7.13 Demokratisk styring og kontroll Samlet vurdering Økonomiske effekter knyttet til sammenslåingsalternativene

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "7.13 Demokratisk styring og kontroll... 24 7.14 Samlet vurdering... 24 8. Økonomiske effekter knyttet til sammenslåingsalternativene... 25 8."

Transkript

1 1

2 Innhold Forord Bakgrunn og formål Helhetlig vurdering og sammenfattende konklusjoner Fakta om kommunereformen Om alternativene Nullalternativet Kort om Kongsberg Dalalternativet. Kongsberg Flesberg Rollag - Nore og Uvdal Kort om Flesberg Kort om Rollag Kort om Nore og Uvdal Byalternativet Kongsberg Notodden. Alt 2a Kort om Notodden Kongsberg Notodden - Øvre Eiker Alternativ 2b Kongsberg - Øvre Eiker. Alternativ 2c Kort om Øvre Eiker Grensejustering Grunnlag for vurdering av alternativer Vurderinger av Kongsberg som egen kommune Kommunestørrelse Regionalt tyngdepunkt Kongsberg som vertskommune Økonomi Om Kongsberg og sysselsetting generelt Næringsliv og handel Næringsstruktur Utdanning Kultur Helse, omsorg og sosiale tjenester Interkommunalt samarbeid Funksjonelle samfunnsutviklingsområder

3 7.13 Demokratisk styring og kontroll Samlet vurdering Økonomiske effekter knyttet til sammenslåingsalternativene Effekter på overføringene i inntektssystemet Illustrasjonsberegninger for effekten på frie inntekter alternativ Illustrasjonsberegninger for effekten på frie inntekter alternativ 2a Illustrasjonsberegninger for effekten på frie inntekter alternativ 2b Illustrasjonsberegninger for effekten på frie inntekter alternativ 2c Oppsummering Direkte støtte til kommunesammenslåing Engangskostnader Reformstøtte Mulige effektiviseringsgevinster ved sammenslåing Mulige effektiviseringsgevinster på administrasjon - alternativ Mulige effektiviseringsgevinster på administrasjon alternativ 2a Mulige effektiviseringsgevinster på administrasjon alternativ 2b Mulige effektiviseringsgevinster på administrasjon alternativ 2c Oppsummering mulige effektiviseringsgevinster på administrasjon Mulige effektiviseringsgevinster på tjenesteproduksjon Andre økonomiske effekter ved sammenslåing Oppsummering økonomi Befolknings- og næringsutvikling Befolkningsutvikling Arbeidsplasser Strukturelle forhold med betydning for flytting Pendling Fordeler og ulemper med ulike sammenslåingsalternativer Alternativ 1. Kongsberg, Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal (Dalalternativet) Alternativ 2a. Kongsberg og Notodden Alternativ 2b. Kongsberg, Notodden og Øvre Eiker Alternativ 2c. Kongsberg og Øvre Eiker Prosessen videre Fremdrift Organisering

4 Forord Utredning av hovedlinjene i alternativer til kommunesammenslåing for Kongsberg, er utarbeidet av rådmannen i Kongsberg med bidrag fra Telemarkforskning. Fra Telemarkforskning har Bent Aslak Brandzæg, Audun Thorstensen og Marit Owren Nygaard bidratt med innhold til kapitlene om økonomiske effekter knyttet til kommunesammenslåingsalternativene, befolknings- og næringsutvikling, fordeler og ulemper med ulike sammenslåingsalternativer samt helhetlig vurdering og sammenfattende konklusjoner. Rådmannen benytter anledningen til å takke for godt samarbeid. Utredningsarbeidet er gjennomført i perioden januar februar Kongsberg 4.mars Wenche Grinderud Rådmann i Kongsberg 4

5 1. Bakgrunn og formål Kommunereformen er en nasjonal reform vedtatt av Stortinget. Alle kommuner må aktivt utrede og ta stilling til om de skal slå seg sammen med andre kommuner. 12. november 2014 fattet kommunestyret i Kongsberg følgende vedtak: Rådmannen utreder hovedlinjene i alternativene til kommunesammenslåing og fremlegger dette sammen med et forslag til videre prosess. Denne utredningen skal gi kommunestyret et grunnlag for å bestemme om de ønsker å gå videre i en forstudie når det gjelder kommunestruktur, og i så fall med hvilke kommuner. Alternativene som er vurdert er: Nullalternativet- Kongsberg kommune blir som i dag. Alternativ 1, dalalternativet- Kongsberg og Numedalskommunene. Alternativ 2, byalternativet a. Kongsberg og Notodden b. Kongsberg, Notodden og Øvre Eiker c. Kongsberg og Øvre Eiker I Utredning av hovedlinjene i alternativer til kommunesammenslåing for Kongsberg oppsummerer vi innledningsvis med en helhetlig vurdering og sammenfattende konklusjoner. Vi gir en kort presentasjon av kommunene og alternativene, inkludert noen utvalgte nøkkeltall. Det følger også en oversikt over oppgaver kommunene samarbeider om pr i dag. I utredningen drøftes status og utfordringer for Kongsberg kommune i lys av ekspertutvalgets grunnleggende anbefalinger, og vi oppsummerer dette i en samlet vurdering i forhold til nullalternativet. Før sammenstillingen av fordeler og ulemper med de ulike sammenslåingsalternativene ser vi mer spesifikt på de økonomiske effektene og hvilke utviklingstrekk og utfordringer kommunene står overfor når det gjelder befolknings- og næringsutvikling. Avslutningsvis skisseres et forslag til videre prosess dersom kommunestyret beslutter å gå videre med et eller flere av sammenslåingsalternativene. I forbindelse med en kommunesammenslåing er det mange spørsmål som er av politisk karakter, og som en utredning ikke kan gi et direkte svar på. Utredningen kan bidra til å skape en forståelse for status og utfordringer som Kongsberg kommune står overfor, og si noen om potensielle fordeler og ulemper en kommunesammenslåing kan gi på ulike områder. Hvordan man velger å håndtere de muligheter en kommunesammenslåing eventuelt gir, vil imidlertid være avhengig av politiske prioriteringer. Dersom kommunestyret vedtar at Kongsberg kommune skal gå videre i prosessen vil det i neste fase bli aktuelt med grundigere utredninger i samarbeid med aktuell(e) kommuner. 5

6 2. Helhetlig vurdering og sammenfattende konklusjoner. Alle alternativene som er skissert kan være aktuelle å vurdere nærmere, men valg av alternativ vil være avhengig av hvilke hensyn som vektlegges. Dalalternativet vil ikke gi en kommune med spesielt økt tyngde befolkningsmessig, men hovedformålet vil være å sikre gode tjenester og styrke arbeidet med samfunns- og næringsutvikling i Numedal som helhet. Byalternativet vil i større grad ha en strategisk betydning som grunnlag for å spille en tydeligere og sterkere rolle som samfunnsutviklingsaktør i aksen innover mot Drammen og Oslo. Generelt sett vil alle alternativene forutsette at man identifiserer sterke fellesinteresser for helhetlig utvikling av den nye kommunen, at disse synliggjøres gjennom tydelige mål for hva kommunen skal være i framtida og hvordan den nye kommune skal utvikles som helhet. Dersom man velger å gå videre med disse alternativene, kan det være nyttige med gjennomføring av scenarieprosesser i forhold til framtidig utvikling. Nullalternativet. Kongsberg er en kommune som er stor nok til å klare seg selv. Kommunen har et befolkningsgrunnlag som gir grunnlag for tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å håndtere de fleste oppgaver, også nye oppgaver som eventuelt måtte komme. Kommunen har heller ingen store utfordringer med mangel på areal til framtidig utvikling eller at tettstedsområder brer seg på tvers av kommunegrensene. Selv om Kongsberg er en kommune som er stor nok til klare seg alene, vil det likevel kunne være både fordeler og ulemper knyttet til å slå seg sammen med andre. Alternativ 1 dalalternativet. Når det gjelder alternativ 1 som omfatter en sammenslåing med resten av Numedalskommunene, er det en utfordring for Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal at de er små i innbyggertall, og har utfordringer med kapasitet og kompetanse knyttet til små og sårbare fagmiljøer. Kommunene er således avhengig av interkommunalt samarbeid for løse sine oppgaver på en effektiv og god måte. Kongsberg er i økende grad involvert i flere av samarbeidene. Med overføring av flere oppgaver til kommunene vil behovet for interkommunalt samarbeid øke, og det vil være naturlig å tenke seg at Kongsberg i økende grad vil fungere som vertskommune for krevende oppgaver. Det går en grense for hvor omfattende det interkommunale samarbeidet kan være før samarbeidsulempene blir større enn fordelene, og en kommunesammenslåing kan være mer fordelaktig. De største utfordringene knyttet til dette alternativet er at det vil bli en langstrakt kommune med store avstander. Utfordringene og behovene for tiltak knyttet til nærings- og samfunnsutvikling varierer oppover dalen. Inntektsnivået varierer og tjenesteproduksjonen i kommunene er dermed tilpasset ulike inntektsnivåer. Dette kan innebære harmoniseringsutfordringer. Flesberg fungerer i stor grad som en bokommune knyttet opp mot arbeidsmarkedet i Kongsberg. Desto lenger man kommer oppover i dalen, desto mer avhengig blir kommunene av egne arbeidsplasser for å opprettholde bosetting og livskraftige lokalsamfunn. Med en sammenslåing med Kongsberg, kan det bli en økende frykt at dette vil føre til ytterligere sentralisering og fraflytting. 6

