HORDALAND FYLKESKOMMUNE

Transkript

1 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- og idrettsavdelinga Smelteverkstomta Næringsutvikling AS c/o ADB Tjenester 5750 ODDA Vår ref.: (nyttast ved korrespondanse) Dykkar ref.: Bergen, 03. mai /653/DAVSAN Delvis avslag på, delvis innvilgelse av søknad om dispensasjon for endring på bygg freda etter lov om kulturminner 15a Råstofflageret, bygg 54 ved Odda Smelteverk Askeladden-ID Odda kommune Grensesnitt mot freda bygninger og avbøtende tiltak. Vi viser til befaring med representanter for Smelteverkstomta næringsutvikling AS den og , søknad om dispensasjon og , ettersendte 3D-illustrasjoner , rapport med statiske beregninger fra Norconsult av , revidert søknad med utvidet omfang av rivingstiltak av og ny revidert søknad med utvidet omfang av rivingstiltak av 20. mars Videre viser vi til Odda kommunes vedtak av om igangsettingstillatelse på vilkår for riving på område. Kulturminnet Odda Smelteverk, Askeladden-ID , ble fredet av Riksantikvaren etter lov om kulturminner 15. Fredningsvedtaket er nå til klagebehandling i Miljøverndepartementet. Med mindre det foreligger dispensasjon etter kulturminnelovens 15a, er det forbudt å gjøre inngrep i kulturminner fredet i medhold av denne loven som kan motvirke formålet med fredningen. I medhold av 28, og forskrift om ansvarsfordeling innen kulturminnevernet, er Hordaland fylkeskommune gitt myndighet til å fatte vedtak i saker som denne. Vedtak: Med hjemmel i kulturminneloven 15a fatter Hordaland fylkeskommune følgende vedtak i forbindelse omsøkt saneringstiltak knyttet til det freda kulturminnet Odda Smelteverk, id nr , Odda kommune: 1. Hordaland fylkeskommune gir tillatelse til fjerning av stål med innfestninger i det freda råstofflagerets forstøtningsmur mot vest og kapping av kokstransportrøret i stål ved råstofflageret (kapp pkt. 2.), bygg 54 ved Odda Smelteverk, jf søkers planskisse signert KB. Grensesnittet mellom ikke-freda og freda, forbindende element ved koksproduksjonslinjen og kalkproduksjonslinjen ved Priestovn regnes av Hordaland fylkeskommune som godkjent, jf vilkår 3 i Odda kommunes vedtak av om igangsettingstillatelse for riving. 2. Hordaland fylkeskommune gir avslag på søknad om tillatelse til riving eller ombygging av omkastbygg i råstofflageret, bygg 54 ved Odda Smelteverk. En sanering av transportunnelbroen vil få negative konsekvenser for det freda kulturminne og gjøre den freda bygningskonstruksjonen ustabil. Tiltaket vil være et vesentlig inngrep i kulturminnet og dermed også i konflikt med fredningens bestemmelser og formål. Besøksadresse: Agnes Mowinckels gate 5 - Postadresse: Postboks Bergen - Telefon Telefaks Direkte telefon: E-postadresse: Bankgironr Foretaksnr. NO mva.

