BREMANGER KOMMUNE. Møtereglement

Transkript

1 BREMANGER KOMMUNE Møtereglement Vedteke i kommunestyret

2 INNHALD: KAPITTEL 1, MØTEREGLEMENT, s KVEN DET GJELD FOR s INNKALLING TIL MØTE s MØTEPLIKT FORFALL VARAREPRESENTANTAR s ANDRE MØTANDE s MØTESTYRAR s USTENGDE/STENGDE DØRER. TEIEPLIKT s MØTET TEK TIL s ENDRING AV SAKSLISTE s UGILDSKAP s BEHANDLING AV DEN EINSKILDE SAK s OM INNLEGG I ORDSKIFTET s MØTELEIAREN SI ROLLE I ORDSKIFTET s FRAMLEGG s RØYSTING s PAUSE I MØTE s FORRETNINGSORDEN s SPØRSMÅL/INTERPELLASJONAR s GRUPPEMØTE s ORDEN I SALEN s MØTEBOK NÅR MØTET SLUTTAR s. 8 KAPITTEL 2, TILHØVET MELLOM FOLKEVALDE ORGAN OG ADMINISTRASJONEN RETNINGSLINER s AV FORMELL KARAKTER s KRITIKK TIL ADMINISTRASJONEN s AV PRINSIPPIELL KARAKTER s VEDTAK FATTA I POLITISK ORGAN s. 10 KAPITTEL 3, FORMANNSKAPET s. 11 KAPITTEL 4, KLAGENEMNDA s. 13 KAPITTEL 5, ADMINISTRASJONSUTVALET s. 16 1

3 KAPITTEL 1. MØTEREGLEMENT 1.1 KVEN DET GJELD FOR Reglementet er utfyllande regler til kommunelova (KL) kap. 6, jfr. 39, nr. 1. Møtereglementet gjeld for kommunestyret, formannskapet, kontrollutval, klagenemnd og administrasjonsutval og ev. faste utval etter KL 10 og styrer etter KL 11 dersom reglementet for det enkelte organ ikkje seier noko anna. 1.2 INNKALLING TIL MØTE Ordførar/leiar for utvalet/styret tar stilling til kva saker som skal handsamast, og har ansvaret for at dei valde medlemene vert kalla inn til møtet. Innkallinga skal innehalde: Opplysning om tid og stad for møtet. Sakliste med utgreiing frå rådmannen og framlegg til vedtak. Møtet vert å halde når det er fastsett i møteplan, når leiar meiner det trengst, når 1/3 av medlemene krev det, eller når overordna organ gjer vedtak om det. Innkallinga vert send medlemene og varamedlemene. For møte i kommunestyret og formannskapet eller faste utval etter kl 10 vert innkallinga å kunngjere på kommunen si heimeside, i regelen med ein frist på 7 dagar. Denne fristen gjeld ikkje når det er fastsett ein annan kunngjeringsfrist i lov. 1 Dersom lov ikkje er til hinder for det, vert saksdokumenta å leggje ut til offentleg ettersyn. Det skal gå fram av kunngjeringa kor dokumenta er lagt ut. 1.3 MØTEPLIKT - FORFALL - VARAREPRESENTANTAR Dersom vald representant eller innkalla vararepresentant ikkje kan møte på grunn av lovleg forfall, skal han/ho straks gje melding til administrasjonen og nemne forfallsgrunnen. Dersom det er tvil om forfallsgrunnen er gyldig, tek ordførar/leiar for vedkomande utval avgjerd om ein skal godkjenne forfallet. Administrasjonen kallar 1 Budsjettsaker har eigne fristar. 2

