Oterholtfossen ved ca. 3 m 3 /s NYE OTERHOLTFOSS KRAFTVERK I BØELVA BØ KOMMUNE

Transkript

1 Oterholtfossen ved ca. 3 m 3 /s NYE OTERHOLTFOSS KRAFTVERK I BØELVA BØ KOMMUNE

2 SAMMENDRAG AV KONSESJONSSØKNAD Midt-Telemark Energi AS, MTE, har sendt søknad om konsesjon for utbygging av Nye Oterholtfoss kraftverk i Bø kommune i Telemark til Norges vassdrags- og energidirektorat. Denne brosjyren er et sammendrag av innholdet i søknaden.

3 Bakgrunn Formålet med denne brosjyren er å gi en kort redegjørelse for utbyggingsplanene for Nye Oterholtfoss kraftverk som det nå er søkt om konsesjon for og hvilke konsekvenser en utbygging er vurdert å ville få for ulike interesser og temaer. Dersom konsesjon blir gitt, og kraftverket blir bygt, vil dagens Oterholtfoss kraftverk bli lagt ned og erstattet av det nye kraftverket som vil utnytte en vesentlig større del av kraftressursene i Bøelva. Hvem er utbygger Det er så langt ikke stiftet noe selskap som skal stå som eier og drive kraftverket. Midt-Telemark Energi AS, MTE, fronter den formelle saksgangen med ansvar for utarbeidelse av konsesjonssøknaden og oppfølging i søknadsfasen. MTE er et interkommunalt selskap som eies med 40 % av Nome kommune, 36 % av Bø kommune, og 24 % av Sauherad kommune. Selskapet driver i dag i hovedsak nettvirksomhet og kraftsalg og eier et par mindre kraftverk i Bø - Oterholtfoss og Kvitingen - med en samlet årsproduksjon på ca. 6,8 GWh. Spørsmål om konsekvensutredningene og de tekniske planene kan rettes til: Midt-Telemark Energi AS, Grønvoldvegen 1, 3830 Ulefoss. Kontaktperson: Jon Arne Mørch Jonassen, jamj@mtenergi.no, tlf Oterholtfossen ved ca. 2,5 3,0 m3/s 4 Kort om eksisterende forhold i vassdraget Det planlagte kraftverket vil utnytte fallet i Bøelva mellom toppen av Oterholtfossen og elvekote ca. 43, en elvestrekning på ca. 2,4 km. Dagens Oterholtfoss kraftverk utnytter ca. halvparten av dette fallet på den øvre delen fra Oterholtfossen til ca. kote 65 med en installert effekt på 850 kw og årsproduksjon ca. 5,1 GWh. Kraftverket kan bare utnytte ca. 20 % av middelvassføringen i elva. Av andre eksisterende, større kraftverk i vassdraget ovenfor Seljordsvatnet ligger Sundsbarm som ble satt i drift i I samme område ligger Grunnåi kraftverk som ble satt i drift i Nye Oterholtfoss vil utnytte reguleringer og overføringer som ble bygget for Sundsbarm, dessuten en liten regulering i Seljordsvatnet. Nærmeste kraftverk nedstrøms i vassdraget er Skotfoss; for øvrig finnes en rekke kraftverk og reguleringer i Skiensvassdraget som Bøelva er en del av. Kraftverket vil ligge sentralt i Bø. Krafta vil bli matet inn sentralt i forbruksområdet via en nedgravd kabel fra kraftstasjonen til Grivifossen koplinsstasjon i Bø. Elva er allerede direkte og indirekte påvirket av kraftutbygging, bebyggelse og annen utbygging, men har allikevel en opplevelsesverdi både landskapsmessig og for naturfaglige interesser, friluftsliv og andre brukerinteresser. Ved Kvennøya, ca. ved 6,5 m3/s Utbyggingsplanene Kraftverket vil avløse dagens Oterholt kraftverk som bare utnytter en liten del av kraftpotensialet i vassdraget og som dessuten er nedslitt og umoderne etter over 80 års drift. Prosjektet er slik sett et O/U-prosjekt i et allerede regulert vassdrag. I begge alternativene bygges inntak på toppen av Oterholtfossen hvor også eksisterende kraftstasjon har inntak. Det bygges en lav overløpsterskel over fossenakken med flomluke for å etablere en fast inntaksvannstand, og på en slik måte at ikke vannstanden under flom øker utover dagens