FORVALTNINGSREVISJON AV PLEIE OG OMSORG

Transkript

1 FORVALTNINGSREVISJON AV PLEIE OG OMSORG RANDABERG KOMMUNE AUGUST 2011

2 Forsidefoto: Stock Exchng

3 INNHOLD Denne rapportens målgrupper er kontrollutvalget, andre folkevalgte, formelt ansvarlige i administrasjonen og utførende fagfolk i administrasjon. Rapporten er et offentlig dokument og skal være tilgjengelig også for media og andre interesserte. Behovene varierer, men her er en leserveiledning med to nivåer for hvor dypt rapporten kan behandles: 1. Innholdsfortegnelsen, sammendraget og rådmannens kommentarer 2. Hovedrapporten med innledning, fakta og vurderinger, samt vedlegg Innhold... 3 Sammendrag... 4 Rådmannens kommentar... 9 Rapporten Innledning Bakgrunn, formål og problemstillinger Revisjonskriterier og metode Kartlegging Kommunens styring av pleie- og omsorgstjenestene Kommunens pleie- og omsorgstilbud Nøkkeltall Fra plan til tilbud Brukernes og fagfolkenes opplevelse av kvaliteten Samsvar mellom behov og kapasitet Vurderinger og anbefalinger Vedlegg Pleie og omsorg Randaberg kommune

4 SAMMENDRAG Formålet med prosjektet har vært å gi en vurdering av kvaliteten i pleie- og omsorgstjenestene. I tillegg er forholdet mellom nåværende kapasitet og framtidige behov forsøkt beskrevet. Politikk og planer Randaberg kommunen utarbeidet en omfattende overordnet plan for helse- og omsorgstjenestene i 2009 Aktiv omsorg Her er det beskrevet det faglige og politiske fundamentet som kommunens tjenestetilbud skal gå ut fra. En bærebjelke i denne politikken er at sykehjemsoppholdet skal være tidsavgrenset og målsettingen er tilbake til eget hjem eller videre til en annen bolig. Sykehjemmet vil ha midlertidige tilbud om vurdering, behandling, rehabilitering, opptrening og avlastning, samt tilbud om smertelindring og omsorg ved livets slutt. Innbyggere med stort omsorgsbehov skal få tilbud om bolig med heldøgns omsorg. Dette begrunnes bl.a. med at tjenestemottakerne og de pårørende da får større handlefrihet og råderett over sin egen hverdag. I en institusjon er brukeren i større grad prisgitt felles regler og rutiner. Denne ideologien eller dette verdivalget har ikke uten videre støtte blant innbyggerne i kommunen. Det er organisert en underskriftskampanje, avholdt folkemøte og ny behandling i kommunestyret alt med utgangspunkt i å øke antall sykehjemsplasser. Protestene har hatt effekt ved at kommunestyret har korrigert eller moderert Aktiv omsorg 2020 i retning av flere plasser på sykehjemmet. Denne motsetningen kan vurderes på to måter: Enten ved at: - Kommunens folkevalgte og fagpersoner er delvis i utakt med folkeviljen ved utformingen av kommunens eldreomsorg. Eller ved at: - Kommunens folkevalgte og fagpersoner ikke har lykkes godt nok med å begrunne, formidle og forklare sitt verdivalg overfor kommunens innbyggere. Vår vurdering er likevel at kommunen i sitt planarbeid har gjort en grundig og god jobb med å analysere og formulere sin pleie- og omsorgspolitikk. Vi anser også dette som en viktig mental beredskap for de store utfordringene som kommunen vil møte på dette området i årene som kommer. Ut fra erfaringene med reaksjoner på planene fra innbyggerne vil vi anbefale at kommunen vurderer om det er behov for å styrke innbygger- eller brukerdialogen, for eksempel ved å etablere andre typer utvalg enn det man har i dag. Pleie og omsorg Randaberg kommune

