Kunnskapsdepartementet SMR UIO/NI August 2010 Metode Desk study

Detaljer

Jeg vil bare danse Tekst / Mel.: Tor- Jørgen Ellingsen

Jeg vil bare danse Tekst / Mel.: Tor- Jørgen Ellingsen 1. vers Når jeg hører musikk, Kan jeg ikke sitte stille Når jeg hører det groover, B yner beina å gå Jeg får ikke ro, Selv om jeg gjerne ville Jeg vil bare danse, Det er noe jeg må Jeg vil bare danse Tekst

Detaljer

STOP KISS av Diana Son Scene for en mann og to kvinner

STOP KISS av Diana Son Scene for en mann og to kvinner STOP KISS av Diana Son Scene for en mann og to kvinner Manuset ligger på NSKI sine sider og kan kjøpes på www.adlibris.com Sara and Callie are walking through New York City's West Village very late at

Detaljer

Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU)

Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU) Multilingualism in Trondheim public schools: Raising teacher awareness in the English as a Foreign Language classroom Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU) Problemstilling

Detaljer

Religion og menneskerettigheter. Debattmøte. Litteraturhuset, Oslo. Mandag 13. februar 2012 kl. 19.00-20.30

Religion og menneskerettigheter. Debattmøte. Litteraturhuset, Oslo. Mandag 13. februar 2012 kl. 19.00-20.30 Religion og menneskerettigheter. Debattmøte Litteraturhuset, Oslo Mandag 13. februar 2012 kl. 19.00-20.30 I invitasjonen til dette møtet hevdes det at religion i stadig større grad står mot menneskerettigheter

Detaljer

DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF

DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF ==> Download: DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF - Are you searching for Da Det Personlige Ble Politisk Books? Now, you will be happy

Detaljer

Washington støtter de gamle krigsherrene som har blod på hendene, de som mentalt sett er som Taliban

Washington støtter de gamle krigsherrene som har blod på hendene, de som mentalt sett er som Taliban Washington støtter de gamle krigsherrene som har blod på hendene, de som mentalt sett er som Taliban Anne Thurmann-Nielsen, Dagbladet.no, 04.12.2007 RASENDE: Som 24-åring fikk Malalai Joya tre minutters

Detaljer

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29)

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Den internasjonale arbeidsorganisasjonens generalkonferanse, som er kalt sammen av styret i Det internasjonale arbeidsbyrået og har trådt sammen

Detaljer

Nærhetsetikk. Hva er nærhetsetikk? Hva er nærhetsetikk ikke? Hva slags nærhet snakker vi om? -Har nærhet etisk. Problemer med nærhetsetikk

Nærhetsetikk. Hva er nærhetsetikk? Hva er nærhetsetikk ikke? Hva slags nærhet snakker vi om? -Har nærhet etisk. Problemer med nærhetsetikk Nærhetsetikk Hva er nærhetsetikk? Hva er nærhetsetikk ikke? Hva slags nærhet snakker vi om? -Har nærhet etisk relevans? Problemer med nærhetsetikk Profesjonsetikk som nærhetsetikk? Hva er nærhetsetikk?

Detaljer

Norsk senter for menneskerettigheter P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8011 Dep. NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24

Norsk senter for menneskerettigheter P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8011 Dep. NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24 Helse- og omsorgsdepartementet P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8011 Dep NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24 Dato: 20. august 2008 Deres ref.: 200801442-/VP Vår ref.: 2008/15093 Telefon: +47

Detaljer

Verdenserklæringen om menneskerettigheter

Verdenserklæringen om menneskerettigheter Verdenserklæringen om menneskerettigheter Innledning Da anerkjennelsen av iboende verdighet og av like og uavhendelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet

Detaljer

Kontradiksjon to grunnkrav

Kontradiksjon to grunnkrav Kontradiksjon to grunnkrav rett til å bli kjent med anførsler og bevis Kontradiksjon varsel rett til å uttale seg Alminnelig prinsipp Fvl 16 (og 37) Ulovfestet - parter - andre interesserte - vedtakssaker

Detaljer

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud No more bad girls? Trinn: Videregående trinn Tidspunkt: 20.08. - 03.10.10 Varighet: En skole time

