Luftkvalitet i Bergen samt januar 2010

Transkript

1 Helsevernetaten Luftkvalitet i Bergen 29 - samt januar 21 Bergen, 11. februar 21 Fig 1: Luftforurensning truer byluften Siden 1994 har Bergen kommune og Statens vegvesen samarbeidet om å måle luftkvaliteten i Bergen, informere publikum om resultatene og gi relevant helseinformasjon. Værvarslinga for Vestlandet har utarbeidet forurensingsvarsler for kommende døgn, og disse er gjort kjent gjennom media og internett. ( I åtte-års perioden ble det målt luftkvalitet bare i vintersesongen (oktober april). I 22 kom ny Forskrift om lokal luftkvalitet. I den nye forskriften er grenseverdier i stor grad relatert til kalenderår, og rapporteringsperiode er derfor blitt endret tilsvarende. I Bergen er det to målestasjoner for måling av luftkvalitet, og dette er også i samsvar med det som kreves i den nye forskriften i forhold til byens størrelse (figur 2). Ved Rådhuset ligger byens referansestasjon. Rådhuset målestasjon viser luftkvaliteten som gjelder for befolkningen i sentrale deler av Bergen. Danmarksplass er en trafikkstasjon som antas å representere luftkvaliteten i Bergens mest trafikkbelastete område, og beskriver luftkvaliteten for personer som bor og oppholder seg nær de største trafikkårene. Ved Danmarksplass ligger den stasjonen som måler den antatte verste luften som byens befolkning utsettes for. Stasjonene er nå utstyrt med instrumenter som samsvarer med forskriftens krav. Ved Rådhuset måles to ulike fraksjoner svevestøv PM 2,5 og PM 1, nitrogendioksid NO 2 og bakkenært ozon (O 3 ) og PAH.

2 2 Ved Danmarksplass måles også to ulike fraksjoner av svevestøv, PM 2,5 og PM 1, nitrogendioksid NO 2 og flyktige organiske forbindelser BTEX, hvorav benzen er den viktigste. Fra og med mai 28 opphørte målingene av karbonmonoksid CO, da verdiene ligger godt innenfor kravet i Forskrift for lokal luftkvalitet. Figur 2: Plassering av målestasjonene

3 I 22 kom ny Forskrift om lokal luftkvalitet. Formålet med denne forskriften er å fremme menneskers helse og trivsel, og beskytte vegetasjon og økosystemer ved å sette minstekrav til luftkvalitet og sikre at disse blir overholdt. Kommunene er forurensingsmyndighet for lokal luftkvalitet, og har dermed ansvar for at forskriftens krav oppfylles overfor forurensere, øvrige myndigheter og allmennheten. Eier av anlegg som bidrar vesentlig til overskridelse av grenseverdiene, har ansvar for å gjennomføre tiltak som skal sikre at forskriftens krav blir overholdt. Eksempelvis regnes veier, havneanlegg, vedfyring og industri som typisk forurensende anlegg. Eier av forurensende anlegg skal også medvirke til gjennomføring av luftovervåkingen. I tillegg vedtok Regjeringen i 1998 nasjonale mål for luftkvalitet, som er noe strengere enn Forskrift om lokal luftkvalitet. Nasjonale mål er ikke juridisk bindende. Utover kommunens forpliktelse til å dekke forskriftens krav om måling og beregning av luftkvaliteten, vil overvåking av luftkvalitet være viktig for å vise utviklingen av luften i Bergen. Målingen er også grunnlag for helsevarsler som gis befolkningen når dette er nødvendig ut fra medisinske kriterier. 1. Oppsummering luftkvalitet 29 og januar 21. Målestasjonen på Danmarks plass ble i 29 flytte ca 2 m sørover som en følge av bygging av den nye bybanetraseen. Dette kan ha gitt små utslag på måleverdiene, men prosjektgruppen anser likevel at måleresultatene fra Danmarks plass likevel er representative for området. I 29 er for andre år på rad forurensingsnivå av NO 2 - nitrogendioksid på Danmarksplass gått ned, fra 47,7 µg/m 3 i 27 til 46,1 µg/m 3 i 28 og ytterligere ned til 41,1 µg/m 3 i 29. Det tilsvarer ca. 11 % reduksjon siste året. Men samtidig er kravet i Forurensingsforskriften gjort strengere, fra 44 µg/m 3 i 28 til 42 µg/m 3 i 29. Fra 21 vil kravet være 4 µg/m 3. I motsetning til de to foregående år hvor Bergen hadde en overskridelse av forskriften, ved at nitrogendioksidmiddel for årene 27 og 28 var over kravet i grenseverdiforskriften, har Bergen i 29 ikke overskridelser av grenseverdien for nitrogendioksidmiddel. Tiltaksutredning er likevel påkrevd. Når det gjelder til maksimale timeverdier for nitrogendioksid, er også kravet i Forurensningsforskriften gjort strengere, fra 22 µg/m 3 i 28 til 21µg/m 3 i 29. Fra 21 vil kravet være 2 µg/m 3. I 28 ble det for første gang registrert 1 overskridelse ved Danmarksplass, mens det i 29 er registrert 17 overskridelser ved Danmarksplass og 2 overskridelser ved Rådhuset. Det er allerede klart at for 21 vil være svært store overskridelser av nitrogendioksid, da det ved utgangen av januar er registrert 117 timer med verdier over 2 µg/m 3 nitrogendioksid ved Danmarksplass og 47 timer over 2 µg/m 3 ved Rådhuset. Forskrift om lokal luftkvalitet setter krav om maksimum 18 timer pr år. Høytrykkene over Sør-Norge som kom i slutten av desember 29 og varte hele januar 21, kjølte ned bakken og skapte bakkenær vinterinversjon. Bergen lå i le for østavinden pga fjellene. Vinden var for svak til å blåse bort den kalde lufta nede i Bergensdalen, og skapte i stedet et inversjonslokk med en temperaturforskjell på inntil 1 grader varmere på Ulriken 3

