Kjære kolleger! Nr februar 2011

Transkript

1 Nr februar 2011 Ansvarlig redaktør Bente Ohnstad Kjære kolleger! Universitetsprosjektstyret (UPS) På møtet i UPS fredag den 25. februar ble styret enige om en milepælsplan for fusjonsarbeidet. Milepælsplanen tar for seg de viktigste punktene på et overordnet nivå for hva som må være på plass før en fusjonssøknad sendes. Først på dagsorden sto visjon og fusjonsbegrunnelsen og avklaringen rundt prinsippene for den faglige organiseringen. Dette skal drøftes og avklares fram til midten av juni i år: Rektorrollen Dekanrollen Instituttlederrollen Valgt eller ansatt rektorat Dimensjonering av rektorat Valgt eller ansatt ledelse på avdelingsnivå Faglig organisering; Studiested/campus fakultet/avdeling - institutt Les mer om UPS her: Høgskolen som regional utviklingsaktør (HRU) Den 14. februar var det møte i utvalget som skal se på HiLs rolle som regional utviklingsaktør. Utvalget ble oppnevnt av rektor i januar 2008 og har til nå hatt fem møter. Utvalget består av medlemmer fra samfunns- og næringsliv i regionen. Det har som mandat å diskutere mål som HiL må sette seg for å styrke sin posisjon som regional utviklingsaktør. På møtet påpekte utvalget at noen av høgskolens og innlandsuniversitetets utfordringer videre er å Internavisa for Høgskolen i Lillehammer Side 1

2 Definere og posisjonere seg. De tre høgskolene må bli trygge på sin egen fagidentitet og tydeliggjøre fagfeltet. HiL bør markedsføres som en høgskole innen media og samfunnsvitenskap Rydde før sammenslåing i tråd med punktet over. Utvalget mener det blir svært tungt å slås sammen hvis det gjenstår opprydning. Holde en god dialog underveis i arbeidet. Stille krav til hverandre samtidig som man støtter og snakker pent om hverandre. Det er viktig å få fram profilen til hver høgskole og en god begrunnelse for det. Kriteriene til universitetskvalifisering må oppfylles på vegen. Målet er mer og høyere utdanning i innlandet. Universitetsbetegnelse har en global gjenkjennelse, høgskolebegrepet kan være på veg ut. Videre arbeid i utvalget Det foreslås at Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) som Kunnskapsdepartementet har pålagt alle institusjoner å opprette, bygger videre på arbeidet som utvalget har gjort og erstatter HRU-utvalget. Rådet skal ha møter én til to ganger i året. Profil og satsningsområder I forbindelse med fusjonsplanene er det viktig at vi tydeliggjør vår profil og satsningsområder, jf foregående pkt. Alle tre høgskolene må i denne prosessen gå gjennom sin studieportefølje, velge profil og være tydelig på faglige satsningsområder. Vi har for vår del jobbet systematisk med å stramme inn studieporteføljen gjennom de siste 3 årene. Dette for å kunne tilby studieløp fra årsstudium til 3-årig bachelor og til 5-årig master. Dessuten utvikler vi doktorgradsstudier som skal rekruttere fra masterstudiene. Vi legger dessuten vekt på at HiL skal ha en fagportefølje og en profil som ikke konkurrerer med de to andre høgskolene. Vi har ut fra vår faglige styrke og kompetanse valgt samfunnsog mediefag som vår profil. Samfunnsfag omfatter mange fag og disipliner. Således har for eksempel velferdsfagene (sosial, barnevern og vernepleie) en sterke samfunnsfaglig profil som et særpreg for vår høgskole. HiL har også fag som hører under kategorien humaniora og flere av disse inngår i samfunnsog medieprofilen. Historie er for eksempel et sentralt fag i studiet internasjonale studier med samtidshistorie og støtter dermed opp under vår samfunnsfaglige profil. Andre fag innen humaniora hører naturlig inn under Hedmarks fagportefølje. Hedmark har sin faglige styrke på humaniora, økologi og landbruksfag samt folkehelse. Selv om det fra regionale aktører etterlyser satsning på fag innen humaniora og landbruk på HiL, er det viktig at i en fase der vi legger opp til tettere