2 Hordaland fylkeskommune godkjenner ikke omsøkte grensesnitt mellom ikke-freda og freda, forbindende element ved kalkproduksjonslinjen ved wärmestelleovner/døgnsilo, transporttunnelbro og omkastbygg, jf vilkår 3 i Odda kommunes vedtak om igangsettingstillatelse for riving. Omfanget av område som ikke godkjennes gjelder den monolittiske, armerte betongstrukturen i det freda omkastbygget i råstofflageret (bygg 54), transporttunnelbro, døgnsilo (bygg 57) wärmestelleovner (bygg 51 og 51A), markert gult i søkers planskisse signert KB. 3. For å få en samlet behandling av saken beslutter Hordaland fylkeskommune at vedtaket ikke skal iverksettes før klagefristen er ute eller klagen er avgjort, jf forvaltningsloven 42. Tillatelsen gis på følgende vilkår: Hull eller skader etter fjerning av innfestninger for stålkonstruksjon på armerte betongkonstruksjoner skal repareres slik at kulturminnet fremstår som uskadet. Kokstransportrøret kan kappes opptil 1 meter fra kokstransportbyggets veggliv og rørenden skal dekkes til med klart pleksiglass innsatt i karm, jf tiltakshavers søknad av med plantegning (kapp pkt. 2) og 3D-illustrasjon ettersendt Arbeidet skal dokumenteres med foto. Rapport skal sendes til Hordaland fylkeskommunen innen 1 måned etter avsluttet arbeid. Dispensasjonsvedtaket har bindende virkning i 3 år. Om arbeidet ikke er startet innen fristen, må det søkes om dispensasjon på nytt. Klageadgang Vedtaket kan påklages innen tre uker fra mottakelse av vedtaket, jf. forvaltningslovens 28, 29. Eventuell klage rettes til Riksantikvaren, men sendes Hordaland fylkeskommune. Omsøkt tiltak Smelteverkstomta næringsutvikling AS har søkt om å sanere bygg/anlegg som er fysisk forbundet med kulturminne freda etter lov om kulturminner 15. På felles befaring ble grensesnittet i hovedsak avklart, jf tiltakshavers søknad av og , med vedlagt plantegning hvor grensesnittet er markert med blå strek. I ettertid har tiltakshaver fått utført statiske beregninger som dokumenterer at omsøkt riving av forbindende elementer vil få følger for stabiliteten og sikkerheten ved det freda skalltakets bygningsstruktur/konstruksjon. Dette gjelder en monolittisk struktur støpt i armert betong, bestående av døgnsilo/wärmestelleovner, transporttunnelbro og omkastbygg i råstofflageret. Hordaland fylkeskommune mottok den 20. mars 2012 siste reviderte søknad fra SNU med utvidet omfang av rivingstiltak. Tiltakshaver søker om følgende tiltak: 1) Brenne bort stålkonstruksjon (kabelgate) med mindre innfestninger mellom skalltakets forstøtningsmur mot vest og kokstørkeanlegget. Eventuelle nye skader i betong skal repareres slik at kulturminnet fremstår som uskadet. Kappe kokstransportrøret ca 1 meter fra kokstransportbyggets veggliv. Som avbøtende tiltak skal rørenden tildekkes med en gjennomsiktig plate. 2) Sanere transporttunnelbro mellom døgnsilo/wärmestelleovner og omkastbygg. Etter at statiske beregninger er utført, søker tiltakshaver også om å sanere omkastbygg. Forbindende transportbånd fra nord søkes også revet, evt. hengt opp i gangbro i skalltaket. Som et alternativ til sanering av omkastbygg søker tiltakshaver evt. om å få etablere to nye søyler under bygningen som vil kunne ta opp aktuelle vindlaster. Hordaland fylkeskommunes merknader og begrunnelse for vedtak Den 25. januar 2012 var Hordaland fylkeskommune på befaring med eiers representanter for å se på grensesnittet mellom det freda råstofflageret ( skalltaket ) og de ikke-freda objektene som eier vil sanere. På befaringen gikk en opp grensesnittet mellom freda deler av anlegget og ikke-freda objekt som skal rives. I hovedsak var det enighet om grensesnittet, men på befaringen ble det klart at 2

