11/ Møtereferatbrukerutvalgsmøte. februar 2012 MØTE INNKALT AV: MØTELEDER

Transkript

1 Vår ref. Dato: 11/ Møtereferatbrukerutvalgsmøte 7. februar 2012 MØTE INNKALT AV: MØTETYPE MØTELEDER DELTAKERE HW Brukerutvalgsmøte SØ Norsk Kvinnesaksforeningen (Liv Glasser) Reform (Ole Bredesen Nordfjell) Menneskerettsalliansen(John Jeanette Solstad) Synshemmede akademikere (Magne Bolme) LLH (Bård Nylund) MiRA (Fakhra Salimi) FOKUS ( Gro Lindstad) Rådet for Tros- og livssyn (Lars- Petter Helgestad) ARS(Mari Linløkken) OMOD (Anita Rathore) Gàldu (Heidi Salmi) SAFO ( Jens Petter Gitlesen) Senter for seniorpolitikk (Kari Østerud) MØTTE IKKE/MELDTE AVBUD SEIF Likestillings- og diskrimineringsombudet Mariboesgt. 13, 4. etg. Pb 8048 Dep, 0031 Oslo Tlf (+47) Faks (+47) E-post: post@ldo.no Org. Nr

2 DAGSORDEN: NOU 2011:18 Strukturer for likestilling- Organisasjonenes rolle i likestillingsapparatet Utredningen Struktur for likestilling synliggjør et behov for en styrket innsats for iverksetting av likestillingspolitikken. Ombudet ønsker utredningen velkommen! De frivillige organisasjonene spiller en viktig rolle som premissleverandør for utformingen av likestillingspolitikken. Utredningen redegjør i kapittel 7 s. 109 (se vedlegget)for gjeldende organisatoriske rammer for samarbeidet mellom offentlige myndigheter og sivilt samfunn og for dagens regelverk for og omfang av tilskudd til frivillige organisasjoner. Utredningen Struktur for likestilling konkluderer med at det finnes betydelige utfordringer både knyttet til de strukturelle rammene for kontinuitet i samarbeidet, organisatoriske mangler og problemer knyttet til tilskuddsordningen for de frivillige organisasjoner. Ombudet jobber med et høringssvar på utredningen Struktur for likestilling med høringsfrist 9. mars 2012 og ser frem til å høre organisasjonenes erfaringer og innspill på dette. DISKUSJON Organisasjonenes erfaringer og innspill til styrking av rollen som reell premissleverandør for likestillingspolitikken Innledning: Sunniva åpnet møtet med å understreke organisasjonens viktige rolle som en ressurs og et viktig korrektiv til den likestillingspolitikken som gjelder. Hun uttrykket en bekymring for en topptung utforming av likestillingspolitikken. Hun spurte om en del av forklaringen til dette er at organisasjonene ikke sikres reell makt og innflytelse gjennom forsvarlige tilskuddsordninger og en hensiktsmessig struktur for konsultasjon. Hovedtema for ombudet i høringen til Strukturer for likestilling v/ylva Lohne i LDO LDO ser at det kan virke underlig at lovutvalget ikke ble bedt om å gi sin vurdering av målene for likestilling før de ble bedt om å vurdere strukturene for likestilling. Det kan være enklere å se hvilke strukturer som må til når man vet hvilke oppgaver som må løses. Samtidig vet vi allerede mye om «hvor skoen trykker.» Vi vet at enkelte grupper sliter i arbeidsmarkedet, at kvinner og menn lever forskjellige liv i forhold til jobb og familieliv, at minstepensjonister er kvinner, og at arbeid verdsettes kjønnsspesifikt. Vi vet at kjønnsdiskriminering er et betydelig problem. Vi vet også noe om hva som bør og kan gjøres med utfordringene. Arbeidet skjer likevel usystematisk og fragmentert. Det viser blant annet ombudets arbeid med kommunekontroll i forhold til

