HVITBOK OM KLIMAGASSUTSLIPP FRA NORSK LANDBASERT PROSESSINDUSTRI SINTEF & DET NORSKE VERITAS

Transkript

1 HVITBOK OM KLIMAGASSUTSLIPP FRA NORSK LANDBASERT PROSESSINDUSTRI Oppdragsgivere: PROSESSINDUSTRIENS LANDSFORENING (PIL), NORSK KJEMISK INDUSTRIARBEIDERFORBUND (NKIF) OG NORSK OLJE- OG PETROKJEMISK FAGFORBUND (NOPEF) REVIDERT FEBRUAR 2004 DNV RAPPORT NR SINTEF RAPPORT NR. STF24A03501 REVISJON NR. 02 SINTEF & DET NORSKE VERITAS

2 DNV Prosjekt nr.: SINTEF Prosjekt nr.: Godkjent av: Godkjent av: Magne Tørhaug Direktør DNV DNV Consulting Oppdragsgiver: Prosessindustriens Landsforening (PIL), Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund (NKIF) og Norsk Olje- og Petrokjemisk Fagforbund (NOPEF) Aud Wærnes Forskningssjef SINTEF Materialteknologi Oppdragsgiver ref.: Ronald Fagernes, Prosessindustriens Landsforening Sammendrag: DNV og SINTEF har kartlagt, kontrollert og verifisert tallgrunnlaget for klimagassutslippene fra norsk landbasert prosessindustri, treforedlingsindustrien unntatt, samt mulige tiltak for reduksjon av utslippene. Verifikasjonen omfatter bedrifter som antas omfattet av det planlagte norske kvotesystemet for årene Spesielt har hensikten med arbeidet vært å: verifisere prosessindustriens utslipp av klimagass i årene 1990 og , vurdere prosessindustriens utslippsprognose for årene 2005, 2006 og 2007, vurdere prosessindustriens teknisk/økonomiske analyse av muligheter (tilgjengelig teknologi) for å redusere klimagassutslippene, vurdere prosessindustriens beskrivelser av Best Available Technology (BAT) for norske bedrifter. Revisjon 01 av den foreliggende rapport ble gitt ut i januar Den viktigste endringen i revisjon 02 er at gjennomførete tiltak i aluminiumindustrien har kommet med. I løpet av 2003 har DNV, SINTEF og Kjelforeningen-Norsk Energi utarbeidet en tilsvarende rapport for treforedlingsindustrien. Oppdragsgivere her var Treforedlingsindustriens Bransjeforening og Fellesforbundet. Rapport nr.: (DNV) STF24A03501 (SINTEF) Emnegruppe: M21 Forurensning Rapporttittel: Hvitbok om klimagassutslipp fra norsk landbasert prosessindustri Utført av: Ivar Nestaas (DNV) Michael Lehmann (DNV) Tor Lindstad (SINTEF) Verifisert av: Håvard Thevik (DNV) Indekseringstermer Prosessindustri Klimagasser Utslippsreduserende tiltak Ingen distribusjon uten tillatelse fra oppdragsgiver eller ansvarlig organisasjonsenhet Strengt konfidensiell Dato for denne revisjon: Rev. nr.: Antall sider: Fri distribusjon

3 Innholdsfortegnelse Side FORORD FRA OPPDRAGSGIVERNE... 1 FORORD FRA SINTEF OG DNV... 2 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER INNLEDNING Bakgrunn Hensikten med Hvitboken Omfanget av undersøkelsen 9 2 METODIKK Innhenting av data med spørreskjemaer Opplegg for verifikasjon Mottakskontroll og rimelighetskontroll Grundig verifikasjon av utvalgte bedrifter Beregninger og lagring av data 17 3 VERIFISERTE UTSLIPPSDATA FOR ÅRENE 1990 OG Utslipp etter bransje og samlet utslipp fra prosessindustrien Utslipp per bedrift Utslipp spesifisert på klimagasser Kommentarer og vurdering av resultatene 28 4 UTSLIPPSPROGNOSE FOR PERIODEN Utslipp etter bransje og samlet utslipp fra prosessindustrien Kommentarer og vurdering av resultatene 33 5 UTSLIPPSREDUSERENDE TILTAK Oversikt over identifiserte tiltak Utslippsreduksjoner og kostnader gjennomførte tiltak Spesielt om tiltak i aluminiumindustrien Utslippsreduksjoner og kostnader ikke gjennomførte tiltak Samlede kostnader for ikke gjennomførte tiltak i norsk prosessindustri Konsekvenser av pålegg om reduksjon av klimagasstutslipp 60 6 GENERELT OM BAT FOR KLIMAGASSUTSLIPP FRA NORSK PROSESSINDUSTRI BRANSJEVISE KOMMENTARER OM UTSLIPPSDATA OG TILTAK Side i

4 7.1 Aluminium og magnesium Ferrolegeringer og karbonprodukter Karbider Andre metaller Sement, lettklinker og isolasjon Mineralgjødsel Oljeraffinerier Gassraffinerier og ilandføring Petrokjemi 76 8 REFERANSER Appendiks A Definisjoner, enheter og omregningsfaktorer Appendiks B Oversikt over data og tabeller i det fortrolige bilaget Tabeller Side Tabell 1-1 Liste over deltagende bedrifter (I) Tabell 3-1 Historiske utslipp per bransje og for hele prosessindustrien [tonn CO 2 -ekv] Tabell 3-2 Historisk utslipp per bedrift [tonn CO 2 -ekv] Tabell 3-3 Historiske utslipp i prosessindustrien spesifisert på klimagasser [tonn gass] Tabell 3-4 Historiske utslipp i prosessindustrien spesifisert på klimagasser [tonn CO 2 - ekv] Tabell 3-5 Historiske utslipp per bransje spesifisert på klimagasser [tonn gass] Tabell 3-6 Historiske utslipp per bedrift spesifisert på klimagasser [tonn gass] Tabell 4-1 Historiske og fremtidige utslipp per bransje og for hele prosessindustrien [tonn CO 2 -ekv] Tabell 4-2 Historiske og fremtidige utslipp per bransje og for hele prosessindustrien spesifisert på CO 2 og sum av andre klimagasser [tonn CO 2 -ekv] Tabell 5-1 Oversikt over tiltak i Hvitboken og i SFT s tiltaksanalyse (I) Tabell 5-2 Gjennomførte tiltak: Utslippsreduksjoner og kostnader (I) Tabell 5-3 Reduksjon av utslipp pr. produsert enhet ved aluminiumverkene Tabell 5-4 Ikke gjennomførte tiltak: Utslippsreduksjoner og kostnader (I) Tabell 5-5 Ikke-gjennomførte tiltak i norsk prosessindustri inndelt i kostnadskategorier (Samfunnsøkonomiske tiltakskostnader) Tabell 5-6 Ikke-gjennomførte tiltak i norsk prosessindustri inndelt i kostnadskategorier (Bedriftsøkonomiske tiltakskostnader) Tabell 7-1 Spesifikke utslipp i aluminiumindustrien Tabell 7-2 Spesifikke utslipp av SF 6 i støperi ved Hydro Magnesium Porsgrunn Tabell 7-3 Spesifikke utslipp for produksjon av råjern ved Tinfos Titan & Iron (TTI) Tabell 7-4 Spesifikke utslipp for produksjon av silisiumkarbid Tabell 7-5 Spesifikke utslipp for produksjon av lettklinker Tabell 7-6 Spesifikke utslipp for produksjon av NH Side ii

