Forsidefoto: Stock Exchng

Transkript

1

2 Forsidefoto: Stock Exchng

3 Denne rapportens målgrupper er kontrollutvalget, andre folkevalgte, formelt ansvarlige i administrasjonen og utførende fagfolk i administrasjon. Rapporten er et offentlig dokument og skal være tilgjengelig også for media og andre interesserte. Behovene varierer, men her er en leserveiledning med to nivåer for hvor dypt rapporten kan behandles: 1. Innholdsfortegnelsen, sammendraget og rådmannens kommentarer 2. Hovedrapporten med innledning, fakta og vurderinger, samt vedlegg Innhold... 3 Sammendrag... 4 Rådmannens kommentar... 6 Rapporten Innledning Bakgrunn, formål og problemstillinger Revisjonskriterier og metode Kartlegging Kommunens pleie- og omsorgstilbud Nøkkeltall Brukernes og fagfolkenes opplevelse av kvaliteten Samsvar mellom behov og kapasitet Vurderinger og anbefalinger Vedlegg Pleie og omsorg Rennesøy kommune

4 Rennesøy kommune har et omfattende tjenestetilbud på pleie- og omsorgssektoren, og tilbudet har følgende særtrekk: Blant innbyggere 80 år og over er det en betydelig høyere andel som mottar hjemmetjenester i Rennesøy, sammenlignet med snittet i Rogaland eller landet for øvrig. KOSTRA-tallene viser at kommunen gir få timer med tjenester per mottaker i hjemmetjenestene sammenlignet med landsgjennomsnittet. Samtidig er det altså relativt sett flere brukere som får tjenester. Årsaker til dette kan være: o o o Lav terskel for å få tildelt tjenester. Innbyggerne nøler ikke med å melde i fra. Kommunen fanger opp behov på et tidlig tidspunkt. Det er noe færre institusjonsplasser tilgjengelig i Rennesøy enn landet for øvrig. Men samtidig er det en lavere andel av befolkningen i Rennesøy som bor på institusjon. Pasienter på korttidsplassene har til nå i 2011 ligget noe lenge på korttidsplassene (gjennomsnittlig liggetid har vært på ti uker). Tilsvarende tall fra Stavanger kommune er tre uker. Pleie- og omsorgssektoren er noe lavere prioritert i Rennesøy enn i andre kommuner. Hovedforklaringen på dette er at kommunen har en ung befolkning. Produktiviteten er på linje med andre kommuner, men institusjonsplassene i Rennesøy er noe dyrere enn ellers i landet. Verken sykehjemmet eller hjemmesykepleien har lykkes med å få tak i sykepleiere til deltidsstillinger i helgene. For å redusere antall deltidsstillinger, har kommunen i senere tid gått over til å bruke ansatte på tvers av avdelinger i større grad enn tidligere. Kommunen lykkes i stor grad med å rekruttere til de store stillingsstørrelsene og til faste stillinger. Pleie og omsorg Rennesøy kommune

5 Kommunen har ingen rutiner for gjennomføring av faste brukerundersøkelser blant brukere av helse- og omsorgstjenester, men dette er under vurdering. I henhold til Statistisk sentralbyrå sine prognoser, vil Rennesøy kommune ha en høy befolkningsvekst i årene fremover. Kommunen vil møte eldrebølgen gradvis fram mot år 2020, først og fremst ved at gruppen mellom 70 og 79 år vokser sterkt. Deretter tiltar økningen ytterligere, spesielt ved at gruppen over 80 år vokser sterkt. Rennesøy kommune har allerede begynt arbeidet med å tilpasse seg samhandlingsreformen, blant annet ved å øke antallet korttidsplasser og ved å gå inn i en dialog med sine nabokommuner om et mulig samarbeid. Rennesøy kommune arbeider med en helhetlig plan for kommunens helse- og velferdstjenester. Planen skal være ferdig i år Vi anbefaler Rennesøy kommune: Å prioritere arbeidet med en helhetlig plan for kommunens helse- og velferdstjenester, blant annet med å analysere innhold og effekter av dagens tjenestetilbud. Å styrke brukerdialogen, blant annet ved å vurdere å: o gjennomføre brukerundersøkelser, både blant brukere og pårørende. o informere pårørende om brukernes aktivitetstilbud o utarbeide serviceerklæringer for å avklare forventningene hos den enkelte bruker og for å sikre brukeren en viss standard på de tjenestene som ytes. I tillegg vil vi anbefale kommunen å vurdere hva som kan gjøres for å forhindre uforholdsmessig lang liggetid på korttidsplassene. Pleie og omsorg Rennesøy kommune

6 Kommentar fra rådmannen i mail av : Rådmannen i Rennesøy vil takke Rogaland Revisjon IKS for en interessant rapport med grunnlag i forvaltningsrevisjon av kommunens pleie- og omsorgstjenester. Rådmannen har følgende kommentarer til innholdet: 1. Som det framgår av rapporten, er Rennesøy kommune i oppstartsfasen av et bredt anlagt arbeid med å lage en kommunedelplan for hele tjenesteområdet Helse og velferd. Ferdig planutkast forventes ferdigstilt innen utgangen av 2012, med endelig politisk behandling våren Pleie- og omsorgstilbudet vil inngå som en sentral del av planarbeidet; det er bl.a. allerede opprettet en egen faglig arbeidsgruppe som skal se på kommunens tjenester til aldergruppen 67+. I det fremlagte planprogrammet som er ute på høring, signaliseres at bl.a. følgende aktuelle problemstillinger skal vurderes i planarbeidet: Vi vil være opptatt av sunn balanse mellom folkehelse, forebygging av sykdom og behandling. Hver enkelt livsfase har sine spesielle utfordringer. Hva er viktigst innenfor de ulike aldersfasene? Innbyggernes forventninger til kommunens rolle som helse-, omsorgs- og velferdskommune vil trolig heller øke enn minke. Hva er et realistsk forventningsnivå? Hva bør kommunen fortsatt kunne tilby av tjenester i egen regi, og hvor og hvordan kan/bør kommunen samhandle med andre aktører for kunne gi innbyggerne tjenester med høy kvalitet og service? Spesielt i en vekstkommune som Rennesøy vil det være spenning mellom behov for økt tjenestevolum/-kapasitet og behov for økt kvalitet på tjenestene. Hvordan skal vi tenke og prioritere i dette spenningsforholdet? Hva med kompetanse og rekruttering i dette perspektivet? 2. Rådmannen ser den foreliggende rapporten fra Rogaland Revisjon IKS som interessant og grundig dokumentasjon som vil være nyttig som del av grunnlagsmaterialet for arbeidet med kommunedelplanen. Rapporten peker på styrkene ved dagens pleie- og omsorgstilbud og utfordrer samtidig kommunen til å stille kritiske spørsmål i forhold til deler av virksomheten. Dermed kan dokumentasjonen gi hjelp til å vurdere både hva vi bør ta vare på og styrke, og hvor og hvordan vi bør legge opp til endringer i tjenesteytingen på området. Pleie og omsorg Rennesøy kommune

