Eventuelt forfall må meldes snarest til Anne Gjerløw (e-post: / tlf )

Transkript

1 Dato: MØTEINNKALLING Utvalg: Fakultetsstyret for Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Møtested: Styrerommet E2016, UiT i Narvik Møtedato: Tidspunkt: 09:00 Fakultetsstyrets medlemmer: Ingvild Myhre Ekstern styreleder Rolf Ole Eriksen Ekstern representant, nestleder Frode Næsje Faglig tilsatt Rune Dalmo Faglig tilsatt Hugo Remlo Faglig tilsatt Randi Eilertsen Faglig tilsatt Christine Greger Sletbakk Tekn./adm. tilsatt Rebecca Marum Student Jon-Inge Fæster Student - forfall Bjørn Solvang Dekan, fakultetsstyrets sekretær Varamedlem som er innkalt: Runar Mattsson Andre: Bjørnar Storeng Anne Gjerløw Student Fakultetsdirektør sekretær Eventuelt forfall må meldes snarest til Anne Gjerløw (e-post: anne.gjerlow@uit.no / tlf ) Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Sakene legges ut på fakultetets intranettside og sendes på e-post til styremedlemmer og vararepresentanter. Med hilsen Anne Gjerløw Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side1

2 Saksliste Saksnr Tittel/beskrivelse U.off. Arkivref. FS 1/17 Godkjenning av møteinnkalling og saksliste 2017/1026 FS 2/17 FS 3/17 FS 4/17 FS 5/17 Utfyllende bestemmelser for FoU-termin ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Sammenslåing av studieprogrammene prosessteknologi og prosess- og gassteknologi Midlertidig stopp i opptaket til Master i satellitteknologi (Satellite Engineering), gjelder opptaket studieåret 2017/18 Strategi Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi 2017/ / / /987 FS 6/17 Rapport om utdanningskvalitet studieåret 2015/ /990 FS 7/17 Redegjørelse for 2016 om likestilling og mangfold ved IVT-fak 2017/998 OS 1/17 Orienteringssaker til fakultetsstyremøtet /1026 Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side2

3 Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Arkivref: 2017/1026/AGJ010 Dato: SAKSFRAMLEGG Til: Møtedato: Sak: Fakultetsstyret for Fakultet for ingeniørvitenskap og /17 teknologi Godkjenning av møteinnkalling og saksliste til møtet Innstilling til vedtak: Møteinnkalling og saksliste godkjennes Vedlegg: Vedlagt følger møteprotokoll fra fakultetsstyremøtet Anne Gjerløw utvalgssekretær Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side3

4 Side4

5 Side5

6 Side6

7 Side7

8 Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Arkivref: 2017/980/AGJ010 Dato: SAKSFRAMLEGG Til: Møtedato: Sak: Fakultetsstyret for Fakultet for ingeniørvitenskap og /17 teknologi Utfyllende bestemmelser for FoU-termin ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Innstilling til vedtak: Fakultetsstyret godkjenner de utfyllende bestemmelsene for FoU-termin ved IVTfakultetet. Begrunnelse: Universitetet har egne retningslinjer for FoU-termin (forskertermin). Retningslinjene har vært til revisjon og vedtok rektor på fullmakt reviderte retningslinjer (vedlagt). I henhold til pkt 8. i retningslinjene kan det enkelte fakultet fastsette eventuelle utfyllende bestemmelser. Fakultetet har tatt utgangspunkt i de reviderte retningslinjene og har føyd til noen utfyllende bestemmelser i kursiv. Dette gjelder særlig punktene: 2. Søknad Her fastsettes søknadsfrist og det gis presiseringer vedrørende søknad om utenlandsopphold (varighet, støttebeløp, evt. reisestøtte). Når det gjelder satser for utenlandsopphold har vi undersøkt hvordan dette handteres ved andre fakultet og vi har valgt samme løsning som blant annet NT-fak og Helsefak hvor de benytter 80% av Norges Forskningsråds satser for utenlandsstipend. I 2017 utgjør dette per måned for en ansatt. Instituttene kan i tillegg vurdere å gi reisestøtte til sine søkere. 7. Rapportering Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side8

9 Her fastsettes blant annet frister for faglig sluttrapportering og økonomirapportering. Bjørn Solvang dekan Bjørnar Storeng fakultetsdirektør Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur Saksbehandler: Anne Gjerløw Vedlegg: Forslag til utfyllende bestemmelser for FoU-termin ved IVT-fakultetet Brev fra AFU Orientering om reviderte retningslinjer for fordeling av FoU-termin fra 1. januar 2017 UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2 Side9

10 Retningslinjer for fordeling av FoU-termin Med utfyllende bestemmelser for Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVT-fak) Vedtatt av: Universitetsstyret i sak S 03-10, revidert i sak S og sak F Gjelder fra: 1. januar 2017 Arkivreferanse: 2016/9082 (tidl. 2009/6820) Utfyllende Vedtatt av fakultetsstyret i sak... retningslinjer * Arkivreferanse 2017/980 * Utfyllende bestemmelser for IVT-fakultetet er angitt i kursiv under respektive avsnitt i de sentrale retningslinjene. 1. Formål 1.1 Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet (UiT) har som mål å øke kunnskapsproduksjonen innen alle fagområder. For å nå dette målet skal universitetet legge til rette for at alle faglige tilsatte har gode vilkår for forskning og utviklingsarbeid. FoU-termin er et strategisk tiltak som skal bidra til at UiT når dette målet. En god FoU-terminordning er også et viktig virkemiddel for rekruttering av faglige tilsatte til universitetet FoU-termin er en faglig stimuleringsordning og ikke en rettighet for tilsatte ved UiT. FoUtermin er et virkemiddel for å styrke kvalitet og omfang av FoU-virksomhet ved institusjonen gjennom å gi faglige tilsatte en reell mulighet til å drive sammenhengende FoU-arbeid; enten det er fordypning i egen forsknings- og innovasjonsvirksomhet, utvikling av prosjekter, utvikling av metoder eller etablering av FoU-samarbeid med andre miljøer, nasjonalt og internasjonalt. FoU-terminordningen skal bidra til å styrke søkerens fagmiljø og realisere institusjonens strategier og målsettinger Fast tilsatte i stilling som professor, dosent, førsteamanuensis og førstelektor har rett til å søke om FoU-termin. Tilsatte på kvalifiseringsvilkår etter tjenestemannslovens forskrift 5 nr.1 i disse stillingskategoriene, kan også søke. Tilsatte i II-stillinger omfattes ikke av FoU-terminordningen. 1.4 Der særlige grunner foreligger, for eksempel ved langvarig tilsettingsforhold, kan også midlertidig tilsatte i de samme stillingskategoriene fremme søknad om FoU-termin etter disse retningslinjene. 1 FoU-termin er også et virkemiddel i UiTs arbeid for EUs Charter & Code (Den europeiske erklæring om forskere), som har prinsipper for forskere og institusjonen om blant annet kontinuerlig faglig utvikling, karriereutvikling og verdien av mobilitet. 2 Det legges til grunn en forståelse av FoU slik det defineres i OECDs Frascati-manual: «Forskning og utviklingsarbeid (FoU) er kreativ virksomhet som utføres systematisk for å oppnå økt kunnskap - herunder kunnskap om mennesket, kultur og samfunn - og omfatter også bruken av denne kunnskapen til å finne nye anvendelser» ( Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side10

11 2. Søknad Faglige tilsatte sender begrunnet søknad om FoU-termin til eget institutt/fagmiljø på fastsatt skjema. Instituttet/fagmiljøet vurderer søknaden(e) og innstiller overfor fakultetet/tromsø Museum/Universitetsbiblioteket (heretter kalt fakultet). Søknaden skal inneholde en plan for hvordan terminen skal benyttes. I planen skal det redegjøres for hvilke FoU-aktiviteter m.m. som skal gjennomføres og hvilke målsettinger søkeren har. Søknadsfrist fastsettes av det enkelte fakultet. Søknaden skal inneholde opplysninger om: arbeidsplan for terminen arbeidssted, prosjektbeskrivelse, finansieringsplan etc. hva som forventes å komme ut av terminen plan for framtidig FoU-aktivitet hvilken betydning terminen vil ha for søkerens fagmiljø Fakultetet henter opplysninger om søkerens FoU-resultater i opptjeningsperioden fra forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin. Søknader om forskningstermin sendes instituttet innen 1. mai slik at samlet oversendelse til dekan kan skje innen 1. juni. Søknaden behandles innen angitt frist i pkt Søknaden gjelder påfølgende år. Søknader om endringer i innvilget forskningstermin og eventuelt utenlandsopphold sendes straks det er klart at endringer er ønskelige. Søknader om endringer skal sendes via instituttet for godkjenning. 1.1 Utenlandsopphold Søknader om utenlandsopphold skal sendes via instituttet som samlet oversender søknadene til dekan. Instituttet skal dersom det er krevd i søknadsinnbydelse, prioritere søknadene etter kriteriene i punkt 3.4 og påse at det foreligger avtale med den aktuelle institusjonen. Utenlandsopphold skal være av minimum 3 måneders sammenhengende varighet. Nyttig informasjon om utenlandsopphold finnes i HR-portalen/ Medarbeiderhandboka /FoU termin i utlandet Satser og utbetaling Støttebeløpet gis i form at et stipend. Satsene for økonomisk støtte utgjør 80% av satsene for utenlandsstipend i Norges forskningsråd. Det kan søkes om støtte for minimum 3 måneders stipend til maksimum 10 måneders stipend, ferieavvikling skal ikke regnes med i stipendperioden. Instituttene kan gi ytterligere midler i reisestøtte til sine søkere, etter særskilt søknad. Dersom en separat reise for å ordne med visum er nødvendig, kan instituttene vurdere å dekke utgifter til dette i tillegg. Beløpet den enkelte mottar i støtte/tilskudd/stipend til forskningstermin/utenlandsopphold fremkommer i tildelingsbrev. De som ønsker å få utbetalt stipend som forskudd må fylle ut reiseforskuddsskjema som sendes til fakultetet. Tildelt stipend er skattepliktig etter Skattelovens Dokumenterte merutgifter kan trekkes fra beløpet og redusere den skattepliktige delen. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2 Side11

12 Dersom planene endres må det gis umiddelbar beskjed til, da dette kan medføre endringer i tildelingsbeløpet 3. Tildeling 3.1 FoU-termin tildeles av det enkelte fakultet innen 15. juni året før FoU-terminen skal påbegynnes. Tildelingen gjøres på bakgrunn av en totalvurdering av tildelingskriteriene, samt de retningslinjer som gjelder for opptjening av ansiennitet og avvikling i pkt. 4 og For at fakultetet skal kunne tildele FoU-termin, skal følgende kriterier være oppfylt: vedkommende institutt/fagmiljø må finne søkerens arbeidsplan for FoU-terminen tilfredsstillende, dvs. om søknaden tilstrekkelig beskriver hva som forventes å komme ut av terminen, plan for framtidig FoU-aktivitet og hvilken betydning terminen vil ha for søkerens fagmiljø. det skal tas hensyn til arbeids- og budsjettsituasjonen ved den enkelte enhet og undervisningsbehov skal være tilfredsstillende ivaretatt det skal sørges for at veiledningsforhold til mastergrads-/ph.d.-studenter kan videreføres på tilfredsstillende måte 3.3 For å få innvilget FoU-termin skal følgende kriterier være oppfylt for søker: søkeren må ha levert og fått godkjent rapport fra eventuelle tidligere FoU-terminer søkerens arbeidsplan for terminen skal være godkjent av instituttet/fagmiljøet søkeren må ha oppfylt sine forpliktelser når det gjelder undervisning eller samlingsvirksomhet og veiledning, samt forskingskommunikasjon der dette inngår i pliktarbeidsdelen kravene om ansiennitet i pkt. 4 skal være oppfylt søkeren skal ha publisert FoU-resultater i tellende kanaler i opptjeningstiden tilsvarende 0,7 publikasjonspoeng i gjennomsnitt per år 345 søkere fra fagmiljøer hvor vitenskapelig publisering ikke er en vanlig/naturlig formidlingsform, skal ha offentliggjort sine FoU-resultater i kanaler som er tilpasset deres faglige virksomhet (gjelder primært kunstneriske publikasjoner og fagmiljøer ved Det kunstfaglige fakultet) for førstegangssøkere 6 kan kravene til publisering fravikes når det er særlige grunner til det 3.4 Dersom det er behov for å prioritere søkere skal følgende kriterier vektlegges: terminens betydning for søkerens fagmiljø ved UiT terminens betydning for bygging/vedlikehold av faglig nettverk 3 FoU-resultatene skal være publisert elektronisk eller i trykket utgave og godkjent som vitenskapelige publikasjoner i tråd med Kunnskapsdepartementets rapporteringskrav. I særtilfeller hvor det går svært lang tid fra en publikasjon er antatt og til den er publisert, kan fakultetene vurdere om FoU-resultater som er bekreftet antatt for publisering kan telles med. I slike tilfeller må det passes på at man ikke teller med publikasjonen på nytt når den er publisert. 4 For søkere som har 50/50-fordeling mellom undervisning og FoU-arbeid: opptjeningstid på fire år, krav om 0,7 publikasjonspoeng i snitt per år. For søkere som har 70/30-fordeling mellom undervisning og FoUarbeid: opptjeningstid på seks år, krav om 0,46 publikasjonspoeng i snitt per år. Tilsatte med mindre andel tid til FoU-arbeid enn 50 %, kan tildeles FoU-termin etter minimum fire år, dersom de har oppnådd 2,8 publikasjonspoeng i løpet av perioden. 5 Ny beregningsmetode av publikasjonspoeng medfører at forskere ikke nødvendigvis taper publikasjonspoeng selv om de krediterer andre institusjoner i tillegg til UiT. Dersom UiTs ansatte får mindre poengmessig uttelling for en publikasjon fordi de deler sin forfatterandel med annen institusjon, kan fakultetet la hele forfatterens andel i en publikasjon regnes med. Dette gjelder primært for tilsatte med bistilling ved UNN og må beregnes i hvert enkelt tilfelle. Søker har i slike tilfeller selv ansvar for å gjøre oppmerksom på at de har forfatterskap som er delt på flere institusjoner. 6 Med førstegangssøkere menes personer som har vært tilsatt i så kort periode at de ikke har hatt anledning til å søke FoU-termin tidligere. Tilsatte med lengre tilsettingsforhold ved gamle HiF, HiH eller HiN er ikke unntatt kravet om publisering. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3 Side12

