PAH ~ SYMPOSIUM. PolysykIiske aromatiske hydrokarboner. , Oslo i primrer aluminiumindustri. Aluminiumindustriens Milj0sekretariat

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PAH ~ SYMPOSIUM. PolysykIiske aromatiske hydrokarboner. , Oslo 2. - 3.5. 1984. i primrer aluminiumindustri. Aluminiumindustriens Milj0sekretariat"

Transkript

1 PAH ~ SYMPOSIUM PolysykIiske aromatiske hydrokarboner i primrer aluminiumindustri., Oslo Aluminiumindustriens Milj0sekretariat

2 1 PAH-SYMPOSIUM Polysykliske aromatiske hydrokarboner i prim~r Aluminiumindustri Polycyclic Aromatic Hydrocarbons in the Primary Aluminium Industry Den Norske Legeforenings Konferansesenter, Soria Moria, Oslo The Norwegian Medical Society's Conference Centre, Soria Moria, Oslo 2-3 mai/may 1984 Redaksjon/Editors: E. Nordheim & T. Guthe Aluminiumindustriens Milj~sekretariat, Nordic Aluminium Industry's Secretariat for Health, Environment and Safety, Drammensveien 40, Oslo 2, Norway.

3 2 INNHOLD/CONTENTS SIDE/PAGE FORORD/FORWORD 1. APNING AV SYMPOSIET/OPENING OF THE SYMPOSIUM 2. EKSPONERING OG FORURENSNING/EXPOSURES AND POLLUTION 2.1 P.E. Fjeldstad: PAH eksponering i arbeidsmilj~ i prim~r aluminiumindustri/exposure to PAH in the working environment of the primary aluminium industry. 2.2 K. Thrane: PAH niva i boligomrader rundt aluminiumverk/pah level in inhabited areas around aluminium plants Diskusjon/Discussion ANALYSEMETODER/ANALYTICAL ~~THODS 3.1 A. Bj~rseth: Analysemetoder for PAH og forventet n~yaktighet/analyticalmethods for PAH and expected accuracy Diskusjon/Discussion TOKSIKOLOGI OG GENETIKK/TOXICOLOGY P~jD GENETICS 4.1 T. Norseth: Polysykliske aromatiske hydrokarboner i prim~r Aluminiumindustri. Metabolisme og toksikologi av PAH/Polycyclic aromatic hydrocarbons in the primary Aluminium industry. Metabolism and toxicology of PPE K. Berq & A. L. B~rresen: Genetiske skader og PAH/Genetic damage and PAH Diskusjon/Discussion BIOLOGISK VIRKNING/BIOLOGICAL EFFECT 5.1 T. Aune: Vurdering av mutagenitetstester med eksempler fraluftpr~verrundtaluminiumverk/ Evaluation of mutagenicity tests with examples of atmospheric sampling around aluminium plants. 5.2 T. Sanner: KreftfreIDkallende egenskaper av PAH i dyrefors~k/carcinogenic properties of PAH in animal experiments. 5.3 A. Haugen: Eksponering, opptak og biologisk bestemmelse av PAH hos aluminiumarbeidere/ Exposure, uptake and biological determination of PAH in aluminium workers. -5:4 Diskusjon/Discussion

4 3 Innhold/Contents SIDE/PAGE 6. EPIDEMIOLOGI/EPIDEMIOLOGY 6.1 Introduksjon/Introduction Sir Richard Doll: Risk of cancer in the primary Aluminium Industry (An Appraisal)/Kreftrisiko i prim~r aluminiumindustri (En vurdering) Comments/Kommentar S. Langard: Some Difficulties in the Inference of Epidemiological Data/Noen problemer i slutninger fra epidemiologiske data Comments/Kommentar Aa. Andersen, B.E. Dahlber~ K. Magnus & A. Wannag: Second Follow up of the Cancer Risk in the Norwegian Aluminium Industry/Andre oppf~lging av kreftrisiko i den norske aluminiumindustrien Comments/Kommentar 6.5 General Discussion/Generel diskusjon 7. PANEL DEBATT/PANEL DEBATE Introductory Remarks/Introduksjon: B. E. Dahlberg Panel members: A. Bj~rseth K. Berg R. Doll T. Guthe T. Norseth H. H. Tj~nn S. Langard J. R. Vale 8. AVSLUTNING AV SYMPOSIET/CLOSURE OF SYMPOSIUM '11 Vedlegg/Annexes 1. Deltakerliste/List. of Participants 2. Norske forkortelser og engelske betegnelser for organisasjoner, institutter m.v/norwegian abbreviations and English designations for organisations, institutions etc.

5 4 FORORD Aluminiumindustriens Milj~sekretariat (~~S), som er arrang~r av dette PAH-symposiet, er et fellesorgan for den nordiske prim~r aluminiumindustri. AMS ble etablert i 1976 og har til oppgave a koordinere og f~lge opp arbeidet med helse, arbeidsmilj~ og og vern ved aluminiumverkene samt a virke som et kontaktorgan pa disse omradene overfor organisasjoner, myndigheter og forskningsinstitutter. Til hjelp i dette arbeidet er det etablert 3 faste fagutvalg: Helseutvalget, Teknisk-Hygienisk utvalg og Verneteknisk utvalg. A~1S' virksomhet overvakes av et Radgivende utvalg med representanter fra arbeidsgivere og arbeidstakere. PAH har hele tiden siden starten v~rt et aktuelt tema for AMS. I startfasen deltok li..ms aktivt i NTNF-prosjektet "Polysykliske aromatiske hydrokarboner i arbeidsatmosf~re" som var et samarbeidsprosjekt mellom S.I., SINTEF og Y.H.I. pa utvikling av pr~vetakings og analysemetoder for PAH-forbindelser i blandt annet aluminiurnindustrien. Dette prosjektet ble avsluttet med et PAH-serninar pa Voksenasen, Oslo i I tiden etter dette har lij~s og dets underutvalg arbeidet aktivt bade for a forbedre pr~vetakings- og analyseteknikk ved aluminiumverkene og ikke minst for a ~ke var viten om PAH i toksikologisk, mutagen og karsinogen sammenheng samt for a fa oversikt over de epidemiologiske kreftunders~kelser sorn i de senere ar er foretatt i flere land. Dette PAH-symposiet er i. f~rste rekke tenkt som en oppsummering av hvor man star idag og en presentasjon av ny viten sorn er kommet frem siden PAH-seminaret i Som det gar frarn av programmet er hovedvekten lagt pa toksikologi, mutagenitet, karsinogenitet og epidemiologi og symposiet er hovedsakelig arrangert for bedriftslegene i aluminiumindustrien, aktuelle myndigheter og forskningsinstitusjoner. Oslo, juli 1984 Eirik Nordheim Aluminiumindustriens Milj~sekretariat.

6 5 FOREWORD The Nordic Aluminium Industry's Secretariat for Health, Environment and Safety (AMS), which is the organiser of this symposium, is an organisation established by the Nordic Primary Aluminium Industry. AMS started in 1976 and its main function is to co-ordinate and follow up all activities concerned with health, working environment and safety at the plants and to function as the main co-ordinator towards authorities, organisations and research institutions in these fields. To help AMS in these activities there are three permanent task groups, one on Health, one on Industrial Hygiene and one on Safety. The activities in ~~S is monitored by a governing council consisting of representatives from management and labour organisations. PAH has since the start been an important subject for ~~S. During the initial period A}1S was actively involved in the NTNF project, "Polycyclic Aromatic Hydrocarbons in the work environment", which was a co-operative effort bet.,een S.I., SIN'J'EF and Y.H.I. to develop methods for sampling and analysis ofpah among other places in the aluminium industry. This project was terminated with a seminar in Oslo in During the period after this AMS and its task groups have worked actively to improve sampling and analytical techniques at the plants and not least to increase our knowledge about the effects of PAH, particularly with reference to cancer. This PAH-symposium is intended mainly to sum up where we are today and to present what is new since the seminar in From the agenda it is apparent that we have put the emphasis on the medical side and the symposium is mainly intended for the plant physicians from the aluminium industry, authorities and research institutions. Oslo July 1984 Eirik Nordheim Aluminium Industry's Secretariat for Health, Environment and Safety.

7 6 PAH-SYMPOSIUM F~rste dag 2 mai 1984 First day 2 May APNING/OPENING Pa vegne av Aluminiumindustriens Milj~sekretariat og Nordisk Aluminiumindustris Helseutvalg, ~nsket Hydro, Karm~y sjefslege J. Waage, Norsk Fabrikker, deltagerne velkommende til symposiet om Polysykliske Aromatiske Hydrokarboner (PAH) i prim~r Aluminiumindustri. Han ~nsket s~rlig velkommen til Sir Richard Doll. Den f~rste symposiedagen tok opp analysemetoder og eksponering for PAH i milj~et, biologisk virkning, PAH's toksikologi samt genetiske aspekter. Overing J. Glenjen, Ardal & Sunndal Verk. Oslo, apnet symposiet pa vegne av Aluminiumindustriens Milj~sekretariats Radgivende utvalg. "I 1975 starta S.I. SINTEF og Y.H.I. eit samarbeidsprosjekt med st~tte fra NTNF om studie av pr~vetakings - og analyse-metodikk for PAH i nokre verksemder med tj~reutslepp til arbeidsatmosf~ren. Arbeidet gay som resultat: 1. Metoder for pr~vetaking og analyse av PAH i arbeidsatmosf~re. 2. Kartlegging av konsentrasjoner og spektrum av PAH i arbeidsatmosf~re ved tre alumin'iumverk, nemleg Sunndal, Lista og Ardal dertil ved Norsk Jernverk og Norsk Koksverk samt ved asfalt- og oljegrusverk. Resultata vart presentert og diskutert pa eit seminar pa Voksenasen 4. og 5. desember 1978, organisert av S.I. H~sten 1978 skjedde ogsa ein annan viktig ting: Arbeidstilsynet kom med sine rammekrav til aluminiumindustrien. Administrativ norm for PAH i arbeidsatmosf~re vart sett til 40 ~g/m3. Rammekrava var tenkt gjennomf~rt i l~pet av fem ar. Kravet vedr~rende PAH var eitt av dei vanskelegaste a sette i eldre S~derberghallar. Og gjennomf~ringa av dei planar som v~rt valde, var avhengig av ny teknologi som kosta bade tid og pengar. Difor har fleire verk fatt forlenga frisk m.h.t. a etterkomme PAH-kravet. Ogsa i det ytre milj~ er der utf~rt kartlegging og gransking vedr~rande PAH. SFT gay NILU i oppdrag a unders~kje luftkvaliteten i bustadomrade n~r aluminiumindustrien i Mosj~en, H~yanger, 0vre Ardal, pa Ardalstangen og Karm~y. Granskinga vart utf~rd i samarbeid med SIFF, S.I. og verka fra 1980 til sentrale komponenten i dette arbeidet, og granskinga galdt konsentrasjonar, spektrum og mutagenitet unntatt for Karm~y. PAH var den Rapportering skjedde h~sten

8 7 Nemnast skal ogsa Sundsvallgranskinga og malingar fra bustadstr~k pa Sunndals~ra. Arsak til den store innsatsen dei seinare ar for a redusere PAH i vart luftrom er hypotesen om at PAH er kreftframkallende og/eller sterkt medverkande. Dei aller fleste later til a meine at hypotesen er sann. R~ynslene peikar i den retning. Derimot herskar det tvil om ein AN pa 40 pg/m 3 er hensiktsmessig, om ein spanderar for mye intelligens og pengar spesifikt pa PAH og om ein ikke heller burde tilleggje total biletet av forurensninger i arbeidsatmosf~ren st~rre vekt. Norseth sa pa seminaret i desember 1978 at han ikke viile pasta at AN 40 pg/m 3 var riktig. Men hadde vi bestemt oss for ein verdi for ar siden og etterlevd den, viile vi truleg idag hatt verdifull kunnskap. F~rst ettertidan kan svare kva som er rett. Det kan synast som om dette symposiet blir halde i tidligaste laget. Men vi skal ogsa v~re klar over det alvor som ligg i denne saka og presser pa alle som skal gi rad og veiledning til sine styringsorgan. En gjenomgang av fakta og aspekt alt no kan v~re pa sin plass. Initiativet til denne samlinga er tatt av Nordisk Aluminiumindustris Helseutvalg som i samarbeid med AMS har statt for opplegget. Og ein titt pa lista over foredragsholdere forte1 at dei har fatt samla dei ypperste spesialister herifra og ti England. Med disse ord vii eg ynskje dykk alle velkomne til dette to dagers PAH-symposium og gje ordet til Dr. Waage som dagens m~teleder."