samarbeid og arbeidsdeling, ikke satser på fag som konkurrerer med våre samarbeidspartnere. Valg til høgskolestyret og nytt rektorat Vi oppfordrer ansatte, både faglig og administrativt/tekniske om å foreslå kandidater til høgskolestyret. Dette er et viktig verv som gir muligheter for innflytelse og medvirkning, ikke minst med tanke på den fasen vi nå går inn. Fristen for å foreslå kandidater til interne styremedlemmer, både vitenskapelige og teknisk/administrative er satt til 1. april. Forslag til kandidater meldes til valgstyrets leder Anne-Kari Grimstad. Internavisa for Høgskolen i Lillehammer Side 2

3 Når det gjelder rektorvalget er det nominasjonskomiteen som har ansvaret for å finne kandidater, valgstyret har bl.a. ansvar for å arrangere valgmøte for valg til rektoratet. Dette møtet vil finne sted fredag 25. mars kl i DownHiL. Viktige datoer framover 1.mars: 2. mars: Styremøte Forskningsseminar. Jan Anders Diesen foreleser om "Roald Amundsen Lincoln Ellsworths flyvefilm 1925". Et delprosjekt på veien mot "De polare ekspedisjonsfilmene " mars Den 5. nasjonale Helserettskonferansen 8. mars: 8. mars: Markering av kvinnedagen. Likestillingsutvalget (LIA) inviterer til visning av Erik Gandinis dokumentar Videocrazy. I tillegg blir det appell fra student og musikkinnslag. Kl. 10:00-12:00 i kantina Åpent møte. Danningsutvalget arrangerer forelesning med Knut Kjelstadli. Danningsutvalget ved HiL inviterer i samarbeid med tjenestemannsorganisasjonene og skolens ledelse til sitt fjerde møte i forelesningsserien hvor kunnskaps- og danningsbegrepet settes under debatt. Hvordan er balansen mellom dannelse og utdannelse innenfor dagens akademia? Denne gangen kommer Knut Kjeldstadli fra Universitetet i Oslo og snakker med utgangspunkt i sin siste bok Akademisk kapitalisme. Boka har allerede skapt mye debatt vedrørende utviklingsretninger innenfor høyere utdanning og forskning. Kl. 12:15-15:00 i auditorium A (Bjørnstjerne Bjørnson). 14. og 15. mars: Studiekvalitetsdagene Studiekvalitetsdagene fokuserer i år på gode læringsprosesser. Program mandag 14. mars: 12:15 Introduksjon til studiekvalitetsdagene 12:30 Erfaringer fra studietiden Tidligere studenter reflekterer over hva som har vært de viktigste læringsopplevelsene under studietiden og hvilken betydning studiet har hatt for den faglige utvikling/arbeidsmessige karrieren siden 13:15 Studenterfaringer med gode læringsopplevelser Studenter/studentgrupper fra ulike studieprogrammer forteller og reflekterer over gode læringsopplevelser/-prosesser de har opplevd ved HiL 14:30 Læringsmiljøutvalgets arbeid - overrekkelse av HiL-studentenes læringsmiljøpris. Kort orientering om læringsmiljøutvalgets arbeid og funn fra årets læringsmiljøundersøkelse Program tirsdag 15. mars: 10:15 Mulighet for diskusjon av tema for studiekvalitetsdagene i studiemiljøer /studieutvalg 12:15 Parallelle sesjoner: Internavisa for Høgskolen i Lillehammer Side 3

4 1. Hvordan fremmer vi læring med læringsutbyttebeskrivelser, arbeidskrav og eksamen? - eksempler fra studieledere/-miljøer + erfaringer fra bruk av ulike verktøy for tilbakemelding til studenter 2. Hvordan kan bruk av Fronter stimulere til læring? 3. Utfordringer og muligheter i undervisning for personer med sansetap v/førsteamanuensis Jonny Nersveen, Høgskolen i Gjøvik. 4. Digital Storytelling 14:00 Slutt 18. mars: Høringsfrist: Strategi for internasjonalisering ved HiL. 25. mars: Valgmøte nytt rektorat Kl. 11:30 i DownHiL Les mer om arrangementene på hil.no Leserinnlegg Kronikk om HiLs veivalg: I GDs lørdagsutgave ble det publisert følgende kronikk fra rektoratet om HiLs veivalg som et svar til et tidligere oppslag i GD om nedleggelse av kunsthistorie: HiL velger vei Av rektor Bente Ohnstad og prorektor Jens Uwe Korten I GD torsdag 24. februar d.