Innsyn. 30 november Vennesla. nr. Mannskonferanse s 5. Et sted å bo s Livets kilde s 20-21

Transkript

1 Mannskonferanse s 5 Innsyn Et sted å bo s Livets kilde s nr. 30 november 2010 Vennesla

2 F i l a d e l f i a V e n n e s l a Postboks Vennesla Pastor Gunnar Jeppestøl Mobil gunnar@filavennesla.no Medpastor Geir Stomnås Mobil geir@filavennesla.no Omsorgspastor Ruth Jeppestøl Mobil ruth@filavennesla.no Ungdomspastor Erik Stordal Mobil erik@filavennesla.no Administrator Harald Rønning Mobil harald@filavennesla.no Resepsjon Man-fre kl Kontonummer: Menigheten Misjon Nedbetaling av gjeld Teknikersjef Anders Larsen Mobil lilleanders@gmail.com Prosjektoransvarlig Toralf Kåbuland Mobil toralf@filavennesla.no prosjektor@filavennesla.no Utleie Kari Engesland Mobil jengesl@online.no Vaktmester Jens Aas Siljan Mobil vaktmester@filavennesla.no FV Service - Yngvar Tveit Mobil yngv-t@online.no Redaktør Bente Levisen Mobil bente@filavennesla.no Ansvarlig redaktør Gunnar Jeppestøl Omsorgsskolen: Per Rønhovde Mobil pkr@filavennesla.no Sølvi Rønhovde Mobil solvi@filavennesla.no Kontonummer: OmsorgsSkolen Vennesla Musikkgymnas Rektor Harald Rønning hr@fvmg.no Vennesla Musikkgymnas Rektors kontor Resepsjon (Torhild) Lærer værelse Kontonummer:

3 leder LÆR OSS Å BE! En gang var han et sted og bad. Da han var ferdig med å be, sa en av disiplene til ham: Herre, lær oss å be, slik som Johannes lærte sine disipler. (Luk. 11, 1). Disiplene så at Jesus brukte mye tid i bønn. I Luk. 5, 16 står det at Jesus ofte trakk seg tilbake til ensomme steder og bad der. Også mange andre steder i evangeliene står det at Jesus brukte mye tid i bønn. Noen ganger var han hele natten i bønn til Gud. (Luk. 6, 12). Det gjorde selvsagt ikke disiplene upåvirket, derfor sa de én dag til ham: Herre, lær oss å be! Dette er den viktigste bønnen vi kan be. For når vi lærer å be kan vi få fra Gud det han lengter etter å gi oss. Det går an å si veldig mye om bønn. Men jeg skal skrive veldig smalt om bønn denne gangen. Jeg skal tale om en side av bønnen som jeg av og til opplever som nesten fraværende hos oss i Norge. Én side av bønnen som vi trenger å lære mer om og ta i bruk er det desperate ropet til Gud. Veldig mye bønn i dag blir bare ord som vi slenger ut i lufta. Vi ber av gammel vane eller som en god tradisjon vi har fått med oss hjemmefra. Men vi ber ikke bare for å be. Vi ber fordi noe må skje. Vi ber fordi vi trenger åpenbaring i det som er Guds vilje. Slik vår tid og vårt samfunn har blitt så har vi blitt komfortable. Vi har alt vi PASTOR GEIR STOMNÅS trenger. Vi har vår sikkerhet og trygghet i et system som tar seg av oss i alle livsfaser. Om vi blir syke, mister jobben eller kommer i andre vanskeligheter så blir vi tatt hånd om. Og er vi misfornøyde så kan vi ringe NAV-avdelingen for klagesaker. Det er sjelden vi kommer i desperat behov for hjelp. Noen gjør det. Men samfunnet generelt er slik at mennesker stort sett har det greit. Det betyr at det er sjelden du hører de høye og desperate ropene. Slik er det også i menighetene. Vi har blitt komfortable og delvis likegyldige. Vi mangler desperasjonen. For vi er del av en kultur som ikke innbyr til desperasjon. Det var noe annet på 1800-tallet. Det var noe annet under 2. verdenskrig. Det var noe annet under den kalde krigen. Vi skal selvsagt takke Gud for at vi har fått det så bra. Det er en kjempevelsignelse som alle folk skulle få del i. Så utfordringen er ikke velsignelsen, men at vi har blitt komfortable. Vi mangler desperasjonen. Derfor mangler også de høye bønneropene. Vi er blitt en generasjon som sitter på torget og 3