7 3. Rådmannen leser rapporten som en dokumentasjon på at Rennesøy kommune pr i dag i hovedsak gir et godt tjenestetilbud til våre eldre. Rapporten setter et kritisk søkelys og utfordrer kommunen spesielt på enkelte sider av virksomheten. Rådmannen kommenterer i påfølgende punkter noe av dette: Rennesøy kommune er opptatt av å ha fokus på tidlig innsats innenfor alle tjenesteområder, i alle ledd og på alle nivå i organisasjonen. Som det framgår av rapporten, får en høyere andel av innbyggerne over 80 år hjemmetjenester enn snittet i kommune-norge, mens antall timer pr. bruker er lavere enn snittet. Sett i lys av at Rennesøy i forhold til snittet har færre institusjonsplasser, kan det være en indikasjon på at tidlig tilbud om hjemmetjenester er med på å redusere behovet for institusjonsplasser. Kommunen tar imidlertid signalene på dette punktet på alvor og vil vurdere det bl.a. i lys av en forventet økning av antallet av eldre som vil trenge hjelp. I en slik situasjon blir det viktig å prioritere ressursene der behovene er størst. I denne forbindelse vil vi også analysere nærmere om spredningen av hjelpetjenester til mange resulterer i at vi ikke er i stand til å tilby tilstrekkelig intensiv og god hjelp til de som har de største behovene. Rapporten viser at Rennesøy samlet sett, uavhengig av alder, har forholdsvis høye kostnader pr. tildelt time i hjemmetjenesten. Vi vil følge og undersøke det nærmere, med sikte på et stadig økende behov for å få mest mulig utav hver krone. Vi ser flere mulige årsaker til høye kostnader pr. tildelt time: feilrapportering, mye tid går med til transport/uhensiktsmessig organisering, mye tid til administrasjon etc. Så langt har vi allerede identifisert noen konkrete svikt i vår rapportering av antall timer pr. vedtak og personellkostnader. Arbeidet med å følge opp på dette punktet vil fortsette. I denne sammenhengen er det også behov for å se enda nøyere på kostnadene våre til institusjonsopphold. En mulig årsak til høye kostnadstall kan ligge i unøyaktig føring av bemanningskostnader som følge av at personalet brukes både i institusjon og hjemmetjenestene. Rapporten påviser at Rennesøy kommune i forhold til antall eldre innbyggere har færre institusjonsplasser enn landsgjennomsnittet. Videre påpekes at liggetiden på korttidsplassene ligger over snittet, som følge av ventelister på langtidsplasser. Pleie og omsorg Rennesøy kommune

8 Rådmannen vil informere om at kommunen i 2011 foretok en omlegging av eksisterende lokaler slik at vi fra 2012 har 20 langtidsplasser og 8 korttidsplasser. Dette betyr i realiteten en brutto økning av institusjonsplasser med 8. Samtidig resulterte omleggingen i reduksjon av antall omsorgsboliger med heldøgnsbemanning med 4, slik at netto økning av plasser med heldøgnsbemanning reelt sett blir 4. Som følge av denne omleggingen/økningen er kommunen pr. i dag i stand til å imøtekomme både behovet for langtidsplasser og behovet for en styrket korttidskapasitet i forbindelse med innføring av Samhandlingsreformen. Kapasiteten på heldøgnsplasser skal ifølge økonomiplanen økes med ytterligere 8 nye plasser i Videre behovsanalyser fram mot 2022 vil bli foretatt som ledd i kommunedelplanarbeidet, beregnet ut fra anbefalt norm på 25 % av befolkningen over 80 år. Rekruttering av dyktige fagfolk og fleksibel bruk av den samlede personalgruppa vil i økende grad være en nøkkelfaktor for å kunne tilby innbyggerne et pleie- og omsorgstilbud av god kvalitet. Suksess vil avhenge av rett person på rett plass til rett tid. Det fremkommer i rapporten at Rennesøy kommune har startet en prosess og gjort justeringer i organiseringen av tjenesteytingen med sikte på mest mulig fleksibel utnyttelse av personalressursene totalt sett. Å få til turnusordninger som kan gi muligheter for større stillinger og mer stabil fagdekning i helgene er et prioritert mål. Dette, sammen med bl.a. videreutvikling av kvaliteten på pleieplaner og journalføring og planmessig satsing på å bygge opp nødvendig kompetanse på prioriterte områder, vil videreføres de nærmeste årene, både i intern regi og i samarbeid med andre kommuner. Rådmannen er tilfreds med at rapporten kommenterer dette som både fremtidsrettet og innovativt. Rogaland Revisjon IKS anbefaler Rennesøy kommune til på ulike måter å styrke dialogen med brukerne. Rådmannen vil følge dette opp. Det tas sikte på at det senest innen 2013 skal gjennomføres egnet brukerundersøkelse, for eksempel i regi av KS. Utarbeiding av serviceerklæringer vil bli gjort i 2012, for å avklare brukerforventninger og sikre en viss standard på de tjenestene som ytes. Pleie og omsorg Rennesøy kommune

9 Pleie og omsorg Rennesøy kommune

10 Pleie og omsorg Rennesøy kommune

11 Formålet med prosjektet har vært å vurdere kvaliteten og kapasiteten på pleie- og omsorgstilbudet i kommunen, med et spesielt henblikk på tilbudet til personer over 67 år. I tillegg er forholdet mellom nåværende kapasitet og framtidige behov forsøkt kartlagt. Mandatet for gjennomføring av prosjektet ble vedtatt av kontrollutvalget i møte I tillegg til formålet, fremgår det av kontrollutvalgets bestilling at følgende problemstillinger skal besvares: Hvordan er tjenestetilbudet organisert og sammensatt? o Med hvilken ressursinnsats blir tjenestene levert? Hvilket samsvar er det mellom behov og nåværende kapasitet innenfor pleie og omsorg? o Er det ventelister? o Hvordan prioriterer kommunen mellom ulike tjenester og ulike brukergrupper? Hvordan forbereder kommunen seg på økning i behov og etterspørsel ( eldrebølgen )? Hvordan oppleves kvaliteten på tjenestene av brukere/pårørende og fagfolk? Revisjonskriteriene er elementer som inneholder krav eller forventninger, og kriteriene er brukt til å vurdere funnene i de undersøkelsene som er gjennomført. I dette prosjektet er følgende kilder lagt til grunn for utvikling av revisjonskriterier: Nasjonale lover, forskrifter og retningslinjer på området: Lov om helsetjenesten i kommunene Lov om sosiale tjenester Forskrift om kvalitet i pleie og omsorgstjenestene Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten 1 Forskrift for sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie 1 Det er nær sammenheng mellom kvalitetsforskriften og forskriften om internkontroll. Kvalitetsforskriften retter søkelyset mot brukerne av pleie- og omsorgstjenestene, mens internkontrollforskriften retter fokus mot den enkelte virksomhets egne systemer. I dette ligger det et krav om systematiske tiltak og styring av sosial- og helsetjenestene. Det legges videre vekt på at virksomheten foretar egen kontroll av rutiner og systemer. Jfr. Veileder til forskrift om kvalitet i pleie og omsorgstjenestene, 2005 Pleie og omsorg Rennesøy kommune