3 aktivitetsplikten i likestillingsloven. Lovgivning er ikke nok. Ombudet er enig med likestillingsutvalget i at verktøykassa mangler. Ansvaret for implementering av likestillingspolitikken må konkretiseres lokalt og regionalt. Kontroll og veiledningsarbeidet må styrkes gjennom økte ressurser og en mer systematisk og landsdekkende ordning f. eks et direktorat. Ombudet er enig med likestillingsutvalget i et økt fokus på plikter og sanksjonsmuligheter når loven brytes. Ombudet er enig med likestillingsutvalget i at det generelle likestillingsarbeidet må styrkes f, eks gjennom arbeid med oppfølging av CERD og CEDAW, fokus på stereotypier, diskriminering på flere grunnlag, seksuell trakassering og styrking av aktivitets og rapporteringsplikten. Ombudet ønsker å styrke politikernes kontakt med sivilt samfunn og ser frem til organisasjonenes syn på hva som skal til for reell innflytelse og hva likestillingsutvalget ikke har vurdert i sin gjennomgang. STRUKTUR FOR LIKESTILLING- Hvor er minoritetskvinnene? v/ Fakhra Salimi leder MiRA-Senteret Skeie- utvalget har kommet med sin rapport NOU 2011:18 - Struktur for likestilling. Utvalgets mandat har vært å vurdere de eksisterende institusjonelle/organisatoriske rammene for likestillingsarbeid i offentlig regi på sentralt, regionalt og lokalt nivå. Utvalget skulle også fremme forslag om tiltak som kan videreutvikle og styrke den offentlige innsatsen i forhold til likestillingsarbeidet. Utvalget har gått grundig igjennom diskriminerings- og likestillingsarbeid i forhold til disse grunnlagene. Utvalget har også sett på lovverket og praksisen i forhold til dette. De har kommet med viktige innspill til likestillingspolitikken. MiRA- Senteret er i midlertidig opptatt av utvalgets vurdering om frivillige organisasjoners rolle og deres økonomiske situasjon, samt samråd med likestillingsorganisasjoner og partnere i arbeidslivet (kap. 7). Vi er enige med utvalget i at det må opprettes et eget kontaktutvalg for kjønnslikestilling med et eget sekretariat. Men vi er litt skeptiske til at modellen for kontaktutvalget skal være kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene (KIM). Kontaktutvalget mellom innvandrerorganisasjoner og norske myndigheter har sjeldent fungert som en dagsordenssetter og premissleverandør for saker som omhandler innvandrere og minoriteter. Innvandrerorganisasjoner som har vært engasjert i offentlig debatt og har fremmet mangfoldspolitikk har sjeldent vært representert i kontaktutvalget. De organisasjoner og enkeltpersoner som blir utnevnt eller valgt inn i KIM gjør en bra jobb i sine lokalmiljøer, og det er viktig. Allikevel mener vi at dette ikke er en modell som vil styrke likestillingsarbeidet, da flere

