Næringsrettet Høgskolesatsing nhs. Prosjektledersamling.

Transkript

1 Næringsrettet Høgskolesatsing nhs. Prosjektledersamling. Dato: Onsdag 10. mars torsdag 11. mars 2004, lunsj til lunsjmøte Sted: Høgskolen i Bergen Program: Til stede: Se vedlegg Se vedlagte deltakerliste Sak 1 Innledning & velkommen v/ direktør Nils Mæhle, Høgskolen i Bergen. Sak 2 Næringsutvikling ved Høgskolen i Bergen v/dekan Ole-Gunnar Søgnen, Avdeling for ingeniørutdanning, Høgskolen i Bergen. Dekan Ole-Gunnar Søgnen redegjorde for satsingsprosjekter, bla. Senter for nysatsing, Energiteknologi, Masterutdanninger. Målsetningen når det gjelder masterutdanninger er å styrke skolens faglige profil og spisse fagmiljøene. Masterstudiene er under planlegging. Flere går på tvers av ordninære studieretninger. Høgskolen i Bergen har deltatt med SMB-K prosjekter siden Man arbeider med å forankre FoU og nyskaping, og man ønsker en sterkere forankring i HiB s strategi samt styrket satsing på FoU/nyskaping. Inkubatoraktiviteten skal økes, og man har tilrettelagt for 10 nye inkubatorer i Fagstudiet entreprenørskap er ikke allment akseptert i akademiske miljøer. Det arbeides med å integrere faget på tvers. Sak 3 Nytt fra Norges Forskningsråd og MOBI v/ nhs koordinator Arthur Almestad -Budsjett 2004 Det er en nedgang i bevilgning fra forrige år. For 2004 er budsjettet kr ,-, og ca. 20 MNOK inklusive overføringer fra forrige år. Årsrapportering 2003 nhs er et program med tre strategier, og rapporteringen/indikatorene er basert på disse. Man har en nedgang i antall bedrifter i år sammenlignet med tidligere år. Dette er helt bevisst. Man har valgt å vektlegge den institusjonelle strategien / institusjonelle endringer. -Div. Forskningsrådet har invitert blant annet de statlige høgskolene til et kontaktmøte den 15. april hvor hensikten med møtet er å sette søkelys på høgskolens FoU- og innovasjonsutfordringer og å informere om status og planer for nhs og SHP. Det er ønskelig at ca. 4 personer fra hver høgskole deltar. Universitetssatsingen / nhs.

2 Administrasjonen har spilt inn et budsjettønske på MNOK 45 til departementene for UoH-satsingene, og det pågår en omfattende møterekke i denne forbindelse. Administrasjonen ønsker å løfte nhs ut av MOBI for å bedre synliggjøre nhs/nuhs overfor UoH-institusjonene, bedriftene, finansiørene (KRD, UFD og NHD) og andre programmer i virkemiddelapparatet. Sak 4 Endring i differensiert arbeidsgiveravgift - Hva betyr dette for regionene? v/ rådgiver Sverre Sogge, Norges forskningsråd Sverre Sogge var med på å utforme endringspakten for Kommunal- og Regional departementet i Dette angår bedrifter, mennesker, høgskoler innenfor de geografiske grensene av differensieringen. Landet er inndelt i 5 soner, fra 14,1 % som er full arbeidsgiveravgift til 0 % avgift for Finnmark og Nord-Troms. Det er ulike satser for sonene imellom. Fortsatt er det fritak i Finnmark / Nord-Troms. Det er fortsatt som før for fiske, landbruk og næringsmidler. Tidligere har Sverige måttet endre sine regler fordi EU/ESA ser på denne ordningen som problematisk. Arbeidsgiveravgiften er på vei opp i distriktene, og regjeringen har bestemt at økte inntekter skal tilbakeføres til næringslivet i regionene. Det er ment at sone 3, som er den høyeste distriktspolitisk prioriterte i Sør-Norge, og sone 4, som er Nord-Norge minus Finnmark og Nord-Troms, skal opp til full sats i løpet av 3 år, i Sone 2 får full økning allerede fra For alle sonene vil bedriftene ha fortsatt nedsettelse innenfor reglene for bagatellmessig støtte. De betaler lav sats inntil de har nådd taket på kr. 270,000 pr. foretak pr. år. Differensieringen skjer etter hvor arbeidstakeren bor, ikke etter hvor bedriften ligger. Avgiftsøkningen for næringslivet 2004 blir ca. 700 MNOK. Til transportstøtte for industrien det er det satt av MNOK 200. Næringsrettede utviklingstiltak får 500 MNOK i 2004, hvorav 400 MNOK går til regionale handlingsplaner og 100 MNOK til bransjerettede tiltak, dvs. arbeidsintensive bransjer som ikke har mye transport. Det er næringslivets penger, og det skal foregå prosesser i de aktuelle områdene som skal bestemme hvordan pengene skal brukes. Fylkesvise handlingsplaner skal sendes KRD innen utgangen av april Planene skal inneholde infrastruktur, FoU, samarbeid skole/næringsliv etc. Det er ganske fritt hva områdene kan bruke penger på. Det bør også finnes plass til høgskolene her. Fylkeskommunen har en viktig rolle med å koordinere prosessen. Sak 5 Faglig utredning av nhs - Innspill til videreutvikling av nhs v/ Agnete Vabø, NIFU og Marit Hubak, SINTEF - Problemstillinger - Foreløpige funn og konklusjoner