flomvannstand og fører til skade for omkringliggende bebyggelse og jordbruksarealer. Rett oppstrøms terskelen bygges et tradisjonelt inntak for et fjellanlegg med lukehus. Det må graves ut et tilstrekkelig stort inntaksbasseng for å få plass til inntakskonstruksjonen med varegrind og luke på frostfritt dyp. Hovedalternativet får utløp ved elvekote ca. 43; alternativ 2 får utløp ca. kote 65 om lag der hvor dagens kraftverk har utløp. I begge alternativene bygges vannveien som tunnel. Kraftstasjonen plasseres i fjell i hovedalternativet mens det i alternativ 2 forutsettes kraftstasjon i dagen. Installert ytelse i hovedalternativet blir ca. 13,2 MW for en maksimal slukeevne på 36 m3/s og 5,0 MW i alternativ 2 for slukeevne på 26 m3/s. Kraftverket vil utnytte samme, eksisterende magasiner som Sundsbarm kraftverk, blant annet Sundsbarmvatnet og tilløpet som netto er overført fra andre vassdrag i tillegg til naturlig tilløp. Seljordsvatnet er dessuten regulert 1 m med et magasin på 9 mill. m3. Det er lagt til grunn at det skal slippes en minstevassføring fra inntaket på 4,5 m3/s om sommeren fra 1. mai til 30. september, og 3,0 m3/s resten av året. I tillegg vil det være flomoverløp de fleste år om våren og høsten. Nye veier blir det nesten ikke behov for, bare kortere parti eller oppgradering av eksisterende veier til inntaket og kraftstasjonen. Totale sprengingsmasser er beregnet til ca m3 løse masser i hovedalternativet. Utlagt og komprimert i tipp kan regnes med ca m3. I alternativ 2 er volumet i løse masser ca m3. Massene forutsettes lagt i tipp i samråd med grunneier, se kartskisse på figur 1, men vil også kunne ha flere alternative anvendelser. Kraften vil bli ført ut via en nedgravd 22 kv kabel til Grivifossen koblingsstason i Bø som vist på kartskisse på figur 3, en strekning på ca. 2,7 km. I alternativ 2 legges kabel langs veien fra kraftstasjonen til Oterholtfoss koplingsstasjon som vist på figur 2, i alt ca. 350 m. Oterholtfossen, ca. ved 23,5 m3/s Tippområdet Den utbyggingsplanen som fremmes nå, er betydelig redusert i forhold til tidligere planer hvor fallet fra toppen av Sagafossen til Mannebru, en elvestrekning på ca. 8,4 km, var planlagt utnyttet. Den reviderte utbyggingsplanen omfatter et hovedalternativ hvor fallstrekningen er ca. 2,4 km og et underalternativ for en fallstrekning på ca. 0,5 km, se figur 1 og 2. Et viktig hensyn ved valg av den nye planløsningen har vært miljøpåvirkningen som nå er vesentlig redusert. 5

4 Hoveddata for utbyggingen er vist i tabellen nedenfor. TILSIG Nedbørfelt inkl. overføringer Årlig tilsig til inntaket Spesifikk avrenning Middelvassføring KRAFTVERKET Inntak, normal driftsvannstand Utløp Lengde på berørt elvestrekning Brutto fallhøyde Midlere energiekvivalent Slukeevne, maks Planlagt minstevassføring Planlagt minstevassføring, Driftstunnel, tverrsnitt Driftstunnel, lengde Installert effekt Brukstid Enhet km 2 mill. m 3 l/s/km 2 m 3 /s m o.h. m o.h. m m kwh/m 3 m 3 /s m³/s m³/s m 2 m MW timer Nye Oterholtfoss kraftverk Hovedalternativet ,8 23,6 87,0 43,0 ca ,0 0,100 36,0 4,5 3, , Alternativ ,8 23,6 87,0 65,0 ca ,0 0,053 26,0 4,5 3, , Konsekvenser av utbyggingen Som grunnlag for beskrivelse av konsekvenser er det utarbeidet fagrapporter som dekker alle aktuelle fagfelt som NVE har krevd skal utredes. Konklusjoner og korte sammendrag fra rapportene for de viktigste konsekvensene er gjengitt nedenfor. Hydrologi Det vil bli redusert vassføring i Bøelva mellom inntaket og utløpet av kraftverket. I perioder om våren og sommeren