PLANBESKRIVELSE DETALJREGULERINGSPLAN FOR BARNEHAGE PÅ SKREDSVIKMOEN, MODUM KOMMUNE

Transkript

1 PLANBESKRIVELSE DETALJREGULERINGSPLAN FOR BARNEHAGE PÅ SKREDSVIKMOEN, MODUM KOMMUNE

2 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn Forslagsstiller og plankonsulent Hensikt Konsekvensutredning og planprogram Planstatus og føringer Planprosessen Prosessen Merknader til oppstart Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold Områdeavgrensning og lokalisering Bebyggelse og infrastruktur Landskap og vegetasjon Naturverdier og biologisk mangfold Kulturminner og kulturmiljø Rekreasjonsverdi og daglig bruk av området Beskrivelse av planforslaget Arealformål og arealoppgave Planløsning Boligbebyggelse Lekeplasser Barnehage Samferdselsanlegg- veg Samferdselsanlegg - parkering Samferdselsanlegg gang- og sykkelveger Grønnstruktur Turdrag og friluftsliv Plankart Ros-analyse Metode

3 7.2 Sannsynlighetsvurdering Konsekvensvurdering Risikomatrise Oppsummering av risiko- og sårbarhetsanalyse Virkninger av planforslaget Alternative trafikkløsninger for veg (inkludert gang- og sykkelveg paralellt) Alternativer for gang- og sykkelveger Barnehage Alternativer for boligområder

4 1. Bakgrunn 1.1 Forslagsstiller og plankonsulent På vegne av Modum kommune har Vidda Ressurs AS v/ landskapsarkitekt Joar-André Halling, fått i oppdrag å utarbeide detaljreguleringsplan for barnehage på Skredsvikmoen, i et område vest for Stalsberg skole i Modum kommune. 1.2 Hensikt Det planlegges å detaljregulere et område på Skredsvikmoen vest for Stalsberg skole på Geithus i Modum kommune til offentlig og privat tjenesteyting. Foruten lokalisering og planlegging av barnehage, har noe av de viktigste oppgavene med planarbeidet vært knyttet til følgende problemstillinger omkring infrastruktur; Overordnede trafikkløsninger i området. Hvor skal atkomstveg(ene) lokaliseres, og hvilke konsekvenser har dette for området i sin helhet? Bør gang- og sykkelveg knytte fremtidig barnehage og Stalsberg skole i sammen? Trafikkløsninger ved barnehagetomten. Hvor skal atkomst for bil, gående og syklende til barnehagetomten lokaliseres? Hvor mange innganger til barnehagetomten skal benyttes? Kombinert parkeringsareal for barnehage og Stalsberg skole, og felles gang- sykkelvegtrasé. Det ble tidlig diskutert med kommunen mulighet for felles parkeringsløsninger for Stalsberg skole og ny barnehage, og med en gang- og sykkelveg som kopler de to områdene sammen. Samtidig vil planen også legge til rette for utvikling av boligbebyggelse vest for vegen Skredsvikmoen, i et eller flere områder beliggende i nord-sørlig retning. Planen skal også sikre områdets kvaliteter i form av grønnstruktur og opprettholdelse av nærturområder. 1.3 Konsekvensutredning og planprogram Planforslaget samsvarer ikke med kommuneplanen for Modum kommune, og planen skal derfor konsekvensutredes etter Plan- og bygningslovens (Pbl.) 4-1 og 4-2, samt «Forskrift for konsekvensutredning for planer etter plan- og bygningsloven». Dessuten skal det etter 4-3 i Pbl. utarbeides risiko- og sårbarhetsanalyse for planer som legger til rette for utbygging, og kravene i Naturmangfoldloven kap. II skal særskilt vurderes. Som ledd i arbeid med konsekvensutredning har det blitt utarbeidet planprogram som ble vedtatt av hovedutvalg for teknisk sektor , sak 46/16. Det har tidligere blitt utarbeidet en konsekvensutredning, «Konsekvensutredning. Plassering og infrastruktur for ny barnehage i Stalsbergområdet», med vurderinger av barnehagens plassering og vegløsninger, samt utredning av vann, avløp, overvann og elkraft. I rapporten ble det ikke gjennomført en metodisk konsekvensutredning for alle andre relevante fagtema. Figur 1. Tidligere konsekvensutredning 4

5 I videre planarbeidet vil opplysninger fra rapporten blir brukt som et grunnlag og supplert med nye utredningstemaer. Konsekvensutredning som ligger til grunn for denne reguleringsplanen bygger videre på tidligere utredninger, men følger nå et metodisk opplegg for å implementere flere fagtema. Det har også blitt gjennomgått en Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) for hele planområdet. I planprogrammet ble det bestemt at følgende tema skulle utredes nærmere i ny konsekvensutredning: - Naturressurser - Nærmiljø, friluftsliv og daglig bruk av området - Naturmiljø - Bebyggelse og landskap - Adkomstforhold, trafikkanalyse med tilknyttede støyberegninger - Risiko- og sårbarhetsanalyse Konsekvensutredningens fagrapporter følger som vedlegg til reguleringsplanen, men vil gjengis som en sammendrag i kapittelet «virkninger av planen» i denne planbeskrivelsen. ROS-analysen er gjengitt i sin helhet i planbeskrivelsen. 5

6 2. Planstatus og føringer Planområdet hjemles av Kommuneplan for Modum kommune (vedtatt ). Området hvor barnehagen skal plasseres er hovedsakelig avsatt til LNF-område. Noe av utomhusområdet, parkeringsplasser og atkomstveger berøre områder avsatt til boligformål og næringsformål i nærheten. Boligområdene som planlegges i denne planen er i tråd med kommuneplanen. Figur 2. Gjeldene kommuneplan for Modum. Rød linje viser hvordan reguleringsplanen vil ligge i forhold til overordnet areal. 6

7 3. Planprosessen 3.1 Prosessen Oppstartmøte med Modum kommune ble gjennomført Det ble kunngjort og varslet oppstart av planarbeid med forslag til planprogram , og samtidig ble planprogram lagt ut til høring i perioden Modum kommune har tatt seg av denne prosessen, og i høringsperioden kom det inn 5 merknader i planprogrammet. 3.2 Merknader til oppstart Innkommende merknader og forhåndsuttalelser ble behandlet av kommunen, og det er gjengitt i et kort resymé med kommentarer under hvor det har blitt beskrevet hvordan merknadene har blitt hensynstatt i videre planarbeid (kopi fra Modum kommune). Figur 3. Utdrag fra merknader til oppstart. Planprogrammet ble bearbeidet etter prosessen med høring og offentlig ettersyn. I Rådmannens innstilling ble det gitt følgende suppleringer for videre planarbeid (sitert under): Omfanget av dyrket mark som blir berørt, må utredes i planbeskrivelsen. Overvann, grunnforhold, brann- og ulykkesberedskap samt skogbrann skal inngå i ROS-analyse. Det samme gjelder håndtering av eventuelle forurensede masser. Bruk av miljøvennlige energikilder må vurderes. Tilrettelegging for universell utforming tas inn i planarbeidet. Behov for skjerming mot tilliggende industriarealer må vurderes. Mottatt forslag til atkomst lenger vest vurderes som et alternativ. Suppleringene har blitt fulgt opp i planprosessen, og er spesielt implementert som en del av konsekvensanalysen. 7