5 Tabell 7-7 Spesifikke utslipp for produksjon av HNO 3 ved Hydro Agri Porsgrunn Tabell 7-8 Spesifikke utslipp for produksjon av HNO 3 ved Hydro Agri Glomfjord Tabell 7-9 Spesifikke utslipp ved råoljeraffineriene Mongstad og Slagentagen Tabell 7-10 Spesifikke utslipp ved gassraffineri Gassco Kårstø Tabell 7-11 Spesifikke utslipp ved petrokjemisk industri i Grenland og Tjeldbergodden Figurer Side Figur 2-1 Opplegg for verifikasjon av utslippsdata, teknisk/økonomiske opplysninger om mulighetene for reduksjon av klimagassutslipp og definisjon av BAT for hver bransje/teknologi Figur 3-1 Bransjenes bidrag til totale utslipp fra prosessindustrier i årene 1990 og Figur 3-2 Sammensetning av klimagassutslipp i årene 1990 og 2001 med hensyn til de ulike klimagassene (alle utslipp er i CO 2 -ekvivalenter) Figur 4-1 Forventet utvikling i utslipp fra de ulike bransjene (utslipp i tonn CO 2 -ekv) Figur 4-2 Forventet utvikling i utslipp av klimagasser per bransje og for hele prosessindustrien (relative utslipp i forhold til utslipp i 1990) Figur 5-1 Kostnadskurve (samfunnsøkonomiske kostnader) for ikke-gjennomførte tiltak i norsk prosessindustri Figur 5-2 Kostnadskurve (bedriftsøkonomiske kostnader) for ikke-gjennomførte tiltak i norsk prosessindustri Figur 7-1 Kostnader for tiltak: Erstatte kull med trekull Side iii

6 FORORD FRA OPPDRAGSGIVERNE Resultatet av Stortingsbehandlingen av klimameldingen/tilleggsmeldingen, var at Stortingets flertall våren 2002 besluttet at det skal innføres en tidlig kvotehandel med klimagassutslipp fra Handelen skal avgrenses til sektorer som i dag ikke betaler CO 2 -avgift, dvs. at handelen avgrenses til prosessindustri på fastlandet. Det forutsettes at denne industrien skal redusere utslippene med minst 20 % i forhold til 1990-utslippet. Stortinget gjorde følgende vedtak: Stortinget ber Regjeringen utvikle detaljene i det tidlige kvotesystem i nær dialog med industrien for å sikre den foreslåtte reduksjon i klimagassutslipp fra bedriftene, samtidig som systemet er fleksibelt nok for å sikre konkurranseevnen til prosessindustrien Under behandlingen av meldingene var det betydelig uklarhet om datagrunnlaget. Derfor besluttet PIL, i samarbeid med NKIF og NOPEF, å igangsette et kartleggingsarbeide for å få på plass et best mulig faktagrunnlag som basis for de kommende drøftelser mellom industrien og Regjeringen. Det Norske Veritas og SINTEF ble engasjert og igangsatte prosjektet i juli Konsulentene ble bedt om å gi en uavhengig vurdering av potensialet for reduksjoner av klimagassutslipp i prosessindustrien samt verifisere tall for klimagassutslipp. Stortinget har fastslått at det skal være en helt avgjørende forutsetning at kvotehandelssystemet utformes på en måte som sikrer konkurranseevnen til prosessindustrien. Etter Stortingets behandling er det blitt stadig klarere at norsk prosessindustri og annen konkurranseutsatt industri befinner seg i en svært utsatt situasjon p.g.a. høy kronekurs, høye renter, høyt kostnadsnivå, svakt marked og en meget anstrengt kraftsituasjon. I denne situasjonen er det derfor ekstra viktig at utformingen av kvotehandelen ikke fører til ytterligere svekkelse av prosessindustriens internasjonale konkurranseevne. Det Norske Veritas og SINTEF har gjennomført en grundig kartlegging av reduksjonsmulighetene og verifisering av utslippstallene. Kartleggingen viser også at norsk prosessindustri ligger godt an i forhold til bruk av best tilgjengelig teknologi (BAT). Mulighetene for å hente inn ytterligere utslippsreduksjoner ved hjelp av teknologitiltak og til akseptable kostnader, er derfor relativt små. Stortingets forutsetning om at et tidlig kvotesystem skal sikre konkurranseevnen til prosessindustrien, betinger at utformingen av det norske systemet må gå parallelt med utviklingen av EUs kvotehandelssystem. Den norske prosessen må avpasses til EUs strategier og framdrift, slik at Norge ikke utvikler et særnorsk system som ikke vil kunne være kompatibelt med det system EU kommer til å vedta for sine industrier. Med rapporten fra Det norske Veritas og SINTEF, foreligger nå et solid faktagrunnlag som grunnlag for å bedømme konsekvensene av ulike utforminger av kvotehandelssystemet. NKIF NOPEF PIL Side 1