13 antall publikasjonspoeng og poenggivende publikasjoner i opptjeningsperioden, eller annen publisering for fagmiljøer der dette er relevant jf. punkt 3.3. andel publikasjoner som er publisert i åpne publiseringskanaler (gull OA) eller som er deponert for tilgjengeliggjøring i UiTs vitenarkiv Munin (grønn OA). søknadsinitiativ og bevilgede midler fra eksterne finansieringskilder i opptjeningsperioden terminens betydning for internasjonaliseringsarbeidet antall uteksaminerte mastergrads-/ph.d.-studenter i opptjeningsperioden omfang av innovasjonsaktivitet innenfor forskning og undervisning i opptjeningsperioden omfang av FoU-formidling i opptjeningsperioden 7 særlig stort undervisningsansvar (ut over det som er vanlig for stillingen) og/eller omfang av utviklingsarbeid knyttet til undervisning i opptjeningsperioden stort omfang av administrative oppgaver og utvalgsarbeid (ut over det som er vanlig for stillingen) i opptjeningsperioden terminens betydning for innovasjonsvirksomheten ved UiT omfang av arbeid med fagfellevurdering i opptjeningsperioden Det enkelte fakultet kan fastsette en eventuell rangering av kriteriene jf. pkt 8. Alle FoU-resultater som er med i vurderingsgrunnlaget skal være registrert i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin. Instituttet skal redegjøre for hvilke kriterier som eventuelt er tillagt vekt ved rangering av søkerne. 3.5 Dersom to søkere står tilnærmet likt etter en samlet vurdering ut i fra ansiennitet, faglige og arbeidsmessige kriterier, skal kjønnsbalanse ved fakultet/fagmiljø tilstrebes. 3.6 Ved søknad fra midlertidig tilsatte (jf. pkt 1.3), skal det i tillegg til øvrige vurderingskriterier legges vekt på følgende: Det bør kun innvilges FoU-termin der det vil være praktisk og hensiktsmessig med hensyn til de arbeidsoppgaver eller oppdrag den midlertidig tilsatte utfører. FoU-terminen bør inngå i en totalplan for tilsettingsforholdet, og det må foreligge en forsvarlig og tilfredsstillende finansiering for den perioden det innvilges FoU-termin. 4. Opptjening av ansiennitet 4.1 Opptjening av ansiennitet til FoU-termin skal sees i sammenheng med fleksible ordninger for tildeling av tid til undervisning og forskning. Eksempler på opptjeningsperiode: 1. For tilsatte med 50/50-fordeling mellom undervisning og FoU-arbeid, etter at tidsressurs til administrasjon er trukket fra, kan det gis inntil ett års FoU-termin etter fire tjenesteår ved UiT. Det kan tilsvarende gis inntil ett semesters FoU-termin etter to års sammenhengende tjenestetid. 2. For tilsatte med 70/30-fordeling mellom undervisning og FoU-arbeid, etter at tidsressurs til administrasjon er trukket fra, kan det gis inntil ett års FoU-termin etter seks tjenesteår ved UiT. Det kan tilsvarende gis inntil ett semesters FoU-termin etter tre års sammenhengende tjenestetid. Det forutsettes at tjenesten har vært sammenhengende i stilling som professor, dosent, førsteamanuensis eller førstelektor, og har vært avviklet i samsvar med retningslinjer for fordeling av arbeidsoppgaver for tilsatte i undervisnings- og forskerstillinger. 4.2 Ansiennitet til ny FoU-termin opparbeides fra FoU-terminens avslutning. 4.3 Dersom driften av enheten tilsier det, kan det innvilges FoU-termin inntil ett år "før tiden" mot at neste FoU-termin utsettes tilsvarende, eller inntil ett år "etter tiden" mot at neste FoUtermin avvikles tilsvarende tidligere. 7 Med FoU-formidling menes her formidling av forskning og utviklingsarbeid i kategorier og gjennom kanaler som ikke innfrir kravene ved rapportering av vitenskapelige publikasjoner (den nasjonale publiseringsindikatoren). UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 4 Side13

14 4.4 Permisjon avbryter ikke tjenestetiden men går til fradrag i opptjeningstiden. Permisjon med hjemmel i lov, hovedtariffavtalen eller hovedavtalen for statstilsatte (dvs. sykepermisjon, fødselspermisjon, omsorgspermisjon, velferdspermisjon, permisjon for å avtjene verneplikt og permisjon for organisasjonsmessige oppdrag), kan regnes som "tjeneste" etter særskilt vurdering i hvert enkelt tilfelle. Ved søknader om FoU-termin etter lengre tids fravær forutsettes det at søkerens behov for faglig oppdatering og søkerens planer for terminen gis særskilt vurdering. 4.5 Internt frikjøp fra undervisning for tilsatte på kvalifiseringsvilkår fører ikke til avkorting av ansiennitet. Det samme gjelder for kvinner under ordninger som er vedtatt i sak S Tiltak for å øke andel av kvinnelige professorer og forslag til likestillingstiltak. 4.6 Midlertidig tilsatte førstelektorer, førsteamanuenser, dosenter og professorer som går over i et fast tilsettingsforhold, får medregnet det midlertidige tilsettingsforholdet i ansienniteten. 4.7 Ved direkte overgang fra stilling som førstelektor, førsteamanuensis, dosent og professor ved andre norske universiteter og vitenskapelige høgskoler medtas eventuell opptjent ansiennitet. Ved overgang fra andre institusjoner (norske eller utenlandske) vurderes eventuell overføring av ansiennitet i hvert enkelt tilfelle. Det kreves likevel minst to års tjenestetid ved UiT Midlertidig tilsatte gis ikke ansiennitet etter pkt Rektor, viserektor og prorektor (gjelder for tilsatte som har permisjon fra faglig stilling ved UiT) har etter én funksjonsperiode (fire år) rett til FoU-termin i 12 måneder under forutsetning av at opptjent ordinær FoU-termin ikke avvikles i funksjonsperioden og at det foreligger en godkjent plan for terminen. Etter to sammenhengende funksjonsperioder (åtte år) kan disse gis 24 måneders FoU-termin. Ved kortere funksjonstid enn fire år, avkortes FoU-terminens varighet tilsvarende Dekan og leder ved Tromsø Museum (gjelder for tilsatte som har permisjon fra faglig stilling ved UiT) har etter én åremålsperiode (fire år) rett til FoU-termin i 12 måneder under forutsetning av at det foreligger en godkjent plan for terminen. Etter to sammenhengende åremålsperioder (åtte år) har disse rett til 24 måneders FoU-termin. Ved ytterligere forlengelse av åremålsstillingen til tre sammenhengende perioder, gis det rett til maksimalt 36 måneders FoU-termin. Det kan avtales å avvikle FoU-termin i løpet av funksjonsperioden Prodekan har etter én funksjonsperiode (fire år) rett til FoU-termin i 12 måneder under forutsetning av at det foreligger en godkjent plan for terminen. Etter to sammenhengende funksjonsperioder (åtte år) har disse rett til 24 måneders FoU-termin. Ved kortere funksjonstid enn fire år, avkortes FoU-terminens varighet tilsvarende. Det kan avtales å avvikle FoU-termin i funksjonsperioden Instituttledere og leder ved Result (UB) (gjelder for tilsatte som har permisjon fra faglig stilling ved UiT), har etter én åremålsperiode (fire år) rett til FoU-termin i 12 måneder. Etter to sammenhengende åremålsperioder (åtte år) har disse rett til 24 måneders FoU-termin. Ved ytterligere forlengelse av åremålsstillingen til tre sammenhengende perioder, gis det rett til maksimalt 36 måneders FoU-termin. Assisterende instituttledere har etter en åremålsperiode (fire år) rett til FoU-termin i seks måneder og 12 måneder etter to sammenhengende åremålsperioder. Det skal foreligge en godkjent plan for terminen. Eventuell FoU-termin i åremålsperioden bør som regel ikke overstige seks måneder. Det kan avtales å avvikle FoUtermin i funksjonsperioden I forbindelse med FoU-termin skal det settes av sentrale driftsmidler til rektor og prorektor i det enkelte tilfelle. Lønnsmidler dekkes av budsjettenheten hvor rektor/prorektor er tilsatt i faglig stilling. For dekan og tilsatt leder ved Tromsø Museum skal den enkelte budsjettenhet avsette tilstrekkelige driftsmidler under hensyn til budsjettsituasjonen og øvrige prioriteringer. 8 Tidligere tilsatte ved Høgskolen i Finnmark, Høgskolen i Harstad og Høgskolen i Narvik regnes som UiTtilsatte i denne sammenheng, dvs. at tjenestetid ved HiF/HiH/HiN gjelder som tjenestetid ved UiT og beregnes fra tidspunktet man ble tilsatt. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 5 Side14

15 4.14 Opptjeningsperiode for publikasjonspoeng anbefales som hovedregel å forskyves ett år bakover i tid i forhold til perioden for opptjening av ansiennitet. Dersom søker etter forrige FoU-termin har en lengre periode enn fire år å legge til grunn som opptjeningsperiode, skal normalt siste fireårsperiode legges til grunn. I særtilfeller kan søker, i samråd med institutt- /avdelingsleder, velge hvilken sammenhengende tidsperiode som skal utgjøre opptjeningsperioden for publikasjonspoeng. Det forutsettes at perioden ikke har inngått i opptjeningsgrunnlaget tidligere og at opptjeningsperioden starter enten 1.1 eller 1.7. Tilsvarende gjelder for halvårs-terminer. 5. Avvikling av FoU-termin 5.1 FoU-terminer starter normalt 1.1 eller 1.7 i året etter søknadsåret og avsluttes normalt 30.6 eller FoU-terminer skal normalt avvikles sammenhengende. Ferie er inkludert i FoU-terminer og skal normalt avvikles i den undervisningsfrie perioden fra medio juni til medio august. Ferieavviklingen må avklares i hvert enkelt tilfelle med eget institutt/fakultet. 5.3 Dersom en FoU-termin må avbrytes som følge av sykdom, fødsel m.m., kan vedkommende etter søknad få gjennomføre terminen på et senere tidspunkt. 6. Rettigheter og plikter 6.1 Den som har FoU-termin er fritatt for undervisning, administrasjon og har ikke tilstedeværelsesplikt. 6.2 Den som har FoU-termin har plikt til å konsentrere sin arbeidsinnsats om de(t) prosjekt(er) som danner grunnlaget for søknaden om FoU-termin. 6.3 Den som har FoU-termin skal ikke, uten i samråd med sitt institutt, påta seg undervisning, eksamensarbeid eller annet arbeid som kan være til hinder for konsentrasjon om FoUvirksomheten. Veiledning av mastergrads-/ph.d.-studenter skal normalt videreføres i terminen. 7. Rapportering Etter gjennomført FoU-termin skal det leveres en skriftlig rapport om resultatet av FoU-arbeidet, i henhold til UiTs rapporteringsmal for FoU-termin. Fakultetet fastsetter frist for levering av slik rapport, men fristen kan ikke være senere enn seks måneder etter at FoU-terminen er gjennomført. For at neste søknad om FoU-termin skal bli vurdert, er det en forutsetning at slik rapport er levert innen fristen og godkjent. Fakultetene bør etablere rutiner for kontroll, godkjenning og oppfølging av rapportene fra FoU-terminer, samt føre oversikt over utenlandsopphold i tilknytning til FoUterminer. 7.1 Faglig sluttrapportering En faglig sluttrapport skal leveres til instituttleder senest 1 måned etter endt forskningstermin. Instituttleder skal påføre den faglige delen en vurdering av resultat i forhold til plan for forskningsterminen. Instituttet videresender den faglige rapporten til fakultetet (lagres i personalmappe i ephorte). 7.2 Økonomirapportering og utbetaling av tilskudd etter utenlandsopphold UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 6 Side15

16 Stipendmottaker må senest 1 måned etter endt utenlandsopphold levere utgiftsoppgave på fastsatt skjema (se skjema i HR-portalen) som viser merutgifter i forbindelse med oppholdet sammen med originale kvitteringer. Dersom utgiftsoppgave ikke leveres vil stipendet bli innberettet som skattepliktig arbeidsinntekt. Rapporten med bilag leveres til instituttet. 8. Utfyllende bestemmelser Det enkelte fakultet kan fastsette eventuelle utfyllende bestemmelser. Det er ikke anledning for enhetene til å sette strengere eller mildere krav i utfyllende bestemmelser enn det som framgår av retningslinjene, men i særskilte tilfeller kan enhetene i samråd med universitetsledelsen gjøre avvik fra retningslinjene. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 7 Side16

17 Avdeling for forskning og utviklingsarbeid Arkivref.: 2016/9082 Dato: Avdeling vernepleie Det helsevitenskapelige fakultet Det juridiske fakultet Det kunstfaglige fakultet Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Fakultet for idrett, reiseliv og sosialfag Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Fakultet for naturvitenskap og teknologi Tromsø Museum - Universitetsmuseet Universitetsbiblioteket Orientering om reviderte retningslinjer for fordeling av FoU-termin fra 1. januar 2017 Vi orienterer med dette fakulteter/enheter og tjenestemannsorganisasjoner om at rektor på fullmakt gjorde følgende vedtak i sak F Revisjon av retningslinjer for fordeling av FoU-termin: 1. «Retningslinjer for fordeling av FoU-termin revideres med de endringer som framgår av saken. 2. Nye retningslinjer for FoU-termin gjelder fra 1. januar 2017.» De mest vesentlige endringene i retningslinjene er: - En sterkere vektlegging av instituttets/fagmiljøets ansvar for å vurdere søkernes arbeidsplaner for FoUtermin (pkt. 3.2) - En heving av krav til publiserte FoU-resultater i tellende kanaler i opptjeningstiden fra 0,5 til 0,7 publikasjonspoeng i gjennomsnitt per år (pkt. 3.3) - Felles mal for søknads- og rapportskjema for FoU-termin ved UiT, samt oversikter over FoU-terminer og utenlandsopphold under terminer (pkt. 7) - Tilføyelser og omskrivinger som tydeliggjør vilkårene for tidligere ansatte ved Høgskolen i Harstad og Høgskolen i Narvik. - Omskriving av punkt 8 Utfyllende bestemmelse som nå har ordlyd: «Det enkelte fakultet kan fastsette ev. utfyllende bestemmelser. Det er ikke anledning for enhetene til å sette strengere eller mildere krav i utfyllende bestemmelser enn det som framgår av retningslinjene, men i særskilte tilfeller kan enhetene i samråd med universitetsledelsen gjøre avvik fra retningslinjene.» Viser for øvrig til høringsbrev til enhetene om saken, og til sak F (arkivref. 2016/9082). Reviderte retningslinjer for FoU-termin for UiT og ny søknadsmal ligger nå i HR-portalen Vi ber fakultetene ta utgangpunkt i søknadsmalen når de lyser ut FoU-termin. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side17

18 Ved beregning av publikasjonspoeng står vi de neste to årene overfor tall beregnet med to ulike beregningsmetoder etter at ny publiseringsindikator ble innført fra rapportering av 2015-publikasjoner. Vi vil fra Cristin få publiseringstall for årene (og tidligere år ved behov), beregnet både med gammel og ny publiseringsindikator. Så lenge disse tallene ser ut til å være riktige for år tidligere enn 2015, vil vi legge til grunn ny beregningsmetode for hele den opptjeningsperioden det skal gjøres beregninger for. Når tallene foreligger fra Cristin, må vi se nærmere på hvordan dette fungerer. Avdeling for forskning og utvikling (AFU) bistår gjerne enhetene med beregningene. Ny søknadsmal er utformet i samarbeid mellom AFU og enhetene. Felles rapportmal og ordning for å føre oversikter over FoU-terminer og utenlandsopphold vil utarbeides så raskt som mulig og i samarbeid med enhetene. Vennlig hilsen Pål Vegar Storeheier forskningsdirektør paal.v.storeheier@uit.no Randi Østhus seniorrådgiver randi.osthus@uit.no Vedlegg 1 Orientering om reviderte retningslinjer for fordeling av FoU-termin fra 1. januar 2017 Avdeling for personal og organisasjon Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2 Side18