9 8 F~rste dag, 2 mai 1984 First day, 2 May Eksponering og Forurensing Exposure and Pollution M~teleder/Chairman: J. E. Waas

10 9 PAH-EKSPONERING I ARBEIDSMILJ0 I PRIM~R ALUMINIUMINDUSTRI. P. E. Fjeldstad, YHI. Innledning: I 1975 startet SI, SINTEF og YHI med finansiell bistand fra NTNF et prosjekt med tittel "PAH i arbeidsatmosf1l!re". Arbeidet med dette prosjektet varte fram t.o.m Under arbeidet med prosjektet ble det foretatt kartlegging av PAH-eksponering ved flere aluminiumverk, ferrolegeringverk, koksverk og under asfaltlegging. Det sier seg selv at for a fa et slikt omfattende arbeid til a lykkes, sa er man avhengige av et godt samarbeid mellom de deltakende institutter og viktigere enda mellom prosjektet og industrien. Slik kontakt var virkelig tilstede og bidro senere sterkt til utviklingen av nedenfor nevnte egenkontroll og interkalibreringer. I 1976 ble det, basert pa en analysemetode utarbeidet av YHI, holdt et kurs ved instituttet. Deltakere var laboratoriesjefer og laboratoriepersonell fra den delen av industrien som hadde s1l!rlige PAH-problemer. Denne enkle tynnskiktmetoden antok vi var s1l!rlig egnet for bruk i industriens egenkontroll av PAH i arbeidsatmosf1l!re. Den ble da ogsa tatt i bruk ganske snart av de fleste aluminiumverkene og Norsk koksverk. Enkelte verk har raffinert metoden ytterligere, og noen har tatt i bruk metoder med bedre separasjonsevne, som gass- eller v1l!skekromatografi. Den enkle tynnskiktmeto?en fordrer en kalibrering mot en referansemetode for a fungere. Det ble l~st ved at man fra tid til annen kalibrerte mot en gasskromatografisk metode ved YHI, SI eller SINTEF. Muligheten for egenkontroll, som pa denne maten kom,i stand, ser jeg som en meget viktig f~lge av prosjektet. Andre

11 10 viktige resultater av prosjektet er ~kt kompetanse ved instituttene og i industrien, samt bedre kunnskap om mengde og kvalitet av PAH-eksponering. Dette bidro i sin tur til a ~ke innsatsen for a senke eksponeringen. I tiden etter PAH-prosjektet har VHI's viktigste rolle i PAH-arbeidet ikke v~rt PAH-malinger, takket v~re industriens egenkontroll. Var kontakt med industrien pa dette omradet har v~rt radgivende, og vi har utf~rt malinger/analyser for de av verkene som ikke analyserer selv. Det har ogsa med mellomrom, i samarbeidmed Aluminiumindustriens Milj~sekretariat, v~rt arrangert interkalibreringer som dokumenterer verkenes egenkompetanse for PAH-malinger. Kilder til PAH-eksponering. Bek brukes som bindemiddel i anodemassen til Soderbergelektroder og ved produksjon av anodekull til for-brente anoder og katodekull. Bek som brukes stammer fra steinkull ved t~rrdestillasjon <Koksverkl. I bek finnes mye PAH < I. Den PAH-eksponeringen som har v~rt ofret st~rst oppmerksomhet i aluminiumindustrien, er eksponering via luftveiene pa grunn av potensiell kreftfremkallende virkning. Ved yrkeshygienisk vurdering av arbeidsmilj~ er det altsa vesentlig a kjenne konsentrasjonene i luft. Til hjelp ved vurderingene finnes det en administrativ norm for PAH i luft. Opprinnelsen til den er interessant fordi den f~rst oppsto som en arbeidsnorm under PAH-prosjektet. I USA fantes en TLV for "Coal Tar Pitch Volatiles" pa 0.2 mg/m"'. Det som skulle males her var benzenekstraherbart materiale og metoden var gravimetrisk. Metoden var beheftet med vesentlige feilkilder. S~rlig bet~d fuktighet mye for analyseresultatet, og deteksjonsgrensen var h~y. A ekstrahere med benzen fristet heller ikke arbeidsmilj~bevisstemedarbeidere pa laboratoriene.

12 1 1 Etter noen enkle tester i laboratoriet, ble det funnet at PAH, malt som summen av alle PAH-forbindelsene som vi kunne analysere, utgjorde 10-40% av benzenekstraherbart materiale. Middeltallet. var ca. 20% Vi bestemte oss derfor til a anvende 40 pg/m 3 (20% av 0.2 mg/m = 3 40 pg/m 3 ) som norm ved yrkeshygieniske vurderinger under prosjektet. Forutsetningen var at pr~ven skulle tas pa membranfilter 0.8u porest~rrelse. Denne normen ble etterhvert adoptert av arbeidstilsynet og brukt i rammekravene. Ovennevnte er a betrakte som definisjon pa det vi forstar med PAH pa filter eller sum PAH pa filter. PAH tilf~res arbeidsatmosf~ren via flere veier. I aluminiumverkene kan er det s~rlig f~lgende veier som er aktuelle: Avryking/avdamping fra Soderbergelektroder. Spesiellt: avryking under boltetrekking. Avryking under skj~rtekant, s~rlig ved darlig dekking med oksyd og i forbindelse med skorpebrekking. Avryking fra brennere som fungerer darlig. Avryking ved oppstart av ovner. Avryking fra sekund~roksyd. St~ving i bek-lager. Avryking/forst~vingunder tillaging av anodemasse, anode/katodekull og baking av anodekull. Avryking fra anodekull i FL-prosessen.

13 12 Utsatte arbeidsoperasjoner. Boltetrekking er det avgjort verste arbeidet mhp PAH-eksponering. Eksponeringsnivaer oppmot mg/m~ har v~rt vanlig. Derfor er store anstrengelser gjort for a senke denne eksponeringen. I de nyeste og beste krankabinene er PAH-konsentrasjonene sv~rt lave. Den virkelige PAH-belastningen til operat~ren bestemmes gjerne av i hvilken grad arbeidet medf~rer opphold utenfor kabinen. Kryssl~fting medf~rer sv~rt n~r kontakt med den varme anodemassen pa ovnene. Eksponeringsnivaene er ikke mye lavere enn ved boltetrekking. Annet arbeid i soderberghaller medf~rer hovedsaklig eksponering for generell hallatmosf~re. Belastningen er derfor i hovedsak bestemt av hvor lange oppholdene er. Opphold i hailer med ovner av typen "for-brent lukket" medf~rer i denne sammenheng liten PAH-eksponering. Derfor vii det i det f~lgende stort sett ikke tenkes pa FL-haller som steder med PAH-problemer. Kvalitativ og kvantitativ eksponering. De forskjellige kildene og distribusjonsveiene til PAH f~rer til ulik kvalitativ sammensetning ogsa av PAH-delen av arbeidsatmosf~ren. PAH bestar av et stort antall forbindelser. De forskjellige forbindelsene har ulikt damptrykk. Det f~rer til at under pr~vetaking passerer de letteste forbindelsene, som f.eks naftalen og antracen, gjennom filteret. Typiske tall for forholdet mellom de lette PAH og de PAH som holdes igjen pa filteret under vanlige forhold er gjengitt i tabell I. Det betyr at den delen av PAH som sammenliknes med normen i hovedsak er summen av de PAH som har mer enn 3 kondenserte ringer. Andelen av de forbindelsene som ikke medregnes varierer mye. Om det svekker vurderingen i forhold til risiko ma sta ubesvart.

14 13 TABELL I. Forholdet mellom PAH som passerer filteret og PAH som holdes igjen pa filteret. Koksverk Soderberg aluminium Prebake aluminium Massefabrikker Jernverk/Ferrolegeringverk Forholdstall : 5 : 4 : 30 : 20 : 4 Forholdet mellom PAH og de andre forurensningene har betydning for n~dvendigheten av a utf~re de relativt kompliserte PAH-malingene. I tabell 11 er dette anskueliggjort for forholdet mellom PAH og totalst~v pa filter. I kolonne 1 er typiske verdier for PAH i st~v f~rt opp, og i kolonne 2 er det regnet ut hvor mye st~v det da vii v~re forutsatt 40pg PAH/m 3 Ved f.eks en st~vnorm pa 5 mg/m 3 vii det apenbart v~re tilstrekkelig a kontrollere totalst~v i FL-haller og ved anodebaking, mens ved de andre av de listede prosessene b~r det ogsa kontrolleres PAH-niva. TABELL 11. 1) PAH i st~v i typiske luftpr~ver (r.). 2) St~vkonsentrasjon som svarer til 40 rg PAH/m 3 1) (r.) 2) (mg/m"') Koksverk : Soderberg aluminium : 2 2 Prebake aluminium Massefabrikker : Anodebaking : Jernverk/Ferrolegeringverk I en PAH-pr~ve pa filter finnes et utall PAH-forbindelser. Rutinemessig ser man (YHI) pa ca. 40 forbindelser. I tabell III er f~rt opp et eksempel pa fordelingen av PAH-forbindelser i en filterpr~ve fra en Soderberghall (1984). 32 forbindelser er funnet over O.lX, 19 av dem over lr. og bare 3 over 10X. Av interesse kan v~re at benzotalpyren forekommer i ca. lx, og at det er vanlig med 1-4r. BaP.

15 14 TABELL Ill. Eksempel pe prosentvis fordeling av PAH pe filter. Komponenter over er tatt med og utgj~r 32 av et antall pe 39 analyserte. Acenaften Dibenzofuran Fluoren 2-metylfluoren Dibenzotiofen Fenantren Antracen Karbazol Metylfenantren 2-metylfenantren 2-metylantracen 4,5-metylenfenantren Metylfenantren I-metylfenantren Fluoranten Pyren BenzoEaJfluoren BenzoEbJfluoren 4&1-metylpyren BenzEaJantracen Krysen/trifenylen BenzoEbJfluoranten BenzoEj/kJfluoranten BenzoEeJpyren BenzoEaJpyren Perylen IndenoEl,2,3-cdJpyren Dibenzantracener BenzoEghiJperylen Antantren DibenzoEa,eJpyren Coronen

16 15 Det er lite som tyder pa at den kvalitative sammensetning er forandret vesentlig siden PAH-prosjektet ble avsluttet. I tabell IV er det gitt en fordeling slik den framkom i profilanalysene fra prosjektet og i en pr~ve fra Forbindelsene er de samme som i de tidligere profilanalysene, men de flyktigste og de mest usikre forbindelsene er trukket ut. Tilsammen utgj~r de noe over 507- av PAH pa filter i pr~vene. Ingen av de oppf~rte forbindelsene har dramatisk endret andel. TABELL IV. Sammensetning av PAH under prosjektet og i Tabellen viser noen utvalgte indikatorforbindelser. Forholdstallene er angitt som 7- av forbindelsene. Disse stoffene utgj~r av PAH pa filter. Prosjektet Fluoranten Pyren Benz[aJantracen Krysen/trifenylen Benzofluorantener BeP BaP Benzo[ghiJperylen En annen indikator pa utvikling vii v~re fordeling av analyseresultater pa konsentrasjonsintervall. I tabell V er slike fordelinger f~rt opp for prosjektet og for pr~ver sendt inn til YHI senere. Disse fordelingene viser ingen

17 16 klar utvikling, men utvalget er neppe representativt. de viser at de h~ye nivaene, na 5 ar etter prosjektet, fremdeles finnes. Men TABELL V. Fordeling av PAH i arbeidsatmosf~re slik de fremmkommer ved innsendte pr~ver til YHI de siste arene. Konsentrasjonene ma ikke betraktes som representative for aluminiumindustrien. Antall er angitt i prosent. < >200, uq/m'" Tidl Konklusjon. Anstrengelsene for a senke PAH-eksponeringene i Soderbrghaller ser ut til a ha hjulpet noe. S~rlig boltetrekkere som benytter kraner der alle arbeidsoperasjoner kan utf~res fra en godt ventilert kabin har fatt bedret forholdene. Nar det gjelder annet arbeid i Soderberghaller er situasjonen ikke dramatisk endret. Imidlertid kan innf~ring av ny teknologi, nye arbeidsrutiner og bedre pauserom ha f~rt til at oppholdstiden i forurenset atmosf~re har gatt ned. Soderbergteknikkens har ogsa bidratt til at bygging av nye Soderberghaller vanskeliggj~res. Selv om mye er gjort, mangler mye f~r (def. som <40 fg/m"')' akseptable forhold

18 17 Referanser: Rapporter og publikasjoner fra NTNF-prosjektet "PAH i arbeidsatmosf;ere" Eduard,W & al: Unders~kelse av arbeidsmilj~forholdenei elektrolysehallene ved bruk av ren oksyd og gjennvinningsoksyd. YHI 1980 Fjeldstad,P & al: Interkalibrering aromatiske hydrokarboner I og 11. av polycykliske YHI 1981 og YHI Upubliserte analyseresultater.