7 FORORD FRA SINTEF OG DNV Denne rapporten (Hvitboken) inneholder resultatene fra en kartlegging og verifikasjon av utslippene av klimagasser fra norsk landbasert prosessindustri. Hovedvekten er lagt på å få frem et best mulig tallmateriale. Teksten er kortfattet, og krever at leserne har forkunnskaper om temaet. Arbeidet er utført i tiden juli 2002-januar 2003 av SINTEF og Det Norske Veritas (DNV), heretter kalt konsulentene, i fellesskap. Rapportens innhold og form står i sin helhet for konsulentenes regning. Prosessindustriens Landsforening (PIL), Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund (NKIF) og Norsk Olje- og Petrokjemisk Fagforbund (NOPEF) har vært oppdragsgivere. Konsulentene har hatt regelmessige møter med oppdragsgivernes styringsgruppe: - Ronald Fagernes (PIL) - Jan B. M. Strømme (NKIF og NOPEF) - Inger Johanne Eikeland (Elkem) - Per Brevik (Norcem) - Lasse Nord (Norsk Hydro) - Halvor Holta (Tinfos Jernverk) - Terje Palmesen (Statoil) - Lars Nygaard (Fesil) Statens forurensningstilsyn (SFT) og Statistisk Sentralbyrå (SSB) har vært holdt orientert om arbeidet. De har deltatt i møter sammen med styringsgruppen og konsulentene, og hatt utkastet til Hvitboken til gjennomsyn. Videre har det vært avholdt orienteringsmøter med Norges Naturvernforbund, Natur og Ungdom og Greenpeace. Konsulentenes representanter har vært Tor Lindstad og Ole Wærnes fra SINTEF og Michael Lehmann, Håvard Thevik og Ivar Nestaas fra DNV. Sistnevnte har vært prosjektleder. Forskningssjef Knut H. Alfsen i SSB har vært engasjert for å gi råd om beregning og vurdering av tiltakskostnader. Innsamling av data har vært gjennomført ved spørreskjemaer. Flere bedrifter har bedt om at deres opplysninger om råvarer og produserte mengder, og om planer fremover, blir behandlet fortrolig av hensyn til konkurranseforhold. Praktisk er dette hensynet dekket ved at alle data av disse kategorier er samlet i et fortrolig bilag. En oversikt over data og tabeller i det fortrolige bilaget finnes i Appendiks B. Hvitboken ble første gang utgitt i januar I den foreliggende revisjon datert februar 2004 er den supplert vedrørende gjennomførte tiltak i aluminiumindustrien, og det er foretatt enkelte mindre oppdateringer på andre områder. I løpet av 2003 har DNV, SINTEF og Kjelforeningen-Norsk Energi utarbeidet en tilsvarende rapport for treforedlingsindustrien. Denne rapporten retter seg vesentlig mot utslipp fra forbrenning av fyringsolje, et tema som ikke er behandlet i Hvitboken. Man har derfor valgt å lage en separat rapport for treforedlingsindustrien. Oppdragsgivere var Treforedlingsindustriens Bransjeforening og Fellesforbundet. Side 2

8 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER Oversikt Denne rapporten (Hvitboken) inneholder resultatene fra en kartlegging og verifikasjon av utslippene av klimagasser fra norsk landbasert prosessindustri, samt fra kartlegging av gjennomførte og teknisk mulige utslippsreduserende tiltak i denne industrien. Arbeidet er utført i tiden juli januar 2003 av SINTEF og Det Norske Veritas (DNV). I tiden frem til februar 2004 er rapporten oppdatert, først og fremst med data vedrørende gjennomførte tiltak i aluminiumindustrien. Rapportens innhold og form står i sin helhet for SINTEFs og DNVs regning. Prosessindustriens Landsforening (PIL), Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund (NKIF) og Norsk Olje- og Petrokjemisk Fagforbund (NOPEF) har vært oppdragsgivere. Det har underveis vært kontakt med Statens forurensningstilsyn (SFT) og Statistisk Sentralbyrå (SSB), og det har vært holdt orienteringsmøter med Norges Naturvernforbund, Natur og Ungdom og Greenpeace. I løpet av 2003 utarbeidet DNV, SINTEF og Kjelforeningen-Norsk Energi en tilsvarende rapport for treforedlingsindustrien. Denne rapporten retter seg vesentlig mot utslipp fra forbrenning av fyringsolje, et tema som ikke er behandlet i Hvitboken. Metodikk Data har vært samlet inn med spørreskjemaer. Alle data om historiske klimagassutslipp til og med 2001 er tatt med i rapporten, som er offentlig tilgjengelig. Flere bedrifter har imidlertid bedt om at deres opplysninger om råvarer og produserte mengder, og om planer fremover, blir behandlet fortrolig av hensyn til konkurranseforhold. Praktisk er dette hensynet dekket ved at alle data av disse kategorier er samlet i et eget bilag, som er fortrolig. Det tilligger oppdragsgiverne å eventuelt frigi informasjon fra det fortrolige bilaget. Kartleggingen har omfattet de deler av landbasert prosessindustri som antas å inngå i det planlagte norske kvotesystemet for Spørreskjemaer ble sendt til i alt 55 bedrifter som har utslipp av de aktuelle klimagasser i perioden Blant disse er to bedrifter som per årsskiftet er nedlagt, og en bedrift som startet sin produksjon i Med meget få unntak har alle bedriftene levert svar på spørreskjemaene. Der svar mangler, baserer kartleggingen seg på andre kilder. Bedriftene ble bedt å rapportere utslipp av samtlige klimagasser som inngår i Kyotoavtalen: - Karbondioksid (CO 2 ) - Metan (CH 4 ) - Dinitrogenoksid/lystgass (N 2 O) - Hydrofluorkarboner - Perfluorkarboner (CF 4, C 2 F 6 ) - Svovelheksafluorid (SF 6 ). Konsulentene har kontrollert samtlige besvarelser og opplysninger mottatt fra bedriftene ved hjelp av et formelt verifikasjonsopplegg. Hovedelementene i verifikasjonen har vært: Rimelighetskontroll av samtlige besvarelser. Den omfatter dokumentgjennomgang, telefonintervjuer og korreksjon av data, og er utført av fagfolk med inngående kjennskap til de enkelte bransjer og teknologier Side 3

9 Grundig verifikasjon av ni utvalgte bedrifter med til sammen 39 % av prosessindustriens klimagassutslipp i år 2001 er utført som tillegg til Rimelighetskontrollen, herunder ble seks av bedriftene besøkt. Det er utarbeidet verifikasjonsrapporter som finnes i det fortrolige bilaget. Side 4

10 Utslippenes mengde og sammensetning Tabellen nedenfor oppsummerer de historiske utslippene for og prognosene for Utslippene er gitt som tonn CO 2 -ekvivalenter pr. år. Utslippene er fordelt på ni bransjer, og summert for hele prosessindustrien. Tallene for 1990 vurderes som mindre sikre enn tallene for senere år. Bransje Aluminium & Magnesium Ferro & Karbon Karbidproduksjon Annen metallproduksjon Sement, Lettklinker & Isolasjon Mineralgjødsel Oljeraffinerier Gassraffinerier & Ilandføring Petrokjemi Total prosessindustri Fra 1990 til 2001 er klimagassutslippet pr. år i følge tallene redusert fra ca. 17 millioner tonn til ca. 15 millioner tonn. Det største bidraget kommer fra betydelig nedgang i utslipp fra aluminium-verkene, oppnådd ved prosessforbedringer gjennomført innenfor bransjeavtalen med Miljøverndepartementet. Som følge av at produksjonen av primær-magnesium i Porsgrunn er lagt ned, har det også vært en betydelig reduksjon av utslippet fra støping av magnesium. Utslippene fra gassraffinerier og ilandføring har øket betydelig, i takt med økende gjennomstrømning av produkter fra Nordsjøen. Samtidig med utslippsreduksjonen har det vært en betydelig økning av årsproduksjonen i en rekke bransjer. Dette gjelder bl.a. for aluminium og ferrolegeringer. Utslippsprognosene for bygger på bedriftenes prognoser og planer slik de ble vurdert høsten 2002, uten hensyn til innføring av særnorsk kvoteordning. Da detaljene i kvoteordningen ikke er fastlagt, tar ikke prognosene hensyn til ordningen. Regnet i CO 2 -ekvivalenter var i % av klimagassutslippet CO 2. Andelen av perfluorkarboner var på 19 % og av SF 6 på 12 %. I 2001 var andelen av CO 2 øket til 77 %, mens andelene av perfluorkarboner og SF 6 var redusert til ca. en tredjedel av nivået i Målt i CO 2 -ekvivalenter har utslippet av CH 4 begge år ligget under 1 % av det samlede utslippet. Diagrammene viser fordelingen av klimagassutslippene i 1990 og i år Side 5