4 4 enn nede i Bergensdalen. Lokket bygde seg opp dag for dag og hindret både vertikal og horisontal utlufting. Bergen kommune vedtok i 28 en tiltaksplan som beskriver tiltak for å bedre luftkvaliteten slik at kravene i Forurensingsforskrift om lokal luftkvalitet skal bli innfridd. Målinger fra september 28 viser at nivået av nitrogendioksider langs havnen er lavere enn ved de faste målestasjonene. Unntaket er Strandkaiterminalen, der nitrogendioksidnivået er om lag som ved Rådhuset. Dette tilsier at nitrogendioksid fra båttrafikken gir bare moderat påvirkning på den luften vi puster inn i Bergen. Utslipp av nitrogendioksid fra båter er likevel et betydelig miljøproblem nasjonalt sett. Forurensing av svevestøv, PM1, gikk også ned, både når det gjelder årsgjennomsnitt og forurensingsepisoder på Danmarksplass. Ved Rådhuset derimot økte det litt, både når det gjelder årsgjennomsnitt og forurensingsepisoder. Økingen ved Rådhuset har sannsynligvis sammenheng med at det er satt i gang byggearbeider på nabotomten til målestasjonen. Det er ikke på noen av målestasjonene i Bergen kommune registrert overskridelser for svevestøv i forhold til Forurensingsforskriften i 29. Målet om piggfriandel på 8 % ble nådd i 28, etter at det ble innført piggdekkgebyr i Bergen. I 28 var piggfriandelens trafikkarbeid steget til 9,1 %. I 29 var piggfriandelens trafikkarbeid redusert til 86 %. I perioden fra 1999 og t.o.m. 29 er det utbetalt tilskudd til utskifting av ca. 5 5 ildsteder. Dette utgjør en reduksjon på ca. 67 tonn svevestøv. I tillegg blir det årlig nymontert ca. 2 rentbrennende vedovner. Det er nå ca. 3 rentbrennende vedovner installert etter 1997 av totalt ca. 55 boenheter som har mulighet for vedfyring i Bergen.. Det finnes derfor ca. 25 gamle vedovner og beregninger viser at disse slipper ut ca. 335 tonn svevestøv årlig. Bergen kommune har bevilget 7 millioner kroner til utskifting av ved og oljeovner i 21, dette vil medføre at ytterligere ca. 139 ildsteder blir utskiftet med kommunal støtte i 21. I 29 var målestasjonen ved Rådhuset i drift 8 72 timer (driftsregularitet 99,3 %), og målestasjonen ved Danmarksplass i drift i timer (driftsregularitet 98,5 %). Driftsregulariteten ved Rådhuset og på Danmarksplass har dermed vært svært god. saken til den gode driftsregulariteten er at prosjektet har skaffet reserveinstrumenter som sikrer tilnærmet kontinuerlig drift. Målingen av været på Florida i 21 er svært fravikende fra gjennomsnittet for 53 års januarmålinger på Florida. Heller ikke en eneste enkelt januarmåned i denne perioden har hatt flere klarværsdager, mindre nedbør, lavere middeltemperatur eller mindre vind enn januar 21. (Kilde eklima).

5 5 2. Måleresultatene for NO 2 nitrogendioksid: NO 2 Midlingstid Forskriftskrav Måleresultat Måleresultat Tiltak Rådhuset Danmarksplass Timeverdi 1 time > 21 µg/m3 (29) Maks 18 timer overskridelser pr år 2 timer overskridelser 17 time overskridelser smiddel Kalenderår 42 µg/m3 (29) 3,5 µg/m3 41,1 µg/m3 Tabell 2-1: Måleresultater for NO 2 nitrogendioksid i 29 i forhold til forskriftskravet om tiltaksutredning. I det etterfølgende er det vist en grafisk framstilling av måleresultatene for NO 2 i perioden i forhold til tiltaksutredning/forskriftskrav og nasjonale mål. Rådhuset forurensingsepisoder nitrogendioksid: Titaksutredning/Forskriftskrav 1/1-21 µg/m3 Nasjonale mål Overskridelser pr. år Max overskridelser pr. år Overskridelser ift. nasjonale mål NO2 - µg/m Overskridelser Figur 2-1: NO 2 nitrogendioksid forurensingsepisoder Rådhuset. 2 overskridelser av timeverdi (forurensingsepisoder) ved Rådhuset. Danmarksplass forurensingsepisoder nitrogendioksid: Titaksutredning/Forskriftskrav 1/1-21 µg/m3 Nasjonale mål Overskridelser pr. år Max overskridelser pr. år Overskridelser ift. nasjonalt mål NO2 - µg/m Overskridelser Figur 2-2: NO 2 nitrogendioksid forurensingsepisoder Danmarksplass. 17 overskridelse av timeverdi (forurensingsepisoder) ved Danmarksplass.