7 Samtidig er det også slik at Kongsberg vil ha fordeler av et aktivt og levende omland med tanke på kunne videreutvikle seg som regionsenter. Kongsberg er en innfallsport til Numedal, og utvikling rundt hytteturisme, reiseliv, landbruk og utmarksressurser er viktige fellesinteresser for Numedalskommunene. For at en sammenslåing skal framstå som attraktivt, spesielt i øvre deler av Numedal, vil det være en forutsetning at man gjennom en kommunesammenslåing ser at man vil stå sterkere i arbeidet med å sikre befolknings- og næringsutviklingen i hele Numedal. Dalalternativet er det alternativet som vil generere størst økning i rammeoverføringene de første 15 årene etter at sammenslåingen har funnet sted. I tillegg kommer også økte konsesjonskraftsinntekter. Kombinert med effektiviseringsgevinster, i første rekke på administrasjon, kan dette gi økonomisk og politisk handlingsrom i forhold til framtidig utviklingsarbeid. Samtidig er det det alternativet som vil gi størst nedtrapping av inntektene etter 20 år. Dette har bl.a. sammenheng med at tre basistilskudd og tre småkommunetilskudd inngår i Inndelingstilskuddet som blir trappet ned fra år etter sammenslåingen. Økningen i konsesjonskraftsinntekter vil imidlertid kompensere noe for denne nedgangen sammenlignet med dagens inntektsnivå. Ellers er det klart at alternative sammenslåingskonstellasjoner der Numedalkommunene inngår også kan aktualiseres. I ekspertutvalgets sluttrapport gis det bl.a. uttrykk for at et tett integrert arbeidsmarked bør utgjøre en kommune. Utvalget mener at arbeidsmarkedet er tett integrert når rundt 25 prosent eller flere av de sysselsatte bosatt i en kommune jobber i regionens senterkommune(r). Utvalget peker videre på at hva som vil være den eksakte grensen for en funksjonelt avgrenset kommune, bør avgjøres av lokale og regionale forhold. Blant kommunene som inngår i de ulike alternativene, skiller Flesberg seg ut med spesiell høy innpendling til Kongsberg. Innpendlingen fra Flesberg er på hele 38 prosent. Alternativ 2- byalternativet. Fordelene og ulempene med by-alternativene er av en noe annen karakter enn Dalalternativet. Alle tre kommunene må karakteriseres som relativt store tatt i betraktning at over halvparten av landets kommuner er under 5000 innbyggere. I disse kommunene er ikke nødvendigvis problemer med små og sårbare fagmiljøer en kritisk faktor. Alle tre kommunene har imidlertid felles interesser knyttet til samferdsel og kollektivtransport, kompetanse-, næringsutvikling, stedsutvikling og profilering, og markedsføring av regionen. Arbeidsmarkedet i Kongsbergregionen er viktig for alle kommunene, og både i Notodden og Øvre Eiker er det over 10 prosent av de sysselsatte med bosted i de respektive kommunene som pendler til Kongsberg. Her er det muligheter for at byalternativene kan gi en større tyngde og påvirkningskraft i enden av aksen Oslo-Drammen-Kongsberg og Notodden. En større kommune kan også bli en bedre samhandlingsaktør overfor næringslivet. Det er tette relasjoner mellom deler av næringslivet på Notodden og Kongsberg og èn kommune kan ha større muligheter for bedre tilrettelegging og mer helhetlig oppføling og koordinering av behov og ønsker som næringsaktørene måtte ha. Øvre Eiker er en kommune som har stor utpendling også til andre kommune, men deler av befolkningen i Øver Eiker har større nærhet til Kongsberg enn Hokksund, som er kommunesenteret i Øvre Eiker. En sammenslåing av alle tre bykommunene vil naturligvis være det alternativet som potensielt sett bidrar til størst tyngde og slagkraft. Samtidig er det også klart at det er dette byalternativet som 7

8 kanskje i størst mulig grad kan skape utfordringer knyttet til avstander, fordelingsspørsmål og interessemotsetninger. Det er naturlig å anta at slike problemer blir mindre i de alternativene der kun to bykommuner er involverte. Notodden og Kongsberg samarbeider i dag i gjennom Kongsbergregionen og alle tre bykommunene er en del av Osloregionen. En sammenslåing mellom Kongsberg og Notodden kan gi et sterkere tyngdepunkt i enden av denne aksen av Osloregionen. Dette kan være en fordel for Notodden og den fremtidige utviklingen av Kongsberg som regionsenter. For Øvre Eiker vil en styrkning av Kongsberg som regionsenter være positivt i den forstand at kommunens attraktivitet som bokommune øker. En sammenslåing med Øvre Eiker vil innebære noe kortere avstander og litt gunstigere økonomiske effekter. Øvre Eiker og Kongsberg har et jevnere kostnadsnivå på tjenesteområdene, noe som også tilsier noe mindre harmoniseringsbehov. 3. Fakta om kommunereformen Mål for reformen. Kommunereformen skal legge til rette for at flere kommuner slår seg sammen. Færre og større kommuner skal gi bedre kapasitet til å ivareta og videreutvikle lovpålagte oppgaver, gi bedre muligheter til å utvikle bærekraftige og gode lokalsamfunn, samt ivareta viktige frivillige oppgaver. Som et generelt prinsipp skal reformen legge grunnlaget for at alle kommuner kan løse sine lovpålagte oppgaver selv. Regjeringen la våren 2014 frem Kommunereform- Meldingsdel i kommuneproposisjonen 2015 (Prop.95S). Her redegjør regjeringen for bakgrunn, formål, prosess og virkemidler for kommunereformen. Kommunene har fått et utredningsansvar når det gjelder fremtidig kommunestruktur. Alle landets kommuner er invitert til å delta i prosesser med sikte på å vurdere og å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Regjeringen har følgende mål for reformen: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati Kommunal- og moderniseringsdepartementet satte 3. januar 2014 ned et ekspertutvalg som på fritt faglig grunnlag skulle foreslå kriterier som har betydning for oppgaveløsningen i kommunene. De lokale og regionale prosessene skal ta utgangspunkt i målene for reformen. Sammen med ekspertutvalgets kriterier for en god kommunestruktur og utvalgets anbefalinger er dette grunnlag for diskusjoner, vurderinger og vedtak lokalt. 8

9 Ekspertutvalgets delrapport. Ekspertutvalget leverte første delrapport 31. mars Her kom utvalget med forslag til kriterier og prinsipper for en god kommuneinndeling - basert på de oppgavene kommunene har i dag. Kriteriene skal benyttes på lokalt, regionalt og sentralt nivå som et grunnlag for å vurdere kommunesammenslåing og ny kommunestruktur. Ekspertutvalget for kommunereformen har satt opp ti kriterier som alle kommunene må vurdere: 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig distanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder 8. Høy politisk deltakelse 9. Lokal politisk styring 10. Lokal identitet Oversikt over de viktigste forslagene i ekspertutvalgets rapport (pdf) Ekspertutvalgets sluttrapport 1. desember 2014 la ekspertutvalget fram Ekspertutvalgets sluttrapport: Kriterier for god kommunestruktur. I sluttrapporten har utvalget sett på hvilke kriterier kommunene bør oppfylle for å kunne ta på seg nye oppgaver. Utvalget har vurdert eksempler på oppgaver som det kan være aktuelt å overføre til større og mer robuste kommuner: Rollen som tjenesteprodusent/myndighetsutøver: Oppgave Ansvarlig i dag Utvalgets vurdering Habilitering og rehabilitering - Helseforetakene Kan overføres/ alt ansvar etter utskrivningsklar Hjelpemidler varige hjelpebehov NAV Kan overføres/ og Hjelpemiddelsentralene Barnevern fosterhjem og Bufetat Kan overføres/ institusjon Arbeidsmarkedstiltak NAV Bør ikke overføres i sin helhet, vurdere varig tilrettelagt arbeid/ Psykisk helsevern Helseforetakene Bør ikke overføres, finansieringsansvar kan utredes/ Tverrfaglig spesialisert rusbehandling Helseforetakene Bør ikke overføres, finansieringsansvar kan utredes/ Videregående opplæring Fylkeskommunen Kan overføres/over , dersom funksjonelt samfunnsutviklingsområde 9

10 Rollen som samfunnsutvikler: Oppgave Ansvarlig i dag Utvalgets vurdering Kollektivtransport Fylkeskommunen Kan overføres/over , dersom funksjonelt samfunnsutviklingsområde Fylkesveger Fylkeskommunen Bør ikke overføres, men kan omklassifisere fylkesveier av lokal karakter/over , dersom funksjonelt samfunnsutviklingsområde Virkemidler for lokal nærings- og samfunnsutvikling Fylkesmannen, Fylkeskommunen, Innovasjon Norge Kan gi råd, treffe beslutninger om tilrettelegging for lokalt næringsliv og avgjøre søknader om økonomiske tilskudd til bedrifter og etablerere/ Utvalget skisserer konsekvensene av tre ulike kommunemodeller: Modell 1 innebærer en videreføring av generalistkommuneprinsippet hvor alle kommuner (unntatt Oslo) har ansvaret for samme oppgaveportefølje. I tråd med utvalgets anbefalinger fra delrapporten forutsettes kommunene å ha en minstestørrelse på innbyggere. Alle kommunene inngår som i dag i et fylke/region. Modell 2 åpner for at kommuner har ulike oppgaver ut fra hvor mange innbyggere de har (oppgavedifferensiering) og overføring av flere oppgaver til storkommuner. Alle kommunene (unntatt Oslo) inngår som i dag i fylket/regionen. Modell 3 åpner også for oppgavedifferensiering og tildeling av Oslo-status til flere storkommuner, det vil si at storkommunen i tillegg til å ha regionale oppgaver også utgjør et eget fylke/region. Modell 3 innebærer at nabokommunene til storkommunen inngår i et annet fylke/region, slik tilfellet er for nabokommunene til Oslo i dag. Utvalget har også sett på modeller med mer omfattende oppgavedifferensiering enn modell 2 og 3, hvor kommunene tilføres nye oppgaver etter hvert som de overstiger et visst innbyggertall. Utvalget finner imidlertid at en slik trappetrinnsmodell vil øke kompleksiteten i forvaltningssystemet og skape en uoversiktlig situasjon for innbyggerne både som velgere og brukere av tiltak og tjenester. Utvalget har derfor ikke vurdert slike modeller nærmere. Prosess Departementet har som utgangspunkt at kommunene vil ha behov for om lag et år på å drøfte utfordrings- og mulighetsbildet før det fattes vedtak om hvilke kommuner de vil slå seg sammen med. Regjeringen skal legge fram et samlet forslag om hvilke oppgaver som kan overføres til større kommuner våren Stortinget vil dermed ha behandlet forslaget om nye oppgaver til kommunene før kommunene skal gjøre sine lokale vedtak. I reformen legges det opp til at kommunene fatter vedtak innen sommeren De kommunale vedtakene skal meldes inn til departementet via fylkesmannen, som bistår med å oppsummere tilbakemeldingene fra hvert enkelt fylke. 10

11 Målet er deretter å legge fram en samlet lovproposisjon om nye oppgaver til kommunene våren 2017, samtidig med en proposisjon om ny kommunestruktur. 4. Om alternativene Kommunestyret har gitt rådmannen i oppdrag å utrede hovedlinjene i alternativer til kommunesammenslåinger. De ulike løsningene er delt i tre hovedkategorier: Nullalternativet. o Kongsberg kommune forblir som i dag. Dalalternativet. o Kongsberg kommune slås sammen med tilstøtende kommuner i Numedal. Byalternativet. o Kongsberg kommune slås sammen med Øvre Eiker og/eller Notodden kommune. Dette kapittelet gir en kort og forenklet oversikt over kommunene og noen nøkkeltall i alternativene. Datagrunnlag: Arealdata er hentet fra Statens kartverk, arealstatistikk Folketall fra SSB Fremskrevet med middels vekst Netto lånegjeld er langsiktig gjeld fratrukket utlån og ubrukte lånemidler, i prosent av brutto driftsinntekter for samme kommune. Netto driftsresultat er hovedindikatoren for den økonomiske balansen i kommuner. Netto driftsresultat viser årets driftsoverskudd etter at renter og avdrag er betalt og er et uttrykk for hva kommunen har til disposisjon til avsetninger og investeringer. I følge det tekniske beregningsutvalget for kommunal økonomi bør netto driftsresultat for kommunesektoren under ett og over tid utgjøre om lag 3 %. Tallene er fra 2013 og hentet fra verktøyet Ny kommune. Kommunebarometeret er en måling av alle kommuner, gjennomført av Kommunal Rapport. De bruker 127 ulike nøkkeltall for å rangere kommunene fra topp til bunn innen 13 ulike områder. I totaltabellen er alle nøkkeltallene lagt sammen. Det er også justert noe med hensyn til kommunenes reelle økonomiske handlefrihet. Kommunebarometeret er en rangering - og ikke en vurdering om tjenesten fortjener stempelet god nok eller ei. Stikkordet her er forenkling, å vise det store bildet av hvordan kommunens nøkkeltall er i forhold til resten av kommune-norge. 11