12 Lokale politiske vedtak Administrative retningslinjer, mål, føringer og lignende Offentlige føringer, veiledere og lignende Sammenligninger med andre kommuner Metodisk er det benyttet intervju og dokumentgransking, samt sammenligninger mot andre kommuner. Etter ønske fra kommuneadministrasjonen i Rennesøy har vi tatt med tall fra nabokommunen Randaberg i våre sammenligninger. Randaberg kommune er for øvrig ikke plassert i samme kommunegruppe som Rennesøy 2. En nærmere omtale av kriterier, metode og kildehenvisninger ligger i rapportens vedlegg. Vår samlede vurdering er at metodebruk og kildetilfang har gitt et tilstrekkelig grunnlag til å besvare prosjektets formål og de problemstillinger kontrollutvalget vedtok. 2 Statistisk Sentralbyrå har på bakgrunn av folkemengde og økonomiske rammebetingelser kategorisert kommunene i 16 kommunegrupper. Grupperingen er ment som et hjelpemiddel til å foreta sammenligninger av kommuner med hensyn til kostnader og inntekter. Pleie og omsorg Rennesøy kommune

13 Kommunen har organisert sin virksomhet i fire ulike tjenesteområder: Helse og velferd, Kultur og samfunn, Oppvekst og læring og Fellestjenester. Helse og velferd har ansvar for alle helse- og sosialfaglige tjenester i Rennesøy kommune. Rennesøy kommune arbeider for tiden med å utmeisle en helhetlig helse- og velferdsplan som skal være ferdig behandlet i løpet av En sentral målsetting er å gi innbyggerne et sammenhengende tjenestetilbud. I Rennesøy kommune tilbys følgende pleie- og omsorgstjenester: Sykehjemstilbud - korttidsopphold, langtidsopphold og rulleringsopphold. Rennesøy bo- og rehabiliteringssenter yter heldøgns omsorg og pleie til eldre, og består av tre avdelinger med til sammen 20 langtidsplasser. I avdelingene Sjøtun, Øytun og Heimtun jobber sykepleiere, vernepleiere, helsefagarbeidere og assistenter. Sistnevnte avdeling er en skjermet enhet. Omsorgsboliger: Rennesøy kommune disponerer pr november omsorgsboliger tilrettelagt for eldre. Alle er knyttet til Rennesøy bo- og rehabiliteringssenter. 12 av disse er lokalisert i samme bygg, mens de resterende er lokalisert like ved. Hjemmebasert omsorg nødvendig helsehjelp i form av behandling, pleie og omsorg i hjemmet. Psykiatrisk sykepleietjeneste i brukers egen bolig og på kontor. Praktisk bistand i form av hjemmehjelp, opplæring, miljøarbeid, personlig assistanse, avlastning og omsorgslønn. Fysioterapi i institusjon (og i hjemmet, ved behov for det). Trygghetsalarm i egen bolig. Aktivitetssenter. Rennesøy Kommune har aktivitetssenter for eldre ved Rennesøy bo- og rehabiliteringssenter. Kommunalt hjelpemiddellager. Matproduksjon til institusjon, bofellesskap og kafé samt middagsombringing til hjemmeboende. Mottakere av kommunenes pleie- og omsorgstjenester omfatter brukere med ulike former for funksjonsnedsettelser, herunder personer med fysiske funksjonshemminger, utviklingshemming, psykiske problemer eller personer med rusproblemer. I denne rapporten har vi sett nærmere på pleie- og omsorgstilbudet til brukere over 67 år. Pleie og omsorg Rennesøy kommune

14 Tabell 1 - Oversikt over årsverk i Helse og velferd, Rennesøy kommune. (Tall fra september Kilde: Rennesøy kommune 3 ) Tjeneste Fellestjenester (inkl. 2,5 årsverk prosjektstillinger og tidligere fellestjenester pleie og omsorg) Institusjonstjenester totalt stillinger : - Dag/kveld 3 avdelinger ( 20 plasser ) - Natt felles for hele omsorgstjenesten utenom miljøtjenesten - Kjøkken vaskeri - Leder/kokk Hjemmesykepleie og korttids rehabiliterings- tjenester total - Hjemmesykepleie - Hjemmehjelp - Korttids/rehabilitering ( per oktober 4 plasser ) - Leder Bo- og aktiviseringstjenester for eldre totalt - Hjemmetjenester i boliger ( per oktober 22 boliger ) - Aktivitetssenter - Aktiviseringstjenester/støttekontakt - Leder Helsesøster/jordmortjeneste ( + 1 prosjektstilling fra september ) Psykisk helsevern Barnevern Miljøtjenester NAV ( + 60 % gjeldsrådgiver prosjekt stilling ) Legetjenester m/ støttefunksjoner Fysioterapitjenesten Årsverk 7,95 årsverk 27,42 årsverk 18,7 5,72 1,25 2,25 12,5 årsverk 4,9 1,4 5,2 + 0,7 ekstra 1,0 12,45 årsverk 8,95 2,0 0,5 1,0 2,25 årsverk 1,8 årsverk 3,5 årsverk 13,2 årsverk 2,44 årsverk 7,2 årsverk 1,7 årsverk Innbyggere med behov for pleie- og omsorgstjenester må selv, eller ved hjelp av pårørende, ta kontakt med kommunen. I praksis vil det være få brukere med behov for korttids- eller langtidsplass som ikke mottar hjemmetjenester fra kommunen allerede. Behandling av søknader om kommunale tjenester til eldre utføres som hovedregel av Tiltakskontoret. Imidlertid finnes det flere unntak 4. Visse tjenester avgjøres på enhetsnivå, eksempelvis tjenester hvor kun hjemmesykepleien er involvert. I slike tilfeller blir saken utredet av saksbehandler og endelig vedtak blir fattet av leder for hjemmesykepleien. Ved tildeling av korttids- og langtidsplasser arrangeres tiltaksmøter, hvor leder for fysioterapitjenesten, kommunalsjef v/ rådgiver, tilsynslege og saksbehandler deltar. Enhetsleder for den enkelte tjeneste har uttale- og møterett, og innkalles etter behov. 3 Tallene som gjelder omsorgstjenestene vil være gjeldende fra Årsverk som er fordelt på arbeid dag og kveld i turnus, er uthevet. 4 Tjenester på tvers av kommunen og NAV håndteres av koordinerende enhet som består av; saksbehandlere, kommunalsjef v/rådgiver og leder NAV. Område som tiltenkes å ha koordinatorfunksjonen kalles inn til møtet. I tillegg finnes et kommunalt bolig team bestående av; saksbehandler, Nav leder, kommunalsjef v/ rådgiver og husbankkoordinator. Pleie og omsorg Rennesøy kommune

