LUFTKVALITET I BERGEN 2013

Transkript

1 LUFTKVALITET I BERGEN 213 ETAT FOR HELSETJENESTER Bergen

2 1

3 Innhold 1. Luftkvalitet Måleresultater for NO 2 nitrogendioksid Måleresultater for PM 1 svevestøv Måleresultater for PM 2,5 finkornet svevestøv Måleresultater for benzen og benzo(a)pyren (B(a)P) Luftkvalitet og helsevarsler - Resultater for Trafikk og luftforurensning Nitrogendioksidspredning Fyring og luftforurensning Helse og luftforurensning Været i Bergen i 213 og litt historikk Vurdering av luftkvaliteten i Bergen i forhold til regelverket

4 1. Luftkvalitet 1.1. Oppsummering av luftkvalitet i 213 Forskriftskrav - overskridelser Målingene viser at for Danmarksplass ble forskriftens krav til årsgjennomsnittet for nitrogendioksid overskredet. Befolkningen i dette området ble i 213 utsatt for verdier over kravene i forskriften om maksimal gjennomsnittlig konsentrasjon på 4 µg/m 3 NO 2. Årsgjennomsnittet for NO 2 for målestasjon Danmarksplass er 4,8 µg/m 3. Derimot er årsgjennomsnittet for NO 2 for målestasjon Rådhuset på 32,3 µg/m 3. Det var 6 timer med for høye timesverdier av nitrogendioksid (>2 µg/m 3 ) på Danmarksplass, og timer ved Rådhuset, noe som er lavere enn forskriftens krav om maksimum 18 timer for at tiltak skal settes inn. For svevestøv ligger Bergen også under forskriftens krav i 213, med 24 døgn med gjennomsnitt over 5 µg/m 3 PM 1 (grenseverdi for tiltak = 35 døgn). Alarmterskelen for nitrogendioksid ble ikke overskredet i Bergen ved noen måling i 213. Nitrogendioksidspredning I 213 har befolkning i boligområder rundt Danmarksplass blitt utsatt for forurensning over forskriftens krav om maksimal gjennomsnittlig verdi på 4 µg/m 3 nitrogendioksid. I tillegg til området rundt Danmarksplass indikerer resultater fra passive NO 2 målere at området ved Vestkanten, Loddefjord også er utsatt for forurensning som overstiger forurensningsforskriftens krav. Helseeffekter Svevestøv er helseskadelig ved langt lavere nivåer enn tidligere antatt. Miljødirektoratet, Statens vegvesen, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet anbefaler derfor å skjerpe grensene for tillatt mengde svevestøv i lufta (Grenseverdier for nasjonale mål (M129/214). Lokal luftforurensning er et betydelig helseproblem for mange mennesker og veitrafikken er den største kilden til svevestøv og NO 2 i de fleste tettbefolkede områder. Det er over flere år innhentet omfattende dataregistrering for hele Bergen mht. ulike typer medisinbruk, fastlegekonsultasjoner, sykemeldinger, prøvetaking og lungefunksjonsmåling, konsultasjoner i lungepoliklinikken og/eller innleggelse på sykehus (Haukeland). Disse dataene har vist at episoder med høy luftforurensning ikke har medført registrerbar økt akutt sykelighet i form av flere konsultasjoner/ sykemeldinger hos fastlegene og ved lungepoliklinikken, eller økt uttak av medisiner for akutte/kroniske lungesykdommer knyttet til forurensningssituasjonen i 21, sammenlignet med de to foregående og de to etterfølgende år. 3

5 Helseeffekter av reduserte partikkelkonsentrasjoner er kvantifisert ved hjelp av DALY-beregninger (Disability Adjusted Life Years lost, kvalitetsjusterte tapte leveår ). DALY er et anerkjent mål på total sykdomsbyrde som er utviklet av Verdens helseorganisasjon (WHO) (Kilde: Folkehelseinstituttet). En reduksjon av årsmiddelkonsentrasjonen for svevestøv (PM 1 ) med 1 µg/m 3 gir minst 54 sparte friske, kvalitetsjusterte leveår per år per 1 innbyggere. Kost - nytteanalyse av ulike tiltak som kan redusere nivåene av svevestøv, er gjort for byene Oslo, Bergen og Trondheim. Det finnes effektive tiltak som kan settes i verk for å redusere nivåene av svevestøv i alle tre byene. Trafikk og luftforurensning Det har vært en trafikknedgang gjennom de 7 bomstasjonene i retning sentrum på 456 kjøretøy i døgnet i 213, dvs.,5 % trafikknedgang i forhold til 212. Av den sentrumsrettete trafikken har det vært en trafikknedgang på 274 kjøretøy i døgnet i 213, dvs.,7 % trafikknedgang i forhold til 212. Trafikken over bomringen har øket jevnt de siste 2 år, men for første gang i 213 er det en liten nedgang. Sentrumstrafikken har hatt en liten nedgang den samme perioden. Antallet el - biler øker både i Bergen og i omegnskommuner. I 213 er ca. 1,17 % av registrerte personbiler i Hordaland fylke el biler. I 212 utgjorde el-bilene,47 % av personbilparken i Hordaland. Sykkeltrafikk (årsdøgntrafikk) har økt med,9 % fra 212 til 213. Fra og med 214 kommer det nye og strengere utslippskrav til nye kjøretøy. EU jobber også for å innføre en ny prosedyre for testing av utslipp for å sikre at bilene ikke slipper ut mer enn det kravene tilsier. På lengre sikt kan dette bidra til at NO 2 -konsentrasjonene går ned (kilde miljøstatus.no). Fyring og luftforurensning I perioden fra 1999 t.o.m. 211 ble det betalt ut tilskudd til utskiftning av 7 21 ildsteder i Bergen kommune. Dette utgjorde en reduksjon i utslipp av svevestøv på ca. 85 tonn. I 212 og 213 har ikke Bergen kommune gjennomført vrakpantordning for utskiftning av gamle vedovner. Fint svevestøv (PM 2,5 ) stammer fra både bilkjøring og vedfyring. Værforhold Været i 213 har stort sett vært typisk Bergensvær med hensyn på temperatur og total mengde nedbør. Februar og mars var relativt tørre måneder, mens det kom nedbør over normalen i oktober, november og desember. 4