12 4.1 Nullalternativet Kort om Kongsberg. Kongsberg kommune har ca innbyggere fordelt på 793 kvadratkilometer. Kommunen grenser i nord til Flesberg, i øst mot Øvre Eiker og Hof, i sør mot Skien, Siljan og Lardal, og i vest mot Notodden og Sauherad kommuner. I tillegg til kommunesenteret Kongsberg by, har kommunen tettstedene Hvittingfoss, Efteløt og Jondalen. Kongsbergs utbyggingsstrategi er videreutvikling som kompaktby med handel i sentrum og styrking av tettstedene som nærsentra med boligtilrettelegging. De største bedriftene i Teknologibyen Kongsberg er Kongsberg Gruppen, FMC Technologies, Kongsberg Automotive og GKN Aerospace. Kongsberg ble i 2014 rangert som nr. 6 av 428 kommuner i Næringslivets hovedorganisasjon sitt årlige Kommune NM. I kommunen ligger en avdeling av Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Teknisk fagskole og videregående skole. Kongsberg er en del av Kongsbergregionen som er et samarbeids og interesseorgan for syv kommuner. De seks andre kommunene er Notodden, Hjartdal, Tinn, Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal. De tre første ligger i Telemark fylke. Kommune Folketall 1/ Snitt alder Areal km2 Netto lånegjeld 2013 Netto Driftsresultat 2013 Plass i kommunebarometeret Antall pendlere til/fra Kongsberg Km fra Kongsberg sentrum Fremskrevet folketall 2020/2040 Kongsberg ,1 793,09 53,4 % 1,0 % / /33169 Nullalternativet betyr ingen endring, Kongsberg består som i dag. Kommunens netto driftsresultat viser en drift i balanse, men de økonomiske utfordringene beskrives som betydelige. Kongsberg er en velfungerende kommune i vekst, har gode utviklingsmuligheter og et befolkningsgrunnlag over definert minimum. I gjeldende arealplan er det tilstrekkelig areal til fremtidig vekst og næringsetablering. Næringslivet i Kongsberg er avhengig av arbeidskraft fra nabokommunene noe et stort antall inn- pendlere viser. 32,3 % (5 433 personer) av arbeidsplassene dekkes med innpendling Dalalternativet. Kongsberg Flesberg Rollag - Nore og Uvdal Kort om Flesberg Flesberg har ca innbyggere fordelt på ca. 560 kvadratkilometer. Kommunen grenser til Notodden og Tinn i vest, Sigdal og Øvre Eiker i øst, Rollag i nord og Kongsberg i sør. I tillegg til kommunesenteret Lampeland er andre sentrale steder i kommunen Flesberg, Svene og Lyngdal. Skog og jordbruk er viktige næringer. Moelven Treindustri og Norske Fjellhus er de største bedriftene. Fjellområdene med hyttefelt og vinteraktiviteter er viktige for reiselivet. Kort om Rollag Rollag har ca innbyggere fordelt på 449 kvadratkilometer. Kommunen ligger omtrent midt i Numedal mellom Nore og Uvdal og Flesberg. Rollag grenser i øst mot Sigdal og i vest mot Tinn. De viktigste sentrene er Rollag, som er kommunesenteret, og Veggli. Trillemarka er Norges største 12

13 barskogreservat og et flott tur- og rekreasjonsområde med både jakt og fiskemuligheter. Vegglifjell har store hytteområder og et vel utbygd løypenett som strekker seg sørover til Blefjell og inn i Hardangervidda nasjonalpark mot nord. Hovednæringene i kommunen er landbruk og industri. De siste årene har innbyggertallet sunket, delvis på grunn av kutt i arbeidsplasser på KA Rollag. Kommunen driver aktivt med omstillingsprosjekt med mål om å øke folketallet. Det finnes også flere mindre bedrifter innen bygg og anlegg, transport, varehandel m.m. Numedal folkehøgskole ligger i Rollag. Kort om Nore og Uvdal Nore og Uvdal som ligger øverst i Numedal har ca innbyggere fordelt på 2502 kvadratkilometer. Nore og Uvdal er arealmessig den største kommunen i Buskerud fylke. Kommunen grenser i nord til Hol, Ål og Nes, i øst til Flå og Sigdal, i sør til Rollag, Tinn og Vinje, og i vest til Eidfjord. Store deler av Hardangervidda ligger innenfor kommunegrensene. Kommunen er langstrakt og har fire tettsteder; Norefjord, Rødberg, Tunhovd og Uvdal. Rødberg er kommunesenteret. Nore og Uvdal en kraftkommune med flere større og mindre kraftverk som bidrar med både arbeidsplasser og økonomi til kommunen. Reiselivet er en viktig næring i kommunen. I kommunen ligger Numedal videregående skole. Kommune Folketall 1/ Snitt alder Areal km2 Netto lånegjeld 2013 Netto Driftsresultat 2013 Plass i kommunebarometeret Antall pendlere til/fra Kongsberg Km fra Kongsberg sentrum Fremskrevet folketall 2020/2040 Kongsberg , ,4 % 1,0 % 76 0/ /33169 Flesberg , ,8 % -3,3 % / /3423 Rollag , ,9% 2,4 % / /1140 Nore og , ,9 % 5,7 % / /2553 Uvdal Samlet , ,3 % /40285 Befolkningsutviklingen i perioden viser at Flesberg har hatt en liten vekst fra 2491 til 2671 innbyggere. Rollag og Nore og Uvdal har hatt en nedgang i samme periode fra 1492 / 2764 til 1375 / Numedal er langstrakt. Mellom kommunesentrene fra Kongsberg til Rødberg er det 9,3 mil. Kollektivtilbudet er lite utbygd. De fire kommunene dekker et stort areal på ca kvadratkilometer og vil få et befolkningsgrunnlag på innbyggere. 38 % av arbeidstakerne som bor i Flesberg pendler til Kongsberg. Snittalder i befolkningen vil øke. Basert på regnskapstall fra 2013 vil driftsresultatet blir høyere. De tre Numedalskommunene har allerede et utstrakt samarbeid som omfatter en rekke tjenester. Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal er godt i gang med en prosess hvor en ser på en sammenslått kommune. Samtidig er det sonderinger fra Rollag og Flesberg kommuner i retning Sigdal kommune i øst, og mot fjellkommuner som Hol fra Nore og Uvdal. 13

14 4.3 Byalternativet Kongsberg Notodden. Alt 2a Kort om Notodden Notodden kommune har ca innbyggere fordelt på 919 kvadratkilometer. Notodden ligger i Telemark fylke ved Heddalsvannet og ved østløpet av Telemarkskanalen. Kommunen grenser til Seljord og Hjartdal i vest, Tinn i nord, Flesberg og Kongsberg i øst, og Sauherad og Bø i sør. I tillegg til kommunesenteret Notodden by, har kommunen bla. tettstedene Gransherad, Heddal og Lisleherad. Rett utenfor sentrum ligger Telemark Teknologipark der flere ulike teknologi- og industribedrifter har etablert seg. Noen av bedriftene som skaper optimisme i byen er Simpro AS, Berget AS, Sperre AS og Norwegian Coating Tecnology. Notodden lufthavn ligger like vest for Notodden sentrum. Tuvensenteret er det største kjøpesenteret i regionen, lokalisert utenfor Notodden sentrum. I kommunen ligger en avdeling av Høgskolen i Telemark og videregående skole. Kommune Folketall 1/ Snitt alder Areal km2 Netto lånegjeld 2013 Netto Driftsresultat 2013 Plass i kommunebarometeret Antall pendlere til/fra Kongsberg Km fra Kongsberg sentrum Fremskrevet folketall 2020/2040 Kongsberg ,1 793,09 53,4 % 1,0 % 76 0/ /33169 Notodden ,3 919,23 89,7 % - 0,5 % / km /14401 Samlet ,2 1712,32 0,5 % I perioden har Notodden hatt en liten økning i befolkningen fra Kongsberg har i samme periode hatt en økning i befolkningen fra Ved en sammenslåing etter denne modellen vil kommunen ha ca innbyggere. Snitt alder i befolkningen vil øke noe. Basert på regnskapstall fra 2013 vil netto driftsresultat reduseres. De to kommunene har allerede etablert et nært samarbeid gjennom Kongsbergregionen. Notodden kommune har vedtatt å gå videre fra forstudie til forprosjekt med kommunene Bø, Hjartdal, Nome, Sauherad og Seljord; Lifjell rundt Notodden kommune er likevel åpen for en prosess med Kongsberg kommune og ev Øvre Eiker kommune, for å vurdere en eventuell sammenslåing Kongsberg Notodden - Øvre Eiker Alternativ 2b Kommune Folketall 1/ Snitt alder Areal km2 Netto lånegjeld 2013 Netto Driftsresultat 2013 Plass i kommunebarometeret Antall pendlere til/fra Kongsberg Km fra Kongsberg sentrum Fremskrevet folketall 2020/2040 Kongsberg ,1 793,09 53,4 % 1,0 % 76 0/ /33169 Notodden ,3 919,23 89,7 % - 0,5 % / km /14401 Øvre Eiker ,9 456,69 77,3 % 1,1 % / km /25208 Samlet , ,01 0,6 % /

