Møtestad: Hareid rådhus, KST sal Dato: måndag, Tid:12:00

Transkript

1 HAREID KOMMUNE Ordførar MØTEINNKALLING Formannskapet Møtestad: Hareid rådhus, KST sal Dato: måndag, Tid:12:00 Medlemar som er ugilde i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar kan verte kalla inn, jf. 8, 3. ledd i forvaltningslova. Vi ber om at forfall vert meldt på telefon Varamedlemar får saksdokumenta førebels berre til orientering. Møtesekretariatet kallar inn varamedlemar som må hente lesebrett på Hareid rådhus. Politiske saker som vert handsama i lukka møte er unnatekne offentleg innsyn og innhaldet er underlagt teieplikt. Møte er ope for publikum, med unnatak av saker som vert handsama i lukka møte. Saksdokumenta i original og avskrift er lagt ut til offentleg innsyn på heimesida til Hareid kommune frå og med Side1

2 SAKLISTE MED SAKSDOKUMENT Saksnr Tittel Arkivsaksnr Politiske saker PS 39/16 Godkjenning av innkalling og sakliste PS 40/16 Godkjenning av protokoll førre møte (lenke til førre møte) PS 41/16 Rekneskapsrapport til og med februar 2016 PS 42/16 VA norm 2016/57 PS 43/16 Søknad om oppstart - detaljregulering Brandal sentrum /1409 Libra Group AS v/ Sporstøl Arkitekter PS 44/16 Kommunal representasjon i styret for Brandal Friskule. 2016/475 PS 45/16 Naust - Brandal 2012/754 PS 46/16 Forskrift om forbod mot motorferdsel på Snipsøyrvatnet 2014/2116 Hareid, Anders Riise ordførar Anne-Karete Mork utvalsekretær Side2

3 Politiskesaker Side3

4 Politiskesaker PS40/16Godkjenningavprotokollførremøte PS41/16Rekneskapsrapporttilogmedfebruar2016 Side4

5 HAREID KOMMUNE Rådmann SAKSFRAMLEGG Saksnr. 2016/57 Løpenr. 405/2016 Klassering M00 Sakshandsamar: Øyvind Vassbotn, Kommunalteknikk og VAR Utvalsaksnr Utval Møtedato 22/16 Næring og miljøutvalet /16 Formannskapet Kommunestyret VA NORM / 2016/57 Tilråding frå rådmannen: 1. VA Norm for Kommunaltekniske anlegg, datert 19. mai 2015, blir godkjent 2. Ved kommunale VA anlegg og VA anlegg som blir overteken til kommunal drift frå private utbyggarar, skal VA norma leggjast til grunn 3. Rådmannen gjennomfører oppdateringar av teknisk karakter etter kvart som dette er nødvendig Utskrift til: sakshandsamar for ekspedering Side5

6 Næring og miljøutvalet si handsaming: Røysting: Samrøystes Næring og miljøutvalet si tilråding frå møte : 4. VA Norm for Kommunaltekniske anlegg, datert 19. mai 2015, blir godkjent 5. Ved kommunale VA anlegg og VA anlegg som blir overteken til kommunal drift frå private utbyggarar, skal VA norma leggjast til grunn 6. Rådmannen gjennomfører oppdateringar av teknisk karakter etter kvart som dette er nødvendig Vedlegg: Nr. Namn 1 VA norm Uprenta saksvedlegg: Vedlegg/ detaljar i norm: Vedlegg A.1: Plan og lengdeprofil Vedlegg A.2: Grøfteprofil 2 nivå Vedlegg A.3: Grøfteprofil 3 nivå Vedlegg A.4: Tilknyting i kum vassforsyning Vedlegg A.5: Tilknyting i kum avløp Vedlegg A 6: Vasskum i veg Vedlegg A 7: Forenkla kumløysing Vedlegg A 8: Steinfangkum Vedlegg B.1: Retningslinjer for innmåling og oppmåling av VA anlegg Vedlegg B.2: Retningslinjer for innhald i teknisk forprosjekt Vedlegg B.3: Retningslinjer for pumpestasjonar vassforsyning Vedlegg B.4: Retningslinjer for pumpestasjonar avløp Vedlegg B.5: Retningslinjer for overvasshandtering Saksopplysningar: Eining for kommunalteknikk har delteke i eit fellesprosjekt med 9 andre kommunar på Sunnmøre der føremålet har vore å utarbeide ei VA norm. Side6

7 VA norma representerer førehandgodkjente løysingar på korleis dei kommunaltekniske anlegga skal utformast. Det blir i stor grad vist til NOR Vann/Norsk Rørsenter sine VA miljøblad for detaljutforming av ulike anleggsdelar. Bruk av alternative løysingar/materiale er ikkje forbode, men i slike tilfelle skal desse godkjennast særskilt av VA ansvarleg i kommunen VA norma for kommunane på Sunnmøre er basert på mal frå NORSK VANN og heile norma kan lastast ned frå internett på : Utarbeiding av norma har blitt gjennomført av ei arbeidsgruppe med følgjande medlemmar: Lars Hustad Hareid kommune Magnar Grøttå Hareid kommune Øyvind Vassbotn Hareid kommune Odd Elvanes Hareid kommune Fred Arnesen Herøy kommune Ragnvald Kvalsvik Herøy Vasslag Olav Megrund Giske kommune Nils Traa - Giske kommune Asgeir Skogstad Sande kommune Oddbjørn Indregård Sande kommune Geir Hauge - Sande kommune Kjell Martin Vikene Sande kommune Gerhard Fitje Sandøy kommune Magnar Kvalvik Skodje kommune Olger Teigen Stranda kommune Eli Brunstad Høydal Stranda kommune Øyvind Lyngstad Stranda kommune Fritz Østrem Sula kommune Joakim Sletta Sula kommune Birgitte Valderhaug Sula kommune Ivar Selsbakk- Sykkylven Energi Per Magne Drotninghaug Sykkylven Energi I tillegg har Svein Johansen og David Mertsching, Ålesund kommune delteke på arbeidsmøta med observatørstatus. Planarbeidet starta opp mai Det har vore gjennomført 5 møter i arbeidsgruppa. Sivilingeniør Tobias Dahle har vore sekretær Vurdering og konklusjon: Nye kommunaltekniske anlegg må ha ein slik kvalitet at nødvendig levetid blir sikra, alt frå år for pumpestasjonar/reinseanlegg til meir enn 100 år for leidningsanlegg. VA norma skal sørgje for at tilstrekkeleg kvalitetskrav blir sett til nye anlegg som kommunen har driftsansvaret for enten dei er bygd i kommunal regi eller i privat regi for seinare å bli overteken av kommunen. Juridisk heimel for å sette desse krava til nye kommunaltekniske anlegg, ligg i kommunens si rolle som anleggseigar. Det er altså i eigenskap av å vere framtidig eigar Utvalssak nr: Side: 3 av 4 Side7

8 av anlegga at kommunen kan sette desse tilleggskrava til materialval, utforming og utføring. Folkehelse konsekvensar: Helsefremjande, forhindrar smitte Miljøkonsekvensar: Gode anlegg hindrar utslepp. Økonomiske konsekvensar: Kvalitet løner seg på sikt. Beredskapsmessige konsekvensar: Driftsavbrot kan forhindrast. Hareid, Bent Arild Grytten rådmann Øyvind Vassbotn Ingeniør Utvalssak nr: Side: 4 av 4 Side8

9 Kommunalteknisk VA norm SUNNMØRE HAREID KOMMUNE HERØY KOMMUNE GISKE KOMMUNE SANDE KOMMUNE SANDØY KOMMUNE SKODJE KOMMUNE STRANDA KOMMUNE SULA KOMMUNE SYKKYLVEN KOMMUNE Dato:19 mai 2015 VA Norm Sunnmøre Mai 2015 Sivilingeniør Tobias Dahle Side 9

10 FORORD. kommune har med dette dokumentet utarbeidd kommunalteknisk VA norm som gjeld for heile kommunen. Denne norma er vedteken i kommunestyret i sak i kommunestyre. Denne VA norma er felles for 9 kommunar på Sunnmøre. VA norma representerer førehandgodkjente løysingar på korleis dei kommunaltekniske anlegga skal utformast. Det blir i stor grad vist til NOR Vann/Norsk Rørsenter sine VA miljøblad for detaljutforming av ulike anleggsdelar. Bruk av alternative løysingar/materiale er ikkje forbode, men i slike tilfelle skal desse godkjennast særskilt av VA ansvarleg i kommunen VA norma for kommunane på Sunnmøre kommune er basert på mal frå NORSK VANN og heile norma kan lastast ned frå internett på : Utarbeiding av norma har blitt gjennomført av ei arbeidsgruppe med følgjande medlemmar: Lars Hustad Hareid kommune Magnar Grøttå Hareid kommune Øyvind Vassbotn Hareid kommune Odd Elvanes Hareid kommune Fred Arnesen Herøy kommune Ragnvald Kvalsvik Herøy Vasslag Olav Megrund Giske kommune Nils Traa - Giske kommune Asgeir Skogstad Sande kommune Oddbjørn Indregård Sande kommune Geir Hauge - Sande kommune Kjell Martin Vikene Sande kommune Gerhard Fitje Sandøy kommune Magnar Kvalvik Skodje kommune Olger Teigen Stranda kommune Eli Brunstad Høydal Stranda kommune Øyvind Lyngstad Stranda kommune Fritz Østrem Sula kommune Joakim Sletta Sula kommune Birgitte Valderhaug Sula kommune Ivar Selsbakk- Sykkylven Energi Per Magne Drotninghaug Sykkylven Energi I tillegg har Svein Johansen og David Mertsching, Ålesund kommune delteke på arbeidsmøta med observatørstatus. Planarbeidet starta opp mai Det har vore gjennomført 5 møter i arbeidsgruppa. Sivilingeniør Tobias Dahle har vore sekretær. VA Norm Sunnmøre Mai 2015 Side10 Sivilingeniør Tobias Dahle

11 Innhald Side 1. HEIMELSDOKUMENT (LOVER OG FORSKRIFTER) FUNKSJONSKRAV Berekraftige VA anlegg... 3 VA anlegga skal vere berekraftige Prosjektdokumentasjon Grøfter og leidningsutføring Transportsystem - vassforsyning Transportsystem spillvatn/ avløp felles Transportsystem - overvatn PROSJEKTDOKUMENTASJON Generelle vilkår Mengdeberekning Målestokk Kartteikn og teiknesymbol Teikningsformat Revisjoner Krav til plandokumentasjon Grøftetverrsnitt Kumteikningar Krav til sluttdokumentasjon Graveløyve Beliggenheit/trasevalg A Andre krav GRØFTER OG LEIDNINGSUTFØRING Generelt Fleksible røyr - krav til grøfteutføring Stive røyr - Krav til grøfteutføring Krav til kompetanse for utførande personell Beliggenheit/trasevalg A Andre krav TRANSPORTSYSTEM - VASSFORSYNING Generelle bestemmelser Val av leidningsmateriale Utrekning av vassforbruk Dimensjonering av vassleidningar Minstedimensjon Styrke og overdekking Røyrledningar Mottakskontroll Armatur Røyrdelar Tilknyting av stikkleidningar / avgreining på kommunal vassleidning Forankring Leidning i kurve Trasé med stort fall Vassverkskummar Avstand mellom kummar Brannventilar Trykkprøving av trykkleidningar Desinfeksjon Pumpestasjoner vatn Leidningar under vatn VA Norm Sunnmøre Mai 2015 Side11 Sivilingeniør Tobias Dahle

12 5.21 Reparasjonar A Andre krav TRANSPORTSYSTEM - SPILLVATN Generelle vilkår Val av leidningsmateriale Utrekning av spillvassmengder Dimensjonering av spillvassleidningar Minstedimensjonar Minimumsfall/sjølvreinsing Styrke og overdekking Røyrleidningar og røyrdelar Mottakskontroll Tilknyting av stikkleidningar / avgreining på k ommunal spillvassleidning Leidning i kurve Bend i grøft Trasè med stort fall Avløpskummar Avstand mellom kummar Røyrgjennomføringar i betongkum Renovering av avløpskummar Tettleiksprøving Pumpestasjonar spillvatn Leidningar under vatn Sand- og steinfang Trykkavløp A Andre krav TRANSPORTSYSTEM - OVERVATN Generelle vilkår Val av leidningsmateriale Utrekning av overvassmengder Dimensjonering av overvassleidningar Minstedimensjonar Minimumsfall/sjølvreinsing Styrke og overdekking Røyrleidningar og røyrdelar Mottakskontroll Tilknytting av stikkleidningar / avgreining på kommunal overvassleidning Leidning i kurve Bend i grøft Trasè med stort fall Overvasskummar Avstand mellom kummar Røyrgjennomføringar i betongkum Tettheitsprøving Sandfang/bekkeinntak A Andre krav TRANSPORTSYSTEM AVLØP FELLES Generelle vilkår sand- og steinfang Regnvassoverløp VA Norm Sunnmøre Mai 2015 Side12 Sivilingeniør Tobias Dahle

13 Vedlegg A.1: Plan og lengdeprofil Vedlegg A.2: Grøfteprofil 2 nivå Vedlegg A.3: Grøfteprofil 3 nivå Vedlegg A.4: Tilknyting i kum vassforsyning Vedlegg A.5: Tilknyting i kum avløp Vedlegg A 6: Vasskum i veg Vedlegg A 7: Forenkla kumløysing Vedlegg A 8: Steinfangkum Vedlegg B.1: Retningslinjer for innmåling og oppmål ing av VA anlegg Vedlegg B.2: Retningslinjer for innhald i teknisk f orprosjekt Vedlegg B.3: Retningslinjer for pumpestasjonar vass forsyning Vedlegg B.4: Retningslinjer for pumpestasjonar avlø p Vedlegg B.5: Retningslinjer for overvasshandtering VA Norm Sunnmøre Mai 2015 Side13 Sivilingeniør Tobias Dahle

14 Side 1 av Heimelsdokument (lover og forskrifter) Verksemder for vatn- og avløp er underlagt ei rekkj e lover og forskrifter som regulerer og påverkar planlegging, utføring og drift av VA-anleg g. Dei viktigaste lovene og forskriftene er lista opp under. Det blir spesielt gjort merksam på at eit VA-prosjekt skal vurderast av fleire instansar i kommunen. Denne norma inneheld dei tekniske krava som kommune n har vedtatt for å sikre teknisk kvalitet med omsyn til overordna målsetjing i plana r og rutinar når kommunen skal eige, drive og vedlikehalde VA-anlegg. Norma blir og lagt til grunn for krav i samband med utbyggingsavtalar i kommunen. Eit VA-anlegg må i tillegg til å tilfredsstilla des se krava, og tilfredsstilla krava i Plan- og bygningslova om godkjenning og kvalitetssikring. Pl anane skal og handsamast av plan- og bygningsmyndighetene. Generelle lover - Plan- og bygningsloven - Teknisk forskrift - Forskrift om byggesak - Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på by gge- og anleggsplasser Byggherreforskriften Vassforsyning - Lov om vassdrag og grunnvann (Vannressursloven ) - Forskrift om sikkerhet og tilsyn med vassdragsanleg g - Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevan nsforskriften) - Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn - Veiledning til forskrift om brannforebyggende tilta k og tilsyn - Forskrift om internkontroll for å oppfylle næringsm iddellovgivningen (IK-MAT) - Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (Produktkontrolloven) Avløp - Forurensningsloven - Forskrift om begrensning av forurensning - Del 4. A vløp - Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav - Lov om vassdrag og grunnvann (Vannressursloven) Anna - Forskrift om begrensning av forurensning - Del 1. F orurenset grunn og sedimenter - Kapittel 1. Tiltak for å motvirke fare for forurensning fra nedgravde oljetanker - Forskrift om begrensning av forurensning - Del 1. F orurenset grunn og sedimenter - Kapittel 2. Opprydding i forurenset grunn ved bygge- og grav earbeider - Forskrift om begrensning av forurensning - Del 6. F orurensning til vassdrag og det marine miljø fra skipsfart og andre aktiviteter - Kapittel 22. Mudring og dumping i sjø og vassdrag - Forskrift om utførelse av arbeid - Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter - Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) - Forskrifter fra arbeidstilsynet VA Norm Sunnmøre Mai 2015 Side14 Sivilingeniør Tobias Dahle

15 Side 2 av 51 - Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhe tsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften) - Forskrift om miljørettet helsevern - Kommunene sentralforbunds forslag til anskaffelses instruks for kommuner og fylkeskommuner - Forskrift om begrensning av forurensning - Del 4. A vløp - Kapittel 11. Kommunale vannog avløpsgebyrer - Lov om kulturminner ( 9: Tiltakshaver har undersøkelsesplikt i forhold til fornminner) - Veglov - Vegvesenets håndbok Vegbygging (utgitt av Sta tens Vegvesen) - Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg Kommunalteknisk VA norm gjeld for alle VA anlegg dv s. både kommunale anlegg og anlegg som blir bygd ut av private aktøra r for deretter å blir overtatt av kommunen/va verksemda i samsvar med 17 og 18.1 i Plan og Bygningslova (PBL). Det er med bakgrunn i eigarrådveldet over ei gne anlegg kommunen/va verksemda gir desse reglane for korleis dei kommuna ltekniske anlegga skal utformast. For private anlegg tilknytt eller som skal knyttast til kommunale anlegg, gjeld reglane i Standard Abonnentsvilkår (Administrative bestemmelser og Tekniske bestemmelser). VA Norm Sunnmøre Mai 2015 Side15 Sivilingeniør Tobias Dahle

16 Side 3 av Funksjonskrav 2.0 Berekraftige VA anlegg VA anlegga skal vere berekraftige Kommunaltekniske VA anlegg skal byggjast med ei lev etid på minst 100 år. Avløpsreinseanlegg, høgdebasseng, pumpestasjonar sk al planleggast og byggjast med tanke på lang levetid. 2.1 Prosjektdokumentasjon Dokumentasjonen skal vere tilpassa kompleksiteten o g storleiken til oppgåva slik at prosjektet omtalar alle naudsynte tekniske detaljar og løysing ar. Fullstendig dokumentasjon er samansett av kvalitetssystem, teknisk framstilling, teikninga r og orienterande dokument. Denne VA-norma klargjer krav til teknisk standard p å anlegga som kommunen skal eige og overta for drift og vedlikehald, men v il så langt det er praktisk mogleg og danna grunnlag for krav til standard i kommunale utbyggingsavtalar og ovanfor private utbyggjarar. 2.2 Grøfter og leidningsutføring Grøfter og leidningsanlegg skal planleggjast og utf ørast slik at dei tilfredsstiller gjeldande tettleikskrav i heile si planlagde levetid. Materia lbruk og utføring skal vere slik at det ikkje fører til uakseptabel senking av kvaliteten på drik kevatnet eller svikt i effektiv transport av drikkevatn, avløpsvatn og overvatn. Produkt og material som blir brukt i vass- og avløpsanlegg, skal ha slike eigenskaper at krava i plan- og bygningslova og dei tekniske krava i for skrifta blir tilfredsstilt Transportsystem - vassforsyning Anlegga skal byggjast og drivast slik at krava i Dr ikkevannsforskrifta blir tilfredsstilt, og slik at kundane til vassverket får NOK vatn, GODT vatn o g SIKKER vassforsyning. Leidningsnett, kummar og pumpestasjonar skal lagast slik at vatnet har helsemessig og bruksmessi god kvalitet og blir levert til ein rim elig kostnad. Leidningane skal tilfredsstille gjeldande tettleikskrav. Material som direkte eller indirekte kjem i kontakt med drikkevatn, skal ikkje gje frå seg stoff til vatnet i mengder s om kan medføra helserisiko (oversikt over typegodkjent belegg, røyrmaterial m.m. i kontakt me d drikkevatn blir utgitt av Folkehelsa). For å oppnå god og sikker drift av vassforsyningsan legg rår ein til å byggje opp VA Norm Sunnmøre Mai 2015 Side16 Sivilingeniør Tobias Dahle