6 1.2. Bakgrunn Siden 1994 har Bergen kommune og Statens vegvesen samarbeidet om å måle luftkvaliteten i Bergen, informere publikum om resultatene og gi relevant helseinformasjon. Værvarslinga for Vestlandet har utarbeidet forurensingsvarsler for kommende døgn, og disse er gjort kjent gjennom media og internett ( I åtte års perioden ble det målt luftkvalitet bare i vintersesongen (oktober april). I 22 kom ny «Forskrift om lokal luftkvalitet» som nå er innlemmet i forurensningsforskriften, kapittel 7 Lokal luftkvalitet. I Forurensningsforskriften, kapittel 7 Lokal luftkvalitet (heretter kalt «forskriften») er grenseverdier i stor grad relatert til kalenderår, og rapporteringsperiode er derfor blitt endret tilsvarende. I Bergen er det to målestasjoner for måling av luftkvalitet, og dette er også i samsvar med det som kreves i den nye forskriften i forhold til byens størrelse (Figur 1-2-1). Ved Rådhuset ligger byens referansestasjon. Rådhuset målestasjon viser luftkvaliteten som gjelder for befolkningen i sentrale deler av Bergen. Danmarksplass er en trafikkstasjon som antas å representere luftkvaliteten i Bergens mest trafikkbelastete område, og beskriver luftkvaliteten for personer som bor og oppholder seg nær de største trafikkårene. Ved Danmarksplass ligger den stasjonen som måler den antatte verste luften som byens befolkning utsettes for. Stasjonene er nå utstyrt med instrumenter som samsvarer med forskriftens krav. Ved Rådhuset måles to ulike fraksjoner svevestøv PM 2,5 og PM 1, nitrogendioksid (NO 2 ), bakkenært ozon (O 3 ) og benzo(a)pyren som inngår i PAH - polyaromatiske hydrokarboner. Ved Danmarksplass måles også to ulike fraksjoner av svevestøv, PM 2,5 og PM 1, nitrogendioksid (NO 2 ) og flyktige organiske forbindelser (BTEX), hvorav benzen er den viktigste. Fra og med mai 28 opphørte målingene av karbonmonoksid (CO), da verdiene ligger godt innenfor kravet i forskriften 5

7 Luftkvalitet i Bergen 213 Bergen kommune/etat for helsetjenester og Statens vegvesen Figur 1-2-1: Plassering av målestasjonene Formålet med forskriften er å fremme menneskers helse og trivsel, og beskytte vegetasjon og økosystemer ved å sette minstekrav til luftkvalitet og sikre at disse blir overholdt. Kommunene er forurensningsmyndighet for lokal luftkvalitet, og har dermed ansvar for at forskriftens krav oppfylles overfor forurensere, øvrige myndigheter og allmennheten. Eier av anlegg som bidrar vesentlig til overskridelse av grenseverdiene har ansvar for å gjennomføre tiltak som skal sikre at forskriftens krav blir overholdt. Eksempelvis regnes veier, havneanlegg, vedfyring og industri som typisk forurensende anlegg. Eier av forurensende anlegg skal også medvirke til gjennomføring av luftovervåkningen. I tillegg vedtok Regjeringen i 1998 nasjonale mål for luftkvalitet, som er vesentlig strengere enn forskriften sine krav. Nasjonale mål er ikke juridisk bindende. Utover kommunens forpliktelse til å dekke forskriftens krav om måling og beregning av luftkvaliteten, vil overvåking av luftkvalitet være viktig for å vise utviklingen av luften i Bergen. Målingen er også grunnlag for helsevarsler som gis befolkningen når dette er nødvendig ut fra medisinske kriterier. 6

8 2. Måleresultater for NO 2 nitrogendioksid NO 2 Midlingstid Forskriftskrav Tiltak Måleresultat Rådhuset Måleresultat Danmarksplass Timeverdi 1 time > 2 µg/m 3 (21) Maks 18 timer overskridelser pr. år timer overskridelser 6 timer overskridelser Årsmiddel Kalenderår 4 µg/m 3 (21) 32,3 µg/m 3 4,8 µg/m 3 Tabell 2-1: Måleresultater for NO 2 nitrogendioksid i 213 i forhold til forskriftskravet om tiltaksutredning. Nasjonale mål: Timemiddelkonsentrasjonen av nitrogendioksid (NO 2 ) skal ikke overskride 15 µg/m 3 mer enn 8 timer pr. år. I det etterfølgende er det vist en grafisk framstilling av måleresultatene for NO 2 i perioden i forhold til tiltaksutredning/forskriftskrav og nasjonale mål. Rådhuset forurensningsepisoder nitrogendioksid Overskridelser pr. år Max overskridelser pr. år Antall overskridelser over 2 µg/m Figur 2-1: NO 2 nitrogendioksid forurensingsepisoder (timesverdier > 2 µg/m 3 ) Rådhuset. overskridelser av timesverdi (forurensingsepisoder) ved Rådhuset. 7

9 Danmarksplass forurensningsepisoder nitrogendioksid Overskridelser pr. år Max overskridelser pr. år Antall overskridelser over 2 µg/m Figur 2-2: NO 2 nitrogendioksid forurensningsepisoder (timesverdier > 2 µg/m 3 ) Danmarksplass. 6 overskridelser av timesverdi (forurensningsepisoder) ved Danmarksplass. Danmarksplass Forurensningsepisoder iht. nasjonale mål Antall timer over 15 µg/m3 Nasjonalt mål Antall timer over 15 µg/m Figur 2-3: Danmarksplass Forurensningsepisoder iht. nasjonale mål. (NO 2 skal ikke overskride 15 µg/m 3 mer enn 8 timer pr. år) Rådhuset Forurensningsepisoder iht. nasjonale mål Antall timer over >15 µg/m3 Nasjonalt mål Antall timer over 15 µg/m Figur 2-4: Rådhuset Forurensningsepisoder iht. nasjonale mål. (NO 2 skal ikke overskride 15 µg/m 3 mer enn 8 timer pr. år). 8