når vassføringen kan være større enn kapasiteten i kraftverket, vil det være overløp ved inntaket. Nedenfor kraftverksutløpet blir vassføringen uendret. Det vil bli sluppet minstevassføring fra inntaket hele året som sikrer vann på utbyggingsstrekningen også etter en utbygging. Om sommeren er lagt til grunn en minstevassføring på 4,5 m 3 /s og om vinteren 3,0 m 3 /s. På figuren nedenfor er vassføringen i elva vist like før utløpet fra kraftstasjonen før utbygging med blå strek, og hvordan den vil bli etter utbygging med rød strek. Disse kurvene er representative for utbyggingsstrekningen i et år med midlere tilløpsforhold. MAGASIN Magasinvolum, ovenforliggende magasiner HRV, normal driftsvannstand i kraftverksinntaket LRV mill. m 3 m o.h. m o.h. 236,5 87,0-236,5 87,0 - Vassføring i Bøelva før og etter utbygging like før kraftstasjonsutløpet. PRODUKSJON Produksjon, vinter (1/10 30/4) Produksjon, sommer (1/5 30/9) Produksjon, årlig middel GWh GWh GWh 37,0 19,0 56,0 17,5 9,0 26,5 Bildene nedenfor viser Bøelva sett nedover fra Folkestadbrua ved ca. 42 m 3 /s til venstre og 5 m 3 /s til høyre. Bildene representerer derfor nokså nær situasjonen før og etter utbygging ved et maksimalt uttak på 36 m 3 /s gjennom kraftstasjonen. Bildene på neste side viser utseendet sett oppover fra Folkestadbrua ved henholdsvis ca. 42 og ca. 10 m 3 /s. ØKONOMI Byggekostnad Utbyggingspris mill. kr kr /kwh 249 4, ,45 Bøelva sett nedover fra Folkestadbrua Forholdet til offentlige planer Samla plan Prosjektet er behandlet i Samla plan og plassert i kategori I, gruppe 4. Det vil si at prosjektet kan konsesjonssøkes og er av de gunstigste prosjektene når økonomi og konsekvenser vurderes samlet. Planene som nå fremmes er dessuten reduserte sammenlignet med Samla plan prosjektet ved at et mindre fall vil bli utnyttet og dermed en kortere elvestrekning påvirkes. Det er derfor sannsynlig at den foreslåtte planløsningen nå ville ha fått en gunstigere gruppeplassering. Bøelva er ikke vernet i Verneplan for vassdrag, og det foreligger heller ingen andre, overordnede planar som vil komme i konflikt med utbyggingsplanene. Utbyggingen av Nye Oterholtfoss kraftverk vil foregå i et sentralt område av Bø kommune med veier, kraftledninger og diverse andre inngrep. Elva har dessuten vært regulert i mange tiår. Det vil derfor ikke bli noen endring i inngrepsfrie områder, INON. Vassføring ca. 42 m 3 /s, 12. juni 2014 Vassføring ca. 5 m 3 /s 6 7

5 Bøelva sett oppover fra Folkestadbrua Vassføring ca. 42 m 3 /s, 12. juni 2014 Vassføring ca. 10 m 3 /s, 5. september 2013 Flommene på strekningen får en reduksjon på inntil 36 m 3 /s i hovedalternativet eller om lag % av middelflommen, og ca % av 10 årsflommen. I alternativ 2 er flomdempingen 10 m 3 /s mindre. Vanntemperaturen på utbyggingsstrekningen vil gå noe ned vinterstid, særlig i kalde perioder. Nedstrøms utløpet av kraftverket vil vanntemperaturen bli litt høyere enn i dag, slik at islegging vil starte lenger nedstrøms i elva. Om sommeren vil effekten være motsatt, med økt temperatur på utbyggingsstrekningen. Nedstrøms utløpet kan vanntemperaturene bli litt lavere eller omtrent uendret sammenlignet med i dag. På strekningen med redusert vassføring blir det større grad av gjenfrysing enn i dag. Det er ventet små endringer i lokalklimaet, men lengden på elvestrekningen med regulert vintervassføring reduseres. Vanntemperaturen blir litt høyere enn i dag fra kraftverksutløpet; dette kan gi litt flere dager med frostrøyk i dette området. Landskap Landskapet i influensområdet