6 6 Rådhuset årsmiddel nitrogendioksid: Måleresultat µg/m3 Titaksutredning/Forskriftskrav 1/1-21 µg/m3 NO2 - µg/m , , ,6 32, , Figur 2-3: NO 2 nitrogendioksid årsmiddel Rådhuset. smiddel ved Rådhuset er under forskriftskravet om tiltak. En liten reduksjon i nitrogendioksid fra 28 til 29. Danmarksplass årsmiddel nitrogendioksid: Måleresultat µg/m3 Titaksutredning/Forskriftskrav 1/1-21 µg/m3 NO2 - µg/m ,7 5 44,4 45,6 47,2 47, ,1 43, , Figur 2-4: NO 2 nitrogendioksid årsmiddel Danmarksplass. smiddel ved Danmarksplass viser en nedgang på 5, µg/m3 fra 28 og som tilsvarer ca. 11 % reduksjon. sgjennomsnittet er likevel bare,9 µg/m3 under forskriftskravet, som er strengere enn fjorårets. Kravene i forskriften blir strengere år for år fram til 21, da grensen som er satt for å beskytte menneskers helse er satt til 4 µg/m3. 3. Måleresultatene for PM 1 svevestøv: Svevestøv måles etter vekten på mengden partikler i luften som er mindre enn 1 mikrometer. Midlingstid Forskriftskrav Måleresultat Måleresultat Tiltak Rådhuset Danmarksplass PM 1 Døgnverdi 1 døgn 5 µg/m3 (25) Maks 35 overskridelser pr år 6 døgn overskridelser 11 døgn overskridelser smiddel Kalenderår 4 µg/m3 (25) 17,4 µg/m3 21,2 µg/m3 Tabell 3-1: Måleresultater for PM 1 svevestøv i 29 i forhold til forskriftskravet om tiltak.

7 7 I det etterfølgende er det vist en grafisk framstilling av måleresultatene for PM 1 svevestøv i perioden i forhold til tiltaksutredning/forskriftskrav og nasjonale mål. Rådhuset forurensingsepisoder svevestøv: Titaksutredning/Forskriftskrav 1/1-25 µg/m3 Overskridelser pr. år Max overskridelser pr. år Nasjonale mål PM1 - µg/m Overskridelser Figur 3-1: PM 1 svevestøv forurensingsepisoder Rådhuset. Overskridelser av døgnverdi ved Rådhuset er under antall tillatte overskridelser av Forskriften for lokal luftkvalitet i sonen. Danmarksplass forurensingsepisoder svevestøv: Titaksutredning/Forskriftskrav 1/1-25 µg/m3 Overskridelser pr. år Max overskridelser pr. år Nasjonale mål PM1 - µg/m Overskridelser Figur 3-2: PM 1 forurensingsepisoder Danmarksplass. Antall overskridelser av døgnverdi ved Danmarksplass i 29 er mindre enn antall tillatte overskridelser av Forskriften for lokal luftkvalitet i sonen.

8 8 Rådhuset årsmiddel svevestøv: Måleresultat µg/m3 Titaksutredning/Forskriftskrav 1/1-25 µg/m3 PM1 - µg/m ,8 43,2 41, ,7 17,8 16,8 18,6 19,1 16,5 16,6 17, Figur 3-4: PM 1 svevestøv årsmiddel Rådhuset. smiddel ved Rådhuset er innenfor tillatte verdier av Forskriften for lokal luftkvalitet. Danmarksplass årsmiddel svevestøv: Måleresultat µg/m3 Titaksutredning/Forskriftskrav 1/1-21 µg/m3 PM1 - µg/m ,8 25,5 43,2 22,9 41,6 27, ,6 24,2 23,6 21, Figur 3-5: PM 1 svevestøv årsmiddel Danmarksplass. smiddel ved Danmarksplass er innenfor tillatte verdier av Forskriften for lokal luftkvalitet. 4. Måleresultatene for PM 2,5 finkornet svevestøv: Finkornet svevestøv måles etter vekten på mengden finkornete partikler i luften som er mindre enn 2,5 mikrometer PM 2,5 Midlingstid Forskriftskrav Måleresultat Måleresultat Tiltak Rådhuset Danmarksplass PM 2,5 smiddel Kalenderår 25 µg/m3 (215) 8,7 µg/m3 1,3 µg/m3 Tabell 4-1: Måleresultater for PM 2,5 finkornet svevestøv i 29 i forhold til forskriftskravet om tiltak. I det etterfølgende er det vist en grafisk framstilling av måleresultatene for PM 2,5 svevestøv i perioden i forhold til tiltaksutredning/forskriftskrav og nasjonale mål.

