Kjemi på boks 1 for Høgskulen i Volda. Loen 26. og 28. november 2007

Transkript

1 Kjemi på boks 1 for Høgskulen i Volda Loen 26. og 28. november 2007 Slim...2 Hydrogengass...4 Oksygengass...6 Ammoniakk...8 Karbondioksid del 1: Påvisningsreaksjon...10 Karbondioksid del 2: Undersøkelse av ukjent gass...12 Karbondioksid del 3: Gassen er tyngre enn luft...14 Fem hvite stoffer...16 Skolelaboratoriet kjemi, UiO

2 Slim Hva er en væske? Hvilke kjennetegn kan en væske ha? Utstyr Stoffer Sikkerhet plastboks med lokk rørepinne 1 rør med 4% PVAløsning som er farget med fluoresin 1 eppendorfrør med 4% boraksløsning Ingen spesielle tiltak Gjennomføring Beskriv de to løsningene, legg spesielt merke til "konsistensen". Tøm begge løsningene ned i boksen og bland de to løsningene godt. Hvilke forandringer merker du? Skolelaboratoriet kjemi, UiO

3 Resultat/Notater Beskriv det du har observert under gjennomføringen. Konklusjon Beskriv hva som kjennetegner en væske. Rydding Sorter avfallet og legg det i riktige avfallsdunker: gjenbruk: Slimet kan gjemmes, det holder seg lenge i en tett boks plastemballasje: Tomme, rengjorte rør, plastpose og propper metall restavfall Skolelaboratoriet kjemi, UiO

4 Hydrogengass Magnesium reagerer med en sur løsning og det dannes hydrogengass. Hvordan kan vi vite at det er hydrogengass som dannes? Hva kan vi bruke som påvisningsreaksjon på hydrogengass? Utstyr fyrstikker Stoffer magnesium i et rør 7 % eddik i en dråpeteller Sikkerhet magnesium skal ikke kastes som metall eller restavfall. Gjennomføring 1. Fyll eddik i røret med magnesiumbiten slik at det så vidt dekker biten. Hva skjer? 2. Det er best å jobbe to sammen i resten av forsøket. Når det bruser godt i røret, skal en av dere holde tommeltotten fast og tett mot røråpningen. Den andre tenner en fyrstikk og holder den brennende fyrstikken klar ved siden av røret. 3. Når det kjennes et tydelig trykk i røret under tommelen, føres flammen bort til røråpningen med det samme tommelen tas vekk. Beskriv og noter det dere observerer. 4. Nevn andre sure løsninger vi kunne brukt i dette forsøket. Skolelaboratoriet kjemi, UiO

5 Resultat/Notater Skriv en ordligning for det du observerer i punkt 2 Forklar det du har observert og beskrevet i punkt 3. Hvilke sure løsninger reagerer med magnesium og gir hydrogengass? Konklusjon Hva kan vi bruke som påvisningsreaksjon på hydrogengass? Rydding Sorter avfallet og legg det i riktige avfallsdunker: gjenbruk: Fyrstikkesken plastemballasje: Pose, propp og tomt rør metall: Rester av magnesiumbiter skal ikke kastes, men behandles som farlig avfall. Men når magnesiumbiten er borte, har all magnesiumen reagert og løsningen kan kastes. restavfall: Løsninger som er sugd opp i tørkepapir, brente fyrstikker Skolelaboratoriet kjemi, UiO

6 Oksygengass Hydrogenperoksid spaltes i vann og oksygengass og med katalysatoren mangandioksid (brunstein) går det fort. Hvordan kan vi påvise oksygengass? Utstyr Stoffer Sikkerhet fystikker trepinne modelleire dråpeteller mangandioksid nylaget 3 % løsning av hydrogenperoksid, deles ut separat Hydrogenperoksid er "Irriterende". Ikke få det på hendene eller i øynene. Bruk briller! Gjennomføring 1. Ta proppen av røret med mangandioksid (brunstein) og sett det fast på bordet med klumpen av modelleire. Tilsett hydrogenperoksidløsning 1-2 cm opp i røret. Observer og noter det du ser. Tenn på trepinnen og la den brenne en stund med god flamme slik at det blir et stykke av pinnen som gløder. 2. Blås ut flammen. Stikk den glødende flisen ned i røret. Den skal fort ned og fort opp igjen. Pass på at du ikke stikker den så langt ned at den blir våt. 3. Hva skjer med den glødende flisen når den stikkes ned i røret. Skolelaboratoriet kjemi, UiO

