FORFULGT MENNESKE februar RETTIGHETS UKA 2011

Transkript

1 FORFULGT MENNESKE RETTIGHETS UKA februar

2 Foto: CF-Wesenberg/kolonihaven.no w w w.thommessen.no Vil du jobbe i et solid og spennende forretningsadvokatfirma? Vi tar gjerne imot søknader fra vårens kandidater. På våre nettsider kan du lese mer om Thommessen og hvordan det er å jobbe som advokatfullmektig hos oss. Advokatfirmaet Thommessen AS har siden 1856 bistått Norges fremste selskaper og organisasjoner med forretningsjuridisk spisskompetanse. Firmaet har 290 medarbeidere, hvorav 185 advokater og advokatfullmektiger på kontorer i Oslo, Bergen og London. I 2010 ble Thommessen topprangert av både Who s Who Legal, Legal 500, Chambers and Partners, IFLR 1000 og PLC Which lawyer. Registrer deg på og få forhåndsinformasjon om våre arrangementer for jusstudentene! Følg oss på Velkommen! Av Ida Monasdatter Lynne, leder for Menneskerettighetsuka 2011 November 2010: Jeg er på vei til forelesning, haster gjennom Universitetshagen og ut gjennom smijernsporten. Please, madame, Jesus Christ bless you. Den gamle dama med skaut og stakk roper ut på et språk jeg bare delvis forstår. Isete fortau og glatte sko hindrer meg i å gå forbi så fort som jeg ønsker. Jeg retter blikket mot lyskrysset og konsentrerer meg om ikke å se på kvinnen som står med våte knær på asfalten. Aldri kjennes sekken med traktatsamling og pensumbøker om menneskerettigheter så tung som akkurat da. Menneskerettighetene har to sider. På den ene siden er de et juridisk instrument, som skal sikre enkeltindivider visse grunnleggende rettigheter. På den andre siden er de uttrykk for etiske prinsipper som er ment å være grunnleggende i vårt samfunn. Prinsippene gir uttrykk for et bestemt menneskesyn; ethvert menneskes ukrenkelige verdi, som det har kun fordi det er et menneske. Som menneske har vi en medfødt rett til integritet og anerkjennelse. På jussen lærer vi at menneskerettighetene er dynamiske: hvordan de skal forstås juridisk er til en viss grad avhengig av holdningene i samfunnet rundt. Menneskerettighetene er derfor i stadig utvikling, og vernet de gir kan potensielt bli både sterkere og svakere. Men når det juridiske innholdet i menneskerettighetene endres, endres også det etiske innholdet. Samfunnsutviklingen har ført til at verden blir stadig mindre. Mennesker kommer til Norge og ønsker å være en del av samfunnet vårt i mye større grad enn noen gang tidligere. Mange kommer fordi de forfølges, og søker tilflukt her. Hvordan ivaretas forfulgte menneskers rettigheter i møte med det norske samfunnet? Har vår holdning til mennesker på flukt noe å si for utviklingen av menneskerettighetsvernet på lengre sikt? Amnesty International Juridisk Studentnettverk (AIJS) fjerde menneskerettighetsuke har Forfulgt som tema. Et forfulgt menneske mister sin personlige frihet og sikkerhet. Som forfulgt mister man mulighet til å etablere et hjem, eller leve et tilfredsstillende familieliv. Å være forfulgt griper inn i mange grunnleggende menneskerettigheter, og kanskje mest av alt påvirker det den forfulgtes integritet. De tunge bøkene i sekken min er kilde til kunnskap om menneskerettighetene. Kunnskap gir makt, men fører også med seg ansvar. Med kunnskap blir det vanskeligere å ikke se. Jeg håper du svinger innom Menneskerettighetsuka på din vei fra forelesning eller etter endt dag på lesesalen. Bak uka står en gjeng studenter, mange måneders frivillig arbeid, og et ønske om at du skal lære, engasjeres og stille vanskelige spørsmål til politikere, forskere og jurister. Velkommen til Menneskerettighetsuka 2011! 3

3 facebook.com/menneskerettighetsuka :) Menneskerettighetsmagasinet Av Håkon Malkomsen, redaktør Det er første gang Menneskerettighetsuka gir ut magasin. Jeg håper du finner noe du synes er interessant! Frilansoversetter og Kina-kjenner André Holthe har skrevet et eksklusivt intervju med Teng Biao, menneskerettighetsaktivist og jusprofessor ved China University of Politics and Law. Teng ble i desember i fjor nok en gang ulovlig bortført av den kinesiske sikkerhetstjenesten og truet på livet. Han er en av mange som har kjent på kroppen hvordan kommunistpartiet undertrykker sine motstandere. Torsdag kveld 10. februar er viet Kina. Nils A. Butenschøn ved Norsk senter for menneskerettigheter, Aftenposten-journalist Kristoffer Rønneberg, astrolog Henning Lee Yang og senioradvokat i Wikborg Rein Lars B. Andersen skal debattere hvor veien går videre for Kina nå. NUPI-sjef Jan Egeland skriver på side 8 om det han ser på som det største menneskerettighetsproblemet vi står overfor: At vår vestlige krig mot terror tok i bruk tortur under George W. Bush sin periode som president, og at verdenssamfunnet lot det skje. Egeland deltar i en debatt fredag 11. februar. Temaet er Hvordan straffeforfølge overgripere og massemordere?. Forskningssjef i FAFO Morten Bøås beskriver de grusomme seksuelle overgrepene som finner sted i Øst-Kongo og prøver å peke ut mulige løsninger på voldsspiralen. NRK-advokat og iherdig personvernforkjemper Jon Wessel- Aas drøfter hvordan våre grunnleggende rettigheter uthules i kriminalitetsbekjempelsens navn, på veien mot et undertrykkende kontrollsamfunn. Wessel-Aas deltar i Frokost med Bernt torsdag 10. februar med spesialrapportør til FNs menneskerettighetsråd Martin Scheinin. Temaet er Counterterrorism and Human Rights Sosiolog og Morgenbladet-skribent Pål Veiden skriver om rasismens logikk. Veiden mener det er på tide at vi ser i øynene at Norge har problemer med mange mennesker som kommer hit fra mer eller mindre fremmede utland. Menneskerettighetsaktivist og film-skaper Thor Halvorssen beskriver Russlands overgrep mot tsjetsjenere, i en konflikt han mener fortsatt får for lite oppmerksomhet. Halvorssen står bak Oslo Freedom Forum, en årlig menneskerettighetsfestival som ifølge The Economist er på vei til å bli for menneskerettighetsspørsmål det Verdens økonomiske forum i Davos er for politikk og næringsliv. Takk til grafiker Eivind Marienborg for utrettelig innsats dag og natt. En særlig takk også til Norges fremste avistegnere Fredrik Skavlan, Siri Dokken, Hallvard Skauge, Per Elvestuen og Ørjan Jensen for deres rause bidrag. God fornøyelse! 5

4 Ved fjorårets Menneskerettighetsuke holdt Nobels fredsprisvinner Shirin Ebadi innlegg om menneskerettigheter i Iran. Foto: Eivind Marienborg Forfulgt Av John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty International Norge. Ordet forfulgt gir assosiasjoner til diktaturer ledet av menn i uniform med øynene skjult av mørke solbriller. Vi ser for oss en menneskerettighetsaktivist, en forfatter eller en opposisjonspolitiker som arresteres og forsvinner inn i en mørklagt labyrint med mishandling og meningsløse rettsprosesser som munner ut i fengsling eller det som verre er. Men forfølgelse forekommer også i stater styrt av folkevalgte i dress og drakt. Rombefolkningen i Europa opplever et økt press i stat etter stat. I Italia, Frankrike, Romania og Slovakia, for å nevne noen, støtes de ut av samfunnet og det nasjonale fellesskapet. Diskrimineringen og forfølgelsen begrunnes med at romfolk er kriminelle, tilbakestående og uten den nødvendige tilhørighet til nasjonen de lever i. Derfor kan de diskrimineres i skoleverket, kastes ut fra sine hjem eller endog kastes ut av landet. I Norge er vi stolte av at vi gjennom våre myndigheter og en flora av organisasjoner står opp for de forfulgte. Kvinner som skal steines i Iran, samvittighetsfanger i Kina og homofile i Uganda kan regne med vår støtte. Det skal vi være stolte av. Likevel skal vi ikke glemme at forfølgelsen i disse og mange andre land tvinger mennesker på flukt. Da er det vår soleklare plikt å ta dem inn til landet og gi dem et nytt og trygt hjem her. Forfølgelsen av de politisk, religiøst eller etnisk uønskete skaper en forpliktelse i land som Norge. En forpliktelse vi tidligere tok på oss med glede og stolthet. I dagens politiske klima har dette endret seg. Forpliktelsen til å gi mennesker en frihavn der de kan leve uten forfølgelse blir redusert til et arbeid for å avsløre de som ikke fortjener vår beskyttelse. Begrepet asylsøker har blitt et skjellsord forbundet med løgn og kriminalitet, ikke ulikt måten romfolk betraktes mange steder. Disse holdningene setter oss i fare for å bli allierte med forfølgerne. Ved å bygge høye murer rundt vårt eget land overlater vi de forfulgte til sine forfølgere. Vi sender dem endog med jevne mellomrom tilbake til torturistene. Vi må bekjempe diskriminering og forfølgelse der den forekommer. Det finnes verken kulturelle eller økonomiske argumenter sterke nok til å forsvare menneskerettighetsbrudd. I tillegg må vi være parate til å beskytte de forfulgte med politisk asyl når det er nødvendig. Mennesker på flukt må møtes med respekt og forståelse, både de som får bli i landet og de som ikke oppnår asyl. Når vi nå ser tendenser til at flyktninger og asylsøkere møtes med skepsis og beskyldninger, står vi i fare for å forsterke og forlenge forfølgelsen som driver mange på flukt. 6 7

