Rapport: Miljeoverveking av marine oppdrettsanlegg, B-undersekelse, MOM-B

Transkript

1 Senja Fiskehelsefieneste AS Rapport: Miljeoverveking av marine oppdrettsanlegg, B-undersekelse, MOM-B SalMar Nord AS Lokalitet /- nr.: Kvitfloget / Tidspunkt i driftssyklus: Maksimal biomasse. Dato for undersokelsen: Konklusjon, lokalitetens middeltilstand: Lokalitetstilstand I. Firma: Adresse: Lokalitet: GPS: Generasjon: Rapportdato: SalMar Nord AS. Gjervika, 9392 Stonglandseidet Kvitflåget / ' N ' Ø. I 1G, vår Om undersøkelsen: Miljøovervåkning av marine oppdrettsanlegg (MOM) B-undersøkelsen er lagt opp for å vere en enkel overvåkning av miljatilstanden på en lokalitet, og gjennomføres etter Norsk Standard NS B-undersøkelsen er en enkel trendovervåkning av bunnforholdene under et oppdrettsanlegg. Ved at tmdersøkelsen gjentas med en frekvens bestemt av hvor belastet bunnen er, kan man følge utvildingen av miljebelastingen fortløpende. Undersøkelsen omfaner vurdering av en serie grabbprøver etter tre grupper parametere: faunaundersøkelse, kjemisk undersøkelse (ph og redoks-potensial) og tsisk / sensorisk undersøkelse (gass, farge, lukt, konsistens, gmbbvolum og slamtykkelse). Undersøkelsen benyttes også som kartlegging av lokalitet før drift ("0-pretve") ved for eksempel søknader om ny lokalitet. Alle parametere gis poeng etter hvor mye sedimenter er påvirket av organisk stoff. Skillet mellom akseptabel og uakseptabel sedimenttilstand er sett til den største akkumuleringen som tillater gravende bunndyr å leve i sedimentet. Bcsoks- og pogadresse: Tel E mail: Ilii onlinc Sjegata 5 Fax: Finnsues Mobil:

2 Senja Fiskehelseljeneste AS 2 Utstyr: Grabb ea sikt: KC Van Veen grabb, 250 em2,kc sikt 1 millimeter. ph-måling: WTW ph 340 portabelt ph meter, med SenTix 41 ph elektrode. Redoks-målina: Radiometer Analytical, MeterLab; phm 201 portabelt ph-meter, med M241Pt platina elektrode og Ret201 referanseelektrode. Lokaliteten: Lokaliteten ligger på innersida / SØ-sida av Senja i nordre del av Solbergfjorden, mellom Vangsvik og Skatvik. Anleggets lengdeakse ligger SV-NØ noe vinklet mot strandlinje, med dominerende strømretning ut fjorden mot SV dels diagonalt gjennom anlegget. Strømeksponeringen er moderat til god. Bunntopografien er relativt bratt fallende fra land under hele anleggsarealet, med noe flatere områder ved de innerste og grunneste enhetene (4-6). Dybden faller fra ca 85 meter ved innerste enhet, til ca 230 meter ved ytre enhet. Drift: Anlegget var ved undersøkelsen ved beregnet maksimal biomasse med påbegynt slakting etter drift i full syklus med utsett fra slutten av april til juni -11. Det hadde vært drevet med opp til 9 enheter i to parallelle rekker å enheter, men med splittinger og flytting av biomasse til annen lokalitet i desember -11. Tre av 9 enheter var tomme ved undersøkelsen (M I, M2 og M7), og M4 var i utslakting. Provetakning: Pnavetakning ble gjort i forhold til dominerende strømretning ved merdkant på innsiden (mot land) av ringene på indre rekke med unntak av M4 (ved senterakse), og omtrentlig i senterakse mot S ved de to ringene på ytre rekke. Bur 2 var tomt og prøve ble lagt midt i buret. Det ble også lagt stasjoner på ytre side av M5 og M6. M7 var tom og ble ikke grabbet pga kombinasjon med stort dyp. Bunntype: Det er kraftig dybdefall rett fra land diagonalt under anlegget. Under den ytre og dypeste delen av arealet var det blanding av tydelig bratt hardbunn med minimalt med primærsediment, og relativt rikelig med bløtt fint siltliknende sediment. Indre og grunneste deler varierte fra normal sand og grus/stien til hardbunn. Fem av ti stasjoner var helt eller nesten helt uten primærsediment. Prever: Innfauna: Alle 4 prøver med innhold av primærsediment samt 5 med svært lite sediment (skrapet hardbunn) inneholdt dyreliv. Dominerende var børstemark, men 2 av prøvene med myke primærsedimenter inneholdt også sandmark. Sedimentering fra drift: Det ble registrert kun spor av sedimentering fra drifta i form av et helt tynt lett mudderlag eller løse fekalier i 6 prøver. Øvrige prøver hadde ingen spor av drift, men det ville heller ikke forventes i prøvene på hardburtn. Ifjemiske og sensoriske mdlinger: Det var bare 5 av 10 prøver som hadde nok primærsediment for kjemiske målinger. Ingen av disse hadde mer enn spor fra drifta, men et par prøver hadde noe senket p11,og noe senket Eh. Beseks- og postadresse: Tel: E mail:,t1p a en Sjegata 5 Fax: Finnsnes Mobil:

