Statens vegvesen Region vest A0-1 Rv 5, Hp 08 Loftesnes bru Stedje X55 Loftesnesbrui A Prosjektinformasjon A0 Forside og innholdsliste

Transkript

1 Statens vegvesen Region vest A0-1 Rv 5, Hp 08 Loftesnes bru Stedje X55 A Prosjektinformasjon A0 Forside og innholdsliste Konkurransegrunnlag Prosjekt: Rv 5, Hp 08 Loftesnes bru Stedje X55 Parsell: Tilbudsnummer: 2015 / Maldokumentversjon

2 Statens vegvesen Region vest A0-2 Rv 5, Hp 08 Loftesnes bru Stedje X55 A Prosjektinformasjon A0 Forside og innholdsliste Innholdsliste A A0 A1 A2 A3 B B1 B2 B3 C C1 C2 C3 C4 D D1 D2 E E1 E2 E3 E4 E5 Prosjektinformasjon Forside og innholdsliste Dokumentliste Innbydelse til anbudskonkurranse Orientering om prosjektet Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav Konkurranseregler Krav til tilbyders kvalifikasjoner Krav til tilbud og spesielle konkurranseregler Kontraktsbestemmelser Alminnelige kontraktsbestemmelser Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Spesielle kontraktsbestemmelser Avtaledokument Beskrivende del Beskrivelse Tegninger og supplerende dokumenter D2-1 Tegningsgrunnlag iht. håndbok 139 D2-2A Geotekniske rapport D2-2B Geotekniske rapport D2-2C Geotekniske rapport D2-3 Rapport frå Niva L.NR D2-4 Miljøsaneringsbeskrivelse. Oppragsnr D2-5 SHA-plan D2-6 Rapport _Framande skadelege artar Rv5 _aug2014 D2-7 Objektliste Svardokumenter Dokumentasjon fra tilbyder Firmaopplysninger for vurdering av tilbyders kvalifikasjoner Beskrivelse med utfylte priser Prisskjema: Timepriser for mannskap og maskiner Tilbudsskjema Maldokumentversjon

3 Statens vegvesen Region vest A1-1 Rv 5, Hp 08 Loftesnes bru Stedje X55 A Prosjektinformasjon A1 Dokumentliste A Prosjektinformasjon A1 Dokumentliste Noen av de generelle kontraktsdokumentene finnes på følgende internettadresse: For disse siste dokumentene er betegnelsen URL brukt i tabellen nedenfor. Følgende dokumenter utgjør til sammen konkurransegrunnlaget: DOKUMENT DATO Antall vedlagte eks. 1 Konkurransegrunnlag Kap A-D1 og E Datafiler med mengder fra kap D D2-1 Tegningsgrunnlag iht. Håndbok D2-2A Geoteknisk rapport nr D2-2B Geoteknisk rapport nr D2-2C Geoteknisk rapport nr RIG D2-3 Rapport frå Niva L.NR D2-4 Miljøsaneringsbeskrivelse. Oppragsnr D2-5 SHA-plan D2-6 Rapport _Framande skadelege artar Rv5 _aug D2-7 Objektliste Prosesskoden: Håndbok R761 Prosesskode 1, (tidligere 025) Håndbok R762 Prosesskode 2, (tidligere 026) URL URL 11 Vegbygging, håndbok N200, (tidligere 018) 2014 URL 12 Arbeid på og ved veg, håndbok N301, (tidligere 051) URL 13 Modellgrunnlag (iht. håndbok V770, tidligere 138) 2012 URL 14 Tegningsgrunnlag (iht. håndbok R700, tidligere 139) URL 15 Avfallshåndtering, håndbok R765, tidligere 211) 2012 URL 16 Rekkverk og vegens sideområder, håndbok N101, tidligere 231) 17 NA-rundskriv 2007/11: Retningslinjer for kvalitetssikring av bruer, med vedlegg 18 Reseptorienterte asfaltkontrakter - Kontroll og dokumentasjon av utførelse. Rapport nr. 2505, utgitt av Teknologiavdelingen i Vegdirektoratet 19 NA-rundskriv 2008/8: Miljø- og trafikksikkerhetspolicy for kjøp av transporttjenester 20 NA-rundskriv 2010/8: Veiledning i vurdering av tilbyders kvalifikasjoner 21 Veileder for levering av avdragsnota på elektronisk format, Byggherreseksjonen Vegdirektoratet 22 Konteringsskjema for avdrags- og sluttfaktura for veganlegg 23 Fastsatte skjema som skal brukes: - Egenerklæring om helse, miljø og sikkerhet (HMS) iht Forskrift om offentlige anskaffelser, Vedlegg 2 - R15 Avfallsrapportering (ELRAPP) - R18 - Melding om uønsket hendelse/forhold i entreprisevirksomheten (ELRAPP) - R19 - HMS-månedsrapport (ELRAPP - Målebrev Maldokumentversjon URL URL URL URL URL 2005 URL URL URL URL URL URL

4 Statens vegvesen Region vest A1-2 Rv 5, Hp 08 Loftesnes bru Stedje X55 A Prosjektinformasjon A1 Dokumentliste DOKUMENT - Avviksmelding - Krav om endringsordre - Endringsordre - Sluttattest for utført entreprise - Erklæring ved bruk av underentreprenør eller virksomhet som foretar utleie av personell 24 Norske og internasjonale standarder som det er vist til i tilbudsdokumentene 25 Peleveiledningen Utlysingsannonsen som gjengitt i DOFFIN / TED databasen 27 Brukerveiledning ELRAPP (tilpasset versjon), lastes ned fra ELRAPP Statens vegvesen DATO Antall vedlagte eks. URL URL URL URL URL URL URL Statens vegvesens håndbøker har nye nummer fra 1. juni Se håndboksidene Gamle/nye nummer Statens vegvesen for mer informasjon om det nye nummereringssystemet og tabeller som viser oversikt over nye og gamle nummer. Det vil forekomme referanser til gammelt håndboknummer, da det totale omfang av referanser i dokumentene er stort. Av praktiske grunner skal derfor referanser til gammelt håndboknummer være likestilt med referanser til nytt nummer. Det vil fortsatt være dokumenter med referanser til tidligere håndboknummer, som f. eks. rundskriv. Gyldigheten av disse, og mulige krav som fremgår av disse, endres ikke av omnummereringen. Maldokumentversjon

5 Statens vegvesen Region vest A2-1 Rv 5, Hp 08 Loftesnes bru Stedje X55 A Prosjektinformasjon A2 Innbydelse til anbudskonkurranse A Prosjektinformasjon A2 Innbydelse til anbudskonkurranse Kontraktsarbeid: Rv 5, Hp 08 Loftesnes bru Stedje X55 Statens vegvesen Region vest ønsker tilbud fra entreprenører med det faglige, tekniske og økonomiske grunnlag som er nødvendig for oppfylling av kontrakten. Videre kreves erfaring fra tilsvarende arbeider for utførelse av ovennevnte kontraktsarbeid i henhold til konkurransegrunnlaget. Det vises til utfyllende bestemmelser i konkurransegrunnlagets kap. B2. Tilbudskonferanse vil finne sted med møtested Nestangen, Sogndal Kl Tilbudsfrist utløper Kl Innlevering til: Statens vegvesen, Region vest med innleveringssted: Kontoradresse: Askedalen 4 Postadresse: 6863 Leikanger Tilbudsåpning vil finne sted: på Regionvegkontoret i Leikanger Kl Adresse: Askedalen 4, 6863 Leikanger Konkurransen skjer i henhold til lov om offentlige anskaffelser (LOV nr 69 med senere endringer, lo samt forskrift om offentlige anskaffelser (FOR nr 402 med senere endringer, fo. Følgende legges til grunn: Type anskaffelse: Bygg-/anleggsarbeider Over terskel: Iht foa 2-2 Anskaffelsesprosedyre: Åpen anbudskonkurranse Kriterier for valg av tilbud er gitt i konkurransegrunnlagets kap. B. Vedståelsesfristen utløper Alle henvendelser og spørsmål vedrørende konkurransegrunnlaget og/eller kontraktsarbeidet, rettes til: Navn og funksjon: Gunnar Solbakken, prosjektleder Postadresse: Askedalen 4, 6863 Sogndal Besøksadresse: Nestangen, 6856 Sogndal Telefon: E-post: gunnar.solbakken@vegvesen.no Statens vegvesen Region vest,

6 Statens vegvesen Region vest A3-1 Rv 5, Hp 08 Loftesnes bru Stedje X55 A Prosjektinformasjon A3 Orientering om prosjektet A Prosjektinformasjon A3 Orientering om prosjektet Innhold 1 Arbeidenes art og omfang Entrepriseform og kontraktstype Tidspunkt for igangsettelse og tidsfrister Avvik i kontraktens rammebetingelser Forskudd Byggherre og engasjerte rådgivere Byggherrens organisering av HMS-arbeidet Byggeplassens og anleggsområdets beliggenhet og adkomstmuligheter Andre entrepriser eller byggherrens egne arbeider Spesielle forhold Håndtering av svartlistearter... 3 Maldokumentversjon

7 Statens vegvesen Region vest A3-2 Rv 5, Hp 08 Loftesnes bru Stedje X55 A Prosjektinformasjon A3 Orientering om prosjektet Arbeidenes art og omfang Arbeidet omfatter bygging av ny nettverksbuebru over Loftesnessundet i Sogndal kommune. Lengde bru er 194 meter. Stålmengde ca tonn. 2 fundamenter i sjø med totalt 28 stålpeler. Overbygning med betongdekke. I tillegg omfatter arbeidene følgende: Utbedring av rv.5 mot Sogndal sentrum, ca. 170 meter. Ny rundkjøring med spesiell utforming pga. utfordrande grunnforhold. Fylling og plastring i sjø ved rundkjøring. Ca m³ Utbedring av fv. 55 fra rundkjøring mot Luster, ca. 160 meter. Utbedring av rv. 5 ved Loftesnes mot Kaupanger, ca. 270 meter. Nytt kryss til Loftesnes og Barsnes og tilpassing til lokalveger. Utfylling og opparbeiding av nytt landområde på Loftesnes, ca m³ Tilpassing og bygging av nye gangveier og fortau. Støyskjerm på Loftesnes ca. 100meter. Forsterking av eksisterende bru i byggeperioden. Riving av eksisterende bru etter at trafikk er ført over på ny bru. Fjerning av stålpeler fra prøvepeling. PROSJEKTET SKAL GJENNOMFØRES TEGNINGSBASERT. 2 Entrepriseform og kontraktstype Entrepriseform er utførelsesentreprise. Kontraktstype er enhetspriskontrakt. 3 Tidspunkt for igangsettelse og tidsfrister Arbeidet kan settes i gang når avtale er inngått og garantierklæring og kopi av forsikringsbevis er levert byggherren. Det vises for øvrig til utfyllende krav under punktene om kvalitetsplan, HMS og fremdriftsplan i kap. C. Frist for ferdigstillelse er Følgende delfrister gjelder: Gjelder for overføring av all trafikk til ny bru. Fra denne dato skal arbeidene med riving av eksisterende bru kunne starte. 4 Avvik i kontraktens rammebetingelser Hvis myndighetenes bevilgninger tilsier avvik i kontraktens utførelse, skal det forhandles om eventuelle økonomiske konsekvenser. Entreprenøren har ikke rett til å heve kontrakten ved mindre vesentlig endring av bevilgningstakt. 5 Forskudd Forskudd kan kreves utbetalt med 10 % av kontraktsbeløpet ekskl. merverdiavgift mot en av byggherren godkjent selvskyldnerkausjon fra bank, forsikringsselskap eller annen kredittinstitusjon. Maldokumentversjon

8 Statens vegvesen Region vest A3-3 Rv 5, Hp 08 Loftesnes bru Stedje X55 A Prosjektinformasjon A3 Orientering om prosjektet Forskudd tilbakebetales med 10 % av utført arbeid på avdragsnota. Selvskyldnerkausjonen tillates redusert i takt med tilbakebetaling av forskuddet. Det svares ikke renter av forskudd som er i samsvar med forutsetningene i konkurransegrunnlaget. 6 Byggherre og engasjerte rådgivere Byggherren er angitt i kap. A2, Innbydelse til anbudskonkurranse. Alle henvendelser mellom entreprenøren og byggherren skal gå gjennom byggherrens representant, dersom annet ikke er avtalt. Alle henvendelser mellom entreprenøren og byggherrens engasjerte rådgivere skal gå gjennom byggherrens representant, dersom annet ikke er tydelig bestemt. 7 Byggherrens organisering av HMS-arbeidet Byggherrens organisering av HMS-arbeidet er vist i plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA-planen). Denne planen finnes som del av konkurransegrunnlaget i kap. D2. 8 Byggeplassens og anleggsområdets beliggenhet og adkomstmuligheter Anleggsområdet ligger i Sogndal kommune mindre enn en kilometer øst for Sogndal sentrum. 9 Andre entrepriser eller byggherrens egne arbeider Mesta Drift har for tiden driftskontrakt for vegnettet i området. Sognekraft som netteier og Telenor via Eltel Networks AS har installasjoner i området. Nye installasjoner skal etableres i området. 10 Spesielle forhold 10.1 Håndtering av svartlistearter Det er utarbeidet rapport om fremmende skadelige arter. Denne er vedlagt konkurransegrunnlaget og entreprenøren må gjøre seg kjent med innholdet i rapporten. Maldokumentversjon

9 Statens vegvesen B1-1 B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B1 Konkurranseregler B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B1 Konkurranseregler Innhold 1 Alminnelige konkurranseregler Endringer og administrative bestemmelser Endelig frist for mottak av tilbud, 8-1 (1)c. / 17-1 (1) b Befaringer og konferanser Rettelse, supplering eller endring av konkurransegrunnlaget, 8-2 / Kostnader for utarbeidelse av tilbud Krav om skatteattest, 8-7 / 17-14, jf Krav om HMS-egenerklæring, 8-8 / 17-15, jf Tilbudets utforming, 11-2 / Språkkrav Avvik fra konkurransegrunnlaget, 11-3 / Tilbudsåpning, 11-7 / Tilbakemelding om firmakvalifisering og om hvem som skal tildeles kontrakt Avslutning av konkurransen, 13 / Oppdragsgiver riks- og fylkesveg. Klage til KOFA.... 4

10 Statens vegvesen B1-2 B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B1 Konkurranseregler Alminnelige konkurranseregler Lov om offentlige anskaffelser (LOV nr 69 med senere endringer, lo samt forskrift om offentlige anskaffelser (FOR nr 402 med senere endringer, fo gjelder. 2 Endringer og administrative bestemmelser Følgende tekster gjelder som tillegg til de korresponderende bestemmelsene i foa: 2.1 Endelig frist for mottak av tilbud, 8-1 (1)c. / 17-1 (1) b.2 Tilbud er rettidig levert dersom det er kommet fram til innleveringsstedet før tilbudsfristens utløp. 2.2 Befaringer og konferanser Befaringer og konferanser kan avholdes for å gi nærmere opplysninger om oppdraget. Til slike befaringer og konferanser innkalles samtlige som har fått tilgang til konkurransegrunnlaget av byggherren. Befaringer og konferanser skal holdes i tilstrekkelig tid før tilbudsfristens utløp. Referater distribueres uten ugrunnet opphold til samtlige som har fått tilgang til konkurransegrunnlaget. 2.3 Rettelse, supplering eller endring av konkurransegrunnlaget, 8-2 / 17-2 Det forutsettes at tilbyderen setter seg inn i forhold som kan ha betydning for oppdraget og den måte arbeidet tenkes gjennomført på. Han kan ikke senere gjøre gjeldende forhold han burde blitt oppmerksom på. Dersom en tilbyder oppdager mangler eller uklarheter i konkurransegrunnlaget som har betydning for prissettingen eller tidsfrister, plikter han umiddelbart å varsle byggherren om dette. I tilbudet skal det tas hensyn til alle utsendte endringer av konkurransegrunnlaget. Melding om endring skal sendes av byggherren i rimelig tid, og senest 1 uke, før tilbudsfristens utløp. 2.4 Kostnader for utarbeidelse av tilbud Kostnader for utarbeidelse av tilbudet bæres av tilbyder. 2.5 Krav om skatteattest, 8-7 / 17-14, jf 3-3 Samtlige norske tilbydere skal framlegge skatteattest for merverdiavgift og skatteattest for skatt i henhold til foa 8-7 / Tilsvarende skal samtlige utenlandske tilbydere med forretningsadresse i andre EØS-land framlegge skatteattest for merverdiavgift og skatteattest for skatt. foa 8-7 / gjelder tilsvarende. Dersom tilbyderens hjemstat ikke utsteder slike attester, kan de erstattes av en erklæring fra en retts- eller forvaltningsmyndighet i hjemstaten eller nåværende oppholdsstat.

11 Statens vegvesen B1-3 B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B1 Konkurranseregler Det skal følge med en norsk oversettelse av alle slike attester og/eller erklæringer. 2.6 Krav om HMS-egenerklæring, 8-8 / 17-15, jf 3-4 Tilbydere skal fremlegge HMS-egenerklæring i henhold til foa 8-8 / 17-15, jf 3-4. Erklæringen skal være utformet på norsk. Skjema for HMS-egenerklæring inngår i konkurransegrunnlaget som henvisning til foa, Vedlegg 2, og erklæringen vedlegges tilbudet i henhold til kap. E2 i konkurransegrunnlaget. 2.7 Tilbudets utforming, 11-2 / 20-2 Telefaks, e-post eller annen form for automatisk/elektronisk dokumentoverføring aksepteres ikke som tilbud. Enhetspriser m.v. kan leveres på papir som egen data-utskrift såfremt entreprenøren ikke foretar endringer av poster og mengder i strid med konkurransegrunnlaget inklusive addenda, og under forutsetning av at kap. E5 Tilbudsskjema er fullstendig utfylt. Data om enhetspriser m.v. på elektronisk middel (CD m.v.) erstatter ikke tilbudet, og ved eventuelle uoverensstemmelser gjelder det skrevne tilbudet. 2.8 Språkkrav Tilbud med tilhørende dokumenter skal utformes på norsk. 2.9 Avvik fra konkurransegrunnlaget, 11-3 / 20-3 Eventuelle forbehold skal framgå uttrykkelig av tilbudsbrevet, og skal så vidt mulig prissettes. Forbehold som ikke er prissatt, vil bli kostnadsmessig (eventuelt skjønnsmessig) vurdert av byggherren i forbindelse med valg av tilbud Tilbudsåpning, 11-7 / 20-7 Tilbudsåpning skjer i møte som ledes av byggherren eller hans representant. Samtlige tilbydere har adgang til møtet. Fra hvert tilbud som åpnes, oppleses tilbyderens navn, tilbudets totalsum og eventuell tilbudt leveringstid. Det føres møteprotokoll hvor de samme data innføres. Avskrift av den fullstendige protokoll sendes samtlige tilbydere innen 6 dager etter tilbudsåpningen. Dersom kontrollregning gir større endringer av tilbudssummen, kan også den korrigerte protokoll sendes ut Tilbakemelding om firmakvalifisering og om hvem som skal tildeles kontrakt Når byggherren har foretatt firmakvalifisering etter kap. B2 vil byggherren så snart som mulig etter at anbudskonkurransen er avgjort, gi tilbakemelding til den enkelte tilbyder om hvordan han er vurdert.

12 Statens vegvesen B1-4 B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B1 Konkurranseregler Alle tilbydere vil få tilsendt en begrunnet beslutning om hvem som skal tildeles kontrakt og med en angitt frist til å klage Avslutning av konkurransen, 13 / 22 Innsendte tilbud vil ikke bli returnert Oppdragsgiver riks- og fylkesveg. Klage til KOFA. For klage som gjelder riksveg og som bringes inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) er Vegdirektoratet rett innklaget. For klage som gjelder fylkesveg og som bringes inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) er aktuell fylkeskommune rett innklaget. I en kontrakt som omfatter både riksveg og fylkesveg, evt. fylkesveger i flere fylkeskommuner, vil både Vegdirektoratet i riksvegsammenheng og aktuelle fylkeskommuner i fylkesvegsammenheng være rett innklaget. For øvrig vises til kap. A3.

13 Statens vegvesen Region vest B2-1 Rv 5, Hp 08 Loftesnes bru Stedje X55 B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B2 Krav til tilbyders kvalifikasjoner B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B2 Krav til tilbyders kvalifikasjoner Innhold 0 Generelt HMS-egenerklæring Skatteattester Arbeidsfelleskap: forpliktelseserklæring Krav til kvalifikasjoner Erfaring Erfaringer fra tilsvarende arbeider. Referanseprosjekter Byggherrers erfaringer. Referanseprosjekter HMS Ulykkesfrekvens (H1-verdi) Økonomisk situasjon Egenkapital. Soliditet Gjennomføringsevne Tilbyders omsetning Nøkkelpersoners kompetanse Organisering Øvrige kvalifikasjonskrav... 4 Maldokumentversjon

14 Statens vegvesen Region vest B2-2 Rv 5, Hp 08 Loftesnes bru Stedje X55 B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B2 Krav til tilbyders kvalifikasjoner Generelt Generelt kreves at tilbyder er kvalifisert for å utføre de arbeider det gis tilbud på. Tilbyder skal ha nødvendig kompetanse og erfaring, både teknisk, faglig, organisasjonsmessig og administrativt. Opplysninger om tilbyder skal gis på svarskjema i kap. E2. Det er viktig for bedømmelsen at opplysningene og dokumentasjonen er korrekt og fullstendig. Dersom tilbyder er et arbeidsfellesskap (leverandørgruppe), skal det med tilbudet følge en erklæring om solidarisk ansvar overfor byggherre og tredjemann, jf. pkt. 3 nedenfor, samt en redegjørelse for foretaksform og sammensetning av arbeidsfellesskapet inkludert deltagernes organisasjonsnummer. Tilbyder må da sørge for å dokumentere hvordan kompetansekravene skal oppfylles av deltakerne. Videre skal hvert enkelt deltakende firma i arbeidsfellesskapet gi slike opplysninger om sitt firma som er krevd i konkurransegrunnlaget. Arbeidsfellesskap vil bli vurdert under ett for alle kvalifikasjonskrav unntatt HMS og egenkapital. For HMS og egenkapital vurderes hver enkelt deltager individuelt. Vi gjør oppmerksom på at byggherren kan innhente opplysninger fra Brønnøysundregistrene og fra oppgitte referanser. Dersom det er gitt opplysninger som er grovt feilaktige, kan dette medføre avvisning, jf. forskrift om offentlige anskaffelser (fo (2)g og (2)g. Opplysningene blir skjønnsmessig vurdert. Byggherren vil også legge vekt på opplysninger fra egne evalueringer av tilbyder. Tilbyder som ikke tilfredsstiller byggherrens krav til kvalifikasjoner vil bli avvist, jf. foa 8-4 og Hvert enkelt krav må tilfredsstilles. Hvert krav som ikke tilfredsstilles vil medføre at tilbyder avvises. Grunnlaget for byggherrens vurderinger av om krav er oppfylt er den dokumentasjon som følger med tilbudet. Manglende eller utilstrekkelig dokumentasjon på ett eller flere kriterier kan medføre at tilbudet blir avvist. 1 HMS-egenerklæring Med tilbud skal følge HMS-egenerklæring, jf. foa 8-8 (1), evt (1). 2 Skatteattester Med tilbud skal følge skatteattester for merverdiavgift og skatt, ikke eldre enn 6 måneder. Jf. foa 8-7, evt Arbeidsfelleskap: forpliktelseserklæring Dersom tilbyder er et arbeidsfellesskap (leverandørgruppe), skal det med tilbudet følge en erklæring om solidarisk ansvar overfor byggherre og tredjemann. Det skal også gis en redegjørelse for foretaksform og sammensetning av arbeidsfellesskapet inkl. deltagernes organisasjonsnummer. Maldokumentversjon

15 Statens vegvesen Region vest B2-3 Rv 5, Hp 08 Loftesnes bru Stedje X55 B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B2 Krav til tilbyders kvalifikasjoner Krav til kvalifikasjoner 4.1 Erfaring Tilbyder som er nyetablert firma og som ikke kan framlegge referanser, må være særlig nøye med å sannsynliggjøre at han har forutsetninger for å gjennomføre kontrakten. Tilbyder skal redegjøre for selskapsdannelsen og ansattes kompetanse. Planlagt organisasjon for oppdraget og CV for nøkkelpersoner i prosjektorganisasjonen er særlig viktig. Dette gjelder også for firma som fusjonerer eller kjøpes opp av annet firma mens tilbudsbehandling pågår Erfaringer fra tilsvarende arbeider. Referanseprosjekter Tilbyder skal ha erfaring fra arbeid av samme art og vanskelighetsgrad. Dokumentasjonskrav: Opplysninger om slike skal følge tilbud. Jf. kap. E2, pkt , skjema E Byggherrers erfaringer. Referanseprosjekter Statens vegvesens og andre byggherrers erfaringer med tilbyder vil bli vurdert. Det kreves at tilbyder kan vise til referanser til relevante kontrakter som han selv har gjennomført på tilfredsstillende måte. Forhold som vil bli vurdert er knyttet til bl. a.: dokumentasjon av utført kvalitet oppfyllelse av kontrakter etterlevelse av bestemmelser og rutiner for HMS etterlevelse av bestemmelser for lønns- og arbeidsvilkår overholdelse av frister oppfølging i reklamasjonstiden Dokumentasjonskrav: Opplysninger om oppdrag tilbyder har hatt i løpet av de siste årene, med navn på referanser hos oppdragsgiver, skal følge tilbud. Jf. kap. E2, pkt , skjema E Eventuelle evalueringsskjema fra tidligere utførte entrepriser kan også være med i grunnlaget for vurderingene. 4.2 HMS Ulykkesfrekvens (H1-verdi) Dersom tilbyder er arbeidsfellesskap (leverandørgruppe), gjelder kravene for hver enkelt av deltakerne. Maldokumentversjon

16 Statens vegvesen Region vest B2-4 Rv 5, Hp 08 Loftesnes bru Stedje X55 B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B2 Krav til tilbyders kvalifikasjoner H1-verdien er definert som antall arbeidsulykker med fravær i forhold til utførte timeverk multiplisert med Gjennomsnittet av H1-verdi for de siste tre år bør være lavere enn 10 Jf. kap. E2, pkt , skjema E Dersom H1-verdien er høyere enn dette, skal det redegjøres for utviklingstendensen for H1-verdien og eventuelt F-verdien, som vil uttrykke alvorligheten i eventuell høy H1- verdi. Videre skal det med tilbud følge redegjørelse for om det er iverksatt forbedringstiltak, og i så fall også dokumentasjon av effekten av disse. 4.3 Økonomisk situasjon Egenkapital. Soliditet Det kreves at tilbyders egenkapital er positiv. Dersom tilbyder er arbeidsfellesskap (leverandørgruppe), gjelder kravet for hver enkelt av deltakerne. Dokumentasjonskrav: Dokumentasjon av egenkapital skal følge tilbud. Jf. kap. E2, pkt , skjema E Dokumentasjon av eventuelle vesentlige endringer i tilbyders egenkapital og soliditet i forhold til siste revisorbekreftede regnskap skal følge tilbud. 4.4 Gjennomføringsevne Det vil bli gjort en samlet vurdering for de krav som er stilt under dette kriteriet gjennomføringsevne Tilbyders omsetning Tilbyders gjennomsnittlige årlige omsetning bør være minst like stor som den årsomsetning kontrakten vil generere. Dokumentasjonskrav: Dokumentasjon av omsetning de siste tre årene skal følge tilbud. Jf. kap. E2, pkt , skjema E Nøkkelpersoners kompetanse Organisering 4.5 Øvrige kvalifikasjonskrav Maldokumentversjon

17 Statens vegvesen Region vest B3-1 Rv 5, Hp 08 Loftesnes bru Stedje X55 B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B3 Krav til tilbud og spesielle konkurranseregler B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B3 Krav til tilbud og spesielle konkurranseregler Innhold 1 Bruk av tekniske spesifikasjoner, foa 8-3 / Utlevering av konkurransegrunnlaget Levering av tilbud Alternative tilbud, foa Grunnlag for tildeling av kontrakt, foa Tilbudets utforming Taktisk prising... 3 Maldokumentversjon

18 Statens vegvesen Region vest B3-2 Rv 5, Hp 08 Loftesnes bru Stedje X55 B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B3 Krav til tilbud og spesielle konkurranseregler Bruk av tekniske spesifikasjoner, foa 8-3 / 17-3 Som teknisk beskrivelse gjelder Prosesskode 1, Standard beskrivelsestekster for vegkontrakter og Prosesskode 2, Standard beskrivelsestekster for bruer og kaier, eventuelt spesiell teknisk beskrivelse. NS 3420 gjelder bare i den utstrekning dette fremgår av konkurransegrunnlaget. 2 Utlevering av konkurransegrunnlaget De som tilbudsinnbydelsen er rettet til, skal få utlevert det antall eksemplarer av konkurransegrunnlaget eller deler av dette som er nødvendig for å gi tilbud og innhente tilbud fra underentreprenører. Mengdefortegnelsen (prosess-sted-element) blir i tillegg utlevert på CD eller annet elektronisk middel som *.xml-fil iht. NS3459 utg. 3. Følgende data leveres på CD, prosjekthotell eller annet elektronisk middel: Grunnlagsdata Prosjektert grunnlag (modeller og tegninger) Utsettingsdata (eget datasett for tegningsbaserte prosjekter, stikningsdata inngår i fagmodellene for modellbaserte prosjekter) Se A1 Dokumentliste for informasjon om hvilke datafiler som leveres med konkurransegrunnlaget. 3 Levering av tilbud Tilbud gis på tilbudsskjema, vedlagt dokumentasjon i henhold til kap. E1, eventuelt supplert med forpliktende tilbudsbrev. Tilbud skal være datert og underskrevet. Tilbudet leveres i lukket konvolutt merket "Tilbud 2015 / " 4 Alternative tilbud, foa 20-4 Alternative tilbud er å forstå som tilbud på alternative tekniske løsninger. 5 Grunnlag for tildeling av kontrakt, foa 22-2 Tildeling av kontrakt skjer på grunnlag av laveste pris. Det er ikke anledning til å gi alternative tilbud. 6 Tilbudets utforming Der byggherren har levert ut konkurransegrunnlaget på *.xml-fil iht. NS 3459 utg. 3, bør entreprenøren med tilbudet levere tilsvarende priset mengdefortegnelse på CD, som NS 3459 utg. 3 fil i tillegg til utfylt/utskrevet mengdefortegnelse på papir. Maldokumentversjon

19 Statens vegvesen Region vest B3-3 Rv 5, Hp 08 Loftesnes bru Stedje X55 B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B3 Krav til tilbud og spesielle konkurranseregler Taktisk prising Tilbud skal prises i henhold til de retningslinjer som fremgår av kontrakten, jf. håndbok 025 kapittel 4.3. Tilbud kan bli avvist når det er åpenbart misforhold mellom enhetspris og det enhetsprisen skal dekke, slik at prisene ikke gjenspeiler de faktiske kostnadene. Forhold som vil bli vurdert er om prisingen er gitt på en slik måte at mulighetene for å anvende dem generelt innenfor kontrakten er sterkt begrenset, eller det hindrer byggherren i å foreta optimale valg påvirker det forholdsmessige vederlag for tilført verdi på en uheldig måte bryter med intensjonen med enhetspriser i kontrakten i sum gir feilaktig bilde av tilbudet i sammenlikning med andre tilbud vil kunne påvirke kontraktssamarbeidet mellom partene på en negativ måte Særskilt om prising av tilrigging Post for tilrigging, prosess skal være maksimum kroner. Dersom denne posten er priset høyere vil tilbudet bli avvist. Særskilt om timepriser for mannskap og maskiner Timepris for mannskap og maskiner (se kap. E4) blir vurdert på samme måte som øvrige enhetspriser. Maldokumentversjon

20 Statens vegvesen C1-1 C Kontraktsbestemmelser C1 Alminnelige kontraktsbestemmelser C Kontraktsbestemmelser C1 Alminnelige kontraktsbestemmelser Som alminnelige kontraktsbestemmelser gjelder NS 8406:2009 Forenklet norsk bygge- og anleggskontrakt.

21 Statens vegvesen C2-1 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Innhold 1 Definisjoner Kontraktssum (se NS 8406 pkt. 2) Underentreprenør, underleverandør, innleid og utsendt arbeidstaker Kontraktsdokumenter (se NS 8406 pkt. 4) Opplysninger gitt i tilbudet Myndighetskrav. Arbeidskraft Bruk av innleid arbeidskraft (foa 3-11, (4)) Anvendt arbeidskraft Lønns- og arbeidsvilkår Rapportering i samsvar med ligningsloven Personell Språkkrav Byggemøter (se NS 8406 pkt. 6) Oppstartmøte med tilhørende samhandlingsprosess Samarbeidsmøter Møter, faglige samlinger og kurs Varsler (se NS 8406 pkt. 7) Sikkerhetsstillelse (se NS 8406 pkt. 8) Forsikring (se NS 8406 pkt. 9) Kvalitetssikring (se NS 8406 pkt. 11) Generelle krav Kvalitetsplan Dokumentasjon Bruk av underentreprenør (se NS 8406 pkt. 12) Lærlinger Priser (se NS 8406 pkt. 23) Basis for priser i kontrakten (se NS 8406 pkt. 23) Fakturering og betaling (se NS 8406 pkt. 23.3) Regningsarbeider (se NS 8406 pkt. 23.4) Parter i tvister (se NS 8406 pkt. 31) Tillatelser, løyver og dispensasjoner Midlertidige avtaler med grunneiere Uttalelser til media Registrering i datasystem Helse, miljø og sikkerhet (HMS) - generelt Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø - SHA-plan Identitetskort og føring av oversiktsliste Opplæring og kompetanse Arbeidstid Risikovurdering Arbeidsvarsling Personlig verneutstyr Kjemiske produkter... 18

22 Statens vegvesen C2-2 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Orden, renhold og sikring av arbeidsstedet Vernerunder, kontrollrutiner og merking Ytre miljø Plan for ytre miljø - YM-plan Hensyn til omgivelsene Trematerialer Avfallshåndtering Gjenbruk av materialer Rapportering, dokumentasjon og sanksjoner for SHA og YM Plan for håndtering av uønskede hendelser Rapportering og varsling av ulykker, brann, forurensning og andre uønskede hendelser Dokumentasjon Avviksbehandling, rapportering og debrifing Byggherrens sanksjonsrett... 23

23 Statens vegvesen C2-3 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Definisjoner 1.1 Kontraktssum (se NS 8406 pkt. 2) Kontraktssum defineres eksklusiv merverdiavgift. 1.2 Underentreprenør, underleverandør, innleid og utsendt arbeidstaker Underentreprenør: Entreprenør som har påtatt seg utførelsen av en del av de forpliktelser som omfattes av hovedentreprenørens kontrakt med byggherren. Underleverandør: Leverandør som har påtatt seg leveransen av en del av de forpliktelser som omfattes av hovedentreprenørens kontrakt med byggherren, og behandles kontraktsmessig på samme måte som underentreprenør. Innleid arbeidstaker: Arbeidstaker som er stilt til disposisjon for oppdragsgiver, uten selvstendig ansvar for det utførte arbeidet. Utsendt arbeidstaker: Arbeidstaker som i et begrenset tidsrom arbeider i et annet land enn det arbeidsforholdet vanligvis er knyttet til, jf. aml Kontraktsdokumenter (se NS 8406 pkt. 4) Er det motstrid mellom bestemmelser i de enkelte dokumentene nevnt i kap. NS 8406 pkt. 4, går spesielle bestemmelser foran generelle bestemmelser, og bestemmelser utarbeidet særskilt for kontrakten, foran standardiserte bestemmelser. 3 Opplysninger gitt i tilbudet Opplysninger gitt av entreprenøren i tilbudet, og som er grunnlag for byggherrens vurdering av kvalifikasjoner og grunnlag for byggherrens vurdering av tilbudet iht fastsatte tildelingskriterier er forpliktende for entreprenøren. Dette innebærer bl.a. at i gjennomføringsfasen forutsettes personer som er oppgitt eller personer med minst tilsvarende erfaring og kompetanse, å ha de roller som fremgår av oversikt over tilbudte kvalifikasjoner. Videre legges entreprenørens opplysninger iht fastsatte tildelingskriterier til grunn som premisser for utførelsen. 4 Myndighetskrav. Arbeidskraft. 4.1 Bruk av innleid arbeidskraft (foa 3-11, (4)) Arbeidet skal utføres av entreprenøren og dennes ansatte i tjenesteforhold. Deler av arbeidet kan utføres av underentreprenører og/eller innleid arbeidskraft. Kap. NS 8406 pkt. 12, som gjelder bruk av underentreprenør, gjøres gjeldende også for bruk av innleid arbeidskraft.

24 Statens vegvesen C2-4 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Anvendt arbeidskraft Entreprenøren skal til enhver tid kunne dokumentere at den anvendte arbeidskraft oppfyller kontraktens bestemmelser. Alle avtaler med de som utfører arbeid på kontrakten, skal inneholde bestemmelser om arbeidets utførelse, forhold på arbeidsstedet og utførelse ved underentreprise som anvendt i denne kontrakten. Byggherren kan kreve dagmulkt dersom entreprenøren selv eller noen av hans underentreprenører anvender arbeidskraft som er ulovlig eller som ikke oppfyller kravene i kontrakten, og forholdet ikke er blitt rettet innen en frist gitt ved skriftlig varsel fra byggherren. Mulkten løper fra fristens utløp til forholdets opphør. Mulkten skal utgjøre 1 promille av kontraktssummen, men ikke mindre enn kroner pr hverdag. Dersom iverksettelse av dagmulkt ikke fører til retting av forholdet, kan byggherren heve kontrakten. Heving av kontrakten gir byggherren anledning til å utelukke entreprenøren og eventuelt underentreprenør fra å delta i oppdrag for Statens vegvesen for inntil ett år. Der entreprenøren er et arbeidsfellesskap (leverandørgruppe) gjelder utelukkelsen begge deltagerne, eller alle der det er flere enn to. 4.3 Lønns- og arbeidsvilkår Entreprenøren skal sørge for at ansatte, innleide arbeidstakere og utsendte arbeidstakere i egen og eventuelle underentreprenørers organisasjon, som direkte medvirker til å oppfylle kontrakten, har lønns- og arbeidsvilkår i samsvar med denne bestemmelse. Bestemmelsen gjelder for arbeider som utføres i Norge. På områder dekket av forskrift om allmenngjort tariffavtale skal entreprenøren ha lønns- og arbeidsvilkår i samsvar med gjeldende forskrifter. På områder som ikke er dekket av forskrift om allmenngjort tariffavtale, skal entreprenøren ha lønns- og arbeidsvilkår i henhold til gjeldende landsomfattende tariffavtale for den aktuelle bransje. Med lønns- og arbeidsvilkår menes i denne sammenheng bestemmelser om minste arbeidstid, lønn, herunder overtidstillegg, skift- og turnustillegg og ulempetillegg, og dekning av utgifter til reise, kost og losji, i den grad slike bestemmelser følger av tariffavtalen. Byggherren har adgang til å føre tilsyn og kontroll med entreprenøren og skal gis adgang til innsyn i nødvendige dokumenter for å påse at kontraktens krav til lønns- og arbeidsvilkår er oppfylt. Herunder plikter entreprenøren på forespørsel å gi byggherren kopi av ansettelseskontrakter til de arbeidstakerne som direkte medvirker til å oppfylle kontrakten, deres lønnsslipper og timelister, samt dokumentasjon på ordnede boforhold for dem. I tillegg kan byggherren kreve å få adgang til lokaler som benyttes til innkvartering av ansatte. Byggherrens rett til dokumentasjon og inspeksjon skal også gjelde overfor underentreprenører, innleide arbeidstakere og utsendte arbeidstakere. Entreprenøren skal videreføre bestemmelsene overfor underentreprenører, innleide arbeidstakere og utsendte arbeidstakere. Entreprenøren skal gjennomføre nødvendige

25 Statens vegvesen C2-5 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen kontroller av underentreprenører, innleide arbeidstakere og utsendte arbeidstakere. Entreprenøren skal dokumentere resultatet av kontrollene, og oversende dokumentasjonen til byggherren. På byggherrens forlangende skal entreprenøren gjennomføre nærmere spesifiserte kontroller av underentreprenører, innleide arbeidstakere og utsendte arbeidstakere. Byggherrens økonomiske krav knyttet til entreprenørens kontraktsbrudd, jf. NS 8406 pkt siste avsnitt, begrenses ikke til kontraktens gjenstand, men omfatter også brudd på kontraktsbestemmelser knyttet til lønns- og arbeidsvilkår. Dersom entreprenøren eller underentreprenører ikke etterlever bestemmelsene om lønnsog arbeidsvilkår, kan byggherren iverksette følgende tiltak: 1. Stanse arbeidet inntil forholdet er brakt i orden. Dette gir ikke entreprenøren rett til godtgjørelse for de merkostnader dette måtte påføre ham. 2. Holde tilbake et beløp som tilsvarer 2 ganger entreprenørens antatte besparelse, til det er dokumentert at forholdet er brakt i orden. 3. Fastsette kort frist for å bringe forholdet i samsvar med kontraktsbestemmelsene. 4. Dersom entreprenøren ikke har rettet opp forholdet innen en gitt tidsfrist, kan byggherren heve kontrakten. Ved gjentatte brudd på kontraktsbestemmelsene om lønns- og arbeidsvilkår kan entreprenøren bli utelukket fra fremtidige kontrakter med Statens vegvesen. Der entreprenøren er et arbeidsfellesskap (leverandørgruppe) gjelder utelukkelsen begge deltagerne eller alle der det er flere enn to. 4.4 Rapportering i samsvar med ligningsloven 5-6 Entreprenøren skal snarest og senest 14 dager etter at arbeidet er påbegynt dokumentere overfor byggherren at ligningslovens krav til rapportering av oppdragstakere er oppfylt. Opplysningene oversendes ligningsmyndighetene, med kopi til byggherren, på rapporteringsskjemaet RF 1199, del 2 fra Sentralskattekontoret for utenlandssaker. Ved endringer av opplysninger i skjema RF 1199, del 2 i løpet av kontraktstiden, skal entreprenøren sende inn oppdaterte opplysninger til Sentralskattekontoret, med kopi til byggherren. For underentreprenører i alle ledd skal entreprenøren snarest og senest innen 14 dager etter at den aktuelle leveranse eller underentreprenørens arbeide er påbegynt, dokumentere overfor byggherren at ligningslovens krav til rapportering av oppdrag og oppdragstakere er oppfylt. Opplysningene oversendes ligningsmyndighetene på den til enhver tid fastsatte rapporteringsmåte. Entreprenøren forplikter seg til å holde byggherren skadesløs for ethvert krav eller annen sanksjon pålagt av ligningsmyndighetene og som er foranlediget av entreprenørens eller noen av hans kontraktsmedhjelperes brudd på noen bestemmelse gitt i ligningsloven og tilhørende forskrifter.

26 Statens vegvesen C2-6 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Byggherren har rett til å holde tilbake deler av kontraktssummen som følge av forhold nevnt under dette punkt, i henhold til bestemmelser for dette i kap. NS 8406 pkt Fakturering og betaling. 5 Personell Entreprenøren skal informere byggherren om utpeking, utskifting eller forflytting av personer som er tillagt viktige funksjoner i kontraktsarbeidet. Byggherren kan, hvis det foreligger saklig grunn, nekte entreprenøren å benytte angitte personer i de aktuelle stillingene eller be om at personene blir skiftet ut. Omkostningene ved dette skal bæres av entreprenøren. Entreprenøren skal på egen bekostning sørge for utskiftning av personell som opptrer på klanderverdig måte eller viser seg uegnet til å utføre sine arbeidsoppgaver. Entreprenørens egne ansatte som inngår i oversiktslistene, jf. pkt. 27.2, skal utføre minst 25 % av timeverkene i kontraktsarbeidet regnet totalt i utførelsestiden. Der entreprenøren er et arbeidsfellesskap (leverandørgruppe) regnes kravet om 25 % av timeverkene samlet for deltakerne. Person(er) med det daglige administrative ansvaret og gjennomføringsansvar for kontrakten skal være ansatt hos entreprenøren. Dersom ikke kravet til andel egne ansatte er oppfylt ved overtakelse, reduseres vederlaget i sluttoppgjøret med 2,5 % av kontraktssummen, begrenset oppad til 25 mill. kroner eks. mva. 6 Språkkrav All formell kommunikasjon under gjennomføring av kontrakten skal skje på norsk. Det kreves at minst en av arbeidstakerne på det enkelte arbeidslag kan kommunisere slik at vedkommende forstår og kan gjøre seg forstått på norsk i tillegg til eventuelle andre språk hos øvrige medarbeidere på arbeidslaget. Tilsvarende gjelder også for de som utfører arbeid alene på arbeidsstedet. Alle som arbeider med trafikkdirigering skal kunne kommunisere på norsk. I den grad vernerunder gjennomføres på annet språk enn norsk, skal entreprenøren oversende norsk oversettelse av referatet til byggherren. 7 Byggemøter (se NS 8406 pkt. 6) Byggemøter holdes vanligvis hver 14. dag under ledelse av byggherren. Byggherren fører referat fra byggemøter. Referatet sendes i god tid før neste møte, men aldri senere enn 5 hverdager etter avholdt møte, til de øvrige møtedeltagerne og til partenes representanter. Eventuelle innsigelser mot referatet må fremkomme uten ugrunnet opphold, senest i første ordinære byggemøte etter at referatet er mottatt.

27 Statens vegvesen C2-7 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Oppstartmøte med tilhørende samhandlingsprosess Det skal som samarbeidsfremmende tiltak avholdes oppstartmøte og gjennomføres en samhandlingsprosess. Partene skal sette av tilstrekkelig tid til dette. Samhandlingsprosessen skal hovedsakelig gjennomføres før arbeidene igangsettes. Samhandlingsprosessen skal som minimum omfatte: Oppstartsmøte for at partene kan bli kjent med hverandre og med prosjektet Redegjørelse om prosjektets overordnede hensikt og bakgrunn Gjennomgåelse og felles forståelse av kontraktsarbeidet, eksempelvis arbeidsoperasjoner, kvalitet og utfordringer Utvikling av samhandlingsprosedyrer, med krav og forventninger til partene Utarbeiding av prosedyrer for involvering av alle aktører (inkludert rådgivere, underentreprenører, m. fl.) Gjennomgåelse av entreprenørens rutiner for egen aksept av underentreprenør Gjennomgåelse av organisering, roller, fullmakter og ansvar Gjennomgåelse av prosedyrer for tvisteløsning Gjennomgåelse av kvalitetsplaner og prosedyrer for kvalitetssikring, sikkerhet/helse/arbeidsmiljø (SHA) og ytre miljø (YM) Gjennomgåelse av rutiner og krav til dokumentasjon, rapportering, etc. Gjennomgåelse av hvordan arbeidet tenkes gjennomført Utvikling av god kommunikasjon med åpenhjertige og gjensidige tilbakemeldinger Gjennomgåelse av planlagt fremdrift Analyse og fastsettelse av konkrete utviklingsmuligheter og utviklingsmål. Dette skal gjennomføres uten at fordeling av ansvar og risiko i kontrakten endres i forhold til konkurransegrunnlaget. Underentreprenører som det er inngått avtale med når samhandlingsprosessen gjennomføres, skal delta i denne. Entreprenøren må i forbindelse med samhandlingen påregne deltakelse på separate møter med andre entreprenører i området i den grad arbeider må koordineres. For å dokumentere partenes enighet om gode og tjenlige rutiner for gjennomføring av kontraktsarbeidene, utarbeider byggherren skriftlig oppsummering som undertegnes av partene ved avslutning av samhandlingsprosessen. Samhandlingsdokumentet skal forankres i første byggemøte og senere være tema på samtlige byggemøter. Dokumentet suppleres og oppdateres ved behov etter at arbeidene er igangsatt. Dokumentet skal forelegges og aksepteres av senere valgte underentreprenører og innleide arbeidstakere som forutsetning for deres engasjement i gjennomføringen av kontraktsarbeidene.

28 Statens vegvesen C2-8 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Samarbeidsmøter Samarbeidsmøter skal holdes to ganger pr år. I tillegg skal det holdes samarbeidsmøte når en av partene ber om at møte holdes. Første møte skal holdes innen en måned etter oppstart av kontraktsarbeidet. Hvis en av partene ber om det, skal representanter fra byggherrens og entreprenørens ledelse delta, i tillegg til partenes stedlige ledelse. Samarbeidsmøtene skal inneholde en evalueringsprosess hvor partene evaluerer hverandre verbalt og skriftlig. Det skal drøftes forslag til forbedringer vedrørende samarbeidsform, samt søke å løse eventuelle kontraktsmessige problemer. Underentreprenører som er engasjert ved tidspunkt for samarbeidsmøter, skal delta på møtet. Samarbeidsmøtet kan utvides med fagpersoner, eventuelt kan partene bli enige om at et engere utvalg legger fram uforbindtlig forslag for partene til løsning av konflikt. 10 Møter, faglige samlinger og kurs Entreprenøren skal gjennomføre og delta på faglige møter og kurs som bestemt i kontrakten. I tillegg kan entreprenør og byggherre i samarbeid arrangere faglige samlinger. Er ikke annet avtalt, dekker entreprenøren alle egne kostnader ved deltagelse på kurs, møter og samlinger. 11 Varsler (se NS 8406 pkt. 7) Ved varsler skal det tas hensyn til hvor tidlig varselet bør være for at den annen part best mulig skal kunne ivareta sine interesser. Varselet skal også ha et slikt innhold at den annen parts interesser blir best mulig ivaretatt. Varsel fra entreprenøren skal inneholde entydig merking, entreprenørens beskrivelse av avvik, entreprenørens dato og underskrift, samt rubrikker for byggherrens dato og underskrift for mottak, byggherrens kommentar, byggherrens dato og underskrift ved retur av kommentar til entreprenør. 12 Sikkerhetsstillelse (se NS 8406 pkt. 8) Sikkerhet skal stilles av bank, forsikringsselskap eller annen kredittinstitusjon som godkjennes av byggherren. Som sikkerhet aksepteres også garantibeløpet plassert på sperret konto til fordel for byggherren. Renter tilfaller entreprenøren. For arbeidsfellesskap skal sikkerhet stilles på vegne av arbeidsfellesskapet, ikke de enkelte deltakende firmaer. Entreprenøren skal levere byggherren dokumentasjon på sikkerhetsstillelsen før kontraktsarbeidenes start og ikke senere enn 28 dager etter at kontrakt er inngått. Byggherren stiller ikke sikkerhet.

29 Statens vegvesen C2-9 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Forsikring (se NS 8406 pkt. 9) Entreprenøren skal levere byggherren kopi av forsikringsbevis før kontraktsarbeidenes start og ikke senere enn 28 dager etter at kontrakt er inngått. Byggherren skal oppdateres med kopi ved endringer og fornyelse av forsikringsbevis. 14 Kvalitetssikring (se NS 8406 pkt. 11) 14.1 Generelle krav Entreprenøren skal utarbeide en kontraktsspesifikk kvalitetsplan som beskriver prosesser, prosedyrer og tilhørende ressurser som skal anvendes av hvem og når for å oppfylle kravene i kontrakten Kvalitetsplan Entreprenøren skal overlevere kvalitetsplan til byggherren før arbeidet starter. Byggherren kan nekte oppstart av aktiviteter hvor ikke tilstrekkelig arbeidsprosedyre eller arbeidsbeskrivelse foreligger, eller hvor entreprenøren ikke etterlever kontraktens krav til kvalitetssikring. Kvalitetsplanen skal vise entreprenørens systematiske ivaretakelse både av kvalitet og HMS. Kvalitetsplanen skal dekke alle arbeidsoperasjoner og minst inneholde følgende: Organisasjonsplan Kontrollplan Organisasjonsplan skal gi oversikt over nøkkelpersoner på kontrakten samt kort stillingsbeskrivelse for lederfunksjonene, deres ansvar, og fullmakter og formelle kontaktlinjer. Kontrollplan skal omfatte prosesser for overvåking, måling, analyse og forbedring som er nødvendig for å bevise overensstemmelse for produktet å sørge for overensstemmelse for systemet for kvalitetssikring kontinuerlig å forbedre virkningen av systemet for kvalitetssikring Kontrollplan for arbeidene skal minimum vise prosess/arbeidsoperasjon, kontraktsmengde, prøveomfang, krav/toleranser og ansvarlig for kontrollen. Kontrollplanen skal videre inneholde rubrikker for kontrollresultat og godkjenning/utsjekking for de enkelte prosessene, henvisning til avviksmeldingsnummer samt merknader. Arbeidsprosedyrer Avviksbehandling Arbeidsprosedyrer skal dokumentere at arbeidsoperasjonene er gjennomtenkt og planlagt slik at alle kvalitetskrav kan overholdes. Det skal etableres prosedyre for avviksbehandling.

30 Statens vegvesen C2-10 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Avviksbehandlingen skal sikre kontinuerlig forbedring gjennom korrigerende og forebyggende tiltak, sikre overensstemmelse med krav og byggherrens aksept ved utbedring av avviket, samt dokumentere eventuelle endringer i forhold til planene. Dokumentbehandling Entreprenøren skal ha et system for dokumentbehandling som sikrer at alle nødvendige opplysninger tilflyter rette vedkommende. Det skal kunne dokumenteres/kontrolleres at det alltid arbeides etter gjeldende modeller, tegninger og dokumenter. Det skal kunne dokumenteres at det alltid arbeides etter gjeldende stiknings- og maskinstyringsdata, modeller, tegninger og dokumenter Dokumentasjon Entreprenøren skal levere dokumentasjon på overensstemmelse for produktet, dvs at kontraktens kvalitetskrav er oppfylt, til byggherren fortløpende. Eventuelle avvik skal tydelig fremgå av entreprenørens kvalitetsdokumentasjon. 15 Bruk av underentreprenør (se NS 8406 pkt. 12) Der entreprenøren er et arbeidsfellesskap (leverandørgruppe), gjelder denne bestemmelsen for den enkelte deltaker i arbeidsfellesskapet. Virksomhet som foretar utleie av personell sidestilles i denne bestemmelsen med underentreprenør. Entreprenøren plikter å gi byggherren informasjon om underentreprenørenes økonomi, finansielle stilling, kapasitet og tekniske kompetanse, inklusive dokumentasjon på registreringer (Brønnøysundregisteret, autorisasjon for arbeider etc.) som er nødvendig for at byggherren skal kunne vurdere spørsmål om godkjennelse. Videre skal entreprenøren klarlegge om valgte underentreprenør vil utføre alt arbeid selv, eller om denne planlegger ytterligere ledd under seg. Ytterligere ledd begrenses til ett ledd med mindre annet er spesielt avtalt med byggherren. Entreprenøren skal videreføre alle aktuelle krav i denne kontrakten til underentreprenørene. Entreprenør og underentreprenører skal levere felles erklæring på at kontraktens krav er videreført til neste ledd. Erklæring skal gis på eget skjema «Erklæring ved bruk av underentreprenør eller virksomhet som foretar utleie av personell». Entreprenøren skal kreve skatteattester i alle underliggende entrepriseforhold ved inngåelse av kontrakter i tilknytning til oppdrag som overstiger en verdi på kroner eks mva. Dette gjelder ikke virksomhet som foretar utleie av personell. Brudd på entreprenørens plikt til å kreve skatteattester gir byggherren rett til å kreve at entreprenøren erstatter vedkommende firma med underentreprenør som kan fremlegge skatteattester. Eventuelle økonomiske krav fra underentreprenører eller omkostninger for øvrig som følge av heving av avtaler med underentreprenører i denne forbindelse, skal bæres av entreprenøren.

31 Statens vegvesen C2-11 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Entreprenøren skal kreve HMS-egenerklæring i alle underliggende entrepriseforhold før inngåelse av kontrakter. Dette gjelder ikke virksomhet som foretar utleie av personell. Brudd på entreprenørens plikt til å kreve HMS-egenerklæring gir byggherren rett til å kreve at entreprenøren erstatter vedkommende firma med underentreprenør som kan fremlegge HMS-egenerklæring. Eventuelle økonomiske krav fra underentreprenører eller omkostninger for øvrig som følge av heving av avtaler med underentreprenører i denne forbindelse, skal bæres av entreprenøren. 16 Lærlinger Ved bruk av lærlinger gis en kompensasjon på 25 kroner pr. time, med maksimum antall timeverk for lærlinger på 5 % av totalt antall timeverk på kontrakten. Timeverk for underentreprenører inkluderes i regnskapet. Timeverkene på kontrakten dokumenteres som timeverkene i Månedsrapport-HMS (R19). Timeverkene for lærlinger dokumenteres ved timelister for hver lærling. For hver lærling skal dokumenteres ved kopi av lærlingekontrakt at arbeidstakeren oppfyller krav i «Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa», kap 4, 4-1. Kompensasjonen skal ikke prisreguleres og inngår ikke i kontraktssummen. Kompensasjonen faktureres på egen faktura for hver av de aktuelle vegeierne. Når det er flere vegeiere, fordeles kompensasjonen prosentvis på tilsvarende måte som fordelingen av de øvrige kontraktsfakturaene for hver enkelt vegeier i den samme perioden. 17 Priser (se NS 8406 pkt. 23) Prisene skal være i norske kroner. Prisene skal inkludere alle kostnader for utførelse av arbeidet, men ikke merverdiavgift. Kostnader til arbeidsvarsling, trafikkavvikling og alle nødvendige sikkerhetstiltak skal være inkludert. Prisene skal også inkludere eventuelt svinn, undermål, overmasser o.l. Løpende driftsutgifter (vannavgift, fortausavgift, havneavgift, renovasjon o.l.) som er knyttet til entreprenørens produksjon skal inkluderes i prisene. Prisene skal inkludere kostnader tilknyttet øvrige krav og kontraktsbestemmelser som ikke nødvendigvis er relatert til egen prosess i konkurransegrunnlaget, eksempelvis: utarbeidelse av faseplaner, fremdriftsplaner og øvrige planer oppfølging, inspeksjoner, kontroll, dokumentasjon og rapportering ivaretakelse av helse, miljø og sikkerhet deltakelse i møter, faglige samlinger, kurs 18 Basis for priser i kontrakten (se NS 8406 pkt. 23) Kontrakten er basert på de offentlige bestemmelser (påbud, forbud o.l.) som var kunngjort 14 dager før tilbudsfristen og der dato for ikrafttredelse framgår av kunngjøringen.

32 Statens vegvesen C2-12 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Endringer av slike forutsetninger, som ikke dekkes av annen indeksregulering, gir partene rett til regulering av kontraktssum. 19 Fakturering og betaling (se NS 8406 pkt. 23.3) Faktura skal sendes til: Statens vegvesen Regnskap Båtsfjordveien VADSØ Minimumskrav til faktura er: Stående A4-format (bør) God trykk Nøytral bakgrunn Organisasjonsnummer, navn og adresse på avsender Bankkontonummer Fakturanummer Fakturadato Fakturabeløp (må komme tydelig frem) Fakturert hittil i år Totalt påløpt oppdraget Faktura skal inneholde navn på byggherrens attestant, ansvarskode, prosjektnummer og disposisjonsnummer. Disposisjonsnummer meddeles fra byggherren ved hver konkrete delbestilling. Faktura skal også sendes byggherren på elektronisk format, jf. Veiledning for levering av avdragsnota på elektronisk format (Byggherreseksjonen Vegdirektoratet, 2005). Fakturering skal skje med angivelse av prosesskode, stedkode og evt. elementkode. Merverdiavgift skal fremgå av fakturaen. For de deler av utførelsen som ikke senere lar seg kontrollmåle og entreprenøren ikke har varslet byggherren i tide, kan entreprenøren bare kreve oppgjør for slike mengder som byggherren måtte forstå har medgått. Hvis byggherren unnlater å møte til tross for rimelig varsel, er han bundet av entreprenørens målinger med mindre det er åpenbart at målingen er uriktig eller at krav om byggherrens deltakelse åpenbart er urimelig. 20 Regningsarbeider (se NS 8406 pkt. 23.4) Byggherren kan alltid styre utførelsen av regningsarbeid. Regningsarbeid skal avtales skriftlig før arbeidet påbegynnes med mindre annet er avtalt. Entreprenøren plikter å varsle byggherren når regningsarbeid starter. Regningsarbeider gjøres opp etter medgåtte timer for mannskap og maskiner.

33 Statens vegvesen C2-13 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Timeprisene for mannskap og maskiner (se kap. E4) skal inkludere alle entreprenørens utgifter samt påslag til dekning av indirekte kostnader, risiko og fortjeneste. Hver enkelt timesats for mannskap og maskiner skal gjenspeile de faktiske kostnadene for hver etterspurt timesats. Det betales bare for effektive timer med avrunding til 0,5 time. Det betales ikke for ventetid, transport, maskinstell og reparasjon. Eventuell prisregulering foretas iht. bestemmelser angitt i kap. C3. Timepriser mannskap Timepriser for entreprenørens egne og innleide mannskap inkluderer verneutstyr, håndverktøy og bærbart utstyr som strømaggregat, motorsag o.l. Tillegg for overtidsarbeid skal ikke honoreres uten at dette på forhånd er godkjent av byggherren. Timepriser maskiner For byggherrens innleie av entreprenørens egne og innleide maskiner, betales i henhold til entreprenørens liste over maskintimepriser. For ventetid som skyldes byggherrens forhold betales 50 % av de oppgitte timepriser for maskiner eksklusiv fører. Førerlønn settes lik timepris for mannskap. Maskiner som benyttes, men som ikke er prissatt på entreprenørens liste over maskintimepriser, avregnes etter den pris som er oppgitt på den maskin som ligner mest, eventuelt med en middelverdi mellom priser for lignende maskiner på listen. Materialer Medgåtte materialer innkjøpt av entreprenøren, betales i henhold til faktura fratrukket eventuelle rabatter med 10 % tillegg for administrasjon og fortjeneste. Byggherrens rett til innsigelse Selv om byggherren ikke innen 14 dager etter at han mottok oppgavene over arbeidstid og materialforbruk har fremsatt skriftlig innsigelse, er retten til å fremsette innsigelser i behold dersom entreprenøren ved avregningen ikke har overholdt reglene i NS 8406 pkt Parter i tvister (se NS 8406 pkt. 31) Fylkesveg For tvister som gjelder fylkesveg og som entreprenøren vil forfølge ved klage eller søksmål, er vedkommende fylkeskommune ved fylkesordføreren rett part. Det samme gjelder søksmål som vedkommende fylkeskommune måtte ha mot entreprenøren. Riksveg For tvister som gjelder riksveg og som entreprenøren vil forfølge ved klage eller søksmål, er staten ved Samferdselsdepartementet rett part. Det samme gjelder søksmål som staten måtte ha mot entreprenøren.

34 Statens vegvesen C2-14 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Tillatelser, løyver og dispensasjoner Entreprenøren må selv sørge for å skaffe seg nødvendige tillatelser, løyver og dispensasjoner for de maskiner, personell og utstyr som skal brukes til utførelse av kontraktsarbeidet. 23 Midlertidige avtaler med grunneiere Hvis entreprenøren inngår midlertidige avtaler med grunneiere i tilknytning til gjennomføring av kontraktsarbeidet, skal byggherren informeres med kopi av avtalen. 24 Uttalelser til media Entreprenøren skal ikke uttale seg til media om forhold vedrørende kontraktsarbeidet uten på forhånd å ha konferert med byggherren. Generelt skal det henvises til byggherren i slike saker. 25 Registrering i datasystem I forbindelse med oppfølgingen av kontraktsarbeidet vil Statens vegvesen registrere entreprenøren med kontaktperson, adresse og telefonnummer i byggherrens eget elektroniske verktøy. Opplysninger om sine registrerte data, kan entreprenøren få ved henvendelse til byggherren. Disse opplysningene blir ikke utlevert til andre. 26 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) - generelt Med HMS menes her summen av ivaretakelse av både sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) samt ivaretakelse av ytre miljø (YM). Disse behandles temavis nedenfor. Entreprenøren skal drive et systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, jf. forskrift av 6. desember 1996 nr om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften). Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplasser (byggherreforskriften) gjøres gjeldende for denne kontrakten. Alle avtaler med underentreprenører skal inneholde bestemmelser om arbeidets utførelse, forhold på arbeidsstedet, oppfølging og rapportering som anvendt i denne kontrakten. Byggherren utpeker HMS-koordinator innenfor sin byggherreorganisasjon. Entreprenøren skal uten ugrunnet opphold informere byggherren dersom Arbeidstilsynet eller andre tilsynsmyndigheter har foretatt kontroll eller gitt pålegg om å stoppe arbeidet, utbedre systemfeil eller liknende som gjelder gjennomføring av kontraktsarbeidet. 27 Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø 27.1 Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø - SHA-plan Før kontrahering utarbeider byggherren en SHA-plan (plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø) for kontrakten. Entreprenøren skal utarbeide plan og tiltaksbeskrivelser for håndtering av risikofylte arbeider, som omtalt under Risikovurdering. Disse skal knyttes til SHA-planen som definert etter Byggherreforskriften.

35 Statens vegvesen C2-15 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen SHA-planen ajourføres av byggherren, og ajourført SHA-plan skal til enhver tid være tilgjengelig for begge parter. Entreprenøren skal levere relevant informasjon om sin virksomhet (risikovurderinger, sikkerjobbanalyser, endringer og andre relevante dokumenter) til byggherren slik at byggherren kan ajourholde SHA-planen Identitetskort og føring av oversiktsliste Entreprenøren skal sørge for at alle som utfører arbeid på kontrakten har gyldig id-kort fra og med første dag på arbeidsplassen. Som gyldig id-kort regnes kort som beskrevet i "Forskrift om identitetskort (id-kort) på bygge- og anleggsplasser". Byggherren har krav både på å få se enkeltkort og å få oversikt/dokumentasjon fra entreprenøren over hvem som har gyldige id-kort. HMS-koordinatoren skal til enhver tid ha oversikt over alle som utfører arbeid på arbeidsstedet. For at byggherren skal kunne ivareta denne oppgaven på en tilfredsstillende måte, skal entreprenøren gjennom ELRAPP daglig føre oversiktsliste med navn og organisasjonsnummer på alle arbeidsgivere som utfører kontraktsarbeid. For hver av disse spesifiseres navn, fødselsdato og nasjonalitet på alle arbeidstakere som utfører kontraktsarbeid. Personer som leverer varer, og andre som i kortere perioder befinner seg innenfor arbeidsområdet uten å delta i kontraktsarbeidet, omfattes ikke av disse bestemmelsene Opplæring og kompetanse Entreprenøren skal sørge for at det gis opplæring i risiko og helsefarer ved utførelse av kontraktsarbeidet. Entreprenøren skal utarbeide instruks og om nødvendig gi opplæring i bruk av personlig verneutstyr. Kvalifikasjoner og gjennomført opplæring skal dokumenteres. Slik dokumentasjon skal være tilgjengelig for hovedbedrift. Følgende krav til dokumentert opplæring gjelder: 1. Sikkerhetsopplæring tilpasset kontrakten 2. Kurs i henhold til håndbok 051 Arbeid på og ved veg, vedlegg 2 Opplæring 2.1 Kurs for alle som skal utføre arbeid på veg 2.2 Kurs for ansvarshavende 2.3 Kurs i manuell trafikkdirigering for de som dirigerer 3. Førstehjelpskurs Dokumentasjon på opplæring i førstehjelp har en gyldighet på tre år. For øvrig opplæring hvor gyldighetstid evt. ikke framgår av dokumentasjonen, er gyldighetstid fem år Arbeidstid Byggherren skal til enhver tid holdes orientert om arbeidstidsordninger som benyttes.

36 Statens vegvesen C2-16 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Dersom entreprenøren får dispensasjon for endret/ utvidet arbeidstid fra kommunelege, bydelsoverlege eller Arbeidstilsynet, skal kopi av dispensasjonen sendes byggherren umiddelbart Risikovurdering Entreprenøren skal sørge for at det finnes arbeidsinstruks for aktiviteter som medfører risiko. Der Statens vegvesen allerede har utarbeidet arbeidsinstruks (for eksempel i håndbøker), skal disse følges med mindre hovedbedriftens egne instrukser er strengere enn Statens vegvesens. Byggherren utfører overordnet risikovurdering, det vil si risikovurdering ut fra prosjektets spesifikke risikoforhold og øvrige rammebetingelser som kan innebære fare for liv og helse. Byggherrens overordnede risikovurdering er en del av SHA-planen. Entreprenøren skal utføre detaljert risikovurdering, det vil si risikovurdering for valgt framgangsmåte for utførelse av den enkelte aktivitet som kan innebære fare for liv og helse. Entreprenøren skal utarbeide risikovurderinger og eventuelt arbeidsinstrukser med utgangspunkt i byggherrens risikovurdering og entreprenørens selvstendige risikovurderinger når det gjelder: arbeid som innebærer særlig risiko anvendelse av helse- og miljøfarlige stoffer og materialer arbeidsprosesser med særlig risiko som nødvendigvis skal utføres i områder som samtidig skal være arbeids-, ferdsel- eller oppholdsområde for andre andre forhold som byggherren gjør oppmerksom på, eller som entreprenøren oppdager Entreprenøren skal også vurdere om det er andre risikoforhold enn de byggherren har beskrevet som kan være av betydning, og disse skal eventuelt meldes byggherren så snart som mulig. Arbeidsinstrukser skal forelegges byggherren senest en uke før oppstart av de aktuelle arbeidsoppgavene. Hvilke vurderinger som er gjort skal kunne fremlegges skriftlig. Entreprenøren kan ikke påberope fremleggelse for byggherren som begrensende for sine forpliktelser etter dette punktet. Arbeidsinstruksene skal være underskrevet av det stedlige verneombudet. Arbeidsinstrukser for relevante risikoutsatte arbeidsoperasjoner skal oppbevares hos hovedbedrift og hos byggherrens HMS-koordinator. Den enkelte virksomhet skal oppbevare alle aktuelle arbeidsinstrukser, gjennomgå og informere alle aktuelle arbeidstakere om hvordan disse arbeidsoppgavene utføres på en sikker måte Arbeidsvarsling Arbeidsvarsling skal utføres i overensstemmelse med Statens vegvesens håndbøker 051 Arbeid på og ved veg og 269 Sikkerhetsforvaltning av vegtunneler. Personell som dirigerer trafikk forbi arbeidsstedet, skal benytte vernejakke som beskrevet i retningslinjer håndbok 062 Trafikksikkerhetsutstyr, pkt Jakke for manuell dirigering. Arbeidsvarslingsplan skal utarbeides av entreprenøren og godkjennes av Statens vegvesen.

37 Statens vegvesen C2-17 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Entreprenøren skal utpeke ansvarlig for varslingen. Iverksatt og utført arbeidsvarsling skal i hvert tilfelle dokumenteres av entreprenøren. Arbeidet skal foregå på en slik måte at trafikken forbi arbeidsområdet blir opprettholdt samtidig som arbeidernes og alle trafikantgruppers sikkerhet blir ivaretatt. Eventuell stengning skal ikke skje uten samtykke fra byggherren Personlig verneutstyr Alt verneutstyr skal være CE-merket. Det skal benyttes vernetøy som er godkjent etter NS- EN ISO 20471:2013 Svært synlig vernetøy Prøvetakingsmetoder og krav. Standard verneutrustning Følgende skal inngå i standard verneutrustning for bruk i kontraktsarbeidet: Arbeidsbukse i minst verneklasse 1 og vernevest, vernejakke eller tilsvarende i verneklasse 3. Alternativt kan kjeledress i verneklasse 3 benyttes. Hjelm. Ved arbeid der hjelmen kan utgjøre en risiko om den faller av, eksempelvis i høyden, skal det brukes hjelm sikret med hakestropp. Vernesko. Arbeidshansker. Vernebriller eller øyevern. Det er krav til tettsittende vernebriller eller øyevern ved sprutende kutte- og slipearbeider og ved arbeid med kjemikalier, fersk betong og ved bruk av høytrykksspyler. Unntak fra krav til standard verneutrustning Dersom bruk av arbeidshansker, vernebriller eller øyevern medfører økt risiko, kan kravet fravikes under forutsetning av at det er gjennomført en dokumentert risikovurdering og sikkerheten er ivaretatt på andre måter. Arbeid inne Kravene om bruk av svært synlig vernetøy, hjelm, vernesko, arbeidshansker og vernebriller eller øyevern kan fravikes på kontorer / brakker og inne i maskiner eller kjøretøy med lukkede førerhytter. Arbeid ute Ved registreringsarbeid, befaringer m.v. kan krav til bruk av arbeidshansker, vernebriller eller øyevern, hjelm, vernesko og arbeidsbukse fravikes dersom ikke andre forhold på eller ved arbeidsstedet tilsier krav til bruk av dette verneutstyret. Øvrig verneutrustning Følgende verneutrustning skal som minimum benyttes slik det er beskrevet nedenfor. Hørselvern skal alltid benyttes ved støy over 80 db. Det er ikke tillatt å bruke hørselvern med radio eller musikkspiller. Åndedrettsvern med riktig filter skal benyttes i arbeidsatmosfære som inneholder helsefarlige gasser eller støv.

38 Statens vegvesen C2-18 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Bruk av fallsikringsutstyr krever dokumentert risikovurdering og arbeidstillatelse. Ved kortvarig arbeid i høyden (> 2 meter) når andre sikringstiltak ikke er mulig, ved arbeid i knekkarm- og teleskoplift med festepunkt for fallsikringsutstyr og som ekstra sikkerhetsbarriere ved arbeid i stor høyde, kan fallsikringsutstyr benyttes. Redningsvest skal alltid brukes ved arbeid på, over eller nær vann der sikkerheten ikke er ivaretatt på andre måter Kjemiske produkter Det skal brukes kjemiske produkter som er så lite helse- og miljøskadelige som mulig, både når det gjelder akutte og langsiktige virkninger (for eksempel oppkonsentrering i levende organismer eller genetiske endringer) samt hvilke volum som kreves for å oppnå tilfredsstillende resultat. Entreprenøren skal ha sikkerhetsdatablad for de kjemiske produkter som blir oppbevart eller brukt. Oversikten skal være ajourført. Sikkerhetsdatablad for de kjemikalier som er i bruk skal være tilgjengelig på brukerstedet. Verneombudet skal ha tilgang til et ajourført stoffkartotek for sitt ansvarsområde. Entreprenøren skal utarbeide rutiner som sikrer korrekt håndtering av alle kjemiske produkter som skal benyttes, fra inntransport fra underleverandør, mottak, håndtering og intern transport, lagring, uttak fra lager og bruk Orden, renhold og sikring av arbeidsstedet Hovedbedriften skal innarbeide rutiner som sikrer at uønskede hendelser ikke skjer på grunn av arbeider som omfattes av denne kontrakten. Det skal tas spesielt hensyn til barn, naboer og myke trafikanter. Rengjøring av utstyr skal kun skje på en måte og på et sted som ikke utsetter trafikanter, naboer, arbeidere eller andre for fare eller er til sjenanse/ skade for omgivelsene Vernerunder, kontrollrutiner og merking Entreprenøren skal gjennomføre vernerunder minst en gang i måneden i kontraktsperioden. HMS-koordinator skal ha innkalling til vernerunder og skal ha anledning til å delta på disse. HMS-koordinator skal ha kopi av alle protokoller fra slike vernerunder. Alt teknisk utstyr som kreves å være CE-merket, skal være merket. Alt sertifikatpliktig utstyr skal være sertifisert og kontrollert iht. gjeldende bestemmelser og være utstyrt med oblat og dokumentasjon for årlig kontroll. Alle sertifikater, kontroll- og instruksjonsbøker skal foreligge før utstyret tas i bruk, og fremlegges på forespørsel eller kontroll. 28 Ytre miljø 28.1 Plan for ytre miljø - YM-plan Før kontrahering utarbeider byggherren en YM-plan (plan for ytre miljø) for kontrakten. Entreprenøren skal utarbeide plan og tiltaksbeskrivelser for håndtering av ytre miljøforhold. Entreprenøren skal levere relevant informasjon om sin virksomhet til byggherren slik at byggherren kan ajourholde sin YM-plan.

39 Statens vegvesen C2-19 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Hensyn til omgivelsene Entreprenøren må i tillegg til å følge generelle krav, holde oversikt over forhold som krever spesielle hensyn i kontraktsområdet. Kontraktsarbeidene må utføres iht. kontraktens krav og de regler som ellers gjelder for disse områder. Entreprenøren skal under arbeidets gang ta hensyn til omgivelsene, slik at ikke naboer og berørte parter sjeneres unødig av støv, støy, rystelser, utslipp og avfall etc. I samarbeid med byggherren skal entreprenøren bidra til løpende informasjon til berørte parter. Entreprenøren skal sikre at omgivelser og tilstøtende vegnett ikke påføres ulemper i form av støv og tilsøling av veger som følge av kontraktsarbeidene. Entreprenøren skal følge retningslinjer fra Miljøverndepartementet T1442 pkt. 4.2 som setter støygrenser for større arbeider og pkt. 4.3 som setter støygrenser for mindre arbeider, og om nødvendig kontakte ansvarlig myndighet (kommunelege e.l.), og eventuelt søke om tillatelser og dispensasjoner. Der det finnes lokale retningslinjer som er strengere enn de som framgår av T1442, skal disse følges. Det skal tas forholdsregler for å unngå spredning av uønskede arter og smittestoffer, både gjennom flytting av vann eller jord samt bruk av utstyr eller masser som kan ha vært i kontakt med uønskede arter og smittestoffer Trematerialer Det skal ikke forekomme tremateriale med tropisk tømmer, verken i det ferdige produktet eller midlertidig under gjennomføring av kontraktsarbeidene Avfallshåndtering 1. Alt avfall* skal leveres til avfallsmottak godkjent av forurensningsmyndighetene eller disponeres på annen lovlig måte. 2. Avfallsplan* og sluttrapport* skal utarbeides av entreprenøren og leveres byggherren. 3. Sorteringsgrad for entreprenørens eget produksjonsavfall skal være minimum 80 %. Sorteringsgrad er andel kildesortert avfall (i vekt) av alt avfall. Avfallet skal sorteres på arbeidsstedet. Normalt skal det sorteres i følgende fraksjoner; farlig avfall, metall, betong, treverk, plast, papp og papir og EE avfall med mindre annet er angitt i kontrakten. Asfalt, forurenset masse og overflødige rene naturlige masser skal holdes utenfor ved beregning av sorteringsgraden. 4. Ved innlevering av farlig avfall* der avfallet er en del av produksjonsarbeidene, skal byggherrens organisasjonsnummer benyttes i forurensningsmyndighetenes deklarasjonsskjema. Øvrig farlig avfall (f.eks. spillolje fra entreprenørens maskiner) leveres med entreprenørens, eventuelt underentreprenørens, organisasjonsnummer. 5. For avfall produsert gjennom kontraktsarbeidet skal det gjennomføres en basiskarakterisering* før deponering finner sted. 6. Levert avfall dokumenteres i månedsrapport og føres i R15-skjemaet i ELRAPP.

40 Statens vegvesen C2-20 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen *For definisjoner, se avfallsforskriften og byggteknisk forskrift (TEK-10) til Plan- og bygningsloven Gjenbruk av materialer Entreprenøren skal i størst mulig grad gjenbruke materialer fra samme vegarbeid, bl.a. gravemasser, asfalt, betong, kantstein, skiltfundamenter, skiltmateriell og lignende. Så langt det er praktisk mulig skal entreprenøren benytte gjenbruksmaterialer fra andre kilder (slik som gjenvunnet asfalt eller behandlede betongmasser), under forutsetning av at de er dokumentert fri for miljøgifter. 29 Rapportering, dokumentasjon og sanksjoner for SHA og YM 29.1 Plan for håndtering av uønskede hendelser Målet med planen er at alle skal være best mulig forberedt til å håndtere en uønsket hendelse på arbeidsstedet. Planen skal beskrive forebyggende tiltak for å begrense skadevirkninger når en uønsket hendelse oppstår. Entreprenøren skal derfor for kontrakten utarbeide en plan som minst skal inneholde: Beredskapsrutiner for ulykker, brann og forurensning inklusive hyppighet av øvelser Ressurser og materiell til bruk ved ulykker, brann og utslipp Varslingsplan Planen skal være gjort kjent blant alle som utfører arbeid på kontrakten, og være tilgjengelig for disse. Beredskapsrutiner skal bygge på kontraktens risikovurdering, Transport/evakuering samt avsperring i forbindelse med en uønsket hendelse skal framgå spesielt. Planen skal gi oversikt over nødvendige ressurser, det vil si førstehjelpsutstyr og beredskapsmateriell (brannslukningsapparat, oppsugingsmiddel osv.), samt oversikt over tilgjengelige telefoner. Alle som utfører arbeid på kontrakten, skal ha tilgang til egnet kommunikasjonsutstyr. Varslingsplanen inngår i kontraktens SHA-plan, og skal også inkludere varsling for uønskede hendelser knyttet til ytre miljø. Varslingsplanen skal skjematisk vise hvem som skal varsle og hvem som skal varsles. Plan for håndtering av uønskede hendelser skal inneholde en oversikt over hvem som skal delta i og lede gjennomgangen med berørt personell etter en alvorlig hendelse (debrifing). Rutinene for beredskap, som omtalt i dette punktet, skal gjennomgås grundig i forbindelse med et byggemøte tidlig i kontraktsperioden. For større eller risikofylte kontrakter skal det i tillegg holdes minst en beredskapsøvelse tidlig i kontraktsperioden. Beredskapsøvelsen skal tilpasses en tenkelig uønsket hendelse for kontraktsarbeidet.

41 Statens vegvesen C2-21 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Rapportering og varsling av ulykker, brann, forurensning og andre uønskede hendelser Entreprenørens rapportering av arbeidsulykker, yrkesskader og andre uønskede hendelser skal skje etter følgende retningslinjer: Hva Rapporteres Alvorlige ulykker i forbindelse med arbeid (konsekvensklasse K5 og K4) Når rapporteres Når det skjer Til hvem Politi Arbeidstilsynet Byggeleder DSB ved sprengningsulykker og elektrisitetsulykker Brannvesenet ved brann og forurensningsulykker Verneombud Pårørende (politiet varsler ved dødsulykke) Rapportform til byggherren Muntlig i første omgang, deretter skriftlig 3) Øvrige ulykker (konsekvensklasse K3, K2 og K1) Senest innen 48 timer Byggeleder DSB i tillegg til Arbeidstilsynet ved sprengningsulykker og elektrisitetsulykker Verneombud Skriftlig 3) Nestenulykker Senest innen 14 dager Byggeleder Skriftlig 3) Alvorlige nestenulykker (konsekvensklasse K5 og K4) Når det skjer Byggeleder Muntlig i første omgang, deretter skriftlig 3) Yrkessykdom/ yrkesskade Når det blir konstatert 1 ) Arbeidstilsynet Byggeleder 2) Skriftlig 1) Benyttes til forebyggende arbeid 2) Bare når arbeidstaker samtykker og sykdommen er relevant for arbeid i denne kontrakten. 3) Rapportering gis på byggherrens meldeskjema for entreprenørhendelser eller på skjema med tilsvarende opplysninger Ved alvorlige ulykker i forbindelse med arbeid (konsekvensklasse K5 og K4) skal Statens vegvesens byggeleder varsle sin prosjektleder som skal varsle videre gjennom linjen i henhold til varslingsplan. Prosjektleder skal også varsle Statens vegvesens HMSkoordinator og HMS-rådgiver. Begrepsforklaring: DSB: Nestenulykke: Ulykke: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Uønsket hendelse som under litt andre omstendigheter kunne ha resultert i skade på personer, miljø eller materielle verdier Uønsket hendelse som resulterer i utilsiktet skade på personer, miljø eller materielle verdier, eller fører til produksjonstap Konsekvensklasse: Statens vegvesens klassifisering av skader som vist nedenfor

42 Statens vegvesen C2-22 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Konsekvensklasse Personskade K5 Død K4 Alvorlig personskade med mulig varig mén K3 Personskade med fravær over 10 dager K2 Personskade med fravær inntil 10 dager K1 Personskade uten fravær Konsekvensklasse Materiell skade K5 > NOK 5 mill K4 > NOK 1 mill K3 > NOK K2 > NOK K1 > NOK Konsekvensklasse Miljøskade K5 Katastrofal miljøskade. Svært alvorlige og langvarige miljøskader. Regionale og/eller lokale konsekvenser med restaureringstid over 10 år. K4 Kritisk miljøskade. Alvorlige og langvarige miljøskader. Lokale konsekvenser med restaureringstid 5-10 år. K3 Alvorlig miljøskade. Betydelige miljøskader. Restaureringstid 1-5 år. K2 Moderat miljøskade. Registrerbar skade. Restaureringstid inntil 1 år. K1 Minimal miljøskade. Ikke registrerbar i resipient Dokumentasjon I SHA-planen er listet relevante dokumenter eller dokumentasjon som skal gjøres tilgjengelig for byggherren, enten ved kopi eller innsyn Avviksbehandling, rapportering og debrifing For å forhindre ulykker er det viktig at alles ansvar i HMS-arbeidet er klarlagt. Brudd på gjeldende HMS-bestemmelser regnes som avvik og skal registreres og gjennomgås for å forhindre gjentatte avvik og ulykker. Ved uønskede hendelser skal det minimum gis den informasjon som etterspørres i Statens vegvesen sitt skjema Melding om uønsket hendelse/farlig forhold innen HMS. Rapporten føres i ELRAPP (R18). Årsaksanalyse og hvilke tiltak som gjøres for å unngå gjentakelse av hendelsen, skal også sendes byggherren. Byggherren krever i tillegg en sammenstilling i Månedsrapport-HMS i ELRAPP (R19). Etter en alvorlig hendelse, skal det gjennomføres debrifing for berørt personell. Entreprenøren skal reagere på brudd på sikkerhetsbestemmelsene.

43 Statens vegvesen C2-23 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Byggherrens sanksjonsrett Ved manglende bruk av påbudt personlig verneutstyr, eller andre brudd den enkelte arbeidstaker svarer for, vil det først bli gitt skriftlig advarsel, deretter skriftlig bortvisning fra arbeidsstedet. Byggherrens økonomiske krav knyttet til entreprenørens kontraktsbrudd, jf. NS 8406 pkt siste avsnitt, begrenses ikke til kontraktens gjenstand, men omfatter også brudd på kontraktsbestemmelser knyttet til SHA og YM. Dersom entreprenøren eller underentreprenører unnlater å utarbeide sikkerhetsrutiner eller å etterkomme anvisninger for å ivareta SHA eller YM, kan byggherren iverksette følgende tiltak: 1. Stanse arbeidet inntil forholdet er brakt i orden. Dette gir ikke entreprenøren rett til godtgjørelse for de merkostnader dette måtte påføre ham. 2. Fastsette kort frist for iverksetting av tiltak. Byggherren kan selv sørge for å få tiltak gjennomført eller iverksatt for entreprenørens regning hvis ikke entreprenøren selv gjennomfører tiltaket innen gitt frist. 3. Ved konstatert brudd på kontraktsbestemmelsene om HMS, og entreprenøren ikke har rettet opp forholdet innen en gitt tidsfrist, kan byggherren heve kontrakten. Ved gjentatte brudd på kontraktsbestemmelsene om HMS kan entreprenøren bli utelukket fra fremtidige kontrakter med Statens vegvesen. Der entreprenøren er et arbeidsfellesskap (leverandørgruppe) gjelder utelukkelsen begge deltagerne eller alle der det er flere enn to.

44 Statens vegvesen Region vest C3-1 Rv 5, Hp 08 Loftesnes bru Stedje X55 C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser Innhold 1 Samhandlingsprosess Kvalitetssikring Kvalitetsplan Dokumentasjon Sjekklister Avviksmelding Teknisk avklaring Varsel eller krav om endring Rapportering Sanksjoner knyttet til mangelfull kvalitetsrapportering Bruarbeider Bestemmelser for asfaltarbeider Krav til dokumentasjon Frister for dokumentasjon Masseresepter (arbeidsresepter) Polymermodifisert bitumen, PMB Etterkontroll Regler ved mangler og avvik Generelt Trekk for kvalitetsavvik Helse, miljø og sikkerhet (HMS) Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA-plan) Hovedbedrift og samordningsansvar Kontrollrutiner Ytre miljø (YM) Rive- og rehabiliteringsarbeider Gjenbruk av materialer Spesielle krav knyttet til ytre miljø Rutiner ved varsling og oppfølging av hendelser, ulykker, brann og forurensning Påslag for byggeplassadministrasjon og fremdriftskontroll av andre entrepriser (se NS 8406 pkt. 16) Spesielle krav i fremdriftsplanen Regulering av tidsfrister for tunnelarbeider Tidligere ferdigstillelse eller overskridelse av ferdigstillelsesfristen Prisregulering Faktura Heftelser Faktura for sluttoppgjør Grunnforhold Forbedringer og utviklingsarbeider Andre bestemmelser Maldokumentversjon

45 Statens vegvesen Region vest C3-2 Rv 5, Hp 08 Loftesnes bru Stedje X55 C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser Stikningsgrunnlag Riggplass Tilknytninger til offentlig nett, elkraft, mm Kontor og/eller laboratorium for byggherren Arbeidstegninger Trafikkavvikling Konflikt mellom gammel og ny bru Støy/ Arbeidstid Maldokumentversjon

46 Statens vegvesen Region vest C3-3 Rv 5, Hp 08 Loftesnes bru Stedje X55 C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser Samhandlingsprosess Det vises til kap. C2, pkt. 8 og 10. For denne kontrakten er det avsatt 2 uker til samhandlings- og utviklingsfasen regnet fra underskriving av kontrakten. Når partene er enige om det, kan samhandlings- og utviklingsfasen avsluttes tidligere og utførelsesfasen startes. Tilsvarende kan partene bli enige om at samhandlings- og utviklingsfasen forlenges. Samhandlings- og utviklingsfasen skal gjennomføres i sin helhet før utførelsen av arbeidene igangsettes. Ved enighet mellom partene om forlengelse av samhandlingsperiode, må det samtidig avklares om dette gir grunnlag for å avtale nye delfrister og ferdigstillelsesfrist. Tidsbruk til denne fasen avregnes etter timepriser gitt i kap. E4. 2 Kvalitetssikring 2.1 Kvalitetsplan Kvalitetsplanen skal være så enkel og kortfattet som mulig og ikke være i strid med bestemmelsene i NS-ISO 9000 serien. 2.2 Dokumentasjon Sjekklister Kvaliteten på utførelsen skal dokumenteres ved sjekklister. Entreprenøren utarbeider sjekklisten. Sjekklisten skal inneholde plass for kontrollsignatur og skal undertegnes av den person som har utført kvalitetssikringsarbeidet samt entreprenørens ansvarlige representant. Entreprenøren skal fremlegge kopi av sjekklister ved viktige milepæler, før videre arbeider kan startes. Kopi kan kreves oversendt byggherren fortløpende for alle arbeider. Sjekklister skal om mulig utfylles med måleverdier og dokumentere krav gitt i kontrakten Avviksmelding Fastsatt skjema Avviksmelding skal brukes, jf. kap. A Teknisk avklaring Teknisk avklaring skal inneholde: Entydig merking, entreprenørens beskrivelse av problem, entreprenørens dato og underskrift. Skjemaet skal ha plass for byggherrens kommentar samt byggherrens dato og underskrift Varsel eller krav om endring Krav om endring iht. kontraktsbestemmelser gjøres ved bruk av fastsatt skjema Krav om endringsordre, jf. kap. A1. Kostnadskonsekvens må spesifiseres i underpunkter: Enhetspris i kontrakt, avtalt pris, eller regningsarbeid. Eventuelle fremdriftsmessige konsekvenser må spesifiseres. Maldokumentversjon

47 Statens vegvesen Region vest C3-4 Rv 5, Hp 08 Loftesnes bru Stedje X55 C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser Rapportering Dokumentasjon på at kontraktens kvalitetskrav er oppfylt, skal leveres byggherren fortløpende. Eventuelle avvik skal tydelig fremgå av entreprenørens kvalitetsdokumentasjon. Avviksmeldinger og endringsforslag leveres byggherren på egne skjema, jf. kap. A1. For hver kalendermåned skal entreprenøren levere en statusrapport. Denne skal som et minimum redegjøre for fremdriftsmessig status iht. gjeldende fremdriftsplan. Dette gjelder også økonomisk og kvalitetsmessig status samt en redegjørelse for HMS og ytre miljø. Statusrapporten skal inneholde samleskjema på utført material- og massekontroll, geometrisk kontroll, og «som utført»-målinger. Innmålinger og registreringer Innmålinger og registreringer utføres i henhold til håndbok 138 kapittel og , samt håndbok 025 Prosesskoden prosess 11. Innmålte objekter kodes i henhold til prosjektets objektliste. Innmålinger leveres byggherren fortløpende på prosjekthotell, eller etter nærmere avtale. Egenskapsdata: Entreprenøren skal levere egenskapsdata for objekter i henhold til prosjektets objektliste. Som utført-dokumentasjon Entreprenør skal levere «som utført» dokumentasjon i henhold til teknisk beskrivelse, prosess Sanksjoner knyttet til mangelfull kvalitetsrapportering Dersom entreprenørens dokumentasjon til byggherren er mangelfull, og entreprenøren ikke framskaffer den avtalte dokumentasjonen innen 14 dager etter å ha blitt gjort oppmerksom på forholdet, ilegges entreprenøren en mulkt på kroner per hverdag for hvert forhold inntil dokumentasjonen foreligger. Entreprenøren ilegges en mulkt på kroner dersom byggherrens stikkprøvekontroll avdekker vesentlige avvik i utførelsen som forringer kvaliteten og som ikke er meldt inn til byggherren innen 2 dager etter at avviket inntraff, på tross av at entreprenøren visste om eller burde ha visst om avviket. Trekk i form av sanksjon er ikke begrensende for byggherrens håndtering av mangler i henhold til NS Bruarbeider For bruarbeider, portaler, støttemurer og kulverter skal den del av entreprenørens organisasjon som har ansvar for disse arbeidene ha et kvalitetssystem som er i samsvar med kravene i NS-EN ISO 9001:2008 Systemer for kvalitetsstyring Krav. Dette kvalitetssystemet skal også ivareta alle krav som er angitt i NA-Rundskriv 2007/11 "Kvalitetssikring av bruer. Krav til entreprenørers system for kvalitetsstyring. Bestemmelsene i NS-EN ISO 9001:2008 erstatter bestemmelsene i NS-EN ISO 9001:2000 der hvor det er henvist til disse i NA-Rundskriv 2007/11 med tilhørende vedlegg. Maldokumentversjon

48 Statens vegvesen Region vest C3-5 Rv 5, Hp 08 Loftesnes bru Stedje X55 C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser Kvalitetssystemet med tilhørende planer skal være innført i organisasjonen ved kontraktsarbeidenes start. Systemet skal omfatte alle bruarbeider med tilhørende produkter som entreprenøren har ansvar for. 2.5 Bestemmelser for asfaltarbeider Krav til dokumentasjon Frister for dokumentasjon Prøvningsfrekvens for sammensetning av ferdig asfalt skal være kode Y som angitt i Tillegg A i NS-EN Følgende dokumentasjon skal være overlevert byggherren minst 2 uker før start på asfaltering: Kvalitet på tilslagsmaterialer inkl. filler (CE-merking, samsvarserklæring, dokumentasjon av spesielle krav etc.) Masseresept (arbeidsresept) Typeprøvningsrapport Egenskaper til PMB samt dokumentasjon på at deformasjonsegenskapene er forbedret ved modifisering av bindemiddelet og er tilfredsstillende for aktuell bruk. Lagringsstabilitet på PMB skal dokumenteres fortløpende. Produksjonsanleggets samsvarsnivå - OCL (Operating Compliance Level) skal dokumenteres fortløpende, minst hver gang OCL endres. Leggerapport skal inneholde informasjonen som etterspørres i skjema angitt i Teknologirapport Leggerapportene skal overleveres daglig mens asfaltarbeider pågår og senest 1 uke etter at det aktuelle asfaltarbeidet er ferdig. Asfaltens massesammensetning skal dokumenteres fortløpende iht. Teknologirapport 2505 kap. 2.4, og være byggherren i hende senest 3 uker etter at det aktuelle asfaltarbeidet er avsluttet All øvrig dokumentasjon i henhold til Teknologirapport 2505 skal være byggherren i hende innen 4 uker etter at det aktuelle asfaltarbeidet er avsluttet Masseresepter (arbeidsresepter) Masseresepter (arbeidsresepter) skal angis på vegvesenets standardiserte skjema og inneholde alle opplysninger som er krevd for de aktuelle massetypene, i henhold til håndbok 018. Resepten skal inneholde informasjon om massens fullstendige betegnelse, nummeret på produksjonskontrollsertifikatet, samt de to siste sifre i årstall for sertifikatets utstedelse. For slitelag og bindlag skal toleransegrenser for korngraderingen for en enkeltprøve i henhold til håndbok 018 (jfr. figur 631.2), tegnes inn på massereseptene. Maldokumentversjon

49 Statens vegvesen Region vest C3-6 Rv 5, Hp 08 Loftesnes bru Stedje X55 C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser Polymermodifisert bitumen, PMB For modifiseringer ved tilsetning i kontinuerlige prosesser som forhindrer separat kontroll av bindemiddelet, skal forbedring av deformasjonsegenskapene dokumenteres med egnet prøvingsmetode for asfaltmassen i et prøveprogram som strekker seg over hele perioden for asfaltlegging i kontrakten. Bindemiddelets egenskaper dokumenteres iht. metodene i figur i håndbok N 200 med penetrasjon, mykningspunkt, kraftduktilitet, elastisk tilbakegang og lagringsstabilitet. Denne dokumentasjonen skal ikke være eldre enn ett år. Entreprenøren skal dokumentere at alt bindemiddel oppfyller kravet til lagringsstabilitet ved prøving av hver 200 tonn produsert PMB minst en gang pr. måned. Disse prøveresultatene skal fortløpende oversendes til byggherren. Entreprenøren skal i tillegg yte bistand til å ta ut stikkprøver av bindemiddel når byggherren finner dette nødvendig Etterkontroll Byggherren kan iverksette etterkontroll ved mistanke om at kvalitetskrav til asfalten ikke er oppfylt. Regler for etterkontroll er gitt i Teknologirapport Dersom det avdekkes avvik i forbindelse med etterkontrollen belastes entreprenøren alle kostnader knyttet til denne. I motsatt fall belastes kostnadene byggherren. Dersom det på noen kontrollstrekninger avdekkes avvik mens andre ikke har avvik, deles kostnadene mellom entreprenøren og byggherren etter andelen kontroll-strekninger med og uten avvik Regler ved mangler og avvik Generelt Trekk i form av sanksjon er ikke begrensende for byggherrens håndtering av mangler i henhold til NS 8406 punkt Trekk for kvalitetsavvik Generelt For avvik fra krav til korngradering, bindemiddelinnhold og hulrom gjelder bestemmelsene om trekk i oppgjøret i dette kapittel som en presisering av NS 8406 punkt Trekk baseres i hovedregelen på etterkontroll beskrevet i Teknologirapport 2505, hvor kontrollenheten angitt i tabell 4.2 rettes til 600 m 2. Bestemmelsen gjelder alle bituminøse lag. Trekk gis for hvert lag. For lag som bygget opp med flere utlegginger gis trekk enkeltvis for utleggingene og forholdsmessig etter hvor stor gjennomsnitts andel av den totale lagtykkelsen utleggingen utgjør. Trekk regnes ut i prosent av fakturert beløp for prosessen inkl. avgifter. Beregningen gjøres etter følgende formel: hvor TRB = (TP/100) TFBL TF TRB = trekkbeløp (kr) TP = trekkprosent, se tabeller under for hver parameter TFBL = fakturert beløp inkl avgifter for prosessen Maldokumentversjon

50 Statens vegvesen Region vest C3-7 Rv 5, Hp 08 Loftesnes bru Stedje X55 C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser TF = trekkfaktor, areal med trekk dividert med totalt areal representert ved fakturert beløp for prosessen Areal med trekk er normalt 600 m 2. Dersom trekk gis for et lag med mindre areal enn 600 m² benyttes det faktiske areal. Ved avvik på de enkelte parametere innenfor det som er angitt som øvre grense i den enkelte trekktabell (tabellene til 2.5.5) beregnes trekk på grunnlag av totalt fakturert beløp inkl. avgifter for det laget som har avvik, dvs. at eventuelle kostnader for underliggende lag (oppretting, fresing etc.) holdes utenfor. Ved avvik på flere parametere vil trekkbeløpene bli summert. For å unngå at det trekkes på parametere som varierer i sammenheng med hverandre, skal det trekkes på maksimum 2 av parametrene korngradering, bindemiddelinnhold og hulrom. Manglende heft til underlaget Områder med manglende heft til underlaget skal utbedres og er ikke gjenstand for trekk. Metode for å avdekke manglende heft er angitt i Teknologirapport Avvik i friksjon Krav til friksjon er angitt i håndbok N200 punkt Områder med utilfredsstillende friksjon skal utbedres før trafikkpåsetting og er ikke gjenstand for trekk. Avvik i korngradering Ved avvik fra krav til korngraderingen foretas trekk i oppgjøret. Avvik fra krav beregnes på grunnlag av midlere verdi for gjennomgang på sikt avhengig av øvre siktstørrelse i massen, se tabell Byggherren bestemmer hvilket av siktene som skal legges til grunn for vurderingen. Størrelsen på trekket er gitt i tabell Tabell Sikt hvor kravoppfyllelsen skal vurderes Øvre siktstørrelse Sikt hvor avviket skal registreres (mm) (mm) Øvrige masser Ska Ma Ag 8,0 4,0 og 2,0 4,0 og 2,0 4,0 og 2,0 4,0 og 2,0 11,2 8,0 og 4,0 8,0 og 2,0 8,0 og 4,0 8,0 og 2,0 16,0 11,2 og 8,0 11,2 og 2,0 11,2 og 4,0 11,2 og 2,0 22,4 16,0 og 11,2 16,0 og 2,0 Tabell Trekksatser ved avvik fra krav til korngradering Avvik utover toleransegrensen for Trekk enkeltverdi (%-poeng) (%) 0,1-3,0 5 3,1-6,0 10 6,1 10,0 30 Avvik i hulrom Ved avvik fra krav til hulrom foretas trekk i oppgjøret. Maldokumentversjon

51 Statens vegvesen Region vest C3-8 Rv 5, Hp 08 Loftesnes bru Stedje X55 C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser Grunnlaget for å vurdere oppfyllelsen av krav er analyse av borkjerner. Hvis enkeltmålinger for hulrom overskrider eller underskrider tillatt variasjonsområde, foretas trekk over vedkommende strekning etter satser som vist i tabell og Bestemmelsen gjelder alle dekketyper med unntak av Da. I et område på 25 cm til hver side av langsgående skjøt er kravet til hulrom 2 prosentpoeng høyere enn for dekket forøvrig. Tabell Trekksatser ved overskridelse av hulromskrav Overskridelse utover Trekk toleransegrensene for (%) enkeltverdi (%-poeng) 0,1-1,0 5 1,1-2,0 10 2,1-3,5 30 3,6-5,0 50 Tabell Trekksatser ved underskridelse av hulromskrav Underskridelse utover Trekk toleransegrensene for enkeltverdi (%) (%-poeng) 0,5 1,0 5 > 1 10 Avvik i bindemiddelinnhold Ved avvik fra krav til bindemiddelinnhold foretas trekk i oppgjøret. Grunnlaget for å vurdere oppfyllelsen av krav er middelverdi for bindemiddelinnhold i uttatte prøver. Størrelsen på trekket er gitt i tabell Tabell Trekksatser ved avvik fra krav til bindemiddelinnhold Underskridelse utover Trekk toleransegrensen for enkeltverdi (%) (%-poeng) 0,10 0,34 5 0,35 0, ,55 0, ,75 0, Helse, miljø og sikkerhet (HMS) 3.1 Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA-plan) SHA-plan skal oppdateres og lagres som en perm, alternativt kan den oppdateres og lagres i ELRAPP. Maldokumentversjon

52 Statens vegvesen Region vest C3-9 Rv 5, Hp 08 Loftesnes bru Stedje X55 C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser Hovedbedrift og samordningsansvar Entreprenøren er hovedbedrift med ansvar for samordningen av de enkelte virksomheters helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i henhold til arbeidsmiljøloven og internkontroll forskriften. Hovedbedrift med samordningsansvar har ansvaret for inntakskontroll på byggeplassen. Dette ansvaret kan ikke delegeres. Ved inntakskontrollen skal det som minimum foretas en utsjekk av nødvendig dokumentasjon eksempelvis kompetansebevis og sertifikater for maskinførere, byggebransjens id-kort, lovpålagt HMS-opplæring. Det skal gis informasjon om SHA-planen, samt resultatet av samhandlingsprosessen. Dersom byggherrens egne arbeidstakere i perioder oppholder seg innenfor kontraktens naturlige arbeidsområde, er entreprenøren ansvarlig for samordning av verne- og miljøarbeidet. Dersom det oppstår tilfeller med flere samtidige entrepriser på samme sted, vil en av entreprenørene i de aktuelle entreprisene bli utpekt til hovedbedrift etter Arbeidsmiljøloven og Internkontrollforskriften. Dette innebærer at hovedbedriften sørger for at det tas hensyn til andre virksomheter på eller i nærheten av bygge- eller anleggsplassen. Det kan avtales, og skal i så fall dokumenteres, at en annen av byggherrens kontraktsparter midlertidig utpekes til hovedbedrift for et avtalt tidsrom. Byggherren sender inn forhåndsmelding til Arbeidstilsynet senest en uke før arbeidene starter. Entreprenøren skal sørge for at forhåndsmeldingen, med ajourført oversikt over alle virksomheter, til enhver tid henger oppe godt synlig på bygge- eller anleggsplassen Kontrollrutiner Der entreprenøren utfører eller kjøper transporttjenester, gjøres krav gjeldende iht NArundskriv 08/8 Miljø- og trafikksikkerhetspolicy for kjøp av transporttjenester. Entreprenøren skal videreføre krav stilt i dette rundskriv ovenfor sine kontraktsmedhjelpere for transport på offentlig veg som er direkte knyttet til utførelse av kontraktsarbeidene, eksempelvis massetransport. Ved inngåelse av avtale om slik transport, skal entreprenøren ta forbehold om at byggherren har rett til å kontrollere at stilte krav er oppfylt. 3.2 Ytre miljø (YM) Rive- og rehabiliteringsarbeider Entreprenøren skal i sin utdyping av kvalitetsplanen redegjøre for prosedyrer som fullt ut dekker følgende krav: - hindre at miljøgifter blir spredt ukontrollert i naturen, - minimalisere ulempene for nærmiljøet under riveprosessene, - hindre at utførende personell blir utsatt for helseskader. Maldokumentversjon

53 Statens vegvesen Region vest C3-10 Rv 5, Hp 08 Loftesnes bru Stedje X55 C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser Entreprenøren skal forholde seg til byggherrens miljøsaneringsplan, samt byggherrens avfallsplan for rivearbeidene. Hvis avfallsplanen for riveobjektet ikke er utarbeidet av byggherren, skal den inkluderes i avfallsplanen for anlegget ellers Gjenbruk av materialer Entreprenøren oppfordres til å foreslå gjenbruk av materialer som byggherren ikke har ivaretatt i beskrivelsen. Der partene kommer til enighet om alternativ løsning og dette fører til besparelse, deles denne likt mellom byggherre og entreprenør Spesielle krav knyttet til ytre miljø Alle maskiner skal være utstyrt med absorpsjonsmiddel, slik at trafikkfarlig søl som oljelekkasjer og lignende kan samles opp umiddelbart. Årøyelva ligger i enden av Barsnesfjorden, og er en kjent lakseelv. Laksevandringen går gjennom Loftesnessundet, og vil påvirke anleggsarbeidet. I perioden mai-juli og oktobernovember kan det på grunn av laksen sin vandring ikke utføres fyllingsarbeider i sjøen. Viser til dokument D2-3 Rapport fra Niva L.NR For å få tilfredsstillende overvåking av partikkelspredning under utfylling i Loftesnessundet, skal entreprenøren utføre følgende turbiditetsmålinger: Stasjon A: Målingene utføres fra dagens bru. Stasjonene B og C: Måles i strømsonen ca meter nord og sør for utfyllingsområdet i Loftesnessundet. Før oppstart av utfyllingsarbeidet: Turbiditetsnivået ved stasjonene B og C måles kontinuerlig over en periode på en uke for å kartlegge «normalverdien» over tid. Første uke av utfyllingsarbeidet: Stasjon A: Måling daglig når sjøen er mest blakket etter fylling. Stasjonene B og C: Det skal utføres kontinuerlig måling på dager det blir tilført masser i sjøen. Etter første uke av utfyllingsarbeidet: Det utføres ukentlige målinger i resten av perioden fylling pågår. Dette gjelder for alle målestasjoner. Målingene skal utføres i hele perioden fyllingsarbeidene pågår. Grenseverdiar/akseptkriteria: Ved stasjon A: Turbiditeten under utfyllingsarbeidet skal ikke overstige 10 NTU over referanseverdien («normalverdien»). Ved stasjon B og C: Turbiditeten skal ikke overstige referanseverdien. Resultat av målinger skal fortløpende være tilgjengelig for byggherren. Overstiger målingene gitte grenseverdier, skal entreprenøren umiddelbart varsle byggherren. Overstiger målingene angitte grenseverdier, må entreprenøren straks gjennomføre tiltak for å holde seg innenfor gitte grenseverdier. Dette kan f.eks. være bruk av siltgardin. Maldokumentversjon

