MØTEINNKALLING. Side1. Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 15:00

Transkript

1 MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 15:00 Vararepresentanter møter etter nærmere avtale. Eventuelt forfall må meldes snarest på skjema på Lokaldemokrati Politisk møtekalender Skjema eller på tlf Ny politisk styringsmodell. Etter Formannskapets møte (ca kl ) vil det bli Work Shop arrangert av BDO vedrørende ny politisk styringsmodell. Formannskapet er invitert til å delte i første del. BDO og Parlamentarismeguppen fortsetter deretter med arbeidsmøte. Vedrørende Utsatte saker 3/15 og 4/15 Askevann. Sakene er satt på sakskartet og det vil bli gitt en orientering vedrørende status i sakene/videre prosess. Det legges opp til at sakene behandles i ekstraordinært formannskapsmøte 5. februar før kommunestyrets møte og i kommunestyret samme dag. Kleppestø, Siv Høgtun Ordfører Side1

2 Side2

3 SAKSLISTE Utvalgssaksnr PS 1/15 Innhold U.off. Arkivsaksnr GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKSLISTE PS 2/15 GODKJENNING AV PROTOKOLL av PS 3/15 Askevann - Klausuleringsbestemmelsene, nødvendige fullmakter til å gjennomføre prosessene. Utsatt sak. 2013/9508 PS 4/15 Reviderte klausuleringsbestemmelser. Utsatt sak. 2013/9508 PS 5/15 Høring: Utkast til ny postlov og postforskrift 2014/8676 PS 6/15 PS 7/15 PS 8/15 PS 9/15 Rullering av bestemmelser til kommuneplanens arealdel Kommunedelplan helse og levekår - Forslag til planprogram Intensjonsforslag oversendt fra Kommunestyret MELDINGER 2014/ / /699 RS 1/15 IUA - Protokoll fra styremøte 3. desember /3471 RS 2/15 Høringsuttale fra Bergensalliansen - Konseptvalgutredning for transportløsning vei/bane Voss-Arna RS 3/15 RS 4/15 Arbeid til utviklingshemmede og andre med nedsatt arbeidsevne Innføring av A-meldingen Utbetaling av politisk godtgjørelse 2013/ / /2582 RS 5/15 Videreføring - Kreftkoordinator i kommunen 2013/5771 RS 6/15 Gbnr 1/713 - Sak avsluttet for Fylkesmannen 2014/898 RS 7/15 Felles utredning kommunereformarbeidet i regi av Bergensalliansen 2014/3738 Side3

4 PS1/15GODKJENNINGAVINNKALLINGOGSAKSLISTE PS2/15GODKJENNINGAVPROTOKOLL Side4

5 ASKEVANN- KLAUSULERINGSBESTEMMELSENENE, NØDVENDIGE FULLMAKTER TIL Å GJENNOMFØRE PROSESSENE Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 138/ Utvalg for teknikk og miljø 319/ Formannskapet 158/ Formannskapet 3/ Kommunestyret Saksbehandler: Kathrine Vollevik Knudsen Arkivsaknr.: 2013/ Møtebehandling i Formannskapet Vedtak: Størrelsen på området som skal klausuleres må gjennomgås. Her må det vurderes om hele området må ilegges like strenge krav. Sone 1 - vedtas. Sone 2 utsettes til ny behandling i F Behandling: Fagsjef Ivar Ådlandsvik og saksbehandler Sissel Aasebø møtte og redegjorde i saken. Roald Steinseide (FrP) foreslo: Størrelsen på området som skal klausuleres må gjennomgås. Her må det vurderes om hele området må ilegges like strenge krav. Sone 1 - vedtas. Sone 2 utsettes til ny behandling i F Avstemming: Roald Steinseides forslag: Enstemmig Side5

6 Møtebehandling i Utvalg for teknikk og miljø Vedtak: Rådmannen gis fullmakt til å starte de nødvendige prosesser som trengs for å få etablert Askevann til drikkevann, med tilhørende nedbørssoner. Dette gjelder blant annet å søke om tillatelse til ekspropriasjon og forhåndstiltredelse til de rette instanser, samt begjære skjønn og om nødvendig overskjønn. Videre å inngå de avtaler med grunneiere og andre parter som er nødvendig i den samme prosessen Behandling: Tor Øyvind Sandaker (KRF) permittert = 10 representanter Jurist Sissel Aasebø og leder vann og avløp Anton Bøe orienterte i saken. Nina O. Fauskanger (AP) fremmet rådmannens innstilling: Rådmannen gis fullmakt til å starte de nødvendige prosesser som trengs for å få etablert Askevann til drikkevann, med tilhørende nedbørssoner. Dette gjelder blant annet å søke om tillatelse til ekspropriasjon og forhåndstiltredelse til de rette instanser, samt begjære skjønn og om nødvendig overskjønn. Videre å inngå de avtaler med grunneiere og andre parter som er nødvendig i den samme prosessen Leder Helge Andreassen (FRP) fremmet følgende forslag: Rådmannen gis fullmakt til å starte de nødvendige prosesser som trengs for å få etablert Askevann til drikkevann, med tilhørende nedbørssoner. Videre å inngå de avtaler med grunneiere og andre parter som er nødvendig i den samme prosessen Avstemming: Nina O. Fauskangers forslag: Helge Andreassens forslag: For: 8st mot 2st.(2FRP) For 2 st. (2FRP) mot 8 st. Møtebehandling i Formannskapet Vedtak: Saken utsettes til den har vært behandlet i UTM. Behandling: Ordfører Siv Høgtun (H) foreslo: Saken utsettes til den har vært behandlet i UTM. Side6

7 Avstemming: Ordfører Siv Høgtuns utsettelsesforslag: Enstemmig RÅDMANNENS INNSTILLING: Rådmannen gis fullmakt til å starte de nødvendige prosesser som trengs for å få etablert Askevann til drikkevann, med tilhørende nedbørssoner. Dette gjelder blant annet å søke om tillatelse til ekspropriasjon og forhåndstiltredelse til de rette instanser, samt begjære skjønn og om nødvendig overskjønn. Videre å inngå de avtaler med grunneiere og andre parter som er nødvendig i den samme prosessen SAMMENDRAG Askøy kommune har fått konsesjon fra NVE, etter søknad fra Kommunestyret, om å etablere Askevann som hovedvannkilde på Askøy. Det er også vedtatt politisk klausuleringsbestemmelser for nedbørsfeltet. Man er nå i prosess med grunneiere som omfattes av klausuleringsbestemmelsene. Dette innbefatter frivillig inngåelse av avtaler, men det vil også bli behov for å ekspropriere hvor man ikke kommer til enighet. Deretter vil det være behov for å begjære rettslig skjønn for fastsettelse av erstatning for inngrepene, dersom minnelig avtale ikke oppnås for alle parter. Det er Fylkesmannen som er myndighet for ekspropriasjonsvedtak. Avgjøres av: K Behandles i følgende utvalg: UTM, F, K Videre saksgang: Saksopplysninger: Man er nå i prosess med å inngå avtaler med de grunneiere som berøres av Askevannsutbyggingen, både ift begrensningene eiendommene pålegges som følge av klausuleringsbestemmelsene og ved de konkrete anleggsutbyggingene. En del avtaler inngås frivillig, både når det gjelder samtykke til gjennomføring og oppgjør for eventuell erstatning. Noen inngår anleggsavtale, men ønsker oppgjøret avgjort ved avtaleskjønn, av skjønnsretten, atter noen ønsker ikke å inngå frivillig avtale. Her må det eksproprieres for så å stevne skjønn for å avgjøre den økonomiske kompensasjonen for den enkelte eiendom, på grunnlag av klausuleringsbestemmelsene. Vurdering: For å kunne ha en mest mulig effektiv saksbehandling og prosess overfor de berørte grunneierne, så ses det som hensiktsmessig at Rådmannen (eller den han videredelegerer til ) får fullmakt fra Kommunestyret til å starte de nødvendige prosesser for å komme i mål med etableringen av Askevann som drikkevann, med tilhørende nedbørsone. Dette gjelder blant annet å søke ekspropriasjon, forhåndstiltredelse, begjære skjønn og inngå de nødvendige avtaler i forkant av dette. Side7

8 Folkehelseperspektiv: Rent vann og store nok vannkilder er vesentlig for folkehelsen. Det innbefatter også å sikre vannkilden mot forurensing. Kleppestø, Odd Magne Utkilen Rådmann Ivar Ådlandsvik Fagsjef Side8

9 REVIDERTE KLAUSULERINGSBESTEMMELSER - ASKEVANN Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknikk og miljø 322/ Formannskapet 157/ Formannskapet 4/ Kommunestyret Saksbehandler: Sissel Aasebø Arkivsaknr.: 2013/ Møtebehandling i Formannskapet Vedtak: Behandling av saken utsettes til F Behandling: Fagsjef Ivar Ådlandsvik og saksbehandler Sissel Aasebø møtte. Roald Steinseide (FrP) foreslo: Behandling av saken utsettes til F Avstemming: Roald Steinseides utsettelsesforslag: Enstemmig Møtebehandling i Utvalg for teknikk og miljø Vedtak: Klausuleringsbestemmelser revidert vedtas som retningslinjer for nedbørsfeltet til Askevann. Bestemmelsene skal senere tas inn i Kommuneplanens arealdel som bestemmelser til hensynssonen rundt Askevann. Side9

10 Behandling: Nina O. Fauskanger (AP) fremmet rådmannens innstilling: Klausuleringsbestemmelser revidert vedtas som retningslinjer for nedbørsfeltet til Askevann. Bestemmelsene skal senere tas inn i Kommuneplanens arealdel som bestemmelser til hensynssonen rundt Askevann. Leder Helge Andreassen (FRP) fremmet følgende forslag: Klausuleringsbestemmelsene revideres for tilpassing inn mot plan og byggningsloven. Avstemming: Nina O. Fauskangers forslag: Helge Andreassens forslag: For: 8 st. mot 2 st.(2frp) For: 2 st. (2FRP) mot 8st. RÅDMANNENS INNSTILLING: Klausuleringsbestemmelser revidert vedtas som retningslinjer for nedbørsfeltet til Askevann. Bestemmelsene skal senere tas inn i Kommuneplanens arealdel som bestemmelser til hensynssonen rundt Askevann. SAMMENDRAG Klausuleringsbestemmelsene er revidert for å tilpasse dem til plan- og bygningslovens system. I forbindelse med revisjonen er det gjort noen realitetsendringer, som er bakgrunnen for at bestemmelsene legges frem for politisk behandling nå. Bestemmelsene vil bli lagt til grunn for søknad om ekspropriasjon som av hensyn til fremdrift må sendes så raskt som mulig. Vi vil fremover jobbe med å rullere hensynssonen for drikkevannskilden i Kommuneplanens arealdel, for å få bestemmelsene vedtatt i Kommuneplanens arealdel. Her vil det gjennomføres ordinær høring etter plan- og bygningslovens bestemmelser. Avgjøres av: K Behandles i følgende utvalg: UTM, F Videre saksgang: Saksopplysninger: Vurdering: For å gi klausuleringsbestemmelsene juridisk bindende virkning har seksjon VA i samarbeid med areal satt i gang prosess for å arbeide mot vedtakelse av klausuleringsbestemmelser som Side10

11 bestemmelser til hensynssone i kommuneplan. Tidligere vedtatte klausuleringsbestemmelser må tilpasses plan- og bygningslovens system, og dette er bakgrunnen for revisjonen som er gjennomført. I forbindelse med planprosessen vil det bli gjennomført høring i samsvar med plan- og bygningslovens system. Gjennom denne prosessen skal de endelige bestemmelsene for nedbørsfeltet vedtas. Allerede nå er det viktig å sende søknad om ekspropriasjon for rettigheter i nedbørsfeltet, og foreliggende bestemmelser vil bli lagt til grunn for en slik søknad. Det er svært lang ventetid i tingretten, og det er derfor avgjørende å sende søknaden fortest mulig. Av denne årsak legges reviderte bestemmelser frem for politisk behandling nå. Det er likevel ingen formelle hindringer mot å endre bestemmelsene i forbindelse med kommuneplanbehandlingen. I forbindelse med tilpasning av bestemmelsene til plan- og bygningslovens system har man gjennomført møte med Fylkesmannen i Hordaland. Basert på dette har man foretatt en ny revisjon for å forenkle og tydeliggjøre bestemmelsene. Det har i denne prosessen blitt bestemt noen realitetsendringer som medfører ytterligere restriksjoner i grunneiernes mulighet til å disponere rettigheter knyttet til sine eiendommer. Følgende aktiviteter foreslås forbudt i hele nedbørsfeltet: -fisking -bading -bruk av båt, unntatt vannverkseiers bruk og bruk i forbindelse med tømmerfløting Ved å innføre klare forbudsregler knyttet til dette vil bestemmelsene bli lettere å håndheve, og tydeligere for innbyggerne å forholde seg til. Både bading, fisking og bruk av båt medfører reell forurensningsfare. Forbudene er i all hovedsak på linje med andre kommuners restriksjoner i nedbørsfelt. Eventuelle, dokumenterbare tap som grunneierne påføres som følge av forbudene vil bli erstattet. En vesentlig endring som kommer i tillegg til ovennevnte er at man inntar hjemmel for tvungen tilknytning til offentlig vann- og avløp også for fritidseiendommer i nedbørsfeltet. Fritidseiendommer kan kun kreves tilknyttet dersom det foreligger hjemmel i plan. Tilknytningsplikt er viktig for å få ryddet opp i alle avløpsforhold i nedbørsfeltet. Folkehelseperspektiv: Klausuleringsbestemmelsene er avgjørende for å sikre trygt drikkevann for innbyggerne på Askøy i fremtiden. Kleppestø, Odd Magne Utkilen Rådmann Ivar Ådlandsvik Fagsjef Side11

12 Justert 22/10-14 (Side 1 av 3) Restriksjonsbestemmelser for Askevann med nedbørsfelt Del 1. Gjelder hele nedbørsfeltet, betegnet som sone 1 og sone 2 på arealplankart. 1: Følgende bestemmelser fastsetter regler for all aktivitet tilknyttet drikkevannskilden Askevann og dets nedbørsfelt. Bestemmelsene skal være overordnet alle andre interesser innenfor hensynssonen for drikkevannskilden. Bestemmelsenes formål er å sikre drikkevannskvaliteten til Askevann, og presisere innholdet i Forskrift om vannforsyning og drikkevann av 4. desember Del 2, paragrafene 15-17, fastsetter særbestemmelser for sone 1. 2: Tillatelse som er gitt i eller i medhold av restriksjonsbestemmelsene gir ikke tillatelse til å iverksette tiltak, dersom offentlig tillatelse er nødvendig etter annet regelverk, eller dersom aktiviteten er forbudt etter annet regelverk. Det gjelder et generelt lov- og forskriftsfestet forbud mot alle aktiviteter i og på Askevann og i dets nedbørsfelt som kan medføre fare for forurensing av drikkevannet, jfr. Drikkevannsforskriftens 4, uavhengig av om aktiviteten uttrykkelig er nevnt i restriksjonsbestemmelsene og selv om disse åpner for den aktuelle aktivitet. 3: Det tillates ikke etablering av nye, private vannforsyningsanlegg eller nye tilknytninger til eksisterende, private vannforsyningsanlegg. Alle avløp skal være tilknyttet offentlig anlegg. Det er ikke tillatt med private avløpsløsninger, herunder enhver form for private toalettløsninger, i nedbørsfeltet. Fritidseiendommer i nedbørsfeltet er forpliktet til å tilknytte seg offentlig vann- og avløp, jfr. pbl og 27-2, jfr. også : Det er ikke tillatt å deponere gjenstander, avfall, slam eller lignende i nedbørsfeltet. Det er ikke tillatt å utøve bruk av eiendom/bygning som kan medføre fare for forurensning av vannkilden. Etablering og bruk av landbruksvei/skogsvei er tillatt innenfor sone 2. Slike veier skal stenges med bom. 5: Det er forbudt å oppbevare eller bruke faste eller flytende stoffer, herunder olje og oljeprodukter, av sådan art eller i slike mengder at stoffene kan medføre fare for forurensing av vannkilden. Eksisterende olje, drivstoff- og/eller kjemikalietanker, fat e.l. skal fjernes, med unntak av tanker til husholdningsbruk og landbruk. Tanker som ikke fjernes skal sikres mot lekkasje til grunnen. Tanker med risiko for forurensning skal erstattes med nye tanker. Erstatningstank skal maksimalt være 1,2 m 3. Side12

