BJARKØYFORBINDELSEN KONKURRANSEGRUNNLAG. Fv. 867/ Fv Harstad kommune. Region nord prosjektavdelingen Harstad kontorsted

Transkript

1 KONKURRANSEGRUNNLAG BJARKØYFORBINDELSEN Fv. 867/ Fv. 125 Harstad kommune Region nord prosjektavdelingen Harstad kontorsted Entreprise 1 Tunnel m/portaler, veg i dagen og sjøfyllinger

2 Statens vegvesen Region nord Prosjektavdelingen Postboks BODØ Tlf: ( ) vegvesen.no Trygt fram sammen

3

4 Statens vegvesen Region Nord A1-1 Fv. 867/Fv. 125 Entreprise 1 A Prosjektinformasjon A1 Dokumentliste A Prosjektinformasjon A1 Dokumentliste Noen av de generelle kontrakts- dokumentene finnes på følgende internettadresse: For disse siste dokumentene er betegnelsen URL brukt i tabellen nedenfor. Følgende dokumenter utgjør til sammen konkurransegrunnlaget: DOKUMEN T DATO Antall vedlagte eks. 1 Konkurransegrunnlag Kap A-E Prosjektinformasjon (iht. håndbok 138) Grunnlagsdata (iht. håndbok 138) Modellgrunnlag (iht. håndbok 138) Tegningsgrunnlag (iht. håndbok 139) Datafiler med mengder fra kap D Prosesskoden: Håndbok 025 Prosesskode 1 Håndbok 026 Prosesskode URL URL 8 Vegbygging, håndbok URL 9 Vegtunneler, håndbok URL 10 Trafikkskilt, håndbok 050. (skiltnormalen) URL 11 Arbeid på og ved veg, håndbok URL 12 Trafikksikkerhetsutstyr: håndbok 062. tekniske krav URL 13 Vann og frostsikring i tunneler, Håndbok URL 14 Modellgrunnlag, håndbok URL 15 Tegningsgrunnlag, håndbok URL 16 Bruprosjektering, håndbok URL 17 Avfallshåndtering, håndbok URL 18 Rekkverk og vegens sideområder, håndbok URL 19 Objektliste for ferdigvegsdata til kart og NVDB gdatabank/objektliste (Veileder sjekk siste versjon blir brukt Zip- fil) 21 NA-rundskriv 2007/11: Retningslinjer for kvalitetssikring av bruer, med vedlegg 22 Reseptorienterte asfaltkontrakter - Kontroll og dokumentasjon av utførelse. Rapport nr. 2505, utgitt av Teknologiavdelingen i Vegdirektoratet 23 NA-rundskriv 2008/8: Miljø- og trafikksikkerhetspolicy for kjøp av transporttjenester 24 NA-rundskriv 2010/8: Veiledning i vurdering av tilbyders kvalifikasjoner 25 NA-rundskriv 2013/09: Krav til frostsikringsmaterialer for vegkonstruksjoner. 26 NA-rundskriv 2013/04. Tiltak for å unngå sprengningsulykker. Denne erstatter rundskriv nr. 2005/ URL URL URL URL URL URL URL 27 Utslippstillatelse gitt av Fylkesmannen i Troms Skjema erklæring ved bruk av underentreprenør URL 29 Veileder for levering av avdragsnota på elektronisk format, Byggherreseksjonen Vegdirektoratet 2005 URL 30 Konteringsskjema for avdrags- og sluttfaktura for URL

5 Statens vegvesen Region Nord A1-2 Fv. 867/Fv. 125 Entreprise 1 A Prosjektinformasjon A1 Dokumentliste DOKUMEN DATO T veganlegg 31 Fastsatte skjema som skal brukes: Antall vedlagte eks. - Egenerklæring om helse, miljø og sikkerhet (HMS) iht Forskrift om offentlige anskaffelser, Vedlegg 2 - R15 Avfallsrapportering (ELRAPP) - R18 - Melding om uønsket hendelse/forhold i entreprisevirksomheten (ELRAPP) - R19 - HMS-månedsrapport (ELRAPP - Målebrev - Avviksmelding - Krav om endringsordre - Endringsordre - Evalueringsskjema for utført entreprise - Sluttattest for utført entreprise - Erklæring ved bruk av underentreprenør 32 Norske og internasjonale standarder som det er vist til i tilbudsdokumentene 33 Utlysingsannonsen som gjengitt i DOFFIN / TED databasen 34 Brukerveiledning ELRAPP (tilpasset versjon), lastes ned fra URL Jf dok. nr. 30 Jf dok. nr. 30 Jf dok. nr. 30 URL URL URL URL URL URL URL URL URL URL

6

7 Statens vegvesen Region Nord A3-1 Fv. 867/Fv. 125 Entreprise 1 A Prosjektinformasjon A3 Orientering om prosjektet A Prosjektinformasjon A3 Orientering om prosjektet Innhold 1 Arbeidenes art og omfang Entrepriseform og kontraktstype Tidspunkt for igangsettelse og tidsfrister Avvik i kontraktens rammebetingelser Forskudd Byggherre og engasjerte rådgivere Byggherrens organisering av HMS-arbeidet Byggeplassens og anleggsområdets beliggenhet og adkomstmuligheter Andre entrepriser eller byggherrens egne arbeider Spesielle forhold Mengder Sjøfyllinger Arbeidsforhold / tid Drift av bolig/kontor-rigger, tunnelrigg, knuser og andre strømkrevende installasjoner Vann til tunnelrigg/ rigg og andre vannposter.(va) Arbeidstidsordning Hekkeperiode Grytøy Mellomlagring av masser Samordning/koordinering Møter/ infomøter beboere på Grytøy, Bjarkøy og Sandsøy Portal arbeid og støp... 7 Maldokumentversjon

8 Statens vegvesen Region Nord A3-2 Fv. 867/Fv. 125 Entreprise 1 A Prosjektinformasjon A3 Orientering om prosjektet Arbeidenes art og omfang I forbindelse med etablering av fergefri forbindelse mellom øyene Grytøy, Sandsøy og Bjarkøy ønsker Troms Fylkeskommune med Statens vegvesen å bygge en undersjøisk tunnel, sjøfyllinger med 4 broer og veg i dagen. Den undersjøiske tunnelen går under Kvernsundet og binder Grytøy og Bjarkøy sammen. Det skal bygges ny veg på Grytøy mellom eksisterende fergeleie på Vikran og til tunnelpåhugget. Videre føres vegen på Grytøy ned mot Tjeldevika der det anlegges sjøfyllinger over Sandsøysundet. På Bjarkøy etableres veg fra tunnelpåhugg til eksisterende Fv Mellom Grytøy og Sandsøy skal det bygges sjøfyllinger som skal klargjøres for bygging av fire bruer som til sammen skal knytte disse to øyene sammen. Bruene og elektro utlyses i egen konkurranse. På Sandsøy skal det etableres veg fra sjøfyllingene til eksiterende veg. Det skal til sammen bygges ca. 6,5 km ny veg. Dette fordeles med ca.3,2 km undersjøisk tunnel, ca. 2 km veg på Grytøy, ca.200 m veg på Bjarkøy, 400 m veg på Sandsøy og sjøfyllinger på til sammen ca. 0,9km. Bygging av tunnelen (T8,5) inkluderer også portaler. Stein fra sidetak og tunnel skal brukes til bygging av sjøfyllingene. Sjøfyllingene er fordelt på 5 fyllinger der 3 fyllinger ikke kan nås fra land. For bygging av sjøfyllinger må entreprenøren bruke sjøredskap (lekter) til kote -2. Byggherre antar at entreprenøren benytter graveutstyr over kote -2. Fyllingen over kote 0 skal legges ut 1m lag og komprimeres. Det må også tas hensyn til at utstyret for oppfylling over kote -2 må flyttes mellom øyene. All plastringstein til sjøfyllingene skal tas ut i sidetak på Grytøy (Fenes), entreprenøren må søke å sprenge for plastringstein. Tunnelstein skal fortrinnsvis brukes i sjøfyllingene. Sjøfyllingen skal overtas av bruentreprenøren etter frist i kap A3 pkt. 3. Det vil derfor være krav til tidspunkt for ferdigstillelse av tunnel og sjøfyllinger. Se også C4 pkt. 4. Det skal legges komplett høyspent og egne rør for elektro gjennom hele prosjektet. Inkl. jording. Krav til UE: Trekkerør, jording og veglysfundamenter skal leveres og monteres av elektroinstallatør registrert hos DSB. Entreprenøren må bygge prosjektet på en slik måte at overskridelser og lengre byggetid unngås. Mengder for hovedarbeider. - Sprengning bergmasser veg i dagen : pfm 3 - Sprengning bergmasser tunneler : pfm 3 - Bergmasser til steinfylling : pfm 3 - Bergmasser til depot/lager : pfm 3 - Jordmasser til depot : pfm 3 - Jordmasser til bakkeplanering : pfm 3 - Forsterkningslag 2: (steinfylling) : pfm 3 - Forsterkningslag 1: (0-32/10-100) : pfm 3 - Asfalt bærelag : M 2 - Asfalt slitelag : M 2 Maldokumentversjon

9 Statens vegvesen Region Nord A3-3 Fv. 867/Fv. 125 Entreprise 1 A Prosjektinformasjon A3 Orientering om prosjektet Portaler (2stk) o Portal Grytøy o Portal Bjarkøy : Ca 10m : Ca 20m 2 Entrepriseform og kontraktstype Kontraktstype er enhetspriskontrakt 3 Tidspunkt for igangsettelse og tidsfrister Arbeidet kan settes i gang når avtale er inngått og garantierklæring og kopi av forsikringsbevis er levert byggherren. Det vises for øvrig til utfyllende krav under punktene om kvalitetsplan, HMS og fremdriftsplan i kap. C. Frist for ferdigstillelse er: Følgende delfrister gjelder: Gjennomslag for Bjarkøytunnelen: Videre skal fyllinger for bruer være ferdig og klar for peling til bruentreprenør. Masser fra tunnel, vegskjæringer og skrapmasser fra blokkuttak (plastringstein) kan benyttes i sjøfylling. Sjøfyllinger (Klargjort for peling) Klargjort for elektroentreprenør sitt arbeid i tunnel Klargjort for elektroentreprenør for Veg i dagen: Klargjort for testing for sikkerhetsgodkjenning Videre må etterarbeider i tunnelen som oppbygging av vegbane med dekke, vann og frostsikring mm. være sluttført, slik at elektroentreprenøren skal jobbe uhindret. 4 Avvik i kontraktens rammebetingelser Hvis myndighetenes bevilgninger tilsier avvik i kontraktens utførelse, skal det forhandles om eventuelle økonomiske konsekvenser. Entreprenøren har ikke rett til å heve kontrakten ved mindre vesentlig endring av bevilgningstakt. 5 Forskudd Det utbetales ikke forskudd Maldokumentversjon

10 Statens vegvesen Region Nord A3-4 Fv. 867/Fv. 125 Entreprise 1 A Prosjektinformasjon A3 Orientering om prosjektet Byggherre og engasjerte rådgivere Statens vegvesen er byggherre for fylkesveger og fylkes-g/s-veger og er den aktuelle fylkeskommune byggherre. Statens vegvesen er byggherrens representant for alle vegtyper. Byggherren er angitt i kap. A2, Innbydelse til anbudskonkurranse. Alle henvendelser mellom entreprenøren og byggherren skal gå gjennom byggherrens representant (byggeleder), dersom annet ikke er avtalt. Alle henvendelser mellom entreprenøren og byggherrens engasjerte rådgivere skal gå gjennom byggherrens representant. 7 Byggherrens organisering av HMS-arbeidet Byggherrens organisering av HMS-arbeidet er vist i plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA-plan). Denne planen finnes som del av konkurransegrunnlaget i kap. D2. 8 Byggeplassens og anleggsområdets beliggenhet og adkomstmuligheter Anlegget strekker seg over tre øyer i Harstad kommune; Øyene er Grytøy, Bjarkøy og Sandsøy. Avstand fra Harstad/Narvik lufthavn til fergeleiet på Stornes er ca. 52km. Videre går det ferge fra Stornes til Bjørnerå på Grytøy. Fra fergeleiet på Grytøy (Bjørnerå) til anlegget er det ca. 12km. Entreprenøren må selv skaffe seg oversikt over regularitet på fly, båt, buss og veigforbindelser, samt eventuelle akseltrykkbegrensninger. I denne entreprise skal drivingen av tunnelen skje fra Grytøysiden. Dette er i henhold til reguleringsplan/ utslippstillatelser. Stein fra tunnel skal brukes i sjøfyllingene over til Sandsøy. På Grytøy langs anleggsområdet har byggherren satt av plass til rigging. Entreprenøren velger selv omfang og plassering av rigg. I tilknytning til anleggsområdet og i umiddelbar nærhet er det ikke infrastruktur som vann og avløp til kommunalt anlegg. Entreprenøren må selv søke kommunen for alle etableringer/godkjenninger. 9 Andre entrepriser eller byggherrens egne arbeider Bruer over Sandsundet og tekniske installasjoner knyttet tunnel, sjøfyllinger og veg i dagen kommer i henholdsvis entreprise 2 og entreprise 3. I tillegg vil Fylkeskommunen foreta en utgraving av forminne på Sandsøy og Grytøy. Dette arbeidet kan bli utført samtidig som denne entreprisen. Overgang mellom ny og eksisterende veg gjelder følgende: Ansvarlig utførende i denne entreprisen skal drifte og vedlikeholde de delene av eksisterende vegnett i anleggsområdet som blir benyttet i forbindelse anleggsarbeidet. Drift og vedlikeholdsarbeidet omfatter brøyting, snørydding, høvling, strøing, eventuelt stiming, lapping av hull, støvdemping og fjerning av søppel fra arbeidene starter opp og fram til at vegen er forseglet med slitelag. Det skal videre holdes nødvendig beredskap utenom arbeidstiden, for å opprettholde nødvendig drift og vedlikehold. Maldokumentversjon

11 Statens vegvesen Region Nord A3-5 Fv. 867/Fv. 125 Entreprise 1 A Prosjektinformasjon A3 Orientering om prosjektet Entreprenøren skal ha døgnkontinuerlig beredskap med beredskapstelefon som kan nås av driftsavdelingens vedlikeholdsentreprenør. Entreprenøren for entreprise 1 skal da rykke ut å gjøre de tiltak som eventuelt kreves av driftsavdelingen. Vil gjelde fra vi tar områdene i bruk til overlevering av anlegget til byggherren. Se D1 kap. A prosess 12.4 Kabeletater Avtaler for midlertidig og permanent omlegging av eksisterende anlegg som kabeletatene har i anleggsområdet inngås mellom byggherre og kabeletater. Disse regnes som sidestilte entreprenørfirma(er), og skal koordineres av hovedentreprenør i forbindelse med fremdrift og HMS-arbeider. Dette gjelder for arbeider i regi av Hålogaland Kraft, Telenor og evt. andre kabeletater som kan bli involvert. Det må legges til rette for kabeletatene og elektroentreprenør. Se også pkt Spesielle forhold 10.1 Mengder Mengder på beskrevne prosesser vil være gjenstand for regulering 10.2 Sjøfyllinger Det presiseres at Sjøfyllingene må bygges i en slik rekkefølge at bruentreprenøren kan starte sitt arbeid. Se C4 pkt Arbeidsforhold / tid Arbeidene med prosjektet vil i hovedsak foregå fra Grytøy. Driving av tunnelen skal drives fra Grytøy mot Bjarkøy. Tunnelstein skal brukes i sjøfylling og vegsystem i dagen. Utsprengte steinmasser fra den første delen av tunnelen på Grytøysiden antas å kunne benyttes i veg- oppbyggingen. Entreprenøren skal ikke drive anleggsarbeid mellom kl. 23:00 og 06:00 i følgende område: Sandsøy (hele) Bjarkøy. På Austneset (ved pel ca pel ca. 4950)må entreprenøren ta spesielt hensyn fordi tunnelarbeidene da vil foregå nær bebyggelse, som blant annet innebærer at sprengningsarbeider ikke må foregå i tiden mellom kl 23:00 og kl 06:00. Alt annet arbeid i tunnelen som ikke medfører forstyrrelse kan utføres i denne perioden. Det skal søkes god dialog med grunneiere og beboere som vil komme i direkte berøring med anlegget. Se også punkt 10.6 og Drift av bolig/kontor-rigger, tunnelrigg, knuser og andre strømkrevende installasjoner. På grunn av dårlig/ begrenset kapasitet på strømnettet til Grytøy må entreprenøren gjøre sine egne vurderinger for hvordan han kan utnytte / drifte strømkrevende utstyr som f.eks tunnelrigg/ riggbrakker. Entreprenøren må tilpasse totalt kraftuttak på hele anlegget til maksimal kraftleveranse som opplyses av Hålogaland Kraft. Kostnader ifb kraftleveranser skal inkluderes i rigg/eller enhetsprisene i D1 kap. Maldokumentversjon

12 Statens vegvesen Region Nord A3-6 Fv. 867/Fv. 125 Entreprise 1 A Prosjektinformasjon A3 Orientering om prosjektet Vann til tunnelrigg/ rigg og andre vannposter.(va) Entreprenøren må selv planlegge og anlegge VA-løsninger som dekker eget, byggherrens og fremtidige sideentreprenørers behov. I nærheten av anleggsområdet på Grytøy finnes ikke eksisterende kommunalt VA-anlegg. Entreprenøren må selv planlegge å anlegge VA-løsninger som dekker eget, byggherrens og fremtidige sideentreprenørers behov. Entreprenøren må søke kommunen om utslippstillatelse for avløp fra rigg, verkstedstelt etc. Alle avløp skal utføres etter de kommunale retningslinjer. Se D1 A og C Arbeidstidsordning Entreprenøren må før oppstart sørge for å ha godkjent arbeidstidsavtale. Denne skal leveres byggherre og godkjennes før oppstart Hekkeperiode Grytøy Det vil være viktig å unngå sprengningsarbeider i dagen i perioden mellom 1. mars og 1. juli. Entreprenøren skal lage en framdriftsplan for sprengningsarbeidet i veglinjen, slik at vi kan unngå de store sprengningsarbeidene i hekkeperioden. Eventuelle økonomiske tap legges inn i prosessene for sprenging i D1 kapitlene Mellomlagring av masser Mellomlagring av masser i linjen avtales med byggherren underveis i byggefasen. Det er avsatt områder for mellomlagring. Se også C3 pkt og Samordning/koordinering Bruer over Sandsundet og tekniske installasjoner knyttet tunnel, sjøfyllinger og veg i dagen skal utføres i henholdsvis entreprise 2 og entreprise 3. Entreprenøren for denne entreprisen vil være hovedbedrift i henhold til Byggherreforskriften og ha ansvar for samordning og koordinering av sideentreprenører(bruer og tekniske installasjoner). Hovedbedrift er ansvarlig for at det gjennomføres vernerunder etter fastsatte rutiner og at alle virksomheter som er representert på prosjektet deltar i det organiserte verne- og miljøarbeidet. Dette ansvaret bortfaller når entreprise 1 er overlevert byggherre. Det vil bli et naturlig grensesnitt mellom entreprisene, men i entreprise 1 skal entreprenøren legge til rette for adkomst til anlegget for de andre entreprisene. Se også Aml Møter/ infomøter beboere på Grytøy, Bjarkøy og Sandsøy Entreprenøren må legge inn tid til infomøter. Byggherre innkaller og leder møtene, mens entreprenøren stiller med anleggsleder (eller hans stedfortreder), HMS ansvarlig eller de fagpersoner som byggherre ønsker skal være til stede på møtene. Disse møtene vil bli utført på ettermiddagen / kveld. Hyppighet for disse møtene kan variere, men byggherre antar ca. 15møter. Kostnader for møtene prises inn i D1. A prosess Se også C3 pkt Maldokumentversjon

13 Statens vegvesen Region Nord A3-7 Fv. 867/Fv. 125 Entreprise 1 A Prosjektinformasjon A3 Orientering om prosjektet Portal arbeid og støp Under arbeid med stilas og støpearbeid er det nye føringer for hvordan dette skal gjennomføres. For trafikk tilknyttet selve anleggsarbeidene skal det gjennomføres risikovurdering og sikker- jobb analyse (SJA) på vanlig måte før anleggstrafikk eventuelt ledes under konstruksjoner hvor det pågår støpearbeider. I disse vurderingene skal all risiko i forbindelse med anleggstrafikken vurderes detaljert. Ved dimensjonering av reis gjør vi spesielt oppmerksom på at det stilles de samme kvalitetskrav til beregninger og dokumentasjon som til ferdig brukonstruksjon, jf. Håndbok 185 Bruprosjektering. Entreprenørens planer skal også forelegges byggherren til uttalelse i god tid før utførelsen, jf. Håndbok 026 prosess Hovedentreprenør må koordinere all trafikk knyttet til portaler samt andre entreprenører arbeid og trafikk, slik at ingen blir forhindret. Det skal gjennomføres SJA der alle impliserte deltar og blir ivaretatt. Maldokumentversjon

14 Statens vegvesen B1-1 B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B1 Konkurranseregler B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B1 Konkurranseregler Innhold 1 Alminnelige konkurranseregler Endringer og administrative bestemmelser Endelig frist for mottak av tilbud, 8-1 (1)c. / 17-1 (1) b Befaringer og konferanser Rettelse, supplering eller endring av konkurransegrunnlaget, 8-2 / Kostnader for utarbeidelse av tilbud Krav om skatteattest, 8-7 / 17-14, jf Krav om HMS-egenerklæring, 8-8 / 17-15, jf Tilbudets utforming, 11-2 / Språkkrav Avvik fra konkurransegrunnlaget, 11-3 / Tilbudsåpning, 11-7 / Tilbakemelding om firmakvalifisering og om hvem som skal tildeles kontrakt Avslutning av konkurransen, 13 / Oppdragsgiver riks- og fylkesveg. Klage til KOFA.... 4

15 Statens vegvesen B1-2 B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B1 Konkurranseregler Alminnelige konkurranseregler Lov om offentlige anskaffelser (LOV nr 69 med senere endringer, lo samt forskrift om offentlige anskaffelser (FOR nr 402 med senere endringer, fo gjelder. 2 Endringer og administrative bestemmelser Følgende tekster gjelder som tillegg til de korresponderende bestemmelsene i foa: 2.1 Endelig frist for mottak av tilbud, 8-1 (1)c. / 17-1 (1) b.2 Tilbud er rettidig levert dersom det er kommet fram til innleveringsstedet før tilbudsfristens utløp. 2.2 Befaringer og konferanser Befaringer og konferanser kan avholdes for å gi nærmere opplysninger om oppdraget. Til slike befaringer og konferanser innkalles samtlige som har fått tilgang til konkurransegrunnlaget av byggherren. Befaringer og konferanser skal holdes i tilstrekkelig tid før tilbudsfristens utløp. Referater distribueres uten ugrunnet opphold til samtlige som har fått tilgang til konkurransegrunnlaget. 2.3 Rettelse, supplering eller endring av konkurransegrunnlaget, 8-2 / 17-2 Det forutsettes at tilbyderen setter seg inn i forhold som kan ha betydning for oppdraget og den måte arbeidet tenkes gjennomført på. Han kan ikke senere gjøre gjeldende forhold han burde blitt oppmerksom på. Dersom en tilbyder oppdager mangler eller uklarheter i konkurransegrunnlaget som har betydning for prissettingen eller tidsfrister, plikter han umiddelbart å varsle byggherren om dette. I tilbudet skal det tas hensyn til alle utsendte endringer av konkurransegrunnlaget. Melding om endring skal sendes av byggherren i rimelig tid, og senest 1 uke, før tilbudsfristens utløp. 2.4 Kostnader for utarbeidelse av tilbud Kostnader for utarbeidelse av tilbudet bæres av tilbyder. 2.5 Krav om skatteattest, 8-7 / 17-14, jf 3-3 Samtlige norske tilbydere skal framlegge skatteattest for merverdiavgift og skatteattest for skatt i henhold til foa 8-7 / Tilsvarende skal samtlige utenlandske tilbydere med forretningsadresse i andre EØS-land framlegge skatteattest for merverdiavgift og skatteattest for skatt. foa 8-7 / gjelder tilsvarende. Dersom tilbyderens hjemstat ikke utsteder slike attester, kan de erstattes av en erklæring fra en retts- eller forvaltningsmyndighet i hjemstaten eller nåværende oppholdsstat.

16 Statens vegvesen B1-3 B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B1 Konkurranseregler Det skal følge med en norsk oversettelse av alle slike attester og/eller erklæringer. 2.6 Krav om HMS-egenerklæring, 8-8 / 17-15, jf 3-4 Tilbydere skal fremlegge HMS-egenerklæring i henhold til foa 8-8 / 17-15, jf 3-4. Erklæringen skal være utformet på norsk. Skjema for HMS-egenerklæring inngår i konkurransegrunnlaget som henvisning til foa, Vedlegg 2, og erklæringen vedlegges tilbudet i henhold til kap. E2 i konkurransegrunnlaget. 2.7 Tilbudets utforming, 11-2 / 20-2 Telefaks, e-post eller annen form for automatisk/elektronisk dokumentoverføring aksepteres ikke som tilbud. Enhetspriser m.v. kan leveres på papir som egen data-utskrift såfremt entreprenøren ikke foretar endringer av poster og mengder i strid med konkurransegrunnlaget inklusive addenda, og under forutsetning av at kap. E5 Tilbudsskjema er fullstendig utfylt. Data om enhetspriser m.v. på elektronisk middel (CD m.v.) erstatter ikke tilbudet, og ved eventuelle uoverensstemmelser gjelder det skrevne tilbudet. 2.8 Språkkrav Tilbud med tilhørende dokumenter skal utformes på norsk. 2.9 Avvik fra konkurransegrunnlaget, 11-3 / 20-3 Eventuelle forbehold skal framgå uttrykkelig av tilbudsbrevet, og skal så vidt mulig prissettes. Forbehold som ikke er prissatt, vil bli kostnadsmessig (eventuelt skjønnsmessig) vurdert av byggherren i forbindelse med valg av tilbud Tilbudsåpning, 11-7 / 20-7 Tilbudsåpning skjer i møte som ledes av byggherren eller hans representant. Samtlige tilbydere har adgang til møtet. Fra hvert tilbud som åpnes, oppleses tilbyderens navn, tilbudets totalsum og eventuell tilbudt leveringstid. Det føres møteprotokoll hvor de samme data innføres. Avskrift av den fullstendige protokoll sendes samtlige tilbydere innen 6 dager etter tilbudsåpningen. Dersom kontrollregning gir større endringer av tilbudssummen, kan også den korrigerte protokoll sendes ut Tilbakemelding om firmakvalifisering og om hvem som skal tildeles kontrakt Når byggherren har foretatt firmakvalifisering etter kap. B2 vil byggherren så snart som mulig etter at anbudskonkurransen er avgjort, gi tilbakemelding til den enkelte tilbyder om hvordan han er vurdert.

17 Statens vegvesen B1-4 B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B1 Konkurranseregler Alle tilbydere vil få tilsendt en begrunnet beslutning om hvem som skal tildeles kontrakt og med en angitt frist til å klage Avslutning av konkurransen, 13 / 22 Innsendte tilbud vil ikke bli returnert Oppdragsgiver riks- og fylkesveg. Klage til KOFA. For klage som gjelder riksveg og som bringes inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) er Vegdirektoratet rett innklaget. For klage som gjelder fylkesveg og som bringes inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) er aktuell fylkeskommune rett innklaget. I en kontrakt som omfatter både riksveg og fylkesveg, evt. fylkesveger i flere fylkeskommuner, vil både Vegdirektoratet i riksvegsammenheng og aktuelle fylkeskommuner i fylkesvegsammenheng være rett innklaget. For øvrig vises til kap. A3.

18 Statens vegvesen Region Nord B2-1 Fv. 867/Fv. 125 Entreprise 1 B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B2 Krav til tilbyders kvalifikasjoner B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B2 Krav til tilbyders kvalifikasjoner Innhold 0 Generelt HMS-egenerklæring Skatteattester Arbeidsfelleskap: erklæring om solidaransvar Krav til kvalifikasjoner Erfaring Erfaringer fra tilsvarende arbeider. Referanseprosjekter Byggherrers erfaringer. Referanseprosjekter HMS Ulykkesfrekvens (H1-verdi) Økonomisk situasjon Egenkapital. Soliditet Gjennomføringsevne Tilbyders omsetning Nøkkelpersoners kompetanse Organisering Øvrige kvalifikasjonskrav... 5 Maldokumentversjon

19 Statens vegvesen Region Nord B2-2 Fv. 867/Fv. 125 Entreprise 1 B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B2 Krav til tilbyders kvalifikasjoner Generelt Generelt kreves at tilbyder er kvalifisert for å utføre de arbeider det gis tilbud på. Tilbyder skal ha nødvendig kompetanse og erfaring, både teknisk, faglig, organisasjonsmessig og administrativt. Opplysninger om tilbyder skal gis på svarskjema i kap. E2. Det er viktig for bedømmelsen at opplysningene og dokumentasjonen er korrekt og fullstendig. Dersom tilbyder er et arbeidsfellesskap, skal det med tilbudet følge en erklæring om solidarisk ansvar overfor byggherre og tredjemann, jf. pkt. 3 nedenfor. Videre skal hvert enkelt deltakende firma i arbeidsfellesskapet gi slike opplysninger om sitt firma som er krevd i konkurransegrunnlaget. Arbeidsfellesskap vil bli vurdert under ett for alle kvalifikasjonskrav unntatt HMS og egenkapital. For HMS og egenkapital vurderes hver enkelt deltager individuelt. Vi gjør oppmerksom på at byggherren kan innhente opplysninger fra Brønnøysundregistrene og fra oppgitte referanser. Dersom det er gitt opplysninger som er grovt feilaktige, kan dette medføre avvisning, jf. forskrift om offentlige anskaffelser (fo (2)g og (2)g. Opplysningene blir skjønnsmessig vurdert. Byggherren vil også legge vekt på opplysninger fra egne evalueringer av tilbyder. Tilbyder som ikke tilfredsstiller byggherrens krav til kvalifikasjoner vil bli avvist, jf. foa 8-4 og Hvert enkelt krav må tilfredsstilles. Hvert krav som ikke tilfredsstilles vil medføre at tilbyder avvises. Grunnlaget for byggherrens vurderinger av om krav er oppfylt er den dokumentasjon som følger med tilbudet. Manglende eller utilstrekkelig dokumentasjon på ett eller flere kriterier kan medføre at tilbudet blir avvist. 1 HMS-egenerklæring Med tilbud skal følge HMS-egenerklæring, jf. foa 8-8 (1), evt (1). 2 Skatteattester Med tilbud skal følge skatteattester for merverdiavgift og skatt, ikke eldre enn 6 måneder. Jf. foa 8-7, evt Arbeidsfelleskap: erklæring om solidaransvar Dersom tilbyder er et arbeidsfellesskap, skal det med tilbudet følge en erklæring om solidarisk ansvar overfor byggherre og tredjemann. Maldokumentversjon

20 Statens vegvesen Region Nord B2-3 Fv. 867/Fv. 125 Entreprise 1 B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B2 Krav til tilbyders kvalifikasjoner Krav til kvalifikasjoner 4.1 Erfaring Tilbyder som er nyetablert firma og som ikke kan framlegge referanser, må være særlig nøye med å sannsynliggjøre at han har forutsetninger for å gjennomføre kontrakten. Tilbyder skal redegjøre for selskapsdannelsen og ansattes kompetanse. Planlagt organisasjon for oppdraget og CV for nøkkelpersoner i prosjektorganisasjonen er særlig viktig. Dette gjelder også for firma som fusjonerer eller kjøpes opp av annet firma mens tilbudsbehandling pågår. Dette gjelder også for underentreprenører som vil bli brukt. Er ikke disse klar før innlevering av tilbudet, så skal byggherre ha dokumentasjon før de starter opp Erfaringer fra tilsvarende arbeider. Referanseprosjekter Tilbyder skal ha erfaring fra arbeid av samme art og vanskelighetsgrad. Dokumentasjonskrav: Opplysninger om slike skal følge tilbud. Jf. kap. E2, pkt , skjema E Byggherrers erfaringer. Referanseprosjekter Statens vegvesens og andre byggherrers erfaringer med tilbyder vil bli vurdert. Det kreves at tilbyder kan vise til referanser til relevante kontrakter som han selv har gjennomført på tilfredsstillende måte. Forhold som vil bli vurdert er knyttet til bl. a.: dokumentasjon av utført kvalitet oppfyllelse av kontrakter etterlevelse av bestemmelser og rutiner for HMS etterlevelse av bestemmelser for lønns- og arbeidsvilkår overholdelse av frister oppfølging i reklamasjonstiden Dokumentasjonskrav: Opplysninger om oppdrag tilbyder har hatt i løpet av de siste årene, med navn på referanser hos oppdragsgiver, skal følge tilbud. Jf. kap. E2, pkt , skjema E Eventuelle evalueringsskjema fra tidligere utførte entrepriser kan også være med i grunnlaget for vurderingene. Maldokumentversjon

21 Statens vegvesen Region Nord B2-4 Fv. 867/Fv. 125 Entreprise 1 B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B2 Krav til tilbyders kvalifikasjoner HMS Ulykkesfrekvens (H1-verdi) H1-verdien er definert som antall arbeidsulykker med fravær i forhold til utførte timeverk multiplisert med Gjennomsnittet av H1-verdi for de siste tre år bør være lavere enn 10 Jf. kap. E2, pkt , skjema E Dersom H1-verdien er høyere enn dette, skal det redegjøres for utviklingstendensen for H1-verdien og eventuelt F-verdien, som vil uttrykke alvorligheten i eventuell høy H1- verdi. Videre skal det med tilbud følge redegjørelse for om det er iverksatt forbedringstiltak, og i så fall også dokumentasjon av effekten av disse. 4.3 Økonomisk situasjon Egenkapital. Soliditet Det kreves at tilbyders egenkapital er positiv. Dersom tilbyder er arbeidsfellesskap, gjelder kravet for hver av deltakerne. Dokumentasjonskrav: Dokumentasjon av egenkapital skal følge tilbud. Jf. kap. E2, pkt , skjema E Dokumentasjon av eventuelle vesentlige endringer i tilbyders egenkapital og soliditet i forhold til siste revisorbekreftede regnskap skal følge tilbud. 4.4 Gjennomføringsevne Det vil bli gjort en samlet vurdering for de krav som er stilt under dette kriteriet gjennomføringsevne Tilbyders omsetning Tilbyders gjennomsnittlige årlige omsetning bør være minst like stor som den årsomsetning kontrakten vil generere. Dokumentasjonskrav: Dokumentasjon av omsetning de siste tre årene skal følge tilbud. Jf. kap. E2, pkt , skjema E Nøkkelpersoners kompetanse Det kreves teknisk og faglig kompetanse og relevant erfaring hos nøkkelpersoner som disponeres for oppdraget. Dokumentasjonskrav: Kompetanse og erfaring skal dokumenteres. Jf. kap. E2, pkt , skjema E Maldokumentversjon

22 Statens vegvesen Region Nord B2-5 Fv. 867/Fv. 125 Entreprise 1 B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B2 Krav til tilbyders kvalifikasjoner Organisering Det kreves at organiseringen av gjennomføringen av kontrakten er tilstrekkelig bemannet og at tilbyder har kapasitet og evne til å håndtere uforutsette forhold i kontrakten. Dokumentasjonskrav: Med tilbud skal følge redegjørelse for hvordan tilbyder vil organisere gjennomføringen av kontrakten. 4.5 Øvrige kvalifikasjonskrav Minst en av arbeidstakerne på den enkelte arbeidslag skal kunne kommunisere muntlig og skriftlig på norsk. Det gjelder også de som utfører arbeid alene på arbeidstedet. Der vernerunde blir gjennomført på annet språk en norsk, skal entreprenøren sende norsk oversittelse til byggherren. Maldokumentversjon

23 Statens vegvesen Region Nord B3-1 Fv. 867/Fv. 125 Entreprise 1 B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B3 Krav til tilbud og spesielle konkurranseregler B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B3 Krav til tilbud og spesielle konkurranseregler Innhold 1 Bruk av tekniske spesifikasjoner, foa 8-3 / Utlevering av konkurransegrunnlaget Levering av tilbud Alternative tilbud, foa Grunnlag for tildeling av kontrakt, foa Tilbudets utforming Taktisk prising... 3 Maldokumentversjon

24 Statens vegvesen Region Nord B3-2 Fv. 867/Fv. 125 Entreprise 1 B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B3 Krav til tilbud og spesielle konkurranseregler Bruk av tekniske spesifikasjoner, foa 8-3 / 17-3 Som teknisk beskrivelse gjelder Prosesskode 1, Standard beskrivelsestekster for vegkontrakter og Prosesskode 2, Standard beskrivelsestekster for bruer og kaier, eventuelt spesiell teknisk beskrivelse. NS 3420 gjelder bare i den utstrekning dette fremgår av konkurransegrunnlaget. 2 Utlevering av konkurransegrunnlaget De som tilbudsinnbydelsen er rettet til, skal få utlevert det antall eksemplarer av konkurransegrunnlaget eller deler av dette som er nødvendig for å gi tilbud og innhente tilbud fra underentreprenører. Mengdefortegnelsen (prosess-sted-element) blir i tillegg utlevert på CD eller annet elektronisk middel som *.xml-fil iht. NS3459 utg. 3. (kun på forespørsel) og gab-fil. Følgende data leveres på CD eller annet elektronisk middel: Grunnlagsdata Prosjektert grunnlag (modeller og tegninger) Utsettingsdata (eget datasett for tegningsbaserte prosjekter, stikningsdata inngår i fagmodellene for modellbaserte prosjekter) Se A1 Dokumentliste for informasjon om hvilke datafiler som leveres med konkurransegrunnlaget. 3 Levering av tilbud Tilbud gis på tilbudsskjema, vedlagt dokumentasjon i henhold til kap. E1, eventuelt supplert med forpliktende tilbudsbrev. Tilbud skal være datert og underskrevet. Tilbudet leveres i lukket konvolutt merkes: "Tilbud Fv. 857 / Fv. 125 Enterprise 1" 4 Alternative tilbud, foa 20-4 Det er ikke anledning til å gi alternative tilbud. 5 Grunnlag for tildeling av kontrakt, foa 22-2 Tildeling av kontrakt skjer på grunnlag av laveste pris. Det er ikke anledning til å gi alternative tilbud. Maldokumentversjon

25 Statens vegvesen Region Nord B3-3 Fv. 867/Fv. 125 Entreprise 1 B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B3 Krav til tilbud og spesielle konkurranseregler Tilbudets utforming Der byggherren har levert ut konkurransegrunnlaget på *.xml-fil iht. NS 3459 utg. 3, bør entreprenøren med tilbudet levere tilsvarende priset mengdefortegnelse på CD, minnepenn, gab- fil iht. NS 3459 utg. 3 fil i tillegg til utfylt/utskrevet mengdefortegnelse på papir. 7 Taktisk prising Tilbud skal prises i henhold til de retningslinjer som fremgår av kontrakten, jf. håndbok 025 kapittel 4.3. Tilbud kan bli avvist når det er åpenbart misforhold mellom enhetspris og det enhetsprisen skal dekke, slik at prisene ikke gjenspeiler de faktiske kostnadene. Forhold som vil bli vurdert er om prisingen er gitt på en slik måte at mulighetene for å anvende dem generelt innenfor kontrakten er sterkt begrenset, eller det hindrer byggherren i å foreta optimale valg påvirker det forholdsmessige vederlag for tilført verdi på en uheldig måte bryter med intensjonen med enhetspriser i kontrakten i sum gir feilaktig bilde av tilbudet i sammenlikning med andre tilbud vil kunne påvirke kontraktssamarbeidet mellom partene på en negativ måte Særskilt om prising av tilrigging Post for tilrigging, prosess skal ikke overstige 10% av antatt kontraktsum. Dersom posten er priset høyere vil tilbudet bli avvist. Særskilt om timepriser for mannskap og maskiner Timepris for mannskap og maskiner (se kap. E4) blir vurdert på samme måte som øvrige enhetspriser. Maldokumentversjon

26 Statens vegvesen C1-1 C Kontraktsbestemmelser C1 Alminnelige kontraktsbestemmelser C Kontraktsbestemmelser C1 Alminnelige kontraktsbestemmelser Som alminnelige kontraktsbestemmelser gjelder NS 8406:2009 Forenklet norsk bygge- og anleggskontrakt.

27 Statens vegvesen C2-1 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Innhold 1 Definisjoner Kontraktssum (se NS 8406 pkt. 2) Underentreprenør, underleverandør, innleid og utsendt arbeidstaker Kontraktsdokumenter (se NS 8406 pkt. 4) Opplysninger gitt i tilbudet Myndighetskrav Bruk av innleid arbeidskraft (foa 3-11, (4)) Anvendt arbeidskraft Lønns- og arbeidsvilkår Rapportering i samsvar med ligningsloven Personell Språkkrav Byggemøter (se NS 8406 pkt. 6) Oppstartmøte med tilhørende samhandlingsprosess Samarbeidsmøter Møter, faglige samlinger og kurs Varsler (se NS 8406 pkt. 7) Sikkerhetsstillelse (se NS 8406 pkt. 8) Forsikring (se NS 8406 pkt. 9) Kvalitetssikring (se NS 8406 pkt. 11) Generelle krav Kvalitetsplan Dokumentasjon Bruk av underentreprenør (se NS 8406 pkt. 12) Lærlinger Priser (se NS 8406 pkt. 23) Basis for priser i kontrakten (se NS 8406 pkt. 23) Fakturering og betaling (se NS 8406 pkt. 23.3) Regningsarbeider (se NS 8406 pkt. 23.4) Parter i tvister (se NS 8406 pkt. 31) Tillatelser, løyver og dispensasjoner Midlertidige avtaler med grunneiere Uttalelser til media Registrering i datasystem Helse, miljø og sikkerhet (HMS) - generelt Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø - SHA-plan Identitetskort og føring av oversiktsliste Opplæring og kompetanse Arbeidstid Risikovurdering Arbeidsvarsling Personlig verneutstyr Maldokumentversjon

28 Statens vegvesen C2-2 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Kjemiske produkter Orden, renhold og sikring av arbeidsstedet Vernerunder, kontrollrutiner og merking Ytre miljø Plan for ytre miljø - YM-plan Hensyn til omgivelsene Trematerialer Avfallshåndtering Gjenbruk av materialer Rapportering, dokumentasjon og sanksjoner for SHA og YM Plan for håndtering av uønskede hendelser Rapportering og varsling av ulykker, brann, forurensning og andre uønskede hendelser Dokumentasjon Avviksbehandling, rapportering og debrifing Byggherrens sanksjonsrett Maldokumentversjon

29 Statens vegvesen C2-3 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Definisjoner 1.1 Kontraktssum (se NS 8406 pkt. 2) Kontraktssum defineres eksklusiv merverdiavgift. 1.2 Underentreprenør, underleverandør, innleid og utsendt arbeidstaker Underentreprenør: Entreprenør som har påtatt seg utførelsen av en del av de forpliktelser som omfattes av hovedentreprenørens kontrakt med byggherren. Underleverandør: Leverandør som har påtatt seg leveransen av en del av de forpliktelser som omfattes av hovedentreprenørens kontrakt med byggherren, og behandles kontraktsmessig på samme måte som underentreprenør. Innleid arbeidstaker: Arbeidstaker som er stilt til disposisjon for oppdragsgiver, uten selvstendig ansvar for det utførte arbeidet. Utsendt arbeidstaker: Arbeidstaker som i et begrenset tidsrom arbeider i et annet land enn det arbeidsforholdet vanligvis er knyttet til, jf. aml Kontraktsdokumenter (se NS 8406 pkt. 4) Er det motstrid mellom bestemmelser i de enkelte dokumentene nevnt i kap. NS 8406 pkt. 4, går spesielle bestemmelser foran generelle bestemmelser, og bestemmelser utarbeidet særskilt for kontrakten, foran standardiserte bestemmelser. 3 Opplysninger gitt i tilbudet Opplysninger gitt av entreprenøren i tilbudet, og som er grunnlag for byggherrens vurdering av kvalifikasjoner og grunnlag for byggherrens vurdering av tilbudet iht fastsatte tildelingskriterier er forpliktende for entreprenøren. Dette innebærer bl.a. at i gjennomføringsfasen forutsettes personer som er oppgitt eller personer med minst tilsvarende erfaring og kompetanse, å ha de roller som fremgår av oversikt over tilbudte kvalifikasjoner. Videre legges entreprenørens opplysninger iht fastsatte tildelingskriterier til grunn som premisser for utførelsen. 4 Myndighetskrav 4.1 Bruk av innleid arbeidskraft (foa 3-11, (4)) Arbeidet skal utføres av entreprenøren og dennes ansatte i tjenesteforhold, eventuelt av underentreprenører og deres ansatte, eller ved bruk av innleid arbeidskraft. Kap. NS 8406 pkt. 12, som gjelder bruk av underentreprenør, gjøres gjeldende også for bruk av innleid arbeidskraft. Maldokumentversjon

30 Statens vegvesen C2-4 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Anvendt arbeidskraft Entreprenøren skal til enhver tid kunne dokumentere at den anvendte arbeidskraft oppfyller kontraktens bestemmelser. Alle avtaler med de som utfører arbeid på kontrakten, skal inneholde bestemmelser om arbeidets utførelse, forhold på arbeidsstedet og utførelse ved underentreprise som anvendt i denne kontrakten. Byggherren kan kreve dagmulkt dersom entreprenøren selv eller noen av hans underentreprenører anvender ulovlig eller ikke-kontraktsmessig arbeidskraft og forholdet ikke er blitt rettet innen en frist gitt ved skriftlig varsel fra byggherren. Mulkten løper fra fristens utløp til forholdets opphør. Mulkten skal utgjøre 1 promille av kontraktssummen, men ikke mindre enn kroner pr hverdag. Ved konstatert brudd på ovennevnte bestemmelser, og entreprenøren ikke har rettet forholdet innen fristens utløp, kan byggherren heve kontrakten. Rett til heving av kontrakten på dette grunnlaget gir byggherren anledning til å utelukke entreprenøren og eventuelt underentreprenør fra å delta i oppdrag for Statens vegvesen for inntil ett år. 4.3 Lønns- og arbeidsvilkår Entreprenøren skal sørge for at ansatte, innleide arbeidstakere og utsendte arbeidstakere i egen og eventuelle underentreprenørers organisasjon, som direkte medvirker til å oppfylle kontrakten, har lønns- og arbeidsvilkår i samsvar med denne bestemmelse. Bestemmelsen gjelder for arbeider som utføres i Norge. På områder dekket av forskrift om allmenngjort tariffavtale skal entreprenøren ha lønns- og arbeidsvilkår i samsvar med gjeldende forskrifter. På områder som ikke er dekket av forskrift om allmenngjort tariffavtale, skal entreprenøren ha lønns- og arbeidsvilkår i henhold til gjeldende landsomfattende tariffavtale for den aktuelle bransje. Med lønns- og arbeidsvilkår menes i denne sammenheng bestemmelser om minste arbeidstid, lønn, herunder overtidstillegg, skift- og turnustillegg og ulempetillegg, og dekning av utgifter til reise, kost og losji, i den grad slike bestemmelser følger av tariffavtalen. Byggherren har adgang til å føre tilsyn og kontroll med entreprenøren og skal gis adgang til innsyn i nødvendige dokumenter for å påse at kontraktens krav til lønns- og arbeidsvilkår er oppfylt. Herunder plikter entreprenøren på forespørsel å gi byggherren kopi av ansettelseskontrakter til de arbeidstakerne som direkte medvirker til å oppfylle kontrakten, deres lønnsslipper og timelister, samt dokumentasjon på ordnede boforhold for dem. I tillegg kan byggherren kreve å få adgang til lokaler som benyttes til innkvartering av ansatte. Byggherrens rett til dokumentasjon og inspeksjon skal også gjelde overfor underentreprenører, innleide arbeidstakere og utsendte arbeidstakere. Maldokumentversjon

31 Statens vegvesen C2-5 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Entreprenøren skal videreføre bestemmelsene overfor underentreprenører, innleide arbeidstakere og utsendte arbeidstakere. Entreprenøren skal gjennomføre nødvendige kontroller av underentreprenører, innleide arbeidstakere og utsendte arbeidstakere. Entreprenøren skal dokumentere resultatet av kontrollene, og oversende dokumentasjonen til byggherren. På byggherrens forlangende skal entreprenøren gjennomføre nærmere spesifiserte kontroller av underentreprenører, innleide arbeidstakere og utsendte arbeidstakere. Byggherrens økonomiske krav knyttet til entreprenørens kontraktsbrudd, jf. NS 8406 pkt siste avsnitt, begrenses ikke til kontraktens gjenstand, men omfatter også brudd på kontraktsbestemmelser knyttet til lønns- og arbeidsvilkår. Dersom entreprenøren eller underentreprenører ikke etterlever bestemmelsene om lønnsog arbeidsvilkår, kan byggherren iverksette følgende tiltak: 1. Stanse arbeidet inntil forholdet er brakt i orden. Dette gir ikke entreprenøren rett til godtgjørelse for de merkostnader dette måtte påføre ham. 2. Holde tilbake et beløp som tilsvarer 2 ganger entreprenørens antatte besparelse, til det er dokumentert at forholdet er brakt i orden. 3. Fastsette kort frist for å bringe forholdet i samsvar med kontraktsbestemmelsene. 4. Dersom entreprenøren ikke har rettet opp forholdet innen en gitt tidsfrist, kan byggherren heve kontrakten. Ved gjentatte brudd på kontraktsbestemmelsene om lønns- og arbeidsvilkår kan entreprenøren bli avvist fra fremtidige kontrakter med Statens vegvesen. 4.4 Rapportering i samsvar med ligningsloven 5-6 Entreprenøren skal snarest og senest 14 dager etter at arbeidet er påbegynt dokumentere overfor byggherren at ligningslovens krav til rapportering av oppdrag og oppdragstakere er oppfylt. Opplysningene oversendes ligningsmyndighetene, med kopi til byggherren, på den til enhver tid fastsatte rapporteringsmåte. For underentreprenører i alle ledd skal entreprenøren snarest og senest innen 14 dager etter at den aktuelle leveranse eller underentreprenørens arbeide er påbegynt, dokumentere overfor byggherren at ligningslovens krav til rapportering av oppdrag og oppdragstakere er oppfylt. Opplysningene oversendes ligningsmyndighetene på den til enhver tid fastsatte rapporteringsmåte. Entreprenøren forplikter seg til å holde byggherren skadesløs for ethvert krav eller annen sanksjon pålagt av ligningsmyndighetene og som er foranlediget av entreprenørens eller noen av hans kontraktsmedhjelperes brudd på noen bestemmelse gitt i ligningsloven og tilhørende forskrifter. Byggherren har rett til å holde tilbake deler av kontraktssummen som følge av forhold nevnt under dette punkt, i henhold til bestemmelser for dette i kap. NS 8406 pkt Fakturering og betaling. Maldokumentversjon

32 Statens vegvesen C2-6 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Personell Entreprenøren skal informere byggherren om utpeking, utskifting eller forflytting av personer som er tillagt viktige funksjoner i kontraktsarbeidet. Byggherren kan, hvis det foreligger saklig grunn, nekte entreprenøren å benytte angitte personer i de aktuelle stillingene eller be om at personene blir skiftet ut. Omkostningene ved dette skal bæres av entreprenøren. Entreprenøren skal på egen bekostning sørge for utskiftning av personell som opptrer på klanderverdig måte eller viser seg uegnet til å utføre sine arbeidsoppgaver. Entreprenørens egne ansatte som inngår i oversiktslistene, jf. pkt. 27.2, skal utføre minst 25 % av timeverkene i kontraktsarbeidet regnet totalt i utførelsestiden. Person(er) med det daglige administrative ansvaret og gjennomføringsansvar for kontrakten skal være ansatt hos entreprenøren. Dersom ikke kravet til andel egne ansatte er oppfylt ved overtakelse, reduseres vederlaget i sluttoppgjøret med 2,5 % av kontraktssummen, begrenset oppad til 5 mill. kroner eks. mva. 6 Språkkrav All formell kommunikasjon under gjennomføring av kontrakten skal skje på norsk. Det kreves at minst en av arbeidstakerne på det enkelte arbeidslag kan kommunisere slik at vedkommende forstår og kan gjøre seg forstått på norsk i tillegg til eventuelle andre språk hos øvrige medarbeidere på arbeidslaget. Tilsvarende gjelder også for de som utfører arbeid alene på arbeidsstedet. Alle som arbeider med trafikkdirigering skal kunne kommunisere på norsk. I den grad vernerunder gjennomføres på annet språk enn norsk, skal entreprenøren oversende norsk oversettelse av referatet til byggherren. 7 Byggemøter (se NS 8406 pkt. 6) Byggemøter holdes vanligvis hver 14. dag under ledelse av byggherren. Byggherren fører referat fra byggemøter. Referatet sendes i god tid før neste møte, men aldri senere enn 5 hverdager etter avholdt møte, til de øvrige møtedeltagerne og til partenes representanter. Eventuelle innsigelser mot referatet må fremkomme uten ugrunnet opphold, senest i første ordinære byggemøte etter at referatet er mottatt. 8 Oppstartmøte med tilhørende samhandlingsprosess For å oppnå felles kontraktsforståelse, felles målsetting og omforente samhandlingsprosedyrer, skal det avholdes oppstartmøte og gjennomføres en samhandlingsprosess. Partene skal sette av tilstrekkelig tid til dette. Samhandlingsprosessen skal hovedsakelig gjennomføres før arbeidene igangsettes. Maldokumentversjon

33 Statens vegvesen C2-7 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Samhandlingsprosessen skal som minimum omfatte: Oppstartsmøte for at partene kan bli kjent med hverandre og med prosjektet Utvikling av felles mål for prosjektet Utvikling av felles kontraktsforståelse Utvikling av samhandlingsprosedyrer, med krav og forventninger til partene Utarbeiding av prosedyrer for involvering av alle aktører (inkludert rådgivere, underentreprenører, m. fl.) Gjennomgåelse av entreprenørens rutiner for egen aksept av underentreprenør Avklaring av organisering, roller og ansvar Avklaring av prosedyrer for konfliktløsning Avklaring av prosedyrer for kvalitetssikring, sikkerhet/helse/arbeidsmiljø (SHA) og ytre miljø (YM) Avklaring av rutiner og krav til dokumentasjon, rapportering, etc. Gjennomgang av arbeidsoperasjoner, felles forståelse for omfang, krav og oppgjør Utvikling av åpen kommunikasjon med åpenhjertige og gjensidige tilbakemeldinger Gjennomgang og optimalisering av fremdrift Analyse og fastsettelse av konkrete utviklingsmuligheter og utviklingsmål Dette skal gjennomføres uten at fordeling av ansvar og risiko i kontrakten endres i forhold til konkurransegrunnlaget. Underentreprenører som det er inngått avtale med når samhandlingsprosessen gjennomføres, skal delta i denne. For å dokumentere partenes enighet om gode og tjenlige rutiner for gjennomføring av kontraktsarbeidene, utarbeider byggherren skriftlig oppsummering som undertegnes av partene ved avslutning av samhandlingsprosessen. Dokumentet suppleres og oppdateres ved behov etter at arbeidene er igangsatt. Dokumentet skal forelegges og aksepteres av senere valgte underentreprenører og innleide arbeidstakere som forutsetning for deres engasjement i gjennomføringen av kontraktsarbeidene. 9 Samarbeidsmøter Samarbeidsmøter skal holdes to ganger pr år. I tillegg skal det holdes samarbeidsmøte når en av partene ber om at møte holdes. Første møte skal holdes innen en måned etter kontraktsinngåelse. Hvis en av partene ber om det, skal representanter fra byggherrens og entreprenørens ledelse delta, i tillegg til partenes stedlige ledelse. Samarbeidsmøtene skal inneholde en evalueringsprosess hvor partene evaluerer hverandre verbalt og skriftlig. Det skal drøftes forslag til forbedringer vedrørende samarbeidsform, samt søke å løse eventuelle kontraktsmessige problemer. Maldokumentversjon

34 Statens vegvesen C2-8 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Underentreprenører som er engasjert ved tidspunkt for samarbeidsmøter, skal delta på møtet. Samarbeidsmøtet kan utvides med fagpersoner, eventuelt kan partene bli enige om at et engere utvalg legger fram uforbindtlig forslag for partene til løsning av konflikt. 10 Møter, faglige samlinger og kurs Entreprenøren skal gjennomføre og delta på faglige møter og kurs som bestemt i kontrakten. I tillegg kan entreprenør og byggherre i samarbeid arrangere faglige samlinger. Er ikke annet avtalt, dekker entreprenøren alle egne kostnader ved deltagelse på kurs, møter og samlinger. 11 Varsler (se NS 8406 pkt. 7) Ved varsler skal det tas hensyn til hvor tidlig varselet bør være for at den annen part best mulig skal kunne ivareta sine interesser. Varselet skal også ha et slikt innhold at den annen parts interesser blir best mulig ivaretatt. Varsel fra entreprenøren skal inneholde entydig merking, entreprenørens beskrivelse av avvik, entreprenørens dato og underskrift, samt rubrikker for byggherrens dato og underskrift for mottak, byggherrens kommentar, byggherrens dato og underskrift ved retur av kommentar til entreprenør. 12 Sikkerhetsstillelse (se NS 8406 pkt. 8) Sikkerhet skal stilles av bank, forsikringsselskap eller annen kredittinstitusjon som godkjennes av byggherren. Som sikkerhet aksepteres også garantibeløpet plassert på sperret konto til fordel for byggherren. Renter tilfaller entreprenøren. For arbeidsfellesskap skal sikkerhet stilles på vegne av arbeidsfellesskapet, ikke de enkelte deltakende firmaer. Entreprenøren skal levere byggherren dokumentasjon på sikkerhetsstillelsen før kontraktsarbeidenes start og ikke senere enn 28 dager etter at kontrakt er inngått. Byggherren stiller ikke sikkerhet. 13 Forsikring (se NS 8406 pkt. 9) Entreprenøren skal levere byggherren kopi av forsikringsbevis før kontraktsarbeidenes start og ikke senere enn 28 dager etter at kontrakt er inngått. Byggherren skal oppdateres med kopi ved endringer og fornyelse av forsikringsbevis. Maldokumentversjon

35 Statens vegvesen C2-9 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Kvalitetssikring (se NS 8406 pkt. 11) 14.1 Generelle krav Entreprenøren skal utarbeide en kontraktsspesifikk kvalitetsplan som beskriver prosesser, prosedyrer og tilhørende ressurser som skal anvendes av hvem og når for å oppfylle kravene i kontrakten Kvalitetsplan Entreprenøren skal overlevere kvalitetsplan til byggherren før arbeidet starter. Byggherren kan nekte oppstart av aktiviteter hvor ikke tilstrekkelig arbeidsprosedyre eller arbeidsbeskrivelse foreligger, eller hvor entreprenøren ikke etterlever kontraktens krav til kvalitetssikring. Kvalitetsplanen skal vise entreprenørens systematiske ivaretakelse både av kvalitet og HMS. Kvalitetsplanen skal dekke alle arbeidsoperasjoner og minst inneholde følgende: Organisasjonsplan Kontrollplan Organisasjonsplan skal gi oversikt over nøkkelpersoner på kontrakten samt kort stillingsbeskrivelse for lederfunksjonene, deres ansvar, og fullmakter og formelle kontaktlinjer. Kontrollplan skal omfatte prosesser for overvåking, måling, analyse og forbedring som er nødvendig for å bevise overensstemmelse for produktet å sørge for overensstemmelse for systemet for kvalitetssikring kontinuerlig å forbedre virkningen av systemet for kvalitetssikring Kontrollplan for arbeidene skal minimum vise prosess/arbeidsoperasjon, kontraktsmengde, prøveomfang, krav/toleranser og ansvarlig for kontrollen. Kontrollplanen skal videre inneholde rubrikker for kontrollresultat og godkjenning/utsjekking for de enkelte prosessene, henvisning til avviksmeldingsnummer samt merknader. Arbeidsprosedyrer Avviksbehandling Dokumentbehandling Arbeidsprosedyrer skal dokumentere at arbeidsoperasjonene er gjennomtenkt og planlagt slik at alle kvalitetskrav kan overholdes. Det skal etableres prosedyre for avviksbehandling. Avviksbehandlingen skal sikre kontinuerlig forbedring gjennom korrigerende og forebyggende tiltak, sikre overensstemmelse med krav og byggherrens aksept ved utbedring av avviket, samt dokumentere eventuelle endringer i forhold til planene. Entreprenøren skal ha et system for dokumentbehandling som Maldokumentversjon

36 Statens vegvesen C2-10 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen sikrer at alle nødvendige opplysninger tilflyter rette vedkommende. Det skal kunne dokumenteres/kontrolleres at det alltid arbeides etter gjeldende modeller, tegninger og dokumenter Dokumentasjon Entreprenøren skal levere dokumentasjon på overensstemmelse for produktet, dvs at kontraktens kvalitetskrav er oppfylt, til byggherren fortløpende. Eventuelle avvik skal tydelig fremgå av entreprenørens kvalitetsdokumentasjon. 15 Bruk av underentreprenør (se NS 8406 pkt. 12) Entreprenøren plikter å gi byggherren informasjon om underentreprenørenes økonomi, finansielle stilling, kapasitet og tekniske kompetanse, inklusive dokumentasjon på registreringer (Brønnøysundregisteret, autorisasjon for arbeider etc.) som er nødvendig for at byggherren skal kunne vurdere spørsmål om godkjennelse. Videre skal entreprenøren klarlegge om valgte underentreprenør vil utføre alt arbeid selv, eller om denne planlegger ytterligere ledd under seg. Ytterligere ledd under seg begrenses til ett ledd med mindre annet er spesielt avtalt med byggherren. Entreprenøren skal videreføre alle aktuelle krav i denne kontrakten til underentreprenørene. Entreprenør og underentreprenører skal levere felles erklæring på at kontraktens krav er videreført til neste ledd. Erklæring skal gis på eget skjema «Erklæring ved bruk av underentreprenør». Entreprenøren skal kreve skatteattester i alle underliggende entrepriseforhold ved inngåelse av kontrakter i tilknytning til oppdrag som overstiger en verdi på kroner eks mva. Brudd på entreprenørens plikt til å kreve skatteattester gir byggherren rett til å kreve at entreprenøren erstatter vedkommende firma med underentreprenør som kan fremlegge skatteattester. Eventuelle økonomiske krav fra underentreprenører eller omkostninger for øvrig som følge av heving av avtaler med underentreprenører i denne forbindelse, skal bæres av entreprenøren. Entreprenøren skal kreve HMS-egenerklæring i alle underliggende entrepriseforhold før inngåelse av kontrakter. Brudd på entreprenørens plikt til å kreve HMS-egenerklæring gir byggherren rett til å kreve at entreprenøren erstatter vedkommende firma med underentreprenør som kan fremlegge HMS-egenerklæring. Eventuelle økonomiske krav fra underentreprenører eller omkostninger for øvrig som følge av heving av avtaler med underentreprenører i denne forbindelse, skal bæres av entreprenøren. 16 Lærlinger Ved bruk av lærlinger gis en kompensasjon på 25 kroner pr. time, med maksimum antall timeverk for lærlinger på 5 % av totalt antall timeverk på kontrakten. Timeverk for underentreprenører inkluderes i regnskapet. Timeverkene på kontrakten dokumenteres som timeverkene i Månedsrapport-HMS (R19). Timeverkene for lærlinger dokumenteres ved timelister for hver lærling. Maldokumentversjon

37 Statens vegvesen C2-11 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen For hver lærling skal dokumenteres ved kopi av lærlingekontrakt at arbeidstakeren oppfyller krav i «Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa», kap 4, 4-1. Premien skal ikke prisreguleres og inngår ikke i kontraktssummen. Premien faktureres på egen faktura for hver av de aktuelle vegeierne. Når det er flere vegeiere, fordeles premien prosentvis på tilsvarende måte som fordelingen av de øvrige kontraktsfakturaene for hver enkelt vegeier i den samme perioden. 17 Priser (se NS 8406 pkt. 23) Prisene skal være i norske kroner. Prisene skal inkludere alle kostnader for utførelse av arbeidet, men ikke merverdiavgift. Kostnader til arbeidsvarsling, trafikkavvikling og alle nødvendige sikkerhetstiltak skal være inkludert. Prisene skal også inkludere eventuelt svinn, undermål, overmasser o.l. Løpende driftsutgifter (vannavgift, fortausavgift, havneavgift, renovasjon o.l.) som er knyttet til entreprenørens produksjon skal inkluderes i prisene. Prisene skal inkludere kostnader tilknyttet øvrige krav og kontraktsbestemmelser som ikke nødvendigvis er relatert til egen prosess i konkurransegrunnlaget, eksempelvis: utarbeidelse av faseplaner, fremdriftsplaner og øvrige planer oppfølging, inspeksjoner, kontroll, dokumentasjon og rapportering ivaretakelse av helse, miljø og sikkerhet deltakelse i møter, faglige samlinger, kurs 18 Basis for priser i kontrakten (se NS 8406 pkt. 23) Kontrakten er basert på de offentlige bestemmelser (påbud, forbud o.l.) som var kunngjort 14 dager før tilbudsfristen og der dato for ikrafttredelse framgår av kunngjøringen. Endringer av slike forutsetninger, som ikke dekkes av annen indeksregulering, gir partene rett til regulering av kontraktssum. 19 Fakturering og betaling (se NS 8406 pkt. 23.3) Faktura skal sendes til: Statens vegvesen Regnskap Båtsfjordveien VADSØ Maldokumentversjon

38 Statens vegvesen C2-12 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Minimumskrav til faktura er: Stående A4-format (bør) God trykk Nøytral bakgrunn Organisasjonsnummer, navn og adresse på avsender Bankkontonummer Fakturanummer Fakturadato Fakturabeløp (må komme tydelig frem) Fakturert hittil i år Totalt påløpt oppdraget Faktura skal inneholde navn på byggherrens attestant, ansvarskode, prosjektnummer og disposisjonsnummer. Disposisjonsnummer meddeles fra byggherren ved hver konkrete delbestilling. Faktura skal også sendes byggherren på elektronisk format, jf. Veiledning for levering av avdragsnota på elektronisk format (Byggherreseksjonen Vegdirektoratet, 2005). Fakturering skal skje med angivelse av prosesskode, stedkode og evt. elementkode. Merverdiavgift skal fremgå av fakturaen. For de deler av utførelsen som ikke senere lar seg kontrollmåle og entreprenøren ikke har varslet byggherren i tide, kan entreprenøren bare kreve oppgjør for slike mengder som byggherren måtte forstå har medgått. Hvis byggherren unnlater å møte til tross for rimelig varsel, er han bundet av entreprenørens målinger med mindre det er åpenbart at målingen er uriktig eller at krav om byggherrens deltakelse åpenbart er urimelig. 20 Regningsarbeider (se NS 8406 pkt. 23.4) Byggherren kan alltid styre utførelsen av regningsarbeid. Regningsarbeid skal avtales skriftlig før arbeidet påbegynnes med mindre annet er avtalt. Entreprenøren plikter å varsle byggherren når regningsarbeid starter. Regningsarbeider gjøres opp etter medgåtte timer for mannskap og maskiner. Timeprisene for mannskap og maskiner (se kap. E4) skal inkludere alle entreprenørens utgifter samt påslag til dekning av indirekte kostnader, risiko og fortjeneste. Hver enkelt timesats for mannskap og maskiner skal gjenspeile de faktiske kostnadene for hver etterspurt timesats. Det betales bare for effektive timer med avrunding til 0,5 time. Det betales ikke for ventetid, transport, maskinstell og reparasjon. Eventuell prisregulering foretas iht. bestemmelser angitt i kap. C3. Maldokumentversjon

39 Statens vegvesen C2-13 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Timepriser mannskap Timepriser for entreprenørens egne og innleide mannskap inkluderer verneutstyr, håndverktøy og bærbart utstyr som strømaggregat, motorsag o.l. Tillegg for overtidsarbeid skal ikke honoreres uten at dette på forhånd er godkjent av byggherren. Timepriser maskiner For byggherrens innleie av entreprenørens egne og innleide maskiner, betales i henhold til entreprenørens liste over maskintimepriser. For ventetid som skyldes byggherrens forhold betales 50 % av de oppgitte timepriser for maskiner eksklusiv fører. Førerlønn settes lik timepris for mannskap. Maskiner som benyttes, men som ikke er prissatt på entreprenørens liste over maskintimepriser, avregnes etter den pris som er oppgitt på den maskin som ligner mest, eventuelt med en middelverdi mellom priser for lignende maskiner på listen. Materialer Medgåtte materialer innkjøpt av entreprenøren, betales i henhold til faktura fratrukket eventuelle rabatter med 10 % tillegg for administrasjon og fortjeneste. Byggherrens rett til innsigelse Selv om byggherren ikke innen 14 dager etter at han mottok oppgavene over arbeidstid og materialforbruk har fremsatt skriftlig innsigelse, er retten til å fremsette innsigelser i behold dersom entreprenøren ved avregningen ikke har overholdt reglene i NS 8406 pkt Parter i tvister (se NS 8406 pkt. 31) Fylkesveg For tvister som gjelder fylkesveg og som entreprenøren vil forfølge ved klage eller søksmål, er vedkommende fylkeskommune ved fylkesordføreren rett part. Det samme gjelder søksmål som vedkommende fylkeskommune måtte ha mot entreprenøren. Riksveg For tvister som gjelder riksveg og som entreprenøren vil forfølge ved klage eller søksmål, er staten ved Samferdselsdepartementet rett part. Det samme gjelder søksmål som staten måtte ha mot entreprenøren. 22 Tillatelser, løyver og dispensasjoner Entreprenøren må selv sørge for å skaffe seg nødvendige tillatelser, løyver og dispensasjoner for de maskiner, personell og utstyr som skal brukes til utførelse av kontraktsarbeidet. Maldokumentversjon

40 Statens vegvesen C2-14 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Midlertidige avtaler med grunneiere Hvis entreprenøren inngår midlertidige avtaler med grunneiere i tilknytning til gjennomføring av kontraktsarbeidet, skal byggherren informeres med kopi av avtalen. 24 Uttalelser til media Entreprenøren skal ikke uttale seg til media om forhold vedrørende kontraktsarbeidet uten på forhånd ha konferert med byggherren. Generelt skal han henvise til byggherren i slike saker. 25 Registrering i datasystem I forbindelse med oppfølgingen av kontraktsarbeidet vil Statens vegvesen registrere entreprenøren med kontaktperson, adresse og telefonnummer i byggherrens eget elektroniske verktøy. Opplysninger om sine registrerte data, kan entreprenøren få ved henvendelse til byggherren. Disse opplysningene blir ikke utlevert til andre. 26 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) - generelt Med HMS menes her summen av ivaretakelse av både sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) samt ivaretakelse av ytre miljø (YM). Disse behandles temavis nedenfor. Entreprenøren skal drive et systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, jf. forskrift av 6. desember 1996 nr om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften). Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplasser (byggherreforskriften) gjøres gjeldende for denne kontrakten. Alle avtaler med underentreprenører skal inneholde bestemmelser om arbeidets utførelse, forhold på arbeidsstedet, oppfølging og rapportering som anvendt i denne kontrakten. Byggherren utpeker HMS-koordinator innenfor sin byggherreorganisasjon. Entreprenøren skal uten ugrunnet opphold informere byggherren dersom Arbeidstilsynet eller andre tilsynsmyndigheter har foretatt kontroll eller gitt pålegg om å stoppe arbeidet, utbedre systemfeil eller liknende som gjelder gjennomføring av kontraktsarbeidet. 27 Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø 27.1 Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø - SHA-plan Før kontrahering utarbeider byggherren en SHA-plan (plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø) for kontrakten. Entreprenøren skal utarbeide plan og tiltaksbeskrivelser for håndtering av risikofylte arbeider, som omtalt under Risikovurdering. Disse skal knyttes til SHA-planen som definert etter Byggherreforskriften. SHA-planen ajourføres av byggherren, og ajourført SHA-plan skal til enhver tid være tilgjengelig for begge parter. Entreprenøren skal levere relevant informasjon om sin Maldokumentversjon

41 Statens vegvesen C2-15 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen virksomhet (risikovurderinger, sikkerjobbanalyser, endringer og andre relevante dokumenter) til byggherren slik at byggherren kan ajourholde SHA-planen Identitetskort og føring av oversiktsliste Entreprenøren skal sørge for at alle som utfører arbeid på kontrakten har gyldig id-kort. Som gyldig id-kort regnes kort som beskrevet i "Forskrift om identitetskort (id-kort) på bygge- og anleggsplasser". Byggherren har krav både på å få se enkeltkort og å få oversikt/dokumentasjon fra entreprenøren over hvem som har gyldige id-kort. HMS-koordinatoren skal til enhver tid ha oversikt over alle som utfører arbeid på arbeidsstedet. For at byggherren skal kunne ivareta denne oppgaven på en tilfredsstillende måte, skal entreprenøren gjennom ELRAPP daglig føre oversiktsliste med navn og organisasjonsnummer på alle arbeidsgivere som utfører kontraktsarbeid. For hver av disse spesifiseres navn, fødselsdato og nasjonalitet på alle arbeidstakere som utfører kontraktsarbeid. Personer som leverer varer og andre som i kortere perioder befinner seg innenfor arbeidsområdet, omfattes ikke av disse bestemmelsene Opplæring og kompetanse Entreprenøren skal sørge for at det gis opplæring i risiko og helsefarer ved utførelse av kontraktsarbeidet. Entreprenøren skal utarbeide instruks og om nødvendig gi opplæring i bruk av personlig verneutstyr. Kvalifikasjoner og gjennomført opplæring skal dokumenteres. Slik dokumentasjon skal være tilgjengelig for hovedbedrift. Følgende krav til dokumentert opplæring gjelder: 1. Sikkerhetsopplæring tilpasset kontrakten 2. Kurs i henhold til håndbok 051 Arbeid på og ved veg, vedlegg 2 Opplæring 2.1 Kurs for alle som skal utføre arbeid på veg 2.2 Kurs for ansvarshavende 2.3 Kurs i manuell trafikkdirigering for de som dirigerer 3. Førstehjelpskurs Dokumentasjon på opplæring i førstehjelp har en gyldighet på tre år. For øvrig opplæring hvor gyldighetstid evt. ikke framgår av dokumentasjonen, er gyldighetstid fem år Arbeidstid Byggherren skal til enhver tid holdes orientert om arbeidstidsordninger som benyttes. Dersom entreprenøren får dispensasjon for endret/ utvidet arbeidstid fra kommunelege, bydelsoverlege eller Arbeidstilsynet, skal kopi av dispensasjonen sendes byggherren umiddelbart. Maldokumentversjon

42 Statens vegvesen C2-16 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Risikovurdering Entreprenøren skal sørge for at det finnes arbeidsinstruks for aktiviteter som medfører risiko. Der Statens vegvesen allerede har utarbeidet arbeidsinstruks (for eksempel i håndbøker), skal disse følges med mindre hovedbedriftens egne instrukser er strengere enn Statens vegvesens. Byggherren utfører overordnet risikovurdering, det vil si risikovurdering ut fra prosjektets spesifikke risikoforhold og øvrige rammebetingelser som kan innebære fare for liv og helse. Byggherrens overordnede risikovurdering er en del av SHA-planen. Entreprenøren skal utføre detaljert risikovurdering, det vil si risikovurdering for valgt framgangsmåte for utførelse av den enkelte aktivitet som kan innebære fare for liv og helse. Byggherrens overordnete risikovurdering og entreprenørens detaljerte risikovurdering skal inngå i SHA-planen for prosjektet slik at entreprenørens detaljerte risikovurdering evt inkludert sikker jobb analyse (SJA) framstår som tiltaksbeskrivelse for forhold påpekt ved den overordnede risikovurderingen. SHA-planen skal dessuten inneholde henvisning til alle andre systemer og kartotek som skal etableres i forbindelse med HMS-arbeidet. Entreprenøren skal utarbeide risikovurderinger og eventuelt arbeidsinstrukser med utgangspunkt i byggherrens risikovurdering og entreprenørens selvstendige risikovurderinger når det gjelder: arbeid som innebærer særlig risiko anvendelse av helse- og miljøfarlige stoffer og materialer arbeidsprosesser med særlig risiko som nødvendigvis skal utføres i områder som samtidig skal være arbeids-, ferdsel- eller oppholdsområde for andre andre forhold som byggherren gjør oppmerksom på, eller som entreprenøren oppdager Entreprenøren skal også vurdere om det er andre risikoforhold enn de byggherren har beskrevet som kan være av betydning, og disse skal eventuelt meldes byggherren så snart som mulig. Arbeidsinstrukser skal forelegges byggherren senest en uke før oppstart av de aktuelle arbeidsoppgavene. Hvilke vurderinger som er gjort skal kunne fremlegges skriftlig. Entreprenøren kan ikke påberope fremleggelse for byggherren som begrensende for sine forpliktelser etter dette punktet. Arbeidsinstruksene skal være underskrevet av det stedlige verneombudet. Arbeidsinstrukser for relevante risikoutsatte arbeidsoperasjoner skal oppbevares hos hovedbedrift og hos byggherrens HMS-koordinator. Den enkelte virksomhet skal oppbevare alle aktuelle arbeidsinstrukser, gjennomgå og informere alle aktuelle arbeidstakere om hvordan utføre disse arbeidsoppgavene på en sikker måte Arbeidsvarsling Arbeidsvarsling skal utføres i overensstemmelse med Statens vegvesens håndbøker 051 Arbeid på og ved veg og 269 Sikkerhetsforvaltning av vegtunneler. Personell som dirigerer trafikk forbi arbeidsstedet, skal benytte vernejakke som beskrevet i NA-rundskriv 2001/11. Maldokumentversjon

43 Statens vegvesen C2-17 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Arbeidsvarslingsplan skal utarbeides av entreprenøren og godkjennes av Statens vegvesen. Entreprenøren skal utpeke ansvarlig for varslingen. Iverksatt og utført arbeidsvarsling skal i hvert tilfelle dokumenteres av entreprenøren. Arbeidet skal foregå på en slik måte at trafikken forbi arbeidsområdet blir opprettholdt samtidig som arbeidernes og alle trafikantgruppers sikkerhet blir ivaretatt. Eventuell stengning skal ikke skje uten samtykke fra byggherren Personlig verneutstyr Alt verneutstyr skal være CE-merket. For alt arbeid på/ved trafikkert veg skal det benyttes vernetøy som er godkjent etter NS-EN 471 og som tilsammen utgjør minst verneklasse 3 med mindre SHA-planen stiller strengere krav Kjemiske produkter Det skal brukes kjemiske produkter som er så lite helse- og miljøskadelige som mulig, både når det gjelder akutte og langsiktige virkninger (for eksempel oppkonsentrering i levende organismer eller genetiske endringer) samt hvilke volum som kreves for å oppnå tilfredsstillende resultat. Entreprenøren skal ha sikkerhetsdatablad for de kjemiske produkter som blir oppbevart eller brukt. Oversikten skal være ajourført. Sikkerhetsdatablad for de kjemikalier som er i bruk skal være tilgjengelig på brukerstedet. Verneombudet skal ha tilgang til et ajourført stoffkartotek for sitt ansvarsområde. Entreprenøren skal utarbeide rutiner som sikrer korrekt håndtering av alle kjemiske produkter som skal benyttes, fra inntransport fra underleverandør, mottak, håndtering og intern transport, lagring, uttak fra lager og bruk Orden, renhold og sikring av arbeidsstedet Hovedbedriften skal innarbeide rutiner som sikrer at uønskede hendelser ikke skjer på grunn av arbeider som omfattes av denne kontrakten. Det skal tas spesielt hensyn til barn, naboer og myke trafikanter. Rengjøring av utstyr skal kun skje på en måte og på et sted som ikke utsetter trafikanter, naboer, arbeidere eller andre for fare eller er til sjenanse/ skade for omgivelsene Vernerunder, kontrollrutiner og merking Entreprenøren skal gjennomføre vernerunder minst en gang i måneden i kontraktsperioden. HMS-koordinator skal ha innkalling til vernerunder og skal ha anledning til å delta på disse. HMS-koordinator skal ha kopi av alle protokoller fra slike vernerunder. Alt teknisk utstyr som kreves å være CE-merket, skal være merket. Alt sertifikatpliktig utstyr skal være sertifisert og kontrollert iht. gjeldende bestemmelser og være utstyrt med oblat og dokumentasjon for årlig kontroll. Alle sertifikater, kontroll- og instruksjonsbøker skal foreligge før utstyret tas i bruk, og fremlegges på forespørsel eller kontroll. Maldokumentversjon

44 Statens vegvesen C2-18 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Ytre miljø 28.1 Plan for ytre miljø - YM-plan Før kontrahering utarbeider byggherren en YM-plan (plan for ytre miljø) for kontrakten. Entreprenøren skal utarbeide plan og tiltaksbeskrivelser for håndtering av ytre miljøforhold. Entreprenøren skal levere relevant informasjon om sin virksomhet til byggherren slik at byggherren kan ajourholde sin YM-plan Hensyn til omgivelsene Entreprenøren må i tillegg til å følge generelle krav, holde oversikt over forhold som krever spesielle hensyn i kontraktsområdet. Kontraktsarbeidene må utføres iht. kontraktens krav og de regler som ellers gjelder for disse områder. Entreprenøren skal under arbeidets gang ta hensyn til omgivelsene, slik at ikke naboer og berørte parter sjeneres unødig av støv, støy, rystelser, utslipp og avfall etc. I samarbeid med byggherren skal entreprenøren bidra til løpende informasjon til berørte parter. Entreprenøren skal sikre at omgivelser og tilstøtende vegnett ikke påføres ulemper i form av støv og tilsøling av veger som følge av kontraktsarbeidene. Entreprenøren skal følge retningslinjer fra Miljøverndepartementet T1442 pkt. 4.2 som setter støygrenser for større arbeider og pkt. 4.3 som setter støygrenser for mindre arbeider, og om nødvendig kontakte ansvarlig myndighet (kommunelege e.l.), og eventuelt søke om tillatelser og dispensasjoner. Entreprenøren skal varsle naboer som blir utsatt for vesentlig støy spesielt, unntatt når byggherren bestemmer noe annet. Slik varsling omfatter oppslag ved arbeidsstedene, og brev eller personlig informasjon til de mest berørte naboene. Byggherren skal informeres om at varsel er gitt før slike arbeider igangsettes. Det skal tas forholdsregler for å unngå spredning av uønskede arter og smittestoffer, både gjennom flytting av vann eller jord samt bruk av utstyr eller masser som kan ha vært i kontakt med uønskede arter og smittestoffer Trematerialer Det skal ikke forekomme tremateriale med tropisk tømmer, verken i det ferdige produktet eller midlertidig under gjennomføring av kontraktsarbeidene Avfallshåndtering 1. Alt avfall* skal leveres til avfallsmottak godkjent av forurensningsmyndighetene eller disponeres på annen lovlig måte. 2. Avfallsplan* og sluttrapport* skal utarbeides av entreprenøren og leveres byggherren. 3. Sorteringsgrad for entreprenørens eget produksjonsavfall skal være minimum 70 %. Sorteringsgrad er andel kildesortert avfall (i vekt) av alt avfall. Avfallet skal sorteres på arbeidsstedet. Normalt skal det sorteres i følgende fraksjoner; farlig avfall, metall, betong, treverk, plast, papp og papir og EE avfall med mindre annet er angitt i kontrakten. Asfalt, Maldokumentversjon

45 Statens vegvesen C2-19 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen forurenset masse og overflødige rene naturlige masser skal holdes utenfor ved beregning av sorteringsgraden. 4. Ved innlevering av farlig avfall* der avfallet er en del av produksjonsarbeidene, skal byggherrens organisasjonsnummer benyttes i forurensningsmyndighetenes deklarasjonsskjema. Øvrig farlig avfall (f.eks. spillolje fra entreprenørens maskiner) leveres med entreprenørens, eventuelt underentreprenørens, organisasjonsnummer. 5. Levert avfall dokumenteres i månedsrapport. *For definisjoner, se avfallsforskriften og byggteknisk forskrift (TEK-10) til Plan- og bygningsloven Gjenbruk av materialer Entreprenøren skal i størst mulig grad gjenbruke materialer fra samme vegarbeid, bl.a. gravemasser, asfalt, betong, kantstein, skiltfundamenter, skiltmateriell og lignende. Så langt det er praktisk mulig skal entreprenøren benytte gjenbruksmaterialer fra andre kilder (slik som gjenvunnet asfalt eller behandlede betongmasser), under forutsetning av at de er dokumentert fri for miljøgifter. 29 Rapportering, dokumentasjon og sanksjoner for SHA og YM 29.1 Plan for håndtering av uønskede hendelser Målet med planen er at alle skal være best mulig forberedt til å håndtere en uønsket hendelse på arbeidsstedet. Planen skal beskrive forebyggende tiltak for å begrense skadevirkninger når en uønsket hendelse oppstår. Entreprenøren skal derfor for kontrakten utarbeide en plan som minst skal inneholde: Beredskapsrutiner for ulykker, brann og forurensning inklusive hyppighet av øvelser Ressurser og materiell til bruk ved ulykker, brann og utslipp Varslingsplan Planen skal være gjort kjent blant alle som utfører arbeid på kontrakten, og være tilgjengelig for disse. Beredskapsrutiner skal bygge på kontraktens risikovurdering, Transport/evakuering samt avsperring i forbindelse med en uønsket hendelse skal framgå spesielt. Planen skal gi oversikt over nødvendige ressurser, det vil si førstehjelpsutstyr og beredskapsmateriell (brannslukningsapparat, oppsugingsmiddel osv.), samt oversikt over tilgjengelige telefoner. Alle som utfører arbeid på kontrakten, skal ha tilgang til egnet kommunikasjonsutstyr. Varslingsplanen inngår i kontraktens SHA-plan, og skal også inkludere varsling for uønskede hendelser knyttet til ytre miljø. Varslingsplanen skal skjematisk vise hvem som skal varsle og hvem som skal varsles. Maldokumentversjon

46 Statens vegvesen C2-20 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Plan for håndtering av uønskede hendelser skal inneholde en oversikt over hvem som skal delta i og lede gjennomgangen med berørt personell etter en alvorlig hendelse (debrifing). Rutinene for beredskap, som omtalt i dette punktet, skal gjennomgås grundig i forbindelse med et byggemøte tidlig i kontraktsperioden. For større eller risikofylte kontrakter skal det i tillegg holdes minst en beredskapsøvelse tidlig i kontraktsperioden. Beredskapsøvelsen skal tilpasses en tenkelig uønsket hendelse for kontraktsarbeidet Rapportering og varsling av ulykker, brann, forurensning og andre uønskede hendelser Entreprenørens rapportering av arbeidsulykker, yrkesskader og andre uønskede hendelser skal skje etter følgende retningslinjer: Hva Når Rapporteres rapporteres Alvorlige Når det skjer ulykker i forbindelse med arbeid (konsekvensklasse K5 og K4) Øvrige ulykker (konsekvensklasse K3, K2 og K1) Senest innen 48 timer Nestenulykker Senest innen 14 dager Alvorlige nestenulykker (konsekvensklasse K5 og K4) Yrkessykdom/ Til hvem Politi Arbeidstilsynet Byggeleder DSB ved sprengningsulykker og elektrisitetsulykker Brannvesenet ved brann og forurensningsulykker Verneombud Pårørende (politiet varsler ved dødsulykke) Byggeleder DSB i tillegg til Arbeidstilsynet ved sprengningsulykker og elektrisitetsulykker Verneombud Rapportform til byggherren Muntlig i første omgang, deretter skriftlig 3) Skriftlig 3) Byggeleder Skriftlig 3) Når det skjer Byggeleder Muntlig i første omgang, deretter skriftlig 3) Når det blir Arbeidstilsynet Skriftlig yrkesskade konstatert 1 ) Byggeleder 2) 1) Benyttes til forebyggende arbeid 2) Bare når arbeidstaker samtykker og sykdommen er relevant for arbeid i denne kontrakten. 3) Rapportering gis på byggherrens meldeskjema for entreprenørhendelser eller på skjema med tilsvarende opplysninger Ved alvorlige ulykker i forbindelse med arbeid (konsekvensklasse K5 og K4) skal Statens vegvesens byggeleder varsle sin prosjektleder som skal varsle videre gjennom linjen i henhold til varslingsplan. Prosjektleder skal også varsle Statens vegvesens HMSkoordinator og HMS-rådgiver. Begrepsforklaring DSB: Nestenulykke: Ulykke: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Uønsket hendelse som under litt andre omstendigheter kunne ha resultert i skade på personer, miljø eller materielle verdier Uønsket hendelse som resulterer i utilsiktet skade på personer, miljø eller materielle verdier, eller fører til produksjonstap Maldokumentversjon

47 Statens vegvesen C2-21 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Konsekvensklasse: Statens vegvesens klassifisering av skader som vist nedenfor Konsekvensklasse Personskade K5 Død K4 Alvorlig personskade med mulig varig mén K3 Personskade med fravær over 10 dager K2 Personskade med fravær inntil 10 dager K1 Personskade uten fravær Konsekvensklasse Materiell skade K5 > NOK 5 mill K4 > NOK 1 mill K3 > NOK K2 > NOK K1 > NOK Konsekvensklasse Miljøskade K5 Katastrofal miljøskade. Svært alvorlige og langvarige miljøskader. Regionale og/eller lokale konsekvenser med restaureringstid over 10 år. K4 Kritisk miljøskade. Alvorlige og langvarige miljøskader. Lokale konsekvenser med restaureringstid 5-10 år. K3 Alvorlig miljøskade. Betydelige miljøskader. Restaureringstid 1-5 år. K2 Moderat miljøskade. Registrerbar skade. Restaureringstid inntil 1 år. K1 Minimal miljøskade. Ikke registrerbar i resipient Dokumentasjon I SHA-planen er listet relevante dokumenter eller dokumentasjon som skal gjøres tilgjengelig for byggherren, enten ved kopi eller innsyn Avviksbehandling, rapportering og debrifing For å forhindre ulykker er det viktig at alles ansvar i HMS-arbeidet er klarlagt. Brudd på gjeldende HMS-bestemmelser regnes som avvik og skal registreres og gjennomgås for å forhindre gjentatte avvik og ulykker. Ved uønskede hendelser skal det minimum gis den informasjon som etterspørres i Statens vegvesen sitt skjema Melding om uønsket hendelse/farlig forhold innen HMS. Rapporten føres i ELRAPP (R18). Årsaksanalyse og hvilke tiltak som gjøres for å unngå gjentakelse av hendelsen, skal også sendes byggherren. Byggherren krever i tillegg en sammenstilling i Månedsrapport-HMS i ELRAPP (R19). Etter en alvorlig hendelse, skal det gjennomføres debrifing for berørt personell. Entreprenøren skal reagere på brudd på sikkerhetsbestemmelsene. Maldokumentversjon

48 Statens vegvesen C2-22 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Byggherrens sanksjonsrett Ved manglende bruk av påbudt personlig verneutstyr, eller andre brudd den enkelte arbeidstaker svarer for, vil det først bli gitt skriftlig advarsel, deretter skriftlig bortvisning fra arbeidsstedet. Byggherrens økonomiske krav knyttet til entreprenørens kontraktsbrudd, jf. NS 8406 pkt siste avsnitt, begrenses ikke til kontraktens gjenstand, men omfatter også brudd på kontraktsbestemmelser knyttet til SHA og YM. Dersom entreprenøren eller underentreprenører unnlater å utarbeide sikkerhetsrutiner eller å etterkomme anvisninger for å ivareta SHA eller YM, kan byggherren iverksette følgende tiltak: 1. Stanse arbeidet inntil forholdet er brakt i orden. Dette gir ikke entreprenøren rett til godtgjørelse for de merkostnader dette måtte påføre ham. 2. Fastsette kort frist for iverksetting av tiltak. Byggherren kan selv sørge for å få tiltak gjennomført eller iverksatt for entreprenørens regning hvis ikke entreprenøren selv gjennomfører tiltaket innen gitt frist. 3. Ved konstatert brudd på kontraktsbestemmelsene om HMS, og entreprenøren ikke har rettet opp forholdet innen en gitt tidsfrist, kan byggherren heve kontrakten. Ved gjentatte brudd på kontraktsbestemmelsene om HMS kan entreprenøren bli avvist fra fremtidige kontrakter med Statens vegvesen. Maldokumentversjon

49 Statens vegvesen Region Nord C3-1 Fv. 867/Fv. 125 Entreprise 1 C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser Innhold 1 Samhandlingsprosess Kvalitetssikring Kvalitetsplan Dokumentasjon Dokumenter knyttet til denne entreprise Sjekklister Avviksmelding Teknisk avklaring Varsel eller krav om endring Rapportering Sanksjoner knyttet til mangelfull kvalitetsrapportering Bruarbeider Bestemmelser for asfaltarbeider Krav til dokumentasjon Frister for dokumentasjon Masseresepter (arbeidsresepter) Polymermodifisert bitumen, PMB Leggerapport Etterkontroll Regler ved mangler og avvik Generelt Trekk for kvalitetsavvik Helse, miljø og sikkerhet (HMS) Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA-plan) Hovedbedrift og samordningsansvar Kontrollrutiner Spesielle krav knyttet til sikkerhet helse og arbeidsmiljø Ytre miljø (YM) Rive- og rehabiliteringsarbeider Gjenbruk av materialer Spesielle krav knyttet til ytre miljø Rutiner ved varsling og oppfølging av hendelser, ulykker, brann og forurensning Påslag for byggeplassadministrasjon og fremdriftskontroll av andre entrepriser (se NS 8406 pkt. 16) Entreprenørens sikkerhetsstillelse Spesielle krav i fremdriftsplanen Regulering av tidsfrister for tunnelarbeider Dagmulkt Entreprenørens krav ved forsinkelser og mangler ved byggherrens leveranser Prisregulering Maldokumentversjon

50 Statens vegvesen Region Nord C3-2 Fv. 867/Fv. 125 Entreprise 1 C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser Faktura Heftelser Faktura for sluttoppgjør Grunnforhold Forbedringer og utviklingsarbeider Andre bestemmelser Stikningsgrunnlag Riggplass Tilknytninger til offentlig nett, elkraft, mm Massedeponi Målinger i sjøfyllinger Kontor og/eller laboratorium for byggherren Arbeidstegninger Tunnel- ventilasjon ny beregning Midlertidig utslippssøknad tunnel Hensyn til omgivelsene nabohensyn Maldokumentversjon

51 Statens vegvesen Region Nord C3-3 Fv. 867/Fv. 125 Entreprise 1 C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser Samhandlingsprosess Det vises til kap. C2, pkt. 8. For denne kontrakten er det avsatt 2 uker til samhandlings- og utviklingsfasen regnet fra underskriving av kontrakten. Når partene er enige om det, kan samhandlings- og utviklingsfasen avsluttes tidligere og utførelsesfasen startes. Tilsvarende kan partene bli enige om at samhandlings- og utviklingsfasen forlenges. Samhandlings- og utviklingsfasen skal gjennomføres i sin helhet før utførelsen av arbeidene igangsettes. Ved enighet mellom partene om forlengelse av samhandlingsperiode, må det samtidig avklares om dette gir grunnlag for å avtale nye delfrister og ferdigstillelsesfrist. Tidsbruk til denne fasen avregnes etter timepriser gitt i kap. E4. 2 Kvalitetssikring 2.1 Kvalitetsplan Kvalitetsplanen skal være så enkel og kortfattet som mulig og ikke være i strid med bestemmelsene i NS-ISO 9000 serien. 2.2 Dokumentasjon Dokumenter knyttet til denne entreprise Byggherre har utarbeid tilbakemeldingsskjemaer som skal benyttes i denne kontrakten. Skjemaene legges på ut på eroom. Andre skjemaer som entreprenøren ønsker å benytte skal oversendes byggherre for godkjenning. Disse vil bli lagt ut på eroom etter godkjenning Sjekklister Kvaliteten på utførelsen skal dokumenteres ved sjekklister. Entreprenøren utarbeider sjekklisten. Sjekklisten skal inneholde plass for kontrollsignatur og skal undertegnes av den person som har utført kvalitetssikringsarbeidet samt entreprenørens ansvarlige representant. Entreprenøren skal fremlegge kopi av sjekklister ved viktige milepæler, før videre arbeider kan startes. Kopi kreves oversendt byggherren fortløpende for alle arbeider. Sjekklister skal utfylles og innsendes fortløpende. Sjekklistene skal inneholde måleverdier og dokumentere krav gitt i kontrakten. (leveres på eroom for dokumentasjon) Avviksmelding Fastsatt skjema Avviksmelding skal brukes, jf. kap. A1. Andre skjemaer som kommer inn vil bli avvist og meldingen anses ikke levert før det fastsatte skjema er brukt og levert riktig. Skjema leveres på eroom med e-post melding til byggherre. Maldokumentversjon

52 Statens vegvesen Region Nord C3-4 Fv. 867/Fv. 125 Entreprise 1 C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser Teknisk avklaring Teknisk avklaring skal inneholde: Entydig merking, entreprenørens beskrivelse av problem, entreprenørens dato og underskrift. Skjemaet skal ha plass for byggherrens kommentar samt byggherrens dato og underskrift. Det benyttes Statens vegvesen sine maler. jf. Kap A1. Skjema leveres på eroom med e-post melding til byggherre Varsel eller krav om endring Krav om endring iht. kontraktsbestemmelser gjøres ved bruk av fastsatt skjema Krav om endringsordre, jf. kap. A1. Kostnadskonsekvens må spesifiseres i underpunkter: Enhetspris i kontrakt, fastpris, eller regningsarbeider. Eventuelle fremdriftsmessige konsekvenser må spesifiseres. Alle varsler eller krav om endring skal leveres på eroom med e-postmelding til byggherre Rapportering Dokumentasjon på at kontraktens kvalitetskrav er oppfylt, skal leveres byggherren fortløpende. Eventuelle avvik skal tydelig fremgå av entreprenørens kvalitets dokumentasjon. Avviksmeldinger og endringsforslag leveres byggherren på egne skjema, jf. kap. A1. For hver kalendermåned skal entreprenøren levere en statusrapport. Denne skal som et minimum redegjøre for fremdriftsmessig status iht. gjeldende fremdriftsplan. Dette gjelder også økonomisk og kvalitetsmessig status samt en redegjørelse for HMS og ytre miljø. Statusrapporten skal inneholde samleskjema på utført material- og massekontroll, geometrisk kontroll, og «som utført»-målinger. Innmålinger og registreringer Innmålinger og registreringer utføres i henhold til håndbok 138 kapittel og , samt håndbok 025 Prosesskoden prosess 11. Innmålte objekter kodes i henhold til prosjektets objektliste. Innmålinger leveres byggherren fortløpende på eroom. Egenskapsdata: Entreprenøren skal levere egenskapsdata for objekter i henhold til prosjektets objektliste. Som utført-dokumentasjon Entreprenør skal levere «som utført» dokumentasjon i henhold til teknisk beskrivelse, prosess Sanksjoner knyttet til mangelfull kvalitetsrapportering Dersom entreprenørens dokumentasjon til byggherren er mangelfull, og entreprenøren ikke framskaffer den avtalte dokumentasjonen innen 14 dager etter å ha blitt gjort oppmerksom på forholdet, ilegges entreprenøren en mulkt på kroner per hverdag inkl. lørdag for hvert forhold inntil dokumentasjonen foreligger. Entreprenøren ilegges en mulkt på kroner dersom byggherrens stikkprøvekontroll avdekker vesentlige avvik i utførelsen som forringer kvaliteten og som ikke er meldt inn til Maldokumentversjon

53 Statens vegvesen Region Nord C3-5 Fv. 867/Fv. 125 Entreprise 1 C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser byggherren innen 2 dager etter at avviket inntraff, på tross av at entreprenøren visste om eller burde ha visst om avviket. Trekk i form av sanksjon er ikke begrensende for byggherrens håndtering av mangler i henhold til NS Bruarbeider For bruarbeider gjelder dessuten at den del av organisasjonen som har ansvar for disse arbeidene, skal ha innført og når nødvendig ajourføre et kvalitetssystem som er i samsvar med kravene i NS-EN ISO 9001:2008 Systemer for kvalitetsstyring Krav. Dette kvalitetssystemet skal også ivareta alle krav som er angitt i NA-Rundskriv 2007/11 "Kvalitetssikring av bruer. Krav til entreprenørers system for kvalitetsstyring. Bestemmelsene i NS-EN ISO 9001:2008 erstatter bestemmelsene i NS-EN ISO 9001:2000 der hvor det er henvist til disse i NA-Rundskriv 2007/11 med tilhørende vedlegg. Kvalitetssystemet med tilhørende planer skal være innført i organisasjonen ved kontraktsarbeidenes start. Systemet skal omfatte alle bruarbeider med tilhørende produkter som entreprenøren har ansvar for. I prosjektets samhandlingsfase før oppstart av arbeidene (jf. kap. C2 pkt. 8), skal kvalitetsplanene gjennomgås sammen med byggherren. I byggherrens vurdering av om kvalitetssystemet er tilfredsstillende innført, vil blant annet forhold angitt i NA-rundskriv 2007/11 inngå. Ikke aktuelt i denne kontrakt. 2.5 Bestemmelser for asfaltarbeider Krav til dokumentasjon Frister for dokumentasjon Prøvningsfrekvens for sammensetning av ferdig asfalt skal være kode Y som angitt i Tillegg A i NS-EN Følgende dokumentasjon skal være overlevert byggherren minst 2 uker før start på asfaltering: Kvalitet på tilslagsmaterialer (CE-merking, samsvarserklæring, dokumentasjon av spesielle krav etc.), masseresept (arbeidsresept), typeprøvningsrapport, egenskaper til PMB samt dokumentasjon på at deformasjonsegenskapene er forbedret ved modifisering av bindemiddelet og er tilfredsstillende for aktuell bruk. Lagringsstabilitet på PMB skal dokumenteres fortløpende. Produksjonsanleggets samsvarsnivå - OCL (Operating Compliance Level) skal dokumenteres fortløpende, minst hver gang OCL endres. Leggerapport skal inneholde informasjonen som etterspørres i skjema angitt i Teknologirapport Leggerapportene skal overleverses daglig mens asfaltarbeider pågår og senest 1 uke etter at asfaltarbeider på stedet er ferdige. Maldokumentversjon

54 Statens vegvesen Region Nord C3-6 Fv. 867/Fv. 125 Entreprise 1 C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser All dokumentasjon i henhold til Teknologirapport 2505 skal være byggherren i hende innen 4 uker etter at asfaltarbeidene på det aktuelle stedet er avsluttet Masseresepter (arbeidsresepter) Masseresepter (arbeidsresepter) skal angis på vegvesenets standardiserte skjema og inneholde alle opplysninger som er krevd for de aktuelle massetypene, i henhold til håndbok 018. Resepten skal inneholde informasjon om massens fullstendige betegnelse, nummeret på produksjonskontrollsertifikatet, samt de to siste sifre i årstall for sertifikatets utstedelse. For slitelag og bindlag skal toleransegrenser for korngraderingen for en enkeltprøve i henhold til håndbok 018 (jfr. figur 631.2), tegnes inn på massereseptene Polymermodifisert bitumen, PMB For modifiseringer ved tilsetning i kontinuerlige prosesser som forhindrer separat kontroll av bindemiddelet, skal forbedring av deformasjonsegenskapene dokumenteres med egnet prøvingsmetode for asfaltmassen i et prøveprogram som strekker seg over hele perioden for asfaltlegging i kontrakten. Bindemiddelets egenskaper dokumenteres i hht metodene i figur i håndbok 018 med penetrasjon, mykningspunkt, kraftduktilitet, elastisk tilbakegang og lagringsstabilitet. Denne dokumentasjonen skal ikke være eldre enn ett år. Entreprenøren skal dokumentere at alt bindemiddel oppfyller kravet til lagringsstabilitet ved prøving av hver 200 tonn produsert PMB minst en gang pr. måned. Disse prøveresultatene skal fortløpende oversendes til byggherren. Entreprenøren skal i tillegg yte bistand til å ta ut stikkprøver av bindemiddel når byggherren finner dette nødvendig Leggerapport Entreprenøren skal rapportere utførte arbeider daglig på vegvesenets standardiserte leggerapport, se Teknologirapport Resultatene sendes byggherren innen 1 uke etter at arbeidene på kontraktspunktet er avsluttet Etterkontroll Byggherren kan iverksette etterkontroll ved mistanke om at kvalitetskrav til asfalten ikke er oppfylt. Regler for etterkontroll er gitt i Teknologirapport Dersom det avdekkes avvik i forbindelse med etterkontrollen belastes entreprenøren alle kostnader knyttet til denne. I motsatt fall belastes kostnadene byggherren. Dersom det på noen kontrollstrekninger avdekkes avvik mens andre ikke har avvik, deles kostnadene mellom entreprenøren og byggherren etter andelen kontroll-strekninger med og uten avvik Regler ved mangler og avvik Generelt Trekk i form av sanksjon er ikke begrensende for byggherrens håndtering av mangler i henhold til NS 8406:2009 punkt 27. Maldokumentversjon

55 Statens vegvesen Region Nord C3-7 Fv. 867/Fv. 125 Entreprise 1 C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser Trekk for kvalitetsavvik Generelt For avvik fra krav til korngradering, bindemiddelinnhold og hulrom gjelder bestemmelsene om trekk i oppgjøret i dette kapittel som en presisering av NS 8406:2009 punkt Trekk baseres i hovedregelen på etterkontroll beskrevet i Teknologirapport 2505, hvor kontrollenheten angitt i tabell 4.2 rettes til 600 m 2. Bestemmelsen gjelder alle bituminøse lag. Trekk gis for hvert lag. For lag som bygget opp med flere utlegginger gis trekk enkeltvis for utleggingene og forholdsmessig etter hvor stor gjennomsnitts andel av den totale lagtykkelsen utleggingen utgjør. Trekk regnes ut i prosent av fakturert beløp for prosessen inkl. avgifter. Beregningen gjøres etter følgende formel: hvor TRB = (TP/100) TFBL AT TRB = trekkbeløp (kr) TP = trekkprosent, se tabeller under for hver parameter TFBL = fakturert beløp inkl avgifter for prosessen TF = trekkfaktor, areal med trekk dividert med totalt areal representert ved fakturert beløp for prosessen AT = areal med trekk Areal med trekk er normalt 600 m 2. Dersom trekk gis for et lag med mindre areal enn 600 m² benyttes det faktiske areal. Ved avvik på de enkelte parametere innenfor det som er angitt som øvre grense i den enkelte trekktabell (tabellene til 2.5.5) beregnes trekk på grunnlag av totalt fakturert beløp inkl. avgifter for det laget som har avvik, dvs. at eventuelle kostnader for underliggende lag (oppretting, fresing etc.) holdes utenfor. Ved avvik på flere parametere vil trekkbeløpene bli summert. For å unngå at det trekkes på parametere som varierer i sammenheng med hverandre, skal det trekkes på maksimum 2 av parametrene korngradering, bindemiddelinnhold og hulrom. Manglende heft til underlaget Områder med manglende heft til underlaget skal utbedres og er ikke gjenstand for trekk. Metode for å avdekke manglende heft er angitt i Teknologirapport Avvik i friksjon Krav til friksjon er angitt i håndbok 018 punkt Områder med utilfredsstillende friksjon skal utbedres før trafikkpåsetting og er ikke gjenstand for trekk. Avvik i korngradering Ved avvik fra krav til korngraderingen foretas trekk i oppgjøret. Avvik fra krav beregnes på grunnlag av midlere verdi for gjennomgang på sikt avhengig av øvre siktstørrelse i massen, se tabell Byggherren bestemmer hvilket av siktene som skal legges til grunn for vurderingen. Størrelsen på trekket er gitt i tabell Tabell Sikt hvor kravoppfyllelsen skal vurderes Maldokumentversjon

56 Statens vegvesen Region Nord C3-8 Fv. 867/Fv. 125 Entreprise 1 C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser Øvre siktstørrelse (mm) Sikt hvor avviket skal registreres (mm) Øvrige masser Ska Ma Ag 8,0 4,0 og 2,0 4,0 og 2,0 4,0 og 2,0 4,0 og 2,0 11,2 8,0 og 4,0 8,0 og 2,0 8,0 og 4,0 8,0 og 2,0 16,0 11,2 og 8,0 11,2 og 2,0 11,2 og 4,0 11,2 og 2,0 22,4 16,0 og 11,2 16,0 og 2,0 Tabell Trekksatser ved avvik fra krav til korngradering Avvik utover toleransegrensen for Trekk enkeltverdi (%-poeng) (%) 0,1-3,0 5 3,1-6,0 10 6,1 10,0 30 Avvik i hulrom Ved avvik fra krav til hulrom foretas trekk i oppgjøret. Grunnlaget for å vurdere oppfyllelsen av krav er analyse av borkjerner. Hvis enkeltmålinger for hulrom overskrider eller underskrider tillatt variasjonsområde, foretas trekk over vedkommende strekning etter satser som vist i tabell og Bestemmelsen gjelder alle dekketyper med unntak av Da. I et område på 25 cm til hver side av langsgående skjøt er kravet til hulrom 2 prosentpoeng høyere enn for dekket forøvrig. Tabell Trekksatser ved overskridelse av hulromskrav Overskridelse utover Trekk toleransegrensene for (%) enkeltverdi (%-poeng) 0,1-1,0 5 1,1-2,0 10 2,1-3,5 30 3,6-5,0 50 Tabell Trekksatser ved underskridelse av hulromskrav Underskridelse utover Trekk toleransegrensene for enkeltverdi (%) (%-poeng) 0,5 1,0 5 > 1 10 Avvik i bindemiddelinnhold Ved avvik fra krav til bindemiddelinnhold foretas trekk i oppgjøret. Grunnlaget for å vurdere oppfyllelsen av krav er middelverdi for bindemiddelinnhold i uttatte prøver. Størrelsen på trekket er gitt i tabell Maldokumentversjon

57 Statens vegvesen Region Nord C3-9 Fv. 867/Fv. 125 Entreprise 1 C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser Tabell Trekksatser ved avvik fra krav til bindemiddelinnhold Underskridelse utover Trekk toleransegrensen for enkeltverdi (%) (%-poeng) 0,10 0,34 5 0,35 0, ,55 0, ,75 0, Helse, miljø og sikkerhet (HMS) 3.1 Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA-plan) SHA-plan skal oppdateres og lagres som en perm, I tillegg skal alle planene som oppdateres også lagres i ELRAPP Hovedbedrift og samordningsansvar Entreprenøren er hovedbedrift med ansvar for samordningen av de enkelte virksomheters helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i henhold til arbeidsmiljøloven og internkontroll forskriften. Dersom byggherrens egne arbeidstakere i perioder oppholder seg innenfor kontraktens naturlige arbeidsområde, er entreprenøren ansvarlig for samordning av verne- og miljøarbeidet. Dersom det oppstår tilfeller med flere samtidige entrepriser på samme sted, vil en av entreprenørene i de aktuelle entreprisene bli utpekt til hovedbedrift etter Arbeidsmiljøloven og Internkontrollforskriften. Dette innebærer at hovedbedriften sørger for at det tas hensyn til andre virksomheter på eller i nærheten av bygge- eller anleggsplassen. Byggherren sender inn forhåndsmelding til Arbeidstilsynet senest en uke før arbeidene starter. Entreprenøren skal sørge for at forhåndsmeldingen, med ajourført oversikt over alle virksomheter, til enhver tid henger oppe godt synlig på bygge- eller anleggsplassen Kontrollrutiner Der entreprenøren utfører eller kjøper transporttjenester, gjøres krav gjeldende iht NArundskriv 08/8 Miljø- og trafikksikkerhetspolicy for kjøp av transporttjenester. Entreprenøren skal videreføre krav stilt i dette rundskriv ovenfor sine kontrakts medhjelpere for transport på offentlig veg som er direkte knyttet til utførelse av kontraktsarbeiderne, eksempelvis massetransport. Ved inngåelse av avtale om slik transport, skal entreprenøren ta forbehold om at byggherren har rett til å kontrollere at stilte krav er oppfylt. Maldokumentversjon

58 Statens vegvesen Region Nord C3-10 Fv. 867/Fv. 125 Entreprise 1 C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser Spesielle krav knyttet til sikkerhet helse og arbeidsmiljø Det er forbudt å oppholde seg framfor bomfestet på en bergborerigg for ort- og tunneldriving, som har boremaskiner i gang under salve- eller bolteboring. Det presiseres at forbudet om å oppholde seg foran boreriggen gjelder salve- og bolteboring, dvs. at forbudet ikke gjelder for injeksjons- og sonderboring. Med foran boreriggen menes området fra bomfeste og fram til stuff, også i høyden. Forbudet gjelder for eksempel samtidig boring og lading, der skadefrekvensen har vært høy pga. boring i gammelt sprengstoff, blokkfall og ras, roterende borstål og bevegelige bommer, samt støy ol. Skift av borkroner, bergbolting o.a. må også samordnes slik at dette kan gjennomføres når alle boremaskinene er stanset. 3.2 Ytre miljø (YM) Rive- og rehabiliteringsarbeider Entreprenøren skal i sin utdyping av kvalitetsplanen redegjøre for prosedyrer som fullt ut dekker følgende krav: - hindre at miljøgifter blir spredt ukontrollert i naturen, - minimalisere ulempene for nærmiljøet under riveprosessene, - hindre at utførende personell blir utsatt for helseskader. - entreprenøren blir bøtelagt for overtredelse av marksikringsgrensen i planen. Boten fastsettes til kr for hver enkeltstående overtredelse. Entreprenøren bærer alle kostnader for istandsetting av overskredet areal. Byggherren har ikke utarbeidet egen avfallsplan for riveobjekter. Disse inkluderes i avfallsplanen for anlegget ellers Gjenbruk av materialer Entreprenøren oppfordres til å foreslå gjenbruk av materialer som byggherren ikke har ivaretatt i beskrivelsen. Der partene kommer til enighet om alternativ løsning og dette fører til besparelse, deles denne likt mellom byggherre og entreprenør Spesielle krav knyttet til ytre miljø For maskiner som brukes under jord forutsettes brukt lavsvovel diesel (miljødiesel) med maks 50 mg svovel pr kg drivstoff. Dokumentasjonen skal utarbeides på eget skjema av entreprenøren, dette skjema skal inneholde referanse til datablad for produktet. Skjema skal leveres for hvert innkjøp av diesel til anlegget (fortløpende). Byggherre kan foreta kontroll av produktet. 3.3 Rutiner ved varsling og oppfølging av hendelser, ulykker, brann og forurensning Ved alvorlige hendelser på vegnettet skal byggherren varsles umiddelbart. Entreprenøren skal uten ugrunnet opphold varsle byggherren om alvorlige skader på objekter, enten de inngår i kontraktarbeidet eller ikke. Maldokumentversjon

59 Statens vegvesen Region Nord C3-11 Fv. 867/Fv. 125 Entreprise 1 C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser Entreprenøren skal uten ugrunnet opphold varsle byggherren om feil, mangler og andre forhold som har eller kan komme til å få betydning for fremkommelighet og trafikksikkerhet selv om disse forholdene ikke har direkte tilknytning til entreprenørens ansvarsområde gitt i kontrakten. Dette inkluderer også forhold knyttet til andre aktørers aktiviteter på eller langs vegene. For skader på objekter som inngår i kontrakten påført av kjent/ukjent motorvogn vil byggherren søke om å få dekket sine omkostninger fra forsikringsselskap eller Trafikkforsikringsforeningen. Entreprenøren skal derfor utarbeide en rapport til byggherren om forholdet. 4 Påslag for byggeplassadministrasjon og fremdriftskontroll av andre entrepriser (se NS 8406 pkt. 16) Entreprenøren skal påta seg administrerende og kontrollerende oppgaver overfor andre entreprenører for følgende arbeider/entrepriser: Elektroinstallasjoner i og utenfor Bjarkøytunnelen samt sjøfylling på Sandsøy. Innenfor kontraktsområde for entreprisen Bjarkøyforbindelsen (entreprise 1) vil elektroentreprisen (entreprise 3) bli lyst ut senere i kontraktsperioden. Dette omfatter komplette elektrotekniske anlegg i og utenfor tunnelene som strømtilførsel, belysning, sikkerhetsutrustning, trafikkstyring mm og skal utføres som administrert sideentreprise. Som følge av dette plikter hovedentreprenøren for Bjarkøyforbindelsen å medvirke til at arbeidsoperasjonene tilpasses hverandre. Det skal avsette tid for dette i framdriftsplanen. Denne koordineringen er en del av hovedentreprenørens ansvar. Kostnader for hovedentreprenørens byggeplassadministrasjon og fremdriftskontroll skal innarbeides i entreprenørens administrative kostnader. I dette inngår også at hovedentreprenøren har ansvar for å tilrettelegge riggområdet for elektroentreprenøren i perioden elektroarbeidene utføres. Tidsforsinkelser på grunn av manglende koordinering mellom de ulike arbeidsoperasjonene berettiger ikke til tillegg i tid eller økonomisk kompensasjon. Bruanbudet(Entreprise 2) omfatter 3 mindre bruer og 1 hovedbru. Bruentreprisen 2 vil bli utlyst senere i kontraktsperioden. Entreprise 2 vil omfatte peling, bygging av brupilarer og komplett bruanlegg. Videre vil bruentreprenøren foreta innfyllinger til brupilarene og bygge vegen fra grovfylling til ferdig slitelag. På forbindelsen Grytøy-Sandsøy er det flere grensesnitt mellom denne entreprisen og bruentreprisen som er ivaretatt i prosessbeskrivelsen og som vil bli spesielt fulgt opp og kvalitetsikret underveis i kontraktarbeidet. Entreprise 1 skal levere alle massefraksjonene. Kostnader for hovedentreprenørens byggeplassadministrasjon og fremdriftskontroll skal inkluderes i entreprenørens administrative kostnader. Hovedentreprenøren har ansvar for å anlegge og vedlikeholde riggområdet for bruentreprenøren i perioden bruarbeidene utføres. Maldokumentversjon

60 Statens vegvesen Region Nord C3-12 Fv. 867/Fv. 125 Entreprise 1 C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser Tidsforsinkelser på grunn av manglende koordinering mellom de ulike arbeidsoperasjonene berettiger ikke til tillegg i tid eller økonomisk kompensasjon. 5 Entreprenørens sikkerhetsstillelse Sikkerhetsstillelse: Reglene i NS 8406 pkt. 8 skal følges. 6 Spesielle krav i fremdriftsplanen Entreprenøren skal levere detaljert fremdriftsplan senest en uke før arbeidene påbegynnes. Fremdriftsplanen skal til enhver tid vise entreprenørens reelle plan for utførelse og ferdigstillelse av arbeidene. Milepæler, tidskritiske avhengigheter og aktiviteter som innebærer risiko skal blant annet fremgå. Oppdatert fremdriftsplan som både viser reelt oppnådd fremdrift og videre planlagt reell fremdrift, skal leveres byggherren innen 15. hver måned fra og med andre kalendermåned etter oppstart. Entreprenøren foreslår og byggherren bestemmer detaljeringsgrad. Byggherrens ytelser vil være fordelt over hele byggetiden. Entreprenøren kan ikke uten særskilt avtale med byggherren legge til grunn at byggherrens ytelser leveres raskere enn det som er nødvendig for ferdigstillelse i samsvar med kontraktens ferdigstillelsesfrist. Framdriftsplanen gir ikke entreprenøren automatisk forskyvning av tidsfrister. Jf. A3 pkt.3 og C4 pkt.4 Avvik fra framdriftsplan leveres som eget avvik på eget skjema. 7 Regulering av tidsfrister for tunnelarbeider Dette er et system for regulering av byggetid forårsaket av økt mengde arbeidssikring ved stuff i forhold til kontraktens mengder. Systemet skal ikke brukes som grunnlag for å beregne total byggetid. Tidsfrister er gitt under kap A3, pkt. 3 Dersom de samlede kontrakts mengder for arbeidssikring og arbeider ved stuff som er listet opp i tabellen i punkt b) økes utover angitt grense, vil avtalt tidsfrist bli regulert. Grunnlag for tidsfrist beregnes som følger: De gitte mengder i kontrakten for arbeidssikring omregnes til sum tid basert på de ekvivalenttider som er gitt under b). Maldokumentversjon