Detaljer

Spørsmål og svar om papirløse

Spørsmål og svar om papirløse Norsk Organisasjon for Asylsøkere Spørsmål og svar om papirløse Hva menes med at en person er papirløs? Med papirløs menes en person som oppholder seg i Norge uten papirer som viser lovlig opphold, med

Detaljer

Engelsk gruppe 2 høsten 2015

Engelsk gruppe 2 høsten 2015 Engelsk gruppe 2 høsten 2015 I løpet av høsten har vi jobbet med disse tingene på engelsk: Tall - numbers Norsk - Norwegian Engelsk - English Mitt språk -My language 1 en one 2 to two 3 tre three 4 fire

Detaljer

Racing Team. Stian Sørlie Helge Ingstadsvei 29 1820 Spydeberg Tlf. +47 977 23 811

Racing Team. Stian Sørlie Helge Ingstadsvei 29 1820 Spydeberg Tlf. +47 977 23 811 Racing Team Stian Sørlie Helge Ingstadsvei 29 1820 Spydeberg Tlf. +47 977 23 811 Stian er en fører for fremtiden, og har eneren i seg. Harald Huysman SESONGEN 2002 Dette har så langt vært en super bra

Detaljer

Dublin-regelverket og barn muligheter og begrensninger. Norsk Folkehjelp Temakveld for verger 14 juni 2012 Vigdis Vevstad

Dublin-regelverket og barn muligheter og begrensninger. Norsk Folkehjelp Temakveld for verger 14 juni 2012 Vigdis Vevstad Dublin-regelverket og barn muligheter og begrensninger Norsk Folkehjelp Temakveld for verger 14 juni 2012 Vigdis Vevstad Historikk og kontekst Europarådet, CAHAR jan 1988 UNHCR (fra slutten av 1970-tallet)

Detaljer

Våpenhandel og menneskerettigheter - Lærdom for å fremme Fairtrade

Våpenhandel og menneskerettigheter - Lærdom for å fremme Fairtrade Våpenhandel og menneskerettigheter - Lærdom for å fremme Fairtrade Hilde Wallacher Faitradekonferansen i Sauda, 20.09.2012 Menneskerettigheter som rettesnor Hva er en rettighet? En rettighet er et rettmessig

Detaljer

Internasjonale menneskerettigheter

Internasjonale menneskerettigheter Internasjonale menneskerettigheter Emnekode: BRV230_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Høring om endringer i utlendingsforskriften - varig ordning for lengeværende barn og begrunnelse

Detaljer

OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING. Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner?

OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING. Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner? OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner? Likestilling 1 2 3 Vi skiller mellom biologisk og sosialt kjønn Biologisk: Fødsel

Detaljer

FOLKERETT - Introduksjon. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen

FOLKERETT - Introduksjon. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen FOLKERETT - Introduksjon Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Oversikt Hva er folkerett og folkerettsfaget? Trenger norske jurister folkerett? Folkerett som «yrke» Folkerett - læringskrav mv. Hva

Detaljer

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses.

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 1 The law The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 2. 3 Make your self familiar with: Evacuation routes Manual fire alarms Location of fire extinguishers

Detaljer

Krever granskning av norske bombe- mål i Libya

Krever granskning av norske bombe- mål i Libya 1 Krever granskning av norske bombe- mål i Libya 1 2 Minst 60 sivile ble drept i løpet av fem ulike bombeangrep av NATO-fly i Libya, ifølge undersøkelser gjort av Human Rights Watch. Norge blir bedt om

Detaljer

Høringsnotat om innarbeiding av FNs kvinnekonvensjon i norsk lov Fra Avdeling for kvinnerett, Institutt for offentlig rett

Høringsnotat om innarbeiding av FNs kvinnekonvensjon i norsk lov Fra Avdeling for kvinnerett, Institutt for offentlig rett Høringsnotat om innarbeiding av FNs kvinnekonvensjon i norsk lov Fra Avdeling for kvinnerett, Institutt for offentlig rett Høringsnotatet gir en grundig og balansert redegjørelse for de viktigste hensyn

Detaljer

Europarådet. pass. til dine rettigheter

Europarådet. pass. til dine rettigheter Europarådet pass til dine rettigheter Europarådet pass til dine rettigheter 1 Velkommen til en spennende ferd Livet er en eventyrlig reise. På vår ferd treffer vi mange andre mennesker, og alle ønsker

Detaljer

7 years as museum director at the Röhsska Museum, Göteborg. since February 2012 the museum director at the Sigtuna Museum, Sthlm

7 years as museum director at the Röhsska Museum, Göteborg. since February 2012 the museum director at the Sigtuna Museum, Sthlm 15 years in the advertising business 7 years as museum director at the Röhsska Museum, Göteborg since February 2012 the museum director at the Sigtuna Museum, Sthlm maksimere strategisk utviklingsplan

Detaljer

GYRO MED SYKKELHJUL. Forsøk å tippe og vri på hjulet. Hva kjenner du? Hvorfor oppfører hjulet seg slik, og hva er egentlig en gyro?