17 Side 4 av 51 leidningsnettet av ringleidningar der dette er praktisk og økonomisk mogleg. I ringleidningar unngår ein lommer med vatn med særlig lang opphaldstid, dvs. at faren for svekka vasskvalitet blir redusert Transportsystem spillvatn/ avløp felles Leidningsnett og installasjonar skal utførast slik at krav i Forureiningslova og gjeldande utsleppsløyve blir tilfredsstilt. Anlegga skal sikrast lengst mogleg levetid og det skal leggjast vekt på kostnadseffektiv drift. Leidningane skal tilfredsstille gjeldande tettleikskrav Transportsystem - overvatn Det skal sikrast forsvarlig handtering av overvatn. Dette kan gjerast ved lokale fordrøyings-/ infiltrasjonsløysingar, eller ved bygging av tradisjonelle overvassleidningar. Leidningsnett og installasjonar skal utførast med same kvalitet som spillvassanlegga med omsyn til tetthet og funksjon. Anlegga skal sikrast lengst mogleg levetid, og det skal leggjast vekt på kostnadseffektiv drift. Leidningane skal tilfredsstille gjeldande tettleikskrav. VA Norm Sunnmøre Mai 2015 Side17 Sivilingeniør Tobias Dahle

18 Side 5 av Prosjektdokumentasjon 3.0 Generelle vilkår Bygging av VA - anlegg er normalt søknadspliktig i samsvar med Plan og bygningslova, og ansvarlige aktørar skal godkjennast gjennom byggjes aksforskrifta. Anlegg som ikkje er uført i samsvar med VA-norma til kommunen og godkjente plan ar, kan kommunen nekte å overta. Komplett prosjektdokumentasjon med teikningar, omta le(beskrivelse), kapasitetsberekningar skal sendastil kommunen for gjennomsyn. VA planar skal godkjennast før byggesaksbehandling. Korrigerte teikningar og «som bygd teikningar» skal inngå i anleggsrapporten for prosjektet. Ved utarbeiding av reguleringsplanar skal også tekn isk forprosjekt utarbeidast jfr vedlegg B Mengdeberekning Utrekning av mengder skal vere i samsvar med NS Målestokk Teikningar skal påførast valt målestokk i tal og so m skala. Målestokken skal vere den same for situasjon og lengdeprofil. Høgdemålestokk skal vere den same for lengde- og tverrprofil. Rettleiande målestokk: - Oversiktsplan 1:5000 eller 1: Situasjonsplan 1:1000 eller 1: Lengdeprofil - lengde 1:1000 eller 1: Lengdeprofil - høgde 1:200 eller 1:100 - Tverrprofil 1:200 eller 1:100 - Byggverk 1:100 og/eller 1: Kum 1:50 og/eller 1:20 - Grøftetverrsnitt 1:20 og/eller 1:10 - Detaljar 1:20 eller større VA Norm Sunnmøre Mai 2015 Side18 Sivilingeniør Tobias Dahle

19 Side 6 av 51 Avløpskummar 1: 20 Vasskummar 1: 20 Forankring av bend 1:50 og/eller 1:20 Kryssing av leidningar skal synast på lengdeprofila 3.3 Kartteikn og teiknesymbol Kartteikn og teiknesymbol skal vere i samsvar med t il NS Karttegn og tegnesymboler for rørledningsnett. Alle teikningar skal ha naudsynteiknforklaring. Det skal leggjast vekt på bruk av strektjukkleik og ulik stipling slik at karta kan kopierast i svart/kvitt og likevel vere forståelege 3.4 Teikningsformat Det skal nyttast standard format. Digitale løysing ar etter nærare avtale. Bretting av kopiar i samsvar med NS Tekniske tegninger. Det skal brukast Norsk Standard: A- format på alle teikningar. A1 er største formatstorleik som kan nyttast. Anbodst eikningar skal leverast i A3 format teikningshefte. Alle teikningar skal leverast både på papir og i di gitalt format. Type digitalt format skal avtalast nærare VA Norm Sunnmøre Mai 2015 Side19 Sivilingeniør Tobias Dahle

20 Side 7 av Revisjoner Ved endringar av teikningar etter at desse er dater t, signert og godkjent skal revisjon dokumenterast slik: - På teikning i revisjonsfelt over tittelfelt og med markering som lokaliserer endringa i teikningslista. - Mottakskontroll av alle revisjonar skal dokumentera st. Reviderte teikningar skal sendast kommunen. Komplet revisjonsliste / teikningsliste skal ligge vedlagt. Det må gå klart fram kva som er revidert. Teikninga skal merkast med ny revisjonsindeks og r evisjonsdato. Sjekklister og attesterte lister for eigenkontroll av siste reviderte teikningar skal ajourførast kvar veke. 3.6 Krav til plandokumentasjon Både prosjektdokument og sluttdokumentasjonen skal innehalde: a) Tiltaksframstilling som viser omfanget av tiltak et. b) Oversiktsplan c) Situasjonsplan som viser: Eksisterande bygningar, leidningar og kabelanlegg, inkl. luftstrekk. Det skal gå fram kvar informasjonen er henta frå. Planlagde anlegg skal visast med terrenginngrep, på førte røyrtypar og dimensjonar, kummar, slukplasseringar osb. Prosjektet skal visast eintydig, t.d. med utheving i høve til grunnlagsdokumenta. Nordpil og rutenett d) Gjeldande reguleringsplan og eigedomsoversikt. e) Lengdeprofil som viser: Terrenghøgd Fjellprofil Kote topp vassleidning i kummar Kote innvendig botn avløps-/spillvassleidning i kum mar Kote innvendig botn overvassleidning i kummar Fallforhold Leidningstype Leidningsmaterial og klasse VA Norm Sunnmøre Mai 2015 Side20 Sivilingeniør Tobias Dahle

21 Side 8 av 51 Leidningsdimensjonar Leidningslengder, med kjeding Kumplassering Slukplassering Stikkleidningar Kryssande/parallelle installasjonar i grunnen f) Erklæringar som blir kravd av VA-ansvarleg i kom munen. g) Tittelfelt som viser: Prosjektnavn Teikningstype Målestokk Revisjonsstatus Ansvarlig prosjekterande Tiltakshavar Ved utskifting og rehabilitering skal det stillast ytterlegare krav til planmateriell/sluttdokumentasjon. Følgjande forhold skal visast spesielt: Grense for rehabilitering/utskifting Rehabiliterte stikkleidningar Eksisterande leidningar, kummar, m.m. som blir fje rna Eksisterande leidningar som blir sett ut av drift, men som ikkje blir fjerna. Vedlagte standard teikning A1 Plan og lengdeprofil viser eksempel på utføring. 3.7 Grøftetverrsnitt Skal vise geometrisk utforming av grøfta, innbyrdes plassering av leidningane, krav til leidningsfundamentering, sidefylling, beskyttel seslag og tilbakefyllingsmassar. Grøfteutforming skal vere i samsvar med vedlegga A2 og A 3 jfr pkt 4.1 i denne norma. I spesielle tilfelle der leidningen skal isolerast, skal utforminga og omfang gå fram av grøftesnitt og lengdeprofil. Ved dårlege grunntilhøve (ikkje drenerbare massar - dvs m.a. myr VA Norm Sunnmøre Mai 2015 Side21 Sivilingeniør Tobias Dahle

22 Side 9 av 51 /leire) skal det brukast geotekstil/ fiberduk i b otnen av grøfta samt sidene til over leidningsona. Fiberduk skal og bruk ast der omliggande massar er større steinar/fylling o.l. sl ik at det er fare for at omfyllingsmassane kan forsvinne ut av grøfta. Fi berduken skal dimensjonerast (val av bruksklasse) ut frå botnforh old og steinstorleik. Det blir her vist til VA miljøblad n r 5 samt Håndbok 0.18 frå Statens vegvesen. Kryssing av røyr skal i størst mogleg grad skje uta n bruk av bend. For å få dette til, må leidningane ligge på ulike h øgdenivå i kryssingspunktet. Aktuell løysing skal synast på ut arbeidd lengdeprofil Kumteikningar Skal vise geometrisk utforming, plassering, leidnin gsføring i kum, røyrgjennomføring i kumvegg, leidningsforankring, m aterialval, fundamentering, armaturplassering osb. Kumteikningar vassforsyning skal vise plan og snitt av kum inkludert botnseksjon og avslutting ved topp i forh old til terreng/veg. I tillegg skal teikningane innehalde o mtale av kumdelar/ armatur (materialliste) i og utanfor kum, plassering av hol ved flat lok, stigeplassering, drenering og iso lering. Dersom fleire kummar ligg i nærleiken av kvarandre (kumgruppe) skal det lagast ei oversiktsteikning i plan og snit t jf pkt 3.7 (lengdeprofil). Spesielt skal kryssingspunkt av lei dningar synast. Spill- og overvasskummar skal visast som generell t ypeteikning i plan og snitt. Alle avløps- og overvasskummar skal i tillegg visast som systemskisse for rennekummar 3.9 Krav til sluttdokumentasjon Før overtaking for offentleg eige, drift og vedlike hald, skal sluttdokumentasjon leverast. Sluttdokumentasjon skal innehalda: Ajourførte teikningar som viser korleis anlegget er utført Koordinatfesta innmålingsdata Komplett KS- og HMS-dokumentasjon inkludert: dokume ntasjon på utført røyrinspeksjon, trykkprøving og desinfisering der d ette er påkravd Dokumentasjon på evt. avvik frå originalplanen. Jfr Tinglyste rettar Bankgarantiar VA Norm Sunnmøre Mai 2015 Side22 Sivilingeniør Tobias Dahle

23 Side 10 av 51 Ferdigattest Krav til innmåling: For alle nyanlegg (gjeld og utskifting av eksistera nde leidningar) skal følgjande punkt innmålast med X-, Y- og Z-koordinatar: Kummar (topp senter kumlokk), gjeld og for eksister ande kummar når dei har innverknad på anlegget Sluk (topp senter slukrist) Leidningar i kum (sjå målepunkt for kotehøgd på lei dning) Retningsendringar (knekkpunkt) i horisontalplanet o g/eller vertikalplanet Overgangar (mellom ulike røyrtypar) Kvar 10. meter for leidning lagt i kurve Kryssingspunkt for eksisterande kommunale leidninga r Gren og påkoplingar, gjeld og tilkopling av private leidningar utanfor kum i utbyggingsområde Endeavslutning av utlagde avløpsavstikkarar, gjeld berre for utbyggingsområde Nedgravde hjelpekonstruksjonar (forankringar, avlas tingsplater osb.) Inntak Utløp/utslepp Målepunkt for kotehøgd på leidning. Trykkleidningar : Utvendig topp røyr. Sjølvfallsleidningar: Innvendig botn røyr Innmåling med bandmål: Avstand frå senter kumlok ti l tilkoplingspunkt for private leidningar Koordinatfesta innmålingsdata og eigenskapsdata for leidningsnett med tilhøyrande installasjonar (kummar, pumpar, ventilar osb.) skal leverast på digital form i samsvar med gjeldande SOSI-standard. Sluttdokumentasjonen skal godkjennast før overtakin g Generelt skal all innmåling og dokumentasjon av VA anlegg vere i samsvar med vedlegg B 1 ( til ei kvar tid siste reviderte utgåv e): «Krav til innmåling og dokumentasjon av VA anlegg.» Z verdi skal registrerast inn med botn røyr for sjølvfallsleidningar. For Sula gjeld i tillegg; Alle GPS innmåling skal g jerast av kommunen sine eigne personale VA Norm Sunnmøre Mai 2015 Side23 Sivilingeniør Tobias Dahle

24 Side 11 av Graveløyve Innhenting av gravetillatelse/meldingjeld i samsv ar med regelverketil kommunen. Graveløyve skal innhentast ved graving i eller i næ rleiken av offentleg veg i samsvar med 32 og 57 i Veglova. Dersom arbeid skal utførast i nærleiken av kommunal t VA nett, skal ingen gravearbeide utførast før påvising er g jennomført og skjema signert. Graveløyve skal vere i samsvar med retningsliner fo r vegeigar kommunane(kommunale vegar) eller Statens vegvesen (fylkeskommunale/riksvegar) Beliggenheit/trasevalg 3.A Andre krav Erverv av grunn og rettigheitar Endeleg traseval skal vere avklart med grunneigar o g avtale underskreve før anlegget kan starte opp. Avtalen s kal sikre varig løyve til å ha leidningen liggjande og å kunne gjen nomføre naudsynt vedlikehald. Avtalane skal tinglysast som hefte på eigedommane og vil følgje med ved frådeling og sal. Nødvendig areal for høgdebasseng og pumpestasjonar inkludert tilkomst/oppstillingsplass for lett køyretøy, skal stillast til disposisjon for kommunen/ VA verksemda. Vidare skal arealet oppmålast og fortrinnsvis tildelast martrikkelnr. Pumpestasjonar og høgdebasseng som skal overtakastil kommunalt vedlikehald, skal ha køyrbar tilkomst hei lt fram til stasjonen. Det skal føreliggje tinglyst vegrett. Fr amtidige nødvendige vedlikehaldsutgifter for kommunal bruk a v vegen skal vere avklart. Dette skal gå fram av tinglysingsdoku mentet. VA Norm Sunnmøre Mai 2015 Side24 Sivilingeniør Tobias Dahle

25 Side 12 av Grøfter og leidningsutføring 4.0 Generelt Generelt blir det vist til VA Miljøblad nr. 5 og 6. Dersom røyrprodusenten har gitt strengare krav til legging enn VA-norma, skal krava frå produ senten følgjast. Ved fare for forureina gravemassar skal dette under søkast og eventuelle massar deponerast i samsvar med til gjel dande krav. 4.1 Fleksible røyr - krav til grøfteutføring VA/Miljø-blad nr. 5, grøfteutføring fleksible røyr, og NS 3420 gjeld for grøfter med fleksible røyr, dvs. røyr av PVC-U, PE, PP, GRP og tynnvegga stålrøyr. Fundament og omfyllingsmasse skal vere i fraksjonen 8-16 mm. Innbyrdes plassering av røyra i grøfta skal gjerast slik jfr vedlegg A2 og A3: Giske, Skodje, Sula og Sykkylven 3 nivå med overvassleidning til venstre (alternativt speilven dt) og lengst nede. For Giske skal det vere 50 mm vertikalt avst and mellom røyra. For Skodje og Sula skal det vere 200 mm vert ikal avstand. Hareid, Herøy, Sande, Sandøy og Stranda; 2 nivå med vassleidning øvst og overvassleidning til venstre ( alternativt speilvendt). 250 mm avstand frå topp overvassleidni ng til botn vassleidning Avstanden horisontalt mellom røyr og kabel skal min imum vere 1 m. Bruk av mindre avstand skal godkjennast særski lt av VA ansvarleg i kommunen. 4.2 Stive røyr - Krav til grøfteutføring VA/Miljø-blad nr. 6, grøfteutføring stive røyr, og NS 3420 gjeld for grøfter med stive røyr, dvs. betong og duktilt støypejern. VA Norm Sunnmøre Mai 2015 Side25 Sivilingeniør Tobias Dahle

26 Side 13 av Krav til kompetanse for utførande personell I samsvar med 77 i Plan- og bygningslova, og VA/Mi ljø-blad nr. 42, krav til kompetanse for utføring av VA-leidningsanlegg, blir det kravd minst ADK-1 kompetans eller tilsvarande av den som er bas i gr øftelaget. Kravet gjeld både for den som er ansvarlig for oppa rbeiding av grøft, fundament og om-/gjenfylling, og for den som legg leidningane. Det skal ikkje utførast arbeid i grøfta utan at per sonell med ADK kompetanse/sertifikat er til stades. Personale med tilsvarande kunnskap/erfaring kan godkjennast etter nærare avtale med VA ansvarleg. Ved tiltak som ikkje er søknadspliktige, er krav ti l ansvarleg foretak det samme som om tiltaket var søknadsplikti g. 4.4 Beliggenheit/trasevalg Leidningar skal være tilgjengelige for naudsynt ins peksjon og kontroll, samt for oppgraving ved reparasjonar og tilknytingar. Det skal være trygg avstand mellom leidning og bygg verk, konstruksjon eller kabelanlegg. Minste avstand mellom byggverk/kablar og VA-leidnin gar må vere i samråd med alle involverte partar. Hovudleidningar skal fortrinnsvis liggje i veg elle r i gang/sykkelveg. Anlegget skal der det er mogleg liggje på offentleg grunn. Dersom hovudleidn ingar blir liggjande på privat grunn, skal det etablerast avtale for anleggsperioden. Det skal føreliggja tinglyst erklæring om vedlikehald, fornyingar, framtidig tilkomst, osb. Hovudleidningen skal i utgangspunktet ikkje ligge n ærare hus eller andre konstruksjonar enn 4,0 meter målt horis ontalt. Dersom dette likevel er naudsynt, skal omtale(beskr ivelse) med teikningar og utrekningar vere godkjent av VA ansva rleg i kommunen/verksemda før arbeidet blir iverksett/star ta opp. Vassleidningar større enn 300 mm skal handsamast sp esielt. Det blir elles synt til vedlegga A1, A2 og A3. 4.A Andre krav VA Norm Sunnmøre Mai 2015 Side26 Sivilingeniør Tobias Dahle

27 Side 14 av Transportsystem - vassforsyning 5.0 Generelle bestemmelser Hovudregelen er at vassleidningar skal vere heilt s kilt frå avløpskum. Dersom VA-ansvarleg i kommunen gjev løyve til vassleidning i avløpskum, s kal vassleidningssystem i kum vere heilt skilt frå spillvass- og overvassystem. Drenering av vasskummar til spillvassførande leidning er ikkje tillatt. Vassleidningar skal kunne stengast, tømast, fyllast, luftast og rengjerast. Det er ønskelig at vassleidningar blir utført som ringleidningar. Det skal normalt vera same røyrtype/røyrdimensjon m ellom kummar. Ved reparasjon og utskifting av røyr skal dette gjerast slik at den i nnvendige røyrdimensjonen blir halde ved lag. Det blir ikkje akseptert felleskummar for vatn, avl øp og overvassleidningar. I bustadområde bør kommunale og private leidningar prosjekterast slik at låg vasshastigheit /lang opph aldstid med påfølgjande sedimentering og forringing av vasskva liteten i leidningen ikkje oppstår. Det blir tilrådd at det minst ein gong pr døgn skal inntreffe vasshastigheit på minst 0,4 meter/sekund. Vidare skal det leggjast peileband over vassleidnin gen. Dette gjeld for leidningar med dimensjon 50 mm eller større og for alle typer leidningsmaterale. Peilebanda skal førast inn i kummen og klamrast fast til kumve gg. VA Norm Sunnmøre Mai 2015 Side27 Sivilingeniør Tobias Dahle