61 Statens vegvesen Region Nord C3-13 Fv. 867/Fv. 125 Entreprise 1 C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser b) AKTIVITET Mengde/time Kontraktsmengde Arbeidssikring Manuell rensk 1 time / time Bolter med lengde inntil 5 m 12 stk / time Bolter med lengde over 5 m 6 stk / time Fjellbånd 25 m / time Nett 10 m 2 / time Sprøytebetong inkl. tilrigging og rengjøring av fjelloverflaten 6 m 3 / time Tillegg for Sprøytebetongbuer ekskl sprøytebetong pr meter bue 4 m / time Betongutstøpning inkl. endesteng 0,1 m / time Ekstra betong utover gjennomsnittlig tykkelse 0,4 m 10 m 3 / time Delte salver i tverrsnitt 0,3 stk / time Salvelengde < 4 m bordybde 0,3 stk / time Utført mengde Arbeider foran stuff Boring sonderhull og injeksjonshull Hefttid ved injeksjon 60 m / time 1 time / time Sum Andre aktiviteter har ikke ekvivalenttid og teller ikke ved beregning av teoretisk tidsbehov. Teoretisk grunnlag for eventuell regulering av tidsfristen beregnes samlet i henhold til etterfølgende formel: T (uker) = U K (timer) A x S /timer/uke) der U = Tidsbehov for utførte mengder (timer) K = Tidsbehov for kontraktens mengder (timer) A = Antall angrepspunkter for aktiviteter med ekvivalenttid. Ved beregningen settes a = xx S = Totalt timetall for valgt skiftordning for stuffmannskapet.(timer/uke). Det gitte antall angrepspunkter er uavhengig av entreprenørens valgte driftsopplegg. c) Entreprenøren bærer risikoen for økte mengder som tilsvarer en byggetidsforlengelse på inntil x uker. Dersom de utførte mengder omregnet i tid gir en økning på mer enn x uker skal byggetiden for tunnelarbeidene økes. Den teoretiske beregning av ny tidsfrist baseres på den aktuelle skiftordning for stuffmannskapet på anlegget, dog minimum 67 timers arbeidsuke. Arbeider som utføres utenfor skiftplanen skal ikke tas med i ekvivalenttidsregnskapet. Eventuelle avtaler om forsering forutsettes å ta sitt utgangspunkt i ekvivalenttidsregnskapet Maldokumentversjon

62 Statens vegvesen Region Nord C3-14 Fv. 867/Fv. 125 Entreprise 1 C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser Ved tidligere ferdigstillelse enn kontraktsfestet kan entreprenøren ikke nekte byggherren å overta anlegget. Tilsvarende plikter byggherren å overta anlegget når det er ferdigstilt. 8 Dagmulkt Frist for ferdigstillelse og eventuelt delfrister er gitt i kap. A3, pkt. 3. Ved overskridelse av ferdigstillelsesfristen vil det bli krevd en dagmulkt på 1 av kontraktsummen pr hverdag. Tilsvarende vil det ved overskridelse av delfrister bli krevd en dagmulkt på 1 av kontraktsummen pr hverdag. Akseptert fristforlengelse i forhold til én delfrist medfører ikke tilsvarende eller annen fristforlengelse i forhold til senere frister uten at dette uttrykkelig fremgår av entreprenørens krav om fristforlengelse og byggherrens aksept. Dagmulkt for overskridelse av en delfrist fortsetter å løpe også om andre, senere dagmulktbelagte delfrister overskrides. 9 Entreprenørens krav ved forsinkelser og mangler ved byggherrens leveranser Entreprenørens merutgifter på grunn av byggherrens forhold, kompenseres etter følgende regel: V = 0.15 x K x ( t 2 - t 1-6 ) / t 1 der V = vederlagets størrelse K = kontraktssum t 1 = opprinnelig byggetid (i hverdager) beregnet fra det tidspunkt entreprenøren har rett til å påbegynne arbeidene og frem til ferdigstillelsesfrist som avtalt i kontrakt. t 2 = avtalt ny byggetid (i hverdager) Entreprenørens risiko for forlengelse av total byggetid utgjør akkumulert 6 hverdager. Regulering for økt byggetid gjelder bare utførelse av kontraktens hovedarbeider. For arbeider som krever mindre enn gjennomsnittlig rigg og administrasjon på den forlengede del av prosjektet, avtales forholdsvis kompensasjon. Maldokumentversjon

63 Statens vegvesen Region Nord C3-15 Fv. 867/Fv. 125 Entreprise 1 C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser Prisregulering Endringer i prisnivå etter tilbudsfristens utløp, gir rett til tillegg til eller fradrag fra kontraktens priser overensstemmende med regler for regulering av kontraktssum i NS Endringsbeløpet for avregningsperioden beregnes etter formelen: e = A x V x ( T / T 0-1 ) A = Summen av avdragsnotaer for avregningskvartalet basert på kontraktens priser (ekskl. merverdiavgift) og uten fradrag for eventuelt lån/forskudd og innestående beløp. I verdien for A inkluderes også tilleggsnotaer for utført arbeid basert på kontraktens prisgrunnlag. Eventuell kontraktsmessig justering av riggkostnader (generalomkostninger) på grunn av masseendring tas ikke med i verdi for A. Eventuell regulering ifølge pkt 9 tas med i verdi for A. V = Regulerbar andel av kontraktssum. V = 0.9 T 0 = Indekstallet for det kvartalet tilbudsfristens utløp faller i. T = Indekstallet for avregningskvartalet. Statistikk for fjelltunnelarbeid: Verdi av T og T 0 beregnes ut fra Statistisk Sentralbyrås Byggekostnadsindeks for veganlegg, Fjelltunnel. 11 Faktura Av hensyn til regnskapsføring kreves at entreprenøren vedlagt hver avdragsnota og sluttnota leverer oppdatert Konteringsskjema for avdrags- og sluttfaktura for veganlegg. Endringer skal faktureres enkeltvis slik at hver endring faktureres i egen faktura. Ved endringsarbeider og regningsarbeider av lengre varighet kan entreprenøren kreve avdrag på grunnlag av det som er utført, men ikke oftere enn hver måned. Alle fakturaer unntatt sluttfaktura skal ha 40dg. forfallsfrist. Maldokumentversjon

64 Statens vegvesen Region Nord C3-16 Fv. 867/Fv. 125 Entreprise 1 C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser Heftelser Faktura på ikke tilførte materialer / arbeid fra verksted og fabrikk, utbetales ikke før det foreligger en av byggherren godkjent selvskyldnerkausjon på beløpet fra bank, forsikringsselskap eller annen kredittinstitusjon. Det må også godtgjøres at eventuell salgspant / varelagerpant er bortfalt. Kausjonene frigis etter hvert som elementene blir innbygd i konstruksjonen(e). 13 Faktura for sluttoppgjør Viser sluttoppgjøret, inklusiv tilleggs- notaer for utført arbeid basert på kontraktens prisgrunnlag, en økning på mer enn 10 % av kontraktssummen, reguleres kontrakten som følge av økte driftskostnader. Post for riggkostnad (generalomkostninger) tillegges i så fall 10 % av utført arbeid over 10 % av kontraktssummen. 14 Grunnforhold Rapporter og eventuell beskrivelse skal gi entreprenøren grunnlag for egne vurderinger av grunnforholdenes betydning for entreprenørens arbeid. Entreprenøren kan ikke påberope at de virkelige forhold avviker fra rapporter og eventuell beskrivelse med mindre det foreligger markert avvik. Dersom det foreligger et slikt avvik, behandles avviket i henhold til NS 8406 pkt De vanlige regler om varsling og utmåling av kompensasjonen gjelder i tillegg. For geologiske rapporter gjelder: Rapport består av en faktadel og en tolkningsdel. Faktadelen gir entreprenøren grunnlag for egne vurderinger av grunnforholdenes betydning for entreprenørens arbeid. Tolkningsdelen er byggherrens vurdering av grunnforholdene basert på de foretatte undersøkelsene. Utførte laboratorie- og grunnundersøkelser: Ingeniør- geologisk rapport Statens vegvesen nr Multiconsult rapport Grunnundersøkelse RIG-RAPP-001-REV01 NGU rapport foreløpig SINTEF rapport Grytøy-Sandsøy, bølgehøyder og oppskyll. Tunnelventilasjon pr Ecofact rapport. Viltkartlegging. 15 Forbedringer og utviklingsarbeider Der partene har forslag til alternative løsninger som gir besparelser, uten verdiforringelse for prosjektet, tas dette opp skriftlig, på samarbeidsmøte eller på byggemøte. Som incitament til endringer, utviklingsprosjekter mv som fører til besparelse i forhold til kontrakt, fordeles differensen mellom kontraktens utførelse og avtalt utførelse likt mellom Maldokumentversjon

65 Statens vegvesen Region Nord C3-17 Fv. 867/Fv. 125 Entreprise 1 C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser byggherre og entreprenør, etter at hver av partene har fått dekket sine utgifter til omprosjektering. Byggherren avgjør hvilke forslag som kommer til utførelse. Der partene blir enige om at utviklingsarbeider skal gjennomføres, opprettes egne tilleggsavtaler om dette. Dette kan også være aktuelt for utviklingsarbeid dersom det ikke fører til besparelse for denne kontrakten. Hvis anleggets tekniske verdi endres, skal denne endringen avregnes før besparelsen fordeles. Normal omprosjektering fra byggherrens side som følge av endrede krav, ønsker, avvikende grunnforhold mm omfattes ikke av denne avtalen. 16 Andre bestemmelser 16.1 Stikningsgrunnlag Det finnes fastmerker med god nøyaktighet. Byggherren leverer digital vegmodell. Nødvendig kartoversikt med koordinater og høydeangivelse for fastmerker vil bli overlevert entreprenøren ved oppstart. Kartgrunnlaget som er benyttet i prosjektet basere seg på grunnlagsdata i geodetisk datum EUREF89, projeksjon NTM, sone 16. Høyden er referert til vertikalt datum NN1954. Det er benyttet laserdata på XYS-format som ASCII-fil, samt kartdata på SOSI-format i henhold til gjeldene SOSI-standard. Som prosjekteringsgrunnlag for sjøbunn er det generert SOSI-filer etter dybdekartlegging og seismiske undersøkelser i sjøen (ref. rapport datert 16.sep.2011 fra Geomap, rapport nr ). Se også D1 kap A1 prosess Riggplass Arealer som entreprenøren kan benytte som riggplass er vist på tegning X001 X007 i tegningsheftet. Arealer innenfor vegarealet for ny veg kan også benyttes i samråd med byggherren. Spesielt gjelder dette arealer i Tjeldevik, hvor kryss ned mot sjøfyllingens trasé ikke er i konflikt. Eventuelt behov for riggområder utover dette må entreprenøren selv forestå Tilknytninger til offentlig nett, elkraft, mm Entreprise 1 er ansvarlig for å fremskaffe elektrisitet, vann og avløp til rigg. Dette gjelder i hele anleggsperioden. Statens vegvesen har vært i dialog med Hålogaland Kraft. For påhuggsområdet Grytøy vil det være muligheter for å knytte seg på eksisterende høyspentlinje. (Se tegning O010 og X004). Kabel fra denne trase føres videre langs veg mot riggplass. (Se tegninger O001 og X001) 16.4 Massedeponi Viser til generell omtale av deponiområder under kap. A3, pkt Lagring langs veglinen Et midlertidig deponiområde er planlagt lokalisert i området mellom Fenes og Tjeldevika. Sjøfylling (deponi i sjø) Etablering av sjøfyllinger over Sandsøysundet. Stein fra tunnel, veglinjen og fra masseuttaket på Fenes skal legges ut i Sandsøysundet. Statens vegvesen har planlagt å Maldokumentversjon

66 Statens vegvesen Region Nord C3-18 Fv. 867/Fv. 125 Entreprise 1 C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser utnytte overskuddsmasser fra tunnelen til å bygge fyllinger over Sandsøysundet. På grunn av strømningsforhold og miljø er det prosjektert flere «øyer» som igjen blir forbundet med bruer (4 stk kommer i en annen entreprise). All stein til anlegning av sjøfylling skal lagres i området rundt sjøfyllingen (V1 og V2 området tegning X007) Derfra skal de forskjellige steinfraksjonene transporteres med lekter (sjøredskaper) ut i sjøfyllingen. I sidetaket på Fenes skal det tas ut blokk til plastring av sjøfyllingen. Overskuddsmasser/ skrotmasser fra tunnel og linjen skal brukes for å legge igjen massetaket på Fenes. Situasjonsplan for utfylling i sjø viser et stipulert fyllingsvolum på rundt ca m3 opp til underkant forsterkningslag. Geoteknisk rapport r rig-rap-001, utarbeidet av Multiconsult. Statens vegvesen vil få overskudd av masser, derfor er det viktig at de mengder vi disponerer blir lagt ut optimalt, og i henhold til avtalt utfyllingsplan. Overskudd av steinmasser skal tilbakeføres til steinuttak Fenes. Eventuelt kan byggherre finne andre løsninger. Vegforbindelsen fra Grytøy til Sandsøy er lokalisert nord i Sandsøysundet (i Sandsundet) der det er ca 1200m bredt. Sundet er orientert i retning nord sør og sjøbunnen varierer mellom kote minus 4 og minus 22. Sjøbunnshelninger er 1:4 og slakere. Ca. 380 m fra Grytøya stikker det opp to mindre skjær i sjøen. Dypeste punkt ligger i en renne ca. 750 m fra Grytøya. Løs- massemektigheten er 1 10 m, fordelt i 2 lag. Øvre lag med sand/silt/grus/koraller og et nedre lag med antatt morenemasser. Berghelningen synes å være 1:3 eller slakere i hele området. Veifyllingen legges direkte på sjøbunnen. Byggherre ønsker å ha setningskontroll på sjøfyllingene og det skal monteres setningsslange i og under fyllingene. Det er satt av arealer på land på Grytøy (V1 og V2) for mellomlagring av overskuddsmasser fra veg- og tunneldriften. Videre håndtering og utlegging av steinmassene i sjøen forutsettes gjennomført i tråd med geotekniske rådgivning/anbefalinger. Videre forutsettes at entreprenør etablerer anleggskai / utskipningsanordning samt at massene fra mellomlager legges ut med egnet sjøredskap.(anleggsmaskiner) For å oppnå tilfredsstillende stabilitet må massene legges ut i fyllingssjikt med tykkelse 3m, og entreprenøren skal utføre bunnkotekartlegging etter hver fyllingsfase. Utlegging med sjøredskap skal skje opp til kote minus 2. Videre oppfylling fra kote minus 2 av "landfaste" sjøfyllinger kan disse utføres med biltransport fra land og ut på underliggende fylling, mens oppfylling av «øyene» over kote minus 2 må utføres med gravemaskin.(se også A3. punkt 1 og samt D1- E kap prosesser 26.7) Kapasitet og framdrift på utlegging av steinmasser i sjøfyllinger må tilpasses de steinmengder som genereres fra anleggsdriften knyttet til veg i dagen, massetaket, drivingen av tunnelen, samt størrelsen på midlertidig(e) deponi(er) Målinger i sjøfyllinger Entreprenøren får kun oppgjort for masser innenfor teoretisk profil. Dette gjelder også i forbindelse med evt. massefortrengning, også evt. utover det som er antydet i rapport fra (Multiconsult). Entreprenøren må derfor kalkulere overnevnte inn i sine enhetspriser. Se D1 kap E. Maldokumentversjon

67 Statens vegvesen Region Nord C3-19 Fv. 867/Fv. 125 Entreprise 1 C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser Kontor og/eller laboratorium for byggherren Statens vegvesen geologer har foretatt tidlig kartlegging av steinkvaliteten av massene fra tunnelen(grytøysiden). Denne er av en slik kvalitet, at vi kan forvente at disse kan brukes for viderebehandling for bruk i overbyggingen av veg. Det stilles kontor/rom for enkel laboratorisk undersøkelser (tørr sikting) av steinmassene. Entreprenøren skal ha tilgang til kontoret/rom for sine kontroller av eventuell knusemasser. Kontoret/rommet skal inneholde kontorbord, stoler, forsterket bord for sikting av masser og hyller. Ekstra strømkontakter med 3 fase og min 16A kurs. Se også tekst i D1 A1 prosess Arbeidstegninger Tegninger utover byggeplanen er entreprenørens ansvar /kostnad. Entreprenøren har ansvar for selv å utarbeide nødvendige arbeidstegninger for gjennomføring av de nedenfor nevnte arbeider i henhold til konkurransegrunnlaget. Det skal dokumenteres på tegning overfor byggherren hvordan arbeidene er gjennomført. Grunnlaget for utarbeidelse av arbeidstegninger er tegningsdelen i konkurransegrunnlaget. Følgende arbeider er omfattet: Veg i dagen Grøfter og rør Tunnel Portaler Sjøfyllinger Steinuttak Fenes 16.8 Tunnel- ventilasjon ny beregning Entreprenøren må ta med i sine beregninger i sprengningskapitlet (C1. prosess 32) at det kan bli behov for etterstrossing i henget for tunnelventilatorene Midlertidig utslippssøknad tunnel Byggherren har fått tillatelse fra Fylkesmannen i Troms om midlertidig utslipp fra tunneldriften. I tillatelsen er det gitt føringer og krav som skal følges i anleggsfasen. Tillatelsen er vedlagt konkurransegrunnlaget. Maldokumentversjon

68 Statens vegvesen Region Nord C3-20 Fv. 867/Fv. 125 Entreprise 1 C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser Hensyn til omgivelsene nabohensyn Arbeidene vil i stor grad pågå i områder uten fast bebyggelse. Unntak er Sandsøy og Bjarkøy. På Sandsøy vil vegen anlegges gjennom et boligområde og på opparbeidete innmarker. På Bjarkøy vil tunneltraseen komme under boligeiendommer. Dette vil kreve enkelte tilpasninger fra entreprenøren for å unngå at byggherren påføres unødig erstatningsansvar, jf. bestemmelsen i nabolovens 2 om plikten til å minimere skader og ulemper overfor tredjemann, støyforskriftene (T-1442/2012) med restriksjoner på anleggsstøy, samt avtaler som byggherren har inngått med grunneierne. Se også A3 pkt Byggherre vil holde informasjonsmøter med innbyggerne i anleggsfasen samt gi ut informasjons materiell til husstandene. Entreprenøren må holde byggherre informert om saker som er aktuelt for innbyggerne. Horsevika (ca. profil se tegning C003) Her ligger det fritidshus mot sjøsiden. Disse blir brukt mest i sommersesongen, men kan bli flyktig brukt i andre deler av sesongen Byggherren stiller her følgende krav til entreprenøren og anleggsvirksomheten: Arbeidet skal utføres i henhold til kravene i støyforskriftene (T-1442/2012). Entreprenøren skal, innenfor hva som er teknisk og økonomisk forsvarlig, hindre eller avgrense skader og ulemper fra anleggsvirksomheten. Det skal monteres rystelses målere på grunnmur. Entreprenøren priser inn leie, montering, avlesing og utskrift (dokumentasjon) etter at sprengingen er utført. (Byggherre anviser hvilke hus som måler skal monteres på). I tillegg vil byggherre før oppstart gi entreprenøren oversikt over hvilke hus som skal fotograferes før og etter sprengningsarbeidene er utført. Skjema for utfylling av rapport brukes NS 8141 tillegg B. Rystelse krav etter NS 8141 se C1 prosess 32. Normal bebyggelse 25mm/s. Spesiell krav på enkelte hus er 20ms. Byggherren kan etter befaring av hus, gi annet krav (lempe på kravet om forholdene tilsier dette) Byggherren har følgende avtale med grunneier som må følges opp av entreprenøren: Det trevirke som er over Ø10 cm i brysthøyde og som blir hugget på eiendommen tilfaller grunneier. Riggplassen for tunneldrivingen (se tegning C003) skal ikke revegeteres, denne avkjørsel tilfaller grunneierne etter overdragelsen. Alle oljeoppsamlere og andre installasjoner ifb. rigg, skal fjernes og området gruses opp. Bjarkøy (ca. profil se tegning C007) Omfatter flere bolighus på sjøsiden. Vegvesenet stiller her følgende krav til entreprenøren og anleggsvirksomheten: Arbeidet skal utføres i henhold til kravene i støyforskriftene (T-1442/2012). Entreprenøren skal innenfor hva som er teknisk og økonomisk mulig hindre eller avgrense skader og ulemper fra anleggsvirksomheten. Maldokumentversjon

69 Statens vegvesen Region Nord C3-21 Fv. 867/Fv. 125 Entreprise 1 C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser Det skal monteres rystelses målere på grunnmur. Entreprenøren priser inn leie, montering, avlesing og utskrift (dokumentasjon) etter at sprengingen er utført. Det finnes to vannbrønner på Austneset. Samt et kommunalt vannverk der kommunen har boret etter vann. Byggherre vil følge med at vi ikke får vanntap i disse, men entreprenør må stille med utstyr for eventuelt å legge vann fra det kommunale ledningsnettet og inn til eiere av vannbrønn (private) om vi tømmer brønn for vann. Byggherre anviser hvilke hus som måler skal monteres på. I tillegg vil byggherre før oppstart gi entreprenøren oversikt over hvilke hus som skal fotograferes før og etter sprengningsarbeidene er utført. Skjema for utfylling av rapport brukes NS 8141 tillegg B. Rystelse krav etter NS 8141 se C1 prosess Krav 20ms. Byggherren kan etter befaring av hus, gi annet krav (lempe på kravet om forholdene tilsier dette) Sandsøy (ca. profil se tegning C103) Omfatter flere bolighus samt jordbruksområder. Vegvesenet stiller her følgende krav til entreprenøren og anleggsvirksomheten: Arbeidet skal utføres i henhold til kravene i støyforskriftene (T-1442/2012). Entreprenøren skal innenfor hva som er teknisk og økonomisk mulig hindre eller avgrense skader og ulemper fra anleggsvirksomheten. Dersom forholdene tilsier det må det iverksettes tiltak langs bakken som fanger opp støv før det forsvinner opp i lufta. I tillegg må det vurderes vanning og salting langs bakken for å begrense støvplagen. Anleggsområdet må sikres slik det forhindrer utilsiktet uhell. Det kan forefinnes opparbeidet lukkede drensgrøfter langs jordene. Disse må kobles tilbake om disse blir krysset. Generelt gjelder at anleggsområdet til enhver tid skal holdes ryddig. Maldokumentversjon

70 Statens vegvesen Region Nord C4-1 Fv. 867/Fv. 125 Entreprise 1 C Kontraktsbestemmelser C4 Avtaledokument C Kontraktsbestemmelser C4 Avtaledokument Mellom Statens vegvesen Region Nord som byggherre foretaksnr og Xxxxxx som entreprenør foretaksnr. xxx xxx xxx er inngått følgende avtale: 1 Entreprenøren påtar seg å levere Bjarkøyforbindelsen veg, tunnel m/portaler og sjøfyllinger 2 Kontraktsarbeidet skal leveres for: Kontraktssum (eks. mv (tilbud av åååå-mm-dd korrigert etter kontrollregning) Korreksjon iflg. pkt. 8 Kontraktssum (ekskl. mv kr kr kr 3 Opplysninger om og betingelser for arbeidet er gitt i konkurransegrunnlaget og de tegninger og dokumenter dette henviser til. 4 Det er fastsatt følgende bindende tidsfrist(er): Frist for ferdigstillelse er: Følgende delfrister gjelder: Gjennomslag for Bjarkøytunnelen: Videre skal fyllinger for bruer være ferdig og klar for peling til bruentreprenør. Masser fra tunnel, vegskjæringer og skrapmasser fra blokkuttak (plastringstein) kan benyttes i sjøfylling. Sjøfyllinger (Klargjort for peling) Klargjort for elektroentreprenør sitt arbeid i tunnel Klargjort for elektroentreprenør for Veg i dagen: Klargjort for testing for sikkerhetsgodkjenning Videre må etterarbeider i tunnelen som oppbygging av vegbane med dekke, vann og frostsikring mm. være sluttført, slik at elektroentreprenøren skal jobbe uhindret.

71 Statens vegvesen Region Nord C4-2 Fv. 867/Fv. 125 Entreprise 1 C Kontraktsbestemmelser C4 Avtaledokument For overskridelse av frist(er) betaler entreprenøren til byggherren av ferdigstillelsesfristen en dagmulkt på 1 av kontraktsummen pr hverdag. Tilsvarende vil det ved overskridelse av delfrister bli krevd en en dagmulkt på 1 av kontraktsummen pr hverdag. Se også C3 pkt Entreprenøren skal levere byggherren garantierklæring for riktig oppfyllelse av entreprenørens forpliktelser i kontraktsperioden og reklamasjonsperioden før kontraktsarbeidenes start og ikke senere enn 28 dager etter at kontrakt er inngått jf. NS 8406, pkt. 8 med suppleringer i kap. C2, pkt Entreprenøren skal levere byggherren kopi av forsikringsbevis før kontraktsarbeidenes start og ikke senere enn 28 dager etter at kontrakt er inngått, jf. NS 8406, pkt. 9 med suppleringer i kap. C2, pkt Som en del av denne avtale inngår også vedlegg til avtaledokument i følge vedleggsliste datert åååå-mm-dd. 9 Manglende oppfyllelse av pkt. 6 og 7 kan medføre heving av kontrakten på grunn av vesentlig mislighold av kontraktsforpliktelse. 10 Dette avtaledokument med eventuelt vedlegg iflg. pkt. 8 er utferdiget i to eksemplarer, hvorav partene beholder hvert sitt. Xxxxxx åååå-mm-dd Xxxxxx åååå-mm-dd byggherre (Avtaledokumentet utfylles ikke ved innsendelse av tilbud) entreprenør

72 Statens Vegvesen Samlelisens G-Prog Prosjekt: Side E1 Sted : 00.1 D1 Beskrivelse Beskrivelsen består av en standard beskrivelse og en spesiell beskrivelse. Som standard beskrivelse gjelder Statens vegvesens håndbøker nr. 025 "Prosesskode-1 Standard beskrivelsestekster for vegkontrakter" og 026 "Prosesskode-2 Standard beskrivelsestekster for bruer og kaier". Bestemmelsene i den spesielle beskrivelsen kommer generelt i tillegg til eller i stedet for standard beskrivelse. Ved uoverensstemmelse gjelder spesiell beskrivelse foran bestemmelsene i standard beskrivelse. Sum denne side: Akkumulert Sted : H:\Bjarkøypakken\Konkuransegrunnlag\HB 066 Dokumenter byggekontrakter\bjarkøyforbindelsen\utsendelse av konkurransegrunnlaget for Bjarkøyforbindelsen\SVV_Bes

73 D1-A-1 Sted A: Generelle kostnader A1: FORBEREDENDE TILTAK OG GENERELLE KOSTNADER A A-A1 1 A-A1 11 A-A A-A1 Generelle kostnader FORBEREDENDE TILTAK OG GENERELLE KOSTNADER Forberedende tiltak og generelle kostnader ARBEIDSSTIKNING, TEKNISK KONTROLL UTSETTING OG ARBEIDSSTIKNING c) Omfatter kontroll av eksisterende fastmerker i prosjektområdet før arbeider starter. Omfatter også etablering av nye fastmerker og reetablering av eksisterende primærpunkter og fastmerker til bruk innenfor anleggsområdet. Omfatter også ekstra beregninger som må foretas ut over foreliggende data om fastmerker og utsettingsdata. Omfatter også all stikning, måling og beregning under arbeidets gang. Omfatter også innmåling og sikring av nye fastmerker samt beregning av nye data dersom eksisterende fastmerker som ligger utenfor området for den endelige konstruksjonen ødelegges under arbeidets gang. Entreprenøren er ansvarlig for at fastmerkene som benyttes til utsetting er tilstrekkelige i antall og holder god nok kvalitet til at stikning og maskinstyring kan utføres innenfor toleransekrav. Hvis entreprenøren oppdager feil i eksisterende grunnlagsnett eller feil i nyetablerte fastmerker skal byggherre varsles. Entreprenøren skal holde byggherren orientert om forandringer av fastmerker og stikningsdata og skal ved anleggets avslutning levere komplett oppstilling over nyopprettede fastmerker i henhold til Statens kartverks standard «Grunnlagsnett». Stikningsdata for totalstasjon, GPS og maskinstyring henter entreprenøren fra fagmodeller, terrengmodeller, tegninger, koordinatfiler eller tabeller. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS c) Nødvendig sikring av fastpunkt/hjelpepunkter påhviler entrepenøren. Alle utleverte stikningsdata fra byggherre skal settes ut, innmåles og dokumenteres med avvik. e) Kartgrunnlaget som er benyttet i prosjektet basere seg på grunnlagsdata i geodetisk datum EUREF89, projeksjon NTM, sone 16. Høyden er referert til vertikalt datum NN1954. Det er benyttet laserdata på XYS-format som ASCII-fil, samt kartdata på SOSIformat i henhold til gjeldene SOSI-standard. Som prosjekteringsgrunnlag for sjøbunn er det generert SOSI-filer etter dybdekartlegging og seismiske undersøkelser i sjøen A-A1 Stikning, måling og beregning Omfatter all stikning, måling og beregning under arbeidets gang for å sikre Akkumulert Sted A :

74 D1-A-2 Sted A: Generelle kostnader A1: FORBEREDENDE TILTAK OG GENERELLE KOSTNADER en utførelse i overensstemmelse med de høyde- og plasseringsangivelser, mål og toleranser som er angitt i modeller, tegninger og teknisk beskrivelse. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS A-A1 Omfatter også at stikningsdata for kanstein, lyspunkt, vegskilt og andre enkeltpunkt leveres som kof-format uten høyde. Entreprenøren må selv tilpasse dette. Stikningsdata med høydeinformasjon ut over det som leveres med konkurransegrunnlaget må entreprenøren skaffe selv. Eventuelt behov for polygonpunkt må innhentes fra stedets kommune. Entreprenøren skal snarest mulig, senest innen en uke etter utsetting, melde fra om eventuelle feil eller unøyaktigheter i grunnlag og stikningsdata. Etter den tid kan ikke byggherren være ansvarlig for feil som oppstår på grunn av mangler ved grunnlaget. c) Alle utleverte stikningsdata fra byggherre skal settes ut, innmåles og dokumenteres. Avvik oversendes byggherre umiddelbart. I tunnel skal det etableres et oversiktlig system for merking av profilnummer(skal ikke sprayes på fjellvegg) og høyder for hver 20m. Det benyttes skilt med størrelse 20x25cm. I tillegg utarbeides det et grunnlagsnett med x,y,z koordinater. Merkingen i tunnelen skal vedlikeholdes i hele byggeperioden og inntill 100m fra stuff. Merkingen starter når tunnelen har nådd 50m. For skannet fjelloverflate av tunnel i punktsky på aciiformat skal dette prises inn i C tunnel prosess Det skal brukes koordinatsystem NTM sone 16. Filsystem : Sosi og pdf fil. Arbeidstegninger Omfatter utarbeidelse av arbeidstegninger som er nødvendige for entreprenøren utover de tegninger som er utlevert som konkurransegrunnlag, og armeringstegninger som byggherren leverer i etterkant.se også C3 pkt.16.6 RS Kostnader angis som rund sum. RS Akkumulert Sted A :

75 D1-A-3 Sted A: Generelle kostnader A1: FORBEREDENDE TILTAK OG GENERELLE KOSTNADER 11.2 A-A1 INNMÅLING FOR DOKUMENTASJON AV TOLERANSER OG MENGDER c) Gjelder for arbeider som er angitt med enhetspriser. Omfatter alle kostnader forbundet med innmåling og beregning i anleggstiden for dokumentasjon av toleranser og mengder for de arbeider som er oppgitt i målebrev, inkludert godkjente endringer i anleggstiden. Innmålingsdata og dokumentasjon skal oppdateres og leveres fortløpende i anleggstiden. Innmålingsdata skal kunne sammenstilles med prosjekterte objekter i modeller og dokumentere at utførelsen er innenfor gjeldende toleransekrav for de aktuelle objektene. Innmålingsdata skal leveres i henhold til Håndbok 138, kap Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 11.3 A-A1 Omfatter også utarbeidelse av en plan for kartlegging/ kontroll av sjøfyllinger beskrevet i kapittel E Sjøfylling (bunnkortekart). c) Alle mengder skal oppmåles og dokumenteres løpende til byggherre. Plan for kartlegging/kontroll av sjøfylling skal ivareta: Hver terskel (hver tredje meter) måles og oversendes minimum dagen etter oppmåling. Bunnekotekart vil vise om fyllingsfasen er anbragt til rett nivå og utbredelse. Det kan bli aktuelt å utføre flere opploddinger før en fyllingsfase godkjennes. Posten skal omfatte alle loddninger som er nødvendig før godkjennelse av alle fyllingsfaser, samt opplodding av sjøbunn før start. Innmåling av sjøfylling avsluttes på kote -2. Entreprenøren skal minimum bruke multistråleapparat for måling av terskelhøyder og sjøbunn. Over kote -2 brukes vanlig GPS utstyr for innmålinger til topp fylling. Hver terskel skal filmes. Film skal ha så god kvalitet at man tydelig kan kontrollere type masse. Plan for dokumentasjon skal godkjennes av byggherre. Målebrev av tersklene skal oversendes vegvesenet senest 6 virkedager etter utført arbeid. Etter dette settes dagbot til 5000 kroner pr. virkedag. e) Byggherre skal være til stede under innmåling av sjøfylling. Byggherre skal også kunne ta stikkprøver. Dokumentasjon leveres digitalt og i papirform. SLUTTDOKUMENTASJON RS Akkumulert Sted A :

76 D1-A-4 Sted A: Generelle kostnader A1: FORBEREDENDE TILTAK OG GENERELLE KOSTNADER A-A A-A1 Tunnelgeometri ferdig tunnel Omfatter laserskanning av tunnelprofil og rapportering av data. c) Målingene skal gjøres etter ferdig vann- og frostsikring. Krav til punkttettehet er 500 mm. Dokumentasjonen skal leveres byggherren på åpent format ref. Håndbok 138. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS Sluttdokumentasjon for nye og endrede fastmerker Omfatter utarbeidelse og levering av rapport som dokumenterer nye og endrede fastmerker etablert av entreprenøren. Rapporten utarbeides i henhold til Statens kartverks stndard "Grunnlagsnett". Omfatter også alle kostnader forbundet med avsluttende overlevering av disse data. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS A-A A-A1 Omfatter også generell beskrivelse for prosessen, det skal leveres et permanent grunnlagsnett i tunnelen med ca 200 meters avstand. c) Hylser for tunnelspade monters i betongrekkverk og stålplate i størrelse 100 x 150mm monters ved punktet Polygenpunktnr. og koordinater stanses i stålplaten Sluttdokumentasjon for endringsarbeider og avvik Omfatter rapport som beskriver innmålte endringer og avvik, samt alle innmålingsdata som dokumenterer endringer og avvik i forhold til prosjektert grunnlag. Innmålingsdata leveres i henhold til Statens vegvesen håndbok 138, kap Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS Sluttdokumentasjon for egenskapsdata Omfatter registrering av egenskapsdata for objekter i henhold til den spesielle beskrivelsen. Omfatter også sammenstilling og overlevering av egenskapsdata i henhold til den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS Omfatter også leveranse av digitale ferdigvegsdata til oppdatering av FKB (FellesKartdataBase) og NVDB (Nasjonal VegDataBank). se A1- Dokumentliste c) Geometri leveres på SOSI-format med objekttyper fra den til enhver tid gjeldende "objektliste for ferdigvegsdata til kart og NVDB". SOSI-fila skal gi opplysninger om kvalitet (målemetode og stedfestingsnøyaktighet), dato (datafangstdato) og produsent. Data leveres på standardformat i henhold til Kartverkets produktspesifikasjoner for felles kartdatabase (FKB) og spesifikasjoner for NVDB. Alle data leveres i Euref UTM sone 33. Der plandata benyttes skal kontroll ha vist at nevnte nøyaktighet tilfredsstilles. Sluttdokumentasjonen skal leveres senest ved sluttoppgjøret. Dokumentasjon skal leveres Akkumulert Sted A :

77 D1-A-5 Sted A: Generelle kostnader A1: FORBEREDENDE TILTAK OG GENERELLE KOSTNADER iht.ns sett skal til gjennomgang hos byggherre før de andre settene kopieres (4 sett). d) Det stilles ikke krav til målemetode, men stedsfestingsnøyaktigheten skal generelt være bedre enn 20 cm i grunnriss og høyde. For klart definerte objekter som veg, bru, kummer og lignende skal nøyaktigheten være bedre enn 10 cm. Ledningsdata angis med den nøyaktigheten som kreves ved utsetting av det aktuelle objektet A-A1 e) Henviser til vedlegg til kontrakten: Objektliste datert Henviser til veileder og A1 Dokumentlisten < bjektliste> Sluttdokumentasjon for elektrotekniske anlegg Omfatter også samsvarserklæring som gjelder følgende anleggsdeler: - Trekkerøranlegg - Trekkekummer - Mastefundamenter - Jordingsanlegg RS I tillegg skal det leveres: - Enlinjeskjema for jordingsanlegget - Tolkerapport for trekkerør - Målerapport for jordingsanlegg - Datablad for alt levert utstyr RS 11.4 A-A1 TEKNISK KONTROLL Omfatter alle kostnader forbundet med kontroll og dokumentasjon av at de angitte krav til materialer og utførelse overholdes, eksempelvis prøvetaking, materialprøving, fotografering, oppsyn og utførelseskontroll. Omfatter også miljøkontroll av utslipp til luft, vann og jord. c) Nødvendige rystelsesmålinger utføres og bekostes av byggherren og meddeles entreprenøren. Entreprenøren er ansvarlig for at kontroll av materialer og utførelse gjennomføres i det omfanget som er angitt i gjeldende norske standarder, kontraktsbestemmelser, beskrivelse, arbeidstegninger digitale vegmodeller, øvrig prosjektert grunnlag, etc.. Entreprenøren deltar ved besiktigelse og registrering f.eks. ved fotografering av bygninger, anlegg m.v. i anleggets nærhet før og etter arbeidets utførelse, med henblikk på eventuelle skader. Der besiktigelse er utført får entreprenøren overlevert registreringene før oppstart. Kontroll av asfaltarbeider skal utføres i henhold til Teknologirapport Reseptorienterte asfaltkontrakter, Vegdirektoratet Byggherren forbeholder seg rett til å supplere og endre kontrollprosedyrene i byggetiden dersom dette skulle vise seg nødvendig. Nødvendig materialkontroll kan enten utføres ved godkjent prøvningsanstalt eller ved entreprenørens byggeplasslaboratorium. Dette skal være utstyrt og godkjent for de aktuelle prøvninger. Prøvningene skal utføres av Akkumulert Sted A :

78 D1-A-6 Sted A: Generelle kostnader A1: FORBEREDENDE TILTAK OG GENERELLE KOSTNADER tilstrekkelig kvalifisert og øvet personell. Byggherren skal ha fri adgang til entreprenørens laboratorium og prøveresultater. Betonglaboratorium skal være godkjent av Kontrollrådet. Prøveuttak og analysemetoder skal være som angitt i Norsk Standard der relevant standard foreligger, eller i hht. Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser og Håndbok 015 Feltundersøkelser. Det skal føres journal over uttatte prøver og analyser. Både byggherren og entreprenøren skal ha gjenpart av denne og av prøveresultater fortløpende. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Omfatter også geometrisk kontroll på innmåling av traubunn, forsterkningslag, slitelag, kummer, rør og fundamenter. Kontroll i henhold til HB 018. Fremdrifts- og kontrollrapport Entreprenøren skal ukentlig føre rapport om fremdrift og egenkontroll. Kopi av rapporten skal overleveres byggeleder. I perioder med liten byggeaktivitet kan byggelederen bestemme at rapport for flere uker sammenfattes i felles rapport. 1. Rapporter skal minst inneholde opplysninger om følgende: Utført arbeid Her medtas oversikt over det arbeid med tilhørende mengder som er utført siden forrige rapport. Det tas også med kort oversikt over bemanning og over hvilke maskiner som har vært engasjert. Mengder Her medtas endringer i anbudets mengder som i vesentlig grad påvirker anleggets kostnader. Planlagt arbeid Oversikt over det arbeid som er planlagt utført i kommende periode inntil neste rapport. Omfatter også all samhandling med kabeletater i forbindelse med arbeidene. Entreprenøren skal koordinere og utføre kabeletatenes behov for plass til sine tracéer og sentraler. Entreprenøren er også ansvarlig for å, i samråd med kabeletatene, avklare størrelse på tomt til nettstasjoner i dagen samt fremlegg av midlertidig og permanent forsyning for elektrisk kraft og datakabling. Entreprenøren skal selv beregne sitt effektbehov i anleggsfasen. Anslag for effektbehov i permanent fase fremskaffes av byggherren. Akkumulert Sted A :

79 D1-A-7 Sted A: Generelle kostnader A1: FORBEREDENDE TILTAK OG GENERELLE KOSTNADER 11.9 A-A1 Anslag for behov for overføringshastighet for datalinje i endelig fase fremskaffes av byggherre. Entreprenøren skal fremskaffe nettdata fra netteier for forsyningsanlegget i midlertidig fase samt for permanent fase. Disse opplysningene skal oversendes byggherren på forespørsel. Deformasjonsmålinger i sjøfyllingen Omfatter alle kostnader med etablering og avlesning av slangesetningsmålerutstyr jf prinsipp beskrevet i HB 274 pkt I prosessen inngår også alle kostnader med enkel presentasjon av resultatene. b) Fleksible polyetylenrør med diameter 75 mm eller større (tilpasset leverandørens anvsining) og glatt innvendig overflate benyttes. Rørendene skal utstyres med avtakbart lokk og rørene omfylles med grus/sand, slik at de er beskyttet mot skader og punktbelastninger av stor stein. c) Slangene legges ut på «tørr» fylling i senterlinje veg ved ca. kote ± 0 for måling av egensetninger av fylling utlagt under vann. Det monteres i alt 2 stk slanger med 25 m avstand ved hver ende av fyllingene der det skal anlegges landkarkostruksjoner for broer. I alt 16 stk slanger. Innmålingen av slangens posisjon utføres ved hjelp av setningsmåler som trekkes gjennom den nedgravde måleslangen og det må nøyaktig angis hvor slangeender befinner seg, lengde på utlagt slange o.l. Måleren består av en trykksonde tilkoblet en væskefylt slange, en elektronisk trykkmåler, samt et stativ med en trommel som slangen kveiles opp på. Trykksonden kotehøyde i forhold til stativets kotehøyde (referansenivå) vil da på hvilket som helst sted inne i slangen gjenspeiles i væsketrykket som avleses i trykkmåleren. Avleses en gang pr måned. RS Avregnes som rund sum. Enhet: RS RS A-A1 Web hotell Omfatter alle kostnader forbundet med entreprenørens bruk av Web- hotell. Inkludert i dette ligger tid til opplæring og bruk. Akkumulert Sted A :

80 D1-A-8 Sted A: Generelle kostnader A1: FORBEREDENDE TILTAK OG GENERELLE KOSTNADER c) Byggherre etablerer prosjekthotellet, legger data og tegninger inn på området og entreprenøren melder sitt behov til byggherre. Entreprenør er forpliktet til å holde seg oppdatert over alle endringer som legges inn på web-hotell. Kostnad angis som rund sum. Enhet RS RS 12 A-A A-A1 RIGG, BYGNINGER OG GENERELLE DRIFTSOMKOSTNINGER RIGG OG MIDLERTIDIGE BYGNINGER c) Omfatter tilrigging, drift og nedrigging av midlertidige bygninger og istandsetting, drift og fjerning av midlertidige riggarealer. Omfatter også alle kostnader til byggeplassadministrasjon i den grad disse ikke inngår i egne prosesser eller er inkludert i enhetspriser. Rigging og drift av rigg skal være slik at regler og påbud fra det offentlige overholdes. Det skal påsees at de utførte arbeider og omgivelsene ikke forurenses, f.eks. av olje. I byggetiden skal alle overflødige materialer og alt overflødig utstyr fjernes så snart som mulig. Etter fullført arbeid skal byggeplassen ryddes snarest mulig. Rigg- og anleggs-området utenom den permanente konstruksjonen skal såvidt mulig settes i den stand de var i før byggearbeidene startet. Provisoriske fundamenter og andre provisorier skal fjernes og ikke fylles ned, om ikke annet blir avtalt. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Omfatter også riggområdene i sjø V1 og V2 (tegning X007). V1 prioriteres av entreprenør. Område V2 er tilgjengelig for entreprenør ved behov, men området skjermes dersom det er mulig. Utforming av riggareal besørger entreprenøren selv. Riggområdet må være gjort klart og egnet til lagring av materialer, maskiner og utstyr. Plassering skal avklares med byggherre. Bruanbud skal kunne starte etter at delfristene i A3 og C4 er oppfylt. Det skal være etablert egne områder for rigg slik at bruentreprenør og elektroentreprenør kan starte sine arbeid. Riggområdet må være så stort at det er plass til alle tre entreprenører. Forslag til riggplan for sideentreprenører leveres byggherren senest en måned etter anleggsstart. Byggherre anviser plassering av rigg. Prising ligger i mengder for masseflytting av sprengt stein (prosess B2 22 eller C ). Legges ut til anvist riggområde. Omfatter også sprengstofflager. Entreprenøren må søke alle offentlige etater for tillatelse for brakker og sprengstofflager (byggeanmeldes/tillatelser) og utføre dette. Utførelse gjøres ihht. lov og forskrift. Alle offentlige avgifter i forbindelse med riggen medtas i denne prosess. Akkumulert Sted A :

81 D1-A-9 Sted A: Generelle kostnader A1: FORBEREDENDE TILTAK OG GENERELLE KOSTNADER Riggplass og området rundt skal til enhver tid holdes ryddig slik at det ikke er skjemmende for naboer og trafikanter. Alle rester av byggematerialer og liknende skal kildesorteres og transporteres til godkjent fyllplass. Gebyrer skal være inkludert A-A1 Tilrigging Omfatter alle kostnader for tiltransport, opprigging og klargjøring av det utstyr etc. som entreprenøren og eventuelle underentreprenører trenger for å utføre de beskrevne arbeider, i den utstrekning slike utgifter ikke er inkludert i egne prosesser eller i enhetsprisene. Omfatter også alle midlertidige bygninger og brakker med inventar og utstyr (bolig-, spise- og hvilebrakker, kontorbrakker, verksted, lagerbygg, sprengstoff lager, kompressorhus, boder etc.) og alle provisorier og hjelpemidler (operasjonsbaser med anlegg for varemottak/transporter, heiser, kraner, kranbaner, bøyebenker, kompressoranlegg, ventilasjonsanlegg m.v.) for entreprenørens eget bruk. Omfatter også nødvendige tiltak for å sikre at uvedkommende ikke får atkomst til bygge- eller anleggsplassen. Omfatter også planering og opparbeidelse av tomt m/adkomst utover det som inngår i de permanente arbeider, nødvendig fremføring og installasjon av vann, kloakk, ev. renseanlegg, telefon og elektrisitetsforsyning, parkeringsplasser, gjerder, skjermer, skilter etc. samt nødvendige fundamenteringsarbeider og øvrig klargjøring av byggeplassen og leirområdet. Leie eller ervervelse samt nødvendige offentlige tillatelser til bruk av riggområder angitt i plan, besørges av byggherren. Dersom entreprenøren benytter arealer som ikke er angitt, må han selv avtale dette med grunneier, besørge nødvendige offentlige tillatelser og bekoste eventuell grunnleie. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Omfatter også alt arbeid med å etablere vann til rigger og eventuelle andre plasser der det er behov for vannpost. Gjelder riggområder Grytøy, Bjarkøy og Sandsøy. Omfatter også alt arbeid med å etablere vann til tunnelrigg, verkstedstelt og rigg ved påhugg Grytøy. Det må enten bores eller føres vann inn til påhugg Grytøy. Omfatter også alle kostnader i byggetiden. Det finnes ikke noen naturlig vannkilde i nærheten av påhugg. Omfatter også opprydding etter at tunnelen er ferdig. c) Tunneldriving og rigg ved påhugg er medtatt i C tunnel prosess 13.9 Det må enten bores eller føres vann inn til riggområdene. Alle kostnader i hele byggetiden skal inkluderes i denne post. Opprydding etter at anlegget er ferdig skal også inngå i denne post. Det kan bli aktuelt å bevare disse vannpostene. Avklares med byggherre. Kostnader angis som rund sum. Alle kostnadene skal være inkludert. Enhet: RS RS Akkumulert Sted A :

82 D1-A-10 Sted A: Generelle kostnader A1: FORBEREDENDE TILTAK OG GENERELLE KOSTNADER A-A1 Drift av rigg og midlertidige bygninger Omfatter alle kostnader til byggeplassadministrasjon, transporter, drift av rigg og driftsbygninger med utstyr som angitt i prosess 12.11, i den grad disse kostnadene ikke inngår i egne prosesser eller i enhetsprisene. Omfatter også alle utgifter til leie, vedlikehold, renhold, renovasjon, rekvisita, hjelpematerialer, telefonutgifter, brensel, elektrisk strøm, kokkelønn, lønn til administrasjonspersonell etc., samt opprettholdelse av nødvendige tiltak for å sikre at uvedkommende ikke får atkomst til byggeeller anleggsplassen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS A-A A-A1 c) Alle offentlige avgifter i forbindelse med riggen skal betales av entreprenøren. Nedrigging Omfatter nedrigging og fjerning av anleggene nevnt i prosess Omfatter også sluttrydding av hele anleggsområdet inkludert riggområder, opplasting, transport, mellomlagring eller forskriftsmessig håndtering av avfall og/eller godkjent tildekking av gjenværende materialer og avfall etter at anleggsarbeidene er utført. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS Klargjøring for knusing av tunnelmasser Omfatter alle kostnader for å etablere, drifte og nedrigge en transportabel knuser /sikt for å knuse, sortere og sikte masser til anlegget. Masser som ikke er spesifisert hentet utenfra skal produseres på anlegget. Produksjon og krav er beskrevet under den enkelte prosess. RS A-A1 Det er påvist amfibolitt i første del av tunnel, denne steinarten har like god kvalitet som granitt. Uttak av stein til knusing må tas i første del av drivingen. Avtales med byggherre. b) Det forventes at massene i tunnelen er av slik beskaffenhet og kvalitet at vi kan benytte disse massene i vegbanen der det foreligger krav til materialer. Knuser skal ha mulighet til å sikte materialer i henhold til rundskriv NA 2013/09. c) Knuser skal være selvdreven (kan ikke benytte strøm på grunn av for liten kapasitet i linjen). Eventuell sikt må også være selvdreven. d) Entreprenøren skal dokumentere at massene tilfredsstiller kravet til kvalitet. Anleggsgjerder / skilt RS Akkumulert Sted A :

83 D1-A-11 Sted A: Generelle kostnader A1: FORBEREDENDE TILTAK OG GENERELLE KOSTNADER Omfatter levering, montering og vedlikehold av anleggsgjerde /skilt. Anleggsgjerde/eventuelle skilt skal hindre at utenforstående kan komme seg inn på anlegget. Entreprenøren må sikre områdene i helg, høytid og ferier. b) Entreprenøren velger anleggsgjerde ihht. krav i Håndbok 051 Arbeidsvarsling og Håndbok 231 Rekkverk. c) Det skal settes opp gjerde i anleggsgrensen. Fenes, Sandsøy og Bjarkøy vil være naturlige områder. Siden vi bygger utenfor allmenn ferdsel må entreprenøren sikre utilsiktet inntrengelse av turgåere i mark. Det må også settes opp skilt med Adgang forbudt, anleggsområde, - Sprengning pågår eller annen tekst også langs linjen. Riggområdet, tunnelen osv må sikres for uvedkommne i ferie og høytidshelger. Kostnad angis som rund sum. RS 12.2 A-A1 RIGG FOR BYGGHERREN c) Gjelder kontorer for byggherren med tilhørende utearealer som angitt. Omfatter tilrigging, drift og nedrigging av midlertidige bygninger og istandsetting, drift og fjerning av midlertidige riggarealer. Lokalene skal ikke være tilrigget senere enn entreprenørens rigg. Plasseringen av kontor på byggeplassen skal avtales med byggherren. Kontor for byggherrens personale skal være låsbart og vinterisolert, og ha innlagt lys, varme, vann/avløp og telefon. I tilknytning til kontoret skal det være toalett med varmt og kaldt vann. Kontor skal ha et golvareal som angitt i den spesielle beskrivelsen. Etter nedrigging skal provisoriske fundamenter og andre provisorier fjernes og ikke fylles ned. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Omfatter også fem kontorer,en laboratoriumsbrakke, ett møterom, kjøkken, syv soverom og dagrom for ti personer inkludert alt utstyr i avsnitt b). Strøm skal være innkludert, prøvetakingsbrakke likeså. b) Byggherrens rigg skal ha egen inngang adskilt fra entreprenørens. Utearealet skal ha plass for min 10 biler. Snørydding skal være innkludert. Hvert kontor skal ha gulvareal på minimum 8 m2. Kontorene skal være utstyrt med nødvendig kontorutstyr som pulter, stoler, konferansebord, trådløst internett med høyeste leverbare hastighet og eget passord. Møterom skal ha plass til minimum ti personer. Samme krav til internett som for kontorer. Soverom skal ha minimum gulvareal på 6 m2. Samme krav til internett som for kontorer. Soverommene skal være Akkumulert Sted A :

84 D1-A-12 Sted A: Generelle kostnader A1: FORBEREDENDE TILTAK OG GENERELLE KOSTNADER komplett utstyrt med sengetøy og min to puter pr rom. (madrassene skal være av god kvalitet, det godtas ikke skummgumme madrasser) Sengene skal være min 90cm bred og 210 lang. Kjøkkenet skal være komplett utrustet for tilberedning og bespisning til tolv personer. Dagrom skal være komplett møblert og ha komplett parabolanlegg og stor LED TV (min 50"). Vask og tømming av søppel skal skje to ganger i uka for hele riggen. Gangareal og toaletter vaskes daglig. Soverommene skal ha skiftet sengetøy en gang pr uke.(gjelder selvsagt kun de som er i bruk). Alt av vaskemidler til f.eks.oppvaskmaskin, vaskemaskin, osv. samt alt av tørkepapir og toalettpapir skal inkluderes. Det skal være mulighet for egen lompbrakke som står i forbindelse med riggen, der det er skap for arbeidstøy, vask, dusj og toalett. (12 personer) Alarmsystem skal levers på dører og eventuelt vinduer. Prøvetakingsbrakke skal ha innlagt strøm. Det er ikke behov for vann, avløp i brakken. Brakken skal være utstyrt med hyller, komplett kontorplass, benker for prøver, min16amp sikringer. Prøvetakingsbrakke skal ikke vaskes A-A A-A1 Brakkerigg og inventar skal være maks 5 år gamle. Riggens moduler/brakker skal tilfredsstille gjeldende dagens TEK 10 krav og normer. VINTERKOSTNADER ANLEGG c) Omfatter tiltak som oppvarming, tildekking, innkledning, isolering etc. for å beskytte materialer, konstruksjoner, gravegroper, maskiner og utstyr midlertidig mot frost og snø, samt snøbrøyting og strøing. Tiltakene skal tilfredsstille de krav som er stilt i de respektive prosesser. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS c) Omfatter også vedligehold av overganger mellom ny og eksisternede veger i utbyggningsfasen og til overlevering. Se A3 pkt 9 MILJØTILTAK I BYGGEFASEN Omfatter spesielle miljøtiltak som angitt. Ordinære miljøtiltak er inkludert i prosesser for utførelse. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Omfatter alle kostnader med håndtering av prosessvann fra tunneldrivingen. Det skal også medtas levering og legging av RS RS Akkumulert Sted A :

85 D1-A-13 Sted A: Generelle kostnader A1: FORBEREDENDE TILTAK OG GENERELLE KOSTNADER midlertidig ledning for renset prosessvann og lekkasjevann fra tunnelen. I prisen skal også inngå fjerning av midlertidige anlegg. Omfatter også infomøter på Grytøy, Bjarkøy og Sandsøy.Entreprenør stiller med anleggsleder, verneombud og bas (er) etter bestilling av byggeherren. b) Utslippsledning og trase: Det skal legges midlertidig prosessvannsledning fra avslammingsbasseng og oljeavskiller til utslipp i sjøen. Det skal benyttes rørledning og ledningsdimensjon tilpasset formålet. Dimensjonering skal utføres med grunnlag i forventet prosessvannsmengder inklusiv lekkasjevann fra tunnelen. c) All avløpsvann innbefatter også rigg og verkstedstelt skal renses via sedimenteringsbasseng og oljeutskiller før utslipp. System for å opprettholde krav gitt i utslippstillatelsen er entreprenøren sitt ansvar, og plan for dette skal forelegges byggherren. Fjerning, levering av slam og olje må foregå til godkjent deponi. Sedimenteringssbassenget /oljeutskiller må entreprenøren dimmensjonere i forhold til tilført vanmengde. Utslipp fra renseanlegg skal føres i tett ledning til utslipp i sjø i Sandsøysundet. Minimum 2 meter under laveste lavvann. Utslippsted er ca 400m nord for Tjeldevika. Rørledning ned til sjø som vil gå utenfor marksikringsgrensen må legges for hånd. Rørlendingen må isoleres for frost da denne vil ligge oppå bakken. Alt avløpsvann fra tunnelvirksomheten (borevann,spylevann og lekkasjevann) skal før utslipp passere slamavskiller/ partikkelfjerner samt olje og fettutskiller (gjelder også fra verkstedstelt). Renseanlegget skal nøye overvåkes og tømmes etter behov. Slamet skal deponeres til godkjent deponi og oljerester til godkjent gjennvinning. Entreprenøren skal dokumentere rutiner før anlegget settes i drift og han skal sende byggherre dokumentasjon for alle leveranser i forbindelse med etterbehandling av slam og oljerester. Vann som er ferdigrenset skal føres i lukket system til sjø (i Sandsøysundet ca 400 meter nord fra Tjeldevik og føres min 2 meter under laveste lavvann. Rørsystemet skal kontroleres for lekasje i driftsfasen. Byggherre og entreprenør skal holde infomøter til publikum. Byggherre innkaller og holder møtene, mens entreprenør skal Akkumulert Sted A :

86 D1-A-14 Sted A: Generelle kostnader A1: FORBEREDENDE TILTAK OG GENERELLE KOSTNADER svare på spørsmål fra pulikum. Se også A3 pkt og SHA- planen. e) Kontrollrutiner for renseanlegget samt måling av slamnivå og vannmengder skal innarbeides i entreprenørens kontrollplaner. Krav til vannkvalitet etter sedimenteringsbasseng og oljeavskiller skal ligge under grenseverdien som Fylkesmannen setter på bakgrunn av søknad om utslippstillatelse. Det skal tas prøve av renset avløspvann, prøvene skal være representative for avløpsvannet og skal tas ved hjelp av et automatisk mengdeproporsjonalt prøvetakingssytem. For analyse av olje (NS 4752) og suspendert stoff (NS-EN 872) skal det tas 1 ukeblandprøver pr.mnd. Prøvene skal konserveres og oppbevares i samsvar med Norsk Standard eller annen anerkjent laboratoriepraksis. 13 A-A A-A1 Kontrollrapporter sendes byggherre. Det skal ikke forekomme plastfiber i vannet som slippes ut. ANLEGGSVEGER c) Omfatter alle arbeider med bygging, vedlikehold og etterfølgende fjerning av provisoriske anleggsveger for adkomst til anlegget og for trafikk innen anlegget, og for andre veger og tiltak entreprenøren har behov for, for å utføre arbeidene. Omfatter også ekstra vedlikehold av offentlige veger, bruer og kaier (som for eksempel at det foretas tilstrekkelig renhold der anleggstrafikk kommer inn på offentlig veg), samt vedlikehold og nødvendig forsterkning av private veger, bruer og kaier i den tiden de benyttes for anlegget. Offentlige og private veger, bruer og kaier skal istandsettes etter bruk til minst samme standard som før de ble tatt i bruk. Områder berørt av provisoriske veger, bruer og kaier skal settes i samme stand som de var i før byggingen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS PROVISORISKE ANLEGGSVEGER b) c) Omfatter bygging og vedlikehold av provisoriske veger for adkomst til anlegget, og for trafikk innen anlegget, og for andre veger og tiltak entreprenøren har behov for, for å utføre arbeidene. Snøbrøyting og strøing inngår i prosess Dersom materialet i linjen ikke tillates brukt til bygging av anleggsveger, angis dette i den spesielle beskrivelsen. Vegene skal anlegges slik at de ikke representerer noen stabilitetsmessig fare for anlegget eller omgivelsene, verken under arbeidet eller senere. Vegene skal bygges med en slik standard og vedlikeholdes på en slik måte at de til enhver tid er kjørbare for personbiler uten at kjøretøyet skades. Vegene skal utplaneres etter bruk og eventuelt tilsåes. Blivende skråninger skal være stabile både i skjæring og fylling. Eventuelle tilknytninger til permanent vegbane skal fjernes. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Omfatter også alle anleggsveger og transportruter som entreprenøren mener han må bygge for å kunne drifte hele RS Akkumulert Sted A :

87 D1-A-15 Sted A: Generelle kostnader A1: FORBEREDENDE TILTAK OG GENERELLE KOSTNADER anlegget inkludert sidetak og midlertidige deponier. Det skal også medtas fjerning/opprydding av de veger som ikke skal benyttes etter endt anlegg. Vedlikehold i anleggstiden skal medtas her. Anleggsveger skal etableres slik at det er adkomst til hele riggområdet A-A A-A1 c) Entreprenøren må under ingen omstendighet gå utenfor rigg og marksikringsgrenser. Det gis bøter for overtredelse av rigg-og marksikringsgrenser. for bøtesatser: Se X tegninger. PROVISORISKE KAIER Omfatter bygging og vedlikehold av provisoriske kaier for anleggstransport. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Gjelder områdene V1 eller V2. Se tegning X007. Det skal bygges to kaier, en for ilandtaking av materialer og en for å frakte ut masser med lekter. Entreprenør avklarer plassering og byggetidspunkt i samråd med byggherre. EKSISTERENDE VEGER Omfatter vedlikehold og nødvendig forsterkning av private veger i den tiden de benyttes for anlegget. Omfatter også ekstra vedlikehold og nødvendig forsterkning av offentlige veger pga. bruk til anleggstransport. Det ordinære vedlikeholdet forutsettes uforandret. For eventuelle særlige restriksjoner i forbindelse med offentlige veger vises til den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS RS 13.7 A-A1 14 A-A1 Eventuell tilgrising av vei utenom anleggsområdet som skyldes entreprenørens eller sideentreprenørers arbeider, er også entreprenørens ansvar. Rengjøring skal gjøres straks. Alle direkte og indirekte kostnader vil bli belastet entreprenøren, herunder også Statens vegvesen sine administrasjonskostnader. MIDLERTIDIG BESKYTTELSE OG ETTERFØLGENDE RENGJØRING AV PLANUM OG OVERBYGNING Omfatter de forholdsregler som må tas for å hindre forurensning av planum og overbygning med telefarlige materialer ved trafikk inn på disse områder utenfra eller fra områder i linjen med telefarlige jordarter. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS MIDLERTIDIG TRAFIKKAVVIKLING Omfatter alle kostnader forbundet med ulemper, tiltak og provisorier for avvikling av trafikken på eksisterende trafikkleder, inklusiv kollektivtrafikk, gang- og sykkeltrafikk og provisoriske omlegginger av eksisterende veger og jernbaner. I den spesielle beskrivelsen er angitt eventuell bruk av fysisk skille mellom myke og harde trafikanter. Omfatter også alle kostnader med RS Akkumulert Sted A :

88 D1-A-16 Sted A: Generelle kostnader A1: FORBEREDENDE TILTAK OG GENERELLE KOSTNADER spesielle sikringstiltak for eiendommer, bekker, elver og vann, landtrafikk, sjøtrafikk og lufttrafikk etc. mot skader fra anlegg under utførelse som angitt. Ordinære tiltak er inkludert i prosesser for utførelse. c) Dersom eksisterende veg skal tilknyttes nye konstruksjoner, eller er utgravd for å gi plass for permanente konstruksjoner, regnes oppfylling og istandsetting under hovedprosessene 2-8. Varsling av vegarbeid på eller ved veg åpen for almen ferdsel skal utføres i henhold til Håndbok 051 Arbeid på og ved veg. Ved arbeid på og langs veg som er åpen for trafikk, skal entreprenøren etablere rutiner for drift og vedlikehold basert på Håndbok 111 Standard for drift og vedlikehold av riksveger. Det skal legges vekt på kontroll og reparasjon av vegdekke, skilt og oppmerking. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 14.1 A-A1 TRAFIKKULEMPER c) Omfatter alle kostnader og ulemper påført av trafikk utenom anleggets egen trafikk, herunder ekstra kostnader for å holde trafikken i gang på eksisterende veger, omdirigering eller midlertidig stopp av trafikken, ekstra laste/losse- og transportkostnader ved trafikkert veg, vakthold ved kryssing av trafikkert veg, mv. Omlegging eller avstengning skal skje i samråd med de offentlige instanser. Alle trafikantgrupper skal gis en sikker og forsvarlig trafikkavvikling. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 14.4 A-A1 Omfatter også private avkjørsler og veger. De skal ikke stenges før nye er etablert. OPPMERKING OG SIGNALER Omfatter all oppmerking og alle signaler for varsling eller dirigering av trafikken på eksisterende veger, og oppmerking av avsperrede områder ved eller i trafikkerte veger (f.eks. grøfter eller skjæringskant). Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Omfatter også utarbeidelse av arbeidsvarslingsplan som skal til godkjenning. Det skal skiltes med arbeidsområde, samt all nødvendig midlertidig skilting for å ivareta sikkerheten på anlegget og gi trafikantene tilstrekkelig informasjon. I anleggsperioden har entreprenøren ansvar for alle skilt langs parsellen. Entreprenøren skal utpeke en ansvarlig for skiltingen. Denne personen skal ha gyldig kursbevis for arbeidsvarsling. Ansvarlig skal være fast på anlegget. Entreprenøren skal til enhver tid sørge for at skiltene er rene og ha rutine for skiltkontroll. Entreprenøren plikter også å etterse sperremateriell i helger, høytider og ferier. RS Akkumulert Sted A :

89 D1-A-17 Sted A: Generelle kostnader A1: FORBEREDENDE TILTAK OG GENERELLE KOSTNADER Skilter, trafikkregulering og nødvendig sperremateriell skaffes av entreprenør. Entreprenøren skal føre loggbok vedrørende skiltingen (hvilke skilt, plassering, dato m.m.). Loggbok blir et juridisk dokument ved eventuelle trafikkuhell. Kopi av loggbok skal leveres byggherren hver måned. Ved manglende skilting og oppmerking vil byggherren straks stoppe arbeidene inntil manglene er utbedret A-A A-A A-A1 b) Skilting og sperring skal være i samsvar med godkjent varslingsplan, ihht. Statens vegvesen, Håndbok 051, Arbeidsvarsling. SIKRINGSTILTAK Sikringstiltak for sjøtrafikk Omfatter alle kostnader forbundet med sikringstiltak for sjøtrafikk i byggetida, eksempelvis oppmerking, belysning, vakthold, omdirigering av sjøtrafikk etc. Entreprenøren skal selv klarlegge og besørge eventuell merking, belysning og andre sikringstiltak som kan bli pålagt av havnemyndighetene i forbindelse med skipstrafikken i byggetiden. Skipstrafikken skal ikke hindres med mindre det foreligger tillatelse fra havnemyndighetene. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Omfatter også sjøfylling og anleggskai. Omfatter også sikring av Svalbards filberkabel i sjø og eventuelle andre kabler som er lagt i sjø. c) Før arbeid med sjøfylling starter skal entreprenøren varsle Statens Kartverk EFS (etterretning for sjøfarende) om arbeidet. Entreprenøren skal også utføre tiltak pålagt av EFS. (Lys på fyllingene når de kan forårsake påkjørsel). Entreprenør skal få påvist Svalbard sin fiberkabel slik at den ikke skades. Arbeidssikring RS RS Omfatter alle arbeider og leveranser i forbindelse med sikring av arbeidstakerne. Alle kostnader knyttet til sikringstiltak skal inkluderes. b) Det skal kun benyttes godkjent sikring på anlegget. c) Sikringstiltakene skal utføres i henhold til beskrivelse og Akkumulert Sted A :

90 D1-A-18 Sted A: Generelle kostnader A1: FORBEREDENDE TILTAK OG GENERELLE KOSTNADER godkjenning av aktuelt sikringsmateriell. Skilting og sperring skal være i samsvar med godkjent varslingsplan, ihht. Statens vegvesen, Håndbok 051, Arbeidsvarsling. Sikring med rekkverk skal være i samsvar med Håndbok 231 Rekkverk. Se også byggherrens SJA-Plan som er vedlagt. RS Sum Sted A, Overføres til kap. E5 Tilbudsskjema :

91 D1-B-1 Sted B: Veg i dagen B1: RIVING, FJERNING OG FLYTTING B B-B1 15 B-B1 Veg i dagen RIVING, FJERNING OG FLYTTING RIVING OG FJERNING Omfatter alle arbeider med miljøsanering, riving og fjerning av anlegg, så som hus, grunnmur, støttemurer, bruer, brufundamenter, kummer, kulverter, rørledninger, kantstein, rekkverk, skilt, stolper, portaler, gjerder etc. Med fjerning menes transport til godkjent mottak, fortrinnsvis gjenbruksanlegg, eventuelt rengjøring og mellomlagring på anlegget for senere bruk. Nødvendige miljøkartlegginger, undersøkelser og offentlige tillatelser besørges av byggherren. Omfatter også leverings- og behandlingsgebyrer. b) Riving og skjæring av faste vegdekker er medtatt i prosess Materialene skal så langt mulig gjenbrukes på prosjektet, ved for eksempel knusing. Entreprenøren skal i sin avfallsplan angi hvordan materialene anbringes. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 15.4 B-B1 RIVING OG FJERNING AV KANTSTEIN, REKKVERK, SKILT, VEGUTSTYR, M.V. Omfatter riving og fjerning av kantstein, rekkverk, skilt, stolper, portaler, ev. fundamenter, mv. Omfatter også ev. rengjøring og lagring på angitt sted for gjenbruk i hht den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Mengden måles som prosjektert antall B-B1 Riving og fjerning av skilt, stolper og portaler Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk Gjelder fjerning av eksisterende skiltplater inkludert stolper og fundament. Fyllplassgebyr er inkludert i prisen. Alle skilt som ikke blir brukt tilfaller entreprenøren. Evt.gjenbruk av skiltplater, stolper og fundament skal avklares med byggherre. Det er i utgangspunktet forutsatt at ingen skiltplater, stolper eller fundament skal gjenbrukes i dette prosjektet. Mengde måles som antall fjernede skiltfundamenter. Enhet: stk stk B-B1 FLYTTING OG OMLEGGING Omfatter alle flytte- og omleggingsarbeider, så som flytting av hus, flytting og omlegging av private vann- og avløpsledninger, brønner samt flytting Akkumulert Sted B :

92 D1-B-2 Sted B: Veg i dagen B1: RIVING, FJERNING OG FLYTTING og omlegging av gjerder, midlertidig flytting og omlegging av bekkeløp, etc. Nødvendige offentlige tillatelser besørges av byggherren, der ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 16.3 B-B B-B1 FJERNING/FLYTTING AV KABLER OG UTSTYR Omfatter alle flytte- og omleggingsarbeider nødvendiggjort av vegens fremføring, så som fjerning/flytting av kabler, master/stolper, kiosker/skap, fjerning av kabler som ikke er i bruk, etc. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Oppgraving/nedtaking og fjerning/flytting av kabler c) Omfatter frakobling, oppgraving/nedtaking, rengjøring og fjerning/flytting av kabler til sted angitt i den spesielle beskrivelsen. Kabler skal graves opp uten å beskadiges og skal transporteres på tromler. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS B-B B-B1 Omfatter også eksisterende kabler i anleggsområdet som det er vist til orientering på vedlagte I-tegninger. Eksisterende kabler som blir påvirket av arbeidene skal legges om/flyttes ut av anlegget. Det er entreprenørens ansvar å besørge påvising av eksisterende kabler i området FØR graving igangsettes. Eksisterende kabler skal beskyttes i anleggsperioden. Ved behov for innskjøting av slakke på kablene skal entreprenøren kontakte kabeleier for å utføre dette. Hvor eksisterende kabler avdekkes i anleggsperioden skal disse, ved tilbakefylling, omfylles med masser i henhold til gjeldende REN-blader. Alt personell som deltar i arbeider rundt avdekking og omlegging av kabler skal ha gjennomført sikkerhetskurs for arbeid langs spenningssatte kabler. Eventuelle skader som måtte oppstå som følge av uforsiktig håndtering av eksisterende kabler utbedres uten ugrunnet opphold, uten ekstra kostnader for byggherre Omlegging av lavspenningskabler b) Omfylling av omlagte kabler med finmasser, i henhold til retningslinjer i REN-blad Omlegging av signalkabler RS Akkumulert Sted B :

93 D1-B-3 Sted B: Veg i dagen B1: RIVING, FJERNING OG FLYTTING B-B1 b) Omfylling av omlagte kabler med finmasser, i henhold til retningslinjer i REN-blad Fjerning/flytting av master/stolper og fundamenter c) Omfatter nedtaking av stolper/master, oppgraving av fundamenter, rengjøring og fjerning/flytting av materialene til sted angitt i den spesielle beskrivelsen. Stolper/master og fundamenter tas ned/graves opp og transporteres uten å beskadiges. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Omfatter også eventuelle leverings- og behandlingsgebyrer. Utstyr som ikke remonteres skal fremlegges for anleggseier for evt gjenbruk. Utstyr som ikke skal gjenbrukes skal leveres til godkjent mottak for EE-avfall. RS B-B1 c) Master som kommer i konflikt med anleggsarbeidene skal demonteres og flyttes. Alle slike arbeider skal utføres i samråd med kabeleier. Fjerning/flytting av kiosker/skap og fundamenter c) Omfatter demontering, rengjøring og fjerning/flytting av kiosker/skap med ev. fundamenter til sted angitt i den spesielle beskrivelsen. Kiosker/skap skal demonteres og transporteres uten å beskadiges. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Omfatter også eventuelle leverings- og behandlingsgebyrer. Utstyr som ikke remonteres skal fremlegges for anleggseier for evt gjenbruk. Utstyr som ikke skal gjenbrukes skal leveres til godkjent mottak for EE-avfall. RS B-B2 21 B-B B-B2 c) Sentraler/stasjoner som kommer i konflikt med anleggsarbeidene skal flyttes. Alle slike arbeider skal utføres i samråd med kabeleier. MASSEFLYTTING VEGETASJON, MATJORD, BERGRENSK SIKRING AV EKSISTERENDE VEGETASJON, BEKKER, ELVER OG VANN Omfatter alle kostnader forbundet med ulemper, tiltak og provisorier for å sikre eksisterende vegetasjon, bekker, elver og vann mot skader fra anleggsdriften. Oppdages skader eller forhold som kan ha betydning for senere vurdering av tilstand, skal dette rapporteres til byggherren. Entreprenøren er ansvarlig for å vedlikeholde sikringstiltakene slik at de fungerer under hele anleggsperioden. Omfatter også utarbeidelse av en detaljert plan som viser når og hvordan arbeidsoperasjoner som skal RS Akkumulert Sted B :

94 D1-B-4 Sted B: Veg i dagen B2: MASSEFLYTTING foregå i nærheten av sikret vegetasjon, bekker, elver og vann, skal utføres. Planen skal forelegges byggherren i god tid før arbeidsoperasjonene starter. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS 21.2 B-B B-B2 VEGETASJONSRYDDING c) Omfatter alle arbeider med vegetasjonsrydding, så som felling av trær til tømmer eller ved, framkjøring til tilgjengelig sted og lagring som angitt i den spesielle beskrivelsen. Omfatter også rydding og fjerning av buskas og hogstavfall samt riving og fjerning av stubber og røtter. Omfatter også ev. behandling av buskas og hogstavfall. Fjerning av vegetasjonsdekke og matjord inngår i prosess Dersom vegetasjonsdekket skal benyttes til naturlig vegetasjonsinnvandring, skal vegetasjonsryddingen gjøres på en slik måte at mest mulig vegetasjonsdekke blir tatt vare på uten at det blir skadet. Mengden måles som prosjektert areal i horisontalprojeksjon. Enhet: m2 Felling av trær til ved Omfatter felling, kvisting, kapping samt behandling av større og mindre trær til ved, frem-kjøring til tilgjengelig sted, kapping i 0,6 m lengde og lagring. I den spesielle beskrivelsen er angitt om veden skal kløyves, kappes i andre lengder, krav til stabling eller pakking, videre transport. Mengden måles som utført volum trevirke. Enhet: m B-B B-B B-B B-B B-B2 Omfatter også kvisting av trær, rydding og fjerning av hogstavfall og buskas, samt riving og fjerning av stubber og røtter. Inkluderer mellomlagring på depot til massetak Fenes er klar til oppfylling. c) Stubber, røtter og hogstavfall lastes opp og transporteres til fyllmasse i massetak. Veg i dagen Rasteplass Parkeringsplass Sti til Tjeldevika AVTAKING AV VEGETASJONSDEKKE OG MATJORD c) Omfatter utgraving, opplasting, transport og tipping av vegetasjonsdekke og matjord. Omfatter også evt. mellomlagring eller sideforflytning i ranke der dette er aktuelt. Omfatter også evt. ugressbekjempelse av matjord. Prosessen gjelder overalt hvor vegetasjonsdekke eller matjord finnes innen vegområdet, på arealer som skal benyttes for tilrigging, anleggsveger, sidetak, materialtak og tipp, samt for alle områder hvor det skal utføres skjæring og under fylling uansett fyllingshøyder og uansett skråning av terrenget, eller i henhold til plan. Unntatt er eventuelle arealer angitt i den spesielle beskrivelsen. Avdekking av større arealer med løsmasser og der det er fare for avrenning som kan føre til forurensning av bekker, elver og vann, skal skje m 3 50 m 3 4 m 3 4 m 3 4 Akkumulert Sted B :

95 D1-B-5 Sted B: Veg i dagen B2: MASSEFLYTTING på et tidspunkt med liten fare for avrenning. Vegetasjonsdekke og matjord skal ikke blandes med øvrige materialer eller underliggende masser, og skal behandles slik at den ikke forringes. Jorda skal ikke kjøres i eller behandles slik at jordstrukturen komprimeres eller forringes på annen måte. Vegetasjonsdekket eller matjorden skal lagres på en slik måte at massen dreneres for vann. Jordstrukturen skal etter lagring være slik at den er drenerende for vann og smuldrer lett etter opptørking om våren. Dersom vegetasjonsdekke eller matjord antas å bli liggende lenger enn 2 måneder i vekstsesongen, skal massene legges i løse hauger eller ranker med maksimalt 2,0 meters høyde. Mengden måles som prosjektert fast volum. Tykkelser mindre enn 0,2 m regnes som 0,2 m. Enhet: m B-B2 Avtaking av vegetasjonsdekke og matjord. Tykkelse. meter c) Gjelder veg i dagen. Gjennomsnittlig 0.1 meter vegetasjonsdekke m2x0,1m=2500m3 Mengden måles som prosjektert fast volum.tykkelsen regnes som 0,1 meter. Enhet: m3. m B-B B-B B-B B-B2 Avtaking av vegetasjonsdekke og matjord. Tykkelse. meter Gjelder Rasteplass m Avtaking av vegetasjonsdekke og matjord. Tykkelse. meter Gjelder Sti til Tjeldevika m RENSK AV BERGOVERFLATE c) Omfatter rensk og rengjøring av bergoverflaten etter at berget er avdekket. Opplasting og transport av renskede masser inkluderes i prosess 25. Bergoverflaten skal renskes til 2,0 m utenfor prosjektert skjæringstopp for bergskjæringen. Mengden måles som horisontalprojeksjon av prosjektert rensket areal. Enhet: m2 Rensk, nøyaktighetsklasse 1 c) Berget skal renskes fullstendig. Dette kan gjøres ved manuell rensk og vann- eller luftspyling Gjelder rasteplass. m B-B2 Rensk, nøyaktighetsklasse 3 c) Berget skal renskes slik at boring og lading kan utføres. Dette kan gjøres maskinelt. Akkumulert Sted B :

96 D1-B-6 Sted B: Veg i dagen B2: MASSEFLYTTING Gjelder veg i dagen. m B-B2 SPRENGNING I DAGEN Omfatter alle arbeider med sprengning i linjen og i sidetak uten og med spesielle restriksjoner, inkludert utvidelse av profilet. Omfatter også ev. tiltak ved sprengning av kontur, slik som kontursprengning og sømboring. Omfatter også forsvarlig driftsrensk nødvendig for å gjennomføre arbeidene på en sikker måte og rydding av utfall etter sprengning samt fjerning av masser fra ev. ettersprengning av drensnisjer. Omfatter også forsvarlig dekning, varsling og andre tiltak som er nødvendige for å unngå skader. c) Omfatter også vannlensing og vannulemper der dette er aktuelt. Sprengningsprofilet skal være som angitt i planer. Sprengningsarbeidet skal legges opp slik at skjæringsveggene blir minst mulig opprevet. Det skal benyttes stenderboring. Vanligvis benyttes hullavstand c/c 0,7 m (prosess 22.11). Ved godt berg kan hullavstand c/c 1,0 m benyttes (prosess 22.12). Ved dårlig berg eller spesielt strenge krav til kontur (inn til bygninger, master etc.) benyttes prosess 22.2 for tilpasning av kontur for å oppnå best mulig resultat. I tilfeller med en markert gjennomgående slepperetning med fall mot vegen, skal konturen sprenges parallelt med slepperetningen etter nærmere avtale. I overgang mellom bergskjæring og jordskjæring skal helningsvinkelen på skråningen forandres gradvis for å gi en mykere overgang. d) e) Ved dypsprengning skal berget sprenges til et nivå som ligger under endelig utlastingsnivå i hht planene. Dypsprengningen skal utføres slik at den blir dypest der hoveddreneringen er plassert. Enkelte bergnabber kan stikke inntil 0,5 m innenfor prosjektert profil. For skjæringer innenfor sikkerhetssonen som ikke er skjermet med rekkverk el. l., er største tillatte utspring i mulig(e) påkjøringsretning(er) 0,3 m for følgende arealer: - Nederste 0,8 m av synlig bergskjæring, dersom grøfteskråningen stiger oppover mot bergskjæringen (bred og grunn veggrøft). - Forøvrig nederste 4 m av synlig bergskjæring (smal og dyp veggrøft). For planum vises til prosess 51. Dokumentasjon på ladningskonsentrasjon for konturhull og nærmeste hullrad uttrykt som effekt av 1,0 m ladning, skal vedlegges salverapport for hver salve. Mengden måles som prosjektert fast volum, og det gis ikke tillegg for overberg, masser fra driftsrensk eller ettersprengning. Berghøyde under 1,0 m regnes som 1,0 m. Enhet: m B-B2 SPRENGNING I LINJEN Omfatter alle arbeider med sprengning i linjen inklusiv boring, lading, kontursprengning, nødvendig underboring og utvidelse av profilet. Omfatter også forsvarlig dekning, varsling og andre tiltak som er nødvendige for å unngå skader. Omfatter også forsvarlig driftsrensk nødvendig for å gjennomføre arbeidene på en sikker måte og rydding av utfall etter sprengning samt fjerning av masser fra ev. ettersprengning av drensnisjer. Omfatter også vannlensing og vannulemper der dette er aktuelt. Mengden måles som prosjektert fast volum og det gis ikke tillegg for overberg, masser fra driftsrensk eller ettersprengning. Berghøyde under 1,0 m regnes som 1,0 m. Enhet: m³ Gjelder fjell langs linjen. Omfatter ikke øvrig fjell, som tas ut Akkumulert Sted B :

97 D1-B-7 Sted B: Veg i dagen B2: MASSEFLYTTING under C Tunnel og D Steinuttak. c) Utførende for sprengningen skal ha alt av nødvendige godkjenninger. For alle sprengningsarbeider skal entreprenøren utarbeide en sprengningsplan og salveplan som skal benyttes til planlegging, kontroll og dokumentasjon før sprengning av hver salve og en salverapport for utført sprengning av hver salve. Avvik skal meldes på eget skjema. Dokumentasjon i form av kopier av planer og rapporter skal leveres byggherren etter hvert før arbeidene settes i gang. Den som borer skal rapportere skriftlig om boreutførelsen til den som skal lade og sprenge salven. Etter hver salve skal sprengningsbas utarbeide en skriftlig salverapport med nødvendige opplysninger om hvordan salven forløp og med beskrivelse av eventuelle avvik. Salverapport skal leveres til byggherren etter hver salvesprengning. NA-rundskriv 2013/04 d) Minsteavstand fra ferdig vegbane ned til fast berg skal være større enn 0.75 m (dypsprengning). m B-B B-B2 TILTAK VED SPESIELLE KRAV TIL KONTUR Omfatter tiltak for å oppnå en jevnere skjæringsvegg, slik som tettere avstand mellom konturhull eller sømboring. Mengden måles som prosjektert borehullslengde i konturen ned til prosjektert sprengningsnivå. Underboring måles ikke, disse kostnadene skal være inkludert i enhetsprisen. Enhet: m Kontursprengning c) Omfatter boring og sprengning av ladede hull i konturen, både presplitting og slettsprengning, inkludert nødvendig reduksjon av ladning og hullavstand i raden nærmest konturen. Prosessen kan benyttes for å justere konturhullavstand i andre prosesser. I konturen og normalt også i hullraden nærmest konturen benyttes redusert ladning tilpasset hullavstand og bergets beskaffenhet. d) Effekt av ladning i kontur skal ikke overstige 5,7 GW/m2 konturbergflate. Tillatt avvik for ansett av enkelthull er 100 mm radius rundt prosjektert ansett. Tillatt retningsavvik ved ansett er 2 % i forhold til prosjektert kontur målt vinkelrett på skjæringsplanet og i skjæringsplanet. Kravene gjelder for hver pallhøyde. Mengden måles som prosjektert borehullslengde i konturen ned til prosjektert sprengningsnivå. Underboring måles ikke, disse kostnadene skal være inkludert i enhetsprisen. Enhet: m c) Utføres i samråd med byggherre m B-B2 Sømboring Omfatter boring av hull i konturen som ikke lades. Akkumulert Sted B :

98 D1-B-8 Sted B: Veg i dagen B2: MASSEFLYTTING d) Tillatt retningsavvik ved ansett er 2 % i forhold til prosjektert kontur målt vinkelrett på skjæringsplanet og i skjæringsplanet. Mengden måles som prosjektert borehullslengde i konturen ned til prosjektert sprengningsnivå. Underboring måles ikke, disse kostnadene skal være inkludert i enhetsprisen. Enhet: m B-B B-B2 23 B-B B-B2 c) Utføres i samråd med byggherre Hulldiameter 64 mm Hulldiameter 76 mm RENSK OG SIKRING I DAGEN RENSK AV SKJÆRING I BERG, FJERNING AV RENSKEMASSE c) Omfatter rensk av skjæringer i berg, inklusiv sluttrensk, utover forsvarlig driftsrensk som er medtatt i prosess 22. Omfatter også fjerning av nedrenskede masser. Byggherren fastsetter omfang av rensk og sikring utover driftsrensk nødvendig for å gjennomføre arbeidene på en sikker måte. Metoder fastlegges av entreprenøren og byggherren i samråd. Vanligvis renskes først slik at løse blokker, som lett fås ned med spett, fjernes. I den utstrekning det er forsvarlig skal en unngå å renske ned låsblokker. Låsblokker og det som ikke lar seg fjerne med spett, skal sikres ved bolting. Mengden måles som prosjektert areal synlig bergoverflate. Enhet: m2 m 600 m 600 Omfatter areal 2 meter inn på skjæringstopp. m B-B2 BOLTER Omfatter levering og arbeider med sikringsbolter, fordyblingsbolter og stag i dagen, inkludert boring av hull, underlagsplate, halvkule, mutter, forankring eller innstøping av bolter og eventuell etterstramming, samt prøving og rapportering. Kun fullt innstøpte eller kombinasjonsbolter er godkjent til permanent sikring. b) Forbolting rundt tunnelpåhugg er medtatt i prosess Det skal benyttes 20 mm kamstål bolter med stålkvalitet B500NC i henhold til kravene i NS Bolter av annen type skal være typegodkjent av Vegdirektoratet. Boltene skal varmforsinkes minst 65 µm i henhold til NS-EN ISO 1461 og pulverlakkeres med epoxy minst 60 µm i henhold til EN For innstøpte bolter skal det benyttes ekspanderende boltemørtel som gysemateriale. Mørtelen skal minst være av fasthetsklasse B20. Det kan enten benyttes fullt innstøpte bolter, hvor bolten er fullstendig omhyllet av innstøpingsmateriale i borhullet, eller forankrede bolter hvor bolten er festet ved hjelp av innstøpingsmateriale eller annen godkjent forankring innerst i borhullet eller kombinasjonsbolter som endeforankres og senere innstøpes (ettergyses). For å inngå i den permanente sikringen skal endeforankrede bolter ettergyses. Boltene skal være gjenget, og forsynt med mutter, halvkule og Akkumulert Sted B :

99 D1-B-9 Sted B: Veg i dagen B2: MASSEFLYTTING c) e) underlagsplate som gir stabilt anlegg mot bergoverflaten. Underlagsplater, halvkuler og muttere skal være korrosjonsbeskyttet på samme måte som bolten. Underlagsplatene skal ha diameter min. 190 mm og tykkelse minimum 5 mm. Alle bolter trekkes godt til, eventuelt til angitt forspenningskraft. Boltingen utføres som spredt eller systematisk bolting. Er forspenningskraften angitt, skal forspenningen utføres med redskap som gjør det mulig å måle forspenningskraftens størrelse. Borehullets dimensjon skal være tilpasset boltetypen. For innstøpte bolter skal differensen mellom boltens nominelle diameter og minste hulldiameter være tilpasset boltelengden, men minst 10 mm. Bolten skal være fullstendig omhyllet av innstøpings-masse. Kontroll av innstøpte bolter utføres ved at en ser at det kommer ut mørtel under plata som en utførelseskontroll i tillegg dokumentert forbruk og riktig bøltemørtel. Hver bolt skal merkes at den er gyst. Mengden måles som utført antall godkjente bolter/stag av hver type. Enhet: stk B-B B-B B-B B-B B-B B-B2 Fullt innstøpte bolter Gjelder sikring av fjellskjæring Bolter, fullt innstøpt, lengde 3,00 m Bolter, fullt innstøpt, lengde 4,00 m Bolter, fullt innstøpt, lengde 5,00 m Bolter, fullt innstøpt, lengde 8,00 m SIKRING MED BÅND OG NETT b) Omfatter levering og montering av bånd og nett med alt nødvendig tilbehør som plater, muttere, etc., i på forhånd innsatte bolter medtatt under prosess 23.2 eller i kortere festebolter. Omfatter også levering og arbeider med montering av festebolter. Omfatter også levering og arbeider med vaier for festing av nett i toppen. Det skal til bånd benyttes 1,5-3,0 m lange bergbånd av typen Ø10 mm B500NC. Som nett skal det benyttes steinsprangnett, dimensjon 100 x 100 x 3,0 mm. Festeboltene skal ha minste diameter 20 mm og være minst 1,0 m lange i fast berg. stk 50 stk 50 stk 50 stk 30 Bånd, nett, festebolter og tilbehør skal være varmforsinket i henhold til NS- EN ISO Mengden måles som utført areal sikret med bånd og nett. Enhet: m2 c) Gjelder som sikring i høye fjellskjæringer. Avtales med byggherre/geolog. m B-B2 SIKRING MED SPRØYTEBETONG Omfatter materialer og arbeider med utsprøytet betong på berg inkludert: - rengjøring av underlaget ved spyling samt fjerning av nedspylt masse Akkumulert Sted B :

100 D1-B-10 Sted B: Veg i dagen B2: MASSEFLYTTING b-e) - eventuell avfetting - levering og iblanding av fibere der dette er spesifisert samt ekstra kostnader ved sprøytingen som skyldes fiberarmeringen - påsprøyting av betong med spesialutstyr inklusiv fylling av groper bak armeringen - fjerning av prelletap - føring av sprøyteprotokoll - nødvendige herdetiltak - prøving og kontroll Som for prosess 33.4 b) - e). Mengden sprøytebetong måles som utsprøytet volum uten fratrekk for prelletap hvis dette ikke overstiger 10 %. Ved prelletap over 10 % fratrekkes prelletapet i sin helhet. Enhet: m3 Gjelder som sikring i høye fjellskjæringer. Avtales med byggherre/geolog. m B-B2 Sikring av fjell /jordskjæringer i hele anleggets lengde. Omfatter også levering av alt materialer, montering og vedligehold i hele anleggets byggetid. Beregning av styrke og sikringsmetode skal foreligge byggherre før sikringen monteres. Posten skal omfatte alle kostnader til stabilitetsikringen, også på siden og over påhugger tunnel. c) Entreprenøren velger selv metode og utførelse. Byggherre har med et eksempel på sikring se tegning J070 Mengden måles som rund sum. Enhet: RS m B-B2 MASSEFLYTTING AV JORD Omfatter utgraving, opplasting, transport, tipping, utlegging og eventuell komprimering av jordmasser, samt ev. leverings- og behandlingsgebyrer. Volumet av vegetasjonsdekke og matjord inngår i prosess Etablering av planum inngår i prosess 51 og tilsåing i prosess 74. Ev. demolering av blokker i løsmasser er medtatt i prosess Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Enhet: m B-B2 JORDMASSER TIL LAGER Omfatter utgraving, opplasting, transport, tipping og utlegging av jordmasser fra skjæring i linjen til angitt lager. c) Volumet av vegetasjonsdekke/matjord inngår i prosess Ev. demolering av blokker i løsmasser er medtatt i prosess Ev. bekjempelse av uønskede arter er medtatt i prosess Toppen skal avplaneres med fall ut mot sidene eller mot avløp. Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Enhet: m3 Omfatter også alle utgifter med transport til mellomlager Akkumulert Sted B :

101 D1-B-11 Sted B: Veg i dagen B2: MASSEFLYTTING Tjeldevika. Transporttabell i kapittel E skal fylles ut. m B-B2 MYR OG ANDRE UBRUKBARE MASSER c) Omfatter utgraving, opplasting, transport, tipping og utlegging av myr og andre ubrukbare masser fra angitte steder i linjen til angitt eller valgt fyllplass, inkl. leverings- og behandlingsgebyrer der dette er aktuelt. Omfatter også tilbakefylling til opprinnelig terrengnivå utenfor vegkroppen med tilstedeværende masser. Ev. bekjempelse av uønskede arter er medtatt i prosess Det skal graves til fast grunn under vegkroppen ut til en bredde tilsvarende fyllings-skråning 1:1 under steinfylling og 1:1,25 under jordfylling. Der graving med sideskråning 1:1 kan medføre ukontrollerte glidninger og setninger på nærliggende terreng, skal gravingen utføres umiddelbart foran fyllingstippen. Mengden måles som prosjektert fast volum i skjæring. Prosjektert profil regnes med bunnbredde som angitt ovenfor og med sideskråning som angitt i planene. Enhet: m3 Gjelder masser fra linjen og midlertidig depo og til massetak Fenes utlagt. c) Det er ikke anslått dybde på myr i geoteknisk rapport så anslaget er antatt. Se rigg-og markssikringsplan for utbredelse av myr. Gravedybde skal avtales med byggherre. m B-B2 MASSEFLYTTING AV SPRENGT STEIN Omfatter opplasting, transport, tipping, evt. utlegging og ev. komprimering av steinmasser, inkl. ev. leverings- og behandlingsgebyrer. Etablering av planum inngår i prosess 51. Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Mengden måles som prosjektert fast volum målt i skjæring. Enhet: m3 Mengden reguleres for eventuell økning av volum forårsaket av overberg/ utfall (geologisk betinget utfall) som skyldes forhold utenfor entreprenørens kontroll, etter følgende regler, se skisse i håndbok 025 Prosesskode 1, kap 7.5: Det medregnes ikke overberg/utfall som ligger innenfor 0,5 m fra prosjektert kontur. Overberg/utfall som ligger utenfor 0,5 m fra prosjektert kontur profileres, og regnes med i mengdene. Overberg/utfall som skyldes feilboring eller uforsiktig sprengning, regnes ikke med. Ved opplasting av dypsprengt masse skal prosjektert fast volum økes med v = 0,4 V / 1,4 hvor V er fast dypsprengt volum B-B2 SPRENGT STEIN FRA FRA SKJÆRING TIL FYLLING I LINJEN b) Omfatter opplasting, transport, tipping, utlegging og komprimering av steinmasser fra skjæring og eventuelle forskjæringer, inkl. masser fra rensk av skjæringssider ned til planumsnivå i linjen, til fylling i linjen. Omfatter også bearbeiding av massen til aktuell bruk, som sortering, pigging, mv. i den grad dette er nødvendig. For steinfyllinger kan det brukes steinstørrelser som bygger inntil 2/3 av lagtykkelsen ved utlegging. I øvre 1,0 m av steinfyllingen skal det nyttes Akkumulert Sted B :

102 D1-B-12 Sted B: Veg i dagen B2: MASSEFLYTTING godt drenerende masser. Teleklumper, snø eller is skal ikke forekomme i slike mengder at det dannes snø-/islag eller store teleklumper. c) d) e) Forøvrig gjelder de krav til materialer som er angitt under prosess Fyllingsskråningene skal være som angitt på normalprofilet og/eller tverrprofilene. Steinmassene legges ut fra endetipp til et nivå 1 m under planum for fyllingen og komprimeres med minimum 10 tonns vibrerende slepevals som gjør 10 overfarter. For lagtykkelse inntil 2 m kan det benyttes minimum 5 tonns vibrerende slepevals med minimum 5 overfarter. Toppen av steinfyllinger legges ut som egne lag i tykkelse 0,5-1,0 m etter forutgående komprimering av utplaneringsnivået. Steinmassene tippes inn på det lag som er under utlegging og skyves ut med planeringsutstyr. I tverrskrånende terreng med helning brattere enn 1:3 og fyllinger hvor det stilles strenge krav til setninger (f.eks. fyllinger under fundament og fyllinger inntil bruer), legges steinfyllinger ut lagvis og komprimeres. Dersom steinfyllinger legges ut på frossen mark må det ventes setninger når jorden tiner. På slike fyllinger skal ikke overbygningen legges ut før jorden under fyllingen er tint opp og setningene avsluttet. Forøvrig gjelder krav til komprimering av fyllinger, som angitt i fig Steinfyllinger for veg med grusdekke, kan utføres som endetipp fra nivå med planum. I skråninger er tillatt avvik fra teoretisk profil +/- 0,15 m, hvis den ellers er uten skjemmende svanker eller kuler. For planum (også breddetoleranse) se prosess 51. Kontroll av at foreskrevne minimumskrav til kvalitet er oppfylt, utføres ved inspeksjon, måling, feltforsøk og analyse av uttatte prøver. I figur 25.2 er det satt opp en oversikt over det minimum av kontrollarbeid som utføres ved stabil drift etter at arbeidet er kommet godt i gang. Under oppstarting, for mindre arbeider, under vanskelige forhold, ved større variasjoner i materialkvalitet og der kvalitetskravene ikke er oppfylt, økes omfanget av kontrollen. Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Masseflytting av overberg/utfall og dypsprengning gjøres opp som angitt i prosess 26. Enhet: m B-B2 Veg i dagen Gjelder veg i dagen. Linje m3 Linje m3 (fylling på land) Linje m3 Erstatte ubrukbare masser alle modeller Totalt ca m 3 m B-B B-B B-B2 Rasteplass Parkeringsplass m c) Antatt gjennomsnittlig tykkelse på fylling er 1 meter. m SPRENGT STEIN TIL LAGER FOR SENERE BEARBEIDING Gjelder for steinmasser som senere skal gjennomgå bearbeiding som sortering, knusing, sikting, utsortering til mur, mv. Omfatter opplasting, Akkumulert Sted B :

103 D1-B-13 Sted B: Veg i dagen B2: MASSEFLYTTING transport, tipping og utlegging av sprengt stein fra skjæring i linjen og eventuelle forskjæringer, inkl. masser fra rensk av skjæringssider, ned til planumsnivå i linjen, til angitt lager. Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Masseflytting av overberg/utfall og dypsprengning gjøres opp som angitt i prosess 26. Enhet: m3 Omfatter også mellomlagring på angitt sted før fyllplass er klargjort. Byggherre angir fyllplass for mellomlagring. Transportlengde 1 km. Omfatter ikke frakt til knuser. Disse er medtatt i C-C1 prosess 32.2 Opplasting i tunnel, transport og utlegging. Transporttabell i kapittel E skal fylles ut. m B-B2 SPRENGT STEIN TIL STØYVOLL, LEDEVOLL, OPPFYLLING MOT BERGSKJÆRING, MM. b) d) Omfatter opplasting, transport, tipping og utlegging av sprengt stein til støyvoll, fangvoll, ledevoll og oppfylling av ytre grøfteskråning i bergskjæringer, m.v. som angitt i planene. Omfatter også bearbeiding av massen til aktuell bruk, som sortering, pigging, mv. i den grad dette er nødvendig. Krav til materialer er som angitt i den spesielle beskrivelsen. I skråninger er tillatt avvik fra teoretisk profil +/- 0,15 m, hvis den ellers er uten skjemmende svanker eller kuler. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 Gjelder Rasteplass. Omfatter også sortering av stein som skal settes i dekke på rasteplassen (hoppesteiner) og stein til plastring av helning mellom rasteplass og eksisterende terreng B-B2 Plastring b) Størrelsen på steinen varierer. Den delen av steinen som vender opp skal ha mest mulig rett flate. Steinene i plastringen som grenser mot grusplassen skal settes slik at det blir en visflate på ca. 10 cm. Se tegning O020. Utførelse avtales med byggherre. Mengden måles som areal plastring. Enhet: m2. m B-B2 Hoppestein b) Størrelse stein ca 0,6x0,6 m. Steinen skal ikke ha spisse kanter. Halve steinen skal ligge under bakkenivå. Høyde over bakken skal ikke være større enn 0,5 m. Se tegning O020. Utførelse avtales med byggherre. Akkumulert Sted B :

104 D1-B-14 Sted B: Veg i dagen B2: MASSEFLYTTING Mengden måles som antall stein. Enhet: stk. stk B-B2 B-B4 4 B-B4 41 B-B4 SPRENGT STEIN TIL FYLLPLASS Omfatter opplasting, transport, tipping og utlegging av sprengt stein fra skjæring i linjen og eventuelle forskjæringer, inkl. masser fra rensk av skjæringssider, ned til planumsnivå i linjen, til angitt eller valgt fyllplass. Omfatter også leverings- og behandlingsgebyrer der dette er aktuelt. Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Masseflytting av overberg/utfall og dypsprengning gjøres opp som angitt i prosess 26. Enhet: m3 GRØFTER, KUMMER OG RØR. Grøfter, kummer og rør ÅPNE GRØFTER d) e) Omfatter graving, sprengning, avretting av bunn og sider, eventuell rensk, opplasting, transport og utlegging til mellomlager, fyllplass eller til tipplass langs traseen. Krav til dokumentert kontrollomfang er: 1 kontroll pr. 20 meter ved fall = 10 promille 1 kontroll pr. 50 meter ved fall > 10 promille Grave- og sprengeprofilet skal ikke avvike fra prosjektert høyde med mer enn +50/-200 mm. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m m Veglinje Grytøy 1 000m Veglinje Bjarkøy 180m Veglinje m Veglinje m Veglinje m Veglinje m Sum 2 194m m B-B4 LUKKEDE RØRGRØFTER Omfatter graving, sprengning, avretting av bunn og sider samt nødvendig rensk av rørgrøfter. Omfatter også nødvendig stempling og avstivning. Omfatter også opplasting, transport og utlegging til mellomlager, fyllplass eller til tipplass langs traseen. Omfatter også levering og legging av fiberduk langs grøftebunn/-sider. Omfatter også opplasting, transport, utlegging og komprimering av masser for fundament, omfylling og gjenfylling samt komprimering av masser over ledningssonen. Omfatter også levering av massene i de tilfeller hvor det innen anleggsområdet ikke finnes stedlige masser, inklusiv behandlede rivemasser, som tilfredsstiller materialkravene. I enhetsprisene skal også nødvendig sikring av byggegropene være inkludert. Omfatter også materialer og arbeid med utvidelse av grøfteprofilet for kummer. b) Levering og legging av rør er medtatt i prosess 43. Sprengning og fjerning av steinmasser i grøfteprofil og kumutvidelser i tunnel er medtatt i prosess 32. Masser til fundament, sidefylling og beskyttelseslag opp til 0,25 m over topp rør skal være tilpasset rørtypen som skal benyttes. Følgende massetyper er egnet. D angir øvre siktstørrelse: Fundamentmasse, velgradert: Akkumulert Sted B :

105 D1-B-15 Sted B: Veg i dagen B4: GRØFTER, KUMMER OG RØR. D <= 32 mm for betongrør < 400 mm D <= 53 mm for betongrør = 400 mm D <= 22 mm for plastrør = 300 mm D <= 32 mm for plastrør > 300 mm D <= 32 mm for stålrør Fundamentmasse, ensgradert: D <= 22 mm for betongrør < 400 mm D <= 32 mm for betongrør = 400 mm D <= 22 mm for plastrør = 300 mm D <= 32 mm for plastrør > 300 mm D <= 22 mm for stålrør Sidefylling/beskyttelseslag: D <= 63 mm for betongrør < 400 mm D <= 120 mm for betongrør = 400 mm D <= 16 mm for plastrør < 300 mm D <= 22 mm for plastrør = 300 mm og < 600 mm D <= 32 mm for plastrør = 600 mm D <= 32 mm for stålrør Ved legging av flere rørtyper i samme grøft skal det velges en massetype som egner seg for samtlige rør. Materiale til sidefylling og beskyttelseslag for drensrør skal tilfredsstille vanlige filter-kriterier mot rørenes drensåpninger (spalter) og mot jordmaterialene omkring grøfta. Filtermaterialene skal ikke være vannømfintlige, og maksimal kornstørrelse skal ikke være større enn for omfyllingsmaterialer forøvrig. Til gjenfylling i drensgrøfter skal det brukes drenerende materialer. Til gjenfylling av drensgrøfter med drensmatter (komposittdren med stort innløpsareal) kan det brukes stedlige materialer. Til øvrige grøfter skal gjenfylling over ledningssonen, hvis ikke annet er angitt, bestå av komprimerbare stedlige materialer med maksimal kornstørrelse 300 mm, og maksimalt 2/3 av lagtykkelsen. Stein større enn 100 mm skal være jevnt fordelt i massen. Til overvannsgrøfter kan man også bruke gjenbruksbetong til fundament, sidefylling og beskyttelseslag, i samme sortering som vanlig steinmateriale. c) Som fiberduk skal det benyttes bruksklasse 3 iht. håndbok 018 Vegbygging, pkt 521. Fiberduken skal tilfredsstille kravene angitt i NorGeoSpec 2002 for den aktuelle bruksklassen og være registrert under denne sertifiseringsordningen eller 3dje parts verifisering til samme kvalitetsnivå. Dersom ikke ekstra sikringstiltak er foreskrevet skal Arbeidstilsynets forskrifter følges, uavhengig av antatt teoretisk grøfteprofil. Det teoretiske profil danner grunnlaget for masseberegningene uavhengig av virkelig utgravd sidehelning. Graving og sprengning skal utføres med forsiktighet. Ferdiggravet grøftebunn skal ha fasthet tilsvarende naturlig lagring av de omkringliggende masser. Dersom grøftebunn ligger i bløt leire eller organiske jordarter, skal utgravingen utføres slik at bunnen ikke omrøres. I kuldeperioder skal grøftebunn og sider beskyttes mot tele, og det skal påses at grøftebunnen er fri for tele, snø og is før legging av ledningsfundament. Fundamenttykkelse varierer med grunnforhold og rørdimensjon, se håndbok 018 Vegbygging, pkt 423. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. I tillegg skal ledningsfundament rakes og løsgjøres i en dybde på 50 mm og en bredde på 0,3 D der ledningsstammen skal ha anlegg på fundamentet. Masser til sidefylling og beskyttelseslag skal transporteres forsiktig ned i grøfta og fordeles lagvis på begge sider av ledningen og opp til 250 mm over topp rør. Det skal påses at massene slutter godt an mot ledningen under og på begge sider. Tipping direkte fra lasteplan eller transport over grøft er ikke tillatt før overdekningen over røret er minst 0,5 m for betongog stålrør, og 3 ganger rørdiameter (min 0,5 m og maks 1,2 m) for Akkumulert Sted B :

106 D1-B-16 Sted B: Veg i dagen B4: GRØFTER, KUMMER OG RØR. d) plastrør. Dersom ikke annet er angitt, legges massene ut med maksimal lagtykkelse på 200 mm. For betongrør = 400 mm tillattes 300 mm lagtykkelse. Komprimering av sidefylling, beskytt elseslag og gjenfyllingsmasser skal utføres slik at ledningene ikke forskyves eller skades. Fiberduk skal beskyttes mot sollys ved lagring som overstiger 1 måned. Tillatt vertikalt avvik for topp fundament (og topp rør) er +/- 30 mm. Tillatt avvik i fall: ved ledningsstrekk større enn 5 meter: ved fall mindre enn 10 promille: +/- 2 promille ved fall større eller lik 10 promille: +/- 3 promille ved ledningsstrekk mindre eller lik 5 meter: Tillatt avvik i fall 10 mm. Krav til komprimering for fundament og sidefyllingsmasser der det benyttes velgradert grus eller sand er minimum 95 % Standard Proctor for betongrør, og for stålrør og plastrør 95 % Standard Proctor for fundament og sidefylling. Kravet gjelder enkelt-verdier. Hvor ensgraderte pukkmaterialer benyttes forutsettes det at komprimeringen skjer ved minst 1 passering med vibrostamper, vibroplate, lett stålvalse eller lignende. Komprimeringen skal utføres slik at det ikke oppstår uakseptable deformasjoner på ledningene. Maks. tillatt deformasjon for plastrør er gitt i prosess 43 pkt d. e) Over ledningssonen er krav til komprimeringsgrad minst 95 % Standard Proctor eller minst som foreskrevet for samme nivå i vegen forøvrig for grøfter innenfor vegkroppen. For grøfter utenfor vegkroppen stilles det ingen krav til komprimeringsgrad over ledningssonen. Grave- og sprengeprofilet skal visuelt kontrolleres før utlegging av fundamentet. Det påses at bergknatter o.l. ikke stikker inn i grøfteprofilet. Kontroll dokumenteres. Utlagt fundament skal ha riktig teoretisk lagtykkelse og topp fundament skal følge teoretisk høyde og fall. Måling av høyde og fall foretas på topp fundament eller på topp av rør. Dokumentert kontroll foretas minst 1 gang pr. skift og/eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk (mellom kummer, knekkpunkt). Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt. Dokumentert komprimerings- og materialkontroll for å fastlegge nødvendig komprimeringsarbeid avhengig av massetype, foretas ved oppstart og/ eller dersom det skiftes massetype eller leverandør. Ved bruk av sand eller grus skal det foretas en dokumentert kontroll av komprimeringsgrad for hver 50. meter. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde grøft, inklusive kummer. Grøftedybder regnes fra bunn grøft til planum innen vegkroppen (unntatt i fyllinger). I fyllinger regnes grøftedybden fra bunn grøft til 700 mm over topp rør. Utenfor vegkroppen regnes grøftedybden fra bunn grøft til terreng. Ved sprengning og graving regnes høyden fra bunn grøft til avdekket bergoverflate eller planum. Bergdybder mindre enn 1,0 m regnes som 1,0 m. Utvidelsesfaktorer er angitt i håndbok 025 Prosesskode 1, Innledning, kap. 7.4 Veiledende omregningsfaktorer. I løsmasse skal grøftesidene ha en teoretisk helning lik 2:1. I berggrøfter er teoretisk helning 5:1. I kombinerte grøfter benyttes helningen 5:1 for den delen som er berg og 2:1 for resten. Enhet: m 42.1 B-B4 RØRGRØFT I LØSMASSE Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående grøft. Enhet: m Akkumulert Sted B :

107 D1-B-17 Sted B: Veg i dagen B4: GRØFTER, KUMMER OG RØR. Omfatter også drensledning Ø110 der høydeforskjell underkant overbygning - bunn grøft er mindre enn 20 cm. Utførelse og omfang avtales med byggherren. Gjelder myrområder med stor overbygning. Antatte profiler er og m B-B4 RØRGRØFT I KOMBINERT LØSMASSE/BERG (LØSMASSETYKKELSE >= 0,3 M) Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående grøft. Enhet: m Omfatter også grøft mellom O145 og O146, samt fra O146 til utløp/sjø. m B-B B-B4 43 B-B4 EKSTRA UTVIDELSE FOR KUMMER Omfatter alle arbeider med utvidelse av grøfteprofilet for kummer inkl. levering av materialer, gjenfylling og fjerning av overskuddsmasse. Mengden måles som antall kummer. Enhet: stk Utvidelse for kummer i berg (løsmassetykkelse < 0,3 m) Omfatter også brannkummer, se tegning G052. stk 2 RØRLEDNINGER b) Omfatter levering av rør, rørdeler og legging av rør til drensledninger, overvannsledninger, spillvannsledninger (avløp) og vannledninger. Alle arbeider og leveranser i forbindelse med graving, fundament, eventuelle filtermasser, omfylling og gjenfylling er medtatt under prosess 42. Levering og utførelse av kummer er medtatt i prosess 46. Alle leveranser og arbeider i forbindelse med stikkrenner/kulverter er medtatt i prosess 45. Krav til styrke (godstykkelse, armering etc.) for rørmateriell avhenger av belastningsforhold inkl. fyllingshøyder m.v. og er angitt i plan eller den spesielle beskrivelsen. Materiell med skader som ikke kan utbedres slik at det blir likeverdig med nytt, skal ikke brukes. Det skal brukes korrosjonsbestandige materialer. Materiell til skjøter skal ha mål, toleranser og materialegenskaper som sikrer at tetthetskravene kan oppfylles. Tetningsringer skal leveres av rørleverandøren sammen med rørene. c) Plastrør skal være i henhold til håndbok 018 Vegbygging, pkt Betongrør skal tilfredsstille NS Ved bruk av betongrør i overvannsledninger, spillvannsledninger og vannledninger med tettehetskrav skal det benyttes T-merket rør og gummipakninger levert med rørene. Utførelse, se håndbok 018, punkt 433. Før rørleggingen påbegynnes, skal det dokumenteres at grøftebunnen er avrettet til angitt høyde og helning og er fri for tele, snø og is. Alt rørmateriale skal rengjøres i skjøt (muffe og spissende) og innvendig før legging og kontrolleres for skader. Innvendige og utvendige skader forårsaket av transport eller lagring, skal utbedres før montering. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. Utgravingen utføres i tilstrekkelig lengde til at røret kan monteres uten avvinkling. Det skal ikke graves ut mer enn Akkumulert Sted B :

108 D1-B-18 Sted B: Veg i dagen B4: GRØFTER, KUMMER OG RØR. strengt nødvendig. Rør med muffe og spissende legges med spissenden i grøftens fallretning. Eventuell vinkelendring foretas etter at røret er skjøvet på plass. d) Tetningsringer og pakninger monteres etter leverandørens anvisninger. Kumgjennomføringen utføres slik at tetthetskravene oppfylles. Ledningen utføres med muffe i flukt med kumveggen og en ny skjøt i en avstand av 6-8 ganger diameteren fra kummen. Dersom det er fare for store setningsdifferanser mellom kum og ledning, skal det benyttes avlastningsplate. Tillatt vertikalt avvik for topp rør er +/- 30 mm. Tillatt avvik i fall: ved ledningsstrekk > 5 meter: ved fall < 10 promille: +/- 2 promille ved fall = 10 promille: +/- 3 promille ved ledningsstrekk < 5 meter: tillatt avvik i fall 10 mm. For plassering i horisontalplanet er tillatt avvik maks. 80 mm for grøft med 1 ledning og maks. 50 mm for grøft med flere ledninger. Tillatt avvik for avvinkling i skjøter (i forhold til angitt avvinkling) er maks. 17 mm/m. I tillegg skal det påses at tillatt avvinkling ifølge produsentens anbefaling ikke overskrides. e) Maks. tillatt rørdeformasjon for plastrør er gitt i håndbok 018 Vegbygging, figur Det foretas dokumentert kontroll av plassering, rørdeformasjon, tetthet og plassering av pakninger. Aktuelle metoder for kontroll av deformasjon kan være tolking og TV-inspeksjon. TV-inspeksjon foretas for rør med diameter > 200 mm. Kontroll av tetthet utføres ved trykkprøving. Kontroll av rørdeformasjon og tetthet skal utføres for alle rørstrekninger etter at rørgrøften er oppfylt til minst 0,7 meter over topp rør. Dokumentert kontroll av rørplassering foretas minst 1 gang pr. skift og/eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk (mellom kummer, knekkpunkt). Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt. Kontroll av tetthet utføres som angitt i håndbok 018 Vegbygging, pkt 434. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde av rør med angitt innvendig diameter, målt gjennom kummer. Enhet: m 43.1 B-B B-B B-B4 DRENSLEDNING Omfatter også graving, omfylling av drensledning Ø110 der høydeforskjell underkant overbygning - bunn grøft er mindre enn 20 cm. Gjelder myrområder med stor overbygning. Antatte profiler er og m 700 OVERVANNSLEDNING b) Levert rør skal være den dimensjonen i rørleverandøren sortiment av egnede rørtyper som har en innvendig diameter nærmest den spesifiserte. Diameter 500 mm c) Gjelder mellom O145 og O146 m 40 Akkumulert Sted B :

109 D1-B-19 Sted B: Veg i dagen B4: GRØFTER, KUMMER OG RØR B-B B-B4 Diameter 800 mm c) Gjelder mellom O146 og sjø. m 70 Utslippsledning Omfatter også levering og montering av utslippsledning fra overvannsledning på Bjarkøy. Ledningen føres ned i sjø til kote -2. Ledningen klamres til fjell/sprenges ned i grøft. b) DN 800 PE100 SDR 11. m B-B4 Betonglodd til utslippsledning Omfatter også levering og montering av betonglodd på utslippsledning fra høyvannstand og til enden. b) Armert avrundet betonglodd av typen Sotra tilpasset 800 mm eller tilsvarende. Betongkvalitet C45. Alle bolter skal ha påmontert katodisk beskyttelse. c) Monteres c/c 1,5 m eller etter nærmere avtale. Mengden måles som virkelig utført antall lodd. Enhet: stk stk B-B B-B4 STIKKRENNER/KULVERTER INKL. INN- OG UTLØPSKONSTRUKSJONER Omfatter graving, sprengning, avretting av bunn og sider, eventuell rensk, nødvendig stempling og avstiving, eventuell opplasting og transport inkludert utlegging, til mellomlager, fyllplass eller til tipplass langs traseen. Omfatter også levering og legging av fiberduk langs grøftebunn/sider, levering, utlegging og komprimering av fundament og omfyllingsmasser, levering og legging av rør og gjenfylling og komprimering av masser over ledningssonen samt levering og utførelse av inn- og utløpskonstruksjoner. I enhetsprisene skal også nødvendig sikring av byggegropene være inkludert. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde av rør. Enhet: m GRAVING, SPRENGNING, MM. b) Omfatter graving, sprengning, avretting av bunn og sider, eventuell rensk, nødvendig stempling og avstivning, eventuell opplasting og transport inkludert utlegging, til mellomlager, fyllplass eller til tipplass langs traseen, levering og legging av fiberduk langs grøftebunn/sider, levering utlegging og komprimering av fundament og omfyllingsmasser og gjenfylling og komprimering av masser over ledningssonen. I enhetsprisene skal også nødvendig sikring av byggegropene være inkludert. Levering og legging av rør er medtatt i prosess Masser til fundament, sidefylling og beskyttelseslag opp til 0,25 m over topp rør skal være tilpasset rørtypen som skal benyttes. Følgende massetyper er egnet. D angir øvre siktstørrelse: Fundamentmasse, velgradert: Akkumulert Sted B :

110 D1-B-20 Sted B: Veg i dagen B4: GRØFTER, KUMMER OG RØR. D <= 32 mm for betongrør < 400 mm D <= 53 mm for betongrør = 400 mm D <= 22 mm for plastrør = 300 mm D <= 32 mm for plastrør > 300 mm D <= 32 mm for stålrør Fundamentmasse, ensgradert: D <= 22 mm for betongrør < 400 mm D <= 32 mm for betongrør = 400 mm D <= 22 mm for plastrør = 300 mm D <= 32 mm for plastrør > 300 mm D <= 22 mm for stålrør Sidefylling/beskyttelseslag: D <= 63 mm for betongrør < 400 mm D <= 120 mm for betongrør = 400 mm D <= 16 mm for plastrør < 300 mm D <= 22 mm for plastrør = 300 mm og < 600 mm D <= 32 mm for plastrør = 600 mm D <= 32 mm for stålrør c) Som fiberduk skal det benyttes bruksklasse 3 iht. håndbok 018, pkt 521. Fiberduken skal tilfredsstille kravene angitt i NorGeoSpec 2002 for den aktuelle bruksklassen og være registrert under denne sertifiseringsordningen eller 3dje parts verifisering til samme kvalitetsnivå. Dersom ikke ekstra sikringstiltak er foreskrevet skal Arbeidstilsynets forskrifter følges, uavhengig av antatt teoretisk grøfteprofil. Det teoretiske profil danner grunnlaget for masseberegningene uavhengig av virkelig utgravd sidehelning. Graving og sprengning skal utføres med forsiktighet. Ferdiggravet grøftebunn skal ha fasthet tilsvarende naturlig lagring av de omkringliggende masser. Dersom grøftebunn ligger i bløt leire eller organiske jordarter, skal utgravingen utføres slik at bunnen ikke omrøres. I kuldeperioder skal grøftebunn og sider beskyttes mot tele, og det skal påses at grøftebunnen er fri for tele, snø og is før legging av ledningsfundament. Fundamenttykkelse varierer med grunnforhold og rørdimensjon, se håndbok 018 Vegbygging, pkt 423. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. I tillegg skal ledningsfundamentet rakes og løsgjøres i en dybde på 50 mm og en bredde på 0,3 D der ledningsstammen skal ha anlegg på fundamentet. d) Masser til sidefylling og beskyttelseslag skal transporteres forsiktig ned i grøfta og fordeles lagvis på begge sider av ledningen og opp til 250 mm over topp rør. Det skal påses at massene slutter godt an mot ledningen under og på begge sider. Tipping direkte fra lasteplan eller transport over grøft er ikke tillatt før overdekningen over røret er minst 0,5 m for betongog stålrør, og 3 ganger rørdiameter (min 0,5 m og maks 1,2 m) for plastrør. Dersom ikke annet er angitt, legges massene ut med maksimal lagtykkelse på 200 mm. For betongrør >= 400 mm tillattes 300 mm lagtykkelse. Komprimering av sidefylling, beskyttelseslag og gjenfyllingsmasser skal utføres slik at ledningene ikke forskyves eller skades. Fiberduk skal beskyttes mot sollys ved lagring som overstiger 1 måned. Tillatt vertikalt avvik for topp fundament (og topp rør) er +/- 30 mm. Tillatt avvik i fall: ved ledningsstrekk > 5 meter: ved fall < 10 promille: +/- 2 promille ved fall = 10 promille: +/- 3 promille ved ledningsstrekk < 5 meter: tillatt avvik i fall 10 mm. Krav til komprimering for fundament og sidefyllingsmasser der det benyttes velgradert grus eller sand er minimum 95 % Standard Proctor for betongrør, og for stål- og plastrør 95 % Standard Proctor for fundament og 97 % Standard Proctor for sidefylling. Kravet gjelder enkeltverdier. Hvor ensgraderte pukkmaterialer benyttes forutsettes det at komprimeringen skjer ved minst 1 passering med vibrostamper, vibroplate, lett stålvalse Akkumulert Sted B :

