Årsrapport for erstatningsnemnda for voldsofre 1999

Transkript

1 Årsrapport for erstatningsnemnda for voldsofre 1999 Årsrapport for Erstatningsnemnda for voldsofre

2 Innholdsfortegnelse I. Bakgrunn... 3 II. Erstatningsordningens hovedtrekk...3 III. Erstatningsnemndas virksomhet og sammensetning i IV. Oversikt over fylkesmennenes behandling - noen hovedresultater... 4 a) Antall voldsoffersaker (tabell 1 s. 14)... 6 b) Erstatningens størrelse (tabell 2 og 3 s.14 og 15)... 7 c) Erstatningspostene (tabell 4 s. 15)... 7 d) Straffbar handling (tabell 5 og 6 s. 16)... 7 e) Skadevolder/skadelidte (tabell 7, 8 og 9 s. 17 og 18)... 9 f) Reaksjon mot skadevolder (tabell 10 s. 18) g) Regress og tvangsgrunnlag (tabell 11 s. 19) h) Saksbehandlingstid (tabell 12 s. 19) V. Erstatningsnemndas merknader (tabell 13 s. 20) VI. Vedlegg - Tabeller (1-13) Årsrapport for Erstatningsnemnda for voldsofre

3 I. Bakgrunn Ordningen med erstatning fra staten for personskade voldt ved straffbar handling ble innført ved kgl. res. 11. mars Ordningen trådte i kraft 1. april 1976 og gjelder for personskade oppstått som følge av straffbare handlinger som har funnet sted etter 1. januar Ved kgl. res. 23. januar 1981 ble det gitt nye forskrifter som trådte i kraft 1. juli Forskriftene ble sist endret ved kgl. res. 26. november 1993, da øvre beløpsgrense for voldsoffererstatning fra staten ble hevet fra kr til kr , gjeldende fra 1. januar Etter forskriftene 8 femte ledd skal fylkesmennene hvert år avgi rapport om sin virksomhet til Erstatningsnemnda for voldsofre, som avgir samlet årsrapport til Justisdepartementet som gir innberetning til Stortinget. II. Erstatningsordningens hovedtrekk Voldsoffererstatning er en erstatning som bygger på rimelighet. Den enkelte har derfor ikke noe rettskrav på erstatning. Både når det er tale om erstatning skal gis, og når det gjelder spørsmålet om erstatningens størrelse, er det en rimelighetsvurdering som foretas. Dette fordi det ved en forvaltningsmessig behandling av et stort antall saker ikke lar seg gjøre å føre like omfattende bevis som ved en rettslig behandling av en sak. Dette gjelder både med hensyn til det faktiske hendelsesforløpet, skyldspørsmålet og den reelle størrelsen på det økonomiske tap. For øvrig gjelder de alminnelige erstatningsrettslige prinsipper. Det ytes ikke erstatning dersom skadelidtes tap utgjør mindre enn kr 1000, og maksimal erstatning for hvert enkelt skadetilfelle er kr Hovedregelen er at det bare gis erstatning for økonomisk tap som følge av personskade voldt ved en straffbar handling. Ordningen dekker f. eks. tap av arbeidsinntekt, utgifter til lege, tannlege og medisiner, erstatning for skade på klær, proteser og nødvendige bruksting skadelidte hadde på seg under overgrepet. I særlige tilfelle gis også erstatning for ikke-økonomisk skade. Etter søknad kan dessuten nødvendige utgifter til advokat tilstås. For å kunne bli tilkjent erstatning, er det et vilkår at den straffbare handling uten unødig opphold er politianmeldt med begjæring om tiltale og straff, og at begjæringen ikke senere er trukket tilbake. Bestemmelsen om hurtig anmeldelse håndheves relativt strengt, og det kreves normalt at det straffbare forholdet er anmeldt til politiet innen få dager. I særlige tilfelle kan det imidlertid gjøres unntak, og det er særlig i saker om seksuelle overgrep mot mindreårige og i saker om familievold at unntaksregelen blir anvendt. Videre forutsettes det at skadelidte også begjærer sitt erstatningskrav tatt med i en eventuell straffesak mot skadevolder. Også fra dette vilkåret kan det gjøres unntak i særlige tilfeller. Skadevolder betraktes som part i saken. Skadevolder skal derfor varsles om søknaden og gis anledning til å uttale seg. I den utstrekning skadelidte tilkjennes erstatning fra staten, kan staten søke regress hos skadevolder. Statens regresskrav oppstår ved at erstatningssøkeren gir en skriftlig erklæring om at hans krav mot skadevolderen går over på staten i den utstrekning staten utbetaler erstatning etter voldsofferforskriften. (En slik erklæring om overdragelse er inntatt som trykt tekst i søknadsskjemaet som erstatningssøkeren skal undertegne.) Søknader behandles i første instans av Fylkesmannen i det fylket søker er fast bosatt. Klageinstans for Fylkesmannens vedtak er Erstatningsnemnda for voldsofre, som er en frittstående nemnd med tre medlemmer oppnevnt av Justisdepartementet for en periode på fire år. Justisdepartementet er nemndas sekretariat og forbereder innstilling til vedtak i nemnda. Fylkesmannen kan helt eller delvis ettergi statens regresskrav mot skadevolderen dersom utvist skyld, skadevolderens økonomi eller forholdene ellers tilsier det. Klageinstans for Fylkesmannens vedtak i slike saker er Justisdepartementet. På statsbudsjettet for 1999 var det gitt en rammebevilgning på kr til erstatningsordningen. I løpet av året er det Årsrapport for Erstatningsnemnda for voldsofre