28 Side 15 av Val av leidningsmateriale VA/Miljø-blad nr. 30, valg av rørmateriell, skal vere rettleiande for val av type røyr. Eigna dimensjonar, pris, omsyn til lagerhald og reparasjo nsrutinar skal vurderast. VA-ansvarleg i kommunen kan kontaktast for meir inf ormasjon. Følgjande strategi for materialval skal leggjast ti l grunn: Materialkvalitetar av PVC, PE og duktilt støypejern kan brukast i heile kommunen. Ved dårlege grunnforhold, borehol og for sjøleidnin gar skal PE brukast. For Sula kommune skal leidningar av PE materiale brukast i heile kommunen. I tillegg skal Herøy Vas slag bruke PE leidningar innan sitt forsyningsområde. 5.2 Utrekning av vassforbruk Utrekning skal gjerast NS-EN 805, Kap. 5.3 Vannbeho v, tillegg A. 4, 5, 6 og 7. Avgrensa hagevatning er tillatt, med mindre spesiel le situasjonar oppstår. Jordbruksvanning fra kommunalt nett er ikke tillatt. 5.3 Dimensjonering av vassleidningar Dersom vatnet har for lang opphaldstid i leidningsn ett og høgdebasseng, kan vasskvaliteten bli dårligare. Volumet i vassleidningar og basseng skal difor tilpassast variasjonane til eit normalt vassforbruk. Vassverk der det normale forbr uket er lite, kan difor ikkje levera store mengder vatn til brannsløkking. I slike område bør store og middels store sprinkleranlegg ha eiga vassforsyning. Dimensjonering skal gjerast i samsvar med NS-EN 805, Kap. 8, Dimensjonering, tillegg A. 8, 9, 10, 11, 12 og 13. VA Norm Sunnmøre Mai 2015 Side28 Sivilingeniør Tobias Dahle

29 Side 16 av 51 Ved dimensjonering av vassleidningar vil ofte dimen sjonerande vassmengde vere fastsett ut frå krav til uttak av slokkevatn/sprink lervatn. Ofte vil det kunne vere kryssande interesser mellom brannvesen/eigar av byg g og vassverkseigar med omsyn til nødvendig kapasitet. Ved vurdering av nød vendig kapasitetil slokkevatn/sprinklervatn, skal krava i Drikkevassfo rskrifta gå framføre krava i teknisk forskrift til Plan og Bygningslova. I samband med utarbeiding av teknisk forprosjekt, j f vedlegg B2 for eit område, skal kommunen fastsetje nødvendig brannvassmengde. Viktige faktorar i denne vurderinga vil vere avstand mellom bygga og om det er bustadområdeller næringsområde. Alternative vasskjelder for uttak av brannvatn er og eit viktig moment. Kommunen /vassverkseigar kan etter nærare avtale gj e informasjon om kor mykje vatn som kan påreknastakast ut frå nettet ulike stader. Dersom utbyggar treng meir vatn enn dette, må han sjølv gjennomføre nødvendige tiltak t.d. eige basseng med pumpe etc. Det blir elles synt til VA miljøblad nr Minstedimensjon Minste dimensjon for offentlig leidning er normalt 100 mm, dersom det ikkje er krav til brannvatn. Minste dimensjon for offentlig leidn ing ved krav til brannvatn er normalt 150 mm. Viser og til: Rettleiing til teknisk forskrift til plan og bygnin gslova 7.2 Rettleiing til forskrift om brannførebyggjande tilt ak og tilsyn For Giske, Hareid, Herøy, Sandøy, Stranda og Sykkyl ven er minste utvendig dimensjon 160 mm. Utan krav om bran nvatn er tilsvarande krav 63 mm. I Sula kommune skal minste dimensjon for kommunal overtaking vere 110 mm. VA Norm Sunnmøre Mai 2015 Side29 Sivilingeniør Tobias Dahle

30 Side 17 av Styrke og overdekking Trykkleidningar skal ikkje utsetjast for høgare in nvendig trykk enn nominelt trykk, PN. Trykkstøyt skal ikkje overskride nominelt trykk. Leidningane skal ikkje utsetjast for undertrykk. Kommunale vassleidningar skal normalt leggjast med ei overdekking på mellom 1,5 og 2,5 m under ferdig opparbeida veg/terreng. Ved legg ing av kommunal vassleidning grunnare enn 1,5 m eller djupare enn 2,5 m, skal det hentast løyve frå VA-ansvarlig i kommunen. Sjå: VA/Miljø-blad nr. 10, 11, 12, 13, 14, 15 og 16, avs nitt om styrke og overdekking. NS-EN , Styrkeberegning av nedgravde rørledninger under for skjellige belastningsforhold Leggedjupne må vurderast i høve til frostdjupne på den enkelte staden I Sandøy kommune er frostfri djupne sett til 0,8 me ter. I Stranda, Sula og Sykkylven er frostfri djupne set til 1,5 meter. I Giske, Hareid, Herøy, Sande, Sandøy og Skodje kom mune er frostfri djupne sett til 1,2 meter. Bruk av grunne grøfter og isolering/preisolerte røy r og eventuelt varmekablar skal avtalast med VA ansvarleg i kommun en. Ved boring/gjennomtrekking og kryssing av vegar og liknande, skal det brukast varerøyr. Generelt skal tekniske løysingar ved gravefrie alte rnativ (styrt boring m.v.), og rehabilitering av leidningsanleg godkjennast av VA ansvarleg i kommunen. VA Norm Sunnmøre Mai 2015 Side30 Sivilingeniør Tobias Dahle

31 Side 18 av Røyrledningar Krav til leidningsmateriell og døme på kravspesifik asjonar: VA/Miljø-blad nr. 10, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PVC-U materiale VA/Miljø-blad nr. 11, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PE materiale VA/Miljø-blad nr. 12, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PP materiale VA/Miljø-blad nr. 13, PT. Kravspesifikasjon av rør og rørdeler av GRP materiale VA/Miljø-blad nr. 15, PTV. Kravspesifikasjon for be tong trykkrør VA/Miljø-blad nr. 16, PT. Kravspesifikasjon for duk tile støpejernsrør Desse VA/Miljø-blada, bortsett frå nr. 15 og 16, om handlar både trykkrøyr og trykklause røyr. Det er den generelle teksta, samt krava til t rykkrøyr, som gjeld for vassleidningar. Kommunen avgjer val av leidningsmateriell. Krav til PE røyr SDR verdi skal vere 11eller lågare. Designfaktor (tryggleiksfaktor) skal vere 1,6 med materialkvalit et PE 100. Ved bruk av PVC rør gjeld følgjande: Dersom PVC-U blir brukt som leidningsmateriale skal SDR verdi vere 21 eller lågare med design faktor 2.5 Ved bruk av PE røyr, skal faren for forureina grunn (m.a. petroleumsprodukt i grunnen) vurderast og nødvendig e tiltak gjennomførast etter avtale med VA ansvarleg i kommu nen. Ved trykk over 8 bar, skal trykklasse avtalast spe sielt med VA ansvarleg i kommunen. Vassrøyr skal vere tersa m pakning under arbeid hei lt fram til leidningen er ferdig montert og sett i drift. VA Norm Sunnmøre Mai 2015 Side31 Sivilingeniør Tobias Dahle

32 Side 19 av Mottakskontroll Utførande entreprenør skal stadfeste mottak og kont roll av alle leveransar skriftleg. Utførande har deretter ansvaret for vidare handteri ng og tilstand. Utførande entreprenør har ansvaret for handtering o g tilstand av røyra og inntil dei er overtekne av kommunen. Vassr øyr skal vere tersa/plugga i begge endar under lagring fram til montering i grøfta. Utførande entreprenør skal kontrollere rø yr og kummar for feil/ skader. Evt. feil/ skadar skal meldast sk riftleg til kommunen. Stikkprøvar kan bli gjennomført av kommun en. Ved langvarig lagring dvs. meir enn 3 månader, ska l røyra tildekkast. 5.8 Armatur Alle støypejernsdelar skal vera i duktilt støypejer n (GGG) etter NS-EN 545. Alle støypejernsdelar skal vera i duktilt støypejer n (GGG) etter NS-EN 545. Flenseskøytar skal koplast med boltar med smurt gje ngeparti. Armatur og boltar skal minst tilfredsstilla same krav til leve tid som røyra. VA miljøblad nr 1 skal danne utgangspunktet for u tforming av ventilarrangement. Overflatebehandling av all arm atur skal vere i samsvar med GSK standard både med omsyn t il prosess og produkt. Ventil T eller ventil kryss med serviceventil skal brukast jfr. teikning A 6. Vannkum i veg. For Giske, Hareid, Herøy, Sande, Sandøy, Skodje, St randa, Sykkylven gjeld spesielt; Det skal brukast ventiler frå Ulefos Esco, Hawle, A VK eller av tilsvarande kvalitet. Ventilane skal vere høgresten gde. Som avstengningsventilar skal det brukast glattløps slu seventilar med kort byggelengde For Sula kommune gjeld følgjande Lett monterbare og modulbaserte ventilar skal nytta st. Bruk av andre typar ventilar skal godkjennast av VA ansvarl eg. Ventilane skal vere høgrestengde. Vidare skal det b rukast strekkfaste koplingar i alle nye kummar på Sula. VA Norm Sunnmøre Mai 2015 Side32 Sivilingeniør Tobias Dahle

33 Side 20 av Røyrdelar Røyrdeler skal minst tilfredsstille same krav som r øyra. Sjå VA/Miljø-blad nr. 10 (PT), 11 (PT), 12 (PT), 13 (PT), 15 (PTV) og 16 (PT). Generelt skal oppbygging av røyrdelar i kummen vere i samsvar med VA miljøblad nr 1. Endeleg val av oppbygging av kum og val av røyrdela r skal skje i samråd med VA ansvarleg i kommunen Tilknyting av stikkleidningar / avgreining på kommunal vassleidning Det blir normalt ikkje gjeve løyve til private stik kleidningar i kommunale VA-kummar. Unntak: tilknyting for sprinklaranlegg tilknyting til viktige hovudvassleidningar I desse tilfella skal avgreining gjerast i kum. Tilknyting/avgreining skal utførast i samsvar med V A/Miljø-blad nr. 7, UTV. Tilknytning av stikkledning til kommunal vannledning. Anboring på plastrøyr i spenn er ikkje lov. Krav til innmåling: Avgreining utanfor kum skal innmålast med X-, Y- og Z-koordinatar. For anboring målar ein avstand med bandmål frå sent er kumlokk på næraste kum til anboringspunkt. Tilknyting til kommunalt nett skal skje i kummar. T ilknyting skal også vere i samsvar med «Standard Abonnementsv ilkår for tilknyting til kommunalt VA anlegg» for kommunen. Vidare skal vatn til forbruk og sprinklaranlegg ska l gå i felles stikkleidning. Der plassen i kummen er tilstrekkeleg, skal samlef lens eller manifoil nyttast for stikkleidningar. Ved større utbyggingar skal det n yttast stikkleidningskummar. VA Norm Sunnmøre Mai 2015 Side33 Sivilingeniør Tobias Dahle

34 Side 21 av 51 Det skal monterast stoppekran i kum for kvar enkelt bustad og merkast med gards og bruksnummer. Stikkleidningen skal være av 32mm P E eller større. Mogleg løysing er synt på standard teikning A4. Tilknyting på undervassleidning/ sjøleidning er ikk je tillatt. Eventuell tilkopling utanom kum skal godkjennast av VA ansvarleg i kommunen. For Sula kommune gjeld i tillegg; Alle kommunale og private stikkleidninga r frå anboring/stikkleidningskumme og til innvendig stoppekran skal vere av type Rør i rø r som er utskiftbare. Røyret skal bestå av følgjande kvalitetar. Det indre røyret ska l vere av PE SDR11. Ytterøret skal vere av PE SDR 17. Alle private og kommunale vassleidninga r til forsyning som kryssa veger, frå 63 mm og mindre dimensjonar skal vere utskiftbare, og av type Røyr i røyr. Innerrøyret skal vere av PE SDR11,Ytterøyret skal v ere av PE SDR Forankring Avvinkling med bend er tillatt mellom kummar. Foran kring skal dimensjonerast og målast inn i samsvar med kommunale reglar/rettleiing. Se VA/Miljøblad nr 96 (Forankring av trykkledninger). Forankring i kum skal skje med bruk av godkjent kon soll tilpassa aktuelle røyrdimensjon. Bruk av kiler er i kkje tillatt. Vidare skal botnen i den prefabrikerte kummen vere tilpassa og dimensjonert for kreftene som kan oppstå. Ved bruk av plasstøypt kum må det kunne leggjast fr am dokumentasjon på tilstrekkeleg styrke på kumbotnen for innfesting av konsoll Leidning i kurve Som hovudregel skal vassleidning leggast i rett lin je mellom knekkpunkt, både horisontalt og vertikalt. Må vassleidningen leggjast i kurve, skal dette avta last med VA-ansvarleg i kommunen. Leidningen skal då målast inn (x, y, z) kvar 10. me ter. Avvinklinga skal ikkje vera større enn 50% av det p rodusenten oppgjev som maksimum. VA Norm Sunnmøre Mai 2015 Side34 Sivilingeniør Tobias Dahle

35 Side 22 av Trasé med stort fall Dersom leidningstraséen har større fall enn 1:5 (200 ) skal det brukast røyr med strekkfaste skøytar, alternativt heilsveist røyr (stål og PE, PP). Ved fare for stor grunnvassstraum i grøfta skal det lagast grunnvass-sperre av betong eller leire. (Bruk av leire kan medføre auka korrosjonsfare på metalliske rør). Røyrgjennomføring gjennom betong skal utførast som vist i VA/Miljø-blad nr. 9, UTV Rørgjennomføring i betongkum. Ved fare for ras i gjennfyllingsmassane langs traseen må sperra lagast i betong og forankrast i faste massar. Endeleg løysing skal avtalast med VA-ansvarlig i kommunen Vassverkskummar Nødvendige installasjonar i vasskummar skal vurderast etter kva funksjon kummen skal ha. Sjå VA/Miljø-blad nr. 1, Kum med prefabrikkert bunn. Røyrgjennomføringar skal utførast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 9, UTV Rørgjennomføring i betongkum. Nedstigningskummar skal ikkje ha mindre diameter enn 1200 mm. I kummar som blir brukt til utspyling og/eller mottak av reinseplugg skal dimensjon på drensleidning vere minimum DN 150 mm. Montering av kumramme og kumlok skal utførast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 32, Montering av kumramme og kumlokk. Kummen skal ha drenering/vere tilstrekkelig tett, slik at vatn ikkje står opp på armaturet. Nedstigningskummer skal ikke ha mindre diameter enn 1600 mm. For armatur 200 mm og større skal diameteren vere minimum 2000 mm. Hovudløysinga for alle kommunar med unntak av Sula, er at alt armatur i kummer skal kunne brukast frå bakkenivå. Det skal leggjast flatt lokk med sentrisk hull som er plassert over armaturen for kummar inntil 2.0 meter djupe. For djupare kummar skal det brukast eksentrisk hol plassert over stige. For Sula gjeld spesielt; Nedstigningskummar skal ikkje ha mindre diameter enn 1600 mm. Det skal brukast topplate med sentrisk hol for 800 mm kumlokk/flyteramme. Det skal vere montert kapsellokk på alle VA Norm Sunnmøre Mai 2015 Side35 Sivilingeniør Tobias Dahle

36 Side 23 av 51 kumlok, sentrert over brannventil. Avstand frå top p kumlokk til brannventil skal vere cm. For Sande, Sandøy, Skodje og Stranda kommune kan de t brukast kjegler på kummar etter nærare avtale med VA ansvar leg. Det skal alltid monterast justeringsring av betong eller plast, med støttering av aluminium eller varmforsinka stål. De t skal vere minimum 250 mm grusmasse (underbygning) frå kumkant og opp til underkant av asfaltdekke. For fylkeskommunale o g riksvegar må krava som gjeld for desse vegane følgjast. Vasskummen skal vere frostsikra. Val av metode må a vklarast med VA ansvarleg i kommunen. Vassverkskummar skal plasserast på ein slik måte at dei let seg drenere(kummen skal vere tørr). Dersom dette ikkje let seg gjere, skal det ikkje setjast ned kummar. I staden skal de t brukast forenkla kumløysing dvs. at alle leidningane og arm atur ligg nedgravde og slusene blir opererte via spindelforle ngarar jf. vedlegg A 7. Dersom det skal monterast brannventil, må det vere eit system for nedtapping. Ei slik løysing skal go dkjennast av VA ansvarleg. Alle endeleidningar skal ha kum med spyleleidning o g brannuttak dersom kommunen krev det. Vidare skal det monterast lufteklokke/ventil dersom leidningen ligg med stign ing mot endepunktet. Alle vassverkskummar skal og vere tilrettelagt for pluggkjøring. Utforming av reduksjonskummar og vassmålarkummar sk al skje etter avtale med VA ansvarleg i kommunen Avstand mellom kummar Avstand mellom vasskummar avheng av fleire faktorar : Brannvassuttak Høgbrekk/lågbrekk Avgreiningar Drift Endeleg avstand skal avtalast med VA-ansvarleg i ko mmunen. VA Norm Sunnmøre Mai 2015 Side36 Sivilingeniør Tobias Dahle

37 Side 24 av 51 I utgangspunktet er det tilstrekkelig med 150 m avstand mellom vasskummar med brannventil. I område med høg risiko t.d. industriområde ( 13 objekt), kan det vere akt uelt med mindre avstand/plassering mellom uttak av brannvatn. I område med redusert risiko/behov kan avstanden au kast etter nærare avtale med VA ansvarleg i kommunen/verksemda. Brannslukking er og til dels basert på tankbilar. A nna slokkeberedskap blir tilpassa behov Brannventilar Brannventilar skal plasserast i samråd med VA-ansva rlig i kommunen. Utførast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 47, Brannventiler. Krav til materialer og utførelse. I Giske, Skodje og Stranda skal det brukast brannhy drantar. Det skal alltid vere stengeventil på tilførselsleid ning til hydranten. I Herøy, Sula og Sykkylven skal det monterast brann hydrantar ved strategiske viktige punkt. Dette gjeld m.a. ved skule, eldresenter, industribygg, sjukehus og elles der ko mmunen finn det føremålstenleg. Det skal alltid vere stengevent il på tilførselsleidning til hydranten. Det skal brukast kuleventil ved kumløysing. Hareid, Sande og Sandøy - Det skal som hovudregel brukast brannventilar med sikring og beskyttelseslokk. Det skal alltid vere høve til avstenging av brannventilen slik at v assforsyninga kan oppretthaldast ved service/skifte av ventil. D et skal brukast kuleventil. For alle kommunane gjeld det at det skal brukast brannhydrantar som er knekkbare. Brannventilar skal merkast i samråd med VA ansvarle g i kommunen. Vidare skal detaljert utforming av teknis k løysing avklarast med VA ansvarleg i kommunen VA Norm Sunnmøre Mai 2015 Side37 Sivilingeniør Tobias Dahle