19 Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Arkivref: 2016/9875/AGJ010 Dato: SAKSFRAMLEGG Til: Møtedato: Sak: Fakultetsstyret for Fakultet for ingeniørvitenskap og /17 teknologi Oppretting av bachelorprogram i prosessteknologi med studieretningene prosessteknologi, fornybar energi og gassteknologi fra og med høsten 2017 Innstilling til vedtak: Fakultetet støtter vedtaket om sammenslåing av studieprogrammene prosessteknologi og prosessog gassteknologi til et nytt bachelorprogram i prosessteknologi med studieretningene prosessteknologi, fornybar energi og gassteknologi. Studieplanen for bachelor i prosessteknologi (ingeniørfag) godkjennes. Begrunnelse: I desember 2016 sendte fakultetet søknad til utdanningsavdelingen om sammenslåing av studieprogrammene prosessteknologi (ved IIT) og prosess- og gassteknologi (ved IIS-IVT). Det faglige innholdet i de to studieprogrammene er i stor grad sammenfallende og det anses som naturlig at programmene slås sammen. En sammenslåing skaper et mer robust fagmiljø og man unngår konkurrerende studietilbud. De to berørte instituttene har gjennomført en rekke møter for å legge til rette for økt samarbeid mellom de to instituttenes fagmiljøer, og man har i fellesskap kommet fram til et nytt studieprogram med navn prosessteknologi som søkes opprettet. Samtidig med opprettelsen av nytt studieprogram skal de eksisterende studieprogrammene prosessteknologi og prosess- og gassteknologi legges ned. Rektor behandlet søknaden på fullmakt og fattet følgende vedtak (sak F ): 1. Rektor godkjenner på fullmakt oppretting av nytt bachelorprogram i prosessteknologi med studieretningene prosessteknologi, fornybar energi og gassteknologi fra og med høsten Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi bes om å følge opp universitetsdirektørens merknader. 2. De eksisterende bachelorprogrammene i prosessteknologi og prosess- og gassteknologi legges ned og tar ikke opp nye studenter etter høsten Fakultetet må legge til rette for at eksisterende studenter gis anledning til å fullføre studiene de har begynt på. (se vedlagt orientering om vedtak). Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side19

20 Fakultetet har arbeidet videre med fagplanen for å imøtekomme universitetsdirektørens merknader til studieplanen. Revidert studieplan legges fram for fakultetsstyret for godkjenning. Bjørn Solvang dekan Ragnhild Johanne Rensaa Prodekan for utdanning - ragnhild.rensaa@uit.no Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur Saksbehandler: Anne Gjerløw Vedlegg: 1. Søknad om sammenslåing av studieprogrammene i prosessteknologi og prosess- og gassteknologi orientering om vedtak. 2. Studieplan for bachelor i prosessteknologi (ingeniørfag) UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2 Side20

21 Avdeling for utdanning Arkivref.: 2016/9875 Dato: Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Søknad om sammenslåing av studieprogrammene i prosessteknologi og prosess- og gassteknologi - orientering om vedtak Vi viser til brev datert vedrørende søknad om sammenslåing av studieprogrammene i prosessteknologi og prosess- og gassteknologi. Rektor behandlet saken på fullmakt den og fattet følgende vedtak (sak F ): 1. Rektor godkjenner på fullmakt oppretting av nytt bachelorprogram i prosessteknologi med studieretningene prosessteknologi, fornybar energi og gassteknologi fra og med høsten Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi bes om å følge opp universitetsdirektørens merknader. 2. De eksisterende bachelorprogrammene i prosessteknologi og prosess- og gassteknologi legges ned og tar ikke opp nye studenter etter høsten Fakultetet må legge til rette for at eksisterende studenter gis anledning til å fullføre studiene de har begynt på. Saksframlegget er å finne på journalpost 2 i denne saken, men fordi dokumentet i skrivende stund ikke er ferdigstilt i ephorte er det også lagt ved dette brevet (vedlegg 1). Siden oppretting av programmet og studieplanen ikke har vært til behandling i fakultetsstyret, ber universitetsdirektøren om at dette gjøres så snart som mulig og at Avdeling for utdanning orienteres om fakultetsstyrets vedtak. Fakultetet bes videre om å følge opp universitetsdirektørens merknader knyttet til samordning av fellesemner og programemner på tvers av studieretningene, samt manglene som er påpekt vedrørende utvekslingsavtaler og ordninger for studentutveksling. Universitetsdirektøren har i tillegg følgende merknader til studieplanen: Under Faglig innhold og beskrivelse av studiet savnes det en spesifikk beskrivelse av den enkelte studieretningen. I andre avsnitt under Eksamen og vurdering står det at «Dersom eksamen består av flere deler, må alle deler normalt være bestått for å få eksamen godkjent». Formuleringen er upresis og åpner for at en eksamen kan godkjennes selv om en eller flere deler ikke er bestått, noe det ikke er anledning til. Det anbefales i stedet følgende formulering: «Dersom eksamen består av flere deler, må alle deler være bestått». Det anbefales videre at omtalen av kontinuasjonsordning gjøres mer generell i studieplanen. Det kan gjøres ved å opplyse om at det ved ikke bestått eksamen kan gis anledning til å kontinuere og vise til nærmere beskrivelse av eventuell kontinuasjonsordning i de enkelte emnebeskrivelsene. I følge de nasjonale retningslinjene for ingeniørutdanning skal den internasjonale kompetansen i studiet fremkomme i studieplanen. Studenter som ikke har anledning til å reise på utveksling, skal utvikle denne kompetansen hjemme. Fakultetet bes vurdere hvorvidt den internasjonale kompetansen Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side21

22 i studiet, og hvordan studentene skal oppnå denne kompetansen, fremkommer tydelig nok i studieplanen. Under Andre bestemmelser bør det vises til rammeplanen og de tilhørende nasjonale retningslinjene for ingeniørutdanning. Det nye studieprogrammet er opprettet i FS med kode B-PROTEK. De tre studieretningene er også opprettet med kodene FORNYENERGI, PROSESSTEKNOLOGI og GASSTEKNOLOGI og de er tilknyttet programmet. Fakultetet bes om å legge inn beskrivelse av studieprogrammet og studieretningene i FS snarest slik at dette blir publisert i studiekatalogen på nett for kommende studieår. Vi viser til brukerstøtte på intranett for nærmere beskrivelse av dette arbeidet. Studiekatalogen publiseres den 6. januar. For ordens skyld minner vi også om at fakultetet må utarbeide vitnemålsformular for studieprogrammet slik at dette er på plass i god tid før første kandidat fullfører. De to opprinnelige programmene fases ut i FS når eksisterende studenter har fullført. De ulike variantene av det tidligere programmet i prosessteknologi ved UiT i Narvik (stedbasert, nettbasert, y-vei og 3-semesterordning) er egne studieprogrammer i FS. Det finnes imidlertid ulike måter å organisere disse alternative variantene på i FS. Fakultetet bes derfor om å kontakte Avdeling for utdanning ved Espen Kristensen for å avklare hvilken løsning som er mest hensiktsmessig for prosessteknologi. Inntil videre opprettes kun ett program i FS (B- PROTEK) og all informasjon om programmet (inkludert y-vei, 3-semesterordning og nettbasert variant) må inkluderes i beskrivelsen som publiseres i studiekatalogen. Vennlig hilsen Julia Holte Sempler seksjonsleder Hege Svendsen seniorrådgiver hege.svendsen@uit.no Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2 Side22

23 STUDIEPLAN Bachelor i prosessteknologi (ingeniørfag) 180 studiepoeng Studiested: Narvik og Tromsø Bygger på rammeplan for ingeniørutdanning av Rektor har på fullmakt godkjent bachelorprogrammet i prosessteknologi med studieretningene prosessteknologi, fornybar energi og gassteknologi (fullmaktsak F ) Side23

24 Innledning Bachelor i prosessteknologi er en treårig ingeniørutdanning på til sammen 180 sp. Studieprogrammet består av de tre studieretningene «prosessteknologi» og «fornybar energi» ved campus Narvik, og «gassteknologi» ved campus Tromsø. Studiet er tverrfaglig og retter seg mot prosessindustri generelt så vel som olje- og gassindustrien. Studiet forener prosessrelaterte kunnskaper fra tradisjonelle fagfelt som maskin og elektro med prosess spesifikke fag. Videre gir studiet innføring i programmering, beregningsverktøy, teknisk tegning, statistikk, og prosjektstyring. Studentene får både teoretiske og yrkesrelevante kunnskaper om prosessteknologi, drift og vedlikehold relatert til en rekke prosessindustrier hvor prosessforståelse, instrumentering, automasjon, økonomi, kvalitetsog HMS arbeid inngår som viktige deler av produksjonsprosessen. Dette oppnås ved at studentene tilegner seg: Innsikt i vitenskapelig tenkning og relevant teknologi Teoretiske kunnskaper innen matematisk-naturvitenskapelige grunnlagsfag og tekniske basisfag. Fordypning i fagområdene gassteknologi, eller fornybar energi eller generell prosessteknologi Praktisk erfaring gjennom laboratorieøvinger, designoppgaver og ved bruk av industrielle dataverktøy. Man kan følge studiet som campusstudent (ordinær og 3-semester), nettstudent eller Y-vei student. All tilvirkende industri behøver prosessingeniører! Navn på studieprogram Bokmål: Nynorsk: Engelsk: Bachelor i prosessteknologi Bachelor i prosessteknologi Bachelor of Engineering in Process Technology Oppnådd grad Ved fullført og bestått studium oppnås graden Bachelor i prosessteknologi (ingeniørfag). Graden innebærer at kandidaten har gjennomført et studium i samsvar med rammeplan for ingeniørutdanning. Studiet danner grunnlag for teknologiske masterstudier ved universiteter og høgskoler. Målgruppe Bachelor i prosessteknologi er rettet mot studiesøkere som ønsker å bidra til utvikling og drift av industrielle prosessanlegg. Studiesøkere bør ha interesse for realfag og teknologi. Opptakskrav, forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Generelt Opptakskravet er generell studiekompetanse og Matematikk R1 (eller Matematikk S1 og S2) og R2 og Fysikk 1. Har du nyere godkjent 2-årig fagskole i tekniske fag, må du dokumentere kunnskaper tilsvarende Matematikk R1 (eller Matematikk S1 og S2) og R2 og Fysikk 1. Du dekker kravet hvis du har: Bestått 1-årig forkurs for 3-årig ingeniørutdanning og integrert masterstudium i teknologiske fag etter fagplan av 2014 eller 2 Side24

25 Bestått 1-årig forkurs for ingeniør- og maritime høyskoleutdanning eller Generell studiekompetanse og har bestått et realfagskurs med ett semesters omfang med fordypning i matematikk og fysikk. Bestått 2-årig teknisk fagskole (rammeplan 1998/99 eller tidligere ordninger) Søkere som er 25 år eller eldre i opptaksåret og som ikke har generell studiekompetanse, har krav på å få vurdert om de er kvalifiserte for studiet på grunnlag av realkompetanse. Tresemesterordning Studieprogrammet tilbyr opptak til studieretningene «prosessteknikk» og «fornybar energi» via tresemesterordning. Tresemesterordningen er tilpasset studiesøkere med generell studiekompetanse, evt. realkompetanse, som mangler spesiell studiekompetanse i matematikk og fysikk. Tresemesterordningen innebærer ekstra undervisning i matematikk og fysikk. Y-vei Studieprogrammet tilbyr opptak via yrkesfaglig opptaksvei (Y-vei) ved campus Narvik og campus Tromsø. Søkere med yrkesfaglig utdanning (VG1 og VG2) som har relevant fagbrev og minimum 12 måneder relevant praksis, tilfredsstiller kravene til opptak via Y-veien jf. forskrift om opptak til høyere utdanning 3-3. Søkerne rangeres etter karakterpoeng fra Vg1 og Vg2. Ved lik poengsum rangeres søkere med karakteren meget godt bestått på fagprøven før søkere med karakteren bestått, og ved fortsatt poenglikhet rangeres søkerne etter alder jf. forskrift om opptak til høyere utdanning Relevante fagbrev for Y-veiopptak er: Industriteknologi og arbeidsmaskiner Kuldemontør, varmepumpemontør og kuldetekniker Kjemiprosess Andre fagbrev kan være relevante. Utfyllende bestemmelser finnes i gjeldende forskrift om opptak til universiteter og høgskoler. Faglig innhold og beskrivelse av studiet Studieprogrammet bachelor i prosessteknologi er en treårig ingeniørutdanning som tilbys av UiT Norges arktiske universitet ved campus Narvik og campus Tromsø. Studieprogrammet tilbyr studieretningene prosessteknologi og fornybar energi ved campus Narvik og studieretningen gassteknologi ved campus Tromsø. Studieprogrammet er underlagt forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning som legger føringer for programmets oppbygging. Prosessteknologi er et fulltidsstudium. Prosessteknologistudiet er tverrfaglig og bygger på fagfeltene maskin, kjemi og elektro. Sentrale fagområder i studiet er prosess- og kjemiteknikk, termodynamikk, reguleringsteknikk og drift- og vedlikeholdsteknikk. Studentene får teoretiske kunnskaper og yrkesrelevant kompetanse for å kunne arbeide med design av industrielle produksjonsprosesser og drift av slike. Det gis detaljkunnskaper om de viktigste komponenter som brukes i prosessindustrien og en forståelse av hvordan komponentene samvirker. Studiet viser hvordan prosesser styres, reguleres og instrumenteres og studiet gir en helhetlig systemforståelse av sentrale produksjonsprosesser i Norge. Studentene får 3 Side25