13 (Side 2 av 3) 6: Det er forbud mot lagring og bruk av pesticider (plantevernmidler) i fareklasse Tx - Meget giftig, T - Giftig og Xn Helseskadelig. Vannverkseier kan gjøre unntak for lagring og bruk av slike produkter til landbruksvirksomhet, men aldri nærmere enn 50 m fra vann eller tilløp. 7: Det tillates ikke nydyrking av mark med mindre det dokumenteres at arealet dreneres ut av nedbørsfeltet. Nydyrking og masseutskiftning er uansett forbudt nærmere enn 50 meter fra vann og tilløp. All gjødsling skal skje etter plan godkjent av vannverkseier. Bruk av kloakkslam tillates ikke. 8: Nyetablering av næringsvirksomhet som kan medføre forurensende utslipp er forbudt. 9: Beiting, riding og annen ferdsel av husdyr skal skje på en måte som ikke medfører fare for forurensing av vannkilden. Hund skal holdes i bånd. Avføring fra hund og hest skal samles opp og bringes ut av nedbørsfeltet. Bading av dyr er forbudt. 10: Det er forbudt å bringe inn nye, levende organismer/ arter i nedbørsfeltet. 11: Det tillates ikke ferdsel eller annen aktivitet, herunder bading, i eller på vann/ islagt vann, med unntak av nødvendig aktivitet for drift av skog og vannverk. Fløting av tømmer nærmere enn 100 meter fra inntak til renseanlegget er ikke tillatt. I forbindelse med fløting kan kun båt med elektrisk motor benyttes. 12: Fisking er forbudt i nedbørsfeltet. 13: Det er ikke tillatt med organiserte fritidsaktiviteter, leirslagning, stevner eller lignende. Militærøvelser tillates ikke. Det er heller ikke tillatt for enkeltpersoner å sette opp telt, bobil eller på annen måte slå leir. For eksisterende idrettsanlegg i nedbørsfeltet, herunder Ravnanger og Finamyren, kan etablert virksomhet fortsette. Stevneaktivitet skal godkjennes av vannverkseier, og det kan settes vilkår for å hindre forurensning. Motorsport og lignende aktivitet på anleggene er forbudt. Anleggene skal til enhver tid oppfylle offentligrettslige krav. 14: Jakt i nedbørsfeltet må ikke medføre risiko for forurensing av vannkilden. Slakting skal utføres i en avstand på minimum 50 meter fra vann og tilløp. Avfall skal straks samles opp og bringes ut av nedbørsfeltet. Side13

14 (Side 3 av 3) DEL 2. Særbestemmelser for Sone 1 (det umiddelbare nedbørsfeltet rundt Askevann). 15: Det er ikke tillatt å iverksette tiltak i henhold til plan- og bygningslovens 20-1, 20-2 eller 20-3 med følgende unntak: All aktivitet som er nødvendig i forbindelse med etablering av offentlig vann- og avløpsanlegg, samt senere vedlikehold og endringer som vannverkseier beslutter. Tiltak på eksisterende boligeiendommer som ikke medfører flere boenheter. Gjenoppbygging etter brann med samme antall bruksenheter. Oppføring av nødvendig bolig på gårdsbruk, og oppføring og/ eller nødvendig endring av driftsbygning på gårdsbruk som ledd i gårdsbrukets normale drift. 16: Lagring og bruk av gjødsel, utefôring eller annen organisert samling av dyr, herunder beiting av dyr, tillates ikke uten etter godkjennelse fra vannverkseier. Det er ikke tillatt å øke spredearealet. 17: Det er ikke tillatt med kompostering, barkfyllinger, jordmasser eller andre fyllmasser i nedbørsfeltet. Side14

15 HØRING: UTKAST TIL NY POSTLOV OG POSTFORSKRIFT Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 5/ Saksbehandler: Else K Bjørkhaug Arkivsaknr.: 2014/ RÅDMANNENS INNSTILLING: Askøy kommune henholder seg til KS sin uttalelse i saken. SAMMENDRAG Samferdselsdepartementet har sendt på høring utkast til ny postlov og postforskrift. Høringsinstanser er bl.a. fylkeskommunene og KS (ikke kommune.) Norsk Post- og kommunikasjonsforbund har i en henvendelse til ordfører bedt om at kommunen gir uttalelse i saken. Avgjøres av: Formannskapet Behandles i følgende utvalg: Formannskapet Videre saksgang: - Saksopplysninger: Askøy kommune har mottatt henvendelse fra Norges Post- og Kommunikasjonsforbund der vi blir anmodet om å delta i høringen til ny postlov, jfr. vedlegg. I hht funksjonsbeskrivelse for varaordfører har han sett på henstillingen og bedt om sak til formannskapet. Kommunene har ikke mottatt høringen fra Samferdselsdepartementet, men har hentet den fra departementets nettsider. Samferdselsdepartementet har laget forslag til ny lov for å: Gjennomføre EUs tredje postdirektiv Side15

16 Oppdatere regelverket som følge av de endringer som har skjedd i postmarkedet siden forrige revisjon av postregelverket Sikre en minimumsstandard for kommersielle tilbud av sikker digital posttjeneste hva angår sikkerhet og notoritet Styrke brukernes rettigheter Innarbeide relevante internasjonale forpliktelser i Verdenspostkonvensjonen Særlige viktige endringer er omtalt i kapitlene 1-10 i høringsnotatet, se vedlegg, og gjelder: Lørdagsomdeling Postomdeling på lørdager skal ikke lenger være en leveringspliktig tjeneste. Sikker digital posttjeneste Det foreslås en minimumsregulering av sikker digital posttjeneste. Gjennomføring av EUs tredje postdirektiv Regjeringen vil oppheve den norske reservasjonen mot direktivet, med full liberalisering av det norske postmarkedet, hvor den største endringen er at Posten Norges AS enerett på formidling av brev under 50 gram oppheves. Femdagers postomdeling, grunnet nedgang i brevmengden Konsekvenser for forsendelser med biologisk innhold og medisiner Avisomfordeling Enhetsporto Forslaget innebærer å videreføre ordningen med geografisk enhetsporto for postsendinger inntil 50 gram, men begrenset til enkeltsendinger. Dette sikrer at privatpersoner kan nyte godt av ordningen med enhetsporto. For storkunder er det markedet som bestemmer. Utvelgelse av leveringspliktig tilbyder Ordningen med konsesjon avskaffes og erstattes med direkteutpeking eller utvelgelse gjennom en offentlig anbudsprosess. Spesielle samfunnspålagte oppgaver Mottak av forhåndsstemmer, siste lørdag før valget. Her foreslås en hjemmel til å pålegge eller inngå avtale om formidling av forhåndsstemmer siste helg før lokal- og stortingsvalg. Konkurranse i postmarkedet. Det er allerede stor grad av konkurranse hva gjelder pakkepost, reklame, aviser og blader: Når det gjelder post fra privatkunder ser Posten Norge AS ut til å være alene i markedet. Samferdselsdepartementet antar, ut fra utviklingen i andre europeisk land at det neppe er realistisk at det vil vokse frem en konkurransesituasjon i dette segmentet. I høringsutkastet til ny postlov foreslås det at alle tilbydere i markedet får mulighet til å benytte eksisterende postnummersystem og tilgang til avlåste utleveringspostkasser. Det legges opp til at alle tilbydere sikres tilgang til avlåste postkasser og postboksanlegg, noe som vil kreve tillatelse fra myndigheten. Krav til tilbyder må fastsettes i forskrift samt at det kreves politiattest for personer som får slik tilgang. Sikker digital posttjeneste. Regler om postkasseplassering. Vandelskontroll og politiattest Det foreslås at det skal kreves fremleggelse av politiattest som grunnlag for vandelskontroll i forbindelse med ansettelse hos tilbyder. Styrke forbrukervernet ved krav til alle tilbydere om klageordning. Verdenspostforeningen. Utkast til lov gjør nødvendige tilpasninger for å ivareta norske forpliktelser. Økonomiske og administrative konsekvenser. Oppheving av postens enerett er beregnet å gi en samfunnsøkonomisk gevinst gjennom mer effektiv ressursbruk, kostnadsreduksjon og innovasjon. Likeledes vil reduksjon av antall omdelingsdager føre til reduserte utgifter. Side16

17 Norsk Post- og kommunikasjonsforbund har skriv til ordfører kommet med endel innvendinger mot forslaget, jfr. vedlegg. Vurdering: Rådmannen ser at dette en svært omfattende sak dersom kommunen skal sette seg inn i og vurdere alle konsekvensene av forslaget. Kommunen er heller ikke i utgangspunktet høringsinstans. Det er derimot KS. De har til vurdering å gi uttalelse i saken og rådmannen vil derfor anbefale formannskapet eventuelt å henholde seg til denne. Folkehelseperspektiv: - Kleppestø, Odd Magne Utkilen Rådmann Marit Rinnan Kommunalsjef Side17

18 Side18 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/163466_fix.html Side 1 av Fra: Else Bjørkhaug[Else.Kvernoy.Bjorkhaug@askoy.kommune.no] Dato: :06:25 Til: postmottak Tittel: VS: Postdirektivet og kommunene Til journalføring. Er en høring. Med vennlig hilsen Else Kvernøy Bjørkhaug Seniorrådgiver Telf.: /mob.: Internett; Fra: Ordfører Sendt: 1. desember :48 Til: Else Bjørkhaug Emne: VS: Postdirektivet og kommunene Hva gjør jeg med denne? Med vennlig hilsen Siv Høgtun Ordfører ASKØY KOMMUNE Postboks Kleppestø Sentralbord Fra: Odd Christian Øverland (Postkom) [mailto:odd.christian.overland@postkom.no] Sendt: 1. desember :18 Til: Ordfører Emne: Postdirektivet og kommunene Til ordføreren. Regjeringen har sendt forslag til ny postlov på høring. Loven åpner for full konkurranse på postmarkedet og implementerer EUs tredje postdirektiv. En god infrastruktur som omfatter gode posttjenester er avgjørende for alle kommuner og fylkeskommuner. Kommunene er avhengig av at folk og næringsliv har gode betingelser. En svekkelse av det lokale næringslivets muligheter rammer i neste omgang bosetningsgrunnlaget. Regjeringens forslag til ny postlov, og innføring av EUs tredje postdirektiv, vil gjøre det vanskeligere å opprettholde den desentraliserte næringslivs- og bosetningsstrukturen vi har i Norge. Våre viktigste innvendinger mot lovforslaget:

19 Side19 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/163466_fix.html Side 2 av Enhetsportoen og eneretten til Posten Norge gjør at vi har et spleiselag som sørger for gode og likeverdige posttjenester til lik pris i hele landet. Regjeringen fjerner enhetsportoen for 90 % av forsendelsene og opphever eneretten. Det vil føre til dårligere og dyrere posttjenester, spesielt for næringslivet i distriktene. Konkurrentene vil gå med post der det er mest lønnsomt, og overlate resten av postombæringen til Posten Norge. Regjeringen har ikke beregnet hvor mange statlige milliarder den nye postpolitikken vil koste. Regjeringen kutter ut postomdeling på lørdager, (men holder døren på gløtt for fortsatt utlevering av aviser). Stortinget skal ikke lenger bestemme postpolitikken i Norge. I loven foreslås det at det er departementet som i hovedsak skal bestemme. Dette er en avpolitisering. EU har selv konkludert med at postdirektivet ikke har gitt billigere og bedre tjenester i EU-landene. Du kan finne mer informasjon om loven og postdirektivet på vår nettside: Loven vil ha betydning for kommunens innbyggere og næringsliv, samt for kommunen selv. Vi håper derfor at din kommune deltar i høringen om ny postlov og gjør vedtak i kommunen. Høringsfristen er 26. januar. Her finner du informasjon om høringen: Ta kontakt dersom du har spørsmål eller behov for mer informasjon. Vennlig hilsen Odd Christian Øverland Forbundsleder i Postkom Tlf

20 Side20

21 Side21

22 Side22

23 Side23

24 Side24

25 Side25

26 Side26

27 Side27

28 Side28

29 Side29

30 Side30

31 RULLERING AV BESTEMMELSER TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknikk og miljø 362/ Formannskapet 6/ Saksbehandler: Tina Marie Lund Arkivsaknr.: 2014/ Møtebehandling i Utvalg for teknikk og miljø Vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningslovens varsler Askøy kommune rullering av kapittel 13 sikringssone nedslagsfelt i bestemmelsene til kommuneplanens arealdel Forlag til planprogram, datert , legges ut til offentlig ettersyn og oversendes høringsinstanser for uttale, i samsvar med plan- og bygningslovens Behandling: Viggo Kristiansen (AP) fremmet rådmannens innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens varsler Askøy kommune rullering av kapittel 13 sikringssone nedslagsfelt i bestemmelsene til kommuneplanens arealdel Forlag til planprogram, datert , legges ut til offentlig ettersyn og oversendes høringsinstanser for uttale, i samsvar med plan- og bygningslovens Avstemming: Viggo Kristiansens forslag: Enstemmig RÅDMANNENS INNSTILLING: Med hjemmel i plan- og bygningslovens varsler Askøy kommune rullering av kapittel 13 sikringssone nedslagsfelt i bestemmelsene til kommuneplanens arealdel Forlag til planprogram, datert , legges ut til offentlig ettersyn og oversendes høringsinstanser for uttale, i samsvar med plan- og bygningslovens Side31

32 SAMMENDRAG Askøy kommune har mangel på drikkevann og med den befolkningsframskrivingen prognosene viser må Askøy kommune sikre tilstrekkelig vannforsyning til befolkningen. I kommuneplanens arealdel er Askevann innarbeidet som drikkevann etter plan- og bygningsloven 11-7 nr 6. Nedslagsfeltet er angitt som hensynssone etter plan- og bygningslovens 11-8 a). Den vedtok Askøy kommune en klausuleringsforskrift med hjemmel i drikkevannsforskriften 4. Av ulike årsaker ble den vedtatte forskrift ikke kunngjort og gjort juridisk bindende. Siden den tid har det vært en endring i myndighetsorgan knyttet til vedtak av forskrifter med hjemmel i drikkevannsforskriften. Status er at man ikke har bindende bestemmelser for nedbørsfeltet. Askøy kommune ønsker å rullere bestemmelsene for kapittel 13 sikringssone nedslagsfelt for å sikre nedslagsfeltet til Askevann. Avgjøres av: F Behandles i følgende utvalg: UTM Videre saksgang: Etter behandling i Formannskapet blir planprogrammet lagt ut til offentlig ettersyn og sendt på høring til berørte myndigheter og organisasjoner. Etter høringsperioden vil innspill og merknader bli vurdert, og planprogrammet eventuelt revidert. Planprogrammet legges så frem til Kommunestyret for fastsettelse. Saksopplysninger: For kommuneplaner og kommunedelplaner skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Rådmannen har utarbeidet planprogram for rullering av kapittel 13- sikringssone nedslagsfelt i bestemmelsene til kommuneplanens arealdel. Planprogrammet inneholder bakgrunn og målsetting for planarbeidet og informasjon om organisering, medvirkning, fremdrift og behov for utredninger. Vurdering: Formålet med planarbeidet er å gi innbyggere, politikere, høringsinstanser og andre nok informasjon til å ta stilling til planarbeidet og komme med relevante innspill og merknader. Folkehelseperspektiv: Trygt drikkevann er en viktig del av vårt folkehelsearbeid. Askøy kommune har en høy befolkningsvekst og har et ansvar for å sikre nok, godt og trygt drikkevann for innbyggere og kommende generasjoner. Vedlegg: 1 Forslag til planprogram datert Kleppestø, Side32

33 Odd Magne Utkilen Rådmann Knut Natlandsmyr Fagsjef Side33

34 Forslag til planprogram Rullering av Kapittel 13 sikringssone nedslagsfelt i bestemmelsene til Kommuneplanens arealdel Side34

35 Side35

36 Innhold Kort om planprogrammet...2 Bakgrunn og formål med planarbeidet...2 Føringer for planarbeidet...3 Plan og bygningsloven...3 Nasjonale og regionale føringer...3 Kommunale føringer...3 Planprosessen...3 Fremdrift...3 Medvirkning...3 Utredningsbehov...4 Forslag til bestemmelser for Askevann med nedbørsfelt Side36

37 Kort om planprogrammet Askøy kommune har mangel på drikkevann og med den befolkningsframskrivingen prognosene viser må Askøy kommune sikre god og tilstrekkelig vannforsyning til befolkningen. Askøy kommune ønsker å rullere kapittel 13 sikringssone nedslagsfelt i bestemmelsene til kommuneplanens arealdel for å sikre drikkevannskvaliteten for Askevann. Planprogrammet er en plan for planarbeidet og skal gjøre rede for formålet, planprosessen med frister og deltakere, opplegg for medvirkning og behovet for utredninger. Forslag til planprogram legges ut til høring og offentlig ettersyn. I høringsperioden er det mulig å komme med merknader og innspill til bestemmelsene. Med bakgrunn i dette skal endelig planprogram vedtas. Bakgrunn og formål med planarbeidet Formålet med planarbeidet er å revidere kapittel 13 i bestemmelsene til kommuneplanens arealdel og innarbeide egne bestemmelser for nedslagsfeltet rundt Askevann. Tiltaket er gitt konsesjon etter vannressursloven, datert Den vedtok Askøy kommune en klausuleringsforskrift med hjemmel i drikkevannsforskriften 4. Av ulike årsaker ble den vedtatte forskrift ikke kunngjort og gjort juridisk bindende. Siden den tid har det vært en endring i myndighetsorganpraksis knyttet til vedtak av forskrifter med hjemmel i drikkevannsforskriften. Status er at man ikke har juridisk bindende bestemmelser for nedbørsfeltet til Askevann, men inntil videre er bestemmelsene vedtatt som retningslinjer jf. K- sak 117/13. I kommuneplanens arealdel er Askevann innarbeidet som drikkevann etter planog bygningslovens 11-7 nr. 6. Nedslagsfeltet er angitt som hensynssone sikringssone etter plan- og bygningslovens 11-8 a). I bestemmelsene til kommuneplanens arealdel kapittel 13 pkt er det gitt følgende bestemmelser: Pkt 13-1 (H110 Sikringssone nedslagsfelt. Drikkevann) Hjemmel: Pbl a) Nedslagsfeltene i sonene H110 er båndlagt etter annet lovverk med egne bestemmelser. Drikkevannsforskriftens 4 vil alene ikke være tilfredsstillende for å verne drikkevannskilden. I K- sak 117/13, er vurderingen at drikkevannsforskriften er for vag og gir for store muligheter for skjønnsmessige vurderinger. Dette vil medføre flere og vanskeligere klagesaker. Kommuneplanens arealdel forutsetter at det foreligger klausulering og bestemmelsene slik de er i dag vil ikke verne drikkevannskilden godt nok. Plan og bygningslovens 11-8, tredje ledd bokstav a) åpner for å vedta klausuleringsbestemmelser som bestemmelser til kommuneplanens arealdel. Rådmannen foreslår derfor å rullere kapittel 13 i bestemmelsene til kommuneplanens areadel og innarbeide bestemmelser som sikrer drikkevannskilden. 2 Side37