11 CF4: 18 % C2F6: 1 % SF6: 12 % 1990 CH4: 0,7% N2O: 12 % CF4: C2F6: 6 % 0,4% SF6: 4 % 2001 CO2: 58 % N2O: 11 % CH4: 0,4% CO2: 77 % Typer av klimagassutslipp ved de enkelte bransjer Resultatene av undersøkelsen, som ikke omfatter utslipp fra forbrenning av fyringsolje og naturgass, bekrefter at de største utslippene er: Karbondioksyd (CO 2 ) dannet ved forbrenning av hydrokarboner i olje- og gassindustri, petrokjemisk industri og mineralgjødselindustri CO 2 dannet ved forbrenning av kull og ved spalting av kalsiumkarbonat m. v. i sement- og annen mineralindustri CO 2 dannet ved bruk av kull, koks og petrolkoks som reduksjonsmiddel ved produksjon av aluminium, ferrolegeringer og andre metallurgiske og kjemiske produkter Dinitrogenoksyd (N 2 O) dannet ved sidereaksjoner under produksjon av salpetersyre Perfluorkarboner (PFK, dvs. CF 4 og C 2 F 6 ) dannet ved sidereaksjoner under produksjon av aluminium ved elektrolyse Svovelheksafluorid (SF 6 ) brukt som dekkgass for smeltet magnesium Utslippsreduserende tiltak I alt 56 teknisk gjennomførbare tiltak er innmeldt av bedriftene til dette prosjektet (Hvitbokprosjektet). Tiltakene er innmeldt fra bedriftene separat, unntatt for produksjon av ferrosilisium og Si-metall der tiltakene er presentert som fellestiltak for bransjen. Det er kun sett på tiltak rettet mot utslipp som kommer direkte fra de berørte bedrifter og bransjer. Indirekte tiltak knyttet til råvarer og produkter er ikke med. Gjennomførte tiltak finner man først og fremst i aluminiumindustrien og i ferrolegeringsindustrien. I alt 18 tiltak er gjennomført eller er under implementering. Det er innrapportert 39 ikke-gjennomførte tiltak. Ikke-gjennomførte tiltak står samlet for en reduksjon på 2,1 millioner tonn CO 2 -ekv per år, som tilsvarer 13 % av forventet årlig utslipp i perioden For 12 gjennomførte tiltak og 32 ikke-gjennomførte tiltak foreligger tilstrekkelige data til at det har vært mulig å beregne tiltakskostnader. Samfunnsøkonomiske tiltakskostnader er beregnet med diskonteringsrente 7 % p. a. og 20 år avskrivningstid, mens diskonteringsrente 12 % p. a. og 10 år avskrivningstid er brukt for beregning av bedriftsøkonomiske tiltakskostnader. Det understrekes at det er store usikkerheter knyttet til tiltakskostnadene. De beregnede tiltakskostnader gir en indikasjon på størrelsesordener av forventede kostnader ved Side 6

12 gjennomføring av tiltak i prosessindustrien, men man må vente at virkelige kostnader ved et tiltak kan avvike betydelig fra det som er beregnet. Tabellen nedenfor viser sammenhengen mellom utslippsreduksjoner og tiltakskostnader for ikkegjennomførte tiltak. Kostnadene er beregnet henholdsvis bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk. For mange av tiltakene er det liten forskjell mellom tiltakskostnader beregnet ved de to metodene. Årsaken er at driftskostnadene blir de samme ved begge beregningsmetoder, og at ved disse tiltakene dominerer årlige driftskostnader i forhold til kapitalkostnadene. Kostnadsklasser Lønnsomme tiltak < 0 NOK/tonn CO 2 -ekv Kostnadsklasse I 0-50 NOK/tonn CO 2 -ekv Kostnadsklasse II NOK/tonn CO 2 -ekv Kostnadsklasse III NOK/tonn CO 2 -ekv Kostnadsklasse IV >400 NOK/tonn CO 2 -ekv Akkumulert utslippsreduksjon [tonn CO 2 - ekvivalenter pr år] Bedriftsøkonomisk kostnadsberegning Samfunnsøkonomisk kostnadsberegning I tillegg er det rapportert 7 ikke-gjennomførte tiltak uten tilstrekkelige data til å beregne kostnader. Samlet utslippsreduksjon ved disse tiltakene er tonn CO 2 -ekv. pr. år. Figurene på neste side viser grafisk de samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk beregnede tiltakskurver for ikke-gjennomførte tiltak i norsk landbasert prosessindustri. Figurene bygger på samme tallmateriale som tabellen ovenfor. Side 7

13 1 000 Samfunnsøkonomiske tiltakskostnader (NOK/tonn CO2-ekv.) Kostklasse I Kostklasse II Kostklasse III Kostklasse IV - Lønnsomme Utslippsreduksjoner (tonn CO2-ekv. pr. år) Samfunnsøkonomisk tiltakskurve for ikke-gjennomførte tiltak i norsk prosessindustri Bedriftsøkonomiske tiltakskostnader (NOK/tonn CO2-ekv.) Lønnsomme -200 Kostklasse I Kostklasse II Kostklasse III Utslippsreduksjoner (tonn CO2-ekv. pr. år) Kostklasse IV Bedriftsøkonomisk tiltakskurve for ikke-gjennomførte tiltak i norsk prosessindustri Side 8