15 Kommunen har elementer av en «bestiller-utfører modell», hvor tiltakskontoret kan sies å være bestiller og den enkelte enhet innenfor Helse- og velferd er utfører. «Bestiller-utfører modellen» representerer i prinsippet en dreining fra hierarkisk styring til kontraktsstyring. I stedet for å styre gjennom myndighet, skjer styringen gjennom samtaler og avtaler mellom bestiller og utfører. Rennesøy kommune har imidlertid ikke rendyrket «bestiller-utfører modellen», siden tiltakskontoret alltid fatter sine beslutninger i samråd med leder for den enheten som skal utføre tjenesten. Ved behov for flere opplysninger enn hva som kommer frem av søknadspapirene, avtaler saksbehandler en kartleggingssamtale og et hjemmebesøk. Gjennom denne samtalen får kommunen avklart søkerens behov og hva som kan være et riktig tilbud. I kartleggingssamtalen blir også søkeren informert om hva kommunen kan bidra med. Kommunens erfaring er at sykehuset og kommunen fra tid til annen gjør ulike vurderinger i en del tilfeller. Sykehuset kan for eksempel være av den oppfatning at pasienten har behov for langtidsplass, mens kommunen ser andre løsninger. Hjemmebesøk foretas alltid ved vurdering av søknader om hjemmetjenester. Dersom saksbehandler eller enhetsleder observerer kognitiv svikt hos søker, og denne svikten ikke er blitt utredet tidligere, setter kommunen i gang tiltak for å utrede dette nærmere. Ett av tiltakene kan være å ta kontakt med pårørende. I saksutredningen benyttes opplysninger lagret i IPLOS 5. For kommunen er det en stor utfordring å få de ansatte til å registrere relevante opplysninger i dette systemet. For å lykkes med dette driver kommunen kontinuerlig opplæring. Ut fra opplysningene i IPLOS skal være mulig å se hva brukeren trenger hjelp til. Detaljene rundt brukerens tjenestebehov blir nedfelt i brukerens pleieplan. Saksbehandler på Tiltakskontoret foretar først en vurdering av om søker har et rettskrav på tjenesten. Deretter foretas en skjønnsmessig og faglig vurdering av tjenestens omfang. Dersom søker kvalifiserer for en langtidsplass, men hvis det ikke er ledig plass, blir vedkommende satt på venteliste. Skulle det bli en ledig plass, gis plassen til søkeren med størst behov, utfra en helhetlig og medisinskfaglig vurdering. Dersom det går mer enn tre uker fra brukeren søker til vedkommende får svar, er praksisen at kommunen sender et brev 6. For en søker som er kvalifisert for langtidsplass, vil en ventetid på over én måned være lang tid. Men dette forekommer. Hvor lang tid det tar, vil være avhengig av om vedkommende søker har et annet forsvarlig tilbud i mellomtiden. Tiltakskontoret skriver alltid saken med vurdering og begrunnelse. Grundige begrun- 5 IPLOS er betegnelsen på et nasjonalt helseregister som skal danne grunnlag for nasjonal statistikk for pleie- og omsorgssektoren. Det er et verktøy for dokumentasjon, rapportering og statstikk for kommunene og for statlige myndigheter. 6 Forvaltningsloven 11a stiller krav om at vedtak skal fattes innen fire uker. I tilfeller hvor det antas at saksbehandlingstiden vil strekke seg utover dette, skal det sendes et brev om forventet saksbehandlingstid. Pleie og omsorg Rennesøy kommune

16 nelser gjør det enklere å foreta revurderinger av tjenestene på et senere tidspunkt. Rennesøy kommune tilbyr 16 ulike helse- og omsorgstjenester. Tallene for 2011 gjelder fra til Tallene for hele 2010 står i parentes. Innvilgede søknader Avslåtte søknader Trygghetsalarm 11 (12) 0 (0) Praktisk bistand opplæring 9 (7) 1 (0) Praktisk bistand daglig 9 (7) 1(2) Parkeringstillatelse 4 (7) 1 (2) BPA 1 (0) 0 (0) Omsorgslønn 0 (0) 0 (0) Omsorgsbolig 6 (1) 6 (6) Langtidsopphold 5 (4) 2 (1) Korttidsopphold 68 7 (91 8 ) 5 (8) Hjemmesykepleie 21 (33) 0 (0) Støttekontakt 4 (4) 0 (0) Dagopphold 0 (1) 0 (0) Annen bolig 5 (1) 3 (1) Aktivitetssenter 5 (8) 0 (0) Avlastning i institusjon 5 (3) 2 (0) Psykisk helsetjeneste 21 (24) 0 (0) Totalt 167 (205) 19 (20) Kommentar: Flest avslag har kommunen gitt på søknader om omsorgsbolig og korttidsplass. Når det gjelder omsorgsbolig, var antallet avslag like høyt i Imidlertid har antall innvilgede søknader om omsorgsbolig økt fra én i 2010 til seks i Det er verdt å merke seg at Rennesøy kommune ikke har avslått noen søknader om hjemmesykepleie. Hver person som har søkt om korttidsplass, har søkt om lag tre ganger i løpet av ett år. Dette gjelder både i 2010 og hittil i år. Sett i forhold til antall søknader, er det relativt få avslag. I 2010 var det kun 8 av 91 søknader om korttidsplass som ble avslått (9 %). Hittil i år er avslagsprosenten 7. Rennesøy kommune har siden behandlet tre klagesaker. Disse har vært knyttet til omsorgslønn, avlastning utenfor institusjon og pleie og omsorg utenfor institusjon. Alle tre ble sendt videre til Fylkesmannen. Avslaget på omsorgslønn ble opprettholdt, mens de to andre klagesakene er fremdeles under behandling. 7 Fordelt på 25 pasienter 8 Fordelt på 31 pasienter Pleie og omsorg Rennesøy kommune

17 Utviklingstrekk på nasjonalt nivå (funn hentet fra FAFO-rapporten Eldreomsorg under press, april 2011): Institusjonstilbudet har blitt redusert, samtidig som det har skjedd en økt og intensivert bruk av hjemmetjenester de siste 20 årene. Institusjonstilbudet består i dag i all hovedsak av sykehjem. Aldershjemmene utgjør, som et resultat av en sterk nedbygging de siste 20 årene, en svært liten andel av det samlede institusjonstilbudet. Antallet institusjonsplasser per 1000 innbyggere 80 år og eldre, har sunket fra 297 plasser i 1989 til 188 plasser i Det har funnet sted en kraftig vekst i antall omsorgsboliger, men den har ikke kompensert for hele reduksjonen i det institusjonsbaserte tilbudet. KOSTRA gir oss følgende hovedinntrykk av pleie- og omsorgssektoren i Rennesøy: (reviderte tall pr ): Lav andel til pleie- og omsorgssektoren: Kommunen bruker markant mindre av sine totale netto driftsutgifter på denne sektoren enn gjennomsnittet i Rogaland; 27,3 prosent i Rennesøy mot 33 prosent i fylket. Normal utgiftsfordeling mellom hjemmebasert og institusjonsbasert omsorg: Rennesøy har en utgiftsfordeling som er ganske lik gjennomsnittet for norske kommuner; cirka 55 prosent hjemmebasert omsorg og 45 prosent på institusjonsomsorg. En høy andel av innbyggerne 80 år og over mottar hjemmetjenester: Andelen er betydelig høyere i Rennesøy kommune enn snittet i Rogaland. I Rennesøy er tallet 467 pr 1000 innbyggere over 80 år, mens snittet i Rogaland er på 321. Noe lav dekningsgrad for institusjonsplasser og omsorgsboliger med heldøgns bemanning: Rennesøy har en noe lavere dekningsgrad; 22 prosent av innbyggere over 80 år, mot 28 prosent i landet forøvrig. Pleie og omsorg Rennesøy kommune