8 4. Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold 4.1 Områdeavgrensning og lokalisering Planområdet ligger på Geithus sør for Vikersund i Modum kommune. Avgrensningen av planområdet er vist på kartet under, og vil foruten barnehagetomten også inkluderer atkomstveg. Figur 4. Planområdet markert med uthevet rød strek. 4.2 Bebyggelse og infrastruktur Innenfor planavgrensningen finnes det ingen bebyggelse, men øst for planlagt barnehage er det et større boligområde, næringsbygninger med firmaene Bil Price AS og Modum Asvo AS, og Stalsberg skole som sammen med er et nettverk av samle- og adkomstveger knytter områder i sammen. Nordover langsmed Barkvegen er bebyggelsen med spredt. I krysset ved Gravfossveien er det igjen bebyggelsen langsmed vegen. 4.3 Landskap og vegetasjon Området er karakterisert av det nasjonale referansesystemet til Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO) som «Låglandsdalføra i Telemark, Buskerud og Vestfold», og er en del av en storskala landskapsrom strukket i nordøst sørligvestlig retning. Barnehagen er lokalisert i et skogsområde hvor terrenget for det meste er flatt, men stedvis småkupert. Skogen består vekselvis av tett vegetasjon og lysningen, men også hogstflater. I nærhet består landskapet av landbruksområder med dyrket mark Vegetasjonen er varierende, men hovedsakelig dominert av bartrær, og da med størst innslag av furu og gran, og er karakterisert med middels bonitet. I lavereliggende områder er det våtmark med myr. Det er forholdsvis lite løsmassemektighet med blotninger av fjell. 8

9 4.4 Naturverdier og biologisk mangfold Det er gjennomført undersøkelse i tilgjengelige databaser, og det henvis videre til fagrapport om konsekvensutredninger, og kapittel «virkninger av planen» senere i planbeskrivelsen. Det finnes, med et unntak, ingen registrert informasjon om viktige biotoper, verdifull vegetasjon og naturtyper og/eller sårbare/fremmede arter på henholdsvis rød- og svarteliste innenfor planområde eller i nærheten (artsdatabankens artskart, Miljødirektoratets naturbase). Unntaket gjelder et område som er markert som en lokalt viktig naturtype, men er ikke definert som en utvalgt naturtype. I rapporten fra naturbase.no står det «at naturtype og verdi må vurderes nærmere ( ). Det er registrert hvit legesteinskløver, legesteinkløver, gullkløver, berggull, pastinakk, gul steinkløver og tårnurt». Flere av disse artene er i følge artsdatabanken registrert som «LC» - livskraftig, mens noen «er dokumentert eller antatt å være etablert med reproduserende bestand i Norge» (artsdatabanken.no). Disse artene er derfor ikke rødlistet. 4.5 Kulturminner og kulturmiljø Det har blitt gjennomført arkeologiske undersøkelser i 2016, men med ingen funn. I influensområde, blant annet i nærheten av ny atkomstveg, er det tidligere registret 3 kulturminner. Selv om dette er utenfor planområdet er det likevel markert på karten nedenfor pga. nærheten til eventuelle inngrep ved Barkveien. Det er også registret en rekke SEFRAKregistrerte bygninger i influensområdet (analyseområdet). En bygning er også registrert meldepliktig ved riving/ombygging. Det er ikke registrert kulturmiljøer av spesiell interesse. Figur 5. Området markert som lokal viktig naturtype. Figur 6. Kulturminner som tidligere er registrert i influensområdet. 9

10 4.6 Rekreasjonsverdi og daglig bruk av området Deler av skogen («Blåbærlia») blir brukt som lekeområde for barneskolen på Stalsberg, og er delvis opparbeidet med hinderløype i skogen. Her finnes det også turløyper og flere stier, og er et mye benyttet nærturområde for befolkningen på Geithus. Friluftsområdene strekker seg også langt utenfor plangrensen, og er derfor vurdert i sammenheng med dette. Siden området ligger i nærheten av et godt utbygget boligområde er det naturlig høy brukerfrekvens av ulike aktiviteter. Stalsberg skole ligger i nærheten, og det vil derfor være mye skolebarn som benytter seg av vegsystemet visse tider på døgnet. I tilknytning til bedriftene Modum Asvo AS og Bil Price As er det også noe aktivitet. Figur 7. Område hvor barnehagetomten er tiltenkt. Øverste bilde viser et av apparatene til lek. 10

11 5. Beskrivelse av planforslaget 5.1 Arealformål og arealoppgave Området reguleres til følgende formål iht. Plan- og bygningslovens Bebyggelse og anlegg ( 12-5 nr. 1) - Sosi 1111 Boligbebyggelse frittliggende småhusbebyggelse ( m 2 ) - Sosi 1161 Barnehage ( m 2 ) - Sosi 1610 Lekeplass ( m 2 ) Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur ( 12-5 nr. 2). - Sosi 2011 Kjøreveg ( m 2 ) - Sosi 2015 Gang- og sykkelveg ( m 2 ) - Sosi 2018 Annen veggrunn tekniske anlegg (6447,23 m 2 ) - Sosi 2080 Parkering ( m 2 ) Grønnstruktur ( 12-5 nr. 3). 5.2 Planløsning Boligbebyggelse - Sosi 3001 Grønnstruktur (2038,015 m 2 ) - Sosi 3031 Turveg ( m 2 ) Det er planlagt to felt for boligbebyggelse i tilknytning til vegen Skredsvikmoen.. Dette vil oppleves som en forlengelse av eksisterende boligområder i området. Det legges opp til en byggeskikk og struktur som for øvrig i området, med småhusbebyggelse og tilhørende anlegg. Teknisk infrastruktur (VA, el-kabel etc.) ligger i forbindelse med eksisterende veggrøfter, og nye felt skal kople seg på dette. Da boligområdene er relativ små i utstrekning vil eksisterende veger i området primært brukes for å betjene atkomst til tomtene, mens noen mindre atkomster er også tegnet inn. Det er i bestemmelsene satt at prosent bebygde areal skal ikke overstige % - BYA = 25 % for hver tomt inklusiv parkering. Garasjer kan oppføres i én etasje med en grunnflate inntil 50 m 2. Bebyggelsen kan oppføres med maks. mønehøyde 8 m fra gjennomsnittlig planert terreng til topp møne. Bygningene skal tilpasses landskapet i utforming, materialbruk og fargevalg, og uheldig kontraster, eksponering og silhouettvirkning skal unngås. Hovedmøneretningen skal følge landskapets terrengform (koter). Bygninger skal oppføres i samme materialer og med samme formspråk som hovedhuset. Alle inngrep skal planlegges og utføres slik at skadevirkningene blir så små som mulig. Skjemmende skjæringer og fyllinger skal unngås. 11