14 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Norge har vedtatt å innføre et bredt kvotesystem koblet til kvotesystemet under Kyotoprotokollen fra Det er også vedtatt å innføre et tidlig nasjonalt norsk kvotesystem, fra og med Dette systemet skal i hovedsak omfatter de utslippene som i dag ikke er belagt med CO 2 -avgift. Kvotesystemet skal omfatte utslipp av både CO 2 og andre klimagasser. Prosessindustrien har store klimagassutslipp som følge av høy energiintensitet og kjemiske prosesser som ut fra naturlovene nødvendigvis fører til slike utslipp. Debatten omkring kvoteordninger for klimagasser har vært preget av usikkerhet omkring datagrunnlaget. For å bringe klarhet i tallene har PIL, Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund (NKIF) og Norsk Olje- og Petrokjemisk Fagforbund (NOPEF) engasjert Det Norske Veritas (DNV) og SINTEF. 1.2 Hensikten med Hvitboken DNV og SINTEF har kartlagt, kontrollert og verifisert tallgrunnlaget for prosessindustriens klimagassutslipp og mulighetene for tiltak for reduksjon av klimagassutslipp. Verifikasjonen har blitt gjennomført ved hjelp av oppdaterte data som DNV og SINTEF har hentet inn fra bedrifter som tilhører landbasert innenfor prosessindustri, utenom treforedlingsindustrien, og som antas omfattet av det planlagte norske kvotesystemet for årene Arbeidet har munnet ut i denne hvitboken om klimagassutslipp fra prosessindustrien. Spesielt var hensikten med arbeidet å: verifisere prosessindustriens utslipp av klimagasser i årene 1990 og , vurdere prosessindustriens utslippsprognose for årene 2005, 2006 og 2007, vurdere prosessindustriens teknisk/økonomiske analyse av mulighetene (tilgjengelig teknologi) for reduksjon av klimagassutslipp i prosessindustrien, vurdere prosessindustriens beskrivelse av Best Available Technique (BAT) for norske bedrifter. 1.3 Omfanget av undersøkelsen Hvitboken omfatter 59 produksjonssteder eller bedrifter som ventes berørt av kvoteordningen. I perioden ble Shell-raffineriet på Sola og Globe Hafslund lagt ned, mens den eneste nye bedriften er Statoil Tjeldbergodden. I 2002 startet produksjonen ved SMA Magnesium i Porsgrunn, som en videreføring av deler av Hydros tidligere produksjon av råstoff til primær magnesium. Alle de øvrige 52 er inkludert både med historiske utslipp i perioden og med prognoser for Odda Smelteverk ble lagt ned i 2003, og utslipp derfra er følgelig tatt ut av prognosene for Hvilke bedrifter som omfattes av Hvitboken og inndelingen i bransjer er vist i Tabell 1-1. Tabellen viser også antall årsverk ved bedriften i år 2002 og prosesslinjer for hvilke klimagassutslipp har blitt rapportert individuelt. Oppdelingen av bedriftene i prosesslinjer har synliggjort utslippene fra de enkelte teknologier, og lettet arbeidet med kontroll og verifikasjon av data. I det fortrolige bilaget finnes tabeller som viser historiske utslipp og utslippsprognoser spesifisert på hver enkelt prosesslinje. Side 9

15 Utslipp fra treforedlingsindustri og andre bedrifter innenfor norsk prosessindustri som kun har klimagassutslipp fra innkjøpt naturgass, propan og kondensat m. v. og fra fyringsolje er ikke inkludert i Hvitboken. Av dette følger at utslipp av CO 2 fra forbrenning av naturgass i ovner i aluminiumverkenes støperier ikke er med. Hvitboken har ikke tatt med utslipp fra kullkraftverket på Svalbard, mulige landbaserte gasskraftverk, Statoil Snøhvit og eventuelle andre nye bedrifter. Fjern-varmeanlegget ved Mo Industripark har brukt CO-holdig gass levert av Elkem Rana, utslipp fra forbrenning av denne gassen er ikke med i Hvitboken. Noretyl selger biproduktet pyrolyseolje, utslippet fra forbrenning av oljen er ikke med. Avfall er regnet som klimagassnøytralt. Spillolje er ikke regnet som avfall, og CO 2 -utslippet fra forbrenning av spillolje er derfor medregnet. Kartleggingen har kun omfattet utslipp som forventes omfattet av det planlagte norske kvotesystemet. Derfor er CO 2 -utslipp fra forbrenning av fyringsolje og CO 2 -utslipp relatert til forbrenning av drivstoff ikke inkludert. Kartleggingen har heller ikke inkludert indirekte utslipp relatert til for eksempel produksjon av elektrisk kraft. For en utredning av elektrisitetsforbruk i norsk prosessindustri og resulterende indirekte klimagassutslipp derfra henvises til vurderinger av potensialet for mer miljøeffektiv energibruk og produksjon i norsk prosessindustri, gjennomført av Kjelforeningen-Norsk Energi og Institutt for energiteknikk /3/. Side 10

16 Tabell 1-1 Liste over deltagende bedrifter (I) Bedrifts nr. Bedrift NOSEkode Antall årsverk i 2002 Prosesslinjer for individuelt rapporterte utslipp Aluminium & Magnesium 1 Hydro-Al Årdalstangen inkludert i Anode Hydro Al Årdal 2 Hydro-Al Årdal Søderberg Prebake 3 Hydro-Al Høyanger Søderberg Prebake 4 Hydro-Al Karmøy Søderberg Prebake 5 Hydro-Al Sunndal Søderberg Prebake Anode 6 Elkem-Al Mosjøen Prebake Søderberg 7 Elkem-Al Lista Søderberg 1 Søderberg 2 8 Sør-Al Husnes Prebake (2 ovnshaller) 9 Hydro-Mg Porsgrunn MgO Klorering Elektrolyse Støperi Ferro & Karbon 10 Elkem Rana (Fra 2003 Rio Doce Manganese Norway) Sinterverk Ferrokrom CO-gassleveranse * til Fundia Armeringsstål CO-gassleveranse * til Rautarruuki Profiler CO-gassleveranse * til Mokado CO-gassleveranse * til MIP Fjernvarme 11 Elkem Salten Ferrosilisium (FeSi) Si-metall 12 Elkem Meraker Si-metall/Microsilica 13 Elkem Thamshavn Si-metall Ferrosilisium (FeSi) 14 Elkem Bremanger Ferrosilisium (FeSi) 75% Ferrosilisium (FeSi) 92% 15 Elkem Bjølvefossen Ferrosilisium (FeSi) 16 Elkem Fiskaa Si Si-metall 17 Elkem Fiskaa Karbon Kalsinering av antrasitt og petrolkoks 18 Fesil Rana Metall Ferrosilisium (FeSi) 75% Ferrosilisium (FeSi) 65% * Bedriften beregner CO 2 utslipp basert på et materialregnskap. CO-gass solgt som brenngass til andre bedrifter trekkes derfor fra egne teoretiske utslipp. CO-gassleveranse fører til CO 2 utslipp hos bedriften MIP Fjernvarme som ikke omfattes av norsk kvoteordning Side 11