vurderes samlet sett å ha middels verdi. Størst påvirkning i anleggsfasen vil være arbeidene med massedeponiet ved Kåsa dersom dette tippalternativet velges. Tiltaket vil ikke påvirke omfanget av inngrepsfrie naturområder (INON). Det er endringen i vassføringen i elva med lange perioder med minstevassføring som vil gi mest e konsekvenser for landskapsbildet, først og fremst i Oterholtfossen, men i hovedsak bare for nærområdet og turgåere. Det er ingen annen trafikk langs elva i utbyggingsområdet. For øvrig er konsekvensene for landskapet små. Naturmiljø I influensområdet er det registrert flere svært verdifulle naturtyper og flere truede arter både når det gjelder vegetasjon og fugl. Utbyggingsstrekningen har derfor stor verdi. Pattedyrfaunaen vurderes å være representativ for lavereliggende strøk på Østlandet. Støy og eventuelle støvplager i anleggsfasen vurderes å gi bare små e konsekvenser for fugl og vilt, for naturtyper og vegetasjon vurderes ikke anleggsarbeidet å bety noe nevneverdig. For øvrig vurderes det stort sett å bli bare små, til dels ubetydelige konsekvenser både i anleggs- og driftsfasen. Redusert vassføring på den planlagte utbyggingsstrekningen vurderes som middels t, i all hovedsak på grunn av forekomst av truede, vanntilknyttede mosearter i Oterholtfossen. Vasskvalitet og forurensing I anleggsfasen kan arbeidet med inntaket gi noe belastning på Bøelva. Det samme gjelder mulig avrenning fra tippen i alternativ 2, dessuten kan det bli en kortvarig tilførsel av finstoff og forurensninger ved første gangs kjøring av vann i tunnelen. Likevel vurderes begge alternativ å gi ubetydelig til liten konsekvens både i anleggs- og driftsfasen. Fisk og ferskvannsorganismer Konsekvenser i anleggsfasen vurderes generelt å bli små i begge alternativer. I driftsfasen vil levevilkårene for laks og ørret bli forringet på grunn av mindre vanndekket areal, endret fysisk habitat og temperatur, redusert næringstilgang for ungfisk og økt konkurranse fra ørekyte. Større grad av gjenfrysing kan gi sarr og is på bunnen slik at fiskeegg som er lagt om høsten fryser inn, og økt temperatur om sommeren vil kunne øke begroing og algevekst. Vassdraget har også bestander av ål som er kritisk truet i Norge. En konsekvens av utbyggingen kan være at ålen vil bli dratt inn i inntaket. Tiltaket forventes i noen grad å redusere artsmangfoldet av bunndyr og sannsynligvis forringe levevilkårene for elvemusling på utbyggingstrekningen som følge av blant annet mindre vanndekke og økt isdannelse på bunnen. Eventuelt utfall av kraftverket øker risiko for stranding av ungfisk og elvemusling nedstrøms utløpet. Da hovedvannstrømmen vil komme ut fra kraftverksutløpet, er det sannsynlig at mye fisk vil bli stående her slik at oppvandringen videre opp i vassdraget blir forsinket. Friluftsliv Det er i hovedsak støy og massetransport som vil virke t i anleggsperioden sammen med arbeidene ved inntaket og i kraftstasjonsområdet i alternativ 2. Store deler av året vil vassføringen bli redusert til minstevassføringen. Natur- og landskapsopplevelsen for turgåere vil bli påvirket av dette, men det forventes ikke at bruken blir vesentlig påvirket. Vilkårene for fisking og elvepadling vil bli forringet på grunn av dårligere levekår for fisk og for lite vann i elva store deler av året til at elva kan padles som i dag. Etter tiltakshavers oppfatning er padleaktiviteten mindre og med færre deltakere enn rapporten om friluftsliv beskriver. I alternativ 2 vil innvirkningen av utbyggingen bli konsentrert rundt