18 Dyre institusjonsplasser: Produktiviteten er på linje med andre kommuner, men institusjonsplassene i Rennesøy er noe dyrere enn ellers i landet. Tabell 2 - Beboere, mottakere og antall plasser i Rennesøy kommune (Kilde: KOSTRA) Mottakere av pleie- og omsorgstjenester Beboere i institusjon i alt Beboere i institusjon 80 år og over Institusjonsbeboere på tidsbegrenset opphold Institusjonsbeboere på langtidsopphold Plasser i sykehjem, korrigert for utleie Kommentar: Antallet mottakere av pleie- og omsorgstjenester har økt i perioden. Ellers er situasjonen stabil. Tabell 3 - Prioritering av pleie og omsorgstjenestene i Rennesøy (Kilde: KOSTRA 2010). Rennesøy 2010 Randaberg 2010 Gj.snitt kommunegruppe Gj.snitt Rogaland 2010 Gj.snitt alle kommuner 2010 Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter 27,3 30,7 36,3 33,0 34,3 Institusjoner (f ) - andel av netto driftsutgifter til plo Tjenester til hjemmeboende (f254) - andel av netto driftsutgifter til plo Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 80 år og over Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 67 år og over Tabellen viser oss: - Rennesøy bruker som nevnt en lavere andel av sine totale tilgjengelige ressurser i kommunen til pleie- og omsorgstjenester enn hva de fleste andre kommuner gjør. Hovedforklaringen på dette er at kommunen har mange unge og få eldre. (Rennesøy bruker ca 27 prosent av netto driftsutgifter, mot landsgjennomsnittet på 34 prosent). Pleie og omsorg Rennesøy kommune

19 - Kommunen bruker en noe større andel av pleie- og omsorgsressursene til hjemmebasert omsorg (53 prosent, mot landsgjennomsnittet på 48 prosent). - Samtidig bruker kommunen en noe mindre andel av pleie- og omsorgsressursene til institusjonsomsorg (44 prosent, mot landsgjennomsnittet på 46 prosent). Forskjellen her er imidlertid ikke så stor. - Netto driftsutgifter pr innbygger i kroner, til pleie- og omsorgstjenester, er markant lavere i Rennesøy enn ellers i kommune-norge. - Randaberg kommune har en ganske annen struktur enn Rennesøy. I Randaberg brukes en langt større del av pleie- og omsorgsressursene til hjemmebasert omsorg og en tilsvarende mindre del til institusjonsomsorg. Disse KOSTRA-tallene forteller oss hvordan Rennesøy kommune bruker sine ressurser. Tabell 4 - Produktivitet / enhetskostnader i pleie og omsorgstjenestene i Rennesøy (Kilde: KOSTRA 2010). Rennesøy 2010 Randaberg 2010 Gj. snitt kommunegruppe 02 Gj. snitt Rogaland 2010 Gj. snitt alle kommuner Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Tallene viser oss følgende: - En institusjonsplass i Rennesøy er om lag 40 prosent dyrere enn gjennomsnittet i Norge ( kr i Rennesøy, mens landsgjennomsnittet er på kr) 9. - Driftsutgiftene totalt sett til gjennomsnittsbrukeren av kommunale pleie- og omsorgstjenester ligger ganske nøyaktig på landsgjennomsnittet ( kr i Rennesøy, mens landsgjennomsnittet er på kr). 9 I denne indikatoren inngår institusjonsplasser til både barn og voksne i alle aldre. Pleie og omsorg Rennesøy kommune

20 - Kostnadene pr bruker av hjemmetjenester ligger på kr, mens snittet i Rogaland er på kr og landsgjennomsnittet er på kr. - Tallene fra Randaberg kommune viser oss at brukerne får et omfattende og kostnadskrevende tilbud: o o Gjennomsnittsbrukeren får et tilbud som er ca 40 % dyrere enn det som er vanlig i andre norske kommuner. En institusjonsplass i Randaberg er mer enn 50 % dyrere enn gjennomsnittet i Norge 10. Kostra gir oss også tall som viser hvor mange i kommunen som mottar tjenester: Tabell 5 - Dekningsgrader i pleie og omsorgstjenestene i Rennesøy (Kilde: KOSTRA 2010). Rennesøy 2010 Randaberg 2010 Gj.snitt kommunegruppe Gj.snitt Rogaland 2010 Gj.snitt alle kommuner 2010 Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år. Mottakere av hjemmetjenester, pr innb. 80 år og over Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over 13,2 8 19,2 18,4 18,7 Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i prosent av bef. 80+ Enhet: Prosent Andel beboere på institusjon under 67 år 35,7 13,1 12,8 12,4 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon Andel plasser avsatt til tidsbegrenset opphold 10,5 7,6 15,8 13,6 14, ,6 12,8 16,6 14,9 Tallene viser oss følgende interessante trekk: 10 Rådmannen i Randaberg hadde en kommentar til våre påstander her. Se vedlegg. Pleie og omsorg Rennesøy kommune

21 - Blant de som er 80 år eller eldre på Rennesøy, er det en relativt høy andel som mottar hjemmetjenester, sammenlignet med landsgjennomsnittet. (Andelen er 36 prosent høyere på Rennesøy). - Det er noe færre institusjonsplasser tilgjengelig, og andelen som bor på institusjon er også lavere enn gjennomsnittet i kommune-norge. - En stor andel av institusjonsplassene er avsatt til tidsbegrenset opphold (I Rennesøy er andelen 30 prosent, mens landsgjennomsnittet ligger på 14,9). Blant 1000 innbyggere 80 år og over, mottar hele 467 hjemmetjenester fra kommunen. Kommunen forklarer dette med et ønske om å komme i kontakt med brukere på et tidlig tidspunkt og således forebygge skader. Dette kan igjen føre til at utgiftsnivået kan holdes nede. Kommunen er ofte tidlig inne dersom brukeren har behov for administrering av medisiner. Av hjemmetjenester brukes en liten andel på yngre enn 67 år fordi kommunen har få brukere under 67 år. Men det er her kommunen opplever den største økningen. Rennesøy kommune er i sterk vekst, og har en ung befolkning. Til denne gruppen har kommunen bygget boliger, og for dem som bor hjemme, er det opprettet en miljøtjeneste. Tallene for Randaberg viser følgende: - Det er en relativt mindre andel av innbyggerne i Randaberg som får pleie- og omsorgstjenester enn det som er vanlig i norske kommuner altså lavdekningsgrad. Figur 1 - Mottakere av hjemmetjenester per 1000 innb år (Kilde: KOSTRA) Rennesøy Randaberg Norge Rogaland KG Kommentar: Rennesøy har i hele denne tidsperioden ligget under snittet i kommunegruppe to. Andelen som mottar hjemmetjenester varierer mye fra år til år, med en topp i Pleie og omsorg Rennesøy kommune