4 inn vararepresentant. Tilsvarande gjeld dersom ein representant er ugild 2 i ei sak og dette er kjent på førehand. Ordførar/leiar for vedkomande organ gir permisjon dersom nokon må gå før møtet er slutt. Er vararepresentant til stades trer denne inn. Dersom fast representant kjem til møtet skal han/ho ta plass i staden for vararepresentant, men ikkje før ei sak er ferdig handsama. 1.4 ANDRE MØTANDE Rådmannen har møteplikt og talerett, personleg eller ved ein av sine underordna. Andre kan vere med i møtet når ei særskild lovføresegn eller reglement gjev dei rett til det. Vidare kan særskilde sakkunnige som er innkalla få høve til å gje opplysningar og utgreiing etter avgjerd av ordførar. Kommunestyret kan vedta særskild at andre enn medlemene i utvalet og andre med lovfesta møterett, kan gjevast møte- og talerett i folkevalde organ, jfr. KL 26, siste ledd. 1.5 MØTESTYRAR Ordføraren/leiar for utvalet styrer møtet. Ved forfall er varaordførar/nestleiar møtestyrar. Har begge forfall, vert det vald møtestyrar for det einskilde møtet. 1.6 USTENGDE/STENGDE DØRER. TEIEPLIKT Møtet skal vere ope i samsvar med KL 31. Ein kan lukke møtet i samsvar med reglane i KL 31, 3. Ved lukka møte har medlemene teieplikt etter reglane i forvaltningslova eller anna lov. Møtet vert å halde lukka dersom det gjeld automatisk teieplikt som t d. i personalsaker. At tingingane vert haldne for stengde dører tilseier ikkje at alt som vert sagt er underlagt teieplikt, men teieplikta gjeld for dei tilhøva som er regulert av lov. 2 Ugildskap er regulert i komuneloven 40. nr 3. 3

5 2. MØTET TEK TIL Ved møtestart tek møtestyrar namneopprop. Er det lovlege minstetalet etter KL 33 til stades, vert møtet sett. Dei som kjem etter oppropet, skal melde seg til møtestyraren før dei tek sete. Møteleiaren tek opp innkalling og saksliste til godkjenning. Sakene vert behandla i nummerert rekkefølgje dersom ikkje styret/utvalet gjer vedtak om endring. 2.1 ENDRING AV SAKSLISTE Møtet kan med vanleg fleirtal vedta utsetjing av ei sak. Utvalet kan gjere vedtak i sak som ikkje står på sakslista dersom ikkje møteleiar eller 1/3 av møtande representantar set seg imot dette, jfr. KL 34. Den enkelte medlem har rett til å stille spørsmål til leiaren, også om saker som ikkje står på sakslista, jfr. KL 34, pkt. 2, jfr. pkt UGILDSKAP Den som er ugild i ei sak etter KL 40,3 skal ikkje vere med på å drøfte eller avgjere saka. Er det tvil om ugildskap vert dette å ta opp av vedkomande representant eller den som har innvendingar mot at nokon tek del i handsaminga. Representanten deltek ikkje i handsaminga av spørsmålet om å vere ugild. 2.3 BEHANDLING AV DEN EINSKILDE SAK Møtestyraren les opp saksnummer, saka sin tittel og framlegg til vedtak. Møtestyraren styrer forhandlingane. Dersom to eller fleire ber om ordet på same tid, fastset møteleiar rekkefølgja mellom dei. Talarstol skal nyttast ved behandling av saker i kommunestyret. eventuelt framlegg om avgrensa taletid og når det skal bli sett strek. Møteleiar gjer 2.4 OM INNLEGG I ORDSKIFTET Talarane skal vende seg til møteleiaren, ikkje til møtelyden. Det er ikkje lov å krenke nokon i møtelyden eller andre som er med i møtet. Bråk, uro eller teikn til at vedkomande likar eller ikkje likar nokon - er ikkje tillate. Møteleiar kan stoppe innlegg som bryt desse føresegnene. Ved alvorlege brot på desse reglane kan møtet vedta å vise vedkomande ut frå møtet. 4