4 betrakter det som skjer rundt oss. Og så gir vi kommentarer til det vi ser. Jamfør fotballsendingene etter eliteseriekampene. De sitter i timevis og kommenterer kampene alle ekspertene. Slik er det blitt blant Guds folk også. Vi betrakter og kommenterer. Jesus snakket om noen som satt på torget og kikket. De spilte fløyte og ingen danset. De sang sørgesanger og ingen klaget. Jesus vil forme et folk som er desperat. Et folk som er desperat etter at hans vilje skal skje. Jeg kjenner at dette roper inni meg. Bli desperat! Det er når iveren og desperasjonen tar tak i deg at det virkelig skjer noe. Det er de desperate som har forvandlet verden. Da Jesus hadde fortalt lignelsen om enken som bad, så stilte han spørsmålet. Men når Menneskesønnen kommer, vil han da finne troen på jorden? (Luk. 18, 8). Vi må få troen tilbake på at Gud virkelig svarer. Vi må få troen tilbake på at Gud er vår gode Far som bare vil oss vel. Alt det jeg skriver om begynner i Guds nærvær. For når vi er i Guds nærvær får vi del i hans nød for en fortapt verden. Derav skapes desperasjonen i bønnene våre. Dersom familien din holder på å omkomme blir du desperat. Når du får del i Guds hjerte så blir du desperat. Når du ser en bror eller søster som lider, så blir du desperat. Det er en Satans løgn som har sneket seg inn in Guds forsamling. Den sier: Joda, vi tror at Gud gjør under og mirakler i dag, men det skjer alltid andre steder enn der jeg er og med andre mennesker. Eller så går vi venter på at det virkelig store skal skje. Så har 4 vi kanskje en forestilling om hva som først må legges til rette for at Gud skal gripe inn. Jeg har hørt alt for mange si: Når de tingene kommer på plass i menigheten, så blir det vekkelse. Da skal vi få se mange tegn og under. Noen er til og med så fromme at de liksom har fått åpenbart hva som er hindringene. Alt dette er løgn. Jesus er i går og i dag den samme, ja til evig tid. Det er nå han vil virke. Det er her han vil gjøre det. Du må tro det. Bort med all vantro og alle løgntanker. Det er vi sammen som må begynne å tro Herren for mirakler og rope til ham. Den høylydte bønnen er ikke noe vi trenger for å vekke Herren. Han hører til og med tankene våre. Ja han vet hva vi trenger før vi har tenkt en eneste tanke. Men den høylydte bønnen bygger opp vår tro. De høye ropene er resultat av desperasjon. De høye ropene viser at du mener alvor. Du bryr deg ikke lenger om hva mennesker rundt deg måtte tenke. Du blir litt hemningsløs. I det forløses mange bønnesvar. På mange måter befinner vi oss i en nødsituasjon i Norge i dag. Det moralske forfallet og opprøret mot Guds vilje har kommet helt inn i menighetene. Vi kan ikke si at det er stor framgang for Guds rike med vekkelser og store tegn og under. I møte med slike tilstander skjer ofte én av to ting. Enten kan vi sette oss ned for å deppe og klage over hvor ille det er fatt med menigheten, eller vi kan reise oss opp og rope til Herren. Nødsituasjoner har alltid avlet et desperat folk. På profeten Joels tid befant Israels folk seg i en krisetid. Da

5 kom Herrens ord til folket gjennom profeten: Ta sørgeklær på og hold klage, prester, skrik, deres som gjør tjeneste ved alteret. (Joel 1, 13). Lys ut en faste og kunngjør høytidssamling. Kall sammen de eldste, ja, alle som bor i landet, til Herrens deres Guds hus og rop så til Herren. (Joel 2, 14). Kall folket sammen og innvi forsamlingen, la de gamle komme, ta småbarn og spedbarn med. La brudgommen gå ut av sitt rom og bruden ut av sitt kammer. (Joel 2, 16) Da ble Herren fylt av brennende iver for sitt land og viste medynk med sitt folk. Og Herren svarte sitt folk. (Joel 2, 18-19). Jeg tror Guds menighet i Norge i dag trenger å høre denne profetien på nytt. Det er tid for å stå opp og rope og skrike til Herren. Og Herren skal se og høre vår desperasjon og bli fylt med brennende iver for vårt land. MANNSKONFERANSE Velkommen til mannskonferanse på Filadelfia Birkeland nov ALLE GUDS MENN Gud har kalt DERE til å være menn med favør Talere: Geir Stomnås Patrick Elliot Lovsangsleder: Tore Morten Selnes Pris inkl mat kr 300,- Påmelding innen 15 nov på: manofvalor@adam7.net For mer info: 5

6 kvinnekonferansen KVINNER ETTER GUDS EGET HJERTE mars EVIE TORNQUIST-KARLSSON MARSHALL HALL - LYNDA RANDLE SOLFRID QUIST NATVIG - DEBRA LEE 6

7 B L I M E D 7

8 L I T T O M A L T L I T T O M A L T VÅRE STØTTEPARTNERE: TLF Trenger du å få utført småarbeid i hjemmet? - fikse ei kran - klippe plen - skuffe snø - skifte hjul på bilen - kløyve ved osv. osv? Ingenting er umulig - prøv oss! Tilbudet er gratis Vi mottar gjerne en gave til arbeidet Kontakt Yngvar Tveit på tlf el Ønsker du annonseplass Jens Kristian Berglund Utstyr til skog, ved og hage Besøk vår hjemmeside og finn det som passer for deg tlf

9 L I T T O M A L T L I T T O M A L T Hvem er det? Siden dette bildet ble tatt, har herremannen fått fiksa på tennene sine, og panneluggen er noe mer organisert. Han er utrolig nok gift, har to barn og en burgunder stasjonsvogn. Utsikten fra stua kan han ikke klage på, ei heller at han har lite å gjøre på dagtid. Svar avgis til Elin eller Wenche på kontoret, tlf Riktige svar er med i trekningen om gavekort til Vennesla sentrum på kr. 200,-. Forrige bilde var av Marit Ramselien, og den som er trukket ut som vinner er Steinar Innvik. GRATULERER Herren skal stride for dere, og dere skal være stille. DEBORA KVINNESAMLING på Øvresalen 2 november kl Wenche Nor Larsen taler 23 november kl Anita Osmundsen og hennes livsnære gruppe deltar. BURSDAG 50 år Marianne Bredesen 30/11 60 år Gunnar Ståhl 4/11 Reidar Sakariassen 13/11 Arne Otto Kallevik 21/11 Wenche Aslaksen 23/11 75 år Reinhart Eriksen 11/11 9