4 utgiftsført i alt kr ,73 1. Dette inkluderer utbetalinger fra fylkesmennene og utbetalinger fra Justisdepartementet på kr , som i all hovedsak er utbetaling av saksomkostninger etter forvaltningsloven 36. I tillegg kommer utbetalinger fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag på kr som ikke fremkommer av statsregnskapet, men er innrapportert til Justisdepartementet. Til sammen blir utgiftene til ordningen kr , 73. Utbetalt erstatning totalt i millioner kroner sammenlignet med bevilgningene over statsbudsjettet for årene , er som følger: Figur 1. Utbetalt voldsoffererstatning sammenlignet med bevilgningene over statsbudsjettet for årene III. Erstatningsnemndas virksomhet og sammensetning i 1999 Erstatningsnemnda avholdt 10 møter i 1999 som er utgiftsført med i alt kr ,50 (godtgjørelse til nemndas medlemmer, reiseutgifter/diett og representasjon/bespisning). Fra og med 1. mai 1996 har Erstatningsnemnda hatt følgende sammensetning: Skifterettsjustitiarius Anne Cathrine Frøstrup (varaformann) Advokat Jens - Ove Hagen Direktør Tom Løland IV. Oversikt over fylkesmennenes behandling - noen hovedresultater Tallmaterialet som de ulike statistikkene i årsrapporten baserer seg på er innhentet fra fylkesmennene ved hjelp av spørreskjemaer utarbeidet av Justisdepartementet. Nedenfor følger en skjematisk oversikt over fylkesmennenes behandling av søknader om voldsoffererstatning. Oversiktstabell 1 på side 5 viser noen hovedtall, herunder den prosentvise fordelingen av nye søknader i 1999 blant samtlige fylkesmannsembeter. Det fremgår at Fylkesmannen i Oslo og Akershus sto som mottaker av ca 24 % av de innkomne søknadene på landsbasis, som er en liten nedgang fra i fjor. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane hadde den laveste andelen med kun 1, 5 % av sakene, som er tilnærmet lik andelen for 1998 (1 %). Fylkesmannen i Oslo og Akershus hadde også den høyeste andelen av innvilgede søknader på landsbasis med nærmere Sorenskriver Harald Jølle (formann) Advokat Eli Aasheim ,7 30,7 31,6 Bevilget Utbetalt 34,4 30,4 35,9 36,1 36,7 29,9 37,5 30,9 38, ,8 40, Spesialrådgiver Brit F. Rostvåg Disse har følgende personlige varamenn: 1 Denne summen er tatt fra statsregnskapet, men stemmer ikke med tallene som er innrapportert til Justisdepartementet. I forbindelse med arbeidet med årsrapporten er det avdekket feil i rapporteringene fra flere av fylkesmennene. Årsrapport for Erstatningsnemnda for voldsofre

5 22 %, mens Fylkesmannen i Hordaland hadde nest høyeste andel med 13, 6 %. Fylkesmannen i Oppland hadde den laveste med kun 1, 3 %, tett fulgt av Fylkesmannen i Sogn og Fjordane med 1, 4 %. andelen av søknadene som ble innvilget i fjor Antall Antall Antall Helt og delvis Erstatninger innk. ferdig innkomne innvilgede utbetalt av Fylkesmannen i søkn. beh. saker i % søknader fylkesmannen 1999 saker på landsbasis Antall % på landsbasis 1. Oslo og Akershus ,4 % ,8 % ,50 2. Østfold ,8 % 58 5,4 % ,75 3. Hedmark ,6 % 27 2,5 % ,00 4. Oppland ,7 % 14 1,3 % ,50 5. Buskerud ,3 % 48 4,5 % ,00 6. Vestfold ,2 % 83 7,8 % ,00 7. Telemark ,7 % 40 3,7 % ,50 8. Aust-Agder ,5 % 26 2,4 % ,00 9. Vest-Agder ,1 % 25 2,3 % , Rogaland ,6 % 79 7,4 % , Hordaland ,1 % ,6 % , Sogn og Fjordane ,5 % 15 1,4 % , Møre og Romsdal ,5 % 60 5,6 % , Sør-Trøndelag ,8 % 64 6,0 % , Nord-Trøndelag ,1 % 21 2,0 % , Nordland ,0 % 50 4,7 % , Troms ,4 % 40 3,7 % , Finnmark ,7 % 40 3,7 % ,00 Sum ,0 % ,0 % ,45 Oversiktstabell 1. Skjematisk oversikt over fylkesmennenes behandling av søknader om voldsoffererstatning basert på tallene som er innrapportert til Justisdepartementet. Årsrapport for Erstatningsnemnda for voldsofre

