1 GENERELLE YTELSER 3 2 KRAVSPESIFIKASJON BYGNINGSMESSIGE ARBEIDER 14

Transkript

1 VEDLEGG 5.1 KRAVSPESIFIKASJON Innholdsfortegnelse 1 GENERELLE YTELSER GENERELT TOTALENTREPRENØRENS ANSVAR OFFENTLIGE MYNDIGHETER PROSJEKTKRAV KVALITETSSIKRING (KS) RIGG OG DRIFT PROSJEKTAVSLUTNING 10 2 KRAVSPESIFIKASJON BYGNINGSMESSIGE ARBEIDER BYGNING, GENERELT GRUNN OG FUNDAMENTER BÆRESYSTEMER YTTERVEGGER INNERVEGGER DEKKER YTTERTAK FAST INVENTAR TRAPPER, BALKONGER MED MER LØST INVENTAR 40 3 KRAVSPESIFIKASJON VVS VVS INSTALLASJONER, GENERELT SANITÆR VARME BRANNSLOKKING PROSESSKJØLING LUFTBEHANDLING 65 4 KRAVSPESIFIKASJON ELKRAFT ELKRAFT, GENERELT BASISINSTALLASJONER FOR ELKRAFT LAVSPENT FORSYNING LYS ELVARME 93 Side 1 av 126

2 5 KRAVSPESIFIKASJON TELE OG AUTOMATISERING TELE OG AUTOMATISERING, GENERELT BASISINSTALLASJON FOR TELE OG AUTOMATISERING INTEGRERT KOMMUNIKASJON ALARM OG SIGNAL AUTOMATISERING 96 6 KRAVSPESIFIKASJON ANDRE INSTALLASJONER ANDRE INSTALLASJONER, GENERELT HEIS KRAVSPESIFIKASJON UTENDØRS ANLEGG GENERELT BEARBEIDET TERRENG UTENDØRS KONSTRUKSJONER UTENDØRS VVS UTENDØRS ELKRAFT VEGER OG PLASSER PARKER OG HAGER GENERELLE KOSTNADER GENERELT 126 Side 2 av 126

3 1 Generelle ytelser 1.1 Generelt Orientering Orientering om oppdragets omfang og fremdrift er omtalt under pkt. 5 (Oppdragets omfang) og 27 (fremdrift og dagmulktsbelagte frister) i innbydelsen Definisjon av byggherre Med byggherre menes byggherren og hans kontraktsmedhjelpere. 1.2 Totalentreprenørens ansvar Totalentreprenøren skal utføre all nødvendig prosjektering og utførelse for byggeprosjektet. Totalentreprenøren er ansvarlig for å innhente alle relevante og nødvendige tilleggsopplysninger for å kunne gi tilbud på en komplett leveranse. Tilbudet skal omfatte komplett bygg med alle tilhørende detaljer, bygningsmessige og tekniske løsninger selv om disse ikke er beskrevet. Totalentreprenøren overtar ansvar for tidligere prosjektert materiale og tar ansvar for all videreføring og detaljprosjektering. Detaljer og løsninger som verken er nevnt i beskrivelsen eller vist på tegninger er medtatt i denne kontrakten så fremt disse er nødvendige for anleggets godkjenning fra myndighetenes side. Ved eventuelle avvik mellom forskriftskrav og krav i denne beskrivelsen, gjelder forskriften. Risikoovergang skal utføres, se endringer i kontraktsbestemmelser, vedlagt. Totalentreprenør har det fulle ansvar for dimensjoneringen av bygningskonstruksjoner og tekniske anlegg. Viste dimensjoner på bygningselementer som søyler, vegger, tak, kanaler, rør osv. er retningsgivende. Dersom totalentreprenøren ved sin beregning finner å måtte endre på de oppgitte dimensjoner eller løsninger, skal han snarest gjøre byggherren oppmerksom på dette. Totalentreprenør ansvar for å avklare i hvilken grad det har betydning for planløsninger, detaljer, fasader m.v. Slike eventuelle endringer skal godkjennes av byggherren. 1.3 Offentlige myndigheter Lover, forskrifter, standarder, normer, NBI datablader Totalentreprenøren er ansvarlig for at alle arbeider prosjekteres og utføres i solid og fagmessig kvalitet, og i henhold til gjeldende lover, forskrifter, standarder, normer og NBI datablader. Betingelser i regulering for området boligene skal etableres i, og rammetillatelse fra lokal bygningsmyndighet skal oppfylles. TEK 10 skal legges til grunn. Tilgjengelighet Bygget skal tilfredsstille krav om tilgjengelighet iht NS :2009 og TEK10 med tilhørende Veiledning. Krav om universell utforming gjelder både ute og inne. Side 3 av 126

4 Husbanken Kravene i Husbankens retningslinjer og veileder «Rom for trygghet og omsorg» og «Veileder for investeringstilskudd til sykehjemplasser og omsorgsboliger» skal tilfredsstilles. Totalentreprenøren har plikt til å utarbeide/levere all nødvendig dokumentasjon for utbetaling av tilskudd fra Husbanken. Dersom totalentreprenør er avhengig av byggherrens godkjenning eller opplysninger fra BGH, skal dette etterspørres i god tid i forhold til omforent fremdrift. Brann For branntekniske forhold henvises det til vedlagte Brannteknisk hovedutforming med tegninger fra Reinertsen AS datert Lyd Alle lydkrav iht. gjeldende forskrifter skal følges. Det henvises til NS Se ellers mer detaljert beskrivelse i senere kapitler. Energi Energiforsyning Viser til notat energiutredning av Reinertsen AS datert I energiutredningen er det vurdert flere alternative energikilder. Det er blitt valgt bergvarmepumpe som grunnlast og elektrokjel som spisslast og reservelast som skal kunne dekke 100% varmebehov. Varmepumpe skal kunne dekke 60% av netto varmebehov for å oppfylle krav TEK 10. TE er ansvarlig til detaljprosjektering av energiforsyning. Energimerking/energiattest Bygningen skal energimerkes og ha energiattest. Merking og attest skal utføres av uberoende godkjent bedrift. Totalentreprenør skal stå for alle kostnader i forbindelse med merking og utarbeidelse av energiattest Byggesak Totalentreprenøren skal inneha rollen som ansvarlig søker. Videre ha ansvar for, og medta alle søknader vedrørende byggesaken til offentlige myndigheter, fra foreliggende rammetillatelse til avsluttet byggesak. De ansvarlige skal ha sentral godkjenning minimum i tiltaksklasse 2, forøvrig i henhold til tiltaksklasse for de arbeidene de har ansvar for. Totalentreprenøren er ansvarlig for alle nødvendige avklaringer med alle offentlige myndigheter, og at disse foreligger i tide, slik at de ikke hindrer framdrift av byggesaken. Dersom totalentreprenøren er avhengig av byggherrens godkjenning eller opplysninger fra byggherren, skal dette etterspørres i god tid i forhold til omforent fremdrift. Rammetillatelse er datert Rammetillatelsen er vedlagt. Vilkår i rammetillatelsen skal ivaretas av totalentreprenøren. Følgende vilkår stilt i rammetillatelsen: Tekniske planer for vann, spillvann og overvann skal være innsendt og godkjent av kommunens VARV enhet før igangsettingstillatelse vil bli gitt for det aktuelle tiltaket. Side 4 av 126