GYRO MED SYKKELHJUL. Forsøk å tippe og vri på hjulet. Hva kjenner du? Hvorfor oppfører hjulet seg slik, og hva er egentlig en gyro? GYRO MED SYKKELHJUL Hold i håndtaket på hjulet. Sett fart på hjulet og hold det opp. Det er lettest om du sjølv holder i håndtakene og får en venn til å snurre hjulet rundt. Forsøk å tippe og vri på hjulet.

Detaljer

Regler under svømmetrening! ENGLISH BELOW

Regler under svømmetrening! ENGLISH BELOW Regler under svømmetrening! ENGLISH BELOW Siden vi i det siste har vært ganske mange på treningene, har det vært litt kaos, og vanskelig å få trent bra. Derfor vil jeg her forklare noen regler som dere

Detaljer

Newtons fargeskive. Regnbuens farger blir til hvitt. Sett skiva i rask rotasjon ved hjelp av sveiva.

Newtons fargeskive. Regnbuens farger blir til hvitt. Sett skiva i rask rotasjon ved hjelp av sveiva. Newtons fargeskive Regnbuens farger blir til hvitt. Sett skiva i rask rotasjon ved hjelp av sveiva. Se hva som skjer med fargene. Hvitt lys består av en blanding av alle farger. Når fargeskiva roterer

Detaljer

FNs barnekonvensjon. og samiske barns rettigheter. Malin Bruun rådgiver. - slektskap til barnehagelov, opplæringslov

FNs barnekonvensjon. og samiske barns rettigheter. Malin Bruun rådgiver. - slektskap til barnehagelov, opplæringslov FNs barnekonvensjon - slektskap til barnehagelov, opplæringslov og samiske barns rettigheter Malin Bruun rådgiver Barnekonvensjonen Vedtatt av FN 20. november 1989 Trådte i kraft 2. september 1990 Barnekonvensjonen

Detaljer

INDIA. de forfulgte» «Søndag for OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER. AKTIVITET - Ta standpunkt!

INDIA. de forfulgte» «Søndag for OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER. AKTIVITET - Ta standpunkt! «Søndag for de forfulgte» 2011 INDIA OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER Dette opplegget er beregnet å skulle vare i halvannen til to timer. Man avgjør selv om man vil bruke hele opplegget eller

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Kjære lærer s. 3 Oversikt over Det magiske klasserommet fred s. 4-7 Aktuelle kompetansemål s. 7 Undervisningsopplegg

Detaljer

LØSNINGER FINNES 2 3

LØSNINGER FINNES 2 3 BLI KJENT MED OSS LØSNINGER FINNES 2 3 BLI EN AV OSS NÅR DU SKAL VELGE ARBEIDSSTED, ER DET MYE SOM ER VIKTIG. Advokatfirmaet Haavind er ett av Norges ledende advokatfirmaer, og vi er stadig i vekst. Vi

Detaljer

Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel

Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel 1 2 Hva er menneskehandel? Hvert år blir hundretusener av mennesker ofre for menneskehandel. I løpet av de siste årene har flere

Detaljer

Vedlegg til klage på brudd på KOMMs etiske retningslinjer

Vedlegg til klage på brudd på KOMMs etiske retningslinjer Vedlegg til klage på brudd på KOMMs etiske retningslinjer Geelmuyden Kiese legger herved ved følgende vedlegg til klagen mot KOMM-medlemmet First House, datert 19. juni, for brudd på KOMMs etiske retningslinjer.