19 PAH-NIVA I BOI.,IGOMPADER R.UNDT ALmUNIUMVERK/ PAH-LEVEL IN INHABITED AREAS AROUND ALUMINIUM PI,ANTS Karin E. Thrane

20 19 NILU F REFERANSE OATO 8/84 Q-303 APRIL 1984 PAH-NIVA I BOLIGOHRADER RUNDT ALUHINIUHVERK Karin E. Thrane PAH-symposium ved Soria Moria konferansesenter, 2-3 mai 1984 NORSK INSTITUTT FOR LUFTFORSKNING POSTBOKS 130, 2001 LILLESTRBM NORGE

21 20 PAH-NIVA I BOLIGOMRADER RUNDT ALUMINIUMVERK INNLEONING Norsk institutt for ~uftforskning (NILU) har i ~0pet av arene fra 1980 foretatt luftkva~itetsunders0kelser omkring a~uminiumindustrien i Norge og Sverige (1-8). Unders0kelsene har vart utf0rt etter oppdrag fra aluminiumindustrien og fra Statens forurensningsti~syn (SFT l. Hensikten har vaart a bestemme forurensningsbelastningen med saarlig vekt pa poly~ syk~iske aromatiske hydrokarboner (PAHl, i bo~igomradene. Frekvensfordelingen av luftforurensningene er unders0kt. Variasjonene i nivaene pa hvert sted er sett i sammenheng med de meteorologiske forhold. Oet er gjort beregninger av det re~ative bidraget av PAH fra aluminiumindustrien i forho~d ti~ andre ki~der. I forbindelse med malingene av forurensningsomradene ble ~uftpr0ver fra hvert sted ogsa unders0kt med hensyn til. biologisk aktivitet (6,9,10,11). De unders0kelsene av bio~ogisk aktivitet som hitti~ er foretatt av omgive~sesluften naar de norske verkene er kun av orienterende art og b0r f0~ges opp. Al1e malinger er gjort i enkelte fabrikker. samarbeid med persona~et ved de I det f01gende er bakgrunnen for ma~eprosjektene kort beskrevet. Det er gitt en oversikt over resultatene fra et av prosjektene som omfattet industristedene H0yanger, Mosj0en og Ardal. Resultater av PAH-malinger i Oslo og i Sundsvall, Sverige er brukt som referanse. Tils~utt er det gitt en kort redegj0relse om en bestemt metode for data-analyse som er brukt for a estimere de re~ative PAH-bidragene fra industrien. Anvendelsen av metoden er illustrert med eksempel fra unders0kelsen i Sundsva~~.

22 21 2 BAKGRUNN Aluminium fremstilles ved elektrolyse. Anodene bestar av en blanding av koks og bek og prosessen foregar ved en temperatur pa e. Ved denne temperaturen vii organiske forbindelser lett fordampe fra anoden. Avgassene fra produksjonen fortynnes med luft og temperaturen pa blandingen synker til ca 30 0 e f0r utslippet. Ved denne temperaturen vii en del av de mest flyktige forbindelsene vrere i gassform mens resten vii kondensere til sma partikler. De rensesystemer som ofte brukes for avgassene fra elektrolysen, f.eks. gassvaskere (scrubbers) er lite effektive for meget sma partikler, men ogsa for organiske forbindelser som 10ses darlig i vann. Organiske forurensninger vii derfor kunne slippe ut til omgivelsesluften. Produksjonen av selve anoden og handtering av rastoffer vii, i tillegg til selve aluminiumfremstillingen, vrere viktige kilder til organiske luftforurensninger i omradene omkring aluminiumindustrien. PAH er en gruppe organiske forbindelser som hovedsakelig dannes ved ufullstendig forbrenning av organisk materiale, men som ogsa kan skrive seg fra fordampning nar tjrere, bek eller koks blir varmet opp. Forekomsten av PAH i luft er dokumentert i et meget start antall publikasjoner. Grunnen til at denne gruppene organiske forurensninger er viet sa star interesse, er de kreftfremkallende egenskaper som enkelte av forbindelsene synes a ha. Benzo(a)pyren (BaP) er mest kjent og er ansbtt som en av de viktigste forurensningskomponentene. Beregninger basert pa emisjonsmalinger fra Granges Aluminium i Sundsvall, Sverige, viste at det i 1977 ble sluppet ut 2.3 tonn BaP pr ar fra den ne fabrikken (12). Dette utgjorde fire ganger den mengde BaP S0m kom fra hele Sveriges bilpark.

23 22 3 MALEPROGRAM En oversikt over de aluminiumindustriomrader hvor NILU har hatt unders0kelser av PAH i uteluft er gitt i tabell 1. Oet er i tabellan gitt referanser til de enkelte rapporter hvor man finner detaljerte beskrivelser av maleprogrammet, samt metoder og resultater. Pa de steder hvor det har vrert bare en malestasjon var den plassert i eller nrer et boligomrade. I Sundsvall ble det ogsa tatt pr0ver i en sterkt trafikkertgate og i et omrade som ikke var direkte pavirket av luftforurensningene fra aluminiumverket. I de fleste unders0kelser varte maleperioden sa lenge at alle arstider ble dekket. Oet ble tatt luftpr0ver av PAH ved hjelp.av NILUs PUR-pr0vetaker (13, 14). PAH ble ogsa malt i den vannu10selige delen av nedfallst0v. Pr0vetaking og forbehandling av nedfallst0vpr0vene er utf0rt som beskrevet i norsk standard (15), og pr0vene ble analysert med hensyn pa PAH etter samme metode som luftpr0vene. Oe PAH- komponenter som NILU har inkludert i sitt analyseprogram er vist i tabell 2. 4 RESULTATER Maleresultater fra H0yanger, Mosj0en, 0vre Ardal og Ardalstangen er presentert i det f0lgende. Stasjonsplasser- ingen i forhold til industrien er vist i figurene 1,2 og 3. Nivaene av PAH er gitt som gjennomsnittkonsentrasjoner og det er vist eksempler pa frekvensfordelinger og arstidsvariasjoner. Mengden av PAH i nedfallst0v er sammenstilt med resultater fra andre unders0kelser. 4.1 PAH i luft Arstidsgjennomsnitt for summen av PAH-komponentene (se tabell 2) for hver av de fire malestasjonene er vist i figur 4. Figuren illustrerer at nivaene er forskjellige i de fire boligomradene med de h0yeste nivaer i Ardal og noe lavere gjennomsnittskonsentrasjoner i H0yanger og Mosj0en. Nivaene i

24 23 H0yanger og Mosj0en tilsvarer de man har i gater med tett trafikk. Fig. 5 viser arstidsnivaene for BaP. Konsentrasjonsomradet for arstidsnivaene av BaP i Sundsvall er tatt med i figuren. I Sundsva~~ er PAH malt ved a~~e arstider og med samme metode som her i Norge, og resultatene er derfor direkte sammen~ignbare. Nivaene av BaP i ~uften i nffirheten av den norske aluminiumindustrien er h0yere enn i Sundsvall. I figurene 6 og 7 er nivaene av et utva~g PAH-komponenter sammenlignet med gjennomsnittskonsentrasjoner for sommer og vinter fra to stasjoner i Oslo. Malestasjonen pa St.O~avs plass er direkte eksponert for trafikkforurensninger, mens stasjonen i Nordah~ Bruns gate star i en bakgard og er representativ for et byomrade uten direkte pavirkning fra bestemte ki~der~3~som man ser av figurene er nivaene av de fleste PAH-forbindelser h0yere i boligomradene nffir aluminiumindustrien enn de er i Os~o ved de to arstider. PAH-konsentrasjonene varierer meget ved alle malestasjonene nffir a~uminiumindustrien. Variasjonene synes a Vffire mest betinget av de meteorologiske forhold, og i mind re grad avhengig av driftsforho~dene i fabrikkene. I Sundsval~ b~e sammenhengen mellom PAH-konsentrasjonen i uteluft og registreringer av driften unders0kt i en begrenset periode, menresu~tatene viste ingen tydelig korrelasjon. I Sundsva~~, Mosj0en og pa Sunndals0ra har vindretningen stor betyd~ing for forurensningsnivaene i boligomradene. De h0yeste konsentrasjoner b~e ma~t mens vinden b~aste fra ~luminiumindustrien og mot malestasjonene. Boligomradene ligger pa disse stedene s~ik til at de eksponeres fra forurensningene fra verkene nar det er palandsvind om sommeren. I vinterhalvaret blaser det oftest fra land og vinden f0rer forurensningene utover fjorden og bort fra tettbebyggelsen. Vindretningens innflytelse pa PAH-konsentrasjonene er illustrert i fig. 8. Dette eksemplet er hentet fra Mosj0en hvor aluminiumverket ligger NNV for malestasjonen. Figuren viser ogsa at aluminiumverket er en dominerende kilde til PAH.

25 24 I H0yanger og Arda~ er vindstyrken ofte ~av og spredningen av ~uftforurensningene er her mer avhengig av ~uftens stabi~itet enn av vindretningen. Stabi~ sjiktning resu~terer i anrikning av ~uftforurensningene. Pa grunn av de store ki~dene ti~ PAH som man har i disse omradene, b~ir konsentrasjonene ved ~angvarige inversjoner meget h0ye. Oette forekommer oftest i vintermanedene. Figurene 4 og 5 i~~ustrerer at PAH-konsentrasjonene i H0yanger og Arda~ er h0yest om vinteren. 4.2 Frekvensfordeling av PAH Oet er viktig a fasts~a om de h0ye gjennomsnittkonsentrasjoner som er malt i disse omradene, skyldes et genere~t h0yt forurensningsniva, e~~er enke~tma~inger med ekstremt h0ye konsentrasjoner. Frekvensfordelingene for utvalgte PAH-komponenter b~e derfor unders0kt. Som oftest var frekvensforde~ingene skjeve, som vist i eksemplet i fig. 9, det vil si at de fleste pr0vene inneho~dt re~ativt ~ave konsentrasjoner av PAH og at de h0ye gjennomsnittkonsentrasjonene sky~dtes enke~te meget h0ye ma~eresu~tater. Frekvensforde~ingene for PAH var ofte komp~ekse, dvs. at man hadde flere typer forde~inger innen samme datasett. Ved a de~e pr0vene inn i grupper etter de meteoro~ogiske forho~d under pr0vetakingen, fant man at frekvensforde~ingen for PAH kunne v~re forskje~~ig for hver gruppe. For eksempel var PAH pa Sunnda~s0ra ~og-normalforde~t nar ma~estasjonen ikke var direkte eksponert for forurensninger fra a~uminiumverket, og tiln~rmef normalfordelt nar vindretningen fra verket mot ma~estasjonen var dominerende. Den aritmetiske gjennomsnittkonsentrasjon er van~igvis brukt sosm et ma~ for forurensningsnivaet og er f0~ge~ig ogsa brukt her. Medianen vi~~e i de f~este ti~fe~~er ha gitt et riktiger~ bi~de av situasjonen. 4.3 PAH i nedfal~st0v Ana~yseresu~tatene viser at nedfa~~st0vet i omradene omkring aluminiumindustrien inneho~dt store mengder PAH nar man sam-