26 innføring i programmering og beregningsverktøy, teknisk tegning, statistikk, prosjektstyring, innovasjon, miljøkunnskap, økonomi og ledelse. Det er en sammenheng mellom fag, emner, teori, praksis, undervisningsmetoder og vurderinger som inngår i studiet. Studiet integrerer tekniske, matematiske, naturvitenskapelige og samfunnsfaglige temaer. Emnene utgjør en helhet og det brukes læringsmetoder som gir jevn progresjon i studentenes læring. De matematisk-naturvitenskapelige grunnlagsemnene gir basiskunnskaper, og brukes som verktøy for læringen i de tekniske fagene. Utdanningen imøtekommer samfunnets nåværende og framtidige krav til ingeniører, og utdanningen ser teknologi i sammenheng med etikk, miljø, individ og samfunn. Matematiske og naturvitenskapelige grunnlagsemner utgjør en vesentlig del av første studieår. Her inngår også et ingeniørfaglig innføringsemne som gir et overordnet perspektiv på ingeniørfaget. Deretter følger en rekke prosesstekniske emner som setter kandidaten i stand til å designe, styre og forbedre prosessanlegg og løse drifts- og vedlikeholdsmessige problemer knyttet til prosessanlegg. Femte semester består av 30 sp. valgfrie emner. Studieprogrammet tilbyr en rekke valgemner og anbefalte valgemner for hver studieretning er angitt under avsnittet oppbygging av studieprogram. Alternative valgemner må forhåndsgodkjennes. Femte semester er også utvekslingssemester, og forhåndsgodkjente studieopphold ved utenlandske universiteter og høgskoler kan innpasses i dette semesteret. Studiet avsluttes med et systememne og en bacheloroppgave. Bacheloroppgaven er forankret i vitenskapelige prinsipper og metoder, og studentene arbeider med reelle problemstillinger fra samfunns- og næringsliv, eller forsknings- og utviklingsarbeid. For å oppnå graden bachelor i prosessteknologi må kandidaten ha bestått minst 180 studiepoeng bestående av 30 sp. fellesemner, 50 sp. programemner, 70 sp. tekniske spesialiseringsemner og 30 sp. valgfrie emner. Samlet gir fellesemnene og programemnene for de tre studieretningene samme læringsutbytte. Alle emner har et omfang på 10 studiepoeng, bortsett fra bacheloroppgaven som er på 20 studiepoeng. Alle emner unntatt emnene i femte semester, som er valgemner, er obligatoriske. Studieretning prosessteknologi Studieretningen prosessteknologi gir fordypning innen olje- og gassproduksjon, oljeseparasjon, gasskompresjon og gassrensing, reservoarstyring, boring og brønnbygging, undervannsinstallasjoner og rørledninger. Studieretningen består av følgende emnegrupper. Fellesemner (30 sp.) IGR1600 Matematikk 1 IGR1610 Ingeniørfaglig arbeidsmetode MA/PT IGR1605 Entreprenørskap, økonomi og organisasjon Programemner (50 sp.) IGR1601 Matematikk 2 IGR1602 Beregningsorientert programmering og statistikk ITE1826 Kjemi for prosess og prosessrelatert miljøkunnskap ITE1814 Termodynamikk ITE1852 Mekanikk og fluidmekanikk Tekniske spesialiseringsemner (70 sp.) 4 Side26

27 IGR1603 Fysikk/Kjemi ITE1829 Innføring i prosessteknologi og elektronikk for prosess ITE1847 Programmerbare styringer eller ITE1850 Instrumentering og prosessovervåkning ITE1827 Lineære systemer og reguleringsteknikk ITE1828 Kjemiteknikk og statistisk prosesskontroll IHP1602 Bacheloroppgave Valgemner (30 sp.) IGR1613 Matematikk 3/ Fysikk 2 ITE1830 Olje og gass design og produksjon ITE1821 Subsea / Piping ITE1832 Solcelleteknologi og vakuumteknologi ITE1905 Solcelleteknologi og brenselceller Studieretning fornybar energi Studieretningen fornybar energi gir fordypning innen fornybare energikilder som bioenergi, brenselceller og solcelleteknologi. Det forkuseres særlig på hvordan solceller produseres og hvordan solcelleanlegg dimensjoneres. Studieretningen fornybar energi har samme fellesemner, programemner og tekniske spesialiseringsemner som studieretning prosessteknologi. Studieretningen har følgende valgemner. Valgemner IGR1613 Matematikk 3/ Fysikk 2 ITE1823 Drift og vedlikehold ITE1869 Bioenergisystem ITE1832 Solcelleteknologi og vakuumteknologi ITE1905 Solcelleteknologi og brenselceller Studieretning gassteknologi Studieretningen gassteknologi gir fordypning innen produksjon av naturgass, kjøleprosesser og kuldeteknikk. Det gjøres utstrakt bruk av modelleringer og simuleringer av prosessanlegg med dataverktøy. Studieretningen består av følgende emnegrupper. Fellesemner (30 sp.) MAT-1050 Matematikk 1 for ingeniører TEK-1010 Innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetode TEK-2005 Drift, vedlikehold og økonomi Programemner (50 sp.) MAT-1051 Matematikk 2 for ingeniører MAT-1xxx Beregningsorientert programmering og statistikk KJE-1050 Kjemi PRO-1002 Teknisk termodynamikk TEK-1011 Anvendt mekanikk Tekniske spesialiseringsemner (70 sp.) FYS-1050 Fysikk for ingeniører AUT-1002 Ellære og måleteknikk PRO-1001 Prosessteknikk PRO-2002 Varmepumpende prosesser 5 Side27

28 PRO-2003 Prosessering av naturgass PRO-2020 Bacheloroppgave Valgemner (30 sp.) PRO-2001 Materiallære og maskindeler PRO-2004 Prosessimulering MAT-1003 Kalkulus 3 TEK-1103 Vann- og avløpsteknikk TEK-2000 Praksis som valgemne Oppbygging av studieprogram Oppbygging av studieprogrammets tre studieretninger er beskrevet på tabellform på de følgende sider. Studieprogrammet tilbyr tilrettelagte yrkesfaglige studieløp (Y-vei) for studenter med fagbrev. Y-vei studieløpene er også beskrevet. 6 Side28

29 Prosessteknologi 2017 Studieretning prosessteknologi Ordinær, Tresemesterordning, Nettstudium Studiested campus Narvik Fellesemner Programemner Tekn. Spes. emner Valgemner 1. sem 2. sem 3. sem 4. sem 5. sem 6. sem IGR1600 Matematikk 1 10 sp. IGR1601 Matematikk 2 10 sp. ITE1814 Termodynamikk 10 sp. ITE1852 Mekanikk og fluidmekanikk 10 sp. IGR1613 Matematikk 3/ Fysikk 2 10 sp. eller ITE1830 Olje og gass design og produksjon 10 sp. IGR1605 Entreprenørskap, økonomi og organisasjon 10 sp. IGR1610 Ingeniørfaglig arbeidsmetode MA/PT 10 sp. IGR1603 Fysikk/Kjemi 10 sp. ITE1826 Kjemi for prosess og prosessrelatert miljøkunnskap 10 sp. ITE1827 Lineære systemer og reguleringsteknikk 10 sp. ITE1821 Subsea / Piping 10 sp. IHP1602 Bacheloroppgave 20 sp. IGR1602 Beregningsorientert programmering og statistikk 10 sp. ITE1829 Innføring i prosessteknologi og elektronikk for prosess 10 sp. ITE1847 Programmerbare styringer 10 sp. (1) ITE1828 Kjemiteknikk og statistisk prosesskontroll 10 stp. ITE1832 Solcelleteknologi og vakuumteknologi 10 sp. eller ITE1905 Solcelleteknologi og brenselceller 10 sp. (1) For nettstudenter erstattes ITE1847 Programmerbare styringer med ITE1850 Instrumentering og prosessovervåking 7 Side29

30 Prosessteknologi 2017 Studieretning prosessteknologi Y-vei Studiested campus Narvik Y-vei Fellesemner Programemner Tekn. Spes. emner Valgemner 1 YGR1600 Teknisk språkføring (5 sp.) 2 YGR1600 Teknisk språkføring (5 sp.) YGR1601 Teknisk realfag (15 sp.) YGR1601 Teknisk realfag (5 sp.) 3 IGR1600 Matematikk 1 10 sp. 4 IGR1601 Matematikk 2 10 sp. 5 ITE1814 Termodynamikk 10 sp. 6 IGR1605 Entreprenørskap, økonomi og administrasjon 10 sp. IGR1603 Fysikk/Kjemi (10 sp.) IGR1602 Beregningsorientert programmering og statistikk 10 sp. ITE1852 Mekanikk og fluidmekanikk Valgemne 10 sp. Valgemner: IGR1613 Matematikk 3/ Fys.2 ITE1823 Drift og vedlikehold ITE1827 Lineære system og reguleringsteknikk ITE1821 Subsea/Piping ITE1830 Olje og Gass design IHP1602 Bacheloroppgaven (20 sp.) IGR1610 Ingeniørfaglig arbeidsmetode MA/PE 10 sp. ITE1829 Innføring i prosess-teknologi og elektronikk for prosess (10 sp.) ITE1826 Kjemi for prosess og prosessrelatert miljøkunnskap 10 sp. ITE1828 Kjemiteknikk og statistisk prosesskontroll 10 sp. ITE1847 Programmerbare styringer 10 sp. 8 Side30

31 Prosessteknologi 2017 Studieretning fornybar energi Ordinær, Tresemesterordning, Nettstudium Studiested campus Narvik Fellesemner Programemner Tekn. Spes. emner Valgemner 1. sem 2. sem 3. sem 4. sem 5. sem 6. sem IGR1600 Matematikk 1 10 sp. IGR1601 Matematikk 2 10 sp. ITE1814 Termodynamikk 10 sp. ITE1852 Mekanikk og fluidmekanikk 10 sp. IGR1613 Matematikk 3/ Fysikk 2 10 sp. eller ITE1823 Drift og vedlikehold 10 sp. IGR1605 Entreprenørskap, økonomi og organisasjon 10 sp. IGR1610 Ingeniørfaglig arbeidsmetode MA/PT 10 sp. IGR1603 Fysikk/Kjemi 10 sp. ITE1826 Kjemi for prosess og prosessrelatert miljøkunnskap 10 sp. ITE1827 Lineære systemer og reguleringsteknikk 10 sp. ITE1869 Bioenergisystem 10 sp. IGR1602 Beregningsorientert programmering og statistikk 10 sp. ITE1829 Innføring i prosessteknologi og elektronikk for prosess 10 sp. ITE1847 Programmerbare styringer 10 sp. (1) ITE1828 Kjemiteknikk og statistisk prosesskontroll 10 sp. ITE1832 Solcelleteknologi og vakuumteknologi 10 sp. eller ITE1905 Solcelleteknologi og brenselceller 10 sp. IHP1602 Bacheloroppgave 20 sp. (1) For nettstudenter erstattes ITE1847 Programmerbare styringer med ITE1850 Instrumentering og prosessovervåkning 9 Side31

32 Prosessteknologi 2017 Studieretning fornybar energi Y-vei Studiested campus Narvik Y-vei Fellesemner Programemner Tekn. Spes. emner Valgemner 1 YGR1600 Teknisk språkføring (5 sp.) 2 YGR1600 Teknisk språkføring (5 sp.) YGR1601 Teknisk realfag (15 sp.) YGR1601 Teknisk realfag (5 sp.) 3 IGR1600 Matematikk 1 10 sp. 4 IGR1601 Matematikk 2 10 sp. 5 ITE1814 Termodynamikk 10 sp. IGR1603 Fysikk/Kjemi (10 sp.) IGR1602 Beregningsorientert programmering og statistikk 10 sp. ITE1852 Mekanikk og fluidmekanikk 10 sp. Valgemne 10 sp. IGR1610 Ingeniørfaglig arbeidsmetode MA/PE 10 sp. ITE1829 Innføring i prosessteknologi og elektronikk for prosess (10 sp.) ITE1826 Kjemi for prosess og prosessrelatert miljøkunnskap 10 sp. ITE1828 Kjemiteknikk og statistisk prosesskontroll 10 sp. ITE1847 Programmerbare styringer 10 sp. 6 IGR1605 Entreprenørskap, økonomi og administrasjon 10 sp. IHP1602 Bacheloroppgaven (20 sp.) Valgemner: IGR1613 Matematikk 3/ Fys.2 ITE1823 Drift og vedlikehold ITE1869 Bioenergisystem ITE1827 Lineære system og reguleringsteknikk 10 Side32

33 Prosessteknologi 2017 Studieretning gassteknologi Ordinær Studiested campus Tromsø Fellesemner Programemner Tekn. Spes. emner Valgemner 1. sem 2. sem 3. sem 4. sem 5. sem 6. sem MAT-1050 Matematikk 1 for ingeniører 10 sp. MAT-1051 Matematikk 2 for ingeniører 10 sp. PRO-1002 Teknisk termodynamikk 10 sp. TEK-1011 Anvendt mekanikk 10 sp. TEK-1010 Innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder 10 sp. FYS-1050 Fysikk for ingeniører 10 sp. KJE-1050 Kjemi 10 sp. PRO-2002 Varmepumpende prosesser 10 sp. Tre valgemner / utvekslingssemester PRO-2001 Materiallære og maskindeler 10 sp. PRO-2004 Prosessimulering 10 sp. MAT-1003 Kalkulus 3 TEK-1103 Vann- og avløpsteknikk TEK-2000 Praksis som valgemne TEK-2005 Drift, vedlikehold og økonomi 10 sp. PRO-2020 Bacheloroppgave 20 sp. MAT-1xxx Beregningsorientert programmering og statistikk 10 sp. AUT-1002 Ellære og måleteknikk 10 sp. PRO-1001 Prosessteknikk 10 sp. PRO-2003 Prosessering av naturgass 10 sp. 11 Side33

34 Prosessteknologi 2017 Studieretning gassteknologi Y-vei Studiested campus Tromsø Y-vei Fellesemner Programemner Tekn. Spes. emner Valgemner 1. sem 2. sem 3. sem 4. sem 5. sem 6. sem TEK-0003 Komm. og norsk for Y- vei 10 sp. MAT-1xxx Matematikk 1 for ingeniører MAT-1xxx Matematikk 2 for ingeniører MAT-1xxx Beregningsorientert programmering og statistikk TEK-2005 Drift, vedlikehold og økonomi TEK-0002 Matematikk og fysikk for Y-vei 20 sp FYS-1050 Fysikk for ingeniører PRO-1002 Teknisk termodynamikk PRO-2002 Varmepumpende prosesser og systemer PRO-2004 Prosessimulering TEK-1010 Innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder TEK-1011 Anvendt mekanikk PRO-1001 Prosessteknikk PRO-2003 Prosessering av naturgass Kjemiprosess PRO-2001 Materiallære og maskindeler PRO-2020 Bacheloroppgave 20 sp. Industritek. KJE-1050 Kjemi 12 Side34

35 Læringsutbytte Etter bestått studieprogram har kandidaten følgende læringsutbytte: Kunnskap K1: Bred kunnskap som gir et helhetlig perspektiv på ingeniørfaget generelt og prosessteknologi spesielt, med fordypning i gassprosessering, allmenn prosessteknologi eller fornybar energi, avhengig av studieretning. K2: Grunnleggende kunnskaper i matematikk, naturvitenskap, relevante samfunns- og økonomifag og om hvordan disse kan integreres i prosessteknisk problemløsning. K3: Kunnskap om teknologiens historie, teknologiutvikling, ingeniørens rolle i samfunnet samt konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi. K4: Kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid, relevant metodikk og arbeidsmåte innen prosessfaget. K5: Kan oppdatere sin kunnskap innenfor prosessfaget, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis. K6: Har grunnleggende kunnskaper om teknikker og installasjoner som anvendes ved utvinning av olje og gass offshore (studieretning prosessteknologi). K7: Er kjent med hvordan solceller er oppbygget og hvordan de virker, og hvordan solceller og solcellepaneler framstilles (studieretning fornybar energi). K8: Har kunnskaper om hvordan naturgass produseres (studieretning gassteknologi). Ferdigheter F1: Kan anvende matematikk, naturvitenskap og teknologi for å formulere, spesifisere, planlegge og løse tekniske problemer på en velbegrunnet og systematisk måte. F2: Har ingeniørfaglig digital kompetanse, og kan anvende programmer for modellering av ulike industrielle prosesser. F3: Kan identifisere, planlegge og gjennomføre prosjekter, eksperimenter og simuleringer, samt analysere, tolke og bruke framkomne data, både selvstendig og i team. F4: Kan finne, vurdere og utnytte teknisk viten på en kritisk måte innen sitt område, og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling, både skriftlig og muntlig. F5: Kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap ved utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og løsninger. F6: Kan anvende relevante standarder som benyttes i offshoreindustrien (studieretning prosessteknologi). F7: Kan dimensjonere et solcelleanlegg (studieretning fornybar energi). F8: Kan dimensjonere prosessenheter i et gassanlegg (studieretning gassteknologi). Generell kompetanse G1: Har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger for ulike typer prosessanlegg og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv. 13 Side35