6 a) Antall voldsoffersaker (tabell 1 s. 14) På landsbasis holder antallet innkomne søknader seg stabilt. I løpet av 1999 kom det inn søknader om voldsoffererstatning, en liten nedgang i forhold til i 1998, da det kom inn totalt søknader. Det tilsvarende tallet for 1997 var Det er imidlertid store variasjoner i sakstilfanget fylkesmennene imellom. Som det fremgår av oversiktstabell 2 under, hadde Fylkesmannen i Oppland den største prosentvise økningen i antall saker i perioden med hele 76 %, etterfulgt av Fylkesmannen i Møre og Romsdal som hadde en økning på 66 % i søknadsmengden. Fylkesmannen i Oppland hadde i 1998 den største reduksjonen i antall innkomne søknader med en nedgang på 32 %, men har altså i år den største økningen. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Rogaland hadde den største prosentvise nedgangen i saksmengden med 35 %, etterfulgt av Fylkesmannen i Hedmark med en nedgang på 33 %. For de enkelte fylkesmannsembeter er den prosentvise endringen i samme tidsrom følgende, jf. oversiktstabell 2: Fylkesm annen i %-vis endring 1. Oslo og Akershus 9 % 2. Østfold -1 3 % 3. Hedmark -3 3 % 4. Oppland 76 % 5. Buskerud 0 % 6. Vestfold -7 % 7. Telemark 22 % 8. Aust-A gder -2 7 % 9. Vest-A gder -2 3 % 10. Rogaland -3 5 % 11. Hordaland 11 % 12. Sogn og Fjordane 47 % 13. M øre og Rom sdal 66 % 14. Sør-T røndelag -1 4 % 15. Nord-T røndelag -3 5 % 16. Nordland 28 % 17. Trom s 4 % 18. Finnm ark -2 5 % Sum -1 % Oversiktstabell 2. Prosentvis økning/reduksjon i antall innkomne søknader fra Beholdningen av ubehandlede søknader 2 ved inngangen til 1999 var større enn ved inngangen til Per lå det totalt ubehandlede søknader hos fylkesmennene, 392 flere enn per Fylkesmennene behandlet 351 flere søknader i 1999 enn i Tabell 1 viser at fylkesmennene ferdigbehandlet totalt søknader i Tabell 1 viser også at det totalt ble innvilget hel eller delvis erstatning i av søknadene, eller i 58 % av sakene. Dette er en liten økning i forhold til 1997 og 1998, der det ble innvilget erstatning i 57 % av sakene. Nedenfor følger en oversiktstabell over innvilgelsesprosenten hos samtlige fylkesmannsembeter de siste tre årene: Oversiktstabell 3. Innvilgelsesprosent i Fylkesmannen i Snitt siste 3 år 1. Oslo og Akershus Østfold Hedmark Oppla nd Buskerud Vestfold Tele mark Aust-Agder Vest-Agder Rogala nd Hordala nd Sogn og Fjordan Møre og Romsd a Sør-Trøndela g Nord-Trøndelag Nordla nd Troms Finnmark Sum 59, forhold til antall ferdigbehandlede søknader hos samtlige fylkesmannsembeter i perioden Fylkesmannen i Telemark ligger klart høyest med en innvilgelsesprosent på 77 %. Dette er en nedgang fra 1999, da erstatning ble innvilget i 86 % prosent av sakene. Fylkesmannen i Telemark har hatt 2 At saken er registrert under «ubehandlede søknader» betyr ikke at søknaden ikke kan være under behandling; man avventer f. eks politidokumentene, legeerklæringer etc., eller man avventer utfallet av straffesaken eller forsikringssaken. Det gjenstår imidlertid å fatte vedtak i saken. 3 I årsrapporten for 1998 er det oppgitt en beholdning av ubehandlede søknader per på totalt Nemnda har likevel valgt å forholde seg til tallet som fremkommer i rapportene fra 1999, som er på Årsrapport for Erstatningsnemnda for voldsofre