6 2.5 MØTELEIAREN SI ROLLE I ORDSKIFTET Møteleiaren må ikkje stoppe nokon som har ordet med mindre det er nødvendig for å sikre ei forsvarleg sakshandsaming. Dersom møteleiar vil delta i debatten i slik grad at det går ut over funksjonen som møteleiar skal han/ho overlate møteleiinga til nestleiar. 2.6 FRAMLEGG Dersom ikkje lova seier noko anna er det berre frammøtte representantar og rådmannen/stadavløysar som kan kome med framlegg. Ein kan kome med munnleg framlegg ved val, tilsetting, utsetjing, forkasting og oversending til administrasjonen eller til anna kommunalt organ. Den som set fram eit skriftleg framlegg skal underskrive dette. 2.7 RØYSTING Når ordskiftet er slutt, tek møteleiaren saka opp til røysting. Ingen kan gå ut av salen før røystinga er slutt. Det er røysteplikt. Eit medlem som har vore permittert frå møtet, kan ikkje røyste. Ved val og tilsetting kan ein røyste blankt. Møteleiaren refererer framlegga og gjer også greie for røystemåte med omsyn til prøve- og endeleg røysting. Er saka oppdelt, eller om det er meir enn eitt framlegg, skal møteleiar kome med framlegg om rekkefølgja i sakene. Dersom det vert ordskifte om dette, skal møteleiar sjå til at drøftingane held seg til spørsmålet røystinga gjeld. Røysting skal gjerast på ein av desse måtane: Stillteiande godkjenning Ingen seier seg mot møteleiaren sitt framlegg. Røysteteikn Møteleiaren ber dei som er imot eit framlegg om å vise røysteteikn. Om møteleiaren vil, eller om ein annan i møtelyden krev det, skal det haldast motrøysting. Namneopprop Møteleiaren ropar opp namna - dei som vert ropt opp svarar ja eller nei. Oppropet skal skje alfabetisk. Kontrollen skjer ved å merke av på namnelista. Ein skal nytte namneopprop om møteleiaren vil det eller når møtet gjer vedtak om det. 5

7 Røystesetlar Ved val og tilsetting kan ein krevje skriftleg røysting. I slike høve kan ein levere blank røystesetel. Møteleiar kan likevel ikkje røyste blankt ved avgjerd i tilsettingssaker. Like røystetal Ved likt røystetal avgjer møteleiar. Val vert avgjort ved loddtrekning. 2.8 Pause i møte Når ei sak er opna, er det ikkje høve til å ta pause før saka er vedteken/avslutta. 6

8 3. FORRETNINGSORDEN Representantane kan be om ordet til forretningsorden. I slike høve vert ordet gitt utanom talarlista. Til forretningsorden kan ein ta opp følgjande: framlegg om avgrensa taletid framlegg om å sette strek innvendingar til sakshandsaminga innvendingar om røystemåte møteavvikling 4. SPØRSMÅL / INTERPELLASJONAR Eit kvart medlem og varamedlem som deltek i kommunestyremøte kan rette henvending til ordførar i form av interpellasjon eller spørsmål, også om saker som ikkje står på saklista, jf. KL 34 nr. 2. Interpellasjonar må vere grunngjevne. Munnlege spørsmål kan stillast i alle folkevalde organ. Interpellasjonar: Interpellasjon er spørsmål frå ein folkevald til ordførar som gjeld prinsipielle spørsmål, krev eit omfattande svar og gjev moglegheit for debatt. Interpellanten eller svararen kan fremje forslag som vert teke opp til røysting. Interpellasjonar må vere innlevert skriftleg til ordførar seinast 7 dagar før kommunestyremøtet. Interpellasjonen skal sendast ut saman med innkallinga. Ordførar sitt svar vert delt ut i møtet. Interpellasjonen vert handsama ved møtets slutt og etter dei andre sakene handsama. Ordførar avgjer om ei henvending er å vurdere som interpellasjon eller spørsmål. Krav om interpellasjon kan avvisast dersom spørsmålet alt har blitt avklara i inneverande kommunestyreperiode eller alt står på saklista. Dersom ordføraren ikkje kan godta ein førespurnad som interpellasjon, skal spørsmålstillar få tilbod om å nytte spørsmålsforma. Kommunestyret kan med simpelt fleirtal omgjere ordføraren si avgjerd om å ikkje handsame ein førespurnad som interpellasjon. Den som set fram ein interpellasjon får høve til eit innlegg på 10 minutt for å fremje og grunngje interpellasjonen. Etter at ordføraren har svara vert det opna for ordskifte om saka. Ordføraren har høve til å kome med ein sluttmerknad etter at ordskiftet er ferdig. Framlegg som vert gjort i høve interpellasjonar kan bli tekne opp til realitetshandsaming i møtet etter reglane som gjeld for handsaming av saker som ikkje står på saklista jf. kap.1, punkt