å. kan vi lese at Høgskolen i Lillehammer (HiL) nedlegger kunsthistorie ut fra ren markedstenkning. Det er ikke riktig. Høgskolens ledelse har gjennom de tre siste årene arbeidet systematisk med å stramme inn studieporteføljen og med å lage sammenhengende studieløp. Dette for å kunne tilby studieløp fra årsstudium til 3-årig bachelor og til 5-årig master. Dessuten utvikler vi doktorgradsstudier som skal rekruttere fra masterstudiene. Kunsthistorie har ikke påbyggingsfag på HiL, og er dermed ikke et nivå verken i 3-årig eller 5-årig studieløp. Høgskolen har fra 70-årene hatt en sterk samfunnsfaglig profil og fra 80-årene har vi også utviklet mediefag. I 1997 ble Den norske filmskolen etablert som avdeling ved HiL. Det er deretter utviklet en rekke studier og det har delvis skjedd ut fra et behov i markedet og i regionen, men også ut fra et ønske om vekst. Denne utvikling har vært bra, både for høgskolen, for alle studentene som har tatt sin utdanning her, og for byen og regionen som sådan. For ti år siden hadde Høgskolen i Lillehammer 2700 studenter, i dag har vi mer enn 4300 studenter. Denne økningen merkes godt på Høgskolen, det er et pulserende liv på Storhove. Men også byen og regionen nyter godt av tilstrømningen av studenter, både økonomisk og kulturelt. Behovet for profil og tydelighet med hensyn til faglige satsningsområder har imidlertid tvunget seg fram både ut fra overordnede styringssignaler og ut fra ønske om å tilrettelegge for samarbeid og arbeidsdeling med de to andre høgskolene i Innlandet. Den nasjonale politikk for høyere utdanning hviler på to sentrale premisser som er viktig i denne sammenhengen: a) virksomheten ved høgskoler og universiteter er regulert av en felles Internavisa for Høgskolen i Lillehammer Side 4

5 lov, universitets- og høgskoleloven, med formålet om at både høgskoler og universiteter tilbyr høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå og utfører forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå og b) at undervisning skal være forskningsbasert. Slik sett sidestilles kvalitetskravene som stilles til høgskoler og universiteter i Norge. Der en tidligere kunne oppfatte det slik at studier ved høgskoler kunne betraktes som en første etappe på vei mot et universitetsstudium, er realiteten i dag at det forventes samme kvalitet ( internasjonalt nivå ) i alle studier, uansett om de tilbys av en regional høgskole eller et universitet. Med andre ord, kvaliteten i våre utdanninger måles mot det som ellers finnes i Norge og andre steder. Kravet om forskningsbasert undervisning innebærer at de som underviser har forskningskompetanse og er aktive forskere. Vi synes at denne lille omveien innom nasjonal utdanningspolitikk var viktig for å kunne vurdere grunnlaget for strategiene som høgskolen har valgt og vil velge framover. For at studietilbudene ved HiL også i framtiden skal være av høy kvalitet og ha tilstrekkelig attraktivitet, må vi sørge for at de tåler sammenligning med lignende tilbud ved andre høgskoler og universiteter. Det krever en fagstab som er stor nok for å favne om faget, forskningskompetanse, aktiv forskning på utdanningsområdene og tilstrekkelig mange studenter, ettersom finansiering av høyere utdanning delvis er resultatbasert. I dette perspektivet er Høgskolen i Lillehammer - og alle andre høyere utdanningsinstitusjoner - stadig utfordret til å utvikle og videreutvikle kompetente, bærekraftige studie- og forskningsmiljøer som kan innfri de nasjonale kvalitetskravene. Slik sett forventes det av oss at Høgskolen er en nasjonal aktør på lik linje, dvs. i samme divisjon som de andre høyere utdanningsinstitusjoner, dog med en regional forankring i Innlandet. Vi er som kjent i en prosess der vi ønsker å heve vår institusjonelle status til universitet og dette skjer i nært samarbeid med Høgskolen i Gjøvik og Høgskolen i Hedmark. Alle tre høgskolene må i denne prosessen gå gjennom