38 Føringer for planarbeidet Det er et viktig prinsipp at kommunene i sin planlegging skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver. Plan og bygningsloven Plan og bygningsloven legger rammene for hvordan kommunene skal drive sin planlegging. I lovens formålsparagraf 1-1 heter det at lover skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og fremtidige generasjoner. Nasjonale og regionale føringer Kommunens vannforsyning skal innfri krav i overordnet regelverk, blant annet: FOR : Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften) FOR : Forskrift om rammer for vannforvaltningen (Vannforskriften). I tillegg må man ivareta føringer som legges av statlige instanser, deriblant fylkesmannen i Hordaland, NVE og Mattilsynet. Kommunale føringer Kommuneplanens arealdel Hovedplan for vannforsyning Planprosessen Fremdrift 2014 Milepæler Januar Februar Mars April Mai Juni Høring av planprogram Fastsette planprogram Innarbeide bestemmelser i kpa arealdel Første gangs behandling Høring av planforslag Vedta planforslag Medvirkning Forslag til planprogram med forslag til bestemmelser for Askevann legges ut på høring og offentlig ettersyn i perioden Askevann er i gjeldene kommuneplanens arealdel angitt som hensynssone etter plan.- og bygningslovens I 2004 ble det sendt ut et orienteringsbrev til alle berørte grunneiere i nedbørsfeltet vedrørende søknad om konsesjon. Grunneiere og rettighetshavere har i forbindelse med konsesjonssøknaden hatt mulighet til å uttale seg og det er blitt sendt ut en rekke informasjonsskriv og arrangert folkemøter. Grunneiere som berøres av hensynssonen har også blitt varslet om søknad om tillatelse til ekspropriasjon Side38

39 I kommuneplanens arealdel er nedslagsfeltet for Askevann vist som hensynssone sikringssone etter plan- og bygningslovens 11-8 a). Kommuneplanens arealdel ble lagt ut til offentlig ettersyn og sendt på høring til berørte myndigheter. Det legges derfor ikke opp til medvirkning ut over offentlig ettersyn og høring av planprogram og planforslag. Utredningsbehov Plan og bygningslovens 4 2 sier at alle kommuneplaner med retningslinjer eller rammer for fremtidig utbygging skal ha en konsekvensutredning. Askevann er angitt som hensynssone i Kommuneplanens arealdel og det er gjennomført konsekvensutredning i forbindelse med prosessen til arealdelen. Bestemmelsene som er utarbeidet for Askevann er kjent. I forbindelse med søknad om konsesjon har NVE vurdert tiltaket i forhold til hydrologi, biologisk mangfold, fisk og ferskvannsbiologi, landskap, kulturminner og brukerinteresser. Konklusjonen er at tiltaket vil gi avgrensede negative virkninger for allmenne interesser. Å innarbeide bestemmelsene i kommuneplanens arealdel vil ikke medføre endringer i kommuneplanens arealdel og det vurderes at det ikke er behov for konsekvensutredning. Forslag til bestemmelser for Askevann med nedbørsfelt Del 1. Gjelder hele nedbørsfeltet, betegnet som sone 1 og sone 2 på arealplankart. 1: Følgende bestemmelser fastsetter regler for all aktivitet tilknyttet drikkevannskilden Askevann og dets nedbørsfelt. Bestemmelsene skal være overordnet alle andre interesser innenfor hensynssonen for drikkevannskilden. Bestemmelsenes formål er å sikre drikkevannskvaliteten til Askevann, og presisere innholdet i Forskrift om vannforsyning og drikkevann av 4. desember Del 2, paragrafene 15-17, fastsetter særbestemmelser for sone 1. 2: Tillatelse som er gitt i eller i medhold av restriksjonsbestemmelsene gir ikke tillatelse til å iverksette tiltak, dersom offentlig tillatelse er nødvendig etter annet regelverk, eller dersom aktiviteten er forbudt etter annet regelverk. Det gjelder et generelt lov- og forskriftsfestet forbud mot alle aktiviteter i og på Askevann og i dets nedbørsfelt som kan medføre fare for forurensing av drikkevannet, jfr. Drikkevannsforskriftens 4, uavhengig av om aktiviteten uttrykkelig er nevnt i restriksjonsbestemmelsene og selv om disse åpner for den aktuelle aktivitet. 3: Det tillates ikke etablering av nye, private vannforsyningsanlegg eller nye tilknytninger til eksisterende, private vannforsyningsanlegg. Alle avløp skal være tilknyttet offentlig anlegg. Det er ikke tillatt med private avløpsløsninger, herunder enhver form for private toalettløsninger, i nedbørsfeltet. 4 Side39

40 Fritidseiendommer i nedbørsfeltet er forpliktet til å tilknytte seg offentlig vann- og avløp, jfr. pbl og 27-2, jfr. også : Det er ikke tillatt å deponere gjenstander, avfall, slam eller lignende i nedbørsfeltet. Det er ikke tillatt å utøve bruk av eiendom/bygning som kan medføre fare for forurensning av vannkilden. Etablering og bruk av landbruksvei/skogsvei er tillatt innenfor sone 2. Slike veier skal stenges med bom 5: Det er forbudt å oppbevare eller bruke faste eller flytende stoffer, herunder olje og oljeprodukter, av sådan art eller i slike mengder at stoffene kan medføre fare for forurensing av vannkilden. Eksisterende olje, drivstoff- og/eller kjemikalietanker, fat e.l. skal fjernes, med unntak av tanker til husholdningsbruk og landbruk. Tanker som ikke fjernes skal sikres mot lekkasje til grunnen. Tanker med risiko for forurensning skal erstattes med nye tanker. Erstatningstank skal maksimalt være 1,2 m 3. 6: Det er forbud mot lagring og bruk av pesticider (plantevernmidler) i fareklasse Tx - Meget giftig, T - Giftig og Xn Helseskadelig. Vannverkseier kan gjøre unntak for lagring og bruk av slike produkter til landbruksvirksomhet, men aldri nærmere enn 50 m fra vann eller tilløp. 7: Det tillates ikke nydyrking av mark med mindre det dokumenteres at arealet dreneres ut av nedbørsfeltet. Nydyrking og masseutskiftning er uansett forbudt nærmere enn 50 meter fra vann og tilløp. All gjødsling skal skje etter plan godkjent av vannverkseier. Bruk av kloakkslam tillates ikke. 8: Nyetablering av næringsvirksomhet som kan medføre forurensende utslipp er forbudt. 9: Beiting, riding og annen ferdsel av husdyr skal skje på en måte som ikke medfører fare for forurensing av vannkilden. Hund skal holdes i bånd. Avføring fra hund og hest skal samles opp og bringes ut av nedbørsfeltet. Bading av dyr er forbudt. 10: Det er forbudt å bringe inn nye, levende organismer/ arter i nedbørsfeltet. 11: Det tillates ikke ferdsel eller annen aktivitet, herunder bading, i eller på vann/ islagt vann, med unntak av nødvendig aktivitet for drift av skog og vannverk. Fløting av tømmer nærmere enn 100 meter fra inntak til renseanlegget er ikke tillatt. I forbindelse med fløting kan kun båt med elektrisk motor benyttes. 12: 5 Side40

41 Fisking er forbudt i nedbørsfeltet. 13: Det er ikke tillatt med organiserte fritidsaktiviteter, leirslagning, stevner eller lignende. Militærøvelser tillates ikke. Det er heller ikke tillatt for enkeltpersoner å sette opp telt, bobil eller på annen måte slå leir. For eksisterende idrettsanlegg i nedbørsfeltet, herunder Ravnanger og Finamyren, kan etablert virksomhet fortsette. Stevneaktivitet skal godkjennes av vannverkseier, og det kan settes vilkår for å hindre forurensning. Motorsport og lignende aktivitet på anleggene er forbudt. Anleggene skal til enhver tid oppfylle offentligrettslige krav. 14: Jakt i nedbørsfeltet må ikke medføre risiko for forurensing av vannkilden. Slakting skal utføres i en avstand på minimum 50 meter fra vann og tilløp. Avfall skal straks samles opp og bringes ut av nedbørsfeltet. DEL 2. Særbestemmelser for Sone 1 (det umiddelbare nedbørsfeltet rundt Askevann). 15: Det er ikke tillatt å iverksette tiltak i henhold til plan- og bygningslovens 20-1, 20-2 eller 20-3 med følgende unntak: All aktivitet som er nødvendig i forbindelse med etablering av offentlig vann- og avløpsanlegg, samt senere vedlikehold og endringer som vannverkseier beslutter. Tiltak på eksisterende boligeiendommer som ikke medfører flere boenheter. Gjenoppbygging etter brann med samme antall bruksenheter. Oppføring av nødvendig bolig på gårdsbruk, og oppføring og/ eller nødvendig endring av driftsbygning på gårdsbruk som ledd i gårdsbrukets normale drift. 16: Lagring og bruk av gjødsel, utefôring eller annen organisert samling av dyr, herunder beiting av dyr, tillates ikke uten etter godkjennelse fra vannverkseier. Det er ikke tillatt å øke spredearealet. 17: Det er ikke tillatt med kompostering, barkfyllinger, jordmasser eller andre fyllmasser i nedbørsfeltet. 6 Side41

42 KOMMUNEDELPLAN HELSE OG LEVEKÅR - FORSLAG TIL PLANPROGRAM Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår 156/ Formannskapet 7/ Saksbehandler: Tina Marie Lund Arkivsaknr.: 2014/ Møtebehandling i Utvalg for oppvekst og levekår Innstilling/vedtak: Med hjemmel i Plan og bygningslovens varsler Askøy kommune oppstart av planarbeid for kommunedelplan helse og levekår Forslag til planprogram, datert , legges ut til offentlig ettersyn og oversendes høringsinstanser for uttale, i samsvar med plan- og bygningslovens Oversendelsesforslag oversendes rådmannen. Behandling: Leder Lill-Harriet Andreassen (KrF) foreslo rådmannens innstilling: Med hjemmel i Plan og bygningslovens varsler Askøy kommune oppstart av planarbeid for kommunedelplan helse og levekår Forslag til planprogram, datert , legges ut til offentlig ettersyn og oversendes høringsinstanser for uttale, i samsvar med plan- og bygningslovens Elsa Heradstveit (AP) foreslo følgende oversendelsesforslag til rådmannen: Eget avsnitt under punkt 3 Universell utforming Samt føre dette opp under regionale føringer. Avstemming: Leder Lill-Harriet Andreassens forslag: Elsa Heradstveits oversendelsesforslag oversendes rådmannen: Enstemmig. Enstemmig. Side42

43 RÅDMANNENS INNSTILLING: Med hjemmel i Plan og bygningslovens varsler Askøy kommune oppstart av planarbeid for kommunedelplan helse og levekår Forslag til planprogram, datert , legges ut til offentlig ettersyn og oversendes høringsinstanser for uttale, i samsvar med plan- og bygningslovens Sammendrag Kommunal planstrategi ble vedtatt av Kommunestyret Her er det sagt at det i løpet av perioden skal utarbeides kommuneplan helse og levekår. På bakgrunn av dette har Rådmannen utarbeidet forslag til planprogram for kommunedelplan helse og levekår Planprogrammet inneholder bakgrunn og målsetting for planarbeidet og informasjon om organisering, medvirkning og fremdrift. Videre presenteres de ni temaene som utgangspunkt for det videre arbeidet med planen. Disse er: Rettferdig fordeling, Forebygging og tidlig innsats, Habilitering og rehabilitering, Familie, frivillighet og nettverk, Trygge og gode boforhold for alle, En meningsfylt og aktiv hverdag, Helhetlige og koordinerte tjenester, Kommunikasjon og teknologi og Tjenestelokaler. Avgjøres av: F Behandles i følgende utvalg: UOL, F Videre saksgang: Etter behandling i Formannskapet blir planprogrammet lagt ut til offentlig ettersyn og sendt på høring til berørte myndigheter og organisasjoner. Etter høringsperioden vil innspill og merknader bli vurdert, og planprogrammet eventuelt revidert. Planprogrammet legges så frem for Kommunestyret for fastsettelse. Saksopplysninger: For kommuneplaner og kommunedelplaner skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Rådmannen har utarbeidet planprogram for kommunedelplan helse og levekår på bakgrunn av kommunal planstrategi vedtatt Planprogrammet inneholder bakgrunn og målsetting for planarbeidet og informasjon om organisering, medvirkning og fremdrift. Videre presenteres de ni temaene som vil være utgangspunkt for det videre arbeidet med kommunedelplanen: - Rettferdig fordeling - Forebygging og tidlig innsats - Habilitering og rehabilitering - Familie, frivillighet og nettverk - Trygge og gode boforhold for alle - En meningsfylt og aktiv hverdag - Helhetlige og koordinerte tjenester - Kommunikasjon og teknologi - Tjenestelokaler Side43

44 Temaene er valgt ut blant annet med bakgrunn i nasjonale føringer og lokale utfordringer. I kommunedelplanen skal det velges ut satsingsområder og utarbeides målsettinger og strategier for disse. Vurdering: Formålet med planprogrammet er å gi innbyggere, politikere, høringsinstanser og andre interesserte nok informasjon til å ta stilling til planarbeidet og komme med relevante innspill og merknader. Planprogrammet legger opp til gjennomføring av medvirkningsprosesser for å få viktige innspill til planarbeidet. Målet er å nå ansatte i Askøy kommune, brukere/innbyggere og lag og organisasjoner. Det skal legges til rette for at flest mulig skal kunne komme med innspill. Folkehelseperspektiv: Folkehelse er et grunnleggende premiss for denne planen. Folkehelse inngår i alle satsingsområdene. Helse skapes på mange arenaer og livsområder og folkehelsearbeidet krever at alle sektorer og fagområder ser sin rolle i dette arbeidet. Kleppestø, Odd Magne Utkilen Rådmann Knut Natlandsmyr Fagsjef Side44

45 Kommunedelplan helse og levekår Forslag til planprogram Datert Side45

46 Side46

47 Innhold 1. Bakgrunn for planarbeidet Planprogram Formålet med planen Definisjon og avgrensinger Status og utviklingstrekk Befolkningsutviklingen i Askøy kommune Forutsetninger for planarbeidet Plan og bygningsloven Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Nasjonale føringer Regionale føringer Kommunale føringer Tema for planen Rettferdig fordeling Forebygging og tidlig innsats Habilitering og rehabilitering Familie, frivillighet og nettverk Trygge og gode boforhold for alle En meningsfylt og aktiv hverdag Helhetlige og koordinerte tjenester Kommunikasjon og teknologi Tjenestelokaler Organisering og medvirkning Organisering Fremdrift Medvirkning Side47

48 1. Bakgrunn for planarbeidet 1.1 Planprogram For alle kommunedelplaner skal det utarbeides et planprogram. Planprogrammet er en plan for planarbeidet og skal gjøre rede for formålet, planprosessen med frister og deltagere, opplegg for medvirkning, beskrivelse av hva planen skal omhandle og eventuelle behov for utredninger. Forslag til planprogram legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring til offentlige høringsinstanser og andre interesserte. I høringsperioden på minst seks uker, er det mulig å komme med merknader og innspill til planarbeidet. Med bakgrunn i merknader og innspill vil Kommunestyret vedta endelig planprogram. 1.2 Formålet med planen Kommunal planstrategi ble vedtatt av Kommunestyret Her er det sagt at det i løpet av perioden skal utarbeides kommunedelplan helse og levekår. Denne planen vil erstatte tidligere sektorplaner, samtidig som en i tillegg til kommunedelplanen skal ha temaplaner for enkelte områder. Hovedmålet med planen er å peke på hvilken retning Askøy kommune ønsker å ta innenfor helse og levekår. De viktigste begrepene og tema i planen er helse, omsorg, levekår og folkehelse. Det skal utarbeides målsettinger og strategier. Kommunedelplanen skal bidra til å realisere kommunens visjon: «Tett på utviklingen tett på menneskene» Ulike fagmiljø og statlige aktører beskriver en framtid der det blir nødvendig å se tjenestene i sammenheng og over et lengre tidsrom. De valg vi gjør i denne planperioden bør støtte opp under den langsiktige utviklingen. Kommunedelplan helse og levekår skal trekke de store linjene for hvordan vi skal møte den økte etterspørsel etter tjenester og være førende for temaplaner som skal utarbeides. 1.3 Definisjon og avgrensinger. Helse, levekår, folkehelse og omsorg er begreper som er gjennomgående i kommunedelplanen. Men hva legger man egentlig i disse begrepene? Innholdet i begrepet levekår endrer seg i takt med velferdsutviklingen, og helse har mange og ulike definisjoner. Det er her gjort et forsøk på å forklare hvordan vi vil ta i bruk disse begrepene i planen. Definisjonene som brukes her benyttes i planarbeidet gjennom å avgrense oss til områder kommunen har innvirkning på gjennom egen aktivitet eller i direkte samarbeid. Professor Peter f. Hjort definerer helse som å ha overskudd i forhold til hverdagens krav (Hjort 1982). Man kan ha en sykdom i medisinsk forstand, men allikevel oppfatte egen helse som god. I den nordiske levekårsforskningen defineres levekår som tilgang til ulike ressurser. Ressurser kan være individuelle, slik som utdanning, inntekt, formue og helse, eller kollektive, slik som miljø. Ressursene kan videre være medfødte eller ervervede. (NOU 2009:10, Fordelingsutvalget) 2 Side48