10 Rådhuset årsmiddel nitrogendioksid 6 Måleresultat µg/m3 Tiltaksutredning/Forskrifts krav 1/1-21 µg/m3 NO2 -µg/m ,6 35,6 39,2 32, ,5 39,5 33,4 3,1 32, Figur 2-5: NO 2 nitrogendioksid årsmiddel Rådhuset. Danmarksplass årsmiddel nitrogendioksid 6 55,1 Måleresultat µg/m3 Titaksutredning/Forskrifts krav 1/1-21 µg/m3 NO2 -µg/m ,7 44,4 43,7 45,6 47,2 47,7 46,1 41,1 38,3 42,1 4, Figur 2-6: NO 2 nitrogendioksid årsmiddel Danmarksplass. Kravene til nitrogendioksid årsmiddel i forskriften er blitt strengere år for år fram til 21, der grensen for å beskytte menneskers helse, er satt til 4 µg/m 3. Ved Rådhuset er måleverdien 32,3 µg/m 3, og som er omtrent 2 % under forskriftskravet om tiltak. Det er den nest laveste årsmiddelverdi som er målt de siste 1 år. Ved Danmarksplass er måleverdien 4,8 µg/m 3, og som er 2 % over forskriftskravet om tiltak. 9

11 3. Måleresultater for PM 1 svevestøv Svevestøv måles etter vekten på mengden partikler i luften som er mindre enn 1 mikrometer i diameter PM 1. PM 1 Midlingstid Forskriftskrav Tiltak Måleresultat Rådhuset Måleresultat Danmarksplass Døgnverdi 1 døgn >5 µg/m 3 (25) Maks 35 overskridelser pr. år 1 døgn overskridelser 24 døgn overskridelser Årsmiddel Kalenderår 4 µg/m 3 (25) 15,7 µg/m 3 22, µg/m 3 Tabell 3-1: Måleresultater for PM 1 svevestøv i 212 i forhold til forskriftskravet om tiltak. Nasjonale mål: Døgnmiddelkonsentrasjonen av svevestøv (PM 1 ) skal ikke overskride 5 µg/m 3 mer enn 7 dager pr. år. I det etterfølgende er det vist en grafisk framstilling av måleresultatene for PM 1 svevestøv i perioden i forhold til tiltaksutredning/forskriftskrav og nasjonale mål. Rådhuset forurensningsepisoder svevestøv (PM 1 ) 7 Overskridelser pr. år Max overskridelser pr. år Nasjonale mål Døgnverdier over 5 µg/m Figur 3-1: PM 1 svevestøv forurensningsepisoder (døgnverdi >5 µg/m 3 ) Rådhuset. Overskridelser av døgnverdi ved Rådhuset er under antall tillatte overskridelser av forskriften. 1

12 Danmarksplass forurensingsepisoder svevestøv (PM 1 ) 7 6 Overskridelser pr. år Max overskridelser pr. år Nasjonale mål Døgnverdier over 5 µg/m Figur 3-2: PM 1 forurensingsepisoder (døgnverdi > 5 µg/m 3 ) Danmarksplass. Overskridelser av døgnverdi ved Danmarksplass er under antall tillatte overskridelser av forskriften. Rådhuset årsmiddel svevestøv (PM 1 ) 6 5 Måleresultat µg/m3 Tiltaksutredning/Forskrifts krav 1/1-25 µg/m3 PM1 -µg/m ,8 43,2 41, ,7 17,8 16,8 18,6 19,1 16,5 16,6 17,4 18,9 17,7 14,6 15, År Figur 3-4: PM 1 svevestøv årsmiddel Rådhuset. Årsmiddel ved Rådhuset er innenfor tillatte verdier av forskriften. 11

13 Danmarksplass årsmiddel svevestøv (PM 1 ) 6 5 Måleresultat µg/m3 Tiltaksutredning/Forskrifts krav 1/1-25 µg/m3 PM1 -µg/m ,8 43,2 41, ,6 25,5 27,6 22,9 24,2 23,6 25,6 21,2 2, , Figur 3-5: PM 1 svevestøv årsmiddel Danmarksplass. Årsmiddel ved Danmarksplass er innenfor tillatte verdier av forskriften. Konsentrasjon av svevestøv (PM 1 ) på Danmarksplass i 213 er den 4. laveste som er målt hittil. 12

14 4. Måleresultater for PM 2,5 finkornet svevestøv Finkornet svevestøv måles etter vekten på mengden finkornete partikler i luften som er mindre enn 2,5 mikrometer i diameter PM 2,5. PM 2,5 Midlingstid Forskriftskrav Tiltak Måleresultat Rådhuset Måleresultat Danmarksplass Årsmiddel Kalenderår 25 µg/m 3 (215) 8, µg/m 3 9,4 µg/m 3 Tabell 4-1: Måleresultater for PM 2,5 finkornet svevestøv i 211 i forhold til forskriftskravet om tiltak. I det etterfølgende er det vist en grafisk framstilling av måleresultatene for PM 2,5 svevestøv i perioden i forhold til tiltaksutredning/forskriftskrav og nasjonale mål. Rådhuset årsmiddel finkornet svevestøv (PM 2,5 ) 3 Måleresultat µg/m3 Mål om eksponeringsnivå i byområder µg/m3 PM2,5 - µg/m , ,5 7,6 8 Titaksutredning/Forskrifts krav 1/1-215 µg/m Figur 4-1: PM 2,5 finkornet svevestøv årsmiddel Rådhuset. Danmarksplass årsmiddel finkornet svevestøv (PM 2,5 ) Måleresultat µg/m3 Mål om eksponeringsnivå i byområder µg/m3 PM2,5 - µg/m ,3 14,2 9,3 8,9 9,4 Tiltaksutredning/Forskrifts krav 1/1-215 µg/m Figur 4-2: PM 2,5 svevestøv årsmiddel Danmarksplass. Både årsmiddel ved Rådhuset og ved Danmarksplass er innenfor tillatte verdier av forskriften. *Mål om eksponeringsnivå i byområder 22: Å redusere det generelle eksponeringsnivået i byområder med opptil 2 % i forhold til nivåene i