10 gjesteskribent: ET STED Å BO En venninne av meg trenger nytt sted å bo. De fleste av oss har flyttet en eller flere ganger i løpet av vårt voksne liv. Noen mer enn andre. Vi har flyttet ut fra foreldrene, for å stå på egne bein for første gang. Vi har kanskje flyttet fra leilighet til hus, kanskje fra å leie til å eie, eller kanskje til og med flyttet utenlands! Vi har flyttet inn i drømmevillaen som vi har ønsket oss og lengtet etter så lenge, eller vi har flyttet fra huset vårt og inn i svigermors kjellerleilighet mens vi pusser opp. Alle som noen gang har flyttet kjenner igjen gledene og sorgene. Alle flytteeskene fra Biltema, avispapiret som aldri tar slutt og alle krystallglassene som skal pakkes ned. Skuffelsen over leiligheten som ble sagt opp før man forventet, og spenningen ved et nytt sted. Nå skal det pusses opp, nå skal vi male, nå skal det bli fint! Nå skal vi ha system i tingene våre, det skal ikke bli sånn som før! For ikke å snakke om utgiftene da, og slitet. Flyttebilen som jobben ikke dekker, containere som blir plassert i hagen, for å skulle fylles av ingen andre enn deg selv. Dugnader med venner og naboer, og likevel blir det liksom aldri helt fritt for ting. Stabelen med pappesker blir stor, men gardinene henger fortsatt oppe, AV CONNIE VØLLESTAD kjøleskapet er ikke tømt, og det var uidentifiserbare ting bak komfyren. Hver gang tenker man nå er det siste gang altså!. Og kanskje vet du at det er det. Kanskje er det det siste huset du kommer til å eie, der alt er på en flate, det er passe stort, du bor i det nabolaget du hadde ønsket, og gjelden er snart nedbetalt. Uansett om det ble en blokkleilighet eller eneboligen du ønsket det, èn bolig kommer til å bli din siste bolig på jorden. Jesus sier I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg sagt dere det. For jeg går for å gjøre i stand et sted for dere. Joh 14, 2. Videre sier Han følgende Og når jeg er gått bort og har gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er. Joh 14,3. Er du frelst og har tatt i mot Jesus som Herre i ditt liv, er ikke denne verden siste stoppested! Det ender rett og slett ikke her, vi skal videre! Jesus bygger hus til deg, i himmelen! Fikk du ikke den villaen du lengtet sånn etter 10

11 her, kan du være sikker på at du får den i himmelen! Og om det ikke er sveitservilla slik du hadde sett det for deg, kan du stole på at det kommer til å fylle all din trang og alle dine lengsler på en slik måte som bare Gud kan; Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som før var, er borte. Åp 21, 3-4 Denne verden er ikke er vårt hjemland, denne jorden er ikke vårt egentlige hjem. Vi er bare på gjennomreise, på campingtur om du vil. Jesus sa selv at Revene har hi, og himmelens fugler har rede, men Menneskesønnen har ikke noe han kan hvile hodet på. Matt 8, 20. Endestasjonene er himmelen, dette er bare et midlertidig hjem. Akkurat som når man er på campingtur, hygger man seg mens man er det, man pusser opp og gjør det fint inni campingvogna, inviterer naboene over på grilling i sideteltet og koser seg sammen. Det er ikke så farlig om man må bruke campingdusj de ukene man er på ferie for man vet at det ikke er for alltid. Sånn tror jeg dette livet vårt på jorden er, vi har fått et sted å bo på av Gud vår Far, men størrelsen og årsmodellen på vogna kan variere litt. Har du stor vogn kan du har mange gjester på besøk, har du liten vogn må du kanskje nøye deg med et par om gangen. Vi eier ikke noe som vi ikke har fått av vår Far i himmelen, og vi kan ikke ta med oss noe herfra når vi engang skal hjem. La oss derfor ha litt av denne campingmentaliteten. Som Carl Gustav Severin engang sa i en preken; money comes, money goes, and money comes again. Med andre ord, hvem som har overflod og hvem som har det trangt, kan skifte over natta. Vi kan ikke stole på eiendelene våre og pengene og tomta, bare Gud. Vær gavmild i dag, for i morgen kan det være du som trenger hjelp. Gud har sagt han skal sørge for oss mens vi er underveis; Så skal min Gud, han som er så rik på herlighet i Kristus Jesus, gi dere alt dere trenger. Fil 4, 19. Men han har også sagt at vi skal sørge for hverandre: Men den som ser en bror lide nød og lukker hjertet til for ham når han selv har mer enn nok å leve av, hvorledes kan han ha Guds kjærlighet i seg? 1Joh 3, 17 Så la oss hjelpe hverandre! La oss dele av det vi har blitt velsignet med! Gi noen skyss hjem! Inviter noen på middag som du ikke kjenner så godt, inviter de inn i campingvogna di, og så ruller vi hjem til himmelen sammen! Venninna mi trenger som sagt et sted å bo. 11

12 Wenche Nor Larsen i TANZANIA Ja, drømmer kan bli virkelige! 12

13 Da tenker jeg ikke på slike drømmer som vi alle mere eller mindre har i oppveksten vår. Men på drømmer som vi får, eller kjenner vokser mer og mer inni oss etter som tiden går. Er du en av dem som går mye i kristne kretser vil du nok si ja, det kjenner jeg igjen! Eller: Vet du, akkurat det har jeg opplevd, nå skal du høre...! Ruth hadde slikt et fint emne om dette på Deborasamlingen den 5.oktober. Knuste drømmer eller oppfyllelse. Da det ble snakk om at jeg skulle få være med til Tanzania, hoppet mitt hjerte over mange slag er jeg sikker på. Afrika, det som har ligget i mitt indre siden jeg var barn, WOW!!!!! Klart jeg sa JA. Fra den dagen av var mitt indre blikk tilbake i drømmen, og jeg ba Far i himmelen om rett fokus på alt som skulle komme.da jeg fikk lov å komme med en hilsen til de fremmøtte en av ettermiddagene var jeg plutselig tilbake i en annen drøm. For noen år siden så jeg dette skje, det ble så sterkt at jeg bare måtte takke Herren igjen og igjen. Og 2 uker hos dette fantastiske folkeslaget i Tanzania ble det. Vi dro fra Hanna og Egons by, Arusha, tvers gjennom hele Tanzania for å komme til byen Manovyou der vi skulle holde korstog. Over 260 mil på veier som var delvis borte på grunn av regntiden, da gjaldt det å klore seg fast i alt du kunne få tak i. Snakk om ufrivillig helmassasje! Men for en opplevelse. Jeg kunne ha vært der ennå, men selfølgelig må en jo reise hjem. Fattigdommen de lever under hver dag, tørken, varmen. Det må sees og luktes skal en forstå det fullt ut! Men de hadde noe mange av oss her hjemme nok har mistet. En annen type hunger! Vi var 7 hvite som fikk være med og se en utrolig hunger etter Jesus Kristus. Mange av dem hadde gått i dagesvis for å få møte Mesteren fra Golgata. Fikk de møte Ham? Ja, det gjorde de. Markus var i funksjon. De syke ble helbredet, de demonbesatte ble fri, på 5 dager ble 2000 mennesker frelst, halleluja. Jesus er oppstått, Han lever. Har du et brennende ønske om å gjøre noe for Jesus? Fortsett å drømme, for når du drømmer Hans drømmer, da er ALT mulig. De som også var med på turen var: Bente Risdal og Martha Torkildsen, Vatnestraum. Ruth Jeppestøl ble dessverre syk. 13