5 Tjenestestruktur Som følge av prioriteringen i den overordnede planen Aktiv omsorg 2020 har Randaberg kommune en klar tjenestruktur som avviker betydelig fra det som har vært vanlig i norske kommuner. Det viktigste kjennetegnet er: - Sterk satsing på hjemmebaserte tjenester/omsorgsboliger og en tilsvarende lav sykehjemsdekning. Dette er også en bevisst politikk et verdivalg idet man mener at de fleste brukerne vil foretrekke å få tjenester i egen bolig eller omsorgsbolig. I tillegg legger vi merke til: - Lav dekningsgrad eller høyt innslagspunkt. Det er en relativt lav andel av befolkningen som får tjenester sammenlignet med andre. Men de brukerne som får tjenester får et omfattende tilbud. Dette bildet er vanskeligere å forklare. Fra kommunen gir man utrykk for at dette ikke er en valgt omsorgspolitikk og at man heller ikke blir tvunget til slike løsninger av for eksempel høyt kostnadsnivå. Tvert imot har man tro på de vurderingene som ligger bak den såkalte omsorgstrappa nemlig at man skal sette inn tiltak på lavest mulig nivå og også at tidlige tiltak kan holde innsatsen på lavere nivå over lengre tid. Forklaringen kan ligge i ett eller flere av disse forholdene o Sosiale og kulturelle forhold i befolkningen, tettere sosiale nettverk på grunn av korte geografiske avstander. o Stor frivillighetsinnsats. o Innbyggerne melder senere i fra. I tilfellet hvorfor gjør de det? o Innbyggerne går fra å være friske til å bli veldig syke på kort tid. o Randaberg kommune har en høy andel yngre institusjonsbeboere(under 67 år) med omfattende bistandsbehov, jfr KOSTRA. Dette kan gi utslag når gjennomsnittstallene skal beregnes. Vi anbefaler kommunen å vurdere og analysere hvorfor relativt få brukere får tjenester fra kommunens pleie- og omsorgssektor (lav dekningsgrad) - for å forstå bildet bedre og for å finne ut om lav dekningsgrad kan ha utilsiktede negative effekter. Vår vurdering er at kommunen har planlagt og realisert en ny og annerledes tjenestestruktur, som muligens også er et forvarsel om effekter av eldrebølgen og konsekvenser av samhandlingsreformen. Men hva innebærer denne strukturen og hvilke utslag kan den gi? - Hjemmebasert omsorg har lavere kostnadsnivå enn institusjonsbasert omsorg. Vi kan derfor gå ut fra at det ligger en økonomisk gevinst her. - De fleste eldre foretrekker å bo hjemme så lenge som mulig. Vi kan derfor gå ut fra brukerne er godt fornøyd med det tilbudet de får. Brukerundersøkelsen be- Pleie og omsorg Randaberg kommune

6 legger imidlertid ikke at brukerne er mer fornøyd i Randaberg enn i andre kommuner. Vi anbefaler kommunen å ta utgangspunkt i brukerundersøkelsene i en tettere dialog direkte med brukerne for å få en mer detaljert kvalitetsvurdering. - Både for brukere og pårørende er det en avgjørende trygghetsfølelse å vite at man får sykehjemsplass når man har behov for det. Dette er nok det viktigste budskapet i den kritikken som uttrykkes gjennom underskriftsaksjonen i kommunen. Kommunestyret har på noen punkter imøtekommet kritikken, men det er fortsatt behov for markedsføring av det verdivalget som ligger til grunn for tjenestestrukturen Kostnadsstruktur Randaberg kommune har et høyt kostnadsnivå for sine pleie- og omsorgstjenester: - Gjennomsnittsbrukeren får et tilbud som er ca 40 % dyrere enn det som er vanlig i andre norske kommuner. - En institusjonsplass i Randaberg er mer enn 50 % dyrere enn gjennomsnittet i Norge. Her må det påpekes at det ikke er snakk om bare sykehjemsplasser, men også avlastningsplasser og en barnebolig, som trekker gjennomsnittskostnaden betydelig opp. Forklaringene kan her knyttes til at: - Det er mange ressurskrevende brukere under 67 år - Det er bare de sykeste som får sykehjemsplass. Dette fører til høyere bemannings- og kompetansekrav på sykehjemmet. Dette kan også sees på som et forvarsel om konsekvensene i samhandlingsreformen. Det høye kostnadsnivået kan også sees som et uttrykk for at det er god økonomi i kommunen. Når kostnadsnivået i kommunen er så høyt, vil vi anbefale kommunen å analysere kostnadsstrukturen for sine pleie- og omsorgstjenester med henblikk på å: - vurdere kommunens effektiviseringspotensiale - forberede seg på behovsøkningene som kommer i årene framover - beskrive sammenhengen mellom høy ressursinnsats og forventet tjenestekvalitet. Brukernes og pårørendes opplevelse av kvaliteten Randaberg kommune har gjennomført brukerundersøkelser både i hjemmetjenestene og institusjonsomsorgen, Både brukerne og de pårørende sier seg fornøyde med pleieog omsorgstjenestene. Resultatene fra brukerundersøkelsene avviker i svært liten grad fra landsgjennomsnittet. Dette kan bety at undersøkelsen er utformet slik at den gir lite spesifiserte tilbake- Pleie og omsorg Randaberg kommune