15 5. Måleresultater for benzen og benzo(a)pyren (B(a)P) Midlingstid Forskriftskrav Tiltak År Måleresultat Danmarksplass Benzen Kalenderår 5 µg/m 3 (21) B(a)P Kalenderår 1 ng/m 3 (213) 213 1,8 µg/m 3 213,13 ng/m 3 * Tabell 5-1: Måleresultater for benzen i 213 og benzo(a)pyren i forhold til forskriftskravet om tiltak. *Grunnet en defekt i måleinstrument for B(a)P tidlig i 213 representerer resultatet her bare f.o.m. perioden , og ikke et helt kalenderår. Danmarksplass benzen Måleresultat µg/m3 Nasjonale mål/ 1/1-21 Tiltaksutredning/Forskrifts krav 1/1-21 µg/m3 Benzen - µg/m ,6 4, ,4 2,8 2,3 2,4 2,4 2,1 2,4 2, ,8 2 1, Figur 5-1: Benzen årsmiddel. Benzen er et aromatisk hydrokarbon som finnes blant annet i høyoktanbensin. Benzen årsmiddel ved Danmarksplass, 1,8 µg/m 3, er innenfor kravet i forskriften, og er på samme nivå som vi har hatt siden 25, med unntak av 21 hvor en fikk en kraftig økning. 14

16 Rådhuset benzo(a)pyren Måleresultat ng/m3 Nasjonale mål/ 1/1-213 Tiltaksutredning/Forskrifts krav 1/1-213 ng/m3 Benzo(a)pyren - ng/m3 1,1 1,9,8,7,6,5,4,3,2,1, ,67,18,13, Figur 5-2: Benzo(a)pyren årsmiddel. Måling av benzo(a)pyren heretter kalt B(a)P, som inngår i PAH - polyaromatiske hydrokarboner, ble startet opp sommeren 28. PAH kalles også tjærestoffer og dannes ved ufullstendig forbrenning av organisk materiale. Dette finnes i eksos, tjære og røykgass ved forbrenning av kull, olje og ved, og er kreftfremkallende og mutagent. Nivået av B(a)P ligger under forskriftskravene. 15

17 6. Luftkvalitet og helsevarsler - Resultater for 213. Helsevarsler Midlingstid Måleresultat Rådhuset Måleresultat Danmarksplass Lite forurenset timer 851 timer 7934 timer Noe forurenset timer 27 timer 551 timer Mye forurenset timer 23 timer 212 timer Svært forurenset timer timer 2 timer Totalt timer 213: 8731 timer 213: 8717 timer Tabell 6-1: Helsevarsler Resultater for 213. I 213 var målestasjonen ved Rådhuset i drift timer (driftsregularitet 99,6 %), og målestasjonen ved Danmarksplass i drift i timer (driftsregularitet 99,5 %). Driftsregulariteten ved Rådhuset og på Danmarksplass har dermed vært svært god. Årsaken til den gode driftsregulariteten er at prosjektet har skaffet reserveinstrumenter som sikrer tilnærmet kontinuerlig drift. Forskjellen i oppetid skyldes mer driftsproblemer med instrumentene på Danmarksplass. Varslingsklasser helsevarsler. For alle komponenter er det fastsatt varslingsklasser i forhold til konsentrasjonen av stoffene i luft. For alle komponenter måles konsentrasjonen i mikrogram per kubikkmeter (µg/m 3 ). Nivå PM 2,5 PM 1 NO 2 Farge Beskrivelse Lite forurenset Noe forurenset Mye forurenset <25 <5 <1 Liten eller ingen helserisiko Helseeffekter kan forekomme hos astmatikere. Allergikere og personer med alvorlige hjerte- eller luftveislidelser bør unngå opphold utendørs i mye forurensede områder. Svært forurenset >1 >2 >2 Allergikere og personer med alvorlige hjerte- eller luftveislidelser bør ikke oppholde seg i svært forurensede områder. Forbigående slimhinneirritasjoner og ubehag kan forekomme hos friske personer. Tabell 6-2: Varslingsklasser og benevnelser. De overnevnte verdier gjelder som timesverdier. Det er ikke er ikke satt særlige grenseverdier for hvor ofte det kan aksepteres forurensing for de ulike helsevarsler (lite, noe, mye og svært forurenset). 16

18 Ved Danmarksplass, som er beregnet å ha den dårligste luftkvalitet i Bergen, har det vært relativ stabil luftkvalitet fra 23 til 213, med unntak av 21 hvor antall timer med svært forurenset og mye forurenset luft var vesentlig høyere enn gjennomsnittet for perioden Rådhuset varslingsklasser i % som angir helsevarsler Lite forurenset Noe forurenset Mye forurenset Svært forurenset % 1 % 2 % 3 % 4 % 5 % 6 % 7 % 8 % 9 % 1 % Figur 6-1: Grafisk framstilling av varslingsklasser gjennom året i % som angir helsevarsler. Danmarksplass varslingsklasser i % som angir helsevarsler Lite forurenset Noe forurenset Mye forurenset Svært forurenset % 1 % 2 % 3 % 4 % 5 % 6 % 7 % 8 % 9 % 1 % Figur 6-2: Grafisk framstilling av varslingsklasser gjennom i % som angir helsevarsler. Figur 6-1 viser at luften ved Rådhuset er lite forurenset ca. 96 % (gjennomsnitt for perioden ) av året, mens figur 6-2 viser at luften ved Danmarksplass er lite forurenset ca. 88 % (gjennomsnitt for perioden ) av året. 17