9 Spørsmål: Spørsmål skal som hovudregel varslast skriftleg 4 dagar før møtet for at ordføraren skal kunne gje utfyllande svar i møtet. Den som stiller spørsmålet får taletid til å setje fram spørsmålet. Etter at ordføraren har svara kan spørsmålstillaren stille tilleggsspørsmål knytt til svaret ordføraren har gjeve. Det er ikkje høve til ytterlegare ordskifte i høve spørsmål. På spørsmål som ikkje vert varsla på førehand eller ikkje er komne inn innan tidsfristen kan ordføraren gje ei førebels utgreiing eller vise til at det blir gjeve svar i neste møte. Spørsmål kan ikkje takast opp til realitetshandsaming i møtet. Tilsvarande reglar gjeld spørsmål til utvalsleiar eller rådmann i andre faste utval, jf. KL GRUPPEMØTE Det er høve til gruppemøte i sakene når det er naudsynt. Tidsfrist som vert sett av ordførar skal følgjast. Partivise møte kan gå for lukka dører. Dette gjeld òg møter mellom fleire parti. Møte mellom gruppeleiarane skal gå for opne dører. 6. ORDEN I SALEN Møteleiar skal syte for at møtet vert halde i forsvarleg ro og orden. Møtet kan vise ut tilhøyrarar som med si åtferd er til hinder for dette. 7. MØTEBOK - NÅR MØTET SLUTTAR. Det vert å føre møtebok over møta. Møteboka skal vere godkjend i samsvar med arkivreglar gitt med heimel i Kommunelova 39. I møteboka skal ein også ta inn: møtestad møtetid innkallinga (dato/dag for innkalling og måte) namna på frammøtte medlemer namna på dei som ikkje møtte namna på frammøtte varamedlemer. Dersom nokon kjem til eller går under møtet, vert dette å føre saman med oppmøtelista, slik at møteboka viser kven som har vore med i kvar sak. 8

10 I møteboka skal ein i tillegg føre det som er nødvendig for å vise gangen i førehavinga og at vedtaka er gjort etter rett framgangsmåte. Sakene vert å føre i rekkefølgje i høve til kalenderåret, og slik at ein kan sjå kva saka gjeld. Det vert å føre oversikt over framlegg som er røysta over og røystetala. Protokolltilførsle: Protokolltilførsle vert å legge fram i møtet. Godkjenning av protokoll: Protokoll frå møtet vert å leggje fram til godkjenning i påfølgjande møte i same organ. 9

11 KAPITEL 2. TILHØVET MELLOM FOLKEVALDE ORGAN OG ADMINISTRASJONEN RETNINGSLINER 1. AV FORMELL KARAKTER 1.1 Kritikk til administrasjonen Kritikk frå politikar framsett offentleg skal ein rette til rådmannen og ikkje til namngitt funksjonær. Klage frå politikar på funksjonær blir tatt opp med rådmannen, slik at vedkommande kan få imøtegå den/oppklare misforståingar, eller lære av den aktuelle situasjon. 2. AV PRINSIPIELL KARAKTER 2.1 Vedtak fatta i politisk organ Dersom administrasjonen finn vedtak i folkevalde organ uklare, ufullstendige eller ikkje i samsvar med gjeldande lovverk og forskrifter, føreset ein tilbakemelding om dette frå administrasjonen til vedkomande politiske organ så snart som råd. Når grunnlaget for å reagere kjem frå formannskapet eller kommunestyret skal slike tilbakemeldingar skal skje via rådmannen I andre tilfelle kan rådmannen, dei som representerer rådmannen, eller sakshandsamar rette seg til vedkomande politiske organ som har handsama saka. Før eller tidleg i omfattande utredningsarbeid, planarbeid og arbeid med uttaler skal sakene leggast fram for drøfting i dei respektive utval. 10