5 De obligatoriske kravene til Uavhengigkontroll i forskrift om byggesak skal være ivaretatt av totalentreprenør i forbindelse med søknad om Igangsettingstillatelse. I tillegg til overnevnte skal det også med hjemmel i 14-3 føres uavhengig kontroll på utførelsen av branntekniske arbeider og prosjektering og utførelse av arbeidene med UU, og prosjektering av energi. Kostnader for uavhengig kontroll medtas av totalentreprenøren og total kostnad for uavhengig kontroll skal oppgis tilbudsskjema. Tid til nødvendige avklaringer/møter/håndteringer i forbindelse med uavhengig kontroll skal inkluderes av totalentreprenøren i fremdriftsplanleggingen. Kravene i rammetillatelse om tilknytting til fjernvarme utgår, etter at konsesjonen falt bort høsten Kravene til Energi i TEK 10 skal være ivaretatt i omsøkte tiltak. Dette skal dokumenteres fra de ansvarlige prosjekterende i tiltaket. Totalentreprenøren har ansvar for søknader for Arbeidstilsynets samtykke i henhold til 19 i Arbeidsmiljøloven, og eventuelt andre nødvendige godkjenninger fra helsemyndigheter eller andre offentlige instanser. Arbeidstilsynets samtykke er datert Arbeidstilsynets samtykke er vedlagt. Vilkår i Arbeidstilsynets samtykke skal ivaretas av totalentreprenøren. Totalentreprenøren ansvarlig for all nødvendig varsling til naboer, all koordinering og nødvendige anmeldelser av elektro-anlegg. Totalentreprenøren skal i den sammenheng utarbeide all nødvendig dokumentasjon i forbindelse med byggesøknadsprosessen Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) Totalentreprenøren er ansvarlig for å utarbeide og følge rutiner som ivaretar offentlige og prosjektspesifikke krav til SHA. Totalentreprenøren skal være hovedbedrift iht. Arbeidsmiljøloven. Byggherren har utpekt tegn_3 til koordinator for prosjekteringen for forprosjektfasen, og tegn_3 har i den forbindelse utarbeidet en overordnet SHA- plan for prosjektet. Denne er vedlagt tilbudet og skal legges til grunn i prosjektet. Totalentreprenøren skal utarbeide og oppdatere SHA- plan frem til overtakelse. Totalentreprenøren skal inneha rollen som koordinator for den videre prosjekteringen og for utførelsen iht. byggherreforskriften. Oppgavefordeling etter byggherreforskriften er vedlagt. Ved valg av materialer og utførelse, og ved valg av prinsipper for de tekniske anlegg, skal hensynet til inneklima styre valg av løsninger. Ut fra dagens kunnskapsnivå skal det velges materialer og utførelser som i minst mulig grad kan være allergi- eller sykdomsfremkallende. Dette gjelder både i det ferdige bygget og i driftsperioden. Alle rom skal ha tilfredsstillende tilgang på dagslys, i henhold til krav i gjeldende teknisk forskrift. Byggeforskriftenes lydkrav og Arbeidstilsynets krav til arbeidsmiljøet, skal tilfredsstilles som et minimumskrav der det ikke er angitt spesifikke krav i denne beskrivelsen. Der det er angitt spesifikke krav skal totalentreprenøren velge løsninger slik at komplett utførelse av arbeidene og ferdig konstruksjon som helhet tilfredsstiller kravene. 1.4 Prosjektkrav Byggherrens beslutninger Side 5 av 126

6 Totalentreprenøren skal utarbeide byggherrens beslutningsplan. Punktene i beslutningsplanen skal være så oppdelte som nødvendig. Oppdeling av beslutningsplanen skal godkjennes av byggherren. Planen skal inneholde hva beslutningsunderlaget for de ulike punktene vil bestå av, tidspunkt for når underlag skal foreligge, når byggherren må ta en beslutning og kommentarfelt for hva som er besluttet og hvorfor. Beslutningsplanen er ikke gjeldene før byggherren har gitt skriftlig godkjenning til planen. Totalentreprenøren skal legge frem alle prosjekterte løsninger for byggherren. Underlag for beslutningene skal inneholde all nødvendig dokumentasjon for at byggherren skal kunne ta en beslutning. Underlaget skal legges frem i god tid før produksjonen igangsettes slik at eventuelle uenigheter kan avklares uten å forsinke produksjonen. Det skal være spesielt fokus på møbleringsplaner, belysning, farge- og materialvalg. Byggherren skal kostnadsfritt kunne endre farger. Totalentreprenørens prosjekterte løsninger skal være anerkjente og utprøvde metoder. Der totalentreprenøren vurderer at det er klare fordeler for prosjektet å velge mer uprøvde/ delvis uprøvde prinsipper og løsninger, skal totalentreprenøren så tidlig som mulig legge dette frem for byggherren for beslutning. Totalentreprenøren skal fortløpende oppdatere status for beslutninger i beslutningsplanen Merking Ullensaker har egen veileder for merking. Der hvor kommunens veileder ikke dekker installasjoner skal RIF- normen gjelde. Det skal legges vekt på at merking i anlegget blir utført på en slik måte at det gir entydig og varig informasjon for korrekt betjening og bruk av anlegget. Levetid for benyttet merkeutstyr skal minst tilsvare levetiden for den enkelte anleggsdel/komponent som skal merkes. Alle komponenter skal merkes. Merkingen i anleggene skal samsvare med tegninger og skjemaer. Lay-out for merkingen skal legges frem til gjennomsyn for byggherre Byggherrens rett til innsyn i kalkulasjoner Ved uenighet mellom partene om betingelsen av totalentreprenørens krav i forbindelse med tilleggs-/ endringsarbeider, har totalentreprenøren og med sine kontraktsmedhjelpere full dokumentasjonsplikt for sine kostnader, og byggherren har full innsynsrett i kalkulasjonene. Byggherren har i denne forbindelse rett til å foreta kontroll av totalentreprenørens og hans medhjelpers regnskap og skal vederlagsfritt yte nødvendig assistanse ved slik kontroll. Totalentreprenøren har plikt til å oppbevare kalkulasjoner og kalkulasjonsunderlag frem til sluttoppgjør er avsluttet. Byggherren har rett til å få dokumentert de bilag som er nødvendige for kontroll, med dokumentasjonsplikt og innsyns- og kontrollrett Forhold til eksisterende infrastruktur Totalentreprenøren skal ha all nødvendig kontakt med, og utarbeide alle dokumenter for, tilknytningen til offentlig infrastruktur, herunder energiverk, kommunen (f.eks. vei, vann, avløp, fjernvarme etc.), telenettleverandør, kabel-tv- selskaper etc. Totalentreprenøren skal følge opp søknadene/kontraktene Side 6 av 126