54 Statens vegvesen Region vest C3-11 Rv 5, Hp 08 Loftesnes bru Stedje X55 C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser Rutiner ved varsling og oppfølging av hendelser, ulykker, brann og forurensning Ved alvorlige hendelser på vegnettet skal byggherren varsles umiddelbart. Entreprenøren skal uten ugrunnet opphold varsle byggherren om alvorlige skader på objekter, enten de inngår i kontraktsarbeidet eller ikke. Entreprenøren skal uten ugrunnet opphold varsle byggherren om feil, mangler og andre forhold som har eller kan komme til å få betydning for fremkommelighet og trafikksikkerhet selv om disse forholdene ikke har direkte tilknytning til entreprenørens ansvarsområde gitt i kontrakten. Dette inkluderer også forhold knyttet til andre aktørers aktiviteter på eller langs vegene. For skader på objekter som inngår i kontrakten påført av motorvogn vil byggherren søke om å få dekket sine omkostninger fra forsikringsselskap eller Trafikkforsikringsforeningen. Entreprenøren skal derfor utarbeide en rapport til byggherren om forholdet 4 Påslag for byggeplassadministrasjon og fremdriftskontroll av andre entrepriser (se NS 8406 pkt. 16) Ikkje aktuelt for denne kontrakten. 5 Spesielle krav i fremdriftsplanen Entreprenøren skal levere detaljert fremdriftsplan senest en uke før arbeidene påbegynnes. Fremdriftsplanen skal til enhver tid vise entreprenørens reelle plan for utførelse og ferdigstillelse av arbeidene. Milepæler, tidskritiske avhengigheter og aktiviteter som innebærer risiko skal blant annet fremgå. Oppdatert fremdriftsplan som både viser reelt oppnådd fremdrift og videre planlagt reell fremdrift, skal leveres byggherren innen 15. hver måned fra og med andre kalendermåned etter oppstart. Entreprenøren foreslår og byggherren bestemmer detaljeringsgrad. Byggherrens ytelser vil være fordelt over hele byggetiden. Entreprenøren kan ikke uten særskilt avtale med byggherren legge til grunn at byggherrens ytelser leveres raskere enn det som er nødvendig for ferdigstillelse i samsvar med kontraktens ferdigstillelsesfrist. 6 Regulering av tidsfrister for tunnelarbeider 7 Tidligere ferdigstillelse eller overskridelse av ferdigstillelsesfristen Frist for ferdigstillelse og eventuelt delfrister er gitt i kap. A3, pkt. 3. Ved tidligere ferdigstillelse enn kontraktsfestet kan entreprenøren ikke nekte byggherren å overta anlegget. Tilsvarende plikter byggherren å overta anlegget når det er ferdigstilt. Maldokumentversjon

55 Statens vegvesen Region vest C3-12 Rv 5, Hp 08 Loftesnes bru Stedje X55 C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser Ved overskridelse av ferdigstillelsesfristen vil det bli krevd en dagmulkt kr ,- pr hverdag. Tilsvarende vil det ved overskridelse av delfrist (trafikk over på ny bru) bli krevd en dagmulkt kr ,- pr hverdag. Akseptert forlengelse av én delfrist medfører ikke tilsvarende eller annen forlengelse av senere frister uten at dette uttrykkelig fremgår av entreprenørens krav om fristforlengelse og byggherrens aksept. Dagmulkt for overskridelse av en delfrist fortsetter å løpe også om andre, senere dagmulktbelagte delfrister overskrides. 8 Prisregulering Endringer i prisnivå etter tilbudsfristens utløp, gir rett til tillegg til eller fradrag fra kontraktens priser overensstemmende med regler for regulering av kontraktssum i NS Endringsbeløpet for avregningsperioden beregnes etter formelen: e = A x V x ( T / T0-1 ) A = Summen av avdragsnotaer for avregningskvartalet basert på kontraktens priser (ekskl. merverdiavgift) og uten fradrag for eventuelt lån/forskudd og innestående beløp. I verdien for A inkluderes også tilleggsnotaer for utført arbeid basert på kontraktens prisgrunnlag. Eventuell kontraktsmessig justering av riggkostnader (generalomkostninger) på grunn av masseendring tas ikke med i verdi for A. Eventuell regulering ifølge pkt 9 tas med i verdi for A. V = Regulerbar andel av kontraktssum. V = 0.9 T0 = Indekstallet for det kvartalet tilbudsfristens utløp faller i. T = Indekstallet for avregningskvartalet. Statistikk for veg i dagen: Verdi av T og T0 beregnes ut fra Statistisk Sentralbyrås Byggekostnadsindeks for veganlegg, Veg i dagen. 9 Faktura Når entreprenøren krever avdrag eller betaling av annet vederlag i henhold til NS 8406 pkt. 23.3, skal det sendes byggherren spesifisert faktura som kan kontrolleres, om nødvendig ved å sammenholdes med kontraktsdokumentene. Det skal medfølge målinger og annen dokumentasjon som er nødvendig for byggherrens kontroll. Målinger foretas så snart de Maldokumentversjon

56 Statens vegvesen Region vest C3-13 Rv 5, Hp 08 Loftesnes bru Stedje X55 C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser nødvendige forutsetninger foreligger. Det skal vedlegges oppdatert Konteringsskjema for avdrags- og sluttfaktura for veganlegg. Endringer skal faktureres enkeltvis slik at hver endring faktureres i egen faktura. Ved fakturering i henhold til endringsordre skal endringsordren vedlegges fakturaen. Ved endringsarbeider og regningsarbeider av lengre varighet, kan entreprenøren kreve avdrag på grunnlag av det som er utført, men ikke oftere enn hver måned. Til faktura for regningsarbeider skal det vedlegges timelister godkjent av byggherren. 10 Heftelser Faktura på ikke tilførte materialer / arbeid fra verksted og fabrikk, utbetales ikke før det foreligger en av byggherren godkjent selvskyldnerkausjon på beløpet fra bank, forsikringsselskap eller annen kredittinstitusjon. Det må også godtgjøres at eventuell salgspant / varelagerpant er bortfalt. Kausjonene frigis etter hvert som elementene blir innbygd i konstruksjonen(e). 11 Faktura for sluttoppgjør Viser sluttoppgjøret, inklusiv tilleggsnotaer for utført arbeid basert på kontraktens prisgrunnlag, en økning på mer enn 10 % av kontraktssummen, reguleres kontrakten som følge av økte generelle omkostninger. Entreprenørens generelle omkostninger tillegges i så fall 10 % av utført arbeid over 10 % av kontraktssummen. Dette vederlaget beregnes etter følgende formel: V = 0,1 (S 1,1K) der: V = Vederlag for økte generelle omkostninger (kr) S = Sluttsum for utført arbeid (kr) K = Kontraktssum (kr) 12 Grunnforhold Rapporter og eventuell beskrivelse skal gi entreprenøren grunnlag for egne vurderinger av grunnforholdenes betydning for entreprenørens arbeid. Entreprenøren kan ikke påberope at de virkelige forhold avviker fra rapporter og eventuell beskrivelse med mindre det foreligger markert avvik. Dersom det foreligger et slikt avvik, behandles avviket i henhold til NS 8406 pkt De vanlige regler om varsling og utmåling av kompensasjonen gjelder i tillegg. For geologiske rapporter gjelder: Rapport består av en faktadel og en tolkningsdel. Faktadelen gir entreprenøren grunnlag for egne vurderinger av grunnforholdenes betydning for entreprenørens arbeid. Tolkningsdelen er byggherrens vurdering av grunnforholdene basert på de foretatte undersøkelsene. Maldokumentversjon

57 Statens vegvesen Region vest C3-14 Rv 5, Hp 08 Loftesnes bru Stedje X55 C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser Utførte laboratorie- og grunnundersøkelser: D2-2A Geoteknisk rapport nr D2-2B Geoteknisk rapport nr D2-2C Geoteknisk rapport nr RIG05 13 Forbedringer og utviklingsarbeider Der partene har forslag til alternative løsninger som gir besparelser, uten verdiforringelse for prosjektet, tas dette opp skriftlig, på samarbeidsmøte eller på byggemøte. Som incitament til endringer, utviklingsprosjekter mv som fører til besparelse i forhold til kontrakt, fordeles differensen mellom kontraktens utførelse og avtalt utførelse likt mellom byggherre og entreprenør, etter at hver av partene har fått dekket sine utgifter til omprosjektering. Byggherren avgjør hvilke forslag som kommer til utførelse. Der partene blir enige om at utviklingsarbeider skal gjennomføres, opprettes egne tilleggsavtaler om dette. Dette kan også være aktuelt for utviklingsarbeid dersom det ikke fører til besparelse for denne kontrakten. Hvis anleggets tekniske verdi endres, skal denne endringen avregnes før besparelsen fordeles. Normal omprosjektering fra byggherrens side som følge av endrede krav, ønsker, avvikende grunnforhold mm omfattes ikke av denne avtalen. 14 Andre bestemmelser 14.1 Stikningsgrunnlag Byggherre leverer ut følgende stiknings-grunnlag for arbeidet: Tegninger: Tegninger som i utlevert konkurransegrunnlag. Tall og detaljeringsgrad er endelig, vi oppdaterer tegningene og sender ut revisjoner som normalt for dei utleverte tegningene. Tegningene vert utlevert på pdf-format, med A3-storleik som standard. Viser ellers til punkt C «Arbeidstegninger» Digitale modeller/data: Det blir utlevert digitale veimodeller «VIPS» for alle veier og avkjørsler, som spesifisert i egen liste i tegningsheftet. Avgrensingslinjer benyttet i veimodellene/vips blir utleverte i den grad de er benyttet i modellene. NB! Entreprenøren må selv tilpasse utleverte data til sitt eget utstyr, som prosjekteringsverktøy og evt. maskinstyring. Viser ellers til prosess 11.1 «Utsetting og arbeidsstikking» Entreprenøren vil få utlevert koordinater for fastmerker og VIPS-data for prosjektet. Maldokumentversjon

58 Statens vegvesen Region vest C3-15 Rv 5, Hp 08 Loftesnes bru Stedje X55 C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser Riggplass Entreprenøren kan disponere området ved byggherrekontoret til riggområde. Dette gjelder på byggets øst, sør og vestside. Byggherren skal disponere området ved bygget sin hovedinngang inkl. merkede parkeringsplasser (5 plasser). Vintervedlikehold ved byggherren sitt inngangsparti og parkeringsplasser skal utføres av entreprenøren. Kostnadene inkluderes i riggposter. Nødvendig riggplass utover dette arealet må entreprenøren fremskaffe, inkl. nødvendige leie, løyver og godkjenninger. Entreprenøren skal overlevere detaljert riggplan til byggherren for alle riggområder. Entreprenøren må selv byggemelde aktuelle områder til Sogndal kommune. Området ved Loftesnes hytter skal ikke benyttes til riggområde. Oppankring av flåte for pelerigg skal ikke festes til dagens bru. Entreprenøren må og gjøre seg kjent med sjøkabler og ledninger i aktuelt område 14.3 Tilknytninger til offentlig nett, elkraft, mm Entreprenøren må selv sørge for løyver og ta kostnadene med tilknytning til offentlige nett og elkraft etc. til riggområdet og andre installasjoner i anleggsområdet Kontor og/eller laboratorium for byggherren I byggherren sitt kontor kan entreprenøren fritt disponere underetasjen i bygget. Her kan det etableres kontor etc. som er nødvendig for gjennomføring av anleggsarbeidet. Innredning og ombygging utføres etter godkjenning fra byggherren, og for entreprenøren sin kostnad. Nødvendige løyver innhentes av entreprenøren. Kostnader for strøm og vatn er inkludert. Øvrige fasiliteter og avgifter som renovasjon må entreprenøren bestille og bekoste. Disponert areal blir overtatt av byggherren etter at kontraktsarbeidet er ferdig. Arealet skal overleveres byggherren uten skader, og skal leveres reingjort Arbeidstegninger Entreprenøren har ansvar for å utarbeide nødvendige arbeidstegninger for gjennomføring av de nedenfor nevnte arbeider i henhold til konkurransegrunnlaget, og for å dokumentere på tegning overfor byggherren hvordan arbeidene er gjennomført. Grunnlaget for utarbeidelse av arbeidstegninger er tegningsdelen i konkurransegrunnlaget. Entreprenøren må i sine enhetspriser inkludere kostnader ved utarbeiding av: Eventuelle andre tegninger ut over stikningsdata spesifisert i punkt C3-14.1, som entreprenøren trenger for å utføre dette kontraktsarbeidet. Eksempel på slike tegninger (Ikke uttømmende liste): Verkstedtegninger for alle stålarbeider. Midlertidige omlegginger av veger, VA-anlegg og kabler. Maldokumentversjon

59 Statens vegvesen Region vest C3-16 Rv 5, Hp 08 Loftesnes bru Stedje X55 C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser Trafikkavvikling Dagens vei over eksisterende bru har ingen omkjøringsveier. Det er derfor spesielt viktig at trafikken i området har god flyt i heile anleggsperioden. For å sikre dette må entreprenøren planlegge byggearbeidene slik at det får minst mulig konsekvenser for all trafikk i området. Det er stor trafikk i området med årsdøgntrafikk (ÅDT) på 7900 totalt. Dette fordeler seg på 5200 over brua mot Loftesnes og 2700 mot Luster. Sogndal sentrum ligg i kort avstand fra anlegget, og det er viktig at trafikkavviklingen fungerer godt gjennom anleggsområdet for å hindre trafikkproblemer inn mot og i sentrum. Byggherren vil kreve arbeidsvarsling med faseplanar for de forskjellige aktivitetene i hele byggeperioden. Det er krav til 2 kjørebaner på alle hovedveier i samtlige byggefaser. I en svært begrenset perioder ved arbeid på vei fra rundkjøring mot Sogndal og Luster kan dette kompenseres med manuell trafikkdirigering. Dette skal utføres etter avtale med byggherre. Fartsgrensen i anleggsområdet settes til 30 km/t i anleggsperioden. Sikring av byggegroper er viktig. Dette gjelder spesielt for byggearbeidene i området ved rundkjøring og landkar i akse 1. I dette området blir det krav til sikring utover normalen. Viser til kapittel D1 prosess 14. Det er og krav til at det skal settes av plass til gående/syklende på tilsvarende måte som før anleggsarbeidene starter. Alle busstopp i anleggsområdet skal opprettholdes. Midlertidig omlegging i byggefasen må påregnes. Omlegging av trafikk på midlertidige anleggsveier skal utføres. Det vises her til poster i anbudet samt C-tegninger. Entreprenøren er ansvarlig for at det alltid er tilgang til alle bolighus i anleggsperioden Konflikt mellom gammel og ny bru. I området ved landkar akse 1 er det konflikt mellom gammel og ny bru. I dette området må ny bru bygges med delt fundament, landkar, ståloppbygging og brudekke inkl. rekkverk og belysning. Dett pga. at eksisterende bru må bestå til første etappe av ny bru er bygget. Når dette er gjennomført, flyttes trafikken over på ny bru, før en river eksisterende bru. Når rivningen er utført, bygges del 2 av fundament i akse 1 og siste del av ny bru, samt at entreprenøren kompletterer øvrige byggearbeider for å fullføre anlegget Støy/ Arbeidstid I forbindelse med pelearbeidene skal ramming av peler kun utføres på hverdager Maldokumentversjon

60 Statens vegvesen Region vest C4-1 Rv 5, Hp 08 Loftesnes bru Stedje X55 C Kontraktsbestemmelser C4 Avtaledokument C Kontraktsbestemmelser C4 Avtaledokument Mellom Statens vegvesen Region xxxx som byggherre foretaksnr og Xxxxxx som entreprenør foretaksnr. xxx xxx xxx er inngått følgende avtale: 1 Entreprenøren påtar seg å levere xxxxx. 2 Kontraktsarbeidet skal leveres for: Kontraktssum (eks. mv (tilbud av åååå-mm-dd korrigert etter kontrollregning) Korreksjon iflg. pkt. 8 Kontraktssum (ekskl. mv kr kr kr 3 Opplysninger om og betingelser for arbeidet er gitt i konkurransegrunnlaget og de tegninger og dokumenter dette henviser til. 4 Det er fastsatt følgende bindende tidsfrist(er): xxxxx. 5 For overskridelse av frist(er) betaler entreprenøren til byggherren xxxxx. 6 Entreprenøren skal levere byggherren garantierklæring for riktig oppfyllelse av entreprenørens forpliktelser i kontraktsperioden og reklamasjonsperioden før kontraktsarbeidenes start og ikke senere enn 28 dager etter at kontrakt er inngått jf. NS 8406, pkt. 8 med suppleringer i kap. C2, pkt Entreprenøren skal levere byggherren kopi av forsikringsbevis før kontraktsarbeidenes start og ikke senere enn 28 dager etter at kontrakt er inngått, jf. NS 8406, pkt. 9 med suppleringer i kap. C2, pkt Som en del av denne avtale inngår også vedlegg til avtaledokument i følge vedleggsliste datert åååå-mm-dd. 9 Manglende oppfyllelse av pkt. 6 og 7 kan medføre heving av kontrakten på grunn av vesentlig mislighold av kontraktsforpliktelse. 10 Dette avtaledokument med eventuelt vedlegg iflg. pkt. 8 er utferdiget i to eksemplarer, hvorav partene beholder hvert sitt. Xxxxxx åååå-mm-dd Xxxxxx åååå-mm-dd byggherre (Avtaledokumentet utfylles ikke ved innsendelse av tilbud) entreprenør

61 Statens vegvesen Region vest Side I-1 D1 Beskrivelse INNHOLDSFORTEGNELSE Forberedende tiltak og generelle kostnader ARBEIDSSTIKNING, TEKNISK KONTROLL RIGG, BYGNINGER OG GENERELLE DRIFTSOMKOSTNINGER ANLEGGSVEGER MIDLERTIDIG TRAFIKKAVVIKLING RIVING OG FJERNING FLYTTING OG OMLEGGING Sprengning og masseflytting VEGETASJON, MATJORD, BERGRENSK MASSEFLYTTING AV JORD MASSEFLYTTING AV SPRENGT STEIN DIVERSE MASSER Grøfter, kummer og rør LUKKEDE RØRGRØFTER RØRLEDNINGER KABLER OG LEDNINGER KUMMER (LEVERING, MONTERING) Vegfundament PLANUM FILTERLAG OG SPESIELLE FROSTSIKRINGSLAG FORSTERKNINGSLAG BÆRELAG AV MEKANISK STABILISERTE MATERIALER BÆRELAG AV BITUMENSTABILISERTE MATERIALER Vegdekke RIVING, SKJÆRING, FRESING OG OPPRETTING AV FASTE DEKKER ASFALTDEKKER BELEGNINGER UTENFOR KJØREBANEN Vegutstyr og miljøtiltak MURER BYGNINGSMESSIGE ARBEIDER OG STØYTILTAK GRØNTAREALER OG SKRÅNINGER KANTSTEIN, REKKVERK OG GJERDER... 86

62 Statens vegvesen Region vest Side I-2 D1 Beskrivelse INNHOLDSFORTEGNELSE 76 TRAFIKKREGULERING OG BELYSNING SKILT, VEGMERKING OG OPTISK LEDNING Bruer og kaier LØSMASSER KONSTRUKSJONER I GRUNNEN (PELER, SPUNT ETC.) BETONG STÅL BRUBELEGNING, UTSTYR OG SPESIALARBEIDER INSPEKSJON, DRIFT OG VEDLIKEHOLD

63 Statens vegvesen Region vest D1-1 D1 Beskrivelse Beskrivelsen består av en standard beskrivelse og en spesiell beskrivelse. Som standard beskrivelse gjelder Statens vegvesens håndbøker nr. R761 "Prosesskode-1 Standard beskrivelsestekster for vegkontrakter" fra desember 2012 og R762 "Prosesskode-2 Standard beskrivelsestekster for bruer og kaier" fra desember Bestemmelsene i den spesielle beskrivelsen kommer generelt i tillegg til eller i stedet for standard beskrivelse. Ved uoverensstemmelse gjelder spesiell beskrivelse foran bestemmelsene i standard beskrivelse. Sortering er: Prosess - Sted - Element Forklaring til Sted - Element: K1 Loftesnes bru Prosjektert utbyggingsrekkefølge er vist på tegningene K1-31 til K B111 Byggegrop akse 1 - fase 1 Elementet gjelder alle arbeider med etablering av byggegrop fase 1 samt tilbakefylling. Omfatter også alle grave- og tilfyllingsarbeider i forbindelse med støttemur i tilknytning landkaret. B112 Byggegrop akse 1 - fase 2 Elementet gjelder alle arbeider med etablering av byggegrop fase 2 samt tilbakefylling. Gjelder også alle grave- og tilfyllingsarbeider i forbindelse med støttemurer i tilknytning landkaret. B16 Byggegrop akse 6 B225 Pelearbeider akse 2 og 5 C111 Landkar akse 1 - fase 1 Fundamenteres delvis på stedlige masser og delvis på utfylte løsmasser. Elementets prosesser er satt opp som om fundamentet ligger over vann, med tilleggsprosesser for vannulemper. C112 Landkar akse 1 - fase 2 Fundamenteres delvis på stedlige masser og delvis på utfylte løsmasser. Elementets prosesser er satt opp som om fundamentet ligger over vann, med tilleggsprosesser for vannulemper. C16 Landkar akse 6 Landkar akse 6 ligger ca i nivå med vannspeilet. Elementets prosesser er satt opp som om fundamentet ligger over vann, med tilleggsprosesser for vannulemper. C22 Pelehode akse 2 C25 Pelehode akse 5 C93 Midlertidig understøttelse akse 3 D1 Brudekke Gjelder overbygning i betong mellom akse 1 og 6. Gjelder også arbeider tilknyttet støping av resterende del av dekket i fase 2. D211 Sidespenn akse fase 1 Gjelder ståloverbygning mellom akse 1 og 3 som monteres før eksisterende bru rives. D212 Sidespenn akse fase 2 Gjelder også del av ståloverbygning mellom akse 1 og 1a som monteres etter at eksisterende

64 Statens vegvesen Region vest D1-2 bru er revet. D24 Sidespenn akse 4-6 Gjelder ståloverbygning mellom akse 4 og 6. D4 Nettverksbue Gjelder ståloverbygning mellom akse 3 og 4. D5 Nettverkskabler Gjelder nettverkskabler med tilhørende kabelhoder i buespenn. E0 Fuktisolering/Slitelag G0 Bruutstyr H0 Elektriske anlegg K2 Nestangen B41 Byggegrop/Fylling Elementet gjelder klargjøring av byggegrop for rundkjøring og støttemur mot Sogndal sentrum, samt tilbakefylling mot konstruksjoner og etablering av nytt terreng. E0 Fuktisolering/Slitelag F71 Rundkjøring F72 Støttemur G0 Bruustyr K3 Tiltak på eksisterende bru Dette stedet omfatter ombygging av lagrene for pilar 2 på gamle Loftesnes bru og deretter jekking av brua slik at den kommer tilbake til opprinnelig posisjon. For å kunne utføre arbeidene skal det rigges nødvendig stilas rundt toppen av pilaren. På grunn av tidvis tett trafikk og minimale fortau er adkomsten til pilaren fra brua vanskelig. Det skal derfor etableres en gangadkomst fra Sogndalsida og fram til pilar 2 i underkant av stålfagverket. Eventuell kabler og rør for byggeperioden og driftsperioden legges også fortrinnsvis langs denne. Gangadkomsten kan utgå om entreprenør sammen med byggherre finner at tilkomst til pilar 2 alikevel er forsvarlig uten denne. På pilar 2 skal det støpes en ny tverrdrager i betong, monteres 2 nye lagere, monteres stålkonstruksjoner for fastholding og jekking av brua og deretter jekking av brua til riktig posisjon. Alle konstruksjoner skal være permanente fram til gamlebrua rives etter at ny Loftesnes bru er ferdigstillt. Det kan være aktuelt en supplerende runde med jekking under/etter pelerammingen.

65 Statens vegvesen Region vest D1-3 Hovedprosess 1: Forberedende tiltak og generelle kostnader 1 Forberedende tiltak og generelle kostnader 11 ARBEIDSSTIKNING, TEKNISK KONTROLL 11.1 UTSETTING OG ARBEIDSSTIKNING c) Omfatter kontroll av eksisterende fastmerker i prosjektområdet før arbeider starter. Omfatter også etablering av nye fastmerker og reetablering av eksisterende primærpunkter og fastmerker til bruk innenfor anleggsområdet. Omfatter også ekstra beregninger som må foretas ut over foreliggende data om fastmerker og utsettingsdata. Omfatter også all stikning, måling og beregning under arbeidets gang. Omfatter også innmåling og sikring av nye fastmerker samt beregning av nye data dersom eksisterende fastmerker som ligger utenfor området for den endelige konstruksjonen ødelegges under arbeidets gang. Entreprenøren er ansvarlig for at fastmerkene som benyttes til utsetting er tilstrekkelige i antall og holder god nok kvalitet til at stikning og maskinstyring kan utføres innenfor toleransekrav. Hvis entreprenøren oppdager feil i eksisterende grunnlagsnett eller feil i nyetablerte fastmerker skal byggherre varsles. Entreprenøren skal holde byggherren orientert om forandringer av fastmerker og stikningsdata og skal ved anleggets avslutning levere komplett oppstilling over nyopprettede fastmerker i henhold til Statens kartverks standard «Grunnlagsnett». Stikningsdata for totalstasjon, GPS og maskinstyring henter entreprenøren fra fagmodeller, terrengmodeller, tegninger, koordinatfiler eller tabeller. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 11.1 K3-1 - Generelle kostnader Alle mål i forhold til eksisterende konstruksjoner. RS Stikning, måling og beregning Omfatter all stikning, måling og beregning under arbeidets gang for å sikre en utførelse i overensstemmelse med de høyde- og plasseringsangivelser, mål og toleranser som er angitt i modeller, tegninger og teknisk beskrivelse. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Omfatter også utarbeiding av nødvendig stikningsgrunnlag i tillegg til det som er levert i konkurransegrunnlaget. Se kap. C3, punkt 14.1 Stikningsgrunnlag og prosess 11.4 Teknisk kontroll. Omfatter også arbeid og kostnader med transformering av data fra Novapoint til entreprenørens programsystemer for stikning og maskinstyring INNMÅLING FOR DOKUMENTASJON AV TOLERANSER OG MENGDER RS c) Gjelder for arbeider som er angitt med enhetspriser. Omfatter alle kostnader forbundet med innmåling og beregning i anleggstiden for dokumentasjon av toleranser og mengder for de arbeider som er oppgitt i målebrev, inkludert godkjente endringer i anleggstiden. Innmålingsdata og dokumentasjon skal oppdateres og leveres fortløpende i anleggstiden. Innmålingsdata skal kunne sammenstilles med prosjekterte Akkumulert Hovedprosess 1 :

66 Statens vegvesen Region vest D1-4 Hovedprosess 1: Forberedende tiltak og generelle kostnader objekter i modeller og dokumentere at utførelsen er innenfor gjeldende toleransekrav for de aktuelle objektene. Innmålingsdata skal leveres i henhold til Håndbok 138, kap Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Omfatter også utarbeiding og levering av "som utført modell" iht. håndbok V770 Modellgrunnlag, kap c) Se håndbok V770, kap Grunnforholdsmodell. Overflaten skal måles inn etter at vegetasjonsdekke og matjord er fjernet. Fjelloverflater skal måles inn før sprengning. Tverrprofiler for grave- og sprengningsarbeider for hver 10. meter, skal vise prosjektert skjæringssprofil, overflate ferdig veg, planum og nivå for eventuell dypsprengning. Pdf-utskrifter av profilene skal leveres før arbeidet utføres. Datafiler med profiler, mengdeberegninger og digitale datafiler med innmålte terreng- og bergoverflater, skal leveres for kontroll hver uke i perioder med masseflytting og/eller sprengningsarbeider. Datafilene skal sorteres etter sted, element, linjenummer, profilnummer, årstall og uke nr K3-1 Dokumentasjon av utførte mengder skal leveres på standard skjema. Se A1 Dokumentliste Skjemaer/Målebrev. - Generelle kostnader I tillegg skal entreprenøren utføre kontrollmålinger ved jekking av brua horisontalt. Dette utføres ved innmåling av inntil 10 punkter på brudekket i romlige koordinater før, under og etter jekking av brua horisontalt. Inkluderer også etablering av målepunktene med bolter eller lignende som sikkrer nøyaktig posisjonering ved hver måling SLUTTDOKUMENTASJON Sluttdokumentasjonen skal leveres senest to uker før overtagelse. RS RS Akkumulert Hovedprosess 1 :

67 Statens vegvesen Region vest D1-5 Hovedprosess 1: Forberedende tiltak og generelle kostnader 11.3 K3-1 - Generelle kostnader Entreprenøren skal legge fram dokumentasjon på utførte arbeider og på levert utstyr. Entreprenøren skal også sørge for at alle tegninger er ajourført i forhold til utførte arbeider og levert utstyr Sluttdokumentasjon for nye og endrede fastmerker Omfatter utarbeidelse og levering av rapport som dokumenterer nye og endrede fastmerker etablert av entreprenøren. Rapporten utarbeides i henhold til Statens kartverks stndard "Grunnlagsnett". Omfatter også alle kostnader forbundet med avsluttende overlevering av disse data. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS Sluttdokumentasjon for endringsarbeider og avvik Omfatter rapport som beskriver innmålte endringer og avvik, samt alle innmålingsdata som dokumenterer endringer og avvik i forhold til prosjektert grunnlag. Innmålingsdata leveres i henhold til Statens vegvesen håndbok 138, kap Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS Omfatter også levering av tegninger. Se kap. C3, punkt 14.5 Arbeidstegninger Sluttdokumentasjon for egenskapsdata Omfatter registrering av egenskapsdata for objekter i henhold til den spesielle beskrivelsen. Omfatter også sammenstilling og overlevering av egenskapsdata i henhold til den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS Omfatter også dataleveranse for oppdatering av digitalt kartgrunnlag og NVDB som spesifisert i Objektliste for ferdigvegsdata til kart og NVDB, se A1-Dokumentliste. c) Data leveres på standardformat i henhold til Statens kartverks produktspesifikasjoner for felles kartdatabase (FKB) og spesifikasjoner for NVDB FDV-dokumentasjon og øvrig sluttdokumentasjon Omfatter levering av beskrivelser for drift og vedlikehold, samt tegninger, rapporter og dokumentasjon av materialer og utstyr som er levert på anlegget. RS c) Dokumentene skal leveres sortert og oversiktlig på papirutskrifter i A4-permer og digitalt med et tabellformat som kan leses av Excel. Akkumulert Hovedprosess 1 :

68 Statens vegvesen Region vest D1-6 Hovedprosess 1: Forberedende tiltak og generelle kostnader Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS Sluttdokumentasjon for egenskapsdata for elektroanlegg Gjelder egenskapsdata for elektroanlegg. Omfatter registrering av egenskapsdata for objekter i henhold til Håndbok R700 med vedlegg og objektliste for prosjektet. Overlevering skal skje fortløpende i byggeperioden og minimum en gang pr. måned. Prosessen omfatter også oversendelse av alle data over til SVV for innplott på deres tegninger og digitale kartverk samt som bygget dokumentasjonen, jf. krav i håndbok R700. Komplett FDV dokumentasjon for de elektriske installasjoner. b) Dokumentasjonen leveres iht. NS5820. Dokumentasjon Dokumentasjonen skal bestå av 4 sett med ringpermer. Det skal også leveres 1 stk CD og USB-stikk pr ringperm med samme oppbyggning som permene. CD og USB stikk skal være av høy kvalitet. Følgende dokumentasjon skal foreligge og oversendesbyggherre før anlegget spenningstestes, både som papirutgave og elektronisk fil. Generell beskrivelse av anlegget Vedlikeholdsbeskrivelse av levert utstyr. Teknisk beskrivelse med fortegnelse over fabrikater, leverandører og typer med tilhørende adresse-/telefonliste Tegninger, datablader over alt levert utstyr, lister og skjemaer utarbeidet av entreprenøren og hans underleverandører. Som bygget tegningene skal være i DWG- og PDF-format. Annen dokumentasjon skal leveres som papirutgave samt på CD rom. Betjeningsinstrukser Kopi av relevante I og IN tegninger fra konsulent med status "som bygget" Drifts- og vedlikeholdsinstrukser i xls-format. Reservedelsliste. Kopi av ferdigmelding med målernr og anleggsnr. Kortsluttnings og spenningsfalsberegninger med måleprotokoll. Skjemaer for dokumentasjon av alle tester og rapporter. Isolasjonsmålinger Skriftelig bekreftelse på at master er korruksjonsbeskyttet, varmeforsinket. RAL kode for lakk / farge. RAL kode for trekkerør. Garantirapporter og dokumenter for valgt materiell. Akkumulert Hovedprosess 1 :

69 Statens vegvesen Region vest D1-7 Hovedprosess 1: Forberedende tiltak og generelle kostnader Kopi av alle elektrotegninger og skjemaer. Overgangsmotstand mellom alt av ledende utstyr og jord. Digitale innmålinger av rør, kummer, fordelinger, veilysfundament etc. Alle data skal overføres digitalt til Statens vegvesen. SAT dokumentasjon Samsvarserklæring Sluttdokumentasjon iht gjeldende regelverk, for NEK 400, FEL og FEF FEBDOK beregninger leveres ut i fra valgte utstyrsleverandør. Beregningene leveres som en elektronisk fil. Det nevnes spesielt at alle febdok beregninger SKAL utføres av elentreprenør og kontrolleres opp mot tegninger og fordelinger, før kabler og automatelementer settes i bestilling. Dette er spesielt viktig grunnet lange lengder og problematikken rundt kortsluttningseffekter. Eventuelle korrigeringer av kabeltyper og tverrsnitt justeres opp og leveres med innsendt tilbudsmateriell. Lysberegninger: Kontrollberegninger mot belysningsplassering på plantegninger. rapport og beregninger for Isolasjonsovervåkning og jordforbindelser. FDV forberedt for innlegging av rutiner og vedlikeholdsoppfølging i plania. Sluttkontroll for belysningsanlegget med master og armaturinstillinger iht kontrollerte lysberegninger. Risikoanalyse SHA rapport Entreprenør skal levere forslag til I/O-liste og el fordeling i forbindelse med styring av pumpestasjonen. For alle produkter skal det leveres standard produktblader med norsk tekst som er entydige og forklarende. Produktbladene skal ikke være kopier fra produktkataloger. c) Alle tegninger skal kladdes og korrigeres med rød skrift og med tydelig tekst for "som bygget tegninger" og overlevere dette til RIE for korrektur tegninger. Tegninger utarbeidet av byggherre eller dems representant skal oppdatteres for hånd underveis av entreprenør, slik at alle eventuelle endringer kommer med i som bygget dokumentasjon. Tegninger skal være lett å lese. Det som går ut skal markeres med "grønn tekst". Det som kommer inn skal merkes med "rød tekst". Forklarende tekst skal ha "blå farge". For alle produkter skal det leveres standard produktblad, med angivelse av alle relevante data på norsk. (som fabrikat, type, leverandør, dimensjon, farge etc.) Kopier skal ikke leveres. Alle tegninger skal være i DWG format, og skal leveres på blått papir samt CD/DVD med god kvalitet. Dokumentasjon av som bygget tegninger utarbeides fortløpende for oppdattering av tegningsgrunnlaget samt 3D Akkumulert Hovedprosess 1 :

70 Statens vegvesen Region vest D1-8 Hovedprosess 1: Forberedende tiltak og generelle kostnader modellen gjennom hele byggeperioden. Sluttdokumentasjon overleveres rett etter overlevering av anlegget. Max 1 mnd etter. Om FDV oppfattes som mangelfull, vil byggherre ha rett til å avvise mottatt FDV dokumentasjon. Ny frist settes da en uke etter denne varsel TEKNISK KONTROLL Omfatter alle kostnader forbundet med kontroll og dokumentasjon av at de angitte krav til materialer og utførelse overholdes, eksempelvis prøvetaking, materialprøving, fotografering, oppsyn og utførelseskontroll. RS Omfatter også miljøkontroll av utslipp til luft, vann og jord. c) Nødvendige rystelsesmålinger utføres og bekostes av byggherren og meddeles entreprenøren. Entreprenøren er ansvarlig for at kontroll av materialer og utførelse gjennomføres i det omfanget som er angitt i gjeldende norske standarder, kontraktsbestemmelser, beskrivelse, arbeidstegninger digitale vegmodeller, øvrig prosjektert grunnlag, etc.. Entreprenøren deltar ved besiktigelse og registrering f.eks. ved fotografering av bygninger, anlegg m.v. i anleggets nærhet før og etter arbeidets utførelse, med henblikk på eventuelle skader. Der besiktigelse er utført får entreprenøren overlevert registreringene før oppstart. Kontroll av asfaltarbeider skal utføres i henhold til Teknologirapport Reseptorienterte asfaltkontrakter, Vegdirektoratet Byggherren forbeholder seg rett til å supplere og endre kontrollprosedyrene i byggetiden dersom dette skulle vise seg nødvendig. Nødvendig materialkontroll kan enten utføres ved godkjent prøvningsanstalt eller ved entreprenørens byggeplasslaboratorium. Dette skal være utstyrt og godkjent for de aktuelle prøvninger. Prøvningene skal utføres av tilstrekkelig kvalifisert og øvet personell. Byggherren skal ha fri adgang til entreprenørens laboratorium og prøveresultater. Betonglaboratorium skal være godkjent av Kontrollrådet. Prøveuttak og analysemetoder skal være som angitt i Norsk Standard der relevant standard foreligger, eller i hht. Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser og Håndbok 015 Feltundersøkelser. Det skal føres journal over uttatte prøver og analyser. Både byggherren og entreprenøren skal ha gjenpart av denne og av prøveresultater fortløpende. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS c) LABSYS 2011 skal brukes til dokumentasjon av utførelse og materialkontroll. Applikasjonen inneholder 5 fagmoduler: Asfalt Betong Geoteknikk Stein Kontrollplan LABSYS 2011 driftes av Statens vegvesen og har ingen lisenskostnader. Entreprenøren skal utarbeide rutiner for materialkontroll og egenkontroll. Kontrollrutinene skal leveres til byggherren før arbeidene startes. RS Akkumulert Hovedprosess 1 :

71 Statens vegvesen Region vest D1-9 Hovedprosess 1: Forberedende tiltak og generelle kostnader 11.4 K3-1 - Generelle kostnader RS 11.9 Prøvedrift, funksjonskontroll og opplæring for elektroanlegg Prøvedrift og funksjonskontroll av de elektriske anleggene Omfatter prøvedrift og funksjonskontroll av det elektriske anlegget. Byggherre skal varsles i god tid for deltakelse på disse testene. Utstyrsleverandørers skjemaer og anvisninger skal følges ved alle prøver og idriftsettelsesarbeidet. c) Ved prøving og idriftsettelse av utstyr levert av annen entreprenør og eller leverandør, utføres dette i samarbeid med utstyrsleverandør og den utførende entreprenør. Gjennomgang og kontroll av arbeider Det er entreprenørens ansvar å fremvise resultater i overensstemmelse med bestillingen, og en evt. underkjennelse av de resultater som til enhver tid fremlegges, kan således ikke fremsettes som krav for utsettelse av leveringsfristen. Rapport for risikoanalyse for anlegget skal utarbeides. Sluttdokumentasjonen skal være likeverdig med "5 sikre - Rapport fra sluttkontroll" fra Febdok. Rapporter vedlegges FDV dokumentasjonen. Anlegget skal innmåles og dokumenteres i henhold til SVV gjeldene rutiner og håndbøker. All teknisk dokumentasjon relatert til kvalitetsstyring skal lagres i LABSYS og overleveres byggherre fortløpende. e) Generelt Entreprenør skal gjennomføre tester for å dokumentere at alle krav til systemene dokumenteres. Entreprenøren skal utføre alle relevante tester iht. NEK400:2014, kap 6. Entreprenøren skal også fremlegge byggherre rutiner/skjema for testkontroll av anlegget min. 2 uker før utprøvning av anleggene.etter montering og egenkontroll, skal anlegget funksjonsprøves i samarbeid med byggherre. Følgende skal inngå i disse testene. Anleggstest ( SAT ) Anleggstest SAT ("Site Acceptance Test") foretas på anlegget før idriftsettelse og start av prøvedrift. Byggherre eller dennes representant skal delta på testen. Entreprenør utarbeider testprotokoll samt testskjemaer som Akkumulert Hovedprosess 1 :

72 Statens vegvesen Region vest D1-10 Hovedprosess 1: Forberedende tiltak og generelle kostnader oversendes byggherre ca.1 uke før SAT-testen med byggherren skal gjennomføres. Endelig testprosedyre avtales i samråd med byggherre. Byggeherren har rett til å kreve at det utføres tilleggstester hvis han mener dette er nødvendig. Følgende skal testes og dokumenteres for å bekrefte at SVV's krav er tilfredsstilt: Kontrollmålinger: Overgangsmotstand for jordelektroder Isolasjonsmotstand mot jord for anlegget Fasespenning i fordelinger/tennskap Samlet strømbelastning og fordeling av belastning mellom fasene i fordelingene Kontinuitet i jordlederen Elektroentreprenøren skal sørge for en lik belastning på hver fase. Belastningsstrømmen på hver fase skal måles og dokumenteres. Kontrollmålinger skal utføres ved full belastning. Termofotografering av alle fordelinger og koplingsskap skal utføres ved full last. Rapport legges inn i FDV. Funksjonskontroll: Testing av styre- og signalfunksjoner i henhold til angitte funksjonskrav Testing av tidsfunksjoner for tidsreleer etc. Testing av effektbrytere og andre automatiske brytere Testing av termiske-, elektromagnetiske vern inkl. tidsforsinkelser. Termofotografering av fordelinger utføres med fullast med tilhørende rapport. Settverdier oppgis. Rapport fra funksjonskontroll legges inn i FDV mappe. Igangkjøring og prøvedrift Når forannevnte prøver er avsluttet og godkjent, og etter at evt. feil og mangler fra SAT-testen er opprettet, skal entreprenør skriftlig meddele at systemet er klart for prøvedrift. Prøvedriften varer til anlegget arbeider tilfredsstillende og er overtatt av byggherre, og i minimum 2 måneder. All prøving og innregulering av utstyret skal utføres iht de driftforutsettninger dette anlegget er ment å betjene. Alle tester skal som et minimum dokumenteres og beskrives med følgende: Formål med testen. Akkumulert Hovedprosess 1 :

73 Statens vegvesen Region vest D1-11 Hovedprosess 1: Forberedende tiltak og generelle kostnader Omfanget av testen. Forberedende arbeider. Simuleringer. Akseptkriterier. Forventet resultat. Endelig målt resultat. Resultatene skal fremlegges byggherre min 14 dager før utprøving av anleggene. Ved en eventuell underkjennelse av resultater, kan ikke entreprenør fremlegge krav til forlenget frist. Entreprenør skal varsle byggherren 1 uke før utprøving av anlegget. Prøvedrift varer til el-anlegget fungerer tilfredsstillende og er overtatt av byggherre, og deretter i 2 mnd. Etter prøvedriftens utløp skal entreprenøren overlevere samsvarserklæring iht. "Forskrift for elektriske lavspenningsanlegg" FEL 99 og "Forskrift for elektriske forsyningsanlegg" FEF samt sluttkontrollrapport Reklamasjonstiden starter etter endt prøvedrift Opplæring Prosessen omfatter opplæring av driftspersonalet (inntil 3 personer fra drift og vedlikeholdsavd) skal her bestå av to hoveddeler. En teoretisk del og en praksis del, samla tidsbruk ca. 1 dag. RS c) Opplegget rundt utførelse av teoridelen skal besørges av entreprenør og holdes i SVV's lokaler tilhørende denne veiparsellen, min 2 uker før en overtakelse finner sted. Innholdet i teoridelen skal bl.a inneholde følgende: Anleggets oppbygning Virkemåte Betjening og veiledning Drift og vedlikehold Elteknisk sikkerhet før oppstart arbeider Opplegget rundt utførelse av praksisdelen skal også besørges av entreprenøren, da med en befaring rundt om på de tekniske anleggene tilhørende denne veiparsellen min 2 uker før overtakelse av hele kontraktsarbeidet finner sted. Gjennomføres av håntverkere med elserfikat / fagbrev. Innholdet i praksisdelen skal inneholde følgende: Feisøking og praktisk drift av elanleggene. Sikkerhet ved arbeider på elanleggene. RS Akkumulert Hovedprosess 1 :

74 Statens vegvesen Region vest D1-12 Hovedprosess 1: Forberedende tiltak og generelle kostnader Kontrollmåling eks. bru Sogndalssida Entreprenøren skal etablere 4 bolter/fastmerker på eksisterende bru på Sogndalssida, forut for bortskjæring/fjerning av brudel ifm. byggefase 1 for nytt landkar akse 1. Endelig plassering avtales på stedet. Boltene skal koordinatfestes (x, y, z) før bortskjæring starter opp, umiddelbart etter ferdig bortskjæring, 1 døgn etter ferdig bortskjæring, og deretter inntil 1 gang per uke så lenge trafikken går på eksisterende bru. Detaljert opplegg bestemmes i samråd med byggherre under vegs. c) Måleresultatene overleveres byggherren umiddelbart etter hver måling Kontrollmåling eks. mur Helgheim Entreprenøren skal etablere 6 bolter/fastmerker på/ved eksisterende mur langs Rv. 55 mot Møbelbygget nord for Nestangen. Endelig plassering avtales på stedet. Boltene skal koordinatfestes (x, y, z) før vegarbeidene på denne strekningen starter opp, og deretter inntil 1 gang per uke så lenge vegarbeider pågår på denne delstrekningen. Detaljert opplegg bestemmes i samråd med byggherren under vegs. c) Måleresultatene overleveres byggherren umiddelbart etter hver måling Setningsplater Omfatter etablering av setningsplater på oppfylte steinmasser med påsveiset overstående rør for setningsmålinger under forbelastning ved Akse 6. Omfatter også sikring med kumringer eller lignende gjennom overliggende steinfylling. RS RS c) Setningsplatene plasseres på oppfylte steinmasser på ca. kote +2 (NGO), med overstående rør opp til nivå topp fylling på ca. kote +10. stk Setningsmåling Omfatter innmåling av topp rør på setningsplatene. c) Innmåling i xyz-koordinater. Nivået på sprengsteinsfyllingen skal registreres samtidig som innmåling av setningsplatene. stk 20 Akkumulert Hovedprosess 1 :

75 Statens vegvesen Region vest D1-13 Hovedprosess 1: Forberedende tiltak og generelle kostnader 12 RIGG, BYGNINGER OG GENERELLE DRIFTSOMKOSTNINGER 12.1 RIGG OG MIDLERTIDIGE BYGNINGER c) Omfatter tilrigging, drift og nedrigging av midlertidige bygninger og istandsetting, drift og fjerning av midlertidige riggarealer. Omfatter også alle kostnader til byggeplassadministrasjon i den grad disse ikke inngår i egne prosesser eller er inkludert i enhetspriser. Rigging og drift av rigg skal være slik at regler og påbud fra det offentlige overholdes. Det skal påsees at de utførte arbeider og omgivelsene ikke forurenses, f.eks. av olje. I byggetiden skal alle overflødige materialer og alt overflødig utstyr fjernes så snart som mulig. Etter fullført arbeid skal byggeplassen ryddes snarest mulig. Rigg- og anleggs-området utenom den permanente konstruksjonen skal såvidt mulig settes i den stand de var i før byggearbeidene startet. Provisoriske fundamenter og andre provisorier skal fjernes og ikke fylles ned, om ikke annet blir avtalt. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Se også kontraktens punkt C3 punkt 14.2 "Riggplass" Tilrigging Omfatter alle kostnader for tiltransport, opprigging og klargjøring av det utstyr etc. som entreprenøren og eventuelle underentreprenører trenger for å utføre de beskrevne arbeider, i den utstrekning slike utgifter ikke er inkludert i egne prosesser eller i enhetsprisene. Omfatter også alle midlertidige bygninger og brakker med inventar og utstyr (bolig-, spise- og hvilebrakker, kontorbrakker, verksted, lagerbygg, sprengstoff lager, kompressorhus, boder etc.) og alle provisorier og hjelpemidler (operasjonsbaser med anlegg for varemottak/transporter, heiser, kraner, kranbaner, bøyebenker, kompressoranlegg, ventilasjonsanlegg m.v.) for entreprenørens eget bruk. Omfatter også nødvendige tiltak for å sikre at uvedkommende ikke får atkomst til bygge- eller anleggsplassen. Omfatter også planering og opparbeidelse av tomt m/adkomst utover det som inngår i de permanente arbeider, nødvendig fremføring og installasjon av vann, kloakk, ev. renseanlegg, telefon og elektrisitetsforsyning, parkeringsplasser, gjerder, skjermer, skilter etc. samt nødvendige fundamenteringsarbeider og øvrig klargjøring av byggeplassen og leirområdet. Leie eller ervervelse samt nødvendige offentlige tillatelser til bruk av riggområder angitt i plan, besørges av byggherren. Dersom entreprenøren benytter arealer som ikke er angitt, må han selv avtale dette med grunneier, besørge nødvendige offentlige tillatelser og bekoste eventuell grunnleie. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS Drift av rigg og midlertidige bygninger Omfatter alle kostnader til byggeplassadministrasjon, transporter, drift av rigg og driftsbygninger med utstyr som angitt i prosess 12.11, i den grad disse kostnadene ikke inngår i egne prosesser eller i enhetsprisene. Omfatter også alle utgifter til leie, vedlikehold, renhold, renovasjon, rekvisita, hjelpematerialer, telefonutgifter, brensel, elektrisk strøm, kokkelønn, lønn til administrasjonspersonell etc., samt opprettholdelse av nødvendige tiltak for å sikre at uvedkommende ikke får atkomst til byggeeller anleggsplassen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Akkumulert Hovedprosess 1 :

76 Statens vegvesen Region vest D1-14 Hovedprosess 1: Forberedende tiltak og generelle kostnader Mengden måles som byggetid i påbegynt kalenderuke fra det tidspunkt entreprenøren har rett til å starte arbeidene og fram til avtalt frist for ferdigstillelse. Enhet: Uke Nedrigging Omfatter nedrigging og fjerning av anleggene nevnt i prosess Omfatter også sluttrydding av hele anleggsområdet inkludert riggområder, opplasting, transport, mellomlagring eller forskriftsmessig håndtering av avfall og/eller godkjent tildekking av gjenværende materialer og avfall etter at anleggsarbeidene er utført. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS 12.4 VINTERKOSTNADER ANLEGG Omfatter tiltak som oppvarming, tildekking, innkledning, isolering etc. for å beskytte materialer, konstruksjoner, gravegroper, maskiner og utstyr midlertidig mot frost og snø, samt snøbrøyting og strøing. c) Tiltakene skal tilfredsstille de krav som er stilt i de respektive prosesser. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS 12.5 MILJØTILTAK I BYGGEFASEN Omfatter spesielle miljøtiltak som angitt. Ordinære miljøtiltak er inkludert i prosesser for utførelse. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Omfatter også spesielle miljøtiltak som angitt i kap. C3, punkt "Spesielle krav knyttet til ytre miljø". Uke Web-hotel Prosessen omfatter alle kostnader forbundet med bruk av web-hotell. All dokumentasjonsflyt mellom byggherre og entreprenør skal skje ved bruk av web-hotellet. forplikter seg til å bruke systemet. RS av Byggherre vil holde web-hotellet og sørge for opplæring brukere ved oppstart. Dersom entreprenøren bytter ut personell, må han selv stå for nødvendig opplæring. Entreprenøren må selv stå for plotting av det antall tegninger han har behov for samt sørge for å ha siste versjon av tegningene. Entreprenør må skanne og legge inn dokumenter som ikke er digitale i utgangspunktet (sjekklister, peleprotokoll, injiseringsjournaler, målebrev osv). b) Produkt: e-room. Statens vegvesens tilpasning: e-prof. Backup vil bli ivaretatt av Statens vegvesen som eier. Akkumulert Hovedprosess 1 :

77 Statens vegvesen Region vest D1-15 Hovedprosess 1: Forberedende tiltak og generelle kostnader Web-hotellet ligger utenfor Statens vegvesenens etatsbrannmur. c) Et dokument anses som mottatt så snart det er lagt inn på e-room. Samtlige endringer av dokumenter vil bli l ogget og loggen vil bli sendt ut daglig. Byggherren vil journal-/arkivføre loggen. med Samtlige datamaskiner som skal benyttes må ha tilgang til Internett. Byggherren leverer den nødvendige p rogramvare (såkalt plug-in) for å kunne kommunisere web-hotellet. Det kan opprettes egne rom i web-hotellet for entreprenøren, der byggherren ikke har adgang. Underentreprenør/leverandør/kopieringsfirma kan tilknyttes web-hotellet. Entreprenøren må påregne mindre driftsavbrudd. Byggherre bestemmer mappestrukturen, og bare de mest vanlige filtypene vil bli benyttet (*.txt, *.doc, *.xls, *.pdf og spesialfiler for geometri og innmålinger). Alle tegninger vil ligge på web-hotellet i pdf-format med målestokk tilpasset A1-papir. Entreprenøren skal prøvetrykke et reprensentativt antall tegninger og legge frem for byggherren før oppstart slik at eventuelle justeringer av tegningsoppsettet kan gjøres. Snarest mulig etter underskrift av kontrakt vil byggherre innkalle til et møte for å bestemme rettigheter (roller), filnavn osv. Endringsavtaler og varsel om om endring skal fortsatt være på papir med underskrigt. Kopi legges på webhotellet. Kostnad angis som rundsum. Enhet:RS 13 ANLEGGSVEGER c) Omfatter alle arbeider med bygging, vedlikehold og etterfølgende fjerning av provisoriske anleggsveger for adkomst til anlegget og for trafikk innen anlegget, og for andre veger og tiltak entreprenøren har behov for, for å utføre arbeidene. Omfatter også ekstra vedlikehold av offentlige veger, bruer og kaier (som for eksempel at det foretas tilstrekkelig renhold der anleggstrafikk kommer inn på offentlig veg), samt vedlikehold og nødvendig forsterkning av private veger, bruer og kaier i den tiden de benyttes for anlegget. Offentlige og private veger, bruer og kaier skal istandsettes etter bruk til minst samme standard som før de ble tatt i bruk. Områder berørt av provisoriske veger, bruer og kaier skal settes i samme stand som de var i før byggingen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS Akkumulert Hovedprosess 1 :

78 Statens vegvesen Region vest D1-16 Hovedprosess 1: Forberedende tiltak og generelle kostnader RS 13.2 K3-1 - Generelle kostnader PROVISORISKE BRUER Omfatter bygging og vedlikehold av provisoriske bruer for adkomst til anlegget og for trafikk innen anlegget. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS a-c) Det skal etableres en permanent gangbane for adkomst fra akse I og fram til akse II (pilar 2) i underkant av fagverket. Gangbanen må ha eget bæresystem som hviler på overkant av undergurt i brufagverket. Gangbanen kan legges sentrisk i brusnittet eller ut mot et av fagverkene. Gangbanen utføres med tilstrekkelig bredde for gangtrafikk eventuelt kombinert med plass for strøm, vannslange o.l. Gangbanene skal ha forskriftsmessig rekkverk og låsbar port ved adkomsten i akse I, slik at uvedkommende ikke kan få adgang til brua. Det skal ikke bores eller sveises i brukonstruksjonen. All innfesting mellom gangbane og brukonstruksjonen må skje med bolter og motholdsplater lagt an mot brukonstruksjonen. Lastklasse 3 etter NS-EN Stillas, som bl.a. omfatter jevnt fordelt nyttelast på 2,0 kn/m². Rekkverk utføres også i henhold til NS-EN Maks belastning 2,5 kn/m (eller 10 kn pr. knutepunkt) på hver brubjelke(fagverksbjelke) fra egenvekt + nyttelast på gangbane tilsammen. Eventuelle strømkabler, støperør og annet utstyr regnes som en del av nyttelasten. Gangbanen skal benyttes i hele anleggsperioden for ny Loftesnes bru. Lengde gangbane ca 52m. 14 MIDLERTIDIG TRAFIKKAVVIKLING Omfatter alle kostnader forbundet med ulemper, tiltak og provisorier for avvikling av trafikken på eksisterende trafikkleder, inklusiv kollektivtrafikk, gang- og sykkeltrafikk og provisoriske omlegginger av eksisterende veger og jernbaner. I den spesielle beskrivelsen er angitt eventuell bruk av fysisk skille mellom myke og harde trafikanter. Omfatter også alle kostnader med spesielle sikringstiltak for eiendommer, bekker, elver og vann, landtrafikk, sjøtrafikk og lufttrafikk etc. mot skader fra anlegg under utførelse som angitt. Ordinære tiltak er inkludert i prosesser for utførelse. RS c) Dersom eksisterende veg skal tilknyttes nye konstruksjoner, eller er utgravd for å gi plass for permanente konstruksjoner, regnes oppfylling og istandsetting under hovedprosessene 2-8. Varsling av vegarbeid på eller ved veg åpen for almen ferdsel skal utføres i henhold til Håndbok 051 Arbeid på og ved veg. Ved arbeid på og langs veg som er åpen for trafikk, skal entreprenøren etablere rutiner for drift og vedlikehold basert på Håndbok 111 Standard for drift og vedlikehold av Akkumulert Hovedprosess 1 :

79 Statens vegvesen Region vest D1-17 Hovedprosess 1: Forberedende tiltak og generelle kostnader riksveger. Det skal legges vekt på kontroll og reparasjon av vegdekke, skilt og oppmerking. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Se også kontraktens punkt C "Trafikkavvikling" 14.1 K3-1 - Generelle kostnader TRAFIKKULEMPER c) Omfatter alle kostnader og ulemper påført av trafikk utenom anleggets egen trafikk, herunder ekstra kostnader for å holde trafikken i gang på eksisterende veger, omdirigering eller midlertidig stopp av trafikken, ekstra laste/losse- og transportkostnader ved trafikkert veg, vakthold ved kryssing av trafikkert veg, mv. Omlegging eller avstengning skal skje i samråd med de offentlige instanser. Alle trafikantgrupper skal gis en sikker og forsvarlig trafikkavvikling. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS a-c) Ved utførelse av arbeidene vil det være behov for å stanse eller regulere trafikken i perioder. Følgende retningslinjer gjelder i utgangspunktet. Brua kan stenges inntil 5 timer natt til søndag ved kritiske arbeider som støp av betongdrager, jekking av bru o.l. Utrykningskjøretøy og rutegående trafikk skal kunne passere. Trafikken kan avvikles med følgebil i sakte fart fra fredag kl til søndag kl ved kritiske arbeider som støp av drager, lager/forankringsarbeider o.l. Trafikken kan avvikles i et kjørefelt med lysregulering alle dager mellom og påfølgende dag. Trafikken kan avvikles i et kjørefelt i inntil 15 minutter med manuell dirigering alle hverdager untatt mellom og og og All regulering av trafikken skal skje etter godkjente arbeidsvarslingsplaner. Byggherren skal varsles i god tid før trafikkregulering settes i verk. Byggherren kan iverksette strengere regler for trafikkavvikling om forholdene skulle tilsi det. Ved støp av betongbjelken og ved arbeid med brulager krever byggherren trafikkregulering i henhold til de 2 første punktene over. Trafikkregulering inntil 19 timer ved støp av betongbjelke og inntil 4 timer ved lagerarbeider. Trafikkregulering forøvrig etter entreprenørens behov. RS Akkumulert Hovedprosess 1 :

80 Statens vegvesen Region vest D1-18 Hovedprosess 1: Forberedende tiltak og generelle kostnader Trafikkulemper utover bruk av langsgående sikring T1, T2, T3 Omfatter ikke bruk av langsgående sikring styrkeklasse T1, T2 og T Langsgående sikring T1 og H2 Omfatter levering, montering, drift, nedtaking, lagring og flytting, samt fjerning etter bruk, av langsgående sikring styrkeklasse T1,og H2, som ikke er medtatt i andre prosesser. Bruk av langsgående sikring utover det som er angitt i godkjent arbeidsvarslingsplan, skal avtales med byggherren. Mengden måles som prosjektert lengde. Oppgjort mengde er den største lengde sperremateriell av minimumsklasse som er angitt i godkjent arbeidsvarslingsplan, og som er i bruk på samme tidspunkt på anlegget i løpet av utførelsestiden. Enhet: m Langsgående sikring T1 b) Arbeidsbredde W3, eller stivare Langsgående sikring H2 Prosessen gjelder langsgående sikring utført med rekkverk i styrkeklasse H2, arbeidsbredde W1. Omfatter også montering av tett gjerde over rekkverket, slik at samlet høgde vert minst 2 meter. b) Rekkverket utføres som plasstøpt rekkverk type Safetybaer H2 eller tilsvarende. Rekkverket skal påmonterse tett gjerde, slik at samlet høyde blir minst 2 meter målt frå vegbane TILTAK FOR KOLLEKTIVTRAFIKK c) Omfatter alle kostnader med tiltak og heft for å sikre og prioritere fremkommelighet for kollektivtrafikk. Utførelse angis i den spesielle beskrivelsen Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS m 500 m 250 Akkumulert Hovedprosess 1 :

81 Statens vegvesen Region vest D1-19 Hovedprosess 1: Forberedende tiltak og generelle kostnader c) Se også kontraktens punkt C3 punkt 14.6 " Trafikkavvikling" 14.3 TILTAK FOR MYKE TRAFIKANTER Omfatter tiltak for å sikre myke trafikanter. c) Utførelse angis i den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS c) Se også kontraktens punkt C3 punkt 14.6 " Trafikkavvikling" RS 14.3 K3-1 - Generelle kostnader a-c) Ved trafikkregulering som er til hinder for myke trafikanters frie ferdsel over brua, plikter entreprenøren å sette i verk tiltak. Dette kan være skilting, gjerder, manuell trafikkdirigering eller lignende som ivaretar myke trafikanters sikkerhet OPPMERKING OG SIGNALER Omfatter all oppmerking og alle signaler for varsling eller dirigering av trafikken på eksisterende veger, og oppmerking av avsperrede områder ved eller i trafikkerte veger (f.eks. grøfter eller skjæringskant). Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS Omfatter også kostnader med utarbeidelse og godkjenning av arbeidsvarslingsplan og skilting/merking beskrevet i denne. Prosessen omfatter også nødvendig signalredigering og skilting i forbindelse med midlertidig trafikkavvikling. Prosessen omfatter også vedlikehold og vask av skilt. c) Byggherre har vurdert noen av skiltene som må driftes i byggeperioden. Noen stikkord: Skilt nr. 1 (Se tegning L003): Skilt nr /2 påbudt kjørefelt til høyre og venstre 6 stk. Fjernast permanent når bygginga startar på det aktuelle område. Skilt nr. 2 (Se tegning L003): Skilt nr. 516 gangfelt 2 stk. Fjernast permanent når bygginga startar på det aktuelle område. Akkumulert Hovedprosess 1 :

82 Statens vegvesen Region vest D1-20 Hovedprosess 1: Forberedende tiltak og generelle kostnader Skilt nr. 3 (Se tegning L003): Skilt nr. 202 vikeplikt 1 stk. Må oppretthaldast under heile byggeperioden. Må stå så nærma krysset som mogleg. Kan stå på flyttbart fundament. Skilt nr. 4 (Se tegning L003): Skilt nr. 206 forkjørsveg, skilt nr fartsgrense og skilt nr vegnummer for nummerert fylkesveg. 1 stk skiltrøyr med 3 stk skilt. Dette skal flyttast ca 20 m forbi avkøyrsle ned til byggherrekontoret, retning Luster. Kan stå på flyttbart fundament. Skilt nr. 5 (Se tegning L003): Skilt nr. 206 forkjørsveg og 2 stk vegnummer for riksveg som ikke er europaveg. 1 stk skiltrøyr med 3 stk skilt. Fjernast permanent når bygginga startar på det aktuelle område. Skilt nr. 6 (Se tegning L003): Skilt nr. 713 vanlig vegviser, skilt nr. 611 toalettømmeanlegg og skilt nr. 612 toalett. 1 stk skiltrøyr med 4 stk skilt. Må flyttast over til andre sida av vegen, utanfor støypekant på gang og sykkelveg. Kan stå på flyttbart fundament. Skilt nr. 7 (Se tegning L003): Skilt nr 713 vanlig vegviser, skilt nr. 771 flyplass. 2 stk skiltrøyr med 2 skilt på kvar. Alle skilta kan monterast på eit skiltrøyr. Skal flyttast inn i sikkerheitsona mellom tungsikring og graveskråning. Kan stå på flyttbart fundament. Skilt nr. 7 (Se tegning L003): Skilt nr 713 vanlig vegviser, skilt nr 611 toalettømmeanlegg og skilt nr. 612 toalett. 2 stk skiltrøyr med 4 stk skilt. Skal flyttast i retning Sogndal til enden av busslomme. Kan stå på flyttbart fundament. RS 14.4 K3-1 - Generelle kostnader Akkumulert Hovedprosess 1 :

83 Statens vegvesen Region vest D1-21 Hovedprosess 1: Forberedende tiltak og generelle kostnader a-c) Omfatter trafikkregulering for kjøretøy og myke trafikanter PROVISORISK OMLEGGING AV EKSISTERENDE VEGER RS c) Omfatter nødvendige provisoriske omlegginger av eksisterende veger for å holde disse åpne for trafikk, herunder istandsetting av den opprinnelige vegen til samme standard som tidligere når denne tas i bruk. Krav til standard for omleggingen angis i den spesielle beskrivelsen. Etter bruk skal provisoriene utplaneres og om mulig bringes tilbake til opprinnelig stand. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Sjå også kontraktens punkt C "trafikkavvikling" 14.6 SIKRINGSTILTAK Sikringstiltak for sjøtrafikk Omfatter alle kostnader forbundet med sikringstiltak for sjøtrafikk i byggetida, eksempelvis oppmerking, belysning, vakthold, omdirigering av sjøtrafikk etc. Entreprenøren skal selv klarlegge og besørge eventuell merking, belysning og andre sikringstiltak som kan bli pålagt av havnemyndighetene i forbindelse med skipstrafikken i byggetiden. Skipstrafikken skal ikke hindres med mindre det foreligger tillatelse fra havnemyndighetene. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS 15 RIVING OG FJERNING b) Omfatter alle arbeider med miljøsanering, riving og fjerning av anlegg, så som hus, grunnmur, støttemurer, bruer, brufundamenter, kummer, kulverter, rørledninger, kantstein, rekkverk, skilt, stolper, portaler, gjerder etc. Med fjerning menes transport til godkjent mottak, fortrinnsvis gjenbruksanlegg, eventuelt rengjøring og mellomlagring på anlegget for senere bruk. Nødvendige miljøkartlegginger, undersøkelser og offentlige tillatelser besørges av byggherren. Omfatter også leverings- og behandlingsgebyrer. Riving og skjæring av faste vegdekker er medtatt i prosess Materialene skal så langt mulig gjenbrukes på prosjektet, ved for eksempel knusing. Entreprenøren skal i sin avfallsplan angi hvordan materialene anbringes. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 15.2 RIVING OG FJERN ING AV BRUER, BRUFUNDAMENTER, ETC. Gjelder eksisterende Loftesnes bru, inkludert landkar og søyler. b-c) Brua er ei utkraga fagverksbru med innhengt midtspenn. Det som skal fjernast er alt unntatt betongplate fundament Akkumulert Hovedprosess 1 : RS

84 Statens vegvesen Region vest D1-22 Hovedprosess 1: Forberedende tiltak og generelle kostnader under søylene på ca. kote -8,8. Stikkord: - Betong fra landkar til landkar inkludert betongplate for vegbane med asfalt. - Alt stål inkludert rekkverk (ca 240 tonn) - Master for belysning ( 7stk) inkludert tilførsel. - Søyler og fundamenter av betong på land. - Søyler av betong i sjø ned til betongfundament på sjøbotn (kote -8,8). Betongplatene/fundamenta som søylene står på, er ikkje tenkt fjerna. Desse platene er delvis nedgrevne. Ferdigbruteikning og div. byggeteikningar er lagt ved konkurransegrunnlaget. Entreprenøren bestemmer sjølv metode for riving, og er ansvarlig for alle prosjekteringsarbeider og dokumentasjon relatert til valgt rivemetode. Blandt annet må stabilitet, kapasitet og sikkerhet i alle faser vurderes og ivaretaes. Risikovurdering skal gjennomføres før rivingen starter. Alt avfall skal håndteres i samsvar med håndbok 211 (R765). Spesielt skal all betong og stål gjennvinnes og entreprenøren skal utarbeide avfallsplan som oversendes byggherren for kontroll og godkjenning. I prosessene inkluderes kostnader for dette. Levering til godkjent fyllplass/deponi/smelteverk for aktuell avfallstype skal være inkludert. Det må fremgå av planene hvordan forurensing av fjorden skal unngås. RS 15.2 K3-1 - Generelle kostnader a-c) Omfatter kapping av lagerbolter og fjerning av nedre del av de 2 lagrene på pilar 2. Tegning K31-57 viser utførelse av lagrene RIVING OG FJERNING AV KUMMER, STIKKRENNER, KULVERTER OG RØRLEDNINGER RS Prosessen kommer kun til anvendelse når de fjernede anlegg ikke erstattes med tilsvarende. Omfatter riving og fjerning av kummer, stikkrenner, kulverter og rørledninger, mv. Omfatter også ev. rengjøring og lagring på angitt sted for ev. gjenbruk som angitt i den spesielle beskrivelsen. Omfatter også materialer og arbeider med igjenfylling utover det som er medtatt i andre prosesser. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Prosessen gjelder riving og fjerning av ein eksisterande klulvert, inkludert fundament (evt. botn) og vingemurar. Kulverten er plassert i dagens fylling ved landkar på Loftesnes. Omfatter også knusing av betong samt levering av betong og stål til godkjent mottak. b-c) Kulverten er oppført i armert betong. Akkumulert Hovedprosess 1 :

85 Statens vegvesen Region vest D1-23 Hovedprosess 1: Forberedende tiltak og generelle kostnader Mål på kulvert (innvendige mål): meter brei meter høg, målt frå eksisterande veg til innvendig tak meter lang - veggane har ei tjukne på omlag 40 cm - dekke har ei tjukne på omlag 35 cm. - Det er mest sannsynleg ikkje støypt botn i kulverten, derfor står veggane truleg på fundament. - I begge endar av kulverten, på begge sider av vegen (4- murar) kvar på omlag 8 meter RIVING OG FJERNING AV KANTSTEIN, REKKVERK, SKILT, VEGUTSTYR, M.V. RS Omfatter riving og fjerning av kantstein, rekkverk, skilt, stolper, portaler, ev. fundamenter, mv. Omfatter også ev. rengjøring og lagring på angitt sted for gjenbruk i hht den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Riving og fjerning av rekkverk og stolper Mengden måles som prosjektert lengde rekkverk. Enhet: m Rekkverk og rekkverksutstyr Prosessen gjelder eksisterande rekkverk av alle typar som finnast innan veganlegget siner grenser. Entreprenøren må sjølv gjere seg kjend med omfanget på staden. b-c) Byggherren har registrert ulike typar rekkverk på staden som ikkje er standart uttføring.sjå under: Sogndals-sida: - Stålrekkverk inkludert fundament, omlag 123 meter. ( Nokre stadar er det kun fundament) - W-skinne som er festa anten på stabbesteinar (25 stabbesteinar) eller storeblomsterkassar (17 kassar) i betong. Akkumulert Hovedprosess 1 :

86 Statens vegvesen Region vest D1-24 Hovedprosess 1: Forberedende tiltak og generelle kostnader Loftesnes-sida: Betongrekkverk, inkludert stålrekkverk over eksisterande betongkulvert. Omlag 80 meter totalt RIVING OG FJERNING AV GJERDER Omfatter riving og fjerning av gammelt gjerde inkludert opptaking og fjerning av stolper og fundamenter. Omfatter også ev. rengjøring og lagring på angitt sted for gjenbruk i hht den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert lengde gjerde. Enhet: m RS Prosessen gjelder eksisterende gjerder overalt hvor de finnes innenfor anleggsområdet. 16 FLYTTING OG OMLEGGING Omfatter alle flytte- og omleggingsarbeider, så som flytting av hus, flytting og omlegging av private vann- og avløpsledninger, brønner samt flytting og omlegging av gjerder, midlertidig flytting og omlegging av bekkeløp, etc. Nødvendige offentlige tillatelser besørges av byggherren, der ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS m 250 Omfatter også leverings- og behandlingsgebyr FLYTTING OG OMLEGGING AV PRIVATE VANN- OG AVLØPSLEDNINGER, BRØNNER Omfatter flytting og omlegging av private vann- og avløpsledninger som angitt, herunder grøftearbeider, fjerning eller utkobling av opprinnelige ledninger og kummer, levering av materiell til og legging av ledning til erstatning for ledning som fjernes/utkobles. Hvis eksisterende hovedvannledninger forutsettes brutt, skal entreprenøren i samråd med byggherren legge opp en plan for å opprettholde vannforsyningen. Videre inngår arbeider i forbindelse med brønner som angitt. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Se tegning GHI001-GHI003, på tegningene er kjente eksisterende anlegg. Omfatter også flytting av privat pumpehus, inkludert forlenging av kabler og ledninger FJERNING/FLYTTING AV KABLER OG UTSTYR Omfatter alle flytte- og omleggingsarbeider nødvendiggjort av vegens fremføring, så som fjerning/flytting av kabler, master/stolper, kiosker/skap, fjerning av kabler som ikke er i bruk, etc. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS Akkumulert Hovedprosess 1 :

87 Statens vegvesen Region vest D1-25 Hovedprosess 1: Forberedende tiltak og generelle kostnader Oppgraving/nedtaking og fjerning/flytting av kabler c) Omfatter frakobling, oppgraving/nedtaking, rengjøring og fjerning/flytting av kabler til sted angitt i den spesielle beskrivelsen. Kabler skal graves opp uten å beskadiges og skal transporteres på tromler. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Blottlegging av eksisterende lavspentkabler og svakstrømskabler Omfatter også håndgraving i nærheten av og rundt kablene, nødvendig beskyttelse av blottlagte kabler samt opplasting og transport av overskuddsmasser til fyllplass i linja. Mengden måles som utført lengde grøft. Enhet: m. m Flytting og omlegging av eksisterende lavspentkabler. Prosessen omfatter også skjøting, idriftsettelse og tilpassninger mm av lavspentkabler som blir berørt i anleggsarbeidene og som ikke eies av Sognekraft. c) Prosessen omfatter også kartlegging, omlegging, eventuelt fjerning av de kabler som i dag ligger oppunder eksisterende undergang på Loftesnes siden i starten av dagens bru. Mengden måles som utført lengde. Enhet: m. m Frakopling av eksisterende kabler i eksisterende master og stolper. Gjelder kabler på eksisterende master og stolper. Mengden måles som utført mengde. Enhet: stk. stk Fjerning av kabler og ledninger i bakken. Gjelder private og offentlige kabler som settes ut av drift etter at nytt anlegg er etablert. Omfatter også transport til godkjent deponi, deponiavgifter og avgifter for EE-avfall. c) Alle kabler skal være spenningsløse, frakoplet og merket ut før fjerning. Mengden måles som utført lengde. Enhet: m. m 800 Akkumulert Hovedprosess 1 :

88 Statens vegvesen Region vest D1-26 Hovedprosess 1: Forberedende tiltak og generelle kostnader Provisoriske anlegg for eksisterende belysningsmaster. Prosessen omfatter alt av arbeid, materiell, prov omlegginger og provisoriske koblinger som er nødvendig for å opprettholde drift av eksisterende veibelysning frem til idriftsettelse av nytt veilysanlegg. Dagens veibelysning skal ikke rives før nytt veilysanlegg er satt opp og er idriftsatt. Mengden måles som rund sum. Enhet: R.S. RS Fjerning/flytting av master/stolper og fundamenter c) Omfatter nedtaking av stolper/master, oppgraving av fundamenter, rengjøring og fjerning/flytting av materialene til sted angitt i den spesielle beskrivelsen. Stolper/master og fundamenter tas ned/graves opp og transporteres uten å beskadiges. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Riving av eksisterende veilys. Gjelder eksisterende veilysanlegg som blir berørt av ny veitrasse merket av på plantegninger. c) Frakt og bortkjøring av alt utstyr. Mengden måles som utført mengde. Enhet: stk. stk Riving og fjerning av eksisterende master og stolper. Gjelder master og stolper som kommer i berøring med de nye veianleggene og eksisterende bro. Gjelder master både for svakstrøm, lavspent og høyspent. Arbeidene skal koordineres i samråd med Sognekraft. Revet og demontert utstyr skal fraktes til godkjent deponi. Alle deponiavgifter skal være medtatt. Mengden måles som utført mengde. Enhet: stk. stk Fjerning/flytting av kiosker/skap og fundamenter c) Omfatter demontering, rengjøring og fjerning/flytting av kiosker/skap med ev. fundamenter til sted angitt i den spesielle beskrivelsen. Kiosker/skap skal demonteres og transporteres uten å beskadiges. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Flytting av eksisterende el fordeling nr Gjelder komplett flytting av eksisterende fordeling nr på loftesnes siden av brua inkl alle kabler. c) Fordelingen flyttes til nytt anvist sted iht planer og i samråd med Sognekraft. Medtatt er også alle inngående kabelkurser Akkumulert Hovedprosess 1 :

89 Statens vegvesen Region vest D1-27 Hovedprosess 1: Forberedende tiltak og generelle kostnader som skal skjøtes og legges om, og frem til ny fordelings plassering. Mengden måles som utført mengde. Enhet: stk. stk 1 Sum Hovedprosess 1, Overføres til kap. E5 Tilbudsskjema :

90 Statens vegvesen Region vest D1-28 Hovedprosess 2: Sprengning og masseflytting 2 Sprengning og masseflytting 21 VEGETASJON, MATJORD, BERGRENSK 21.1 SIKRING AV EKSISTERENDE VEGETASJON, BEKKER, ELVER OG VANN Omfatter alle kostnader forbundet med ulemper, tiltak og provisorier for å sikre eksisterende vegetasjon, bekker, elver og vann mot skader fra anleggsdriften. Oppdages skader eller forhold som kan ha betydning for senere vurdering av tilstand, skal dette rapporteres til byggherren. Entreprenøren er ansvarlig for å vedlikeholde sikringstiltakene slik at de fungerer under hele anleggsperioden. Omfatter også utarbeidelse av en detaljert plan som viser når og hvordan arbeidsoperasjoner som skal foregå i nærheten av sikret vegetasjon, bekker, elver og vann, skal utføres. Planen skal forelegges byggherren i god tid før arbeidsoperasjonene starter. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Sikring av plantesamfunn, sammenhengende arealer med vegetasjon Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Gjelder verdifulle områder med natureng som beskrevet under "Artsrik vegkant" i "Rapport fra Supplerande registrering av framande skadelege artar og artsrik vegkant." b) Området skal sikres med sikringsgjenrde. RS Akkumulert Hovedprosess 2 :

91 Statens vegvesen Region vest D1-29 Hovedprosess 2: Sprengning og masseflytting 21.2 VEGETASJONSRYDDING c) Omfatter alle arbeider med vegetasjonsrydding, så som felling av trær til tømmer eller ved, framkjøring til tilgjengelig sted og lagring som angitt i den spesielle beskrivelsen. Omfatter også rydding og fjerning av buskas og hogstavfall samt riving og fjerning av stubber og røtter. Omfatter også ev. behandling av buskas og hogstavfall. Fjerning av vegetasjonsdekke og matjord inngår i prosess Dersom vegetasjonsdekket skal benyttes til naturlig vegetasjonsinnvandring, skal vegetasjonsryddingen gjøres på en slik måte at mest mulig vegetasjonsdekke blir tatt vare på uten at det blir skadet. Mengden måles som prosjektert areal i horisontalprojeksjon. Enhet: m2 Omfatter hele anleggsområdet der dette er aktuelt. Se også prosess 27.3 for fjerning av uønskede arter. c) Alle masser skal kjøres vekk fra anleggsområdet og leveres på egnet deponi. Naturlig vegetasjonsinvandring skal ikke benyttes AVTAKING AV VEGETASJONSDEKKE OG MATJORD c) Omfatter utgraving, opplasting, transport og tipping av vegetasjonsdekke og matjord. Omfatter også evt. mellomlagring eller sideforflytning i ranke der dette er aktuelt. Omfatter også evt. ugressbekjempelse av matjord. Prosessen gjelder overalt hvor vegetasjonsdekke eller matjord finnes innen vegområdet, på arealer som skal benyttes for tilrigging, anleggsveger, sidetak, materialtak og tipp, samt for alle områder hvor det skal utføres skjæring og under fylling uansett fyllingshøyder og uansett skråning av terrenget, eller i henhold til plan. Unntatt er eventuelle arealer angitt i den spesielle beskrivelsen. Avdekking av større arealer med løsmasser og der det er fare for avrenning som kan føre til forurensning av bekker, elver og vann, skal skje på et tidspunkt med liten fare for avrenning. Vegetasjonsdekke og matjord skal ikke blandes med øvrige materialer eller underliggende masser, og skal behandles slik at den ikke forringes. Jorda skal ikke kjøres i eller behandles slik at jordstrukturen komprimeres eller forringes på annen måte. Vegetasjonsdekket eller matjorden skal lagres på en slik måte at massen dreneres for vann. Jordstrukturen skal etter lagring være slik at den er drenerende for vann og smuldrer lett etter opptørking om våren. Dersom vegetasjonsdekke eller matjord antas å bli liggende lenger enn 2 måneder i vekstsesongen, skal massene legges i løse hauger eller ranker med maksimalt 2,0 meters høyde. Mengden måles som prosjektert fast volum. Tykkelser mindre enn 0,2 m regnes som 0,2 m. Enhet: m3 m Omfatter hele anleggsområdet der dette er aktuelt. Se også prosess 27.3 for fjerning av uønskede arter. c) Alle masser skal kjøres vekk fra anleggsområdet og leveres på egnet deponi. Naturlig vegetasjonsinvandring skal ikke benyttes. Mengdeutregning er antatt areal og derfor kun veiledende. m Akkumulert Hovedprosess 2 :

92 Statens vegvesen Region vest D1-30 Hovedprosess 2: Sprengning og masseflytting 25 MASSEFLYTTING AV JORD Omfatter utgraving, opplasting, transport, tipping, utlegging og eventuell komprimering av jordmasser, samt ev. leverings- og behandlingsgebyrer. Volumet av vegetasjonsdekke og matjord inngår i prosess Etablering av planum inngår i prosess 51 og tilsåing i prosess 74. Ev. demolering av blokker i løsmasser er medtatt i prosess Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Enhet: m JORDMASSER I LINJEN b) c) Omfatter utgraving, opplasting, transport, tipping, utlegging og komprimering av brukbare jordmasser fra skjæring (ned til planumsnivå) i linjen til fylling i linjen. Volumet av vegetasjonsdekke/matjord inngår i prosess Ev. demolering av blokker i løsmasser er medtatt i prosess Ev. bekjempelse av uønskede arter er medtatt i prosess Vegfyllinger bygges opp av slike materialer og slik at glidninger, setninger og telehiving som gir ujevn vegbane unngås. Før overbygging av vegfyllinger kan påbegynnes, skal fyllingsområdet være avdekket og klargjort, prosess 21. Skjærings- og fyllingsskråninger, samt avrundig av skjæringstopp og fyllingsfot, skal være som angitt på normalprofiler og/eller i tverrprofiler. Løsmasser med ulike byggetekniske egenskaper, skal legges ut i horisontalt adskilte lag eller med utkiling mellom de ulike materialer for å oppnå jevnest mulig kvalitet. Fyllmasser med gode stabilitetsegenskaper skal plasseres i de deler av fyllingen som har sterkest påkjenning. Disponible ikke-telefarlige løsmasser plasseres i frostsonene under vegens overbygning. Jordarter skal legges ut ved optimalt vanninnhold. Leire, unntatt tørrskorpeleire, skal vanligvis ikke brukes. Snø, is eller teleklumper skal heller ikke finnes i massene. Fylling av jordmasser skal ikke inneholde stein som bygger mer enn halve lagtykkelsen under utlegging. Mold, torvrester, røtter, skogsavfall og andre humusmaterialer tillates ikke i fyllinger. Ved breddeutvidelse av eksisterende veg, skal fyllmasser med samme teletekniske egenskaper som i denne, tilstrebes. Fyllinger skal normalt legges ut og komprimeres på en slik måte at det ikke oppstår egensetninger etter byggetiden, og slik at en oppnår størst mulig homogenitet i horisontal utstrekning. Fyllmasser som gir ulike setninger og/eller telehiving, skal skjøtes sammen i en kile i stigning 1:10 i vegens lengderetning ned til ca. 2,0 m under vegens overflate. Under dette nivå kan overgangen mellom ulike materialer være 1:2. Jordfyllinger i linjen skal legges ut lagvis. Hvert lag komprimeres til min. 97 % av Standard Proctor. Under 3 meter dybde komprimeres fyllinger av finkornig friksjonsjord til min. 95 % Standard Proctor, se figur Figur 25.1 gir veiledning for valg av utstyr for og antall overfarter ved utlegging av fyllinger. Dette er å betrakte som retningsgivende og skal om nødvendig justeres etter komprimeringskontroll. Tørrskorpeleire med vanninnhold mindre enn 30 % av tørrmasse kan brukes til oppbygging av vegfyllinger når arbeidet utføres under gunstige værforhold. Leira skal legges ut i inntil 0,2 m tykke lag ferdig komprimert. Massene tippes godt inne på det lag som er under utlegging og skyves fram med planeringsutstyr samtidig som massen komprimeres. Legges det ut leirfyllinger høyere enn 3 m, skal det utføres spesielle undersøkelser av setninger og stabilitet. Ved breddeutvidelse etableres det god kontakt Akkumulert Hovedprosess 2 :

93 Statens vegvesen Region vest D1-31 Hovedprosess 2: Sprengning og masseflytting d) e) med eksisterende fylling. I skråninger er tillatt avvik fra prosjektert profil +/- 0,15 m hvis den ellers er uten skjemmende svanker eller kuler. For planum (også breddetoleranser) se prosess 51. Lagtykkelsen etter komprimering skal i middel være mindre enn det angitte maksimumskrav, men enkeltmålinger tillates avvik + 20 %. Prøving, kontroll: Kontroll av at foreskrevne minimumskrav til kvalitet er oppfylt, utføres ved inspeksjon, måling, feltforsøk og analyse av uttatte prøver. I figur 25.2 er det satt opp en oversikt over det minimum av kontrollarbeid som utføres ved stabil drift etter at arbeidet er kommet godt i gang. Under oppstarting, for mindre arbeider, under vanskelige forhold, ved større variasjoner i materialkvalitet og der kvalitetskravene ikke er oppfylt, økes omfanget av kontrollen. Kontrollomfang og toleranse for komprimering er angitt i figur 25.2 og Materialtak skal undersøkes særskilt før drift settes i gang. Dersom kontroll av en prøve viser at gjeldende krav ikke er tilfredsstillende, skal det tas ytterligere 2 prøver. Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Enhet: m3 Figur 25.1 Komprimering av underbygning (fyllinger). Oversikten over lagtykkelse/antall passeringer er veiledende. Oppnådd komprimeringsresultat forutsettes målt. Akkumulert Hovedprosess 2 :

94 Statens vegvesen Region vest D1-32 Hovedprosess 2: Sprengning og masseflytting V = Visuell kontroll (hvert lag per 150 m fyllingslengde). H = Hovedveg, S = Samleveg, A = Adkomstveg. 1) For sprengt stein: Blokkstørrelse, petrografi (visse bergarter) 2) For friksjonsmasser: Korngradering, humusinnhold og vanninnhold. Minst en prøve per fylling og for hver m3. 3) For silt (leire: Vanninnhold, plastisitet og korngradering: Minst en prøve per fylling og for hver 2000 m3, ved fet leire kan prøveomfanget reduseres). 4) Fem doble avlesninger med isotopmåler. 5) Loggbok skal inneholde følgende: Dato utført arbeid evt klokkeslett, sted, lag nr., lagtykkelse, materialtype, utført komprimeringsarbeid, evt prøvetaking, signatur av utførende/kontrollerende og merknadsfelt. 6) Angitt volum gjelder pa m3. 7) Krav optimaliseres ut fra setningsnivellement, jf. håndbok 018 Vegbygging. Figur 25.2 Kontrollomfang for fyllinger Figur 25.3 Krav til densitet for finkornige friksjonsmasser i fylling (andel av Akkumulert Hovedprosess 2 :

95 Statens vegvesen Region vest D1-33 Hovedprosess 2: Sprengning og masseflytting Standard Proctor, SP) m JORDMASSER TIL MOTFYLLING/BAKKEPLANERING Omfatter utgraving, opplasting, transport, tipping og utlegging av jordmasser fra skjæring i linjen eller angitt sidetak, til motfyllinger/ bakkeplanering som angitt i planene. b) c) Volumet av vegetasjonsdekke/matjord inngår i prosess Ev. demolering av blokker i løsmasser er medtatt i prosess Ev. bekjempelse av uønskede arter er medtatt i prosess Fyllmassene skal ikke inneholde teleklumper, snø eller is, og heller ikke stubber, røtter eller annet vegetasjonsmateriale. Motfyllinger skal bygges opp slik at nivåforskjellen mellom hovedfylling og motfylling under fyllingsarbeidet aldri overstiger den endelige høydeforskjell som prosjektert. Mengder fra linjen måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Mengder fra sidetak måles i utført fast volum (målt i skjæring). Enhet: m Jordmasser til bakkeplanering Gjelder friområdet midt på nordsiden av brua på Loftesnes siden, hvor terrenget skal bygges opp yttligere over steinfyllingen se O103, O JORDMASSER TIL STØYVOLL, LEDEVOLL, STEINFYLLINGSSKRÅNINGER, MM Jordmasser til tetningslag i veggrøfter, midtdeler og sideskråning m Omfatter utgraving, opplasting, transport, tipping og utlegging av jordmasser fra skjæring i linja eller fra lager til tetningslag i veggrøfter, midtdeler og sideskråning. c) d) Volumet av vegetasjonsdekke/matjord inngår i prosess Ev. demolering av blokker i løsmasser er medtatt i prosess Ev. bekjempelse av uønskede arter er medtatt i prosess Laget skal i gjennomsnitt holde oppgitt tykkelse, men kan ved enkeltmålinger ha et avvik på 20 %. Overflaten skal være jevn og uten skjemmende svanker og kuler, ha god tilpasning til tilstøtende flater og gi vannavrenning uten at det skapes dammer dypere enn 50 mm. Laget skal i gjennomsnitt holde den oppgitte tykkelsen, men kan ved enkeltmålinger ha et avvik på 20 %. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m Jordmasser til tettelag mellom veksjord og steinfylling Omfatter arbeider med utlegging av tettelag mellom vekstjord og steinfylling jf. detaljer J404 b) Tettelag av finere masser med leirinnhold. Lagtykkelse: mm c) Tetningslag skal legges ut mellom vekstjord og grovere permeable masser for å unngå utvasking av jorda. Akkumulert Hovedprosess 2 :

96 Statens vegvesen Region vest D1-34 Hovedprosess 2: Sprengning og masseflytting Unntak: Områder for natureng hvor vegetasjonsdekket er mer enn 0.75m tykt og der vegetasjondekket er mindre enn 2 m bredt mellom gangsti / fjordsti og plastring mot fjorden Jordmasser til tetningslag i veggrøfter og sideskråning Gjelder tetningslag i veggrødter og sideskråning m b) Tetningslaget utføres med knuste masser med gradering 0-20mm. Tykkelse minst 10 cm. 26 MASSEFLYTTING AV SPRENGT STEIN Omfatter opplasting, transport, tipping, evt. utlegging og ev. komprimering av steinmasser, inkl. ev. leverings- og behandlingsgebyrer. Etablering av planum inngår i prosess 51. m Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Mengden måles som prosjektert fast volum målt i skjæring. Enhet: m3 Mengden reguleres for eventuell økning av volum forårsaket av overberg/ utfall (geologisk betinget utfall) som skyldes forhold utenfor entreprenørens kontroll, etter følgende regler, se skisse i håndbok 025 Prosesskode 1, kap 7.5: Det medregnes ikke overberg/utfall som ligger innenfor 0,5 m fra prosjektert kontur. Overberg/utfall som ligger utenfor 0,5 m fra prosjektert kontur profileres, og regnes med i mengdene. Overberg/utfall som skyldes feilboring eller uforsiktig sprengning, regnes ikke med. Ved opplasting av dypsprengt masse skal prosjektert fast volum økes med v = 0,4 V / 1,4 hvor V er fast dypsprengt volum SPRENGT STEIN TILFØRT UTENFRA TIL FYLLING I LINJEN Omfatter levering, tipping, utlegging og komprimering av sprengt stein tilført utenfra til fylling i linjen. Omfatter også bearbeiding av massen til aktuell bruk, som sortering, pigging, mv. i den grad dette er nødvendig. Omfatter også utlegging av fylling frå lekter, se prosess 71,191. b-e) Som for prosess 26.1 Mengden måles som prosjektert fast volum. Enhet: m3 Akkumulert Hovedprosess 2 :

97 Statens vegvesen Region vest D1-35 Hovedprosess 2: Sprengning og masseflytting Utlegging fra land m Utlegging fra lekter m DIVERSE MASSER 27.3 Masser med uønskede arter c) Omfatter materialer og arbeid i forbindelse med bekjemping av uønskede arter i angitt lager eller på angitte områder i linjen. Utgraving, transport og utlegging av masser er medtatt under prosess 21 og 25. Metode, materialer og plan for arbeidet skal forelegges byggherren før start. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Gjelder masser som inneholder arter eller rester av arter som er svartlistede (plantedeler, røtter etc. som kan etablere seg på nytt), innenfor hele anleggsområdet. Gjelder særskilt masser fra områder beskrevet i "Rapport fra Supplerande registrering av framande skadelege artar og artsrik vegkant." Omfatter også opplasting, transport, levering av- og gebyr for levering av forurensede masser og masser med uønskede arter. c) Alle masser som inneholder-, og plantedeler som er klassifisert som uønskede arter i henhold til Norsk Svarteliste fjernes fra anleggsområdet og leveres til godkjent deponi. Masser med uønskete/svartlistet arter skal tildekkes på en slik måte at utrasing fra lasteplan eller beholder ved transport ikke kan skje. Maskiner og redskaper, samt sko, som har vært i kontakt med plantemateriale eller jord som er forurenset med uønskede arter skal spyles på stedet, før de benyttes på andre deler av anlegget, eller leveres til godkjent deponi. m Sum Hovedprosess 2, Overføres til kap. E5 Tilbudsskjema :

98 Statens vegvesen Region vest D1-36 Hovedprosess 4: Grøfter, kummer og rør 4 Grøfter, kummer og rør 42 LUKKEDE RØRGRØFTER Omfatter graving, sprengning, avretting av bunn og sider samt nødvendig rensk av rørgrøfter. Omfatter også nødvendig stempling og avstivning. Omfatter også opplasting, transport og utlegging til mellomlager, fyllplass eller til tipplass langs traseen. Omfatter også levering og legging av fiberduk langs grøftebunn/-sider. Omfatter også opplasting, transport, utlegging og komprimering av masser for fundament, omfylling og gjenfylling samt komprimering av masser over ledningssonen. Omfatter også levering av massene i de tilfeller hvor det innen anleggsområdet ikke finnes stedlige masser, inklusiv behandlede rivemasser, som tilfredsstiller materialkravene. I enhetsprisene skal også nødvendig sikring av byggegropene være inkludert. Omfatter også materialer og arbeid med utvidelse av grøfteprofilet for kummer. b) Levering og legging av rør er medtatt i prosess 43. Sprengning og fjerning av steinmasser i grøfteprofil og kumutvidelser i tunnel er medtatt i prosess 32. Masser til fundament, sidefylling og beskyttelseslag opp til 0,25 m over topp rør skal være tilpasset rørtypen som skal benyttes. Følgende massetyper er egnet. D angir øvre siktstørrelse: Fundamentmasse, velgradert: D <= 32 mm for betongrør < 400 mm D <= 53 mm for betongrør = 400 mm D <= 22 mm for plastrør = 300 mm D <= 32 mm for plastrør > 300 mm D <= 32 mm for stålrør Fundamentmasse, ensgradert: D <= 22 mm for betongrør < 400 mm D <= 32 mm for betongrør = 400 mm D <= 22 mm for plastrør = 300 mm D <= 32 mm for plastrør > 300 mm D <= 22 mm for stålrør Sidefylling/beskyttelseslag: D <= 63 mm for betongrør < 400 mm D <= 120 mm for betongrør = 400 mm D <= 16 mm for plastrør < 300 mm D <= 22 mm for plastrør = 300 mm og < 600 mm D <= 32 mm for plastrør = 600 mm D <= 32 mm for stålrør Ved legging av flere rørtyper i samme grøft skal det velges en massetype som egner seg for samtlige rør. Materiale til sidefylling og beskyttelseslag for drensrør skal tilfredsstille vanlige filter-kriterier mot rørenes drensåpninger (spalter) og mot jordmaterialene omkring grøfta. Filtermaterialene skal ikke være vannømfintlige, og maksimal kornstørrelse skal ikke være større enn for omfyllingsmaterialer forøvrig. Til gjenfylling i drensgrøfter skal det brukes drenerende materialer. Til gjenfylling av drensgrøfter med drensmatter (komposittdren med stort innløpsareal) kan det brukes stedlige materialer. Til øvrige grøfter skal gjenfylling over ledningssonen, hvis ikke annet er angitt, bestå av komprimerbare stedlige materialer med maksimal kornstørrelse 300 mm, og maksimalt 2/3 av lagtykkelsen. Stein større enn 100 mm skal være jevnt fordelt i massen. Til overvannsgrøfter kan man også bruke gjenbruksbetong til fundament, sidefylling og beskyttelseslag, i samme sortering som vanlig steinmateriale. Som fiberduk skal det benyttes bruksklasse 3 iht. håndbok 018 Vegbygging, pkt 521. Fiberduken skal tilfredsstille kravene angitt i NorGeoSpec 2002 for den aktuelle bruksklassen og være registrert under denne sertifiseringsordningen eller 3dje parts verifisering til samme kvalitetsnivå. Akkumulert Hovedprosess 4 :

99 Statens vegvesen Region vest D1-37 Hovedprosess 4: Grøfter, kummer og rør c) Dersom ikke ekstra sikringstiltak er foreskrevet skal Arbeidstilsynets forskrifter følges, uavhengig av antatt teoretisk grøfteprofil. Det teoretiske profil danner grunnlaget for masseberegningene uavhengig av virkelig utgravd sidehelning. Graving og sprengning skal utføres med forsiktighet. Ferdiggravet grøftebunn skal ha fasthet tilsvarende naturlig lagring av de omkringliggende masser. Dersom grøftebunn ligger i bløt leire eller organiske jordarter, skal utgravingen utføres slik at bunnen ikke omrøres. I kuldeperioder skal grøftebunn og sider beskyttes mot tele, og det skal påses at grøftebunnen er fri for tele, snø og is før legging av ledningsfundament. Fundamenttykkelse varierer med grunnforhold og rørdimensjon, se håndbok 018 Vegbygging, pkt 423. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. I tillegg skal ledningsfundament rakes og løsgjøres i en dybde på 50 mm og en bredde på 0,3 D der ledningsstammen skal ha anlegg på fundamentet. d) Masser til sidefylling og beskyttelseslag skal transporteres forsiktig ned i grøfta og fordeles lagvis på begge sider av ledningen og opp til 250 mm over topp rør. Det skal påses at massene slutter godt an mot ledningen under og på begge sider. Tipping direkte fra lasteplan eller transport over grøft er ikke tillatt før overdekningen over røret er minst 0,5 m for betongog stålrør, og 3 ganger rørdiameter (min 0,5 m og maks 1,2 m) for plastrør. Dersom ikke annet er angitt, legges massene ut med maksimal lagtykkelse på 200 mm. For betongrør = 400 mm tillattes 300 mm lagtykkelse. Komprimering av sidefylling, beskytt elseslag og gjenfyllingsmasser skal utføres slik at ledningene ikke forskyves eller skades. Fiberduk skal beskyttes mot sollys ved lagring som overstiger 1 måned. Tillatt vertikalt avvik for topp fundament (og topp rør) er +/- 30 mm. Tillatt avvik i fall: ved ledningsstrekk større enn 5 meter: ved fall mindre enn 10 promille: +/- 2 promille ved fall større eller lik 10 promille: +/- 3 promille ved ledningsstrekk mindre eller lik 5 meter: Tillatt avvik i fall 10 mm. Krav til komprimering for fundament og sidefyllingsmasser der det benyttes velgradert grus eller sand er minimum 95 % Standard Proctor for betongrør, og for stålrør og plastrør 95 % Standard Proctor for fundament og sidefylling. Kravet gjelder enkelt-verdier. Hvor ensgraderte pukkmaterialer benyttes forutsettes det at komprimeringen skjer ved minst 1 passering med vibrostamper, vibroplate, lett stålvalse eller lignende. Komprimeringen skal utføres slik at det ikke oppstår uakseptable deformasjoner på ledningene. Maks. tillatt deformasjon for plastrør er gitt i prosess 43 pkt d. e) Over ledningssonen er krav til komprimeringsgrad minst 95 % Standard Proctor eller minst som foreskrevet for samme nivå i vegen forøvrig for grøfter innenfor vegkroppen. For grøfter utenfor vegkroppen stilles det ingen krav til komprimeringsgrad over ledningssonen. Grave- og sprengeprofilet skal visuelt kontrolleres før utlegging av fundamentet. Det påses at bergknatter o.l. ikke stikker inn i grøfteprofilet. Kontroll dokumenteres. Utlagt fundament skal ha riktig teoretisk lagtykkelse og topp fundament skal følge teoretisk høyde og fall. Måling av høyde og fall foretas på topp fundament eller på topp av rør. Dokumentert kontroll foretas minst 1 gang pr. skift og/eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk (mellom kummer, knekkpunkt). Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt. Dokumentert komprimerings- og materialkontroll for å fastlegge nødvendig komprimeringsarbeid avhengig av massetype, foretas ved oppstart og/ eller dersom det skiftes massetype eller leverandør. Ved bruk av sand eller grus skal det foretas en dokumentert kontroll av komprimeringsgrad for hver 50. meter. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde grøft, inklusive kummer. Akkumulert Hovedprosess 4 :

100 Statens vegvesen Region vest D1-38 Hovedprosess 4: Grøfter, kummer og rør Grøftedybder regnes fra bunn grøft til planum innen vegkroppen (unntatt i fyllinger). I fyllinger regnes grøftedybden fra bunn grøft til 700 mm over topp rør. Utenfor vegkroppen regnes grøftedybden fra bunn grøft til terreng. Ved sprengning og graving regnes høyden fra bunn grøft til avdekket bergoverflate eller planum. Bergdybder mindre enn 1,0 m regnes som 1,0 m. Utvidelsesfaktorer er angitt i håndbok 025 Prosesskode 1, Innledning, kap. 7.4 Veiledende omregningsfaktorer. I løsmasse skal grøftesidene ha en teoretisk helning lik 2:1. I berggrøfter er teoretisk helning 5:1. I kombinerte grøfter benyttes helningen 5:1 for den delen som er berg og 2:1 for resten. Enhet: m 42.1 RØRGRØFT I LØSMASSE Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående grøft. Enhet: m, m RØRGRØFT I SPRENGT STEIN Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående grøft. Enhet: m m EKSTRA UTVIDELSE FOR KUMMER Omfatter alle arbeider med utvidelse av grøfteprofilet for kummer inkl. levering av materialer, gjenfylling og fjerning av overskuddsmasse. Mengden måles som antall kummer. Enhet: stk stk RØRLEDNINGER b) Omfatter levering av rør, rørdeler og legging av rør til drensledninger, overvannsledninger, spillvannsledninger (avløp) og vannledninger. Alle arbeider og leveranser i forbindelse med graving, fundament, eventuelle filtermasser, omfylling og gjenfylling er medtatt under prosess 42. Levering og utførelse av kummer er medtatt i prosess 46. Alle leveranser og arbeider i forbindelse med stikkrenner/kulverter er medtatt i prosess 45. Krav til styrke (godstykkelse, armering etc.) for rørmateriell avhenger av belastningsforhold inkl. fyllingshøyder m.v. og er angitt i plan eller den spesielle beskrivelsen. Materiell med skader som ikke kan utbedres slik at det blir likeverdig med nytt, skal ikke brukes. Det skal brukes korrosjonsbestandige materialer. Materiell til skjøter skal ha mål, toleranser og materialegenskaper som sikrer at tetthetskravene kan oppfylles. Tetningsringer skal leveres av rørleverandøren sammen med rørene. c) Plastrør skal være i henhold til håndbok 018 Vegbygging, pkt Betongrør skal tilfredsstille NS Ved bruk av betongrør i overvannsledninger, spillvannsledninger og vannledninger med tettehetskrav skal det benyttes T-merket rør og gummipakninger levert med rørene. Utførelse, se håndbok 018, punkt 433. Før rørleggingen påbegynnes, skal det dokumenteres at grøftebunnen er avrettet til angitt høyde og helning og er fri for tele, snø og is. Alt rørmateriale skal rengjøres i skjøt (muffe og spissende) og innvendig før legging og kontrolleres for skader. Innvendige og utvendige skader forårsaket av transport eller lagring, skal utbedres før montering. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. Utgravingen utføres i tilstrekkelig lengde til at røret kan monteres uten avvinkling. Det skal ikke graves ut mer enn strengt nødvendig. Rør med muffe og spissende legges med spissenden i Akkumulert Hovedprosess 4 :

101 Statens vegvesen Region vest D1-39 Hovedprosess 4: Grøfter, kummer og rør grøftens fallretning. Eventuell vinkelendring foretas etter at røret er skjøvet på plass. d) Tetningsringer og pakninger monteres etter leverandørens anvisninger. Kumgjennomføringen utføres slik at tetthetskravene oppfylles. Ledningen utføres med muffe i flukt med kumveggen og en ny skjøt i en avstand av 6-8 ganger diameteren fra kummen. Dersom det er fare for store setningsdifferanser mellom kum og ledning, skal det benyttes avlastningsplate. Tillatt vertikalt avvik for topp rør er +/- 30 mm. Tillatt avvik i fall: ved ledningsstrekk > 5 meter: ved fall < 10 promille: +/- 2 promille ved fall = 10 promille: +/- 3 promille ved ledningsstrekk < 5 meter: tillatt avvik i fall 10 mm. For plassering i horisontalplanet er tillatt avvik maks. 80 mm for grøft med 1 ledning og maks. 50 mm for grøft med flere ledninger. Tillatt avvik for avvinkling i skjøter (i forhold til angitt avvinkling) er maks. 17 mm/m. I tillegg skal det påses at tillatt avvinkling ifølge produsentens anbefaling ikke overskrides. e) Maks. tillatt rørdeformasjon for plastrør er gitt i håndbok 018 Vegbygging, figur Det foretas dokumentert kontroll av plassering, rørdeformasjon, tetthet og plassering av pakninger. Aktuelle metoder for kontroll av deformasjon kan være tolking og TV-inspeksjon. TV-inspeksjon foretas for rør med diameter > 200 mm. Kontroll av tetthet utføres ved trykkprøving. Kontroll av rørdeformasjon og tetthet skal utføres for alle rørstrekninger etter at rørgrøften er oppfylt til minst 0,7 meter over topp rør. Dokumentert kontroll av rørplassering foretas minst 1 gang pr. skift og/eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk (mellom kummer, knekkpunkt). Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt DRENSLEDNING Kontroll av tetthet utføres som angitt i håndbok 018 Vegbygging, pkt 434. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde av rør med angitt innvendig diameter, målt gjennom kummer. Enhet: m Diameter > 120 mm Drensledning 150mm m OVERVANNSLEDNING b) Levert rør skal være den dimensjonen i rørleverandøren sortiment av egnede rørtyper som har en innvendig diameter nærmest den spesifiserte Diameter 150 mm m KABLER OG LEDNINGER Omfatter alle materialer og arbeider med kabelanlegg. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 44.1 KABELGRØFTER b) Omfatter graving og eventuell sprengning av grøfter for kabler, trekkerør, rørkryss, kabelkanaler, inklusiv fundament, sidefylling, beskyttelseslag, komprimering og gjenfylling. Omfatter også borttransport, tipping og utlegging av overskuddsmasser. For trekkerør gjelder: Til fundament benyttes masser med kornstørrelse inntil 16 mm, med lagtykkelse min 150 mm og normal komprimering. Til sidefylling og beskyttelseslag benyttes masser med kornstørrelse inntil Akkumulert Hovedprosess 4 :