7 den høyeste innvilgelsesprosenten de siste tre årene. Lavest i 1999 lå Fylkesmannen i Oslo og Akershus, med en innvilgelsesprosent på 46 %, fulgt av Fylkesmannen i Vest-Agder med en innvilgelsesprosent på 49 %. Fylkesmennene i Oslo og Akershus og Vest-Agder har den laveste gjennomsnittlige innvilgelsesprosenten i perioden med 51 %. Fylkesmennene mottok også 280 klager i 1999 på egne vedtak om å tilstå eller avslå erstatning. Dette er tilnærmet likt antall klager i 1998, som var 285. Klagene kan resultere i at Fylkesmannen enten helt eller delvis omgjør vedtaket eller oversender saken til Erstatningsnemnda uten å endre vedtaket, evt delvis. I tillegg behandlet fylkesmennene i løpet av året 243 andre saker, blant annet søknader om ettergivelse av statens regresskrav og klager på disse vedtakene. b) Erstatningens størrelse (tabell 2 og 3 s. 14 og 15) Fylkesmennene utbetalte til sammen kr ,50 i voldsoffererstatning i løpet av 1999 før klage til Erstatningsnemnda for voldsofre, jf tabell 2 s. 14. Dette er en økning på kr i forhold til I tillegg utbetalte fylkesmennene til sammen kr i «Andre utgifter» tilknyttet voldsoffererstatning. Dette er en kraftig nedgang sammenlignet med 1998, da det ble utbetalt kr , og det ligger nærmere nivået for i 1997 der «Andre utgifter» var på kr Eksempler på «Andre utgifter» kan være utgifter til spesialist- eller sakkyndig-erklæringer som Fylkesmannen har funnet det nødvendig å innhente samt utgifter til juridisk bistand i medhold av voldsoffer-forskriften 12, og saksomkostninger til advokat i klageomgangen, jf forvaltningsloven 36. Etter klagebehandling i Erstatningsnemnda ble det i 1999 utbetalt ytterligere kr i erstatning fra statskassen. Behandlingen av klagesakene i voldsoffererstatningsnemnda i 1999 omtales under avsnittet "Erstatningsnemndas merknader". Når det gjelder beløpsdifferensiering, er fylkesmennene bedt om å oppgi antall saker det er gitt erstatningsutbetalinger i under de ulike intervallene, jf tabell 3 s. 15. Tabellen viser at de fleste utbetalingene fra fylkesmennene i som i er i størrelsesorden kr til kr Prosentvis er fordelingen mellom de ulike kategoriene nærmest lik som i Det er en liten prosentvis økning i antall saker der erstatning er utbetalt med mellom og (8 flere saker enn i 1998, dvs. 2, 2 % av søknadene som er innvilget, mot 1, 8% i 1998). c) Erstatningspostene (tabell 4 s. 15) Av totalt saker som det ble innvilget erstatning i, jf tabell 1 s. 14, ble det gitt erstatning for økonomisk tap i 556 av sakene, mens det i 845 av sakene ble gitt erstatning for ikke-økonomisk skade, jf tabell 4 s. 15. Tallene viser at det i flere saker ble gitt erstatning for både økonomisk tap og ikkeøkonomisk skade. d) Straffbar handling (tabell 5 og 6 s. 16) I mange av søknadene om voldsoffererstatning som fylkesmennene behandler foreligger det ingen domfellelse av oppgitt skadevolder, men f eks bare en henleggelse av politiet etter bevisets stilling, jf tabell 10 s. 18. Det er således ofte ikke tatt stilling til hvilket straffebud som anses overtrådt, verken av påtalemyndigheten i form av en siktelse eller av domstolen i form av en dom. Subsumsjonen av de skadevoldende handlingene under de ulike straffebudene i tabell 5 s. 16, bygger derfor i noen grad på fylkesmennenes eget skjønn på grunnlag av opplysninger i politidokumentene og saksdokumentene for øvrig. Særlig er det grensegangen mellom legemsfornærmelse (særlig straffeloven (strl.) 228 annet ledd) og legemsbeskadigelse (strl. 229) som kan by på vanskeligheter. Kategorien «Annet» i tabell 5 omfatter blant annet legemsfornærmelser ( 228), ran (strl. 267) og trusler (strl. 227). Én søknad kan gjelde flere straffbare forhold begått mot søkeren, slik at antall straffbare handlinger som er registrert i det enkelte fylkesmannsembete, jf tabell 5 og 6, kan derfor være høyere enn antallet saker som er ferdigbehandlet eller hvor erstatning er innvilget, jf oversikten i tabell 1 s. 14. Totalt har fylkesmennene rapportert om straffbare handlinger som var gjenstand for nærmere vurdering med henblikk på voldsoffererstatning, jf tabell I forhold til Fylkesmannen i Troms er det en underrapportering på én straffbar handling, jf Årsrapport for Erstatningsnemnda for voldsofre