36 G2: Kan formidle ingeniørfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk, og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser. G3: Kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon. G4: Kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre. G5: Kan utføre ingeniørarbeid knyttet til olje og gass produksjonssystemer (studieretning prosessteknologi). G6: Kan utføre ingeniørarbeid knyttet til produksjon av solceller (studieretning fornybar energi). G7: Kan utføre ingeniørarbeid knyttet til design, utvikling og drift av gassprosesseringsanlegg (studieretning gassteknologi). Studiets relevans Studiet danner grunnlag for opptak til to-årig påbygging til sivilingeniørstudier og teknologiske mastergradsstudier. For kandidater som ønsker overgang til sivilingeniørstudier må velge emne MAT Kalkulus 3 for studieretningen «Gassteknologi» og emne IGR1613 Matematikk 3/ Fysikk 2 for studieretningene «Prosessteknologi» og «Fornybar energi». Relevant arbeidsliv er prosessindustri i vid forstand. Arbeidsomfang og læringsaktiviteter Bachelor i prosessteknologi er et treårig fulltidsstudium som til sammen utgjør 180 studiepoeng. For å nå læringsmålene må studentene forvente å arbeide 40 timer i uken med studiene, inkludert forelesninger, seminarer og selvstudium. Prosessteknologi er en profesjonsrettet, integrert og forskningsbasert ingeniørutdanning. Det er sammenheng mellom fag, emner, teori og praksis samt undervisningsmetoder og vurdering av studentene. Teknologiske, realfaglige og samfunnsfaglige temaer integreres. Utdanningen tilrettelegger for, og ivaretar, samspillet mellom etikk, miljø, teknologi, individ og samfunn. Undervisningen bygger på relevant forskning og utviklingsarbeid. Teori utgjør en vesentlig del av utdanningen, og arbeids- og undervisningsformer vil i stor grad bestå av forelesninger, gruppetimer, seminarer, veiledning, prosjektarbeid og selvstudium. Utdanningen gjør også bruk av praktiske undervisningsformer, herunder laboratoriearbeid. Undervisningen er hovedsakelig organisert som et ordinært fulltidsstudium, men deler av undervisningen kan være samlingsbasert eller nettbasert. Emner kan inneholde både gruppebaserte og individuelle arbeidskrav. Obligatoriske elementer er angitt i emnebeskrivelsene. Studieretningene «prosessteknologi» og «fornybar energi» tilbys også som nettstudium. Nettstudenter må påregne to obligatoriske ukesamlinger i Narvik per semester. All klasseromsundervisning streames og er tilgjengelig i opptak. Eksamen og vurdering Hvert emne har en vurderingsform som bygger på emnets læringsutbyttebeskrivelse og har en form som er egnet til å vurdere om studentene har oppnådd læringsutbyttet. Vurderingsformer er hovedsakelig skriftlig eksamen, men det benyttes også muntlig eksamen, eksamen på datalab, og vurderinger basert på gruppe- og prosjektarbeid. Bacheloroppgaven vurderes gjennom prosjektrapport og muntlig presentasjon. 14 Side36

37 Faglige prestasjoner vurderes enten med bokstavkarakterer A-F, eller som bestått / ikke-bestått. I tilfeller hvor det ikke kreves vurdering kan godkjent / ikke godkjent benyttes. Dersom en eksamen består av flere deler, må alle deler være bestått. Ved ikke bestått deleksamen må bare denne delen tas på nytt dersom ikke annet er oppgitt i emnebeskrivelsen. Emner kan inneholde arbeidskrav som må være utført og godkjent for å få tilgang til avsluttende eksamen. Det kan ved ikke bestått eksamen gis anledning til kontinuasjon. Eksamensordning, tillatte hjelpemidler til eksamen, eventuell kontinuasjonsordning og arbeidskrav er beskrevet i den enkelte emnebeskrivelse. Det er ikke anledning til å avlegge eksamen i undervisningsfrie semestre. Undervisnings- og eksamensspråk Undervisnings- og eksamensspråket er hovedsakelig norsk eller annet skandinavisk språk, men deler av undervisnings- og eksamensspråket kan være på engelsk. Pensumlitteratur foreligger på norsk eller engelsk. Internasjonalisering og utveksling Prosessteknologi er et internasjonalt fagfelt og studiet har et internasjonalt perspektiv gjennom bruk av engelskspråklig litteratur og internasjonale gjesteforelesere. Fagmiljøet tilknyttet studiet er internasjonalt og bringer inn erfaringer fra hele verden. Studieprogrammet samarbeider med Memorial University i Canada. Studieprogrammet tilbyr relevante og kvalitetssikrede ordninger for studentutveksling, for studenter som ønsker å ta deler av studiet i utlandet. Femte semester er tilrettelagt for utveksling. Praksis Det inngår ikke obligatorisk praksis i studiet. Administrativt ansvarlig og faglig ansvarlig Studieprogrammet er organisert under Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi. Det faglige ansvaret for studieretninger ved campus Narvik er lagt til institutt for industriell teknologi og studieretninger ved campus Tromsø er lagt til institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet IVT. Kvalitetssikring Instituttene ivaretar den faglige programkvaliteten og påser at forskrifter, regelverk og andre bestemmelser for utdanningene, herunder kvalitetssystemets bestemmelser, blir fulgt. Instituttene følger opp evalueringsresultater og studentenes tilbakemeldinger, og utarbeider årlig rapport om kvaliteten i programmet. Studentene har anledning til å gi tilbakemeldinger på utdanningskvalitet og læringsmiljø gjennom emne- og studieprogramevalueringer og gjennom direkte kontakt med institutt. Studentene velger tillitsvalgt fra hvert årskull som bidrar til å styrke studentens rolle og engasjement for læringsmiljø og utdanningskvalitet. Andre bestemmelser Forskrift FOR om rammeplan for ingeniørutdanning. 15 Side37

38 Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning 16 Side38

39 Institutt for elektroteknologi Arkivref: 2017/811/KHA216 Dato: SAKSFRAMLEGG Til: Møtedato: Sak: Fakultetsstyret for Fakultet for ingeniørvitenskap og /17 teknologi Midlertidig stopp i opptaket til Master i satellitteknologi (Satellite Engineering), gjelder opptaket studieåret 2017/18 Innstilling til vedtak: Fakultetet ber om midlertidig stopp i opptak til 2-årig masterprogram «Satellite engineering» ved IVT-fak, dette gjelder kun opptaket for studieåret 2017/18. Begrunnelse: Masterprogrammet «Satellite engineering» ved IVT-fakultetet er et 2-årig masterprogram som blant annet bygger på våre 3-årige bachelorprogram, «Satellitteknologi» og «Industriell elektronikk». Masterprogrammet har en profil rettet mot design, konstruksjon, og utnyttelse av satellitter som plattformer for romrelatert virksomhet. Gjennom studiet får studenten innsikt i satellittkommunikasjon, digital system- og signalteori, innsamling og nedlasting av data, sanntidssystemer, mikroprosessor-teknologi, navigasjon med styring og posisjonering av satellitter. Dessverre har rekrutteringen til studiet vært svak over flere år. Vi ønsker å gjøre programmet noe bredere, slik at det også favner kunnskap om utnyttelse og styring droner og andre automatiserte og selvgående roboter i luft og rom. En slik endring bidrar til en mulig økt intern UiT-rekruttering fra bacheloringeniørprogrammer som «Droneteknologi» og «Automasjon», samtidig som vi forventer en generelt større nasjonal og internasjonal interesse for studiet og dermed et større søkertilfang. Bjørn Solvang dekan Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side39

40 Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur Saksbehandler: Anne Gjerløw Vedlegg: Søknad om stengning av opptak til vårt 2-årige masterprogram «Satellite Engineering» for studieåret UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2 Side40

41 Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Institutt for elektroteknologi Arkivref.: Dato: Til UiT Norges arktiske universitet Avdeling for utdanning Seksjon for studieinformasjon og opptak Søknad om stenging av opptak til vårt 2-årige masterprogram «Satellite Engineering» for studieåret Bakgrunn Masterprogrammet «Satellite engineering» ved IVT-fakultetet er et 2-årig masterprogram som blant annet bygger på våre 3-årige bachelorprogram, «Satellitteknologi» og «Industriell elektronikk». Vi gjennomførte en større evaluering av studieprogrammet i 2015, hvor flere eksterne aktører bidro. Den viste at programmet var relevant og faglig godt fundamentert. Likevel har rekrutteringen til studiet over flere år vært svak. En grunn kan være at det fremstår som for snevert slik at potensielle søkere vurderer arbeidsmarkedet som for lite. Masterprogrammet har følgende tall for fullførte studenter de 6 siste årene (data hentet fra NSD-databasen): År Fullført studium I dette studieåret ( ) har vi 2 aktive studenter i 1. studieår, og 2 aktive studenter i 2. studieår. Masterprogrammet «Satellite Engineering» har en profil rettet mot design, konstruksjon, og utnyttelse av satellitter som plattformer for romrelatert virksomhet. Gjennom studiet får studenten innsikt i satellittkommunikasjon, digital system- og signalteori, innsamling og nedlasting av data, sanntidssystemer, mikroprosessor-teknologi, navigasjon med styring og posisjonering av satellitter. Vi ønsker å gjøre programmet noe bredere, slik at det også favner kunnskap om utnyttelse og styring droner og andre automatiserte og selvgående roboter i luft og rom. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side41

42 En slik endring bidrar til en mulig økt intern UiT-rekruttering fra bacheloringeniørprogrammer som «Droneteknologi» og «Automasjon», samtidig som vi forventer en generelt større nasjonal og internasjonal interesse for studiet og dermed et større søkertilfang. Tiltak I tida fram mot 1. juni 2017 ønsker vi å gjennomføre en evaluering og revisjon av programmet. Hvis evalueringen betyr at vi må gjøre endringer i innhold, læringsutbytte og eventuelt navneendring, som kan medfører at saken må behandles av universitetsstyret, så vil en slik sak fremmes innen 1. oktober Helt konkret vil vi se på emnevalg, sammensetning og innhold. I dag består programmet av 80 studiepoeng knyttet til programemner og 40 studiepoeng til masteroppgaven. Det kan bli aktuelt å utvide masteroppgaven til 45 studiepoeng, samtidig som vi legger inn et prosjektemne på 5 studiepoeng som forprosjekt til masteroppgaven. Vi vil også se på muligheter til å hente inn relevante emner fra andre institutt, også utenfor eget fakultet. Til evalueringen, må vi omdisponere ressurser innenfor programmet slik at vi kan få en god og seriøs prosess nå utover i En beslutning om ikke ta opp studenter ved kommende studiestart høsten 2017, vil gjøre det lettere for oss å gjennomføre evaluering og et forventet behov for en nødvendig omstilling av programmet. Samtidig får vi kapasitet til å ivareta en god gjennomføring av andre studieår for de studentene som ble tatt opp høsten Søknad Med bakgrunn i forannevnte redegjørelse, ber vi om at: Opptak til 2-årig masterprogram «Satellite engineering» ved IVT-fak, Institutt for elektroteknologi for studieåret stenges. Det understrekes at denne stengingen kun gjelder for opptak til studieåret Eventuelle studenter som allerede har søkt på programmet må få beskjed om at det ikke blir gjort opptak for studieåret Vennlig hilsen Kjell Birger Hansen Instituttleder kjell.b.hansen@uit.no Telefon: Mob: UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2 Side42

43 Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Arkivref: 2017/987/AGJ010 Dato: SAKSFRAMLEGG Til: Møtedato: Sak: Fakultetsstyret for Fakultet for ingeniørvitenskap og /17 teknologi Strategi Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Innstilling til vedtak: Fakultetsstyret godkjenner det framlagte strategidokumentet, med de endringer som framkom i møtet. Begrunnelse: 19. september 2016 arrangerte fakultetet strategiseminar for fakultetsstyret. Styret etablerte en arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å utarbeide et utkast til strategi for fakultetet. Gruppen besto av Raymond Kristiansen (leder), Arne Lakså og Eirik Sund, med Anne Gjerløw som sekretær. Raymond Kristiansen orienterte om arbeidet på fakultetsstyremøtet i oktober Fakultetsstyret ga følgende innspill til det videre arbeidet: Fakultetsstyret gir sin tilslutning til hovedtrekkene i utkast til strategiplan og ber arbeidsgruppen jobbe videre, og legge opp til en prosess som involverer de ansatte. Innspill til det videre arbeidet: Strategiplanen må flagge ambisjoner på vegne av universitetet. Fakultetet skal bidra til å oppnå UiTs overordnede mål, bedre undervisning, forskning, innovasjon og kommunikasjon. Hvordan kan vi spille universitetet god ved selv å bli bedre? Dokumentet bør starte med å definere rammebetingelsene for strategien. Vi bygger på vår identitet og egenart, og det faktum at vi er et fakultet. Fundamentet for fusjonen bør også nevnes. Fakultetet skal satse på det vi er god på, områder som naturlig hører til her og som bidrar til å styrke aktiviteten, f.eks digitalisering. Fakultetet skal ha god studentrepresentasjon i sentrale organer i universitetet. Strategien skal opp som sak til fakultetsstyret på første møte i Dette vil gi bedre tid til interne prosesser. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side43

44 Arbeidsgruppen sendte utkast til strategi for fakultetet på høring og fikk åtte høringsinnspill: Institutt for ingeniørvitenskap og teknologi-ivt Økonomi- og personalseksjonen Institutt for bygg, energi og materialteknologi Studiesjef Forkurs og felles realfag Lærere ved norskstudiet for utenlandske studenter Instituttleder ved Institutt for elektroteknologi Klas Pettersson Dokumentet er bearbeidet etter høringsinnspillene. Så snart strategiplanen er vedtatt, vil fakultetet be institutter og seksjoner om å utarbeide handlingsplaner. Bjørn Solvang dekan Bjørnar Storeng fakultetsdirektør Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur Saksbehandler: Anne Gjerløw Vedlegg: Strategi Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2 Side44

