SEIF Norsk Kvinnesaksforeningen FOKUS SAFO Senter for seniorpolitikk

Transkript

1 Møtereferatbrukerutvalgsmøte 5. juni 2012 MØTE INNKALT AV: MØTETYPE MØTELEDER DELTAKERE MØTTE IKKE/MELDTE AVBUD HW Brukerutvalgsmøte SØ Reform (Ole Bredesen Nordfjell) Menneskerettsalliansen(John Jeanette Solstad, Dag Ø. Ensjø) Synshemmede akademikere (Magne Bolme) LLH (Bård Nylund) MiRA (Fakhra Salimi) Samarbeidsrådet for Tros- og livssyn (Lise Tørnby) ARS (Kari H. Partapuoli) OMOD (Akie de Leon) Gáldu (Heidi Salmi) SEIF Norsk Kvinnesaksforeningen FOKUS SAFO Senter for seniorpolitikk DAGSORDEN: Brukerutvalgsmøtet før sommeren var todelt: vi så på synlige konsekvenser av løftene som kom i etterkant av terrorangrepet den 22/7. Vi så også på arbeidet i brukerutvalget, hva som fungerer, eventuelt hva vi kan endre på. 1) Etter terrorangrepet- hva ble gjort? På det ekstraordinære brukerutvalgsmøtet den 31. august 2011 om 22. juli påpekte flere organisasjoner problemet med ekskluderende holdninger og manglende forståelse for hva mangfold handler om, både blant politikere og myndighetspersoner og i befolkningen ellers. Ombudet oppfordret regjeringen til må ta arbeidet mot hets og hatefulle ytringer på alvor, og utvikle en nasjonal strategi mot hets og hatefulle ytringer. En helhetlig strategi burde inneholde minst fem elementer: Motarbeide «ghettofisering» av nettsteder og debatter og hindre at ekstreme

2 ytringer ikke blir uimotsagt Tydeliggjøring av medias rolle for å motvirke stereotyp stigmatisering og fordommer, f. eks. tilføyelse til pressens Vær varsom plakat Konkretisering av myndigheters plikt til aktivt å motarbeide fordommer og stereotypier, og til å fremme felleskap og gode relasjoner mellom sosiale grupper (etter modell av UKs Equality Act 2010) Innhente og videreutvikle kunnskap om skadevirkninger av ekstreme ytringer i den offentlige debatt som ikke er ulovlige. Penger til en nasjonal holdningskampanje, f. eks «si fra!»- kampanje i skolen som oppfordrer elever til å reagere på stigmatiserende og ekstreme ytringer 2) Arbeidet i brukerutvalget Formålet med brukerutvalget er, i følge mandatet, at det skal fungere som et tverrfaglig utvalg for samarbeid og erfaringsutveksling mellom ombudet og interesseorganisasjoner og frivillige organisasjoner. I tillegg skal utvalget bidra med innspill til ombudets pådriverarbeid. DISKUSJON 1) Etter terrorangrepet- hva ble gjort? Organisasjonene ble bedt om å dele sin erfaring og synspunkter på hva som har blitt gjort fra myndighetenes side så langt. Opplever f. eks organisasjonene en større grad av deltakelse og samarbeid med myndighetene i spørsmål som gjelder mangfold? Ombudet innledet kort ved å understreke at angrepet den 22. juli ikke bare var et angrep på det flerkulturelle samfunnet, men at det handler om det store mangfoldet. Hun tok utgangspunkt i de fem problemstillingene som ombudet har vært opptatt av å synliggjøre, se over. Hun etterlyste et tydeligere fokus på konkret tiltak i forebyggende holdningsarbeid og ikke bare skjerpet sikkerhet og kontroll. Det kan virke som om tiltak som koster, ikke er prioritert. I det reviderte budsjettet er f. eks kontrolltiltak synlig i budsjettet, men ellers lite annet. Ombudet har brukt året til å møte forskjellige samfunnsaktører, som myndighetspersoner, brukere og ressursmiljøer. Ombudet har fulgt opp flere av temaene over i ombudets konvensjonstilsyn, både i forhold til CERD og CEDAW, og i høringer som ombudet har gitt innspill på. Her er særlig høringen på NOU 2011: 18 Strukturer for likestilling viktig. LDO har også arrangert et frokostmøte på Litteraturhuset om netthets. Ombudet etterlyser fortsatt flere møteplasser. I tillegg er skole/utdanningsfeltet er en viktig arena for et styrket holdningsarbeid. En runde rundt bordet synliggjorde at organisasjonene ikke har opplevd store endringer i sin hverdag.