3 Metoden for utredningen er skriftlige kilder, rapportering, cases høgskole / bedrift. Høgskolene/ casene som er med er Østfold, Ålesund, Nord-Trøndelag og Harstad. Eksisterende forskningsmateriale er Per Hetlands rapport. Man vil også se på andre land og foreta komparative sideblikk. Diskusjonstema: 1) Forhold ved høgskolen som hemmer/fremmer nhs v/ Agnete Vabø. De høgskolene som er med her er ingeniørdominerte, og det er lite felles problemorientering på tvers av fagmiljøene. Det er varierende grad av institusjonelle muligheter når det gjelder å skape relevans gjennom tverrfaglighet. Kvalitets-reformen er viktig (finansieringen gir incitament til samarbeid etc.). Hva ledelsen kan gjøre: Bedre synliggjøring av utadrettet virksomhet Se på hva som kjennetegner de gode høgskolene som driver som akademiske entreprenører: Nederland, England, Sverige (universiteter). Andre stikkord er styringsvilje og ledelse, opprettelse av enheter for å bedre forholdene til næringslivet, store og gode miljøer som er innovasjonsorienterte. Den innovasjonsrettede holdning må gjenskapes i de daglige rutiner etc. 2) Høgskolene i regionale partnerskap v/marit Hubak. Hva betyr regionalt partnerskap innovasjonssystem kan stimuleres, ikke konstrueres eller skapes. Man må ta utgangspunkt i det som finnes. I begrepet partnerskap ligger det forpliktelse. Partene er nærinslivet + kunnskapsinstitusjonene + virkemiddelapparatet. Høgskolene har kommet ulikt på veien mot å etablere seg som partnere med næringslivet. Aktører og strukturer må sammen skape mulighetsrom. Man må definere hvor man vil, og så handle etter felles visjoner. Hva kreves av høgskolen? Høgskolen må synliggjøre hva man kan tilby. Høgskolen kan drive oppsøkende virksomhet den må lese bedriftens behov. Utveksling av studenter / gjesteforelesere fra næringslivet for økt dynamikk. Utfordringer i arbeidet med regionalt partnerskap: Tid er en viktig faktor. Ansatte ved høgskoler driver egne firmaer som driver business i fritiden. Konflikt vedrørende eierskap av ideer åndsverk. Den nye loven krever mer tilstedeværelse av lærerne i høgskolen.