7 meldinger. Dette sammen med innbyggerinitiativet den siste tiden - kan være et argument for at kommuner bør styrke og utvide sin brukerdialog Medarbeidertilfredshet I den siste medarbeiderundersøkelsen, gjennomført i 2009, gav medarbeiderne i Randaberg kommune utrykk for høy trivsel. Resultatene fra undersøkelsen er bearbeidet i interne dialoger ved den enkelte avdeling. Medarbeidernes tilbakemeldinger skiller seg svært lite fra landsgjennomsnittet. Men det er grunn til å anta at den høye medarbeidertilfredsheten bidrar til god kvalitet på de tjenestene som gis. Samsvar mellom behov og kapasitet I henhold til SSB sine prognoser, vil Randaberg kommune ha en høy befolkningsvekst i årene fremover. Økningen vil være særlig stor blant de eldste aldersgruppene; 73 prosent i gruppen år og 85 prosent i gruppen 90 år og eldre først gradvis deretter kraftigere fra Kommunen har allerede begynt arbeidet med å tilpasse seg samhandlingsreformen, samtidig som kommunen er i dialog med sine nabokommuner om et mulig samarbeid. Frem mot 2016 vil kommunen bygge ut antall omsorgsboliger med heldøgns omsorg, antall kortidsplasser på sykehjemmet skal økes og et dagsenter for demente vil bli bygget i nærheten av Vistestølen. Løsningen med kortidssplasser på sykehjem og bofellesskap med heldøgns omsorg gir kommunen ett fortrinn etter hvert som den demografiske utviklingen med flere eldre skrider frem. Etter vår vurdering har kommunen gjennom planen Aktiv omsorg 2020 og tiltakene nevnt ovenfor, innrettet seg for å møte det økte fremtidige behovet slik dette framstår i dag. Vi kan likevel med sikkerhet si at framtidsbildet vil endre seg etter som tiden går. Nye og avgjørende elementer kan bli: - Endret privat og offentlig økonomi - Endret helsetilstand og sykdomsbilder i befolkningen spesielt blant de eldre. - Endrede krav og forventninger i befolkningen. Alt dette taler for at kommunene hele tiden må ha en beredskap for å møte endrede samfunnstrekk. Anbefalinger: Vi anbefaler Randaberg kommune: - Å analysere kostnadsstrukturen for sine pleie- og omsorgstjenester for å forberede seg på behovsøkningene som kommer i årene framover og for å beskrive sammenhengen mellom høy ressursinnsats og forventet tjenestekvalitet. Pleie og omsorg Randaberg kommune

8 - Å vurdere og analysere den lave dekningsgraden. Hvilke årsaker kan denne ha og er det fare for utilsiktede negative effekter? - Med utgangspunkt i brukerundersøkelse og innbyggerinitiativ å styrke sin dialog med brukere både for å styrke forståelsen for de politiske valgene som er gjort og også for å få en mer detaljert kvalitetsvurdering. Pleie og omsorg Randaberg kommune

9 RÅDMANNENS KOMMENTAR RÅDMANNENS KOMMENTAR datert Innledning: Helse og omsorg har, som det framkommer i rapporten, utarbeidet en omfattende plan for helse- og omsorgsstjenesten i 2009, -Aktiv Omsorg Revisjonens vurdering av denne, er at kommunen i sitt planarbeid har gjort en grundig og god jobb med å analysere og formulere sin pleie- og omsorgspolitikk. Planen blir ansett til å være en viktig mental beredskap for de utfordringene som kommunen vil møte på dette området i årene som kommer. Revisjonen kommer også med anbefalinger om hva som bør vektlegges i det videre arbeidet innen tjenesteområdet. Rådmannen vil kommentere disse, samt tilføye utfyllende opplysninger under noen av kommentarene. 1.Brukerdialog. Ut fra de erfaringer med reaksjoner på planen fra innbyggerne, blir kommunen anbefalt å vurdere om det er behov for å styrke innbygger- eller brukerdialogen, for eksempel, ved å etablere andre typer utvalg enn det man har i dag. I dag samhandler tjenesteområdet med Eldrerådet og Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. I tillegg blir det alltid oppnevnt en brukerrepresentant i prosjekter og utviklingsarbeid. Som oppfølging av brukerundersøkelsen i 2010, ble det avholdt et dialogmøte på Vardheim, som ble annonsert i Bygdebladet. Planen Aktiv omsorg ble presenter i de to overnevnte utvalg, samt Hovedutvalget for Levekår, underveis i utarbeidelsen. Planen ble til slutt enstemmig vedtatt i både HoL og Kommunestyret. Planen ble også presentert i en artikkel i Bygdebladet. Da det allikevel ble protester mot deler av planens innhold, samt underskriftskampanje mot kun korttidsplasser på sykehjem, ser kommunen at en kunne gjort enda mer for å ha en god bruker/innbyggerdialog i dennes saken. Dette vil tjenesteområdet ta til etterretning og forsøke å finne gode måter å få til en enda tettere bruker innbyggerdialog i framtiden. 2.Lav dekningsgrad- eller høyt innslagspunkt på hjemmetjenester I tråd med omsorgstrappa i planen, Aktiv omsorg har kommunen tro på å sette inn tiltak/tjenester på lavest mulig nivå, slik at denne type tiltak kan holde innsatsen på et lavere nivå over lengre tid. Dette er en bevisst vurdering ved saksbehandling og framkommer også på oversikten over tildelte tjenester. Det er f.eks innvilget 32 trygghetsalarmer i Det er ikke gitt noen avslag på søknader til denne tjenesten. Det er innvilget 102 søknader om praktisk bistand, daglige gjøremål, og gitt 1 avslag. Kostratallene viser allikevel at Randaberg kommune gir forholdsvis få brukere tjenester sammenlignet med andre kommuner. Revisjonen har skissert noen forslag til forklaringer Pleie og omsorg Randaberg kommune