Detaljer

Skolens formål i vår tid? Inga Bostad, direktør, dr.philos Norsk senter for menneskerettigheter, UiO

Skolens formål i vår tid? Inga Bostad, direktør, dr.philos Norsk senter for menneskerettigheter, UiO Skolens formål i vår tid? Inga Bostad, direktør, dr.philos Norsk senter for menneskerettigheter, UiO En begynnelse: Å åpne seg opp for det fremmede Men in dark times (Arendt 1968) Å miste sin plass/ sitt

Detaljer

Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen

Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen Møter mellom små barns uttrykk, pedagogers tenkning og Emmanuel Levinas sin filosofi -et utgangpunkt for etiske

Detaljer

ETIKK INFORMATIKK Inf1500 25.september 2012 Maja van der Velden - majava@ifi.uio.no

ETIKK INFORMATIKK Inf1500 25.september 2012 Maja van der Velden - majava@ifi.uio.no ETIKK INFORMATIKK Inf1500 25.september 2012 Maja van der Velden - majava@ifi.uio.no INF5011 Wikipedia Imagine a world in which every single person on the planet is given free access to the sum of all human

Detaljer

Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003

Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003 Til skolen Rundskriv S 09-2002 Oslo, 15. februar 2002 Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003 For nærmere omtale av H.M. Kong Olav V s Jubileumsfond viser vi til NKF-handboka kap. 12.3.4. Fondet

Detaljer

Nærings-PhD i Aker Solutions

Nærings-PhD i Aker Solutions part of Aker Motivasjon og erfaringer Kristin M. Berntsen/Soffi Westin/Maung K. Sein 09.12.2011 2011 Aker Solutions Motivasjon for Aker Solutions Forutsetning Vilje fra bedrift og se nytteverdien av forskning.

Detaljer

Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2015

Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2015 Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2015 Tredje semester av rettsstudiet Kursdeltagelse forutsetter at studentene setter seg inn i oppgitt materiale og deltar aktivt ved å stille og besvare spørsmål,

Detaljer

Come to praise. We have come to praise your name and give thanks for all things you ve done We lift our voices up to you You are worthy of our song

Come to praise. We have come to praise your name and give thanks for all things you ve done We lift our voices up to you You are worthy of our song Come to praise We have come to praise your name and give thanks for all things you ve done We lift our voices up to you You are worthy of our song We ve come to sing and give you praise We worship you

Detaljer

Skuespillere og seksuell trakassering

Skuespillere og seksuell trakassering Skuespillere og seksuell trakassering Survey resultater NTLFs høstseminar, 16. november 2010 telemarksforsking.no 1 Disposisjon Presentasjon av undersøkelsen 5 hypoteser om hvorfor Veien videre telemarksforsking.no

Detaljer

Erfarenheter av Bilpooler i Oslo

Erfarenheter av Bilpooler i Oslo Erfarenheter av Bilpooler i Oslo Arne Lindelien Daglig leder i Bilkollektivet SA arne@bilkollektivet.no Bildeling anno 2025 Peder Ås bor i Oslo og har ikke privatbil Han vil reise på hytta en helg, og

Detaljer

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet.

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Utskrift er sponset av InkClub Departementet vil endre barneloven Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Olga Stokke, Stein Erik Kirkebøen Publisert:

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Kurs i Nettverksbygging Edgar Valdmanis,MBA

Kurs i Nettverksbygging Edgar Valdmanis,MBA Kurs i Nettverksbygging Edgar Valdmanis,MBA Markedsdirektør, Den Norske Dataforening Bergen, 5.april 2011 Hvorfor nettverke? Du kan hjelpe andre med informasjon (om hvor de finner mer og rett informasjon)

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse

Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse I dette opplegget skal elevene lære mer om FN og FNs menneskerettighetskonvensjoner, med særlig fokus på konvensjonen om personer med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

UDI IMDI. Levanger kommune innvandrertjenesten ASYLSØKER ORDINÆRMOTTAK OVERFØRINGSFLYKTNING NASJONALDUGNAD ENSLIG MINDREÅRIGE AKUTTMOTTAK ASYL

UDI IMDI. Levanger kommune innvandrertjenesten ASYLSØKER ORDINÆRMOTTAK OVERFØRINGSFLYKTNING NASJONALDUGNAD ENSLIG MINDREÅRIGE AKUTTMOTTAK ASYL ASYLSØKER ANKOMSTSENTER FLYKTNING OVERFØRINGSFLYKTNING UDI OMSORGSSENTER ASYL ORDINÆRMOTTAK AKUTTMOTTAK INNVANDRER TRANSITTMOTTAK IMDI Levanger kommune NASJONALDUGNAD ENSLIG MINDREÅRIGE KVOTEFLYKTNING

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

Nye studenter vil i løpet av den første helgesamlingen få en innføring i Fronter og høgskolens elektroniske bibliotektjenester.