111 D1-B-21 Sted B: Veg i dagen B4: GRØFTER, KUMMER OG RØR. e) eller lignende. Komprimeringen skal utføres slik at det ikke oppstår uakseptable deformasjoner på ledningene. Maks. tillatt deformasjon for plastrør er gitt i prosess 45.2d). Over ledningssonen er krav til komprimeringsgrad minst 95 % Standard Proctor eller minst som foreskrevet for samme nivå i vegen forøvrig for grøfter innenfor vegkroppen. Grave- og sprengeprofilet skal visuelt kontrolleres før utlegging av fundamentet. Det påses at bergknatter o.l. ikke stikker inn i grøfteprofilet. Kontroll dokumenteres. Utlagt fundament skal ha riktig teoretisk lagtykkelse og topp fundament skal følge teoretisk høyde og fall. Måling av høyde og fall foretas på topp fundament eller på topp av rør. Dokumentert kontroll foretas minst 1 gang pr. skift og/eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk (mellom kummer, knekkpunkt). Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt. Dokumentert komprimerings- og materialkontroll for å fastlegge nødvendig komprimeringsarbeid avhengig av massetype, foretas ved oppstart og/ eller dersom det skiftes massetype eller leverandør. Ved bruk av sand eller grus skal det foretas en dokumentert kontroll av komprimeringsgrad for hver stikkrenne og minimum for hver 50. meter. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde grøft. Grøftedybder regnes fra bunn grøft til planum innen vegkroppen (unntatt i fyllinger). I fyllinger regnes grøftedybden fra bunn grøft til 700 mm over topp rør. Utenfor vegkroppen regnes grøftedybden fra bunn grøft til terreng. Ved sprengning og graving regnes høyden fra bunn grøft til avdekket bergoverflate eller planum. Bergdybder mindre enn 1,0 m regnes som 1,0 m. Utvidelsesfaktorer er angitt i håndbok 025 Prosesskode 1, Innledning kap. 7.4 Veiledende omregningsfaktorer. I løsmasse skal grøftesidene ha en teoretisk helning lik 2:1. I berggrøfter er teoretisk helning 5:1. I kombinerte grøfter benyttes helningen 5:1 for den delen som er berg og 2:1 for resten. Enhet: m B-B B-B B-B B-B B-B4 Graving Mengden måles som prosjektert fast volum, målt gjennomgående. Enhet: m3 Sprengning og oppgraving m 3 50 Mengden måles som prosjektert fast volum. Enhet: m3 m 3 30 Fiberduk c) Omfatter levering og legging av fiberduk mellom grøftebunn/sider og gjenfyllingsmaterialet. Overlapping skal være minst 0,5 m. Mengden måles som prosjektert areal belagt med fiberduk. Overlapp i skjøter måles ikke for oppgjør. Enhet: m2 Fundament og omfylling for rør Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 D<1000 mm c) Gjelder stikkrenner med diameter <1000 mm. m Akkumulert Sted B :

112 D1-B-22 Sted B: Veg i dagen B4: GRØFTER, KUMMER OG RØR. b) Pukk Fk 8/16 mm. Se tegning G005. m B-B4 D=1400 og 1500 mm c) Gjelder stikkrenner/overvannskulvert med diameter 1400 og 1500 mm. b) Fk 8/64 mm. Se tegning G005. m B-B B-B4 Gjenfylling, stedlige masser Omfatter gjenfylling over ledningssonen. Det benyttes stedlige masser fra anlegget. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 m Frostsikring Omfatter levering av materialer og alt arbeid med frostsikring. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 c) Gjelder frostsikring av stikkrenner >Ø600. Se G005. m B-B B-B4 Plastring b) c) Omfatter levering og utførelse av plastring ved inn og utløp. Der masser til plastring tas fra skjæring i linja eller angitt sidetak, er uttak og tilkjøring av plastringsmaterialet medtatt i andre prosesser. Materialet til plastring kan være grov grus eller stein med maksimal kornstørrelse 600 mm, dog maksimalt 2/3 av lagtykkelsen, eller materialer som angitt i planene. Krav til utførelse og kvalitet som angitt i planene. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Plastring avskjæringsgrøft Omfatter også avskjæringsgrøft på Bjarkøya. Se tegning C008. Omfatter også sortering av tunnelstein, eventuelt stein fra massetak Fenes og transport. Omfatter også levering og arbeider med fiberduk. b) Det skal brukes steinstørrelse D 10 >600 mm; T 10 > 400 mm. c) Det skal plastres med lagtykkelse ca. 75 cm. Mellom plastring og myrmasser skal det brukes fiberduk klasse 4. Ingen avskjæringsgrøft skal bygges før byggherre gir klarsignal. m B-B4 Plastring for stikkrenner over Ø600 Akkumulert Sted B :

113 D1-B-23 Sted B: Veg i dagen B4: GRØFTER, KUMMER OG RØR. Omfatter også alle stikkrenner/kulverter over Ø600. Omfatter også sortering av tunnelstein og transport, samt levering og arbeider med fiberduk. b) Det skal brukes steinstørrelse D 10 >600 mm; T 10 > 400 mm. c) Både inn- og utløp skal plastres. Det skal plastres med lagtykkelse ca. 75 cm. Mellom plastring og myrmasser skal det brukes fiberduk klasse 4. Plastring skal utføres som vist på bildet nedenfor. m B-B4 STIKKRENNER/KULVERTER, RØR b) Omfatter levering av rør, rørdeler og legging av rør. Alle arbeider og leveranser i forbindelse med graving, fundament, omfylling og gjenfylling er medtatt under prosess Krav til styrke (godstykkelse, armering etc.) for rørmateriell til stikkrenner/ kulverter avhenger av belastningsforhold inkl. fyllingshøyder m.v. Dette skal være angitt i plan eller den spesielle beskrivelsen. Materiell med skader som ikke kan utbedres slik at det blir likeverdig med nytt, skal ikke brukes. Det skal brukes korrosjonsbestandige materialer. Materiell til skjøter skal ha mål, toleranser og materialegenskaper som sikrer at tetthetskravene kan oppfylles. Når annet ikke er angitt, skal tetningsringer leveres av rørleverandøren sammen med rørene. BETONGRØR: Til stikkrenner/kulverter av betong der det ikke stilles krav til tetthetsprøvning skal det benyttes rør som tilfredsstiller NS Til T- merkede rør benyttes godkjente gummipakninger som leveres sammen med rørene. PLASTRØR: Til stikkrenner/kulverter av plast der det ikke stilles krav til tetthetsprøvning, skal det benyttes rør ifølge oversikt i håndbok 018 Vegbygging, pkt c) STÅLRØR: Kulverter av stål (korrugerte stålplater) skal ha tilstrekkelig korrosjonsbeskyttelse og styrke. Før rørleggingen påbegynnes, skal det dokumenteres at grøftebunnen er avrettet til angitt høyde og helning og er fri for tele, snø og is. Alt rørmateriale skal rengjøres i skjøt (muffe og spissende) og innvendig Akkumulert Sted B :

114 D1-B-24 Sted B: Veg i dagen B4: GRØFTER, KUMMER OG RØR. før legging og kontrolleres for skader. Innvendige og utvendige skader forårsaket av transport eller lagring, skal utbedres før montering. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. Utgravingen utføres i tilstrekkelig lengde til at røret kan monteres uten avvinkling. Det skal ikke graves ut mer enn strengt nødvendig. Rør med muffe og spissende legges med spissenden i grøftens fallretning. Eventuell vinkelendring foretas etter at røret er skjøvet på plass. Tetningsringer og pakninger monteres etter leverandørens anvisninger. Kumgjennomføringen utføres slik at tetthetskravene oppfylles. d) Ledningen utføres med muffe i flukt med kumveggen og en ny skjøt i en avstand av 6-8 ganger diameteren fra kummen. Dersom det er fare for store setningsdifferanser mellom kum og ledning, skal det benyttes avlastningsplate. Tillatt vertikalt avvik for topp rør er +/- 30 mm. Tillatt avvik i fall ved ledningsstrekk > 5 meter: ved fall mindre enn 10 promille: Tillatt avvik i fall +/- 2 promille ved fall større eller lik 10 promille: Tillatt avvik i fall +/- 3 promille Tillatt avvik i fall ved ledningsstrekk < 5 meter: Tillatt avvik i fall 10 mm. For plassering i horisontalplanet er tillatt avvik maks. 80 mm for grøft med 1 ledning og maks. 50 mm for grøft med flere ledninger. Tillatt avvik for avvinkling i skjøter (i forhold til angitt avvinkling) er maks. 17 mm/m. I tillegg skal det påses at tillatt avvinkling ifølge produsentens anbefaling ikke overskrides. Toleransene gjelder hvert enkelt rør og hele rørstrekningen. e) Maks. tillatt rørdeformasjon for plastrør er gitt i håndbok 018 Vegbygging, figur Det skal foretas dokumentert kontroll av plassering, rørdeformasjon og plassering av pakninger. Aktuelle metoder for kontroll av deformasjon kan være tolking og TV-inspeksjon. Kontroll av rørdeformasjon skal utføres for alle rørstrekninger etter at rørgrøften er oppfylt til minst 0,7 meter over topp rør. Dokumentert kontroll av rørplassering skal foretas minst 1 gang pr. skift og/ eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk. Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde av rør. Enhet: m b) Plast c) Se tegning G001-G005. Tegning G004 viser tabell for stikningsdata, og her leses også fallretning B-B4 Innvendig diameter 400 mm Gjelder avkjørsler b) Plast m 90 Akkumulert Sted B :

115 D1-B-25 Sted B: Veg i dagen B4: GRØFTER, KUMMER OG RØR B-B B-B B-B4 Innvendig diameter 600 mm b) Plast m 230 Innvendig diameter 800 mm b) Betong m 75 Innvendig diameter 1400 mm b) Forsterket/armert betong m B-B4 Innvendig diameter 1500 mm b) Forsterket/armert betong m B-B4 INN- OG UTLØPSKONSTRUKSJONER b) c) Omfatter levering og utførelse av inn- og utløpskonstruksjoner. Krav til materialer som angitt i planene og den spesielle beskrivelsen. Krav til utførelse og kvalitet som angitt i planene og den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk Prosessen gjelder inn og utløpskonstruksjon for Ø1000 stikkrenne ved P5380 på Bjarkøya. stk 2 47 B-B B-B B-B4 FORSTERKNING AV GRØFTER OG ELVE- OG BEKKEREGULERINGER Omfatter forsterkning av grøfter medtatt i prosess 42 og 45, utbedring og/ eller omlegging av elver og bekker utover arbeider medtatt i prosessene 42 og 45, samt erosjonsforebyggende tiltak, terskler og sedimentasjonsbasseng. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Steinplastring b) Maksimal kornstørrelse 600 mm, dog maksimalt 2/3 av lagtykkelsen. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Plastring av jordskjæring ovenfor topp fjellskjæring Omfatter uttak og bortkjøring av jordmasser, levering og utlegging av plastringsstein og fiberduk Akkumulert Sted B :

116 D1-B-26 Sted B: Veg i dagen B4: GRØFTER, KUMMER OG RØR. b) D mm og lagtykkelse min600mm maks 1000mm m B-B5 5 B-B5 51 B-B5 VEGFUNDAMENT Vegfundament PLANUM Omfatter levering og arbeider med planum (traubunn i skjæring og overkant underbygning på fylling), så som stabilisering, utskifting og forsterkning, rensk, avretting, justering og komprimering, inklusive utkilinger etc. d) Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert planum er +/- 40 mm. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm/- 0 mm. Mengden måles som prosjektert behandlet areal. Enhet: m2 Gjelder: Veglinje Grytøy m 2 Veglinje Bjarkøy 2100 m 2 Veglinje m 2 Veglinje Sjøfylling Fylles direkte uten bygging av planum på sjø Veglinje På land 6500 m 2 Veglinje m 2 Veglinje m 2 Rasteplass 550 m2 Total 30714m 2 m B-B5 FILTERLAG OG SPESIELLE FROSTSIKRINGSLAG Omfatter levering, utlegging og eventuelt komprimering av filterlag, og spesielle frostsikringslag av sand, grus, steinmaterialer, lettklinker, skumglassgranulat eller ekstrudert polystyren samt eventuelt fiberduk. Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m B-B5 SEPARASJONSLAG/FILTERLAG AV FIBERDUK b) c) Omfatter levering og legging av fiberduk på planum eller som separasjon ved utlegging av lettklinker og skumglassgranulat. Fiberduken skal tilfredsstille kravene angitt i NorGeoSpec 2002 for den aktuelle bruksklassen og være registrert under denne sertifiseringsordningen eller 3dje parts verifisering til samme kvalitetsnivå. Utlegging av overliggende lag skal foregå på en slik måte at duken ikke skades. Trafikk direkte på duken skal ikke forekomme. Overlapping i Akkumulert Sted B :

117 D1-B-27 Sted B: Veg i dagen B5: VEGFUNDAMENT skjøter skal være minst 0,5 m eller som angitt i den spesielle beskrivelsen. Fiberduken skal beskyttes mot sollys ved lagring som overstiger 1 måned. Mengden måles som prosjektert areal belagt med fiberduk. Overlapp i skjøter måles ikke for oppgjør. Enhet: m B-B5 Fiberduk bruksklasse 3 Omfatter også levering og legging av fiberduk som filterlag mellom tette masser og oppfylling med telefrie masser B-B B-B B-B B-B5 53 B-B5 c) Overlapp ved skjøting skal være minst 1m. Byggherre skal godkjenne bruken av fiberduk. e) Kontroll utføres ved dokumentasjon gjennom bilder. Bildene skal vise oversikt for stedsgjenkjennelse. Veg i dagen Rasteplass Parkeringsplass Sti til Tjeldevika FORSTERKNINGSLAG Omfatter levering, utlegging og komprimering av forsterkningslag. m m m m b) Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Alle krav til korngradering gjelder for prøver tatt på veg. Forsterkningslaget skal bygges opp av bæredyktige, godt drenerende og ikke vannømfintlige materialer. Materialet skal være ikke telefarlig, T1, som betyr at maksimalt 3% skal passere 0,020 mm regnet av materiale som passerer 22,4 mm. Det skal benyttes steinmateriale med Los Angeles-verdi maksimalt 35 (kategori LA35), Micro-Deval-verdi maksimalt 15 (kategori MDE15). c) Dersom angitt i den spesielle beskrivelsen tillates det i nedre forsterkningslag materiale med Los Angeles-verdi maksimalt 40 (kategori LA40), Micro-Deval-verdi maksimalt 20 (kategori MDE20). Utlegging, planering og komprimering skal foregå slik at en får et jevnt lag av homogent materiale, og slik at den ferdige overflate får jevnt fall til siden. Endring i tverrfallsretning skal skje parallelt med overflate ferdig veg. Transport og utlegging skal utføres slik at det ikke oppstår spordannelse eller andre skadelige deformasjoner i underlaget. Til komprimering skal det normalt brukes vibrerende utstyr, som ikke må slite ned materialet unødig eller skade stikkrenner, ledninger o.l.. På bløt grunn skal det ikke brukes utstyr med slik dybdeeffekt at bæreevnen Akkumulert Sted B :

118 D1-B-28 Sted B: Veg i dagen B5: VEGFUNDAMENT svekkes. Materiale med øvre siktstørrelse maksimalt 32 mm skal komprimeres til minimum 95 % Modifisert Proctor. Ved bruk av materialer med øvre siktstørrelse større enn 32 mm skal det utarbeides et valseprogram. Programmet fastlegges etter måling av komprimeringsgraden ved nivellement over en homogen seksjon (mht. underliggende lag og tykkelser) på minimum 50 m. Nivellement skal utføres med 10 punkter i hver tverrprofil, minimum 5 profiler pr. homogen seksjon (1 profil = 1 prøve). Gjennomsnittlig setning for siste overfart av valsen skal være mindre enn 10 % av gjennomsnittlig total setning. d) e) Veiledning for valg av komprimeringsutstyr og antall overfarter er gitt i håndbok 018 Vegbygging, fig Krav til komprimering er angitt i håndbok 018 Vegbygging, figur og figur Tillatt avvik fra prosjektert overkant av forsterkningslaget er +/- 30 mm for enkeltverdier. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm/- 0 mm. Kontroll av komprimering skal være iht. håndbok 018 Vegbygging, figur 522.1, eventuelt Kontroll av høyde: 3 punkter per profil per 20 m veg. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m B-B5 FORSTERKNINGSLAG AV KNUSTE STEINMATERIALER AV PUKK OG KULT Omfatter levering, utlegging og komprimering av forsterkningslag av pukk og kult, samt der det er aktuelt inkl. utgraving, opplasting, transport, utsortering, blokkdemolering, knusing, sikting og fjerning av overskudd av finstoff. Forkiling er medtatt i prosess 53.3, volum av materialene til forkiling måles ikke. b) Eventuell sprengning er medtatt i hovedprosess 2 eller hovedprosess 3. Maksimalt finstoffinnhold skal være 7% som passerer 0,063 mm sikt regnet av materiale som passerer 22,4 mm. Sikterenhetsgrad, maksimal andel overkorn over øvre siktstørrelse: 20 %. Sikterenhetsgrad, maksimal andel underkorn under nedre siktstørrelse: 20 %. Sortering 22/90, krav til korngradering: Nedre siktstørrelse d: 22 mm Øvre siktstørrelse D: 90 mm Minimum som passerer 125 mm 1,4D: 98 % Minimum som passerer 180 mm 2D: 100 % Maksimum som passerer 11,2 mm 0,5d: 5 % Sortering 22/120, krav til korngradering: Nedre siktstørrelse d: 22 mm Øvre siktstørrelse D: 120 mm Minimum som passerer 180 mm 1,4D: 98 % Minimum som passerer 250 mm 2D: 100 % Maksimum som passerer 11,2 mm 0,5d: 5 % Sortering 22/180, krav til korngradering: Nedre siktstørrelse d: 22 mm Øvre siktstørrelse D: 180 mm Minimum som passerer 250 mm 1,4D: 98 % Minimum som passerer 360 mm 2D: 100 % Maksimum som passerer 11,2 mm 0,5d: 5 % Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 Akkumulert Sted B :

119 D1-B-29 Sted B: Veg i dagen B5: VEGFUNDAMENT Omfatter også alle arbeider med spregning, opplastning og transport B-B5 Forsterkningslag fra linjen eller sidetak Omfatter utgraving, opplasting, transport, utsortering, blokkdemolering, knusing, sikting, fjerning av overskudd av finstoff, utlegging og komprimering av forsterkningslag fra linjen eller sidetak. Forkiling er medtatt i prosess 53.3, volum av materialene til forkiling måles ikke. Eventuell sprengning er medtatt i hovedprosess 2 eller hovedprosess 3. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 Omfatter også alle arbeider med spregning, opplastning og transport B-B B-B5 Forsterkningslag av andre sorteringer Veg i dagen Omfatter også knusing/sortering til forsterkningslag på alle veger. Totalt behov for forsterkningslag listet nedenfor. Veglinje Grytøy 4253 m 3 Veglinje Bjarkøy 110 m 3 Tunnel. Se element C Tunnel. Veglinje m 3 Veg fra kryss Grytøy over sjøfylling samt veger på Sandsøy: 450 m3 Sum 5193 m 3 b) Forsterkningslag: Pukk Fk 8/64 c) Tykkelse forsterkningslag varierer med grunnforhold. Se tegning F061. m B-B5 Parkeringsplass b) Fk 8/64. c) Tykkelse t=400 mm. Areal=380 m2. m B-B5 Forsterkningslag tilført utenfra Omfatter levering, utlegging og komprimering av forsterkningslag av pukk og kult tilført utenfra. Forkiling er medtatt i prosess 53.3, volum av materialene til forkiling måles Akkumulert Sted B :

120 D1-B-30 Sted B: Veg i dagen B5: VEGFUNDAMENT ikke. Eventuell sprengning er medtatt i hovedprosess 2 eller hovedprosess 3. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 Omfatter også at sprengning skal være inkludert i enhetsprisen B-B B-B5 Forsterkningslag av andre sorteringer Veg i dagen b) Pukk Fk 8/64 mm. c) Tykkelse t=200 mm m B-B5 Rasteplass Omfatter også opplast transport fra linjen. b) Fk 8/64 c) Tykkelse t=400 mm. Areal=650 m2 m B-B B-B5 FORKILING AV FORSTERKNINGSLAG Omfatter levering, utlegging og komprimering av materialer til forkiling av forsterkningslag. Volum av materialene måles ikke, men inngår i volum i prosess Mengden måles som prosjektert areal av overflate forsterkningslag untatt skråninger. Enhet: m2 Forkiling med steinmaterialer Fk med redusert finstoffinnhold b) Materialet skal være knust berg 0/32 mm. Krav til materialer skal være som for Fk bærelag i henhold til prosess 54.2 med følgende unntak: Krav til finstoffinnhold er 3% (kategori f3). Mengden måles som prosjektert areal av overflate forsterkningslag untatt skråninger. Enhet: m2 Omfatter også avretting c) Tykkelse t= 50 mm Veglinje Grytøy m 2 Veglinje Bjarkøy 2139 m 2 Veglinje m 2 Akkumulert Sted B :

121 D1-B-31 Sted B: Veg i dagen B5: VEGFUNDAMENT Veglinje Sjøfylling 0 m 2 Veglinje På land 6500 m 2 Veglinje m 2 Veglinje m 2 Sum 26415m 2 m B-B B-B5 Masser tilført Frostsikringslag Gjelder portalområdene. Omfatter også levering, utlegging og komprimering av matrialer for frostsikringslag. Sand,grus eller samfengt pukk. Eventuell sprengning er medtatt i hovedprosess 2 eller 3. b) Største steinstørrelse, målt som største sidekant, skal ikke overstige halvparten av lagtykkelsen og det tillates ikke steiner med største sidekant større en 0,5m. Maksimalt 15% skal passere 0,063mm sikt regnet av matriale som passere 22,4mm. Sand skal ha graderingstall Cu (d60/d10) minimum 3 c) Steinmatriale skal bearbeides ved grovknusing eller pigging og sortering for å tilfredstille kravet til maksimal steinstørrelse. Sand/grus legges ut i lag og komprimeres til minimum 93% Modifisert Proctor. For steinmatrialer skal det utarbeides et valseprogram som fastlegges etter måling av komprimeringsgraden ved nivellement. Veiledning for valg av komprimeringsutstyr og antall overfarter er gitt i håndbok 025 Prosesskode 1, figur 25,1. d) Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert profil er +/- 40mm. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra de prosjekterte ytterbegrensningslinjer er +100mm/-0mm. Overflaten skal ha jevnt falle iht. planene. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum.enhet m 3 m B-B5 BÆRELAG AV MEKANISK STABILISERTE MATERIALER Omfatter levering, utlegging, komprimering og ev. forkiling av bærelag av knust grus, knust berg, forkilt pukk og knust betong. Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen Akkumulert Sted B :

122 D1-B-32 Sted B: Veg i dagen B5: VEGFUNDAMENT b) disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Alle krav til korngradering gjelder for prøver tatt på veg. Materialet skal være ikke telefarlig, T1, som betyr at maksimalt 3% skal passere 0,020 mm regnet av materiale som passerer 22,4 mm. Grenseverdiene for korngradering av knust grus (Gk) og knust berg (Fk) er vist samlet i figur ) Maksimal tillatt verdi for finstoffinnhold er 3%, 5% eller 7% avhengig av sortering. Figur 54.1 Grensekurver for bærelag av Gk og Fk materialtyper For bærelag av knust grus (Gk) og knust berg (Fk) gjelder følgende krav til materialer: Det skal benyttes steinmateriale med Los Angeles-verdi maksimalt 35 (kategori LA35) og Micro-Deval-verdi maksimalt 15 (kategori MDE15). Det tillates materiale med Micro-Deval-verdi maksimalt 20 (kategori MDE20) på veg med lav trafikk dersom dette er angitt i den spesielle beskrivelsen. Maksimal flisighetsindeks: 35 (kategori FI35). Andel knuste korn: Kategori C50/30 (regnes som oppfylt for materialtype Fk). Maksimalt finstoffinnhold i prosent av materiale som passerer 0,063 mm regnet av hel prøve, skal for følgende sorteringer være: 0/22 og 0/32 mm 7% (kategori f7) 0/45 mm 5% (kategori f5) 0/63 mm 3% (kategori f3) Sikterenhetsgrad: Maksimal andel materiale større enn øvre siktstørrelse, D, skal være 15% (kategori GA85). d) Maksimalt humusinnhold er 1,0 % av materiale mindre enn 0,500 mm ved prøving etter glødetapmetoden. Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert overflate er +/- 20 mm enkeltverdi. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm/- 0 mm. Det skal måles minst 3 punkter i tverrprofilet. Maksimalt avvik fra prosjektert lagtykelse skal være +20% / -10%. Krav til jevnhet målt med 3 m rettholt er 15 mm, og for bærelag av knust grus (Gk) er kravet 10 mm. Akkumulert Sted B :

123 D1-B-33 Sted B: Veg i dagen B5: VEGFUNDAMENT Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m B-B5 BÆRELAG AV KNUST GRUS, Gk b) Omfatter levering, utlegging og komprimering av bærelag av knust grus type Gk. Omfatter også, der det er aktuelt, utgraving, opplasting, transport, utsortering, knusing, sikting, fjerning av for stor stein og overskudd av finstoff. Det er angitt i den spesielle beskrivelsen hvilken sortering som skal brukes. Krav til jevn korngradering for fraksjon fra 0,5 mm til 22,4 mm er vist grafisk i figur Kornkurven skal krysse maksimalt en av de stiplede linjene i området 0,5 til 22,4 mm. Figuren er ikke uttrykk for grenseverdi for finstoffinnhold. c) e) Figur 54.2: Krav til jevn gradering for bærelag av knust grus, Gk Utlegging og bearbeiding skal foretas slik at det oppstår minst mulig separasjon. Materialet skal holdes fuktig så tendensen til separasjon reduseres. Oppstår det lokale partier med separasjon, skal materialet i laget blandes og legges ut på nytt. Ved komprimering skal det ikke brukes utstyr som sliter ned materialet unødig. Valsingen skal utføres langs vegen fra sidene og innover mot midten av vegen med full dekning av overflaten for hver omgang. Krav til komprimering er angitt i håndbok 018 Vegbygging, pkt , se også figur Veiledning for valg av komprimeringsutstyr og antall overfarter er angitt i håndbok 018 Vegbygging, fig Krav til prøvetaking og kontroll skal være som angitt i håndbok 018 Vegbygging, pkt og pkt Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 Gjelder Sti til Tjeldevika. b) Gk 0-16 mm m B-B5 BÆRELAG AV FORKILT PUKK, Fp b) Omfatter levering, utlegging, komprimering og forkiling av Fp bærelag. Eventuell sprengning er medtatt i hovedprosess 2 eller hovedprosess 3. Det skal benyttes steinmateriale med Los Angeles-verdi maksimalt 30 (kategori LA30), Micro-Deval-verdi maksimalt 15 (kategori MDE15) og mølleverdi maksimalt 19 (kategori AN19). Dersom angitt i den spesielle beskrivelsen tillates det materiale med Los Angeles-verdi i kategori LA35 eller LA40 med korresponderende verdier for Micro-Deval og kulemølle. Maksimalt tillatt flisighetsindeks er 30 (kategori FI30) til hovedsortering, og 20 (kategori FI20) til forkiling. Krav til sikterenhetsgrad er G80/20. Akkumulert Sted B :

124 D1-B-34 Sted B: Veg i dagen B5: VEGFUNDAMENT c) e) Hovedsorteringen legges ut i ett, ev. to, lag hvert med tykkelse 75, 100 eller 150 mm avhengig av sortering. Lagene komprimeres og forkiles hver for seg med finpukk. Krav til komprimeringsarbeid er vist i håndbok 018 Vegbygging, fig Kravene til prøvetaking og kontroll skal være som angitt i håndbok 018 Vegbygging pkt og pkt Mengden måles som prosjektert areal av overflate ferdig bærelag. Enhet: m B-B B-B5 Fp, hovedsortering 22/63 mm, forkiling 8/16 mm Rasteplass Gjelder rasteplass med parkeringsplass som vist på tegning O020 b) Fk 0/32 mm. c) Tykkelse t=400 mm m B-B5 Parkeringsplass Gjelder bærelag på parkeringsplass som vist på tegning O002. b) Fk 0/32 mm. c) Tykkelse t=400 mm. m B-B5 BÆRELAG AV BITUMENSTABILISERTE MATERIALER Omfatter levering, utlegging og komprimering av bærelag av bitumenstabiliserte materialer med tykkelse som angitt. b) c) d) e) Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Krav til materialer som angitt i håndbok 018 Vegbygging, pkt Krav til utførelse som angitt i håndbok 018 Vegbygging, pkt Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert overflate er +/-20 mm (enkeltverdi). Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensninger er +100 mm/-0 mm. Maksimalt avvik fra prosjektert lagtykkelse skal være +20% / -10%. Krav til jevnhet målt med 3 m rettholt er 10 mm. Krav til prøvetaking og kontroll som angitt i håndbok 018 Vegbygging, pkt Mengden måles som prosjektert areal målt midt i laget med skråning som prosjektert for laget. Enhet: m B-B5 BÆRELAG AV ASFALTERT GRUS, Ag Omfatter levering, utlegging og komprimering av bærelag av asfaltert grus med tykkelse som angitt. Akkumulert Sted B :

125 D1-B-35 Sted B: Veg i dagen B5: VEGFUNDAMENT e) Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Utlagt tykkelse dokumenteres per dag ved forholdet tilkjørt masse/ (densitet x areal), hvor densitet er massereseptens (arbeidsreseptens). Mengden måles som prosjektert areal målt midt i laget med skråning som prosjektert for laget. Enhet: m B-B5 Bærelag av asfaltert grus (Ag16) Omfatter også bærelag alle veger. Totalt behov for forsterkningslag listet nedenfor. Veglinje Grytøy m 2 Veglinje Profil m 2 Veglinje m 2 Veglinje Hele m 2 Veglinje m 2 Veglinje m 2 Sum m 2 b) Ag16. c) Tykkelse t= 90 mm. m B-B6 6 B-B6 61 B-B6 VEGDEKKE Vegdekke GRUSDEKKE Omfatter materialer og arbeider med nylegging og vedlikehold av grusdekker. Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 61.1 B-B6 OPPGRUSING (LEGGING AV GRUSDEKKE) b) Omfatter levering, uttak, opplasting, transport, utlegging og komprimering av grusdekke. Grusdekket skal ha en slik korngradering at materialet blir stabilt og tett. Korngradering for knust berg og knust grus skal være som angitt i håndbok 018 Vegbygging, fig Maksimal steinstørrelse skal ikke overstige 22 mm. Andel helt eller delvis knust materiale ved bruk av knust grus skal være minst % av materialet større enn 8 mm. Øvrige materialegenskaper skal være som angitt i håndbok 018 Vegbygging, fig For å oppnå god slitestyrke skal grovfraksjonen i grusdekket bestå av en hard og seig bergart slik at nedknusingen blir minst mulig. Dersom det samlede innhold av kalk og glimmer er større enn 12 %, skal materialets egnethet vurderes spesielt. Akkumulert Sted B :

126 D1-B-36 Sted B: Veg i dagen B6: VEGDEKKE c) d) Grusdekket skal legges ut slik at det blir homogent og får en jevn overflate etter komprimeringen. Materialet skal være fuktig ved utleggingen for å hindre separasjon. Etter at grusen er kommet på vegen skal grusdekket vannes, klorkalsium tilføres, blandes, planers og komprimeres til 95 % Modifisert Proctor iht. håndbok 018 Vegbygging, iht. fig Ved komprimering utført med utstyr og antall overfarter som angitt iht. håndbok 018 Vegbygging fig , kan kravet til komprimering anses som oppfylt. Krav og toleranser for geometri og jevnhet skal være iht. håndbok 018 Vegbygging fig Mengden måles som utført løst volum. Enhet: m B-B6 Rasteplass Gjelder grusing på rasteplass og parkering. 450 m2 b) Fk 0/32 mm. c) Tykkelse grusdekke t=70 mm m B-B6 Parkeringsplass Gjelder grusing av parkeringsplass. b) Fk 0/8 mm c) Tykkelse t=70 mm Areal 380 m2 m B-B6 Sti til Tjeldevika Gjelder grusing av sti. b) Fk 0/32 mm. c) Tykkelse grusdekke t= 70 mm. m B-B B-B6 RIVING, SKJÆRING, FRESING OG OPPRETTING AV FASTE DEKKER b) c) Omfatter arbeider og ev. materialer i forbindelse med riving, skjæring, fresing og oppretting av faste dekker. Krav til materialer for oppretting skal være som angitt i håndbok 018 Vegbygging. Riving, skjæring og fresing kan omfatte hele dekkets tykkelse eller i en angitt dybde. Ved riving og fresing av faste dekker skal det utvises særlig forsiktighet for å unngå skader på kummer, sluk og eventuelt andre installasjoner i vegbanen. Mengden måles som prosjektert behandlet areal. Enhet: m2 RIVING OG SKJÆRING AV FASTE DEKKER Akkumulert Sted B :

127 D1-B-37 Sted B: Veg i dagen B6: VEGDEKKE B-B6 Riving av faste dekker Omfatter riving og fjerning av faste vegdekker på områder og i tykkelser som angitt, inkludert opplasting, transport og tipping på angitt lager eller mottak. Alle kostnader for eventuell skjæring som entreprenøren måtte finne nødvendig innenfor området som rives, skal være inkludert i enhetsprisen. Eventuell skjæring som er prosjektert for områdets ytterkanter er medtatt i prosess c) Skjæring, fylling og vegfundament som skal fjernes dypere enn til underkant dekke er medtatt i hovedprosess 2. Riving skal utføres i hele dekkets tykkelse eller i dybde som angitt i den spesielle beskrivelsen. Revet dekkemateriale skal ikke blandes eller tilsøles med annen masse. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 c) Gjelder hele dekkets tykkelse. m B-B6 Skjæring av faste dekker c) Omfatter skjæring av faste dekker. Skjæring skal utføres med sag i hele dekkets tykkelse eller i dybde som angitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert lengde kutt. Enhet: m c) Gjelder hele dekkets tykkelse. m B-B6 ASFALTDEKKER b) Omfatter rengjøring av underliggende overflate etter behov, klebing før asfaltering, levering, utlegging og komprimering av asfaltdekke, inkludert eventuell armering. Krav til materialer for de enkelte dekketyper er angitt i håndbok 018 Vegbygging, kap. 6. Dimensjonerende ÅDT for spesifisering av krav skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Dimensjonerende ÅDT angitt for dette formålet er ikke nødvendigvis lik dimensjonerende ÅDT for prosjektet. Asfaltgranulat kan tilsettes som gjenbruk i alle normerte typer av varmblandet asfalt. Uansett tilsetningsmengde skal alle krav til den aktuelle normerte massetypen være oppfylt. Tilsetningsmengde av asfaltgranulat over 10% og 20% for hhv slitelag og bindlag, utløser krav om fortløpende dokumentasjon av bindemiddelets egenskapene ved laboratorieprøving. I alle asfaltmasser skal det tilsettes vedheftningsmiddel. Ved bruk av amin som vedheftningsmiddel skal det ikke tilsettes mindre enn 0,3 %. Effekt av type og mengde vedheftningsmiddel skal dokumenteres ved laboratorieprøving sammen med bindemiddel og steinmaterialer som brukes. Krav er angitt i fig Akkumulert Sted B :

128 D1-B-38 Sted B: Veg i dagen B6: VEGDEKKE Figur 65.1 Krav til vedhefting i asfaltmasser I det ferdige dekket skal bindemiddelinnholdet være i overensstemmelse med masseresept (arbeidsresept). Steinmaterialene skal være tilnærmet fri for humus. Etter NaOH-metoden skal følgende krav tilfredsstilles mht. fargestyrke: For varmblandede masser mindre enn 2,0. For kaldblandede masser mindre enn 0,5. Steinmaterialene skal tilfredsstille kravene angitt i fig. 65.2, 65.3, 65.4 og Figur 65.2 Krav til flisighetsindeks for steinmaterialer i asfaltdekker Figur 65.3 Krav til Los Angeles-verdi for steinmaterialer i asfaltdekker Figur 65.4 Krav til mølleverdi for steinmaterialer i asfaltdekker Akkumulert Sted B :

129 D1-B-39 Sted B: Veg i dagen B6: VEGDEKKE c) Figur 65.5 Krav til knusningsgrad for steinmaterialer til asfaltdekker Utførelse skal være iht. håndbok 018 Vegbygging, kap.6. Toleransene for bindemiddelinnhold i forhold til masseresept (arbeidsresept) er angitt i figur Figur 65.6 Toleranser for bindemiddelinnhold Korngradering i det ferdige dekket skal være i overensstemmelse med masseresept og innenfor produksjonstoleransene i fig For den enkelte massetype er det i håndbok 018 Vegbygging kap. 632 og 633 angitt krav til korngradering for masseresept. Verdiene i figur 65.7 er begrenset til sikt med toleransekrav for produksjonen. 1) Gjelder ikke for Ska, Sta og Da 2) Gjelder ikke for Agb og Ma Figur 65.7 Toleranser, korngradering Hulromprosent og komprimeringsgrad på ferdig utlagt dekke skal ligge innenfor grenseverdiene i fig Ved utlegging av tynne dekker hvor planlagt tykkelse er mindre enn ved et forbruk på 60 kg/m2, stilles det ikke hulromskrav. Akkumulert Sted B :

130 D1-B-40 Sted B: Veg i dagen B6: VEGDEKKE d) e) Figur 65.8 Toleranser, hulromprosent og komprimeringsgrad Krav og toleranser for geometri og jevnhet skal være iht. håndbok 018 Vegbygging pkt Prøving og kontroll skal være iht. håndbok 018 Vegbygging og Statens vegvesen, Teknologirapport TR2505. e) Forøvrig gjelder også de spesielle kontraktsbestemmelsene for asfaltarbeider i Statens vegvesen. Disse utleveres av Statens vegvesen B-B6 ASFALTDEKKE SLITELAG b) Klebing er medtatt i prosess Materialtype og bindemiddel skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Krav til materialer for aktuell massetype er angitt i Håndbok 018 Vegbygging kap. 632, 633, 651 og 653. Der hvor det er beskrevet bruk av polymermodifisert bindemiddel PMB, skal denne være av type 65/ iht. håndbok 018 Vegbygging, pkt e) Friksjonsforholdene på ferdig dekke skal være ensartet for hele dekket og alle naturlig avgrensede områder, med minimum friksjonskoeffisient som angitt i håndbok 018 Vegbygging, pkt Utlagt tykkelse dokumenteres per dag ved forholdet tilkjørt masse/ (densitet x areal), hvor densitet er massereseptens (arbeidsreseptens). Mengden måles som prosjektert areal målt midt i laget med skråning 1:1. Enhet: m2 c) Asfaltskjøter tilpasses slik at den ikke kommer i fremtidig hjulspor B-B6 Slitelag av asfaltgrusbetong (Agb) Omfatter slitelag alle veger. Totalt behov for slitelag listet nedenfor. Akkumulert Sted B :

131 D1-B-41 Sted B: Veg i dagen B6: VEGDEKKE Veglinje Grytøy m 2 Veglinje Bjarkøy 2039 m 2 Veglinje m 2 Veglinje m 2 Veglinje m 2 Veglinje m 2 Sum 27274m 2 b) Agb11. c) Tykkelse 4 cm. m B-B6 67 B-B B-B6 KLEBING AV ASFALTDEKKE c) Omfatter levering og påføring av klebemiddel før legging av asfalt. Klebemiddelet skal være jevnt påført. Forbruket skal tilpasses slik at det oppnås god heft mellom lagene, minimum 0,3 l/m2 bitumen emulsjon. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 m BELEGNINGER UTENFOR KJØREBANEN b-c) Omfatter levering og arbeider med belegninger utenfor kjørebanen, så som belegning på skuldre og fortau/gangbane, trafikkøy eventuelt med oppfyllingsmasser, dekkefornyelse, ledelinjer i gategrunn etc. inklusive varmekabelanlegg. For krav til belegningsstein og heller, se håndbok 018 Vegbygging, kap. 67. Mengden måles som prosjektert areal Enhet: m2 BELEGNING PÅ SKULDRE Omfatter levering og arbeider med belegninger på skuldre. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Omfatter også belegning på rekkverksrom. Totalt behov for belegning er listet nedenfor. Veglinje Grytøy 2515 m 2 Veglinje Bjarkøy 580 m 2 Veglinje m 2 Veglinje Hele 1990 m 2 Veglinje m 2 Veglinje m 2 Sum 5321 m 2 b) Fraksjon Fk 0/32. Bredde skulder 0.5m. c) Overflaten skal ferdig komprimert være i flukt med asfalten og skal ha samme tverrfall som asfalten. Akkumulert Sted B :

132 D1-B-42 Sted B: Veg i dagen B6: VEGDEKKE d) Ved avtale med byggherre kan overskuddmasse fra knusing av 8/64 brukes på skulderen (0/8mm) reduskjon i pris avtales på forhånd. m B-B7 7 B-B7 72 B-B B-B7 VEGUTSTYR OG MILJØTILTAK Vegutstyr og miljøtiltak BYGNINGSMESSIGE ARBEIDER OG STØYTILTAK Avfallsbeholder Gjelder Rasteplass. Omfatter alle arbeider i forbindelse med levering og montering av avfallsbeholder. b) Avfallsbeholder skal være fastmontert og ha lokk. Den skal være vanntett og stå i mot de klimaforhold som er på øya. c) Mål: 650x300x1040 eller tilsvarende. Byggherre skal godkjenne type avfallsbeholder. Byggherre skal godkjenne type avfallsbeholder. stk B-B7 Piknikkbenk Gjelder rasteplass. Omfatter alle arbeider i forbindelse med levering og montering av piknikkbenk. b) Type Norfax "Tre i En" eller tilsvarende. c) Byggherre godkjenner type piknikkbenk. stk B-B7 Pikknikkbord Gjelder rasteplass. Omfatter alle arbeider i forbindelse med levering og montering. c) Byggherre godkjenner type piknikkbord. stk 3 74 B-B B-B7 GRØNTAREALER OG SKRÅNINGER Omfatter levering av materialer til og arbeider med grøntarealer og skråninger. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS JUSTERING AV STEINFYLLINGSSKRÅNINGER Omfatter rydding, justering og ev. ordning av ytterflaten for å oppnå stabil Akkumulert Sted B :

133 D1-B-43 Sted B: Veg i dagen B7: VEGUTSTYR OG MILJØTILTAK d) steinfyllings-skråning. Her inngår ekstra graving, lasting, transport, utlegging og planering av masser til eller fra de nevnte områder, i den utstrekning dette ikke inngår i hovedprosess 2. Angitt fyllingsskråning skal holdes uten vesentlig avvik, og uten skjemmende svanker og kuler. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m B-B B-B7 Justering av udekkede steinfyllingsskråninger b) Tilførte masser for oppfylling av svanker skal være steinmasser. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Veg i dagen Omfatter også grøfter, grøftesider, fyllinger og skjæringer som er innenfor arealer for naturlig revegetering angitt i O- tegninger. Omfatter levering og utlegging av frøbankjordblandet erosjonssterk grus i veggrøft og grøfteside inn mot vegkant eller tilbakefylt jordskråning mot fjellskjæring. c) Massen skal legges ut slik at flaten får en jevn overflate innenfor +/- 50 mm i forhold til teoretisk profillinje m B-B7 Parkeringsplass Omfatter også utforming av skråning. c) Skal gli naturlig inn i forhold til eksisterende terrengformer. m B-B7 Separasjonslag i veggrøfter/ midtdeler og under grøntarealer b) Omfatter levering og utlegging av separasjonslag av geotekstil mot overbygning på åpne materialer i bunn av veggrøft, under midtdeler og grøntarealer.. Utlegging av jord mv. er medtatt i prosess Det skal brukes geotekstil bruksklasse 3. Fiberduk skal tilfredsstille kravene angitt i NorGeoSpec 2002 og være registrert under denne sertifiseringsordningen eller 3dje parts verifisering til samme kvalitetsnivå. Mengden måles som prosjektert areal belagt med separasjonslag. Overlapp i skjøter måles ikke for oppgjør. Enhet: m2 c) Gjelder parkeringsplass. m B-B7 UTLEGGING OG BEARBEIDING AV JORD b) Omfatter levering og arbeider med utlegging og finplanering av jord, bearbeiding av jord, jordforbedring og gjødsling. Omfatter også fjerning av ugras i perioden fra utlegging av jord og fram til såing/planting. Som matjord menes det øvre jordlaget på dyrket mark som skiller seg fra dypere lag ved å inneholde mold. Som vekstjord menes jord med en slik sammensetning av mineralsk og organisk materiale at den er godt egnet som dyrkningsmedium for planter. Som vegetasjons-dekke menes det øvre jordsjiktet av naturbunn som inneholder torv, frø, plante- og rotdeler. Akkumulert Sted B :

134 D1-B-44 Sted B: Veg i dagen B7: VEGUTSTYR OG MILJØTILTAK c) Ferdig justert underlag for jord skal godkjennes av byggherren før utlegging kan starte. Utlegging av jord skal bare skje når denne er så tørr at strukturen ikke skades. Klargjort overflate for tilsåing/beplantning skal ha jevne flater og skråninger. Overganger mellom forskjellige flater skal legges i jevne og myke linjer. Der hvor skråning i gras- eller planteareal skal tilsluttes veg, plass eller lignende, skal det lages en minst 0,5 m bred flate med svakt fall mellom skråning og den ovenfor eller nedenfor liggende flate. Skråningens fot og topp skal avrundes. Jordlag m.v. skal påføres med så stor overhøyde at ferdig overflate kommer i angitt høyde etter at materialet er ferdig bearbeidet og har satt seg. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 c) Prinsipper for avtaking, mellomlagring og tilbakelegging av topp- og undermasser er beskrevet i tegning O B-B7 Utlegging og finplanering av vegetasjonsdekke og matjord Gjelder vegetasjonsdekke og matjord med opprinnelse fra linjen, enten dette er direkte fra utgravning, fra ranker, fra mellomlager eller jordforbedret etter prosess Omfatter opplasting, transport og utlegging i den utstrekning dette ikke inngår i prosess 25. Omfatter også fjerning av ugras i perioden fra utlegging og fram til såing/planting. b) c) d) Ved planting av større trær og planter av skogplantekvalitet utføres planering etter prosess 25. Avtaking og lagring av vegetasjonsdekke og matjord er medtatt i prosess Ev. bekjempelse av uønskede arter er medtatt i prosess Krav til tykkelse av jordlaget er følgende: - Arealer for naturlig vegetasjonsinnvandring: mm vegetasjonsdekke. - Arealer som skal tilsås som grasbakke: Minst 50 mm vekstjord eller vegetasjonsdekke. - Arealer som skal tilsås som bruksplen: Minst 100 mm matjord eller vekstjord. Vegetasjonsdekke for naturlig vegetasjonsinnvandring skal legges ut løst med ujevn overflate på ruglete/løs/ujevn undergrunnsmasse. Vegetasjonsdekke/matjord skal ikke komprimeres. Tillatt avvik fra prosjektert profil +/- 100 mm for ferdig overflate for gras- og planteareal. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m B-B7 Omfatter også grøfter og grøftesider som er innenfor arealer for naturlig revegetering angitt i O-tegninger. Omfatter levering og utlegging av frøbankjordblandet erosjonssterk grus i veggrøft og grøfteside inn mot vegkant eller tilbakefylt jordskråning mot fjellskjæring. Utlegging av vegetasjonsdekke for naturlig vegetasjonsinnvandring b) Toppjord skal hentes fra egne ranker ihht. mark- og riggsikringsplan. Prinsipper for avtaking, mellomlagring og tilbakeføring av topp- og undermasser er beskrevet i tegning Akkumulert Sted B :

135 D1-B-45 Sted B: Veg i dagen B7: VEGUTSTYR OG MILJØTILTAK O030. Veg i dagen m 2 Riggområder m 2 Parkeringsplass 350m 2 Steinuttak Fenes m 2 Sum 99750m 2 m B-B7 Utlegging og planering for dyrka mark Omfatter også sidearealer på Sandsøy som skal tilbakeføres til dyrka mark. b) Tykkelse t=30 cm. c) Sidearealene er gitt utforming med slak helningsgrad (maksimalt 1:8). Det utarbeides ikke skjøtselsplan for disse områdene da arealene ikke skal skjøttes av Statens vegvesen. m B-B B-B B-B B-B7 KANTSTEIN, REKKVERK OG GJERDER REKKVERK b-e) Omfatter levering og arbeider med etablering av rekkverk. Det vises til håndbok 018 Vegbygging, pkt 752. Mengden måles som prosjektert lengde rekkverk, medregnet avslutninger. Enhet: m Rekkverk av metallskinner c) d) Omfatter levering og oppsetting av rekkverk av metallskinner, inklusive stolper og tilhørende fundamenterings- og forankringsarbeider. Tilbakefylling etter eventuell utgraving for stolpene skal være av samme type masse som opprinnelig. Stolpeavstanden er 4 m der ikke annet er angitt i planene. Tillatt avvik fra teoretisk overkant rekkverk +/- 20 mm og avstand fra teoretisk senterlinje 30 mm. Over en strekning på 5 m skal avviket fra jevn linje ikke overstige 15 mm i høyde og 10 mm i sideretning. Avvik som følger av bruk av rette elementer etter krumme linjer kommer i tillegg til de ovennevnte toleransekrav. Mengden måles som prosjektert lengde rekkverk, medregnet avslutninger. Enhet: m Enkelt rekkverk av stål på trestolper c) Se C tegning for plassering, for type rekkverk og J004 for sluttføring av rekkverk. m Akkumulert Sted B :

136 D1-B-46 Sted B: Veg i dagen B7: VEGUTSTYR OG MILJØTILTAK 75.3 B-B7 GJERDER b) c) Omfatter levering og oppsetting av gjerder og gjerdeporter. Som trestolper benyttes trykkimpregnerte stolper, eller materialer med tilsvarende holdbarhet og styrke, enten runde med min. Ø 2 topp eller annet tverrsnitt med tilsvarende minste motstandsmoment. Som stålstolper benyttes varmforsinket T-stål 50x50x6 med sinkbelegg min 65 µm. Forsinkingen skal utføres etter kapping og hulltaking. Der overligger er foreskrevet, benyttes til dette varmforsinket T-stål 50x50x6 med laskeskjøt, og med hull for feste av strekktråd for hver 0,3 m. Til stålflettverksgjerde skal det benyttes maskevidde 50 mm og tråd BWG nr. 12 med 1,0 m bredde. Som strekktråd benyttes tykt forsinket bølgetråd BWG nr. 6. Trestolper i jord skal normalt gå 0,5 m under terrenget, stålstolper 0,7 m. Hjørnestolper skal gå dobbelt så dypt. Der hullet utføres på forhånd, skal stolpene kiles fast øverste i hullet med kult. Stolper i berg skal normalt gå 0,2 m ned i berget og støpes fast. Ved alle hjørnestolper skal plasseres skråstivere til hver side med samme tverrsnitt som stolpene. Stolpeavstand ca. 2,5 m der intet annet er angitt. Nedre fester av netting til stolpene utføres ca mm over terreng. Øvre feste utføres på trestolper ca mm fra toppen. Mengde: måles som prosjektert lengde gjerde. Enhet: m Omfatter også gjerde på topp av høye murer og skjæringer, rundt massetak Fenes og rundt portaler. Gjerdet skal gå rundt hele massetaket på Fenes. Langs linjen: 300 m Massetak Fenes: 500 m b) Høyde på gjerde skal være 1,6 meter. c) Felås settes over veg. Gjerde settes på oversiden og nedside av veg. Føres helt ned til sjø. m B-B7 VILTGJERDE b) Omfatter levering og oppsetting av viltgjerde (stolper, netting, undergjerding, porter). Omfatter også lett planering av ujevnheter slik at gjerdet kan monteres på en tilfredsstillende måte. Rydding av gjerdetraséen for trær og grov vegetasjon er medtatt i prosess Rørstolper, og eventuelle skråstag, skal ha utvendig diameter 60 mm og godstykkelse 3 mm. Stolpene skal leveres med 12 mm gjennomgående hull 4 cm og 249 cm under topp stolpe. Som T-profil, også som skråstag, benyttes 50x50x6 mm. Der overligger er foreskrevet, benyttes T-stål 50x50x6 med laskeskjøt, og med hull for feste av strekktråd for hver 0,3 m. Etter kapping og hulltaking skal stolper og ev overligger galvaniseres (min 70 µm), jf. NS-EN ISO Netting: Aluzink 245/17/15 - sveiset - 3,0 og 3,4 mm, høyde 2,45 meter. Galvanisering 60µm. I nett benyttes minst trådtykkelse 2,5 mm med strekkstyrke 2800 N (ca. 280 kg). Loddrette tråder med fast avstand og langsgående tråder med varierende avstand, tettest ned mot bakken og størst åpninger mot toppen. Krav til maskevidde er vist i figur Akkumulert Sted B :

137 D1-B-47 Sted B: Veg i dagen B7: VEGUTSTYR OG MILJØTILTAK c) Figur 75.1 Maskevidde i viltgjerdenetting Viltgjerder skal ha en effektiv gjerdehøyde på 250 cm, med mindre annet er bestemt. For rørstolper skal c/c være 2,75 m på rettlinje, 2 m i kurve. For T-profil skal c/c være ca 2,5 m på rettlinje, 2 m i kurve. Dersom den generelle stolpeavstanden økes, skal dette kompenseres med stivere stolper og sterkere topp-, bunn- og bølgetråder. Nedre fester av netting til stolpene utføres ca. 50 mm over terreng. Stolper i fjell skal normalt gå 0,5 m ned i fjellet og støpes fast. I løsmasser er fundamenteringsdybden min 1 m, og omfylles med knust masse. Fundamenteringen skal tåle samme belastning som kreves for selve stolpen, dvs N (ca. 100 kg) vannrett belastning i stolpen 1,2 m over terreng, uten at stolpen blir varig skjev. På rette strekninger skal gjerde med T-profil avstives med doble skråstag for maksimalt hver 100 m. Avstivningene kan med fordel plasseres der bølgetråden skjøtes. Ved start og avslutning ved betongkonstruksjoner skal viltgjerdet forankres med minimum 5 stk syrefaste øyebolter i betongen som spenntråden blir ført gjennom. Netting monteres på terrengsiden av stolpene, 5 cm over terreng, og festes til bølgetråd for hver 30 cm med galvanisert tråd. Nettet festes til stolpene med ca 50 cm mellomrom. Total gjerdehøyde 2,5 m. Skjøting i lengderetning skal ha 2 ruters overlapp. Netting festes til rørstolper med øyebolt M10 x 70 mm med mutter, galvanisert (60µm), til T-profil med tråd og klamres til spenntråd. I knekkpunkter bindes alle langsgående tråder fast til stolpen. Trådtykkelsen i nettingens topp- og bunntråd bør være minst 3,4 mm, med total strekkstyrke på minst 3600 N (ca. 360 kg). Bølgetråd skal benyttes som spenntråd i topp og bunn i tillegg til nettets egen topp- og bunntråd. Bølgetrådens tykkelse bør være minst 4,2 mm og strekkstyrken bør være minst 5500 N (ca. 550 kg). d) Eventuelle porter i viltgjerdet skal utformes slik at de er selvlukkende. Portene bør også konstrueres og plasseres slik at de kan brukes for å jage ut dyr som har kommet seg mellom gjerdene. Stolper skal etter oppsetting stå fast og være i lodd. Maksimalt tillatt avvik fra loddlinja er 50 mm på 2 m høyde. Stolpene bør stå i linje og toppen av stolpene skal ha jevn høyde over nettingen. Mengden måles som prosjektert lengde gjerde. Enhet: m c) Det skal monteres viltgjerde rundt alle forskjæringer m B-B7 Elektrisk felås Omfatter levering og alle kostnader for montering av ett stk Fe- rist. Fe- risten monteres som forlengelse av gjerde til massetak Fenes. Det skal benyttes Fe-rist med stålfundament. Akkumulert Sted B :

138 D1-B-48 Sted B: Veg i dagen B7: VEGUTSTYR OG MILJØTILTAK Statens vegvesen har patent løsning Pat.nr som skal brukes. Beskrivelse og monteringsanvisning er vedlagt konkuransegrunnlaget D2. Denne løsning er et minimummskrav. Plassering avgjøres av byggherre. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS B-B77 77 B-B B-B B-B B-B B-B77 Skilt SKILT, VEGMERKING OG OPTISK LEDNING OPPSETTING AV SKILT b) c) Omfatter levering og arbeider med oppsetting av permanent skilt inkl. stolper, fundamenter og annet nødvendig utstyr som er nødvendig for å montere skilt i samsvar med skiltplanen. I de tilfelle varmeforsinking er foreskrevet skal følgende retningslinjer følges: Etter bearbeidelse må eventuell maling, lakk, rust og glødeskall fjernes med syrevask eller sandblåsing. Ethvert spor etter sveisesprut og sveiseslagg må fjernes med egnet redskap. Gjenstandene varmforsinkes etter NS 1970 og NS Sinklagets tykkelse skal være minst 65 µm. Overflaten skal være glatt og uten feil. Av planene framgår plassering av de enkelte skilter samt tilhørende fundamenterings- og stolpetyper. Mengden måles som prosjektert antall skilt. Enhet: stk. Fundament for skiltstolper, portaler og søyler Omfatter levering og arbeider med fundamentering for skilt. Mengden måles som prosjektert antall fundamenter. Enhet: stk Betongfundament b) c) Omfatter levering og utførelse av fundament bestående av stålrør med tilhørende bindstykke faststøpt med betong i betong mufferør samt graving og tilbakefylling. Stålrøret skal være av dimensjon Ø 2 eller 3 som tilhørende skiltstolpe, varmforsinket på den del som stikker over betongen. Bindstykke av varmforsinket stål St. 37 med elektrolytisk forsinkede 3/8 x 3/4 UNC stålskruer. Betong B25 eller bedre til faststøping av og ifylling i stålrør. Betong mufferør Ø 150 mm etter NS Fundamentet kan støpes på stedet eller være ferdig støpt før nedsetting. Etter nedsettingen skal betongen og betongrøret flukte med eller nå maks 0,15 m over terrenget. Mengden måles som prosjektert antall fundamenter. Enhet: stk Betongfundament til enkelt Ø=90 stolpe Prosessen omfatter også levering og montering av prefabrikerte betongfundament 180 kg, med justeringsplate, i løsmasse eller sprengt stein. I vegareal skal det komprimeres slik at de oppgravde massene får en komprimeringsgrad som er minst like god som det omkringliggende arealet. Ved fundamentering utenfor vegareal eller dersom de oppgravde massene ikke er komprimerbare, må komprimerbare masser Akkumulert Sted B :

139 D1-B-49 Sted B: Veg i dagen B77: Skilt tilføres utenfra. Alternativt kan magerbetong benyttes for å gi tilfredsstillende stabilitet. c) Fundamentene skal stå i lodd og stikke minimum 5 cm over terreng. Ved plassering på asfalterte flater skal ikke fundamentet stikke over ferdig asfaltert flate. stk B-B77 Betongfundament til dobble Ø=90 stolper Prosessen omfatter også levering og montering av prefabrikerte betongfundament, i løsmasse eller sprengt stein. I vegareal skal det komprimeres slik at de oppgravde massene får en komprimeringsgrad som er minst like god som det omkringliggende arealet. Fundament skal dimensjoneres av leverandøren, og hensynta skiltets areal, vind- brøytebelastning ect. Ved fundamentering utenfor vegareal eller dersom de oppgravde massene ikke er komprimerbare, må komprimerbare masser tilføres utenfra. Alternativt kan magerbetong benyttes for å gi tilfredsstillende stabilitet. c) Fundamentene skal stå i lodd og stikke minimum 5 cm over terreng. Ved plassering på asfalterte flater skal ikke fundamentet stikke over ferdig asfaltert flate. stk B-B B-B77 Stolper b) Omfatter levering og montering av stolper. Det anvendes varmforsinket stålrør med godstykkelse 2,90 mm, hvis ikke annet er angitt. Mengden måles som prosjektert antall stolper. Enhet: stk Stolper Ø 90 mm b) I tillegg til standard beskrivelse gjelder det at i vegens sikkerhetssone skal det brukes ettergivende skiltstolper som minimum oppfyller krav til funksjonsklasse NE ved påkjøringshastighet 70 km/t og 100 km/t, se hb. 062, kap Dette kravet gjelder også stolper som er plassert bak vegrekkverk, men innafor rekkverkets arbeidsbredde. Der stolper skal festes til rekkverk eller lignende, er festeklemmer til disse inkludert i prisen. stk B-B77 Ettergivende stolper og søyler Omfatter også levering og montering av ettergivende mast Akkumulert Sted B :

140 D1-B-50 Sted B: Veg i dagen B77: Skilt med fundament. Fundament der elektrisk utstyr skal monteres skal tilpasses for to stk. Ø50 mm trekkerør. Trekkerør avsluttes med skjøtemuffe, som type fibotopp eller tilsvarende, i topp av fundament samt på den ene siden. Rørene utføres som glatte rør med prefabrikkerte bend. Bøyeradius tilpasses fundamentets størrelse. Mast og fundament skal dimensjoneres av masteleverandøren, og hensynta skiltets areal, vindbrøytebelastning ect. Prossesen omfatter også graving, gjenfylling med pukk under og rundt fundamentene, samt bortkjøring av overskuddsmasser. Eventuelle fyllplassavgift er inkldert.. stk B-B77 Stolper Ø 60 mm Gjelder i tunnel. Se L tegninger for plassering. b) I tillegg til standard beskrivelse gjelder det at i vegens sikkerhetssone skal det brukes ettergivende skiltstolper som minimum oppfyller krav til funksjonsklasse NE ved påkjøringshastighet 70 km/t og 100 km/t, se hb. 062, kap Dette kravet gjelder også stolper som er plassert bak vegrekkverk, men innafor rekkverkets arbeidsbredde. Der stolper skal festes til rekkverk eller lignende, er festeklemmer til disse inkludert i prisen. stk B-B77 Skilt inkludert fester Mengden måles som prosjektert antall skilt. Enhet: stk Prosessen omfatter også levering og montering av permanente skilt inkludert nødvendige festeklemmer. Utforming av skilt fremgår av skiltplan, L-tegning. b) Skiltene skal kjøpes hos leverandør godkjent av Vegdirektoratet c) Skiltplan skal først inn for godkjenning hos plan- og forvaltning hos Statens Vegvesen. Skilt bestilles ikke før etter avtale med byggherre B-B77 Skilt Farlig sving (LS) Gjelder posisjon 74. stk 1 Akkumulert Sted B :

141 D1-B-51 Sted B: Veg i dagen B77: Skilt B-B B-B B-B B-B B-B B-B B-B B-B B-B77 Skilt Farlig sving (LS) Gjelder posisjon 84 stk 1 Skilt 104 Bratt bakke (MS) Gjelder posisjon 22. stk 1 Skilt 104 Bratt bakke (LS) Gjelder posisjon 22. stk 1 Skilt Smalere veg (LS) Gjelder posisjon 82 og 83. stk 2 Skilt 156 Annen fare (MS) Gjelder posisjon 26. stk 1 Skilt 156 Annen fare (LS) Gjelder posisjon 72. stk 1 Skilt 202 Vikeplikt (LS) Gjelder posisjon 76. stk 1 Skilt 202 Vikeplikt (MS) Gjelder posisjon 9. stk 1 Skilt 206. Forkjørsveg (MS) Gjelder posisjon 6 og 12. stk 2 Akkumulert Sted B :

142 D1-B-52 Sted B: Veg i dagen B77: Skilt B-B B-B B-B B-B B-B B-B B-B B-B B-B77 Skilt Fartsgrense (MS) Gjelder posisjon 8 og 11. stk 2 Skilt Forbikjøringsforbud (MS) Gjelder posisjon 18. stk 1 Skilt Forbikjøringsforbud (LS) Gjelder posisjon 85. stk 1 Skilt Slutt på forbikjøringsforbud (LS) Gjelder posisjon 86. stk 1 Skilt Slutt på forbikjøringsforbud (MS) Gjelder posisjon 19. stk 1 Skilt 524 Møteplass (MS) Gjelder posisjon 86, 87, 88, 89, 90, 92, 93 og 94. stk 16 Skilt 552 Parkering (MS) Gjelder posisjon 2 og 3. stk 2 Skilt 555 Havarilomme med 600.2H (MS) Gjelder posisjon 25 og 73. stk 2 Skilt 601 Radiokanal Gjelder posisjon 22 og 80. stk 2 Akkumulert Sted B :

143 Statens Vegvesen Samlelisens G-Prog Prosjekt: Side EB-53 Sted B: Veg i dagen B-B77 Skilt Gjelder posisjon 4 og 15. c) Skiltstørrelse: TH = 175 W = m H = m A = m2 stk 2 Sum denne side: Akkumulert Sted B : H:\Bjarkøypakken\Konkuransegrunnlag\HB 066 Dokumenter byggekontrakter\bjarkøyforbindelsen\utsendelse av konkurransegrunnlaget for Bjarkøyforbindelsen\SVV_Bes

144 D1-B-54 Sted B: Veg i dagen B77: Skilt B-B77 Skilt Gjelder posisjon 1 og 13. c) Skiltstørrelse: TH = 175 W = m H = m A = m2 stk B-B77 Skilt Gjelder posisjon 14 og 17. c) Skiltstørrelse: TH = 175 W = m H = m A = 0.475m2 stk B-B77 Skilt 713 Gjelder posisjon 5 høyre og venstre.. c) Skiltstørrelse: TH = 175 W = m H = m A = m2 stk B-B77 Skilt 713 Gjelder posisjon 7 høyre og venstre. c) Skiltstørrelse: TH = 175 W = m H = m A = m2 stk 2 Akkumulert Sted B :

145 D1-B-55 Sted B: Veg i dagen B77: Skilt B-B77 Skilt 713 Gjelder posisjon 16 høyre og venstre.. c) Skiltstørrelse: TH = 175 W = m H = m A = m2 stk B-B77 Skilt 713 Gjelder posisjon 77 høyre og venstre. c) Skiltstørrelse: TH = 140 W = m H = m A = m2 stk B-B77 Skilt 719 Gjelder posisjon 10. c) Skiltstørrelse: TH = 140 W = m H = m A = m2 stk B-B77 Skilt 719 Gjelder posisjon 74. c) Skiltstørrelse: TH = 126 W = m H = m A = m2 stk 1 Akkumulert Sted B :

146 D1-B-56 Sted B: Veg i dagen B77: Skilt B-B B-B77 Skilt Vegruteskilt Gjelder posisjon 6 og 12. stk 2 Skilt Stedsnavnskilt Gjelder posisjon 81. c) Skiltstørrelse: TH = 140 W = m H = m A = m2 stk B-B77 Skilt Stedsnavnskilt Gjelder posisjon 20.. c) Skiltstørrelse: TH = 175 W = m H = m A = m2 stk B-B B-B77 Skilt 802 Underskilt - Avstand (TH=70) Gjelder posisjon 82. stk 1 Skilt Hindermarkering (høyde) Gjelder posisjon 27 og 71. c) Størrelse W = m H = 0.4 m A = m2 stk B-B77 Informasjonskilt Omfatter komplett levering og montering av informasjonskilt for Fylkeskommunen. Tekst vil bli tilsendt entreprenøren når Akkumulert Sted B :

147 D1-B-57 Sted B: Veg i dagen B77: Skilt Fylket har godkjent tekst. c) Skiltplate 1520x2000 RS 77.3 B-B B-B B-B B-B B-B B-B77 VEGMERKING, MANUELT Omfatter levering og arbeider med formerking og håndlegging av vegmerking på vegdekket. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Formerking Omfatter levering og arbeider med formerking for senere utførelse av permanent håndlagt vegmerking. Avregnes etter medgått tid per enhet. En enhet består av alt mannskap og deres utstyr. Enhet: time Symbol og linjer Vegmerking med termoplast c) Omfatter levering og arbeider med håndlagt vegmerking av symboler og tversgående linjetyper med termoplast i utforming som angitt i planene, for gangfelt, stopplinjer, sperreområder, kjørefeltpiler, feltskiftepiler, vikelinjer, rumlefelt, fartshumpmerking, symboler og tekst. Tykkelse skal være 3,0 mm. Mengden måles som utført masse. Enhet: tonn Hvitt merkemateriale Vikepliktpil time 5 c) Se L-tegninger for utførelse. stk vikepliktpil stk B-B B-B B-B77 VEGMERKING, MASKINELT Omfatter levering og arbeider med formerking og maskinell vegmerking på vegdekket. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Formerking Omfatter levering og arbeider med formerking for senere utførelse av permanent maskinell vegmerking. Avregnes etter medgått tid per enhet. En enhet består av alt mannskap og deres utstyr. Enhet: time Vegmerking med termoplast Omfatter levering og arbeider med vegmerking på vegdekket ved bruk av ekstrudert termoplast som angitt i planene. time 60 Akkumulert Sted B :

148 D1-B-58 Sted B: Veg i dagen B77: Skilt c) Tykkelse skal være 3,0 mm. Mengden måles som utført lengde av vegmerking. For linjetyper med åpning måles ikke åpningene for oppgjør. For kombinerte linjer måles lengde av de enkelte linjene innen kombinasjonen for oppgjør. Enhet: m B-B77 Gul, linjedimensjon 0,10 m c) Se L-tegninger for utførelse. m B-B77 Hvit, linjedimensjon 0,10 m c) Se L-tegninger for utførelse. m B-B8 7 B-B8 71 B-B B-B8 Natursteinmur Bjarkøya Vegutstyr og miljøtiltak MURER b) c) Omfatter levering av materialer til og arbeider med bygging av murer av naturstein, plasstøpt betong, betongelementer, armert jord, steinkurver m. v., inklusive ev. forblending og mønsterforskaling. Fiberduk skal tilfredsstille kravene angitt i NorGeoSpec 2002 for aktuell bruksklasse angitt i den spesielle beskrivelsen og være registrert under denne sertifiseringsordningen eller 3dje parts verifisering til samme kvalitetsnivå. Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Mengden måles som prosjektert flate regnet fra underkant såle til topp murkrone. Enhet: m2 MURER AV NATURSTEIN Omfatter nødvendig graving utover vegens prosjekterte profil, samt ev. avstempling eller spunt, eventuell sprengning/pigging av fot, opplasting, transport og utlegging av overskuddsmasser. Omfatter også nødvendig fundament, støpt såle der dette er aktuelt, fuging og bakstøp inkl. armering. Omfatter også levering, utsortering, opplasting og transport av stein fra lager eller sidetak, samt oppføring av mur. Omfatter også levering og arbeider med tilbakefyllingsmasser, drenering og eventuelle masser til fundament under mur. Dimensjon og høyde som vist i planene. b) c) Uttak i skjæring og tunnel av stein til mur, inkl. transport til lager for videre bearbeiding, er medtatt under hovedprosess 2 og 3. Uttak fra sidetak av stein til mur er medtatt under hovedprosess 2. Krav til steintype og størrelse/form som angitt. Steinen skal være av slik kvalitet at den tåler håndtering under opplasting, transport og muring. Steinen skal også tåle de belastningene som vil oppstå i muren. Muren skal utføres som angitt. Hver stein skal ligge støtt i muren, med tilnærmet horisontale fuger og muren skal bygges i forband. Det skal ikke være gjennomgående vertikale fuger. Helningen skal ikke være brattere Akkumulert Sted B :

149 D1-B-59 Sted B: Veg i dagen B8: Natursteinmur Bjarkøya enn 3:1. Tilbakefyllingsmasser skal legges ut lagvis. Eventuelle større steiner i tilbakefyllingsmassene må anordnes slik at de ikke gir et punktvis trykk eller kiles mot steinene i muren. d) Alle murer skal fundamenteres på ikke telefarlig og stabilt underlag. Fundament i telefarlige løsmasser skal være masseutskiftet og avrettet med drenerende masser. Muren skal være uten svanker og kuler. Avvik fra prosjektert høyde topp mur skal ikke overstige +/- 100 mm. Mengden måles som prosjektert flate regnet fra underkant såle til topp murkrone. Enhet: m2 Omfatter også bygging av støttemur for veiarm på Bjarkøya. I tillegg skal det leveres pukk til fundament mur, bakfylling og omfylling til drensledning. b) Det skal benyttes blokker av stedlig stein. Krav: D10 >600 mm; T10 > 400 mm. Krav til drensledning: PE/PP. Diameter Dy 200 mm. og omfyllingsmasser 8-16 mm. Tilbakefyllingsmasser og fundament for mur: kult c) Muren skal fundamenteres på frostfritt underlag. Det skal masseutskiftes 1,5 m under fundamentet. Ikke telefarlige masser komprimeres til 97 % standar proctor. Murene skal mures vannrett med helning 4:1. Viser til tegning J150. m B-B B-B9 FORBEREDENDE ELEKTRO TEKNISK KONTROLL Omfatter alle kostnader forbundet med kontroll og dokumentasjon av at de angitte krav til materialer og utførelse overholdes, eksempelvis prøvetaking, materialprøving, fotografering, oppsyn og utførelseskontroll. Omfatter også miljøkontroll av utslipp til luft, vann og jord. c) Nødvendige rystelsesmålinger utføres og bekostes av byggherren og meddeles entreprenøren. Entreprenøren er ansvarlig for at kontroll av materialer og utførelse gjennomføres i det omfanget som er angitt i gjeldende norske standarder, kontraktsbestemmelser, beskrivelse, arbeidstegninger digitale vegmodeller, øvrig prosjektert grunnlag, etc.. Entreprenøren deltar ved besiktigelse og registrering f.eks. ved fotografering av bygninger, anlegg m.v. i anleggets nærhet før og etter arbeidets utførelse, med henblikk på eventuelle skader. Der besiktigelse er utført får entreprenøren overlevert registreringene før oppstart. Kontroll av asfaltarbeider skal utføres i henhold til Teknologirapport Reseptorienterte asfaltkontrakter, Vegdirektoratet Byggherren forbeholder seg rett til å supplere og endre kontrollprosedyrene i byggetiden dersom dette skulle vise seg nødvendig. Nødvendig materialkontroll kan enten utføres ved godkjent prøvningsanstalt eller ved entreprenørens byggeplasslaboratorium. Dette skal være utstyrt og godkjent for de aktuelle prøvninger. Prøvningene skal utføres av tilstrekkelig kvalifisert og øvet personell. Byggherren skal ha fri adgang til entreprenørens laboratorium og prøveresultater. Akkumulert Sted B :

150 D1-B-60 Sted B: Veg i dagen B9: FORBEREDENDE ELEKTRO Betonglaboratorium skal være godkjent av Kontrollrådet. Prøveuttak og analysemetoder skal være som angitt i Norsk Standard der relevant standard foreligger, eller i hht. Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser og Håndbok 015 Feltundersøkelser. Det skal føres journal over uttatte prøver og analyser. Både byggherren og entreprenøren skal ha gjenpart av denne og av prøveresultater fortløpende. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS B-B9 Kontroll av jordelektrode med dokumentasjon Omfatter også kontroll av jordelektroden. c) Jordelektrodens overgangsmotstand mot sann jord måles på normert måte ved teknisk bygg samt ved hver tunnelportal. Overgangsmotstand skal protokollføres og legges inn som et eget blad i FDV-dokumentasjonen for anlegget. Det skal leveres samsvarserklæring i henhold til NEK400 for jordelektroden. Kostnad oppgis som rund sum RS B-B9 Tolking av rør Omfatter også tolking av alle trekkerør. c) Tolking utføres etter gjenfylling av grøfter. Trekkerør tolkes med kuletolk som trekkes for håndmakt gjennom hvert enkelt rør. d) Det tillates inntil 9% deformasjon før tiltak skal gjøres. Kostnad oppgis som rund sum RS 35 B-B9 PORTALER, OVERBYGG, PUMPESTASJON, M.M. Omfatter levering og arbeider med utførelse av konstruksjoner som tunnelportaler, snø- og skredoverbygg i tilknytning til portalområdene, pumpestasjon, kuldeporter, bygninger etc.. Sprengning og masseflytting i forbindelse med forskjæringer er medtatt under hovedprosess 2. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS b) Generelle kvalitets- og materialkrav i prosess 36 gjøres gjeldende også for installasjoner og utstyr under denne prosess B-B9 TEKNISKE BYGNINGER, NØDUTGANGER OG KIOSK FOR NØDSTASJON Omfatter materialer, montering og alle bygningsmessige arbeider med tekniske bygninger, nødutganger og kiosk for nødstasjoner. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Akkumulert Sted B :

151 D1-B-61 Sted B: Veg i dagen B9: FORBEREDENDE ELEKTRO c) Ute i dagen skal det leveres prefabrikerte tekniske bygg. Disse leveres som i stål-sandwitch-elementer med prefabrikkert grunnmur og krypkjeller for kabelfremføring B-B B-B B-B9 Tekniske bygninger Omfatter også opparbeidelse av tomt for trafostasjon c) Tomt bygges opp i henhold til krav fra det lokale E-verk samt REN-blad Det forutsettes at trafostasjon utføres med betongfundament. Prefabrikkert tekniske hus b) Det benyttes prefabrikkerte boder av typen Smartshelter fra Boxmodul/Infrabygg eller tilsvarende. Entreprenøren står fritt til å velge en annen leverandør, men utførelsen og størrelse skal være i henhold til tegningeen fra Boxmodul og i tillegg ha en luke på min. 0,6 x 0,6 m i gulvet. c) Det skal leveres og monteres prefabrikerte boder, til fordelinger. Opparbeidelse av tomt i henhold til REN-blad 6028, samt prefabrikert ringmur inkluderes. Dører plasseres på kortvegg, for å forhindre at taksnø skal legge seg foran dørene. Dører skal leveres i sjøvannsbestandig aluminium med dørvrider og låsesylinder OLU. Dørene skal ha tre hengsler som gir effektiv tetting mot vann og støv. Dørene skal utstyres med kraftig dørpumpe som sikrer at låsen alltid går i inngrep. Det leveres ventil for tilluft i dør. Disse utstyres med utskiftbart støvfilter. Farge på selve bodene avklares med byggherre før bygget settes i bestilling. Bodene leveres komplett med følgende innvendige mål: LxBxH=2,9x2,3x2,3m som type Smartshelter SM10 eller tilsvarende. Mengden måles som prosjektert antall hus. Enhet: stk. Prefabrikert teknisk hus med integrert nødtelefonkiosk RS Akkumulert Sted B :

152 D1-B-62 Sted B: Veg i dagen B9: FORBEREDENDE ELEKTRO c) Bod leveres med 2 stk ytterdører og integrert nødtelefonkiosk med innvendige mål 1,1x1,1m stk B-B B-B9 Prefabrikkert teknisk hus uten nødtelefonkiosk c) Bod leveres med en stk ytterdør stk 1 KABELGRØFTER b) Omfatter graving og eventuell sprengning av grøfter for kabler, trekkerør, rørkryss, kabelkanaler, inklusiv fundament, sidefylling, beskyttelseslag, komprimering og gjenfylling. Omfatter også borttransport, tipping og utlegging av overskuddsmasser. For trekkerør gjelder: Til fundament benyttes masser med kornstørrelse inntil 16 mm, med lagtykkelse min 150 mm og normal komprimering. Til sidefylling og beskyttelseslag benyttes masser med kornstørrelse inntil 16 mm for velgraderte materialer og maks 8 mm for ensgraderte materialer, til minimum 150 mm over topp rør, normal komprimering. Til gjenfylling over ledningssonen benyttes friksjonsmasser. Massene skal ikke inneholde stein som er større enn 1/3 av avstanden fra toppen av røret, eller 2/3 av lagtykkelsen, maksimalt 200 mm. Dersom leverandør av rør har andre krav til materialer, gjelder disse. c) For kabler gjelder: Det benyttes 100 mm sand under, ved siden av og over kabler. De øverste 50 mm av fundamentet skal løsgjøres før legging av rør. For sidefylling og beskyttelseslag benyttes normal komprimering. Største masse for komprimeringsutstyr skal være 60 kg. Kabler for lavspenningsanlegg skal ha minimum overdekning 0,5 m fra topp ferdig rør til ferdig veg eller terreng. Høyspenningskabler legges i overensstemmelse med Forskrift for elektriske anlegg - forsyningsanlegg (FEA-F) (min 0,5 m dyp grøft). For rør som krysser veg, skal overdekning være minst 1,0 m. Mengden måles om prosjektert lengde grøft målt gjennomgående. Enhet: m Omfatter også levering av duk rundt omfyllingsmassene, som vist på grøftesnitt c) Grøfter utføres i henhold til standard arbeidsbeskrivelsen. Avstander mellom kabler utføres i henhold til REN-blad 9000-serien, med følgende spesifiseringer: - Jordelektrode legges i bunn av grøft. - Det benyttes fiberduk kl 3 rundt omfyllingsmasser for rør, som vist på I-tegninger B-B9 Graving/sprengning av grøfter Mengden måles som prosjektert fast volum. Grøftesidene regnes som vertikale, og omkostninger forbundet med eventuelle overmasser innkalkuleres i enhetsprisen. Enhet: m3 Mengden måles som lengde. Enhet Lm Akkumulert Sted B :

153 D1-B-63 Sted B: Veg i dagen B9: FORBEREDENDE ELEKTRO B-B9 Grøfter i kombinert jord/berg Omfatter også graving for og montering av mastefundamenter for vegbelysning samt innføring av rør i fundamentene.. Levering av Mastefundamenter er beskrevet i annen prosess, b) Det forutsettes fundamenter med dybde inntil 1600mm Fundament omfylles/gjenfylles med singel 8-16mm Det medtas også innføring av trekkerør i mastefundamenter. Trekkerør er beskrevet i annen prosess. c) Fundamenter monteres i henhold leverandørens montasjeanvisning, med tanke på graving og omfylling. Det må påregnes omfylling/gjenfylling av mastefundament i to runder. Først nedre del av fundamentet, opp til ca 0,6m under ferdig terreng. Rør kobles inn i mastefundamenter før videre omfylling av mastefundamenter Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: Stk stk B-B B-B B-B B-B B-B9 Grøfter i berg c) Grøft BxD=500x1000mm fra vegkroppen opp til HS-linje m 60 Grøfter i sprengt stein Grøft i sprengt stein I c) Grøft DxB=1000x1300 m Grøft i sprengt stein II c) Grøft for høgspent- og fiberkabel DxB=1000x500 m 490 Fundament, sidefylling/omfylling og beskyttelseslag Mengden måles som prosjektert volum med loddrette sider uten fratrekk for kabler og trekkerør. Enhet: m3 c) Det benyttes singel 8-16mm m Akkumulert Sted B :

154 D1-B-64 Sted B: Veg i dagen B9: FORBEREDENDE ELEKTRO B-B B-B9 Gjenfylling over ledningssonen Mengden måles som prosjektert anbrakt volum med loddrette sider. Enhet: m3 Gjenfylling over ledningssonen med stedlige masser Gjelder grøfter utenfor vegområde c) Over ledningssonen gjenfylles grøfter med stedlige masser. Steiner med størrelse over 50mm og skarpe kanter sorteres ut før gjenfylling. m B-B B-B9 Fjerning av overskuddsmasser Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring) med loddrette sider. Enhet: m3 KABLER b) c) Omfatter levering og legging av kabler inklusive dekkheller, skillestein, jordledning og merkebånd. Omfylling medtas i prosess Kablene legges på en 100 mm sandpute og dekkes med 100 mm sand og kabeldekkheller. Hellene dekkes med 100 mm sand. Kabler skal tilfredsstille krav i Forskrift for elektriske anlegg - forsyningsanlegg (FEA-F). Alle kabler merkes for hver meter, jf nevnte forskrift. Papirisolerte kabler skal ikke legges ut/flyttes ved lavere temperatur enn - 5 oc uten godkjennelse av energiverket. Ved temperaturer mellom 0 og -5 oc skal nye kabler forvarmes før utlegging. Forvarming skal skje ved at kablene (tromlene) plasseres i oppvarmede rom til hele trommelen er gjennomvarm. Plastisolerte kabler har god kuldebestandighet og kan utlegges ved temperatur på ned til -20 oc dersom de blir behandlet med forsiktighet og ikke blir utsatt for støt eller slag. Kablene skal ikke utsettes for bøyning utover den forskriftsmessig tillatte bøyeradius. Ved skjøting legges kabelen med 1 m omfar. All kapping, skjøting og eventuell midlertidig isolering av kabelender for høyspentkabler utføres av godkjent entreprenør. Det skal legges jordledning i alle kabelgrøfter. Der det legges bare veglys- og signalkabler, legges jordledning med tverrsnitt 25 mm2. I lavspent- og høyspentgrøfter legges jordledning med tverrsnitt 50 mm2. Det skal legges skillestein, sementstein mellom: - alle høyspente kabler - høyspente og andre kabler - energiverkets kabler og andre kabler - televerkets kabler og andre kabler m Underlags- og omfyllingsmasser i grøfter innenfor vegkroppen komprimeres om mulig som overbygnings-/underbygningsmassene i vegen for øvrig, uten å skade kablene. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m Kabler leveres og trekkes av andre entreprenører B-B9 Jordledning Akkumulert Sted B :

155 D1-B-65 Sted B: Veg i dagen B9: FORBEREDENDE ELEKTRO Omfatter også forskriftsmessig jording/utjevningsforbindelse for lysmaster og andre installasjoner i dagen. b) Det benyttes blank jordledning, type KHF 25mm 2 forlagt i alle veilysgrøfter. Hvor det legges HS-kabler legges KHF 50mm 2 c) Det legges separat blank jordledning i alle grøfter parallelt med veilyskabelen. I grøft ved kummer og mastefundamenter skal det lages en avgrening med dobbel C-press med PN 25mm 2 gul/grønn ledning som føres isolert inn i mastefundament og kveiles opp. Kveilens lengde skal være min 2m målt fra topp fundament/kum. Plassering av master påvises senere. Mengde avgreinger avregnes B-B9 Jordingskabel i grøft Omfatter også levering, legging og tilkobling av jordkabel for jording av stålmaster. Mengde måles i meter. m B-B9 Jordspyd Omfatter også levering, montering og tilkobling av jordspyd for utjevningsforbindelse. b) Det skal etableres jordspyd ved hver ende av utjevningsforbindelse og ved tennskap. Jordingskabel i grøft føres fram til spydet og kobles sammen med kobberlinen som er tilkoblet spydet. Spyd plasseres i best mulig jordforhold. Overgangsmotstand kontrollmåles for å påse at overgangsmotstand til jord er iht. gjeldende regler og forskrifter. Mengde måles som antall spyd. stk B-B9 Utjevning mot betongkonstruksjoner i daganlegg Akkumulert Sted B :

156 D1-B-66 Sted B: Veg i dagen B9: FORBEREDENDE ELEKTRO b) Det skal benyttes isolert leder PN 25mm 2 Cu gulgrønn og 1,0m langt armeringsstål Ø 8mm c) Sveising skal ikke utføres på anleggsstedet, men leveres prefabrikkert fra leverandør: PN skal sveises til armeringsstålet med termittsveis. Armeringsstålet tres så inn i armeringsnettet og festes med jernbindertråd. PN tilkobles langsgående jordelektrode med dobbel C-press. NB: C-press utføres med min. 10cm avstand. De to C- pressene skal være rotert 180 grader i forhold til hverandre. Alle Termittsveiser skal godkjennes av byggherren FØR innstøping stk B-B B-B9 Avgreininger til mastefundament, kummer og konstruksjoner Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk stk 135 Kontrollmåling av overgangsmotstand til jord Omfatter også kontrollmåling av masters/jordingsanleggets overgangsmotstand til jord. c) Målinger protokollføres. Dersom jordelektroden trenger utbedring skal nye målinger utføres etter jordingsanlegget er utbedret. Utbedring avregnes iht. oppgitte enhetspriser. Måleprotokoll vedlegges sluttdokumentasjon. Mengde måles som rundsum. Enhet: RS RS 44.3 B-B9 TREKKERØR b) c) Omfatter levering og legging av trekkerør for kabler med nødvendige muffer, skjøter, bend, og festemateriell, også trekkerør som innstøpes. Alle kummene i sideareal/skulder skal leveres med fast ramme, dempe-/ slitering og kjøresterkt lokk av seigjern. Fundament, sidefylling og beskyttelseslag er medtatt i prosess 44.1 For støpte rørkryss se prosess I tunnelrommet og bak ikke brannsikret kledning, skal det brukes halogenfrie trekkerør. Trekkerør med glatt rørvegg skal tilfredsstille krav i NS Trekkerør med konstruert rørvegg skal tilfredsstille krav i NS Trekkerør skal legges etter fastsatt fargekode. Ved utlegging skal enden av rørene tettes ved avbrudd. Ved gjennomføringer av vann- og frostsikring i tunnel skal det benyttes løsninger som sikrer en tett konstruksjon. Trekkerør som avsluttes inne i tunnelrommet skal kappes maks 50 mm fra ferdig overflate. Trekkerør skal fortrinnsvis legges gjennomgående gjennom kummer. Trekkerør skal ha trekketråd hvor kabler skal trekkes, men kan unnlates i subrør hvor kabler skal blåses/fløtes. Rørene skal Akkumulert Sted B :

157 D1-B-67 Sted B: Veg i dagen B9: FORBEREDENDE ELEKTRO omfylles med min. 100 mm på alle sider. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m Omfatter også levering og montering av trekketau og endelokk for alle rør. b) Det skal benyttes rette PVC-rør i henhold til NS 2967 med ringstivhet SN8. Trekkerør som er fleksible og skal føres til utstyr på tunnelvegg eller tunnelheng skal være dobelt veggede PP-rør i henhold til NS Trekkerør som innstøpes skal være i henhold til NS Trekkerørene skal ha glatt rørvegg på innsiden. Trekkerørene skal være merket med Norges Standardiseringsforbunds (NSF) beskyttede merke (kronemerke). Trekkerørene skal ha pakning i skjøtene. Røranlegget skal tilfredsstille håndbok 018, kapitell 44. Det skal dokumenteres at kravene oppfylles. Bøyeradius skal være minimum 2000mm. Trekketråd skal være 6mm polypropylen. Endelokk skal være produsert av rørprodusent c) Ved utlegging av trekkerør skal det settes lokk på enden av røret ved pauser under vegs og ved avslutning for å hindre at det kommer sand og vann i trekkerøret. Trekkerørene er en del av den elektrotekniske installasjonen. Det skal derfor leveres egen samsvarserklæring på trekkerørsanlegget. e) Alle rør skal tolkes med kuletolk etter overfylling og gjenfylling. Maksimal defomasjon skal ikke overstige 9%. Mengde måles som prosjektert lengde: Enhet m B-B B-B9 Trekkerør Ø 40 mm b) Det benyttes rørpakke med 3x40mm gule DL-rør m Trekkerør Ø 110 mm b) Det benyttes røde rør m B-B9 Trekkerør Ø 125mm Røde m Akkumulert Sted B :

158 D1-B-68 Sted B: Veg i dagen B9: FORBEREDENDE ELEKTRO B-B B-B B-B9 Trekkerør Ø 50mm Røde c) Ved innføring i skiltfundamenter o.l legges 2 stk paralelle rør fra nærmeste trekkekum koblet til mastefundament. m 100 KABELKANALER, INNSTØPTE TREKKERØR OG TREKKEKUMMER b) c) Omfatter levering og utførelse av kabelkanaler med lokk, innstøpte trekkerør og trekkekummer, plasstøpte eller prefabrikkerte, og inkluderer alle materialer til støping av armert såle og legging av prefabrikkerte elementer. Trekkerør se prosess Betongkvalitet minimum B20. Betongsåle for prefabrikkerte elementer skal ha en tykkelse på minimum 100 mm og skal ha en langsgående armering minst tilsvarende 6 kg/m2. I bunn og topp av kabelkanal / rørkryss legges langsgående 12 mm kamstål c/c 200 mm med 10 mm bøyler c/c 500 mm. Trekkerørene holdes i posisjon under støpingen, f.eks. ved hjelp av avstandsholdere. Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående gjennom trekkekummene. Enhet: m Kabelkanaler, plasstøpte Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m b) Det benyttes system som type OPI eller tilsvarende B-B B-B B-B9 Kryssende omstøpt kanal c) Ved kryssing av veg medtas kanal med 3 stk 110mm røde rør samt 3x40mm gule rør m 60 Omstøpt kanal langs sjøfylling c) Det legges omstøpt kanal i vegbanen inn mot bruene, som vist på tegning I101 og I103. Kanalen bestykkes med følgende rør: - 1x125mm Rød for E-verk - 1x3x40mm Gul, for SVV - 3x110mm rør for SVV Det ene 110mm røret settes av til vegbelysning og skal svinges inn og ut av kanalen ved hver veglysmast og kobles til mastefundament. m 550 Avgreininger fra omstøpt langs sjøfylling b) Det benyttes prefabrikkerte bend og overgangsmuffer mellom Ø=110mm rør og Ø=75mm rør samt Ø=75mm rør samt OPI-holdere. Akkumulert Sted B :

159 D1-B-69 Sted B: Veg i dagen B9: FORBEREDENDE ELEKTRO c) Prefabrikkerte bend med bøyeradius 0,6m legges ut av langsgående omstøpt kanal. Rør trinnes ned til Ø=75mm, og føres inn/ut fra mastefundament. Rør avsluttes i vertikalt bend i mastefundamentet, for føring av kabler opp i mast. mengden måles som prosjektert antall avgreininger til lysmast. Enhet: stk stk B-B9 Trekkekummer, prefabrikkerte Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk Omfatter også graving for samt omfylling av trekkekummer. b) Det benyttes trekkekummer i betong utstyrt med flyteramme og kjøresterkt lokk. c) Trekkeummer plasseres på ei pute av drenerende masser, min. 200mm. Hull for innføring av rør kjernebores på stedet. Rørinnføring skal være minimum 10 cm over bunn kum Trekkekummer omfylles med drenerende masser B-B9 Trekkekummer, prefabrikerte, TK1 b) Det benyttes trekkekummer med innvendige mål LxBxD= 700x700x700mm. c) Kum benyttes ved variable skilt m.v. stk B-B B-B9 Trekkekummer, prefabrikerte TK2 b) Det benyttes trekkekummer med innvendige mål LxBxD= 1400x700x900mm stk 24 Trekkekummer, prefabrikerte TK3 Omfatter også levering og montering av kummer i daganlegg, samt i forgang teknisk bygg. b) Det benyttes trekkekummer med innvendige mål LxBxD= 21000x700x1200mm stk B-B9 Skråskjært topp for TK2-kummer Omfatter også levering og montering av skråskjært Akkumulert Sted B :

160 D1-B-70 Sted B: Veg i dagen B9: FORBEREDENDE ELEKTRO toppstykke til kummer i skrånende terreng b) Det benyttes prefabrikerte betongelementer samt tilpasset flyteramme og lokk med hengsler. c) Det benyttes element av trekkekummer med innvendige mål LxBxD=1400x700x1000mm, som utføres for å følge terrengets sidehelling. Toppstykket utføres med sidehelling 1:1 og monteres på toppen av kummer. Flyteramme tilpasses til å dekke skråskjært område. Dette trenger ikke være kjøresterkt. Flyteramme og lokk monteres med hengselsiden inn mot vegen. stk B-B B-B B-B B-B B-B9 TRAFIKKREGULERING OG BELYSNING b-c) Omfatter levering av materialer til og arbeider med permanent trafikkregulering og belysning. Grøfter og kabler i bakken er medtatt i prosess 44. Krav til materialer og utførelse angis i den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Belysningsanlegg for gater og veger Omfatter levering og installasjon av permanent belysningsanlegg. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Stolper og master Omfatter levering, og oppsetting av stolper/master, inkl fundamenter. Mengden måles som prosjektert antall stolper/master. Enhet: stk. Master av metall Stålfundament CC=240mm Omfatter også graving for, levering og montering av mastefundamenter, levering og inntrekking av oppstikk fra jordelektrode m.m. Rør for kabler, med nødvendige overgangsmuffer og bend inkluderes b) Det benyttes stålfundament som type Ørsta Stål eller tilsvarende med høyde 1500mm og boltegruppe for fotplate, med C-C=240mm. Stålfundament leveres med utsparing med bredde 76mm. Det leveres Ø=75mm rør inkl. bend ved innføring i mast. Omfyllingsmasser av fin pukk. Alle mastefundamenter tetningslist. c) Stålfundamenter monteres i henhold til montasjeanvisning fra leverandør. Akkumulert Sted B :

161 D1-B-71 Sted B: Veg i dagen B9: FORBEREDENDE ELEKTRO Rør for veglyskabel trinnes ned til Ø=75mm og føres inn i fundament og opp til topp fundament med fleksibelt bend. Mastefundamentets stålkasse skal flukte med ferdig terreng. stk 30 Sum Sted B, Overføres til kap. E5 Tilbudsskjema :

162 D1-C-1 Sted C: Tunnel C1: Tunnel C C-C1 3 C-C1 Tunnel Tunnel Tunneler c) Byggherren bestemmer nøyaktig påhugg og lengde på forskjæring etter at sprengingsarbeider på forskjæring er påbegynt (til vi har fått nødvendig overdekning). Lengde og plassering av portal taes også opp til vurdering samtidig og deretter evt nødvendig omprosjektering av portalene. Alle rigger som brukes i tunnelen, skal ha komplett utstyr for automatisk logging av all boring (Measure While Drilling). Entreprenøren skal gi full tilgang til nødvendig utstyr og data til leverandør av program for deres bearbeiding, sammenstilling og presentasjon av MWD-data, slik at leverandøren kan kalibrere program i forhold til rigger og fjellforhold på anlegget. All boring skal logges, og alle hull skal logges korrekt (dvs merkes som langhull, salvehull, boltehull, etc). Minst 90 % av boret lengde skal ha data som kan tolkes. Alle hull skal kunne rapporteres. Umiddelbart etter endt boring av hver salve, skal data hentes inn fra riggen og leveres over nett. Data leveres på format som kan leses av Vianova sin Tunnelmodul i Novapoint. Tolkningen skal gi bedre grunnlag for vurdering av bore- og injeksjonsopplegget, eventuell utvidelse for tung sikring, spiling, etc All logging av salve og sikringsbolting oversendes byggherre fortløpende, og minst 1time før neste boring starter. 31 C-C1 SONDÉRBORING, KJERNEBORING OG INJEKSJON c) Omfatter alle arbeider foran og nær stuff som har til formål å undersøke hvilke bergforhold tunnelen kan ventes å komme inn i eller som har til formål å tette, stabilisere eller drenere berget. Omfatter også heft, det vil si tomgang på maskiner og mannskap, og alle øvrige utgifter som følge av at sondérboring, kjerneboring og injeksjon utføres ved stuff. Følgende gjelder dersom det er angitt i den spesielle beskrivelsen her eller under prosessene 32 eller 33, at borrigger skal ha utstyr for automatisk logging av boring (Measurement While Drilling, MWD): Entreprenøren skal gi full tilgang til nødvendig utstyr til byggherrens leverandør av program for deres bearbeiding, sammenstilling og presentasjon av MWD-data, slik at leverandøren kan kalibrere program i forhold til rigger og fjellforhold på anlegget. Tolkningen skal gi bedre grunnlag for vurdering av bore- og injeksjonsopplegget, eventuell utvidelse for tung sikring, spiling, etc. All boring skal logges, og alle hull skal logges korrekt (dvs merkes som langhull, salvehull, boltehull, etc). Minst 90 % av boret lengde pr. Akkumulert Sted C :

163 D1-C-2 Sted C: Tunnel C1: Tunnel oppstilling av riggen skal ha data som kan tolkes. Umiddelbart etter endt boring, skal data hentes inn fra riggen og leveres over nett. Maks loggintervall er 20 mm. Entreprenøren skal opplyse byggherren om bytte av rigg, borkrone, borhammer eller givere som kan påvirke MWD-tolkningsprogram, samt om man endrer instillinger som kan påvirke resultatene. Entreprenørens rigg skal ha fungerende givere slik at den gir brukbare data til byggherrens leverandør av MWD-tolkningsprogram. Protokollen skal inneholde nødvendige opplysninger om boringen som angitt i NS-EN 12715:2000, pkt Filene som leveres skal være tekstfiler og inneholde følgende informasjon: Hullinformasjon: - Riggidentifikasjon - Bomnr - Borhammeridentifikasjon - Hulltype - Hullnr. - Ansett - Posisjon Det skal gjøres kontinuerlig logging av følgende parametere: - Bordybde (mm) - Borsynk (mm/s eller m/min, to desimaler) - Matertrykk (bar, to desimaler) - Rotasjonstrykk (bar, to desimaler) - Slagtrykk (bar, to desimaler) - Vannmengde (l/m, to desimaler) - Vanntrykk (bar, to desimaler) - Rotasjon (r/min, to desimaler) - Tid (tt:mm:ss,sss) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 31.1 C-C1 SONDÉRBORING VED SLAGHAMMERBORING c) Omfatter sondérboring ved stuff for å skaffe til veie opplysninger om bergkvalitet og vannlekkasjeforhold, inkludert heft ved stuff, observasjoner, lekkasjemåling og føring av protokoll. Slaghammerboring fra stuff skal utføres før salveboringen påbegynnes. Entreprenøren velger selv hulldiameter. Antall hull, plassering, retning og lengde angis av byggherren. Det skal føres protokoll over forhold som har betydning for vurdering av bergkvaliteten, f.eks.: - matetrykk - inndrift og borevansker - eventuelt tap av spylevann - borkakstype - vanninnbrudd - registrering av innlekkasje Også eventuelle vanntapsmålinger etter prosess 31.4 skal protokollføres. Protokollen overleveres byggherren umiddelbart etter avsluttet sondérboring. d) Vannlekkasjer som påvises i forbindelse med sondérboring skal måles ved oppsamling av utstrømmende vann fra borhullet. Vanntapsmålinger som supplement til lekkasje-målinger bestilles av byggherren. Ev. vanntapsmålinger utføres normalt under innboring. Retningsavvik ved ansett skal ikke overstige 6 %. Mengden måles som utført lengde av sondérhull. Hele hullengden avregnes etter samme prosess. Enhet: m C-C1 Sondérboring ved slaghammerboring ved stuff Akkumulert Sted C :

164 D1-C-3 Sted C: Tunnel C1: Tunnel c) Sonderboring blir bestilt spesiellt av byggherren før bruk. Prosessen kan bli benyttet til kartlegging av mulige svakhetsoner, lekkasjesoner samt for kontroll av overdekning C-C C-C C-C C-C1 Sondérboring ved stuff med hullengde fra 0,00 m til og med 12,00 m m Sondérboring ved stuff med hullengde fra 12,01 m til og med 24,00 m m Sondérboring ved stuff med hullengde fra 24,01 m til og med 36,00 m m KJERNEBORING SOM SONDÉRBORING c) Omfatter kjerneboring ved stuff for å skaffe til veie opplysninger om bergkvalitet og vannlekkasjeforhold, og inkluderer tilrigging, boring, måling av lekkasjevann ut av hullene, ivaretakelse av kjerner ev gjenstøping av hull og heft ved stuff, samt observasjoner og føring av protokoll. Ev. avviksmåling av borehullene, jf prosess Krav til kjernediameter er minimum 46 mm. Borhastigheten og hyppigheten av kjerneopptak bør avpasses etter bergkvalitet. Ved boring i dårlig berg og leirfylte slepper skal kjernetapet begrenses. Dette gjøres ved reduksjon eller stengning av spylevann, reduksjon av matertrykk og rotasjon samt eventuell bruk av midler som hindrer utvasking av leire. Dersom sprekker må injiseres før videre boring kan fortsette, skal sammensetning og forbruk av injeksjonsmasse, samt anvendt trykk og tid rapporteres til byggherren på godkjent skjema. Ev. vanntapsmåling skal normalt utføres under innboring. Behandling av borkjerner: Kjernen skal plasseres i 1,05 m lange kjernekasser med adskilte rom som har en bredde ca. 5 mm større enn kjernediameteren. Både bunn og lokk må være tette, og før transport av kassene skal lokkene være forsvarlig festet slik at de ikke spretter opp ved håndtering, selv om kassene blir snudd opp-ned. Kjernene legges fra venstre mot høyre i hvert rom ovenfra og nedover i kassen. Eventuelle tomrom mellom kjerne og endeveggene i kassen fylles med twist e.l. slik at kjernen ikke kan forskyve seg under transport. Hvis kjernen knekkes ved legging i kassen, skal kunstig brudd avmerkes på kassen med B. Saging av ender må unngås. Eventuell mulighet for ombytting av kjernebiter på grunn av uhell skal anmerkes. Hvert opptak skal markeres i kassen med angivelse av boret lengde på en liten trepinne mellom kjernebitene i opptaket. Det er meget viktig at finere materiale (sleppemateriale og materiale fra oppknuste soner) kommer med i kjernekassene. For at materialet ikke skal spre seg, må det legges i plastposer på riktig sted i kassen. Kjernetap skal markeres i kassen med en trelist av samme lengde som kjernetapet, og på listen skal det skrives lengde fra - til hvor kjernetapet antas å ha funnet sted. Hvis det tas prøver fra kassen, skal det på prøvestykkets plass legges en trelist med samme lengde som prøven, og med påskrift om at prøve er uttatt. Kassen skal merkes både på lokket og på enden. På lokket skal det skrives oppdragets nr. og navn, hullnr. kassenr. og boret lengde (fra - til). På enden av kassen skal skrives oppdragsnr., hullnr., kassenr. og boret lengde. All merking i og utenpå kassene skal utføres med vannfast skrift. Fulle kjernekasser skal etter hvert transporteres til sted anvist av byggherren. Akkumulert Sted C :

165 D1-C-4 Sted C: Tunnel C1: Tunnel Protokoll/rapport: Det skal føres protokoll over forhold som har betydning for vurdering av bergkvaliteten, f.eks.: - matetrykk - inndrift og borevansker - eventuelt tap av spylevann - borkakstype - vanninnbrudd - registrering av innlekkasje Også eventuelle vanntapsmålinger etter prosess 31.4 skal protokollføres. Protokollen overleveres byggherren umiddelbart etter avsluttet sondérboring C-C1 Rigg for kjerneboring Omfatter transport av spesialrigg for kjerneboring til og fra anlegget. Mengden måles som antall ganger tiltransport til anlegget. Enhet: stk c) Det presiseres at kjerneboring ved helgestopp, ferie etc ikke skal belastes med ventetid. stk C-C C-C1 Kjerneboring, lengdebasert Omfatter boring inkludert observasjoner og føring av protokoll Mengden måles som boret lengde. Hele hullengden avregnes etter samme prosess. Enhet: m Ventetid ved stuff ved kjerneboring Omfatter ventetid som følge av grunnundersøkelser som medfører stans i produksjonen ved stuff når undersøkelsene utføres av andre enn stuffmannskapet. Ventetid regnes som den tiden det går fra undersøkelsene starter til produksjonen ved stuff kan gjenopptas. Det regnes ikke med tid utover den aktuelle skiftordningen. Enhet: time m 400 c) Det presiseres at kjerneboring ved helgestopp, ferie etc ikke skal belastes med ventetid. time C-C1 BORING OG SPYLING AV INJEKSJONS- OG KONTROLLHULL c) d) Omfatter boring av injeksjons- og kontrollhull, spyling av borehull etter boring for klargjøring til injeksjon, fjerning av utborede masser, heft ved stuff og føring av protokoll. Normalt opplegg for plassering og lengde av injeksjonshull er angitt i den spesielle beskrivelsen. Eventuelle kontrollhull bores mellom og med samme retning som injeksjonshullene. Antall vil bli vurdert i hvert enkelt tilfelle. Hulldiameter skal være minst 45 mm. Borstrengen skal være utstyrt med styrehylser for å redusere retningsavvik. Det skal benyttes minst 15 bar spyletrykk og redusert matetrykk på første stanglengde for å minske boravviket. Det kreves rent returvann, der det er mulig, før spylingen avsluttes. Ansettnøyaktigheten er en sirkel med radius 100 mm. Tillatt maksimalt retningsavvik ved ansett er 3 %. Mengden måles som samlet utført lengde av injeksjons- og kontrollhull. Enhet: m Akkumulert Sted C :

166 D1-C-5 Sted C: Tunnel C1: Tunnel c) Dersom det påtreffes mer enn 10 liter vann i ett hull pr. minutt eller mer enn 15 liter vann i to hull pr. minutt i fjellet under driving eller sonderboring, kan det bli aktuelt med injeksjon og byggherren varsles umiddelbart. Disse krav kan endres i byggetiden. Injeksjonsopplegg blir fortløpende vurdert og bestilt av byggherren. Byggherren skal ha mulighet for kontroll og gjennomgang med geolog før bestillingen blir bestilt. Skjema for protokollføring skal godkjennes av byggherren. Normalt skal det bores hull med fordelt i vifteform rundt tverrsnittet og etter behov i stuffen. Lengden på injeksjonshullene er normalt ca. 25 meter. Lengde og c/cavstand blir bestemt ut fra lekkasjemengde og fjellforhold. Hullene vinkles slik at enden av hullet ligger 5-7 meter utenfor prosjektert profil. m C-C1 INJEKSJON b) Omfatter injeksjon for å tette eller stabilisere berg foran stuff, valg av egnet injeksjonsmiddel og injeksjonsvariable i henhold til den spesielle beskrivelsen. Normal grense for når injeksjon skal utføres angis i den spesielle beskrivelsen. Omfatter også føring av rapport som viser hullplassering, lengde, retning, pakkerplassering, injeksjonsmassens sammensetning, inngått mengde ved forskjellige v/c-forhold i hvert hull, ev. lekkasje til andre injeksjonshull og andre spesielle observasjoner, samt sluttrykk. Injeksjonens forløp skal også presenteres grafisk for hvert enkelt hull, med variasjon i trykk og masseinngang over tid. Normalt skal det benyttes standard injeksjonssement, mikrosement eller ultrafin sement av Portlandssementtype Standard injeksjonssement skal være CEM I 42,5RR eller 52,5 R iht. NS Tilsetningsstoffer skal være kompatible med den aktuelle sementen. All sement skal tilsettes superplastiserende stoffer og middel som hindrer vannutskillelse med dipsergert silicastøv i samsvar med NS-EN 13263, for å hindre separasjon. Informasjon om tilsetningsstoffer og blandingsforhold skal forelegges byggherren før injeksjonsarbeidene starter, og blandingsforhold tilpasses i samråd med byggherren underveis i injeksjonen. Grenser for partikkelstørrelser ved forskjellige sementtyper er som følger: Standard injeksjonssement: d95 større enn 20 µm Mikrosement: d95 mindre enn 20 µm Ultrafin sement: d95 mindre enn 10 µm c) Alle sementer skal lagres tørt og skal brukes innenfor angitt holdbarhetsdato. Det skal kunne injiseres på minimum 3 separate injeksjonslinjer samtidig på hver stuff uten bruk av manifold, og med injeksjonstrykk på inntil 100 bar for hver injeksjonslinje. Utstyret skal være tilrettelagt for tilsetting av akselerator på injeksjonsstaven, slik at avbindingstiden kan kontrolleres. Styrt avbindingstid på mellom 2 minutter og 1 time skal kunne spesifiseres fritt av byggherren. Injeksjonsutstyret skal være tilrettelagt for tilsetting av akselerator på injeksjonsstaven, slik at avbindingstiden kan kontrolleres og pumpen til akslerator skal være en slave av injeksjonsfløden. Injeksjonsvariable, som trykk, pumpehastighet, viskositet, avbindingstid m. v. bestemmes på grunnlag av geologisk kartlegging, sondérboring, ev. Akkumulert Sted C :

167 D1-C-6 Sted C: Tunnel C1: Tunnel vanntapsmålinger og som angitt i den spesielle beskrivelsen. For hvert injeksjonshull starter en normalt med v/c-forhold på 1,0 med gradvis tykkere masse ned mot v/c-forhold på 0,4 og trykkoppbygging. Normalt starter injeksjon i sålen. Stoppkriterier vurderes og bestemmes på stedet ut fra antatt sprekke-vanntrykk, oppsprekning og andre forhold. Stoppkriterier oppgis av byggherren som overtrykk ved avslutning av injeksjon, eller som innpumpet mengde injeksjonsmiddel. Hullet ansees som ferdig injisert når det ikke går inn mer masse ved det foreskrevne trykk. Dersom angitt maksimalmengde injeksjonsmiddel per injeksjonshull er pumpet inn uten at spesifisert mottrykk er nådd, skal innpumpingen stoppes og byggherren varsles. Dersom det under injeksjonen kommer injeksjonsmiddel ut av andre hull, skal det settes pakkere i disse hullene. Den videre injeksjonen skal foretas vekselvis eller samtidig for disse hullene. Pumpene skal være utstyrt med manometer som viser trykket. Slanger, rør, koblinger og pakkere skal tilpasses maksimalt tillatt trykk og ha stor nok indre diameter til å opprettholde foreskrevet trykk og strømningshastighet (fløde), og ellers hindre at injeksjonsmassen separerer. Dette skal dokumenteres ved gjennomkjøring, med utstyr ved injeksjonspunkter som kontinuerlig registrerer trykk og fløde. Pumpene skal kunne pumpe suspensjoner med en kornstørrelse opptil 5 mm. Det skal benyttes høyhastighets kolloideblander (minst 1500 rpm) med lagertank og om-rører ved blanding av sementsuspensjoner. Videre skal benyttes dobbeltvirkende hydraulisk stempel/plungerpumpe med fullt justerbar kapasitet minst 80 liter/min ved 25 bar og 20 liter/min ved 100 bar. e) Det skal minimum utføres kontroll og rapportering av injeksjonsarbeidene og massene iht. NS-EN 12715, kapittel og kapittel 10. c) Prosessen kommer til utførelse dersom en påtreffer større innlekkasjer under driving og sonderboring. Se også geologisk rapport. For nærmere beskrivelse av utførelse, se også hb. 021, kap Forinjeksjon og publikasjon 104 Berginjeksjon i praksis. Ved vurdering av behov for injeksjon legges til grunn innlekkasjekrav for tunnelen på 20 l/min/100 m. Byggherren bestemmer start, stopp, type og omfang av injeksjon (antall hull, hullengde, bormønster, trykk, type injeksjonsmiddel, tilsetningsstoffer og vekslende v/cforhold). Ny boring kan ikke starte opp før tidligst 60 minutter etter avsluttet pumping. Prosedyrer utarbeides av byggherren og blir tilpasset underveis. Blandingsforhold og injeksjonstrykk bestemmes av byggherre og entreprenør i fellesskap for å oppnå best mulig tetting. Byggherren kan foreskrive endringer underveis uten tillegg i prisene. Foreløpig injeksjons opplegg antydes til injeksjonshull med lengde opptil 24 meter. Deler av Akkumulert Sted C :

168 D1-C-7 Sted C: Tunnel C1: Tunnel trasèen vil bli foreskrevet med systematisk injeksjon C-C1 Opp- og nedrigging for injeksjon Omfatter opp- og nedrigging av nødvendig utstyr for injeksjon inkludert alle kostnader for heft og 60 minutter herdetid før boring av kontrollhull eller salveboring. Avregnes etter antall ganger opprigging ved stuff (per injeksjonsomgang). Enhet: stk Omfatter også alle kostnader med eventuell venting/stopptid for at injeksjonsutstyr hentes inn til anlegget. stk C-C C-C1 Pakkerplassering c) Omfatter levering av pakkere og plassering av pakkere i borhull. Pakkere plasseres 1-5 m inn i borhull. Mengden måles som utført antall pakkerplasseringer. Enhet: stk stk Injeksjonsmiddel Omfatter levering av injeksjonsmidler, inkludert tilsetningsstoffer og eventuelle tilsetningsmaterialer. Mengden måles som medgått masse injeksjonsmiddel uten vanntilsetning. Enhet: kg C-C C-C C-C1 32 C-C1 Mengden måles som medgått masse injeksjonsmiddel uten vanntilsetning. Enhet: tonn Injeksjonsmiddel - standard injeksjonssement Injeksjonsmiddel - mikrosement Injeksjonsarbeid c) Omfatter tidsavhengig arbeid med injeksjon. Heft og herdetid er medtatt i prosess Tidspunkt for start og stopp av pumper og tidspunkt for start av ny boring, skal framgå av injeksjonsrapporten. Mengden måles som effektiv injeksjonstid, regnet som den tiden det går fra pumping starter til pumping avsluttes, avrundet til nærmeste hele kvarter. Hvis injeksjonen utføres med redusert kapasitet i forhold til gitte krav, skal mengden reduseres tilsvarende. Avbrudd som skyldes reparasjoner, venting på sement, e.l. skal trekkes ut av regnskapet. Enhet: time SPRENGNING AV TUNNEL Omfatter sprengning av tunnelløp med nisjer, bergrom, grøfter, kumutvidelser og sjakter, inkludert boring, lading, sprengning og driftsrensk med maskin. Omfatter også etablering, drift og fjerning av provisoriske installasjoner for vann inn og ut, kraft til borrigg, lys, trykkluft, ventilasjon, redningsutstyr og alt som ellers er nødvendig for driften. Omfatter også tiltak for skånsom sprengning av kontur. Omfatter også opplasting av steinmasser, transport, tonn tonn 300 time Akkumulert Sted C :

169 D1-C-8 Sted C: Tunnel C1: Tunnel c) tipping, ev. utlegging og ev. komprimering. Omfatter også ev. fullprofilboring. Omfatter også innmåling og laserskanning av utført tunnelgeometri og registrering av sikring. Teoretisk sprengningsprofil (prosjektert kontur) skal være som angitt på tegning. Bergsprengningen skal utføres slik at sikkerheten ivaretas, skader unngås, omgivelsene sjeneres minst mulig og slik at unødvendig svekkelse av den endelige bergkontur unngås. Kontursprengning skal utføres slik at en får jevnest mulig vegger og heng. Det benyttes hullavstand c/c 0,7 m. Avstand c/c (forsetning) til nest ytterste hullrast skal være maksimalt 0,9 m. Tiltak ved sprengning med alternativ kontur er medtatt i prosess Det skal utføres spesielt nøyaktig boring av de to ytterste rastene mot konturen. Nest ytterste rast skal bores parallelt med konturrast. Også den tredje rasten skal avpasses til rast utenfor hva gjelder forsetning, borenøyaktighet og ladning. For å redusere innspenning og lette utslag ved minimert bunnladning, skal det ved etablering av fullt tunneltverrsnitt fra jevn stuff, tilstrebes en torisfærisk eller elliptisk form på stuffen. Kutthull bores til full salvedybde mens øvrige hull avtrappes på lengde elliptisk ut mot konturen som på odd da skal ligge omlag 1 m (i lengderetningen) bak odd på kutten. Av miljøhensyn skal det så langt mulig benyttes emulsjonssprengstoff (slurry) ved sprengning av tunnel. I kontur, nest ytterste hullrast og liggerrast tillates emulsjonssprengstoff kun dersom effekt av ladningskonsentrasjon per lengdeenhet ladehull kan dokumenteres for ethvert punkt i ladningsstrengen. I konturen benyttes sprengstoff som gir minimert skadesone på gjenstående berg. Nest ytterste hullrast skal ha redusert ladning tilpasset avstanden til kontur slik at skadesonen ikke overlapper konturhullene. Effekt av ladning i konturhull (ladningens energi dividert på tiden det tar å detonere 1 m ladning) skal ikke overstige 3 GW. Bunnladning i konturhull og hull i nest ytterste rast skal maksimalt være henholdsvis 200 g og 400 g uttrykt i dynamittekvivalenter. Ev. krav til maksimalt vibrasjonsnivå er angitt i den spesielle beskrivelsen. Konturhull skal ansettes med en nøyaktighet på 100 mm og ikke innenfor prosjektert kontur (jf. figur i håndbok 025, kap 7.7). Retningsavviket ved ansett skal ikke overstige 6 %. Etablering av planum er medtatt under prosess For krav til logging og rapportering av boring gjelder prosess 31c). d) e) Driftsrensk er den rensk som skal utføres etter at hver salve er sprengt, nødvendig for å gjennomføre arbeidene på en sikker måte. Driftsrensk med maskin skal som hovedregel alltid etterfølges av driftsrensk med spett. Driftsrensk med spett er medtatt i prosess Ev. sålerensk under teoretisk sprengningsprofil er medtatt i prosess Berg som stikker innenfor teoretisk sprengningsprofil skal fjernes. Toleranser for øvrig er angitt i den spesielle beskrivelsen. Dokumentasjon på ladningskonsentrasjon for konturhull, hull i nest ytterste rast og liggerhull uttrykt som effekt av 1,0 m ladning, skal vedlegges salverapport for hver salve. Profilkontroll skal utføres som laserskanning etter rensk. Profilkontroll skal skje så nær stuff at innstikkende knøler kan fjernes sammen med tunnelsprengningen. Bergets beskaffenhet og utført permanent sikring skal registreres, dokumenteres og overleveres byggherren fortløpende. All dokumentasjon skal leveres på åpnet lesbart format. c) Det skal tas hensyn til at byggherre kan be entreprenøreng Akkumulert Sted C :