10 som kan ligge i forhold som tette sosiale nettverk på grunn av korte geografiske avstander, stor frivillighets innsats, høy andel av beboere i institusjon under 67 år, med mer. Kommunen vil se nærmere på disse forholdene. 3.Kostnadsstruktur Institusjon: En institusjonsplass i Randaberg er 50% dyrere enn gjennomsnittet i Norge. Institusjonsplass i Randaberg er følgende: Avlastning for barn under 18 år, barnebolig og sykehjemsplasser. Kostnadene fordeler seg på følgende vis: 21 Sykehjemsplasser: Kr 22,2 mill. Dette utgjør en gjennomsnittskostnad på kr 1,06 mill pr plass. 3 Avlastningsplasser: Fordelt på 10 barn under 18 år, kostnad kr 6 mill. Dette utgjør en gjennomsnittskostnad på kr ,- pr bruker og en gjennomsnittskostnad på kr 2mill pr plass. 1 Barnebolig: Kostnad, kr 4 mill Her framkommer det store forskjeller i kostnadsbildet. Dersom en ser på plass i sykehjem isolert, har den en pris på 1,06 mill pr år, noe som er adskillig lavere en 1,3 mill som er gjennomsnittsprisen på alle typer institusjonssenger. En plass i avlastning har en kostnad på kr 2 mill. Dette vil rådmannen se nærmere på. Det framkommer også at Randaberg bruker mer penger på hjemmetjenester, enn tilsvarende kommuner. En årsaksforklaring er få sykehjemssenger og satsing på flere omsorgsboliger med heldøgnsomsorg. Kommunen blir anbefalt å analysere kostnadsbildet ytterligere, og det arbeidet vil vi iverksette for hjemmetjenester, allerede høsten Det er også sett på effektiviseringsmuligheter i tjenester for mennesker med psykisk utviklingshemming. Fra blir denne tjenesten redusert med inntil 3 årsverk ved å legge om arbeidsrutiner mellom boliger og dagsenter. Samhandlingsreformen og framtidens muligheter og utfordringer. Kommunen er i full gang med å forberede seg til nye oppgaver fra Vi er i tett dialog med nabokommuner om eventuelle nye samarbeidsformer, og planleggingen av ombygging av sykehjemmet og bygging av nye omsorgsboliger er i full gang. Selv om vi har en grundig og framtidsrettet omsorgsplan, vil vi også være klare for å innrette oss etter hvert som framtidsbildet endrer seg. Vi vil arbeide for å være en interessant og atraktiv arbeidsgiver, slik at vi til enhver tid rekrutterer de beste fagpersonene, som igjen vil være en betingelse for å yte gode og riktige tjenester. Pleie og omsorg Randaberg kommune

11 RAPPORTEN Pleie og omsorg Randaberg kommune

12 1.1 INNLEDNING BAKGRUNN, FORMÅL OG PROBLEMSTILLINGER Formålet med prosjektet har vært å gi en vurdering av kvaliteten i pleie- og omsorgstjenestene. I tillegg er forholdet mellom nåværende kapasitet og framtidige behov forsøkt kartlagt. Mandatet for gjennomføring av prosjektet ble vedtatt av kontrollutvalget i møte I tillegg til formålet, framgår det av kontrollutvalgets bestilling at følgende problemstillinger skal besvares: Hvordan oppleves kvaliteten på tjenestene av brukere og fagfolk? Hvilket samsvar er det mellom behov og nåværende kapasitet innenfor pleie og omsorg? Er det ventelister? Hvordan prioriterer kommunen mellom ulike tjenester og ulike brukergrupper? Hvordan forbereder kommunen seg på økning i behov og etterspørsel ( eldrebølgen )? Statlige krav og retningslinjer legger betydelige premisser for den kommunale utformingen av tilbudet. Utgiftene for kommunen er store og behovet til den enkelte bruker varierer. KOSTRA gir oss følgende hovedinntrykk av pleie- og omsorgssektoren i Randaberg: Kommunen bruker noe mindre av sine totale netto driftsutgifter på denne sektoren som gjennomsnittet i Rogaland, nærmere bestemt 30,5 prosent i Randaberg mot prosent i fylket. Vi skal se om vi kan finne ut hvorfor Randaberg prioriterer dette noe lavere enn de andre. Randaberg bruker langt mer på hjemmebasert omsorg: 73 prosent av det totale pleieog omsorgsbudsjettet. Institusjonsomsorg utgjør 23 prosent. Gjennomsnittstallene i Rogaland er henholdsvis 48 prosent og 47 prosent. Vi ser her en radikalt annerledes tjenestestruktur i Randaberg, og det er interessant å lete etter forklaringer til dette REVISJONSKRITERIER OG METODE Revisjonskriteriene er elementer som inneholder krav eller forventninger, og kriteriene er brukt til å vurdere funnene i de undersøkelsene som er gjennomført. I dette prosjektet er følgende kilder lagt til grunn for utvikling av revisjonskriterier: Nasjonale lover, forskrifter og retningslinjer på området: Lov om helsetjenesten i kommunene Pleie og omsorg Randaberg kommune