3 produksjonslinjens forbindende element (for transport av materialene koks og kalk) representerte en utfordring. I prinsippet er det tre forbindende element, en for koks og to for kalk. Priestovnen (kalk) har et naturlig grensesnitt i grunnen mellom skråheisen og døgnsiloen som ligger delvis under skalltaket. Det er enighet om dette grensesnittet og det er derfor ikke nærmere omtalt i søknaden. Vurdering av fredningens omfang, Råstofflager kalk/koks bygg 54 For avklaring av omfanget av fredningen viser fredningsvedtaket av til bygningsnummer (fra tiden Odda Smelteverk AS var i drift), kartvedlegget og dokumentasjonsrapporten. I fredningsvedtakets kartvedlegg markeres fredningen todimensjonalt. Fredningskartets markering viser råstofflagerets takareal, ikke skalltakets fundamenter eller andre volum som stikker ut fra råstofflagerets buede tak. Forvaltningspraksis tilsier at man må ta hensyn til den tredimensjonale virkeligheten. Selv om skalltakets pilarfundamenter stikker ut fra fredningskartets avgrensing, må disse likevel regnes som en integrert del av det freda bygget. Under beskrivelsen av det freda råstofflageret (bygg 54) omtaler også fredningsvedtakets dokumentasjonsrapport alle det aktuelle bygningsvolumene som deler av skalltaket. Foruten døgnsilo for Priestovnen, bygg 57a, har ingen av skalltakets andre underliggende bygg/konstruksjoner/betongsvolum egne bygningsnummer og de har tradisjonelt ikke vært vurdert som selvstendige bygninger, men deler av råstofflageret. Strukturelt er råstofflageret sammensatt av flere selvstendige betongkonstruksjoner med mellomliggende bevegelsesfuger (for å unngå oppsprekking forårsaket av spenning som oppstår ved temperaturutvekslinger). Betongtransportbroene i råstofflageret henger eksempelvis fritt fra selve takets betongkonstruksjon. Slik er det også med bygningsvolumene under skalltaket mot vest. Selv om råstofflageret er sammensatt av en rekke selvstendige betongkonstruksjoner må lageret vurderes som en helheten. En funksjonell avgrensing av råstofflageret tilsier at lagerfunksjonen opphører når kalksteinen forlater vibrasjonsmaterne under døgnsiloen og omlastes til kübel en ( bøtte /tobb for oppheising av kalk til ovn). Dette understøttes også i selve fredingsvedtakets omtale av enkeltbygg, der en har vektlagt råstofflagerets autentisitet og transportforbindelsene innad og fra anlegget. På bakgrunn av dette må omkastbygget regnes som omfattet av Riksantikvarens vedtak om fredning jf lov om kulturminner 15. Denne vurderingen er også gjort av konsulenter Riksantikvaren leide inn i forbindelse med utredningen av fredningssaken. I AL Høyers tilstandsanalyse og kalkulasjon fra er omkasterbygget regnet som en del av råstofflageret. Hordaland fylkeskommunes vurdering er at råstofflagerets transportforbindelser innad og fra anlegget er en sentral del av anlegget og at fredningen inkluderer skalltakets underliggende betongvolum mot vest. Jamfør eiers opprinnelige dispensasjonssøknad viser den blå markeringsstreken i plantegning at dette har vært en vurdering av grensesnittet som eier også har delt med fylkeskommunen. Vurdering av omsøkte tiltak 1) Tiltaket med å brenne bort stålkonstruksjon (kabelgate) med mindre innfestninger mellom skalltakets forstøtningsmur mot vest og kokstørkeanlegget vurderes som et mindre tiltak. Da tiltakshaver skal reparere eventuelle nye skader i betongen er Hordaland fylkeskommunes vurdering at tiltaket i liten grad vil svekke kulturminnets kunnskaps- og opplevelsesverdi. Kokstransportrøret i stål er det forbindende element mellom det freda råstofflageret (bygg 54) og de to kokstørkene (bygg 49). For å formidle stedets kulturminneverdier ble tiltakshaver på befaringen rådet til ikke å rive hele kokstransportrøret, men la ca 35 meter, opp til knekkpunkt mot vest, stå igjen, jf søkers planskisse kapp pkt. 1. Tiltakshaver har søkt om sanere større deler av transportrøret, ned til ca. 1 meter fra kokstransportbyggets betongvegg, jf planskisse kapp pkt. 2. Som avbøtende tiltak vil tiltakshaver dekke til rørenden med en pleksiglassplate. Hordaland fylkeskommunes vurdering er at omsøkt grensesnitt ikke er i konflikt med fredningen av råstofflageret og at avbøtende tiltak med å dekke til rørenden vil gi akseptable, visuelle og praktiske løsninger. 3