14 en hilsen fra oss i MARIKNOTTEN Høsten har virkelig meldt sin ankomst og det nyter vi for fult i Mariknotten barnehage. Det er en av de flotte godene med å jobbe i barnehage, å kunne være mye ute. Barna koser seg veldig på det store og utfordrende uteområde, vi er heldige som har denne plassen. Vi har også en turplass som vi bruker flittig. Vi var nettopp på fellestur der med hele barnehagen, en fantastisk dag. Det er gøy når hele barnehagen drar avgårde sammen, store og små. Her får de mulighet til å bli ekstra godt kjent med noen på de andre avdelingene, både barn og voksne. Hver høst har vi Høsttakkefest i barnehagen og i år var intet unntak. Vi inviterte alle foreldre og besteforeldre til å komme og spise sammen med oss i barnehagen. Vi serverte deilig hjemmelaget lapskaus som barna selv har lagt dagen før. 14 I løpet av en tre års periode skal vi jobbe med alle fagområdene som står beskrevet i Rammeplanen for barnehagen. Fra august til desember (denne høsten) jobber vi med fagområdet Etikk, religion og filosofi. Målene vi har satt oss innebærer blant annet at barna skal utvikle toleranse og respekt for hverandres kulturelle og religiøse bakgrunn. Vi ønsker å vektlegge den gode samtalen med barna og at de opplever at vi har tid å lytte og undre oss sammen med dem. Det er utrolig hvor mye som rører seg i hodet på små barn, de har mange gode spørsmål som kan være utgangspunkt for noen flotte samtaler.

15 Etikk, religion og filosofi er et spennende tema å jobbe med. På personalmøte i september utarbeidet vi et arbeidsredskap som vi bruker aktivt i hverdagen. Arbeidsredskapet er en plakat som henges opp på avdelingene og i garderoben, slik at også foreldre kan lese hva vi jobber med. Her er det konkretisert hvilke mål vi har satt oss og hvilke tiltak vi skal bruke for å nå målene. Eksempler på mål er: -vi voksne møter barnas tro, spørsmål og undring med respekt og alvor. -barna utvikler toleranse og respekt for hverandre. De har kjennskap til kristne grunnverdier, høytider og tradisjoner. Mariknotten har vokst seg til å bli en stor arbeidsplass med mange ansatte. Det krever at samarbeidet mellom oss fungerer bra. For å oppnå det, har vi i høst begynt å jobbe med noe som kalles LØFT (løsningsfokusert tilnærming). Alle skal lese boken Løft og så jobber vi videre med det på bla personalmøter. Det handler om å møte hverdagens små og store frustrasjoner på en ny måte. Ha fokus på det som er positivt, da er det det som vokser! Vi i Mariknotten ønsker å bli eksperter på et godt samarbeid. Har du lyst å lese mer om barnehagen og holde deg oppdatert, så er det bare å gå inn på vår hjemmeside: www. mariknotten.no Med vennlig hilsen oss i Mariknotten v/eva Anett. 15

16 KJÆRE LEDER OG MEDSTRIDER I GUDS RIKE GUDS FRED Du kjære! Jeg ønsker at du i alle ting må ha det godt og være ved god helse, likesom din sjel har det godt.3 Joh. 2 Jeg henvender meg til deg i dag med en helt spesiell sak. Det er en nød i mitt hjerte, som jeg vil dele med deg. Jeg har en opplevelse at Guds menighet i Norge er på defensiven. Mange menigheter sliter med å holde stand. Mange forsamlinger opplever at gjennomsnitts alderen blir høyere. Det er langt mellom hver gang vi hører om vekkelse i bygder og byer i vårt kjære fedreland. Men vi tror at Gud både kan og vil vekke vårt folk igjen. Vi har en arv og en historie av sterke vekkelser som har gått over dette landet. Jeg tror at Gud kaller oss nå til å bruke de våpen han har bedt oss å bruke, for å få et gjennombrudd for evangeliet i vår nasjon. Jeg har kjent på en tiltale i mitt indre til å kalle ledere sammen, for å be og faste innfor Herren. Det er sterke løfter knyttet både til enhet, til bønn og til faste. Derfor spør jeg deg om å komme sammen med andre tjenere i Guds Rike til en bønn og fastekonferanse 30nov til 1 des. i Filadelfia Vennesla. Ordet som jeg fikk er fra Joel 1.14 Tillys en hellig faste, utrop en høytidssamling. Samle de eldste, ja, alle som bor i landet, til Herrens, deres Guds hus, og rop til Herren! Ve oss, for en dag! For nær er Herrens dag. 16