15 Ved en sammenslåing etter denne modellen vil kommunen bli en relativt stor bykommune med ca innbyggere, flere tyngdepunkt og et mangfold. Avstandene er akseptable og det er utbygd kollektivtilbud mellom Øvre Eiker- Kongsberg Notodden. Snittalder i befolkningen vil øke noe. Basert på regnskapstall fra 2013 vil netto driftsresultat bli lavere. Øvre Eiker og Notodden er de to kommunene med flest innpendlere til Kongsberg. Den nye storkommunen vil ligge i den for Kongsberg viktige aksen inn mot Oslo Gardermoen Kongsberg - Øvre Eiker. Alternativ 2c Kort om Øvre Eiker Øvre Eiker kommune har ca innbyggere fordelt på ca. 457 kvadratkilometer. Øvre Eiker ligger i Buskerud fylke og grenser mot Kongsberg, Flesberg, Sigdal, Modum Lier, Nedre Eiker og Hof. Sammen med Nedre Eiker er kommunen en del av landskapet Eiker som er et dalføre langs Drammenselva. Omtrent halvparten av kommunens innbyggere bor i kommunesenteret Hokksund, mens resten i hovedsak er bosatt i tettstedene Vestfossen, Skotselv, Ormåsen og Darbu. Øvre Eikers utbyggingsstrategi er at alle tettstedene skal ha vekst og utvikling og det er etablert grendeutvalg i distriktene. Øvre Eiker kommune har tradisjon for regionalt og interkommunalt samarbeid. Kommunen uttrykker at samarbeidet i Vestregionen og Samarbeidsrådet for Osloregionen er sentrale for å utnytte vekstkraften i aksen Kongsberg Drammen Oslo. Øvre Eiker kommune har et lite privat næringsliv. Konkret gir dette seg uttrykk i lav egendekning på arbeidsplasser og en betydelig utpendling. Øvre Eiker er en naturlig del av arbeidsmarkedet i aksen Oslo Kongsberg. I kommunen ligger Buskerud folkehøgskole og videregående skole. Kommune Folketall 1/ Snitt alder Areal km2 Netto lånegjeld 2013 Netto Driftsresultat 2013 Plass i kommunebarometeret Antall pendlere til/fra Kongsberg Km fra Kongsberg sentrum Fremskrevet folketall 2020/2040 Kongsberg ,1 793,09 53,4 % 1,0 % 76 0/ /33169 Øvre Eiker ,9 456,69 77,3 % 1,1 % / km /25208 Samlet , % /58377 I perioden har Øvre Eiker hatt en positiv befolkningsutvikling fra Ved en sammenslåing etter denne modellen vil en ny kommunen ha ca innbyggere. Snitt alder i befolkningen vil synke noe. Basert på regnskapstall fra 2013 vil netto driftsresultatet blir noe høyere. Øvre Eiker har en betydelig innpendling til Kongsberg. Ca. 11 % prosent av arbeidstakerne i Øvre Eiker pendler til Kongsberg. Via avtalen med Buskerudbyen samarbeider de to byene om helhetlig arealutvikling og transport. De andre samarbeidspartnerne i Buskerudbyen er kommunene Lier, Drammen, Nedre Eiker og Buskerud fylkeskommune samt 4 statsetater. Øvre Eiker er i gang med en utredning om kommunesammenslåing sammen med Drammen, Lier og Nedre Eiker. En slik kommune vil få ca innbyggere. Øvre Eiker signaliserer at de har en åpen holdning og flere alternativer. Dersom det kommer en henvendelse fra Kongsberg stiller de gjerne. 15

16 5. Grensejustering I Kongsberg formannskap har det vært drøftet om Hvittingfoss burde overføres til Lardal eller Hof kommune. Lardal er for tiden i forhandlinger om sammenslåing med Larvik kommune. Hof er inne i forhandlinger om sammenslåing med blant annet Holmestrand kommune. Det kan være funksjonelt å vurdere grensejusteringer også i andre deler av kommunen. Fastsetting og endring av kommunegrenser reguleres av lov av 15. juni 2001 nr. 17: Inndelingslova. Inndelingslova gir regler for hva som skal skje fra det er tatt initiativ til en endring, og til endringen er gjennomført. Beslutningsmyndigheten er lagt til Stortinget og til Kongen, til Kommunal og moderniseringsdepartementet og til Fylkesmannen, alt etter hvor komplisert saken er. Det er i utgangspunktet ønskelig at uhensiktsmessige grenser blir behandlet som en del av kommunereformen, og at dette inngår i den samme prosessen. For at dette skal kunne være tilfelle, må prosessene være relativt samkjørte, slik at departementet kan behandle disse i samme tidsrom. Det er også i slike saker nødvendig at alle kommunestyrevedtakene i kommunene dette gjelder, er likelydende Eksempel: Kommune A og B fatter vedtak om sammenslåing, og er enige om at 1/3 av B skal slås sammen med C og D. Da vil departementet kunne innarbeide dette i en sammenslåingsresolusjon. Dersom C og D senere fatter vedtak som svarer på betingelsene fra A og B, vil den andre sammenslåingsresolusjonen kunne inkludere en grensejustering. Det er også mulig å gjennomføre to kommunesammenslåinger som følger dagens grenser, og deretter gjennomføre en normal grensejusteringsprosess. Kongsberg kommune er pt. ikke i en fase av kommunereformen hvor det er naturlig å behandle grensejusteringer. Dersom kommunestyret vedtar at Kongsberg kommune skal gå videre i prosessen med kommunesammenslåing bør vurdering av grensejustering legges til forhandlingsutvalgets mandat. Det presiseres at kommunestyret, til enhver tid og uavhengig av kommunereformen, kan ta initiativ til / fremme søknad om at det skal settes i gang utredning om grensejustering i egen kommune. Dette kan være aktuelt dersom kommunestyret vedtar at Kongsberg kommune ikke skal gå videre i prosessen med kommunesammenslåing. 6. Grunnlag for vurdering av alternativer I følge ekspertutvalget er kommunen gitt fire roller eller hensyn som må fylles for at Kommunen skal ha den ønskede funksjonen. Rollene er definert som Tjenesteyting Myndighetsutøver Samfunnsutvikler Demokratisk arena 16

17 I tillegg er det listet opp en del kriterier som må til for at kommunen skal kunne fylle disse rollene/hensynet. I Ekspertutvalgets sluttrapport er dette gjengitt slik: Samfunnsmessige hensyn Kriterier Tjenesteyting Kvalitet i tjenesteyting Tilstrekkelig kapasitet Effektiv bruk av samfunnets ressurser Relevant kompetanse Likeverdighet Effektiv tjenesteproduksjon Økonomisk soliditet Valgfrihet Statlig rammestyring Myndighetsutøvelse Rettsikkerhet Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Tilstrekkelig distanse Helhetlig ivaretakelse av areal- og transportinteresser tilpasset klima- og miljøhensyn Tilrettelegging for positiv utvikling i lokalsamfunnet og storsamfunnet Betydningsfulle oppgaver og rammestyring Lokal politisk styring Levende lokalt folkestyre Aktiv lokal politisk arena Samfunnsutvikling Demokratisk arena Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Høy politisk deltakelse Lokal politisk styring Lokal identitet Bred oppgaveportefølje Statlig rammestyring Ekspertutvalget lister opp følgene grunnleggende tre anbefalinger for faktisk å kunne fylle disse kriteriene på en forsvarlig måte. Gitt dagens oppgavefordeling innen tjenesteyting og myndighetsutøvelse. 1. Kommunene bør ha minst innbyggere 2. Kommunestrukturen bør i større grad nærme seg funksjonelle samfunnsutviklingsmodeller 3. Staten bør redusere detaljstyringen og ordninger for politisk deltakelse bør videreutvikles for å sikre gode og slagkraftige demokratiske arenaer Rådmannen mener at disse tre anbefalingene gir et godt drøftingsgrunnlag for om Kongsberg kommune skal eller må slå seg sammen med andre kommuner, eller om Kongsberg vil kunne fortsette med de kommunegrensene som er nå. Rådmannen vil både ta hensyn til «nåsituasjonen» og en mulig fremtidig situasjon mht. oppgavefordeling og samfunnsutvikling og positive effekter. Bakgrunnen for ekspertutvalgets anbefaling om en kommunene bør har minst innbyggere er at en slik kommunestørrelse gjør det mulig for kommunene å selv etablere robuste fagmiljøer både i tjenesteproduksjon og utvikling. Med stadig større ansvar og økt mengde arbeid innenfor helse, omsorg og sosiale tjenester som legevakt, øyeblikkelig hjelp, barnevern og PP tjenester mener en at kommuner med innbyggertall 17

18 under 15 alene ikke vil ha personalmessige og økonomiske ressurser til å levere tjenestene fullt ut, men være avhengig av grenseoverskridende fellesskapsløsninger og/eller kjøpte tjenester. Tilsvarende vil det være på områder som samfunnsplanlegging, naturforvaltning, turisme, kulturminnevern og digitale løsninger innen kommunikasjon kommune-innbyggere og arkiv og dokumentasjonstjenester. Innenfor rollen som Myndighetsutøver vil det også kreve en viss størrelse på kommunen om den skal kunne etablere et robust og kompetent miljø som kan fungere over tid, og utvikle seg i takt med krav og forventninger fra overordnet regional og statlig forvaltning og samfunnet for øvrig. Utviklingen som nå pågår hvor stadig større del av de kommunale oppgavene ivaretas av interkommunale ordninger, AS er og andre organisasjonsformer er en nødvendighet for å kompensere for de små kommunenes evne til å bygge faglig sterke miljøer på egen hånd. I følge ekspertutvalgets utredning har denne utviklingen to negative sider: For det første er det et demokratisk problem at kommunestyret mister styringsretten over virksomheten utover å vedta deltakelse på de premisser som gjelder. For det andre fratar det kommunens administrative ledelse mulighet til å se flere virksomhetsområder under ett, og derigjennom muligheten til å bruke ressurser mer effektivt. I store kommuner kan denne utviklingen reverseres ved at de blir i stand til å etablere kompetente fagmiljøer innen disse områdene selv. Samtidig har større kommuner mer rom for å skape bedre arbeidsvilkår og mulighet for deltakelse for flere folkevalgte, og derigjennom få anledning til en mer direkte demokratisk styring. Grunnideen er at jo større en kommune er, jo mer ressurser kan den bruke til demokratiske prosesser og tjeneste- og samfunnsutvikling utover den daglige tjenesteproduksjonen. 7. Vurderinger av Kongsberg som egen kommune 7.1 Kommunestørrelse Kongsberg kommune med sine (+/-) innbyggere pr 1/ fyller det generelle kravet om minstestørrelse som ekspertutvalget mener en kommune må ha for å kunne være en god tjenesteleverandør. I tillegg anser administrasjonen at Kongsberg kommunes organisasjon innehar den kompetansen den trenger for drift og utvikling av eksisterende kommunale tjenester. I tillegg har Kongsberg en generell høy befolkningsvekst som regionsenter, og fremstår som et attraktivt alternativ som bo- og arbeidssted i østlandsregionen. Gitt alle kjente fremtidsparametere vil veksten fortsette og i kommunens eget planverk er det skissert et ideelt mål på opp mot innbyggere. Denne veksten gjenspeiles imidlertid i et økende behov for ansatte med høy kompetanse innenfor samfunns- og arealplanlegging, miljøspørsmål og juridiske spørsmål, utdanning, helse og teknisk infrastruktur. Så langt har Kongsberg klart å rekruttere kompetente medarbeidere, men er i en meget sterk konkurranse både med andre kommuner og det private næringsliv, om kompetent arbeidskraft, særlig innen juridiske, økonomiske og tekniske fag. 18