3 Senja Fiskehelsetjeneste AS 3 Pnavene som ikke kunne måles kjemisk er gitt verdier 0 og videre poeng I i gruppe 2 i scoreskjema, tilsvarende et normalt sediment. Prøvene med primfersediment hadde noe lukt som er vanlig også i sedimenter med kun gjødsling. Lokalitmen jikk score-skjema. i denne undersekelsen middelfilstand 1, beste tilstand, ikltt vedlagt MOM-B Kommentarer: Lokaliteten hadde også ved fonige undersøkelse ved maksimal biomasse i september 2010 tilstand I. Bunnmiljøet under anleggsarealet er preget av mye bratt hardbunn med relativt dårlig utgangspunkt for rik innfauna i bunnsedimenter, men lokalitetens produksjon virker å gi lite sedimenteringer og har liten påvirkning på lokalt bunnmiljø. Kapasiteten vurderes med det utgangspunktet derfor som god i forhold til dagens produksjon. Finnsnes Kjetil Olsen Autorisert fiskehelsebiolog Vedlegg: -Topografiske kart (0Iex) med inntegnede prøvepunkter. -MOM-B score-skjema. Beseks- og posiadresse: Tel: 77$46305 E mail:,tht ll Sjogata 5 Fax: Fionsnes Mobil:

4 Senja riskehelseneneste AS 4 Kart 1 og 2; Bunntopogratisk kart med inntegnede pnavepunkter og innsyn 3D-topografi. Kart 1: Prøvepunkter med merd-referanse. M7 ble ikke grabbet pga stort dyp. ing="1, X411 - (;*fire, -4; ". 11 " c 13 1, ECCip t V fine nenffifill ~ Olox Kart 2: Lokalitetsplassering med 3D bunntopografi. irsentr I _ J " Dothet I. D:=1:ID V N ona Besoks- og postadressc. S4ogala Finnsoes Te Fax Mobil: E

5 Senja Fiskehelsetjeneste AS 5 MOM-Bskjema 1 Senja Fiskehelsetjenesfe AS Prevetakingsskjeme MOM-B Skjema 1 Firma : SalMar Nord AS DrIftsstatus: MaksImel BM Lokantet / - nr.: Kvitfloget / Dato: Posisjon Nord: ' ' ' 871' 9 29' 914' 732' 765' Posisjon Øst 17 3 S 479' 574' ' ' ass' ' ProvetakIng sted (merd mf.) 1(m1) 2(m2) 3(rn3) 41m4) S(m8.2) 7(rel) I(n11.2) 11(m11)10(rne) DYP Imka Antall forsek å revetakin PrIrnzer Grus 1 sed knent: S Mellsa nd Sand Of Mudder S Ilt Lelre Fjellbunn x x x Stelnbunn 1 x PI buder Krepsd yr *SIge Berstemark > >30 Sandmark etc. 5 3 *Andre dyr: S.081 nn Snegler "Malacocems fullginosa Be Iatoe F drrester Fekaller spor spor spor spor spor spor - BoblIng I prøven MERKNAD mudder mudder mudder tynnt Rullet Rullet bse rek Lle ted Ikke LlIslakt omtbu sielag Lite sed Lite sed Lile sed sedkn Grabb areal: 260 cm2 ' Antall Signalur Kjetil Olsen SKJEMA FOR KONTROLBETINGELSER Sjevann SedIment ph butter Tem eratur r. C tto 8,0 ph 8,2 Eh (mv) 120 ReferanseMektrodens potenslal: 231 mv Beseks- og posladresse: Tel: E I Sjogata 5 Fax: Finnsnes Mobil:

6 Senja Fiskehelsetjeneste AS 6 MOM-B skjema 2 SeNa Fiskehelsetieneste AS Provetalcmgsskjema MOM-B Skjema 2 Firma: SalMar Nord AS Driftsstatus: MaksImal BM Lokalitet / -nr.: Kvitfloget / Dato: Gr. Parameter Peang Prevenummer Indeks I D Ja INei ,10 TlIstand (Gruppe I) Mål1 verdi 735 7,70 7,65 7,35 0,00 0,00 0,00 0, ,00 Eh mv Målt verdi Il lus ret. otensial HIEb PoentilleD ,30 711stand (preve) Gassbobler Ja (4) /Nei (0) Farge L s rå Bnin/sort (2) In en Lukt Noe Slerk (4) Fast Konsistens M Les 4 v < % Grabbvolum 1/,5 v % (1) v v 2 % (2) t 2 cm Slarnykkelse 2 5 t 8 ern (1) t 2 8 cm 2 Sum Korr. Sum ,10 1,10 1,10 1,10 0,00 0,44 0,00 0,00 1,10 0, TlIstand (preve) IMand (Gruppa III) Middelverdi Gru e N& Il 1,6 1,1 1,1 1,6 0,5 0,7 0,5 0,5 1, ,95 If TlIstand (preve) i 1 i Istand (Gruppe II & III) 1 LOKALITETENSMIODELTILSTAND 1 Signatur Kjetil Olsen Besøks-og posmdresse: Tel: E mail: orlirne Sjegata 5 Fax: Finnsnes Mobil:

7 Senja Fiskehelsetjeneste AS Rapport: Migoovervåking av marine oppdrettsanlegg, B-undersøkelse, MOM-B SalMar Nord AS Lokalitet /-nr.: Kvitfloget / Tidspunkt i driftssyldus: Etter utslakting / i brakklegging. Dato for undersøkelsen: Konklusjon, lokalitetens middeltastand: Lokalitetstilstand I. Firma: Adresse: Lokalitet: GPS: Generasjon: Rapportdato: SalMar Nord AS. Sjøgata 39, 9300 Finnsnes Kvitfloget / ' N, ' Ø. 1 brakklegging etter 11G Oro undersøkelsen: Miljeovervåkning av marine oppdrettsanlegg (MOM)B-undersøkelsen er lagt opp for å were en enkel overvåkning av miljetilstanden på en lokalitet, og gjennomføres etter Norsk Standard NS B-undersøkelsen er en enkel trendovervåkning av bunnforholdene under et oppdrettsanlegg. Ved at undersøkelsen gjentas med en frekvens bestemt av hvor belastet bunnen er, kan man følge utviklingen av miljebelastingen fortløpende. Undersøkelsen omfatter vurdering av en serie grabbprøver etter tre grupper parametere: faunaundersøkelse, kjemisk undersøkelse (p1-1og redoks-potensial) og &sisk / sensorisk undersøkelse (gass, farge, lukt, konsistens, grabbvolum og slamtykkelse). Undersøkelsen benyttes også som kartlegging av lokalitet før drift ("0-prove") ved for eksempel søknader om ny lokalitet. Alle parametere gis poeng etter hvor mye sedimenter er påvirket av organisk stoff. Skillet mellom akseptabel og uakseptabel sedimenttilstand er satt til den største akkumuleringensom tillater gravende bunndyr å leve i sedimentet. VICK Beseks- og postadresse: Sjogata Finnsnes Tel: Fax: Mobil: E mail: iht i orffine

8 Senja Fiskehelsejjeneste AS 2 Utstyr: Grabb oe sikt: KC Van Veen grabb, 250 em1,kc sikt 1 mitlimeter. ph-måling: WTW ph 340 portabelt ph meter, med SenTix 41 ph elektrode. Redoks-målinn: Radiometer Analytical, MeterLab; phm 201 portabelt ph-meter, med M24 IN platina elektrode og Re1201 referanseelektrode. Lokaliteten: Lokaliteten ligger på innersida / SØ-sida av Senja i nordre del av Solbergfjorden, mellom Vangsvik og Skatvik. Anleggets lengdeakse ligger SV-NØ noe vinklet mot strandlinje, med dominerende strømretning ut fjorden mot SV dels diagonalt gjennom anlegget Strømeksponeringen er moderat til god. Bunntopografien er relativt bratt fallende fia land under hele anleggsarealet, med noe flatere områder ved de innerste og gmnneste enhetene (4-6). Dybden faller fra ca 85 meter ved innerste enhet, til ca 230 meter ved ytre enhet. Drift: Anlegget var ved undersøkelsen inne i brakkleggingstida, siste enhet var utslaktet ca 2 uker tidligere. Det hadde vært drevet med opp til 9 enheter i to parallelle rekker å enheter fra utsett, med splittinger og flytting av biomasse til annen lokalitet i desember -11. Prøvetalming: Prøvetakning ble gjort i forhold til dominerende strømrerning ved merdkant på innsiden (mot land) av ringene på indre rekke, samt på ytre side av M5 og M6. På ytre rekke ble prøver lagt på ytre side av M10 og M9, mens del ved M8 ble grabbet på innsiden. Undersøkelsen ble konsentrert til de grunneste områdene, derfor ble M7 og Ml på ytre del av anlegget ble ikke grabbet (M7 var ikke driftet og Ml pga stort dyp). Butuatype: Det er kraftig dybdefall rett fra land diagonalt under anlegget. Under den ytre og dypeste delen av arealet er det blanding av tydelig bratt hardbunn med minimalt med primærsediment, og relativt rikelig med blett fint siltliknende sediment. Indre og grunneste deler varierer fra normal sand og grus/stien til hardbunn der grabben ofte mller og fanger lite sediment. Fire av ti stasjoner var helt eller nesten helt uten primærsediment. Prever: Innfanna: Alle 6 prøver med innhold av primærsediment inneholdt dyreliv i blanding av noe børstemark i prøvene med lite sediment, og mere sandmark der sedimentmengdene var rikere. Prøvene uten sediment eller svært små mengder kan ikke forventes å inneholde dyreliv, og er tatt ut av totalen i Gruppe I. Sedimentering fra drift: Det ble ikke registrert noe spor av sedimentering fra drifla utover eventuelt et helt tynt lett mudderlag i noen prøver. Øvrige prøver hadde ingen spor av drift, men det ville heller ikke forventes i prøvene på hardbunn. ktemiske og sensorigke målinger: Det var bare 6 av 10 prøver som hadde nok primærsediment for kjemiske målinger. Kun et par av prøvene med mest myksediment hadde moderat senket og noe senket Eh. Øvrige normale. Beseks- og postadresse: Sjegata Finnsnes Tel: Fax: Mobil: E aonli ne 110

9 Senja Fiskehelsejjeneste AS 3 Prøvene som ikke kunne måles kjemisk er gitt verdier 0 og videre poeng 1 i gruppe 2 i scoreskjema, tilsvarende et normalt sediment. Prøvene med mykt primærsediment hadde noe lukt som er vanlig også i sedimenter med kun gjødsling. Lokaliteten jrtkk I denne undemekelsen middeltilstand 1, beste tilstand, ildtt vedlagt MOM-B score-skjema. Kommentarer: Lokaliteten var i tilnærmet naturlig tilstand med kun antydning til gjødslingseffekt. Også ved forrige undersøkelse ved maksimal biomasse gjennomført 2. oktober 2012 ble resultatet tilstand 1, med svakt høyere score. Bunnmiljøet under anleggsarealet er preget av mye bratt hardbunn med relativt dårlig utgangspunkt for rik innfauna i bunnsedimenter, men lokalitetens produksjon virker å gi lite sedimenteringer og har liten påvirkning på lokalt bunnmilja, samt at restitusjon virker å være hurtig med godt utgangspunkt Kapasiteten vurderes med det utgangspunktet derfor videre som god i forhold til dagens produksjon. Finnsnes Kjetil Olsen Autorisert fiskehelsebiolog Vedlegg: -Topografiske kart (01ex) med inntegnede prøvepunkter. score-skjema. Reseks- og postachesse: Sjegam Finnsnes Tel: Fax: Mobil: E ne