8 Fylkesmennene behandlet i søknader om erstatning for drap/drapsforsøk. De erstatningssøkende i denne kategorien er i hovedsak etterlatte av avdøde. Innvilgelsesprosenten er på 61 %, en nedgang i forhold til 1998, der erstatning ble tilkjent i 80 % av sakene. Fylkesmennene tilkjente til sammen kr fordelt på 27 saker, jf tabell 6 s. 16. I saker om seksuelle overgrep mot voksne, er det grunn til å tro at det først og fremst er voldtektssakene (straffeloven 192) som dominerer. Av totalt 197 søknader ble 107 innvilget, eller ca. 54 %. Innvilgelsesprosenten har gått ned i forhold til 1998 og 1997 da det begge disse årene ble innvilget erstatning i 63 % av sakene. Fylkesmennene utbetalte til sammen kr i disse sakene, som gir et gjennomsnitt på ca kr per sak. Da erstatningsnivået for erstatning for ikke-økonomisk skade i voldtektssaker ligger på ca kr gir gjennomsnittet et godt bilde av praksis. Videre ble det søkt om erstatning for skader som følge av seksuelle overgrep mot mindreårige i 394 tilfeller. Av disse ble 288 innvilget, noe som gir en innvilgelsesprosent på 73 %. Dette er på samme nivå som i 1998 og 1997, da innvilgelsesprosenten var på henholdsvis 75 % og 74 %. Samlet ble det utbetalt kr i disse sakene i Det gir et gjennomsnitt per sak på kr Det er som regel store variasjoner på utbetalingene i de enkelte sakene, idet seksuelle overgrep mot mindreårige omfatter både utuktig omgang (straffeloven 195 og 196) og utuktige handlinger (straffeloven 212). Legemsbeskadigelser utgjorde også i 1999 den største gruppen straffbare handlinger, med totalt 660 registrerte tilfeller. Erstatning ble innvilget i 436 av sakene, som gir en innvilgelsesprosent på 66 %. Under «Annet» ble det registrert 565 saker hvorav 236, eller 42 %, ble innvilget. Figur 2 viser den prosentvise fordelingen av de ulike straffbare handlingene som er registrert i ferdigbehandlede søknader. Figur 2. Prosentvis fordeling av de ulike straffbare handlinger av ferdigbehandlede saker Den prosentvise fordelingen på de ulike kategoriene er tilnærmet lik som i Figur 3 viser den prosentvise fordelingen av de straffbare handlingene registrert i søknadene som ble innvilget: 22 % 40 % 30 % 2 % 36 % 10 % 2 % % søknader 11 % 0 21 % 2 2 Drap Seks overgrep mot voksne Seks overgrep mot mindreårige Leg.beskadig. Annet Drap Seksuelle overgrep mot voksne Seksuelle overgrep mot mindreårige Legemsbeskadi gelse Annet %av søkermassen %av innvilgelse %av utbetaling Drap Seks. overgrep mot voksne Seks. overgr mot mindreår tabell 1 der det fremgår at Fylkesmannen behandlet 74 søknader i 1999 og at de kun har rapportert om 73 typer straffbare handlinger. I forhold til Fylkesmannen i Telemark er det en underrapportering på 3 straffbare handlinger, jf tabell 1 der det fremgår at Fylkesmannen har behandlet 52 saker, og det kun er rapportert om 49 straffbare handlinger. Dette har imidlertid ingen nevneverdig betydning for statistikken Figur 3 Prosentvis fordeling av de ulike straffbare handlinger av søknader som ble innvilget I søylediagrammet i figur 4 er tallene fra figur 2 og 3 sammenholdt med hvor stor andel de innvilgede erstatningsbeløpene for Årsrapport for Erstatningsnemnda for voldsofre

9 henholdsvis drap, seksuelle overgrep mot voksne og seksuelle overgrep mot mindreårige utgjør av den totale erstatningssummen som ble utbetalt av fylkesmennene i Diagrammet viser eksempelvis at seksuelle overgrep mot mindreårige i 1999 utgjorde 21 % av søkermassen, 26 % av de innvilgede søknadene og hele 42 % av de totale erstatningsutbetalingene fra fylkesmennene. Det er ikke store avvik fra fordelingen mellom prosent av søkemassen, innvilgede søknader og utbetalinger i forhold til Av registrerte skadelidte, jf tabell 7 s. 17, er den prosentvise fordelingen mellom menn, kvinner og barn under 16 år som følger (figur 5): 22 % 41 % Mann Kvinne Under 16 Figur 4: Fordelingen av de ulike straffbare handlingene sett i forhold til ferdigbehandlede søknader, innvilgede søknader og erstatningsutbetalingene. e) Skadevolder/skadelidte (tabell 7, 8 og 9 s. 17 og 18) Tallene i tabellene er kun hentet ut fra de sakene hvor erstatning er innvilget, jf at fylkesmennene i disse sakene har funnet det godtgjort at straffbar handling har funnet sted. Det vil fremgå at det totale antall skadevoldere overstiger antallet saker hvor erstatning er innvilget, jf tabell 1, noe som innebærer at det i flere av sakene var mer enn én skadevolder. Antallet skadelidte skal i utgangspunktet stemme med antallet saker hvor erstatning er innvilget idet det er én skadelidt 6 per søknad. 5 Beløpene i tabell 6 viser kun hva fylkesmennene innvilget for disse handlingene i 1999, og er ikke nødvendigvis helt sammenfallende med det som faktisk er utbetalt av fylkesmennene i 1999, jf at enkelte vedtak kan ha blitt fattet så sent i desember-99 at de innvilgede beløp først har kommet til utbetaling i På samme måte må man imidlertid regne med et visst etterslep av beløp i 1999 fra vedtak som egentlig ble fattet i 1998, og dermed jevner det seg ut. 6 I drapssakene kan det være at noen fylkesmenn registrerer den avdøde som skadelidt, mens noen registrerer de etterlatte som skadelidte. I det siste tilfelle vil det altså kunne skje at det er registrert flere skadelidte enn søknader fordi det kan være flere etterlatte i én sak. 37 % Figur 5. Prosentvis fordeling av registrerte skadelidte. Når det gjelder registrerte skadevoldere i 1999 på totalt 1 235, jf tabell 8 s. 17, fordeler det seg slik i prosent, jf figur 6: 3 % 1 % 6 % Mann Kvinne Under % Ukjent Figur 6: Prosentvis fordeling av registrerte skadevolder. Med kategorien ukjent menes at det er ukjent om skadevolder er mann, kvinne eller under 15 år. Under tabell 9 s har fylkesmennene registrert skadelidtes forhold til hver enkelt 7 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og Nordland har registrert henholdsvis 94 og 54 skadelidte, mens det kun er innvilget erstatning i henholdsvis 64 og 50 saker, dvs henholdsvis 30 og 4 skadelidte for mange. 8 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag mangler registrering av skadelidtes forhold til èn skadevolder, mens Fylkesmannen i Hordaland mangler registrering av relasjoner til 19 Årsrapport for Erstatningsnemnda for voldsofre