19 7.2 Regionalt tyngdepunkt Kongsberg er den største kommune i Kongsbergregionen, et interkommunalt samarbeid mellom kommunene Notodden, Hjartdal, Tinn, Nore og Uvdal, Rollag, Flesberg og Kongsberg, og kommunen anses for regionsenter i denne delen av Østlandsområdet. Kongsberg ønsker å beholde denne rollen og er bevisst på at et livskraftig og sterkt regionsenter i Kongsberg vil være viktig for å opprettholde positiv aktivitet også i resten av regionen. En mulig fremtidig stamvei østvest ved E134 vil bidra til å styrke denne rollen, men det er fortsatt behov for å styrke transportårene østover, og særlig en kapasitetsøkning for persontrafikk med jernbane retning Oslo må være et sentralt satsingsområde. I Kongsberg har dette prosjektet gitt foreløpig navn «Kongsbergbanen», og det er et uttalt mål at Kongsbergbanen skal inn i NTP Kongsberg som vertskommune Kongsberg har tydelig kunngjort at den vil framstå som en samarbeidende vertskommune for eksisterende og fremtidige institusjoner og bedrifter som er/vil etablere seg i kommunen. Dette er knesatt som en av tre sentrale mål og virkemidler i gjeldende kommuneplan. Kongsberg er vertskommune for en av landets mest avanserte teknologibedriftsklynger og har status som Nasjonalt senter for ekspertise (NCE) innen «system engineering» dvs. utvikling av store komplekse produkter og systemer som krever at mange fagområder er involvert. Industrien er verdensledende innen sine felt, og deres marked er i hovedsak internasjonalt. Kongsberg er også vertskapsby for en avdeling innen Høyskolen i Buskerud og Vestfold, som nå har ambisjoner om å utvikle høyskolen til et profesjonsuniversitet. I Kongsberg er særlig optometri og tekniske fag lokalisert. Det er et utstrakt samarbeid mellom Høyskole, før nevnte teknologiindustri og kommune om å utvikle seg i fellesskap. Dette arbeidet var en av begrunnelse for at Byen Kongsberg ble kåret til «mest attraktive sted 2014» av kommunal og moderniseringsdepartementet/distriktssenteret 7.4 Økonomi Kongsberg kommune har i dag et totalbudsjett på ca. 1,7 milliarder kroner og med ett netto driftsresultat som har gått i balanse de siste 10 årene. Kommunen var såkalt ROBEK kommune fram til 2010 som følge av store underskudd i perioden fram mot Kommunen har et høyt aktivitetsnivå og ser behov for effektivisering av tjenesteleveransen for å imøtekomme en stadig vekst i befolkning med påfølgende press på tjenesteleveranse og myndighetsutøvelse. 7.5 Om Kongsberg og sysselsetting generelt I dag er Kongsberg en del av den store arbeidsmarked- og bosettingsregionen Oslo vest Drammen Vestfold og har en stor andel innpendlere (ca. 32 % av den samlede sysselsettingen) De aller fleste i aksen Notodden-Bærum. Kongsberg skiller seg også ut med en betydelig større andel arbeidstakere i privat sektor enn i nabokommunene. For Kongsberg er tallene 23 % i offentlig sektor mot 77 % i privat I Notodden som nest største kommune er tilsvarende tall 42/58 og Øvre Eiker 29/71 19

20 7.6 Næringsliv og handel Kongsbergs næringsliv domineres av store internasjonale aktører med nasjonale, regionale og lokale underleverandører. De sysselsetter langt de fleste i området og i tillegg er dette i hovedsak avanserte høyteknologiske bedrifter, med krav til høy reell og formell kompetanse for de ansatte. Kongsberg legger stor vekt på vertskapsrollen i sin næringsstrategi, og har et aktivt engasjement for utvikling av infrastruktur og tomte- og boligtilbud og også i arbeidet med å utvikle en attraktiv bostedskommune, med et bredt tilbud innen kultur- og andre fritidsaktiviteter Kongsberg er en stor land- og skogbrukskommune i areal og produksjon, men i motsetningen til de omkringliggende har Kongsberg liten andel sysselsatte innen jord og skogbruk (primærnæring) Andelen er på kun 1 %. Kommunen har en høy andel sysselsatte i produksjon og videreforedling med 45 % (sekundærnæring) I forhold til omkringliggende kommuner har Kongsberg lavest andel sysselsatte innen handel, service og privat og offentlig tjenesteyting med 54 %. (Tertiærnæring) Kongsberg har et stabilt arbeidsmarked og relativ liten arbeidsløshet, men som følge av blant annet sterk satsing på bilbaserte handelsparker i begge nabokommuner Øvre Eiker og Notodden er det en viss handelslekkasje ut av kommunen. Dette har naturlig nok effekt på sysselsetting innen handel og service, selv om kommunen har et livskraftig sentrum. 7.7 Næringsstruktur Kongsbergs største utfordring er ensidigheten i næringsstruktur. I forhold til teknologifag er det forholdsvis liten andel av arbeidsplasser for de med høyere utdanning innen samfunnsfag, kulturvitenskap og økonomiske fag. Dette er kritisk i forhold til såkalte partnerarbeidsplasser som ofte er avgjørende om familier velger å flytte inn, alternativt at den ene med jobb i Kongsbergindustrien velger å pendle, som i dag. Skal Kongsberg lykkes i å framstå som ett attraktivt bosted for flere mennesker, må sannsynligvis kommunen ha et videre sysselsettingstilbud for de med høyere utdanning. Det er også avgjørende for Kongsbergs utvikling hvordan omverden endres og øker sin attraktivitet. Allerede i dag har Drammensregionen en utvikling som framstår som attraktiv og denne utviklingen ser ut til å vedvare. En eventuell satsing på Ringeriksbane og derigjennom å koble området direkte til StorOslos bosettings- og næringsområde er en annen utvikling som kan få betydning for den fremtidige interessen for Kongsberg. Dette er det viktig at Kongsberg har en strategi for å møte uavhengig av om Kongsberg velger en sammenslåing eller ikke. Landskapet rundt oss vil endres uavhengig av Kongsbergs valg. Vi må passe oss for ikke å bli satt på et sidespor. Dette er et tema som for øvrig blir en viktig del av revidering av kommuneplanens samfunnsdel som starter opp våren Utdanning Kongsberg er vertskap for en videregående skole og en avdeling av Høyskolen i Buskerud Vestfold Kommunen har en skolestruktur bestående av relativt store «byskoler» og tre mindre Grendeskoler. En av byskolene er en 10-årig skole, (Hvittingfoss) mens det i Kongsberg by er tre ungdomsskoler 8-10 trinn), og fire barneskoler (1-7 trinns skoler) 20

21 Kommunen har satset sterkt på grunnskole og scorer relativt høyt på kvalitetsmålinger i grunnskolen. Kommunen har vært aktivt inne og utviklet den såkalte Kongsbergskolen, som er et prosjekt hvor en ser på (særlig) realfag i sammenheng fra barnehage til videregående skole og høyskole. I dette arbeidet er det utviklet et formelt samarbeid mellom skolemyndighetene og næringsliv i regionen. Kongsberg kommune har kommet langt i bruk av digitale media og plattformer i undervisningen. Dette arbeidet kan fortsette uavhengig av om kommunen blir større enn i dag 7.9 Kultur Kongsberg har et aktivt og omfattende kulturliv med god spredning på aktiviteter og har også tre godt fungerende bygdelag som spiller en stor rolle i å opprettholde bosetting og tilhørighet i henholdsvis Jondalen, Efteløt og Hvittingfoss. Kongsberg huser årlig to store musikkfestivaler, samt en rekke mindre profesjonelle kulturaktiviteter. Kommunen har en velfungerende kulturtjeneste som i tillegg til vanlige kulturtjenester inkluderer Integrerings- og flyktningarbeid, aktivitetstilbud for særlige brukere og tjenester innen Park og friluftsliv. Kommunens kulturtjeneste er nå sentral i oppbyggingen av Kongsberg Musikkteater og nytt Kinosenter som begge er lokalisert i et større felles prosjekt med Høyskolen i Buskerud og Vestfold, og Buskerud Fylkeskommune Helse, omsorg og sosiale tjenester. Kommunens tjenester innen helse, omsorg og sosiale tjenester er fordelt på hhv. Oppveksttjenesten med barnevern og helsestasjonstjenester, Kultur og velferdstjenesten med bidrag til livsopphold, flykning- og integreringstjenester og Helse og Omsorgstjenesten med tjenester for innbyggere med større eller mindre bistandsbehov, inklusive institusjonstjenester, rus og psykiatri og avlastningstjenester. Kongsberg kommune har i dag en tjeneste som ivaretar de krav som stiles til kommunen, både på det generelle nivå, og innen spesielle tjenester som legevakt, samhandlingsreform og integreringsarbeid. En endring av kommunegrensene vil etter rådmannens mening i seg selv ikke ha betydning for kommunens muligheter til å utvikle denne tjenesten, utover at sammenslåtte ressurser i seg selv gir bedre handlingsrom Interkommunalt samarbeid I ekspertutvalgets mandat sies det at et av målene med kommunereformen er å legge til rette for at kommunene skal kunne løse sine lovpålagte oppgaver selv. Utvalget sier også at..større og mer robuste kommuner vil gjøre at dagens oppgaver kan løses med mindre behov for interkommunale løsninger og statlig detaljstyring. Studier har vist at stadig flere kommunale oppgaver løses ved ulike samarbeidsordninger, mellom to eller flere kommuner. Økonomi og tjenestekvalitet synes å være områder der kommunene ser fordeler ved det interkommunale samarbeidet, mens det er noen utfordringer når det kom til politisk styring og kontroll. 21