12 5.2.2 Lekeplasser I tilknytning til boligbebyggelsen er det også avsatt områder for lekeplass. Lekeplasser skal anlegges innenfor regulert område, og skal være felles for samtlige boliger innenfor boligområdene (private fellesområder). Utforming skal følge kommunenes retningslinjer Barnehage Barnehagen vil ligge i et skogområde, «Blåbærlia», vest for boligområdene og vegen Skredsvikmoen. Barnehagen. En del av området omfatter et hogstområde, men ellers er det jomfruelig grunn med høy vegetasjon. Bestemmelsene tillater å oppføre offentlig barnehage med opp til 8 avdelinger med tilhørende anlegg. Det legger opp til en god integrering av bebyggelsen i landskapet gjennom utforming og materialbruk. Maksimalt bebygget areal innenfor arealformålet settes til BYA= 25 %. Parkeringsområder er avsatt til eget arealformål. På grunn av tomtens beskaffenhet, og store areal, vil utearealene kunne gi barna gode uteoppholdsarealer. Utearealene skal opparbeides med høy kvalitet og stor slitestyrke i dekke/belegg, materialbruk, utstyr, møblering og beplantning. Barnehagens uteareal skal primært plasseres på barnehagens solside, med gode solforhold. Pollenrike trær og planter skal unngås ved opparbeiding av uteområdet. Området legger vekt på kombinert lek i kultiverte- (menneskepåvirkede med lekeapparater etc.) og naturmiljøer, med en hovedvekt på det siste. Det er videre i bestemmelsene satt at barnehagens innendørs leke- og oppholdsareal skal være minimum 4 m 2 for hvert barn over 3 år, og minimum 5,33 m 2 for hvert barn under 3 år. Uteoppholdsareal for barnehagen skal være minst 6 ganger netto innendørs leke- og oppholdsareal Samferdselsanlegg veg En vesentlig del av planarbeidet har knyttet seg spesielt til vegløsninger og annen infrastruktur, herunder lokalisering av atkomstveger. Det har gjennom konsekvensutredninger av de ulike alternativene blitt bestemt å bruke Barkveien og Skredsvikmoen i kombinasjon som hovedatkomstveg. Løsningen er ikke bare ment å betjene barnehage, men også fungere godt som en samleveg i området for nye- og eksisterende boligområder. Parallell gang- og sykkelveg (fortau) bidrar til trafikksikre løsninger, og for letter adgang til barnehageområder. I boligområdene er atkomst til tomtene vist med eget symbol for avkjørsel. Det er flere steder stengt eksisterende avkjørsler, og er markert med plansymbol i kart. Dette gjelder blant annet ved næringsområdene Bil Price AS og Modum Asvo AS hvor nye innkjøringer er tegnet inn i forbindelse med vegen Skredsvikmoen. Avkjørselen for Bil Price AS er flyttet lengre nordover så denne ikke kommer i konflikt med hovedatkomst for barnehageområdet. Fjerning av en rekke avkjørsler rundt næringsområdet har også betydning for å sikre bilfrie arealer rundt gang- og sykkelvegene som kopler sammen barnehage og Stalsberg skole. Den opprinnelige Skredsvikmoen har også fått stengt avkjørsel vis a vis tomt B5. Dette vil hindre at pendlertrafikk bruker de mindre atkomstvegene i området, og vil måtte betjene de større vegene som er opptegnet på plankartet (Barkveien eller Skredsvikmoen ved krysset Stalsbergveien). 12

13 Figur 8. Stenging av avkjørsel er markert med rød sirkel. Arealformålet kjøreveg inkluderer kjørebanebredde og skulder. Arealer utenfor, slik som grøfter etc. er regulert med arealformål «Annen veggrunn tekniske anlegg», og utgjør sammen med kjøreveg den totale vegbredden. Det er brukt «Retningslinjer for dimensjonering av veier og tilhørende anlegg Modum kommune» til utforming av vegarealene Samferdselsanlegg parkering Parkeringsplass ligger i nær tilknytning til barnehagen og skal også betjene Stalsberg skole. Det er planlagt at denne skal dekke behovet for 103 parkeringsplasser i tillegg til 4 handikapvennlige (HC) plasser. Det er brukt «Retningslinjer for dimensjonering av veier og tilhørende anlegg Modum kommune» til utforming av parkeringsarealene. Innenfor arealformålet tillattes det også å føre gang- og sykkelveger og atkomstveger som er en naturlig tilhørende del av parkeringsarealene og barnehage, og som kan betjene parkeringsområdet mellom barnehagetomt og vegen Skredsvikmoen. 13

14 5.2.6 Samferdselsanlegg gang- og sykkelveger Gang- og sykkelvegene er, som beskrevet ovenfor, regulert langsmed nye atkomstveger (fortau). Ved krysset Gravfossveien/Barkveien og Stalsbergveien/Skredsvikmoen vil gang- og sykkelvegene forlenges mot den planlagte Nybrua. Dette er utenfor planområdet, og vil løses videre i arbeid med regulering av ny bro. I tillegg er det regulert inn gang- og sykkelveg mellom barnehage og Stalsberg skole som lettere kan betjene gående mellom parkeringsplass og skole. Gang- og sykkelveg bidrar til at atkomst til Modum Asvo As og Bil Price blir fra Skredsvikmoen. Det er i konsekvensutredningene fremmet forslag til avbøtende tiltak om anleggelse av sikker krysning over vegen Skredsvikmoen for gang- og sykkelvegen. Dette er implementert i bestemmelsene ved at de to krysningspunktene ved vegen Skredsvikmoen skal få fartsreduserende tiltak i form av opphøyet gangfelt. Dessuten er det også lagt vekt på at sidearealene ved gangvegen forbi næringsområdene skal ha nødvendig med skjerming mot næringsområde. Intensjonen er at barn finner området mindre interessant, og vil lettere hindre nysgjerrige å entre næringsområdet til eller fra skolen. Tiltakene ønskes gjennomført med gjerder, beplantninger etc. og/eller stenge innganger, og skal også vektlegges en estetisk funksjon på utforming for gjøre området mer attraktivt. Gang- og sykkelveg er regulert som 3 meter bredde, og inkluderer skulder. Arealer utenfor, slik som grøfter etc. er regulert med arealformål «Annen veggrunn tekniske anlegg». Det er brukt «Retningslinjer for dimensjonering av veier og tilhørende anlegg Modum kommune» til utforming av gang- og sykkelvegen. Figur 9. Planlagt forlengelse av gang- og sykkelveg vil gjennomføres som eget planarbeid i forbindelse med anleggelse av Nybrua. 14