170 D1-C-9 Sted C: Tunnel C1: Tunnel etterstrosse ved eventuel flytting/endring i størrelse og omfang for tunnelventilatorer. se C3 pkt Borrigger skal ha utstyr for automatisk logging av boring (MWD), se prosess 3 Tunneler c) og prosess 31 c). Fastsetting av grenseverdier for vibrasjoner er basert på NS :2012. Følgende grenseverdier (frekvensveid svingehastighet) gjelder for sprengningsarbeider ved anlegget, dersom ikke annet spesifiseres av byggherren i løpet av anleggsperioden: Normal bebyggelse - 25 mm/s Spesiell bebyggelse - 20mm/s Entreprenøren skal måle vibrasjoner på utvalgte bygninger og legge fram dokumentasjon av svingehastigheten for hver salve. Kostnader til vibrasjonsmåling gjøres opp etter prosess Plassering, montering og kontroll av måleutstyr skal tilfredsstille krav i NS :2012. Måleutstyret skal tilfredsstille krav i NS :2012 Tillegg A. Det er ikke tillatt å renske salver fra røysa. Se også kap C3 pkt Sprengningsarbeidene skal gjennomføres slik at de gitte grenseverdier for rystelser ikke overskrides. Beregninger og dokumentasjon skal utføres i samsvar med NS Se kap. C3 pkt Se prosess C vedr rystelsesmålinger C-C1 SPRENGNING AV TUNNEL Omfatter sprengning av tunnelløp med nisjer, bergrom, grøfter, kumutvidelser og sjakter, inkludert boring, lading, sprengning og driftsrensk med maskin. Omfatter også etablering, drift og fjerning av provisoriske installasjoner for vann inn og ut, kraft til borrigg, trykkluft, ventilasjon, redningsutstyr og alt som ellers er nødvendig for driften, unntatt belysning. Omfatter også tiltak for skånsom sprengning av kontur. Omfatter også innmåling og laserskanning av utført tunnelgeometri og registrering av sikring. Provisorisk belysning er medtatt i prosess Drift av provisoriske anlegg for ventilasjon og vannlensing etter gjennomslag er medtatt i prosess Mengden måles som prosjektert fast volum mellom påhuggene og det gis ikke tillegg for overberg/utfall. Enhet: m3 c) Entreprenøren skal levere skannet fjelloverflate av tunnel i punktsky på acii-format etterhvert som det måles og samlet etter fullføringen av sprengningen. Måledata leveres vasket slik at uønskede objekter som er kommet med blir silt bort. Det skal leveres en tetthet på Akkumulert Sted C :

171 D1-C-10 Sted C: Tunnel C1: Tunnel 10x10 cm for hver måling. Etter endt sprengning skal alle måledata sammenstilles for byggherrens lagring av fjellrom bak hvelv. Tetthet på punktsky skal da være 20x20 cm for at ikke datamengden skal bli uønsket stor. Entreprenøren skal etablere en logistikk slik at bordata overføres til byggherren fortløpende på eroom minst 1 gang pr uke. Rutiner for overføring av data avtales mellom byggeherre og entreprenør før tunneldrivingen starter. Plassering av havarinisjer, pumpestasjon, nødbasseng og teknisk bygg skal tilpasses bergkvalitet og de geologiske forhold. Byggherren kan pålegge entreprenør og sonderbore og/eller drive tunnelen med fullt profil 50 m forbi senter av nisje uten ekstra kompensasjon før endelig plassering bestemmes. Sprenging av ekstra snunisje er ikke tillatt. Se også C3 pkt C-C1 Tunnelløp Gjelder tunnelløp med nisjer. Ev. tiltak ved sprengning med alternativ kontur er medtatt i prosess C-C C-C1 Omfatter også utvidelser for sprøytebetongbuer og tung bergsikring, SOS-kiosker, grøfter, portal, utkiling i overganger i forsterkningslagtykkelser. Omfatter også skilt, vifter, bergrom for teknisk bygg F1 og F3 og utvidelse for trekkummer bak betongkantsteinen. Gjelder ikke pumpesump som er beskrevet i prosess Sprengningsprofilet må utvides der det skal være sprøytebetongbuer og tung bergsikring, samt for kummer. Dette ligger ikke inne i teoretisk sprengningsprofil/utstikningsdata. Fullt tverrsnitt - normal salvelengde Fullt tverrsnitt - halv salvelengde Prosessen gjelder også påhuggsområdene eller der vanskelige fjellforhold gjør det nødvendig med salvelengder fra 4m til 2 m. m Akkumulert Sted C :

172 D1-C-11 Sted C: Tunnel C1: Tunnel Bruken av denne skal godkjennes av byggherren. m C-C C-C C-C1 Todelt tverrsnitt - normal salvelengde Prosessen gjelder også påhuggsområdene eller der vanskelige fjellforhold gjør det nødvendig med todelt tverrsnitt. Bruken av denne skal godkjennes av byggherren. m Todelt tverrsnitt - halv salvelengde Prosessen gjelder også påhuggsområdene eller der vanskelige fjellforhold gjør det nødvendig med salvelengder fra 4 m til 2 m og delt tverrsnitt. Bruken av denne skal godkjennes av byggherren. m Bergrom for tekniske anlegg, tverrforbindelser, pumpesump, etc. Gjelder bergrom for pumpesump/teknisk bygg F2. Omfatter også kontursprengning av fundament for Teknisk bygg F2/pumpestasjon, samt slam-/oljeavskiller. Omfanget avtales i samråd med byggherre før utførelse. c) Nøyaktig lengde og dybde på nødbassenget bestemmes når innlekkasje er kjent. Byggherre kan pålegge entreprenøren å utvide/forlenge nødbassenget etter gjennomslag. d) Tillatt avvik ift. prosjektert spregningsnivå er mm. Godtgjørelse for betongmengder for fundament for tekniskbygg/pumpestasjon er begrenset til tolleransekrav jf. prosess m C-C C-C1 Grøfter og kumutvidelser c) Sprengning av grøfter og kumutvidelser skal utføres i egen operasjon. Bunn av drensgrøft skal ligge dypere enn gryter i planum. Kumutvidelser Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk c) Mengder og pris gis i C2 prosess 42.6, og C-C1 Tverrgrøfter Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående grøft. Enhet: m Akkumulert Sted C :

173 D1-C-12 Sted C: Tunnel C1: Tunnel Gjelder grøft med bredde opptil 1,0 m. m C-C1 OPPLASTING I TUNNEL, TRANSPORT OG UTLEGGING Omfatter opplasting, transport, tipping og utlegging av steinmasser fra sprengning av tunnelløp med nisjer, bergrom for tekniske anlegg, tverrforbindelser, pumpesump, etc., grøfter, kumutvidelser og sjakter samt fra overberg/utfall og rensk i tunnel. Omfatter også ev.komprimering, ev. bearbeiding av massen for aktuell bruk samt ev. leverings- og behandlingsgebyrer. Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Mengden måles som prosjektert fast volum, og det gis ikke tillegg for overberg/utfall. Enhet: m3 I spesielle soner med geologisk betinget utfall profileres massene utover 0,5 m fra teoretisk sprengningsprofil, og regnes med i mengdene, se figur i håndbok 025, kap 7.6. Fjerning av renskemasser måles ikke, men regnes som inkludert i de prosjekterte mengdene. Gjelder stein til sjøfyllingen, samt til lager for senere bearbeiding/knusing. Omfatter også arbeid på tipp på lagerplass og sjøfylling. c) Første del av tunnel antaes å ha en kvalitet som egnes til knusing. Disse massene skal derfor kjøres til knuseplass. Entreprenøren velger selv om de vil ha en midlertidig lager utenfor tunnel eller i linjen, men kostnader for opparbeidelse og drift av denne, samt videre føring av massene må medtas i denne prosessen. Alt arbeid på tipp sjøfylling medtas her m C-C C-C1 PROVISORISK BELYSNING Omfatter etablering, drift og nedtaking av anlegg for provisorisk belysning. Provisorisk belysning ved tunneldriving c) Minimum belysning skal tilsvare det lys man får fra 60 W lyspærer (hvitt lys min. 800 Lumen) med innbyrdes avstand 10 m. Senest når tunnelen er drevet 100 m skal entreprenøren montere og sette i drift utstyr for belysning i tunnelløp, tverrslag og rom. Belysningen skal holdes intakt fram til det permanente belysningsanlegget settes i drift. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS 32.4 C-C1 DRIFT AV PROVISORISKE ANLEGG Omfatter drift av anlegg for vannlensing og ventilasjon fra gjennomslag og fram til permanente installasjoner settes i drift. Drift av provisorisk belysning er medtatt i prosess Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Akkumulert Sted C :

174 D1-C-13 Sted C: Tunnel C1: Tunnel Omfatter også for perioden når elektro entreprenøren utfører sine arbeider og frem til byggeherren gir klarsignal at demontasje og vekktransport kan utføres I denne periode skal entreprenørens strømanlegg være inntakt RS 32.8 C-C1 Måling av innlekkasjemengde Omfatter nødvendige tiltak for å etablere og kunne måle/registrere all innlekkasje pr min i drivefasen. c) Målepunkter skal være maks 200 m fra stuff når tunnel drives på synk. Det etableres målestasjoner både i hoveddrensgrøft og hjelpedrensgrøft, samt ved påhugg (for å korrigere for innlekkasje fra dagsone). Ved passering av dypeste punkt, skal det være målestasjoner slik at lekkasjer fra hver side av dypeste punkt blir registert. Hver 14. dag i hele driveperioden rapporteres til byggherre avleste verdier som innlekkasje i tunnel pr minutt med tilhørende avstand fra påhugg/stuff til målestasjonene. Mengden måles som rund sum. Enhet: RS RS 32.9 C-C1 Rystelsesmålinger Omfatter alle arbeider med oppsett og drift av rystelsesmåler, samt rapportering i forbindelse med sprengningsarbeider som forgår nærmere enn 300 meter fra hus og hytter. Omfatter også dokumentasjon inspesksjon og fotografering utvendig av bygninger Horsevika og Bjarkøytunneltrasè. Rapporter leveres byggherre. c) Rystelsemåleren skal monteres på 3 av grunnmurene på hus/hytte nærmest sprengingsarbeidene. Se også C3. pkt Mengden måles som rund sum. Enhet: RS RS 33 C-C1 STABILITETSSIKRING c) Omfatter all stabilitetssikring som må utføres utover driftsrensk med maskin for å kunne drive og levere ferdig tunnel med tilfredsstillende sikkerhet. Omfatter også heft (tomgang på maskiner og mannskap og alle øvrige utgifter som følge av at arbeider utføres ved stuff). Omfatter også registrering og kartlegging av bergmassens kvalitet for å bestemme totalt sikringsbehov. All sikring skal utføres slik at den kan inngå i den permanente sikringen. Omfang av sikring ved stuff er entreprenørens ansvar. Metoder for sikring ved stuff fastlegges av entreprenøren og byggherren i samråd. Metoder og omfang av sikring bak stuff fastlegges av byggherren. Alle borrigger som brukes i tunnelen, skal ha komplett utstyr for automatisk logging av all boring (Measurement While Drilling, MWD). I Akkumulert Sted C :

175 D1-C-14 Sted C: Tunnel C1: Tunnel prosess 31c) er det angitt krav i forbindelse med dette, som logging, tolkning, rapportering, mv. Enhetsprisene er faste selv om summen av de endelige mengder i kroner avviker fra summen av de oppgitte med inntil +100 %. Regelen gjelder hver for seg for følgende to grupper av prosesser. - prosess = beregningsgrunnlag - prosess = beregningsgrunnlag Ønsker byggherre eller entreprenøren nye enhetspriser skal det forhandles om dette. Det er kun for mengdeøkning utover ovennevnte grense at partene kan be om forhandling om ny pris. Det kan bare forhandles om nye enhetspriser innenfor et avvik på +20 % i forhold til kontraktens enhetspriser. Eventuell ny pris skal være basert på dokumenterte utgifter. Mengden måles som utført lengde av sikret tunnelløp. Enhet: m C-C1 Driftsrensk med spett c) Omfatter all rensk av vegger og heng utover driftsrensk med maskin medtatt i prosess 32. I tillegg til rensk av utsprengt bergflate kontrolleres og etterrenskes bakenforliggende salvestrekninger som en del av driftsrensk med spett. Kostnader til opplasting, transport og tipping/utlegging av nedrenskede masser inkluderes i enhetsprisene under prosess Renskelaget skal bestå av minst 3 personer inklusiv maskinfører og utstyr. Mengden måles som medgått tid for renskelaget regnet som en samlet enhet inklusiv utstyr, avrundet til nærmeste 1/4 time. Enhet: time Omfatter også manuel spettrensk av bart fjell som utføres før bolteboring og salveboring starter. Start og sluttidspunkt for effektiv rensketid skal dokumenters på mengderapport/skiftrapport. c) Rensk utover en times varighet skal avtales med byggherren. time C-C1 Sluttrensk c) Omfatter vasking og avsluttende rensk av vegger og heng i tunnel, inklusiv opprydding og fjerning av massen. Utstrekning bestemmes av byggherren. Grundig rensk utføres etter at all sprengning er utført og før tunnelen åpnes for trafikk. Vasking er nødvendig for å kunne oppdage svakheter og skal utføres før sluttrensk. Vanligvis renskes først slik at løse blokker som lett fås ned med spett og håndmakt fjernes. I den utstrekning det er forsvarlig, bør en unngå å renske ned låsblokker. Låsblokker og det som ikke lar seg fjerne med spett, bør sikres ved bolting. Mengden måles som utført areal målt etter teoretisk sprengningsprofil. Enhet: m2 c) Krav til utstyr: Vasken utføres med utstyr som kan levere minimum 0,4 m 3 /minutt under et trykk på 15 bar. m C-C1 Sålerensk under teoretisk sprengingsprofil Omfatter oppgraving av massen i tunnelsålen under teoretisk sprengningsprofil inkludert massen i gryter. Omfatter også fjerning av massen. Tilbakefylling opp til teoretisk sprengningsprofil er medtatt i prosess Akkumulert Sted C :

176 D1-C-15 Sted C: Tunnel C1: Tunnel c) Ev. utstøping er medtatt i prosess Rensk skal skje til fast synlig berg. Fast berg tillates å stikke inntil 50 mm over prosjektert planum på enkelte steder. Bunn av drensgrøft skal ligge dypere enn gryter i planum. Mengden måles som prosjektert areal målt etter teoretisk sprengningsprofil. Enhet: m C-C1 Sålerensk fin c) Det skal ikke ligge igjen mer enn 0,05 m3 overmasse pr. m2. Omfatter også sålerensk, opplasting og transport til evt. mellomlager og videre til endelig fylling (massedeponi eventuelle andre deponi på anlegget) i hele tunnelens lengde inkl. tverrslag, bergrom og gryter. Grøfter er unntatt. Se tegning F051. Arbeidet skal utføres etter at tunnelen er ferdig drevet for å hindre nedknusing av masser. Omfatter også oppfylling med betong i groper eller nødvendig pigging slik at vann får avrenning. Etablering planum er medtatt i prosess 51.4 c) Utlasting skal alltid skje til fast berg mellom teoretiske grøftevegger. Gryter i planum skal dreneres ut til sidegrøft ved pigging, evt kan gryter støpes igjen med magerbetong, slik at vann alltid har avrenning til grøft og det ikke kan bli stående vann på planeringsflaten. Byggherren angir hvor sålerensk skal utføres. d) Utlasting og rensk til såle skal utføres i egen operasjon før oppfylling med forsterkningslagmasser for at byggherre kan inspisere den renskete flaten. e) Byggherre skal kontrollere flatene/bart fjell før overliggende masser blir fylt på flatene. Entreprenøren skal også måle inn fjellet/planum før tilbakefylling kan skje. Data oversendes byggherre fortløpende. Mengden måles som prosjektert behandlet areal mellom teoretiske grøftevegger mellom grøfter på hver side av tunnelprofilet, se tegning F051. Enhet: m 2 m C-C1 Tilbakefylling etter sålerensk Omfatter levering og arbeider med tilbakefylling opp til teoretisk sprengningsprofil etter sålerensk i tunnel. b) Komprimering og etablering av planum etter tilbakefylling er medtatt under prosess Materiale skal være pukk/kult med nedre siktstørrelse ikke mindre enn 22 mm. Mengden måles som prosjektert areal målt etter teoretisk sprengningsprofil. Enhet: m2 Akkumulert Sted C :

177 D1-C-16 Sted C: Tunnel C1: Tunnel Omfatter også arbeider med å etablere planum og komprimere før utlegging av forsterkningslag om entreprenøren likevel ønsker å utføre dette, se c) under. c) Tilbakefylling og komprimering kan utføres samtidig med utlegging av forsterkningslag. m C-C1 Vask av tunnel for elektroentreprenøren Vask skal også omfatte vegbanen og partier som er sprøytet eller utstøpt med betong. Inkludere også tømming av sandfang etter utført vask. c) Vask skal utføres med bevegelig utstyr slik at alle flater i tunnelrommet kan nås. Mengden måles som utført tunnellengde. I enhetsprisen skal det være inkludert vask av pumpesump og bergrom for tekninske bygg. Enhet: m m C-C1 SIKRINGSBOLTER b) Omfatter levering og arbeider med bolting av vegger og heng i tunnel, også forbolting i tunnel og forbolting i forbindelse med etablering av påhugg, samt kontroll, rapportering og etterstramming. Dette inkluderer levering av bolter med tilbehør, gysemasse og lim, oppmerking, boring av boltehull, gysing av boltehull, innsetting, oppspenning og ettergysing. Det skal benyttes 20 mm kamstål bolter (forbolter 25/32 mm) med stålkvalitet B500NC i henhold til kravene i NS Bolter av annen type skal være typegodkjent av Vegdirektoratet. Boltene skal varmforsinkes minst 65 µm i henhold til NS-EN ISO 1461, og pulverlakkeres med epoxy minst 60 µm i henhold til NS-EN Bortsett fra ved bergtrykksproblemer skal alle bolter til permanent sikring gyses med ekspanderende boltemørtel. Det kan enten benyttes fullt innstøpte bolter, hvor bolten er fullstendig omhyllet av innstøpingsmateriale i borhullet, eller forankrede bolter hvor bolten er festet ved hjelp av innstøpingsmateriale eller annen godkjent forankring innerst i borhullet eller kombinasjonsbolter som endeforankres og senere innstøpes (ettergyses). For å inngå i den permanente sikringen skal mekanisk endeforankrede bolter ettergyses. Ved bergtrykksproblemer skal det brukes limte endeforankrede bolter (polyester). Ekspanderende boltmørtel skal brukes som gysemateriale. Mørtelen skal minst være av fasthetsklasse B20. Kombinasjonsbolter skal være forsynt med ettergysingssystem som sikrer full innstøping rundt bolten. Boltene skal ettergyses. Boltene skal forspennes til 50 kn. c) Boltene skal være gjenget og forsynt med mutter, halvkule og underlagsplate som gir stabilt anlegg mot bergoverflaten. Underlagsplater, halvkuler og muttere skal være korrosjonsbeskyttet på samme måte som bolten. Underlagsplaten skal ha diameter min. 190 mm og tykkelse min. 5 mm. Boltene utføres som spredt eller systematisk bolting. Med spredt bolting menes bolter som ikke er innsatt i et bestemt system, men hvor hver enkelt bolts plassering er nøye vurdert. Med systematisk bolting menes Akkumulert Sted C :

178 D1-C-17 Sted C: Tunnel C1: Tunnel bolter som er innsatt i et rektangulært, kvadratisk eller diagonalt mønster. Systematisk bolting foretas etter at eventuell sprøytebetong er påført. Spredt bolting kan foretas før påføring av sprøytebetong. Forspenningen skal utføres med redskap som gjør det mulig å bestemme forspenningens størrelse. Borehullets dimensjon skal være tilpasset boltetypen. Innstøpte bolter skal være fullstendig innhyllet av innstøpingsmasse. Det kreves generelt at boltene skal monteres med utstikkende bolteende maks. 150 mm innenfor teoretisk sprengningsprofil. Bak veggelementer skal boltende ikke stikke mer enn 20 mm ut fra mutteren. Bolter som sprøytes inn, skal kappes før sprøyting.kappede bolter skal påføres epoxy på kuttflaten. e) Når stuffen er tilstrekkelig langt unna, normalt min. 50 m, foretas nødvendig ettertrekking av plate/mutter og nødvendig etterstramming av forspente bolter til angitte grenser. Ev. prøving av endeforankrede bolter ved bergtrykksproblemer skal avtales spesielt med byggherren. Kontroll av innstøpte bolter skal utføres ved at en ser at det kommer ut mørtel under plata som en utførelseskontroll i tillegg til dokumentert forbruk og riktig bøltemørtel. Hver bolt skal merkes at den er gyst. Mengden måles som utført antall bolter av hver type. Underkjente og nedskutte bolter telles ikke med. Enhet: stk Omfatter også koordinatfesting og registrering av retning og lengde på alle bolter. e) Dokumentasjon leveres jevnlig til byggherren som grafisk plott som viser ansett, lengde og retning. Dokumentasjon av bolter inngår også i sluttdokumentasjonen, se prosess Alle bolter skal dokumenteres mht. plassering i tunnelprofilet. Dokumetasjon på pdf-fil (A4-ark) som viser boltene sin plassering i profilet, stikning/retning, lengde og type bolt(innstøpt/endeforankret). Ulike boltetyper summeres på delstrekninger på eksempelvis 20 meter på hvert ark (A4). Salveskjøter markeres C-C C-C C-C C-C C-C1 Sikringsbolter ved stuff og ved tunnelpåhugg b) Det benyttes godkjente selvborende stag. Sikringsbolter ved stuff og ved tunnelpåhugg, fullt innstøpte, lengde 6,0 m, Ø 25 mm stk Sikringsbolter ved stuff og ved tunnelpåhugg, fullt innstøpte, lengde 8,0 m, Ø 25 mm stk Sikringsbolter ved stuff og ved tunnelpåhugg, fullt innstøpte, lengde 6,0 m, Ø 32 mm stk Sikringsbolter ved stuff og ved tunnelpåhugg, fullt innstøpte, lengde 8,0 m, Ø 32 mm stk Akkumulert Sted C :

179 D1-C-18 Sted C: Tunnel C1: Tunnel C-C1 Forbolter ved stuff og ved tunnelpåhugg, selvborende stag, fullt innstøpte, lengde 6 m Kan komme til anvendelse ved svært dårlig berg, der det er vanskelig å få hullet til å stå. b) Stagdiameter Ø 30mm/11mm og lengde 6 m. Pris inkluderer ferdig injisert bolt. Enhet: stk stk C-C1 Forbolter ved stuff og ved tunnelpåhugg, selvborende stag, fullt innstøpte, lengde 12 m Kan komme til anvendelse ved svært dårlig berg, der det er vanskelig å få hullet til å stå. b) Stagdiameter Ø 30mm/11mm og lengde 12 m. Pris inkluderer ferdig injisert bolt. Enhet: stk stk C-C1 Sikringsbolter ved stuff c) Bolter skal monteres før salveboring starter. Unntak dersom bergforholdene/hms tilsier at det sikres med spøytebetong først for så å bolte systematisk utenpå sprøytebetongen C-C C-C C-C C-C C-C C-C1 Det skal tas bilde av hele tunnel rommet slik at de geologiske kartlegging kan gjøres i ettertid. Unntak skal alltid varsles/avtales med byggherren på forhånd. Sikringsbolter ved stuff, fullt innstøpte, lengde 3,0 m Sikringsbolter ved stuff, fullt innstøpte, lengde 4,0 m Sikringsbolter ved stuff, kombinasjonsbolter, lengde 3,0 m Sikringsbolter ved stuff, kombinasjonsbolter, lengde 4,0 m Sikringsbolter ved stuff, kombinasjonsbolter, lengde 5,0 m Sikringsbolter bak stuff stk stk stk stk stk Akkumulert Sted C :

180 D1-C-19 Sted C: Tunnel C1: Tunnel C-C C-C C-C C-C C-C1 Sikringsbolter bak stuff, fullt innstøpte, lengde 3,0 m Sikringsbolter bak stuff, fullt innstøpte, lengde 4,0 m Sikringsbolter bak stuff, full innstøpte, lengde 5,0 m Sikringsbolter ved og bak stuff ved bergtrykksproblemer Gjelder bolter ved og bak stuff som inngår i den permanente sikringen ved bergtrykksproblemer. Sikringsbolter såleforankring buer, fullt innstøpte stk 850 stk 360 stk 220 Gjelder bolter til såleforankring b) Armeringsstål Ø25 mm, lengde 4,0 meter c) Fullt innstøpte stk C-C1 SIKRING MED BÅND OG NETT b) Omfatter levering og montering av bånd og nett med alt nødvendig tilbehør som plater, muttere, etc., i på forhånd innsatte bolter medtatt under prosess 33.2 eller i kortere festebolter. Omfatter også levering og arbeider med montering av festebolter. Det skal til bånd benyttes 1,5-3,0 m lange bergbånd av typen Ø10 mm B500NC. Som nett skal det benyttes steinsprangnett, dimensjon 100 x 100 x 3,0 mm. Festeboltene skal ha minste diameter 20 mm og være minst 1,0 m lange i fast berg. Bånd, nett, festebolter og tilbehør skal være varmforsinket i henhold til NS- EN ISO Mengden måles som utført areal sikret med bånd og nett. Enhet: m C-C1 Bånd Mengden måles som utført lengde bånd. Enhet: m Gjelder bånd i kombinasjon med forbolting prosessene c) Båndene festes innenfor enden på hver forbolt i kombinasjon med radielle bolter. m C-C1 SIKRING MED SPRØYTEBETONG Omfatter komplett utførelse av sprøytebetong på berg i tunnel inklusiv nødvendige forarbeider og etterarbeider, herunder blant annet: - rengjøring av underlaget ved spyling med vann og trykkluft samt fjerning Akkumulert Sted C :

181 D1-C-20 Sted C: Tunnel C1: Tunnel av nedspylt masse, eventuelt avfetting av underlaget før spyling dersom underlaget er forurenset av olje/fett - boring av drenshull og ev. føring av drenasjevann i egne utløp der det er vannlekkasje med omfang og betydning for kvaliteten av sprøytebetong - levering og innblanding av fiber der dette er spesifisert, samt ekstra kostnader/ulemper som følger av bruken av fiber - fjerning av prelletap - føring av sprøyteprotokoll - nødvendige herdetiltak - prøving og kontroll som beskrevet i Norsk Betongforenings Publikasjon nr 7. b) Prøving av energiabsorpsjon avregnes etter egen prosess Omfatter også måling av prelletap etter behov som forlangt av byggherren. Materialer i sprøytebetong skal tilfredsstille Norsk Betongforenings Publikasjon nr. 7 (NB7) Sprøytebetong til bergsikring, kapittel 1 og 2. Videre stilles følgende krav: Normalt, hvor lekkasjevann er ferskvann, skal det benyttes fasthetsklasse B35 og bestandighetsklasse M45. Hvor lekkasjevann er saltvann, eller aggressivt av andre grunner, skal det benyttes fasthetsklasse B35 og bestandighetsklasse M40. Om ikke spesielle forhold tilsier noe annet, skal det benyttes alkalifri akselerator som muliggjør sprøyting av tykke lag i ett påslag. c) Hvor det forventes store deformasjoner og/eller meget korrosivt miljø, for eksempel undersjøiske tunneler, skal det benyttes fiber av ikke-korrosivt materiale til permanent sikring. For øvrig kan entreprenøren velge fritt mellom stålfiber og syntetiske fiber som oppfyller kravene til spesifisert energiabsorpsjonsklasse. Utførelsen skal tilfredsstille Utførelsesklasse 2 iht. NS-EN13670 og NB publikasjon 7. Der sprøytebetong kombineres med andre sikringsmidler, utføres sprøytebetongen på et tidspunkt som sikrer den totale bergsikringens funksjon og kvalitet. Eksempelvis bolter før sprøytebetong i grovblokkig berg, sprøytebetong før bolter og bolteskivene utenpå sprøytebetong ved småfallent berg. Boring for bolter og tiltrekking av skiver utenpå sprøytebetong skal gjøres på slike tidspunkter at sprøytebetongen ikke skades. d) e) Det er av spesiell betydning for forsterkning av berg med sprøytebetong, at det oppnås god heft mellom berg og betong. Det stilles derfor krav til omhyggelig rengjøring av bergoverflaten før sprøyting, at det sprøytes med minst mulig skrens av strålen ved første påslag mot berg, og at man viser spesiell oppmerksomhet mht. sein fasthetsutvikling og økt risiko for dårlig heft dersom det sprøytes mot kaldt underlag. Sprøyting skal ikke foretas på flater med lavere temperatur enn +2 grader C. Ved lufttemperatur under +5 grader C skal temperaturen i overflaten det sprøytes mot måles og dokumenteres før sprøyting ev. starter. Midlere utført tykkelse skal, om ikke annet er spesifisert eller avtalt, være minst lik 80 mm. Målt minimumstykkelse skal være minst 50 % av beskrevet midlere tykkelse. Med hensyn til kontroll, kontrollmetoder og kontrollomfang, vises det til NB 7. Kontroll skal dokumenteres. Det betales ikke for sprøytebetong påført andre steder enn hvor dette er bestilt eller avtalt med byggherren. Mengden måles som utført sprøytet volum betong uten fratrekk for prelletap hvis dette ikke overstiger 10 %. Ved prelletap over 10 % trekkes prelletapet i sin helhet. Volumet regnes lik 1 m3 dersom volumet av væsker og faste stoffer i betongblandingen utgjør minst 960 liter før sprøyting og tilsetting av størknings-akselerator eller andre tilsetningsstoffer. Enhet: m3 Akkumulert Sted C :

182 D1-C-21 Sted C: Tunnel C1: Tunnel C-C1 Sprøytebetong ved stuff c) Usikret/ikke rensket salve, eksempelvis sene nattsalver skal ikke sprutes før den er manuell spettrensket og boltesikret. Normalt skal berget renskes maskinelt og deretter manuelt før sprøyting utføres. Eneste unntak er når bergforholdene er så dårlige at det pga HMS må sprøytes først for så å bolte systematisk utenpå sprøytebetongen. Unntak skal være avtalt med byggherren på forhånd C-C C-C C-C1 Sprøytebetong ved stuff uten tilsetting av fiber Gjelder bl.a. avrettingsbuer før montering av armering samt betong til innsprøyting av armering i sprøytebetongbuer. Sprøytebetong ved stuff uten tilsetting av fiber, B35 M45 Sprøytebetong ved stuff med tilsetting av fiber m C-C C-C C-C C-C1 Sprøytebetong ved stuff med tilsetting av fiber, B35 M45 E700 m Sprøytebetong ved stuff med tilsetting av fiber, B35 M45 E1000 m Sprøytebetong bak stuff Omfatter også eventuell spruting i forskjæring. Sprøytebetong bak stuff uten tilsetting av fiber Gjelder bl.a. avrettingsbuer før montering av armering samt betong til innsprøyting av armering i sprøytebetongbuer. Omfatter også sletting av overflate ved kontaktstøp for portal og i kombinasjon med sikringsbuer. m C-C C-C C-C C-C1 Sprøytebetong bak stuff med tilsetting av fiber Sprøytebetong bak stuff med tilsetting av fiber, B35 M45 E700 m Sprøytebetong bak stuff med tilsetting av fiber, B35 M45 E1000 m Sikringsbuer av sprøytebetong Omfatter alle kostnader ved utførelse av sprøytebetongbuer utover Akkumulert Sted C :

183 D1-C-22 Sted C: Tunnel C1: Tunnel kostnadene til: - sprøytebetong prosess , , eller radielle bolter og ev. forankringsbolter ved bueendene, prosess eventuell betongutstøping av tunnelsåle, prosess Foruten nevnte prosesser beskrives sprøytebetongbuer med følgende prosesser: - armering av sikringsbuer, prosess eller øvrige kostnader ved utførelse av sikringsbuer av sprøytebetong, prosess , eller b-c) Sprøytebetongbuer kan benyttes som permanent stabilitetssikring, utført enkeltvis som lokal forsterkning, systematisk i svakhetssoner med stor utstrekning, bak stuff, nær stuff eller inntil stuff. Sprøytebetongbuer kan utføres enten enkeltarmert eller dobbeltarmert. Det vises til Teknologirapport 2538 Arbeider foran stuff og stabilitetssikring i vegtunneler. Bueplassering, buedimensjoner, armering, boltedimensjoner og bolteavstand bestemmes i det enkelte tilfelle. Mengden måles som prosjektert lengde av bue målt i teoretisk sprengningsprofil. Enhet: m b) Omfatter kamstål Ø20 i stålklasse B500NC iht NS Armeringsstålet bøyes slik at teoretisk profil følges. c) Hvis sprøytebetongbuer benyttes som permanent sikring, skal avstanden mellom buene være mellom 1,5 og 2,5 m avhengig av geologi, spennvidde og valgt konstruksjon. Det er viktig at sprøytebetongbuer etableres med riktig profil etter tunnelprofilet og at buene bygges opp med tilstrekkelig armering og tykkelse. Se teknologirapport nr Arbeider foran stuff og stabilitetsikring i vegtunneler. Se også Hb 021 pkt 7.3 Stabilitetsikring. Det nyttes buedimensjon: - D60/6+4 med bolter c. 1 m med lengde 3-6m og - E30/6 med bolter c.1,5 lengde 3-4 m Radielle bolter Ø20, armeringsavstand c/c 110 mm. Buene forankres i endene med bolt ø25 4 m, se prosess d) Omfarskjøt 1 meter, skjøtene fordeles slik at maks. halvparten av jernene skjøtes i samme snitt. C/C jern 110 mm. Overdekning min 50 mm (min 75 mm i den undersjøiske delen av tunnelen) C-C1 Armering av sikringsbuer av sprøytebetong b) Det nyttes ø20 armeringsjern i bue og ø25 til forankringsbolt (lengde 4 m) radielt som nedre bolt i buen. Mengde avregnes etter teoretisk mengde, bøyeliste vil ikke bli utarbeid. Enhet: kg kg Akkumulert Sted C :

184 D1-C-23 Sted C: Tunnel C1: Tunnel C-C C-C1 Øvrige kostnader ved utførelse av sikringsbuer av sprøytebetong c) Omfatter alle øvrige kostnader knyttet til utførelse av sikringsbuer av sprøytebetong, og som ikke er dekket av prosess , , 33,4211 eller eller Hvor sprøytebetongbuer ikke fundamenteres med sålestøp, skal for buer sprøytes på rensket berg. Mengden måles som tillegg pr. utført lengde av bue målt i teoretisk sprengningsprofil. Enhet: m SIKRINGSSTØP b) c) Omfatter sikring av tunnel med betongutstøping ved og bak stuff ved særlig ustabile partier, soner med svelleleire, liten overdekning eller ved andre forhold der byggherren anser støp nødvendig. Omfatter også alle arbeider med endesteng ved betongutstøping uavhengig av oppdelingen av betongutstøpingen. Normalt benyttes uarmert betong med minstetykkelse 300 mm i fasthetsklasse B35 miljøklasse M45 og som tilfredsstiller kloridklasse Cl 0,1. Kontrollklasse begrenset kontroll. Behov for armering skal vurderes i hvert enkelt tilfelle. Materialer i forbindelse med betongarbeider skal tilfredsstille kravene i NS Utførelsen i forbindelse med betongarbeider skal tilfredsstille kravene i NS Utstøping ved stuff skal utføres slik at det er plass til eventuell membranisolering og ny permanent støp eller å føre vann- og frostsikringen forbi utstøpingen. m e) Støpeskjoldet skal være planlagt for å kunne dekke tverrsnittsforskjellen mellom støp ved stuff og støp som permanent sikring utført bak stuff, og skal ha en lengde på minimum 5 m. Utstøping skal føres ned til rensket såle. Kostnadene for rensk skal være inkludert i enhetsprisen. Kun unntaksvis vil det være nødvendig med egen fundamentstøp. Ved utstøping bak stuff i områder med vannlekkasjer, skal det legges inn vanntetting og drenering mellom betong og berg/sprøytebetong for å unngå eventuelle lekkasjer gjennom riss og skjøter. Ved utstøping ved stuff vil hensyn til sikkerhet være bestemmende for om vanntetting og drenering kan utføres. Arbeidene skal tilfredsstille krav gitt i klasse Begrenset kontroll, se NS Utstøping skal utføres innenfor en toleranse på + / -50 mm C-C1 Skjold for sikringsstøp Omfatter skjold som skal være tilgjengelig på arbeidsstedet i driveperioden og inntil omfang av permanent sikring er avklart. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS C-C1 Omfatter også alle kostnader med eventuell venting/stopptid. Ved driving av den undersjøiske delen av tunnelen kreves støpeskjold med avstegningsmulighet for gjenstøping av stuffen. Skjoldet skal alltid være oppmontert og i beredskap nær stuff. Opp- og nedrigging for sikringsstøp Omfatter opp- og nedrigging for sikringsstøp, herunder skjold Mengden måles som utførte ganger opp- og nedrigging. Opp- og nedrigging regnes som en gang per utført støp/flytt. Enhet: stk RS Akkumulert Sted C :

185 D1-C-24 Sted C: Tunnel C1: Tunnel C-C C-C C-C1 Opp- og nedrigging for sikringsstøp, ved stuff Opp- og nedrigging for sikringsstøp, bak stuff Betongutstøping Omfatter sikringsstøp av heng og vegger, inkludert nødvendig rensk, endesteng, samt forbruk av betong tilsvarende et betonghvelv med gjennomsnittlig tykkelse 0,40 m, beregnet som volum lik arealet av hvelvforskalingen multiplisert med 0,40 m. Minstetykkelsen skal være 0,3 m. Det betales ikke for betongforbruk utover dette med mindre det skyldes geologisk betinget utfall påvist i samråd med byggherren, og da medtatt i prosess Omfatter også betongutstøping av tunnelsåle. Omfatter også fundamentstøp og sikringsstøp i grøft, betong for dette er medtatt i prosess stk 8 stk 8 c) Armering for all betongutstøping er medtatt i prosess I våte partier skal det ved støp bak stuff monteres vanntetting og drenering, prosess Utstøping ved stuff skal utføres slik at det er plass til eventuell membranisolering og ny permanent støp eller til å føre vann- og frostsikringen forbi utstøpingen. Utstøpingen skal føres ned til rensket såle. Mengden måles som utført lengde av utstøpt tunnelløp. Enhet: m C-C C-C C-C C-C1 Betongutstøping av vegger og heng ved stuff Betongutstøping av vegger og heng bak stuff Betongutstøping av tunnelsåle bak stuff Omfatter betong og alle arbeider for utstøping av tunnelsålen som forsterkning av såle eller som avstivning av betongutstøping. Ev. utgraving/ masseutskiftning er medtatt i prosess og Ev. armering er medtatt i prosess m 30 m 30 Mengden måles som utført volum. Enhet: m3 m Tillegg for fundamantstøp Omfatter alle arbeider med planering, forskaling og støping av veggfundament hvis byggherren anser dette nødvendig. Prosessen omfatter også utsparinger for kummer og rør. Betong og armering gjøres opp etter prosess og c) Byggherren bestemmer nødvendige betongdimensjoner og fundamenteringsnivå på stedet. Mengden måles som lengde av prosjektert fundamentstøp. Enhet: m m 40 Akkumulert Sted C :

186 D1-C-25 Sted C: Tunnel C1: Tunnel C-C1 Tillegg for sikringsstøp i grøft Omfatter alle arbeider med sikringsstøp av grøfteprofilet under sikringsstøp av vegg hvis byggherren anser dette nødvendig. Prosessen omfatter også utsparinger og/eller innstøping av kummer og rør. Betong og armering gjøres opp etter prosess og c) Byggherren bestemmer nødvendige betongdimensjoner på stedet. Oppgjøres pr støpt område. Enhet: stk stk C-C1 Betong for fundamentstøp, grøft sikringsstøp og ekstra i vegger og heng Omfatter betong til sikringsstøp i vegger og heng utover det volum som inngår i prosess Kommer til anvendelse ved geologisk betinget utfall påvist i samråd med byggherren, og byggherren skal varsles før utstøping foretas. Omfatter også ekstra forskaling av endesteng. Omfatter også betong til fundamentstøp og sikringsstøp i grøft,jfr. prosess og Mengden måles som utført volum. Enhet: m C-C C-C C-C C-C C-C C-C1 Ekstra betong for sikringsstøp ved stuff, for utfall Ekstra betong for sikringsstøp bak stuff, for utfall Vanntetting og drenering b) c) Omfatter levering og montering av vanntetting og drenering på berg/ sprøytebetong før utstøping av betonghvelv. Membran skal være min 2,0 mm tykk og tilfredsstille alle øvrige krav til type 2 i henhold til håndbok 163 Vann- og frostsikring i tunneler, kapittel 8. For drenering og beskyttelse av membran mot berg skal det benyttes fiberduk min g/m2. Vanntetting og drenering skal føres rundt hele profilet over sålen, avsluttes i et drenerende lag, og festes slik at det oppnås god kontakt med underlaget (berg eller sprøytebetong). Alle skjøter skal sveises med dobbelt sveis som trykkprøves, eller skjøtes med system som gir tilsvarende kvalitet. Mengden måles som utført areal målt etter teoretisk sprengningsprofil. Enhet: m2 Vanntetting og drenering ved stuff Vanntetting og drenering bak stuff Armering Omfatter levering og montering av armering i alle typer betongutstøping m m m m Akkumulert Sted C :

187 D1-C-26 Sted C: Tunnel C1: Tunnel b) der profilstørrelse eller bergforhold gjør det nødvendig å forsterke konstruksjonen. Det skal benyttes stålkvalitet B500NC Ø mm. Mengder avregnes i henhold til bøyelister. Bøyelistene skal bare inneholde konstruktiv armering. For armering regnes masse per lengdeenhet etter NS Enhet: kg b) Gjelder også armeringsmatter Ø 8 mm, stålkvalitet B500A. kg C-C1 REGISTRERING OG KARTLEGGING AV BERGMASSEKVALITET c) Omfatter registrering og kartlegging av bergmassens kvalitet som grunnlag for å bestemme det totale sikringsbehov, og alle kostnader med nødvendig heft/stillstand for de øvrige arbeider med tunnelbyggingen som kartleggingsarbeidet forårsaker. Omfatter også prøvetaking og laboratorieprøving av sleppemateriale. Bergmasseregistrering og kartlegging skal utføres før berget dekkes av sprøytebetong eller til-svarende. Arbeidet kan utføres i regi av byggherren etter prosess eller av entreprenøren etter prosess Kartleggingen skal utføres etter at salven er utlastet og etter at entreprenøren har utført forsvarlig driftsrensk. Der berget ikke blir innsprøytet/tildekket etter hver salve, kan kartleggingen omfatte flere salver C-C C-C1 Ved utførelse av arbeidet skal entreprenøren stille egnet arbeidsplattform med god, fast montert belysning til disposisjon, som gjør det mulig å kartlegge berget på en tilfredsstillende måte. Byggherren utfører registrering og kartlegging c) Omfatter alle kostnader med nødvendig heft/stillstand for de øvrige arbeider med tunnelbyggingen som kartleggingsarbeidet forårsaker. Entreprenøren skal i tillegg stille egnet arbeidsplattform med fører til disposisjon. Byggherren skal varsles i god tid om når kartleggingen kan starte. Ved kartleggingsarbeidet skal entreprenørens bas eller formann være tilgjengelig for å kunne bidra med opplysninger om berget basert på erfaringer fra salveboringen. Mengden måles som medgått tid, avrundet til nærmeste ¼ time. Tiden regnes fra arbeidsplattformen er oppstilt og klar til bruk og til kartleggingen er avsluttet. Enhet: time Entreprenøren utfører registrering og kartlegging c) Omfatter registrering og kartlegging av bergmassens kvalitet som grunnlag for å bestemme det totale sikringsbehov, og alle kostnader med heft/stillstand for de øvrige arbeider med tunnelbyggingen som kartleggingsarbeidet forårsaker. Omfatter også prøvetaking av sleppemateriale, laboratorieprøving er medtatt i prosess Entreprenøren skal sørge for at registrering og kartlegging utføres av person som har den nødvendige bergtekniske eller geologiske kompetanse. Dokumentasjonen skal kunne benyttes som grunnlag for å vurdere behov for permanent sikring. Arbeidet skal dokumenteres og presenteres på en oversiktlig måte og skal rapporteres både på papir og i elektronisk form. Kartleggingen skal utføres på byggherrens skjema, og fortløpende oversendes byggherren i elektronisk form. Dokumentasjonen skal bestå av følgende: - Beskrivelse av bergarter og inntegning av bergartsgrenser. - Inntegning av sprekker, slepper og svakhetssoner som er av betydning time 500 Akkumulert Sted C :

188 D1-C-27 Sted C: Tunnel C1: Tunnel for stabiliteten. - Strøk- og fallmålinger for de viktigste sprekkeretningene. - Bergmasseklassifisering etter Q-metoden. Mengden måles som medgått tid for personell og utstyr regnet som en samlet enhet, avrundet til nærmeste ¼ time. Tiden regnes fra arbeidsplattformen er oppstilt klar til bruk og med alt personell på plass, til kartleggingen er avsluttet. Enhet: time Gjelder salver som ikke kan kartlegges av byggherren. Salver som skal kartlegges av entreprenør avtales med byggherren på forhånd. Kommer ikke til utførelse dersom prosess benyttes. c) Det tas bilder av salven. Minimum 3 bilder pr. salve. Bildene skal samlet vise hele salven. (Vegg, heng og stuff.) Bildene overleveres fortløpende byggherren som digitale filer i formatet *.jpg eller*.pdf. Bildene merkes med profil fra til. Det må være godt lys når bildene tas. Kvaliteten på bildene må være slik at en kan se bergforholdene og utført sikring. (farge, mønster, sprekker etc.) Måles som antall salver(ca. 5 meter) kartlagt av entreprenør. Enhet stk. stk C-C C-C1 Laboratorieprøving av sleppemateriale Omfatter laboratorieprøving av sleppemateriale, inkl. pakking og frakt til laboratorium som er i stand til å utføre spesialprøving for svelling, etc. Prøvingen skal omfatte gradering med slemmeanalyse. Spesialprøving som svelling etc., avtales med byggherren og godtgjøres etter regning. Prøveuttak er medtatt i prosess Mengden måles som utført antall prøver. Enhet: stk stk 10 Hjulaster for byggherrens kontroll Omfatter leie av hjullaster med korg og fører, kompressor, muttertrekker, boltetrekker og renskespett for byggherrens kontroll og merking av permanent sikring. Hjullaster med utstyr skal være godkjent iht. Forskrift om maskiner nr 544 (jf Lovdat med evt samsværserklæring for påhengt korg. Eventuelle kostnader for opplæring for byggherrens personell i bruk av korg skal være inkludert. Prosessen kommer ikke til anvendelse når byggherren deltar på kontroller som entreprenøren er pålagt å utføre eller ved rensk utført av entreprenøren. Mengden måles som antall leietimer. Enhet: time. time 500 Akkumulert Sted C :

189 D1-C-28 Sted C: Tunnel C1: Tunnel C-C1 Foto dokumentasjon av alle salve Omfatter bilder tatt med kamera fastmontert på boreriggen. Kameraløsning som fra BeverControll eller tilsvarende. Kamera skal være beskyttet mot nedfall, støv, vann slag etc. (tilsvarende som for tunnelscanner montert på rigg). For hver salve skal det tas 2 bilder av bart berg. Et bilde før bolting og ett etter bolting. Bildene skal være av en slik kvalitet at det er mulig å vurdere bergkvaliteten. Bilde skal dekke begge vegger, heng og stuff(siste salve). I filnavnet og på bilde skal profilnummer på stuff vises. Bildene lagres på datamaskin/kamera i boreriggen og oversendes byggherren ukentlig. Format på bildefil skal være *.jpg eller *.pdf. Kostnad angis som antall salver dokumentert. Enhet: stk. stk C-C1 Beredskap Det skal være tilgjengelig pumpeanlegg med tilstrekkelig kapasistet til å ta en større lekkasje. Inkludert nødvendige ekstra pumpeledninger utenom ledninger som er i bruk til den daglige driften. Det skal også være nødvendig reservekraftanlegg til å drifte det ekstra pumpeanlegget. 34 C-C1 I denne post skal det også innkalkuleres beredskap i ferie og høytider, der mannskal ikke er tilstede. Beredskapsliste skal være oversendt til byggherre minimum 1 uke før stopp. Det skal utarbeides en SJA plan for beredskapen. VANN- OG FROSTSIKRING b) c) Omfatter levering og alle arbeider med vann- og frostsikring av heng og vegger i tunnel. Metode for vann- og frostsikring velges ut fra tunnelklasse, frostmengde og drifts- og vedlikeholdshensyn. Det skal benyttes hvelvtype som er godkjent av Vegdirektoratet. Utsetting av festebolter og påfølgende montering må utføres særlig nøyaktig og ikke i noe tilfelle slik at ferdig konstruksjon kommer innenfor normalprofilet med gitte toleranser. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Omfatter også kostnader for alle arbeider og materiell for tilpassing og tetting av trekkerør, bolter til kabelbro, vifter og skilt i heng som føres gjennom vannsikringen. Skal være inkudert i prosessene. Omfanget av vann og frostsikring blir bestemt en uke etter RS Akkumulert Sted C :

190 D1-C-29 Sted C: Tunnel C1: Tunnel gjennomslag av geolog/byggherren 34.3 C-C1 HVELV AV SPRØYTEBETONG b) Omfatter levering og alle arbeider for etablering av komplett hvelv av armert sprøytebetong med membran eller vanntett / vanntettet isolasjon samt festebolter, opphengsdetaljer, brannseksjonering, dilatasjonsfuger og endeavslutninger. Materialer skal være i samsvar med håndbok 163 Vann- og frostsikring i tunneler, kapittel 8. Sprøytebetong for stålfiberarmert utførelse skal ha fasthetsklasse B35, bestandighetsklasse M45, og energiabsorbsjonsklasse E700 for tunnelklasse A-B, E1000 for tunnelklasse C-F. Sprøytebetong for nettarmert utførelse skal ha fasthetsklasse B35 og bestandighetsklasse M45. For å oppnå god innsprøyting av armering og kråkeføtter etc. skal det, dersom ikke spesielle forhold tilsier annet, brukes alkaliefri akselerator. Der sprøytebetong blir brukt som brannbeskyttelse av brennbart isolasjonsmateriale skal den tilsettes 2 kg/m3 monofilament polypropylenfiber med tykkelse ca. 18 mikrometer og lengde ca. 6 mm. Fibrene skal ved produksjon være overflatebehandlet for bedre dispergering og redusert vannbehov. Tilsetting av PP-fiber kommer i tillegg til fiberarmert / armert sprøytebetong. Hvis stålfiberarmert sprøytebetong benyttes, skal siste påslag med tykkelse mm være uten stålfiber. Krav til bolter og festedetaljer framgår av håndbok 163 Vann- og frostsikring i tunneler. c) Bolter skal være i samsvar med NS Kamstenger B500NC og sveiste armeringsnett skal være i samsvar med NS Armeringsnett. Nettdimensjon og eventuelle krav til stålklasse som angitt i den spesielle beskrivelsen. Utførelse skal være i samsvar med håndbok 163 Vann- og frostsikring i tunneler, kapittel 8. Membran eller vanntett/vanntettet isolasjon monteres tilnærmet etter teoretisk sprengningsprofil. Ved skjøting av armeringsnett skal overlapp være minimum 150 mm (en rute) i begge retninger. Bolter lengre enn 1 m avstives med vinkeljern og wireklemmer. Dilatasjonsfuger etableres for hver m. Det tas hensyn til fastpunkter. Dilatasjonsfugene skal fylles med brannsikker fugemasse. Konstruksjonen skal endeavsluttes ved at membran eller isolasjonsmateriale føres inn mot bergoverflate avjevnet med sprøytebetong. Fiberduk legges ved behov mellom membran og sprøytebetong som beskyttelse av membranen. Endeavslutningen skal ha samme overdekning med sprøytebetong som konstruksjonen forøvrig. Seksjoner med brannsikret brennbart materialer skal ikke ha lengde over 250 m. Sprøytebetongens tykkelse skal være min. 80 mm både for stålfiberarmert og nettarmert utførelse. Hull for tykkelseskontroll skal tettes med sementbasert materiale. d) Utførelse av endetetting, plateskjøter, brannsperrer og brannseksjonering som angitt i håndbok 163 Vann- og frostsikring i tunneler, kapittel 8. Toleranse for sprøytebetongtykkelse er for enkeltpunkt + 30 mm / - 10 mm. Det bør benyttes spioner for å sikre at riktig tykkelse oppnås. Akkumulert Sted C :

191 D1-C-30 Sted C: Tunnel C1: Tunnel e) Prøvetaking og kontroll som prosess 33.4 e). Kontroll av tykkelse utføres som minimum 10 stk. gjennomboringer per 250 m2. Mengden måles som prosjektert areal regnet etter teoretisk sprengningsprofil. Enhet: m2 c) Montering av PE-skum skal skje 20 cm fra teoretisk sprengningsprofil, siste 1-2 bolter ved betongrekkverk monteres inntil teoretisk sprengningsprofil. PE-skum skal ha markering på forsiden hvor dreneringsspor ligger slik at en unngår å punktere PE-skum med pioner som skrues inn. Montering og ferdigstillelse skal utføres før asfaltering og støping av betongrekkverk. Rekkefølgen skal tydlig fremgå av entreprenørens fremdriftsplan. Bolter lengere enn 1 meter skal avstives med 16 mm armeringsjern/kamstålbolter som er galvanisert og pulverlakkert og festes med galvanisert klammer. e) Produktkontroll av utsprøytet betong: Det skal i tillegg tas ut 3 ekstra utborete kjerner for hver 500 m 3 som skal overleveres BH for kontroll. Kostnad for dette skal innkalkuleres i prosessene. Mengden måles som prosjektert areal regnet etter teoretisk normalprofil til underkant betongføringskant. Enhet: m C-C C-C1 Isolert vanntett hvelv av sprøytebetong b) Omfatter levering og alle arbeider for etablering av hvelv av armert sprøytebetong og vanntett / vanntettet isolasjonsmateriale Vanntett/vanntettet isolasjonsmateriale skal tilfredsstille spesifikasjonene i håndbok 163 Vann- og frostsikring i tunneler, kapittel 8. Mengden måles som prosjektert areal regnet etter teoretisk sprengningsprofil. Enhet: m2 Isolert vanntett hvelv av sprøytebetong - "Butt-i-butt" Omfatter også nettarmert utførelse med rissanvisere og nødvendig tildekking av andre konstruksjoner/installasjoner før sprøyting, samt fjerning av prelltap, betongsøl og eventuelt nedfall etter sprøyting, samt fuging av riss. Omfatter også arbeid og materiell for vanntette gjennomføringer av festebolter for kabelbruer, ventilatorrammer, skilt og eventuelle stag for portalforskaling og utstøping. b) Som rissanviser skal det benyttes L-formet plastlist eller lignende. Det nyttes armeringsnett K-189, B500NA. Akkumulert Sted C :

192 D1-C-31 Sted C: Tunnel C1: Tunnel Spesifikasjoner for PE-skum er gitt i Hb 163, kap Det skal brukes 50 mm tykke PE-skumplater som er kryssbundet (cross-linked). Det benyttes 16 mm bolter med stålkvalitet B500C som bores minimum 500 mm inn i fast fjell. Det kan benyttes innstøpte eller polyesterforankrede bolter der polyesterpatronen er tilpasset hulldiameter og lengde. Bak- og framskiver skal ha minimum dimensjon 3 x 140 mm tilpasset boltetypen. Bakskiva skal ha en tetningspropp i et elastisk og bestandig materiale for å hindre vannlekkasje langs bolten. Framskiva skal ha spor for stigeband slik at ytterkanten på skiva blir presset mot PE-skumplaten. Ved gjennomføringer av opphengsbolter i PE-skum kan det brukes skjøtemuffe i samme materiale og med samme overflatebehandling som bolten. Opphengsbolter bak PEskummet kan ha diameter 16 mm med overgang til 20 mm med skjøtehylse. Opphengsbolter skal forankres min. 1,0 m i fjell. c) Byggherren tar endelig bestemmelse på omfang av V/Fsikring 1 uke etter gjennomslag. PE-skum legges kant i kant iht tegninger. Ene siden skal ha pålimt en "leppe" for å dekke skjøten. Det skal benyttes armeringsstoler for å sikre riktig plassering og for å unngå at nettet vibrerer ved sprøyting. Avstand mellom nett og isolasjonsmateriale skal vere minimum 20 mm. Armeringsstolene settes i et rutemønster på maks. 600 x 600 mm. Fuging av riss skal utføres med brannsikker fugemasse tidligst 1 mnd. etter siste sprøyting. Fugemassen skal dyttes godt inn mot PE-skummet og fugene skal fylles helt opp. Dette gjelder også alle fuger mellom sprøytebetong og betongelementer. Hull etter kontrollboringer skal repareres med samme materiale som i brannsikringen. PE-skum skal gå helt ned til underkant betongføringskant. Sprøytebetong føres ned til 25 cm under betongføringskant. I bergrom for teknisk bygg skal PE-skum føres 50 cm under overkant ferdig "veg"-flate og det sprøytes 20 cm under Akkumulert Sted C :

193 D1-C-32 Sted C: Tunnel C1: Tunnel overkant ferdig planert flate. Entreprenøren skal velge en montasjelinje som sikrer at ingen punkt på den ferdige konstruksjonen kommer innenfor normal-profilet ved de fastsatte toleransekravene. Nederste bolt(er) trekkes inn mot teoretisk sprengningsprofil for å sikre plass til glidestøp av betongføringskanten. Boltene skal monteres vinkelrett på tunnelprofilet. I skjøtene skal boltene monteres midt på overlappen mellom flakene. Bakre mutter skal justeres til riktig plassering før bakskiva montertes. Ved eventuell etterjustering av bakskive, skal tetningsproppen skiftes ut. Skjøtemuffer for opphengsbolter skal plasseres helt inn mot PE-skummet og faststøpes i sprøytebetonglaget. Det skal ikke være langsgående skjøter, kun radielle skjøter. Ved radielle skjøter mellom plater skal det som sikring mot vannlekkasje skjæres 20 x 20 mm spor i platen ved skjøt. Plater legges hel over tunnelprofilet Det skal brukes stigebånd i evt vertikale og horisontale plateskjøter. Slike skjøter skal godkjennes av byggherren. Før platene blir brannsikret, skal det kontrolleres at det ikke er vannlekkasjer. Det lages en egen prosedyre for dette som overleveres byggherren før brannsikring delstrekninger utføres. Prosedyren skal som minimum inneholde felt for signatur fra ansvarlig kontrollør hos entreprenør, dato og kontrollert strekning. Det skal også kontrolleres at det ikke kan renne vann inn i tunnelrommet langs bolter og trekkerør. e) Ferdig konstruksjon inkl. brannsikring skal monteres innenfor en toleranse på +/- 30 mm i forhold til den valgte montasjelinjen C-C C-C1 Felt < 10 meter Gjelder sammenhengende PE-skum gjennom tunnel. Posten brukes ved sammenhengende lengde på mindre enn 10 m målt langs senterlinje i tunnel. m Felt > 10 meter Akkumulert Sted C :

194 D1-C-33 Sted C: Tunnel C1: Tunnel Gjelder sammenhengende PE-skum gjennom tunnel. Posten brukes ved sammenhengende lengde på mer enn 10 m målt langs senterlinje i tunnel. m C-C C-C1 Uisolert hvelv av sprøytebetong b) Omfatter levering og alle arbeider for etablering av komplett hvelv av armert sprøytebetong med membran inklusiv festebolter og opphengsdetaljer. Membran skal tilfredsstille krav og spesifikasjoner til armert membran, minst tilsvarende type 3, gitt i håndbok 163 Vann- og frostsikring i tunneler, kapittel 8. Mengden måles som prosjektert areal regnet etter teoretisk sprengningsprofil. Enhet: m2 Sprøytebetong for trekkerør Omfatter også sprøyting av trekkerør som ikke ligger i område med vann- og frostsikring/ikke blir dekt av vann- og frostsikring. d) Midlere utført tykkelse utenpå trekkerør skal være minst lik 8 cm. Målt minimumstykkelse skal være minst 50 % av midlere utført tykkelse. Mengden måles som utført sprøytet volum betong uten fratrekk for prelletap hvis dette ikke overstiger 10 %. Ved prelletap over 10 % trekkes prelletapet i sin helhet. Enhet: m3. m C-C C-C1 Fuger, endeavslutninger, brannseksjonering, luker, mv. Omfatter levering og alle arbeider for etablering av endeavslutninger, fuger, brannseksjonering, luker, mv. Endeavslutning Mengden måles som prosjektert lengde regnet etter teoretisk sprengningsprofil. Enhet: m Gjelder radielt ved start og stopp på hvert felt og langsgående i heng/tak ved halv/ensidig felt m C-C1 Dilatasjonsfuger og fuging Mengden måles som prosjektert lengde regnet etter teoretisk sprengningsprofil. Enhet: m. c) Første diltasjonsfuge skal maks være 15 m fra tunnelportal, deretter hver 30 meter. m Akkumulert Sted C :

195 D1-C-34 Sted C: Tunnel C1: Tunnel C-C1 Brannseksjonering Mengden måles som prosjektert lengde regnet etter teoretisk sprengningsprofil. Enhet: m c) Ved lange sammenhengende strekninger med brannsikret brennbart materiale, skal det seksjoneres til fjell ca hver 250 m. Avstanden kan tilpasses slik at seksjoneringen utføres på mest hensiktsmessig plass. Tekniske rom, tverrforbindelser og andre rømningsveier skal i tillegg skjermes spesielt. m C-C1 Inspeksjonsluker i hvelv b) c) Omfatter levering og alle arbeider i forbindelse med utsparing og montering av inspeksjonsluker. Karmmål 1000 mm x 1400 mm. Utføres i syrefast stål iht. EN eller EN Sveiseslagg, sprut og oksider fjernes. Overflaten renses kjemisk og syrebeises. Mengden måles som prosjektert antall luker. Enhet: stk Gjelder luker i tunnelrommet. Kommer kun til anvendelse etter bestilling og anvisning fra byggherre. b) Lukene skal leveres med brannmotstand EI60, to smørefri hengsler og to 90-graders trekantlåser størrelse 8. Låsene plasseres mot hjørnene av lukene. På baksiden monteres håndtak/vridere på begge lås. c) Luka skal slå ut i tunnelen/inn i nødstasjon. Mellom karm og betong skal det fuges på begge sider med en elastisk, brannsikker og varig fugemasse. Karm forankres i sprøytebetong ved å klemme U-bøyler i rustfritt stål mellom PE-skum og ramme rundt hver bolt i rammen c/c 200 mm, jfr tegning J052. stk C-C1 Endeavslutning mot portal Omfatter levering og montering av gjengehylser, bolter, skiver og stigebånd etc for innfestning av PE-skum mot kontaktsstøp i portal. Se portaltegning. Omfatter også nødvendige tiltak med spesialskiver, tetting av membran rundt bolt eller lignende for tett gjennomføring av PE-skum bolter gjennom kontaktstøpmembran. b) Rustfritt flattstål 40x2mm iht. NS-EN Nr , , eller tilsvarende. Syrefaste skruer Ø6x25mm kvalitet A4-80 iht. NS-EN ISO Akkumulert Sted C :

196 D1-C-35 Sted C: Tunnel C1: Tunnel c) Flattstål festes med syrefaste skruer c/c 300 mm Mengden måles som prosjektert lengde innvendig portal. Enhet: m m C-C1 Tillegg for tilpassing i nisjer Omfatter alle tilleggsarbeider og materialer for tilpassing av hvelv i snunisje, havrilommer og ved nisje for teknisk bygg. Se F-tegninger. Bolter skal tilpasses posisjon rett over lettklinkervegg ved nisje for tekniusk bygg med en utstikkende del slik at lettklinkerveggen kan forankres i de utstikkende boltene. c) Fra vegg og mot bunn av nisje monteres hvelvet med samme fall som vist for tunneltak i planen. I overgangen mellom tunneltak/tunnelvegg og lettklinkervegg skal monteringsboltene for hvelvet tilpasses slik at forlengningen av disse fungerer som forankring av nisjevegg i toppen og mot siden. Hvelvet avsluttes minimum 0,25 meter under ferdig støpt bankett i nisjen. Dette for å sikre en branntett løsning samt leding av lekkasjevann over i dreneringen. Arbeidene utføres før byggingen av teknisk bygg og lettklinkervegg. Dette gjelder tilleggskostnader utover kostnader i prosess og Mengden måles som prosjektert areal regnet etter teoretisk sprengningsprofil der det er utvidelser for nisjer. Enhet: m 2 m C-C1 Vegfundament c) Ved eventuell anleggstrafikk på deler av den permanente overbygningen, må det legges restriksjoner på maksimalt tillatt akseltrykk og ringtrykk for å hindre nedknusing av materialet. Byggherre tar prøve av områdene og vil forlange utskiftning av masser som ikke holder mål. Kostnad for utskifning av masser tilfaller entrprenøren. Arbeid over traubunn kan ikke utføres samtidig med at det foregår tunneldriving og massetransport. Utlegging av masser over traubunn krever full stans i drivingen. Byggherren skal varsles i god tid før det evnt blir satt i gang slikt arbeid. Akkumulert Sted C :

197 D1-C-36 Sted C: Tunnel C1: Tunnel 51 C-C1 PLANUM Omfatter levering og arbeider med planum (traubunn i skjæring og overkant underbygning på fylling), så som stabilisering, utskifting og forsterkning, rensk, avretting, justering og komprimering, inklusive utkilinger etc. d) Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert planum er +/- 40 mm. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm/- 0 mm. Mengden måles som prosjektert behandlet areal. Enhet: m C-C1 Masseutskifting under planum b) Prosessen kommer til anvendelse etter avtale med byggherren for utskifting av uegnede masser under planum. Omfatter utgraving, opplasting, transport og tipping på angitt fyllplass inkludert fyllplassarbeider. Leverings- og behandlingsgebyr er medtatt i prosess Omfatter også levering og utlegging av egnet materiale til erstatning for utgravd masse. Komprimering og avretting er medtatt i prosess 51.3 eller Krav til materialer skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert fast volum av utgravning i linjen. Enhet: m3 Gjelder i eventuelle svakhetssoner i tunnel. Utføres etter avtale med byggeleder. Masser transporteres til lager. b) Masser som fylles inn skal tilsvare masser i forsterkningslag. c) Det skal utskiftes til fast fjell eller til nivå som fastsettes av byggherre. m C-C1 Forsterkning av planum med geosynteter Omfatter levering og forsterkning av planum med geosynteter som angitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert behandlet areal. Overlapp i skjøter måles ikke for oppgjør. Enhet: m2 Kommer til anvendelse der det ikke bunnrenskes og etter bestilling fra byggherre. b) Fiberduktype: Bruksklasse 3. Mengder prises i B5 prosess m C-C1 FORSTERKNINGSLAG Omfatter levering, utlegging og komprimering av forsterkningslag. Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Akkumulert Sted C :

198 D1-C-37 Sted C: Tunnel C1: Tunnel b) Alle krav til korngradering gjelder for prøver tatt på veg. Forsterkningslaget skal bygges opp av bæredyktige, godt drenerende og ikke vannømfintlige materialer. Materialet skal være ikke telefarlig, T1, som betyr at maksimalt 3% skal passere 0,020 mm regnet av materiale som passerer 22,4 mm. Det skal benyttes steinmateriale med Los Angeles-verdi maksimalt 35 (kategori LA35), Micro-Deval-verdi maksimalt 15 (kategori MDE15). c) Dersom angitt i den spesielle beskrivelsen tillates det i nedre forsterkningslag materiale med Los Angeles-verdi maksimalt 40 (kategori LA40), Micro-Deval-verdi maksimalt 20 (kategori MDE20). Utlegging, planering og komprimering skal foregå slik at en får et jevnt lag av homogent materiale, og slik at den ferdige overflate får jevnt fall til siden. Endring i tverrfallsretning skal skje parallelt med overflate ferdig veg. Transport og utlegging skal utføres slik at det ikke oppstår spordannelse eller andre skadelige deformasjoner i underlaget. Til komprimering skal det normalt brukes vibrerende utstyr, som ikke må slite ned materialet unødig eller skade stikkrenner, ledninger o.l.. På bløt grunn skal det ikke brukes utstyr med slik dybdeeffekt at bæreevnen svekkes. Materiale med øvre siktstørrelse maksimalt 32 mm skal komprimeres til minimum 95 % Modifisert Proctor. Ved bruk av materialer med øvre siktstørrelse større enn 32 mm skal det utarbeides et valseprogram. Programmet fastlegges etter måling av komprimeringsgraden ved nivellement over en homogen seksjon (mht. underliggende lag og tykkelser) på minimum 50 m. Nivellement skal utføres med 10 punkter i hver tverrprofil, minimum 5 profiler pr. homogen seksjon (1 profil = 1 prøve). Gjennomsnittlig setning for siste overfart av valsen skal være mindre enn 10 % av gjennomsnittlig total setning. d) e) Veiledning for valg av komprimeringsutstyr og antall overfarter er gitt i håndbok 018 Vegbygging, fig Krav til komprimering er angitt i håndbok 018 Vegbygging, figur og figur Tillatt avvik fra prosjektert overkant av forsterkningslaget er +/- 30 mm for enkeltverdier. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm/- 0 mm. Kontroll av komprimering skal være iht. håndbok 018 Vegbygging, figur 522.1, eventuelt Kontroll av høyde: 3 punkter per profil per 20 m veg. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m C-C1 FORSTERKNINGSLAG AV KNUSTE STEINMATERIALER AV PUKK OG KULT Omfatter levering, utlegging og komprimering av forsterkningslag av pukk og kult, samt der det er aktuelt inkl. utgraving, opplasting, transport, utsortering, blokkdemolering, knusing, sikting og fjerning av overskudd av finstoff. Forkiling er medtatt i prosess 53.3, volum av materialene til forkiling måles ikke. b) Eventuell sprengning er medtatt i hovedprosess 2 eller hovedprosess 3. Maksimalt finstoffinnhold skal være 7% som passerer 0,063 mm sikt regnet av materiale som passerer 22,4 mm. Sikterenhetsgrad, maksimal andel overkorn over øvre siktstørrelse: 20 %. Sikterenhetsgrad, maksimal andel underkorn under nedre siktstørrelse: 20 %. Sortering 22/90, krav til korngradering: Nedre siktstørrelse d: 22 mm Akkumulert Sted C :

199 D1-C-38 Sted C: Tunnel C1: Tunnel Øvre siktstørrelse D: 90 mm Minimum som passerer 125 mm 1,4D: 98 % Minimum som passerer 180 mm 2D: 100 % Maksimum som passerer 11,2 mm 0,5d: 5 % Sortering 22/120, krav til korngradering: Nedre siktstørrelse d: 22 mm Øvre siktstørrelse D: 120 mm Minimum som passerer 180 mm 1,4D: 98 % Minimum som passerer 250 mm 2D: 100 % Maksimum som passerer 11,2 mm 0,5d: 5 % Sortering 22/180, krav til korngradering: Nedre siktstørrelse d: 22 mm Øvre siktstørrelse D: 180 mm Minimum som passerer 250 mm 1,4D: 98 % Minimum som passerer 360 mm 2D: 100 % Maksimum som passerer 11,2 mm 0,5d: 5 % Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 Omfatter også overbygning i nisjer med teknisk bygg og alt arbeider med spregning, opplastning og transport. c) Utføres med utkiling i overgangssonen mellom portaler og tunnelsonene forøvrig. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum i bredde mellom prosjektert vegger i sprengningsprofil. Enhet: m C-C1 Forsterkningslag fra linjen eller sidetak Omfatter utgraving, opplasting, transport, utsortering, blokkdemolering, knusing, sikting, fjerning av overskudd av finstoff, utlegging og komprimering av forsterkningslag fra linjen eller sidetak. Forkiling er medtatt i prosess 53.3, volum av materialene til forkiling måles ikke. Eventuell sprengning er medtatt i hovedprosess 2 eller hovedprosess 3. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m C-C1 54 C-C1 Forsterkningslag sortering 8/64 c) Legges i 50 cm tykkelse i frostsone og 25 cm i indre sone av tunnelen. I portal område samt i bunn av tunnel ved pumpesump legges et ekstra nedre forsterkningslag på 130 cm. m BÆRELAG AV MEKANISK STABILISERTE MATERIALER Omfatter levering, utlegging, komprimering og ev. forkiling av bærelag av knust grus, knust berg, forkilt pukk og knust betong. b) Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Alle krav til korngradering gjelder for prøver tatt på veg. Akkumulert Sted C :

200 D1-C-39 Sted C: Tunnel C1: Tunnel Materialet skal være ikke telefarlig, T1, som betyr at maksimalt 3% skal passere 0,020 mm regnet av materiale som passerer 22,4 mm. Grenseverdiene for korngradering av knust grus (Gk) og knust berg (Fk) er vist samlet i figur ) Maksimal tillatt verdi for finstoffinnhold er 3%, 5% eller 7% avhengig av sortering. Figur 54.1 Grensekurver for bærelag av Gk og Fk materialtyper For bærelag av knust grus (Gk) og knust berg (Fk) gjelder følgende krav til materialer: Det skal benyttes steinmateriale med Los Angeles-verdi maksimalt 35 (kategori LA35) og Micro-Deval-verdi maksimalt 15 (kategori MDE15). Det tillates materiale med Micro-Deval-verdi maksimalt 20 (kategori MDE20) på veg med lav trafikk dersom dette er angitt i den spesielle beskrivelsen. Maksimal flisighetsindeks: 35 (kategori FI35). Andel knuste korn: Kategori C50/30 (regnes som oppfylt for materialtype Fk). Maksimalt finstoffinnhold i prosent av materiale som passerer 0,063 mm regnet av hel prøve, skal for følgende sorteringer være: 0/22 og 0/32 mm 7% (kategori f7) 0/45 mm 5% (kategori f5) 0/63 mm 3% (kategori f3) Sikterenhetsgrad: Maksimal andel materiale større enn øvre siktstørrelse, D, skal være 15% (kategori GA85). d) Maksimalt humusinnhold er 1,0 % av materiale mindre enn 0,500 mm ved prøving etter glødetapmetoden. Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert overflate er +/- 20 mm enkeltverdi. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm/- 0 mm. Det skal måles minst 3 punkter i tverrprofilet. Maksimalt avvik fra prosjektert lagtykelse skal være +20% / -10%. Krav til jevnhet målt med 3 m rettholt er 15 mm, og for bærelag av knust grus (Gk) er kravet 10 mm. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 Akkumulert Sted C :

201 D1-C-40 Sted C: Tunnel C1: Tunnel 54.2 C-C1 BÆRELAG AV KNUSTE STEINMATERIALER, Fk b) Omfatter levering, utlegging og komprimering av bærelag type Fk av knust berg eller knust stein. Omfatter også, der det er aktuelt, opplasting, transport, utsortering, blokkdemolering, knusing, sikting, fjerning av for stor stein og overskudd av finstoff. Eventuell sprengning er medtatt i hovedprosess 2 eller hovedprosess 3. Der stein brukes til produksjon av Fk materialer skal minimum størrelse av steinen (utgangsmaterialet) være 60 mm. Det er angitt i den spesielle beskrivelsen hvilken sortering som skal brukes. Krav til jevn korngradering er vist grafisk i figur Kornkurven skal krysse maksimalt en av de stiplede linjene i området 0,5 til 22,4 mm. Figuren er ikke uttrykk for grenseverdi for finstoffinnhold. c) e) Figur 54.3: Krav til jevn gradering for bærelag av knust berg, Fk Utlegging og bearbeiding skal foretas slik at det oppstår minst mulig separasjon. Materialet skal holdes fuktig så tendensen til separasjon reduseres. Oppstår det lokale partier med separasjon, skal materialet i laget blandes og legges ut på nytt. Ved komprimering skal det ikke brukes utstyr som sliter ned materialet unødig. Valsingen skal utføres langs vegen fra sidene og innover mot midten av vegen med full dekning av overflaten for hver omgang. Krav til komprimering er angitt i håndbok 018 Vegbygging, pkt , se også figur Veiledning for valg av komprimeringsutstyr og antall overfarter er angitt i håndbok 018, fig Krav til prøvetaking og kontroll skal være som angitt i håndbok 018 Vegbygging, pkt og pkt Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 Omfatter også overbygning i nisjer med teknisk bygg. b) Fk 0/32 mm. Tykkelse 0,05 m. Brukes som forkilingslag/ avrettning av 8/64 Mengden måles som prosjektert anbrakt volum i bredde mellom bankettkanter pluss 0,5 m under bankett på hver side, se tegning F051-F061. Enhet: m3 m C-C1 BÆRELAG AV ASFALTERT GRUS, Ag Omfatter levering, utlegging og komprimering av bærelag av asfaltert grus med tykkelse som angitt. Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av Akkumulert Sted C :

202 D1-C-41 Sted C: Tunnel C1: Tunnel e) masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Utlagt tykkelse dokumenteres per dag ved forholdet tilkjørt masse/ (densitet x areal), hvor densitet er massereseptens (arbeidsreseptens). Mengden måles som prosjektert areal målt midt i laget med skråning som prosjektert for laget. Enhet: m2 Omfatter også klebing mellom første og andre lag. c) Tykkelse 90 mm. Som øvre bærelag. Ag 16. Legges ut i 2 lag. Mengden måles som prosjektert anbrakt areal i bredde mellom bankettkanter pluss 0,3 m under bankett på hver side, se tegning F051. Enhet: m2 m C-C1 65 C-C1 Vegdekke ASFALTDEKKER b) Omfatter rengjøring av underliggende overflate etter behov, klebing før asfaltering, levering, utlegging og komprimering av asfaltdekke, inkludert eventuell armering. Krav til materialer for de enkelte dekketyper er angitt i håndbok 018 Vegbygging, kap. 6. Dimensjonerende ÅDT for spesifisering av krav skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Dimensjonerende ÅDT angitt for dette formålet er ikke nødvendigvis lik dimensjonerende ÅDT for prosjektet. Asfaltgranulat kan tilsettes som gjenbruk i alle normerte typer av varmblandet asfalt. Uansett tilsetningsmengde skal alle krav til den aktuelle normerte massetypen være oppfylt. Tilsetningsmengde av asfaltgranulat over 10% og 20% for hhv slitelag og bindlag, utløser krav om fortløpende dokumentasjon av bindemiddelets egenskapene ved laboratorieprøving. I alle asfaltmasser skal det tilsettes vedheftningsmiddel. Ved bruk av amin som vedheftningsmiddel skal det ikke tilsettes mindre enn 0,3 %. Effekt av type og mengde vedheftningsmiddel skal dokumenteres ved laboratorieprøving sammen med bindemiddel og steinmaterialer som brukes. Krav er angitt i fig Figur 65.1 Krav til vedhefting i asfaltmasser I det ferdige dekket skal bindemiddelinnholdet være i overensstemmelse med masseresept (arbeidsresept). Steinmaterialene skal være tilnærmet fri for humus. Etter NaOH-metoden skal følgende krav tilfredsstilles mht. fargestyrke: For varmblandede masser mindre enn 2,0. For kaldblandede masser mindre enn 0,5. Steinmaterialene skal tilfredsstille kravene angitt i fig. 65.2, 65.3, 65.4 og Akkumulert Sted C :

203 D1-C-42 Sted C: Tunnel C1: Tunnel Figur 65.2 Krav til flisighetsindeks for steinmaterialer i asfaltdekker Figur 65.3 Krav til Los Angeles-verdi for steinmaterialer i asfaltdekker Figur 65.4 Krav til mølleverdi for steinmaterialer i asfaltdekker c) Figur 65.5 Krav til knusningsgrad for steinmaterialer til asfaltdekker Utførelse skal være iht. håndbok 018 Vegbygging, kap.6. Toleransene for bindemiddelinnhold i forhold til masseresept (arbeidsresept) er angitt i figur Akkumulert Sted C :

204 D1-C-43 Sted C: Tunnel C1: Tunnel Figur 65.6 Toleranser for bindemiddelinnhold Korngradering i det ferdige dekket skal være i overensstemmelse med masseresept og innenfor produksjonstoleransene i fig For den enkelte massetype er det i håndbok 018 Vegbygging kap. 632 og 633 angitt krav til korngradering for masseresept. Verdiene i figur 65.7 er begrenset til sikt med toleransekrav for produksjonen. 1) Gjelder ikke for Ska, Sta og Da 2) Gjelder ikke for Agb og Ma Figur 65.7 Toleranser, korngradering Hulromprosent og komprimeringsgrad på ferdig utlagt dekke skal ligge innenfor grenseverdiene i fig Ved utlegging av tynne dekker hvor planlagt tykkelse er mindre enn ved et forbruk på 60 kg/m2, stilles det ikke hulromskrav. Akkumulert Sted C :

205 D1-C-44 Sted C: Tunnel C1: Tunnel d) e) Figur 65.8 Toleranser, hulromprosent og komprimeringsgrad Krav og toleranser for geometri og jevnhet skal være iht. håndbok 018 Vegbygging pkt Prøving og kontroll skal være iht. håndbok 018 Vegbygging og Statens vegvesen, Teknologirapport TR2505. b) Det skal tilsettes tilstrekkelig vedheftingsmiddel i alle bituminøse masser. Type og mengde skal dokumenteres i henhold til NS-EN Arbeidsresepter og dokumentasjon av tilslagsmaterialenes egenskaper, skal inngå i massereseptens typegodkjenningsrapport som skal leveres byggherre 2 uker før arbeidet settes i gang. Dokumentasjonen skal følge reglene for produktsertifisering etter system 2+ i NS-EN Dette gjelder alle sorteringer som inngår i asfaltproduksjonen, inklusive filler. e) Entreprenøren skal også daglig rapportere utførte arbeider på standard leggerapport som kan lastes ned fra Eventuelle avvik i forhold til spesifikasjonene med forslag til tiltak, skal rapporteres skriftlig til byggheren umiddelbart. Kvalitetssavvik gir grunnlag for trekk. Se punkt 25.7 "Regler ved mangler og avvik" i mal for asfaltkontrakter C-C1 ASFALTDEKKE SLITELAG b) Klebing er medtatt i prosess Materialtype og bindemiddel skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Krav til materialer for aktuell massetype er angitt i Håndbok 018 Vegbygging kap. 632, 633, 651 og 653. Der hvor det er beskrevet bruk av polymermodifisert bindemiddel PMB, skal denne være av type 65/ Akkumulert Sted C :

206 D1-C-45 Sted C: Tunnel C1: Tunnel iht. håndbok 018 Vegbygging, pkt e) Friksjonsforholdene på ferdig dekke skal være ensartet for hele dekket og alle naturlig avgrensede områder, med minimum friksjonskoeffisient som angitt i håndbok 018 Vegbygging, pkt Utlagt tykkelse dokumenteres per dag ved forholdet tilkjørt masse/ (densitet x areal), hvor densitet er massereseptens (arbeidsreseptens). Mengden måles som prosjektert areal målt midt i laget med skråning 1:1. Enhet: m2 Omfatter også klebing og tilpasning til eksisterende dekke der det er påkrevd. e) Kontroll av asfaltarbeider skal utføres i henhold til rapport nr "Reseptorienterte asfaltkontrakter - Kontroll og dokumentasjon av utførelse" C-C1 Slitelag av asfaltgrusbetong (Agb) Agb 11 tykkelse 40 mm med lyst tilslag. Mengden måles som prosjektert anbrakt areal i bredde mellom bankettkanter. Enhet: m2 m C-C C-C C-C1 BELEGNINGER UTENFOR KJØREBANEN b-c) Omfatter levering og arbeider med belegninger utenfor kjørebanen, så som belegning på skuldre og fortau/gangbane, trafikkøy eventuelt med oppfyllingsmasser, dekkefornyelse, ledelinjer i gategrunn etc. inklusive varmekabelanlegg. For krav til belegningsstein og heller, se håndbok 018 Vegbygging, kap. 67. Mengden måles som prosjektert areal Enhet: m2 BELEGNING PÅ OPPHØYDE AREALER b) c) Omfatter levering og arbeider med belegninger på fortau, gangbaner og trafikk-øyer inkl. sentraløy i rundkjøring og skulder i tunnel. Krav til materialer som angitt i den spesielle beskrivelsen. Krav til utførelse som angitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Betong på skulder i tunnel Omfatter levering og arbeider med betong på skulder i tunnel. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Omfatter også oppfylling, komprimering og justering av nødvendig grusfundament med drenerende og stabile masser. Gjelder kantstein og bankett støpt som glidestøp. Gjelder også kantstein og utvidet bankett i traktportal og utenfor portal (se C-tegning og portaltegning). Akkumulert Sted C :

207 D1-C-46 Sted C: Tunnel C1: Tunnel b) Betongkvaliteten skal være fiberarmert type B35. Oppfylling av banketter med drenerende masser. c) Kantsteinen skal ha utforming som angitt på F-tegning med lav ikke avvisende kant. Tykkelse 100 mm. Foran nødkiosker skal bankett nedrampes slik at banketten er tilnærmet horisontal i lengderetning av tunnel (maks 1% fall). Tverretning av bankett skal maksimalt ha 8 % stigning mot nødkiosk. Asfalt utenfor bankett kan heves for å nå dette kravet. Rissanviser skal være sammenfallende mellom bankett og betongrekkverk, c/c avtales med byggherre. Mengde måles som utført mengde. Enhet: m m C-C1 71 C-C C-C1 Vegutstyr og miljøtiltak MURER b) c) Omfatter levering av materialer til og arbeider med bygging av murer av naturstein, plasstøpt betong, betongelementer, armert jord, steinkurver m. v., inklusive ev. forblending og mønsterforskaling. Fiberduk skal tilfredsstille kravene angitt i NorGeoSpec 2002 for aktuell bruksklasse angitt i den spesielle beskrivelsen og være registrert under denne sertifiseringsordningen eller 3dje parts verifisering til samme kvalitetsnivå. Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Mengden måles som prosjektert flate regnet fra underkant såle til topp murkrone. Enhet: m2 Murvegg av lettklinkerblokker Gjelder murvegg i lettklinker foran tekniskbygg nisjer og pumpesump. b) Det nyttes 200 mm lettklinkerblokker med tilhørende U- blokker. Lettklinkervegg påføres et 3 cm lag med fiberarmert (PP) sprøytebetong. c) Hele nisjemuren påføres et lag sprutbetong. Kfr tegning F058 og F055. Muren plasseres på rekkverk av plasstøpt betong, se prosess sted C1. Det mures opp til sprengningsprofil for nisje evt til ferdig utført vann- og frostsikring med utstikkende bolter. Arbeider med utsparing for dører/port inngår. Lettklinkerblokker mures med fulle liggefuger uten mørtel i stussfuger, det benyttes fugearmeirng i hvert skift. Over åpninger og i skift ca 4,5 m over vegbane skal benyttes U- Akkumulert Sted C :

208 D1-C-47 Sted C: Tunnel C1: Tunnel blokk som armeres og støpes i. Tilslutninger/muring med innborring av forankringsjern i mot fjell/v/f-sikring og tilstøtende betongkonstruksjoner skal inngå. Mengde måles som utført mur. Enhet: m2 m C-C1 KANTSTEIN, REKKVERK OG GJERDER c) Betongrekkverket monteres etter at prosess 34.3 er utført. Det skal være utsparinger for SOS-kiosker og dør til F2. Se også F-tegninger, F051, F055, F056 og F C-C C-C1 REKKVERK b-e) Omfatter levering og arbeider med etablering av rekkverk. Det vises til håndbok 018 Vegbygging, pkt 752. Mengden måles som prosjektert lengde rekkverk, medregnet avslutninger. Enhet: m Rekkverk av betong b) Omfatter levering og utførelse av rekkverk av plasstøpt betong og prefabrikerte betongelementer, inklusive tilhørende graving, betong, forskaling, tilbakefylling og fjerning av masse. Omfatter også oppspenning av rekkverk av prefabrikerte betongelementer der dette er aktuelt. Betongen skal tilfredsstille fasthetsklasse B45 og spesifikasjonene for SV- 40 eller SV-30 i håndbok 026 Prosesskode 2, prosess For tørrbetong kan kravene til min. sementmengde og silikainnhold fravikes. Betongens frostmotstand skal dokumenteres ved forprøving før arbeidene i marken starter og ved prøver tatt under arbeidets utførelse, en prøve per påbegynt 1000 m rekkverk om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Frostmotstand dokumenteres med: - enten SS :Utgåva 3:1995 (Boråsmetoden), krav: Akseptabel frostbestandighet, maks avskalling 1,0 kg/m2 og m56/m28 mindre enn 2,0. c) - eller NS-EN Bestemmelse av luftporestruktur i herdnet betong. Krav: Avstandsfaktor mindre enn 0,25 mm og Spesifikk overflate større enn 25 mm2/mm3. For fabrikkproduksjon av nystøpt rekkverk skal umiddelbart etter avforming beskyttes mot uttørking ved tildekking med plastfolie, eller tilsvarende tiltak, i minimum 24 timer. For produksjon ved eller langs trafikkert veg beskrives herdetiltak etter prosess Mengden måles som prosjektert lengde rekkverk, medregnet avslutninger. Enhet: m C-C1 Rekkverk av plasstøpt betong d) Omfatter levering og utførelse av rekkverk av plasstøpt betong, inklusiv tilhørende graving, betong, ev. forskaling, tilbakefylling og borttransport av masse. Tillatt avvik fra teoretisk overkant stein +/- 20 mm og avstand fra teoretisk senterlinje 30 mm. Over en strekning på 5 m skal avviket fra jevn linje ikke overstige 15 mm i høyde og 10 mm i sideretning. Mengden måles som prosjektert lengde rekkverk. Enhet: m Akkumulert Sted C :

209 D1-C-48 Sted C: Tunnel C1: Tunnel Omfatter også armering C-C1 Rekkverk av plasstøpt betong Omfatter også nødvendig fundament med drenerende og stabile masser, se tegning F051. Gjelder rekkverk på begge sider av tunnelen. b) Betongkvalitet skal være fiberarmert B45 med 2 kg/m3 monofilament polypropylenfiber med lengde ca. 6 mm. Fiberen skal ved produksjon være overflatebehandlet for bedre dispergering og redusert vannbehov. Type DUOMIX M6-16, eller tilsvarende. Tilsetting av PP-fiber kommer i tillegg til fiberarmert betong. Det skal armeres med minimum 2 stk. langsgående Ø12 mm K 500 TS som legges i toppen der det er bakfyll. 3 stk Ø16 armeringsjern der det ikke er bakfyll, jfr HB163 pkt 8.7. Rissanviser skal være sammenfallende mellom bankett og rekkverk, c/c avtales med byggherre. c) Rekkverk skal ha utforming som vist på F-tegning. Rekkverk må avsluttes skrått 1:10 mot fjell i snunisje og mot portal. Rekkverk støpes med radius 9,0 m i snunisje. Mot portal må de siste 5 meter tilpasset manuelt med overgang fra rekkverkprofil til tunnelportalprofil og til avslutning av stålrekkverk. Se F-tegninger og K-tegning for portal. m C-C1 Rekkverk av plasstøpt betong ved teknisk bygg i tunnel Gjelder rekkverk med betongfundament bak havarilomme med teknisk bygg. b) Utføres med betong B45 Sv-40 c) Lettklinkervegg bygges på dette rekkverket. Utføres trappeformet pga stigning. Utføres med utsparing for enkeltdør, 2-fløyet dør, port og nødkiosk. Utformes med loddrette vegger dimensjon 200 x 1000 mm i armert betong og fundament, se bl.a snitt 01 tegning F058. Utføres med for forankret armering og pillaster mot fjellveggen. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m. m C-C1 Oppfylling mellom rekkverk av betong og fjell Omfatter materialer og arbeider med oppfylling bak betongrekkverk/omfylling av trekkerør til 10 cm under topp Akkumulert Sted C :

210 D1-C-49 Sted C: Tunnel C1: Tunnel av rekkverk. b) Det benyttes drenerende steinmasser fraksjon Fk 8/16 mm. c) Legging og omfylling av trekkerørene skal skje lagvis slik at rørene blir liggende plant og med jevn innbyrdes avstand. 7 cm singel mellom rør og hvert lag. Før omfylling utføres skal alle utsparinger i trekkekummene tettes og elektroentreprenør skal ha montert skilt/skiltfester. Mengden måles som utført lengde omfylling bak betongrekkverk. Enhet: m. m C-C1 Utsparing for nødkiosk i betongrekkverk c) I forbindelse med plassering av nødkiosk må betongrekkverket tilpasses nødkiosken med loddrette vegger før og etter nødkiosken. d) Det skal være min 20 mm/maks 50 mm klaring mellom nødkiosk og betongrekkverk. Måles som utsparinger pr nødkiosk. Enhet: stk stk C-C1 Fundament og mur bak nødkiosk Omfatter alle arbeider og materialer for utførelse av fundament med bakvegger for nødkiosk. Bakvegger utføres ikke for nødkiosker utenfor tunnel. b) Fundament ca 1,5 x1,5 m støpes av betong med tykkelse 20 cm. Bakvegger settes opp av lettklinkerblokker B=25 cm i høyde 1,0 m. c) I fundament lages oppstikk for trekkerør. Overkant fundament skal flukte med bakkant bankett. Lettklinkermuren pusses i bakkant og på sidene av nødkiosken. Muren støtter opp bakfyllingsmasser. Fundamentet utføres horisontalt. Se tegning F058. Avregnes komplett pr nødkiosk. Enhet: stk stk C-C1 Hulltaking gjennom betongrekkverk Omfatter arbeid med kjerneboring/gjennomføring av rør i fersk betong for et hull for 50 mm trekkerør på Akkumulert Sted C :

211 D1-C-50 Sted C: Tunnel C1: Tunnel betongrekkverk som vist på F-tegninger. c) Hull for hver ca 25 meter iht tegning. Trekkerørene for ledelyset tres gjennom hull i betongrekkverket slik at enden stikker ut i trafikkrommet. Plassering av hull i høyde avklares når type ledelys er bestemt. Utføres i senter ledelys og slik kabel blir mest mulig skjermet. Hullene etableres med 3 % fall fra vegbanen. e) Maksimalt vertikalt avvik +/- 10 mm Mengde måles som antall hull. Enhet: stk. stk C-C C-C1 SKILT, VEGMERKING OG OPTISK LEDNING OPPSETTING AV SKILT b) c) Omfatter levering og arbeider med oppsetting av permanent skilt inkl. stolper, fundamenter og annet nødvendig utstyr som er nødvendig for å montere skilt i samsvar med skiltplanen. I de tilfelle varmeforsinking er foreskrevet skal følgende retningslinjer følges: Etter bearbeidelse må eventuell maling, lakk, rust og glødeskall fjernes med syrevask eller sandblåsing. Ethvert spor etter sveisesprut og sveiseslagg må fjernes med egnet redskap. Gjenstandene varmforsinkes etter NS 1970 og NS Sinklagets tykkelse skal være minst 65 µm. Overflaten skal være glatt og uten feil. Av planene framgår plassering av de enkelte skilter samt tilhørende fundamenterings- og stolpetyper. Mengden måles som prosjektert antall skilt. Enhet: stk. c) Alle skilt i tunnelen som skal være belyst og tilkoblet strøm leveres og monteres av elektroentreprenør C-C C-C1 Skilt inkludert fester Mengden måles som prosjektert antall skilt. Enhet: stk Profilskilt i tunnelen. Omfatter levering og montering av skilt med profilnummer for hver hele 50 meter. c) Skiltene skal monteres på høyre side i stigende profilretning. Skiltene skal være lyse med mørke tall, og ha størrelse min 8x15 cm i bestandig plastmaterialer med utfreste (varige) tall. Bokstavhøgde på skiltet skal være 6 cm. Skiltene monteres med rustfrie skruer. d) Skiltene skal monteres 20 cm under topp betongrekkverk med en toleranse på ± 10 cm i lengderetning. Akkumulert Sted C :

212 D1-C-51 Sted C: Tunnel C1: Tunnel Mengde måles som antall monterte skilt. Enhet: Stk stk C-C1 Merking av profilnummer i tunnel Omfatter også merking av pelnummer- visning pr 10m. (begge sider av tunnelen). Denne kan utføres på en enkel metode (spray eller lignende). Men skal vises under hele anleggets drift inntil permanentsikring er utført. c) Skal merkes inntil 50m fra envær gjeldende stuff. RS C-C2 4 C-C2 42 C-C2 VA- tunnel Grøfter, kummer og rør Dette kapitlet gjelder alle grøfter, rør og kummer i tunnel og tilhørende rør og kummer i dagsonen som står i forbindelse med tunnelen. LUKKEDE RØRGRØFTER Omfatter graving, sprengning, avretting av bunn og sider samt nødvendig rensk av rørgrøfter. Omfatter også nødvendig stempling og avstivning. Omfatter også opplasting, transport og utlegging til mellomlager, fyllplass eller til tipplass langs traseen. Omfatter også levering og legging av fiberduk langs grøftebunn/-sider. Omfatter også opplasting, transport, utlegging og komprimering av masser for fundament, omfylling og gjenfylling samt komprimering av masser over ledningssonen. Omfatter også levering av massene i de tilfeller hvor det innen anleggsområdet ikke finnes stedlige masser, inklusiv behandlede rivemasser, som tilfredsstiller materialkravene. I enhetsprisene skal også nødvendig sikring av byggegropene være inkludert. Omfatter også materialer og arbeid med utvidelse av grøfteprofilet for kummer. b) Levering og legging av rør er medtatt i prosess 43. Sprengning og fjerning av steinmasser i grøfteprofil og kumutvidelser i tunnel er medtatt i prosess 32. Masser til fundament, sidefylling og beskyttelseslag opp til 0,25 m over topp rør skal være tilpasset rørtypen som skal benyttes. Følgende massetyper er egnet. D angir øvre siktstørrelse: Fundamentmasse, velgradert: D <= 32 mm for betongrør < 400 mm D <= 53 mm for betongrør = 400 mm D <= 22 mm for plastrør = 300 mm D <= 32 mm for plastrør > 300 mm D <= 32 mm for stålrør Fundamentmasse, ensgradert: D <= 22 mm for betongrør < 400 mm D <= 32 mm for betongrør = 400 mm D <= 22 mm for plastrør = 300 mm D <= 32 mm for plastrør > 300 mm D <= 22 mm for stålrør Sidefylling/beskyttelseslag: D <= 63 mm for betongrør < 400 mm Akkumulert Sted C :

213 D1-C-52 Sted C: Tunnel C2: VA-tunnel D <= 120 mm for betongrør = 400 mm D <= 16 mm for plastrør < 300 mm D <= 22 mm for plastrør = 300 mm og < 600 mm D <= 32 mm for plastrør = 600 mm D <= 32 mm for stålrør Ved legging av flere rørtyper i samme grøft skal det velges en massetype som egner seg for samtlige rør. Materiale til sidefylling og beskyttelseslag for drensrør skal tilfredsstille vanlige filter-kriterier mot rørenes drensåpninger (spalter) og mot jordmaterialene omkring grøfta. Filtermaterialene skal ikke være vannømfintlige, og maksimal kornstørrelse skal ikke være større enn for omfyllingsmaterialer forøvrig. Til gjenfylling i drensgrøfter skal det brukes drenerende materialer. Til gjenfylling av drensgrøfter med drensmatter (komposittdren med stort innløpsareal) kan det brukes stedlige materialer. Til øvrige grøfter skal gjenfylling over ledningssonen, hvis ikke annet er angitt, bestå av komprimerbare stedlige materialer med maksimal kornstørrelse 300 mm, og maksimalt 2/3 av lagtykkelsen. Stein større enn 100 mm skal være jevnt fordelt i massen. Til overvannsgrøfter kan man også bruke gjenbruksbetong til fundament, sidefylling og beskyttelseslag, i samme sortering som vanlig steinmateriale. c) Som fiberduk skal det benyttes bruksklasse 3 iht. håndbok 018 Vegbygging, pkt 521. Fiberduken skal tilfredsstille kravene angitt i NorGeoSpec 2002 for den aktuelle bruksklassen og være registrert under denne sertifiseringsordningen eller 3dje parts verifisering til samme kvalitetsnivå. Dersom ikke ekstra sikringstiltak er foreskrevet skal Arbeidstilsynets forskrifter følges, uavhengig av antatt teoretisk grøfteprofil. Det teoretiske profil danner grunnlaget for masseberegningene uavhengig av virkelig utgravd sidehelning. Graving og sprengning skal utføres med forsiktighet. Ferdiggravet grøftebunn skal ha fasthet tilsvarende naturlig lagring av de omkringliggende masser. Dersom grøftebunn ligger i bløt leire eller organiske jordarter, skal utgravingen utføres slik at bunnen ikke omrøres. I kuldeperioder skal grøftebunn og sider beskyttes mot tele, og det skal påses at grøftebunnen er fri for tele, snø og is før legging av ledningsfundament. Fundamenttykkelse varierer med grunnforhold og rørdimensjon, se håndbok 018 Vegbygging, pkt 423. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. I tillegg skal ledningsfundament rakes og løsgjøres i en dybde på 50 mm og en bredde på 0,3 D der ledningsstammen skal ha anlegg på fundamentet. d) Masser til sidefylling og beskyttelseslag skal transporteres forsiktig ned i grøfta og fordeles lagvis på begge sider av ledningen og opp til 250 mm over topp rør. Det skal påses at massene slutter godt an mot ledningen under og på begge sider. Tipping direkte fra lasteplan eller transport over grøft er ikke tillatt før overdekningen over røret er minst 0,5 m for betongog stålrør, og 3 ganger rørdiameter (min 0,5 m og maks 1,2 m) for plastrør. Dersom ikke annet er angitt, legges massene ut med maksimal lagtykkelse på 200 mm. For betongrør = 400 mm tillattes 300 mm lagtykkelse. Komprimering av sidefylling, beskytt elseslag og gjenfyllingsmasser skal utføres slik at ledningene ikke forskyves eller skades. Fiberduk skal beskyttes mot sollys ved lagring som overstiger 1 måned. Tillatt vertikalt avvik for topp fundament (og topp rør) er +/- 30 mm. Tillatt avvik i fall: ved ledningsstrekk større enn 5 meter: ved fall mindre enn 10 promille: +/- 2 promille ved fall større eller lik 10 promille: +/- 3 promille ved ledningsstrekk mindre eller lik 5 meter: Tillatt avvik i fall 10 mm. Krav til komprimering for fundament og sidefyllingsmasser der det Akkumulert Sted C :

214 D1-C-53 Sted C: Tunnel C2: VA-tunnel benyttes velgradert grus eller sand er minimum 95 % Standard Proctor for betongrør, og for stålrør og plastrør 95 % Standard Proctor for fundament og sidefylling. Kravet gjelder enkelt-verdier. Hvor ensgraderte pukkmaterialer benyttes forutsettes det at komprimeringen skjer ved minst 1 passering med vibrostamper, vibroplate, lett stålvalse eller lignende. Komprimeringen skal utføres slik at det ikke oppstår uakseptable deformasjoner på ledningene. Maks. tillatt deformasjon for plastrør er gitt i prosess 43 pkt d. e) Over ledningssonen er krav til komprimeringsgrad minst 95 % Standard Proctor eller minst som foreskrevet for samme nivå i vegen forøvrig for grøfter innenfor vegkroppen. For grøfter utenfor vegkroppen stilles det ingen krav til komprimeringsgrad over ledningssonen. Grave- og sprengeprofilet skal visuelt kontrolleres før utlegging av fundamentet. Det påses at bergknatter o.l. ikke stikker inn i grøfteprofilet. Kontroll dokumenteres. Utlagt fundament skal ha riktig teoretisk lagtykkelse og topp fundament skal følge teoretisk høyde og fall. Måling av høyde og fall foretas på topp fundament eller på topp av rør. Dokumentert kontroll foretas minst 1 gang pr. skift og/eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk (mellom kummer, knekkpunkt). Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt. Dokumentert komprimerings- og materialkontroll for å fastlegge nødvendig komprimeringsarbeid avhengig av massetype, foretas ved oppstart og/ eller dersom det skiftes massetype eller leverandør. Ved bruk av sand eller grus skal det foretas en dokumentert kontroll av komprimeringsgrad for hver 50. meter. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde grøft, inklusive kummer. Grøftedybder regnes fra bunn grøft til planum innen vegkroppen (unntatt i fyllinger). I fyllinger regnes grøftedybden fra bunn grøft til 700 mm over topp rør. Utenfor vegkroppen regnes grøftedybden fra bunn grøft til terreng. Ved sprengning og graving regnes høyden fra bunn grøft til avdekket bergoverflate eller planum. Bergdybder mindre enn 1,0 m regnes som 1,0 m. Utvidelsesfaktorer er angitt i håndbok 025 Prosesskode 1, Innledning, kap. 7.4 Veiledende omregningsfaktorer. I løsmasse skal grøftesidene ha en teoretisk helning lik 2:1. I berggrøfter er teoretisk helning 5:1. I kombinerte grøfter benyttes helningen 5:1 for den delen som er berg og 2:1 for resten. Enhet: m C-C2 Sprengning og oppgraving Omfatter sprengning, graving, avretting av bunn. Omfatter også opplasting, transport og utlegging til mellomlager, fyllplass eller til tipplass langs traseen. Gjelder kryssninger for pumpeledninger, overvannsledninger, drensledning og trekkerør. c) Sprengning for drensgrøfter og kummer er medtatt under prosess Sprengningsdybde grøft skal være i henhold til grøfteprofiler tegning G060, ca 1,65 meter under ferdig veg. Overdekningen fra topp rør til topp vegbane skal minimum være 0,6 meter i anleggsperioden. Bredde grøft inntil 1,5 m. Akkumulert Sted C :

215 D1-C-54 Sted C: Tunnel C2: VA-tunnel Kryssinger skal kobles sammen i kum. Kryssende grøft skal ha grøfteskråning 1:10. Bredere grøft enn 1,5 m regnes som 2 grøfter. Mengde måles som virkelig utført lengde grøft. Enhet: m. m C-C2 RØRGRØFT I SPRENGT STEIN Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående grøft. Enhet: m c) Avhengig av innlekkasjemengder i tunnelen vil byggherren bestemme etter at drivingen er ferdig, dimmensjoner og hvor krysninger og hjelpedrensrør skal legges. Mengde måles som utført lengde grøft. Enhet: m C-C2 Graving Mengden måles som prosjektert fast volum, målt gjennomgående. Enhet: m3 Mengde måles som virkelig utført lengde grøft. Enhet: m C-C C-C C-C C-C2 Hoveddrensgrøft Gjelder grøft med overvannsledning, drensledning og evt. pumpeledning, i varierende dimmensjoner, bredde fra 1,0 m til 2,0 m. m Hjelpedrensgrøft Gjelder grøft med overvannsledning og drensledning, bredde opptil 1,0. m Drensgrøft utenfor portal Gjelder grøfter med overvannsledning, som går til sandfang utenfor portalåpning. (Grytøy og Bjarkøy) m 84 Fundament og omfylling for rør Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 Gjelder også omfylling av trekkerør ved kryssing av kjørbart areal. Akkumulert Sted C :

216 D1-C-55 Sted C: Tunnel C2: VA-tunnel Mengde måles som virkelig utført lengde grøft. Enhet: m C-C C-C C-C C-C2 Hoveddrensgrøft Gjelder grøft med overvannsledning, drensledning og evt. pumpeledning, i varierende dimmensjoner, bredde fra 1,0 m til 2,0 m. Gjelder også portalene m Hjelpedrensgrøft Omfatter også grøft med drensledning, bredde opptil 0,9 m. Gjelder også portalene m Kryssinger Gjelder grøfter, bredde inntil 1,5 m. m 165 Betongpropp i grøft Omfatter utgraving og finrensk av grøft ned til bart fjell og omfylling av ledninger i grøft med betong. Dette for å etablere et tverrstengsel for å sikre at vann kommer inn i dreneringsledning og ikke renner i ledningspukken. c) Rensk til bart fjell skal skje i bunn grøft og grøftevegger til 10 cm over dreneringsledning. Måles som antall betongpropper. Enhet: stk stk C-C2 Gjenfylling over ledningssonen Omfatter gjenfylling med stedlige masser og masser fra mellomlager. c) Utføres med sorterte drenerende masser, Dmax 120 mm Mengden måles som prosjektert lengde grøft. Enhet m C-C2 Hoveddrensgrøft Gjelder grøft med bredde fra 1,0 m til 2,0 m. m Akkumulert Sted C :

217 D1-C-56 Sted C: Tunnel C2: VA-tunnel C-C C-C C-C2 Hjelpedrensgrøft Gjelder grøft bredde opptil 1,0 m. m Kryssinger Gjelder grøft med bredde opptil 1,0 m. Pris legges til C1 prosess EKSTRA UTVIDELSE FOR KUMMER Omfatter alle arbeider med utvidelse av grøfteprofilet for kummer inkl. levering av materialer, gjenfylling og fjerning av overskuddsmasse. Mengden måles som antall kummer. Enhet: stk Omfatter også sandfangkummer, overvannskummer og inspeksjonskummer C-C C-C2 43 C-C2 Utvidelse for kummer i berg (løsmassetykkelse < 0,3 m) Gjelder sprengning og utgraving for kummer. stk 130 Utvidelse for kummer i sprengt stein Omfatter også utgraving for kummer i sprengingsprofilet for grøft. stk 4 RØRLEDNINGER b) Omfatter levering av rør, rørdeler og legging av rør til drensledninger, overvannsledninger, spillvannsledninger (avløp) og vannledninger. Alle arbeider og leveranser i forbindelse med graving, fundament, eventuelle filtermasser, omfylling og gjenfylling er medtatt under prosess 42. Levering og utførelse av kummer er medtatt i prosess 46. Alle leveranser og arbeider i forbindelse med stikkrenner/kulverter er medtatt i prosess 45. Krav til styrke (godstykkelse, armering etc.) for rørmateriell avhenger av belastningsforhold inkl. fyllingshøyder m.v. og er angitt i plan eller den spesielle beskrivelsen. Materiell med skader som ikke kan utbedres slik at det blir likeverdig med nytt, skal ikke brukes. Det skal brukes korrosjonsbestandige materialer. Materiell til skjøter skal ha mål, toleranser og materialegenskaper som sikrer at tetthetskravene kan oppfylles. Tetningsringer skal leveres av rørleverandøren sammen med rørene. c) Plastrør skal være i henhold til håndbok 018 Vegbygging, pkt Betongrør skal tilfredsstille NS Ved bruk av betongrør i overvannsledninger, spillvannsledninger og vannledninger med tettehetskrav skal det benyttes T-merket rør og gummipakninger levert med rørene. Utførelse, se håndbok 018, punkt 433. Før rørleggingen påbegynnes, skal det dokumenteres at grøftebunnen er avrettet til angitt høyde og helning Akkumulert Sted C :

218 D1-C-57 Sted C: Tunnel C2: VA-tunnel og er fri for tele, snø og is. Alt rørmateriale skal rengjøres i skjøt (muffe og spissende) og innvendig før legging og kontrolleres for skader. Innvendige og utvendige skader forårsaket av transport eller lagring, skal utbedres før montering. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. Utgravingen utføres i tilstrekkelig lengde til at røret kan monteres uten avvinkling. Det skal ikke graves ut mer enn strengt nødvendig. Rør med muffe og spissende legges med spissenden i grøftens fallretning. Eventuell vinkelendring foretas etter at røret er skjøvet på plass. d) Tetningsringer og pakninger monteres etter leverandørens anvisninger. Kumgjennomføringen utføres slik at tetthetskravene oppfylles. Ledningen utføres med muffe i flukt med kumveggen og en ny skjøt i en avstand av 6-8 ganger diameteren fra kummen. Dersom det er fare for store setningsdifferanser mellom kum og ledning, skal det benyttes avlastningsplate. Tillatt vertikalt avvik for topp rør er +/- 30 mm. Tillatt avvik i fall: ved ledningsstrekk > 5 meter: ved fall < 10 promille: +/- 2 promille ved fall = 10 promille: +/- 3 promille ved ledningsstrekk < 5 meter: tillatt avvik i fall 10 mm. For plassering i horisontalplanet er tillatt avvik maks. 80 mm for grøft med 1 ledning og maks. 50 mm for grøft med flere ledninger. Tillatt avvik for avvinkling i skjøter (i forhold til angitt avvinkling) er maks. 17 mm/m. I tillegg skal det påses at tillatt avvinkling ifølge produsentens anbefaling ikke overskrides. e) Maks. tillatt rørdeformasjon for plastrør er gitt i håndbok 018 Vegbygging, figur Det foretas dokumentert kontroll av plassering, rørdeformasjon, tetthet og plassering av pakninger. Aktuelle metoder for kontroll av deformasjon kan være tolking og TV-inspeksjon. TV-inspeksjon foretas for rør med diameter > 200 mm. Kontroll av tetthet utføres ved trykkprøving. Kontroll av rørdeformasjon og tetthet skal utføres for alle rørstrekninger etter at rørgrøften er oppfylt til minst 0,7 meter over topp rør. Dokumentert kontroll av rørplassering foretas minst 1 gang pr. skift og/eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk (mellom kummer, knekkpunkt). Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt. Kontroll av tetthet utføres som angitt i håndbok 018 Vegbygging, pkt 434. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde av rør med angitt innvendig diameter, målt gjennom kummer. Enhet: m c) Omfatter også levering og montering av bendt,skjøtemuffer, forankringer i grøft, markeiringsband. Alle ledninger omfatter også portalene. Alle ledninger skal rengjøres med høytrykksspyling før sluttkontroll og overlevering. Omfatter også portalene. d) Maksimum tillatt relativ deformasjon for ledninger av plastrør, normale krav, er verdier på 5% (etter NS 3420 del U, tabell U4). Punktdeformasjon tillates inntil 1/3 av kravene til relativ deformasjon. e) Det det er krav om TV-kontroll skal video med rapport Akkumulert Sted C :

219 D1-C-58 Sted C: Tunnel C2: VA-tunnel overleveres byggherre. Video skal leveres på åpent filformat og overleveres på hensiktmessig medium (minnepenn, DVD etc). Rapport skal inneholde alle funn med posisjon i ledning. Utbedret ledning skal filmes på nytt C-C2 DRENSLEDNING b) Det skal benyttes toppslissede dobbelveggede drensrør SN 8 i henhold til NPG PS 116. Produktene skal være merket med sertifiseringsmerket Nordic Poly Mark - eller tredjepartsverifisert til samme kvalitetsnivå. Omfatter også portalene e) Det skal utføres TV-kontroll C-C C-C C-C2 Diameter > 120 mm Innvendig diameter 150 mm b) Ø 150 mm dobbelveggede PE - / PP - drensrør, innvendig glatte og utvendig korrugerte. Gjelder hoveddrens og hjelpedrensgrøft inklusiv krysninger til hovedren og i nisjer. Kryssinger er tegnet inn på GH-tegninger og her skal hjelpedrensrør legges. Legging av øvrige rør i hjelpedrensgrøft avtales i samarbeid med byggherren. m Innvendig diameter 200 mm b) Ø 200 mm type dobbelveggede PE - / PP plastrør. Innvendig glatte og utvendig korrugerte.se GH-tegning. m C-C C-C C-C2 Innvendig diameter 250 mm Innvendig diameter 300 mm OVERVANNSLEDNING b) Levert rør skal være den dimensjonen i rørleverandøren sortiment av egnede rørtyper som har en innvendig diameter nærmest den spesifiserte. b) Det skal benyttes svarte dobbelveggede overvannsrør SN 8 i henhold til NS-EN Produktene skal være merket med sertifiseringsmerket Nordic Poly Mark - eller tredjepartsverifisert til samme kvalitetsnivå. Rørledningen skal tetthetsprøves i henhold til NS-EN 1610, kravnivå LC. m 50 m 50 Akkumulert Sted C :

220 D1-C-59 Sted C: Tunnel C2: VA-tunnel Omfatter også portalene e) Det skal utføres TV-kontroll C-C C-C C-C C-C2 Diameter 200 mm Diameter 250 mm Diameter 300 mm Lodd Gjelder O DV 800 fra kum O146. Omfatter levering og arbeider med å montere belastningslodd på ledningen, type Sotra sement eller tilsvarende. Kommer bare til utførelse etter bestilling fra byggherre. m m m 40 b) Armert, betongkvalitet C45 med vekt min 700 kg pr lodd. Mengden måles som utførte antal lodd. Enhet: stk stk C-C2 Endelodd Omfatter levering og montering av endelodd på utslippsledning for å løfte enden opp fra bunn. Gjelder O DV 800 fra kum O146. Senter rør 1,0 m over underkant lodd. Utføres bare etter bestilling fra byggherre. b) Betongkvalitet C45 c) Endelodd skal festes slik at rør ikke kan bevege seg. Loddfeste skal boltes fast om det er fjell. Entreprenøren må sikre seg at endelodd ikke kan flyttes av hav, bølger osv. stk C-C2 PUMPELEDNING Omfatter også nødvendig bruk av skjøtemuffer og kortbend/langbend for avvinkling på pumpeledning som blir knappere en leverandørens godkjente bøyeradius på rør. Anvendelse av kortbend tillates for avvinkling inntil 30 graders vinkel pr.bend. Ved behov for flere kortbend etter hverandre skal det være minnimum 1m rett rør mellom hvert bend. Anvendelsen av langbend tillates for avvinkling inntil 45 grader vinkel pr.bend. (avstivning/lodd for pumpeledning i sving, brukes rørleverandørens leggeanvisning til grunn) Akkumulert Sted C :

221 D1-C-60 Sted C: Tunnel C2: VA-tunnel b) Det skal benyttes PE 100 iht. NS-EN Produktene skal være merket med sertifiseringsmerket Nordic Poly Mark - eller tredjepartsverifisert til samme kvalitetsnivå. Omfatter også portalene c) Sveising skal utføres av sertifisert sveiser med gyldig sertifikat for den aktuelle dimensjonen og med sveisemaskin sertifiserte for det aktuelle dimensjonsområdet. Det legges dobbelt med pumpeledning. Se også prosess C vedr krav. e) Det skal utføres TV-kontroll og kontroll av tettehet iht prosess 43 pkt e C-C2 Pumpeledning Ø280, SDR 9 Prosessen omfatter levering og montering av pumpeledning fra brannvannskumme profil 3850 til profil b) Materiale: PE 100 Trykklasse: PN 16 m C-C2 Pumpeledning Ø315, SDR 9 Prosessen omfatter levering og montering av pumpeledning fra brannvannskumme profil 3850 til profil b) Materiale: PE 100 Trykklasse: PN 16 m C-C2 Pumpeledning Ø250, SDR 11 Prosessen omfatter levering og montering av pumpeledning fra flens profil 4400 til kum O145 ved profil 5360 b) Materiale: PE 100 Trykklasse: PN 12,5 m C-C2 Pumpeledning Ø280, SDR 11 Prosessen omfatter levering og montering av pumpeledning Akkumulert Sted C :

222 D1-C-61 Sted C: Tunnel C2: VA-tunnel fra flens profil 4400 til kum O145 ved profil b) Materiale: PE 100 Trykklasse: PN 12,5 m C-C2 KUMMER (LEVERING, MONTERING) b) c) Omfatter levering og utførelse av kummer med utrustning. Krav til materialer for kummer, kumlokk, rister mv gitt i håndbok 018, pkt 462. Før sandfang/kummer bygges, skal grøftebunnen være fri for tele, snø og is. Grøftebunnen avrettes. Eventuell oppfylling over grøftebunnen for at kumbunnen skal komme i riktig høyde, utføres med de samme masser som benyttes i ledningsfundamentet. d) e) Hvis det benyttes kum med plasstøpt bunnseksjon skal kumrennen utformes slik at løpene får en glatt overflate. Rennene skal ha rørformet bunn og skal ha større fall enn ledningene. Renner for ledninger med diameter d = 600 mm skal dekkes med rister. Sandfang og kummer settes på et komprimert fundament av 150 mm stabil sand/grus eventuell pukk dersom fundamenteringsforholdene tilsier det. Kummene skal være rengjort og inspisert før avlevering. Toleranser for vertikal plassering av kummer er +/- 20 mm og for horisontal plassering +/- 50 mm. Det skal benyttes justeringsringer på topp av kum. Samlet høyde av justeringsringene skal være mm. Toleranse for rister og lokk er +0/-10 mm i nivå med fast dekke og +0/-100 mm på grøntanlegg og i grøfter. Kontroll av tetthet utføres som angitt i håndbok 018 Vegbygging, punkt 434. Dokumentert kontroll av plassering og tetthet utføres for alle kummer. Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk Omfatter også nødvendig hulltaking/kjerneborring av kummene for inn- og utløp av drens- og overvannsledning. Alle ledningsender skal starte/stoppe i kum. c) Kryssinger og inn- og uttak av hjelpedrens skal alltid skje i kum. Hulltaking utføres slik at vann renner i ønsket retning og slik at det er spylemulighet for alle rørledninger i begge retninger fra kum. Innløp skal normalt ligge 50 mm over utløp fra kum. Utløp for videreføring av drensledning i kum der ledning krysser over skal løftes min 50 mm over utløp om annet ikke er oppgitt C-C C-C2 SANDFANGSKUMMER Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk Sandfangskum i tunnel Omfatter også komplett sandfangskum, viser til tegning G050. Utføres med firkant rist med flytende ramme, DN400 og brannsikker dykker. Sandfangene skal ha tett bunn, og et slamvolum på minst 0,6 m3. Akkumulert Sted C :