49 Når vi snakker om folkehelse mener vi befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning. Folkehelsearbeid defineres som samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler. Folkehelsearbeid er også å arbeide for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. Omsorg er også et begrep som er viktig i kommunedelplanen. Omsorgsbegrepet har klare forbindelser til lov om helsetjenester i kommunen og brukes ofte i avdelinger som omfatter hjemmesykepleie, sykehjem og hjemmehjelp. Men omsorgsbegrepet trenger ikke være knyttet til praktiske aktiviteter eller omsorgsarbeid. I følge senter for omsorgsforskning er omsorgsarbeidet også uformell, ubetalt omsorg innen familien, mellom venner, naboer og arbeidskollegaer. Kommunedelplan helse og levekår skal avgrenses mot andre planer, da spesielt kommunedelplan for oppvekst. Kommunedelplan oppvekst vil ta for seg alderen 0 18 (20) år. Kommunedelplan helse og levekår vil ta for seg alderen 18 og oppover. Kultur vil bli berørt i planen, men vil ikke være et eget tema da kommunen har utarbeidet en egen kommunedelplan for kultur og idrett. 1.4 Status og utviklingstrekk Nasjonalt er omsorgssektoren inne i store endringer. Hvordan vi skal klare å utforme bærekraftige tjenester, blir en stor utfordring i de neste tiårene. Kommunene har fått ansvar for nye tjenester som en følge av endret arbeidsdeling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten. Samhandlingsreformen var starten på denne prosessen. De endringene i sykdomsbildene vi ser kommer (primært livsstilssykdommer) vil forsterke forskyvningen av oppgavene. I tillegg står vi foran store demografiske endringer og en sterk vekst i innbyggertallet. For Askøy vil dette gi et økt press på våre omsorgstjenester til den eldre delen av befolkningen. Det er også en trend at de yngre aldersgruppene etterspør flere tjenester. Stortingsmelding 29 Morgendagens omsorg utforsker muligheter og leter etter nye måter å ta for seg omsorgstjenestene på. Meldingen sier blant annet at befolkningens alderssammensetning vil endres og kompleksiteten av oppgaveløsningen vil øke. Fremfor å heve terskelen for å få hjelp må det i større grad utvikles tjenester som støtter opp under forebygging, tidlig innsats og rehabilitering. For å utløse ressurser på tvers av og utenfor kommuneorganisasjonen må det ses med nye øyne hva en tjeneste skal være, og hvem som skal være med å skape den. 1.5 Befolkningsutviklingen i Askøy kommune Askøy kommune har de siste årene hatt en jevn befolkningsvekst med mye tilflytting. I dag bor det ca innbyggere i Askøy. I følge statistikk i vest, alternativ høy kan Askøy vokse til å nå innbyggere i Askøy kommune er en ung kommune og har i dag en gjennomsnittsalder på 37 år. I en vil se en merkbar økning i forhold til alderen 67+. Utfordringene man vil få i forhold til økende antall eldre vil komme senere i Askøy kommune enn ellers i landet, men det er svært viktig å ha fokus på denne problemstillingen. 3 Side49

50 år år år år år år år år 0-19 år Figur 1: Befolkningsframskriving fordelt på alder, Statistikkivest.no. Det er ulike intervall på aldersgruppene. 2. Forutsetninger for planarbeidet 2.1 Plan og bygningsloven Plan- og bygningsloven legger de ytre rammene for hvordan kommunen skal drive sin planlegging. I lovens formålsparagraf 1-1 heter det at loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og fremtidige generasjoner. Planleggingen skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives. Loven fremhever prinsippet om universell utforming, hensynet til barn og unges oppvekstsvilkår og estetisk utforming av omgivelsene Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Helse- og omsorgstjenestene er definert av et omfattende lov- og regelverk. Hvilke tjenester befolkningen kan få er rettighetsstyrt og kommunenes tjenestespekter er i hovedsak lovbestemt. I følge helse- og omsorgstjenesteloven (LOV , Helse- og omsorgsdepartementet) er kommunenes hovedoppgave å sørge for at personer som oppholder seg i kommunen tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Dette gjelder for alle brukergrupper og Askøy kommune er pålagt å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten slik at tjenestetilbudet følger lov og/eller forskrift. Kommunenes helse- og omsorgstjeneste omfatter all offentlig helse- og omsorgstjeneste som ikke hører til under stat eller fylkeskommune. 4 Side50

51 2.3 Nasjonale føringer Stortingsmelding 29 Morgendagens omsorg Stortingsmelding 16 Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) Stortingsmelding 47 Samhandlingsreformen ( ) Stortingsmelding 25 Mestring, muligheter og mening, fremtidens omsorgsutfordringer ( ) Stortingsmelding 20 Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller Stortingsmelding 34 Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar ( ) Stortingsmelding 10 God kvalitet- trygge tjenester ( ) Fremtidens omsorgsutfordringer (omsorgsplan 2015) NOU 2011:11 Innovasjon og omsorg Lov om kommunale helse og omsorgstjenester Lov om folkehelsearbeid Lov om sosiale tjenester i NAV. Lov om diskriminering og tilgjengelighet Lov om helsemessig beredskap IS 1/2014 nasjonale mål og prioriteringer på helse og omsorgsområdet 2014 (revideres årlig). 2.4 Regionale føringer Regional planstrategi Regional plan for folkehelse fleire gode leveår for alle Regional kulturplan (under arbeid) 2.5 Kommunale føringer Planstrategi Planstrategi for Askøy kommune ble vedtatt av Kommunestyret Gjennom planstrategien har Kommunestyret også vedtatt et nytt plansystem for Askøy kommune. Vedtatt plansystem følger arbeidsdelingen i plan- og bygningsloven, der kommuneplanen fastsetter kommunens visjon og peker ut satsingsområder, kommunedelplaner utdyper ulike tema, og temaplaner konkretiserer og foreslår tiltak. Kommunens nye plansystem legger opp til at det skal utarbeides faste tematiske kommunedelplaner der kommunedelplan Helse og levekår er en av disse. Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel skal gi overordnede mål og strategier for den langsiktige og bærekraftige samfunnsutviklingen av Askøy kommune. Kommuneplanens samfunnsdel er førende for kommunedelplanen. Kommunal planstrategi og arbeidet med denne har også vært bakgrunn for valg av satsingsområder i kommuneplanens samfunnsdel. Formannskapet vedtok følgende satsingsområder for kommuneplanens samfunnsdel: Barn og unge Folkehelse Næringsutvikling og verdiskaping Tilhørighet og levende lokalsamfunn 5 Side51

52 I tillegg er det foreslått å legge til et satsingsområde som omhandler natur, miljø og friluftsliv. Folkehelse skal være et overordnet satsingsområde i kommuneplanens samfunnsdel. Andre kommunale planer og dokumenter Boligsosial handlingsplan Likestillings og mangfoldsplan Ruspolitisk handlingsplan Handlingsplan for kreftomsorg og lindrende behandling Sektorplan kommunehelsetjenesten Tema for planen Det helsefremmende og forebyggende arbeidet har som mål å gjøre folk i stand til å ta ansvar for egen helse og trivsel gjennom å kunne ta riktige og gode helsevalg i hverdagen. Dette gjelder i alle faser i livet. Samtidig som hver og en av oss er ansvarlig for egen helse, påvirkes vi av alt som skjer rundt oss. Det er derfor nødvendig å skape strukturer som sikrer en trygg og god barndom, god oppvekst og utdanning, gode bo- og nærmiljø, et inkluderende arbeidsliv og en trygg, aktiv og sunn alderdom. Dagens folkehelseutfordringer knyttet til livsstilssykdommer, økende andel eldre, flere som lever med kroniske lidelser og utfordringer knyttet til psykisk helse og rus, gjør at kommunen får utfordringer som krever økt kompetanse og økte ressurser. I tillegg til at helse- og omsorgstjenesten må ta hensyn til en omsorgsutfordring den ikke kan løse alene, blir tjenestens veilederrolle overfor andre sektorer for å støtte det tverrsektorielle folkehelsearbeidet mer og mer viktig. Helsetjenesten har kunnskap om helseforhold og påvirkningsfaktorer, noe som må videreføres og brukes til det beste for befolkningen i det forebyggende og helsefremmende arbeidet. Kommunedelplan for helse og levekår er en overordnet plan. Kommunedelplanen skal peke på retningen Askøy kommune ønsker å ta, og gi de strategiske avklaringene som er nødvendig for utarbeidelse av konkrete tiltak i handlingsdelen. På bakgrunn av dette er det valgt ut tema det skal arbeides videre med gjennom utarbeidelsen av kommunedelplanen. Arbeidsgruppen har kommet frem til temaene ved hjelp av blant annet Stortingsmelding 29 Morgendagens omsorg, kommunale planer og grunnlagsdokument som ble utarbeidet i forbindelse med kommunal planstrategi Grunnlagsdokumentet er resultatet av en SWOT analyse som ble gjennomført med administrasjonen. Noen tema i SWOT analysen er spesielt viktig for kommunedelplanen, dette gjelder temaene folkehelse, helse og omsorg og livskvalitet og oppvekstmiljø. Under presenteres de ulike tema. Dette skal brukes som utgangspunkt for det videre arbeidet med kommunedelplanen. 3.1 Rettferdig fordeling Sosial ulikhet i helse er et samfunnsproblem og hovedtyngden av de forhold som former befolkningens helse, ligger utenfor helsetjenesten. De fleste av oss har fått bedre helse i løpet av de siste 30 årene, men forbedringen i helsen har ikke vært like stor i alle befolkningsgrupper. Forskjellene er urettferdige, og representerer et tap for enkeltindivider, familier og for samfunnet. Rettferdig fordeling handler om å gi alle lik tilgang til helsetjenester og like muligheter og ressurser til å endre egne levevaner. Utjevning av sosiale helseforskjeller eller 6 Side52

53 rettferdig fordeling av helse er en viktig målsetting i det helsefremmende og forebyggende arbeidet. 3.2 Forebygging og tidlig innsats Både i forhold til den enkelte og for samfunnsøkonomien, vil det beste være at tiltak og ressurser settes inn så tidlig som mulig, slik at sykdom unngås, utsettes eller reduseres. Likevel viser det seg gjerne at forebygging og tidlig innsats blir tapere i kampen mot de mer eksponerte og spesialiserte tjenestene Ved å tilrettelegge for tidlig innsats i tjenestetilbudet kan sykdomsutviklingen forhindres tidlig i forløpet og gi en helsemessig gevinst. I tillegg vil en få en samfunnsøkonomisk gevinst ved redusert behov for mer kostbar sykehusbehandling senere i forløpet. En forventet økning av kronisk syke og en forestående økning i antall eldre, forsterker dette argumentet. Tidlig innsats er også viktig for å redusere omfanget av personer som helt eller delvis mister kontakten med arbeidslivet på varig basis som følge av helsemessige problemer. 3.3 Habilitering og rehabilitering Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til tjenestemottakerens egen innsats. Hensikten er å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet. De ansatte i kommunen må derfor jobbe sammen med, og ikke for, den enkelte. Tidlig tverrfaglig kartlegging øker mestringsevnen og reduserer behovet for hjelp fra det offentlige. For kommunene kan hverdagsrehabilitering og habilitering bli viktig for utviklingen av nye forebyggende tjenester. 3.4 Familie, frivillighet og nettverk Morgendagens omsorgsutfordringer gjør det nødvendig å mobilisere mer av samfunnets samlede omsorgsressurser og legge til rette for en effektiv oppgavefordeling mellom omsorgsaktørene. Ved å utnytte ressurser som ligger hos tjenestemottakeren selv, deres familie og sosiale nettverk, i nærmiljøet og lokalsamfunnet, i ideelle virksomheter og næringslivet kan en mobilisere flere hender. Om familieomsorgen fortsatt skal opprettholdes på dagens nivå, kreves det en ny pårørendepolitikk som gjør det lettere å kombinere arbeid og omsorg. Det ligger også gode muligheter i å engasjere flere i frivillig omsorgsarbeid. Dette kommer imidlertid ikke av seg selv, men krever systematisk oppfølging med rekruttering, organisering, koordinering, opplæring, motivasjon og veiledning. Det bør settes fokus på aktiv involvering av nye generasjoner frivillige, og utvikle nye former for ideelle tiltak og samvirkeløsninger sammen med tjenestemottaker og organisasjoner. Næringslivet står for en rekke underleveranser til kommunen. Dette kan gjelde for eksempel bygningsmasse, teknologi og boliger. Omsorgsoppgavene vil ved en videreutvikling av samarbeidet kunne fordeles på flere aktører i framtiden. 3.5 Trygge og gode boforhold for alle En trygg bosituasjon er et sentralt velferdsgode, en forutsetning for et godt liv og en forutsetning for at helsetilbudet skal ha ønsket virkning. Kommunen må tilrettelegge for gjennomføring av en helhetlig, lokalt tilpasset boligpolitikk og skal medvirke til å skaffe bolig 7 Side53

54 til personer som selv ikke kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. Dette inkluder også omsorgsboliger. 3.6 En meningsfylt og aktiv hverdag De fleste mennesker opplever en meningsfull hverdag der jobb, sosialt samvær, fysisk aktivitet og kulturelle opplevelser bidrar til god helse og mestring. For noen grupper øker risikoen for å miste opplevelsen av en meningsfull hverdag. Arbeidsløse, eldre, syke, utviklingshemmede og innvandrere er grupper som er i risiko for å bli isolert og miste det innhold i livet som bidrar til en opplevelse av mening, livskvalitet, tilhørighet og positiv identitet. Fysisk aktivitet, kontakt med andre mennesker, kulturelt påfyll og innhold i hverdagen er elementer som stimulerer det friske. Å satse på et samfunn og et kommunalt tjenesteapparat som bidrar til å fremme disse elementene er et viktig bidrag til god helse for den enkelte, og vil minske eller hindre behovet for mer omfattende helsetjenester. 3.7 Helhetlige og koordinerte tjenester Gode tjenester forutsetter god samhandling og tverrfaglighet. Uavhengig av alder, medisinsk diagnose, hjelpebehov eller bosted skal den enkelte innbygger tilbys et trygt, helhetlig, koordinert og sammenhengende tjenestetilbud av god kvalitet. Først da kan vi forebygge mer, behandle tidligere og samhandle bedre nås. Tjenestene skal jobbe systematisk for å heve kvaliteten og pasientsikkerheten og redusere uønsket variasjon i tjenestetilbudet. Utvidelsen av kommunale oppgaver krever at man har fokus på styrking av kompetanse og rekruttering av kvalifisert personell. Kommunen skal også kunne tilby gode lokaler på egnede steder. 3.8 Kommunikasjon og teknologi For å utvikle bærekraftige tjenester må vi ta i bruk samfunnets samlede omsorgsressurser på nye måter. Ved bruk av ny teknologi, ny kunnskap og nye faglige metoder kan vi bygge framtidige tjenester hvor vi mobiliserer den enkelte, familie og frivillig sektor til deltagelse. Riktig bruk av teknologi bidrar både til økt kvalitet og effektivitet ved å frigjøre ressurser til behandling og pleie. Velfungerende IKT løsninger gjør tjenestene til moderne arbeidsplasser, bidrar til økt pasient og informasjonssikkerhet og forenkler det daglige arbeidet. Det ligger en stor utfordring i å legge til rette for god kommunikasjon mellom innbyggerne og kommunen. Bærekraftige tjenester forutsetter at innbyggerne er deltagende i utviklingen av tjenestetilbudene og er innforstått med hvilket ansvar den enkelte må ta for sin egen helse og alderdom. 3.9 Tjenestelokaler Askøy kommune har per i dag utfordringer når det kommer til lokalisering av tjenester. Det er mangel på en helhetlig plan for hvordan og hvor tjenestene skal lokaliseres. Fremtidige tjenestelokaler innen omsorgs- og helsetjenester bør hovedsakelig legges til allerede etablerte områder og til lokalsentrene. Det vil gi muligheter for en videre utvikling av fagmiljøer og det vil være lettere å rekruttere og beholde kvalifisert arbeidskraft. 8 Side54