15 5.2.7 Grønnstruktur Hovedprinsippet med grønnstruktur er en sikring av grøntareal mellom bebyggelse og veger. Sonen skal skape en grønn buffer, og terreng og vegetasjon skal i hovedsak bevares i sin naturlige tilstand innenfor områdene regulert til grønnstruktur. Det tillates mindre endringer, men det kreves da at terrenget skal reetableres med toppmasser som bidrar til naturlig revegetering. Ved all arrondering av terreng og tilbakeføring av stedegne masser skal det vektlegges god estetikk slik om området fremstår naturlig, med organiske linjer. Det er i bestemmelsene satt at kommunen skal varsles ved eventuelle tiltak. Områder regulert som grønnstruktur er offentlige anlegg, og vil bidra til å skjerme mot innsyn (visuell buffer), ha en estetisk funksjon, samtidig som det kan forebygge mot eventuell støv- og støyproblematikk Turdrag og friluftsliv I tilknytning til barnehagetomten er det større naturområder som blir benyttet av beboerne i området. Barnehagen med arealer ligger i et viktig innfartsområde, og har en plassering som berører områdets sentrale turveg fra Skredsvikmoen. For å kompensere dette er det valgt å regulere inn løyper rundt barnehagetomten som vil opprettholde kontinuiteten til friluftsområdene omkring. De regulerte områdene benytter i stor grad eksisterende stier og løyper og det er ingen eller få tiltak som kreves for å holde disse i stand. Arealene er koplet sammen med gang- og sykkelveg og parkeringsarealene til barnehagen. Det er valgt at plangrensen for reguleringsplanen følger ytterlinjene for arealformålet turdrag, og at det ikke er nødvendig å regulere inn området utenfor dette som friluftsområde (LNF-formål). 15

16 6. Plankart Figur 10. Plankart 16

17 7. Ros-analyse 7.1 Metode I følge plan- og bygningsloven 4-3 skal det i alle reguleringsplaner for utbygging gjennomføres en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS- analyse). Hensikten er å få en oversikt over planens egnethet som utbyggingsformål, og hvilken risiko det eventuelt innebærer at planen blir gjennomført. Metoden som brukes er hentet fra direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) sin temaveileder «Samfunnssikkerhet i arealplanlegging kartlegging av risiko og sårbarhet». I denne veilederen vurderes både eksisterende og fremtidige forhold, samt forslag til tiltak der dette kreves. ROSanalysen har blitt utført som egen fagrapport (nr. 6) som en del av konsekvensutredningen, og er gjengitt i helhet under. I risiko- og sårbarhetsanalysen benyttes begrepene «Sannsynlighet», og «Konsekvens» som til sammen gir en «Risiko» for hvert tema. ROS- analysen som følger er utarbeidet i forbindelse med konsekvensutredningen, og er gjengitt i helhet under. Der hvor det er beskrevet avbøtende tiltak, har disse blitt implementert videre i planarbeidet, og er synlige gjennom planbestemmelser eller andre forhold. 7.2 Sannsynlighetsvurdering Begrep Frekvens 1 Lite sannsynlig Mindre enn en gang i løpet av 50 år. 2 Mindre sannsynlig Mellom en gang i løpet av 10 år og en gang i løpet av 50 år. 3 Sannsynlig Mellom en gang i løpet av ett år og en gang i løpet av 10 år. 4 Meget sannsynlig Mer enn en gang i løpet av ett år. 7.3 Konsekvensvurdering 1 Ufarlig Ingen personskader. Ingen skader på miljø. Systemer settes midlertidig ut av drift. Ingen direkte skader, kun mindre forsinkelser, ikke behov for reservesystemer. 2 En viss fare Få og små personskader. Mindre skader/lokale skader på miljø. Systemer settes midlertidig ut av drift. Kan føre til skader dersom det ikke finnes reservesystemer / alternativer. 3 Kritisk Alvorlige personskader. Omfattende miljøskader, regionale konsekvenser med restitusjonstid mindre enn 1 år. Driftsstans i flere døgn, f. eks ledningsbrudd i grunn og luft. 4 Farlig Alvorlige skader/ en død. Alvorlige miljøskader, regionale konsekvenser med restitusjonstid på mer enn 1 år. Systemet settes ut av drift for lengre tid. Andre avhengige systemer rammes midlertidig. 5 Katastrofalt En eller flere døde. Svært alvorlige og langvarige skader, uopprettelig miljøskade. Hoved- og avhengige systemer settes permanent ut av drift. Kombinasjon av flere viktige funksjoner ute av drift. Adkomst, strømforsyning og vannforsyning. 17

18 7.4 Risikomatrise Meget sannsynlig Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrofal Sannsynlig Mindre sannsynlig Lite sannsynlig Forklaring til risikomatrise: Akseptabel risiko grønt felt. Ingen nødvendige tiltak må iverksettes. Vurderingsområde- gult. Bør vurderes med hensyn til tiltak som reduserer risiko. Uakseptabel risiko rødt. Tiltak iverksettes; reduseres til nivå gult eller grønt. På de neste sidene vil det gjennomgås «sjekkliste» for ulike temaer. Listen inneholder mulige uønskede hendelser og forhold som kan ha konsekvenser for planens innhold, samt konsekvenser for omgivelsene. Punktene i listen er vurdert på et teoretisk grunnlag, og med bakgrunn i det kunnskapsgrunnlaget som allerede eksisterer. Alle punktene på listen gjennomgås, men ikke alle er like aktuelle for planen og vil derfor ikke utredes nærmere (jf. kolonnen «ROS-analyseres nærmere etter vurdering eller relevans?»). 18

19 Naturbaserte hendelser Hendelse ROSanalyseres nærmere etter vurdering eller relevans? Sannsynlighet Konsekvens Risiko Er området utsatt for, eller kan planen/tiltaket medfører risiko for: Snø, eller steinskred Nei Utglidning, ras, skred og/eller annen geoteknisk ustabilitet Nei Kommentar /Tiltak Radongass i grunnen Ja 3 2 Dataene for området viser verdier innenfor kategoriene «moderat til lav» og «usikker». Se nærmere beskrivelse. Flom, overvann etc. Nei Vind Nei Ikke vind over gjennomsnittet. Nedbørsutsatt Nei Ikke nedbørutsatt over gjennomsnittet. Skog- og lyngbrann Ja 3 3 Et scenario kan f. eks være turgåere i nærturområder som kaster sigarettsneiper. Områdene ligger nær barnehage og boligbebyggelse. Se nærmere beskrivelse. Annet? Nei Natur, kultur og landskapsbilde Hendelse ROSanalyseres nærmere etter vurdering eller relevans? Sannsynlighet Konsekvens Risiko Er området utsatt for, eller kan planen/tiltaket medfører risiko for: Sårbar flora eller fauna Naturvernområder Vassdragsområder Kommentar/ Tiltak Ja 4 2 Det er gjennomført søk i databaser, og funnet et sted med «lokal viktig naturområde». Se nærmere beskrivelse. Nei Nei 19