45 Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Arkivref: 2016/987 Dato: Strategi Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Fakultetet (IVT-fak) har en lang og stolt tradisjon for utdanning og forskning innen ingeniørvitenskap og teknologi, mye basert på aktiviteten ved den tidligere Høgskolen i Narvik. Gjennom strategidokumentet ønsker fakultetet å videreføre denne tradisjonen, sett i sammenheng med universitetets overordnede strategi. Fakultetet skal være robust og bidra sterkt til UiTs måloppnåelse innenfor undervisning, forskning, innovasjon og kommunikasjon. Vi skal være inkluderende og samarbeide med alle andre fakultet for å videreutvikle regionalt og nasjonalt næringsliv. Dette danner basis for følgende visjon og mål: Visjon Fakultetet skal være et ledende nasjonalt miljø innenfor ingeniørvitenskap og teknologi. Gjennom fremragende forskning, utdanning og avansert bruk av digitale kommunikasjons- og formidlingsmetoder, legger vi grunnlaget for utvikling av framtidas næringsliv og samfunn, med særlig fokus på nordområdene. Verdigrunnlag Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi stiller seg bak universitetets verdigrunnlag: Troverdighet, akademisk frihet, nærhet, kreativitet og engasjement skal prege forholdet mellom ansatte, mellom ansatte og studenter og mellom UiT og samarbeidspartnere. Fakultetet kjennetegnes ved samarbeidsvilje, integritet og nysgjerrighet, og tro på felles mål i et miljø av respekt og omtanke. Universitetets strategiske satsingsområder: Vår aktivitet ligger innenfor tre av universitetets satsingsområder; teknologi, bærekraftig bruk av ressurser, og energi, klima, samfunn og miljø. Vårt hovedsatsing ligger i kjerneområdet for teknologi, inkludert kaldt klima-teknologi. Hovedmål: 1. Fakultetet skal ha ansvar for ingeniørvitenskapelig og tilhørende teknologisk aktivitet ved UiT Norges arktiske universitet. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side45

46 Fakultetet skal være ledende innenfor ingeniørvitenskapelig undervisning og forskning, med økt satsing på digitale løsninger for universitetet, industri og næringsliv. Fakultetet skal ha hovedsete i Narvik for å styrke universitetet som en flercampusorganisasjon og skal ivareta ingeniørvitenskapelig aktivitet ved øvrige studiesteder. 2. Vi skal levere relevante studieprogram med høy kvalitet, og fremtidsrettet fokus, på alle nivå innenfor teknologiske disipliner og profesjonsfag. Våre utdanninger skal være bygget på tverrfaglighet og tilgjengelighet, og fakultetet skal være blant de ledende internasjonalt i utviklingen av digitalt baserte undervisningsmodeller. 3. Vi skal levere forskning av høy kvalitet innenfor anvendt matematikk, teknologi og ingeniørvitenskapelige anvendelser. Fakultetet skal delta aktivt i nasjonale og internasjonale programmer. Vi skal være godt etablert på den internasjonale konkurransearenaen, basert på robuste og initiativrike fagmiljø, og nysgjerrig natur. 4. Vi skal utvikle gode undervisere og forskere som i samspill sørger for undervisning, veiledning og forskning på internasjonalt nivå. 5. Faglig og administrativ aktivitet skal være tilpasset en flercampusstruktur. Den skal videreutvikles, spesielt med økt grad av digitalisering, og kunne jobbe på tvers av organisatoriske strukturer. 6. Vi skal ha laboratoriefasiliteter og utstyr for å støtte opp under fremragende undervisning og forskning. Vi skal øke tilgjengeligheten på laboratoriene blant annet gjennom digitalisering, fjernstyring og bruk av simulatorer. 7. Vi skal ha en aktiv rolle i utviklingen av næringsliv og samfunn både nasjonalt og spesielt regionalt, og være det foretrukne alternativ for næringsliv i Nord-Norge. Vi skal legge til rette for innovasjon, nyskapning og nyetablering, blant annet gjennom god kontakt med næringsliv og samfunn. 8. Vi skal samarbeide tett med instituttsektoren generelt, og spesielt med vår randsoneinstitusjon NORUT, gjennom utvikling av felles prosjekter og aktiviteter. Delmål: a) Våre studietilbud skal være synlige, tilgjengelige og være et foretrukket valg. Gjennomsnittlig opptakspoeng skal være over landsgjennomsnittet for universitet. b) Studietilbudene våre skal være av høy kvalitet og ha et godt renommé. Alle våre studietilbud skal score over gjennomsnittet på studiebarometeret. c) Innen 2020 skal studietilbudene våre ha en gjennomføringsgrad 1 på 80 % for bachelor og master. d) Fakultetet skal ha en økning i studenttall (20% fram til 2020), basert på gode studietilbud, et godt studentmiljø og muligheter for studentmobilitet. e) Vi skal digitalisere driften vår innenfor undervisning, forskning og administrasjon. f) Fakultetsadministrasjonen skal være robust og moderne, med fokus på rasjonell drift og digitalisering. Det skal dekke fakultetets administrative behov og levere god støtte til fakultet og institutt. g) Vi skal i større grad digitalisere laboratorieaktiviteten, gjennom fjernstyring av laboratoriene og laboratoriesimulatorer. h) Fakultetet skal ha en sentral rolle i forbindelse med digitalisering av samfunn og næringsliv. 1 Gjennomføringsgrad i henhold til avtalt utdanningsplan UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2 Side46

47 i) Fakultetet skal uteksaminere minimum fire ph.d.-kandidater per år. Forskningsgruppene skal hver ha minst to eksternt finansierte stipendiater i drift til enhver tid. j) Halvparten av stipendiatene skal ha gjennomført doktorgraden på normert tid, alle skal ha gjennomført innen 6 år. k) Forskningsgruppene skal være bærekraftige og levere minst 0,7 publikasjonspoeng per ansatt/år. Vi skal øke kvaliteten i form av flere nivå 2 publikasjoner og få flere ansatte med i internasjonale redaksjoner og kommisjoner. l) Basert på fakultetets strategi skal forskningsgruppene lage egne strategidokument med en langsiktig plan for å søke penger eksternt. Forskningsgruppene leverer årsrapporter basert på strategi og handlingsplan. m) Forskningsgruppene skal formidle sine resultater via levende og oppdaterte websider og delta aktivt i samfunnsdebatter. n) Alle fagansatte skal delta aktivt i søknader om ekstern finansiering av faglig aktivitet. Ansatte i førstestilling skal bidra i utarbeidelse av minimum én søknad om ekstern finansiering hvert år. o) Vi skal øke antallet søknader om eksternt finansierte forskningsprosjekt i samarbeid med næringsliv eller randsone. Vi skal også utvikle tverrfaglige prosjekt i samarbeid med andre fakultet. 20% av fakultetets ramme skal være eksternt finansiert. p) Fakultetet skal innen 2020 etablere 1-3 senter for å understøtte utdanning og forskning. q) Fakultetet skal legge til rette slik at ansatte kan delta i UiTs opprykksordninger. Vi skal ha gode ordninger for FoU-termin og legge til rette slik at vi får de beste forskerne til forskeropphold ved IVT-fakultetet. r) Fakultetet skal til enhver tid ha minst én på FoU-termin og to gjesteforskere. s) Våre nyansatte skal ha dokumentert pedagogisk kompetanse (formell utdanning eller pedagogisk mappe). Ansatte bør delta på kurs i forskningsveiledning, i regi av Result. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3 Side47

48 Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Arkivref: 2017/990/AGJ010 Dato: SAKSFRAMLEGG Til: Møtedato: Sak: Fakultetsstyret for Fakultet for ingeniørvitenskap og /17 teknologi Rapport om utdanningskvalitet studieåret 2015/16 Innstilling til vedtak: Fakultetsstyret godkjenner Rapport om utdanningskvalitet for studieåret 2015/16, med de endringer som framkom i møtet. Begrunnelse: Fakultetets kvalitetssystem og prosedyrebeskrivelser er underlagt det overordnede kvalitetssikringssystemet ved UiT Norges arktiske universitet. Fakultetet har utarbeidet en Prosedyre for evaluering av studier, hvor rapportering er omtalt i punkt 8. Her heter det blant annet: Fakultetet lager årlig en egen kvalitetsrapport basert på tallmateriale, de instituttvise rapportene og bestillingen som hver høst gjøres av Avdeling for utdanning. Rapporten legges fram for fakultetsstyret i februar. Kvalitetsrapporten brukes senere som underlag for IVT-faks rapportering til universitetets utdanningsmelding. Ansvar Frist Rapport fra emneansvarlig Instituttene v. emneansvarlig 3-4 uker etter endt emneavvikling. Siste frist: 15. september Rapport fra studieleder Instituttene v. studieleder Frist 1. november Rapport fra instituttleder Instituttene v. instituttleder Frist: 1. desember Kvalitetsrapport fra fakultetet Dekan Frist: 5. januar Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side48

49 Rapportering til utdanningsmeldinga Fakultetet Settes av universitetet Rapporteringsregimet og maler som benyttes ved rapporteringen ble i utgangspunktet utarbeidet i forbindelse med NOKUTs reakkreditering av kvalitetssikringssystemet til Høgskolen i Narvik. Systemet er bearbeidet og tilpasset UiTs kvalitetssystem. Bjørn Solvang dekan bjorn.solvang@uit.no Anne Gjerløw seniorrådgiver anne.gjerlow@uit.no Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur Vedlegg: Rapport om utdanningskvalitet 2015/16 ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2 Side49

50 Rapport om utdanningskvalitet 2015/16 Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi versjon Bjørn Solvang dekan Ragnhild Johanne Rensaa prodekan for utdanning Anne Gjerløw - seniorrådgiver 1 Side50

51 Innhold 1 Innledning Resultatoppnåelse studieåret 2015/ Foreslåtte tiltak Utdanningskvalitet Studieportefølje Endringer i studietilbud (inklusive nye studietilbud og tilbud som har blitt avviklet) Tilbud om fleksibel utdanning Arbeid med å sikre studienes arbeidslivsrelevans (samarbeid / kontakt med næringsliv og offentlig sektor) Vurdering av studietilbud sett i forhold til personalets kompetanse Eventuelle utdanninger i samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner Gjennomførte periodiske evalueringer av studieprogram. Områdets planer framover for slik periodisk evaluering (gjennomføres minimum hvert sjette år jf. kvalitetssystemet) Mål og tiltak for kommende periode Studenttall og rekruttering (jf. data fra dbh/instituttlederrapporter) Evaluering av tiltak som har vært satt i verk for å øke rekrutteringen Mål og tiltak for kommende periode Gjennomføring og frafall Vurdering av nøkkeltall knyttet til fakultetets studieprogram Mål og tiltak for kommende peri Læringsmiljø Emneevalueringer, gjennomførte og plan for de neste tre år for de ulike studieprogrammene Resultat fra årets emneevalueringer og fra studiebarometeret Evaluering av fellesemner (tversgående emner) som kjøres på flere studieretninger Møter med tillitsvalgte, individuelle samtaler Avvikshandtering, tiltak Mål og tiltak for kommende periode Rammefaktorer Infrastruktur for undervisning (teknisk oppdatering m.m.) Tilstand / investeringer i laboratorier Rekruttering personale (evt. vurdering av sammensetning og ønsker til framtidig e nyansettelser) Side51

52 3.1.3 Kompetanseheving i personalet (derunder avlagte doktorgrader og evt. mastergrader, forskertermin, publiserings- og forskningsaktivitet) Mål og tiltak for kommende periode Internasjonalisering Studentmobilitet / forelesermobilitet Tilrettelegging for utenlandsopphold Samarbeidsavtaler / internasjonalt samarbeid Mål og tiltak kommende periode Oppfølging av UiTs andre styringssignaler: UiT skal på alle nivå i organisasjonen arbeide for å fremme innovasjon i utdanningene Kvalitetssikring av læringsutbyttebeskrivelsene for studieprogrammene Felles studieplaner for like studieprogram / ulik profilering innen like studieprogram ved studiestedene Digital eksamen Side52

53 1 Innledning NOKUT reviderte kvalitetssystemet til Høgskolen i Narvik i perioden , godkjenning forelå høsten I sluttrapporten sin gir NOKUT mye positiv tilbakemelding, blant annet: Komiteen ser at det er tatt grep i hele organisasjonen for å styrke det systematiske kvalitetsarbeidet ved høgskolen, og at det har vært arbeidet målrettet med å formidle høgskolens forventninger til deltakelse i kvalitetsarbeidet og skape felles forståelse for verdien av systematisk kvalitetsarbeid (side 6): Svarene som framkom under intervjuene indikerer at eierskapsfølelsen til systemet er sterkt, og komiteen mener dette er et godt grunnlag for videre kvalitetsarbeid ved høgskolen (side 11). Fra 1. januar 2016 fusjonerte Høgskolen i Narvik og ble en del av UiT Norges arktiske universitet. Universitetet har eget kvalitetssystem og det forutsettes at fakultetene forholder seg til dette, samtidig som det skal lages egne prosedyrebeskrivelser, som beskriver interne prosedyrer, rutiner og arbeidsfordeling for å sikre god forvaltning av utdanningsvirksomheten. Det er viktig at fakultetet klarer å opprettholde fokuset på det systematiske kvalitetsarbeidet og får et eierskap til universitetets kvalitetssystem. IVT-fakultetet har etablert en egen webside om kvalitetssikring. Vi har valgt å bearbeide tidligere prosedyrer for evaluering av studier, noe som blant annet resulterer i denne kvalitetsrapporten for studieåret 2015/16. Universitetet lager årlig sin Melding om forskning og utdanning, basert på kalenderåret. Fakultetet vil ta utgangspunkt i kvalitetsrapporten når vi seinere skal gi innspill til utdannings- og forskningsmeldingen. IVT-fakultetet holder på med en gjennomgang av roller og ansvar i kvalitetsarbeidet og vil få dette på plass innen april IVT-fakultetet er i prosess med å vedta strategi og mål for fakultetet for perioden fram mot Utkast til strategi er ute på høring fram til 13. januar, etter bearbeiding vil det bli fremmet sak til fakultetsstyrets møte 17. februar. Styringssignal som blir vedtatt, vil søkes innarbeidet som en naturlig del av vår videre aktivitet. Fakultetsstyret hadde sitt første møte og har behandlet flere saker med tilknytning til studiekvalitet: Endring og tredeling av studieprogrammet (B-EL) Elektro bachelor ved Institutt for elektroteknologi Studieprogramportefølje for Side53

54 Utfyllende bestemmelser for ph.d. i anvendt matematikk og beregningsorienterte ingeniøranvendelser Forsknings- og utdanningsmeldingen for Resultatoppnåelse studieåret 2015/16 Fakultetet scorer for lavt på noen nøkkeltall: Vi ligger lavere enn landsgjennomsnittet for universitet og lavere enn NT-fak når det gjelder opptakskvalitet målt i karakterpoeng fra videregående skole og realfagspoeng. Fakultetet scorer på linje med ingeniørutdanninger / teknologiske utdanninger ved Høgskolen i Østfold, NTNU Gjøvik, NTNU Ålesund og Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Korrigert for øk/adm-utdanninger og IVT-IIS har fakultetet en reduksjon i søkertall og studenttall fra 2015 til Den forventede «universitets-effekten» har ikke slått inn. Reduksjonen kan blant annet ses i sammenheng med konjunkturendringer, problemstillinger knyttet til markedsføring av studietilbudene rett etter fusjonen og UiTs politikk om stopp i lokalt opptak per 15. april. Fakultetet har en stor utfordring med å få opp andelen utvekslingsstudenter. Studieplanene må legge til rette for utveksling og det må inngås kvalitetssikrede utvekslingsavtaler. Områder med positive resultat: Andelen utenlandske studenter er på 17,7%, ikke så langt unna måltallet på 20%. Antallet utenlandske studenter ligger omtrent på måltallet; 250. Strykprosenten har gradvis gått nedover og ligger nå på nivå med NT-fak, håpet er at helårsresultatet for 2016 blir under 10%. Antallet kandidater som har fullført har steget i Svarprosenten på studiebarometeret økte fra 37% i 2015 til 65% i Fakultetet har et godt samarbeid med næringsliv og forskningsmiljø, noe som naturlig bidrar til innovasjon i utdanningene. Fakultetet har behov for oppgradering av undervisningsrom til dagens standard med hensyn til digitale og nettstøttede undervisningsmetoder. Ved laboratoriene er det fortsatt en del gammelt utstyr i bruk som bør skiftes ut i de nærmeste år, likedan er det behov for bedre avtrekk tilpasset aktiviteten i rommene. Generelt sett må laboratorievirksomheten utvikles og tilpasses nye digitale og nettstøttede undervisningsformer. 5 Side54