223 D1-C-62 Sted C: Tunnel C2: VA-tunnel c) Rist skal ligge inntil bankettkant. stk C-C C-C2 Sandfangskum i grøft Omfatter også komplett sandfangskum, viser til tegning G050 men utføres med sirkulær kuppelrist, DN600 og dykker. Sandfangene skal ha tett bunn, og et slamvolum på minst 0,6 m3. stk 4 Slisserenne tunnel Omfatter også levering og komplett arbeid med slisserenne 1 stk utløpselement og 1 stk renneelement. Inkluderer også nødvendige deler for sammenkobling til sandfang c) Total lengde 2,25 m. Fundament og omfylling i henhold til leggeanvisning fra leverandør. Se tegning G050 Mengde måles som antall komplette slisserenner. Enhet: stk. stk C-C2 Kummer i lavbrekk Ø1400 Omfatter levering og montering av nedstigningskum i lavbrekket. SF125, O25 og O125 Ø1400 mm innvendig mål. Kumhøyde varierer fra 1,4-2,1 m, høyde bestemmes senere. b) Prefabrikert betongkumme skal leveres med aluminiumsstige, flytende kumramme av støpejern i hht. NS1990 og kjøresterkt kumlokk/rist av støpejern i hht. NS1992. c) T-merket kum med falsskjøt og glidering. Anborring må tilpasses for inn- og utløp iht. tegning F101. Enhet: stk. stk C-C2 INSPEKSJONSKUMMER Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk Gjelder luftekum for pumpeledning, se tegning G051. stk C-C2 SPESIALKUMMER Omfatter også komplett levering, montering og nedsetting av glassfiberarmert plastkum for brannvann på min. 6 m 3. Akkumulert Sted C :

224 D1-C-63 Sted C: Tunnel C2: VA-tunnel Tankene skal være isolert mot frost. Inkludert nødvendig utrusting, 1 m betongring DN1000, kjegle DN1000/DN650, isolert underlokk på AS-ring, 2 stk 15 cm mellomring, flytende ramme og kjøresterkt isolert lokk med tette spetthull. Omfatter også 60 mm stolpe med fundament og avstandsmerke satt opp utenfor rekkverk/ utenfor asfaltert område med avstand til brannvannskummen preget inn. Omfatter også evt vannulemper og midlertidig belasting inntil tank er omfylt. b) Minimum krav til materialer for kummer, kumlokk er gitt i håndbok 018 Vegbygging, pkt 462. I tillegg må leverandørens/produsentens leggeanvisning følges. c) Overkant glassfibertank må minst være min 1,5 m under overflate for nødvendig frostsikring. Tankene skal være fylt ved overlevering. Se tegning G052. e) Tankene skal være testet med vann. Alle spesifikkasjoner for tanker skal levers byggherre, samt en kontrollsedel for utført testing. stk C-C2 Overvannskum Omfatter også komplett overvannskum, viser til G050 tegning. c) Utføres med tett lokk i flytende ramme, DN400. stk C-C2 C-C C-C3 Kum for brannvannsuttak Gjelder kum på pumpeledning. Omfatter også levering og arbeider med å etablere brannsvannuttak med Nor-kobling på pumpeledning. stk 2 Forberedende elektro TEKNISK KONTROLL Omfatter alle kostnader forbundet med kontroll og dokumentasjon av at de angitte krav til materialer og utførelse overholdes, eksempelvis prøvetaking, materialprøving, fotografering, oppsyn og utførelseskontroll. Omfatter også miljøkontroll av utslipp til luft, vann og jord. c) Nødvendige rystelsesmålinger utføres og bekostes av byggherren og meddeles entreprenøren. Entreprenøren er ansvarlig for at kontroll av materialer og utførelse gjennomføres i det omfanget som er angitt i gjeldende norske standarder, kontraktsbestemmelser, beskrivelse, arbeidstegninger digitale Akkumulert Sted C :

225 D1-C-64 Sted C: Tunnel C3: Forberedende elektro vegmodeller, øvrig prosjektert grunnlag, etc.. Entreprenøren deltar ved besiktigelse og registrering f.eks. ved fotografering av bygninger, anlegg m.v. i anleggets nærhet før og etter arbeidets utførelse, med henblikk på eventuelle skader. Der besiktigelse er utført får entreprenøren overlevert registreringene før oppstart. Kontroll av asfaltarbeider skal utføres i henhold til Teknologirapport Reseptorienterte asfaltkontrakter, Vegdirektoratet Byggherren forbeholder seg rett til å supplere og endre kontrollprosedyrene i byggetiden dersom dette skulle vise seg nødvendig. Nødvendig materialkontroll kan enten utføres ved godkjent prøvningsanstalt eller ved entreprenørens byggeplasslaboratorium. Dette skal være utstyrt og godkjent for de aktuelle prøvninger. Prøvningene skal utføres av tilstrekkelig kvalifisert og øvet personell. Byggherren skal ha fri adgang til entreprenørens laboratorium og prøveresultater. Betonglaboratorium skal være godkjent av Kontrollrådet. Prøveuttak og analysemetoder skal være som angitt i Norsk Standard der relevant standard foreligger, eller i hht. Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser og Håndbok 015 Feltundersøkelser. Det skal føres journal over uttatte prøver og analyser. Både byggherren og entreprenøren skal ha gjenpart av denne og av prøveresultater fortløpende. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS C-C3 Kontroll av jordelektrode med dokumentasjon Omfatter også kontroll av jordelektroden. c) Jordelektrodens overgangsmotstand mot sann jord måles på normert måte ved teknisk bygg samt ved hver tunnelportal. Overgangsmotstand skal protokollføres og legges inn som et eget blad i FDV-dokumentasjonen for anlegget. Det skal leveres samsvarserklæring i henhold til NEK400 for jordelektroden. Kostnad oppgis som rund sum RS C-C3 Tolking av rør Omfatter også tolking av alle trekkerør. c) Tolking utføres etter gjenfylling av grøfter. Trekkerør tolkes med kuletolk som trekkes for håndmakt gjennom hvert enkelt rør. d) Det tillates inntil 9% deformasjon før tiltak skal gjøres. Kostnad oppgis som rund sum RS C-C3 Festebolter b) Omfatter levering, montering og kontroll av festebolter for kabelstiger og annet utstyr i vegger og heng samt levering og innstøping av innstøpningshylser i tunnelportalene, om nødvendig inklusiv boring av hull. Det skal benyttes innstøpte bolter Ø 20 mm B500NC med Akkumulert Sted C :

226 D1-C-65 Sted C: Tunnel C3: Forberedende elektro c) e) forankringslengde min. 1,0 m i berg. Alle stålbolter med tilbehør skal være lakkert med to-komponent epoxy i tillegg til varmforsinking etter NS-EN ISO 1461, tabell 2. Skjøtehylsene skal ha min. 75 mm langt gjengeparti i hver ende. Boltelengder velges av entreprenør ut fra krav til forankring, bergets beliggenhet og monteringshøyde for kabelstige. Skjøting av bolter tillates bare ved gjennomføringer av vannsikringshvelv/duk og skal utføres med gjenget skjøtehylse og låsemutter i begge ender. Det skal benyttes varige pakninger som sikrer en vanntett konstruksjon. Alle boltene skal kappes i riktig lengde før det monteres utstyr. Entreprenøren skal utføre kontroll og levere dokumentasjon basert på håndbok 215 Fjellbolting. Festeboltene skal prøvebelastes med 2,5 kn for kabelstiger og 10 kn for ventilatorrammer. Mengden måles som prosjektert antall bolter. Enhet: stk c) Bolter for kabelbru i lysforsterket sone og for lysarmaturer i indre sone, skal monteres vinkelrett på vegens senterlinje. Bolter for kabelbru til heng, vinkelrett på senterlinjen, skal monteres radielt i buen i tverrsnittet. d) Maksimalt avvik i sideretning for bolter for langsgående kabelstige: +/- 20 mm. Maksimalt avvik gjelder både ved boltens rot og underkant C-C3 Festebolter for kabelstiger i vegger og heng c) d) Boltene skal monteres med maks 3 m senteravstand langs tunnelen, med 2 m avstand ved avgrening mot traforom og ved nedføring langs vegg i tunnel. Boltene over senterlinjen skal monteres vertikalt. Underkant bolt for langsgående kabelstiger, skal være 6,0 m over ferdig kjørebane ved tunnelprofil T8,5/T9,5, eller som angitt ved andre tunnelprofil. Boltene skal ikke kappes. Maksimalt avvik i sideretning for bolter for langsgående kabelstige: +/- 20 mm. Maksimalt avvik gjelder både ved boltens rot og underkant. Mengden måles som prosjektert antall bolter. Enhet: stk c) Bolter skal være en integrert del av vannsikringen. Det monteres kabelbru i innkjøringssoner, overgangssoner, ved tekniske bygg, i pumpesump, samt i havarinisjer. stk C-C3 Festebolter for kabelbru i betongportal b) Matriale er benevnt i G1 og G2 Portaler prosess c) Første bolt skal monteres 5m innenfor enden av utstøpt portal, deretter c-c 3 m. Se også portalkapitlene G1 og G2 prosess prises inn her. stk C-C3 Festebolter for ventilatorer/opphengsrammer b) c) Det skal benyttes 4-6 stk. Ø25 mm galvaniserte kamstålbolter med 250 mm langt gjengeparti. Boltene skal gå 2 m inn i fast berg og innstøpes i hele lengden. Dersom Akkumulert Sted C :

227 D1-C-66 Sted C: Tunnel C3: Forberedende elektro utstikkende del av bolten er lengre enn 0,5 meter i enden av rammen, skal det monteres avstivingsbolter på skrå som skal festes til den vertikale bolten med en egnet klemme. Nøyaktig plassering av boltene blir avgjort av byggherren etter at det er valgt ventilatorleverandør. Se også prosess Mengden måles som prosjektert antall bolter. Enhet: stk b) Det skal benyttes 6 bolter pr. ramme c) Bolter skal også monteres slik at rammer for ventilatorene blir stående vinkelrett på tunnelretningen og parallelt med kjørebanen sett både i tverr og lengderetning av tunnelen. Elektroentreprenør leverer borremal. stk C-C3 Festebolter for skilt snunisjeskilt Omfatter også festebolter for ramme til snunisjeskilt. b) Bolter kan være integrert i vannsikringen og skal ha diameter Ø 20 mm utenfor vannsikringen. c) Boltene skal monteres med senteravstand iht. elektroentreprenøres beskrivelse og avsluttes nøyaktig 5,75 over ferdig kjørebane. e) Det skal nyttes mal for å sikre avstanden på boltene ved skilthøyde. Maksimal avvik i sideretning pluss minus 0,5 cm. stk C-C3 Festebolter for kranbane Omfatter også levering av 2 stk mutter påsatt hver bolt. b) Det skal benyttes innstøpte bolter Ø 20 mm B500NC med forankringslengde min. 1m i berg. Alle stålbolter med tilbehør skal være lakkert med to-komponent epoxy i tillegg til varmforsinking etter NS-EN ISO 1461, tabell 2. Minimum me d 100 mm langt gjengeparti. c) Bolte- endene avsluttes horisnontalt ca. 5.0m over planert nivå i pumpesump. d) Maksimalt avvik i sideretning for bolter kabelstige:+/- 20mm. Maksimalt avvik gjelder både ved boltens rot og underkant. Makismalt høydeavvik for horisontal linje +/- 10mm. c) Entreprenøren skal utføre kontroll og levere dokumentasjon basert på håndbok 215 Fjellbolting. Festeboltene skal prøvebelastes med 10kN. stk 14 Akkumulert Sted C :

228 D1-C-67 Sted C: Tunnel C3: Forberedende elektro C-C3 Antennemast b) Omfatter levering og montering av komplett antennemast inkludert jord/ fjellfundament med tilhørende sikringsbolter til berg. Det skal benyttes en bardunfri gittermast. Masteben skal ha tilkoblingspunkt for jording. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS C-C3 Omfatter også arbeider med innføring av rør for kabler i fundament, samt jordelektrode for antennemast. b) Fundamentet forankres til fjell med bolter som sveises til armeringen. c) Det benyttes en bardunfri gittermast med 15 m høyde over topp fundament. Jording utføres som fundamentjording med utjevning til betongfundament samt jordingspunkt til mast og anleggets jordelektrode. I tillegg medtas 3 stk jordspyd med lengde 4,5m montert i fjell. Krav til jordspyd er angitt i prosess Boring og oppfylling med koksmasse inkluderes i enhetsprisen. Krav til jordspyd er angitt i prosess Innstøpt i fundament medtas 5 stk 110mm rør med 90-grader prefabrikkerte rørbend med bøyeradius min 0,6m for rør kabelføring fra grøft til topp senter av fundament. Antennefundamentet skal forankres i fjell. Felles jordsystem c) Omfatter levering og montering av et felles jordsystem for tunnelanlegget, inklusiv nødvendig graving, tilbakefylling og planering som ikke inngår i andre prosesser. Uisolert jordleder som ligger i felles kabelgrøft i dagen, er medtatt under prosess 44. Omfatter også verifikasjon og dokumentasjon av anlegget iht. Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg. Ved all skjøting, avgrening, montering av kabelsko etc. skal det benyttes pressverktøy, slaglodding/sølvlodding eller termittsveising. Alle avgreninger fra jordleder skal utføres som parallellskjøt. PN gul/grønn ledninger skal ha hel kappe og isoleres med krympeskjøter i avgreninger og skjøter. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS b) Avgreininger skal utføres som prarallellskjøt, med dobbel C- press c) Alle arbeider med felles jordsystem skal utføres av autorisert elentreprenør. Dobbel C-press utføres med min. 10cm avstand mellom klemmene.klemmene roteres 180 o i forhold til hverandre. RS Akkumulert Sted C :

229 D1-C-68 Sted C: Tunnel C3: Forberedende elektro Alle avgreininger skal fotograferes med kamera som har minimum 4 MP oppløsning. Bilder skal nummereres med aktuelt pelnummer. Anlegget skal kontrollmåles etter endt installasjon. Det skal utstedes samsvarserklæring for installasjonen i samsvar med krav i FEL C-C3 Gjennomgående jordleder b) c) Uisolert 50 mm2 kobberleder. Leder legges i bunn drensgrøft og/eller trekkerørsgrøft. Lederen skal være tilgjengelig for tilkobling ved alle avgreninger og tilkoblingspunkt som gitt på tegninger. Mengden måles som prosjektert lengde jordleder. Enhet: m Omfatter også levering og montering/utlegging av jordwire i drensgrøfter og i grøfter langs vegbane. Jordingen skal gå ut forbi portalene til jordspyd/ eventuell viderføring av jordleder i veg i dagen. c) Legging av jordline i drens- ogh hjelpedrensgøft iht tegninger/avklaring med byggherre. Se også tegning I053 for struktur og utførelse av jordingsanlegget. Det tillates ikke seriejording. Mengde er prosjektert lengde. Enhet er m m C-C3 Tilkobling til jordleder, oppstikk og avgreninger b) c) Omfatter avgrening/oppstikk og tilkobling til gjennomgående jordleder. Isolert kobberledning med gul-grønn kappe. Ledningen for oppstikk eller avgrening skal føres gjennom trekkerør til nødstasjoner, skilt og kabelstige ved portaler. Ved lysmaster føres ledning inn i mastens fundament. Ledningen skal legges med tilstrekkelig lengde for senere tilkobling av utstyr. Mengden måles som antall oppstikk. Enhet stk Omfatter også avgreining fra elektrode til komponenter i og betongkonstruksjoner og betongrekkverk i tunnelrommet, portaler og fra høgspentrom til lavspentrom. c) Avgreining utføres med IX 25 qmm gul/grønn, med termittsveising benyttes kun hvor kobber kobles til armeringsjern. Alle termittsveiser skal prefabrikkeres før montasje i anlegget. Dersom entreprenøren utfører dette i egen regi skal termittsveiser godkjennes av byggherren FØR omstøping. Ved sammenkobling kobber mot kobber benyttes dobbel C- press. Gjennomsnittlig oppstikkslengde er 8 m Akkumulert Sted C :

230 D1-C-69 Sted C: Tunnel C3: Forberedende elektro Utjevningsforbindelse til sprøytebetong og betongkonstruksjoner for hvert element, ved at det sveises inn et armeringsjern i armering for sprøytebetongen, slik at dette stikker ned i drensgrøft. tilkobles oppstikk med termittsveis. Mengde er angitt som prosjektert antall. Enhet er stk. stk C-C3 Jordelektrode c) Omfatter etablering av jordelektrode for antennemast, elektrobygg og pumpestasjoner. Omfatter også tilkobling av gjennomgående jordleder til jordelektrode, og oppstikk fra jordelektrode til hovedjordskinne i bygg, antennemast og lynvernanlegg. Jordelektrode skal ikke overdekkes før alle tilkoblinger og avgreninger er gjennomført og kontrollert. Lynvernanlegg skal tilfredsstille krav gitt i NEK- EN Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS C-C3 Omfatter også jording av fundamenter for tekniske bygg og portaler. c) 1 stk. Cu-wire KHF 50mm 2 legges under fundamentene/dampsperre, som vist på tegningen. Elektrodene tildekkes med sand og papirsekker for å unngå innstøping. Fundamentjordingen skal ha oppstikk med KHF 25 som termittsveises til elektodene og armeringen i fundamentene. Fra jordelektrodene føres tilsvarende IX 50 gul/grønn fra elektrodene til over gulv. Forbindelser i hjørner med oppstikk til armering er medtatt i egne prosesser. Jordspyd Omfatter også levering, montering og tilkobling av jordspyd. Prosessen omfatter også levering og fylling av elektrodemasse for jordspyd. b) Jordspydene skal ha lengde 4,5 m. Eventuelt kan det, i stedet for jordspyd, benyttes KHF 50mm 2 som legges dobbel i 4,5m lengde, og kobles sammen med C-press c) Jordspydhullet fylles med elekrodemassen. Jordspydet skal stå med hele sin lengde i elektrodemassen. For å unngå luftrom skal "gemmassen" sprøytes inn fra bunn av RS Akkumulert Sted C :

231 D1-C-70 Sted C: Tunnel C3: Forberedende elektro jordspydhullet. Alle jordspyd skal synlig markeres. Jordspydene skal tilkobles gjennomgående jordline med 50mm² jordline. Dersom spyd benyttes skal det benyttes slagkobling. Termittsveis skal ikke benyttes. Dersom dobbel KHF 50mm 2 benyttes i stedet for jordspyd skal CU-wiren legges dobbel i 4,5m lengde og presses sammen med enkel C-press for hver 1,5m FØR montasje som jordspyd- Wire skal være heltrukken mot langsgående jordline i tunnel. Mengde måles som prosjektert antall. Enhet: stk C-C3 44 C-C C-C3 Jordspyd 4,5m KABLER OG LEDNINGER Omfatter alle materialer og arbeider med kabelanlegg. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS TREKKERØR b) c) Omfatter levering og legging av trekkerør for kabler med nødvendige muffer, skjøter, bend, og festemateriell, også trekkerør som innstøpes. Alle kummene i sideareal/skulder skal leveres med fast ramme, dempe-/ slitering og kjøresterkt lokk av seigjern. Fundament, sidefylling og beskyttelseslag er medtatt i prosess 44.1 For støpte rørkryss se prosess I tunnelrommet og bak ikke brannsikret kledning, skal det brukes halogenfrie trekkerør. Trekkerør med glatt rørvegg skal tilfredsstille krav i NS Trekkerør med konstruert rørvegg skal tilfredsstille krav i NS Trekkerør skal legges etter fastsatt fargekode. Ved utlegging skal enden av rørene tettes ved avbrudd. Ved gjennomføringer av vann- og frostsikring i tunnel skal det benyttes løsninger som sikrer en tett konstruksjon. stk 130 Trekkerør som avsluttes inne i tunnelrommet skal kappes maks 50 mm fra ferdig overflate. Trekkerør skal fortrinnsvis legges gjennomgående gjennom kummer. Trekkerør skal ha trekketråd hvor kabler skal trekkes, men kan unnlates i subrør hvor kabler skal blåses/fløtes. Rørene skal omfylles med min. 100 mm på alle sider. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m Omfatter også levering og montering av trekketau og endelokk for alle rør. b) Det skal benyttes rette PVC-rør i henhold til prns 2967 med ringstivhet SN8. Trekkerør som er fleksible og skal føres til utstyr på tunnelvegg eller tunnelheng skal være dobelt veggede PP-rør i henhold til NS Trekkerør som innstøpes skal være i henhold til prns Trekkerørene skal ha glatt rørvegg på innsiden. Trekkerørene skal være merket med Norges Standardiseringsforbunds (NSF) beskyttede merke (kronemerke). Trekkerørene skal ha Akkumulert Sted C :

232 D1-C-71 Sted C: Tunnel C3: Forberedende elektro pakning i skjøtene. Røranlegget skal tilfredsstille håndbok 018, kapitell 44. Det skal dokumenteres at kravene oppfylles. Bøyeradius skal være minimum 2000mm, med unntak av ved innføring i tekniske bygg, hvor man kan godta bøyeradius på 0,6m Trekketråd skal være 6mm polypropylen. Endelokk skal være produsert av rørprodusent c) Ved utlegging av trekkerør skal det settes lokk på enden av røret ved pauser under vegs og ved avslutning for å hindre at det kommer sand og vann i trekkerøret. Trekkerørene er en del av den elektrotekniske installasjonen. Det skal derfor leveres egen samsvarserklæring på trekkerørsanlegget. Alle rør skal tolkes med kuletolk etter overfylling og gjenfylling. Maksimal defomasjon skal ikke overstige 9%. Rør skal forlegges mellom betongrekkverk og fjell, i grøft i nisjer og som OPI-kanal gjennom portalstøp. Minimum bøyeradius for horisontale rør er 2 m hvis ikke annet er angitt. Ved utlegging av trekkerør skal det settes tett propp i enden av røret ved pauser, under vegs, og ved alle avslutninger. Entreprenøren skal sikre at alle rørender er tilgjengelig for kabeltrekking etter legging/montering/innsprøyting. Rør i grøft og gjennom trekkekummer Trekkerør for lavspent/signal kabler legges samlet og lagvis i grøfter. Ved inn- og utføringer i trekkekummer skal rør, for samme funksjon, legges slik at de får lik plassering i samtlige kummer og rom. Alle gjennomgående rør føres gjennom kummer i ett lag uten kapping. Hvis det ikke er plass til alle rør i ett lag, skal rør som avsluttes i kummen alltid plasseres nærmest lokket. Rør på vegg og i heng bak brannsikker kledning Rør skal klamres til fjellbolter c/c 1,20 m med et korrosjonssikkert og varig materiale før kledningen monteres. Røret skal monteres i en jevn bue, og uten skjøter eller bend. Rør til vifter og kabelbro Akkumulert Sted C :

233 D1-C-72 Sted C: Tunnel C3: Forberedende elektro Fra tavlerom til vifter og kabelbro plasseres rørene i øvre lag i grøft. Rør føres fra trekkekum og opp langs vegg og avsluttes ca. 0,5 m før senter heng. Minimum bøyeradius ved gjennomføring av vannsikring er 0,6m. Sprøyting og klamring av rør som gitt over. Rør til utstyr ved trekkekum Trekkerør til nødstasjoner, innvendig belyste skilt samt alt anna teknisk utstyr skal føres opp til nødvendig høgde bak vannsikring. Trekkerør til og fra nødtelefonkiosk skal føres opp gjennom bakre kant av fundamentet. Rør ved portaler Trekkerør føres langs portalens ytterside, over fundament, gjennom kontaktstøp til kum bak betongrekkverk i tunnelen. d) Alle trekkerør skal tolkes etter støpearbeider/omfylling/komprimering og resultat skal dokumenteres i trekkerørstabellen. Dersom tolkning avslører defekter, skal det varsels avvik og iverksettes tiltak for å utbedre problemet. Mengden blir oppmålt som utlagt lengde rør. Enhet er m C-C C-C C-C C-C C-C C-C3 Trekkerør Ø 40 mm Trekkerør Ø 40 mm GUL b) Det benyttes 3x40mm DL-rør, Trekant forlegning m Trekkerør Ø 110 mm Trekkerør Ø 110 mm - vegvesen-rød b) Muffeskjøtte rør i horisontal forlegning m Trekkerør Ø 50mm Trekkerør Ø50mm RØD b) Muffeskjøtte rør i horisontal forlegning m Akkumulert Sted C :

234 D1-C-73 Sted C: Tunnel C3: Forberedende elektro C-C3 Trekkerør Ø50mm RØD - Utstikk til Ledelys b) Det benyttes faste bend med bøyeradius 600mm c) Bend støpes inn i betongkant fra langsgående rørtrace inn til trafikkrommet. Det benyttes 2 stk bend til hvert utstikk. Utstikk plasseres 900m over ferdig veg. Mengden måles som prosjektert antall rørutstikk stk C-C C-C C-C C-C C-C3 Trekkerør Ø 75mm Trekkerør 75mm GUL b) Muffeskjøtte rør i horisontal forlegning m Trekkerør 75mm GUL b) Fleksible rør for oppstikk til heng m.v. m Trekkerør Ø 125 mm RØD b) Muffeskjøtte rør i horisontal forlegning for høgspentkabel. Det skal innkalkuleres langbend mellom kummer og høgspentrom. m Multikanal rør for fiber b) Det benyttes multitube rør for fiber forlagt gjennom hele tunnelens lengde, via alle tekniske rom m.v. Det benyttes MT 7x12/8 GUL. c) Multitube føres ubrutt gjennom alle kummer og tekniske bygg. Kun enkeltrør skal åpnes i kummer m.v. ved behov m C-C3 Kryssing av tunnelheng Omfatter også levering og montering av rør som skal krysse tunnelheng. b) Det skal benyttes fleksible trekkerør som er glatte innvendig. c) Kabeltrase er på høyre side (i stigende profilering). Der Akkumulert Sted C :

235 D1-C-74 Sted C: Tunnel C3: Forberedende elektro nødstasjoner og skilt er montert på venstre side, skal tilførsel og signalkabel føres via trekkerør i tunnelheng. Det skal regnes 1 stk. Ø50 mm for hver kryssing. Der det benyttes 2 rør, for strømforsyning og signalkabel, avregnes 2 enheter. Nødvendig horisontal dragning, før kryssing, avregnes i andre prosesser. Trekkerør festes til berget (før vannsikring), fra trekkekum på høyre side og avsluttes ved bakken på venstre side, med 4 m fri ende. Mengde er angitt som antall kryssinger. Enhet er stk. stk C-C3 Oppføring fra kum/grøft; rør til diverse utstyr Omfatter også rør fra kum/grøft og opp til teknisk utstyr som skilt, skap, lys, ventilatorer og kiosker m.m. b) Det benyttes halogenfrie rør C-C C-C C-C3 Fleksible trekkerør, Ø 50 mm b) Fleksible rør fra kum til utstyr. RØD m 190 Fleksible trekkerør, Ø 75 mm b) Fleksible rør fra kum til utstyr. GUL m KABELKANALER, INNSTØPTE TREKKERØR OG TREKKEKUMMER b) c) Omfatter levering og utførelse av kabelkanaler med lokk, innstøpte trekkerør og trekkekummer, plasstøpte eller prefabrikkerte, og inkluderer alle materialer til støping av armert såle og legging av prefabrikkerte elementer. Trekkerør se prosess Betongkvalitet minimum B20. Betongsåle for prefabrikkerte elementer skal ha en tykkelse på minimum 100 mm og skal ha en langsgående armering minst tilsvarende 6 kg/m2. I bunn og topp av kabelkanal / rørkryss legges langsgående 12 mm kamstål c/c 200 mm med 10 mm bøyler c/c 500 mm. Trekkerørene holdes i posisjon under støpingen, f.eks. ved hjelp av avstandsholdere. Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående gjennom trekkekummene. Enhet: m Omfatter også innstøpte trekkerør ved kryssing av veg og nisjer/tverrslag samt trekkekummer i tunnelen og i dagen C-C3 Kabelkanaler, plasstøpte Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m Akkumulert Sted C :

236 D1-C-75 Sted C: Tunnel C3: Forberedende elektro C-C3 Rørkryss, plasstøpte Omfatter plasstøpte rørkryss, inkl forskaling, armering og betong. Trekkerør/varerør er tatt med i prosess Mengden måles som prosjektert volum betong uten fratrekk for kabler og rør. Enhet: m3 Omfatter også levering av rør b) Det benyttes system som type OPI-kanal eller tilsvarende. Rør med ringstivhet SN4. Mengden måles som prosjektert lengde for hvert snitt, gitt av antall rør. Enhet m C-C3 Rørkryss, plasstøpte c) Ved føring av kabel i dagsone mot portal. Fra teknisk bygg til innside av kontaktstøp Antall rør: 3x Ø=110mm rør Røde rør 5x Ø=75mm rør Gule 1x 3xØ=40mm Gule 1xMT 7x12/8 Gul Multitube Eventuell reserveplasser i rørholdere fylles opp med rør som settes av som reservekapasitet. m C-C3 Rørkryss, plasstøpte c) Ved passering av trafikkareal i nisjer Antall rør: 5x Ø=110mm rør Røde rør 5x Ø=75mm rør Gule 5xØ=50mm rør Røde 1x 3xØ=40mm Gule 1xMT 7x12/8 Gul Multitube Eventuell reserveplasser i rørholdere fylles opp med rør som settes av som reservekapasitet. m C-C3 Trekkekummer, prefabrikkerte Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk Omfatter prosjektering, levering av materialer og alle arbeid Akkumulert Sted C :

237 D1-C-76 Sted C: Tunnel C3: Forberedende elektro med fundament, montering, hulltaking og omfylling av komplette trekkekummer/trekkerom for kabler. Omfatter også utvidelse av teoretisk sprengningsprofil ved plassering av kummer bak betongrekkverk b) Det benyttes trekkekummer i plast og betong. c) Hull for innføring av trekkerør skal kjernebores på stedet. Trekkekummer skal nedsettes på filterduk for å hindre inntrengning av singel i rør før trekking. Alle utsparinger mellom rør og kumvegg skal tettes med betong eller anna egnet materiale etter at alle rør er lagt. Alle kummene i sidearel/skulder skal leveres med fast ramme, dempe-/slitering og kjøresterkt hengslet lokk av seigjern. Nødvendig utstrossing for trekkekummer inkluderes i enhetsprisene for trekkekummene. Mengden måles som utført antall. Enhet: stk C-C3 Trekkekummer for høgspent med 3 lokk Gjelder trekkekummer med kjøresterkt lokk for høgspent i tunnelen. b) Betongkum, med minimum innvendig mål, lengde 2,1 m, bredde 0,7 m, høgde 0,5 m. Kummer som type Skarpnes eller tilsvarende. Utsparing i endevegger og på midtfeltets ene side skal tilpasses for å få høgspentrørene helt ut i siden på kummen, slik at bøyningsradius blir størst mulig. c) Det medtas utvidelse av teoretisk sprengningsprofil lokalt ved Mengden måles som utført antall. Enhet: stk stk C-C3 Trekkekummer for høgspent med 1 lokk Gjelder trekkekum med kjøresterkt lokk for høgspent ved teknisk bygg. Plasseres mot midtseksjon på 3-lokkskum, slik at det etableres en "T"-kum. b) Betongkum, minimum innvendig mål, lengde 0,7 m, bredde 0,7 m, høgde 0,5 m. Kummer som type Skarpnes eller tilsvarende. Utsparing i endevegger skal tilpasses for å få høgspentrørene helt ut i siden på kummen, slik at bøyningsradius blir størst mulig. Akkumulert Sted C :

238 D1-C-77 Sted C: Tunnel C3: Forberedende elektro Mengden måles som utført antall. Enhet: stk stk C-C3 Trekkekummer i betong for elektrotekniske installasjoner med 2 lokk Gjelder trekkekummer med kjøresterkt lokk i nisje utenfor tekniske bygg. b) Betongkum, minimum innvendig mål, lengde 1,4 m, bredde 0,7 m, høgde 0,5 m. Mengden måles som utført antall kummer. Enhet: stk stk C-C3 Trekkekummer av plast bak betongrekkverk, prefabrikerte Gjelder trekkekummer med lokk bak betongrekkverk. b) Kummene skal produseres med svekninger for hulltak, tilpasset maksimalt antall rør som skal føres inn/ut. Kummene leveres i plast, med innvendige mål LxBxD= 915x610x900mm. kum leveres med 2-delt ramme og komposittlokk godkjent for 250 grader. Kummer leveres med jordskinne for sammenkobling av inntil 6 stk IX 50mm 2. Jordskinne skal ha tykkelse min. 5mm og tilkobles med kabelsko of sprengskiver. c) Kum skal plasseres mellom betongrekkverket og fjellet. Plasseringen tilpasses slik at topp kum flukter med topp betongkant. Mengden måles som utført antall kummer. Enhet: stk. stk 42 C-C C-C4 Teknisk bygg F1 Tetningsmembran b) e) Omfatter levering og montering av tetningsmembran inklusiv fiberduk for beskyttelse. Omfatter også ev. bearbeiding av underlaget før legging av membran, tilslutning av membran mot sidekanter, fuger etc., samt beskyttelse mot skader i byggetiden. Det benyttes membran type 1 iht. håndbok 163 tabell 8.1 eller asfaltmembran iht. tabell 8.2. Skjøting av membranen skal utføres med dobbel sveis. For beskyttelse av membranen benyttes fiberduk 1200 g/m². Tetthetskontroll av sveis skal utføres med trykkluftprøving. Testtrykket skal være ca. 1 bar pr. mm tykkelse. Trykkfallet etter 10 minutter skal være mindre enn 15%. Mengden måles som prosjektert areal med tetningsmembran. For kontaktstøp del av portal regnes arealet etter teoretisk sprengningsprofil. Enhet: m2 m 2 90 Akkumulert Sted C :

239 D1-C-78 Sted C: Tunnel C4: Teknisk bygg F C-C4 TEKNISKE BYGNINGER, NØDUTGANGER OG KIOSK FOR NØDSTASJON Omfatter materialer, montering og alle bygningsmessige arbeider med tekniske bygninger, nødutganger og kiosk for nødstasjoner. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Gjelder teknisk bygg F1 ved P C-C C-C4 Tekniske bygninger Muring Prosessen omfatter levering og oppføring av delevegger i teknisk bygg av 10 cm lettklinkerblokker med 2 stk fugearmering i hver fuge. Muren skal glattpusses på hver side med 2 cm betong. b) Murverksklasse II, fugeklasse F2. Betongkvalitet mørtel til fuger og puss minimum B30. c) Det skal bores og limes bolter i betongvegg for innfesting av delevegger. Bolter av kamstål Ø8 og lengde 30 cm. Mengde måles som prosjektert areal. m C-C4 Dører og ventilasjonsrister Omfatter også levering og montering av dører inkludert dørkarm, terskel, lås og dørhandtak til trafo-, tavle-, radioog batterirom. Dører til tavle-, radio- og batterirom skal ha brannmotstand EI 60. Jfr krav i håndbok 021. b) Dører med karm og utstyr, og ventilasjonsrister, skal leveres i sjøvannsbestandig aluminium eller syrefast stål av kvalitet minimum A4/AISI 316. Alle overflater skal grunnes med primer og males med epoxybasert maling i mørk grå farge. Tykkelse på primer og maling ca. 60 µm. Dørene skal utstyres med kraftige dørpumper som monteres inne i rommet og ha lufttette gummi-/ neoprenpakninger, smørbare hengsler, og låsepunkt som gir jevnt trykk på pakningen ved låsing. Låsessystemet som branndørlås med en standard låsesylinder. Alle dører med sylinderlås skal leveres med sylinder OLH. Byggherren vil forestå utskifting av sylindre Akkumulert Sted C :

240 D1-C-79 Sted C: Tunnel C4: Teknisk bygg F1 ved overtakelse. Dør til traforom skal leveres med godkjent vertikalt panikkbeslag på innsiden, og dørvrider utvendig. De andre dørene skal ha vanlig dørvrider både ute og inne. Dør til traforom skal leveres med en eller to sjalusirister/ ventilasjonsrister. Ristene skal være gjennomstikksikker, og leveres med støvfilter. Plassering og størrelse i samsvar med tegningene. Dører skal ha karmmål tilpasset utsparinger i vegger. Se K- tegninger. c) Alle dører skal monteres med slagretning utover. Dørene skal monteres før bygg males. Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk C-C C-C C-C C-C4 Dører, traforom Dører, tavlerom Dører, batteri- og radiorom Dører nisjevegg Omfatter levering og montering av 2-fløyet dør til nisjevegg iht tegning. stk 1 stk 3 stk 2 Avregnes for komplett 2-fløyet dør. Enhet : stk stk C-C C-C C-C4 Ventilasjonsrist, batterirom Omfatter også levering og montering av en 250 x 250 mm innstikksikker ventilasjonsrist med filtermatter. stk 1 Ventilasjonsrist, høyspentrom Omfatter også levering og montering av en 500 x 500 mm innstikksikker, ventilasjonsrist med filtermatter i høyspentrom. stk 1 RØRGRØFT I SPRENGT STEIN Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående grøft. Enhet: m Akkumulert Sted C :

241 D1-C-80 Sted C: Tunnel C4: Teknisk bygg F1 Prosessen omfatter komplett drensgrøft for tekniske bygg. m C-C4 Diameter <= 120 mm Prosessen omfatter også DN/OD 110 mm drensledning rundt teknisk bygg. b) Det skal benyttes drensrør min. SN 8 i h.t. NS 2961 (PE), NS 2962 (PP), NS 2963 (PVC) eller NS 3065 (kveil). Produktene skal være merket med sertifiseringsmerket NS ronemerket - eller tredjepartsverifisert til samme kvalitetsnivå. Er ikke annet oppgitt skal det brukes dobbeltveggede drensrør. m C-C4 Planum i tunnel b) c) d) Omfatter avretting, justering og komprimering av planum i tunnel. Omfatter også levering, utlegging og komprimering av et justeringslag av knuste masser med gjennomsnittlig tykkelse på 100 mm. For sålerensk og tilbakefylling i tunnel se prosess og Materialet i justeringslag skal være drenerende, maksimalt 7 % skal passere 0,063 mm sikt regnet av materiale mindre enn 22,4 mm. Fast berg tillates å stikke inntil 50 mm over prosjektert planum på enkelte steder. Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert planum er +/- 40 mm. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm/- 0 mm. Mengden måles som prosjektert behandlet areal målt etter teoretisk sprengningsprofil. Enhet: m2 Omfatter også levering og utlegging av masser til justering/oppretting av planum med lag på 1 m tykkelse. b) Det kreves velgradert telesikre masser T1 Dmax= 50 cm c) Massene skal legges ut og komprimeres iht. håndbok 018. m C-C C-C4 Grovrensk av sprengt bergoverflate, byggegrop over vann c) Omfatter grovrensk av sprengt bergoverflate. Rensken utføres med maskin ned til faste topper i den utsprengte bergoverflaten. Mengden måles som prosjektert rensket areal, jf prosess Enhet: m² m 2 70 Levering og utlegging av masser Omfatter innkjøp, opplasting, tilkjøring, ev. mellomlagring og lagvis utlegging, komprimering og avretting av masser. Filterlag inngår i prosess For masser inntil konstruksjoner benyttes prosess Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ Akkumulert Sted C :

242 D1-C-81 Sted C: Tunnel C4: Teknisk bygg F C-C4 Levering og utlegging av sortert knust stein og grus Gjelder drenerende lag inkludert toppavretting under teknisk bygg. b) 200 mm tykt pukklag Fk 8/64. c) Massene skal komprimeres til 97% standard proctor m 3 9, C-C4 Masser inntil konstruksjoner Omfatter levering, utlegging og komprimering av masser inntil konstruksjoner. b) For eventuell fylling under konstruksjoner benyttes prosess eller Spesiell komprimering under fylling inngår i prosess 24.1, eventuelle filterlag inngår i prosess 52.1, ev. fiberduk inngår i prosess 52.2 og eventuell isolasjon mot frost i prosess Om ikke krav til massene er angitt i den spesielle beskrivelsen eller i Håndbok 018 Vegbygging, kan velgraderte masser av sand, grus eller stein benyttes. Stein med midlere sidekant over 300 mm må ikke benyttes nærmere enn 1 m fra konstruksjonen. Inntil fuktisolasjon og eventuell frostsikring tilføres masser med dmaks < 120 mm, i samme avstand fra konstruksjonen, med forsiktighet slik at punktering av isolasjonen unngås. Den delen av fyllingen som kan være utsatt for frost, skal bygges opp av ikke telefarlige materialer. Masser med humusinnhold større enn 3 % skal ikke brukes. Massene skal ha gradering som gjør fyllingen selvdrenerende, dvs. en gjennomgang på maksimalt 8 % på 0,063 mm siktet for materiale < 20 mm. c) Masser som ikke tilfredsstiller filterkriteriene mot bakenforliggende grunn, skal skilles fra denne med fiberduk (prosess 52.2). Ved bruk av fiberduk skal det velges type og utførelse i samsvar med den spesielle beskrivelsen. Alternativt kan fiberduken erstattes med et filterlag (egen prosess) som tilfredsstiller filterkriteriene til begge sider. Hvor fyllingen danner fundament for veg eller andre konstruksjoner, skal det legges spesiell vekt på god komprimering, slik at framtidige setninger minimeres/unngås. Komprimering av massene skal skje på en slik måte at konstruksjonen og ev. fuktisolering, isolasjon etc. ikke skades. Anbefalt lagtykkelse, minstekrav til komprimering og maksimal tyngde av komprimeringsutstyr framgår av Håndbok 018 Vegbygging. For å tilfredsstille komprimeringskravet for sand og grus, må utleggingen normalt skje med vanninnhold nær det optimale. d) Hvor fyllingen danner fundament for veg, etableres planum og ev. underlag for overgangsplate på toppen av fyllingen. Fyllingsskråningene avrettes med helning som vist i planene. Toleranse for fyllingsskråning er ±150 mm, og for planum ±40 mm. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ C-C4 Avrettingslag b) Omfatter levering, utlegging, komprimering og avretting av avrettingslag under overgangsplater og andre konstruksjoner. Eventuelle bjelker av tre, stål eller betong for opplegg av f.eks. prefabrikkert betongkulvert inngår ikke i prosessen. Avrettingsmassene skal ha en gradering som gjør den egnet for nøye avretting, og tilfredsstille filterkriteriene mot tilstøtende masser. Massene Akkumulert Sted C :

243 D1-C-82 Sted C: Tunnel C4: Teknisk bygg F1 c) skal være selvdrenerende og, hvor frost kan forekomme, ikke telefarlige. For elementkulverter og korrugerte stålrør skal de øverste 0,3 m under konstruksjonene være sand eller grus, hvis ikke annet er angitt. Komprimering utføres på slik måte at tilstøtende massers stabilitet og fasthet ikke forstyrres. Vanligvis skal avrettingslaget med tykkelse inntil 0,2 m komprimeres med minst 5 overfarter med vibroplate med totalvekt inntil 150 kg. Ved større tykkelse utføres komprimering som beskrevet i prosess pkt. c. Avrettingslag under prefabrikkerte konstruksjonsdeler (kulvertelementer, støttemurelementer, stål- og betongrør etc.) avrettes nøyaktig i samsvar med konstruksjonselementets form. For kulverter tas det spesielt hensyn til takfallet på kulverten samt ev. overhøyde. d) Avrettingslaget utføres minimum 0,2 m utenfor fundamentet/ konstruksjonsdelens berøringsflate. Toleranser for ok avrettingslag er: - Sammensatt byggtoleranse: +20 mm, -50 mm - Overflateavvik: 20 mm målt med 1 m rettholt. Mengden måles som prosjektert areal av avrettingslag, medregnet arealet inntil 0,2 m utenfor fundamentet/konstruksjonsdelens berøringsflate. Om ikke annet er angitt regnes avrettingslaget å ha midlere tykkelse 150 mm. Enhet: m² Gjelder drenerende avrettingslag under teknisk bygg. c) 10 cm tykt m C-C4 Fylling inntil konstruksjoner b-c) Fyllmateriale (sand, grus, sprengt stein) kan velges i henhold til Håndbok 018 Vegbygging. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ Gjelder fylling inntil bygg. b) Det skal brukes Fk 0-32 mm. c) Arbeidet skal utføres på en slik måte at membranen ikke blir skadet. m C-C4 Plan forskaling over vann Omfatter plan forskaling og forskaling sammensatt av plane elementer, samt buet forskaling med krumningsradius større eller lik 200 m. Arbeidet regnes som utført over vann dersom forskalingen i sin helhet befinner seg over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81 pkt. a C-C4 Plan forskaling med lemmer (synlige flater) b) c) Materialer til forskalingshud skal være rene, uskadde, skarpkantede og jevntykke lemmer. Alle lemmer skal være av samme type og materiale. Samme flate forskales enten bare med brukte eller bare med nye lemmer. Lemmene settes i regelmessig mønster. Mønsteret skal være i samsvar med eventuelle krav i den spesielle beskrivelsen. Akkumulert Sted C :

244 D1-C-83 Sted C: Tunnel C4: Teknisk bygg F1 Gjelder alle innvendig og utvendige gulv, vegger, dekke, utsparinger, kabelgruber o.l. c) Det kan brukes systemforskaling og/eller lemmer. Alle synlige hjørner skal avfases med 20 mm. m C-C4 Ensidig veggforskaling over vann Omfatter komplett forskaling inklusiv alle tilleggsmaterialer og tilleggsarbeider som ensidig veggforskaling medfører bl.a. med hensyn til avstempling og forankring. Med ensidig forskaling menes forskaling hvor betongtrykket ikke balanseres av et tilsvarende betongtrykk på en motstående forskalingsflate, men må overføres med spesielle stag forankret i berg, herdnet betong, tørrmur etc., eller med spesielle støttekonstruksjoner. Arbeidet regnes som utført over vann dersom forskalingen i sin helhet befinner seg over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81 pkt. a C-C4 Ensidig veggforskaling, valgfri forskalingshud (ikke synlige flater) b) Som prosess Gjelder kant bunnplate under bygget, og gruber i transformatorrom m C-C4 Tillegg for forskaling av spesielle konstruksjonsdetaljer Omfatter de tillegg som de angitte konstruksjonsdetaljene betinger, dvs. både direkte kostnader til utførelse av detaljene og indirekte kostnader ved ev. driftsforsinkelse, tilpassing av øvrig forskaling osv. Om ikke annet er angitt, regnes forskalingsarealet med i den forskalingsprosessen hvor konstruksjonsdetaljen inngår. Gjelder utsparinger for dører. Mengden måles som antall dører. stk C-C C-C4 Utførelsesdetaljer Omfatter alle kostnader som nærmere angitte utførelsesdetaljer betinger. Utsparinger Omfatter materialer og arbeid til utførelse av utsparinger av nærmere angitte dimensjoner. Inkluderer både forskalingsarealet til utsparingen og de ulemper utsparingen medfører ellers. Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk. Omfatter også utsparinger for trekkerør, Akkumulert Sted C :

245 D1-C-84 Sted C: Tunnel C4: Teknisk bygg F1 trykkavlastningsluker og ventiler. c) Henviser til tekning K150 stk C-C C-C4 Armering kamstål B 500 NC Omfatter ferdig bundet armering av kamstål med stålklasse B500NC i henhold til NS , og stangdiameter som angitt, ekskl. ev. lengdetillegg som inngår i prosess Som prosess Nominelle vekter etter NS Enhet: tonn tonn 10,4 Betongstøp over vann, normalvektsbetong Omfatter levering, utstøping og avretting av betong, herdetiltak og beskyttelse av betongen mot skadelige påvirkninger samt flikk og etterarbeider. Etterarbeider utover dette inngår i prosess og b) Betongstøp regnes utført over vann dersom arbeidet utføres over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81 pkt. a. Krav til fasthetsklasse og betongspesifikasjon skal angis i den spesielle beskrivelsen C-C C-C C-C C-C4 Betongavretting på løsmasser b) c) Betongkvalitet minst B30 M60 etter NS-EN Betongavrettingen skal utføres på hele fundamentets berøringsflate og minimum 150 mm utenfor denne. Tykkelsen skal ingen steder være mindre enn 50 mm, om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Avrettingsnøyaktigheten skal være slik at kravene til overdekning for armering i fundamentet med sikkerhet oppfylles. Mengden måles som netto prosjektert areal, inklusiv arealet inntil 150 mm utenfor fundamentets berøringsflate. Enhet: m² Betong SV-40 Betong B45 SV-40 Avretting og pussing av betongoverflate Omfatter endelig overflatebearbeiding ved tetting og glatting av betongoverflaten utover det som inngår i prosess m m 3 85 c) e) Avretting av brudekker inngår i prosess Betongoverflaten trekkes av med rettholt e.l. og bearbeides med trebrett eller tilsvarende slik at den er fri for groper hvor vann kan bli stående. I tillegg skal overflaten stålglattes dersom dette er angitt i den spesielle beskrivelsen. Overflaten skal tilfredsstille samme toleranseklasse som konstruksjonsbetongen forøvrig, kfr. prosess 84. For sidekanter/kantbjelker må det legges vekt på å oppnå et tiltalende utseende. Disse ansees som "karakteristiske linjer i byggeverkets lengderetning" se prosess 84. c) Taket brettskures. Ferdige golv i betong, samt botnplate under datagolv stålglattes. m 2 99,6 Akkumulert Sted C :

246 D1-C-85 Sted C: Tunnel C4: Teknisk bygg F C-C C-C4 Herdetiltak c) Omfatter materialer og arbeider til etterbehandling av utstøpt betong, utover de beskyttelsestiltak som inngår i prosess 84.4 Dersom værforholdene er slik at betongen er utsatt for uttørking, skal herdetiltakene utføres umiddelbart og i takt med avretting/utbedring av eventuelle overflateavvik. Herdning med herdemembran Omfatter påføring av herdemembran på fersk betongoverflate. b) c) Dersom betongoverflaten ikke er utsatt for uttørking, kan prosessen utgå eller tidspunktet for utførelse av den forskyves etter avtale med byggherren. Herdemembranen skal være dokumentert å fungere uten å sprekke eller løfte seg, også om den utsettes for vind. Herdemembranen påføres jevnt i slik mengde og med slikt utstyr at det oppnås full dekning (erfaringsmessig forbruk 0,4-0,5 l/m²) umiddelbart etter ferdigbehandling av overflaten C-C C-C4 Herdemembranen må ikke påføres støpeskjøter og armering. Herdemembranen skal ikke påføres ved sprøyting når det blåser. Øvrig - Maling av innvendige betongflater Omfatter også levering og påføring av to strøk maling, inkludert forbehandling av betongflatene på gulv, vegger og tak i traforom, batterirom og ett strøk maling for støvbinding under datagulvet i tavlerom. Maling av gulv b) Lys blågrå, tokomponent, epoxy maling. c) Betongflatene skal sårflikkes og støvsuges etter at dørene er ferdig montert. Malingen skal påføres tørre flater. m Mengden måles som ferdig malt areal. Enhet: m 2. m C-C C-C4 Maling av vegger og tak b) Hvit, PVA-latex, glans 07 (Jotaplast eller tilsvarende). m Full fuktisolering - A3 Omfatter full fuktisolering type A3-1 med epoksy og støpeasfalt, type A3-2 med prefabrikkert membran, type A3-3 med polyuretan eller type A3-4 med PmB-baserte materialer. Gjelder videre fuktisolering av brudekker og konstruksjoner i fylling over og under grunnvannstanden. Eventuell beskyttelse av fuktisolering på konstruksjoner i fylling inngår i prosess 81, 84 og Dersom prosess med underliggende prosesser ikke er benyttet i Akkumulert Sted C :

247 D1-C-86 Sted C: Tunnel C4: Teknisk bygg F1 b) mengdefortegnelsen, inngår også alle tilslutninger. Finsand for sandavstrøing skal være rent steinmateriale av god forvitringsbestandig bergart. Finsand skal ha kornstørrelse 0,5-1,5 mm og være støvfri, tørr og fri for belegg. Epoksy for fuktisolering type A3-1 skal tilfredsstille følgende materialkrav: Epoksy skal være løsemiddelfri fra leverandør og brukes ufortynnet. Første lag skal være lettflytende epoksy for best mulig inntrengning og impregnering av betongunderlaget. Andre lag skal virke som en forsegling. Lettflytende epoksy og epoksy til forsegling skal tilfresstille krav i tabell ) Tabellen bygger på egenskaper og prøvingsmetoder definert i NS-EN ) Lettflytende epoksy skal være vannbestandig og løsemiddelfri 3) Tillatt avvik fra produsentens oppgitte verdi 4) Temperatur og skjærhastighet oppgis 5) Testbetingelser oppgis. Brukstiden skal være tilstrekkelig for jobben. Isoleringsstøpeasfalt for fuktisolering type A3-1 skal tilfredsstille krav i Håndbok 018 Vegbygging. Akkumulert Sted C :

248 D1-C-87 Sted C: Tunnel C4: Teknisk bygg F1 Prefabrikkert membran for fuktisolering type A3-2 og beskyttelseslag skal tilfredsstille krav i tabell ) Tabellen bygger på egenskaper og prøvingsmetoder definert i pren ) L = på langs av banen, T = på tvers av banen 3) Type 1 er heft mellom membran og betong Polyuretan for fuktisolering type A3-3 skal tilfredsstille følgende krav: Det kreves dokumentasjon/garanti for at produktet kan benyttes ved de aktuelle klimatiske forholdene og at det fungerer sammen med de andre materialene som er tenkt benyttet i konstruksjonen. Polymermodifisert bitumen som benyttes til Top 4S skal tilfredsstille følgende krav: Bindemiddelet skal benevnes og dokumenteres etter metoder gitt i NS-EN Det skal ha en elastisk tilbakegang ved 10 C på minimum 75 % og et mykningspunkt på minimum 80 C. Etter TFOT/RTFOT/Roterende kolbe skal bruddpunkt etter Fraass være maksimum -20 C. For å klare kravene må bindemiddelet normalt ha minimum 5 % SBS-tilsetning. Polymermodifisert bitumenemulsjon PmBE60 (C60BP3) for fuktisolering type A3-4 skal tilfredsstille følgende materialkrav: Basisbindemidlet skal ha et mykningspunkt på minimum 60 C og en elastisk tilbakegang ved 10 C på minimum 75 %. Emulsjonen skal benevnes og dokumenteres etter metoder gitt i NS-EN og NS-EN Emulsjonen skal ha en viskositet (4 mm, 40 C) på 5-10 sekunder og et bindemiddelinnhold på 61 ± 1 %. PmBE60 vil fra og med 2008 benevnes C60BP3 og skal dokumenteres etter metoder gitt i NS-EN og NS-EN Topeka 4S for fuktisolering type A3-4 skal tilfredsstille materialkrav angitt Akkumulert Sted C :

249 D1-C-88 Sted C: Tunnel C4: Teknisk bygg F1 for massetypen i Håndbok 018 Vegbygging. Membraner på konstruksjoner i fylling over og under grunnvannstanden skal tilfredsstille krav i Håndbok 163 Vann og frostsikring i tunneler (2006). Fuktisolering type A3-4 kan brukes på horisontale flater på konstruksjoner i fylling. Fuktisoleringen må da gis en egnet beskyttelse mot penetrering fra overliggende masser som for eksempel et lag asfalt eller nettarmert påstøp i betong. c) Festemidler skal tilfredsstille krav angitt i prosess Lufttemperatur skal være over +10 C. Relativ fuktighet skal være lavere enn 80 % for fuktisolering type A3-1, A3-2 og A3-4 og lavere enn 70 % for fuktisolering type A3-3. Underlagets temperatur skal ligge minst 3 C over duggpunktet ved påføring. Sterk sol og store temperatursvingninger må ikke forekomme. Arbeidene utføres ved fallende temperatur. Materialleverandørs anvisning for legging eller montering skal legges til grunn. Tilslutninger utføres som beskrevet i prosess og aktuelle underprosesser. Full fuktisolering type A3-1 med epoksy og isoleringsstøpeasfalt Epoksy påføres i to lag ved hjelp av rulle, kost, gumminal eller lignende. Spesialsprøyte kan også benyttes men da skal første lag kostes grundig for å redusere omfang av småhull (pinholes) gjennom neste lag. Arbeidstrykk i spesialsprøyten skal dannes av væskepumper slik at drivgass ikke kommer i kontakt med epoksymateriale før det forlater dyse i munnstykke. Epoksymateriale skal fordeles jevnt over hele overflaten. I tilslutninger mot tidligere påført epoksy skal det være overlapp på minst 10 cm og det skal anordnes sone for nytt overlapp med epoksy mot neste påføringsetappe. Materialforbruk skal være ca 0,5 kg/m² i første lag og ca 1,0 kg/m² i andre lag som påføres vått i vått med første lag. Andre lag avstrøs med finsand i mengde 1-2 kg/m². Ved risiko for glidning mellom epoksy og isoleringsstøpeasfalt på grunn av stigningsforhold eller spesielle trafikkforhold kan det brukes økt kornstørrelse 2-4 mm, men med maksimal kornstørrelse 4 mm. Dersom vær eller andre forhold gir risiko for at første lag vil være utherdet før andre lag påføres, skal begge lag avstrøs. Avstrøing skal utføres slik at ferdig overflate ligner et steinfattig grovt sandpapir med oppstikkende steinkorn. Steinkorn skal ikke være gjennomgående i begge lag. Gjennomgående hull i epoksybelegget utbedres med lokal påføring av epoksy som sandavstrøs. Påføring av isoleringsstøpeasfalt skal ikke starte før epoksylagene har oppnådd tilfredsstillende herding. Isoleringsstøpeasfalt håndlegges eller legges ut med utlegger i 15 mm tykkelse. Massene legges direkte inn mot føringskanter eller kantdragere. Utlegging starter fra høyeste punkt på brudekke for å unngå oppdemming av vann mot leggekant som skal danne skjøt mot neste etappe. Ved skjøting skal kant på allerede utlagt masse oppvarmes med skjøtevarmer og skjøtene skal pusses omhyggelig til for hånd. Ved sår i skjøten skal det, dersom skjøteparti har tilstrekkelig høy temperatur, tilføres ny, varm masse som tilpusses til full homogenitet i skjøt. Dersom temperatur er for lav varmes skjøten forsiktig opp med propanflamme, ny varm masse tilføres og skjøten pusses til full homogenitet. Akkumulert Sted C :

250 D1-C-89 Sted C: Tunnel C4: Teknisk bygg F1 På grunn av stor risiko for blæredannelse på det ubeskyttede isoleringslaget skal slitelag legges så snart som mulig og senest 3 dager etter at isoleringsstøpeasfalten er lagt ut. Full fuktisolering type A3-2 med prefabrikkert membran. Betongunderlaget skal være fritt for knaster og grader som vil hindre full kontakt mot membran. Klebing utføres i henhold til spesifikasjon fra leverandør. Det skal være god dekning uten helligdager, men dammer med kleber må heller ikke forekomme. Klebet flate skal være fullstendig tørr før membran rulles ut. Membran legges ut på langs av brudekke fra laveste mot høyeste punkt i tverr- og lengderetning for at overlapp i skjøter ikke skal forhindre vannavrenning. Omlegging på langs av banen skal være minst 10 cm og i skjøter på tvers av banen minst 15 cm. Omlegging skal klebes eller sveises omhyggelig og ha samme egenskaper som membranen for øvrig. I alle tilslutninger mot føringskanter eller kantdragere og mot fugekonstruksjoner skal membranen klebes omhyggelig for å hindre vanninntrengning. Ved tolags membran klebes/sveises andre lag til underliggende lag på tilsvarende måte som det første ble klebet/sveiset såfremt leggeanvisning fra leverandør ikke sier noe annet. Lagene skal forskyves i forhold til hverandre slik at omlegg faller minst 20 cm fra hverandre. Membran skal så snart som mulig dekkes med beskyttelseslag. Utlegging av membran med klebeasfalt Klebeasfalt skal varmes opp i termostatstyrte smeltekjeler. Ved bruk av oksidert bitumen som kleber skal temperatur ikke overstige 220 C. Ved bruk av polymermodifisert bitumen legges leverandørens temperaturbegrensninger til grunn. På klebet, tørt og rent betongdekke rulles membran ut i en bølge av varm, lettflytende klebeasfalt. Klebeasfalten må presses fram foran rullen i full bredde for at det skal oppnås tilfredsstillende heft til underlaget uten innkapsling av luftlommer. Normalt skal forbruket være 1,5-2,0 kg/m². Ved stive membraner eller i kaldt vær kan det være nødvendig å stryke ut oppvarmet bindemiddel først i jevn tykkelse. Deretter sveises fuktisolering til underlaget med propanbrenner. Utlegging av helsveiset membran Den polymerbaserte asfaltmembranen skal ha sveiseunderside, og asfaltmembranen skal helsveises til underlaget med gassbrenner montert på leggevogn. Overoppheting av bitumen må ikke forekomme. For øvrig vises det til anvisning fra leverandør. Utlegging av selvklebende membran Membranen plasseres i riktig stilling og beskyttelsespapiret på kontaktflaten fjernes under utlegging. Etter tilpassing og utrulling presses klebeflaten godt mot underlaget. For å sikre tilfredsstillende klebing spesielt i skjøtene skal det gåes over med en lett håndvals til slutt. Dersom det ligger vann på membranen som må fjernes før videre belegning skal dette tørres opp naturlig og uten bruk av oppvarming. Bruk av propanbrenner må ikke forekomme. For øvrig vises det til anvisning fra leverandør. Beskyttelseslag Som beskyttelseslag kan en tettgradert asfaltbetong Ab 4 i henhold til Håndbok 018 Vegbygging benyttes. Akkumulert Sted C :

251 D1-C-90 Sted C: Tunnel C4: Teknisk bygg F1 Eventuell klebing mellom membranen og beskyttelseslag utføres etter leverandørens anvisning. Beskyttelseslaget utlegges i tykkelse mm ferdig komprimert. Massetemperatur skal ikke overstige 140 C. Masser legges ut for hånd eller med utlegger som ikke skader fuktisoleringen. Ved bruk av utlegger skal det legges på litt asfalt som beskyttelse av fuktisolering i endeavslutning slik at denne ikke forskyves under igangsetting av utlegger. Massene legges direkte inn mot føringskanter eller kantdragere. Komprimering med valsing skal utføres med forsiktighet. Ved de første overkjøringer skal det brukes lett vals slik at membranen ikke skades, men beskyttelseslaget skal valses så det blir mest mulig tett. Full fuktisolering type A3-3 med polyuretan. Primer påføres med rull eller kost eller lignende i en mengde av 0,2 kg/m² og i henhold til spesifikasjon fra leverandør. Fuktisoleringen skal påføres umiddelbart etter avdunsting av løsemiddel fra primet flate. Materialet påføres med tokomponent sprøyte i en tykkelse på ca 2 mm. Brudekke og til utvendig hjørne på kantdragere og ca 10 cm opp på rekkverksstolper behandles i en operasjon. Etter at polyuretanmaterialet er gjennomherdet legges et lag Topeka 4S eller støpeasfalt (Sta 2/Sta 4), i 10 ± 5 mm tykkelse som et heftlag mot overliggende asfaltlag. Full fuktisolering type A3-4 med polymermodifisert bitumen (PmB)- baserte materialer På betongdekke: På rengjort og tørr flate samt 10 cm opp på føringskanter/kantdragere påføres PmBE60 (C60BP3) kleber med sprøyte eller kost i en mengde av 0,3-0,5 kg/m² tilpasset dekkets overflatestruktur og sugeevne. Det skal ikke forekomme dammer eller helligdager. Overflate avstrøs umiddelbart med finsand i en mengde på 1,0-2,0 kg/m². Når overflaten er tørr, normalt etter 3-24 timer, fjernes overskudd av sand med trykkluft. På ståldekke: Mengde PmBE60 (C60BP3) kleber reduseres til 0,1-0,15 kg/m². For øvrig som for betongdekke. På ferdig brutt klebing samt på tørt og rengjort underlag, legges Topeka 4S i en tykkelse på 12 mm. Massen er selvkomprimerende og legges helt inntil vertikale flater. Den hånd- eller maskinlegges med en massetemperatur som ikke må overstige 190 C. Isoleringslaget skal ikke trafikkeres av andre kjøretøy enn de som er nødvendig for de videre belegningsarbeidene. Annen anleggstrafikk skal unngås. Bindlag og/eller slitelag skal legges maksimal 3 døgn etter at fuktisoleringen er utført. d) For å redusere klebrighet i overflaten på varme dager kan Topeka 4S avstrøs med tørr, støvfri finsand i kornstørrelse 0,5-1,5 mm i en mengde på 1-2,0 kg/m² før legging av slitelag. Mengde sand må ikke bli så stor at heft mellom Topeka 4S og slitelag reduseres. Isoleringsstøpeasfalt for full fuktisolering type A3-1 legges med tykkelse 15 ± 5 mm. Topeka 4S for full fuktisolering type A3-4 legges med tykkelse 12 ±3 mm. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² C-C4 Membran over grunnvannstand på konstruksjoner i fylling b-e) Omfatter membran over grunnvannstand på konstruksjoner i fylling. Det vises til Håndbok 163 Vann og frostsikring i tunneler og den spesielle beskrivelsen. Akkumulert Sted C :

252 D1-C-91 Sted C: Tunnel C4: Teknisk bygg F1 Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² Omfatter også komplett levering og montering inkl. oppbrett og innfestingsmidler. Beslaget og fiberduken skal også være innkalkulert i enhetsprisen. Prosessen gjelder også membran på betongavretting under bunnplate. b) Det skal benyttes tetningsmembran av type Alkor-plan nr eller tilsvarende. Min. tykkelse 2.0 mm. For beskyttelse av membranen brukes to lag fiberduk mellom betong/membran og betong/grus. Fiberduken skal være i bruksklasse 4. Mengden måles som prosjektert, fuktisolert areal m C-C4 Drenerende knotteplate b-c) Omfatter drenerende knotteplater på vegger i landkar, kulverter, støttemurer osv over grunnvannstanden. Ved tilbakefylling skal det benyttes masser og eventuelt fiberduk mot knotteplate for å unngå penetrering og/eller nedriving ved oppfylling/ komprimering. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² Gjelder utvendig bygg under terreng. m C-C4 Andre rørsystemer b-c) Omfatter levering og montering av andre rørsystemer som vann- og avløpsledninger, fjernvarmerør osv. Prosessen omfatter også detaljprosjektering, opphengs-/monteringsdetaljer, bend, skjøter, overganger, dilatasjonsskjøter ved landkar etc. Detaljprosjektering skal fremlegges for byggherren til gjennomsyn før oppstart. Rørsystemet skal være utskiftbart. For sandfang, overgang til nedfylt rørsystem, frostisolering, varmekabler og øvrige opplysninger, vises det til den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som montert rørlengde. Enhet: m C-C4 Rørgjennomføringer Omfatter også materialer og arbeid med gjenstøping av utsparinger for trekkerør. b) Til gjenstøping brukes ekspanderende mørtel av egnet type. c) Gjennomføringer utføres vann-og støvtette. Trekkerør legges med fall ut fra yttervegg. Mengden måles som utført antall utsparinger. Enhet: stk stk 8 Akkumulert Sted C :

253 D1-C-92 Sted C: Tunnel C4: Teknisk bygg F C-C4 Innstøpings rørdeler Omfatter også komplett levering av fullt innstøpte Ø110 mm trekkerør internt i bygget. Mengden måles som antall meter innstøpt trekkerør. Enhet m. m 10 C-C C-C5 Teknisk bygg F2/Pumpestasjon PUMPESTASJON Omfatter alle bygningsmessige arbeider inklusive levering av materialer ved utførelse av komplett pumpestasjon i forbindelse med lensing av vann i tunnel. Inkludert i prosessen er også levering og legging av ledninger som ikke er medtatt under hovedprosess 4. Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk Gjelder pumpestasjon med utstyr som skal etableres i bunn av tunnelen. Omfatter også lagring og montering av pumper, levering og montering av rør, rørdeler, ventiler og kraner C-C C-C5 Pumper Leveranse av tørr oppstilte pumper inngår i en annen entreprise. Mottak av pumper Omfatter kontakt med pumpeleverandør, samt mottak, interntransport og oppbevaring av pumper som skal monteres i pumpestasjon. c) Pumper leveres i en annen entreprise. Mengden måles som antall pumper. Enhet: stk stk C-C5 Montering av pumper Omfatter levering av bolter, flenser ol. som er nødvendig og arbeider med å montere pumper på betongsokkel og knytte disse til røropplegget. Omfatter ikke elektrisk montasje. c) Pumpene boltes fast til betongsokkel. Rør med tilhørende flenser tilpasses de leverte pumpene (prosess ) og monteres opp til et komplett system. Støping av sokkel for pumper kan ikke påbegynnes før vi har Akkumulert Sted C :

254 D1-C-93 Sted C: Tunnel C5: Teknisk bygg F2/Pumpestasjon kontroll på innlekkasjen i tunnelen. Når denne er kjent, bestiller byggherre pumper. Mengden måles som antall pumper. Enhet: stk stk C-C5 Trapp I Prosessen omfatter levering og montering av trappe i stål. Trinn av gitterrist i stål, korrosjonsbehandlet og ferdig malt med rekkverk og håndlist i to høyder på begge sider. b) Alt stål skal ha følgende malingssystem: Blåserensing: -Renhet Sa 2 1/2 -Ruhet Medium G (Ry5=50-85 mm ) Beleggsystem: -min. 100 µm sprøyteforsinking grunning -min. 125 µm epoksy mastik -min. 100 µm polyuretan-akryl Tilsammen min. 325 µm total beleggtykkelse. c) Bredde: 900 mm Etasjehøyde: 4710 mm Antall trinn: 30 Høyde opptrinn: Ca 172 mm Dybde inntrinn: Ca 280 mm Detaljutforming: Trappen skal ha bæreprofiler av flattstål eller profilstål og trinn av sklisikre gitterrister. Rekkverk utføres av Ø40-50 mm stålprofiler. Levert og montert inkl. malingssystem. Posten inkluderer nødv. innfesting til vegg og evt støtter til golv. Se tegning: K100, K101 Mengden måles som rund sum. Enhet: RS RS C-C5 Trapp II Omfatter levering og montering av trapper i stål. Omfatter også nødv. innfesting til vegg og evt støtter til golv. b) Trinn av gitterrist i stål, rist innvendig korrosjonsbehandlet og ferdig malt med rekkverk og håndlist i to høyder på begge sider. Prosessen Alt stål skal ha følgende malingssystem: Blåserensing: -Renhet Sa 2 1/2 -Ruhet Medium G (Ry5=50-85 mm) Akkumulert Sted C :

255 D1-C-94 Sted C: Tunnel C5: Teknisk bygg F2/Pumpestasjon Beleggsystem: -min. 100 µm sprøyteforsinking grunning -min. 125 µm epoksy mastik -min. 100 µm polyuretan-akryl Tilsammen min. 325 µm total beleggtykkelse. c) Bredde: 900 mm Etasjehøyde: 800 mm Antall trinn: 4 Opptrinn: 160 mm Inntrinn: 250 mm Detaljutforming: Trappen skal ha bæreprofiler av flattstål eller profilstål og trinn av sklisiker gitterrist. Rekkverk utføres av Ø40-50 mm stålprofiler. Se tegning F100 Mengden måles som rund sum. Enhet: RS RS C-C5 Repos av stål I Omfatter levering og montering av repos på vegg pumpehus. Omfatter også levering og montering av rekkverk med alle nødv. innfesting og støtter til vegg. b) Alt stål skal ha følgende malingssystem: Blåserensing: -Renhet Sa 2 1/2 -Ruhet Medium G (Ry5=50-85 mm ) Beleggsystem: -min. 100 µm sprøyteforsinking grunning. -min. 125 µm epoksy mastik. -min. 100 µm polyuretan-akryl. Tilsammen min. 325 µm total beleggtykkelse. c) Detaljutforming: Repos skal ha bæreprofiler av flattstål eller profilstål og dørk av sklisikre gitterrister. Rekkverk utføres av Ø40-50 mm stålprofiler. Dimensjon LxBxH: 5x1x1,2 m Se tegning: F100. Mengden måles som rund sum. Enhet: RS RS C-C5 Repos av stål II Omfatter levering og montering av repos på teknisk bygg. b) Alt stål skal ha følgende malingssystem: Blåserensing: -Renhet Sa 2 1/2 Akkumulert Sted C :

256 D1-C-95 Sted C: Tunnel C5: Teknisk bygg F2/Pumpestasjon -Ruhet Medium G (Ry5=50-85 mm ) Beleggsystem: -min. 100 µm sprøyteforsinking grunning -min. 125 µm epoksy mastik -min. 100 µm polyuretan-akryl Tilsammen min. 325 µm total beleggtykkelse. c) Detaljutforming: Repos skal ha bæreprofiler av flattstål eller profilstål og dørk av sklisikre gitterrister. Dimensjon: LxBxH = 8x1,2x1,2 m Prosessen omfatter også levering og montering av rekkverk med alle nødv. innfesting og støtter til vegg og gulv. Se tegning: F100. Mengden måles som rund sum. Enhet: RS RS C-C5 Inspeksjonsluker Gjelder luke i betongdekke pumpestasjon 1.etg. Omfatter levering og innsetting inkl. belistning av inspeksjonsluke med lysåpning 700 x 700 mm b) Alt stål skal ha følgende malingssystem: Blåserensing: -Renhet Sa 2 1/2 -Ruhet Medium G (Ry5=50-85 mm ) Beleggsystem: -min. 100 µm sprøyteforsinking grunning -min. 125 µm epoksy mastik -min. 100 µm polyuretan-akryl Tilsammen min. 325 µm total beleggtykkelse. Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk. stk C-C5 Rulleport til nisjevegg for pumpestasjon Omfatter også levering og montering av rulleport i nisjevegg pumpestasjon HxB=4,5 x 4 m. b) Port og festeanordning skal dimensjoneres for vindlast på 1,2 kn/m2. Det stilles krav til tetthet, bestandighet og korrosjonsmotstand. Alle festemidler, skruer og øvrige deler skal være i kvalitet A4 syrefast stål. stk C-C5 Dører og ventilasjonsrister Akkumulert Sted C :

257 D1-C-96 Sted C: Tunnel C5: Teknisk bygg F2/Pumpestasjon Omfatter levering og montering av dører inkludert dørkarm, terskel, lås og dørhandtak til trafo-, tavle-, radio- og batterirom. b) Dører til tavle-, radio- og batterirom skal ha brannmotstand EI 60. Jfr krav i håndbok 021. Dører med karm og utstyr, og ventilasjonsrister, skal leveres i sjøvannsbestandig aluminium eller syrefast stål av kvalitet minimum A4/AISI 316. Alle overflater skal grunnes med primer og males med epoxybasert maling i mørk grå farge. Tykkelse på primer og maling ca. 60 µm. Dørene skal utstyres med kraftige dørpumper som monteres inne i rommet og ha lufttette gummi-/ neoprenpakninger, smørbare hengsler, og låsepunkt som gir jevnt trykk på pakningen ved låsing. Låsessystemet som branndørlås med en standard låsesylinder. Alle dører med sylinderlås skal leveres med sylinder OLH. Byggherren vil forestå utskifting av sylindre ved overtakelse. Dør til traforom skal leveres med godkjent vertikalt panikkbeslag på innsiden, og dørvrider utvendig. De andre dørene skal ha vanlig dørvrider både ute og inne. Dør til traforom skal leveres med en eller to sjalusirister/ ventilasjonsrister. Ristene skal være gjennomstikksikker, og leveres med støvfilter. Plassering og størrelse i samsvar med tegningene. Dører skal ha karmmål tilpasset utsparinger i vegger. Se K- tegninger. c) Alle dører skal monteres med slagretning utover. Dørene skal monteres før bygg males. Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk C-C5 Dører, traforom c) Se tegning K104 stk C-C5 Dører til pumpestasjon Omfatter levering og montering av dører inkl. karm, lås, håndtak, panikkbeslag og inv. dørpumpe. Akkumulert Sted C :

258 D1-C-97 Sted C: Tunnel C5: Teknisk bygg F2/Pumpestasjon c) Alle dører skal monteres med slagretning utover. Se tegning K104 stk C-C C-C C-C5 Dører, tavlerom c) Se tegning K104 stk 2 Dører, batteri- og radiorom c) Se tegning K104 stk 2 Dører nisjevegg Gjelder 1-fløyet dør til nisjevegg iht tegning. Avregnes for komplett. Enhet : stk stk C-C C-C5 43 C-C5 Ventilasjonsrist, batterirom Omfatter levering og montering av en 250 x 250 mm instikksikker ventilasjonsrist med filtermatter. stk 1 Ventilasjonsrist, høyspentrom Omfatter levering og montering av en 500 x 500 mm instikksikker, ventilasjonsrist med filtermatter i høyspentrom. stk 1 RØRLEDNINGER b) Omfatter levering av rør, rørdeler og legging av rør til drensledninger, overvannsledninger, spillvannsledninger (avløp) og vannledninger. Alle arbeider og leveranser i forbindelse med graving, fundament, eventuelle filtermasser, omfylling og gjenfylling er medtatt under prosess 42. Levering og utførelse av kummer er medtatt i prosess 46. Alle leveranser og arbeider i forbindelse med stikkrenner/kulverter er medtatt i prosess 45. Krav til styrke (godstykkelse, armering etc.) for rørmateriell avhenger av belastningsforhold inkl. fyllingshøyder m.v. og er angitt i plan eller den spesielle beskrivelsen. Materiell med skader som ikke kan utbedres slik at det blir likeverdig med nytt, skal ikke brukes. Det skal brukes korrosjonsbestandige materialer. Materiell til skjøter skal ha mål, toleranser og materialegenskaper som sikrer at tetthetskravene kan oppfylles. Tetningsringer skal leveres av rørleverandøren sammen med rørene. Plastrør skal være i henhold til håndbok 018 Vegbygging, pkt Betongrør skal tilfredsstille NS Ved bruk av betongrør i overvannsledninger, spillvannsledninger og vannledninger med tettehetskrav skal det benyttes T-merket rør og gummipakninger levert Akkumulert Sted C :

259 D1-C-98 Sted C: Tunnel C5: Teknisk bygg F2/Pumpestasjon c) med rørene. Utførelse, se håndbok 018, punkt 433. Før rørleggingen påbegynnes, skal det dokumenteres at grøftebunnen er avrettet til angitt høyde og helning og er fri for tele, snø og is. Alt rørmateriale skal rengjøres i skjøt (muffe og spissende) og innvendig før legging og kontrolleres for skader. Innvendige og utvendige skader forårsaket av transport eller lagring, skal utbedres før montering. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. Utgravingen utføres i tilstrekkelig lengde til at røret kan monteres uten avvinkling. Det skal ikke graves ut mer enn strengt nødvendig. Rør med muffe og spissende legges med spissenden i grøftens fallretning. Eventuell vinkelendring foretas etter at røret er skjøvet på plass. d) Tetningsringer og pakninger monteres etter leverandørens anvisninger. Kumgjennomføringen utføres slik at tetthetskravene oppfylles. Ledningen utføres med muffe i flukt med kumveggen og en ny skjøt i en avstand av 6-8 ganger diameteren fra kummen. Dersom det er fare for store setningsdifferanser mellom kum og ledning, skal det benyttes avlastningsplate. Tillatt vertikalt avvik for topp rør er +/- 30 mm. Tillatt avvik i fall: ved ledningsstrekk > 5 meter: ved fall < 10 promille: +/- 2 promille ved fall = 10 promille: +/- 3 promille ved ledningsstrekk < 5 meter: tillatt avvik i fall 10 mm. For plassering i horisontalplanet er tillatt avvik maks. 80 mm for grøft med 1 ledning og maks. 50 mm for grøft med flere ledninger. Tillatt avvik for avvinkling i skjøter (i forhold til angitt avvinkling) er maks. 17 mm/m. I tillegg skal det påses at tillatt avvinkling ifølge produsentens anbefaling ikke overskrides. e) Maks. tillatt rørdeformasjon for plastrør er gitt i håndbok 018 Vegbygging, figur Det foretas dokumentert kontroll av plassering, rørdeformasjon, tetthet og plassering av pakninger. Aktuelle metoder for kontroll av deformasjon kan være tolking og TV-inspeksjon. TV-inspeksjon foretas for rør med diameter > 200 mm. Kontroll av tetthet utføres ved trykkprøving. Kontroll av rørdeformasjon og tetthet skal utføres for alle rørstrekninger etter at rørgrøften er oppfylt til minst 0,7 meter over topp rør. Dokumentert kontroll av rørplassering foretas minst 1 gang pr. skift og/eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk (mellom kummer, knekkpunkt). Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt. Kontroll av tetthet utføres som angitt i håndbok 018 Vegbygging, pkt 434. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde av rør med angitt innvendig diameter, målt gjennom kummer. Enhet: m Omfatter også alt av bend, skjøtemuffer etc, skal medtas i enhetsprisen C-C5 PUMPELEDNING Prosessen omfatter også levering og montering av røranlegg i pumpestasjonen. Prosessen omfatter alle rør, ventiler, rørarmatur og opplegg for innføring av renseplugg etc Akkumulert Sted C :

260 D1-C-99 Sted C: Tunnel C5: Teknisk bygg F2/Pumpestasjon innenfor og utenfor pumpestasjonen. b) Det skal benyttes PE 100 iht. NS-EN Produktene skal være merket med sertifiseringsmerket Nordic Poly Mark - eller tredjepartsverifisert til samme kvalitetsnivå. c) Sveising skal utføres av sertifisert sveiser med gyldig sertifikat for den aktuelle dimensjonen og med sveisemaskin sertifiserte for det aktuelle dimensjonsområdet. Alt rørmateriell rengjøres innvendig før montering. Muffer, falser og spissender rengjøres særlig nøye C-C5 Røropplegg trykkledning Omfatter levering og montering av et komplett rørarrangement i PE100, SDR 9 fra trykkside pumpe og gjennom brannvann. Omfatter også nødvendige flenser, dimensjonsoverganger, bend, bolter, muttere, skiver og pakninger. Omfatter også levering og montering av brannvannsuttak med Nord- eller Stortz kobling utenfor vegg pumpestasjon. c) PE- ledningen skal leveres med PE- krager og påmontert styrerør, slik at skjøter på PE-ledningen unngås. Det henvises til vedlagte plantegninger G110 og snittegninger G111. Entreprenøren innhente mål på pumper fra levarandør og skal montere rør i rett avstand. Det vil bli oppgitt følgende toleranser i byggentreprisen. Maksimalt helningsavvik 0.12 % og maksimalt avvik i vertikal og horisontalplanet på +/- 5 mm. Det skal monteres stusser for trykkgivere på rørene. Avstengningsventiler (manuelle kuleventiler) skal inngå i prisen for rør med stusser. Slike stusser skal være 16 mm (utvendig rørdiameter) etter NS-ISO Min. godstykkelse 1,5 mm. Entreprenør skal dimensjonere, levere og montere rørklammer og understøttelser ihht. SSG standard. Alle rør skal klamres tilstrekkelig for å unngå vibrasjoner eller ikke akseptable deformasjoner. Det må ikke være direkte kontakt mellom syrefast stål og varmforsinket St37-2, støpejern eller betong. Alle understøttelser og klamringer dimensjoneres og tegnes av entreprenøren. Anleggsflaten mellom rør og klammer må være tilstrekkelig til at rørene ikke skades. Alle kanter og Akkumulert Sted C :

261 D1-C-100 Sted C: Tunnel C5: Teknisk bygg F2/Pumpestasjon hjørner på klamringer og konsoller skal avrundes. Materiale på stålklamringen skal være syrefast stål. Entreprenøren skal inkludere 5 mm tykk neoprengummibånd eller plater og montere disse mellom rustfrie rør og rørklammer for å hindre kontakt. Krav til utførelse av rørarrangement i PE. Entreprenøren skal levere kopi av sveisesertifikater på personell og sveiseutstyr før arbeidet starter. Speilsveising All sveising skal utføres av personell med gyldig sveisesertifikat utstedt av NEMKO CERTFICATION gruppe B eller dokumentert likeverdig sertifikat. Sveising skal utføres av personell som i løpet av de to siste årene kan dokumentere erfaring fra sveising av aktuell rørdimensjon. Flenseskjøter Det benyttes PE-krager og løsflenser i st 37 med byggemål iht. trykklasse PN16. Flensepakninger skal være stålarmerte med konisk form. Materialkvalitet i henhold til SS-EN 681. Bolter, skruer mm Alle bolter, skiver og muttere som monteres i stasjonen skal være i syrefast stål. Det skal benyttes plane stoppskiver under boltehode og mutter. På silumin løsflenser benyttes underlagsskiver i plast. Alle skruer for rørflenser, armatur mm skal ha gjengefett. Pakninger Materialkvalitet for pakninger i henhold til SS-EN 681. Flensepakninger skal være stålarmerte med konisk form. Materialkvalitet. Akkumulert Sted C :

262 D1-C-101 Sted C: Tunnel C5: Teknisk bygg F2/Pumpestasjon Kvaliteten på rør dokumenteres med materialsertifikater fra leverandør. Ledningen skal leveres med ferdig påmonterte PE-krager og styrerør C-C5 Pumpeledning Ø280, SDR 9 Prosessen omfatter også levering og montering av pumpeledning på trykkside til og med brannvannskum. b) Materiale: PE 100 Trykklasse: PN 16 Mengden måles som prosjektert antall meter. Enhet: m m C-C5 Pumpeledning Ø315, SDR 9 Prosessen omfatter også levering og montering av pumpeledning på trykkside til og med brannvannskumme. b) Materiale: PE 100 Trykklasse: PN 16 Mengden måles som prosjektert antall meter. Enhet: m m C-C5 Pumpeledning Ø250, SDR 11 Prosessen omfatter levering og montering av sugerør fra pumpesump til flens foran pumpestokk sugeside. Inkl. alle rørdeler som bend, overganger flenser, bolter etc. Utvendig diameter 280 mm. Prosessen omfatter også montering av luftestuss med ventil på sugerøret. Luftestuss må stå på den høyeste punkt på røret. b) Materiale: PE 100 Trykklasse: PN 12,5 Mengden måles som prosjektert antall meter. Enhet: m m C-C5 Pumpeledning Ø280, SDR 11 Akkumulert Sted C :

263 D1-C-102 Sted C: Tunnel C5: Teknisk bygg F2/Pumpestasjon Omfatter levering og montering av sugerør fra pumpesump til flens foran pumpestokk sugeside. Inkl. alle rørdeler som bend, overganger flenser, bolter etc. Utvendig diameter 280 mm. Prosessen omfatter også montering av luftestuss med ventil på sugerøret. Luftestuss må stå på den høyeste punkt på røret. b) Materiale: PE 100 Trykklasse: PN 12,5 Mengden måles som prosjektert antall meter. Enhet: m m C-C5 Pumpeledning Ø110, SDR 11 Omfatter levering og montering av rør DN 80 fra flens sluseventil ved pumper og frem til flens i samlestokk utenfor pumperom. b) Materialkvalitet: PE100, SDR 11 produsert iht. EN12201 / EN Trykklasse: PN16 Mengden måles som prosjektert antall meter. Enhet: m m C-C5 Pumpeledning Ø63, SDR 17 Omfatter pumpeledning for lensepumpe i pumperom og rørgjennomføring m/ betongkrave. Mengden måles som prosjektert antall meter. Enhet: m m C-C5 Flensrør Ø280, SDR 9 m/påstikk for renseplugg Omfatter levering og montering av T- flensrør med påstikk for renseplugg. b) Ø200, materialkvalitet: PE100 SDR 9 Trykklassen: PN16 Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk stk C-C5 Tetthetsprøving og trykkprøving Omfatter alle arbeider med og materialer til prøving av trykkledninger, samlestokk og sugeledning. Akkumulert Sted C :

264 D1-C-103 Sted C: Tunnel C5: Teknisk bygg F2/Pumpestasjon e) Prøvene utføres etter NS3550 og NS3551 med krav iht. NS 3420, kapittel H61. Entreprenøren kan i tillegg utføre tetthetsprøving etter hvert som rørleggerarbeidene utføres. Denne tetthetsprøvingen betraktes som en anleggskontroll og er byggherren uvedkommende. Oppfylles ikke normene, skal entreprenøren koste nødvendig utbedring. Mengden måles som rund sum. Enhet: RS RS C-C5 Samlestokk Ø250, PE100, SDR11 Omfatter levering og montering av samlestokk på sugesiden inne i pumpehuset. Omfatter også rørdeler som bend, overganger flenser, bolter, etc. Utvendig diameter 250 mm. b) Materielkvalitet: PE100 Trykklasse: PN 16 Enhet: stk stk C-C5 Samlestokk Ø315, PE100, SDR9 Omfatter levering og montering av samlestokk på trykksiden utenfor pumpehuset. Inkl. alle rørdeler som bend, overganger flenser, bolter, etc. Utvendig diameter 315 mm. b) Materielkvalitet: PE100 Trykklasse: PN 16 Enhet: stk. stk C-C5 Overgang I Omfatter levering og montering av overgang DN 250 x DN 100 b) PE100 PN16 SDR 11. c) Min. byggelengde 500 mm. Monteres før vannmengdemåler. Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk stk C-C5 Overgang II Akkumulert Sted C :

265 D1-C-104 Sted C: Tunnel C5: Teknisk bygg F2/Pumpestasjon Omfatter levering og montering av overgang DN 280 x DN 100. b) PE100 SDR 9. c) Min byggelengde 300 mm. Monteres etter vannmengdemåler. Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk stk C-C5 Flensrør med murkrage DN 250 Omfatter levering og montering av flenset rør med murkrage til innstøping i vegg mellom pumpesump og pumperom. b) DN 250, trykklasse PN16. Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk stk C-C5 Flensrør med murkrage DN 80 Omfatter levering og montering av flensrør med murkrage til innstøping i vegg mellom pumperom og samlestokk. b) DN 80 trykklasse PN16. Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk stk C-C5 Blindflenser Omfatter levering og montering av blindflens DN200 for innføring av renseplugg. Inklusive pakninger, bolter, skiver og muttere. b) Blindflens leveres i syrefast stål eller lakkert aluminium. Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk stk C-C5 Flensestuss for innføring av renseplugg Omfatter levering og montering av flensestuss DN250 for innføring av renseplugg. b) Flensestuss leveres i tilsvarende materiale som rørene. Akkumulert Sted C :

266 D1-C-105 Sted C: Tunnel C5: Teknisk bygg F2/Pumpestasjon Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk stk C-C5 Rengjøring av pumpeledning Omfatter rengjøring og pluggkjøring av pumpeledning. c) Entreprenør kan bruke pumpeledning til pumping av prosessvann i 10 uker før overlevering. Rørtrasè skal rengjøres før tilkobling til permanente pumper. Mengden måles som rund sum. Enhet: RS RS C-C5 Ventiler Omfatter levering og montering av ventiler og armaturer til pumpesystemet. Stengeventiler skal være kuleventil eller skyvespjeldventiler. Tilbakeslagsventiler skal være kuleventil med renseluke. b) Ventiler over DN 125 skal ha syrefast materialkvalitet. På de deler som er i kontakt med sjøvann skal ha gummi- eller teflonbelleg. Ventiler under DN125 skal leveres i PE kuleventil SDR 11. Entreprenøren skal levere dokumentasjon/ materialsertifirkater på de ventiler som benyttes. Ventilene etter pumpene skal ha trykklasse PN 16. Mengden måles som prosjektert antall ventiler. Enhet: stk C-C5 Kuleventil DN80 PN16 Omfatter komplett levering og montering av DN 80 kuleventil. b) Ventiltype: GPA ventil i PP/EPDM PN 16 eller tilsvarende. c) Ventilene monteres etter tilbakeslagsventil på trykksiden for hver pumpe, på ledning ut til samlestokk. stk C-C5 Kuleventil DN 250 foran pumper PN16 Omfatter levering og montering av ventiler på sugeledning DN250. Akkumulert Sted C :

267 D1-C-106 Sted C: Tunnel C5: Teknisk bygg F2/Pumpestasjon b) Trykklasse: PN16 stk C-C5 Tilbakeslagsventiler DN 80, PN 16 Omfatter levering og montering av kjegleventil i plast. b) Det skal brukes ventil av plast etter trykklasse PN16. Ventilene skal være av anerkjent fabrikat og godkjennes av byggherren. c) Tilbakeslagsventilen skal plasseres mellom samlestokk og pumper på sugeside. stk C-C5 Planum i tunnel b) c) d) Omfatter avretting, justering og komprimering av planum i tunnel. Omfatter også levering, utlegging og komprimering av et justeringslag av knuste masser med gjennomsnittlig tykkelse på 100 mm. For sålerensk og tilbakefylling i tunnel se prosess og Materialet i justeringslag skal være drenerende, maksimalt 7 % skal passere 0,063 mm sikt regnet av materiale mindre enn 22,4 mm. Fast berg tillates å stikke inntil 50 mm over prosjektert planum på enkelte steder. Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert planum er +/- 40 mm. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm/- 0 mm. Mengden måles som prosjektert behandlet areal målt etter teoretisk sprengningsprofil. Enhet: m2 Omfatter også levering og utlegging av masser til justering/oppretting av planum med lag på 1 m tykkelse. b) Det kreves velgradert telesikre masser T1 Dmax= 50 cm c) Massene skal legges ut og komprimeres iht. håndbok 018. m C-C5 MURER AV NATURSTEIN Omfatter nødvendig graving utover vegens prosjekterte profil, samt ev. avstempling eller spunt, eventuell sprengning/pigging av fot, opplasting, transport og utlegging av overskuddsmasser. Omfatter også nødvendig fundament, støpt såle der dette er aktuelt, fuging og bakstøp inkl. armering. Omfatter også levering, utsortering, opplasting og transport av stein fra lager eller sidetak, samt oppføring av mur. Omfatter også levering og arbeider med tilbakefyllingsmasser, drenering og eventuelle masser til fundament under mur. Dimensjon og høyde som vist i planene. b) Uttak i skjæring og tunnel av stein til mur, inkl. transport til lager for videre bearbeiding, er medtatt under hovedprosess 2 og 3. Uttak fra sidetak av stein til mur er medtatt under hovedprosess 2. Krav til steintype og størrelse/form som angitt. Steinen skal være av slik Akkumulert Sted C :

268 D1-C-107 Sted C: Tunnel C5: Teknisk bygg F2/Pumpestasjon c) kvalitet at den tåler håndtering under opplasting, transport og muring. Steinen skal også tåle de belastningene som vil oppstå i muren. Muren skal utføres som angitt. Hver stein skal ligge støtt i muren, med tilnærmet horisontale fuger og muren skal bygges i forband. Det skal ikke være gjennomgående vertikale fuger. Helningen skal ikke være brattere enn 3:1. Tilbakefyllingsmasser skal legges ut lagvis. Eventuelle større steiner i tilbakefyllingsmassene må anordnes slik at de ikke gir et punktvis trykk eller kiles mot steinene i muren. d) Alle murer skal fundamenteres på ikke telefarlig og stabilt underlag. Fundament i telefarlige løsmasser skal være masseutskiftet og avrettet med drenerende masser. Muren skal være uten svanker og kuler. Avvik fra prosjektert høyde topp mur skal ikke overstige +/- 100 mm. Mengden måles som prosjektert flate regnet fra underkant såle til topp murkrone. Enhet: m2 Gjelder front av murstein ned til pumpesump. Omfatter også levering og arbeidet med mure steinblokker med filterlag og fiberduk mot planert/sprengtsteinsflate. b) Det skal benyttes sortert steinblokker fra tunnelen. Krav: D10 >600 mm; T10 > 400 mm. c) Muren skal fundamenteres på berggrunn. Murene skal mures vannrett skift med helning 1:3. Viser til tegning F100 - F104. m C-C C-C C-C C-C C-C5 Graving av sprengt stein i uavstivet byggegrop over vann Omfatter graving av sprengt stein. Forøvrig som prosess Mengden måles som prosjektert fast volum etter profil for sprengning, kfr. prosess Enhet: m³ Finrensk av sprengt bergoverflate, byggegrop over vann c) Omfatter finrensk av sprengt bergoverflate, inklusiv grovrensk. Berget skal renskes for alt løst materiale ved hjelp av f.eks. luft- eller vannspyling. m 3 50 Mengden måles som prosjektert rensket areal, jf prosess Enhet: m² m TRANSPORT AV MASSER Omfatter transport, tipping og utplanering av løsmasser, sprengt stein og demolerte blokker, inklusiv eventuelle tippavgifter/leveringsgebyrer eller tilsvarende. Opplasting er tatt med i graveprosessene. Mengden måles som prosjektert fast volum målt i byggegropa. Enhet: m³ m 3 50 Levering og utlegging av masser Omfatter innkjøp, opplasting, tilkjøring, ev. mellomlagring og lagvis utlegging, komprimering og avretting av masser. Filterlag inngår i prosess For masser inntil konstruksjoner benyttes prosess Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ Levering og utlegging av sortert knust stein og grus Akkumulert Sted C :

269 D1-C-108 Sted C: Tunnel Gjelder drenerende lag inkludert toppavretting under teknisk bygg. b) 100 mm tykt pukklag Fk C5: Teknisk bygg F2/Pumpestasjon c) Massene skal komprimeres til 97% standard proctor m C-C5 Masser inntil konstruksjoner Omfatter levering, utlegging og komprimering av masser inntil konstruksjoner. b) For eventuell fylling under konstruksjoner benyttes prosess eller Spesiell komprimering under fylling inngår i prosess 24.1, eventuelle filterlag inngår i prosess 52.1, ev. fiberduk inngår i prosess 52.2 og eventuell isolasjon mot frost i prosess Om ikke krav til massene er angitt i den spesielle beskrivelsen eller i Håndbok 018 Vegbygging, kan velgraderte masser av sand, grus eller stein benyttes. Stein med midlere sidekant over 300 mm må ikke benyttes nærmere enn 1 m fra konstruksjonen. Inntil fuktisolasjon og eventuell frostsikring tilføres masser med dmaks < 120 mm, i samme avstand fra konstruksjonen, med forsiktighet slik at punktering av isolasjonen unngås. Den delen av fyllingen som kan være utsatt for frost, skal bygges opp av ikke telefarlige materialer. Masser med humusinnhold større enn 3 % skal ikke brukes. Massene skal ha gradering som gjør fyllingen selvdrenerende, dvs. en gjennomgang på maksimalt 8 % på 0,063 mm siktet for materiale < 20 mm. c) Masser som ikke tilfredsstiller filterkriteriene mot bakenforliggende grunn, skal skilles fra denne med fiberduk (prosess 52.2). Ved bruk av fiberduk skal det velges type og utførelse i samsvar med den spesielle beskrivelsen. Alternativt kan fiberduken erstattes med et filterlag (egen prosess) som tilfredsstiller filterkriteriene til begge sider. Hvor fyllingen danner fundament for veg eller andre konstruksjoner, skal det legges spesiell vekt på god komprimering, slik at framtidige setninger minimeres/unngås. Komprimering av massene skal skje på en slik måte at konstruksjonen og ev. fuktisolering, isolasjon etc. ikke skades. Anbefalt lagtykkelse, minstekrav til komprimering og maksimal tyngde av komprimeringsutstyr framgår av Håndbok 018 Vegbygging. For å tilfredsstille komprimeringskravet for sand og grus, må utleggingen normalt skje med vanninnhold nær det optimale. d) Hvor fyllingen danner fundament for veg, etableres planum og ev. underlag for overgangsplate på toppen av fyllingen. Fyllingsskråningene avrettes med helning som vist i planene. Toleranse for fyllingsskråning er ±150 mm, og for planum ±40 mm. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ C-C5 Fylling inntil konstruksjoner b-c) Fyllmateriale (sand, grus, sprengt stein) kan velges i henhold til Håndbok 018 Vegbygging. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ Gjelder fylling inntil bygg. Akkumulert Sted C :

270 D1-C-109 Sted C: Tunnel C5: Teknisk bygg F2/Pumpestasjon b) Det kan brukes pukk 0-32 mm. Hovedsak er at massene er telesikker og drenerende. c) Arbeidet skal utføres på en slik måte at membranen ikke blir skadet. m C-C C-C5 Innstøpte bolter i berg Innstøpte bolter i berg over vann Omfatter etablering av bolter/dybler i berg over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81. pkt.. Se også prosess Prosessen inkluderer boring av hull, fullstendig rengjøring og sikring av hull, gysing av boltehull, levering og innsetting av bolter, underlagsplate, forankring eller innstøping av bolter og eventuell etterstramming, samt prøving og rapportering. Videre inkluderes ev. innmåling og oppmerking. b-c) Kun innstøpte bolter er godkjent som permanente bolter. Det benyttes bolter med stålkvalitet B500C i henhold til kravene i NS Boltene skal varmforsinkes minst 65 µm i henhold til NS-EN ISO 1461 og pulverlakkeres med epoksy i henhold til NS-EN For innstøpte kamstålbolter skal det benyttes mørtel som støpemateriale. Mørtelen skal minst være av fasthetsklasse B20. Mørtelen skal inneholde ekspanderende tilsetning. Sand som brukes i mørtel skal være jevnt gradert fra 0-2 mm. Der det er vannlekkasjer i borhullene, bør det nyttes hurtigbindende sement. Borhullets dimensjon skal være tilpasset boltetypen. For innstøpte bolter skal differensen mellom boltens nominelle diameter og minste hulldiameter være tilpasset boltelengden, men minst 10 mm. Bolten skal være fullstendig omhyllet av innstøpingsmasse. Mengden måles som utført antall bolter av hver dimensjon og lengde i berg. Enhet: stk. Gjelder fjellbolter til forankring av teknisk bygg, pumpehus, frontvegg pumpesump. c) Ø20 stk C-C5 Plan forskaling over vann Omfatter plan forskaling og forskaling sammensatt av plane elementer, samt buet forskaling med krumningsradius større eller lik 200 m. Arbeidet regnes som utført over vann dersom forskalingen i sin helhet befinner seg over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81 pkt. a C-C5 Plan forskaling med lemmer (synlige flater) b) c) Materialer til forskalingshud skal være rene, uskadde, skarpkantede og jevntykke lemmer. Alle lemmer skal være av samme type og materiale. Samme flate forskales enten bare med brukte eller bare med nye lemmer. Lemmene settes i regelmessig mønster. Mønsteret skal være i samsvar med eventuelle krav i den spesielle beskrivelsen. Akkumulert Sted C :

271 D1-C-110 Sted C: Tunnel C5: Teknisk bygg F2/Pumpestasjon Gjelder alle innvendig og utvendige flater for gulv, vegger, dekke, utsparinger, kabelgruber o.l. c) Det kan brukes systemforskaling og/eller lemmer. Alle synlige hjørner skal avfases med 20 mm. m C-C5 Ensidig veggforskaling over vann Omfatter komplett forskaling inklusiv alle tilleggsmaterialer og tilleggsarbeider som ensidig veggforskaling medfører bl.a. med hensyn til avstempling og forankring. Med ensidig forskaling menes forskaling hvor betongtrykket ikke balanseres av et tilsvarende betongtrykk på en motstående forskalingsflate, men må overføres med spesielle stag forankret i berg, herdnet betong, tørrmur etc., eller med spesielle støttekonstruksjoner. Arbeidet regnes som utført over vann dersom forskalingen i sin helhet befinner seg over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81 pkt. a C-C5 Ensidig veggforskaling, valgfri forskalingshud (ikke synlige flater) b) Som prosess Gjelder bunnplate til teknisk bygg og fundament for delevegg nisje. m C-C5 Tillegg for forskaling av spesielle konstruksjonsdetaljer Omfatter de tillegg som de angitte konstruksjonsdetaljene betinger, dvs. både direkte kostnader til utførelse av detaljene og indirekte kostnader ved ev. driftsforsinkelse, tilpassing av øvrig forskaling osv. Om ikke annet er angitt, regnes forskalingsarealet med i den forskalingsprosessen hvor konstruksjonsdetaljen inngår. Prosessen omfatter også ca. 20 cm betongsokkel for pumper og betongklosser under rør og rørdeler. c) Plassering og endelig utforming bestemmes når pumpeløsning er valgt. Betongsokkel forankres til gulv med gysebolter. Mengden måles som antall sokler. Enhet: stk stk C-C C-C5 Utførelsesdetaljer Omfatter alle kostnader som nærmere angitte utførelsesdetaljer betinger. Utsparinger Omfatter materialer og arbeid til utførelse av utsparinger av nærmere angitte dimensjoner. Inkluderer både forskalingsarealet til utsparingen og de ulemper utsparingen medfører ellers. Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk. Akkumulert Sted C :

272 D1-C-111 Sted C: Tunnel C5: Teknisk bygg F2/Pumpestasjon Gjelder utsparinger for dører, luker, ventiler, trekkerør og trykkavlastningsluker. c) Se tegning K101. stk C-C C-C5 Armering kamstål B 500 NC Omfatter ferdig bundet armering av kamstål med stålklasse B500NC i henhold til NS , og stangdiameter som angitt, ekskl. ev. lengdetillegg som inngår i prosess Som prosess Nominelle vekter etter NS Enhet: tonn tonn 22,3 Betongstøp over vann, normalvektsbetong Omfatter levering, utstøping og avretting av betong, herdetiltak og beskyttelse av betongen mot skadelige påvirkninger samt flikk og etterarbeider. Etterarbeider utover dette inngår i prosess og b) Betongstøp regnes utført over vann dersom arbeidet utføres over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81 pkt. a. Krav til fasthetsklasse og betongspesifikasjon skal angis i den spesielle beskrivelsen C-C C-C C-C C-C5 Betongavretting på løsmasser b) c) Betongkvalitet minst B30 M60 etter NS-EN Betongavrettingen skal utføres på hele fundamentets berøringsflate og minimum 150 mm utenfor denne. Tykkelsen skal ingen steder være mindre enn 50 mm, om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Avrettingsnøyaktigheten skal være slik at kravene til overdekning for armering i fundamentet med sikkerhet oppfylles. Mengden måles som netto prosjektert areal, inklusiv arealet inntil 150 mm utenfor fundamentets berøringsflate. Enhet: m² Betong SV-40 Betong B45 SV-40 Avretting og pussing av betongoverflate Omfatter endelig overflatebearbeiding ved tetting og glatting av betongoverflaten utover det som inngår i prosess m m c) e) Avretting av brudekker inngår i prosess Betongoverflaten trekkes av med rettholt e.l. og bearbeides med trebrett eller tilsvarende slik at den er fri for groper hvor vann kan bli stående. I tillegg skal overflaten stålglattes dersom dette er angitt i den spesielle beskrivelsen. Overflaten skal tilfredsstille samme toleranseklasse som konstruksjonsbetongen forøvrig, kfr. prosess 84. For sidekanter/kantbjelker må det legges vekt på å oppnå et tiltalende utseende. Disse ansees som "karakteristiske linjer i byggeverkets lengderetning" se prosess 84. Akkumulert Sted C :

273 D1-C-112 Sted C: Tunnel C5: Teknisk bygg F2/Pumpestasjon c) Taket brettskures. Ferdige golv i betong, samt botnplate under datagolv stålglattes. m C-C C-C5 Herdetiltak c) Omfatter materialer og arbeider til etterbehandling av utstøpt betong, utover de beskyttelsestiltak som inngår i prosess 84.4 Dersom værforholdene er slik at betongen er utsatt for uttørking, skal herdetiltakene utføres umiddelbart og i takt med avretting/utbedring av eventuelle overflateavvik. Herdning med herdemembran Omfatter påføring av herdemembran på fersk betongoverflate. b) c) Dersom betongoverflaten ikke er utsatt for uttørking, kan prosessen utgå eller tidspunktet for utførelse av den forskyves etter avtale med byggherren. Herdemembranen skal være dokumentert å fungere uten å sprekke eller løfte seg, også om den utsettes for vind. Herdemembranen påføres jevnt i slik mengde og med slikt utstyr at det oppnås full dekning (erfaringsmessig forbruk 0,4-0,5 l/m²) umiddelbart etter ferdigbehandling av overflaten C-C5 Herdemembranen må ikke påføres støpeskjøter og armering. Herdemembranen skal ikke påføres ved sprøyting når det blåser. Øvrig - Maling av innvendige betongflater Omfatter også komplett levering og påføring av to strøk maling, inkludert forbehandling av betongflatene på gulv, vegger og tak i traforom, batterirom og ett strøk maling for støvbinding under datagulvet i tavlerom. c) Betongflatene skal sårflikkes og støvsuges etter at dørene er ferdig montert. Malingen skal påføres tørre flater. Mengden måles som ferdig malt areal. Enhet: m 2. m C-C5 85 C-C5 Maling av vegger og tak b) Hvit, PVA-latex, glans 07 (Jotaplast eller tilsvarende). m STÅL Omfatter alle materialer og arbeider i forbindelse med levering, transport, mellomlagring, montering og kontroll av konstruksjoner og konstruksjonsdeler av stål. Fugekonstruksjoner, rekkverk, samt lagre og utstyr for avvanning inngår i prosess 87. b) Alle materialer skal være i samsvar med gjeldende Norsk Standard for stål, samt standarder referert til i disse i den utstrekning det ikke er angitt avvikende bestemmelser i de etterfølgende prosessene eller i den spesielle beskrivelsen. Akkumulert Sted C :

274 D1-C-113 Sted C: Tunnel C5: Teknisk bygg F2/Pumpestasjon c) All utførelse skal være i samsvar med gjeldende Norsk Standard for stålkonstruksjoner samt norske standarder referert til i disse i den utstrekning det ikke er angitt avvikende bestemmelser i de etterfølgende prosessene eller i den spesielle beskrivelsen. Utførelsen skal være i henhold til akseptkriterier for de ulike kontrollklasser angitt i de enkelte prosesser eller i den spesielle beskrivelsen. d) e) Arbeidet med leveransen skal foregå i nær kontakt og samarbeid med byggherren. Entreprenøren plikter å holde byggherren underrettet om arbeidets gang og skal orientere om eventuelle problemer under arbeidet som kan ha betydning for produktets kvalitet eller leveringstidspunkt. Som angitt i den spesielle beskrivelsen eller under de enkelte prosesser. Kontrollen deles i tre klasser avhengig av konstruksjonstype/ arbeidsprosess: Kontrollklasse 1: Liten kontroll Kontrollklasse 2: Middels kontroll Kontrollklasse 3: Omfattende kontroll Kontrollklasse velges i samsvar med tabell 85-1, dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Akkumulert Sted C :

275 D1-C-114 Sted C: Tunnel C5: Teknisk bygg F2/Pumpestasjon 1) Konstruksjoner eller arbeidsprosesser som ikke dekkes av tabellen skal angis i den spesielle beskrivelsen. 2) Hvis utmatting er dimensjonerende, skal kontrollklasse 2 erstattes med kontrollklasse 3. Dette angis i den spesielle beskrivelsen. 3) Sveiseforbindelser på bærende konstruksjoner skal ha samme kontrollklasse som konstruksjonsdelen 4) Hovedbærere i bjelkebruer, staver i bærende fagverk o.l. 5) F.eks. tverrkryss og andre sekundæravstivinger. 6) F.eks. rekkverk, leidere, gangbaner o.l. Entreprenøren skal gjennomføre kontrollen iht. kravene angitt for de enkelte prosesser og i et omfang avhengig av kontrollklassen. Byggherren har rett til å kontrollere alle sider ved produksjonen, også hos underleverandører. Byggherren vil så vidt råd er, innrette sitt kontrollarbeid slik at verkstedsarbeidet heftes minst mulig. Kontrollen forutsettes dog utført i normal arbeidstid, og entreprenørens tidstap eller ulemper på grunn av kontrollen er byggherren uvedkommende. Byggherren skal underrettes minst tre arbeidsdager i forveien når kontroll, som byggherren skal foreta eller bevitne, må foretas. Entreprenøren plikter fritt å stille nødvendig arbeidshjelp og kraner for sjauing og snuing etc., samt målehjelp til disposisjon for byggherren. Han plikter også å sørge for trygg arbeidsplattform for kontrolløren der det er nødvendig. Dersom byggherren forlanger det, skal samtlige stålkomponenter legges fram for kontroll etter hvert som de produseres, og på en slik måte at all bearbeiding kan kontrolleres. Mengden måles som netto prosjektert vekt iflg. endelige materiallister. Det regnes med densitet for stål lik 7,85 kg/dm³. Enhet: tonn Omfatter også levering, bearbeiding og montering av stålbjelke til kranbane i pumpehus. Stålbjelken og oppheng skal dimensjoneres og sertifiseres for 1 tonn last. Akkumulert Sted C :

276 D1-C-115 Sted C: Tunnel C5: Teknisk bygg F2/Pumpestasjon b) Stålkvalitet S355N. Dimensjon HEA140 c) Stålbjelken skal påsveises endeplater t = 12 mm for innfesting i betongvegg. Stålbjelken skal overflatebehandles iht. prosess etter påsveis. Se tegning K101 og K109. e) Kranbanen skal prøvebelastes for 1,5 x sertifisert last. tonn 0, C-C5 Full fuktisolering - A3 Omfatter full fuktisolering type A3-1 med epoksy og støpeasfalt, type A3-2 med prefabrikkert membran, type A3-3 med polyuretan eller type A3-4 med PmB-baserte materialer. Gjelder videre fuktisolering av brudekker og konstruksjoner i fylling over og under grunnvannstanden. Eventuell beskyttelse av fuktisolering på konstruksjoner i fylling inngår i prosess 81, 84 og b) Dersom prosess med underliggende prosesser ikke er benyttet i mengdefortegnelsen, inngår også alle tilslutninger. Finsand for sandavstrøing skal være rent steinmateriale av god forvitringsbestandig bergart. Finsand skal ha kornstørrelse 0,5-1,5 mm og være støvfri, tørr og fri for belegg. Epoksy for fuktisolering type A3-1 skal tilfredsstille følgende materialkrav: Epoksy skal være løsemiddelfri fra leverandør og brukes ufortynnet. Første lag skal være lettflytende epoksy for best mulig inntrengning og impregnering av betongunderlaget. Andre lag skal virke som en forsegling. Lettflytende epoksy og epoksy til forsegling skal tilfresstille krav i tabell ) Tabellen bygger på egenskaper og prøvingsmetoder definert i NS-EN Akkumulert Sted C :

277 D1-C-116 Sted C: Tunnel C5: Teknisk bygg F2/Pumpestasjon 2) Lettflytende epoksy skal være vannbestandig og løsemiddelfri 3) Tillatt avvik fra produsentens oppgitte verdi 4) Temperatur og skjærhastighet oppgis 5) Testbetingelser oppgis. Brukstiden skal være tilstrekkelig for jobben. Isoleringsstøpeasfalt for fuktisolering type A3-1 skal tilfredsstille krav i Håndbok 018 Vegbygging. Prefabrikkert membran for fuktisolering type A3-2 og beskyttelseslag skal tilfredsstille krav i tabell ) Tabellen bygger på egenskaper og prøvingsmetoder definert i pren ) L = på langs av banen, T = på tvers av banen 3) Type 1 er heft mellom membran og betong Polyuretan for fuktisolering type A3-3 skal tilfredsstille følgende krav: Det kreves dokumentasjon/garanti for at produktet kan benyttes ved de aktuelle klimatiske forholdene og at det fungerer sammen med de andre materialene som er tenkt benyttet i konstruksjonen. Polymermodifisert bitumen som benyttes til Top 4S skal tilfredsstille følgende krav: Bindemiddelet skal benevnes og dokumenteres etter metoder gitt i NS-EN Det skal ha en elastisk tilbakegang ved 10 C på minimum 75 % og et mykningspunkt på minimum 80 C. Etter TFOT/RTFOT/Roterende kolbe skal bruddpunkt etter Fraass være maksimum -20 C. For å klare kravene må bindemiddelet normalt ha minimum 5 % SBS-tilsetning. Polymermodifisert bitumenemulsjon PmBE60 (C60BP3) for fuktisolering type A3-4 skal tilfredsstille følgende materialkrav: Basisbindemidlet skal ha et mykningspunkt på minimum 60 C og en elastisk tilbakegang ved 10 C på minimum 75 %. Emulsjonen skal Akkumulert Sted C :

278 D1-C-117 Sted C: Tunnel C5: Teknisk bygg F2/Pumpestasjon benevnes og dokumenteres etter metoder gitt i NS-EN og NS-EN Emulsjonen skal ha en viskositet (4 mm, 40 C) på 5-10 sekunder og et bindemiddelinnhold på 61 ± 1 %. PmBE60 vil fra og med 2008 benevnes C60BP3 og skal dokumenteres etter metoder gitt i NS-EN og NS-EN Topeka 4S for fuktisolering type A3-4 skal tilfredsstille materialkrav angitt for massetypen i Håndbok 018 Vegbygging. Membraner på konstruksjoner i fylling over og under grunnvannstanden skal tilfredsstille krav i Håndbok 163 Vann og frostsikring i tunneler (2006). Fuktisolering type A3-4 kan brukes på horisontale flater på konstruksjoner i fylling. Fuktisoleringen må da gis en egnet beskyttelse mot penetrering fra overliggende masser som for eksempel et lag asfalt eller nettarmert påstøp i betong. c) Festemidler skal tilfredsstille krav angitt i prosess Lufttemperatur skal være over +10 C. Relativ fuktighet skal være lavere enn 80 % for fuktisolering type A3-1, A3-2 og A3-4 og lavere enn 70 % for fuktisolering type A3-3. Underlagets temperatur skal ligge minst 3 C over duggpunktet ved påføring. Sterk sol og store temperatursvingninger må ikke forekomme. Arbeidene utføres ved fallende temperatur. Materialleverandørs anvisning for legging eller montering skal legges til grunn. Tilslutninger utføres som beskrevet i prosess og aktuelle underprosesser. Full fuktisolering type A3-1 med epoksy og isoleringsstøpeasfalt Epoksy påføres i to lag ved hjelp av rulle, kost, gumminal eller lignende. Spesialsprøyte kan også benyttes men da skal første lag kostes grundig for å redusere omfang av småhull (pinholes) gjennom neste lag. Arbeidstrykk i spesialsprøyten skal dannes av væskepumper slik at drivgass ikke kommer i kontakt med epoksymateriale før det forlater dyse i munnstykke. Epoksymateriale skal fordeles jevnt over hele overflaten. I tilslutninger mot tidligere påført epoksy skal det være overlapp på minst 10 cm og det skal anordnes sone for nytt overlapp med epoksy mot neste påføringsetappe. Materialforbruk skal være ca 0,5 kg/m² i første lag og ca 1,0 kg/m² i andre lag som påføres vått i vått med første lag. Andre lag avstrøs med finsand i mengde 1-2 kg/m². Ved risiko for glidning mellom epoksy og isoleringsstøpeasfalt på grunn av stigningsforhold eller spesielle trafikkforhold kan det brukes økt kornstørrelse 2-4 mm, men med maksimal kornstørrelse 4 mm. Dersom vær eller andre forhold gir risiko for at første lag vil være utherdet før andre lag påføres, skal begge lag avstrøs. Avstrøing skal utføres slik at ferdig overflate ligner et steinfattig grovt sandpapir med oppstikkende steinkorn. Steinkorn skal ikke være gjennomgående i begge lag. Gjennomgående hull i epoksybelegget utbedres med lokal påføring av epoksy som sandavstrøs. Påføring av isoleringsstøpeasfalt skal ikke starte før epoksylagene har oppnådd tilfredsstillende herding. Isoleringsstøpeasfalt håndlegges eller legges ut med utlegger i 15 mm tykkelse. Massene legges direkte inn mot føringskanter eller kantdragere. Utlegging starter fra høyeste punkt på brudekke for å unngå oppdemming av vann mot leggekant som skal danne skjøt mot neste etappe. Akkumulert Sted C :