20 Landbruksområder Ja 4 2 Tiltak i form av veger og boligområder vil berøre landbruksområder. Se nærmere beskrivelse. Parker- og friluftsområder Område for idrett/lek Kulturminner og/eller kulturmiljø Forringelse av landskapsbilde ved utarbeidelse av plan Annet? Ja 3 2 Det finnes friluftsområder som benyttes til nærturområder. Se nærmere beskrivelse. Ja 3 1 Stalsberg skole har brukt arealer i «Blåbærlia» til lek. Ja 3 2 Se nærmere beskrivelse. Ja 3 2 Se nærmere beskrivelse. Nei Farlige omgivelser / miljø Hendelse ROSanalyseres nærmere etter vurdering eller relevans? Sannsynlighet Konsekvens Risiko Er området utsatt for, eller kan planen/tiltaket medfører risiko for: Regulerte vannmagasin med spesiell fare for usikker is Dambrudd Terrengformasjoner eller landskapsformer som kan være farlig (stup, gruver, sjakter etc.) Påvirkning av høyspentmaster (elektromagnetiske felt), og klatrefare Trafikkfarlige forhold og farer forbundet med bruk av transportnett for gående, syklende og kjørende Forurensning (støv, støy, lukt etc.), i luft, sjø og/ eller grunn Risikofylt industri m.m. (kjemikalier, eksplosiver, radioaktivitet osv.) Nei Nei Nei Nei Kommentar/ Tiltak Ja 3 4 Nye- og eksisterende vegnett, gang- og sykkelveger. Se nærmere beskrivelse. Ja 3 2 Temaet gjelder spesielt støy. Konsekvensen vises også som mulighet for støy og støv under anleggsperioden. Se nærmere beskrivelse. Nei Andre (potensielt) Ja 3 2 Modum Asvo AS og 20

21 farlige anlegg Sabotasje / terrormål Annet? Nei Nei bilverksted Bil Price AS med utendørs arealer. Se nærmere beskrivelse. ROSanalyseres Hendelse nærmere etter vurdering eller relevans? Kan planen få konsekvenser for: Veg, bru, tunell, knutepunkt Havn, kaianlegg etc. Sykehjem, skole og andre institusjoner Brann, politi, ambulanse, sivilforsvar (utrykningstid, tilkomstruter for utrykningskjøretøy, slokkevann / brannvann etc.) Tekniske infrastruktur (overvann, vann, avløp og energiforsyning etc.) Forsvarsområde Annet? Teknisk og sosial infrastruktur Sannsynlighet Konsekvens Risiko Kommentar/ Tiltak Ja 3 1 Ny samle- og atkomst-veg til barnehage vil gi endrede trafikksituasjon med nytt kjøremønster. Nei Ja 3 1 Stalsberg skole. Spesielt i forhold til ny parkering, forbindelseslinjer mellom ny skole og barnehage. Ja 2 4 Ja 3 2 Nei Nei Se nærmere beskrivelse. Se nærmere beskrivelse. 21

22 7.5 Oppsummering av risiko- og sårbarhetsanalyse Mottiltak må iverksettes dersom hendelsene faller innenfor rødt område, og vurderes dersom hendelsene faller innenfor gult område. Hendelsene som er markert innenfor en av disse kategoriene er beskrevet under. Radongass i grunnen (gult nivå) Beskrivelse Nasjonalt aktsomhetskart for radonviser at området innenfor analyseområde er markert med «moderat til lavt» nivå av radongass i grunnen. Dessuten er en del av området markert som «usikkert». I følge Norges Geologiske undersøkelser «kan [kartet] ikke benyttes til å forutsi radonkonsentrasjonen i enkeltbygninger. Den eneste måten å få sikker kunnskap om radon i en bygning, er å gjennomføre en måling. Radon i inneluft avhenger ikke bare av geologiske forhold, men også av bygningens konstruksjon og drift, samt kvaliteten av radonforebyggende tiltak» (NGU 2016). Avbøtende tiltak Radonkartet er et regionalt kart som kan brukes for å gi et grunnlag for en første vurdering av radonfare, og er derfor ikke ment å være brukt på tomtenivå. Derfor bør det foretas mer detaljerte målinger før tiltak settes i gang. Det legges radonduk under alle nye bygninger. Skog og lyngbrann (rødt nivå) Beskrivelse Skog og lyngbrann kan forekomme f. eks i friluftslivsområdene nær bebyggelsen. Et scenario kan f. eks være turgåere som kaster sigarettsneiper, eller glass fra knuste flaske som ved solskinn kan være en brannkilde. Da nærturområdene ligger i tilknytning til foreslått barnehage og boligbebyggelse, og med bebyggelsen for øvrig, kan dette utgjøre en risiko. Avbøtende tiltak Det er god fremkommelighet for brannbil i område. For å hindre at en eventuell skog og/eller lyngbrann sprer seg til bebyggelsen vil asfalterte veger, grusede stier og turløyper etc., og andre flater som vil virke brannhemmende kunne fungere som en buffer mot skog ved mindre branntilløp. Det bør også være god tilgjengelighet på brannkummer og/eller hydranter i forbindelse med prosjektering av nytt VA-nett. Dette vil være et bidrag for å redusere risikonivået fra rødt til gult/grønt. Sårbar flora eller fauna (gult nivå) Beskrivelse Polygonet markert som lokalt viktig naturtype er markert langsmed vegen Skredsvikmoen, og over privat eiendom gnr. 43 / bnr. 65, samt lagerplassen for Modum Asvo AS. Ingen av artene innenfor området er rødlistearter. Skogsområdene mellom bebyggelsen på Skredsvikmoen og Riksveg 35 i vest 22

23 er også et område som antas å være viktig lokal i landskapsøkologisk sammenheng, hvor arter kan leve beskyttet i skogen, og i overgangssonen (kantsonen) mellom jordet og skogen, og som også fungerer som en sammenbindingsfunksjon mellom områdene. Avbøtende tiltak Påvirkning av området avsatt som lokalt viktig naturområde bør undersøkes nærmere hvis det skal kunne gis en konkret vurdering av verdien på området. Generelt bør det unngås tiltak i området ved en usikkerhet omkring konsekvensene av et tiltak, eller i alle fall redusere tiltakenes arealmessige omfang til minimum. Se videre konsekvensutredning med fagrapport «naturmiljø» som omhandler dette tema grundigere. Landbruksområder (gult nivå) Beskrivelse En del av alternativene for veger og boligområder ligger i områder hvor landbruksarealer kan bli berørt. Avbøtende tiltak Generelt bør det unngå tiltak i områder med landbruksområder iht. nasjonale føringer og retningslinjer. Hvis det allikevel er nødvendig bør det gjøres noen grep; - arealmessige omfanget av tiltaket forsøkes å reduseres til et minimum. - unngå å fragmentere områder slik at mindre jordbruksarealer står igjen, f. eks bør tiltak legges i randsoner mellom eksisterende jordbruksarealer og skog, og ikke krysse åker uhensiktsmessig. Se videre konsekvensutredning med fagrapport «naturressurser» som omhandler dette tema grundigere. Parker- og friluftsområder (gult nivå) Beskrivelse Skogsområdene fungerer som nærturområder på Skredsvikmoen, og har en god tilgjengelighet pga. nærhet til bebyggelsen. En del av tiltakene antas å kunne påvirke friluftsområdene negativt. Avbøtende tiltak Alternativer for veg bør legges i ytterkanter av friluftsområder for å unngå unødvendig fragmentering. I tillegg bør stier og veger som fjernes i friluftsområdene kunne opparbeides andre steder slik at tilgjengelighet blir opprettholdt. Se videre konsekvensutredning med fagrapport «nærmiljø, friluftsliv og daglig bruk av området» som omhandler dette tema grundigere. Kulturminner (gult nivå) Beskrivelse Det er gjennomført arkeologiske undersøkelser innenfor planområde i 2016, og ikke funnet automatiske fredede kulturminner. Det er riktignok registret tre kulturminner og en rekke SEFRAK- 23