102 Statens vegvesen Region vest D1-40 Hovedprosess 4: Grøfter, kummer og rør c) 16 mm for velgraderte materialer og maks 8 mm for ensgraderte materialer, til minimum 150 mm over topp rør, normal komprimering. Til gjenfylling over ledningssonen benyttes friksjonsmasser. Massene skal ikke inneholde stein som er større enn 1/3 av avstanden fra toppen av røret, eller 2/3 av lagtykkelsen, maksimalt 200 mm. Dersom leverandør av rør har andre krav til materialer, gjelder disse. For kabler gjelder: Det benyttes 100 mm sand under, ved siden av og over kabler. De øverste 50 mm av fundamentet skal løsgjøres før legging av rør. For sidefylling og beskyttelseslag benyttes normal komprimering. Største masse for komprimeringsutstyr skal være 60 kg. Kabler for lavspenningsanlegg skal ha minimum overdekning 0,5 m fra topp ferdig rør til ferdig veg eller terreng. Høyspenningskabler legges i overensstemmelse med Forskrift for elektriske anlegg - forsyningsanlegg (FEA-F) (min 0,5 m dyp grøft). For rør som krysser veg, skal overdekning være minst 1,0 m. Mengden måles om prosjektert lengde grøft målt gjennomgående. Enhet: m Komplette kabelgrøfter Gjelder komplette kabelgrøfter uavhengig av grunnforhold Grøftebredde inntil b=400 mm, grøftedypde inntil h=1000 mm. m Grøftebredde inntil b=800 mm, grøftedypde inntil h=1000 mm. m Grøftebredde inntil b=1500 mm, grøftedypde inntil h=1200 mm. m KABLER b) c) Omfatter levering og legging av kabler inklusive dekkheller, skillestein, jordledning og merkebånd. Omfylling medtas i prosess Kablene legges på en 100 mm sandpute og dekkes med 100 mm sand og kabeldekkheller. Hellene dekkes med 100 mm sand. Kabler skal tilfredsstille krav i Forskrift for elektriske anlegg - forsyningsanlegg (FEA-F). Alle kabler merkes for hver meter, jf nevnte forskrift. Papirisolerte kabler skal ikke legges ut/flyttes ved lavere temperatur enn - 5 oc uten godkjennelse av energiverket. Ved temperaturer mellom 0 og -5 oc skal nye kabler forvarmes før utlegging. Forvarming skal skje ved at kablene (tromlene) plasseres i oppvarmede rom til hele trommelen er gjennomvarm. Plastisolerte kabler har god kuldebestandighet og kan utlegges ved temperatur på ned til -20 oc dersom de blir behandlet med forsiktighet og ikke blir utsatt for støt eller slag. Kablene skal ikke utsettes for bøyning utover den forskriftsmessig tillatte bøyeradius. Ved skjøting legges kabelen med 1 m omfar. All kapping, skjøting og Akkumulert Hovedprosess 4 :

103 Statens vegvesen Region vest D1-41 Hovedprosess 4: Grøfter, kummer og rør Lavspentkabler eventuell midlertidig isolering av kabelender for høyspentkabler utføres av godkjent entreprenør. Det skal legges jordledning i alle kabelgrøfter. Der det legges bare veglys- og signalkabler, legges jordledning med tverrsnitt 25 mm2. I lavspent- og høyspentgrøfter legges jordledning med tverrsnitt 50 mm2. Det skal legges skillestein, sementstein mellom: - alle høyspente kabler - høyspente og andre kabler - energiverkets kabler og andre kabler - televerkets kabler og andre kabler Underlags- og omfyllingsmasser i grøfter innenfor vegkroppen komprimeres om mulig som overbygnings-/underbygningsmassene i vegen for øvrig, uten å skade kablene. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m Omfatter også trekking i trekkerør, skjøting, tilkoplinger og idriftsettelse av kabelanlegg frem til nytt belysningsanlegg, fordelinger, etc. I tillegg skal eksisterende kabler som kommer i berøring med de nye anleggsarbeidene skjøtes, omlegges i nye permanente og midlertidige trasseer. c) Alle kabeltverrsnitt må kortslutningsberegnes og dokumenteres m.h.t valgte vern i et leverandøruavhaengig program. Det er elektroentreprenørens ansvar å påse at alle valgte vern tilfredstiller kravene til utkobling i Forskrifter for elektriske lavspennigsanlegg (FEL 99) med tilhørende norm (NEK400:2014) samt forskrifter for elektriske forsyningsanlegg (FEF). Det pressiseres at selv om byggherre er orientert om valg av utstyr, innebærer ikke dette noen form for godkjenning av utstyret. Alle kabler merkes med varig graverte merkeskilt i begge ender, ved avgreninger og i hver trekkekum iht SVV's retningslinjer. Det skal benyttes kabler i hht. angivelse på enlinjeskjemaer og stigeskjemaer for nye installasjoner. Fra koblingsstykke i mast og opp til armaturene benyttes PFXP 2x2,5mm2+j. NB! Alle kabellengder skal måles opp før bestilling. Avvik her er entreprenørens ansvar. Alle overstående punkter skal være kalkulert inn i meterpris for kabel. Akkumulert Hovedprosess 4 :

104 Statens vegvesen Region vest D1-42 Hovedprosess 4: Grøfter, kummer og rør PFSP 4x150 mm2 Al + J frem til ford F002 og F003 PFSP 4x240 mm2 Al + J frem til ford F001. PFSP 4x6 mm2 Cu + J frem til ford F005, F006. PFSP 4x2,5mm2 signalkabel Prosessen omfatter også levering og trekking av oljebestandig signalkabel 4x2,5 mm2 Cu til bruk for tennpunkt komunikkasjon mellom ford F001 og F002. m 165 m 70 m b) Signalkabel type PFSP 4x2,5 mm2 Cu. m 800 PFSP 4x50 mm2 Al + J for vei og pullert belysning. PFSP 2x4mm2 Cu for kursfremføring til kunstbelysning. PFSP 4x25 mm2 Al + J for pullertbelysning. Stolpeinnsats med koblingsstykke for 2x4x50mm2 AL + J m/ automatelement Prosessen omfatter også levering og montering av stolpeinnsats i master og pullerter med vern i N leder med jordfeilbryter. Omfatter også være tilretteleggelse for nedtrapping av tverrsnitt for kurskabel mot intern stikkledning inne i mast frem til belysningspunkt. m m m 220 b) Stolpeinnsats leveres for dobbelisolering og IP 65 for tilkobling av 2 stk. PFSP kabler opp til og med 2x4x50mm2 Al og bestykket med flerpolig 6A automatelementer og jordfeilbryter for 400V anlegg. c) Entreprenøren skal kontrollere og forsikre seg om at utstyret passer inn i mastelukene.vern velges i samsvar med de febdokberegninger som el entreprenør utarbeider Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk stk 44 Stolpeinnsats med koblingsstykke for 3x4x50mm2 AL + J m/ automatelement Prosessen omfatter også levering og montering av stolpeinnsats i master samt vern i N leder med jordfeilbryter. Akkumulert Hovedprosess 4 :

105 Statens vegvesen Region vest D1-43 Hovedprosess 4: Grøfter, kummer og rør Omfatter også være tilretteleggelse for nedtrapping av tverrsnitt for kurskabel mot intern stikkledning inne i mast frem til belysningspunkt. b) Stolpeinnsats leveres for dobbelisolering og IP 65 for tilkobling av 3 stk. PFSP kabler opp til og med 3x4x50mm2 Al og bestykket med flerpolig 6A automatelementer og jordfeilbryter for 400V anlegg. c) Entreprenøren skal kontrollere og forsikre seg om at utstyret passer inn i mastelukene.vern velges i samsvar med de febdokberegninger som el entreprenør utarbeider Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk stk 4 Stolpeinnsats med koblingsstykke for 2x4x25mm2 AL + J m/ automatelement. Prosessen omfatter også levering og montering av stolpeinnsats i master og pullerter med vern i N leder med jordfeilbryter. Omfatter også være tilretteleggelse for nedtrapping av tverrsnitt for kurskabel mot intern stikkledning inne i mast frem til belysningspunkt. b) Stolpeinnsats leveres for dobbelisolering og IP 65 for tilkobling av 2 stk. PFSP kabler opp til og med 2x4x25mm2 Al og bestykket med flerpolig 6A automatelementer og jordfeilbryter for 400V anlegg. c) Entreprenøren skal kontrollere og forsikre seg om at utstyret passer inn i mastelukene.vern velges i samsvar med de febdokberegninger som el entreprenør utarbeider. Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk stk Telekabler Telenor utfører selv sine kabelarbeider og omlegginger over i nye førings trasseer Dekkheller c) Kabeldekkplater legges over kabler i grøft der det er store ytre påkjenninger slik som i veikryss o.l. men der det ikke er beskrevet omstøpte rør. m 60 Akkumulert Hovedprosess 4 :

106 Statens vegvesen Region vest D1-44 Hovedprosess 4: Grøfter, kummer og rør Jordledning Gjelder jording i henhold til plan og prinsipptegninger c) Følgende veiledning omhandler utførelse av jordingsanleggene langs vei og bru. Gjennomgående jordliner legges i bunn av grøft / hjelpedrensgrøft. Ved trekkekummer (bankett og tekniske bygg) føres oppstikk fra jordline frem til trekkekum, samt tverrforbindelse internt mellom jordlinene. Fra trekkekummer føres isolert jordleder til isolert jordskinne i skap. I skap jordes armeringen, i tillegg til at det bores ned jordspyd som kobles mot jordskinnene. Jordleder føres fra TK inn i tekniske skap og fordelinger via trekkerør. Jordingsanlegget utføres iht. REN Cadweld sveises fast til jordlednigstamp. Jordledning 25 mm2 KHF Cu Gjelder jordledning, tennskap, fordelinger, jordbolter for konstruksjoner og belysningsmaster. c) Alle kabelskjøter skal leveres med dobbel C-press. Alle tilkoplinger skal beskyttes mot ytre påkjenninger slik at korrosjon ikke forekommer. Kabelen legges direkte i grøft for hovedføring av jord. Jordline skal legges via alle trekkekummer. Jordline legges gjennomgående i alle grøfter, via alle trekkekummer og kummer for utstyr iht håndbok 062 kap Koordinering for sammenkopling mot jord for konstruksjoner medtas. m Jordledning 25mm2 gul / grønn PN Cu kabel frem mot koplingsklemmer. Omfatter jordledning til bruarmering, fordelingsskap, tamp inn mot veilysfundament etc. Omfatter også tilkopling av jordkabel. c) Dette skal kalkuleres inn i kabelpostene. Jording av fundamentet utføres med dobbel C press min 2 meter fra fundament på den side som vender bort fra kjøreretningen. Legges og tilkoples mot gjennomgående KHF hovedjordline i grøft frem til koplingsklemmer for det aktuelle utstyret. m 400 Tilkopling av jordbolter i brukonstruksjoner, rekkverk og høyspent rør. Omfatter tilkobling av jordline mot innstøpte jordbolter og sammenbundet armering for brukonstruksjoner samt de ledende deler på denne konstruksjonen. Akkumulert Hovedprosess 4 :

107 Statens vegvesen Region vest D1-45 Hovedprosess 4: Grøfter, kummer og rør b) Alle kabelskjøter skal leveres med dobbel C-press. Alle tilkoplinger skal beskyttes mot de ytre påkjenninger slik at korrosjon ikke forekommer Mengden måles som prosjketert antall. Enhet: stk. stk 100 Jordledning 25 mm2 gul / grønn PN Cu kabel for vei og pullert belysning. Gjelder levering, legging og tilkoplingsarbeider av egen jordkabel. b) Det benyttes PN type gul / grønn 25 mm2 CU for jording av belysningsmaster og pullerter. Alle kabelskjøter skal leveres med dobbel C-press eller thermicsveis. Alle tilkoplinger skal beskyttes mot de ytre påkjenninger slik at korrosjon ikke forekommer. c) Veglyskabelens jord tilkoples samme tilkoplingsklemme i mast min 2 meter fra fundament. Legges og tilkoples mot gjennomgående KHF hovedjordline i grøft Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk. stk 65 Jording av tennskap, fordelingsskap. Omfatter levering, montering og tilkobling av ringjord med jordspyd for utendørs tennskap, fordelingsskap. b) Det skal etableres 1 stk. jordspyd ved hvert tennskap. Spydene skal være 3 m lange, og 1/2" tykk. Ringjord med 25 mm2 KHF Cu-wire tilkobles spydet. Alle kabelskjøter skal leveres med dobbel C-press. Alle tilkoplinger skal beskyttes mot de ytre påkjenninger slik at korrosjon ikke forekommer. c) Wiren fra spydet føres inn i skapet, påtrekkes gul/grønn strømpe og tilkobles jordskinnen. Jordleder isoleres inne i skapet. Gjennomgående KHF Jordline i grøft føres fram til spydet, og kobles sammen med kobberlinen som er tilkoblet spydet. Jordspydet plasseres der det er best mulig jordsmonn. Dokumentasjon på overgangsmotstand mot jord vedlegges FDV. Skapene skal jordes iht gjeldende forskrifter. Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk. stk 3 Akkumulert Hovedprosess 4 :

108 Statens vegvesen Region vest D1-46 Hovedprosess 4: Grøfter, kummer og rør Jording av fordelingsskap på brofundament. Omfatter levering, montering og tilkobling av jord mellom fordelingsskap og armeringsbolt. b) Det skal etableres 1 stk. jordkabel mellom skapskråg og armeringsbolt. Alle kabelskjøter skal leveres med dobbel C- press. Alle tilkoplinger skal beskyttes mot de ytre påkjenninger slik at korrosjon ikke forekommer. c) Jordleder isoleres inne i skapet. Dokumentasjon på overgangsmotstand mot jord vedlegges FDV. Skapene skal videre jordes iht gjeldende forskrifter Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk. stk 2 Tilkopling av jordledere med dobbel C-press. Omfatter levering og sammenkopling av jordline og jordledere mot komponenter. b) Det benyttes dobbel C-press. c) Tilkobles mot gjennomgående KHF hovedjordline i grøft. Tilkopling mellom to isolerte ledere skal isoleres etter skjøt. Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk stk TREKKERØR b) c) Omfatter levering og legging av trekkerør for kabler med nødvendige muffer, skjøter, bend, og festemateriell, også trekkerør som innstøpes. Alle kummene i sideareal/skulder skal leveres med fast ramme, dempe-/ slitering og kjøresterkt lokk av seigjern. Fundament, sidefylling og beskyttelseslag er medtatt i prosess 44.1 For støpte rørkryss se prosess I tunnelrommet og bak ikke brannsikret kledning, skal det brukes halogenfrie trekkerør. Trekkerør med glatt rørvegg skal tilfredsstille krav i NS Trekkerør med konstruert rørvegg skal tilfredsstille krav i NS Trekkerør skal legges etter fastsatt fargekode. Ved utlegging skal enden av rørene tettes ved avbrudd. Ved gjennomføringer av vann- og frostsikring i tunnel skal det benyttes løsninger som sikrer en tett konstruksjon. Trekkerør som avsluttes inne i tunnelrommet skal kappes maks 50 mm fra ferdig overflate. Trekkerør skal fortrinnsvis legges gjennomgående gjennom kummer. Trekkerør skal ha trekketråd hvor kabler skal trekkes, men kan unnlates i subrør hvor kabler skal blåses/fløtes. Rørene skal omfylles med min. 100 mm på alle sider. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m Omfatter også montasje av endelokk for alle nedlagte Akkumulert Hovedprosess 4 :

109 Statens vegvesen Region vest D1-47 Hovedprosess 4: Grøfter, kummer og rør reserverør. b) Materialet for trekkerørene i dagen skal være PP (Polyproppylen) og ringstivhet minst i h.t. SN 8. For innstøpte rør er kravet SN4. For rørføringer under bro er kravet PE rør. Rørene skal ha pakning i skjøtemuffe samt leveres med glatt innvendig kant. Rørmuffer påsatt rørender i ende av brukonstruksjoner skal ha elektrosveisede muffer med strekkfasthet. Rørføringer skal max legges med 30 graders bend da med en min radius på 3 meter pr bend. Trekkerør for SVV leveres i orange farge, RAL c) Vedr legging av kabelrør i brukonstruksjoner utføres iht HB N400. Det legges kabelrør iht de utarbeidede snitt og etter produsentens anvisninger. For omstøpte rør skal gjeldende versjon av OPI standarden legges til grunn. Det gjøres videre oppmerksom på at det er arbeidstegninger som skal legges til grunn for det antall rørføringer som legges ut til de enkelte installasjoner. Rørføringer skal legges rett inn og ut av de aktuelle kummer fortrinnsvis på kummens kortside. (Avvik på tegninger for dette kan forekomme). Rørender som ikke er innstøpt i OPI kanal skal støpes fast i kum. DL rør (SUB rør) skal legges ubrutt gjennom kummer og legges nederst i kum iht de utarbeidede snitt. For skjøt av DL-rør skal det benyttes standard tilpassede skjøter med O- ringer. Hulltaking tilpasset trekkerørsnittene inkalkuleres. Alle trekkerør som kommer inn i kummene skal avsluttes umiddelbart på innsiden av kumkanten, 50 mm innenfor. Tolking av alle rørtrasseer skal utføres etter at rørene er omfylt eller støpt med komprimerte masser. Entreprenør skal varsle byggherre min 1 uke før arbeidene med tolking av trekkerør igangsettes. Det skal ikke forekomme kryssing av kabler underveis i rørtraseen. Inntrekking av kabler i rør skal utføres med strekkstyrke i.h.t kabelens spesifikasjon. 6mm trekketråd type nylontråd legges inn i alle rørføringer. Sammen med kabelrørtrasseene skal det legges ned lyttebånd. Alt av materiell skal prises inn i mengde poster for rørføringer Trekkerør Ø 40 mm Trekkerør Ø 3x40mm DL gule subrør. Telenor. c) Legges ut ihht IN tegninger. m 850 Akkumulert Hovedprosess 4 :

110 Statens vegvesen Region vest D1-48 Hovedprosess 4: Grøfter, kummer og rør Trekkerør Ø 3x40mm DL orange subrør c) Legges ut ihht IN tegninger. m Trekkerør Ø40mm røde rør. c) Legges ut ihht IN tegninger i en pakke på 4x40mm. m Trekkerør Ø 110 mm Trekkerør, 110mm gule rør. Telenor. c) Legges ut ihht IN tegninger. m Trekkerør, Ø110 mm orange rør. c) Legges ut ihht IN tegninger. m Trekkerør, Ø110mm røde rør. c) Legges ut ihht IN tegninger. m Øvrige prosesser for trekkerør og kabelføringer Trekkerør, røde, 160 mm, Sognekraft. Levering og legging av høyspentrør b) Rørkvalitet iht Sognekraft sine retningslinjer. c) Legges ut ihht IN tegninger. m Trekkerør, Ø50 mm orange rør. Omfatter også overgangsmuffe c) Fleksirør er tiltengt for videreføring fra hovedrørtrasse og frem og opp i mastefundament. Legges ut ihht IN tegninger. m Kabelstige til ford F003 Prosess gjelder vertikal kabelstige på betongvegg ned til ford F003. Akkumulert Hovedprosess 4 :

111 Statens vegvesen Region vest D1-49 Hovedprosess 4: Grøfter, kummer og rør b) Bredde: 600 mm syrefast. Det medtas også rustfri dekkplater over kabelstige. c) Monteres opp på vertikal betongvegg frem til topp fordeling. Det medtas alt av festemateriell i syrefast utførelse. Dekkplate leveres i avtagbare moduler / kasetter som er lett å demontere på stedet med håndkraft. Detaljtegninger utarbeides og oversendes byggherre for godkjenning. Mengden måles som utført mengde. Enhet: m. m KABELKANALER, INNSTØPTE TREKKERØR OG TREKKEKUMMER b) c) Omfatter levering og utførelse av kabelkanaler med lokk, innstøpte trekkerør og trekkekummer, plasstøpte eller prefabrikkerte, og inkluderer alle materialer til støping av armert såle og legging av prefabrikkerte elementer. Trekkerør se prosess Betongkvalitet minimum B20. Betongsåle for prefabrikkerte elementer skal ha en tykkelse på minimum 100 mm og skal ha en langsgående armering minst tilsvarende 6 kg/m2. I bunn og topp av kabelkanal / rørkryss legges langsgående 12 mm kamstål c/c 200 mm med 10 mm bøyler c/c 500 mm. Trekkerørene holdes i posisjon under støpingen, f.eks. ved hjelp av avstandsholdere. Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående gjennom trekkekummene. Enhet: m Rørkryss, plasstøpte Omfatter plasstøpte rørkryss, inkl forskaling, armering og betong. Trekkerør/varerør er tatt med i prosess Mengden måles som prosjektert volum betong uten fratrekk for kabler og rør. Enhet: m Støpte OPI kanaler i kryss Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m Støpte rørkryss, OPI kanal for kryssing av veitrasse snitt A-A c) Utføres iht tegning I181 m 55 Støpte rørkryss, OPI kanal for kryssing av veitrasse snitt B-B c) Utføres iht tegning I181 m 17 Støpte rørkryss, OPI kanal for kryssing av veitrasse snitt C-C c) Utføres iht tegning I181 m 53 Akkumulert Hovedprosess 4 :

112 Statens vegvesen Region vest D1-50 Hovedprosess 4: Grøfter, kummer og rør Støpte rørkryss, OPI kanal for kryssing av veitrasse snitt D-D c) Utføres iht tegning I181 m 15 Støpte rørkryss, OPI kanal for kryssing av veitrasse snitt E-E c) Utføres iht tegning I182 m 15 Støpte rørkryss, OPI kanal for kryssing av veitrasse snitt F-F c) Utføres iht tegning I182 m 23 Støpte rørkryss, OPI kanal for kryssing av veitrasse snitt G- G c) Utføres iht tegning I182 m 28 Støpte rørkryss, OPI kanal for kryssing av veitrasse snitt H- H c) Utføres iht tegning I182 m 45 Støpte rørkryss, OPI kanal for kryssing av veitrasse snitt I-I c) Utføres iht tegning I182 m 22 Støpte rørkryss, OPI kanal for kryssing av veitrasse snitt L-L c) Utføres iht tegning I183 m Trekkekummer, prefabrikkerte Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk Omfatter levering og nedsetting Trekkekummer b) Kummer skal være rektangulære, av betong, helstøpt flytende ramme og støpejerns lokk av kulegrafittjern og en kjørestyrke / belastningsklasse D400 akseltrykk. Hver kum skal deles opp og tilpasses for to eller tre lokk pr kum avhengig av kumstørrelse. c) Kum rammen skal monteres fast rett før kumlokket. All tetting Akkumulert Hovedprosess 4 :

113 Statens vegvesen Region vest D1-51 Hovedprosess 4: Grøfter, kummer og rør rundt rammer, lokk og rørinnføringer til kum inngår i denne prosessen. IN tegningene viser her kun skjematisk plassering av disse trekkekummene. For den endelig plassering avhenger dette av de stedelige forhold, og må avklares på stedet i hvert enkelt tilfelle i samråd med byggherre. Det skal leveres skråkummer der terrenget tilsier dette. Kummene skal stå på selvdrenerende masse og være uten bunn. Når rørene kommer inn i kummen skal de ligge slik at det er mulig å trekke kabler rett igjennom kummen uten å skade rør og kabel. Ved inngang til alle kummer, skal alle rør musetettes med gnagesikkert materiale. Skråkummer skal medtas som en del av den totale utførelsen der dette er påkrevet Trekkekummer for høyspent L=2400mm, B=1200mm, D=1200mm stk Trekkekummer type ØR2 for L=1600mm, B=900mm, D=900mm stk Trekkekummer type ØR4 for L=2300mm, B=900mm, D=900mm stk 5 46 KUMMER (LEVERING, MONTERING) b) c) Omfatter levering og utførelse av kummer med utrustning. Krav til materialer for kummer, kumlokk, rister mv gitt i håndbok 018, pkt 462. Før sandfang/kummer bygges, skal grøftebunnen være fri for tele, snø og is. Grøftebunnen avrettes. Eventuell oppfylling over grøftebunnen for at kumbunnen skal komme i riktig høyde, utføres med de samme masser som benyttes i ledningsfundamentet. d) Hvis det benyttes kum med plasstøpt bunnseksjon skal kumrennen utformes slik at løpene får en glatt overflate. Rennene skal ha rørformet bunn og skal ha større fall enn ledningene. Renner for ledninger med diameter d = 600 mm skal dekkes med rister. Sandfang og kummer settes på et komprimert fundament av 150 mm stabil sand/grus eventuell pukk dersom fundamenteringsforholdene tilsier det. Kummene skal være rengjort og inspisert før avlevering. Toleranser for vertikal plassering av kummer er +/- 20 mm og for horisontal plassering +/- 50 mm. Det skal benyttes justeringsringer på topp av kum. Samlet høyde av justeringsringene skal være mm. Toleranse for rister og lokk er +0/-10 mm i nivå med fast dekke og +0/-100 mm på grøntanlegg og i grøfter. e) Kontroll av tetthet utføres som angitt i håndbok 018 Vegbygging, punkt 434. Dokumentert kontroll av plassering og tetthet utføres for alle kummer. Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk 46.1 SANDFANGSKUMMER Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk stk 16 Akkumulert Hovedprosess 4 :

114 Statens vegvesen Region vest D1-52 Hovedprosess 4: Grøfter, kummer og rør 46.3 INSPEKSJONSKUMMER Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk stk 3 Sum Hovedprosess 4, Overføres til kap. E5 Tilbudsskjema :

115 Statens vegvesen Region vest D1-53 Hovedprosess 5: Vegfundament 5 Vegfundament c) Komprimering skal planlegges og utføres i samsvar med Rapport nr. 284 Planlegging og utførelsle av komprimeringsarbeid. Ved valsing skal antall overfarter dokumenteres med GNSSstedfesting eller annet utstyr med tilsvarende nøyaktighet. 51 PLANUM d) Omfatter levering og arbeider med planum (traubunn i skjæring og overkant underbygning på fylling), så som stabilisering, utskifting og forsterkning, rensk, avretting, justering og komprimering, inklusive utkilinger etc. Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert planum er +/- 40 mm. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm/- 0 mm. Mengden måles som prosjektert behandlet areal. Enhet: m AVRETTING, JUSTERING OG KOMPRIMERING AV PLANUM PÅ SPRENGT STEIN I SKJÆRING, PÅ FYLLING OG I TUNNEL b) c) d) Omfatter avretting, justering og komprimering av planum i tunnel, i dypsprengt skjæring og på fylling av sprengt stein, utover det som er medtatt under prosess 26. Omfatter også levering, utlegging og komprimering av et justeringslag, ev. drenslag med gjennomsnittlig tykkelse på 100 mm samt ev. et tynt lag finpukk til avretting. Justeringslaget skal være av knuste masser (eventuelt gjenbruksbetong) med sortering tilpasset underlag og aktuell lagtykkelse. De knuste massene skal ikke være telefarlige, og tilpasses slik at sortering gir et stabilt lag med maksimal steinstørrelse ikke mer enn 2/3 av lagtykkelsen. Endring i tverrfallsretning skal skje parallelt med overflate ferdig veg. Tillatt vertikalt avvik fra prosjektert profil er +/- 30 mm for enkeltverdier. Tillatt horisontalt avvik fra de prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm / - 0 mm. Mengden måles som prosjektert behandlet areal. Enhet: m2 e) Kontrollomfang for geometri, jevnhet og lagtykkelser; se N200 Vegbygging, kap m FILTERLAG OG SPESIELLE FROSTSIKRINGSLAG Omfatter levering, utlegging og eventuelt komprimering av filterlag, og spesielle frostsikringslag av sand, grus, steinmaterialer, lettklinker, skumglassgranulat eller ekstrudert polystyren samt eventuelt fiberduk. Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Akkumulert Hovedprosess 5 :

116 Statens vegvesen Region vest D1-54 Hovedprosess 5: Vegfundament 52.2 SEPARASJONSLAG/FILTERLAG AV FIBERDUK b) c) Omfatter levering og legging av fiberduk på planum eller som separasjon ved utlegging av lettklinker og skumglassgranulat. Fiberduken skal tilfredsstille kravene angitt i NorGeoSpec 2002 for den aktuelle bruksklassen og være registrert under denne sertifiseringsordningen eller 3dje parts verifisering til samme kvalitetsnivå. Utlegging av overliggende lag skal foregå på en slik måte at duken ikke skades. Trafikk direkte på duken skal ikke forekomme. Overlapping i skjøter skal være minst 0,5 m eller som angitt i den spesielle beskrivelsen. Fiberduken skal beskyttes mot sollys ved lagring som overstiger 1 måned. Mengden måles som prosjektert areal belagt med fiberduk. Overlapp i skjøter måles ikke for oppgjør. Enhet: m K2-F71 Rundkjøring Fiberduk bruksklasse 5 Gjelder fiberduk som filterlag i ballastkasse. Omfatter også alle tiltak for fastholding av fiberduk i ballastkasse, inkludert nødvendige hulkiler etc for å forhindre skade på duk. Kfr tegn. K2-13. b) Terra Tex NG5 eller tilsvarende. c) Fiberduk festes til betong vha 19x48mm klemlekter på vegg. 53 FORSTERKNINGSLAG Omfatter levering, utlegging og komprimering av forsterkningslag. m b) Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Alle krav til korngradering gjelder for prøver tatt på veg. Forsterkningslaget skal bygges opp av bæredyktige, godt drenerende og ikke vannømfintlige materialer. Materialet skal være ikke telefarlig, T1, som betyr at maksimalt 3% skal passere 0,020 mm regnet av materiale som passerer 22,4 mm. Det skal benyttes steinmateriale med Los Angeles-verdi maksimalt 35 (kategori LA35), Micro-Deval-verdi maksimalt 15 (kategori MDE15). c) Dersom angitt i den spesielle beskrivelsen tillates det i nedre forsterkningslag materiale med Los Angeles-verdi maksimalt 40 (kategori LA40), Micro-Deval-verdi maksimalt 20 (kategori MDE20). Utlegging, planering og komprimering skal foregå slik at en får et jevnt lag av homogent materiale, og slik at den ferdige overflate får jevnt fall til siden. Endring i tverrfallsretning skal skje parallelt med overflate ferdig veg. Transport og utlegging skal utføres slik at det ikke oppstår spordannelse eller andre skadelige deformasjoner i underlaget. Til komprimering skal det normalt brukes vibrerende utstyr, som ikke må slite ned materialet unødig eller skade stikkrenner, ledninger o.l.. På bløt grunn skal det ikke brukes utstyr med slik dybdeeffekt at bæreevnen svekkes. Materiale med øvre siktstørrelse maksimalt 32 mm skal komprimeres til minimum 95 % Modifisert Proctor. Akkumulert Hovedprosess 5 :

117 Statens vegvesen Region vest D1-55 Hovedprosess 5: Vegfundament Ved bruk av materialer med øvre siktstørrelse større enn 32 mm skal det utarbeides et valseprogram. Programmet fastlegges etter måling av komprimeringsgraden ved nivellement over en homogen seksjon (mht. underliggende lag og tykkelser) på minimum 50 m. Nivellement skal utføres med 10 punkter i hver tverrprofil, minimum 5 profiler pr. homogen seksjon (1 profil = 1 prøve). Gjennomsnittlig setning for siste overfart av valsen skal være mindre enn 10 % av gjennomsnittlig total setning. d) e) Veiledning for valg av komprimeringsutstyr og antall overfarter er gitt i håndbok 018 Vegbygging, fig Krav til komprimering er angitt i håndbok 018 Vegbygging, figur og figur Tillatt avvik fra prosjektert overkant av forsterkningslaget er +/- 30 mm for enkeltverdier. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm/- 0 mm. Kontroll av komprimering skal være iht. håndbok 018 Vegbygging, figur 522.1, eventuelt Kontroll av høyde: 3 punkter per profil per 20 m veg. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m FORSTERKNINGSLAG AV KNUSTE STEINMATERIALER AV PUKK OG KULT Omfatter levering, utlegging og komprimering av forsterkningslag av pukk og kult, samt der det er aktuelt inkl. utgraving, opplasting, transport, utsortering, blokkdemolering, knusing, sikting og fjerning av overskudd av finstoff. Forkiling er medtatt i prosess 53.3, volum av materialene til forkiling måles ikke. b) Eventuell sprengning er medtatt i hovedprosess 2 eller hovedprosess 3. Maksimalt finstoffinnhold skal være 7% som passerer 0,063 mm sikt regnet av materiale som passerer 22,4 mm. Sikterenhetsgrad, maksimal andel overkorn over øvre siktstørrelse: 20 %. Sikterenhetsgrad, maksimal andel underkorn under nedre siktstørrelse: 20 %. Sortering 22/90, krav til korngradering: Nedre siktstørrelse d: 22 mm Øvre siktstørrelse D: 90 mm Minimum som passerer 125 mm 1,4D: 98 % Minimum som passerer 180 mm 2D: 100 % Maksimum som passerer 11,2 mm 0,5d: 5 % Sortering 22/120, krav til korngradering: Nedre siktstørrelse d: 22 mm Øvre siktstørrelse D: 120 mm Minimum som passerer 180 mm 1,4D: 98 % Minimum som passerer 250 mm 2D: 100 % Maksimum som passerer 11,2 mm 0,5d: 5 % Sortering 22/180, krav til korngradering: Nedre siktstørrelse d: 22 mm Øvre siktstørrelse D: 180 mm Minimum som passerer 250 mm 1,4D: 98 % Minimum som passerer 360 mm 2D: 100 % Maksimum som passerer 11,2 mm 0,5d: 5 % Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 Akkumulert Hovedprosess 5 :

118 Statens vegvesen Region vest D1-56 Hovedprosess 5: Vegfundament Forsterkningslag tilført utenfra Omfatter levering, utlegging og komprimering av forsterkningslag av pukk og kult tilført utenfra. Forkiling er medtatt i prosess 53.3, volum av materialene til forkiling måles ikke. Eventuell sprengning er medtatt i hovedprosess 2 eller hovedprosess 3. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m Forsterkningslag sortering 22/120 m FORKILING AV FORSTERKNINGSLAG Omfatter levering, utlegging og komprimering av materialer til forkiling av forsterkningslag. Volum av materialene måles ikke, men inngår i volum i prosess Mengden måles som prosjektert areal av overflate forsterkningslag untatt skråninger. Enhet: m Forkiling med steinmaterialer Fk b) Materialet skal være knust berg. Krav til materialer skal være som for Fk bærelag i henhold til prosess Sortering (siktstørrelser) skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert areal av overflate forsterkningslag untatt skråninger. Enhet: m2 b) Forkiling med Fk 0/32 c) Se tegning F BÆRELAG AV MEKANISK STABILISERTE MATERIALER m b) Omfatter levering, utlegging, komprimering og ev. forkiling av bærelag av knust grus, knust berg, forkilt pukk og knust betong. Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Alle krav til korngradering gjelder for prøver tatt på veg. Materialet skal være ikke telefarlig, T1, som betyr at maksimalt 3% skal passere 0,020 mm regnet av materiale som passerer 22,4 mm. Grenseverdiene for korngradering av knust grus (Gk) og knust berg (Fk) er vist samlet i figur Akkumulert Hovedprosess 5 :

119 Statens vegvesen Region vest D1-57 Hovedprosess 5: Vegfundament 1) Maksimal tillatt verdi for finstoffinnhold er 3%, 5% eller 7% avhengig av sortering. Figur 54.1 Grensekurver for bærelag av Gk og Fk materialtyper For bærelag av knust grus (Gk) og knust berg (Fk) gjelder følgende krav til materialer: Det skal benyttes steinmateriale med Los Angeles-verdi maksimalt 35 (kategori LA35) og Micro-Deval-verdi maksimalt 15 (kategori MDE15). Det tillates materiale med Micro-Deval-verdi maksimalt 20 (kategori MDE20) på veg med lav trafikk dersom dette er angitt i den spesielle beskrivelsen. Maksimal flisighetsindeks: 35 (kategori FI35). Andel knuste korn: Kategori C50/30 (regnes som oppfylt for materialtype Fk). Maksimalt finstoffinnhold i prosent av materiale som passerer 0,063 mm regnet av hel prøve, skal for følgende sorteringer være: 0/22 og 0/32 mm 7% (kategori f7) 0/45 mm 5% (kategori f5) 0/63 mm 3% (kategori f3) Sikterenhetsgrad: Maksimal andel materiale større enn øvre siktstørrelse, D, skal være 15% (kategori GA85). d) Maksimalt humusinnhold er 1,0 % av materiale mindre enn 0,500 mm ved prøving etter glødetapmetoden. Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert overflate er +/- 20 mm enkeltverdi. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm/- 0 mm. Det skal måles minst 3 punkter i tverrprofilet. Maksimalt avvik fra prosjektert lagtykelse skal være +20% / -10%. Krav til jevnhet målt med 3 m rettholt er 15 mm, og for bærelag av knust grus (Gk) er kravet 10 mm. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 Akkumulert Hovedprosess 5 :

120 Statens vegvesen Region vest D1-58 Hovedprosess 5: Vegfundament 54.2 BÆRELAG AV KNUSTE STEINMATERIALER, Fk b) Omfatter levering, utlegging og komprimering av bærelag type Fk av knust berg eller knust stein. Omfatter også, der det er aktuelt, opplasting, transport, utsortering, blokkdemolering, knusing, sikting, fjerning av for stor stein og overskudd av finstoff. Eventuell sprengning er medtatt i hovedprosess 2 eller hovedprosess 3. Der stein brukes til produksjon av Fk materialer skal minimum størrelse av steinen (utgangsmaterialet) være 60 mm. Det er angitt i den spesielle beskrivelsen hvilken sortering som skal brukes. Krav til jevn korngradering er vist grafisk i figur Kornkurven skal krysse maksimalt en av de stiplede linjene i området 0,5 til 22,4 mm. Figuren er ikke uttrykk for grenseverdi for finstoffinnhold. c) Figur 54.3: Krav til jevn gradering for bærelag av knust berg, Fk Utlegging og bearbeiding skal foretas slik at det oppstår minst mulig separasjon. Materialet skal holdes fuktig så tendensen til separasjon reduseres. Oppstår det lokale partier med separasjon, skal materialet i laget blandes og legges ut på nytt. Ved komprimering skal det ikke brukes utstyr som sliter ned materialet unødig. Valsingen skal utføres langs vegen fra sidene og innover mot midten av vegen med full dekning av overflaten for hver omgang. e) Krav til komprimering er angitt i håndbok 018 Vegbygging, pkt , se også figur Veiledning for valg av komprimeringsutstyr og antall overfarter er angitt i håndbok 018, fig Krav til prøvetaking og kontroll skal være som angitt i håndbok 018 Vegbygging, pkt og pkt Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m Bærelag av knuste steinmaterialer Fk tilført utenfra Omfatter levering, utlegging og komprimering av bærelag av knust berg type Fk. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 b) Sortering Fk 0/32 c) Se tegning F005 m Akkumulert Hovedprosess 5 :

121 Statens vegvesen Region vest D1-59 Hovedprosess 5: Vegfundament 55 BÆRELAG AV BITUMENSTABILISERTE MATERIALER b) c) d) Omfatter levering, utlegging og komprimering av bærelag av bitumenstabiliserte materialer med tykkelse som angitt. Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Krav til materialer som angitt i håndbok 018 Vegbygging, pkt Krav til utførelse som angitt i håndbok 018 Vegbygging, pkt Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert overflate er +/-20 mm (enkeltverdi). Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensninger er +100 mm/-0 mm. Maksimalt avvik fra prosjektert lagtykkelse skal være +20% / -10%. e) Krav til jevnhet målt med 3 m rettholt er 10 mm. Krav til prøvetaking og kontroll som angitt i håndbok 018 Vegbygging, pkt Mengden måles som prosjektert areal målt midt i laget med skråning som prosjektert for laget. Enhet: m BÆRELAG AV ASFALTERT GRUS, Ag Omfatter levering, utlegging og komprimering av bærelag av asfaltert grus med tykkelse som angitt. e) Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Utlagt tykkelse dokumenteres per dag ved forholdet tilkjørt masse/ (densitet x areal), hvor densitet er massereseptens (arbeidsreseptens). Mengden måles som prosjektert areal målt midt i laget med skråning som prosjektert for laget. Enhet: m2 b) Type Ag16, tykkelse 5 og 6 cm. c) Se tegning F005 m Sum Hovedprosess 5, Overføres til kap. E5 Tilbudsskjema :

122 Statens vegvesen Region vest D1-60 Hovedprosess 6: Vegdekke 6 Vegdekke 63 RIVING, SKJÆRING, FRESING OG OPPRETTING AV FASTE DEKKER b) c) Omfatter arbeider og ev. materialer i forbindelse med riving, skjæring, fresing og oppretting av faste dekker. Krav til materialer for oppretting skal være som angitt i håndbok 018 Vegbygging. Riving, skjæring og fresing kan omfatte hele dekkets tykkelse eller i en angitt dybde. Ved riving og fresing av faste dekker skal det utvises særlig forsiktighet for å unngå skader på kummer, sluk og eventuelt andre installasjoner i vegbanen. Mengden måles som prosjektert behandlet areal. Enhet: m RIVING OG SKJÆRING AV FASTE DEKKER Riving av faste dekker c) Omfatter riving og fjerning av faste vegdekker på områder og i tykkelser som angitt, inkludert opplasting, transport og tipping på angitt lager eller mottak. Alle kostnader for eventuell skjæring som entreprenøren måtte finne nødvendig innenfor området som rives, skal være inkludert i enhetsprisen. Eventuell skjæring som er prosjektert for områdets ytterkanter er medtatt i prosess Skjæring, fylling og vegfundament som skal fjernes dypere enn til underkant dekke er medtatt i hovedprosess 2. Riving skal utføres i hele dekkets tykkelse eller i dybde som angitt i den spesielle beskrivelsen. Revet dekkemateriale skal ikke blandes eller tilsøles med annen masse. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 m Skjæring av faste dekker c) Omfatter skjæring av faste dekker. Skjæring skal utføres med sag i hele dekkets tykkelse eller i dybde som angitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert lengde kutt. Enhet: m m ASFALTDEKKER b) Omfatter rengjøring av underliggende overflate etter behov, klebing før asfaltering, levering, utlegging og komprimering av asfaltdekke, inkludert eventuell armering. Krav til materialer for de enkelte dekketyper er angitt i håndbok 018 Vegbygging, kap. 6. Dimensjonerende ÅDT for spesifisering av krav skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Dimensjonerende ÅDT angitt for dette formålet er ikke nødvendigvis lik dimensjonerende ÅDT for prosjektet. Asfaltgranulat kan tilsettes som gjenbruk i alle normerte typer av varmblandet asfalt. Uansett tilsetningsmengde skal alle krav til den aktuelle normerte massetypen være oppfylt. Tilsetningsmengde av asfaltgranulat over 10% og 20% for hhv slitelag og bindlag, utløser krav om fortløpende dokumentasjon av bindemiddelets egenskapene ved laboratorieprøving. I alle asfaltmasser skal det tilsettes vedheftningsmiddel. Ved bruk av amin som vedheftningsmiddel skal det ikke tilsettes mindre enn 0,3 %. Effekt av type og mengde vedheftningsmiddel skal dokumenteres ved laboratorieprøving sammen med bindemiddel og steinmaterialer som brukes. Krav er angitt i fig Akkumulert Hovedprosess 6 :

123 Statens vegvesen Region vest D1-61 Hovedprosess 6: Vegdekke Figur 65.1 Krav til vedhefting i asfaltmasser I det ferdige dekket skal bindemiddelinnholdet være i overensstemmelse med masseresept (arbeidsresept). Steinmaterialene skal være tilnærmet fri for humus. Etter NaOH-metoden skal følgende krav tilfredsstilles mht. fargestyrke: For varmblandede masser mindre enn 2,0. For kaldblandede masser mindre enn 0,5. Steinmaterialene skal tilfredsstille kravene angitt i fig. 65.2, 65.3, 65.4 og Figur 65.2 Krav til flisighetsindeks for steinmaterialer i asfaltdekker Figur 65.3 Krav til Los Angeles-verdi for steinmaterialer i asfaltdekker Figur 65.4 Krav til mølleverdi for steinmaterialer i asfaltdekker Akkumulert Hovedprosess 6 :

124 Statens vegvesen Region vest D1-62 Hovedprosess 6: Vegdekke c) Figur 65.5 Krav til knusningsgrad for steinmaterialer til asfaltdekker Utførelse skal være iht. håndbok 018 Vegbygging, kap.6. Toleransene for bindemiddelinnhold i forhold til masseresept (arbeidsresept) er angitt i figur Figur 65.6 Toleranser for bindemiddelinnhold Korngradering i det ferdige dekket skal være i overensstemmelse med masseresept og innenfor produksjonstoleransene i fig For den enkelte massetype er det i håndbok 018 Vegbygging kap. 632 og 633 angitt krav til korngradering for masseresept. Verdiene i figur 65.7 er begrenset til sikt med toleransekrav for produksjonen. 1) Gjelder ikke for Ska, Sta og Da 2) Gjelder ikke for Agb og Ma Figur 65.7 Toleranser, korngradering Hulromprosent og komprimeringsgrad på ferdig utlagt dekke skal ligge innenfor grenseverdiene i fig Ved utlegging av tynne dekker hvor planlagt tykkelse er mindre enn ved et forbruk på 60 kg/m2, stilles det ikke hulromskrav. Akkumulert Hovedprosess 6 :

125 Statens vegvesen Region vest D1-63 Hovedprosess 6: Vegdekke d) e) Figur 65.8 Toleranser, hulromprosent og komprimeringsgrad Krav og toleranser for geometri og jevnhet skal være iht. håndbok 018 Vegbygging pkt Prøving og kontroll skal være iht. håndbok 018 Vegbygging og Statens vegvesen, Teknologirapport TR ASFALTDEKKE BINDLAG b) e) Klebing er medtatt i prosess Materialtype og bindemiddel skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Krav til materialer for aktuell massetype er angitt i håndbok 018 Vegbygging kap. 632, 633 og 651. Der hvor det er beskrevet bruk av polymermodifisert bindemiddel PMB, skal denne være av type 65/ iht. håndbok 018 Vegbygging, pkt Utlagt tykkelse dokumenteres per dag ved forholdet tilkjørt masse/ (densitet x areal), hvor densitet er massereseptens (arbeidsreseptens). Mengden måles som prosjektert areal målt midt i laget med skråning 1:1. Enhet: m Bindlag av asfaltgrusbetong (Agb) b) Type Agb11, tykkelse 3,0 og 3,5 cm. c) Se tegning F ASFALTDEKKE SLITELAG b) Klebing er medtatt i prosess Materialtype og bindemiddel skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Krav til materialer for aktuell massetype er angitt i Håndbok 018 Vegbygging kap. 632, 633, 651 og 653. Der hvor det er beskrevet m Akkumulert Hovedprosess 6 :

126 Statens vegvesen Region vest D1-64 Hovedprosess 6: Vegdekke e) bruk av polymermodifisert bindemiddel PMB, skal denne være av type 65/ iht. håndbok 018 Vegbygging, pkt Friksjonsforholdene på ferdig dekke skal være ensartet for hele dekket og alle naturlig avgrensede områder, med minimum friksjonskoeffisient som angitt i håndbok 018 Vegbygging, pkt Utlagt tykkelse dokumenteres per dag ved forholdet tilkjørt masse/ (densitet x areal), hvor densitet er massereseptens (arbeidsreseptens). Mengden måles som prosjektert areal målt midt i laget med skråning 1:1. Enhet: m Slitelag av asfaltgrusbetong (Agb) b) Type Agb11, tykkelse 3,0 og 3,5cm. c) Se tegning F005. m Slitelag av asfaltbetong (Ab) m KLEBING AV ASFALTDEKKE c) Omfatter levering og påføring av klebemiddel før legging av asfalt. Klebemiddelet skal være jevnt påført. Forbruket skal tilpasses slik at det oppnås god heft mellom lagene, minimum 0,3 l/m2 bitumen emulsjon. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 m BELEGNINGER UTENFOR KJØREBANEN b-c) Omfatter levering og arbeider med belegninger utenfor kjørebanen, så som belegning på skuldre og fortau/gangbane, trafikkøy eventuelt med oppfyllingsmasser, dekkefornyelse, ledelinjer i gategrunn etc. inklusive varmekabelanlegg. For krav til belegningsstein og heller, se håndbok 018 Vegbygging, kap. 67. Mengden måles som prosjektert areal Enhet: m BELEGNING PÅ OPPHØYDE AREALER b) c) Omfatter levering og arbeider med belegninger på fortau, gangbaner og trafikk-øyer inkl. sentraløy i rundkjøring og skulder i tunnel. Krav til materialer som angitt i den spesielle beskrivelsen. Krav til utførelse som angitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m Asfaltdekke på fortau Omfatter levering og arbeider med asfaltdekke på fortau, gangbaner og trafikkøyer (inkl. sentraløy i rundkjøring og skulder i tunnel). Dekketype og forbruk i kg pr m2 eller tykkelse i mm er angitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Akkumulert Hovedprosess 6 :

127 Statens vegvesen Region vest D1-65 Hovedprosess 6: Vegdekke Gjelder fjordsti og gangstier med asfalt som vist i materialplaner O101-O104 og tekniske planer O201-O204. Se detalj 1/J401 for typisk detalj, og overganger og typiske snitt Steindekker på fortau/gangbane/trafikkøy m Omfatter levering og arbeider med steindekke, betongheller etc. på fortau, gangbaner og trafikkøyer inkl. sentraløy i rundkjøring. Omfatter også levering og arbeider med fiberduk og sandpute under steindekket. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m Naturstein Storgatestein i rundkjøring Gjelder storgatestein til rundkjøring som vist i materialplaner O102 og detaljer 3/J401 og 1/J406 b) Lys grå granitt, 14/20 storgatestein. c) I rundkjøring legges storgatestein forbandt i ringmønster. m Smågatestein på trafikkøy Gjelder smågatestein i opphøyde trafikkøyer som vist i materialplan O102-O103, teknisk plan O202-O203 og detalj 4/J401 og 8/J401. b) Lys grå granitt, 8/10 smågatestein c) Legges forbandt Storgatestein under bru Gjelder storgatestein under bro og langs gangsti / fjordsti som vist i materialplaner O102 og O103, tekniske planer O202 og O203 og detaljtegning J401 m b) Lys grå granitt, 14/20 storgatestein. c) Legges forbandt. m Akkumulert Hovedprosess 6 :

128 Statens vegvesen Region vest D1-66 Hovedprosess 6: Vegdekke Øvrige dekketyper på fortau/gangbane/trafikkøy Omfatter levering og arbeider med øvrige dekketyper på fortau, gangbaner og trafikkøyer (inkl. sentraløy i rundkjøring). Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Gjelder gangsti med grusdekke som vist i materialplan O103 og teknisk plan O203. Se detalj 1/J401 for typisk detalj, og overganger og typiske snitt. b) Grus, 0-16 mm (Fk) m LEDELINJER I GATEGRUNN b) c) Omfatter levering og arbeider med ledelinjer i gategrunn for å etablere standardiserte følbare overflater på gangareal, inklusiv merkostnader ved tilpasninger til tilstøtende overflater/belegg. Materialer skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Utførelse skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert areal ledelinje. Enhet: m2 m 2 20 Sum Hovedprosess 6, Overføres til kap. E5 Tilbudsskjema :

129 Statens vegvesen Region vest D1-67 Hovedprosess 7: Vegutstyr og miljøtiltak 7 Vegutstyr og miljøtiltak 71 MURER b) c) Omfatter levering av materialer til og arbeider med bygging av murer av naturstein, plasstøpt betong, betongelementer, armert jord, steinkurver m. v., inklusive ev. forblending og mønsterforskaling. Fiberduk skal tilfredsstille kravene angitt i NorGeoSpec 2002 for aktuell bruksklasse angitt i den spesielle beskrivelsen og være registrert under denne sertifiseringsordningen eller 3dje parts verifisering til samme kvalitetsnivå. Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Mengden måles som prosjektert flate regnet fra underkant såle til topp murkrone. Enhet: m MURER AV NATURSTEIN Omfatter nødvendig graving utover vegens prosjekterte profil, samt ev. avstempling eller spunt, eventuell sprengning/pigging av fot, opplasting, transport og utlegging av overskuddsmasser. Omfatter også nødvendig fundament, støpt såle der dette er aktuelt, fuging og bakstøp inkl. armering. Omfatter også levering, utsortering, opplasting og transport av stein fra lager eller sidetak, samt oppføring av mur. Omfatter også levering og arbeider med tilbakefyllingsmasser, drenering og eventuelle masser til fundament under mur. Dimensjon og høyde som vist i planene. b) c) Uttak i skjæring og tunnel av stein til mur, inkl. transport til lager for videre bearbeiding, er medtatt under hovedprosess 2 og 3. Uttak fra sidetak av stein til mur er medtatt under hovedprosess 2. Krav til steintype og størrelse/form som angitt. Steinen skal være av slik kvalitet at den tåler håndtering under opplasting, transport og muring. Steinen skal også tåle de belastningene som vil oppstå i muren. Muren skal utføres som angitt. Hver stein skal ligge støtt i muren, med tilnærmet horisontale fuger og muren skal bygges i forband. Det skal ikke være gjennomgående vertikale fuger. Helningen skal ikke være brattere enn 3:1. Tilbakefyllingsmasser skal legges ut lagvis. Eventuelle større steiner i tilbakefyllingsmassene må anordnes slik at de ikke gir et punktvis trykk eller kiles mot steinene i muren. d) Alle murer skal fundamenteres på ikke telefarlig og stabilt underlag. Fundament i telefarlige løsmasser skal være masseutskiftet og avrettet med drenerende masser. Muren skal være uten svanker og kuler. Avvik fra prosjektert høyde topp mur skal ikke overstige +/- 100 mm. Mengden måles som prosjektert flate regnet fra underkant såle til topp murkrone. Enhet: m2 Gjelder alle natursteinsmurer i hht tegning C001, C002, C003, O102,O202,O103 og O203. Omfatter også innkjøp av stein. Stein skal godkjennes av oppdragsgiver. Se detalj 1/J402 b) Det skal benyttes lokal naturstein i blokker eller tilsvarende med slett overflate / visflate. Akkumulert Hovedprosess 7 :

130 Statens vegvesen Region vest D1-68 Hovedprosess 7: Vegutstyr og miljøtiltak Størrelse ca h= mm, l= varierende, d= min. 500mm. c) Legges i forbandt.største steiner legges nederst Topp mur skal legges med jevnt stigningsforhold min 150mm over terreng Plastring med naturstein Omfatter levering, utsortering, opplasting og all håndtering av massene på anleggsområdet, samt oppføring av plastring. m Omfatter også levering og alle arbeider med tilbakefylingsmasser. b) Krav til steintype og størrelse/form som angitt på teikning F310 og F312. Steinen skal være av slik kvalitet at den tåler håndtering under opplasting, transport og plastring. Steinen skal også tåle de belastningene som vil oppstå i muren. c) Plastringen skal utføres som angitt på tegning F310 og F Plastring Nestangen Prosessen omfatter også utlegging fra lekter, som beskrevet på tegning F310. m Plastring Loftesnes m Natursteinstrapp, amfitrapp i sør, Loftesnes Gjelder trapp sør på Loftesnes. Se materialplan O103 og teknisk plan O203, og J403. Gjelder alle arbeider og materialer tilknyttet trappen. Slik som levering og innkjøp av materialer, utsortering, opplasting, transport og tilpassing av naturstein, graving og tilpassing av underliggende terreng og fundamentering Omfatter også alle relevante grunnarbeider som er beskrevet under 71.1 MURER AV NATURSTEIN. Akkumulert Hovedprosess 7 :

131 Statens vegvesen Region vest D1-69 Hovedprosess 7: Vegutstyr og miljøtiltak b) Steinen skal være av slik kvalitet at den tåler opplasting, transport og belastningen som vil oppstå i vannkanten. Stein type: lys grå granitt. Overflate: Grovhugget Rad med øverste trinn, B600 x H360 x L x 18,5lm Nederste trinn, B120 x H360 x L x 16,5lm Midt trinn, B1000 x H360 x L x 138lm c) Settes forbant i jordfuktig mørtel. Se J403 Mengde måles som total lm trapp Natursteinstrapp, amfitrapp i nord, Loftesnes Gjelder trapp nord på Loftesnes. Se materialplan O103 og teknisk plan O203, og detaljer J403. lm 173 Gjelder alle arbeider og materialer tilknyttet trappen. Slik som levering og innkjøp av materialer, utsortering, opplasting, transport og tilpassing av naturstein, graving og tilpassing av underliggende terreng, fundamentering og evt. feste av småtrinn. Omfatter også trappevange og tilpassing til natursteinsmur. Omfatter også alle relevante grunnarbeider som er beskrevet under 71.1 MURER AV NATURSTEIN. b) Steinen skal være av slik kvalitet at den tåler opplasting, transport og belastningen som vil oppstå i vannkanten. Stein type: lys grå granitt. Overflate: Små trinn- Flammet Store trinn- Gradhugget STORE TRINN Store trinn, B1000 x H360 x L x 88lm Rad med øverste trinn, B600 x H360 x L x 13,5lm Nederste trinn, B120 x H360 x L x 16lm SMÅ TRINN B300 x H180 x L x 34,5lm c) Store trinn settes forbant i jordfuktig mørtel. Små trinn festes med bolter til de store trinnene på undersiden dersom det er behov for dette, for at trinnene skal ligge stabilt. Se J403 Mengde måles som total lm trapp.. lm 117,5 Akkumulert Hovedprosess 7 :

132 Statens vegvesen Region vest D1-70 Hovedprosess 7: Vegutstyr og miljøtiltak Terrengtrapp nord, Loftesnes Gjelder trapp nord på Loftesnes på oversiden av gangsti ved amfitrappen. Se materialplan O103 og teknisk plan O203, og J403 Gjelder alle arbeider og materialer tilknyttet trappen. Slik som levering og innkjøp av materialer, utsortering, opplasting, transport og tilpassing av naturstein, graving og tilpassing av underliggende terreng og fundamentering Omfatter også alle relevante grunnarbeider som er beskrevet under 71.1 MURER AV NATURSTEIN. b) Steinen skal være av slik kvalitet at den tåler opplasting, transport og belastningen som vil oppstå under bygging av trappen. Stein type; lys grå granitt. B300 x H180 x L x 28lm Overflate: Gradhugget c) Settes forbant i jordfuktig mørtel. Se J403 Mengde måles som total lm trapp. lm BYGNINGSMESSIGE ARBEIDER OG STØYTILTAK 72.1 STØYSKJERMER Omfatter fundamentering, levering og oppsetting samt eventuell telesikring av støyskjermer. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m Fundamentering Omfatter levering og arbeider med fundamentering av støyskjermer. Mengden måles som antall prosjekterte fundamenter. Enhet: stk Fundamentering i jord eller fylling b) d) Omfatter nødvendig graving (boring), forskaling, armering og utstøping (ev. prefabrikerte fundamenter) samt tilbakefylling og komprimering av ikke telefarlige masser rundt fundamentet, nødvendig oppfylling til underkant skjerm og borttransport av overflødige masser. Dersom ikke annet er angitt, skal betongkvaliteten være B30 og eventuelle bolter galvaniserte. Tillatt avvik fra teoretisk overkant fundament på den type der bolter til feste av søyle benyttes, er +/- 15 mm. Fundamentet skal stå i lodd. Mengden måles som antall prosjekterte fundamenter. Enhet: stk Akkumulert Hovedprosess 7 :

133 Statens vegvesen Region vest D1-71 Hovedprosess 7: Vegutstyr og miljøtiltak Søyler b) Betongfundament C30/37 L1200mm x B1200mm x H500mm Se detaljtegning J503 c) Fundamentgrop graves eller bores, ved graving omfylles fundamentet med Pukk 8-16 stk 43 c) Søyler av stål b) Omfatter levering og oppsetting av søyler i betong, tre og stål. Mengden måles som antall prosjekterte søyler. Enhet: stk Omfatter levering og oppsetting av stålsøyler (IPE). Stålsøylene skal ha min. 65 µm galvanisering, hvis intet annet er angitt. Mengden måles som antall prosjekterte søyler. Enhet: stk Omfatter også alle arbeider og materialer i forbindelse med vinkelendringer. Omfatter også alle arbieder knytett til sveising til fotplate og innfesting av fotplate til betongfundament Omfatter også behandling på stedet med antirustmiddel der hull bores i søyler. b) Søyler HEA 100 og UPE 100 med påsveiste fotplater for montering til fundament. Det benyttes kilsveis a = 4mm, begge sider, der annen sveis ikke er vist. Følgende materialkvaliteter skal som et minimum benyttes: Stolper og fotplater: S355J263 ihht. NS-EN Øvrig valset materiale: S235JO ihht. NS-EN Fotplate: 250 x 250mm, tykkelse 15 mm Dybler til innfesting til fundament: Dybel M16 100mm Se detaljtegning J c) Hull som bores i søyler på stedet skal behandles med antirustmiddel (kaldgalvanisering). HEA 100 for skjermhøyde 2,0 m b) Stolpehøyde: 239 cm stk 39 Akkumulert Hovedprosess 7 :

134 Statens vegvesen Region vest D1-72 Hovedprosess 7: Vegutstyr og miljøtiltak UPE 100 for skjermhøyde 2,0 m (knekkpunkt) b) Stolpehøyde:239 cm c) 2 søyler sveises sammen tilpasset knekkvinkel Mengden måles som prosjektert antall etter sveising. Enhet: stk stk 2 UPE 100 for skjermhøyde 1,33 m (endesøyle) b) Stolpehøyde: 175 cm høyeste punkt, 172 cm laveste punkt. Kappvinkel 59 o, se detaljtegning. stk Skjermvegger c) d) Omfatter levering og oppsetting av skjermvegger, eksklusive fundamenterings-arbeider og søyler. For utførelse vises til planene og den spesielle beskrivelsen. Veggen må være tett og slutte godt til bakken. Tillatt avvik fra prosjektert overkant vegg +/- 50 mm og avstand fra prosjektert senterlinje +/- 100 mm. Over en strekning på 4 m skal avvik fra jevn linje ikke overstige 15 mm i høyde og sideretning. Karakteristiske linjer på skjermveggen må ikke oppvise knekker eller høydeforskjeller ved søylene. Veggen skal stå i lodd. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m Skjermvegger av tre b) Omfatter levering og oppsetting av skjermvegger i tre. Alle trematerialer skal være trykkimpregnerte (oljeimpregnerte), eller materialer med tilsvarende holdbarhet og styrke. Alle trådstifter og bolter skal være galvaniserte. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Som skjermelement regnes veggen mellom to stålsøyler. Omfatter alt materialet som ingår i elementet. inkuldert neoprenlist mellom trevegg og betongsokkel, betongsokkel samt absorbenter. Lokale tilpasninger må påregnes. b) Følgende materialer skal benyttes som et minimum: Bolter m/ metriske gjenger; kvalitet 8.8 NS-ISO 4014/4017 Linsebolt m/ firkantsats: DIN 603 Muttere (gjelder ikke sveisede): kvalitet 8.8 NS-ISO 4032 Muttere som sveises fast: DIN 929 Underlagsskiver, sirkulære: hardhet HV 200 NS-ISO 7090 Tre i panelramme: justert konstruksjonsvirke, styrkeklasse C24 NS-EN 338 Bolter, muttere og skruer: varmforsinket etter NS 1845 Øvrig stål: varmforsinket etter S-EN 1461 Betongsokkel:B75mm x H450mm x Lm3000mm Akkumulert Hovedprosess 7 :

135 Statens vegvesen Region vest D1-73 Hovedprosess 7: Vegutstyr og miljøtiltak Absorbentmateriale: Treullsement 100mm (må tilpasses til skjem) Alt trevirke skal være Kebony eller tilsvarende. c) Skjermveggen skal ha neoprenlist i nedkant mot betongsokkelt. Mengden måles som prosjektert antall skjermelement. Enhet: stk Skjermvegg - høyde 2,0 m Skjermvegg, endeelement - høyde 1,33 m - 2,0 m Telesikring Omfatter levering av materialer og arbeider med telesikring av fundamenter og skjermvegg i betong. Mengden måles som lengde utført telesikring. Enhet: m Telesikring av fundamenter Omfatter levering av materialer og arbeider for telesikring av fundament som ikke skal føres ned til frostfri dybde eller berg. Hvis ikke annet er angitt skal det legges 50 mm isolasjon på en avrettet gruspute. Isolasjonen skal føres til 1,0 m utenfor fundamentfoten. Isolasjonen må ha en trykkfashet på 0,3 N/mm². stk 38 stk 2 Mengden måles som prosjektert antall telesikrede fundamenter. Enhet: stk stk GRØNTAREALER OG SKRÅNINGER Omfatter levering av materialer til og arbeider med grøntarealer og skråninger. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 74.1 JUSTERING AV JORDSKRÅNINGER OG LØSING AV JORD Justering av jordskråninger b) d) Omfatter nødvendige arbeider for å bringe jordskråninger og områder i jord under grøntarealer innenfor toleranser gitt nedenfor, dersom det er behov for bedre jevnhet enn det som oppnås etter prosess 25. Her inngår ekstra graving, lasting, transport, utlegging og planering av masser til eller fra de nevnte områder, i den utstrekning dette ikke inngår i hovedprosess 2. Ved tilføring av masser skal det brukes masser som blir like stabile som områdene forøvrig. Tillatt avvik fra prosjektert profil +/- 100 mm for jordskråninger, hvis de ellers er uten skjemmende svanker og kuler. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 m Akkumulert Hovedprosess 7 :

136 Statens vegvesen Region vest D1-74 Hovedprosess 7: Vegutstyr og miljøtiltak Løsing av jord c) Omfatter løsing av jord. Omfanget avtales med byggherren på grunnlag av befaring. Naturlig lagret jord eller underbygging av jord som er blitt pakket, skal løses med egnet utstyr før andre lag utlegges. Løsingsmetode angis i den spesielle beskrivelsen. Bearbeidelsen skal skje mens jorden er passe fuktig, og jorden skal løses i den dybde som er nødvendig for de angitte vekster. Sammenpakking av undergrunn eller underbygging mellom løsning av jord og påføring av påfølgende lag skal unngås. Mengden måles som utført areal. Enhet: m2 Gjelder for arealer som skal tilsås eller beplantes. c) Løsing utføres med grubbing av overflaten i 40 cm tykkelse om ikke annet avtales med byggherre etter befaring UTLEGGING OG BEARBEIDING AV JORD b) c) Omfatter levering og arbeider med utlegging og finplanering av jord, bearbeiding av jord, jordforbedring og gjødsling. Omfatter også fjerning av ugras i perioden fra utlegging av jord og fram til såing/planting. Som matjord menes det øvre jordlaget på dyrket mark som skiller seg fra dypere lag ved å inneholde mold. Som vekstjord menes jord med en slik sammensetning av mineralsk og organisk materiale at den er godt egnet som dyrkningsmedium for planter. Som vegetasjons-dekke menes det øvre jordsjiktet av naturbunn som inneholder torv, frø, plante- og rotdeler. Ferdig justert underlag for jord skal godkjennes av byggherren før utlegging kan starte. Utlegging av jord skal bare skje når denne er så tørr at strukturen ikke skades. Klargjort overflate for tilsåing/beplantning skal ha jevne flater og skråninger. Overganger mellom forskjellige flater skal legges i jevne og myke linjer. Der hvor skråning i gras- eller planteareal skal tilsluttes veg, plass eller lignende, skal det lages en minst 0,5 m bred flate med svakt fall mellom skråning og den ovenfor eller nedenfor liggende flate. Skråningens fot og topp skal avrundes. Jordlag m.v. skal påføres med så stor overhøyde at ferdig overflate kommer i angitt høyde etter at materialet er ferdig bearbeidet og har satt seg. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m Utlegging og finplanering av vegetasjonsdekke og matjord b) Gjelder vegetasjonsdekke og matjord med opprinnelse fra linjen, enten dette er direkte fra utgravning, fra ranker, fra mellomlager eller jordforbedret etter prosess Omfatter opplasting, transport og utlegging i den utstrekning dette ikke inngår i prosess 25. Omfatter også fjerning av ugras i perioden fra utlegging og fram til såing/planting. Ved planting av større trær og planter av skogplantekvalitet utføres planering etter prosess 25. Avtaking og lagring av vegetasjonsdekke og matjord er medtatt i prosess Ev. bekjempelse av uønskede arter er medtatt i prosess Krav til tykkelse av jordlaget er følgende: Akkumulert Hovedprosess 7 :

137 Statens vegvesen Region vest D1-75 Hovedprosess 7: Vegutstyr og miljøtiltak c) d) - Arealer for naturlig vegetasjonsinnvandring: mm vegetasjonsdekke. - Arealer som skal tilsås som grasbakke: Minst 50 mm vekstjord eller vegetasjonsdekke. - Arealer som skal tilsås som bruksplen: Minst 100 mm matjord eller vekstjord. Vegetasjonsdekke for naturlig vegetasjonsinnvandring skal legges ut løst med ujevn overflate på ruglete/løs/ujevn undergrunnsmasse. Vegetasjonsdekke/matjord skal ikke komprimeres. Tillatt avvik fra prosjektert profil +/- 100 mm for ferdig overflate for gras- og planteareal. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m Utlegging og planering for grasbakke Gjelder utlegging og planering for eng. Se materialplaner O101-O104 og detaljer på J404. Trær skal etableres i engarealer og dette må det tas høyde for. b) Krav til tykkelse av jordlaget for grasbakke med engfrø er på minimum 300 mm Utlegging og planering for bruksplen Se materialplaner O101-O104 og detaljer på J404. m b) Krav til tykkelse av jordlaget for plen er på 300 mm m Jordforbedring, gjødsling b) c) Omfatter jordforbedring og gjødsling av arealer som skal beplantes eller tilsåes. Eventuell løsing av jord er medtatt i prosess Krav til ferdig blandet materiale skal være i hht Det skal benyttes en klorfattig NPK-gjødseltype. Til ev. kalking skal det brukes granulert kalk eller kalksteinsmel, se for øvrig den spesielle beskrivelsen. Generelt gjelder at gjødselsmengden skal blandes med jord på en slik måte at det oppnås jevn fordeling. Mengden måles som prosjektert areal av bearbeidet overflate. Enhet: m2 m Innkjøpt vekstjord/anleggsjord Omfatter levering, deklarering, analyse, blanding, utlegging og finplanering av vekstjord/anleggsjord. Jorddybde skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. b) Eventuelt tettelag over steinfylling er medtatt i prosess Det skal leveres oppdaterte fullstendige analyser av den tilbudte jorda i god tid før bestilling av jord. Mineraljord skal virke som basisjordblanding for innblanding av organisk materiale for to typer anleggsjord, hhv. moldholdig vekstjord, vekstjord/ anleggsjord og moldfattig vekstjord/anleggsjord. Det skal minimum nyttes 50 vekt % naturlige løsmasser i jordblandingene av den mineralske delen. Basisjordblandingen i henhold til siktekurven skal være siltig sand, lettleire eller sandig lettleire, se Figur 74.2 og Jordblandingene skal ikke inneholde spiredyktig ugrasfrø eller rotdeler av Akkumulert Hovedprosess 7 :

138 Statens vegvesen Region vest D1-76 Hovedprosess 7: Vegutstyr og miljøtiltak ugras. Alle kompostmaterialer som nyttes må ha lavere C/N-forhold enn 30. Torv kan benyttes i moldholdig anleggsjord dersom det viser seg vanskelig å tilfredsstille kravene til organisk innhold og kjemiske egenskaper bare med innblanding av kompostprodukter. Jorda skal være homogent blandet Anleggsjorda skal deklareres som anleggsjord i henhold til Norsk Standard 2890 i henhold til tillegg B tabell B3 inklusive valgfrie deklarasjoner. Jorda skal tilfredsstille kravene vist i figur I tillegg skal total organisk karbon (TOC) i jord bestemmes. Analysene skal omfatte: ph og Al -løselige næringsstoffer (P, K, Mg, Ca og N. Mineralsk N (Nitrat-N og ammonium-n) (i 2 M KCl) Syreløselig kalium (KHNO3) Kjeldahl N Glødetap Kornfordeling med siktekurve Ved ph 7 eller høyere deklareres også: Mangan (Mn) ( i magnesiumnitrat) Bor (B) ( i kokende vann) Jern (Fe) ( i ammoniumacetat+eddiksyre) Kobber (Cu) ( i EDTA+ammoniumklorid) Molybden (Mo) (i oksalsyre+ammmoniumoksalat) Sink (Zn) (i saltsyre) og titrerbar alkalinitet. Ved innblanding av organisk materiale i anleggsjorda skal det brukes materialer som minst tilfredsstiller kvalitetsklasse II i forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav, og de kjemiske egenskapene til råvarene skal kunne dokumenteres i samsvar med Mattilsynets veiledning til forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav. Akkumulert Hovedprosess 7 :

139 Statens vegvesen Region vest D1-77 Hovedprosess 7: Vegutstyr og miljøtiltak Figur 74.1 Krav til egenskaper til mineraljord, moldfattig anleggsjord og moldholdig anleggsjord Figur 74.2 Anbefalt kornfordeling til mineraljord Akkumulert Hovedprosess 7 :

140 Statens vegvesen Region vest D1-78 Hovedprosess 7: Vegutstyr og miljøtiltak c) d) Figur 74.3 Teksturtrekant med anbefalt tekstur for anleggsjord markert med skravert felt. Ferdig overflate for gras- og planteareal skal legges i jevne flater og skråninger. Overganger mellom forskjellige flater skal legges i jevne og myke linjer. Der hvor skråning i gras- eller planteareal skal tilsluttes veg, plass eller lignende, skal det lages en minst 0,5 m bred flate med svakt fall mellom skråning og den ovenfor eller nedenfor liggende flate. Skråningens fot og topp skal avrundes. Jordlag m.v. skal påføres med så stor overhøyde at ferdig overflate kommer i angitt høyde etter at materialet er ferdig bearbeidet og har satt seg. Tillatt avvik fra prosjektert profil +/- 100 mm for ferdig overflate for gras- og planteareal. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 m ETABLERING AV GRASDEKKE c) Omfatter levering av materialer til og arbeider med såing av grasareal, legging av ferdig dyrket gras og midlertidig beskyttelse av skråninger. Skjæringer og fyllinger skal tilsås så snart dette er praktisk mulig for å redusere erosjon Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m Såing av grasareal c) Omfatter levering av materialer til og arbeider med tilsåing av arealer for etablering av grasbakke og/eller blomstereng. Omfatter også midlertidig beskyttelse av skråninger. Ugras i vekst på såflaten skal fjernes før tilsåing utføres. Hvis tidligere finplanert overflate har endret seg eller hvis overflaten er blitt tett, skal det foretas nødvendig løsing og finplanering før tilsåing utføres. Det skal sås ut den frømengde som gir de beste utviklingsmuligheter for graset ut fra frøtype og lokale vekstvilkår, hvis frømengde ikke er angitt. Etter såing skal det utføres lett nedmolding av grasfrøet. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Gjelder områder med natureng i skråninger. Se Akkumulert Hovedprosess 7 :

141 Statens vegvesen Region vest D1-79 Hovedprosess 7: Vegutstyr og miljøtiltak materialplaner O101 - O104 og detaljer på J404. b) Engfrøblanding skal være Frøblanding 2) Langs kysten: -Rødsvningel (Festuca rubra Ssp. Rubr Leik, Frigg, Harald, Pernille; 80 % -Engkvein (Agrostis cappilaris) Leikvin: 15 % -Kvitkløver (Trifolium repens) Snowy; 5% Såing av grasplen c) Omfatter tilsåing av arealer for grasplen, inklusiv fjerning av synlig stein i overflaten. Grasarealene skal sås, rakes og valses. Etter siste valsing skal det være god kontakt mellom frø og jord. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 m Gjelder områder med gressplen Se materialplaner O101 - O104 og detaljer på J PLANTEARBEIDER Omfatter levering og planting av trær, busker og stauder, utgraving av plantehull, samt levering og utlegging av vekstjord. Med vekstjord menes jord fra linja etter prosess 74.41, eller med egnet kvalitet til bruk ved planting. Omfatter også levering og tilbakefylling av vekstjord i plantehullet, inkludert fjerning av overskuddsmasser. Omfatter også vanning, gjødsling og ugrasbekjempelse i forbindelse med planting og fram til overtakelse. Ev. bekjempelse av uønskede arter utover dette er medtatt i prosess m b) c) Vanning og gjødsling i reklamasjonstiden medtas i prosess Entreprenøren skal ved bestilling ta hensyn til det ansvar han er pålagt for skjøtsel og ut fra sin erfaring vurdere behovet for utskifting av planter. Utskifting av planter som del av skjøtsel er inkludert i prosess Terminologi er i henhold til Norsk Standard for planteskolevarer, NS Entreprenøren er ansvarlig for at bestilt plantemateriale blir behandlet faglig forsvarlig. Ved levering skal plantene ha en utvikling som er normal for art og alder. Plantene skal tilfredsstille krav til kvalitet, sortering, bunting, karstørrelse, merking m.v. i henhold til NS Alle planter skal ha en herkomst som er egnet for klimasonen. Plantenes herkomst skal forelegges byggherren før bestilling. I planene skal det angis om det skal benyttes barrotsplanter, pluggplanter, klumpplanter eller karplanter. Barrotsplanter skal plantes om våren før bladsprett eller om høsten etter avmodning hvis ikke annet er angitt. Gjennomrotede karplanter og nettpakkede planter kan plantes innenfor hele vekstsesongen. Under transport og midlertidig lagring skal plantenes røtter være tildekket. Utsettes plantene for sol og vind skal hele planten dekkes til. Der hvor ikke nærmere plan for grunngjødsling er angitt, skal det påføres klorfri gjødsel med 5 kg N per 1000 m2. Det skal sørges for nødvendig jordslagning, skygging og vanning av plantene. Buntede vekster skal skilles før jordslagning. Nødvendig skjæring skal foretas. Godt løsnet jord skal fordeles til rotsystemet. Etter planting skal overflaten løses og jevnes. Etter planting skal det vannes i plantehullet samt overvannes etter fylling av jord. Det skal kontrolleres at vannet kommer plantene til gode og ikke renner unna som overflatevann. Planteavstander måles horisontalt. Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk Akkumulert Hovedprosess 7 :

142 Statens vegvesen Region vest D1-80 Hovedprosess 7: Vegutstyr og miljøtiltak Gjelder også innkjøp av alle planter. Plantene blir kjørt til anlegget etter avtale med produsent. All håndtering som lossing og lagring mm skal utføres av entreprenør. Utførelse av plantearbeider skal fremkomme av entreprenørens fremdriftsplan. Entreprenør koordinerer selv uttak av planter ihht fremdriftsplanen og skal snarest, og senest 5 arbeidsdager før, gi beskjed til planteskolen om ønsket utlevering av planter. e) Alle planter skal tilfredsstille kravene NS stiller. Entreprenør skal foreta kontroll av plantene slik han er sikker på at bestilt vare er mottatt, og er i overensstemmelse med planteskolenes sjekkliste for trær, og sjekkliste for øvrige planteskolevarer. Listen skal aksepteres av entreprenøren med underskrift for riktig mottatt vare. Dersom entreprenøren finner feil i leveranse i hht. sjekkliste og tilbudsunderlaget, skal avvik kommenteres og gjeldende planter ikke godkjennes mottatt. Ved skader eller andre leveringsfeil som oppdages senere av entreprenør og som er oversett ved henting, skal planteskolen varsles senest 5 dager etter at ansvaret for plantene er overført til entreprenør. det varsles muntlig med påfølgende skriftlig varsel. Skader som er forårsaket av entreprenør under transport, mottak og behandling på plantestedet er entreprenørs ansvar. Ved eventuell reklamasjon skal byggherre varsles skriftlig Planting av trær b) c) Det skal benyttes jord i henhold til prosess Jorddybde og utforming av plantehull skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Trærne skal plantes slik at rothalsen er over jordoverflaten. Det må før planting komprimeres under rotklumpen slik at treet ikke synker etter planting, alltid med minimum 30 cm større diameter enn utstrekning på røttene. Jorden i bunnen og sidene skal være godt vanngjennomtrengelig. Når plantehullet er tilbakefylt til ca mm under terreng vannes grundig før videre oppfylling. Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk Plantes på anvist sted i hht plantegning. Se materialplaner O103-O104, tekniske planer O203-O204 og detaljer på J404. b) Trær og store busker: c) Jordvolum/ plantehull skal være minimum 1m 3, altså 1x1x1 meter. Det bør tilstrebes et jordvolum på 5 m3 pr tre. Akkumulert Hovedprosess 7 :

143 Statens vegvesen Region vest D1-81 Hovedprosess 7: Vegutstyr og miljøtiltak Trær: Sorbus 'Dodong' b) Forkortelse - Navn - Norsk navn - leveringsform/størrelse Sd - Sorbus 'Dodong' - Rogn 'dodong' - kp / so Trær: Salix fragilis 'Bullata' b) Trær og store busker: Forkortelse - Navn - Norsk navn - leveringsform/størrelse stk 6 Bu'J' - Betula utilis 'Jaquemonti' - Himalaya bjørk 'Jaquemonti' - kp / stammehøyde min 150cm / so Trær: Betula pendula 'Darlecarlica' b) Forkortelse - Navn - Norsk navn - leveringsform/størrelse stk 6 Bp'D' - Betula pendula 'Darlecarlica' - Hengebjørk 'Darlecarlica' - kp / so Trær: Magnolia loebneri 'Merrlill' b) Forkortelse - Navn - Norsk navn - leveringsform/størrelse stk 3 Ml'M' - Magnolia loebneri 'Merrlill' - Loebnermagnolia - kp / stammehøyde min 150cm / so stk 1 Akkumulert Hovedprosess 7 :

144 Statens vegvesen Region vest D1-82 Hovedprosess 7: Vegutstyr og miljøtiltak Trær: Kolkwiza amabilis b) Forkortelse - Navn - Norsk navn - leveringsform/størrelse Ka - Kolkwiza amabilis - Fagerbusk - co 7,5l / 5-6gr Trær: Philadephus coronarius b) Forkortelse - Navn - Norsk navn - leveringsform/størrelse stk 7 Pc - Philadephus coronarius - Duftskjærsmin - co 7,5l / 5-6gr Trær: Cercediphyllum japonicum b) Forkortelse - Navn - Norsk navn - leveringsform/størrelse stk 10 Cj - Cercediphyllum japonicum - Hjertetre - kp / so Planting av stauder c) Jord til stauder er medtatt i prosess Stauder skal plantes i samme dybde som de har stått tidligere. Det skal vannes ved planting. Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk stk 2 Gjelder stauder og løker til rundkjøring. omfatter ogsåinnkjøp og mottak. Se materialplan O102, teknisk plan O202 og detalj 1/J407. c) Staudene plantes i en 50/50 miks, etter annen hver plante prinsippet. Det skal være jevnt fordelt utover hele feltet, Løkene plantes innimellom staudene også i en 50/50 miks, etter annen hver plante prinsippet. Det skal være jevnt fordelt utover hele feltet, Akkumulert Hovedprosess 7 :

145 Statens vegvesen Region vest D1-83 Hovedprosess 7: Vegutstyr og miljøtiltak Jordvolum: mm med vekstjord over hele feltet Staude: Alchemilla mollis b) Stauder: Forkortelse - Navn - Norsk navn - leveringsform - planteavstand Am - Alchemilla mollis - Stormarikåpe - co - pl.avst. 0.3m Staude: Geranium b) Stauder: Forkortelse - Navn - Norsk navn - leveringsform - planteavstand stk 651 Gm'I' - Geranium macrorrhizum 'Ingwersen' - Rosengeranium 'Ingwersen' - co - pl.avst. 0.3m Løk: Allium b) Løk: Forkortelse - Navn - Norsk navn - leveringsform - planteavstand stk 651 Aa'ME' - Allium aflatunense 'Mount Everest' - Kirgisiløk 'Mount Everest' - co -pl.avst 0,5m Løk: Allium b) Løk: Forkortelse - Navn - Norsk navn - leveringsform - planteavstand stk 117 Akkumulert Hovedprosess 7 :

146 Statens vegvesen Region vest D1-84 Hovedprosess 7: Vegutstyr og miljøtiltak Aa - Allium aflatunense - Kirgisiløk - co - pl.avst 0,5m) Oppstøtting og beskyttelse c) Omfatter beskyttelse av nyplantede arealer, inkl. oppstøtting og beskyttelse av busker og trær samt fjerning av beskyttelsesmarkeringen. Omfatter også bardunering av trær. Beskyttelsesmarkering skal være tilstrekkelig solid til å vare den tid det er behov for den, og skal fjernes ved reklamasjonstidens utløp hvis annet ikke er angitt. Hvis trær skal støttes med stokker, skal disse rammes slik at hovedrøtter ikke skades. Bardunering gjøres synlig og utføres slik at barken ikke skades. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 stk 117 Gjelder trær og store busker b) 2 stk. rundstokker pr. tre. Ø 50mm, ikke impregnert virke. c) Stokkene skal forankres så dypt at nedre del av treet gis god støtte. Støttestokkene skal rammes ned i undergrunnen før treet settes på plass. Stokkene skal ikke rammes ned gjennom rotklumpen. Bindes opp med elastiske bånd som ikke skader treet. Oppbinding og stokker fjernes etter 3 år. stk Utlegging av dekkmateriale, vanning og gjødsling Utlegging av dekkmateriale b) c) Omfatter levering og utlegging av dekkmateriale. Dersom det benyttes bark, kompost, halm, lin eller lignende skal det deklareres i henhold til NS Dekkmaterialet skal legges ut på svart jord, fri for ugras, lagtykkelse 80 mm. Utlegging skal skje på en slik måte at jordstruktur og planter ikke skades av arbeidet. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Gjelder kompost rundt trær og i buskfelt. b) Det benyttes godt omdannet kompost av park- og hageavfall, som ikke inneholder store og sjenerende røtter. c) Komposten skal legges ut i radius 0,5m rundt hvert tre. I felt med busker skal den legges mellom og rundt plantene slik at hele feltet dekkes. Utvendig avgrensing er 0,5 m fra ytterste stamme. d) Kompost skal aldri ligge nærmere enn 50 mm fra rothals m 2 19 Akkumulert Hovedprosess 7 :

147 Statens vegvesen Region vest D1-85 Hovedprosess 7: Vegutstyr og miljøtiltak Vanning c) Omfatter nødvendig vanning før overtakelse. Vanning i reklamasjonstiden er medtatt i prosess Det er entreprenørens ansvar å skaffe vann. Vanning skal utføres slik at vesentlig veksthemming eller død på grunn av vannmangel av plantene hindres. Det skal vannes grundig ved hver vanning, dvs. minst 30 mm. Vanningen skal utføres på en slik måte at vannet ikke renner vekk, men kommer plantene til gode. Eventuell vanning skal avtales og godkjennes av byggherren før utførelse. Byggherren kan pålegge vanning uavhengig av entreprenørens plan. Mengden måles som vannet areal (per gang). Enhet: m Vanning i rundkjøring omfatter vanning stauder og løker i rundkjøring m Vanning med vanningspose Omfatter vanning av trær b) Det skal brukes vanningsposer type "Treegator Original Slow Release Watering Bag" eller tilsvarende. Størrelse på sekk må tilpasses det enkelte tre iht. bruksansvisningen. c) Monteres iht bruksanvisning. Mengden måles i antall trær som vannes med vanningspose. Enhet: stk stk Vanning av gressplen og eng Omfatter vanning av gressplen og eng Gjødsling b) Omfatter levering og tilføring av gjødsel før overtakelse. Gjødsling i reklamasjonstiden er medtatt i prosess Det skal benyttes klorfri gjødsel. Mengden måles som gjødslet areal (per gang). Enhet: m2 m Omfatter gjødsling av gressplen, eng og beplanting i rundkjøring m Akkumulert Hovedprosess 7 :

148 Statens vegvesen Region vest D1-86 Hovedprosess 7: Vegutstyr og miljøtiltak Ugrasbekjemping b) Omfatter ugrasbekjemping før overtakelse. Ugrasbekjemping i reklamasjonstiden er medtatt i Det skal holdes ugrasfritt i hele plantebed og i minimum en meters diameter rundt hvert tre. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Omfatter ugrass i rundkjøring og rundt trær m VEDLIKEHOLD I 3 år c) Omfatter planlegging, rapportering og utførelse av vedlikehold og skjøtsel av plantefelt og enkeltplanter i 3 år. For disse arbeidene overføres avtalen til Vegforvaltning/Drift. Skjøtsel skal omfatte materialer og arbeider i forbindelse med klipping, rydding, ugrasbekjempelse, gjødsling, ettersåing, beskjæring og vanning av gressarealer, trær, busker og stauder samt nødvendig utskifting av planter i henhold til de gitte krav. Det skal utarbeides en detaljert plan for arbeidene. Denne skal inneholde opplysninger om gjødselmengder, ugrasbekjempelse, vanning av trær og busker, rydding, beskjæring m.v. samt tidspunkt for utførelse av de enkelte arbeidsoperasjoner. Planen skal forelegges byggherren. Rapportering til byggherren skal skje hver 1. juni og 1. oktober for vedlikehold / skjøtsel. Busker og trær skal til enhver tid være friske og i god vekst. Ugras skal aldri virke hemmende på kulturplantenes utvikling. Døde og svake planter skal erstattes fortløpende med planter av samme art, kultivar og herkomst som plantene de erstatter. Plantene skal ved planting ha samme størrelse og forgrening som de utgåtte plantene ville hatt ved en normal utvikling. Skjøtsel skal utføres i henhold til den godkjente plan. Gressarealene skal til enhver tid være i god vekst og utvikling. Ved periodens utløp skal grasarealene være nyklipte og dekke minst 80 % av overflaten jevnt fordelt på feltet. Ferdig dyrket gras skal dekke minst 95 % av overflaten jevnt fordelt på feltet. For masseplanter aksepteres 10 % utgang jevnt fordelt på feltet. For busker og trær erstattes plante for plante. Ved periodens utløp skal busker og trær være i et utviklingsstadium som er normalt for arten. Beplantningsarealene skal være fri for rotugras og holdes reine for frøugras. Kostnad angis som rund sum. Utbetales med 1/3 per år. Enhet: RS RS 75 KANTSTEIN, REKKVERK OG GJERDER 75.1 KANTSTEIN Omfatter levering og arbeider med etablering av kantstein. Mengden måles som prosjektert lengde kantstein. Enhet: m Akkumulert Hovedprosess 7 :

149 Statens vegvesen Region vest D1-87 Hovedprosess 7: Vegutstyr og miljøtiltak omfatter all arbeid med kanstein inkudert nødvendig utsjakting og fundamentering Kantstein av naturstein b) d) Omfatter levering og setting av kantstein av naturstein, inklusive tilhørende graving, betong, fuging eventuell forskaling, tilbakefylling av tilstøtende utgravd overbygningsmasse og borttransport av overskuddsmasse. Krav til steintype, dimensjon og hugningsgrad er angitt i planene. Til eventuell fuging benyttes tørr sementmørtel 1:3 eller bedre, som eventuelt underlag benyttes jordfuktig sementmørtel 1:5 eller bedre. Tillatt avvik fra teoretisk overkant stein +/- 20 mm og avstand fra teoretisk senterlinje 30 mm. Over en strekning på 5 m skal avviket fra jevn linje ikke overstige 15 mm i høyde og 10 mm i sideretning. I tillegg til disse toleranser kommer ujevnheter i steinen som ligger innenfor det forlangte krav til hugningsgrad. Mengden måles som prosjektert lengde kantstein. Enhet: m Rett kantstein av naturstein b) Rette kantstein satt på rettlinje eller ved krumningsradius > 20 m Rett kantstein av naturstein til gangveier Gjelder kantstein langs fjordsti og gangstier. Se materialplaner O101-O104, tekniske planer O201-O204 og detaljer 5/J401, 6/J401, 7/J401, 8/J401. b) B120mm x H250mm Vis 20mm. Fas 20mm x 20mm. Stein type: Lys grå granitt Rett kantstein av naturstein til trafikkøyer Gjelder rett kantstein rundt trafikkøyer. m Se materialplaner O101-O104, tekniske planer O201-O204 og detaljer 5/J401, 6/J401, 7/J401, 8/J401. b) B150 x H250 Vis 150 mm. Fas 20mm x 20mm Stein type: Lys grå granitt. m 89 Akkumulert Hovedprosess 7 :

150 Statens vegvesen Region vest D1-88 Hovedprosess 7: Vegutstyr og miljøtiltak Krum kantstein av naturstein b) d) Krum kantstein ved teoretisk krumningsradius 20 m eller mindre. Avvik som følge av bruk av rett stein etter krumme linjer, kommer i tillegg til de under prosess angitte toleransekrav Krum kantstein av naturstein til gangvei Gjelder kantstein langs gangsti og fjordsti. Se materialplaner O101-O104, tekniske planer O201-O204 og detaljer 5/J401, 6/J401, 7/J401, 8/J401. b) B120mm x H250mm Vis 20mm. Fas 20mm x 20mm. Stein type: Lys grå granitt Krum kantstein av naturstein til trafikkøyer Gjelder krum kantstein rundt trafikkøyer. m 79,5 Se materialplaner O101-O104, tekniske planer O201-O204 og detaljer 5/J401, 6/J401, 7/J401, 8/J401. b) B150 x H250 Vis 150 mm. Fas 20mm x 20mm. Stein type: Lys grå granitt Krum kantstein av naturstein til rundkjøring m 14,32 Gjelder krum kantsteintil rundkjørings ytterkant. Se materialplan O102, tekniske plan O202 og detalj 1/J406 b) Stein type: Lys grå granitt. B150 x H300 mm. Vis 50 mm. Fas 20mm x 20mm. Radius 10m Krum kantstein av naturstein til rundkjøring spesialkantstein m 63 Gjelder krum spesialkantsteintil rundkjørings innerkant. Se materialplan O102, tekniske plan O202 og detalj 1/J406 b) Stein type: Lys grå granitt. Akkumulert Hovedprosess 7 :

151 Statens vegvesen Region vest D1-89 Hovedprosess 7: Vegutstyr og miljøtiltak 75.2 REKKVERK B800 x H500 mm. Vis 200 mm. Avrundet fas med radius 15mm Radius 7m. m 43,5 b-e) Omfatter levering og arbeider med etablering av rekkverk. Det vises til håndbok 018 Vegbygging, pkt 752. Mengden måles som prosjektert lengde rekkverk, medregnet avslutninger. Enhet: m Rekkverk av metallskinner c) d) Omfatter levering og oppsetting av rekkverk av metallskinner, inklusive stolper og tilhørende fundamenterings- og forankringsarbeider. Tilbakefylling etter eventuell utgraving for stolpene skal være av samme type masse som opprinnelig. Stolpeavstanden er 4 m der ikke annet er angitt i planene. Tillatt avvik fra teoretisk overkant rekkverk +/- 20 mm og avstand fra teoretisk senterlinje 30 mm. Over en strekning på 5 m skal avviket fra jevn linje ikke overstige 15 mm i høyde og 10 mm i sideretning. Avvik som følger av bruk av rette elementer etter krumme linjer kommer i tillegg til de ovennevnte toleransekrav. Mengden måles som prosjektert lengde rekkverk, medregnet avslutninger. Enhet: m REKKVERK AV SMIJERN m 150 Gjelder rekkverk som vist i materialplaner O101-O104, tekniske planer O201-O204. Se detalj 1/J402 b) Type rekkverk: Smijernsrekkverk som vist på bildet eller eller tilsvarende. Material; smijern farge RAL: (samme som pullerter) Høyde: 110 cm C) Monteres og funtamenteres i hht leverandørens anvisninger. m 220 Akkumulert Hovedprosess 7 :

152 Statens vegvesen Region vest D1-90 Hovedprosess 7: Vegutstyr og miljøtiltak 75.3 GJERDER b) c) Omfatter levering og oppsetting av gjerder og gjerdeporter. Som trestolper benyttes trykkimpregnerte stolper, eller materialer med tilsvarende holdbarhet og styrke, enten runde med min. Ø 2 topp eller annet tverrsnitt med tilsvarende minste motstandsmoment. Som stålstolper benyttes varmforsinket T-stål 50x50x6 med sinkbelegg min 65 µm. Forsinkingen skal utføres etter kapping og hulltaking. Der overligger er foreskrevet, benyttes til dette varmforsinket T-stål 50x50x6 med laskeskjøt, og med hull for feste av strekktråd for hver 0,3 m. Til stålflettverksgjerde skal det benyttes maskevidde 50 mm og tråd BWG nr. 12 med 1,0 m bredde. Som strekktråd benyttes tykt forsinket bølgetråd BWG nr. 6. Trestolper i jord skal normalt gå 0,5 m under terrenget, stålstolper 0,7 m. Hjørnestolper skal gå dobbelt så dypt. Der hullet utføres på forhånd, skal stolpene kiles fast øverste i hullet med kult. Stolper i berg skal normalt gå 0,2 m ned i berget og støpes fast. Ved alle hjørnestolper skal plasseres skråstivere til hver side med samme tverrsnitt som stolpene. Stolpeavstand ca. 2,5 m der intet annet er angitt. Nedre fester av netting til stolpene utføres ca mm over terreng. Øvre feste utføres på trestolper ca mm fra toppen. Mengde: måles som prosjektert lengde gjerde. Enhet: m 76 TRAFIKKREGULERING OG BELYSNING b-c) Omfatter levering av materialer til og arbeider med permanent trafikkregulering og belysning. Grøfter og kabler i bakken er medtatt i prosess 44. Krav til materialer og utførelse angis i den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 76.3 Belysningsanlegg for gater og veger Omfatter levering og installasjon av permanent belysningsanlegg. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS m 300 b-e) Utstyret skal være behandlet med varmforsinkning etter NS 1845 og NS 1978 klasse B eller av annen likeverdig internasjonal standard. Beleggstykkelsen på sink skal være 80 my. Der det er risiko for galvanisk korrosjon, skal forbindelsesmiddelet være av samme materiale som grunnmaterialet, dvs. samme elektriske potensiale. Alle skruforbindelser skal leveres i samme materiale som det øvrige utstyret. Materialbevis skal kunne fremlegges ved kontroll. Ved valg av utstyr og materiell skal anvisninger i beskrivelsen følges. Master skal merkes med metallskilt godkjent av byggherre. Planer i liten målestokk kan ikke påberegnes en absolutt nøyaktig inntegning av materiell. Entreprenøren skal derfor under arbeidets gang konferere med byggelederen angående detaljplassering da ikke tilstrekkelig nøyaktighet vil fremgå av plantegninger og spesifikasjoner. Akkumulert Hovedprosess 7 :

153 Statens vegvesen Region vest D1-91 Hovedprosess 7: Vegutstyr og miljøtiltak Anlegget skal utføres som et 400V TN-C-S-anlegg med kabel type PFSP 5 leder system samt 25mm2 KHF jordline mellom alle ledende deler. Faseledere sikres med automatelement i masten tilpasset for 400V spenning. Det benyttes PFXP 2x2,5 mm2 CU internt i masten. Anlegget strømforsynes fra Sogne kraft. Forskrifter / godkjenninger: De elektriske installasjonsarbeidene skal utføres i henhold til offentlige forskrifter for elektriske lavspenningsanlegg (FEL 99) med tilhørende veileder norm (NEK 400: 2014), FEF og Eltilsynsloven som de viktigste elementer. For krav om elektroteknisk sikkerhet gjelder "Forskrifter om sikkerhet ved arbeid i og drift av lavspenningsanlegg med veiledning" (FSL). Produkter som er pålagt CE-merking iht CE-merkedirektivet, skal være CE-merket, og utført i henhold til FEU. Forskrifter for elektrisk utstyr. Belysningsanlegget skal etter montasje, minimum tilfredsstille følgende minimumskrav: Midlere luminansnivå for vegen er 1 cd/m2 Midlere lux verdi S2 klasse g/s-veg er min 10 lux. Total midlere jevnhet, tørr veg er U0 > 0,4 Total midlere jevnhet, våt veg er U0,V > 0,15 Langsgående jevnhet er UL > 0,6 Synsnedsettende blending TI%<10 ÅDT < Stolper og master Master av metall Videre gjøres alle krav i SVV's berørte håndbøker i dette prosjektet gjeldende for det totale beskrivelsesdokumentet inkl overordnede kapitler som bok 0 mm. Spesielt bes merke HB R761 punkt 4.3, R762 punkt 4.3, prosesstekst 44.3, NS8406 pkt 23. Entreprenør kan ikke forvente å få godkjent utstedte krav og endringer som er ment skal bli fanget opp og priset i overnevnte punkter. Omfatter levering, og oppsetting av stolper/master, inkl fundamenter. Mengden måles som prosjektert antall stolper/master. Enhet: stk. Gjelder varmforsinkede ettergivende HE master og NE master. NE master benyttes for G/S vei. b) Lysmaster av stål skal være konstruert i hht. NS-EN Lysmaster skal være dimensjonert i henhold til NS / NS-EN for stedlige vindlaster og tilpasset armaturenes overflateareal. Standarden NS-EN , Akkumulert Hovedprosess 7 :

154 Statens vegvesen Region vest D1-92 Hovedprosess 7: Vegutstyr og miljøtiltak "Spesifikasjon av karakteristiske laster for lysmaster" angir hvilke faktorer og laster som skal brukes ved dimensjonering av lysmaster. Det skal benyttes mast på fundamenter og forankringsrammer. Det leveres pulverlakkerte stålfundament for veibelysning. For fundament på bro leveres skråfundament ( veggbrakketter ) med innfestningsrammer og bolter mot betong ytterside av bro. Leveres i samme farge som broen. RAL farge innhentes fra byggherre c) Master skal leveres med inspeksjonsluke ca. 1 meter over bakkenivå med plass til koblingsboks som inkluderer koblingsbrett og nødvendige sikringer. Følgende koder for klassifisering av ytre påvirkninger fra "Tabell 51 A -NEK 400:2014" skal være ivaretatt. Mastene skal monteres med inspeksjonslukene vendt 180 grader vekk fra kjørebanen, såfremt de da er tilgjengelige. For plassering i midtrabatter plasseres de 90 grader i forhold til kjørebanen. Mastene skal monteres i en rett vinkel i forhold til horisontalplanet. Komplett mast Ø89mm m/stålfundament for ensidig lyspunkthøyde 8 m for armatur type Philips BGP353 T15 1xECO170-2S/740 DW, eller likeverdig montert på HE stål fundament. Omfatter ettergivende HE master med mastetopp for ensidig armaturer tilpasset prefabrikerte stålfundamenter for lyspunkthøyde 8 m, samt levering og montering av merkeskilt iht byggherres retningslinjer. Benyttes som allmenn belysningen langs hovedvei Loftesnes og rundkjøring Sogndal. IN tegninger gir en oversikt over plassering og omfang. b) Mast leveres i RAL farge, antatt lys grå lakkert i sjøvannsbestandig lakk med garanti 10 år. Kfr byggherre for RAL kode. Mast skal dimensjoneres etter norsk standard med tanke på ytre påkjenninger som vindlast etc. Mastetopp Ø89mm. Verktøyfritt vedlikehold er en forutsetning, og armaturene skal ha klasse 2 dobbeltisolert forkobling c) De korrugerte rør skal trekkes ca 300mm over topp fundament og inn i mast. C-C = 240mm. stk 8 Komplett mast Ø89mm m/stålfundament for tosidig lyspunkthøyde 8 m for armatur type Philips BGP353 T15 1xECO170-2S/740 DW, eller likeverdig montert på HE stål fundament. Omfatter ettergivende HE master med mastetopp for ensidig armaturer tilpasset prefabrikerte stålfundamenter for lyspunkthøyde 8 m, samt levering og montering av merkeskilt Akkumulert Hovedprosess 7 :

155 Statens vegvesen Region vest D1-93 Hovedprosess 7: Vegutstyr og miljøtiltak iht byggherres retningslinjer. Benyttes som allmenn belysningen langs hovedvei Loftesnes. IN tegninger gir en oversikt over plassering og omfang. b) Mast leveres i RAL farge, antatt lys grå lakkert i sjøvannsbestandig lakk med garanti 10 år. Kfr byggherre for RAL kode. Mast skal dimensjoneres etter norsk standard med tanke på ytre påkjenninger som vindlast etc. Mastetopp Ø89mm. Verktøyfritt vedlikehold er en forutsetning, og armaturene skal ha klasse 2 dobbeltisolert forkobling c) De korrugerte rør skal trekkes ca 300mm over topp fundament og inn i mast. C-C = 240mm. stk 3 Komplett mast Ø89mm m/stålfundament for ensidig lyspunkthøyde 8 m og med 2 m rett utligger for armatur type Philips BGP353 T15 1xECO170-2S/740 DW, eller likeverdig montert på HE stål fundament. Omfatter ettergivende HE master med mastetopp for ensidig armaturer og 2 m rett utligger tilpasset prefabrikerte stålfundamenter for lyspunkthøyde 8 m, samt levering og montering av merkeskilt iht byggherres retningslinjer. Benyttes som allmenn belysningen langs hovedvei Sogndal. IN tegninger gir en oversikt over plassering og omfang. b) Mast leveres i RAL farge, antatt lys grå lakkert i sjøvannsbestandig lakk med garanti 10 år. Kfr byggherre for RAL kode. Mast skal dimensjoneres etter norsk standard med tanke på ytre påkjenninger som vindlast etc. Mastetopp Ø89mm. Verktøyfritt vedlikehold er en forutsetning, og armaturene skal ha klasse 2 dobbeltisolert forkobling c) De korrugerte rør skal trekkes ca 300mm over topp fundament og inn i mast. C-C = 240mm. stk 8 Komplett mast Ø89mm m/stålfundament for tosidig lyspunkthøyde 8 m for armatur type Philips BGP353 T15 1xECO170-2S/740 DW, eller likeverdig montert på HE stål fundament. Omfatter ettergivende HE master med mastetopp for tosidig armaturer tilpasset prefabrikerte stålfundamenter for lyspunkthøyde 8 m, samt levering og montering av merkeskilt iht byggherres retningslinjer. Benyttes som allmenn belysningen rundkjøring. IN tegninger gir en oversikt over plassering og omfang. b) Mast leveres i RAL farge, antatt lys grå lakkert i sjøvannsbestandig lakk med garanti 10 år. Kfr byggherre for RAL kode. Mast skal dimensjoneres etter norsk standard med tanke på ytre påkjenninger som vindlast etc. Mastetopp Ø89mm. Verktøyfritt vedlikehold er en forutsetning, og armaturene skal ha klasse 2 dobbeltisolert forkobling. Akkumulert Hovedprosess 7 :