19 7. Trafikk og luftforurensning 7.1. Piggdekkbruk i Bergen Etterfølgende tabell viser utviklingen av bruk av piggfrie vinterdekk i Bergen fra 1994 til 213. Målsettingen er fra 29 endret fra 8 % piggfriandel til 9 % piggfriandel. I 213 var piggfriandelen i Bergen 84,7 %. Piggfriandel i Bergen Piggfriandel Målsetting Piggfriandel i % 1, 9, 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1,, ,672,1 68,9 67,6 73,2 7,1 72,278,8 62,9 9, ,8 88,9 83,4 84, Figur 7-1-1: Utvikling av bruk av piggfrie vinterdekk i Bergen fra 1994 til 213 (kilde: Statens vegvesen). 18

20 Piggfriandel i utvalgte norske byer 1 Piggfriandel i % ,7 65,2 2 1 Oslo Bergen Trondheim Figur 7-1-2: Utvikling av bruk av piggfrie vinterdekk fra 1999 til 213 sammenlignet med Oslo og Trondheim (kilde: Statens vegvesen). Både Bergen, Oslo og Trondheim hadde i 21 gebyr på bruk av piggdekk mens fra 211 ble denne ordningen avviklet i Trondheim. Bergen og Oslo har videreført ordningen Forbrenningsutslipp fra bilene Biltrafikken er den viktigste kilden til luftforurensninger i byer og tettsteder. En vesentlig del av NO 2 - og CO 2 - utslippene stammer fra bilparken og omtrent halvparten av svevestøvet på landsbasis er generert av biler. I de fire største byene bor om lag halvparten av folk i områder der anbefalte luftkvalitetskriterier tidvis blir overskredet. Biltrafikken forurenser luften gjennom forbrenning av drivstoff som fører til gass- og partikkelforurensning, og ved at dekk (spesielt piggdekk), virvler opp små partikler fra asfalten, som holder seg svevende i luften i lengre tid. De høyeste konsentrasjonene opptrer vanligvis ved kombinasjon av utslipp nær bakken og spesielle meteorologiske og topografiske forhold. Selv om NO x -utslippene (NO 2 og NO) fra biler har gått kraftig ned de siste årene, har ikke NO 2 - konsentrasjonene i lufta gått ned. Dette skyldes både at NO 2 - andelen av NO x - utslippet fra nyere dieselbiler har økt, og at andelen dieselbiler har økt. Fra og med 214 kommer det nye og strengere utslippskrav til nye kjøretøy. EU jobber også for å innføre en ny prosedyre for testing av utslipp for å sikre at bilene ikke slipper ut mer enn det kravene tilsier. På lengre sikt kan dette bidra til at NO 2 - konsentrasjonene går ned (kilde miljøstatus.no). 19

21 7.3. Utvikling av bilparken Antall registrerte kjøretøy i Hordaland etter drivstofftype Antall biler BILER BENSIN BILER DIESEL BILER SUM Figur 7-3-1: Totalt antall kjøretøy i Hordaland fordelt etter drivstofftype (kilde: Statens vegvesen). Antall registrerte personbiler i Hordaland etter drivstofftype Antall personbiler PERSONBILER BENSIN PERSONBILER DIESEL PERSONBILER SUM Figur 7-3-2: Andel personbiler i Hordaland fordelt etter drivstofftype (kilde: Statens vegvesen). *) Høsten 21 flyttet DnB sitt leasingselskap fra Bergen til Oslo i forbindelse med en fusjon. I overkant av 3. biler måtte da omregistreres på det nye leasingselskapet som er registrert i Oslo. 2

22 To faktorer har avgjørende betydning for utslippene av nitrogendioksid i Bergen: antall biler og hvilke type biler. Vi går ut fra at sammensetning og utvikling av bilpark er noenlunde den samme for Bergen som for Hordaland sett under ett Trafikkutvikling Det har vært en trafikknedgang gjennom de 7 bomstasjonene i retning sentrum på 456 kjøretøy i døgnet, dvs.,5 % trafikknedgang i forhold til 212. Av den sentrumsrettete trafikken har det vært en trafikknedgang på 274 kjøretøy i døgnet, dvs.,7 % trafikknedgang i forhold til 212. Trafikken over bomringen har øket jevnt de siste 2 år men for første gang i 213 er det en liten nedgang. Sentrumstrafikken har hatt en liten nedgang den samme perioden. Trafikkutvikling mot Bergen sentrum Bomringen totalt Sentrumsrettet totalt Kjøretøy pr. døgn Figur 7-4-1: Trafikkutvikling i retning mot Bergen sentrum (kilde: Statens vegvesen). 21

23 Registrerte el-personbiler i Bergen og Hordaland Elektriske personbiler i Bergen Elektriske personbiler i Hordaland Figur 7-4-2: Registrerte el-personbiler i Bergen kommune og Hordaland fylke i (kilde: Statens vegvesen). Registrerte el personbiler i omegnskommuner Askøy Os Osterøy Fjell Meland Lindås Figur 7-4-3: Registrerte el-personbiler i noen utvalgte omegnskommuner (pendlerkommuner) i 213 (kilde: Statens vegvesen). 6 I 213 er det registrert personbiler i Hordaland fylke. Av disse er ca. 1,17 % el-biler. I 212 utgjorde el-biler,45 % av personbilene i Hordaland. 22

24 Årsdøgntrafikk av sykler i Bergen (8 sykkeltellepunkter) Figur7-4-4: Årsdøgntrafikk av sykler i Bergen. Data er summert fra 8 sykkeltellepunkter; Bjørgeveien, Håvardstun, Kråkenes, Kanalveien, Fjøsanger, Fløenstien, Åsane og Puddefjordsbroen (kilde: Statens vegvesen). Figuren viser at årsdøgntrafikken på de 8 tellepunktene har øket med,9 % fra 212 til