279 D1-C-118 Sted C: Tunnel C5: Teknisk bygg F2/Pumpestasjon Ved skjøting skal kant på allerede utlagt masse oppvarmes med skjøtevarmer og skjøtene skal pusses omhyggelig til for hånd. Ved sår i skjøten skal det, dersom skjøteparti har tilstrekkelig høy temperatur, tilføres ny, varm masse som tilpusses til full homogenitet i skjøt. Dersom temperatur er for lav varmes skjøten forsiktig opp med propanflamme, ny varm masse tilføres og skjøten pusses til full homogenitet. På grunn av stor risiko for blæredannelse på det ubeskyttede isoleringslaget skal slitelag legges så snart som mulig og senest 3 dager etter at isoleringsstøpeasfalten er lagt ut. Full fuktisolering type A3-2 med prefabrikkert membran. Betongunderlaget skal være fritt for knaster og grader som vil hindre full kontakt mot membran. Klebing utføres i henhold til spesifikasjon fra leverandør. Det skal være god dekning uten helligdager, men dammer med kleber må heller ikke forekomme. Klebet flate skal være fullstendig tørr før membran rulles ut. Membran legges ut på langs av brudekke fra laveste mot høyeste punkt i tverr- og lengderetning for at overlapp i skjøter ikke skal forhindre vannavrenning. Omlegging på langs av banen skal være minst 10 cm og i skjøter på tvers av banen minst 15 cm. Omlegging skal klebes eller sveises omhyggelig og ha samme egenskaper som membranen for øvrig. I alle tilslutninger mot føringskanter eller kantdragere og mot fugekonstruksjoner skal membranen klebes omhyggelig for å hindre vanninntrengning. Ved tolags membran klebes/sveises andre lag til underliggende lag på tilsvarende måte som det første ble klebet/sveiset såfremt leggeanvisning fra leverandør ikke sier noe annet. Lagene skal forskyves i forhold til hverandre slik at omlegg faller minst 20 cm fra hverandre. Membran skal så snart som mulig dekkes med beskyttelseslag. Utlegging av membran med klebeasfalt Klebeasfalt skal varmes opp i termostatstyrte smeltekjeler. Ved bruk av oksidert bitumen som kleber skal temperatur ikke overstige 220 C. Ved bruk av polymermodifisert bitumen legges leverandørens temperaturbegrensninger til grunn. På klebet, tørt og rent betongdekke rulles membran ut i en bølge av varm, lettflytende klebeasfalt. Klebeasfalten må presses fram foran rullen i full bredde for at det skal oppnås tilfredsstillende heft til underlaget uten innkapsling av luftlommer. Normalt skal forbruket være 1,5-2,0 kg/m². Ved stive membraner eller i kaldt vær kan det være nødvendig å stryke ut oppvarmet bindemiddel først i jevn tykkelse. Deretter sveises fuktisolering til underlaget med propanbrenner. Utlegging av helsveiset membran Den polymerbaserte asfaltmembranen skal ha sveiseunderside, og asfaltmembranen skal helsveises til underlaget med gassbrenner montert på leggevogn. Overoppheting av bitumen må ikke forekomme. For øvrig vises det til anvisning fra leverandør. Utlegging av selvklebende membran Membranen plasseres i riktig stilling og beskyttelsespapiret på kontaktflaten fjernes under utlegging. Etter tilpassing og utrulling presses klebeflaten godt mot underlaget. For å sikre tilfredsstillende klebing spesielt i skjøtene skal det gåes over med en lett håndvals til slutt. Dersom det ligger vann på membranen som må fjernes før videre belegning skal dette tørres opp naturlig og uten bruk av oppvarming. Bruk Akkumulert Sted C :

280 D1-C-119 Sted C: Tunnel C5: Teknisk bygg F2/Pumpestasjon av propanbrenner må ikke forekomme. For øvrig vises det til anvisning fra leverandør. Beskyttelseslag Som beskyttelseslag kan en tettgradert asfaltbetong Ab 4 i henhold til Håndbok 018 Vegbygging benyttes. Eventuell klebing mellom membranen og beskyttelseslag utføres etter leverandørens anvisning. Beskyttelseslaget utlegges i tykkelse mm ferdig komprimert. Massetemperatur skal ikke overstige 140 C. Masser legges ut for hånd eller med utlegger som ikke skader fuktisoleringen. Ved bruk av utlegger skal det legges på litt asfalt som beskyttelse av fuktisolering i endeavslutning slik at denne ikke forskyves under igangsetting av utlegger. Massene legges direkte inn mot føringskanter eller kantdragere. Komprimering med valsing skal utføres med forsiktighet. Ved de første overkjøringer skal det brukes lett vals slik at membranen ikke skades, men beskyttelseslaget skal valses så det blir mest mulig tett. Full fuktisolering type A3-3 med polyuretan. Primer påføres med rull eller kost eller lignende i en mengde av 0,2 kg/m² og i henhold til spesifikasjon fra leverandør. Fuktisoleringen skal påføres umiddelbart etter avdunsting av løsemiddel fra primet flate. Materialet påføres med tokomponent sprøyte i en tykkelse på ca 2 mm. Brudekke og til utvendig hjørne på kantdragere og ca 10 cm opp på rekkverksstolper behandles i en operasjon. Etter at polyuretanmaterialet er gjennomherdet legges et lag Topeka 4S eller støpeasfalt (Sta 2/Sta 4), i 10 ± 5 mm tykkelse som et heftlag mot overliggende asfaltlag. Full fuktisolering type A3-4 med polymermodifisert bitumen (PmB)- baserte materialer På betongdekke: På rengjort og tørr flate samt 10 cm opp på føringskanter/kantdragere påføres PmBE60 (C60BP3) kleber med sprøyte eller kost i en mengde av 0,3-0,5 kg/m² tilpasset dekkets overflatestruktur og sugeevne. Det skal ikke forekomme dammer eller helligdager. Overflate avstrøs umiddelbart med finsand i en mengde på 1,0-2,0 kg/m². Når overflaten er tørr, normalt etter 3-24 timer, fjernes overskudd av sand med trykkluft. På ståldekke: Mengde PmBE60 (C60BP3) kleber reduseres til 0,1-0,15 kg/m². For øvrig som for betongdekke. På ferdig brutt klebing samt på tørt og rengjort underlag, legges Topeka 4S i en tykkelse på 12 mm. Massen er selvkomprimerende og legges helt inntil vertikale flater. Den hånd- eller maskinlegges med en massetemperatur som ikke må overstige 190 C. Isoleringslaget skal ikke trafikkeres av andre kjøretøy enn de som er nødvendig for de videre belegningsarbeidene. Annen anleggstrafikk skal unngås. Bindlag og/eller slitelag skal legges maksimal 3 døgn etter at fuktisoleringen er utført. d) For å redusere klebrighet i overflaten på varme dager kan Topeka 4S avstrøs med tørr, støvfri finsand i kornstørrelse 0,5-1,5 mm i en mengde på 1-2,0 kg/m² før legging av slitelag. Mengde sand må ikke bli så stor at heft mellom Topeka 4S og slitelag reduseres. Isoleringsstøpeasfalt for full fuktisolering type A3-1 legges med tykkelse 15 ± 5 mm. Topeka 4S for full fuktisolering type A3-4 legges med tykkelse 12 ±3 mm. Akkumulert Sted C :

281 D1-C-120 Sted C: Tunnel C5: Teknisk bygg F2/Pumpestasjon Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² C-C5 Membran over grunnvannstand på konstruksjoner i fylling b-e) Omfatter membran over grunnvannstand på konstruksjoner i fylling. Det vises til Håndbok 163 Vann og frostsikring i tunneler og den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² Omfatter også komplett levering og montering inkl. oppbrett og innfestingsmidler. Beslaget og fiberduken skal også være innkalkulert i enhetsprisen. Prosessen gjelder også membran på betongavretting under bunnplate. b) Det omfatter og skal benyttes tetningsmembran av type Alkor-plan nr eller tilsvarende. Min. tykkelse 2.0 mm. For beskyttelse av membranen brukes to lag fiberduk mellom betong/membran og betong/grus. Fiberduken skal være i bruksklasse 4. Mengden måles som prosjektert, fuktisolert areal m C-C5 Drenerende knotteplate b-c) Omfatter drenerende knotteplater på vegger i landkar, kulverter, støttemurer osv over grunnvannstanden. Ved tilbakefylling skal det benyttes masser og eventuelt fiberduk mot knotteplate for å unngå penetrering og/eller nedriving ved oppfylling/ komprimering. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² Gjelder utvendig bygg under terreng. m C-C5 Andre rørsystemer b-c) Omfatter levering og montering av andre rørsystemer som vann- og avløpsledninger, fjernvarmerør osv. Prosessen omfatter også detaljprosjektering, opphengs-/monteringsdetaljer, bend, skjøter, overganger, dilatasjonsskjøter ved landkar etc. Detaljprosjektering skal fremlegges for byggherren til gjennomsyn før oppstart. Rørsystemet skal være utskiftbart. For sandfang, overgang til nedfylt rørsystem, frostisolering, varmekabler og øvrige opplysninger, vises det til den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som montert rørlengde. Enhet: m C-C5 Rørgjennomføringer Omfatter også materialer og arbeid med gjenstøping av utsparinger for trekkerør. Akkumulert Sted C :

282 D1-C-121 Sted C: Tunnel C5: Teknisk bygg F2/Pumpestasjon b) Til gjenstøping brukes ekspanderende mørtel av egnet type. c) Gjennomføringer utføres vann-og støvtette. Trekkerør legges med fall ut fra yttervegg. Mengden måles som utført antall utsparinger. Enhet: stk stk C-C5 Innstøpings rørdeler Omfatter også komplett levering av fullt innstøpte Ø110 mm trekkerør internt i bygget. Mengden måles som antall meter innstøpt trekkerør. Enhet m. m 10 C-C C-C C-C C-C C-C6 Teknisk bygg F3 Tetningsmembran b) e) Omfatter levering og montering av tetningsmembran inklusiv fiberduk for beskyttelse. Omfatter også ev. bearbeiding av underlaget før legging av membran, tilslutning av membran mot sidekanter, fuger etc., samt beskyttelse mot skader i byggetiden. Det benyttes membran type 1 iht. håndbok 163 tabell 8.1 eller asfaltmembran iht. tabell 8.2. Skjøting av membranen skal utføres med dobbel sveis. For beskyttelse av membranen benyttes fiberduk 1200 g/m². Tetthetskontroll av sveis skal utføres med trykkluftprøving. Testtrykket skal være ca. 1 bar pr. mm tykkelse. Trykkfallet etter 10 minutter skal være mindre enn 15%. Mengden måles som prosjektert areal med tetningsmembran. For kontaktstøp del av portal regnes arealet etter teoretisk sprengningsprofil. Enhet: m2 TEKNISKE BYGNINGER, NØDUTGANGER OG KIOSK FOR NØDSTASJON Omfatter materialer, montering og alle bygningsmessige arbeider med tekniske bygninger, nødutganger og kiosk for nødstasjoner. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Gjelder teknisk bygg F1 ved P4940. Tekniske bygninger Muring Prosessen omfatter levering og oppføring av delevegger i teknisk bygg av 10 cm lettklinkerblokker med 2 stk fugearmering i hver fuge. Muren skal glattpusses på hver side med 2 cm betong. m 2 60 Akkumulert Sted C :

283 D1-C-122 Sted C: Tunnel C6: Teknisk bygg F3 b) Murverksklasse II, fugeklasse F2. Betongkvalitet mørtel til fuger og puss minimum B30. c) Det skal bores og limes bolter i betongvegg for innfesting av delevegger. Bolter av kamstål Ø8 og lengde 30 cm. Mengde måles som prosjektert areal. m C-C6 Dører og ventilasjonsrister Omfatter også komplett levering og montering av dører inkludert dørkarm, terskel, lås og dørhandtak til trafo-, tavle-, radio- og batterirom. Dører til tavle-, radio- og batterirom skal ha brannmotstand EI 60. Jfr krav i håndbok 021. b) Dører med karm og utstyr, og ventilasjonsrister, skal leveres i sjøvannsbestandig aluminium eller syrefast stål av kvalitet minimum A4/AISI 316. Alle overflater skal grunnes med primer og males med epoxybasert maling i mørk grå farge. Tykkelse på primer og maling ca. 60 µm. Dørene skal utstyres med kraftige dørpumper som monteres inne i rommet og ha lufttette gummi-/ neoprenpakninger, smørbare hengsler, og låsepunkt som gir jevnt trykk på pakningen ved låsing. Låsessystemet som branndørlås med en standard låsesylinder. Alle dører med sylinderlås skal leveres med sylinder OLH. Byggherren vil forestå utskifting av sylindre ved overtakelse. Dør til traforom skal leveres med godkjent vertikalt panikkbeslag på innsiden, og dørvrider utvendig. De andre dørene skal ha vanlig dørvrider både ute og inne. Dør til traforom skal leveres med en eller to sjalusirister/ ventilasjonsrister. Ristene skal være gjennomstikksikker, og leveres med støvfilter. Plassering og størrelse i samsvar med tegningene. Dører skal ha karmmål tilpasset utsparinger i vegger. Se K- tegninger. c) Alle dører skal monteres med slagretning utover. Dørene skal monteres før bygg males. Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk. Akkumulert Sted C :

284 D1-C-123 Sted C: Tunnel C6: Teknisk bygg F C-C C-C C-C C-C6 Dører, traforom Dører, tavlerom Dører, batteri- og radiorom Dører nisjevegg Omfatter levering og montering av 2-fløyet dør til nisjevegg iht tegning. stk 1 stk 3 stk 2 Avregnes for komplett 2-fløyet dør. Enhet : stk stk C-C C-C C-C6 Ventilasjonsrist, høyspentrom Omfatter også komplett levering og montering av en 500 x 500 mm instikksikker, ventilasjonsrist med filtermatter i høyspentrom. stk 1 Ventilasjonsrist, batterirom Omfatter også komplett levering og montering av en 250 x 250 mm instikksikker ventilasjonsrist med filtermatter. stk 1 RØRGRØFT I SPRENGT STEIN Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående grøft. Enhet: m Gjelder komplett drensgrøft for tekniske bygg. m C-C6 Diameter <= 120 mm Gjelder drensledning rundt teknisk bygg. b) Det skal benyttes drensrør min. SN 8 i h.t. NS 2961 (PE), NS 2962 (PP), NS 2963 (PVC) eller NS 3065 (kveil). Produktene skal være merket med sertifiseringsmerket NS kronemerket - eller tredjepartsverifisert til samme kvalitetsnivå. Er ikke annet oppgitt skal det brukes dobbeltveggede drensrør. Akkumulert Sted C :

285 D1-C-124 Sted C: Tunnel C6: Teknisk bygg F3 c) DN/OD 110 mm m C-C6 Planum i tunnel b) c) d) Omfatter avretting, justering og komprimering av planum i tunnel. Omfatter også levering, utlegging og komprimering av et justeringslag av knuste masser med gjennomsnittlig tykkelse på 100 mm. For sålerensk og tilbakefylling i tunnel se prosess og Materialet i justeringslag skal være drenerende, maksimalt 7 % skal passere 0,063 mm sikt regnet av materiale mindre enn 22,4 mm. Fast berg tillates å stikke inntil 50 mm over prosjektert planum på enkelte steder. Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert planum er +/- 40 mm. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm/- 0 mm. Mengden måles som prosjektert behandlet areal målt etter teoretisk sprengningsprofil. Enhet: m2 Omfatter også levering og utlegging av masser til justering/oppretting av planum med lag på 1 m tykkelse. b) Det kreves velgradert telesikre masser T1 Dmax= 50 cm c) Massene skal legges ut og komprimeres iht. håndbok 018. m C-C C-C C-C6 Grovrensk av sprengt bergoverflate, byggegrop over vann c) Omfatter grovrensk av sprengt bergoverflate. Rensken utføres med maskin ned til faste topper i den utsprengte bergoverflaten. Mengden måles som prosjektert rensket areal, jf prosess Enhet: m² m 2 70 Levering og utlegging av masser Omfatter innkjøp, opplasting, tilkjøring, ev. mellomlagring og lagvis utlegging, komprimering og avretting av masser. Filterlag inngår i prosess For masser inntil konstruksjoner benyttes prosess Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ Levering og utlegging av sortert knust stein og grus Gjelder drenerende lag inkludert toppavretting under teknisk bygg. b) 200 mm tykt pukklag Fk c) Massene skal komprimeres til 97% standard proctor m 3 9, C-C6 Masser inntil konstruksjoner Omfatter levering, utlegging og komprimering av masser inntil konstruksjoner. For eventuell fylling under konstruksjoner benyttes prosess eller Spesiell komprimering under fylling inngår i prosess 24.1, eventuelle filterlag inngår i prosess 52.1, ev. fiberduk inngår i prosess 52.2 Akkumulert Sted C :

286 D1-C-125 Sted C: Tunnel C6: Teknisk bygg F3 b) og eventuell isolasjon mot frost i prosess Om ikke krav til massene er angitt i den spesielle beskrivelsen eller i Håndbok 018 Vegbygging, kan velgraderte masser av sand, grus eller stein benyttes. Stein med midlere sidekant over 300 mm må ikke benyttes nærmere enn 1 m fra konstruksjonen. Inntil fuktisolasjon og eventuell frostsikring tilføres masser med dmaks < 120 mm, i samme avstand fra konstruksjonen, med forsiktighet slik at punktering av isolasjonen unngås. Den delen av fyllingen som kan være utsatt for frost, skal bygges opp av ikke telefarlige materialer. Masser med humusinnhold større enn 3 % skal ikke brukes. Massene skal ha gradering som gjør fyllingen selvdrenerende, dvs. en gjennomgang på maksimalt 8 % på 0,063 mm siktet for materiale < 20 mm. c) Masser som ikke tilfredsstiller filterkriteriene mot bakenforliggende grunn, skal skilles fra denne med fiberduk (prosess 52.2). Ved bruk av fiberduk skal det velges type og utførelse i samsvar med den spesielle beskrivelsen. Alternativt kan fiberduken erstattes med et filterlag (egen prosess) som tilfredsstiller filterkriteriene til begge sider. Hvor fyllingen danner fundament for veg eller andre konstruksjoner, skal det legges spesiell vekt på god komprimering, slik at framtidige setninger minimeres/unngås. Komprimering av massene skal skje på en slik måte at konstruksjonen og ev. fuktisolering, isolasjon etc. ikke skades. Anbefalt lagtykkelse, minstekrav til komprimering og maksimal tyngde av komprimeringsutstyr framgår av Håndbok 018 Vegbygging. For å tilfredsstille komprimeringskravet for sand og grus, må utleggingen normalt skje med vanninnhold nær det optimale. d) Hvor fyllingen danner fundament for veg, etableres planum og ev. underlag for overgangsplate på toppen av fyllingen. Fyllingsskråningene avrettes med helning som vist i planene. Toleranse for fyllingsskråning er ±150 mm, og for planum ±40 mm. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ C-C6 Avrettingslag b) c) Omfatter levering, utlegging, komprimering og avretting av avrettingslag under overgangsplater og andre konstruksjoner. Eventuelle bjelker av tre, stål eller betong for opplegg av f.eks. prefabrikkert betongkulvert inngår ikke i prosessen. Avrettingsmassene skal ha en gradering som gjør den egnet for nøye avretting, og tilfredsstille filterkriteriene mot tilstøtende masser. Massene skal være selvdrenerende og, hvor frost kan forekomme, ikke telefarlige. For elementkulverter og korrugerte stålrør skal de øverste 0,3 m under konstruksjonene være sand eller grus, hvis ikke annet er angitt. Komprimering utføres på slik måte at tilstøtende massers stabilitet og fasthet ikke forstyrres. Vanligvis skal avrettingslaget med tykkelse inntil 0,2 m komprimeres med minst 5 overfarter med vibroplate med totalvekt inntil 150 kg. Ved større tykkelse utføres komprimering som beskrevet i prosess pkt. c. Avrettingslag under prefabrikkerte konstruksjonsdeler (kulvertelementer, støttemurelementer, stål- og betongrør etc.) avrettes nøyaktig i samsvar med konstruksjonselementets form. For kulverter tas det spesielt hensyn til takfallet på kulverten samt ev. overhøyde. d) Avrettingslaget utføres minimum 0,2 m utenfor fundamentet/ konstruksjonsdelens berøringsflate. Toleranser for ok avrettingslag er: - Sammensatt byggtoleranse: +20 mm, -50 mm - Overflateavvik: 20 mm målt med 1 m rettholt. Mengden måles som prosjektert areal av avrettingslag, medregnet arealet Akkumulert Sted C :

287 D1-C-126 Sted C: Tunnel C6: Teknisk bygg F3 inntil 0,2 m utenfor fundamentet/konstruksjonsdelens berøringsflate. Om ikke annet er angitt regnes avrettingslaget å ha midlere tykkelse 150 mm. Enhet: m² Gjelder drenerende avrettingslag under teknisk bygg. c) 10 cm tykt m C-C6 Fylling inntil konstruksjoner b-c) Fyllmateriale (sand, grus, sprengt stein) kan velges i henhold til Håndbok 018 Vegbygging. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ Gjelder fylling inntil bygg. b) Det kan brukes Fk 0/32 mm. c) Arbeidet skal utføres på en slik måte at membranen ikke blir skadet. m C-C6 Plan forskaling over vann Omfatter plan forskaling og forskaling sammensatt av plane elementer, samt buet forskaling med krumningsradius større eller lik 200 m. Arbeidet regnes som utført over vann dersom forskalingen i sin helhet befinner seg over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81 pkt. a C-C6 Plan forskaling med lemmer (synlige flater) b) c) Materialer til forskalingshud skal være rene, uskadde, skarpkantede og jevntykke lemmer. Alle lemmer skal være av samme type og materiale. Samme flate forskales enten bare med brukte eller bare med nye lemmer. Lemmene settes i regelmessig mønster. Mønsteret skal være i samsvar med eventuelle krav i den spesielle beskrivelsen. Gjelder alle innvendig og utvendige gulv, vegger, dekke, utsparinger, kabelgruber o.l. c) Det kan brukes systemforskaling og/eller lemmer. Alle synlige hjørner skal avfases med 20 mm. Mengde måles som prosjektert areale. Enhet m2. m C-C6 Ensidig veggforskaling over vann Omfatter komplett forskaling inklusiv alle tilleggsmaterialer og tilleggsarbeider som ensidig veggforskaling medfører bl.a. med hensyn til avstempling og forankring. Med ensidig forskaling menes forskaling hvor betongtrykket ikke balanseres av et tilsvarende betongtrykk på en motstående forskalingsflate, men må overføres med spesielle stag forankret i berg, Akkumulert Sted C :

288 D1-C-127 Sted C: Tunnel C6: Teknisk bygg F3 herdnet betong, tørrmur etc., eller med spesielle støttekonstruksjoner. Arbeidet regnes som utført over vann dersom forskalingen i sin helhet befinner seg over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81 pkt. a C-C6 Ensidig veggforskaling, valgfri forskalingshud (ikke synlige flater) b) Som prosess Gjelder kant bunnplate under bygget, og gruber i transformatorrom. Mengde måles som prosjektert areale. Enhet m2. m C-C6 Tillegg for forskaling av spesielle konstruksjonsdetaljer Omfatter de tillegg som de angitte konstruksjonsdetaljene betinger, dvs. både direkte kostnader til utførelse av detaljene og indirekte kostnader ved ev. driftsforsinkelse, tilpassing av øvrig forskaling osv. Om ikke annet er angitt, regnes forskalingsarealet med i den forskalingsprosessen hvor konstruksjonsdetaljen inngår. Gjelder utsparinger for dører. c) Viser til tegning K150 Mengden måles som antall dører. stk C-C C-C6 Utførelsesdetaljer Omfatter alle kostnader som nærmere angitte utførelsesdetaljer betinger. Utsparinger Omfatter materialer og arbeid til utførelse av utsparinger av nærmere angitte dimensjoner. Inkluderer både forskalingsarealet til utsparingen og de ulemper utsparingen medfører ellers. Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk. Gjelder utsparinger for trekkerør, trykkavlastningsluker og ventiler. c) Viser til tegning K150 stk C-C C-C6 Armering kamstål B 500 NC Omfatter ferdig bundet armering av kamstål med stålklasse B500NC i henhold til NS , og stangdiameter som angitt, ekskl. ev. lengdetillegg som inngår i prosess Som prosess Nominelle vekter etter NS Enhet: tonn tonn 10,4 Betongstøp over vann, normalvektsbetong Omfatter levering, utstøping og avretting av betong, herdetiltak og Akkumulert Sted C :

289 D1-C-128 Sted C: Tunnel C6: Teknisk bygg F3 beskyttelse av betongen mot skadelige påvirkninger samt flikk og etterarbeider. Etterarbeider utover dette inngår i prosess og b) Betongstøp regnes utført over vann dersom arbeidet utføres over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81 pkt. a. Krav til fasthetsklasse og betongspesifikasjon skal angis i den spesielle beskrivelsen C-C C-C C-C C-C6 Betongavretting på løsmasser b) c) Betongkvalitet minst B30 M60 etter NS-EN Betongavrettingen skal utføres på hele fundamentets berøringsflate og minimum 150 mm utenfor denne. Tykkelsen skal ingen steder være mindre enn 50 mm, om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Avrettingsnøyaktigheten skal være slik at kravene til overdekning for armering i fundamentet med sikkerhet oppfylles. Mengden måles som netto prosjektert areal, inklusiv arealet inntil 150 mm utenfor fundamentets berøringsflate. Enhet: m² Betong SV-40 Betong B45 SV-40 Avretting og pussing av betongoverflate Omfatter endelig overflatebearbeiding ved tetting og glatting av betongoverflaten utover det som inngår i prosess m m 3 85 c) e) Avretting av brudekker inngår i prosess Betongoverflaten trekkes av med rettholt e.l. og bearbeides med trebrett eller tilsvarende slik at den er fri for groper hvor vann kan bli stående. I tillegg skal overflaten stålglattes dersom dette er angitt i den spesielle beskrivelsen. Overflaten skal tilfredsstille samme toleranseklasse som konstruksjonsbetongen forøvrig, kfr. prosess 84. For sidekanter/kantbjelker må det legges vekt på å oppnå et tiltalende utseende. Disse ansees som "karakteristiske linjer i byggeverkets lengderetning" se prosess 84. c) Taket brettskures. Ferdige golv i betong, samt botnplate under datagolv stålglattes. m 2 99, C-C C-C6 Herdetiltak c) Omfatter materialer og arbeider til etterbehandling av utstøpt betong, utover de beskyttelsestiltak som inngår i prosess 84.4 Dersom værforholdene er slik at betongen er utsatt for uttørking, skal herdetiltakene utføres umiddelbart og i takt med avretting/utbedring av eventuelle overflateavvik. Herdning med herdemembran Omfatter påføring av herdemembran på fersk betongoverflate. Dersom betongoverflaten ikke er utsatt for uttørking, kan prosessen utgå eller tidspunktet for utførelse av den forskyves etter avtale med Akkumulert Sted C :

290 D1-C-129 Sted C: Tunnel C6: Teknisk bygg F3 b) c) byggherren. Herdemembranen skal være dokumentert å fungere uten å sprekke eller løfte seg, også om den utsettes for vind. Herdemembranen påføres jevnt i slik mengde og med slikt utstyr at det oppnås full dekning (erfaringsmessig forbruk 0,4-0,5 l/m²) umiddelbart etter ferdigbehandling av overflaten C-C6 Herdemembranen må ikke påføres støpeskjøter og armering. Herdemembranen skal ikke påføres ved sprøyting når det blåser. Øvrig - Maling av innvendige betongflater Omfatter komplett levering og påføring av to strøk maling, inkludert forbehandling av betongflatene på gulv, vegger og tak i traforom, batterirom og ett strøk maling for støvbinding under datagulvet i tavlerom. b) Lys blågrå, tokomponent, epoxy maling. c) Betongflatene skal sårflikkes og støvsuges etter at dørene er ferdig montert. Malingen skal påføres tørre flater. Mengden måles som ferdig malt areal. Enhet: m 2. m C-C C-C C-C6 Maling av gulv Maling av vegger og tak m 2 15 b) Hvit, PVA-latex, glans 07 (Jotaplast eller tilsvarende). m Full fuktisolering - A3 Omfatter full fuktisolering type A3-1 med epoksy og støpeasfalt, type A3-2 med prefabrikkert membran, type A3-3 med polyuretan eller type A3-4 med PmB-baserte materialer. Gjelder videre fuktisolering av brudekker og konstruksjoner i fylling over og under grunnvannstanden. Eventuell beskyttelse av fuktisolering på konstruksjoner i fylling inngår i prosess 81, 84 og b) Dersom prosess med underliggende prosesser ikke er benyttet i mengdefortegnelsen, inngår også alle tilslutninger. Finsand for sandavstrøing skal være rent steinmateriale av god forvitringsbestandig bergart. Finsand skal ha kornstørrelse 0,5-1,5 mm og være støvfri, tørr og fri for belegg. Epoksy for fuktisolering type A3-1 skal tilfredsstille følgende materialkrav: Epoksy skal være løsemiddelfri fra leverandør og brukes ufortynnet. Første lag skal være lettflytende epoksy for best mulig inntrengning og impregnering av betongunderlaget. Andre lag skal virke som en forsegling. Akkumulert Sted C :

291 D1-C-130 Sted C: Tunnel C6: Teknisk bygg F3 Lettflytende epoksy og epoksy til forsegling skal tilfresstille krav i tabell ) Tabellen bygger på egenskaper og prøvingsmetoder definert i NS-EN ) Lettflytende epoksy skal være vannbestandig og løsemiddelfri 3) Tillatt avvik fra produsentens oppgitte verdi 4) Temperatur og skjærhastighet oppgis 5) Testbetingelser oppgis. Brukstiden skal være tilstrekkelig for jobben. Isoleringsstøpeasfalt for fuktisolering type A3-1 skal tilfredsstille krav i Håndbok 018 Vegbygging. Akkumulert Sted C :

292 D1-C-131 Sted C: Tunnel C6: Teknisk bygg F3 Prefabrikkert membran for fuktisolering type A3-2 og beskyttelseslag skal tilfredsstille krav i tabell ) Tabellen bygger på egenskaper og prøvingsmetoder definert i pren ) L = på langs av banen, T = på tvers av banen 3) Type 1 er heft mellom membran og betong Polyuretan for fuktisolering type A3-3 skal tilfredsstille følgende krav: Det kreves dokumentasjon/garanti for at produktet kan benyttes ved de aktuelle klimatiske forholdene og at det fungerer sammen med de andre materialene som er tenkt benyttet i konstruksjonen. Polymermodifisert bitumen som benyttes til Top 4S skal tilfredsstille følgende krav: Bindemiddelet skal benevnes og dokumenteres etter metoder gitt i NS-EN Det skal ha en elastisk tilbakegang ved 10 C på minimum 75 % og et mykningspunkt på minimum 80 C. Etter TFOT/RTFOT/Roterende kolbe skal bruddpunkt etter Fraass være maksimum -20 C. For å klare kravene må bindemiddelet normalt ha minimum 5 % SBS-tilsetning. Polymermodifisert bitumenemulsjon PmBE60 (C60BP3) for fuktisolering type A3-4 skal tilfredsstille følgende materialkrav: Basisbindemidlet skal ha et mykningspunkt på minimum 60 C og en elastisk tilbakegang ved 10 C på minimum 75 %. Emulsjonen skal benevnes og dokumenteres etter metoder gitt i NS-EN og NS-EN Emulsjonen skal ha en viskositet (4 mm, 40 C) på 5-10 sekunder og et bindemiddelinnhold på 61 ± 1 %. PmBE60 vil fra og med 2008 benevnes C60BP3 og skal dokumenteres etter metoder gitt i NS-EN og NS-EN Topeka 4S for fuktisolering type A3-4 skal tilfredsstille materialkrav angitt Akkumulert Sted C :

293 D1-C-132 Sted C: Tunnel C6: Teknisk bygg F3 for massetypen i Håndbok 018 Vegbygging. Membraner på konstruksjoner i fylling over og under grunnvannstanden skal tilfredsstille krav i Håndbok 163 Vann og frostsikring i tunneler (2006). Fuktisolering type A3-4 kan brukes på horisontale flater på konstruksjoner i fylling. Fuktisoleringen må da gis en egnet beskyttelse mot penetrering fra overliggende masser som for eksempel et lag asfalt eller nettarmert påstøp i betong. c) Festemidler skal tilfredsstille krav angitt i prosess Lufttemperatur skal være over +10 C. Relativ fuktighet skal være lavere enn 80 % for fuktisolering type A3-1, A3-2 og A3-4 og lavere enn 70 % for fuktisolering type A3-3. Underlagets temperatur skal ligge minst 3 C over duggpunktet ved påføring. Sterk sol og store temperatursvingninger må ikke forekomme. Arbeidene utføres ved fallende temperatur. Materialleverandørs anvisning for legging eller montering skal legges til grunn. Tilslutninger utføres som beskrevet i prosess og aktuelle underprosesser. Full fuktisolering type A3-1 med epoksy og isoleringsstøpeasfalt Epoksy påføres i to lag ved hjelp av rulle, kost, gumminal eller lignende. Spesialsprøyte kan også benyttes men da skal første lag kostes grundig for å redusere omfang av småhull (pinholes) gjennom neste lag. Arbeidstrykk i spesialsprøyten skal dannes av væskepumper slik at drivgass ikke kommer i kontakt med epoksymateriale før det forlater dyse i munnstykke. Epoksymateriale skal fordeles jevnt over hele overflaten. I tilslutninger mot tidligere påført epoksy skal det være overlapp på minst 10 cm og det skal anordnes sone for nytt overlapp med epoksy mot neste påføringsetappe. Materialforbruk skal være ca 0,5 kg/m² i første lag og ca 1,0 kg/m² i andre lag som påføres vått i vått med første lag. Andre lag avstrøs med finsand i mengde 1-2 kg/m². Ved risiko for glidning mellom epoksy og isoleringsstøpeasfalt på grunn av stigningsforhold eller spesielle trafikkforhold kan det brukes økt kornstørrelse 2-4 mm, men med maksimal kornstørrelse 4 mm. Dersom vær eller andre forhold gir risiko for at første lag vil være utherdet før andre lag påføres, skal begge lag avstrøs. Avstrøing skal utføres slik at ferdig overflate ligner et steinfattig grovt sandpapir med oppstikkende steinkorn. Steinkorn skal ikke være gjennomgående i begge lag. Gjennomgående hull i epoksybelegget utbedres med lokal påføring av epoksy som sandavstrøs. Påføring av isoleringsstøpeasfalt skal ikke starte før epoksylagene har oppnådd tilfredsstillende herding. Isoleringsstøpeasfalt håndlegges eller legges ut med utlegger i 15 mm tykkelse. Massene legges direkte inn mot føringskanter eller kantdragere. Utlegging starter fra høyeste punkt på brudekke for å unngå oppdemming av vann mot leggekant som skal danne skjøt mot neste etappe. Ved skjøting skal kant på allerede utlagt masse oppvarmes med skjøtevarmer og skjøtene skal pusses omhyggelig til for hånd. Ved sår i skjøten skal det, dersom skjøteparti har tilstrekkelig høy temperatur, tilføres ny, varm masse som tilpusses til full homogenitet i skjøt. Dersom temperatur er for lav varmes skjøten forsiktig opp med propanflamme, ny varm masse tilføres og skjøten pusses til full homogenitet. Akkumulert Sted C :

294 D1-C-133 Sted C: Tunnel C6: Teknisk bygg F3 På grunn av stor risiko for blæredannelse på det ubeskyttede isoleringslaget skal slitelag legges så snart som mulig og senest 3 dager etter at isoleringsstøpeasfalten er lagt ut. Full fuktisolering type A3-2 med prefabrikkert membran. Betongunderlaget skal være fritt for knaster og grader som vil hindre full kontakt mot membran. Klebing utføres i henhold til spesifikasjon fra leverandør. Det skal være god dekning uten helligdager, men dammer med kleber må heller ikke forekomme. Klebet flate skal være fullstendig tørr før membran rulles ut. Membran legges ut på langs av brudekke fra laveste mot høyeste punkt i tverr- og lengderetning for at overlapp i skjøter ikke skal forhindre vannavrenning. Omlegging på langs av banen skal være minst 10 cm og i skjøter på tvers av banen minst 15 cm. Omlegging skal klebes eller sveises omhyggelig og ha samme egenskaper som membranen for øvrig. I alle tilslutninger mot føringskanter eller kantdragere og mot fugekonstruksjoner skal membranen klebes omhyggelig for å hindre vanninntrengning. Ved tolags membran klebes/sveises andre lag til underliggende lag på tilsvarende måte som det første ble klebet/sveiset såfremt leggeanvisning fra leverandør ikke sier noe annet. Lagene skal forskyves i forhold til hverandre slik at omlegg faller minst 20 cm fra hverandre. Membran skal så snart som mulig dekkes med beskyttelseslag. Utlegging av membran med klebeasfalt Klebeasfalt skal varmes opp i termostatstyrte smeltekjeler. Ved bruk av oksidert bitumen som kleber skal temperatur ikke overstige 220 C. Ved bruk av polymermodifisert bitumen legges leverandørens temperaturbegrensninger til grunn. På klebet, tørt og rent betongdekke rulles membran ut i en bølge av varm, lettflytende klebeasfalt. Klebeasfalten må presses fram foran rullen i full bredde for at det skal oppnås tilfredsstillende heft til underlaget uten innkapsling av luftlommer. Normalt skal forbruket være 1,5-2,0 kg/m². Ved stive membraner eller i kaldt vær kan det være nødvendig å stryke ut oppvarmet bindemiddel først i jevn tykkelse. Deretter sveises fuktisolering til underlaget med propanbrenner. Utlegging av helsveiset membran Den polymerbaserte asfaltmembranen skal ha sveiseunderside, og asfaltmembranen skal helsveises til underlaget med gassbrenner montert på leggevogn. Overoppheting av bitumen må ikke forekomme. For øvrig vises det til anvisning fra leverandør. Utlegging av selvklebende membran Membranen plasseres i riktig stilling og beskyttelsespapiret på kontaktflaten fjernes under utlegging. Etter tilpassing og utrulling presses klebeflaten godt mot underlaget. For å sikre tilfredsstillende klebing spesielt i skjøtene skal det gåes over med en lett håndvals til slutt. Dersom det ligger vann på membranen som må fjernes før videre belegning skal dette tørres opp naturlig og uten bruk av oppvarming. Bruk av propanbrenner må ikke forekomme. For øvrig vises det til anvisning fra leverandør. Beskyttelseslag Som beskyttelseslag kan en tettgradert asfaltbetong Ab 4 i henhold til Håndbok 018 Vegbygging benyttes. Akkumulert Sted C :

295 D1-C-134 Sted C: Tunnel C6: Teknisk bygg F3 Eventuell klebing mellom membranen og beskyttelseslag utføres etter leverandørens anvisning. Beskyttelseslaget utlegges i tykkelse mm ferdig komprimert. Massetemperatur skal ikke overstige 140 C. Masser legges ut for hånd eller med utlegger som ikke skader fuktisoleringen. Ved bruk av utlegger skal det legges på litt asfalt som beskyttelse av fuktisolering i endeavslutning slik at denne ikke forskyves under igangsetting av utlegger. Massene legges direkte inn mot føringskanter eller kantdragere. Komprimering med valsing skal utføres med forsiktighet. Ved de første overkjøringer skal det brukes lett vals slik at membranen ikke skades, men beskyttelseslaget skal valses så det blir mest mulig tett. Full fuktisolering type A3-3 med polyuretan. Primer påføres med rull eller kost eller lignende i en mengde av 0,2 kg/m² og i henhold til spesifikasjon fra leverandør. Fuktisoleringen skal påføres umiddelbart etter avdunsting av løsemiddel fra primet flate. Materialet påføres med tokomponent sprøyte i en tykkelse på ca 2 mm. Brudekke og til utvendig hjørne på kantdragere og ca 10 cm opp på rekkverksstolper behandles i en operasjon. Etter at polyuretanmaterialet er gjennomherdet legges et lag Topeka 4S eller støpeasfalt (Sta 2/Sta 4), i 10 ± 5 mm tykkelse som et heftlag mot overliggende asfaltlag. Full fuktisolering type A3-4 med polymermodifisert bitumen (PmB)- baserte materialer På betongdekke: På rengjort og tørr flate samt 10 cm opp på føringskanter/kantdragere påføres PmBE60 (C60BP3) kleber med sprøyte eller kost i en mengde av 0,3-0,5 kg/m² tilpasset dekkets overflatestruktur og sugeevne. Det skal ikke forekomme dammer eller helligdager. Overflate avstrøs umiddelbart med finsand i en mengde på 1,0-2,0 kg/m². Når overflaten er tørr, normalt etter 3-24 timer, fjernes overskudd av sand med trykkluft. På ståldekke: Mengde PmBE60 (C60BP3) kleber reduseres til 0,1-0,15 kg/m². For øvrig som for betongdekke. På ferdig brutt klebing samt på tørt og rengjort underlag, legges Topeka 4S i en tykkelse på 12 mm. Massen er selvkomprimerende og legges helt inntil vertikale flater. Den hånd- eller maskinlegges med en massetemperatur som ikke må overstige 190 C. Isoleringslaget skal ikke trafikkeres av andre kjøretøy enn de som er nødvendig for de videre belegningsarbeidene. Annen anleggstrafikk skal unngås. Bindlag og/eller slitelag skal legges maksimal 3 døgn etter at fuktisoleringen er utført. d) For å redusere klebrighet i overflaten på varme dager kan Topeka 4S avstrøs med tørr, støvfri finsand i kornstørrelse 0,5-1,5 mm i en mengde på 1-2,0 kg/m² før legging av slitelag. Mengde sand må ikke bli så stor at heft mellom Topeka 4S og slitelag reduseres. Isoleringsstøpeasfalt for full fuktisolering type A3-1 legges med tykkelse 15 ± 5 mm. Topeka 4S for full fuktisolering type A3-4 legges med tykkelse 12 ±3 mm. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² C-C6 Membran over grunnvannstand på konstruksjoner i fylling b-e) Omfatter membran over grunnvannstand på konstruksjoner i fylling. Det vises til Håndbok 163 Vann og frostsikring i tunneler og den spesielle beskrivelsen. Akkumulert Sted C :

296 D1-C-135 Sted C: Tunnel C6: Teknisk bygg F3 Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² Omfatter også komplett levering og montering inkl. oppbrett og innfestingsmidler. Beslaget og fiberduken skal også være innkalkulert i enhetsprisen. Prosessen gjelder også membran på betongavretting under bunnplate. b) Det skal benyttes tetningsmembran av type Alkor-plan nr eller tilsvarende. Min. tykkelse 2.0 mm. For beskyttelse av membranen brukes to lag fiberduk mellom betong/membran og betong/grus. Fiberduken skal være i bruksklasse 4. Mengden måles som prosjektert, fuktisolert areal m C-C6 Drenerende knotteplate b-c) Omfatter drenerende knotteplater på vegger i landkar, kulverter, støttemurer osv over grunnvannstanden. Ved tilbakefylling skal det benyttes masser og eventuelt fiberduk mot knotteplate for å unngå penetrering og/eller nedriving ved oppfylling/ komprimering. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² Gjelder utvendig bygg under terreng. m 2 22, C-C6 Andre rørsystemer b-c) Omfatter levering og montering av andre rørsystemer som vann- og avløpsledninger, fjernvarmerør osv. Prosessen omfatter også detaljprosjektering, opphengs-/monteringsdetaljer, bend, skjøter, overganger, dilatasjonsskjøter ved landkar etc. Detaljprosjektering skal fremlegges for byggherren til gjennomsyn før oppstart. Rørsystemet skal være utskiftbart. For sandfang, overgang til nedfylt rørsystem, frostisolering, varmekabler og øvrige opplysninger, vises det til den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som montert rørlengde. Enhet: m C-C6 Rørgjennomføringer Omfatter også materialer og arbeid med gjenstøping av utsparinger for trekkerør. b) Til gjenstøping brukes ekspanderende mørtel av egnet type. c) Gjennomføringer utføres vann-og støvtette. Trekkerør legges med fall ut fra yttervegg. Akkumulert Sted C :

297 D1-C-136 Sted C: Tunnel C6: Teknisk bygg F3 Mengden måles som utført antall utsparinger. Enhet: stk stk 8 C-C C-C7 Olje- og slammeutskiller Plasstøpt spesialkum Omfatter levering og alle arbeider for etablering av kum som vist i planene. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS C-C C-C7 Gjelder åpen olje- og slamutskiller i betong. b) Dimensjonert og godkjent for 60 l/ sek/ha i klasse I, eller 80 l/s/ha i klasse II. c) Kumstørrelse utvendig mål LxBxH = 8x2,6x3 m. Veggtykkelse 250 mm Kotehøyde innløp: -129,8 Kotehøyde utløp: -129,9 Kotehøyde bunn: -131 Viser til tegning K140 - K145 Forskaling Omfatter oppsetting og riving av forskaling, inkl. avstivninger, ev. stillas, alle kanter, knekk, avfasinger, utsparinger etc.. Mengden måles som prosjektert berøringsflate mot betong, regnet fra prosjektert grave- eller sprengeprofil. Det regnes ikke fratrekk for åpninger mindre enn 0,5 m2. Der ikke annet er angitt, blir overforskaling og endesteng betalt med de samme enhetspriser som den øvrige forskalingen. Ved mindre helning enn 30 grader, betales ikke for overforskaling. Enhet: m2 Armering b) c) Omfatter levering, kapping, bøying og montering av armering. Armeringskvalitet som angitt i planene. Krav til overdekning som angitt i planene. Armeringen skal bindes så godt at den ikke kommer ut av stilling under arbeidet. Armeringsstål måles som netto mengder etter bøyelister på grunnlag av masse per lengdeenhet etter NS 3576, uten tillegg for kapp og spill, hester, armeringsstolper, avstandholdere etc. Skjøtejern, monteringsjern o. l. armering som entreprenøren finner å ville anvende av praktiske grunner, medregnes ikke. Enhet: tonn b) Armeringsstål skal være B500NC iht. NS m 2 85 c) Se bøyeliste P146 - P147 tonn 2, C-C7 Betong Omfatter levering og utstøping av betong, inkl. flikk, brettskuring, frostsikring, fuktisolasjon og etterarbeider. Akkumulert Sted C :

298 D1-C-137 Sted C: Tunnel C7: Olje- og slammeutskiller b) c) Betongkvalitet er angitt i den spesielle beskrivelsen. All betong skal vibreres. Vibrering av armering skal unngås. Hver enkelt sats vibreres umiddelbart etter at den er kommet i formen. Skulle enkelte støpesår eller steinreir forekomme skal disse utmeisles til frisk betong og utbedres. Støpeplan skal avtales med byggherren. Før støp skal forskalingen, herdnet betong og skjøtejern i støpeskjøter rengjøres omhyggelig. Forskalingen og gammel betong skal vannes før støp. Takplaten avrettes med fall og tettes, slik at det ikke dannes groper hvor vann kan samles. Mengden måles som prosjektert volum. Enhet: m3 b) Betongkvalitet: B45 SV-40, iht. tegning K140 - K145. Se forøvrig prosess 84.4 m C-C7 Utrustning Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Omfatter levering og montering av rør med betongkrage gjennom betongvegg. Røret skal settes i forskaling før utstøpning. b) PE 100 med utvendig diameter 250 mm, lengde 1,0 m. Mengden måles som prosjektert antall gjennomføringer. Enhet: stk stk 2 Sum Sted C, Overføres til kap. E5 Tilbudsskjema :

299 D1-D-1 Sted D: Steinuttak D1: Fenes D D-D1 2 D-D1 21 D-D D-D D-D D-D1 Steinuttak Fenes Sprengning og masseflytting VEGETASJON, MATJORD, BERGRENSK SIKRING AV EKSISTERENDE VEGETASJON, BEKKER, ELVER OG VANN Omfatter alle kostnader forbundet med ulemper, tiltak og provisorier for å sikre eksisterende vegetasjon, bekker, elver og vann mot skader fra anleggsdriften. Oppdages skader eller forhold som kan ha betydning for senere vurdering av tilstand, skal dette rapporteres til byggherren. Entreprenøren er ansvarlig for å vedlikeholde sikringstiltakene slik at de fungerer under hele anleggsperioden. Omfatter også utarbeidelse av en detaljert plan som viser når og hvordan arbeidsoperasjoner som skal foregå i nærheten av sikret vegetasjon, bekker, elver og vann, skal utføres. Planen skal forelegges byggherren i god tid før arbeidsoperasjonene starter. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS VEGETASJONSRYDDING c) Omfatter alle arbeider med vegetasjonsrydding, så som felling av trær til tømmer eller ved, framkjøring til tilgjengelig sted og lagring som angitt i den spesielle beskrivelsen. Omfatter også rydding og fjerning av buskas og hogstavfall samt riving og fjerning av stubber og røtter. Omfatter også ev. behandling av buskas og hogstavfall. Fjerning av vegetasjonsdekke og matjord inngår i prosess Dersom vegetasjonsdekket skal benyttes til naturlig vegetasjonsinnvandring, skal vegetasjonsryddingen gjøres på en slik måte at mest mulig vegetasjonsdekke blir tatt vare på uten at det blir skadet. Mengden måles som prosjektert areal i horisontalprojeksjon. Enhet: m2 Felling av trær til ved Omfatter felling, kvisting, kapping samt behandling av større og mindre trær til ved, frem-kjøring til tilgjengelig sted, kapping i 0,6 m lengde og lagring. I den spesielle beskrivelsen er angitt om veden skal kløyves, kappes i andre lengder, krav til stabling eller pakking, videre transport. Mengden måles som utført volum trevirke. Enhet: m3 Omfatter også kvisting av trær. Stubber, røtter og hogstavfall lastes opp og transporteres til fyllmasse i massetak. Inkluderer mellomlagring på depot til massetak er klar til oppfylling. Eventuelle gebyrer og avgifter skal inkalkuleres. m D-D1 AVTAKING AV VEGETASJONSDEKKE OG MATJORD Omfatter utgraving, opplasting, transport og tipping av vegetasjonsdekke og matjord. Omfatter også evt. mellomlagring eller sideforflytning i ranke der dette er aktuelt. Omfatter også evt. ugressbekjempelse av matjord. Prosessen gjelder overalt hvor vegetasjonsdekke eller matjord finnes innen vegområdet, på arealer som skal benyttes for tilrigging, anleggsveger, sidetak, materialtak og tipp, samt for alle områder hvor det Akkumulert Sted D :

300 D1-D-2 Sted D: Steinuttak D1: Fenes c) skal utføres skjæring og under fylling uansett fyllingshøyder og uansett skråning av terrenget, eller i henhold til plan. Unntatt er eventuelle arealer angitt i den spesielle beskrivelsen. Avdekking av større arealer med løsmasser og der det er fare for avrenning som kan føre til forurensning av bekker, elver og vann, skal skje på et tidspunkt med liten fare for avrenning. Vegetasjonsdekke og matjord skal ikke blandes med øvrige materialer eller underliggende masser, og skal behandles slik at den ikke forringes. Jorda skal ikke kjøres i eller behandles slik at jordstrukturen komprimeres eller forringes på annen måte. Vegetasjonsdekket eller matjorden skal lagres på en slik måte at massen dreneres for vann. Jordstrukturen skal etter lagring være slik at den er drenerende for vann og smuldrer lett etter opptørking om våren. Dersom vegetasjonsdekke eller matjord antas å bli liggende lenger enn 2 måneder i vekstsesongen, skal massene legges i løse hauger eller ranker med maksimalt 2,0 meters høyde. Mengden måles som prosjektert fast volum. Tykkelser mindre enn 0,2 m regnes som 0,2 m. Enhet: m D-D1 Avtaking av vegetasjonsdekke og matjord. Tykkelse. meter c) Omfatter gjennomsnittlig 0.1 meter vegetasjonsdekke m2x0,1m=1600m3 Mengden måles som prosjektert fast volum.tykkelsen regnes som 0,1 meter. Enhet: m3. m D-D D-D1 RENSK AV BERGOVERFLATE c) Omfatter rensk og rengjøring av bergoverflaten etter at berget er avdekket. Opplasting og transport av renskede masser inkluderes i prosess 25. Bergoverflaten skal renskes til 2,0 m utenfor prosjektert skjæringstopp for bergskjæringen. Mengden måles som horisontalprojeksjon av prosjektert rensket areal. Enhet: m2 Rensk, nøyaktighetsklasse 3 c) Berget skal renskes slik at boring og lading kan utføres. Dette kan gjøres maskinelt. Omfatter også at for palling og nedtaking av fjell i flere etapper beregnes andregangs rensk i sprengningspris. m D-D1 SPRENGNING I DAGEN Omfatter alle arbeider med sprengning i linjen og i sidetak uten og med spesielle restriksjoner, inkludert utvidelse av profilet. Omfatter også ev. tiltak ved sprengning av kontur, slik som kontursprengning og sømboring. Omfatter også forsvarlig driftsrensk nødvendig for å gjennomføre arbeidene på en sikker måte og rydding av utfall etter sprengning samt fjerning av masser fra ev. ettersprengning av drensnisjer. Omfatter også forsvarlig dekning, varsling og andre tiltak som er nødvendige for å unngå skader. c) Omfatter også vannlensing og vannulemper der dette er aktuelt. Sprengningsprofilet skal være som angitt i planer. Sprengningsarbeidet skal legges opp slik at skjæringsveggene blir minst mulig opprevet. Det skal benyttes stenderboring. Vanligvis benyttes hullavstand c/c 0,7 m Akkumulert Sted D :

301 D1-D-3 Sted D: Steinuttak D1: Fenes (prosess 22.11). Ved godt berg kan hullavstand c/c 1,0 m benyttes (prosess 22.12). Ved dårlig berg eller spesielt strenge krav til kontur (inn til bygninger, master etc.) benyttes prosess 22.2 for tilpasning av kontur for å oppnå best mulig resultat. I tilfeller med en markert gjennomgående slepperetning med fall mot vegen, skal konturen sprenges parallelt med slepperetningen etter nærmere avtale. I overgang mellom bergskjæring og jordskjæring skal helningsvinkelen på skråningen forandres gradvis for å gi en mykere overgang. d) e) Ved dypsprengning skal berget sprenges til et nivå som ligger under endelig utlastingsnivå i hht planene. Dypsprengningen skal utføres slik at den blir dypest der hoveddreneringen er plassert. Enkelte bergnabber kan stikke inntil 0,5 m innenfor prosjektert profil. For skjæringer innenfor sikkerhetssonen som ikke er skjermet med rekkverk el. l., er største tillatte utspring i mulig(e) påkjøringsretning(er) 0,3 m for følgende arealer: - Nederste 0,8 m av synlig bergskjæring, dersom grøfteskråningen stiger oppover mot bergskjæringen (bred og grunn veggrøft). - Forøvrig nederste 4 m av synlig bergskjæring (smal og dyp veggrøft). For planum vises til prosess 51. Dokumentasjon på ladningskonsentrasjon for konturhull og nærmeste hullrad uttrykt som effekt av 1,0 m ladning, skal vedlegges salverapport for hver salve. Mengden måles som prosjektert fast volum, og det gis ikke tillegg for overberg, masser fra driftsrensk eller ettersprengning. Berghøyde under 1,0 m regnes som 1,0 m. Enhet: m3 c) Utførende for sprengningen skal ha alt av nødvendige godkjenninger. For alle sprengningsarbeider skal entreprenøren utarbeide en sprengningsplan og salveplan som skal benyttes til planlegging, kontroll og dokumentasjon før sprengning av hver salve og en salverapport for utført sprengning av hver salve. Avvik skal meldes på eget skjema. Dokumentasjon i form av kopier av planer og rapporter skal leveres byggherren etter hvert før arbeidene settes i gang. Den som borer skal rapportere skriftlig om boreutførelsen til den som skal lade og sprenge salven. Det skal ikke tas ut mer eksplosiv vare til anlegget fra godkjent lagringsplass enn det som er planlagt for den salve som skal sprenges. Etter hver salve skal sprengningsbas utarbeide en skriftlig salverapport med nødvendige opplysninger om hvordan salven forløp og med beskrivelse av eventuelle avvik. Salverapport skal leveres til byggherren etter hver salvesprengning. e) I tillegg skal entreprenøren i samarbeid med skytebas, legge fram en helhetsplan før sprengningen til byggherren. Akkumulert Sted D :

302 D1-D-4 Sted D: Steinuttak D1: Fenes Helhetsplanen skal leveres byggherren 3 dager før oppstart D-D1 SPRENGNING I SIDETAK c) Omfatter alle arbeider med sprengning i sidetak inklusiv boring, lading, kontursprengning og nødvendig underboring. Omfatter også forsvarlig dekning, varsling og andre tiltak som er nødvendige for å unngå skader. Omfatter også forsvarlig driftsrensk nødvendig for å gjennomføre arbeidene på en sikker måte og rydding av utfall etter sprengning. Omfatter også vannlensing og vannulemper der dette er aktuelt. Sprengningen skal utføres i henhold til den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert fast volum og det gis ikke tillegg for overberg, masser fra driftsrensk eller ettersprengning. Berghøyde under 1,0 m regnes som 1,0 m. Enhet: m3 Gjelder plastringsstein til sjøfylling. c) Det skal tas ut masser som vist på tegning O042. Masser skal tas ut først i etappe 1, så i etappe 2 og til slutt etappe 3. Uttak gjøres etter plan som skal godkjennes av byggherre. Sprenginga skal trappes i henhold til tegning O043. Entreprenøren har ansvar for at det blir tatt ut riktige steinstørrelser og tilstrekkelige mengder til plastringsstein D-D1 Plastringsstein nord side (også rundt øyene) b) Steinstørrelse / blokkvekt: Pr : 4,5 tonn (1,73 m3 / D = 1,20 m) Pr : 5,0 tonn (1,92 m3 / D = 1,25 m) Pr : 5,0 tonn (1,92 m3 / D = 1,25 m) Pr : 3,5 tonn (1,35 m3 / D = 1,10 m) Foran fundament akse 1 og 2: 5.6 tonn (2,15 m3/ Foran fundament akse 3 og 4: 6.25 tonn (2,40 m3/ Foran fundament akse 5: 4,5 tonn (1,73 m3 / D = 1,20 m) m D-D1 Plastringsstein sør side c) Blokker på 1 tonn (0.385 m 3 / D=0.73m) m D-D D-D1 RENSK OG SIKRING I DAGEN RENSK AV SKJÆRING I BERG, FJERNING AV RENSKEMASSE Omfatter rensk av skjæringer i berg, inklusiv sluttrensk, utover forsvarlig driftsrensk som er medtatt i prosess 22. Omfatter også fjerning av nedrenskede masser. Byggherren fastsetter omfang av rensk og sikring utover driftsrensk nødvendig for å gjennomføre arbeidene på en sikker Akkumulert Sted D :

303 D1-D-5 Sted D: Steinuttak D1: Fenes 23.2 D-D1 c) måte. Metoder fastlegges av entreprenøren og byggherren i samråd. Vanligvis renskes først slik at løse blokker, som lett fås ned med spett, fjernes. I den utstrekning det er forsvarlig skal en unngå å renske ned låsblokker. Låsblokker og det som ikke lar seg fjerne med spett, skal sikres ved bolting. Mengden måles som prosjektert areal synlig bergoverflate. Enhet: m2 m BOLTER Omfatter levering og arbeider med sikringsbolter, fordyblingsbolter og stag i dagen, inkludert boring av hull, underlagsplate, halvkule, mutter, forankring eller innstøping av bolter og eventuell etterstramming, samt prøving og rapportering. Kun fullt innstøpte eller kombinasjonsbolter er godkjent til permanent sikring. b) Forbolting rundt tunnelpåhugg er medtatt i prosess Det skal benyttes 20 mm kamstål bolter med stålkvalitet B500NC i henhold til kravene i NS Bolter av annen type skal være typegodkjent av Vegdirektoratet. Boltene skal varmforsinkes minst 65 µm i henhold til NS-EN ISO 1461 og pulverlakkeres med epoxy minst 60 µm i henhold til EN For innstøpte bolter skal det benyttes ekspanderende boltemørtel som gysemateriale. Mørtelen skal minst være av fasthetsklasse B20. Det kan enten benyttes fullt innstøpte bolter, hvor bolten er fullstendig omhyllet av innstøpingsmateriale i borhullet, eller forankrede bolter hvor bolten er festet ved hjelp av innstøpingsmateriale eller annen godkjent forankring innerst i borhullet eller kombinasjonsbolter som endeforankres og senere innstøpes (ettergyses). For å inngå i den permanente sikringen skal endeforankrede bolter ettergyses. c) e) Boltene skal være gjenget, og forsynt med mutter, halvkule og underlagsplate som gir stabilt anlegg mot bergoverflaten. Underlagsplater, halvkuler og muttere skal være korrosjonsbeskyttet på samme måte som bolten. Underlagsplatene skal ha diameter min. 190 mm og tykkelse minimum 5 mm. Alle bolter trekkes godt til, eventuelt til angitt forspenningskraft. Boltingen utføres som spredt eller systematisk bolting. Er forspenningskraften angitt, skal forspenningen utføres med redskap som gjør det mulig å måle forspenningskraftens størrelse. Borehullets dimensjon skal være tilpasset boltetypen. For innstøpte bolter skal differensen mellom boltens nominelle diameter og minste hulldiameter være tilpasset boltelengden, men minst 10 mm. Bolten skal være fullstendig omhyllet av innstøpings-masse. Kontroll av innstøpte bolter utføres ved at en ser at det kommer ut mørtel under plata som en utførelseskontroll i tillegg dokumentert forbruk og riktig bøltemørtel. Hver bolt skal merkes at den er gyst. Mengden måles som utført antall godkjente bolter/stag av hver type. Enhet: stk D-D D-D D-D1 Fullt innstøpte bolter Gjelder sikring av fjellskjæring Bolter, fullt innstøpt, lengde 3,00 m Bolter, fullt innstøpt, lengde 4,00 m stk 10 stk 10 Akkumulert Sted D :

304 D1-D-6 Sted D: Steinuttak D1: Fenes D-D D-D1 Bolter, fullt innstøpt, lengde 5,00 m SIKRING MED BÅND OG NETT b) Omfatter levering og montering av bånd og nett med alt nødvendig tilbehør som plater, muttere, etc., i på forhånd innsatte bolter medtatt under prosess 23.2 eller i kortere festebolter. Omfatter også levering og arbeider med montering av festebolter. Omfatter også levering og arbeider med vaier for festing av nett i toppen. Det skal til bånd benyttes 1,5-3,0 m lange bergbånd av typen Ø10 mm B500NC. Som nett skal det benyttes steinsprangnett, dimensjon 100 x 100 x 3,0 mm. Festeboltene skal ha minste diameter 20 mm og være minst 1,0 m lange i fast berg. stk D-D1 Bånd, nett, festebolter og tilbehør skal være varmforsinket i henhold til NS- EN ISO Mengden måles som utført areal sikret med bånd og nett. Enhet: m2 m MASSEFLYTTING AV JORD Omfatter utgraving, opplasting, transport, tipping, utlegging og eventuell komprimering av jordmasser, samt ev. leverings- og behandlingsgebyrer. Volumet av vegetasjonsdekke og matjord inngår i prosess Etablering av planum inngår i prosess 51 og tilsåing i prosess 74. Ev. demolering av blokker i løsmasser er medtatt i prosess Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Enhet: m D-D1 MYR OG ANDRE UBRUKBARE MASSER c) Omfatter utgraving, opplasting, transport, tipping og utlegging av myr og andre ubrukbare masser fra angitte steder i linjen til angitt eller valgt fyllplass, inkl. leverings- og behandlingsgebyrer der dette er aktuelt. Omfatter også tilbakefylling til opprinnelig terrengnivå utenfor vegkroppen med tilstedeværende masser. Ev. bekjempelse av uønskede arter er medtatt i prosess Det skal graves til fast grunn under vegkroppen ut til en bredde tilsvarende fyllings-skråning 1:1 under steinfylling og 1:1,25 under jordfylling. Der graving med sideskråning 1:1 kan medføre ukontrollerte glidninger og setninger på nærliggende terreng, skal gravingen utføres umiddelbart foran fyllingstippen. Mengden måles som prosjektert fast volum i skjæring. Prosjektert profil regnes med bunnbredde som angitt ovenfor og med sideskråning som angitt i planene. Enhet: m3 Legges i ranker /planeres ut i massetaket. m D-D D-D1 DIVERSE MASSER DEMOLERING AV BLOKKER I LØSMASSER Omfatter demolering av blokker i løsmasser som ikke er resultat av entreprenørens egne sprengningsarbeider. Det forutsettes bruk av sprengning, pigging eller lignende. Prosessen gjelder blokker på min. 1,0 m3 og maks 10,0 m3, større blokker enn 10,0 m3 regnes som fast berg etter prosess Volumet av blokkene er inkludert i prosjektert fast volum for graving, opplasting, transport og utlegging. Ved sprengning av Akkumulert Sted D :

305 D1-D-7 Sted D: Steinuttak D1: Fenes blokker gjelder alle sikringstiltak som for sprengning under prosess 22. Mengden måles som utført antall blokker. Enhet: stk Deomolering vil i dette anbudet kun gjelde for steinstørrelse større en 5t. Stein mindre enn 5t skal kun brukes til plastring i sjøfylling. Det avtales med byggherre hva som er ukurant stein. Ukurant stein plasseres som fyllmasse utenfor vegkroppens overbygning eller på annen angitt plass. Prosessen skal inneholde boring, sprenging, pigging eller lignende av stein >5t. Stein som er >10m3 regnes som fast berg. prosessen skal inkludere graving, opplasting, transport og utlegging. Ved sprengning av blokker gjelder alle sikringstiltak som for sprenging under prosess 22 Mengden måles som utført antall blokker. Enhet:stk stk D-D1 74 D-D D-D D-D1 Vegutstyr og miljøtiltak GRØNTAREALER OG SKRÅNINGER Omfatter levering av materialer til og arbeider med grøntarealer og skråninger. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS JUSTERING AV STEINFYLLINGSSKRÅNINGER d) Omfatter rydding, justering og ev. ordning av ytterflaten for å oppnå stabil steinfyllings-skråning. Her inngår ekstra graving, lasting, transport, utlegging og planering av masser til eller fra de nevnte områder, i den utstrekning dette ikke inngår i hovedprosess 2. Angitt fyllingsskråning skal holdes uten vesentlig avvik, og uten skjemmende svanker og kuler. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Justering av udekkede steinfyllingsskråninger b) Tilførte masser for oppfylling av svanker skal være steinmasser. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Omfatter også grøfter og grøftesider som er innenfor arealer for naturlig revegetering angitt i O-tegninger. Omfatter også levering og utlegging av frøbankjordblandet erosjonssterk grus i veggrøft og grøfteside inn mot vegkant eller tilbakefylt jordskråning mot fjellskjæring. c) Massen skal legges ut slik at flaten får en jevn overflate innenfor +/- 50 mm i forhold til teoretisk profillinje m D-D1 UTLEGGING OG BEARBEIDING AV JORD Omfatter levering og arbeider med utlegging og finplanering av jord, bearbeiding av jord, jordforbedring og gjødsling. Omfatter også fjerning av ugras i perioden fra utlegging av jord og fram til såing/planting. Akkumulert Sted D :

306 D1-D-8 Sted D: Steinuttak D1: Fenes b) c) Som matjord menes det øvre jordlaget på dyrket mark som skiller seg fra dypere lag ved å inneholde mold. Som vekstjord menes jord med en slik sammensetning av mineralsk og organisk materiale at den er godt egnet som dyrkningsmedium for planter. Som vegetasjons-dekke menes det øvre jordsjiktet av naturbunn som inneholder torv, frø, plante- og rotdeler. Ferdig justert underlag for jord skal godkjennes av byggherren før utlegging kan starte. Utlegging av jord skal bare skje når denne er så tørr at strukturen ikke skades. Klargjort overflate for tilsåing/beplantning skal ha jevne flater og skråninger. Overganger mellom forskjellige flater skal legges i jevne og myke linjer. Der hvor skråning i gras- eller planteareal skal tilsluttes veg, plass eller lignende, skal det lages en minst 0,5 m bred flate med svakt fall mellom skråning og den ovenfor eller nedenfor liggende flate. Skråningens fot og topp skal avrundes. Jordlag m.v. skal påføres med så stor overhøyde at ferdig overflate kommer i angitt høyde etter at materialet er ferdig bearbeidet og har satt seg. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 c) Prinsipper for avtaking, mellomlagring og tilbakelegging av topp- og undermasser er beskrevet i tegning O D-D1 Utlegging og finplanering av vegetasjonsdekke og matjord Gjelder vegetasjonsdekke og matjord med opprinnelse fra linjen, enten dette er direkte fra utgravning, fra ranker, fra mellomlager eller jordforbedret etter prosess Omfatter opplasting, transport og utlegging i den utstrekning dette ikke inngår i prosess 25. Omfatter også fjerning av ugras i perioden fra utlegging og fram til såing/planting. b) c) d) Ved planting av større trær og planter av skogplantekvalitet utføres planering etter prosess 25. Avtaking og lagring av vegetasjonsdekke og matjord er medtatt i prosess Ev. bekjempelse av uønskede arter er medtatt i prosess Krav til tykkelse av jordlaget er følgende: - Arealer for naturlig vegetasjonsinnvandring: mm vegetasjonsdekke. - Arealer som skal tilsås som grasbakke: Minst 50 mm vekstjord eller vegetasjonsdekke. - Arealer som skal tilsås som bruksplen: Minst 100 mm matjord eller vekstjord. Vegetasjonsdekke for naturlig vegetasjonsinnvandring skal legges ut løst med ujevn overflate på ruglete/løs/ujevn undergrunnsmasse. Vegetasjonsdekke/matjord skal ikke komprimeres. Tillatt avvik fra prosjektert profil +/- 100 mm for ferdig overflate for gras- og planteareal. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Omfatter også grøfter og grøftesider som er innenfor arealer for naturlig revegetering angitt i O-tegninger. Omfatter levering og utlegging av frøbankjordblandet erosjonssterk grus i veggrøft og grøfteside inn mot vegkant eller tilbakefylt jordskråning mot fjellskjæring. c) Toppjord skal hentes fra egne ranker ihht. mark- og riggsikringsplan. Prisnsipper for avtaking, mellomlagring og tilbakeføring av topp- og undermasser er beskrevet i tegning Akkumulert Sted D :

307 D1-D-9 Sted D: Steinuttak D1: Fenes O D-D1 Utlegging av vegetasjonsdekke for naturlig vegetasjonsinnvandring m Sum Sted D, Overføres til kap. E5 Tilbudsskjema :

308 D1-E-1 Sted E: Sjøfylling : E 1 E Sjøfylling Forberedende tiltak og generelle kostnader c) For sjøfylling akse 2, 3 og 4 må gravemaskin, vals og eventuelt andre maskiner enreprenøren velger for å få utført jobben fraktes ut. Gjelder alt arbeid med å få bygget sjøfyllingen over vannlinjen. Entreprenøren velger selv metode. Entreprenøren gjøres oppmerksom at alle arbeid med sjøfyllingen er sted A prosess 11.2 og 11.9 også en del av sjøfyllingen. Kostnader for inn og ut transport tas med i m 3. Fortrengning av masser i sjøfylling er innarbeid.fylling over profil betales ikke. Måleregel for plastring er horisontalt i planet, x-y retning. Se figur nedenfor. E-E1 Akse 1 Profil E-E E-E1 ANLEGGSVEGER c) Omfatter alle arbeider med bygging, vedlikehold og etterfølgende fjerning av provisoriske anleggsveger for adkomst til anlegget og for trafikk innen anlegget, og for andre veger og tiltak entreprenøren har behov for, for å utføre arbeidene. Omfatter også ekstra vedlikehold av offentlige veger, bruer og kaier (som for eksempel at det foretas tilstrekkelig renhold der anleggstrafikk kommer inn på offentlig veg), samt vedlikehold og nødvendig forsterkning av private veger, bruer og kaier i den tiden de benyttes for anlegget. Offentlige og private veger, bruer og kaier skal istandsettes etter bruk til minst samme standard som før de ble tatt i bruk. Områder berørt av provisoriske veger, bruer og kaier skal settes i samme stand som de var i før byggingen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS PROVISORISKE ANLEGGSVEGER b) c) Omfatter bygging og vedlikehold av provisoriske veger for adkomst til anlegget, og for trafikk innen anlegget, og for andre veger og tiltak entreprenøren har behov for, for å utføre arbeidene. Snøbrøyting og strøing inngår i prosess Dersom materialet i linjen ikke tillates brukt til bygging av anleggsveger, angis dette i den spesielle beskrivelsen. Vegene skal anlegges slik at de ikke representerer noen stabilitetsmessig Akkumulert Sted E :

309 D1-E-2 Sted E: Sjøfylling E1: Akse 1 Profil fare for anlegget eller omgivelsene, verken under arbeidet eller senere. Vegene skal bygges med en slik standard og vedlikeholdes på en slik måte at de til enhver tid er kjørbare for personbiler uten at kjøretøyet skades. Vegene skal utplaneres etter bruk og eventuelt tilsåes. Blivende skråninger skal være stabile både i skjæring og fylling. Eventuelle tilknytninger til permanent vegbane skal fjernes. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS c) Prises under A prosess 13.1 og E-E1 MASSEFLYTTING AV SPRENGT STEIN Omfatter opplasting, transport, tipping, evt. utlegging og ev. komprimering av steinmasser, inkl. ev. leverings- og behandlingsgebyrer. Etablering av planum inngår i prosess 51. Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Mengden måles som prosjektert fast volum målt i skjæring. Enhet: m3 Mengden reguleres for eventuell økning av volum forårsaket av overberg/ utfall (geologisk betinget utfall) som skyldes forhold utenfor entreprenørens kontroll, etter følgende regler, se skisse i håndbok 025 Prosesskode 1, kap 7.5: Det medregnes ikke overberg/utfall som ligger innenfor 0,5 m fra prosjektert kontur. Overberg/utfall som ligger utenfor 0,5 m fra prosjektert kontur profileres, og regnes med i mengdene. Overberg/utfall som skyldes feilboring eller uforsiktig sprengning, regnes ikke med. Ved opplasting av dypsprengt masse skal prosjektert fast volum økes med v = 0,4 V / 1,4 hvor V er fast dypsprengt volum. Omfatter også transport fra massetak og tipp tunnelmasser, og ut på lekter. Entreprenøren må sortere stein før den blir lastet ut i lekter. Det er spesielt viktig når stein til peleområdene samt filterlag skal etableres. Entreprenøren må ha plass for sortering av tunnelmassene slik at riktig type masse blir ført ut. Denne post skal dekke alle kostnadene for behandling av stein (sortering) av fyllmasser i sjøfylling. Eventuell pigging medtas her. I denne post medtas arbeid med å skille ut masser som skal gå i fylling, i peleområdene samt filterlag. Det skal også være mulighet å lagre plastringstein når fyllingen kommer opp på nivå for plastring E-E1 SPRENGT STEIN FRA LAGER TIL FYLLING I LINJEN b-e) Omfatter opplasting, transport, tipping, utlegging og komprimering av sprengt stein fra lager angitt av byggherren til fylling i linjen. Omfatter også bearbeiding av massen til aktuell bruk, som sortering, pigging, mv. i den grad dette er nødvendig. Som for prosess Akkumulert Sted E :

310 D1-E-3 Sted E: Sjøfylling E1: Akse 1 Profil Omfatter også alle kostnadene med sortering, opplasting i lekter og dumping av massene i linjen (ferdig plassert i sjøfyllingen). Denne prosessen omhandler alle fyllmasser som skal brukes i sjøfyllingen, (samfengt fyllmasse, pelemasse dmax50cm og filterlag (0-400mm med d 50 = 250mm). Det vil være behov for bruk av lekter opp til kote - 2. Deretter kan det fylles fra land fra -2 og til underkant forsterkningslag. All fylling utføres ihht. tegninger og profiler. Prosessen gjelder stein fra tunnel og massetak (og tipp for tunnelmassene nede ved sjøfyllingen). Stein fra tunnel til lager sjøfylling er medtatt i C tunnel prosess Det må sorteres stein som skal brukes i peleområdene der maks steinstørrelse er dmax 50cm. Stein til filterlag (0-400mm med d 50 =250mm) må harpes eller lignende for å få riktig størrelse. Sjøfyllingen legges ut i lag med 3 meters tykkelse.(dette skal dokumenteres med film og måles inn) Fra NGO 0 og opp til underkant forsterkningslag skal fyllingen legges i 1-meters lag og komprimeres ihht Håndbok 018. Steinstørrelsen i 1- meterslagene skal ikke bygge mer enn 2/3 av lagtykkelsen. Se også C3 pkt 16.4 og 16.5 e) Måleresultatene skal foreligge byggherre senest dagen etter målingene er utført E-E1 Sjøfylling. Plastring, filterlag, pælbare masser og samfengte masser Omfatter også alle kostnadene for plastringstein (båt, lekter osv) medtas. Alle kostnadene for behandling av stein til den er lagt i linjen, skal medtas. Det skal plastres fra kote - 4 og opp til kote +4. Det skal benyttes forskjellige steinstørrelse i plastring av sjøfyllingen. Det skal også plastres i front av fyllingen i landkarområdene. I tillegg skal prosessen dekke alle kostnadene til sortering til riktig steinstørrelse. b) Steinstørrelse er følgende: Sjøfylling nord og front fra 4,5t til 5,5t. I sjøfylling sør min 1.0t. Se F002 for steindetaljer. c) Det skal plastres slik at filterlaget ikke kan vaskes ut (tett plastring). Plastringen skal ha en bølgedempende virkning (det skal ikke slettplastres). Det skal plastres slik at stein blir låst av overliggende stein. Akkumulert Sted E :

311 D1-E-4 Sted E: Sjøfylling E1: Akse 1 Profil Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet m E-E1 Plastringsstein nord side (også rundt øyene) Gjelder plastringsstein nord side (også rundt øyene). Omfatter også plastringsstein som legges av til bruentreprenør for plastring rundt bruvingen. Omfang og plassering avtales med byggherren. b) Steinstørrelse / blokkvekt: Pr : 4,5 tonn (1,73 m3 / D = 1,20 m) Blokkvekten til plastringsstein foran landkarene skal økes med 25% i forhold til blokkvekten for fylling for samme område. c) Plastring i to lag. Tykkelse 2,5 meter. m E-E E-E1 Plastringsstein sør side Omfatter også plastring i ett lag. Tykkelse minimum 0.75 meter. Blokker på 1 tonn (0.385 m 3 ). D=0.73m. m Filterlag nord side (også rundt øyene) b) Diameteren på filterlaget må oppfylle følgende betingelse: D50 blokk/d50 filterlag = 4-5. c) Tykkelsen på filterlaget skal være 0.75 meter. m E-E1 Filterlag sør side b) Steinstørrelse i filterlaget skal være D50-filterlag=0.15 meter. c) Filterlagets tykkelse skal være 0.5 meter. m E-E1 Samfenge masser Gjelder kjernefylling. m Akkumulert Sted E :

312 D1-E-5 Sted E: Sjøfylling E1: Akse 1 Profil E-E1 Pelbare masser for brukonstruksjon Gjelder pelbare masser. b) Deet skal benyttes pelbare masser med maks steinstørrelsen 0,5m. c) Opp til kote +2. Tykkelse 0.5 m. e) Ingen sider av en stein skal overstige 0,5m Det skal dokumenteres for byggherre hvordan entreprenøren skal sortere, legge/fylle i sjø og egenkontroll før oppstart av fylling. Entreprenøren skal også framvise metode til byggherre som viser hvordan han skal unngå innblanding av stein som har større flater en 0,5m i pelområdene. m E-E1 Erosjonssikring Omfatter også erosjonssikring av fyllingsfoten, og dette er spesielt viktig foran landkarene da det vil oppstå noe strøm E-E E-E E-E1 c) Erosjonsikringen skal være en naturlig forlengelse av filterlaget langs bunnen og det skal gå minst to meter ut fra ferdig lagt fylling. Det skal benyttes samme steinstørrelse i erosjonssikringen som i filterlaget. Erosjonssikring nord side (også rundt øyene) Erosjonssikring sør side Utlegging/fylling av tilstedeværende masser under vann Omfatter utlegging/fylling og ev. avretting av tilstedeværende masser under vann. Opplasting og transport av masser fra skjæring i veglinjen eller fra anvist sidetak inngår i prosessen. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ Omfatter også motfyllinger i Akse 1 (profil ikke bestemt) på sjøfyllingen. c) Omfatter også opplasting i deponiet på Grytøy, transport til utskipningsanordning, omlasting til sjøredskap samt utlegging på sjøbunnen. m m Enhet: prosjektert anbragt volum. Mengdene beregnes på bakgrunn av bunnkotekart. m Akkumulert Sted E :

313 D1-E-6 Sted E: Sjøfylling E2: Akse 2 Profil E-E2 Akse 2 Profil E-E E-E2 ANLEGGSVEGER c) Omfatter alle arbeider med bygging, vedlikehold og etterfølgende fjerning av provisoriske anleggsveger for adkomst til anlegget og for trafikk innen anlegget, og for andre veger og tiltak entreprenøren har behov for, for å utføre arbeidene. Omfatter også ekstra vedlikehold av offentlige veger, bruer og kaier (som for eksempel at det foretas tilstrekkelig renhold der anleggstrafikk kommer inn på offentlig veg), samt vedlikehold og nødvendig forsterkning av private veger, bruer og kaier i den tiden de benyttes for anlegget. Offentlige og private veger, bruer og kaier skal istandsettes etter bruk til minst samme standard som før de ble tatt i bruk. Områder berørt av provisoriske veger, bruer og kaier skal settes i samme stand som de var i før byggingen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS PROVISORISKE ANLEGGSVEGER b) c) Omfatter bygging og vedlikehold av provisoriske veger for adkomst til anlegget, og for trafikk innen anlegget, og for andre veger og tiltak entreprenøren har behov for, for å utføre arbeidene. Snøbrøyting og strøing inngår i prosess Dersom materialet i linjen ikke tillates brukt til bygging av anleggsveger, angis dette i den spesielle beskrivelsen. Vegene skal anlegges slik at de ikke representerer noen stabilitetsmessig fare for anlegget eller omgivelsene, verken under arbeidet eller senere. Vegene skal bygges med en slik standard og vedlikeholdes på en slik måte at de til enhver tid er kjørbare for personbiler uten at kjøretøyet skades. Vegene skal utplaneres etter bruk og eventuelt tilsåes. Blivende skråninger skal være stabile både i skjæring og fylling. Eventuelle tilknytninger til permanent vegbane skal fjernes. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS c) Prises under A prosess 13.1 og E-E2 MASSEFLYTTING AV SPRENGT STEIN Omfatter opplasting, transport, tipping, evt. utlegging og ev. komprimering av steinmasser, inkl. ev. leverings- og behandlingsgebyrer. Etablering av planum inngår i prosess 51. Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Mengden måles som prosjektert fast volum målt i skjæring. Enhet: m3 Mengden reguleres for eventuell økning av volum forårsaket av overberg/ utfall (geologisk betinget utfall) som skyldes forhold utenfor entreprenørens kontroll, etter følgende regler, se skisse i håndbok 025 Prosesskode 1, kap 7.5: Det medregnes ikke overberg/utfall som ligger innenfor 0,5 m fra prosjektert kontur. Overberg/utfall som ligger utenfor 0,5 m fra prosjektert kontur profileres, og regnes med i mengdene. Overberg/utfall som skyldes feilboring eller uforsiktig sprengning, regnes ikke med. Ved opplasting av dypsprengt masse skal prosjektert fast volum økes med v = 0,4 V / 1,4 hvor V er fast dypsprengt volum. Omfatter også transport fra massetak og tipp tunnelmasser, Akkumulert Sted E :

314 D1-E-7 Sted E: Sjøfylling E2: Akse 2 Profil og ut på lekter. Entreprenøren må sortere stein før den blir lastet ut i lekter. Det er spesielt viktig når stein til peleområdene samt filterlag skal etableres. Entreprenøren må ha plass for sortering av tunnelmassene slik at riktig type masse blir ført ut. Denne post skal dekke alle kostnadene for behandling av stein (sortering) av fyllmasser i sjøfylling. Eventuell pigging medtas her. c) I denne post medtas arbeid med å skille ut masser som skal gå i fylling, i peleområdene samt filterlag. Det skal også være mulighet å lagre plastringstein når fyllingen kommer opp på nivå for plastring. Se E sjøfylling: Forberedende tiltak og generelle kostnader E-E2 SPRENGT STEIN FRA LAGER TIL FYLLING I LINJEN b-e) Omfatter opplasting, transport, tipping, utlegging og komprimering av sprengt stein fra lager angitt av byggherren til fylling i linjen. Omfatter også bearbeiding av massen til aktuell bruk, som sortering, pigging, mv. i den grad dette er nødvendig. Som for prosess Omfatter også alle kostnadene med sortering, opplasting i lekter og dumping av massene i linjen (ferdig plassert i sjøfyllingen). Denne prosessen omhandler alle fyllmasser som skal brukes i sjøfyllingen, (samfengt fyllmasse, pelemasse dmax50cm og filterlag (0-400mm med d 50 = 250mm). Det vil være behov for bruk av lekter opp til kote - 2. Deretter kan det fylles fra -2 og til underkant forsterkningslag. Her mener byggherre at all fylling må skje med graver. All fylling utføres ihht. tegninger og profiler. Prosessen gjelder stein fra tunnel og massetak (og tipp for tunnelmassene nede ved sjøfyllingen). Stein fra tunnel til lager sjøfylling er medtatt i C tunnel prosess Det må sorteres stein som skal brukes i peleområdene der maks steinstørrelse er dmax50cm. Stein til filterlag (0-400mm med d 50 =250mm) må harpes eller lignende for å få riktig størrelse. Sjøfyllingen legges ut i lag med 3 meters tykkelse. Fra NGO 0 og opp til underkant forsterkningslag skal fyllingen legges i 1-meters lag og komprimeres ihht Håndbok 018. Steinstørrelsen i 1-meterslagene skal ikke bygge mer enn 2/3 av lagtykkelsen.se også C3 pkt 16.4 og 16.5 e) Måleresultatene skal foreligge byggherre senest dagen etter målingene er utført. Akkumulert Sted E :

315 D1-E-8 Sted E: Sjøfylling E2: Akse 2 Profil E-E2 Sjøfylling. Plastring, filterlag, pælbare masser og samfengte masser Omfatter også at alle kostnadene for plastringstein (båt, lekter osv) medtas. Alle kostnadene for behandling av stein til den er lagt i linjen, skal medtas. Det skal plastres fra kote -4 og opp til kote +4. Det skal benyttes forskjellige steinstørrelse i plastring av sjøfyllingen. Det skal også plastres i front av fyllingen i landkarområdene. I tillegg skal prosessen dekke alle kostnadene til sortering til riktig steinstørrelse. b) Steinstørrelse er følgende: Sjøfylling nord og front fra 4,5t til 5,5t. I sjøfylling sør min 1.0t. Se F002 for steindetaljer. c) Det skal plastres slik at filterlaget ikke kan vaskes ut. Plastringen skal ha en bølgedempende virkning (det skal ikke slettplastres). Det skal plastres slik at stein blir låst av overliggende stein. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet m E-E2 Plastringsstein nord side (også rundt øyene) Gjelder plastringsstein nord side (også rundt øyene). Omfatter også plastringsstein som legges av til bruentreprenør for plastring etter rundt bruvingen. Omfang og plassering avtales med byggherren. b) Steinstørrelse / blokkvekt: Pr : 4,5 tonn (1,73 m3 / D = 1,20 m) Blokkvekten til plastringsstein foran landkarene skal økes med 25% i forhold til blokkvekten for fylling for samme område. c) Plastring i to lag. Tykkelse 2,5 meter. Se E sjøfylling: Forberedende tiltak og generelle kostnader. m E-E2 Plastringsstein sør side Omfatter også plastring i ett lag. Tykkelse minimum 0.75 meter. Akkumulert Sted E :

316 D1-E-9 Sted E: Sjøfylling E2: Akse 2 Profil Blokker på 1 tonn (0.385 m 3 ). D=0.73m. c) Se E sjøfylling: Forberedende tiltak og generelle kostnader. m E-E2 Filterlag nord side (også rundt øyene) b) Diameteren på filterlaget må oppfylle følgende betingelse: D50 blokk/d50 filterlag = 4-5. c) Tykkelsen på filterlaget skal være 0.75 meter. Se E sjøfylling: Forberedende tiltak og generelle kostnader. m E-E2 Filterlag sør side b) Steinstørrelse i filterlaget skal være D50-filterlag=0.15 meter. c) Filterlagets tykkelse skal være 0.5 meter. Se E sjøfylling: Forberedende tiltak og generelle kostnader. m E-E2 Samfenge masser Gjelder kjernefylling. c) Se E sjøfylling: Forberedende tiltak og generelle kostnader. m E-E2 Pelbare masser for brukonstruksjon Gjelder pelbare masser. b) Det skal benyttes pelbare masser med maks steinstørrelsen 0,5m. c) Opp til kote +2. Tykkelse 0.5 m. Se E sjøfylling: Forberedende tiltak og generelle kostnader. e) Ingen sider av en stein skal overstige 0,5m Det skal dokumenteres for byggherre hvordan entreprenøren skal sortere, legge/fylle i sjø og egenkontroll før oppstart av fylling. Entreprenøren skal også framvise metode til byggherre som viser hvordan han skal unngå innblanding av stein som har større flater en 0,5m i pelområdene. m E-E2 Erosjonssikring Akkumulert Sted E :

317 D1-E-10 Sted E: Sjøfylling E2: Akse 2 Profil Omfatter også erosjonssikring av fyllingsfoten, og dette er spesielt viktig foran landkarene da det vil oppstå noe strøm. c) Erosjonsikringen skal være en naturlig forlengelse av filterlaget langs bunnen og det skal gå minst to meter ut fra ferdig lagt fylling. Det skal benyttes samme steinstørrelse i erosjonssikringen som i filterlaget E-E E-E E-E2 Erosjonssikring nord side (også rundt øyene) Erosjonssikring sør side Utlegging/fylling av tilstedeværende masser under vann Omfatter utlegging/fylling og ev. avretting av tilstedeværende masser under vann. Opplasting og transport av masser fra skjæring i veglinjen eller fra anvist sidetak inngår i prosessen. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ Omfatter også motfyllinger i Akse 2 (profil ikke bestemt) på sjøfyllingen. c) Omfatter også opplasting i deponiet på Grytøy, transport til utskipningsanordning, omlasting til sjøredskap samt utlegging på sjøbunnen. m m Enhet: prosjektert anbragt volum. Mengdene beregnes på bakgrunn av bunnkotekart. m E-E3 Akse 3 Profil E-E E-E3 ANLEGGSVEGER c) Omfatter alle arbeider med bygging, vedlikehold og etterfølgende fjerning av provisoriske anleggsveger for adkomst til anlegget og for trafikk innen anlegget, og for andre veger og tiltak entreprenøren har behov for, for å utføre arbeidene. Omfatter også ekstra vedlikehold av offentlige veger, bruer og kaier (som for eksempel at det foretas tilstrekkelig renhold der anleggstrafikk kommer inn på offentlig veg), samt vedlikehold og nødvendig forsterkning av private veger, bruer og kaier i den tiden de benyttes for anlegget. Offentlige og private veger, bruer og kaier skal istandsettes etter bruk til minst samme standard som før de ble tatt i bruk. Områder berørt av provisoriske veger, bruer og kaier skal settes i samme stand som de var i før byggingen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS PROVISORISKE ANLEGGSVEGER b) Omfatter bygging og vedlikehold av provisoriske veger for adkomst til anlegget, og for trafikk innen anlegget, og for andre veger og tiltak entreprenøren har behov for, for å utføre arbeidene. Snøbrøyting og strøing inngår i prosess Dersom materialet i linjen ikke tillates brukt til bygging av anleggsveger, angis dette i den spesielle beskrivelsen. Akkumulert Sted E :

318 D1-E-11 Sted E: Sjøfylling E3: Akse 3 Profil c) Vegene skal anlegges slik at de ikke representerer noen stabilitetsmessig fare for anlegget eller omgivelsene, verken under arbeidet eller senere. Vegene skal bygges med en slik standard og vedlikeholdes på en slik måte at de til enhver tid er kjørbare for personbiler uten at kjøretøyet skades. Vegene skal utplaneres etter bruk og eventuelt tilsåes. Blivende skråninger skal være stabile både i skjæring og fylling. Eventuelle tilknytninger til permanent vegbane skal fjernes. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS c) Prises under A prosess 13.1 og E-E3 MASSEFLYTTING AV SPRENGT STEIN Omfatter opplasting, transport, tipping, evt. utlegging og ev. komprimering av steinmasser, inkl. ev. leverings- og behandlingsgebyrer. Etablering av planum inngår i prosess 51. Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Mengden måles som prosjektert fast volum målt i skjæring. Enhet: m3 Mengden reguleres for eventuell økning av volum forårsaket av overberg/ utfall (geologisk betinget utfall) som skyldes forhold utenfor entreprenørens kontroll, etter følgende regler, se skisse i håndbok 025 Prosesskode 1, kap 7.5: Det medregnes ikke overberg/utfall som ligger innenfor 0,5 m fra prosjektert kontur. Overberg/utfall som ligger utenfor 0,5 m fra prosjektert kontur profileres, og regnes med i mengdene. Overberg/utfall som skyldes feilboring eller uforsiktig sprengning, regnes ikke med. Ved opplasting av dypsprengt masse skal prosjektert fast volum økes med v = 0,4 V / 1,4 hvor V er fast dypsprengt volum. Omfatter også transport fra massetak og tipp tunnelmasser, og ut på lekter.entreprenøren må sortere stein før den blir lastet ut i lekter. Det er spesielt viktig når stein til peleområdene samt filterlag skal etableres. Entreprenøren må ha plass for sortering av tunnelmassene slik at riktig type masse blir ført ut. Denne post skal dekke alle kostnadene for behandling av stein (sortering) av fyllmasser i sjøfylling. Eventuell pigging medtas her. c) I denne post medtas arbeid med å skille ut masser som skal gå i fylling, i peleområdene samt filterlag. Det skal også være mulighet å lagre plastringstein når fyllingen kommer opp på nivå for plastring E-E3 SPRENGT STEIN FRA LAGER TIL FYLLING I LINJEN b-e) Omfatter opplasting, transport, tipping, utlegging og komprimering av sprengt stein fra lager angitt av byggherren til fylling i linjen. Omfatter også bearbeiding av massen til aktuell bruk, som sortering, pigging, mv. i den grad dette er nødvendig. Som for prosess Akkumulert Sted E :

319 D1-E-12 Sted E: Sjøfylling E3: Akse 3 Profil Omfatter også alle kostnadene med sortering, opplasting i lekter og dumping av massene i linjen (ferdig plassert i sjøfyllingen). Denne prosessen omhandler alle fyllmasser som skal brukes i sjøfyllingen, (samfengt fyllmasse, pelemasse dmax50cm og filterlag (0-400mm med d 50 = 250mm). Det vil være behov for bruk av lekter opp til kote - 2. Deretter kan det fylles fra -2 og til underkant forsterkningslag. Her mener byggherre at all fylling må skje med graver. All fylling utføres ihht. tegninger og profiler. Prosessen gjelder stein fra tunnel og massetak (og tipp for tunnelmassene nede ved sjøfyllingen). Stein fra tunnel til lager sjøfylling er medtatt i C tunnel prosess Det må sorteres stein som skal brukes i peleområdene der maks steinstørrelse er dmax50cm. Stein til filterlag (0-400mm med d 50 =250mm) må harpes eller lignende for å få riktig størrelse. Sjøfyllingen legges ut i lag med 3 meters tykkelse. Fra NGO 0 og opp til underkant forsterkningslag skal fyllingen legges i 1-meters lag og komprimeres ihht Håndbok 018. Steinstørrelsen i 1-meterslagene skal ikke bygge mer enn 2/3 av lagtykkelsen.se også C3 pkt 16.4 og 16.5 e) Måleresultatene skal foreligge byggherre senest dagen etter målingene er utført E-E3 Sjøfylling. Plastring, filterlag, pælbare masser og samfengte masser Omfatter også at alle kostnadene for plastringstein (båt, lekter osv) medtas. Alle kostnadene for behandling av stein til den er lagt i linjen, skal medtas. Det skal plastres fra kote -4 og opp til kote +4. Det skal benyttes forskjellige steinstørrelse i plastring av sjøfyllingen. Det skal også plastres i front av fyllingen i landkarområdene. I tillegg skal prosessen dekke alle kostnadene til sortering til riktig steinstørrelse. b) Steinstørrelse er følgende: Sjøfylling nord og front fra 4,5t til 5,5t. I sjøfylling sør min 1.0t. Se F002 for steindetaljer. c) Det skal plastres slik at filterlaget ikke kan vaskes ut. Plastringen skal ha en bølgedempende virkning (det skal ikke slettplastres). Det skal plastres slik at stein blir låst av Akkumulert Sted E :

320 D1-E-13 Sted E: Sjøfylling E3: Akse 3 Profil overliggende stein. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet m E-E3 Plastringsstein nord side (også rundt øyene) Gjelder plastringsstein nord side (også rundt øyene). Omfatter også plastringsstein som legges av til bruentreprenør for plastring etter rundt bruvingen. Omfang og plassering avtales med byggherren. b) Steinstørrelse / blokkvekt: Pr : 5,0 tonn (1,92 m3 / D = 1,25 m) Blokkvekten til plastringsstein foran landkarene skal økes med 25% i forhold til blokkvekten for fylling for samme område. c) Plastring i to lag. Tykkelse 2,5 meter. Se E sjøfylling: Forberedende tiltak og generelle kostnader. m E-E3 Plastringsstein sør side Plastring i ett lag. Tykkelse minimum 0.75 meter. Blokker på 1 tonn (0.385 m 3 ). D=0.73m. c) Se E sjøfylling: Forberedende tiltak og generelle kostnader. m E-E3 Filterlag nord side (også rundt øyene) b) Diameteren på filterlaget må oppfylle følgende betingelse: D50 blokk/d50 filterlag = 4-5. c) Tykkelsen på filterlaget skal være 0.75 meter. Se E sjøfylling: Forberedende tiltak og generelle kostnader. m E-E3 Filterlag sør side b) Steinstørrelse i filterlaget skal være D50-filterlag=0.15 meter. c) Filterlagets tykkelse skal være 0.5 meter. Akkumulert Sted E :

321 D1-E-14 Sted E: Sjøfylling E3: Akse 3 Profil Se E sjøfylling: Forberedende tiltak og generelle kostnader. m E-E3 Samfenge masser Gjelder kjernefylling. c) Se E sjøfylling: Forberedende tiltak og generelle kostnader. m E-E3 Pelbare masser for brukonstruksjon Gjelder pelbare masser. b) Deet skal benyttes pelbare masser med maks steinstørrelsen 0,5m. c) Opp til kote +2. Tykkelse 0.5 m. Se E sjøfylling: Forberedende tiltak og generelle kostnader. e) Ingen sider av en stein skal overstige 0,5m Det skal dokumenteres for byggherre hvordan entreprenøren skal sortere, legge/fylle i sjø og egenkontroll før oppstart av fylling. Entreprenøren skal også framvise metode til byggherre som viser hvordan han skal unngå innblanding av stein som har større flater en 0,5m i pelområdene. m E-E3 Erosjonssikring Omfatter også erosjonssikring av fyllingsfoten, og dette er spesielt viktig foran landkarene da det vil oppstå noe strøm E-E E-E E-E3 c) Erosjonsikringen skal være en naturlig forlengelse av filterlaget langs bunnen og det skal gå minst to meter ut fra ferdig lagt fylling. Det skal benyttes samme steinstørrelse i erosjonssikringen som i filterlaget. Erosjonssikring nord side (også rundt øyene) Erosjonssikring sør side Utlegging/fylling av tilstedeværende masser under vann Omfatter utlegging/fylling og ev. avretting av tilstedeværende masser under vann. Opplasting og transport av masser fra skjæring i veglinjen eller fra anvist sidetak inngår i prosessen. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ m m Akkumulert Sted E :

322 D1-E-15 Sted E: Sjøfylling E3: Akse 3 Profil Omfatter også motfyllinger i Akse 3 (profil ikke bestemt) på sjøfyllingen. c) Omfatter også opplasting i deponiet på Grytøy, transport til utskipningsanordning, omlasting til sjøredskap samt utlegging på sjøbunnen. Enhet: prosjektert anbragt volum. Mengdene beregnes på bakgrunn av bunnkotekart. m E-E4 Akse 4 Profil E-E E-E4 ANLEGGSVEGER c) Omfatter alle arbeider med bygging, vedlikehold og etterfølgende fjerning av provisoriske anleggsveger for adkomst til anlegget og for trafikk innen anlegget, og for andre veger og tiltak entreprenøren har behov for, for å utføre arbeidene. Omfatter også ekstra vedlikehold av offentlige veger, bruer og kaier (som for eksempel at det foretas tilstrekkelig renhold der anleggstrafikk kommer inn på offentlig veg), samt vedlikehold og nødvendig forsterkning av private veger, bruer og kaier i den tiden de benyttes for anlegget. Offentlige og private veger, bruer og kaier skal istandsettes etter bruk til minst samme standard som før de ble tatt i bruk. Områder berørt av provisoriske veger, bruer og kaier skal settes i samme stand som de var i før byggingen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS PROVISORISKE ANLEGGSVEGER b) c) Omfatter bygging og vedlikehold av provisoriske veger for adkomst til anlegget, og for trafikk innen anlegget, og for andre veger og tiltak entreprenøren har behov for, for å utføre arbeidene. Snøbrøyting og strøing inngår i prosess Dersom materialet i linjen ikke tillates brukt til bygging av anleggsveger, angis dette i den spesielle beskrivelsen. Vegene skal anlegges slik at de ikke representerer noen stabilitetsmessig fare for anlegget eller omgivelsene, verken under arbeidet eller senere. Vegene skal bygges med en slik standard og vedlikeholdes på en slik måte at de til enhver tid er kjørbare for personbiler uten at kjøretøyet skades. Vegene skal utplaneres etter bruk og eventuelt tilsåes. Blivende skråninger skal være stabile både i skjæring og fylling. Eventuelle tilknytninger til permanent vegbane skal fjernes. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS c) Prises under A prosess 13.1 og E-E4 MASSEFLYTTING AV SPRENGT STEIN Omfatter opplasting, transport, tipping, evt. utlegging og ev. komprimering av steinmasser, inkl. ev. leverings- og behandlingsgebyrer. Etablering av planum inngår i prosess 51. Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Mengden måles som prosjektert fast volum målt i skjæring. Enhet: m3 Mengden reguleres for eventuell økning av volum forårsaket av overberg/ utfall (geologisk betinget utfall) som skyldes forhold utenfor entreprenørens kontroll, etter følgende regler, se skisse i håndbok 025 Akkumulert Sted E :

323 D1-E-16 Sted E: Sjøfylling E4: Akse 4 Profil Prosesskode 1, kap 7.5: Det medregnes ikke overberg/utfall som ligger innenfor 0,5 m fra prosjektert kontur. Overberg/utfall som ligger utenfor 0,5 m fra prosjektert kontur profileres, og regnes med i mengdene. Overberg/utfall som skyldes feilboring eller uforsiktig sprengning, regnes ikke med. Ved opplasting av dypsprengt masse skal prosjektert fast volum økes med v = 0,4 V / 1,4 hvor V er fast dypsprengt volum. Omfatter også transport fra massetak og tipp tunnelmasser, og ut på lekter. Entreprenøren må sortere stein før den blir lastet ut i lekter. Det er spesielt viktig når stein til peleområdene samt filterlag skal etableres. Entreprenøren må ha plass for sortering av tunnelmassene slik at riktig type masse blir ført ut. Denne post skal dekke alle kostnadene for behandling av stein (sortering) av fyllmasser i sjøfylling. Eventuell pigging medtas her. c) I denne post medtas arbeid med å skille ut masser som skal gå i fylling, i peleområdene samt filterlag. Det skal også være mulighet å lagre plastringstein når fyllingen kommer opp på nivå for plastring E-E4 SPRENGT STEIN FRA LAGER TIL FYLLING I LINJEN b-e) Omfatter opplasting, transport, tipping, utlegging og komprimering av sprengt stein fra lager angitt av byggherren til fylling i linjen. Omfatter også bearbeiding av massen til aktuell bruk, som sortering, pigging, mv. i den grad dette er nødvendig. Som for prosess Omfatter også alle kostnadene med sortering, opplasting i lekter og dumping av massene i linjen (ferdig plassert i sjøfyllingen). Denne prosessen omhandler alle fyllmasser som skal brukes i sjøfyllingen, (samfengt fyllmasse, pelemasse dmax50cm og filterlag (0-400mm med d 50 = 250mm). Det vil være behov for bruk av lekter opp til kote - 2. Deretter kan det fylles fra -2 og til underkant forsterkningslag. Her mener byggherre at all fylling må skje med graver. All fylling utføres ihht. tegninger og profiler. Prosessen gjelder stein fra tunnel og massetak (og tipp for tunnelmassene nede ved sjøfyllingen). Stein fra tunnel til lager sjøfylling er medtatt i C tunnel prosess Det må sorteres stein som skal brukes i peleområdene der maks steinstørrelse er dmax50cm. Stein til filterlag (0-400mm med d 50 =250mm) må harpes eller lignende for å få riktig størrelse. Akkumulert Sted E :

324 D1-E-17 Sted E: Sjøfylling E4: Akse 4 Profil Sjøfyllingen legges ut i lag med 3 meters tykkelse. Fra NGO 0 og opp til underkant forsterkningslag skal fyllingen legges i 1-meters lag og komprimeres ihht Håndbok 018. Steinstørrelsen i 1-meterslagene skal ikke bygge mer enn 2/3 av lagtykkelsen.se også C3 pkt 16.4 og 16.5 e) Måleresultatene skal foreligge byggherre senest dagen etter målingene er utført E-E4 Sjøfylling. Plastring, filterlag, pælbare masser og samfengte masser Omfatter også at alle kostnadene for plastringstein (båt, lekter osv) medtas. Alle kostnadene for behandling av stein til den er lagt i linjen, skal medtas. Det skal plastres fra kote -4 og opp til kote +4. Det skal benyttes forskjellige steinstørrelse i plastring av sjøfyllingen. Det skal også plastres i front av fyllingen i landkarområdene. I tillegg skal prosessen dekke alle kostnadene til sortering til riktig steinstørrelse. b) Steinstørrelse er følgende: Sjøfylling nord og front fra 4,5t til 5,5t. I sjøfylling sør min 1.0t. Se F002 for steindetaljer. c) Det skal plastres slik at filterlaget ikke kan vaskes ut. Plastringen skal ha en bølgedempende virkning (det skal ikke slettplastres). Det skal plastres slik at stein blir låst av overliggende stein. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet m E-E4 Plastringsstein nord side (også rundt øyene) Gjelder plastringsstein nord side (også rundt øyene). Omfatter også plastringsstein som legges av til bruentreprenør for plastring etter rundt bruvingen. Omfang og plassering avtales med byggherren. b) Steinstørrelse / blokkvekt: Pr : 5,0 tonn (1,92 m3 / D = 1,25 m) Pr : 3,5 tonn (1,35 m3 / D = 1,10 m) Blokkvekten til plastringsstein foran landkarene skal økes med 25% i forhold til blokkvekten for fylling for samme område. Akkumulert Sted E :

325 D1-E-18 Sted E: Sjøfylling E4: Akse 4 Profil c) Plastring i to lag. Tykkelse 2,5 meter. Se E sjøfylling: Forberedende tiltak og generelle kostnader. m E-E4 Plastringsstein sør side Omfatter også plastring i ett lag. Tykkelse minimum 0.75 meter. Blokker på 1 tonn (0.385 m 3 ). D=0.73m. c) Se E sjøfylling: Forberedende tiltak og generelle kostnader. m E-E4 Filterlag nord side (også rundt øyene) b) Diameteren på filterlaget må oppfylle følgende betingelse: D50 blokk/d50 filterlag = 4-5. c) Tykkelsen på filterlaget skal være 0.75 meter. Se E sjøfylling: Forberedende tiltak og generelle kostnader. m E-E4 Filterlag sør side b) Steinstørrelse i filterlaget skal være D50-filterlag=0.15 meter. c) Filterlagets tykkelse skal være 0.5 meter. Se E sjøfylling: Forberedende tiltak og generelle kostnader. m E-E4 Samfenge masser Gjelder kjernefylling. c) Se E sjøfylling: Forberedende tiltak og generelle kostnader. m E-E4 Pelbare masser for brukonstruksjon Gjelder pelbare masser. b) Deet skal benyttes pelbare masser med maks steinstørrelsen 0,5m. c) Opp til kote +2. Tykkelse 0.5 m. Se E sjøfylling: Forberedende tiltak og generelle kostnader. Akkumulert Sted E :

326 D1-E-19 Sted E: Sjøfylling E4: Akse 4 Profil e) Ingen sider av en stein skal overstige 0,5m Det skal dokumenteres for byggherre hvordan entreprenøren skal sortere, legge/fylle i sjø og egenkontroll før oppstart av fylling. Entreprenøren skal også framvise metode til byggherre som viser hvordan han skal unngå innblanding av stein som har større flater en 0,5m i pelområdene. m E-E4 Erosjonssikring Omfatter også erosjonssikring av fyllingsfoten, og dette er spesielt viktig foran landkarene da det vil oppstå noe strøm E-E E-E E-E4 c) Erosjonsikringen skal være en naturlig forlengelse av filterlaget langs bunnen og det skal gå minst to meter ut fra ferdig lagt fylling. Det skal benyttes samme steinstørrelse i erosjonssikringen som i filterlaget. Erosjonssikring nord side (også rundt øyene) Erosjonssikring sør side Utlegging/fylling av tilstedeværende masser under vann Omfatter utlegging/fylling og ev. avretting av tilstedeværende masser under vann. Opplasting og transport av masser fra skjæring i veglinjen eller fra anvist sidetak inngår i prosessen. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ Omfatter også motfyllinger i Akse 4 (profil ikke bestemt) på sjøfyllingen. c) Omfatter også opplasting i deponiet på Grytøy, transport til utskipningsanordning, omlasting til sjøredskap samt utlegging på sjøbunnen. m m Enhet: prosjektert anbragt volum. Mengdene beregnes på bakgrunn av bunnkotekart. m E-E5 Akse 5 Profil E-E5 ANLEGGSVEGER Omfatter alle arbeider med bygging, vedlikehold og etterfølgende fjerning av provisoriske anleggsveger for adkomst til anlegget og for trafikk innen anlegget, og for andre veger og tiltak entreprenøren har behov for, for å utføre arbeidene. Omfatter også ekstra vedlikehold av offentlige veger, bruer og kaier (som for eksempel at det foretas tilstrekkelig renhold der anleggstrafikk kommer inn på offentlig veg), samt vedlikehold og Akkumulert Sted E :

327 D1-E-20 Sted E: Sjøfylling E5: Akse 5 Profil c) nødvendig forsterkning av private veger, bruer og kaier i den tiden de benyttes for anlegget. Offentlige og private veger, bruer og kaier skal istandsettes etter bruk til minst samme standard som før de ble tatt i bruk. Områder berørt av provisoriske veger, bruer og kaier skal settes i samme stand som de var i før byggingen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 13.1 E-E5 PROVISORISKE ANLEGGSVEGER b) c) Omfatter bygging og vedlikehold av provisoriske veger for adkomst til anlegget, og for trafikk innen anlegget, og for andre veger og tiltak entreprenøren har behov for, for å utføre arbeidene. Snøbrøyting og strøing inngår i prosess Dersom materialet i linjen ikke tillates brukt til bygging av anleggsveger, angis dette i den spesielle beskrivelsen. Vegene skal anlegges slik at de ikke representerer noen stabilitetsmessig fare for anlegget eller omgivelsene, verken under arbeidet eller senere. Vegene skal bygges med en slik standard og vedlikeholdes på en slik måte at de til enhver tid er kjørbare for personbiler uten at kjøretøyet skades. Vegene skal utplaneres etter bruk og eventuelt tilsåes. Blivende skråninger skal være stabile både i skjæring og fylling. Eventuelle tilknytninger til permanent vegbane skal fjernes. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS c) Prises under A prosess 13.1 og E-E5 MASSEFLYTTING AV SPRENGT STEIN Omfatter opplasting, transport, tipping, evt. utlegging og ev. komprimering av steinmasser, inkl. ev. leverings- og behandlingsgebyrer. Etablering av planum inngår i prosess 51. Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Mengden måles som prosjektert fast volum målt i skjæring. Enhet: m3 Mengden reguleres for eventuell økning av volum forårsaket av overberg/ utfall (geologisk betinget utfall) som skyldes forhold utenfor entreprenørens kontroll, etter følgende regler, se skisse i håndbok 025 Prosesskode 1, kap 7.5: Det medregnes ikke overberg/utfall som ligger innenfor 0,5 m fra prosjektert kontur. Overberg/utfall som ligger utenfor 0,5 m fra prosjektert kontur profileres, og regnes med i mengdene. Overberg/utfall som skyldes feilboring eller uforsiktig sprengning, regnes ikke med. Ved opplasting av dypsprengt masse skal prosjektert fast volum økes med v = 0,4 V / 1,4 hvor V er fast dypsprengt volum. Omfatter også transport fra massetak og tipp tunnelmasser, og ut på lekter. Entreprenøren må sortere stein før den blir lastet ut i lekter. Det er spesielt viktig når stein til peleområdene samt filterlag skal etableres. Entreprenøren må ha plass for sortering av tunnelmassene slik at riktig type masse blir ført ut. Denne post skal dekke alle kostnadene for behandling av stein (sortering) av fyllmasser i sjøfylling. Eventuell pigging medtas her. Akkumulert Sted E :

328 D1-E-21 Sted E: Sjøfylling E5: Akse 5 Profil I denne post medtas arbeid med å skille ut masser som skal gå i fylling, i peleområdene samt filterlag. Det skal også være mulighet å lagre plastringstein når fyllingen kommer opp på nivå for plastring E-E5 SPRENGT STEIN FRA LAGER TIL FYLLING I LINJEN b-e) Omfatter opplasting, transport, tipping, utlegging og komprimering av sprengt stein fra lager angitt av byggherren til fylling i linjen. Omfatter også bearbeiding av massen til aktuell bruk, som sortering, pigging, mv. i den grad dette er nødvendig. Som for prosess Omfatter også alle kostnadene med sortering, opplasting i lekter og dumping av massene i linjen (ferdig plassert i sjøfyllingen). Denne prosessen omhandler alle fyllmasser som skal brukes i sjøfyllingen, (samfengt fyllmasse, pelemasse dmax50cm og filterlag (0-400mm med d 50 = 250mm). Det vil være behov for bruk av lekter opp til kote - 2. Deretter kan det fylles fra -2 og til underkant forsterkningslag. Her mener byggherre at all fylling må skje med graver. Dette er siste sjøfylling og entreprenøren må velge selv hvordan han skal utnytte sjøtransporten av masser til vegnettet på Sandsøy. All fylling utføres ihht. tegninger og profiler. Prosessen gjelder stein fra tunnel og massetak (og tipp for tunnelmassene nede ved sjøfyllingen). Stein fra tunnel til lager sjøfylling er medtatt i C tunnel prosess Det må sorteres stein som skal brukes i peleområdene der maks steinstørrelse er dmax50cm. Stein til filterlag (0-400mm med d 50 =250mm) må harpes eller lignende for å få riktig størrelse. Sjøfyllingen legges ut i lag med 3 meters tykkelse. Fra NGO 0 og opp til underkant forsterkningslag skal fyllingen legges i 1-meters lag og komprimeres ihht Håndbok 018. Steinstørrelsen i 1-meterslagene skal ikke bygge mer enn 2/3 av lagtykkelsen.se også C3 pkt 16.4 og 16.5 e) Måleresultatene skal foreligge byggherre senest dagen etter målingene er utført E-E5 Sjøfylling. Plastring, filterlag, pælbare masser og samfengte masser Akkumulert Sted E :

329 D1-E-22 Sted E: Sjøfylling E5: Akse 5 Profil Omfatter også at alle kostnadene for plastringstein (båt, lekter osv) medtas. Alle kostnadene for behandling av stein til den er lagt i linjen, skal medtas. Det skal plastres fra kote -4 og opp til kote +4. Det skal benyttes forskjellige steinstørrelse i plastring av sjøfyllingen. Det skal også plastres i front av fyllingen i landkarområdene. I tillegg skal prosessen dekke alle kostnadene til sortering til riktig steinstørrelse. b) Steinstørrelse er følgende: Sjøfylling nord og front fra 4,5t til 5,5t. I sjøfylling sør min 1.0t. Se F002 for steindetaljer. c) Det skal plastres slik at filterlaget ikke kan vaskes ut. Plastringen skal ha en bølgedempende virkning (det skal ikke slettplastres). Det skal plastres slik at stein blir låst av overliggende stein. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet m E-E5 Plastringsstein nord side (også rundt øyene) Gjelder plastringsstein nord side (også rundt øyene). Omfatter også plastringsstein som legges av til bruentreprenør for plastring etter rundt bruvingen. Omfang og plassering avtales med byggherren. b) Steinstørrelse / blokkvekt: Pr : 5,0 tonn (1,92 m3 / D = 1,25 m) Pr : 3,5 tonn (1,35 m3 / D = 1,10 m) Blokkvekten til plastringsstein foran landkarene skal økes med 25% i forhold til blokkvekten for fylling for samme område. c) Plastring i to lag. Tykkelse 2,5 meter. Se E sjøfylling: Forberedende tiltak og generelle kostnader. m E-E5 Plastringsstein sør side Plastring i ett lag. Tykkelse minimum 0.75 meter. Blokker på 1 tonn (0.385 m 3 ). D=0.73m. c) Se E sjøfylling: Forberedende tiltak og generelle kostnader. m E-E5 Filterlag nord side (også rundt øyene) Akkumulert Sted E :

330 D1-E-23 Sted E: Sjøfylling E5: Akse 5 Profil b) Diameteren på filterlaget må oppfylle følgende betingelse: D50 blokk/d50 filterlag = 4-5. c) Tykkelsen på filterlaget skal være 0.75 meter. Se E sjøfylling: Forberedende tiltak og generelle kostnader. m E-E5 Filterlag sør side b) Steinstørrelse i filterlaget skal være D50-filterlag=0.15 meter. c) Filterlagets tykkelse skal være 0.5 meter. Se E sjøfylling: Forberedende tiltak og generelle kostnader. m E-E5 Samfenge masser Gjelder kjernefylling. c) Se E sjøfylling: Forberedende tiltak og generelle kostnader. m E-E5 Pelbare masser for brukonstruksjon Gjelder pelbare masser. b) Deet skal benyttes pelbare masser med maks steinstørrelsen 0,5m. c) Opp til kote +2. Tykkelse 0.5 m. Se E sjøfylling: Forberedende tiltak og generelle kostnader. e) Ingen sider av en stein skal overstige 0,5m Det skal dokumenteres for byggherre hvordan entreprenøren skal sortere, legge/fylle i sjø og egenkontroll før oppstart av fylling. Entreprenøren skal også framvise metode til byggherre som viser hvordan han skal unngå innblanding av stein som har større flater en 0,5m i pelområdene. m E-E5 Erosjonssikring Omfatter også erosjonssikring av fyllingsfoten, og dette er spesielt viktig foran landkarene da det vil oppstå noe strøm. c) Erosjonssikringen skal være en naturlig forlengelse av filterlaget langs bunnen og det skal gå minst to meter ut fra Akkumulert Sted E :

331 D1-E-24 Sted E: Sjøfylling E5: Akse 5 Profil ferdig lagt fylling. Det skal benyttes samme steinstørrelse i erosjonssikringen som i filterlaget E-E E-E E-E5 Erosjonssikring nord side (også rundt øyene) Erosjonssikring sør side Utlegging/fylling av tilstedeværende masser under vann Omfatter utlegging/fylling og ev. avretting av tilstedeværende masser under vann. Opplasting og transport av masser fra skjæring i veglinjen eller fra anvist sidetak inngår i prosessen. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ Omfatter også motfyllinger i Akse 5 (profil ikke bestemt) på sjøfyllingen. c) Omfatter også opplasting i deponiet på Grytøy, transport til utskipningsanordning, omlasting til sjøredskap samt utlegging på sjøbunnen. m m Enhet: prosjektert anbragt volum. Mengdene beregnes på bakgrunn av bunnkotekart. m Sum Sted E, Overføres til kap. E5 Tilbudsskjema :

332 D1-G-1 Sted G: Portaler G1: Portal Grytøy G G-G1 Portaler Portal Grytøy 0 G-G1 Sted G1 gjelder Grytøy tunnelportal. Se tegninger K201C01 tom K201C09 og K200C01 tom K200C G-G1 LØSMASSER Omfatter eventuell leveranse av, og alle arbeider med løsmasser, sprengt stein og demolerte blokker for å etablere ferdig avplanert byggegrop, og for å legge opp fylling, skråninger, erosjonssikringer etc. i forbindelse med bruer og kaier. Arbeider regnes utført henholdsvis over eller under vann avhengig av hvor arbeidet er lokalisert i forhold til vannspeilet. Dette vannspeilet defineres som middelvannstanden (MV) i sjøen, laveste regulerte vannstand (LRV) for elver og innsjøer som er regulert, og lavvann (LV) for elver og innsjøer som ikke er regulert. Når begrepet vannspeil benyttes i hovedprosess 8 er dette et teoretisk vannspeil og ikke det fysiske vannspeil som kan forekomme når arbeidene utføres. Kostnader forbundet med avvik mellom teoretisk og fysisk vannspeil skal være innkalkulert i prosessen. Arbeider i eller under vannspeilet regnes likevel som utført over vann dersom vannspeilet er forutsatt senket kunstig under nivået der arbeidet er lokalisert (tørrlagt byggegrop). Arbeid med vegetasjon og matjord inngår i prosess 21. Masseflytting i forbindelse med konstruksjoner kan også inngå i hovedprosess 2. Filterlag, fiberduk og isolasjon mot frost inngår i prosess 52. c) Grøntarealer og skråninger over vann inngår i prosess 74. Graving, fylling, ev. mellomlagring av masser etc. skal utføres slik at ikke områdets stabilitet forstyrres og ras eller utglidninger utløses. I potensielt ustabile områder skal entreprenøren forelegge sin vurdering av stabilitetsforhold og sin utførelsesplan for byggherren til uttalelse før arbeidene starter. Forøvrig skal han på forespørsel legge fram sine planer for bruk av masser og utførelse av massearbeider for byggherren. Angående grunnforhold, adkomst, transportlengde, depotplass og utførelsesbetingelser forøvrig vises til den spesielle beskrivelsen/ geoteknisk rapport. Dersom forholdene viser seg å avvike vesentlig fra det angitte/forutsatte, skal byggherren varsles omgående. Dersom bunnen i gravegropa ligger i bløt leire eller organiske jordarter, må utgravinger utføres slik at bunnen ikke omrøres. Gjelder arbeider utover det som er dekket av hovedprosess 1-7. i sted A - E All vannlensing og vannulemper inngår i Akkumulert Sted G :