55 1.2 Foreslåtte tiltak Bedre og mer målrettet profilering av programmer i studiekatalog (papirbasert og web-basert). Videre er det viktig å delta på alle messer og arrangementer nasjonalt og regionalt som er rettet inn mot avgangselever fra videregående skole. Fakultetet foreslår at universitetet revurderer frister og rutiner knyttet til lokalt opptak for å sikre rekruttering til ingeniørfagene og forkurs for ingeniørutdanningene. Fakultetet bør arbeide med å tydeliggjøre fagprofil og få bedre emne-koordinering innenfor samme studie. Flere ansatte deltar på studium i universitetspedagogikk. Fakultetet følger opp utviklingen i sentrale nøkkeltall etter rapporteringen til DBH i februar. Fakultetet må fortsette prosessen slik at vi har kvalitetssikrede læringsutbyttebeskrivelser for studieprogrammene. Digital eksamen: WISEflow skal brukes som plattform for digital eksamen fra neste studieår, våre ansatte må få mer informasjon og opplæring i bruk av denne programvaren. Studentutveksling: Fakultetet har etablert et prosjekt for å sette arbeidet med studentutveksling i system. Prosjektet vil ta for seg følgende momenter: Forprosjekt: Etablering av informasjonspakker til ansatte som skal gjennomføre «prosjekt studentutveksling» Hovedprosjekt som gjennomføres per studieprogramområde, hvor følgende aktiviteter inngår: Utvalg av aktuell(e) institusjoner som samarbeidspartner (med utgangspunkt i eksisterende Erasmus + og MOU avtaler) Planlegging av tidspunkt og lengde på utvekslingsopphold. Nettverksbygging; etablere kontakt med fagpersoner på samarbeidende institusjon. Dokumentere samlet pakke for utreisetilbud på studieprogrammet Oppleggene skal tilpasses slik at studenten(e) har anledning til å gjennomføre sitt studie på normert tid! Prosjektet er nærmere beskrevet i pkt Laboratorieutstyr: 6 Side55

56 Fakultetet har investert i undervisningsutstyr i 2015/16, men det er fortsatt en del gammelt utstyr som brukes i utdanningene og dette bør skiftes ut i de kommende årene, her kan særskilt nevnes: Laboratorievirksomheten må utvikles og tilpasses nye digitale og nettstøttede undervisningsformer. Fakultetet må sikre nødvendig ventilasjon/avtrekk på bygglaboratoriet og i avtrekksskap. Ansvarsforhold tas opp med BEA og Statsbygg Ved Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingeniørfag (IDBI) er det laget en langtidsplan/ønske for oppgradering av laboratoriene: Oppdatering av visualiseringslaboratoriet inkludert maskinlæring/ai (ca. 3 mill.). Oppgradering av 3D-laboratoriet med metall-printer (ca. 4 mill.). Vi jobber derfor spesielt med søknader og tiltak for finansiering. Ved Institutt for bygg, energi og materialteknologi (IBEM) er det mye gammelt og til dels utradert utstyr. Det er gjort mindre investeringer i bygglab (ny presse) og noe nytt måleutstyr innkjøpt i prosjektsammenheng. Diverse vedlikehold og reparasjoner utført. Ved Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet (IIS-IVT) har oppbygging av lab etter flytting til nytt teknologibygg tatt lenger tid enn planlagt. Det er utestående investeringer i lab.utstyr og det er rigger som ennå ikke er i drift. Spesielt prosess/gass er skadelidende av dette. 2 Utdanningskvalitet Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi ble etablert 1. januar 2016, og arbeidet i 2016 har hatt mye fokus på oppbygging av interne strukturer og rutiner, samt å få etablert web-sider i tilknytning til fakultetet. Per i dag har vi på plass websider med beskrivelser av Studietilbud Institutt Kvalitetssystem Ph.d..-utdanningen Forskningsgruppene Instituttene rapporterer at de har hatt fokus på følgende i 2016: Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingeniørfag (IDBI): 7 Side56

57 Vi har en omlegging mot blended learning og omvendt klasserom og har et spesielt fokus mot veiledning på campus og på nettet. Flere av våre lærere har tatt kurs i universitetspedagogikk og vi har flere didaktikkdiskusjoner gående. Vi har en gjennomgang, opprydding og klargjøring av læringsutbyttebeskrivelsene på alle programmene. Institutt for industriell teknologi (IIT): Instituttet har fokus på å forebygge frafall og øke gjennomstrømning gjennom: tett oppfølging av studenter på emne- og programnivå regelmessige møter med tillitsvalgte i alle klasser fokus på muntlig tilbakemelding fra studentene for å oppdage avvik å ha et system for raskt og effektiv håndtering av eventuelle klager bruk av studentassistenter for å støtte opp rundt veiledning og for tidlig å kunne fange opp mulig frafall Institutt for bygg, energi og materialteknologi (IBEM): Instituttet har hatt fokus på å forbedre studiekvalitet og programkvalitet innenfor de de eksisterende studieretningene, spesielt gjennom å sikre at for oss nye rutiner og prosedyrer er implementert i forbindelse med fusjonen. Faglærerne oppfordrer studentene til å delta i sluttevaluering av emner slik at vi får opp svarprosenten. Det arbeides også videre med at kvalitet må forankres ytterligere i blant de ansatte. Det bør gjennomføres en workshop på hvert område med kvalitet som tema. Evaluering av masterprogrammet IB er utsatt siden fusjonen, og skal gjenopptas i neste studieår. 2.1 Studieportefølje Endringer i studietilbud (inklusive nye studietilbud og tilbud som har blitt avviklet). Basert på fusjonen har noen studietilbud fått endret tilhørighet, blant annet forkursene og årsstudiet i norsk med samfunnskunnskap for utenlandske studenter. 8 Side57

58 Ved Institutt for bygg, energi og materialteknologi (IBEM) er bachelor i fornybar energi vedtatt stoppet på grunn av svikt i søkertall, Det var heller ikke opptak her i Ansvaret for Bachelor i arktiske anlegg ble flyttet til IBEM i 2016, universitetsstyret har vedtatt å legge ned studiet. Planen er å tilby 3-årig bachelor bygg med studieretning «Bygg og infrastruktur» i Alta høsten Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet (IIS-IVT) har ansvaret for bachelor i droneteknologi som hadde første opptak høsten Studiet tilbys i samarbeid med NTfakultetet. Tre-semesterordningen i Tromsø har rekruttert få studenter til ingeniørutdanningene, av den grunn blir IIS-IVT med på NT-fakultetets forsøksordning med halvårlig realfagskurs våren Bachelor ingeniør automasjon har hatt Y-veis studenter, men dette har skapt store utfordringer studieplanmessig, det vil derfor ikke bli gitt tilbud om Y-vei for automasjon ved opptaket i Ut over dette er det ikke gjennomført store endringer i studietilbudene i Tilbud om fleksibel utdanning Fakultetet har nettstøttede utdanningstilbud til følgende ingeniørutdanninger: Bachelor ingeniør datateknikk Bachelor ingeniør bygg Bachelor ingeniør maskin Bachelor ingeniør prosessteknologi Bachelor ingeniør satellitteknologi, programmet kan følges som nettstudent, med samlingsuker ved UiT i Narvik Instituttene arbeider kontinuerlig med å tilpasse / tilrettelegge studieopplegg på individuell basis Arbeid med å sikre studienes arbeidslivsrelevans (samarbeid / kontakt med næringsliv og offentlig sektor) Faggruppene knyttet til bachelor- og masterprogrammene har gode relasjoner til relevante industrivirksomheter og bransjeorganisasjoner. Det gjennomføres korte ekskursjoner som del av faglige opplegg underveis i studiene og problemstillinger for de fleste hovedoppgaver blir levert av bedrifter som ønsker en faglig utredning av spesifikke behov i egen virksomhet. 9 Side58

59 Ved IBEM legges det stor vekt på å videreutvikle samarbeidet med ulike bransjeorganisasjoner (NESO, MEF etc.) for å kunne få tilbakemeldinger om studieretningenes innhold slik at de er best mulig koordinert med næringslivets behov. Ved Bachelor maskin har de tre emner på 4., 5. og 6. semester hvor studentene skal utvikle et konkret produkt / tjeneste i samarbeid med partnere innenfor lokal eller regional industri. Trass i dårlige konjunkturer i dagens arbeidsmarked innenfor en del sektorer, har mange studenter fått jobb raskt etter at studiene er ferdig. Studietilbudet innenfor prosess/gass er preget av nedgangen i petroleumsnæringen. Studiet må utvide sitt nedslagsfelt og synliggjøre for studenter og næringsliv at det finnes gode karriereveier utenom petroleumsnæringen. Fagmiljøet må gjøre en ekstra innstas for å gjøre studiet kjent for nye bransjer Vurdering av studietilbud sett i forhold til personalets kompetanse Personalsituasjonen er i hovedsak bra. Hovedtyngden av undervisning/veiledning leveres av egne fagmiljø, med støtte fra ansatte i bistillinger/delstillinger for å dekke opp spissfaglige områder hvor vi mangler kompetanse. Vi har likevel noen områder hvor vi har rekrutteringsutfordringer: Ved IIT gikk to ansatte av med pensjon i 2015/16 og det jobbes aktivt med nyrekruttering Ved IBEM er det vanskelig å rekruttere fagpersoner med bakgrunn fra bygg. Den største utfordringen er i Alta hvor det har vist seg vanskelig å rekruttere stabil byggog anleggskompetanse. En nyansatt høsten 2015 valgte å slutte etter kort tid. Undervisningen har derfor vært basert på innleie av lærerressurser i vann- og avløpsteknikk, arealplanlegging og landmåling og veibygging tiltrer en universitetslektor innen bygg- og anleggsfag i Alta. Ved IIS-IVT er de i ferd med å bygge opp et fagmiljø knyttet til dronestudiet. Per i dag har de ansatt en førsteamanuensis innen kybernetikk og en ingeniør til dronelab Eventuelle utdanninger i samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner Fakultetet har per i dag ingen studietilbud i samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner. Ved Institutt for bygg, energi og materialteknologi (IBEM) arbeides det med å få på plass en masterutdanning i bærekraftig energi i bygg i samarbeid med kinesiske partnere (double degree). 10 Side59

60 2.1.6 Gjennomførte periodiske evalueringer av studieprogram. Områdets planer framover for slik periodisk evaluering (gjennomføres minimum hvert sjette år jf. kvalitetssystemet) Instituttene har følgende planer for periodisk evaluering av studieprogram: Institutt for data og beregningsorienterte ingeniøranvendelser: Har gjennomført evaluering av Master ingeniørdesign. Evaluering av Master data/it starter i Internevaluering av bachelorprogram starter desember Institutt for bygg, energi og materialteknologi: Skal gjenoppta evalueringen av masterprogrammet IB, evalueringen har vært utsatt dels pga. fusjonen og dels pga. sykdom. Institutt for industriell teknologi: Bachelor maskin gjennomførte evaluering i 2013, ny evaluering er planlagt i Master i industriell teknologi planlegger periodisk evaluering i Bachelor Prosessteknologi og Bachelor prosess og gass har laget et felles studium, med én studieretning i Tromsø og to i Narvik. En rask evaluering er naturlig, for å komme fram til et felles studieprogram. Institutt for elektroteknologi: Er i gang med intern evaluering av Bachelor satellitteknologi og Bachelor Industriell elektronikk med tanke på samling under et felles program med to studieretninger. Er i gang med internevaluering av Master i satellitteknologi. Det er dårlig søkning til studiet og profilen bør gjøres bredere, f.eks. «Master i automatiserte systemer», som kan rekruttere fra egne bachelorprogram, herunder droneteknologi og automasjon Mål og tiltak for kommende periode Generelle mål og tiltak: Mål: Bedre rekruttering til studieprogrammene. Tiltak: Oppdatert markedsføring gjennom studiekatalog på web og gjennom profilering for øvrig regionalt og nasjonalt. Instituttene må delta aktivt i rekrutteringsprosessen. 11 Side60

61 Mål: Studenter med bedre gjennomføringsevne og redusert strykprosent. Tiltak: Tydeligere fagprofil og bedre emne-koordinering innenfor samme studie. Styrke fagmiljø og faglig kvalitet gjennom emnesamarbeid mellom institutt innenfor IVT-fak og institutt under NT-fak. Enda flere ansatte som deltar på studium i universitetspedagogikk. Mål: Økt kvalitet på våre studier Tiltak: IBEM: Etablere nytt utdanningstilbud innen Bachelor bygg, studieretning «Bygg og infrastruktur», i Alta Utrede etablering av VVS-utdanning på bachelornivå Utrede etablering av nytt mastertilbud innen bygg IDBI: Master ingeniørdesign har konkrete fornyingsønsker som følge av evalueringen. Disse har konsekvenser ut over instituttet og avgjørelsen må tas av fakultetet. Bachelor og master data/it skal gjennomgå en større omlegging gjennom en styrking av maskinlæring/ai-området. Instituttet ønsker også at Y-veien legges om, med oppstart i januar, dette vil gjøre det mulig å tilrettelegge 4dt bedre. 4dt er en viktig rekrutteringsvei for master data/it. IIS-IVT: Utrede etablering av nytt havbruksstudium Utrede etablering av VVS-utdanning sammen med IBEM 2.2 Studenttall og rekruttering (jf. data fra dbh/instituttlederrapporter) I forslag til strategi for IVT-fakultetet fram mot 2020 heter det: Våre studietilbud skal være synlige, tilgjengelige og være et foretrukket valg. Gjennomsnittlig opptakspoeng skal være over landsgjennomsnittet for universitet. Vurdering av nøkkeltall knyttet til fakultetets studieprogram Opptakspoeng: 12 Side61

62 Opptakspoeng beregnes på ulike måter, mest relevant for oss er karakterpoeng fra videregående skole og realfagspoeng 1. Fakultetet må sette inn rekrutteringstiltak dersom vi skal nå det strategiske målet om å ligge over landsgjennomsnittet for universitet i Når det gjelder karakterpoeng lå vi i ,46 poeng under landsgjennomsnitt for universitetene. Tilsvarende lå vi 0,5 poeng under snittet for realfagspoeng. Fakultetet scorer på linje med ingeniørutdanninger / teknologiske utdanninger ved Høgskolen i Østfold, NTNU Gjøvik, NTNU Ålesund og Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Karakterpoeng Realfagspoeng ,5 2 1,5 1 0, Karakterpoeng AT/IVT Realfagspoeng AT/IVT Karakterpoeng NT-fak Realfagspoeng NT-fak Karakterpoeng, snitt for universitet Realfagspoeng, snitt for universitet Søkertall HiN/AT hadde en jevn økning i søkertallene fra 2401 studenter i 2010 til 4900 studenter i For å kunne sammenligne med tallene for IVT-fakultetet må vi korrigere for søkertallene til øk-adm-utdanningene. For 2015 gir dette 4660 studenter. Basert på tall fra DBH ser vi: År Søkertall, inkl. forkurs HiN/AT (uten øk/adm) IVT-fak IVT-fak uten IIS-IVT Søkertallene for IVT-fakultetet (minus IIS-IVT) viser en reduksjon på 253 søkere fra 2015 til Høgskolen i Narvik åpnet for lokalt opptak også etter 15. april. UiT har ikke en slik 1 Realfagspoeng er ekstrapoeng du får gjennom visse programfag, linjefag og studieretningsfag tatt på vgs. Det gis ikke realfagspoeng for fag som er tatt på forkurs, fagskoler, universitet og høgskole. 13 Side62