sin studieportefølje, velge profil og være tydelig på satsningsområder. Vi har ut fra vår faglige styrke og kompetanse valgt samfunns- og mediefag som vår profil. Fagene som kan karakteriseres som humaniora er også viktige fag for oss i den utstrekning de inngår i samfunns- og medieprofilen. Således er for eksempel historie et sentralt fag i studiet internasjonale studier med historie og støtter dermed opp under vår samfunnsfaglige profil. Kunsthistorie, som også hører under humaniora, er derimot ikke et fag som inngår i andre studieprogram. Vår fagstab innen kunsthistorie har heller ikke den størrelsen som skal til for å være bærekraftig og robust, slik at vi kan utvikle et like attraktivt studietilbud, som har samme høye faglig nivå som studiemiljøene i kunsthistorie ved Universitetet i Oslo, i Bergen, i Trondheim og i Tromsø. På bakgrunn av denne vurderingen, kombinert med dårlig rekruttering, samt manglende sammenheng med vår profil fattet høgskolens styre vedtak om nedleggelse i oktober i fjor. Noen avsluttende ord om prosessen, ettersom det etterlyses mer åpenhet; foran vedtaket i høgskolestyret, som er høgskolens øverste organ og som er satt sammen av valgte representanter fra studenter, ansatte og eksterne representanter, har høgskolens framtidige studieportefølje blitt utredet av et utvalg. Utvalgets innstilling har blitt presentert i alle formelle utvalg ved HiL, der forøvrig studentene er representert i samtlige, og det har vært sendt på høring til alle utvalg og organer, deriblant Lillehammer studentsamfunnet (LiST). Det konkrete forslaget om nedleggelse av Internavisa for Høgskolen i Lillehammer Side 5

6 kunsthistorie har også blitt anbefalt i det respektive avdelingsstyret, der det naturligvis også er studentrepresentasjon. Vi har tatt oss god tid til den interne prosessen fram mot vedtaket om høgskolens framtidige studieportefølje. Det tok ikke mindre enn 10 måneder fra styrets beslutning om å utrede saken i desember 2009 til vedtaket i oktober Vi tror at denne grundige prosessen har styrket høgskolens faglige veivalg, noe som vil være viktig i videreutviklingen av gode og attraktive studietilbud ved Høgskolen i Lillehammer. Her følger et utdrag av saker på Ansattes sider siden forrige HiL-nytt. Mer om den enkelte sak og relevante Lenker finner du der. Har du saker? Send en e-post til web-redaksjonen@hil.no Måler den digitale tilstanden i høyere utdanning Norgesuniversitetet skal lede en nasjonal spørreundersøkelse på universiteter og høgskoler som skal avsløre om bruk av Facebook og annen teknologi hjelper studentene å lære mer. Digital Tilstand i høyere utdanning 2011 Lesebrett, smarttelefoner og sosiale nettsteder er en del av studentenes hverdag, men kan teknologi brukes til å fremme læring, og hvor mye brukes det egentlig på norske universiteter og høgskoler i dag? Det skal Norgesuniversitetet prøve å finne ut av, i en omfattende kartlegging av bruk av digitale verktøy/medier ved universiteter og høgskoler, kalt Digital Tilstand i høyere utdanning Flere tusen studenter, fagansatte og instituttledere/dekaner ved norske høgskoler og universiteter inviteres til å delta i undersøkelsen. Resultatene skal presenteres til høsten. - Vi er spent på å se i hvilken grad ny teknologi brukes i utdanningene og om studenter og fagansatte har nytte av det. Vi har for lite kunnskap om hvordan internett og digitale verktøy/medier påvirker studiehverdagen. Dette trenger både studenter og lærestedene å vite mer om, og vi håper på en høy svarprosent, sier prosjektleder Hilde Ørnes. Norgesuniversitetet er opprettet av Kunnskapsdepartementet for å fremme blant annet god bruk av teknologi i høyere utdanning. Kan teknologi bidra til mer studentaktiv undervisning? Kjente universiteter i inn- og utland har suksess med å gjøre sine forelesninger fritt tilgjengelig på nett, men hvor vanlig er podcast i Norge? Disse spørsmålene skal også få svar gjennom undersøkelsen, der studentene som svarer også får en mulighet til å vinne en ipad. Gjennomført tidligere En tilsvarende undersøkelse ble gjennomført i Resultatene viste store variasjoner i bruk av IKT i høyere utdanning, og at mer interaktiv undervisning er mulig. En sentral del av undersøkelsen er derfor å se på hva som har skjedd siden sist. Mer informasjon For mer informasjon, kontakt prosjektleder Hilde Ørnes, telefon Internavisa for Høgskolen i Lillehammer Side 6