24 registrerte bygninger i influensområdet (analyseområdet). En bygning er også registrert meldepliktig ved riving/ombygging. Det er ikke registrert kulturmiljøer av spesiell interesse. Avbøtende tiltak Eventuelle tiltak i nærheten må holde avstand fra kulturminne med sikringssone på minimum 5 meter. Forringelse av landskapsbilde ved utarbeidelse av plan (gult nivå) Beskrivelse Tiltak som barnehage, boliger og veger vil kunne påvirke dagens landskapsbilde på en positiv eller negativ måte. Avbøtende tiltak Avhengig at tiltakets form og art gis det noen generelle avbøtende tiltak: - Unødvendig terrenginngrep og ødeleggelse av naturmark i anleggsfasen med maskinkjøring. - Bevaring av verdifulle enkeltelementer, f. eks solitærer trær («tuntrær») som kan være til forskjønnelse i ettertid. Disse elementene må markeres på kart og i felt, og tas vare på under hele anleggsfasen (f. eks polstring av stammen på trær). - Prosjektere tiltak hvor det vektlegges minimale fylling- og skjæringer eller uheldige eksponeringer og/eller silhouettvirkning i landskapet. - I nærheten av bedriftene ved Geithus industriområde (Modum Asvo AS og Bil Price AS) kan det gjøres tiltaket i tilknytning til gang- og sykkelveg for å få omgivelsene mer tiltalende, blant annet i form av beplantning («grønne vegger» på gjerder, nye trær etc.). Se videre konsekvensutredning med fagrapport «landskapsbilde» som omhandler dette tema grundigere. Trafikkfarlige forhold og farer forbundet med bruk av transportnett for gående, syklende og kjørende (rødt nivå) Beskrivelse Det er kartlagt ulykker langs Stalsbergveien (fylkesvei), men det finnes ellers ingen registrerte data på ulykker ellers i området. En del av ulykkene ligger utenfor planlagt reguleringsplangrense. Totalt er det registrert 20 hendelser hvor person er involvert i trafikkulykke. Trafikksituasjonen på Skredsvikmoen vil bli forandret ved anleggelse av ny barnehage og boligområder, og det må forventes en økt trafikkbelastning på en eller flere av vegstrekningene. Det planlegges ny hovedatkomst («samleveg»), samtidig som trafikkløsningene internt («atkomstveger») må utredes nærmere. En gang- og sykkelveg forbindelse mellom Stalsberg skole og ny barnehage planlegges også, sammen med felles parkeringsplasser for både barnehage og skole. Trafikkfarlige forhold gjelder flere områder på transportnettet; nye- og eksisterende veger, gang- og sykkelveger og interne veger på området for barnehage. Farer kan oppstå både for gående, syklende og kjørende, og 24

25 spesielle områder gjelder avkjørsler og kryss, krysningspunkt for gående og syklende, på parkeringsplasser, avsettingssoner etc. Det er kun registrert årsdøgntrafikk (ÅDT) langsmed Stalsbergveien, og iht. målinger utført året 2015 ligger dette på ÅDT 2250 hvorav 3 % andel tunge kjøretøyer. Avbøtende tiltak Avhengig at tiltakets form og art gis det noen generelle avbøtende tiltak: - I anleggsfasen må det vises spesielt stor aktsomhet i nærheten av eksisterende skole og bebyggelse. Anleggstrafikk og normaltrafikk holdes adskilt. - Alle veger og gang- og sykkelveger skal prosjekteres etter Modum kommune sine vegnormaler, og suppleres med Statens Vegvesens normaler ved behov. -Alle veger og gang- og sykkelveger bør vektlegges universell utforming. - Gang- og sykkelveger anlegges separert fra kjøreveg på de mest trafikkerte strekningene («samleveger») og på hovedatkomst for barnehage («samleveg og/eller atkomstveg»). - Krysningspunkt (gangfelt etc.) i forbindelse med kryss og avkjørsler må vektlegges spesielt sikker utforming. Det bør tilrettelegges for universell utforming med ledelinjer og taktil berøringssoner, eller kontraster mellom ulike materialer, spesielt i forbindelse mellom barnehage- og Stalsberg skole. Kryss og avkjørsler må være oversiktlige, og ha nødvendige frisiktsoner. Eksisterende eller nye trær, busker, skilt, gjerder etc. må ikke blokke synsfeltet. Forurensning (støv, støy, lukt, etc.), i luft, sjø og/ eller grunn Beskrivelse Det kartlegges her to former for forurensning som kan forekomme; under anleggsperioden (støv, støy, vibrasjoner fra maskiner etc.) og forurensning i hverdagen (vegstøy fra nye- og eksisterende veger, bedrifter, støy fra barnehage etc. Under anleggsperioden vil det naturlig nok være aktivitet med anleggsmaskiner som kan føre til støy. Støv i forbindelse med tiltakene kan forekomme spesielt ved anleggelse av veger, og annen fundamentering. Barnehagens har en beliggenhet som lite sannsynlig vil bli utsatt for støy. De store skogarealene rundt barnehagen vil være dempende for eventuelt støy fra f. eks Riksvei 35, som ligger ca. 500 meter unna barnehagen i luftlinje. I nærheten av Riksvei 35 ligger også Randsfjordbanen, og det er ikke registrert usikrede planoverganger som kan medføre varsling fra tog. Eneste støymålingene som foreligger er gjort i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for Riksvei 35. Her er ikke områdene for barnehage og boligområdene vist på kart pga. avstanden til Riksvei 35, men målingene viser at støynivået er under 45 db pga. avstanden til hovedvegen. Bil Price AS har innvendige verkstedhaller hvor det foregår billakkering eller sveisearbeider. Dette medfører ikke støy gjennom avtrekk og ventilasjonsanlegg til omgivelsene. Når det gjelder de nye boligområdene som planlegges vil også disse ligge langt fra støykilder som Riksvei 35 og Randsfjordbanen. Boligområdene vil fungere som en forlengelse av eksisterende boligområder, og omfanget av boligområdene vil sannsynligvis ikke medføre store endringer på trafikkmengden i området. De nye bolig-områdene ligger på steder hvor de kan bli eksponert noe mer mot planlagt hovedatkomst til barnehage. 25