9 9 Rådhuset årsmiddel finkornet svevestøv: Måleresultat µg/m3 Mål om eksponeringsnivå i byområder µg/m3 PM1 - µg/m ,7 Titaksutredning/Forskriftskrav 1/1-215 µg/m Figur 4-1: PM 2,5 finkornet svevestøv årsmiddel Rådhuset. smiddel ved Rådhuset er godt innenfor tillatte verdier av Forskriften for lokal luftkvalitet. Danmarksplass årsmiddel svevestøv: Måleresultat µg/m3 Mål om eksponeringsnivå i byområder µg/m3 PM1 - µg/m ,3 Titaksutredning/Forskriftskrav 1/1-215 µg/m Figur 4-2: PM 2,5 svevestøv årsmiddel Danmarksplass. smiddel ved Danmarksplass er innenfor tillatte verdier av Forskriften for lokal luftkvalitet. 5. Måling av benzen og benzo(a)pyren (B(a)P) : Midlingstid Forskriftskrav Måleresultat Tiltak Danmarksplass Benzen Kalenderår 5 µg/m 3 2,4 µg/m 3 (21) B(a)P Juni 8 juni 9 1 ng/m 3,26 ng/m 3 Tabell 5-1: Måleresultater for benzen og benzo(a)pyren i 29 i forhold til forskriftskravet om tiltak.

10 1 Danmarksplass benzen: Måleresultat µg/m3 Nasjonale mål/ 1/1-21 Titaksutredning/Forskriftskrav 1/1-21 µg/m3 Benzen - µg/m3 Figur 5-1: Benzen årsmiddel , ,4 2,8 2,3 2,4 2,4 2,1 2, Benzen er et aromatisk hydrokarbon som finnes blant annet i høyoktanbensin. Benzen årsmiddel ved Danmarksplass, 2,4µg/m3, er godt innenfor kravet i Forskrift for lokal luftkvalitet, men det er en økning siden 28. Denne økningen er først og fremst om vinteren og kan kanskje skyldes innblanding av biodrivstoff som forandrer litt på eksosen i kaldvær. Rådhuset benzo(a)pyren Måleresultat ng/m3 Nasjonale mål/ 1/1-213 Titaksutredning/Forskriftskrav 1/1-213 ng/m3 Benzo(a)pyren - ng/m3 1,1 1,9,8,7,6,5,4,3,2,1, Figur 5-2: benzo(a)pyren (B(a)P årsmiddel. Måling av benzo(a)pyren heretter kalt B(a)P, som inngår i PAH - polyaromatiske hydrokarboner - ble startet opp sommeren 28. PAH kalles også tjærestoffer og dannes ved ufullstendig forbrenning av organisk materiale. Dette finnes i eksos, tjære og røykgass ved forbrenning av kull, olje og ved, og er kreftfremkallende og mutagent. Nivået av B(a)P ligger under forskriftskravene, både tiltaks- og vurderingsterskler.

11 11 6. Helsevarsler. Måleresultater for 29. Midlingstid Måleresultat Måleresultat Rådhuset Danmarksplass Helsevarsler 29: 8 72 timer 29: timer Lite forurenset timer timer 7 71 timer Noe forurenset timer 331 timer 74 timer Mye forurenset timer 6 timer 171 timer Svært forurenset timer 16 timer 49 timer Tabell6-1: Helsevarsler. Måleresultater i 29 I 29 var målestasjonen ved Rådhuset i drift 8 72 timer (driftsregularitet 99,3 %), og målestasjonen ved Danmarksplass i drift i timer (driftsregularitet 98,5 %). Driftsregulariteten ved Rådhuset og på Danmarksplass har dermed vært svært god. saken til den gode driftsregulariteten er at prosjektet har skaffet reserveinstrumenter som sikrer tilnærmet kontinuerlig drift. Varslingsklasser helsevarsler. For alle komponenter er det fastsatt varslingsklasser i forhold til konsentrasjonen av stoffene i luft. For alle komponenter måles konsentrasjonen i mikrogram per kubikkmeter (µg/m3), bortsett fra for CO - karbonmonoksid som måles i milligram per kubikkmeter (mg/m3). Nivå PM 2,5 PM 1 NO 2 Ozon Farge Beskrivelse Lite Liten eller ingen <25 <5 <1 <1 forurenset helserisiko. Noe forurenset Mye forurenset Svært forurenset >1 >15 >2 >16 Helseeffekter kan forekomme hos astmatikere. Allergikere og personer med alvorlige hjerteeller luftveislidelser bør unngå opphold utendørs i mye forurensede områder. Allergikere og personer med alvorlige hjerteeller luftveislidelser bør ikke oppholde seg i svært forurensede områder. Forbigående slimhinneirritasjoner og ubehag kan forekomme hos friske personer. Tabell 6-2: Varslingsklasser og benevnelser. De overnevnte verdier gjelder som timeverdier. Det er ikke er ikke satt særlige grenseverdier for hvor ofte det kan aksepteres forurensing for de ulike helsevarsler (lite, noe, mye og svært forurenset).