10 skadevolder, og det totale antall registreringer i denne tabellen skal derfor være lik antall skadevoldere i tabell 8 s. 17. Av registrerte skadevoldere i tabell 9 var skadevolder i 380 tilfeller en bekjent av skadelidte, i 128 tilfeller var skadevolder skadelidtes ektefelle eller samboer, i 96 tilfeller var skadevolder i kategorien foreldre/ besteforeldre/ steforeldre og i 82 tilfeller var skadevolder en annen form for omsorgsperson, f eks institusjonspersonell. Skadevolder var ukjent for skadelidte i 532 tilfeller. Det viser seg altså at skadevolder i de fleste sakene er kjent for skadelidte, enten i form av bekjent, samlivspartner, familie eller annen omsorgsperson. Til sammen utgjør disse kategoriene 53, 5 % av tilfellene. foreldre/ besteforeldre/ steforeldre 8 % annen omsorgsperson 7 % Av totalt registrerte reaksjoner endte 798 tilfeller, dvs 64 %, med dom, vedtatt forelegg eller påtaleunnlatelse. I 31 tilfeller, dvs 3 %, var oppgitt skadevolder frifunnet, mens straffesaken mot oppgitt skadevolder var henlagt i 341 tilfeller, dvs 27 %. De andre «reaksjonene» som er regnet opp i tabell 10 s. 18 fordelte seg slik i prosent i 1999, jf figur 8: saken henlagt ikke anmeldt 27 % 2 % frifunnet ved dom annet 3 % 3 % 65 % dom/vedtatt forelegg/ påtaleunnlatelse ektefelle/ samboer 11 % ukjent 43 % Figur 8. Prosentvis fordeling av registrerte reaksjoner mot skadevolder. bekjent 31 % Figur 7. Prosentvis fordeling av skadelidtes forhold til skadevolder. f) Reaksjon mot skadevolder (tabell 10 s. 18) Fylkesmennene ble i forhold til denne tabellen bedt om å hente opplysninger om reaksjoner mot skadevolder bare ut fra de sakene hvor erstatning er innvilget. Antall registrerte reaksjoner skal stemme med antall registrerte skadevoldere (1 235). Det er imidlertid registrert reaksjoner, en differanse på 6 9. skadevoldere. Fylkesmennene i Oppland, Nordland og Troms har hver registrert èn relasjon mer enn antall skadevolder. Totalt er det derfor registrert relasjoner i stedet for som er det totale antallet registrerte skadevoldere, jf tabell 8. 9 Fylkesmannen i Oppland har registrert en reaksjon mer enn det antall skadevoldere som er oppgitt. Fylkesmennene i Vest-Agder og Sør- Trøndelag mangler registrering av én reaksjon hver, mens Fylkesmannen i Troms har registrert 7 reaksjoner flere enn det er registrert skadevoldere. Det er derfor totalt registrert reaksjoner, mens det totale antallet skadevolder er 1 235, jf tabell 8. g) Regress og tvangsgrunnlag (tabell 11 s. 19) I 1999 ble det krevet hel eller delvis regress i 466, eller ca 44 %, av saker hvor erstatning ble innvilget, med til sammen kr , 50. Til sammenligning ble det i 1998 krevet hel eller delvis regress i 342 ( 40 %) av 861 saker hvor erstatning ble innvilget, med til sammen kr Fylkesmennene oppga at de har fremskaffet eller vil med sikkerhet komme til å fremskaffe tvangsgrunnlag mot skadevolder i 45 av sakene hvor regress ble krevet. I løpet av 1999 fikk Statens Innkrevingssentral (SI) oversendt 392 nye regresskrav i voldsoffersaker. Per hadde SI fått inn kr i disse sakene. Til sammen fikk innkrevingssentralen inn kr millioner i 1999 på statens regresskrav. Sistnevnte beløp omfatter også innbetalinger fra saker som er eldre enn 1999, altså hvor vedtak om regress ble fattet før Per hadde SI 1371 regresskrav. h) Saksbehandlingstid (tabell 12 s. 19) Årsrapport for Erstatningsnemnda for voldsofre