17 Tanken er at vi møtes som søsken uten noen store talere men som likeverdige brødre og søstre med en åpen mikrofon der hver enkelt kan dele det som ligger på hjertet av bønne nød, og at vi har tid til å be og søke å søke hans ansikt for det som blir brakt fram. Det vil også bli mye tilbedelse og lovsang. Vi tenker at vi samles på tirsdagen 30 nov. kl 12. Tirsdags kvelden blir en spesiell kveld i Guds nærhet med bønn og lovsang ledet av et stort lovsangsteam. Vi tenker å avslutte onsdag 1 des. kl 17 med et godt kjærlighetsmåltid. Så er tanken at vi som har mulighet til det reiser ned til Filadelfia i Kristiansand og deltar i deres bønn og lovsangskveld som er helt spesiell. Vi tenker at konferansen ikke skal koste noe annet eller noen kroner for kjærlighetsmåltidet. Vi har mulighet for overnatting på huset om du ønsker. Vi vil satse på å ha mest mulig tid sammen i Guds nærhet. Konferansen vil være åpen, så du kan ta meg deg den eller de du måtte ønske. Sammen for et forvandlet Norge! Vel møtt i Vennesla tirsdag og onsdag 30 nov til 1 des. Deres bror i Herren Gunnar Jeppestøl KJÆRE LEDER OG MEDSTRIDER I GUDS RIKE 17

18 veien>jens Aas Siljan DØDEN. EN OPPMUNTRING! Jeg leste i avisen at filosofikafeen i Kristiansand hadde besøk av en professor, som skulle snakke og filosofere omkring døden. Hvilket ståsted denne professoren har vet jeg ikke, men uten Bibelen som grunnlag blir nok filosofering mer en synsing, en nær-døden opplevelse eller et sterkt lys. Jeg håper i hvert fall at resultatet av filosoferingen ble at det er noe der framme. Dette fikk meg til å tenke på døden, og hva den har gjort, og betydd i mitt liv, og ikke minst hvordan det ble en del av Guds frelsesplan for meg, og min kone Turid. Døden ble noe som preget meg i barneårene. Mine foreldre mistet et barn før jeg ble født, og når de mistet to sønner ved drukningsdød da jeg var syv-åtte år begynte jeg for alvor å bli preget av det, selv om familien prøvde å beskytte meg. Jeg merket på hele atmosfæren at det var noe vondt, og med min barnetro kunne jeg ikke forstå hva slags Gud som kunne la dette skje oss. Da jeg var tolv år døde min far og da stoppet min gudstro opp. Jeg åpnet vinduet den kvelden, knyttet neven mot himmelen og ba GUD dra til helvete. Det skjedde mange dødsfall i denne tiden, blant annet døde min onkel og tante. Jeg kjente at jeg ble kald ovenfor døden og min barnetro. 18

19 Jeg skriver ikke dette for at mitt tilfelle er spesielt, mange har mistet noen, eller har vonde opplevelser fra barneårene som har preget deres liv. Jesus døde på korset for din og min skyld. Han sa til røveren på korset: I dag skal du bli med meg til paradis Mitt neste møte med døden kom da min mor ble alvorlig syk. Hun ønsket å dø hjemme, og min søster som var sykepleier pleiet henne. Jeg var innom flere ganger om dagen og så at hun ble dårligere for hver dag som gikk. Denne spesielle kvelden skulle jeg til å gå, min mor hadde vært fjern og borte de siste dagene, og vi vente på at hun skulle dø. Plutselig sier min mor bestemt: JENS, du må bli her i natt. Jeg og mine to søsken ble hos henne denne natten, min mor forsvant mer og mer, og vi mistet kontakten med henne. Ut over natten begynte åndedrettet hennes å bli svakere og svakere. Vi hadde blitt enige om at vi skulle ringe etter sykebil når tiden var inne Vi hadde ikke tlf. så de gikk ut for å ringe. Jeg ble sittende alene med min mor. Åndedrettet ble så svakt at jeg flere ganger tenkte at nå var hun død, men så kom det et til, langt om lenge, så ble det slutt. Hun døde - trodde jeg. Plutselig reiste hun seg opp fra sengen og begynte å snakke med mild og klar stemme: Se på den vakre naturen - Se de vakre fargene - Se det blå havet - Se de fargerike blomstene - Se trærne som blomstrer - Se drueklasene - Se appelsinene - Se bananene - Se alle fuglene og dyrene. Tiden stod stille mens hun fortsatte med å beskrive det hun så. Jeg som ikke var en kristen, ble med en gang litt sjokkert før jeg etter hvert skjønte at hun beskrev PARADIS for meg. Når hun hadde holdt denne talen FOR MEG la hun seg ned på sengen. Jeg tok henne i handen og hun ga ett åndedrett, så døde hun, 66år og mett av dage. Bevart troen, fullendt løpet, sannelig, i dag ble min mor tatt med til PARADIS. Jeg ba Fader Vår (det lille jeg husket av den). Dette var begynnelsen for Guds frelses plan for Turid og meg. Dette forteller jeg i håp om at en eller annen skal kjenne trygghet i forhold til døden. Vi som er frelst er født på ny, og satt inn i et evighetsperspektiv. Jesus er med i sorg og glede mens vi lever på jorden her, og han har sørget for at vi kommer til et GODT sted når vi engang skal reise hjem. Du kan grunne på hva tanker Gud har om deg mens vi er her på jorden, og det håpet han har gitt for evigheten. Vi slipper å filosofere ut fra egne tanker, vi hviler i det løftet Gud har gitt oss for dette livet og evigheten. HALLELUJA! Jeg vil fremover i Innsyn dele med dere om når, og hva som skjedde da jeg tok imot Jesus som min HERRE og FRELSER, og videre hva jeg har opplevd med Jesus i mine tretti år som Guds barn. Jeg vil også utfordre alle dere som har et vitnesbyrd i dere til å dele det med oss gjennom Innsyn, til oppmuntring og inspirasjon, Gud velsigne dere. 19