38 Side 25 av Trykkprøving av trykkleidningar Trykkprøving skal utførast i samsvar med NS-EN 805. Metoden for utføring av trykkprøving av trykkleidningar etter NS-EN 805, m.a. prøveprose dyrar, prøvingsutstyr og kravet til tettleik omtalt i VA/Miljø-blad nr. 25, UT. Trykkprøving av trykkledninger. Anleggseigar skal varslast og ha høve til å vere ti l stades når trykkprøving skal utførast. Prøvinga skal gjennomf ørast etter gjenfylling, men før sluttdekke er lagt Desinfeksjon Desinfeksjon av nyanlegg skal utførast i samarbeid med VA-ansvarleg i kommunen. Arbeidet skal gjerast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 39 UTV, Desinfeksjon av vannledning ved nyanlegg, og NS-EN 805, kap. 12. Før desinfeksjon ved nyanlegg kan gjennomførast, sk al leidningen være pluggkjørt Pumpestasjoner vatn Kontakt VA-ansvarleg i kommunen for nærare informas jon. Før prosjektering av pumpestasjonar kan ta til, ska l det gjennomførast møte/teknisk gjennomgang med VA ansva rleg i kommunen/verksemda. Utforming av pumpestasjonar i vassforsyninga skal v ere i samsvar med vedlegg B3; Retningslinjer for utformin g av pumpestasjoner vassforsyning. For mindre stasjonar kan enklare utrusting vere aktuelt etter avtale med VA ansvarleg. VA-ansvarleg skal godkjenne endeleg utforming av pumpestasjonen. VA Norm Sunnmøre Mai 2015 Side38 Sivilingeniør Tobias Dahle

39 Side 26 av Leidningar under vatn Leidningar under vatn skal ha spesiell godkjenning av VA-ansvarleg i kommunen. Leidningar under vatn skal leggast og utførast i sa msvar med VA/Miljø-blad nr. 44, UT Legging av undervannsledninger, og VA/Miljø-blad nr. 45, UT Inntak under vann. For søknad om løyve til legging av undervassleidnin g, sjå VA/Miljøblad nr. 41 PT, VA-ledninger under vann. Søknadsprosedyre. Det skal normalt brukast speilsveisa PE leidning un der vatn. Andre løysingar t.d. elektromuffer, skal godkjennas t av VA ansvarleg. Teknisk løysing ved avgreiningar, skal g odkjennast av VA ansvarleg. Leidningen skal vere nedgravd i strandsona ned til 2 meter under sjøkart null (lågaste astronomiske tidevatn L AT). Undervannsledninger skal påføres belastningslodd so m tilsvarer 30 % luftfylling av ledningen. I område med sterk strøm, utsatte område, elvekryss ingar m.v. vil nødvendig vektbelastning vere høgare. I slike t ilfelle vil og styrt boring vere eit alternativ. Val av teknisk lø sning må avklarast med VA ansvarleg. Det blir og vist til VA-miljøblad nr 80. Senking av undervannsledning 5.21 Reparasjonar Reparasjonar skal utførast etter retningslinene i V A/Miljø-blad nr. 8, Reparasjon av kommunal vannledning. Ut frå omsyn til best mogleg vern mot ureining ved reparasjonar skal rutinane i VA/Miljø-blad nr. 40 DTV, Rutiner ved reparasjoner etter brudd, følgjast. VA Norm Sunnmøre Mai 2015 Side39 Sivilingeniør Tobias Dahle

40 Side 27 av 51 5.A Andre krav Vassinstallasjonar skal utførast slik at tilbakestr ømming av ureine væsker eller gassar ikkje kan skje. Dette gj eld også for tilbakesuging eller inntrenging av vatn frå andre v asskilder. Aktuelle sikringsmetodar går fram av VA miljøblad n r 61 med følgjande presisering: Væskekategori nr 5 kan sikra st med AF(luftgap med overløp) eller BA (Kontrollerbar tilbakeslagssikring). Val av metode skal godkjenna st av VA ansvarleg. Stikkleidningar skal sikrast med mot tilbakeslag. V al sikring/ventil skal avklarast med VA ansvarleg i ko mmunen. VA Norm Sunnmøre Mai 2015 Side40 Sivilingeniør Tobias Dahle

41 Side 28 av Transportsystem - spillvatn 6.0 Generelle vilkår Spillvassleidningar skal utformast med sikte på å u nngå tilstopping. Det skal vere tilrettelagt for høgtrykksspyling/suging, røyrinspeksjon og fram tidig rehabilitering. Det skal normalt være same røyrtype/røyrdimensjon m ellom kummar. Ved reparasjon og utskifting av røyr skal dette utførast slik at innv endig røyrdimensjonen ikkje blir endra. Nyanlegg og omleggingar av eksisterande anlegg skal byggast som separatsystem. Overvatn skal ikkje leiast inn p å spillvassystemet Funksjonskrava gjeld også for eksisterande fellesle idningar ved reperasjon, dvs. avløpsleidningar som fører både sp illvatn og overvatn. 6.1 Val av leidningsmateriale VA/Miljø-blad nr. 30, Valg av rørmateriell, skal være rettleiande. Eigna dimensjonar, pris, omsyn til lagring og reparasjons rutinar må og vurderast. Kontakt VAansvarleg i kommunen for meir informasjon. Følgjande strategi skal ligge til grunn ved valg av ledningsmateriell: PVC-U PE for anlegg under vatn, område ved høg grunnvastand og kryssingar i varerøyr. Pumpeleidningar/trykkleid ningar skal ha SDR verdi 17. PP - for anlegg under vatn, område ved høg grunnvastand og kryssingar i varerøyr. I område med mykje trafikk, overdekking meir enn 2, 5 meter eller diameter større enn 315 mm skal materialval avklara st med VA ansvarlig i kommunen. Fleirlagsrør (multilayer- eller coex-rør) i samsvar med NS-EN blir ikke tillatt brukt. Alle spillvassleidningar skal ha ein rødbrunfarge/r ødbrun stripe/merking. VA Norm Sunnmøre Mai 2015 Side41 Sivilingeniør Tobias Dahle

42 Side 29 av Utrekning av spillvassmengder Spillvassanlegg skal dimensjonerast for største for venta tilrenning. Mogleg framtidig auke i spillvassmengda skal takast med i utrekningane. For verksemder med særlig stort spillvassavløp kan ein setja ei øvre grense for påsleppetil offentlige avløpsanlegg, sjå bestemmelsar om offent lige avløpsanlegg i forurensingsforskrifta ( 15A). Dette medfører at verksemda må byggja t.d. basseng, som utjamnar toppar i spillvassmengda. Spillvassmengder skal utreknast etter nærare avtale med VA-ansvarlig i kommunen. Utrekning av personekvivalentar skal utførast i sam svar med Norsk Standard NS Spillvassmengder skal utrek nast etter planlagt behov. Sjå pkt Beregning av vannfo rbruk. Innlekking skal vurderast og takast med i utrekning a. 6.3 Dimensjonering av spillvassleidningar Spillvassanlegg skal dimensjonerast for største for venta tilrenning. Mogleg framtidig auke i spillvassmengda skal takast med i utrekningane. Ved dimensjonering av spillvassleidningar skal det takast spesielt omsyn til framtidige spillvassmengder og u tbygging av hovudnettet i området. Dette skal ivaretakast ved a t det skal utarbeidast eit teknisk forprosjekt jfr vedlegg B2 og pkt 3.0 i denne norma Det blir elles synt til pkt 5.3 Dimensjonering av v assleidningar. 6.4 Minstedimensjonar Minste dimensjon for offentleg spillvassleidning sk al som hovudregel vere 150 mm For Giske, Hareid, Sande, Sandøy, Stranda og Sykkyl ven gjeld følgjande: Mindre dimensjonar kan godkjennast etter nærare avt ale av VA ansvarleg. VA Norm Sunnmøre Mai 2015 Side42 Sivilingeniør Tobias Dahle

43 Side 30 av Minimumsfall/sjølvreinsing Ved fall mindre enn 10 skal sjølvreinsing dokumen terast via skjærkraft berekningar. Endeleidninger skal vurderast spesielt i samband med sjølvreinsing. Det er viktig at ein ikkje får motfall og svankar v ed legging av spillvassleidningar. Toleransekrav til legginga er difor viktig, sjå NS 3420, kapittel H3. VA-ansvarleg i kommunen skal godkjenne minimumsfall 6.6 Styrke og overdekking Trykkleidningar skal ikkje utsetjast for høgare inn vendig trykk enn nominelt trykk, PN. Trykkstøyt skal ikkje overskride nominelt trykk. Kommunale leidningar skal normalt leggjast med ei o verdekking på mellom 1,5 og 2,5 m under ferdig opparbeida veg/terreng. Ved stor legge djupne må ansvarlig prosjekterande kontakta leverandør for å avklare om leidningen har tilstrekkelig styrke. Sjå VA/Miljø-blad nr. 10 (PT), 11 (PT), 12 (PT), 13 (PT), 14 (PTA), 15 (PTV) og 16 (PT), avsnitt om styrke og overdekking. Sjå og NS-EN Styrkeberegning av nedgravde rørledninger under forskjellige belastningsforhold. I Sandøy kommune er frostfri djupne sett til 0,8 me ter. I Stranda, Sula og Sykkylven er frostfri djupne set til 1,5 meter. I Giske, Hareid, Herøy, Sande, Sandøy og Skodje kom mune er frostfri djupne sett til 1,2 meter. Bruk av grunne grøfter og isolering/preisolerte røy r og eventuelt varmekablar skal avtalast med VA ansvarleg i kommun en. Ved boring/gjennomtrekking og kryssing av veier og liknande, skal det brukast varerøyr. Generelt skal tekniske løysingar ved gravefrie alte rnativ (styrt boring m.v.), og rehabilitering av leidningsanleg godkjennast av VA ansvarleg i kommunen. VA Norm Sunnmøre Mai 2015 Side43 Sivilingeniør Tobias Dahle

44 Side 31 av Røyrleidningar og røyrdelar Krav til leidningsmaterial og eksempel på kravspesi fikasjonar i: VA/Miljø-blad nr. 10, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PVC-U materiale VA/Miljø-blad nr. 11, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PE materiale VA/Miljø-blad nr. 12, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PP materiale VA/Miljø-blad nr. 13, PT. Kravspesifikasjon av rør og rørdeler av GRP materiale VA/Miljø-blad nr. 14, PTA. Kravspesifikasjon for be tong avløpsrør VA/Miljø-blad nr. 16, PT. Kravspesifikasjon for duk tile støpejernsrør For samtlege VA/Miljø-blad er det den generelle tek sta og krava til trykklause røyr som gjeld for avløpsleidningar (ved pumpeleidningar, sjå tryk krøyr). Kommunen avgjer val av leidningsmateriell Alle spillvassleidningar skal ha ein rødbrunfarge/r ødbrun stripe/merking. Spillvassrøyra skal vere tersa med pakning under ar beid heilt fram til leidningen er ferdig montert og sett i dri ft. Vidare skal stigerøyra på tilsvarande måte vere tersa under arb eid slik at singel/andre uønska ting ikkje kjem inn på leidning snettet. 6.8 Mottakskontroll Utførande entreprenør skal stadfeste mottak og kont roll av alle leveransar skriftleg. Utførande har deretter ansvaret for vidare handteri ng og tilstand. Utførande entreprenør har ansvaret for handtering o g tilstand av røyra og inntil dei er overtekne av kommunen. Avløp srøyr skal vere tersa/plugga i begge endar under lagring fram til montering i grøfta. Utførande entreprenør skal kontrollere rø yr og kummar for feil/ skader. Evt. feil/ skadar skal meldast sk riftleg til kommunen. Stikkprøvar kan bli gjennomført av kommun en. Ved langvarig lagring dvs. meir enn 3 månader, ska l røyra tildekkast. VA Norm Sunnmøre Mai 2015 Side44 Sivilingeniør Tobias Dahle

45 6.9 Tilknyting av stikkleidningar / avgreining på k ommunal spillvassleidning Side 32 av 51 Private stikkleidningar skal normalt koplast til ko mmunal spillvassleidning utanfor kum. For nyanlegg skal det nyttast greinrøyr, elles kan det brukast anboring (sadelgrein, kort mufferøyr eller Polva). Der det er ledige og gode prefabrikerte renneløysin gar i kum, kan VA-ansvarleg i kommunen gje løyve til at desse blir brukt til tilknyting av stikkleidningar. Avgreining skal utførast i kum for leidning med inn vendig dimensjon frå og med 150 mm. Tilknyting/avgreining skal utførast i samsvar med V A/Miljø-blad nr. 33, UTA. Tilknytning av stikkledning til hovedavløpsledning. Krav til innmåling: Avgreining utanfor kum skal innmålast med X-, Y- og Z-koordinatar. For anboring målar ein avstand med bandmål frå sent er kumlokk på næraste kum til anboringspunkt. Tilknyting til nytt offentlig nett kan skje både i kum og ved greinrør. Mogleg utforming er synt på standard tei kning A 5. Ved tilknyting med grenrøyr, skal det vere maksimum 6 meter til privat stake/spylekum.valt løysning skal godkje nnast av VA ansvarleg. Tilknyting på undervassleidning/sjøleidning ikkj e tillatt. Ved tilknyting av stikkleidning må kjellargolv og/ eller vasstand i lågaste monterte vasslås liggje minst 900 mm høgare enn innvendig topp hovudleidning, målt ved avgreiningspunktet mellom stikkleidning og hovudlei dning. Tilknyting skal også vere i samsvar med kommunen si tt abonnementsvilkår /avtaleverk for tilknyting til ko mmunalt VA anlegg Leidning i kurve Som hovudregel skal spillvassleidning leggjast i re tt line mellom kummane, både horisontalt og vertikalt. Etter avtale med VA-ansvarleg i kommu nen kan gje løyve til å leggja leidningen i kurve. Leidningen skal då målast inn (x, y, z) kvar 10. me ter. Avvinklinga skal ikkje vera større enn 50% av det p rodusenten oppgjev som maksimum. VA Norm Sunnmøre Mai 2015 Side45 Sivilingeniør Tobias Dahle

46 Side 33 av Bend i grøft Bend i grøft er ikkje tillatt. Vinkelendring i samb and med kummar blir bestemt i samråd med VA-ansvarleg i kommunen. Langbend til og med 45 mellom kummar er tillatt. Kortbend er ikkje tilla t t. I Sula kommune er det ikkje tillatt å bruke verken langbend eller kortbend mellom kummane. Ved bruk av standardisert botnseksjon er eitt bend med maksimal avbøying 45 grader montert umiddelbart utanfor kumvegg tillatt. Dersom mogleg bør vinkelendringa fordelast på oppstraums og nedstraum s side av kummen. Dimensjonsendring skal gjerast i kumvegg med prefab rikert overgang Trasè med stort fall Dersom leidningstraséen har større fall enn 1:5 (200 ) skal det brukast røyr med strekkfaste skøytar, alternativt heilsveist røyr (s tål og PE, PP) og/eller fallkum. Ved fare for stor grunnvass-straum i grøfta skal de t lagast grunnvass-sperre av betong eller leire. Røyrgjennomførin gjennom betong skal utførast som vist i VA/Miljø-blad nr. 9, UTV Rørgjennomføring i betongkum. Ved fare for ras i tilbakefyllingsmassane langs traseen, må sperra lagast i betong og forankrast i faste massar. Endeleg løysing skal avtalast med VA-ansvarlig i ko mmunen Avløpskummar Nedstigningskummar skal ikkje ha mindre diameter en n 1000 mm. For dei minste røyrdimensjonane bør renner utførast i same materia le som røyrleidningen (ved bruk av PVC-røyr kan renner i PP aksepterast). Montering av kumramme og kumlok skal utførast i sam svar med VA/Miljø-blad nr. 32, UT. Montering av kumramme og kumlokk. Kummen skal vere tett. Bruk av minikummar skal avtalast med VA-ansvarleg i kommunen VA Norm Sunnmøre Mai 2015 Side46 Sivilingeniør Tobias Dahle

47 Side 34 av 51 Ved retningsendringar på hovudleidning, skal det br ukast rettlinja renneløp. Renneløp som ikkje blir brukte skal støyp ast/tettast slik at hydraulisk føring bli sikra. Årsaka til dette er å unngå tilstoppingar/ oppsamling av avløpssøppel. For kommunane Sandøy, Skodje, Sula, Stranda og Syk kylven gjeld Alle kummer, plast eller betong, skal vere prefabri kkerte. Det er ikkje tillatt med minikummar (400mm stigerør og 400mm ramme og lokk). Minste tillatt kumdiameter er 600mm. Maks djupne fo r 600mm kummer er 2.5 meter til botn røyr. Ved djupne meir enn 2,5 meter botn kum, skal det br ukast kum med minimum 1000 mm diameter og med stigetrinn. For kommunane Hareid, Sande, Giske kommune gjeld; Det skal brukast minikummar med diameter minimum på 400mm. For kummar djupare enn 2,5 meter skal løysin g avklarast med VA ansvarleg i kommunen. Før Herøy kommune gjeld; Det skal brukast minikummar med diameter minimum på 400mm og 600 mm annakvar gong,. For kummar djupare enn 2,5 meter skal løysing avklarast med VA ansvarleg i kommunen. Det skal etablerast kum ved overgang mellom pumpele idning og sjølvfallsleidning. Utforming og teknisk løysing skal avklarast med VA ansvarleg i kommunen Avstand mellom kummar Max. avstand mellom avløpskummar er 80 m For Herøy kommune skal maksimal avstand mellom kumm ar ikkje overstige 50 meter. VA Norm Sunnmøre Mai 2015 Side47 Sivilingeniør Tobias Dahle

48 Side 35 av Røyrgjennomføringar i betongkum Rørgjennomføring i betongkum skal gjerast i samsvar med til VA/Miljø-blad nr. 9, UTV Rørgjennomføring i betongkum Renovering av avløpskummar Renovering av avløpskummar skal gjerast i samsvar m ed VA/Miljø-blad nr. 2, UTA. Renovering av kum. Renoveringsløysing skal avklarast med VA-ansvarleg Tettleiksprøving Tettleiksprøving av leidninger skal gjerast i samsv ar med NS-EN Metoden for utføring av tettleiksprøving av sjølvfallsleidningar etter N S-EN 1610, er nærare forklart i VA-Miljøblad nr 24, Tetthetsprøving av selvfallsledninger. Tettleiksprøving av kummar skal utførast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 63, Tetthetsprøving av kum. Trykkledninger for spillvann skal tetthetsprøvast m ed vatn etter NS-EN 805, VA/Miljø-blad Nr. 25. Trykkprøving av trykkledninge r. Trykkleidningar skal vere høgtrykkspylt før prøving Pumpestasjonar spillvatn Kontakt VA-ansvarleg i kommunen for nærare informa sjon. Utforming av pumpestasjonar på avløpssektoren skal vere i samsvar med vedlegg B4; Retningslinjer for utforming av pumpestasjoner avløp. VA-ansvarlig skal godkjenne endeleg utforming av pumpestasjonen. VA Norm Sunnmøre Mai 2015 Side48 Sivilingeniør Tobias Dahle