156 Statens vegvesen Region vest D1-94 Hovedprosess 7: Vegutstyr og miljøtiltak c) De korrugerte rør skal trekkes ca 300mm over topp fundament og inn i mast. C-C = 240mm. stk 2 Pullertstolpe med fundament for LUNO pullert. Prosessen omfatter komplett levering, montering og tilkopling av armaturer for belysning langs gang og sykkelveier b) Armatur type LUNO Pullert 230V / 34W LED med høyde 900mm. Inkl festeanordninger og fundament. Armaturer. IP67. Lyskilde leveres for 3000K. Hvit LED. I start = 45A. Detaljer: Lyskildetype: Lysemitterende dioder, med streetlight advanced opptikk. Antall lys kilder: 4LED, totalt 30W. Wattforbruk: 34W inklusiv powersupply, 3000lumen Utstrålingsvinkel: Rektangulær linse. Bruksområdet: Lyse opp gangsone. Kapslingsgrad: Det skal være IP 65. Materiale armatur hus: Ekstrudert aluminiums profil. 1m høyde inklusiv fundament Overflatebehandlet med sjøvannsbestandig lakk. Sort/eller alu farge. Avklares mot byggherre. Powersupply : Dali Powersupply inklusiv i armatur. Mål på armatur: H= 1m, Ø=200 Styrings system: Alle armaturene skal styres felles med Dali styring. Armaturens form : Rund aluminiums profil med nedad rettet blendingsfritt lys. Lystekniske krav : LED, Nøytralhvit, RA>80 Montasje: I gangsone områdene. c) Armatur fester skal være robuste slik at ytre påkjenninger som vind o.l ikke påvirker armaturen. Alt utstyr leveres i aluminium. Leveres i RAL farge. Kfr byggherre for detaljer. Mengden måles som utført mengde. Enhet: stk stk 45 Oppjustering av master etter 1 og 3 år. Omfatter etterjustering av samtlige master etter 1 år og 3 år. stk Nettstasjon, kiosker, skap, m.v. Omfatter levering, fundamentering og oppsetting av nettstasjon, tennskap, lavspent- og signalskap el.l.. Mengden måles som prosjektert antall nettstasjoner, tennskap, lavspentskap, signalskap, koblingsskap, kiosker, el.l.. Enhet: stk. Akkumulert Hovedprosess 7 :

157 Statens vegvesen Region vest D1-95 Hovedprosess 7: Vegutstyr og miljøtiltak Tennpunktskap/bryteskap Omfatter komplette tennskap og etablering av nye tennpunkt. Nye tennpunkt skal tilrettelegges og koordineres opp mot de eksisterende anleggene for Statens vegvesen og Sognekraft. Fordelingsskapene / tennskapene leveres iht skjemaer med 30% reserveplass. Ved dimensjonering av kortsluttningsvern, skal hensynet til kapasitive strømmer i kabel ivaretas. Omfatter også tilkobling av alle inngående/utgående kabler, frakt og montering på isolert fundament, gulv, event vegg, graving og monteringsarbeider samt levering, utlegging og komprimering av omfyllingsmasse. Alle fordelinger leveres med sokkel, for montasje på fundament. Skapet tilknyttes via ny stikkledning fra nettstasjon for Sognekraft, 400V TN-C systemspenning. Dette må bestilles og avklares i hvert enkelt tilfelle der det skal legges frem ny stikkledning til skap forsyning. Alle sikringer, brytere og apparater i skapet skal ha holdbar og tydelig merking av sikringsstrørrelse, ledningstverrsnitt og hvor kursen fører. Det skal anvendes graverte skilt i overensstemmelse med det utførte anlegget. Alle automatsikringene skal ha karakteristikk ihht skjemaene. Vern for full selektivitet for hele belysningsanlegget skal leveres. Ideelt sett skal det ved en armaturfeil kun være vernet i armaturen som utløser. For beregninger må data over foranliggende nett innhentes fra Sognekraft. b) Entreprenøren skal koordinere tilkopling av stikkledning mot Sognekraft. Skapene leveres i RAL farge. Fargekode innhentes fra Byggherre. Alle fordelingsskap skal leveres i dobbeltvegget utførelse i vegger og dører og med mekanisk styrke av anerkjent merke som Hydal eller likeverdig. Dør skal være hengslet med min. 3 hengsler og lukkefunksjon av dør skal ha ett håndtak som skal tette døren oppe og nede og i senter av dør, ved et håndgrep. Skapet skal være levert med låssystem godkjent av byggherren. Låsesylinder type OLH nøkkelsystem leveres av byggherre. Skapdør skal vende bort i fra trafikert område. Fordelingen skal være utstyrt med rekkeklemmer av type som tilfredsstiller Statens vegvesens IP 2X krav. Det skal monteres inn automatelementer, jordfeilbrytere og kontaktorer iht fordelings skjemaer. Utgående kurser til veibelysning skal ha effektbrytere med elektroniske vern. Rengjøring, påtrekking av evt. isolasjons-strømpe, tilkobling, levering og tiltrekking av nipler, samt merking av alle kablene skal medtas. Det skal benyttes nipler av messing eller eller øvrig rustfritt materiale type Schl.-tec for gjennomføringer av kabler montert i bunn av skap. c) Alle fordelinger skal leveres i fabrikkferdig utførelse og være Akkumulert Hovedprosess 7 :

158 Statens vegvesen Region vest D1-96 Hovedprosess 7: Vegutstyr og miljøtiltak isolert mot kondens og fuktighet. Skapene skal leveres komplett med nødvendige monteringsskinner, merkeskinner, jordskinne m.m. og komplett etter tavleskjema. Følgende krav inngår. Kapslingsgrad min IP 55 og med innmontert trykkutjevningsnippel. Skap leveres ihht NEK EN , formkrav 2. Kabler føres inn og ut i bunn av fordeling / sokkel / fundament. Utvendig merking med graverte skilt ihht NEK 400 tabell 51A Ved dimensjonering av kortsluttningsvern skal hensyn til kapasitive strømmer i kablene ivaretas. Jordfeilbryter for hver lyskurs, foreslått 100 /300 / 500 ma for veilyskurser, men må velges først etter de utførte utstyrsbaserte FEBDOK beregninger fra elentreprenør. Termostastyrt varmeelement på ca 180W. Enkel 16A stikk. m/jord. Lyslist type18 W Longlife fullfarget RA 85 montert i toppen av skapene som tennes og slukkes av egen bryter i dør. Måleranlegg installeres. Belysningsvender med funksjonene AV-PÅ-AUTO (fotocelle). Lokal fotocelle i fordelingene skal ivareta tenning og slukking av belysningsarmaturene om sentral styring faller ut. Hjelperele for styring av utgående veilys kurser. Datec lysstyringsenhet. Benyttet utstyr skal være tilrettelagt for en åpen komunikkasjons protokoll for industristandard. Utvendige fordelings skape leveres med snømarkør All terminering og internforbindelser Alle interne ledningskanaler. Fordelingsskapene leveres med sokkel for kabelfremføring. Sokkel tilpasses skapets fundament. Kommunikkasjon mot VTS via GPRS. Byggherre bestiller de nødvendige antall sim kort for denne komunikkasjon. Forskaling og utsparinger i fundament tilpasset rørinnføringer til fordelinger. Interne ledningsforbindelser skal legges i plastkanaler eller tilsvarende, tilstrekkelig dimensjonert for det aktuelle antall ledninger og fylles opp til max. 70 %. Utgående ledninger skal tilkobles rekkeklemmer eller koblingsklemmer tilpasset kabeltverrsnittet. Rekkeklemmelister skråstilles min 45 grader ved horisontal kabelmontering. Alle rekkeklemmer skal merkes tydelig. Alle kabler skal merkes med unikt nummer for å hindre Akkumulert Hovedprosess 7 :

159 Statens vegvesen Region vest D1-97 Hovedprosess 7: Vegutstyr og miljøtiltak forveksling. Merkingen skal være preget i plastbrikker som festes til kablene med plaststrips. Entreprenøren skal levere materiallister og tavlelayouttegninger til byggherre for godkjenning før tennskapet settes i produksjon. Kursfortegnelse i plast leveres og henges opp i fordelingen Tennskap F001 Prosessen gjelder tennskap iht fordeling F001. stk Tennskap F002 Prosessen gjelder tennskap iht fordeling F002. stk Tennskap F003 Prosessen gjelder tennskap for bruinstallasjoner ihht fordeling F003 plassert ved rundkjøring Sogndal side. stk Fordelingsskap (lavspentskap) Gjelder komplette fordelingssskap. Fordelingsskapene leveres iht skjemaer med 30% reserveplass. Ved dimensjonering av kortsluttningsvern, skal hensynet til kapasitive strømmer i kabel ivaretas. Tilkobling av alle inngående/utgående kabler medtas. Frakt og montering på fundament, gulv, event vegg medtas. Alle grave og monteringsarbeider innkluderes i denne prosessen. Eventuelle omfyllingsmasser medtas. Alle fordelinger leveres med sokkel, for montasje på fundament. Skapet tilknyttes via ny stikkledning fra ford F001. Alle sikringer, brytere og apparater i skapet skal ha holdbar og tydelig merking av sikringsstrørrelse, ledningstverrsnitt og hvor kursen fører. Det skal anvendes graverte skilt i overensstemmelse med det utførte anlegget. Alle automatsikringene skal ha karakteristikk ihht skjemaene. Vern for full selektivitet for hele belysningsanlegget skal leveres. Ideelt sett skal det ved en armaturfeil kun være vernet i armaturen som utløser. b) Entreprenøren skal koordinere tilkopling av stikkledning mot Sognekraft. Skapene leveres i RAL. Farge innhentes fra byggherre. Alle fordelingsskap skal leveres i dobbeltvegget utførelse i vegger og dører og med mekanisk styrke av anerkjent merke som Hydal eller likeverdig. Dør skal være hengslet med min. 3 hengsler og lukkefunksjon Akkumulert Hovedprosess 7 :

160 Statens vegvesen Region vest D1-98 Hovedprosess 7: Vegutstyr og miljøtiltak av dør skal ha ett håndtak som skal tette døren oppe og nede og i senter av dør, ved et håndgrep. Skapet skal være levert med låssystem godkjent av byggherren. Låsesylinder type OLH nøkkelsystem leveres av byggherre. Skapdør skal vende bort i fra trafikert område. Fordelingen skal være utstyrt med rekkeklemmer av type som tilfredsstiller Statens vegvesens IP 2X krav. Det skal monteres inn automatelementer, jordfeilbrytere og kontaktorer iht fordelings skjemaer. Utgående kurser til veibelysning skal ha effektbrytere med elektroniske vern. Rengjøring, påtrekking av evt. isolasjons-strømpe, tilkobling, levering og tiltrekking av nipler, samt merking av alle kablene skal medtas. Det skal benyttes nipler av messing eller eller øvrig rustfritt materiale type Schl.-tec for gjennomføringer av kabler montert i bunn av skap. c) Alle fordelinger skal leveres i fabrikferdig utførelse og være isolert mot kondens og fuktighet. Skapene skal leveres komplett med nødvendige monteringsskinner, merkeskinner, jordskinne m.m. og komplett etter tavleskjema. Følgende krav inngår. Kapslingsgrad min IP 55 og med innmontert trykkutjevningsnippel. Skap leveres ihht NEK EN , formkrav 2. Kabler føres inn og ut i bunn av fordeling / sokkel / fundament. Utvendig merking med graverte skilt ihht NEK 400 tabell 51A Termostastyrt varmeelement på ca 180W. Enkel 16A stikk. m/jord. Lyslist type18 W Longlife fullfarget RA 85 montert i toppen av skapene som tennes og slukkes av egen bryter i dør. Belysningsvender med funksjonene AV-PÅ-AUTO (fotocelle). Lokal fotocelle i fordelingene skal ivareta tenning og slukking av belysningsarmaturene om sentral styring faller ut. Hjelperele for styring av utgående veilys kurser. Benyttet utstyr skal være tilrettelagt for en åpen komunikkasjons protokoll for industristandard. Utvendige fordelings skape leveres med snømarkør All terminering og internforbindelser Alle interne ledningskanaler. Fordelingsskapene leveres med sokkel for kabelfremføring. Sokkel tilpasses skapets fundament. Kommunikkasjon mot VTS via GPRS. Forskaling og utsparinger i fundament tilpasset rørinnføringer til fordelinger. Interne ledningsforbindelser skal legges i plastkanaler eller Akkumulert Hovedprosess 7 :

161 Statens vegvesen Region vest D1-99 Hovedprosess 7: Vegutstyr og miljøtiltak tilsvarende, tilstrekkelig dimensjonert for det aktuelle antall ledninger og fylles opp til max. 70 %. Utgående ledninger skal tilkobles rekkeklemmer eller koblingsklemmer tilpasset kabeltverrsnittet. Rekkeklemmelister skråstilles min 45 grader ved horisontal kabelmontering. Alle rekkeklemmer skal merkes tydelig. Alle kabler skal merkes med unikt nummer for å hindre forveksling. Merkingen skal være preget i plastbrikker som festes til kablene med plaststrips. Entreprenøren skal levere materiallister og tavlelayouttegninger til byggherre for godkjenning før tennskapet settes i produksjon. Kursfortegnelse i plast leveres og henges opp i fordelingen Fordelingsskap F005 Prosessen gjelder fordeling for kunstbelysning på brufundament ihht fordeling F005. stk Fordelingsskap F006 Prosessen gjelder fordeling for kunstbelysning på brufundament ihht fordeling F006. stk Armatur/lamper Omfatter levering og opphenging og tilkopling av armaturer, inklusive lyskilder. Mengden måles som prosjektert antall armaturer og spesifisert for hver effektgruppe. Enhet: stk. b-e) Krav til armaturer: Det skal benyttes armaturer ihht prosess Armaturene skal være for 230V 50Hz tilkopling med type LED. Det presiseres at den lyskilde som er benyttet i veglysberegningene skal leveres. All belysning skal leveres i samme lysfarge (samme kelvin verdi) Armaturen skal tilfredsstille FEU Armaturen skal tilfredsstille NEK EN , 2, 3 Nødvendig forkoblingsutstyr inkl. fasekompensering cos = 0,9 eller bedre skal inkluderes. Tenner: Cut-off (120 sek) elektronisk Tilkobling: Fast Armaturens TA grad > 25 grader C. Vandalitet klasse 2 Akkumulert Hovedprosess 7 :

162 Statens vegvesen Region vest D1-100 Hovedprosess 7: Vegutstyr og miljøtiltak Armaturklasse 2, dobbeltisolert. Armaturene skal ha plant herdet glass. Tetthet: IP 65 eller høyere. Optikk og elektrodel skal være atskilt. Elektrodelen skal være utskiftbar. Strekkavlaster tilpasset kabeltverrsnittet inn til armaturhuset. Armaturhuset bør ha en mekanisme som gjør armaturen spenningsløs ved lyskildebytte. Armaturens energimerkings-klasse skal oppgis. Optikk og forkoplingsutstyr skal være atskilt. Forkoplingsutstyret skal være montert i armaturen og bør lett kunne skiftes. Det skal velges løsninger som gjør armaturen spenningsløst ved lampeskift. Når armaturene er montert på mast, skal ikke helningsvinkelen overskride 10 grader. Mulighet for kommunikkasjon mot åpne protokoller. Spenningsvariasjoner i armaturene må unngås, da dette kan gå ut over lyskildens luminans. Forkoblingsutstyr skal ha en dokumentert levetid på minimum 10 år eller timer. Veglysanlegget skal tilfredsstille vegnormal 017 "Veg- og gateutforming" og håndbok 264 for hovedvegen. Vegdekke C2 (mørkt), q0 = 0,07 for normal veg. En kombinasjon av ensidig og tosidig armatur plassering Beregninger skal minimum tilfredstille verdier i klasse MEW3 for hovedveier og MEW3 / S2 for gang og sykkelveier. Lysarmaturene skal ha solid og praktisk utførelse. Avdekning på topp av armatur skal være i metall eller annet bestandig materiale (ikke plast). Det er viktig at armaturen har løsninger som hindrer fuktighet å trenge inn i armaturen. For alle armaturene skal skruer i armaturene og for innfesting av disse være av korrosjonsbestandig materiale. Lysarmaturer skal monteres nøyaktig i hht. angitte vinkler og angitte høyder vist i vedlagte lysberegninger. Dokumentasjon som viser servicelevetid, økonomisk levetid, fargetemperatur, fargegjengivelse skal utarbeides. Krav til lyskilde uten foringelse av kvalitet og levetid: Oppfylle sikkerhetskravene til temperatur i NEK EN Fargetemperatur T > 4000 K. Fargegjengivelsesindeks Ra indeks > 70. (Det skal her fremlegges dokumentasjon som viser en god margin fra dette kravet) Levetid for LED er t. Det skal være mulig å dimme lyskildene. Perioden med dimming avklares mot byggherre. Skal oppfylle sikkerhetskrav til temperatur i NEK EN 'Utladningslamper (unntatt lysrør) - Akkumulert Hovedprosess 7 :

163 Statens vegvesen Region vest D1-101 Hovedprosess 7: Vegutstyr og miljøtiltak Sikkerhetsspesifikasjoner. Skal tåle vibrasjon og mindre rystelser som forekommer ved normale driftsforhold uten forringelse av kvalitet. Armaturen skal være vridningsstabil, og ha solide innfestinger. Det må foretas spenningsberegninger, basert på at det foretas en jevn fasefordeling ved armaturtilkobling, og armaturenes forkoblingsutstyr må tilpasses den beregnede spenningen. Armaturene påføres oblat for effekt. Lyskilder monteres inn i armatur først etter at mast er reist og armatur montert. Det skal være montert strekkavlaster som en del av armaturhuset. Strekkavlasteren skal være dimensjonert i henhold til oppføringskabel; PFXP 2 x 2,5/2,5. Armaturen skal kunne gjøres spenningsløs ved lampeskift. Armaturens TA grad (temprature around) skal være over eller lik 30 grader celsius. Følgende koder for klassifisering av ytre påvirkninger fra "Tabell 51 A -NEK 400:2010" skal være ivaretatt: Omgivelsestemperatur: AA2 og AA4 Luftfuktighet: AB2 og AB4 Tilstedeværelse av vann: minimum AD5 Tilstedeværelse av fremmedlegemer: minimum AE2 Tilstedeværelse av korrosive forurensende stoffer: AF3 Mekaniske støt og slag: AG2 Vibrasjoner: AH2 Solstråling: AN3 Personers egenskaper: BA5 Elektromagnetisk, elektrostatisk, eller ioniserende påvirkninger. Variasjoner i spenningsamplituden: AM-3-2 Alle armaturer skal leveres i samme design for beste estetiske resulatt. Armatur punkthøyde skal være 8m for alle kjøreveier og 6 m for lysmaster på bro. Armaturen skal monteres i en vinkel og med reflektorplassering i henhold til leverandørens anvisning, dvs.optimalt i henhold til lysberegningene. Alle armaturene skal justeres opp og tiltes iht gjeldende lysberegninger. Følgende merkekoder skal benyttes: Akkumulert Hovedprosess 7 :

164 Statens vegvesen Region vest D1-102 Hovedprosess 7: Vegutstyr og miljøtiltak LED belysnings armaturer for 8 m maste montasje og 170W effekt til bruk for veisoner. Prosessen gjelder for rundkjøring, hovedveier og sideveier for Loftesnes og Sogndal sidene. ( Ikke Loftesnes bru ). b) Armatur type Philips BGP353 T15 1xECO170-2S/740 DW eller likeverdig. Armaturene skal leveres i RAL farge, antatt lys grå lakkert i sjøvannsbestandig lakk med garanti 10 år. Kfr byggherre for RAL kode. c) Armaturen skal monteres i en vinkel og med reflektorplassering iht leverandørens henvisninger og gjeldende lysberegninger. stk SKILT, VEGMERKING OG OPTISK LEDNING 77.1 OPPSETTING AV SKILT b) c) Omfatter levering og arbeider med oppsetting av permanent skilt inkl. stolper, fundamenter og annet nødvendig utstyr som er nødvendig for å montere skilt i samsvar med skiltplanen. I de tilfelle varmeforsinking er foreskrevet skal følgende retningslinjer følges: Etter bearbeidelse må eventuell maling, lakk, rust og glødeskall fjernes med syrevask eller sandblåsing. Ethvert spor etter sveisesprut og sveiseslagg må fjernes med egnet redskap. Gjenstandene varmforsinkes etter NS 1970 og NS Sinklagets tykkelse skal være minst 65 µm. Overflaten skal være glatt og uten feil. Av planene framgår plassering av de enkelte skilter samt tilhørende fundamenterings- og stolpetyper. Mengden måles som prosjektert antall skilt. Enhet: stk Skilt og skiltmateriell All skilt og skiltmateriell prises i eget skjema, E6. Aktuelle skilt fremgår av L-tegninger Kostnad angis som rund sum som overføres fra skjema E6. Akkumulert Hovedprosess 7 :

165 Statens vegvesen Region vest D1-103 Hovedprosess 7: Vegutstyr og miljøtiltak Enhet: RS 77.3 VEGMERKING, MANUELT Omfatter levering og arbeider med formerking og håndlegging av vegmerking på vegdekket. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS 77.4 VEGMERKING, MASKINELT Omfatter levering og arbeider med formerking og maskinell vegmerking på vegdekket. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Gjelder oppmerking av parkeringsplasser. Se O103 og O203 RS 79 ØVRIG 79.1 Avfallsbeholder m 83 Omfatter levering og oppsetting av avfallsbeholder inkl. tilhørende fundamenteringsarbeider. Se materialplan O102, O103, teknisk plan O202, O203. b) Skal ha kvalitet etter "Dialog" (produkt nr Dialog) avfallsbeholder produsert av Vestre AS eller tilsvarende. 100l. Pulverlakkert i RAL 5005 Signalblå. Mengden måles som prosjektert antall avfallsbeholdere. Enhet: stk Benk A: Benkeplater på natursteinssokkel Gjelder benker på natursteinssokkel. Omfatter innkjøp, transport og levering, nødvendig prosjektering og oppsetting av benker inkl. tilhørende fundamenteringsarbeider. stk 4 Se materialplan O102, O103, teknisk plan O202, O203 og detaljtegning J405 b) 2 x benkeplater med trelekter på natursteinssokkel. "Rough & Ready Topseat" (R&R-6-) 160 cm og 70 cm i voksbehandlet furu (Treated pine/waxed wood) fra Streetlife eller tilsvarende produkt. Hver benk har to benkeplater. 6 stk x Benkeplater størrele 1600 mm 6 stk x Benkeplater størrele 700 mm Akkumulert Hovedprosess 7 :

166 Statens vegvesen Region vest D1-104 Hovedprosess 7: Vegutstyr og miljøtiltak Steinblokkstørrelser; 2 stk L800 x B600 x H290 mm 1 stk L690 x B600 x H450 mm 1 stk L710 x B600 x H290 mm Steinen skal være av slik kvalitet at den tåler opplasting, transport og belastningen som vil oppstå i i det miljøet den skal stå. Stein type; Gneis. Overflatebehandling: Flammet forside, ender og flate for innfesting av benkeplater. Råhugget bakside og polert toppflate c) Benkeplater festes til steinsokkel ihht leverandørs anbefaling Mengde regnes som antall komplette benker stk Benk B, frittstående Gjelder frittsånde benker type B. Omfatter innkjøp, transport og levering, nødvendig prosjektering og oppsetting av benker inkl. tilhørende fundamenteringsarbeider. Se materialplan O102, O103, teknisk plan O202, O203 og detaljtegning J405 b) R&R Benk Nordic 2340 i voksbehandlet furu med tilhørende ryggstøtte og armlener fra Streetlife eller tilsvarende produkt. Materialer: Voksbehandlet furu (Treated pine/waxed wood) og galvanisert stål. C) Monteres i hht leverandørens anvisning. Mengde regnes som antall komplette benker, med armlener og ryggstøtte stk Benk C med bord Gjelder benker med tilhørende bord som vist i plantegning.. Gjelder alle arbeider slik som innkjøp, transport b) R&R Picnic bord & Benk med voksbehandlet furu (Treated pine/waxed wood) fra Streetlife eller tilsvarende produkt. Materialer: Voksbehandlet furu (Treated pine/waxed wood) og galvanisert stål C) Monteres i hht leverandørens anvisning. Akkumulert Hovedprosess 7 :

167 Statens vegvesen Region vest D1-105 Hovedprosess 7: Vegutstyr og miljøtiltak Mengde regnes som antall komplette sett med benker og bord stk 4 Sum Hovedprosess 7, Overføres til kap. E5 Tilbudsskjema :

168 Statens vegvesen Region vest D Bruer og kaier 8 K1 Loftesnes Bru Generelt: Type konstruksjon: Stålbuebro Ltot=194m (aksemål) Beliggenhet: Rv5 (Veg 20300) Pr (Akse 1) Den nye Loftesnes bro bygges som en symmetrisk buebro med ett buespenn (nettverksbue) og tilstøtende sidespenn på hver side av buen. Brobanen består av et samvirketverrsnitt (betong/stål). Total lengde på broen er 26,7+16,9+11, ,4+ 16,9+26,7 = 194m (aksemål). Broen bygges med to kjørebaner med en fri bredde på 8,8m og adskilt gangbane med fribredde på 3m. Kfr. tegninger i K1-serien. Det knytter seg en del restriksjoner og bestemmelser til utførelsen av Loftesnes bru slik denne er tegnet og beskrevet i konkurransegrunnlaget. Disse restriksjonene og bestemmelsene har generelt betydning for den prosjektering som er foretatt, bl.a. med hensyn til statiske beregninger og dimensjonering. Entreprenør er ansvarlig for bruas stabilitet og sikkerhet i byggetiden. Stabilitet og kapasitet for den ferdige konstruksjonen er beregningsmessig ivaretatt av byggherre. Byggherre har prisippielt beskrevet en mulig byggemetode for overbygningen. Det er videre forutsatt tørrstøp av peler. Det er ikke beskrevet spesielle tiltak for hvordan dette ivaretas og må prises inn i øvrige prosesser. Valgt metode skal avklares i samsvar med byggherre. Det er antatt følgende utbyggingssteg for brua: Fase 1: 1. Pelearbeider / Etablering og sikring av byggegroper for landkar 2. Forskaling/armering/støping av pelehoder 3. Forskaling/armering/støping av landkar 4. Tilbakefylling. 5. Innheising og montering av sidespenn 6. Innheising og montering av nettverksbue 7. Forskaling av overbygning 8. Støping av overbygning 9. Forskaling av kantbjelker 10. Støping av kantbjelker 11. Brua asfalteres 12. Rekkverk (permanent og midlertidig) og avskjerming monteres 13. Trafikk påsettes Fase 2: 14. Eksisterende bru rives

169 Statens vegvesen Region vest D Etablering og sikring av byggegrop for landkar akse Forskaling/armering/støping av landkar akse Innheising og montering av resterende stål 18. Støping av resterende betongdekke 19. Støping av resterende kantbjelke 20. Brua asfalteres 21. Rekkverk monteres 22. Demontere midlertidige rekkverk og avskjerminger 23. Trafikk flyttes til permanent kjøremønster Kfr tegning K K Alt stål skal CE-merkes iht utførelsesstandard NS-EN K2 Nestangen Generelt: Type konstruksjon: Rundkjøring m/utkragende kjørebane, samt tilhørende støttemurer. Beliggenhet: Rv5 (Veg 20300) Rundkjøring på Nestangen ligger i forbindelse med Loftesnes bru. Konstruksjonen består av fundamentering, vegger/støttemurer og topplate. Topplaten krager ut i rundkjøringens sydside. Støttemur for stabilisering av veg mot Sogndal sentrum inngår i tillegg. Betongarbeider skal utføres tørt. Tiltak for å ivareta dette prises i element B41. Kfr. tegninger i K2-serien. 81 LØSMASSER Omfatter eventuell leveranse av, og alle arbeider med løsmasser, sprengt stein og demolerte blokker for å etablere ferdig avplanert byggegrop, og for å legge opp fylling, skråninger, erosjonssikringer etc. i forbindelse med bruer og kaier. Arbeider regnes utført henholdsvis over eller under vann avhengig av hvor arbeidet er lokalisert i forhold til vannspeilet. Dette vannspeilet defineres som middelvannstanden (MV) i sjøen, laveste regulerte vannstand (LRV) for elver og innsjøer som er regulert, og lavvann (LV) for elver og innsjøer som ikke er regulert. Når begrepet vannspeil benyttes i hovedprosess 8 er dette et teoretisk vannspeil og ikke det fysiske vannspeil som kan forekomme når arbeidene utføres. Kostnader forbundet med avvik mellom teoretisk og fysisk vannspeil skal være innkalkulert i prosessen. Arbeider i eller under vannspeilet regnes likevel som utført over vann dersom vannspeilet er forutsatt senket kunstig under nivået der arbeidet er lokalisert (tørrlagt byggegrop). Arbeid med vegetasjon og matjord inngår i prosess 21. Masseflytting i forbindelse med konstruksjoner kan også inngå i hovedprosess 2.

170 Statens vegvesen Region vest D1-108 Filterlag, fiberduk og isolasjon mot frost inngår i prosess 52. c) Grøntarealer og skråninger over vann inngår i prosess 74. Graving, fylling, ev. mellomlagring av masser etc. skal utføres slik at ikke områdets stabilitet forstyrres og ras eller utglidninger utløses. I potensielt ustabile områder skal entreprenøren forelegge sin vurdering av stabilitetsforhold og sin utførelsesplan for byggherren til uttalelse før arbeidene starter. Forøvrig skal han på forespørsel legge fram sine planer for bruk av masser og utførelse av massearbeider for byggherren. Angående grunnforhold, adkomst, transportlengde, depotplass og utførelsesbetingelser forøvrig vises til den spesielle beskrivelsen/ geoteknisk rapport. Dersom forholdene viser seg å avvike vesentlig fra det angitte/forutsatte, skal byggherren varsles omgående. Dersom bunnen i gravegropa ligger i bløt leire eller organiske jordarter, må utgravinger utføres slik at bunnen ikke omrøres GRAVEARBEIDER OVER VANN Omfatter graving av løsmasser, sprengt stein og demolerte blokker, hvor gravearbeidet er forutsatt utført over vannspeilet (tørr eller tørrlagt byggegrop). Omfatter rigg for graving, graving m/opplasting eller deponering av gravemasser nær gravestedet, graving i byggegrop med peler, maskinrensk av avdekket bergoverflate, avretting av bunn i byggegrop, samt nødvendig avledning av vann eller vannlensing og vedlikehold av byggegropa. Stein med volum 1,0 til 10 m³ regnes som blokker. Blokker større enn 10 m³ regnes som fast berg. c) Graving av stein mindre enn 1,0 m³ og demolerte blokker inngår i prosessen. Demolering av blokker i løsmasser inngår i prosess Selv om det på tegning er angitt hvor kabler og ledninger ligger, skal beliggenheten på stedet være påvist av televerk, energiverk, vann- og avløpsverk eller andre som har anlegg i området hvor det skal graves, før graving påbegynnes. Arbeider som berører slike anlegg, skal utføres i samsvar med eiers retningslinjer. Dessuten skal entreprenøren underkaste seg den kontroll vedkommende eier finner nødvendig. d) Graving skal utføres på en slik måte at det ikke oppstår fare for grunnbrudd, slik at områdets stabilitet ikke forstyrres og slik at eventuelle omliggende konstruksjoner, pelegrupper, avstiving etc. ikke skades. Hvor bunn gravegrop er av løsmasser, skal maksimalt avvik fra prosjektert kotehøyde for ferdig avrettet bunn være ±100 mm. For permanente skråninger er tillatt avvik fra prosjektert profil ±0,15 m hvis de ellers er uten skjemmende svanker eller kuler. I avstivet byggegrop regnes volumet som prosjektert flate målt innvendig i avstiving/spunt multiplisert med høyden fra prosjektert bunn av gravegrop eller fra vannspeilet til terreng. I uavstivet byggegrop regnes volumet som angitt nedenfor, om ikke annet er angitt. For byggegroper i løsmasser regnes volumet til det skråningsplan som skjærer prosjektert bunnflate 0,75 m fra utsiden av vegg/søyle. Dersom veggen/søylen har såle/fundament, regnes utgravingen til avstand utenfor såle/fundament som angitt i etterfølgende tabell, men slik at sum av såle-/ fundament-bredde og utgraving utenfor er minst 0,75 m. Sideskråninger regnes med helning 1:1 hvis ikke annet er angitt (se etterfølgende figur). Avstand fra konstruksjon til skråning må vurderes ut fra HMS-krav, skråningshøyde/-helning og grunnforhold. Hvis angitt profil viser seg ikke å være stabilt, og arbeidet er utført i samsvar med gitte retningslinjer, avregnes etter nødvendig utført fast volum. For byggegrop i berg måles mengden som prosjektert fast volum etter

171 Statens vegvesen Region vest D1-109 profil for sprengning, kfr. prosess Det regnes med vertikale sideflater med avstand fra gravelinje (sprengningslinjen) til forskalet såle/fundament (b2) som angitt i etterfølgende tabell, dersom fundamentet ikke er forutsatt støpt sidevegs direkte mot berg. For byggegrop både i løsmasser og berg regnes løsmasseutgravingen til 0,5 m utenfor sprengningslinjen. Sideskråninger regnes ikke å ha fot lavere enn fundamenteringsdybden. (Se figur). For søyler og vegger regnes h > 1 m og b2 = 0,75 m for løsmasser og 1,0 m for berg Utgraving for eventuelt prosjektert avrettingslag under fundament medtas i gravemasser uten at sideskråningers plassering endres. b = b1 + b2 >= 0,75 m Mengden måles som prosjektert fast volum. Enhet: m³ K1- B111 Byggegrop akse 1 - fase 1 Rigg for gravearbeider over vann Omfatter tiltak som er nødvendige for å bringe graveutstyret i operativ stand, f. eks. adkomst (som ikke er tatt med i hovedprosess 1), grunnforsterkning / stillas etc. samt nedrigging og fjerning av utstyr og provisorier når arbeidene er utført. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS K1- B K1-B16 Omfatter også rigg for etablering av midlertidig jordnaglingsmur. Byggegrop akse 1 - fase 2 Byggegrop akse 6 RS RS RS

172 Statens vegvesen Region vest D K2-B K1-B16 Byggegrop/Fylling Byggegrop akse 6 Graving av løsmasser i uavstivet byggegrop over vann Omfatter graving av løsmasser og demolerte blokker med opplasting eller deponering av gravemasser nær gravestedet. Omfatter også eventuell spesiell løsgjøring, og drenering/lensing av byggegrop inntil 500 liter/ minutt, leding av vannet til godkjent avløp utenfor byggegropa, samt nødvendig vedlikehold av byggegropa. Lensing som krever større pumpekapasitet enn nevnt foran, inngår i prosess Mengden måles som prosjektert fast volum, kfr. prosess Enhet: m³ RS K2-B K1- B111 Se tegn. K m Byggegrop/Fylling m Byggegrop akse 1 - fase 1 Graving av løsmasser i avstivet byggegrop over vann Som prosess Med avstivet byggegrop forstås byggegrop med sideskråninger som ikke er stabile uten at spesielle tiltak iverksettes (spuntvegger, avstivinger etc.), og hvor disse tiltakene setter restriksjoner mht. utførelsen av gravearbeidene. Ulemper pga. avstivingen, forsiktighetstiltak ved graving nær avstivinger samt ev. rensk av avstivingen for løsmasser etc. regnes inkludert i prosessen K1- B K1- B111 Graving i forbindelse med borede peler og slissevegger inngår henholdsvis i prosess og Mengden måles som prosjektert fast volum. Som grunnflate regnes prosjektert flate målt innvendig i avstiving/spunt. Enhet: m³ m Byggegrop akse 1 - fase 2 m Byggegrop akse 1 - fase 1 Graving av sprengt stein i avstivet byggegrop over vann Omfatter graving av sprengt stein. Forøvrig som prosess Mengden måles som prosjektert fast volum etter profil for sprengning, kfr. prosess Enhet: m³ Gjelder også alle tilleggsarbeider og ulemper i forbindelse med bortgraving av eksisterende vegfylling. Se tegn. K m

173 Statens vegvesen Region vest D K1- B K1- B111 Byggegrop akse 1 - fase 2 Gjelder også alle tilleggsarbeider og ulemper i forbindelse med bortgraving av eksisterende vegfylling. Se tegn. K m Byggegrop akse 1 - fase 1 Vannlensing av byggegrop, vannulemper Omfatter lensing av byggegrop som overstiger 500 liter/minutt (pumping, tetting, avledning av vann etc.), utstyr og anordning for å lede vannet til godkjent avløp utenfor byggegropa, og alle ulemper som vann ellers måtte medføre. Dersom byggherren ber om det, skal entreprenøren legge fram dokumentasjon av vannmengde som lenses. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS K1- B K1-B K2-B41 Gjelder også alle tiltak for at betongarbeider utføres tørt. Byggegrop akse 1 - fase 2 Gjelder også alle tiltak for at betongarbeider utføres tørt. Byggegrop akse 6 Gjelder også alle tiltak for at betongarbeider utføres tørt. Byggegrop/Fylling RS RS RS RS 81.2 RENSK OVER VANN c) Omfatter rensk av nærmere angitt type over vann, inkludert fjerning av renskemassene. Rensk regnes utført over vann dersom prosjektert nivå hvor renskearbeidet skal utføres ligger over vannspeilet, eller byggegropa er forutsatt tørrlagt til dette nivået. Rensken skal foretas på hele fundamentets berøringsflate og min. 0,2 m utenfor denne. Rensken skal ferdiggjøres umiddelbart før den etterfølgende arbeidsoperasjonen utføres. Mengden måles som prosjektert rensket areal, inkl. arealet inntil 0,2 m utenfor fundamentets berøringsflate. Enhet: m²

174 Statens vegvesen Region vest D K2-B41 Byggegrop/Fylling Avretting og rensk til uberørt grunn i løsmasser, byggegrop over vann c) d) Omfatter rensk og avretting til uberørt grunn etter utgraving av byggegrop over vann. Rensken utføres uten omrøring av massene slik at fundamentet kan støpes mot uberørt grunn med fasthet tilsvarende de naturlig lagrede massene. Avrettet bunn skal være jevn og uten groper og grøfter dannet av for eksempel tenner på graveskuff. Maksimalt avvik fra prosjektert kotehøyde for ferdig avrettet bunn er -100 mm, +100 mm. Mengden måles som prosjektert avrettet og rensket areal, jf prosess Enhet: m² m K1- B111 Byggegrop akse 1 - fase 1 Fiberduk klasse 4 Gjelder fiberduk som vist på tegning K b) Fiberduk klasse 4 etter NorGeoSpec. Fiberduken skal tilfredstille kravene til bruksklasse som angitt i Håndbok N200, pkt c) Overlapping skal være minst 0.5m Mengde måles som prosjektert areal belagt med Fiberduk. Enhet: m2. m K1- B112 Byggegrop akse 1 - fase 2 Gjelder fiberduk som vist på tegning K b) Fiberduk klasse 4 etter NorGeoSpec. Fiberduken skal tilfredstille kravene til bruksklasse som angitt i Håndbok N200, pkt c) Overlapping skal være minst 0.5m Mengde måles som prosjektert areal belagt med Fiberduk. Enhet: m2. m K1-B16 Byggegrop akse 6 Gjelder fiberduk som vist på tegning K b) Fiberduk klasse 4 etter NorGeoSpec. Fiberduken skal

175 Statens vegvesen Region vest D1-113 tilfredstille kravene til bruksklasse som angitt i Håndbok N200, pkt c) Overlapping skal være minst 0.5m Mengde måles som prosjektert areal belagt med Fiberduk. Enhet: m2. m K2-B41 Byggegrop/Fylling b) Fiberduk klasse 4 etter NorGeoSpec. Fiberduken skal tilfredstille kravene til bruksklasse som angitt i Håndbok N200, pkt c) Overlapping skal være minst 0.5m Mengde måles som prosjektert areal belagt med Fiberduk m TRANSPORT AV MASSER Omfatter transport, tipping og utplanering av løsmasser, sprengt stein og demolerte blokker, inklusiv eventuelle tippavgifter/leveringsgebyrer eller tilsvarende. Opplasting er tatt med i graveprosessene. Mengden måles som prosjektert fast volum målt i byggegropa. Enhet: m³ K1- B K1- B K1-B K2-B K1- B111 Byggegrop akse 1 - fase 1 Transport på land Omfatter transport på land. Mengden måles som prosjektert fast volum målt i byggegropa. Enhet: m³ m Byggegrop akse 1 - fase 2 m Byggegrop akse 6 m Byggegrop/Fylling m Byggegrop akse 1 - fase 1 Utplanering på fyllplass/depot c) Omfatter utplanering av gravemassene på fyllplass/depot. Den henvises til den spesielle beskrivelsen ang. eventuelle restriksjoner på fyllingshøyder/lagtykkelser etc. Mengden måles som prosjektert fast volum målt i byggegropa. Enhet: m³ m

176 Statens vegvesen Region vest D K1- B K1-B K2-B41 Byggegrop akse 1 - fase 2 m Byggegrop akse 6 m Byggegrop/Fylling m UTLEGGING AV MASSER OVER VANN b) c) d) Omfatter levering og utlegging av masser over vann, f.eks. filterlag, forsterkningslag / avrettingslag under fundamenter, fylling under fundamenter og overgangsplater, tilbakefylling inntil fundamenter, støttemurer og landkar, erosjonssikring etc. i henhold til den spesielle beskrivelsen. Arbeidet regnes utført over vann dersom hele fyllingsvolumet er over vannspeilet eller på tørrlagt arbeidssted, kfr. prosess 81. Angående krav til materialene og aktuelle alternative materialtak, sidetak eller leverandører vises det til den spesielle beskrivelsen. Ved fyllinger og tilbakefylling inntil konstruksjoner skal materialer og arbeide, om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, være i samsvar med Håndbok 018 Vegbygging. Fylling og komprimeringsarbeid skal utføres med forsiktighet slik at konstruksjonsdeler ikke belastes unødvendig eller skader oppstår. For permanente skråninger er tillatt avvik fra prosjektert profil ±0,15 m hvis de ellers er uten skjemmende svanker og kuler. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ Masser inntil konstruksjoner b) Omfatter levering, utlegging og komprimering av masser inntil konstruksjoner. For eventuell fylling under konstruksjoner benyttes prosess eller Spesiell komprimering under fylling inngår i prosess 24.1, eventuelle filterlag inngår i prosess 52.1, ev. fiberduk inngår i prosess 52.2 og eventuell isolasjon mot frost i prosess Om ikke krav til massene er angitt i den spesielle beskrivelsen eller i Håndbok 018 Vegbygging, kan velgraderte masser av sand, grus eller stein benyttes. Stein med midlere sidekant over 300 mm må ikke benyttes nærmere enn 1 m fra konstruksjonen. Inntil fuktisolasjon og eventuell frostsikring tilføres masser med dmaks < 120 mm, i samme avstand fra konstruksjonen, med forsiktighet slik at punktering av isolasjonen unngås. Den delen av fyllingen som kan være utsatt for frost, skal bygges opp av ikke telefarlige materialer. Masser med humusinnhold større enn 3 % skal ikke brukes. Massene skal ha gradering som gjør fyllingen selvdrenerende, dvs. en gjennomgang på maksimalt 8 % på 0,063 mm siktet for materiale < 20 mm. c) Masser som ikke tilfredsstiller filterkriteriene mot bakenforliggende grunn, skal skilles fra denne med fiberduk (prosess 52.2). Ved bruk av fiberduk skal det velges type og utførelse i samsvar med den spesielle beskrivelsen. Alternativt kan fiberduken erstattes med et filterlag (egen prosess) som tilfredsstiller filterkriteriene til begge sider. Hvor fyllingen danner fundament for veg eller andre konstruksjoner, skal det legges spesiell vekt på god komprimering, slik at framtidige setninger minimeres/unngås. Komprimering av massene skal skje på en slik måte at konstruksjonen og ev. fuktisolering, isolasjon etc. ikke skades. Anbefalt lagtykkelse, minstekrav til komprimering og maksimal tyngde av

177 Statens vegvesen Region vest D1-115 komprimeringsutstyr framgår av Håndbok 018 Vegbygging. For å tilfredsstille komprimeringskravet for sand og grus, må utleggingen normalt skje med vanninnhold nær det optimale. d) Hvor fyllingen danner fundament for veg, etableres planum og ev. underlag for overgangsplate på toppen av fyllingen. Fyllingsskråningene avrettes med helning som vist i planene. Toleranse for fyllingsskråning er ±150 mm, og for planum ±40 mm. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ K1- B111 Byggegrop akse 1 - fase 1 Avrettingslag b) c) Omfatter levering, utlegging, komprimering og avretting av avrettingslag under overgangsplater og andre konstruksjoner. Eventuelle bjelker av tre, stål eller betong for opplegg av f.eks. prefabrikkert betongkulvert inngår ikke i prosessen. Avrettingsmassene skal ha en gradering som gjør den egnet for nøye avretting, og tilfredsstille filterkriteriene mot tilstøtende masser. Massene skal være selvdrenerende og, hvor frost kan forekomme, ikke telefarlige. For elementkulverter og korrugerte stålrør skal de øverste 0,3 m under konstruksjonene være sand eller grus, hvis ikke annet er angitt. Komprimering utføres på slik måte at tilstøtende massers stabilitet og fasthet ikke forstyrres. Vanligvis skal avrettingslaget med tykkelse inntil 0,2 m komprimeres med minst 5 overfarter med vibroplate med totalvekt inntil 150 kg. Ved større tykkelse utføres komprimering som beskrevet i prosess pkt. c. Avrettingslag under prefabrikkerte konstruksjonsdeler (kulvertelementer, støttemurelementer, stål- og betongrør etc.) avrettes nøyaktig i samsvar med konstruksjonselementets form. For kulverter tas det spesielt hensyn til takfallet på kulverten samt ev. overhøyde. d) Avrettingslaget utføres minimum 0,2 m utenfor fundamentet/ konstruksjonsdelens berøringsflate. Toleranser for ok avrettingslag er: - Sammensatt byggtoleranse: +20 mm, -50 mm - Overflateavvik: 20 mm målt med 1 m rettholt. Mengden måles som prosjektert areal av avrettingslag, medregnet arealet inntil 0,2 m utenfor fundamentet/konstruksjonsdelens berøringsflate. Om ikke annet er angitt regnes avrettingslaget å ha midlere tykkelse 150 mm. Enhet: m² Gjelder under fundamenter og under overgangsplate. b) Bygges opp av maskinkult , forkilt med pukk 2-22, se tegn K c) Midlere tykkelse 150 mm. m K1- B112 Byggegrop akse 1 - fase 2 Gjelder under fundamenter og under overgangsplate. b) Bygges opp av maskinkult , forkilt med pukk 2-22, se tegn K1-207.

178 Statens vegvesen Region vest D1-116 c) Midlere tykkelse 150 mm. m K1-B16 Byggegrop akse 6 Gjelder under fundamenter og under overgangsplate. b) Bygges opp av maskinkult , forkilt med pukk 2-22, se tegn K c) Midlere tykkelse 150 mm. m K2-B41 Byggegrop/Fylling Avrettingslag under overgangsplate Gjelder avrettingslag under overgangsplate mellom akse 1 og akse K2-B41 b) Pukk 16-32, max t=150mm. Byggegrop/Fylling Avrettingslag under fundament Gjelder avretting under fundamenter m b) 16-32mm komprimert pukk, t=150mm m K1- B111 Byggegrop akse 1 - fase 1 Oppfylling med avretting b-c) Omfatter levering, utlegging og komprimering av oppfylling under fundamenter og andre konstruksjoner, samt avretting av oppfyllingslaget på angitt nivå. Ev. levering av spesielle masser (pukk, grus etc.) for avrettingen inkluderes. Eventuelle filterlag inngår i prosess 52.1, ev. fiberduk inngår i prosess Eventuelle bjelker av tre, stål eller betong for opplegg av f.eks. prefabrikkert betongkulvert inngår ikke i prosessen. For elementkulverter og korrugerte stålrør skal de øverste 0,3 m av tilbakefyllingen være sand eller grus. d) Avrettingen utføres med materialer og som beskrevet for prosess Som prosess Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³

179 Statens vegvesen Region vest D1-117 Gjelder oppfylling opp til UK vegoverbygning rundt landkar og tilhørende støttemurer. Kfr. tegn. K c) Det fylles og avrettes opp til nivå UK overgangsplate. Etter støp av platen legges resterende fylling opp til UK bærelag. m K1- B112 Byggegrop akse 1 - fase 2 Gjelder oppfylling opp til UK vegoverbygning rundt landkar og tilhørende støttemurer. Omfatter også tilbakefylling mellom landkar og støttemurer, se tegn. K c) Det fylles og avrettes opp til nivå UK overgangsplate. Etter støp av platen legges resterende fylling opp til UK bærelag. m K1-B16 Byggegrop akse 6 Gjelder oppfylling opp til UK vegoverbygning rundt landkar og tilhørende støttemurer. Omfatter også tilbakefylling mellom landkar og støttemurer, se tegn. K c) Det fylles og avrettes opp til nivå UK overgangsplate. Etter støp av platen legges resterende fylling opp til UK bærelag. m K1- B111 Byggegrop akse 1 - fase 1 Fylling inntil konstruksjoner b-c) Fyllmateriale (sand, grus, sprengt stein) kan velges i henhold til Håndbok 018 Vegbygging. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ Gjelder fylling av de siste 1,0 meter inn mot konstruksjonen, samt mellom vegger i landkar. b) Kult mm, se tegn. K c) Tilbakefylling skal utføres iht. kravstruktur i HB V221, kap : "Fylling inntil konstruksjoner". m 3 280

180 Statens vegvesen Region vest D K1- B112 Byggegrop akse 1 - fase 2 Gjelder fylling av de siste 1,0 meter inn mot konstruksjonen, samt mellom vegger i landkar. b) Kult mm, se tegn. K c) Tilbakefylling skal utføres iht. kravstruktur i HB V221, kap : "Fylling inntil konstruksjoner". m K1-B16 Byggegrop akse 6 Gjelder fylling av de siste 1,0 meter inn mot konstruksjonen. Omfatter også tilbakefylling mellom ballastkasse og støttemurer samt mellom vegger i landkar. b) Kult mm, se tegn. K c) Tilbakefylling skal utføres iht. kravstruktur i HB V221, kap : "Fylling inntil konstruksjoner". m K2-B41 Byggegrop/Fylling Sand eller grus inntil konstruksjoner Gjelder beskyttelseslag av membran ved bruender mellom akse 1 og 2. b) Knust fraksjon 0/8 benyttes dersom ikke annet er beskrevet fra membranleverandør. c) Komprimeres til minimum 95% Modifisert Proctor Knuste masser inntil konstruksjoner m K2-B41 Byggegrop/Fylling Knuste masser inntil konstruksjoner Gjelder fylling av de siste 1,0m inn mot konstruksjoner. b) Knuste steinmaterialer av pukk og kult sortering 22/120

181 Statens vegvesen Region vest D K2-B K1- B K1- B112 c) Tilbakefylling skal skje iht. kravstruktur i HB V221, kap : "fylling inntil konstruksjoner". Byggegrop/Fylling Knuste masser inntil konstruksjoner Gjelder fylling intill bakside av vegger opp til UK vegoverbygning. b) Telesikker selvdrenerende sprengstein. Dmax =300mm. Knuste steinmaterialer av pukk og KULT. c) Lagvis utlegging og komprimering i m tykke lag. Komprimeres med 1.5 tonns vibrovals eller tyngre utstyr inntil 6 tonn med avslått vibrator. Komprimering fastlegges etter måling av komprimeringsgraden ved nivellement med rutenett 2x2m. Gjennomsnittlig setning for sistnevnte overfart av valsen skal være mindre enn 10% av gjennomsnittlig total setning eller mindre enn 2mm gjennomsnittlig setning. Byggegrop akse 1 - fase 1 Tilbakefylling inntil fundamenter b) Omfatter tilbakefylling, komprimering og avretting av tilstedeværende masser inntil og rundt fundamenter. Ved overskudd av masser skal de best egnede masser anvendes ved tilbakefylling. Mengder måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ Gjelder områdene som ikke er medtatt i prosess eller b) Det benyttes spreng- eller naturstein. Dmax = 120mm. c) Benyttes sprengstein skal denne vaskes. Byggegrop akse 1 - fase 2 Gjelder områdene som ikke er medtatt i prosess eller b) Det benyttes spreng- eller naturstein. Dmax = 120mm. c) Benyttes sprengstein skal denne vaskes. m m m m 3 565

182 Statens vegvesen Region vest D K1-B16 Byggegrop akse 6 Gjelder områdene som ikke er medtatt i prosess eller b) Det benyttes spreng- eller naturstein. Dmax = 120mm. c) Benyttes sprengstein skal denne vaskes. m K1- B111 Byggegrop akse 1 - fase 1 Drensledning av plast. DV100D. Omfatter levering av rør, rørdeler og legging av rør samt fundament- og omfyllingsmasse. Omfatter også kobling til kum. b) Drenslednig DV100D. Fundament- og omfyllingsmasse: Pukk 16-32mm c) Tykkelse omfyllingsmasse over rør min. 300mm Mengde måles som prosjektert gjennomgående lengde av rør med fundament- og omfyllingsmasse. Enhet: m. m K1- B112 Byggegrop akse 1 - fase 2 Omfatter levering av rør, rørdeler og legging av rør samt fundament- og omfyllingsmasse. Omfatter også kobling til kum. b) Drenslednig DV100D. Fundament- og omfyllingsmasse: Pukk 16-32mm c) Tykkelse omfyllingsmasse over rør min. 300mm Mengde måles som prosjektert gjennomgående lengde av rør med fundament- og omfyllingsmasse. Enhet: m. m 10

183 Statens vegvesen Region vest D K1-B16 Byggegrop akse 6 Omfatter levering av rør, rørdeler og legging av rør samt fundament- og omfyllingsmasse. Omfatter også kobling til kum. b) Drenslednig DV100D. Fundament- og omfyllingsmasse: Pukk 16-32mm c) Tykkelse omfyllingsmasse over rør min. 300mm Mengde måles som prosjektert gjennomgående lengde av rør med fundament- og omfyllingsmasse. Enhet: m. m K2-B41 Byggegrop/Fylling Omfatter levering av rør, rørdeler og legging av rør samt fundament- og omfyllingsmasse. Omfatter også kobling til kum. b) Drenslednig DV100D. Fundament- og omfyllingsmasse: Pukk 16-32mm c) Tykkelse omfyllingsmasse over rør min. 300mm Mengde måles som prosjektert gjennomgående lengde av rør med fundament- og omfyllingsmasse. Enhet: m. m K1- B111 Byggegrop akse 1 - fase 1 Levering og utlegging av ekstrudert polystyren (XPS) Gjelder XPS under landkar i akse 1. c) Kfr tegning K m K1- B112 Byggegrop akse 1 - fase 2

184 Statens vegvesen Region vest D1-122 Gjelder XPS under landkar i akse 1. c) Kfr tegning K m K1-B16 Byggegrop akse 6 Gjelder XPS under landkar i akse 6. c) Kfr tegning K m KONSTRUKSJONER I GRUNNEN (PELER, SPUNT ETC.) Omfatter leveranser og arbeider for konstruksjoner i grunnen, dvs. peler, spunt, avstivinger, forankringer/bolter, slissevegger etc. Mht. grunnforsterkninger vises det til hovedprosess 2, og for sikring av berg til hovedprosess 2 og 3. Ev. forgraving inngår i prosess 81 og ev. fjerning av bygningsrester i grunnen inngår i prosess 15. Utsetting og innmåling av peler inngår i prosess 13 når ikke annet er angitt. b) Mht. grunnforhold vises det til geoteknisk rapport. Arbeider for konstruksjoner i grunnen skal ledes av en person med nødvendige teoretiske kunnskaper og praktisk erfaring i de aktuelle arbeider. En arbeidsleder med tilsvarende kompetanse skal kontinuerlig følge arbeidene på stedet og sørge for at kvalitetssikring og dokumentasjon blir gjennomført. Dokumentasjon av kompetanse for ovennevnte nøkkelpersonell skal forelegges byggherren før arbeidene starter. Generelt skal konstruksjoner i grunnen (peler, spunt etc. med skjøter, spisser o.l.) utføres og være i samsvar med gjeldende norske standarder og Peleveiledningen 2005, utarbeidet av Norsk Geoteknisk Forening. Ev. uoverensstemmelser avklares i samråd mellom byggherre og entreprenør. Stål i konstruksjoner i grunnen skal ha stålkvalitet, leveringsstandard og materialsertifikat i samsvar med tabell 83-1, dersom ikke annet fremgår av gjeldene NS-EN standarder eller er angitt i den spesielle beskrivelsen.

185 Statens vegvesen Region vest D1-123 c) e) 1) Pelerør for stålrørspeler og foringsrør for stålkjernepeler er vanligvis ikke bærende element. Denne kvaliteten benyttes når det er angitt i den spesielle beskrivelsen. 2) Denne gruppen kan benyttes ved løsmasse-spisser. Når det gjelder geotekniske forutsetninger, restriksjoner og utførelsesbetingelser vises det til den spesielle beskrivelsen. Dersom forholdene viser seg å avvike vesentlig fra det angitte/forutsatte, skal byggherren varsles omgående. Før arbeider for konstruksjoner i grunnen begynner, skal entreprenøren undersøke om det er ledninger, kabler, kanaler osv. i grunnen hvor arbeidene skal gjennomføres. Andre hindringer (byggrester, flåter, blokker mv.) skal fjernes på forhånd ved forgravning dersom det ansees hensiktsmessig for en sikker gjennomføring av arbeidene. Det skal fylles tilbake med egnede materialer. Kontrollplan for arbeidene skal forelegges byggherren før arbeidene starter. Kontrollplanen skal utarbeides i henhold til geoteknisk prosjektklasse (NS 3480 eller nyere) som angitt i den spesielle beskrivelsen. Sveisekontroll for peler utføres i henhold til prosess 85. Kontrollklassene er definert i Tabell 83-2:

186 Statens vegvesen Region vest D1-124 Betongarbeider utføres og kontrolleres i samsvar med NS 3465 kontrollklasse Utvidet kontroll Dersom behovet for prøving og kontroll øker som følge av forhold som entreprenøren klart har ansvar for, skal den økede prøvingen og kontrollen bekostes av entreprenøren K1- B225 Pelearbeider akse 2 og 5 STÅLRØRSPELER (RAMMEDE OG BOREDE) Omfatter alle leveranser og arbeider fram til ferdig etablerte og godkjente rammede eller borede utstøpte stålrørspeler. Omfatter også eventuelle supplerende grunnundersøkelser som entreprenøren finner nødvendig for å kunne velge pelelengde og akseptere måleregelen i pkt.. Dessuten inngår støyreduserende tiltak dersom dette er angitt i den spesielle beskrivelsen. Alle leveranser og arbeider skal være i samsvar med Peleveiledningen (2012), utarbeidet av Norsk Geoteknisk Forening, samt prosesskoden (R762) med mindre annet er spesifisert i denne beskrivelsen. Pelene skal utføres som rammede og utstøpte stålrørspeler i løsmasse. Arbeidene utføres fra peleflåte. Antatt rammelengde 25-45m under sjøbunnen. Bunnkote NGO ca - 11,0 i akse 2 og ca -6,0 i akse 5. Det henvises til vedlagte geotekniske opplysninger. b) Stålrøspelen skal ha dimensjon Ø1220/20 mm. c) Samtlige peler skal rammes vannfylte med hydraulisk fallodd i pelerigg (ikke mobilkran). Alle peler skal ha hul bergspiss. Det skal i utgangspunktet benyttes akselrerende hydraulisk fallodd med minimum vekt 120 kn og minimum effektiv netto rammeenergi på 170 knm. Fabrikat/type hydraulisk fallodd:... Virkningsgrad:... Type pelerigg:... Entreprenøren skal i tilbudet dokumentere at det foreslåtte rammeutstyret har ønsket kapasitet og at entreprenørens opplegg for pelearbeidene kan oppfylle de toleransekravene som er angitt.

187 Statens vegvesen Region vest D1-125 Oppdragsgiver skal godkjenne rammeutstyret som skal benyttes i god tid før utstyret tas til anlegget. Det skal føres fullstendig rammeprotokoll for samtlige peler der hele rammeforløpet og alle målinger/registreringer på pelene skal dokumenteres. Synk måles med totalstasjon. Det skal utføres peleanalysatormålinger (PDA-målinger) for minst 1 pel i akse 2 og 1 pel i akse 5. I tillegg skal det utføres PDA ved etterramming på 2 tidligere rammede stålrørspeler. Alle registreringer som rammeenergi, rammespenninger og bæreeevne skal dokumenteres. Det skal utføres rystelsesmålinger med 2 stk egnede rystelsesmålere. Det skal etableres 2 nye fastmerker/bolter på eksisterende bru etter nærmere avtale med byggherre. Tidligere er det etablert 5 fastmerker på pilar/brudekke i forbindelse med prøvepeling i Disse 7 fastmerkene skal måles inn før og etter ramming av hver pel i akse 2. I tillegg skal de måles inn etter ramming av henholdsvis 7 og 14 peler i akse 5. Peleentreprenøren er ansvarlig for all utsetting og innmåling av pelene. Peleentreprenøren skal stille med kontrollør med alt nødvendig utstyr for utførelse av alle kontroller. All innmålinger skal gjøres med totalstasjon med måling av romkoordinater. Alle innmålinger og kontroller skal dokumenteres skriftlig. Entreprenørens opplegg for sveiseskjøting av pelene skal godkjennes av oppdragsgiver. Skjøtene skal være vanntett og ha minst samme kapasitet som stålrøret forøvrig. Peleinstruks og stoppkriterie vil bli utarbeidet når størrelse på rammeutstyret er kjent. Dersom peletoppen stukes under ramming, må den deformerte delen planslipes før skjøting. Ved eventuell kraftig stukning i toppen skal den deformert delen kappes av før plansliping. Etter sammensveising av 2 rørseksjoner skal pelenes retthet kontrolleres og dokumenteres. Dersom pelene skulle stoppe mot stein/blokk, skal oppdragsgiver varsles umiddelbart for vurdering av eventuelle tiltak. Entreprenøren er ansvarlig for pelekapp og skal fjerne det fra anleggsområdet. d) Umiddelbart etter ramming skal det kontrolleres at pelene er intakt, uten lekkasjer, uten innbøyning av rørveggen eller sterk krumning (visuelt bedømt).

188 Statens vegvesen Region vest D Forberedende og generelle arbeider K1- B225 Pelearbeider akse 2 og 5 Føring av peleprotokoll a-e) For alle pelearbeider med stålrørspeler skal det føres fullstendig pele/ ramme/boreprotokoll. Rammeprotokoll føres på vegvesenets blankett nr. 473 eller tilsvarende. Eksempel på utfylling er vist i Peleveiledningen 2005, side 241. Dersom ikke annet er angitt skal rammeprotokollen føres kontinuerlig og overleveres byggherren daglig, senest 1 dag etter at rammingen/boringen har funnet sted. Protokollen skal forøvrig være tilgjengelig for gjennomsyn på et hvilket som helst tidspunkt før den er overlevert. Fullstendig (endelig) pele- og ramme/bore-protokoll med alle innmålingener for pelene i en pelegruppe skal forelegges/overleveres byggherren før pelene kappes og etter armering/utstøping. Se også prosess / Byggherren skal gis rimelig tid til å vurdere og ev. kontrollregne pelegruppen på grunnlag av peleprotokollen. Utover dette skal protokollen mangfoldiggjøres og distribueres som angitt i den spesielle beskrivelsen eller etter avtale med byggherren. Rammeprotokollen skal minst inneholde: - navn på ansvarlig leder av pelearbeidene - navn på arbeidsleder og protokollfører - identifikasjon av hver pel - peletype, tverrsnitt og materialkvaliteter - samlet lengde og lengde av peleelementer - type og lengde av pelespiss - loddtype - fallhøyde, energitilførsel og/eller slagtakt - antall slag pr. m og synkning pr. slagserie - bevegelsesmåling - borutstyr - avvik fra forutsetningene - forhold som kan påvirke bæreevnen Boreprotokoll skal minst inneholde: - navn på ansvarlig leder av pelearbeidene. - navn på arbeidsleder/kontrollør/protokollfører - pelenummer og dato - borsystem - bordimensjon i løsmasser og berg - borhulldybde og bunnkote - samlet lengde og lengde av rørelementer - spyletrykk/vannmengde - uregelmessigheter under boring - lagdeling i løsmasser - angivelse av løsmasser/berg - borsynk i berg - resultat av borhullsinspeksjon - vannstandsregistrering - vanntapsmåling - injisering. Injiseringstrykk og medgått injiseringsmasse, samt resept angis - andre relevante data for avregning og for vurdering av pelens karakter og kapasitet - resultat av andre kontrollmålinger som angitt i den spesielle beskrivelsen

189 Statens vegvesen Region vest D1-127 Den endelige peleprotokollen skal også inneholde: - alle nivellementer med angivelse av dato, kfr. prosess med underprosesser. - innmålt endelig plassering/helning og retning samt ev. krumning - spesielle kontrollmålinger som angitt i den spesielle beskrivelsen. - utregnet kote for pelespiss - avregningslengde Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS K1- B225 Gjelder peler i fundament akse 2 og 5. c) Protokoll overleveres byggherre daglig. Dersom pelene er utenfor toleranse eller det må settes erstatningspeler for vrakpeler, skal byggherren ha 3 arbeidsdager etter skriftlig varsel fra entreprenøren til å vurdere og eventuelt kontrollregne den aktuelle pelegruppen. Den utførende er ansvarlig for alle ventekostnader i forbindelse med kontrollregninger innenfor angitt tid. Pelearbeider akse 2 og 5 Fordoring/forboring etc. c) Omfatter fordoring, forboring eller andre tiltak gjennom faste masser/stein/ blokk Det vises til den spesielle beskrivelsen. Kostnaden angis som utført antall meter. Enhet: m RS K1- B225 Omfatter forboring i blokk gjennom hul bergspiss. Utføres kun etter avtale med byggherre. m 4 Pelearbeider akse 2 og 5 Tiltak for å redusere massefortrengning etc. c) Omfatter tiltak for å redusere massefortrengning/omrøring eller andre uheldige virkninger av pelearbeidene. Det vises til den spesielle beskrivelsen Mengden måles som utført tiltak for antall peler. Enhet: stk. Omfatter fjerning av innvendig masse i/ved ramming av åpent pelerør under og etter nedramming. (jmfr. prosess 83.91). Utføres kun etter avtale med byggherre. Mengde måles som antall peler. stk 1

190 Statens vegvesen Region vest D K1- B225 Pelearbeider akse 2 og 5 Demolering av blokker Omfatter demolering av blokk foran pelespiss om fordoring etter prosess ikke er tilstrekkelig for å forsere steinblokka. Utføres kun etter avtale med byggherre. Mengde måles som antall blokker. stk Levering av stålrør og pelemateriell b) Omfatter alle leveranser av peler og tilbehør Vedrørende krav til peletype/bæreevne vises det til den spesielle beskrivelsen. Pelene skal være av normert stål,i samsvar med kravene i tabell Stålet skal være merket slik at det er sporbart til sertifikatet. Merking fra verket som forsvinner ved bearbeiding av stålet (kapping, osv.) skal overføres. Overføring av merking skal dokumenteres. Stålsertifikater skal leveres senest en uke før ramming av pelene og det skal fremgå at sertifikat og leveranse stemmer overens. Peleelementenes endeflater skal være plane og stå vinkelrett på elementenes lengdeakse. Stålrørspel som rammes til berg, skal være utstyrt med bergspiss. Bergspissens form skal generelt være i henhold til Peleveiledningen (2005), for øvrig som angitt i den spesielle beskrivelsen. Selve stammen i bergspissen skal bestå av ett emne (hel "ved" uten skjøt). Bergspissen skal herdes som angitt i Peleveiledningen dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Pelens og spissens lengdeakse skal flukte. Pelene skal leveres med ferdig påsveisede bergspisser, se prosess Eventuell overflatebehandling /korrosjonsbeskyttelse skal være iht. den spesielle beskrivelsen. d) Pelene skal transporteres, håndteres og lagres på en slik måte at det ferdige produkt ikke forringes. Pilhøyden (krumningen) skal være maksimalt 0,1 % målt over en avstand på minst 5 m, tilsvarende en krumningsradius på minst 625 m. Ovaliteten av rørpel skal være høyst 2 %, regnet som (dmaks - dmin) x 100/d. Maksimal tillatt skjevhet på peleelementenes endeflater er 1:500 Mengden måles som utført lengde av stålrørspeler, målt fra og med pelespiss til prosjektert kappekote. Kapp og skjøter regnes inkludert i enhetsprisen. Enhet: m K1- B225 Pelearbeider akse 2 og 5 Levering av peleelementer Omfatter innkjøp, transport og lagring av stålrør. Mengden måles som utført lengde av peler, målt fra underkant pelerør til prosjektert kappekote. Kapp og skjøter regnes inkludert i enhetsprisen. Enhet: m Gjelder peler i fundament akse 2 og 5 samt peler i post

191 Statens vegvesen Region vest D og b) Stålrørspeler Ø1220/20 mm, stålkvalitet S355J2H iht. HB R762, NS-EN og NS-EN Sveiseklasse 2 for pelerør iht. HB R762, tabell 83-2, ikke bærende element (gjelder lukkede stålrørspeler med spiss). Sveiseklasse 3 for pelerør iht. HB R762, tabell 83-2, bærende element (gjelder eventuelle åpne stålrørspeler uten spiss). c) Pelene skal utføres med hul spiss som angitt i prosess m Levering og montering av pelespiss b) Omfatter levering og montering av spiss/sko ev. engangsborkrone av type som angitt i den spesielle beskrivelsen. Pelespisser skal produseres i godkjent verksted. Dette gjelder også skjøten mellom bergspiss og bunnrør. Påsveiset bunnrør skal ha en lengde på minimum 2 m eller som angitt i den spesielle beskrivelsen. Alle sveisearbeider skal være kontrollert og dokumentert. Sveis mellom bergspiss og bunnrør skal ha samme kontrollklasse som selve bergspissen. Kontrollklasser er definert i Tabell Stålrørspeler med bergspiss skal alltid tilhøre kontrollklasse for spissbærende pel. Mengden måles som antall pelespisser inkl. montering til bunnrør. Enhet: stk K1- B225 Pelearbeider akse 2 og 5 Levering og montering av hul bergspiss. b) Omfatter levering og montering av hul bergspiss som angitt i den spesielle beskrivelsen. Peler som skal fordybles, skal ha hul spiss med innvendig diameter 20mm større enn dybelens diameter, kfr. prosess Mengden måles som antall hule bergspisser inkl. montering til bunnrør. Enhet: stk. Gjelder komplett pelespiss for peler akse 2 og 5. b) Pelespiss Ø1220, stålkvalitet S355J2 iht. HB R762, NS-EN og NS-EN Hulldiameter minimum 90 mm. Spissen skal være herdet til minimum hardhet 320HB. Påleggssveis godtas ikke. Sveiseklasse 3 for spiss inkl. påmontert bunnrør iht HB R762, tabell 83-2, bærende element. Produseres og kontrolleres i verksted. c) Hul spiss gjenstøpes med ekspanderende mørtel. stk 28

192 Statens vegvesen Region vest D Rigg og oppstilling for stålrørspeler b) Omfatter alle kostnader forbundet med tilrigging for ramming av stålrørspeler med fallodd eller vibrolodd, medregnet flytting og oppstilling for pelegrupper. Prosessen omfatter alternativt borrigg med nødvendig utstyr for boring av stålrørspeler når dette er angitt i planene. Peleriggen skal gi sikker og stabil styring for lodd og pel. Føringstårnet skal ha sikre støtter. Det skal være mulig på en enkel måte å korrigere tårnets helning under ramming. Eventuell flytende rigg skal ha tilfredsstillende bæreevne, stabilitet og forankring. Ved ramming under vann skal peleriggen ha forsenkbar bom for styring av pelen, dersom ikke pelens ansett styres med mal eller på annen måte. Med hensyn til rammeutstyr vises til den spesielle beskrivelsen. Valg av rammeutstyr med angivelse av netto rammeenergi skal forelegges byggherren. Dette innebærer ikke at byggherren har overtatt ansvar for at rammingen/boringen lar seg gjennomføre med det valgte utstyret. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS K1- B K1- B225 Pelearbeider akse 2 og 5 Rigg for rammede stålrørspeler Omfatter transport, tilrigging og nedrigging av maskiner og utstyr som trengs for å kunne ramme stålrørspeler. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS Omfatter også alle ulemper med pelearbeider i sjøen. RS Pelearbeider akse 2 og 5 Tillegg for rigg på flåte Omfatter alle tilleggsarbeider og tilleggskostnader forbundet med transport, tilrigging og nedrigging av pelerigg/borrigg på flåte. Prosessen omfatter også alt utstyr, eksempelvis moringer, liner vinsjer, bukserbåt eller annen fastholding i tillegg til selve flåten, som entreprenøren finner nødvendig for å kunne utføre arbeidene fra sikker arbeidsplattform. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS K1- B225 Entreprenøren skal i sitt tilbud beskrive hvilket utstyr som er planlagt benyttet (se prosess 83.2). Pelearbeider akse 2 og 5 Oppstilling for pelegruppe Omfatter flytting, oppstilling og nøyaktig lokalisering av pelemaskin/tårn, samt alle kostnader forbundet med etablering av målegrunnlag for nøyaktig plassering av pelene. Mengden måles som antall pelegrupper. Enhet: stk. RS

193 Statens vegvesen Region vest D1-131 Gjelder oppstilling for akse 2 og 5. Omfatter også flytting mellom pelegruppene ved ramming og etterramming K1- B K1- B225 Hvert fundament regnes som en gruppe. stk 2 Pelearbeider akse 2 og 5 Tillegg for oppstilling for pelegruppe under vann Omfatter alle tilleggskostnader forbundet med flytting av og oppstilling på flåte. Mengden måles som antall pelegrupper. Enhet: stk. Hvert fundament regnes som en gruppe. stk 2 Pelearbeider akse 2 og 5 Tillegg for ansett under vann Omfatter tilleggsarbeidet forbundet med ansett av peler under vann. Gjelder ved ramming fra flåte, eller der hvor byggegrop ikke kan lenses på grunn av høy grunnvannstand eller andre geotekniske forhold. Mengden måles som antall pelegrupper. Enhet: stk. Omfatter også dykkerarbeid. Hvert fundament regnes som en gruppe. stk Ramming/boring av stålrørspeler b) Omfatter alle leveranser og arbeider fram til ferdig rammet/boret og kappet pel som ikke er tatt med i prosess Ramming av stålrørspeler skal utføres med hydraulisk fallodd dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Ev. kan andre loddtyper brukes etter avtale med byggherren. Loddets tyngde og netto (effektive) rammeenergi skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Dersom ikke detaljert rammeprosedyre er angitt i den spesielle beskrivelsen skal rammeenergien (fallhøyden) under ramming tilpasses grunnforholdene og rammemotstanden slik at mest mulig effektiv nedtrengning av pelen oppnås. Ved stor rammemotstand skal det også tas hensyn til faren for overramming av pelen (dvs. for høye rammespenninger etc.). Om nødvendig benyttes PDA-målinger for å klarlegge dette, kfr. prosess Utover dette skal rammeenergien tilpasses dersom det av andre årsaker synes hensiktsmessig. Slik tilpasning skal foretas i samråd med byggherren. c) Boring av stålrørspeler skal utføres med borutstyr som angitt i den spesielle beskrivelsen. Mot peletoppen skal det under ramming benyttes en slaghette. Slaghetten skal være av stål og tilpasset pelen slik at det oppnås god styring for peletoppen. Øverst i slaghetten skal det under rammingen være innlagt materiale som sikrer en effektiv overføring av rammeenergien. Under ramming skal slagene være sentrert på pelen og falle sammen med pelens lengdeakse. Pelens retning skal kontrolleres under ramming/boring. Dersom en rammet pel har en tendens til å trekke seg, skal det forsøkes å holde imot eller tvinge den tilbake dersom dette ansees mulig og hensiktsmessig. Dette avklares i samråd med byggherren.

194 Statens vegvesen Region vest D1-132 Det skal tas hensyn til pelens oppdrift. Lukkede rørpeler skal under ramming være vannfylte minimum til nivå med ytre vannstand/ grunnvannstand eller minst til 2/3-deler av pelelengden i rigg. Ved sveiseskjøting av rørelementer skal det skilles mellom stålrørspeler med og uten stålet som bærende element i ferdig konstruksjon, kfr. den spesielle beskrivelsen. Kontrollklasser er definert i Tabell Sveiseskjøting skal foretas når ca 1,5 m av underpelen gjenstår over terreng eller arbeidsplattform, for å sikre at skjøten blir rett. Over- og underpelens lengdeakser skal flukte. Ved ev. skjøting av kapp gjelder samme krav og toleranser til elementenes endeflater som angitt i prosess d) Overpelens endeflate avfases slik at det dannes en 45o kile mellom overog underpel. Avstanden mellom over- og underpel skal være slik at sveisefugen blir gjennomgående. Avstanden vil variere etter sveisemetode og utstyr. For utstøpte stålrørspeler skal det ikke monteres inn gjenstander som vil redusere betongtverrsnittet. Følgende toleransekrav gjelder for ferdig nedrammet/meislet eller boret pel: - maksimalt loddavvik er 2,5 % for vertikale peler - kote topp skal ikke avvike mer enn 50 mm fra prosjektert kote - maksimalt tillatt avvik fra prosjektert plassering i horisontalplanet er 100 mm - maksimalt avvik i enhver retning fra teoretisk peleakse er 4 % for skråpeler. - største tillatte vinkelendring i peleskjøt er 1:250, målt langs pelens lengdeakse - minimal krumningsradius er 600 m Toleranser for avvik fra helning og retning regnes langs prosjektert peleakse. Som prosess Enhet: m Nedramming av stålrørspeler c) Omfatter nedramming og ev. skjøting av stålrørspeler. Inntil 300 slag med synk mindre enn eller lik 4 mm/slag inngår i prosessen. Tillegg for slagantall utover 300 slag med synk mindre enn eller lik 4 mm/ slag inngår i prosess Slagantallet regnes samlet over hele pelelengden uavhengig av antall lag med synk mindre enn eller lik 4 mm/ slag. Når det er angitt i den spesielle beskrivelsen rammes pelene til en bestemt dybde og avsluttes uten stoppslagning eller innmeisling. Hver enkelt pel skal kontrollnivelleres umiddelbart etter endt nedramming. Senere skal hver pel i pelegruppen nivelleres før kapping for å avgjøre om etterramming er nødvendig. Dersom kontrollnivellement viser at pelen har hevet seg mer enn 5 cm skal det foretas etterramming, se prosess Dersom det er angitt i den spesielle beskrivelsen eller byggherren anser det påkrevet skal etterramming utføres også ved mindre heving eller av andre årsaker. Arbeidet må innrettes slik at etterramming er mulig. Som prosess Enhet: m K1- B225 Pelearbeider akse 2 og 5 Nedføring av pelerør med ansett under vann Gjelder rammede stålrørspeler for brufundament i akse 2 og akse 5.

195 Statens vegvesen Region vest D K1- B K1- B225 Mengde måles som antall peler fra teoretisk kappenivå til ansettnivå (sjøbunn) under vann. stk 28 Pelearbeider akse 2 og 5 Ramming av stålrørspel i løsmasser Gjelder rammede stålrørspeler for brufundament i akse 2 og akse 5. Ved lav synk og bestemmelse av når kriteriet for hard ramming er tilfredsstilt, benyttes slagserier a 50 slag mellom hver måling av synk. Mengde måles som utført lengde fra ansett (sjøbunn) til og med pelespiss. Enhet: m m Pelearbeider akse 2 og 5 Stoppslagning i løsmasser Omfatter stoppslagning av stålrørspeler i løsmasser med inntil 300 slag i serier à 10 slag. Nivellement av hver enkelt pel både etter endt ramming og før kapping inngår i prosessen. b) Ev. stoppslagning ut over 300 slag inngår i prosess Etter at pelen er rammet til synkning mindre enn eller lik 4 mm pr. slag for de siste 300 slag skal stoppslagning utføres. Stoppslagningen utføres i serier à 10 slag. Synk pr. serie måles. Stoppslagningen utføres inntil synkning pr. serie for det angitte antall serier er brakt under den fastsatte grense (stoppkriteriet). For stoppkriteriet og krav til rammeenergi vises det til den spesielle beskrivelsen. Under stoppslagningen skal pelens synkning hele tiden være avtagende eller konstant. Hvis synkningen under stoppslagningen øker, skal stoppslagningen regnes påbegynt igjen når synkningen på ny avtar og er mindre enn eller lik 4 mm pr. slag for de siste 300 slag. Det skal ikke være noen pause i rammingen eller foretas noen utskiftning av pute eller mellomlegg like før eller under stoppslagningen. Det skal utføres bevegelsesmåling på en representativ slagserie i sluttfasen av stoppslagningen. Det skal videre utføres PDA-målinger dersom dette er angitt i den spesielle beskrivelsen, kfr. prosess Det skal verifiseres at karakteristisk bæreevne er oppnådd etter dynamiske metoder (rammeformel og/eller PDA-målinger). Hver enkelt pel skal kontrollnivelleres umiddelbart etter endt stoppslagning. Senere skal hver pel i pelegruppen nivelleres før kapping for å avgjøre om etterramming er nødvendig. Dersom kontrollnivellement viser at pelen har hevet seg skal det foretas etterramming, se prosess Dersom det er angitt i den spesielle beskrivelsen eller byggherren anser det påkrevet skal etterramming utføres uansett. Arbeidet må innrettes slik at etterramming er mulig. Mengden måles som antall peler. Enhet: stk. Gjelder stålrørspeler i akse 2 og 5. stk 28

196 Statens vegvesen Region vest D Supplerende ramming gjennom harde lag/innmeisling/ stoppslagning Omfatter supplerende ramming utover de 300 slagene som inngår i prosess , og K1- B K1- B K1- B225 Pelearbeider akse 2 og 5 Ramming gjennom harde lag b) c) Omfatter nedramming med synk mindre enn eller lik 4 mm pr. slag utover de 300 slagene som inngår i prosess Det skal benyttes minimum 70 % av netto (effektiv) rammeenergi krevd i prosess Forøvrig som prosess Rammingen skal utføres i serier á 10 slag, alternativt kan rammingen pågå kontinuerlig, men rammemotstanden skal registreres og protokollføres i serier à 10 slag. Mengden måles som antall slagserier à 10 slag. Enhet: stk. stk Pelearbeider akse 2 og 5 Supplerende stoppslagning i løsmasser c) Omfatter supplerende stoppslagning utover de 300 slagene som inngår i prosess Som prosess Mengden måles som antall slagserier à 10 slag. Enhet: stk. stk Pelearbeider akse 2 og 5 Etterramming Omfatter etterramming med inntil 100 slag i serier à 10 slag, kfr. prosess og Nivellement av samtlige peler etter etterramming inngår i prosessen. Prosessen omfatter også alle kostnader for ev. ny eller endret rigg for etterramming. b) c) Eventuell etterramming utover 100 slag inngår i prosess og Etterramming skal utføres med samme loddtype som benyttet under ordinær innmeisling/stoppslagning. Annen loddtype kan kun benyttes etter avtale med byggherren. Etterramming skal utføres med minimum 5 slagserier à 10 slag, med fallhøyde som benyttes i avsluttende fase av stoppslagningen/ innmeislingen under prosess og Etterrammingen skal avsluttes når synkningen pr. serie for de siste to slagserier à 10 slag er lik eller mindre enn det stoppkriteriet (løsmasser) eller det meislingskriteriet (berg) som er fastlagt, kfr. prosess og , og pelen er rammet ned til det nivået pelen hadde etter endt stoppslagning/innmeisling. Synkningen skal være avtagende eller konstant. Dersom dette krav ikke oppfylles, skal ny stoppslagning/innmeisling foretas. Hver enkelt pel skal kontrollnivelleres umiddelbart etter etterrammingen. Dersom ikke annet er avtalt skal dokumentasjon på innmåling leveres byggherren senest ett døgn etter at pelegruppen er ferdig etterrammet. Senere skal hver pel i pelegruppen nivelleres før kapping. Annen gangs etterramming skal utføres dersom byggherren finner det nødvendig. Byggherren kan også avgjøre om omfanget av etterramming kan reduseres dersom resultatene viser at etterramming ikke synes nødvendig. Mengden måles som antall etterrammede peler. Enhet: stk.

197 Statens vegvesen Region vest D1-135 Samtlige peler i akse 2 og 5 skal etterramme. stk Prøving og kontroll Omfatter alle materialer, arbeider og dokumentasjon forbundet med prøving og kontroll som ikke er medtatt i prosessene K1- B225 Pelearbeider akse 2 og 5 Dynamiske kontrollmålinger (PDA-måling etc.) b) Omfatter alle materialer, arbeider og dokumentasjon forbundet med dynamiske kontrollmålinger. Det utføres dynamiske kontrollmålinger på et antall peler som angitt i den spesielle beskrivelsen, blant de første pelene som rammes etter oppstart av pelearbeidene. Hensikten med målingene er primært å etablere sammenhørende datasett for fallhøyde, rammespenninger, elastisk deformasjon etc. for den aktuelle sammenstilling av pelerigg(loddtype)/ peletype /grunnforhold. Entreprenøren har ansvar for å benytte måleresultatene til å gjennomføre den videre pelerammingen på en mest mulig hensiktsmessig måte mht. ovennevnte faktorer og øvrige krav. Generelt må måleprogrammet planlegges og gjennomføres slik at entreprenøren kan nyttiggjøre seg resultatene. Måleprogrammet skal forelegges byggherren. Målingene kan også benyttes som grunnlag for vurdering av bæreevne. c) Dersom det oppstår vesentlige endringer av pelerigg, peletype, grunnforhold eller oppstår andre spesielle behov skal det utføres supplerende dynamiske kontrollmålinger. Dette avgjøres av byggherren på bakgrunn av erfaringene med pelearbeidene. Dynamiske kontrollmålinger utføres generelt som angitt i Peleveiledningen 2005, kap så langt det er relevant. Det skal utføres bevegelsesmålinger på et representativt utvalg av slagseriene under de dynamiske kontrollmålingene, og slik at det lett kan etableres sammenhengende datasett mellom måleresultater og bevegelsesmålingene. Gjennom måleprogrammet skal pelen i den grad det er praktisk mulig følges gjennom nedramming, innmeisling i berg og/eller stoppslagning, med hovedfokus på den avsluttende del av rammingen. Det skal utføres målinger ved ulike trinn i fallhøyde (rammeenergi) slik at sammenhørende datasett kan etableres. Når ikke annet er angitt skal måleresultatene rapporteres i en enkel rapport som minimum skal vise: - identifikasjon av pelen - type rammeutstyr - fallhøyde (rammeenergi) - rammespenninger - elastisk deformasjon - synk - anslått bæreevne - graf over aksiell kraft - tid - graf over hastighet - tid - graf over dynamisk motstand - permanent forskyvning Mengden måles som antall ganger måleprogram gjennomføres. Enhet: stk. Gjelder stålrørspeler i akse 2 og 5. Omfang avtales med byggherre, men minimum 1 stk pr. pelefundament. Ventetid og driftsulemper i forbindelse med gjennomføring av PDAmålinger skal være inkludert i tilbudet.

198 Statens vegvesen Region vest D1-136 b) Det skal utføres PDA-målinger under produksjonramming, etterramming og stoppslaging for hver aktuell permanent pel Kontroll av krumning c) Omfatter alle arbeider med kontroll av krumning i stålrør før utstøping. Det vises til den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som antall kontrollerte peler. Enhet: stk. stk K1- B K1- B K1- B225 Pelearbeider akse 2 og 5 Kontroll av krumning c) Det skal kontrolleres at stålrørene er inntakte, uten innbøyning av rørveggene eller krumming. Kontrollen kan utføres ved at det nedsenkes ei lampe i pelen for inspeksjon og for å få et inntrykk av pelens retthet. Kontrollen utføres sammen med byggherre. stk 28 Pelearbeider akse 2 og 5 Tillegg for inklinometermåling c) Dersom noen av pelene viser seg å være bøyd eller om det er tvil om krummingens størrelse, skal det utføres målinger med inklinometer. Utføres etter avtale med byggherre. stk 2 Pelearbeider akse 2 og 5 Rystelsesmålinger Rystelsesmålinger utført av entreprenør med egnet 3-aksial rystelsesmåler. Målere monteres på eksisterende bru. Endelig plassering bestemmes på stedet. Eventuell flytting av målere skal også være inkludert i prisen. Rystelsene ved gjennomføringen av pelingen skal registrere og dokumenteres K1- B225 Mengde måles som antall rystelsesmålere. Pelearbeider akse 2 og 5 Kontrollmåling eksisterende bru 5 fastmerker/bolter ble montet på den nærmeste pilaren på eksisterende bru ifm. prøvepelingen i januar Det er foretatt en serie med målinger i tiden etter dette. Entreprenøren har ansvar for å vedlikeholde målepunktene og utføre nye innmålinger før pelearbeidene tar til og etter nedramming av hver enkelt pel i akse 2. I tillegg skal de måles inn etter ramming av henholdsvis 7 og 14 peler i akse 5. stk 2 c) Måleresultatene overleveres byggherre umiddelbart etter

199 Statens vegvesen Region vest D K1- B225 hver måling. Pelearbeider akse 2 og 5 Kontrollmåling eksisterende bru Entreprenøren skal etablere 2 supplerende fastmerker/bolter på eksisterende bru. Endelig plassering avtales på stedet. Boltene skal koordinatfestes (x,y,z) før pelearbeidene starter og etter nedramming av hver enkelt pel i akse 2. I tillegg skal de måles inn etter ramming av henholdsvis 7 og 14 peler i akse 5. RS c) Måleresultatene overleveres byggherre umiddelbart etter hver måling Ventetid og driftstid Omfatter uforutsett ventetid som skyldes byggherren. Prosessen omfatter videre driftstid som kommer til anvendelse etter avtale om ekstraarbeider som ikke dekkes av andre prosesser. Mengden måles som medgått tid attestert av byggherren. Enhet: time RS K1- B K1- B225 Pelearbeider akse 2 og 5 Ventetid for rigg for stålrørspeler Omfatter uforutsett ventetid som skyldes byggherren. Stopp av arbeidet som entreprenøren mener betinger ventetid, varsles byggherren omgående. Mengden måles som medgått ventetid som er attestert av byggherren maks. 8 t/dag. Enhet: time Pelearbeider akse 2 og 5 Driftstid for rigg for stålrørspeler time 40 Omfatter alle kostnader for drift av pelerigg med tilhørende mannskap. Prosessen kommer til anvendelse etter avtale ved ekstraarbeider og ved spesielle forhold som ikke dekkes av enhetspriser. Prosessen omfatter alle kostnader for drift av pelerigg med tilhørende mannskap. Mengden måles som utført driftstid attestert av byggherren. Enhet: time time Avsluttende arbeider b) Fullstendig pele- og rammeprotokoll med alle innmålinger for pelene i en pelegruppe skal være overlevert byggherren, og byggherrens samtykke skal foreligge før arbeidene med kapping av peler og armering/utstøpning påbegynnes K1- B225 Pelearbeider akse 2 og 5 Kapping av stålrørspeler Omfatter kapping av stålrørspeler samt ev. levering og montering av pelehode i henhold til den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som antall peler. Enhet: stk.

200 Statens vegvesen Region vest D1-138 Omfatter også kapping ved eventuell stukning av peletopp under ramming. c) Pelekapp over 3m kan benyttes i annen pel. stk K1-C93 Midlertidig understøttelse akse 3 Gjelder kapping av 3 prøvepeler og ekstra pel til angitt nivå. d) Max tillatt avvik fra prosjektert kote: +/- 15mm stk K1- B225 Pelearbeider akse 2 og 5 Plansliping av stålrør Plansliping av stålrør dersom peletopp stukes under ramming og må kappes. stk Armering og utstøping av stålrørspeler b) Pelene i en pelegruppe skal innmåles på nytt etter ferdig armering/ utstøpning, og resultatene føres i peleprotokollen. Byggherrens samtykke skal foreligge før arbeidene med pelehode/fundament påbegynnes K1- B225 Pelearbeider akse 2 og 5 Armering a-e) Armering i stålrørspeler skal tilfredsstille bestemmelsene i prosess Armeringen skal normalt være prefabrikkerte kurver monterte ved heftsveising i kryssningspunktene. Heftsveising utføres i samsvar med betingelsene angitt i prosess 84.3 pkt. c. Som monteringsstenger benyttes eventuelt nøyaktige ringer innenfor hovedarmeringen. Det skal ikke benyttes monteringsstenger utenfor den konstruktive armeringen. Til sikring av armeringsoverdekningen benyttes spesielt egnede armeringsstoler av hardplast for å unngå metallisk kontakt mellom armering og stålrør. Avstanden mellom armeringsstolene bestemmes ut fra armeringskurvenes tyngde, stivhet og pelens helning. Som minimum skal det brukes 4 stk. stoler pr. 2 lengdemeter pel, fordelt rundt pelen. Det vises til Veglaboratoriets Intern Rapport nr eller senere utgaver som erstatter denne. Som prosess Prosessen inkluderer også materialer og arbeider til skjøting av armeringskurvene til hverandre. Enhet: tonn Pelene skal armeres i hele lengden. Armeringen føres opp til kappnivå som vist på tegning: Akse 2: K1-260 Akse 5: K1-270

201 Statens vegvesen Region vest D K1- B225 b) Armeringskvalitet B500NC. tonn 233 Pelearbeider akse 2 og 5 Utstøping Omfatter levering og utstøping av betong, beskyttelse av betongen mot skadelige påvirkninger under transport, mellomlagring, utstøping og herding, samt nødvendige etterarbeider. b) Prosessen inkluderer også forberedelser og kontroll for utstøping, så som lensing, ballastering før lensing, rensing av stålrør for slam, tetthetskontroll etc. Lukkede stålrørspeler skal som hovedregel utstøpes ved tørrstøp. Tillatt vannmengde i pelen ved tørrstøp er maksimalt et volum tilsvarende 10 mm ganger tverrsnittsarealet. Når det er hensiktsmessig kan slike peler utstøpes ved undervannsstøp etter avtale med byggherren. Åpne stålrørspeler utstøpes med metode som angitt i den spesielle beskrivelsen. c) d-e) Betong til tørrstøp skal være i samsvar med prosess 84.4, betongspesifikasjon SV-40, med unntak av at silikadosering tillates øket opp til 8 %. Betong til undervannsstøp, normalbetong og AUV-betong, skal være i samsvar med prosess Ved tørrstøp skal de øverste 3 m av pelen komprimeres med stavvibrator. Det vises til Veglaboratoriets Intern Rapport nr eller senere utgaver som erstatter denne. Bestemmelser vedrørende materialvalg, utførelse og arbeidets omfang i denne gjøres gjeldende dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Når undervannsstøp benyttes utstøpes de 3 nederste meterne av pelen med AUV-betong med neddykket støperør, for så å gå over til UV-betong i resten av pelen. Utføres som angitt i den spesielle beskrivelsen. Som prosess Som prosess Enhet: m³ b) Betong B45, SV K1- B225 c) Pelene utstøpes tørt. Prosedyre for utstøping skal leveres byggherre i god tid før utførelse. m Pelearbeider akse 2 og 5 Armering med T-hode - Ø32 Omfatter levering og montering av forankringsenhet (Thode) og Ø32 kamstål. T-hode i oppstikkende ende. T-hode geometri: sirkulær Armeringslengde 12m. b) Endeforankring med dokumentert bruddstyrke som er høyere enn nominell bruddkapasitet til armeringsstangen, slik at full flytetøynng i armeringen kan oppnås uten brudd i forankringen. Mengde regnes som antall kamstål med T-hode. Enhet: stk stk 672

202 Statens vegvesen Region vest D K1- B111 Byggegrop akse 1 - fase 1 SPUNT- OG AVSTIVNINGSSYSTEMER b-e) Omfatter spunt- og avstivningssystemer i løsmasser. Avstivning av grøfter inngår i Hovedprosess 4. Forankring av spunt inngår i prosess Alle spuntarbeider skal utføres etter NS-EN Generelt skal alle stålarbeider utføres etter NS 3464 og alle betongarbeider etter NS Stålspunt med avstivninger, puter, forbolter etc. skal være i samsvar med kravene i tabell Annen stålkvalitet kan benyttes dersom det er angitt i den spesielle beskrivelsen, eller etter avtale med byggherren. Stålet skal være merket slik at det er sporbart til sertifikatene. Trevirke til spunt eller avstivning skal minst oppfylle kravene til klasse C24 etter NS-EN 338. Prøving av betong og mørtel skal utføres etter NS-EN K1- B111 Det skal gjennomføres sikker jobb analyse (SJA) for alle arbeidsoperasjoner som kan medføre skade på mennesker eller utstyr. Alle myndighetskrav i forbindelse med HMS i prosjektet skal tilfredsstilles. Mengden måles som utført areal spuntvegg. Høyden regnes fra berg eller angitt dybdebegrensning til prosjektert kote ok spunt. Lengden måles langs prosjektert senterlinje av spuntvegg. Enhet: m² Byggegrop akse 1 - fase 1 Andre typer støttevegger Omfatter andre typer støttevegger som ikke inngår i prosess 83.61, 83.62, eller Det vises til den spesielle beskrivelsen. Innvendig avstempling og avstiving av støttevegger tas med under prosess og puter for støttevegger tas med under prosess Som prosess Enhet: m² 83.7 K1- B111 Gjelder alle arbeider med etablering av armert sprøytebetongfront for midlertidig jordnaglingsmur vist på tegning K1-801 og K Byggegrop akse 1 - fase 1 FORANKRINGER OG BOLTER I BERG OG JORD FOR KONSTRUKSJONER Omfatter alle arbeider og kostnader med levering og etablering av komplette og godkjente midlertidige og permanente forankringer i berg og jord, med eller uten forspenning. Omfatter også ev. bolter ved blottlagt berg. Dybler for spunt er omtalt i prosess Nødvendig tetting av jord og berg for å gjennomføre arbeidet på en betryggende måte inngår også i prosessen. Omfatter også utarbeidelse av protokoll for forankringer, samt ev. utarbeidelse av arbeidstegninger og arbeidsbeskrivelse i henhold til den spesielle beskrivelsen. m b-e) Det skal gjennomføres sikker jobb analyse (SJA) for alle arbeidsoperasjoner som kan medføre skade på mennesker eller utstyr. Eksempel på slike operasjoner er boring, injeksjon og oppspenning. Alle forankringsarbeider skal utføres etter NS-EN Generelt skal alle stålarbeider utføres etter NS Prøving av injiseringsmasse og gysemasse skal utføres etter NS-EN 445. For permanente stag skal det tas ut prøver av gysemassen som kommer opp igjen av foringsrøret. Stål til permanente forankringer og bolter skal ha kontrollsertifikat 3.1 etter NS-EN Stålet skal være merket slik at det er sporbart til sertifikatene.

203 Statens vegvesen Region vest D1-141 Spennstål skal tilfredsstille kravene i ISO 6934 Injeksjon av berg og løsmasser skal tilfredsstille kravene i NS-EN Gysemasse for innstøping i forankringssonen og for korrosjonsbeskyttelse skal tilfredsstille kravene i NS-EN 447 (1996) Type forankring skal, om ikke annet er angitt, velges blant anerkjente systemer som kan dokumenteres å være anvendt til tilsvarende arbeider. Det forutsatte forankringssystemet skal angis i den spesielle beskrivelsen. Forankringen skal detaljeres ut fra retningslinjene i spesielle beskrivelse. Planer, tegninger og detaljert beskrivelse av utførelsen skal forelegges byggherren innen en nærmere avtalt tidsfrist K1- B111 Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen skal protokoller leveres byggherren fortløpende og senest 2 dager etter at arbeidene er utført. Det skal føres separate protokoller for boring, vanntapsmåling, injisering av forankringssonen, montering og faststøping, samt oppspenning. Det skal også føres protokoll for injisering av fri stanglengde, korrosjonsbeskyttelse og tetting der dette er aktuelt. Mengden måles som antall forankringer av hver dimensjon og lengde. Enhet: stk. Byggegrop akse 1 - fase 1 Forankringer i løsmasser Omfatter alle arbeider og kostnader med levering og etablering av komplette og godkjente midlertidige og permanente forankringer i løsmasser, med eller uten forspenning. Mengden måles som antall forankringer av hver dimensjon og lengde. Enhet: stk. Gjelder alle arbeider i forbindelse med leveranse og etablering av forankringer i løsmasser for jordnaglingsmur K1- B111 Byggegrop akse 1 - fase 1 Protokoll for forankringer i løsmasser a- Det vises til den spesielle beskrivelsen. Enhet: RS Levering av midlertidige stangstag med forankring i løsmasser RS Omfatter levering av komplett midlertidig forankring, inkl. ankerhode og underlagsplate, eller annen forankring i dagen. Mengden måles som antall forankringsstag av hver dimensjon og lengde. Enhet: stk K1- B111 Byggegrop akse 1 - fase 1 Levering av stangstål for midlertidige forankringer i løsmasser c) Omfatter stangstål for stagdimensjoner og lengder som angitt i den spesielle beskrivelsen. Forankringssystemet i løsmasser, f.eks. injeksjon i løsmasser eller ekspansjonslegemer som angitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som løpemeter stag med angitt kapasitet, fra bunn forankringssone til forankring i dagen. Enhet: m

204 Statens vegvesen Region vest D K1- B K1- B111 Stang inkludert krone og ankerhode, i samsvar med tegning K1-801 og k1-802 m 750 Byggegrop akse 1 - fase 1 Montering og forankring i løsmasser av midlertidige stangstag b-c) Omfatter komplett montering av løsmasseforankring, inkl. trekking av ev. foringsrør. Krav til materialer og utførelse som angitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som antall forankringer av stagdimensjoner og lengder som angitt i den spesielle beskrivelsen. Enhet: stk. Omfatter boring og gysing av jordanker stk 71 Byggegrop akse 1 - fase 1 Oppspenning av midlertidige løsmasseforankringer med stangstag Omfatter oppspenning til angitt prøvebelastning for godkjenningsprøving, inklusive låsing av spennkraften ved angitt last, senere justering av spennkraften og bortkapping av overflødig spennstål. b) c) Gjennomføring av egnethetsprøving er angitt i prosess Det er entreprenørens ansvar at gysemørtelen har oppnådd en fasthet på min. B30 før prøvetrekking/oppspenning av stagene utføres. Godkjenningsprøving skal gjennomføres iht. prøvingsmetode 3 gitt i NS- EN 1537 (trinnvis oppspenning uten avlasting mellom hvert trinn). e) Ved flere stenger i staget skal alle stenger oppspennes samtidig. Ved den trinnvise oppspenningen skal både den absolutte og relative deformasjon i staget avleses for hvert lasttrinn. Dette utføres ved at den relative deformasjonen mellom jekken og staget registreres samtidig som deformasjonene av staget registreres fra en fast standplass. Før oppspenningen foretas skal utstyret (jekk og manometer) kalibreres og dokumentasjon oversendes byggherren. Samtlige stag skal spennes opp etter prosedyren under: - Nullstilling for måling av forlengelse defineres som stilling ved 0,1xP (P = prøvelast) eller minst 10 kn. - Staget spennes opp trinnvis med avlesninger ved minst følgende laster: 0,1P - 0,25P - 0,5P - 0,75P og 1,0P. Lasten på hvert trinn skal bli stående til bevegelsen er mindre enn 1 mm over en periode på 2 minutter. Ved prøvelasten P skal forskyvningen som følge av kryp måles mellom det tredje og femtende minutt. Maksimalt tillatt kryp skal være iht. NS-EN 1537, kap. E Staget avspennes ned til 0,1P og det utføres ny utgangsmåling. - Fra 0.1 P spennes staget direkte opp og låses på forspenningslasten. Stagenes bevegelsene skal ha stabilisert seg i løpet av observasjonstiden. Videre skal målt elastisk forlengelse samsvare med den beregnede innenfor +10 % / -20 %. Ved stag med fri lengde over 20 m skal maksimalt avvik for elastisk forlengelse tilsvare +2 m / -4 m fri stanglengde. Mengden måles som antall forankringer med dimensjoner som angitt i den spesielle beskrivelsen. Enhet: stk. stk 71

205 Statens vegvesen Region vest D K1- B111 Byggegrop akse 1 - fase 1 Egnethetsprøving for løsmasseforankringer c) Omfatter oppspenning med lange observasjonstider iht. prosedyrer gitt i NS-EN Oppspenningsprosedyre velges bl.a. på grunnlag av type løsmasser, og angis i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som antall oppspenninger av forankringer med dimensjoner som angitt i den spesielle beskrivelsen. Enhet: stk. Arbeid i samsvar med Tegning K K1- B111 Mengde etter antall prøvebelastede og oppspente stag stk 71 Byggegrop akse 1 - fase 1 Etterarbeider for forankringer Omfatter etterarbeider for forankringer som angitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som antall forankringer. Enhet: stk. Omfatter fjerning og alle etterarbeider for forankringssystem for midlertidig jordnaglingsmur. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS. RS K1- B225 Pelearbeider akse 2 og 5 Åpen stålrørspel akse 3 a-e) Omfatter stålrørspel (P05) for midlertidig understøttelse i akse 3, som supplement til 3 allerede rammede prøvepeler (P01, P03 og P04). Utførelse som spesifisert for lukkede peler i prosess 83.2 med underliggende prosesser og SB så langt det passer. Tilleggsarbeidene er beskrevet i prosess , og (mengdereguleres). Pelen antas rammet til 30-45m dybde under sjøbunn. I denne prosessen angis eventuelt tilleggskostnader utover de som inngår i de ordinære mengderegulerte prosessene og i prosessene for tilleggsarbeid. Enhet: Antall peler: stk stk 1

206 Statens vegvesen Region vest D K1- B225 Pelearbeider akse 2 og 5 Åpne stålrørspeler akse 2 a-e) Posten kommer til anvendelse dersom byggherren får betenkligheter med stabiliteten av eksisterende bru under ramming av lukkede peler i akse K1- B225 Utførelse som spesifisert for lukkede peler i prosess 83.2 med underliggende prosesser og SB så langt dette passer, men uten pelespiss. I tillegg skal pelene tømmes innvendig for løsmasse ned til 20 m under sjøbunnen. Deretter støpes det en 3,0 m lang betongpropp nederst i pelen slik at resterende del av pelen kan armeres og utstøpes tørt. Tilleggsarbeidene er beskrevet i prosess , og I denne prosessen angis eventuelt tilleggskostnader utover de som inngår i de ordinære mengderegulerte prosessene og i prosessene for tilleggsarbeid. Enhet: Antall peler: stk Pelearbeider akse 2 og 5 Åpne stålrørspeler Posten kommer til anvendelse dersom byggherren finner at eksisterende bru påføres uakseptable forskyvninger under ramming av lukkede peler i akse 2. Pelene rammes som åpne peler på motsatt side av eksisterende bru i forhold til akse 2. b-e) Utførelse som spesifisert for lukkede peler i prosess 83.2 med underliggende prosesser og SB så langt dette passer i forhold til spesifikasjonene under. Oppstillingen regnes som en gruppe i forhold til prosess , og (mengdereguleres). Pelene rammes til 30-40m unnder sjøbunnen, uten stoppslagning, etterramming eller PDA. Kontroll etter prosess til utføres for hver 10m peledybde i sjøbunnen og ved avsluttet peling. Etter at pelene er godkjent av byggherre kappes de i nivå med sjøbunnen. I denne prosessen angis kostnader for kontroll, kapping og eventuelle tilleggskostnader utover det som inngår i de ordinære mengderegulerte prosessene. Enhet: antall peler: stk stk 1 stk 1

207 Statens vegvesen Region vest D K1- B225 Pelearbeider akse 2 og 5 Etterramming prøvepeler. Omfatter oppstilling og etterramming inklusiv PDA-måling av 2 tidligere nedrammede stålrørspeler/prøvepeler (P01 og P03). Dimensjon 1 stk Ø1016x18mm og 1 stk Ø1016x20 mm. Pelehatter må fjernes før etterramming K1- B K1- B225 b-e) Etterramming i henhold til prosess Enhet: RS Pelearbeider akse 2 og 5 Kapping og fjerning av prøvepeler Omfatter alle arbeider og kostnader med kapping og fjerning av de 3 tidligere prøvepelene(p01, P03 og P04), samt supplerende understøttelsespel i akse 3 (P05). Kappenivå ved sjøbunn. Se også element C93. Pelearbeider akse 2 og 5 Betongpropp ved ramming av åpne pelerør Omfatter alle materialer, arbeider og kostnader ved støp av 3,0m lang betongpropp med AUV betong som angitt i prosess b-e) Forøvrig omfang som prosess med underliggende prosesser og SB. RS RS K1- B225 Enhet: stk stk 1 Pelearbeider akse 2 og 5 Innvendig fortanning pelerør ved ramming av åpne rør Omfatter alle materialer, arbeider og kostnader ved etablering av innvendig fortanning i pelerør ved nedre pelerørskjøt (betongpropp) og i nærmeste pelerørskjøt over denne. b-c) Fortanning i hver pelerørskjøt utføres med 2 stk ringer med tykkelse 20 mm. Utvendig diameter=innvendig diameter pelerør. Hulldiameter Ø=1000 mm. 1 ring sveises innvendig nedenfor pelrørskjøten og 1 ring sveises ovenfor. Avstand 250 mm fra pelerørskjøt. Helsveises ensidig med a=6 mm. Stålkvalitet S355J2. Sveiseklasse 3, bærende element.