Oterholtfossen. Vassføringen blir mindre redusert enn i hovedalternativet, men konsekvensene blir i store trekk de samme. Kulturmiljø Begge utbyggingsalternativene vil ha konsekvenser for kulturmiljøene langs den berørte strekningen av Bøelva selv om ingen kulturminner vil bli ødelagt, men opplevelsesverdien vil bli noe redusert som følge av redusert vassføring i Bøelva. Verken anleggs-/tilkomstveier eller nettilknytning vil berøre kulturminner i området. Det er ikke vurdert å være spesielt stort potensial for funn av automatisk fredete kulturminner i noen av de områdene som vil bli berørt av tiltaket. Forskjellen i konsekvensgrad mellom alternativ 1 og 2 er liten. Naturressurser Konsekvensene for jord- og skogbruk vurderes generelt som små. Et mindre areal produktiv skog vil gå tapt, men i begrenset omfang. Dersom dalsøkket nedenfor Sisjord blir aktuelt som tippområde, vil dette medføre et permanent arealbeslag med produksjonsskog. Deponering av sprengstein i Kåsaområdet som forutsatt vil være t i anleggsfasen og inntil området er satt i stand igjen og tilsådd. Hevet vannstand oppstrøms Oterholtfoss forventes ikke å medføre større driftsulemper, da flomvannstander vil forbli uendret. En heving av middelvannstanden kan likevel tenkes å ville medføre noe bløtere jordsmonn i arealene der den dyrka marken ligger i flatt terreng ned mot elva. Nærings- og samfunnsinteresser Utbyggingen vurderes å ha merkbar betydning for sysselsettingen og verdiskapingen både i kommunen og regionen generelt i den perioden anleggsfasen varer. Bø kommune vil få skatteinntekter, konsesjonskraft, fallerstatninger og utbytte gjennom medeierskapet i MTE. 8 9

6 Figur 2 Figur

7 Bilder fra Bøelva på utbyggingsstrekningen ca. 6,5 m3/s 27. september 2014 Oppover fra dagens stasjonsutløp Nedover fra Midtbøhølen Oppstrøms Folkestadbrua Nedstrøms Oterholtfossen Oppstrøms Piperudsletta Figur 3: Nettilknytting. Den gule linja viser traséen til Grivifossen koplingsstasjon der krafta mates inn

8 Driften av kraftverket vil gi få arbeidsplasser isolert sett, men det vil bidra til å sikre eksisterende arbeidsplasser i MTE og medføre behov for vare- og tjenesteleveranser. Imidlertid har også eierne av Midt-Telemark Energi, Midt-Telemark Kraft og det nyetablerte Norsjøkraft en strategi om økt deltakelse i kraftproduksjon og kraftutbygging i distriktet, og i denne strategien inngår en utvidet utnyttelse av fallet i Oterholtfoss som beskrevet, dessuten det konsesjonssøkte Herrefoss kraftverk. En oppbygging av driftskompetanse og annen kompetanse som også Sammendrag av konsekvenser ligger i denne strategien, vil kunne representere 4-5 årsverk. Krafta vil bli matet inn sentralt i forbruksområdet i Bø og i hovedsak brukt der, mens resten fordeles til overliggende nett i Bø og Sauherad. Dette vil ha stor verdi med hensyn til leveringssikkerhet og beredskap. Bø er det området som er mest sårbart i MTEs forsyningsområde. Anleggstrafikken vil kunne være til en viss ulempe, men når kraftverket er satt i drift, vil konsekvensene bli neglisjerbare. Fagtema Verdi Konsekvenser Landskap Middels Middels/liten Naturmiljø Alternativ 1 Alternativ 2 Liten Naturtyper Stor/middels Middels Middels/liten Fugl Liten Liten/ubetydelig Pattedyr Liten Liten/ubetydelig Fisk og ferskvannsorganismer Stor Middels Kulturminner og kulturmiljø Middels Liten/middels Forurensing - Ubetydelig/liten Naturressurser Liten Ubetydelig/liten Skogbruk Middels/liten Liten Liten Jordbruk Middels Liten/middels Liten/middels Ferskvannsressurser Liten Ubetydelig