55 4. Organisering og medvirkning 4.1 Organisering Planarbeidet er organisert som et prosjekt med en egen styringsgruppe som består av ledere for de ulike fagfeltene representert i planen. Fagfeltene som berøres i planen er Individ og levekår, Helse og omsorg, Barn og familie, NAV, Samfunnsmedisin og Forvaltning. Det er opprettet en egen prosjektgruppe som skal utarbeide planen og har ansvar for fremdriften. Prosjektledelse er lagt til Areal og samfunn. Det vil bli opprettet nødvendige administrative arbeidsgrupper undervegs i planprosessen. Formannskapet er delegert myndighet til å behandle forslag til kommunedelplaner og vil fungere som politisk styringsgruppe for planarbeidet. 4.2 Fremdrift Milepæler Periode Utarbeide forslag til planprogram juni nov 2014 Høring av planprogram og medvirkning jan mars 2014 Fastsetting av planprogram april 2015 Utarbeide planforslag april 2015 aug 2015 Høring av planforslag sept nov 2015 Ferdigstille planforslag nov - des 2015 Vedtatt plan jan Medvirkning I plan- og bygningsloven forstås medvirkning som enkeltpersoners og gruppers rett til å kunne delta i, og påvirke offentlige utrednings og beslutningsprosesser. Det betyr at befolkningen er med på å planlegge sin egen fremtid. I prosessen med utarbeidelsen av planen, er det viktig å legge til rette for informasjon for å skape både engasjement og deltakelse. Kommunen har et særlig ansvar for å sikre medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging. Forslag til planprogram sendes på høring til statlige og regionale myndigheter. Planprogrammet legges ut til offentlig ettersyn i Askøy kommunes kundesenter, på Rådhuset og på kommunens internettsider 9 Side55

56 Det skal opprettes medvirkningsgrupper bestående av både innbyggere og ansatte i kommunen. Politiske råd og organisasjoner skal også inkluderes i medvirkningsperioden. Det å bringe representanter fra ulike grupper sammen gjør det mulig at nye ideer og læring om hverandre og premissene i planen utvikles. Åpenhet og tidlig medvirkning er viktig for at alle skal kunne bevare sine interesser på en best mulig måte. Derfor vil hovedtyngden av medvirkning skje når planprogrammet er på høring. Medvirkningsgrupper, politikere og administrasjon vil også involveres undervegs i prosessen frem mot en ferdig plan. 10 Side56

57 Side57

58 INTENSJONSFORSLAG OVERSENDT FRA KOMMUNESTYRET Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 8/ Saksbehandler: Else Gammelsrød Arkivsaknr.: 2014/ Følgende intensjonsforslag ble oversendt formannskapet: Lill-Harriet Andreassen (KRF) fremmet følgende intensjonsforslag: Intensjonsforslag 1: Biblioteksjef Ved en eventuell omorganisering bes Rådmannen om å få på plass ny biblioteksjef. Lill-Harriet Andreassen (KRF) fremmet følgende intensjonsforslag: Intensjonsforslag 2: Spesialpedagogiske tilbud Hvis mulig ønsker KrF at det spesialpedagogiske tilbudet styrkes både i barnehage og skole. Stig Abrahamsen (FRP) fremmet følgende intensjonsforslag: Intensjonsforslag 3: Bredbånd Flere steder på Askøy er bredbånd svært dårlig utbygd. Ved bygging av nye hus/ kjøp av eldre hus er det ikke mulig for å få lagt inn Internett. Blant innbyggerne sees nett på som en nødvendighet siden de fleste tjenester i samfunnet er lagt opp til bruk av nett. I statsbudsjettet er det satt av midler for å kunne søke om utbygging av bredbånd. Kommunestyret ber rådmannen undersøke behovet for utbygging og vurdere enkelt søknader der det er behov. Stig Abrahamsen (FRP) fremmet følgende intensjonsforslag: Intensjonsforslag 4: Fysioterapeut / ergoterapeuter. Viser til de avtaler som Askøy kommune har i dag med private fysioterapeuter/ergoterapeuter. De aller fleste er i dag lokalisert sør på Askøy. Ved opphør av enkelt avtaler ber kommunestyre at rådmannen legge fram sak for utvalget for å se på muligheter for endring av lokasjon av fysioterapeut/ ergoterapeuter lengre nord på Askøy. Side58

59 Marit Leirheim (V) fremmet følgende intensjonsforslag: Intensjonsforslag 5: Lærertetthet Lærertetthet i Askøy skolen og - tilpasset opplæring og spesialundervisning i grunnskolen Kommunestyret vedtok , i sak 48.13, at rådmannen skulle iverksette tiltak som blant annet økt lærer- og voksentetthet i skolen. Det er ikke bevilget midler til å gjennomføre tiltakene. Venstre har flere ganger etterspurt hvordan man skal iverksette tiltakene, uten at dette er blitt realisert og økt lærertetthet. Fra budsjett og økonomiplan side 21 og 22 står det å lese at; "Avdelingen vil ikke kunne følge opp behovet for økt lærertetthet på småtrinnet. Det vil heller ikke være mulig å sikre vikarer til alle timer. Fagavdelingene har de siste årene redusert nivået på tjenestetilbudet betydelig. Samtidig har elevtallet økt. Effektiviseringstiltak i avdelingen vil innebære ytterligere redusert lærer- og voksentetthet." Marit Leirheim (V) fremmet følgende intensjonsforslag: Intensjonsforslag 6: Barn og unge Alle barn og unge i kommunen skal ha gode oppvekstsvilkår i sitt eget nærmiljø og alle skolebarn skal ha likeverdige skoletilbud. Kommunestyret forelegges sak som viser budsjettering, prioritering og plan for gjennomføring av ALLE 12 punktene i vedtaket. Oversendes Rådmannen Marit Leirheim (V) fremmet følgende intensjonsforslag: Intensjonsforslag 7: Kvalitet og tilstrekkelig bemanning Alle barn i kommunen skal ha gode oppvekstsvilkår som iverksetter rett hjelp til rett tid. Dette forutsetter en minimumsbemanning på en voksen per tre småbarnsplasser (1:3) og en voksen per seks storbarnsplasser (1:6). Rådmannen legger fram en sak som beskriver tiltak for hvordan dette kan gjennomføres (iverksettelse av bemanningsnorm og rett hjelp til rett tid arbeidsmetoder). Oversendes Rådmannen Lasse Solberg (H) fremmet følgende intensjonsforslag: Intensjonsforslag 8: Helse Det er viktig at kommunens ansatte har et godt arbeidsmiljø. Sykefraværet i kommunen er synkende, sist 7,7%. Rådmannen må ha fokus på sykefravær videre, og målsettingen må være få dette ytterligere ned. Rådmannen vurderer tiltak for å oppnå denne målsettingen. Lasse Solberg (H) fremmet følgende intensjonsforslag: Intensjonsforslag 9: Folkehelse: Askøy kommune satser på folkehelse. Rådmannen får i oppgave å spisse satsingen enda mer. Elsa Heradstveid (AP) fremmet følgende intensjonsforslag: Intensjonsforslag 10: Heltid og fast ansettelse Side59

60 Det har i mange år vært enighet mellom KS og Forbundene om at ansatte i hele faste stillinger er en stor fordel. Dette med bakgrunn i stabilitet, kompetanse og kvalitet. Det har vært inngått flere skriftlige avtaler ang dette tema, og den siste ble underskrevet i Askøy arbeiderparti fremmer forslag: Askøy kommune vil som arbeidsgiver fortsatt jobbe for hele og faste stillinger i kommunen, uavhengig av evt. endringer i Arbeidsmiljøloven Ber om at denne blir realitetsbehandlet i møtet Elsa Heradstveid (AP) fremmet følgende intensjonsforslag: Intensjonsforslag 11: OU midler Lærlinger og Voksne som tar Fagbrev KS kom i høst ut med et rundskriv, der de setter av midler til lærlinger og voksne som ønsker å ta Fagbrev. Det er viktig at vi rekrutterer lærlinger til stillinger der vi i fremtiden har behov for arbeidskraft. Dersom vi ikke tar grep nå, kan vi risikere å stå uten fagkompetanse om noen år. Det er også viktig at vi gir mulighet for kompetanseheving for våre ansatte. Det er ikke bare tilbud om Fagbrev, men det må legges til rette for dette gjennom fleksibel arbeidssituasjon. Askøy kommune søker om OU midler til: flere lærlinger plasser blant annet innen Helsefagarbeider og Barne- og Ungdomsarbeiderfaget å legge til rette for at voksne som ønsker å ta Fagbrev får mulighet til dette Elsa Heradstveid (AP) fremmet følgende intensjonsforslag: Intensjonsforslag 12: Forebyggende tiltak Godt forebyggende arbeid krever at vi starter tidlig og tenker og handler langsiktig. Gode fellesskapsløsninger er et godt utgangspunkt for et inkluderende oppvekstmiljø. Målsettingen med rundskrivet rundskriv, Q-16/2013 er å: - øke forståelsen for at samarbeid og et blikk for helheten lønner seg både for den enkelte og for samfunnet (samfunnsøkonomisk lønnsomt) - tydeliggjøre formelt ansvar (lov og regelverk, stilling) - bidra til å tilrettelegge og iverksette systemer og rutiner for samarbeid - øke forståelsen for at tidlig innsats er viktig - tydeliggjøre at god kompetanse er en forutsetning for å arbeide forebyggende Askøy kommune setter i gang arbeid ang forebyggende tiltak for : Å øke samarbeid mellom familier, fagpersoner og andre instanser Det legges til rette for at barn og unge blir hørt og får medvirkning Få på plass Barnevernsvakt Elsa Heradstveid (AP) fremmet følgende intensjonsforslag: Intensjonsforslag 13: Arbeid mot mobbing Mobbing finnes overalt i samfunnet, og det er derfor viktig å sette fokus på denne problemstillingen. Det gjøres allerede mye godt arbeid i Kommunen, men det er litt slik at alle jobber hver for seg. Det er viktig at vi systematiserer arbeidet, og får alle til å jobbe sammen mot et felles mål. Askøy Arbeiderparti vil: 1. Askøy kommune skriver avtale om manifest mot arbeid 2. Det tilrettelegges for møteplasser på tvers av fagavdelingene 3. Det jobbes for lavterskel tilbud for alle aldre Side60

61 Elsa Heradstveid (AP) fremmet følgende intensjonsforslag: Intensjonsforslag 14: Trådløs nettverk på sykehjem, omsorgsboliger og dagsenter. Vi lever i en tid, der store deler av Norges befolkning har pc, nettbrett og lignende. Dette gjelder også for aldergruppen som benytter seg av kommunal tilbud som sykehjem, omsorgsboliger og dagsenter. Det er også mye i den digitale verden, som kan brukes i arbeid med denne gruppen Askøy arbeiderparti vil: Askøy kommune jobber med å få på plass trådløst internett på sykehjem, omsorgsboliger og dagsenter. Slik at brukere kan bruke egne pcer og nettbrett. John-Helge Høgli Myntevik (SV) fremmet følgende intensjonsforslag: Intensjonsforslag 15: Inntektspotensialet: Administrasjonen utreder inntektspotensialet for kommunen ved å innføre eiendomsskatt for verker og bruk. John-Helge Høgli Myntevik (SV) fremmet følgende intensjonsforslag: Intensjonsforslag 16: Bemanningsnorm Askøy kommune innfører en bemanningsnorm i skolen som har som mål å øke lærertettheten. John-Helge Høgli Myntevik (SV) fremmet følgende intensjonsforslag: Intensjonsforslag 17: Kollektivtilbud Administrasjonen utreder alternativer for å bedre kollektivtilbudet innad i kommunen. John-Helge Høgli Myntevik (SV) fremmet følgende intensjonsforslag: Intensjonsforslag 18: Ungdomshus Administrasjonen utreder mulige plasseringer for et ungdomshus nord i kommunen. John-Helge Høgli Myntevik (SV) fremmet følgende intensjonsforslag: Intensjonsforslag 19: Fond Administrasjonen utreder opprettelse av et fond der kommunens lag og organisasjoner, samt andre viktige samfunnsaktører, kan søke midler. Fondet delegeres til utvalg for oppvekst og levekår. Jann Atle Jensen (DEM) fremmet følgende intensjonsforslag Intensjonsforslag 20: Konkurranseutsetting av tjenestene byggesak og oppmåling: Tjenestene ble for en tid siden omgjort etter såkalt selvkostprinsipp, dvs. at tjenestene finansieres fullt ut via innkrevd gebyr fra den enkelte søker. Selv om intensjonen var god, så har ikke omleggingen ført til bedre og billigere tjenester med kortere saksbehandlingstid snarere tvert i mot. Det er oppgitt timepris etter gebyrregulativets punkt 1.12.a på kr 1033,- pr. time, noe som må oppfattes som snittpris for hele tjenesteområdet. Det er kjent at det er svært få bygningsingeniører ansatt på avsnittet og at tjenestene utføres av jurister og andre uten relevant fagbakgrunn. Det er også kjent at det er mange klagesaker på vedtak fattet av kommunens administrasjon. Side61

62 Selve gebyrene er unntatt klageadgang jf. bestemmelsene i regulativet. Askøy kommune har monopol på å behandle og avgjøre byggesøknader, noe som kommuner i tillegg til fastsette hva innbyggerne skal betale for tjenestene. Når Askøy nå er kommet i den situasjon at tjenestens kvalitet, pris og leveringstid ikke står i forhold til hva sammenlignbare kommuner kan tilby sine innbyggere, så bør det handles. Tjenestene foreslås derfor å konkurranseutsettes (den gebyrbelastede delen) innen (for saker innkommet etter ). Det etterspørres faglig kvalitet (30%), leveringstid (20%) og pris (50%). Manglende kvalitet og leveringstid skal sanksjoneres med dagbøter etter bestemmelser gitt i konkurransegrunnlaget. De to konkurransene (byggesak og oppmåling) og kontraktene administreres av rådmannens stab. Gjenværende del av byggesaksavdelingen og oppmålingsavdelingen, skal registrere og oversende innkomne saker, samt forbedrede klagesaker for politisk behandling og/eller oversending til fylkesmannen. Eventuelt overflødig personell etter nødvendig nedbemanning håndteres av rådmannen innenfor hans fullmakter. Kontraktspartneren skal ikke ha kontorer i kommunale bygg, men må ha egne møtelokaler sentralt på Askøy, hvor innbyggerne kan møte de innleide saksbehandlerne etter avtale (faste møtedager). Ledige kontorlokaler i rådhuset benyttes videre av kommunalt personell som i dag leier eksterne lokaler. Konkurranseperiodene skal være 4 år + opsjon på 2 år, slik at det gis stabile og langvarige rammeforhold for tilbyderne. Klagebehandling ble foretatt av UTM etter innstilling fra fagsjef. Jann Atle Jensen (DEM) fremmet følgende intensjonsforslag Intensjonsforslag 21: Pendlerparkering ved Strusshamnskrysset: Askøy kommune fremmer reguleringsplan for anleggelse av en pendlerparkering med tilhørende bussterminal/stopp i området Stongafjellet Strusshamnsvatnet, bla.a. ved å fylle ut deler av Strusshamnsvatnet. Formålet er å stimulere til økt kollektivtrafikk over broet samt å få avlastet trafikk- og parkeringsproblemer i Kleppestø. Prosjektet finansieres av midler i Askøypakken som er avsatt til kollektivformål. Arbeidet prioriteres slik at en kan ta i mot tunnelmasser fra Hetlevikvegen og overskuddsmasser fra prosjekter i Askøypakken og fra private entreprenører, noe som vil gi prosjektet samfunnsøkonomiske regningssvarende. Rosalind Fosse (FRP) fremmet følgende intensjonsforslag Intensjonsforslag 22: Folkehelse Askøy kommune har i dag flere områder som er satt av til friluft / rekreasjonsområder. Ber rådmannen kartlegge i samarbeid med velforeninger etc om de områdene hvor folk ferdes og hva som kan legges til rette for oppgradering / vedlikehold av disse hvor det trenges. Slik at sikkerhet og tilgjengelighet for økt bruk fra alle grupper i samfunnet sikres. Rosalind Fosse (FRP) fremmet følgende intensjonsforslag Intensjonsforslag 23: Ta hele Askøy i Bruk Det politiske miljø har i AV. uttalt at en ønsker hele Askøy i bruk. Kommunestyre ber rådmannen intensivere rulleringen av arealplanen slik at en får den frem i Rosalind Fosse (FRP) fremmet følgende intensjonsforslag Intensjonsforslag 24: Ny plan og bygningslov Da det nå kommer ny plan og bygningslov fra regjeringen som gjør det enklere å bygge på egen eiendom. Kommunestyret ber om en snarlig orientering om denne. Slik at vi kan forsikre oss om at ikke 100 meters belte blir til hindring for Askøys innbyggere. Nina Jarlind (H) fremmet følgende intensjonsforslag Side62