49 Side 36 av Leidningar under vatn Spillvassleidningar under vatn skal ha spesiell god kjenning av VA-ansvarleg i kommunen. Leidningar under vatn skal leggast og utførast i sa msvar med VA/Miljø-blad nr. 44, UT Legging av undervannsledning, og VA/Miljø-blad nr. 46, UT. Inntak under vann. For søknad om løyve til legging av undervassleidnin g, sjå VA/Miljøblad nr. 41 PT, VA-ledninger under vann. Søknadsprosedyre. Leidningen skal vere nedgravd i strandsona ned til 2 meter under sjøkart null (lågaste atronomiske tidevatn LAT). Sjølvfallsleidninga r skal ha minimum belastningslodd som tilsvarar 50% luftfylling. Pumpeleidningar skal ha minimum belastningslodd so m tilsvarar 70% luftfylling. Avløpsleidningar med lokale høgdebrekk bør unngåast. For slike strekningar skal det vere minst 100 % vektbelastning i høgbrekket. Val av teknisk løysing for slike område skal avklarast med VA ansvarleg I områder med sterk straum, utsette område, elvekry sningar m.v. vil nødvendig vektbelastning vere høgre. I slike tilfelle vil ogs å styrt boring vere ei t alternativ. Val av teknisk løysing må avklarast med VA ansvarleg Det blir og vist til VA-miljøblad nr 80. Senking av undervannsledning 6.20 Sand- og steinfang Sand- og steinfang skal etablerast for oppsamling a v sand og grus i leidningsnettet. Dette er påkrevd der avløp går inn på pumpestasjon/ trykk-kummar. I nye utbyggingsområder bør midlertidig steinfangskum eta blerast der det nye leidningsnettet blir knytt til det eksisterande. Der nye utbyggingsområde blir tilknytt eksisterande avløpsnett, skal det vurderast å etablere steinfangkum i samrå d med VA ansvarleg. I tilknyting til steinfangkummen skal de t vere høve til omløp eller tilsvarande slik at ordinær drift kan oppretthaldast i samband med reingjering/vedlikeha ld. VA Norm Sunnmøre Mai 2015 Side49 Sivilingeniør Tobias Dahle

50 Side 37 av 51 For Sande og Sula; Utforming av sand og steinfang kum skal i så fall v ere i samsvar med vedlegg A 8; Steinfangkum. Kummen skal lagast av heilsveisa PE materiale. For Giske, Hareid, Herøy, Skodje, Stranda, Sykkylve n Eit eksempel på utforming av sand og steinfang kum kan i så fall vere i samsvar med vedlegg A 8; Steinfangkum. Kor vidt det skal brukast Betong eller PE som materiale i k ummen, blir avgjort av VA ansvarleg. Val av løysing skal avklar ast med VA ansvarleg Trykkavløp Trykkavløpssystem basert på kvernpumper skal dimens jonerast og utførast i samsvar med VA/Miljø-blad nr A Andre krav Overløp frå avløpspumpestasjonar/reinseanlegg skal vere tilknytta drifts- og fjernkontrollanlegg til kommun en. VA Norm Sunnmøre Mai 2015 Side50 Sivilingeniør Tobias Dahle

51 Side 38 av Transportsystem - overvatn 7.0 Generelle vilkår Overvatn skal som hovudregel handterast lokalt og b erre med avgrensa tilførsle til overvasssystem. Det vil seia at alternative transportsystem skal velgjast der det ligg til rette for det. Alternative transportsystem for overvatn som bør vu rderast: Infiltrasjon av overvatn. Sjå VA/Miljøblad nr 92 - Overflateinfiltrasjon Flaumvegar. Sjå VA/Miljøblad nr 93 - Åpne flomveier. Naturleg avrenning Vassdrag/bekker Avleiing på bakken På overvassleidningssystemet skal det normalt vere same røyrtype/røyrdimensjon mellom kummar. Ved reparasjon og utskifting av røyr skal d ette utførast slik at den innvendige røyrdimensjonen ikkje blir endra. Bruk av overvassnorm vedlegg B5 skal leggast til gr unn for handtering av overvatn. 7.1 Val av leidningsmateriale VA/Miljø-blad nr. 30, Valg av rørmateriell, skal vere rettleiande. Eigna dimensjonar, pris, omsyn til lagring og reparasjons rutinar må og vurderast. Kontakt VA-ansvarleg i kommunen for meir informasjo n. Det skal brukast betongrør med innstøypte pakningar eller plastrøyr med pakningar og materialkvalitet PP eller PVC med ring stivhet SN8. PP røyra kan vere både homogene og DV røyr (dobbelvegga røyr). Røyr og utstyr som ikkje er generelt godkjent til b ruk, blir vurdert i kvart einskild tilfelle og blir behandla som dispensasjon frå VA-n orma VA Norm Sunnmøre Mai 2015 Side51 Sivilingeniør Tobias Dahle

52 Side 39 av Utrekning av overvassmengder Overvassleidningar/overvassanlegg skal dimensjonera st etter nærare avtale med VAansvarleg i kommunen. Innløps- og utløpsarrangemen t i overvassdammar berekna for fordrøyiing og flaumdemping, skal utførast i samsva r med VA/Miljø-blad nr. 70, Innløp- og utløpsarrangement ved overvannsdammer. Metoden for utrekning av naudsynt volum til overvassdammar berekna på flaumdemping er vist i VA /Miljø-blad nr. 69, Overvannsdammer. Beregning av volum. Berekning av overvassmengder skal gjerast i samsvar med vedlegg B.5 Retningslinjer for overvasshandtering. 7.3 Dimensjonering av overvassleidningar Kapasiteten til overvassleidningen/anlegget skal fa stsetjast i samsvar med dimensjoneringskriteriar gitt av VA-ansvarleg i kom munen. I tillegg må det kartleggast og sikrast ein alternativ flaumveg for overvatnet n år leidningskapasiteten ikkje strekk til. Ved dimensjonering skal det takast spesielt omsyn t il framtidig utnytting av areal og avrenningstilhøva i området. Dette skal iv aretakast ved at det blir utarbeidd ein overordna teknisk plan for heile utby ggingsområdet jfr. vedlegg B2 og pkt 3.0 i denne norma Leidningsanlegga skal dimensjonerast i utgangspunkt et for spissavrenning, mens avskjerande leidningssystem, overløp, fordrøyi ngsanlegg, infiltrasjonsanlegg og liknande skal dimensjonerast for volumavrenning. For nærare omtale av dimensjoneringsgrunnlaget bli r det synt til vedlegg B 5 Retningslinjer for overvannshandtering. VA Norm Sunnmøre Mai 2015 Side52 Sivilingeniør Tobias Dahle

53 Side 40 av Minstedimensjonar Minste dimensjon for offentleg overvassleidning er normalt 150 mm. Minste dimensjon for overvassleidning er 200 mm. Frå sandfangkum til hovudleidning kan dimensjon 160 mm brukast. 7.5 Minimumsfall/sjølvreinsing Overvassleidningar har som regel same fall som spil lvassleidningen i grøfta. Ved separat overvassleidning skal minimumfallet vur derast særskilt. Det er viktig at ein ikkje får motfall og svankar v ed legging av overvassleidningar. Toleransekrav til legginga er difor viktig, sjå NS 3420, kapittel H3. VA-ansvarleg i kommunen skal godkjenne minimumsfall. Overvassleidningar skal ikkje leggjast med mindre f all enn 5 promille 7.6 Styrke og overdekking Kommunale leidninger skal normalt leggjast med ei o verdekking på mellom 1,5 og 2,5 m under ferdig opparbeida veg/terreng. Ved stor legge djupne må ansvarlig prosjekterande kontakta leverandør for å avklare om leidningen har tilstrekkelig styrke. Sjå VA/Miljø-blad nr. 10 (PT), 11 (PT), 12 (PT), 13 (PT), 14 (PTA), 15 (PTV) og 16 (PT), avsnitt om styrke og overdekning. Sjå og NS-EN Styrkeberegning av nedgravde rørledninger under forskjellige belastningsforhold. I Sandøy kommune er frostfri djupne sett til 0,8 me ter. I Stranda, Sula og Sykkylven er frostfri djupne set til 1,5 meter. I Giske, Hareid, Herøy, Sande, Sandøy og Skodje kom mune er frostfri djupne sett til 1,2 meter. VA Norm Sunnmøre Mai 2015 Side53 Sivilingeniør Tobias Dahle

54 Side 41 av 51 Bruk av grunne grøfter og isolering/preisolerte røy r og eventuelt varmekablar skal avtalast med VA ansvarleg i kommun en. Ved boring/gjennomtrekking og kryssing av vegar og liknande, skal det brukast varerøyr. Generelt skal tekniske løysingar ved gravefrie alte rnativ (styrt boring m.v.), og rehabilitering av leidningsanleg godkjennast av VA ansvarleg i kommunen. 7.7 Røyrleidningar og røyrdelar Krav til leidningsmateriell og døme på kravspesifik asjonar: VA/Miljø-blad nr. 10, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PVC- U materiale. VA/Miljø-blad nr. 11, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PE m ateriale. VA/Miljø-blad nr. 12, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PP m ateriale. VA/Miljø-blad nr. 13, PT. Kravspesifikasjon av rør og rørdeler av GRP m ateriale. VA/Miljø-blad nr. 14, PTA. Kravspesifikasjon for betong avløpsrør. VA/Miljø-blad nr. 16, PT. Kravspesifikasjon for duktile støpejernsrør. For samtlege VA/Miljø-blad er det den generelle tek sten og krava til trykklause røyr som gjeld for overvassleidningar. Kommunen avgjer val av leidningsmateriell. Stigerøyra skal vere farga svarte og vere tersa und er arbeid slik at singel/andre uønska ting ikkje kjem inn på leidn ingsnettet Leidning av betong materiale skal leverast med gje nnomfarga grå farge. Leidning av PVC-U materiale skal leverast med gjen nomfarga svart farge. Leidning av PE materiale skal leverast med gjennomf arga svart farge. Leidning av PP materiale skal leverast med svart fa rge. VA Norm Sunnmøre Mai 2015 Side54 Sivilingeniør Tobias Dahle

55 Side 42 av Mottakskontroll Utførende entreprenør skal bekrefte mottak og kontr oll av alle leveransar skriftleg. Utførande har deretter ansvaret for videre handteri ng og tilstand. Utførande entreprenør har ansvaret for handtering o g tilstand av røyr, armatur og røyrdelar inntil dei er overtekne av kommunen. Utførande entreprenør skal kontrollere alt materiel for feil/ skadar. Materiell med feil eller skader blir ikkje tillete brukt. Stikkprøvar blir gjennomført av kommunen. 7.9 Tilknytting av stikkleidningar / avgreining på kommunal overvassleidning Private stikkleidningar skal normalt koplast til ko mmunal overvassleidning utanfor kum. For nyanlegg skal det nyttast greinrøyr, elles kan ein nytta anboring. Der det er ledige og gode prefabrikerte renneløysin gar i kum, kan VA-ansvarleg i kommunen gje løyve til at desse blir brukt til tilknytning a v stikkleidningar. Avgreining skal utførast i kum for leidning med innvendig dimensjon frå og med 150 mm. Tilknyting/avgreining skal utførast i samsvar med V A/Miljø-blad nr. 33, UTA. Tilknytning av stikkledning til hovedavløpsledning. Krav til innmåling: Avgreining utanfor kum skal innmålast med X-, Y- og Z-koordinatar. For anboring målar ein avstand med bandmål frå sent er kumlokk på næraste kum til anboringspunkt. Ved nyanlegg skal bustadhushus tilknyttast i kum. O vervassrøyr frå sandfang kan tilkoplast med greinrør. VA Norm Sunnmøre Mai 2015 Side55 Sivilingeniør Tobias Dahle

56 Side 43 av Leidning i kurve Som hovedregel skal overvassleidning leggjast i ret t line mellom kummane, både horisontalt og vertikalt. Etter avtale med VA-ansvarlig i kommu nen kan gje løyve til å leggja leidningen i kurve. Leidningen skal då målast inn (x, y, z) kvar 10. me ter. Avvinklinga skal ikkje vera større enn 50% av det p rodusenten oppgjev som maksimum 7.11 Bend i grøft Bend i grøft er ikkje tillatt. Vinkelendring i samb and med kummar blir bestemt i samråd med VA-ansvarleg i kommunen. Langbend til og med 45 mellom kummar er tillatt. Kortbend er ikkje tillatt. Ved bruk av standardisert botnseksjon er eitt bend med maksimal avbøying 45 grader montert umiddelbart utanfor kumvegg tillatt. Dersom mogleg bør vinkelendringa fordelast på oppstraums og nedstraum s side av kummen. Dimensjonsendring skal gjerast i kumvegg med prefab rikert overgang 7.12 Trasè med stort fall Dersom leidningstraséen har større fall enn 1:5 (200 ) skal det brukast røyr med strekkfaste skøytar, alternativt heilsveist røyr (s tål og PE, PP) og/eller fallkum. Ved fare for stor grunnvass-straum i grøfta skal de t lagast grunnvass-sperre av betong eller leire. Røyrgjennomførin gjennom betong skal utførast som vist i VA/Miljø-blad nr. 9, UTV Rørgjennomføring i betongkum. Ved fare for ras i gjennfyllingsmassane langs traseen må sperra lagast i betong og forankrast i f aste massar. Endeleg løysing skal avtalast med VA-ansvarleg i ko mmunen Overvasskummar Nedstigningskummar skal ikkje ha mindre diameter en n 1000 mm. Renner skal utførast i same materiale som røyrleidn ingen (ved bruk av PVC-røyr kan renner i PP aksepterast). Montering av kumramme og kumlok skal utførast i sam svar med VA/Miljø-blad nr. 32, UT. Montering av kumramme og kumlokk. Kummen skal vera tett. VA Norm Sunnmøre Mai 2015 Side56 Sivilingeniør Tobias Dahle

57 Side 44 av 51 Bruk av minikummar skal avtalast med VA-ansvarlig i kommunen. Nedstigingskum med diameter minst 1200 mm skal norm alt brukast i knekkpunkt og større forgreiningspunkt. Ved bruk av minikummar skal diameteren som hovudregel vere 600 mm. Ved retningsendringar på hovudleidning, skal det br ukast rettlinja renneløp. Renneløp som ikkje blir brukte skal tettast slik at god hydraulisk vassføring bli sikra. Årsaka til dette er å unngå tilstoppingar/oppsamlin g av avløpssøppel Avstand mellom kummar Max. avstand mellom overvasskummar 80 m. For Herøy kommune skal maksimal avstand mellom kumm ar ikkje overstige 50 meter Røyrgjennomføringar i betongkum Røyrgjennomføring i betongkum skal gjerast i samsva r med til VA/Miljø-blad nr. 9 UTV, Rørgjennomføring i betongkum Tettheitsprøving Tettheitsprøving av leidningar skal gjerast i samsv ar med NS-EN Metoden for utføring av tettleiksprøving av sjølvfallsleidningar etter N S-EN 1610, er nærare forklart i VA-Miljøblad nr 24, Tetthetsprøving av selvfallsledninger. Tetthetssprøving av kummar skal utførast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 63, Tetthetsprøving av kum Sandfang/bekkeinntak Før overflatevatn blir ført inn på kommunal overvasleidning må det passera rist og sandfang. Der det er naudsynt å leggja bekk i røyr/kulvert sk al bekkeinntak utformast med vekt på god hydraulisk vassføring og sjølvreinsing av ri st. VA Norm Sunnmøre Mai 2015 Side57 Sivilingeniør Tobias Dahle

58 Side 45 av 51 Langs kantstein: Sandfangskum skal som hovudregel h a diameter Ø 650mm BTG eller Ø 600 PP/DV og vassdjupn e minimum 900mm. Sandfangkummen skal ha dykka utløp minimumsdimensjo n 150 mm. 7.A Andre krav Ved tilkopling av nye anlegg til eksisterande kommu nalt fellessystem, skal det nyttast separatsystem dvs sp illvatn og overvatn kvar for seg. Begge leidningane må då ligg je så høgt at dei kvar for seg kan krysse eksisterande kommunale fellessystem. Røyr og røyrdelar i plast skal ha svart farge. Gjel d også stigerøyr i minikummar VA Norm Sunnmøre Mai 2015 Side58 Sivilingeniør Tobias Dahle

59 Side 46 av Transportsystem avløp felles 8.0 Generelle vilkår Dersom det er teknisk/økonomisk mogleg skal det eta blerast separatsystem. 8.1 sand- og steinfang Sand- og steinfang skal etablerast for oppsamling a v sand og grus i felles avløpsnett. Dette er påkrevd der avløp går inn på pumpestasjon/trykk-kumar. I nye utbyggingsområde bør mellombels steinfangskum etablerast der det nye lei dningsnettet blir knytt til det eksisterande. Der avløpsleidningar blir ført inn på pumpestasjonar/trykkummar skal det etablerast stein fang. Utforming av sand og steinfang kum skal vere i sams var med vedlegg A 8; Steinfangkum. 8.2 Regnvassoverløp Regnvassoverløp er ein viktig del av avløpssystemet der nettet, eller delar av nettet er utført som fellessystem. Overløpets skal hindra overbelast ning nedstrøms leidningsnettet under nedbør og snøsmelting. Val og utforming av overløpe t kan gjerast i samsvar med VA/Miljøblad nr. 74. VA Norm Sunnmøre Mai 2015 Side59 Sivilingeniør Tobias Dahle

60 HAREID KOMMUNE Rådmann SAKSFRAMLEGG Saksnr. 2015/1409 Løpenr. 3561/2016 Klassering 140 Sakshandsamar: Silja Øvrelid, Plan, utvikling, byggesak og geodata Utvalsaksnr Utval Møtedato 43/16 Formannskapet SØKNAD OM OPPSTART - DETALJREGULERING BRANDAL SENTRUM - LIBRA GROUP AS V/ SPORSTØL ARKITEKTER / 2015/1409 Tilråding frå rådmannen: I medhald av plan- og bygningslova 12-3, 12-8 og godkjenner Hareid formannskap oppstart og varsling av reguleringsplan Brandal sentrum i samsvar med planinitiativ datert frå Sporstøl Arkitekter AS på vegne av Libra Group AS. Utskrift til: sakshandsamar for ekspedering Side60

61 Vedlegg: Nr. Namn Dato 1 Planinitiativ: Reguleringsplan for Brandal sentrum i Hareid kommune. 2 Referat frå oppstartsmøte Avklaring LUK-midlar Søknad om oppstart planarbeid Uprenta saksvedlegg: Reguleringsplan Ytre Brandal, Hareid kommune (PlanID ) Reguleringsplan Brandal Hamn, Hareid kommune (PlanID ) Samandrag av saka: I november 2015 tok plankonsulent Sporstøl Arkitekter AS kontakt med Hareid kommune på vegne av forslagsstillar Libra Group AS med ein førespurnad om oppstartsmøte. I samband med omorganisering og tilsetjing av ny planleggar blei oppstartsmøtet gjennomført i slutten av februar 2016 (vedlegg 2). I oppstartsmøtet blei det mellom anna diskutert moglegheita for å kunne samkøyre denne detaljreguleringa og LUK-midlane/prosjektet i Brandal. Det blei difor avtala at administrasjonen skulle skaffe ei avklaring angåande dette før planarbeidet fortsette. Det blei i samråd med fylkeskommunen konkludert med at eit reguleringsarbeid ikkje ville kunne utløyse LUKmidlane, tiltakshavar og plankonsulent blei difor råda til å fortsette planarbeidet som først tiltenkt i privat regi. 11.april 2016 fekk difor administrasjonen ein førespurnad om politisk handsaming av planinitiativ for oppstart av reguleringsarbeid, som no er grunnlaget for saksframlegget og forslaget til vedtak. Saksopplysningar: Formålet med reguleringa er å legge til rette for framtidig utvikling av mindre område for bustad og kombinert formål bustad/forretning/kontor med tilgrensande vegar og tilkomstar, samt ei mindre justering av kommunevegen til kvitneset, dette er også bakgrunnen for planinitiativet. Planavgrensinga omfattar fleire ulike gards- og bruksnummer, og har ein storleik på ca. 8,6 daa. Innanfor planavgrensinga ligg der to gjeldande reguleringsplanar; Reguleringsplan Ytre Brandal, Hareid kommune PlanID og Reguleringsplan Brandal Hamn, Hareid kommune PlanID Dette i tillegg til kommuneplanen. Gjeldande reguleringsplanar er regulert med formål bustad, merkantilt område, trafikkområde og friområde (med meir), medan kommuneplanen er regulert til bustad- og sentrumsformål. Planlagde reguleringsføremål i planinitiativet vil vere med på å skape ein reguleringsplan som er meir i tråd med dagens situasjon, og som gir rom for vidareutvikling og utbygging som er i tråd med dagens planverk og vedteken arealplan til kommuneplanen. Det blei i oppstartsmøtet vurdert slik at konsekvensutgreiing ikkje vil vere nødvendig jamfør «Forskrift om Konsekvensutgreiing», Når det gjeld barn og unge sine interesser innanfor planavgrensinga blei det i oppstartsmøtet konkludert med at dette er i høg grad teken i vare i nærområdet, og det vil difor ikkje vere nødvendig med spesielle tiltak i reguleringsarbeidet. Andre ulike saksopplysingar er elles i noko grad godt utgreia i planinitiativet (vedlegg 1). Vurdering og konklusjon: Utvalssak nr: Side: 2 av 3 Side61