20 LIVETS KILDE For rundt et år siden satt jeg på en biologiforelesning. Foreleseren innledet med å si: «Dette emnet er ikke aktuelt for eksamen, for her er det for mye spekulasjon.» Så hva var dette emnet som var så spekulativt og suspekt at foreleserne ved Universitetet i Oslo ikke en gang var villig til å gi det til eksamen? Dette handler om et at biologiens store spørsmål: Hvor kommer liv fra? Det levende er en forunderlig ting. På 1700-tallet mente man at livet var ganske enkelt og at det kunne oppstå av seg selv om forholdene lå til rette. Siden jeg vet at mine lesere er så glade i flotte fremmedord (?) skal jeg fortelle den vitenskapelige termen: Spontangenerasjon!...der fikk jeg det ut av systemet. Det betyr at liv kan når som helst kan bli dannet. De hadde også eksperimenter til å støtte det. Hvis du tok et kjøttstykke og lot deg ligge ute noen dager lagde dette fluer. Man fant også ut at et tøystykke med smuler i et hjørne kunne produsere mus. Vi kan idag le av disse eksperimentene og påpeke at fluene og musene selvfølgelig bare ble tiltrukket av kjøttet og brødsmulene, det var ikke kjøttet og brødsmulene som lagde dem. Men det er ikke sikkert de fortjener å bli latterliggjort, for man visse ikke så mye som idag. Og i 1859 gjorde også forskeren Louis Pasteur et eksperiment som viste at spontangenerasjon ikke er riktig. Han beviste derimot det som kalles biogenesis (Jippi! Nytt fremmedord!): Liv kommer kun fra annet liv. Det kan ikke oppstå fra ikke-levende ting. Man visste allerede da at alt liv består av celler. Celler er ca. en tusendedels centimeter store og fungerer som byggeklosser for alt liv. At liv ikke kan bli til fra ikke-levende ting er et problem for enhver som skal prøve å forklare hvordan liv oppsto, i alle fall hvis man skal ty til fullstendig naturlige forklaringer. Men de anså cellene for å være ganske enkle, små blærer med litt arvestoff og kanskje fylt med litt væske. Det er lett å tenke seg at noe slik kanskje kan oppstå på et tidspunkt, bare forholdene er lagt til rette. Så det virket ikke som noe problem. Det var frem til 1931 da man fikk så kraftfulle mikroskoper at man kunne se inn i cellene. Og det de så var... noe mer komplekst en forventet. De oppdaget mitokondrier, ribosomer, golgiapparater, cytoplasma og andre fremmedord. I 1953 oppdaget man også strukturen til arvestoffet i cellene (DNA), og at én celle inneholder like mye kodet 20

21 informasjon som et helt bibliotek. Så de måtte gi opp sitt syn på den enkle celle. Faktisk har man studert de forskjellige delene av cellene og alle de prosessene som foregår der i over hundre år, og fortsatt forstår man ikke alt. Infrastrukturen i én celle er like omfattende som en hel by. Næring skal inn, stoffer skal utnyttes, ting skal styres, stoffer skal produseres, farer skal uskadeliggjøres og avfall skal ut. Det er svært mye som må skje skal én enkelt celle fungere. Og kroppen vår består av 100 trillioner celler! (Det er 100 millioner millioner celler.) Hver av dem mer komplekse enn et romskip. Kroppen vår er alt annet enn enkelt sammensatt. Jeg har ikke en gang begynt å snakke om hvordan celler spesialiserer seg for bestemte oppgaver i kroppen. Og ikke skal jeg det heller, for da kommer jeg til å bruke halve Innsyn. Budskapet er: Levende skapninger er kompliserte. Så hvis man nå skal prøve å forklare livets opprinnelse kun ved naturlige prosesser har man ikke lenger bare eksperimentet til Pasteur å stri med, man har også de komplekse cellene. Mange prøver å avfeie problemet med å si at komplekse skapninger (som mennesker) har utviklet seg fra svært enkle skapninger (som bakterier) som bare består av én enkelt celle. Men én celle alene er mer enn komplisert nok, så dette er ingen løsning. Mange kristne har derfor argumentert slik: «Livet er så kompleks at det ikke kan ha oppstått av seg selv, og derfor må være skapt. Livets kompleksitet beviser dermed at Gud eksisterer.» Personlig må jeg innrømme jeg ikke har helt sansen for den argumentasjonen. Ikke fordi den er veldig feil, men det er ikke en spesielt vitenskapelig måte å tenke på. Så la oss prøve å være litt vitenskapsfilosofiske her. Takler dere det? (Og jeg spør jo bare av høflighet, for dere har jo ikke mulighet til å si nei.) Alle former for liv er svært komplekse. Stemmer dette overens med troen på en allmektig Gud? Ja, dette byr ikke på noen problemer. Denne Gud er mektig nok til å skape hva som helt, og er ikke begrenset av verken naturlover, råstoffer eller tid. Stemmer livets kompleksitet overens med en helt naturlig opprinnelse? Vel, det er her problemene kommer inn. Man trenger rette stoffer til rette tider, beskyttelse mot påvirkinger som kan ødelegge resultatet, man må forklare hvor alle disse stoffene kommer fra, hvordan de satt seg sammen på akkurat denne måten, hvordan dette skjedde, hvordan den overlevde... jeg orker ikke det styret. Enkel forklaring på et kompleks fenomen, det er slikt jeg liker. Jeg fryder meg over å slippe alle de greiene mange biologer idag sliter med. Livet er fantastisk, og jeg har en Pappa som er smart nok til å lage det. (Og da tenker jeg ikke på Harald.) For hos Deg er livets kilde (Sal 36:10) Karl-Robert Rønning Lektor i fysikk, matematikk og naturfag Spørsmål eller kommentarer? Send epost post@kreasjonisme.com! 21