17 Tabell 1-1 Liste over deltagende bedrifter (II) Bedrifts nr. Bedrift NOSEkode Antall årsverk i 2002 Prosesslinjer for individuelt rapporterte utslipp Ferro & Karbon (II) 19 Fesil Lilleby Metall Ferrosilisium (FeSi) Si-metall 20 Fesil Holla Metall Si-metall Ferrosilisium (FeSi) 21 Finnfjord Smelteverk Ferrosilisium (FeSi) 22 Globe Hafslund Globe's FeSi produksjon er nedlagt. Utslippsdata fra en tidligere PIL undersøkelse brukes /1/. 23 Eramet Porsgrunn Silikomangan (SiMn) Ferromangan (FeMn) CO-gassleveranse * til Hydro Agri Porsgrunn 24 Eramet Sauda Silikomangan (SiMn) Ferromangan (FeMn) Sinterverk 25 Tinfos Jernverk, Kvinesdal Silikomangan (SiMn) 26 Tinfos Titan & Iron Tyssedal 59 Rio Doce Manganese Norway Titanslagg Råjern ikke rapportert Sinterverk og smelteverk (ovn 1 og ovn 2) Karbidproduksjon 38 Saint Gobain Arendal Silisiumkarbid (SiC) 39 Saint Gobain Lillesand ikke rapportert Silisiumkarbid (SiC) 40 Orkla Exolon Orkanger Silisiumkarbid (SiC) 41 Odda Smelteverk Odda (Nedlagt i 2003) ikke rapportert Kalsiumkarbid, kalkbrenning og dicyandiamid Annen metallproduksjon 42 Falconbridge ikke rapportert Nikkel, kobber og kobolt Kristiansand 44 Fundia Mo i Rana ikke rapportert Stålverk 58 Rautaruukki Profiler Mo i Rana ikke rapportert Emneovn 3 Primeanlegg Sement, Lettklinker & Isolasjon 27 Norcem Brevik Sementovn 5 Sementovn 6 28 Norcem Kjøpsvik Sementovn 5 29 Optiroc Rælingen Ovnslinje 2 30 Optiroc Borge Ovnslinje 2 31 Verdalskalk Verdal Brenning av kalk 32 Mokado Mo i Rana ikke rapportert Kalkovn Side 12

18 Tabell 1-1 Liste over deltagende bedrifter (III) Bedrifts nr. Bedrift Sement, Lettklinker & Isolasjon (II) 57 SMA-Magnesium Porsgrunn NOSEkode Antall årsverk i Kalsinatoranlegg Lettbrentovn Roterovn 33 Rockwool Moss Mineralull 34 Rockwool Trondheim ikke rapportert Mineralull 35 Rockwool Larvik Mineralull Mineralgjødsel 36 Hydro Agri Porsgrunn Ammoniakk N-II Salpetersyre 1 Salpetersyre 2 Salpetersyre 3 Dampsentral 37 Hydro Agri Glomfjord Salpetersyre A Salpetersyre B Energiforbruk Oljeraffinerier 45 Statoil Mongstad Esso Slagentangen Shell Sola Gassraffinerier & Ilandføring 53 Troll gassanlegg Kollsnes Prosesslinjer for individuelt rapporterte utslipp 570 Raffineri Råoljeterminal/ilandføring 270 Raffinering av råolje nedlagt Raffinering Eksport av gass 54 Gassco Kårstø Gassbasert kraft- og varmeproduksjon for separasjon og videreforsendelse av gass 56 Hydro Stureterminalen ikke rapportert Produksjon av LPG Ventilering via fakkeltårn Lasting av råoljetankere Petrokjemi 48 Borealis Bamble Fellesanlegg (Dampkjeler, fakkel, trykkluft, lagertanker, vannrensing) 49 Noretyl Rafnes Etylenfabrikken 50 Hydro Polymers Rafnes og Herøya Klor/VCM-fabrikk PVC-fabrikk 52 Statoil Tjeldbergodden Metanolfabrikk, gassterminal LNG Luftgassfabrikk Side 13

19 2 METODIKK 2.1 Innhenting av data med spørreskjemaer Med hjelp av spørreskjemaer har DNV og SINTEF hentet inn oppdaterte data fra landbasert prosessindustri. Det er utarbeidet et verifikasjonsopplegg med mottakskontroll, rimelighetskontroll og grundig verifikasjon for å kontrollere data mottatt fra bedriftene. Tre elektroniske spørreskjemaer (et utslippsskjema, et tiltaksskjema og et BAT-skjema) med en veiledning ble sendt til bedrifter som er oppført i Tabell 1-1. Med hjelp av utslippsskjemaet og et vedlagt elektronisk regneark har DNV og SINTEF hentet inn oppdaterte utslippstall fra landbasert prosessindustri for årene 1990 og For bedrifter med flere prosesslinjer har utslippstall blitt hentet inn for hver prosesslinje. Bedriftene ble bedt å rapportere utslipp av klimagassene: - Karbondioksid (CO 2 ) - Metan (CH 4 ) - Dinitrogenoksid/lystgass (N 2 O) - Hydrofluorkarboner - Perfluorkarboner (CF 4, C 2 F 6 ) - Svovelheksafluorid (SF 6 ). Det ble ikke spurt om utslipp av NMVOC av fossil opprinnelse. Mengdemessig er disse utslippene små. Dette er imidlertid utslipp som i atmosfæren blir omdannet til CO 2. Bedriftene ble heller ikke bedt om å skille mellom utslipp fra prosess og utslipp fra forbrenning. Bedriftene ble også bedt om å lage en prognose for utslipp av klimagass i årene Denne prognosen skal i utgangspunktet være basert på dagens produksjonsnivå, innbefattet vedtatte planer om utbygging/nedleggelse av produksjon og forventet kapasitetsutnyttelse. De konkrete bestemmelser i et norsk tidlig kvotesystem er ikke fastlagt, og bedriftene skulle derfor i sine besvarelser se bort fra konsekvenser av kvotesystemet. Det er bedt om at alle utslipp oppgis i tonn gass per år per klimagass. Utslippsdata er kildeeorientert. Dette betyr for eksempel at hvis bedrift A genererer CO og selger som brensel til bedrift B, skal CO 2 -utslippet rapporteres av B. Rapporterte utslipp av CH 4 og N 2 O omfatter både avgasser fra forbrenning og øvrige utslipp. Både definerte punktutslipp (pipeutslipp) og diffuse utslipp er med. Bedriftene har dessuten blitt bedt om oppdaterte teknisk/økonomiske opplysninger om mulighetene for reduksjon av klimagassutslipp. Enn videre er de bedt om å definere BAT for hver bransje/teknologi. 2.2 Opplegg for verifikasjon En verifikatør ble oppnevnt for hver bedrift. Samme person dekket alle bedrifter med ensartet teknologi og samme verifikatør har dekket alle trinn i verifikasjonen. Side 14