7 til alle tillatelsene/godkjenningene/tilknytninger foreligger. Totalentreprenøren skal utføre kabelpåvisning før graving. Se vedlagte tegninger for kjent eksisterende infrastruktur i bakken Målsetninger for prosjektet Miljøtiltak - energi Miljøtiltak - materialer og løsninger Legge til rette for et godt inneklima Unngå å benytte helseskadelige stoffer Benytte produkter med lav emisjon Materialer skal miljødokumenteres Tekniske anlegg skal ha god energiøkonomi, være driftsikre og vedlikeholdsvennlige Det er en målsetting er at prosjektet skal gjennomføres uten skade på person eller miljø. 1.5 Kvalitetssikring (KS) Dokumentasjon Totalentreprenøren skal levere et komplett bygg iht. gjeldende lover og forskrifter og foreliggende dokumentasjon. TEK 10 og gjeldende Norske standarder skal følges. Tekniske løsninger skal baseres på utprøvde og anerkjente prinsipper. Krav til Universell utforming skal tilfredsstilles både utvendig og innvendig. iht. NS og Tek 10. Ved avvik mellom forskriftenes krav og beskrevne løsninger, skal forskriftenes krav legges til grunn for tilbudet. Der det er avvik mellom tegninger og beskrivelse er det beskrivelsen som gjelder. Eventuelle avvik beskrives i tilbudsbrev. Arbeidene skal utføres iht. gjeldende utgave av Plan- og bygningsloven, brannforskrifter, helseforskrifter, arbeidstilsynets bestemmelser og kommunale vedtekter som berører byggearbeidene. Konstruksjoner og materialer skal velges ut fra anerkjente og velprøvde løsninger med basis i preaksepterte løsninger med dokumentasjon i SINTEF Byggforsk detaljblader, NBR-publikasjoner og norske gjeldende standarder/eurokoder. Teknisk levetid og utforming av bæresystem skal tilfredsstille krav gitt i gjeldende norske standarder/eurokoder. I dette kapittel er det beskrevet generelle funksjons- og ytelseskrav samt generelle krav til materialer. Beskrivelsen skal ikke oppfattes som en komplett detaljert beskrivelse. Entreprenøren er selv ansvarlig for å innhente alle relevante og nødvendige tilleggsopplysninger for å kunne gi tilbud på en komplett leveranse. Funksjons og ytelseskravene (lyd-, brannkrav m.v.) er overordnede krav og skal tilfredsstilles selv om det stilles spesifikke krav til konstruksjonene / bygningselementene. Dersom det foreslås tilsvarende produkt eller alternativ løsning skal dette godkjennes av byggherre. Tilbudet skal omfatte alle bygningsdeler med alle tilhørende detaljer selv om disse ikke er beskrevet. Alle arbeider skal tilfredsstille krav til utførelse etter NS3420 Beskrivelsestekster for bygg og anlegg, utgave 4 versjon 2009 og NBI's detaljer der dette er relevant. Sluttresultatet skal generelt tilfredsstille kravene til normalt god toleranseklasse for det enkelte fag iht. NS3420. Dersom andre funksjonelle forhold eller krav tilsier skjerpet toleranse, må disse tilfredsstilles. Alle arbeider skal utføres slik at overflateavvik tilfredsstiller normalkravene i NS utg. del 1: Fellesbestemmelser pkt. 4 d tabell 1 og 2. Side 7 av 126

8 Det presiseres at kravene til ferdig montert konstruksjon, sammensatt byggeplassavvik, er overordnet kravene til delavvik for konstruksjonselementene. Til anbudsgrunnlaget vedlegges enkelte konstruksjonstegninger med hovedprinsipper. Knutepunkter er ikke utarbeidet. Under utførelsen av byggeprosjektet skal minimum følgende dokumentasjon foreligge: Igangsettingstillatelse m. nødvendige vedlegg Kontrollplaner Sjekklister og KS-dokumentasjon iht. KS-system. HMS/SHA-planer Referat fra vernerunder, befaringer, møter PA-bok Distribusjonslister Tegningslister og tegninger for respektive fag Dokumentasjon av materialer og produkter. Evt. øvrig dokumenter i.h.t. krav fra offentlige myndigheter. Øvrige dokumenter som fremgår av komplett anbudsgrunnlag. Tegninger Alle tegninger skal tegnes digitalt som DAK-tegninger i.dwg format. Lagstrukturen skal være ihht gjeldende norsk standard. Ajourførte tegninger og liste over disse skal sendes ut til alle aktører i prosjektet, herunder alle aktører på byggherresiden. Tegningskopier skal distribueres både i papirformat og digitalt i.pdf og.dwg. Alle dokumenter skal være kvalitetssikret slik at koordinering/samarbeid mellom de ulike fagene er ivaretatt. Dokumentasjon av materialer og produkter: På byggeplass skal det til enhver tid finnes dokumentasjon for de materialer og produkter som inngår i bygget. Entreprenøren skal sørge for gjennomgang og kontroll av alle fasader, tekkingsarbeider og bygningsfysiske detaljer mv. før arbeidene kommer til utførelse. Gjennomgang og kontroll skal kunne dokumenteres. Ved alle arbeidsoperasjoner som ikke senere lar seg kontrollere, plikter totalentreprenøren å varsle byggherren for kontroll på et tilstrekkelig tidlig tidspunkt til at denne lar seg gjennomføre. All dokumentasjon skal ligge til rette for byggherrens kontroll PA- rutiner Totalentreprenøren er ansvarlig for å utarbeide en omforent PA- bok som ivaretar offentlige og prosjektspesifikke krav til KS. PA- boka skal godkjennes av byggherre. Vedlagte PA- rutiner skal legges til grunn som føringer i prosjektet WEB- basert dokumenthotell Totalentreprenøren skal opprette og drifte et web- basert dokumenthotell der alle prosjektspesifikke dokumenter skal distribueres og være tilgjengelig for byggherren under hele prosjektperioden. Side 8 av 126