4 Meriteringsproblemet Det må skapes incentivordninger for å gjøre arbeidet attraktivt. Proteksjonisme / konflikter og kniving om ressurser og roller. Samarbeid er mer konstruktivt enn konflikter. Fylkeskommunen hvordan utvikle deres rolle (nedfelt i plan). Bidrag fra høgskoler er sikkert kjærkomment. Geografiske / funksjonelle grenser se forbi fylkesgrenser fordi strukturer for næringsliv oftest går på tvers av fylkesgrenser. Høgskolen tilbyr kurs som ingen deltar på, og næringslivet spør seg hva høgskolene driver med. De to kulturer er fortsatt gjeldene. Bedriftene trenger spissede tilbud som er mer relevant for dem, mens høgskolenes inntjening er avhengig av å tilby mer generelle utdanninger. Her ligger en utfordring. Næringslivet opplever at de tilbyr kunnskap til høgskolen hvem lærer hvem? Bedriftenes behov må være i sentrum. Tenk fremtid ta utfordringene stegvis. Sak 6 Gruppediskusjoner med utgangspunkt i problemstillinger/funn fra faglig utredning av nhs - Presentasjon i plenum. Diskusjonstema: 1) Forhold v/høgskolen som hemmer/fremmer nhs internt ved høgskolen v/ Agnete Vabø -et ovenfra og et nedenfra perspektiv, -tiltak for å bedre institusjonell forankring Gjengivelse av gruppenes presentasjoner i stikkords form: Begrepet nhs næringsrettet er vanskelig å selge inn flere steder. Det tar tid å bygge merkevarer. Det er viktig å gi elevene ballast som gjør at de også har tanken om å starte noe selv. Entreprenørskap må knyttes opp i et konsept. Enhetlige stillinger faglig/administrative tenke prosjektledelse. Arthur: Sette av publiseringsmidler ift. eget prosjekt. Synliggjøring ut til akademiske miljøer. (HSS05) Holdningsdannelse utvikle seg selv som personale velge andre strategier enn å utvikle utdanningsprogrammer. Grunnleggende problemstillinger er: Prosessorienterte endringer når nærings- og arbeidsliv endres. 2) Høgskolene i regionale partnerskap v/marit Hubak. -styringsmodell (høgskolen vs. fylkeskommunen og stat) -organisering av (hvilket?) samarbeid

5 Gjengivelse av gruppenes presentasjoner i stikkords form: Mange virkemiddelaktører som retter seg mot næringslivet. En samordning av aktører / virkemiddelapparatet samt en langsiktighet hva gjelder tiltak og økonomi etterlyses. Det er ønskelig med Norges forskningsråd som sentral styrer. Samarbeid er en udiskutabel nøkkel til suksess. Organisering: Bodø med sitt randsoneselskap og Centre of expertice, Ålesund ble begge trukket frem som eksempler på måter å organisere aktiviteten på. Viktigheten av en nasjonal forankring understrekes det sikrer kvalitet og gjør det lettere å utføre prosjektene. Sak 7. Muligheter under Research and Innovation programme, som er en del av EUs 6. rammeprogram v/rådgiver Sverre Sogge, Norges forskningsråd Sverre Sogge og Hilde Friedel er såkalte NCP - National contact points for programmet Research and Innovation innenfor EUs 6. rammeprogram. Innen dette programmet finnes det flere ulike aktiviteter. Mest aktuelt akkurat nå er en utlysning av midler til regional innovasjon. Regionale Innovasjonsmidler ble lyst ut , og frist for å søke er Budsjettet er på MNOK 17,3. Utlysningen består av tre deler: 1. Utvikling av Regional Innovation Strategies i assosierte staters regioner som ikke tidligere har fått finansiering til slike gjennom rammeprogrammene, spesielt i regioner i assosierte kandidatland. (RIS). RIS er en parallell til RITTS, som er kjørt under 5. rammeprogram og der to norske regioner deltok: Oslo/Akershus og Vestlandet. Aktiviteten går ut på å utvikle en innovasjonsstrategi for regionen ved hjelp av en spesiell metodikk som er utviklet og prøvd ut i en rekke europeiske regioner siden midten av 90-tallet. Det er de nye medlemslandene (her omtalt som assosierte kandidatland) som er prioritert i denne utlysningen, men siden Norge er et assosiert land i forhold til 6RP bør det også være mulig for norske regioner å søke. 2. Evaluering/analyse av virkninger/resultater av innovasjonspolitikken på regionalt nivå. Aktiviteten skjer i grupper av regioner. Minimum må regioner fra 4 land utgjøre en gruppe. Dette bør være en spennende mulighet for å knytte det arbeidet som gjøres regionalt i forhold til regionale innovasjonssystemer opp mot tilsvarende satsinger i andre regioner i Europa. Denne aktiviteten er nok den av de tre i utlysningen som det er størst sjanse for å få med norske deltakere, og den burde også være av stor interesse for norske regioner. 3. Støtte til RIS-NAC-prosesser. Denne aktiviteten går ut på å bringe inn den beste ekspertisen i Europa på Regionale Innovasjons Strategier (RIS/RITTS) i gjennomføringen og oppfølgingen av RIS-prosesser i de nylig assosierte land (NAC-land). Det er her snakk om å tegne kontrakt