12 KAPITEL 3. FORMANNSKAPET 1. MØTEREGLEMENT 1.0 HEIMEL Formannskapet er oppretta som fast utval i medhald av kommunelova (KL) SAMANSETJING OG STORLEIK Formannskapet har 7 medlemar vald av og mellom dei faste representantane i Kommunestyret. Representantar og vararepresentantar vert valde for 4 år. Val: Jf. KL 35. Forholdstalsval: Jf. KL 8, nr 2, pkt 2. Mellom dei faste representantane i formannskapet vel kommunestyret ordførar og varaordførar. 1.2 MØTEREGLEMENT Møtereglement for Bremanger kommune gjeld for møta i formannskapet. Ordføraren set i samarbeid med rådmannen opp sakliste for det einskilde møte. 1.3 INNKALLING TIL MØTE Rådmannen syter for, etter samråd med ordførar, at innkalling med sakliste og utgreiing vert sendt ut i høveleg tid før møtet. Innkalling med sakliste og utgreiingar vert sendt til medlemane i formannskapet og dei to første vararepresentantane på kvar liste, kommunerevisjonen og media. 1.4 ARBEIDS- OG FUNKSJONSOMRÅDE Formannskapet er økonomiutval og hovudansvarleg for kommuneplanarbeidet. Formannskapet er vidare ansvarleg for samordning av den politiske aktiviteten i kommunen. Formannskapet har rett til å ta initiativ og fremje saker for kommunestyret i alle høve der kompetanse ikkje er lagt til andre. 11

13 Formannskapet er overordna organ til administrasjonsutvalet, forhandlingsutvalet, skatteutvalet, og rådmann der han har fått delegert avgjerdsmynde på utvalet sitt arbeidsområde, med same mynde som desse. 1.5 HASTEKOMPETANSE Formannskapet har hastekompetanse i saker knytt til eige saksfelt, jf. KL 13. Jf. og KL 30 nr 2 om fjernmøte og skriftleg sakshandsaming. 1.6 FORSLAGSRETT OG PLIKT Formannskapet har rett og plikt til å kome med framlegg i saker der kommunestyret tek avgjerd og slik rett ikkje er lagt til andre. 2. SAKER SOM FORMANNSKAPET SKAL HANDSAME Prinsipielle saker innanfor tenestetilbod /definere nivå på tenestetilbod. Prinsipielle saker innanfor gjeldande driftsbudsjett. Utvikling av dei ulike tenestetilboda. Plansaker. Valstyresaker 12

14 KAPITEL 4. KLAGENEMNDA 1. MØTEREGLEMENT 1.0 HEIMEL Utvalet er oppretta som ei særskild klagenemnd etter forvaltningslova (FVL) 28, 2. ledd og reknast som eit anna folkevald organ etter KL 29, 2. ledd. 1.1 SAMANSETJING OG STORLEIK Nemnda 3 medlemar med personlege vararepresentantar. Medlemane og vararepresentantane vert valde av Kommunestyret. Kommunestyret skal velje leiar og nestleiar. Val: Jf. KL 35. Forholdstalsval dersom minst eitt medlem krev det, elles fleirtalsval. 1.2 MØTEREGLEMENT Møtereglement for Bremanger kommune gjeld for møta i nemnda. Jf. KL INNKALLING TIL MØTE Leiaren kallar i samarbeid med rådmannen inn til møte med høveleg varsel. Saman med innkallinga skal det sendast sendast sakliste og saksdokument MØTELEIAR Utvalet sin leiar er møteleiar Ved forfall fungerer nestleiaren. 2. SAKER SOM SKAL HANDSAMAST AV KLAGENEMDA Klagenemnda skal handsame alle klager kor enkeltvedtak er treft av forvaltningsorgan oppretta medhald av kommunelova. Forvaltningsorgan i denne samanheng er og dei sakshandsamarar der avgjerdsmynde er delegert til administrasjonen. Det er berre er enkeltvedtak som kan påklagast, jfr. FVL 28. Definisjonen av enkle vedtak finn ein i FVL 2. Dette er eit vedtak som gjeld rettar og plikter for innbyggjarane. Det avgjerast i kvart einskild tilfelle om vedtaket er å sjå på som eit enkeltvedtak. 13