333 D1-G-2 Sted G: Portaler G1: Portal Grytøy hovedprosess G-G1 Finrensk av sprengt bergoverflate, byggegrop over vann c) Omfatter finrensk av sprengt bergoverflate, inklusiv grovrensk. Berget skal renskes for alt løst materiale ved hjelp av f.eks. luft- eller vannspyling. Mengden måles som prosjektert rensket areal, jf prosess Enhet: m² Gjelder for natursteinsmur m G-G1 Utlegging av tilstedeværende masser Omfatter opplasting og transport fra skjæring i veglinje eller anvist sidetak samt utlegging, komprimering og avretting av tilstedeværende masser. For masser inntil konstruksjoner benyttes prosess Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ Omfatter også masser som skal legges til portal, men ikke nærmere en 1 meter. b) Sprengstein dmax 300 mm c) Fylling og komprimering utføres med forsiktighet lagvis i tykkelse 0,3-0,5m, slik at konstruksjonen ikke belastes unødvendig eller får skader. Oppfylling med maks. 1,0m høydeforskjell på hver side av tunnel/konstruksjon. Komprimering med vibrovals inntil 1.5tonn. Min 5 overfarter. m G-G1 Masser inntil konstruksjoner Omfatter levering, utlegging og komprimering av masser inntil konstruksjoner. b) For eventuell fylling under konstruksjoner benyttes prosess eller Spesiell komprimering under fylling inngår i prosess 24.1, eventuelle filterlag inngår i prosess 52.1, ev. fiberduk inngår i prosess 52.2 og eventuell isolasjon mot frost i prosess Om ikke krav til massene er angitt i den spesielle beskrivelsen eller i Håndbok 018 Vegbygging, kan velgraderte masser av sand, grus eller stein benyttes. Stein med midlere sidekant over 300 mm må ikke benyttes nærmere enn 1 m fra konstruksjonen. Inntil fuktisolasjon og eventuell frostsikring tilføres masser med dmaks < 120 mm, i samme avstand fra konstruksjonen, med forsiktighet slik at punktering av isolasjonen unngås. Den delen av fyllingen som kan være utsatt for frost, skal bygges opp av ikke telefarlige materialer. Masser med humusinnhold større enn 3 % skal ikke brukes. Massene skal ha gradering som gjør fyllingen selvdrenerende, dvs. en gjennomgang på maksimalt 8 % på 0,063 mm siktet for materiale < 20 mm. Masser som ikke tilfredsstiller filterkriteriene mot bakenforliggende grunn, skal skilles fra denne med fiberduk (prosess 52.2). Ved bruk av fiberduk skal det velges type og utførelse i samsvar med den spesielle beskrivelsen. Alternativt kan fiberduken erstattes med et filterlag (egen prosess) som tilfredsstiller filterkriteriene til begge sider. Akkumulert Sted G :

334 D1-G-3 Sted G: Portaler G1: Portal Grytøy c) Hvor fyllingen danner fundament for veg eller andre konstruksjoner, skal det legges spesiell vekt på god komprimering, slik at framtidige setninger minimeres/unngås. Komprimering av massene skal skje på en slik måte at konstruksjonen og ev. fuktisolering, isolasjon etc. ikke skades. Anbefalt lagtykkelse, minstekrav til komprimering og maksimal tyngde av komprimeringsutstyr framgår av Håndbok 018 Vegbygging. For å tilfredsstille komprimeringskravet for sand og grus, må utleggingen normalt skje med vanninnhold nær det optimale. d) Hvor fyllingen danner fundament for veg, etableres planum og ev. underlag for overgangsplate på toppen av fyllingen. Fyllingsskråningene avrettes med helning som vist i planene. Toleranse for fyllingsskråning er ±150 mm, og for planum ±40 mm. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ G-G1 Oppfylling med avretting b-c) Omfatter levering, utlegging og komprimering av oppfylling under fundamenter og andre konstruksjoner, samt avretting av oppfyllingslaget på angitt nivå. Ev. levering av spesielle masser (pukk, grus etc.) for avrettingen inkluderes. Eventuelle filterlag inngår i prosess 52.1, ev. fiberduk inngår i prosess Eventuelle bjelker av tre, stål eller betong for opplegg av f.eks. prefabrikkert betongkulvert inngår ikke i prosessen. For elementkulverter og korrugerte stålrør skal de øverste 0,3 m av tilbakefyllingen være sand eller grus. d) Avrettingen utføres med materialer og som beskrevet for prosess Som prosess Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ Gjelder under fundamenter. b) Kult 8/63mm. m G-G G-G1 Fylling inntil konstruksjoner b-c) Fyllmateriale (sand, grus, sprengt stein) kan velges i henhold til Håndbok 018 Vegbygging. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ Sand eller grus inntil konstruksjoner Gjelder beskyttelse av membran b) Sand med gradering 0-5mm c) Tykkelse min. 300mm Komprimering med vibroplate inntil 0.3 tonn. m G-G1 Knuste masser inntil konstruksjoner Akkumulert Sted G :

335 D1-G-4 Sted G: Portaler G1: Portal Grytøy Gjelder i avstand 0,3 m - 1,0 m fra betong, samt nærmeste 1,0 m fra bakside tørrsteinsmur. b) Pukk 8-64mm c) Mot mur av naturstein: mellom natursteinsmur og fiberduk/fylling i 1 m tykkelse. Fylling og komprimering utføres med forsiktighet lagvis i tykkelse 0,3-0,5m. Oppfylling med maks. 1,0m høydeforskjell på hver side av tunnel/konstruksjon. Komprimering med vibroplate inntil 0.3 tonn. Se tegning K201C02 m G-G1 Separasjonslag bak natursteinsmur Omfatter levering og legging av fiberduk bak natursteinsmur i samsvar med tegning K200C02. b) Fiberduk bruksklasse 3. Før øvrig i samsvar med generell beskrivelse for prosess 52.2 b) c) I samsvar med generell beskrivelse for prosess 52.2 c) Mengden måles om prosjektert areal belagt med fiberduk. Overlapp i skjøter måles ikke for oppgjør. Enhet m2. m G-G1 Øvrig Prosessen omfatter alle ulemper, ekstra arbeider og tiltak i forbindelse med løsmassearbeider for konstruksjon som ikke er medtatt i andre prosesser. Kostnaden angis som rundt sum, Enhet:RS RS 82 G-G1 BERG c) Omfatter arbeider med berg, så som sprengning, demolering av blokker, isolasjon av aggressivt berg, boring i berg (og betong) etc. Det er entreprenørens plikt og ansvar å besørge nødvendige tiltak slik at omgivelsene, inkl. permanente eller midlertidige installasjoner, bebyggelse, anlegg etc., ikke påføres skade pga. rystelser, luftsjokk, sprut eller lignende. Sprengning for konstruksjonen er dekket av hovedprosess 1-7 i sted C Akkumulert Sted G :

336 D1-G-5 Sted G: Portaler G1: Portal Grytøy. 84 G-G1 BETONG a-c) Omfatter alle materialer og arbeider ved utførelse av konstruksjonsdeler av betong. I den grad prosessene er dekkende, kan de også benyttes for konstruksjonsdeler av andre materialer. For arbeidene gjelder generelt Norsk Standard for betongarbeider, dvs. NS 3473, NS 3465 (NS-EN når denne har erstattet NS 3465) og NS-EN med Nasjonalt tillegg samt standarder og publikasjoner referert til i disse i den utstrekning det ikke er angitt avvikende bestemmelser i de etterfølgende prosessene. d) Arbeidet utføres i samsvar med reglene som gjelder i den kontrollklassen som er spesifisert i henhold til NS Arbeidene skal utføres innen de geometriske toleranser som er knyttet til byggverkets sikkerhet og bestandighet, og dessuten innenfor de geometriske toleranser som er knyttet til byggverkets bruksegenskaper og utseende. De tillatte avvik skal dekke tilfeldige variasjoner ved utførelsen og skal ikke utnyttes systematisk. Uavhengig av toleranser skal det legges vekt på at byggverket gir et tiltalende estetisk inntrykk. Det er således viktig at synlige deler som f.eks. overbygningen har en jevn linjeføring uten knekk og svanker, og at søyler står i lodd. Synlige betongoverflater skal være ensartede uten markerte hull, grater, knaster eller utstående spiker og de skal være uten skjemmende skjolder og fargenyanser forårsaket av f.eks. opphold i støpingen, ujevn påføring av forskalingsolje eller herdemembran, mangelfull isolasjon mot kulde etc. Misfarging fra rustvann og ujevn kalkutfelling ved eksponering for regnvær kort tid etter forskalingsriv skal søkes unngått. Gjeldende geometriske toleranser er angitt i tabell Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen gjelder i tillegg Toleranseklasse 1 angitt i NS 3465 pkt Fig. 1 og pkt Fig. 2 og Vedlegg F, Fig. F1.d og e, F.3 a, b og d, F4.b og F5. Overflatetoleransene angir tillatte lokale avvik på en overflate i forhold til en basislinje eller en basisflate. Ved måling anvendes rettholt med knaster av lik høyde i hver ende og målekile. De angitte maksimale overflateavvik er å forstå som maksimalt tillatt avvik fra referanselinjen mellom rettholtens fotpunkter. Rettholten kan legges i vilkårlig retning, men det skal tas hensyn til ev. tilsiktet krumning av overflaten ved målingen. Ved overgang mellom konstruksjonsdeler (f.eks. fra fundament til søyle) må skjøtarmeringen plasseres slik at toleransekravene for begge konstruksjonsdelene overholdes. De geometriske toleransene inkluderer ikke elastiske deformasjoner eller effekter av svinn og kryp hos den permanente konstruksjonen. Hvor det nedenfor er angitt geometriske toleranser både som absolutt og relativt krav (mm og %), gjelder det strengeste av de to kravene. Overflatekravene gjøres ikke gjeldende for grove, ikke synlige konstruksjonsdeler som f.eks. store massivfundamenter under vann eller under terreng. Mht. krav til sammensatt byggtoleranse for store fundamenter på dypt vann, vises det til den spesielle beskrivelsen. Sammensatt byggtoleranse angir de yttergrenser på byggeplassen som et punkt, en linje eller en overflate skal befinne seg innenfor. Dette innebærer at hvert enkelt avvik, f.eks. utsettingsavvik, dimensjonsavvik, monteringsavvik etc. skal holde seg innenfor det angitte tillatte avvik, og at disse ikke får addere seg slik at det sammensatte avviket blir større enn tillatt. For karakteristiske linjer i byggverkets lengderetning og for overkant ferdig brudekke skal i tillegg avviket fra riktig høydeforskjell mellom to vilkårlige punkter i avstand mindre enn 20 meter, ikke overstige verdiene i tabell Hvor konstruksjonstypen krever strengere geometriske toleranser (f.eks. til sammensatt byggtoleranse for prefabrikkerte elementer), er det Akkumulert Sted G :

337 D1-G-6 Sted G: Portaler G1: Portal Grytøy entreprenørens ansvar å skjerpe nøyaktigheten slik at de ulike konstruksjonsdelene passer sammen. Toleranseklasse for de enkelte konstruksjonsdeler er gitt i tabell Hvis ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen, skal nøyaktighetsklasse B være gjeldende. Toleranser for betongslitelag er angitt i prosess , toleranser for asfaltslitelag i prosess e) Dersom overflatekravet ikke er oppfylt, skal overflaten utbedres vederlagsfritt av entreprenøren på en måte som aksepteres av byggherren. Før arbeidene starter skal entreprenøren utarbeide en mal/disposisjon for intern systematisk kontroll som han skal gjennomføre og dokumentere iht. NS Malen utfylles med konkrete kontrollplaner og sjekklister tilpasset arbeidenes art, størrelse og kontrollklasse etter hvert som de enkelte fasene i arbeidet forberedes. Malen og de detaljerte kontrollplanene skal forelegges byggherren til uttalelse. Dokumentasjon av så vel entreprenørens interne systematiske kontroll som betongleverandørens samsvarskontroll skal sammenstilles og oversendes byggherren månedlig dersom ikke annet avtales. Byggherren har rett til å foreta kontroll og prøving i tillegg for egen regning, og vil stå for den uavhengige kontrollen i kontrollklasse Utvidet Kontroll. Prøver av betongens trykkfasthet utført som en del av den uavhengige Akkumulert Sted G :

338 D1-G-7 Sted G: Portaler G1: Portal Grytøy kontrollen vurderes etter reglene for identitetsprøving i NS-EN e) Utførelsesklasse 3 iht. NS-EN 13670: NA: G-G1 STILLAS, PROVISORISKE AVSTIVNINGER OG OVERBYGG Omfatter alle materialer og arbeider forbundet med oppsetting, ev. vedlikehold og fjerning av spesielle stillas og avstivinger som har bærende eller støttende virkning for vertikal- og/eller horisontallast på byggverket eller deler av byggverket i byggetida, inklusive deres fundamenter. Omfatter også de drifts- og flyttekostnader som ikke er med i forskalingsprosessene samt provisoriske overbygg. Med unntak av gangbane på begge sider av brudekket, kfr. prosess og , inngår nødvendige arbeids- og adkomststillas ikke i denne prosessen. Disse skal være inkludert i prisen for vedkommende arbeid, eventuelt i riggprosessene. Provisoriske veger og bruer dekkes av hovedprosess 1. Entreprenøren har ansvaret for prosjektering av stillas/avstivinger og deres fundamenter. Laster som forutsettes påført de permanente konstruksjonsdelene skal beregnes, og tillates påført bare i den grad konstruksjonsdelene har den nødvendige kapasitet. Planene skal forelegges byggherren til uttalelse i god tid før utførelse. Dersom byggemetoden fører til ekstra belastninger eller behov for avstiving, tilleggsarmering eller dimensjonsøkning, skal byggherrens samtykke innhentes i god tid og alle ekstra kostnader som følge av byggemetoden regnes inkludert i denne prosessen. c) Stillas og avstivinger skal bli stående og oppta krefter og hindre deformasjoner inntil konstruksjonen/konstruksjonsdelen selv kan oppta disse belastningene uten å få skader. Vedr. stabilitet for konstruksjonen og spesielle konstruksjonsdeler i byggetilstanden vises det til den spesielle beskrivelsen og/eller kontraktsbestemmelsene. Stillas og avstivinger skal prosjekteres og utføres i samsvar med gjeldende Norsk Standard for de materialer som benyttes, samt etter regler fra Statens Arbeidstilsyn. Stillas og avstivinger skal planlegges for de laster de blir utsatt for (egenlast, nyttelast, naturlast, korttidslast, betongtrykk osv.), og med så stor stivhet i alle retninger at de angitte geometriske toleransene for ferdig konstruksjon oppfylles. Stillas skal kunne justeres. Stillas og konstruksjon for høydejustering skal være slik konstruert at den statiske virkemåten klart fremgår, og slik at deformasjonene kan beregnes. Stillas og avstivinger skal kunne frigjøres fra konstruksjonen langsomt, uten støt eller slag. d) Deformasjoner i reis/understøttelse og setninger for stillasfundamenter ved belastning skal måles og sammenlignes med beregnede/forutsatte verdier. Resultater med vurdering meddeles byggherren. Det skal tas hensyn til setninger, nedbøyninger osv., slik at toleransekravene for ferdig betongkonstruksjon, kfr. prosess 84, overholdes. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS Omfatter også stillas for forskaling av hvelv og alle øvrige stillas c) Anleggstrafikk under stillas tillates ikke før betongen har Akkumulert Sted G :

339 D1-G-8 Sted G: Portaler G1: Portal Grytøy 84.2 G-G1 oppnådd tilstekkelig fasthet dersom det ikke ved detaljert sikker-jobb analyse fremgår at slik trafikk kan foregå uten risiko. Ordinær trafikk tillates uansett ikke. FORSKALING Omfatter levering, oppsetting og riving av forskaling med nødvendige understøttelser, avstivinger og avstøttinger, avsteng, utsparinger, avfasninger, behandling av staghull etc. Omfatter komplett forskaling med den geometri som er vist på tegningene. Med hensyn til fordelingen av omfang mellom delprosessene under 84.2 gjelder følgende: - Delprosessene under samt omfatter det totale forskalingsarealet, med unntak av arealene som inngår i delprosessene , , , , , og Ekstra ulemper og arbeider utover selve forskalingsarealet ved de konstruksjonsdetaljene og de utførelsesdetaljene som det er angitt egne delprosesser for under og inngår i de nevnte delprosessene og Ulemper og arbeider ved alle andre detaljer vist på tegningene, men som det ikke er angitt tilleggsprosess for under eller 84.27, regnes inkludert i delprosessene samt og deres underliggende delprosesser. Stillaser, avstivinger og understøttelser som er nødvendige for å utføre forskalings-, armerings- og støpearbeidene, men som ikke er dekket av egne prosesser under 84.1 skal regnes inkludert i forskalingsprosessene. Avstiving av herdnede konstruksjonsdeler fram til sammenkobling/stabil konstruksjon inngår i prosess Dersom byggherren tillater entreprenøren å benytte støpeskjøter utover det som er beskrevet/vist i planene, skal alle kostnader ved disse regnes å være inkludert i de øvrige forskalingsprisene. RS b) c) Glideforskaling skal ikke benyttes uten at dette er forutsatt i produksjonsunderlaget eller blir akseptert av byggherren. Glidestøp skal planlegges, utføres og kontrolleres som beskrevet i Norsk Betongforenings Publikasjon nr. 25. Metallforskaling og forskaling av annet godt varmeledende de materiale skal i den kalde årstiden være varmeisolert minst tilsvarende 15 mm finér. Med hensyn til restriksjoner på gjenbruk av forskalingsmaterialer henvises til den spesielle beskrivelsen. Forskalingen skal utføres med nødvendig overhøyde. Det skal tas hensyn til ujevn setning eller forskyvning som følge av støpeskjøtenes plassering og deformasjoner i stillasene, inkl. deres fundamenter. Når forskalingen til spennbetongkonstruksjoner ikke kan rives før oppspenning, skal forskalingen utføres slik at den ikke hindrer de formendringer som det forutsettes at betongen får under oppspenning. Alle utstående hjørner avfases med ca 20 mm trekantlekt, hvis ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Ved støpeskjøter i synlige flater skal støpefugen så vidt mulig legges parallelt med skjøtene i forskalingshuden. Ved horisontale støpeskjøter skal det legges en lekt inntil forskalingen. Før ny støping begynner, tas lekten bort, slik at det som måtte bli synlig av støpeskjøten kun blir en rett strek på betongoverflaten. Ved alle støpeskjøter skal forskalingen utformes slik at sementslam og mørtel ikke siver inn på den seksjonen som allerede er støpt. Akkumulert Sted G :

340 D1-G-9 Sted G: Portaler G1: Portal Grytøy Forskalingsstag plasseres nær inntil støpeskjøten og trekkes godt til slik at støpetrykket ikke fører til lekkasjer. Rengjøring Før støping skal forskaling og støpeskjøter være fri for smuss, rester av jernbindertråd og andre fremmedlegemer. I nødvendig grad skal det lages luker i lavpunkter for fjerning av forurensningene. Avstiving av forskaling Innbyrdes avstiving av forskalingsvegger foretas med stag ført gjennom gråfargede rør av plast eller betong. For synlige overflater skal stag o.l. plasseres i et regelmessig mønster. Stagene med konuser skal fjernes når forskalingen rives. Dersom ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen, skal staghull som ligger i sprutsonen fra vegbane, i konstruksjoner i maritimt klima eller i konstruksjonsdel mindre enn 5 m fra terrengoverflaten plugges igjen med grå, sol- og værbestandige plastplugger fra utsiden. Synlige landkar- og støttemurvegger etc. plugges dessuten igjen med vanntette plugger på jordsiden. Øvrige staghull kan bli stående åpne. Det må innhentes spesiell tillatelse fra byggherren til bruk av forskalingsstag som kappes eller skrus av innenfor den ferdige overflate, og hvor hullene gjenpusses med mørtel. Båndjern tillates ikke benyttet i permanente konstruksjoner. For konstruksjonsdeler som er forutsatt å være tette mot ensidig vanntrykk (f.eks. senkekasser), skal det benyttes stag med vanntetting. Trematerialer tillates ikke brukt til innbyrdes avstiving (avstandsholdere) mellom forskalingsvegger. Trematerialer tillates ikke innstøpt i betong. Om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen skal alle staghull i brudekker støpes igjen. Etter fjerning av foringsrøret gjenstøpes hullet i full lengde. I overdekningssonen ok dekke benyttes epoksylim, før liming av fersk betong/mørtel til herdnet betong. Riving av forskaling Entreprenøren skal på grunnlag av trykkfasthetsprøvning, temperaturmålinger eller på annen måte forvisse seg om at betongen har oppnådd tilstrekkelig trykkfasthet og stivhet før forskalingen løsnes. De ugunstigste steder i konstruksjonen legges til grunn for vurderingen. For beskyttelse mot eksponering ved at forskalingsrivingen utsettes, vises det til prosess All forskaling skal rives dersom ikke annet er avtalt. Mengden måles som prosjektert areal berøringsflate med betong. Ved profilert eller mønstret betongoverflate regnes arealet av berøringsflatens projiserte flate. Fratrekk i flatemålet gjøres ikke for åpninger mindre enn 0,5 m². Enhet: m² G-G1 Plan forskaling over vann Omfatter plan forskaling og forskaling sammensatt av plane elementer, samt buet forskaling med krumningsradius større eller lik 200 m. Arbeidet regnes som utført over vann dersom forskalingen i sin helhet befinner seg over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81 pkt. a G-G1 Plan forskaling, valgfri forskalingshud (ikke synlige flater) b) Type forskalingshud velges fritt. Akkumulert Sted G :

341 D1-G-10 Sted G: Portaler G1: Portal Grytøy Gjelder fundamenter og plane deler av vegg mot fylling. m G-G1 Plan forskaling med lemmer (synlige flater) b) c) Materialer til forskalingshud skal være rene, uskadde, skarpkantede og jevntykke lemmer. Alle lemmer skal være av samme type og materiale. Samme flate forskales enten bare med brukte eller bare med nye lemmer. Lemmene settes i regelmessig mønster. Mønsteret skal være i samsvar med eventuelle krav i den spesielle beskrivelsen. Gjelder innside av portal, plan del i tak. m G-G1 Plan forskaling med bord (synlige flater) b) Det skal benyttes rene, uskadde, skarpkantede og jevntykke justerte bord med ens bredde. c) Som hovedregel skal samme flate forskales enten bare med brukte eller bare med nye materialer. Forskaling for gjenbruk, eksempelvis FFBforskaling og klatreforskaling for søyler/tårn, kan utføres med nye materialer, (som er "brukte" i fortsettelsen). Eventuelle avvik fra hovedregelen må avtales med byggherren. Om ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen skal bordretningen for langstrakte konstruksjonselementer (f.eks. søyler, bjelker, overbygning) være i konstruksjonselementenes hovedretning. For vegger skal bordretningen være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Bordene legges normalt med den ru siden mot betongen. Eventuelle skjøter av bord utenom støpeskjøter skal fordeles jevnt utover flaten. Gjelder plane sider av krage. c) Radielt plasserte bord. m G-G1 Ensidig veggforskaling over vann Omfatter komplett forskaling inklusiv alle tilleggsmaterialer og tilleggsarbeider som ensidig veggforskaling medfører bl.a. med hensyn til avstempling og forankring. Med ensidig forskaling menes forskaling hvor betongtrykket ikke balanseres av et tilsvarende betongtrykk på en motstående forskalingsflate, men må overføres med spesielle stag forankret i berg, herdnet betong, tørrmur etc., eller med spesielle støttekonstruksjoner. Arbeidet regnes som utført over vann dersom forskalingen i sin helhet befinner seg over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81 pkt. a G-G1 Ensidig veggforskaling, valgfri forskalingshud (ikke synlige flater) b) Som prosess Gjelder alle endesteng i fundamenter, skulder og voute. m G-G1 Ensidig veggforskaling med lemmer (synlige flater) b-c ) Som prosess Akkumulert Sted G :

342 D1-G-11 Sted G: Portaler G1: Portal Grytøy Gjelder innside ved kontaktstøp. c) Delvis enkeltrum og delvis plan forskaling. m G-G1 Ensidig veggforskaling med bord (synlige flater) b-c) Som prosess Gjelder endeflate vegg ved kontaktstøp (tunnelside av portal). m G-G1 Enkeltkrum forskaling over vann Omfatter komplett enkeltkrum forskaling inklusiv alle tilleggsmaterialer og tilleggsarbeider (f.eks. spesialtilvirkning av forskalingsmaterialer, spesialsaging av bueskiver). Buet forskaling regnes som enkeltkrum når forskalingshuden har en krumningsradius mindre enn 200 m. Hvis buet forskaling tillates utført som mangekant av forskalingselementer, regnes denne som plan forskaling. Arbeidet regnes som utført over vann dersom forskalingen i sin helhet befinner seg over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81 pkt. a G-G1 Enkeltkrum forskaling, valgfri forskalingshud (ikke synlige flater) b-c) Som prosess Gjelder ytterside buet del Det godtgjøres ikke for uforskalt område av topp tunnelhvelv. m G-G1 Enkeltkrum forskaling med lemmer (synlige flater) b-c) Som prosess Gjelder innside. m G-G1 Enkeltkrum forskaling med bord (synlige flater) b) Som prosess Gjelder krumme sider av krage/rundbjelke d) Radiell bordforskaling. m 2 5 Akkumulert Sted G :

343 D1-G-12 Sted G: Portaler G1: Portal Grytøy G-G G-G G-G1 Tillegg for forskaling av spesielle konstruksjonsdetaljer Omfatter de tillegg som de angitte konstruksjonsdetaljene betinger, dvs. både direkte kostnader til utførelse av detaljene og indirekte kostnader ved ev. driftsforsinkelse, tilpassing av øvrig forskaling osv. Om ikke annet er angitt, regnes forskalingsarealet med i den forskalingsprosessen hvor konstruksjonsdetaljen inngår. Tillegg for vouter, ombygging av FFB-forskaling, konsoller og slisser Tillegg for vouter Omfatter vouter med plassering og dimensjoner som angitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som lengde av vouter. Enhet: m Gjelder voute mot fjell. m G-G1 Tillegg for slisser Med slisser menes langstrakte fordypninger i en betongoverflate. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m Gjelder sliss jf detalj 3 tegning K201C08 som tilpasning mot innvendig kledning i tunnel m G-G G-G1 Tillegg for bjelker, tverrbærere, pilastre etc. Tillegg for bjelker Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m Gjelder krage rundt portalåpning. m G-G1 Tillegg for sidekant, fortauskant og lignende c) d) Omfatter tillegg for forskaling av langsgående kanter som nærmere spesifisert. Kanten skal forskales og støpes etter at bærekonstruksjonen er herdnet og stillaset er revet. Forskalingen skal følge bruas prosjekterte kurvatur og utjevne ev. unøyaktigheter fra utførelsen av brubanen. Kanter skal tilfredsstille toleransekravene angitt i prosess 84 for den nøyaktighetsklassen som gjelder for byggverket. Kanter er å betrakte som "karakteristiske linjer i byggverkets lengderetning". Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m Gjelder tillegg for fortauskant. m G-G1 Tillegg for dryppneser Omfatter tillegg for dryppneser i henhold til den spesielle beskrivelsen. Akkumulert Sted G :

344 D1-G-13 Sted G: Portaler G1: Portal Grytøy Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m c) Utvendig dryppnese (se K-tegningeK201C08) m G-G G-G1 Utførelsesdetaljer Omfatter alle kostnader som nærmere angitte utførelsesdetaljer betinger. Tilpasning av forskaling mot berg over vann Omfatter tilpasning av forskaling mot berg eller andre uregelmessige flater over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81 pkt. a. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m Gjelder fundament og vegg støpt som kontaktstøp. m G-G1 ARMERING Omfatter slakkarmering og spennarmering i betongkonstruksjoner, mens forankringer i berg og jord samt bergbolter inngår i prosess Dybler av glatt stål inngår i prosess Boring og fastgysing av dybler og skjøtejern inngår i prosess Innstøpningsgods inngår i prosess b-c) Bestemmelsene nedenfor gjelder for prosessene Omfatter levering, kapping, bøying, montering og binding av armering, inkl. alle hjelpemidler så som monteringsstenger, avstandsholdere, bindetråd, armeringsstoler etc. til ferdig bundet armering. Inkluderer all tilpassing av armering ved gjennomføringer, rør, innstøpningsgods, berg og lignende. Generelt gjelder bestemmelsene i Veglaboratoriets Intern Rapport nr eller nyere utgaver som erstatter denne som minimumskrav, dersom ikke annet er angitt i det etterfølgende. Kamstål skal være av teknisk klasse B500NC i samsvar med NS Dokumentasjon av at stålet er av spesifisert kvalitet og at valseverket er sertifisert av et akkreditert teknisk kontrollorgan for leveranse av B500NC etter NS , skal overleveres byggherren før noen armering monteres i permanente konstruksjonsdeler. Armering skal bøyes med bruk av dor i samsvar med reglene i NS Armering som skal rettes eller ombøyes skal ikke ha lavere temperatur enn 0 C. Armering med diameter 16 mm eller større skal ikke rettes eller ombøyes. Om ikke annet er angitt, skal all skjøting utføres med omfar. d) Med unntak av prefabrikkerte armeringskurver for konstruksjonsdeler utstøpt i vann og for utstøpte stålrørspeler tillates sveising for montering og avstiving av armeringen (heftsveising) bare utført etter samtykke fra byggherren i hvert enkelt tilfelle. Risikoen for utmattingsbrudd skal være vurdert av den prosjekterende. Sveiseplassering og -utforming skal planlegges av entreprenøren, og utførelsen skal være i samsvar med kravene i NS Følgende tillatte avvik gjelder for kapping og bøying av armering: - Bøyemål, l < 1000 mm : ± 5 mm - Bøyemål, l = mm : ± 10 mm - Bøyemål, l > 2000 mm : ± 15 mm - Utjevningsmål (for fri ende) : ± 25 mm Utjevningsmålet er den frie enden av en armeringsstang som skal oppta Akkumulert Sted G :

345 D1-G-14 Sted G: Portaler G1: Portal Grytøy den akkumulerte summen av de opptredende kappe- og bøyemålavvik. Den ferdig innstøpte armeringens betongoverdekning skal være som angitt på armeringstegningene, og innenfor de oppgitte toleranser. Dersom ikke annet er angitt, gjelder de tillatte avvik som er gitt i Veglaboratoriets Intern Rapport nr eller nyere utgaver som erstatter denne. Den samlede armeringens tyngdepunkt på strekk- eller trykksiden skal ikke kunne forskyves innover fra betongoverflaten med mer enn 3 % av betongens tverrsnittsmål, oppad begrenset til 10 mm. Hvor det kan påvises at armeringen ikke har den foreskrevne overdekning, kan byggherren om han finner det nødvendig, forlange flatene utbedret på entreprenørens bekostning. Som toleranse for omfaringsskjøter gjelder reglene i NS 3465 Fig. 3c. Armeringen måles som netto mengde konstruktiv armering etter bøyelister på grunnlag av nominelle vekter, uten tillegg for kapp og spill, men inklusiv nødvendige omfaringsskjøter. Monteringsstenger, armeringsstoler, avstandsholdere og andre hjelpemidler skal regnes inkludert i armeringsprisen. Det samme gjelder ekstra armeringsskjøter og -stenger som entreprenøren ønsker å anvende av praktiske grunner. Enhet: tonn G-G G-G G-G G-G1 Armering kamstål B 500 NC Omfatter ferdig bundet armering av kamstål med stålklasse B500NC i henhold til NS , og stangdiameter som angitt, ekskl. ev. lengdetillegg som inngår i prosess Som prosess Nominelle vekter etter NS Enhet: tonn tonn 32 Sveisede armeringsnett og armeringsenheter b-c) Omfatter ferdig bundet armering av sveiset armeringsnett og/eller sammensveisede armeringsenheter. Eventuelle krav til sveisede armeringsnett utover det som normalt leveres, (NS , teknisk klasse B 500 NA), angis i den spesielle beskrivelsen. Til sammensveisede armeringsenheter benyttes, dersom ikke annet er angitt, kamstål B500NC i henhold til NS Det vises til den spesielle beskrivelsen. Mengden måles på grunnlag av teoretiske vekter. Enhet: tonn Sveiset armeringsnett, regulært nett Gjelder nett type K335. tonn 4,5 BETONGSTØP Omfatter levering og utstøping av betong inklusiv avtrekking og tetting av frie (uforskalte) betongoverflater til samsvar med kravene til armeringsoverdekning. I prosessen inngår også beskyttelsestiltak mot skader pga. værforhold (lufttemperatur, vind, nedbør, solstråling, strålingstap mot klar himmel etc.), fra og med transport, mellomlagring, utstøping og avretting fram til forskalingen kan rives og konstruksjonen kan oppta de forutsatte laster, eller de beskrevne herdetiltakene er i funksjon. Vanlige vinterforanstaltninger for å hindre frostskader og tiltak for å sikre tilfredsstillende herding i samsvar med NS 3465 er således blant de tiltak som er inkludert, likeledes kostnader ved forskyvning av støpetidspunkt til en tid med gunstigere værforhold. Følgende inngår ikke i denne prosessen, men i prosesser under 84.5: - Ytterligere bearbeiding av betongoverflaten til samsvar med toleransekravene i prosess 84. Akkumulert Sted G :

346 D1-G-15 Sted G: Portaler G1: Portal Grytøy - Tiltak for å hindre opprissing som følge av betongens svinn, herdevarme etc., og den fastholdingen mot slike volumendringer som konstruksjonsutformingen kan medføre. (Kjøling, oppvarming, isolering, seksjonering etc. for å styre temperaturutviklingen i betongens tidlige alder.) - Kjøletiltak for å unngå skadelig høye herdetemperaturer eller for å bringe betongtemperaturen raskere ned i likevekt med omgivelsene. b) Liming med epoksy i støpeskjøter inngår i prosess Betongen skal være i samsvar med NS-EN og spesifikasjonene i det etterfølgende. Betong SV-40 og SV-30 skal være i samsvar med bestandighetsklasse MF40, unntaksvis M40. MF40 tillates alltid benyttet selv om kun M40 er krevet. Betong etter disse spesifikasjonene er "egenskapsdefinert betong" i henhold til NS-EN Endring av spesifikasjonene etter metoden "Ekvivalente betongegenskaper" fra entreprenørens eller betongleverandørens side tillates ikke. Delmaterialer Sement Sement skal være i fasthetsklasse 42,5 eller 52,5 og i samsvar med reglene for Bestandighetsklasse MF40 i NS-EN Fortrinnsvis velges sement med lavt vannbehov og moderat varmeutvikling. Sementtyper Norsk Standard ikke har regler for tillates ikke benyttet uten skriftlig aksept fra byggherren. Søknad om eventuell aksept skal inneholde dokumentasjon av sementens sammensetning og egenskaper, samt hvilke konsekvenser sementen har for betongsammensetning og betongegenskaper. Tillatelse til bruk av sementtyper med tilleggsbenevnelse RR ("Rapidsement") for å oppnå større herdevarme eller høyere tidligfasthet må innhentes i hvert enkelt tilfelle, bortsett fra betong til prefabrikkerte betongelementer. Til slike anvendelser forutsettes det benyttet produksjonsmetoder som ivaretar de risiki slik sement medfører (vanskelig støpelighet, raskt støpelighetstap, rissdannende temperaturgradienter, større herdespenninger etc.) slik at elementene er uten termisk opprissing eller mindreverdig utstøping. Sulfatbestandig sement (SR-sement) skal kun benyttes der dette er spesifisert. Tilsetningsstoffer Vannreduserende/plastiserende og/eller superplastiserende tilsetningsstoff skal benyttes i all betong. Andre tilsetningsstoffer enn luftinnførende, luftdempende, plastiserende/vannreduserende, superplastiserende eller retarderende stoffer kan ikke benyttes uten at de er spesifisert av byggherren eller etter samtykke i hvert enkelt tilfelle. Tilsetningsstoff skal velges med henblikk på god støpelighet, tilstrekkelig varighet av støpeligheten og stabilitet av luftporene. Den valgte kombinasjonen av tilsetningsstoffer skal være testet sammen med den aktuelle sementen mhp. luftutvikling og nødvendig blandetid for full effekt. Kombinasjonen skal være dokumentert å gi et finfordelt luftporesystem som gir betongen god frostbestandighet, og som er stabilt under transport og utstøping fram til betongen har størknet. Doseringen av plastiserende tilsetningsstoff skal være tilstrekkelig til å dispergere alle lim- og finstoffer, men ikke så høy at betongens komprimerbarhet, varighet av støpelighet eller tendens til opprissing/plastisk svinn blir negativt influert. Doseringen av P-stoff (lignosulfonat med 40 % tørrstoff) skal ikke overstige 0,8 % av sementvekten. Om nødvendig skal reseptutviklingen inkludere fullskala prøveblandinger og prøvestøp med alternative tilsetningsstoffprodukter, kombinasjoner og doseringer, for valg av gunstigste alternativ. Tilslag Dersom ikke tilslag dannet ved en industriell prosess er spesifisert benyttet, skal tilslag være naturlig tette og mekanisk sterke bergarter. Tilslaget som benyttes skal ha jevn kvalitet. Til betong av fasthetsklasse B35 eller høyere, eller bestandighetsklasse M45 eller bedre, tillates ikke Akkumulert Sted G :

347 D1-G-16 Sted G: Portaler G1: Portal Grytøy brukt gjenvunnet tilslag av resirkulert betong. Sjøgrabbet tilslag tillates ikke benyttet. I tillegg til de obligatoriske krav som stilles i NS-EN og NS-EN skal tilslaget være i samsvar med: - Flisighetsindeks for grovt tilslag: Kategori Fl 35 - Finstoffinnhold, grovt tilslag: Kategori f1,5 - Finstoffinnhold, naturlig gradert 0/8 mm tilslag: Kategori f10 - Motstand mot knusing for grovt tilslag: Kategori LA35 - Korndensitet: Krav til betongens densitet skal oppfylles - Vannabsorpsjon, tilslag < 8 mm: maks 1,5 % - Vannabsorpsjon, tilslag > 8 mm: maks. 1,2 % - Motstand mot frysing og tining for grovt tilslag: Frostbestandig - Kloridinnhold: maks 0,01 % - Syreløselig sulfat: Kategori AS0,2 - Forurensninger som påvirker størkning og herding: * maks. reduksjon av 28 dg trykkfasthet: 10 % * maks endring av størkningstid: 30 minutter - Forenklet petrografisk analyse: Forekomst av magnetkis og svovelkis i tilslaget skal undersøkes og kommenteres. Dersom det i den spesielle beskrivelsen er spesifisert krav til den herdnede betongens E-modul, skal det velges tilslag med slik stivhet at dette kravet oppfylles. Samsvar med spesifiserte krav skal dokumenteres ved prøving av betongen som er forutsatt anvendt i prosjektet. Tilslagets største nominelle kornstørrelse Dmaks skal velges ut fra armeringstetthet og andre hindringer for utstøpingen, men bør ikke være mindre enn 16 mm eller større enn 32 mm. Blandevann Resirkulert vaskevann fra betongproduksjonen kan benyttes dersom det påvises at det ikke påvirker fersk eller herdnet betongs egenskaper negativt. Sjøvann eller brakkvann tillates ikke brukt verken som blandevann eller til fuktig herding av betong. Betongsammensetning Generelt Materialsammensetningen skal være slik at spesifisert fasthetsklasse blir oppfylt og dessuten i samsvar med de kravene som gjelder for den betongspesifikasjon som er angitt. Betongkvaliteten benevnes f.eks. B45 SV-40. Betongspesifikasjon velges i henhold til Håndbok 185 "Prosjekteringsregler for bruer". Ved bruk av sement CEM II/A-V i SV-40 og SV-30 skal silikadoseringen være 3-5 % av sementmengden. Virkningsfaktoren for silikastøv settes lik 2,0 i forhold til både CEM I og CEM II for SV-40 og SV-30 betong. Densitet Tillatelse til bruk av betong med avformingsdensitet under 2300 kg/m³ eller over 2500 kg/m³, må innhentes hos byggherren av hensyn til lastforutsetningene. Betongens sammensetning (inkl. luftinnhold) og densitet skal forelegges byggherren som grunnlag for å gi tillatelse. Akkumulert Sted G :

348 D1-G-17 Sted G: Portaler G1: Portal Grytøy Begrensningene med hensyn til betongdensitet innebærer at ikke alle tilslag definert som "normaltilslag" i NS-EN kan tillates benyttet i alle tilfeller. Kloridinnhold Kloridinnholdet skal ikke overstige kloridklasse Cl 0,10. Dette gjelder for sementlim, mørtel og betong uansett armeringsgrad/armeringstype. Betongegenskaper Støpelighet Delmaterialer, betongsammensetning og konsistens skal velges med henblikk på støpelighetsegenskaper som gir sikkerhet for tett og homogen utstøpning. Betong som viser skadelig separasjon skal ikke utstøpes i konstruksjonen. Med unntak av tilsiktede konsistensvariasjoner på grunn av spesielle utstøpingsforhold, eksempelvis tett armering eller sterkt hellende overflate, skal betongens konsistens ved levering holdes mest mulig konstant innenfor en og samme støp. Ved spesielt vanskelig utstøpning kan det benyttes maksimal steinstørrelse ned til 16 mm, eventuelt redusert steinmengde, eller betongen kan gjøres bløtere ved hjelp av superplastiserende tilsetningsstoff. Selvkomprimerende betong, kfr. Norsk Betongforenings Publikasjon nr. 29, kan benyttes dersom dette avtales med byggherren. Ved reseptutviklingen skal det dokumenteres ved prøveblanding og egenskapskontroll at betongen er så robust proporsjonert at den kan tåle normale variasjoner i delmaterialer og oppmåling (f.eks. ved vanninnhold lik reseptens verdi ± 2,5 %) og fortsatt oppfylle fastlagte kriterier, uten å separere eller miste flyteevnen. Det må etableres tilfredsstillende mottakssystem med kompetent vurdering og kontroll av betongegenskapene på byggeplassen. Om ikke andre kriteritier er fastlagt, enten i den spesielle beskrivelsen eller ved avtale med byggherren, skal betongen oppfylle krav til både synkutbredelse og utflytingstid T500, og være uten synlig vannutskillelse eller slamlag i utflytingsfronten. Om ikke tilfredsstillende egenskaper dokumenteres på annen måte skal T500 være større enn 2 sekunder. På forlangende skal entreprenøren utføre prøvestøp med selvkomprimerende betong for å dokumentere ferdigheter, betongegenskaper og resultater. Frostbestandighet Betong til konstruksjonsdeler som utsettes for frysing/tining i fuktig tilstand skal tilsettes luftinnførende tilsetningsstoff. Likeledes alle konstruksjonsdeler som utsettes for tinesalt eller saltsprut og saltføyke. Dersom betongens frostbestandighet ikke dokumenteres på annen måte akseptert av byggherren, skal doseringen av luftinnførende tilsetningsstoff være slik at luftporevolumet målt i den ferske betongen umiddelbart før utstøping (etter eventuell pumping) er: 5,0 ± 1,5 % for spesifiserte fasthetsklasser til og med B 45, 3,5 ± 1,5 % for spesifiserte fasthetsklasser over B 45. Betongframstilling Blandeanlegg Blandeanlegget skal være sertifisert av et godkjent teknisk kontrollorgan i henhold til NS-EN 206-1, i den kontrollklassen som er spesifisert. Dersom bruk av blanderier med krevd sertifisering medfører uforsvarlig lang transporttid eller andre åpenbare risiki for kvaliteten, kan byggherren for mindre prosjekter gi tillatelse til bruk av blandeanlegg med sertifisering i lavere kontrollklasse. Det skal i så fall avtales tiltak for å dokumentere at alle kvalitetskrav overholdes. Kontinuerlig blander tillates ikke. Akkumulert Sted G :

349 D1-G-18 Sted G: Portaler G1: Portal Grytøy Produsenten skal ha avdelt eget laboratorium som er innredet og drevet slik at prøving kan foregå i samsvar med gjeldende norske standarder og beskrevne prøvingsmetoder. For hver enkelt blanding skal innveiingen av delmaterialer styres ved blandeanleggets styresystem, slik at blandingsforhold og masseforhold er i samsvar med resepten innenfor gjeldende toleranser. Alle data for kontroll av betongens sammensetning skal kunne fremlegges ved forespørsel, enten elektronisk eller på papir. Blande- og transportkapasiteten skal være tilstrekkelig til at konstruksjonsdelene med sikkerhet kan utstøpes med forutsatt støpehastighet, og uten utilsiktede støpeskjøter eller skjemmende streker i overflaten der støpefronten har ligget i ro. Vesentlige pauser i leveransen utover de avtalte skal ikke forekomme. Forhåndsdokumentasjon Før betongarbeidene starter skal dokumentasjon av betongprodusentens innledende prøving i henhold til NS-EN være overlevert byggherren. Utarbeidelse av ny resept ved ekstrapolasjon av trykkfasthet, masseforhold eller lignende aksepteres ikke. Dersom det ikke eksisterer erfaringsdata fra de siste 6 månedene for spredning i betongkvaliteten ved de aktuelle betongproduksjonsforholdene og den aktuelle betongproporsjonering, skal det ikke antas lavere verdi for fasthetsmarginen fcm - fck enn 9 MPa (terningfasthet) ved 28 døgns betongalder når betongproduksjonen skal starte. I kontrollklasse Utvidet kontroll skal betongreseptens egnethet verifiseres ved fullskala blanding(er) med den aktuelle blandemaskinen og med den transporttid som vil være aktuell. Endringen i konsistens og luftinnhold ved transporten til byggeplassen skal dokumenteres. Byggherren skal varsles i rimelig tid for å kunne observere prøvingen. Resultatene av prøvingen, deriblant betongens egenskaper i fersk tilstand samt entreprenørens vurdering av bruksegenskapene, meddeles byggherren. Dokumentasjon av aktuelle betongresepters samsvar med spesifiserte krav skal være overlevert byggherren til uttalelse før støping av permanente konstruksjoner kan starte. Dersom det foreligger erfaringer fra de siste 6 månedene for bruk av betong framstilt med samme sammensetning, delmaterialer og blandeutstyr til tilsvarende konstruksjoner, og med tilsvarende transportlengde, kan alternativt dokumentasjon for denne betongen overleveres byggherren. Reseptendringer c) Byggherren skal alltid holdes orientert om hvilke delmaterialer (tilsetningsstoffer inkludert) og hvilken blanderesept som benyttes. Skifte av noe delmateriale betinger ny innledende prøving som skal forelegges byggherren før skiftet iverksettes. Mindre justeringer av tilsetningsstoffdoseringene for å holde jevn konsistens og/eller luftinnhold anses ikke som reseptendringer. Betongutførelsen skal være i samsvar med NS 3465, supplert med spesifikasjonene i det etterfølgende. Betongarbeidene skal planlegges, ledes og gjennomføres fagmessig og med hensyntagen til den aktuelle betongens egenskaper i fersk og herdnende fase, og til de aktuelle værforhold. Under utførelse av betongstøp skal alltid en ansvarlig arbeidsleder være til stede. Tilrigging og støpeplaner Både betongarbeidene generelt og hver enkelt støp skal planlegges og forberedes med så stor støpe- og komprimeringskapasitet at utstøpingen kan utføres med sikker margin. Ved bestilling av betong skal entreprenøren foruten de grunnleggende krav spesifisere de tilleggsegenskaper for den ferske betongen som er nødvendige pga. utførelsesmetoden. Støpeplaner skal inkludere reserveutstyr (ev. også reserveblanderi) eller andre planlagte tiltak dersom noe utstyr skulle svikte. Utstøping skal ikke starte før all tilrigging og alle forberedelser er Akkumulert Sted G :

350 D1-G-19 Sted G: Portaler G1: Portal Grytøy fullført. Byggherren skal holdes orientert om når støp skal utføres. Utstøping Før støping starter skal formen og støpeskjøter være ren for alle fremmedlegemer (sagflis, trebiter, avklippet bindetråd, snø og is etc.). Betongen skal håndteres på en slik måte at skadelig separasjon unngås. Ved bruk av selvkomprimerende betong skal separasjonsfaren spesielt iakttas, kfr. utførelsesreglene for slik betong angitt i Norsk Betongforenings Publikasjon nr. 29. All støp med selvkomprimerende betong skal planlegges spesielt ut fra de betongegenskaper og utførelsesregler som gjelder for slik betong. Videre må det påses at utstøpingen pågår kontinuerlig uten avbrudd, slik at det ikke oppstår skjemmende streker i overflaten. Ved støping fra større høyder skal det sikres at betongen kan falle fritt uten å separere ved slag mot f.eks. armering. Ved oppstart av støp fra større høyder, skal betongen føres ned gjennom strømpe, støperør, pumpeslange e.l., slik at separasjon og steinreir unngås. Ved trang eller hellende forskaling skal betongen føres ned i strømpe eller rør. I tykke plater, vegger og høye bjelker skal betongen legges ut i horisontale, jevntykke lag av tykkelse tilpasset konstruksjonens geometri og betongens komprimerbarhet. All betong (unntatt selvkomprimerende betong) skal komprimeres ved systematisk vibrering umiddelbart etter at den er plassert i formen. Det skal legges spesiell vekt på komprimeringen mot støpeskjøter og i lagskjøter. Komprimering med stavvibrator skal utføres også der overflaten avrettes med vibrobrygge. Betong utstøpt mot herdnet betong i vertikale støpeskjøter skal revibreres minimum ½ time etter utstøping. Støpeutførelsen skal være tilpasset konstruksjonens tendens til opprissing pga. f.eks. deformasjoner i forskalingen og setninger i reis, samt betongens risstendens pga. f.eks. siging og plastisk setning, slik at skader unngås. Stigehastigheten ved støping av vegger og søyler skal være så stor at kaldskjøter eller skjemmende striper i lagskjøtene unngås, men så lav at det ikke oppstår setningsriss. Eventuelt kan vegger/søyler revibreres i de øverste 1 til 2 meter etter at betongen har satt seg, for å unngå setningsriss. Ved tverrsnittsoverganger skal det tas støpepause av varighet bestemt av den utstøpte betongens konsistenstap, eller det skal revibreres for å unngå setningsriss. Endelig komprimering og overflatebehandling av frie (uforskalte) overflater skal gjøres på et så sent tidspunkt at betongen har unnagjort sin plastiske setning. Konstruksjoner som blir utsatt for tilsøling av betong eller sementvann skal være tildekket under støpearbeidet, eller de skal rengjøres umiddelbart etterpå. Støpeskjøter Herdnet betong og skjøtejern i støpeskjøter skal rengjøres for forurensninger, løst materiale og annet som kan redusere vedheften før det støpes inntil. Når det støpes, skal den flaten det støpes mot være uten fritt vann og den bør være tørr. Beskyttelse av utstøpt betong Nystøpt betong skal beskyttes mot skadelige påvirkninger som nedbør, kulde, uttørking etc. Spesielt gjøres det oppmerksom på faren for frostskader og/eller opprissing ved avkjøling av utildekket overflate av tykke dekker og fundamenter, og risikoen for opprissing pga. rask avkjøling ved tidlig forskalingsriv. Ved støp hvor det er fare for frostskader på nystøpt betong nær støpeskjøter, skal det gjennomføres isolerings-/oppvarmingstiltak for å unngå frost i fersk/ung betong, og det skal påvises ved hjelp av temperaturmålinger at betongen får den nødvendige herdetemperatur, slik at forutsatt fasthet ved avforskaling, oppspenning etc. blir oppnådd. Utstøpt betong skal ikke utsettes for rystelser (pga. sprengning, peleramming, komprimering etc.) før betongen har oppnådd tilstrekkelig fasthet til å unngå skader. Akkumulert Sted G :

351 D1-G-20 Sted G: Portaler G1: Portal Grytøy Det skal treffes tiltak slik at oljesøl og andre forurensninger ikke forekommer på den herdede betongen. Etterarbeider Eventuelle støpesår/steinreir skal meisles rene inn til tett betong og utbedres fagmessig i samsvar med utarbeidete prosedyrer. Utbedringene foretas snarest, slik at reparasjon og underbetong kan herdne sammen. Hvis nødvendig settes det i verk tiltak for å gjøre seg uavhengig av værforholdene ved utførelse av herding av reparasjonen. På synlige flater skal utmeislet område være avgrenset av mest mulig rette kanter, f. eks. ved saging der dette er mulig. På synlige betongoverflater skal grater og knaster fjernes. På alle flater som ikke blir nedfylt skal utstående spiker fjernes umiddelbart etter riving av forskalingen. e) Skadelige riss som skyldes utførelsen skal utbedres kostnadsfritt for byggherren. Følgende risstyper anses normalt skadelige: - gjennomgående vannførende riss uansett rissvidde - riss inn til og på langs av armeringsjern - riss inn til armeringen med åpning over 0,35 mm i betongoverflaten Fasthetsprøver skal bestå av minst 2 prøvestykker testet ved samme alder. Vurdering av kontrollresultater Hvert enkelt kontrollresultat skal vurderes så snart det foreligger med hensyn til samsvar med spesifiserte krav, kassasjon av betongen eller korreksjon av produksjonen. Resultater fra samsvarskontrollen stilles opp separat for hver betongspesifikasjon/fasthetsklasse. SV-40 og SV-30 skal ikke inngå i noen betongfamilie, men kan samsvarsvurderes sammen med annen MF 40 betong produsert etter de samme reseptene. Ulike resepter innen samme spesifikasjon (f.eks. B45 SV-40) kan inngå i samme samsvarsvurdering. Sammenstillingen skal medfølges av en vurdering av om resultatene er tilfredsstillende eller om de betinger korreksjon av produksjonen. Samsvarskontroll Ved start av produksjon med en resept det ikke foreligger erfaringer med fra de siste 6 måneder skal samsvarskontrollen starte med 3 prøver av de første 50 m³, og deretter følge reglene for "innledende produksjon". Dersom det er påvist og dokumentert at luftinnholdet i betongen er tilnærmet uforandret fra produksjonsstedet til leveringsstedet, kan samsvarskontrollen utføres på produksjonsstedet. Dersom det ikke er dokumentert at luftinnholdet forblir tilnærmet uendret ved transporten, skal samsvarskontrollen av luftinnhold utføres på prøver tatt ut på leveringsstedet, etter transport til byggeplassen og etter eventuell justering med tilsetningsstoff. Dersom betongen pumpes, skal prøver tas etter pumping der det er mulig. Dersom luftinnholdet øker ved transporten, skal også prøver for samsvarsprøving av fasthet tas på byggeplassen. For betong med krav til luftinnhold skal, som en del av produksjonskontrollen, luftinnholdet alltid kontrolleres daglig når støpingen starter, og etter endring av L-stoff doseringen. Videre skal luftinnholdet kontrolleres på prøve uttatt for utstøping av fasthetsprøver. Identitetsprøving For spesielt påkjente konstruksjonsdeler som kragarmer for fritt frambygg bruer, søyler etc. skal fastheten bestemmes ved identitetsprøver på byggeplass med minst én prøve, normalt tre prøver, pr. støpeavsnitt. Luftinnholdet kontrolleres alltid på prøve uttatt for utstøping av fasthetsprøver. På byggeplassen skal luftinnholdet alltid kontrolleres daglig når støping starter, og videre ved fortløpende støping minst hver 3. time eller minst 1 gang pr. påbegynte 50 m³. Dersom luftinnholdet øker ved transporten til byggeplassen skal prøvingshyppigheten for luftinnhold dobles i forhold til dette. Akkumulert Sted G :

352 D1-G-21 Sted G: Portaler G1: Portal Grytøy Konsistens (synkmål, utbredelsesmål etc.) måles ved behov for å kontrollere støpelighet og/eller støpelighetstap. Ved bruk av selvkomprimerende betong måles alltid synkutbredelse og utflytingstid T500 ved start av støp. I den kalde årstiden og ved spesielt varmt vær måles den ferske betongens temperatur på byggeplassen med minst samme hyppighet som luftinnhold. Masseforhold, reseptsamsvar Om ikke annet er avtalt skal det for hver påbegynte 500 m³ settes opp en oversikt over oppmålingsnøyaktighet/reseptsamsvar og oppnådd masseforhold ut fra blandeanleggets innveiingsdata og målinger av fukt i tilslag. Hver oversikt skal omfatte minst 10 sett innveiingsdata. Effektivt masseforhold beregnes på grunnlag av målte verdier for tilslagets vannabsorpsjon. Dersom materialutmålingen (er- og bør-verdier) samt andre variable for kontroll av reseptsamsvar og masseforhold er trykket på leveringssedlene av blandeanleggets styresystem, kan hyppigheten av slike oversikter reduseres til for hver påbegynte 2000 m³. For hver påbegynte 1000 m³ skal masseforholdet bestemt ut fra blandeanleggets innveiingsdata verifiseres med minst 5 stk uavhengige målinger etter en anerkjent metode. Målemetoden kan bestemme masseforholdet direkte, eller den kan bestemme betongens vanninnhold ved uttørking i mikrobølgeovn eller ved tilsvarende metode. Enkeltprøver for kontroll skal være representative prøver av forskjellige betonglass/ satser uttatt på byggeplassen. Masseforholdet bestemt ut fra innveiingsdata og ved verifiseringsmetoden skal sammenholdes. Ved vurdering skal det tas hensyn til begge metodenes grad av nøyaktighet. Dersom innveiingsdata og/eller masseforhold ikke samsvarer med resepten, skal årsaken til avviket fastlegges og korrigering gjennomføres. Mengden måles som netto prosjektert volum etter tegninger uten fratrekk for volumet av armering, kabelrør og innstøpningsgods. Hvor det skal støpes mot berg og bergets overflatenivå før sprengning ikke er som antatt, beregnes volumet iht. tegninger med korrigert nivå for underkant fundament. Det gis ikke tillegg for eventuelle større betongmasser på grunn av unøyaktig graving eller sprengning. Dersom det er prosjektert forskaling med uregelmessig overflate (f.eks. spunt, profilering etc.) inngår all betong til forskalingens berøring i prosjektert volum. Enhet: m³ G-G1 Betongstøp over vann, normalvektsbetong Omfatter levering, utstøping og avretting av betong, herdetiltak og beskyttelse av betongen mot skadelige påvirkninger samt flikk og etterarbeider. Etterarbeider utover dette inngår i prosess og b) Betongstøp regnes utført over vann dersom arbeidet utføres over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81 pkt. a. Krav til fasthetsklasse og betongspesifikasjon skal angis i den spesielle beskrivelsen G-G1 Betongavretting på løsmasser b) c) Betongkvalitet minst B30 M60 etter NS-EN Betongavrettingen skal utføres på hele fundamentets berøringsflate og minimum 150 mm utenfor denne. Tykkelsen skal ingen steder være mindre enn 50 mm, om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Avrettingsnøyaktigheten skal være slik at kravene til overdekning for armering i fundamentet med sikkerhet oppfylles. Mengden måles som netto prosjektert areal, inklusiv arealet inntil 150 mm utenfor fundamentets berøringsflate. Enhet: m² m 2 80 Akkumulert Sted G :

353 D1-G-22 Sted G: Portaler G1: Portal Grytøy G-G G-G1 Betong SV-40 Betong B45 SV-40 c) Støpeplanene skal foreligge byggherre min 14 dager før støp. m G-G1 Sprøytebetong b- Omfatter rengjøring av underlaget, levering og påføring av sprøytebetong samt alle flikk- og etterarbeider. Det vises til prosess 33.4 og den spesielle beskrivelsen. Enhet: m³ Gjelder beskyttelse av membran fra tørrmur og utvendig mot krage. Se tegning K201C09. b) For tekniske krav gjelder prosess 33.4 c) Minimum 70mm sprøytebetong mot membrantekking armert med nett K131. m G-G1 BEHANDLING AV FERSK OG HERDNENDE BETONG Prosessen beskriver tiltak som utførelsesmessig hører sammen med prosess 84.4, og må leses i sammenheng med denne. Omfatter overflatebearbeiding av fersk betong for å oppnå en nærmere beskrevet overflatestruktur og/eller samsvar med toleransekravene angitt i prosess 84 eller den spesielle beskrivelsen. Videre omfattes herdetiltak (inklusiv bruk av herdemembran) samt tiltak for å sikre mot uheldige effekter av betongens herdevarme (f. eks. spesiell tildekking/isolering, kjøling av fersk betong, kjøling av herdnende betong med innstøpte kjølerør, oppvarming av herdnet betong med varmekabler etc.). De beskrevne tiltakene utføres på et slikt tidspunkt at de gir mest mulig gunstig resultat. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² G-G1 Avretting og pussing av betongoverflate Omfatter endelig overflatebearbeiding ved tetting og glatting av betongoverflaten utover det som inngår i prosess c) e) Avretting av brudekker inngår i prosess Betongoverflaten trekkes av med rettholt e.l. og bearbeides med trebrett eller tilsvarende slik at den er fri for groper hvor vann kan bli stående. I tillegg skal overflaten stålglattes dersom dette er angitt i den spesielle beskrivelsen. Overflaten skal tilfredsstille samme toleranseklasse som konstruksjonsbetongen forøvrig, kfr. prosess 84. For sidekanter/kantbjelker må det legges vekt på å oppnå et tiltalende utseende. Disse ansees som "karakteristiske linjer i byggeverkets lengderetning" se prosess 84. Akkumulert Sted G :

354 D1-G-23 Sted G: Portaler G1: Portal Grytøy Gjelder alle uforskalte flater herunder overside av hvelv, overside av fundamenter og skulder. c) Overflate i hvelv skal tilfredstille membran leverandørens krav til overflate. m G-G G-G1 Herdetiltak c) Omfatter materialer og arbeider til etterbehandling av utstøpt betong, utover de beskyttelsestiltak som inngår i prosess 84.4 Dersom værforholdene er slik at betongen er utsatt for uttørking, skal herdetiltakene utføres umiddelbart og i takt med avretting/utbedring av eventuelle overflateavvik. Herdetiltak for brudekker Omfatter alle materialer og arbeider til systematisk gjennomførte herdetiltak for brudekker og ev. andre konstruksjonsdeler, det vil si herdemembran, plastfolie eller ethafoam varmeisolasjon samt presenning. b) c) I prosessen inngår flere av de herdetiltak som er beskrevet som separate prosesser foran. Herdemembran skal oppfylle kravene i prosess Plastfolie/ ethafoam-matte skal oppfylle kravene i prosess , og ha ca. 2 meters bredde. Presenninger skal være tette og uskadde. Arbeidene med plastfolie og presenning forutsettes i hovedsak utført fra gangbaner på hver side av brudekket, kfr. prosess og Herdemembran påføres umiddelbart etter avtrekking og ev. utbedring av overflateavvik. Herdemembransprøyte skal ha tilstrekkelig kapasitet og rekkevidde til å påføre sammenhengende membran over hele dekket. Så snart nye 2 meter dekkelengde er avtrukket og påført herdemembran, forsegles overflaten ytterligere med plastfolie, som legges med overlapp. I den kalde årstiden, og ved forhold hvor det er risiko for termisk opprissing (eksempelvis stor betongtykkelse eller stor variasjon i betongtykkelse), benyttes ethafoam-matter i stedet for plastfolie. Så snart en dekkelengde tilsvarende presenningens bredde er belagt med plastfolie/ethafoam legges presenning over. Presenningen strammes over dekket og festes godt slik at den ikke kan blåse av. Hele tildekningen skal ligge på plass i minimum 7 døgn. Gjelder alle uforskalte flater herunder overside av hvelv, overside av fundamenter og skulder. m G-G1 Rengjøring av betongoverflate, tørre metoder c) Omfatter rengjøring av herdnet betongoverflate ved sandblåsing, blastring eller tilsvarende metoder uten tilføring av vann, inntil denne er ren, mekanisk sterk, og i samsvar med de krav som den etterfølgende behandling/belegning stiller til forarbeidene. Herdemembran, forurensninger som fett, olje etc., eventuelt betongslam (oppbløtt/porøst sementlim) og mekanisk svak sementhud skal fjernes. Eventuelle glatte partier skal gjøres rue. Sand, støv og andre løse partikler skal til slutt fjernes fullstendig. Kompressoren for trykkluft skal være utstyrt med vann- og oljeutskillere. Sand og løse partikler fjernes med vann- og oljefri trykkluft eller støvsuging, ev. supplert med børsting av overflaten. Alle flater etterfølgende belegning kommer i kontakt med skal rengjøres. Akkumulert Sted G :

355 D1-G-24 Sted G: Portaler G1: Portal Grytøy e) Den rengjorte flaten skal inspiseres av entreprenørens kontrolleder og byggherrens uavhengige kontrollør før neste arbeidsoperasjon starter. Fullstendig fjerning av voksbasert herdemembran kontrolleres f.eks. ved skraping med spissen på en kniv. For brudekker som skal påføres fuktisolering og slitelag skal overflatens potensielle heftfasthet kontrolleres ved avtrekksprøving. Kravet til heftfasthet er minimum 1,5 N/mm² eller brudd i betong. Prøvingsomfanget skal være minst 1 prøve à 3 avtrekk pr. 50 m² for de første 300 m², deretter 1 prøve pr. 200 m² dersom de første 6 prøvene er tilfredsstillende. Gjelder uforskalte flater som skal påføres membran m G-G G-G G-G1 LIMING, OVERFLATEBEHANDLING OG HJELPEPRODUKTER b-c) Omfatter materialer og arbeider ved liming, tetting av sprekker/riss, overflatebehandling samt hjelpeprodukter og spesielle arbeider. Produktet som benyttes skal være dokumentert egnet til formålet, og utførelsen skal være i samsvar med leverandørens anvisninger. Overflatebehandling av betong b-c) Omfatter alle materialer og arbeider til overflatebehandling av betong, inklusiv nødvendige forarbeider og etterarbeider. Dersom det kreves rengjøring av betongoverflaten med mekaniske metoder før påføring av overflatebehandlingen, inngår denne i prosess Hvilke flater som skal behandles framgår av den spesielle beskrivelsen. Med hensyn til krav til hvilke aggressiver behandlingen skal beskytte mot og hvilke egenskaper som skal være dokumentert, vises det til den spesielle beskrivelsen. Utførelsen skal være i samsvar med materialleverandørens anvisninger. Mengden måles som prosjektert behandlet areal. Enhet: m² Antigrafitti behandling Omfatter alle materialer og arbeider til antigrafitti behandling av betongoverflater. Omfatter også alle synlige betongflater opptil 3,0 m over terreng. Komplett utførelse med nødvendig antall strøk i hendhold til leverandørens produktanvisninger skal inkluderes i enehtsprisen b) Det benyttes imprengneringsmiddel i PSS20 eller likverdig produkt. m G-G1 Innstøpningsgods, gjengehylser, bolter etc. b) Omfatter levering, montering og innstøping av nærmere angitt innstøpningsgods, gjengehylser, bolter etc., som angitt i planene og i den spesielle beskrivelsen, og som ikke er inkludert i andre prosesser som f. eks Rekkverk og 87.3 Brulagre. Inngysing av dybler og armering i hull boret i eksisterende betong inngår i prosess Materialer skal tilfredsstille krav angitt i den spesielle beskrivelsen. For innstøpningsgods av varmforsinket jern og stål kreves gjennomført forholdsregler for å unngå kjemisk reaksjon og gassutvikling ved kontakt med sementlim/sementvann med dekromatisert sement. Forholdsregler skal være dokumentert effektive og kan være: Akkumulert Sted G :

356 D1-G-25 Sted G: Portaler G1: Portal Grytøy - isolering av sinken fra sementlimet med tett epoksybelegg avstrødd med tørr, støvfri sand, eller - kromholdig sinkbelegg som resultat av en særskilt etterbehandlingsprosess etter varmforsinkingen. c) d) Eventuelle spiker for feste av innstøpningsgods som blir stående i overdekningssjiktet skal være av rustfritt stål. Innstøpningsenhetene skal monteres solid i formen og skal sikres mot forskyving under betongstøpingen. Ev. benyttes mal for nøyaktig plassering og fastholding av innstøpingsgodset. Om ikke annet er angitt gjelder toleransene i NS 3465 Vedlegg F figur F. 1d og e, toleranseklasse 1. Mengden måles som antall innstøpingsenheter. Enhet: stk G-G G-G1 Innstøpningsgods Omfatter nærmere angitt innstøpningsgods. Feste for høydehinder Gjelder boltegrupper jf detalj 2 tegning K200C01. b) I boltegruppen inngår: 4 stk sekskantskruer M24 A stk hylser M24 A stk gjengestenger M24 A stk muttre M24 A stk PL10x250x250 S355J0 c) Hylser skal forsegles under støp. stk G-G1 Innstøpte trekkerør Gjelder trekkerør med skjøtmuffe innstøpt i kontaktstøp for videreføring av trekkerør i tunnel. b) Dimensjon som angitt på I-tegninger. Lengde hvert rør ca 2,3 m. stk G-G G-G1 Innstøpte gjengehylser Innstøpte gjengehylser M16 b) Hylser: M16x140 A4-80 Kapasitet i bruddgrense: min 40 KN pr hylse c) Monteres i sliss jf detalj 3 tegning K201C08. stk G-G1 Innstøpte gjengehylser M20 Akkumulert Sted G :

357 D1-G-26 Sted G: Portaler G1: Portal Grytøy b) Hylser: M20x150 A4-80 (syrefast stål) Kapasitet i bruddgrense: min 50 KN pr hylse. Antall 7, Pris legges på C3 prosess c) Monteres i tak med senteravstand 3m jf detalj 4 tegning K201C08. Monteres i tak med senteravstand (< 3m) tilpasset valgt kabelstige jf detalj 4 tegning K201C08. stk G-G1 LEVERING OG MONTERING AV KONSTRUKSJONSELEMENTER AV STÅL b) c) e) Omfatter levering og montering av elementer av stål. Elementer som inngår i levering av en stålkonstruksjon inngår i prosess Fuger, lagre, vannavløp, rekkverk, lysmaster og bommer av stål inngår i prosess 87. Kabler for hengebruer og skråstagbruer inngår i prosess 85.6 og Det vises til prosess 85.1 dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Det vises til prosess dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Bærende konstruksjonselementer i stål utføres iht. kontrollklasse 2 dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som netto prosjektert vekt iflg. endelige materiallister. Det regnes med densitet lik 7,85 kg/dm³. Det regnes ikke tillegg for sveis og det regnes ikke fradrag for skruehull og sveisefuger. Enhet: tonn b) Alt stål som på tegning er angitt varmforsinket skal behandles i henhold til prosessene og i generell beskrivelse, beleggtykkelse klasse B G-G1 Høydehinder Omfatter levering og montering av komplett høydehinder inkludert alle festemidler. Se tegning K200C01. Se forøvrig prosess d) Toleransen på målet 4650 mm fra overkant ferdig veg til høydehinderet er ± 50 mm. Mengden måles som antall høydehindre. Enhet: stk. stk G-G1 Veggfeste for overgangsrekkverk Omfatter levering og montering av komplett konsoll med klammer og alle festemidler. Se tegning K200-C03. Mengden måles som antall konsoller. Enhet: stk stk 2 Akkumulert Sted G :

358 D1-G-27 Sted G: Portaler G1: Portal Grytøy 86.2 G-G G-G1 STEIN b-c) Omfatter konstruksjonsdeler i stein så som steinmurer, landkar, steinhvelv, kantstein, forblendingsstein, steinkurver etc.. Det vises til Håndbøkene 016 Geoteknikk i vegbygging, 163 Vann og frostsikring i tunneler, 182 Tørrmuring med maskin, 230 Steinhvelvbruer og den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som netto prosjektert vekt av monterte konstruksjoner. Enhet: tonn Levering av stein b-e) Omfatter uttak av stein fra steinbrudd, oppdeling og bearbeiding, transport og opplagring på byggplass. For øvrig som den spesielle beskrivelsen. Som angitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som netto prosjektert volum av ferdig konstruksjon. Enhet: m³ Gjelder blokker til muring av tørrsteinsmur. Se tegning K200C02. c) Fra steinbrudd på anlegget. Bearbeiding: råkilt Lengde: fallende; min 1200mm. m G-G1 Muring av steinhvelv og steinmurer Omfatter transport fra opplagring på byggplass og muring av ferdig tilhugget stein i steinhvelv og steinmurer. Omfatter også oppmørtling av fuger. b-e) Dybler fastgyst i stein inngår i prosess Mørtel skal ha materialegenskaper som angitt i den spesielle beskrivelsen. Generelt Før innløfting, skal stein vaskes rene for alt løst materiale, begroing osv. All stein legges opp med forband. Mørtling skal kun utføres i perioder med oppholdssvær og temperatur i stein og luft over + 5 C. Umiddelbart etter mørtling skal fersk mørtel beskyttes mot uttørking og nedbør. All synlig overflødig mørtel som har lekket gjennom forskalingen eller rent ut i fugene og misfarging som følge av mørtling, skal fjernes. Steinhvelv Eventuell kemperfuge eller midlertidig ledd ved kemper for steinhvelv etableres i henhold til den spesielle beskrivelsen. All muring av steinhvelv skal utføres slik at stillas pålastes symmetrisk fra kemper på begge sider samtidig. Stein legges mot trelekter i bunn. Lektene skal fungere som forskaling og avstandsholdere og stein må slutte tett til for å unngå missfarging av mørtel. I overkant mellom steinforband benyttes avstandskiler for å få tilfredsstillende fugeåpninger. Mørtling av fugene i hvelv starter ved kemper på begge sider og utføres fortløpende og symmetrisk helt opp til topp hvelv. Alle avstandskiler og all forskaling skal fjernes etter bruk. Steinmurer Muring av steinmurer i landkar, overmurer og støttemurer utføres på Akkumulert Sted G :

359 D1-G-28 Sted G: Portaler G1: Portal Grytøy tradisjonell måte med fast mørtel eller som tørrmur. Overmur på hvelvbruer utføres samtidig som innfylling. Det mures to skift, arbeider innvendig i trau utføres og innfyllmasse fylles opp til overkant øvre skift symmetrisk fra landkar på begge sider. For øvrig som angitt i prosess 84.4, prosess 88.3 og den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som netto prosjektert volum av ferdig konstruksjon. Enhet: m³ G-G G-G1 Muring av steinmurer Omfatter muring av steinmurer med mørtelfuger og tørrsteinsmurer. Muring av tørrsteinsmurer Omfatter muring av tørrsteinsmurer. Gjelder tørrsteinsmur som angitt på tegninger. Se K201C01 og K200C02 c) Entreprenøren skal forelegge leggeplan for byggherren til uttalelse minimum 3 uker før start av muringen. Mønster: Forbandt, min. avstand mellom korresponderende fuger 50cm. Fuger: Stein settes tilnærmet knas. d) Toleransekrav: Sprang ved fuger maks. 15mm. Planhet over 3m lengde +/-30mm. Retningsavvik +/-40mm. m G-G G-G1 BRUBELEGNING, UTSTYR OG SPESIALARBEIDER FUKTISOLERING, SLITELAG, FUGETERSKLER OG ASFALTFUGER Omfatter fuktisolering og asfaltering av brudekker og konstruksjoner i fylling inklusive spesielle arbeider for avslutninger i sidekant brudekke og i bruavslutninger, tilslutninger til føringskanter, kantdragere eller betongrekkverk, rekkverksstolper, vannavløp og asfaltdekke på tilstøtende vei samt legging i rekkverksrom. Rissanvisende fuger, asfaltfuger og fugeterskler inngår i prosessen. Dersom det fremgår av den spesielle beskrivelsen inngår telting med tørking ev. oppvarming, samt beskyttelse av benyttede materialer mot skadelige påvirkninger i herdetiden og inntil beskyttende lag blir lagt for utførelse under kontrollerte forhold for eksempel vinterstid. I prosessen inngår kontroll av underlag før utførelse og nødvendig rengjøring av forbehandlet flate for å sikre at krav er tilfredsstilt når belegningsarbeider starter. Dersom forbehandling ikke er tilfredsstillende skal byggherren varsles og korrigerende tiltak avtales. - Grunnarbeider ved konstruksjoner i fylling inngår i prosess 81 - Betongslitelag inngår i prosess Forbehandling av betong før påføring/utlegging inngår i prosess Forbehandling av stål før påføring/utlegging inngår i prosess Akkumulert Sted G :

360 D1-G-29 Sted G: Portaler G1: Portal Grytøy - Forbehandling av tre før påføring/utlegging inngår i prosess Forbehandling av aluminium før påføring/utlegging inngår i prosess Slitelag av tre inngår i prosess og Løsmassearbeider og spesielle tiltak for å beskytte fuktisolering/membran mot penetrering og/eller nedrivning inngår i prosess 81. Armert påstøp med samme formål inngår i prosess 84. b-c) Det vises til Håndbok 018 Vegbygging, Håndbok 163 Vann og frostsikring i tunneler og den spesielle beskrivelsen. Samtlige krav til materialer og utførelse som fremgår av denne eller underordnede prosesser er minimumskrav. Dersom leverandørens anvisning avviker fra disse i skjerpende retning gjelder leverandørens beskrivelse. Materialer og produkter skal transporteres, oppbevares og benyttes i henhold til leverandørens anvisning. Type underlag som skal belegges, fuktisolering, eventuelt avrettingslag, asfaltslitelag og total tykkelse skal fremgå av den spesielle beskrivelsen. Entreprenøren skal utarbeide en belegningsplan hvor alle arbeidsoperasjoner beskrives og rekkefølge på de ulike typer arbeider fremkommer. Belegningsplanen skal sikre at arbeidene utføres under tilfredsstillende forhold og på en måte som gir god kvalitet på sluttresultatet. Belegningsplan oversendes byggherren til gjennomsyn og kommentarer i god tid før utførelse. Ferdig rengjort underlag skal ikke trafikkeres og brudekket skal ikke brukes for lagring av materialer og utstyr før arbeidene er ferdig utført. Arbeider på eller nær flater som skal belegges og som kan forurense underlaget skal ikke utføres før belegning er ferdig. Massetransport og bruk av utstyr for utførelse av belegningsarbeidene skal planlegges og utføres slik at forbehandlet underlag ikke forurenses og korrosjonsbeskyttelse ikke skades. Videre skal utlagt fuktisolering ikke forurenses eller skades ved at omfang av ferdsel, transport og bruk av utstyr som belaster utlagt fuktisolering minimaliseres og foregår på en mest mulig skånsom måte. Belastning må ikke forekomme før materialer har oppnådd tilstrekkelig styrke. Ved legging av asfaltdekker skal massetransport til utlegger om mulig foregå på allerede utlagt, avrettet og komprimert asfalt. Arbeidsoperasjoner som innebærer at tyngre utstyr og kjøretøy belaster utlagt fuktisolering eller asfaltdekke skal planlegges og utføres slik at tiden hvor belastning opptrer blir kortest mulig og flyttes umiddelbart etter utførelse. Videre skal alt arbeid planlegges og utføres på en slik måte at øvrige deler av brua ikke påføres skader. Dersom dette likevel skjer, skal det utbedres med materialer og utførelse som gir like god kvalitet og visuelt inntrykk som før skader inntraff, kostnadsfritt for byggherren. d) Jevnhetsklasse på overkant slitelag skal være som for tilstøtende veg og i henhold til Håndbok 018 Vegbygging dersom ikke annet fremgår av den spesielle beskrivelsen. Dersom jevnhetsklasse på tilstøtende veg ikke er angitt, skal den fremgå av den spesielle beskrivelsen. Utkiling av sprang i lengdeprofilet gjøres med følgende maksimale relative fall (Ima i forhold til teoretisk veglinje: Jevnhetsklasse 1: Imax = 2 Jevnhetsklasse 2 og 3: Imax = 4 Jevnhetsklasse 4: Imax = 8 Akkumulert Sted G :

361 D1-G-30 Sted G: Portaler G1: Portal Grytøy e) Kontrollen skal utføres iht. kontrollplan utarbeidet av entreprenøren. Alle forhold på produksjonsstedet/byggeplassen som påvirker kvaliteten på fuktisoleringen, slik som vær og vind, temperatur, luftfuktighet, duggpunkt, temperatur i underlaget etc. skal registreres minst to ganger pr. skift og alltid når forholdene endres vesentlig. Registreringer skal oppbevares og oversendes byggherren på forlangende. For kontrollen skal entreprenøren ha følgende håndbøker, standarder og utstyr tilgjengelig: - Håndbok 015 Feltundersøkelser - Hygrometer/Psykrometer - Lufttermometer - Overflatetermometer - Duggpunktskalkulator - Skarp tynn kniv - Adhesjonstester (NS-EN 1542 for betongdekker og NS-EN ISO 4624 for ståldekker) Før arbeidene starter skal entreprenøren kontrollere forbehandlet flate visuelt og måle fuktinnhold og heft til underlaget. Alle skader og mangler i underlaget skal være utbedret og nødvendig bearbeiding for å gi tilfredsstillende heft skal være utført. Overflaten skal være ren og tørr, fri for løse partikler, skitt, begroing, fett og olje. Betongdekker skal være forbehandlet iht. prosess eller og rengjort for sementslam, mørtelsøl, membranherdner osv. Ståldekker skal være forbehandlet iht. prosess Tredekker skal være forbehandlet iht. prosess og fri for overflødig kreosot og det skal ikke være tegn til ny utsiving. Når belegningsarbeidene skal utføres i egen entreprise skal entreprenøren gi byggherren en skriftlig bekreftelse på at underlaget er kontrollert og forbehandling er tilfredsstillende. Dersom dette ikke er tilfelle, skal byggherren skriftlig meddeles mangler slik at byggherren kan iverksette korrigerende tiltak. Dette gjentas helt til bekreftelse kan gis. På ferdig lagt og herdet epoksy på betong skal heften kontrolleres med avtrekksprøver i henhold til Håndbok 015 Feltundersøkelser, metode (NS-EN 1542). Det skal tas 1 prøve bestående av 3 enkeltavtrekk for hver påbegynt 50 m². Dersom de 5 siste prøvene tilfredsstiller kravet, kan prøvningsfrekvensen reduseres til 1 prøve for hver 500 m². Kravet til heftfasthet er minimum 1,5 MPa for hver prøve, ingen enkeltavtrekk under 1,3 MPa. Fuktinnhold i betongunderlaget kontrolleres dersom det har betydning for heft for kleber eller fuktisolering. Fuktinnhold skal ligge under øvre grense gitt av produktleverandør. Kontroll av fuktinnhold i betongunderlag utføres i henhold til Håndbok 015 Feltundersøkelser, metode , dersom produktleverandør ikke angir annen metode. Kontroll i forbindelse med legging av asfaltdekker utføres i henhold til gjeldende kontraktsgrunnlag for asfalteringsjobber for Statens vegvesen. Kontroll av kornkurve, bindemiddelinnhold og hardhet for isoleringsstøpeasfalt og Topeka 4S (Top 4S) levert i koker: Ved hver prøvetaking tas det ut en prøve til byggherren og en til entreprenøren. Entreprenøren kan om ønskelig benytte sin prøve i driftskontrollen. Under arbeidets gang skal det tas ut minst en prøve av polymermodifisert bitumenemulsjon PmBE60 (C60BP3) og en prøve av Topeka 4S pr. bru. Ved større bruer skal det tas en prøve pr koker hvorav en prøve pr 1000 m² brudekke analyseres for bestemmelse av sammensetningen (kornkurve og bindemiddelinnhold) og hardhet ved stempelinntrykk i henhold til Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser, metode (NS-EN ). Masseprøver tas fra halvfull koker i Akkumulert Sted G :

362 D1-G-31 Sted G: Portaler G1: Portal Grytøy henhold til Håndbok 015 Feltundersøkelser, metode Forbruk av materialer registreres og rapporteres. Mengden måles som prosjektert vekt fuktisolering og slitelag. Enhet: tonn G-G1 Full fuktisolering - A3 Omfatter full fuktisolering type A3-1 med epoksy og støpeasfalt, type A3-2 med prefabrikkert membran, type A3-3 med polyuretan eller type A3-4 med PmB-baserte materialer. Gjelder videre fuktisolering av brudekker og konstruksjoner i fylling over og under grunnvannstanden. Eventuell beskyttelse av fuktisolering på konstruksjoner i fylling inngår i prosess 81, 84 og b) Dersom prosess med underliggende prosesser ikke er benyttet i mengdefortegnelsen, inngår også alle tilslutninger. Finsand for sandavstrøing skal være rent steinmateriale av god forvitringsbestandig bergart. Finsand skal ha kornstørrelse 0,5-1,5 mm og være støvfri, tørr og fri for belegg. Epoksy for fuktisolering type A3-1 skal tilfredsstille følgende materialkrav: Epoksy skal være løsemiddelfri fra leverandør og brukes ufortynnet. Første lag skal være lettflytende epoksy for best mulig inntrengning og impregnering av betongunderlaget. Andre lag skal virke som en forsegling. Lettflytende epoksy og epoksy til forsegling skal tilfresstille krav i tabell ) Tabellen bygger på egenskaper og prøvingsmetoder definert i NS-EN ) Lettflytende epoksy skal være vannbestandig og løsemiddelfri 3) Tillatt avvik fra produsentens oppgitte verdi 4) Temperatur og skjærhastighet oppgis Akkumulert Sted G :

363 D1-G-32 Sted G: Portaler G1: Portal Grytøy 5) Testbetingelser oppgis. Brukstiden skal være tilstrekkelig for jobben. Isoleringsstøpeasfalt for fuktisolering type A3-1 skal tilfredsstille krav i Håndbok 018 Vegbygging. Prefabrikkert membran for fuktisolering type A3-2 og beskyttelseslag skal tilfredsstille krav i tabell ) Tabellen bygger på egenskaper og prøvingsmetoder definert i pren ) L = på langs av banen, T = på tvers av banen 3) Type 1 er heft mellom membran og betong Polyuretan for fuktisolering type A3-3 skal tilfredsstille følgende krav: Det kreves dokumentasjon/garanti for at produktet kan benyttes ved de aktuelle klimatiske forholdene og at det fungerer sammen med de andre materialene som er tenkt benyttet i konstruksjonen. Polymermodifisert bitumen som benyttes til Top 4S skal tilfredsstille følgende krav: Bindemiddelet skal benevnes og dokumenteres etter metoder gitt i NS-EN Det skal ha en elastisk tilbakegang ved 10 C på minimum 75 % og et mykningspunkt på minimum 80 C. Etter TFOT/RTFOT/Roterende kolbe skal bruddpunkt etter Fraass være maksimum -20 C. For å klare kravene må bindemiddelet normalt ha minimum 5 % SBS-tilsetning. Polymermodifisert bitumenemulsjon PmBE60 (C60BP3) for fuktisolering type A3-4 skal tilfredsstille følgende materialkrav: Basisbindemidlet skal ha et mykningspunkt på minimum 60 C og en elastisk tilbakegang ved 10 C på minimum 75 %. Emulsjonen skal benevnes og dokumenteres etter metoder gitt i NS-EN og NS-EN Emulsjonen skal ha en viskositet (4 mm, 40 C) på 5-10 sekunder og et bindemiddelinnhold på 61 ± 1 %. PmBE60 vil fra og med 2008 benevnes C60BP3 og skal dokumenteres Akkumulert Sted G :

364 D1-G-33 Sted G: Portaler G1: Portal Grytøy etter metoder gitt i NS-EN og NS-EN Topeka 4S for fuktisolering type A3-4 skal tilfredsstille materialkrav angitt for massetypen i Håndbok 018 Vegbygging. Membraner på konstruksjoner i fylling over og under grunnvannstanden skal tilfredsstille krav i Håndbok 163 Vann og frostsikring i tunneler (2006). Fuktisolering type A3-4 kan brukes på horisontale flater på konstruksjoner i fylling. Fuktisoleringen må da gis en egnet beskyttelse mot penetrering fra overliggende masser som for eksempel et lag asfalt eller nettarmert påstøp i betong. c) Festemidler skal tilfredsstille krav angitt i prosess Lufttemperatur skal være over +10 C. Relativ fuktighet skal være lavere enn 80 % for fuktisolering type A3-1, A3-2 og A3-4 og lavere enn 70 % for fuktisolering type A3-3. Underlagets temperatur skal ligge minst 3 C over duggpunktet ved påføring. Sterk sol og store temperatursvingninger må ikke forekomme. Arbeidene utføres ved fallende temperatur. Materialleverandørs anvisning for legging eller montering skal legges til grunn. Tilslutninger utføres som beskrevet i prosess og aktuelle underprosesser. Full fuktisolering type A3-1 med epoksy og isoleringsstøpeasfalt Epoksy påføres i to lag ved hjelp av rulle, kost, gumminal eller lignende. Spesialsprøyte kan også benyttes men da skal første lag kostes grundig for å redusere omfang av småhull (pinholes) gjennom neste lag. Arbeidstrykk i spesialsprøyten skal dannes av væskepumper slik at drivgass ikke kommer i kontakt med epoksymateriale før det forlater dyse i munnstykke. Epoksymateriale skal fordeles jevnt over hele overflaten. I tilslutninger mot tidligere påført epoksy skal det være overlapp på minst 10 cm og det skal anordnes sone for nytt overlapp med epoksy mot neste påføringsetappe. Materialforbruk skal være ca 0,5 kg/m² i første lag og ca 1,0 kg/m² i andre lag som påføres vått i vått med første lag. Andre lag avstrøs med finsand i mengde 1-2 kg/m². Ved risiko for glidning mellom epoksy og isoleringsstøpeasfalt på grunn av stigningsforhold eller spesielle trafikkforhold kan det brukes økt kornstørrelse 2-4 mm, men med maksimal kornstørrelse 4 mm. Dersom vær eller andre forhold gir risiko for at første lag vil være utherdet før andre lag påføres, skal begge lag avstrøs. Avstrøing skal utføres slik at ferdig overflate ligner et steinfattig grovt sandpapir med oppstikkende steinkorn. Steinkorn skal ikke være gjennomgående i begge lag. Gjennomgående hull i epoksybelegget utbedres med lokal påføring av epoksy som sandavstrøs. Påføring av isoleringsstøpeasfalt skal ikke starte før epoksylagene har oppnådd tilfredsstillende herding. Isoleringsstøpeasfalt håndlegges eller legges ut med utlegger i 15 mm tykkelse. Massene legges direkte inn mot føringskanter eller kantdragere. Utlegging starter fra høyeste punkt på brudekke for å unngå oppdemming av vann mot leggekant som skal danne skjøt mot neste etappe. Ved skjøting skal kant på allerede utlagt masse oppvarmes med skjøtevarmer og skjøtene skal pusses omhyggelig til for hånd. Ved sår i skjøten skal det, dersom skjøteparti har tilstrekkelig høy temperatur, tilføres ny, varm masse som tilpusses til full homogenitet i skjøt. Dersom Akkumulert Sted G :

365 D1-G-34 Sted G: Portaler G1: Portal Grytøy temperatur er for lav varmes skjøten forsiktig opp med propanflamme, ny varm masse tilføres og skjøten pusses til full homogenitet. På grunn av stor risiko for blæredannelse på det ubeskyttede isoleringslaget skal slitelag legges så snart som mulig og senest 3 dager etter at isoleringsstøpeasfalten er lagt ut. Full fuktisolering type A3-2 med prefabrikkert membran. Betongunderlaget skal være fritt for knaster og grader som vil hindre full kontakt mot membran. Klebing utføres i henhold til spesifikasjon fra leverandør. Det skal være god dekning uten helligdager, men dammer med kleber må heller ikke forekomme. Klebet flate skal være fullstendig tørr før membran rulles ut. Membran legges ut på langs av brudekke fra laveste mot høyeste punkt i tverr- og lengderetning for at overlapp i skjøter ikke skal forhindre vannavrenning. Omlegging på langs av banen skal være minst 10 cm og i skjøter på tvers av banen minst 15 cm. Omlegging skal klebes eller sveises omhyggelig og ha samme egenskaper som membranen for øvrig. I alle tilslutninger mot føringskanter eller kantdragere og mot fugekonstruksjoner skal membranen klebes omhyggelig for å hindre vanninntrengning. Ved tolags membran klebes/sveises andre lag til underliggende lag på tilsvarende måte som det første ble klebet/sveiset såfremt leggeanvisning fra leverandør ikke sier noe annet. Lagene skal forskyves i forhold til hverandre slik at omlegg faller minst 20 cm fra hverandre. Membran skal så snart som mulig dekkes med beskyttelseslag. Utlegging av membran med klebeasfalt Klebeasfalt skal varmes opp i termostatstyrte smeltekjeler. Ved bruk av oksidert bitumen som kleber skal temperatur ikke overstige 220 C. Ved bruk av polymermodifisert bitumen legges leverandørens temperaturbegrensninger til grunn. På klebet, tørt og rent betongdekke rulles membran ut i en bølge av varm, lettflytende klebeasfalt. Klebeasfalten må presses fram foran rullen i full bredde for at det skal oppnås tilfredsstillende heft til underlaget uten innkapsling av luftlommer. Normalt skal forbruket være 1,5-2,0 kg/m². Ved stive membraner eller i kaldt vær kan det være nødvendig å stryke ut oppvarmet bindemiddel først i jevn tykkelse. Deretter sveises fuktisolering til underlaget med propanbrenner. Utlegging av helsveiset membran Den polymerbaserte asfaltmembranen skal ha sveiseunderside, og asfaltmembranen skal helsveises til underlaget med gassbrenner montert på leggevogn. Overoppheting av bitumen må ikke forekomme. For øvrig vises det til anvisning fra leverandør. Utlegging av selvklebende membran Membranen plasseres i riktig stilling og beskyttelsespapiret på kontaktflaten fjernes under utlegging. Etter tilpassing og utrulling presses klebeflaten godt mot underlaget. For å sikre tilfredsstillende klebing spesielt i skjøtene skal det gåes over med en lett håndvals til slutt. Dersom det ligger vann på membranen som må fjernes før videre belegning skal dette tørres opp naturlig og uten bruk av oppvarming. Bruk av propanbrenner må ikke forekomme. For øvrig vises det til anvisning fra leverandør. Beskyttelseslag Akkumulert Sted G :

366 D1-G-35 Sted G: Portaler G1: Portal Grytøy Som beskyttelseslag kan en tettgradert asfaltbetong Ab 4 i henhold til Håndbok 018 Vegbygging benyttes. Eventuell klebing mellom membranen og beskyttelseslag utføres etter leverandørens anvisning. Beskyttelseslaget utlegges i tykkelse mm ferdig komprimert. Massetemperatur skal ikke overstige 140 C. Masser legges ut for hånd eller med utlegger som ikke skader fuktisoleringen. Ved bruk av utlegger skal det legges på litt asfalt som beskyttelse av fuktisolering i endeavslutning slik at denne ikke forskyves under igangsetting av utlegger. Massene legges direkte inn mot føringskanter eller kantdragere. Komprimering med valsing skal utføres med forsiktighet. Ved de første overkjøringer skal det brukes lett vals slik at membranen ikke skades, men beskyttelseslaget skal valses så det blir mest mulig tett. Full fuktisolering type A3-3 med polyuretan. Primer påføres med rull eller kost eller lignende i en mengde av 0,2 kg/m² og i henhold til spesifikasjon fra leverandør. Fuktisoleringen skal påføres umiddelbart etter avdunsting av løsemiddel fra primet flate. Materialet påføres med tokomponent sprøyte i en tykkelse på ca 2 mm. Brudekke og til utvendig hjørne på kantdragere og ca 10 cm opp på rekkverksstolper behandles i en operasjon. Etter at polyuretanmaterialet er gjennomherdet legges et lag Topeka 4S eller støpeasfalt (Sta 2/Sta 4), i 10 ± 5 mm tykkelse som et heftlag mot overliggende asfaltlag. Full fuktisolering type A3-4 med polymermodifisert bitumen (PmB)- baserte materialer På betongdekke: På rengjort og tørr flate samt 10 cm opp på føringskanter/kantdragere påføres PmBE60 (C60BP3) kleber med sprøyte eller kost i en mengde av 0,3-0,5 kg/m² tilpasset dekkets overflatestruktur og sugeevne. Det skal ikke forekomme dammer eller helligdager. Overflate avstrøs umiddelbart med finsand i en mengde på 1,0-2,0 kg/m². Når overflaten er tørr, normalt etter 3-24 timer, fjernes overskudd av sand med trykkluft. På ståldekke: Mengde PmBE60 (C60BP3) kleber reduseres til 0,1-0,15 kg/m². For øvrig som for betongdekke. På ferdig brutt klebing samt på tørt og rengjort underlag, legges Topeka 4S i en tykkelse på 12 mm. Massen er selvkomprimerende og legges helt inntil vertikale flater. Den hånd- eller maskinlegges med en massetemperatur som ikke må overstige 190 C. Isoleringslaget skal ikke trafikkeres av andre kjøretøy enn de som er nødvendig for de videre belegningsarbeidene. Annen anleggstrafikk skal unngås. Bindlag og/eller slitelag skal legges maksimal 3 døgn etter at fuktisoleringen er utført. d) For å redusere klebrighet i overflaten på varme dager kan Topeka 4S avstrøs med tørr, støvfri finsand i kornstørrelse 0,5-1,5 mm i en mengde på 1-2,0 kg/m² før legging av slitelag. Mengde sand må ikke bli så stor at heft mellom Topeka 4S og slitelag reduseres. Isoleringsstøpeasfalt for full fuktisolering type A3-1 legges med tykkelse 15 ± 5 mm. Topeka 4S for full fuktisolering type A3-4 legges med tykkelse 12 ±3 mm. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² Akkumulert Sted G :

367 D1-G-36 Sted G: Portaler G1: Portal Grytøy G-G1 Membran over grunnvannstand på konstruksjoner i fylling b-e) Omfatter membran over grunnvannstand på konstruksjoner i fylling. Det vises til Håndbok 163 Vann og frostsikring i tunneler og den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² Omfatter også alle overganger, skjøter, reparasjoner, hulkiler og innfesting med festemidler inkludert nødvendig drenerende fiberduk og filtmatte i tunnel. Se tegning K201C09. b) Membrantype II jf HB 163. Fiberduk kl 4 Filtmatte 1200 gr/m2 c) Der membranen perforeres av bolter eller skades på annen måte, skal mebranenen repareres. m G-G1 REKKVERK Omfatter følgende: - levering og montering av alle typer rekkverk på bruer og støttekonstruksjoner - beskyttelsesskjermer over elektrifisert bane - støyskjermer - overganger til vegrekkverk, rekkverksavslutninger og støtputer - jording og merking av beskyttelsesskjerm og brurekkverk over elektrifisert bane - skjermer og sikringsgjerder for å forhindre allmenn ferdsel, klatring, leking osv. når det er risiko for fall og andre uønskede hendelser i forbindelse med bruer og støttekonstruksjoner - inngjerding av områder som skal stenges for allmennheten av hensyn til brukonstruksjonens sikkerhet - oppmåling og detaljprosjektering - utbedring av skader på korrosjonsbeskyttelse på eksisterende rekkverk ved montering av overgang mot nytt brurekkverk - betongarbeider ved understøp av fotplater og utstøping av rekkverksutsparinger - rekkverksutsparinger for brurekkverk som innfestes i konstruksjonen ved utstøping av utsparinger b) Stålarbeider for forankringsplate på ståldekker inngår i prosess 85. Det vises til Håndbok 231 Rekkverk, Håndbok 267 Standard vegrekkverk og Håndbok 268 Standard brurekkverk. Generelt Brurekkverk med overganger, endeavslutninger og støtputer skal være typegodkjent eller, i spesielle tilfeller, gitt egen godkjenning for aktuelt prosjekt av Vegdirektoratet. Rekkverk av prefabrikkerte betongelementer skal være typegodkjent mens plasstøpte betongrekkverk eller rekkverk som er en integrert del av brukonstruksjonen, godkjennes som konstruksjon hvis typegodkjenning på forhånd ikke er gitt for aktuelt prosjekt. Brurekkverk og/eller innfesting som avviker fra typegodkjent løsning skal godkjennes i Vegdirektoratet. Brurekkverk med overganger, endeavslutninger og støtputer skal leveres og monteres med materialkvaliteter, sammensetning og utforming og som samsvarer med typegodkjent eller godkjent løsning. Akkumulert Sted G :

368 D1-G-37 Sted G: Portaler G1: Portal Grytøy Brurekkverk og beskyttelsesskjermer på bruer over jernbane skal i tillegg godkjennes av Jernbaneverket i hvert enkelt tilfelle. Betong Det vises til prosess Betong skal fremstilles i fasthetsklasse B45 med betongspesifikasjon SV- 40. SV30 Benyttes dersom det fremgår av den spesielle beskrivelsen. Betongens frostmotstand skal dokumenteres ved forprøving før støpearbeider begynner og videre under utførelsen. Dersom ikke annet fremgår av den spesielle beskrivelsen tas det en prøve pr. påbegynt 1000 meter rekkverk. Frostmotstand skal minst være en av følgende: SS , Utgåva 3 fra 1995 (Boråsmetoden): Maksimal avskalling 1,0 kg/m² og m56/m²8 mindre enn 2,0. NS-EN Bestemmelse av luftporestruktur i herdnet betong: Avstandsfaktor mindre enn 0,25 mm og spesifikk overflate større enn 25 mm²/mm³. Mørtel/betong for innstøping av stolper: Som prosess Mørtel/betong for understøp av fotplater: Som prosess Stål Det vises til prosess Alt stål og alle forbindelsesmidler med unntak av forbindelsesmidler for innfesting til konstruksjonen, skal være varmforsinket i henhold til prosess Dersom det i tillegg skal benyttes pulverlakkering skal dette fremgå av den spesielle beskrivelsen. Det samme gjelder fargekode på pulverlakkering. Pulverlakkering utføres i henhold til prosess Del av varmforsinkede massive rekkverksstolper som skal innstøpes i rekkverksutsparinger og del av varmforsinket fotplate som blir eksponert mot fersk mørtel i understøp, skal beskyttes mot kjemisk reaksjon og gassutvikling som angitt i prosess Skruer og gjengestenger for innfesting til konstruksjonen skal være i rustfritt stål (syrefast kvalitet) A4-80 i henhold til NS-EN ISO Underlagsskiver og muttere i innfesting skal være i samme syrefaste kvalitet eller varmforsinket i henhold til prosess Dersom det ikke fremgår av den spesielle beskrivelsen benyttes syrefaste underlagsskiver og muttere. For å forenkle eventuell senere utskifting av stolper, skal rustfrie muttere påføres egnet voks eller emulsjon i gjengene før montering. Modifikasjon (kutting, hulltaking og lignende) på eksisterende stålrekkverk på tilstøtende vei og konstruksjoner korrosjonsbeskyttes med Vedlikeholdssystem 3 i henhold til prosess Tre Det vises til prosess Trestolper skal trykkimpregneres til nordisk impregneringsklasse A. Aluminium Det vises til prosess Plast Plaststolper, plasthylser og lignende skal være godkjent av Statens vegvesen i forbindelse med godkjenning av rekkverkssystemet. c) Det vises for øvrig til den spesielle beskrivelsen. Det vises til Håndbok 231 Rekkverk, Håndbok 267 Standard vegrekkverk og Håndbok 268 Standard brurekkverk. Akkumulert Sted G :

369 D1-G-38 Sted G: Portaler G1: Portal Grytøy Detaljprosjektering Detaljprosjektering utføres i henhold til Håndbok 185 Prosjekteringsregler for bruer, Håndbok 231 Rekkverk, Håndbok 267 Standard vegrekkverk, Håndbok 268 Standard brurekkverk og på grunnlag av oppmålinger og tegningsgrunnlag. Arbeids- og verkstedtegninger av rekkverk som ikke er typegodkjent skal sendes inn til Vegdirektoratet for godkjenning og skal være godkjent før tilvirking starter. Arbeidstegninger og verkstedtegninger av alle rekkverk skal forelegges byggherren for kommentarer før tilvirkning i verksted starter. Arbeidstegninger skal tilfredsstille krav til tegninger i Håndbok 185 Prosjekteringsregler for bruer og som bygd tegninger oversendes byggherren etter utført arbeid. Styrkeklasse for rekkverk og spesielle funksjonskrav som for eksempel krav til brøytetett utførelse skal fremgå av den spesielle beskrivelsen. Ved oppmåling og utarbeidelse av arbeids- eller verkstedtegninger skal det legges spesiell vekt på å innarbeide nødvendig fleksibilitet slik at brudekkets tverrfall og mulige toleranseavvik fra originaltegninger ikke får konsekvenser. Det skal videre tas hensyn til dilatasjonsfuger ved at rekkverksstolper plasseres med fuge/fugekonstruksjon tilnærmet midt mellom stolpene og at nødvendig kapasitet til å ta opp bruas bevegelse innarbeides. Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen skal stolper stå i lodd. Betongarbeider Forskaling Det vises til prosess Det benyttes stålforskaling eller finerplater belagt med plast på flater inn mot kjørebanen hvor det er fare for at hjul får feste i ujevnheter og klatrer. Bordforskaling tillates ikke på slike flater. Prefabrikkerte betongelementer utføres uten støpeskjøter. Alle hjørner avfases med mm trekantlist. Armering Som prosess Betongstøp Som prosess Betong skal ikke avformes før fasthet er tilstrekkelig til at skader og uønskede deformasjoner unngås. Nystøpt rekkverk skal umiddelbart etter avforming beskyttes mot uttørking ved tildekking med plastfolie i minimum 24 timer. Stålarbeider Som prosess 85.2, 85.3 og 85.4 med underordnede prosesser. Trearbeider Som prosess 86.1 med underordnede prosesser. Trematerialer skal ikke være så mettet med impregnering at dette siver ut av trevirket og gir tilgrising av omgivelser og brukere. Aluminiumsarbeider Som prosess 86.3 Innfesting Rekkverksstolper i grunnen Stolper i grunnen skal ha rammedybde som ved fullskalatest. Akkumulert Sted G :

370 D1-G-39 Sted G: Portaler G1: Portal Grytøy Standardrekkverk skal ha rammedybde minimum lik 1200 mm. For å sikre at krav til rammedybde tilfredsstilles skal stolpene tydelig merkes 1200 mm fra spiss. Rekkverksstolper innfestet i bru Oppstikk over mutter for gjengestag skal ikke være mindre enn 5 mm eller større enn boltediameteren. Innfesting av rekkverksstolper med innstøpt boltegruppe Kiler eller lignende for justering av stolpene tillates ikke. Forskaling av understøp må utformes slik at utlufting oppnås ved utstøping. Forbehandling, rengjøring og forvanning av betongunderlag utføres som angitt i prosess Understøp utføres iht. prosess Innfesting av rekkverksstolper i utstøpte utsparinger Det er kun rekkverksstolper med rundt eller rektangulært massivt ståltverrsnitt som tillates innfestet i utstøpte utsparinger. Utsparing skal minimum være 250 mm dyp med minste avstand mellom ytterkontur til fri kant på 150 mm. Hjørner i utsparing avrundes med radius minimum lik 50 mm. Lysåpning mellom rekkverksstolpe og betong skal være minst 15 mm. Bunn av utsparing skal gis kjegleform med drenering til brudekkets underside fra laveste punkt i bunn av utsparing. Dreneringsrør skråskjæres og anordnes med systematisk utstikk i underkant brudekke. Forskalingsmaterialer for etablering av utsparing skal være overflatefast slik at materialrester ikke blir sittende igjen i betongoverflaten. For øvrig som prosess Innstøping i rekkverksutsparing utføres iht. prosess Overkant av utstøping gis fall på 1:5 ut fra stolperoten. Utstøpingen påføres forsegling med egnet elastisk sementbasert slemmemasse eller epoksy med minst 3 cm overlapp inn på tilstøtende betong og 10 cm opp på rekkverksstolpe. Innfesting av rekkverksstolper i ståldekke d) Det skal benyttes rekkverksstolper med påsveiset fotplate. Korrosjonsbeskyttelse utføres etter at fotplate er sveiset til stolpen. Stolpe festes til påsveiset forankringsplate i brudekke med bolter i gjengede hull. Ferdig montert rekkverk skal i høyde og sideveis ikke ha skjemmende avvik fra teoretisk riktig plassering målt i høyde med øverste element i rekkverket. På rett linje skal avvik i høyde og side være maksimalt +/- 5 mm over 5 meters lengde. Krumme rekkverk skal ikke ha skjemmende avvik ved siktprøving langs rekkverket. Rekkverksstolpene skal ikke ha større avvik fra teoretisk riktig plassering enn +/- 3 mm. Dersom ikke annet fremgår av den spesielle beskrivelsen, gjelder toleransekravene også for beskyttelsesskjermer og støyskjermer. e) For betongarbeider vises det til prosess 84. Prefabrikerte betongelementer skal ha en jevn overflate uten grader, riss og overflateporer. For øvrig skal krav til toleranseklasse 1 i prosess 84 d) tilfredsstilles. Typegodkjenning og/eller annen spesiell godkjenning skal leveres byggherren. Dokumentasjon på oppnådd sinktykkelse skal leveres byggherren. Mengden måles som prosjektert lengde rekkverk pr. rekkverkstype, inklusiv tillegg for vertikal- og horisontalkurvatur, dilatasjonsskjøter, avslutningsdetaljer, overganger, nedføringer og tilpasninger. Enhet: m Akkumulert Sted G :

371 D1-G-40 Sted G: Portaler G1: Portal Grytøy G-G G-G1 Rekkverksdetaljer Omfatter levering og montering av spesielle rekkverksdetaljer som endeavslutninger, støtputer og overgang til vegrekkverk. Videre inngår tillegg for dilatasjonsfuger i rekkverk og skjermer. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Levering og montering av overgang til vegrekkverk Omfatter levering og montering av overgang mellom bru- og vegrekkverk. Mengden måles som antall overganger. Enhet: stk Gjelder overgang mellom betongrekkverk i tunnel og vegrekkverk i dagen. Se tegning K200C3 og K200C4. c) Innfesting i støpt fundament: sigmastolper med fotplate festet med limte bolter. Innfesting i vegg: med limte bolter direkte i støpt tunnelrekkverk og boltet til veggfeste (se prosess ). stk G-G1 VANNAVLØP OG ANDRE RØRSYSTEMER Omfatter levering og montering av vannavløp og andre rørsystemer. Utsparinger for gjennomføringer etc. inngår i prosess Rør brukt som forskaling inngår i prosess b-c) Trekkerør for elektriske kabler og levering og montering av varmekabler for frostsikring av rør inngår i prosess Det skal brukes materialer som ikke korroderer eller brytes ned som følge av UV-lys, temperatur osv. I saltholdig miljø skal det benyttes rustfritt stål og syrefast kvalitet iht. NS- EN 10088, nr , eller tilsvarende. Festemidler (skrueforbindelser, klamre etc) skal være i rustfritt stål og syrefast kvalitet iht. NS-EN ISO 3506, kvalitet A4-80 eller tilsvarende. For å forenkle eventuell senere utskifting, skal rustfrie muttere påføres egnet voks eller emulsjon i gjengene før montering. Del av varmforsinket stål som blir eksponert mot fersk mørtel, skal beskyttes mot kjemisk reaksjon og gassutvikling som angitt i prosess Rist og justerbar ramme for rist skal være i samsvar med kravene i NS-EN 124. Retning på ristspalter skal danne 45 med kjøreretningen. Rammen skal være i kulegrafittjern. Minimum innvendig diameter og fritt utstikk under underkant brudekke skal være 150 mm. Ved bruk av sandfang skal rist enkelt kunne demonteres ved tømming/ suging av sedimenterte masser fra kjørebanen dersom ikke annet er beskrevet i den spesielle beskrivelsen. Armeringens overdekning rundt rørgjennomføringen skal være iht. til overdekningen til konstruksjonen for øvrig. e) Det vises for øvrig til den spesielle beskrivelsen Etter montasje skal tetthet i sammensatte rørsystemer kontrolleres ved at disse fylles opp med vann. Det skal da ikke forekomme vannlekkasjer. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS Akkumulert Sted G :

372 D1-G-41 Sted G: Portaler G1: Portal Grytøy G-G1 Drenering Omfatter levering og montering. Utførelse av drenering av portaler herunder fiberduk, fundament og omfylling av pukk samt drensledning. b) DV-D Ø150 mm. Pukk 8-16 Fiberduk bruksklasse 3 jf generell beskrivelse prosess c) Drensledningene legges på utsiden av såler og kobles til drenering i veg. Måles som lengde prosjektert drenering. Enhet: m. m 34 G-G2 Portal Bjarkøy 0 G-G2 Sted G2 gjelder Bjarkøy tunnelportal. 81 G-G2 Se tegninger K202C01 tom K202C09 og K200C01 tom K200C04. LØSMASSER Omfatter eventuell leveranse av, og alle arbeider med løsmasser, sprengt stein og demolerte blokker for å etablere ferdig avplanert byggegrop, og for å legge opp fylling, skråninger, erosjonssikringer etc. i forbindelse med bruer og kaier. Arbeider regnes utført henholdsvis over eller under vann avhengig av hvor arbeidet er lokalisert i forhold til vannspeilet. Dette vannspeilet defineres som middelvannstanden (MV) i sjøen, laveste regulerte vannstand (LRV) for elver og innsjøer som er regulert, og lavvann (LV) for elver og innsjøer som ikke er regulert. Når begrepet vannspeil benyttes i hovedprosess 8 er dette et teoretisk vannspeil og ikke det fysiske vannspeil som kan forekomme når arbeidene utføres. Kostnader forbundet med avvik mellom teoretisk og fysisk vannspeil skal være innkalkulert i prosessen. Arbeider i eller under vannspeilet regnes likevel som utført over vann dersom vannspeilet er forutsatt senket kunstig under nivået der arbeidet er lokalisert (tørrlagt byggegrop). Arbeid med vegetasjon og matjord inngår i prosess 21. Masseflytting i forbindelse med konstruksjoner kan også inngå i hovedprosess 2. Filterlag, fiberduk og isolasjon mot frost inngår i prosess 52. RS c) Grøntarealer og skråninger over vann inngår i prosess 74. Graving, fylling, ev. mellomlagring av masser etc. skal utføres slik at ikke områdets stabilitet forstyrres og ras eller utglidninger utløses. I potensielt ustabile områder skal entreprenøren forelegge sin vurdering av stabilitetsforhold og sin utførelsesplan for byggherren til uttalelse før arbeidene starter. Forøvrig skal han på forespørsel legge fram sine planer for bruk av masser og utførelse av massearbeider for byggherren. Akkumulert Sted G :

373 D1-G-42 Sted G: Portaler G2: Portal Bjarkøy Angående grunnforhold, adkomst, transportlengde, depotplass og utførelsesbetingelser forøvrig vises til den spesielle beskrivelsen/ geoteknisk rapport. Dersom forholdene viser seg å avvike vesentlig fra det angitte/forutsatte, skal byggherren varsles omgående. Dersom bunnen i gravegropa ligger i bløt leire eller organiske jordarter, må utgravinger utføres slik at bunnen ikke omrøres. Gjelder arbeider utover det som er dekket av hovedprosess 1-7. i sted A - E All vannlensing og vannulemper inngår i hovedprosess G-G2 Finrensk av sprengt bergoverflate, byggegrop over vann c) Omfatter finrensk av sprengt bergoverflate, inklusiv grovrensk. Berget skal renskes for alt løst materiale ved hjelp av f.eks. luft- eller vannspyling. Mengden måles som prosjektert rensket areal, jf prosess Enhet: m² Gjelder for natursteinsmur m G-G2 Utlegging av tilstedeværende masser Omfatter opplasting og transport fra skjæring i veglinje eller anvist sidetak samt utlegging, komprimering og avretting av tilstedeværende masser. For masser inntil konstruksjoner benyttes prosess Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ Omfatter også masser som skal legges til portal, men ikke nærmere en 1 meter. b) Sprengstein c) Fylling og komprimering utføres med forsiktighet lagvis i tykkelse 0,3-0,5m, slik at konstruksjonen ikke belastes unødvendig eller får skader. Oppfylling med maks. 1,0m høydeforskjell på hver side av tunnel/konstruksjon. Komprimering med vibrovals inntil 1.5tonn. Min 5 overfarter. m G-G2 Masser inntil konstruksjoner Omfatter levering, utlegging og komprimering av masser inntil konstruksjoner. b) For eventuell fylling under konstruksjoner benyttes prosess eller Spesiell komprimering under fylling inngår i prosess 24.1, eventuelle filterlag inngår i prosess 52.1, ev. fiberduk inngår i prosess 52.2 og eventuell isolasjon mot frost i prosess Om ikke krav til massene er angitt i den spesielle beskrivelsen eller i Håndbok 018 Vegbygging, kan velgraderte masser av sand, grus eller stein benyttes. Stein med midlere sidekant over 300 mm må ikke benyttes Akkumulert Sted G :

374 D1-G-43 Sted G: Portaler G2: Portal Bjarkøy nærmere enn 1 m fra konstruksjonen. Inntil fuktisolasjon og eventuell frostsikring tilføres masser med dmaks < 120 mm, i samme avstand fra konstruksjonen, med forsiktighet slik at punktering av isolasjonen unngås. Den delen av fyllingen som kan være utsatt for frost, skal bygges opp av ikke telefarlige materialer. Masser med humusinnhold større enn 3 % skal ikke brukes. Massene skal ha gradering som gjør fyllingen selvdrenerende, dvs. en gjennomgang på maksimalt 8 % på 0,063 mm siktet for materiale < 20 mm. c) Masser som ikke tilfredsstiller filterkriteriene mot bakenforliggende grunn, skal skilles fra denne med fiberduk (prosess 52.2). Ved bruk av fiberduk skal det velges type og utførelse i samsvar med den spesielle beskrivelsen. Alternativt kan fiberduken erstattes med et filterlag (egen prosess) som tilfredsstiller filterkriteriene til begge sider. Hvor fyllingen danner fundament for veg eller andre konstruksjoner, skal det legges spesiell vekt på god komprimering, slik at framtidige setninger minimeres/unngås. Komprimering av massene skal skje på en slik måte at konstruksjonen og ev. fuktisolering, isolasjon etc. ikke skades. Anbefalt lagtykkelse, minstekrav til komprimering og maksimal tyngde av komprimeringsutstyr framgår av Håndbok 018 Vegbygging. For å tilfredsstille komprimeringskravet for sand og grus, må utleggingen normalt skje med vanninnhold nær det optimale. d) Hvor fyllingen danner fundament for veg, etableres planum og ev. underlag for overgangsplate på toppen av fyllingen. Fyllingsskråningene avrettes med helning som vist i planene. Toleranse for fyllingsskråning er ±150 mm, og for planum ±40 mm. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ G-G2 Oppfylling med avretting b-c) Omfatter levering, utlegging og komprimering av oppfylling under fundamenter og andre konstruksjoner, samt avretting av oppfyllingslaget på angitt nivå. Ev. levering av spesielle masser (pukk, grus etc.) for avrettingen inkluderes. Eventuelle filterlag inngår i prosess 52.1, ev. fiberduk inngår i prosess Eventuelle bjelker av tre, stål eller betong for opplegg av f.eks. prefabrikkert betongkulvert inngår ikke i prosessen. For elementkulverter og korrugerte stålrør skal de øverste 0,3 m av tilbakefyllingen være sand eller grus. d) Avrettingen utføres med materialer og som beskrevet for prosess Som prosess Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ Gjelder under fundamenter. b) Kult 8-64 mm. m G-G G-G2 Fylling inntil konstruksjoner b-c) Fyllmateriale (sand, grus, sprengt stein) kan velges i henhold til Håndbok 018 Vegbygging. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ Sand eller grus inntil konstruksjoner Akkumulert Sted G :

375 D1-G-44 Sted G: Portaler G2: Portal Bjarkøy Gjelder beskyttelse av membran b) Sand med gradering 0-5mm c) Tykkelse min. 300mm Komprimering med vibroplate inntil 0.3 tonn. m G-G2 Knuste masser inntil konstruksjoner Gjelder i avstand 0,3 m - 1,0 m fra betong, samt nærmeste 1,0 m fra bakside tørrsteinsmur. b) Pukk 8-64mm c) Mot mur av naturstein: mellom natursteinsmur og fiberduk/fylling i 1 m tykkelse. Fylling og komprimering utføres med forsiktighet lagvis i tykkelse 0,3-0,5m. Oppfylling med maks. 1,0m høydeforskjell på hver side av tunnel/konstruksjon. Komprimering med vibroplate inntil 0.3 tonn. Se tegning K202C02 m G-G2 Separasjonslag bak natursteinsmur Omfatter levering og legging av fiberduk bak natursteinsmur i samsvar med tegning K200C02. b) Fiberduk bruksklasse 3. Før øvrig i samsvar med generell beskrivelse for prosess 52.2 b) c) I samsvar med generell beskrivelse for prosess 52.2 c) Mengden måles om prosjektert areal belagt med fiberduk. Overlapp i skjøter måles ikke for oppgjør. Enhet m2. m G-G2 Øvrig Prosessen omfatter alle ulemper, ekstra arbeider og tiltak i forbindelse med løsmassearbeider for konstruksjon som ikke er medtatt i andre prosesser. Kostnaden angis som rundt sum, Enhet:RS RS 82 G-G2 BERG Omfatter arbeider med berg, så som sprengning, demolering av blokker, isolasjon av aggressivt berg, boring i berg (og betong) etc. Akkumulert Sted G :