7 Resultat/Notater Forklar det du har observert og beskrevet i punkt 1. Forklar det du har observert og beskrevet i punkt 3. Forklar det du har observert og beskrevet i punkt 4. Konklusjon Hvordan kan vi påvise oksygengass? Rydding Sorter avfallet og legg det i riktige avfallsdunker: gjenbruk : Fystikkeske plastemballasje: Posen, proppen, og tom dråpeteller glass metall restavfall: Løsninger tømt ut på et tørkepapir, skittent rør, resten av trepinnen og modelleire Skolelaboratoriet kjemi, UiO

8 Ammoniakk Rengjøringsmiddelet Salmi er en løsning av gassen ammoniakk i vann, ca. 10 %. Den sterke lukten av Salmi skyldes at ammoniakkgassen stikker av fra løsningen. Ved oppvarming omdannes hornsalt til nye stoffer som alle er gasser. Derfor brukes hornsalt som hevemiddel i kakebaking. Hvilke gasser dannes ved oppvarming av hornsalt? Utstyr treklype reagensglass plastspatel dramsglass binders veke modelleire Stoffer rødsprit hornsalt ammoniakkløsning 4 bomullspinner innsatt med kobbersulfat vann Sikkerhet Vær forsiktig med åpen flamme! Rødsprit er meget brannfarlig! Gjennomføring 1. Drypp de fire bomullspinnene som er innsatt med kobbersulfat, i vann (utdelt dråpeteller). Legg dem på plastposen, på et hvitt underlag (et hvitt ark eller tørkepapir). Beskriv og noter fargen. Det er kobberioner i vann som gir fargen. Bomullspinne nr.1 skal du ikke gjøre noe mer med. Den skal bare brukes til sammenligning, kontroll (blindprøve). Bomullspinne nr. 2 skal du dyppe i ammoniakkløsningen og legge den tilbake på plastposen. Merk deg fargen på kobberioner i ammoniakkløsning! Denne spesielle blåfargen kobberioner får sammen med ammoniakk, bruker vi til å påvise ammoniakk. Denne skal også brukes til sammenligning. Bomullspinne nr. 3 skal brukes til å teste om det dannes ammoniakk når vi varmer opp hornsalt. Bomullespinne nr. 4 er ekstra. 2. Slik lager du en enkel spritbrenner: Sett dramsglasset fast på bordet med en klump modelleire og fyll det med rødsprit.fest veken i bindersen slik at det er 1-2 med mer veke på en side av bindersen og resten av veken på den andre siden. Putt den lange enden av veken ned i rødspriten og la bindersen henge på kanten av glasset. Tenn på den korte enden av veken, for å se om spritbrenneren din virker. Slukk den så.. 3. Lukt forsiktig på hornsaltet. Noter hva du lukter. Putt litt hornsalt i reagensglasset (bruk plastspatelen) og sett treklypen på røret, helt ytterst ved åpningen. Dunk litt på glasset så det meste av hornsaltet kommer ned i bunen. Tenn spritbrenneren og varm opp hornsaltet. Ta en bomullspinne som er fuktet med vann og hold den foran åpningen på glasset mens du varmer opp. Hva ser du? Noter. 4. Fortsett å varme opp (uten bomullspinne) og studer det som skjer inne i glasset. Hva ser du på veggene i glasset? Noter. Varm opp til det ikke er noe hornsalt igjen i glasset. IKKE TA PÅ GLASSET! IKKE LEGG DET PÅ BORDET! La glasset være i klypen. Sett klypen på bordet slik at glasset står med bunnen i været. La det stå slik til det blir helt kaldt. Skolelaboratoriet kjemi, UiO