13 Lov om sosiale tjenester Forskrift om kvalitet i pleie og omsorgstjenestene Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten 1 Forskrift for sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie Lokale politiske vedtak Administrative retningslinjer, mål, føringer og lignende Offentlige føringer, veiledere og lignende Sammenligninger med andre kommuner Metodisk er det benyttet intervju/spørreskjema, dokumentgransking samt sammenligninger (mot seg selv over tid og mot andre kommuner). En nærmere omtale av kriterier, metode og kildehenvisninger ligger i rapportens vedlegg. Vår samlede vurdering er at metodebruk og kildetilfang har gitt et tilstrekkelig grunnlag til å besvare prosjektets formål og de problemstillinger kontrollutvalget vedtok. 1 Det er nær sammenheng mellom kvalitetsforskriften og forskriften om internkontroll. Kvalitetsforskriften retter søkelyset mot brukerne av pleie- og omsorgstjenestene, mens internkontrollforskriften retter fokus mot den enkelte virksomhets egne systemer. I dette ligger det et krav om systematiske tiltak og styring av sosial- og helsetjenestene. Det legges videre vekt på at virksomheten foretar egen kontroll av rutiner og systemer. Jfr. Veileder til forskrift om kvalitet i pleie og omsorgstjenestene, Pleie og omsorg Randaberg kommune

14 1.2 KARTLEGGING KOMMUNENS STYRING AV PLEIE- OG OMSORGSTJENESTENE AKTIV OMSORG KOMMUNENS PLAN FOR PLEIE- OG OMSORGSTJENESTENE Randaberg kommunen utarbeidet en omfattende overordnet plan for helse- og omsorgstjenestene i Innledningsvis finner vi det ideologiske eller politiske fundamentet som planen hviler på: Aktiv omsorg skal bety å ha et aktivt fokus på den enkeltes sterke sider og bygge videre på det. Vi skal motivere til å bruke det friske i stedet for å fokusere på det syke og det som ikke fungerer. Dette er avgjørende for at den enkelte skal oppleve mestring og selvstendighet, og dermed frihet til å kunne styre livet sitt i større grad selv. Vi skal gå fra passiv hjelp til aktiv hjelp. Rehabiliteringstanken skal være gjennomgående i all tjenesteyting. Rehabilitering betyr å ta utgangspunkt i den enkelte sine ressurser for å gjenopprette, vedlikeholde eller redusere tap av funksjoner. Aktiv omsorg skal bety at sykehjemsoppholdet skal være tidsavgrenset og målsettingen er tilbake til eget hjem eller videre til en annen bolig. Det vil si at innbyggerne skal få midlertidige tilbud om vurdering og behandling, rehabilitering og opptrening, avlastning, eller tilbud om smertelindring og omsorg ved livets slutt (palliativ behandling). Botilbud skal de med stort omsorgsbehov få i bolig med heldøgnsomsorg. Det mener vi gir en større individuell handlefrihet og selvstendighet enn å bo i institusjon, både for tjenestemottakeren og de pårørende. Aktiv omsorg skal bety at vi skal ha større fokus på det som betyr mest for oss i dagliglivet, nemlig opplevelser, sosiale og kulturelle aktiviteter, mat og måltider og fysisk aktivitet. Aktiv omsorg skal bety aktive og engasjerte medarbeidere som har stort fokus på trivsel, mestring og selvstendighet. Den pleie- og omsorgspolitikken som utmeisles her omtales også som Randabergmodellen. Planen inneholder syv hovedsatsingsområder. Her følger et kort utdrag: Aktiv omsorg: Kommunens ansatte skal arbeide for å inspirere den enkelte bruker til aktivitet Sørge for ernæringsmessig godt kosthold Partnerskap med familie og lokalsamfunn: Pleie og omsorg Randaberg kommune