25 8. Nitrogendioksidspredning Nitrogendioksid er det forurensingselementet som er mest problematisk for Bergen i forhold til forskriftenes krav. Vedfyring bidrar svært lite til nitrogendioksidforurensningen. Den viktigste delen av nitrogenoksidene, sett fra et helsemessig synspunkt, er NO 2. NO dannes ved forbrenning under høyt trykk og høy temperatur i en forbrenningsmotor ved at nitrogenet og oksygenet i luften reagerer med hverandre. NO reagerer raskt med ozon i atmosfæren og blir til NO 2. Videre vil NO 2 på noe større skala sammen med sollys bidra til fotokjemisk dannelse av ozon. I noen typer motorer, typisk dieselmotorer, dannes også en andel NO 2 direkte, samt at NO reagerer i partikkelfiltre til å danne NO 2 (kilde: luftkvalitet.info) Kartlegging av nitrogendioksidspredning i Bergen Etat for helsetjenester i Bergen kommune og Statens vegvesen har, i tillegg til de akkrediterte målestasjonene, plassert ut såkalt passive målere for å måle gjennomsnittlig nitrogendioksidnivå i ulike deler av Bergen. I 213 ble det, basert på resultatene fra disse målerne, registrert overskridelse av forskriftskrav til årsgjennomsnitt for NO 2 - på Vestkanten, Loddefjord og ved Drosjeholdeplass Danmarksplass. Årsak til forhøyede konsentrasjoner i området ved Vestkanten kan delvis skyldes midlertidig omlegging av trafikk som følge av bygging av ringvei vest. F.o.m. oktober 213 er programmet med passive NO 2 -målinger utvidet fra 25 til 32 målepunkter. Bl.a. er det plassert 3 målere i forskjellige høyder ved krysset på Danmarksplass, hhv. 1. etasje, 3. etasje og 12. etasje (tak). Resultater fra de passive målerne presenteres månedsvis på nettsidene til 24

26 Bergen kommune. De nye målepunktene er ikke tatt med i årsrapport for luftkvalitet 213, da vi bare har resultater f.o.m. oktober 213 for disse. NO 2 (µg/m 3 ) i Bergen passive målere Grenseverdi årsgjennomsnitt - Tiltak Akkrediterte instrumenter 212 Akkrediterte instrumenter 213 5, 45, 4, 35, 3, 25, 2, 15, 1, 5,, Drosjeholdeplass Dnmpl. Ny Krohnborg skole Målebod Danmarksplass Nesttunvegen Midtun skole Fanavegen sør Grimseidvegen Rådalslien skole Kalgahaugen Fanatorget Mor Åses vei Oasen Vestkanten Klasatjønnveien Dokken Strandkaiterminalen Indre Arna barnehage Krohnengen skole Åsane senter Haukedalen Øyrane torg Skolten Nattlandsfjellet Fanafjellet Rådhuset Målebod Danmarksplass Målebod Rådhuset Figur 8-1-1: Årsgjennomsnitt for passive NO 2 - prøvetakere i Målestasjon Rådhuset og målestasjon Danmarksplass er de akkrediterte instrumentene. 25

27 9. Fyring og luftforurensning I Norge (og Bergen) er det et betydelig innslag av vedfyringspartikler vinterstid. Studier utført ved Folkehelseinstituttet viser at de fysiske og kjemiske egenskapene til vedfyringspartikler skiller seg klart fra forbrenningspartikler fra bilmotorer. Vedfyringspartikler inneholder bl.a. over hundre ganger høyere nivåer av PAH sammenlignet med dieseleksospartikler og veistøv. Ulike forbrenningsforhold vil kunne sammensetningen av vedfyringspartiklene (kilde: Rapport 213:9 Luftkvalitetskriterier, Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet). I 213 har ikke Bergen kommune gjennomført vrakpantordning for utskiftning av gamle vedovner. I perioden fra 1999 og t.o.m. 211 er det utbetalt tilskudd til utskifting av ca ildsteder. Dette utgjorde en reduksjon i utslipp av svevestøv på ca. 85 tonn. I 213 ble det meldt inn 175 nye rentbrennende vedovner (ikke alle disse er utskiftning, men er i tillegg til gamle ildsteder eller er ny-montering i nye hus.) Det er nå ca rentbrennende vedovner installert etter 1997 av totalt ca. 55 boenheter som har mulighet for vedfyring i Bergen. En boenhet kan ha flere ildsteder. Rentbrennende ildsteder utgjør ca. 67 % av totalt antall vedfyrte ildsteder. Det finnes derfor ca gamle vedovner og beregninger viser at disse slipper ut ca. 34 tonn svevestøv årlig. Ellers er det registrert oljefyrte ildsteder i Bergen. Dette innbefatter alle ildsteder/fyringsanlegg hvor det fyres med olje. Av disse er 1486 oljekaminer og 1526 oljeovner er kombinerte olje- og vedovner. På en fyringssesong slipper en oljekamin ut like mye klimagasser som en bil gjør i løpet av et år. 26

28 Foreløpig er det bare registrert 162 pelletsovner i Bergen. 551 ildsteder bruker gass. Ildsteder i Bergen kommune Rentbrennende vedovner installert etter 1997 Antall gamle vedovner Oljefyrte ildsteder Figur 9-1: Ildsteder i Bergen kommune. Figuren viser antall og type ildsteder i Bergen kommune fra (kilde: Bergen brannvesen). 27