5 Tegning: Ørjan Jensen Torturen i vår allianse i vår tid Av Jan Egeland, direktør for Norsk utenrikspolitisk institutt, NUPI. Da jeg studerte menneskerettigheter i Oslo og ved Berkeley-universitetet på 1980-tallet, husker jeg hvor opprørte vi var over at USA hadde drevet torturopplæring for latinamerikanske diktatorer på 1970-tallet. I Amnesty International hadde vi demonstrert mot amerikanske agenter og selskaper som hadde innsatt generaler fra Chile til Mellom-Amerika og så gitt dem hjelp til å pine livet av studenter og andre demokratiforkjempere. Heldigvis hadde president Jimmy Carter satt en ettertrykkelig stopper for dette i 1977, og Kongressen fordømte middelaldermetodene en gang for alle trodde vi. Sist juni holdt George W. Bush en tale i Michigan hvor han erklærte Ja, vi utsatte Sheik Mohammed for drukningstortur ( water-boarding ). Jeg hadde gjort det igjen for å redde liv. Det er naturligvis ingen uavhengige indikasjoner på at torturen mellom 2002 og 2008 reddet noen liv. Derimot er det hevet over tvil at USA nå for første gang har en tidligere president som skryter av å bryte folkeretten. Det er også nytt at en amerikansk forsvarsminister mellom 2002 og 2007 sendte detaljerte instrukser til tortursentra som Guantánamo og Abu Ghraib om hvordan man skulle torturere. Krigen mot terror De 14 teknikkene som Bush-administrasjonen autoriserte inkluderte drukningstortur, innesperring i en liten mørk boks, psykologisk tortur og nektelse av søvn i opptil 11 døgn. Japanske fangevoktere som brukte disse teknikkene under 2. verdenskrig var ifølge amerikanske militærjurister krigsforbrytere. Over 100 fanger døde mens de ble mishandlet i et nettverk av amerikanske og allierte avhørskamre. Dette er altså ikke avskyelige handlinger i nåtidens iranske eller nordkoreanske torturkamre, eller nazistenes eller kommunistenes herjinger under eller etter den 2. verdenskrig. Dette var del av en større operasjon som våre vestlige, liberale rettsstater deltok i. Etter at USAs hemmelige tjenester hadde fått grønt lys til å pine fanger, fikk CIA foreta over 1000 hemmelige flyginger, ofte med navnløse fanger, i europeisk luftrom fra Sola i nordvest til Romania i sørøst. Romania, Polen og Litauen var for øvrig blant de land som trolig gav tillatelse til avhør og mishandling av fanger i lokale amerikanske fangeleire. EU-kritikk av torturen EU-parlamentet anklaget europeiske regjeringer i 2007 for å skjule hva som faktisk skjedde med fangene som ble transportert og internert i hemmelighet. Flere land har ikke bare transportert og oppbevart amerikanernes fanger, men også overlevert egne fanger i CIAs vold. Dette gjorde blant andre svensk politi med egypterne Ahmed Agiza og Mohammed El Zary som siden forsvant inn i fangeleirsystemet hvor torturen florerte. Ifølge rapporter både fra EUparlamentet og Europarådet har vi europeere akseptert grove overgrep i egen bakgård som vi er flinke til å fordømme alle andre steder. Mens forsvarsløse fanger noen var terrorister, andre helt uskyldige ble slått i hjel av amerikanske soldater på Bagram flybase i Afghanistan hadde President Bush nærmeste krets planla hvordan torturen skulle legitimeres, forklares og utøves 9

6 Over 100 fanger døde mens de ble mishandlet i et nettverk av amerikanske og allierte avhørskamre. våre militære og sivile tjenestemenn i Afghanistan ukentlige møter med amerikanerne om vår felles operasjon. Mens president Bush nærmeste krets planla hvordan torturen skulle legitimeres, forklares og utøves i nettverket av hemmelige så vel som velkjente fangehull i Europa, Midtøsten og andre verdensdeler, forble vi europeerne stort sett tause og lojale bidragsytere til kampen mot terror i og utenfor Afghanistan. Juristenes rolle Mens flittige amerikanske jurister produserte argumenter mot at Genévekonvensjonene, FN-konvensjoner og Habeas Corpus-prinsippene skulle gjelde i vår kamp mot våre fiender, argumenterte våre parlamentarikere og frivillige organisasjoner for internasjonal rettsforfølgelse av afrikanske ledere fordi de hadde brutt med de samme prinsippene. Vi er heldige som lever i vesteuropeiske velferdssamfunn hvor parlamentarikere passer på at vi får alle våre Bush og Cheney har uhindret revet ned arven fra presidentene Lincoln og Washington. trygder, pensjoner og stipender. Vi har et utall ombud som skal se til at våre rettigheter forsvares. Vi har riksrevisjoner som passer på at skattebetalerne ikke skal betale en eneste ekstra lunsj når vi er på reise til, for eksempel, Afghanistan. Da er det mildest talt besynderlig at årene med torturen som trampet på våre nasjonale grunnlover, vår straffelov og vår folkerett ikke har fått flere av våre nasjonalforsamlinger, juristforeninger eller ombud til å organisere høringer og undersøkelseskommisjoner om hvordan det hele kunne utvikle seg foran vår nese. Illeluktende affære Det var vel kjent hva som skjedde, lenge før New York Times kom med den siste bølgen av detaljerte beskrivelser av krigsforbrytelsene og bedrageriene i Allerede i september 2001, for over ni år siden, erklærte visepresident Cheney at USAs president ville gjøre krigen mot terror til en skitten og illeluktende affære: I beste sendetid erklærte han at de hemmelige tjenestene ville få frie tøyler og tillatelse til å gå over på den mørke siden. Arven fra Lincoln Samtidig lanserte den patriotiske underholdningsindustrien TV-serien 24 som i hver eneste episode sprer løgnen om at man kan og må torturere fanger for å redde uskyldige. Den framtredende akademikeren Michael Ignatieff som da ledet et senter for menneskerettigheter på Harvard og nå er statsminister i Canada, var en av akademikerne som argumentere for at tortur kunne være moralsk og politisk forsvarlig. Slik kunne Bush/Cheney uhindret rive ned arven fra presidentene Lincoln og Washington. Disse forbød alle grusomheter mot fanger under borgerkrigen på 1800-tallet og mot engelske fanger under frigjøringskrigen på 1700-tallet da de frie styrkene ikke fikk kopiere britenes brutalitet. Uavhengighetserklæringen, som inspirerte vår egen grunnlov av 1814, er tuftet på forbudene mot maktmisbruk, vilkårlig arrest og tortur. Ingen av de politiske, militære eller administrative lederne fra Krigen mot terror har blitt stilt rettslig til ansvar for det som skjedde i Guantánamo, Abu Ghraib, Bagram og andre steder tortur er dokumentert. Nesten bare menige menn er stilt for retten for overgrepene som skjedde i et system som ble organisert og kontrollert av toppledelsen i det Hvite hus, CIA og Pentagon. Dersom chilenere og argentinere klarte, etter internasjonalt press, å etterforske sine ledere hvorfor ikke USA? USA har nå for første gang en tidligere president som skryter av å bryte folkeretten. Det lederskapet vår kulturkrets utviste for to og tre hundre år siden har vi manglet i det siste tiåret. Det er feil å isolere sivilisasjonssvikten til Bush, Cheney, Rumsfeld og deres medsammensvorne. Det kolossale vestlige hykleriet, som en hel verden var vitne til, fikk utvikle seg over år. Forhåpentligvis stanset det da president Obama ble valgt av amerikanerne selv i Europarådets kommisjonær for menneskerettigheter Thomas Hammarberg har oppfordret medlemslandene til å lære av det som har skjedd, legge alle fakta på bordet og ikke la skyldige slippe unna. Herved er utfordringen videreformidlet. Egeland deltar i debatt fredag 11. februar kl Temaet er Hvordan straffeforfølge overgripere og massemordere?. Illustrasjon: Derek Bacon 10 11