22 Det er en sak som har pirket meg på skuldra en stund nå. Delvis fordi jeg selv har svin på skauen, men også fordi det er noe vi alle trenger å gå i oss selv på, hele tiden. Jag etter fred med alle mennesker, står det i Bibelen. Ja men jeg har det da fredelig nok! Er glad i mennesker jeg! Ikke noe galt med meg! Og dessuten, det må jo være lov å ha egne meninger om folka rundt! Selv om vi for det meste omgir oss med herlige venner og venninner, finnes det likevel en og annen vi har meninger om som gjør at vi ikke akkurat jager etter fred med dem. Ikke det at vi nødvendigvis har så ufred med dem heller, men det er noe der som gjør at vi kanskje holder litt avstand, ikke snakker bare pent om dem eller setter dem øverst på gjestelista når noe skal feires. Kanskje har de gjort noe eller sagt noe om oss. Kanskje har de sagt eller gjort noe mot noen vi kjenner. Kanskje har vi adoptert andres holdninger og lar det styre våre mening om noen. Kanskje henger vi oss bare på en mening som er opplest og vedtatt en gang for alle 22 redaktøren tar ordet JAG ETTER FRED MED...? av enkeltpersoner eller grupperinger. Jager vi etter fred når vi bevisst lar våre ubevisste meninger og holdninger styre vårt forhold til andre? Nei vi gjør ikke det. Vi er dessverre altfor flinke til å la dårlig førsteinntrykk, stereotypier, misforståelser, rykter og andres meninger prege hvordan vi velger å se på vår neste. På den måten stempler, isolerer, ekskluderer, sårer og fratar vi andre muligheten til å vise og være den de EGENTLIG er. Jeg tror det er på tide at vi slutter å filtrere hvem som er verdig vårt vennskap/kjennskap og heller jager etter fred UANSETT hvem de er, hva de har eller kan ha gjort og hva andre mener om dem. JEG har et ansvar for å jage etter denne freden med de som er i min omkrets og alle som kommer i min vei. Jeg har et ansvar for å ikke adoptere andres meninger. Jeg kan heller ikke skjule meg bak det er ikke jeg som mener det hvis jeg likevel bringer videre det andre sier eller mener om noen. I en veldig god bok vi alle stadig leser i, står det at vi skal elske vår neste som oss selv. Og jage etter fred med dem! Jeg skal og du skal... Guds fred søster og bror! Hebr 12, 12-15

23 alle kvinner er velkomne til TUPPEHØNESAMLING 27. november kl (til ca 17.00) Møt opp ved Moseidmoen skole iført behagelig tøy. Det kan også være lurt å la stiletthælene bli igjen hjemme. Alle tuppehøner er velkomne, gjerne med kyllinger, men uten haner! Det blir enkel servering, svært avslappa aktivitet og forhåpentlig MANGE damer som vil bruke noen timer sammen. Med hilsen tuppehønesjefene Kari Engesland og Bente Levisen 23

24 Erik Stordal PÅ ØVELSE MED TEAM SPIRIT Det var en torsdag og jeg hadde avtalt med Rebekka at jeg skulle komme innom på en øvelse med dans og drama gruppen vi har i ungdomsarbeidet. Jeg hadde gledet meg noe veldig. Det som de fremfører på møtene er for det meste danser og dramastykker som de selv har laget. De utfolder seg i de gavene Gud har gitt dem og jeg ønsket bare å få være litt sammen med dem. For en opplevelse jeg fikk! Jeg kom til avtalt tid og merket en god stemning i gjengen. Det skinte gjennom at dette var noe de gledet seg til og som de hadde sett frem til. Øvelsen deres startet med at en av jentene hadde andakt. Jeg ble fortalt at slik var det hver gang, de begynte alltid med andakt og bønn. Dette gikk på omgang fra øvelse til øvelse, slik at alle fikk lære å vokse i både å dele ordet men også i å be. For en fantastisk innstilling tenkte jeg og ble litt mer enn smått begeistra. En av jentene delte om å være en tjener, om å sette seg selv lavere for å løfte opp andre. Dette var inspirerende å høre på. Etter andakten ble det tid for å dele personlige ting fra hverdagen. En av jentene hadde opplevd noen tøffe ting i forhold til noen som stod 24

25 henne nær. Det tok ikke lang tid før gjengen omsluttet den som delte disse tingene, de la hendene på hverandre, de trøstet hverandre, de oppmuntra hverandre og de ba for hverandre. Det var sterkt å se den kjærligheten og omsorgen de hadde for hverandre. De nølte ikke, de satt ikke og tenkte så mye, de bare elsket hverandre og handla på det. Helt fantastisk. Så det ble til at vi ba en del for hverandre, vi delte hjertet vårt og prata masse om Guds ord. Det var en helt utrolig sprudlende gjeng som virkelig elsket Jesus og ville lære mer om han og Guds ord. Dette var virkelig en kveld sammen som Jesu disipler. Før jeg gikk fra øvelsen fikk jeg se hva som driver gjengen til å gjøre dette. De har en brann og et inderlig ønske om at mennesker skal bli frelst og få oppleve Jesus. På vei ut kaster jeg et blikk tilbake på dem og får høre dette bli sagt: Hvordan skal vi fremføre dette for at budskapet kan komme tydeligst fram, sånn at de virkelig kan få tak i det? Det bare strømte ut med ideer fra alle de som var der, de var engasjerte, begeistret og fulle av pasjon. Jeg kjente i hjertet mitt at jeg hadde blitt så velsigna, inspirert og styrket i troen min og livet med Jesus gjennom å være med Team Spirit. På vei hjemover kom noen tårer og en takk til Jesus for at han er så fantastisk god og at jeg får være i en slik menighet, med sånne fantastiske herlige mennesker. Senior treff 9 nov kl John Magnar Petersen taler og synger Borgny Salvesen leser dikt Velkommen! De som er med i Team Spirit er: Andreas Larsen, Grete Øen, Annbjørg H. Larsen, Rebekka Kåbuland, Trine Jakobsen, Stine Marie Eriksen og Håkon Fjellstad(ikke tilstede når bilde ble tatt) 25