22 Kongsberg kommune har et utstrakt samarbeid med nabokommunene, særlig gjennom Kongsbergregionen. Samarbeidet består av de 7 kommunene Tinn, Hjartdal, Notodden, Kongsberg, Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal, med visjonen: Kongsbergregionens formål er, gjennom samarbeid mellom kommunene, å utløse større verdiskapning, utfylle hverandre og utnytte de samlede ressursene bedre. Kongsbergregionen har nå hovedvekt på IKT og digitalutvikling, Helse og sosial og samfunnsutvikling. Innen lovpålagte oppgaver for kommunen har Kongsberg samarbeid med PPT (IKS) med Flesberg, Rollag, Nore og Uvdal og Buskerud fylkeskommune. Kongsberg er vertskommune for samarbeid med Lardal og Hof innen brann og redning. Vi har felles kemnerkontor med Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal. Kongsberg er hjemkommune for krisesenteret, der vi også betjener Notodden og Numedalskommunene. Legevakten er et samarbeid mellom Kongsberg, Rollag og Flesberg. Kongsberg er tilsluttet IKA (Buskerud, Vestfold og Telemark), og Vestviken 110-sentral. I tillegg har Kongsberg samarbeidsavtaler med nabokommunene, særlig innenfor kultur- og undervisningstjenesten. I stor grad er det Kongsberg som tilbyr disse tjenestene til de andre kommunene. Kongsberg deltar også i samarbeid på ulike samfunnsutviklingsområder, blant annet transport- og næringsområdet. Samarbeidsarenaer pr januar SAMARBEID DELTAKERE ORG.FORM KOMMENTARER AMINISTRASJON/ØKONOMI IKT Kongsbergregionen Komml. 27 Felles IKT plattform. Hovedkontor i Notodden ERP Kongsbergregionen Komml. 27 Tjenesteutveksling innenfor økonomi, lønn og personal. Samarbeid på Wisma. Gevinstmetodikk Kongsbergregionen Komml. 27 Måler gevinsten ved nye tiltak, prosjekter Webex Kongsbergregionen Komml. 27 Digital møteplattform Digital post Kongsbergregionen Komml. 27 Digital håndtering av post inn / post ut Infosikkerhet Kongsbergregionen Komml. 27 Lagring av informasjon, kommunene imellom Samfunnsutvikling Kongsbergregionen Komml. 27 Kongsbergregionen er engasjert i samfunnsutviklingen i regionen: Deleier i NCE, Engasjerer seg i E 134, deltaker i etablererveiledningen m.m. Kemnerkontor Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal Komml. 27 HELSE OG OMSORG Meldingsløftet Kongsbergregionen Komml. 27 Flyt av pasientinformasjon Mobil omsorg Kongsbergregionen Komml. 27 Digital føring av pasientinformasjon, til bruk på nettbrett Velferdsteknologi Kongsbergregionen Komml. 27 Bruk av tekniske hjelpemidler hos bruker (forprosjekt) Legevakt Rollag og Flesberg Komml. 28 a Krisesenteret Notodden, Flesberg, Rollag, Nore og Uvdal Avtale Avtale med kommunene. Avtale med privat driver 22

STATUSOVERSIKT KOMMUNEREFORMPROSESSEN I SKAUN

STATUSOVERSIKT KOMMUNEREFORMPROSESSEN I SKAUN STATUSOVERSIKT KOMMUNEREFORMPROSESSEN I SKAUN Innhold 1 Innledning... 3 2 Sentrale føringer... 4 2.1 Kriterier for god kommunestruktur... 4 2.2 Oppgaveoverføring til kommunene... 5 2.3 Regional organisering...

Detaljer

Kriterier for god kommunestruktur

Kriterier for god kommunestruktur Kriterier for god kommunestruktur Ekspertutvalgets sluttrapport -1.12.2014 Halvor Holmli Direktør Kompetansesenter for distriktsutvikling Medlem ekspertutvalget Fylkesmannens Nyttårskonferanse 7.januar

Detaljer

Kommunereformen. Drammen kommune

Kommunereformen. Drammen kommune Kommunereformen Drammen kommune Ganske historisk! nasjonal gjennomgang er vedtatt Drammen - Skoger 1964 Budsjett under 900 mill. i 1965 Mange nye oppgaver. Mange kommuner har en rekke utfordringer i dag:

Detaljer

Agenda møte 26.03.2015

Agenda møte 26.03.2015 Agenda møte 26.03.2015 Bakgrunn for kommunereformen Presentasjon av kommunereform prosjektene som kommunen deltar i p.t. Likheter mellom prosjektene Ulikheter mellom prosjektene Evt. presentasjon av www.nykommune.no

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Østre Agder Verktøykasse

Østre Agder Verktøykasse Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne

Detaljer

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall Næringsklima Demografi Ambisjoner Stortingets vedtatte mål i juni 2014: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling

Detaljer

Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre

Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre Fylkesmannens rolle i reformen Oppdragsbrev av 3. juli 2014 fra KMD: «Alle kommuner har fått et utredningsansvar» «Det er et mål å sørge for gode og lokalt

Detaljer

FOLKEMØTE ANGÅENDE KOMMUNEREFORMEN. Leinesfjord 12. Mai 2015

FOLKEMØTE ANGÅENDE KOMMUNEREFORMEN. Leinesfjord 12. Mai 2015 FOLKEMØTE ANGÅENDE KOMMUNEREFORMEN Leinesfjord 12. Mai 2015 AGENDA 1) Innledning om reformen 2) Alternativer for Steigen 3) Salten Regionråd, Mulighetsstudier for Salten (BDO) 4) Viktige temaer for Steigen

Detaljer

Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen

Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange Ordfører Tore Opdal Hansen Drammen: 50 år med Skoger Kommunesammenslåing Drammen kommune og Skoger kommune i 1964 50 år med endringer Budsjett

Detaljer

Faglige perspektiver på kommunereformen

Faglige perspektiver på kommunereformen Faglige perspektiver på kommunereformen Lars Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Medlem av ekspertutvalget Generalforsamling Samfunnsøkonomene 12. juni 2014 DISPOSISJON Hva sier økonomisk teori

Detaljer

Salten regionråd. Mulighetsstudier for Salten

Salten regionråd. Mulighetsstudier for Salten Salten regionråd Mulighetsstudier for Salten Innhold Agenda: Om BDO Om kommunereformen Mandat Status Delutredning A BA-regioner i Salten Næringsstruktur Demografi Økonomiske nøkkeltall BDO Advisory Side

Detaljer

Agdenes kommune STATUSRAPPORT FOR ARBEIDET MED KOMMUNEREFORMEN JANUAR 2015

Agdenes kommune STATUSRAPPORT FOR ARBEIDET MED KOMMUNEREFORMEN JANUAR 2015 Agdenes kommune STATUSRAPPORT FOR ARBEIDET MED KOMMUNEREFORMEN JANUAR 2015 Rådmann John Ola Selbekk, 21.01.2015 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Mål... 4 3 Kriterier for god kommunestruktur... 5 3.1 Kriterier

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Folkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden

Folkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Folkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak

Detaljer

Kriterier for god kommunestruktur Delrapport fra ekspertutvalg

Kriterier for god kommunestruktur Delrapport fra ekspertutvalg Kriterier for god kommunestruktur Delrapport fra ekspertutvalg Lars- Erik Borge Ins0tu3 for samfunnsøkonomi, NTNU Medlem av ekspertutvalget Kommunaltekniske fagdager, Bergen 3. Juni 2014 Ekspertutvalgets

Detaljer

Mandat for felles utredning av kommunereformen for Inn- Trøndelagskommunene (4K)

Mandat for felles utredning av kommunereformen for Inn- Trøndelagskommunene (4K) Mandat for felles utredning av kommunereformen for Inn- Trøndelagskommunene (4K) 05.03.2015 1 1.0 MANDAT FOR IVARETAKELSE AV KOMMUNENES UTREDNINGSANSVAR KOMMUNEREFORMEN Med bakgrunn i felles formannskapsmøte

Detaljer

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall Næringsklima Demografi Ambisjoner Stortingets vedtatte mål for kommunereformen: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet

Detaljer

Kriterier for god kommunestruktur

Kriterier for god kommunestruktur Kriterier for god kommunestruktur Ekspertutvalgets sluttrapport Signy Irene Vabo Professor HiOA Leder ekspertutvalget 1.12.2014 Utvalget og referansegruppen Ekspertutvalget Signy Irene Vabo, professor

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. Vedlegg i saken: Invitasjon til å delta i reformprosessen

Detaljer

Folkemøte i Re kommune Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden

Folkemøte i Re kommune Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Folkemøte i Re kommune 09.10.14 Kommunereformen Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden

Detaljer

Agenda, Informasjonsmøte 11.3.15

Agenda, Informasjonsmøte 11.3.15 Agenda, Informasjonsmøte 11.3.15 Formål: Gi ansatte informasjon om hva som ligger i kommunereformprosessen, og hvordan det arbeides med dette lokalt. Regjeringens føringer i kommunereformprosessen og forventninger

Detaljer

Kommunereform utvikling av Oppland

Kommunereform utvikling av Oppland Kommunereform utvikling av Oppland Stortingets vedtatte mål for kommunereformen: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling 3. Bærekraftige og økonomisk

Detaljer

Kriterierfor god kommunestruktur

Kriterierfor god kommunestruktur Kriterierfor god kommunestruktur 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig kompetanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder

Detaljer

Felles formannskapsmøte Lardal Larvik Bakgrunn og formål med kommunereformen Fylkesmannens rolle og føringer

Felles formannskapsmøte Lardal Larvik Bakgrunn og formål med kommunereformen Fylkesmannens rolle og føringer Felles formannskapsmøte Lardal Larvik 28.08.14 Bakgrunn og formål med kommunereformen Fylkesmannens rolle og føringer Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform,

Detaljer

Orientering v/rådmann Knut Haugestad

Orientering v/rådmann Knut Haugestad Status for arbeidet med kommunereformen i Eidsvoll pr 3.6.2015. Orientering v/rådmann Knut Haugestad Bakgrunn for nasjonal reform Historikk og utfordringer Regjeringens mål Nasjonal prosess - fremdrift

Detaljer

NYE MIDT-TELEMARK. Det er min framtid dere bestemmer.

NYE MIDT-TELEMARK. Det er min framtid dere bestemmer. NYE MIDT-TELEMARK Det er min framtid dere bestemmer. Intensjonsavtale for ny kommune i Midt-Telemark Stortinget har vedtatt at alle norske kommuner innen juni 2016 skal gå gjennom sin egen struktur og

Detaljer

Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren.

Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren. 1 Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren. Senterpartiet vil være en pådriver for reformer i kommunesektoren som bidrar til å forbedre tjenestetilbudet og til å fremme folkestyret.