7 Start karrieren advokatfullmektiger. i KLUGE! KLUGE Advokatfirma DA har en stadig økende oppdragsmengde. Vi har jevnlig behov for flere dyktige medarbeidere innenfor alle forretningsjuridiske områder. Blant avgangsstudentene fra Universitetet i Oslo våren og høsten 2010 har vi ved vårt Oslo-kontor ansatt fem advokatfullmektiger. Cathrine Bjoland: Master i rettsvitenskap våren 2010, UiO. Bjoland kom til KLUGE fra stilling som vit.ass. ved Institutt for privatrett, hvor hun skrev avhandlingen: Aksjonæravtaler og selskapsrettslige implikasjoner: Lovvalg og voldgift. Cathrine Bjoland: Master i rettsvitenskap våren 2010, UiO. Bjoland kom til KLUGE fra stilling som vit.ass. ved Institutt for privatrett, hvor hun Cathrine skrev avhandlingen: Bjoland: Master i Aksjonæravtaler Anne Sofie Hippe: og selskapsrettslige Master i rettsvitenskap implikasjoner: våren Lovvalg 2010, UiO. og voldgift. Hippe begynte i Kluge etter å ha hatt skriveplass hos oss våren Hun skrev Aksjonæravtaler avhandlingen: og selskapsrett Utvisning av EØS-borgere fra Norge Om internasjonale skranker for norske myndigheters utvisningsadgang. Hippe har tidligere vært ansatt som vit.ass. Cathrine Bjoland Anne Sofie Hippe Nicolai René Anne ved Nielsen Institutt Sofie for Hippe: offentlig rett Master og har i rettsvitenskap valgfag i Europarett våren 2010, fra Universiteit UiO. Hippe Leiden. begynte i Kluge etter å ha hatt skriveplass hos oss våren Hun skrev Anne avhandlingen: Sofie Hippe: Master i Utvisning av EØS-borgere fra Norge Om internasjonale skranker for norske myndigheters utvisningsadgang. Hippe har tidligere vært ansatt Utvisning som vit.ass. av EØS-borgere fra N ved Nicolai Institutt René for offentlig Nielsen: rett og Master har valgfag i rettsvitenskap i Europarett våren fra 2010, Universiteit UiO. Nielsen Leiden. kom til KLUGE fra stilling som vit. ass. ved Institutt for privatrett, hvor ved han Institutt skrev for offentlig rett og h avhandlingen: Avtaler med konkurranserettslige implikasjoner: Lovvalg og voldgift. Han har ved siden av rettsstudiet studert økonomi ved Universitetet i Agder. Nicolai René Nielsen: Master i rettsvitenskap våren 2010, UiO. Nielsen kom til KLUGE fra stilling som vit. ass. ved Institutt for privatrett, hvor Nicolai han skrev René Nielsen: Mas avhandlingen: Morten Karlsen: Avtaler Master med konkurranserettslige i rettsvitenskap høsten implikasjoner: 2010, UiO. Lovvalg Karlsen og kom voldgift. til KLUGE Han fra har stilling ved som siden vit.ass. av rettsstudiet ved Nordisk studert institutt økonomi for sjørett, ved Universitetet avdeling avhandlingen: for i Agder. petroleums- Avtaler med kon og energirett, hvor han skrev avhandlingen: Fjerningskontrakter i petroleumsvirksomheten særlig om fordeling av risiko for innretningens tilstand. Morten Karlsen: Master i rettsvitenskap høsten 2010, UiO. Karlsen kom til KLUGE fra stilling som vit.ass. ved Nordisk institutt for sjørett, avdeling Morten for petroleums- Karlsen: Master i re og Liv energirett, Johanne hvor Myrvang han skrev Ro: avhandlingen: Master i rettsvitenskap Fjerningskontrakter høsten 2010, i petroleumsvirksomheten UiO. Myrvang Ro begynte særlig i om KLUGE fordeling etter av å ha risiko hatt for skriveplass innretningens hos oss tilstand. høsten og energirett, Hun hvor skrev han skrev avh avhandlingen: Selvinkrimineringsvernet og konkursloven 101. Myrvang Ro har også tatt valgfag ved IIT Chicago-Kent College of Law i Chicago, USA. Liv Johanne Myrvang Ro: Master i rettsvitenskap høsten 2010, UiO. Myrvang Ro begynte i KLUGE etter å ha hatt skriveplass hos oss høsten Liv Johanne Hun Myrvang skrev Ro avhandlingen: Fredrik Aadahl: Selvinkrimineringsvernet Master i rettsvitenskap og konkursloven høsten 2010, UiO Aadahl Myrvang kom Ro til har KLUGE også fra tatt stilling valgfag som ved vit.ass. IIT Chicago-Kent ved Stortingets College utredningsseksjon, of Law i Chicago, hvor avhandlingen: USA. skrev Selvinkriminering avhandlingen: Økonomiske og administrative hensyn som begrunnelse for restriksjoner på de fire friheter. Cathrine Bjoland Anne Sofie Hippe Nicolai René Nielsen Fredrik Aadahl: Master i rettsvitenskap høsten 2010, UiO. Aadahl kom til KLUGE fra stilling som vit.ass. ved Stortingets utredningsseksjon, hvor Fredrik han skrev Aadahl: Master i re Morten Karlsen Liv Johanne Myrvang Ro Deg? avhandlingen: Økonomiske og administrative hensyn som begrunnelse for restriksjoner på de fire friheter. avhandlingen: Økonomiske og Oktan Stavanger advokatfullmektiger. Start karrieren i KLUGE! KLUGE Advokatfirma DA har en stadig økende oppdragsmengde. Vi har jevnlig behov for flere dyktige medarbeidere innenfor alle forretningsjuridiske områder. Blant avgangsstudentene fra Universitetet i Oslo våren og høsten 2010 har vi ved vårt Oslo-kontor ansatt fem advokatfullmektiger. Start karrieren i KLUGE! Start karrieren i KLUGE! KLUGE Advokatfirma DA har en stadig økende oppdragsmengde. Vi har jevnlig behov for flere dyktige medarbeidere innenfor alle forretningsjuridiske områder. Blant KLUGE avgangsstudentene Advokatfirma DA fra har Universitetet en stadig i økende oppdragsmengde. Oslo våren og høsten 2010 Vi har jevnlig vi ved behov vårt Oslo-kontor for flere dyktige ansatt medarbeidere fem innenfor alle foradvokatfullmektiger. retningsjuridiske områder. Blant avgangsstudentene fra Universitetet i Oslo våren og høsten 2010 har vi ved vårt Oslo-kontor ansatt fem Cathrine Bjoland Anne Sofie Hippe Nicolai René Nielsen Oktan Stavanger Cathrine Bjoland Anne Morten Sofie Karlsen Hippe Liv Nicolai Johanne René Myrvang NielsenRo Deg? Oktan Stavanger Som nyutdannet jurist og advokatfullmektig i KLUGE vil du ha mulighet og bli oppfordret til å arbeide med et bredt spekter av rettsområder. Du vil også få tilbud om å prosedere ulike sakstyper i retten. Som nyutdannet jurist og advokatfullmektig i KLUGE vil du ha mulighet og bli oppfordret til å arbeide med Som et bredt nyutdannet spekter av jurist og rettsområder. Du vil også få tilbud om å prosedere ulike sakstyper i retten. rettsområder. Du vil også Om du har meget gode faglige kvalifikasjoner og kan tenke deg å arbeide med utfordrende arbeidsoppgaver i et godt sosialt og faglig miljø, ta kontakt med Cathrine Bjoland (cathrine.bjoland@kluge.no) eller Kyrre W. Kielland (kyrre.kielland@kluge.no) per Om du har meget gode faglige kvalifikasjoner og kan tenke deg å arbeide med utfordrende arbeidsoppgaver Om i du et godt har meget sosialt gode e-post eller telefon og faglig miljø, ta kontakt med Cathrine Bjoland (cathrine.bjoland@kluge.no) eller Kyrre W. Kielland (kyrre.kielland@kluge.no) og faglig miljø, per ta kontak e-post eller telefon e-post eller telefon Oktan Stavanger Oktan Stava