22 Randaberg kommune har tidligere hatt klart færre innbyggere som mottar hjemmetjenester i aldersgruppen år, men de nærmer seg nå snittet i andre kommuner. Figur 2 - Mottakere av hjemmetjenester per 1000 innb. 80 år og over (Kilde: KOSTRA) Rennesøy Randaberg Norge Rogaland KG Kommentar: Andelen av innbyggerne i Rennesøy 80 år og over som mottar hjemmetjenester er betydelig høyere enn snittet i Rogaland 467 pr 1000 innbyggere over 80 år, mens snittet i Rogaland er på 321. Randaberg har færre innbyggere som mottar hjemmetjenester i aldersgruppen 80 år og over, sammenlignet med Rennesøy og snittet i andre kommuner, men differansen er ikke like stor som i aldersgruppen år. Omfanget varierer betydelig fra år til år. Tabell 6 - Andel eldre 80 år og over i befolkningen. Tall i prosent, fra 2010 (Kilde: SSB): Rennesøy Randaberg Rogaland Landet 3,9 2,6 3,7 4,5 Kommentar: Rennesøy har en noe høyere andel eldre innbyggere 80 år og over, sammenlignet med gjennomsnittstallene for Rogaland. Samtidig er snittet lavere enn landsgjennomsnittet. Randaberg har en betydelig lavere andel eldre innbyggere 80 år og over, sammenlignet med gjennomsnittstallene for Rennesøy, Rogaland og landsgjennomsnittet. Pleie og omsorg Rennesøy kommune

23 Figur 3 - Gjennomsnittlig antall tildelte timer per uke: Praktisk bistand, hjemmesykepleie og brukere utenfor institusjon (Kilde: KOSTRA. Enhet: Prosent) Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, praktisk bistand Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, hjemmesykepleie Gjennomsnittlig antall tildelte timer i uken. Brukere utenfor institusjon Kommentar: Rennesøy kommune ligger under landsgjennomsnittet når det gjelder tildelte timer til praktisk bistand (blå søyle) og antall tildelte timer til brukere utenfor institusjon (grønn søyle). Det er på disse indikatorene at differansen er størst. Kommunen ligger noe over landsgjennomsnittet når det gjelder gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke med hjemmesykepleie (rød søyle), men her er ikke differansen så stor. Figur 4 - Lege- og fysioterapitimer per uke per beboer i sykehjem (Kilde: KOSTRA. Reviderte tall per ) 11 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 11 Tallene her er hentet fra KOSTRA, men det er antagelig feil i tallgrunnlaget. I følge kommunen er legetimer pr uke 0,38 ikke 0,58. Pleie og omsorg Rennesøy kommune

24 Kommentar: Når det gjelder legetimer per uke til beboere i sykehjem, ligger Rennesøy kommune markant over gjennomsnittet sammenlignet med andre kommuner. Det samme gjelder fysioterapitimer per uke per beboer i sykehjem. Sammenlignet med gjennomsnittet i kommunegruppe 02, ligger Rennesøy kommune betydelig høyere. Vurdering: KOSTRA-tallene viser at kommunen gir få timer med tjenester per mottaker sammenlignet med landsgjennomsnittet (med unntak av lege- og fysioterapitimer til beboerne på sykehjemmet). Samtidig er det relativt sett flere brukere som får tjenester altså høyere dekningsgrad. Årsaker til dette kan være: Lav terskel for å få tildelt tjenester. Innbyggerne nøler ikke med å melde i fra. Kommunen fanger opp behov på et tidlig tidspunkt. Når vi samtidig ser at en lavere andel av befolkningen i Rennesøy bor på institusjon (10,7 av befolkningen over 80 år i Rennesøy mot 14,3 på landsbasis), så kan dette tolkes dithen at kommunen lykkes med å gi et tilbud som fører til at de eldre blir boende hjemme lenger. Omsorgsboliger og sykehjem er forankret i to ulike lovverk. Mens sykehjem er hjemlet i kommunehelsetjenesteloven, er bolig med heldøgns omsorg hjemlet i sosialtjenesteloven. Ved et sykehjem skal det til enhver tid være personell til stede som kan gi omsorg og pleie, mens det i en bolig med heldøgns omsorg, er det tilstrekkelig at tjenestene er tilgjengelige døgnet rundt hvis det skulle oppstå behov for det. Fordeler og ulemper: Tjenestemottakerne og de pårørende får større handlefrihet og råderett over sin egen hverdag i omsorgsbolig. I en institusjon er brukeren i større grad prisgitt felles regler og rutiner. Ved et sykehjem øker faren for institusjonalisering, dvs. felles regler for alle og mindre kultur for individuell tilpasning, noe som igjen fører til passivisering. Brukeren av en omsorgsbolig får et individuelt vedtak på de ulike tjenestene som han eller hun har behov for. Vedtaket blir i mange tilfeller i større grad tilpasset brukerens behov, sammenlignet med et vedtak om sykehjemsplass. En løsning med omsorgsboliger og hjemmetjenester som de eldre og pleietrengende betaler for, blir som oftest billigere for kommunen enn institusjons- Pleie og omsorg Rennesøy kommune

25 plasser på sykehjem. Mens sykehjemsbeboere betaler et fast vederlag på omlag 85 prosent av egen inntekt for å få dekket behovet for mat, medisiner, bolig og pleie, kan beboerne i omsorgsboliger nyttiggjøre seg av Folketrygdens ordninger for støtte til bolig, medisiner og hjelpemidler m. m. Oversikten over medarbeidernes kompetanse viser en av kommunens utfordringer: Tabell 6 - Fagutdanning i pleie og omsorgstjenestene i Rennesøy (Kilde: KOSTRA 2010) Rennesøy Randaberg 2010 Gj.snitt kommunegruppe 02 Gj.snitt Rogaland Gj.snitt alle kommuner Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning Vi ser her at en stor del av de ansatte mangler nødvendig kompetanse hele 29 % av arbeidsstokken er uten ønsket fagutdanning. Denne andelen er noe høyere også sammenlignet med andre kommuner (I Rennesøy er andelen på 29 prosent, mens landsgjennomsnittet er på 28 prosent). Tallene viser at mangelen på fagfolk er et generelt problem innenfor pleie/omsorgsektoren i norske kommuner. I Rennesøy kommune er sykepleierdekningen spesielt lav ved langtidsplassene på Rennesøy bo- og rehabiliteringssenter i helgene. Sykehjemmet har ikke lykkes med å få tak i sykepleiere til deltidsstillinger i helgene. Sykepleierforbundet tok i 2010 initiativ til å kartlegge forholdet mellom faktisk og planlagt bemanning i et utvalg norske kommuner. Forbundet fikk inn svar fra 14 kommuner, deriblant Rennesøy. Samlet for sykehjem og hjemmesykepleie, for alle enheter som deltok i undersøkelsen, var faktisk antall sykepleiere på vakt, 24 prosent lavere enn hva som var planlagt. Avviket mellom faktisk og planlagt antall sykepleiere var noe større på sykehjem (27 prosent) enn i hjemmesykepleien (19 prosent). Stikkprøvene fra uke som ble tatt i Rennesøy kommune viser følgende tall: Tabell 7 - Antall vakter med sykepleiere uke knyttet til langtidsplassene. Tallene for vakter med fagarbeidere i parantes. (Kilde: Rennesøy kommune) Uke 35 Uke 36 Uke 37 Grunnturnus Dagvakt Aftenvakt 6 (17) 4 (15) 5 (17) 4 (15) 5 (18) 6 (13) Planlagt og godkjent fleksitid Dagvakt Pleie og omsorg Rennesøy kommune