6 med ett eller et par konsulentmiljøer for bistand til16 pågående prosjekter i de nye medlemslandene. Sak 8 En mer profilert og helhetlig næringsrettet satsing mot UoH-sektoren fra Et nytt program, nuhs? Innledning ved Arthur Almestad, Norges forskningsråd og Agnete Vabø, NIFU Forskningsrådet har spilt inn et budsjettforslag på MNOK 45 for en samlet næringsrettet satsing for UoH-sektoren. Administrasjonen mener at denne satsingen bør løftes ut av MOBI-programmet for å synliggjøre den i sterkere grad. En universitet/høgskolesatsing skal ikke være overlappende, men komplementær i forhold til andre programmer / aktiviteter som FORNY, KMB, VS2010; ARENA, SkatteFUNN. Prosjektlederne vil få tilsendt universitetsrapport og faglig utredning så snart disse er utarbeidet og godkjent i programstyret. Sak 9 Gruppediskusjon Er det hensiktsmessig å etablere en felles næringsrettet satsing mot UoH-sektoren - nuhs? Hvilke konsekvenser og muligheter kan forventes for høgskolene dersom universitetene inkluderes i nhs-konseptet? Hvilke felles virkemidler for høgskolene og universitetene kan inngå i nuhs? Gjengivelse av gruppenes presentasjoner i stikkords form: Det er naturlig med fellesstasing hvis 1. Regionalt næringsliv er målgruppen 2. Øket bevilgning, fordeling må være sikker på at det økonomiske ikke går ut over økonomisk fordeling. Case Trøndelag - Prosjekter med felles organisering: Høgskolene i Sør- og Nord-Trøndelag kan samarbeide med NTNU i søknadsprosessen og utforme prosjekter som henger sammen. Alternativt kan dette også skje med 2 programmer. Det må være tydelighet mht. ansvar for aktiviteter, felles styringsgrupper internt samt samarbeid internt og eksternt. Felles målgruppe medfører like virkemidler mellom høgskoler / universiteter Institusjonsstrategien vil være ulik da man har ulike mål. Man bør ha felles publiseringsstrategi for å gi anerkjennelse for satsingen. Forskning på regional strategi er noe annet enn rapportering. Innbaking av systematisk publisering og systematisk læring.

7 Høgskolene sysselsettes med utviklingsarbeid, og næringer får mer FoU. Det må settes av ressurser til et slikt arbeid. Høgskolene har lengste erfaring og best nettverk når det gjelder samarbeid med næringslivet, mens universitetene har større tyngde og status. Det er en fare for at høgskolene blir lillebror i et samarbeid med universitetene. Man kan oppnå en samarbeidssynergi, eller man kan få en konflikt/nedskjæring mht. bevilgning. Et samarbeid vil ha størst betydning for høgskoler i universitetsbyer, og mindre betydning for alle andre høgskoler. En felles plattform for høgskolene / universitetene er viktig; noe annet gir et rotete møte med bedriftene. En samkjøring må til. Det er viktig å få frem resultater som kan måles ut ifra visse kriterier. En eventuell felles søknad mellom universitet og høgskole bør koordineres av høgskolene siden disse har lengst erfaring. Andre tror ikke det er realistisk at universitetene vil overlate dette ansvaret til høgskolene. En må gi SMB-K strategien tid og ikke forstyrre det positive som har skjedd. Samarbeid er et virkemiddel, ikke et mål. Mulige konsekvenser ved samarbeid: meritterende status (pr. i dag manglende), klare rollefordelinger, nytten av å være i samme rom, man kan bli totalleverandør, dvs. fagpersoner leverer spissede ting. NB. Man må tenke nytte for bedriften. Høgskolens konkurransefortrinn er at studentene blir i området. Dette gjelder ikke i samme grad for universitetene. Bedriftene må være fokus. Det må en koordinering av aktiviteten til fra høgskoler/universitet ut mot næringslivet, og som koordinator kan tenkes gjennomført av en person på fylkesnivå. Ved et samarbeid vil Oslo, Trondheim og Bergen få en storbyutfordring. Det er tyngre for høgskolene å oppnå oppmerksomhet i konkurranse med universitetene. Det oppfattes som mer attraktivt å jobbe mot universitetene. Høgskolene er engstelige for å bli lillebror, for å bli tapere i et samarbeide med universitetene. Sak 10 Avslutning i plenum / Eventuelt nhs-koordiantor poengterte at forutsetningen for samarbeid var at ingen skulle tape økonomisk på samordningen.

8 Arthur Almestad nhs-koordinator Oslo, En rolleavklaring må til, og det må være bevissthet rundt relasjonsnettverk og at dette krever ressurser. Steder og tidspunkter for prosjektledersamlingene i 2004 blir som følger: juni Høgskolen i Finnmark, 6. og 7. Oktober Høgskolen i Østfold