8 Tegning: Fredrik Skavlan Svake menneskelige hensyn Hva har en etiopier og en snøscooter med asylsøkeres rettssikkerhet å gjøre? Av Håkon Malkomsen, redaktør Denne historien starter med en etiopier og en snøscooter. En dag i april 2003 blir en asylsøker fra Etiopia utsatt for en alvorlig snøscooterulykke. Det skjedde mens han ventet på vedtak om opphold. Ulykken var tragisk i den forstand at etiopieren fikk epilepsi som følge av den. Men ulykken skulle også komme til å resultere i en viktig og meget kritisert høyesterettsdom. Rt side 681 gjaldt spørsmålet om domstolene kunne prøve vilkåret sterke menneskelige hensyn i den gamle utlendingsloven 8 annet ledd. Hovedregelen for domstolskontroll er at det kreves sikre holdepunkter for at domstolene ikke skal kunne prøve subsumsjonen av lover som gjør inngrep overfor den enkelte, jf. Rt side 1427, Naturfredningsdommen. Høyesterett kom i 2008-dommen til at vilkåret sterke menneskelige hensyn hørte under forvaltningens frie skjønn, særlig fordi retten mente bestemmelsen hadde en politisk utforming. Retten fant at sterke menneskelig hensyn er et skjønnsmoment, og ikke hjemmelsbetingelse for avgjørelsen. Dermed kan ikke retten overprøve vurderingen etter reglene for domstolskontroll, fordi hjemmelsbetingelsene og skjønnsutøvelsesmomentene flyter sammen. Professor Erik Boe ved det Juridiske fakultet var alt annet enn fornøyd med dommen. I Kritisk juss 2009 side 9 finner du det som må være et av de hardeste angrepene på en høyesterettsdom i nyere tid. Et sted i artikkelen skriver Boe at han på flere måter finner Høyesteretts rettskildebruk lite overbevisende. Dét er en knusktørr understatement verdig en god jurist. Dette er noen av ordene og uttrykkene Boe bruker om dommen: bagatellisering, overraskende, uforståelig, ikke imponerende, altfor enkel, naken påstand, påfallende servilt og sjeldent og forbausende knapp. Men hvorfor er dette så viktig? Jo, la oss tenke oss at det kom en asylsøker som etter avslag ønsker å prøve saken for domstolen. Dersom spørsmålet om gyldigheten av vedtaket skulle ende i domstolene, kan domstolene etter gjeldende rett ikke kontrollere skjønnsutøvelsen i vurderingen av om det foreligger sterke menneskelige hensyn, ut over det som følger av reglene om myndighetsmisbruk. I det siste har det blitt rettet massiv kritikk mot UDIs saksbehandling fra flere hold. Personer som søker om opphold i Norge, må for eksempel konstant forlenge oppholdstillatelsen, og hanskes med vrange saksbehandlere. UDI-direktør Ida Børresen har innrømt at saksbehandlingen har tatt for lang tid i 20 år. Det er et stort tankekors at personer som kommer til vårt land, uavhengig av bakgrunn, først skal møte en tvilsom saksbehandlingspraksis i UDI. Hvis turen deretter går til domstolene, kan resultatet bli at domstolene ikke har kompetanse til å kunne kontrollere om UDI eller UNE har bagatellisert de menneskelige hensynene når en utlending søker om opphold i Norge. Ved formelle inngrepssaker, som ved utvisning, er det full domstolskontroll. Men for saker om nektelse av tillatelse, som når opphold på humanitært grunnlag nektes, er domstolskontrollen langt mer begrenset, selv om behovet for rettssikkerhetsgaranti kan være vel så stort i disse tilfellene. Høyesterett har hatt flere anledninger til å åpne for at domstolene kan gå utlendingsforvaltningen mer etter i sømmene, men har så langt avstått fra å gjøre det. Hvis utlendingers rettssikkerhet skal være reell, må domstolene i siste instans være i stand til å kunne kontrollere skjønnsutøvelsen forvaltningsorganene foretar. For å parafrasere Erik Boe: En ny høyesterettsdom trengs fortsatt for å få satt tingene på plass. 15

9 Zamunda Sikujuwa, 54 år, ble voldtatt av sju bevæpnede menn etter at de drepte mannen og de to barna hennes. Foto: Kate Geraghty Seksualisert vold, menn og maskulinitet For visse mannsgrupper i Kongo har seksuelle overgrep blitt normal atferd. Holdningene til maskulinitet og seksualitet er ødelagt av ti år med konflikt. Av Morten Bøås, forskningssjef i forskningsstiftelsen FAFO Krigen i Øst-Kongo har pågått siden 1996, og dette er den konflikten siden 2. verdenskrig som har ført til de største sivile tapstallene. Dette er en borgerkrig uten frontlinjer og regulære militære styrker. Det er en irregulær og desentralisert krig som utkjempes i og mellom landsbyer, og voldsutøvelsen er det både den kongolesiske hæren og ulike militsgrupper som står for. Dette gjør denne konflikten ikke bare meget dødelig, men også svært vanskelig å finne en løsning på. Resultatet er store strømmer av internt fordrevne flyktninger som lett blir et bytte for de stridførende partene. Seksualisert vold, plyndring og tortur har derfor blitt en vanlig del av krigen. Dette rammer kvinner, men også menn. Kvinner er uten tvil mer utsatt for voldtekt og andre former for seksualisert vold enn menn. Det forekommer imidlertid seksuelle overgrep også mot menn, og menn kan bli tvunget til å se på at Stjele og plyndre blir ofte en nødvendighet for disse mennene. 17

10 Seksualisert vold er ikke en direkte konsekvens av krig. Regjeringshæren FARDC, her i landsbyen Walikale, har blitt kritisert for kun å være interessert i gruvevirksomheten i området. FARDC tjener store penger på mineraler. Foto: Marc Hofer kvinnelig familiemedlemmer blir voldtatt. Menn er derfor også ofre for seksualisert vold i Øst-Kongo, men samtidig er det menn som voldtar. Hva vet vi egentlig om dette? Mye er usikkert Det er mye vi ikke vet. Selv om alle som arbeider med denne konflikten er enig i at tapstallene er svært store og omfanget av seksualisert vold alarmerende høyt, er det ingen konsensus verken om hvor mange som har dødd som følge av konflikten eller hvor mange som har blitt ofre for seksualisert vold. Det vi vet, er at kvinner blir voldtatt av menn, og voldtekter ser ut til å skje når kvinner enten forlater hjemmet for å utføre typiske kvinneoppgaver som henting av ved og vann, eller når væpnede grupper rykker inn i landsbyen hvor de bor for å plyndre og bortføre mennesker. Hvorfor dette skjer i så utstrakt omfang i Øst- Kongo er imidlertid det virkelig store spørsmålet. Ofre for seksualisert vold må hjelpes, men hvis vi skal gjøre mer enn å hjelpe ofre, må vi være i stand til å lage preventive strategier sammen med kongolesiske partnere. Dette vil ikke være mulig hvis vi ikke også har et fokus på menn og hvordan holdninger til maskulinitet og seksualitet har blitt påvirket av ti år med konflikt. Konflikten kom på toppen av en tilstand av sosial, politisk og økonomisk usikkerhet som har vært rådende i dette området siden kolonitidens dager. Frustrasjon + sinne + våpen Folk er redde, sinte, frustrerte og føler seg fremmedgjorte. Dette er i seg selv ikke noen god kombinasjon. Spesielt blir det farlig når disse elementene blandes med muligheten til å få utløp for alt dette med våpen i hånd sammen med andre likesinnede unge menn. Disse mennene, som er soldater i hæren eller medlemmer i en av de mange militsgruppene i området, lever helt på siden av samfunnet. Mange av disse unge mennene kommer fra fattige familier som ikke lenger har nok jord til at alle kan leve av den. Dermed er de ofte ekskludert fra samfunnets tradisjonelle integreringsmekanismer som å overta eget jordstykke og gifte seg. Det er slik man blir et voksent ansvarlig samfunnsmedlem i denne delen av verden, men det har de ikke mulighet til. Dermed forblir de unge menn selv om de rent aldersmessig sett kan være godt over 30 år. De er frustrerte, sinte, ser verden bare gli forbi, og hæren eller en militsgruppe kan være en av de få mulighetene de har til å skape seg et eget liv. Problemet er bare at i Kongo er det ingen selvfølge at verken soldater eller unge menn som er medlem i en militsstyrke, får mat eller lønn. De får derimot våpen, og det forventes at de bruker den autoriteten som våpen og uniform gir for å leve av hva de kan ta fra sivilbefolkningen. Stjele og plyndre blir derfor ofte en nødvendighet for disse mennene, og blir man først vant til å ta det man vil ha med våpen i hånd, har man kanskje krysset en linje hvor også det å ta kvinner med makt ikke lenger oppfattes som noe galt, men noe man har rett til. Sammensatt problem En rett fordi ens eget liv føles så lite og meningsløst når en kaver rundt i en konflikt uten noen ende og dermed heller ikke lenger noe mål og mening. En kommer rett og slett ingen steder. Det å være fanget i en ikke-tilværelse uten mulighet for sosial mobilitet gjør ikke frustrasjonen mindre, mens man samtidig har få eller ingen muligheter til å stille til ansvar de som faktisk har et ansvar for at man har havnet der man har gjort. I en slik tilstand er det lettere å slå nedover enn oppover, og kvinners kropp, seksualitet og rolle i familien blir derfor et redskap for utløp for egen frustrasjon og fremmedgjøring på. Seksualisert vold er derfor ikke en direkte konsekvens av krig, men et mer sammensatt problem knyttet til hvordan relasjoner mellom kjønnene påvirkes av marginalisering og fremmedgjøring innenfor konteksten av en konflikt uten ende. Seksualisert vold kan for noen mannsgrupper bli noe som bare skjer, det har blitt normalisert, en ren rutine. Dette illustreres også av tallmateriale som FAFO nylig samlet inn i Kongo: det rapporterte nivået på seksualisert vold var som ventet meget høyt, men frykten for seksualisert vold var ikke tilsvarende høy. Det har rett og slett blitt for vanlig i visse områder av landet. Menns maskulinitet Kongolesiske voldtektsofre deltar i et program i regi av NGO-en Women for Women International. Foto: Kate Geraghty Den eneste måten man kan få gjort noe med dette på, er å rette fokus mot menn og menns oppfatninger om maskulinitet i en tilstand av en kronisk konflikt. Ettersom det er menn som voldtar og opptrer som overgriper, er menn en del av problemet, men de er også nøkkelen til løsningen på lang sikt. Nye strategier basert på bedre kunnskap både om seksualisert vold og en revitalisert form for maskulinitet som trekker på kongolesisk tradisjon, hvor mannen både er forsørger og omsorgsperson, er derfor tvingende nødvendig hvis vi ikke i overskuelig fremtid skal fortsette å behandle et alarmerende høyt antall kvinnelige ofre for seksualisert vold i Øst-Kongo