26 Aftenvakt 6 (17) 4 (15) 5 (15) 4 (11) 4 (17) 5 (15) Faktisk gått vakter Dagvakt Aftenvakt 6 (12) 4 (11) 5 (13) 4 (12) 4(12) 5 (8) Kommentar: Når det gjelder vakter med sykepleiere, forekom avvik mellom grunnturnes og faktisk gått vakter kun i uke 37. Avvikene er flere og større blant fagarbeiderne. Størst avvik fant sted ved en aftenvakt i uke 37 (minus 39 prosent). Når det gjelder hjemmetjenester, finner vi det største avviket mellom grunnturnus og faktisk antall vakter med sykepleiere i uke 37. Ved aftenvakten i uke 37 var avviket på minus 26 prosent. Tallene viser at kommunen i noen tilfeller har klart å bøte på sykepleiermangelen ved å øke andelen fagarbeidere eller å styrke bemanningen ved påfølgende vakt. Kommunen opplyser at hjemmesykepleien er godt dekket med kvalifisert arbeidskraft i ukedagene, men at det er vanskelig å fylle deltidsstillingene i helgene med faglært arbeidskraft. Bemanning, kompetanse og rekruttering er av avgjørende betydning for driften av pleie- og omsorgstjenestene i kommunene. Rennesøy kommune jobber aktivt med følgende tiltak: Helsefagstudenter tilbys sommerjobb, for derigjennom å kunne bli tilbudt jobb etter endt utdanning. Studenter som jobber hver tredje helg stiger i lønn hvert år. Kommunen tilbyr lærlingeplass. Sykepleiernes lønn ligger over lønnsnivået i nabokommunene. Eksempelvis starter sykepleierne i Rennesøy kommune med åtte års ansiennitet. Sammenlignet med Stavanger er dermed begynnerlønnen på årsbasis kr høyere 12. Kommunen gir et ekstra godt helgetillegg. Kommunen deltar på sykepleierhøgskolens jobbmesse. Muligheter for videreutdanning: Ved videreutdanning gir kommunen støtte til dekning av studieavgifter. I tillegg gis det lønnskompensasjon etter kommunale kriterier, samt at sentrale tilskuddsordninger benyttes, eksempelvis kompetansetilskudd gjennom Kompetanseløftet Store stillingsstørrelser og mulighet for fast ansettelse er en forutsetning for stabil fagdekning. Kommunen lykkes i stor grad med å rekruttere til store stillingsstørrelser og 12 Minstelønn pr Kilde: Norsk Sykepleierforbund. 13 Helse- og omsorgsdepartementet har utarbeidet en ny kompetanse- og rekrutteringsplan, Kompetanseløftet 2015, som skal ha et særlig fokus på omsorgstjenestene i den kommunale omsorgstjenesten. Pleie og omsorg Rennesøy kommune

27 til faste stillinger, mens vikariater og mindre deltidsstillinger er vanskeligere å fylle med kvalifisert arbeidskraft. For å redusere antall deltidsstillinger, har kommunen i den senere tid gått over til å bruke ansatte på tvers av avdelinger i større grad enn tidligere, for dermed å få større stillinger. Videre har kommunen ansatt flere personer fast som kommunen i utgangspunktet ikke har stillingshjemler til, men kommunen bruker disse ved vikariater og sykefravær. I KOSTRA har man arbeidet med å supplere ressursinformasjonen med tilsvarende informasjon om kvalitet. For pleie- og omsorgsektoren er indikatorene som gjengitt nedenfor. Noen av disse har vi kommentert i detalj tidligere. Tallene viser oss at Rennesøy kommune har: - Høy dekning med lege- og fysioterapitimer - Høy andel brukertilpassede enerom (100 prosent) - Brukerundersøkelser blir ikke gjennomført Tabell 9 - Pleie- og omsorg kvalitetsindikatorer (Kilde: KOSTRA 2010) Rennesøy Randaberg Alle kommuner Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0, ,18 0,37 0,53 0,21 0,32 Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner ,3 Andel plasser i brukertilpasset enerom m/ eget bad/wc Revisjonen får opplyst fra kommunen at dette tallet trolig er feil, og at det riktige tallet i KOSTRA skulle vært 0,38 (I 2010 hadde kommunen 7,5 timer legetjeneste pr uke ved sykehjemmet, fordelt på 20 beboere). Pleie og omsorg Rennesøy kommune

28 System for brukerundersøkelser i institusjon Nei Ja Kommentar: Tabellen viser at Rennesøy gir et omfattende tilbud, herunder enerom til samtlige brukere. Men kommunen har ingen rutiner for gjennomføring av faste brukerundersøkelser blant institusjonsbeboerne. Rennesøy kommune har som nevnt ikke hatt noe system for gjennomføring av jevnlige brukerundersøkelser. Våren 2011 gjennomførte imidlertid kommunen en brukerundersøkelse om barnehagetilbudet i kommunen i regi av nettstedet bedrekommune.no. Kommunen planlegger nå å gjennomføre tilsvarende brukerundersøkelser for andre deler av kommunens tjenestetilbud. Ved sykehjemmet har man per i dag faste rutiner for samtaler med brukerne og deres pårørende: Nye brukere mottar informasjon og sykehjemmet har samtaler med de pårørende ved innflytting. Sykehjemmet har faste samtaler med de pårørende én gang i halvåret. Ved disse samtalene deltar brukerens primærkontakt, pårørende og leder av sykehjemmet. I mangel av relevante brukerundersøkelser blant brukerne av kommunens pleie- og omsorgstjenester, har revisjonen intervjuet 15 brukere og pårørende. Vårt utvalg av respondenter bestod av: Beboere på institusjon og pårørende til beboere på institusjon Beboere i omsorgsbolig og pårørende til beboere i omsorgsbolig Brukere av hjemmesykepleien og pårørende til brukere av hjemmesykepleie Brukere av dagsenter og hjelpeverge til brukere av dagsenter Vår undersøkelse er av begrenset omfang og resultatene må tolkes med forsiktighet. Brukerundersøkelser for beboere på sykehjem foregår ved at man intervjuer de brukerne som har en slik helsetilstand at de kan gi hensiktmessige tilbakemeldinger på de spørsmålene som blir stilt. Tallet på intervjuobjekter er av denne grunn lavt og man skal være forsiktig med å trekke for bastante konklusjoner av svarene. Brukerne og de pårørende ble stilt spørsmål knyttet til trivsel, aktivitetstilbud, brukermedvirkning, selvbestemmelse, informasjon og personalets tilgjengelighet. Ut fra de svarene vi fikk, er det generelle hovedinntrykket at brukerne er svært fornøyde med pleie- og omsorgstilbudet i Rennesøy kommune: Pleie og omsorg Rennesøy kommune