208 Statens vegvesen Region vest D1-146 Forøvrig omfang som prosess 85 med underliggende prosesser. Utføres i samråd med byggherre. Enhet: antall peler stk 1 84 K1- C111 Landkar akse 1 - fase 1 BETONG a-c) Omfatter alle materialer og arbeider ved utførelse av konstruksjonsdeler av betong. I den grad prosessene er dekkende, kan de også benyttes for konstruksjonsdeler av andre materialer. For arbeidene gjelder generelt Norsk Standard for betongarbeider, dvs. NS 3473, NS 3465 (NS-EN når denne har erstattet NS 3465) og NS-EN med Nasjonalt tillegg samt standarder og publikasjoner referert til i disse i den utstrekning det ikke er angitt avvikende bestemmelser i de etterfølgende prosessene. d) Arbeidet utføres i samsvar med reglene som gjelder i den kontrollklassen som er spesifisert i henhold til NS Arbeidene skal utføres innen de geometriske toleranser som er knyttet til byggverkets sikkerhet og bestandighet, og dessuten innenfor de geometriske toleranser som er knyttet til byggverkets bruksegenskaper og utseende. De tillatte avvik skal dekke tilfeldige variasjoner ved utførelsen og skal ikke utnyttes systematisk. Uavhengig av toleranser skal det legges vekt på at byggverket gir et tiltalende estetisk inntrykk. Det er således viktig at synlige deler som f.eks. overbygningen har en jevn linjeføring uten knekk og svanker, og at søyler står i lodd. Synlige betongoverflater skal være ensartede uten markerte hull, grater, knaster eller utstående spiker og de skal være uten skjemmende skjolder og fargenyanser forårsaket av f.eks. opphold i støpingen, ujevn påføring av forskalingsolje eller herdemembran, mangelfull isolasjon mot kulde etc. Misfarging fra rustvann og ujevn kalkutfelling ved eksponering for regnvær kort tid etter forskalingsriv skal søkes unngått. Gjeldende geometriske toleranser er angitt i tabell Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen gjelder i tillegg Toleranseklasse 1 angitt i NS 3465 pkt Fig. 1 og pkt Fig. 2 og Vedlegg F, Fig. F1.d og e, F.3 a, b og d, F4.b og F5. Overflatetoleransene angir tillatte lokale avvik på en overflate i forhold til en basislinje eller en basisflate. Ved måling anvendes rettholt med knaster av lik høyde i hver ende og målekile. De angitte maksimale overflateavvik er å forstå som maksimalt tillatt avvik fra referanselinjen mellom rettholtens fotpunkter. Rettholten kan legges i vilkårlig retning, men det skal tas hensyn til ev. tilsiktet krumning av overflaten ved målingen. Ved overgang mellom konstruksjonsdeler (f.eks. fra fundament til søyle) må skjøtarmeringen plasseres slik at toleransekravene for begge konstruksjonsdelene overholdes. De geometriske toleransene inkluderer ikke elastiske deformasjoner eller effekter av svinn og kryp hos den permanente konstruksjonen. Hvor det nedenfor er angitt geometriske toleranser både som absolutt og relativt krav (mm og %), gjelder det strengeste av de to kravene. Overflatekravene gjøres ikke gjeldende for grove, ikke synlige konstruksjonsdeler som f.eks. store massivfundamenter under vann eller under terreng. Mht. krav til sammensatt byggtoleranse for store fundamenter på dypt vann, vises det til den spesielle beskrivelsen. Sammensatt byggtoleranse angir de yttergrenser på byggeplassen som et punkt, en linje eller en overflate skal befinne seg innenfor. Dette innebærer at hvert enkelt avvik, f.eks. utsettingsavvik, dimensjonsavvik, monteringsavvik etc. skal holde seg innenfor det angitte tillatte avvik, og at disse ikke får addere seg slik at det sammensatte avviket blir større enn

209 Statens vegvesen Region vest D1-147 tillatt. For karakteristiske linjer i byggverkets lengderetning og for overkant ferdig brudekke skal i tillegg avviket fra riktig høydeforskjell mellom to vilkårlige punkter i avstand mindre enn 20 meter, ikke overstige verdiene i tabell Hvor konstruksjonstypen krever strengere geometriske toleranser (f.eks. til sammensatt byggtoleranse for prefabrikkerte elementer), er det entreprenørens ansvar å skjerpe nøyaktigheten slik at de ulike konstruksjonsdelene passer sammen. Toleranseklasse for de enkelte konstruksjonsdeler er gitt i tabell Hvis ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen, skal nøyaktighetsklasse B være gjeldende. Toleranser for betongslitelag er angitt i prosess , toleranser for asfaltslitelag i prosess e) Dersom overflatekravet ikke er oppfylt, skal overflaten utbedres vederlagsfritt av entreprenøren på en måte som aksepteres av byggherren. Før arbeidene starter skal entreprenøren utarbeide en mal/disposisjon for intern systematisk kontroll som han skal gjennomføre og dokumentere iht. NS Malen utfylles med konkrete kontrollplaner og sjekklister tilpasset arbeidenes art, størrelse og kontrollklasse etter hvert som de enkelte fasene i arbeidet forberedes. Malen og de detaljerte kontrollplanene skal forelegges byggherren til uttalelse.

210 Statens vegvesen Region vest D1-148 Dokumentasjon av så vel entreprenørens interne systematiske kontroll som betongleverandørens samsvarskontroll skal sammenstilles og oversendes byggherren månedlig dersom ikke annet avtales. Byggherren har rett til å foreta kontroll og prøving i tillegg for egen regning, og vil stå for den uavhengige kontrollen i kontrollklasse Utvidet Kontroll. Prøver av betongens trykkfasthet utført som en del av den uavhengige kontrollen vurderes etter reglene for identitetsprøving i NS-EN c) Utførelsesklasse 3 i henhold til NS-EN K1- C K1-C16 84 K1-D1 Landkar akse 1 - fase 2 c) Utførelsesklasse 3 i henhold til NS-EN Landkar akse 6 c) Utførelsesklasse 3 i henhold til NS-EN Brudekke Underliggende prosesser omfatter også alle tilleggsarbeider tilknyttet utstøpingsrekkefølge som angitt på tegning K1-134, K1-332, K1-333, K1-462, K1-463 og K c) Utførelsesklasse 3 i henhold til NS-EN K2-F71 84 K2-F K1- C111 Rundkjøring c) Utførelsesklasse 3 i henhold til NS-EN Støttemur c) Utførelsesklasse 3 i henhold til NS-EN Landkar akse 1 - fase 1 STILLAS, PROVISORISKE AVSTIVNINGER OG OVERBYGG Omfatter alle materialer og arbeider forbundet med oppsetting, ev. vedlikehold og fjerning av spesielle stillas og avstivinger som har bærende eller støttende virkning for vertikal- og/eller horisontallast på byggverket eller deler av byggverket i byggetida, inklusive deres fundamenter. Omfatter også de drifts- og flyttekostnader som ikke er med i forskalingsprosessene samt provisoriske overbygg. Med unntak av gangbane på begge sider av brudekket, kfr. prosess og , inngår nødvendige arbeids- og adkomststillas ikke i denne prosessen. Disse skal være inkludert i prisen for vedkommende arbeid, eventuelt i riggprosessene.

211 Statens vegvesen Region vest D1-149 Provisoriske veger og bruer dekkes av hovedprosess 1. Entreprenøren har ansvaret for prosjektering av stillas/avstivinger og deres fundamenter. Laster som forutsettes påført de permanente konstruksjonsdelene skal beregnes, og tillates påført bare i den grad konstruksjonsdelene har den nødvendige kapasitet. Planene skal forelegges byggherren til uttalelse i god tid før utførelse. Dersom byggemetoden fører til ekstra belastninger eller behov for avstiving, tilleggsarmering eller dimensjonsøkning, skal byggherrens samtykke innhentes i god tid og alle ekstra kostnader som følge av byggemetoden regnes inkludert i denne prosessen. c) Stillas og avstivinger skal bli stående og oppta krefter og hindre deformasjoner inntil konstruksjonen/konstruksjonsdelen selv kan oppta disse belastningene uten å få skader. Vedr. stabilitet for konstruksjonen og spesielle konstruksjonsdeler i byggetilstanden vises det til den spesielle beskrivelsen og/eller kontraktsbestemmelsene. Stillas og avstivinger skal prosjekteres og utføres i samsvar med gjeldende Norsk Standard for de materialer som benyttes, samt etter regler fra Statens Arbeidstilsyn. Stillas og avstivinger skal planlegges for de laster de blir utsatt for (egenlast, nyttelast, naturlast, korttidslast, betongtrykk osv.), og med så stor stivhet i alle retninger at de angitte geometriske toleransene for ferdig konstruksjon oppfylles. Stillas skal kunne justeres. Stillas og konstruksjon for høydejustering skal være slik konstruert at den statiske virkemåten klart fremgår, og slik at deformasjonene kan beregnes. Stillas og avstivinger skal kunne frigjøres fra konstruksjonen langsomt, uten støt eller slag. Deformasjoner i reis/understøttelse og setninger for stillasfundamenter ved belastning skal måles og sammenlignes med beregnede/forutsatte verdier. Resultater med vurdering meddeles byggherren. d) Det skal tas hensyn til setninger, nedbøyninger osv., slik at toleransekravene for ferdig betongkonstruksjon, kfr. prosess 84, overholdes. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS RS 84.1 K1- C K1-C K1-C K1-C K2-F71 Landkar akse 1 - fase 2 Landkar akse 6 Pelehode akse 2 Pelehode akse 5 Rundkjøring Forutsatt vekt av stillas og forskaling ved beregning av overhøyder samt lastvirkning i byggefasen er 100kg/m² bruplate. Hvis forskaling som benyttes avviker mer enn 50% fra dette, skal forskalingsvekt meldes til byggherren i så god tid at dimensjoner og overhøyder eventuelt kan justeres. RS RS RS RS

212 Statens vegvesen Region vest D K2-F71 Rundkjøring Fundamentering av stillas Omfatter alle materialer og arbeider forbundet med fundamentering av stillas. Omfatter også fjerning av fundamenteringen, om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. c) Benyttes i tilknytning til prosess , men ikke til prosess Fundamenteringen skal dimensjoneres og utføres ut fra forutsatte laster og virkelige grunnforhold, og i samsvar med eventuelle retningslinjer/ opplysninger gitt i den spesielle beskrivelsen. Det vises spesielt til faren for setninger pga. mangelfull komprimering, utvasking av materialer under stillasfundament, telehiv og tining av frosne løsmasser og gjennomlokking av rør eller andre konstruksjoner i grunnen. Stillasfundamentet skal inspiseres og kontrolleres før det belastes Bærende stillas reist direkte fra bakken c) Omfatter stillasoppbygg reist fra fundament på bakken opp til forskaling for konstruksjonselementer. Om entreprenøren ønsker å benytte frittbærende stillas, må byggherrens samtykke til dette innhentes i god tid før utførelsen av hensyn til ev. behov for omprosjektering, beregning av overhøyder etc. RS K2-F71 Rundkjøring Bærende stillas reist direkte fra bakken for bruoverbygning Omfatter stillasoppbygg reist fra fundament på bakken opp til forskaling for overbygning, inklusiv eventuelle gjennomkjøringsåpninger med spennvidde inntil 6,0 m. For stillas hvor det kreves gjennomkjøringsåpninger med spennvidde over 6,0 m, benyttes prosess Stillaset skal ha så stor bredde at det kan anordnes gangbane som det kan arbeides fra på begge sider av brudekket. Gangbanen skal regnes inkludert i prosessen Frittbærende stillas RS Frittbærende stillas for bruoverbygning Omfatter faste og flyttbare frittbærende stillas ekskl. forskaling for bruoverbygning. Stillas med mellomstøtte regnes som frittbærende når de respektive spenn overstiger 6,0 m. Stillaset skal ha så stor bredde at det kan anordnes gangbane som det kan arbeides fra på begge sider av brudekket. Gangbanen skal regnes inkludert i prosessen. c) Frittbærende stillas skal være dimensjonert for vekten av hele tverrsnittet i overbygningen, dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Med hensyn til krav til fri høyde og bredde samt eventuelle krav til tillatt deformasjon under belastning henvises det til den spesielle beskrivelsen. Krav til fri høyde skal tilfredsstilles også ved full belastning. Byggherrens samtykke til bruk av mellomstøtter må innhentes i god tid. Mengden måles som flate som stillaset skal bære, beregnet som bt x L, hvor bt = overbygningens totale bredde L = overbygningens totale lengde, målt som lengde av bruplate for ferdig bru langs bruas senterlinje. Enhet: m²

213 Statens vegvesen Region vest D K1-D1 Brudekke Frittbærende stillas for bruoverbygning Gjelder stillas som understøtte av forskaling for bruplate med kantbjelker K1-D1 Forutsatt vekt av stillas og forskaling ved beregning av overhøyder samt lastvirkning i byggefasen er 50kg per m² bruplate. Hvis forskaling som benyttes avviker mer enn 50% fra dette, skal forskalingsvekt meldes til byggherren i så god tid at dimensjoner og overhøyder eventuelt kan justeres før produksjon av konstruksjonselementer. Dokumentasjon for planlagt stillas oversendes byggherren i god tid før oppstart. c) Stillas skal føre last fra forskaling og bruplatestøp til stålbjelkene og utføres slik at bjelkene får "sin naturlige andel" av lasten, videre skal lasten føres sentrisk inn på bjelkene. Mengden angis som Rund Sum. Enhet: RS. Brudekke Avstiving av byggverket i byggetida Omfatter midlertidig avstiving av byggverket inntil sammenkoplingen til stabil konstruksjon er utført. Det vises til den spesielle beskrivelsen. RS c) Eventuell fundamentering av avstiving samt senere fjerning av denne er inkludert i prosessen. Avstivingen kan utføres ved gjenstående stillas, avstaging, forankring, tilleggsarmering eller dimensjonsøkning etter samtykke fra byggherren. Om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, angis kostnaden som rund sum. Enhet: RS Gjelder all midlertidig avstiving ila byggetida som entreprenør vurderer nødvendig for å utføre sine arbeider på en forsvarlig måte og iht beskrivelsens krav forøvrig. Dokumentasjon over avstiving oversendes byggherre i god tid før arbeider med byggverket igangsettes Provisoriske overbygg (telting) RS

214 Statens vegvesen Region vest D1-152 b-c) Omfatter alle kostnader ved provisorisk overbygg (telt) på steder angitt i den spesielle beskrivelsen, for å bedre arbeidsforholdene og beskytte mot ugunstige værforhold. Eventuelle forsterkninger av reis/understøttelse som måtte være nødvendige skal være inkludert i prosessen. Ved bruk av fritt frambygg vogner er provisorisk overbygg inkludert i prosess Overbyggets konstruksjon og styrke er entreprenørens ansvar. Overbygget skal være tilrigget og i funksjon uansett værforhold når arbeidene tar til. Overbygget skal ha tette vegger og tak og være tilpasset driftsopplegget f.eks. mht. luker og åpninger for materialtransport, støping etc. Vann skal dreneres bort fra overbyggets yttervegger. Mht. størrelse av overbygget vises det til den spesielle beskrivelsen K1-D1 Brudekke Anskaffelse av provisorisk overbygg Omfatter alle kostnader ved anskaffelse og lagring på byggeplass av rigg for provisorisk overbygg (telting). Gjelder overbygg ved dekkestøp som entreprenøren finner nødvendig for å oppnå beskrevet kvalitet på betongarbeidene. c) Dersom entreprenøren utfører støpearbeidet og "herdningsarbeider" uten bruk av provisorisk overbygg forutsettes det at framdrift tilpasses værforhold. RS K2-F71 Rundkjøring Gjelder overbygg ved dekkestøp som entreprenøren finner nødvendig for å oppnå beskrevet kvalitet på betongarbeidene. c) Dersom entreprenøren utfører støpearbeidet og "herdningsarbeider" uten bruk av provisorisk overbygg forutsettes det at framdrift tilpasses værforhold Montasje og drift av provisorisk overbygg Omfatter alle kostnader ved montasje, drift, flytting, ev. vedlikehold og nedrigging av provisorisk overbygg. Mengden måles som utført areal som overbygges. Enhet: m² RS K1-D1 Brudekke Montasje og drift av provisorisk overbygg Gjelder overbygg ved dekkestøp som entreprenøren finner nødvendig for å oppnå beskrevet kvalitet på betongarbeidene. c) Dersom entreprenøren utfører støpearbeidet og "herdningsarbeider" uten bruk av provisorisk overbygg forutsettes det at framdrift tilpasses værforhold.

215 Statens vegvesen Region vest D1-153 Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS K2-F71 Rundkjøring Gjelder overbygg ved dekkestøp som entreprenøren finner nødvendig for å oppnå beskrevet kvalitet på betongarbeidene. c) Dersom entreprenøren utfører støpearbeidet og "herdningsarbeider" uten bruk av provisorisk overbygg forutsettes det at framdrift tilpasses værforhold. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS 84.2 K1- C111 Landkar akse 1 - fase 1 FORSKALING Omfatter levering, oppsetting og riving av forskaling med nødvendige understøttelser, avstivinger og avstøttinger, avsteng, utsparinger, avfasninger, behandling av staghull etc. Omfatter komplett forskaling med den geometri som er vist på tegningene. Med hensyn til fordelingen av omfang mellom delprosessene under 84.2 gjelder følgende: - Delprosessene under samt omfatter det totale forskalingsarealet, med unntak av arealene som inngår i delprosessene , , , , , og Ekstra ulemper og arbeider utover selve forskalingsarealet ved de konstruksjonsdetaljene og de utførelsesdetaljene som det er angitt egne delprosesser for under og inngår i de nevnte delprosessene og Ulemper og arbeider ved alle andre detaljer vist på tegningene, men som det ikke er angitt tilleggsprosess for under eller 84.27, regnes inkludert i delprosessene samt og deres underliggende delprosesser. Stillaser, avstivinger og understøttelser som er nødvendige for å utføre forskalings-, armerings- og støpearbeidene, men som ikke er dekket av egne prosesser under 84.1 skal regnes inkludert i forskalingsprosessene. Avstiving av herdnede konstruksjonsdeler fram til sammenkobling/stabil konstruksjon inngår i prosess Dersom byggherren tillater entreprenøren å benytte støpeskjøter utover det som er beskrevet/vist i planene, skal alle kostnader ved disse regnes å være inkludert i de øvrige forskalingsprisene. b) c) Glideforskaling skal ikke benyttes uten at dette er forutsatt i produksjonsunderlaget eller blir akseptert av byggherren. Glidestøp skal planlegges, utføres og kontrolleres som beskrevet i Norsk Betongforenings Publikasjon nr. 25. Metallforskaling og forskaling av annet godt varmeledende de materiale skal i den kalde årstiden være varmeisolert minst tilsvarende 15 mm finér. Med hensyn til restriksjoner på gjenbruk av forskalingsmaterialer henvises til den spesielle beskrivelsen. Forskalingen skal utføres med nødvendig overhøyde. Det skal tas hensyn til ujevn setning eller forskyvning som følge av støpeskjøtenes plassering og deformasjoner i stillasene, inkl. deres fundamenter.

216 Statens vegvesen Region vest D1-154 Når forskalingen til spennbetongkonstruksjoner ikke kan rives før oppspenning, skal forskalingen utføres slik at den ikke hindrer de formendringer som det forutsettes at betongen får under oppspenning. Alle utstående hjørner avfases med ca 20 mm trekantlekt, hvis ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Ved støpeskjøter i synlige flater skal støpefugen så vidt mulig legges parallelt med skjøtene i forskalingshuden. Ved horisontale støpeskjøter skal det legges en lekt inntil forskalingen. Før ny støping begynner, tas lekten bort, slik at det som måtte bli synlig av støpeskjøten kun blir en rett strek på betongoverflaten. Ved alle støpeskjøter skal forskalingen utformes slik at sementslam og mørtel ikke siver inn på den seksjonen som allerede er støpt. Forskalingsstag plasseres nær inntil støpeskjøten og trekkes godt til slik at støpetrykket ikke fører til lekkasjer. Rengjøring Før støping skal forskaling og støpeskjøter være fri for smuss, rester av jernbindertråd og andre fremmedlegemer. I nødvendig grad skal det lages luker i lavpunkter for fjerning av forurensningene. Avstiving av forskaling Innbyrdes avstiving av forskalingsvegger foretas med stag ført gjennom gråfargede rør av plast eller betong. For synlige overflater skal stag o.l. plasseres i et regelmessig mønster. Stagene med konuser skal fjernes når forskalingen rives. Dersom ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen, skal staghull som ligger i sprutsonen fra vegbane, i konstruksjoner i maritimt klima eller i konstruksjonsdel mindre enn 5 m fra terrengoverflaten plugges igjen med grå, sol- og værbestandige plastplugger fra utsiden. Synlige landkar- og støttemurvegger etc. plugges dessuten igjen med vanntette plugger på jordsiden. Øvrige staghull kan bli stående åpne. Det må innhentes spesiell tillatelse fra byggherren til bruk av forskalingsstag som kappes eller skrus av innenfor den ferdige overflate, og hvor hullene gjenpusses med mørtel. Båndjern tillates ikke benyttet i permanente konstruksjoner. For konstruksjonsdeler som er forutsatt å være tette mot ensidig vanntrykk (f.eks. senkekasser), skal det benyttes stag med vanntetting. Trematerialer tillates ikke brukt til innbyrdes avstiving (avstandsholdere) mellom forskalingsvegger. Trematerialer tillates ikke innstøpt i betong. Om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen skal alle staghull i brudekker støpes igjen. Etter fjerning av foringsrøret gjenstøpes hullet i full lengde. I overdekningssonen ok dekke benyttes epoksylim, før liming av fersk betong/mørtel til herdnet betong. Riving av forskaling Entreprenøren skal på grunnlag av trykkfasthetsprøvning, temperaturmålinger eller på annen måte forvisse seg om at betongen har oppnådd tilstrekkelig trykkfasthet og stivhet før forskalingen løsnes. De ugunstigste steder i konstruksjonen legges til grunn for vurderingen. For beskyttelse mot eksponering ved at forskalingsrivingen utsettes, vises det til prosess All forskaling skal rives dersom ikke annet er avtalt. Mengden måles som prosjektert areal berøringsflate med betong. Ved profilert eller mønstret betongoverflate regnes arealet av berøringsflatens projiserte flate. Fratrekk i flatemålet gjøres ikke for åpninger mindre enn 0,5 m². Enhet: m²

217 Statens vegvesen Region vest D1-155 Underliggende prosesser omfatter også tillegg for forskaling av spesielle konstruksjonsdeler som ellers ville vært beskrevet med prosess Herunder, men ikke begrenset til vouter, konsoller, slisser, bjelker, tverrbærere, pilastre, sidekant, fortauskant, dryppneser, avfasing av kantbjelker og vanger etc. der disse ikke er beskrevet spesifikt K1- C K1-C K1-C K1-C25 Landkar akse 1 - fase 2 Underliggende prosesser omfatter også tillegg for forskaling av spesielle konstruksjonsdeler som ellers ville vært beskrevet med prosess Herunder, men ikke begrenset til vouter, konsoller, slisser, bjelker, tverrbærere, pilastre, sidekant, fortauskant, dryppneser, avfasing av kantbjelker og vanger etc. der disse ikke er beskrevet spesifikt. Landkar akse 6 Underliggende prosesser omfatter også tillegg for forskaling av spesielle konstruksjonsdeler som ellers ville vært beskrevet med prosess Herunder, men ikke begrenset til vouter, konsoller, slisser, bjelker, tverrbærere, pilastre, sidekant, fortauskant, dryppneser, avfasing av kantbjelker og vanger etc. der disse ikke er beskrevet spesifikt. Pelehode akse 2 Underliggende prosesser omfatter også tillegg for forskaling av spesielle konstruksjonsdetaljer som ellers ville vært beskrevet med prosess 84.26, som tilpasninger til spunt/tettekasse, tillegg for vouter, konsoller, slisser, bjelker, tverrbærere, pilastre, sidekant, fortauskant, dryppneser, avfasing av kantbjelker og vanger etc. Pelehode akse 5 Underliggende prosesser omfatter også tillegg for forskaling av spesielle konstruksjonsdetaljer som ellers ville vært beskrevet med prosess 84.26, som tilpasninger til spunt/tettekasse, tillegg for vouter, konsoller, slisser, bjelker, tverrbærere, pilastre, sidekant, fortauskant, dryppneser, avfasing av kantbjelker og vanger etc.

218 Statens vegvesen Region vest D K1-D K2-F K2-F72 Brudekke Underliggende prosesser omfatter også tillegg for forskaling av spesielle konstruksjonsdeler som ellers ville vært beskrevet med prosess Herunder, men ikke begrenset til vouter, konsoller, slisser, bjelker, tverrbærere, pilastre, sidekant, fortauskant, dryppneser, avfasing av kantbjelker og vanger etc. der disse ikke er beskrevet spesifikt. Rundkjøring Underliggende prosesser omfatter også tillegg for forskaling av spesielle konstruksjonsdeler som ellers ville vært beskrevet med prosess Herunder, men ikke begrenset til vouter, konsoller, slisser, bjelker, tverrbærere, pilastre, sidekant, fortauskant, dryppneser, avfasing av kantbjelker og vanger etc. der disse ikke er beskrevet spesifikt. Støttemur Underliggende prosesser omfatter også tillegg for forskaling av spesielle konstruksjonsdeler som ellers ville vært beskrevet med prosess Herunder, men ikke begrenset til vouter, konsoller, slisser, bjelker, tverrbærere, pilastre, sidekant, fortauskant, dryppneser, avfasing av kantbjelker og vanger etc. der disse ikke er beskrevet spesifikt Plan forskaling over vann Omfatter plan forskaling og forskaling sammensatt av plane elementer, samt buet forskaling med krumningsradius større eller lik 200 m. Arbeidet regnes som utført over vann dersom forskalingen i sin helhet befinner seg over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81 pkt. a K1- C111 Landkar akse 1 - fase 1 Plan forskaling, valgfri forskalingshud (ikke synlige flater) b) Type forskalingshud velges fritt. Gjelder alle ikke-synlige flater. m 2 450

219 Statens vegvesen Region vest D K1- C112 Landkar akse 1 - fase 2 Gjelder alle ikke-synlige flater. m K1-C K2-F K2-F K2-F71 Landkar akse 6 Gjelder alle ikke-synlige flater. m Rundkjøring m Støttemur m Rundkjøring Plan forskaling med lemmer (synlige flater) b) c) Materialer til forskalingshud skal være rene, uskadde, skarpkantede og jevntykke lemmer. Alle lemmer skal være av samme type og materiale. Samme flate forskales enten bare med brukte eller bare med nye lemmer. Lemmene settes i regelmessig mønster. Mønsteret skal være i samsvar med eventuelle krav i den spesielle beskrivelsen. Gjelder forskaling med plater i vifteform (med senter rundkjøring) for UK utkragende del av rundkjøring. Inkluderer alle arbeider med tilpasning av forskalingshud iht tegning. c) Som vist på tegning K2-15. m K K1-D1 - Ombygging pilar Omfatter komplett forskaling for betongbjelke inkludert nødvendig oppstøtting mot eksisterende betongkonstruksjoner og tilpassninger mot stålfagverk og lager. m 2 29 Brudekke Plan forskaling med bord (synlige flater) b) Det skal benyttes rene, uskadde, skarpkantede og jevntykke justerte bord med ens bredde. c) Som hovedregel skal samme flate forskales enten bare med brukte eller bare med nye materialer. Forskaling for gjenbruk, eksempelvis FFBforskaling og klatreforskaling for søyler/tårn, kan utføres med nye materialer, (som er "brukte" i fortsettelsen). Eventuelle avvik fra hovedregelen må avtales med byggherren. Om ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen skal bordretningen for

220 Statens vegvesen Region vest D1-158 langstrakte konstruksjonselementer (f.eks. søyler, bjelker, overbygning) være i konstruksjonselementenes hovedretning. For vegger skal bordretningen være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Bordene legges normalt med den ru siden mot betongen. Eventuelle skjøter av bord utenom støpeskjøter skal fordeles jevnt utover flaten. Gjelder kantbjelker, midtdeler og UK brudekke. c) Langsgående/horisontal bordingsretning. Inkluderer avfasing av hjørner. m K1- C111 Landkar akse 1 - fase 1 Plan forskaling med bord (synlige flater) Gjelder forskaling på vingemur og støttemur i tilknytning landkaret. b) Det skal forskales med sinusplater type SIN 26. Profilhøyde 26mm. Kfr tegn. K1-203 c) Stående/vertikal profilretning. m K1- C112 Landkar akse 1 - fase 2 Gjelder forskaling på vingemur og støttemur i tilknytning landkaret. b) Det skal forskales med sinusplater type SIN 26. Profilhøyde 26mm. Kfr tegn. K c) Stående/vertikal profilretning. m K1-C16 Landkar akse 6 Gjelder forskaling på vingemur og støttemur i tilknytning landkaret.

221 Statens vegvesen Region vest D1-159 b) Det skal forskales med sinusplater type SIN 26. Profilhøyde 26mm. Kfr tegn. K c) Stående/vertikal profilretning. m K2-F72 Støttemur Gjelder forskaling på frontvegg på støttemur. b) Det skal forskales med sinusplater type SIN 26. Profilhøyde 26mm. c) Stående/vertikal profilretning. m K1- C111 Landkar akse 1 - fase 1 Plan forskaling med bord (synlige flater) Gjelder kantbjelker på vingemurer, front-/lagervegg og rundt stabbe inn mot vingemur. Kfr tegn. K c) Langsgående/horisontal bordingsretning. m K1- C112 Landkar akse 1 - fase 2 Gjelder kantbjelker på vingemurer, front-/lagervegg og rundt stabbe inn mot vingemur. Kfr tegn. K c) Langsgående/horisontal bordingsretning. m K1-C16 Landkar akse 6 Gjelder kantbjelker på vingemurer, front-/lagervegg og rundt stabbe inn mot vingemur. Kfr tegn. K c) Langsgående/horisontal bordingsretning. Mengde angis som areal av forskaling. Enhet: m².

222 Statens vegvesen Region vest D1-160 m K2-F72 Støttemur Gjelder kantbjelker. c) Langsgående/horisontal bordingsretning. Inkluderer avfasing av hjørner Ensidig veggforskaling over vann Omfatter komplett forskaling inklusiv alle tilleggsmaterialer og tilleggsarbeider som ensidig veggforskaling medfører bl.a. med hensyn til avstempling og forankring. m Med ensidig forskaling menes forskaling hvor betongtrykket ikke balanseres av et tilsvarende betongtrykk på en motstående forskalingsflate, men må overføres med spesielle stag forankret i berg, herdnet betong, tørrmur etc., eller med spesielle støttekonstruksjoner. Arbeidet regnes som utført over vann dersom forskalingen i sin helhet befinner seg over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81 pkt. a K1-C22 Pelehode akse 2 Ensidig veggforskaling med bord (synlige flater) b-c) Som prosess Gjelder alle synlige flater. c) Stående bordingsretning. m K1-C25 Pelehode akse 5 Gjelder alle synlige flater. c) Stående bordingsretning Enkeltkrum forskaling over vann Omfatter komplett enkeltkrum forskaling inklusiv alle tilleggsmaterialer og tilleggsarbeider (f.eks. spesialtilvirkning av forskalingsmaterialer, spesialsaging av bueskiver). m Buet forskaling regnes som enkeltkrum når forskalingshuden har en krumningsradius mindre enn 200 m. Hvis buet forskaling tillates utført som mangekant av forskalingselementer, regnes denne som plan forskaling. Arbeidet regnes som utført over vann dersom forskalingen i sin helhet befinner seg over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81 pkt. a.

223 Statens vegvesen Region vest D K1- C111 Landkar akse 1 - fase 1 Enkeltkrum forskaling, valgfri forskalingshud (ikke synlige flater) b-c) Som prosess K1- C K2-F K2-F K2-F71 Gjelder krum del av vingemur mot sør. Landkar akse 1 - fase 1 Enkeltkrum forskaling med bord (synlige flater) b) Som prosess Gjelder krum del av vingemur mot sør. b) Det skal forskales med sinusplater type SIN 26. Profilhøyde 26mm. Kfr tegn. K c) Stående/vertikal profilretning. Rundkjøring Enkeltkrum forskaling med bord (synlige flater) Gjelder for kantbjelker c) Langsgående/horisontal bordingsretning. Inkluderer avfasing av hjørner. Støttemur Gjelder for krum del av kantbjelke. c) Langsgående/horisontal bordingsretning. Inkluderer avfasing av hjørner. Rundkjøring Enkeltkrum forskaling med bord (synlige flater) Gjelder forskaling på frontvegger på rundkjøringskonstruksjon. b) Det skal forskales med sinusplater type SIN 26. Profilhøyde m 2 30 m 2 30 m 2 85 m 2 9

224 Statens vegvesen Region vest D mm. c) Stående/vertikal profilretning. m K2-F72 Støttemur Gjelder forskaling på frontvegg på støttemur. b) Det skal forskales med sinusplater type SIN 26. Profilhøyde 26mm. c) Stående/vertikal profilretning Spesialforskaling a-e) Det vises til den spesielle beskrivelsen. m K1-C22 Pelehode akse 2 Gjenstående forskaling b) Omfatter alle materialer og arbeider forbundet med utførelse av forskaling som ikke skal rives, men bli stående igjen i konstruksjonen. Det vil framgå av den spesielle beskrivelsen hvorvidt det kan benyttes ordinære forskalingsmaterialer (lemmer eller bord) eller om det skal benyttes råte- eller korrosjonssikre materialer, f.eks. trykkimpregnerte bord, glassfiberarmert plast eller glassfiberarmerte sementplater (GRC), syrefast stål e.l. Gjelder underside pelehode og skjørt, samt IK skjørt. b) Som prosess m K1-C25 Pelehode akse 5 Gjelder underside pelehode og skjørt, samt IK skjørt. b) Som prosess m K1-D1 Brudekke Forskaling av spalter (fugeåpninger) b) c) Omfatter alle materialer og arbeider til forskaling av spalter med spaltebredde som angitt i den spesielle beskrivelsen. Omfatter også fjerning av forskalingsmaterialet, om ikke annet er angitt. Detaljer i forbindelse med fuger i betong inngår i prosess Spalten skal forskales med materiale som har tilstrekkelig styrke og stivhet til å tåle støpetrykket og trykket fra armeringsstoler. For spalter med åpning større eller lik 50 mm tillates ikke ekspandert polystyren som forskalingshud. Det må påsees at armeringen får riktig overdekning til spaltematerialet, og at armeringstoler, armeringsjern etc. ikke trykkes inn i spaltematerialet. Materialet i spalten skal fjernes på en slik måte og med slike midler at

225 Statens vegvesen Region vest D1-163 d) ingen konstruksjonsdeler skades i kvalitet eller utseende. Spaltebredden skal ikke avvike med mer enn 10 % fra prosjektert spaltebredde, maksimalt tillatt avvik er 10 mm. Mengden måles som prosjektert areal av spalten, målt i spaltens plan. Enhet: m² Gjelder spalter for fuger i akse 1 og 6. c) Akse 1: BxH = 500x200mm Akse 6: BxH = 300x200mm m K2-F71 Rundkjøring Gjelder fuge mot landkar 1, mot støttemur mot vest og midt i frontvegg/såle på rundkjøringskonstruksjon som vist på tegning K2-11. Omfatter også levering og montering av fugeinnlegg. Omfatter også tilpasning av forskalingsprofil, fugeinnlegg og lekter i forskaling for tildanning av fugespor. Kfr tegning K2-15. m K2-F72 Støttemur Gjelder fuger som vist på tegning. Omfatter også fugeinnlegg og lekter i forskaling for tildanning av fugespor. Omfatter også levering og montering av fugeinnlegg. Kfr tegning K2-32. m Utførelsesdetaljer Omfatter alle kostnader som nærmere angitte utførelsesdetaljer betinger K1- C111 Landkar akse 1 - fase 1 Forskalte støpeskjøter med gjennomgående armering Omfatter alle materialer og arbeider i forbindelse med forskaling av prosjekterte støpeskjøter med gjennomgående armering, inkl. ev. avstiving av utstikkende armering, riving av forskaling, rengjøring av støpeskjøten for trefliser, sementslam, rester av herdemembran etc. d) Ev. påføring av epoksylim i støpeskjøten inngår i prosess 84.81, skjøtearmeringskassetter inngår i prosess Armeringens plassering i og retning fra støpeskjøten skal sikres, slik at armeringsoverdekningen blir som beskrevet. Mengden måles som prosjektert areal forskalt støpeskjøt med gjennomgående armering. Enhet: m²

226 Statens vegvesen Region vest D K1- C K1-C K1-D1 Gjelder støpeskjøter mellom frontvegg/bakvegger, kantbjelker/vegger og fugekonsoll. Landkar akse 1 - fase 2 Gjelder støpeskjøt mellom frontvegg/bakvegg, kantbjelke/vegg, konsoll/overgangsplate og fugekonsoll. Landkar akse 6 Gjelder støpeskjøt mellom kantbjelker/vegger og fugekonsoll. Brudekke Gjelder støpeskjøter mellom bruplate og kantbjelker og midtdeler. m 2 25 m 2 20 m 2 20 m K2-F K2-F K1- C111 Rundkjøring m 2 50 Støttemur m 2 44 Landkar akse 1 - fase 1 Fortannede støpeskjøter b) Omfatter alle materialer og arbeider med forskaling av støpeskjøter med fortanning og gjennomgående armering, avstiving av utstikkende armering, riving av forskaling, rengjøring av støpeskjøt for trefliser, sementslam, rester av herdemembran etc. Eventuell påføring av epoksylim i støpeskjøten inngår i prosess Om ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen, benyttes det trekantlekter mm eller 48 x 98 mm plank med skrå sidekanter. Om ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen, benyttes trekantlekter ved betongtykkelser opp til 0,30 m, avfaset plank ved betongtykkelser over 0,30 m. Trekantlekter settes helt inntil hverandre. Ved fortanning med plank benyttes en 48 x 98 mm for de første 0,30 m, deretter i tillegg en 48 x 98 mm plank for hver etterfølgende 0,20 m betongtykkelse. Andre utførelser som er dokumentert å gi tilfredsstillende fortanning kan benyttes dersom byggherren gir sitt samtykke. Om ikke annet er angitt, settes fortanningen horisontalt på innsiden av avstenget. Fortanningen tillates ikke påført forskalingsolje som kan redusere vedheften for betong som støpes inntil. Fortanningen skal ikke gå helt ut til betongflaten på tverrsnittets yttersider, slik at de der blir synlige. Lengdearmeringen skal føres gjennom, slik at den får full forankringslengde etter Norsk Standard på begge sider av fugen.

227 Statens vegvesen Region vest D1-165 Mengden måles som prosjektert areal av berøringsflatens projiserte flate. (Betongtverrsnittets høyde x bredde.) Enhet: m² Gjelder støpeskjøt i landkarvegger og bunnplate mellom fase 1 og 2. m K1- C112 Landkar akse 1 - fase 2 Gjelder støpeskjøt i landkarvegger og bunnplate mellom fase 1 og 2. m K1-D1 Brudekke Gjelder tverrgående støpeskjøter som vist på tegning K1-332, K1-462 og K Gjelder også støpeskjøter i brudekke mellom akse 1 og 1a for siste støpeetappe som utføres etter gammel bru er revet. Kfr tegning K m K1- C112 Landkar akse 1 - fase 2 Utsparinger Omfatter materialer og arbeid til utførelse av utsparinger av nærmere angitte dimensjoner. Inkluderer både forskalingsarealet til utsparingen og de ulemper utsparingen medfører ellers. Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk. Gjelder utsparinger for bolter for brulager. c) Størrelse på utsparinger avhenger av valgt lager. Lagertegnigner skal framlegges for byggherre minimum 4 uker før støp av lagerhylle/-opplegg. Mengden måles som prosjektert antall boltegrupper. Enhet: stk. stk K1-C25 Pelehode akse 5 Gjelder utsparinger for bolter i punktkonsoll for brulager. c) Størrelse på utsparinger avhenger av valgt lager. Lagertegnigner skal framlegges for byggherre minimum 4 uker før støp av lagerhylle/-opplegg.

228 Statens vegvesen Region vest D K1-D K1-H K2-F71 Mengden måles som prosjektert antall boltegrupper. Enhet: stk. Brudekke Gjelder utsparinger for slukpotte, kfr tegninger K Eletriske anlegg Rundkjøring Gjelder innstøpte drensrør UK frontvegg. b) ø110 c/c 2000 stk 4 stk 27 c) Som vist på tegning K2-15 stk K2-F72 Støttemur Gjelder innstøpte drensrør UK frontvegg. b) ø110 c/c 2000 c) Som vist på tegning K2-31. stk K1- C K1-C16 Landkar akse 1 - fase 1 Utsparinger for el-føringer a-c) Gjelder utsparinger i frontvegger for kabelgjennomføring. Kfr tegning K Landkar akse 6 Gjelder utsparinger i frontvegger for kabelgjennomføring. Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk. stk 2 stk 2

229 Statens vegvesen Region vest D K1-C22 Pelehode akse 2 Gjelder utsparinger for bolter i punktkonsoll for brulager. c) Størrelse på utsparinger avhenger av valgt lager. Lagertegnigner skal framlegges for byggherre minimum 4 uker før støp av lagerhylle/-opplegg. Mengden måles som prosjektert antall boltegrupper. Enhet: stk. stk K1- C111 Landkar akse 1 - fase 1 Utsparinger for lagerbolter Gjelder utsparinger for bolter for brulager. c) Størrelse på utsparinger avhenger av valgt lager. Lagertegnigner skal framlegges for byggherre minimum 4 uker før støp av lagerhylle/-opplegg. Mengden måles som prosjektert antall boltegrupper. Enhet: stk. stk K1-C16 Landkar akse 6 Gjelder utsparinger for bolter for brulager. c) Størrelse på utsparinger avhenger av valgt lager. Lagertegnigner skal framlegges for byggherre minimum 4 uker før støp av lagerhylle/-opplegg. Mengden måles som prosjektert antall boltegrupper. Enhet: stk. stk K1-C22 Pelehode akse 2 Gjelder utsparinger for innstøpte gjengehylser for horisontalavstivning i midlertidig understøttelse. c) Mål på utsparinger bredde x høyde bxh = 460x360mm. Midlere dybde d = 60mm. stk 4

230 Statens vegvesen Region vest D K1-C22 Pelehode akse 2 Utsparinger Gjelder utsparinger for innstøpte gjengehylser for horisontalavstivning i midlertidig understøttelse. c) Mål på utsparinger bredde x høyde bxh = 240x280mm. Midlere dybde d = 60mm. stk K1-H0 Eletriske anlegg Utsparinger for jordingspunkt Gjelder komplett utsparing og drenering av jordingspunkt for Loftesnes bru. b) Utsparingsmål: 400x200mm K1-H0 Mengden måles som antall jordingspunkt. Enhet: stk stk 8 Eletriske anlegg Utsparing for rørgjennomføringer i brudekke. Gjelder komplette utsparinger for Loftesnes bru. b) Utsparingsmål Ø55-80mm. Varierende tykkelse K1-H0 Mengden måles som antall rørgjennomføringer. Enhet: stk stk 76 Eletriske anlegg Utsparing for roxtec gjennomføringer Gjelder komplett utsparing for roxtec gjennomføring for Loftesnes bru. b) Utsparingsmål: 1000mm x 600mm Forskaling under vann Omfatter alle materialer og arbeider i forbindelse med oppsetting og riving av forskaling av nærmere angitt type, geometri og dimensjoner under vann. Alle konstruksjonsdetaljer og utførelsesdetaljer, så som krumning, avstiving av ensidig forskaling etc. regnes inkludert i prosessen. Tilpasning til forskaling mot bunn inngår i prosess stk 2

231 Statens vegvesen Region vest D1-169 Forskalingen regnes som utført under vann dersom den befinner seg under vannspeilet og byggegropen ikke er forutsatt tørrlagt, kfr. prosess 81 pkt. a. c) Med hensyn til vanndybder, stedlige forhold etc. vises til den spesielle beskrivelsen. Overløp anordnes like over vannlinjen for å slippe ut den vannmengde som etter hvert fortrenges av betongen. For øvrig skal forskalingen være tett slik at fersk eller nystøpt betong ikke vaskes ut. Mengden måles som prosjektert areal berøringsflate med betong, jf. prosess Enhet: m² K1-C22 Pelehode akse 2 Forskaling i vannflate Gjelder tilleggsarbeider/merkostnader/ulemper som følger av eventuell forskaling og/eller dens understøttelse som kommer under vann ved forskaling av pelehode. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS. RS K1-C25 Pelehode akse 5 Gjelder tilleggsarbeider/merkostnader/ulemper som følger av eventuell forskaling og/eller dens understøttelse som kommer under vann ved forskaling av pelehode. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS ARMERING Omfatter slakkarmering og spennarmering i betongkonstruksjoner, mens forankringer i berg og jord samt bergbolter inngår i prosess Dybler av glatt stål inngår i prosess Boring og fastgysing av dybler og skjøtejern inngår i prosess Innstøpningsgods inngår i prosess RS b-c) Bestemmelsene nedenfor gjelder for prosessene Omfatter levering, kapping, bøying, montering og binding av armering, inkl. alle hjelpemidler så som monteringsstenger, avstandsholdere, bindetråd, armeringsstoler etc. til ferdig bundet armering. Inkluderer all tilpassing av armering ved gjennomføringer, rør, innstøpningsgods, berg og lignende. Generelt gjelder bestemmelsene i Veglaboratoriets Intern Rapport nr eller nyere utgaver som erstatter denne som minimumskrav, dersom ikke annet er angitt i det etterfølgende. Kamstål skal være av teknisk klasse B500NC i samsvar med NS Dokumentasjon av at stålet er av spesifisert kvalitet og at valseverket er sertifisert av et akkreditert teknisk kontrollorgan for leveranse av B500NC etter NS , skal overleveres byggherren før noen armering monteres i permanente konstruksjonsdeler. Armering skal bøyes med bruk av dor i samsvar med reglene i NS Armering som skal rettes eller ombøyes skal ikke ha lavere temperatur enn 0 C. Armering med diameter 16 mm eller større skal ikke rettes eller ombøyes. Om ikke annet er angitt, skal all skjøting utføres med omfar.

232 Statens vegvesen Region vest D1-170 d) Med unntak av prefabrikkerte armeringskurver for konstruksjonsdeler utstøpt i vann og for utstøpte stålrørspeler tillates sveising for montering og avstiving av armeringen (heftsveising) bare utført etter samtykke fra byggherren i hvert enkelt tilfelle. Risikoen for utmattingsbrudd skal være vurdert av den prosjekterende. Sveiseplassering og -utforming skal planlegges av entreprenøren, og utførelsen skal være i samsvar med kravene i NS Følgende tillatte avvik gjelder for kapping og bøying av armering: - Bøyemål, l < 1000 mm : ± 5 mm - Bøyemål, l = mm : ± 10 mm - Bøyemål, l > 2000 mm : ± 15 mm - Utjevningsmål (for fri ende) : ± 25 mm Utjevningsmålet er den frie enden av en armeringsstang som skal oppta den akkumulerte summen av de opptredende kappe- og bøyemålavvik. Den ferdig innstøpte armeringens betongoverdekning skal være som angitt på armeringstegningene, og innenfor de oppgitte toleranser. Dersom ikke annet er angitt, gjelder de tillatte avvik som er gitt i Veglaboratoriets Intern Rapport nr eller nyere utgaver som erstatter denne. Den samlede armeringens tyngdepunkt på strekk- eller trykksiden skal ikke kunne forskyves innover fra betongoverflaten med mer enn 3 % av betongens tverrsnittsmål, oppad begrenset til 10 mm. Hvor det kan påvises at armeringen ikke har den foreskrevne overdekning, kan byggherren om han finner det nødvendig, forlange flatene utbedret på entreprenørens bekostning. Som toleranse for omfaringsskjøter gjelder reglene i NS 3465 Fig. 3c. Armeringen måles som netto mengde konstruktiv armering etter bøyelister på grunnlag av nominelle vekter, uten tillegg for kapp og spill, men inklusiv nødvendige omfaringsskjøter. Monteringsstenger, armeringsstoler, avstandsholdere og andre hjelpemidler skal regnes inkludert i armeringsprisen. Det samme gjelder ekstra armeringsskjøter og -stenger som entreprenøren ønsker å anvende av praktiske grunner. Enhet: tonn K1- C111 Landkar akse 1 - fase 1 Armering kamstål B 500 NC Omfatter ferdig bundet armering av kamstål med stålklasse B500NC i henhold til NS , og stangdiameter som angitt, ekskl. ev. lengdetillegg som inngår i prosess Som prosess Nominelle vekter etter NS Enhet: tonn b) Det skal benyttes armeringsstoler av betong, av godkjent type. tonn K1- C112 Landkar akse 1 - fase 2 b) Det skal benyttes armeringsstoler av betong, av godkjent type. tonn 70

233 Statens vegvesen Region vest D K1-C K1-C K1-C K1-D K2-F K2-F72 Landkar akse 6 b) Det skal benyttes armeringsstoler av betong, av godkjent type. tonn 80 Pelehode akse 2 b) Det skal benyttes armeringsstoler av betong, av godkjent type. tonn 76 Pelehode akse 5 b) Det skal benyttes armeringsstoler av betong, av godkjent type. tonn 76 Brudekke b) Det skal benyttes armeringsstoler av betong, av godkjent type. Rundkjøring b) Det skal benyttes armeringsstoler av betong, av godkjent type. Støttemur b) Det skal benyttes armeringsstoler av betong, av godkjent type K3-2 - Ombygging pilar tonn K1-D K1-D1 Brudekke Armering B500 NC, Ø12 tonn 16 Brudekke Armering B500 NC, Ø16 tonn 19

234 Statens vegvesen Region vest D K2-F K2-F72 Rundkjøring Støttemur tonn 8 tonn K1-D1 Brudekke Armering B500 NC, Ø20 tonn K2-F K2-F72 Rundkjøring Støttemur tonn 55 tonn K1-D1 Brudekke Armering B500 NC, Ø25 tonn K2-F K2-F72 Rundkjøring Støttemur tonn 72 tonn K1-D1 Brudekke Armering B500 NC, Ø32 tonn Slakkarmering, spesialkvaliteter K2-F71 Rundkjøring Armering av rustfritt kamstål b- Omfatter ferdig bundet armering av rustfritt kamstål, og med stangdiameter som angitt, ekskl. ev. lengdetillegg som inngår i prosess Det vises til den spesielle beskrivelsen Gjelder forankringsjern for kobling av overgangsplate til bakvegg. Kfr tegning K2-15. b) Forankringsjern ø20, lengde 2m. Syrefast kamstål i henhold til NS-EN nummer eller med mål og mekaniske egenskaper i henhold til NS Enhet måles i antall jern. Enhet: stk. stk K1- C111 Landkar akse 1 - fase 1 Armering påført korrosjonsbeskyttelse c) Omfatter ferdig bundet korrosjonsbeskyttet armering med stålklasse, stangdiameter og korrosjonsbeskyttelse som angitt i den spesielle beskrivelsen. Rengjøring av stålet og forsiktighetstiltak for å unngå skader på korrosjonsbeskyttelsen samt flikk av skader regnes inkludert. Dersom epoksybelagt armering er beskrevet, skal denne være i samsvar med NS 3574.

235 Statens vegvesen Region vest D1-173 Gjelder korrosjonsbeskyttelse i form av krympeplaststrømpe på armering i overgang mellom bakvegg og overgangsplate. Mengde måles som antall kamstål påført plaststrømpe Enhet: stk. stk K1- C112 Landkar akse 1 - fase 2 Gjelder korrosjonsbeskyttelse i form av krympeplaststrømpe på armering i overgang mellom bakvegg og overgangsplate. Mengde måles som antall kamstål påført plaststrømpe Enhet: stk. stk K1-C16 Landkar akse 6 Gjelder korrosjonsbeskyttelse i form av krympeplaststrømpe på armering i overgang mellom bakvegg og overgangsplate. Mengde måles som antall kamstål påført plaststrømpe Enhet: stk Spesielle skjøteenheter for slakkarmering b- Omfatter levering og montering av skjøteenheter for slakkarmering. Det vises til den spesielle beskrivelsen. Enhet: stk. stk K1- C111 Landkar akse 1 - fase 1 Skjøtemuffer for slakkarmering Omfatter skjøtemuffer med diameter og omfang som gitt i den spesielle beskrivelsen. b) Inntil standarder eller europeiske godkjenninger for skjøtemuffer er gjort gjeldende skal skjøtemuffer ha dokumentert en bruddkapasitet som er 30 % høyere enn den nominelle flytekapasiteten til den armeringen den skal skjøte. Mengden måles som antall skjøtemuffer. Enhet: stk. Gjelder skjøtekobling og kamstål, HRC 420 eller tilsvarende.

236 Statens vegvesen Region vest D1-174 b) Muffeskjøter med dokumentert bruddstyrke som er høyere enn nominell bruddkapasitet til armeringsstangen, slik at full flytetøyning i armeringen er mulig uten brudd i skjøten K1- C112 Landkar akse 1 - fase 2 Gjelder skjøtekobling og kamstål, HRC 410 eller tilsvarende. b) Muffeskjøter med dokumentert bruddstyrke som er høyere enn nominell bruddkapasitet til armeringsstangen, slik at full flytetøyning i armeringen er mulig uten brudd i skjøten K1-D1 Brudekke Gjelder skjøtekobling og kamstål. b) Muffeskjøter med dokumentert bruddstyrke som er høyere enn nominell bruddkapasitet til armeringsstangen, slik at full flytetøyning i armeringen er mulig uten brudd i skjøten K1- C K1- C K1-D1 Landkar akse 1 - fase 1 Skjøtemuffer for slakkarmering - Ø20 Gjelder kamstål med diameter Ø20. Landkar akse 1 - fase 2 Gjelder kamstål med diameter Ø20. Brudekke Gjelder kamstål med diameter Ø16. HRC 410 eller tilsvarende. stk 110 stk 110 stk 6

237 Statens vegvesen Region vest D K1- C111 Landkar akse 1 - fase 1 Skjøtemuffer for slakkarmering - Ø25 Gjelder kamstål med diameter Ø25. stk K1- C112 Landkar akse 1 - fase 2 Gjelder kamstål med diameter Ø25. stk K1-D K1- C K1- C K1-D K1-D1 Brudekke Gjelder kamstål med diameter Ø20. HRC 410 eller tilsvarende. Landkar akse 1 - fase 1 Skjøtemuffer for slakkarmering - Ø32 Gjelder kamstål med diameter Ø32. Landkar akse 1 - fase 2 Gjelder kamstål med diameter Ø32. Brudekke Gjelder kamstål med diameter Ø25. HRC 410 eller tilsvarende. Brudekke Skjøtemuffer for slakkarmering - Ø32 Gjelder kamstål med diameter Ø32. HRC 410 eller tilsvarende. stk 80 stk 74 stk 74 stk 25 stk 63

238 Statens vegvesen Region vest D K1-D K1-D K1-D K1-D1 Brudekke Skjøtemuffer for slakkarmering - Ø16 Gjelder kamstål med diameter Ø16. HRC 420 eller tilsvarende. Brudekke Skjøtemuffer for slakkarmering - Ø20 Gjelder kamstål med diameter Ø20. HRC 420 eller tilsvarende. Brudekke Skjøtemuffer for slakkarmering - Ø25 stk 12 stk 80 Gjelder kamstål med diameter Ø25. HRC 420 eller tilsvarende. stk 25 Brudekke Skjøtemuffer for slakkarmering - Ø32 Gjelder kamstål med diameter Ø32. HRC 420 eller tilsvarende Tillegg for spesialutførelser Omfatter alle tilleggskostnader forbundet med nærmere spesifiserte spesialleveranser eller -utførelser i forbindelse med slakkarmering. Sveisede spesialnett inngår i prosess Spesielle skjøteenheter inngår i stk K1-C22 Pelehode akse 2 Jordingspunkter for korrosjonsundersøkelser b) c) Omfatter levering og installasjon av jordingspunkter til bruk ved framtidige inspeksjoner. Om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen skal jordingspunktet bestå av en gjengehylse Ø10 mm av syrefast stål med lengde tilsvarende den nominelle overdekningen sveiset til et Ø10 mm jern B500NC, lengde 0,5 m til en T-fasong. Etter riving av forskalingen plasseres en Ø10 mm bolt av syrefast stål i jordingspunktet slik at det kan gjenfinnes. Gjengehylsen monteres ut mot forskalingen og stangen av B500NC sveises til den konstruktive armeringen. Jordingspunktene plasseres som angitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som antall jordingspunkter. Enhet: stk. stk 1

239 Statens vegvesen Region vest D K1-C25 Pelehode akse 5 stk K1-D K1-H0 Brudekke c) Monteres på utsiden av hver kantdrager midt på brua og i aksene 1a og 5a. Eletriske anlegg For detaljer, henvises det til konstruksjonstegninger for Loftesnes bru som viser de aktuelle tilkoplingspunkter. stk 6 Mengden måles som utført mengde. Enhet: stk stk K1-C16 Landkar akse 6 Kamstål med T-hode - Ø32 Endeforankring med dokumentert bruddstyrke som er høyere enn nominell bruddkapasitet til armeringsstangen, slik at full flytetøyning i armeringen kan oppnås uten brudd i forankringen. Gjelder både forankringsenhet (T-hode) og kamstål. T-hode i begge ender. T-hode geometri: Sirkulær. Armeringslengde 3,1m. Mengde regnes som antall kamstål. Enhet: stk. stk K1-C22 Pelehode akse 2 Endeforankring med dokumentert bruddstyrke som er høyere enn nominell bruddkapasitet til armeringsstangen, slik at full flytetøyning i armeringen kan oppnås uten brudd i forankringen. Gjelder både forankringsenhet (T-hode) og kamstål. T-hode i begge ender. T-hode geometri: Sirkulær. Armeringslengde 12m. Mengde regnes som antall kamstål. Enhet: stk. stk 520

240 Statens vegvesen Region vest D K1-C25 Pelehode akse 5 Endeforankring med dokumentert bruddstyrke som er høyere enn nominell bruddkapasitet til armeringsstangen, slik at full flytetøyning i armeringen kan oppnås uten brudd i forankringen. Gjelder både forankringsenhet (T-hode) og kamstål. T-hode i begge ender. T-hode geometri: Sirkulær. Armeringslengde 12m. Mengde regnes som antall kamstål. Enhet: stk. stk K1-D1 Brudekke Endeforankring med dokumentert bruddstyrke som er høyere enn nominell bruddkapasitet til armeringsstangen, slik at full flytetøyning i armeringen kan oppnås uten brudd i forankringen. Gjelder både forankringsenhet (T-hode) og kamstål. T-hode i én ende. T-hode geometri: Sirkulær. Utformes med bøyeform 15 - én bøy mindre enn 90. Mengde regnes som antall kamstål. Enhet: stk. stk K1-C16 Landkar akse 6 Kamstål med T-hode - Ø32 Endeforankring med dokumentert bruddstyrke som er høyere enn nominell bruddkapasitet til armeringsstangen, slik at full flytetøyning i armeringen kan oppnås uten brudd i forankringen. Gjelder både forankringsenhet (T-hode) og kamstål. T-hode i en ende. T-hode geometri: Sirkulær. Armeringslengde 5,5m. Mengde regnes som antall kamstål. Enhet: stk. stk 26

241 Statens vegvesen Region vest D K1-D1 Brudekke Endeforankring med dokumentert bruddstyrke som er høyere enn nominell bruddkapasitet til armeringsstangen, slik at full flytetøyning i armeringen kan oppnås uten brudd i forankringen. Gjelder både forankringsenhet (T-hode) og kamstål. T-hode i én ende. T-hode geometri: Sirkulær. Utformes med bøyeform 15 - én bøy mindre enn 90. Mengde regnes som antall kamstål. Enhet: stk. stk K3-2 - Ombygging pilar Spennstag og spesielle spennstål a- Det vises til den spesielle beskrivelsen. Enhet: m a-c) Omfatter levering og montering av gjengestag med diameter Ø32mm inklusiv korrugert foringsrør og annet nødvendig utstyr. Lengde 7,2m pr. stag. Stagene tres gjennom hull i stålplatene i hver ende av betongbjelken. Etter at betongen er tilstrekkelig herdet (minimum trykkstyrke 32 MP spennes stagene opp til 80% av bruddkapasitet og låses med egnede låsemuttere. Stag: minimum fy=850 N/mm2. stk K1- C111 Landkar akse 1 - fase 1 BETONGSTØP Omfatter levering og utstøping av betong inklusiv avtrekking og tetting av frie (uforskalte) betongoverflater til samsvar med kravene til armeringsoverdekning. I prosessen inngår også beskyttelsestiltak mot skader pga. værforhold (lufttemperatur, vind, nedbør, solstråling, strålingstap mot klar himmel etc.), fra og med transport, mellomlagring, utstøping og avretting fram til forskalingen kan rives og konstruksjonen kan oppta de forutsatte laster, eller de beskrevne herdetiltakene er i funksjon. Vanlige vinterforanstaltninger for å hindre frostskader og tiltak for å sikre tilfredsstillende herding i samsvar med NS 3465 er således blant de tiltak som er inkludert, likeledes kostnader ved forskyvning av støpetidspunkt til en tid med gunstigere værforhold. Følgende inngår ikke i denne prosessen, men i prosesser under 84.5: - Ytterligere bearbeiding av betongoverflaten til samsvar med toleransekravene i prosess Tiltak for å hindre opprissing som følge av betongens svinn, herdevarme etc., og den fastholdingen mot slike volumendringer som konstruksjonsutformingen kan medføre. (Kjøling, oppvarming, isolering, seksjonering etc. for å styre temperaturutviklingen i betongens tidlige alder.) - Kjøletiltak for å unngå skadelig høye herdetemperaturer eller for å bringe betongtemperaturen raskere ned i likevekt med omgivelsene. Liming med epoksy i støpeskjøter inngår i prosess

242 Statens vegvesen Region vest D1-180 b) Betongen skal være i samsvar med NS-EN og spesifikasjonene i det etterfølgende. Betong SV-40 og SV-30 skal være i samsvar med bestandighetsklasse MF40, unntaksvis M40. MF40 tillates alltid benyttet selv om kun M40 er krevet. Betong etter disse spesifikasjonene er "egenskapsdefinert betong" i henhold til NS-EN Endring av spesifikasjonene etter metoden "Ekvivalente betongegenskaper" fra entreprenørens eller betongleverandørens side tillates ikke. Delmaterialer Sement Sement skal være i fasthetsklasse 42,5 eller 52,5 og i samsvar med reglene for Bestandighetsklasse MF40 i NS-EN Fortrinnsvis velges sement med lavt vannbehov og moderat varmeutvikling. Sementtyper Norsk Standard ikke har regler for tillates ikke benyttet uten skriftlig aksept fra byggherren. Søknad om eventuell aksept skal inneholde dokumentasjon av sementens sammensetning og egenskaper, samt hvilke konsekvenser sementen har for betongsammensetning og betongegenskaper. Tillatelse til bruk av sementtyper med tilleggsbenevnelse RR ("Rapidsement") for å oppnå større herdevarme eller høyere tidligfasthet må innhentes i hvert enkelt tilfelle, bortsett fra betong til prefabrikkerte betongelementer. Til slike anvendelser forutsettes det benyttet produksjonsmetoder som ivaretar de risiki slik sement medfører (vanskelig støpelighet, raskt støpelighetstap, rissdannende temperaturgradienter, større herdespenninger etc.) slik at elementene er uten termisk opprissing eller mindreverdig utstøping. Sulfatbestandig sement (SR-sement) skal kun benyttes der dette er spesifisert. Tilsetningsstoffer Vannreduserende/plastiserende og/eller superplastiserende tilsetningsstoff skal benyttes i all betong. Andre tilsetningsstoffer enn luftinnførende, luftdempende, plastiserende/vannreduserende, superplastiserende eller retarderende stoffer kan ikke benyttes uten at de er spesifisert av byggherren eller etter samtykke i hvert enkelt tilfelle. Tilsetningsstoff skal velges med henblikk på god støpelighet, tilstrekkelig varighet av støpeligheten og stabilitet av luftporene. Den valgte kombinasjonen av tilsetningsstoffer skal være testet sammen med den aktuelle sementen mhp. luftutvikling og nødvendig blandetid for full effekt. Kombinasjonen skal være dokumentert å gi et finfordelt luftporesystem som gir betongen god frostbestandighet, og som er stabilt under transport og utstøping fram til betongen har størknet. Doseringen av plastiserende tilsetningsstoff skal være tilstrekkelig til å dispergere alle lim- og finstoffer, men ikke så høy at betongens komprimerbarhet, varighet av støpelighet eller tendens til opprissing/plastisk svinn blir negativt influert. Doseringen av P-stoff (lignosulfonat med 40 % tørrstoff) skal ikke overstige 0,8 % av sementvekten. Om nødvendig skal reseptutviklingen inkludere fullskala prøveblandinger og prøvestøp med alternative tilsetningsstoffprodukter, kombinasjoner og doseringer, for valg av gunstigste alternativ. Tilslag Dersom ikke tilslag dannet ved en industriell prosess er spesifisert benyttet, skal tilslag være naturlig tette og mekanisk sterke bergarter. Tilslaget som benyttes skal ha jevn kvalitet. Til betong av fasthetsklasse B35 eller høyere, eller bestandighetsklasse M45 eller bedre, tillates ikke brukt gjenvunnet tilslag av resirkulert betong. Sjøgrabbet tilslag tillates ikke benyttet. I tillegg til de obligatoriske krav som stilles i NS-EN og NS-EN skal tilslaget være i samsvar med: - Flisighetsindeks for grovt tilslag: Kategori Fl 35 - Finstoffinnhold, grovt tilslag: Kategori f1,5 - Finstoffinnhold, naturlig gradert 0/8 mm tilslag: Kategori f10 - Motstand mot knusing for grovt tilslag: Kategori LA35 - Korndensitet: Krav til betongens densitet skal oppfylles - Vannabsorpsjon, tilslag < 8 mm: maks 1,5 %

243 Statens vegvesen Region vest D Vannabsorpsjon, tilslag > 8 mm: maks. 1,2 % - Motstand mot frysing og tining for grovt tilslag: Frostbestandig - Kloridinnhold: maks 0,01 % - Syreløselig sulfat: Kategori AS0,2 - Forurensninger som påvirker størkning og herding: * maks. reduksjon av 28 dg trykkfasthet: 10 % * maks endring av størkningstid: 30 minutter - Forenklet petrografisk analyse: Forekomst av magnetkis og svovelkis i tilslaget skal undersøkes og kommenteres. Dersom det i den spesielle beskrivelsen er spesifisert krav til den herdnede betongens E-modul, skal det velges tilslag med slik stivhet at dette kravet oppfylles. Samsvar med spesifiserte krav skal dokumenteres ved prøving av betongen som er forutsatt anvendt i prosjektet. Tilslagets største nominelle kornstørrelse Dmaks skal velges ut fra armeringstetthet og andre hindringer for utstøpingen, men bør ikke være mindre enn 16 mm eller større enn 32 mm. Blandevann Resirkulert vaskevann fra betongproduksjonen kan benyttes dersom det påvises at det ikke påvirker fersk eller herdnet betongs egenskaper negativt. Sjøvann eller brakkvann tillates ikke brukt verken som blandevann eller til fuktig herding av betong. Betongsammensetning Generelt Materialsammensetningen skal være slik at spesifisert fasthetsklasse blir oppfylt og dessuten i samsvar med de kravene som gjelder for den betongspesifikasjon som er angitt. Betongkvaliteten benevnes f.eks. B45 SV-40. Betongspesifikasjon velges i henhold til Håndbok 185 "Prosjekteringsregler for bruer". Ved bruk av sement CEM II/A-V i SV-40 og SV-30 skal silikadoseringen være 3-5 % av sementmengden. Virkningsfaktoren for silikastøv settes lik 2,0 i forhold til både CEM I og CEM II for SV-40 og SV-30 betong. Densitet Tillatelse til bruk av betong med avformingsdensitet under 2300 kg/m³ eller over 2500 kg/m³, må innhentes hos byggherren av hensyn til lastforutsetningene. Betongens sammensetning (inkl. luftinnhold) og densitet skal forelegges byggherren som grunnlag for å gi tillatelse. Begrensningene med hensyn til betongdensitet innebærer at ikke alle tilslag definert som "normaltilslag" i NS-EN kan tillates benyttet i alle tilfeller. Kloridinnhold Kloridinnholdet skal ikke overstige kloridklasse Cl 0,10. Dette gjelder for sementlim, mørtel og betong uansett armeringsgrad/armeringstype. Betongegenskaper Støpelighet Delmaterialer, betongsammensetning og konsistens skal velges med

244 Statens vegvesen Region vest D1-182 henblikk på støpelighetsegenskaper som gir sikkerhet for tett og homogen utstøpning. Betong som viser skadelig separasjon skal ikke utstøpes i konstruksjonen. Med unntak av tilsiktede konsistensvariasjoner på grunn av spesielle utstøpingsforhold, eksempelvis tett armering eller sterkt hellende overflate, skal betongens konsistens ved levering holdes mest mulig konstant innenfor en og samme støp. Ved spesielt vanskelig utstøpning kan det benyttes maksimal steinstørrelse ned til 16 mm, eventuelt redusert steinmengde, eller betongen kan gjøres bløtere ved hjelp av superplastiserende tilsetningsstoff. Selvkomprimerende betong, kfr. Norsk Betongforenings Publikasjon nr. 29, kan benyttes dersom dette avtales med byggherren. Ved reseptutviklingen skal det dokumenteres ved prøveblanding og egenskapskontroll at betongen er så robust proporsjonert at den kan tåle normale variasjoner i delmaterialer og oppmåling (f.eks. ved vanninnhold lik reseptens verdi ± 2,5 %) og fortsatt oppfylle fastlagte kriterier, uten å separere eller miste flyteevnen. Det må etableres tilfredsstillende mottakssystem med kompetent vurdering og kontroll av betongegenskapene på byggeplassen. Om ikke andre kriteritier er fastlagt, enten i den spesielle beskrivelsen eller ved avtale med byggherren, skal betongen oppfylle krav til både synkutbredelse og utflytingstid T500, og være uten synlig vannutskillelse eller slamlag i utflytingsfronten. Om ikke tilfredsstillende egenskaper dokumenteres på annen måte skal T500 være større enn 2 sekunder. På forlangende skal entreprenøren utføre prøvestøp med selvkomprimerende betong for å dokumentere ferdigheter, betongegenskaper og resultater. Frostbestandighet Betong til konstruksjonsdeler som utsettes for frysing/tining i fuktig tilstand skal tilsettes luftinnførende tilsetningsstoff. Likeledes alle konstruksjonsdeler som utsettes for tinesalt eller saltsprut og saltføyke. Dersom betongens frostbestandighet ikke dokumenteres på annen måte akseptert av byggherren, skal doseringen av luftinnførende tilsetningsstoff være slik at luftporevolumet målt i den ferske betongen umiddelbart før utstøping (etter eventuell pumping) er: 5,0 ± 1,5 % for spesifiserte fasthetsklasser til og med B 45, 3,5 ± 1,5 % for spesifiserte fasthetsklasser over B 45. Betongframstilling Blandeanlegg Blandeanlegget skal være sertifisert av et godkjent teknisk kontrollorgan i henhold til NS-EN 206-1, i den kontrollklassen som er spesifisert. Dersom bruk av blanderier med krevd sertifisering medfører uforsvarlig lang transporttid eller andre åpenbare risiki for kvaliteten, kan byggherren for mindre prosjekter gi tillatelse til bruk av blandeanlegg med sertifisering i lavere kontrollklasse. Det skal i så fall avtales tiltak for å dokumentere at alle kvalitetskrav overholdes. Kontinuerlig blander tillates ikke. Produsenten skal ha avdelt eget laboratorium som er innredet og drevet slik at prøving kan foregå i samsvar med gjeldende norske standarder og beskrevne prøvingsmetoder. For hver enkelt blanding skal innveiingen av delmaterialer styres ved blandeanleggets styresystem, slik at blandingsforhold og masseforhold er i samsvar med resepten innenfor gjeldende toleranser. Alle data for kontroll av betongens sammensetning skal kunne fremlegges ved forespørsel, enten elektronisk eller på papir. Blande- og transportkapasiteten skal være tilstrekkelig til at konstruksjonsdelene med sikkerhet kan utstøpes med forutsatt støpehastighet, og uten utilsiktede støpeskjøter eller skjemmende streker i overflaten der støpefronten har ligget i ro. Vesentlige pauser i leveransen utover de avtalte skal ikke forekomme.

245 Statens vegvesen Region vest D1-183 Forhåndsdokumentasjon Før betongarbeidene starter skal dokumentasjon av betongprodusentens innledende prøving i henhold til NS-EN være overlevert byggherren. Utarbeidelse av ny resept ved ekstrapolasjon av trykkfasthet, masseforhold eller lignende aksepteres ikke. Dersom det ikke eksisterer erfaringsdata fra de siste 6 månedene for spredning i betongkvaliteten ved de aktuelle betongproduksjonsforholdene og den aktuelle betongproporsjonering, skal det ikke antas lavere verdi for fasthetsmarginen fcm - fck enn 9 MPa (terningfasthet) ved 28 døgns betongalder når betongproduksjonen skal starte. I kontrollklasse Utvidet kontroll skal betongreseptens egnethet verifiseres ved fullskala blanding(er) med den aktuelle blandemaskinen og med den transporttid som vil være aktuell. Endringen i konsistens og luftinnhold ved transporten til byggeplassen skal dokumenteres. Byggherren skal varsles i rimelig tid for å kunne observere prøvingen. Resultatene av prøvingen, deriblant betongens egenskaper i fersk tilstand samt entreprenørens vurdering av bruksegenskapene, meddeles byggherren. Dokumentasjon av aktuelle betongresepters samsvar med spesifiserte krav skal være overlevert byggherren til uttalelse før støping av permanente konstruksjoner kan starte. Dersom det foreligger erfaringer fra de siste 6 månedene for bruk av betong framstilt med samme sammensetning, delmaterialer og blandeutstyr til tilsvarende konstruksjoner, og med tilsvarende transportlengde, kan alternativt dokumentasjon for denne betongen overleveres byggherren. Reseptendringer c) Byggherren skal alltid holdes orientert om hvilke delmaterialer (tilsetningsstoffer inkludert) og hvilken blanderesept som benyttes. Skifte av noe delmateriale betinger ny innledende prøving som skal forelegges byggherren før skiftet iverksettes. Mindre justeringer av tilsetningsstoffdoseringene for å holde jevn konsistens og/eller luftinnhold anses ikke som reseptendringer. Betongutførelsen skal være i samsvar med NS 3465, supplert med spesifikasjonene i det etterfølgende. Betongarbeidene skal planlegges, ledes og gjennomføres fagmessig og med hensyntagen til den aktuelle betongens egenskaper i fersk og herdnende fase, og til de aktuelle værforhold. Under utførelse av betongstøp skal alltid en ansvarlig arbeidsleder være til stede. Tilrigging og støpeplaner Både betongarbeidene generelt og hver enkelt støp skal planlegges og forberedes med så stor støpe- og komprimeringskapasitet at utstøpingen kan utføres med sikker margin. Ved bestilling av betong skal entreprenøren foruten de grunnleggende krav spesifisere de tilleggsegenskaper for den ferske betongen som er nødvendige pga. utførelsesmetoden. Støpeplaner skal inkludere reserveutstyr (ev. også reserveblanderi) eller andre planlagte tiltak dersom noe utstyr skulle svikte. Utstøping skal ikke starte før all tilrigging og alle forberedelser er fullført. Byggherren skal holdes orientert om når støp skal utføres. Utstøping Før støping starter skal formen og støpeskjøter være ren for alle fremmedlegemer (sagflis, trebiter, avklippet bindetråd, snø og is etc.). Betongen skal håndteres på en slik måte at skadelig separasjon unngås. Ved bruk av selvkomprimerende betong skal separasjonsfaren spesielt iakttas, kfr. utførelsesreglene for slik betong angitt i Norsk Betongforenings Publikasjon nr. 29. All støp med selvkomprimerende betong skal planlegges spesielt ut fra de betongegenskaper og utførelsesregler som gjelder for slik betong. Videre må det påses at utstøpingen pågår kontinuerlig uten avbrudd, slik at det ikke oppstår skjemmende streker i overflaten. Ved støping fra større høyder skal det sikres at betongen kan falle fritt uten å separere ved slag

246 Statens vegvesen Region vest D1-184 mot f.eks. armering. Ved oppstart av støp fra større høyder, skal betongen føres ned gjennom strømpe, støperør, pumpeslange e.l., slik at separasjon og steinreir unngås. Ved trang eller hellende forskaling skal betongen føres ned i strømpe eller rør. I tykke plater, vegger og høye bjelker skal betongen legges ut i horisontale, jevntykke lag av tykkelse tilpasset konstruksjonens geometri og betongens komprimerbarhet. All betong (unntatt selvkomprimerende betong) skal komprimeres ved systematisk vibrering umiddelbart etter at den er plassert i formen. Det skal legges spesiell vekt på komprimeringen mot støpeskjøter og i lagskjøter. Komprimering med stavvibrator skal utføres også der overflaten avrettes med vibrobrygge. Betong utstøpt mot herdnet betong i vertikale støpeskjøter skal revibreres minimum ½ time etter utstøping. Støpeutførelsen skal være tilpasset konstruksjonens tendens til opprissing pga. f.eks. deformasjoner i forskalingen og setninger i reis, samt betongens risstendens pga. f.eks. siging og plastisk setning, slik at skader unngås. Stigehastigheten ved støping av vegger og søyler skal være så stor at kaldskjøter eller skjemmende striper i lagskjøtene unngås, men så lav at det ikke oppstår setningsriss. Eventuelt kan vegger/søyler revibreres i de øverste 1 til 2 meter etter at betongen har satt seg, for å unngå setningsriss. Ved tverrsnittsoverganger skal det tas støpepause av varighet bestemt av den utstøpte betongens konsistenstap, eller det skal revibreres for å unngå setningsriss. Endelig komprimering og overflatebehandling av frie (uforskalte) overflater skal gjøres på et så sent tidspunkt at betongen har unnagjort sin plastiske setning. Konstruksjoner som blir utsatt for tilsøling av betong eller sementvann skal være tildekket under støpearbeidet, eller de skal rengjøres umiddelbart etterpå. Støpeskjøter Herdnet betong og skjøtejern i støpeskjøter skal rengjøres for forurensninger, løst materiale og annet som kan redusere vedheften før det støpes inntil. Når det støpes, skal den flaten det støpes mot være uten fritt vann og den bør være tørr. Beskyttelse av utstøpt betong Nystøpt betong skal beskyttes mot skadelige påvirkninger som nedbør, kulde, uttørking etc. Spesielt gjøres det oppmerksom på faren for frostskader og/eller opprissing ved avkjøling av utildekket overflate av tykke dekker og fundamenter, og risikoen for opprissing pga. rask avkjøling ved tidlig forskalingsriv. Ved støp hvor det er fare for frostskader på nystøpt betong nær støpeskjøter, skal det gjennomføres isolerings-/oppvarmingstiltak for å unngå frost i fersk/ung betong, og det skal påvises ved hjelp av temperaturmålinger at betongen får den nødvendige herdetemperatur, slik at forutsatt fasthet ved avforskaling, oppspenning etc. blir oppnådd. Utstøpt betong skal ikke utsettes for rystelser (pga. sprengning, peleramming, komprimering etc.) før betongen har oppnådd tilstrekkelig fasthet til å unngå skader. Det skal treffes tiltak slik at oljesøl og andre forurensninger ikke forekommer på den herdede betongen. Etterarbeider Eventuelle støpesår/steinreir skal meisles rene inn til tett betong og utbedres fagmessig i samsvar med utarbeidete prosedyrer. Utbedringene foretas snarest, slik at reparasjon og underbetong kan herdne sammen. Hvis nødvendig settes det i verk tiltak for å gjøre seg uavhengig av værforholdene ved utførelse av herding av reparasjonen. På synlige flater skal utmeislet område være avgrenset av mest mulig rette kanter, f. eks. ved saging der dette er mulig. På synlige betongoverflater skal grater og knaster fjernes. På alle flater som ikke blir nedfylt skal utstående spiker fjernes umiddelbart etter riving av forskalingen. Skadelige riss som skyldes utførelsen skal utbedres kostnadsfritt for

247 Statens vegvesen Region vest D1-185 e) byggherren. Følgende risstyper anses normalt skadelige: - gjennomgående vannførende riss uansett rissvidde - riss inn til og på langs av armeringsjern - riss inn til armeringen med åpning over 0,35 mm i betongoverflaten Fasthetsprøver skal bestå av minst 2 prøvestykker testet ved samme alder. Vurdering av kontrollresultater Hvert enkelt kontrollresultat skal vurderes så snart det foreligger med hensyn til samsvar med spesifiserte krav, kassasjon av betongen eller korreksjon av produksjonen. Resultater fra samsvarskontrollen stilles opp separat for hver betongspesifikasjon/fasthetsklasse. SV-40 og SV-30 skal ikke inngå i noen betongfamilie, men kan samsvarsvurderes sammen med annen MF 40 betong produsert etter de samme reseptene. Ulike resepter innen samme spesifikasjon (f.eks. B45 SV-40) kan inngå i samme samsvarsvurdering. Sammenstillingen skal medfølges av en vurdering av om resultatene er tilfredsstillende eller om de betinger korreksjon av produksjonen. Samsvarskontroll Ved start av produksjon med en resept det ikke foreligger erfaringer med fra de siste 6 måneder skal samsvarskontrollen starte med 3 prøver av de første 50 m³, og deretter følge reglene for "innledende produksjon". Dersom det er påvist og dokumentert at luftinnholdet i betongen er tilnærmet uforandret fra produksjonsstedet til leveringsstedet, kan samsvarskontrollen utføres på produksjonsstedet. Dersom det ikke er dokumentert at luftinnholdet forblir tilnærmet uendret ved transporten, skal samsvarskontrollen av luftinnhold utføres på prøver tatt ut på leveringsstedet, etter transport til byggeplassen og etter eventuell justering med tilsetningsstoff. Dersom betongen pumpes, skal prøver tas etter pumping der det er mulig. Dersom luftinnholdet øker ved transporten, skal også prøver for samsvarsprøving av fasthet tas på byggeplassen. For betong med krav til luftinnhold skal, som en del av produksjonskontrollen, luftinnholdet alltid kontrolleres daglig når støpingen starter, og etter endring av L-stoff doseringen. Videre skal luftinnholdet kontrolleres på prøve uttatt for utstøping av fasthetsprøver. Identitetsprøving For spesielt påkjente konstruksjonsdeler som kragarmer for fritt frambygg bruer, søyler etc. skal fastheten bestemmes ved identitetsprøver på byggeplass med minst én prøve, normalt tre prøver, pr. støpeavsnitt. Luftinnholdet kontrolleres alltid på prøve uttatt for utstøping av fasthetsprøver. På byggeplassen skal luftinnholdet alltid kontrolleres daglig når støping starter, og videre ved fortløpende støping minst hver 3. time eller minst 1 gang pr. påbegynte 50 m³. Dersom luftinnholdet øker ved transporten til byggeplassen skal prøvingshyppigheten for luftinnhold dobles i forhold til dette. Konsistens (synkmål, utbredelsesmål etc.) måles ved behov for å kontrollere støpelighet og/eller støpelighetstap. Ved bruk av selvkomprimerende betong måles alltid synkutbredelse og utflytingstid T500 ved start av støp. I den kalde årstiden og ved spesielt varmt vær måles den ferske betongens temperatur på byggeplassen med minst samme hyppighet som luftinnhold. Masseforhold, reseptsamsvar Om ikke annet er avtalt skal det for hver påbegynte 500 m³ settes opp en oversikt over oppmålingsnøyaktighet/reseptsamsvar og oppnådd masseforhold ut fra blandeanleggets innveiingsdata og målinger av fukt i tilslag. Hver oversikt skal omfatte minst 10 sett innveiingsdata. Effektivt masseforhold beregnes på grunnlag av målte verdier for tilslagets vannabsorpsjon. Dersom materialutmålingen (er- og bør-verdier) samt andre variable for kontroll av reseptsamsvar og masseforhold er trykket på

248 Statens vegvesen Region vest D1-186 leveringssedlene av blandeanleggets styresystem, kan hyppigheten av slike oversikter reduseres til for hver påbegynte 2000 m³. For hver påbegynte 1000 m³ skal masseforholdet bestemt ut fra blandeanleggets innveiingsdata verifiseres med minst 5 stk uavhengige målinger etter en anerkjent metode. Målemetoden kan bestemme masseforholdet direkte, eller den kan bestemme betongens vanninnhold ved uttørking i mikrobølgeovn eller ved tilsvarende metode. Enkeltprøver for kontroll skal være representative prøver av forskjellige betonglass/ satser uttatt på byggeplassen. Masseforholdet bestemt ut fra innveiingsdata og ved verifiseringsmetoden skal sammenholdes. Ved vurdering skal det tas hensyn til begge metodenes grad av nøyaktighet. Dersom innveiingsdata og/eller masseforhold ikke samsvarer med resepten, skal årsaken til avviket fastlegges og korrigering gjennomføres. Mengden måles som netto prosjektert volum etter tegninger uten fratrekk for volumet av armering, kabelrør og innstøpningsgods. Hvor det skal støpes mot berg og bergets overflatenivå før sprengning ikke er som antatt, beregnes volumet iht. tegninger med korrigert nivå for underkant fundament. Det gis ikke tillegg for eventuelle større betongmasser på grunn av unøyaktig graving eller sprengning. Dersom det er prosjektert forskaling med uregelmessig overflate (f.eks. spunt, profilering etc.) inngår all betong til forskalingens berøring i prosjektert volum. Enhet: m³ c) Støp av fundamentet skal utføres tørt K1- C K1-C K1-C22 Landkar akse 1 - fase 2 c) Støp av fundamentet skal utføres tørt. Landkar akse 6 c) Støp av fundamentet skal utføres tørt. Pelehode akse 2 c) Støp av pelehodet skal utføres tørt. Tiltak entreprenøren velger for å kunne utføre dette skal prises inn i prosess C K1-C25 Pelehode akse 5 c) Støp av pelehodet skal utføres tørt. Tiltak entreprenøren velger for å kunne utføre dette skal prises inn i prosess C

249 Statens vegvesen Region vest D K1-D1 Brudekke c) Generelt skal betongen stå i minimum 7 døgn, eller til oppnådd 70% av 28 døgns fasthet mellom hver støpeetappe. Mellom etappe 4 og 5 skal betongen herde i minimum 28 døgn, eller til 28 døgns fasthet er oppnådd ved prøving. Mellom steg 5_1, 5_2 og 5_3 (ref. tegn. K1-332, -462 og - 562) skal betongen herde i minimum 7 døgn, eller til oppnådd 70% av 28 døgns fasthet. Mellom etappe 5 og 6 skal betongen herde i minimum 28 døgn, eller til 28 døgns fasthet er oppnådd ved prøving K2-F K2-F72 Rundkjøring Støttemur Betongstøp over vann, normalvektsbetong Omfatter levering, utstøping og avretting av betong, herdetiltak og beskyttelse av betongen mot skadelige påvirkninger samt flikk og etterarbeider. Etterarbeider utover dette inngår i prosess og b) Betongstøp regnes utført over vann dersom arbeidet utføres over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81 pkt. a. Krav til fasthetsklasse og betongspesifikasjon skal angis i den spesielle beskrivelsen K1- C111 Landkar akse 1 - fase 1 Betongavretting på løsmasser b) c) Betongkvalitet minst B30 M60 etter NS-EN Betongavrettingen skal utføres på hele fundamentets berøringsflate og minimum 150 mm utenfor denne. Tykkelsen skal ingen steder være mindre enn 50 mm, om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Avrettingsnøyaktigheten skal være slik at kravene til overdekning for armering i fundamentet med sikkerhet oppfylles. Mengden måles som netto prosjektert areal, inklusiv arealet inntil 150 mm utenfor fundamentets berøringsflate. Enhet: m²

250 Statens vegvesen Region vest D1-188 Gjelder 50mm betongavretting under landkar i akse 1 samt 50mm avretting under overgangsplate. b) Betong skal ha samme kvalitet som tilstøtende konstruksjon. m K1- C112 Landkar akse 1 - fase 2 Gjelder 50mm betongavretting under landkar i akse 1 samt 50mm avretting under overgangsplate. b) Betong skal ha samme kvalitet som tilstøtende konstruksjon. m K1-C16 Landkar akse 6 Gjelder 50mm betongavretting under landkar i akse 6 samt 50mm avretting under overgangsplate. b) Betong skal ha samme kvalitet som tilstøtende konstruksjon. m K2-F71 Rundkjøring Gjelder avretting som vist på tegning K2-13. b) Betong skal ha samme kvalitet som tilstøtende konstruksjon. m K2-F72 Støttemur Gjelder avretting som vist på tegning K2-30. b) Betong skal ha samme kvalitet som tilstøtende konstruksjon Betong SV-40 m K1- C111 Landkar akse 1 - fase 1 Betong B45 SV-40 Omfatter også herdeberegninger for de aktuelle støpearbeidene for å vise hvordan planlagte tiltak skal sikre at satte krav blir overholdt. Herdeberegninger skal forelegges for byggherren i god tid før start støpearbeider. Omfatter også temperaturmålinger i betongkonstruksjonene for å dokumentere at kravstruktur

251 Statens vegvesen Region vest D1-189 blir overholdt. Omfanget av målinger avklares med byggherren undervegs. Som et minimum må påregnes 4 stk målinger. Dersom arbeider foregår både på kald vinter og varm sommer må det påregnes en dobling av antall målinger. b) Bestandighetsklasse MF40 c) For å sikre bestandige konstruksjoner samt unngå uønsket opprissing, er det satt følgende krav til herdetemperatur og temperaturdifferanser i forbindelse med betongarbeidene: - Maksimal herdetemperatur skal ikke overskride 65 C. - Temperaturdifferansen over tverrsnittet skal ikke overskride 20 C. - Differansen mellom gjennomsnittstemperaturene i to tilgrensende støpeavsnitt skal ikke overskride 15 C. - Maksimal overflatetemperatur skal ikke overskride 40 C dersom flaten blir utsatt for klorider. Primært måles temperaturdifferansen over to tilgrensende støpeavsnitt, 15 cm inn i hver av de to støpeavsnittene. m K1- C112 Landkar akse 1 - fase 2 Omfatter også herdeberegninger for de aktuelle støpearbeidene for å vise hvordan planlagte tiltak skal sikre at satte krav blir overholdt. Herdeberegninger skal forelegges for byggherren i god tid før start støpearbeider. Omfatter også temperaturmålinger i betongkonstruksjonene for å dokumentere at kravstruktur blir overholdt. Omfanget av målinger avklares med byggherren undervegs. Som et minimum må påregnes 4 stk målinger. Dersom arbeider foregår både på kald vinter og varm sommer må det påregnes en dobling av antall målinger. b) Bestandighetsklasse MF40 c) For å sikre bestandige konstruksjoner samt unngå uønsket opprissing, er det satt følgende krav til herdetemperatur og temperaturdifferanser i forbindelse med betongarbeidene: - Maksimal herdetemperatur skal ikke overskride 65 C. - Temperaturdifferansen over tverrsnittet skal ikke

252 Statens vegvesen Region vest D1-190 overskride 20 C. - Differansen mellom gjennomsnittstemperaturene i to tilgrensende støpeavsnitt skal ikke overskride 15 C. - Maksimal overflatetemperatur skal ikke overskride 40 C dersom flaten blir utsatt for klorider. Primært måles temperaturdifferansen over to tilgrensende støpeavsnitt, 15 cm inn i hver av de to støpeavsnittene. m K1-C16 Landkar akse 6 Omfatter også herdeberegninger for de aktuelle støpearbeidene for å vise hvordan planlagte tiltak skal sikre at satte krav blir overholdt. Herdeberegninger skal forelegges for byggherren i god tid før start støpearbeider. Omfatter også temperaturmålinger i betongkonstruksjonene for å dokumentere at kravstruktur blir overholdt. Omfanget av målinger avklares med byggherren undervegs. Som et minimum må påregnes 4 stk målinger. Dersom arbeider foregår både på kald vinter og varm sommer må det påregnes en dobling av antall målinger. b) Bestandighetsklasse MF40 c) For å sikre bestandige konstruksjoner samt unngå uønsket opprissing, er det satt følgende krav til herdetemperatur og temperaturdifferanser i forbindelse med betongarbeidene: - Maksimal herdetemperatur skal ikke overskride 65 C. - Temperaturdifferansen over tverrsnittet skal ikke overskride 20 C. - Differansen mellom gjennomsnittstemperaturene i to tilgrensende støpeavsnitt skal ikke overskride 15 C. - Maksimal overflatetemperatur skal ikke overskride 40 C dersom flaten blir utsatt for klorider. Primært måles temperaturdifferansen over to tilgrensende støpeavsnitt, 15 cm inn i hver av de to støpeavsnittene. m 3 528

253 Statens vegvesen Region vest D K1-D1 Brudekke Omfatter også herdeberegninger for de aktuelle støpearbeidene for å vise hvordan planlagte tiltak skal sikre at satte krav blir overholdt. Herdeberegninger skal forelegges for byggherren i god tid før start støpearbeider. Omfatter også temperaturmålinger i betongkonstruksjonene for å dokumentere at kravstruktur blir overholdt. Omfanget av målinger avklares med byggherren undervegs. Som et minimum må påregnes 4 stk målinger. Dersom arbeider foregår både på kald vinter og varm sommer må det påregnes en dobling av antall målinger. b) Bestandighetsklasse MF40 c) For å sikre bestandige konstruksjoner samt unngå uønsket opprissing, er det satt følgende krav til herdetemperatur og temperaturdifferanser i forbindelse med betongarbeidene: - Maksimal herdetemperatur skal ikke overskride 65 C. - Temperaturdifferansen over tverrsnittet skal ikke overskride 20 C. - Differansen mellom gjennomsnittstemperaturene i to tilgrensende støpeavsnitt skal ikke overskride 15 C. - Maksimal overflatetemperatur skal ikke overskride 40 C dersom flaten blir utsatt for klorider. Primært måles temperaturdifferansen over to tilgrensende støpeavsnitt, 15 cm inn i hver av de to støpeavsnittene. m K2-F71 Rundkjøring Omfatter også herdeberegninger for de aktuelle støpearbeidene for å vise hvordan planlagte tiltak skal sikre at satte krav blir overholdt. Herdeberegninger skal forelegges for byggherren i god tid før start støpearbeider. Omfatter også temperaturmålinger i betongkonstruksjonene for å dokumentere at kravstruktur blir overholdt. Omfanget av målinger avklares med byggherren undervegs. Som et minimum må påregnes 4 stk målinger. Dersom arbeider foregår både på kald vinter og varm sommer må det påregnes en dobling av antall målinger.

254 Statens vegvesen Region vest D1-192 b) Bestandighetsklasse MF40 c) For å sikre bestandige konstruksjoner samt unngå uønsket opprissing, er det satt følgende krav til herdetemperatur og temperaturdifferanser i forbindelse med betongarbeidene: - Maksimal herdetemperatur skal ikke overskride 65 C. - Temperaturdifferansen over tverrsnittet skal ikke overskride 20 C. - Differansen mellom gjennomsnittstemperaturene i to tilgrensende støpeavsnitt skal ikke overskride 15 C. - Maksimal overflatetemperatur skal ikke overskride 40 C dersom flaten blir utsatt for klorider. Primært måles temperaturdifferansen over to tilgrensende støpeavsnitt, 15 cm inn i hver av de to støpeavsnittene. m K2-F72 Støttemur Omfatter også herdeberegninger for de aktuelle støpearbeidene for å vise hvordan planlagte tiltak skal sikre at satte krav blir overholdt. Herdeberegninger skal forelegges for byggherren i god tid før start støpearbeider. Omfatter også temperaturmålinger i betongkonstruksjonene for å dokumentere at kravstruktur blir overholdt. Omfanget av målinger avklares med byggherren undervegs. Som et minimum må påregnes 4 stk målinger. Dersom arbeider foregår både på kald vinter og varm sommer må det påregnes en dobling av antall målinger. b) Bestandighetsklasse MF40 c) For å sikre bestandige konstruksjoner samt unngå uønsket opprissing, er det satt følgende krav til herdetemperatur og temperaturdifferanser i forbindelse med betongarbeidene: - Maksimal herdetemperatur skal ikke overskride 65 C. - Temperaturdifferansen over tverrsnittet skal ikke overskride 20 C. - Differansen mellom gjennomsnittstemperaturene i to tilgrensende støpeavsnitt skal ikke overskride 15 C. - Maksimal overflatetemperatur skal ikke overskride 40 C

255 Statens vegvesen Region vest D1-193 dersom flaten blir utsatt for klorider. Primært måles temperaturdifferansen over to tilgrensende støpeavsnitt, 15 cm inn i hver av de to støpeavsnittene. m K3-2 - Ombygging pilar Betong SV-30 m 3 12, K1-C22 Pelehode akse 2 Betong B45 SV-30 Omfatter også herdeberegninger for de aktuelle støpearbeidene for å vise hvordan planlagte tiltak skal sikre at satte krav blir overholdt. Herdeberegninger skal forelegges for byggherren i god tid før start støpearbeider. Omfatter også temperaturmålinger i betongkonstruksjonene for å dokumentere at kravstruktur blir overholdt. Omfanget av målinger avklares med byggherren undervegs. Som et minimum må påregnes 4 stk målinger. Dersom arbeider foregår både på kald vinter og varm sommer må det påregnes en dobling av antall målinger. Omfatter også gjenstøp av utsparinger for utsparinger for innstøpte gjengehylser for horisontalavstivning i midlertidig understøttelse. c) For å sikre bestandige konstruksjoner samt unngå uønsket opprissing, er det satt følgende krav til herdetemperatur og temperaturdifferanser i forbindelse med betongarbeidene: - Maksimal herdetemperatur skal ikke overskride 65 C. - Temperaturdifferansen over tverrsnittet skal ikke overskride 20 C. - Differansen mellom gjennomsnittstemperaturene i to tilgrensende støpeavsnitt skal ikke overskride 15 C. - Maksimal overflatetemperatur skal ikke overskride 40 C dersom flaten blir utsatt for klorider. Primært måles temperaturdifferansen over to tilgrensende støpeavsnitt, 15 cm inn i hver av de to støpeavsnittene. Kostnader for herdeberegninger og temperaturkontroll skal regnes inn i betongprisen. m 3 425

256 Statens vegvesen Region vest D K1-C25 Pelehode akse 5 Omfatter også herdeberegninger for de aktuelle støpearbeidene for å vise hvordan planlagte tiltak skal sikre at satte krav blir overholdt. Herdeberegninger skal forelegges for byggherren i god tid før start støpearbeider. Omfatter også temperaturmålinger i betongkonstruksjonene for å dokumentere at kravstruktur blir overholdt. Omfanget av målinger avklares med byggherren undervegs. Som et minimum må påregnes 4 stk målinger. Dersom arbeider foregår både på kald vinter og varm sommer må det påregnes en dobling av antall målinger. c) For å sikre bestandige konstruksjoner samt unngå uønsket opprissing, er det satt følgende krav til herdetemperatur og temperaturdifferanser i forbindelse med betongarbeidene: - Maksimal herdetemperatur skal ikke overskride 65 C. - Temperaturdifferansen over tverrsnittet skal ikke overskride 20 C. - Differansen mellom gjennomsnittstemperaturene i to tilgrensende støpeavsnitt skal ikke overskride 15 C. - Maksimal overflatetemperatur skal ikke overskride 40 C dersom flaten blir utsatt for klorider. Primært måles temperaturdifferansen over to tilgrensende støpeavsnitt, 15 cm inn i hver av de to støpeavsnittene. Kostnader for herdeberegninger og temperaturkontroll skal regnes inn i betongprisen. m BEHANDLING AV FERSK OG HERDNENDE BETONG Prosessen beskriver tiltak som utførelsesmessig hører sammen med prosess 84.4, og må leses i sammenheng med denne. Omfatter overflatebearbeiding av fersk betong for å oppnå en nærmere beskrevet overflatestruktur og/eller samsvar med toleransekravene angitt i prosess 84 eller den spesielle beskrivelsen. Videre omfattes herdetiltak (inklusiv bruk av herdemembran) samt tiltak for å sikre mot uheldige effekter av betongens herdevarme (f. eks. spesiell tildekking/isolering, kjøling av fersk betong, kjøling av herdnende betong med innstøpte kjølerør, oppvarming av herdnet betong med varmekabler etc.). De beskrevne tiltakene utføres på et slikt tidspunkt at de gir mest mulig gunstig resultat. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² K1- C111 Landkar akse 1 - fase 1 Avretting og pussing av betongoverflate Omfatter endelig overflatebearbeiding ved tetting og glatting av betongoverflaten utover det som inngår i prosess c) Avretting av brudekker inngår i prosess Betongoverflaten trekkes av med rettholt e.l. og bearbeides med trebrett eller tilsvarende slik at den er fri for groper hvor vann kan bli stående. I tillegg skal overflaten stålglattes dersom dette er angitt i den spesielle

257 Statens vegvesen Region vest D1-195 e) beskrivelsen. Overflaten skal tilfredsstille samme toleranseklasse som konstruksjonsbetongen forøvrig, kfr. prosess 84. For sidekanter/kantbjelker må det legges vekt på å oppnå et tiltalende utseende. Disse ansees som "karakteristiske linjer i byggeverkets lengderetning" se prosess 84. Gjelder alle horisontale betongflater. m K1- C K1-C K1-C22 Landkar akse 1 - fase 2 Gjelder alle horisontale betongflater. m Landkar akse 6 Gjelder alle horisontale betongflater. m Pelehode akse 2 Prosessen gjelder ok pelehode. Gjelder også overflatebearbeiding etter utstøping av utsparinger for innfesting av horisontalavstiving i midlertidig understøttelse. m K1-C25 Pelehode akse 5 Prosessen gjelder ok pelehode. m K1-D K2-F71 Brudekke Gjelder overside av langsgående kantbjelker og overside av langsgående midtdeler. m Rundkjøring m 2 485

258 Statens vegvesen Region vest D K2-F K3-2 Støttemur m Ombygging pilar Omfatter uforskalte flater m 2 8, Avretting og bearbeiding av brudekke b) c) Omfatter den nødvendige avretting og overflatebearbeiding for å oppfylle de gitte krav. Utbedring av overflate som ikke oppfyller de gitte krav skal utføres med materialer og metoder akseptert av byggherren. Dekkestøpen skal planlegges og utføres med sikte på en overflate som er best mulig egnet som underlag for slitelaget. Spesielle egenskaper som skal vektlegges, er rissfrihet, jevnhet og overflatestruktur. Om ikke annen metode aksepteres, ev. kreves av byggherren i den spesielle beskrivelsen, skal betongen i overflaten komprimeres og trekkes av med vibrobjelke/vibrobrygge opplagt på fastholdte, solid understøttede lirer/skinner som har underkant over ferdig betongdekke (luftlirer). Lirene skal ha stivhet tilpasset toleransekravene, belastninger fra avrettingsutstyret og avstanden mellom understøttelsene. Vibratorens styrke og vibreringstiden må tilpasses slik at toppsjiktet blir fullstendig komprimert, uten at unødig sementslam trekkes opp i overflaten. For tykke dekker skal lirehøydene kontrolleres og eventuelt justeres før avtrekking, men etter at det vesentligste av betongen er støpt ut. Overflatejevnheten skal kontrolleres med rettholt straks etter avretting, slik at eventuelle feil kan rettes umiddelbart. Alle spor og ujevnheter glattes ut. Ved utførelse vinterstid samt vår og høst, beskyttes betongoverflaten mot mulige frostskader. Ved tykke bruplater og værforhold som gir risiko for rissdannende temperaturgradienter, skal også betongoverflaten beskyttes med egnet tildekking, varmeisolasjon e.l. Beskyttelsen skal bli liggende inntil risikoen for temperaturopprissing er over. Dersom overflatekravene ikke er tilfredsstilt, plikter entreprenøren for egen regning å utføre utbedringsarbeider på en måte som aksepteres av byggherren. Sårskader i betongen og avvik i armeringsoverdekning skal utbedres. Mindre støpefeil og svanker kan utbedres med sementbasert mørtel limt til underlaget med epoksylim eller med epoksymørtel som avstrøs med tørr, støvfri sand. Tykkelsen av epoksymørtelen skal ikke overstige ca. 20 mm. Det benyttes samme type epoksylim for priming og mørtel. Sandkvalitet, mengde og kornfordeling for tilslag i mørtel og til avstrøing skal være iht. epoksyleverandørens spesifikasjon. Større støpefeil eller defekter meisles ut og gjenstøpes med sementbasert mørtel eller betong som limes til underlaget med epoksylim. Flikk med sementbasert materiale må gis tilstrekkelig herdebetingelser og beskyttes mot rask uttørking. e) Frilagt armering skal rengjøres ved blåserensing. Alt løst materiale skal fjernes med vann- og oljefri trykkluft. Deretter påføres epoksyprimer og armeringen beskyttes med epoksysparkel i omlag 5 mm tykkelse. Armering med undermåls overdekning tilleggsbeskyttes med epoksysparkel eller epoksyimpregnering av betongen. Epoksybehandlet flate skal avstrøs med tørr, støvfri sand. Etter oppherdning skal alt løst materiale fjernes for å sikre heft for den videre oppbygning av belegningen. Sprekker og riss i brudekker skal utbedres med lettflytende epoksy selv om det skal legges egen fuktisolering. Før start av støp skal vibratorutstyret påmontert lekt tilsvarende minimumstykkelsen av overdekning pluss ev. slitelag trekkes over lirene

259 Statens vegvesen Region vest D1-197 for å kontrollere at minimumstykkelsen oppnås. Det kontrolleres også at armeringen er fast bundet og at det ikke finnes oppstikkende enkeltstenger. For å dokumentere samsvar med de geometriske toleransene skal entreprenøren utføre geometrikontroll av ferdig avrettet brudekke, én gang før riving av stillas/understøttelse og én gang før belegningsarbeidene starter. Ved en av kontrollene skal målepunktavstanden velges så tett at alle rygger/svanker klart fremkommer. Ved den andre kontrollen måles kun i karakteristiske snitt, f.eks. midt i felt, over støtte og ved støpeskjøter. For kjørebruer tegnes for hvert kjørefelt, 2 lengdeprofiler symmetrisk om kjørefeltets senterlinje i innbyrdes avstand 2 m. Lengdeprofilet tegnes i illustrerende målestokk, f.eks. 1:2 vertikalt og 1:100 i lengderetningen. Teoretisk linje samt data fra målinger av deformasjoner i reis/setninger for stillasfundamenter (kfr. prosess 84.1) tegnes inn slik at eventuelle avvik og årsak til disse klart fremkommer. Opptegnede profiler oversendes byggherren. I tillegg kontrolleres overflatejevnhet med 1 m og 3 m rettholt. Kontrollresultatene legges til grunn ved vurdering av behov for eventuelt opprettingslag i belegningen, og ved eventuell justering av veglinjens profil. Utbedring av riss og sprekker skal på forlangende kontrolleres med kjerneprøver K1-D K2-F K1-D K K1- C111 Brudekke Avretting og bearbeiding av brudekke som skal asfalteres e) Ved avvik ut over toleransene gitt i prosess 84 pkt. d kan entreprenøren bli pålagt å frese/slipe brubanen inntil den er i samsvar med de tillatte avvik, eller å bekoste et avrettingslag av bituminøse materialer. Betongdekke som skal ha fuktisolering skal dessuten være mest mulig fritt for grater, sprang og topper. Alle slike defekter med høyde over 3 mm skal fjernes, eksempelvis ved sliping. m Rundkjøring m Brudekke Herdetiltak c) Omfatter materialer og arbeider til etterbehandling av utstøpt betong, utover de beskyttelsestiltak som inngår i prosess 84.4 Dersom værforholdene er slik at betongen er utsatt for uttørking, skal herdetiltakene utføres umiddelbart og i takt med avretting/utbedring av eventuelle overflateavvik. - Ombygging pilar Omfatter membranherdner på uforskalte flater. m 2 8,3 Landkar akse 1 - fase 1 Herdning med herdemembran Omfatter påføring av herdemembran på fersk betongoverflate. b) c) Dersom betongoverflaten ikke er utsatt for uttørking, kan prosessen utgå eller tidspunktet for utførelse av den forskyves etter avtale med byggherren. Herdemembranen skal være dokumentert å fungere uten å sprekke eller løfte seg, også om den utsettes for vind. Herdemembranen påføres jevnt i slik mengde og med slikt utstyr at det

260 Statens vegvesen Region vest D1-198 oppnås full dekning (erfaringsmessig forbruk 0,4-0,5 l/m²) umiddelbart etter ferdigbehandling av overflaten. Herdemembranen må ikke påføres støpeskjøter og armering. Herdemembranen skal ikke påføres ved sprøyting når det blåser. Gjelder frie betongflater og forskalte flater. c) Forskalte flater påføres herdemembran umiddelbart etter avforming. m K1- C112 Landkar akse 1 - fase 2 Gjelder frie betongflater og forskalte flater. c) Forskalte flater påføres herdemembran umiddelbart etter avforming. m K1-C16 Landkar akse 6 Gjelder frie betongflater og forskalte flater. c) Forskalte flater påføres herdemembran umiddelbart etter avforming. m K1-D1 Brudekke Gjelder frie betongflater og forskalte flater. c) Forskalte flater påføres herdemembran umiddelbart etter avforming. m K2-F71 Rundkjøring Gjelder frie betongflater og forskalte flater. c) Forskalte flater påføres herdemembran umiddelbart etter avforming. m K2-F72 Støttemur Gjelder frie betongflater og forskalte flater. c) Forskalte flater påføres herdemembran umiddelbart etter avforming. m

261 Statens vegvesen Region vest D K1-D1 Brudekke Herdning ved tildekking med plastfolie e.l. b) c) Omfatter tildekking av fersk/herdnende betongoverflate med plastfolie eller annen tett overdekning. Plastfolien må være tilstrekkelig robust til å tåle den trafikk og de påkjenninger som måtte forekomme på den. Dersom entreprenøren velger å benytte isolasjonsmatter av Ethafoam eller tilsvarende for isolering mot lave temperaturer, kan disse anses å ha tilsvarende fuktisolerende effekt som plastfolie, forutsatt at mattene er uskadde og har tette omfarskjøter og tilslutninger. På fersk betongoverflate legges plastfolien ut umiddelbart etter at betongoverflaten er avrettet, ev. pusset. Dersom prosessen er beskrevet for en forskalt overflate, skal tildekkingen påføres umiddelbart etter riving av forskalingen. Tildekkingen skal holdes på plass/bli liggende i minst en uke om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Dersom det ikke er risiko for frost skal det påses at betongoverflaten hele tiden er fuktig. Om nødvendig skal det vannes under folien. Gjelder OK kantbjelker og OK midtdeler. m K2-F K1- C111 Rundkjøring Gjelder OK kantbjelker m 2 25 Landkar akse 1 - fase 1 Beskyttelse mot eksponering ved å utsette riving av forskaling c) Omfatter alle arbeider og kostnader ved å beholde forskalingen som beskyttelse mot eksponering for kloridholdig luft og sjøsprøyt utover normalt tidspunkt for forskalingsriv. Om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen skal forskalingen bli stående i minst 7 døgn etter utstøping. Forskalingen tillates løsnet fra betongoverflaten når tilstrekkelig betongfasthet er oppnådd, kfr. prosess 84.2, men skal da klemmes inntil betongen igjen og beholdes der inntil forskalingsriv. Gjelder alle forskalte flater. Gjelder også alle arbeider og kostnader ved å beholde forskalingen som herdetiltak i minimum 3 døgn etter ferdig støp, samt tildekking/vanning opp til 7 dager etter ferdig støp som beskrevet i c). c) Forskalingen skal ikke rives før 3 døgn etter ferdig støp. Videre fra 3 til 7 døgn etter støp skal betongoverflatene sikres fuktig herding med tildekking med tung presenning eller vanning hvis utførende velger å rive forskalingen ved / etter 3 døgn. For å sikre et helhetlig utseende på ferdig konstruksjon må entreprenøren velge ens behandlingsmåte på alle synlige

262 Statens vegvesen Region vest D1-200 flater. m K1- C112 Landkar akse 1 - fase 2 Gjelder alle forskalte flater. Omfatter alle arbeider og kostnader ved å beholde forskalingen som herdetiltak i minimum 3 døgn etter ferdig støp. c) Forskalingen skal ikke rives før 3 døgn etter ferdig støp. Videre fra 3 til 7 døgn etter støp skal betongoverflatene sikres fuktig herding med tildekking med tung presenning eller vanning hvis utførende velger å rive forskalingen ved / etter 3 døgn. For å sikre et helhetlig utseende på ferdig konstruksjon må entreprenøren velge ens behandlingsmåte på alle synlige flater. m K1-C16 Landkar akse 6 Gjelder alle forskalte flater. Gjelder også alle arbeider og kostnader ved å beholde forskalingen som herdetiltak i minimum 3 døgn etter ferdig støp, samt tildekking/vanning opp til 7 dager etter ferdig støp som beskrevet i c). c) Forskalingen skal ikke rives før 3 døgn etter ferdig støp. Videre fra 3 til 7 døgn etter støp skal betongoverflatene sikres fuktig herding med tildekking med tung presenning eller vanning hvis utførende velger å rive forskalingen ved / etter 3 døgn. For å sikre et helhetlig utseende på ferdig konstruksjon må entreprenøren velge ens behandlingsmåte på alle synlige flater. m K1-C22 Pelehode akse 2 Gjelder alle forskalte flater. Gjelder også alle arbeider og kostnader ved å beholde forskalingen som herdetiltak i minimum 3 døgn etter ferdig støp, samt tildekking/vanning opp til 7 dager etter ferdig støp som beskrevet i c). c) Forskalingen skal ikke rives før 3 døgn etter ferdig støp. Videre fra 3 til 7 døgn etter støp skal betongoverflatene sikres fuktig herding med tildekking med tung presenning eller vanning hvis utførende velger å rive forskalingen ved / etter 3 døgn.