9 Totalentreprenøren skal foreslå oppbygging av mappestruktur og denne skal godkjennes av byggherren. WEB- hotellet er ingen offisiell kommunikasjonsvei mellom totalentreprenøren og byggherren. 1.6 Rigg og drift Generelt Totalentreprenøren skal innen tilbud innleveres ha gjort seg kjent med alle forhold som kan ha betydning for etablering, drift og nedrigging av samtlige byggeplassprovisorier. Totalentreprenøren skal inkludere nødvendige ytelser for etablering, drift og nedrigging i sitt tilbud. Dette vil for eksempel være: Alle kapitalytelser knyttet til totalentreprenørens kontraktsmessige forpliktelser. Tilknytnings- og forbruksavgifter i byggetiden. Anleggsvei Avfallshåndtering, fyllplass. Provisorisk tilkobling av vann- og avløp for byggearbeidene og brakkerigg inkl. egne målere for forbruk i byggeperioden. Byggestrøm/oppvarming, inkl. egne målere til forbruk i byggeperioden. Telefonsystem / fax / e-postsystem i prosjektperioden Kabelpåvisninger Verneutstyr til besøkende på byggeplassen. Forsikringer, sikkerhetsstillelse, avgifter og gebyrer i samsvar med kontraktsbestemmelsene. Tilstrekkelig rom til å kunne avholde blant annet prosjekteringsmøter, fremdriftsmøter og byggherremøter. Alle kostnader til vinterutgifter. I perioder med fare for frost under byggetiden, skal bunn av bygge grop være tildekket av isolerende matter. Alle fyllings-/ tilbake fyllingsarbeider skal utføres i Vinterarbeidsklasse 1, NS3420 tabell F:a. Det må besørges at eventuell vanntilstrømning i byggegropen blir drenert ut, eventuelt pumpes ut med lensepumper. Byggherren har rett til å bruke totalentreprenørens anleggsprovisorier inkludert stillaser, heiser og måleutstyr for å utøve kontroll og tilsyn med arbeidene. Det skal ryddes regelmessig etter egne arbeider. Unnlater totalentreprenøren å utføre denne ryddingen, vil byggherren besørge denne på totalentreprenørens regning. Ved nedrigging skal riggområdene som ikke omfattes av utomhusplan tilbakeføres til opprinnelig stand. Ved overlevering skal alt avfall og bygningsrester være fjernet og negative spor etter anleggsvirksomheten skal være borte Riggplan Totalentreprenør er ansvarlig for utarbeidelse og kontinuerlig oppdatering av riggplan. Plassering av riggområde/brakkerigg skal vurderes av totalentreprenør innenfor regulert område for Bo og aktivitetssenter, på østside av psykiatriboliger og godkjennes av kommunen. Totalentreprenøren skal svare for all nødvendig sikring av byggeplassen i dens ulike faser, dette så vel i forhold til utenforstående, naboer, eiendommer i drift og offentlige krav. Bygg- og riggområdet skal Side 9 av 126

10 til enhver tid være forsvarlig inngjerdet og muliggjøre kontroll av inn- og utpassering av varer, personal og gods. Fysisk avsperring/inngjerding skal vises på riggplanen. Totalentreprenør skal videre ta hensyn til omgivelsene slik at naboer og næringsdrivende ikke blir sjenert unødig av støy, trafikk, ulovlig parkering, etc Avfall Totalentreprenøren skal håndtere avfall iht. lover, offentlige forskrifter og kommunale vedtekter og retningslinjer og utarbeide avfallsplan. Alle kostnadene i forbindelse med klargjøring og bygning til bort transport og levering (gebyr) avbyggeavfallet inkluderes. Totalentreprenør har ansvaret for bort kjøring av alle overskuddsmasser, inkludert alle deponi-/tippog miljøavgifter. Dette gjelder for alle typer overskuddsmasse RTB (Rent, Tørt Bygg) Alle arbeider skal produseres etter Rent Tørt Bygg- metoden slik dette er beskrevet i RIFs (Rådgivende Ingeniørers Forening) håndbok forebyggende helsevern i bygninger, 2. utgave Totalentreprenøren er ansvarlig for at alle aktører kjenner og følger metoden. Totalentreprenøren skal utarbeide plan for gjennomføring som omfatter instruks til aktørene og organisering av nødvendig opplæring. Totalentreprenøren skal kunne dokumentere for byggherren at alle som arbeider på bygget er blitt informert om og har satt seg inn i de krav metoden stiller. Totalentreprenøren vil bli holdt økonomisk ansvarlig for de skader han påfører bygninger eller andre.. Det henvises for øvrig til følgende NBI-blader: A Planlegging og bygging med lite avfall A Reduksjon og håndtering av bygge avfall A Ren og ryddig byggeprosess Byggeplasskilt Totalentreprenør skal påkoste og sette opp et byggeplasskilt under hele byggeperioden. Byggherren kan kreve, uten tilleggskostnad, at han og hans kontraktsmedhjelperes firmanavn etableres på byggeplasskiltet. 1.7 Prosjektavslutning Plan for prosjektavslutning Totalentreprenøren skal utarbeide en detaljert plan mot prosjektavslutning. Planen skal minst inneholde, med angitt omfang og tidspunkt: Byggrenhold Prøving og innregulering Befaringer Opplæring FDV- dokumentasjon Side 10 av 126

11 1.7.2 Testing og innregulering Totalentreprenøren skal dokumentere funksjonaliteten til bygget ved hjelp av prøving og innregulering. Alle tekniske anlegg skal funksjonstestes i fullskala. Dokumentasjonen på byggets funksjonalitet skal inneholde oversikt over hva som er testet og resultatet av testene, ref. NS Opplæring Totalentreprenøren skal utarbeide og medta et opplæringsprogram for byggherrens driftspersonell og brukere. Programmet skal omfatte alle anlegg, og gi grundig innføring i anleggenes oppbygging, funksjoner, samt drifts- og vedlikeholdsrutiner. Opplæringen skal også omfatte bruk av FDVdokumentasjonen. Driftspersonell og brukere skal godkjenne programmet FDV- dokumentasjon Generelt Totalentreprenøren skal utarbeide komplett FDV-dokumentasjon for alle fag som inngår i totalentreprisen. Angivelser for FDV- dokumentasjon i TEK 10 og NS 3456 skal følges. FDV- dokumentasjonen skal leveres med tre sett i papirformat i A1- format og to sett i digitalt format (minnepinner) tilsvarende papirversjonen. As built- tegningene i digitalt format skal være både i.pdf og.dwg. Alle tegninger skal være utarbeidet iht. Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse og Ingeniørnormen. All FDV- dokumentasjon skal være på Norsk. Det skal legges ved en oversikt over alle fabrikater, leverandører, typer m.m. med adresse og telefonnummer. Mer detaljert om FDV- dokumentasjon kan være beskrevet under hvert kapittel. Spesielt for branndokumentasjon Totalentreprenøren skal levere komplett dokumentasjon av brannsikkerheten i bygningen iht. Brannvernlova av 14. juni 2002 nr.20 og den til en hver tid gjeldende Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn, i tillegg til krav i TEK 10. Som en del av FDV dokumentasjon SKAL det leveres komplett brannbok som dokumentasjon av objektet i henhold til lovens 8, herunder internkontrollforskriften. Det skal tas utgangspunkt i følgende punkter som må tilpasses objektets risiko og kompleksitet: Beskrivelse av forutsetninger og begrensninger ved byggverket. Overordnet funksjon overført fra byggefasen, herunder tilgjengelighet og tilrettelegging for rednings- og slokkemannskaper Oversikt over godkjente bygningsmessige endringer Brannfilosofi, mål og risikovurdering som er lagt til grunn ved byggverket (gjelder spesielt for bygning med virksomhet som faller inn under internkontrollforskriften) Brann- og rømningstegninger samt situasjonsplan som beskriver byggverkets helhetlige branntekniske løsninger (f.eks. brannteknisk oppdeling, symbolgitt markering av branntekniske installasjoner, rømningsveier, oppstillingsplass brannbil, sprinkelsentral, rømningsarealer etc.) Side 11 av 126