Detaljer

Samfunnskonsekvenser ved endret kommunestruktur i Molde-regionen. Oppstartsmøte 17/10, forsker Anja Hjelseth

Samfunnskonsekvenser ved endret kommunestruktur i Molde-regionen. Oppstartsmøte 17/10, forsker Anja Hjelseth Samfunnskonsekvenser ved endret kommunestruktur i Molde-regionen Oppstartsmøte 17/10, forsker Anja Hjelseth 1 Agenda Gjennomgang av oppdraget: Oppdragsforståelse Gjennomføring Metode Bidrag fra kommunene

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN - OPPFØLGING I RINGERIKE KOMMUNE

KOMMUNEREFORMEN - OPPFØLGING I RINGERIKE KOMMUNE KOMMUNEREFORMEN - OPPFØLGING I RINGERIKE KOMMUNE Arkivsaksnr.: 14/2628 Arkiv: 026 &23 Saksnr.: Utvalg Møtedato 118/14 Kommunestyret 25.09.2014 Forslag til vedtak: 1. Ringerike kommune er positiv til å

Detaljer

Kommunestruktur i Molde-regionen

Kommunestruktur i Molde-regionen Kommunestruktur i Molde-regionen Presentasjon helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Forsker Anja Hjelseth, Telemarksforsking 1 Hva har vi vurdert? 2 Fra tilbudsforespørselen Regjeringens ekspertutvalg

Detaljer

Kommunereform i Folloregionen. Follorådet og Follomøtet 12. mai 2015

Kommunereform i Folloregionen. Follorådet og Follomøtet 12. mai 2015 Kommunereform i Folloregionen Follorådet og Follomøtet 12. mai 2015 13.05.2015 2 Agenda Mandat og organisering av prosjektet Mål med kommunereformen Hvordan fremskaffe et godt kunnskapsgrunnlag? Hvilke

Detaljer

Kommunereform Personalseminar

Kommunereform Personalseminar -Ein tydeleg medspelar Kommunereform Personalseminar Ole Helge Haugen, fylkesplansjef Møre og Romsdal fylkeskommune Nasjonal framdriftsplan Høst 2016 nye regioner Ole Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre

Detaljer

STRATEGIDOKUMENT. Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016

STRATEGIDOKUMENT. Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016 Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016 Utarbeidelse av intensjonsplan / avtale Verran kommune er over i neste fase av kommunereformarbeidet, som innebærer direkte dialog

Detaljer

Stortinget sitt oppdrag til kommunane. Opemøte i Sel og Vågå om kommunereformen 27., 28. og 29. april 2015

Stortinget sitt oppdrag til kommunane. Opemøte i Sel og Vågå om kommunereformen 27., 28. og 29. april 2015 Stortinget sitt oppdrag til kommunane Opemøte i Sel og Vågå om kommunereformen 27., 28. og 29. april 2015 Stortingets vedtattemål for kommunereformen: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2.

Detaljer

Videre arbeid med kommunereformen

Videre arbeid med kommunereformen Statsråden Alle landets kommunestyrer Deres ref Vår ref Dato 15/4445 28.10.2015 Videre arbeid med kommunereformen Nå er det godt over ett år siden jeg inviterte alle kommuner til å delta i kommunereformen.

Detaljer

Samfunnsutvikling i Oslo/Akershus. Forsker Anja Hjelseth, Telemarksforsking

Samfunnsutvikling i Oslo/Akershus. Forsker Anja Hjelseth, Telemarksforsking Samfunnsutvikling i Oslo/Akershus Forsker Anja Hjelseth, Telemarksforsking 1 Introduksjon 2 Ekspertutvalget og samfunnsutvikling Regjeringens ekspertutvalg viser til følgende samfunnsmessige hensyn og

Detaljer

Kommunereformen. Fylkesmannens rolle og oppdrag. Oppstartsmøte i kommunestyret Aurskog Høland : Anne-Marie Vikla prosjektdirektør, Oslo og Akershus

Kommunereformen. Fylkesmannens rolle og oppdrag. Oppstartsmøte i kommunestyret Aurskog Høland : Anne-Marie Vikla prosjektdirektør, Oslo og Akershus Oppstartsmøte i kommunestyret Aurskog Høland : Kommunereformen Fylkesmannens rolle og oppdrag Anne-Marie Vikla prosjektdirektør, Oslo og Akershus Fra kommunal- og moderniseringsdepartementet Fra kommunal-

Detaljer

Velkommen! TIL FELLES FORMANNSKAPSMØTE 19.MAI 2015

Velkommen! TIL FELLES FORMANNSKAPSMØTE 19.MAI 2015 Velkommen! TIL FELLES FORMANNSKAPSMØTE 19.MAI 2015 Agenda Velkommen v/jan Kristensen Gjennomgang av dokumentet «Lyngdal 4» Presentasjon av hovedkonklusjoner fra fylkesmannens rapport om økonomisk soliditet

Detaljer

Aure som egen kommune. «Null-alternativet»

Aure som egen kommune. «Null-alternativet» Aure som egen kommune «Null-alternativet» Sentrale mål for kommunereformen Bærekraftig og økonomisk robust kommune Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Gode og likeverdige tjenester Styrket lokaldemokrati

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Kommunereformen kommunesammenslåing endring av kommunestrukturen i Norge.

Kommunereformen kommunesammenslåing endring av kommunestrukturen i Norge. Kommunereformen kommunesammenslåing endring av kommunestrukturen i Norge. I tillegg til denne informasjonen legges også spørreundersøkelsen som firmaet Sentio har gjennomført for kommunene Vefsn, Herøy,

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Saksbehandler: Steinar Valset Arkivsaksnr.: Dato: 15.08.14 KOMMUNEREFORM OPPLEGG FOR ARBEIDET I DRAMMEN KOMMUNE

Saksbehandler: Steinar Valset Arkivsaksnr.: Dato: 15.08.14 KOMMUNEREFORM OPPLEGG FOR ARBEIDET I DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG UTKAST Saksbehandler: Steinar Valset Arkiv: Arkivsaksnr.: Dato: 15.08.14 KOMMUNEREFORM OPPLEGG FOR ARBEIDET I DRAMMEN KOMMUNE INNSTILLING TIL: FORMANNSKAPET/BYSTYRET Ordførers forslag til

Detaljer

Kommunereformen. Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016. Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner. Kommunen som samfunnsutvikler

Kommunereformen. Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016. Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner. Kommunen som samfunnsutvikler Kommunereformen Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016 Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner Tema : Kommunen som samfunnsutvikler Felles arbeidsgruppe v/ Sidsel Haugen seniorrådgiver rådmannens stab, Sandnes

Detaljer

Kommunestruktur i Lister

Kommunestruktur i Lister Kommunestruktur i Lister En grunnlagsutredning for videre arbeid med kommunereformen «Alle kommuner bør, uavhengig av størrelse, gjøre en særskilt vurdering av hvorvidt de utgjør et funksjonelt samfunnsutviklingsområde».

Detaljer

Ørland kommune Arkiv: 020-2014/2568

Ørland kommune Arkiv: 020-2014/2568 Ørland kommune Arkiv: 020-2014/2568 Dato: 12.06.2015 Saksbehandler: Snorre Glørstad SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato Kommunestyret - Ørland kommune Kommunereformen - status pr 01.07.2015 Vedlegg: 1

Detaljer

Felles saksframlegg: Oppstart av Regjeringens kommunereform i Grenland

Felles saksframlegg: Oppstart av Regjeringens kommunereform i Grenland Felles saksframlegg: Oppstart av Regjeringens kommunereform i Grenland Rådmannens innstilling: 1... kommune starter opp arbeidet med Regjeringens kommunereform. Arbeidet skal gjennomføres i samarbeid med

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Kommunereformen i Nordland. Plankonferansen Seniorrådgiver Robert Isaksen

Kommunereformen i Nordland. Plankonferansen Seniorrådgiver Robert Isaksen Kommunereformen i Nordland Plankonferansen 11.12.2014 Seniorrådgiver Robert Isaksen Kommunereformen - mål Gode og likeverdig tjenester Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk

Detaljer

1. Kommunereformen og samfunnsutviklingsrollen. 2. Arbeidet med kommunereformen:

1. Kommunereformen og samfunnsutviklingsrollen. 2. Arbeidet med kommunereformen: 1 Sist oppdatert 5.3.2015 1. Kommunereformen og samfunnsutviklingsrollen Kommunestyrene på Hedmarken har behandla sak om kommunereformen høst 2014. Vedtakene gir ulike føringer for videre prosess. Se vedtakene

Detaljer

KOMMUNEREFORMPROSJEKTET «LYNGDAL 3» INTENSJONSAVTALE AUDNEDAL FRAMOVER HÆGEBOSTAD SAMAN OM EI POSITIV UTVIKLING LYNGDAL VI VIL VI VÅGER SIDE 1

KOMMUNEREFORMPROSJEKTET «LYNGDAL 3» INTENSJONSAVTALE AUDNEDAL FRAMOVER HÆGEBOSTAD SAMAN OM EI POSITIV UTVIKLING LYNGDAL VI VIL VI VÅGER SIDE 1 KOMMUNEREFORMPROSJEKTET «LYNGDAL 3» INTENSJONSAVTALE AUDNEDAL FRAMOVER HÆGEBOSTAD SAMAN OM EI POSITIV UTVIKLING LYNGDAL VI VIL VI VÅGER SIDE 1 SIDE 2 BYGGING AV NY KOMMUNE BESTÅENDE AV AUDNEDAL, HÆGEBOSTAD

Detaljer

Prosjektplan for kommunereformen

Prosjektplan for kommunereformen Prosjektplan for kommunereformen Vedtatt av kommunestyret 28.01.2015 Innhold 1. Mål og rammer... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Mål for reformen... 2 1.3 Ekspertutvalgets kriterier for god kommunestruktur...

Detaljer

INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET

INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET Sunndal kommune INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET 1. utkast 22.01.2016 HARRIET BERNTSEN UTARBEID AV FORHANDLINGSUTVALGENE I SUNNDAL OG NESSET KOMMUNER 1 INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET 1. utkast 22.01.2016

Detaljer

INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET

INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET Sunndal kommune INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET 3. utkast 16.02.2016 LIV HUSBY UTARBEID AV FORHANDLINGSUTVALGENE I SUNNDAL OG NESSET KOMMUNER 1 INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET 1. Bakgrunn Stortinget har

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD ARBEIDSBOK FOR VURDERING AV STATUS OG MULIGHETER KOMMUNE: Januar 2015 TEMA 1: Demokratisk arena Reformens mål: Styrket lokaldemokrati Hva er status i egen kommune? Hva kunne

Detaljer

KARTLEGGING AV FORHOLD RUNDT KOMMUNESTRUKTUR

KARTLEGGING AV FORHOLD RUNDT KOMMUNESTRUKTUR LUND KOMMUNE Arkiv FE-140 Sak 13/674 Saksbehandler Rolv Lende Dato 28.01.2015 Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 011/15 Formannskapet 03.02.2015 014/15 Kommunestyret 12.03.2015 KARTLEGGING AV FORHOLD RUNDT

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Kommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16

Kommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16 Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16 Bakgrunn Et flertall på Stortinget sluttet seg 18. juni 2014 til Regjeringens forslag om gjennomføring av en kommunereform i perioden

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Kommunereform Fagdirektør hos Fylkesmann i Oppland Eli Blakstad

Kommunereform Fagdirektør hos Fylkesmann i Oppland Eli Blakstad Kommunereform Fagdirektør hos Fylkesmann i Oppland Eli Blakstad Vedtak i Stortinget 18. juni 2014: Fleirtalet i komiteen, medlemmene frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre, viser

Detaljer

Dalen, 31 mai 2011 Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Telemarksforsking

Dalen, 31 mai 2011 Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Telemarksforsking Dalen, 31 mai 2011 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 14,0 4 000 12,0 3 800 10,0 Årlig vekst 3 600 Befolkningsutvikling i Tokke de siste 50 år 8,0 6,0 Folketall 3 400 3 200 4,0 3 000 2,0 2 800 0,0 2 600-2,0

Detaljer

Kommunereform og regionreform to sider av same sak? Oppgåver og forvaltning kva no?