11 Må jurister være imot menneskerettene? Av Mads Andenæs, professor, det Juridiske fakultet I Norge har Stortinget tatt en rekke viktige skritt for å gjennomføre menneskerettene, med grunnlovsendring og menneskerettslov og et omfattende lovrevisjonsarbeid. Norge har sluttet seg til internasjonale menneskerettskonvensjoner og klageordninger. Høyesterett har en omfattende domspraksis hvor konsekvensene trekkes av dette systemet, og som har ført til mange lovendringer. Men bildet er ikke like harmonisk. Enkelte jurister føler seg utfordret av denne gjennomføringen av menneskerettene. Det er kanskje ikke overraskende. Flinke norske jurister er jo de beste norske juristene i verden, og om det er norsk å være god, er det neppe noen sikrere måte å være god på. Nå truer menneskerettene selvbildet til noen av de beste norske juristene i verden. Lovene verdens beste norske jurister skriver, granskes av internasjonale overvåkningsorganer. Høyesterett finner selv frem i EMDs praksis og FN-kildene uten særlig hjelp av disse verdens beste osv. Noe av utfordringen består i at det kreves ny kunnskap. Det gjelder også på universitetet, i vår forskning og undervisning. Hans Petter Graver har formulert det treffende: Det er manglende innsikt og kunnskaper som fører til at internasjonale regler dukker opp som troll-i eske og at avgjørelser fra internasjonale domstoler fremstår som kabalisme ikke trekk ved disse rettsordnene selv. Ved ikke å endre jussutdanningen overfører vi vår kunnskapsløshet til kommende juristgenerasjoner. Endre jussutdanningen er krevende. Studenter kan bare legge sammen hvor mange ganger dommer fra EMD eller EU- og EØS-domstolene er gjort narr av eller avvist som uforklarlige eller rett og slett dumme og gale i undervisningen. Hvis det er norsk å være god, innebærer det å være utenlandsk at en domstol er dum? Her finnes god støtte for Gravers formulering, og for hans oppfordring til å endre juristutdanningen. Men det er ikke bare en og annen professorkollega som går utover det som følger av en kritisk metode. I forvaltningen sitter et par aktivister som misjonerer for sin motstand mot menneskerettene med juridiske argumenter. Menneskerettene er ikke bare for utlandet, de skal jo gjelde også i Norge. Da vil staten tape noen saker for norske domstoler og internasjonale overvåkningsorganer, og miste den formelle handlefriheten som gjaldt for lovgivningen. Hva denne formelle handlefriheten er verd politisk, er en annen sak. Det virker ikke umiddelbart som noen god fanesak å sikre handlefrihet til å lovgi i strid med eller på annen måte bryte internasjonale menneskeretter. Å lage en juridisk eller konstitusjonell teori for å støtte opp om dette, virker også vanskelig. For tiden har disse jurist-aktivistene mot menneskerettene medvind. Norge går mot retten til individuell klage til FNs barnekomite. Lucy Smith var i mange år medlem der, og nå er nettopp Kirsten Sandberg innvalgt. Norge går mot en tilsvarende klagerett under 1966-konvensjonen om økonomiske og sosiale retter, funksjonshemmedekonvensjonen og andre FN-konvensjoner i sin alminnelighet. Vi har ikke ratifisert tilleggsprotokollen til FNs torturkonvensjon (og vil heller ikke inkorporere hovedkonvensjonen gjennom Menneskerettsloven). Selv den nye FN-konvensjonen mot forsvinninger (etter Argentina og Chiles diktaturperioder) krever omfattende utredninger! De vil snart varsle at vi ikke skal ratifisere tilleggsprotokoll nr. 12 til Den europeiske menneskerettskonvensjon mot diskriminering. Så Norge går fra å være fortropp til baktropp. Sivilsamfunnet plukker dette nå opp, og det gjøres også internasjonalt hvor tap av troverdighet er en konsekvens. Dette er ikke direkte heldig for regjeringen: å fremstå som menneskerettsmotstander både nasjonalt og internasjonalt. Men de følger råd fra disse sentralt plasserte jurist-aktivistene mot menneskerettene. Det fremstilles som fag- j u r i d i s k e råd. Det er dårlige råd, og embetsmenn bør ikke være politiske aktivister. De samme jurist-aktivistene var mot menneskerettsloven og senere mot inkorporering av barnekonvensjonen og kvinnekonvensjonen. Menneskerettsmotstander er en lite heldig merkelapp, nasjonalt og internasjonalt, og den politiske kursen vil bli lagt om. I mellomtiden får vi forske og undervise i menneskerettene. Vi må ha kritikk, i alle retninger, men må greie dette uten å overføre egen kunnskapsløshet (i Gravers formulering) til kommende juristgenerasjoner. Jurister må ikke være mot menneskerettene. Andenæs holder onsdag 9. februar kl foredraget Må jurister være imot menneskerettigheter?. For tiden har aktivistene mot menneskerettene medvind Tegning: Hallvard Skauge

12 ONS MAN TIR ONS TOR FRE HARALD MEDBØES RROM SIGNØYNERREISER JOHN PEDER EGENÆS // MOHAMMED MOSTAFEI ICC / ICTY // JAHN OTTO JOHANSEN MADS ANDENÆS // RUNE BERGLUND STEEN MARTIN SCHEININ // GERALD FOLKVORD JAN EGELAND // KARATKORN Universitetsplassen UTSTILLING // Åpning av Harald Medbøes «Rrom Sigøynerreiser» på Universitetsplassen. Utstillingen står frem til onsdag :00 Frokostkjelleren ÅPNING // Appell ved John Peder Egenæs (Generalsekretær i Amnesty International Norge). INNLEGG // «Human Rights in Iran». Mohammed Mostafei (iransk forsvarsadvokat). DANSEFORESTILLING // ved Skolen for Samtidsdans. 14:15 DOMUS ACADEMICA (A6) FOREDRAG // «Implications of the Criminalization of the Crime of Aggression». Hans-Peter Kaul (dommer, International Criminal Court) og Liu Daqun (dommer, ICTY). I samarbeid med FICHL. Auditorium 6. 19:00 Frokostkjelleren DEBATT // «Ulovlige innvandrere i Norge». Rune Berglund Steen (Ingen mennesker er ulovlige), Pål Lønseth (Arbeiderpartiet) og Helge Solum Larsen (Venstre). 21:00 Frokostkjelleren TEATER // forestillling ved Nordic Black Theatre (NBX). PROGRAM 14:15 Frokostkjelleren FOREDRAG // «Må jurister være imot menneskerettigheter?». Mads Andenæs, UiO. Eksamensrelevant for 2. avdeling. 19:00 Frokostkjelleren DEBATT // «Situasjonen til Rom- folket i Norge». Kristian Andenæs (UiO), Ada Engebretsen (NOVA), Torbjørg Bay (konsulent) og Jahn Otto Johansen (journalist og forfatter). 21:00 Frokostkjelleren KULTUR // Jazz- og poesikveld. Liveband og studenter fra for- fatterskolen i Telemark. 08:15 EILERT SUNDTS HUS (A7) FROKOST MED BERNT // «Counterterrorism and Human Rights» Martin Scheinin (FNs spesialrapportør) og Jon Wessel- Aas (Den Internasjonale Juristkommisjon Norge). Auditorium 7. 14:15 Frokostkjelleren FOREDRAG // «Romfolket». Gerald Folkvord (Amnesty Intl.). Arrangør: Amnesty International Norge. 19:00 Parkteateret DEBATT // «Fredsprisen til Liu Xiaobo 2010 veien videre». Nils A. Butenschøn (Norsk senter for menneskerettigheter), Kristoffer Rønneberg (Aftenposten), Henning Lee Yang (astrolog) og Lars B. Andersen (Wikborg Rein). FILM // «A Quest for Justice» om etterlatte etter drepte i Tian Menmassakren i Kina i Inngangspris, debatt+film: kr 60,- (Filmen vises kl. 21:00.) 14:15 Frokostkjelleren DEBATT // «Voldtekt - Krigsforbrytelsen man slipper unna med? Hvordan KRISTIAN IVs GATE straffeforfølge overgripere og massemordere» Jan Egeland (NUPI), Inger Skjelsbæk (PRIO), og Jo Stigen (UiO). 20:00 FROKOSTKJELLEREN PRISUTDELING // Utdeling av Jusstudentenes menneskerettighetspris FOREDRAG // ved prisvinneren. Kommentarer ved blant andre Nils A. Butenschøn (Norsk senter for menneskerettigheter). 21:00 Frokostkjelleren KONSERT // Karatkorn. FREDERIKS GATE FREDERIKS GATE Nationaltheateret KRISTIAN IVs GATE FROKOSTKJELLEREN MENNESKE RETTIGHETS UKA 2011 UNIVERSITETSPLASSEN KARL JOHANS GATE UNIVERSITETSGATA K 22 23