263 Statens vegvesen Region vest D1-201 For å sikre et helhetlig utseende på ferdig konstruksjon må entreprenøren velge ens behandlingsmåte på alle synlige flater. m K1-C25 Pelehode akse 5 Gjelder alle forskalte flater. Gjelder også alle arbeider og kostnader ved å beholde forskalingen som herdetiltak i minimum 3 døgn etter ferdig støp, samt tildekking/vanning opp til 7 dager etter ferdig støp som beskrevet i c). c) Forskalingen skal ikke rives før 3 døgn etter ferdig støp. Videre fra 3 til 7 døgn etter støp skal betongoverflatene sikres fuktig herding med tildekking med tung presenning eller vanning hvis utførende velger å rive forskalingen ved / etter 3 døgn. For å sikre et helhetlig utseende på ferdig konstruksjon må entreprenøren velge ens behandlingsmåte på alle synlige flater. m K1-D1 Brudekke Gjelder alle forskalte flater. Gjelder også alle arbeider og kostnader ved å beholde forskalingen som herdetiltak i minimum 3 døgn etter ferdig støp, samt tildekking/vanning opp til 7 dager etter ferdig støp som beskrevet i c). c) Forskalingen skal ikke rives før 3 døgn etter ferdig støp. Videre fra 3 til 7 døgn etter støp skal betongoverflatene sikres fuktig herding med tildekking med tung presenning eller vanning hvis utførende velger å rive forskalingen ved / etter 3 døgn. For å sikre et helhetlig utseende på ferdig konstruksjon må entreprenøren velge ens behandlingsmåte på alle synlige flater. m K2-F71 Rundkjøring Gjelder alle forskalte flater. Gjelder også alle arbeider og kostnader ved å beholde forskalingen som herdetiltak i minimum 3 døgn etter ferdig støp, samt tildekking/vanning opp til 7 dager etter ferdig støp som beskrevet i c). c) Forskalingen skal ikke rives før 3 døgn etter ferdig støp.

264 Statens vegvesen Region vest D1-202 Videre fra 3 til 7 døgn etter støp skal betongoverflatene sikres fuktig herding med tildekking med tung presenning eller vanning hvis utførende velger å rive forskalingen ved / etter 3 døgn. For å sikre et helhetlig utseende på ferdig konstruksjon må entreprenøren velge ens behandlingsmåte på alle synlige flater. m K1- C111 Landkar akse 1 - fase 1 Herdetiltak for brudekker Omfatter alle materialer og arbeider til systematisk gjennomførte herdetiltak for brudekker og ev. andre konstruksjonsdeler, det vil si herdemembran, plastfolie eller ethafoam varmeisolasjon samt presenning. b) c) I prosessen inngår flere av de herdetiltak som er beskrevet som separate prosesser foran. Herdemembran skal oppfylle kravene i prosess Plastfolie/ ethafoam-matte skal oppfylle kravene i prosess , og ha ca. 2 meters bredde. Presenninger skal være tette og uskadde. Arbeidene med plastfolie og presenning forutsettes i hovedsak utført fra gangbaner på hver side av brudekket, kfr. prosess og Herdemembran påføres umiddelbart etter avtrekking og ev. utbedring av overflateavvik. Herdemembransprøyte skal ha tilstrekkelig kapasitet og rekkevidde til å påføre sammenhengende membran over hele dekket. Så snart nye 2 meter dekkelengde er avtrukket og påført herdemembran, forsegles overflaten ytterligere med plastfolie, som legges med overlapp. I den kalde årstiden, og ved forhold hvor det er risiko for termisk opprissing (eksempelvis stor betongtykkelse eller stor variasjon i betongtykkelse), benyttes ethafoam-matter i stedet for plastfolie. Så snart en dekkelengde tilsvarende presenningens bredde er belagt med plastfolie/ethafoam legges presenning over. Presenningen strammes over dekket og festes godt slik at den ikke kan blåse av. Hele tildekningen skal ligge på plass i minimum 7 døgn K1- C K1-C16 Gjelder alle horisontale flater og flater uten forskaling. Landkar akse 1 - fase 2 Gjelder alle horisontale flater og flater uten forskaling. Landkar akse 6 Gjelder alle horisontale flater og flater uten forskaling. m 2 16 m 2 8 m 2 20

265 Statens vegvesen Region vest D K1-C22 Pelehode akse 2 Gjelder ok pelehode. b) Det skal benyttes membranherder av typen "Scansem O", "Byggkjemi Curing Compound" eller produkter med tilsvarende egenskaper. c) Ved påføring av herdemembran skal det brukes motorsprøyte og minimumsmengde 0,4 l/m2. m K1-C25 Pelehode akse 5 Gjelder ok pelehode. b) Det skal benyttes membranherder av typen "Scansem O", "Byggkjemi Curing Compound" eller produkter med tilsvarende egenskaper. c) Ved påføring av herdemembran skal det brukes motorsprøyte og minimumsmengde 0,4 l/m2. m K1-D1 Brudekke Gjelder alle øvrige frie horisontale flater. m K2-F K1- C111 Rundkjøring Gjelder alle øvrige frie horisontale flater. Landkar akse 1 - fase 1 Varmeisolering av betong b-e) Omfatter varmeisolering for å redusere temperaturdifferanser i betongen, samt levering, montering, avlesning, og rapportering av et tilstrekkelig antall målepunkter for å dokumentere det oppnådde resultat. Varmeisolering for å hindre frostskader eller for å oppnå raskere herdning inngår i prosess Isolering kan utføres med tildekkings-/isolasjonsmaterialer og/eller forskaling, og skal tilpasses i isolasjonsgrad og varighet slik at nærmere angitte styringskriterier oppfylles. Om ikke annet er angitt, skal temperaturdifferansene innen støpeavsnittet ikke overskride 20 C. Antall og plassering av målepunkter skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. m I god tid før utførelsen, skal entreprenøren framlegge beregninger og dokumentasjon av at tiltakene er tilstrekkelige. Mengden måles som prosjektert areal som skal varmeisoleres. Enhet: m²

266 Statens vegvesen Region vest D1-204 Kommer til anvendelse i den grad herdeberegninger, kfr tilsier at isolering er nødvendig. Det skal måles i: ok toppnett, uk bunnett og midt i tverrsnittet. m K1- C112 Landkar akse 1 - fase 2 Kommer til anvendelse i den grad herdeberegninger, kfr tilsier at isolering er nødvendig. Det skal måles i: ok toppnett, uk bunnett og midt i tverrsnittet. m K1-C16 Landkar akse 6 Kommer til anvendelse i den grad herdeberegninger, kfr tilsier at isolering er nødvendig. Det skal måles i: ok toppnett, uk bunnett og midt i tverrsnittet. m K1-C K1-C25 Pelehode akse 2 Kommer til anvendelse i den grad herdeberegninger, kfr SB tilsier at isolering er nødvendig. Det skal måles i: ok toppnett, uk bunnett og midt i tverrsnittet m Pelehode akse 5 Kommer til anvendelse i den grad herdeberegninger, kfr SB tilsier at isolering er nødvendig. Det skal måles i: ok toppnett, uk bunnett og midt i tverrsnittet m K1-D1 Brudekke Kommer til anvendelse i den grad herdeberegninger, kfr tilsier at isolering er nødvendig. Det skal måles i: ok toppnett, uk bunnett og midt i tverrsnittet. m

267 Statens vegvesen Region vest D K2-F K1-D1 Rundkjøring Kommer til anvendelse i den grad herdeberegninger, kfr tilsier at isolering er nødvendig. Det skal måles i: ok toppnett, uk bunnett og midt i tverrsnittet. Brudekke Varmeisolering av metallflater det støpes mot Omfatter varmeisolering og eventuell oppvarming av prosjekterte metallflater som betong utstøpes mot, eksempelvis stålbjelker, lagre og utstikkende innstøpningsgods. Prosessen kommer normalt til utførelse kun i den kalde årstiden. m c) Isolering av stålforskaling og annet metall i kontakt med betong som entreprenøren velger å bruke, skal være innkalkulert i øvrige aktuelle prosesser. Tiltakene skal minimum sikre plussgrader i metallet og hindre frostskader i betongen. Når metallet utgjør en del av forskalingen for et støpeavsnitt, skal isolasjonsgraden av metallet minst være tilsvarende den omgivende forskalingens isolasjonsgrad. Mht. nærmere krav og/eller opplysninger vises det til den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som areal av isolert metallflate. Enhet: m² Gjelder støp mot samvirkebjelker i stål MEKANISK BEHANDLING AV HERDNET BETONG Omfatter nærmere angitt mekanisk behandling av herdnet betong, rengjøring av behandlet flate og ev. andre flater som er blitt tilsmusset under arbeidet, samt opplasting og bortkjøring av avfallsmasser fra mekanisk behandling. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² m K1-C22 Pelehode akse 2 Frilegging av grovt tilslag i betongoverflaten Omfatter frilegging av grovt tilslag i betongoverflaten i henhold til den spesielle beskrivelsen. Kommer til anvendelse om skjørt støpes før resten av pelehodet. d) Overflaten skal etterlates "Ru" som betegnet i NS-EN :2004+NA2008 pkt 6.2.5(2). m K1-C25 Pelehode akse 5 Kommer til anvendelse om skjørt støpes før resten av pelehodet.

268 Statens vegvesen Region vest D1-206 d) Overflaten skal etterlates "Ru" som betegnet i NS-EN :2004+NA2008 pkt 6.2.5(2). m K1-D1 Brudekke Rengjøring av betongoverflate, tørre metoder c) Omfatter rengjøring av herdnet betongoverflate ved sandblåsing, blastring eller tilsvarende metoder uten tilføring av vann, inntil denne er ren, mekanisk sterk, og i samsvar med de krav som den etterfølgende behandling/belegning stiller til forarbeidene. Herdemembran, forurensninger som fett, olje etc., eventuelt betongslam (oppbløtt/porøst sementlim) og mekanisk svak sementhud skal fjernes. Eventuelle glatte partier skal gjøres rue. Sand, støv og andre løse partikler skal til slutt fjernes fullstendig. Kompressoren for trykkluft skal være utstyrt med vann- og oljeutskillere. Sand og løse partikler fjernes med vann- og oljefri trykkluft eller støvsuging, ev. supplert med børsting av overflaten. Alle flater etterfølgende belegning kommer i kontakt med skal rengjøres. e) Den rengjorte flaten skal inspiseres av entreprenørens kontrolleder og byggherrens uavhengige kontrollør før neste arbeidsoperasjon starter. Fullstendig fjerning av voksbasert herdemembran kontrolleres f.eks. ved skraping med spissen på en kniv. For brudekker som skal påføres fuktisolering og slitelag skal overflatens potensielle heftfasthet kontrolleres ved avtrekksprøving. Kravet til heftfasthet er minimum 1,5 N/mm² eller brudd i betong. Prøvingsomfanget skal være minst 1 prøve à 3 avtrekk pr. 50 m² for de første 300 m², deretter 1 prøve pr. 200 m² dersom de første 6 prøvene er tilfredsstillende. Gjelder deler av bruplata med kantbjelker som skal påføres fuktisolering. Kfr tegning K m K2-F K1- C111 Rundkjøring Gjelder deler av konstruksjonen med kantbjelker som skal påføres fuktisolering. m Landkar akse 1 - fase 1 Rengjøring av betongoverflate, våte metoder c) Omfatter rengjøring av betongoverflate ved metoder som tilfører vann, så som høytrykkspyling, sandvasking, vannmeisling etc.. Resultatet av rengjøringen skal tilfredsstille de krav som er angitt i prosess Trykk, vannmengde, vanntemperatur og ev. sandmengde tilpasses underlagets beskaffenhet og de krav som er stilt. Alle løse partikler fjernes ved vannspyling ev. supplert med børsting av overflaten før overflaten tørker. e) Flaten som er vannmeislet og rengjort skal inspiseres av entreprenørens kontrolleder og byggherrens uavhengige kontrollør før neste arbeidsoperasjon starter. Som prosess Gjelder støpeskjøter mellom frontvegg/bakvegger, samt mellom fundament og front-/vingemurer.

269 Statens vegvesen Region vest D1-207 c) Sementlim i overflaten fjernes ved høytrykkspyling, og spyling utføres slik at overflaten blir ru uten at tilslag i betongen løsgjøres. Arbeidet kan alternativt utføres ved "størknede betong" i henhold til prosess m K1- C112 Landkar akse 1 - fase 2 Gjelder støpeskjøter mellom frontvegg/bakvegg, samt mellom fundament og front-/vingemurer. c) Sementlim i overflaten fjernes ved høytrykkspyling, og spyling utføres slik at overflaten blir ru uten at tilslag i betongen løsgjøres. Arbeidet kan alternativt utføres ved "størknede betong" i henhold til prosess m K1-C16 Landkar akse 6 Gjelder støpeskjøter mellom fundament og front-/vingemurer. c) Sementlim i overflaten fjernes ved høytrykkspyling, og spyling utføres slik at overflaten blir ru uten at tilslag i betongen løsgjøres. Arbeidet kan alternativt utføres ved "størknede betong" i henhold til prosess m K1-D1 Brudekke Gjelder støpeskjøter. c) Sementlim i overflaten fjernes ved høytrykkspyling, og spyling utføres slik at overflaten blir ru uten at tilslag i betongen løsgjøres. Arbeidet kan eventuelt utføres ved "størknede betong" i henhold til prosess m K2-F71 Rundkjøring Gjelder støpeskjøter. c) Sementlim i overflaten fjernes ved høytrykkspyling, og spyling utføres slik at overflaten blir ru uten at tilslag i betongen løsgjøres. Arbeidet kan eventuelt utføres ved "størknede betong" i henhold til prosess m 2 210

270 Statens vegvesen Region vest D K2-F K3-2 Støttemur Gjelder støpeskjøter. m Ombygging pilar Meisling av betongoverflate Omfatter meisling av herdnet betongoverflate i henhold til den spesielle beskrivelsen. Omfatter meisling av OK pilar i nødvendig omfang for horisontalt underlag for nye lager, jekker, bruopplagring og for fjerning av betong som kommer i konflikt med de nye konstruksjonene. m K1-C93 Midlertidig understøttelse akse 3 MONTERINGSFERDIGE BETONGELEMENTER Omfatter framstilling og levering, transport, lagring og foreskreven montering av prefabrikkerte betongelementer, inklusiv avstivinger for å sikre elementene i riktig posisjon i byggetida, utbedring av eventuelle skader påført elementene, og ansvar for de kostnadene som skader på elementene måtte medføre. Inkluderer alle materialer og arbeider til framstilling av elementene, så som forskaling, slakkarmering og spennarmering, betong, innstøpningsgods, ståldetaljer, utsparinger etc., som angitt i den spesielle beskrivelsen eller på tegning. Vedrørende betongelementenes form og størrelse, vises det til den spesielle beskrivelsen. Rekkverk og lagre og inngår i henholdsvis prosess 87.2 og b-c) d) Leverandøren av betongelementene skal være sertifisert i henhold til aktuell(e) standard(er) av akkreditert kontrollorgan i den klasse produktene tilhører. Monteringsferdige betongelementer skal produseres og være i samsvar med NS-EN Alle materialer og all utførelse skal være i samsvar med den tekniske beskrivelse av de enkelte relevante prosesser, eksempelvis 84.2 Forskaling, 84.3 Armering, 84.4 Betongstøp og 84.5 Behandling av fersk og herdnende betong. Med hensyn til toleransekrav til framstilling og montasje vises det til de dokumentene hvor elementet er beskrevet (f.eks. Håndbok 100 "Bruhåndboken"), tegninger og den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som vekt av prosjekterte elementer, idet det regnes med densitet lik 2,5 tonn/m³. Enhet: tonn Omfatter alle arbeider med levering, montering, demontering og fjerning av ballast. Med fjerning menes transport til godkjent mottak, fortinnsvis gjenbruksanlegg, eventuelt rengjøring og mellomlagring på anlegget for senere bruk. Omfatter også leverings- og behandlingsgebyrer. c) For å motvirke skjevbelastning av fundament akse 2 pga

271 Statens vegvesen Region vest D1-209 usymmetrisk utbygging akse 1-1a, skal konstruksjonen midlertidig ballasteres. Ballast utføres som betongelement, dels lagt på fundament mellom de 2 nordre oppleggspunktene, og dels på nordre del av bruplate over akse 2. Ballasen skal utføres slik at den gir en jevn fordeling på angitte konstruksjonsdeler, også ved deformasjoner i underliggende dekke. Antatt høyde av ballast 1,5-2,5m Fordeling av ballast på fundament og brudekke angis på arbeidstegninger. Ballast skal legges ut før trafikk settes på brua etter støpeetappe 7, kfr tegn. K1-332, -462 og Ballast fjernes i 2 omganger etter nærmere angivelse. Ballastering kan alternativt etter enttreprenørens valg utføres helt eller delvis med stålplater. Mengde måles som vekt av betongelementer. Enhet: tonn LIMING, OVERFLATEBEHANDLING OG HJELPEPRODUKTER tonn 190 b-c) Omfatter materialer og arbeider ved liming, tetting av sprekker/riss, overflatebehandling samt hjelpeprodukter og spesielle arbeider. Produktet som benyttes skal være dokumentert egnet til formålet, og utførelsen skal være i samsvar med leverandørens anvisninger Liming med epoksy Omfatter alle materialer og arbeider ved liming av betong med epoksy, inklusiv for- og etterarbeider. Dersom det kreves rengjøring av herdnet betong ved sandblåsing eller tilsvarende metoder, skal dette være beskrevet som egen prosess (84.62). b-c) Eventuell telting inngår i prosess Epoksylimet skal være egnet for kraftoverførende formål. Anvendt på vertikale flater bør limet være tiksotropisk. Materialer som skal limes fast må festes mens epoksylimet ennå er klebrig og ikke forskyves før epoksylimet er fullt herdnet. Hvis epoksylimet herdner så mye at det ikke lenger er klebrig, skal det om mulig skrapes bort eller gis ru overflate før nytt lim påføres. Flater som påføres epoksy skal være tørre og rene. Mengden måles som prosjektert areal limflate. Enhet: m²

272 Statens vegvesen Region vest D K1-C25 Pelehode akse 5 Liming av fersk betong til herdnet betong med epoksy c) Omfatter levering av epoksymaterialer, rengjøring av herdnet betongflate, påføring av lim, komprimering av den ferske betongen inntil epoksylimet, og tiltak for å sikre at epoksylimet og betongen herdner. Limfugen skal være så tynn som mulig, men tykk nok til at epoksyen får full kontakt med den ferske betongen. Påføring av limet må tilpasses framdriften i støpearbeidene slik at limet over hele flaten er klebrig når det støpes inntil. Mengden måles som prosjektert areal limflate. Enhet: m² Gjelder skjøt mellom skjørt og pelehode forøvrig. Kommer til anvendelse om skjørt støpes før resten av pelehodet. m K1-D1 Brudekke Gjelder støpeskjøt brudekke/kantbjelker/midtdeler. c) 50mm stipe. Påføres umidelbart før kontakt med fersk betong. m K1-C K1-C22 Pelehode akse 2 Liming av fersk betong til herdnet betong med epoksy Gjelder skjøt mellom skjørt og pelehode forøvrig. Kommer til anvendelse om skjørt støpes før resten av pelehodet. Pelehode akse 2 Liming av fersk betong til herdnet betong med epoksy Gjelder liming før utstøping av utsparinger for innstøpte gjengehylser for horisontalavstivning i midlertidig understøttelse. Mengde måles som antall utsparinger. Enhet: stk. m 2 25 stk 4

273 Statens vegvesen Region vest D Overflatebehandling av betong b-c) Omfatter alle materialer og arbeider til overflatebehandling av betong, inklusiv nødvendige forarbeider og etterarbeider. Dersom det kreves rengjøring av betongoverflaten med mekaniske metoder før påføring av overflatebehandlingen, inngår denne i prosess Hvilke flater som skal behandles framgår av den spesielle beskrivelsen. Med hensyn til krav til hvilke aggressiver behandlingen skal beskytte mot og hvilke egenskaper som skal være dokumentert, vises det til den spesielle beskrivelsen. Utførelsen skal være i samsvar med materialleverandørens anvisninger. Mengden måles som prosjektert behandlet areal. Enhet: m² K1- C111 Landkar akse 1 - fase 1 Antigrafitti behandling Omfatter alle materialer og arbeider til antigrafitti behandling av betongoverflater K1- C112 Gjelder alle synlige flater på landkar. Landkar akse 1 - fase 2 Gjelder alle synlige flater på landkar. m m K1-C16 Landkar akse 6 Gjelder alle synlige flater på landkar Tettemidler for støpeskjøter c) Omfatter alle materialer og arbeider for nærmere angitte hjelpeprodukter som skal sikre tetthet i støpeskjøter. Produktene skal monteres og benyttes i henhold til anvisningene fra leverandøren. Flaten produktene monteres på skal være tilstrekkelig plan, det skal dessuten anvendes nødvendig antall klips eller andre monteringshjelpemidler, slik at produktene har kontakt med støpeskjøten i hele sin lengde. Mengden måles som prosjektert lengde av tettemiddel. Enhet: m m K1-C22 Pelehode akse 2 Waterstop for støpeskjøter b) Omfatter levering og montering inklusiv ev. sveising av waterstop. Omfatter også alle tilleggskostnader waterstop måtte medføre mht. tilpasning av forskaling etc. Mht. type waterstop, dimensjon og materiale vises det til den spesielle beskrivelsen. Før innstøping skal waterstop være rengjort for olje, mørtelrester etc. Waterstop skal være avstivet og fastbundet, slik at den ikke kommer ut av stilling ved utstøpingen. Det må spesielt sikres at betongen blir fullstendig komprimert og fyller ut alle hulrom rundt waterstop.

274 Statens vegvesen Region vest D1-212 Kommer til anvendelse om skjørt støpes før resten av pelehodet. Gjelder waterbar rundt pelehodets omkrets. b) Sika Waterbar V-15E eller tilsvarende. c-e) Etter leverandørens spesifikasjoner. m K1-C25 Pelehode akse 5 Kommer til anvendelse om skjørt støpes før resten av pelehodet. Gjelder waterbar rundt pelehodets omkrets. b) Sika Waterbar V-15E eller tilsvarende. c-e) Etter leverandørens spesifikasjoner. m K2-F71 Rundkjøring Gjelder waterbar på innside av dyblet fuge midt i rundkjøringskonstruksjonen. b) Sika Waterbar DR-21 eller tilsvarende. c-e) Etter leverandørens spesifikasjoner. m K2-F72 Støttemur Gjelder waterbar på innside av dyblede fuger. Kfr tegn. K2-32. b) Sika Waterbar DR-21 eller tilsvarende. c-e) Etter leverandørens spesifikasjoner Fuger i betong Omfatter alle materialer og arbeider ved fuger i betong, inkl. nødvendig tilpasning av forskaling og andre arbeider. Forskaling av spalter (fugeåpninger) inngår i prosess m 28 For fuger som utsettes for trafikk, dvs. brufuger, vises det til prosess Mengden måles som prosjektert lengde fuge. Enhet: m

275 Statens vegvesen Region vest D K1- C111 Landkar akse 1 - fase 1 Dybler b) c) Omfatter levering og montering av dybler, inklusiv tilpasning av forskaling etc. Dybler skal være av glatt stål, syrefast kvalitet klasse A4. Dyblene skal påføres glidemiddel, alternativt hylse på halve dybellengden. Mht. dybeldimensjoner vises det til den spesielle beskrivelsen. Dybler skal monteres i betongdelens bevegelsesretning og avstives/ understøttes slik at de ikke forskyves under støping. Mengden måles som antall dybler. Enhet: stk. Gjelder dybler i fugekonstruksjon i vingemur mot rundkjøring. b) Dybeldimensjon ø20, lengde lik 600mm. c) Dybel utføres i plasthylse og plasseres i forhold til fugen som vist på tegning. Faststøpt del i landkaret. stk K2-F71 Rundkjøring Gjelder dybler i fugekonstruksjon i vegg mot støttemur. b) Dybeldimensjon ø20, lengde lik 600mm. c) Dybel utføres i plasthylse og plasseres i forhold til fugen som vist på tegning K2-11 og K2-15. Faststøpt del i rundkjøringskonstruksjonen K2-F72 Støttemur Gjelder dybler i fugekonstruksjoner i vegg, fundamentplate og kantbjelke. b) Dybeldimensjon ø20, lengde lik 600mm. c) Dybel utføres i plasthylse og plasseres i forhold til fugen som vist på tegning K Fugeinnlegg b-c) Omfatter levering og montering av materiale som fyller fugebredden og hindrer direkte kontakt mellom konstruksjonsdeler, eksempelvis asfaltimpregnert trefiberplate, asfaltpapp etc. Det vises til den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som areal av fugeinnlegg. Enhet: m² stk 105

276 Statens vegvesen Region vest D K1- C111 Landkar akse 1 - fase 1 Fugeinnlegg Gjelder vertikal og horisontal fuge mellom oppleggkonsoll og overgangsplate. b) Asfaltpapp i A-kvalitet. c) Prosess inkluderer festemiddel av polymerbitumen eller tilsvarende. Mengde måles som lengde av fuge. Enhet: m m K1- C112 Landkar akse 1 - fase 2 Gjelder vertikal og horisontal fuge mellom oppleggkonsoll og overgangsplate. b) Asfaltpapp i A-kvalitet. c) Prosess inkluderer festemiddel av polymerbitumen eller tilsvarende. Mengde måles som lengde av fuge. Enhet: m m K1-C16 Landkar akse 6 Gjelder vertikal og horisontal fuge mellom oppleggkonsoll og overgangsplate. b) Asfaltpapp i A-kvalitet. c) Prosess inkluderer festemiddel av polymerbitumen eller tilsvarende. Mengde måles som lengde av fuge. Enhet: m m 11, K2-F71 Rundkjøring Gjelder vertikal og horisontal fuge mellom oppleggkonsoll og overgangsplate. Kfr tegning K2-20. b) Asfaltpapp i A-kvalitet. c) Prosess inkluderer festemiddel av polymerbitumen eller

277 Statens vegvesen Region vest D1-215 tilsvarende. Mengde måles som lengde av fuge. Enhet: m K2-F K2-F K1-C K1-H0 Rundkjøring Fugeinnlegg - dyblede fuger Gjelder dyblede fuger som vist på tegning K2-11. c) Prosess inkluderer festemiddel av polymerbitumen eller tilsvarende. Støttemur Gjelder dyblede fuger som vist på tegning K2-32. c) Prosess inkluderer festemiddel av polymerbitumen eller tilsvarende. Landkar akse 6 Tetting med fugemasse, fugelister etc. b) Omfatter alle materialer og arbeider til fylling/forsegling av fuger med fugemasse, fugelister og lignende i henhold til den spesielle beskrivelsen. Mht. type fugemasse vises til den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som lengde av fuge. Enhet: m Gjelder detaljer ved overgangsplate og bruende som angitt på tegn. K b) Forslag til egnet fugemasse forelegges byggherre i god tid før arbeidene skal utføres. Eletriske anlegg Innstøpningsgods, gjengehylser, bolter etc. b) Omfatter levering, montering og innstøping av nærmere angitt innstøpningsgods, gjengehylser, bolter etc., som angitt i planene og i den spesielle beskrivelsen, og som ikke er inkludert i andre prosesser som f. eks Rekkverk og 87.3 Brulagre. Inngysing av dybler og armering i hull boret i eksisterende betong inngår i prosess Materialer skal tilfredsstille krav angitt i den spesielle beskrivelsen. m 50 m 2 40 m 2 25 m 11,5 For innstøpningsgods av varmforsinket jern og stål kreves gjennomført forholdsregler for å unngå kjemisk reaksjon og gassutvikling ved kontakt med sementlim/sementvann med dekromatisert sement. Forholdsregler skal være dokumentert effektive og kan være: - isolering av sinken fra sementlimet med tett epoksybelegg avstrødd med tørr, støvfri sand, eller - kromholdig sinkbelegg som resultat av en særskilt

278 Statens vegvesen Region vest D1-216 etterbehandlingsprosess etter varmforsinkingen K1-H0 c) d) Eventuelle spiker for feste av innstøpningsgods som blir stående i overdekningssjiktet skal være av rustfritt stål. Innstøpningsenhetene skal monteres solid i formen og skal sikres mot forskyving under betongstøpingen. Ev. benyttes mal for nøyaktig plassering og fastholding av innstøpingsgodset. Om ikke annet er angitt gjelder toleransene i NS 3465 Vedlegg F figur F. 1d og e, toleranseklasse 1. Mengden måles som antall innstøpingsenheter. Enhet: stk. Eletriske anlegg Innstøpningsgods Omfatter nærmere angitt innstøpningsgods. b) Innstøpingsgods med stålkvalitet av syrefast A4-80 iht NS-EN ISO 3506 med varmforsinket låsemuttere. c) Fastgyses med rescon zinkbolt eller tilsvarende K1-H0 Eletriske anlegg Innstøpte bolter til skråfundament på rundkjøring C- C=240mm Prosessen gjelder levering og innstøping av bolter. b) Skrå stål fundamenter med C-C=240mm. 4 bolter M20. c) Innstøping / nedsetting av forankringsrammer tilpasset 2 stk skråmaster for belysning i rundkjøring. stk K K3-2 - Ombygging pilar a-c) Omfatter endeplater på betongbjelke med hull for stag og forankringsklør. Se tegning K04-1.Platene settes i forskalingen og støpes fast. Vekt ca 500 kg pr. stk. Stålsort S355 og primet overflate. stk 2 - Ombygging pilar Innstøpningsgods a-c) Omfatter konsoller for nye lager bestående av Ø500 mm stålrør med påsveist stålplate i en ende, forankringskroker for jekker, hull for lagerbolter, påsveist Ø150mm akselstål som lagertapp og påsveiste forankringsjern. Stålrøret skal fungere hovedsaklig som forskaling. Platetykkelse er forutsatt 50 mm. Enhetes monteres sammen med forskalingen av bjelken og støpes ut samen med denne.

279 Statens vegvesen Region vest D K3-2 Tegning K04-1 Vekt ca 350 kg pr. stk. Stålsort S355, primet overflate. - Ombygging pilar Innstøpningsgods a-c) Omfatter stålplater 400x400x25 mm påsveiste forankringsjern som anleggsplate for jekker i ny betongbjelke. stk 2 Vekt ca 35 kg pr. stk. Stålsort S355, primet overflate. stk K1-H0 Eletriske anlegg Innstøpte gjengehylser Gjelder gjengehylser med forankring / t-hodestenger for innfesting og jording av rekkverk og armering med vingemutter. b) Gjelder innstøpingsgods for rekkverk bestående av 6 stk kamstål Ø25mm, B500 NC med påsveiset syrefaste gjengehylser M24 kvalitet iht NS-EN og tilhørende forankringsplater i svart stål. Muttere, kontramuttere, skiver og gjengestenger leveres i kvalitet M24, A4-80. c) Forankringsplatene og gjengehylsene friksjonssveises til kammerstålet med dimensjon Ø25mm. stk K1-C22 Pelehode akse 2 Innstøpte gjengehylser Gjelder gjengehylse med forankringsjern for innfesting av horisontalavstivning i midlertidig understøttelse akse 3. Kfr. element C93. b-c) Innstøpt gjengehylse med påsveist kamstål med T- hodeforankring. Type HRC 720SS eller tilsvarende. Kamstål Ø32 for bolt M30. Lengde: 1200mm T-hode geometri: Sirkulær. Mengde regnes som antall kamstål med gjengehylse og T- hode. Enhet: stk. stk 16

280 Statens vegvesen Region vest D K1-C22 Pelehode akse 2 Innstøpte gjengehylser Gjelder gjengehylse med forankringsjern for innfesting av horisontalavstivning i midlertidig understøttelse akse 3. Kfr. element C93. b-c) Innstøpt gjengehylse med påsveist kamstål med T- hodeforankring. Type HRC 720SS eller tilsvarende. Kamstål Ø25 for bolt M24. Lengde: 1000mm T-hode geometri: Sirkulær. Mengde regnes som antall kamstål med gjengehylse og T- hode. Enhet: stk. stk K1-H0 Eletriske anlegg Innstøpte bolter Prosessen omfatter levering og innstøping av jordbolter for kabeltilkoplinger forbindet mot armering. b) Påsveiset syrefaste jordbolter til armeringspunkt. M24 kvalitet iht NS-EN Muttere, kontramuttere, skiver og gjengestenger leveres i kvalitet M24, A4-80. c) Jordboltene friksjonssveises til kamstålet med dimensjon Ø25mm. Armering i bru skal være internt forbundet. Beskrevet i konstruksjonsbeskrivelsen. stk K1- C111 Landkar akse 1 - fase 1 Innstøpte boltegrupper Gjelder innstøpte boltegrupper for kjøresterkt H2-rekkverk. Kfr prosess 87.2 Gjelder alle arbeider tilknyttet etablering av innfestingspunkt for rekkverk. b) Som angitt i prosess c-d) Som prosess Mengden måles som antall boltegrupper. Enhet: stk. stk 6

281 Statens vegvesen Region vest D K1- C112 Landkar akse 1 - fase 2 Gjelder innstøpite boltegrupper for kjøresterkt H2-rekkverk. Kfr prosess 87.2 Gjelder alle arbeider tilknyttet etablering av innfestingspunkt for rekkverk. b) Som angitt i prosess c-d) Som prosess Mengden måles som antall boltegrupper. Enhet: stk. stk K1-C16 Landkar akse 6 Gjelder innstøpite boltegrupper for kjøresterkt H2-rekkverk. Kfr prosess 87.2 Gjelder alle arbeider tilknyttet etablering av innfestingspunkt for rekkverk. b) Som angitt i prosess c-d) Som prosess Mengden måles som antall boltegrupper. Enhet: stk. stk K2-F71 Rundkjøring Gjelder innstøpte boltegrupper for kjøresterkt H2-rekkverk. Kfr prosess Kfr tegning K2-18. Gjelder alle arbeider tilknyttet etablering av innfestingspunkt for rekkverk. b) Som angitt i prosess c-d) Som prosess Mengden måles som antall boltegrupper. Enhet: stk. stk 21

282 Statens vegvesen Region vest D K2-F72 Støttemur Gjelder innstøpite boltegrupper for kjøresterkt H2-rekkverk. Kfr prosess 87.2 Gjelder alle arbeider tilknyttet etablering av innfestingspunkt for rekkverk. b) Som angitt i prosess c-d) Som prosess Mengden måles som antall boltegrupper. Enhet: stk. stk K1-D1 Brudekke Innstøpte boltegrupper Gjelder innstøpte boltegrupper for kjøresterkt H2-rekkverk og GS-rekkverk på kantdragere. Kfr prosess 87.2 og tegninger K1-121 og K K1-D1 b) Som angitt i prosess c-d) Som prosess Mengden måles som antall boltegrupper. Enhet: stk. Brudekke Innstøpte boltegrupper Gjelder innstøpte boltegrupper for kjøresterkt H2-rekkverk på midtbjelke. Gjelder også del av boltegruppe som monteres etter støp av midtbjelke. Kfr prosess 87.2 og tegninger K1-121 og K b) Som angitt i prosess c-d) Som prosess stk 194 Mengden måles som antall boltegrupper. Enhet: stk Innstøping i utsparinger, understøping etc. Omfatter levering av materialer og innstøping/understøping i konstruksjonen av deler som ikke er inkludert i andre prosesser som f.eks Rekkverk og 87.3 Brulagre og 87.4 Fugekonstruksjoner. stk 97

283 Statens vegvesen Region vest D K2-F71 Rundkjøring Understøp av stålplater etc. b) c) Omfatter alle materialer og arbeider til understøp av stålplater og andre konstruksjonsdeler med mørtel. Innstøping av bolter, klør etc. på stålplatene, rengjøring av flater det skal støpes mot, forskaling, beskyttelses- og herdetiltak etc. er inkludert. Om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen benyttes ferdigmørtel av fasthetsklasse min. B45, og som inneholder ekspanderende tilsetningsstoff slik at mørtelen har svak ekspansjon i plastisk fase. Mørtelens maksimale kornstørrelse velges i forhold til understøpens tykkelse i samsvar med leverandørens anvisninger. Eventuelt innhold av stål- eller plastfiber skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Angivelser fra mørtelleverandøren, bl.a. om vanndosering, blanding, brukstid og støpeutførelse, skal følges. Om ikke annen metode aksepteres av byggherren, utføres understøpen ved at mørtelen flyter fra den ene siden over til den andre siden av delen som skal understøpes. Ev. bygges forskalingen slik på den siden hvor det fylles at det oppnås tilstrekkelig overtrykk til å presse mørtelen helt fram. Alternativt kan mørtelen pumpes inn gjennom slange som har munning omtrent midt under stålplata. Mengden måles som areal av stålplater/konstruksjonsdeler som understøpes. Enhet: m² Gjelder understøp av fotplater for rekkverksstolper. Mengden måles som antall rekkverksstolper som skal understøpes. Enhet: stk. stk K2-F72 Støttemur Gjelder understøp av fotplater for rekkverksstolper. Mengden måles som antall rekkverksstolper som skal understøpes. Enhet: stk. stk K K1- D211 - Ombygging pilar Omfatter horisontal understøp for vertikaljekkene på pilarhodet. m 2 0,5 Sidespenn stål akse fase 1 STÅL Omfatter alle materialer og arbeider i forbindelse med levering, transport, mellomlagring, montering og kontroll av konstruksjoner og konstruksjonsdeler av stål. Fugekonstruksjoner, rekkverk, samt lagre og utstyr for avvanning inngår i prosess 87. b) c) Alle materialer skal være i samsvar med gjeldende Norsk Standard for stål, samt standarder referert til i disse i den utstrekning det ikke er angitt avvikende bestemmelser i de etterfølgende prosessene eller i den spesielle beskrivelsen. All utførelse skal være i samsvar med gjeldende Norsk Standard for

284 Statens vegvesen Region vest D1-222 stålkonstruksjoner samt norske standarder referert til i disse i den utstrekning det ikke er angitt avvikende bestemmelser i de etterfølgende prosessene eller i den spesielle beskrivelsen. Utførelsen skal være i henhold til akseptkriterier for de ulike kontrollklasser angitt i de enkelte prosesser eller i den spesielle beskrivelsen. d) e) Arbeidet med leveransen skal foregå i nær kontakt og samarbeid med byggherren. Entreprenøren plikter å holde byggherren underrettet om arbeidets gang og skal orientere om eventuelle problemer under arbeidet som kan ha betydning for produktets kvalitet eller leveringstidspunkt. Som angitt i den spesielle beskrivelsen eller under de enkelte prosesser. Kontrollen deles i tre klasser avhengig av konstruksjonstype/ arbeidsprosess: Kontrollklasse 1: Liten kontroll Kontrollklasse 2: Middels kontroll Kontrollklasse 3: Omfattende kontroll Kontrollklasse velges i samsvar med tabell 85-1, dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen.

285 Statens vegvesen Region vest D ) Konstruksjoner eller arbeidsprosesser som ikke dekkes av tabellen skal angis i den spesielle beskrivelsen. 2) Hvis utmatting er dimensjonerende, skal kontrollklasse 2 erstattes med kontrollklasse 3. Dette angis i den spesielle beskrivelsen. 3) Sveiseforbindelser på bærende konstruksjoner skal ha samme kontrollklasse som konstruksjonsdelen 4) Hovedbærere i bjelkebruer, staver i bærende fagverk o.l. 5) F.eks. tverrkryss og andre sekundæravstivinger. 6) F.eks. rekkverk, leidere, gangbaner o.l. Entreprenøren skal gjennomføre kontrollen iht. kravene angitt for de enkelte prosesser og i et omfang avhengig av kontrollklassen. Byggherren har rett til å kontrollere alle sider ved produksjonen, også hos underleverandører. Byggherren vil så vidt råd er, innrette sitt kontrollarbeid slik at verkstedsarbeidet heftes minst mulig. Kontrollen forutsettes dog utført i normal arbeidstid, og entreprenørens tidstap eller ulemper på grunn av kontrollen er byggherren uvedkommende. Byggherren skal underrettes minst tre arbeidsdager i forveien når kontroll, som byggherren skal foreta eller bevitne, må foretas. Entreprenøren plikter fritt å stille nødvendig arbeidshjelp og kraner for sjauing og snuing etc., samt målehjelp til disposisjon for byggherren. Han plikter også å sørge for trygg arbeidsplattform for kontrolløren der det er nødvendig. Dersom byggherren forlanger det, skal samtlige stålkomponenter legges fram for kontroll etter hvert som de produseres, og på en slik måte at all bearbeiding kan kontrolleres. Mengden måles som netto prosjektert vekt iflg. endelige materiallister. Det regnes med densitet for stål lik 7,85 kg/dm³. Enhet: tonn c) Endeplater og stivere på bjelker som skal leveres med overhøyde skal monteres normalt på flenser der overhøyde er angitt.

286 Statens vegvesen Region vest D K1- D212 Sidespenn stål akse fase 2 c) Endeplater og stivere på bjelker som skal leveres med overhøyde skal monteres normalt på flenser der overhøyde er angitt. 85 K1-D24 Sidesepenn stål akse 4-6 c) Endeplater og stivere på bjelker som skal leveres med overhøyde skal monteres normalt på flenser der overhøyde er angitt K1-C93 Midlertidig understøttelse akse 3 LEVERING AV STÅLMATERIALER b) Omfatter levering og kontroll av stålmaterialer. Alle kostnader fram til bearbeiding i verkstedet inngår i prosessen. Hvis materialene skal leveres med avtagning, omfatter prosessen også utførelsen av denne. Materialer leveres iht. generelle tekniske leveringsbetingelser i NS-EN c) Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, skal materialer av type Konstruktivt stål I og Konstruktivt stål II (jfr prosess 85.11) leveres med inspeksjonssertifikat type 3.2 iht. NS-EN og øvrige materialer med inspeksjonssertifikat type 3.1 i iht. NS-EN Entreprenøren skal påse/kontrollere at materialene leveres i samsvar med spesifikasjonene og den spesielle beskrivelsen. Alle forlangte materialsertifikater/beviser skal være gjennomgått og godkjent av entreprenøren før materialene tas i bruk i produksjonen. Sertifikatene skal være tilgjengelige for byggherren og skal inngå som en del av sluttdokumentasjonen. e) Materialene skal merkes tydelig fra produsent og håndteres og lagres slik at de ikke skades og slik at deres data (stålsort, chargenummer etc.) lett kan kontrolleres. Stålsorten skal fremgå av merkingen. Entreprenøren har ansvaret for merkingen og for at merkingen vedlikeholdes. Anvendelsen av materialene skal være sporbar. Inspeksjonssertifikat 3.2 forutsetter at materialene bestilles fra produsent. Materialer levert med inspeksjonssertifikat 3.1 vil ikke bli besiktiget av kjøper hos produsenten. Disse må derfor kontrolleres av entreprenøren med hensyn til spesifiserte toleranser og overflatebeskaffenhet så snart de mottas. Spesiell prøving av materialene kan forlanges for materialer uten dokumentasjon av spesifikk prøving iht. NS-EN fra produsenten, f. eks. materialer levert fra lager. Entreprenøren skal innhente byggherrens aksept for å kunne anvende materialer uten dokumentasjon. Disse materialene skal besiktiges og kontrolleres av entreprenøren med hensyn til toleranser og overflatebeskaffenhet. Det tas prøve fra hver enkelt stang, plate, støpestykke osv. dersom innstemplet chargenummer ikke kan påvises. Kan chargenummer påvises for hver enkelt stang, plate, støpestykke osv. sløyfes prøvingen dersom tilfredsstillende dokumentasjon for vedkommende charge framlegges. Har flere stenger, plater, støpestykker osv. samme chargenummer og dokumentasjon mangler, bestemmes antall prøver av byggherren. Prøving skal utføres i samsvar med kravene til prøving i NS-EN , Kapitlene 9 og 10 samt Tillegg A.

287 Statens vegvesen Region vest D1-225 Prøvene skal som et minimum omfatte kjemisk sammensetning, strekkprøving, slagseighetsprøving og ultralydkontroll. Dersom det er nødvendig å fastslå materialets leveringstilstand skal det også foretas metallografiske slip og vurdering av mikrostrukturen. Resultatene av prøvingen skal tilfredsstille alle forutsatte krav til materialet for den aktuelle bruk. Det vises forøvrig til den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som netto prosjektert vekt iflg. endelige materiallister. Det regnes med densitet lik 7,85 kg/dm³. Det regnes ikke tillegg for sveiser, og det regnes ikke fradrag for skruehull og sveisefuger. Enhet: tonn Gjelder alle stålelementer for midlertidig understøttelse. Herunder, men ikke begrenset til; innslissede plater i peletopper, oppsveiste bjelker, avstivning mot pelehode, ståldetaljer i forbindelse med innfesting og opplegg for jekker, stålsøyler, overgangskonstruksjoner til konsoller, konsoller for innfesting mot sidespenn og stivere, samt skruer med muttere og skiver. b) Stålsorter: Søyler Ø711x12,5, samt hulprofiler: Konstruktivt stål I, S355NH/NLH. Produktstandard NS-EN Plate- og profilstål: Konstruktivt stål I, S355N/NL. Produktstandard NS-EN c) Alle stålmaterialer skal leveres slyngrenset og primet med lys sinkrik primer. tonn K1-D K1- D211 Nettverksbue Sidespenn stål akse fase 1 Levering av valset stål og tilsettmaterialer for sveising b-e) Omfatter levering og ev. prøvning av valset stål og tilsettmaterialer for sveising. Valset stål Stålsorter: Den prosjekterende skal bestemme stålsort i samsvar med bestemmelsene nedenfor. Stålsort angis iht. betegnelsene i NS-EN og skal angis i den spesielle beskrivelsen. Materialer skal grupperes som Konstruktivt stål og Ikke-konstruktivt stål. Konstruktivt stål er alt stål som inngår i bærekonstruksjonen eller som er forbundet til denne med sveising. Konstruktivt stål omfatter også andre konstruksjoner av stor sikkerhetsmessig betydning slik som vegrekkverk, trapper etc. Konstruktivt stål inndeles videre, avhengig av spenningsforhold og belastningstype, i Konstruktivt stål I og Konstruktivt stål II i henhold til tabell

288 Statens vegvesen Region vest D1-226 Ikke-konstruktivt stål omfatter stål for bruk i forbindelser uten konstruktiv betydning. Konstruktivt stål: Som valsete plater og profiler i Konstruktivt stål skal benyttes normaliserte/ normaliserende valsede sveisbare finkornstål iht. NS-EN (N/NL-kvalitet) eller termomekanisk valsede sveisbare finkornstål iht. NS-EN (M/ML-kvalitet) dersom ikke annet er angitt i spesiell beskrivelse. For sekundære konstruksjoner kan benyttes ulegert konstruksjonsstål iht NS-EN Som hulprofiler i Konstruktivt stål skal benyttes varmformet stål iht. NS-EN i stålsorter som angitt i tabell For hulprofiler som skal sveises, skal det benyttes finkornstål (NH-kvalitet). For lufttemperaturer lavere enn - 30 grader skal det benyttes NLH-kvalitet. For konstruktivt stål som skal sveises skal det benyttes minimum nominell fasthet S355. For stål som ikke skal sveises, og for stål som ikke inngår i bærende konstruksjoner (trapper etc) kan det benyttes lavere fasthet. For profiler og stangstål kan det også benyttes lavere fasthet. Maksimum tillatt nominell fasthet er S460. Eventuell bruk av høyere fastheter skal forelegges byggherren. For å unngå sprøbrudd, skal den prosjekterende bestemme maksimale tykkelser for de ulike stålsorter. Dette kan gjøres ved bruk av NA (Nasjonalt Appendix ) til NS-EN Konstruktivt stål for bruer skal plasseres i konsekvensklasse CC3. Konsekvensklasse CC2 kan benyttes for konstruktivt stål som er uten betydning for bruas sikkerhet eller bæreevne. Tabell angir tillatte stålsorter med tilhørende maksimale tykkelser for bruk i bruer, avhengig av minimum lufttemperatur ihht NS Tabellen gjelder for konsekvensklasse CC3. Som grunnlag for tabellen er det videre forutsatt at temperaturfall pga utstråling er inkludert (Delta Tr = 0) og at sikkerhetsmarginen Delta TR = 0. Dette gir at minimum lufttemperatur Tmd er lik referansetemperatur TED. Videre er det i tabellen satt som krav at testtemperatur maksimalt er 20 grader høyere enn referansetemperaturen. Begrensningene i tykkelse gjelder for stål som kan få sprøbrudd, dvs utmattingspåkjente konstruksjoner, strekkpåkjente konstruksjoner og sveiste konstruksjoner. Disse verdiene kan også konservativt benyttes for konsekvensklasse CC2 og CC1.

289 Statens vegvesen Region vest D1-227 Ikke konstruktivt stål: Som valsete plater og profiler i Ikke-konstruktivt stål kan benyttes ulegerte konstruksjonsstål iht. NS-EN Generelle leveringskrav for stål Etterfølgende tabeller viser obligatoriske tilleggskrav som gjelder for de ulike stålsorter, avhengig av om det er Konstruktivt stål I, Konstruktivt stål II eller Ikke-Konstruktivt stål. Tabellene angir minimumskrav. For materialer som skal sveises må entreprenøren påse at det stilles krav til kjemisk sammensetting, karbonekvivalent, hardhet, skårslagseighet etc. slik at krav til ferdig sveist konstruksjon oppfylles, jfr Entreprenøren skal, før leveransen finner sted, forsikre seg om at materialet kan sveises uten problemer ved å benytte vanlige sveiseprosesser, f.eks. ved å forlange sveisbarhetsdokumentasjon fra stålprodusenten. Entreprenøren må selv

290 Statens vegvesen Region vest D1-228 spesifisere nødvendige tilleggsvalgmuligheter ved bestillingen. Ved bestilling av valset stål fra verk må de ønskede lengdetoleranser angis. Valsede materialer skal tilfredsstille gjeldende toleransekrav iht. Norsk Standard for levering av stålmaterialer. Materialer, som er blitt sterkt deformerte, skal kasseres, mens materialer som er jevnt deformert opptil 3 % kan tillates rettet og anvendt. Prosedyren som følges ved rettingen skal forelegges byggherren før arbeidet utføres. Det vises forøvrig til den spesielle beskrivelsen. Alle stålmaterialer skal leveres slyngrenset og primet med lys sinkrik primer dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. I åpne kasser skal også sveisen påføres et strøk primer etter sveisekontroll. Konstruktivt stål Som Konstruktivt stål skal det så vidt mulig nyttes nyvalsede materialer bestilt direkte fra verk (produsent), og det skal forlanges kontrollsertifikat type 3.2 iht. NS-EN som dokumentasjon. Generelle tekniske leveringsbetingelser for valsete plater og profiler i Konstruktivt stål skal være iht. NS-EN og for hulprofiler iht. NS- EN For Konstruktivt stål I gjelder krav til forbedrete egenskaper iht Tabell Den prosjekterende skal bestemme krav til ZED iht NS-EN Dette skal framgå av den spesielle beskrivelsen, ved f.eks. å føye -Z til stålsortbetegnelsen ( S355N-Z).

291 Statens vegvesen Region vest D1-229 For Konstruktivt stål II ihht Produktstandard NS-EN og NS-EN (finkornstål), gjelder følgende obligatoriske valg: For Konstruktivt stål II iht Produktstandard NS-EN (ulegert konstruksjonsstål) gjelder følgende tilleggskrav:

292 Statens vegvesen Region vest D1-230 For varmformede hulprofiler kan følgende stålsorter benyttes med angitt obligatoriske valg. Ikke- konstruktivt stål: Som Ikke-konstruktivt stål skal det så vidt mulig nyttes nyvalsede materialer bestilt direkte fra verk (produsent), og det skal forlanges Kontrollsertifikat type 3.1 iht. NS-EN som dokumentasjon. Generelle tekniske leveringsbetingelser for Ikke-konstruktivt stål skal være iht. NS-EN og for hulprofiler iht. NS-EN eller NS-EN

293 Statens vegvesen Region vest D1-231 For kaldformede hulprofiler gjelder: Overflatebeskaffenhet Plater og bredflatstål i henhold til NS-EN og NS-EN Konstruktivt stål: klasse B og underklasse 3 (class B and subclass 3) - Ikke-konstruktivt stål: klasse A og underklasse 2 (class A and subclass 2) Profiler i henhold til NS-EN og NS-EN Konstruktivt stål: klasse D og underklasse 3 (class D and subclass 3) - Ikke-konstruktivt stål: klasse C og underklasse 2 (class C and subclass 2) Stangstål i henhold til NS-EN Konstruktivt stål: klasse D eller C. 1) - Ikke-konstruktivt stål: klasse B Klassen skal angis i den spesielle beskrivelsen. Stangstål brukt som konstruktivt stål antas å være strekk- og utmattingspåkjent. Klasse D vil gi en største dybde for en radiell feil på 0,25 mm. Største diameter dette kravet er gyldig for er 80 mm. For diametre opp til 120 mm kan klasse C benyttes, men her vil største dybde for en radiell feil være 1,0 mm. Klassen må spesifiseres på grunnlag av forutsatt utmattingslevetid. Tilsettmaterialer for sveising Grunnmaterialet og tilsettmaterialet skal ha kjemisk sammensetning og fasthetsegenskaper tilpasset hverandre. Tilsettmaterialet skal være godkjent til bruk for det aktuelle grunnmateriale av offentlig anerkjent kontrollinstitusjon. Alt tilsettmateriale skal leveres med kontrollsertifikat 3.1 iht. NS-EN med angivelse av C, Mn, Si, P, S, Cr, Cu, V, Al, N samt alle andre legeringselementer. Flux til sveisemetode 121 (SAW) kan leveres med prøverapport iht. pkt. 3.2 i NS-EN Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, skal det i alle bærende sveiseforbindelser brukes tilsettmateriale som tilfredsstiller følgende krav: - Maksimalt hydrogeninnhold i sveiseavsett skal være 10 mlh2/100g. (Ved bruk av stål med Cev høyere enn 0,43 og/eller flytegrense høyere enn 520 MPa, samt for sveiser med spesielt høy innspenning skal dette kravet skjerpes til 5 mlh2/100g) - Sveiseavsettets flytegrense skal være 100 til 150 MPa høyere enn grunnmaterialets minimum spesifiserte flytegrense for sveising av Konstruktivt stål I. For sveising av Konstruktivt stål II og Ikke Konstruktivt stål, skal sveiseavsettets flytegrense være minimum 10 % høyere enn minimum spesifiserte flytegrense. Ved sveising med dekkede elektroder tilfredsstilles vanligvis disse kravene ved bruk av basiske elektroder i klasse 3YH i henhold til Det Norske Veritas regler. Ved pulverbuesveising og dekkgassveising tilfredsstilles likeledes dette vanligvis ved bruk av elektroder i klasse IIIY. Pulver, tilsettmateriale og keramisk motlegg skal oppbevares iht. leverandørens bestemmelser. Som prosess 85.1 Enhet: tonn

294 Statens vegvesen Region vest D1-232 c) Alle stålmaterialer skal leveres slyngrenset og primet med lys sinkrik primer dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. I åpne kasser skal også sveisen og slipemerker påføres et strøk primer etter sveisekontroll K1- D212 Sidespenn stål akse fase 2 c) Alle stålmaterialer skal leveres slyngrenset og primet med lys sinkrik primer dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. I åpne kasser skal også sveisen og slipemerker påføres et strøk primer etter sveisekontroll K1-D24 Sidesepenn stål akse 4-6 c) Alle stålmaterialer skal leveres slyngrenset og primet med lys sinkrik primer dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. I åpne kasser skal også sveisen og slipemerker påføres et strøk primer etter sveisekontroll K1-D4 Nettverksbue c) Alle stålmaterialer skal leveres slyngrenset og primet med lys sinkrik primer dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. I åpne kasser skal også sveisen og slipemerker påføres et strøk primer etter sveisekontroll K1- D211 Sidespenn stål akse fase 1 Levering av valset stål og tilsettmaterialer for sveising, langsgående bjelker

295 Statens vegvesen Region vest D1-233 Gjelder oppsveiste langsgående bjelker. b) Stålsort, Konstruktivt stål I, S420 N/NL. Produktstandard NS-EN Materialet skal oppfylle krav iht. NS-EN Z25. tonn 274, K1- D212 Sidespenn stål akse fase 2 Gjelder oppsveiste langsgående bjelker. b) Stålsort, Konstruktivt stål I, S420 N/NL. Produktstandard NS-EN Materialet skal oppfylle krav iht. NS-EN Z25. tonn 26, K1-D24 Sidesepenn stål akse 4-6 Gjelder oppsveiste langsgående bjelker. b) Stålsort, Konstruktivt stål I, S420 N/NL. Produktstandard NS-EN Materialet skal oppfylle krav iht. NS-EN Z25. tonn K1-D4 Nettverksbue Gjelder bue og strekkbånd. b) Stålsort: Konstrukstivt stål I, S355NH/NLH. Produktstandard NS-EN Materialet skal oppfylle krav iht. NS-EN Z25. tonn 211, K1- D211 Sidespenn stål akse fase 1 Levering av valset stål og tilsettmaterialer for sveising, tverrbærere og endetverrbjelker Gjelder oppsveiste tverrbærere og endetverrbjelker. b) Stålsort, Konstruktivt stål I, S420 N/NL. Produktstandard NS-EN Materialet skal oppfylle krav iht. NS-EN Z25. tonn 68

296 Statens vegvesen Region vest D K1- D212 Sidespenn stål akse fase 2 Gjelder oppsveiste tverrbærere og endetverrbjelker. b) Stålsort, Konstruktivt stål I, S420 N/NL. Produktstandard NS-EN Materialet skal oppfylle krav iht. NS-EN Z25. tonn 15, K1-D24 Sidesepenn stål akse 4-6 Gjelder oppsveiste tverrbærere og endetverrbjelker. b) Stålsort, Konstruktivt stål I, S420 N/NL. Produktstandard NS-EN Materialet skal oppfylle krav iht. NS-EN Z25. tonn 77, K1-D4 Nettverksbue Gjelder oppsveiste tverrbærere og endetverrbærere. b) Stålsort: Konstrukstivt stål I, S420ML/NL. Produktstandard NS-EN eller NS-EN Materialet skal oppfylle krav iht. NS-EN Z25. tonn 140, K1- D211 Sidespenn stål akse fase 1 Levering av valset stål og tilsettmaterialer for sveising, vindfagverk Gjelder stålrør i vindfagverk. b) Ø300 x 16mm. Stålsort, Konstruktivt stål I, S355NH/NLH Produktstandard NS-EN Materialet skal oppfylle krav iht. NS-EN Z25. tonn 11, K1-D24 Sidesepenn stål akse 4-6 Gjelder stålrør i vindfagverk. b) Ø300 x 16mm. Stålsort, Konstruktivt stål I, S355NH/NLH. Produktstandard NS-EN Materialet skal oppfylle krav iht. NS-EN Z25. tonn 11,5

297 Statens vegvesen Region vest D K1-D4 Nettverksbue Gjelder hulprofiler til X-fagverk mellom buene. b) Ø300 x 15mm. Stålsort: Konstrukstivt stål I, S355NH/NLH. Produktstandard NS-EN Materialet skal oppfylle krav iht. NS-EN Z25. tonn K1- D211 Sidespenn stål akse fase 1 Levering av valset stål og tilsettmaterialer for sveising, plater Gjelder ende- og stiverplater. b) Stålsort, Konstruktivt stål I, S420N/NL Produktstandard NS-EN Materialet skal oppfylle krav iht. NS-EN Z25. tonn K1- D212 Sidespenn stål akse fase 2 Gjelder ende- og stiverplater. b) Stålsort, Konstruktivt stål I, S420N/NL. Produktstandard NS-EN Materialet skal oppfylle krav iht. NS-EN Z25. tonn 1, K1-D24 Sidesepenn stål akse 4-6 Gjelder ende- og stiverplater. b) Stålsort, Konstruktivt stål I, S420N/NL. Produktstandard NS- EN Materialet skal oppfylle krav iht. NS-EN Z25. tonn 35, K1-D4 Nettverksbue Gjelder innfestingsplater for nettverkskabler på bue og strekkbånd, endeplater på strekkbånd og stiverplater.

298 Statens vegvesen Region vest D K1-D4 b) Stålsort: Konstrukstivt stål I, S420ML/NL. Produktstandard NS-EN eller NS-EN Materialet skal oppfylle krav iht. NS-EN Z25. Nettverksbue Levering av skruer m/muttere og skiver b-e) Omfatter levering av skruer med muttere og skiver. Overflatebehandling inngår i prosessen. Skruer og muttere skal leveres med Prøvingsrapport type 2.2 i NS-EN Skruer og muttere skal tilfredsstille kravene i NS-EN ISO og NS-ISO Det benyttes skruer i kvalitet 8.8 for skruer uten forspenning (rene avskjæringsforbindelser) og 8.8 eller 10.9 for forspente skruer (avskjæringsforbindelser og friksjonsforbindelser). Skruer uten forspenning skal ikke benyttes i bærende konstruksjoner. Skruer og muttere i forbindelser uten forspenning skal tilfredsstille kravene i NS-EN og -2. Skruer, muttere og skiver i forbindelser med forspenning skal tilfredsstille kravene i NS-EN Skruer, skiver og muttere skal være varmforsinket, iht. NS-EN ISO Skruer med mindre diameter enn 12 mm leveres syrefaste. Det velges skruer iht. tabell tonn 23,9 1) NS-EN og -5 erstatter BS og -2 2) NS-EN erstatter DIN 6914 og DIN ) NS-EN erstatter DIN 6916 For å få en jevnest mulig tilstrammingskraft, skal forspente skruer påføres et egnet smøremiddel. Det vises forøvrig til prosess Enhet: kg Gjelder innfesting av kabelører. b) M27 delgjengete sekskanthodeskruer, kvalitet 8.8 type HR.

299 Statens vegvesen Region vest D1-237 Lengde 130 mm. Forspenning lik 257 kn iht. NS-EN , tabell 19. kg K1- D211 Sidespenn stål akse fase 1 Levering av boltedybler b-e) Omfatter levering av boltedybler for samvirkeforbindelser stål/betong. Ved bruk av "løftetenningsmetoden", skal brukes bolter av type SD 1) og keramiske hylser UF etter NS-EN ISO 13918, Tabell 4. Ved bruk av dekkgass- eller "short-cycle" sveising, skal det brukes bolter av type SD etter NS-EN ISO 13918, Tabell 4. Det skal i tillegg brukes keramiske hylser av type UF for å optimalisere geometrien av sveiseavsettet og for å begrense sveisebuens utstrekning på arbeidsstykket. Disse sveisemetodene skal kun benyttes for sveisestilling PA som definert i NS-EN ISO Materialet skal være S235J2G3 + C450 etter EN ). 1) Symbolet SD angir dimensjoner og vekt for skjærdybler og hvilken keramisk hylse, UF, som forutsettes brukt under sveising. 2) NS-EN ISO henviser til tidligere utgave av NS-EN Et mulig alternativ vil være å spesifisere S355NL iht. NS-EN Sveising av boltedybler skal utføres iht. NS-EN ISO Kvalitetskrav til utførelse er gitt i NS-EN ISO 13918: Tabell A.1. Produksjonsprøver skal utføres etter NS-EN ISO for hver påbegynte 200 sveiste dybler. Som prosess Enhet: kg Gjelder alle boltedybler for ståloverbygning fra og med endetverrbærer i akse 1 til og med endetverrbærer i akse 3 for fase 1. b) Dybler type NELSON S3L 22x200 eller tilsvarende. Minste bruddfasthet 450 N/mm2. Kfr tegning K Stålsort, S235JG2G3+C450 Produktstandard NS-EN kg K1- D212 Sidespenn stål akse fase 2 Gjelder alle boltedybler for ståloverbygning fra og med endetverrbærer i akse 1 til 1a for fase 2. b) Dybler type NELSON S3L 22x200 eller tilsvarende. Minste bruddfasthet 450 N/mm2. Kfr tegning K Stålsort, S235JG2G3+C450 Produktstandard NS-EN kg 176

300 Statens vegvesen Region vest D K1-D24 Sidesepenn stål akse 4-6 Gjelder alle boltedybler for ståloverbygning fra og med endetverrbærer i akse 4 til og med endetverrbærer i akse 6. b) Dybler type NELSON S3L 22x200 eller tilsvarende. Minste bruddfasthet 450 N/mm2. Kfr tegning K Stålsort, S235JG2G3+C450 Produktstandard NS-EN kg K1-D4 Nettverksbue Gjelder alle boltedybler for nettverksbue. b) Dybler type NELSON S3L 22x200 eller tilsvarende. Minste bruddfasthet 450 N/mm2. Kfr tegning K Stålsort, S235JG2G3+C450 Produktstandard NS-EN kg K1-C93 Midlertidig understøttelse akse 3 BEARBEIDING OG SAMMENFØYNING AV STÅLDELER Omfatter alle arbeider i verksted (unntatt overflatebehandling), som er nødvendig for å levere stålkonstruksjonene iht. angitte krav og den spesielle beskrivelsen. I prosessen inngår bl.a. utarbeidelse av produksjonstegninger, materiallister, sveiseplaner og sveiseprosedyrespesifikasjoner, sveiseprosedyreprøver, maler, jigger, forarbeider, bearbeiding (skjæring, klipping, saging, bøying, boring, fresing, dreiing osv.), sammensetting og sveising, utlegging/ prøvesammenbygging, intern transport, emballasje, merking, lagring og all kontroll av delene. Omfatter også alle kostnader vedrørende godkjenning av sveisere samt ev. utvidet kontroll og etterkontroll av kasserte/utbedrede sveiser kfr. pkt. c nedenfor. Overflatebehandling inngår i prosess c) Transport og montasje inngår i prosess Stålkonstruksjoner utført etter disse retningslinjer skal bare leveres og monteres av verksteder som har nødvendig fagkompetanse og teknisk utstyr. I den grad verkstedet (entreprenøren) selv ikke har slik fagkompetanse, skal det engasjeres kvalifisert bistand. Med fagkompetanse forstås at verkstedet har kompetanse i konstruksjon, planlegging, arbeidsutførelse og kontroll. d) Stålkonstruksjonsarbeidere skal ha bestått fagprøve. Ikke utlærte stålkonstruksjonsarbeidere som utfører arbeid på stålkonstruksjonene, skal stå under direkte tilsyn av kvalifisert personell. For sveisere, se prosess Toleransekrav til de forskjellige konstruksjoner og konstruksjonselementer er angitt nedenfor eller i den spesielle beskrivelsen. Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen er toleransekrav gitt for ubelastede

301 Statens vegvesen Region vest D1-239 konstruksjoner ved referansetemperatur +5 C. For toleransekrav for konstruksjonselementer som ikke er dekket i det etterfølgende eller i den spesielle beskrivelsen, gjelder NS-EN ISO 13920, toleranseklasse A, (tabell 1 og 2) og E, (tabell 3). Definisjon av avvik f = pilhøyde L = målelengde Fig Sammenbygget bjelke eller søyle v = skråstilling (loddavvik) av liv v1= eksentrisitet av liv v2= skråstilling (retningsavvik) av flens v3=krumning (retthetsavvik) av liv h = bjelkehøyde Fig Bjelketverrsnitt

302 Statens vegvesen Region vest D1-240 e = loddavvik for søyle Fig Søyle Oppriss bru Snitt 1-1 e = posisjonsavvik (eksentrisitet) Fig Ferdig montert bjelke e = posisjonsavvik for enkeltstav

303 Statens vegvesen Region vest D1-241 c = posisjonsavvik for ut av planet Snitt 1-1 Fig Konstruksjonselement fagverk h = h1 + h2 = retningsavvik for endeplater b1 + b2 = målelengde Fig Endeplate e = retningsavvik knuteplate Fig Knuteplate

304 Statens vegvesen Region vest D1-242 f = overhøyde Fig Utlegg i verksted Fig Langsgående og tversgående stivere Fig Platepaneler a = fluktavvik Fig Buttskjøt

305 Statens vegvesen Region vest D1-243 m = fluktavvik Fig Sveiset krysskjøt Toleransekrav for bjelker og platebærere

306 Statens vegvesen Region vest D ) Det tillates uansett lengde et avvik på inntil ±2 mm 2) Uansett dimensjon 3) Avstand mellom opplegg 1) Det tillates uansett lengde et avvik på inntil ±2 mm 2) Uansett dimensjon Toleransekrav for søyler

307 Statens vegvesen Region vest D ) Det tillates uansett lengde et avvik på inntil ±2 mm 2) Uansett dimensjon 1) Det tillates uansett lengde et avvik på inntil ±2 mm 2) Det tillates uansett lengde et avvik på inntil ±4 mm 3) Uansett dimensjon Toleransekrav for rammer Rammesøyler skal tilfredsstille kravene ifølge tabell og Rammebjelker skal tilfredsstille kravene ifølge tabell og Toleransekrav for fagverk Enkeltstaver skal tilfredsstille kravene ifølge tabell og

308 Statens vegvesen Region vest D ) Det tillates uansett lengde et avvik på inntil ±2 mm 2) Uansett dimensjon 1) Det tillates uansett lengde et avvik på inntil ±2 mm 2) Uansett dimensjon Toleransekrav for kasser Kassepanelene skal tilfredsstille kravene ifølge tabell og ) Verdiene er gitt i forhold til teoretisk plassering i referansenett. Toleransene gjelder både for hver enkelt seksjon og for utlegg i verksted.

309 Statens vegvesen Region vest D1-247 Toleransekrav for avstivede platepaneler 1) Minste av L eller B Toleransekrav for skrueforbindelser Maksimalt fluktavvik mellom tilstøtende deler: 1 mm. Det kan benyttes fôr med maksimal tykkelse 5 mm etter spesiell avtale. Toleransekrav for sveiseforbindelser - buttskjøt Maksimalt fluktavvik: a <= 0.15 t1 <=3 mm, der t1 er tykkelsen av den tynneste platen. Se fig Dersom fluktavviket er større, nedtrappes dette mot skjøten i forholdet 1:5 slik at kravet oppfylles. Toleransekrav for sveiseforbindelser - krysskjøt Som prosess Enhet: tonn Gjelder alle stålelementer for midlertidig understøttelse. c) Endelig lengde av søyler kan først bestemmes umiddelbart før forbindelse mot sidespenn etableres. Kfr prosess tonn 20

310 Statens vegvesen Region vest D K1- D K1- D K1-D K1-D4 Sidespenn stål akse fase 1 c) Overhøyder vil bli gitt i spenningsløs tilstand. Sidespenn stål akse fase 2 c) Overhøyder vil bli gitt i spenningsløs tilstand. Sidesepenn stål akse 4-6 c) Overhøyder vil bli gitt i spenningsløs tilstand. Nettverksbue c) Kontrollklasse for sveis som angitt på tegninger. Nettverksbuen, inklusive kabler, skal bygges sammen med understøttelse som følger prosjekterte overhøyder (spenningsløs tilstand) for alle konstruksjonsdeler, inklusive nettverkskabler (kfr element D5). Understøttelser for strekkbånd (undergurt) og bue skal som et minimum etableres ved hvert innfestingspunkt for nettverkskabler K1- D211 Sidespenn stål akse fase 1 Forarbeider for verkstedarbeider c) Omfatter alle forarbeider som utarbeidelse av produksjonstegninger, materiallister, sveiseplaner, maler og jigger. Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, utarbeider byggherren tegninger og beskrivelser som inneholder nødvendige opplysninger om konstruksjonens oppbygging og geometri, dimensjoner, materialer og forbindelser, slik at entreprenøren kan utarbeide nødvendige produksjonstegninger og materiallister. Produksjonstegninger og materiallister oversendes byggherren for kommentarer før produksjonsstart. Kostnadene angis som rund sum. Enhet: RS Byggherren leverer ståltegninger som i tilbudsbeskrivelsen. Resten av tegningsgrunnlaget for stål produseres av entreprenør. RS K1- D212 Sidespenn stål akse fase 2 Byggherren leverer ståltegninger som i tilbudsbeskrivelsen. Resten av tegningsgrunnlaget for stål produseres av entreprenør.

311 Statens vegvesen Region vest D1-249 RS K1-D24 Sidesepenn stål akse 4-6 Byggherren leverer ståltegninger som i tilbudsbeskrivelsen. Resten av tegningsgrunnlaget for stål produseres av entreprenør. RS K1-D K1-D K1- D211 Nettverksbue c) Byggherren leverer ståltegninger som i tilbudsbeskrivelsen. Resten av tegningsgrunnlaget for stål produseres av entreprenør. Nettverksbue Bearbeiding av materialer Som prosess Enhet: tonn Sidespenn stål akse fase 1 Bearbeiding av valset stål c-e) Omfatter all bearbeiding av valset stål som f.eks. skjæring, klipping, saging, bøying, boring, høvling, fresing, dreiing, sliping etc. Retting og bøying All bøying og retting av materialer skal fortrinnsvis skje ved varmforming (varmbøying). All bøyning og retting må skje med forsiktighet slik at det ikke oppstår hakk, sprekker, utbulinger eller skader i materialet. For varmforming og varmretting/flammeretting skal det utarbeides prosedyrer i samråd med stålprodusenten. Denne skal forelegges byggherren før arbeidet starter. Arbeidet skal utføres av kvalifisert personell. Utførelsen krever en nøyaktig kontroll og registrering av stålets overflatetemperatur. Varmforming av termomekanisk valset stål og høyfast stål (fy = MP er normalt ikke tillatt og skal godkjennes av byggherren i hvert enkelt tilfelle. Kaldbøying kan tillates, men må utføres i henhold til stålprodusentens anbefalinger. Prosedyren skal forelegges byggherren før arbeidet starter. Materiale som er blitt jevnt deformert opptil 3 % kan tillates anvendt. Ved formingsoperasjoner som gir deformasjoner i området 3-10 % skal eldningsprøving utføres. I eldet tilstand (10 % deformasjon + varmebehandling ved 250 C i en time) skal krav til materialets skårslagseighet være oppfylt. For kontroll med kast og forskyvninger i forbindelse med fabrikasjon kan flammeretting tillates i visse tilfeller. Tillatelse skal innhentes fra byggherren, og prosedyre med angivelse av temperatur og temperaturkontroll skal oversendes for godkjennelse for hver enkelt stålkvalitet. RS Kapping Kapping og oppdeling kan skje ved brenning, saging eller klipping. Ved klipping må alt kalddeformert materiale i kanten fjernes. Ved slisser og alle innspringende hjørner må det bores hull før

312 Statens vegvesen Region vest D1-250 brenningen, selv om dette ikke er spesielt angitt på tegningene. Er hullets dimensjon ikke angitt, skal dette bores Ø 20 mm. Brenningen må utføres slik at hullets avrunding fullt ut kommer til nytte uten at det oppstår kjerv. Renkapping av ender og kanter bør utføres etter at mest mulig av sveisearbeidet på vedkommende del er utført, av hensyn til krympingen. Bearbeiding av kanter, endeflater og hull Kanter, endeflater og hull skal befris for grader og ujevnheter ved hjelp av høvling, fresing, sliping eller filing. Alle kanter brekkes 2 mm ved sliping. Sliping foretas i valseretningen. Skal overflaten metallbelegges, må alle herdete områder fra f.eks. brenning, omhyggelig fjernes ved sliping. Hvor det er forutsatt trykkoverføring ved direkte anlegg (skal være angitt på tegning), skal begge anleggsflater bearbeides så nøyaktig at fullstendig anlegg oppnås. Dersom ikke annet er gitt i den spesielle beskrivelsen gjelder t = 0,2 mm iht. NS 1420 som krav til planhet. Som prosess Enhet: tonn c-e) Bearbeiding av kanter, endeflater og hull: Alle kanter som skal påføres system 1 skal ha minimum radius R=2mm og ikke brekkes 2mm som angitt i standard beskrivelse K1- D K1-D K1-D K1- D211 Sidespenn stål akse fase 2 c-e) Bearbeiding av kanter, endeflater og hull: Alle kanter som skal påføres system 1 skal ha minimum radius R=2mm og ikke brekkes 2mm som angitt i standard beskrivelse. Sidesepenn stål akse 4-6 c-e) Bearbeiding av kanter, endeflater og hull: Alle kanter som skal påføres system 1 skal ha minimum radius R=2mm og ikke brekkes 2mm som angitt i standard beskrivelse. Nettverksbue c-e) Bearbeiding av kanter, endeflater og hull: Alle kanter som skal påføres system 1 skal ha minimum radius R=2mm og ikke brekkes 2mm som angitt i standard beskrivelse. Sidespenn stål akse fase 1 Bearbeiding av valset stål, langsgående bjelker

313 Statens vegvesen Region vest D K1- D K1-D K1-D K1- D K1- D K1-D K1-D4 Gjelder langsgående bjelker. Sidespenn stål akse fase 2 Gjelder langsgående bjelker. Sidesepenn stål akse 4-6 Gjelder langsgående bjelker. Nettverksbue Gjelder bue og strekkbånd. Sidespenn stål akse fase 1 Bearbeiding av valset stål, tverrbærere og endetverrbjelker Gjelder stålplater tverrbærere og endetverrbjelker. Sidespenn stål akse fase 2 Gjelder stålplater tverrbærere og endetverrbjelker. Sidesepenn stål akse 4-6 Gjelder stålplater tverrbærere og endetverrbjelker. Nettverksbue Gjelder oppsveiste tverrbærere og endetverrbærere. tonn 274,3 tonn 26,6 tonn 304 tonn 211,5 tonn 68 tonn 15,1 tonn 77,3 tonn 140,4

314 Statens vegvesen Region vest D K1- D K1- D K1-D K1-D K1- D K1-D K1-D K1- D211 Sidespenn stål akse fase 1 Bearbeiding av valset stål, vindfagverk Gjelder hulprofiler i vindfagverk. Sidespenn stål akse fase 2 Gjelder ende- og stiverplater. Sidesepenn stål akse 4-6 Gjelder hulprofiler i vindfagverk. Nettverksbue Gjelder hulprofiler til X-fagverk mellom buene. Sidespenn stål akse fase 1 Bearbeiding av valset stål, plater Gjelder ende- og stiverplater. Sidesepenn stål akse 4-6 Gjelder ende- og stiverplater. Nettverksbue Gjelder innfestingsplater for netverkskabler på bue og strekkbånd, endeplater på strekkbånd og stiverplater. Sidespenn stål akse fase 1 Sammensetting av ståldeler tonn 11,5 tonn 1,4 tonn 11,5 tonn 20 tonn 34 tonn 35,7 tonn 23,9

315 Statens vegvesen Region vest D1-253 c) Omfatter all sammensetting, sammenbygging, fastspenning på sveisebord, montering i jigger osv. av de enkelte ståldeler eller stålelementer før endelig sammenføyning utføres, (sveising, sammenskruing e.l.). Omfatter også all innmåling og justering i forbindelse med dette samt kontroll før endelig sammenføyning utføres. Prøvemontasje og sammenstilling av konstruksjonsdeler omfattes av prosess Montering av stålkonstruksjoner på byggeplass omfattes av prosess Sammensettingen skal sikre at korrekt geometri av det endelige produkt oppnås etter sammenføyning uten at ståldelene utsettes for uheldige påkjenninger, tvangskrefter o.l. Ev. montasjestål fjernes etter bruk som beskrevet i prosess Som prosess Enhet: tonn tonn 387, K1- D K1-D K1-D K1- D212 Sidespenn stål akse fase 2 tonn 43,3 Sidesepenn stål akse 4-6 tonn 428,5 Nettverksbue tonn 396,2 Sidespenn stål akse fase 2 Sveising Omfatter alle arbeider i forbindelse med sveisearbeider. Dette gjelder, i tillegg til selve sveisearbeidet, utarbeidelse av sveiseprosedyrespesifikasjoner, utførelse av nødvendige produksjonsprøver og sveiseprosedyreprøver, rengjøring av fuger og fjerning av heftsveiser, føring av sveiseprotokoll, tilføring av nødvendig forog ettervarme, utførelse av sveisekontroll, reparasjoner og etterkontroll. Prosessen gjelder smeltesveising med elektrisk lysbue som varmekilde. b) c) Leverandøren skal ha et kvalitetssystem som tilfredsstiller kravene i NS- EN ISO 3834, del 2. Pulver og tilsettmateriale skal oppbevares iht. elektrodeleverandørens anbefalinger. Det vises for øvrig til prosess Forarbeider For alle større og/eller viktige sveisearbeider skal entreprenøren utarbeide en detaljert sveiseplan som viser hvordan sveisearbeidene er tenkt utført. Det skal også utarbeides rutiner for lagring og håndtering av pulver, tilsettmateriale og keramisk motlegg. Sveiseplaner og sveiseprosedyrer skal forelegges byggherren i god tid før arbeidene igangsettes. Sveis og sveisefuge skal angis på tegningene i samsvar med NS-ISO For alle bærende sveiser skal det utarbeides sveiseprosedyrespesifikasjoner iht. NS-EN ISO Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, skal sveiseprosedyrer (WPS) for sveiser i kontrollklasse 2 og 3 godkjennes ved sveiseprosedyreprøving iht. NS-EN ISO Prøvetemperaturen ved slagseighetsprøving skal være iht. produktstandardene for grunnmaterialet, jfr. tabell , og maksimalt 20 C høyere enn minimum lufttemperatur. - Skårplassering for prøving i varmepåvirket sone skal være i smeltegrensen og i smeltegrensen +2 mm. - Slagseighetsprøving skal utføres i rotområdet for tykkelser over 25 mm og alltid dersom forskjellige tilsettmaterialer er brukt for sveising av rot og fylling av sveisen. - Hardhetsmålinger skal også gjøres for materialer med flytegrense <= 275 MPa.

316 Statens vegvesen Region vest D1-254 Følgende krav skal oppfylles dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen: - Skårslagseigheten skal minst være som for grunnmaterialet i valseretningen. - Hardheten skal ikke overstige 325 HV10. - Makroslip skal vise en sveis hvor hver sveisestreng og varmepåvirket sone enkelt kan identifiseres. Sveisefeil av type og dimensjon kan tillates iht. akseptkriteriene for kontrollklasse 3. - Bruddet ved strekkprøving på tvers av sveisen skal gå i grunnmaterialet utenfor sveisen. Strekkfastheten skal være lik eller større enn minimum strekkfasthet spesifisert for grunnmaterialet. Tidligere kvalifiserte sveiseprosedyrer kan aksepteres dersom de ikke er eldre enn 5 år, tilfredsstiller kravene til kvalifisering av sveiseprosedyrer og er innenfor kvalifiseringsområdet som gitt i NS-EN ISO , kapitel 8. Byggherren skal varsles før sveiseprosedyreprøven legges slik at han kan være tilstede. Prøvingen skal utføres ved et godkjent laboratorium. For sveiser i kontrollklasse 2 kan godkjenning alternativt gis på grunnlag av tidligere godkjente prosedyreprøver eller annen uavhengig dokumentasjon. For spesielle sveiser, hvor de angitte prøvestykker i NS-EN ISO ikke er representative for den aktuelle sveisen, kan godkjenning ved bruk av før-produksjonssveising benyttes iht. NS-EN ISO For denne type sveis skal alle relevante sveiseparametere kontrolleres, så som effektivt sveisetverrsnitt, rotfeil, rotåpning etc. Sveiseprosedyreprøver og prøvesveiser skal utføres og forelegges byggherren før produksjonen starter. Når det gjelder krav til skårslagseighet, hardhet og makroslip for sveiseprosedyreprøven, vises det til generelle krav til sveisearbeidet. Generelle krav til sveisearbeidet Alt sveisearbeid skal ledes av en erfaren sveisefagmann som kan dokumentere relevant erfaring som sveiseleder/instruktør. Bare sveisere som kan fremlegge gyldig sveisesertifikat etter NS-EN kan delta i sveisearbeidet. Det forlanges godkjenning for den/de posisjoner som arbeidet krever. Alle bærende deler av stålkonstruksjonen utføres iht. kontrollklasse angitt i pkt. 85 e, dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Fugene skal utføres i samsvar med tegninger og for øvrig iht. NS 472. Fugene skal være frie for skitt, rust, glødeskall, maling, fett o.l. Er fugene utført ved stansing, klipping eller brenning, må alt kalddeformert materiale og herdesjikt etter brenning fjernes ved sliping. Ved sveising av kilsveis skal rotåpningen maksimalt være 2 mm. Dersom rotåpningen er større enn 2 mm, men mindre enn 5 mm, fuges tilstøtende element og sveiseforbindelsen utføres fullt gjennomsveist. Behov for for- og ettervarming bestemmes av entreprenøren i samråd med leverandører av stålmaterialer og tilsettmaterialer. Det vises også til NS- EN og -2. Sveisearbeidet skal utføres på en slik måte at en har full kontroll over sveisedeformasjonene, og slik at den ferdige konstruksjonsform blir som forutsatt på tegningene. Sveisedeformasjonene skal fortrinnsvis motvirkes ved at de delene som skal føyes sammen på forhånd, legges ut på en slik måte at formen blir riktig etter at sveisearbeidet er avsluttet og sveisen avkjølt, se forøvrig prosess Må konstruksjonen likevel rettes etter sveisingen, utføres dette som varmbøying, se prosess Området ved sveisestedet skal være fritt for fuktighet. Sveisestedet skal skjermes mot vind og trekk. Sveising tillates ikke ved lavere omgivelsestemperatur enn +5 C. Laveste tillatte godstemperatur er 30 C. Denne temperaturen etableres i et område med bredde 75 mm på begge sider av sveisens midtlinje. Hver sveisestreng og den ferdige sveis skal avslagges og rengjøres omhyggelig. For sveiser iht. kontrollklasse 2 og 3, skal heftsveiser fjernes. Heftsveisene kan imidlertid bli stående som en permanent del av hovedsveisen dersom de utføres av kvalifiserte sveisere under de samme betingelser som rotstrengen/hovedsveisen. Entreprenøren skal framlegge kvalifisert prosedyreprøve utført med heftsveis. Start og stopp av heftsveiser som blir stående, skal slipes.

317 Statens vegvesen Region vest D1-255 Elektroden skal ikke tennes utenfor sveisefugen. Dersom dette likevel skjer, skal tennmerkene slipes bort. Det kan i tillegg forlanges at det utføres prøving med magnetpulver i de aktuelle områder. Eventuelt krav til sliping av sveiser skal være angitt på tegning eller i den spesielle beskrivelsen. Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen skal ferdige sveiser oppfylle kravene som er gitt for kvalifisering av sveiseprosedyrer. Spesielle krav til sveising av trapesprofiler i kjørebaneplate Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, skal sveisen utføres som delvis V-sveis med gjenstående rotåpning (manglende gjennombrenning) 0-2 mm, se fig Figur Gap mellom trapesprofil og dekkeplate bør være <= 1 mm. Motlegg i buttskjøter skal ikke heftsveises utenfor sveisefugen til hovedsveisen. Spesielle krav til sveising av boltedybler Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, skal sveisen utføres som full gjennomsveising iht. leverandørens spesifikasjoner. Kilsveis av boltedybel tillates ikke uten spesiell tillatelse fra byggherren. Sveisereparasjon skal utføres etter godkjent prosedyre. Akseptgrenser for sveiser Grenser for enkeltfeil og kombinerte feil som kan aksepteres er definert nedenfor. Hvis grensene overskrides, skal feilene meldes til byggherren før reparasjon iverksettes. Gjentatte funn av feil utover akseptgrensene og funn av plane feil skal føre til øket ikke-destruktiv kontroll av forbindelsene, gjennomgang av sveiseutførelsen og sveiseinspeksjonen, og eventuell revisjon av sveiseprosedyren. Feilindikasjoner som kan være plane, men som pga. vanskelig geometri eller annet er vanskelige å tolke, skal føre til gjennomgang av kontrollmetoden for om mulig finne en bedre metode. Gjentatte systematiske feil er ikke tillatt. Akseptgrenser for visuell inspeksjon - Sveiser skal ha jevn overflate og gå jevnt over i grunnmaterialet. - Kilsveiser bør være symmetrisk og ha svakt konkav eller rett overflate. - Buttsveiser skal ikke ha større råkehøyde enn angitt i tabell Alle sveiser skal ha en jevn overgang til grunnmaterialet uten skarpe kanter. - a-mål for kilsveiser bestemmes iht. figur 23 i NS Ujevnheter i sveisen skal ikke være større enn 2 mm.

318 Statens vegvesen Region vest D1-256 Forøvrig skal sveisen tilfredsstille følgende krav: 1) Dybden skal måles med mekanisk utstyr Akseptgrenser for magnetpulverinspeksjon Akseptgrenser for røntgeninspeksjon

319 Statens vegvesen Region vest D ) Hvis porøsitet eller slagginneslutninger antas å dekke for sikker påvisning av andre feil, skal tilleggsundersøkelser med andre metoder utføres. 2) Hvis mer enn en pore er lokalisert innenfor en sirkel med diameter 12 mm, skal porene betraktes som en samling av porer. 3) Hvis flere feil med utstrekning i lengderetningen er plassert på linje og avstanden mellom dem er mindre enn lengden av den lengste indikasjonen, skal feilene betraktes som en kontinuerlig feil. 4) Alle samlinger av slagginneslutninger, ufullstendig innbrenning eller bindefeil skal vurderes som den mest ugunstige feil. 5) Feilene som er tillatt i tabellen skal ikke opptre i kontinuerlige sveiser som er mindre enn 5L, hvor L er lengden av den feilen som vurderes. 6) Bredden av hver parallell slagglinje skal ikke overstige angitt verdi. Akseptgrenser for ultralydinspeksjon Kommentarer til tabellen: - Operatøren skal undersøke alle indikasjoner over 20 % av referansehøyden så langt at størrelse, form og posisjon av feilen blir fastlagt, og han skal vurdere feilen mot akseptgrensene for røntgeninspeksjon. - Indikasjoner som operatøren av erfaring, eller kjennskap til sveisemetode og sveisegeometri antar er sprekker eller bindefeil skal underkjennes uansett ekkohøyde. - For langsgående defekter hvor ekkohøyden delvis er over og delvis er under referansekurven, skal hele lengden repareres. - Lengden av en feil er definert som den totale reparerte lengden. Reparasjon Reparasjonsarbeider kan bare utføres etter godkjenning av byggherren.

320 Statens vegvesen Region vest D1-258 Entreprenøren skal sende en skriftlig reparasjonsprosedyre til byggherren for godkjenning. Spesifikasjonen skal inneholde metode for fjerning av feil, fugeutforming osv. Spesifikasjonen skal om nødvendig inneholde en ny kvalifisert sveiseprosedyre. Sveiseforbindelser som inneholder defekter etter ferdig utført sveising skal repareres i henhold til det nedenstående: - Alle feil skal fjernes omhyggelig - Reparasjonsområdet skal undersøkes med magnetpulver for å sikre at alle defekter er fjernet. Hvis det fjernes mer enn den minste verdien av 7 % av godstykkelsen eller 3 mm, skal reparasjonen utføres i henhold til det nedenstående: - Reparasjonssveising skal utføres i henhold til den godkjente prosedyren - Reparasjonssveisefugen skal ha en regulær form og være fri for rust, fett, olje eller andre forurensninger. Etter flammekutting eller kullbuemeisling må reparasjonsområdet slipes fritt for alt karbonforurenset grunnmateriale. Minimum reparasjonslengde er 100 mm. - Reparasjonsområdet pluss 100 mm på hver side skal undersøkes med magnetpulver for å sikre at alle defekter er fjernet før reparasjonssveisingen starter. Magnetpulver fjernes etter undersøkelsen med sliping. - Forvarmingstemperaturen skal være 50 C høyere enn for normal sveising. Forvarmingstemperaturen skal etableres i et område større enn 2 ganger platetykkelsen, men ikke mindre enn 150 mm til hver side av sveisen, og temperaturen skal holdes til sveisingen er ferdig. e) Området som er reparert skal inspiseres visuelt og det skal foretas 100 % ikke-destruktiv kontroll med relevante metoder. Generelt Entreprenøren plikter å utføre en omhyggelig egenkontroll under hele arbeidets gang, ledet av en erfaren sveisefagmann. Ved alle sveiser i kontrollklasse 3 og 2, eller i de tilfeller der det er spesielt avtalt, skal entreprenøren føre protokoll over alt sveisearbeidet. Protokollen skal inneholde følgende opplysninger: - Sveisested (på konstruksjonen) - Navn på sveiser - Tidspunkt for sveisingen - Anvendt sveiseprosedyrespesifikasjon - Størrelser som kan variere i forhold til prosedyrespesifikasjonen som f. eks. rotmål, temperatur, platetykkelse eller annet som avtales spesielt. Entreprenøren skal føre en løpende kontroll med sveisearbeidene i form av visuell kontroll og kontroll med røntgen og/eller ultralyd og magnetpulverkontroll e.l. for påvisning av ev. sprekker, porer, bindefeil, slagginneslutninger, kantsår, rotfeil o.l. Omfanget av kontrollen avhenger av kontrollklassen og skal være iht. nedenstående tabell, dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. For sveiseforbindelser med mindre enn 100 % kontrollomfang skal kontrollen utføres på områder der sannsynligheten for feil anses å være størst.

321 Statens vegvesen Region vest D ) En film ved hvert kryss mellom langsgående/tversgående sveiser 2) Film for sveis rundt omkretsen på rør skal inneholde start og stopp av sveisingen. Hvis stedene for start og stopp ikke er kjent, utføres 100 % kontroll 3) Hvis det ved ultralydkontrollen finnes usikre sveisefeil, skal disse i tillegg kontrolleres med røntgen. 4) Gjelder platetykkelser fra 10 mm og oppover 5) Stikkprøvekontroll minimum 5 % 6) Alle utvendige sveiser hvis formål er å permanent tette lukkede rom, skal kontrolleres minimum 20 % med magnetpulver. 7) Røntgenkontroll erstattes av ultralyd for godstykkelser større enn 40 mm. 8) Montasjebuttsveiser skal ha 20 % røntgenkontroll og 100 % ultralydkontroll. 9) Lamineringstest utføres i en sone på 75 mm på hver side av sveisens senterlinje 10) Ultralyd erstattes av røntgen for godstykkelser mindre eller lik 10 mm. Gjelder buttsveiser Byggherren vil foreta stikkprøver. Trapesprofiler i kjørebaneplate Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, skal sveis av trapesprofiler i kjørebaneplate kontrolleres ved at det utføres produksjonsprøver. Produksjonsprøvene skal utføres under normal produksjon og i direkte forlengelse av den aktuelle konstruksjonen uten stopp eller justering av sveiseparametere. Antall produksjonsprøver angis normalt i den spesielle beskrivelsen. Dersom dette ikke er angitt, skal det utføres en produksjonsprøve pr. 100 m trapesprofil i starten av produksjonen. Når prosessen har tilfredsstillende kvalitet, kan dette antallet reduseres til en prøve pr. 200 m. Reduksjon av prøveomfang skal kun skje etter forespørsel til byggherren. Forespørselen skal inneholde statistikk over prøveresultatene. Sveiseparametere skal registreres og hardhetsprøve og makroslip utføres iht. NS-EN ISO Alle relevante geometriske forhold skal kontrolleres, så som gjenstående rotåpning (manglende gjennombrenning), effektivt sveisetverrsnitt og overgang til grunnmaterialet. Prøven skal bøyes slik at sveiseroten åpnes for inspeksjon. Rør og hulprofiler Rør og hulprofiler som benyttes i konstruksjonen og som har slike dimensjoner at de ikke kan overflatebehandles på innsiden, skal være lufttette. Slike elementer skal trykkprøves og tåle minst 50 kpa overtrykk. Entreprenøren må gjennomføre 100 % trykkprøving av disse med sveisene overstrøket med såpevann, eventuelt 100 % magnetpulverkontroll av sveisene. For lukkede stivere inne i kassetverrsnitt med avfuktingsanlegg er slik trykkprøving unødvendig, men det skal sørges for drenasje inn i

322 Statens vegvesen Region vest D1-260 kassetverrsnittet ved laveste punkt (normalt ved opplegg). Byggherren vil foreta stikkprøver. Boltedybler Dersom annet ikke er angitt i den spesielle beskrivelsen skal 5 % av boltedyblene prøves. Prøvingen foretas ved at boltene bøyes 15 ved å slå på siden av hodet med en hammer. Sveisen skal ikke vise tegn til sprekker eller manglende gjennombrenning (spesiell lyd). Boltene skal ikke rettes etter prøvingen. Bolter som ikke oppfyller kravene skal skiftes. Prosedyre for utskifting skal forelegges byggherren til uttalelse. Dokumentasjon All ikke-destruktiv kontroll (NDT) skal dokumenteres slik at de inspiserte områder lett kan identifiseres og slik at kontrolldokumentasjonen lett kan mangfoldiggjøres. Dokumentasjonen skal identifisere og lokalisere sveisefeilene og stadfeste hvorvidt disse er innenfor eller utenfor akseptkriteriene. Sveisefeilene skal angis på skisser som viser beliggenhet både langs sveisene og i sveisetverrsnittet. For ultralydkontroll skal alle ekko som overstiger 50 % av referansehøyden for kontrollklasse 2 og 20 % for kontrollklasse 3 rapporteres. Rapporten skal inneholde posisjon av sveisefeil, ekkohøyde, lengde, dybde under overflaten og type feil. Dersom type feil ikke med sikkerhet kan konstateres, skal sannsynlig feiltype angis. Utførelse Ikke-destruktiv kontroll (NDT-kontroll) av sveiser skal ikke utføres tidligere enn 24 timer etter arbeidsutførelsen. Generelle krav til NDT-kontroll av sveiste forbindelser er angitt i NS-EN Røntgenkontroll skal utføres i henhold til NS-EN For sveiser i Kontrollklasse 3 og for sveiser i Kontrollklasse 2 med tykkelse over 25 mm skal teknikker i Klasse B brukes. For øvrige sveiser vil teknikker i Klasse A bli akseptert. Ultralydkontroll av sveiseforbindelser i plater skal utføres i henhold til DNV Classification note no. 7-Non-destructiv Testing, revisjon desember Ultralydkontroll av rørknutepunkt kan utføres i henhold til API RP 2X, etter avtale med byggherren. Magnetpulverkontroll skal utføres i henhold til NS-EN Det bør benyttes AC yokes. Hvis metoden med "prods" (direkte strømgjennomgang) blir benyttet, skal en være forsiktig slik at en unngår lokal oppvarming av testoverflaten. Blybelagte eller myke elektroder skal benyttes. Entreprenøren skal utarbeide prosedyrer for all NDT-kontroll og framlegge disse for godkjenning av byggherren. Personell De nødvendige kvalifikasjoner for personell som utfører sveiseinspeksjon og ikke-destruktiv kontroll, skal dokumenteres. Personell som utfører sveiseinspeksjon, skal være kvalifisert etter NS 477 / IWI/EWI eller tilsvarende anerkjent norm, eller kunne dokumentere tilsvarende kompetanse. Personell som utfører ikke-destruktiv kontroll, skal være sertifisert i henhold til EN 473 eller tilsvarende. Sertifiseringsnivå er avhengig av arbeidet som skal utføres, men skal normalt være i nivå II for operatører og III for personell som utarbeider prosedyrer og som har et overordnet ansvar for kontrollarbeidet. Som prosess Enhet: tonn Omfatter også alle ulemper og ekstratiltak som må til for å sikre forskriftsmessig utførelse på plassen.