26 Ny atkomst til barnehage vil anlegges som en samleveg i området. Større trafikkmengder følger naturlig nok morgen- og ettermiddagsrush hvor barn skal leveres og hentes. Da det planlegges en felles parkering for Stalsberg skole og nye barnehage, vil også ny samleveg betjene størstedelen av denne trafikken. Vegstøy fra planlagt hovedferdselsåre til barnehage anses som ubetydelig. Forslag til ny barnehage vil også distansere seg noe fra omkringliggende bebyggelse, og da vil støy i form av utelek etc. være ubetydelig. Flere av uterommene er også skjermet, og ligger sørvestvendt. Det vurderes at tiltakene ikke fører til problemer med luftforurensning. Det vil riktignok bli en økt biltrafikk i området med en påregnelig utvikling av utslipp, men utviklingen tilsier at CO2 nivået på bilene i fremtiden vil bli mindre (hybrid løsninger og elektrisk). Plasseringen favoriserer også gående og syklende, og det er bussholdeplass i nærheten, med mulighet for nye kollektivruten som kan betjene barnehage og skole. Det er ikke registrert forurenset grunn. Avbøtende tiltak Det vurderes at støy og støvproblematikk under anleggsfasen vil være ubetydelige (men må påregnes periodevis i en slik fase), og skjermingstiltak bør vurderes kontinuerlig. Hvis det oppdages forurenset grunn i byggeperioden skal det utredes hvordan dette håndteres videre. Det anses som ikke nødvendig med avbøtende tiltak i forbindelse med støy, men det kan være aktuelt å bevare mest mulig vegetasjon og terrengformer rundt barnehage som buffer mot eksisterende omgivelser. En grønn buffer, eller andre skjermingstiltak som gjerder etc. kan også være nødvendig for samlevegen hvor denne ligger nærmest bebyggelsen. Dessuten vil det på nye samleog atkomstveger være lav hastighet som bidrar til lite støy. Andre (potensielt) farlige anlegg Beskrivelse Modum Asvo As arbeider blant annet med vedkapping, og bruker en del av utearealene på begge sider av Skredsvikmoen til oppbevaring. Bil Price AS er et bilverksted med innvendige verkstedhaller, og aktiviteter som billakkering og sveisearbeider forgår innendørs. Det drives ikke farlig aktivitet på uteområdene. Asvo AS og bilverksted Bil Price AS med utendørs arealer ligger i nærheten av aktuell gang- og sykkelveg(er) som planlegges mellom ny barnehage og Stalsberg skole. På grunn av det som foregår her vil det være en mulighet at barn kan finne interesse for stedene ved Geithus industriområde. Avbøtende tiltak Selv om det ikke drives farlig aktivitet på uteområdene bør det likevel hindres at barn tar seg inn på området da det kan være potensielle farer knyttet til tingene som oppbevares på utomhusområdet. Områdene bør gjøres utilgjengelig for uvedkommende i form av inngjerding, og porter ved inngangene. Visuell skjerming med vegetasjon kan i tillegg til funksjon som buffer mot gang- og sykkelveg (man unngår nysgjerrige blikk) også være et estetisk bidrag for omgivelsene. 26

27 Brann, politi, ambulanse, sivilforsvar (utrykningstid, tilkomstruter for utrykningskjøretøy, slokkevann / brann-vann etc.) Beskrivelse Informasjon om nærmeste nød- og redningssentral følger under. Sykehus: Ringerike Sykehus, Arnold Dybsjords vei 1, 3511 Hønefoss. Distanse til Skredsvikmoen: ca. 37 km. Kjøretid (lovlig fart) ca. 34 min. Politi / lensmannskontor: Modum Lensmannskontor, Vikersundgata 33, 3370 Vikersund Distanse til Skredsvikmoen: ca. 7 km. Kjøretid (lovlig fart) ca. 8 min. Brannstasjon: Brann- og feiervesen, Modum kommune, teknisk etat, postboks 38, 3371 Vikersund Distanse til Skredsvikmoen: ca. 8 km. Kjøretid (lovlig fart) ca. 9 min. Avbøtende tiltak Nye vegtiltak vil ikke endre hverken kjøretid eller distanse betydelig. Det er viktig at det er god fremkommelighet rundt barnehageområde for nødetater. Teknisk infrastruktur (overvann, vann, avløp og strøm) Beskrivelse Det er allerede utført en egen konsekvensutredning av temaet teknisk infrastruktur («Plassering infrastruktur for ny barnehage i Stalsbergområdet», Modum kommune). Alt av teknisk infrastruktur skal kople seg på eksisterende kommunale ledninger. Det bør bygges ny nettstasjon innenfor planområdet da eksisterende trafo kan være vanskelig å flytte. Avbøtende tiltak Ikke relevant for temaet. 27

28 8. Virkninger av planforslaget Iht. plan- og bygningsloven med tilhørende forskrift for konsekvensanalyser, har det blitt vurdert at planen skal konsekvensvurderes. I følge Forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven er formålet definert som følgende; «Formålet med bestemmelsene om konsekvensutredninger (KU) er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av planer, og når det tas stilling til om, og på hvilke vilkår, planer kan gjennomføres» Det har blitt produsert en omfattende konsekvensutredning med tema presentert i ulike fagrapporter. Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) har vært utarbeidet som egen fagrapport, og alle kan leses som vedlegg. Forslag til alternative atkomstveger har blitt selektert utfra konsekvensgraden for de respektive alternativene, og har blitt jobbet videre med i denne planen. Kun konklusjonene fra de ulike alternativene er vist under: 8.1 Alternativer trafikkløsninger for veg (inkludert gang- og sykkelveg parallelt) Alternativ Naturressurser Naturmiljø Nærmiljø, friluftsliv og daglig bruk av område Alternativ trafikkløsning 1 (Barkveien og Skredsvikmoen) Alternativ trafikkløsning 2A (Barkveien og Skredsvikmoen) Alternativ 2B trafikkløsning (Barkveien og Skredsvikmoen) Alternativ trafikkløsning 3 (Skredsvikmoen) Alternativ trafikkløsning 4 * Liten negativ (-) Liten til middels negativ (- /--) Liten til middels negativ (- / --) Liten negativ (-) Liten negativ til middels negativ (- /--) Liten til middels negativt (- /--) Liten til middels negativ (- / --) Liten til middels negativt (- /--) Liten til middels negativt (- /--) Middels til stor positiv (++ /+++) Ubetydelig til lite positiv (0 / +) Bebyggelse- og landskap Middels positiv (++) Liten positiv (-) Adkomstforhold, trafikkanalyse med tilhørende støyberegninger (Egen vurdering i fagrapport tas i betraktning) (Egen vurdering i fagrapport tas i betraktning) Liten negativ (-) Liten negativ (-) (Egen vurdering i fagrapport tas i betraktning) Middels til stor positiv (++) Middels positiv (++) (Egen vurdering i fagrapport tas i betraktning) Liten negativt (-) Liten negativ (-) Liten positiv (+) (Egen vurdering i fagrapport tas i betraktning) Alternativ 1 og 3 anses som de beste alternativene, og spesielt i en kombinasjon som knytter vegen i sammen. Det anbefales ingen enveiskjøring. Alternativene har ikke blitt utredet med noe spesiell negative konsekvenser. Alternativ 1 Barkveien vil sannsynligvis uansett bli bygget hvis det anlegges et næringsareal i fremtiden, og er positivt fordi det avlaster Stalsbergområdet betraktelig ved at Riksvei 35 blir en tilkomstveg for flere. Dette er også en veg som ved en større utbygging i området vil 28