7 UNISKA-konferansen Årets UNISKA-konferanse arrangeres på Gjøvik mars. UNISKA-prosjektet åpner for at alle interesserte kan delta første dag og dekker de 10 første påmeldte. Påmeldingsfrist er satt til 4. mars. UNISKA-konferansen 2011 har fokus på hvordan regionen kan øke sin verdiskaping - Hvordan høgskoler, det offentlige og næringsliv i samarbeid kan skape en kritisk masse av innovasjon og nytenkning, et entreprenørielt forhållningssett som på en bærekraftig måte styrker regionens verdiskaping og konkurransekraft. Program tirsdag 15. mars 11:30 Registrering og servering av enkel lunsj 13:00 15:00 Velkommen ved Rektor Jørn Wroldsen. o Politiske trender i utdanningssektoren Morten Irgens, dekan Høgskolen i Gjøvik o "Verdiskaperen i Uniskaregionen - Sisyfos eller Krøsus?" Paul Chaffey Uniskaregionen har tradisjonelt en historisk ballast - ingen fisk, ingen olje og lite handel. Hvilket potensial har regionen? Eventuelt om Høgskolenes rolle i verdiskaping og sosialt entreprenørskap. o Hva er vilkårene for å utvikle innovasjon/ny-tenkning gjennom skole og utdanning i samspill med samfunnet utenfor o Norsk Svensk viktige kulturelle likheter og forskjeller. o Sosial geografiske/utfordringer/styrker 15:00 Workshop/alternativt paneldebatt mellom aktører fra udanningssektor, offentlig sektor, næringsliv om premisser for økt verdiskaping i regionen: o Skjer det best ved et internt samarbeid, eller o ved at en i regionen finner partnere i sterke sentra utenfor regionen (Oslo, Bergen, Trondheim, Gøteborg, Stockholm) Oppsummering Slutt Påmelding Påmelding gjøres til John Torstad innen fredag 4. mars Forskning Formidling - Deltakelse Professor Paul Knutsen var førsteopponent ved dr.disputas, Universitetet i Oslo, fredag Per Jostein Ringsby forsvarte sin avhandling "40 års kamp for fred. Tre fredsforeninger i Skandinavia, Internavisa for Høgskolen i Lillehammer Side 7

8 Førsteamanuensis Terje Slåtten har fått artikkelen "Antecedents and effects of employees feelings of joy on employees innovative behaviour" publisert i det internasjonale forskningstidsskriftet International Journal of Quality and Service Sciences. Rektor Bente Ohnstad har på oppdrag fra Regional komite for medisinsk og helsefaglig forsking, Universitetet i Bergen, skrevet en juridisk betenkning om bruk av personopplysninger til kvalitetssikrings- og forskningsformål Førsteamanuensis Ingrid Guldvik og professor Jon Helge Lesjø har gitt ut rapporten "Lutter velvilje, men mye gjenstår. Politisk deltakelse blant mennesker med funksjonsnedsettelser". HiL forskningsrapport nr. 145/2011. Høgskolelektor Bent Rønnestad har, i samarbeid med Truls Raastad ved Norges idrettshøgskole, skrevet fagartikkelen "Kombinationsträning styrka och uthållighett" for den svenske olympiatoppen. Artikklen omhandler hvordan man kan optimalisere styrketreningen for best mulig utholdenhetsprestasjon. Førsteamanuensis Audun Engelstad har publisert artikkelen "It's not TV - or is it?" i e- tidsskriftet 16:9. Professor Christer Thrane har fått akseptert artikkelen "Analyzing tourists length of stay at destinations with survival models: a constructive critique based on a case study" i det internasjonale vitenskapelige tidsskriftet Tourism Management. Professor Rolf Rønning har medvirket i NRKs programmer Her og nå og