63 Intensjonsforslag 25: Næringsveksten Næringsveksten på Askøy fortsetter. Tall fra Brønnøysundregisteret viser at det til nå i år er registrert 135 nyetableringer på Askøy. Det er 22 flere enn på samme tid i fjor. Mange av disse er gründere som bærer på en drøm om å skape noe nytt. Det å starte en bedrift er krevende, ikke minst økonomisk. Det opprettes derfor en ordning med etablererstipend. Her kan gründere på Askøy søke om støtte for å kunne realisere en idè. Et stipend vil for mange være det som skal til for å få et lån i en bank, eller lage en prototype av et produkt. En stipendordning for nyetablerte vil være i tråd med den satsingen som gjøres for gründere på Askøy akkurat nå. I høst ble det startet et gründerforum, og interessen har vært stor. Over 70 gründere har deltatt på de ulike samlingene i høst. Høyre, FRP og KRF foreslår at det settes av kroner til en ordning med etablererstipend. Dette finansieres innenfor rammen til stab/administrasjon. Thorleif Thorsen (H) fremmet følgende intensjonsforslag Intensjonsforslag 26: Fysioterapeut For å kunne gi et bedre tjenestetilbud for innbyggerne på hele Askøy stilles følgende forslag: Det arbeides for at det opprettes fysioterapitilbud på nordre Askøy, gjerne i nærheten av legesenteret eller eldresenteret på Fromreide, med kommunal driftstilskuddsordning innenfor gjeldende ramme. Dersom det blir utfordrende å få det gjennomført innenfor gjeldende ramme, bes det å se på muligheter til å overføre eventuelle ledighet av driftstilskudd som oppstår ved naturlig avgang/turnover ved andre praksiser på søre Askøy. Thorleif Thorsen (H) fremmet følgende intensjonsforslag Intensjonsforslag 27: Servicenormer Med bakgrunn i at saksbehandlingssystemet ephorte ikke inneholder rapporter for oppfølging av service og kvalitet etter pålagte krav i Byggesaksforskriften kapittel 7 og PBL 21-7 utarbeider Rådmannen et verktøy for rapportering basert på rådata fra ephorte. Cecilie Sørli (H) fremmet følgende intensjonsforslag Intensjonsforslag 28: Vedlikeholdsplan Kommunen har store verdier i eiendommer. Det er viktig å ha fokus på vedlikehold og ivareta den bygningsmassen vi har, og at vi setter av midler i budsjettet. Dette er også viktig for at vi politisk skal kunne ha kontroll med hvordan det står til med byggene våre. Rådmannen fremmer sak der det utarbeides en vedlikeholdsplan for kommunale bygg. Cecilie Sørli (H) fremmet følgende intensjonsforslag Intensjonsforslag 29: Bil avtale Rådmannen ser på kommunens bilavtale, både biler som er kommunens eie og i leie. Denne ordningen bør gjennomgås for å vurdere om den er optimal for kommunen. Bente Fengestad (H) fremmet følgende intensjonsforslag Intensjonsforslag 30: Tilskuddsordninger Side63

64 Rådmannen fremmer sak der tilskuddsordningene til frivillige lag og organisasjoner, kultur og idrettsstipend gjennomgås. Ronny Knutsen (-) fremmet følgende intensjonsforslag Intensjonsforslag 31 Livssyn alternativt sermonirom Pårørende og gravferdsbyråer trenger oversikt over tilrettelagte livssynsnøytrale seremonirom som alle kan bruke! Kommunens administrasjon tar snarlig initiativ for å lage slik oversikt. Dette vil også kunne være kommunens beredskapsplan for alternative seremonirom. Eksempelvis kan slike lokaler være allmenne gravkapeller, forsamlingslokaler, kulturhus, rådhus, idrettshaller, møtesaler, skoleaulaer etc. Oversikt i form av et informasjonshefte distribueres til alle gravferdsbyråer i området og til alle tros- og livssynssamfunn i kommunen samt legges ut på kommunens nettsider. Representanter fra trosog livssynssamfunn inviteres til å delta i en samarbeids-gruppe for å bistå kommunen i dette arbeidet. En slik sammensatt gruppe vil også kunne bidra med forslag til mulige praktiske justeringer av eksisterende lokaler. Tore-Christian Gjelsvik (AP) fremmet følgende intensjonsforslag Intensjonsforslag 32 Flerbruksanlegg på Bergheim Askøy er en vekstkommune og i den forbindelse må en legge til rette for at flest mulig idrettgrener også kan etablere seg på Askøy. Ikke minst sikre at alle som ønsker kan delta i den aktivitet som ligger innenfor sitt interessefelt kan ha en plass å være. Det er også viktig å peke på at utbygging av idrettsanlegg både for organisert og uorganisert aktivitet er viktig sett i et folkehelseperspektiv. Arbeiderpartiet mener at et slik anlegg må etableres på Bergheim, og at det her må bygges et flerbruksanlegg. Bergheim må være en av de beste plassene hvor dette kan etableres, god adkomst til utmark og turløyper, nærhet til Myrane med stor skoleutbygging samt ligger i et folkerikt område. Det er kort vei for alle på søre Askøy til et fremtidig signaturanlegg for folkehelse. Området vil heller ikke komme i konflikt med etablert bebyggelse slik at området kan brukes tilnærmet hele døgnet hele året. Det er ikke bare fotballen som kan ha glede av området, her kan etableres skateboardanlegg, klatreanlegg, ballbinger, hinderløyper, terrengsykkelbane, sandvollybane osv. Ikke minst er dette innfallsporten til mange av stiene som fører til Kolbeidsvarden. Det er ikke mange områder som er mer egnet til et flerbruksanlegg enn Bergheim. Bergheim er også unik ved at det her kan lage et anlegg med fokus på universell utforming til glede for alle uansett fysisk/psykisk handikap. Arbeiderpartiet ønsker at en reguleringsplan må settes i gang raskt og sees i sammenheng med den reguleringsplanen som skal lages i Myrane. Ap har i budsjettet satt av 1 mil til en reguleringsplan på Bergheim i tillegg til allerede avsatte midler til Myrane. Arbeiderpartiet foreslår at det igangsettes reguleringsarbeider i forbindelse med å etablere et anlegg som alle kan ha en glede av, enten de vil se andre i ulike aktivister eller selv drive aktivitet. Kommunen må gå i dialog med Askøy Fotballklubb som en stor eier av Bergheim slik at de sammen kan utvikle Norges fineste område for aktiv folkehelsearbeid Stine Soltvedt (AP) fremmet følgende intensjonsforslag: Intensjonsforslag 33. Økte midler til PPT: Norge har et system som gir alle rett på en utdannelse. Alle skal ha lik rett til utdanning i landet vårt. Dette er en tanke som er svært sentral for AP. Det er imidlertid slik at ikke alle har like forutsetninger for å tilegne seg kunnskap. I løpet av skolen viser det seg at en del har behov for tilrettelagt undervisning for å kunne tilegne seg den kunnskapen som andre barn klarer i en ordinær undervisningssituasjon. Side64

65 Man vil da i mange tilfeller ha behov for utredning/ tiltak via PPT. Situasjonen i dag er at ventetiden for å komme til for utredning hos PPT er svært lang. I løpet av den tiden som eleven står i ventekø mister han undervisning. Eleven får ikke undervisning på de vilkårene som vil kunne gi ham en best mulig tilegning av opplæringen. Konsekvensene av denne ventetiden er at eleven dermed vil ha et enda dårligere utgangspunkt enn den kunne ha hatt, og det er enda vanskeligere å ta igjen de andre elevene. Vi skaper elever som sliter med skolen, der hvor vi på et tidlig tidspunkt kunne sørget for at de fikk like muligheter som de andre elevene ut fra sine forutsetninger. I tillegg er det slik at når disse elevene er ferdig med utredningen hos PPT er de avhengig av at skolen kan sette inn de tiltak som er nødvendig i henhold til anbefalingen fra PPT. Da hjelper det lite at klageadgangen går på at eleven må ha fått mindre hjelp i forhold til sitt behov i forhold til andre med samme behov dersom man ser at hjelpen som gis ikke er tilstrekkelig. Det bør være slik at klageadgangen går på om en får tilstrekkelig hjelp i henhold til sine behov. Tilrettelagt undervisning og spesialundervisning er av avgjørende betydning for at disse elevene skal kunne klare seg i fremover i sine skoleløp, og med tiden kunne få et arbeid. Askøy AP ønsker at PPT skal styrkes slik at en unngår den lange ventetiden en har i dag. Vi ønsker at samarbeidet mellom PPT og skolen skal styrkes slik at skolen kan få mer hjelp med tanke på tilretteleggingen videre etter endt utredning. Spesialundervisningen i skolen må styrkes og rettighetene må styrkes. Stine Soltvedt (AP) fremmet følgende intensjonsforslag: Intensjonsforslag 34. Mobbing: Mobbing i skolen er et problem som synes alltid å ha vært til stede. Når vi sender våre barn til skolen overlater vi det mest verdifulle vi har i skolens varetekt. Vi gjør dette i visshet om at skolen skal være en trygg læringsarena for våre barn, hvor de blir ivaretatt både med henhold til læring og det sosiale aspektet. Hva skjer da i de tilfellene hvor det viser seg at barna ikke har det bra på skolen? Hvor det viser seg at andre elever på skolen bryter ned barn psykisk. Hvor barn gruer seg til hver enkelt skoledag. Det er veldig viktig at man er åpen for at mobbing er et problem på skolen. Det er avgjørende at skolens ansatte er observant for problematikken og griper inn der hvor det er behov. Den hjelpen som da igangsettes må være målrettet og fungerende. For at dette skal skje trenger skolene en plan for tiltak som kan og skal iverksettes der hvor mobbing foregår. Den må være konkret nok til at den som blir mobbet og den som utfører mobbingen føler at dette er en realitet. At det her vil bli igangsatt tiltak og at tiltakene kommer raskt. En slik plan skal gi skolen en trygghet i at de handler riktig og at de har ryggdekning for tiltakene som igangsettes. Med jevne mellomrom ser vi resultatet av manglende tiltak ved mobbing i skolen. Vi ser elever som er sterke nok til å stå frem og fortelle om sine erfaringer og hvordan dette har påvirket dem negativt i oppveksten. Noen ganger ser vi historier hvor erfaringene blir så tunge at de ikke har maktet å leve videre med denne ballasten. For hver enkelt som står fram er mørketallene store. Hver elev som blir utsatt for mobbing er en for mye. AP ønsker at det skal igangsettes ytterligere tiltak for å hindre mobbing i skolen. Vi ønsker at administrasjonen skal gå igjennom tiltaksplanen for mobbing på nytt og se om det her er forbedringspotensiale. Det ønskes tilbakemeldinger fra de kommunene som kommer best ut med tanke på bekjemping av mobbing. Hvilke tiltak har de iverksatt som bidrar til reduksjon av mobbingen? Deretter legges planen frem for politisk behandling. Det må gis midler til eventuelle tiltak. Stine Soltvedt (AP) fremmet følgende intensjonsforslag: Intensjonsforslag 35. Side65

66 Vold i nære relasjoner: Engasjementet mot vold i nære relasjoner er stigende i mange kommuner, og flere kommuner i landet har utarbeidet lokale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner. Fremdeles er de dessverre ikke i flertall. Dette er en viktig og nødvendig sak for å kunne forebygge, avdekke og samhandle bedre mot et av våre store samfunnsproblem. Vi trenger økt lokal handlekraft i arbeidet mot vold i nære relasjoner. Arbeidet mot vold i nære relasjoner trenger handling og tiltak. Flere kommuner har utarbeidet lokale handlingsplaner, og jeg vet at flere planlegger det. Selv om det er noe av det vanskeligste å se for seg, må vi alle tørre å tro at det fins barn som blir utsatt for seksuelle overgrep i alle kommuner. Det finnes kvinner som hver dag drar hjem fra sin arbeidsplass og blir utsatt for vold fra sin mann. Det finnes menn som utsettes for både fysisk og psykisk vold av sin kone. Det finnes funksjonshemmede som utsettes for vold på i sitt hjem og i en institusjon. Det finnes eldre som utsettes for vold og overgrep både hjemme og på sykehjemmet. Vi ser det ikke, før vi tror det. Dette er et svært alvorlig samfunnsproblem, som har store konsekvenser. Ungdom som ikke klarer seg gjennom skolen, som blir syke eller tar sitt eget liv. Voksne som er langtidssykemeldte, faller helt ut av arbeidslivet. Eldre som opplever det siste kapitlet i sitt liv som tortur, og funksjonshemmede som opplever at de som er til for å hjelpe dem gjennom hverdagen, er dem som ødelegger livene deres. Virkeligheten er grusom. Som politikere og folkevalgte har vi et stort ansvar for å gjøre noe med dette samfunnsproblemet. Og vi må stå sammen og jobbe konkret med tiltak for å endre dette. Vi må bidra til at barnehage, skole, barnevern og politi samarbeider. Vi må bidra til at bevisstheten og kunnskapen om tema er godt i alle sektorer. En Kommunal handlingsplan mot vold i nære relasjoner vil sikre at kommunen har fokus på vold og overgrep og at berørte får et tilrettelagt og helhetlig tilbud. Handlingsplaner skal styrke kunnskapsnivået hos de ansatte i kommunene og videreutvikle samarbeidet mellom faggrupper, sektorer og forvaltningsnivåer. Askøy kommune vedtok en plan for vold i nære relasjoner i Det har gått 7 år og planen må revideres. Askøy kommune starter arbeidet med å revidere handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Ulike faggrupper må trekkes inn i arbeidet. Arild Ingvaldsen (AP) fremmet følgende intensjonsforslag: Intensjonsforslag 36. Park & Ride Arbeiderpartiet foreslår at Askøy kommune arbeider med å opprette flere såkalte Park and ride plasser på Askøy. Området vi i Ap kan tenke oss er i Storebotn, og området mellom Strusshamnsvatnet og Stongafjellstunellen på venstre side av veien mot Bergen. I første omgang er det reguleringsplaner for disse områdene til park and ride som er viktig å få på plass. Arild Ingvaldsen (AP) fremmet følgende intensjonsforslag: Intensjonsforslag 37. Kringkasterområdet: Arbeiderpartiet foreslår at Askøy kommune ser på bruken av Krinkasterområdet på Erdal som nærmiljøområde, hvor Erdal ungdomsskole kan drive med friidrettsaktiviteter som 60- meterløp og hoppegrop, og at det også legges til rette for aktiviteter for egenorganisert ungdom og funksjonshemmede. Ivar Eidsaa (AP) fremmet følgende intensjonsforslag: Intensjonsforslag 38. Side66

67 Den kulturelle spaserstokken: Siden 2007 har institusjoner og organisasjoner kunne søke støtte fra den kulturelle spaserstokken. Det er med tristhet og bedrøvelse at den nye regjeringen i sitt første budsjett kutter denne posten. De har isteden lagt det inn i rammene til fylkeskommunen uten øremerking, så ingen garanti for noe! Dette har virkning fra budsjettåret Det er viktig at den kulturelle spaserstokken blir opprettholdt på et kommunalt nivå. Dette handler ikke bare om penger, men vel så viktig er det at de eldre får oppleve profesjonelle aktører, dette handler også om å fremme helse og trivsel, ikke alle eldre har helse til å komme seg ut fra institusjonene, derfor er det viktig at underholderne kommer til de eldre på institusjon. Ansatte ved institusjonene har det vel travelt nok, om de ikke også skal sørge for underholdningen. Dette handler om å gi de eldre en god opplevelse, og at de føler seg verdsatt. Det er også å gi de eldre verdighet. Askøy Arbeiderparti vil at kommunen skal videreføre den kulturelle spaserstokken, og søke fylkeskommunen om penger. Ivar Eidsaa (AP) fremmet følgende intensjonsforslag: Intensjonsforslag 39. Kildesortering: Her i landet bestreber kommunene seg på å bli bedre på kildesortering for å spare på miljøet. I Askøy kommune er det slik at private husholdninger har kildesortering på papir og restavfall. Å Sortere ut matavfall er frivillig, men det blir dyrere avgift om det blir kastet i restavfall. Grunnen er at da må vi levere søppel oftere. På skolene er det slik at det sorteres i papir for seg, og alt det andre går i restavfall. Det er for dårlig. Askøy må bestrebe seg på og sortere plast, papir og matavfall for seg, og ha alt det andre i restavfall. Det er viktig at barn blir tidlig opplært til kildesortering. Arbeiderpartiet mener at alle offentlige bygg bør også innføre kildesortering. Dette er noe Askøy kommune bør bestrebe og få til. Stig Berg (AP) fremmet følgende intensjonsforslag: Intensjonsforslag 40: Trafikksikkerhet: Askøy kommune vil jobbe for at det etablerers fartsdumper i umiddelbar nærhet til alle skoler på Askøy. Askøy kommune vil jobbe for at det etableres fotgjengerfelt ved alle Askøy skolene slik at skolebarna trygt kan krysse skoleveien. Stig Berg (AP) fremmet følgende intensjonsforslag: Intensjonsforslag 41: Større lærertetthet i småskoletrinnet Askøy kommune er i sterkt vekst og elevtallet i skolen øker for hvert år. Resultatene på de nasjonale prøver viser at elevene i Askøyskolen skårer dårligere enn landsgjennomsnittet. Det er vanskelig å peke på hva som kan være årsaker til at Askøy skårer dårligere enn landsgjennomsnittet i de nasjonale prøver. Kostratallene viser at antall elever pr. lærer øker. Det brukes mindre penger pr. elev enn andre kommuner det er naturlig å sammenligne oss med og landsgjennomsnittet. Askøy Arbeiderparti tror at en kan ikke snu resultatene over en kort periode. Det trengs både langsiktig tenkning, målsetninger og flere tiltak underveis. Et av de viktigste tiltakene kommunen kan gjøre er å øke lærertettheten i skolen, da spesielt på småskoletrinnet. Side67