3 Noen temaer gikk igjen: Historien om det som skjedde 22/7: Mange har vært opptatt av å dokumentere hva som skjedde timene før det ble klart at terroristen var en etnisk norsk mann. ARS har laget en viktig rapport om dette. Rapporten viser at mange har vært engstelig for å dele sin historie. Det kan være ulike årsaker til dette. For noen handler det kanskje om et ubehag ved å ikke defineres som en del av det norske felleskapet. Hvordan påvirker dette f. eks ungdoms syn på sin fremtid og det samfunnet de er en del av i Norge? Hva har vi lært av dette? Mange opplevde mye godt i fellesskapet som oppsto etter terrorangrepet. Representanter for myndighetene, frivillige og kirken gjorde en kjempeinnsats for å møte dem som trengte det på en omsorgsfull måte. Kirken og prestene strakk seg langt for å tilrettelegge sin omsorg for dem som ikke hadde et kristent ståsted. Samtidig synliggjorde arbeidet automatikken (nettopp med en kristen tilnærming) i sorgarbeidet og minnemarkeringer. Her trengs en plan og en strategi som kan inkludere dem som ikke fikk et likeverdig tilbud. Kommunikasjonen ut til folk i krisesituasjoner må også skje raskere og på en mer inkluderende måte. Hvordan synliggjør vi at vi forstår hva et mangfold krever når det virkelig teller? Dialog og samarbeid: Ingen organisasjoner rapporterte om en styrket dialog og samarbeid med myndighetene, selv om dette ble uttrykt som en klar målsetting fra myndighetene side. Det har vært mye snakk om «det nye vi», men hvordan skal det bygges uten dialog og samarbeid med organisasjonene underveis? Alle understreket behovet for flere møteplasser, men har vi fått det? Ble 17. maifeiringen mer inkluderende i år? Debattklima: Temperaturen i debattklimaet har gått litt ned selv om mange fortsatt viser et engasjement, som f. eks menn som engasjerer seg i voldsforbyggende arbeid og i fokuset på høyreekstreme miljøer. Noen uttrykte bekymring for hvordan ytringsklima vil påvirkes av at vi går inn i et valgår. Noen rapporterer om et fortsatt uberørt og aggressivt ytringsklima som f. eks netthets rettet mot urfolk. Arbeidet med et likeverdig diskrimineringsvern: Flere var opptatt av betydningen av et styrket helhetlig og likeverdig diskrimineringsvern, og var bekymret for at regjeringen i stedet velger å stykke opp diskrimineringslovverket og beholde særlovene. Forebyggende holdningsarbeid: Organisasjonene ga flere eksempler på at både

4 stat og kommune ikke har et systematisk arbeid for å kommunisere med befolkningen på en tydelig og inkluderende måte. Det ble etterlyst en målrettet og bevisst kommunikasjonsstrategi for både visuell og skriftlig informasjon, både på statlig og kommunalt nivå, som ivaretar mangfoldet på en god måte. Det ble også etterlyst et konkret arbeid for å anerkjenne verdien av anderledeshet i et språk som kan vise at anderledeshet gjelder oss alle. Når det gjaldt konkrete forslag til hva som kan gjøres var flere organisasjoner opptatt av at skolen var en viktig arena for holdningsdannende arbeid mot rasisme og diskriminering. DISKUSJON 2) Arbeidet i brukerutvalget Organisasjonene ble invitert til en refleksjon rundt hvordan arbeidet har fungert. Hva håpet du at arbeidet skulle bidra til, hva er du fornøyd med og hva savner du? Hvordan kan vi sammen skape noe mer enn det vi får til hver for oss? Utvalgsmøtene har tatt opp disse temaene: 9. juni 2011: Ombudet som et virkemiddel for et effektivt likestillings- og antidiskrimineringsarbeid- hva mener organisasjonene? 31. august 2011: Hastemøte i brukerutvalget- Den norske virkeligheten etter 22/7 26. oktober 2011: Hva mener du er viktige premisser for et likeverdig juridisk vern mot diskriminering? 7. februar 2012: Organisasjonenes rolle i likestillingsapparatet, Skjeie 1: Strukturer for likestilling, NOU 2011:18 5. juni 2012: 1) Etter terrorangrepet- hva ble faktisk gjort? 2) Arbeidet i brukerutvalget- evaluering Organisasjonene var opptatt av flere sider ved arbeidet i utvalget. For det første var organisasjonene opptatt av verdien ved å møte andre organisasjoner som jobber med likestilling og mot diskriminering og bevisstgjøringen dette medførte på eget arbeid. Vi kan skape noe unikt sammen. Samarbeidet bidro til å løfte blikket og tenke mer helhetlig om betydningen av diskrimineringsvernet. Diskrimineringen berører oss alle. Kjønn og etnisitet berører flere grunnlag samtidig. Noen organisasjoner savnet likevel mer bredde på diskusjonene og flere perspektiver f. eks ble alder og urfolk trukket frem som grunnlag som ikke ble nevnt nok. Flere organisasjoner opplevde et godt fellesskap og en god faglig arena som var viktig

5 særlig for små organisasjoner som ofte jobbet ensomt med krevende oppgaver. De opplevde at veien til ombudet var blitt kortere, det var blitt lettere å ta kontakt. De opplevde også et inkluderende og samtidig uavhengig ombud, særlig i forhold til myndighetene. Når det gjaldt spørsmålet om hva organisasjonene ønsket mer av, ble særlig det å jobbe mer med gode strukturer for likestillingsarbeidet og lovgivningsarbeid fremhevet. Tilslutt luftet ombudet muligheten for at organisasjonene kunne involveres mer i ombudets prioriteringer av satsingsområder. Hvordan det kan skje, kommer ombudet tilbake til. Arbeidet i utvalget til høsten Flere aktuelle temaer for utvalget fremover: Skjeieutvalget del 2: Norsk likestillingspolitikk med utgangspunkt i livsløp, etnisitet og klasse- (25. september 2012) Feiring av stemmerettsjubileet , - hva er utfordringene i dag? Grunnlovsjubileet- vern for flere? Ombudet ønsker også å invitere organisasjonen til en diskusjon om «det nye vi». Vil vi ha et utvidet likestillingsbegrep. I så fall- hvordan jobber vi best for å få dette til? Må vi endre måten vi snakker om likestilling på for å få dette til? Neste utvalgsmøte: Ombudet kommer tilbake til tidspunkt etter sommeren. Heidi Wyller Seniorrådgiver Likestillings- og diskrimineringsombudet Besøksadresse: Mariboes gate 13 Postadresse: Postboks 8048 Dep, 0031 OSLO, Norge Telefon: Telefaks: heidi.wyller@ldo.no Telefon: E-post: post@ldo.no

6