10 Senja Fiskehelsetjeneste AS 4 Vedlegg 1 og 2; Bunntopografisk kart med inntegnede prøvepunkter og innsyn 3D-topografi. Kart 1: Prevepunkter med merd-referanse. M1 og Å ble ddiegrabbet pga stort dyp. maa a- oq.araa ra. gae I 1111:22=1 fl Dtalebta : /WIWir~1 caaaa taearwana. ASICIr Olo n Kart 2: Lokalitetsplassering med 3D bunntopografi. famaa ~,ata trateal latarr (= -"t; layds naalla an lat Besoks- og ponadresm s Finnsnes Tel Fax: MoblE E mag: ilit

11 Senja Fiskehelsetjeneste AS 5 MOM-B skjema 1 Senja FisAehelse4eneste AS Prevetakingsskjerna MOM-B Skjema 1 Rnm: SalMar Nord AS Tidspunkt dritt Elter utalakfing Lokalitet / -nr.: KvItfloget I Dato: PosAM n Nord ' 811' 850' ' ' 770' 818' Posisp n Øst 17 38, 525' ' 766' 77W 861' 1358' ' 856' Prarvelakingested (merd mf.) 11m2) 2(ra3) 3(m4) 4(n6) 5(m5-2) (km6) 7(me-2) Nme) Nme) u(ele) DYP (m) forsek etak Priner- Gnas sedinent SWellsand 1 Sand Mudder 1 1 St Leire Fjelbunn Steinbunn *Pigghuder *Kre r *Skjel *Benstemark 5 10 *Sandmark etc *Andre dyr Sjetam Sne er "Malacocems full nosa Begglaboa Feurester Fekaber Boblim i preven MERKNAD i'mrkt og &anl Grabb Lar Grebb &Sni detse eirkt trle sed mud1e. grebb rulet sedrn sålet gralt rreldier relutle searn. Gra bb areal: 250 cm2 Antall Signalur 19etil Olsen SKJEMA FOR KONTROLBETINGELSER Sievann Sedknent ph-buffer Temperatur (gr. C) 4,0 5,0 8 2 Eh (mv) 150 Refnansenbktrodens potniat 231 naf Besoks- og postalressebiogata Finnsnes Tel: Fax: Mobil:

12 Senja Fiskehelsetjeneste AS 6 MOM-B skjema 2 Senja Fiskehelsetjeneste AS Provetak ing sskjema MOM-B Skjema 2 FIrma: SalMar Nord AS TIdspunkt drift: BrakkleggIng Lokalltet I -nr.: KvItfloget/ Dato: Gr. Paramater Poeng Pr v numm r Incleks I D Ja / Net ut 1 ut ut ,14 71Istand (Grupp I) 1 A 11 Målt verdi 7, , ,00 0,00 0,00 7,85 7,55 7,10 Eh (mv Målt verfli lus ref. olensial H/Eh Poen (filled ,80 TlIstand (prave) Gassbobler Ja (4) I Nei (0) Farge L s rå Blunhort (2) 1n n Lukt Noe Sterk (4) Fast Konsislens M les 4 v < GrabOvolum å v < % (1) % (2) l< 2 cm Slamykkelse 2 S I < 8 cm (1) 8 cm 2 Sum Korr. Sum ,10 0,44 0,00 0,00 0,00 0,00 1,10 1,10 0, stand (preve) TIlatand (Gruppe III) Midclelverdi Gru e II ,8 1,8 0,2 0,5 0,5 0,5 0,5 0,8 0,8 0, IN 71Istand (prave) TIlatand (Gruppe II & III) 1 LOKAUTETENS M1DDEL TILSTAND 1 Sign atur Kjetil Olsen Bcsoks- og postadresse Tel: E mak,1}11 Sjegata 5 Fax: Finnsncs Mobtl:

13 cø SALMAII Felles beredskapsplan ved sykdom og masseded av Prosedvre n-k id..: ( fisk. Matfikk Utgave: Skrevet ag Gjelder fra: Sigo.: AI I lostern Sk rert ilt Alflostem SLærvik Side : I av 3 Endringer siden siste utgave: Totalrevidem det meste av innholdet er endret Formil: Sikre en hurtig, effektiv, smittehygienisk og dyrevelferdmessig måte for å håndtere store mengder dedfisk på, Sikre hurtig utslakting av syk fisk når dette er påkrevet. Omfang: Alle matfiskanlegg. Wennomferin : MCTIVITET ANSVAR Beredskan: Driftsleder Det skal utarbeides en lokal beredskapsplan i henhold til mal og denne prosedyre, se refersanse til KS.M Det skal utarbeides en lokalitetsspesifikk varslingsplan for denne prosedyre, se vedlegg VI Planene skal henges opp på landbasen, eventuell ffirflåte, båter og andre relevante lasser. 2. Krisehåndt rin a : Driftsleder Lokaliteten skal ha oppnevnt et Krisehåndteringsteam. Krisehåndteringsteamets oppgave er å hjelpe driftsleder å administrere arbeidet på lokaliteten ved en hendelse fra beredskapsnivå B og oppover, slik at driftsleder kan ha en mest mulig operativ rolle på lokaliteten. Krisehåndteringsteam ledes av regionleder, og består av driftsleder og et medlem fra SalMar som ikke er tilknyttet lokaliteten. Tils nsveterinær tillm es ved behov. 3. La er av ekstra uts r: Driftsleder/ SalMar Farming AS har Lift-Up systemer ogieller mammutpumpe Regionleder liggende på lager på servisebasene: Hopen, på Smøla. Lillevalen Frøya. Stokkøya, Fosen. SalMar Nord har Lift-Up systemer og/eller mammutpumpe liggende på lager på servicebasene på: Skrolsvik, Senja, Rotsund, Nordreisa RaurnaGruppen har utstyret montert permanent på lokalitet eller tilgjengelig på base: Vågstranda. Sandnesbukta Kapasitet, aksjonstid og kontaktinformasjon skal beskrives i vedlegg: VI Akott masseded: Driftsleder Ved store sykdomsutbrudd og akutt masseded av fisk skal ressurser fra omkringliggende lokaliteter, egne serviceteam og eksteme servicebåter konsentreres der situasjonen har oppstått. Kapasitet, aksjonstid og kontaktinformasjon skal beskrives i vedlegg: fl 1.7.5