20 Mottakskontroll Utslippsskjema Tiltaksskjema BAT-skjema Rimelighetskontroll Skjema for rimelighetskontroll Grundig verifikasjon Skjema for verifikasjon Figur 2-1 Opplegg for verifikasjon av utslippsdata, teknisk/økonomiske opplysninger om mulighetene for reduksjon av klimagassutslipp og definisjon av BAT for hver bransje/teknologi 2.3 Mottakskontroll og rimelighetskontroll Mottatte spørreskjemaer har i en innledende mottakskontroll blitt kontrollert for fullstendighet før skjemaene har blitt registrert i en database og har blitt sendt videre til verifikatørene. Verifikatørene har gjennomført en rimelighetskontroll som er basert på gjennomgang av samtlige punkter i utslippsskjema (inklusive regneark), tiltaksskjema og BAT skjema. Rimelighetskontrollen av data til hver bedrift har blitt dokumentert i et skjema for rimelighetskontroll. Rimelighetskontrollen var omfattende, og førte til at mange bedrifter måtte sende reviderte og korrigerte utslippskjema, tiltaksskjema og BAT-skjema. I noen tilfeller var flere iterasjoner nødvendig for å oppnå fullstendige og riktige data. Vurdering av utslippsdata Verifikatørene har vurdert rimeligheten av rapporterte utslipp ved å sammenligne utslippstall med produksjonstall og forbruk av klimagassrelevante råvarer. Ved behov har verifikatøren med hjelp av telefonintervjuer eller e-post oppnådd nødvendige avklaringer når informasjon eller data ikke var tilstrekkelig eller rimelig og når ytterligere informasjon fra bedriften var nødvendig. Når feil, mangler eller urimeligheter i rapporteringen har blitt oppdaget, har verifikatøren meddelt dette til bedriften og bedt bedriften om å korrigere data i utslippskjemaet og sende det reviderte skjemaet på nytt. Vurdering av tiltak Verifikatørene har vurdert mulighetene for reduksjon av klimagassutslipp som har blitt foreslått av bedriftene. Hensikten med vurderingen var å sjekke at: a) listen over tiltak er dekkende, b) teknisk/økonomiske data for tiltakene er rimelige, c) tekniske/økonomiske data og beskrivelser er tilstrekkelig dokumentert. Side 15

21 Hvis verifikatørens vurdering har fastslått at listen over tiltak ikke er dekkende, har bedriften blitt bedt om å redegjøre for hvorfor eventuelle manglende tiltak ikke har blitt vurdert. Hvis tekniske og økonomiske data ikke var rimelige, har bedriften blitt bedt å forklare uklarheter eller å korrigere data og sende det reviderte tiltaksskjemaet på nytt. Når tiltakene ikke er tilstrekkelig dokumentert, har bedriftene blitt bedt om mer dokumentasjon. Vurdering av BAT Verifikatørene har vurdert BAT foreslått av bedriftene for hver bransje/teknologi ved å sammenligne foreslått BAT med BAT standarder fra internasjonale bransjeforeninger, Best Available Techniques Reference Documents (BREFs) utarbeidet av det europeiske IPCC byrå eller dokumenter fra OSPARCOM. For bransjer der det ikke er publisert BAT-dokumentasjon har verifikatøren foretatt egne vurderinger basert på sin personlige ekspertise og erfaring. Når foreslått BAT for prosessbedrifter i Norge har betydelig avvik fra internasjonale standarder, har bedriftene blitt bedt om å redegjøre for avviket. 2.4 Grundig verifikasjon av utvalgte bedrifter I alt 9 bedrifter har blitt valgt ut til grundig verifikasjon for å få en bedre forståelse av bedriftens metode for å estimere og rapportere utslipp av klimagass. Prinsippene for å velge ut bedrifter til grundig verifikasjon var at den grundige verifikasjonen skulle dekke en stor andel av totale utslipp og at de valgte bedriftene skulle være mest mulig representative for prosessindustrien. Følgende bedrifter, som står for 39 % av prosessindustriens samlede klimagassutslipp i året 2001, har blitt valgt ut til en grundig verifikasjon: 1. Hydro-Al Sunndal og Elkem-Al Mosjøen (Aluminium) 2. Elkem Thamshavn og Eramet Porsgrunn (Ferro) 3. Norcem Brevik og Kjøpsvik (Sementindustrien) 4. Hydro Agri Porsgrunn (Mineralgjødsel) 5. Statoil Mongstad (Oljeraffineri) 6. Statoil Tjeldbergodden (Petrokjemi) Den grundige verifikasjonen tar utgangspunkt i resultatene fra rimelighetskontrollen. I tillegg til å videreføre og avslutte rimelighetskontrollen, har verifikatørene også gjennomført intervjuer for å få ytterlige nødvendige opplysninger for å kunne kontrollere data mottatt fra bedriften. Utslippsdata har blitt nærmere verifisert ved å granske bedriftens rapporteringssystem og ved å granske data som ligger til grunn for estimering av utslipp. Hensikten med den grundige verifikasjonen var å sjekke at: a) utslippsdata er komplette, b) utslippsdata er korrekte, c) datagrunnlag for rapportering av utslipp samt rutiner er tilstrekkelige. For 6 av de 9 bedrifter har verifikatørene besøkt bedriften, mens for de resterende 3 bedrifter har verifikatørene gjennomført telefonintervjuer. Observasjoner fra den grundige verifikasjonen er dokumentert i et eget skjema for grundig verifikasjon. Side 16