12 12 Rådhuset antall timer som tilsier helsevarsler: Svært forurenset - antall timer Mye forurenset - antall timer Noe forurenset - antall timer Timer Snitt Figur 6-1: Grafisk framstilling av helsevarsler med forurensning ved Rådhuset. Ved Rådhuset, som gir et uttrykk for luftforurensing i Bergen utenom de største innfartsårene, har det vært en relativ stabil luftkvalitet de siste 5 år. Danmarksplass antall timer som tilsier helsevarsler: Svært forurenset - antall timer Mye forurenset - antall timer Noe forurenset - antall timer Timer Snitt Figur 6-2: Grafisk framstilling av helsevarsler med forurensning ved Danmarksplass. Ved Danmarksplass, som er beregnet å ha den dårligste luftkvalitet i Bergen, har det vært en reduksjon i antall forurensingsepisoder de siste 3 årene. Rådhuset varslingsklasser i % som angir helsevarsler Varslingsklasser Lite forurenset Noe forurenset Mye forurenset Svært forurenset 211 % 1 % 2 % 3 % 4 % 5 % 6 % 7 % 8 % 9 % 1 % Figur 6-3: grafisk framstilling av varslingsklasser i % som angir helsevarsler

13 13 Danmarksplass varslingsklasser i % som angir helsevarsler Varslingsklasser Lite forurenset Noe forurenset Mye forurenset Svært forurenset % 2 % 4 % 6 % 8 % 1 % Figur 6-4: grafisk framstilling av varslingsklasser i % som angir helsevarsler Figur 6-3 viser at luften ved Rådhuset er lite forurenset ca 95 % av året, mens figur 6-4 viser at luften ved Danmarks plass er lite forurenset 8 9% av året. 7. Trafikk og luftforurensing Biltrafikken forurenser luften gjennom forbrenning av drivstoff som fører til gass- og partikkelforurensing, og ved at piggdekk virvler opp små partikler fra asfalten, som holder seg svevende i luften i lengre tid. 7.1 Piggdekkbruk i Bergen Etterfølgende tabell viser utviklingen av bruk av piggfrie vinterdekk i Bergen fra 1994 til 29. Målsettingen er fra 29 endret fra 8 % piggfriandel til 9 % piggfriandel. 1, Piggfriandel Målsetting Piggfriandel i % 9, 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2, ,8 7,6 72,1 72,8 68,9 67,6 7,1 72,2 62,9 9,1 86 1,, Figur 6.1-1: Utvikling av bruk av piggfrie vinterdekk i Bergen fra 1994 til 29.

14 14 1 Piggfriandel i % ,9 49,7 32,8 7,6 68,7 35,6 79,4 72,1 37,2 68, ,5 71,6 73, ,6 6,5 58,9 76,2 7,1 62,3 8,7 8,5 78,8 72,2 69,6 65,1 9,1 83, ,5 79,5 79,6 2 1 Oslo Bergen Trondheim Figur 6.1-2: Utvikling av bruk av piggfrie vinterdekk fra 1999 til 29 sammenlignet med Oslo og Trondheim. Alle kommuner har innført avgifter/gebyr på bruk av piggdekk 7.2 Forbrenningsutslipp fra bilene Biltrafikken er den viktigste kilden til luftforurensninger i byer og tettsteder. En vesentlig del av NO 2 - og CO - utslippene stammer fra bilparken og omtrent halvparten av svevestøvet på landsbasis er generert av biler. I de fire største byene bor om lag halvparten av folk i områder der anbefalte luftkvalitetskriterier tidvis overskrides. Luftforurensningen i byer og tettsteder har endret karakter og sammensetning i løpet av de siste 1-2 årene. På tallet var luftforurensningene dominert av utslipp fra fyringsanlegg og industri. Fra begynnelsen av 198-årene tok biltrafikken gradvis over som den viktigste kilden til de lokale luftforurensningene i byene våre, og i dag er bidragene fra biltrafikken helt dominerende. De viktigste luftforurensningene i tettstedene er nitrogenoksider (særlig NO 2 ) som kommer fra forbrenningsmotoren, og svevestøv som delvis stammer fra eksosen og delvis fra piggdekkslitasje av vegbanen. Luftkvaliteten i byene er til tider så dårlig at anbefalte luftkvalitetskriterier overskrides. De høyeste konsentrasjonene opptrer vanligvis ved kombinasjon av utslipp nær bakken og spesielle meteorologiske og topografiske forhold.

15 Kartlegging av nitrogendioksidspredning i Bergen Helsevernetaten og Statens vegvesen har gjennomført en byomfattende kartlegging av nitrogendioksid gjennom vinteren 25/26, og resultatet foreligger i form av et kart som viser nivået av nitrogendioksidforurensning i de ulike deler av byen. Kravene i Forskrift om lokal luftkvalitet ble overskredet i områdene rundt Danmarksplass i 27 og 28, og vil bli kraftig overskredet i 21. Den nye kartleggingen viser at området med overskridelse er særlig avgrenset til trafikkarealet, men for 21 vil hele de sentrale deler av Bergen være omfattet av overskridelsene. Kartleggingen i 25/26 er foretatt med såkalte passive målere. På 18 utvalgte steder er det blitt plassert ut målere som måler gjennomsnittsmengden av nitrogendioksid i 6 måneder, gjennom vinterhalvåret 25/26. Det norske metrologiske institutt (DNMI) har på grunnlag av måleresultatene konstruert et kart som angir årsmiddel NO 2 forurensningsutbredelse. Selv om det er tatt hensyn til topografi, vind, temperatur og nedbørsmønster, er det en komponent av skjønn som gjør at det er en viss usikkerhetsmargin i utbredelse av forurensningsnivå. Likevel må kartet anses å være et kvalitetssikret uttrykk for nitrogenforurensningen i Bergen. Nitrogendioksid kommer særlig fra vegtrafikk, og kartet er derfor et uttrykk for den belastningen som eksosen fra biler har på byluften. Tilsvarende kartlegging ble gjort i 1997/1998. Den største forskjellen fra forrige kartlegging for 8 år siden er økningen i nitrogendioksidforurensning i området rundt Danmarksplass. Dette samsvarer med de obligatoriske punktmålinger som gjennomføres kontinuerlig som del av byluftovervåkingen. Fra år til år vil nivået av forurensing variere, men kartet vil gi et bilde av spredningen av forurensingen, relatert til verdiene på de faste målestasjonene.