14 Felles beredska s lan ved sykdom o massedød av fisk. Dokid.: G Side : 2 av 3 5. Avtaler: Regionleder Scanbio/ AkvaRen og Hordafår (Rauma), kan stille med båt for kverning og ensilering på lokalitet. Denne båten har også utstyr for avliving av fisk for ensilering. (Se vedlagt kopi av avtale med Scanbio). SalMar har sammen med Marine Harvest og Lerøy avtale med: Hydral AJS og Akvafisk Senior, som har: System for godkjent avliving Ensileringskapasitet tonn/time Tfigiengelig innen maks 24 timer (Se vedla t ko iavavzalemedhdral4s. 6. Mottak v s e: Driftsleder/ Ensilert dødfisk tnnsporteres til mermeste mottak i henhold til avtale Regionleder med Scanbio AS, AkvaRen AS og Hordafdr. (Se vedla t ko i av avtale med Scanbio) 7. Ueasikrt dedlisk: Oppdrettssjef. Hel uensilen dødfisk kan transporteres til mottak etter dispensasjon fra Mattilsynet. Denne dispensasjon må innhentes før slik transport starter. Kapasitet for føring av uensilert dødfislc BB RoChief: 600 tonn dødfisk pr tur BB RoMaster: 1200 tonn dødfisk pr tur (Se vedla gko i av avtale med Rostein AS. 8. Utslaktin ved kdomsutbrudd: OppdrettssjeV Ved eventuelle utbrudd av sykdommer som krever rask utslakting, Regionleder foreligger det avtaler med slakteri og brønnbåtrederi for mest mulig effektiv håndtering av fisken. SalMar Farming AS: SalMar Processing AS: kg. SalMar Nord AS Lerøy Aurora AS: kg. RaumaGruppen AS Vikenco AS: kg. SalMar Farming har avtale med brønnbåtselskapet Ro-Hav AS og charter med brønnbåtene: RoChief kapasitet 180 tonn pr tur RoMaster kapasitet 360 tonn pr tur. Se vedla t ko i av avtale med Rostein. 9. Risikovurdering Driftsleder/ Ved mistanke om at en hendelse er under oppseiling, eller ved aktiviteter Regionleder. på lokaliteten som fører til økt risiko for hendelser, settes lokaliteten sin beredskap i alarm. Eksempler på slike tilstander er økt dødelighet, algeoppblomstring, aktiviteter på lokaliteten som fører til økt risiko, jfr. risikovurderinger Risikovurderin skal 'ennomføres henhold til KS.M Bereds Nonnalsituasjon. Oppdrettssjef Forberedende eller enkel beredskap (vurderingsfase) Økt aktsomhet: Melding om, eller trussel foreligger. Aktivitet på lokaliteten som fører til økt risiko. Regionleder varsles. (risikovurderinger) E post til Krisehåndteringsteam om hvilken aktivitet eller trussel som kan komme. K altur SalMar AtiA

15 Felles beredska s lan ved s kdom o massedød av fisk. Dok.id.: Side : 3 av 3 Referanser: Oppdrettsjef varsles Mattilsyn og/eller Fiskeridirektorat varsles. C. Full beredskap (aksjonsfase): Skader sicer,fisk dør i sonen, aktuelle tfitak settes i verk. G 6 2 Dokument Risikovurdering SalMar Farming Dokument Lokal beredskapsplan/intsruks for lokalitet Vedlegg: G G G G Varslingsplan Matfisk Beskrivelse av nøkkelkapasiteter på matfisklokaliteter i SalMar Beredskapsavtale Hydral AS Avtale med Scanbio Avtale med Rostein Ksaloetssystem for SalMar ASA