62 Rådmannen legg til grunn at reguleringsføremålet er i samsvar med kommuneplanen og rår difor til at formannskapet godkjenner oppstart av reguleringsarbeidet slik det er varsla i planinitiativ datert frå Sporstøl Arkitekter AS. Folkehelse konsekvensar: Skal vurderast i plan Miljøkonsekvensar: Skal vurderast i plan Økonomiske konsekvensar: Skal vurderast i plan Beredskapsmessige konsekvensar: Skal vurderast i plan Hareid, Bent Arild Grytten rådmann Silja Øvrelid Planleggar Utvalssak nr: Side: 3 av 3 Side62

63 Plan ID.: Arkivsak ID: Ulsteinvik, Planinitiativ REGULERINGPLAN FOR BRANDAL SENTRUM i HAREID KOMMUNE PlanID: Plan- og bygningsloven (PBL) 12-3, 12-8 OG 12-14, PLANOMRÅDE S p o r s t ø l A r k i t e k t e r a. s T e l e f o n O r g. N r M V A P o s t b o k s E - P o s t f i r m a p o s s p o r s t o l. n o B a n k g i r o U l s t e i n v i k W e b. w w w. s p o r s t o l. n o S e n t r a l G o d k j e n n i n g Side63 Side 1 av 18

64 Innhald 1 Samandrag Bakgrunn Formål med planen Forslagstiller, plankonsulent, eigarforhold Tidlegare vedtak i saka Utbyggingsavtaler Krav til konsekvensutgreiing (KU) Planprosessen Planstatus Overordna planer Gjeldande reguleringsplaner Tilgrensande planer Statlige retningslinjer/rammer/føringar Planområdet - Eksisterande forhold Lokalisering, avgrensing og storleik Dagens arealbruk Stadens karakter Landskap Kulturminner Naturverdiar Rekreasjonsverdi og uteområde Landbruk Trafikk og infrastruktur Barns interesser Sosial infrastruktur Universell utforming Teknisk infrastruktur Grunnforhold Støyforhold Luftforureining Risiko og sårbarhet (ROS) Næring Analyser og utgreingar Planinitiativet Planlagt arealbruk...15 S p o r s t ø l A r k i t e k t e r a. s T e l e f o n O r g. N r M V A P o s t b o k s E - P o s t f i r m a p o s s p o r s t o l. n o B a n k g i r o U l s t e i n v i k W e b. w w w. s p o r s t o l. n o S e n t r a l G o d k j e n n i n g Side64 Side 2 av 18

65 6.2 Aktuelle reguleringsformål Bygg si plassering og utforming Parkering og køyretilkomst Teknisk infrastruktur Verknader av planinitiativet Konsekvensutgreiing Avsluttande kommentar...18 S p o r s t ø l A r k i t e k t e r a. s T e l e f o n O r g. N r M V A P o s t b o k s E - P o s t f i r m a p o s s p o r s t o l. n o B a n k g i r o U l s t e i n v i k W e b. w w w. s p o r s t o l. n o S e n t r a l G o d k j e n n i n g Side65 Side 3 av 18

66 1 Samandrag PLANINITIATIV Plannamn REGULERINGPLAN FOR BRANDAL SENTRUM - HAREID KOMMUNE Arkivsak ID (ARK) Plan ID 2016XXXX Omtale av planinitiativet Planinitiativet tek føre seg eksisterande situasjon, bakgrunn og målsetting for planarbeidet. Hovudmålet med reguleringa er: Legge til rette for framtidig utvikling av mindre område for bustad og kombinert formål bustad/forrenting/kontor med tilgrensande vegar og tilkomstar. Mindre justering av kommuneveg til Kvitneset. Formål/Hensikt/lovgrunnlag Planarbeidet er i oppstartmøte med kommunen vurdert i forhold til forskrift om konsekvensutgreiing, og om det vert fanga opp av 4 i Forskrift om konsekvensanalyse. Kommunen har gjort foreløpig vurdering: Planframlegget skal ikkje konsekvensutgreiast. Behovet for nødvendige utgreiingar vert avklart i planomtalen. Informasjons- og medverknadstiltak. Særlege tiltak overfor spesielt råka grupper vert gjort greie for. Det private planinitiativet er utarbeidd i samsvar med plan- og bygningslova 12-3, 12-8 og Estimert framdrift for behandling av plan Organisering/kontakt Oppstartsmøte Hareid Rådhus Behandling planinitiativ - planutval April 2016 Varsel om start av planarbeid Mai 2016 Frist for innspel varsling Mai-juni 2016 Utarbeiding av planforslag Juni-juli Kommunal behandling (12 veker) August 2016 Høring av planforslag (6 veker) September-okt Behandling av ev. merknader og endringar November 2016 Godkjenning av planforslag Desember 2016 Kunngjering av godkjent plan Desember 2016 Planinitiativet er utarbeidd av Sporstøl Arkitekter AS i samarbeid med forslagsstiller. Forslagsstiller (FS): Libra Group AS 6060 Hareid Org. Nr.: Kontaktpersoner: Arne Lillebø - Tlf.: Mail: al@libra.no Plankonsulent (PK): Sporstøl Arkitekter AS - Postboks Ulsteinvik Tlf: Nettside: Kontaktperson: Bjørnar Sporstøl Tlf: E-post: bjornar@sporstol.no S p o r s t ø l A r k i t e k t e r a. s T e l e f o n O r g. N r M V A P o s t b o k s E - P o s t f i r m a p o s s p o r s t o l. n o B a n k g i r o U l s t e i n v i k W e b. w w w. s p o r s t o l. n o S e n t r a l G o d k j e n n i n g Side66 Side 4 av 18

67 2 Bakgrunn Bakgrunnen for planinitiativet er å legge til rette for framtidig utvikling av område for bustader og kombinert formål med tilhøyrande infrastruktur for del av Brandal sentrum i Hareid kommune. 2.1 Formål med planen Hovudmålet med reguleringa er: Legge til rette for framtidig utvikling av mindre område for bustad og kombinert formål bustad/forrenting/kontor med tilgrensande vegar og tilkomstar. Mindre justering av kommuneveg til Kvitneset. 2.2 Forslagstiller, plankonsulent, eigarforhold Forslagsstiller (FS): Libra Group AS 6060 Hareid Org. Nr.: Kontaktpersoner: Arne Lillebø - Tlf.: Mail: al@libra.no Plankonsulent (PK): Sporstøl Arkitekter AS - Postboks Ulsteinvik Tlf: Nettside: Kontaktperson: Bjørnar Sporstøl Tlf: E-post: bjornar@sporstol.no Eigedommar: Forslagstiller er eigar av gnr.40, bnr. 108, 349. Bernt Brandal er eigar av gnr.40 bnr. 56 Andre eigedomar i planområde: Gnr.40, bnr. 29, 45, 284, 80, 283, 367, 369, 152, 343, 344, 9, 286, 287, 312, 28, 266, 267 S p o r s t ø l A r k i t e k t e r a. s T e l e f o n O r g. N r M V A P o s t b o k s E - P o s t f i r m a p o s s p o r s t o l. n o B a n k g i r o U l s t e i n v i k W e b. w w w. s p o r s t o l. n o S e n t r a l G o d k j e n n i n g Side67 Side 5 av 18

68 Utsnitt grunnkart med forslag til planområde. Kjelde: sunnmørskart.no 2.3 Tidlegare vedtak i saka Det er ikkje gjort vedtak i saka tidligare. 2.4 Utbyggingsavtaler Vidare planprosess vil avklare om det vert aktuelt med utbyggingsavtale. 2.5 Krav til konsekvensutgreiing (KU) Planen skal i følgje Forskrift om Konsekvensutgreiing 3b) Vedlegg II vurderast etter forskrifta 4. Dette er vurdert og avklart med kommunen. 3 Planprosessen Med bakgrunn oppstartmøte og kommunes behandling av planinitiativet vil det verte varsla start av planarbeid. Dei ulike høringsinstansar, grunneigarar og naboar vil då få tilsendt dette varsel skriftleg. Det vert i tillegg kunngjering i ei avis og utlegging av saka på kommunen og plankonsulenten sin nettside. Frist for innspel vert sett til 4-5 veker. Innkomne innspel vil verte vurdert i den vidare planprosessen. Formell saksgang ifølge PBL sikrar at kravet til medverknad vert ivareteke gjennom offentlig ettersyn av det utarbeidde planforslaget. Eventuelle merknadar til varslinga vert teke med og vurderte i planprosessen. S p o r s t ø l A r k i t e k t e r a. s T e l e f o n O r g. N r M V A P o s t b o k s E - P o s t f i r m a p o s s p o r s t o l. n o B a n k g i r o U l s t e i n v i k W e b. w w w. s p o r s t o l. n o S e n t r a l G o d k j e n n i n g Side68 Side 6 av 18

69 Estimert framdrift: Oppstartsmøte Hareid Rådhus Behandling planinitiativ - planutval April 2016 Varsel om start av planarbeid Mai 2016 Frist for innspel varsling Mai-juni 2016 Utarbeiding av planforslag Juni-juli Kommunal behandling (12 veker) August 2016 Høring av planforslag (6 veker) September-okt Behandling av ev. merknader og endringar November 2016 Godkjenning av planforslag Desember 2016 Kunngjering av godkjent plan Desember 2016 S p o r s t ø l A r k i t e k t e r a. s T e l e f o n O r g. N r M V A P o s t b o k s E - P o s t f i r m a p o s s p o r s t o l. n o B a n k g i r o U l s t e i n v i k W e b. w w w. s p o r s t o l. n o S e n t r a l G o d k j e n n i n g Side69 Side 7 av 18

70 4 Planstatus 4.1 Overordna planer Utsnitt av gjeldande kommuneplan sin arealdel med forslag til planområde. Kjelde: sunnmørskart.no I den gjeldande arealplanen, er planområdet vist med formål for bustad i nord og sentrumsområde i sørleg del. I vest er et område med formål veg (Fylkesveg 37). Området grensar til område med formål offentlig eller privat tenesteyting i vest, formål bustadbygg i nord, veg, friområde og næringsbygg i aust, bustadbygg i sør. 4.2 Gjeldande reguleringsplaner Det er 2 gjeldande reguleringsplanar i planområde. Dette er 2 eldre reguleringsplan (Utsnitt plankart/føresegner i vedlegg 3): 1. Reguleringsplan Ytre Brandal, Hareid kommune PlaniID: Ikrafttredelsesdato: Innanfor planområdet er Regulert med formål bustadbygg og merkantilt (bustad /forretning/kontor) område. 2. Reguleringsplan Brandal Hamn, Hareid kommune PlaniID: Ikrafttredelsesdato: Regulert med formål bustadområde, forretning/kontor o.l., trafikkområde og friområde S p o r s t ø l A r k i t e k t e r a. s T e l e f o n O r g. N r M V A P o s t b o k s E - P o s t f i r m a p o s s p o r s t o l. n o B a n k g i r o U l s t e i n v i k W e b. w w w. s p o r s t o l. n o S e n t r a l G o d k j e n n i n g Side70 Side 8 av 18

71 1 2 Utsnitt gjeldande reguleringsplanar med forslag til plangrense. Kjelde: sunnmørskart.no 4.3 Tilgrensande planer Det er ikkje andre tilgrensande reguleringsplanar til planområdet. 4.4 Statlige retningslinjer/rammer/føringar Lov om planlegging og byggesaksbehandling av 1. juli Lov om forvaltning av naturens mangfald av 1. juli Lov om vern mot forurensninger og om avfall av 1. oktober Lov om forvaltning av naturens mangfald (Naturmangfaldlova) 19.juni RPR areal og transport i planlegginga. RPR Universell utforming Rundskriv T-2/08. Om barn og planlegging. T-1490 Veileder reguleringsplan. 5 Planområdet - Eksisterande forhold 5.1 Lokalisering, avgrensing og storleik Planområdet er del av Brandal sentrum i Hareid kommune. Område har eksisterande tilkomst frå Fylkesvegen FV37 samt felles privat tilkomst frå Kvitnesvegen som er kommuneveg til Kvitneset. S p o r s t ø l A r k i t e k t e r a. s T e l e f o n O r g. N r M V A P o s t b o k s E - P o s t f i r m a p o s s p o r s t o l. n o B a n k g i r o U l s t e i n v i k W e b. w w w. s p o r s t o l. n o S e n t r a l G o d k j e n n i n g Side71 Side 9 av 18

72 Ortofoto frå sunnmørskart.no med forslag til plangrense. Kjelde: sunnmørskart.no Planområdet er vist i kartutsnitt og ortofoto ovanfor. Planområdet er på om lag 8,6 dekar landareal. 5.2 Dagens arealbruk I planområdet er dagens arealbruk bustadar med noe forretningsverksemd. Området inneheld 6 bustadhus. Området er et vel etablert sentrumsområde i tettstaden Brandal med eksisterande bygg og vegkommunikasjon. 5.3 Stadens karakter Området er orientert med mot sjøen i aust. Området er et tettstadsområde med etablerte bygg veg, infrastruktur. Området er ikkje utsatt for spesielt krevjande klimamessige forhold. Området har jamn helling mot sjøen og hamna i aust. S p o r s t ø l A r k i t e k t e r a. s T e l e f o n O r g. N r M V A P o s t b o k s E - P o s t f i r m a p o s s p o r s t o l. n o B a n k g i r o U l s t e i n v i k W e b. w w w. s p o r s t o l. n o S e n t r a l G o d k j e n n i n g Side72 Side 10 av 18

73 Foto i planområde (snuplassen) frå aust mot vest. Foto frå snuplass. Kjelde Google Streert View 5.4 Landskap Området er typisk fjordlandskap der en tettstat ligg ved et dalføre med elv som renn ut i sjøen.. Heile planområdet utbygd og har bygningsmessige inngrep. Området strekker seg frå sjøen til ca. kote + 18m nordvest i planområdet. 5.5 Kulturminner Det er ingen registrerte automatisk freda kulturminner innanfor planområdet. I område er registrert 2 lokalitetar med byggobjekt som er SEFRAK-registrerte. Gul trekantar = bygging i SEFRAK registeret. Rød trekant=meldpliktig i hht. Kulturminnelova 25. Skravert om i nord er del av kulturlandskapsområdet fjordlandskapet i Herøy og Ulstein og Hareid ( ligg utanfor planområdet). Utsnitt av plansjekk for området: 5.6 Naturverdiar I «Naturbase» til Direktoratet for naturforvalting er det ikkje gjort registreringar m.o.t. naturverdiar i planområdet. S p o r s t ø l A r k i t e k t e r a. s T e l e f o n O r g. N r M V A P o s t b o k s E - P o s t f i r m a p o s s p o r s t o l. n o B a n k g i r o U l s t e i n v i k W e b. w w w. s p o r s t o l. n o S e n t r a l G o d k j e n n i n g Side73 Side 11 av 18

74 5.7 Rekreasjonsverdi og uteområde Det er ikkje registert offentlige uteområde med rekreasjonsverdi innafor planområdet. Planområdet grensar til friområde med badeplass aust av FV37. Vidare grensar det til skuleplassen i vest. 5.8 Landbruk I kartbasen til skog + landskap ( er området klassifisert som open skrinn fastmark med arealtype bebygd og open jorddekt fast mark mot strandsone i vest. Det er ikkje registret produktiv mark eller skog i området. Utsnitt kartbase skog og landbruk Brandal. Kilde Trafikk og infrastruktur Det er tilkomst til området med direkte avkjørsel frå fylkesveg 37. Midlare ÅDT Det er etablert gatelys langs Fylkesvegen. Gamlevegen vest av fylkesvegen er delvis nytta som parkering og tilkomst til tilgrensande geiedomar. Fartsgrense på Fylkesvegen er 50 km/t og Kommuneveg «Kvitnesvegen» har 30 km/t. Vegdata fylkesveg 37 Brandal. Kilde Statens vegvesen. S p o r s t ø l A r k i t e k t e r a. s T e l e f o n O r g. N r M V A P o s t b o k s E - P o s t f i r m a p o s s p o r s t o l. n o B a n k g i r o U l s t e i n v i k W e b. w w w. s p o r s t o l. n o S e n t r a l G o d k j e n n i n g Side74 Side 12 av 18

75 Foto frå sør i planområdet fylkesveg 37 i retning nord. Kilde Google map Barns interesser Det er ikkje registrert spesiell aktivitet eller bruk frå born innanfor planområdet Sosial infrastruktur Området har etablerte infrastruktur med kommunikasjon til kommunesenteret Hareid der det meste av sosial infrastruktur er etablert. Den nedlagde skulen vert nytta som grends hus og samlingsplass for innbyggjarane i Brandal Universell utforming Områder er ikkje tilrettelagt med omsyn til universell utforming Teknisk infrastruktur Det er etablerte og opparbeidd infrastruktur i området. Området har soleis gode muligheit for vidareføring og tilkopling til eksisterande infrastruktur Grunnforhold Det er ikkje registert spesielle eller utfordrande grunnforholda i planområdet Støyforhold Det er ikkje registrert at det er uakseptable forhold tilknytt støy.eksisterande bygg i planområdet grenser til støysoner til fylkesvegen vist i kartutsnitt nedanfor. Utsnitt støysonekart planområdet fylkesveg 37. Kjelde: Gislink.no. S p o r s t ø l A r k i t e k t e r a. s T e l e f o n O r g. N r M V A P o s t b o k s E - P o s t f i r m a p o s s p o r s t o l. n o B a n k g i r o U l s t e i n v i k W e b. w w w. s p o r s t o l. n o S e n t r a l G o d k j e n n i n g Side75 Side 13 av 18

76 5.16 Luftforureining Det er ikkje registrert at det er uakseptable luftforureiningar i området Risiko og sårbarhet (ROS) Det er ikkje knytt uakseptabel risiko knytt til område Næring Det er ikkje spesielle næringsinteresser i planområde Analyser og utgreingar Det vil verte avdekt ved varsling av planen. Det er for Brandal sentrum ikkje gjort spesielle avmerkingar konsekvensanalyse for natur, miljø og samfunn til Kommuneplanen. S p o r s t ø l A r k i t e k t e r a. s T e l e f o n O r g. N r M V A P o s t b o k s E - P o s t f i r m a p o s s p o r s t o l. n o B a n k g i r o U l s t e i n v i k W e b. w w w. s p o r s t o l. n o S e n t r a l G o d k j e n n i n g Side76 Side 14 av 18