26 Ungdomskonferansen for_andre 2010 Da var en vel gjennomført konferanse avsluttet. Denne gangen var rundt 300 ungdommer sammen på fredag og lørdag i Vennesla Frikirke. For en fest! Vi er så utrolig heldige at vi opplever et fantastisk samarbeid på ledernivå mellom ungdomsarbeidene i Vennesla og vi er så glade for å kunne gjøre noe slikt som dette sammen. Det er ungdomsarbeidene i Vennesla Bedehus, Vennesla Frikirke, Den norske kirke og Filadelfia som arrangerer konferansen. Det vi ønsker for konferansen er: Å se mennesker forandret av Gud til å forandre verden ved å leve for andre. Fredagen talte ungdomsarbeider Siv Elise Øya fra Den norske kirke, om hva som gir oss verdi. Hvem gir oss verdi? Hva er våres verdi som mennesker? Hvordan gir vi hverandre verdi? Det var et tydelig budskap om at Gud elsker oss fordi vi er mennesker. Hun brukte historien om hvordan Gud utvalgte David til å bli konge. David hadde hjertet på rett plass, han elsket Gud. Han hadde ikke de ytre forutsetningene, men det betyr ikke noe for Gud, fordi han ser til hjertet, og ingenting er umulig for Gud, derfor kunne Gud bruke David. Det ble en god start på konferansen og vi hadde en flott bønnevandring og nattverd i etterkant av møtet. Vi har under konferansen innsamling til Kontakten og det arbeidet de gjør. På lørdag delte Yngvar Bakken som er leder på Kontakten, et utrolig sterkt personlig vitnesbyrd om åssen han ble frelst og hvordan Gud la ned kallet i ham til å gjøre noe for de som sliter og har det vanskelig. Når Jesus kommer inn, så 26 skjer det noe! fortalte han ungdommene som satt helt stille og lyttet på. Yngvar hadde med seg Kåre Olsen som har vært bruker av det tilbudet Kontakten har. Gjennom å være på Kontakten fikk han selv møte kjærlighet, fikk høre om Jesus, ble frelst og er i dag fri fra rus, fungerer i jobb og har god kontakt med barna sine. Han fungerer også som diakon i Vennesla Frikirke. Et sterkt vitnesbyrd om hva Jesus kan gjøre. Geir Ove Bakken og Kjetil Viland som er ungdomspastorer i Frikirken og på Bedehuset delte lørdagskvelden sin personlige historie om Jesus. Geir Ove om hvordan han er vokst opp i et kristent hjem og miljø og Kjetil om trøblete ungdomsår og problemer i forhold til dette. Begge delte tydelig hvordan hver enkelt må ta et eget valg om å la Jesus være grunnmuren i livet, det eneste som vil holde når stormen kommer. Det ble en sterk kveld hvor flere ungdom ga til kjenne at de ville blir frelst og hvor mange også ønsket å ta et nytt steg for å gå videre med Jesus. Dramagruppa Team Spirit fra Filadelfia var med lørdagen og hadde et sterkt dramastykke om en ungdoms utfordringer og kamp med forskjellige ting og frelsen og redningen som finnes i Jesus. Ei fantastisk helg med en fantastisk frelser og hans fantastiske etterfølgere! Gud er best! Jesus er best! Den hellige ånd er best! Amen!

27 Mandag 1. november Barnekoret øver i Storsalen Tirsdag 2. november Debora kvinnesamling på Øvresalen Wenche Nor Larsen taler Torsdag 4. november Barneforening fra 5 år Kr 20,- pr gang Team Spirit øver Kafemøte Knud Ipsen taler Sangvennene Fredag 5. november Miniten Ungdomsmøte Unlimited Cafe Søndag 7. november Formiddagsmøte Taler: Knud Ipsen Sang: Bente Risdal Søndagsskole fra 1 år Bønn Søndagskveld i Filadelfia Taler: Knud Ipsen Sang: David Rafoss m/team Mandag 8. november Barnekoret øver i Storsalen Felles bønnemøte Tirsdag 9. november Seniortreff John Magnar Petersen taler og synger Borgny Salvesen leser dikt Torsdag 11. november Tentro Bowling Kafemøte Hugo Diaz taler Sangvennene Fredag 12. november Miniten Ungdomsmøte Unlimited Cafe N O V E M B E R Søndag 14. november Familiemøte for hele familien Barnekoret synger. Utdeling av bibler til 3 åringer Dåp. Middag i kafeen Bønn Søndagskveld i Filadelfia Taler: Gunnar Jeppestøl Sang: Guttane Mandag 15. november Barnekoret øver i Storsalen Tirsdag 16. november Oss 2 i kafeen. Esther og Gunnar Hildebrandt Torsdag 18. november Barneforening fra 5 år Kr 20,- pr gang Team spirit øver Kafemøte Jon Martin Øverby taler Sangvennene Fredag 19. november Miniten Ungdomsmøte Unlimited Cafe Lørdag 20. november Kvinnelunsj?? Konsert ved TV Inter Roland Utbult Søndag 21. november Formiddagsmøte Taler: Ruth Jeppestøl Sang: Are og Carina Bjørnestad Søndagsskole fra 1 år Bønn Søndagskveld i Filadelfia Taler: Gunnar Hildebrandt Sang: Fearless Mandag 22. november Barnekoret øver i Storsalen Felles bønnemøte Tirsdag 23. november Debora Kvinnesamling. Cellegruppa til Anita deltar. 27

28 Torsdag 25. november Tentro Kafemøte Anne Katrine og Per Arne Ravnå taler og synger Sangvennene Fredag 26. november Miniten Ungdomsmøte Unlimited Cafe Lørdag 27. november Tuppehønesamling Oppmøte ved Moseidmoen skole Søndag 28. november Formiddagsmøte Taler: Geir Stomnås Sang: Elise Fauske Osmundsen m/team Søndagsskole fra 1 år Bønn Søndagskveld i Filadelfia Taler: Gunnar Jeppetøl Sang: Kerysso Mandag 29. november Barnekoret øver i Storsalen Trenger du transport til møtene? Ring Vidar Bergland på tlf: Er det ikke rart at jo mindre man er tilstede i menigheten, jo mer vet man hvordan den burde fungere...? Neste Innsyn kommer 28 november