29 1. Helse og luftforurensning Mange mennesker får helseproblemer av dårlig luftkvalitet. Sammenhenger mellom ulike typer luftforurensning og helseskader er blitt undersøkt i et stort antall studier. Svevestøv er helseskadelig ved langt lavere nivåer enn tidligere antatt. Miljødirektoratet, Statens vegvesen, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet anbefaler derfor å skjerpe grensene for tillatt mengde svevestøv i lufta (Grenseverdier for nasjonale mål (M129/214). Lokal luftforurensning er et betydelig helseproblem for mange mennesker og veitrafikken er den største kilden til svevestøv og NO 2 i de fleste tettbefolkede områder. Luftforurensingen i Bergen er først og fremst NO 2 (nitrogendioksid) og svevestøv, grovfraksjon PM 1 og finfraksjon PM 2,5, som hovedsakelig kommer hhv. fra biltrafikk og vedfyring. Forurensningen med NO 2 er størst nær hoved-trafikkårene og avtar i høyden og med avstanden fra trafikken. Det er mer usikkert mht. svevestøv fordi vi ikke har målinger fra andre steder enn Danmarksplass og Rådhuset. Det er sannsynlig at konsentrasjonen av svevestøv (særlig PM 2,5 ) kan variere mye i ulike deler av byen. Etter å ha foretatt en nytte-kostnadsanalyse, der nytten måles i helsegevinst for befolkningen, anbefaler Miljødirektoratet, Statens vegvesen, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet at grenseverdiene senkes. Både ved at den tillatte årsmiddelkonsentrasjonen for svevestøv strammes inn, og at antall dager med høye nivåer som tillates, blir redusert. Målte verdier for i PM 1 i 213 ga et årsmiddel = 22, µg/m 3 på Danmarksplass (dagens grenseverdi 4, µg/m 3 ) og tilsvarende for PM 2,5 et årsmiddel = 9,4 µg/m 3 (dagens grenseverdi 2 µg/m 3 ). Tilsvarende for Rådhuset er 15,7 µg/m 3 (PM 1 ) og 8, µg/m 3 (PM 2,5 ). Dette er en tydelig reduksjon i forurensingsnivået mht. svevestøv fra 21 til 213. Nivåene ligger godt under de nåværende grenseverdiene. Det foreslås at grenseverdiene for årsmiddel senkes hhv. til 2 µg/m 3 (PM 1 ) og til 8 µg/m 3 (PM 2,5 ). Tilsvarende målte verdier for NO 2 i 213 ga årsmiddel = 4,8 µg/m 3 på Danmarksplass (grenseverdi 4, µg/m 3 ). Antall timesoverskridelser i 213 var 6 (grenseverdi 18). Dette er en tydelig reduksjon i forhold til 212. Det er nå så vidt over nåværende grenseverdi på Danmarksplass. 28

30 Tilsvarende for Rådhuset et årsmiddel 213 = 32,3 µg/m 3 Luftforurensning i form av svevestøv (PM 1 og særlig PM 2,5 ) er hovedsakelig vist å ha sammenheng med død, hjerte/kar- og luftveislidelser. Mange undersøkelser indikerer at eksponering for svevestøv øker risikoen for sykehusinnleggelse og død blant pasienter med KOLS, hjerte-/karsykdom og diabetes, og forverring av symptomer med økt behandlingsbehov for de som har astma, hjerteinfarkt, betennelse i lungene, åreforkalkning, infeksjoner og kreft i luftveiene. Det er også indikasjon på redusert lungefunksjon, irritasjon og sykdom i luftveiene. En ny studie gjort i Oslo av Folkehelseinstituttet viser at kortvarige økninger i nivået av luftforurensning er en mulig medvirkende årsak til kortvarige økninger i dødelighet i sårbare grupper. I denne sammenhengen er sårbare grupper personer med sykdommer i luftveis- og hjerte/karsystemet. I hvor stor grad luftforurensning kun fremskynder tidspunkt for død hos disse gruppene er ikke studien i stand til å svare på. Funnene i denne studien kan ikke umiddelbart overføres til situasjonen i Bergen. WHO har dokumentert at en økning i svevestøvkonsentrasjonen (PM 1 ) i størrelsesorden 1 µg/m 3 ved kortvarig eksponering øker risikoen for tidlig dødsfall med,6 %. Ved langvarig eksponering kan det se ut som risikoen er mye høyere - særlig for PM 2,5. I en stor studie fra flere byer i USA ble det funnet en 6 % økning i risiko for død av alle medisinske årsaker for hver 1 µg/m 3 økning i årsmiddel av PM 2,5. I Norge er det stor usikkerhet om effekter fordi vi i forhold til andre land, har et lavt årsmiddel for PM 2,5, men studien fra Folkehelseinstituttet (Oslo) indikerer en økning av hjertekar dødelighet på 1,5 % pr. 1 µg/m 3 økning i PM 2,5 i aldergruppen 5-64 år. Det er usikkert hvor mye akutte eksponeringstopper for svevestøv betyr for helserisikoen i befolkningen som helhet, men de vil gi symptomforverring / økt sykelighet hos de som har kroniske lungesykdommer og allergier (sannsynligvis også hjerte/kar sykdommer). Langtidseksponering for økte nivåer av svevestøv ser ut til å være forbundet med omtrent 1 ganger høyere risiko for helseskade enn korttidseksponering (Rapport 27: Helseeffekter av luftforurensing i byer og tettsteder i Norge). Friske mennesker (både barn og voksne) tåler forholdsvis høy kortvarig NO 2 -forurensning uten at det gir noen negativ helseeffekt, verken på kort eller lang sikt. I følge de nye luftkvalitetskriteriene fra Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet vil NO 2 forurensing på over 1 88 µg/m 3 over 1 time gi effekter på lungefunksjon, økt hoste og irritasjon hos friske personer. Hos sårbare grupper (astmatikere, pasienter med kroniske luftveis- (KOLS) og hjerte/karsykdommer) kan innånding av NO 2 gi økt hoste, bronkitt, mindre motstand mot infeksjoner, forsterket allergisk respons og økt sykelighet. Astmatikere reagerer med nedsatt lungefunksjon selv etter kort tids eksponering for NO 2. Allergikere vil kunne oppleve økt irritasjon av slimhinnene. Ved NO 2 konsentrasjoner over 1 µg/m 3 vil 95 % av befolkningen oppleve at luften er forurenset. Det er fremdeles stor usikkerhet når det gjelder helseeffekter ved langvarig gjennomsnittseksponering for NO 2. 29