376 D1-G-45 Sted G: Portaler G2: Portal Bjarkøy c) Det er entreprenørens plikt og ansvar å besørge nødvendige tiltak slik at omgivelsene, inkl. permanente eller midlertidige installasjoner, bebyggelse, anlegg etc., ikke påføres skade pga. rystelser, luftsjokk, sprut eller lignende. Sprengning for konstruksjonen er dekket av hovedprosess 1-7 i sted C 84 G-G2 BETONG a-c) Omfatter alle materialer og arbeider ved utførelse av konstruksjonsdeler av betong. I den grad prosessene er dekkende, kan de også benyttes for konstruksjonsdeler av andre materialer. For arbeidene gjelder generelt Norsk Standard for betongarbeider, dvs. NS 3473, NS 3465 (NS-EN når denne har erstattet NS 3465) og NS-EN med Nasjonalt tillegg samt standarder og publikasjoner referert til i disse i den utstrekning det ikke er angitt avvikende bestemmelser i de etterfølgende prosessene. d) Arbeidet utføres i samsvar med reglene som gjelder i den kontrollklassen som er spesifisert i henhold til NS Arbeidene skal utføres innen de geometriske toleranser som er knyttet til byggverkets sikkerhet og bestandighet, og dessuten innenfor de geometriske toleranser som er knyttet til byggverkets bruksegenskaper og utseende. De tillatte avvik skal dekke tilfeldige variasjoner ved utførelsen og skal ikke utnyttes systematisk. Uavhengig av toleranser skal det legges vekt på at byggverket gir et tiltalende estetisk inntrykk. Det er således viktig at synlige deler som f.eks. overbygningen har en jevn linjeføring uten knekk og svanker, og at søyler står i lodd. Synlige betongoverflater skal være ensartede uten markerte hull, grater, knaster eller utstående spiker og de skal være uten skjemmende skjolder og fargenyanser forårsaket av f.eks. opphold i støpingen, ujevn påføring av forskalingsolje eller herdemembran, mangelfull isolasjon mot kulde etc. Misfarging fra rustvann og ujevn kalkutfelling ved eksponering for regnvær kort tid etter forskalingsriv skal søkes unngått. Gjeldende geometriske toleranser er angitt i tabell Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen gjelder i tillegg Toleranseklasse 1 angitt i NS 3465 pkt Fig. 1 og pkt Fig. 2 og Vedlegg F, Fig. F1.d og e, F.3 a, b og d, F4.b og F5. Overflatetoleransene angir tillatte lokale avvik på en overflate i forhold til en basislinje eller en basisflate. Ved måling anvendes rettholt med knaster av lik høyde i hver ende og målekile. De angitte maksimale overflateavvik er å forstå som maksimalt tillatt avvik fra referanselinjen mellom rettholtens fotpunkter. Rettholten kan legges i vilkårlig retning, men det skal tas hensyn til ev. tilsiktet krumning av overflaten ved målingen. Ved overgang mellom konstruksjonsdeler (f.eks. fra fundament til søyle) må skjøtarmeringen plasseres slik at toleransekravene for begge konstruksjonsdelene overholdes. De geometriske toleransene inkluderer ikke elastiske deformasjoner eller effekter av svinn og kryp hos den permanente konstruksjonen. Hvor det nedenfor er angitt geometriske toleranser både som absolutt og relativt krav (mm og %), gjelder det strengeste av de to kravene. Overflatekravene gjøres ikke gjeldende for grove, ikke synlige konstruksjonsdeler som f.eks. store massivfundamenter under vann eller under terreng. Mht. krav til sammensatt byggtoleranse for store fundamenter på dypt vann, vises det til den spesielle beskrivelsen. Sammensatt byggtoleranse angir de yttergrenser på byggeplassen som et punkt, en linje eller en overflate skal befinne seg innenfor. Dette innebærer at hvert enkelt avvik, f.eks. utsettingsavvik, dimensjonsavvik, monteringsavvik etc. skal holde seg innenfor det angitte tillatte avvik, og at Akkumulert Sted G :

377 D1-G-46 Sted G: Portaler G2: Portal Bjarkøy disse ikke får addere seg slik at det sammensatte avviket blir større enn tillatt. For karakteristiske linjer i byggverkets lengderetning og for overkant ferdig brudekke skal i tillegg avviket fra riktig høydeforskjell mellom to vilkårlige punkter i avstand mindre enn 20 meter, ikke overstige verdiene i tabell Hvor konstruksjonstypen krever strengere geometriske toleranser (f.eks. til sammensatt byggtoleranse for prefabrikkerte elementer), er det entreprenørens ansvar å skjerpe nøyaktigheten slik at de ulike konstruksjonsdelene passer sammen. Toleranseklasse for de enkelte konstruksjonsdeler er gitt i tabell Hvis ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen, skal nøyaktighetsklasse B være gjeldende. Toleranser for betongslitelag er angitt i prosess , toleranser for asfaltslitelag i prosess e) Dersom overflatekravet ikke er oppfylt, skal overflaten utbedres vederlagsfritt av entreprenøren på en måte som aksepteres av byggherren. Før arbeidene starter skal entreprenøren utarbeide en mal/disposisjon for intern systematisk kontroll som han skal gjennomføre og dokumentere iht. NS Malen utfylles med konkrete kontrollplaner og sjekklister tilpasset arbeidenes art, størrelse og kontrollklasse etter hvert som de Akkumulert Sted G :

378 D1-G-47 Sted G: Portaler G2: Portal Bjarkøy enkelte fasene i arbeidet forberedes. Malen og de detaljerte kontrollplanene skal forelegges byggherren til uttalelse. Dokumentasjon av så vel entreprenørens interne systematiske kontroll som betongleverandørens samsvarskontroll skal sammenstilles og oversendes byggherren månedlig dersom ikke annet avtales. Byggherren har rett til å foreta kontroll og prøving i tillegg for egen regning, og vil stå for den uavhengige kontrollen i kontrollklasse Utvidet Kontroll. Prøver av betongens trykkfasthet utført som en del av den uavhengige kontrollen vurderes etter reglene for identitetsprøving i NS-EN e) Utførelsesklasse 3 iht. NS-EN 13670: NA: G-G2 STILLAS, PROVISORISKE AVSTIVNINGER OG OVERBYGG Omfatter alle materialer og arbeider forbundet med oppsetting, ev. vedlikehold og fjerning av spesielle stillas og avstivinger som har bærende eller støttende virkning for vertikal- og/eller horisontallast på byggverket eller deler av byggverket i byggetida, inklusive deres fundamenter. Omfatter også de drifts- og flyttekostnader som ikke er med i forskalingsprosessene samt provisoriske overbygg. Med unntak av gangbane på begge sider av brudekket, kfr. prosess og , inngår nødvendige arbeids- og adkomststillas ikke i denne prosessen. Disse skal være inkludert i prisen for vedkommende arbeid, eventuelt i riggprosessene. Provisoriske veger og bruer dekkes av hovedprosess 1. Entreprenøren har ansvaret for prosjektering av stillas/avstivinger og deres fundamenter. Laster som forutsettes påført de permanente konstruksjonsdelene skal beregnes, og tillates påført bare i den grad konstruksjonsdelene har den nødvendige kapasitet. Planene skal forelegges byggherren til uttalelse i god tid før utførelse. Dersom byggemetoden fører til ekstra belastninger eller behov for avstiving, tilleggsarmering eller dimensjonsøkning, skal byggherrens samtykke innhentes i god tid og alle ekstra kostnader som følge av byggemetoden regnes inkludert i denne prosessen. c) Stillas og avstivinger skal bli stående og oppta krefter og hindre deformasjoner inntil konstruksjonen/konstruksjonsdelen selv kan oppta disse belastningene uten å få skader. Vedr. stabilitet for konstruksjonen og spesielle konstruksjonsdeler i byggetilstanden vises det til den spesielle beskrivelsen og/eller kontraktsbestemmelsene. Stillas og avstivinger skal prosjekteres og utføres i samsvar med gjeldende Norsk Standard for de materialer som benyttes, samt etter regler fra Statens Arbeidstilsyn. Stillas og avstivinger skal planlegges for de laster de blir utsatt for (egenlast, nyttelast, naturlast, korttidslast, betongtrykk osv.), og med så stor stivhet i alle retninger at de angitte geometriske toleransene for ferdig konstruksjon oppfylles. Stillas skal kunne justeres. Stillas og konstruksjon for høydejustering skal være slik konstruert at den statiske virkemåten klart fremgår, og slik at deformasjonene kan beregnes. Stillas og avstivinger skal kunne frigjøres fra konstruksjonen langsomt, uten støt eller slag. d) Deformasjoner i reis/understøttelse og setninger for stillasfundamenter ved belastning skal måles og sammenlignes med beregnede/forutsatte verdier. Resultater med vurdering meddeles byggherren. Det skal tas hensyn til setninger, nedbøyninger osv., slik at toleransekravene for ferdig betongkonstruksjon, kfr. prosess 84, overholdes. Akkumulert Sted G :

379 D1-G-48 Sted G: Portaler G2: Portal Bjarkøy Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS 84.2 G-G2 c) Anleggstrafikk under stillas tillates ikke før betongen har oppnådd tilstekkelig fasthet dersom det ikke ved detaljert sikker-jobb analyse fremgår at slik trafikk kan foregå uten risiko. Ordinær trafikk tillates uansett ikke. FORSKALING Omfatter levering, oppsetting og riving av forskaling med nødvendige understøttelser, avstivinger og avstøttinger, avsteng, utsparinger, avfasninger, behandling av staghull etc. Omfatter komplett forskaling med den geometri som er vist på tegningene. Med hensyn til fordelingen av omfang mellom delprosessene under 84.2 gjelder følgende: - Delprosessene under samt omfatter det totale forskalingsarealet, med unntak av arealene som inngår i delprosessene , , , , , og Ekstra ulemper og arbeider utover selve forskalingsarealet ved de konstruksjonsdetaljene og de utførelsesdetaljene som det er angitt egne delprosesser for under og inngår i de nevnte delprosessene og Ulemper og arbeider ved alle andre detaljer vist på tegningene, men som det ikke er angitt tilleggsprosess for under eller 84.27, regnes inkludert i delprosessene samt og deres underliggende delprosesser. Stillaser, avstivinger og understøttelser som er nødvendige for å utføre forskalings-, armerings- og støpearbeidene, men som ikke er dekket av egne prosesser under 84.1 skal regnes inkludert i forskalingsprosessene. Avstiving av herdnede konstruksjonsdeler fram til sammenkobling/stabil konstruksjon inngår i prosess Dersom byggherren tillater entreprenøren å benytte støpeskjøter utover det som er beskrevet/vist i planene, skal alle kostnader ved disse regnes å være inkludert i de øvrige forskalingsprisene. RS b) c) Glideforskaling skal ikke benyttes uten at dette er forutsatt i produksjonsunderlaget eller blir akseptert av byggherren. Glidestøp skal planlegges, utføres og kontrolleres som beskrevet i Norsk Betongforenings Publikasjon nr. 25. Metallforskaling og forskaling av annet godt varmeledende de materiale skal i den kalde årstiden være varmeisolert minst tilsvarende 15 mm finér. Med hensyn til restriksjoner på gjenbruk av forskalingsmaterialer henvises til den spesielle beskrivelsen. Forskalingen skal utføres med nødvendig overhøyde. Det skal tas hensyn til ujevn setning eller forskyvning som følge av støpeskjøtenes plassering og deformasjoner i stillasene, inkl. deres fundamenter. Når forskalingen til spennbetongkonstruksjoner ikke kan rives før oppspenning, skal forskalingen utføres slik at den ikke hindrer de formendringer som det forutsettes at betongen får under oppspenning. Alle utstående hjørner avfases med ca 20 mm trekantlekt, hvis ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Ved støpeskjøter i synlige flater skal støpefugen så vidt mulig legges parallelt med skjøtene i forskalingshuden. Ved horisontale støpeskjøter skal det legges en lekt inntil forskalingen. Før ny støping begynner, tas Akkumulert Sted G :

380 D1-G-49 Sted G: Portaler G2: Portal Bjarkøy lekten bort, slik at det som måtte bli synlig av støpeskjøten kun blir en rett strek på betongoverflaten. Ved alle støpeskjøter skal forskalingen utformes slik at sementslam og mørtel ikke siver inn på den seksjonen som allerede er støpt. Forskalingsstag plasseres nær inntil støpeskjøten og trekkes godt til slik at støpetrykket ikke fører til lekkasjer. Rengjøring Før støping skal forskaling og støpeskjøter være fri for smuss, rester av jernbindertråd og andre fremmedlegemer. I nødvendig grad skal det lages luker i lavpunkter for fjerning av forurensningene. Avstiving av forskaling Innbyrdes avstiving av forskalingsvegger foretas med stag ført gjennom gråfargede rør av plast eller betong. For synlige overflater skal stag o.l. plasseres i et regelmessig mønster. Stagene med konuser skal fjernes når forskalingen rives. Dersom ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen, skal staghull som ligger i sprutsonen fra vegbane, i konstruksjoner i maritimt klima eller i konstruksjonsdel mindre enn 5 m fra terrengoverflaten plugges igjen med grå, sol- og værbestandige plastplugger fra utsiden. Synlige landkar- og støttemurvegger etc. plugges dessuten igjen med vanntette plugger på jordsiden. Øvrige staghull kan bli stående åpne. Det må innhentes spesiell tillatelse fra byggherren til bruk av forskalingsstag som kappes eller skrus av innenfor den ferdige overflate, og hvor hullene gjenpusses med mørtel. Båndjern tillates ikke benyttet i permanente konstruksjoner. For konstruksjonsdeler som er forutsatt å være tette mot ensidig vanntrykk (f.eks. senkekasser), skal det benyttes stag med vanntetting. Trematerialer tillates ikke brukt til innbyrdes avstiving (avstandsholdere) mellom forskalingsvegger. Trematerialer tillates ikke innstøpt i betong. Om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen skal alle staghull i brudekker støpes igjen. Etter fjerning av foringsrøret gjenstøpes hullet i full lengde. I overdekningssonen ok dekke benyttes epoksylim, før liming av fersk betong/mørtel til herdnet betong. Riving av forskaling Entreprenøren skal på grunnlag av trykkfasthetsprøvning, temperaturmålinger eller på annen måte forvisse seg om at betongen har oppnådd tilstrekkelig trykkfasthet og stivhet før forskalingen løsnes. De ugunstigste steder i konstruksjonen legges til grunn for vurderingen. For beskyttelse mot eksponering ved at forskalingsrivingen utsettes, vises det til prosess All forskaling skal rives dersom ikke annet er avtalt. Mengden måles som prosjektert areal berøringsflate med betong. Ved profilert eller mønstret betongoverflate regnes arealet av berøringsflatens projiserte flate. Fratrekk i flatemålet gjøres ikke for åpninger mindre enn 0,5 m². Enhet: m² G-G2 Plan forskaling over vann Omfatter plan forskaling og forskaling sammensatt av plane elementer, samt buet forskaling med krumningsradius større eller lik 200 m. Arbeidet regnes som utført over vann dersom forskalingen i sin helhet befinner seg over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81 pkt. a. Akkumulert Sted G :

381 D1-G-50 Sted G: Portaler G2: Portal Bjarkøy G-G2 Plan forskaling med lemmer (synlige flater) b) c) Materialer til forskalingshud skal være rene, uskadde, skarpkantede og jevntykke lemmer. Alle lemmer skal være av samme type og materiale. Samme flate forskales enten bare med brukte eller bare med nye lemmer. Lemmene settes i regelmessig mønster. Mønsteret skal være i samsvar med eventuelle krav i den spesielle beskrivelsen. Gjelder innside av portal, plan del i tak. m G-G2 Plan forskaling med bord (synlige flater) b) Det skal benyttes rene, uskadde, skarpkantede og jevntykke justerte bord med ens bredde. c) Som hovedregel skal samme flate forskales enten bare med brukte eller bare med nye materialer. Forskaling for gjenbruk, eksempelvis FFBforskaling og klatreforskaling for søyler/tårn, kan utføres med nye materialer, (som er "brukte" i fortsettelsen). Eventuelle avvik fra hovedregelen må avtales med byggherren. Om ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen skal bordretningen for langstrakte konstruksjonselementer (f.eks. søyler, bjelker, overbygning) være i konstruksjonselementenes hovedretning. For vegger skal bordretningen være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Bordene legges normalt med den ru siden mot betongen. Eventuelle skjøter av bord utenom støpeskjøter skal fordeles jevnt utover flaten. Gjelder plane sider av krage. c) Radielt plasserte bord. m G-G2 Ensidig veggforskaling over vann Omfatter komplett forskaling inklusiv alle tilleggsmaterialer og tilleggsarbeider som ensidig veggforskaling medfører bl.a. med hensyn til avstempling og forankring. Med ensidig forskaling menes forskaling hvor betongtrykket ikke balanseres av et tilsvarende betongtrykk på en motstående forskalingsflate, men må overføres med spesielle stag forankret i berg, herdnet betong, tørrmur etc., eller med spesielle støttekonstruksjoner. Arbeidet regnes som utført over vann dersom forskalingen i sin helhet befinner seg over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81 pkt. a G-G2 Ensidig veggforskaling, valgfri forskalingshud (ikke synlige flater) b) Som prosess Gjelder alle endesteng i fundamenter, skulder og voute. m G-G2 Ensidig veggforskaling med lemmer (synlige flater) b-c ) Som prosess Akkumulert Sted G :

382 D1-G-51 Sted G: Portaler G2: Portal Bjarkøy Gjelder innside ved kontaktstøp. c) Delvis dobbeltkrum og delvis enkeltkrum forskaling. m G-G2 Ensidig veggforskaling med bord (synlige flater) b-c) Som prosess Gjelder endeflate vegg ved kontaktstøp (tunnelside av portal). m G-G2 Enkeltkrum forskaling over vann Omfatter komplett enkeltkrum forskaling inklusiv alle tilleggsmaterialer og tilleggsarbeider (f.eks. spesialtilvirkning av forskalingsmaterialer, spesialsaging av bueskiver). Buet forskaling regnes som enkeltkrum når forskalingshuden har en krumningsradius mindre enn 200 m. Hvis buet forskaling tillates utført som mangekant av forskalingselementer, regnes denne som plan forskaling. Arbeidet regnes som utført over vann dersom forskalingen i sin helhet befinner seg over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81 pkt. a G-G2 Enkeltkrum forskaling, valgfri forskalingshud (ikke synlige flater) b-c) Som prosess Gjelder langsider på fundamenter og deler av utsider m G-G2 Enkeltkrum forskaling med bord (synlige flater) b) Som prosess Gjelder krumme sider av krage/rundbjelke d) Radiell bordforskaling. m G-G G-G G-G2 Spesialforskaling a-e) Det vises til den spesielle beskrivelsen. Dobbeltkrum forskaling a-e) Det vises til den spesielle beskrivelsen. Dobbeltkrum forskaling, valgfri forskaling (ikke synlige flater) Gjelder ytterside buet del Det godtgjøres ikke for uforskalt område av topp Akkumulert Sted G :

383 D1-G-52 Sted G: Portaler G2: Portal Bjarkøy tunnelhvelv. I mengden er all dobbeltkrum flate forutsatt forskalt. Plan flate på topp er forutsatt forskalt. m G-G G-G G-G G-G2 Dobbeltkrum forskaling med lemmer (synlige flater) Gjelder innside buet del. m Tillegg for forskaling av spesielle konstruksjonsdetaljer Omfatter de tillegg som de angitte konstruksjonsdetaljene betinger, dvs. både direkte kostnader til utførelse av detaljene og indirekte kostnader ved ev. driftsforsinkelse, tilpassing av øvrig forskaling osv. Om ikke annet er angitt, regnes forskalingsarealet med i den forskalingsprosessen hvor konstruksjonsdetaljen inngår. Tillegg for vouter, ombygging av FFB-forskaling, konsoller og slisser Tillegg for vouter Omfatter vouter med plassering og dimensjoner som angitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som lengde av vouter. Enhet: m Gjelder voute mot fjell. m G-G2 Tillegg for slisser Med slisser menes langstrakte fordypninger i en betongoverflate. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m Gjelder sliss jf detalj 3 tegning K202C08 som tilpasning mot innvendig kledning i tunnel m G-G G-G2 Tillegg for bjelker, tverrbærere, pilastre etc. Tillegg for bjelker Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m Gjelder krage rundt portalåpning. m G-G2 Tillegg for sidekant, fortauskant og lignende c) d) Omfatter tillegg for forskaling av langsgående kanter som nærmere spesifisert. Kanten skal forskales og støpes etter at bærekonstruksjonen er herdnet og stillaset er revet. Forskalingen skal følge bruas prosjekterte kurvatur og utjevne ev. unøyaktigheter fra utførelsen av brubanen. Kanter skal tilfredsstille toleransekravene angitt i prosess 84 for den nøyaktighetsklassen som gjelder for byggverket. Kanter er å betrakte som "karakteristiske linjer i byggverkets lengderetning". Akkumulert Sted G :

384 D1-G-53 Sted G: Portaler G2: Portal Bjarkøy Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m Gjelder tillegg for fortauskant. m G-G2 Tillegg for dryppneser Omfatter tillegg for dryppneser i henhold til den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m c) Utvendig dryppnese (se K-tegninge K202C08) m G-G G-G2 Utførelsesdetaljer Omfatter alle kostnader som nærmere angitte utførelsesdetaljer betinger. Tilpasning av forskaling mot berg over vann Omfatter tilpasning av forskaling mot berg eller andre uregelmessige flater over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81 pkt. a. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m Gjelder fundament og vegg støpt som kontaktstøp. m G-G2 ARMERING Omfatter slakkarmering og spennarmering i betongkonstruksjoner, mens forankringer i berg og jord samt bergbolter inngår i prosess Dybler av glatt stål inngår i prosess Boring og fastgysing av dybler og skjøtejern inngår i prosess Innstøpningsgods inngår i prosess b-c) Bestemmelsene nedenfor gjelder for prosessene Omfatter levering, kapping, bøying, montering og binding av armering, inkl. alle hjelpemidler så som monteringsstenger, avstandsholdere, bindetråd, armeringsstoler etc. til ferdig bundet armering. Inkluderer all tilpassing av armering ved gjennomføringer, rør, innstøpningsgods, berg og lignende. Generelt gjelder bestemmelsene i Veglaboratoriets Intern Rapport nr eller nyere utgaver som erstatter denne som minimumskrav, dersom ikke annet er angitt i det etterfølgende. Kamstål skal være av teknisk klasse B500NC i samsvar med NS Dokumentasjon av at stålet er av spesifisert kvalitet og at valseverket er sertifisert av et akkreditert teknisk kontrollorgan for leveranse av B500NC etter NS , skal overleveres byggherren før noen armering monteres i permanente konstruksjonsdeler. Armering skal bøyes med bruk av dor i samsvar med reglene i NS Armering som skal rettes eller ombøyes skal ikke ha lavere temperatur enn 0 C. Armering med diameter 16 mm eller større skal ikke rettes eller ombøyes. Om ikke annet er angitt, skal all skjøting utføres med omfar. Med unntak av prefabrikkerte armeringskurver for konstruksjonsdeler utstøpt i vann og for utstøpte stålrørspeler tillates sveising for montering og avstiving av armeringen (heftsveising) bare utført etter samtykke fra byggherren i hvert enkelt tilfelle. Risikoen for utmattingsbrudd skal være vurdert av den prosjekterende. Sveiseplassering og -utforming skal Akkumulert Sted G :

385 D1-G-54 Sted G: Portaler G2: Portal Bjarkøy d) planlegges av entreprenøren, og utførelsen skal være i samsvar med kravene i NS Følgende tillatte avvik gjelder for kapping og bøying av armering: - Bøyemål, l < 1000 mm : ± 5 mm - Bøyemål, l = mm : ± 10 mm - Bøyemål, l > 2000 mm : ± 15 mm - Utjevningsmål (for fri ende) : ± 25 mm Utjevningsmålet er den frie enden av en armeringsstang som skal oppta den akkumulerte summen av de opptredende kappe- og bøyemålavvik. Den ferdig innstøpte armeringens betongoverdekning skal være som angitt på armeringstegningene, og innenfor de oppgitte toleranser. Dersom ikke annet er angitt, gjelder de tillatte avvik som er gitt i Veglaboratoriets Intern Rapport nr eller nyere utgaver som erstatter denne. Den samlede armeringens tyngdepunkt på strekk- eller trykksiden skal ikke kunne forskyves innover fra betongoverflaten med mer enn 3 % av betongens tverrsnittsmål, oppad begrenset til 10 mm. Hvor det kan påvises at armeringen ikke har den foreskrevne overdekning, kan byggherren om han finner det nødvendig, forlange flatene utbedret på entreprenørens bekostning. Som toleranse for omfaringsskjøter gjelder reglene i NS 3465 Fig. 3c. Armeringen måles som netto mengde konstruktiv armering etter bøyelister på grunnlag av nominelle vekter, uten tillegg for kapp og spill, men inklusiv nødvendige omfaringsskjøter. Monteringsstenger, armeringsstoler, avstandsholdere og andre hjelpemidler skal regnes inkludert i armeringsprisen. Det samme gjelder ekstra armeringsskjøter og -stenger som entreprenøren ønsker å anvende av praktiske grunner. Enhet: tonn G-G G-G G-G2 Armering kamstål B 500 NC Omfatter ferdig bundet armering av kamstål med stålklasse B500NC i henhold til NS , og stangdiameter som angitt, ekskl. ev. lengdetillegg som inngår i prosess Som prosess Nominelle vekter etter NS Enhet: tonn tonn 54 Sveisede armeringsnett og armeringsenheter b-c) Omfatter ferdig bundet armering av sveiset armeringsnett og/eller sammensveisede armeringsenheter. Eventuelle krav til sveisede armeringsnett utover det som normalt leveres, (NS , teknisk klasse B 500 NA), angis i den spesielle beskrivelsen. Til sammensveisede armeringsenheter benyttes, dersom ikke annet er angitt, kamstål B500NC i henhold til NS Det vises til den spesielle beskrivelsen. Mengden måles på grunnlag av teoretiske vekter. Enhet: tonn Sveiset armeringsnett, regulært nett Gjelder nett type K335. tonn G-G2 BETONGSTØP Omfatter levering og utstøping av betong inklusiv avtrekking og tetting av frie (uforskalte) betongoverflater til samsvar med kravene til armeringsoverdekning. I prosessen inngår også beskyttelsestiltak mot skader pga. værforhold (lufttemperatur, vind, nedbør, solstråling, strålingstap mot klar himmel etc.), fra og med transport, mellomlagring, utstøping og avretting fram til forskalingen kan rives og konstruksjonen Akkumulert Sted G :

386 D1-G-55 Sted G: Portaler G2: Portal Bjarkøy kan oppta de forutsatte laster, eller de beskrevne herdetiltakene er i funksjon. Vanlige vinterforanstaltninger for å hindre frostskader og tiltak for å sikre tilfredsstillende herding i samsvar med NS 3465 er således blant de tiltak som er inkludert, likeledes kostnader ved forskyvning av støpetidspunkt til en tid med gunstigere værforhold. Følgende inngår ikke i denne prosessen, men i prosesser under 84.5: - Ytterligere bearbeiding av betongoverflaten til samsvar med toleransekravene i prosess Tiltak for å hindre opprissing som følge av betongens svinn, herdevarme etc., og den fastholdingen mot slike volumendringer som konstruksjonsutformingen kan medføre. (Kjøling, oppvarming, isolering, seksjonering etc. for å styre temperaturutviklingen i betongens tidlige alder.) - Kjøletiltak for å unngå skadelig høye herdetemperaturer eller for å bringe betongtemperaturen raskere ned i likevekt med omgivelsene. b) Liming med epoksy i støpeskjøter inngår i prosess Betongen skal være i samsvar med NS-EN og spesifikasjonene i det etterfølgende. Betong SV-40 og SV-30 skal være i samsvar med bestandighetsklasse MF40, unntaksvis M40. MF40 tillates alltid benyttet selv om kun M40 er krevet. Betong etter disse spesifikasjonene er "egenskapsdefinert betong" i henhold til NS-EN Endring av spesifikasjonene etter metoden "Ekvivalente betongegenskaper" fra entreprenørens eller betongleverandørens side tillates ikke. Delmaterialer Sement Sement skal være i fasthetsklasse 42,5 eller 52,5 og i samsvar med reglene for Bestandighetsklasse MF40 i NS-EN Fortrinnsvis velges sement med lavt vannbehov og moderat varmeutvikling. Sementtyper Norsk Standard ikke har regler for tillates ikke benyttet uten skriftlig aksept fra byggherren. Søknad om eventuell aksept skal inneholde dokumentasjon av sementens sammensetning og egenskaper, samt hvilke konsekvenser sementen har for betongsammensetning og betongegenskaper. Tillatelse til bruk av sementtyper med tilleggsbenevnelse RR ("Rapidsement") for å oppnå større herdevarme eller høyere tidligfasthet må innhentes i hvert enkelt tilfelle, bortsett fra betong til prefabrikkerte betongelementer. Til slike anvendelser forutsettes det benyttet produksjonsmetoder som ivaretar de risiki slik sement medfører (vanskelig støpelighet, raskt støpelighetstap, rissdannende temperaturgradienter, større herdespenninger etc.) slik at elementene er uten termisk opprissing eller mindreverdig utstøping. Sulfatbestandig sement (SR-sement) skal kun benyttes der dette er spesifisert. Tilsetningsstoffer Vannreduserende/plastiserende og/eller superplastiserende tilsetningsstoff skal benyttes i all betong. Andre tilsetningsstoffer enn luftinnførende, luftdempende, plastiserende/vannreduserende, superplastiserende eller retarderende stoffer kan ikke benyttes uten at de er spesifisert av byggherren eller etter samtykke i hvert enkelt tilfelle. Tilsetningsstoff skal velges med henblikk på god støpelighet, tilstrekkelig varighet av støpeligheten og stabilitet av luftporene. Den valgte kombinasjonen av tilsetningsstoffer skal være testet sammen med den aktuelle sementen mhp. luftutvikling og nødvendig blandetid for full effekt. Kombinasjonen skal være dokumentert å gi et finfordelt luftporesystem som gir betongen god frostbestandighet, og som er stabilt under transport og utstøping fram til betongen har størknet. Doseringen av plastiserende tilsetningsstoff skal være tilstrekkelig til å dispergere alle lim- og finstoffer, men ikke så høy at betongens komprimerbarhet, varighet av støpelighet eller tendens til opprissing/plastisk svinn blir negativt influert. Doseringen av P-stoff (lignosulfonat med 40 % tørrstoff) skal ikke overstige 0,8 % av Akkumulert Sted G :

387 D1-G-56 Sted G: Portaler G2: Portal Bjarkøy sementvekten. Om nødvendig skal reseptutviklingen inkludere fullskala prøveblandinger og prøvestøp med alternative tilsetningsstoffprodukter, kombinasjoner og doseringer, for valg av gunstigste alternativ. Tilslag Dersom ikke tilslag dannet ved en industriell prosess er spesifisert benyttet, skal tilslag være naturlig tette og mekanisk sterke bergarter. Tilslaget som benyttes skal ha jevn kvalitet. Til betong av fasthetsklasse B35 eller høyere, eller bestandighetsklasse M45 eller bedre, tillates ikke brukt gjenvunnet tilslag av resirkulert betong. Sjøgrabbet tilslag tillates ikke benyttet. I tillegg til de obligatoriske krav som stilles i NS-EN og NS-EN skal tilslaget være i samsvar med: - Flisighetsindeks for grovt tilslag: Kategori Fl 35 - Finstoffinnhold, grovt tilslag: Kategori f1,5 - Finstoffinnhold, naturlig gradert 0/8 mm tilslag: Kategori f10 - Motstand mot knusing for grovt tilslag: Kategori LA35 - Korndensitet: Krav til betongens densitet skal oppfylles - Vannabsorpsjon, tilslag < 8 mm: maks 1,5 % - Vannabsorpsjon, tilslag > 8 mm: maks. 1,2 % - Motstand mot frysing og tining for grovt tilslag: Frostbestandig - Kloridinnhold: maks 0,01 % - Syreløselig sulfat: Kategori AS0,2 - Forurensninger som påvirker størkning og herding: * maks. reduksjon av 28 dg trykkfasthet: 10 % * maks endring av størkningstid: 30 minutter - Forenklet petrografisk analyse: Forekomst av magnetkis og svovelkis i tilslaget skal undersøkes og kommenteres. Dersom det i den spesielle beskrivelsen er spesifisert krav til den herdnede betongens E-modul, skal det velges tilslag med slik stivhet at dette kravet oppfylles. Samsvar med spesifiserte krav skal dokumenteres ved prøving av betongen som er forutsatt anvendt i prosjektet. Tilslagets største nominelle kornstørrelse Dmaks skal velges ut fra armeringstetthet og andre hindringer for utstøpingen, men bør ikke være mindre enn 16 mm eller større enn 32 mm. Blandevann Resirkulert vaskevann fra betongproduksjonen kan benyttes dersom det påvises at det ikke påvirker fersk eller herdnet betongs egenskaper negativt. Sjøvann eller brakkvann tillates ikke brukt verken som blandevann eller til fuktig herding av betong. Betongsammensetning Generelt Materialsammensetningen skal være slik at spesifisert fasthetsklasse blir oppfylt og dessuten i samsvar med de kravene som gjelder for den betongspesifikasjon som er angitt. Betongkvaliteten benevnes f.eks. B45 SV-40. Betongspesifikasjon velges i henhold til Håndbok 185 "Prosjekteringsregler for bruer". Ved bruk av sement CEM II/A-V i SV-40 og SV-30 skal silikadoseringen være 3-5 % av sementmengden. Akkumulert Sted G :

388 D1-G-57 Sted G: Portaler G2: Portal Bjarkøy Virkningsfaktoren for silikastøv settes lik 2,0 i forhold til både CEM I og CEM II for SV-40 og SV-30 betong. Densitet Tillatelse til bruk av betong med avformingsdensitet under 2300 kg/m³ eller over 2500 kg/m³, må innhentes hos byggherren av hensyn til lastforutsetningene. Betongens sammensetning (inkl. luftinnhold) og densitet skal forelegges byggherren som grunnlag for å gi tillatelse. Begrensningene med hensyn til betongdensitet innebærer at ikke alle tilslag definert som "normaltilslag" i NS-EN kan tillates benyttet i alle tilfeller. Kloridinnhold Kloridinnholdet skal ikke overstige kloridklasse Cl 0,10. Dette gjelder for sementlim, mørtel og betong uansett armeringsgrad/armeringstype. Betongegenskaper Støpelighet Delmaterialer, betongsammensetning og konsistens skal velges med henblikk på støpelighetsegenskaper som gir sikkerhet for tett og homogen utstøpning. Betong som viser skadelig separasjon skal ikke utstøpes i konstruksjonen. Med unntak av tilsiktede konsistensvariasjoner på grunn av spesielle utstøpingsforhold, eksempelvis tett armering eller sterkt hellende overflate, skal betongens konsistens ved levering holdes mest mulig konstant innenfor en og samme støp. Ved spesielt vanskelig utstøpning kan det benyttes maksimal steinstørrelse ned til 16 mm, eventuelt redusert steinmengde, eller betongen kan gjøres bløtere ved hjelp av superplastiserende tilsetningsstoff. Selvkomprimerende betong, kfr. Norsk Betongforenings Publikasjon nr. 29, kan benyttes dersom dette avtales med byggherren. Ved reseptutviklingen skal det dokumenteres ved prøveblanding og egenskapskontroll at betongen er så robust proporsjonert at den kan tåle normale variasjoner i delmaterialer og oppmåling (f.eks. ved vanninnhold lik reseptens verdi ± 2,5 %) og fortsatt oppfylle fastlagte kriterier, uten å separere eller miste flyteevnen. Det må etableres tilfredsstillende mottakssystem med kompetent vurdering og kontroll av betongegenskapene på byggeplassen. Om ikke andre kriteritier er fastlagt, enten i den spesielle beskrivelsen eller ved avtale med byggherren, skal betongen oppfylle krav til både synkutbredelse og utflytingstid T500, og være uten synlig vannutskillelse eller slamlag i utflytingsfronten. Om ikke tilfredsstillende egenskaper dokumenteres på annen måte skal T500 være større enn 2 sekunder. På forlangende skal entreprenøren utføre prøvestøp med selvkomprimerende betong for å dokumentere ferdigheter, betongegenskaper og resultater. Frostbestandighet Betong til konstruksjonsdeler som utsettes for frysing/tining i fuktig tilstand skal tilsettes luftinnførende tilsetningsstoff. Likeledes alle konstruksjonsdeler som utsettes for tinesalt eller saltsprut og saltføyke. Dersom betongens frostbestandighet ikke dokumenteres på annen måte akseptert av byggherren, skal doseringen av luftinnførende tilsetningsstoff være slik at luftporevolumet målt i den ferske betongen umiddelbart før utstøping (etter eventuell pumping) er: 5,0 ± 1,5 % for spesifiserte fasthetsklasser til og med B 45, 3,5 ± 1,5 % for spesifiserte fasthetsklasser over B 45. Betongframstilling Akkumulert Sted G :

389 D1-G-58 Sted G: Portaler G2: Portal Bjarkøy Blandeanlegg Blandeanlegget skal være sertifisert av et godkjent teknisk kontrollorgan i henhold til NS-EN 206-1, i den kontrollklassen som er spesifisert. Dersom bruk av blanderier med krevd sertifisering medfører uforsvarlig lang transporttid eller andre åpenbare risiki for kvaliteten, kan byggherren for mindre prosjekter gi tillatelse til bruk av blandeanlegg med sertifisering i lavere kontrollklasse. Det skal i så fall avtales tiltak for å dokumentere at alle kvalitetskrav overholdes. Kontinuerlig blander tillates ikke. Produsenten skal ha avdelt eget laboratorium som er innredet og drevet slik at prøving kan foregå i samsvar med gjeldende norske standarder og beskrevne prøvingsmetoder. For hver enkelt blanding skal innveiingen av delmaterialer styres ved blandeanleggets styresystem, slik at blandingsforhold og masseforhold er i samsvar med resepten innenfor gjeldende toleranser. Alle data for kontroll av betongens sammensetning skal kunne fremlegges ved forespørsel, enten elektronisk eller på papir. Blande- og transportkapasiteten skal være tilstrekkelig til at konstruksjonsdelene med sikkerhet kan utstøpes med forutsatt støpehastighet, og uten utilsiktede støpeskjøter eller skjemmende streker i overflaten der støpefronten har ligget i ro. Vesentlige pauser i leveransen utover de avtalte skal ikke forekomme. Forhåndsdokumentasjon Før betongarbeidene starter skal dokumentasjon av betongprodusentens innledende prøving i henhold til NS-EN være overlevert byggherren. Utarbeidelse av ny resept ved ekstrapolasjon av trykkfasthet, masseforhold eller lignende aksepteres ikke. Dersom det ikke eksisterer erfaringsdata fra de siste 6 månedene for spredning i betongkvaliteten ved de aktuelle betongproduksjonsforholdene og den aktuelle betongproporsjonering, skal det ikke antas lavere verdi for fasthetsmarginen fcm - fck enn 9 MPa (terningfasthet) ved 28 døgns betongalder når betongproduksjonen skal starte. I kontrollklasse Utvidet kontroll skal betongreseptens egnethet verifiseres ved fullskala blanding(er) med den aktuelle blandemaskinen og med den transporttid som vil være aktuell. Endringen i konsistens og luftinnhold ved transporten til byggeplassen skal dokumenteres. Byggherren skal varsles i rimelig tid for å kunne observere prøvingen. Resultatene av prøvingen, deriblant betongens egenskaper i fersk tilstand samt entreprenørens vurdering av bruksegenskapene, meddeles byggherren. Dokumentasjon av aktuelle betongresepters samsvar med spesifiserte krav skal være overlevert byggherren til uttalelse før støping av permanente konstruksjoner kan starte. Dersom det foreligger erfaringer fra de siste 6 månedene for bruk av betong framstilt med samme sammensetning, delmaterialer og blandeutstyr til tilsvarende konstruksjoner, og med tilsvarende transportlengde, kan alternativt dokumentasjon for denne betongen overleveres byggherren. Reseptendringer c) Byggherren skal alltid holdes orientert om hvilke delmaterialer (tilsetningsstoffer inkludert) og hvilken blanderesept som benyttes. Skifte av noe delmateriale betinger ny innledende prøving som skal forelegges byggherren før skiftet iverksettes. Mindre justeringer av tilsetningsstoffdoseringene for å holde jevn konsistens og/eller luftinnhold anses ikke som reseptendringer. Betongutførelsen skal være i samsvar med NS 3465, supplert med spesifikasjonene i det etterfølgende. Betongarbeidene skal planlegges, ledes og gjennomføres fagmessig og med hensyntagen til den aktuelle betongens egenskaper i fersk og herdnende fase, og til de aktuelle værforhold. Under utførelse av betongstøp skal alltid en ansvarlig arbeidsleder være til stede. Akkumulert Sted G :

390 D1-G-59 Sted G: Portaler G2: Portal Bjarkøy Tilrigging og støpeplaner Både betongarbeidene generelt og hver enkelt støp skal planlegges og forberedes med så stor støpe- og komprimeringskapasitet at utstøpingen kan utføres med sikker margin. Ved bestilling av betong skal entreprenøren foruten de grunnleggende krav spesifisere de tilleggsegenskaper for den ferske betongen som er nødvendige pga. utførelsesmetoden. Støpeplaner skal inkludere reserveutstyr (ev. også reserveblanderi) eller andre planlagte tiltak dersom noe utstyr skulle svikte. Utstøping skal ikke starte før all tilrigging og alle forberedelser er fullført. Byggherren skal holdes orientert om når støp skal utføres. Utstøping Før støping starter skal formen og støpeskjøter være ren for alle fremmedlegemer (sagflis, trebiter, avklippet bindetråd, snø og is etc.). Betongen skal håndteres på en slik måte at skadelig separasjon unngås. Ved bruk av selvkomprimerende betong skal separasjonsfaren spesielt iakttas, kfr. utførelsesreglene for slik betong angitt i Norsk Betongforenings Publikasjon nr. 29. All støp med selvkomprimerende betong skal planlegges spesielt ut fra de betongegenskaper og utførelsesregler som gjelder for slik betong. Videre må det påses at utstøpingen pågår kontinuerlig uten avbrudd, slik at det ikke oppstår skjemmende streker i overflaten. Ved støping fra større høyder skal det sikres at betongen kan falle fritt uten å separere ved slag mot f.eks. armering. Ved oppstart av støp fra større høyder, skal betongen føres ned gjennom strømpe, støperør, pumpeslange e.l., slik at separasjon og steinreir unngås. Ved trang eller hellende forskaling skal betongen føres ned i strømpe eller rør. I tykke plater, vegger og høye bjelker skal betongen legges ut i horisontale, jevntykke lag av tykkelse tilpasset konstruksjonens geometri og betongens komprimerbarhet. All betong (unntatt selvkomprimerende betong) skal komprimeres ved systematisk vibrering umiddelbart etter at den er plassert i formen. Det skal legges spesiell vekt på komprimeringen mot støpeskjøter og i lagskjøter. Komprimering med stavvibrator skal utføres også der overflaten avrettes med vibrobrygge. Betong utstøpt mot herdnet betong i vertikale støpeskjøter skal revibreres minimum ½ time etter utstøping. Støpeutførelsen skal være tilpasset konstruksjonens tendens til opprissing pga. f.eks. deformasjoner i forskalingen og setninger i reis, samt betongens risstendens pga. f.eks. siging og plastisk setning, slik at skader unngås. Stigehastigheten ved støping av vegger og søyler skal være så stor at kaldskjøter eller skjemmende striper i lagskjøtene unngås, men så lav at det ikke oppstår setningsriss. Eventuelt kan vegger/søyler revibreres i de øverste 1 til 2 meter etter at betongen har satt seg, for å unngå setningsriss. Ved tverrsnittsoverganger skal det tas støpepause av varighet bestemt av den utstøpte betongens konsistenstap, eller det skal revibreres for å unngå setningsriss. Endelig komprimering og overflatebehandling av frie (uforskalte) overflater skal gjøres på et så sent tidspunkt at betongen har unnagjort sin plastiske setning. Konstruksjoner som blir utsatt for tilsøling av betong eller sementvann skal være tildekket under støpearbeidet, eller de skal rengjøres umiddelbart etterpå. Støpeskjøter Herdnet betong og skjøtejern i støpeskjøter skal rengjøres for forurensninger, løst materiale og annet som kan redusere vedheften før det støpes inntil. Når det støpes, skal den flaten det støpes mot være uten fritt vann og den bør være tørr. Beskyttelse av utstøpt betong Nystøpt betong skal beskyttes mot skadelige påvirkninger som nedbør, kulde, uttørking etc. Spesielt gjøres det oppmerksom på faren for frostskader og/eller opprissing ved avkjøling av utildekket overflate av tykke dekker og fundamenter, og risikoen for opprissing pga. rask avkjøling ved tidlig forskalingsriv. Akkumulert Sted G :

391 D1-G-60 Sted G: Portaler G2: Portal Bjarkøy Ved støp hvor det er fare for frostskader på nystøpt betong nær støpeskjøter, skal det gjennomføres isolerings-/oppvarmingstiltak for å unngå frost i fersk/ung betong, og det skal påvises ved hjelp av temperaturmålinger at betongen får den nødvendige herdetemperatur, slik at forutsatt fasthet ved avforskaling, oppspenning etc. blir oppnådd. Utstøpt betong skal ikke utsettes for rystelser (pga. sprengning, peleramming, komprimering etc.) før betongen har oppnådd tilstrekkelig fasthet til å unngå skader. Det skal treffes tiltak slik at oljesøl og andre forurensninger ikke forekommer på den herdede betongen. Etterarbeider Eventuelle støpesår/steinreir skal meisles rene inn til tett betong og utbedres fagmessig i samsvar med utarbeidete prosedyrer. Utbedringene foretas snarest, slik at reparasjon og underbetong kan herdne sammen. Hvis nødvendig settes det i verk tiltak for å gjøre seg uavhengig av værforholdene ved utførelse av herding av reparasjonen. På synlige flater skal utmeislet område være avgrenset av mest mulig rette kanter, f. eks. ved saging der dette er mulig. På synlige betongoverflater skal grater og knaster fjernes. På alle flater som ikke blir nedfylt skal utstående spiker fjernes umiddelbart etter riving av forskalingen. e) Skadelige riss som skyldes utførelsen skal utbedres kostnadsfritt for byggherren. Følgende risstyper anses normalt skadelige: - gjennomgående vannførende riss uansett rissvidde - riss inn til og på langs av armeringsjern - riss inn til armeringen med åpning over 0,35 mm i betongoverflaten Fasthetsprøver skal bestå av minst 2 prøvestykker testet ved samme alder. Vurdering av kontrollresultater Hvert enkelt kontrollresultat skal vurderes så snart det foreligger med hensyn til samsvar med spesifiserte krav, kassasjon av betongen eller korreksjon av produksjonen. Resultater fra samsvarskontrollen stilles opp separat for hver betongspesifikasjon/fasthetsklasse. SV-40 og SV-30 skal ikke inngå i noen betongfamilie, men kan samsvarsvurderes sammen med annen MF 40 betong produsert etter de samme reseptene. Ulike resepter innen samme spesifikasjon (f.eks. B45 SV-40) kan inngå i samme samsvarsvurdering. Sammenstillingen skal medfølges av en vurdering av om resultatene er tilfredsstillende eller om de betinger korreksjon av produksjonen. Samsvarskontroll Ved start av produksjon med en resept det ikke foreligger erfaringer med fra de siste 6 måneder skal samsvarskontrollen starte med 3 prøver av de første 50 m³, og deretter følge reglene for "innledende produksjon". Dersom det er påvist og dokumentert at luftinnholdet i betongen er tilnærmet uforandret fra produksjonsstedet til leveringsstedet, kan samsvarskontrollen utføres på produksjonsstedet. Dersom det ikke er dokumentert at luftinnholdet forblir tilnærmet uendret ved transporten, skal samsvarskontrollen av luftinnhold utføres på prøver tatt ut på leveringsstedet, etter transport til byggeplassen og etter eventuell justering med tilsetningsstoff. Dersom betongen pumpes, skal prøver tas etter pumping der det er mulig. Dersom luftinnholdet øker ved transporten, skal også prøver for samsvarsprøving av fasthet tas på byggeplassen. For betong med krav til luftinnhold skal, som en del av produksjonskontrollen, luftinnholdet alltid kontrolleres daglig når støpingen starter, og etter endring av L-stoff doseringen. Videre skal luftinnholdet kontrolleres på prøve uttatt for utstøping av fasthetsprøver. Identitetsprøving For spesielt påkjente konstruksjonsdeler som kragarmer for fritt frambygg Akkumulert Sted G :

392 D1-G-61 Sted G: Portaler G2: Portal Bjarkøy bruer, søyler etc. skal fastheten bestemmes ved identitetsprøver på byggeplass med minst én prøve, normalt tre prøver, pr. støpeavsnitt. Luftinnholdet kontrolleres alltid på prøve uttatt for utstøping av fasthetsprøver. På byggeplassen skal luftinnholdet alltid kontrolleres daglig når støping starter, og videre ved fortløpende støping minst hver 3. time eller minst 1 gang pr. påbegynte 50 m³. Dersom luftinnholdet øker ved transporten til byggeplassen skal prøvingshyppigheten for luftinnhold dobles i forhold til dette. Konsistens (synkmål, utbredelsesmål etc.) måles ved behov for å kontrollere støpelighet og/eller støpelighetstap. Ved bruk av selvkomprimerende betong måles alltid synkutbredelse og utflytingstid T500 ved start av støp. I den kalde årstiden og ved spesielt varmt vær måles den ferske betongens temperatur på byggeplassen med minst samme hyppighet som luftinnhold. Masseforhold, reseptsamsvar Om ikke annet er avtalt skal det for hver påbegynte 500 m³ settes opp en oversikt over oppmålingsnøyaktighet/reseptsamsvar og oppnådd masseforhold ut fra blandeanleggets innveiingsdata og målinger av fukt i tilslag. Hver oversikt skal omfatte minst 10 sett innveiingsdata. Effektivt masseforhold beregnes på grunnlag av målte verdier for tilslagets vannabsorpsjon. Dersom materialutmålingen (er- og bør-verdier) samt andre variable for kontroll av reseptsamsvar og masseforhold er trykket på leveringssedlene av blandeanleggets styresystem, kan hyppigheten av slike oversikter reduseres til for hver påbegynte 2000 m³. For hver påbegynte 1000 m³ skal masseforholdet bestemt ut fra blandeanleggets innveiingsdata verifiseres med minst 5 stk uavhengige målinger etter en anerkjent metode. Målemetoden kan bestemme masseforholdet direkte, eller den kan bestemme betongens vanninnhold ved uttørking i mikrobølgeovn eller ved tilsvarende metode. Enkeltprøver for kontroll skal være representative prøver av forskjellige betonglass/ satser uttatt på byggeplassen. Masseforholdet bestemt ut fra innveiingsdata og ved verifiseringsmetoden skal sammenholdes. Ved vurdering skal det tas hensyn til begge metodenes grad av nøyaktighet. Dersom innveiingsdata og/eller masseforhold ikke samsvarer med resepten, skal årsaken til avviket fastlegges og korrigering gjennomføres. Mengden måles som netto prosjektert volum etter tegninger uten fratrekk for volumet av armering, kabelrør og innstøpningsgods. Hvor det skal støpes mot berg og bergets overflatenivå før sprengning ikke er som antatt, beregnes volumet iht. tegninger med korrigert nivå for underkant fundament. Det gis ikke tillegg for eventuelle større betongmasser på grunn av unøyaktig graving eller sprengning. Dersom det er prosjektert forskaling med uregelmessig overflate (f.eks. spunt, profilering etc.) inngår all betong til forskalingens berøring i prosjektert volum. Enhet: m³ G-G2 Betongstøp over vann, normalvektsbetong Omfatter levering, utstøping og avretting av betong, herdetiltak og beskyttelse av betongen mot skadelige påvirkninger samt flikk og etterarbeider. Etterarbeider utover dette inngår i prosess og b) Betongstøp regnes utført over vann dersom arbeidet utføres over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81 pkt. a. Krav til fasthetsklasse og betongspesifikasjon skal angis i den spesielle beskrivelsen G-G2 Betongavretting på løsmasser b) Betongkvalitet minst B30 M60 etter NS-EN Akkumulert Sted G :

393 D1-G-62 Sted G: Portaler G2: Portal Bjarkøy G-G G-G2 c) Betongavrettingen skal utføres på hele fundamentets berøringsflate og minimum 150 mm utenfor denne. Tykkelsen skal ingen steder være mindre enn 50 mm, om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Avrettingsnøyaktigheten skal være slik at kravene til overdekning for armering i fundamentet med sikkerhet oppfylles. Mengden måles som netto prosjektert areal, inklusiv arealet inntil 150 mm utenfor fundamentets berøringsflate. Enhet: m² Betong SV-40 Betong B45 SV-40 m c) Støpeplanene skal foreligge byggherre min 14 dager før støp. m G-G2 Sprøytebetong b- Omfatter rengjøring av underlaget, levering og påføring av sprøytebetong samt alle flikk- og etterarbeider. Det vises til prosess 33.4 og den spesielle beskrivelsen. Enhet: m³ Gjelder beskyttelse av membran fra tørrmur og utvendig mot krage. Se tegning K202C09. b) For tekniske krav gjelder prosess 33.4 c) Minimum 70mm sprøytebetong mot membrantekking armert med nett K131. m 3 8, G-G2 BEHANDLING AV FERSK OG HERDNENDE BETONG Prosessen beskriver tiltak som utførelsesmessig hører sammen med prosess 84.4, og må leses i sammenheng med denne. Omfatter overflatebearbeiding av fersk betong for å oppnå en nærmere beskrevet overflatestruktur og/eller samsvar med toleransekravene angitt i prosess 84 eller den spesielle beskrivelsen. Videre omfattes herdetiltak (inklusiv bruk av herdemembran) samt tiltak for å sikre mot uheldige effekter av betongens herdevarme (f. eks. spesiell tildekking/isolering, kjøling av fersk betong, kjøling av herdnende betong med innstøpte kjølerør, oppvarming av herdnet betong med varmekabler etc.). De beskrevne tiltakene utføres på et slikt tidspunkt at de gir mest mulig gunstig resultat. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² G-G2 Avretting og pussing av betongoverflate Omfatter endelig overflatebearbeiding ved tetting og glatting av betongoverflaten utover det som inngår i prosess c) Avretting av brudekker inngår i prosess Betongoverflaten trekkes av med rettholt e.l. og bearbeides med trebrett eller tilsvarende slik at den er fri for groper hvor vann kan bli stående. I tillegg skal overflaten stålglattes dersom dette er angitt i den spesielle beskrivelsen. Akkumulert Sted G :

394 D1-G-63 Sted G: Portaler G2: Portal Bjarkøy e) Overflaten skal tilfredsstille samme toleranseklasse som konstruksjonsbetongen forøvrig, kfr. prosess 84. For sidekanter/kantbjelker må det legges vekt på å oppnå et tiltalende utseende. Disse ansees som "karakteristiske linjer i byggeverkets lengderetning" se prosess 84. Gjelder alle uforskalte flater herunder overside av hvelv, overside av fundamenter og skulder. c) Overflate i hvelv skal tilfredstille membran leverandørens krav til overflate. m G-G G-G2 Herdetiltak c) Omfatter materialer og arbeider til etterbehandling av utstøpt betong, utover de beskyttelsestiltak som inngår i prosess 84.4 Dersom værforholdene er slik at betongen er utsatt for uttørking, skal herdetiltakene utføres umiddelbart og i takt med avretting/utbedring av eventuelle overflateavvik. Herdetiltak for brudekker Omfatter alle materialer og arbeider til systematisk gjennomførte herdetiltak for brudekker og ev. andre konstruksjonsdeler, det vil si herdemembran, plastfolie eller ethafoam varmeisolasjon samt presenning. b) c) I prosessen inngår flere av de herdetiltak som er beskrevet som separate prosesser foran. Herdemembran skal oppfylle kravene i prosess Plastfolie/ ethafoam-matte skal oppfylle kravene i prosess , og ha ca. 2 meters bredde. Presenninger skal være tette og uskadde. Arbeidene med plastfolie og presenning forutsettes i hovedsak utført fra gangbaner på hver side av brudekket, kfr. prosess og Herdemembran påføres umiddelbart etter avtrekking og ev. utbedring av overflateavvik. Herdemembransprøyte skal ha tilstrekkelig kapasitet og rekkevidde til å påføre sammenhengende membran over hele dekket. Så snart nye 2 meter dekkelengde er avtrukket og påført herdemembran, forsegles overflaten ytterligere med plastfolie, som legges med overlapp. I den kalde årstiden, og ved forhold hvor det er risiko for termisk opprissing (eksempelvis stor betongtykkelse eller stor variasjon i betongtykkelse), benyttes ethafoam-matter i stedet for plastfolie. Så snart en dekkelengde tilsvarende presenningens bredde er belagt med plastfolie/ethafoam legges presenning over. Presenningen strammes over dekket og festes godt slik at den ikke kan blåse av. Hele tildekningen skal ligge på plass i minimum 7 døgn. Gjelder alle uforskalte flater herunder overside av hvelv, overside av fundamenter og skulder. m G-G2 Rengjøring av betongoverflate, tørre metoder Omfatter rengjøring av herdnet betongoverflate ved sandblåsing, blastring eller tilsvarende metoder uten tilføring av vann, inntil denne er ren, mekanisk sterk, og i samsvar med de krav som den etterfølgende behandling/belegning stiller til forarbeidene. Herdemembran, forurensninger som fett, olje etc., eventuelt betongslam (oppbløtt/porøst Akkumulert Sted G :

395 D1-G-64 Sted G: Portaler G2: Portal Bjarkøy c) sementlim) og mekanisk svak sementhud skal fjernes. Eventuelle glatte partier skal gjøres rue. Sand, støv og andre løse partikler skal til slutt fjernes fullstendig. Kompressoren for trykkluft skal være utstyrt med vann- og oljeutskillere. Sand og løse partikler fjernes med vann- og oljefri trykkluft eller støvsuging, ev. supplert med børsting av overflaten. Alle flater etterfølgende belegning kommer i kontakt med skal rengjøres. e) Den rengjorte flaten skal inspiseres av entreprenørens kontrolleder og byggherrens uavhengige kontrollør før neste arbeidsoperasjon starter. Fullstendig fjerning av voksbasert herdemembran kontrolleres f.eks. ved skraping med spissen på en kniv. For brudekker som skal påføres fuktisolering og slitelag skal overflatens potensielle heftfasthet kontrolleres ved avtrekksprøving. Kravet til heftfasthet er minimum 1,5 N/mm² eller brudd i betong. Prøvingsomfanget skal være minst 1 prøve à 3 avtrekk pr. 50 m² for de første 300 m², deretter 1 prøve pr. 200 m² dersom de første 6 prøvene er tilfredsstillende. Gjelder uforskalte flater som skal påføres membran m G-G G-G G-G2 LIMING, OVERFLATEBEHANDLING OG HJELPEPRODUKTER b-c) Omfatter materialer og arbeider ved liming, tetting av sprekker/riss, overflatebehandling samt hjelpeprodukter og spesielle arbeider. Produktet som benyttes skal være dokumentert egnet til formålet, og utførelsen skal være i samsvar med leverandørens anvisninger. Overflatebehandling av betong b-c) Omfatter alle materialer og arbeider til overflatebehandling av betong, inklusiv nødvendige forarbeider og etterarbeider. Dersom det kreves rengjøring av betongoverflaten med mekaniske metoder før påføring av overflatebehandlingen, inngår denne i prosess Hvilke flater som skal behandles framgår av den spesielle beskrivelsen. Med hensyn til krav til hvilke aggressiver behandlingen skal beskytte mot og hvilke egenskaper som skal være dokumentert, vises det til den spesielle beskrivelsen. Utførelsen skal være i samsvar med materialleverandørens anvisninger. Mengden måles som prosjektert behandlet areal. Enhet: m² Antigrafitti behandling Omfatter alle materialer og arbeider til antigrafitti behandling av betongoverflater. Omfatter også alle synlige betongflater opptil 3,0 m over terreng. Komplett utførelse med nødvendig antall strøk i hendhold til leverandørens produktanvisninger skal inkluderes i enehtsprisen b) Det benyttes imprengneringsmiddel i PSS20 eller likverdig produkt. m G-G2 Innstøpningsgods, gjengehylser, bolter etc. Omfatter levering, montering og innstøping av nærmere angitt innstøpningsgods, gjengehylser, bolter etc., som angitt i planene og i den Akkumulert Sted G :

396 D1-G-65 Sted G: Portaler G2: Portal Bjarkøy b) spesielle beskrivelsen, og som ikke er inkludert i andre prosesser som f. eks Rekkverk og 87.3 Brulagre. Inngysing av dybler og armering i hull boret i eksisterende betong inngår i prosess Materialer skal tilfredsstille krav angitt i den spesielle beskrivelsen. For innstøpningsgods av varmforsinket jern og stål kreves gjennomført forholdsregler for å unngå kjemisk reaksjon og gassutvikling ved kontakt med sementlim/sementvann med dekromatisert sement. Forholdsregler skal være dokumentert effektive og kan være: - isolering av sinken fra sementlimet med tett epoksybelegg avstrødd med tørr, støvfri sand, eller - kromholdig sinkbelegg som resultat av en særskilt etterbehandlingsprosess etter varmforsinkingen. c) d) Eventuelle spiker for feste av innstøpningsgods som blir stående i overdekningssjiktet skal være av rustfritt stål. Innstøpningsenhetene skal monteres solid i formen og skal sikres mot forskyving under betongstøpingen. Ev. benyttes mal for nøyaktig plassering og fastholding av innstøpingsgodset. Om ikke annet er angitt gjelder toleransene i NS 3465 Vedlegg F figur F. 1d og e, toleranseklasse 1. Mengden måles som antall innstøpingsenheter. Enhet: stk G-G G-G2 Innstøpningsgods Omfatter nærmere angitt innstøpningsgods. Feste for høydehinder Gjelder boltegrupper jf detalj 2 tegning K200C01. b) I boltegruppen inngår: 4 stk sekskantskruer M24 A stk hylser M24 A stk gjengestenger M24 A stk muttre M24 A stk PL10x250x250 S355J0 c) Hylser skal forsegles under støp. Komplett. stk G-G2 Innstøpte trekkerør Gjelder trekkerør med skjøtmuffe innstøpt i kontaktstøp for videreføring av trekkerør i tunnel. b) Dimensjon som angitt på I-tegninger. Lengde hvert rør ca 2,3 m. stk G-G G-G2 Innstøpte gjengehylser Innstøpte gjengehylser M16 Akkumulert Sted G :

397 D1-G-66 Sted G: Portaler G2: Portal Bjarkøy b) Hylser: M16X140 A4-80 Kapasitet i bruddgrense: min 40 KN pr hylse c) Monteres i sliss jf detalj 3 tegning K201C08. stk G-G G-G G-G2 Innstøpte gjengehylser M20 b) Hylser: M20x150 A4-80 Kapasitet i bruddgrense: min 50 KN pr hylse. Antall 7, Pris legges på C3 prosess c) Monteres i tak med senteravstand (< 3m) tilpasset valgt kabelstige jf detalj 4 tegning K201C08. Summeres ikke LEVERING OG MONTERING AV KONSTRUKSJONSELEMENTER AV STÅL b) c) e) Omfatter levering og montering av elementer av stål. Elementer som inngår i levering av en stålkonstruksjon inngår i prosess Fuger, lagre, vannavløp, rekkverk, lysmaster og bommer av stål inngår i prosess 87. Kabler for hengebruer og skråstagbruer inngår i prosess 85.6 og Det vises til prosess 85.1 dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Det vises til prosess dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Bærende konstruksjonselementer i stål utføres iht. kontrollklasse 2 dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som netto prosjektert vekt iflg. endelige materiallister. Det regnes med densitet lik 7,85 kg/dm³. Det regnes ikke tillegg for sveis og det regnes ikke fradrag for skruehull og sveisefuger. Enhet: tonn b) Alt stål som på tegning er angitt varmforsinket skal behandles i henhold til prosessene og i generell beskrivelse, beleggtykkelse klasse B. Høydehinder Omfatter levering og montering av komplett høydehinder inkludert alle festemidler. Se tegning K200C01. Se forøvrig prosess d) Toleransen på målet 4650 mm fra overkant ferdig veg til høydehinderet er ± 50 mm. stk 7 Mengden måles som antall høydehindre. Enhet: stk. stk 1 Akkumulert Sted G :

398 D1-G-67 Sted G: Portaler G2: Portal Bjarkøy G-G2 Veggfeste for overgangsrekkverk Omfatter levering og montering av komplett konsoll med klammer og alle festemidler. Se tegning K200-C03. Mengden måles som antall konsoller. Enhet: stk stk G-G G-G2 STEIN b-c) Omfatter konstruksjonsdeler i stein så som steinmurer, landkar, steinhvelv, kantstein, forblendingsstein, steinkurver etc.. Det vises til Håndbøkene 016 Geoteknikk i vegbygging, 163 Vann og frostsikring i tunneler, 182 Tørrmuring med maskin, 230 Steinhvelvbruer og den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som netto prosjektert vekt av monterte konstruksjoner. Enhet: tonn Levering av stein b-e) Omfatter uttak av stein fra steinbrudd, oppdeling og bearbeiding, transport og opplagring på byggplass. For øvrig som den spesielle beskrivelsen. Som angitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som netto prosjektert volum av ferdig konstruksjon. Enhet: m³ Gjelder blokker til muring av tørrsteinsmur. Se tegning K200C02. c) Fra steinbrudd på anlegget. Bearbeiding: råkilt Lengde: fallende; min 1200mm. m G-G2 Muring av steinhvelv og steinmurer Omfatter transport fra opplagring på byggplass og muring av ferdig tilhugget stein i steinhvelv og steinmurer. Omfatter også oppmørtling av fuger. b-e) Dybler fastgyst i stein inngår i prosess Mørtel skal ha materialegenskaper som angitt i den spesielle beskrivelsen. Generelt Før innløfting, skal stein vaskes rene for alt løst materiale, begroing osv. All stein legges opp med forband. Mørtling skal kun utføres i perioder med oppholdssvær og temperatur i stein og luft over + 5 C. Umiddelbart etter mørtling skal fersk mørtel beskyttes mot uttørking og nedbør. All synlig overflødig mørtel som har lekket gjennom forskalingen eller rent ut i fugene og misfarging som følge av mørtling, skal fjernes. Steinhvelv Eventuell kemperfuge eller midlertidig ledd ved kemper for steinhvelv etableres i henhold til den spesielle beskrivelsen. All muring av steinhvelv skal utføres slik at stillas pålastes symmetrisk fra Akkumulert Sted G :

399 D1-G-68 Sted G: Portaler G2: Portal Bjarkøy kemper på begge sider samtidig. Stein legges mot trelekter i bunn. Lektene skal fungere som forskaling og avstandsholdere og stein må slutte tett til for å unngå missfarging av mørtel. I overkant mellom steinforband benyttes avstandskiler for å få tilfredsstillende fugeåpninger. Mørtling av fugene i hvelv starter ved kemper på begge sider og utføres fortløpende og symmetrisk helt opp til topp hvelv. Alle avstandskiler og all forskaling skal fjernes etter bruk. Steinmurer Muring av steinmurer i landkar, overmurer og støttemurer utføres på tradisjonell måte med fast mørtel eller som tørrmur. Overmur på hvelvbruer utføres samtidig som innfylling. Det mures to skift, arbeider innvendig i trau utføres og innfyllmasse fylles opp til overkant øvre skift symmetrisk fra landkar på begge sider. For øvrig som angitt i prosess 84.4, prosess 88.3 og den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som netto prosjektert volum av ferdig konstruksjon. Enhet: m³ G-G G-G2 Muring av steinmurer Omfatter muring av steinmurer med mørtelfuger og tørrsteinsmurer. Muring av tørrsteinsmurer Omfatter muring av tørrsteinsmurer. Gjelder tørrsteinsmur som angitt på tegninger. Se K202C01 og K200C02 c) Entreprenøren skal forelegge leggeplan for byggherren til uttalelse minimum 3 uker før start av muringen. Mønster: Forbandt, min. avstand mellom korresponderende fuger 50cm. Fuger: Stein settes tilnærmet knas. d) Toleransekrav: Sprang ved fuger maks. 15mm. Planhet over 3m lengde +/-30mm. Retningsavvik +/-40mm. m G-G G-G2 BRUBELEGNING, UTSTYR OG SPESIALARBEIDER FUKTISOLERING, SLITELAG, FUGETERSKLER OG ASFALTFUGER Omfatter fuktisolering og asfaltering av brudekker og konstruksjoner i fylling inklusive spesielle arbeider for avslutninger i sidekant brudekke og i bruavslutninger, tilslutninger til føringskanter, kantdragere eller betongrekkverk, rekkverksstolper, vannavløp og asfaltdekke på tilstøtende vei samt legging i rekkverksrom. Rissanvisende fuger, asfaltfuger og fugeterskler inngår i prosessen. Dersom det fremgår av den spesielle beskrivelsen inngår telting med tørking ev. oppvarming, samt beskyttelse av benyttede materialer mot Akkumulert Sted G :

400 D1-G-69 Sted G: Portaler G2: Portal Bjarkøy skadelige påvirkninger i herdetiden og inntil beskyttende lag blir lagt for utførelse under kontrollerte forhold for eksempel vinterstid. I prosessen inngår kontroll av underlag før utførelse og nødvendig rengjøring av forbehandlet flate for å sikre at krav er tilfredsstilt når belegningsarbeider starter. Dersom forbehandling ikke er tilfredsstillende skal byggherren varsles og korrigerende tiltak avtales. - Grunnarbeider ved konstruksjoner i fylling inngår i prosess 81 - Betongslitelag inngår i prosess Forbehandling av betong før påføring/utlegging inngår i prosess Forbehandling av stål før påføring/utlegging inngår i prosess Forbehandling av tre før påføring/utlegging inngår i prosess Forbehandling av aluminium før påføring/utlegging inngår i prosess Slitelag av tre inngår i prosess og Løsmassearbeider og spesielle tiltak for å beskytte fuktisolering/membran mot penetrering og/eller nedrivning inngår i prosess 81. Armert påstøp med samme formål inngår i prosess 84. b-c) Det vises til Håndbok 018 Vegbygging, Håndbok 163 Vann og frostsikring i tunneler og den spesielle beskrivelsen. Samtlige krav til materialer og utførelse som fremgår av denne eller underordnede prosesser er minimumskrav. Dersom leverandørens anvisning avviker fra disse i skjerpende retning gjelder leverandørens beskrivelse. Materialer og produkter skal transporteres, oppbevares og benyttes i henhold til leverandørens anvisning. Type underlag som skal belegges, fuktisolering, eventuelt avrettingslag, asfaltslitelag og total tykkelse skal fremgå av den spesielle beskrivelsen. Entreprenøren skal utarbeide en belegningsplan hvor alle arbeidsoperasjoner beskrives og rekkefølge på de ulike typer arbeider fremkommer. Belegningsplanen skal sikre at arbeidene utføres under tilfredsstillende forhold og på en måte som gir god kvalitet på sluttresultatet. Belegningsplan oversendes byggherren til gjennomsyn og kommentarer i god tid før utførelse. Ferdig rengjort underlag skal ikke trafikkeres og brudekket skal ikke brukes for lagring av materialer og utstyr før arbeidene er ferdig utført. Arbeider på eller nær flater som skal belegges og som kan forurense underlaget skal ikke utføres før belegning er ferdig. Massetransport og bruk av utstyr for utførelse av belegningsarbeidene skal planlegges og utføres slik at forbehandlet underlag ikke forurenses og korrosjonsbeskyttelse ikke skades. Videre skal utlagt fuktisolering ikke forurenses eller skades ved at omfang av ferdsel, transport og bruk av utstyr som belaster utlagt fuktisolering minimaliseres og foregår på en mest mulig skånsom måte. Belastning må ikke forekomme før materialer har oppnådd tilstrekkelig styrke. Ved legging av asfaltdekker skal massetransport til utlegger om mulig foregå på allerede utlagt, avrettet og komprimert asfalt. Arbeidsoperasjoner som innebærer at tyngre utstyr og kjøretøy belaster utlagt fuktisolering eller asfaltdekke skal planlegges og utføres slik at tiden hvor belastning opptrer blir kortest mulig og flyttes umiddelbart etter utførelse. Videre skal alt arbeid planlegges og utføres på en slik måte at øvrige deler av brua ikke påføres skader. Dersom dette likevel skjer, skal det utbedres med materialer og utførelse som gir like god kvalitet og visuelt inntrykk som før skader inntraff, kostnadsfritt for byggherren. d) Jevnhetsklasse på overkant slitelag skal være som for tilstøtende veg og i henhold til Håndbok 018 Vegbygging dersom ikke annet fremgår av den spesielle beskrivelsen. Akkumulert Sted G :

401 D1-G-70 Sted G: Portaler G2: Portal Bjarkøy Dersom jevnhetsklasse på tilstøtende veg ikke er angitt, skal den fremgå av den spesielle beskrivelsen. Utkiling av sprang i lengdeprofilet gjøres med følgende maksimale relative fall (Ima i forhold til teoretisk veglinje: Jevnhetsklasse 1: Imax = 2 Jevnhetsklasse 2 og 3: Imax = 4 Jevnhetsklasse 4: Imax = 8 e) Kontrollen skal utføres iht. kontrollplan utarbeidet av entreprenøren. Alle forhold på produksjonsstedet/byggeplassen som påvirker kvaliteten på fuktisoleringen, slik som vær og vind, temperatur, luftfuktighet, duggpunkt, temperatur i underlaget etc. skal registreres minst to ganger pr. skift og alltid når forholdene endres vesentlig. Registreringer skal oppbevares og oversendes byggherren på forlangende. For kontrollen skal entreprenøren ha følgende håndbøker, standarder og utstyr tilgjengelig: - Håndbok 015 Feltundersøkelser - Hygrometer/Psykrometer - Lufttermometer - Overflatetermometer - Duggpunktskalkulator - Skarp tynn kniv - Adhesjonstester (NS-EN 1542 for betongdekker og NS-EN ISO 4624 for ståldekker) Før arbeidene starter skal entreprenøren kontrollere forbehandlet flate visuelt og måle fuktinnhold og heft til underlaget. Alle skader og mangler i underlaget skal være utbedret og nødvendig bearbeiding for å gi tilfredsstillende heft skal være utført. Overflaten skal være ren og tørr, fri for løse partikler, skitt, begroing, fett og olje. Betongdekker skal være forbehandlet iht. prosess eller og rengjort for sementslam, mørtelsøl, membranherdner osv. Ståldekker skal være forbehandlet iht. prosess Tredekker skal være forbehandlet iht. prosess og fri for overflødig kreosot og det skal ikke være tegn til ny utsiving. Når belegningsarbeidene skal utføres i egen entreprise skal entreprenøren gi byggherren en skriftlig bekreftelse på at underlaget er kontrollert og forbehandling er tilfredsstillende. Dersom dette ikke er tilfelle, skal byggherren skriftlig meddeles mangler slik at byggherren kan iverksette korrigerende tiltak. Dette gjentas helt til bekreftelse kan gis. På ferdig lagt og herdet epoksy på betong skal heften kontrolleres med avtrekksprøver i henhold til Håndbok 015 Feltundersøkelser, metode (NS-EN 1542). Det skal tas 1 prøve bestående av 3 enkeltavtrekk for hver påbegynt 50 m². Dersom de 5 siste prøvene tilfredsstiller kravet, kan prøvningsfrekvensen reduseres til 1 prøve for hver 500 m². Kravet til heftfasthet er minimum 1,5 MPa for hver prøve, ingen enkeltavtrekk under 1,3 MPa. Fuktinnhold i betongunderlaget kontrolleres dersom det har betydning for heft for kleber eller fuktisolering. Fuktinnhold skal ligge under øvre grense gitt av produktleverandør. Kontroll av fuktinnhold i betongunderlag utføres i henhold til Håndbok 015 Feltundersøkelser, metode , dersom produktleverandør ikke angir annen metode. Kontroll i forbindelse med legging av asfaltdekker utføres i henhold til gjeldende kontraktsgrunnlag for asfalteringsjobber for Statens vegvesen. Akkumulert Sted G :

402 D1-G-71 Sted G: Portaler G2: Portal Bjarkøy Kontroll av kornkurve, bindemiddelinnhold og hardhet for isoleringsstøpeasfalt og Topeka 4S (Top 4S) levert i koker: Ved hver prøvetaking tas det ut en prøve til byggherren og en til entreprenøren. Entreprenøren kan om ønskelig benytte sin prøve i driftskontrollen. Under arbeidets gang skal det tas ut minst en prøve av polymermodifisert bitumenemulsjon PmBE60 (C60BP3) og en prøve av Topeka 4S pr. bru. Ved større bruer skal det tas en prøve pr koker hvorav en prøve pr 1000 m² brudekke analyseres for bestemmelse av sammensetningen (kornkurve og bindemiddelinnhold) og hardhet ved stempelinntrykk i henhold til Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser, metode (NS-EN ). Masseprøver tas fra halvfull koker i henhold til Håndbok 015 Feltundersøkelser, metode Forbruk av materialer registreres og rapporteres. Mengden måles som prosjektert vekt fuktisolering og slitelag. Enhet: tonn G-G2 Full fuktisolering - A3 Omfatter full fuktisolering type A3-1 med epoksy og støpeasfalt, type A3-2 med prefabrikkert membran, type A3-3 med polyuretan eller type A3-4 med PmB-baserte materialer. Gjelder videre fuktisolering av brudekker og konstruksjoner i fylling over og under grunnvannstanden. Eventuell beskyttelse av fuktisolering på konstruksjoner i fylling inngår i prosess 81, 84 og b) Dersom prosess med underliggende prosesser ikke er benyttet i mengdefortegnelsen, inngår også alle tilslutninger. Finsand for sandavstrøing skal være rent steinmateriale av god forvitringsbestandig bergart. Finsand skal ha kornstørrelse 0,5-1,5 mm og være støvfri, tørr og fri for belegg. Epoksy for fuktisolering type A3-1 skal tilfredsstille følgende materialkrav: Epoksy skal være løsemiddelfri fra leverandør og brukes ufortynnet. Første lag skal være lettflytende epoksy for best mulig inntrengning og impregnering av betongunderlaget. Andre lag skal virke som en forsegling. Akkumulert Sted G :

403 D1-G-72 Sted G: Portaler G2: Portal Bjarkøy Lettflytende epoksy og epoksy til forsegling skal tilfresstille krav i tabell ) Tabellen bygger på egenskaper og prøvingsmetoder definert i NS-EN ) Lettflytende epoksy skal være vannbestandig og løsemiddelfri 3) Tillatt avvik fra produsentens oppgitte verdi 4) Temperatur og skjærhastighet oppgis 5) Testbetingelser oppgis. Brukstiden skal være tilstrekkelig for jobben. Isoleringsstøpeasfalt for fuktisolering type A3-1 skal tilfredsstille krav i Håndbok 018 Vegbygging. Akkumulert Sted G :

404 D1-G-73 Sted G: Portaler G2: Portal Bjarkøy Prefabrikkert membran for fuktisolering type A3-2 og beskyttelseslag skal tilfredsstille krav i tabell ) Tabellen bygger på egenskaper og prøvingsmetoder definert i pren ) L = på langs av banen, T = på tvers av banen 3) Type 1 er heft mellom membran og betong Polyuretan for fuktisolering type A3-3 skal tilfredsstille følgende krav: Det kreves dokumentasjon/garanti for at produktet kan benyttes ved de aktuelle klimatiske forholdene og at det fungerer sammen med de andre materialene som er tenkt benyttet i konstruksjonen. Polymermodifisert bitumen som benyttes til Top 4S skal tilfredsstille følgende krav: Bindemiddelet skal benevnes og dokumenteres etter metoder gitt i NS-EN Det skal ha en elastisk tilbakegang ved 10 C på minimum 75 % og et mykningspunkt på minimum 80 C. Etter TFOT/RTFOT/Roterende kolbe skal bruddpunkt etter Fraass være maksimum -20 C. For å klare kravene må bindemiddelet normalt ha minimum 5 % SBS-tilsetning. Polymermodifisert bitumenemulsjon PmBE60 (C60BP3) for fuktisolering type A3-4 skal tilfredsstille følgende materialkrav: Basisbindemidlet skal ha et mykningspunkt på minimum 60 C og en elastisk tilbakegang ved 10 C på minimum 75 %. Emulsjonen skal benevnes og dokumenteres etter metoder gitt i NS-EN og NS-EN Emulsjonen skal ha en viskositet (4 mm, 40 C) på 5-10 sekunder og et bindemiddelinnhold på 61 ± 1 %. PmBE60 vil fra og med 2008 benevnes C60BP3 og skal dokumenteres etter metoder gitt i NS-EN og NS-EN Topeka 4S for fuktisolering type A3-4 skal tilfredsstille materialkrav angitt Akkumulert Sted G :

405 D1-G-74 Sted G: Portaler G2: Portal Bjarkøy for massetypen i Håndbok 018 Vegbygging. Membraner på konstruksjoner i fylling over og under grunnvannstanden skal tilfredsstille krav i Håndbok 163 Vann og frostsikring i tunneler (2006). Fuktisolering type A3-4 kan brukes på horisontale flater på konstruksjoner i fylling. Fuktisoleringen må da gis en egnet beskyttelse mot penetrering fra overliggende masser som for eksempel et lag asfalt eller nettarmert påstøp i betong. c) Festemidler skal tilfredsstille krav angitt i prosess Lufttemperatur skal være over +10 C. Relativ fuktighet skal være lavere enn 80 % for fuktisolering type A3-1, A3-2 og A3-4 og lavere enn 70 % for fuktisolering type A3-3. Underlagets temperatur skal ligge minst 3 C over duggpunktet ved påføring. Sterk sol og store temperatursvingninger må ikke forekomme. Arbeidene utføres ved fallende temperatur. Materialleverandørs anvisning for legging eller montering skal legges til grunn. Tilslutninger utføres som beskrevet i prosess og aktuelle underprosesser. Full fuktisolering type A3-1 med epoksy og isoleringsstøpeasfalt Epoksy påføres i to lag ved hjelp av rulle, kost, gumminal eller lignende. Spesialsprøyte kan også benyttes men da skal første lag kostes grundig for å redusere omfang av småhull (pinholes) gjennom neste lag. Arbeidstrykk i spesialsprøyten skal dannes av væskepumper slik at drivgass ikke kommer i kontakt med epoksymateriale før det forlater dyse i munnstykke. Epoksymateriale skal fordeles jevnt over hele overflaten. I tilslutninger mot tidligere påført epoksy skal det være overlapp på minst 10 cm og det skal anordnes sone for nytt overlapp med epoksy mot neste påføringsetappe. Materialforbruk skal være ca 0,5 kg/m² i første lag og ca 1,0 kg/m² i andre lag som påføres vått i vått med første lag. Andre lag avstrøs med finsand i mengde 1-2 kg/m². Ved risiko for glidning mellom epoksy og isoleringsstøpeasfalt på grunn av stigningsforhold eller spesielle trafikkforhold kan det brukes økt kornstørrelse 2-4 mm, men med maksimal kornstørrelse 4 mm. Dersom vær eller andre forhold gir risiko for at første lag vil være utherdet før andre lag påføres, skal begge lag avstrøs. Avstrøing skal utføres slik at ferdig overflate ligner et steinfattig grovt sandpapir med oppstikkende steinkorn. Steinkorn skal ikke være gjennomgående i begge lag. Gjennomgående hull i epoksybelegget utbedres med lokal påføring av epoksy som sandavstrøs. Påføring av isoleringsstøpeasfalt skal ikke starte før epoksylagene har oppnådd tilfredsstillende herding. Isoleringsstøpeasfalt håndlegges eller legges ut med utlegger i 15 mm tykkelse. Massene legges direkte inn mot føringskanter eller kantdragere. Utlegging starter fra høyeste punkt på brudekke for å unngå oppdemming av vann mot leggekant som skal danne skjøt mot neste etappe. Ved skjøting skal kant på allerede utlagt masse oppvarmes med skjøtevarmer og skjøtene skal pusses omhyggelig til for hånd. Ved sår i skjøten skal det, dersom skjøteparti har tilstrekkelig høy temperatur, tilføres ny, varm masse som tilpusses til full homogenitet i skjøt. Dersom temperatur er for lav varmes skjøten forsiktig opp med propanflamme, ny varm masse tilføres og skjøten pusses til full homogenitet. Akkumulert Sted G :

406 D1-G-75 Sted G: Portaler G2: Portal Bjarkøy På grunn av stor risiko for blæredannelse på det ubeskyttede isoleringslaget skal slitelag legges så snart som mulig og senest 3 dager etter at isoleringsstøpeasfalten er lagt ut. Full fuktisolering type A3-2 med prefabrikkert membran. Betongunderlaget skal være fritt for knaster og grader som vil hindre full kontakt mot membran. Klebing utføres i henhold til spesifikasjon fra leverandør. Det skal være god dekning uten helligdager, men dammer med kleber må heller ikke forekomme. Klebet flate skal være fullstendig tørr før membran rulles ut. Membran legges ut på langs av brudekke fra laveste mot høyeste punkt i tverr- og lengderetning for at overlapp i skjøter ikke skal forhindre vannavrenning. Omlegging på langs av banen skal være minst 10 cm og i skjøter på tvers av banen minst 15 cm. Omlegging skal klebes eller sveises omhyggelig og ha samme egenskaper som membranen for øvrig. I alle tilslutninger mot føringskanter eller kantdragere og mot fugekonstruksjoner skal membranen klebes omhyggelig for å hindre vanninntrengning. Ved tolags membran klebes/sveises andre lag til underliggende lag på tilsvarende måte som det første ble klebet/sveiset såfremt leggeanvisning fra leverandør ikke sier noe annet. Lagene skal forskyves i forhold til hverandre slik at omlegg faller minst 20 cm fra hverandre. Membran skal så snart som mulig dekkes med beskyttelseslag. Utlegging av membran med klebeasfalt Klebeasfalt skal varmes opp i termostatstyrte smeltekjeler. Ved bruk av oksidert bitumen som kleber skal temperatur ikke overstige 220 C. Ved bruk av polymermodifisert bitumen legges leverandørens temperaturbegrensninger til grunn. På klebet, tørt og rent betongdekke rulles membran ut i en bølge av varm, lettflytende klebeasfalt. Klebeasfalten må presses fram foran rullen i full bredde for at det skal oppnås tilfredsstillende heft til underlaget uten innkapsling av luftlommer. Normalt skal forbruket være 1,5-2,0 kg/m². Ved stive membraner eller i kaldt vær kan det være nødvendig å stryke ut oppvarmet bindemiddel først i jevn tykkelse. Deretter sveises fuktisolering til underlaget med propanbrenner. Utlegging av helsveiset membran Den polymerbaserte asfaltmembranen skal ha sveiseunderside, og asfaltmembranen skal helsveises til underlaget med gassbrenner montert på leggevogn. Overoppheting av bitumen må ikke forekomme. For øvrig vises det til anvisning fra leverandør. Utlegging av selvklebende membran Membranen plasseres i riktig stilling og beskyttelsespapiret på kontaktflaten fjernes under utlegging. Etter tilpassing og utrulling presses klebeflaten godt mot underlaget. For å sikre tilfredsstillende klebing spesielt i skjøtene skal det gåes over med en lett håndvals til slutt. Dersom det ligger vann på membranen som må fjernes før videre belegning skal dette tørres opp naturlig og uten bruk av oppvarming. Bruk av propanbrenner må ikke forekomme. For øvrig vises det til anvisning fra leverandør. Beskyttelseslag Som beskyttelseslag kan en tettgradert asfaltbetong Ab 4 i henhold til Håndbok 018 Vegbygging benyttes. Akkumulert Sted G :

407 D1-G-76 Sted G: Portaler G2: Portal Bjarkøy Eventuell klebing mellom membranen og beskyttelseslag utføres etter leverandørens anvisning. Beskyttelseslaget utlegges i tykkelse mm ferdig komprimert. Massetemperatur skal ikke overstige 140 C. Masser legges ut for hånd eller med utlegger som ikke skader fuktisoleringen. Ved bruk av utlegger skal det legges på litt asfalt som beskyttelse av fuktisolering i endeavslutning slik at denne ikke forskyves under igangsetting av utlegger. Massene legges direkte inn mot føringskanter eller kantdragere. Komprimering med valsing skal utføres med forsiktighet. Ved de første overkjøringer skal det brukes lett vals slik at membranen ikke skades, men beskyttelseslaget skal valses så det blir mest mulig tett. Full fuktisolering type A3-3 med polyuretan. Primer påføres med rull eller kost eller lignende i en mengde av 0,2 kg/m² og i henhold til spesifikasjon fra leverandør. Fuktisoleringen skal påføres umiddelbart etter avdunsting av løsemiddel fra primet flate. Materialet påføres med tokomponent sprøyte i en tykkelse på ca 2 mm. Brudekke og til utvendig hjørne på kantdragere og ca 10 cm opp på rekkverksstolper behandles i en operasjon. Etter at polyuretanmaterialet er gjennomherdet legges et lag Topeka 4S eller støpeasfalt (Sta 2/Sta 4), i 10 ± 5 mm tykkelse som et heftlag mot overliggende asfaltlag. Full fuktisolering type A3-4 med polymermodifisert bitumen (PmB)- baserte materialer På betongdekke: På rengjort og tørr flate samt 10 cm opp på føringskanter/kantdragere påføres PmBE60 (C60BP3) kleber med sprøyte eller kost i en mengde av 0,3-0,5 kg/m² tilpasset dekkets overflatestruktur og sugeevne. Det skal ikke forekomme dammer eller helligdager. Overflate avstrøs umiddelbart med finsand i en mengde på 1,0-2,0 kg/m². Når overflaten er tørr, normalt etter 3-24 timer, fjernes overskudd av sand med trykkluft. På ståldekke: Mengde PmBE60 (C60BP3) kleber reduseres til 0,1-0,15 kg/m². For øvrig som for betongdekke. På ferdig brutt klebing samt på tørt og rengjort underlag, legges Topeka 4S i en tykkelse på 12 mm. Massen er selvkomprimerende og legges helt inntil vertikale flater. Den hånd- eller maskinlegges med en massetemperatur som ikke må overstige 190 C. Isoleringslaget skal ikke trafikkeres av andre kjøretøy enn de som er nødvendig for de videre belegningsarbeidene. Annen anleggstrafikk skal unngås. Bindlag og/eller slitelag skal legges maksimal 3 døgn etter at fuktisoleringen er utført. d) For å redusere klebrighet i overflaten på varme dager kan Topeka 4S avstrøs med tørr, støvfri finsand i kornstørrelse 0,5-1,5 mm i en mengde på 1-2,0 kg/m² før legging av slitelag. Mengde sand må ikke bli så stor at heft mellom Topeka 4S og slitelag reduseres. Isoleringsstøpeasfalt for full fuktisolering type A3-1 legges med tykkelse 15 ± 5 mm. Topeka 4S for full fuktisolering type A3-4 legges med tykkelse 12 ±3 mm. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² G-G2 Membran over grunnvannstand på konstruksjoner i fylling b-e) Omfatter membran over grunnvannstand på konstruksjoner i fylling. Det vises til Håndbok 163 Vann og frostsikring i tunneler og den spesielle beskrivelsen. Akkumulert Sted G :

408 D1-G-77 Sted G: Portaler G2: Portal Bjarkøy Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² Omfatter også alle overganger, skjøter, reparasjoner, hulkiler og innfesting med festemidler inkludert nødvendig drenerende fiberduk og filtmatte i tunnel. Se tegning K202C09. b) Membrantype II jf HB 163. Fiberduk kl 4 Filtmatte 1200 gr/m2 c) Der membranen perforeres av bolter eller skades på annen måte, skal mebranenen repareres. m G-G2 REKKVERK Omfatter følgende: - levering og montering av alle typer rekkverk på bruer og støttekonstruksjoner - beskyttelsesskjermer over elektrifisert bane - støyskjermer - overganger til vegrekkverk, rekkverksavslutninger og støtputer - jording og merking av beskyttelsesskjerm og brurekkverk over elektrifisert bane - skjermer og sikringsgjerder for å forhindre allmenn ferdsel, klatring, leking osv. når det er risiko for fall og andre uønskede hendelser i forbindelse med bruer og støttekonstruksjoner - inngjerding av områder som skal stenges for allmennheten av hensyn til brukonstruksjonens sikkerhet - oppmåling og detaljprosjektering - utbedring av skader på korrosjonsbeskyttelse på eksisterende rekkverk ved montering av overgang mot nytt brurekkverk - betongarbeider ved understøp av fotplater og utstøping av rekkverksutsparinger - rekkverksutsparinger for brurekkverk som innfestes i konstruksjonen ved utstøping av utsparinger b) Stålarbeider for forankringsplate på ståldekker inngår i prosess 85. Det vises til Håndbok 231 Rekkverk, Håndbok 267 Standard vegrekkverk og Håndbok 268 Standard brurekkverk. Generelt Brurekkverk med overganger, endeavslutninger og støtputer skal være typegodkjent eller, i spesielle tilfeller, gitt egen godkjenning for aktuelt prosjekt av Vegdirektoratet. Rekkverk av prefabrikkerte betongelementer skal være typegodkjent mens plasstøpte betongrekkverk eller rekkverk som er en integrert del av brukonstruksjonen, godkjennes som konstruksjon hvis typegodkjenning på forhånd ikke er gitt for aktuelt prosjekt. Brurekkverk og/eller innfesting som avviker fra typegodkjent løsning skal godkjennes i Vegdirektoratet. Brurekkverk med overganger, endeavslutninger og støtputer skal leveres og monteres med materialkvaliteter, sammensetning og utforming og som samsvarer med typegodkjent eller godkjent løsning. Brurekkverk og beskyttelsesskjermer på bruer over jernbane skal i tillegg godkjennes av Jernbaneverket i hvert enkelt tilfelle. Betong Det vises til prosess Akkumulert Sted G :

409 D1-G-78 Sted G: Portaler G2: Portal Bjarkøy Betong skal fremstilles i fasthetsklasse B45 med betongspesifikasjon SV- 40. SV30 Benyttes dersom det fremgår av den spesielle beskrivelsen. Betongens frostmotstand skal dokumenteres ved forprøving før støpearbeider begynner og videre under utførelsen. Dersom ikke annet fremgår av den spesielle beskrivelsen tas det en prøve pr. påbegynt 1000 meter rekkverk. Frostmotstand skal minst være en av følgende: SS , Utgåva 3 fra 1995 (Boråsmetoden): Maksimal avskalling 1,0 kg/m² og m56/m²8 mindre enn 2,0. NS-EN Bestemmelse av luftporestruktur i herdnet betong: Avstandsfaktor mindre enn 0,25 mm og spesifikk overflate større enn 25 mm²/mm³. Mørtel/betong for innstøping av stolper: Som prosess Mørtel/betong for understøp av fotplater: Som prosess Stål Det vises til prosess Alt stål og alle forbindelsesmidler med unntak av forbindelsesmidler for innfesting til konstruksjonen, skal være varmforsinket i henhold til prosess Dersom det i tillegg skal benyttes pulverlakkering skal dette fremgå av den spesielle beskrivelsen. Det samme gjelder fargekode på pulverlakkering. Pulverlakkering utføres i henhold til prosess Del av varmforsinkede massive rekkverksstolper som skal innstøpes i rekkverksutsparinger og del av varmforsinket fotplate som blir eksponert mot fersk mørtel i understøp, skal beskyttes mot kjemisk reaksjon og gassutvikling som angitt i prosess Skruer og gjengestenger for innfesting til konstruksjonen skal være i rustfritt stål (syrefast kvalitet) A4-80 i henhold til NS-EN ISO Underlagsskiver og muttere i innfesting skal være i samme syrefaste kvalitet eller varmforsinket i henhold til prosess Dersom det ikke fremgår av den spesielle beskrivelsen benyttes syrefaste underlagsskiver og muttere. For å forenkle eventuell senere utskifting av stolper, skal rustfrie muttere påføres egnet voks eller emulsjon i gjengene før montering. Modifikasjon (kutting, hulltaking og lignende) på eksisterende stålrekkverk på tilstøtende vei og konstruksjoner korrosjonsbeskyttes med Vedlikeholdssystem 3 i henhold til prosess Tre Det vises til prosess Trestolper skal trykkimpregneres til nordisk impregneringsklasse A. Aluminium Det vises til prosess Plast Plaststolper, plasthylser og lignende skal være godkjent av Statens vegvesen i forbindelse med godkjenning av rekkverkssystemet. c) Det vises for øvrig til den spesielle beskrivelsen. Det vises til Håndbok 231 Rekkverk, Håndbok 267 Standard vegrekkverk og Håndbok 268 Standard brurekkverk. Detaljprosjektering Detaljprosjektering utføres i henhold til Håndbok 185 Prosjekteringsregler for bruer, Håndbok 231 Rekkverk, Håndbok 267 Standard vegrekkverk, Håndbok 268 Standard brurekkverk og på grunnlag av oppmålinger og tegningsgrunnlag. Akkumulert Sted G :

410 D1-G-79 Sted G: Portaler G2: Portal Bjarkøy Arbeids- og verkstedtegninger av rekkverk som ikke er typegodkjent skal sendes inn til Vegdirektoratet for godkjenning og skal være godkjent før tilvirking starter. Arbeidstegninger og verkstedtegninger av alle rekkverk skal forelegges byggherren for kommentarer før tilvirkning i verksted starter. Arbeidstegninger skal tilfredsstille krav til tegninger i Håndbok 185 Prosjekteringsregler for bruer og som bygd tegninger oversendes byggherren etter utført arbeid. Styrkeklasse for rekkverk og spesielle funksjonskrav som for eksempel krav til brøytetett utførelse skal fremgå av den spesielle beskrivelsen. Ved oppmåling og utarbeidelse av arbeids- eller verkstedtegninger skal det legges spesiell vekt på å innarbeide nødvendig fleksibilitet slik at brudekkets tverrfall og mulige toleranseavvik fra originaltegninger ikke får konsekvenser. Det skal videre tas hensyn til dilatasjonsfuger ved at rekkverksstolper plasseres med fuge/fugekonstruksjon tilnærmet midt mellom stolpene og at nødvendig kapasitet til å ta opp bruas bevegelse innarbeides. Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen skal stolper stå i lodd. Betongarbeider Forskaling Det vises til prosess Det benyttes stålforskaling eller finerplater belagt med plast på flater inn mot kjørebanen hvor det er fare for at hjul får feste i ujevnheter og klatrer. Bordforskaling tillates ikke på slike flater. Prefabrikkerte betongelementer utføres uten støpeskjøter. Alle hjørner avfases med mm trekantlist. Armering Som prosess Betongstøp Som prosess Betong skal ikke avformes før fasthet er tilstrekkelig til at skader og uønskede deformasjoner unngås. Nystøpt rekkverk skal umiddelbart etter avforming beskyttes mot uttørking ved tildekking med plastfolie i minimum 24 timer. Stålarbeider Som prosess 85.2, 85.3 og 85.4 med underordnede prosesser. Trearbeider Som prosess 86.1 med underordnede prosesser. Trematerialer skal ikke være så mettet med impregnering at dette siver ut av trevirket og gir tilgrising av omgivelser og brukere. Aluminiumsarbeider Som prosess 86.3 Innfesting Rekkverksstolper i grunnen Stolper i grunnen skal ha rammedybde som ved fullskalatest. Standardrekkverk skal ha rammedybde minimum lik 1200 mm. For å sikre at krav til rammedybde tilfredsstilles skal stolpene tydelig merkes 1200 mm fra spiss. Rekkverksstolper innfestet i bru Akkumulert Sted G :

411 D1-G-80 Sted G: Portaler G2: Portal Bjarkøy Oppstikk over mutter for gjengestag skal ikke være mindre enn 5 mm eller større enn boltediameteren. Innfesting av rekkverksstolper med innstøpt boltegruppe Kiler eller lignende for justering av stolpene tillates ikke. Forskaling av understøp må utformes slik at utlufting oppnås ved utstøping. Forbehandling, rengjøring og forvanning av betongunderlag utføres som angitt i prosess Understøp utføres iht. prosess Innfesting av rekkverksstolper i utstøpte utsparinger Det er kun rekkverksstolper med rundt eller rektangulært massivt ståltverrsnitt som tillates innfestet i utstøpte utsparinger. Utsparing skal minimum være 250 mm dyp med minste avstand mellom ytterkontur til fri kant på 150 mm. Hjørner i utsparing avrundes med radius minimum lik 50 mm. Lysåpning mellom rekkverksstolpe og betong skal være minst 15 mm. Bunn av utsparing skal gis kjegleform med drenering til brudekkets underside fra laveste punkt i bunn av utsparing. Dreneringsrør skråskjæres og anordnes med systematisk utstikk i underkant brudekke. Forskalingsmaterialer for etablering av utsparing skal være overflatefast slik at materialrester ikke blir sittende igjen i betongoverflaten. For øvrig som prosess Innstøping i rekkverksutsparing utføres iht. prosess Overkant av utstøping gis fall på 1:5 ut fra stolperoten. Utstøpingen påføres forsegling med egnet elastisk sementbasert slemmemasse eller epoksy med minst 3 cm overlapp inn på tilstøtende betong og 10 cm opp på rekkverksstolpe. Innfesting av rekkverksstolper i ståldekke d) Det skal benyttes rekkverksstolper med påsveiset fotplate. Korrosjonsbeskyttelse utføres etter at fotplate er sveiset til stolpen. Stolpe festes til påsveiset forankringsplate i brudekke med bolter i gjengede hull. Ferdig montert rekkverk skal i høyde og sideveis ikke ha skjemmende avvik fra teoretisk riktig plassering målt i høyde med øverste element i rekkverket. På rett linje skal avvik i høyde og side være maksimalt +/- 5 mm over 5 meters lengde. Krumme rekkverk skal ikke ha skjemmende avvik ved siktprøving langs rekkverket. Rekkverksstolpene skal ikke ha større avvik fra teoretisk riktig plassering enn +/- 3 mm. Dersom ikke annet fremgår av den spesielle beskrivelsen, gjelder toleransekravene også for beskyttelsesskjermer og støyskjermer. e) For betongarbeider vises det til prosess 84. Prefabrikerte betongelementer skal ha en jevn overflate uten grader, riss og overflateporer. For øvrig skal krav til toleranseklasse 1 i prosess 84 d) tilfredsstilles. Typegodkjenning og/eller annen spesiell godkjenning skal leveres byggherren. Dokumentasjon på oppnådd sinktykkelse skal leveres byggherren. Mengden måles som prosjektert lengde rekkverk pr. rekkverkstype, inklusiv tillegg for vertikal- og horisontalkurvatur, dilatasjonsskjøter, avslutningsdetaljer, overganger, nedføringer og tilpasninger. Enhet: m G-G2 Rekkverksdetaljer Omfatter levering og montering av spesielle rekkverksdetaljer som endeavslutninger, støtputer og overgang til vegrekkverk. Videre inngår tillegg for dilatasjonsfuger i rekkverk og skjermer. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Akkumulert Sted G :

412 D1-G-81 Sted G: Portaler G2: Portal Bjarkøy G-G2 Levering og montering av overgang til vegrekkverk Omfatter levering og montering av overgang mellom bru- og vegrekkverk. Mengden måles som antall overganger. Enhet: stk Gjelder overgang mellom betongrekkverk i tunnel og vegrekkverk i dagen. Se tegning K200C3 og K200C4. c) Innfesting i støpt fundament: sigmastolper med fotplate festet med limte bolter. Innfesting i vegg: med limte bolter direkte i støpt tunnelrekkverk og boltet til veggfeste (se prosess ). stk G-G2 VANNAVLØP OG ANDRE RØRSYSTEMER Omfatter levering og montering av vannavløp og andre rørsystemer. Utsparinger for gjennomføringer etc. inngår i prosess Rør brukt som forskaling inngår i prosess b-c) Trekkerør for elektriske kabler og levering og montering av varmekabler for frostsikring av rør inngår i prosess Det skal brukes materialer som ikke korroderer eller brytes ned som følge av UV-lys, temperatur osv. I saltholdig miljø skal det benyttes rustfritt stål og syrefast kvalitet iht. NS- EN 10088, nr , eller tilsvarende. Festemidler (skrueforbindelser, klamre etc) skal være i rustfritt stål og syrefast kvalitet iht. NS-EN ISO 3506, kvalitet A4-80 eller tilsvarende. For å forenkle eventuell senere utskifting, skal rustfrie muttere påføres egnet voks eller emulsjon i gjengene før montering. Del av varmforsinket stål som blir eksponert mot fersk mørtel, skal beskyttes mot kjemisk reaksjon og gassutvikling som angitt i prosess Rist og justerbar ramme for rist skal være i samsvar med kravene i NS-EN 124. Retning på ristspalter skal danne 45 med kjøreretningen. Rammen skal være i kulegrafittjern. Minimum innvendig diameter og fritt utstikk under underkant brudekke skal være 150 mm. Ved bruk av sandfang skal rist enkelt kunne demonteres ved tømming/ suging av sedimenterte masser fra kjørebanen dersom ikke annet er beskrevet i den spesielle beskrivelsen. Armeringens overdekning rundt rørgjennomføringen skal være iht. til overdekningen til konstruksjonen for øvrig. e) Det vises for øvrig til den spesielle beskrivelsen Etter montasje skal tetthet i sammensatte rørsystemer kontrolleres ved at disse fylles opp med vann. Det skal da ikke forekomme vannlekkasjer. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS G-G2 Drenering Omfatter levering og montering. Utførelse av drenering av portaler herunder fiberduk, fundament og omfylling av pukk samt drensledning. Akkumulert Sted G :

413 D1-G-82 Sted G: Portaler G2: Portal Bjarkøy b) DV-D Ø150 mm. Pukk 8-16 Fiberduk bruksklasse 3 jf generell beskrivelse prosess c) Drensledningene legges på utsiden av såler og kobles til drenering i veg. Måles som lengde prosjektert drenering. Enhet: m. m 55 Sum Sted G, Overføres til kap. E5 Tilbudsskjema :

414

415 SHA-plan Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø Fv.867/Fv.125 Bjarkøyforbindelsen. Tilbudsfasen. Versjon 1. rev 3 Dato

416 UTARBEIDELSE OG GODKJENNING AV SHA-PLAN Prosjekt/kontrakt: Utarbeidet av: Dato: Godkjent av: Fv.867/Fv.125 Bjarkøyforbindelsen. Ny parsell veg i dagen, tunnel, sjøfyllinger. Ole Sollid Hans-Arne Haugland Signatur: DISTRIBUSJON OG AJOURFØRING AV SHA-PLAN Byggherren har ansvar for ajourføring, komplettering og distribusjon av SHA-plan. HMS er fast sak på alle byggemøter. Begge parter har plikt til å melde fra om forhold som ikke er i overensstemmelse med planen, eller som bør behandles og innlemmes i planen. Distribusjonsliste Navn Hans-Arne Haugland Olav Frantzen Ole Sollid Lillian Strand Firma/kontor/seksjon mv SVV Prosjektleder SVV Delprosjektleder SVV Byggeleder SVV Byggherrestøtte Entreprenør Ajourføring Dato Beskrivelse av endring Utarbeidet av: Godkjent av: Versjon 1 revisjon 1 Ole Sollid Versjon 1 revisjon 2 Ole Sollid Versjon 1 revisjon 3 Ole Sollid SHA-plan: Fv. 867/Fv. 125 Bjarkøyforbindelsen. Side 2 av 27

417 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Mål for prosjektet Organisering av HMS-arbeidet Generelt Byggherre og byggherrens representant Byggherre for riksveg, Statens vegvesen, Region <xxxx> Byggherre for fylkesveg i kontrakten/prosjektet Byggherrens representant for fylkesveg, Statens vegvesen, Region Nord Hovedbedrift med samordningsansvar <navn> Sideentreprenør <navn> Organisasjonskart Informasjon om HMS-bestemmelser og informasjonsflyt Risikovurdering og risikoreduserende tiltak Mulige farer og tiltak Oppfølging Tids-, fremdrifts- og aktivitetsplan Byggherrens vurderingskriterier for fastsettelse av byggetid/arbeid på kontrakten Byggherrens tidsplan Entreprenørens fremdriftsplan Entreprenørens aktivitetsplan ved driftskontrakt (tidl.funksjonskontrakt) Forhold på anleggsplassen/kontraktsområdet Riggplan Rigg ved bevegelige arbeider Arbeidstidsordninger Ulykkesberedskap Prosjekttilpasset ulykkesberedskapsplan Beredskapsøvelser Debrifing Varslingsplan Avviksbehandling Avvik fra SHA-planen Entreprenørens plikter Byggherres plikter HMS-avvik Dokumentasjon Begreper/definisjoner Vedlegg SHA-plan: Fv. 867/Fv. 125 Bjarkøyforbindelsen. Side 3 av 27

418 Mål for prosjektet Statens vegvesen har som arbeidsgiver og byggherre det mål at all virksomhet i etaten skal gjennomføres uten at mennesker, materiell og miljø påføres skade. For denne kontrakten er det satt følgende mål: H1-verdi (Fraværsskadefrekvens): 10 (Mindre eller lik 10) H2-verdi (Personskadefrekvens): 0 F-verdi (Fraværsfrekvens): 0 N-verdi (Nestenulykkefrekvens): >1000 Begrunnelse dersom H- eller F-verdi settes forskjellig fra 0: Andre prosjektmål: Statens vegvesen har som mål at gjennomføringen av prosjektet Bjarkøyforbindelsen skal skje uten skader og tap av liv. Det skal legges vekt på rapportering av uønskede hendelser (RUH) og gjennomføring av risikovurderinger. N-verdi > 1000 krever minimum 1 RUH pr timer. SHA-plan: Fv. 867/Fv. 125 Bjarkøyforbindelsen. Side 4 av 27

419 Organisering av HMS-arbeidet 2.1 Generelt Kontraktstype: Enhetspris Entrepriseform: Åpen tilbudskonkurranse Kort informasjon om kontrakten: Det skal bygges fergefri forbindelse mellom øyene Grytøy, Bjarkøy og Sandsøy. Prosjektet består av ca 6,5 km ny veg fordelt på følgende elementer: Grytøy Bjarkøy 2km ny veg på Grytøy. Denne går fra eksisterende fergeleie på Vikran(Grytøy) og til tunnelpåhugg ovenfor Horsevika. 3,2km undersjøisk tunnel (3200m)som går under Kvernsundet og til Bjarkøy. 0,1km ny veg på Bjarkøy. Denne kobler seg inn på eksisterende veg på Bjarkøy. Grytøy Sandsøy 0,15km veg fra Grytøy ved Tjeldevika. 0,9km sjøfyllinger i Sandsøysundet fordelt: Landfyllinger Grytøy- Sandsøy og tre «øyer» 0,35km ny veg på Sandsøy (Nordstrand) og kobler seg inn på eksisterende veg på Sandsøy. Mengder for hovedarbeider. - Sprengning bergmasser veg i dagen: pfm 3 - Sprengning bergmasser tunneler: pfm 3 - Bergmasser til steinfylling: pfm 3 - Bergmasser til depot/lager: pfm 3 - Jordmasser til depot: pfm 3 - Jordmasser til bakkeplanering: pfm 3 - Forsterkningslag 2: (steinfylling): pfm 3 - Forsterkningslag 1: (0-32/10-100): pfm 3 - Asfalt bærelag: M 2 - Asfalt slitelag: M 2 - Portaler (2stk) SHA-plan: Fv. 867/Fv. 125 Bjarkøyforbindelsen. Side 5 av 27

420 o Portal Grytøy : Ca 10m o Portal Bjarkøy : Ca 20m 2.2 Byggherre og byggherrens representant Byggherre for riksveg, Statens vegvesen, Region nord Byggherre for fylkesveg i kontrakten/prosjektet Fylke: Troms Fylkeskommune (Utvalgssak 54/12 Arkivsak: 08/ ) Byggherrens representant for fylkesveg, Statens vegvesen, Region nord Prosjekteier: Prosjektavdelingen Prosjektleder: Hans-Arne Haugland HMS-koordinator: Ole Sollid Byggeleder: Ole Sollid SHA-plan: Fv. 867/Fv. 125 Bjarkøyforbindelsen. Side 6 av 27

421 I de tilfeller Statens vegvesen utfører byggherreoppgaver på vegne av en fylkeskommune, har vi rollen som byggherrens representant etter byggherreforskriften. Byggherrens representant benevnes som byggherre videre i dokumentet. Dersom det er behov for å angi ansvar for en fylkeskommune som er byggherre, vil dette bli angitt som den aktuelle fylkeskommunen med navn, jf Hovedbedrift med samordningsansvar <navn> Prosjektleder: Anleggsleder(e): Verneombud: Andre entreprenører/virksomheter tilknyttet kontrakten (underentreprenører): Andre interessenter (teleoperatører, kraftselskaper osv.): 2.4 Sideentreprenør <navn> Prosjektleder: SHA-plan: Fv. 867/Fv. 125 Bjarkøyforbindelsen. Side 7 av 27

422 Anleggsleder(e): Verneombud: SHA-plan: Fv. 867/Fv. 125 Bjarkøyforbindelsen. Side 8 av 27

423 2.5 Organisasjonskart Alternativ 1: Entrepriseform: Enhetspris BYGGHERRE HOVEDBEDRIFT Prosjekteier Troms Fylkeskommune Prosjektleder Hans-Arne Haugland HMS-koordinator Ole Sollid XXXXX <NAVN> Byggeleder Ole Sollid XXXXX <NAVN> Verneombud <NAVN> Ev. sideentreprenører Underentreprenør Underentreprenør Underentreprenør Underentreprenør SHA-plan: Fv. 867/Fv. 125 Bjarkøyforbindelsen. Side 9 av 27

424 Informasjon om HMS-bestemmelser og informasjonsflyt Byggherren i samarbeid med hovedentreprenøren gir ved oppstart av kontrakten, informasjon om innholdet i SHA-planen til alle entreprenører og enmannsbedrifter som er kjent på oppstartstidspunktet. For entreprenører og enmannsbedrifter som kommer inn på et senere tidspunkt, blir det gitt tilsvarende informasjon før arbeidet deres startes opp. Det er et arbeidsgiveransvar å gi informasjonen videre til arbeidstakerne. Ved endring av planer eller at entreprenør eller byggherre oppdager nye momenter ved, før eller under arbeidet skal entreprenør bli presentert nye risikomomenter. Entreprenøren har også et ansvar angående nye risikomomenter og varsling av disse. Dette skal normalt skje fortløpende og dokumenteres i referat. Endringer i SHA-planen blir informert om på tilsvarende måte. SHA-plan: Fv. 867/Fv. 125 Bjarkøyforbindelsen. Side 10 av 27

425 Risikovurdering og risikoreduserende tiltak 4.1 Mulige farer og tiltak Byggherren har foretatt overordnet risikovurdering for Fv. 867/Fv. 125 Bjarkøyforbindelsen. En risikovurdering er alltid beheftet med usikkerhet og er derfor ingen fasit for hva som kan skje. Den inngår som et beslutningsunderlag både under planlegging og utførelse av arbeidet. Risikovurderingene for Fv. 867/Fv. 125 Bjarkøyforbindelsen er gitt på de neste sidene. Identifiserte farer som krever risikoreduserende tiltak er markert med rødt og farer der tiltak må vurderes er markert med gult. Farer markert med grønt er vurdert til å ha så lav risiko at tiltak vanligvis ikke er nødvendig. Risikoreduserende tiltak er også lagt inn som forutsetning ved risiko-vurderingen før vurdering av konsekvens og sannsynlighet. Grønne hendelser vil fortsatt innebære en viss risiko, særlig hvis de skjer svært ofte. Med svært ofte menes i denne sammenheng mange ganger i løpet av 14 dager. Slike hendelser (eks repeterende og statiske arbeidsoperasjoner) kan være både forstyrrende for andre og gi mulige senskader for arbeidere. De må derfor følges opp med relevante prosedyrer fra arbeidsgiver selv om de normalt sett ikke gir skader av betydning. 4.2 Oppfølging Byggherrens overordnede og eventuelt detaljerte risikovurderinger med tiltak er ikke nødvendigvis uttømmende. Entreprenøren skal vurdere byggherrens konklusjoner, samt gjøre selvstendige vurderinger av risikofylte arbeidsoperasjoner. Begge parter skal gi løpende tilbakemelding om nye risikoforhold eller endrede forutsetninger i risikovurderingen utover det som er påpekt i tabellen på neste side. Dokumentasjon av entreprenørens egne risikovurderinger og sikker-jobb-analyser (SJA) skal overleveres byggherre løpende i kontraktstiden. For å sikre sporbarheten av gjennomførte SJA skal disse fortløpende nummereres med henvisning til aktuelle punkt i entreprenørens risikovurdering. Det skal fremgå i entreprenørens egen risikovurdering hvor SJA skal utarbeides. 4.3 Tiltak etter overordnet risikovurdering Entreprenøren skal utarbeide detaljerte risikoanalyser med vurderinger. Entreprenøren skal utarbeide arbeidsinstrukser/prosedyrer og/eller sikker jobbanalyser (SJA) med utgangspunkt i byggherrens risikovurdering og entreprenørens selvstendige risikovurderinger når det gjelder: Arbeid som innebærer særlig risiko for denne kontrakt: Eksisterende høyspentlinje. Netteiers retningslinjer for arbeid i nærheten av høyspenningsanlegg skal følges. Retningslinjene må gjøres kjent for alle som arbeider ved anlegget. Entreprenøren må utarbeide klare retningslinjer for kontakt mellom entreprenør og netteier. Eventuelt bruk av sikkerhetsmann må avklares med netteier. Arbeidsprosesser med særlig risiko som nødvendigvis skal utføres i områder som samtidig skal være arbeids-, ferdsels- eller oppholdsområde for andre: Tunneldriving inklusive komplettering, fare for nedfall og ras pga. dårlig fjell. Byggherren vil under tunneldrivingen gjennomføre fortløpende vurdering og kontroll av fjellkvaliteten. Egen geolog i samarbeide med kontrollingeniøren og entreprenørens representant sette i verk tiltak med bakgrunn i fjellkvaliteten. I forhold til sikring, omfang av sikring skal byggherres retningslinjer følges. SHA-plan: Fv.867/Fv.125 Bjarkøyforbindelsen. Side 11 av 27

426 Sprengningsarbeider som fordrer hensyn til trafikkavvikling langs offentlig veg (Steinuttak Fenes og forskjæring Bjarkøy). Entreprenøren utarbeider konkret sprengningsplan som bl. annet inkluder varslings- og posteringsplan. Det vurderes fortløpende bruk av dekning/matter. Entreprenøren må utarbeide plan for skilting og trafikkavvikling som vi skal godkjenne (Arbeidsvarslingsplan. Sendes plan og forvaltning statens vegvesen) og benytte godkjent sikringsmateriell ved behov. Massetransport og anleggstrafikk etter trafikkert veg, høgt fartsnivå, eller etter svingete og uoversiktlig veg. Entreprenøren følger godkjent arbeidsvarslingsplan. Sikre tilfredsstillende skilting og varsling gjeldende for aktuelle strekning. Sikre at stein og løsmasser ikke faller av transportkjøretøyene (Utarbeide særskilte rutiner for opplasting og transport på offentlig veg). Ved fylling i sjø skal det benyttes egnet maskin på tipp for utskyving av masser. Ved tipping av masser på deponi skal underlaget være horisontalt. Det skal ikke forekomme tipping av masser i motbakker. Trafikkavvikling i forb. med inn og utkjøring av masser på og ved anleggsområdet med tilliggende områder. Entreprenøren følger godkjent arbeidsvarslingsplan. Sikre tilfredsstillende skilting og varsling gjeldende for den aktuelle strekning (Håndbok 051). Opprette soner med midlertidig nedsatt hastighet. Sikre at stein og løsmasser ikke faller av transportkjøretøyene (Utarbeide særskilte rutiner for opplasting og transport på offentlig veg). Være spesielt oppmerksomme på gående og syklende langs vegstrekningen/avkjørselsområdet. Andre forhold som byggherren gjør oppmerksom på: Fall fra overliggende til underliggende nivå. Arbeider på betongkonstruksjoner, skjæringstopper, etc. Entreprenøren skal kun bruke typegodkjent og CE-merket arbeidsutstyr. Alle arbeider i høyden skal utføres slik at arbeiderne er sikret fra å falle fra overliggende til underliggende nivå. Vinterarbeid, med glatte veger og mørketid. Det skal også vurderes om det er andre risikoforhold enn de byggherren har beskrevet, som kan være av betydning, og disse skal meldes byggherren så snart som mulig. SHA-plan: Fv.867/Fv.125 Bjarkøyforbindelsen. Side 12 av 27

427 SHA-plan: Fv.867/Fv.125 Bjarkøyforbindelsen. Side 13 av 27