323 Statens vegvesen Region vest D K1-D K1- D K1- D K1-D K1-D K1- D K1- D212 Nettverksbue Sidespenn stål akse fase 1 Sveising, langsgående bjelker Gjelder langsgående bjelker. Omfatter også montasjesveiser. Sidespenn stål akse fase 2 Gjelder langsgående bjelker. Omfatter også montasjesveiser. Sidesepenn stål akse 4-6 Gjelder langsgående bjelker. Omfatter også montasjesveiser. Nettverksbue Gjelder bue og strekkbånd. Omfatter også montasjesveiser. c) Entreprenør velger selv antall seksjoner og seksjonsinndeling. Sidespenn stål akse fase 1 Sveising, tverrbærere og endetverrbjelker Gjelder tverrbærere og endetverrbjelker. Omfatter også montasjesveiser. Sidespenn stål akse fase 2 Gjelder tverrbærere og endetverrbjelker. Omfatter også montasjesveiser. tonn 274,3 tonn 26,6 tonn 304 tonn 211,5 tonn 68 tonn 15,1

324 Statens vegvesen Region vest D K1-D K1- D K1- D K1-D K1-D K1- D K1-D24 Sidesepenn stål akse 4-6 Gjelder tverrbærere og endetverrbjelker. Omfatter også montasjesveiser. Sidespenn stål akse fase 1 Sveising, vindfagverk Gjelder vindfagverk. Omfatter også montasjesveiser. Sidespenn stål akse fase 2 Gjelder ende- og stiverplater. Omfatter også montasjesveiser. Sidesepenn stål akse 4-6 Gjelder vindfagverk. Omfatter også montasjesveiser. Nettverksbue Gjelder tverrbærere og endetverrbærere. Omfatter også montasjesveiser. Sidespenn stål akse fase 1 Sveising, plater Gjelder ende- og stiverplater. Omfatter også montasjesveiser. Sidesepenn stål akse 4-6 Gjelder ende- og stiverplater. Omfatter også montasjesveiser. tonn 77,3 tonn 11,5 tonn 1,4 tonn 11,5 tonn 140,4 tonn 34 tonn 35,7

325 Statens vegvesen Region vest D K1-D K1- D211 Nettverksbue Gjelder X-fagverk mellom buene. Omfatter også montasjesveiser. Sidespenn stål akse fase 1 Sveising boltedybler tonn K1- D212 Gjelder boltedybler. Som prosess Enhet: kg. Sidespenn stål akse fase 2 Gjelder boltedybler. kg Som prosess Enhet: kg. kg K1-D24 Sidesepenn stål akse 4-6 Gjelder boltedybler K1-D K1-D4 Som prosess Enhet: kg. Nettverksbue Gjelder: Innfestingsplater for nettverkskabler på bue og strekkbånd, endeplater på strekkbånd, stiverplater over jekkepunkt og plate over lager. Nettverksbue Skrudde forbindelser b) c) Omfatter all tilsetting av skruer. Se prosess Generelt Skruelengden skal være så stor at man ved tilsetting for hånd (løs tilsetting) får mutterne helt påskrudd (full mutter) med utstikkende minst en hel gjenge. Skruehode og mutter skal ha fullt anlegg mot godset og eventuelle underlagsskiver. Om nødvendig anvendes skråskive og muttersikring. Alle knuteplater, lasker, fôr o.l., skal ha fullt anlegg. Alle hull skal bores. Stansing av hull skal ikke forekomme uten etter kg tonn 23,9

326 Statens vegvesen Region vest D1-264 godkjenning av byggherren i hvert enkelt tilfelle. De enkelte ståldeler forbores før sammensetningen med hulldiameter ca. 3 mm mindre enn angitt dimensjon. I enkelte tilfelle, hvor entreprenørens arbeidsmetode resulterer i stor nøyaktighet, kan byggherren gi tillatelse til at differansen reduseres. Brotsjing (oppboring) til endelig diameter skal foregå mens konstruksjonen ligger sammenbygget i verkstedet, dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Under brotsjingen skal de enkelte deler være så godt sammenholdt av skruer og dorer at fjæring eller forskyving ikke finner sted. Hullene skal være glatte og rene, med aksen rettvinklet på godset. Hvis det ikke oppnås rene hull ved vanlig brotsjing, skal det etter avtale eventuelt brotsjes videre til nærmeste større skruediameter, og tilsvarende større skruer anvendes. Etter endelig brotsjing skal hullkantene avfases. Ved brudeler som ikke blir sammenbygget på forhånd, foregår endelig brotsjing under monteringen. Før skruene isettes, skal byggherren varsles for kontroll av skruehullene. Avskjæringsforbindelser, forspente og ikke forspente skruer i frie hull Hulldiameteren skal maksimalt være 1,6 mm større enn skrueskaftdiameteren. Skruene skal kunne settes på plass for hånd uten hammerslag eller liknende. Ikke forspente skruer i frie hull skal ikke brukes i bærende deler av konstruksjonen. Etter endt montering av en forbindelse skal alle skruer gås over på ny og tiltrekkes godt. Ikke forspente skruer låses med kjørnemerker ved hjelp av passende kjørneslag eller meiselhugg i flukt med mutterens overside. Forspente skruer trenger ingen ytterligere låsing. Avskjæringsforbindelser, tilpassede skruer Hulldiameteren skal maksimalt være 0,2 mm større enn skrueskaftdiameteren. Skruene skal kunne drives inn med lette slag. Gjengelengden skal være slik tilpasset at den delen av skaftet som tilsvarer klemlengden er uten gjenger. Det skal derfor nyttes underlagsskiver under mutterne. Etter endt montering etterstrammes og låses alle skruer som beskrevet for skruer i frie hull. Friksjonsforbindelser Hulldiameteren skal være d + 1 mm for M12 og M14, d + 2 mm for M16 til og med m²4 og d + 3 mm for m²7 og større. Skruene skal kunne settes på plass for hånd uten hammerslag eller liknende. Det skal være underlagsskive både under hode og mutter. Det skal være minimum 4 gjenger innenfor mutteren. Det skal videre være minimum 1 hel gjengehøyde utenfor mutteren etter oppspenning. Alle kontaktflater og alle lasker og fôr i friksjonsforbindelser skal blåserenses og metalliseres og påføres tie-coat sealer, men ikke males. Metallbelegget skal være min. 30 µm, maks. 50 µm, hvis ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Kommer det maling inn på kontaktflatene, skal den fjernes ved blåserensing med påfølgende metallisering. Det påses at det under sjauing, transport og montering ikke kommer fett eller andre forurensninger på friksjonsflatene. Forurensninger tillates kun fjernet ved blåserensing. Dersom friksjonsflatene er angrepet av hvitrust, må denne fjernes. Friksjonsflater i montasjeforbindelser

327 Statens vegvesen Region vest D1-265 beskyttes (emballeres) under transport og under lagring. Skruene forspennes som angitt nedenfor. Forspenning av skruer Stramming av en friksjonsforbindelse til spesifisert forspenningskraft skal foretas etter en av metodene angitt nedenfor, se NS 3464 og NS-EN Dersom ikke annet er gitt i den spesielle beskrivelsen skal den kombinerte metoden benyttes. - momentmetoden - lastindikerende metode - kombinert metode Før stramming etter en av metodene angitt ovenfor skal skrueforbindelsen forstrammes til fullt anlegg mellom platene. Forstrammingskraften skal minst være 1/4 av spesifisert prøvelast. Forstrammingen skal starte i senter av skruegruppen og gå mot kantene. Om nødvendig gjentas denne forstrammingen for å ta opp all slakk i forbindelsen. Normalt kan forstrammingen oppnås ved bruk av lufttrekker til verktøyet begynner å slå. Ved bruk av strammeutstyr som skal kalibreres, skal kalibrering foretas minst en gang pr. skift, ved skifte av fasthetsklasse og ved endring av skruedimensjon. Ved momentmetoden benyttes en kalibrert momentnøkkel. Momentnøkkelen skal være kalibrert med en nøyaktighet på ± 5 %. Momentnøkkelen skal innstilles på minimum det moment som er nødvendig for å oppnå prøvelast. Dette momentet bestemmes ved kalibreringsprøver utført i strekkprøveapparat med et utvalg av de skruer som anvendes i forbindelsen (skrue med smøremiddel, skiver og mutter). En representativ prøve skal bestå av minimum 6 skruer for hver dimensjon og fasthetsklasse som skal benyttes. Etter forstramming strammes forbindelsen med den forhåndsinnstilte momentnøkkelen ved å starte i senter og gå mot kantene. Strammingen gjentas etter samme mønster til alle skruer er fullt strammet. Lastindikerende metode omfatter bruk av lastindikerende strammeverktøy som registrerer strekk i skruen. Utstyr som baseres på torsjon tillates ikke. Strammeverktøyet skal kalibreres på samme måte som ved momentmetoden ved at minimum 6 skruer av hver dimensjon og fasthetsklasse testes i strekkprøveapparat. Etter forstramming strammes forbindelsen til prøvelast ved å starte fra senter og ut til kantene. Om nødvendig gjentas strammingen til alle skruene har oppnådd prøvelasten. Ved den kombinerte metoden skal alle boltene, etter forstramming, strammes med en forhåndsinnstilt momentnøkkel til de har oppnådd 2/3 av spesifisert prøvelast. Kalibrering av momentnøkkel foretas som for momentmetoden. Mutterens posisjon i forhold til skrueskaftet merkes og endelig oppstramming til prøvelast foretas ved å dreie mutteren minst den vinkel som er nødvendig for å oppnå prøvelast. Denne vinkelen bestemmes ved prøver utført med kalibrert momentnøkkel i strekkprøveapparat med et utvalg av de skruer som anvendes i forbindelsen (skrue med smøremiddel, skiver og mutter). Sammenheng mellom dreievinkel og påført moment registreres. En representativ prøve skal bestå av minimum 6 skruer for hver dimensjon og fasthetsklasse som skal benyttes. e) Normale verdier for dreievinkelen vil kunne variere fra 60 til over 120 avhengig av forbindelsens tykkelse. Skruene skal kontrolleres iht. nedenstående tabell:

328 Statens vegvesen Region vest D1-266 Forhåndsprøving Før skruer til friksjonsforbindelser tas i bruk skal et passende utvalg påført valgt smøremiddel prøves av entreprenøren. Dersom ikke annet er gitt i den spesielle beskrivelsen skal minimum 6 stk. av hver dimensjon, lengde, fasthetsklasse og produksjonsserie prøves med mutter og skiver. For alle metodene gjelder at skruene skal ha tilstrekkelig deformasjonskapasitet. Kravene til deformasjon er: - Etter at skruene er strammet til prøvelast, skal mutterens posisjon i forhold til skrueskaftet merkes og mutteren dreies til maksimal last er oppnådd. Dreiningen skal være minimum 60. Prøvingen foretas i strekkprøveapparat med kalibrert momentnøkkel. - Forbindelsen dreies videre til brudd (gjengestripping eller brudd). Dreiningen skal være minimum 180 fra prøvelastposisjon. Sammenheng mellom strekkraft, moment og dreievinkel registreres. Det avgjøres hvorvidt smøremiddelet er tilfredsstillende, dvs. at momentbelastingen i skrueskaftet ikke blir for stort. Skruene skal ikke tas i bruk før resultatet av prøvingen er godkjent av byggherren. Visuell kontroll etter montasje For visuell kontroll skal skrue og mutter merkes etter forstramming og før tiltrekking slik at tiltrekkingsvinkelen kan fastslås. Kontroll med momentnøkkel Det kontrolleres med en kalibrert momentnøkkel at det forhåndsbestemte moment er oppnådd. Kalibrering av momentnøkkel foretas som for momentmetoden. Enhet: kg Gjelder innfesting av kabelører ved brudekke. kg K1- D211 Sidespenn stål akse fase 1 Utlegg c) Omfatter prøvemontasje og sammenstilling av konstruksjonsdeler. Alle større konstruksjonsdeler skal prøvemonteres/sammenstilles i verksted dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Hovedhensikten med utlegget er å sikre riktig geometri for ferdig bru. Utlegget må planlegges slik og ha en slik lengde at dette oppnås. Alle montasjeskjøter for hovedbærere skal prøvemonteres. Sammenbyggingen skal skje på solide underlag. Opplagringspunktene skal plasseres slik at konstruksjonen ikke påføres uheldige krefter. For både horisontale og vertikale utlegg gjelder at konstruksjonen ikke skal påkjennes av ytre krefter (ligge spenningsløs). For plane fagverk og rette platebærere kan sammenstillingen, dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, foretas som plant utlegg. Det kan også forlanges hel eller delvis sammenbygning i rommet. For skrueforbindelser som ikke kan sammenstilles i verksted, skal oppbrotsjing av hull til full størrelse foretas under montasjen. Platebærere og kassebærere som produseres i seksjoner som skal sammensveises under montasje, skal utlegges i verkstedet slik at sveisefuger i montasjeskjøten kan tilpasses og geometri kontrolleres. Ved sammenstillingen skal det tas hensyn til forventet sveisekrymp. Eventuelle montasjebeslag skal tilpasses i utlegget slik at geometrien kan

329 Statens vegvesen Region vest D1-267 e) gjenskapes på brustedet. Ved kompliserte romlige konstruksjoner skal entreprenøren utarbeide en plan for sammenstillingen og geometrikontrollen i utlegget. Det skal da etableres et referansenett for målingene. All geometrikontroll skal dokumenteres og eventuelle avvik merkes. Målerapporten forelegges byggherren før han foretar sin kontroll. Som prosess Enhet: tonn Gjelder alle ståldeler som inngår i sidespenn akse 1-3, inkludert boltedybler. tonn 389, K1- D K1-D24 Sidespenn stål akse fase 2 Gjelder alle ståldeler som inngår i sidespenn akse 1-3, inkludert boltedybler. tonn 43,3 Sidesepenn stål akse 4-6 Gjelder alle ståldeler som inngår i sidespenn akse 4-6, inkludert boltedybler. tonn 433, K1-D K1- D211 Nettverksbue Gjelder alle ståldeler som inngår i hovedspenn akse 3-4, inkludert boltedybler. Sidespenn stål akse fase 1 OVERFLATEBEHANDLING AV STÅLKONSTRUKSJONER Omfatter rensing av ståloverflaten, levering og påføring av belegg samt flikking og reparasjon av overflatebehandlingen etter montasje. Prosessen omfatter også all vask/avfetting, spyling og annen rengjøring for fjerning av forurensing og støv etc. tonn 397,7 b) Supplerende maling etter montasje inngår i prosess I det følgende er korrosjonsbeskyttende system for ubehandlede ståloverflater beskrevet. Systemet er et såkalt duplekssystem bestående av et katodisk beskyttende metallbelegg og maling. Valg av korrosjonsbeskyttende system skal gjøres av byggherren. Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, skal system nr. 1 med termisk sprøytet sink benyttes. System 1. Metallisering pluss epoksy/ polyuretan (dupleks system) Forbehandling: Om nødvendig alkalisk vask, avfetting og spyling med rent ferskvann. Blåserensing: Renhet: Sa3 Ruhet: Medium G, Ry5= µm Beleggsystem: 1. Minimum 100 µm ren, termisk sprøytet sink µm epoksy polyamid tie-coat sealer µm epoksymastik

330 Statens vegvesen Region vest D µm polyuretan eller polyuretan-akryl For siste strøk velges tykkelse i samsvar med produsentens anvisninger for den aktuelle malingstype (kfr. teknisk datablad) Total beleggtykkelse: Minimum 285 µm. Alle oppgitte tykkelser er tørrfilmtykkelser. Vedlikeholdssystemer fremgår av prosess Hvert strøk skal ha ulik farge. Fargekode på siste dekkstrøk skal fremgå av den spesielle beskrivelsen. De ulike malingsprodukter og ev. tilsetninger, tynnere etc. som skal anvendes skal være fra samme leverandør. Leverandøren skal levere tekniske datablad som inneholder følgende opplysninger: - Krav til forbehandling - Volum % fast stoff - Våtfilmtykkelse/tørrfilmtykkelse (maks/min spesifisert) - Overmalingsintervall ved 5, 10 og 23 C (maks, min) - Anbefalt tynner (mengde og type) - Teoretisk dekkevne - Anbefalinger/krav vedrørende påføring Malinger i beleggsystem 1 skal prekvalifiseres i henhold til ISO Procedure A. Malinger som tilfredsstiller krav i NORSOK M-501, "System no. 1", er prekvalifisert. (Sinkrik primer erstattes med termisk sprøytet sink og tie-coat i beleggsystemet) Tie-coat sealer skal være av type tokomponent upigmentert epoksy polyamid. I tillegg til prekvalifisering kreves dokumentert betydelig erfaring med beleggsystemet med hensyn til korrosjonsbeskyttende effekt, generell nedbrytning og overmalbarhet med vedlikeholdsbelegg. Byggherren forbeholder seg likevel retten til å avvise prekvalifiserte systemer med bakgrunn i dårlige erfaringer fra egne eller andres konstruksjoner. c) Alle malingsprodukter og løsningsmidler skal være lagret i den originale emballasjen og være merket etter leverandørens retningslinjer. Produksjonsnummer og holdbarhetsdato skal vises på alle beholdere. Entreprenøren skal utarbeide detaljerte prosedyrer for påføring av belegget. Prosedyren skal forelegges leverandøren for godkjenning. Prosedyren oversendes byggherren for kommentarer. For alle systemene gjelder at utførelsen skal være i henhold til de etterfølgende prosesser og leverandørenes tekniske datablad. Der det er uoverensstemmelser mellom prosessene og databladene, skal byggherren informeres og valg foretas i samråd med leverandøren. Generelle utførelseskrav

331 Statens vegvesen Region vest D1-269 Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, skal overflatebehandlingen, med unntak av flikking etter montasje og ev. siste dekkstrøk, gjøres ferdig i verkstedet eller under tak før montasje. For å unngå korrosjon på stål og hvitrust på sink, skal blåserensing og påføring av termisk sprøytet sink og malingssystem skje uten transport eller mellomlagring utendørs eller i fuktige omgivelser og med minst mulig tid mellom hver operasjon. For påføring av malingssystem utføres de enkelte arbeidsoperasjoner innenfor tidsvindu i henhold til malingsleverandørs anbefaling. Overflatebehandlingen skal i størst mulig grad gjennomføres før de enkelte deler sammenbygges, slik at alle deler får den foreskrevne behandling. Om nødvendig vaskes/avfettes overflaten med et alkalisk vaskemiddel og spyles med rent ferskvann slik at alle forurensninger (olje, fett, salter, vaskemiddel etc.) fjernes. Dersom overflaten er sterkt forurenset av sveiserøyk, kjemikalier, tungtløselige fettstoffer etc., må entreprenøren utarbeide spesielle prosedyrer for rengjøring. Disse forelegges byggherren for kommentarer. All blåserensing, metallbelegning og maling skal foregå ved temperaturer over 5 C. Relativ fuktighet skal være lavere enn 70 % for blåserensing og metallisering og lavere enn 80 % ved maling. Stålets temperatur skal ligge minst 3 C over duggpunktet ved påføring av metallbelegg og primer, og minst 2 C over ved de påfølgende malingsstrøk. Ståloverflater som skal overflatebehandles, skal rengjøres ved blåserensing. Malte eller metalliserte flater som er blitt forurenset, skal omhyggelig rengjøres før nytt lag maling påføres, se prosess Alt personell som utfører overflatebehandling skal ha "Fagbrev for maskinog industrimaler". Ufaglært personell skal kun delta etter individuell forhåndsgodkjenning av byggherren. Montasjeskjøter I område ved montasjesveis avtrappes de ulike lagene (blåserensing, termisk sprøytet sink, maling) med ca 100 mm for hvert lag. Det bør ikke benyttes maskering da dette vil gi markerte overganger. Alle grader i overgangene mellom de ulike lag skal utjevnes ved lett skraping med glassplate eller lett sliping. Det skal være min. 100 mm bart stål på hver side av skjøten. Når skjøtesonene er blåserenset etter utført sveising, skal overgangen metall/renset stål skrapes med glassplate eller slipes for å fjerne ujevnheter i den termisk sprøytede sinken. Deretter bygges overflatebehandlingen av skjøtesonene opp som ellers på konstruksjonen. For overflatebehandling av friksjonsflater i friksjonsforbindelser vises det til prosess Reparasjoner av overflatebehandling: Hvitrust på termisk sprøytet sink skal fjernes før overmaling. Dersom hvitrust ikke lar seg fjerne uten at metalliseringen forringes, skal stålet blåserenses til Sa 3 og metallisering utføres på nytt. Ved skader i malingsbelegget skal kanter pusses ned og området rengjøres før det males på nytt med de antall strøk som er skadet (med sprøyte for store reparasjoner og med kost for mindre områder). Er skaden på en kant, hjørne e.l. og reparasjonen utføres med sprøyte, skal det i tillegg males lokalt med kost mellom strøkene (stripecoates). e) Dersom den termisk sprøytede sinken er skadet, rengjøres området og skaden repareres med sinkrik primer som angitt for Vedlikeholdssystem 2 i prosess Deretter påføres epoksy tiecoat sealer og det samme malingssystem som på brua for øvrig. Større skader, dvs. skader større enn 50x50 mm, blåserenses til rent stål og metalliseres på nytt. Kontrollen skal utføres iht. utarbeidet kontrollplan utarbeidet av entreprenøren. Personer som er ansvarlige for inspeksjon og verifisering av kontrollarbeidet skal være kvalifisert iht. NS 476 "Regler for godkjenning av inspektører for overflatebehandling". Kontrolløren skal

332 Statens vegvesen Region vest D1-270 kunne dokumentere relevant praksis og kunnskaper tilsvarende NS 476. Alle forhold på produksjonsstedet/byggeplassen som påvirker kvaliteten på overflatebehandlingen, slik som vær og vind, temperatur, luftfuktighet, duggpunkt, ståltemperatur, etc. skal registreres minst to ganger pr. skift og alltid når forholdene endres vesentlig. Registreringer skal oppbevares og oversendes byggherren på forlangende. For kontrollen skal entreprenøren minst ha følgende standarder og utstyr tilgjengelig: - NS-EN ISO (Atlas for visuell kontroll av overflatens renhet) - Utstyr for tape test (NS-EN ISO ) - Utstyr for Bresle test (NS-EN ISO ) - ISO Surface profile comparator (NS-EN ISO ) - Magnetisk tørrfilmtykkelsemåler - Våtfilmtykkelsemåler - Hygrometer/Psycrometer - Lufttermometer - Ståloverflatetermometer - Duggpunktskalkulator - Tape - ASTM D Skarp tynn kniv - Mikroskop med lys, 30 x - Inspeksjonsspeil - Adhesjonstester (NS-EN ISO 4624) Heft sjekkes i enkeltpunkter for termisk sprøytet sink og for maling mellom hvert strøk når malingsystemet er tørket og herdet. Fortrinnsvis måles heft på separate prøveplater som forbehandles og belegges parallelt med selve konstruksjonen. Heft måles iht. NS-EN ISO 4624 Pull-off test. Heft for termisk sprøytet sink målt under produksjon skal være minst 3,5 MPa og for maling minst 2 MPa. Skader etter heftprøver skal utbedres. Før påføring av tie-coat skal termisk sprøytet sink kontrolleres visuelt for skader, ujevnheter og forekomster av hvitrust (sinkoksyd og sinkhydroksyd). Våtfilmtykkelse skal sjekkes jevnlig under påføring. Dersom ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen skal tørrfilmtykkelsen kontrolleres for hvert strøk og for det totale maling/beleggsystemet. Hvert strøk maling kontrolleres visuelt for helligdager, mekaniske skader, pinholes osv. Kontrollen utføres i et omfang som angitt i tabell dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen.

333 Statens vegvesen Region vest D ) Omfang som nedenfor dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Destruktive heftprøver kan, etter avtale med byggherren, tas på spesielle prøveplater som belegges parallelt med selve arbeidet 2) Utvendige kasser og store livplater, platebærere 3) Vanlige platebærere 4) Fagverksstaver og områder med mye stivere etc. 5) Som element regnes ferdig enhet fra verksted som skal monteres på brusted e.l. (fagverksstav, tverrkryss, bjelke osv.) Tykkelser skal kontrolleres med magnetisk tykkelsesmåler iht. NS-EN ISO Måler kalibreres hver fjerde brukstime ved bruk av folier i det aktuelle tykkelsesområdet. Det skal kalibreres på planslipt flate og det gjøres et fradrag på 20 µm på de verdier som måles for belegg på blåserenset flate dersom ikke annet er gitt i den spesielle beskrivelsen. Hver punktmåling er et gjennomsnitt av tre målinger i avstand 100 mm. Ingen punktmåling, dvs gjennomsnitt av tre målinger, skal være mindre enn 90 % av spesifisert tykkelse. Eksempel på avlesninger: Avlesninger skal registreres. Registreringer skal oppbevares og oversendes byggherren på forlangende. Mengden måles som summen av den del av ståldelenes overflate som skal overflatebehandles. Overflaten beregnes for hvert enkelt posnummer i materiallisten uten fradrag for hull og uten tillegg for skrueforbindelser og lignende. Enhet: m²

334 Statens vegvesen Region vest D1-272 Gjelder alle ståldeler. All nødvendig avfetting og vask forutsettes inkludert i øvrige prosesser, jfr prosess b) Alle ståldeler påføres behandling etter System 1. Fargekode på siste dekkstrøk: RAL 9003, Signal White K1- D212 Sidespenn stål akse fase 2 Gjelder alle ståldeler. All nødvendig avfetting og vask forutsettes inkludert i øvrige prosesser, jfr prosess b) Alle ståldeler påføres behandling etter System 1. Fargekode på siste dekkstrøk: RAL 9003, Signal White K1-D24 Sidesepenn stål akse 4-6 Gjelder alle ståldeler. All nødvendig avfetting og vask forutsettes inkludert i øvrige prosesser, jfr prosess b) Alle ståldeler påføres behandling etter System 1. Fargekode på siste dekkstrøk: RAL 9003, Signal White K1-D4 Nettverksbue Gjelder alle ståldeler. All nødvendig avfetting og vask forutsettes inkludert i øvrige prosesser, jfr prosess b) Alle ståldeler påføres behandling etter System 1. Fargekode på siste dekkstrøk: RAL 9003, Signal White K1- D211 Sidespenn stål akse fase 1 Kvalifisering av arbeidsprosedyrer b-c) Omfatter kvalifisering av arbeidsprosedyrer før arbeidene starter. Prosedyreprøvene foretas på prøveplater med størrelse min 0,5 m². Dersom flere systemer skal brukes, gjennomføres minimum en prøve med hvert system. Omfang av prøveprosedyrer skal fremgå av den spesielle beskrivelsen. Alle arbeidsprosedyrer skal utføres på stedet, og det skal foretas min. en

335 Statens vegvesen Region vest D1-273 prøve før arbeidene starter og så en pr. måned i løpet av entreprisen. e) Byggherren kan pålegge entreprenøren å foreta ytterligere prosedyreprøver dersom forholdene tilsier det. Entreprenøren skal til enhver tid ha resultatene tilgjengelig for byggherren. Det føres journal og utføres kontroller som beskrevet i prosessene % visuell kontroll etter hver arbeidsoperasjon. Det kontrolleres spesielt at det ikke oppstår nålestikk i malingsstrøk. Gjelder spesielt for sealer/tie-coat på termisk sprøytet sink. - Renhet iht. NS-EN ISO Renhet iht. NS-EN ISO , tape test. En kontroll pr. prøve - Renhet iht.ns-en ISO (Bresle-metoden) En kontroll pr. prøve. - Ruhet iht. NS-EN ISO En kontroll pr. prøve - Heft iht. NS-EN ISO 4624 Pull-off test. En kontroll pr. prøve - Tørrfilmtykkelse. Tre målinger pr. prøve. Mengden måles som antall prosedyreprøver. Enhet: stk Gjelder System 1 iht. prosess stk K1- D K1-D24 Sidespenn stål akse fase 2 Gjelder System 1 iht. prosess stk 4 Sidesepenn stål akse 4-6 Gjelder System 1 iht. prosess stk K1-D K1- D211 Nettverksbue Gjelder System 1 iht. prosess Sidespenn stål akse fase 1 Blåserensing b) c) Omfatter blåserensing av ståloverflaten med metallisk eller ikke metallisk blåsemiddel. Metalliske blåsemidler skal ha egenskaper iht. NS-EN ISO Ikke metalliske blåsemidler skal oppfylle kravene i NS-EN ISO Blåsemiddel skal velges slik at spesifisert ruhet og renhet oppnås. Blåserensing utføres med trykkluft eller slynge. Ved bruk av slynge, må ekstra blåserensing med skarpkantet grit påregnes for å tilfredsstille ruhetskravet. Trykkluften skal være tørr og oljefri. Fettete eller oljeimpregnerte gjenstander må avfettes/vaskes før de blåses. Dersom ikke annet er angitt av leverandøren eller i den spesielle beskrivelsen gjelder følgende krav: - Renhet: Sa 3 iht. NS-EN ISO Kloridmengde skal være maks 20 mg/m² iht. NS-EN ISO Ruhet: µm iht. NS-EN ISO G segment 3 Stålmaterialene må lagres og blåserenses under slike forhold at kondens ikke oppstår. Rensede flater må ikke berøres med bare fingre, eller utsettes for regn, fuktig saltholdig luft, oljedrypp eller annen form for forurensing. Etter blåsingen må alle løse rester av blåsemiddelet, blåses eller helst suges bort fra ståloverflaten. stk 4

336 Statens vegvesen Region vest D1-274 e) Blåserensede flater skal snarest mulig påføres første lag av det valgte korrosjonshindrende belegg. Ved det minste tegn til synlig rustdannelse på flater som er rengjort til Sa3 kreves omblåsing og ny fjerning av løse partikler. Overflateruhet kontrolleres iht. NS-EN Renhet mht. støv kontrolleres med tapetest iht. NS-EN ISO Saltmengde kontrolleres iht. NS-EN ISO Som prosess Enhet: m² m K1- D K1-D24 Sidespenn stål akse fase 2 m Sidesepenn stål akse 4-6 m K1-D K1-D K1-D K1-D K1- D211 Nettverksbue Nettverksbue Blåserensing, bue og strekkbånd Gjelder bue og strekkbånd med festeplater for kabler. Nettverksbue Blåserensing, tverrbærere og X-fagverk Gjelder tverrbærere, endetverrbærere og X-fagverk med tilhørende plater. Nettverksbue Metallisering Omfatter varmsprøyting (termisk sprøyting) med sink og varmforsinking. Som prosess Enhet: m² Sidespenn stål akse fase 1 Metallisering ved varmsprøyting med sink b-e) Omfatter varmsprøyting (termisk sprøyting) med sink. Ståldelene sprøyteforsinkes innen 4 timer etter blåserensingen. All varmsprøyting skal foretas iht. NS-EN ISO 2063, og belegget skal tilfredsstille kravene i denne standard. Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen forlanges det en minimumstykkelse på 100 µm. Metallbelegget skal påføres med jevnest mulig tykkelse. Belegg som er ujevnt (bølget) og med store tykkelsesvariasjoner kan bli krevd fjernet, og nytt belegg påført. Det samme gjelder hvis en ved måling finner flere punkter som har mindre tykkelse enn spesifisert verdi, (100 µm). m m Før videre behandling skal byggherren varsles for ev. uavhengig kontroll av beleggtykkelse og heft. Som prosess Enhet: m² m

337 Statens vegvesen Region vest D K1- D K1-D K1-D K1-D4 Sidespenn stål akse fase 2 m Sidesepenn stål akse 4-6 m Nettverksbue Nettverksbue Metallisering ved varmsprøyting med sink, bue og strekkbånd K1-D K1-D4 Gjelder bue og strekkbånd med festeplater for kabler. Nettverksbue Metallisering ved varmsprøyting med sink, tverrbærere og X-fagverk Gjelder tverrbærere, endetverrbærere og X-fagverk med tilhørende plater. Nettverksbue Påføring av maling/ organiske belegg c) Omfatter alle materialer, arbeider og utstyr for påføring av maling/ organiske belegg, så som priming, grunnmaling og dekkmaling Rengjøring Metallisering eller malingsbelegg som er blitt forurenset, skal avfettes/ vaskes og rengjøres grundig før videre maling. Utføres som beskrevet i prosess Påføring Alle malingsprodukter skal omrøres med drill eller tilsvarende for å blande pigmenter og væske tilfredsstillende. Etter omrøring skal det sikres at innrørt luft får tid til å slippe ut. Når det gjelder blanding og tynning, samt påføringsmetode og utstyr, skal malingsleverandørens retningslinjer følges. Maling med tunge pigmenter, f.eks. sink skal omrøres kontinuerlig under påføring. Malingen påføres normalt med høytrykkssprøyte eller pensel i den tykkelse og i de antall lag som er angitt for det valgte malingssystem. I enkelte tilfeller kan såkalt malerhanske benyttes (kabler, rekkverkssprosser o.l.). Kompressorluft skal være fri for olje og vann. Med unntak for fuktighetsherdende malinger, skal det under malerarbeider påses at det ikke kommer fuktighet til noen type maling. Påføringen skal bare skje når underlaget er absolutt fritt for fuktighet og omhyggelig rengjort for forurensninger. Når det gjelder krav til temperatur og luftfuktighet, vises det til Generelle utførelseskrav prosess 85.3 c. Om nødvendig må den del som skal males bygges inn og oppvarmes. Oppvarmingsmetoden skal godkjennes av byggherren. Hvert strøk skal påføres kontinuerlig over hele flaten og være fritt for m m

338 Statens vegvesen Region vest D1-276 nålehull, porer, blærer og helligdager. Drypping, siging etc., skal unngås. Forekomst av slike skader fjernes umiddelbart og overflaten belegges på nytt. Hvert strøk skal tørke og overmales i henhold til teknisk datablad gitt av malingsleverandør. Områder som pga. konstruksjonens form og dimensjon er vanskelig tilgjengelig med sprøyte, samt skrueforbindelser, slipte kanter og avrundete hjørner, påføres et strøk maling med kost, (stripecoating), for å sikre tilfredsstillende beleggtykkelse i disse områdene. Denne lokale behandlingen utføres før hvert av malingsstrøkene som skal påføres med sprøyte. Tørrfilmtykkelse på hvert strøk skal være i samsvar med malingsleverandørens tekniske datablad hvis ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Tilsvarende gjelder for malingssystemets totale tykkelse. Tekniske datablad skal være tilgjengelige på utførelsesstedet til enhver tid. Som prosess Enhet: m² K1- D K1- D K1-D24 Sidespenn stål akse fase 1 Sealer/tie-coat på termisk sprøytet sink Omfatter sealer/tie-coat på metallbelegg for å beskytte og porefylle metalloverflaten. Som prosess Enhet: m² m Sidespenn stål akse fase 2 m Sidesepenn stål akse 4-6 m K1-D K1-D K1-D4 Nettverksbue Nettverksbue Sealer/tie-coat på termisk sprøytet sink, bue og strekkbånd Gjelder bue og strekkbånd med festeplater for kabler. Nettverksbue Sealer/tie-coat på termisk sprøytet sink, tverrbærere og X- fagverk Gjelder tverrbærere, endetverrbærere og X-fagverk. m m

339 Statens vegvesen Region vest D K1- D K1- D K1-D24 Sidespenn stål akse fase 1 Epoksymastik Omfatter maling/belegning av stålkonstruksjoner med epoksymastik. Som prosess Enhet: m² m Sidespenn stål akse fase 2 m Sidesepenn stål akse 4-6 m K1-D K1-D K1-D4 Nettverksbue Nettverksbue Epoksymastik, bue og strekkbånd Gjelder bue og strekkbånd med festeplater for kabler. Nettverksbue Epoksymastik, tverrbærere og X-fagverk Gjelder tverrbærere, endetverrbærere og X-fagverk. m m K1- D K1- D K1-D24 Sidespenn stål akse fase 1 Polyuretan/polyuretan-akryl Omfatter maling/belegning med polyuretan eller polyuretan-akryl. Som prosess Enhet: m² m Sidespenn stål akse fase 2 m Sidesepenn stål akse 4-6 m K1-D4 Nettverksbue Polyuretan/polyuretan-akryl, bue og strekkbånd Gjelder bue og strekkbånd med festeplater for kabler. m 2 627

340 Statens vegvesen Region vest D K1-D K1-D4 Nettverksbue Polyuretan/polyuretan-akryl, tverrbærere og X-fagverk Gjelder tverrbærere, endetverrbærere og X-fagverk. Nettverksbue TRANSPORT OG MONTASJE AV STÅLKONSTRUKSJONER m c) Omfatter transport av ståldeler fra verksted til brusted, lossing, lagring i verksted og på brusted og montasje inklusiv all nødvendig justering for korrekt geometri iht. den spesielle beskrivelsen. I prosessen inngår alle kostnader for å levere stålkonstruksjonen fullt ferdig, og som ikke er tatt med i prosessen Transport-, lagrings- og montasjeplan utarbeides av entreprenøren, kfr. den spesielle beskrivelsen. Planen skal forelegges byggherren for kommentarer. Konstruksjonsdelene må ikke utsettes for skader under transport, lagring, sjauing og montasje. Dette gjelder så vel stål som korrosjonsbeskyttelse. Ståldeler som lagres, skal legges på treunderlag minst 20 cm fra bakken. Legges flere lag på hverandre, legges plank imellom. Delene må legges opp på en slik måte at vannet kan renne av og med god lufttilførsel til alle flater. Dette er spesielt viktig ved forsinkede flater for å unngå hvitrust. Er lagrede ståldeler utsatt for sjøsprøyt eller forurensninger av noen art, skal de beskyttes ved fullstendig tildekning. Det må påses at det er god luftsirkulasjon under tildekningen. e) Entreprenøren skal utarbeide beregninger og tegninger for løfteører, fester for transportsikring o.l. Det skal dimensjoneres for de dynamiske tilleggslaster som kan opptre. Alle dokumenter skal oversendes byggherren for kommentarer. Alle løfteører og fester for transportsikring skal kontrolleres iht. kontrollkasse 3. Kontrolldokumentasjon skal overleveres byggherren før transport kan finne sted. Som prosess Enhet: tonn K1-C93 Midlertidig understøttelse akse 3 Transport av stålkonstruksjoner c) Omfatter transport fra verkstedet til brustedet og lossing. Omfatter også eventuell lagring på brustedet. Ved båttransport skal deler som stables på dekk, dekkes og beskyttes fullstendig mot sjøsprøyt. Dersom dette ikke er mulig, skal alt stål rengjøres grundig med høytrykkspyling, ( bar), med rent vann ved ankomst til byggeplass, slik at saltnivået på rengjorte flater ikke overskrider 100 mg/m². Ved landtransport må entreprenøren selv undersøke framkommeligheten for ev. kjøretøyer og skaffe de dispensasjoner som ev. kreves i denne forbindelse. Kroker for heving av ståldelene skal være utført med gummierte sider eller liknende beskyttelse, slik at overflaten skades minst mulig. Vaier- eller kjettingstropper uten mellomlegg rundt ståldelene skal ikke forekomme. Ved sjøtransporter skal entreprenøren utarbeide beregninger av sjøtransporten iht. DNVs regelverk eller tilsvarende regelverk. Hvor ikke annet er avtalt, foregår all transport på entreprenørens ansvar

341 Statens vegvesen Region vest D1-279 og risiko. Som prosess Enhet: tonn K1- D K1- D K1-D K1-D K1-C93 Gjelder alle stålelementer for midlertidig understøttelse. Sidespenn stål akse fase 1 Gjelder alt stål. Omfatter også levering og montering av montasje- og hjelpestål. Sidespenn stål akse fase 2 Gjelder alt stål. Omfatter også levering og montering av montasje- og hjelpestål. Sidesepenn stål akse 4-6 Gjelder alt stål. Omfatter også levering og montering av montasje- og hjelpestål. Nettverksbue Gjelder alt stål. Omfatter også levering og montering av montasje- og hjelpestål. Midlertidig understøttelse akse 3 Montering av stålkonstruksjoner Omfatter intern transport på brustedet og montering av stålkonstruksjoner. tonn 20 tonn 389,4 tonn 43,3 tonn 433,3 tonn 397,7 c) Omfatter også utarbeidelse av monteringsplan, utførelse av nødvendige målearbeider og eventuell rengjøring av forurensede komponenter. Ved høytragende konstruksjoner skal entreprenøren besørge varsling og oppsetting av varsellys i henhold til gjeldende regler. Ved konstruksjoner over farvann skal entreprenøren innhente nødvendige tillatelser fra Kystdirektoratet/havnemyndighetene og besørge den merking og varsling som kreves. Montasjen skal ledes av fagfolk med så vel praktisk som teoretisk kjennskap til stålkonstruksjoner. Før montering påbegynnes, skal entreprenøren utarbeide en monteringsplan som forelegges byggherren for kommentarer. Monteringsplanen skal inneholde følgende: - Beskrivelse av hvilke operasjoner som er nødvendig for å gjennomføre montasjen og rekkefølgen av disse.

342 Statens vegvesen Region vest D Tegninger og beskrivelse av maskinelt utstyr, stillaser og avstivinger som skal brukes i de ulike operasjoner, og beskrivelse av hvordan dette er tenkt brukt. - Statiske beregninger som klart viser hvilke krefter ståldelene er utsatt for i de ulike operasjonene, og at disse kan gjennomføres uten fare for konstruksjonens stabilitet og sikkerhet. Det skal ved beregningen tas hensyn til ev. vindlast iht. NS Det kan regnes med returperiode på 10 år. Deler som under transport, eller på annen måte, er skadet (bøyet eller liknende), tillates ikke montert før tilfredsstillende utbedring er foretatt etter avtale med byggherren. Deler som er forurenset av sand, skitt, olje, salt e.l., må gjøres rene før montasje. Har delene vært i direkte kontakt med salt eller saltvann, f.eks. ved sjøsprøyt, skal de vaskes grundig i rent ferskvann med høytrykkspyling, ( bar). Ved mer omfattende forurensning vil rengjøring bli vurdert i hvert enkelt tilfelle. Brudelene skal sammenbygges i nøyaktig riktig form, med de i verkstedet målte overhøyder osv. Endelig oppboring av hull i konstruksjoner som ikke har vært utlagt i verkstedet, eller innsetting av skruer i ferdige hull, må ikke foretas før konstruksjonens form og sammenpassing (rene hull) er kontrollert. For montasjesveiser gjelder samme krav som for sveising i verksted, se prosess Montasjearbeider skal planlegges og utføres slik at ståldeler og korrosjonsbeskyttelse ikke skades. Ved montasjeskjøter skal tilstøtende korrosjonsbeskyttede flater skjermes omhyggelig mot sprut fra bearbeiding og sveising. Lagre skal monteres iht. leverandørens bestemmelser, dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Overføring av stålvekten til lagrene må utføres forsiktig. Entreprenøren skal bekoste og sørge for den nødvendige avstaging og bardunering for forankring og sikring av stålkonstruksjonen i byggeperioden. Han skal sørge for at barduner, stag, hjelpekabler osv. ikke skader konstruksjonen. Løfteører, fester for transportsikring samt alt annet montasjestål skal fjernes etter bruk dersom ikke annet avtales med byggherren. Tilstøtende flater tildekkes godt før arbeidene starter opp. Ståldelene brennes vekk i min. 5 mm avstand fra bærekonstruksjonen og det resterende slipes vekk ned til grunnmaterialet. Slipingen foretas i valseretningen. Skader i korrosjonsbeskyttelsen utbedres som angitt i prosess 85.3 Samtlige nødvendige målinger utføres av entreprenøren. Det nødvendige grunnlag for disse, f.eks. bruakse, pel nr. og høydefastmerke i rimelig nærhet av landkar eller pilarer, påvises av byggherren. Monteringen foregår på entreprenørens ansvar og risiko uansett byggherrens kontroll. Som prosess Enhet: tonn Gjelder alle stålelementer for midlertidig understøttelse. Monteres på de 3 allerede slåtte prøvepelene, samt 1 supplerende stålrørspel. Kfr. prosess 83.91, element B225. c) Forbindelse mot sidespenn skal skal først etableres etter støpeetappe 3, kfr tegn. K1-462 og K tonn 20

343 Statens vegvesen Region vest D K1- D211 Sidespenn stål akse fase 1 Prosessen gjelder for alle faser av montasjen til brua er etablert på endelige lager. Omfatter også at arbeider i sjøen skal gjøres i samarbeid med, og godkjennes av, NVE. c) Byggherren har skissert en montasjemetode, se K1-131,- 132, -133, og Dette ses i sammenheng med prosess Entreprenøren er ansvarlig for at konstruksjonen og fundamentene er stabil i alle faser under montasjen. Entreprenøren skal dokumentere at montasjemetode ikke kan medføre fare for ovebelastning i noen deler av konstukjsonen. Fundamentene er dimensjonert for lagerlastene. Se lagerlaster på tegning K1-115 Lagerplan. I god tid før montasje iverksettes skal detaljert prosedyre framlegges. Før montasjen starter skal det avholdes et møte der byggherren og entreprenør gjennomgår operasjonene i detalj. tonn 389, K1- D212 Sidespenn stål akse fase 2 Prosessen gjelder for alle faser av montasjen til brua er etablert på endelige lager. Omfatter også at arbeider i sjøen skal gjøres i samarbeid med, og godkjennes av, NVE. c) Byggherren har skissert en montasjemetode, se K1-131,- 132, -133, og Dette ses i sammenheng med prosess Entreprenøren er ansvarlig for at konstruksjonen og fundamentene er stabil i alle faser under montasjen. Entreprenøren skal dokumentere at montasjemetode ikke kan medføre fare for ovebelastning i noen deler av konstukjsonen. Fundamentene er dimensjonert for lagerlastene. Se lagerlaster på tegning K1-115 Lagerplan. I god tid før montasje iverksettes skal detaljert prosedyre framlegges. Før montasjen starter skal det avholdes et møte der byggherren og entreprenør gjennomgår operasjonene i detalj. tonn 43,3

344 Statens vegvesen Region vest D K1-D24 Sidesepenn stål akse 4-6 Prosessen gjelder for alle faser av montasjen til brua er etablert på endelige lager. Omfatter også at arbeider i sjøen skal gjøres i samarbeid med, og godkjennes av, NVE. c) Byggherren har skissert en montasjemetode, se K1-131,- 132, -133, og Dette ses i sammenheng med prosess Entreprenøren er ansvarlig for at konstruksjonen og fundamentene er stabil i alle faser under montasjen. Entreprenøren skal dokumentere at montasjemetode ikke kan medføre fare for ovebelastning i noen deler av konstukjsonen. Fundamentene er dimensjonert for lagerlastene. Se lagerlaster på tegning K1-115 Lagerplan. I god tid før montasje iverksettes skal detaljert prosedyre framlegges. Før montasjen starter skal det avholdes et møte der byggherren og entreprenør gjennomgår operasjonene i detalj. tonn 433, K1-D4 Nettverksbue Prosessen gjelder for alle faser av montasjen til brua er etablert på endelige lager. Omfatter også at arbeider i sjøen skal gjøres i samarbeid med, og godkjennes av, NVE. c) Byggherren har skissert en montasjemetode, se K1-131,- 132, -133, og Dette ses i sammenheng med prosess Entreprenøren er ansvarlig for at konstruksjonen og fundamentene er stabil i alle faser under montasjen. Entreprenøren skal dokumentere at montasjemetode ikke kan medføre fare for ovebelastning i noen deler av konstukjsonen. Fundamentene er dimensjonert for lagerlastene. Se lagerlaster på tegning K1-115 Lagerplan. I god tid før montasje iverksettes skal detaljert prosedyre framlegges. Før montasjen starter skal det avholdes et møte der byggherren og entreprenør gjennomgår operasjonene i detalj. tonn 397,7

345 Statens vegvesen Region vest D K1-C93 Midlertidig understøttelse akse 3 Overflatebehandling etter montasje Omfatter levering og påføring av komplett korrosjonsbeskyttelse i montasjeskjøter og eventuelle resterende malingsstrøk som ikke er påført i verkstedet. Prosessen omfatter også forbehandling for belegningsarbeider på ståldekker, se prosess Reparasjon av skader i belegget inngår i prosess b-c) Generelle krav Overflatebehandling etter montasje skal, sammen med overflatebehandlingen i verkstedet, utgjøre en komplett overflatebehandling, kfr. prosess 85.3 og den spesielle beskrivelsen. Krav til materialer og utførelse er gitt i prosess Sveiste skjøter Skjøtområdet rundt montasjesveiser rengjøres. Sveisen og områder som ikke var metallisert før montasje, se prosess 85.3 c, blåserenses. Det er viktig at områder som ikke skal blåserenses maskeres skikkelig for å hindre skader i belegget pga. sprut. Skjøtområdet påføres komplett korrosjonsbeskyttelse som brua forøvrig. Skrudde skjøter Etter tiltrekking rengjøres skruene omhyggelig for alt smøremiddel. Samtlige skruehoder, muttere, underlagsskiver og skrueender fullmales som brua for øvrig. Som prosess Enhet: m² Gjelder innfestingsområde for konsoller på sidespenn. m K1- D212 Sidespenn stål akse fase 2 Gjelder montasjeskjøter i forbindelse etter innsveising av siste del av bjelkerist mellom akse 1 og 1a K1-D K1-C93 Antatt mengde. Nettverksbue Gjelder skrudde forbindelser. Midlertidig understøttelse akse 3 Innmåling av konstruksjonselementer m 2 25 m 2 20 Gjelder nøyaktig innmåling av innfestingspunkter på sidespenn, samt topp peler som skal brukes til midlertidig understøttelse. c) Innmålinger på sidespenn kan utføres tidligst etter at nettverksbuespenn er heist inn.

346 Statens vegvesen Region vest D1-284 Innmålinger av peler kan tidligst utføres etter ramming/etterramming av ekstra pel og etter kapping av alle 4 peler. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS LEVERING OG MONTERING AV KONSTRUKSJONSELEMENTER AV STÅL RS b) c) e) Omfatter levering og montering av elementer av stål. Elementer som inngår i levering av en stålkonstruksjon inngår i prosess Fuger, lagre, vannavløp, rekkverk, lysmaster og bommer av stål inngår i prosess 87. Kabler for hengebruer og skråstagbruer inngår i prosess 85.6 og Det vises til prosess 85.1 dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Det vises til prosess dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Bærende konstruksjonselementer i stål utføres iht. kontrollklasse 2 dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som netto prosjektert vekt iflg. endelige materiallister. Det regnes med densitet lik 7,85 kg/dm³. Det regnes ikke tillegg for sveis og det regnes ikke fradrag for skruehull og sveisefuger. Enhet: tonn K K K3-2 - Ombygging pilar Levering og montering av konsoller a- Omfatter 2 stk konsoller i stål for fastholding av opplagringsbjelke inklusiv mellomleggsplater. Konsollene boltes i eksisterende betong med 14 stk M32 pr konsoll. Vekt ca 100 kg. Stålsort S355. Primet overflate. - Ombygging pilar Levering og montering av konsoller Omfatter 2 stk konsoller i stål for jekking av brua horisontalt. Konsollen boltes i eksisterende betong med 5 stk M32 pr konsoll. Vekt ca 100 kg. Stålsort S355. Primet overflate. - Ombygging pilar Leverin og montering av lagerbjelke a-c) Omfatter levering og montering av lagerbejelker for brua bestående av 2 stk HE300B med avstiverplater, endeplater, tonn 0,1 tonn 0,1

347 Statens vegvesen Region vest D1-285 topplate med hull for lagertapp. Vekt ca 900 kg. Stålsort S355. Primet overflate. tonn 0, K1-D5 Nettverkskabler LEVERING AV BRUKABLER b-e) Omfatter levering av kabler med kabelhoder for hengebruer og skråstagbruer på anvist lagerplass. Det vises til Håndbok 122 Kabler til hengebruer og skråstagbruer og den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som netto utført vekt av kabler m/hoder. Enhet: tonn Prosessen gjelder komplett kabelsystem fra én leverandør. b-c) Systemet leveres med minimum garantert bruddlast på 2000kN. Det er prosjektert med kabelsystemet HYEND Full Locked Coil Rope levert av Fatzer AG. Nettside: Nominell diameter: 45 mm Entreprenør står fritt til å velge tilsvarende komplett system. Det forutsettes at konstruksjonen ikke må forandres, med unntak av detaljering av kabelinnfestinger. BH oppdaterer tegninger etter at kabelsystem er valgt. Oppdaterte tegninger kan ikke påregnes før 3 uker etter oversendt materiale. Håndbok R410 (erstatter HB 122) gjelder K1-D K1-D5 Nettverkskabler Spiralslåtte kabler Nettverkskabler Levering av spiralslåtte kabler Prosessen gjelder levering av spiralslått lukket, fullgalvanisert kabel inkludert beskyttelsessytem. b-c) Det skal leveres 72 stk kabler. Prosjektert vekt av kabel er 12,0 kg pr meter. Total prosjektert lengde på kabler er fra innfestingsbolt til innfestingsbolt ferdig konstruksjon, og er angitt på tegninger. Hver kabel utrustes med ett fast kabelhode, og ett regulerbart kabelhode jfr prosess og Det regulerbare kabelhodet monteres ved brubane.

348 Statens vegvesen Region vest D1-286 Mengden regnes som netto vekt av ferdig kabel inkl spinnemiddel (eksklusiv kabelhoder) av prosjektert system (HYEND), og ut fra prosjektert lengde i ferdigtilstanden (kfr. tegning K1-307, lengde "L0"). Hvis tilbyder velger et annet kabelsystem enn prosjektert alternativ (HYEND) slik at kabelvekt endres, skal dette korrigeres i enhetsprisen. F.eks. hvis valgt system gir totalvekt 10 tonn, skal enhetspris korrigeres med faktor 10/8, K1-D K1-D K1-D K1-D K1-D5 Mengdene er ikke regulerbar med mindre byggherren endrer spesifikasjonene. Nettverkskabler Strekkbehandling av kabler b-e) Som for prosess Nettverkskabler Utmattingsprøving b-e) Som for prosess Nettverkskabler Kabelhoder av støpestål Nettverkskabler Kabelhoder uten justering b) Kabelhoder av type HYEND Open Spelter Socket 55 eller tilsvarende. Nettverkskabler Kabelhoder med justering b) Kabelhoder av type HYEND Adjustable Open Spelter Socket 55 eller tilsvarende. tonn 8,87 RS RS stk K1-D5 stk 72 Nettverkskabler Utstøping med metall stk 144

349 Statens vegvesen Region vest D K1-D5 Nettverkskabler TRANSPORT OG MONTERING AV KABLER b-e) Omfatter transport fra lagerplass til brusted, montering, justering og overflatebehandling av kabler med kabelhoder for hengebruer og skråstagbruer, samt ekstra overflatebehandling av kabelfester etter montasje. Det vises til Håndbok 122 og den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som netto utført vekt av kabler m/hoder. Enhet: tonn Transport av kabler b) c) Omfatter alle arbeider og materialer knyttet til opplasting, håndtering og transport av kablene fra lagerplass og helt fram til brustedet. Omfatter videre arbeider og materialer knyttet til avlasting og understøttelse på brustedet. Alle materialer skal være av slik dimensjon og kvalitet at kabler og kabelhoder er beskyttet under transport og håndtering. Transport og håndtering av kablene i forbindelse med omlasting må foregå på en slik måte at kablene og tromlene ikke kan bli skadet. Viktige forhold å ivareta er belastning på kaier, veger, bruer o.l. Det må videre sikres at kablene ikke kan forskyve seg eller rulle under transport og lagring. Ved landtransport må entreprenøren selv undersøke framkommeligheten for ev. kjøretøyer og skaffe de dispensasjoner som ev. kreves i denne forbindelse. Mengden måles som netto vekt av kabler og kabelhoder. Enhet: tonn K1-D5 Nettverkskabler Transport av kabler Gjelder transport av komplett kabelsystem. Mengden regnes som kabelvekt (inklusiv kabelhoder) av prosjektert system (Hyend), og ut fra prosjektert lengde i ferdigtilstanden (kfr. tegning K1-307, lengde "L0"). Hvis tilbyder velger et annet kabelsystem enn prosjektert alternativ (Hyend) slik at kabelvekt endres, skal dette korrigeres i enhetsprisen. F.eks. hvis valgt system gir totalvekt 10 tonn, skal enhetspris korrigeres med faktor 10/13, K1-D5 Mengdene er ikke regulerbar med mindre byggherren endrer spesifikasjonene. tonn 13,3 Nettverkskabler Rigg for montering av kabler Omfatter tilrigging og nedrigging av spill, hjelpekabler, gangbruer etc. som er nødvendig for nøyaktig montering og justering av kabler i samsvar med planene. c) Arbeidene skal utføres på betryggende måte i samsvar gjeldende Norsk Standard for materialer som benyttes, samt etter regler fra Statens Arbeidstilsyn. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS RS

350 Statens vegvesen Region vest D K1-D K1-D5 Nettverkskabler Kabelmontasje Omfatter alle nødvendige arbeider for nøyaktig montering av kabler i henhold til planene. Kostnadene angis som rund sum. Enhet: RS c) Kabler moneres RS Nettverkskabler Justering av kabler Omfatter alle nødvendige arbeider for nøyaktig justering av kabler i henhold til planene. Kostnadene angis som rund sum. Enhet: RS K1-D5 Prosessen inkluderer også etterstramming av alle kabler. c) Etter montasje av nettverkskabler og overføring av last fra brudekket, må det påregnes at de enkelte hengestenger må justeres. Entreprenøren må påregne minimum en komplett justering av alle kabler. Entreprenøren leverer innmålinger av kabelkrefter til byggherre for beregning av justeringslengder. Byggeherren trenger 3 virkedager for beregning av hver justeringslengde etter levering av krefter. Nettverkskabler Overflatebehandling av kabler b-c) e) Omfatter rengjøring og overflatebehandling av kabler og kabelfester etter montasje. Prosessen inkluderer fjerning av overflødig spinnemiddel på kabeloverflaten. Det vises til prosess 85.3, og til den spesielle beskrivelsen. Overflødig spinnemiddel som danner klumper eller kaker skal fjernes i forbindelse med rengjøringen. Det vises til prosess 85.3, kontrollklasse 2 og til den spesielle beskrivelsen. Kostnadene angis som rund sum. Enhet: RS b) System 1 benyttes, eksklusiv blåserensing og termisk sprøyting av sink. Fargekode RAL 9003 Signal White. Malingssystemet skal RS

351 Statens vegvesen Region vest D1-289 tilpasses kablenes spinnemiddel K1-D K1-D5 Nettverkskabler Rigg for overflatebehandling av kabler a-c) Som prosess Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS RS Nettverkskabler Malerarbeider på kabler Omfatter levering og påføring av maling i henhold til den spesielle beskrivelsen. Kostnadene angis som rund sum. Enhet: RS K1-D K1-C93 Gjelder maling etter montering. Omfatter også nødv tiltak for å unngå skader på beskyttelsen ved montasje, «notch sensitive». Inkluderer også nødvendig UV-beskyttelse. b-e) Aktuelle deler av System 1 i prosess 85.3 benyttes. Nettverkskabler Overflatebehandling av kabelhoder, lagre og festeelementer Omfatter overflatebehandling av kabelhoder, lagre og festeelementer for kabler og hengestenger i henhold til den spesielle beskrivelsen. Kostnadene angis som rund sum. Enhet: RS Gjelder ferdig monterte kabelhoder med samtlige detaljer, inkl. synlig del av bolter. Midlertidig understøttelse akse 3 Demontering og fjerning av midlertidig understøttelse Omfatter alle arbeider med demontering og fjerning av midlertidig understøttelse. Med fjerning menes transport til godkjent mottak, fortinnsvis gjenbruksanlegg, eventuelt rengjøring og mellomlagring på anlegget for senere bruk. Omfatter også leverings- og behandlingsgebyrer. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS RS

352 Statens vegvesen Region vest D1-290 RS 87 BRUBELEGNING, UTSTYR OG SPESIALARBEIDER 87.1 K1-E0 Fuktisolering/Slitelag FUKTISOLERING, SLITELAG, FUGETERSKLER OG ASFALTFUGER Omfatter fuktisolering og asfaltering av brudekker og konstruksjoner i fylling inklusive spesielle arbeider for avslutninger i sidekant brudekke og i bruavslutninger, tilslutninger til føringskanter, kantdragere eller betongrekkverk, rekkverksstolper, vannavløp og asfaltdekke på tilstøtende vei samt legging i rekkverksrom. Rissanvisende fuger, asfaltfuger og fugeterskler inngår i prosessen. Dersom det fremgår av den spesielle beskrivelsen inngår telting med tørking ev. oppvarming, samt beskyttelse av benyttede materialer mot skadelige påvirkninger i herdetiden og inntil beskyttende lag blir lagt for utførelse under kontrollerte forhold for eksempel vinterstid. I prosessen inngår kontroll av underlag før utførelse og nødvendig rengjøring av forbehandlet flate for å sikre at krav er tilfredsstilt når belegningsarbeider starter. Dersom forbehandling ikke er tilfredsstillende skal byggherren varsles og korrigerende tiltak avtales. - Grunnarbeider ved konstruksjoner i fylling inngår i prosess 81 - Betongslitelag inngår i prosess Forbehandling av betong før påføring/utlegging inngår i prosess Forbehandling av stål før påføring/utlegging inngår i prosess Forbehandling av tre før påføring/utlegging inngår i prosess Forbehandling av aluminium før påføring/utlegging inngår i prosess Slitelag av tre inngår i prosess og Løsmassearbeider og spesielle tiltak for å beskytte fuktisolering/membran mot penetrering og/eller nedrivning inngår i prosess 81. Armert påstøp med samme formål inngår i prosess 84. b-c) Det vises til Håndbok 018 Vegbygging, Håndbok 163 Vann og frostsikring i tunneler og den spesielle beskrivelsen. Samtlige krav til materialer og utførelse som fremgår av denne eller underordnede prosesser er minimumskrav. Dersom leverandørens anvisning avviker fra disse i skjerpende retning gjelder leverandørens beskrivelse. Materialer og produkter skal transporteres, oppbevares og benyttes i henhold til leverandørens anvisning. Type underlag som skal belegges, fuktisolering, eventuelt avrettingslag, asfaltslitelag og total tykkelse skal fremgå av den spesielle beskrivelsen. Entreprenøren skal utarbeide en belegningsplan hvor alle arbeidsoperasjoner beskrives og rekkefølge på de ulike typer arbeider fremkommer. Belegningsplanen skal sikre at arbeidene utføres under tilfredsstillende forhold og på en måte som gir god kvalitet på sluttresultatet. Belegningsplan oversendes byggherren til gjennomsyn og kommentarer i god tid før utførelse. Ferdig rengjort underlag skal ikke trafikkeres og brudekket skal ikke brukes for lagring av materialer og utstyr før arbeidene er ferdig utført. Arbeider på eller nær flater som skal belegges og som kan forurense underlaget skal ikke utføres før belegning er ferdig. Massetransport og bruk av utstyr for utførelse av belegningsarbeidene skal planlegges og utføres slik at forbehandlet underlag ikke forurenses og korrosjonsbeskyttelse ikke skades. Videre skal utlagt fuktisolering ikke forurenses eller skades ved at omfang av ferdsel, transport og bruk av utstyr som belaster utlagt fuktisolering minimaliseres og foregår på en mest mulig skånsom måte. Belastning må ikke forekomme før materialer har oppnådd tilstrekkelig styrke. Ved legging av asfaltdekker skal

353 Statens vegvesen Region vest D1-291 massetransport til utlegger om mulig foregå på allerede utlagt, avrettet og komprimert asfalt. Arbeidsoperasjoner som innebærer at tyngre utstyr og kjøretøy belaster utlagt fuktisolering eller asfaltdekke skal planlegges og utføres slik at tiden hvor belastning opptrer blir kortest mulig og flyttes umiddelbart etter utførelse. Videre skal alt arbeid planlegges og utføres på en slik måte at øvrige deler av brua ikke påføres skader. Dersom dette likevel skjer, skal det utbedres med materialer og utførelse som gir like god kvalitet og visuelt inntrykk som før skader inntraff, kostnadsfritt for byggherren. d) Jevnhetsklasse på overkant slitelag skal være som for tilstøtende veg og i henhold til Håndbok 018 Vegbygging dersom ikke annet fremgår av den spesielle beskrivelsen. Dersom jevnhetsklasse på tilstøtende veg ikke er angitt, skal den fremgå av den spesielle beskrivelsen. Utkiling av sprang i lengdeprofilet gjøres med følgende maksimale relative fall (Ima i forhold til teoretisk veglinje: Jevnhetsklasse 1: Imax = 2 Jevnhetsklasse 2 og 3: Imax = 4 Jevnhetsklasse 4: Imax = 8 e) Kontrollen skal utføres iht. kontrollplan utarbeidet av entreprenøren. Alle forhold på produksjonsstedet/byggeplassen som påvirker kvaliteten på fuktisoleringen, slik som vær og vind, temperatur, luftfuktighet, duggpunkt, temperatur i underlaget etc. skal registreres minst to ganger pr. skift og alltid når forholdene endres vesentlig. Registreringer skal oppbevares og oversendes byggherren på forlangende. For kontrollen skal entreprenøren ha følgende håndbøker, standarder og utstyr tilgjengelig: - Håndbok 015 Feltundersøkelser - Hygrometer/Psykrometer - Lufttermometer - Overflatetermometer - Duggpunktskalkulator - Skarp tynn kniv - Adhesjonstester (NS-EN 1542 for betongdekker og NS-EN ISO 4624 for ståldekker) Før arbeidene starter skal entreprenøren kontrollere forbehandlet flate visuelt og måle fuktinnhold og heft til underlaget. Alle skader og mangler i underlaget skal være utbedret og nødvendig bearbeiding for å gi tilfredsstillende heft skal være utført. Overflaten skal være ren og tørr, fri for løse partikler, skitt, begroing, fett og olje. Betongdekker skal være forbehandlet iht. prosess eller og rengjort for sementslam, mørtelsøl, membranherdner osv. Ståldekker skal være forbehandlet iht. prosess Tredekker skal være forbehandlet iht. prosess og fri for overflødig kreosot og det skal ikke være tegn til ny utsiving. Når belegningsarbeidene skal utføres i egen entreprise skal entreprenøren gi byggherren en skriftlig bekreftelse på at underlaget er kontrollert og forbehandling er tilfredsstillende. Dersom dette ikke er tilfelle, skal byggherren skriftlig meddeles mangler slik at byggherren kan iverksette korrigerende tiltak. Dette gjentas helt til bekreftelse kan gis. På ferdig lagt og herdet epoksy på betong skal heften kontrolleres med avtrekksprøver i henhold til Håndbok 015 Feltundersøkelser, metode (NS-EN 1542). Det skal tas 1 prøve bestående av 3 enkeltavtrekk for hver påbegynt 50 m². Dersom de 5 siste prøvene tilfredsstiller kravet, kan prøvningsfrekvensen reduseres til 1 prøve for hver 500 m².

354 Statens vegvesen Region vest D1-292 Kravet til heftfasthet er minimum 1,5 MPa for hver prøve, ingen enkeltavtrekk under 1,3 MPa. Fuktinnhold i betongunderlaget kontrolleres dersom det har betydning for heft for kleber eller fuktisolering. Fuktinnhold skal ligge under øvre grense gitt av produktleverandør. Kontroll av fuktinnhold i betongunderlag utføres i henhold til Håndbok 015 Feltundersøkelser, metode , dersom produktleverandør ikke angir annen metode. Kontroll i forbindelse med legging av asfaltdekker utføres i henhold til gjeldende kontraktsgrunnlag for asfalteringsjobber for Statens vegvesen. Kontroll av kornkurve, bindemiddelinnhold og hardhet for isoleringsstøpeasfalt og Topeka 4S (Top 4S) levert i koker: Ved hver prøvetaking tas det ut en prøve til byggherren og en til entreprenøren. Entreprenøren kan om ønskelig benytte sin prøve i driftskontrollen. Under arbeidets gang skal det tas ut minst en prøve av polymermodifisert bitumenemulsjon PmBE60 (C60BP3) og en prøve av Topeka 4S pr. bru. Ved større bruer skal det tas en prøve pr koker hvorav en prøve pr 1000 m² brudekke analyseres for bestemmelse av sammensetningen (kornkurve og bindemiddelinnhold) og hardhet ved stempelinntrykk i henhold til Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser, metode (NS-EN ). Masseprøver tas fra halvfull koker i henhold til Håndbok 015 Feltundersøkelser, metode Forbruk av materialer registreres og rapporteres. Mengden måles som prosjektert vekt fuktisolering og slitelag. Enhet: tonn Gjelder fra akse 1 til akse 6, inkl overganger på landkar K2-E0 Fuktisolering/Slitelag Gjelder fuktisolering/slitelag på lokket av rundkjøringen, fra akse 1 til akse 2 og tilhørende overganger Full fuktisolering - A3 b) Omfatter full fuktisolering type A3-1 med epoksy og støpeasfalt, type A3-2 med prefabrikkert membran, type A3-3 med polyuretan eller type A3-4 med PmB-baserte materialer. Gjelder videre fuktisolering av brudekker og konstruksjoner i fylling over og under grunnvannstanden. Eventuell beskyttelse av fuktisolering på konstruksjoner i fylling inngår i prosess 81, 84 og Dersom prosess med underliggende prosesser ikke er benyttet i mengdefortegnelsen, inngår også alle tilslutninger. Finsand for sandavstrøing skal være rent steinmateriale av god forvitringsbestandig bergart. Finsand skal ha kornstørrelse 0,5-1,5 mm og være støvfri, tørr og fri for belegg. Epoksy for fuktisolering type A3-1 skal tilfredsstille følgende materialkrav: Epoksy skal være løsemiddelfri fra leverandør og brukes ufortynnet. Første lag skal være lettflytende epoksy for best mulig inntrengning og impregnering av betongunderlaget. Andre lag skal virke som en forsegling.

355 Statens vegvesen Region vest D1-293 Lettflytende epoksy og epoksy til forsegling skal tilfresstille krav i tabell ) Tabellen bygger på egenskaper og prøvingsmetoder definert i NS-EN ) Lettflytende epoksy skal være vannbestandig og løsemiddelfri 3) Tillatt avvik fra produsentens oppgitte verdi 4) Temperatur og skjærhastighet oppgis 5) Testbetingelser oppgis. Brukstiden skal være tilstrekkelig for jobben. Isoleringsstøpeasfalt for fuktisolering type A3-1 skal tilfredsstille krav i Håndbok 018 Vegbygging.

356 Statens vegvesen Region vest D1-294 Prefabrikkert membran for fuktisolering type A3-2 og beskyttelseslag skal tilfredsstille krav i tabell ) Tabellen bygger på egenskaper og prøvingsmetoder definert i pren ) L = på langs av banen, T = på tvers av banen 3) Type 1 er heft mellom membran og betong Polyuretan for fuktisolering type A3-3 skal tilfredsstille følgende krav: Det kreves dokumentasjon/garanti for at produktet kan benyttes ved de aktuelle klimatiske forholdene og at det fungerer sammen med de andre materialene som er tenkt benyttet i konstruksjonen. Polymermodifisert bitumen som benyttes til Top 4S skal tilfredsstille følgende krav: Bindemiddelet skal benevnes og dokumenteres etter metoder gitt i NS-EN Det skal ha en elastisk tilbakegang ved 10 C på minimum 75 % og et mykningspunkt på minimum 80 C. Etter TFOT/RTFOT/Roterende kolbe skal bruddpunkt etter Fraass være maksimum -20 C. For å klare kravene må bindemiddelet normalt ha minimum 5 % SBS-tilsetning. Polymermodifisert bitumenemulsjon PmBE60 (C60BP3) for fuktisolering type A3-4 skal tilfredsstille følgende materialkrav: Basisbindemidlet skal ha et mykningspunkt på minimum 60 C og en elastisk tilbakegang ved 10 C på minimum 75 %. Emulsjonen skal benevnes og dokumenteres etter metoder gitt i NS-EN og NS-EN Emulsjonen skal ha en viskositet (4 mm, 40 C) på 5-10 sekunder og et bindemiddelinnhold på 61 ± 1 %. PmBE60 vil fra og med 2008 benevnes C60BP3 og skal dokumenteres etter metoder gitt i NS-EN og NS-EN Topeka 4S for fuktisolering type A3-4 skal tilfredsstille materialkrav angitt for massetypen i Håndbok 018 Vegbygging.

357 Statens vegvesen Region vest D1-295 Membraner på konstruksjoner i fylling over og under grunnvannstanden skal tilfredsstille krav i Håndbok 163 Vann og frostsikring i tunneler (2006). Fuktisolering type A3-4 kan brukes på horisontale flater på konstruksjoner i fylling. Fuktisoleringen må da gis en egnet beskyttelse mot penetrering fra overliggende masser som for eksempel et lag asfalt eller nettarmert påstøp i betong. c) Festemidler skal tilfredsstille krav angitt i prosess Lufttemperatur skal være over +10 C. Relativ fuktighet skal være lavere enn 80 % for fuktisolering type A3-1, A3-2 og A3-4 og lavere enn 70 % for fuktisolering type A3-3. Underlagets temperatur skal ligge minst 3 C over duggpunktet ved påføring. Sterk sol og store temperatursvingninger må ikke forekomme. Arbeidene utføres ved fallende temperatur. Materialleverandørs anvisning for legging eller montering skal legges til grunn. Tilslutninger utføres som beskrevet i prosess og aktuelle underprosesser. Full fuktisolering type A3-1 med epoksy og isoleringsstøpeasfalt Epoksy påføres i to lag ved hjelp av rulle, kost, gumminal eller lignende. Spesialsprøyte kan også benyttes men da skal første lag kostes grundig for å redusere omfang av småhull (pinholes) gjennom neste lag. Arbeidstrykk i spesialsprøyten skal dannes av væskepumper slik at drivgass ikke kommer i kontakt med epoksymateriale før det forlater dyse i munnstykke. Epoksymateriale skal fordeles jevnt over hele overflaten. I tilslutninger mot tidligere påført epoksy skal det være overlapp på minst 10 cm og det skal anordnes sone for nytt overlapp med epoksy mot neste påføringsetappe. Materialforbruk skal være ca 0,5 kg/m² i første lag og ca 1,0 kg/m² i andre lag som påføres vått i vått med første lag. Andre lag avstrøs med finsand i mengde 1-2 kg/m². Ved risiko for glidning mellom epoksy og isoleringsstøpeasfalt på grunn av stigningsforhold eller spesielle trafikkforhold kan det brukes økt kornstørrelse 2-4 mm, men med maksimal kornstørrelse 4 mm. Dersom vær eller andre forhold gir risiko for at første lag vil være utherdet før andre lag påføres, skal begge lag avstrøs. Avstrøing skal utføres slik at ferdig overflate ligner et steinfattig grovt sandpapir med oppstikkende steinkorn. Steinkorn skal ikke være gjennomgående i begge lag. Gjennomgående hull i epoksybelegget utbedres med lokal påføring av epoksy som sandavstrøs. Påføring av isoleringsstøpeasfalt skal ikke starte før epoksylagene har oppnådd tilfredsstillende herding. Isoleringsstøpeasfalt håndlegges eller legges ut med utlegger i 15 mm tykkelse. Massene legges direkte inn mot føringskanter eller kantdragere. Utlegging starter fra høyeste punkt på brudekke for å unngå oppdemming av vann mot leggekant som skal danne skjøt mot neste etappe. Ved skjøting skal kant på allerede utlagt masse oppvarmes med skjøtevarmer og skjøtene skal pusses omhyggelig til for hånd. Ved sår i skjøten skal det, dersom skjøteparti har tilstrekkelig høy temperatur, tilføres ny, varm masse som tilpusses til full homogenitet i skjøt. Dersom temperatur er for lav varmes skjøten forsiktig opp med propanflamme, ny varm masse tilføres og skjøten pusses til full homogenitet. På grunn av stor risiko for blæredannelse på det ubeskyttede isoleringslaget skal slitelag legges så snart som mulig og senest 3 dager etter at isoleringsstøpeasfalten er lagt ut.

358 Statens vegvesen Region vest D1-296 Full fuktisolering type A3-2 med prefabrikkert membran. Betongunderlaget skal være fritt for knaster og grader som vil hindre full kontakt mot membran. Klebing utføres i henhold til spesifikasjon fra leverandør. Det skal være god dekning uten helligdager, men dammer med kleber må heller ikke forekomme. Klebet flate skal være fullstendig tørr før membran rulles ut. Membran legges ut på langs av brudekke fra laveste mot høyeste punkt i tverr- og lengderetning for at overlapp i skjøter ikke skal forhindre vannavrenning. Omlegging på langs av banen skal være minst 10 cm og i skjøter på tvers av banen minst 15 cm. Omlegging skal klebes eller sveises omhyggelig og ha samme egenskaper som membranen for øvrig. I alle tilslutninger mot føringskanter eller kantdragere og mot fugekonstruksjoner skal membranen klebes omhyggelig for å hindre vanninntrengning. Ved tolags membran klebes/sveises andre lag til underliggende lag på tilsvarende måte som det første ble klebet/sveiset såfremt leggeanvisning fra leverandør ikke sier noe annet. Lagene skal forskyves i forhold til hverandre slik at omlegg faller minst 20 cm fra hverandre. Membran skal så snart som mulig dekkes med beskyttelseslag. Utlegging av membran med klebeasfalt Klebeasfalt skal varmes opp i termostatstyrte smeltekjeler. Ved bruk av oksidert bitumen som kleber skal temperatur ikke overstige 220 C. Ved bruk av polymermodifisert bitumen legges leverandørens temperaturbegrensninger til grunn. På klebet, tørt og rent betongdekke rulles membran ut i en bølge av varm, lettflytende klebeasfalt. Klebeasfalten må presses fram foran rullen i full bredde for at det skal oppnås tilfredsstillende heft til underlaget uten innkapsling av luftlommer. Normalt skal forbruket være 1,5-2,0 kg/m². Ved stive membraner eller i kaldt vær kan det være nødvendig å stryke ut oppvarmet bindemiddel først i jevn tykkelse. Deretter sveises fuktisolering til underlaget med propanbrenner. Utlegging av helsveiset membran Den polymerbaserte asfaltmembranen skal ha sveiseunderside, og asfaltmembranen skal helsveises til underlaget med gassbrenner montert på leggevogn. Overoppheting av bitumen må ikke forekomme. For øvrig vises det til anvisning fra leverandør. Utlegging av selvklebende membran Membranen plasseres i riktig stilling og beskyttelsespapiret på kontaktflaten fjernes under utlegging. Etter tilpassing og utrulling presses klebeflaten godt mot underlaget. For å sikre tilfredsstillende klebing spesielt i skjøtene skal det gåes over med en lett håndvals til slutt. Dersom det ligger vann på membranen som må fjernes før videre belegning skal dette tørres opp naturlig og uten bruk av oppvarming. Bruk av propanbrenner må ikke forekomme. For øvrig vises det til anvisning fra leverandør. Beskyttelseslag Som beskyttelseslag kan en tettgradert asfaltbetong Ab 4 i henhold til Håndbok 018 Vegbygging benyttes. Eventuell klebing mellom membranen og beskyttelseslag utføres etter leverandørens anvisning. Beskyttelseslaget utlegges i tykkelse mm ferdig komprimert.

359 Statens vegvesen Region vest D1-297 Massetemperatur skal ikke overstige 140 C. Masser legges ut for hånd eller med utlegger som ikke skader fuktisoleringen. Ved bruk av utlegger skal det legges på litt asfalt som beskyttelse av fuktisolering i endeavslutning slik at denne ikke forskyves under igangsetting av utlegger. Massene legges direkte inn mot føringskanter eller kantdragere. Komprimering med valsing skal utføres med forsiktighet. Ved de første overkjøringer skal det brukes lett vals slik at membranen ikke skades, men beskyttelseslaget skal valses så det blir mest mulig tett. Full fuktisolering type A3-3 med polyuretan. Primer påføres med rull eller kost eller lignende i en mengde av 0,2 kg/m² og i henhold til spesifikasjon fra leverandør. Fuktisoleringen skal påføres umiddelbart etter avdunsting av løsemiddel fra primet flate. Materialet påføres med tokomponent sprøyte i en tykkelse på ca 2 mm. Brudekke og til utvendig hjørne på kantdragere og ca 10 cm opp på rekkverksstolper behandles i en operasjon. Etter at polyuretanmaterialet er gjennomherdet legges et lag Topeka 4S eller støpeasfalt (Sta 2/Sta 4), i 10 ± 5 mm tykkelse som et heftlag mot overliggende asfaltlag. Full fuktisolering type A3-4 med polymermodifisert bitumen (PmB)- baserte materialer På betongdekke: På rengjort og tørr flate samt 10 cm opp på føringskanter/kantdragere påføres PmBE60 (C60BP3) kleber med sprøyte eller kost i en mengde av 0,3-0,5 kg/m² tilpasset dekkets overflatestruktur og sugeevne. Det skal ikke forekomme dammer eller helligdager. Overflate avstrøs umiddelbart med finsand i en mengde på 1,0-2,0 kg/m². Når overflaten er tørr, normalt etter 3-24 timer, fjernes overskudd av sand med trykkluft. På ståldekke: Mengde PmBE60 (C60BP3) kleber reduseres til 0,1-0,15 kg/m². For øvrig som for betongdekke. På ferdig brutt klebing samt på tørt og rengjort underlag, legges Topeka 4S i en tykkelse på 12 mm. Massen er selvkomprimerende og legges helt inntil vertikale flater. Den hånd- eller maskinlegges med en massetemperatur som ikke må overstige 190 C. Isoleringslaget skal ikke trafikkeres av andre kjøretøy enn de som er nødvendig for de videre belegningsarbeidene. Annen anleggstrafikk skal unngås. Bindlag og/eller slitelag skal legges maksimal 3 døgn etter at fuktisoleringen er utført. d) For å redusere klebrighet i overflaten på varme dager kan Topeka 4S avstrøs med tørr, støvfri finsand i kornstørrelse 0,5-1,5 mm i en mengde på 1-2,0 kg/m² før legging av slitelag. Mengde sand må ikke bli så stor at heft mellom Topeka 4S og slitelag reduseres. Isoleringsstøpeasfalt for full fuktisolering type A3-1 legges med tykkelse 15 ± 5 mm. Topeka 4S for full fuktisolering type A3-4 legges med tykkelse 12 ±3 mm. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² K2-E0 Fuktisolering/Slitelag Fuktisolering type A3-2 Omfatter fuktisolering type A3-2 med prefabrikkert membran og beskyttelseslag på betongdekker. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m²

360 Statens vegvesen Region vest D1-298 Gjelder fuktisolering mot overgangsplater mellom akse 1 og akse 2. Inkluderer også bitumenbasert hulkil og 200mm membranstrimmel mellom overgangsplate og bakvegg, kfr tegn. K2-20. b) Prefabrikert bituminøs klebemembran. Type Longseal 100 over Longseal membran primer, eller tilsvarende. c) Utføres som vist på tegning K2-20. m K1-E0 Fuktisolering/Slitelag Fuktisolering type A3-4 Omfatter fuktisolering type A3-4 med PmBE60 (C60BP3) og Topeka 4S på betong-, stål- og tredekker. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² Gjelder fuktisolering på brudekket. Gjelder også avstrøing med støvfri finsand b) Kleber OmBE60 (C60BP3): kg pr. m2. Avstrøing med støvfri finsand: 1-2kg pr m2. c) Utføres som vist på tegning K Tykkelse 12mm. m K2-E0 Fuktisolering/Slitelag Gjelder fuktisolering på dekket. Inkluderer også avstrøing med støvfri finsand K2-E0 b) Kleber OmBE60 (C60BP3): kg pr. m2. Avstrøing med støvfri finsand: 1-2kg pr m2. c) Utføres som vist på tegning K2-20. Tykkelse 12mm. Fuktisolering/Slitelag Drenerende knotteplate b-c) Omfatter drenerende knotteplater på vegger i landkar, kulverter, støttemurer osv over grunnvannstanden. Ved tilbakefylling skal det benyttes masser og eventuelt fiberduk mot knotteplate for å unngå penetrering og/eller nedriving ved oppfylling/ komprimering. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² Gjelder drenderende knotteplate mot bakvegg mot fylling for rundkjøring og støttemur. b) Type Platon eller tilsvarende. Prosessen inkluderer også klemlist for innfesting i topp. m 2 455

361 Statens vegvesen Region vest D1-299 c) Som vist på tegning K2-13. m Avrettingslag, bindlag og slitelag av asfalt b) c) Omfatter avrettingslag, bindlag og slitelag av asfalt på kleber eller fuktisolering. Som Håndbok 018 Vegbygging. Dersom behov eller hvis det fremkommer av den spesielle beskrivelsen legges avrettingslag før slitelag. Avrettingslag legges mellom fuktisolering og asfaltslitelag. Det benyttes asfaltbetong (Ab) eller asfaltgrusbetong (Agb) med øvre nominell steinstørrelse fra 8 til 16 mm tilpasset tykkelse på avrettingslag. Bindlag og slitelag velges etter samme kriterier som på tilstøtende vei. Hulrom i slitelag skal ligge nær den laveste tillatte grenseverdien for den aktuelle slitelagstypen. Ved oppstart dekkelegging og når etapper avsluttes legges hvis nødvendig kile for å ta opp sprang mellom overkant brudekke/fuktisolering og asfaltdekke slik at kant eller fuktisolering ikke påføres skader i forbindelse med videre arbeider. Kile legges mot heftbrytende lag for enkel fjerning før permanent asfaltdekke legges. Ved tykkelse større enn 80 mm legges asfaltdekke ut i to omganger. d-e) For øvrig som Håndbok 018 Vegbygging. Som Håndbok 018 Vegbygging og det gjeldende kontraktsgrunnlaget for asfalteringsjobber for Statens vegvesen. Mengden måles som prosjektert masse. Enhet: tonn K1-E0 Fuktisolering/Slitelag Avrettingslag av asfalt b) Omfatter avrettingslag på kleber eller fuktisolering. Dersom det ikke fremgår av den spesielle beskrivelsen, benyttes asfaltbetong (Ab) i avrettingslag. Mengden måles som prosjektert masse. Enhet: tonn Gjelder kjørebaner, kfr tegning K1-112 b) 35mm Agb11, klebing før legging av slitedekke. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m Bindlag/slitelag av asfalt b) Omfatter asfalt som støpeasfalt (St, topeka (Top), skjelettasfalt (Sk, asfaltbetong (Ab) eller asfaltgrusbetong (Agb) i bindlag/slitelag lagt på kleber, fuktisolering eller avrettingslag. Dersom det ikke fremgår av den spesielle beskrivelsen, benyttes asfaltbetong (Ab) i bindlag. Mengden måles som prosjektert masse. Enhet: tonn m

362 Statens vegvesen Region vest D K1-E0 Fuktisolering/Slitelag Asfaltbetong (Ab) Omfatter asfaltbetong i bindlag og i slitelag lagt på kleber, fuktisolering eller avrettingslag. Mengden måles som prosjektert masse. Enhet: tonn Gjelder kjørebaner, kfr tegning K b) 45mm Ab16. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2. m K2-E0 Fuktisolering/Slitelag Gjelder ok dekke. b) 80mm Ab16 PmB Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2. m K1-E0 Fuktisolering/Slitelag Asfaltgrusbetong (Agb) Omfatter levering og utlegging av asfaltgrusbetong i bindlag dersom det fremgår av den spesielle beskrivelsen, og i slitelag lagt på kleber, fuktisolering, avrettingslag eller bindlag. Mengden måles som prosjektert masse. Enhet: tonn Gjelder GS-veg, kfr tegning K b) 30mm Agb11. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2. m Tilslutninger b-e) Omfatter spesielle arbeider med fuktisolering og slitelag ved avslutninger i sidekant brudekke og i bruender, tilslutninger til føringskanter, kantdragere eller betongrekkverk, rekkverksstolper, vannavløp og til asfaltdekke på tilstøtende vei samt legging i rekkverksrom når dette ikke er inkludert i øvrige prosesser. Endeavslutninger som medfører redusert armeringsoverdekning (innslissing) eller bruk av ubestandige materialer som for eksempel treverk tillates ikke. Beslag og innfestinger skal være i bestandige materialer og godt beskyttet mot korrosjon samt ikke komme i konflikt med fremtidig drift og vedlikehold. Klemlister og forbindelsesmidler for innfesting eller avslutning av drenerende knotteplate, prefabrikkert membran etc., leveres i rustfritt stål (syrefast kvalitet) eller i stål som er varmforsinket i henhold til prosess Rustfritt stål (syrefast kvalitet) leveres iht. NS-EN 10088, nummer , eller tilsvarende med festemidler (skrueforbindelser, klamre etc.) i

363 Statens vegvesen Region vest D1-301 rustfritt stål (syrefast kvalitet) leveres iht. NS-EN ISO 3506, kvalitet A4-80 eller tilsvarende. Innfesting av drenerende knotteplater og prefabrikkerte membraner med klebing eller fugemasser uten klemlister etc., tillates ikke. For øvrig som prosess 87.12, prosess 87.13, prosess 87.14, prosess og den spesielle beskrivelsen. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS K1-E0 Fuktisolering/Slitelag Tilslutning mot kantdrager/føringskant c) Omfatter tilslutning mellom fuktisolering/slitelag og føringskanter eller kantdragere. Belegningsklasse A1 Asfaltslitelag og A2 Forenklet fuktisolering Umiddelbart etter legging av slitelag forsegles overkant slitelag i en bredde på 40 cm ut fra føringskant eller kantdrager med gjentatte påføringer med PmBE60 (C60BP3) til metning. Så avstrøs overflaten med tørr, støvfri finsand i kornstørrelse 0,5-1,5 mm til overskudd av sand på overflaten (løs sand) for å påskynde brytning og hindre uønsket klebing når brua trafikkeres. Belegningsklasse A3 Full fuktisolering Det forskales med egnet stålprofil eller lignende som lett lar seg fjerne etter utlegging av slitelag. Forskaling skal bygge 20 mm ut fra vertikal flate på føringskant/kantdrager og ligge an i overkant fuktisolering/ beskyttelseslag. Umiddelbart etter legging av slitelaget fjernes forskaling, hvis nødvendig varmes den opp med propanbrenner for at den skal slippe fra underlaget. Fugen fylles umiddelbart opp med Topeka 4S eller tilsvarende og formes med hulkil i overkant med fall ut fra føringskant/ kantdrager mot slitelaget slik at vann ledes bort. Fuge skal være ren og tørr ved oppfylling. Dersom det benyttes prefabrikkert membran kan alternativ løsning for tilslutning mot føringskant/kantdrager fra leverandør benyttes. Denne skal legges frem for byggherren for kommentarer før arbeidene utføres. Løsninger som inkluderer innslissing og/eller bruk av beslag for etablering av tilslutning tillates ikke. Ved bruk av belegningsklasse A3 Full fuktisolering type A3-3, er spesiell tilslutning til kantdrager ikke nødvendig, men det skal komprimeres godt inn mot denne. Mengden måles som lengde tilslutning. Enhet: m m K2-E K2-E0 Fuktisolering/Slitelag m 41 Fuktisolering/Slitelag Avslutning i bruender og tilslutning mot fuger b-e) Omfatter avslutning av belegning i bruender, tilslutning mellom belegning og fuger, fugeterskler, buttskjøt og utkiling mot belegning på tilstøtende vei. Bruender (landkarfri løsning) Fuktisolering skal føres helt ned til underkant av bruende eller overkant avlastningsplate. Fuktisolering skal være i samme klasse som på brudekke, men dersom det ikke er mulig å legge full løsning på vertikale flater, benyttes annen egnet type som for eksempel prefabrikkert fuktisolering. Rissanvisende fuger Eksakt lokalisering av rissanvisende fuge merkes opp. Isoleringslag og

364 Statens vegvesen Region vest D1-302 asfalt legges kontinuerlig over fugen og komprimeres. Asfaltfuger Betongflater som skal ligge an mot stålplate over fugespalt ved oppbygging av asfaltfuge avrettes hvis nødvendig med egnet sementbasert materiale for å gi godt anlegg. Stålplate prøvemonteres for å kontrollere at den ligger an mot underlaget og at utforming er tilpasset geometri i overkant brudekke og eventuelt oppføring i føringskant eller kantdrager. Epoksy, PmBE60 (C60BP3) eller polyuretan føres helt frem til fugespalt og så langt ned i spalten det lar seg gjøre. Prefabrikkert fuktisolering føres kun frem til fugespalt. Fugespalt tettes med bunnfyllingsmateriale i skumplast, hampetau, eller lignende og dekkes med egnet midlertidig forskaling slik at masser ikke trenger ned i fugespalten. Eksakt lokalisering av fugespalt merkes opp. Det legges et heftbrytende sjikt mot underlaget i hele asfaltfugens bredde. Sjikt kan for eksempel bestå av tynn stålplate på et sandsjikt mot fuktisoleringen og hensikten er å legge til rette for at slitelag kan fjernes etter saging uten at fuktisolering skades. Lokalisering av sagsnitt i overgang mellom asfaltfuge og slitelag merkes opp. (Bredde på asfaltfuge skal fremgå av den spesielle beskrivelsen i prosess ) Isoleringslag og asfalt legges kontinuerlig over fugen og komprimeres. Fugeterskler ved fugekonstruksjoner Fuktisolering og eventuell beskyttelseslag føres i sin helhet frem til utsparing (fugeseng) for faststøping av fugekonstruksjon. Det legges et heftbrytende sjikt mot underlaget i bakkant av utsparing for fugeseng i hele fugeterskelens bredde. Sjikt kan for eksempel bestå av tynn stålplate på et sandsjikt mot fuktisoleringen og hensikten er å legge til rette for at slitelag kan fjernes etter saging uten at fuktisolering skades. Lokalisering av sagsnitt i overgang mellom fugeterskel og slitelag merkes opp. (Bredde på fugeterskel er 60 cm eller fremgår av den spesielle beskrivelsen i prosess ) Fugeseng dekkes til midlertidig slik at utleggerutstyr kan passere og avhengig av størrelse på fugeseng asfalteres det kontinuerlig over eller noe inn på flate som senere skal belegges med fugeterskel. Utkiling Til utkiling benyttes Topeka 4S, Ab 8 eller tilsvarende materiale. Kvalitet på masse og steinmateriale skal tilpasses aktuell ÅDT. Top 4S skal avstrøs med asfaltert finpukk 4/8 eller 8/11 mm. Ved utkiling skal underlaget rengjøres og tørkes for å oppnå god heft. Kleber skal benyttes. For at overflate ikke skal være klebrig, avstrøs denne med finpukk 8/11 mm etter ferdig legging. Alt løst materiale fjernes. Dersom ikke annet fremgår av den spesielle beskrivelsen utformes utkiling slik at toleranseklasse 3 tilfredsstilles med et fall ned i hjulsporet på 2 mm/ m utkiling. Buttskjøt Belegning fra bru må føres godt inn på tilstøtende veg før buttskjøt etableres. Buttskjøt etableres ved at det freses en leggekant mot tilstøtende dekke i vegens tverretning. Fresedybde ca 50 mm som trappes ned til 0 over 5-6 m. Flatene rengjøres og det klebes mot frest flate og belegning fra bru legges mot saget flate og bearbeides slik at overflaten blir helt plan uten høydesprang eller vinkelavvik. Dersom belegningsarbeider gjøres ferdig på brua først, etableres buttskjøt på tilsvarende måte, men med saging av belegning på brusiden. Ved saging skal det kontrolleres fortløpende at dybde på sagsnitt ikke

365 Statens vegvesen Region vest D1-303 fører til skade på konstruksjonsbetong og bærende armering. Mengden måles som lengde avslutning/tilslutning. Enhet: m m K1-E0 Fuktisolering/Slitelag Avslutning i bruender Omfatter avslutning av belegning i bruender ved landkarfri løsning. Mengden måles som prosjektert vertikalt areal i bruende. Enhet: m² K1-E K1-E0 Gjelder prefabrikkert membran fra dekket, vertikalt ned, og 0,5 m ut på overgangsplate, inkludert skjøt mot Topeka 4S, og nødvendige tilslutninger til betongen i akse 6. b) Det benyttes Icopal vanntrykksmembran t = 4 mm eller tilsvarende. Membranen sikres iht. leverandørens anvisninger. c) Membran legges iht. leverandørens beskrivelse hvor nødvendige forarbeider, påføring av primer og tilslutninger skal være inkludert i prosessen. Fuktisolering/Slitelag Tilslutning ved fugeterskler/fugekonstruksjoner Omfatter tilslutning ved fugeterskler/fugekonstruksjoner. Som prosess Enhet: m Gjelder avslutning mot fugekonstruksjon. Fuktisolering/Slitelag Tilslutning mot vannavløp c) Omfatter tilslutning av fuktisolering/slitelag mot vannavløp. Fuktisolering legges helt inn til vannavløpet og med overlapp om mulig. Før dekkelegging forskales overkant vannavløp med stålplate eller annen egnet stålforskaling som fastholdes godt sentrert over avløp. Forskaling skal ha rund form, eventuelt rektangulær med avrundede sirkulære hjørner avhengig av utforming på avløpsrør og ha overlapp på minimum 50 mm inn på brudekket rundt vannavløpet. Umiddelbart etter dekkelegging fjernes forskaling, hvis nødvendig varmes den opp med propanbrenner for at den skal slippe fra underlaget. Mellom avforskalet flate og vannavløp legges Topeka 4S eller annet egnet materiale med god klebing mot sidekanter og underlag slik at det dannes en trakt ned i vannavløpet. Underlag skal være rent og tørt ved oppfylling. m 2 20 m 19 Annen utførelse som fører frem til samme utforming kan aksepteres, men skal forelegges byggherren til gjennomsyn og kommentarer før arbeidene starter. Mengden måles som antall tilslutninger. Enhet: stk. stk 27

366 Statens vegvesen Region vest D Fugeterskler b-c) Omfatter fugeterskler mot fugekonstruksjoner. Materialer og utførelse skal være i samsvar med prosess 87.12, 87.13, 87.14, og den spesielle beskrivelsen. Dersom ikke annet fremgår av den spesielle beskrivelsen skal bredde på hver terskel være 60 cm. Tykkelse skal være slik at overkant fugeterskel ligger 5 mm høyere enn fugekonstruksjon og flukter med overkant tilstøtende slitelag. Det sages vertikalt snitt i tilstøtende slitelag ned mot overkant fuktisolering, men ikke så dypt at fuktisolering skades. Dersom ikke annet fremgår av den spesielle beskrivelsen regnes dybde i sagsnitt 50 mm. Slitelag, heftbrytende middel og alt løst materiale fjernes og på tørt underlag påføres kleber som angitt i prosess Fugeterskel legges på ferdig brutt klebet og rengjort flate og komprimeres godt med vibroplate i overkant. e) d) Fugeterskler av topeka og støpeasfalt avstrøs med asfaltert finpukk. Klebrig flate i overkant fugeterskel avstrøs med finsand. Det kontrolleres at overkant fugeterskel ligger 5 mm over overkant fugekonstruksjon og flukter med overkant tilstøtende slitelag. Det kontrolleres med rettholt at Jevnhetsklasse for belegningsarbeidene er tilfredsstilt for fugeterskel og tilstøtende slitelag. Nivåforskjell mellom fugekonstruksjon og fugeterskel: 5 ± 2 mm. Mengden måles som prosjektert volum. Enhet: liter Fugeterskel av støpeasfalt Omfatter fugeterskler av støpeasfalt. Mengden måles som prosjektert volum. Enhet: liter K1-E0 Fuktisolering/Slitelag Fugeterskel av støpeasfalt Gjelder terskel på begge sider av fugebeslaget K1-E0 b) Terskelbredde er ca 600mm og tykkelse ca. 80mm. Mengden måles som lengde på fuge. Enhet: m. Fuktisolering/Slitelag Telting og kondisjonering Kostnad gis som rundt sum. Enhet: RS m 40 RS K2-E0 Fuktisolering/Slitelag Kostnad gis som rundt sum. Enhet: RS RS

367 Statens vegvesen Region vest D REKKVERK Omfatter følgende: - levering og montering av alle typer rekkverk på bruer og støttekonstruksjoner - beskyttelsesskjermer over elektrifisert bane - støyskjermer - overganger til vegrekkverk, rekkverksavslutninger og støtputer - jording og merking av beskyttelsesskjerm og brurekkverk over elektrifisert bane - skjermer og sikringsgjerder for å forhindre allmenn ferdsel, klatring, leking osv. når det er risiko for fall og andre uønskede hendelser i forbindelse med bruer og støttekonstruksjoner - inngjerding av områder som skal stenges for allmennheten av hensyn til brukonstruksjonens sikkerhet - oppmåling og detaljprosjektering - utbedring av skader på korrosjonsbeskyttelse på eksisterende rekkverk ved montering av overgang mot nytt brurekkverk - betongarbeider ved understøp av fotplater og utstøping av rekkverksutsparinger - rekkverksutsparinger for brurekkverk som innfestes i konstruksjonen ved utstøping av utsparinger b) Stålarbeider for forankringsplate på ståldekker inngår i prosess 85. Det vises til Håndbok 231 Rekkverk, Håndbok 267 Standard vegrekkverk og Håndbok 268 Standard brurekkverk. Generelt Brurekkverk med overganger, endeavslutninger og støtputer skal være typegodkjent eller, i spesielle tilfeller, gitt egen godkjenning for aktuelt prosjekt av Vegdirektoratet. Rekkverk av prefabrikkerte betongelementer skal være typegodkjent mens plasstøpte betongrekkverk eller rekkverk som er en integrert del av brukonstruksjonen, godkjennes som konstruksjon hvis typegodkjenning på forhånd ikke er gitt for aktuelt prosjekt. Brurekkverk og/eller innfesting som avviker fra typegodkjent løsning skal godkjennes i Vegdirektoratet. Brurekkverk med overganger, endeavslutninger og støtputer skal leveres og monteres med materialkvaliteter, sammensetning og utforming og som samsvarer med typegodkjent eller godkjent løsning. Brurekkverk og beskyttelsesskjermer på bruer over jernbane skal i tillegg godkjennes av Jernbaneverket i hvert enkelt tilfelle. Betong Det vises til prosess Betong skal fremstilles i fasthetsklasse B45 med betongspesifikasjon SV- 40. SV30 Benyttes dersom det fremgår av den spesielle beskrivelsen. Betongens frostmotstand skal dokumenteres ved forprøving før støpearbeider begynner og videre under utførelsen. Dersom ikke annet fremgår av den spesielle beskrivelsen tas det en prøve pr. påbegynt 1000 meter rekkverk. Frostmotstand skal minst være en av følgende: SS , Utgåva 3 fra 1995 (Boråsmetoden): Maksimal avskalling 1,0 kg/m² og m56/m²8 mindre enn 2,0. NS-EN Bestemmelse av luftporestruktur i herdnet betong: Avstandsfaktor mindre enn 0,25 mm og spesifikk overflate større enn 25 mm²/mm³. Mørtel/betong for innstøping av stolper: Som prosess Mørtel/betong for understøp av fotplater: Som prosess Stål Det vises til prosess 85.1.

368 Statens vegvesen Region vest D1-306 Alt stål og alle forbindelsesmidler med unntak av forbindelsesmidler for innfesting til konstruksjonen, skal være varmforsinket i henhold til prosess Dersom det i tillegg skal benyttes pulverlakkering skal dette fremgå av den spesielle beskrivelsen. Det samme gjelder fargekode på pulverlakkering. Pulverlakkering utføres i henhold til prosess Del av varmforsinkede massive rekkverksstolper som skal innstøpes i rekkverksutsparinger og del av varmforsinket fotplate som blir eksponert mot fersk mørtel i understøp, skal beskyttes mot kjemisk reaksjon og gassutvikling som angitt i prosess Skruer og gjengestenger for innfesting til konstruksjonen skal være i rustfritt stål (syrefast kvalitet) A4-80 i henhold til NS-EN ISO Underlagsskiver og muttere i innfesting skal være i samme syrefaste kvalitet eller varmforsinket i henhold til prosess Dersom det ikke fremgår av den spesielle beskrivelsen benyttes syrefaste underlagsskiver og muttere. For å forenkle eventuell senere utskifting av stolper, skal rustfrie muttere påføres egnet voks eller emulsjon i gjengene før montering. Modifikasjon (kutting, hulltaking og lignende) på eksisterende stålrekkverk på tilstøtende vei og konstruksjoner korrosjonsbeskyttes med Vedlikeholdssystem 3 i henhold til prosess Tre Det vises til prosess Trestolper skal trykkimpregneres til nordisk impregneringsklasse A. Aluminium Det vises til prosess Plast Plaststolper, plasthylser og lignende skal være godkjent av Statens vegvesen i forbindelse med godkjenning av rekkverkssystemet. c) Det vises for øvrig til den spesielle beskrivelsen. Det vises til Håndbok 231 Rekkverk, Håndbok 267 Standard vegrekkverk og Håndbok 268 Standard brurekkverk. Detaljprosjektering Detaljprosjektering utføres i henhold til Håndbok 185 Prosjekteringsregler for bruer, Håndbok 231 Rekkverk, Håndbok 267 Standard vegrekkverk, Håndbok 268 Standard brurekkverk og på grunnlag av oppmålinger og tegningsgrunnlag. Arbeids- og verkstedtegninger av rekkverk som ikke er typegodkjent skal sendes inn til Vegdirektoratet for godkjenning og skal være godkjent før tilvirking starter. Arbeidstegninger og verkstedtegninger av alle rekkverk skal forelegges byggherren for kommentarer før tilvirkning i verksted starter. Arbeidstegninger skal tilfredsstille krav til tegninger i Håndbok 185 Prosjekteringsregler for bruer og som bygd tegninger oversendes byggherren etter utført arbeid. Styrkeklasse for rekkverk og spesielle funksjonskrav som for eksempel krav til brøytetett utførelse skal fremgå av den spesielle beskrivelsen. Ved oppmåling og utarbeidelse av arbeids- eller verkstedtegninger skal det legges spesiell vekt på å innarbeide nødvendig fleksibilitet slik at brudekkets tverrfall og mulige toleranseavvik fra originaltegninger ikke får konsekvenser. Det skal videre tas hensyn til dilatasjonsfuger ved at rekkverksstolper plasseres med fuge/fugekonstruksjon tilnærmet midt mellom stolpene og at nødvendig kapasitet til å ta opp bruas bevegelse innarbeides.

369 Statens vegvesen Region vest D1-307 Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen skal stolper stå i lodd. Betongarbeider Forskaling Det vises til prosess Det benyttes stålforskaling eller finerplater belagt med plast på flater inn mot kjørebanen hvor det er fare for at hjul får feste i ujevnheter og klatrer. Bordforskaling tillates ikke på slike flater. Prefabrikkerte betongelementer utføres uten støpeskjøter. Alle hjørner avfases med mm trekantlist. Armering Som prosess Betongstøp Som prosess Betong skal ikke avformes før fasthet er tilstrekkelig til at skader og uønskede deformasjoner unngås. Nystøpt rekkverk skal umiddelbart etter avforming beskyttes mot uttørking ved tildekking med plastfolie i minimum 24 timer. Stålarbeider Som prosess 85.2, 85.3 og 85.4 med underordnede prosesser. Trearbeider Som prosess 86.1 med underordnede prosesser. Trematerialer skal ikke være så mettet med impregnering at dette siver ut av trevirket og gir tilgrising av omgivelser og brukere. Aluminiumsarbeider Som prosess 86.3 Innfesting Rekkverksstolper i grunnen Stolper i grunnen skal ha rammedybde som ved fullskalatest. Standardrekkverk skal ha rammedybde minimum lik 1200 mm. For å sikre at krav til rammedybde tilfredsstilles skal stolpene tydelig merkes 1200 mm fra spiss. Rekkverksstolper innfestet i bru Oppstikk over mutter for gjengestag skal ikke være mindre enn 5 mm eller større enn boltediameteren. Innfesting av rekkverksstolper med innstøpt boltegruppe Kiler eller lignende for justering av stolpene tillates ikke. Forskaling av understøp må utformes slik at utlufting oppnås ved utstøping. Forbehandling, rengjøring og forvanning av betongunderlag utføres som angitt i prosess Understøp utføres iht. prosess Innfesting av rekkverksstolper i utstøpte utsparinger Det er kun rekkverksstolper med rundt eller rektangulært massivt ståltverrsnitt som tillates innfestet i utstøpte utsparinger. Utsparing skal minimum være 250 mm dyp med minste avstand mellom ytterkontur til fri kant på 150 mm. Hjørner i utsparing avrundes med radius minimum lik 50 mm. Lysåpning mellom rekkverksstolpe og betong skal være minst 15 mm. Bunn av utsparing skal gis kjegleform med drenering til brudekkets underside fra laveste punkt i bunn av utsparing. Dreneringsrør skråskjæres og anordnes med systematisk utstikk i underkant brudekke. Forskalingsmaterialer for etablering av utsparing skal være overflatefast slik at materialrester ikke blir sittende igjen i betongoverflaten. For øvrig som prosess 84.2.

370 Statens vegvesen Region vest D1-308 Innstøping i rekkverksutsparing utføres iht. prosess Overkant av utstøping gis fall på 1:5 ut fra stolperoten. Utstøpingen påføres forsegling med egnet elastisk sementbasert slemmemasse eller epoksy med minst 3 cm overlapp inn på tilstøtende betong og 10 cm opp på rekkverksstolpe. Innfesting av rekkverksstolper i ståldekke d) Det skal benyttes rekkverksstolper med påsveiset fotplate. Korrosjonsbeskyttelse utføres etter at fotplate er sveiset til stolpen. Stolpe festes til påsveiset forankringsplate i brudekke med bolter i gjengede hull. Ferdig montert rekkverk skal i høyde og sideveis ikke ha skjemmende avvik fra teoretisk riktig plassering målt i høyde med øverste element i rekkverket. På rett linje skal avvik i høyde og side være maksimalt +/- 5 mm over 5 meters lengde. Krumme rekkverk skal ikke ha skjemmende avvik ved siktprøving langs rekkverket. Rekkverksstolpene skal ikke ha større avvik fra teoretisk riktig plassering enn +/- 3 mm. Dersom ikke annet fremgår av den spesielle beskrivelsen, gjelder toleransekravene også for beskyttelsesskjermer og støyskjermer. e) For betongarbeider vises det til prosess 84. Prefabrikerte betongelementer skal ha en jevn overflate uten grader, riss og overflateporer. For øvrig skal krav til toleranseklasse 1 i prosess 84 d) tilfredsstilles. Typegodkjenning og/eller annen spesiell godkjenning skal leveres byggherren. Dokumentasjon på oppnådd sinktykkelse skal leveres byggherren. Mengden måles som prosjektert lengde rekkverk pr. rekkverkstype, inklusiv tillegg for vertikal- og horisontalkurvatur, dilatasjonsskjøter, avslutningsdetaljer, overganger, nedføringer og tilpasninger. Enhet: m K1-G0 Bruutstyr Detaljprosjektering Omfatter detaljprosjektering av komplett rekkverk på bru med skjermer, sikringsgjerder, overgang til vegrekkverk og/eller endeavslutninger. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS K2-G0 Bruutstyr RS Kjøresterkt rekkverk i stål Omfatter levering og montering av kjøresterke brurekkverk i stål. Gjelder også for bybrurekkverk. Som prosess Enhet: m K1-G0 Bruutstyr Ytterrekkverk i stål Omfatter levering og montering av ytterrekkverk i stål. Som prosess Enhet: m Gjelder rekkverk på sørsiden av bru mot kjørebane. Omfatter også produksjon av en prototyp, på 2 meters lengde med stolpe på hver side, for utprøving av innfelt armaturprofil.