26 25 menligner med publiserte resultater fra Tyskland.Tabell 3 viser resultater av BaP i nedfallst0v fra fire m~lesteder i Norge og fra Tyskland, Japan og Ungarn (16). Unders0kelsene i Tyskland er gjort p~ en rekke forskjellige steder som er representative for boligstr0k, forretningsstr0k med trafikk, flyplasser, jernbanestasjoner og feriesteder. Resultatet fra Japan er gjennomsnitt av malinger fra tre industrialiserte steder og to mindre byer. Det foreligger ingen maleresultater av PAH i nedfallst0v fra andre sted.r i Norge, som kan legges til grunn for en sammenligning. Det er viktig a vare oppmerksom pa at nedfallst0vet som inneholder PAH vii komme i jordsmonn og vann og legge seg pa vegetasjonen. PAH kan derved komme inn i naringskjeden. En unders0kelse i Sverige har vist at opptaket av PAH i gr0nnsaker er h0yt i omgivelsene nar aluminiumindustrien i Sundsvall, men avtar med 0kende avstand fra fabrikken (17). 5 BEREGNINGER AV DE RELATIVE BIDRAG AV PAH Granges Aluminium i Sundsvall 0nsket et estimat av fabrikkens bid rag til PAH i luft i forhold til andre kilder. De beregningsmetoder som vanligvis anvendes for a estimere de relative bidrag av luftforurensninger er basert pa sikre opplysninger om kildene med hensyn til mengde og sammensetning av utslippet. Det forutsettes ogsa at sammensetningen av forurensningene holder seg konstant under transporten fra kildene til pr0vetakeren. Nar det gjelder PAH er det vanskelig a fa n0yaktige utslippstall. Dessuten vii PAH brytes ned n~r de utsettes luft og lys. Nedbrytningsgraden er forskjellig for de enkelte komponenter og vii trolig ogsa variere med arstidene. Bidragsberegninger av PAH fra forskjellige kilder basert pa tradisjonelle modeller vii derfor gi meget usikre resultater (18,19)., Aluminiumproduksjonen er som regel den eneste kilde til fluorid i luften i disse omradene og fluorid er derfor et godt sporstoff. Ved Granges Aluminium var det gjort utslippsmalinger av BaP 09 fluorid. Bidraget av 8aP ble her beregnet pa grunnlag av disse maleresultatene samt konsentrasjonen av

27 26 fluorid i luft. Oe beregnede verdier fordet relative bidrag av BaP fra denne metode, se tabell 4, var for et par av stasjonene opplagt for h0ye. Oet kan v~re flere arsaker til de h0ye estimatene. For eksempel kan de skyldes at oppholdstiden for fluorid i luft er lengre enn levetiden for BaP. Arsaken kan ogsa v~re variasjoner i forholdet mellom BaP og fluorid fordi de to forurensningene ikke skriver seg fra n0yaktig de samme aktiviteter i fabrikken. Pa grunn av disse usikkerhetene ble bidragsberegningene ogsa utf0rt ved hjelp av data-analyseprogrammet FOSE (20, 21, 22), og resultatene er gitt i tabell 4 sammen med estimatet basert pa forholdet mellam utslippstallene for BaP og fluorid, og fluoridkonsentrasjonene. Som tabellen viser er resultatene fra de to beregningsmetoder forskjellige, men man ser at de varierer pa samme mate fra en stasjon til den neste. Stasjonene nr 1 og nr 2 er direkte ekspo nert for forurensninge r fra aluminiumverket, men mottar en del PAH fra trafikk og husoppvarming. Begge beregningsmetoder viser at aluminiumindustrien er en meget betydelig kilde i de to omradene. Stasjon nr 3 er i en sterkt trafikertgate hvor PAH-mengden fra bileksos utgj0r omtrent like mye som den mengden stasjonen mottar fra aluminiumindustrien. Ved den siste stasjonen (nr 4) som er plassert ca 5 km fra fabrikken og slik at den ikke direkte er utsatt for forurensningene fra Granges Aluminium, er ogsa aluminiumindustrien den mest dominerende kilde. Andre forurensningskilder bidrar her i st0rre grad enn de gj0r ved stasjonene nr j og nr 2. Nar man sammenligner resultatene fra de to beregningsmetodene, se tabell 4, er det viktig a v~re oppmerksom pa at den ene er gjort for kun en komponent, BaP, mens den andre gir det relative bidrag av summen av de malte PAH-komponenter, se tabell 1. Oet er ingen grunn til a forvente at det relative bid rag av BaP, som sannsynligvis er en av de mer ustabile komponentene i gruppen, skal tilsvare bidraget av den totale mengde PAH fra en kilde. Oet forela ingen resultater av PAH fra utslippsmalinger ved den norske aluminiumindustrien og alle beregninger av bidragene er derfor gjort ved hjelp av FOSE. Resultatene i

28 27 tabell 5 viser at aluminiumindustrien er en dominerende kilde til PAH. Bare i Mosj0en ved vintertid dvs. nar vinden f0rer forurensningene fra verket ut fjorden og bort fra bebyggelsen, er bidraget fra de andre kildene i by en omtrent like stort som bidraget fra aluminiumindustrien. 6 ANVENDELSE AV DATA-ANALYSEpROGRAMMET EOSE Programmet EOSE foreligger pa Vax og Nord regnemaskiner, mens en ny versjon for mikromaskiner na er under utvikling. Programvaren er tilgjengelig fra professor R.W. GundersDn, Utah State University, Department Df Mathematics, LDgan, Utah 84322, USA. FOSE s0ker etter m0nstre i luftpr0venes sammensetning av PAH (PAH-prDfil), Dg fdrdeler pr0vene i klasser etter disse m0nstrene. FDr hver klasse lager prdgrammet en protdtype dvs. en PAH-prDfil som legges til grunn fdr klassifiseringen. Pr0vene kan tilh0re flere klasser, Dg prdgrammet beregner graden av medlemskap i hver klasse fdr de enkelte pr0vene. Den versjdn av EOSE sdm ble brukt fdr beregningene i aluminiumindustrien var begrenset til 40 pr0ver Dg 12 variable. Mer enn 40 pr0ver var samlet inn fra hver stasjdn og det var derfdr n0dvendig a dele pr0vene i grupper pa fdrhand. Vanligvis ble de delt inn etter arstid. Utvalget av PAH-kDmpDnenter sdm er brukt i EOSE, merket med * i tabell 1, er basert pa analyseresultatenes kvalitet. Det er viktig at reprdduserbarhet Dg n0yaktighet er best mulig, Dg at man ikke har interferenser. Det ble DgSa lagt vekt pa a fa med kdmpdnenter,som er knyttet til spesifikke kilder. Eor eksempel er fluoranten (Fla) Dg benzd(a)antracen (BaA) knyttet til aluminiumprdduksjdnen, mens trafikk regnes SDm hdvedkilden til kdrdnen (c). EluDrid var DPprinnelig inkludert i data-analysen, men Dverraskenne ndk, ble ikke resultatene forandret nar denne fdrurensningskdmponenten ble fjernet. Antall klasser varierte fra fire til fern. Eksempel pa en data-matrise fdr EOSE er gitt i tabell 6. Tabell 7 viser medlemskapsmatrisen for det samme datasettet. Denne stasjdnen i Sundsvall, nr 2, ligger NNV fdr aluminium-

29 28 verket. Hovedvindretningen under pr0vetakingen for de pr0ver som har h0yt medlemskap i de enkelte klasser er gitt nederst i tabell 7. Pr0vene er ordnet i rekkef01ge etter 0kende konsentrasjon av fluorid. Klassene kunne identifiseres etter hovedvindretning under pr0vetakingen og innhold av fluorid i pr0ver med h0y grad av medlemskap. Klassene 1, 3 og 5 synes a vare representative for aluminiumindustrien. Pr0ver med h0yt medlemskapstall i klasse 4 skriver seg fra andre kilder. r en slik klassifisering av pr0ver er det ofte en klasse som kan vare vanskelig a identifisere, slik som nr 2 i eksemplet i tabell 7, og man ma da gj0re en skj0nnsmesssig vurdering. r forbindelse med identifisering av klassene kan det vare interessant a sammenligne PAH-sammensetningen i luftpr0ver som har vart eksponert for bestemte kilder, med prototypene for de enkelte klasser, se fig. 10. Figuren viser at PAH-profilene er forskjellige og avhengige av hvilke kilder de skriver seg fra, o~ at FOSE inrid.ler pr0vene i klasser etter disse profilene. Bidragsberegningene er basert pa at graden av medlemskap for hver pr0ve i en klasse tilsvarer bidraget fra den kilden som klassen r~presenterer..siden summert for hver arstid. Bidragene er beregnet for hver pr0ve og 7 KONKLUSJON Resultatene viser at nivaene av PAH i uteluft i boligomradene omkring aluminiuimindustrien er h0ye, og at industrien er den st0rste kilden der malingene er foretatt. Ved alle malestasjonene varierer konsentrasjonene sterkt. Variasjonene synes a vare mest betinget av de meteorologiske forhold. Frekvensfordelingene viser at man har enkelte pr0ver med meget h0ye konsentrasjoner av PAH. som bidrar til a 0ke nivaene. Medianverdiene for PAH er ved alle malestedene lavere enn de aritmetiske middelverdier. Mengden av PAH i nedfallst0v i omradene er stor nar man sammenligner med publiserte resultater fra andre steder. Data-analyseprogrammet FOSE har vist seg a vare et velegnet

30 29 verkt0y for a beregne det reltive bidraget av PAH fra aluminiumindustrien der hvor det kan v~re vanskelig a skaffe n0yaktige data for utslippene.

31 ' REFERANSER ( 1 ) Thrane, K.E. Luftkva~itet i et bo~igomrade pa Sunnda~s0ra. Li~~estr0m (N1LU OR 1/83.) ( 2 ) Thrane, K.E. Polysykliske aromatiske hydrokarboner i uteluft i bo~igomrader nrer a~uminiumverk. I. Luftkvalitet i H0yanger. Li~~estr0m (N1LU OR 67/83.) ( 3 ) Thrane, K.E. Polysykliske aromatiske hydrokarboner i uteluft i bo~igomrader nrer aluminiumverk. 11. Luftkvalitet i Mosj0en. Lil~estr0m (N1LU OR 68/83.) ( 4 ) Thrane, K.E. Polysykliske aromatiske hydrokarboner i uteluft i boligomrader nrer a~uminiumverk. Ill. Luftkvalitet i lovre Arda~. Lil~estr0m (N1LU OR 69/83.) (5) Thrane, K.E. Polysykliske aromatiske hydrokarboner i ute~uft i boligomrader nrer a~uminiumverk. IV. Luftkvalitet pa Arda~stangen. Lillestr0m (NILU OR 70/83.) (6) Thrane, K.E. Aune, T. Hongs~o, J. a~uminium Luftkvalitetsmalinger ved verk. Lillestr0m (N1LU OR 71/83.) (7) Thrane, K.E. Polycyclic aromatic hydrocarbons in ambient air in Sundsvall, Sweden. Lillestr0m (NILU OR 40/82.) (8) Thrane, K.E. Wikstrom, L. Monitoring of po~ycyclic aromatic hydrocarbons in ambient air. Presentert ved: "The eighth internationa~ symposium on po~ynuclean aromatic hydrocarbons. 8attelles Co~umbus Laboratories, Ohio, oktober Lillestr0m (N1LU F 45/83.) (9) Aune, T. S0der~und, E. Tveito, K. Luftkvalitetsmalinger ved aluminiumverk. Mutagenitetstesting. Oslo, Statens institutt for folkehelse, 1982.