12 Beskrivelse av oppbygging og funksjonalitet av alle branntekniske installasjoner Kontroll, ettersyn- og vedlikeholdsrutiner for branntekniske installasjoner, herunder kopi av avtaler med kvalifisert kontrollorgan (ref. også 2-4) Beskrivelse av organisasjon for brannobjektet, oppgaver og myndighet, herunder internfordeling av ansvar mellom eiere og virksomhet/bruker i henhold til avtale/samarbeidsordning Generell branninstruks for objektet, prosedyrer, rutiner (for varme arbeider, eksterne håndverkere, låsing av rømningsveier, utleie til 3. person m.m.) Avtale/samarbeidsordning mellom eier og virksomhet/bruker Dokumentasjonen bør oppbevares lett tilgjengelig og kunne fremvises for tilsynsmyndigheter Særskilte brannobjekter har noen ytterligere krav til dokumentasjon som skal foreligge ved tilsyn. Disse fremgår av kap. 3 og 4. Ved kontraktsinngåelse er det avtalt følgende kapitel inndeling til Brannbok : 0. Intern revisjon av brannpermbok 1. Generelle opplysninger 2. Organisering og ansvarsfordeling 3. Bygningsmessig Dokumentasjon 4. Teknisk Dokumentasjon- Kontroll og Vedlikehold 5. Ettersyn 6. Opplæring og Brannøvelser 7. Risiko / Tiltak 8. Brannteknisk dokumentasjon 9. Tegninger 10. Lover og forskrifter Byggherre SKAL bistå entreprenøren med informasjon knyttet til organisatoriske tiltak, og annet informasjon nødvendig for utarbeidelse av komplett brannbok i henhold til lovens 8, herunder internkontrollforskriften. Eventuelle avvik/endringer fra ovennevnte inndeling skal forhåndsgodkjennes av byggherre. Entreprenøren plikter å varsle byggherre om eventuelle avvik/endringer fra avtalt oppsett til Brannbok som eventuelt måtte oppstå i byggeperioden, på grunn av endringer i lov og/eller forskrifter. Avvik i oppsett til brannbok danner ikke grunnlag for verken fratrekk eller tillegg i kontrakts pris. Orienteringsplan og rømningsplaner (plan og instruks for rømning ved brann) skal utarbeides og monteres med glass og ramme, og plasseres etter anvisning fra totalentreprenørens brannrådgiver etter gjennomgang med stedlig brannvesen Prøvedrift Prøvedriftsperioden for tekniske anlegg starter etter overtagelsesforretningen, og skal vare i 3 måneder. En av de 3 månedene skal være januar/februar. Totalentreprenøren skal medta komplette ytelser for prøvedriftsperioden. Totalentreprenøren skal utarbeide en prøvedriftsplan som skal godkjennes av byggherren. Totalentreprenøren skal i prøveperioden utføre kontrollbesøk, fylle ut rapportskjema og rapportere til byggherren minst hver 14. dag i prøvedriftsmåneden, og ellers når byggherren rapporterer feil ved anlegget. Responstid fra totalentreprenøren når byggherren rapporterer feil, skal: Side 12 av 126

13 - For feil som ikke er til hinder for bruk av bygget, være 48 timer - Ved feil som er til hindring for normal bruk av bygget eller er stor belastning for byggherren, være maks fire timer Når prøvedriftsperioden er avsluttet skal totalentreprenøren avlegge egen befaring for godkjennelse av anleggene, og utarbeide en sluttrapport til byggherren. Rapportene totalentreprenøren utarbeider skal minst beskrive status samt hvordan den eventuelle feilen ble utbedret. Alle rapporter skal foreligge og godkjennes av byggherren før prøvedriftperioden anses å være ferdig. Innestående for anleggene i kapittel 3, 4, 5 og 6 skal ikke utbetales før prøvedriftsperioden er avsluttet Serviceavtaler Pris på følgende serviceavtaler prises som opsjon i tilbudsskjemaet: Sprinkleranlegg Heis Varmepumpe Ventilasjon Prisen skal gjelde for 5 år, og prisen i tilbudsskjemaet skal være total pris. Service i reklamasjonstiden, inklusive intervallbundne serviceavtaler iht. myndighetskrav og FDVinstruks, skal være inkludert for samtlige anlegg. Forbruksmateriell faktureres imidlertid i tillegg Reklamasjonsarbeider Reklamasjonsarbeider skal utføres etter avtale og i full forståelse med brukerinstitusjonen. Dersom hensynet til brukeren gjør det nødvendig å utføre arbeidet utenfor ordinær arbeidstid, vil ikke dette medføre krav på overtidsgodtgjørelse og lignende, ref. NS Side 13 av 126

14 2 Kravspesifikasjon Bygningsmessige arbeider 2.0 Bygning, generelt Generelle ytelser skal ivaretas, se kap. 1 Generelle ytelser Grunnforhold Viser til foreliggende grunnundersøkelsesrapporter (vedlegg) som entreprenøren skal legge til grunn for sitt arbeid. Det kreves at totalentreprenøren knytter til seg egen geoteknisk rådgiver for å få utført detaljertgeoteknisk vurdering, samt vurdering om det er ytterligere behov for supplerende grunnundersøkelse. Under grunnarbeidene skal det utføres god egenkontroll av entreprenør. Byggherre vil gjøre krav om at arbeidet dokumenteres. Det skal legges til grunn og medtas kostnader for uavhengig kontroll av grunnprosjekteringen Bygningsmessige arbeider for tekniske fag Tilbyder skal medregne i sitt tilbud alle nødvendige bygningsmessige arbeider for VVS og elinstallasjoner. Her nevnes: Utsparinger, hullboring, tetting av utsparinger, branntetting, brannspjeld og luker, spikerslag for utstyr, inspeksjonsluker, innkassinger, fundamenter for pumper, oppbygg og tekking rundt installasjoner på tak, drensledninger, grøftearbeider, kummer, etc Overflater De ferdige overflater skal, om ikke annet er nevnt, tilfredsstille NS Toleranseklasse B (2). Alle sveiser i konstruksjoner som blir synlige skal ha jevne overganger, uten sprang, grater og lignende. Sveiser på plane flater skal slipes ned slik at de ikke er synlige etter overflatebehandling. Plasstøpte betonggulv, med synlig overflate, og gulv på svalganger skal leveres med børstet overflate. UK betongdekke i svalgang skal leveres i stålglatt utførelse uten synlige sprekker. Betongoverflaten skal behandles for å få en vannavvisende overflate, med gel StoCryl HG 200 eller tilsvarende Branntekniske forhold. For branntekniske forhold henvises det til vedlagte Brannteknisk hovedutforming med tegninger fra Reinertsen AS. Branncellebegrensende vegg i 2.etg svalganger skal utføres med overflate lik bygningsplater i tilstøtende fasade. Dørbladene skal til daglig stå åpne på magnetholdere Lydtekniske forhold Alle lydkrav iht. gjeldende forskrifter skal følges. Det henvises til NS Mellom boliger er det krav til luftlydisolasjon R`w 55 db og trinnlydsnivå L'n,w < 53 db. Side 14 av 126