4 2) I utgangspunktet var det enighet mellom kulturminnemyndigheten og tiltakshaver at grensesnittet mellom de freda og ikke-freda bygningene går ved transporttunnelbroen mellom døgnsiloen for wärmestelleovnene og råstofflageret. Etter befaringen ble eier likevel rådet til ikke å rive objekt som fysisk er bygget sammen med det freda råstofflageret. Det gjelder døgnsilo/wärmestelleovner og transporttunnelbroen, jf tiltakshavers søknad , der dette område er markert gult på plantegningen. Eier har i sin søknad om dispensasjon ikke vektlagt Hordaland fylkeskommune sin tilråding, og fremholdt at rivingen av kalkovnene representerer en vesentlig del av saneringen. På synfaring påpekte eier at kostnadene med riving av den armerte betongkonstruksjonen med transporttunnelbro og døgnsilo/wärmestelleovner er høy, men at rivingen er ønsket for å gi tomtearealet økt salgsverdi. Foruten at en kapping av forbindende element kan framstå som skjemmende, har kulturminnemyndighetene vært opptatt av det freda kulturminnets konstruktive stabilitet. Etter faglig samråd med Riksantikvaren ba Hordaland fylkeskommune om å få ettersendt statiske beregninger fra eier som skulle dokumentere at fjerning av forbindende elementer ikke skulle få følger for stabiliteten og sikkerheten i det freda skalltakets bygningsstruktur/konstruksjon. Ettersendt dokumentasjon har vist at en eventuell fjerning av transporttunnelbroen vil få store negative følger for råstofflageret. Omkastbygget i skalltaket er kun støttet med to pilarer som er asentrisk plassert. Tiltakshavers undersøkelser har vist at bygningsvolumets sidestabilitet er sikret via transporttunnelbroen og døgnsilo/wärmestelleovner. Forbindende element har dermed en konstruktiv funksjon for det freda råstofflageret. Som følge av de nye statiske beregningene har rådgivende ingeniør skissert ulike løsninger for å stabilisere omkastbygget: A). La 1 meter av transporttunnel stå igjen og etablere nye søyler under omkastbygg B). La ca. 6 meter av transporttunnel stå igjen og forsterke tak i transporttunnel med ny armering, evt. med strekkstag på transporttunnel. Tiltakshaver har i sine reviderte søknader av og revidert på nytt 20. mars 2012, valgt å utvide omfanget av rivingstiltak, til også å gjelde omkastbygget med forbindende transportbånd (fra nord i skalltaket). Som alternativ til sanering skisserer eier at forbindende transportbånd fra nord eventuelt kan henges opp i en høyereliggende bro i skalltaket. Tiltaket vil også medføre en kapping av sørgående transportbånd for utskilt kalksubb (understørrelser) som er forbundet med den freda omlastingsstasjonen (bygg 56). Jamfør Riksantikvarens vedtak av omfatter fredningen av råstofflageret kalk/koks (skalltaket) (54) både eksteriøret og interiøret til bygningene/konstruksjonene og inkluderer hovedelement som planløsning, materialbruk og overflatebehandling, samt fast inventar og fast produksjonsutstyr. I formålet med fredningens heter det at Fredinga av utvalde bygningar/konstruksjonar på Smelteverkstomta har som føremål å taka vare på viktige fysiske minne. Fredningsbestemmelsenes punkt 1 sier: Det er ikkje tillate å rive eller skade bygg og konstruksjonane eller delar av desse. Råstofflageret har høy grad av autentisitet der distribusjon, knusing, sortering og lagring av råvare er synlig gjennom maskineri og transportforbindelse innad og fra anlegget. Omkastbygget er en særpreget del av råstofflageret med sin funksjonelle volumsammensetning og elegante elevasjon. Omsøkte tiltak vil redusere anleggets autentisitet og arkitektoniske verdi. Etter Hordaland fylkeskommunes vurdering vil tiltaket redusere råstofflagerets opplevelses- og kunnskapsverdi. Tiltaket vil være et vesentlig inngrep i kulturminnet og dermed også i konflikt med fredningens bestemmelser og formål. Som et alternativ til sanering av omkastbygget har tiltakshaver søkt om å få etablere to nye søyler på bygget. Fredningsbestemmelsenes punkt 2 sier at det ikke er tillatt å bygge om konstruksjonene eller interiøret til bygningene. Skalltaket ble bygget i en tid med materialknapphet og peker seg ut som et viktig bidrag til norsk ingeniørkunst. Råstofflagerets minimalistiske og elegante form gir et klart uttrykk for den armerte betongens muligheter, der konstruksjon og estetisk uttrykk er uløselig knyttet til funksjon. Å etablere et par nye støtter for omkastbygget vil redusere anleggets autentisitet og 4

5 arkitektoniske verdi. Tiltaket vil redusere det freda kulturminnets opplevelses- og kunnskapsverdi og er konflikt med fredningens formål. Vennlig hilsen Anna Elisa Tryti Fylkeskultursjef Per Morten Ekerhovd Fylkeskonservator Vedlegg: Søkers planskisse med grensesnitt og kapp pkt. 1-3, signert KB Saksbehandlere: David Aasen Sandved, Ingun Ege Kopi: Miljøverndepartementet Riksantikvaren Fylkesmannen i Hordaland Odda kommune 5