16 Felles beredskapsplan ved rømming. mistanke om Prosed> re ooti&.: rømming og gjenfangst to rømt fisk. Slatfisk Utpve: Strevaav: Gjeklatra: Sip.: 2.03 Alflostein Sk'ænik Alflostein SA'æn ik Side : I av 3 Endringer siden forrige utgave: Totalrevidert og slån sammen med "Gjenfangsprosedyre". Formil: Planen skal sikre at så mye som mulig, av eventuelt rømt fisk fra SalMar ASA sine matfisk anlegg b1ir fanget. Planen skal også bidra til å forbygge hendelser og sikre god opphering i beredskapen. Omfang: Alle matfisklokaliteter. Wennomferin : Tiltak Ansvar I Beredskao: Driftsleder/ Med utgangspunkt i denne plan skal lokaliteten utarbeide en Lokal Regionleder beredskapsplan Den lokale planen skal inneholde en beskrivelse med kort punktvis aksjonsplan ved rømming eller mistanke om rømming I Det skal utarbeides en lokalitetsspesifikk varslingsplan for denne prosedyre. Planen skal henge opp på landbasen, forflåte, båter og andre relevante lasser. 2 RIsikovurderin er: Driftsleder/ Risikovurderinger skal gjennomføres i henhold til prosedyre Regionleder "Risikovurderinger i SalMar ASA Matfisklokaliteter", KS.M. 7.1 Det skal vurderes om det er andre lokale forhold som kan utgjøre en fare for rømming enn de som er listet opp i KS.M Risikovurderin ene skal o bevares i e en 3 Mistanke om r mmin : Driftsleder Ved mistanke om rømming skal det umiddelbart iverksettes gjenfangst med de garn som er på lager for den aktuelle størrelsen av rømt fisk. Lokaliteten skal minimum ha 5 garn i riktig fiske størrelse. Minimum 3 forskjellige størrelser. Felles beredskapsgarn finnes lagret på base på: Lillevalen Frøya (SalMar) Flatanger (Marine Harvest), Hitra (Lerøy Midnor) Kristiansund (Lerøy Hydrotech) Gjøvika, Senja. (SalMar Nord) Rotsund, Nordreisa (SalMar Nord) Vågastranda, (RaumaGruppen) Sandnesbukta, (RaumaGrupPen) Nærmeste lager og kontaktinfonnasjon skal beskrives i lokal bereds lan. 4. Stnkstiltak hvis det oppdages hull i not: Driftsleder/ Opplining av not og tetting av hull Røkter Avkast not senkes ned og stenger igjen åpning Nødvendi e utbedrin er not iverksettes umiddelbart. 5. Glenfannt: Driftsleder/ Alle lokaliteter skal ha utarbeidet en plan/kart for hvor garn skal settes (ref. Røkter lokal beredskapsplan).

17 Felles beredskapsplan ved romming, mistanke om romming og Dokid G 7 enfan st as romt fisk. Side : 2 av 3 Hvor lokalitetens egne beredskapsgarn skal settes merkes spesielt i planen. Garn bør settes i lenker ut fra den merden det er mistanke om eller rømming i fra Det kan også fores lett ved gjenfangstgama Det skal alltid være ansatte tilgjengelig som har opplæring i bruken av gjenfangstgam. Lokaliteten skal ha en plan for røkting av garn. Avtale med lokale fiskere bør skrives for røkting av beredskapsgarn. Det skal fiskes i en maksimal avstand på 500 meter fra anlegget. Ved fiske utover 500 meter fra anlegget skal det innhentes tillatclse fra Fiskeridirektoratets regionkontor. De kan i samråd med Fylkesmarmensmiljøvemavdeling utvide eller innskrenke gjenfangstpliktens omfang i tid og område. 6. Krisehåndterin team: Driftsleder/ Lokaliteten skal ha oppnevnt et Krisehåndteringsteam. Regionleder Krisehåndteringsteamets oppgave er å hjelpe driftsleder å administrere arbeidet på lokaliteten ved en hendelse fra beredskapsnivå B og oppover, slik at driftsleder kan ha en mest mulig operativ rolle på lokaliteten. Krisehåndteringsteam ledes av regionleder, og består av driftsleder og et medlem fra SalMar som ikke er tilknyttet lokaliteten. Tils vetetinær tilkn es ved behov. 8. Beredska nivåen Driftsleder Nommlsimasjon. Forberedende eller enkel beredskap (vurderingsfase). Økt aktsomhet: Melding om, eller trussel foreligger. Aktivitet på lokaliteten som fører til økt risiko. Regionleder varsles (risikovarderinger). E post til Krisehåndteringsteam om hvilken aktivitet eller trussel som kan komme. Oppdrettsjef varsles. Mattilsyn og/eller Fiskeridirektorat varsles C. Full beredskap (aksjonsfase): Skader skjer og fisk der i sonen Aktuelle tiltak settes i verk 9. Rarmorterhan: Regionleder Remminger skal rapporteres til fiskeridirektoratet. Ved ra rterin, bruk fiskeridirektoratets meldin k'ema, del 1o Anaksanalvse: Regionleder Det skal alltid utføres en årsaksanal se etter rømmin hendelser. Referanser: G.6 2 G I Dokument Matfisk - Risikovurdering SalMar Matfisk Dokument Matfisk - Lokal beredskapsplan/intsruks for matfisklokalitet. Registreringsskjema Matfisk - Varslingsplan Matfisk Registreringsskjerna Matfisk - Beskrivelse av nøkkelkapasiteter på matfisklokaliteter i Vedlegg: KN.a Itel' " tein kr SalMar ASA

18 Felles beredskapsplan ved rømming, mistanke om romming og Dotid: G entan st av romt fisk. Side : 3 av Registreringsskjana Matfisk - Vardingsplan Matfisk G.7.2.I I Registreringsskjema Matfisk - Beslaivelse av nøkkelkapasiteter på matfisklokaliteter i SalMar ISk Fiskeridir. Kvalassystem for SalMar ASA