15 Mellom personalrommene(kontorer) er kravet til luftlydisolasjon R`w 37 db og mellom møterom og personalrom er kravet R`w 44 db. Etasjeskiller Ved bruk av 200 mm tykt hulldekke er det kun Granab eller tilsvarende som vil tilfredsstille kravet til trinnlyd vertikalt fra 2. til 1. etasje. Dette tilsier at gulvet i 2. etasje må bygges opp minimum 7 cm totalt over hulldekket for å tilfredsstille lydkravet. I 1. etasje vil det tilstrekkelig å benytte et god trinnlydsdempende belegg. Dette forutsetter splitt med fuge i betongplaten på grunn mellom boenhetene. Gulv For å tilfredsstille gjeldende trinnlydskrav fra bad mot soverom i naboleilighet under kreves det også trinnlydsdempende sjikt under baderomsgulvet. Trinnlydsdempende sjikt under et plassbygd bad kan utføres med et dempesjikt under overstøpen av 20mm mineralull trinnlydsplate eller 12 mm porøs trefiberplate. Prefabrikerte badekabiner kommer ferdige med vibrasjonsdempende klosser som vil tilfredsstille kravet til trinnlydsnivå. Vegger Det horisontale kravet til luftlydisolasjon mellom boenheter vil tilfredsstilles av massive betongvegger med tykkelse > 200mm Sikring Sikring skal ivaretas etter forskriftskrav i TEK10 og NS : Arkitektonisk-, bygnings- og håndverksmessig standard Det legges avgjørende vekt på at bygningens arkitektur og uttrykk detaljeres i samsvar med de vedlagte fasadetegninger. Bygget skal ha god arkitektonisk-, bygnings- og håndverksmessig standard med funksjonelle og gjennomarbeidede løsninger. Materialanvendelse og utførelse skal legge vekt på gode miljøkvaliteter, rasjonelt renhold og fornuftig vedlikehold. Det legges vekt på at tilslutninger mellom innervegger og fasade kan løses på en enhetlig og enkel måte, samt ivareta de forskriftsmessige lyd- og brannkrav. Tømrerarbeider. Alle tømrerarbeider skal utføres iht. god håndverksmessig standard. Gipsplater: Det skal benyttes gipsplater av type Norgips, Gyproc eller tilsvarende kvalitet med forsenket kant. På innside skal det benyttes gipsplater type Robust 13mm på vegger. På utvendige hjørner skal det alltid medtas kantavslutning med metallprofil for platene. Der gipsplater går tett mot himling, må gipsplatene skjæres med streng toleranse. Det skal ikke være taklister. Side 15 av 126

16 Treverk Alt treverk som kan bli nedfuktet skal være impregnert. Diffusjonssperre Det skal benyttes diffusjonssperre av aldringsbestandig polyetylen med tykkelse min 0,2 mm. Den skal tilfredsstille alle krav i Norsk Plastforenings Produktnorm 800. Diffusjonssperre skal monteres med klemte omlegg. Beslagsarbeider Alle beslag i tilknytning til dører, vinduer, mot sokkel, ved overganger mellom materialer og mellom flater, gesimsbeslag, mm skal utføres i plastbelagt stål eller lakkert aluminium. Det må medregnes å bruke 2 forskjellige farger. Som hovedfarge benyttes PL 10 Grafitgrå fra Plannja el. tilsvarende. Sekundærfarge: Farge som tilsvarer farge som galvaniserte rekkverk. Det skal benyttes plater med min tykkelse 0,8mm. Alt materiale skal være foliert fra verk. Metallplatekassetter for utvendige persienner skal ha skjult innfesting, tilnærmet ingen fuge. Der det kan oppstå fare for elektrokjemisk korrosjon skal det legges inn isolerende sjikt. Alle beslag skal utformes slik at prinsippet om varig to-trinns tetting ivaretas. Beslag mot terreng, ved sokler m.v. skal monteres med en avstand på min. 6 mm til underliggende konstruksjon slik at vannet kan dreneres ut. Beslagene skal ha systematisk oppdeling. Underlag for beslag skal være av utlektet 15 mm vannfast kryssfiner Belastninger og deformasjoner Belastning/laster i henhold Eurokode 1. Nedbøyningskravet er i henhold til gjeldende standarder/ eurokoder for prosjektering av konstruksjoner, beregnings- og konstruksjonsregler for stål, betong og tre med mer. Min. nedbøyningskrav for tak er L/200 og for dekker L/300. Bærekonstruksjoner for glasstak skal ikke ha større nedbøyning enn L / 400. Følsomme arealer skal også kontrolleres for svingninger. Er leverandører av elementers krav for nedbøyning strengere enn min. krav skal disse følges, for Eksempel: Nedbøyningskrav for Lett-tak i henhold til leverandørens krav. Nedbøyningskrav for hulldekker i henhold til leverandørens krav. Nedbøyningskrav for TRP (korrugerte stålplater) i henhold til leverandørens krav - Pålitelighetsklasse 2 - Tiltaksklasse 2 Side 16 av 126

17 Alle konstruksjoner skal være tilpasset de påkjenninger de kan utsettes for. Bygninger skal kontrolleres med hensyn til seismiske laster (forsterkningsfaktror) Stål og betongarbeider Entreprenøren har ansvar for at prosjekterende følger lover og forskrifter / Eurokoder og at de er dokumentert. All nødvendig prosjektering skal medregnes. Videre skal disse kunne fremlegges på forespørsel. Prosjekteringen må i samarbeid med øvrige fag føre fram til et resultat som tilfredsstiller funksjonskravene som er gitt. Stål: Utførelse skal tilfredsstille kravene i NS Søyleføtter med bolter skal flukte med overflaten de er plassert på. Korrosjonsklasser bestemmes iht. NS 5415(Endret til NS-EN 12944) Generelt forutsettes følgende: Innendørs konstruksjoner (som kan inspiseres): Korrosjonsklasse 1. Utvendige konstruksjoner, samt innendørs konstruksjoner som ikke kan inspiseres: Korrosjonsklasse 2. Fotpunkt på utvendige konstruksjoner: Korrosjonsklasse 3. Overflatebehandlingen skal generelt tilfredsstille holdbarhetsklasse H1. Sveisearbeid på byggeplassen, skal reduseres til et minimum, og skal underlegges samme kontroll som øvrig sveisearbeid. Alle sveiser i konstruksjoner som blir synlige, skal ha jevne overganger uten sprang, grater og lignende. Sveiser på plane flater slipes ned, slik at de ikke er synlige etter overflatebehandling. Nominell flytespenning fy = 355 N/mm2 for bærende stålkonstruksjoner. Synlig bærende stål utvendig skal leveres ferdig lakkeret i farge kfr ARK. Brannbeskyttelse se punkt Betong: Generelt krav til betongkvalitet B30 M60 (C35 NA). Utvendige konstruksjoner B35 MF45(C45). Vanntette konstruksjoner B35 MF45 (C45 MA), utvidet kontroll. Glatt forskaling skal benyttes. Alle synlige søyle- og bjelkehjørner skal avfases med ca 21 mm trekantlekt. Utførelse av betongkonstruksjoner skal være i henhold til NS-EN (Tidligere NS 3465) Armering : Stålkvalitet B500NC i henhold til NS : Side 17 av 126