15 Unntak frå handsaming i klagenemnda vil vere: Enkeltvedtak i medhald av særlovgjevinga som peiker ut anna klageorgan. Som døme kan nemnast klientutvalet sine enkeltvedtak etter sosialtenestelova 8-6,og barneverntenestelova 6-5 og kap. 7, klagesaker etter alkohollova 1-16, og formanskapet sine vedtak i medhald av plan- og bygningslova, jfr. 15. Vedtak i Kommunestyret. Jf. likevel kl. 40, nr. 3 C (om gjennomgåande representasjon) Vedtak i formannskapet. Kommunestyret er klageorgan i desse tilfella. Vedtak treft i medhald av mynde delegert frå statleg forvaltningsorgan 3. SAKSGANGEN I KLAGESAKER ETTER FVL KAPITEL 6. Reglane i kap. 6 i FVL. vert nytta ved klage til intern klagenemnd. A. Klagen skal reisast overfor det organ som har gjort vedtaket som det klar over (underinstansen). Jf. 32 pkt. A i FVL. B. Underinstansen skal undersøke grunnlaget for klagen. Underinstansen har og kompetanse til å endre vedtaket, men berre til gunst for klagaren. Jf. FVL 33. Dersom ein ikkje gjer nytt vedtak i saka, skal denne bli sendt til klagenemnda, så snart den er tilrettelagt. Sekretariat for underinstansen, har ansvar for å sende saka til rett klageorgan. (intern klagenemnd eller fylkesmannen). C. Klagenemnda har ansvar for at saka er så godt utgreidd som mogleg før den gjer vedtak. Klagenemnda kan gje pålegg til underinstansen om å føreta nærare undersøkingar. Klagenemnda har kompetanse til å prøve alle sider av vedtaket. Jf. 34 i FVL. D. Klagenemnda sitt vedtak kan som hovudregel ikkje klagast over, Jf. FVL Den part som ikkje har fått medhald i klagen, kan få prøvd om vedtaket er lovleg slik: få tre (3) kommunestyrerepresentantar til å fremje ei klage/sak på om vedtaket er lovleg fatta. Jf. KL 59. få departementet eller Fylkesmannen til å ta saka opp på eige tiltak prøve saka for ombodsmannen for forvaltninga prøve saka for domstolen 14

16 4. SJEKKLISTE VED KLAGEHANDSAMING SAKSHANDSAMAR Er klagefristen halden - tre veker frå det tidspunkt melding om vedtaket er kome fram til vedkomande part? Jf. FVL 29. Er det gjort eit enkeltvedtak jf. definisjonen i FVL 2 bokstav a og b? Er klagaren part eller annan med rettsleg klageinteresse? o o Part - person som ei avgjerd rettar seg mot eller som saka elles direkte gjeld. Jf. Forvaltningslova 2 bokstav c. Rettsleg klageinteresse - lyt avklarast i kvart einskild tilfelle. 4.2 SAKSFØREBUING I KLAGESAKA - JFR. FORVALTNINGSLOVA 33. Saka skal vere så godt opplyst som mogleg når underinstansen (den som avgjer i saka) skal handsame klagesaka. Sakshandsamar skal sjekke argumenta i klagen og hente inn eventuell ny informasjon. Innhaldet i klagen må bli lagt fram for underinstansen. Der det er motpart i saka, skal denne bli varsla, slik at motparten kan gje motsegner. 4.3 SAKSHANDSAMING I UNDERINSTANSEN. Underinstansen kan oppheve eller endre vedtaket dersom den finn klagen grunngjeven. Jf. FVL 33: Dersom vedtaket ikkje vert endra eller oppheva, skal saka sendast til klageinstansen. Klageinstansen vil vere Fylkesmannen, klagenemnda eller Bremanger kommunestyre. Sakshandsamar skal sende saka til rette klageinstans. 5. REGLAR FOR UGILDSKAP KL. 40 nr 3 C inneheld særskilde reglar om gildskap ved intern klagehandsaming. Folkevalde og tilsette som har vore med på å førebu eller treffe vedtaket det klagast over, kan ikkje delta i saksførebuinga eller handsaminga av saka i klagenemnda. Dessutan vil og ein tilsett, som er underordna ein tilsett som er ugild, og vere ugild. Dette gjeld berre ved saksførebuing og handsaming av saka i klagenemnda. Denne regelen gjeld ikkje for underinstansen si handsaming av klagen. Sakshandsamar skal ikkje skrive eiga sak med tilråding til klagenemnda. Når saka er ferdighandsama av underinstansen, skal saka sendast til klagenemnda. Nemnda kan pålegge underinstansen å føreta undersøkingar, for at saka skal vere tilstrekkeleg opplyst. 15