13 Photo: Johnath/flickr One law for the state, another for the people Mao Zedong supposedly once said that revolution is no dinner party. Living in today s China is surely no picnic either. Reports in Hong Kong media estimate that China s off-the-books spending on suppressing its own people is now approaching its total military budget. By André Holthe, freelance translator Few know better how those money are spent than Teng Biao, a 38 year old human rights lawyer and professor of law at China University of Politics and Law in Beijing. On December 23rd last year he was kidnapped and interrogated by secret police officers who later threatened him by screaming we are going to beat you to death and dig a hole to bury you. However, this is not the first time Teng Biao has suffered from forceful crackdown by the authorities; they have confiscated his passport, revoked his license to practice law, kidnapped him several times and he is frequently put under house arrest. His experience the past couple of years is maybe the reason why he was able to stay calm throughout the entire detention in December. He just sat there reciting out loud the laws that the police officers were violating, as if they were his students. In an exchange last month he explained how the guobao, China s secret police, is at the core of the Chinese governments brutal system of suppression. China s secret police force is the world s darkest secret «Guobao, China s secret police force, is the world s darkest secret. They have powers transgressing every law, they can monitor and follow citizens, put people under house arrest or in prison and even perform cruel torture.» Mr. Teng goes on to explicate how the government uses an intricate system to lock up a wide range of people, from prostitutes and drug traffickers to dissidents and writers. The laogai system, re-education through labour, was officially established during the antirightist campaigns in 1957 and Today it ranges from labour camps in 24 25

14 Human rights lawyer Teng Biao has suffered from forceful crackdown by the authorities several times. Photo: shizhao/ flickr We are going to beat you to death and dig a hole to bury you Lawyers on all levels are completely controlled by the government Our society is flooded with deceit and lies the countryside to illegal detention centers in the country s capital of Beijing. According to Laogai Research Foundation, a Washington based NGO, as many as 2 million people were held in such centers as of «China is still maintaining a system of so-called re-education through labour and arbitrary detention. This means that there are no legal procedures whatsoever and that the police has mandate to deprive a citizen of his or her freedom for as long as four years. The authorities put dissidents and civil rights activists in these so-called re-education and detention centers, and sometimes even mental hospitals to simplify procedures and to confuse public opinion.» Teng Biao says. As citizens are increasingly aware of their rights and lawyers receive better legal training, the Chinese authorities are finding it harder to prosecute people. However, authorities have started to misuse laws in an attempt to silence lawyers who take on sensitive cases. Article 306, along with Article 38 of the Criminal Procedure Law, and Article 45 of the Law of the People s Republic of China on Lawyers allows prosecutors to arrest lawyers on grounds of perjury or false testimony the organization Human Rights in China writes in a bulletin from As Teng Biao explains, the legal situation has yet to change for the better: «Lawyers are still facing great professional risk because of Article 306. China has lawyers, but only a hundred of these can really be called human rights lawyers. Many human rights lawyers have been sentenced to prison or so-called re-education through labour, others are under house arrest, some suffer beatings or are forced to quit because their licenses to practice are revoked. There is no independent attorney association and lawyers on all levels are completely controlled by the government.» he says. The Chinese government can beat the drum all they want for its GDP growth, but the fact remains that there have been no fundamental changes made to its legal system since the economic development started more than 30 years ago. Mr. Teng points out that the system needs to change: «The system in mainland China lacks regulated institutions and is fraught with great uncertainties. To fully change this system might not take that long, or it might indeed take a very long time. There is a certain possibility for a complete transformation as more and more people see little hope of improvement in the Communist Party, and they realize that the real hope lies with the people.» He takes a glance into the crystal ball and continues: «My judgement is that no force is capable of stopping the growing power of the people. However, it would be better if the people could play an important role in the transformation, before it turns into a violent revolution, so that China s political democratization does not end up being destabilizing and destructive.» In a philosophical essay published earlier this year, where two inner selves discuss the current state of affairs in China, Teng Biao writes: Our There have been no fundamental changes to China s legal system in 30 years. Photo: Beijing Patrol/flickr society is flooded with deceit and lies. Fake milk powder, fake vaccines, fake police, fake trials, fake history, fake news and fake reports. This is obviously not a healthy society, and the people who live in this lie cannot be healthy. We should seek truth, we are so in need of truth. When you give cruelty, violence and suppression a name, a front desk and a budget, a mental distance is created between our perceptions of reality and the actual truth. Linguistic engineering has always been an important instrument for the Communist Party, and up to this day Party-speak remains a powerful tool to shape public opinion in China. Some people, though, of which Teng Biao is a representive, refuse to accept this distorted Newspeak reality and continue to strive for a more just China. Before the law everyone is equal, but in China some are still more equal than others. Parkteatret Thursday 10th 19:00: The peace prize to Liu Xiaobo the road ahead. Debate with Nils A. Butenschøn (Norwegian Centre for Human Rights), Kristoffer Rønneberg (Aftenposten), Henning Lee Yang (astrologist) and Lars B. Andersen (Wikborg Rein)

15 De ulike erfaringene elevene har fra sine hjemland beriker og utvider den kunstneriske idefasen. Foto: Bjørn Avlesen Menneskerettigheter i rampelyset Nordic Black Theatre ser migrasjonserfaring som en ressurs. Både skuespillerelevene og lederne mener det er viktig å sette fokus på menneskerettigheter, og at teater har et potensiale til å bidra med dette på scenen. Av Jelena Hugo Cabo, jusstudent Nordic Black Express (NBX) som er en del av Nordic Black Theatre, er en toårig utdannelse som tar sikte på å utdanne skuespillere som gjenspeiler det globale mangfoldet i dagens Norge. NBX har forestillinger på ulike steder i løpet av året, og er også en del av det kulturelle programmet for Menneskerettighetsuka De skal opptre med en forestilling i to deler som vises på Frokostkjelleren 8. februar. Forestillingen inneholder utdrag fra stykket En å gå på (One for the road) av Harold Pinter samt en collage av scener som skal bygge på tekster fra reelle vitneutsagn i menneskerettslige konflikter og lovtekst. Nordic Black Theatre som tidligere holdt til på teaterbåten M/S Innvik ved Operaen, har den siste tiden hatt lokaler på Slurpen ved Lakkegata skole. I januar tok de over lokalene på Cafeteatret. Skuespillerstudentene har ulik bakgrunn, noe daglig leder, produsent og rådgiver for NBX Ann- Magritt Børresen verdsetter: Vi ser på migrasjonserfaring som en ressurs for historiefortelling. Det at folk er forskjellige er en ressurs. Selv om det ikke er noe studentene fokuserer spesielt på, mener den norske studenten Benjamin Kwame Bruun at det kunstneriske uttrykket vil påvirkes av at de er et multikulturelt ensemble. Han mener de ulike erfaringene elevene har fra sine hjemland kan berike og utvide den kunstneriske idefasen. Også grunnene til at elevene studerer skuespill er forskjellig, selvom de er enige i at man må ha noe man ønsker å formidle. Hvis du vil bli skuespiller, bør ikke motivasjonen være berømmelse og penger. Det er ikke lett å slå igjennom. Vi palestinere er ikke bare krigere vi er også skuespillere, leger og ingeniører. Det er mitt budskap som jeg vil vise gjennom å spille teater, sier studenten Ahmed Tobasi fra Palestina. Hovedlærer og instruktør Nadir Guendouz har fem års utdannelse som instruktør fra Det Statlige Teateraka- Det finnes magi i teatret demi i Moskva, og mange års erfaring med teater fra Frankrike, Russland og Norge. Guendouz forteller at Nordic Black Theatre pleier å ta opp samfunnsaktuelle temaer i sine forestillinger, og at de ofte har debatter eller samtaler i etterkant. I desember ble for eksempel stykket Guantanamo- what now? spilt for skoleklasser i Den Norske Opera, etterfulgt av debatt om leiren og fangenes situasjon, med ungdomspolitikere og generalsekretæren i Amnesty, John Peder Egenæs til stede. Guendouz kommer opprinnelig fra Algerie. Han er opptatt av mennesker som må søke asyl fordi de må rømme fra sitt eget land. Flere av skuespillerelevene i Nordic Black Theatre har opp gjennom årene vært tidligere politiske flyktninger, og de har derfor mye å komme med når temaene dreier seg rundt menneskerettigheter. Det finnes magi i teatret, og den kan brukes som et verktøy eller et våpen, forteller han. Rundt bordet i den gamle mursteinsbygningen i Lakkegata forteller studentene ivrig og reflektert om skuespillerkunsten, yrket og hvorfor de har valgt dette. Man kan bruke alle kunstneriske medium til å belyse problemstillinger i verden, men det er ikke dermed sagt at man må. Jeg tror allikevel teater er en fin måte å få publikum til å tenke på, sier Benjamin. Nordic Black Theatre holder forestilling på Frokostkjelleren tirsdag 8. februar kl. 21. Vi palestinere er ikke bare krigere 28 29