11 Gjennomsnittlig saksbehandlingstid fra søknaden om erstatning kommer inn til Fylkesmannen til vedtak fattes, ligger på mellom 6 og 12 måneder. Imidlertid opplyser en del fylkesmenn at saken avgjøres langt hurtigere når saken først er klar, og anses tilstrekkelig opplyst for å treffe vedtak. At saken ikke straks er klar til avgjørelse, skyldes at fylkesmennene i de fleste tilfelle må innhente politidokumenter eller la saken bero inntil politietterforskningen og eventuell rettergang er avsluttet, eller innhente annen dokumentasjon om f eks skadeomfanget, økonomisk tap etc. V. Erstatningsnemndas merknader Erstatningsnemnda behandlet i 1999 i alt 270 klagesaker, se tabell 13 s. 20. I 187 av klagesakene stadfestet nemnda fylkesmannens vedtak. I ytterligere 17 klagesaker måtte nemnda stadfeste fylkesmannens vedtak til tross for at vedtaket i realiteten skulle vært omgjort. I disse tilfellene var nemnda forhindret fra å omgjøre vedtaket til skade for klager fordi fristene for slik omgjøring var utløpt, jf forvaltningsloven 34 annet ledd. I til sammen 42 saker omgjorde nemnda fylkesmannens vedtak, herav 38 til gunst for skadelidte og 4 til gunst for skadevolder. Siden 1994 er det registrert en nedgang i antall saker som omgjøres til gunst for skadelidte. I 1997 ble 17 % av sakene omgjort til gunst for skadelidte, mens dette gjaldt 15 % av sakene i I 1999 ble 38 av 270 saker omgjort til fordel for søkeren, dvs. ca 14 % av klagesakene. Nemnda behandlet også 17 saker om saksomkostninger, hovedsakelig etter forvaltningsloven 36, men også enkelte klager over fylkesmennenes avgjørelser om dekning av saksomkostninger i førsteinstansen etter voldsofferforskriften 12. I tillegg behandlet nemnda 15 saker som er registrert under «Annet». Dette omfatter saker hvor det er begjært fornyet behandling av tidligere vedtak fattet av nemnda, klager over avvisningsvedtak og vedtak om innsyn i saksdokumenter som er fattet av Fylkesmannen og behandling av vedtak som er klaget inn for Sivilombudsmannen. Av tabell 13 fremgår det at nemnda totalt behandlet 270 saker i 1999 samtidig som det er registrert 278 saker under resten av kolonnene. Dette skyldes at det i flere saker først ble fattet avgjørelse om sakens realitet og senere fattet vedtak om saksomkostninger. Erstatningsutbetalingene i 1999 etter behandling i nemnda var på totalt kr Gjennomsnittlig utbetaling per klagesak 10 var således kr som er en økning i forhold til utbetalingene de siste årene. I 246 saker nemnda behandlet i 1999 (17 klager på saksomkostninger og 15 saker registrert under Annet er unntatt), ble det registrert 273 straffbare handlinger. Disse er fordelt på de ulike kategoriene som følger: drap 4 tilfeller, hvorav et var drapsforsøk og et var uaktsomt drap i trafikken ( 1, 5 %), seksuelle overgrep mot voksne 24 tilfeller ( 9 %), seksuelle overgrep mot mindreårige 60 tilfeller (22 %), legemsbeskadigelse 75 tilfeller ( 27 %) og 101 tilfeller ( 37 %) ble registrert under «Annet». Den største kategorien under Annet er legemsfornærmelser, men nemnda har også behandlet flere saker som gjelder trusler, som oftest i kombinasjon med legemskrenkelser, og enkelte saker om tyveri og ran, samt frihetsberøvelse, sjikanering og mobbing. Under kategorien seksuelle overgrep mot voksne er det store flertallet av sakene voldtektssaker. Noen saker dreier seg om voldtektsforsøk, og i noen saker anføres det overgrep etter straffeloven 193 eller 198 (seksuell misbruk uten preg av vold eller tvang, enten ved misbruk av en annen persons psykiske svakhet eller ved misbruk av egen stilling). Den største kategorien straffbare handlinger er registrert under Annet, dvs at flertallet av sakene som nemnda behandlet gjelder legemsfornærmelser. Det er imidlertid registrert en nedgang i forhold til 1998, da denne kategorien utgjorde 43 %, mens den i 1999 utgjorde 37 %. Også antallet saker i kategoriene seksuelle overgrep mot voksne og legemsbeskadigelser er redusert. I 1999 er det en økning av antall saker om seksuelle overgrep mot mindreårige, jf. at disse sakene utgjorde 18 % av sakene i 1998, og 22 % i Det er kun i de klagesakene som omgjøres til gunst for skadelidte at det kommer til utbetalinger. I år var antallet 38 slike saker. Årsrapport for Erstatningsnemnda for voldsofre

12 Det har vært en liten nedgang i antall saker hos Fylkesmennene, mens innvilgelsesprosenten er gått noe opp (fra 57 % til 58 %). Nemnda har imidlertid merket seg at de totale erstatningsutbetalingene etter fylkesmennenes behandling har økt kraftig. Sammenlignet med 1998 utbetalte Fylkesmennene ca 5, 8 millioner mer i voldsoffererstatning i 1999 enn i Oslo september 2000 Erstatningsnemnda for voldsofre Årsrapport for Erstatningsnemnda for voldsofre

13 VI. Vedlegg - Tabeller (1-13) Årsrapport for Erstatningsnemnda for voldsofre

14 TABELL 1: ANTALL VOLDSOFFERSAKER INNKOMMET SAKSMENGDE Antall søknader Antall søknader Antall Antall klager Erstatning Fylkesmannen i Antall søknader innkommet ferdigbehandletubehandlede søknader mottatt i innvilget Avslag per i 1999 per helt/ delvis Oslo og Akershus Østfold Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark SUM TABELL 2: ERSTATNINGENS STØRRELSE Erstatning utbetalt Fylkesmannen i etter fylkesmannenserstatning utbetalt Til Andre Totalt vedtak etter klage sammen utgifter Oslo og Akershus , , ,50 530, ,50 Østfold , , ,75 515, ,75 Hedmark , , , , ,00 Oppland , , , ,50 Buskerud , , , , ,00 Vestfold , , , , ,00 Telemark , , ,50 Aust-Agder , , , , ,00 Vest-Agder , , , ,00 Rogaland , , , , ,00 Hordaland , , ,20 Sogn og Fjordane , , ,00 Møre og Romsdal , , ,00 Sør-Trøndelag ,00 ikke registrert ,00 ikke registrert ,00 Nord-Trøndelag , , , ,00 Nordland , ,00 530, ,00 Troms , , , , ,00 Finnmark , , , , ,00 SUM , , , , ,45 Årsrapport for Erstatningsnemnda for voldsofre