4 organisasjoner blir utestengt fra å definere problemstillingene. Vi mener derfor at hvis det skal etableres et kontaktutvalg for likestilling så må de frivillige organisasjonene som jobber spesifikt med kjønnslikestilling, være sentrale premissleverandører. Vi har også med stor interesse lest utvalgets utredning om tilskuddsordninger på likestillingsfeltet. Utvalget skriver at påvirkningsmulighetene som ligger hos frivillige organisasjoner må sees i sammenheng med de økonomiske ressursene organisasjonene har til rådighet. Det kommer klart frem i utvalgets rapport at driftstilskudd til frivillige organisasjoner som jobber med familie- og likestillingspolitiske spørsmål er lavest. Det finnes ordninger for aktivitetstilskudd, men i følge utvalgets evaluering er aktivitetstilskudd fordelt ut ifra vurderinger fra aktivitetenes innhold med rom for kjønn fra tildelers side. MiRA-Senteret er en kvinneorganisasjon med vedtektsfestet likestilling som mål for sitt arbeid. Vi jobber for kjønnslikestilling, men vår målgruppe er kvinner med minoritetsbakgrunn. Dermed blir flerdimensjonalt likestillingsarbeid en naturlig del av MiRA-Senteret. Vi føler i midlertidig at vi ofte har falt utenfor de eksisterende bevilgningsordningene. Selv om tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annet frivillig virke har blitt høyere, så ser en at støtte til MiRA- Senteret er lavest i forhold til andre organisasjoner som har jobbet over flere ti år med etniske minoriteter generelt. Av alle organisasjoner som er definert som nasjonale ressursmiljø, er MiRA- Senteret er den eneste kvinneorganisasjonen som jobber målrettet med kjønn og flerdimensjonalt likestillingsarbeid. MiRA-Senteret har også flere ganger søkt driftsstøtte fra tilskuddsordninger for kjønnslikestillingsorganisasjoner og BLD (Barne,- likestillings og inkluderingsdepartementet), men har ofte fått avslag på driftstilskudd, fordi vi ikke fyller kravene. Til gjengjeld har vi fått noe tilskudd til konkrete aktiviteter og kortvarige prosjekter. Vi ser på tildelingspraksisen på likestillingsfeltet (etnisk og kjønns) med stor bekymring og er i den oppfatning at det er en form for strukturell diskriminering når minoritetskvinnersorganisasjoner som MiRA-Senteret ikke kommer inn under tilskuddsordningene på kvinne- og kjønnsfeltet. Per dags dato er det ingen minoritetskvinneorganisasjoner som får støtte gjennom driftstilskudd til familie og likestillingspolitisk arbeid, med unntak av Association of International Professional and Business Women. Det er stor forskjell mellom rammen for tilskudd som gis til store norske organisasjoner og innvandrerorganisasjoner på etnisk og kjønnslikestilling. Vi mener at det er en form for strukturell diskriminering når de avtalemessige sidene ved samarbeid mellom organisasjoner og stat/kommune etableres med store norske organisasjoner og økonomiske forutsetninger styrkes tilsvarende i disse organisasjoner (Frivillighet Norge, Norsk Folkehjelp, Røde Kors, Redd Barna, Norske kvinners sanitetsforening og Norges Fotballforbund). Samtidig blir minoritetskvinneorganisasjoner som MiRA- Senteret redusert til kunnskaps- og serviceleverandørerer til offentlige myndigheter og til de store organisasjonene, uten at vi samtidig kan være med å definere premissene for likestillings- og integreringsarbeidet. Dette svekker også den økonomiske forutsetningen for å drive likestillings- og integreringsarbeid i organisasjoner med sterk minoritetsforankring. Et eksempel på dette er MiRA-Senterets arbeid mot tvangsekteskap:

5 MiRA- senteret har vært en pioner i arbeidet mot tvangsekteskap. Unge jenter er den målgruppen som topper statistikkene over tvangsekteskap eller trussel om tvangsekteskap. Det er derfor viktig å gjennomføre gode tiltak for å forebygge og hindre tvangsekteskap blant unge jenter. Gode dialoger, empowermentrettede og forebyggende tiltak må innføres for at jentene kommer seg ut av den volden og kontrollen de blir utsatt for av sin familie. MiRA- Senteret har hatt fokus på unge jenter og deres rettigheter til å ta egne valg. Vi har jobbet for å forebygge generasjons- og kulturkonflikter og for at jentene skal oppnå reell likestilling i samfunnet. Vårt pionerarbeid mot tvangsekteskap begynte allerede i 1992 og i 1996 etablerte vi et nettverk for unge jenter med minoritetsbakgrunn samt et samarbeid med skolene og barnevernet. MiRA senterets tok også kontakt med norske ambassader i utlandet for å få jenter tilbake til Norge. Vi har siden den gang jobbet målrettet med å synliggjøre og bekjempe problemstillinger knyttet til tvangsekteskap som press, kontroll og fysisk/psykisk vold fra familiemedlemmer og dårlig kommunikasjon mellom generasjoner. Tvangsekteskap og æreskodekser har ofte blitt oppfattet som å være utelukkende et muslimsk fenomen. Ofte kan en slik oppfatning stigmatisere unge jenter i en oppvekstfase. MiRA- Senteret jobber for å endre stereotype oppfatninger ved å se det store bildet i denne problematikken. Våre erfaringer med å jobbe på grasrota viser at problemet er omfattende. Det er en del av et større bilde som omfatter vold og kontroll av enkeltindivider. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) konkluderer i en ny rapport at tvangsekteskap er en del av problematikken rundt vold i nære relasjoner, slik MiRA- Senteret har hevdet i flere år - før det ble utarbeidet en konkret handlingsplan mot tvangsekteskap. Vi har hatt fokus på empowerment og forebygging. Gjennom vår landsdekkende virksomhet har vi reist rundt og gitt informasjon og rådgivning på skolene, til organisasjoner og offentlige instanser. MiRA-Senteret hadde samarbeid med flere skoler og hadde en fast rådgiver på Sandaker skole i Oslo flere år. Vi har også gitt ut spennende informasjonsmateriale og filmen La meg snakke hvor unge jenter med minoritetsbakgrunn forteller om sine erfaringer om arrangerte ekteskap og tvangsekteskap, og filmen Tabuens andre ansikt som er nevnt i IMDI rapporten, men er laget uten støtte fra IMDI. Filmen tar for seg minoritetskvinner og seksualitet. Den tar et oppgjør med kulturelle tabuer og forestillingene om minoritetskvinner som undertrykte og uten innflytelse over sine egne liv. Dette er eksempler på det grunnleggende arbeidet som MiRA- senteret igangsatte før den siste handlingsplanen mot tvangsekteskap ble lansert av regjeringen i MiRA senteret søkte økonomisk støtte til å etablere krisetelefon, krisehjelp- og rådgivningsarbeid og aktivitetsstøtte til forebyggende arbeid mot tvangsekteskap. Bevilgende myndigheter vurderte at økonomisk støtte som inkluderer stillinger og faste økonomiske rammer for krisetelefonen, krisehjelp- og rådgivningstjenester og forebyggende aktivitet gis til Røde Kors, Kirkens Bymisjon, Seif, norske kvinners sanitetsforbund og krisesenterne mens MiRA-Senteret, sammen med andre minoritetsorganisasjoner, fikk prosjektstøtte for forebyggende arbeid i miljøene. Mens støtte til overnevnte organisasjoner var stabil og i noen tilfeller økte i løpet av handlingsplansperioden ble støtten til MiRA- Senteret redusert hvert år og de økonomiske rammene ble urealistiske i forhold til de konkrete oppgavene Integrering og Mangfolds Direktoratet, som bevilgende instans, mente at midlene skulle brukes til. MiRA- Senteret sendte inn klage på bevilgning om støtte i mars Svar på klage kom ikke før

6 i slutten av november, dermed ble ikke pengene utbetalt og det verdifulle arbeidet som MiRA- Senteret har bygd opp over flere år underminert. Klageprosessen var også uforutsigbar og skapte usikkerhet rundt prosjektet. MiRA-Senteret er drevet av engasjerte unge jenter og kvinner med minoritetsbakgrunn som bruker mye av sin tid til å nå målgruppen. Mange av dem følte at bevilgende myndigheter ikke verdsetter deres frivillige engasjement i forebyggende arbeid mot tvangsekteskap. Å søke midler tar mye av vår tid og kapasitet som vi kunne ha brukt på å videre styrke likestillingsarbeidet for minoritetskvinner. Det er svært skuffende når bevilgende myndigheter ikke verdsetter dette. Det er bra at myndighetene har styrket sine egne institusjoner og tilbud for å hindre tvangsekteskap gjennom å etablere flere nye stillinger både i utlandet og innenfor Norge samt styrke økonomisk støtte til de organisasjoner som er blitt deres samarbeidspartnere. Det som er betenkelig er at mens bevilgninger for å styrke statsapparatet og samarbeidsorganisasjoner har økt både i forhold til stillinger, reisevirksomhet og virksomhet i utlandet, sliter frivillige organisasjoner som MiRA-Senteret med å overleve sin daglige virke. Om det offentlige og det frivillige skal utfylle hverandre, er det ikke hensiktsmessig at frivillige organisasjoner blir redusert til kunnskaps- og serviceleverandører. Gjennom mange tiårs erfaring med å komme inn i statlige og kommunale tilskuddsordninger for å sikre drift til MiRA-Senteret stiller vi spørsmålstegn ved utredningen om struktur for likestilling. Hvor kommer minoritetskvinnene inn i bildet? Minoritetskvinnersorganisasjoner kan oppleve å bli en kasteball mellom departementer og kommunale etater og deres kategorier. Det meste blir overlatt til skjønn fra tilskudds -tildelers side. Noen ganger blir vi definert under etnisitet og noen ganger kvinne og likestilling. Utvalget anbefaler at organisasjoner som jobber med flerfoldig diskrimineringsgrunnlag bør styrkes slik at de kan bli premissleverandører i arbeid for likestilling. Vi håper også at organisasjoner som MiRA-Senteret, som har jobbet i feltet over flere tiår, styrkes i tildelingspolitikken. Diskusjonen Sunniva åpnet for innspill også ut over organisasjonenes rolle. Organisasjonenes fokuserte særlig på noen temaer: 1. Kunnskapsgrunnlaget for likestillingsarbeid: Likestillingsdebatten må tilbake som hoved debatt Fokus på stereotypier, hat vold og mangfold i likestillingsarbeidet må styrkes Likestilling må i større grad ses flerdimensjonalt og intersesjonelt, og ikke bare med utgangspunkt i en hvit middelklassekvinnenorm Likestillings- hierarkiet må fjernes Likestillingsarbeidet svekkes konsensuspolitikk Empowerment er viktig i likestillingsarbeid Mainstreaming av likestillingsarbeidet er en forutsetning for godt likestillingsarbeid 2.Organisasjoner som premissleverandør:

7 Vi trenger mer kunnskap om fordeling av tilskudd- hvor går pengene? Hvilke premisser gjelder/bør gjelde for økonomisk tilskudd? Hva er godt likestillingsarbeid i organisasjonene? Kritiske stemmer må frem Organisasjonene frykter mistenkeliggjøring/usynliggjøring 3. Til struktur for konsultasjon med organisasjoner: Bekymring for skinnkonsultasjon gjennom systematisering av dialog Hvem inviteres med? Hvordan sikre mangfoldet i organisasjonslivet? Hvor stort/bredt kan utvalg være før stemmene drukner? 4.Nytt forvaltningsorgan for likestilling Likestilling forutsetter hensiktsmessige strukturer og nok penger Direktoratløsning: Et slott uten innhold? Forvaltningen påvirker politikken, i stedet for at politikken påvirker forvaltningen Frykt for et følelsesløst, fastlåst og byråkratisk organ- tillit og troverdighet? Likestillingsarbeid må ikke monopoliseres Hvordan sikre godt faglig og bredt fundert likestillingsarbeid? Frykt for at ombudet eller organisasjonene svekkes med direktorat Hva blir metodikk for likestillingsarbeidet i direktoratet, jf ansvarliggjøring? Frykt for at dugnadsånden svekkes når strukturer styrkes, mangfold i stemmer må bevares Landsdekkende i realiteten? Sunniva oppsummerer diskusjonen med å takke for mange nyttige og relevante innspill for LDO sin høring på lovutvalgets forslag. Brukerutvalget vil få oversendt LDO sin høringsuttalelse så snart den foreligger og senest fredag 9. mars Lovutvalget vil komme med sin andre delutredning 27. august 2012 om en helhetlig og kunnskapsbasert likestillingspolitikk for fremtiden. Sunniva ønsker også da å diskutere lovutvalgets forslag med brukerutvalget, og kommer tilbake til nærmere tidspunkt høsten 2012.

8 Neste brukerutvalgsmøte: 5. juni 2012 kl :00 m/påfølgende middag Møtet før sommerferien vil handle om to temaer: Ett år etter 22/7- hva har skjedd med mangfolds- satsing? LDO forbereder seg på ett- årsmarkeringen Evaluering av brukerutvalgets arbeid Vi avslutter møtet med en felles, og forhåpentligvis sommerlig, middag i ombudets lokaler. Mer info kommer i invitasjonen! Heidi Wyller Seniorrådgiver Likestillings- og diskrimineringsombudet Besøksadresse: Mariboes gate 13 Postadresse: Postboks 8048 Dep, 0031 OSLO, Norge Telefon: Telefaks: heidi.wyller@ldo.no