16 Figur 7.4-1: Kartlegging av årsmiddel NO 2 forurensningsutbredelse 25/26 16

17 Nitrogendioksid langs sjøfronten For å få et bilde av utslipp fra skipstrafikken i sentrale havneområder, er det siste året gjennomført orienterende målinger av nitrogendioksid med såkalte passive prøvetakere. Passive prøvetakere gir gjennomsnittsverdier for inntil en måned. Passive prøvetakere er en rimelig målemetode, og er ikke så nøyaktige som akkrediterte instrumenter. Likevel er dette nyttig informasjon i forhold til spredningen av luftforurensing. Tabell 6.4-1: Nitrogendioksid langs sjøfronten. Måleresultater i 29. Måleverdiene er i µg/m3 Målt med passiv prøvetaker 2 9 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Snitt 9 Bontelabo 8a Skoltegrunnskaien Tollbodallmenningen Dokkeskjærskaien O. J. Brochs gate Målebod Rådhuset Heggrenesveien Kristianholm Skur 7 Bradbenken Strandkaiterminalen Tollbodallmenningen 1b Dokken Bg Havnelager Damsgårdsveien Målt med akkrediterte instrumenter Målebod Rådhuset Målebod Danmarksplass Gjennomsnitt Målinger for 29 viser at det i havneområdene i all hovedsak er mindre nitrogendioksid ved sjøfronten enn ved veinettet. Dette gjelder også om sommeren og i ferietiden, selv med noe mindre biltrafikk og større trafikk på havnen. Unntaket er ved Strandkaiterminalen, der det er målt verdier av nitrogendioksid på samme nivå som ved Rådhuset. Målingene er tatt i ca to meters høyde, for å gi et bilde av den luften som befolkningen puster inn, og hvilken helsebetydning luftkvaliteten har. Skipstrafikken står for om lag 9% av nitrogendioksidutslippene i Bergen, men i motsetning til biltrafikken slippes eksosen ut i større høyde. Med god luftsirkulasjon om sommerne blir ikke befolkningen eksponert for slike høye nitrogendioksidverdier som fra bilparken om vinteren, med kaldt stille vær med inversjon.

18 Nitrogendioksidkilder Vedfyring bidrar svært lite til nitrogendioksidforurensningen. I Norge på årsbasis står biltrafikken for 9 % av NO 2 -utslippene, 8 % av CO 2 - utslippet og ca. 44 % av PM 1 -utslippet. Tungtrafikken står for mer enn 5 % av utslippene, men utgjør kun 1 % av den totale trafikken. (Statens Forurensingstilsyn). PM 1 -andelen gjelder kun for eksosutslippene. I tillegg kommer oppvirvlet vegstøv, som til tider kan være mange ganger større enn eksosutslippene. Den viktigste delen av nitrogenoksidene sett fra et helsemessig synspunkt er NO 2. I utslippet forekommer det meste av NO 2 -utslippet som NO. NO reagerer raskt med ozon i atmosfæren og blir til NO 2. Videre vil NO 2 på noe større skala sammen med sollys bidra til fotokjemisk dannelse av ozon. Eksponeringsberegninger for NO 2 viser at store deler av befolkningen tidvis utsettes for overskridelser av de anbefalte luftkvalitetskriteriene. Den prosentvise andelen av befolkningen som ble utsatt for disse overskridelsene i verste time på året varierte i 1996 fra 36 % i Bergen til 76 % i Trondheim. I verste døgn viste beregningene at 22 % til 46 % av folk i byene bodde i områder der nivået av NO 2 var høyere enn anbefalte kriterier. Utslipp av nitrogendioksid per kjørte kilometer øker kraftig ved synkende hastighet for tunge kjøretøyer. Dersom gjennomsnittsfarten reduseres fra 6 til 1 km/t for tunge kjøretøyer, femdobles utslippet av nitrogendioksid per kilometer. For personbiler gir ikke dette det samme utslaget. Det er derfor svært viktig at kjøretøymengden er tilpasset veinettets kapasitet, slik at det er god flyt i trafikken, særlig for tunge kjøretøy. Dette bidrar vesentlig til redusert nitrogendioksidutslipp. 8. Vedfyring og luftforurensing Feie og tilsynstjenesten ved Bergen brannvesen har på vegne av Bergen kommune administrert en vrakpantordning for gamle vedovner. I 29 er det gitt et tilskudd på kr. 5 til utskifting av gamle vedovner i Bergen. Totalt er det forbrukt 7 mill. kroner til utskifting av ca ildsteder. I perioden fra 1999 og t.o.m. 29 er det utbetalt tilskudd til utskifting av ca. 5 5 ildsteder. Dette utgjør en reduksjon på ca. 67 tonn svevestøv. I tillegg blir det årlig nymontert ca. 2 rentbrennende vedovner. Det er nå ca. 3 rentbrennende vedovner installert etter 1997 av totalt ca. 55 boenheter som har mulighet for vedfyring i Bergen.. Det finnes derfor ca. 25 gamle vedovner og beregninger viser at disse slipper ut ca. 335 tonn svevestøv årlig. Bergen kommune har bevilget 7 millioner kroner til utskifting av ved- og oljeovner i 21, dette vil medføre at ytterligere ca ildsteder blir utskiftet med kommunal støtte i 21.