29 fungere som en samleveg for hele området pga. en naturlig beliggenhet midt i området, hvor det er lett å forgrene adkomstveger ut fra. Ulempen med dette alternativet, er som vi tidligere har sett, at det blir en lang kjørevei for de som kommer fra Stalsberg. Dette kan forbedres ved å bruke alternativ 3 som en kombinasjon, og som avlaster en del av trafikken fra Stalsbergområdet. Åpning for alternativ 3 vil riktignok endre noe på valg av tilkomstruter, ved at RV 35 blir mindre attraktiv enn bare ved å benytte alternativ 1, men kombinasjonen er likevel vurdert som mer attraktiv. En samleveg med inngang fra Stalsbergveien vil også være viktig i fremtiden hvis det blir flere boliger, og næringsarealer på Skredsvikmoen ved at ikke all trafikk i området må ledes inn i nord via Barkveien. For å unngå at eventuell tungtrafikk fra næringsområdene i fremtiden benytter alternativ 3 kan det skiltes at disse må benytte Barkveien i nord. En viktig detalj for å velge denne kombinasjonen er at vegen Skredsvikmoen sør for barnehagetomten stenges fysisk for biltrafikk (eventuelt kan dette stenges ved krysset Skredsvikmoen/ Kalakerberga utenfor planområdet). Dette vil bidra til at Skredsvikmoen ikke blir en potensiell gjennomfarts veg i nord-sørlig retning, noe som kan øke trafikkmengden betraktelig (Gravfossveien og Stalsbergveien bør fortsatt ha denne funksjonen i området). I tillegg unngår man at pendlermønsteret fra sør bruker Skredsvikmoen sørfra som ny tilførselsveg. Ved denne løsningen tvinges pendlermønsteret sørfra å bruke RV35 for deretter å benytte seg av Barkveien i nord (alternativ 1), eller bruke Stalsbergveien med kryss ved Skredsvikmoen (alternativ 3). 8.2 Alternativer for gang- og sykkelveger Alternativ Naturressurser Naturmiljø Nærmiljø, friluftsliv og daglig bruk av område Alternativ gang- og sykkelveg 1 Alternativ gang- og sykkelveg 2 Ubetydelig til liten negativ (0 / -) Bebyggelse- og landskap Liten negativ (-) Stor positiv (+++) Middels positiv (++) Ubetydelig (0) Ubetydelig (0) Stor positiv (+++) Middels positiv (++) Adkomstforhold, trafikkanalyse med tilhørende støyberegninger (Egen vurdering i fagrapport tas i betraktning) (Egen vurdering i fagrapport tas i betraktning) Begge alternativene representerer få negative konsekvenser, og en opprustning av disse traseene er positivt på temaene nærmiljø, friluftsliv og daglig bruk av området, samt bebyggelse og landskap. Det anbefales at begge gang- og sykkelvegalternativene inkluderes i videre planprosess hvis parkeringsstrukturen blir anlagt som vist på gjeldene utomhusplan (parkering som strekker seg langsmed vegen Skredsvikmoen i nord-sørlig retning). En annen utforming, f. eks plassering av parkeringsarealene utelukkende i nordlig eller sørlig areal iht. de respektive traseene for gang- og sykkelveg, vil utelukke et av de to alternativene. Gang- og sykkelvegen nord for Modum Asvo AS vil kunne benyttes av ansatte på Stalsberg skole som bruker de øvre parkeringsplassene, mens det sørlige alternativet for gang- og sykkelveg vil kunne betjenes for parkeringsmulighetene i sør, korttids-parkering og avstigning, i det siste tilfelle for de av foreldrene som følger ungene sine til Stalsberg skole er dette den korteste og mest attraktive ruten. 29

30 8.3 Barnehage Alternativ Naturressurser Naturmiljø Nærmiljø, friluftsliv og daglig bruk av område Barnehagetomt Liten negativ (-) Liten til middels Liten negativ (-) negativ (- /--) Bebyggelse- og landskap Middels til stor positiv (++ / +++) Adkomstforhold, trafikkanalyse med tilhørende støyberegninger (Ikke vurdert i dette tema) Barnehagens plassering representerer i stor grad liten til middels negative konsekvenser for størstedelen av temaene, mens landskapsbildet kan få positive følger av tiltaket. Temaene som har negative konsekvenser er ikke alvorlige, og vil ikke ha betydning i lokal- eller regional sammenheng, og kan forbedres. 8.4 Alternativer for boligområder Alternativ Naturressurser Naturmiljø Nærmiljø, friluftsliv og daglig bruk av område Boligområde 1 Boligområde 2 Middels negativ (--) Middels negativ (--) Liten til middels negativ (- /--) Ubetydelig (0) Bebyggelse- og landskap Middels positiv (++) Ubetydelig Ubetydelig (0) Middels positiv (++) Adkomstforhold, trafikkanalyse med tilhørende støyberegninger (Ikke vurdert i dette tema) (Ikke vurdert i dette tema) Boligområdene skal anlegges i tråd med avsatt areal iht. kommunedelplanen, og vil være en ekspandering av eksisterende boligområder på Skredsvikmoen. Boligområdene gir noen negative konsekvenser for naturressurser og naturmiljø, det siste gjelder boligområde 1 hvor det er usikkert knyttet til området avsatt som lokalt viktig naturområde. Utbygging av de forholdsvis små arealene med landbruksområdene har lite negative konsekvenser i den store sammenhengen, og representerer også lite ervervet areal i forhold til hva området ellers planlegges med næringsutbygging hvor betydelige større landbruksarealer vil forsvinne. Nedbygging av landbruksarealer er uansett ikke i harmoni med nasjonale retningslinjer, og er en uheldig utvikling generelt noe som gjenspeiler fastsatt konsekvens. REV01B Joar-André Halling Landskapsarkitekt Vidda Ressurs AS 30