68 Askøy kommune øker lærertettheten i småskoletrinnene. Stig Berg (AP) fremmet følgende intensjonsforslag: Intensjonsforslag 42: Økte IKT-ressurs på skolene og IT-avdelingen Et av kommunens satsingsområdet i skolen er å øke opp PC parken og bruk av PC i undervisning. Skolene har gjort ITs learning som pedagogisk plattform. Kommunikasjon mellom skole hjem og lærer elev. Oppgaver elever skal arbeide med på skolen og hjemme organiseres bl.a. gjennom ITs learning. Videre finnes også andre nettsteder som skolene gjør nytte av i undervisningen. Alt ikt satsing fører til større arbeidsmengde på IKT ansvarlige på skolene og på de ansatte på It-avdelingen. For å følge opp IKT satsingen på grunnskolen, trenges det øke opp ikt ressursen på skolene og på It-avdelingen. Askøy kommune øker opp ikt ressursen på skolene og IT-avdelingen. Stig Berg (AP) fremmet følgende intensjonsforslag: Intensjonsforslag 43: Barn med nedsatt funksjonsevne: Barnehagen gir tilbud til alle barn med funksjonshemming som har søkt barnehageplass. Utfordringen er stor når det gjelder barnehagens behov for ekstra personalressurser når de inkluderer barn med nedsatt funksjonshemming. Dette gjelder pedagogisk innhold og tilrettelegging, medisinering, stell og omsorgsoppgaver. Også når det gjelder barnets behov for spesialpedagogisk hjelp etter opplæringsloven 5-7. Budsjettet til tiltak for funksjonshemmede barn i fagavdeling barnehage ble høsten 2010 styrket. Dette hjalp for budsjettåret 2010 og ut barnehageåret 2010/11. Fra våren 2012 merket en igjen økende behov. Økt befolkningsvekst i kommunen, økt barnehageutbygging og lovfestet rett til barnehageplass for alle 1 til 5 åringer gjør at budsjettet for barn med nedsatt funksjonshemming må styrkes. Askøy kommune styrker budsjettet for ban med nedsatt funksjonshemming. Espen Berntsen (AP) fremmet følgende intensjonsforslag: Intensjonsforslag 44. Vedlikehold Askøy kommune bruker ca. 100kr/kvadratmeter. Normen for et godt vedlikehold bør ligge på vel 200 kr./m2. Vedlikehold av kommunale bygg og eiendommer er viktig for eiendommens levetid og trivsel hos brukerne. I arbeiderpartiets budsjettforslag er det avsatt kr. 1mill i 2015 og 2 mill fra 2016 til 2018 for økt vedlikehold. Arbeiderpartiet mener kommunen må utarbeide en handlingsplan for vedlikehold for kommunale bygg og eiendommer. I den forbindelse må også nødvendig vedlikeholdsmidler på Ravnanger idrettsanlegg ligge inne da NM i friidrett blir arrangert i Askøy kommune utarbeider en vedlikeholdsplan for kommunale bygg og eiendommer. Espen Berntsen (AP) fremmet følgende intensjonsforslag: Intensjonsforslag 45: PPT, Helsesøster- og psykologitjenesten PPT, Helsesøster- og psykologtjenesten er viktige funksjoner i barn- og unges oppvekst. Mange barn og unge kommer i løpet av barn og ungdomstiden i kontakt med en eller flere av disse tjenestene. Sett i sammenheng at Askøy skal være en god og trygg kommune å bo i og at alle som trenger hjelp av ulike årsaker skal få tilgang på disse tjenestene uten å vente for lenge. I dag kan ventetiden for å bli meldt opp til PPT være opp til 10 mnd. Dette er ikke bra for kommunen eller den som venter på å få hjelp. Askøy kommune styrker PPT, helsesøster- og psykologitjenesten for barn og unge. Side68

69 Espen Berntsen (AP) fremmet følgende intensjonsforslag: Intensjonsforslag 46: Utstyrfond: Askøy Arbeiderparti mener at det må settes av penger på fond til innkjøp av viktig utstyr som trengs innen skole, barnehage, helse og omsorg mm. Alternativt er å øke opp lånegjelden med økte kapitalutgifter som i neste omgang går ut over driften. Fondet disponeres av UOL. Rådmannen lager sak om disposisjon av fondet. Askøy kommune oppretter et utstyrfond som disponeres av utvalg for Oppvekst og levekår. Espen Berntsen (Ap) fremmet følgende intensjonsforslag: Intensjonsforslag 47: Barnefattigdom: I dag er det mange barn som lever i familier med lav inntekt på Askøy. For familiene kan det være vanskelig å dekke de daglige utgiftene. I slike situasjoner er det viktig at barn og ungdom ikke blir utestengt for aktiviteter gjennom frivillige organisasjoner innen kultur og idrett. Derfor vil Arbeiderpartiet opprette et fond som disponeres til tilskudd til barn og ungdom som ønsker å være aktive innen idrett og kultur, men av ulike årsaker ikke har råd til å være med Askøy kommune oppretter et fattigdomsfond. Rådmannen lager sak til UOL om saken. Arild Raftevoll (V) fremmet følgende intensjonsforslag: Intensjonsforslag 48. Utbygging og rekkefølgebestemmelsene: Askøy kommune skal vurdere byggestopp i de skolekretsene der det ikke allerede er kapasitet. Det skal heller ikke gis dispensasjon fra rekkefølgebestemmelsene. Oversendes UTM, Formannskapet og meldes UOL. SAMMENDRAG Intensjonsforslagene fremmet i Kommunestyret under behandling av Budsjett 2015/Økonomiplan , sak 131/14 den Avgjøres av: F Behandles i følgende utvalg: F Videre saksgang: - Saksopplysninger: Intensjonsforslagene 1-48 ble av Kommunestyret, sak 131/14 oversendt Formannskapet. Kleppestø, Else Gammelsrød Side69

70 Side70

71 PS9/15MELDINGER Side71

72 BERGEN KOMMUNE Protokoll Styret i IUA Bergen region Den 3. desember 2014 holdt styret i IUA Bergen region møte på Askøy brannstasjon, Ravnangervegen 325, Askøy. Til stede: Forfall: Fra administrasjonen: Møteleder: Sekretær: Johnny Breivik, Inge Tangerås, Siv Høgtun, Terje Drengenes, Nils Ove Vassdal og Eirik Haga Julie Andersland Alf Halsen Johnny Breivik Alf Halsen Møtet startet kl , og ble hevet kl Sakliste Saksnr. Arkivsak Sakstittel Godkjenning av innkalling og dagsorden Protokoll fra styremøte 11. september Avslutning av bankkonto i Nordea Bank Norge AS Tilskudd til dekkskran til Bergen brannvesen sin nye brann- og redningsbåt Møteplan for Eventuelt Side72

73 I forkant av møtet fikk styret en omvisning i Askøy brannstasjon. Før behandlingen av sakene tok til, orienterte Alf Halsen og Johnny Breivik om følgende: Kompetansehevende tiltak høsten 2014 og vinteren 2014/2015 Status for materiellanskaffelser Gjennomført samarbeidsmøte med Hordaland sivilforsvarsdistrikt Planlagte samarbeidsmøter med Haakonsvern orlogsstasjon og Bergen og Omland Friluftsråd Godkjenning av innkalling og dagsorden Styret i IUA Bergen region behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak: Innkalling og dagsorden godkjennes Protokoll fra styremøte 11. september 2014 Styret i IUA Bergen region behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak: Protokoll fra styremøte 11. september 2014 godkjennes Avslutning av bankkonto i Nordea Bank Norge AS Styret i IUA Bergen region behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak: Bankkontoen som det nedlagte oljevernutvalget for Nordhordland/Ytre Sogn står som innehaver av i Nordea Bank Norge AS avsluttes. Saldo og renter overføres til IUA Bergen region. Midlene skal benyttes til å videreutvikle beredskapen mot akutt forurensning i Nordhordland og Ytre Sogn Tilskudd til dekkskran til Bergen brannvesen sin nye brann- og redningsbåt Styret i IUA Bergen region behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak: IUA Bergen region gir inntil NOK i tilskudd til anskaffelse av dekkskran til Bergen brannvesen sin nye brann- og redningsbåt. Side73

74 17-14 Møteplan for 2015 Styret i IUA Bergen region behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak: Styremøter 2015: Onsdag 18. mars Onsdag 3. juni Onsdag 23. september Onsdag 2. desember Årsmøte 2015: Onsdag 29. april kl Eventuelt Ingen saker. Askøy, 3. desember 2014 (sign.) (sign.) (sign.) Johnny Breivik Inge Tangerås Siv Høgtun (sign.) (sign.) (sign.) Terje Drengenes Nils Ove Vassdal Eirik Haga Side74

75 Side75 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/165930_fix.html Side 1 av Fra: Else Gammelsrød[else.gammelsrod@askoy.kommune.no] Dato: :41:28 Til: postmottak Tittel: VS: IUA Bergen region - Protokoll fra styremøte 3. desember 2014 Registres og meldes F Fra: IUA Bergen [mailto:iua@bergen.kommune.no] Sendt: 9. desember :32 Til: postmottak; 'Austevoll Kommune (Austevoll kommune)'; 'post@austrheim.kommune.no'; Informasjonsavdelingen; 'Eidfjord kommune (postmottak@eidfjord.kommune.no)'; 'Fedje kommune (Fedje kommune)'; 'Fjell Kommune (Fjell kommune)'; 'Fusa Kommune (Fusa kommune)'; 'Granvin kommune (postmottak@granvin.kommune.no)'; 'Gulen Kommune (Gulen kommune)'; 'Hyllestad Kommune (Hyllestad kommune)'; 'Kvam kommune (postmottak@kvam.kommune.no)'; 'Lindås Kommune (Lindås kommune)'; 'Masfjorden Kommune (Masfjorden kommune)'; 'Meland Kommune (Meland kommune)'; 'Modalen Kommune (Modalen kommune)'; 'Os Kommune (postmottak@os-ho.kommune.no)'; 'Osterøy Kommune (Osterøy kommune)'; 'Radøy Kommune (Radøy kommune)'; 'Samnanger Kommune (Samnanger kommune)'; 'Solund Kommune (Solund kommune)'; 'Sund Kommune (Sund kommune)'; 'Ulvik kommune (postmottak@ulvik.kommune.no)'; 'Vaksdal Kommune (Vaksdal kommune)'; 'Voss Kommune (Voss kommune)'; 'Øygarden Kommune (Øygarden kommune)' Kopi: Bergen Havnevesen; Breivik, Johnny; Tangerås, Inge; Ordfører; Andersland, Julie; 'Terje Drengenes (terje.drengenes@solund.kommune.no)'; 'Nils Ove Vassdal (nov@statoil.com)'; 'Eirik Haga (eirik.haga@vaksdal.kommune.no)'; 'may.sissel.strand@solund.kommune.no'; 'Ståle Juvik Hauge (juvikhauge@gmail.com)'; 'Jenhol2005@gmail.com' Emne: IUA Bergen region - Protokoll fra styremøte 3. desember 2014 God morgen, Vedlagt følger protokoll fra styremøte i IUA Bergen region 3. d.m. Den signerte protokollen oppbevares i vårt arkiv. Med vennlig hilsen Alf Halsen Rådgiver IUA Bergen region c/o Bergen brannvesen Postboks BERGEN Tlf Mobil alf.halsen@bergen.kommune.no Vennligst tenk på miljøet før du ev. skriver ut denne e-posten.

76 Høringsuttale til konseptvalgutredningen (KVU) for transportløsningen vei/bane Voss- Arna Jernbaneverket og Statens vegvesen har i felleskap utarbeidet konseptvalgutredning (KVU) for transportløsninger Voss Arna. Utredningen er sendt på høring med 1. desember 2014 som frist for å avgi uttale. Parallelt med høringen gjennomfører Samferdselsdepartementet en kvalitetssikring (KS1) med eksterne konsulenter. Dette arbeidet er forventet fullført i Det er planlagt at rapporten, kvalitetssikringen og høringsinnspillene blir behandlet tidlig i Dette vil sikre et arbeidsgrunnlag for NTP-prioriteringene I mandatet for utredningen gitt av Samferdselsdepartementet juni 2012, påpekes det at koblinger mot pågående KVUer må fremgå i KVU Voss-Arna. Dette gjelder fremdrift og forhold til KVU for Bergensområdet, KVU E39 Aksdal-Bergen, KVU Ringeriksbanen og en mulig KVU for godsterminal i Bergen. Etter at mandatbrevet ble gitt er det bestemt at analyseperioden skal være 40 år og kalkulasjonsrenten 4 %. Dette er lagt som grunn og forutsetning for utredningene til Statens vegvesen og Jernbaneverket. Planområdet for KVU Voss-Arna dekker de tre kommunene Voss, Vaksdal og Bergen. Kommunene Osterøy og Samnanger er viktige tilgrensende kommuner. Planområdet vil også innvirke inn mot Hardangerkommunene Kvam, Granvin og Ulvik, samtidig som stor-bergen og kommunene vest og nord for Bergen. Det er fem vurderte konsepter i utredningen. K0 - Referanse Referansealternativet er dagens situasjon med allerede vedtatte tiltak, fremskrevet til K1 - Utbedring av vei og bane Dette alternativet prøver å løse de aller fleste prekære behov med lavest mulig kostnad. Gir ingen effekt på innkortet reisetid for vei eller bane. Kostnadsrammen er beregnet til 4,5 milliarder kroner. K2 Maksimal innkorting vei, utbedring bane Dette konseptet prioriterer maksimal kortere reisetid med tunell Vaksdal-Voss, og til dels møtefri vei for E16 som da vil være mest attraktiv for persontrafikk. Jernbanen blir tilrettelagt Side76

77 for økt godstransport, men ingen kortere reisetid. Kostnadsrammen er beregnet til 15,6 milliarder kroner. K3 Stor innkorting bane, vei med midtfelt i dagens trasé Dette konseptet prioriterer dobbeltspor og korte trasé for jernbanen. For E16 er det sikringstiltak og ombygging av dagens vei til 2felts vei med midtfelt. Kostnadsrammen er beregnet til 35,9 milliarder kroner. K4 Utbedring bane, delvis møtefri vei i dagens trasé I dette konseptet er det prioritert å sikre mest mulig møtefri vei i dagens trasé. For jernbanen er det vektlagt å legge til rette for økt godstransport uten korte reisetid. Kostnadsrammen er beregnet til 11,5 milliarder kroner. K5 Stor innkorting bane og vei kombinasjonsløsning. Dette konseptet prioriterer innkorting, kapasitet og trygghet både for vei og bane. Kostnadsrammen er beregnet til 33,4 milliarder kroner. Statens vegvesen og Jernbaneverket anbefaler at konsept K5 «Stor innkorting bane og vei kombinasjonsløsning» skal legges til grunn for det videre arbeidet etter plan- og bygningsloven. Statens vegvesen og Jernbaneverket mener at det vil være den beste løsningen for samfunnet å bygge ny jernbane og vei som et samlet prosjekt på hele strekningen Arna- Voss. Figur 1: Anbefalt konsept (K5) med ny møtefri vei og dobbeltsporet jernbane. Statens vegvesen og Jernbaneverket mener det er nødvendig å bygge ut E16 på hele strekningen Arna - Voss for å oppfylle kravene i tunneldirektivet. Tilsvarende absolutte krav Side 2 av 3 Side77

78 til tunneltiltak finnes ikke for jernbanen, men en samtidig utbygging av hele strekningen Arna Voss gir større nytte av dobbeltsporene enn bare å bygge en del av strekningen. Hele strekningen Arna-Voss bør bygges ut samlet som et felles tiltak. Dette bør skje som et eget prosjekt med samlet finansiering og felles organisering. Kostnaden er beregnet til om lag 33 milliarder kroner. Både Jernbaneverket og Statens vegvesen prioriterer å starte utbyggingen fra Arna, dvs. å bygge strekningen Arna Vaksdal først. Med samtidig utbygging av jernbane og vei kan denne strekningen gjennomføres til en kostnad på 9 milliarder kroner. Strekningen Vaksdal Voss vil kreve en samlet investering på 24 mrd. kroner. Dersom det ikke er råd å få finansiert en samlet utbygging av hele strekningen, må E16 bygges ut som et eget prosjekt for å oppfylle tunnelforskriften. Dette kan gjennomføres ved å bygge firefelts vei på hele strekningen Arna Vaksdal og en parallell rømmingstunnel på tofeltsstrekningen Vaksdal Voss. Totalt blir dette en ekstra kostnad for veiinvesteringen på 5 mrd. kroner sammenlignet med samlet utbygging av vei og jernbane. Veiinvesteringen vil da koste omtrent 17 milliarder i stedet for ca. 12 milliarder ved parallell utbygging. Bergensalliansen, som er en politisk møteplass for 21 kommuner og ordførerne i Hordaland, vil med denne høringsuttalen slutte seg til anbefalt konsept (konsept K5) fra Statens vegvesen og Jernbaneverket. Bergensalliansen mener at både vei og bane må bygges samtidig, da det er viktig og ikke svekke kollektivtransporten mellom Bergen og Voss. Når reisetiden på vei Arna-Voss blir 46 minutter med gjennomsnittlig hastighet på 90 km/t og med tog 24 minutter, så viser veiprosjektet og jernbane at det vil få store samfunnsnyttige effekter. Når også Ringeriksbanen blir ferdig vil reisetiden totalt mellom Bergen og Oslo reduseres kraftig til ned under 5 timer. Bergensalliansen mener i et samfunnsutviklingsperspektiv at bedre infrastruktur som en del av en regional utvikling, samt omfang og utfordring knyttet til dagens køer, trafikksikkerhet og rasfare, så vil dette prosjektet bidra til store fordeler med tanke på sikkerhet, regionforstørring, vekst i alle deler av fylke og bedre regularitet og forutsigbarhet knyttet til jernbane og vei. Bergensalliansen mener at dette prosjektet er helt nødvendig med livsfarlige og utdaterte veier, dårlig forutsigbarhet og en utfordring med å planlegge for ventet befolkningsvekst i vår region. For Bergensalliansen Bergen 30. november 2014 Byrådsleder Martin Smith-Sivertsen Leder Bergensalliansen Bergen kommune Ordfører Terje Søviknes Nestleder Bergensalliansen Os kommune Side 3 av 3 Side78