15 TABELL 3: BELØPSDIFFERENSIERING BELØPSDIFFERENSIERING (antall saker) Fylkesmannen i Oslo og Akershus Østfold Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark SUM TABELL 4: ERSTATNINGSPOSTENE ERSTATNINGSPOSTER Fylkesmannen i Økonomisk tapikke-økonomisk skade Oslo og Akershus Østfold Hedmark Oppland 3 14 Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane 9 14 Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 7 39 SUM Årsrapport for Erstatningsnemnda for voldsofre

16 TABELL 5: STRAFFBAR HANDLING S T R A F F B A R H A N D L I N G Drap Seksuelle overgrep Seksuelle overgrep Legemsbeskadigelse Annet Fylkesmannen i mot voksne mot mindreårige søknader innvilget søknader innvilget søknader innvilget søknader innvilget søknader innvilget Oslo og Akershus Østfold Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark SUM TABELL 6: ERSTATNINGSUTBETALINGER I FORHOLD TIL STRAFFBAR HANDLING DRAP E R S T A T N I N G S U T B E T A L I N G E R SEKSUELLE OVERGREP Fylkesmannen i antall sa ker innvilget utbetalt antall saker innv. mot voksne utbetalt antall saker innv. mot mindreårig utbetalt Oslo og Akershus , , ,00 Østfold , , ,00 Hedmark , ,00 Oppland ,00 Buskerud , , ,00 Vestfold , , ,00 Telemark , ,00 Aust-Agder , ,00 Vest-Agder , ,00 Rogaland , , ,00 Hordaland , , ,00 Sogn og Fjordane , ,00 Møre og Romsdal 1 0* , ,00 Sør-Trøndelag , , ,00 Nord-Trøndelag ,00 Nordland , , ,00 Troms , , ,00 Finnmark ,00 SUM , , ,00 Årsrapport for Erstatningsnemnda for voldsofre

17 TABELL 7: SKADELIDTE SKADELIDTE Fylkesmannen i Mann Kvinne Under 16 Sum Oslo og Akershus Østfold Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag ikke reg 94 Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark SU M TABELL 8: SKADEVOLDER SKADEVOLDER Fylkesmannen i Mann Kvinne Under 15 Ukjent Sum Oslo og Akershus Østfold Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag 86 7 ikke reg 2 95 Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark SUM Årsrapport for Erstatningsnemnda for voldsofre

18 TABELL 9: FORHOLDET MELLOM SKADEVOLDER OG SKADELIDTE foreldre/ Fylkesmannen i ukjent bekjent ektefelle/ besteforeldre/ annen samboer steforeldre omsorgsperson Oslo og Akershus Østfold Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark SUM TABELL 10: REAKSJON MOT SKADEVOLDER R E A K S J O N M O T S K A D E V O L D E R dom/vedtatt Fylkesmannen i forelegg/påtale- frifunnet saken henlagt ikke anmeldt annet unnlatelse ved dom Oslo og Akershus Østfold Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark SUM Årsrapport for Erstatningsnemnda for voldsofre

19 TABELL 11: REGRESS OG TVANGSGRUNNLAG Antall ferdigbehandlede saker i 1999Antall ferdigbehandlede hvor regress er krevd saker i 1999 hvor fylkes- Fylkesmannen i helt eller delvis mannen selv fremskaffet antall i kroner tvangsgrunnlag Oslo og Akershus ,00 22 Østfold ,00 0 Hedmark ,00 3 Oppland ,00 0 Buskerud ,00 6 Vestfold ,00 0 Telemark ,00 0 Aust-Agder ,00 0 Vest-Agder ,00 0 Rogaland ,00 0 Hordaland ,50 1 Sogn og Fjordane ,00 0 Møre og Romsdal ,00 0 Sør-Trøndelag ,00 0 Nord-Trøndelag ,00 0 Nordland ,00 1 Troms ,00 6 Finnmark ,00 6 SUM ,50 45 TABELL 12: SAKSBEHANDLINGSTID Fylkesmannen i mnd 3-6 mnd 6-12 mnd Oslo og Akershus Østfold Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Årsrapport for Erstatningsnemnda for voldsofre

20 TABELL 13: ANTALL SAKER I ERSTATNINGSNEMNDA A N T A L L S A K E R I E R S T A T N I N G S N E M N D A MØTEDATO Antall saker Stadfestet Omgjort Endret til gunst Endret til gunst Saksomkost. Annet behandlet men stadfestet for skadelidte for skadevolder SUM SUM SUM SUM SUM SUM Årsrapport for Erstatningsnemnda for voldsofre