77 6 Planinitiativet Planinitiativet med forslag til planavgrensing er utarbeidd av Sporstøl Arkitekter AS i samarbeid med forslagsstiller. 6.1 Planlagt arealbruk Bakgrunn for planendinga er å få en reguleringsplan som er meir i tråd med dagens situasjon og gir rom for vidareutvikling og utbygging som er i tråd med dagens planverk og vedteken arealplanen til kommuneplanen. Den framtidige utviklinga av området ligg godt til rette for utvikling av et attraktivt tettstadsområde. Forslagstiller ser det som viktig at det blir ei opprydding i trafikkbildet for området sam gi rom for nokre nybygg. Forslag til avgrensing plan med omtale. Utsnitt grunnkart med forslag til planområde. Kjelde: sunnmørskart.no Det samla arealet til planområdet på ca. 8,6 dekar. Av dette er det planlagt fylgjande hovudinndeling: Formål 12-5, nr. 1 - bebyggelse og anlegg. Bustad Frittliggande småhus. 2,6 daa. Kombinert bustad/forretning/kontor. Ca 3,0 daa. Formål 12-5, nr. 2 samferdselanlegg og teknisk infrastruktur. Kjøreveg. 1,1 daa. S p o r s t ø l A r k i t e k t e r a. s T e l e f o n O r g. N r M V A P o s t b o k s E - P o s t f i r m a p o s s p o r s t o l. n o B a n k g i r o U l s t e i n v i k W e b. w w w. s p o r s t o l. n o S e n t r a l G o d k j e n n i n g Side77 Side 15 av 18

78 Offentlig fortau. 0,3 daa. Offentlig parkering. 0,4 daa. Felles privat tilkomst. 0,4 daa. (Felles) privat parkering. 0,8 daa. Felles privat tilkomstvei Etablert Skuleplass Leik Ballbinge Ny bustad -tomte Ny bustad -tomte Mindre justering av kommuneveg Offentlig parkering Snuplass Fylkesveg Parkering tilgrensa eigedomar Fortau Fotgjenger overgangar Skisseforslag for hovudgrep på utviking i planområdet. 6.2 Aktuelle reguleringsformål Området er planlagt som utviklingsområde med fortetting med to nye bustadbygg. Dette er vidareføring av kommuneplans intensjon om etablering av fleksibelt sentrumsområde der ein kan kombinere bustad, forretning og kontor med meir detaljert regulering. Planlagde formål: Området regulert med føremål bygg og anlegg: Bustader-frittliggande- småhus. Kode Eksisterande og 1 ny bygning. Kombinert bustad/forretning/kontor. Kode Eksisterande og 1 ny bygning. Området planlagt regulert med føremål trafikk: Formål veggrunn køyreveg med regulert fotgjengarovergangar, offentlig. Kode Eksisterande fylkesveg og kommuneveg. S p o r s t ø l A r k i t e k t e r a. s T e l e f o n O r g. N r M V A P o s t b o k s E - P o s t f i r m a p o s s p o r s t o l. n o B a n k g i r o U l s t e i n v i k W e b. w w w. s p o r s t o l. n o S e n t r a l G o d k j e n n i n g Side78 Side 16 av 18

79 Områder for fortau, offentlig. Kode nytt fortau gjennom planområdet. Parkeringsplass, offentlig. Kode Delvis eksisterande og ny. Privat felles tilkomst. Kode nye og eksisterande. Opprydding tilkomstar og 2 stk. til fylkesveg og 2 til kommuneveg. Privat (felles) parkering. Kode Nye. Føresegner: Det er 2 stk. Registrerte SEFRAK- bygg er innanfor planområdet. Det eine er underlagt om I samsvar med referat oppstartmøte krev kommunen detaljregulering med endring av gjeldande planar i område. 6.3 Bygg si plassering og utforming Det er vurdert at er er mulig å kunne etablere 2 nye tomter for eneboliger. Rammer for dette er føresegner i kommuneplanen. Dette gjeld også eksisterande bygg. Endeleg plassering av nybygg vil vert avklart og innarbeida i planforslaget. 6.4 Parkering og køyretilkomst Offentlige trafikkområder: Det er planlagt å vise ein gangforbindelse langs fylkesvegen si vestside. Der er her ynskjelig å få ei opprydding av trafikkbilde. Felles privat tilkomstar: Tilkomstar vert tilnærma uendra. Planlegg ei utviding av tomtene som grensar mot fylkesvegen i aust. Vidare vil en få undersøkt om en kan får flytta Kvitnesvegen noko mot aust ved huset på gnr. 40/108. Det er ønskelig med litt meir avstand frå veg til eksisterande bygg. Parkering på eigen grunn i planområde. S p o r s t ø l A r k i t e k t e r a. s T e l e f o n O r g. N r M V A P o s t b o k s E - P o s t f i r m a p o s s p o r s t o l. n o B a n k g i r o U l s t e i n v i k W e b. w w w. s p o r s t o l. n o S e n t r a l G o d k j e n n i n g Side79 Side 17 av 18

80 6.5 Teknisk infrastruktur Tilkomst, infrastruktur, VA i område kan verte knytt til eksisterande anlegg i planområdet. Infrastruktur må graderast opp og vert tilpassa planlagt utbygging. Områda vert vegtilknytt til i aust. Kartlegging og eventuelle påvisingar vil verte gjort i monande planprosess. For VA-anlegg til nye bygg er det planlagt alternativt egne separate slamavskiljarar eller tilknyting til eksisterande privat eller kommunalt anlegg om det er moglig. Vatn og el/tele planlagt tilknytt eksisterande anlegg i planområde. 7 Verknader av planinitiativet Verknader og konsekvensar av gjennomføring av planen vil verte beskrive og vurdert i planforslaget. Konsekvensar vert beskrive når planer avviker frå vedtatt overordna planar, temaplan, vedtatt retningslinje, norm eller vedtekt og når planen vil medføre konsekvensar for natur, miljø eller samfunn. Eventuelle avbøtande tiltak skal då beskrivast. 8 Konsekvensutgreiing Plandokumenta vert utarbeida etter rettleiar til Reguleringsplan T-1490, utgitt av Miljøverndepartementet i På oppstartmøte med kommune vart høve til «Forskrift om Konsekvensutgreiing 4» drøfta. 9 Avsluttande kommentar Med bakgrunn i dette planinitiativet vil vi på vegne av forslagsstiller be om at utvalet for plansaker gir løyve til oppstart planarbeidet. Om løyve blir gitt vil planarbeidet vidareført og varslet i samsvar til plan- og bygningsloven (PBL) 12-3, 12-8 og Med helsing Ingeniør Bjørnar Sporstøl Telefon: E-post: bjornar@sporstol.no Vedlegg: V1 Referat oppstartmøte med vedlegg, Med kopi til: Forslagstiller S p o r s t ø l A r k i t e k t e r a. s T e l e f o n O r g. N r M V A P o s t b o k s E - P o s t f i r m a p o s s p o r s t o l. n o B a n k g i r o U l s t e i n v i k W e b. w w w. s p o r s t o l. n o S e n t r a l G o d k j e n n i n g Side80 Side 18 av 18

81 Side81

82 Side82

83 Side83

84 Side84 file:///c:/ephortepdf/ephortepdfdocproc/ephorte_hareid/143119_fix.html Side 1 av Hei! Sender denne e-posten til plankonsulent og tiltakshavar. Om det er andre som burde vere mottakar av den så ber eg om at den blir vidaresendt til rette vedkomande. Eg har i løpet av veka gjort nødvendige undersøkingar og avklaringar i forbindelse med dei aktuelle LUKmidlane som blei omtala på oppstartsmøte for reguleringsarbeidet i Brandal. Vi har fått signal frå fylkeskommunen om at eit reguleringsarbeid ikkje vil kunne utløyse LUK-midlane. Vi ser det difor mest gunstig at tiltakshavar og plankonsulent fortset planarbeidet som først tiltenkt i privat regi. Om det er ønskjeleg med meir dialog med kommunen før arbeidet fortset så kan vi ordne eit møte. Når det gjeld gebyr for reguleringsarbeidet så vil gebyrregulativet til kommunen vere gjeldande. Om det er eit ønskje om fritak for delar av eller heile gebyret må dette omsøkjast og begrunnast i eigen søknad. Håper dette var avklarande. Gi gjerne beskjed om du eller de har spørsmål. Med vennleg helsing Silja Øvrelid Planleggar Plan, utvikling, byggesak og geodata Telefon:

85 Side85 file:///c:/ephortepdf/ephortepdfdocproc/ephorte_hareid/145017_fix.html Side 1 av Hareid kommune Planavd. V/Silja Rådhusplassen Hareid Sendes bare pr. e-post til: postmottak@hareid.kommune.no Planinitiativ Detaljregulering for Brandal sentrum - Hareid kommune Søknad om oppstart planarbeid ihht. Plan- og bygningsloven (PBL) 12-3, 12-8 OG Viser til tidligere korrespondanse og oppstartsmøte med Dykk den, 25. februar På vegne av forslagstiller og grunneigar av gbnr. 40/108, 349 vil vi søke om å få starte arbeidet med detaljregulering av område i Brandal sentrum i Hareid kommune. Vedlagt følger planinitiativ. Dokument planinitiativ, datert V1 Referat oppstartsmøte den Vi ber om at kommunen tek dette opp til behandling i planutvalget. Med vennlig hilsen Bjørnar Sporstøl Daglig leder bjornar@sporstol.no Tlf: Sporstøl Arkitekter AS Tlf: Før du skriver ut, tenk på miljøet

86 HAREID KOMMUNE Rådmann SAKSFRAMLEGG Saksnr. 2016/475 Løpenr. 3593/2016 Klassering A06 Sakshandsamar: Oddbjørn Grimstad, Sektor for næring, kultur og samfunnsutvikling Utvalsaksnr Utval Møtedato 15/16 Levekårsutvalet /16 Formannskapet Kommunestyret KOMMUNAL REPRESENTASJON I STYRET FOR BRANDAL FRISKULE. / 2016/475 Tilråding frå valnemnda: Som kommunal representant i styret for Brandal friskule vert vald leiar i Levekårsutvalet, med nestleiar i utvalet som vara. Levekårsutvalet si handsaming: Røysting: Samrøystes Vedtak: Som kommunal representant i styret for Brandal friskule vert vald leiar i Levekårsutvalet, med nestleiar i utvalet som vara. Utskrift til: sakshandsamar for ekspedering Side86

87 Vedlegg: Nr. Namn Uprenta vedlegg Lov om frittståande skolar (friskolelova) Samandrag av saka: I friskulelova står der: 5-1.Styret Som øvste ansvarlege organ skal kvar skole ha eit styre. Skolen sitt styre skal oppnemnast i samsvar med det rettsgrunnlaget skolen blir driven etter. Rett til å vere til stades på møte i styret, til å seie meininga si og få denne tilført protokollen, har: a) ein representant oppnemnd av vertskommunen når det gjeld ein grunnskole, ein representant oppnemnd av fylkeskommunen når det gjeld ein vidaregåande skole, Saksopplysningar: Hareid kommune har siste periode ikkje valt kommunal representant til styret i Brandal friskule, slik friskulelova opnar for. I møte i Valnemnda vart det vedteke at leiar i Levekårsutvalet skal representere Hareid kommune i styret, med nestleiar som vara. Vurdering og konklusjon: Valnemnda tilrår at som kommunal representant i styret for Brandal friskule vert vald leiar i Levekårsutvalet, med nestleiar i utvalet som vara. Hareid, Bent Arild Grytten rådmann Oddbjørn Grimstad Kommunalsjef Utvalssak nr: Side: 2 av 2 Side87

88 HAREID KOMMUNE Rådmann SAKSFRAMLEGG Saksnr. 2012/754 Løpenr. 3575/2016 Klassering 614 Sakshandsamar: Kai-Rune Bjørke, Plan, utvikling, byggesak og geodata Utvalsaksnr Utval Møtedato 45/16 Formannskapet NAUST - BRANDAL / 2012/754 Tilråding frå rådmannen: Formannskapet gjev rådmannen mynde til å lyse nausta ut til leige. Formannskapet gjev rådmannen mynde til skrive under avtalar om utleige. Avtalane skal ha kortsiktig oppseiingstid og årleg leige vert sett fast til kr..,- Dersom det er fleire søkjarar, skal tildelinga avgjerast med loddtrekking. Når ein har slått fast framtidig arealbruk i pågåande planprosessar, vert det for Formannskapet å få saka attende til ny handsaming og fatte endeleg avgjerd for nausta si framtid. Utskrift til: sakshandsamar for ekspedering Side88

89 Vedlegg: Nr. Namn 1 Avtalar - Naust Brandal Oppseiing av avtale - Disponering av naust i Brandal Ønske om å leige kommunalt naust på gbnr 40/ Kart - Naust - Brandal Uprenta saksvedlegg: Samandrag av saka: I høve oppgjer etter avtale om kjøp av ein parsell under 40/2 og 40/7 i Brandal hamn vart det inngått avtalar mellom Oddvar Djuvik og Hans Petter Brandal om å disponere naust på 40/303. Kommunen eig 40/303 med naust. Avtalane ligg ved søkte Brandal Vel om å disponere naust. Formannskapet hadde oppe sak om nausta i Brandal til handsaming den og fatta slik vedtak: Formannskapet gjev rådmannen mynde til å seie opp dei to avtalane om disponering av naust i Brandal, som er synte i vedlegg 1. Den vart Oddvar Djupvik og Hans Petter Brandal kjend med at avtalane var oppsagde med verknadstidspunkt Saka vart den overført til eining Kommunale Bygg. Same dag søkt Flo & Fjære om leige naust, og den purra Brandal Vel på svar på sin søknad. Kåre Brandal søkte den om å leige naust på 40/303, og saka vart same dag tilbakeført til avdeling for Plan, Utvikling, Byggesak og Geodata. Saksopplysningar: Det er søkt om løyve til å starte opp detaljregulering av Brandal Sentrum. Planavgrensinga ligg utanfor, men tett opp til område nausta ligg på. Planføremålet som naust ligg på er fiskeri. Rullering av Kommuneplanen sin arealdel vil sjå nærare på disponeringa av areal i Brandal sentrum. I skrivande stund har det ikkje vore kontakt med leigetakarane sidan skriv av Ein veit difor ikkje kvar stand nausta har og om leigetakarane har tømt dei. Vurdering og konklusjon: Rådmannen syner til gjeldande reguleringsplan for området, samt avtalar med omtala leigetakarar. Det er klårt at nausta er regulerte vekk og er meint å fjernast. Eigarane har fått erstatning for nausta og desse avtale skulle berre sikre dei i ei overgangsfase, slik at dei ikkje skulle stå utan naust. Utvalssak nr: Side: 2 av 3 Side89

90 Rådmannen syner til dei planprosessane som er på gong, og vil vente til desse har konkludert med kva føremål og aktivitet som vert lagt opp til skal vere i Brandal sentrum, før ein tek endeleg avgjerd på nausta si framtid. Rådmannen erfarer at å disponere naust i Brandal er ein knapp faktor som fleire kan tenkje seg å dra nytte av. Sidan nausta formelt har vore disponible for kommunen sidan , kan ein gjere vedtak om vidare bruk. Rådmannen rår Formannskapet til å legge naust ut til utleige slik at alle kan ha moglegheit til å kunne søkje om denne goda. Folkehelse konsekvensar: Ingen kjende Miljøkonsekvensar: Ingen kjende Økonomiske konsekvensar: Noko leigeinntekter for kommunen. Beredskapsmessige konsekvensar: Ingen kjende Hareid, Bent Arild Grytten rådmann Kai-Rune Bjørke Leiar Utvalssak nr: Side: 3 av 3 Side90

91 Side91

92 Side92

93 HAREID KOMMUNE Plan- og utviklingsavdeling Oddvar Djupvik Skrivarvegen BRANDAL Saksnr Løpenr. Klassering Avd / sakshandsamar Dato 2012/ / PUA/ KRB _ OPPSEIING AV AVTALE - DISPONERING AV NAUST I BRANDAL Hareid kommune syner til avtalane mellom kommunen og partane Hans Petter Brandal og Oddvar Djupvik. Avtalar datert høvesvis og I høve desse avtale har formannskapet fatta slikt vedtak: Formannskapet gjev rådmannen mynde til å seie opp dei to avtalane som disponering av naust i Brandal, som synte i vedlegg 1. Avtalane vert med dette oppsagde med verknadstidspunkt den Kommunen har motteke søknad frå Brandal Vel med ynskje om disponering av nausta. Formannskapet vil etter oppseiingsperioden ta endeleg stilling til vidare bruk av nausta. Ein vil før dette vedtaket ta kontakt med dykk, for å gå gjennom nausta og skaffe informasjon om kva framtidige ynskjer de kan ha i høve nausta. Med helsing Kai-Rune Bjørke Plan og Utviklingskonsulent Vedlegg: Melding om vedtak PS 73/12 Kopi: Hans Petter Brandal Oddvar Djupvik Postadresse: postmottak@hareid.kommune.no Org. nr: Rådhusplassen 5 Bankgiro: HAREID Side93

94 Kåre Brandal Brandal Skrivarvegen Brandal omg CXéM 9 K HAREID KOMMUNE RÅDHUSPLASSEN HAREID Zol2/:}5 / GW Viser til tidlegare samtale med ordføraren om leige av naust i Brandal bnr 40 gnr 303. I samtale med orføraren har eg spurt om å få leige eit av dei 2 nausta som Hareid kommune eig i Brandal. Dei er pr dags dato disponert av tidlegare eigarar. Desse har fått nye naust i erstattning sidan nausta eg skriv om er vekkregulerte. Eg synest at det er urimeleg at dei kan få disponere dei, når det er fleire som har behov for naust. Som meg bekjent har dei etter avtale kun disposisjonsrett inntil dei fekk opp nye naust. Ber om å få kopi av avtalen eller bli orientert om avtalen mellom kommuna og leigetakarar. Med bakgrunn i dette ber eg om å få leige eit av nausta etter same betinglser som dei som disponera dei idag. Ser fram til ei snarleg avklaring på mitt spørsmål, sidan dette har vore spurt om tidlegare. Side94

95 Side95

96 Side96

97 Side97

98 HAREID KOMMUNE Rådmann SAKSFRAMLEGG Saksnr. 2014/2116 Løpenr. 3460/2016 Klassering K01 Sakshandsamar: Christina Steffensen, Plan, utvikling, byggesak og geodata Utvalsaksnr Utval Møtedato 46/16 Formannskapet Kommunestyret FORSKRIFT OM FORBOD MOT MOTORFERDSEL PÅ SNIPSØYRVATNET / 2014/2116 Tilråding frå rådmannen: Kommunestyret vedtek med dette forskrift om forbod mot motorferdsel på Snipsøyrvatnet, som synt i vedlegg 7 til denne sak. Utskrift til: sakshandsamar for ekspedering Side98