19 19 9. Vurdering av luftkvaliteten i Bergen i forhold til regelverket 9.1 Luftkvalitet i forhold til «Forskrift om lokal luftkvalitet» For tredje år på rad er forurensingsnivå av NO 2 - nitrogendioksid på Danmarksplass gått litt ned, fra 47,7 µg/m 3 i 27 til 46,1 µg/m 3 i 28, og videre ned til 41,1 µg/m 3 i 29, dvs. ca. 11 % reduksjon. Men samtidig er kravet i Forurensingsforskriften gjort strengere, til 42 µg/m 3. For 29 har dermed Bergen ikke overskridelser av forskriften. Men allerede i januar 21 er det klart at for 21 vil det bli vesentlige overskridelser av Forurensingsforskriften. Forurensing av svevestøv, PM1, gikk også ned, både når det gjelder årsgjennomsnitt og forurensingsepisoder på Danmarksplass. Ved Rådhuset derimot økte det litt, både når det gjelder årsgjennomsnitt og forurensingsepisoder. Økingen ved Rådhuset har sannsynligvis sammenheng med at det er satt i gang byggearbeider på nabotomten til målestasjonen. Det er ikke for noen av målestasjonene i Bergen registrert overskridelser for svevestøv i forhold til Forurensingsforskriften i 29. Dette kan ha sammenheng med at i fra 27 har det vært piggdekkgebyr i Bergen, at Bergen kommune gitt et tilskudd på til utskifting av gamle vedovner med nye rentbrennende ovner, og at Statens vegvesen gjennomfører økt vegrenhold på de dager hvor det er fare for overskridelser av døgnverdiene, i samsvar med rutiner utarbeidet i samarbeid med Bergen kommune og Værvarslinga. 1. Luftkvalitet i Bergen januar Hovedtrekk Vi har i januar 21 målt mer luftforurensning, spesielt nitrogendioksid, enn vi noen gang har gjort siden målingene startet høsten Høytrykket over Sør-Norge i januar 21 kjølte ned bakken og skapte bakkenær inversjon. Bergen lå i le for østavinden pga fjellene. Vinden var for svak til å blåse bort den kalde lufta nede i Bergensdalen, og skapte i stedet et inversjonslokk med en temperaturforskjell på 1 grader. Lokket bygde seg opp dag for dag og hindret både vertikal og horisontal utlufting. Rådhuset

20 2 Luftkvalitet i januar (antall timer fordelt etter helsevarsel) 8 Antall timer Svært forurenset Mye forurenset Noe forurenset Lite forurenset Rådhuset 1 Rådhuset 2 Danmarksplass 3 Danmarksplass 4 21 Snitt Snitt Figur 1-1. Luftforurensing i januar 21 sammenlignet med gjennomsnitt for de siste 7 årene Nitrogendioksid ble i januar målt til over 2 µg/m 3 på målestasjonen ved Danmarksplass i 117 timer og ved Rådhuset var det målt 47 timer i januar 21. Kravet i Forurensingsforskriften er at grenseverdien er overskredet maksimum 18 timer pr år. I 29 var det i alt målt nitrogendioksid over 2 µg/m 3 i 21 timer ved Danmarksplass, hvorav 17 timer i desember. I 28 var det for hele året målt bare 1- en time nitrogendioksid over 2 µg/m 3 ved Danmarksplass Målestasjonen ved Rådhuset har målt 63 timer med svært forurenset, 73 timer med mye forurenset og 156 timer med noe forurenset luft av 739 registrerte timer i januar. Målestasjonen på Danmarksplass har målt 132 timer med svært forurenset, 122 timer med mye forurenset og 175 timer med noe forurenset luft av 742 registrerte timer i januar. Rådhuset målestasjon viser luftkvaliteten som gjelder for befolkningen i sentrum av Bergen. Danmarksplass er en trafikkstasjon som antas å representere luftkvaliteten i Bergens mest trafikkbelastete område, og beskriver luftkvaliteten for personer som bor og oppholder seg nær de største trafikkårene.