79 Side79 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/167202_fix.html Side 1 av Fra: Else Bjørkhaug[Else.Kvernoy.Bjorkhaug@askoy.kommune.no] Dato: :44:31 Til: postmottak Tittel: VS: Høringsuttale KVU E16/Vossebanen fra Bergensalliansen Til journalføring Med vennlig hilsen Else Kvernøy Bjørkhaug Seniorrådgiver Internett; Fra: Ordfører Sendt: 8. desember :51 Til: Else Bjørkhaug Emne: VS: Høringsuttale KVU E16/Vossebanen fra Bergensalliansen Hei. kan du sjekke at denne er meldt F tidligere. Mener å huske det. Hvis ikke, meldes den i januar til F. Med vennlig hilsen Siv Høgtun Ordfører ASKØY KOMMUNE Postboks Kleppestø Sentralbord Fra: Taule, Richard [mailto:richard.taule@bergen.kommune.no] Sendt: 30. november :04 Til: 'Astrid Aa. Byrknes'; 'Eirik Haga'; 'Eli Årdal Berland'; 'Hans S. Vindenes'; 'Hans-Erik Ringkjøb'; 'Jon Askeland'; 'Kari Foseid Aakre'; 'Kari-Anne Landro'; 'Karstein Totland'; 'Kjetil Hestad'; 'Knut Moe'; 'Kristin Handeland'; 'Marit Aksnes Aase'; 'Nils Marton Aadland'; 'Ordfører Hallvard Oppedal (SP'; 'Ordfører Otto Harkestad'; 'Ordfører Per Lerøy (Ap'; 'Renate Møgster Klepsvik'; Ordfører; 'Terje Søviknes'; Drevland, Trude; Lund, Eiler M.; Smith-Sivertsen, Martin; Onarheim, Hilde; Persen Marte Mjøs; Rastad, Robert; Røssland, Liv; Spurkeland, Charlotte; Stormoen, Helge; Tenfjord, Eirik B.; Warloe, Henning Emne: Høringsuttale KVU E16/Vossebanen fra Bergensalliansen Hei Takk for et godt møte sist fredag, og jeg er godt i gang med å følge opp det vi ble enige om på møtet. Vedlagt finner dere høringsuttalen fra Bergensalliansen til KVU E16/Vossebanen som i dag er oversendt Statens vegvesen Region Vest. Med vennlig hilsen Richard Taule Daglig leder Bergensalliansen

80 Side80 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/167202_fix.html Side 2 av Byrådsleders avdeling t: m:

81 Side81 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/168195_fix.html Side 1 av Fra: Else Bjørkhaug[Else.Kvernoy.Bjorkhaug@askoy.kommune.no] Dato: :03:45 Til: postmottak Tittel: VS: Arbeid til utviklingshemmede og andre med nedsatt arbeidsevne Denne må journalføres. Ordfører vil at den skal meldes F. Med vennlig hilsen Else Kvernøy Bjørkhaug Seniorrådgiver Telf.: /mob.: Internett; Fra: postmottak Sendt: 4. desember :33 Til: Else Bjørkhaug; Else Gammelsrød Emne: VS: Arbeid til utviklingshemmede og andre med nedsatt arbeidsevne Viktighet: Lav Fra: Dag Sandvik [mailto:dag@asvl.no] Sendt: 4. desember :06 Emne: [Reklame?] Arbeid til utviklingshemmede og andre med nedsatt arbeidsevne Viktighet: Lav Kjære Ordfører, Tusen takk for at du og kollegene dine hjelper oss og sørger for levedyktige Vekstbedrifter over hele landet. Noe av det viktigste vi har oppnådd er at også arbeid til utviklingshemmede er en del av den statlige arbeidsmarkedspolitikken. Vekstbedriftene gjør arbeid mulig for alle, enten det gjelder utviklingshemmede som trenger en trygg arbeidsplass blant kompetente veiledere, eller de som trenger hjelp til å finne sin plass i det ordinære arbeidslivet. Trenger du en påminnelse om hvem vi er, vil vi gjerne at du ser filmsnutten «Drøm Stort» på Filmen varer noen få minutter. Del gjerne filmene med kontaktnettet ditt på Facebook. Enkelte av arbeidsmarkedstiltakene som flere Vekstbedrifter leverer, skal nå ut på anbud. (Merk at dette likevel ikke gjelder Varig tilrettelagt arbeid og Arbeidspraksis i skjermet virksomhet) Utformingen av en anbudsbasert arbeidsmarkedspolitikk er i støpeskjeen nå. Vi vil sette pris på om du engasjerer deg og medvirker til at anbudsbetingelsene blir basert på kvalitet og ikke på pris. Sørg for at Arbeidsdepartementet og Arbeids- og velferdsdirektoratet tar hensyn til følgende punkter: De beste tiltaksarrangørene er ofte små bedrifter (se BATT).

82 Side82 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/168195_fix.html Side 2 av For å unngå at disse bedriftene blir ekskludert fra å kunne levere anbud, må det være egne anbud i alle kommuner som har de tiltak som ønskes anbudsutsatt. Bedriftene som vinner anbud må sikres forutsigbarhet i uttak av tjenestene. Utforming av anbud må være tydelig med henblikk på målgruppe. Hensikten er å sikre at målgruppene får et kvalitativt godt tilbud. For å kunne levere inn anbud må alle aktører ha et kvalitetssikringssystem med ekstern revisjon. Lokalkunnskap om næringsliv og lokale arbeidsmuligheter må vektlegges i anbudet. Kvalitet må vektlegges med minst 70%. For å kunne levere anbud for tiltak til personer med nedsatt arbeidsevne, må det foreligge en forhåndsgodkjenning som sikrer at alle leverandører har ønsket kvalitet. Vennlig hilsen ASVL Dag Sandvik Direktør Tlf: Mobil: Følg Vekstbedriftene på Facebook!

83 Stab og fellestjenester Sak nr. 2014/ Notat Til: Fra: Lønnsutvalget/Formannskapet Else Gammelsrød Innføring av A-meldingen Utbetaling av politisk godtgjørelse Askøy kommune må forholde seg til at det fra innføres en digital, samordnet innrapportering av inntekts- og arbeidsforhold og skattetrekksopplysninger fra opplysningspliktige til NAV, Statistisk sentralbyrå og Skatteetaten. Dette er kalt A- meldingen. Ordningen gjelder også for styrehonorar og godtgjørelse i forbindelse med verv, eksempelvis politisk verv. I Askøy kommunes Retningslinjer for godtgjørelse til folkevalgte heter det: 5.ADMINISTRATIVE RUTINER ved utbetaling av godtgjørelse. 1. Ordfører får 12 måneds lønner eller 11 måneds lønner + feriepenger. 2. Varaordfører får 12 måneds"lønner." 3. Kommunestyrets medlemmer får utbetaling en gang i året, desember. 4. Formannskapsmedlemmene får 12 måneds"lønner". 5. Ledere og medlemmer av Utvalg for oppvekst og levekår, utvalg for teknikk og miljø, kontrollutvalg og overformyndere får 12 måneds"lønner" samt møtegodtgjørelse som utbetales hvert halvår. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bank: Postboks 323, 5323 Kleppestø Klampavikvegen 1, Kleppestø E-post: Telefaks: Org.nr: postmottak@askoy.kommune.no Side83

84 6. Andre utvalg får halvårlige oppgjør. Det samme gjelder varamedlemmer. 7. Avregning ved fravær skjer på grunnlag av avregningsperioden (4. året K- perioden ut) og blir avregnet i forestående godtgjøringsoppgjør. Skyssgodtgjørelse utbetales halvårsvis, unntatt for kommunestyret som utbetales en gang i året, desember. For å ivareta krav om innrapportering månedlig, vil vi måtte utbetale godtgjørelse tilnærmet den måneden vervet er utført, så langt det lar seg gjøre. Tidligere hel- eller halvårsvis godtgjørelse blir derfor utbetalt som månedlige beløp fra og med januar Dette gjelder også utbetaling av godtgjørelse for vararepresentanter, medlemmer i råd og utvalg som får godtgjørelse pr. møte. Det stipuleres et månedlig beløp for utbetaling av godtgjørelse for kommunestyremøter, basert på frammøte. Avregning skjer i oktober. Samtidig ber vi om at den enkelte sender inn krav om reisegodtgjørelse, etter møter en har deltatt på, en gang pr. måned. Dette blir en endring i forhold til reglementet. Retningslinjer for godtgjørelse til folkevalgte vil som kjent bli behandlet i løpet av våren Else Gammelsrød Leder politisk sekretariat Side84 Side 2 av 2

85 Askøy Til ordfører/rådmann Oslo, 5. januar 2015 Deres ref.: Vår ref.: 11/ Saksbehandler: Espen Ottesen Vattekar VIDEREFØRING - KREFTKOORDINATOR I KOMMUNEN Oppe i alt strevet og sorgen er jeg så glad for at mye av det praktiske kunne ordnes av kommunen. Alle kommuner burde ha en kreftkoordinator! På den måten kan vi som pårørende være de ressurser vi ønsker å være i slike situasjoner, og regnestykket må dermed gå i pluss sitat fra en pårørende Vi vil gjerne takke Kreftkoordinatorene som gjør en god jobb, viser et engasjement for kreftsaken og bidrar til en bedre hverdag for pasienter og pårørende. Vi ønsker også å takke kommunen for samarbeidet, og alle erfaringene dere bringer tilbake til oss. Vi er stolte av hva vi som en frivillig organisasjon har fått til sammen med dere. Kreftforeningen har bidratt med lønnsmidler til 131 kreftkoordinatorer i 215 kommuner og bydeler. Din kommune hadde oppstartdato 4/1/2012 (mm/dd/åååå). Kreftforeningen bevilger midler for ett år av gangen, og i de første tre årene dekker vi 75 % av lønnsmidlene. Kreftforeningens mål er at kommunen skal se nytten av å ha en kreftkoordinator og selv på sikt finansiere og videreføre satsningen. Vi kan derfor med stor glede informere om at Kreftforeningen vil fortsette satsningen utover tre år og ønsker å invitere kommunene til et videre samarbeid. Formålet med dette brevet er å beskrive hvorfor og hvordan. Bakgrunn Kreftkoordinatorene er nødvendige. Hvert år får rundt mennesker i Norge kreft og prognoser viser at andelen vil øke. I år har over nordmenn dødd av kreft. Heldigvis overlever stadig flere nordmenn lever med eller har hatt kreft. I alle landes kommuner finnes det derfor kreftrammede, pårørende og etterlatte som har behov for godt koordinerte tjenester. Kreft er en alvorlig sykdom, og behandlingen kan gi varige senskader. Det er derfor så viktig at kreftkoordinatoren er et lavterskeltilbud, og at hun/han kan bidra i alle deler av pasientforløpet. En brukerundersøkelse med 251 brukere av kreftkoordinatortjenesten viser at pasienter og pårørende har fått et bedre tilbud som er synlig og lett tilgjengelig. I tillegg viser undersøkelsen og rapporteringen fra kreftkoordinatorene at de forbedrer kreftomsorgen i kommunen ved å styrke kompetansen, etablere møteplasser for kreftrammede og de bidrar til rutineforbedringer som gagner pasienten og de pårørende. Flere av kreftkoordinatorene bidrar også til at pasientforløpene for den enkelte pasient blir sømløse mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. Rapporteringen fra kommunale ledere viser også at satsingen har overføringsverdi til andre pasientgrupper med alvorlige og langvarige forløp. Side85

86 En av kreftkoordinatorene fortalte følgende histori e som illustrerer mangfoldet av tjenester som en kreftpasient kan ha behov for: En Kreftsyk mann, bodde alene. Vannet frøs på vinte ren. Han hadde ingen kontakt med pårørende. Han ville være hjemme. Han fikk hjelp av kreftkoordinator til å søke på kommunale tjenester, som hjemmehjelp, og hjemmesykepleie som kom på daglig oppfølging. Snøbrøyting ble lagt opp i forhold til det. Vaktmester ble kont aktet for bringing av vann. Det ble også avtalt mulighet for dusj på kommunens sykehjem, ca 1 mil f ra hjemmet. Via fastlegen fikk pasienten søkt opphold på palliativ enhet. Gjennom et godt sa marbeid mellom pasient, palliativenhet og kreftkoordinator fikk pasienten god kontakt med sin sønn før han døde. De hadde ikke sett hverandre på over 30 år. Pasienten kom på sykehjem og døde der etter få dager. Kreftkoordinator besøkte ham der og ga samtidig råd og veiledning til personalet om symptomlindring. Evalueringsmøte med sykehjem og hj emmesykepleien etterpå. Fortsatt satsning Selv om satsningen er godt etablert i flere av komm unene, kan kreftkoordinatorsatsningen videreutvikles. Kreftforeningen er kjent med at end ringstakten i kommunene er stor, og kommunereformen vil føre til ytterligere muligheter og endringer. Slike endringer vil også påvirke behovet for kompetanse og for kreftkoordina torer. Kreftforeningen samarbeider med myndighetene om Kreftstrategien Sammen mot Kreft implementeringen av strategien vil også påvirke kommunene. Det er med tanke på disse u tviklingstrekkene at Kreftforeningen vil opprettholde sitt engasjement og bidra til en y tterligere forankring av satsningen. I første omgang vil vi tilby kommunene lønnskompens asjon for et fjerde år. Den planlagte lønnskompensasjonen fra vår side vil være 60 % for dette året. Videre tenker vi oss en gradvis nedtrapping av vår finansiering, samtidig s om kommunene gradvis trapper sitt engasjement opp. Det vi forventer er at kommunene opprettholder stil lingsandelen som i dag og blir med på en videreutvikling av funksjonen og opptrapping av sin andel. Bevilgningen vil fremdeles kun gis for ett år ad gangen. Dette brevet er først og fremst til informasjon. De t er ikke nødvendig for kommunen å besvare dette brevet. Vi vil komme med nytt bevilgn ingsbrev og det er gjennom akseptasjonene av dette at kommunen sier ja til et fornyet samarbeid. Kreftforeningen håper alle kommunene som får støtte i dag ser verdien av kreftkoordinatorens arbeid og ønsker å fortsette sa marbeidet. Kreftforeningen ønsker dere et godt nytt år. Med vennlig hilsen Kreftforeningen Anne Lise Ryel generalsekretær 2 Side86

87 Side87 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/170185_fix.html Side 1 av Fra: Espen Ottesen Vattekar[Espen.Ottesen.Vattekar@kreftforeningen.no] Dato: :06:59 Til: postmottak Kopi: Tone Steinfeld; Anne Kjersti Drange; Tone Gjelsvik Sellevold Tittel: VIDEREFØRING - KREFTKOORDINATOR I KOMMUNEN Til rådmann og ordfører. Med vennlig hilsen Kreftforeningen Espen Ottesen Vattekar Spesialrådgiver KREFTFORENINGEN Seksjon Levekår og rehabilitering Postboks 4 Sentrum, 0101 Oslo Tullins gate 2, 0166 Oslo Mobilnr: Sentralbord: Fakturaadr: Kreftforeningen c/o Fakturamottak, Postboks 4350 Vika, 8608 Mo i Rana Bli medlem i Kreftforeningen du også!

88 Saksbehandler, innvalgstelefon Laila Pedersen Kaland, Vår dato Deres dato Vår referanse 2014/ Deres referanse 14/898 Askøy kommune Postboks KLEPPESTØ Askøy - gnr 1 bnr 12 og enebolig m.m. Vi viser til ekspedisjon fra Askøy kommune, mottatt av Fylkesmannen i Hordaland og e-post fra kommunen av I e-posten av fra Askøy kommune går det frem at klagene i saken er trukket. Saken blir derfor returnert Askøy kommunen uten realitetsbehandling. Saken er med dette avsluttet herifra. Med hilsen Anne-Kjersti Sande, e.f. seksjonsleder Laila Pedersen Kaland seniorrådgiver Brevet er godkjent elektronisk og har derfor ingen underskrift. Kopi til: Rolf Bakkeland Postboks ASK Odd Magne Utkilen Ask 5307 ASK Bjørg Bakkeland Kronstadveien 5d 5053 BERGEN Auctor Bergen AS Sjødalsvegen FLORVÅG Advokatfirmaet Harris DA Postboks 4115 Sandviken 5835 BERGEN v/adv Lillejord Advokatfirmaet Wesenberg, Komnæs & Sætre ANS v/adv. Hegdahl Strandgaten BERGEN Statens hus Kaigaten 9, 5020 Bergen Telefon: Telefaks: Kommunal- og samfunnsplanavdelinga Postboks 7310, 5020 Bergen Org.nr: E-post: postmottak@fmho.no Internett: Side88