15 Kommunen vil arbeide for å få til et tettere samarbeid mellom helse- og omsorgstjenestene og den frivillige omsorgen. Kommunen ønsker å organisere pårørendegrupper, samt drive veiledning og undervisning. Kommunen vil arbeide for å sikre nok sykehjemsplasser og boliger med heldøgns omsorg: Samarbeidet med fastlegene skal styrkes Frem mot år 2020 skal kommunen bygge 63 nye omsorgsboliger som bofellesskap. Sykehjem: Sykehjemsoppholdet skal være tidsavgrenset og målsettingen er tilbake til get hjem eller videre til en annen bolig. På sykehjemmet skal brukeren først og fremst få tilbud om utredning, behandling og rehabilitering, samt avlastning og palliativ omsorg. Eksempler på tiltak for å beholde og rekruttere ansatte: Innføre fleksible arbeidstidsordninger i alle avdelinger - forhandlingsturnuser. Gjennomføre en arbeidsmiljøundersøkelse med fokus på psykososiale forhold. Arbeide aktivt med markedsføring av kommunens konkurransefortrinn. For å kvalitetssikre de hjemmebaserte tjenestene, ønsker kommunen å: Innføre kvalitetsstandarder på tjenestene og utarbeide serviceerklæringer Utarbeide kriterier for tildeling av tjenester For demensomsorgen har kommunen følgende planer: Det skal opprettes et tilrettelagt dagtilbud for 6-8 personer med demens i tilknytning til kompetansesenteret (Vistestølen 2). Innbyggere med demens som ikke lenger kan bo i eget hjem skal få botilbud i bofellesskap med heldøgnsomsorg INNBYGGERREAKSJONER OG KORREKTIV I KOMMUNESTYRET Det faglige og ideologiske grunnlaget i Aktiv omsorg 2020 har skapt reaksjoner blant innbyggerne i Randaberg. Det er blitt organisert en underskriftskampanje og i februar 2011 fikk kommunens ordfører overlevert 1100 underskrifter fra innbyggere som protesterer mot utformingen av tilbudet. Kampanjen utløste også et eget folkemøte i kommunen med eldreomsorg som tema. Initiativtakerne har følgende budskap: Pleie og omsorg Randaberg kommune

16 De er uenig i tanken om at sykehjemsplass bare skal være et kortidstilbud før overgang til egen bolig/omsorgsbolig. De hevder at tradisjonell sykehjemsplass er det eneste hensiktmessige tilbudet til de mest pleietrengende. De hevder at omsorgsboliger aldri kan organiseres eller drives slik at de kan erstatte sykehjemsplasser. I sum innebærer dette at kommunen har altfor få sykehjemsplasser, og at det framover må satses på sykehjemsutbygging. Underskriftskampanjen førte til at Aktiv omsorg 2020 ble tatt opp til ny behandling i kommunestyret 16. juni Kommunestyrets vedtak kan sees på som et korrektiv eller en moderering av tankene om ensidig satsing på hjemmebasert omsorg/omsorgsboliger og ingen langtidsplasser i sykehjem. Fra kommunestyrets vedtak: Sykehjemmet bygges om til mellom plasser totalt i planperioden. Tilbudet til innbyggere med store hjelpebehov gis ut i fra en faglig vurdering i bolig med heldøgns omsorg eller i sykehjem. Denne setningen strykes: Sykehjemsoppholdet skal være tidsavgrenset og målsettingen er tilbake til eget hjem, eller videre til annen bolig. Initiativtakerne bak underskriftskampanjen føler at de har fått gehør for noen av sine synspunkter, men at deres ønsker og målsettinger om en tyngre sykehjemssatsing langt fra er innfridd. Det er naturlig å tro at dette temaet fortsatt vil prege den offentlige debatten i Randaberg kommune STANDARDER OG SERVICEERKLÆRINGER Kommunen har satt i gang et arbeid for å lage standarder og serviceerklæringer for alle tjenester innen helse og omsorg. Innbyggere med behov for tjenester vil dermed få tydelig informasjon om hva de kan forvente av kommunen. Tanken er at dette vil være med å dempe forventningsgapet mellom kommunen som tjenesteyter og tjenestemottakerne. Med god informasjon om hva kommunen kan tilby og til hvilket tidspunkt, vil forventningene harmonere bedre med tilbudet. Serviceerklæringer og standarder vil i tillegg kunne gi: Rettledning i saksbehandlingen Innsyn i kommunens tjenester Avklaring med hensyn til hvilket utstyr som er påkrevet at pasienten skal ha i sitt hjem Informasjon til politikerne om hvilken standard kommunen har lagt seg på Forutsigbarhet Et godt grunnlag for likebehandling De ansatte en mal de kan følge i arbeidet Pleie og omsorg Randaberg kommune