32 31 (10) Mll)ller, M. Hongslo, J. Mutagenitetstester av luftprll)ver inn-. samlet i n~rheten av aluminiumverk. Oslo, Sentralinstitutt for industriell forskning, (11) Alfheim, I. Evaluation of the air quality in the city of Sundsvall, Sweden, with respect to mutagenicity and polycyclic aromatic hydrocarbons. Contribution from an aluminium smelter compared to other sources. Oslo, Sentralinstitutt for industriell forskning, ( 1 2 ) OECD Air Management Group. Project on Toxic Substances in the Atmosphere. ENV/AIR/7B.l0, (13) Thrane, K.E. Mikalsen, A. High-volume sampling of airborne polycyclic aromatic hydrocarbons using glass fibre filters and polyurethane foam. Atmos. Enyiron..12, (1981). (14) Thrane, K.E. Mikalsen, A. Stray, H. Utvikling av malemetoder for utvalgte organiske luftforurensninger. Lillestrll)m (NILU OR 28/82.) (15) Norsk Standard LuftunderSll)kelse. Uteluft. Maling av stll)vnedfall. Stll)vsamler med horisontal samleflate. NS 4B52. (16) Fechner, D. Seifert, B. Determination of selected polynuclear aromatic hydrocarbons in settled dust by high-performance liquid chromatography with multi-wavelength detection. I: Polynyclear Aromatic Hydrocarbons, ed. P.W. Jones and P. Leber. Ann Arbor, Ann Arbor Science Publ. Inc. 1979, pp (17) Larsson, B. Sahlberg, G. Polvcyclic aromatic hydrocarbons in lettuce. Influence of a highway and a aluminium smelter. I: Polynuclear Aromatic Hydrocarbons_. Physical and Biological Chemistry. Sixth international Symposium. Ed. M. Cook, A.J. Dennis, G.L. Fisher. N.Y., Springer-Verlag, 1982, pp

33 32 (18) Daisey, J.M. Leyko, M. Kneip, T.J. Source identification and allocation of polynuclear aromatic hydrocarbon compounds in the New York City aerosol. Methods and applications. I: Polynuclear Aromatic Hydrocarbons. Ed. P.W. Jones and P. Leber. Ann Arbor, Ann Arbor Science Publishers Inc., 1979, pp (19) Daisey, J.M. Receptor source apportionment models for two polycyclic aromatic hydrocarbons. I: Specialty conference go receptor models applied to cgntemporarv pollution problems. Pittsburg, The Air Pollution Control Association, 1982, pp ( 20) Bezdek, J.C. Coray, C. Gunderson, R.W. Watson, J. Detection and characterization of cluster structure. I: Linear structure, I I. Fuzzy c varieties and convex combinations. SIAM J. Appl. Math., ~. pp 339 and 358 (1981). ( 21 ) Gunderson, R.W. Jacobsen, T. Trace element distribution in yeast and wort samples. An application of the Fc-V clustering algorithm. Int. J. of Man Machine StUdies, ~, pp 105 (1983). ( 22) Gunderson. R.W. Jacobsen, T. Unsupervised learning of disjoint principal component models. In: Nordic symposium on applied statistics. Stavanger, Stokkand, 1983, pp ( 23) Larssen, S. Overvaking av bilforurensning i Oslo. NILU oppdragsrapport under utarbeidelse.

34 33 Tabell 1: Oversikt over de steder nmr aluminiumindustrien hvor det er gjort malinger av PAH i uteluft. Sted Antall Varighet malestasjoner maneder Referanse Sundsvall 4 (6 ) 14 7, 8 Sunndals0ra H0yanger , 6 Mosj0en , 6,!.rdal , 5, 6 Karm0y 3 Pagar - Tabell 2: PAH-forbindelser inkludert i NILUs analyseprogram. F: forkortelser brukt i tabeller og figurer. PAH F Naphthalene 2-methyl naphthalene 1-methyl naphthalene *Biphenyl 8 "Acenaphthene Ac *Fluorene Fl Dibenzothiophene *Phenanthrene Ph "Anthracene An 2-methyl anthracene 1-methyl phenanthrene *Fluoranthene Fla *Pyrene P Benzo(a)fluorene Benzo(blfluorene *Benzo(a)anthracene 8aA Chrysene/triphenylene Benzo(j/k/b)fluoranthene Benzo(ghilfluoranthene *Benzo(e)pyrene BeP *Benzo(a)pyrene BaP Perylene O-phenylene pyrene Dibenzo(ac/ah)anthracene Benzo(ghi)perylene Anthanthrene *Coronene C

35 34 labell 3: Mengden BaP i nedfallst0v oppgitt som laveste og h0yeste resultat malt pa de enkelte industristeder. For sammenligning er publiserte resultater fra andre omrader tatt. med (16). BaP i nedfallst0v 2 ~g/m 30 d H0yanger Mosj0en Bvre Ardal Ardaistangen Vest-lyskland Japan Ungarn, BUdap~st Ungarn, n~r kullfyrt kraftverk labell 4: Beregnede bidrag i prosent, fra aluminiumindustrien i Sundsvall, Sverige. a) Bidrag av BaP basert pa utslippstall samt konsentrasjoner av fluorid i luft. b) Bidrag av PAH basert pa data-analyseprogrammet FOSE. Stasjoner a b labell 5: Beregnet bidrag av PAH fra aluminiumproduksjonen i prosent av total mengde malt i luften ved de fire malestasjonene. Sted og kilde Vinter Sommer H0yanger, Al-verk 75l 85l Mosj0en,.. 46l 64l Bvre Ardal,.. 76l 83l Anodemasse- Ardalstangen, fabrikken Hl 58l l. Al-verket i Bvre Ardal 46l 32l

36 35 Tabell 6: Eksempel pa datamatrise brukt i FOSE (Stasjon 2, Sundsvall). mrnller O DATA VECTORS 27 IIU!'lBER OF FEATUBES. D 11.!lUIIBER OF CLUsn:ns. C' :s TliIS IS THE I1IPllT DATA III D-SPAc:E: B Ac: FI Ph An Fla I" BaA BeP. BaP C $92: ,00,' '1' , ,, 'LOO , ' ll : ' 0.70, , 3.4ll ' , 0.70 ' l UO ' I "~O 3.ne , , : \ , ' 1.3ll CO 1.9ll 1.00.' 0.00 " ', H) '0, ' ' ll ll l ' 17.GO 1l ,' , , ,0, l ' 'L ' ', C ' ' 2\}, {) ') , ' C ': ' ' H ' ' :: ' ' ' 9.10 (l a~ ' ' ' L ' 5.0~ l , , ~;.eo L40 0:;' '; ~ , EUCLIDEAIf '1I0M 111 USE

37 36 Tabell 7: Medlemskapsmatrise av 27 pr0ver fra stasjon 2 i Sundsvall. Hovedvindretning under pr0vetaking for pr0ver med h0yt medlemskap i hver klasse er angitt nederst. Pr0vene er ordnet etter 0kende fluoridkonsentrasjon. Klasse Klasse. Klasse Klasse Klasse : O o SISE var. SI stiue NV/N SE

38 37 N t 1r==;:;::==F====;:==1 o 2km Figur 1; Kart over H0yanger med de n~rmeste omgivelser samt mal~stasjonens plassering i for hold til aluminiumverket.

39 38.. ':; l~ ;j. st:ra.nai'j ,.~~--_+_~~~ i~"\l.ljtlm (~\ o N I 2 Figur 2: Kart som viser Mosj0en med de n~rmeste omgivelser samt malestasjonens plassering i forhold til aluminiumverket.

40 39 "; :~'. ; t 2 3km for- Figur 3: Kart over Ardal som vl'ser malestasjonenes plassering i hold til aluminiumverket og anodemassefabrikken.

41 40.. r ngjm3 PAH r r- r-- t o ~ ~ r--. t- r--r--... r- ~ n H~yan~~r 0vre Ardal Ardalstangen Figur 4: Gjennomsnittskonsentrasjoner for alia malinger av summen av PAH innen hver arstid ved de fire malestedene. Resultatene er vist i rekkef0lgen vinter, var, sommer og h0st o Ht;tyanger r- r-- Mosjt,Zlen - 0vre ArdaL r0- Konsentrasjonsomrade for l" gjennomsnit1i~e arstidsverdier i Sundsvall Figur 5: Gjennomsnittkonsentrasjoner for alie malinger av BaP lnnen hver arstid ved de fire malestedene. Resultatene er vist i rekkef0igen vinter, var, sommer og h0st. Konsentrasjonsomradet for arstidsnivaer av BaP i Sundsvall, Sverige. er tatt med.

42 41 500, ng 1m 3 Vinter , ,/ / \ V / o 11 \ \,,/ 1\...,/" ~l -- l l.-- r-, l.l --l.i, B Ac Fl Ph An Fla P BaA BaP BaP C Figur 6: Gjennomsnittkonsentrasjcnene for vinter er illustrert med en vertikal linje i rekkef0lgen H0yanger, Mosj0en, 0vre Ardal og Ardalstangen for hver av komponentene: bifenyl lb), acenaften lac), fluoren (Fll, fenantren lph), antracen lan), fluoranten (Flal, pyren (PI, benzola)antracen lbaa), benzo (e)pyren (BePI, benzola)pyren (BaP) og koronen (Cl. Gjennomsnittkonsentrasjonene for de samme komponenter malt ved to stasjoner i Oslo erogsa vist: St.Olavsplass Nordahl Brunsgate:

Hva er det å være eksponert?

Hva er det å være eksponert? Hva er det å være eksponert? - Sett fra et yrkeshygienisk perspektiv Berit Bakke Avd. for kjemisk og biologisk arbeidsmiljø 05.11.2014 Definisjon - eksponering Å bli utsatt for helseskadelige eller helsefremmende

Detaljer

Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved Ranvik, Lystad og Thorøya i Sandefjord

Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved Ranvik, Lystad og Thorøya i Sandefjord Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved, og i Sandefjord Notat Utarbeidet av Sigurd Øxnevad 31. januar 2011 Gjennomføring Prøvetaking av sedimenter Feltarbeidet

Detaljer

RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet

RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet Sarpsborg kommune har fått i oppdrag av Fredrikstad kommune og foreta beregninger på lokal luftkvalitet i området Gudeberg ved Øra Industriområde. Bakgrunnen for oppdraget

Detaljer

Målinger av luftkvalitet ved Hydro Aluminium Sunndal i 2002 Leif Otto Hagen

Målinger av luftkvalitet ved Hydro Aluminium Sunndal i 2002 Leif Otto Hagen NILU: OR 63/23 NILU: OR 63/23 REFERANSE: O-121 DATO: SEPTEMBER 23 ISBN: 82-425-1493-3 Målinger av luftkvalitet ved Hydro Aluminium Sunndal i 22 Leif Otto Hagen 1 Innhold Side Sammendrag... 3 1 Innledning...