9 Resultat/Notater Hvilke to gasser har du påvist at det dannes ved oppvarming av hornsalt? Skriv formelen for disse gassene. Hornsalt er ammoniumhydrogenkarbonat og har formelen NH 4 HCO 3. Start med NH 4 HCO 3. Det er 1 N, 5 H, 1 C og 3 O i formelen. Trekk fra bokstavene som er i formelen for vann og for ammoniakk. Hva blir igjen, hvilke bokstaver og hvor mange av hver? Hvilken gass kan det være formel for? Hva heter den tredje gassen hornsalt avgir ved oppvarming? Hvordan kan denne påvises? Forklar hvorfor hornsalt kan brukes som hevemiddel i kakebaking. Hvorfor lukter det ikke vondt av kaker bakt med hornsalt? Konklusjon Hvilke gasser dannes når vi varmer opp hornsalt? Skriv ordligning for reaksjonen. Skriv reksjonsligningen med formler. Rydding Sorter avfallet og legg det i riktige avfallsdunker: gjenbruk: Treklype plastemballasje: pose, propper og rør glass: Glassrør metall: binders restavfall: tørkepapir med løsninger, veke, modelleire, farlig avfall: Bomullspinne med kobbersulfat samles inn (kan behandles med stålull før det kastes som restavfall). Rødsprit er meget brannfarlig. La den brenne opp slik at det ikke blir noe avfall. Skolelaboratoriet kjemi, UiO

10 Karbondioksid del 1: Påvisningsreaksjon Luften vi puster ut inneholder gassen karbondioksid. Hva skjer når gassen karbondioksid løses i vann? Hvordan kan vi påvise gassen karbondioksid? Utstyr Stoffer Sikkerhet 2 små begre 2 sugerør OBS! Én pose med stoffer og utstyr til Karbondioksid del 1-3 blå BTB-løsning (bromtymolblått) kalkvann (mettet løsning) Bruk briller! Gjennomføring 1. Tøm halvparten av kalkvannet (resten gjemmes til del 2) i et av de små begrene og noter hvordan løsningen ser ut. Blås forsiktig med sugerøret ned i løsningen til du ser en forandring. Unngå sprut! Beskriv forandringen og noter det du ser. 2. BTB er en syre-basindikator som er blå i basisk løsning og gul i sur løsning. Tøm halvparten av BTB-løsningen (resten gjemmes til del 2) i et av de små begrene. Noter hvordan løsningen ser ut. Blås med sugerøret ned i løsningen til du ser at fargen endrer seg. Noter fargen du har fått. Skolelaboratoriet kjemi, UiO

11 Resultat/Notater Beskriv det du har observert i punkt 1. Beskriv det du har observert i punkt 2. Konklusjon Det betyr at vi kan påvise gassen karbondioksid ved å se om Det betyr at løsningen vi får når gassen karbondioksid løses i vann blir Rydding Sorter avfallet og legg det i riktige avfallsdunker: gjenbruk plastemballasje: Tomme rør, proper, begre, sugerør, pose metall restavfall: Tørkepapir med løsninger, Samarinposen Skolelaboratoriet kjemi, UiO

12 Karbondioksid del 2: Undersøkelse av ukjent gass Når vi løser Nyco eller Samarin i vann, bruser det. Vi skal undersøke om gassen som dannes er karbondioksid. Utstyr 2 begre, ca 2 dl 2 rør klype fyrstikker Stoffer Samarin blå BTB.løsning (eller grønn) kalkvann i dråpeteller med tynn stilk vann i dråpeteller med tykk stilk Sikkerhet Bruk briller! Gjennomføring 1. Sett de to begrene ved siden av hverandre og fordel Samarinen likt på de to begrene. Merk dem A og B. Tøm alt vannet i dråpetelleren opp i beger A. Hva skjer? Noter. 2. Vent til den kraftigste brusingen er over. Tenn en fyrstikk og før den brennende fyrstikken først ned i beger B og så i beger A. Hva ser du? Noter. 3. Fyll litt kalkvann i et av rørene, 1-2 cm opp i røret, og fest klypen helt øverst på røret. Sett røret forsiktig ned i beger A og la det stå en stund. Når du ser en liten forandring i overflaten på vannet, tar du det opp og rister forsiktig. Hva ser du? Noter. 4. Gjenta punkt 3, men nå med BTB-løsning i røret. Hva ser du? Noter. Skolelaboratoriet kjemi, UiO

13 Resultat/notater Beskriv det du har observert under gjennomføringen Konklusjon Gassen som dannes når vi løser Samarin i vann er karbondioksid fordi. Rydding Sorter avfallet og legg det i riktige avfallsdunker: gjenbruk: plastemballasje: Pose, begre, rør og tomme dråpetellere. metall: restavfall: Tørkepapir med væske Skolelaboratoriet kjemi, UiO