Ubetydelig Masseforekomster Liten Ubetydelig Ubetydelig Friluftsliv* Stor Middels/stor Middels Samfunn Næringsliv og sysselsetting Sosiale og helsemessige forhold - Middels positiv Middels/liten positiv - Liten Liten til ubetydelig Kommunal økonomi - Middels/stor positiv Middels positiv Befolkningsutvikling og bosetting - Ubetydelig Ubetydelig Reiseliv Middels Liten til middels Liten *Når det gjelder friluftsliv, vises verdier og konsekvenser for lokale brukere. Konsekvensgraden vil være lavere for regionale og nasjonale brukerinteresser. Avbøtende tiltak Det blir foreslått en minstevassføring på utbyggingsstrekningen på 4,5 m 3 /s om sommeren og 3,0 m 3 /s resten av året. Disse vassføringene sikrer god vassdekning i elva etter en utbygging. I perioder, særlig vår og høst, vil det være nok vann til å opprettholde vannsportsaktiviteter i elva. Dersom det blir funnet nødvendig av hensyn til elva nedstrøms utløpet fra kraftstasjonen, vil det kunne bli satt inn en forbislippingsventil i stasjonen for å slippe vannet forbi turbinen dersom kraftstasjonen faller ut. For øvrig er det foreslått ulike avbøtende tiltak i de enkelte fagrapportene som følger søknaden. Videre saksgang Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE) behandler utbyggingssaken. Behandlingen skjer i tre faser: Fase 1 meldingsfasen Denne fasen er avsluttet og det konsekvensutredningsprogrammet NVE har fastsett, er utført. Fase 2 utredningsfasen I denne fasen er konsekvensene utredet i samsvar med det fastsatte programmet, og de tekniske og økonomiske planene er utviklet videre med utgangspunkt i meldingen, uttalelser og informasjon som kom fram gjennom utredningene. Denne fasen er nå avsluttet med innsending av konsesjonssøknaden med tilhørende konsekvensutredning til NVE. Tursti langs elva Ifølge vassdragsreguleringsloven kan grunneiere, rettighetshavere, kommuner og andre interesserte kreve utgifter til juridisk bistand og sakkyndig hjelp dekket av tiltakshaver i den utstrekning det er rimelig. Ved uenighet om hva som er rimeleg, kan saken legges fram for NVE. Privatpersoner og organisasjoner med sammenfallende interesser bør samordne sine krav, og kravene bør avklares med tiltakshaver på forhånd. Forutsetningen for å kreve disse utgiftene dekket er at tiltakshaver fremmer en konsesjonssøknad. Fase 3 søknadsfasen Det er denne fasen saken er i nå. Planleggingen er avsluttet, og tiltakshaver har sendt søknaden med konsekvensutredningen til NVE. NVE vil legge saken ut til offentlig ettersyn og sende saken på høring til de samme forvaltningsorganene og interesseorganisasjonene som i meldingsfasen, og i tillegg til alle som ga uttalelse til meldingen. NVE vil arrangere et nytt åpent folkemøte og etter høringsrunden en sluttbefaring. Deretter vil det bli utarbeidet tilråding i saken. Tilrådingen vil bli sendt til Olje og energidepartementet (OED) til sluttbehandling. Endelig avgjørelse blir tatt av Kongen i statsråd. Store eller særlig konfliktfylte saker kan bli lagt fram for Stortinget. I en eventuell konsesjon kan OED sette vilkår for drift av kraftverket og gi pålegg om tiltak for å unngå eller redusere skader og ulemper. Gamle Folkestadbrua 14 15

9 Spørsmål om saksbehandlingen kan rettes til eller i brev til NVE Konsesjonsavdelingen, Pb Majorstua, 0301 OSLO Kontaktperson NVE: Anne Karine Herland akh@nve.no, tlf Spørsmål om konsekvensutredningene og de tekniske planene kan rettes til Midt-Telemark Energi AS, Grønvoldvegen 1, 3830 Ulefoss Kontaktperson: Jon Arne Mørch Jonassen, jamj@mtenergi.no, tlf