18 2.1 Grunn og fundamenter Generelt Reinertsens geotekniske notat av Reinertsen AS datert , notat av Reinertsen datert og Multiconsults rapport datert gjelder framfor beskrivelse. For evt. avvik mellom notatenefra Reinertsen AS og Multiconsult AS skal Multiconsults rapport legges til grunn. Totalentreprenør er ansvarlig for å avklare og iverksette eventuelle tiltak i forbindelse med grunnarbeidene, dette være omlegging av ledninger og kabler i grunnen m.m. Varmeisolering, frostsikring og beregning av varmetap for fundamentdragere utføres i henhold til Byggforsk detaljblad Frittbærende nederste dekke/(golv) utføres i henhold til Byggforsk detaljblad Byggegrop Telesikringen skal dokumenteres. Bærelag for fundamenter skal utføres med telefrie, komprimerbare masser. Komprimeringen og avrettingen skal være tilpasset overliggende konstruksjoner og belastning, minimum normal komprimering i henhold til NS3420. All nødvendig isolasjon i forbindelse med fundamenter og gulv på grunn skal være medtatt. Opparbeidelse av fylling av stedlige masser skal utføres som kvalitetsfylling med oppbygging og komprimering i henhold til NS3420, normal komprimering. Utgraving for byggegrop bør kunne utføres med konvensjonelt utstyr. Byggegropen skal sikres i henhold til gjeldende forskrifter. Byggegropa graves med slake graveskråninger 1:1, Grunnforsterkning RIG Entreprenør er ansvarlig for å kontrollere om masser er rene. Entreprenør skal engasjere og bekoste et godkjent firma for prøvetakning og analyse av prøvene. Rapport skal fremlegges byggherren Pelefundamentering Anbefalt fundamenteringsmetode i henhold til geoteknisk notat fra Reinertsen datert for byggene er pelefundamentering. Hele bæresystemet foreslås pelet til fjell, både innvendig og utvendige bæresystem. Det skal utføres plasstøpte fundamentdragere i gittersystem som bæres av pelene. Reinertsens geotekniske notat er grunnlag for grunn og fundamenter, samt datarapport fra Multiconsult datert 6.juli Drenering Drenssystem legges rundt byggene i drenslag mot yttervegg. Alle betongvegger/randragere mot terreng skal utføres med utvendig isolasjon med drensrille og duk. Alle betongkonstruksjoner mot terreng fuktsikers og telesikres. Tykkelse drenslag: 500 mm under plasstøpte betongkonstuksjoner. Tilbakefylling mot yttervegg utføres med drenerende masser. Drenering av bygninger skal utføres iht. Byggforsk detaljblad Det presiseres at det alltid skal legges filterduk mellom drenerende masser og ikke-drenerende masser. Drensledning skal føres til drenskum. Utdrag fra Byggforsk detaljblad , punkt 31: Side 18 av 126

19 «Tilbakefylling med drenerende masser sikrer at overflatevann ikke blir stående mot veggen. Drenerende masser kan være ensgradert finpukk eller grus med sortering 8 11 mm eller mm, se Byggdetaljer Ensgradert steinmateriale krever lite komprimering. Lag av drenerende masser inntil veggen må være minst 0,2 m tykt. Av praktiske årsaker vil det ofte være hensiktsmessig å utføre hele tilfyllingen med slike masser.» Utdrag fra Byggforsk detaljblad , punkt 44: Plassering av drensledning; På drensledningens høyeste punkt må vanninntaket til røret ligge minst 200 mm lavere enn overkanten av golvkonstruksjonen. Som vanninntak regner vi det nivået der vannet er forutsatt å trenge inn i drensledningen. Vanninntaket til drensledningen på laveste punkt må ligge lavere enn fundamentets underkant. Helningen fra drensledningens underkant til underkant av fundament bør ikke være brattere enn ca. 1: Bæresystemer Det er lagt vekt på å finne et bæresystem som i tillegg til å bidra til en rasjonell og sikker byggemetode også legger til rette for en enklest mulig fremkommelighet for tekniske føringer. De bærende elementene (søyler og bjelker) søkes plassert med hensyn til utforming av fasade og størst mulig innvendig fleksibilitet. Totalentreprenøren skal foreta all nødvendig utstikking, utmåling og utsetting av høyder m.v. ut fra de gjeldende byggelinjer og høyder. Det er totalentreprenørens ansvar å medta all nødvendig prosjektering, utførelse av statiske beregninger osv. mht. virkende ytre belastninger, krav til lydgjennomgang, brannbelastning etc. Endelig valgt bæresystem skal utformes og plasseres på en slik måte at vedlagte plantegninger fra ARK ikke må endres. Dersom den videre prosjektering av byggenes bæresystem likevel skulle angi behov for endringer som kommer i konflikt med eksisterende planløsninger, fasader etc. skal dette omgående meddeles og legges fram for byggherren for godkjenning. Totalentreprenøren skal medregne alle kostnader som er nødvendige for en komplett leveranse iht. spesifikasjoner og tegningsunderlag. Alle betongvegger/randragere mot terreng skal utføres med utvendig isolasjon med drensrille og duk. Frittbærende dekker og fundamentdragere isoleres både på sider og underside med trykkfast isolasjon. Bæresystem sammendrag Det skal etableres plasstøpte fundamentdragere i gittersystem som bæres på peler til fjell. Svalgang- og balkongdekker utføres i betong. Nederste dekke/gulv utføres i plasstøpt betong, Dekke over 1 etasje utføres med hulldekker Tak utføres med Lett-tak eller likeverdig. Sprang i tak må plassbygges. Opplegg for plasstøpt frittbærende dekke i 1.etg etableres med fundamentdragere. Opplegg for hulldekker og Lett-tak etableres med betongvegger mellom leilighetene, samt heissjakt. Øvrige opplegg av dekker og tak etableres med stålsøyler og stålbjelker. Side 19 av 126