19 4311SA M A II Daglig registrering - dedfisk, destruering, Prosedyre ortse - prøvetaking Marfisk Utgave: Skrevet av: Gjelder fra: 1.03 AITICGuttvik Alf lostein Skiervik Side : 1 av 3 Endrin er denne u ave:tit etr trerin er i Fislualk Bakgrunn Formål I. Fremskaffe kunnskap om de underliggende dødsksaker, slik at vi kan iverksette effektive tiltak for å redusere dødelighet 2. Dokumentere all fisk som tas ut av produksjonen 3. Standardisere hvordan vi registrerer antall døde og underliggende dødsksaker 4. Bli mer bevisst underliggende dødsksaker og skille mellom antall avlivet (prøveuttak/destruksjon) kontra selvdød fisk 5. Sikre varsling til fiskehelsetjenesten og Matlilsynet Omfang 6. All fisk som taes ut av produksjonen etter utsett i sjø skal registreres. Antall selvdøde fisk og årsak til dadelighet skal registreres for hver dag det plukkes dødfisk Antall v ' skal registreres og ksak til at fisken ble destmert/avlivet skal angis. SalMar-postulat For at vi skal komme videre i arbeidet med å forebygge sykdom og dødelighet hos fisken, er det nødvendig å hente inn gode data for analyse. Nøyaktighet i registreringene er avgjørende for å lykkes i arbeidet med god fiskebelse Fiskehelsetjenestene og Mattilsynet er viktige sarnarbeidspartnere for SalMar i dette arbeidet. Kommunikasjon og god samarbeidsånd må dyrkes for å øke presisjonen i registreringen. Alt vigjør idag skalgjoresbedreenn i gdr. Kategorisering 7. V ' 'a av / P ulaionsdi DI i samarbeldmedfiskehelsefienestene Ved mistanke om populasjonsdiagnoser, uten verifisert diagnose, kontaktes helsetjenesten for felles enighet om kategorisering/registrering av dødsårsak. 8. lat 'o i od Her benyttes ett skjønn basert på yire tegn på fisken og lokal kjennskap til faktorer i driften/miljøet som med størst sannsynlighet er den tmderliggende dødsårsaken. Bruk fiskehelsefienestene aktivt i kategorisering av alle typer dødsånaker.

20 Daglig registrering - dodfisk, destruering, prosetaking BIO.M. I.3.3 Side : 2 av 3 (02) mangel (S) - Sk/risttap Kategoriseres på underliggende årsak ihht vedlagt liste. (U) - Andre utvalgte dedsårsaker ' Registrering av selvdød fisk DL fører i produksjonsstyringssystem 9. Antall selvdøde fisk og dødsårsaker skal registreres daglig pr men1 i fanen «daglig registreringer/dødefighet» i Mercatus/aquafarmer. All dødfisk eller maks 30 dødfisk ved høy dødelighet undersøkes per menl for kartlegging av dødsårsak Underliggende dadsårsak skal om mulig fastslås i henhold til gjeldende liste i produksjonsstyringsverktøy. Se veldegg «Underliggende dødsårsaker». 10. Ved registrering av dødfisk de første 3 månedene etter utsett, skal det antall dødfisk som plukkes ganges med en faktor på: 2,0 ved lav dødelighet (under 0,05 % pr dag) 1,5 ved høy dødelighet (over 0,05 % pr dag) II. Ved registrering av dødelighet fra 3 mnd. etter utsett og frem til slakt, registreres det antall fisk som telles ved dødfiskplukking. Registrering av avlivet fisk DL fører 1produksjonsstyringssystem All fisk som er levende ved uttak, inkludert svimere som håves fra merdkanten, registztres i henhold til neste punkt. Antall fisk som avlives/destrueres (skrapes) skal registreres og årsak til at fisken ble destruert/avlivet skal angis i henhold til gjeldende liste i produksjonsstyringsverktøyet under fanen daglige registretinger/destruering (se vedlagt liste over årsak til dødelighet) Varsling Driftsleder li alitet, lem for SalMar AS

21 Daglig registrering - dødfisk, destruering, prevetaking Dok.id.: B1O.M Side : 3 av Mattilsynet og fiskehelsetjenesten skal varsles umiddelbart ved: liavklart forhøyet dødelighet Grunn til mistanke om sykdom på liste 1, 2 eller 3, med unntak av lakselus. I vedlegget «Underliggende biologiske tapsområder», finnes en oversikt over sykdommer. Andre forhold som har medført vesentlig velferdsmessige konsekvenser for fisken, herunder om sykdom, skade eller svikt. 15. Ved dødelighet over 0,5 prosent pr produksjonsenhet pr uke skal vedlagt dødelighetsoppklaringsskjema frhes ut. Eks: stk i en enhet, gir 0,5% pr uke = 1650 stk dode. Etterregistrering/korrigering DL fører i produksjonsstyringssystem 16. Dersom nye anajyser viser annen underliggende dødsårsak enn tidligere registrert, skal tidligere registreringer endres til ny kategori i produksjonsstyringsverktøyet. Referanser: Vedlea: B1O.M.I.3. Prosedyre Matfisk - Pro - Dødelighetsoppklaring ved forhøyet dødelighet K alnefssystem for SalMar ASA