Kommunereform og regionreform to sider av same sak? Oppgåver og forvaltning kva no? Kommunereform og regionreform to sider av same sak? Oppgåver og forvaltning kva no? Den viktigaste komiteen for lokalpolitikken 2 Kommunalkomiteen Ansvarsområder: Kommuneøkonomi Kommunereformen IKT Innvandringspolitikk

Detaljer

Næringsanalyse Drammensregionen

Næringsanalyse Drammensregionen Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 28/2004 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Rådet for. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse som beskriver

Detaljer

Kommunestruktur i Molde-regionen

Kommunestruktur i Molde-regionen Kommunestruktur i Molde-regionen Presentasjon samfunnsutvikling og økonomi Forsker Anja Hjelseth, Telemarksforsking Felleskommunestyremøte mandag 23. februar 2015 1 Agenda Innledning Bakgrunn for vurderingene

Detaljer

1. Bakgrunn. 1.1. Regjeringens grunnlagsmateriale. 1.1.1. Ekspertutvalgets delrapport 1 mars 2014. 1.2. Forskning, statistikk og utredning

1. Bakgrunn. 1.1. Regjeringens grunnlagsmateriale. 1.1.1. Ekspertutvalgets delrapport 1 mars 2014. 1.2. Forskning, statistikk og utredning 1. Bakgrunn 1.1. Regjeringens grunnlagsmateriale Ole Petter Håkon Kommunene, felles maler Samarbeid om løsningene Prosjektene hver for seg 1.1.1. Ekspertutvalgets delrapport 1 mars 2014 1.1.2. Ekspertutvalgets

Detaljer

Muligheter og utfordringer

Muligheter og utfordringer Fortsatt egen kommune (0-alt.) Muligheter og utfordringer 1 : Agenda Hvorfor kommunesammenslåinger? Demografisk utvikling Økonomi Ekspertutvalgets kriterier Nye oppgaver for kommunene Interkommunale løsninger

Detaljer

FELLESUTREDNING KOMMUNEREFORM FAGLEDERE OG RÅDMENN BÅRDSHAUG 11.09.15

FELLESUTREDNING KOMMUNEREFORM FAGLEDERE OG RÅDMENN BÅRDSHAUG 11.09.15 FELLESUTREDNING KOMMUNEREFORM FAGLEDERE OG RÅDMENN BÅRDSHAUG 11.09.15 EN FELLES FRAMTID? TIDSPERSPEKTIV FOR REFORMEN 4 STATUS PER AUGUST 2015 Orkdal kommune har sett det som mest naturlig å samarbeide

Detaljer

Skal vi slå oss sammen?

Skal vi slå oss sammen? Skal vi slå oss sammen? UTREDNING AV KOMMUNEREFORM INDRE NAMDAL Sammenslåing - et stort spørsmål med mange svar Uansett hva vi vurderer å slå sammen, det være seg gårdsbruk, bedrifter eller skoler, så

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 26.09.2014 N-99.1 14/27538 14/187750 Saksbehandler: Gry Folge og Bjørn Røed Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Formannskapet

Detaljer

Behandles av: Møtedato: Utv. saksnr: Formannskapet Bystyret Tjenesteutvalget

Behandles av: Møtedato: Utv. saksnr: Formannskapet Bystyret Tjenesteutvalget Behandles av: Møtedato: Utv. saksnr: Formannskapet Bystyret Tjenesteutvalget Arkivnr: K1-026 Saksbehandler: Britt Ragnhild Berg Dok.dato: 19.08.2015 Arkivsaksnr.: 13/3645-35 Tittel: juridisk rådgiver Fremtidig

Detaljer

Program for utredning av kommunereformen i kommunene Jevnaker og Ringerike

Program for utredning av kommunereformen i kommunene Jevnaker og Ringerike Program for utredning av kommunereformen i kommunene Jevnaker og Ringerike 12. februar 2015 1 Bakgrunn og innledning Stortinget og Regjeringen Våren 2014 la Regjeringen fram for Stortinget en melding om

Detaljer

Kort oppsummering av utviklingen i Øst-Telemark

Kort oppsummering av utviklingen i Øst-Telemark Kort oppsummering av utviklingen i Øst-Telemark 130 Kongsberg/Numedal Arbeidsplassveksten er fraværende i Øst-Telemark. Resten av landet har hatt vekst. 125 120 115 110 105 Drammensregionen Norge Vest-Telemark

Detaljer

SØKNAD OM SAMMENSLÅING AV STOKKE, ANDEBU OG SANDEFJORD KOMMUNER

SØKNAD OM SAMMENSLÅING AV STOKKE, ANDEBU OG SANDEFJORD KOMMUNER SØKNAD OM SAMMENSLÅING AV STOKKE, ANDEBU OG SANDEFJORD KOMMUNER Rådmannens innstilling til bystyret 5.februar 2015 SANDEFJORD KOMMUNE Utvalg: BYSTYRET Møtested: Bystyresalen Møtedato: 05.02.2015 Tid:

Detaljer

SØKNAD OM SAMMENSLÅING AV STOKKE, ANDEBU OG SANDEFJORD KOMMUNER

SØKNAD OM SAMMENSLÅING AV STOKKE, ANDEBU OG SANDEFJORD KOMMUNER SANDEFJORD KOMMUNE Utvalg: BYSTYRET Møtested: Bystyresalen Møtedato: 05.02.2015 Tid: 17:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 33416200 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING SAKSLISTE

Detaljer

Er Notodden attraktivt? Og for hvem?

Er Notodden attraktivt? Og for hvem? Er Notodden attraktivt? Og for hvem? Knut Vareide Telemarksforsking 7. Okt 2010 2,5 14 000 Folketallet er den suverent viktigste indikatoren for utviklingen på et sted. 2,0 Årlige vekstrater Folketall

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet.

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet. 5 Utredninger Det vesentlige av utredningsarbeidet vil bli gjort av arbeidsgrupper bemannet med representanter fra de to kommunene. Verktøyet NY KOMMUNE, som er utarbeidet av KMD vil bli benyttet. Gjennom

Detaljer

Kommunereformen i Nordland. Fylkesmann Hill-Marta Solberg

Kommunereformen i Nordland. Fylkesmann Hill-Marta Solberg Kommunereformen i Nordland Fylkesmann Hill-Marta Solberg DEL 1 Kommunereformen Kommunereformen - mål Gode og likeverdig tjenester Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste

Detaljer

Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 11. august 2015

Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 11. august 2015 Advisory Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 1 Nye oppgaver til kommunene 1 2 Erfaringer fra andre kommunesammenslåinger og 4 foreløpige funn 3 Hva nå? Veien videre..

Detaljer

Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide

Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hva er det fremste sukesskriteriet for et sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. 3,0 Nettoflytting Nore

Detaljer

Kommunereform Bakgrunn og utfordringer. Lars Dahlen

Kommunereform Bakgrunn og utfordringer. Lars Dahlen Kommunereform Bakgrunn og utfordringer Lars Dahlen Regjeringens mål for ny kommunereform: Gode og helhetlige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og robuste kommuner

Detaljer

Hobøl i Fremtiden Tingvoll 26.05.15

Hobøl i Fremtiden Tingvoll 26.05.15 Hobøl i Fremtiden Tingvoll 26.05.15 Hobøl kommune Samlet areal: 140,4 km 2 Jordbruksareal : 30,0 km 2 Produktivt skogareal: 93,3 km 2 2014: 5187 innbyggere 2020: 6064 innbyggere 2040: 9127 innbyggere 3

Detaljer

Kommunereformen sak om oppgaver og retningsvalg

Kommunereformen sak om oppgaver og retningsvalg Kommunereformen sak om oppgaver og retningsvalg Foto: Geir Hageskal Trøndelagsrådets AU, 8.12.2014, Steinkjer Status for arbeidet Rådmannen arbeider med en sak til bystyrets møte i januar Svare på oppgaver

Detaljer

STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling

STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling Tilgangskode: Paragraf: Arkivsak nr 14/4313 Saksbehandler: Lars Joakim Tveit Søknad om kommunesammenslåing - Stokke, Andebu og Sandefjord kommuner Saksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

Kartleggingsrapport. Kommunereform i Akershus

Kartleggingsrapport. Kommunereform i Akershus Kartleggingsrapport Kommunereform i Akershus September 2015 Status for arbeidet med kommunereformen i Akershus Kommunene i Akershus har svart på en enkel spørreundersøkelse om status for arbeidet med kommunereformen.

Detaljer

GLÅMDAL REGIONRÅD: Utredning av kommunestruktur

GLÅMDAL REGIONRÅD: Utredning av kommunestruktur GLÅMDAL REGIONRÅD: Utredning av kommunestruktur 26. januar 2016 BDO AS/ v Øistein Harsem Oppdraget ble gjennomført av BDO AS sammen med Oxford Research Agenda Mandat Beslutningskriterier Analyse av scenarier

Detaljer

Gruppeoppgave 5 dag 2

Gruppeoppgave 5 dag 2 Gruppeoppgave 5 dag 2 Fra forhandlingsutvalget 4. des ble følgende setninger notert ( ikke bearbeidet): Betre nærings- og samfunnsutvikling. Betre soliditet/større øk handlingsrom. Betre og likeverdige

Detaljer

Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø

Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø 2. april 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker Nærings-NM

Detaljer

Intensjonsavtale Sist revidert

Intensjonsavtale Sist revidert Kommunereformprosjektet «Lyngdal 3» Intensjonsavtale Sist revidert 7.9-15 Kommunesammenslåing av Audnedal, Lyngdal og Hægebostad kommune Innledning Lyngdal kommune er en sammenslåing av de tre kommunene

Detaljer

SAKSFREMSTILLING MEDLEMSKAP I OSLOREGIONEN - SØKNADER FRA FIRE KOMMUNER I KONGSBERGREGIONEN SAMT STOKKE KOMMUNE I VESTFOLD.

SAKSFREMSTILLING MEDLEMSKAP I OSLOREGIONEN - SØKNADER FRA FIRE KOMMUNER I KONGSBERGREGIONEN SAMT STOKKE KOMMUNE I VESTFOLD. 1 SAKSFREMSTILLING Styret i Osloregionen 24.4.2012 Sak nr 15/12 Saksansvarlig: Theis Juell Theisen, Osloregionens sekretariat MEDLEMSKAP I OSLOREGIONEN - SØKNADER FRA FIRE KOMMUNER I KONGSBERGREGIONEN

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Børge Toft Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Klageadgang:

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Børge Toft Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Klageadgang: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Børge Toft Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov:

Detaljer

Sammenslåing av Drammen og Svelvik - Felles politisk sak desember 2014

Sammenslåing av Drammen og Svelvik - Felles politisk sak desember 2014 Sammenslåing av Drammen og Svelvik - Felles politisk sak desember 2014 Regjeringens mål for kommunereformen: Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige

Detaljer