17 Målet er at standardene og serviceerklæringene skal være vedtatt innen utgangen av KOMMUNENS KVALITETSSYSTEM I desember 2010 innførte Randaberg kommune et nytt elektronisk kvalitetssystem, kalt Kvalitetslosen. Målsettingen er å bygge opp et gjennomgripende system for å ivareta internkontroll og kvalitetssikring i hele organisasjonen. Systemet vil bli bygget rundt ideene i beste praksis og eksisterende kvalitets- og internkontrollrutiner. Tjenesteområdet Helse og omsorg er valgt ut som pilot ved innføring av systemet og har i forbindelse med dette etablert et kvalitetsutvalg. Kvalitetsutvalget er godkjenningsmyndighet for nye rutiner og prosedyrer og lager systemer for avvikshåndtering. Utvalget har begynt arbeidet med å legge rutiner og prosedyrer inn i systemet. Hvordan kvalitetsutvalget skal jobbe med å hente ut statistikk, er under utarbeidelse. I forbindelse med tilsyn i 2010 påpekte Fylkesmannen at kommunen ikke har et godt nok avvikssystem. Nå har kommunen fått kvalitetslosen og prosedyrene for håndtering av avvik er i ferd med å legges inn. Avvikssystemet er bygget opp slik at avvik sendes nærmeste leder og så videre til tjenestesjef eller rådgiver. Dersom avviket ikke blir lukket hos leder, vil det automatisk gå videre til neste ledd. Med kvalitetslosen har Randaberg kommune kommet i gang med å systematisere tiltakene knyttet til internkontroll og kvalitetssikring. Et elektronisk kvalitetssystem åpner for at ledelsen til enhver tid kan følge med på og kontrollere at tjenestene er forsvarlige og samsvar med gjeldende regler. Kvalitetssystemet stiller med andre ord krav om ledelsen prioriterer dette arbeidet FYLKESMANNENS RAPPORT Fylkesmannen og Helsetilsynet gjennomførte i perioden tilsyn med helse- og sosialtjenestene til eldre med demenssykdom i Randaberg kommune. Tilsynet undersøkte følgende: Hvorvidt kommunen arbeider for å få hjemmeboende eldre med demenssykdom identifisert, utredet og fulgt opp. Hvorvidt kommunen har et godt samarbeid med fastlegene om utredning, kartlegging og oppfølging av sykdommen. Hvorvidt kommunen ivaretar grunnleggende behov, og sørger for individuell tilrettelegging, brukermedvirkning, kontinuitet og regelmessighet i tjenesteutførelsen. Følgende to avvik ble funnet: Randaberg kommune sikrer ikke at eldre hjemmeboende med demens blir identifisert og fulgt opp, og at grunnleggende behov blir ivaretatt i den løpende tjenesteytingen. Pleie og omsorg Randaberg kommune

18 Fylkesmannen påpekte her enkelte mangler knyttet til informasjonsutveksling, ansvars- og rollefordeling, opplæring, rutinebeskrivelser, utredning og skriftliggjøring. Fylkesmannen foretok observasjoner og gikk igjennom ulike dokumenter, deriblant saksmapper og journaler. De påviste manglende var direkte knyttet til kvaliteten på den tjenesteytingen som ble gitt. Randaberg kommune sikrer ikke nødvendig allmennlegetjeneste for eldre hjemmeboende med demens. Fylkesmannen påpekte her at fastlegene i liten grad utførte sykebesøk og at kommunen ikke maktet å få fastlegene til å komme til fastsatte møter. Kommunen hadde heller ikke iverksatt tiltak for å øke tilgangen på legehjelp. Pasientjournalene inneholdt generelt lite informasjon om pleiepersonalets oppfølging av medisinsk behandling. Randaberg kommune har utarbeidet en handlingsplan med en rekke tiltak for å lukke avvikene. Denne planen er godkjent av fylkesmannen. Tiltakene som planen foreskriver, vil bli iverksatt innen første kvartal Nedenfor følger et utdrag av de viktigste tiltakene: Nye og ajourførte rutinebeskrivelser på journalføring Ny rutinebeskrivelse for å definere sykepleierens rolle i utformingen av og oppfølging av tiltaksplaner Opplæring i forskrift om pasientjournal samt praktisk bruk av elektronisk pasientjournal Skriftliggjøring av rutinene for saksbehandling for tildeling av hjelp/plasser/boenhet Ny rutinebeskrivelse for samarbeidet mellom kommuneadministrasjonen/tjenesteyterne og fastlegene En fastlege skal være tilknyttet Vistestølen bofellesskap Faste nattevakter ved Vistestølen bofellesskap Vurdering: Vi ser her at tiltakene i stor grad dreier seg om ny og bedre dokumentasjon ikke om reelle endringer i tjenesten KOMMUNENS PLEIE- OG OMSORGSTILBUD KOMMUNENS PLEIE- OG OMSORGSTJENESTER I Randaberg kommune tilbys følgende pleie- og omsorgstjenester: Sykehjemstilbud - korttidsopphold, langtidsopphold og rulleringsopphold. Hjemmebasert omsorg - nødvendig helsehjelp i form av behandling, pleie og omsorg i hjemmet. Pleie og omsorg Randaberg kommune