22 2.5 Beregninger og lagring av data Verifiserte utslippsdata, data om råvareforbruk og produksjonsdata fra bedriftene og prosesslinjer har blitt registrert i en database hvor data har blitt aggregert til ulike formål og presentert i tabeller. Global Warming Potentials (GWP) fra IPCC s Second Assessment Report fra 1995 (jfr. Appendiks A) har blitt brukt for å regne om utslipp av CH 4, N 2 O, HFK, PFK og SF 6 til CO 2 -ekvivalenter. Dette er i henhold til metodikken anvendt i Kyotoavtalen. Verifiserte tekniske og økonomiske opplysninger om mulighetene for reduksjon av klimagassutslipp har blitt bearbeidet og presentert i tabeller. Tiltak har blitt inndelt i gjennomførte og ikke-gjennomførte tiltak. Gjennomførte tiltak inkluderer alle tiltak som tidligere har blitt implementert og tiltak som pr. høsten 2002 er under implementering. Ikke-gjennomførte tiltak omfatter alle innrapporterte tiltak som bedriftene anser å være teknisk gjennomførbare innen 2007 (basert på teknologi som er tilgjengelig i dag). Tiltakene er beskrevet med hensyn til total utslippsreduksjon, merkostnader til investering, merkostnader til drift og eventuelle besparelser ved drift. Med utgangspunkt i disse dataene har den årlige kostnaden for tiltakene blitt beregnet med samme metodikk som SFT brukte i sin tiltaksanalyse offentliggjort i år 2000 /2/, nemlig: Årlige kostnad = Kapitalkostnad + Driftskostnad Besparelse Økte driftskostnader kan være økte råstoffkostnader og økte vedlikeholdskostnader m.v., mens besparelser ved drift omfatter bl. a. øket produksjon. En enkel annuitetsberegning er brukt for å beregne kapitalkostnaden. Det er antatt at hele investeringen skjer i år null. Kapitalkostnadene er beregnet med hjelp av to ulike antagelser for avskrivningstid og diskonteringsrente: Samfunnsøkonomiske tiltakskostnader: Kapitalkostnader er beregnet med diskonteringsrente 7 % p. a. og 20 års avskrivningstid. Annuitetsfaktor: 0, (Dette er samme diskonteringsrente og avskrivningstid som SFT brukte i sin tiltaksanalyse /2/). Bedriftsøkonomiske tiltakskostnader: Kapitalkostnader er beregnet med diskonteringsrente 12 % p. a. og 10 års avskrivningstid. Annuitetsfaktor: 0, Annuitetsfaktoren er definert som det periodevise, konstante beløp som er nødvendig for å forrente og avdra en investering på 1 krone over et gitt antall år ved en gitt rentefot. For tiltak der det kun inngår driftskostnader, for eksempel ved skifte til dyrere råstoff uten behov for investeringer, blir samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk tiltakskostnad den samme. Side 17

23 3 VERIFISERTE UTSLIPPSDATA FOR ÅRENE 1990 OG Utslipp etter bransje og samlet utslipp fra prosessindustrien Tabell 3-1 viser årlige klimagassutslipp i tonn CO 2 -ekvivalenter i årene 1990 og per bransje og samlet for hele prosessindustrien. Alle tall er avrundet til nærmeste tonn. Tabell 3-1 Historiske utslipp per bransje og for hele prosessindustrien [tonn CO 2 -ekv] Bransje Aluminium & Magnesium Ferro & Karbon Karbidproduksjon Annen metallproduksjon Sement, Lettklinker & Isolasjon Mineralgjødsel Oljeraffinerier Gassraffinerier & Ilandføring Petrokjemi Total prosessindustri PIL gjennomførte i 1999 en undersøkelse av klimagassutslipp fra prosessindustrien for årene /1/. Resultatene viser at klimagassutslippet fra norsk prosessindustri i 1990 var tonn og i tonn. Begge tallene er oppgitt som CO 2 -ekvivalenter og dekker de samme bransjer som denne rapporten. Man ser at det er meget god overensstemmelse mellom Tabell 3-1 og PILs undersøkelse fra Side 18

24 3.2 Utslipp per bedrift Tabell 3-2 viser årlige utslipp av klimagass (i tonn CO 2 -ekvivalenter) i årene 1990 og for hver bedrift som forventes omfattet av den norske kvoteordningen. Alle tall er avrundet til nærmeste tonn. Tabell 3-2 Historisk utslipp per bedrift [tonn CO 2 -ekv] Bransje / Bedrift Aluminium & Magnesium Hydro-Al Årdalstangen Hydro-Al Årdal Hydro-Al Høyanger Hydro-Al Karmøy Hydro-Al Sunndal Elkem-Al Mosjøen Elkem-Al Lista Sør-Al Husnes Hydro-Mg Porsgrunn Ferro & Karbon Elkem Rana Elkem Salten Elkem Meraker Elkem Thamshavn Elkem Bremanger Elkem Bjølvefossen Elkem Fiskaa Si Elkem Fiskaa Karbon Fesil Rana Metall Fesil Lilleby Metall Fesil Holla Metall Finnfjord Smelteverk Globe Hafslund Eramet Porsgrunn Eramet Sauda Tinfos Jernverk Kvinesdal Tinfos Titan & Iron Tyssedal Rio Doce Manganese Norway Karbidproduksjon Saint Gobain Arendal Saint Gobain Lillesand Orkla Exolon Orkanger Odda Smelteverk Odda Side 19

25 Bransje / Bedrift Annen metallproduksjon Falconbridge Kristiansand Fundia Armeringsstål Mo i Rana Rautaruukki Profiler Mo i Rana Sement, Lettklinker & Isolasjon Norcem Brevik Norcem Kjøpsvik Optiroc Rælingen Optiroc Borge Verdalskalk Verdal Mokado Mo i Rana Rockwool Moss Rockwool Trondheim Rockwool Larvik SMA-Magnesium Porsgrunn Mineralgjødsel Hydro Agri Porsgrunn Hydro Agri Glomfjord Oljeraffinerier Statoil Mongstad Esso Slagentangen Shell Sola Gassraffinerier & Ilandføring Troll gassanlegg Kollsnes Gassco Kårstø Hydro Stureterminalen Petrokjemi Borealis Bamble Noretyl Rafnes Hydro Polymers Rafnes Statoil Tjeldbergodden Side 20

26 3.3 Utslipp spesifisert på klimagasser Rapporterte utslipp fra norsk prosessindustri omfatter klimagassene karbondioksid (CO 2 ), metan (CH 4 ), lystgass eller dinitrogenoksyd (N 2 O), perfluorkarboner (CF 4 og C 2 F 6 ) og svovelheksafluorid (SF 6 ). Ingen bedrifter har rapportert utslipp av hydrofluorkarboner (HFK). Tabell 3-3 og Tabell 3-4 viser historiske utslipp (i henholdsvis tonn gass og tonn CO 2 -ekv) fra hele prosessindustrien spesifisert på klimagassene CO 2, CH 4, N 2 O, CF 4, C 2 F 6 og SF 6. Tabell 3-5 viser historiske utslipp av relevante klimagasser per bransje. Tabell 3-6 viser historiske utslipp av relevante klimagasser for hver bedrift. Tabell 3-3 Historiske utslipp i prosessindustrien spesifisert på klimagasser [tonn gass] Klimagass CO2: CH4: N2O: CF4: 480,3 184,9 163,8 128,9 152,0 C2F6: 15,1 7,2 6,2 5,0 6,2 SF6: 89,4 24,0 30,0 32,0 27,0 Tabell 3-4 Historiske utslipp i prosessindustrien spesifisert på klimagasser [tonn CO 2 -ekv] Klimagass CO2: CH4: N2O: CF4: C2F6: SF6: Sum Side 21