Detaljer

KREFT OG DØDELIGHET I NORSK ALUMINIUMINDUSTRI

KREFT OG DØDELIGHET I NORSK ALUMINIUMINDUSTRI Orientering KREFT OG DØDELIGHET I NORSK ALUMINIUMINDUSTRI Resultater fra en samlet undersøkelse av seks aluminiumverk Det Norske Nitridaktieselskap - Eydehavn Det Norske Nitridaktieselskap - Tyssedal Hydro

Detaljer

NGU Rapport 2006.065. Datarapport fra oppfølgende undersøkelser av PAH (16)-konsentrasjoner i 3 asfaltkjerner fra Kristiansand og Oslo

NGU Rapport 2006.065. Datarapport fra oppfølgende undersøkelser av PAH (16)-konsentrasjoner i 3 asfaltkjerner fra Kristiansand og Oslo NGU Rapport 2006.065 Datarapport fra oppfølgende undersøkelser av PAH (16)-konsentrasjoner i 3 asfaltkjerner fra Kristiansand og Oslo Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks

Detaljer

PIM ProsjektInformasjonsManual Tittel: REDUKSJON AV FLUORIDEKSPONERING I ALUMINIUMINDUSTRIEN INKLUDERT GRUNNLAG FOR KORTTIDSNORM FOR FLUORIDER

PIM ProsjektInformasjonsManual Tittel: REDUKSJON AV FLUORIDEKSPONERING I ALUMINIUMINDUSTRIEN INKLUDERT GRUNNLAG FOR KORTTIDSNORM FOR FLUORIDER SLUTTRAPPORT Innhold 1. Innledning 1.1 Deltakere 1.2 Bakgrunn 1.3 Mål 1.4 Organisasjon 2. Oppsummering 3. Summary in English 4. Referanser/References 1. INNLEDNING 1.1 Deltakere Alcan á Ísland Alcoa Fjarðaál

Detaljer

Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall- og PAH konsentrasjoner i aske

Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall- og PAH konsentrasjoner i aske Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall-

Detaljer

Hvordan måle eksponering for forurensninger i arbeidslufta? Berit Bakke bba@stami.no

Hvordan måle eksponering for forurensninger i arbeidslufta? Berit Bakke bba@stami.no Hvordan måle eksponering for forurensninger i arbeidslufta? Berit Bakke bba@stami.no Landskonferanse for bedriftshelsetjenesten 10. mars 2010 Kartleggingsprosessen: AT450 Innledende vurdering Forundersøkelse

Detaljer

Luftforurensning ute og inne. Byluft Mest aktuelle komponenter i byluft. Mest aktuelle komponenter i byluft (forts.)

Luftforurensning ute og inne. Byluft Mest aktuelle komponenter i byluft. Mest aktuelle komponenter i byluft (forts.) Bio 453 Regulatorisk toksikologi Luftforurensninger over byområder -uteluft -inneklima Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Folkehelseinstituttet Luftforurensning ute og inne Hva inneholder

Detaljer

NOTAT LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN

NOTAT LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN Oppdragsgiver: Balsfjord Kommune Oppdrag: 523596 Reguleringsplan Nordkjosbotn Del: Dato: 2011-03-08 Skrevet av: Sturle Stenerud Kvalitetskontroll: Trond Norén LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN INNHOLD 1 Innledning...

Detaljer

Kartframstilling av luftkvalitet til bruk i arealplanlegging

Kartframstilling av luftkvalitet til bruk i arealplanlegging NILU: OR 58/2007 NILU: OR 58/2007 REFERANSE: O-107093 DATO: MARS 2008 ISBN: 978-82-425-1944-3 (trykt) 978-82-425-1945-0 (elektronisk) Kartframstilling av luftkvalitet til bruk i arealplanlegging Leiv Håvard

Detaljer

International Produced Water Conference, oktober 2007, St. John s Canada Environmental Risks and Advances in Mitigation Technologies

International Produced Water Conference, oktober 2007, St. John s Canada Environmental Risks and Advances in Mitigation Technologies International Produced Water Conference, oktober 2007, St. John s Canada Environmental Risks and Advances in Mitigation Technologies Kort oversikt Torgeir Bakke og Ingunn Nilssen Tid: 17-18 oktober Sted:

Detaljer

TILLATELSE TIL DRIFT AV Tønsbergfjordens avløpsutvalgs renseanlegg med tilhørende anlegg i Nøtterøy, Re og Tønsberg kommuner

TILLATELSE TIL DRIFT AV Tønsbergfjordens avløpsutvalgs renseanlegg med tilhørende anlegg i Nøtterøy, Re og Tønsberg kommuner TILLATELSE TIL DRIFT AV Tønsbergfjordens avløpsutvalgs renseanlegg med tilhørende anlegg i Nøtterøy, Re og Tønsberg kommuner Grunnlaget for tillatelsen er lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger

Detaljer

Utslipp fra skip: en mindre kjent kilde til forurensende stoffer i bymiljøet. Med vekt på tjærestoffer (PAH)

Utslipp fra skip: en mindre kjent kilde til forurensende stoffer i bymiljøet. Med vekt på tjærestoffer (PAH) Utslipp fra skip: en mindre kjent kilde til forurensende stoffer i bymiljøet. Med vekt på tjærestoffer (PAH) 20. Nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14. & 15. februar 2011 Skipe ved kai:

Detaljer

NO 2 -utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer Utfordringer og muligheter frem mot 2025

NO 2 -utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer Utfordringer og muligheter frem mot 2025 Sammendrag: NO 2 -utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer Utfordringer og muligheter frem mot 2025 TØI rapport 1168/2011 Forfatter(e): Rolf Hagman, Karl Idar Gjerstad og Astrid H. Amundsen Oslo 2011

Detaljer

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen The Future of Academic Libraries the Road Ahead Roy Gundersen Background Discussions on the modernization of BIBSYS Project spring 2007: Forprosjekt modernisering Process analysis Specification Market

Detaljer

Spredningsberegninger før og etter veiomleggingen i forbindelse med Vegpakke Drammen. Harold Mc Innes

Spredningsberegninger før og etter veiomleggingen i forbindelse med Vegpakke Drammen. Harold Mc Innes NILU: OR 35/2004 NILU: OR 35/2004 REFERANSE: O-103125 DATO: MARS 2004 ISBN: 82-425-1578-6 Spredningsberegninger før og etter veiomleggingen i forbindelse med Vegpakke Drammen. Harold Mc Innes 1 Innhold

Detaljer

Biologisk monitorering overveielser og betraktninger. Dag G Ellingsen, avdelingsdirektør, dr. med.

Biologisk monitorering overveielser og betraktninger. Dag G Ellingsen, avdelingsdirektør, dr. med. Biologisk monitorering overveielser og betraktninger Dag G Ellingsen, avdelingsdirektør, dr. med. Tema Overordnet om biomonitorering Prøvetaking tidsmessig i forhold til eksponering Bakgrunnsnivå Diverse

Detaljer

METODE FOR MÅLING AV UTSLIPP TIL LUFT FRA ELEKTROLYSEHALLER. Aluminimumindustriens Miljøsekretariat. Prosjekt nr. 1005 Siv.

METODE FOR MÅLING AV UTSLIPP TIL LUFT FRA ELEKTROLYSEHALLER. Aluminimumindustriens Miljøsekretariat. Prosjekt nr. 1005 Siv. AMS/MS Nr. 112-12 14. juni 2012 Prosjekt nr. 1005 Siv.ing Håkon Skistad METODE FOR MÅLING AV UTSLIPP TIL LUFT FRA ELEKTROLYSEHALLER Aluminimumindustriens Miljøsekretariat Oktober 2011 RAPPORT Siv.ing.

Detaljer

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning Styrke- og utvalgsberegning Geir Jacobsen, ISM Sample size and Power calculations The essential question in any trial/analysis: How many patients/persons/observations do I need? Sample size (an example)

Detaljer

Forventninger til industriens utslippskontroll

Forventninger til industriens utslippskontroll Forventninger til industriens utslippskontroll 2748 2010 Det er svært viktig med god kvalitet på utslippsdata fra industrien. Dataene brukes blant annet av myndighetene til å følge opp at bedriftene overholder

Detaljer

Kostnadskalkyler og usikkerhetsanalyser i store industriprosjekt. Olav Torp Førsteamanuensis NTNU, Institutt for bygg, anlegg og transport

Kostnadskalkyler og usikkerhetsanalyser i store industriprosjekt. Olav Torp Førsteamanuensis NTNU, Institutt for bygg, anlegg og transport 1 Kostnadskalkyler og usikkerhetsanalyser i store industriprosjekt Olav Torp Førsteamanuensis NTNU, Institutt for bygg, anlegg og transport 2 Struktur på presentasjonen Litt om kostnadskalkyler Usikkerhetsanalyser

Detaljer

NOTAT. Avbøtende tiltak mot svevestøvplager er i hovedsak begrenset til vanning av kilde.

NOTAT. Avbøtende tiltak mot svevestøvplager er i hovedsak begrenset til vanning av kilde. Norsk institutt for luftforskning NOTAT Utarbeidet av Dag Tønnesen, Norsk institutt for luftforskning (NILU) Sammenfatning Selv om dette er et område med en forventet svært god luftkvalitet, er belastning

Detaljer

Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer

Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer Guro Kristine Milli, miljørådgiver COWI AS 1 11. SEPTEMBER 2012 Hva er forurenset grunn? 2 Foto: Regjeringen.no Hvordan forurenses grunnen?

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

Hva gjør vi med USIKKERHETEN? NAS høstmøte 2013 Tønnes A. Ognedal

Hva gjør vi med USIKKERHETEN? NAS høstmøte 2013 Tønnes A. Ognedal Hva gjør vi med USIKKERHETEN? NAS høstmøte 2013 Tønnes A. Ognedal I beregninger - i gamle dager Grovere regnemetoder med gode marginer 2013 Sinus AS 2 Sikkerhet koster penger I bygningskonstruksjoner:

Detaljer

E6 Dal - Minnesund. Utslipp til luft fra Eidsvolltunnelen

E6 Dal - Minnesund. Utslipp til luft fra Eidsvolltunnelen E6 Dal - Minnesund Utslipp til luft fra Eidsvolltunnelen Region øst 06.12.2005 SWECO GRØNER RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 246400-8 246406 06.12.2005 Oppdragsnavn: Teknisk plan E6 Dal - Minnesund

Detaljer

LUFTKVALITETEN I FREDRIKSTAD

LUFTKVALITETEN I FREDRIKSTAD Fredrikstad kommune LUFTKVALITETEN I FREDRIKSTAD Årsrapport 2012 ADRESSE COWI AS Jens Wilhelmsens vei 4 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no DATO 10. januar 2013 SIDE

Detaljer

Norsk institutt for luftforskning. Oppdatering av avsetningsberegninger for utvidelse av metanolfabrikken på og nytt gasskraftverk på Tjeldbergodden.

Norsk institutt for luftforskning. Oppdatering av avsetningsberegninger for utvidelse av metanolfabrikken på og nytt gasskraftverk på Tjeldbergodden. orsk institutt for luftforskning OTAT Til: Statoil v/jostein ordland Kopi: Fra: Svein Knudsen Dato: Kjeller, 2. februar 0 Ref.: SK/BKa/O-016/B Oppdatering av avsetningsberegninger for utvidelse av metanolfabrikken

Detaljer

RAPPORT. Luftovervåking i Rana. Årsrapport 2009. Statens hus 3708 SKIEN Att. Rune Aasheim. 0 SFT-kontrakt nr. B-150 Eli Gunvor Hunnes

RAPPORT. Luftovervåking i Rana. Årsrapport 2009. Statens hus 3708 SKIEN Att. Rune Aasheim. 0 SFT-kontrakt nr. B-150 Eli Gunvor Hunnes Kunde: SFT Seksjon for kontroll og overvåkning i Grenland Adresse: Molab as 8607 Mo i Rana Telefon: 75 13 63 50 Telefax: 75 13 68 31 Organisasjonsnr.: NO 953 018 144 MVA RAPPORT Luftovervåking i Rana.

Detaljer

Morten Walløe Tvedt, Senior Research Fellow, Lawyer. Seminar 6.juni 2008

Morten Walløe Tvedt, Senior Research Fellow, Lawyer. Seminar 6.juni 2008 Morten Walløe Tvedt, Senior Research Fellow, Lawyer Seminar 6.juni 2008 My Background: Marine and Fish Genetic Resource: Access to and Property Rights of Aquaculture Genetic Resources Norwegian Perspectives

Detaljer

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden Ph.d-utdanningen Harmonisering av krav i Norden 2 1 Nasjonalt forskningsdekanmøte i Tromsø, oktober 2014 Nordic Medical Research Councils (NOS-M), november 2014 Prodekanmøte våren 2015 Dekanmøte våren

Detaljer

COUNTRY REPORT- NORWAY

COUNTRY REPORT- NORWAY COUNTRY REPORT- NORWAY EUFRIN BOARD - NOV. 2015 Mekjell Meland Nibio Ullensvang JULY 1, 2015 2 23.11.2015 NIBIO KNOWLEDGE FOR LIFE Our future well-being depends on sustainable use of our natural resources.