99 Vedlegg: Nr. Namn 1 Ynskje om endring av reglar for motorferdsel på Snipsøyrvatnet Årsmøte - Vedlegg Sak Reglar om motorferdsel i Snipsøyrvatnet MOTORFERDSEL PÅ SNIPSØYRVATNET Melding om vedtak frå møte i KST MOTORFERDSEL PÅ SNIPSØYRVATNET Lokal forskrift om forbod om motorferdsel i vassdrag Lov om motorferdsel i vassdrag Melding om vedtak frå møte i FSK Hareid kommune - lokal forskrift om motorferdsel i vassdrag - fråsegn til høyring 11 Høyring lokal forskrift om motorferdsel i vassdrag / / Samandrag av saka: Ein synar til sak PS 46/15, Hareid kommune fekk eit brev frå styret i Snipsøyrvatnet grunneigarlag, datert 31. oktober Bakgrunnen for brevet var at Hareid kommunestyre hadde i møte 7. juni 1984 oppe sak 63/84, og gjorde då følgande vedtak etter tilråding frå rådmannen; Med heimel i 4 i lov , lov om motorferdsel i utmark og vassdrag, vert det ikkje tillat med motorferdsel på Snipsøyrvatnet i Hareid. Bakgrunnen for vedtaket i kommunestyret var at grunneigarlaget for Snipsøyrvatnet 16. oktober 1970 vedtok at motordriven båt ikkje skulle vere tillat å bruke på Snipsøyrvatnet. Forbodet vart respektert inntil sommaren 1983 da ein grunneigar meinte at forbodet ikkje ramma han. I mars 1984 handsame Snipsøyrvatnet grunneigarlag saka og det vart med 10 mot 3 røyster vedteke å be Hareid kommune gjere vedtak om at motorferdsel ikkje skulle vere tillat på Snipsøyrvatnet. Forbodet har stått sidan 1984, og så langt Hareid kommune veit har grunneigarlaget og andre respektert dette forbodet så langt vi kjenner til. Grunneigarlaget vedtok den 23. april 2014 med 12 mot 10 stemmer å be Hareid kommune om å endre reglane for motorferdsel på Snipsøyrvatnet. Grunneigarlaget ynskjer no at det blir lovlig med elektrisk påhengsmotor etter nærare gitte avgrensingar som Hareid kommune finn turvande. Saksopplysningar: Kommunestyret kom i sak PS 46/15 til at det skulle utarbeidast forslag til lokal forskrift for forbod mot motorferdsel på Snipsøyrvatnet. Formannskapet vedtok den , i sak PS 176/15, at lokal forskrift om forbod mot motorferdsel på Snipsøyrvatnet skulle leggast ut til høyring. Forslaget vart lagt ut til høyring , med ei høyringsfrist på 3 månader. Fristen utløp Fylkesmannen og Møre og Romsdals fylkeskommune hadde ingen merknadar til forslaget om forskrift. Det er heller ikkje kome inn nokre andre merknadar til forslag til forskrifta. Forskrifta leggast derfor fram for kommunestyret uendra. Utvalssak nr: Side: 2 av 3 Side99

100 Vurdering og konklusjon: Rådmannen syner til arbeidet som har vore gjort i saka. Sidan det ikkje har kome inn merknadar frå korkje overordna mynde, grunneigarar eller innbyggjarar i Hareid vel Rådmannen å rå kommunestyret til å innføre forskrift om forbod mot motorferdsel på Snipsøyrvatnet slik den ligg føre i vedlegg 7. Folkehelse konsekvensar: Ved å innføre forbod mot motorferdsel på Snipsøyrvatnet vil man ikkje eskalere støynivået på vatnet. Vatnet brukast som rekreasjonsområde for både grunneigarar og innbyggjarar i Hareid kommune. Miljøkonsekvensar: Motorferdsel skal skje på ein slik måte at vi vernar om naturen. Inste delen av Snipøyrvatnet er naturreservat. Ved å oppretthalde forbodet vil man ivareta naturreservatet og fuglelivet på vatnet. Det er vedteke i kommuneplanen at Snipsøyrvatnet skal ha drikkevasskvalitet. Økonomiske konsekvensar: ingen kjende. Beredskapsmessige konsekvensar: ingen kjende. Hareid, Bent Arild Grytten rådmann Christina Steffensen Byggesakshandsamar Utvalssak nr: Side: 3 av 3 Side100

101 Side101

102 Årsmøte Vedlegg Sak 8. Forbod mot motorisert ferdsel i Snipsøyrvatnet Til årsmøtet i 2013 reiste medlem i grunneigarlaget Roar Eiken fylgjande sak: Ønskjer med dette å fremme forslag om endring av vedtekter, slik at ein kan nytte elektrisk påhengsmotor på Snipsøyrvatnet. Det har sidan forbod mot motorisert ferdsel vart vedtatt vert ein enorm utvikling kring dette, og slike elektriske påhengsmotorar er i dag miljøvenlige og tilnærma lydlause. Elektriske påhengsmotorar er i dag heilt vanleg å bruke i Norske fiskevatn, og gir for mange ei betre oppleving når ein ferdast på vatnet. Saka vart handsama på Årsmøte 2013, som vedtok å utsetje saka til Årsmøtet 2014 samstundes som ein ba om ei Styrebehandling av saka som førebuing til Årsmøtet Det er i dag eit generelt forbod mot motorisert ferdsel på Snipsøyrvatnet. Dette vart vedteke av Hareid kommunestyre 7.juni 1984, der tilrådinga frå Rådmann (som formannskapet samrøystes tilrådde overfor Kommunestyret) vart vedteke: Med heimel i 4 i lov av nr.82, lov om motorferdsel i utmark og vassdrag, vert det ikkje tillatt med motorferdsel på Snipsøyrvatnet i Hareid. I tillegg vedtok Kommunestyret: Formannskapet får fullmakt til å gje dispensasjon etter 6 i lova 6 i lova seier at Når særlige grunner foreligger, kan kommunen gi tillatelse. Lova kan finnast her: Vedtaket kom mellom anna som resultat av eit brev frå Snipsøyrvatnet grunneigarlag av , som viste til at Årsmøtet 9.mars 1984 med ti mot tre røyster tilrådde at ein innførte eit slikt forbod. Det er altså kommunestyret som kan endre det generelle forbodet som i dag gjeld, mens formannskapet kan gi dispensasjon etter enkeltvedtak. Dersom kommunestyret opphever eller endrer sitt vedtak frå 1984 kan motorferdsel bli tillatt ettersom Snipsøyrvatnet er over 2 km2 (i saksutgreiinga frå 1984 heiter det at arealet er ca 3.6 km2). Kommunestyret kan evt sette vilkår, til dømes avgrense motorferdsel til bruk av elektrisk motor, maksimal størrelse kw/hk, maksimal fart eller liknande. For ordens skuld kan vi også slå fast at sjølv om kommunestyret skulle oppheve forbodet om motorferdsel, vil det framleis vere forbod mot bruk av vannscooter ettersom forskrift om bruk av vannscooter og lignende motordrevne fartøy 4 seier at det er forbod mot bruk av vannscooter i ei sone på 500m frå land i vassdrag (400m i sjø). Det er, slik vi forstår det, ikkje noko punkt i Snipsøyrvatnet som ligg meir enn 500m frå land. Dispensasjon: I praksis har det vore innhenta tillatelse (dispensasjon) frå kommuna vedrørande motorferdsel ved at Rådmannen har innvilga dette etter søknad; i nokre høve i samråd med Styret i grunneigarlaget. Men vi har altså ingen formell rolle i dette. Side102

103 Årsmøte Vedlegg Det er for øvrig uklart for oss om formannskapet formelt har delegert fullmakta til å gi dispensasjon til Rådmannen. Konklusjon: Dersom grunneigarlaget ynskjer ei endring av dagens regelverk kan vi be Hareid kommune om å endre sitt vedtak av 7.juni Dette kan gjerast ved å sende eit brev til kommuna. Grunneigarlaget kan i så fall tilrå kva vilkår ei eventuell endring skal ha (elektrisk, KW, fart etc), men det er heilt og fullt opp til kommunestyret evt å fastsetje slike vilkår. Ein kan derfor heller ikkje sjå bort frå at kommunestyret opphever sitt vedtak av 7. juni 1984 utan å setje nye vilkår. Styret si tilråding: Styret tilrår med tre mot to stemmer at grunneigarlaget ikkje oppmodar Hareid kommune om å endre forbodet mot motorferdsel i Snipsøyrvatnet. Side103

104 Side104 file:///c:/ephorte/ephortepdfdocproc/ephorte/119525_fix.html Side 1 av Finn vedlagt brev fr styret i Snips yrvatnet grunneigarlag til Hareid kommune. Med helsing Arve Dimmen Styreleiar Snips yrvatnet grunneigarlag

105 HAREID KOMMUNE Rådmann SAKSFRAMLEGG Saksnr. 2014/2116 Løpenr. 4895/2015 Klassering K01 Sakshandsamar: Christina Steffensen, Plan, utvikling, byggesak og geodata Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Kommunestyret MOTORFERDSEL PÅ SNIPSØYRVATNET / 2014/2116 Tilråding frå rådmannen: Hareid kommunestyre synar til søknad 31. oktober, og ber med dette rådmannen om å førebu sak om innføring av forskrift om motorferdsel på Snipsøyrvatnet. Utskrift til: sakshandsamar for ekspedering Side105

106 Vedlegg: Nr. Namn 1 Ynskje om endring av reglar for motorferdsel på Snipsøyrvatnet Årsmøte - Vedlegg Sak Samandrag av saka: Hareid kommune fekk eit brev frå styret i Snipsøyrvatnet grunneigarlag, datert 31. oktober Bakgrunnen for brevet er at Hareid kommunestyre hadde i møte 7. juni 1984 oppe sak 63/84, og gjorde då følgande vedtak etter tilråding frå rådmannen; Med heimel i 4 i lov , lov om motorferdsel i utmark og vassdrag, vert det ikkje tillat med motorferdsel på Snipsøyrvatnet i Hareid. Bakgrunnen for vedtaket i kommunestyret var at grunneigarlaget for Snipsøyrvatnet 16. oktober 1970 vedtok at motordriven båt ikkje skulle vere tillat å bruke på Snipsøyrvatnet. Forbodet vart respektert inntil sommaren 1983 da ein grunneigar meinte at forbodet ikkje ramma han. I mars 1984 handsame Snipsøyrvatnet grunneigarlag saka og det vart med 10 mot 3 røyster vedteke å be Hareid kommune gjere vedtak om at motorferdsel ikkje skulle vere tillat på Snipsøyrvatnet. Forbodet har stått sidan 1984, og så langt Hareid kommune veit har grunneigarlaget og andre respektert dette forbodet så langt vi kjenner til. Grunneigarlaget vedtok den 23. april 2014 med 12 mot 10 stemmer å be Hareid kommune om å endre reglane for motorferdsel i Snipsøyrvatnet. Grunneigarlaget ynskjer no at det blir lovlig med elektrisk påhengsmotor etter nærare gitte avgrensingar som Hareid kommune finn turvande. Saksopplysningar: Reglane om motorferdsel i vassdrag finn man som nemnt i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag. Hovudregelen for motorferdsel i vassdrag finn man i lovas 3. Her slås det fast at i «vassdrag er motorferdsel ikke tillat, med mindre annet følger av denne lov eller vedtak med hjemmel i lov». I lovas 4 finn man løyve med heimel direkte i lova. I 3. ledd, fyrste setning slås det fast at ferdsel med motorfartøy er tillat på «innsjøer som er 2 kvadratkilometer eller større». Det er på det reine at Snipsøyrvatnet er større enn 2 kvadratkilometer. I sakspapira frå 1984 har teknisk etat oppgitt ei flate på 3,6 kvadratkilometer. Hovudregelen er etter dette at det er tillat med motorferdsel på Snipsøyrvatnet. Tredje ledd set likevel grenser for dette. Her seies det at kommunen likevel «kan bestemme at ferdsel som nemnt helt ellet delvist ikkje skal være tillat». Bruken av ordet «kan» peikar på kommunens rett til å utøve skjønn. Kommunen kan sjølv bestemme om dei ønsker å innskrenke ferdselen eller ikkje. Dersom kommunen bestemmer seg for å innskrenke rettighetane til motorferdsel på Snipsøyrvatnet blir spørsmålet på kva måte dette skal gjerast. Utvalssak nr: Side: 2 av 4 Side106

107 Når lova bruka «kan bestemme» så nemnes ikkje forskrift eksplisitt. I lovkommentaren til lovas 4 synast det likevel føresett at kommunane må bruke forskrift for å innskrenke rettighetane til borgerane etter fyrste punktum. Miljøkommune.no, kommunanes veivisar i kommunal miljøforvaltning føresett også at eit slik forbod gis med forskrift. Hovudregelen etter lovas 4 (3), første setning er at grunneigerane og andre har rett til å drive motorferdsel på Snipsøyrvatnet fordi det er «større enn 2 kvadratkilometer». Dersom kommunen vil innskrenke innbyggjaranes rettigheter etter andre setning, vil dette være inngripande i borgaranes rettigheter. Her kommer legalitetsprinsippet inn og krevjar heimel i lov. Et kommunestyrevedtak vil derfor ikkje vere tilstrekkelig heimel. I forvaltningslovens 2(c) defineras forskrift som «et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til et ubestemt antall eller en ubestemt krets med personer». Det typiske med ei forskrift er at ho regulerer med sikte på framtida og for mange under eitt. Her er det Snipsøyrvatnet Grunneigarlag som har kome med henvendinga, men man kan likevel ikkje oversjå det faktum at vedtaket vil ha innverknad på alle som eiger hytter eller grunn, ikkje både no og i framtida, men også alle innbyggjarar som ynskjer å bruke vatnet i rekreasjonsføremål. Eit slikt vedtak om forbod om motorferdsel på Snipsøyrvatnet vil difor ha innverknad på et ubestemt tal eller ubestemt krets med personar. Kommunen har myndighet til å gi forskrifter etter Lov om motorferdsel i utmark, jf motorferdselloven 4. Ved fastsetting av ei lokal forskrift må følgande framgangsmåte fylgjast; 1) Kommunen må ha heimel i lov. 2) Kommunen må vurdere om forskrift bør fastsettast. 3) Kommunen må forhandsvarsle involverte partar om at arbeidet med forskrift er i gang. 4) Kommunen må skrive forslag til forskrift. 5) Kommunen må sende forslaget til forskrift på høyring. 6) Kommunen må eventuelt foreta justeringar, og sende på ny høyring. 7) Forskrifta må vedtakast i kommunestyret. 8) Kunngjør forskrifta i Norsk Lovtidend. Reglane i forvaltningslovas kapittel VII må fylgjast. Vurdering og konklusjon: Rådmannen synar til at vedtaket i kommunestyret frå 1984 ikkje er tilstrekkelig heimel til fortsatt å nekte motorferdsel på Snipsøyrvatnet. Rådmannen rår til at Hareid kommunestyre vedtek å innføre ei ny forskrift for å hindre motorferdsel på Snipsøyrvatnet jf lov om motorferdsel i utmark og vassdrag 4. Folkehelse konsekvensar: Ved å innføre forbod mot motorferdsel på Snipsøyrvatnet vil man ikkje eskalere støynivået på vatnet. Vatnet brukas som rekreasjonsområde for både grunneigarar og innbyggjarar i Hareid kommune. Miljøkonsekvensar: Motorferdsel skal skje på ein slik måte at vi vernar om naturen. Inste delen av Snipsøyrvatnet er naturreservat. Ved å oppretthalde forbodet vil man ivareta naturreservatet og foglelivet på vatnet. Det er vedteke i Kommuneplana at Snipsøyrvatnet skal ha drikkevasskvalitet. Økonomiske konsekvensar: Ikkje vurdert. Beredskapsmessige konsekvensar: Ikkje vurdert. Utvalssak nr: Side: 3 av 4 Side107

108 Hareid, Bent Arild Grytten rådmann Christina Steffensen Byggesakshandsamar Utvalssak nr: Side: 4 av 4 Side108

109 HAREID KOMMUNE Plan, utvikling, byggesak og geodata MELDING OM VEDTAK frå møte i kommunestyret Saksnr Løpenr. Klassering Avd / sakshandsamar Dato 2014/ /2015 K01 PUA/ CST PS 46/15 MOTORFERDSEL PÅ SNIPSØYRVATNET Kommunestyret si handsaming: PS 46/15 vart handsama etter PS 50/15. Vidar Vollsæter søkjer permisjon og går frå møtet kl. 18: voterande Kjartan Grimstad FRP, stiller spørsmål om sin gildskap og trer frå møtet. Bente Bjørvig FRP, kjem til i møtet som vara. Siv Marit R. Kaldhol AP, stiller spørsmål om sin gildskap og trer frå møtet. Bente Bjørvig stiller også spørsmål om sin gildskap og trer frå møtet. 18 voterande Dag Audun Eliassen fremja forslag om at alle var gilde. Kjartan Grimstad vart røysta gild med 12 røyster for 9 røyster mot. Siv Marit R. Kaldhol vart røysta gild samrøystes 20 voterande Røysting: Samrøystes Vedtak: Hareid kommunestyre synar til søknad 31. oktober, og ber med dette rådmannen om å førebu sak om innføring av forskrift om motorferdsel på Snipsøyrvatnet. Hareid, Rett utskrift: Anne-Karete Mork Utvalsekretær Utskrift sendt: sakshandsamar for ekspedering Postadresse: postmottak@hareid.kommune.no Org. nr: Rådhusplassen 5 Bankgiro: HAREID Side109

110 HAREID KOMMUNE Plan, utvikling, byggesak og geodata Saksnummer Løpenummer Klassering 2014/ /2015 K01 Lokal forskrift om motorferdsel i vassdrag for Hareid kommune. Fastsatt med heimel i lov 10. juni 1977 nr 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag 4 (3). 1. Virkeområde. Denne forskrift gjeld motorferdsle i vassdrag, større enn 2 km 2 i Hareid kommune. Med motorferdsel meiner ein i denne forskrift bruk av båt eller anna flytende eller svevande fartøy drevet med motor, samt landing og start med motordrevet luftfartøy. Motorar omfattar forbrenningsmotorar, elektriske motorar og motorar som verte drive av andre former for energi. Med vassdrag meiner ein opne og islagte elver, bekkar og innsjøar. 2 Forbod mot motorferdsle i vassdrag. I medhald av lov om motorferdsel 4, jf. 5 første ledd bokstav b, er det forbod mot motorfartøy på vatn og vassdrag mindre enn 2 km 2. På følgande vatn større enn 2 km 2 kilometer er det også forbod mot motorferdsle; Snipsøyrvatnet. 3 Dispensasjon. Med heimel i motorferdselslovens 6 og nasjonale forskrifter, kan formannskapet gje lov til bruk av motorfartøy eller luftfartøy når særlige grunner ligg føre. 4 Tilsyn. Leiar for plan, utvikling, byggesak og geodata i Hareid kommune fører tilsyn med at føresegne i denne forskrift vert haldne. Leiar for plan, utvikling, byggesak og geodata i Hareid kommune har mynde til å stoppe motorferdsel som er i strid med denne forskrifta. 5 Klage. Vedtak gjort av leiar for plan, utvikling, byggesak og geodata i Hareid kommune medhald av denne forskrift kan påklagast til kommunen sitt klageorgan, kommunestyret. Postadresse: Besøksadresse postmottak@hareid.kommune.no Rådhusplassen 5 Rådhusplassen 5 Telefon: Telefaks: Org. nr: Bankgiro: 6060 HAREID Rådhusplassen Side110

111 HAREID KOMMUNE Plan, utvikling, byggesak og geodata 6 Straff Brot på føresegnene i denne forskrift kan medføre straffeansvar etter lov om motorferdsel i utmark og vassdrag. 7 Ikrafttredelse Vedtatt av Hareid kommunestyre den xx.xx.xxxx i sak PS XX/XX. Denne forskrift trer i kraft når den er kunngjort i Norsk Rettstidende. Postadresse: Besøksadresse postmottak@hareid.kommune.no Rådhusplassen 5 Rådhusplassen 5 Telefon: Telefaks: Org. nr: Bankgiro: 6060 HAREID Rådhusplassen Side111