Rett på om omsorgsverneplikt Ukeslutt og Dagsnytt 18 om undersøkelsen av Birkebeinerdeltakerne, som også ble dekket av Dagens næringsliv og Aftenposten. I tillegg har TV2 laget opptak om dette. Professor Rolf Rønning og professor II Bengt Starrin har redigert boka Socialt capital i ett välfärdsperspektiv (Liber 2011). Boka er en utvidet og omarbeidet versjon av en bok som tidligere er utgitt på norsk. I tillegg har flere ansatte ved Høgskolen i Lillehammer bidratt i denne svenske utgaven av boken: Halvor Nordby Halvor Fauske Liv Johanne Solheim Ole Petter Askheim Bjørn Arne Buer Professor Noralv Veggeland har fått antatt utgivelse av bokmanuskriptet "Nye teorier om samfunnsstyring og planlegging" på Universitetsforlaget. Boken skrives sammen med professor Jørgen Amdam, og ventes utkommet i løpet av høsten Førsteamanuensis Anne Sigfrid Grønseth deltok som discussant for forskningsprosjektet "Euroidentities. The Evolution of European Identity: Using biographical methods to study the Internavisa for Høgskolen i Lillehammer Side 8

9 development of European Identity" ved Euroidentities Final Conference, Brussels, February Grønseth kommenterte feltet Intimate Relations: The dynamics and dimensions of crosscultural/transnational intimate relationships of individuals in Europe. The meaning of these biographical experiences of intimacies for the perception and building of the evolving self as interconnected with the becoming of European mentality. Tallinn University of Technology and University of Naples Federico IIl. Paper: "Cross-cultural Intimate Relationships" by Katrin Paadam, Kristel Siilak, Liis Ojamäe and Anneli Leemet, with Antonella Spanò, Pasquale Musella and Elisabetta Perone Discussant: Dr. Anne Sigfrid Grønseth; University College of Lillehammer, Norway Høgskolelektor Liv Altmann gjesteforeleste om empowerment i teori og praksis på introduksjonskurset i folkhälsoarbete och folkhälsovetenskap på Nordiska Högskolan för folkhälsovetenskap den Professor Halvor Nordby og professor Rolf Rønning ved Høgskolen i Lillhammer har, i samarbeid med professor Gunnar Tellnes ved Universitetet i Oslo, redigert boken "Social aspects of illness, disease and sickness absence" (Unipub 2011). Forfatterne av boken ønsker å forstå de sosiale aspektene i prosessene som fører til sykdom og lengre sykefravær. Boka har 14 bidrag i tillegg til redaktørenes introduksjonskapittel. Ansatte ved Høgskolen i Lillehammer (HiL) har bidratt med følgende kapitler: Halvor Nordby: Disease, illness and long term sickness absence: A conceptual framework for categorising controversial cases. Halvor Nordby: The subjectivity of illness, social roles and the harmful dysfunction analysis of disease Rolf Rønning: Sickness absence as a social construction: A theoretical perspective Vegard Johansen & Rolf Rønning: Social factors and long-term sickness absence: The need for a broader approach. Kari Batt-Rawden & Liv Johanne Solheim: Helpers of the fragile, elderly and sick: Reports from a nursing home Vegard Johanssen, Tuva Schanke & Liv Johanne Solheim: Absence and alternative learning: The Company Programme and inclusive working life as means to reduce high school absence Alle som har publisert artikler, bøker, kronikker, holdt foredrag eller utøvet annen type forsknings- eller formidlingsaktivitet bes fortløpende melde fra til biblioteket@hil.no. Biblioteket vil registrere aktiviteten i FORSKDOK. Biblioteket vil også melde videre til Forskningsutvalget i de tilfeller det gjelder publikasjoner som er poenggivende og som dermed også utløser økonomisk støtte til forfatter. Biblioteket kan gi nærmere informasjon. Det oppfordres til å sende en kopi av meldingen direkte til web-redaksjonen@hil.no som vil kunne legge ut informasjon under "Ansattes sider" på hil.no og i HiL-nytt. Internavisa for Høgskolen i Lillehammer Side 9