Detaljer

Workshop 22. september 2015

Workshop 22. september 2015 Workshop 22. september 2015 Rapporteringsforordning (EU) nr. 376/2014 Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.no Postadresse: Postboks 243 8001 BODØ Besøksadresse: Sjøgata

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2016

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2016 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I februar måned var det i over

Detaljer

Varslingsklasser for luftkvalitet

Varslingsklasser for luftkvalitet Varslingsklasser for luftkvalitet Et voksent menneske puster inn 11 000 liter luft hver eneste dag. Det sier seg selv at kvaliteten på luften vi puster inn kan påvirke helsa vår. Det er derfor viktig å

Detaljer

Jst f LqkkL Godkjent av : Kåreegadl

Jst f LqkkL Godkjent av : Kåreegadl ftw NORSK UNDERVANNSINTERVENSJON AS Postboks 23, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon: 55 94 28 00 Telefaks: 55 94 28 04 Rapport nr: 15/98 Revisjon nr: i Dato: 14.09.98 Prosjekt nr: 8633 Rapportens tittel: Vurdering

Detaljer

Beregning av trafikkvolum ved hjelp av basiskurvemetoden - En innføring

Beregning av trafikkvolum ved hjelp av basiskurvemetoden - En innføring Beregning av trafikkvolum ved hjelp av basiskurvemetoden - En innføring SAMBA/5/ Magne Aldrin Ola Haug Januar 2 NR Norsk Regnesentral ANVENDT DATAFORSKNING NR-notat/NR-Note Tittel/Title: Beregning av trafikkvolum

Detaljer

Luftsonekart for Drammen kommune

Luftsonekart for Drammen kommune Drammen kommune Luftsonekart for Drammen kommune Teknisk datarapport 2014-03-14 Oppdragsnr.: 5137102 Luftsonekart for Drammen kommune Teknisk datarapport Revisjon: J02 Oppdragsnr.: 5137102 Innhold 1 Innledning

Detaljer

SKAPE ET BEDRE ARBEIDSMILJØ FORBEDRE INNENDØRS LUFTKVALITET

SKAPE ET BEDRE ARBEIDSMILJØ FORBEDRE INNENDØRS LUFTKVALITET SKAPE ET BEDRE ARBEIDSMILJØ FORBEDRE INNENDØRS LUFTKVALITET LØSNINGER FOR INNENDØRS LUFTKVALITET LØSNINGER FOR INNENDØRS LUFTKVALITET Luftkvaliteten innendørs er direkte knyttet til helse og trivsel. Kvaliteten

Detaljer

Innledende ROS-analyser for Vervet

Innledende ROS-analyser for Vervet Innledende ROS-analyser for Vervet 1. Innledning Under utredningsprogrammets kapittel E Analyse av konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn, er det et punkt beskrevet som Beredskap. Konsekvenser

Detaljer

Rv 580, Fritz C. Riebers vei, Bergen

Rv 580, Fritz C. Riebers vei, Bergen NILU: OR../2007 NILU: OR../2007 REFERANSE: O-107132 DATO: NOVEMBER 2007 ISBN: 82-425- Rv 580, Fritz C. Riebers vei, Bergen Vurdering av luftforurensning fra kulvert Ivar Haugsbakk Norsk institutt for luftforskning

Detaljer

«Eksponering og register» Elizabeth Ravn

«Eksponering og register» Elizabeth Ravn «Eksponering og register» Elizabeth Ravn Lovverket om føring av register Krav til føring av register over eksponerte arbeidstakere er regulert i Arbeidsmiljøloven og tilhørende forskrifter. Arbeidsmiljøloven

Detaljer

SISVI Industry seminar: Sustainability and competitiveness, case collaboration and research needs? Summary

SISVI Industry seminar: Sustainability and competitiveness, case collaboration and research needs? Summary SISVI SISVI Report 2014-04 Annik Magerholm Fet, Michael M. Jenssen SISVI Industry seminar: Sustainability and competitiveness, case collaboration and research needs? Summary Raufoss, 28. November, 2014

Detaljer

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Bjerknessenteret, UiB The size of this warming is broadly consistent with predictions The balance of climate

Detaljer

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Ass Professor Lars Erik Kjekshus and Post doc Trond Tjerbo Department of Health Management and Health Economics

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON1410 - Internasjonal økonomi Exam: ECON1410 - International economics Eksamensdag: 18.06.2013 Date of exam: 18.06.2013 Tid for eksamen: kl.

Detaljer

Samarbeid med Hydro og brasilianske universiteter om forskning og høyere utdanning. Fridtjof Mehlum Forskningssjef, NHM

Samarbeid med Hydro og brasilianske universiteter om forskning og høyere utdanning. Fridtjof Mehlum Forskningssjef, NHM Samarbeid med Hydro og brasilianske universiteter om forskning og høyere utdanning Fridtjof Mehlum Forskningssjef, NHM Henvendelse fra Hydro Bakgrunn Har kjøpt en bauxittgruve i Brasil Må gjenskape regnskogen

Detaljer

Offentlig journal. Værstasjon - Tanabru 2010/432-6 1434/2010 16.08.2010 11.08.2010

Offentlig journal. Værstasjon - Tanabru 2010/432-6 1434/2010 16.08.2010 11.08.2010 Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 16.08-20.08 2010, Dokumenttype:,, Status: J,A ttalelse vedrørende søknad om oppføring av automatisk værstasjon ved Tanabru under gnr.13/1, Tana kommune. Kopi

Detaljer

Bygningsmaterialer og luftkvalitet

Bygningsmaterialer og luftkvalitet Bygningsmaterialer og luftkvalitet Fag STE 6228 Innemiljø Luftkvalitet og helse Totalkonsentrasjonen av flyktige organiske forbindelser (TVOC). De fleste organiske forbindelser forekommer i svært små konsentrasjoner

Detaljer

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Norsk mal: Startside Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Johan Vetlesen. Senior Energy Committe of the Nordic Council of Ministers 22-23. april 2015 Nordic Council of Ministers.

Detaljer

Gasskraftverk Tjeldbergodden

Gasskraftverk Tjeldbergodden NILU: OR 65/2003 NILU: OR 65/2003 REFERANSE: O-2218 DATO: SEPTEMBER 2003 ISBN: 82-425-1479-6 Gasskraftverk Tjeldbergodden Evaluering av avsetning av nitrogen fra forskjellige utslippsalternativer Svein

Detaljer

Forord. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 23. januar 1958. Petter Jakob Bjerve.

Forord. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 23. januar 1958. Petter Jakob Bjerve. Forord Denne artikkelen har interesse fra to ulike synspunkter. For det første gir den hovedresultatene av de beregninger som i noen tid har foregått i Byrået over utviklingen og sammensetningen av realkapitalen

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

RAPPORT L.NR. 5926-2010. Jordundersøkelse: Løvås oppveksttun Bergen kommune

RAPPORT L.NR. 5926-2010. Jordundersøkelse: Løvås oppveksttun Bergen kommune RAPPORT L.NR. 5926-2010 Jordundersøkelse: Løvås oppveksttun Bergen kommune Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen NIVA Midt-Norge

Detaljer

Dri$sseminar 21. oktober 2014 Utslippsmåling for kjelanlegg opp ;l 10 MW utslippskrav, krav ;l målepunkter og prak;sk rigging

Dri$sseminar 21. oktober 2014 Utslippsmåling for kjelanlegg opp ;l 10 MW utslippskrav, krav ;l målepunkter og prak;sk rigging Dri$sseminar 21. oktober 2014 Utslippsmåling for kjelanlegg opp ;l 10 MW utslippskrav, krav ;l målepunkter og prak;sk rigging Eli Hunnes, Senioringeniør Molab Vi er en ledende leverandør i Norge av tjenester

Detaljer

Eineåsen Eiendom AS. Rykkinnveien 100 Luftkvalitetsanalyse

Eineåsen Eiendom AS. Rykkinnveien 100 Luftkvalitetsanalyse Eineåsen Eiendom AS Rykkinnveien 100 Luftkvalitetsanalyse RAPPORT Rykkinnveien 100 Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 2 253641 Kunde: Eineåsen Eiendom AS Rykkinnveien 100 Luftkvalitet Basert på kvalitativ

Detaljer

SLP deltakelse. Morten Bjørgen Norsk Akkreditering. Innhold. Definisjoner

SLP deltakelse. Morten Bjørgen Norsk Akkreditering. Innhold. Definisjoner SLP deltakelse Morten Bjørgen Norsk Akkreditering Innhold Definisjoner EAs SLP arbeidsgrupper SLP leverandører ISO/IEC 17025 og SLP deltakelse ILAC P9:1/2010 EA-4/18:2010 er Eksempel Definisjoner Ferdighetsprøving/Proficiency

Detaljer

Kvalitetskontroll av gassmonitorer

Kvalitetskontroll av gassmonitorer Dokument Kvalitetskontroll av gassmonitorer Seksjon Beskrivelse av sporbarhet og referanser ved kalibrering Del Operasjonelt nivå 1 of 7 Kvalitetskontroll av gassmonitorer Kvalitetskontrollen av gassmonitorer

Detaljer

Grunnlag for fastsettelse av administrativ norm for polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH)

Grunnlag for fastsettelse av administrativ norm for polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) Grunnlag for fastsettelse av administrativ norm for polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) 2010 Forord Grunnlagsdokumenter for fastsettelse av administrative normer utarbeides av Arbeidstilsynet i

Detaljer

Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune i Hedmark. Utarbeidet av Thomas Væringstad

Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune i Hedmark. Utarbeidet av Thomas Væringstad Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune i Hedmark Utarbeidet av Thomas Væringstad Norges vassdrags- og energidirektorat 2011 Rapport Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune

Detaljer

Kjemikaliedagene 2015. OELs grenseverdier; oppklarende innlegg. Elizabeth Ravn

Kjemikaliedagene 2015. OELs grenseverdier; oppklarende innlegg. Elizabeth Ravn OELs grenseverdier; oppklarende innlegg Elizabeth Ravn OELs grenseverdier; oppklarende innlegg Administrative normer Tiltaksverdier Grenseverdier Status i dag EUs grenseverdiarbeid Ofte spurte spørsmål:

Detaljer

Spredningsberegninger for utslipp til luft fra et fragmenteringsanlegg ved Eigersund

Spredningsberegninger for utslipp til luft fra et fragmenteringsanlegg ved Eigersund OR../2010 Spredningsberegninger for utslipp til luft fra et fragmenteringsanlegg ved Eigersund Ivar Haugsbakk og Dag Tønnesen OR../2010 Spredningsberegninger for utslipp til luft fra et fragmenteringsanlegg

Detaljer

Brannmenn og kreft, hva vet vi om risiko?

Brannmenn og kreft, hva vet vi om risiko? Brannmenn og kreft, hva vet vi om risiko? 3.3.2016 Bodø Overlege dr. med. Kristina Kjærheim Nestleder i Forskningsavdelingen Kreftregisteret Disposisjon Hvordan kan vi vite noe om kreftrisiko? Eksponeringer

Detaljer

Tom Myran M-TMY 2015:6. Trondheim, juli 2015 NTNU. Institutt for geologi og bergteknikk. Faggruppe for mineralproduksjon og HMS

Tom Myran M-TMY 2015:6. Trondheim, juli 2015 NTNU. Institutt for geologi og bergteknikk. Faggruppe for mineralproduksjon og HMS NTNU Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Institutt for geologi og bergteknikk Faggruppe for mineralproduksjon og HMS Tom Myran Støvnedfall. FORSET GRUS AS Sluttrapport (prosjektet fortsetter

Detaljer

UNIVERSITY OF OSLO. Faculty of Mathematics and Natural Sciences

UNIVERSITY OF OSLO. Faculty of Mathematics and Natural Sciences Page 1 UNIVERSITY OF OSLO Faculty of Mathematics and Natural Sciences Exam in BIO4210/9210 Classification and Phylogeny Day of exam: 13. December 2011 Exam hours: 9.00-12.00 (3 hours) This examination

Detaljer

arbeidsmiljø Raymond Olsen Oslo, 24. januar 2013

arbeidsmiljø Raymond Olsen Oslo, 24. januar 2013 LTA 2011 Oppfølging arbeidsmiljø Raymond Olsen Forsker, PhD Oslo, 24. januar 2013 Kartlegging av kjemisk k arbeidsmiljø og mekanisk belastning ved utlegging av varmasfalt og lavtemperaturasfalt Raymond

Detaljer

Revidert utslippstillatelse for Stokke tettbebyggelse, Vårnes renseanlegg

Revidert utslippstillatelse for Stokke tettbebyggelse, Vårnes renseanlegg Stokke kommune Att. rådmann Postboks 124 3161 Stokke Vår saksbehandler / telefon: Deres ref: Vår referanse: Vår dato: Berit Løkken 33 37 11 95 2007/4663 15.05.2007 Sigurd Svalestad 33 37 11 90 Arkivnr:

Detaljer

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Public roadmap for information management, governance and exchange 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Skate Skate (governance and coordination of services in egovernment) is a strategic cooperation

Detaljer

Arbeid og helse en global utfordring. Professor Bente E. Moen Senter for internasjonal helse Forskningsgruppe for arbeids- og miljømedisin

Arbeid og helse en global utfordring. Professor Bente E. Moen Senter for internasjonal helse Forskningsgruppe for arbeids- og miljømedisin Arbeid og helse en global utfordring Professor Bente E. Moen Senter for internasjonal helse Forskningsgruppe for arbeids- og miljømedisin 1 Hvor mange mennesker? Har vi i verden: 2 Hvor mange mennesker?