16 Rettssikkerhet for krigsforbrytere etter de nye lovbestemmelsene. Høyesterett avsa like før jul dom i den første krigsforbrytersaken som har stått for norske domstoler siden oppgjøret etter annen verdenskrig. Av Liv Inger Gabrielsen, jusstudent Tiltalte i saken var bosnier, anklaget for en rekke tilfeller av krigsforbrytelser begått mot sivile i en fangeleir på Balkan under krigen i Både tingretten og lagmannsretten hadde dømt bosnieren etter de nye bestemmelsene om krigsforbrytelser i straffeloven av 2005 kapittel 16. For Høyesterett var spørsmålet om dette sto seg mot forbudet mot tilbakevirkende lovgivning i grunnloven 97. Krigsforbrytelser bærer som regel med seg brudd på menneskerettigheter i en eller annen form, enten det dreier seg om tortur, tvangsarbeid, frihetsberøvelse eller annet. Det er lett å slutte seg til et krav om rettferdighet for ofrene i en konflikt der sivilbefolkningen ble utsatt for grove overgrep. Like lett er det ikke å akseptere at grunnloven setter en stopper for at overgriperen kan dømmes like strengt i Norge som i andre land. Til tross for dette var 11 av 17 dommere i Høyesterett enige om at tiltalte ikke kunne straffes etter de nye bestemmelsene med skjerpede strafferammer. Førstvoterende slo fast at vernet var svært sterkt mot tilbakevirkning på strafferettens område, og at det var klart mer belastende å bli dømt Saken har fått mye oppmerksomhet i ettertid. Tidligere dommer ved Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, Hanne Sophie Greve, uttalte til Aftenposten (5.12) at dommen ville forsterke Norges rykte som et fristed for krigsforbrytere. På den andre siden i debatten står de som holder fast ved forbudet mot tilbakevirkning som et av de sentrale prinsippene i en rettsstat. Både norsk grunnlov og internasjonale konvensjoner som Norge er tilsluttet, gir klart uttrykk for at prinsippet er en menneskerett som tilkommer alle og enhver. Synspunktene illustrerer en generell utfordring for internasjonal strafferett, og for terrorlovgivning. Hvordan kan krigsforbrytelser og terror bli møtt med en straff som svarer til alvoret i dem, samtidig som den enkelte forbryters grunnleggende rettigheter ivaretas? Spørsmålet har vært reist i forbindelse med at Den internasjonale straffedomstolen (ICC) har inkludert the crime of aggression som grunnlag for straff i sine statutter. Forkjemperne for forslaget har vist til behovet for å kunne dekke tilfellene som ikke faller inn under andre alternativer, men der verdenssamfunnet vil kunne ha en klar interesse i å straffeforfølge. Kritikerne har rettet oppmerksomhet mot definisjonen: den må være klar nok til at det er tydelig hvilke tilfeller som rammes. Også krigsforbrytere skal kunne forutse reaksjonene egne handlinger vil bli møtt med. På et mer generelt plan dreier ikke dette seg bare om å finne en brukbar definisjon, men om universelle rettigheter som prinsipp. Mange hevder at det er nettopp her menneskerettighetenes styrke ligger: i tanken om vår felles menneskelighet og individets verdighet. Nå er det sant at de færreste identifiserer seg sterkt med krigsforbrytere, og mange vil kanskje argumentere mot den påståtte menneskeligheten og verdigheten. Et av problemene med en slik tankegang er imidlertid at den lett kan brukes til støtte for at også andre For hvem skal få definere hvem som er menneskelige nok? grupper skal fratas vern, særlig i krig og konflikt. For hvem skal få definere hvem som er menneskelige nok? Problemstillingen illustrerer i alle fall behovet for prinsippfasthet. Norge ønsker å være et foregangsland på menneskerettigheter. I lys av det har Høyesterett gjort jobben sin

17 Tegning: Hallvard Skauge Abnormal frihet? Myndighetene jobber knallhardt med å omdanne vår rettsstat til et undertrykkende kontrollsamfunn. Grunnleggende rettigheter uthules i kriminalitetsbekjempelsens navn. Av Jon Wessel-Aas, advokat og daglig leder i Den internasjonale juristkommisjon, norsk avdeling Da Daniel Ellsberg i 1971 begynte å lekke fra de hemmeligstemplede Pentagon Papers, utløste det et skremmende eksempel på hva statlige myndigheter i et av verdens mest avanserte demokratier kan få seg til å gjøre. Myndighetene forsøkte å kneble kritikk for å beskytte sin politiske makt i fullstendig forakt for alle spilleregler i en liberal, demokratisk rettstat. Man så forsøk på sensur av pressen, ulovlig avlytting, innsyn i psykiske helseopplysninger til bruk i kampanjer for å undergrave troverdighet, sjikanøs straffeforfølgning og forsøk på utilbørlig påvirkning av dommere. Alt med god hjelp fra statens egne jurister. Regjeringens innenrikspolitiske makt ble forsøkt beskyttet under merkelappen Rikets sikkerhet. En fristende, men demokratisk meget farlig øvelse som bare uetiske eller, i beste fall, perspektivløse jurister kan være med på å understøtte. Den historien viser hvor essensielt menneskerettigheter og rettsstatens prinsipper er for opprettholdelse av demokratiet. Og hvor grunnleggende viktig det er at disse prinsippene kan håndheves som overordnet den utøvende og den lovgivende makts vilje, av uavhengige domstoler. Rettsstaten er ryggraden i et fungerende demokrati. Ellsberg gikk juridisk skadefri fra prosessen. Ytringsfriheten fikk en av sine viktigste seiere i amerikansk rettshistorie, i høyesterettsavgjørelsen New York Times Co v United States. Og den offentliggjorte informasjonen bidro vesentlig til USAs avslutning av Vietnamkrigen. Fordi noen mennesker var modige, og trosset både statsmakten og dens jurister, og fordi rettsvesenet opptrådte uavhengig av den utøvende makt. Verken USAs, Europas eller våre hjemlige politikere synes å ha lært noe av slike og andre, senere eksempler. I 2011 er våre myndigheter allerede så langt ned ad veien mot å uthule disse grunnleggende forutsetningene for en demokratisk rettsstat, at man må spørre seg om de ikke forstår betydningen eller ser sammenhengene. Vi ser for tiden en sterk utvikling et paradigmeskifte i europeisk lovgivertenkning, når det gjelder å la normale rettsstatsprinsipper og menneskerettigheter innskrenkes, til fordel for en mer preaktiv strafferett og sterkere kontroll- og tvangsmidler i kriminalitetsbekjempelsens navn. En bevegelse på skalaen mellom den liberale rettsstat og politistaten, i retning av sistnevnte. Det dreier seg dels om kriminalisering av ganske dagligdagse handlinger langt utenfor det tradisjonelt straffverdige hvor gjerningspersonens subjektive hensikt (tanker) blir avgjørende for handlingens objektive straffbarhet (straffebud om såkalt terrorfinansiering ). Dels om innføring av skyldpresumsjoner som utgangspunkt for statens mulighet til å benytte inngripende, preaktive tiltak mot personer hvis forbindelser oppfyller visse objektive vilkår (FNs terrorlister og frysing av økonomiske verdier). Og om utvidelser av de hemmelige tjenesters fullmakter til å bruke skjulte tvangsmidler (overvåkning og annen innsamling av personopplysninger) før det foreligger mistanke om straffbart forhold i såkalt forebyggende øyemed. Det skal f. eks. lite til før PST formelt vil ha adgang til i hemmelighet å foreta kommunikasjonskontroll i rent forebyggende øyemed, uten at de noensinne siktes for straffbart forhold. I prinsippet er det nok at en person forsøker å samle inn eller låne penger til en person eller organisasjon som anses å være kontrollert av noen som er oppført på FNs sikkerhetsråds terrorlister, eller noen som forsøker å forberede en vagt definert terrorhandling, ved å forsøke å inngå forbund med andre om å planlegge slike handlinger. Objektivt sett kan dette ramme arrangøren av et lokalt kakelotteri, dersom pengene er ment å gå til feil motstandsbevegelse i en diktaturstat et sted i verden. Dette viser hvorfor det er essensielt å se flere tiltak i sammenheng, når man skal vurdere det totale kontroll- og overvåkningstrykket i samfunnet. Skal man kunne overskue for eksempel effekten av generell registrering og lagring av personopplysinger (jf Datalagringsdirektivet), kan det ikke gjøres uten at Vi ser for tiden en sterk utvikling i europeisk lovgivertenkning