17 KAPITTEL 6. ADMINISTRASJONSUTVALET 1. HEIMEL Administrasjonsutvalet er oppretta som fast utval i medhald av Kommunelova 25 og Hovudavtalen Del B, SAMANSETJING OG STORLEIK Administrasjonsutvalet har 7 medlemmar med varamedlemmar. 5 representantar er valde av og mellom kommunestyret sine faste medlemmar. 2 representantar er utpeikt av og mellom dei tilsette, for 2 år om gongen, jfr. Kommunelova 25, pkt. 2. Dei politisk valde representantane skal ikkje vere tilsette i kommunen. Kommunestyret vel leiar og nestleiar mellom dei representantane som er valde av kommunestyret. Forhandlingssamanslutningar som ikkje er representerte i utvalet kan delta i administrasjonsutvalet sine møter med ein observator som har talerett. 3. MØTEREGLEMENT Møtereglementet for Bremanger kommune gjeld for møta i administrasjonsutvalet. Ordførar, rådmann og personalsjef har møterett i administrasjonsutvalet. Ordførar og rådmann har forslagsrett i møta. I saker der utvalet har avgjerdsmynde, kan eit mindretal krevje saka lagt fram for formannsskapet. Ordførar og rådmann kan og anke saka. Kravet om anke må fremjast før møtet er slutt og protokollerast. Dei tilsette sine representantar er medlemmar i utvalet med same rettar og plikter som dei politiske valde. Dei tilsette sine representantar kan likevel ikkje veljast til, eller delta i det spesielt nedsette forhandlingsutvalet eller ved førebuing til forhandlingssaker. Leiaren kallar i samarbeid med rådmannen inn til møte med 7 dagars varsel. Saman med innkallinga skal det sendast sakliste og saksdokument. Innkallinga vert sendt til dei faste medlemmane i utvalet og til varamedlemmane, til revisjonen og ordførar. 4. ARBEIDS- OG FUNKSJONSOMRÅDE Administrasjonsutvalet er kommunen sitt faste organ for saker som gjeld tilhøvet mellom Bremanger kommune som arbeidsgjevar og dei tilsette. 16

18 Utvalet har ansvar for kommunen si verksemd som arbeidsgjevar, oppgåver innanfor spørsmål om arbeidsmiljø jf. også Hovudavtalen, Hovudtariffavtalen og lokale avtaler som gjeld tilhøve mellom kommunen og dei tilsette. Utvalet skal ha merksemda retta mot å fremje god personalpolitikk i kommunen, mot arbeidet med likestilling og inkluderande arbeidsliv Det skal 2 gonger årleg drøftast kvalitets-, fornyings- og utviklingstiltak, oppfølging og implementering av nasjonalt vedtekne reformer, resultat frå KS sine kontaktar med statlege mynde og oppfølging av saker frå sentralt kontaktmøte. Administrasjonsutvalet er overordna organ til rådmannen sine avgjersler i personalsaker. 5. SAKER UTVALET KAN AVGJERE Fråsegn til Kommunenens sentralforbund vedkommande sentrale avtaler Godkjenne eller forkaste tariffavtale i samband med uravrøysting Vedta retningslinjer for tilsetjing- og rekrutteringsprosedyrar Avgjere tvistemål om tolking og praktisering av avtaler, reglement og andre føresegner som vedkjem arbeidstakarane sine tilsetjings- og arbeidsvilkår Andre saker som vert delegert frå kommunestyret 6. SAKER DER UTVALET HAR UTTALERETT Framlegg til reglement som vedkjem arbeidstakarane Framlegg til nye organisasjons- eller bemanningsplanar Framlegg til personalpolitiske retningslinjer, arbeids- og personalreglement for kommunen Framlegg til oppretting av fast utval innanfor utvalet sitt arbeidsområde Andre saker som kommunestyret legg fram for utvalet 7. ANKEORGAN Administrasjonsutvalet handsamar klager frå tilsette i høve til enkeltvedtak gjort av rådmannen. 17