Detaljer

I vurderingen er det lagt til grunn en fremtidig situasjon i 2020, som er beregningsår. Oppdraget er løst på grunnlag av tilsendt materiale.

I vurderingen er det lagt til grunn en fremtidig situasjon i 2020, som er beregningsår. Oppdraget er løst på grunnlag av tilsendt materiale. Oppdragsgiver: OPUS Bergen AS Oppdrag: 521314 Luftkvalitetsvurdering Birk Barnehage Del: Skrevet av: Eirik Csák Knutsen Dato: 2009-04-17 Kvalitetskontroll: Kristin Strand Amundsen Dato: 2009-04-17 INNLEDNING

Detaljer

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet

Detaljer

Smart Produksjon En strategi for kostnadseffektiv produksjon og produktutviking

Smart Produksjon En strategi for kostnadseffektiv produksjon og produktutviking Smart Produksjon En strategi for kostnadseffektiv produksjon og produktutviking Frode Brakstad Project Manager Smart Manufacturing, Tel-Tek Seminar Norsk Nettverk for Bioteknologi 6 juni 2013 Grand Hotell,

Detaljer

Grunnleggende ventilasjonsforståelse

Grunnleggende ventilasjonsforståelse Grunnleggende ventilasjonsforståelse 1 Grunnleggende ventilasjonsforståelse Sturla Ingebrigtsen 30. Mars 2016 Agenda q Luftmengder Ø Hvordan påvirker det vår produktivitet? q q Ventilasjonssystemets oppbygging

Detaljer

Ny utslippsteknologi og drivstofftyper hva er helsekonsekvensen av disse endringene i Norden

Ny utslippsteknologi og drivstofftyper hva er helsekonsekvensen av disse endringene i Norden Ny utslippsteknologi og drivstofftyper hva er helsekonsekvensen av disse endringene i Norden Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Nasjonalt folkehelseinstitutt Befolkningsstudier viser sammenheng

Detaljer

ECHA guidance for etterfølgende brukere. Under revisjon i 2013

ECHA guidance for etterfølgende brukere. Under revisjon i 2013 ECHA guidance for etterfølgende brukere Under revisjon i 2013 En veileder om REACH, som forklarer forpliktelsene og hvordan oppfylle dem ECHA oppdaterer veiledninger etter konsultationsrunder Du finner

Detaljer

Kommunenes Hus - Oslo. Inneklima. Partikkeltellinger 2012

Kommunenes Hus - Oslo. Inneklima. Partikkeltellinger 2012 Kommunenes Hus - Oslo Inneklima Partikkeltellinger 2012 Morten Kjelsaas Oslo desember 2012 1: Bakgrunn: Det har vært en del klager på innemiljøet av generell art. Kommunenes Hus ville derfor få undersøkt

Detaljer

Historiske beregninger for Oslo for 1995/96, 1998 og 2001 Harold Mc Innes og Herdis Laupsa

Historiske beregninger for Oslo for 1995/96, 1998 og 2001 Harold Mc Innes og Herdis Laupsa NILU: OR 6/2003 NILU: OR 6/2003 REFERANSE: O-102022 DATO: FEBRUAR 2003 ISBN: 82-425-1423-2 Historiske beregninger for Oslo for 1995/96, 1998 og 2001 Harold Mc Innes og Herdis Laupsa 1 Innhold Side Sammendrag...

Detaljer

NORSOK: Revisjon av P-001 og P-100 og hvordan ny teknologi håndeteres

NORSOK: Revisjon av P-001 og P-100 og hvordan ny teknologi håndeteres Contribution of knowledge in development of national, industry and international standards NORSOK: Revisjon av P-001 og P-100 og hvordan ny teknologi håndeteres BAKGRUNN OG RESULATET Clive Wilson EG-P

Detaljer

UTSLIPPSSØKNAD September 1999. Tilleggsopplysninger om utslipp til luft og vann Desember 1999

UTSLIPPSSØKNAD September 1999. Tilleggsopplysninger om utslipp til luft og vann Desember 1999 UTSLIPPSSØKNAD September 1999 Tilleggsopplysninger om utslipp til luft og vann Desember 1999 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning...3 2 Utslipp til luft...3 2.1 Vurdering av maksimal timemiddelkonsentrasjon

Detaljer

Independent audit av kvalitetssystemet, teknisk seminar 25-26 november 2014

Independent audit av kvalitetssystemet, teknisk seminar 25-26 november 2014 Independent audit av kvalitetssystemet, teknisk seminar 25-26 november 2014 Valter Kristiansen Flyteknisk Inspektør, Teknisk vedlikehold Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.no

Detaljer

Årssummen for gradtall for Norge på 3819 er den nest laveste i årene 1957 2015.

Årssummen for gradtall for Norge på 3819 er den nest laveste i årene 1957 2015. 1955 1957 1959 1961 1963 1965 1967 1969 1971 1973 1975 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 2017 2019 METEO NORGE Ref.: MN001/2016/BA Oslo

Detaljer

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata IFD International Framework for Dictionaries Hvordan bygges en BIM? Hva kan hentes ut av BIM? Hvordan

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Resultater fra tokt 14-5-2013 1. juli 2013 1 Det kommunale samarbeidsorganet Fagrådet for indre Oslofjord

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T Hana barnehage Miljøtekniske grunnundersøkelser- Resultater og vurderinger M U L T I C O N S U L T Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Problembeskrivelse... 3 2.1 Områdebeskrivelse... 3 2.2 Historikk...

Detaljer

MIKROBIELL KILDESPORING AV FEKAL VANNFORURENSING SAMMEN MED DETEKSJON AV LEGEMIDLER OG PERSONLIG PLEIEPRODUKTER

MIKROBIELL KILDESPORING AV FEKAL VANNFORURENSING SAMMEN MED DETEKSJON AV LEGEMIDLER OG PERSONLIG PLEIEPRODUKTER MIKROBIELL KILDESPORING AV FEKAL VANNFORURENSING SAMMEN MED DETEKSJON AV LEGEMIDLER OG PERSONLIG PLEIEPRODUKTER Fagtreff i Norsk vannforening Forurensningskilder og fordeling 12. oktober 2015, Adam M.

Detaljer

SFI-Norman presents Lean Product Development (LPD) adapted to Norwegian companies in a model consisting of six main components.

SFI-Norman presents Lean Product Development (LPD) adapted to Norwegian companies in a model consisting of six main components. Hovedoppgave Masteroppgave ved ved IMM Høsten 2013 Lean Product Development Stability Drivers. Identifying Environmental Factors that Affect Performance. SFI-Norman presents Lean Product Development (LPD)

Detaljer

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden Rene Listerfjorder et samarbeidsprosjekt om kartlegging og opprensking av forurenset sjøgrunn Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden 1. Innledning. Eramet Norway Kvinesdal AS,

Detaljer

Trenger vi nye kostholdsråd? (ja)

Trenger vi nye kostholdsråd? (ja) Trenger vi nye kostholdsråd? (ja) Birger Svihus, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Norwegian University of Life Sciences 1 Det sunne kostholdets to generelle bud: Spis variert Sørg for energibalanse

Detaljer

Eksponeringsovervåking respirabelt krystallinsk silika sist endret: 080709

Eksponeringsovervåking respirabelt krystallinsk silika sist endret: 080709 Eksponeringsovervåking respirabelt krystallinsk silika sist endret: 080709 Hovedtrinnene i kartleggingsprosessen Innledende vurdering kvalitativ, trinn 1 - Har vi materialer som inneholder kvarts? - Hvilke

Detaljer

Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14.2.2011

Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14.2.2011 Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14.2.2011 Industri i havner Fokus: Skipsverft Marit Elveos, Norconsult Bodø Gaute Salomonsen, Norconsult Horten Innhold Historikk skipsverft Miljøtilstand i havner

Detaljer

DDE, PCB OG HG I EGG AV SVARTBAK OG GRÅ MAKE FRA KOLONIER I MØRE OG ROMSDAL AV OLAV JOHANSEN

DDE, PCB OG HG I EGG AV SVARTBAK OG GRÅ MAKE FRA KOLONIER I MØRE OG ROMSDAL AV OLAV JOHANSEN STAVANGER NUSEUl-1 / ÅRBOK, Årg. 88(1978), s. 67-72 DDE, PCB OG HG I EGG AV SVARTBAK OG GRÅ MAKE FRA KOLONIER I MØRE OG ROMSDAL AV OLAV JOHANSEN Stavan.~er Museum, Zoologisk avdeling, N-4000 Stavanger.

Detaljer

Luft og luftforurensning

Luft og luftforurensning Luft og luftforurensning Hva er luftforurensing? Forekomst av gasser, dråper eller partikler i atmosfæren i så store mengder eller med så lang varighet at de skader menneskers helse eller trivsel plante-

Detaljer

TIDE DISTRIBUTIVE EFFECTS OF INDIRECT TAXATION:

TIDE DISTRIBUTIVE EFFECTS OF INDIRECT TAXATION: ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR. 77 SØTRYKK FRA "THE SWEDISH JOURNAL OF ECONOMICS", VOL. 77 (1975), HO. 1, PP.1-12 TIDE DISTRIBUTIVE EFFECTS OF INDIRECT TAXATION: AN ECONOMETRIC MODEL AND EMPIRICAL

Detaljer

Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi Måleprogrammet fase 2

Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi Måleprogrammet fase 2 Sammendrag: Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi Måleprogrammet fase 2 TØI rapport 1291/2013 Forfattere: Rolf Hagman, Astrid H. Amundsen Oslo 2013 63 sider Et begrenset utvalg måleserier viser

Detaljer

Lillehammer. Målestasjoner for luftkvalitet. Bankplassen (gatestasjon) Lilleh.barnehage (bybakgrunn)

Lillehammer. Målestasjoner for luftkvalitet. Bankplassen (gatestasjon) Lilleh.barnehage (bybakgrunn) Lillehammer Målestasjoner for luftkvalitet Bankplassen (gatestasjon) Lilleh.barnehage (bybakgrunn) Gatestasjon (180 moh) Bybakgrunnstasjon (210 moh) Målestasjon Bankplassen Lillehammer Målestasjon Lillehammer

Detaljer

Hvor finner vi flått på vårbeiter? - og betydning av gjengroing for flåttangrep på lam på vårbeite

Hvor finner vi flått på vårbeiter? - og betydning av gjengroing for flåttangrep på lam på vårbeite Hvor finner vi flått på vårbeiter? - og betydning av gjengroing for flåttangrep på lam på vårbeite Lucy Gilbert, Lise Grove, Unni Støbet Lande, Ingeborg Klingen, Kirstyn Brunker Gjenngroing På verdensbasis

Detaljer