19 Psykiatrisk sykepleietjeneste i brukers egen bolig eller på kontor. Praktisk bistand i form av hjemmehjelp, opplæring, miljøarbeid, personlig assistanse, avlastning og omsorgslønn. Fysio- og ergoterapi i hjemmet, institusjon eller i egne lokaler. Trygghetsalarm i egen bolig. Dagtilbud på Vistnesveien dagsenter, på Vardheim dagsenter og på kontaktsenter ved Vistestølen bofellesskap. Aktiviteter ved hjelp av frivillig innsats på Vardheim bo og aktivitetssenter. Kommunalt hjelpemiddellager. Matproduksjon til institusjon, bofellesskap og kafé samt middagsombringing til hjemmeboende. Saksbehandling og koordinering av tjenester. Mottakere av kommunenes pleie- og omsorgstjenester omfatter brukere med ulike former for funksjonsnedsettelser, herunder personer med fysiske funksjonshemminger, utviklingshemming, psykiske problemer eller personer med rusproblemer. I denne rapporten har vi sett nærmere på pleie- og omsorgstilbudet til eldre over 67 år ORGANISERING Kommunen har organisert sin virksomhet i seks ulike tjenesteområder: Helse og omsorg, Barn og familie, Kultur, Skoler, Tekniske tjenester og NAV. Tjenesteområdet Helse og omsorg består av elleve ulike avdelinger: Avdeling Mottakskontoret tildeler helse- og sosialtjenester etter utredning og behandling av søknader fra personer over 18 år. Avdeling Vardheim er et bo- og aktivitetssenter med ansvar for dagtilbud for eldre og hjemmehjelp til hjemmeboende brukere, samt hjemmesykepleie til beboere i 36 leiligheter ved bo- og aktivitetssenter. Avdeling Sykehjemmet har 21 sengeplasser fordelt på 7 korttidsplasser og 14 langtidsplasser og yter heldøgns omsorg og pleie til eldre. Avdeling kjøkken har ansvar for mat i institusjon, bofellesskap, middag til hjemmeboende, samt drift av kafé. Avdeling Solhadle har ansvar for sykepleietjenester til brukere i egne hjem, nattjeneste, fysioterapi og ergoterapi. Avdeling Sentrum yter sykepleietjenester og botrening til brukere i egne hjem, i tillegg til å ha ansvar for et bofellesskap for personer med psykisk utviklingshemming. Pleie og omsorg Randaberg kommune

20 Avdeling Torset har ansvar for hjemmetjenester/ botreningstiltak for personer i egen bolig, i tilegg til ansvar for et dagsenter og bofellesskap for personer med utviklingshemming. Avdeling Vistestølen har ansvar for tjenester til eldre med demens. Dette er et bofellesskap bestående av 21 omsorgsboliger. Avdeling Nyvoll har ansvar for hjemmetjenester til beboere i Vistestølen bofellesskap (bofellesskap knyttet til psykiatri), miljøarbeidertjeneste i forhold til rus og psykiatriske vansker, kontaktsenter og Vestre Goa Bofellesskap. Avdeling Dalen har ansvar for hjemmetjenester i to bofellesskap for personer med utviklingshemming, foruten botreningstiltak til personer i egen leilighet. Nordheia har ansvar for hjemmetjeneste til beboere i bofellesskap, samt botrening. Årsverkene i de ulike avdelingene fordeler seg slik (Tall fra 2010): Sykehjem 21,27 Kjøkken 4,40 Helse- og omsorgssjef, rådgivere 3,00 Mottakskontor 3,30 Nordheia 16,56 Dalen 18,94 Vistestølen 23,86 Nyvoll 23,75 Vardheim 27,30 Sentrum 12,76 Solhadle 41,00 Torset 14,98 Totalt 211,12 Med en egen frivillighetskoordinator ansatt i 20 prosent stilling, bidrar kommunen til å koordinere og følge opp arbeidet som gjøres av frivillige. Når det gjelder boenheter med heldøgns omsorg (som hjemles som hjemmetjeneste), har Randaberg kommune følgende leiligheter: 21 leiligheter fordelt på 3 bofellesskap for innbyggere med demenssykdom 35 leiligheter fordelt på 4 boliger for personer med psykisk utviklingshemming 8 leiligheter i ett bofellesskap for psykisk syke 14 leiligheter fordelt på 2 bofellesskap for personer med omfattende omsorgsbehov 22 tilrettelagte leiligheter i tilknytning til Vardheim bo- og aktivitetssenter Pleie og omsorg Randaberg kommune