20 Opplegg for dekke til svalgang og balkong i nederste plan (~bakkenivå) etableres med fundamentdragere. Opplegg for dekke til svalgang og balkong i dekke over 1.etg, samt tak, etableres med stålbjelker og stålsøyler. Se enkelte konstruksjonstegninger. B-01-P GPG, B-01-P DO Søyler Søyler skal søkes standardisert og velges ut fra en optimal dimensjon i forhold til påført last og oppleggsbetingelser. Alle søyler utføres i stål. For synlige søyler velges rørprofil HUP. Det etableres stålsøyler i sprang i fasaden for bæring av stålbjelker. Det etableres stålsøyler for bæring av oppleggsbjelke i alle vegger som ikke er betong Bjelker Fundamentdragere utføres i plasstøpt betong. Fundamentdragere etableres i alle bæreakse: 01,02,03,04,05,06,07,08 samt akse A, B, C, D, E, F, G, H, I. Det etableres også fundamentdragere parallelt langs langsidene av byggene både på svalgangsidene og balkongsidene. Disse parallelle dragere blir båret av fundamentdragere i bæraksene som må da forlenges på balkongsiden. På svalgangside er det vanskelig å få til samme løsning på grunn av kabelgrøft er plassert under svalgangdekket. Løsningen blir egne pelefundamenter for disse fundamentdragere. Fundamentdragere på balkongside må, der det ikke er overliggende konstruksjoner, ligge godt under overflate terreng. Det blir dermed nødvendig med et sprang i dragerende i overkant. Det skal også etableres fundamentdrager i plasstøpt betong for personalleilighetsdelen, under alle yttervegger. I vegger velges stålbjelker, IPE, som opplegg for hulldekker. For balkong/svalgangdekke over 1 etg. og tak over disse: H-profil velges som oppleggs bjelker for balkong- og svalgangsdekker i ytterkant. For opplegg for i innerkant mot fasade etableres en forsterkningsbjelke inni vegg med utkragende stålopplegg. For balkong/svalgangdekke nederst plan: Plasstøpte dekker legges opp på fundamentdrager Avstivende Betongvegger i heissjakt og vegger i trappehus utføres som vindskiver. Betongvegger mellom leiligheter er stabiliserende og opptar vindkrefter på langside. Resterende vindavstivning utføres med vindkryss i stål. Vindkryss skal ikke få konsekvenser for vindus-/dørplassering etc. Vindkryss etableres i vegger for bl.a. personalleiligheter, bodareal, yttervegger på kortsider. Dekker skal overføre skivekrefter til avstivende system. Side 20 av 126

21 Brannbeskyttelse av bærende konstruksjoner Se Brannteknisk hovedutforming og brannplaner vedlagt i anbudsgrunnlaget. Konstruksjonens brannkrav skal være i henhold til brannteknisk hovedutforming. Generelt skal synlige bærende stålkonstruksjoner brannmales og skjulte stålkonstruksjoner brannisoleres med Conlit eller likeverdige produkter iht. konstruksjonens brannkrav. Bærende konstruksjoner kan enten: * Overdimensjoneres slik at konstruksjonen opprettholder sin bæring i hovedbæresystemet og stabilitet i henhold til sin brannklasse. Se brannteknisk redegjørelse. Beregninger skal dokumenteres. * Eller brannmales/brannisoleres til brannkrav er oppnådd Yttervegger Generelle krav til yttervegger Varmegjennomgangskoeffisienten (U-verdi) iht. krav i TEK 10 skal følges. Forbi dekkeforkanter og andre overganger skal det isoleres for å unngå kuldebroer Bærende yttervegger Vegg av betong i heissjakt vil i trappeløp grense ut mot utvendig trapp og blir derav bærende yttervegg. Bærende vegger 200 mm betongvegg. Bæring i yttervegger utføres med stålsøyler og stålbjelker. Se punkt og Ytterveggskonstruksjoner Det skal benyttes 3 typer ytteveggskledning: teglforblending, platekledning og trekledning. Dampsperre skal legges 50mm bak innvendige gipsplater. Alle innvendige gipsplater skal være av type Robust montert med stender/ spikerslag bak alle skjøter. Teglforblending: Bratsberg Umbra Struktur eller tilsvarende(baksiden av steinen murt som fasade). Mørtel standard grå SS (sterk sug) M5. Murt med komprimerte fyllte fuger i liv med teglen. Forband: ¼- steins løperforband med varierte sprang. Forblendingen utføres iht. NB Forblending med isolasjon Fugetykkelse: t = 15 mm. Fugeklasse 2. Format: 226x104x60 Trådbindere: Ø4 mm rustfri skrubinder, stålkvalitet A2. 4 stk. pr m2. Armering: Eventuell armering i ytre vange i rustfritt stål, Ø6mm eller BI-murverksarmering. Fasadene skal deles opp med bevegelsesfuger, hensiktsmessig plassert. Platekledning: Fasadeplate av type Ivarsson Equitone natura el. tilsvarende, montert på 36 mm utlektning med gjennomgående luftgjennomstrømning fra bunn til topp. Andre typer fasadeplater godkjennes av byggherre før bestilling. Side 21 av 126

22 Monteres eksakt iht. leverandørens anbefalinger. Alle utvendige hjørner skal ha Alu-profil i tilsvarende farge som fasadeplaten. Ved montering av vinduer følges leverandørens anvisninger, bla med Perforert alu-plate for ventilasjon og beskyttelse mot mindre dyr og en Alu-avslutningsprofil i overkant og Fasadeplate/ Sideinndekkingsplate i vindussmyg. Se vedlagte fasadetegning/ skjema for mønster for montering. Trekledning: 19mm Møre Royal Dobbelfalsfugeskrå Farge: naturell RO 0 (19x149mm), Monteres iht. leverandørens anbefalinger. Det skal monteres glattkant foringer i utvendige vindus-/ dørsmyg av samme materiale og farge, som avdekning av synlige endebord. Foringene skal føres 1cm forbi kledning. Trekledningen skal gjæres i alle ytterhjørner. Det henvises til pkt Antitagging behandling for alle typer fasadekledning Vinduer, dører og glassfasader Gjeldende Norske standarder skal følges. Generelle bestemmelser Alle glassruter skal leveres med minimum 10 års garanti mot lekkasjer i forseglingen og mot brudd og riss pga spenninger ved normalt bruk og i henhold til funksjonskravene. Garantien skal inkludere alt arbeid og hjelpemateriell. Entreprenøren er selv ansvarlig for detaljprosjektering og dimensjonering av glass og profiler, hensyntatt de belastninger som kan tenkes opptre. Med belastninger forstås her både vind-, snø-, regn-, lyd-, sikkerhets- og brannbelastning samt den belastning som innfallende sollys gir på bygget. Kontroll Alle elementer skal være egnet for angitte bruksområder og ha produktdokumentasjon i følge Norsk Dør- og Vinduskontroll (NDVK) teknisk godkjenning, produktsertifisering eller tilsvarende kontrollordning. Tekniske bestemmelser, funksjonskrav Konstruksjonen skal være slik at krav til lufttetthet tilfredsstilles. Det aksepteres ikke infiltrasjon i konstruksjonen som kan medføre kondens. For aluminiumskonstruksjoner skal alle ender være lukket eller tettet på annen måte slik at luft ikke trenger inn i konstruksjonen. Regntetthet Glassfasader, dører, dørfelt og vinduer med tilslutninger skal være regntett i henhold til NDVK og gjeldende regelverk. Varmeisolering Det skal ikke opptre kondens på innsiden av fasaden, verken på karm eller ramme. Side 22 av 126