31 Det er enda større usikkerhet knyttet til helseeffekter av PAH - forbindelser, tungmetaller osv. knyttet til partikler. Nyere forskning viser at økte partikkelkonsentrasjoner i luft ikke bare er en risiko for akutt eller vedvarende lungeskade, men at eksponering for partikler også kan føre til økt risiko for utvikling av hjerte/karlidelser og hjerneslag. Vedvarende forhøyede nivåer av betennelsessignaler i blodet kan være en av årsakene. Ulike befolkningsundersøkelser har vist at luftforurensning og dieseleksos har en sammenheng med økt risiko for lungekreft og flere andre lungerelaterte sykdommer. Det har i den senere tid vært stor interesse for å finne ut av hvorfor dieseleksospartikler kan gi slike uønskede helseeffekter. Dieseleksospartikler inneholder svært mange ulike forbindelser (deriblant PAH og nitro - PAH) som kan skade arvematerialet (DNA) i cellene, og derved føre til permanente skader (mutasjoner). Celler i luftveiene som får slike genetiske skader kan danne forløpere til kreftceller. Foruten at forbindelser som finnes på dieseleksospartikler kan skade DNA, kan de sammen med partikkelen selv også ha andre viktige sykdomsfremkallende egenskaper. Slike egenskaper kan være evne til å drepe celler og evne til å utløse betennelsesreaksjoner. Studier tyder på at mange forskjellige partikkelkomponenter kan utløse betennelsesreaksjoner. Identifisering av de mest potente komponentene i svevestøvet er veldig krevende, siden sammensetningen er så kompleks og variabel. Det er også uklart hvordan de ulike forbindelsene oppfører seg i kombinasjon med andre forbindelser. Folkehelseinstituttet har et pågående prosjekt der en ser på sammenhengen mellom svevestøv og økt sykelighet og dødelighet av lunge- og hjerte/karsykdom. Foreløpige data fra prosjektet tyder på at svevestøv fra både diesel og biodieseleksos, samt vedfyring, forårsaker både cytokindannelse (stoffer som aktiverer betennelsesreaksjoner) og død hos lungeceller. Folkehelseinstituttets forskningsresultater kan også tyde på at forbrenning av biodiesel danner svevestøv som kan være mer helseskadelig enn svevestøv fra bruk av vanlig diesel. 3

32 11. Været i Bergen i 213 og litt historikk Været har en helt avgjørende betydning for utvikling av lokal luftforurensning. Det kreves nesten helt vindstille, kaldt vær med inversjon for at det skal utvikles svært alvorlig luftforurensning i Bergen. Denne værtypen oppsto i Bergen i uvanlig mange døgn i de to første og de to siste månedene i 21. For å gi et inntrykk av det særegne januarværet som gav ekstremverdier av luftkvalitet i 21, har vi presentert oversikt over nedbør, temperatur, vind og klarværsdager i januar de siste 13 år. Nedbør og temperatur Nedbør Normal nedbør Normal middeltemperatur Middeltemperatur Nedbør -mm Middeltemperatur - C januar 2 januar 22 januar 24 januar 26 januar 28 januar 21 januar Figur 11-1: Nedbør og middeltemperatur for januar måned i perioden (Florida) (kilde: eklima, DNMI). 31

33 Vindhastighet og klarværsdager Middelvindhastighet Normal middelvindhastighet Normal klarværsdager Klarværsdager Middelvindhastighet - m/s januar 2 januar 22 januar 24 januar 26 januar 28 januar 21 januar Klarværsdager Figur 11-2: Middelvindhastighet og klarværsdager for januar måned i perioden (Florida) (kilde: eklima, DNMI). Om vi går videre, så har det ikke på de 52 år det har vært målinger fra værstasjonen på Florida vært noen enkelt januarmåned med så lite vind, så mange klarværsdager, så lite nedbør eller så lav middeltemperatur (eklima, DNMI). Dette tilsier at slike alvorlige forurensningsepisoder som den vi fikk i januar 21, vil være svært sjeldne i Bergen. Inversjonstimer pr. år i Bergen Inversjonstimer Figur 11-3: Antall inversjonstimer pr. år (21-213). Målestasjoner Florida og Ulriken (kilde: Geofysisk institutt, UiB). En temperaturinversjon er et meteorologisk fenomen i atmosfæren der temperaturen øker med høyden og ikke lenger minker med høyden slik som er normalt. 32

34 Nedbør og temperatur i Bergen 213 Nedbør (mm) Temperatur ( C) Nedbør Normal nedbør Middeltemperatur Normal middeltemperatur Figur 11-4: Nedbør og temperatur i Bergen (Florida) i 213 i forhold til normalen (kilde: eklima, DNMI). Været i 213 har stort sett vært typisk Bergensvær med hensyn på temperatur og total mengde nedbør. Februar og mars var relativt tørre måneder, mens det kom nedbør over normalen i oktober, november og desember. 33

35 12. Vurdering av luftkvaliteten i Bergen i forhold til regelverket Luftkvalitet i forhold til «forurensningsforskriften, del 3, kapittel 7 Lokal luftkvalitet». Bergen har i hovedsak bra luftkvalitet i 213, men målingene viser at for Danmarksplass ble forskriftens krav til årsgjennomsnittet for nitrogendioksid overskredet. Befolkningen i dette området ble utsatt for verdier over kravene i forskriften om maksimalt årsgjennomsnitt på 4 µg/m 3 NO 2. For Danmarksplass har årsgjennomsnittet for nitrogendioksid vært 4,8 µg/m 3, tilsvarende 2 % høyere enn forskriftenes maksimum på 4 µg/m 3. For Rådhuset derimot har årsgjennomsnittet for nitrogendioksid vært 32,3 µg/m3, og som er omtrent 2 % under forskriftskravet om tiltak. Det er blant det laveste årsmiddelverdi som er målt de siste 1 år. Det har imidlertid vært kun 6 timer med for høye nivå av nitrogendioksid (>2 µg/m 3 ) på Danmarksplass, og timer ved Rådhuset, noe som er lavere enn forskriftens krav om maksimum 18 timer for at tiltak skal settes inn. For svevestøv har Bergen lagt under forskriftens krav i 213, bare 24 døgn med gjennomsnitt over 5 µg/m 3 PM 1. Alarmterskelen er ikke overskredet i Bergen ved noen måling i