371 Statens vegvesen Region vest D1-309 Omfatter også tilpasninger mellom standard topprofil og topprofil med integrert vegbelysning. b) Kjøresterkt H2 rekkverk med ensidig integrert vegbelysning mellom bruakser, standard brurekkverk på vingemurer. c) Topprofil skal være tilpasset med spalte/åpning på undersiden, iht tegninger, slik at belysning i form av LED-lys kan installeres/integreres i denne for å belyse vegbaner. Spalteåpning: 150mm Topprofil: Ø193,7mm Kfr. tegning LOFT 01.5, LOFT 09.3 og LOFT Rekkverksstolper monteres vertikalt. Mengde måles som prosjektert lengde av rekkverk. Enhet: m. m K2-G K2-G K1-G0 Bruutstyr Ytterrekkverk i stål, Brøytetett b) Kjøresterkt H2 rekkverk med brøytetett panel. c) Rekkverksstolper monteres vertikalt. Bruutstyr Ytterrekkverk i stål b) Kjøresterkt H2 rekkverk. c) Rekkverksstolper monteres vertikalt. Bruutstyr Mellomrekkverk i stål Omfatter levering og montering av mellomrekkverk i stål. Som prosess Enhet: m Gjelder rekkverk mellom kjørebane og GS-veg. Omfatter også produksjon av en prototyp, på 2 meters lengde med stolpe på hver side, for utprøving av innfelt armaturprofil. Omfatter også tilpasninger mellom standard topprofil og topprofil med integrert vegbelysning. b) Kjøresterkt H2 rekkverk med tosidig integrert vegbelysning. m 10 m 162

372 Statens vegvesen Region vest D1-310 Kfr. tegning K1-121 og K c) Topprofil skal være tilpasset med spalte/åpning på undersiden, iht tegninger, slik at belysning i form av LED-lys kan installeres/integreres i denne for å belyse vegbaner. Spalteåpning: 150mm Topprofil: Ø193,7mm Kfr. tegning LOFT 01.5, LOFT 09.3 og LOFT K1-G0 Rekkverksstolper monteres vertikalt. Bruutstyr Gang-/sykkelvegrekkverk i stål Omfatter levering og montering av gang-/sykkelvegrekkverk i stål. Som prosess Enhet: m Gjelder ytterrekkverk på bruas nordside mot gangbane. m 206 c) Rekkverksstolper monteres vertikalt. Som vist tegning K1-121 og K Rekkverksdetaljer Omfatter levering og montering av spesielle rekkverksdetaljer som endeavslutninger, støtputer og overgang til vegrekkverk. Videre inngår tillegg for dilatasjonsfuger i rekkverk og skjermer. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS m K1-G0 Bruutstyr Levering og montering av overgang til vegrekkverk Omfatter levering og montering av overgang mellom bru- og vegrekkverk. Mengden måles som antall overganger. Enhet: stk Gjelder overgang mellom vegrekkverk og brurekkverk i bruender. Overgang fra vegrekkverk til H2 brurekkverk. stk K2-G0 Bruutstyr Gjelder overgang mellom vegrekkverk og brurekkverk. stk 1

373 Statens vegvesen Region vest D K1-G K2-G K1-G0 Bruutstyr Dilatasjonsfuger Omfatter tillegg for utførelse av dilatasjonsfuger i rekkverk og tilpassning ved dilatasjonsfuger. Mengden måles som antall dilatasjonsfuger. Enhet: stk. stk 18 Bruutstyr stk 6 Bruutstyr Sikringsgjerder Omfatter levering og montering av sikringsgjerder utenfor vegrekkverk på kulverter, rundt kabelforankringer, på gangbare bjelkeflenser osv. for å sikre mot fall eller hindre adkomst. Som prosess Enhet: m K1-G0 Gjelder sikringsgjerde mot midlertidig gangbane for perioden der det arbeides med etablering av resterende brudekke i fase 2. m 40 Bruutstyr Tillegg for brøytetett panel Gjelder alle tilleggsarbeider/-kostnader forbundet med montering av brøytetett panel på ytter- og gang-/sykkelvegrekkverk i stål K1-G0 Mengde måles som antall paneler. Enhet: stk. Bruutstyr BRULAGRE b) Omfatter levering og montering av komplette lagre inkludert lagerutsparinger, demontering av transportsikringer, forhåndsinnstilling, understøping og faststøping. Lagre skal generelt prosjekteres, produseres og leveres i henhold til NS- EN Type og størrelse av lagrene skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Lagre som ikke prosjekteres, produseres og leveres i henhold til denne standard skal godkjennes spesielt av Vegdirektoratet i hvert enkelt tilfelle. Eventuelle forankringer skal være utformet slik at lageret enkelt kan skiftes. Alt stål i lagre skal være korrosjonsbeskyttet med System nr. 1 som angitt i prosess 85.3 eller varmforsinket som angitt i prosess Stål som ikke kan beskyttes med System nr. 1 eller varmforsinkes, skal være i rustfritt stål og syrefast kvalitet iht. NS-EN 10088, nr , eller tilsvarende. Festemidler (skrueforbindelser, klamre etc) skal være i rustfritt stål og syrefast kvalitet iht. NS-EN ISO 3506, kvalitet A4-80 eller tilsvarende. For å forenkle eventuell senere utskifting, skal rustfrie muttere påføres egnet voks eller emulsjon i gjengene før montering. Del av varmforsinket stål som blir eksponert mot fersk mørtel, skal beskyttes mot kjemisk reaksjon og gassutvikling som angitt i prosess stk 15

374 Statens vegvesen Region vest D1-312 Innstøpingsmørtel i utsparinger: Som prosess Mørtel for understøp: Som prosess c) For øvrig vises det til den spesielle beskrivelsen. Lagrene skal transporteres, lagres og monteres på byggeplassen i henhold til NS-EN slik at ikke skader oppstår. Forbehandling, rengjøring og forvanning av betongunderlag utføres som angitt i prosess Understøp utføres iht. prosess d) Lagrene skal monteres i korrekt posisjon og med korrekt forhåndsinnstilling. Etter faststøping/skruing skal montasje/ transportsikringer fjernes. For øvrig vises det til den spesielle beskrivelsen. Monteringstoleransene for lagrene skal være tilpasset den prosjekterte utnyttelsesgraden av lagrenes deformasjons- og lastkapasitet. Det vises til den spesielle beskrivelsen og leverandørens spesifikasjoner. Mengden måles som antall lagre pr. lagerstørrelse og type. Enhet: stk. Gjelder brulagre av type pottelager eller tilsvarende. Lagre skal ikke settes i produksjon før endelig spesifikasjon fra byggherre foreligger. Prosessen omfatter også blter for innfesting til stålkonstruksjonen. Kfr. tegn K1-115 for lagerspesifikasjoner. b) Lagre type TOBE potlager eller tilsvarende. c) Kapasitet av lagre med bolter og understøp skal være dokumentert slik at nærmere kontroll av byggherre er unødvendig. Krav til mål og lageregenskaper, samt krav til kantavstander for forankringsbolter er gitt på tegning K1-15 Lagre understøpes tidligst når ståloverbygningen er ferdig montert. Tegning for lagre med bolter og understøp skal oversendesentreprenør til byggherren. Dette danner grunnlag for tegninger fra byggherren som viser detaljer vedrørende koter ok oppleggskonsoller, utsparinger for lagerbolter, armeringsføring ved lagerbolter samt detaljutforming av stålkonstruksjonen over lagre. Reviderte/supplerte tegninger fra byggherren vedrørende ovenstående kan ikke påregnes levert før 3 uker etter at tegninger av lagre som tilfredsstiller gitte krav er mottatt.

375 Statens vegvesen Region vest D K1-C93 Midlertidig understøttelse akse 3 Deformasjonslagre (blokklagre) b) Omfatter levering og montering av deformasjonslagre. (Med deformasjonslager forstås blokklager av gummi, armert med innstøpte stålplater. Bevegelser tas som deformasjon i gummien.) Lagrene skal være godkjent og testet for bruk i lave temperaturer. Mengden måles som antall lagre pr. lagerstørrelse og type. Enhet: stk. Gjelder lagre mellom søyle og konsoll i topp av midlertidig understøttelse. b) Blokklager av type MAGEBA B round eller blokklager med tilsvarende egenskaper. Nd = 6692 kn d= 550mm t= 137mm stk K1-G0 Bruutstyr Fastlagre Omfatter levering og montering av fastlagre. Mengden måles som antall lagre pr. lagerstørrelse og type. Enhet: stk K1-G0 Gjelder fastlager i akse 6. For plassering, orientering og lagerdata, kfr tegning K Bruutstyr Glidelagre, allsidig bevegelig Omfatter levering og montering av glidelagre. Mengden måles som antall lagre pr. lagerstørrelse og type. Enhet: stk. Gjelder allsidige lagre. akse 1: 1 stk akse 2: 3 stk akse 3: 1 stk akse 4: 1 stk akse 5: 3 stk Gjelder også midlertidig fastholding av lagre i byggefaser, kfr tegning K1-132 og K For plassering, orientering og lagerdata, kfr tegning K stk 1 stk 9

376 Statens vegvesen Region vest D K K1-G0 - Ombygging pilar Tobe type 40 allsidig bevegelige lager. Monteres med bevegelsesmulighet ± 100 mm på tvers av brua. stk 2 Bruutstyr Glidelagre med sidestyring Omfatter levering og montering av glidelagre med sidestyring. Mengden måles som antall lagre pr. lagerstørrelse og type. Enhet: stk. Gjelder sidestyrte lagre. akse 1: 1 stk akse 2: 1 stk akse 3: 1 stk akse 4: 1 stk akse 5: 1 stk akse 6: 1 stk Gjelder også midlertidig fastholding av lagre i byggefaser, kfr tegning K1-132 og K For plassering, orientering og lagerdata, kfr tegning K stk FUGEKONSTRUKSJONER Omfatter detaljprosjektering, levering og montering av komplett fugekonstruksjon. Prosessen omfatter også endeavslutninger, gjennomføringer i føringskanter/kantdragere og betongrekkverk samt avvanningssystem under åpne fuger. Monteringen inkluderer rengjøring av utsparinger for fuger, rengjøring av støpeskjøter, ev. tilpasninger og faststøping av fugekonstruksjonen. b) Arbeider med fuktisolering og slitelag, rissanvisende fuge, asfaltfuge og fugeterskler inngår i prosess For materialkrav og godkjente fugetyper vises det til den spesielle beskrivelsen. Fugekonstruksjoner uten dokumenterte og tilfredsstillende erfaringer fra norske eller sammenlignbare forhold, skal godkjennes av Vegdirektoratet før bruk. Det skal fremgå av den spesielle beskrivelsen om det stilles spesielle krav til støysvakhet og fremkommelighet for syklister og gående. Detaljerte krav til type fugekonstruksjon og kapasitet til å ta opp bevegelse skal fremgå av den spesielle beskrivelsen. Dimensjonerende bevegelser i montasjetilstanden pga. temperaturendringer og ev. kryp og svinn, skal også fremgå av den spesielle beskrivelsen for at dette kan tas hensyn til av entreprenøren. Alt stål i fugekonstruksjonen skal være korrosjonsbeskyttet med System nr. 1 som angitt i prosess 85.3 eller varmforsinket som angitt i prosess

377 Statens vegvesen Region vest D Stål som ikke kan beskyttes med System nr. 1 eller varmforsinkes skal være i rustfritt stål og syrefast kvalitet iht. NS-EN 10088, nr , eller tilsvarende. Festemidler (skrueforbindelser, klamre etc) skal være i rustfritt stål og syrefast kvalitet iht. NS-EN ISO 3506, kvalitet A4-80 eller tilsvarende. For å forenkle eventuell senere utskifting, skal rustfrie muttere påføres egnet voks eller emulsjon i gjengene før montering. Del av varmforsinket stål som blir eksponert mot fersk mørtel, skal beskyttes mot kjemisk reaksjon og gassutvikling som angitt i prosess For å få fleksibilitet skal entreprenøren bestille ekstra fugeelementer og lengde på gummimembran utover teoretisk mål for å ta hensyn til kapping etc ved etappevis montasje. Spesiell armering som legges i overdekningssonen for fastholding av fugekonstruksjonen skal være i rustfri kvalitet iht. prosess Dersom ikke annet fremgår av den spesielle beskrivelsen, benyttes kamstål i rustfritt stål iht. NS-EN 10088, nr eller tilsvarende og med mål og mekaniske egenskaper iht. NS Betong for utstøping skal være ihht prosess 84.4 og skal dersom ikke annet fremgår av den spesielle beskrivelsen tilfredsstille følgende krav: - Betongkvalitet B45 SV-40 - Dmax = 16 mm c) Innstøpingsmørtel i utsparinger: Som prosess Mørtel for understøp: Som prosess Detaljprosjektering Entreprenøren skal kontrollmåle fugelengde og åpning i fugespalt på stedet og detaljprosjektere valgt fugekonstruksjon før fugekonstruksjon bestilles. Tegningsgrunnlag og oppmåling på brustedet skal være utgangspunktet for detaljprosjekteringen som blant annet skal sikre at utforming av fugeseng, spesiell armering i fugeseng for fastholding av fugekonstruksjon, endeavslutninger og montasje tilpasses den spesifikke fugekonstruksjonen som benyttes. Videre skal krav til vanntetting og andre spesielle krav som fremkommer av den spesielle beskrivelsen ivaretas. I detaljprosjekteringen inngår en gjennomgang av prosjekteringsgrunnlaget for samtlige bruelementer med detaljutforming som vil ha betydning for montasje av fugekonstruksjon og funksjon i driftstiden. Spesielt nevnes følgende forhold: - Bruas bevegelser i perioden når fugemontasje pågår og i driftstiden samt posisjon ved montasje. - Skjevheter, horisontal- og vertikalkurvatur i overbygningen gir føringer for bevegelser i alle deler av fugekonstruksjonen - Utsparing for fugeseng, størrelse på fugespalt og armeringsføring - Utsparing i føringskant, kantdrager og betongrekkverk - Rekkverksstolper og innfesting av rekkverk - Orientering av lagre i forhold til horisontalplanet - Føring av kabler over fugespalten - Fugeterskel og fuktisolering/slitelag Detaljprosjektering forelegges byggherren for kommentarer før endelig bestilling av fugekonstruksjon. Betongarbeider Dersom det avdekkes behov for tiltak utover nødvendige arbeider for faststøping av fugekonstruksjon skal byggherren varsles og videre arbeider avtales spesielt. Dette kan for eksempel være behov for utbedring av skader eller etablering av større fugespalt for at bevegelser

378 Statens vegvesen Region vest D1-316 skal kunne tas opp. Forbehandling og rengjøring av fugeseng Utsparing for fugeseng sandblåses grundig slik at all slamhud fjernes og tilslaget fremstår i overflaten. Underlaget rengjøres for alle løse materialer og støv og forvannes slik at det fremstår som vannmettet men overflatetørt umiddelbart før utstøping. Forskaling Det vises til prosess Fugespalt skal forskales slik at forhåndsinnstilling av fugekonstruksjon ved temperatur på montasjetidspunktet blir som beskrevet i den spesielle beskrivelsen. Forskaling i fugespalt skal ikke blokkere bevegelser i konstruksjonen slik at tvangskrefter kan oppstå. Det skal derfor brukes ensidig forskaling som ikke blokkerer for temperaturbevegelser i brua. Leverandør av fugekonstruksjon og entreprenøren skal sammen utarbeide en løsning for forskaling. Denne skal før arbeidene starter forelegges byggherren til gjennomsyn og kommentering. All forskaling skal fjernes så snart som mulig etter utstøping. Armering Det vises til prosess Entreprenør utarbeider endelig bøyeliste med utgangspunkt i oppmåling av virkelig geometri og leverandørens krav til armering. Bøyeliste forelegges byggherren for gjennomsyn og kommentarer. Det må være mulig å kappe og bøye armering på stedet dersom det oppstår behov for spesielle tilpasninger på byggeplass, eventuelt må det være kort leveringstid på supplerende ferdig kappet og bøyd armering fra leverandør. Spesiell armering i rustfri kvalitet for innfesting av fugekonstruksjon skal ha min. 25 mm overdekning etter utstøping. Levering og montering av fugekonstruksjon Leverandørens beskrivelse skal følges. Fugekonstruksjonen med endeavslutninger og deksler skal monteres i posisjon slik at det ikke oppstår noen form for tvangskrefter i fugekonstruksjon eller bru i driftstiden som følge av bruas bevegelser. Videre skal montasje være slik at det ikke blir oppstikkende eller utstikkende deler som kan komme i konflikt med trafikkavvikling og vintervedlikehold som følge av endret posisjon når overbygningen beveger seg. Gummimembran skal føres kontinuerlig gjennom hele fugekonstruksjonen og opp i eventuelle endeavslutninger. Ved gjennomføring i kantdrager gis fugekonstruksjonen ca 100 mm utstikk i forhold til sidekant brudekke hvor det er fall og vannavrenning for å forhindre nedfukting og misfarging av underliggende betong. Fugekonstruksjonen skal monteres slik at denne ligger parallelt og 5 mm under overkant tilstøtende fugeterskel og slitelag. Fugeelementene løsnes så snart som mulig etter utstøping av fugeseng for at det ikke skal oppstå tvangskrefter ved temperaturbevegelser i brua. Etter at betongen er tilstrekkelig herdet skal bolter trekkes til, eventuelle utstikkende ender kappes plant med respektive fugeelement og boltehull i fugeelementene gjensparkles i henhold til fugeleverandørens beskrivelse. Fugekonstruksjonen skal være vanntett i full lengde inklusive oppføringer i føringskanter, kantdragere og betongrekkverk etter montasjen. For fugekonstruksjoner som er utformet åpne, dvs. for full

379 Statens vegvesen Region vest D1-317 vanngjennomgang, skal det under fugen anordnes fleksible skjørt, renner og avløp slik at vannet kan føres kontrollert vekk fra brua. Det skal tilrettelages for inspeksjon, rengjøring og utskifting av deler eller hele systemet. For stål i direkte kontakt med kloridholdig avrenningsvann kreves det rustfritt stål og syrefast kvalitet iht. NS-EN 10088, nr , eller tilsvarende. Festemidler (skrueforbindelser, klamre etc) skal være i rustfritt stål og syrefast kvalitet iht. NS-EN ISO 3506, kvalitet A4-80 eller tilsvarende. For å forenkle eventuell senere utskifting, skal rustfrie muttere påføres egnet voks eller emulsjon i gjengene før montering. Rengjøring/ opprensk Fugespalt, lageravsats og underliggende terreng skal være helt fritt for sand, smuss, meislingsavfall etc når arbeidene ferdigstilles. d) e) Det vises for øvrig til den spesielle beskrivelsen. Monteringstoleransen for fugene skal være tilpasset den prosjekterte utnyttelsesgraden for fugenes deformasjonskapasitet. Det vises til den spesielle beskrivelsen og leverandørens spesifikasjoner. Nivåforskjell mellom fugekonstruksjon og fugeterskel og slitelag: 5 ± 2 mm. Entreprenøren plikter å gjennomføre en egenkontroll av fugeoppsett og armering før støpning, samt å varsle byggherren før støping slik at byggherrens representant kan være tilstede ved støpearbeider. Før trafikk settes på understøpt fugekonstruksjon skal det verifiseres at betongfasthet er minst B30. Dette gjøres ved teoretisk beregning av fasthet som funksjon av temperatur i herdefasen. Dersom det fremgår av den spesielle beskrivelsen, skal betongfastheten dokumenters ved hjelp av minimum fire prøvestykker som støpes ut samtidig med understøpen og legges ved brua frem til prøving. To av prøvestykkene trykkes før trafikken settes på og skal da ha en trykkfasthet tilsvarende B25 for begge enkeltprøver. Hvis denne ikke er oppnådd, må tidspunkt for åpning for trafikk utsettes og eventuelt de to gjenværende prøvestykkene trykkes. Vanntetting skal kontrolleres i alle deler av fugekonstruksjonen med langvarig spyling med vann eller i forbindelse med kraftig nedbør. Gjelder også for fortausfuge og endeavslutninger. Lageravsats og fugespalt skal etter ferdig montasje og fjerning av forskaling kontrolleres nøye for å sikre at alt overflødig materiale er fjernet. Det kontrolleres at overkant fugeterskel ligger 5 mm over overkant fugekonstruksjon og flukter med overkant tilstøtende slitelag. Det kontrolleres med rettholt at jevnhetsklasse for belegningsarbeidene er tilfredsstilt for fugekonstruksjon, fugeterskel og tilstøtende slitelag korrigert for nivåforskjell mellom fugekonstruksjon og fugeterskel. Mengden måles som lengde av fuge pr. fugetype og fugestørrelse. Enhet: m Fingerfuge b) Omfatter prosjektering, levering og montering av fingerfuge. Det skal fremgå av den spesielle beskrivelsen om fugen skal være av tett type med gummimembran, åpen med underliggende avvanningssystem eller begge deler. Mengden måles som lengde av fuge pr. fugetype og fugestørrelse. Enhet: m K1-G0 Bruutstyr Fingerfuge akse 1 Gjelder fuge i akse 1.

380 Statens vegvesen Region vest D1-318 Omfatter også anskaffelse, arbeider og utstyr for dekkplater for midt- og kantbjelker. b) Type CIPEC WP 300 eller tilsvarende fuge av samme kvalitet. c) Primær vanntetting, tett gummimembran og avvanningssystem under fingerfugen inkluderes VANNAVLØP OG ANDRE RØRSYSTEMER Omfatter levering og montering av vannavløp og andre rørsystemer. m 19 Utsparinger for gjennomføringer etc. inngår i prosess Rør brukt som forskaling inngår i prosess b-c) Trekkerør for elektriske kabler og levering og montering av varmekabler for frostsikring av rør inngår i prosess Det skal brukes materialer som ikke korroderer eller brytes ned som følge av UV-lys, temperatur osv. I saltholdig miljø skal det benyttes rustfritt stål og syrefast kvalitet iht. NS- EN 10088, nr , eller tilsvarende. Festemidler (skrueforbindelser, klamre etc) skal være i rustfritt stål og syrefast kvalitet iht. NS-EN ISO 3506, kvalitet A4-80 eller tilsvarende. For å forenkle eventuell senere utskifting, skal rustfrie muttere påføres egnet voks eller emulsjon i gjengene før montering. Del av varmforsinket stål som blir eksponert mot fersk mørtel, skal beskyttes mot kjemisk reaksjon og gassutvikling som angitt i prosess Rist og justerbar ramme for rist skal være i samsvar med kravene i NS-EN 124. Retning på ristspalter skal danne 45 med kjøreretningen. Rammen skal være i kulegrafittjern. Minimum innvendig diameter og fritt utstikk under underkant brudekke skal være 150 mm. Ved bruk av sandfang skal rist enkelt kunne demonteres ved tømming/ suging av sedimenterte masser fra kjørebanen dersom ikke annet er beskrevet i den spesielle beskrivelsen. Armeringens overdekning rundt rørgjennomføringen skal være iht. til overdekningen til konstruksjonen for øvrig. e) Det vises for øvrig til den spesielle beskrivelsen Etter montasje skal tetthet i sammensatte rørsystemer kontrolleres ved at disse fylles opp med vann. Det skal da ikke forekomme vannlekkasjer. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS K1-G0 Bruutstyr Enkle vannavløp Omfatter levering og montering av enkle vannavløp for drenering av overvann fra overkant brudekke, lukkede rom innvendig i bruer osv. For føring av overvann fra overkant brudekke inngår innsveiset rist. Mengden måles som antall avløpsrør. Enhet: stk. Gjelder sluk og nedløpsrør fra overkant brudekke. Kfr. tegn. K b) Skal være syrefast kvalitet NR NS og

381 Statens vegvesen Region vest D1-319 kulegrafittjern i henhold til håndbok N400 pkt Ulefoss eller tilsvarende. stk K1-H0 Eletriske anlegg ELEKTROARBEIDER Omfatter detaljprosjektering, levering, montering og tilkobling av komplette elektriske installasjoner på bruer og ferjeleier. b-e) Levering og montering av kabler, kabelbruer, trekkerør osv. for føring av kabler i bru inngår også i prosessen. Alt elektrisk utstyr skal være nytt og CE-merket med samsvarserklæring i henhold til gjeldende regelverk. Rustfritt stål skal være i syrefast kvalitet iht. NS-EN 10088, nr , eller tilsvarende. Festemidler (skrueforbindelser, klamre etc.) skal være i rustfritt stål (syrefast kvalitet) iht. NS-EN ISO 3506, kvalitet A4-80 eller tilsvarende. For å forenkle eventuell senere utskifting, skal rustfrie muttere påføres egnet voks eller emulsjon i gjengene før montering. Delvis innstøpt stål skal være i rustfritt stål (syrefast kvalitet). Kabelbruer, festemidler etc. skal være i ikke korrosivt materiale i det aktuelle miljø. Innvendig i bruer og i tekniske rom kan varmforsinket stål i henhold til prosess eller tilsvarende benyttes. Eksponert utvendig skal det benyttes UV-bestandig plast, rustfritt stål i syrefast kvalitet, sjøvannsbestandig aluminium eller tilsvarende. Del av varmforsinket stål som blir eksponert mot fersk mørtel, skal beskyttes mot kjemisk reaksjon og gassutvikling som angitt i prosess Innstøpingsmørtel i utsparinger: Som prosess Mørtel for understøp: Som prosess Forbehandling, rengjøring og forvanning av betongunderlag utføres som angitt i prosess Understøp utføres iht. prosess Montasjearbeider skal utføres slik at det ikke oppstår korrosjon i forbindelsespunkter som følge av bruk av ulike typer materialer og korrosjonsbeskyttelse. Kapslingsgrad i henhold til NEK 400 (Norsk elektrisk norm: Elektriske lavspenningsinstallasjoner) skal minst skal være: Innvendig i avlukkede rom: IP 54 Utvendig i tørt atmosfærisk miljø: IP 66 Ned mot vann og i fuktig miljø: IP 68 Entreprenøren skal forvisse seg om og kontrollere at alt elektrisk materiell, komponenter og innretninger er egnet til formålet i henhold til ytre påkjenningskode som skal fremgå av den spesielle beskrivelsen i konkurransegrunnlaget og er innbyrdes kompatibelt i de kombinasjoner som benyttes. Prosjektering og utførelse av anlegg for katodisk beskyttelse utføres som angitt i NS-EN og med standarden og konkurransegrunnlaget som prosjekteringsgrunnlag. Eventuelt grensesjikt mot leveranser av elektrisk og maskinelt utstyr skal beskrives av entreprenøren eller fremgå av den spesielle beskrivelsen. Detaljprosjekteringen skal ta utgangspunkt i KAR-analyse (Kompleksitet, Arbeidsomfang, Risiko) og ev. risikoanalyse for det elektriske anlegget. Ved detaljprosjekteringen skal det legges spesiell vekt på at føringsveier og installasjoner blir mest mulig skjult for innsyn og ikke virker skjemmende på konstruksjonen og samtidig ikke er til hinder for fremtidig inspeksjon og vedlikehold.

382 Statens vegvesen Region vest D1-320 Detaljprosjektering skal i god tid før materialbestilling og montasjearbeider forelegges byggherren til gjennomsyn for kommentarer. All montasje skal gjøres etter FEL (Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg) eller FEF 2006 (Forskrift om Elektrisk Forsyningsanlegg med veiledning). Det presiseres spesielt at trekkerør som skal innstøpes skal monteres av autorisert personell, jfr FKE (Forskrift om kvalifikasjon for elektrofagfolk.) Elkraftkabler skal legges avskilt fra teletekniske kabler og signalkabler og på en slik måte at forstyrrelser fra elkraftkabler ikke forekommer. Når installasjonsarbeidene er avsluttet, skal entreprenøren utarbeide sluttdokumentasjon og samsvarserklæring i henhold til FEL, NEK 400 (Norsk Elektroteknisk Norm) og FEF Sluttdokumentasjon skal for øvrig utarbeides som angitt i Håndbok 185 Prosjekteringsregler for bruer K1-H0 For øvrig vises det til den spesielle beskrivelsen. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS Eletriske anlegg Elektroinstallasjoner Omfatter alle materialer, arbeider og utstyr for komplett elektrisk installasjon for elektrisk og maskinelt utstyr på bru/ferjeleie. På bruer omfatter prosessen levering og montering av trekkerør for kabelgjennomføringer i brudekker før støpearbeider, varmekabler på vannavløp osv. For ferjeleier omfatter prosessen komplett elektroinstallasjon som beskrevet i Håndbok 141 Ferjeleier-2, Håndbok 175 Standard ferjekaibruer, Håndbok 181 Standard ferjekaier. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS spesiell beskrivelse: e) FEBDOK beregninger leveres ut i fra valgte utstyrsleverandør. Beregningene leveres som en elektronisk fil. Det nevnes spesielt at alle febdok beregninger SKAL utføres av elentreprenør og kontrolleres opp mot tegninger og fordelinger, før kabler og automatelementer settes i bestilling. Dette er spesielt viktig grunnet lange lengder og problematikken rundt kortsluttningseffekter K3-1 - Generelle kostnader Omfatter framføring av strøm langs gangbanen i UK bru eller fra eksisterende strømanlegg på brua. Det skal legges fram tilstrekkelig kapasitet til utførelse av bruarbeidene og for kunne drive det hydraliske utstyret og nødvendig belysning i driftsperioden. RS

383 Statens vegvesen Region vest D K1-H0 Eletriske anlegg Trekkerør i brokonstruksjon Prosessen omfatter montasje av trekkerør under bru. Rørføringer og prinsipp er vist på konstruksjonstegninger. Kostnader for muffer og bend skal innkalkuleres i meterpris. Det er i kap 87.6 medtatt stålrør. De øvrige rørmengder er beskrevet i kap b) Rørene skal leveres i PE kvalitet med glatt innvendig kant og trekketråd. c) De gjennomgående trekkerørene føres gjennom konstruksjonen og avsluttes i trekkekum på hver side av bru. Eventuelle skjøter og muffer må tilpasses utenfor selve brukonstruksjonen. Trekkerørene skal forankres mot oppdrift. Dersom bend er påkrevet, skal det benyttes langbend. Merk at rørene ikke skal gå gjennomgående mellom selve brua og de fundamenter brua er forankret mot. Dette grunnet bevegelser mellom disse to elementene. e) Kontroll utføres ved gjennomtrekking av fast tolk med utvendig diameter, der d=0,91*di, der di=rørets indre diameter. Utstyr holdes av entreprenøren. Tolking utføres ved av tolken trekkes gjennom rørene med håndkraft. Tolken festes til inntrukket trekketråd. Bak tolken festes en ny trekketråd som da blir den trekketråd som skal være liggende i røret K1-H0 Eletriske anlegg Kabelvernrør type GUR rør for kunstbelysning Prosessen omfatter levering og montering av rustfrie stålrør, type GUR rør. Benyttes til bruk for vertikal og horisontal kabelføringer frem til kunstnerisk belysning. Omfatter også festemateriell på betong o.l. Omfatter også manuelt gravearbeid inklusive tilbakefylling. b) Rustfrie stålrør 16mm-25mm type GUR rør eller likeverdig. Alt av festemateriell medtas og skal holde minimum samme korrosjonskrav som rørmaterialet. Rør leveres i RAL farge i sjøvannsbestandig lakk med garanti 10 år. Kfr byggherre for RAL kode. c) Nøyaktige plasseringer må avklares med byggherre og LARK før oppstart arbeider. Ved boring må det påsses at materialet ikke får sprekkdannelser. m 200

384 Statens vegvesen Region vest D K1-H0 Eletriske anlegg Kabelvernrør type GUR 50mm for tilførsel til ford på fundamenter. Prosessen omfatter levering og montering av rustfrie stålrør, type GUR rør. Benyttes til bruk for vertikal og horisontal kabelføringer frem til fordeling for kunstnerisk belysning. Omfatter også festemateriell på betong, stål o.l. b) Rustfrie stålrør 50mm, type GUR rør eller likeverdig. Alt av festemateriell medtas og skal holde minimum samme korrosjonskrav som rørmaterialet. Rør leveres i RAL farge i sjøvannsbestandig lakk med garanti 10 år. Kfr byggherre for RAL kode K1-H0 c) Nøyaktige plasseringer må avklares med byggherre og ARK før oppstart arbeider. Ved boring må det påsses at materialet ikke får sprekkdannelser. m 80 Eletriske anlegg Rustfri stål trekkerør med innvendig hard plastbelegg, 110mm rør til bruk for høyspentføring i brudekke. Levering og legging av høyspentrør b) 3x110mm rustfri stålrør med innvendig hardplast kledning type glatt K1-H0 c) Legges ut ihht IN tegninger. m 650 Eletriske anlegg Roxtec gjennomføringer for 40mm-50mm rør Prosessen omfatter levering og montering av roxtec gjennomføringer. Prosessen gjelder røravsluttning mellom beveglige ledd. b) Tettes med gjennomføring type RS-31 OMD AISI 316 c) Tettning for én kabel med diameter mellom 4 og 17 mm eller likeverdig. Oljebestandige gummi gjennomføringer type roxtec gjennomføringer eller likeverdig tilpasset hvert kabel tverrsnitt gjennom dette sted K1-H0 Mengden måles som utført mengde. Enhet: stk stk 20 Eletriske anlegg Roxtec gjennomføringer for 75mm rør. Prosessen omfatter levering og montering av roxtec gjennomføringer. Prosessen gjelder røravsluttning mellom

385 Statens vegvesen Region vest D1-323 beveglige deler. b) Tettes med gjennomføring type RS-100 OMD AISI 316. c) Tettning for én kabel med diameter mellom 20 og 50 mm eller likeverdig. Oljebestandige gummi gjennomføringer type roxtec gjennomføringer eller likeverdig tilpasset hvert kabel tverrsnitt gjennom dette sted K1-H0 Mengden måles som utført mengde. Enhet: stk stk 8 Eletriske anlegg Roxtec gjennomføringer for 110mm rør samt 3x40DL. Prosessen omfatter levering og montering av roxtec gjennomføringer. Prosessen gjelder røravsluttning mellom beveglige deler. b) Tettes med gjennomføring type RS-100 OMD AISI 316. c) Tettning for én kabel med diameter mellom 48 og 70 mm eller likeverdig. Oljebestandige gummi gjennomføringer type roxtec gjennomføringer eller likeverdig tilpasset hvert kabel tverrsnitt gjennom dette sted K1-H K1-H0 Mengden måles som utført mengde. Enhet: stk stk 8 Eletriske anlegg Levering og montering av gummikabler Eletriske anlegg Gummikabel flertrådet type 2x4mm2 Cu oljebestandig. Prosessen omfatter levering og trekking av oljebestandig gummikabel. Påmontert gitter for beskyttelse utarbeides og medtas, samt tilpassede koplingsbokser med Al / Cu klemmer mot de aktuelle tverrsnitt. For omfang av kurskabler. Se fordeling F003, F004, F005. b) Kabel type 2x4 mm2 Cu type H07RN-F eller likeverdig for de kurser som går gjennom bruas beveglige del. c) Kabler skal ivareta eltilførsel mellom de beveglige delene av broa, slik at brudd unngår ved broas bevegelser. Kablene må legges med slakk og være tilpasset de bevegelser som her forekommer. Mengden måles som utført lengde. Enhet: m m 2 000

386 Statens vegvesen Region vest D K1-H0 Eletriske anlegg Gummikabel flertrådet type 4x6mm2 Cu oljebestandig. Prosessen omfatter levering og trekking av oljebestandig gummikabel. Påmontert gitter for beskyttelse utarbeides og medtas, samt tilpassede koplingsbokser med Al / Cu klemmer mot de aktuelle tverrsnitt. For omfang av kurskabler. Se fordeling F004, F005. b) Kabel type 4x6 mm2 Cu type H07RN-F eller likeverdig for de kurser som går gjennom bruas beveglige del. c) Kabler skal ivareta eltilførsel mellom de beveglige delene av broa, slik at brudd unngår ved broas bevegelser. Kablene må legges med slakk og være tilpasset de bevegelser som her forekommer K1-H0 Mengden måles som utført lengde. Enhet: m m 200 Eletriske anlegg Gummikabel type 2x1,5mm2 Cu oljebestandig for kunstbelysning på bro. Prosessen omfatter levering og trekking av oljebestandig gummikabel, samt tilpassede koplingsbokser med Al / Cu klemmer mot de aktuelle tverrsnitt. For omfang av kurskabler. Se fordeling F003, F004, F005. b) Levering og trekking av oljebestandig gummikabel 2x1,5 Kabel type H07RN-F eller likeverdig. c) Kabler trekkes fra nærmeste skjøtepunkt / koplingsboks og frem til punkt for kunstbelysning på Lågen bro K1-H K1-H0 Mengden måles som utført lengde. Enhet: m m 60 Eletriske anlegg Levering monering av kabelanlegg Eletriske anlegg MXLE 4 par, 0.6mm2 Cu Prosessen omfatter levering og trekking av svakstrømskabel via koblingsbokser og koblingsskap frem til LED rekkverkslist på Loftesnes bru for sammenkopling av LED listene. For omfang av kurskabler. Se fordeling F003. b) Levering og trekking av kabel type MXLE 4 par, 0.6mm2 eller likeverdig. c) Kabler trekkes fra nærmeste skjøtepunkt / powersupply og frem til punkt for LED rekkverksbelysning på Loftesnes bro.

387 Statens vegvesen Region vest D K1-H0 Mengden måles som utført lengde. Enhet: m m 400 Eletriske anlegg PN 25mm2 jordledning type Gul/Grønn Prosessen omfatter levering, legging, skjøte og tilkoplingsarbeider av egen jordkabel, gul / grønn 25 mm2 PN CU for jording av belysningsmaster, rekkverk, fundamenter og øvrige ledende deler. b) Det benyttes 25 mm² PN CU kabel. c) Jordlleder tilkobles mot gjennomgående KHF hovedjordline i grøft K1-H0 Mengden måles som utført lengde. Enhet: m m 400 Eletriske anlegg PN 25mm2 jordledning type Gul/Grønn innstøpt. Prosessen omfatter også levering, legging, skjøte og tilkoplingsarbeider av egen jordkabel, gul / grønn 25 mm2 PN CU for jording av stålrørspeler. b) Det benyttes 25 mm² PN CU kabel. c) Jordledning tilkoples mot stålrørspel og festes til armeringen. Jording støpes inn i søylen (buen) K1-H K1-H K1-H0 Mengden måles som utført lengde. Enhet: m m 100 Eletriske anlegg Gummikabel type oljebestandig 2x1,5mm2 Cu Prosessen omfatter også levering og trekking av oljebestandig gummikabel eller likeverdig fra nærmeste underfordelinger og frem til punkt for kunstbelysning. b) Oljebestandig gummikabel 2x1,5 mm2 Cu type H07RN-F eller likeverdig. m 150 Eletriske anlegg Levering og montering av jordingsanlegg Eletriske anlegg Tilkopling av jordledere med thermicsveis. Prosessen omfatter levering og sammenkopling av jordline og jordledere. Se tegninger for detaljer. b) Det benyttes thermicsveis.

388 Statens vegvesen Region vest D1-326 c) Tilkobles mot gjennomgående KHF hovedjordline i grøft. NB! Tilkopling mellom to isolerte ledere skal isoleres etter skjøt K1-H0 Mengden måles som utført mengde. Enhet: stk stk 15 Eletriske anlegg Jording av brudekke Prosessen omfatter også levering, montering og tilkobling av jord for armering og rekkverk i brudekke for Loftesnes bru. c) Armering skal sveises sammen i hele bruas lengde på begge sider. Tverrforbindelser legges for hver 20 meter og frem til rekkverksfester. Disse steder forbindes med jordingspunkter ut til brukassen / føringskasse K1-H0 Mengden måles som utført mengde. Enhet: stk stk 30 Eletriske anlegg Jordingspunkt sveiset på stålrørspel Prosessen omfatter også levering, sveising, montering og tilkobling av jordpunkter på speler på Loftesnes bru. c) Øre punkt for tilkopling av jordledning sveises på stålrørspel. Utføres med Erico / Cadweld DB-10KS skjøt eller tilsvarende K1-H0 Mengden måles som utført mengde. Enhet: stk stk 4 Eletriske anlegg Jordskinne Prosessen omfatter levering, montering og tilkobling av jordskinne for Loftesnes bro. b) Jordskinnen leveres i antatt dimmensjon på 5mmx40mmx500mm. Jordledere påmonteres kabelsko og tilkoples via 8mm hull. ( Må sjekkes ut før bestilling ). c) Gjennomgående KHF Jordline i grøft føres fram til skinnen og koples til K1-H0 Mengden måles som utført mengde. Enhet: stk stk 16 Eletriske anlegg Tilkopling av jordledere med dobbel C-press Prosessen omfatter levering og sammenkopling av jordline og jordledere. Se tegninger for detaljer.

389 Statens vegvesen Region vest D1-327 b) Det benyttes dobbel C-press. c) Tilkobles mot gjennomgående KHF hovedjordline i grøft. NB! Tilkopling mellom to isolerte ledere skal isoleres etter skjøt K1-H K1-H0 Mengden måles som utført mengde. Enhet: stk stk 80 Eletriske anlegg Fordelingsskap / skjøteskap Eletriske anlegg Syrefaste skjøteskap med innmat. Prosessen omfatter levering og montering av syrefaste skjøteskap type hydal eller likeverdig. b) Skjøteskap med koblingsklemmer, Al / Cu klemmer tilpasset kabeltverrsnitt, jordskinne, oljebestandige gummimuffer med strekkavlastning mm for kabel tverrsnittene som er gjennomgående gjennom beveglig del av Loftesnes bru. Størrelse: H= 500mm, D= 400mm, B= 600mm (ca mål) IP67. c) Gjelder for skjøting av kurskabler mellom PFSP og gummikabler ved beveglig del for Loftesnes bru K1-H K1-H0 Mengden måles som utført mengde. Enhet: stk stk 5 Eletriske anlegg Øvrig el-teknisk utstyr Eletriske anlegg Koplingsbokser for rekkverks LED og SILL lyskastere med rekkeklemmer tilpasset kabletverrsnitt. Prosessen omfatter levering og montering av syrefaste koblingsbokser for nedtrapping av tverrsnitt for LED list i rekkverk. b) Koblingsboks skal være i korrosjonsbestandig materiale og skal ha plass for innføring av intill tre stk 3x4mm2 Cu kabel for avgrening ut til LED list, linjestrålere for kunstlys o.l. Koblingsboks leveres med god plass for tilkoplinger. IP67. Alle koplingsbokser utvendig skal etter ferdige tilkoplinger fylles / tettes med resin middel. c) Monteres på brakkett på betong / stål samt inne i rekkverksmodul for LED list modul for rekkverk. Mengden måles som utført mengde. Enhet: stk stk 250

390 Statens vegvesen Region vest D K1-H0 Eletriske anlegg Belysning a-c) Omfatter levering og montering av komplett belysning med tilkobling i fordelingstavle. Alle kostnader som ikke omfattes av prosess inngår i prosessen. For ferjeleier omfatter prosessen komplett belysning som beskrevet i Håndbok 141 Ferjeleier-2, Håndbok 175 Standard ferjekaibruer, Håndbok 181 Standard ferjekaier. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS Det leveres lysemitterende dioder, med høy effektiv optikk. Alle armaturene skal kunne dempes individuelt fra sentralt styringsskap. Dali styrings system for hele anlegget. Rekkverksbelysning skal dimmes med en felles DALI styring, slik at alle armaturer som belyser vegbanene dimmes under ett, og alle armaturene som belyser gang/sykkelvegen dimmes under ett. Alle armaturer skal ha lys med fargetemperatur på 4000K Dersom alternative armaturer blir tilbudt ska dette vedlegges i eget vedlegg til denne beskrivelsen inkl all nødvendig dokumentasjon for den tilbudte løsningen. Skap inklusiv styrings systemer plassert i ford F003. Alle armaturene leveres i 184 cm. Noen skal leveres med en bøy. Dette er ikke avklart, men den kan deles opp i flere deler med en krum stålskinne. Må tilpasses etter lysdesigners ønske K1-G K1-H0 Bruutstyr Markerings- og varsellys Omfatter levering og montering av markerings- og varsellys som har til hensikt å varsle trafikk på veg, i luft og til vanns på bruer og ferjeleier. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS RS Eletriske anlegg Prosessen omfatter komplett levering, montering og tilkopling av Lanterne LED oppunder bro, i senter av seilingsrektanglet. Kfr Kystverket for detaljer før endelig bestilling. b) Lanterne LED i syrefast utførelse med karakter ISO W 4s (hvitt lys i 2 sek og mørk i 2 sek pr periode på 4 sek). lysstyrke skal være på min 20 candela med rekkevidde = 1.5 nautiske mil med midlere bakgrunnsbelysning. Lyset skal ha en vertikal divergens på ikke mindre enn 10 grader (5 grader over og 5 grader under horisontalt) ved minimum ca 50% av lysstyrken. 230V en fas tilkopling. Komplet styreenhet for

391 Statens vegvesen Region vest D1-329 Lanterne medtas og plasseres fortrinnsvis i ford F003. c) Lanternen skal leveres med komplette moduler og fester. Leveres som type og kvalitet fra produsent Sabik eller likeverdig K1-H0 Mengden måles som utført mengde. Enhet: stk stk 1 Eletriske anlegg Dekorasjonsbelysning Omfatter levering og montering av komplett dekorasjonsbelysning på bruer og ferjeleier. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS Prosessen omfatter også tilkopling av kurskabler mot strømforsyning via koplingsbokser frem til belysningsutstyr. Armaturer leveres med ferdig tilpassede og påmonterte kabellengder. b) All kunstbelysningsarmaturer skal lakkeres og leveres i sjøvannsbestandig lakk med min 10 års garanti på rust og forvittring. Alle armaturer skal kunne styres og dempes individuelt fra sentralt styresystem. c) Kabelen strekkes frem til koplingsbokser iht plantegninger og prinsipptegninger. Forkoblingsutstyr leveres innkasset om dette ikke er integrert i armaturen. IP65. Brakketter og øvrige fester for alle typer belysning medtas, slik at rett lyseffekt og retning oppnås. Bestilling foretas ETTER prøvemontasje. Nedenfor følger en overordnet tekst på materiell krav og utførelse som gjelder alle underprosesser til prosess : Armatur er integrert i rekkverk for belysning av kjørebane og gangveg. Armatur leveres komplett, og består av disse hovedelementene: 1. Armaturprofil 2. LED-lister 3. Forkobling 4. Gitter 5. Festevinkler Utfyllende beskrivelse: 1. Armaturprofil: Utformes nøyaktig som vist på tegning, med nødvendige hull og slisser. Ekstrudert aluminiums profil i 4mm sjøvannsbestandig aluminium. Overflatebehandles med sjøvannsbestandig pulverlakk; matt svart. Kontaktflate mot rekkverk må pålimes tynn neoprenlist for å unngå korrosjon. Armaturprofilene leveres i 184 cm som vist på tegning.

392 Statens vegvesen Region vest D LED-lister. Lyskildetype: Lysemitterende dioder, med høy effektiv optikk. MCI Linear Flex Basic 24W, 30o, 4000K. Komplett på monteringsskinne med plastlinse (30 grader). Totale mål: H 16.5 B 21 mm. Monteres uten monteringsklips Spesifikasjon pr meter lengde: 323 lm, 4,8W, Lysutbytte 67 lm/w. Kapslingsgrad IP 67. Fargetemperatur 4000K. Fargegjengivelse CRI 85. Levetid lyskilde: Minimum timer ved L70/B50. Feste av LED-listene til armaturprofilen må skje med 3mm varmforsinkede 6 kant bolter som er overflatebehandlet med max tykkelse 0,1 mm, for å unngå galvanisk korrosjon mellom stål og aluminium. 3. Forkobling Forkobling må være integrert i armaturen. Forkoblingen må leveres med hurtigkobling til nettkabel, IP 67. Kapslingsgrad IP Gitter Armaturen skal leveres med gitter i front for å hindre vandalisme. Varmforsinket stål med trådtykkelse 1mm. Maskevidde mm. Gitteret skal overflatebehandles med sjøvannsbestandig pulverlakk; matt svart. Monteres med 3mm bolter og langsgående skinne i 1mm stål. C/c bolter = 200mm. Skinnen skal overflatebehandles med sjøvannsbestandig pulverlakk; matt svart. Boltene skal overflatebehandles for å unngå galvanisk korrosjon mellom stål og aluminium. 5. Festevinkler Armaturprofilen festes i øverste rekkverksrør med en likebenet varmforsinket stålvinkel mot stolpe i begge ender. (Se vedlagte detalj tegninger fra E. Selmer). Stålvinkler skal overflatebehandles med sjøvannsbestandig pulverlakk; matt svart. Innfestingsprosedyre: A. Armaturprofilen tilkobles nettspenning. B. Armaturprofilen vatres i justeringsposisjon og festes. C. LED-stripene justeres i henhold til kravspesifikasjon. D. Armaturprofilen løftes videre inn i rekkverksprofilen, vatres og festes. Styringssystem: Alle armaturene skal styres felles med Dali styring. Systemet må kunne programmeres med flere lystablåer. Spesialleveranse: NB! 10 stk komplette armaturer skal leveres med horisontal krumming. 5 stk leveres med krumming til hver side. Denne detaljen medtas i mengdeprosessene under. Krummingsradius er ikke avklart. Utførelse er ikke detaljert.

393 Statens vegvesen Region vest D1-331 Prinsipp: Dele opp armaturprofilen i deler som festes til forsterkende krum stålskinne. LED-striper skal bøyes fra fabrikk i ønsket radius etter lysdesigners ønske. Prototype rekkverks LED: Leverandør av armaturer må produsere to komplette prototyper, med lengde som vist på tegning, for utprøving i rekkverk K1-H0 Eletriske anlegg Belysning type dobbel lysrekke med LEDFLOOD STRIP 25W i 184 cm lengder for allmenn lyssetting av kjørevei og g/ s vei. Prosessen omfatter komplett levering, montering og tilkopling av dobble LED lyslist moduler for Loftesnes bro. LED lyslistene skal festes med en toveis tilting inne i rekkverks hullrom iht lysberegninger fra leverandør. Konstruksjon av tegninger og utarbeidelse av spesialfester og brakketter medtas. Kft ARK Erik Selmer for detaljeringer på innfestninger i rekkverk før en bestilling her foretas. Prøvemontasje skal utføres og medtas i enhetspris. b) Armatur type dobbel LEDFLOOD STRIP high power type nr /C02 med bred utstrålingsvinkel og 184 cm lengder a 25 W eller likeverdig. Lyskilde leveres for 4000K. Hvit LED. IP67. Leveres med en stk powersupply pr modul. Leveres med interne pluggbare tilkoplingsenheter for sammenkopling av lengdene og aluminium førings skinne type M eller likeverdig for innvendig feste. I start = 50A. Detaljer: Lyskildetype: Lysemitterende dioder, med høy effektiv optikk. Antall lys kilder: 48LED, totalt 20W, Wattforbruk: 25W inklusiv powersupply, 1320lumen Utstrålingsvinkel: 30 graders linse. Bruksområdet: Lyse opp veibane og gangsone. Kapslingsgrad: Det skal være IP 67. Materiale armatur hus: Ekstrudert aluminiums profil i 4mm tykkelse og plast linse. Feste av LED strippen må skje med 3mm varmforsinkede 6 kant bolter som er Overflatebehandlet for å unngå galvanisk korrosjon mellom stål og aluminium. Powersupply : Powersupply i armatur Mål på armatur: Se tegningsdetaljer. Styrings system: Alle armaturene skal styres felles med Dali styring. Armaturens form : Aluminiums profil. Se egen tegning.

394 Statens vegvesen Region vest D1-332 Lystekniske krav : LED, Nøytralhvit, RA>80 Montasje: Monteres i rekkverk. Armaturen skal leveres med gitter i front, på grunn av vandalisme. Alle armaturene leveres i 184 cm. Noen skal leveres med en bøy. Dette er ikke avklart, men den kan deles opp i flere deler med en krum stålskinne. Må tilpasses etter lysdesigners ønske. c) Armaturen skal leveres med komplette moduler jfr vedlagte tegninger fra E. Selmer på spesialkonstruerte fester med innvendig kabelfremføring. Se plantegning IN 302 samt datablad fra leverandør / Ark. Endelig vinkel på festene vil fastsettes etter endt prøvemontasje K1-H0 Mengden måles som utført mengde. Enhet: stk stk 100 Eletriske anlegg Belysning type enkel lysrekke med LEDFLOOD STRIP 15W i 184 cm lengder for allmenn lyssetting av kjørevei og g/s vei. Prosessen omfatter komplett levering, montering og tilkopling av enkle LED lyslist moduler for Loftesnes bro. LED lyslistene skal festes med en enveis tilting inne i rekkverks hullrom iht lysberegninger fra leverandør. Konstruksjon av tegninger og utarbeidelse av spesialfester og brakketter medtas. Kft ARK Erik Selmer for detaljeringer på innfestninger i rekkverk før en bestilling her foretas. Prøvemontasje skal utføres og medtas i enhetspris. b) Armatur type enkel LEDFLOOD STRIP high power type nr /C02 med bred utstrålingsvinkel og 184 cm lengder a 15 W eller likeverdig. Lyskilde leveres for 4000K. Hvit LED. IP67. Leveres med en stk powersupply pr modul. Leveres med interne pluggbare tilkoplingsenheter for sammenkopling av lengdene og aluminium førings skinne type M eller likeverdig for innvendig feste. I start = 50A. Detaljer: Lyskildetype: Lysemitterende dioder, med høy effektiv optikk. Antall lys kilder: 48LED, totalt 20W, Wattforbruk: 15W inklusiv powersupply, 660lumen Utstrålingsvinkel: 30 graders linse. Bruksområdet: Lyse opp veibane. Kapslingsgrad: Det skal være IP 67. Materiale armatur hus: Ekstrudert aluminiums profil i 4mm tykkelse og plast linse. Feste av LED strippen må skje med 3mm varmforsinkede 6 kant bolter som er overflatebehandlet, for å unngå galvanisk korrosjon mellom stål og aluminium. Powersupply : Powersupply inklusiv i armatur Mål på armatur: Se tegning. Styrings system: Alle armaturene skal styres felles med Dali styring. Armaturens form : Aluminiums profil. Se egen tegning.

395 Statens vegvesen Region vest D1-333 Lystekniske krav : LED, Nøytralhvit, RA>80 Montasje: Monteres i rekkverk. Armaturen skal leveres med gitter i front, på grunn av vandalisme. Alle armaturene leveres i 184 cm. Noen skal leveres med en bøy. Dette er ikke avklart, men den kan deles opp i flere deler med en krum stålskinne. Må tilpasses etter lysdesigners ønske. c) Armaturen skal leveres med komplette moduler jfr vedlagte tegninger fra E. Selmer på spesialkonstruerte fester med innvendig kabelfremføring. Se plantegning IN 302 samt datablad fra leverandør / Ark. Endelig vinkel på festene vil fastsettes etter endt prøvemontasje K1-H0 Mengden måles som utført mengde. Enhet: stk stk 100 Eletriske anlegg Belysningsarmaturer type SILL LED linjestråler for belysning på bru samt fundament. Prosessen omfatter komplett levering, montering og tilkopling av armaturer for belysning av detaljer på Loftesnes bru. Konstruksjon av tegninger og utarbeidelse av spesialfester medtas. Kft ARK Erik Selmer for detaljeringer på innfestninger før en bestilling her foretas. Prøvemontasje skal utføres. b) Armatur type SILL LED linjestråler type LED- FACADELIGHTER nr XX inkl brakett fester, 18W / 230V med avskjerming. Armaturer leveres med tilpassede fabrikkmonterte gummikabler fra gjennomgående koplingsbokser. IP67. Lyskilde leveres for 4000K. Hvit LED. I start = 45A. Detaljer: Lyskildetype: Lysemitterende dioder, med høy effektiv optikk. Antall lys kilder: 9LED a 2W, Wattforbruk: 20W inklusiv powersupply,1700lumen. Utstrålingsvinkel: H180/V8 grader. Bruksområdet: Lyse opp bærestag og stålbue på bro Kapslingsgrad: Det skal være IP 65 med spesial lakk for saltholdig luft. Materiale armatur hus: Ekstrudert aluminium. Powersupply: Powersupply inklusiv i armatur. Mål på armatur: Bredde x Dybde x Høyde, 132 x 68 x 356mm Styrings system: Hver enkelt armatur skal styres separat fra sentralt styringsskap. Armaturens form: Rektangulær. Lystekniske krav: LED, Nøytralhvit, RA>85 Montasje: Monteres på bru. Av blending: Det skal leveres en 5cm avblending i matt sort farge. Endelig av blending avklares med lysdesigner før produksjon.

396 Statens vegvesen Region vest D1-334 c) Armaturen skal monteres på spesial fester. Armatur fester skal være robuste slik at ytre påkjenninger som vind o.l ikke påvirker armaturen. Alt utstyr leveres i rustfritt metall K1-H0 Mengden måles som utført mengde. Enhet: stk stk 44 Eletriske anlegg Belysningsarmaturer type SILL LED linjestråler for belysning på fundament under bru. Prosessen omfatter komplett levering, montering og tilkopling av armaturer for belysning av detaljer på Loftesnes bru. Konstruksjon av tegninger og utarbeidelse av spesialfester medtas. Kft ARK Erik Selmer for detaljeringer på innfestninger før en bestilling her foretas. Prøvemontasje skal utføres. b) Armatur type SILL LED linjestråler type LED- FACADELIGHTER nr XX inkl brakett fester, 18W / 230V med avskjerming. Armaturer leveres med tilpassede fabrikkmonterte gummikabler fra gjennomgående koplingsbokser. IP67. Lyskilde leveres for 4000K. Hvit LED. I start = 45A. Detaljer: Lyskildetype: Lysemitterende dioder, med høy effektiv optikk. Antall lys kilder: 9LED a 2W, Wattforbruk: 20W inklusiv powersupply,1700lumen. Utstrålingsvinkel: H180/V8 grader. Bruksområdet: Lyse opp bærestang på bro. Kapslingsgrad: Det skal være IP 65 med spesial lakk for saltholdig luft. Materiale armatur hus: Ekstrudert aluminium. Powersuply: Powrsuply inklusiv i armatur. Mål på armatur: Bredde x Dybde x Høyde, 132 x 68 x 356mm. Styrings system: Hver enkelt armatur skal styres separat. Armaturens form: Rektangulær Lystekniske krav: LED, Nøytralhvit, RA>85 Montasje: Monteres på brukar. Av blending: Det skal leveres en 5cm av blending i matt sort farge. Endelig av blending avklares med lysdesigner før produksjon. c) Armaturen skal monteres på spesial fester. Armatur fester skal være robuste slik at ytre påkjenninger som vind o.l ikke påvirker armaturen. Alt utstyr leveres i rustfritt metall. Mengden måles som utført mengde. Enhet: stk stk 4

397 Statens vegvesen Region vest D K1-H0 Eletriske anlegg Belysningsarmaturer type STUDIO DUE WL grader for belysning av fundament. Prosessen omfatter komplett levering, montering og tilkopling av armaturer for belysning av detaljer på Loftesnes bru. Konstruksjon av tegninger og utarbeidelse av spesialfester medtas. Kft ARK Erik Selmer for detaljeringer på innfestninger før en bestilling her foretas. Prøvemontasje skal utføres. b) Armatur type STUDIO DUE WL-30 UN 15 grader LED SPOT inkl brakett fester, 230V med avskjerming. Armaturer leveres med tilpassede fabrikkmonterte gummikabler fra gjennomgående koplingsbokser. IP67. Lyskilde leveres for 4000K. Hvit LED.I start = 75A. Detaljer: Lyskilde type: Lysemitterende dioder, med høy effektiv optikk. Antall lys kilder: 30LED a 5W. Watt forbruk: 80W inklusiv powersupply lumen. Utstrålingsvinkel: 15 grader, monokromatisk søknad. Bruksområdet: Lyse opp brukaret utvendig. Kapslingsgrad: Det skal være IP 67 med spesial lakk for saltholdig luft. Materiale armatur hus: Ekstrudert aluminium. Powersupply: Powersupply og sikring montert inn i armatur Mål på armatur: Bredde x Dybde x Høyde, 350 x 130 x 340mm Styrings system: DMX styrings system. Hver enkelt armatur skal styres separat. Armaturens form: Kvadratisk. Lystekniske krav LED, Nøytralhvit, RA >85 Montasje: Monteres på brukaret. Avblending: Det skal leveres en 10cm dyp av blending med lameller i matt sort farge. Lamellene skal være lukket på horisontale sidene med et godt feste til armatur hus. Endelig avblending avklares med lysdesigner før produksjon. c) Armaturen skal monteres på spesial fester. Armatur fester skal være robuste slik at ytre påkjenninger som vind o.l ikke påvirker armaturen. Alt utstyr leveres i rustfritt metall K1-H0 Mengden måles som utført mengde. Enhet: stk stk 8 Eletriske anlegg Belysningsarmaturer type STUDIO DUE WL grader for belysning av fundament. Prosessen omfatter komplett levering, montering og tilkopling av armaturer for belysning av detaljer på Loftesnes bru.

398 Statens vegvesen Region vest D1-336 Konstruksjon av tegninger og utarbeidelse av spesialfester medtas. Kft ARK Erik Selmer for detaljeringer på innfestninger før en bestilling her foretas. Prøvemontasje skal utføres. b) Armatur type STUDIO DUE WL-30 UN. H90/V30 grader LED ASYMETRISK inkl brakett fester, 230V med avskjerming. Armaturer leveres med tilpassede fabrikkmonterte gummikabler fra gjennomgående koplingsbokser. IP67. Lyskilde leveres for 4000K. Hvit LED. I start = 75A. Detaljer: Lyskilde type: Lysemitterende dioder, med høy effektiv optikk. Antall lys kilder: 30LED a 5W, Wattforbruk: 80W inklusiv powersupply lumen. Utstrålingsvinkel: H90/V30 grader, monokromatisk søknad. Bruksområdet: Lyse opp brukaret utvendig. Kapslingsgrad: Det skal være IP 67 med spesial lakk for saltholdig luft. Materiale armatur hus: Ekstrudert aluminium. Powersupply: Powersupply og sikring montert inn i armatur. Mål på armatur: Bredde x Dybde x Høyde, 350 x 130 x 340mm Styrings system: DMX styrings system. Hver enkelt armatur skal styres separat. Armaturens form: Kvadratisk Lystekniske krav: LED, Nøytralhvit, RA >85 Montasje: Monteres på brukaret. Av blending: Det skal leveres en 10cm dyp av blending med lameller i matt sort farge. Lamellene skal være lukket på horisontale sidene med et godt feste til armatur hus. Endelig av blending avklares med lysdesigner før produksjon. c) Armaturen skal monteres på spesial fester. Armatur fester skal være robuste slik at ytre påkjenninger som vind o.l ikke påvirker armaturen. Alt utstyr leveres i rustfritt metall K1-H0 Mengden måles som utført mengde. Enhet: stk stk 12 Eletriske anlegg Prøvelyssetting og idriftsettelse av dekorasjonsbelysning. Omfatter alt av arbeid inkl utstyr som alle type armaturer da som prøvearmaturer, 2 stk av hver, oppheng og innfestningsdetaljer inkludert reise og overnatting i forbindelse med alle nødvendige prøvemontasjer og idriftsettelser av kunstbelysningen for Loftesnes bru. Det skal medregnes tid til dialog med de prosjekterende og byggherre i prosjekteringsfasen, testfasen og utarbeidelse av arbeidstegninger, samt montasje av prøvelyssettingen på bru og fundamenter. Det skal legges opp til flere prøvemontasjer av lyssettingen underveis ved broens

399 Statens vegvesen Region vest D1-337 fremdrift på byggeplass. I tillegg medregnes oppfølging, tilpassninger, idriftsetting og ferdigstillelse av belysningsanleggene. Måles som rundsum. Enhet: RS. RS K1-H0 Eletriske anlegg System for regulering av lysnivået på LED-armaturene Prosessen omfatter komplett levering, montering og tilkopling av komplett styresystem for regulering av lysnivået på LED kunstlys armaturer K1-H0 b) Det skal leveres et styresystem for for regulering av lysnivået på LED armaturene. Denne styreenhetes skal integreres inn i fordeling F003 plassert ved rundkjøring. LED-listene som belyser kjørebanene dimmes under ett, mens LED-listene som belyser gang / sykkelvegen må dimmes separat. Armaturer for effektbelysning må kunne dimmes separat og styres via DALI eller DMX. c) Armaturene skal deles inn i grupper som minimum skiller på armaturtype. Hver gruppe skal kunne dimmes separat. Tenning for av / på styres fra eksternt signal via GPRS. Eletriske anlegg Prøvemontasje. test for kunstlys Loftesnes bro. Prosessen omfatter komplett levering og prøvemontering av 2 stk armatur av hver kunstbelysningstype beskrevet i kap RS Lysprøver: Tidsforbruk settes til 1 uke Mannskap: Representanter for SVV Arkitekt Lysdesigner Montør med sikkerhetssele og sertifikat for bruk av denne. To montører for tilrigging. Utstyr: Båt for å nå brokarene, med solid fortøyning, fendere osv. Trelekter, tauverk, for prøvemontering Kabler, splittere, eventuelt aggregat Hovedbrakett på brokar må være montert 3 stk ekstra små braketter må være tilgjengelige (Se tegn. LOFT 03.1) Prøveområdet må være fritt for stillaser eller andre hindringer. c) Armaturen skal monteres/ plugges fast på betongfundament.

400 Statens vegvesen Region vest D1-338 I denne prosess inkluderes også kabling frem, tilkopling av forsyning og drift av armaturene under prøveperioden. Byggherre varsles 1 uke før prøvemontasje. Ved prøvemontasje skal ARK og byggherre kunne være tilstede. Varighet på prøvemontasje: 5 dager. Prøvemontasje demonteres etter disse 5 dager. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS K1-H K1-H0 Eletriske anlegg Annen belysning Omfatter levering og montering av annen belysning ifølge den spesielle beskrivelsen. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS Eletriske anlegg Dali styring Omfatter levering av utstyr og arbeid med styring slik at alle armaturene skal kunne dempes individuelt fra sentralt styrings skap Dali/DMX styrings system for hele anlegget. Rekkverksbelysning skal dimmes med en felles DALI styring, slik at alle armaturer som belyser vegbanen dimmes under ett, og alle armaturer som belyser gang-/sykkelveg dimmes under ett. Alle armaturer skal ha lys med fargetemperatur på 4000K. Dersom alternative armaturer blir tilbudt skal det også gis pris på de angitte armaturene fra Luminator. Skap inklusiv styrings systemer RS K1-G0 Bruutstyr Overspenningsvern Omfatter levering og montering av lynavleder, joding og annet vern mot overspenning. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS RS 87.7 MASKINARBEIDER b-e) Omfatter detaljprosjektering, levering og montering av maskinelt utstyr. For ferjekaibruer inngår komplett maskinelt utstyr som beskrevet i Håndbok 141 Ferjeleier-2, Håndbok 175 Standard ferjekaibruer og Håndbok 181 Standard ferjekaier. Alle kostnader for elektroarbeider som ikke omfattes av prosess inngår i prosessen. Alt maskinelt utstyr skal tilfredsstille maskindirektivet og leveres med CEmerking, dokumentasjon og brukerveiledning på norsk. For ferjekaibruer vises det til Håndbok 141 Ferjeleier-2, Håndbok 175 Standard ferjekaibruer, Håndbok 181 Standard ferjekaier. Detaljprosjektering skal i god tid før materialbestilling og montasjearbeider forelegges byggherren til gjennomsyn for kommentarer. Sluttdokumentasjon skal utarbeides som angitt i maskindirektivet og i Håndbok 185 Prosjekteringsregler for bruer. For stålarbeider vises det til prosess 85 med underliggende prosesser. Rustfritt stål skal være i syrefast kvalitet iht. NS-EN 10088, nr ,

401 Statens vegvesen Region vest D eller tilsvarende. Festemidler (skrueforbindelser, klamre etc.) skal være i rustfritt stål (syrefast kvalitet) iht. NS-EN ISO 3506, kvalitet A4-80 eller tilsvarende. For å forenkle eventuell senere utskifting, skal rustfrie muttere påføres egnet voks eller emulsjon i gjengene før montering. Delvis innstøpt stål skal være rustfritt stål (syrefast kvalitet). Kabelbruer, festemidler etc. skal være i ikke korrosivt materiale i det aktuelle miljø. Innvendig i bruer og i tekniske rom kan varmforsinket stål i henhold til prosess eller tilsvarende benyttes. Eksponert utvendig skal det benyttes UV-bestandig plast, rustfritt stål (syrefast kvalitet), sjøvannsbestandig aluminium eller tilsvarende. Del av varmforsinket stål som blir eksponert mot fersk mørtel, skal beskyttes mot kjemisk reaksjon og gassutvikling som angitt i prosess Innstøpingsmørtel i utsparinger: Som prosess Mørtel for understøp: Som prosess Forbehandling, rengjøring og forvanning av betongunderlag utføres som angitt i prosess Understøp utføres iht. prosess Montasjearbeider skal utføres slik at det ikke oppstår korrosjon i forbindelsespunkter som følge av bruk av ulike typer materialer og korrosjonsbeskyttelse. Dersom ikke annet fremgår av den spesielle beskrivelsen, korrosjonsbeskyttes alt øvrig stål med varmforsinking i henhold til prosess Ståldeler som er for store til å dyppes, korrosjonsbeskyttes med System nr 1 i henhold til prosess All innfesting til brukonstruksjonen skal planlegges før bygging og forberedes i byggeprosessen. På betongkonstruksjoner skal innfesting utføres i innstøpte boltegrupper eller med klebeankere. På stålkonstruksjoner skal hull bores i verksted før korrosjonsbeskyttelse. Ved montasjearbeider skal ikke korrosjonsbeskyttelse skades. Det vises for øvrig til den spesielle beskrivelsen. Kostnadene angis som rund sum. Enhet: RS K3-2 - Ombygging pilar Hydraulisk utstyr Omfatter levering og montering av hydraulisk utstyr til bevegelige bruer, heisesystem for ferjekaibruer og annet hydraulisk utstyr. Heisetårn for ferjekaibruer inngår i prosess 85. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS a- Omfatter alt nødvendig utstyr og alle arbeider for jekking av bru vertikalt for montering av nye lagere og jekking av brua horisontalt for flytting av brua til riktig posisjon. For jekking av brua vertikalt er tenkt brukt 2 stk 400 tonns vertikal jekker, type Enerpac CLL-4002 eller tilsvarende. For flytting av brua sideveis er tenkt brukt 2 stk hydrauliske jekker type Enerpac BRP-608. Nødvendig kapasitet for å overvinne lagerfriksjon antas å ligge i størrelsesorden kn for begge lagrene tilsammen. Entreprenøren skal gjøre egne vurderinger av jekkstørrelsen sammen med

402 Statens vegvesen Region vest D1-340 lagerleverandøren. Det er ikke påkrevd at vertikale og horisontale jekker skal kunne opereres samtidig ANNET UTSTYR RS b-e) Omfatter detaljprosjektering, levering og montering av annet utstyr. For ferjekaibruer vises det til Håndbok 141 Ferjeleier-2, Håndbok 175 Standard ferjekaibruer og Håndbok 181 Standard ferjekaier. Detaljprosjektering skal i god tid før materialbestilling og montasjearbeider forelegges byggherren til gjennomsyn for kommentarer. Sluttdokumentasjon skal utarbeides som angitt i Håndbok 185 Prosjekteringsregler for bruer. For stålarbeider henvises det til prosess 85 med underliggende prosesser. Rustfritt stål skal være i syrefast kvalitet iht. NS-EN 10088, nr , eller tilsvarende. Festemidler (skrueforbindelser, klamre etc.) skal være i rustfritt stål (syrefast kvalitet) iht. NS-EN ISO 3506, kvalitet A4-80 eller tilsvarende. For å forenkle eventuell senere utskifting, skal rustfrie muttere påføres egnet voks eller emulsjon i gjengene før montering. Delvis innstøpt stål skal være rustfritt stål i syrefast kvalitet. Festemateriell skal være i ikke korrosivt materiale i det aktuelle miljø. Innvendig i bruer og i tekniske rom kan varmforsinket stål i henhold til prosess eller tilsvarende benyttes. Eksponert utvendig skal det benyttes UV-bestandig plast, rustfritt stål (syrefast kvalitet), sjøvannsbestandig aluminium eller tilsvarende. Del av varmforsinket stål som blir eksponert mot fersk mørtel, skal beskyttes mot kjemisk reaksjon og gassutvikling som angitt i prosess Innstøpingsmørtel i utsparinger: Som prosess Mørtel for understøp: Som prosess Forbehandling, rengjøring og forvanning av betongunderlag utføres som angitt i prosess Understøp utføres iht. prosess Montasjearbeider skal utføres slik at det ikke oppstår korrosjon i forbindelsespunkter som følge av bruk av ulike typer materialer og korrosjonsbeskyttelse. Dersom ikke annet fremgår av den spesielle beskrivelsen, korrosjonsbeskyttes alt øvrig stål med varmforsinking i henhold til prosess Ståldeler som er for store til å dyppes, korrosjonsbeskyttes med System nr. 1 i henhold til prosess All innfesting til brukonstruksjonen skal planlegges før bygging og forberedes i byggeprosessen. På betongkonstruksjoner skal innfesting utføres i innstøpte boltegrupper eller med klebeankere. På stålkonstruksjoner skal hull bores i verksted før korrosjonsbeskyttelse. Ved montasjearbeider skal ikke korrosjonsbeskyttelse skades. Det vises for øvrig til gjeldende regelverk og den spesielle beskrivelsen. Kostnadene angis som rund sum. Enhet: RS

403 Statens vegvesen Region vest D K1-H0 Eletriske anlegg Fastpunkter b) c) Omfatter levering og montering/faststøping av bolter for måling av fugebevegelser, nivellering og posisjonsbestemmelse (innmåling av koordinater). Omfatter nøyaktig innmåling av fastpunkt umiddelbart etter etablering og rapportering. Innstøping av bolter skal utføres med bestandige innstøpingsmaterialer, og boltene skal være av rustfritt stål i syrefast kvalitet. Fastmerker for nivellering og posisjonsbestemmelse (innmåling av koordinater) skal relateres til etablerte fastmerker utenfor brua. Alle monterte bolter skal merkes med unikt referansenummer som benyttes ved rapportering. Mengden måles som antall målepunkter. Enhet: stk K1-G K1-G0 Bruutstyr Bolter for måling av fugebevegelser c) Omfatter bolter for måling av fugebevegelser. Det monteres en bolt på hver side av fugespalten. Mengden måles som antall målepunkter, hvert målepunkt har to bolter. Enhet: stk. Bruutstyr Bolter for nivellering Omfatter bolter for nivellering. Mengden måles som antall målepunkter. Enhet: stk. stk 4 Gjelder setningsoppfølging. Gjelder også èn innmåling pr. målepunkt. c) Plassering som angitt i HB N400 pkt Innmålingstidspunkt avtales med byggherren. stk K1-H K2-G K1-C93 Eletriske anlegg stk 18 Bruutstyr stk 10 Midlertidig understøttelse akse 3 Jekker for justering av kraft i midlertidige støtter Omfatter levering og montering av jekker til bruk for midlertidige understøttelser, samt demontering og fjerning. Gjelder også levering, montering og drift av alt nødvendig utstyr for jekking samt for justering og måling av jekkraft. b) Jekker av type ENERPAC CLP-5002 eller jekker med tilsvarende egenskaper. c-e) Jekkene skal være monterte og lastoverførende i hele

404 Statens vegvesen Region vest D1-342 perioden med midlertidig understøttelse. Jekkene skal være låst og ha mekanisk lastoverføring unntatt ved jekking. Forøvrig etter leverandørs anvisning K1-C93 Mengde måles som antall jekker. Enhet: stk. Midlertidig understøttelse akse 3 Justering og måling av jekkraft Omfatter justering og måling av jekkraft. b-e) Jekkrefter og jekklengder vil bli nærmere angitt på arbeidstegninger. Drift av jekker etter leverandørs anvisning. stk K1-C93 Mengde måles som antall justeringer med måling. Enhet: stk. stk 6 Midlertidig understøttelse akse 3 Shimsing over jekk Omfatter alle arbeider og alle materialer forbundet med shimsing over jekk, inklusive midlertidig understøttelse av søyler. Kommer til anvendelse først etter spesiell bestilling fra byggherren. b) Stålsort; plate- og profilstål: Konstrukstivt stål I, S355N/NL. Produktstandard NS-EN c) Dersom jekkens slaglengde viser seg for liten, skal det shimses mellom topp jekk og fotplate i søyle. Shimsing utføres ved følgende prosedyre 1. Etablering av midlertidig understøttelse av fotplate for søyle 2. Senking av jekk 3. Innlegging av shims 4. Oppjekking og måling 5. Fjerning av midlertidig understøttelse Mengde måles som antall shimsinger. Enhet: stk. stk 2

405 Statens vegvesen Region vest D INSPEKSJON, DRIFT OG VEDLIKEHOLD b-c) Omfatter inspeksjon, drift og vedlikehold av bruer og ferjeleier. Prosessen omfatter alle kostnader for å utføre arbeidene slik at krav til trafikkavvikling tilfredsstilles og oppsamling og deponering av avfall utføres i henhold til Håndbok 211 Avfallshåndtering. Materialer og utførelse skal være i samsvar med offentlig regelverk og gjeldende retningslinjer for forvaltning, drift og vedlikehold av bruer. Alt vann som benyttes skal være ferskvann uten skadelige stoffer for brukonstruksjoner eller maling. Arbeidene skal utføres slik at spredning av fiskesykdommer og uønskede arter ikke forekommer. Ferskvann som skal brukes ved arbeider på bruer over eller ved vassdrag, skal hentes fra kilder hvor det kan dokumenteres at kvaliteten er tilfredsstillende eller fra vassdrag som berøres av arbeidene. Alt utstyr skal desinfiseres før oppstart dersom dette kan være urent. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS 88.3 BETONGARBEIDER b-e) Omfatter vedlikehold av armert betong i bruer og ferjeleier. Det vises til prosess 84 Betongarbeider, norske standarder vedrørende betong og betongkonstruksjon, bl.a. NS 3473 samt standarder referert til i denne og den spesielle beskrivelsen. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS Mekanisk reparasjon Omfatter vedlikehold av betong. Hvis ikke annet er beskrevet i den spesielle beskrivelsen omfatter prosessen følgende arbeidsoperasjoner: - Inspeksjon - Referansefelt - Fjerning av betong - Armeringsarbeider - Forbehandling - Forskaling - Rengjøring og forvanning - Håndmørtling/sprøytemørtling/utstøpning - Etterbehandling (herdetiltak) Dersom den spesielle beskrivelsen angir oppmørtling for hånd, inngår korrosjonsbeskyttelse av armering og ev. heftbru i prosessen. Rengjøring av konstruksjonen og grunnen samt oppsamling og bortkjøring og deponering av brukte blåsemidler, fjernet betong etc., inngår i prosessen. Ved arbeider over vann og vassdrag fremgår ev. tilleggskrav til oppsamling av den spesielle beskrivelsen. b) Reparasjon av riss og sprekker inngår i prosess Det vises til prosess 84.3, prosess 84.4 og Norsk Betongforenings publikasjon nr. 7, Retningslinjer for sprøytebetong. Entreprenøren skal dokumentere at valgte materialer tilfredsstiller de spesifiserte kravene. Materialene skal transporteres, håndteres og lagres på en slik måte at det ferdige produkt ikke forringes. De skal oppbevares og merkes slik at det ikke kan oppstå forveksling mellom, eller sammenblanding av, forskjellige produkttyper og kvaliteter. Samtlige materialer som benyttes i en reparasjon skal være forenlige med hverandre. Det skal fortrinnsvis benyttes materialer fra samme leverandør for å sikre dette. Dersom entreprenør ønsker å utføre reparasjoner med materialer fra ulike leverandører, skal dokumentasjon på at materialene er

406 Statens vegvesen Region vest D1-344 forenlige med hverandre, fremlegges byggherren for uttalelse. Spesielle materialkrav ved bruk av elektrokjemiske metoder Dersom den mekaniske reparasjonen gjøres i forbindelse med realkalisering/kloriduttrekk eller ved installasjon av katodisk beskyttelse, må reparasjonsmaterialene ikke ha egenskaper som vesentlig reduserer eller forhindrer effekten av disse metodene. Reparasjonsmaterialenes fasthet og andre viktige egenskaper for bæreevne og bestandighet skal samtidig ikke være dårligere enn det som ble lagt til grunn ved prosjektering av konstruksjonen/konstruksjonselementet. Alt vann som benyttes til rengjøring, meisling, forvanning etc., skal være ferskvann uten innhold av skadelige stoffer for fersk eller herdet armert betong. Trykkluft skal være oljefri. Armering Armering skal være i henhold til prosess 84.3, og dersom ikke annet fremgår av den spesielle beskrivelsen, i kvalitet B500NC. Dersom det skal benyttes rustfri armering, skal armeringskvalitet, dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, være kamstål i rustfritt stål iht. NS-EN 10088, nummer eller tilsvarende med mål og mekaniske egenskaper iht. NS Hvis ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, skal ny armering til erstatning for skadet armering legges inn med samme diameter, form og føring som den opprinnelige Reparasjonssystem med håndmørtling Korrosjonsbeskyttelse på armering skal være sementbasert og alkaliebestandig. I kloridutsatte miljøer skal korrosjonsbeskyttelsen ha dokumenterte egenskaper mht. motstand mot kloridinntrengning. Heftbru Heftbru skal tilfredsstille krav til heftbru for bærende reparasjoner i henhold til NS-EN Det skal brukes heftbru som gir fullt konstruktivt samvirke mellom reparasjon og underlagsbetong. Ved avtrekk skal brudd gå i underlaget eller reparasjonsbetongen.

407 Statens vegvesen Region vest D1-345 Håndmørtel skal tilfredsstille følgende krav: Reparasjon med sprøytemørtling Sprøytemørtel skal tilfredsstille følgende krav: Størkningsakselerator tillates ikke brukt. Betong for utstøping Betong for utstøping skal være i henhold til prosess 84.4 og, dersom ikke annet fremgår av den spesielle beskrivelsen, i betongkvalitet B45 SV-40. Dmaks velges ut fra geometri, armeringstetthet og hindringer for utstøping og skal angis i den spesielle beskrivelsen. Dersom det er nødvendig med hurtig herding av hensyn til trafikkavvikling, skal dette angis i den spesielle

408 Statens vegvesen Region vest D1-346 c) beskrivelsen. Herdemembran som prosess Andre materialkrav skal fremgå av den spesielle beskrivelsen Det vises til prosess 84.4 og Norsk Betongforenings publikasjon nr. 7: Retningslinjer for sprøytebetong. For alle arbeider gjelder at utførelsen skal være iht. beskrivelsen og leverandørens tekniske datablad. Der det er uoverensstemmelse mellom prosessene og databladene, skal byggherren informeres og valg foretas i samråd med leverandøren. Reparasjonsarbeidene skal utføres med metoder og utstyr på en slik måte at det blir god samhørighet mellom de ulike deloperasjonene. Arbeidene skal ikke utføres ved temperaturer lavere enn +5 C. Dersom ikke annet fremgår av den spesielle beskrivelsen, skal alle synlige sår, steinreir og avskallinger repareres. Videre skal alle delamineringer (bom) og mangler som innstøpt treverk, osv., utbedres. Dersom det fremgår av den spesielle beskrivelsen skal alle spiker, båndstål og andre stålbiter, armeringsstoler i plast, osv., fjernes, og utmeislede sår mørtles opp. (Som oftest nødvendig ved bruk av elektrokjemiske metoder eller etterfølgende overflatebehandling av betongen). Ved bruk av elektrokjemiske metoder må det vurderes om det tidligere er benyttet materialer eller reparasjonsmaterialer (for eksempel herdemembraner, epoksymørtel, vannavvisende impregnering, overflatebehandling med epoksy etc.) som vil kunne forhindre strømgjennomgang i så stor grad at metoden ikke gir tilfredsstillende resultat. Tiltak må fremgå av den spesielle beskrivelsen. Inspeksjon Dersom ikke annet fremgår av den spesielle beskrivelsen utføres inspeksjon som nær visuell inspeksjon supplert med kontroll av bom på samtlige betongoverflater som skal vedlikeholdes. Dersom større flater skal sandblåses eller prikkhugges med vannmeisling, utføres inspeksjon i etterkant, da dette erfaringsmessig vil avdekke flere skader/mangler. Alle skader merkes opp på konstruksjonen slik at utmeisling av sår avgrenses. Dersom det avdekkes skader som kan ha betydning for bæreevnen skal byggherren varsles umiddelbart. Referansefelt Hensikt med referansefelter er: - Verifikasjon av at arbeidene vil bli utført med tilfredsstillende håndverksmessige kvaliteter. - Kontroll av at arbeidsprosedyrer i kvalitetsplanen gir tilfredsstillende resultat eller må endres. - Avdekke uforutsette forhold som medfører behov for nye arbeidsprosedyrer eller om arbeidsprosedyrer må endres. - Benyttes for innkalibrering av for eksempel vannmeislingsutstyr for selektiv meisling osv. - Fungere som omforent referanse på tilfredsstillende utførelse etter ulike arbeidsoperasjoner. Referansefeltene må da stå åpne slik at disse kan benyttes i hele arbeidsperioden. Generelt skal det etableres referansefelt med bruk av alle kritiske eller gjentagende arbeidsprosedyrer før oppstart av arbeider i større skala. Referansefelt skal godkjennes av byggherren før videre arbeider kan igangsettes. På referansefelt skal det dokumenteres at utførelseskrav og kontrollkrav blir oppfylt. Lokalisering og størrelse på referansefelt må fremgå av den spesielle beskrivelsen.

409 Statens vegvesen Region vest D1-347 Fjerning av betong Konstruksjonens sikkerhet Av hensyn til konstruksjonens sikkerhet må begrensninger for fjerning av betong sammen med forutsatt rekkefølge mellom meisling og oppmørtling/ sprøytemørtling/utstøping og nødvendig betongfasthet før meislearbeider kan fortsette, angis i den spesielle beskrivelsen og følges nøye. Disse begrensningene gjelder foran alle andre meislingskriterier. Dersom det under arbeidene avdekkes store/dype skader som overgår gitte begrensninger for meisling og/eller sterkt korrodert armering, skal byggherrens representant varsles omgående. Utforming av utmeislede sår Sårkanter på gjenstående betong må utformes slik at god utstøpning sikres. Ved sprøytemørtling skal sårkanter danne en vinkel på ca. 45 grader med betongoverflaten. Bruk av vinkelsliper er akseptabelt dersom dette gjøres for å gi en skarp overgang mellom meislede og umeislede flater av hensyn til estetikk. Kutt skal da maksimalt være i 10 mm dybde. Bruk av vinkelsliper utover dette tillates ikke. Armering hvor tverrsnittets omkrets frilegges mer enn 50 % skal frilegges helt. Armering skal da frilegges tilstrekkelig til at denne lar seg omstøpe. Den frie avstanden mellom armeringsstålet og betongunderlaget skal etter blottlegging være minimum 20 mm. Metode Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen benyttes mekanisk meisling med håndholdt utstyr (håndmeisling) eller vannmeisling. Dersom miniblasting kan aksepteres, skal dette fremgå av den spesielle beskrivelsen. Dersom det skal utføres selektiv vannmeisling med vannmeislingsrobot, skal dette fremgå av den spesielle beskrivelsen. Håndmeisling Ved håndmeisling skal meiselmaskin være av type lett håndholdt med maksimal vekt på 6 kg og slagfrekvens > 50 Hz. Det skal ikke meisles direkte på armeringen. Vannmeisling Selektiv vannmeisling med vannmeislingsrobot skal utføres av firma som er godkjent iht. Vegvesenets godkjenningsordning for vannmeisling og med vannmeislingsutstyr som er godkjent for selektiv vannmeisling. Ved selektiv vannmeisling skal utrustningen kalibreres mot midlere avvirkningsdybde i henhold til den spesielle beskrivelsen. Ved vannmeisling av betong til spesifiserte dybder skal kalibrering utføres slik at dette er mulig å få til i hvert enkelt tilfelle. Det skal sørges for god bortledning av vann. Øvrig Betong som uaktsomt fjernes i større omfang enn bestemt eller gjenværende betong og armering som skades eller løsner, er entreprenørens ansvar og skal utbedres vederlagsfritt av entreprenøren. Armeringsarbeider Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen skal frilagt armering rengjøres med blåserensing (sandblåsing) til Sa 2 etter NS-EN ISO , dvs. nesten alt glødeskall, rust og fremmedpartikler skal fjernes. Når blottlagt armeringsoverflate har høyt saltinnhold (klorider), skal denne rengjøres med høytrykkspyling før rengjøring med blåserensing. Videre skal armeringsoverflaten være fri for støv og løse

410 Statens vegvesen Region vest D1-348 partikler. Frilagt armering som kan ha høyt saltinnhold på armeringsoverflaten skal rengjøres med høytrykkspyling så nærme tidspunkt for oppmørtling/sprøytemørtling/utstøping som mulig. Korrosjonsbeskyttelse av armering utføres kun ved håndmørtling når armeringsoverdekningen er mindre enn konstruksjonens spesifiserte armeringsoverdekning og det er angitt i den spesielle beskrivelsen at det skal trekkes av jevnt med betongoverflaten. Korrosjonsbeskyttelse av armering benyttes ikke ved bruk av elektrokjemiske metoder. Korrosjonsbeskyttelsen skal dekke godt, også på baksiden av armeringen. Korrosjonsbeskyttelsen skal påføres samme dag som rengjøringen har funnet sted. I kloridutsatte miljøer skal korrosjonsbeskyttelse påføres umiddelbart etter rengjøring. Leverandørens anvisninger skal følges. Fjerning av armering er ikke tillatt uten byggherrens godkjenning. Armering som er svekket eller korrodert bort, erstattes med ny etter avtale med byggherren. Ved begrenset mekanisk reparasjon eller påstøper hvor eksisterende armering blir delvis liggende i karbonatisert eller kloridholdig betong eller dersom det er nødvendig for å oppnå tilfredsstillende bestandighet, benyttes rustfri armering. Armering som har løsnet i forbindelse med meisling skal bindes opp på nytt med samme armeringsføring som før meisling. Armeringsarbeid utføres for øvrig i henhold til prosess Forbehandling Håndmeislede flater skal sandblåses grundig. Etter miniblasting skal sårflatene hugges rene med meiselmaskin av type lett håndholdt med maksimal vekt på 6 kg og slagfrekvens > 50 Hz. Til slutt skal meislede flater sandblåses grundig. Flater som ikke er meislet, men som det skal mørtles opp/sprøytemørtles/ støpes mot, skal dersom annet ikke er angitt i den spesielle beskrivelsen, sandblåses grundig og fremstå uten slamhud eller forurensing og med delvis frilagt tilslag og ru overflate. Umiddelbart etter vannmeisling skal flater rengjøres grundig med høytrykkspyling slik at uhydratisert sement ikke binder av og forhindrer heft. Dersom dette ikke gjøres må ny vannmeisling gjennomføres med påfølgende rengjøring umiddelbart etterpå. Skygger under armering skal fjernes med håndholdt utstyr slik at god omstøping sikres. Forskaling Forskaling utføres iht. prosess Forskaling skal utføres slik at avforskalte flater får en overflatestruktur og farge tilsvarende omkringliggende betongoverflater. Forskaling skal slutte tett inntil eksisterende betong i overganger og være så stiv at det blir en jevn overgang i overflaten mellom utstøping og eksisterende betong uten skjemmende sprang eller lepper. Rengjøring/ forvanning Underlaget skal forvannes godt og i minst ett døgn før påføring av sementbasert heftbru og oppmørtling/sprøytemørtling/utstøping igangsettes. Eksisterende betongoverflate skal være overflatetørr og svakt sugende når påføring pågår. Umiddelbart før oppmørtling/sprøytemørtling/støping skal underlag rengjøres og være fritt for støv, sementslam, olje, fritt vann etc. Håndmørtling/ sprøytemørtling/ utstøping I den spesielle beskrivelsen skal begrensinger i tykkelse på håndmørtling/ sprøytemørtling/utstøping fremgå slik at konstruksjonen ikke påføres tilleggslaster som fører til at bæreevnen blir for lav.

411 Statens vegvesen Region vest D1-349 Lufttemperatur under oppmørtling/sprøytemørtling skal være mellom +5 og +25 C. Ved temperaturer over +25 C kan påføring gjennomføres, dersom det settes i verk spesielle beskyttelsestiltak mot direkte solpåkjenning og uttørking. Håndmørtling/sprøytemørtling/utstøping skal utføres snarest mulig etter rengjøring av underlag og senest 2 dager etter avsluttet fjerning av betong og forbehandling. Når armeringsbeliggenheten er slik at avtrekking jevnt med betongoverflaten gir overdekning som er mer enn 10 mm mindre enn spesifisert armeringsoverdekning for konstruksjonen (minimumsoverdekning) skal, dersom noe annet ikke fremgå av den spesielle beskrivelsen, håndmørtling/sprøytemørtling utføres slik at armeringen sikres minimumsoverdekningen. Ved håndmørtling/sprøytemørtling av utmeislet sår skal det ikke påføres mørtel på umeislede flater slik at det dannes lepper utenfor rand på utmeisling. Overgangene mellom reparasjon og gammel betong skal bearbeides slik at disse blir jevne og uten at riss eller svakhetssoner oppstår. Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, skal påføring av mørtel utføres med tørrsprøyting eller utstøping. Håndmørtling Dersom den spesielle beskrivelsen angir håndmørtling, skal ev. heftbru kostes godt inn i underlaget, også bak armeringen, og dekke alle sårflater. Mørtelen legges vått i vått med heftbrua og påføres med tykkelse i hver etappe som ikke overstiger maksimal tykkelse i henhold til leverandørens anvisninger, og tilpasset sårets utforming. Dypere sår bygges opp i to eller flere omganger umiddelbart etter at mørtelen har satt seg. Det skal da forvannes i nødvendig grad mellom lagene som beskrevet for forvanning. Dersom det går lengre tid mellom hver etappe skal ev. heftbru også påføres mellom lagene. Mørtelen pakkes slik at fullstendig oppfylling rundt armeringen oppnås. Sprøytemørtling Før sprøytearbeidene starter skal utstyr og tilrigging samt hver enkelt sprøyteoperatør være godkjent av byggherren. Sprøyteutstyret skal ha trinnløs kapasitetsregulering med proporsjonal regulering av vann og tørrstoff. Sprøytekapasiteten må kunne reguleres ned til så lav kapasitet at god omstøpning av armering sikres. Sprøytemørtling skal ikke foretas i sterk vind på grunn av faren for separering. Ved oppstart av sprøyting skal det alltid sprøytes mot lem, kasse eller lignende, inntil det visuelt kan kontrolleres at vanndoseringen er riktig. Ved oppstart av sprøyting skal hele såret først sprøytes med noe bløtere masse for at ikke støv og prell skal legge seg på flaten og redusere heften. På vertikale eller skrå flater starter sprøytingen nederst og fortsetter oppover. Sprøyting skal tilstrebes utført slik at minst mulig støv får feste seg på den rengjorte flaten. Det skal ikke sprøytes tykkere lag i hver sprøyteomgang enn maksimal tykkelse angitt av leverandør. Ujevnheter skal skrapes ned etter hvert for å hindre at de forplanter seg til overflaten. Sårene skal sprøytes ca 10 mm utenfor tilsiktet avtrekkingsnivå. Sluttlaget skal sprøytes med noe økt vanntilsetning slik at glatting blir lettere. Sprøytemørtelen skal være velkomprimert og uten lagdeling, sandlommer eller porøse partier. Defekt sprøytemørtel skal meisles bort og erstattes

412 Statens vegvesen Region vest D1-350 med fullgodt materiale. Det skal sprøytes på skrå og med redusert avstand bakom armering slik at sandlommer og skyggevirkning unngås og god oppfylling bak armering sikres. Der det er store sår skal det, hvis mulig, sprøytes mot forskaling slik at eksisterende form gjenopprettes. Til ferdig overflate stilles følgende alternative krav: 1. Ferdig sprøytet overflate uten ytterligere bearbeiding kan utgjøre den endelige overflaten, men sprøyting forutsettes utført slik at ujevnhetene og ruheten blir minst mulig. 2. Ferdig sprøytet overflate skjæres av med rettholt og pusses, slik at den fremstår tilsvarende en brettskurt flate. 3. Ferdig sprøytet overflate skjæres av med rettholt og pusses slik at ferdig overflate fremstår med en filset overflatestruktur. 4. Ferdig sprøytet overflate pusses, ev. med tilførsel av mørtel, slik at større ujevnheter rettes av og overflaten fremstår tilsvarende en brettskurt overflate. Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen skal overflaten tilfredsstille kravet i alternativ 2. "Fliser", prelltap og løse partikler fra sprøytemørtelen ut på tilgrensende flater skal fjernes mens mørtelen ennå er fersk. Utstøping Utstøping av betong utføres iht. prosess 84.4 og den spesielle beskrivelsen. Etterbehandling (herdetiltak) Dersom det fremgår av den spesielle beskrivelsen skal forskalingen vannes slik at denne holdes fuktig helt frem til avforskaling. Vanning må imidlertid ikke starte opp så tidlig at mørtel eller utstøpt betong vaskes ut. Herdetiltak skal velges slik at heft på forbehandlet flate ikke forringes vesentlig ved etterfølgende overflatebehandling. Herdetiltak skal iverksettes umiddelbart etter utført håndmørtling/ sprøytemørtling/utstøping og bearbeiding eller avforskaling. Herdemembran påføres som angitt i prosess d) e) Det vises for øvrig til prosess og underliggende prosesser. Toleranse for jevnhet på håndmørtlet/sprøytemørtlet/utstøpt flate er +/- 10 mm. Meislede flater og frilagt armering skal kontrolleres av byggherren før håndmørtling/sprøytemørtling/ utstøping. Det kontrolleres at utforming av meislede områder og frilagt armering tilfredsstiller krav gitt i prosess pkt. c). Ved vannmeisling stilles det følgende krav til gjenværende betong: - Fri for bomsoner - Tilslaget skal splittes ved banking med hammer - Piper (små krater som vanskelig lar seg utstøpe) på maksimalt 5 % jevnt fordelt over meislet flate - Fri for skygger under armering. Håndmørtling/ sprøytemørtling/ utstøping Det skal foretas visuell kontroll av ferdig reparert overflate. Overflatestrukturen skal være tilnærmet lik omkringliggende betongflater. I overganger mellom reparasjoner og eksisterende betong skal det ikke være sprang eller lepper inn på eksisterende betong utenfor utmeislet sår. Flatene skal kontrolleres for riss og sprekker. Reparasjoner skal ikke ha

413 Statens vegvesen Region vest D1-351 riss eller sprekker med rissvidde over 0,05 mm etter minimum 28 døgn. Dersom det påføres overflatebehandling som gjør senere kontroll umulig, gjøres kravet gjeldende ved påføringstidspunktet. Det skal kontrolleres ved banking med hammer at det ikke er bompartier i reparerte områder. Denne kontrollen utføres døgn etter håndmørtling/sprøytemørtling/utstøping. I reparerte områder skal heftfastheten kontrolleres med avtrekksforsøk etter døgn. Heftprøving skal gjøres i henhold til metode i Håndbok 015 Feltundersøkelser. En prøveserie består av 3 enkeltprøver. Heftfasthet skal være større enn eller lik 1,2 MPa, og ingen enkeltprøve skal være mindre enn 1,0 MPa.Ved brudd i underlaget skal det vurderes om det skyldes betongkvalitet i underlagsbetong eller meisling/forbehandling. Det skal tas 1 prøveserie for hver påbegynt 20 m² reparert flate. Dersom de 5 siste prøveseriene tilfredsstiller kravet, kan prøvningsfrekvens settes til 1 prøveserie for hver 100 m² reparert flate. Dersom heftkrav ikke tilfredsstilles skal videre tiltak avklares med byggherren. Mangelfull heft som følge av utførelse skal normalt ikke aksepteres. Alle hull etter prøvetaking skal gjenstøpes omhyggelig og avrettes jevnt med tilgrensende betongoverflate som angitt i prosess For utstøpt betong vises det til prosess Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen skal rissvidder i reparerte områder ikke overstige 0,1 mm. Beskrevet prøveomfang er tilpasset større arbeider hvor stillas blir stående og sikrer tilkomst for gjennomføring. Ved mindre reparasjoner hvor stillas fjernes umiddelbart etter reparasjon må prøveomfang og utførelse tilpasses spesielt i henhold til den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som komplett volum reparert betong. (Hvis nødvendig benyttes også prosess , ev. også spesifikasjon av mengder under hver enkelt deloperasjon). Regler for volumberegning Dersom arealtillegg (prosess ) ikke benyttes, skal ikke enkeltskader regnes med mindre volum enn 0,1 dm³ (liter). Dersom arealtillegg benyttes, volumberegnes ikke skader med mindre volum enn 0,1 dm³ (liter). Disse avregnes kun med arealtillegget. Flateskade C = Gjennomsnittlig uthuggingsdybde Avregningsvolum = A x B x C dm³ (liter)

414 Statens vegvesen Region vest D1-352 Hjørneskade Avregningsvolum = ½ x Sm² x L dm³ (liter) Sm = ½ x (S1 + S2) Største sidekantlengde S for at det skal regnes som hjørneskade er 4 dm. Kantskade - platevinge Kantskade - UK bjelke Avregningsvolum = D x T x L dm³ (liter) Enhet: dm³ (liter) K3-2 - Ombygging pilar Boring i betong b-c) Omfatter boring av hull i betong. Det benyttes rent ferskvann til kjøling av bor. Dersom det ikke fremgår av den spesielle beskrivelsen, kan entreprenøren velge boremetode. Armering lokaliseres med overdekningsmåler, og hull justeres slik at minst mulig armering kappes.

415 Statens vegvesen Region vest D1-353 Det skal utvises stor forsiktighet for å unngå skade på spennarmering. Spennarmering måles inn og merkes opp med utgangspunkt i som bygd tegninger før oppstart boring. Dersom boring skal utføres nær spennarmering, skal det meisles inn til trekkerør før oppstart boring. Boring avbrytes og kjerner knekkes i nivå med trekkerør for visuell kontroll av bruddflaten slik at boring i spennarmering unngås. Dersom borkrone kiler seg i nivå med spennarmeringen, skal boring avbrytes umiddelbart, kjerne knekkes og bruddflate kontrolleres. Ved gjennomboring av tverrsnitt skal det mates forsiktig mot slutten for å unngå utslag av betong rundt borehull. Det vises for øvrig til den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som antall borede hull. (Ved ulike diametre og borlengder må mengde for hver bordiameter og borlengde angis.) Enhet: stk. Omfatter boring av hull for forankring av nye Tobe lager i OK eksissterende pilarhode. Diameter 100mm, minimum dybde 150mm. stk STÅLARBEIDER b-e) Omfatter vedlikehold av konstruksjoner og konstruksjonsdeler i stål. Som prosess 85 og den spesielle beskrivelsen. Kostnadene angis som rund sum. Enhet: RS K3-1 - Generelle kostnader Rigg, stillaser og skjerming a-c) Som prosess Kostnadene angis som rund sum. Enhet: RS Omfatter alle kostnader med stillas, plattformer og tilkomst for å kunne utføre ombygging av pilar 2 ut over permanent ganbane beskrevet i prosess 13.2 RS Sum Hovedprosess 8, Overføres til kap. E5 Tilbudsskjema :

416 Statens vegvesen Region vest D2-1 Rv 5, Hp 08 Loftesnes bru Stedje X55 D2 Tegninger og supplerende dokumenter D2 Tegninger og supplerende dokumenter - Tegnigsleveranse fremgår av egen tegningsliste i tegningsheftet. (Egen fil) - Supplerende dokumenter fremgår av A1 dokumentliste Maldokumentversjon

417 SHA-plan Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø Prosjekt/kontrakt nr: Rv. 5 Loftesnes bru Versjon

418 UTARBEIDELSE OG GODKJENNING AV SHA-PLAN DISTRIBUSJON OG AJOURFØRING AV SHA-PLAN Byggherren har ansvar for ajourføring, komplettering og distribusjon av SHA-plan. HMS er fast sak på alle byggemøter. Begge parter har plikt til å melde fra om forhold som ikke er i overensstemmelse med planen, eller som bør behandles og innlemmes i planen. Distribusjonsliste Navn Firma/kontor/seksjon mv Ajourføring Dato Beskrivelse av endring Utarbeidet av: Godkjent av: SHA plan oppdatert i forhold til ny mal. Ann-Christin Norevik SHA-plan: Rv. 5 Side 2 av 15

419 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Mål for prosjektet Organisering av HMS-arbeidet Generelt Byggherre og byggherrens representant Byggherre for riksveg, Statens vegvesen, Region <xxxx> Byggherre for fylkesveg i kontrakten/prosjektet Byggherrens representant for fylkesveg, Statens vegvesen, Region <xxx> Hovedbedrift med samordningsansvar <navn> Sideentreprenør <navn> Organisasjonskart Risikovurdering og risikoreduserende tiltak Mulige farer og tiltak Oppfølging Tids-, fremdrifts- og aktivitetsplan Byggherrens vurderingskriterier for fastsettelse av byggetid/arbeid på kontrakten Byggherrens tidsplan Entreprenørens fremdriftsplan Entreprenørens aktivitetsplan ved driftskontrakt (tidl.funksjonskontrakt) Avviksbehandling Avvik fra SHA-planen Entreprenørens plikter Byggherres plikter HMS-avvik Vedleggsoversikt Vedlegg 1 Skjema for melding av avvik fra SHA-planen... Vedlegg 2 Lover og forskrifter... Vedlegg 3 Riggplan, herunder rigg ved bevegelige arbeider... Vedlegg 4 Arbeidstidsordninger... Vedlegg 5 Ulykkesberedskap, herunder beredskapsplan, - øvelser og debrifing... Vedlegg 6 Prosedyre for oppfølging av K4- og K5-hendelser (også potensielle)... Vedlegg 7 Prosedyre for stans av farlig arbeid... Vedlegg 8 Varslingsplan... Vedlegg 9 Definisjoner... SHA-plan: Rv. 5 Side 3 av 15

420 1. Mål for prosjektet Statens vegvesen har som arbeidsgiver og byggherre det mål at all virksomhet i etaten skal gjennomføres uten at mennesker, materiell og miljø påføres skade. For denne kontrakten er det satt følgende mål: H1-verdi (Fraværsskadefrekvens): 0 H2-verdi (Personskadefrekvens): 0 F-verdi (Fraværsfrekvens): 0 N-verdi (Nestenulykkefrekvens): 1000 Begrunnelse dersom H- eller F-verdi settes forskjellig fra 0: Andre prosjektmål: - Ingen personskade - Ingen skader eller forurensing av omkringliggende miljø - Ryddig arbeidsplass - Spesielt fokus på trygg trafikkavvikling i byggefasen SHA-plan Rv. 5 Side 4 av 15

421 2. Organisering av HMS-arbeidet 2.1 Generelt Kontraktstype: Hovedentreprise Entrepriseform: Enhetspriskontrakt Kort informasjon om kontrakten: Bygging av ny Loftesnes bru, rundkjøring og gangveier, samt tilpassing til eksisterende veinett i tre retninger. 2.2 Byggherre og byggherrens representant Byggherre for riksveg, Statens vegvesen, Region <xxxx> Prosjekteier: Eivind Yttri Prosjektleder: Gunnar Solbakken HMS-koordinator: Ann-Christin Norevik Byggeleder: Asbjørn Røneid SHA-plan: Rv. 5 Side 5 av 15

422 2.2.2 Byggherre for fylkesveg i kontrakten/prosjektet Ikkje relevant i denne kontrakten Byggherrens representant for fylkesveg, Statens vegvesen, Region <xxx> Ikkje relevant i denne kontrakten I de tilfeller Statens vegvesen utfører byggherreoppgaver på vegne av en fylkeskommune, har vi rollen som byggherrens representant etter byggherreforskriften. Byggherrens representant benevnes som byggherre videre i dokumentet. Dersom det er behov for å angi ansvar for en fylkeskommune som er byggherre, vil dette bli angitt som den aktuelle fylkeskommunen med navn, jf Hovedbedrift med samordningsansvar <navn> Prosjektleder: Leder (navn) for samordningsansvar: Anleggsleder(e): Verneombud: Andre entreprenører/virksomheter tilknyttet kontrakten (underentreprenører): Se ELRAPP <kontrakten> /Oversiktslister/RF 504-skjema Andre interessenter (teleoperatører, kraftselskaper osv.): SHA-plan: Rv. 5 Side 6 av 15

423 2.4 Sideentreprenør <navn> Prosjektleder: HMS-leder: Anleggsleder(e): Verneombud: Andre interessenter (teleoperatører, kraftselskaper osv.): Sogndal kommune Sognekraft Telenor/Eltel SHA-plan: Rv. 5 Side 7 av 15

424 2.5 Organisasjonskart Alternativ 1: Entrepriseform: BYGGHERRE HOVEDBEDRIFT Prosjekteier Eivind Yttri Prosjektleder Gunnar Solbakken HMS-koordinator Ann-Christin Norevik XXXXX <NAVN> Byggeleder Asbjørn Røneid XXXXX <NAVN> Verneombud <NAVN> Ev. sideentreprenører Underentreprenør/innleie Se ELRAPP/RF 504- skjema for fullstendig liste SHA-plan: Rv. 5 Side 8 av 15