Nye studenter vil i løpet av den første helgesamlingen få en innføring i Fronter og høgskolens elektroniske bibliotektjenester. 1 Handelshøgskolen og fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap Forelesningsplan Menneskerettigheter, flerkulturell forståelse og konflikthåndtering. Første utkast: 02.09.14, v/ Lars Petter Soltvedt Med

Detaljer

Additiv produksjon Norge i bakevja? Joppe Næss Christensen Redaktør i Maskinregisteret www.maskinregisteret.no

Additiv produksjon Norge i bakevja? Joppe Næss Christensen Redaktør i Maskinregisteret www.maskinregisteret.no Additiv produksjon Norge i bakevja? Joppe Næss Christensen Redaktør i Maskinregisteret www.maskinregisteret.no Generell oppfatning Additiv produksjon av komplekse geometrier i plast har kommet langt. «Brukes

Detaljer

VÅTE DRØMMER: - Jeg er president i en gammel, europeisk nasjon, sier Artur Mas, katalanernes øverste politiske leder. Foto: REUTERS / Albert Gea

VÅTE DRØMMER: - Jeg er president i en gammel, europeisk nasjon, sier Artur Mas, katalanernes øverste politiske leder. Foto: REUTERS / Albert Gea 1 sur 9 19/11/2012 10:22 Dagbladet Publisert søndag 18.11.2012 kl. 13:38 VÅTE DRØMMER: - Jeg er president i en gammel, europeisk nasjon, sier Artur Mas, katalanernes øverste politiske leder. Foto: REUTERS

Detaljer

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017 Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer

Detaljer

Tema 11 SoMe-Strategi. Steffen Kjønø

Tema 11 SoMe-Strategi. Steffen Kjønø Tema 11 SoMe-Strategi Steffen Kjønø Kommunikasjonsstrategi Intro Mitt oppdrag er å lage en sosiale medier-strategi for TRACK eller min egen kunde/arbeidsplass/firma. Dette skal også inkludere en enkel

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Han ble født 30.april 1889 i Braunau(Østerrike) Kjempet på tysk side under 1.v.krig, og ble meget skuffet da Tyskland tapte.

Han ble født 30.april 1889 i Braunau(Østerrike) Kjempet på tysk side under 1.v.krig, og ble meget skuffet da Tyskland tapte. Punktvis om lederne under 2. Verdenskrig Webmaster ( 24.09.04 13:15 ) Målform: Bokmål Karakter: 5 Ungdsomsskole -> Samfunnsfag -> Historie Adolf Hitler Han ble født 30.april 1889 i Braunau(Østerrike) Kjempet

Detaljer

MOTTAKSSYSTEMET HISTORIKK OG UTVIKLINGSTRENDER. Berit Berg Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU

MOTTAKSSYSTEMET HISTORIKK OG UTVIKLINGSTRENDER. Berit Berg Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU MOTTAKSSYSTEMET HISTORIKK OG UTVIKLINGSTRENDER Berit Berg Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU Utviklingstrekk Antall asylsøkere Politikk Juridiske forhold Organisering Fokusområder Mediebildet

Detaljer

The internet of Health

The internet of Health The internet of Health! Biler, helse og fremtiden!! Velkon 2014, 22. October 2014 Nard Schreurs, IKT-Norge Få ut begrepet «pasient» av tanker om helse. Aldring 1980-2010 Menn 72 år til 79 år Kvinner 79

Detaljer

Nordic Centre som base for samarbeid om forskning og utdanning med og i Kina

Nordic Centre som base for samarbeid om forskning og utdanning med og i Kina Nordic Centre Fudan University Shanghai (www.nordiccentre.net) Stein Kuhnle Universitetet i Bergen stein.kuhnle@uib.no Internasjonaliseringskonferansen, SiU, Stavanger, 10.mars 2016 Nordic Centre som base

Detaljer

VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER

VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER Du som går på HIOA og skal jobbe med barn og unge bør holde av 6. mars. Da besøker Barneombudet høgskolen. Dette er et program for dagen, med informasjon

Detaljer