21 21 Forurensingskomponenter i forhold til helsevarselklasser Rådhuset: Danmarksplass: NO 2 PM 1 PM 2,5 NO 2 PM 1 PM 2,5 Lite forurenset Noe forurenset Mye forurenset Svært forurenset Tabell 1-1. Forurensing av ulike parametre relatert til nivåene for helsevarsler. NO 2 er nitrogendioksid mens PM 1 og PM 2,5 er størrelser på svevestøv. Alle klassifiseringer er gjort i forhold til timesverdier µg/m 3. Luftforurensingsnivå gjennomsnitt januar Rådhuset: Danmarksplass: NO 2 PM 1 PM 2,5 NO 2 PM 1 PM 2, Tabell 1-2. Luftforurensingsnivå i januar 21 sammenlignet med januarmålinger siden målingene startet i Bergen, µg/m 3. PM 2,5 -måleren ved Rådhuset ble tatt i bruk høsten 27, og statistikken for denne bygger bare på de 3 siste årene. Målingene viser at i januar 21 har det ved de akkrediterte målestasjonene på Danmarks plass og ved Rådhuset vært målt mer enn det dobbelte av det som er gjennomsnittet for januar i tidligere år.

22 Figur 1.2 Nitrogendioksid timesverdier i januar. Grensen for svært dårlig luftkvalitet er 2 µg/m 3 22

23 23 Figur 1-3. Døgngjennomsnitt av svevestøv, PM 1. Grenseverdier for tiltak er maksimum 5 µg/m 3 35 ganger pr. Lørdag 23. januar var det anleggsarbeid på tomten til det nye tinghuset, som gav en sterk lokal støvforurensing. Også for svevestøv PM 1 ble det registrert ekstraordinær forurensing, om enn ikke i like ekstrem grad som for nitrogendiksid. Det ble registrert 12 dager med svevestøv PM 1 over 5 µg/m 3 ved Danmarksplass. Det tilsvarende tall for Rådhuset var 9 døgn. Svevestøv PM 1 svevestøv stammer delvis fra eksosen og delvis fra piggdekkslitasje av vegbanen. Svevestøv PM 2,5 stammer i hovedsak fra vedfyring. Også denne parameteren var til tider høy.

24 Nitrogedioksidspredning i sentrale bydeler Målt med passiv prøvetaker Snitt9 Jan-9 Jan-1 Bontelabo 8a Skoltegrunnskaien Tollbodallmenningen Dokkeskjærskaien O. J. Brochs gate Målebod Rådhuset Heggrenesveien Kristianholm Skur 7 Bradbenken 2 71 Strandkaiterminalen Tollbodallmenningen 1b Dokken Bg Havnelager 23 7 Damsgårdsveien Målt med akkrediterte instrumenter Målebod Rådhuset Målebod Danmarksplass Gjennomsnitt Tabell 1-3. Gjennomsnitt nitrogendioksid µg/m 3 i januar 21 og året 29, målt med passive prøvetakere. Tabell 1-3 viser at det i januar 21 var det mer enn dobbelt så høyt nivå av nitrogendioksid i sentrale bydeler enn i januar 29 og i forhold til gjennomsnitt for hele Alarmterskel. Maksimal timesverdi for nitrogendioksid på Danmarksplass var 441 var µg/m 3 og ved Rådhuset 387,1 g/m 3 Dette er svært høye verdier. Folkehelseinstituttet karakteriserer luftkvalitet med mer enn 2 µg/m 3 som helsemessig svært alvorlig luftforurensing. Tirsdag 12. januar 21 ble det målt mer enn 4 µg/m 3 i tre sammenhengende timer på Danmarksplass. Forskrift om luftforurensing opererer med såkalt alarmterskel: 7-1. Alarmterskler Hvis konsentrasjonen av svoveldioksid overstiger 5 µg/m 3 eller konsentrasjonen av nitrogendioksid overstiger 4 µg/m 3 i tre sammenhengende timer på steder som er representative for luftkvaliteten over minst 1 km 2 eller en hel sone eller et større byområde, skal kommunen eller den kommunen utpeker, varsle offentligheten om:

25 25 1) dato, time og sted samt årsaken til overskridelsen hvis den er kjent, 2) prognoser om - endringer i konsentrasjonene (forbedring, stabilisering eller forverring) samt årsaken til den forventede endringen, - berørt geografisk område, - varighet, 3) hvilke befolkningsgrupper som antas å være særlig følsomme for overskridelsen og 4) hvilke forholdsregler følsomme befolkningsgrupper bør treffe. Dette er første gang luftkvaliteten i Bergen har nådd såkalt alarmterskel Været i januar 21 var ekstraordinært. Været i Bergen i siste del av desember og januar 21 har vært svært uvanlig. Januar-målinger fra Florida i perioden: Middel Dager med klarvær Nedbør Middeltemperatur Vindhastighet gjennomsnitt 2 19 mm + 2, C 3,9 m/s ,2 mm - 3,9 C 1,7 m/s Januarmålingene for Florida i 21 er altså svært fravikende fra gjennomsnittet for 53 års januarmålinger på Florida. Heller ikke en eneste enkelt januarmåned i denne 53 års perioden har hatt flere klarværsdager, mindre nedbør, lavere middeltemperatur eller mindre vind enn januar 21. (Kilde eklima)