29 Pleierne er tilgjengelige når brukerne har behov for hjelp. Pleierne kommer til avtalt tid. Pleierne er lydhøre og har gehør for brukernes ønsker. Beboerne på sykehjemmet kan selv bestemme om de vil spise på rommet eller blant de andre beboerne. Beboerne på sykehjemmet og i omsorgsboligene kan få seg en tur ut i frisk luft dersom de skulle ønske det. Pleierne snakker klart og tydelig. Sykehjemmet legger forholdene godt til rette for besøk. Søknadsprosessen opplevdes tilfredsstillende. De pårørende sier seg også fornøyde. Blant de pårørende kom det imidlertid frem følgende forbedringsforslag: Kommunen kan bli flinkere til å innhente tilbakemeldinger fra de pårørende, enten ved å gjennomføre brukerundersøkelser eller ved jevnlige samtaler. Flere pårørende ytret ønske om å få informasjon om hvilke aktiviteter som planlegges gjennomført (konserter mv.). Samhandlingsreformen ble lansert i Stortingsmelding nr 47 ( ). Stortingsmeldingen presenterer tre utfordringer som reformen tar sikte på å løse: Pasientene har behov for koordinerte tjenester. Dette medfører at samhandlingen mellom de ulike helse- og omsorgstjenestene må bedres. Tjenestetilbudet er for lite innrettet mot å begrense og forebygge sykdom. Den demografiske utviklingen og endringer i sykdomsbildet utfordrer samfunnets økonomiske bæreevne. Driften av tjenestene må derfor bli mer effektiv. Med reformen vil enkelte av helseforetakenes oppgaver bli overført til kommunene. Samhandlingsreformen stiller nye krav til: Kommunenes evne til å ta imot svake pasienter. Kommunen må være i stand til å ta imot svakere pasienter enn tidligere. Kommunenes samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Reformen forutsetter høy kompetanse i kommunene. Rekruttering av høyt kompetente fagfolk kan imidlertid bli en stor utfordring. Reformen krever at et sykehjem skal ha høyere bemanning enn hva som er tilfellet per i dag, fordi et sykehjem skal være i stand til å ta imot svakere pasienter. Pleie og omsorg Rennesøy kommune

30 Samarbeid på tvers av kommunegrensene: For å sikre et godt faglig tilbud og samtidig økonomisk bæreevne, kreves det et befolkningsgrunnlag av en viss størrelse i kommunen, noe som for noen kommuner vil innebære interkommunalt samarbeid. Hvordan kommunene velger å styrke tilbudet til hjemmeboende med pleie- og omsorgsbehov, varierer. Stavanger kommune, Randaberg kommune, Stavanger universitetssykehus, Universitetet i Stavanger og Lyse har gått sammen om et prosjekt som omhandler velferdsteknologi. Eksemplene på velferdsteknologi er mange, og her nevnes noen: Sensorer som sørger for at lyset går på når brukeren setter beina på gulvet (Kan forebygge fall). Digitale kalendere og medisineringsautomater. Sporløsninger, som f. eks. GPS, vil kunne gi brukere og pårørende større trygghet og sikkerhet i hverdagen. For Rennesøy kommune vil samhandlingsreformen først og fremst føre til økt etterspørsel etter rehabiliteringsplasser og tjenester fra hjemmesykepleien. Utskrivningsklare pasienter fra sykehuset blir som regel tilbudt et 14 dagers rehabiliteringsopphold på sykehjemmet. Etter endt opphold vil vedkommende få vedtak om langtidsplass eller tilbud om hjemmesykepleie i eget hjem. De fleste søknadene om korttidsplass kommer fra sykehusene. Kravet er per i dag at kommunen skal være i stand til å ta i mot utskrivningsklare pasienter innen 10 døgn. I de senere år har Rennesøy kommune maktet å ta imot utskrivningsklare pasienter innen fristen og således unngått bøter. Fra er dette kravet blitt skjerpet. Kommunene har ikke lenger 10 dager til å forberede seg. Kommunene vil fra dag én måtte betale kostprisen på sykehuset om de ikke makter å ta imot en utskrivningsklar pasient 15. Definisjonen på når en pasient er utskrivningsklar, er fastsatt i forskrift. For kommunen vil det være avgjørende at sykehuset setter en forsvarlig ferdigbehandlingsdato, i tråd med gjeldende forskrift. 15 Helsemyndighetene har regnet seg frem til at en utskrivningsklar pasient koster 4000 kr pr døgn. Kommuner som ikke kan ta imot en utskrivningsklar pasient, må betale sykehuset denne summen. Pleie og omsorg Rennesøy kommune

31 Med samhandlingsreformen har kommunen fått både press på seg og økonomiske incentiver til å prioritere de søkerne som kommer fra sykehuset. I hvilken grad dette fører til en nedprioritering av søkere som bor hjemme, gjenstår å se. En annen utfordring er informasjonsoverføringen mellom sykehuset og kommunen. Pasienten er flere ganger blitt utskrevet fra sykehuset uten at papirene er blitt med til kommunen. I Stavanger kommune har dokumentoverføringen vært elektronisk i flere år allerede. Til Rennesøy kommune sendes fortsatt dokumentasjonen i papirform. I den senere tid har pasienter som har stått på venteliste for langtidsplass, bodd enten på rehabiliteringsavdelingen eller på delt rom i omsorgsbolig. Rennesøy kommune har nylig gjennomført en omorganisering som innebærer en økning i antallet institusjonsplasser på sykehjem fra 20 til 28. Før omleggingen fantes det 14 langtidsplasser og 6 korttidsplasser. Etter omleggingen vil kommunen ha 20 langtidsplasser og 8 korttidsplasser. I budsjettet for 2012 er det bevilget midler til økt bemanning, noe som er en forutsetning for drift av de 8 korttidsplassene. Ut fra en ressursvurdering kan antallet korttidsplasser bli redusert. Dette vil i så fall bli en utfordring for kommunen. Med lite bemanning ved eksempelvis rehabiliteringsavdelingen blir det vanskelig å gi den enkelte bruker god oppfølging. Med redusert bemanning vil risikoen for at brukeren blir skrevet ut for tidlig, øke. Blir brukeren skrevet ut for tidlig, risikerer man en negativ utvikling, som igjen gjør et nytt rehabiliteringsopphold nødvendig. Med få korttidsplasser blir det også vanskeligere å få til en god gjennomstrømning, og man får gjerne en propp i systemet. Når tilgjengeligheten på korttidsplasser går ned, øker presset på langtidsplassene. Grunnen til dette er at flere brukere trenger et korttidsopphold ved jevne mellomrom for å kunne bo hjemme. I mange tilfeller har også ektefellen behov for avlastning. Når man ikke har kapasitet til å gi slike korttidsopphold, risikerer man at både bruker og ektefelle til slutt har behov for langtidsplass. De siste årene har mange av brukerne av korttidsplassene opptatt disse plassene uforholdsmessig lang tid. Flere brukere har fått tildelt korttidsplass i påvente av omsorgsbolig eller langtidsplass. Det er denne kategorien brukere som har blitt liggende lengst på korttidsplassene, i noen tilfeller opptil ett år. Per ble tre av kommunens seks korttidsplasser benyttet av brukere med vedtak om langtidsplass. Pasienter på korttidsplassene har til nå i 2011 hatt en gjennomsnittlig liggetid på ti uker. Tilsvarende tall fra Stavanger kommune er tre uker. Med skjerpede krav om å kunne ta imot utskrivningsklare pasienter, vil Rennesøy kommune om kort tid øke antallet korttidsplasser. Dersom kommunen lykkes med å få Pleie og omsorg Rennesøy kommune