22 Ø4 NuAMin Dodtiskhåndtering Dokid..: BIO. M. I.3. I Utgave: Skrevet av: Gjelder fra: Sigru Eva Hau,en Alf lostein SEarvils Side : 1 av 2 Endringer denne utgave: Små justeringer. Formål Prosedyren skal sikre at opptak av dødfisk skjer uten at sykdomsmitte spres i anlegget eller til omgivelsene utenfor anlegget. Sikre kontroll med antall dødfisk. Omfang Prosedyren gjelder opptak og handtering av dedfisk. C'ennomførin Aktivitet Ansvar 1 Flynnighet: Operatør Daglig opptak i alle mærer. Dødelighet bør det kontrolleres med kamera før dødfiskopptak. Hvis det er få dedfisk så bør det ikke dras håver eller kjøre Lift-Up for å skåne le efisken. Dette vurderes sammen med driftsleder. 2 Onntak: Operatør Ved opptak håves eller pumpes fisken rett i dødfiskstamp. Dedfiskhav dras på plass på en måte som forhindrer at fisk kommer under håven. Bruk kamera for å se at håv og Lift-Up ligger rett. Dedfiskstamper skal være merket " Dødfisk " Dødfiskhav ettersees for hull. Antall dødfisk telles og noteres i produksjonsstyringssytemet samt på dagjournal, ukesskjema ref.xxx. Dødfisken skal deles inn etter årsak, ref. KS.M Varsling: Driftsleder Mattilsynet og fiskehelsetjenesten skal varsles umiddelbart ved: Uavklart forhoyet dødelighet Grunn til mistanke om sykdom på liste 1, 2 eller 3, med unntak av lakselus. I vedlegget «Underliggende biologiske tapsområder», finnes en oversikt over sykdommer. Andre forhold som har medført vesentlig velferdsmessige konsekvenser for fisken, herunder om sykdom, skade eller svikt. Ved dødelighet over 0,5 prosent pr produksjonsenhet pr uke skal vedlagt dødelighetsoppklaringsskjema fylles ut. Prosedyre Malfisk 4. Svimere: Operatør Svimere skal plukkes fortløpende. Svimere skal avlives. Før avliving skal fisken håves over i stamp for bedøvelse med godkjent middel. Følg anviste konsentrasjoner. Altemativt kan bedevin sk"e ved sla i hodet.

23 Dodfiskhandtering Dokid: BIO.M.I.3.I Side : 2 av 2 Avliving skal skje ved blodtapping (blegging) 5. Reapieriny: Operatør Alt utstyr som benyttes tii dødfiskhåndtering skal rengjøres etter bruk, jfr. KS.M.3.I. 6. Ensilerina: Operatør All dødfisk skal ensileres All dødfisk fra alle matfisklokaliteter er kategori 2. Ved akutt dødelighet, med mye fersk fisk, så kan Mattilsynet etter søknad godkjenne ensilasjen som kategori 3. SalMar ASA divisjon Matfisk har avtale med Scanbio AS og Hordafår for følgende: henting av ensilasje ekstraordimer henting av ensilasje bistand med opptak, kverning og ensiiering på lokalitet ved massedød. Referanser: BI0.M BI0.M BI0.M B10.M I0.M BIO.M. I.5.2 BIO.M BIO.M. I.10..P. \ Vedlegg: BIO.N I BIO.M I0.M M Prosedyre Matfisk - Egen undersøkelse av dødfisk Vedlegg Matfisk - Underliggende biologiske tapsområder Vedlegg Matfisk - Skjema - Dødelighetsoppklaring 90 dager etter sjøsetting Vedlegg Matfisk - Dødfiskregistrering SalMar Registreringsskjema Matfisk - Loggskjema ensilasje Prosedyre Matfisk - Rengjøring Registreringsskjema Matfisk - Dagjournal SalMar Farming AS Registreringsskjema Matfisk - Dagjoumal SalMar Nord AS Prosedyre Ventemerd - Mottak, utlevering og rengjøring av dødfisk-container VedIegg Matfisk - Dødfiskregistrering SalMar Registreringsskjema Matfisk - Loggskjema ensilasje Registreringsskjema Matfisk - DagjoumaI SalMar Farming AS Registreringsskjema Matfisk - Dagjoumal SalMar Nord AS FC ahterss)stem for SalMar ASA

24 MarinHels I Salmar Nord AS WIcalltet KvItiloget Konsesjonsmpnnter T-tn 1 Lpitalitetsnummer KonsesjonskomMUnt Tranøy Lolcalltetskornmune Tranøy Prodkiksjon Laks,Matfisk MattilsynetdlattletsBontor Finnsens MTB: 3600 TN Miljøstatussiste 0M-B Middeltilst. 1 Helsevurdering Kvitfloget november Vurdering på generelt helsemessig grunnlag. Det har før årets utsett av vårsmolt 136 vært gjennomført 2 fulle produksjoner på lokaliteten, 09GV og V11. Begge disse ble splittet til Skogshamn midt i produksjonen. Begge produksjoner har hatt lave dødelighetstall mht konkrete sykdommer, og spesielt lite problemer med sår som ikke kan relateres til drift og sorteringer spesielt. Det har også vært gode resultater tilvekstmessig og i sluttfase ved slakt. Arets utsett har på enhetsnivå hatt moderate utbrudd av IPN, samt noe tap av fisk første dager etter utsett i 2 enheter. Utover dette er dødeligheten lay med akkumulert 2,4 % per medio november, og det er enhetene med IPN og utsettsdødelighet om trekker opp. Fem av 12 enheter ligger enda under 1%. Det har så langt vært god tilvekst generelt på alle fiskegruppene, og ingen øvrige konkrete sykdomsproblemer er registrert. I forhold til lus er lokaliteten forutsigbar med normale mengder lus og normal utvikling i årssyklus. Dette gjør behandlingsstrategi forutsigbar og effektiv når koordinering mot andre anlegg fungerer. Strømforholdene er gunstige i forhold til fiskens merdmiljø og helse, og i kombinasjon med god dybde under anlegget har anlegget liten miljømessig påvirkning på bunnforhold (vurdert med MOM - B). Dette gir oss i sum stadig bedre holdepunkter for at er en god lokalitet å produsere fisk på. Finnsnes Kjetil Olsen Fiskehelsebiolog Marin Helse AS Rapport utarbeidet av MarinHelse AS Side 1 av 1