14 Karbondioksid del 3: Gassen er tyngre enn luft Karbondioksid er en gass som er tyngre enn luft. I denne aktiviteten skal vi vise at karbondioksidgassen ikke forsvinner ut av et beger og at vi kan helle kabondioksidgassen over i et annet kar med luft og se at karbondioksidgassen skyver luften vekk, fortrenger luft. Utstyr plastbeger fyrstikker telys 2 tørkepapir Stoffer Samarin Vann i dråpeteller Sikkerhet Ingen tiltak Gjennomføring 1. Klipp av beger B omtrent ved tredje ring. Pass på at du ikke mister Samarinen. Du har nå et beger med Samarin og en lav sylinder. 2. Tenn telyset og sett sylinderen over/utenpå lyset. Tom alt vannet fra en dråpetelleren opp i begeret med Samarin. Hva skjer? Noter. La begeret stå til den kraftigste brusingen er over. 3. Tøm gassen i begeret over i sylinderen med telyset. Pass på at du bare tømmer gassen og at ikke noe væske kommer med. Hva skjer med lyset? Noter. Skolelaboratoriet kjemi, UiO

15 Konklusjon Forsøket viser at karbondioksid er tyngre enn luft og fortrenger luft fordi Rydding Sorter avfallet og legg det i riktige avfallsdunker: gjenbruk: Fyrstikker plastemballasje: Plastbeger og pose metall: Evtuelt metalldelen av telyset restavfall: Væske sugd opp i tørkepapir, telys (evtuelt uten metalldelen av telyset) Skolelaboratoriet kjemi, UiO

16 Fem hvite stoffer Vi skal se på fem hvite stoffer som i hvert fall har ett felles kjennetegn: De er hvite. Et annet kjennetegn på et stoff er om det løses i vann eller ikke? Hvilke av de fem stoffene er løselig i vann? Noen stoffer er mer løselig enn andre. Hvilket stoff er mest løselig, sukker eller salt? Hvilken farge får løsningene med rødkålsaft? Utstyr 5 plastskåler 7 rør med propper 5 plastspateler plastbeger, 2 dl isoporbeger 4 tørkepapir plastbeger, 2 dl isoporbeger Stoffer Små rør med - sukker (rød) - sitronsyre (blå) - stivelse (gul) - natron (brun) - salt (grønn) - rødkålpulver 2 dråpetellere med vann varmt vann Sikkerhet Ingen spesielle tiltak Gjennomføring Lag rødkålsaft: Tøm rødkålpulveret i isoporbegeret og tilsett kokende vann et par cm 0. opp i begeret. La det stå til du er ferdig med punkt Tøm litt av hvert stoff på hver sin plastskål. Beskriv hvordan stoffet ser ut. 2. Dryss litt av hvert stoff ned i hvert sitt rør. Det skal være LITT stoff, bare så mye at du ser det. Fyll røret litt mer enn halvfullt med vann. Sett propp i røret og snu det oppned noen ganger. Hva ser du? Løses stoffet? Hvordan kan vi vite at stoffet er løst? Noter resultatet i tabellen nedenfor. 3. Fyll sukker og salt i to forskjellige rør. Det skal være like mye sukker som salt i rørene. Fyll på vann i rørene. Det skal være like mye vann som stoff. Set i propper og rist begge rørene en stund. Hva ser du? 4. Filtrer rødkålsaften over i et plastbeger. 5. Tilsett noen dråper (til du får en tydelig farge) rødkålsaft til hvert rør fra punkt 2. Noter fargene i resultattabellen. Skolelaboratoriet kjemi, UiO

17 Resultat/Notater Stoff sukker sitronsyre stivelse salt natron Litt stoff løses helt i vann, skriv ja eller nei (eller sett + eller - ) Farge med rødkålsaft Stoff sukker salt Konklusjon Mye stoff løses helt i vann, skriv ja eller nei (eller sett + eller - ) Hvilke stoffer er løselig i vann og hvilke stoffer er ikke løselig i vann, når vi løser litt stoff i mye vann? Hvilket stoffene er lettest løselig, sukker eller vann? Rydding Sorter avfallet og legg det i riktige avfallsdunker: gjenbruk plastemballasje: Tomme rør, dråpetellere, plastbegre, skåler, spatler og propper glass metall restavfall: Tørkepapir med løsninger, rester av stoffer Skolelaboratoriet kjemi, UiO