18 man samtidig ser på vilkårene for bl. a. PSTs tilgang til opplysningene. Og vilkårene for tilgang kan ikke vurderes uten at man samtidig analyserer hvilke handlinger som er definert som kriminelle fordi de prosessuelle reglene om bruk av tvangsmidler jo knyttes til etterforskning, evt. forebygging, av bestemte handlinger. Jo videre straffebud, jo videre blir f. eks PSTs fullmakter til å overvåke. Med vage og vidtrekkende straffebud rammes objektivt sett helt dagligdagse handlinger. Hensikten med slike straffebud er i virkeligheten ikke å kunne straffe noen det er i praksis umulig å bevise at noen som ennå ikke har påbegynt en konkret handling, har til hensikt å gjøre det, og dertil med terrorforsett. Slike bestemmelser fungerer først og fremst som døråpnere for løpende overvåkning av miljøer som i myndighetenes øyne kan tenkes å utvikle seg i samfunnsskadelig retning. Grensen mot ren politisk overvåkning blir meget diffus, misbrukspotensialet iøynefallende. Helt dagligdagse handlinger rammes med vage og vidtrekkende straffebud På et mer generelt plan kombineres slike tiltak på europeisk nivå med mer generelle og avanserte overvåkningssystemer, samt kobling av slike systemer og andre systemer for masseinnsamling av personopplysninger, hvor hensikten er sosial kontroll og å kunne fange opp såkalt abnormal behaviour. Et eksempel er prosjektet ADABTS Automatic Detection of Abnormal Behaviour and Threats in crowded Spaces. Tanken er at alle disse systemer og registre i så stor grad som mulig skal kunne kobles og være gjenstand for utveksling mellom myndigheter over landegrensene. Vi er altså på vei mot et felleseuropeisk kontrollregime, hvor statens kontroll med borgerne, deres bevegelser og nettverk, settes i hovedsetet, av diverse sikkerhetshensyn. Europeiske domstoler har i enkeltavgjørelser satt til side og/eller sterkt begrenset flere av de anti-terrorlover som er innført i Europa de seneste årene. Et fellesbudskap i flere av dem er at det ikke er unntakstilstand i Europa, og at det ikke kan fires på alminnelige krav til rettssikkerhet og proporsjonalitet når staten skal gjøre inngrep i borgernes rettigheter. Alle disse klare meldingene til tross: De politiske myndighetene synes å jobbe ufortrødent videre på sitt prosjekt med sakte, men sikkert å omdanne det Europa som i et halvt århundre har vært modellen for den liberale, demokratiske rettsstat, til et repressivt kontrollsamfunn som vi aldri ville ha kunnet vedkjenne oss for bare ti år siden. Til å forsvare dem mot anklager om at de bryter sine konstitusjonelle og menneskerettslige fullmakter, har statene egne jurister, som uten blygsel aviser dette. Uavhengige jurister og særlig uavhengige domstoler er viktige, men de vil til slutt komme til kort, hvis ikke politikerne og deres juridiske rådgivere selv innser hvilken demokratifiendtlig utvikling de er med på å drive gjennom. Når helt dagligdagse handlinger og forbindelser er gjort potensielt straffbare, og de som foretar dem til potensielle overvåkningsobjekter, kan bare gudene vite hva som legges i ikke-rettslige begreper som abnormal behaviour som kan medføre at grenseoverskridende, automatiserte overvåkningssystemer peiler en inn for nærmere analyse, på en eller annen myndighets kontor, et sted i Europa. Man kan spørre seg om vi noensinne hadde fått høre om Daniel Ellsberg eller de opplysningene han mente at offentligheten hadde krav på, dersom hans historie begynte i Ville han ganske raskt og i all stillhet, i forebyggende øyemed, ha blitt arkivert som et tilfelle av abnormal behaviour som truet rikets sikkerhet? Dette er en forkortet versjon av et lengre essay som kan leses på Wessel-Aas deltar 10. februar 08:15 i Frokost med Bernt med spesialrapportør til FNs menneskerettighetsråd Martin Scheinin. Temaet er Counterterrorism and Human Rights. Eilert Sundts Hus (Blindern), Auditorium 7. Grensen mot ren politisk overvåkning blir meget diffus 34

19 Tegning: Siri Dokken På flukt den gang og nå Rasismens logikk er å gjøre mennesker om til allmenne begreper. På godt norsk betyr det at vi stempler folk selv om vi ikke kjenner dem. Av Pål Veiden, sosiolog og foreleser ved Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Vestfold. Min eks-svigermor var flyktning. Hun ble født i 1932 i landsbyen Gebirgsneudorf, beliggende nordvest i det vi i dag kaller Den tsjekkiske Republikk. Til dags dato kan tyske og tsjekkiske myndigheter diskutere hva som egentlig skjedde. Dengang het staten Tsjekkoslovakia. Som ung jente ble hun og familien fordrevet fra sitt hjem fra byen som snart skulle bli omdøpt til Nova ves V Horach. Av de over 3 millioner tyske innbyggerne i Tsjekkoslovakia, sympatiserte altfor mange med nazistene. I 1938 forsynte Tyskland seg med store deler av Tsjekkoslovakia, det såkalte Sudetenland, der de fleste av de tyske innbyggerne bodde. Det skapte flyktningkatastrofer for jøder, liberale, sosialister og mange andre, som måtte flykte enten utenlands eller lenger innover i rest-tsjekkoslovakia. Men tragedien sluttet ikke der. Kollektiv avstraffelse Etter 2. verdenskrig gjentok katastrofen seg: nå var det tid for hevn. Etniske tyskere ble drevet ut av landet, delvis i rene dødsmarsjer. Det holdt at du ble karakterisert som tysk. Det hjalp ikke at du var sosialdemokrat, hadde vært motstandsmann mot nazi-regimet eller hva det måtte være. En tysker var en tysker. Og et tysk barn var et tysk barn. Så de fikk ett døgn på seg, lov til å ta med 30 kilo bagasje, nøklene til huset skulle leveres til borgermesteren, og du skulle møte ved jernbanestasjonen. Som nevnt, mange såkalte sudettyskerne hadde valgt Hitler, ingen tvil om det. Man kan et stykke på vei forstå tsjekkeres reaksjon og raseri etter krigen: ut med dem! Men kollektiv avstraffelse? Var tysker og nazist det samme? Nei, det var det ikke. Tusen- 37

20 Illustration: Per Elvestuen Norge har problemer med mange mennesker som kommer hit fra mer eller mindre fremmede utland vis av uskyldige mennesker måtte forlate gård og grunn. Og til dags dato kan tyske og tsjekkiske myndigheter diskutere hva som egentlig skjedde: var det en slags folkeforflytting med støtte fra de allierte? Eller var det rettsløs Vertreibung, en kollektiv hevn? Og hva pokker har det med 2011 å gjøre? Rasismens logikk I dag er de samme mekanismene aktive: vi forveksler enkeltmennesker med den kategorien vi påtvinger dem. Rasismens logikk er å gjøre mennesker om til allmenne begreper, for å si det veldig akademisk. På godt norsk betyr det at vi stempler folk selv om vi ikke kjenner dem. Det er ingen grunn til å fornekte det: Norge har problemer med mange mennesker som kommer hit fra mer eller mindre fremmede utland. Å forsøke å snakke bort dette, er meningsløst, og fremmer bare mer fremmedhat og mistenksomhet. Vi må se problemene i øynene og samtidig være glassklare: enkeltmennesker er ikke ansvarlige for hva andre enkeltmennesker tilhørende samme kollektive kategori måtte foreta seg! Enhver rettssivilisasjon er individuell, enhver flyktning har en unik historie, og alle er uskyldige til det motsatte er bevist. Selvfølgeligheter, sier du? Dessverre nei. Kollektivt tankesett Vårt kollektive tankesett er nemlig både nødvendig og farlig på samme tid: nødvendig, fordi vi trenger begreper om kollektive fenomen, farlig fordi vi forveksler de kollektive begreper med menneskelige egenskaper. Statistisk sett vet vi jo at afrikanere i Norge er mindre aktive på arbeidsmarkedet enn folk fra Sri Lanka. Det betyr ikke at du kan slutte noe som helst om den afrikaneren du måtte møte på. Eks-svigermor Ingrid levde godt i Wien. Hun så seg aldri tilbake, men ga meg en gang en brosjyre om sudettyskerne, så jeg skulle vite hvor svigermors familie kom fra, som hun sa. Det var historisk befengt å snakke om Sudetenland i Østerrike og Tyskland, for denne etniske gruppen var kollektivt stemplet som nazister. Men det er vel litt urettferdig å stemple en forvirret jentunge som nazist? Omtrent like vanskelig som det må være for en jentunge i dag, med foreldre som har flyktet fra krig i Afrika. Hun har faktisk ikke bedt om å komme til Norge. Men det kan gå like bra med henne som det gikk med Ingrid. Jeg formoder at det handler om å gi folk en sjanse. Vårt kollektive tankesett er både nødvendig og farlig på samme tid Moscow s Shadow War The West has ignored Russia s war crimes in Chechnya for too long. More than Chechens of them children have died on Moscow s orders. By Thor Halvorssen, president of the New York-based Human Rights Foundation and founder of the Oslo Freedom Forum Alexander Litvinenko, a former KGB/ FSB operative, was murdered in one of the most sensational assassination plots in history. In November of 2006 he was poisoned in a London hotel by two KGB agents. The killers inserted a highly toxic radioactive compound, polonium-210, into his tea. The world was captivated as he lay dying in a hospital, completely bald from radiation, mumbling conspiracy theories about how Putin had ordered the hit. Anna Politkovskya, a Russian-American journalist published in Novaya Gazeta and outside of Russia exclusively in Norway s Ny Tid (full disclosure, I have an ownership stake in this news magazine), was shot four times in the elevator of her Moscow apartment building one bullet into her head at point blank range and three The sheer number of killings in Chechnya is unfathomable and includes entire villages 38 39