63 praksis, og det kan være noe av forklaringen på reduksjonen i søkertallene. Andre faktorer kan være knyttet til markedsføring av studietilbudene både på web og i andre media og konjunkturendringer. På IDBI har de over tid hatt en reduksjon i søkertallene og de ønsker spesielt å øke søkningen til Data A-vei og master data/it. Søkertallene til IIS-IVT var preget av mange søkere til prosess/gass i perioden På grunn av den generelle nedgangen i olje- og gassektoren er søkertallene her redusert til under en fjerdedel (108 søkere i 2016). Søkertallet for automasjon ligger på gjennomsnittet for de siste åtte årene. Bachelorstudiet i droneteknologi er nytt fra 2017, med 255 søkere. Andelen søkere som møter I 2015 møtte det 844 studenter ved HiN/AT (uten øk-adm), i 2016 var tilsvarende tall for IVT-fak (minus IIS-IVT) 649 studenter. HiN/AT (uten økadm), 2015 IVT-fak (uten IIS- IVT), 2016 Oppmøte totalt (inkl. forkurs) Oppmøte basert på lokalt opptak Oppmøte basert på samordnet opptak I 2016 har det møtt 195 færre studenter enn i 2015, reduksjonen knyttet til lokalt opptak er på 216 studenter. Vi ser at «universitets-effekten» har slått ut ved en liten økning i antall studenter som møter basert på samordnet opptak, men den kan ikke oppveie den store reduksjonen knyttet til lokalt opptak. Antall studenter og kvinneandel Ant. Studenter, uten forkurs Ant. Studenter, med forkurs År Kvinneandel Kvinneandel HiN/AT (uten øk/adm) ,4 % ,3% IVT-fak ,3 % ,3% IVT-fak uten IIS-IVT ,8 % ,6% Studenttallet ved ingeniørutdanningene ved IVT-fak (uten IIS-IVT) er gått ned, reduksjonen er på 94 studenter. Medregnet forkurs er reduksjonen på 166 studenter. 14 Side63

64 Ved IIT ser de en nedgang i antallet studenter samlet for bachelor maskin og prosessteknologi. Dette antas å komme av konjunkturutviklingen i næringsliv og industri. Disse forholdene påvirker fordelingen mellom studenter på bachelor maskin og prosessteknologi. Masterutdanningen i Industriell teknologi har hatt en kraftig økning i studenttallet, noe som både kommer av økt satsing internasjonalt og at flere studenter har valgt å gå videre fra bachelor til master. Utvekslingsstudenter inn/ut År Innreisende Andel innreisende av totalt studenttall Utreisende Andel utreisende av totalt studenttall HiN/AT ,7% 2 0,14% IVT-fak (foreløpige 0,72% 0,14% tall) Universitetet har en stor utfordring med å få opp andelen utvekslingsstudenter. For universitetet som helhet var andelen utvekslingsstudenter i 2014 på 0,04%. IVT-fakultetet er i gang med arbeid for å knytte utvekslingsavtaler til de ulike studieprogrammene, se rapportens pkt. 4. Andelen utenlandske studenter av totalt antall studenter Antall utenlandske studenter Andel utenlandske av totalt studenttall År HiN/AT (uten øk/adm) ,5% IVT-fak ,7% IVT-fak uten IIS-IVT ,4% IVT (og tidligere HiN/AT) har tradisjonelt hatt en stor andel utenlandske studenter, som et resultat av at majoriteten av masterprogram undervises på engelsk. HiN hadde en målsetningen om ca. 20% utenlandske studenter og denne målsettingen opprettholdes for IVT-fakultetet. Antall nettstudenter År Antall nettstudenter 15 Side64

65 HiN/AT (uten øk/adm) IVT-fak (IIS-IVT har ikke nettstudenter) IVT (og tidligere HiN/AT) har hatt et måltall på mellom 220 og 250 nettstudenter. Vi opprettholder et måltall på 250 nettstudenter. Andelen må avveies i forhold til antallet studenter på campus. Studentenes tilstedeværelse er viktig med tanke på studentmiljø og aktiviteten på campus. Flere av instituttene melder at antallet nettstudenter har vært økende og at de nå er på et nivå som de kan handtere, men at antallet ikke bør økes. Ved IBEM ønsker de å redusere antallet nettstudenter, da dette medfører ressursmessige utfordringer Evaluering av tiltak som har vært satt i verk for å øke rekrutteringen Som generell kommentar kan det sies at det i forbindelse med fusjonen ikke var tatt god nok høyde for tilrettelegging av informasjon om og profilering av studieprogrammene ved IVT-fakultetet. Weben er vår viktigste profileringsarena og det har tatt tid å få bygget opp gode web-sider for fakultetet. Det har også tatt tid å få på plass en god arbeidsdeling mellom de som står for profilering sentralt i UiT (KSA) og arbeidet som skal gjøres lokalt i regi av fakultetet. I forhold til 2015 har instituttene ved UiT i Narvik i 2016: ca. 250 færre søkere 94 færre ingeniør-/teknologistudenter 166 færre studenter medregnet forkursklassene Fakultetet har et ønske om å kunne fortsette med lokalt opptak etter søknadsfristen 15. april og problemstillinger rundt lokalt opptak bør følges opp i forhold til universitetsledelsen Mål og tiltak for kommende periode Fakultetet har et mål om flere godt kvalifiserte søkere. I tråd med utkast til campusstrategi for UiT i Narvik ser vi for oss en økning i studenttallet med 20%. Det innebærer et måltall på 1670 studenter i Tiltakene består av bedre og mer målrettet profilering av programmer i studiekatalog (papirbasert og web-basert). Det er viktig å få på plass og presentere muligheter for utvekslingsopphold knyttet til de ulike studieprogrammene. Fakultetet bør delta på flest mulig messer og arrangementer nasjonalt og regionalt som er rettet inn mot avgangselever fra videregående skole. 2.3 Gjennomføring og frafall 16 Side65

66 I forslag til strategi for IVT-fakultetet fram mot 2020 heter det blant annet: Innen 2020 skal studietilbudene våre ha en gjennomføringsgrad 2 på 80 % for bachelor og master. Halvparten av stipendiatene skal ha gjennomført doktorgraden på normert tid, alle skal ha gjennomført innen 6 år. Studietilbudene våre skal være av høy kvalitet og ha et godt renommé. Alle våre studietilbud skal score over gjennomsnittet på studiebarometeret Vurdering av nøkkeltall knyttet til fakultetets studieprogram Strykprosent: År Strykprosent HiN/AT helår ,59 % vår ,64% IVT-fak (vår) ,45 % NT-fak (vår) ,47 % UiT (vår) ,73% Strykprosenten ved AT gikk gradvis ned fra 14,1% i 2011 til 9,59 i Strykprosenten for teknologiutdanningene er ikke «unormale» sammenlignet med tilsvarende utdanninger ved andre institusjoner (våren 2016: NTNU-fakultet for teknologi 10,78%, NTNU i Gjøvik 14,65%, NTNU i Ålesund 10,12%). Ved IDBI vil de følge opp strykprosenten på Data A-vei (19,82% våren 2016) og da spesielt de grunnleggende programmeringskursene. Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan: År Gjennomføringsgrad HiN/AT ,96% (mål: 80%) IVT-fak 2016 * NT-fak 2016 * UiT 2016 * *Data for 2016 vil ikke foreligge før etter rapporteringen til DBH 15. februar. 2 Gjennomføringsgrad i henhold til avtalt utdanningsplan 17 Side66

67 Fakultetet har som målsetting at studietilbudene innen 2020 skal ha en gjennomføringsgrad på 80 % for bachelor og master. I 2015 var resultatene som følger: Masterutdanningene ved AT: 78,25% Bachelorutdanningene ved AT: 70% Master ved IIS: 61,87% Bachelorutdanningene ved IIS: 72,3% Gjennomføringsgrad ved AT i 2015: Blant masterutdanningene scorer Master i integrert bygningsteknologi høyest med 89,97% gjennomføring, mens Master i elektroteknikk scorer lavest med 72,09%. Blant bachelorstudiene scorer de nettbaserte studiene og Y-veistilbudene generelt lavere enn de ordinære tilbudene. Blant de ordinære tilbudene scorer Bachelor i satellitteknologi lavest med 57,14% og Bachelor i prosessteknologi høyest med 80,91%. Fullførte studieprogram: Fullførte vitnemåls-givende År utd. HiN/AT (uten øk/adm) (2015) IVT-fak (hittil 2016) IVT-fak uten IIS-IVT og BiB* (hittil 2016) NT-fak (hittil 2016) Tallene for 2016 er ikke endelige før etter rapportering til NSD i februar 2017 * Siste årskull Bachelor internasjonal beredskap som var tatt opp ved HiN gikk ut våren 2016 (27 fullførte). I 2015 lå studiet under Avdeling for helse og samfunn. Sammenligner vi tallene for HiN/AT med IVT-fak uten IIS-IVT og BiB ser vi en økning på 28 fullførte vitnemål i Ved IIS-IVT fullførte 30 studenter prosess/gass-studiet i 2016, dette var tidenes høyeste antall og det vil falle markert de kommende år. Automasjon har tradisjonelt uteksaminert om lag ti studenter per år. Karakterbruk og fordeling: «Karakterbruk i UH-sektoren i 2015» fra Universitets- og høgskolerådet omhandler blant annet karakterundersøkelse fra MNT-fag i Bachelor ingeniør: 18 Side67

68 For Bachelor i ingeniørfag kommenterer karakterpanelet blant annet at Det ikke er entydig sammenheng mellom opptakskarakterer og gjennomsnittskarakterer. Høgskolen i Sogn og Fjordane og Høgskolen i Narvik har høyest gjennomsnittskarakter, mens Høgskolen i Bergen og Høgskolen i Sør- Trøndelag som har høyest opptakspoeng, ligger litt over eller litt under gjennomsnittet. Det kan være nyttig med sentralgitte eksamener i basisemner. Institusjonene bør sikre ekstern sensurering av alle besvarelser på basisemner. Det kan synes som om nye karakterbeskrivelser for bacheloroppgaven ikke har fungert med hensyn til å benytte hele karakterskalaen i større grad. Panelet er bekymret over en sprikende bruk av ekstern sensor på bacheloroppgaven. Ved IVT-fakultetet benytter vi ekstern sensur på bacheloroppgaver Karakterbruk bacheloroppgaver ingeniørutdanning 0 A B C D E F AT NT-fak Snitt for ingeniørutdanninger 2015 Oversikten er basert på tall fra DBH og viser at HiN/AT i 2015 hadde lavere andel A og B på bacheloroppgavene enn NT-fak. Ved NT-fak fikk 64,6% av oppgavene A eller B, tilsvarende tall for AT var 50,4%. Snittet på landsbasis er 63,91. Det er utviklet nye emnebeskrivelser nasjonalt for bacheloroppgaver og målet har vært å flytte snittet nærmere C. Data i DBH for våren 2016 er mangelfulle slik at vi må avvente rapporteringen i februar 2016 for å få data etter fusjonen. Master i teknologi: Karakterpanelet for master i teknologi har blant annet disse vurderingene: Det er en statistisk signifikant sammenheng mellom inntakskarakterer fra videregående opplæring og eksamensresultatet i første studieår, og det er en tydelig 19 Side68

69 korrelasjon i karakterene mellom forskjellige trinn i studiet: karakternivået blir noe bedre i løpet av studiet. Effekten av inntakskarakter på karakter på masteroppgaven er stor. Innsatsen til studentene i studiet er korrelert med hvor gode karakterer de har fra videregående skole. Karakterbruk masteroppgave teknologi A B C D E F Masteroppgave AT NT-fak Landsnitt for master teknologi 2015 HiN/Avdeling for teknologi ligger lavest, 51% av masteroppgavene fikk A eller B. Tilsvarende tall for NT-fak er 55%, mens landsgjennomsnittet var på 69% Arbeidsutvalgene for Nasjonalt fakultetsmøte i realfag og Nasjonalt råd for teknologiutdanning har blant annet gitt følgende vurdering og anbefaling: Det er ulik forståelse av hvorvidt karakterbeskrivelsene skal resultere i resultater som er normalfordelt eller ikke, og samtidig hvordan karakterbeskrivelser og læringsutbyttebeskrivelser henger sammen. Det er behov for ytterligere arbeid med implementering og klargjøring av intensjonen av bokstavkarakterskalaen for å sikre riktig og rettferdig vurdering av den enkelte students prestasjoner, og ikke minst sammenhengen disse prestasjonene oppnås i. Fakultetet vil følge opp dette arbeidet i Studiepoengsproduksjon per student: Helår 2015 Vår 2015 Vår 2016 HiN/AT 42,59 26,19 IVT-fak 27,08 NT-fak 45,46 25,58 24,89 20 Side69

70 HiN/AT hadde en målsetting om helårsproduksjon på 45 stp/student. IVT-fakultetet har ennå noe vei å gå for å nå dette målet. Gjennomføringsgrad ph.d. I IVT-fakultetets strategiutkast heter det: Fakultetet skal uteksaminere minimum fire ph.d.-kandidater per år. Halvparten av stipendiatene skal ha gjennomført doktorgraden på normert tid, alle skal ha gjennomført innen 6 år. I 2013 ble Høgskolen i Narvik akkreditert med egen doktorgradsrett innen anvendt matematikk og beregningsorienterte ingeniøranvendelser. Vår første kandidat er i ferd med å levere inn avhandlingen sin i disse dager. Basert på doktorgradsstudenter ved tidligere HiN, som var tilknyttet andre institusjoner, hadde vi en gjennomføringsgrad i 2015 på bare 20%. Dette var unormalt lavt, og basert på at tre stipendiater avsluttet midt i løpet. Tidligere år har vi variert mellom % gjennomføring, og gjennomføringsgrad for 2016 vil ligge på 67%. I 2016 hadde vi 6 disputaser knyttet til IVT-fakultetet, målet var 7. For å sikre god gjennomføring på vårt eget ph.d.-program videre fremover vurderes derfor flere tiltak: Mentorordninger for uerfarne veiledere, både som en generell ordning at hver veileder har en mentor, men også at uerfarne veiledere har aktive medveiledere med erfaring og høy gjennomføringsgrad på tidligere stipendiater. Kurs i veiledning av ph.d.-studenter for uerfarne veiledere, gjerne i regi av AFU Fokus på stipendiaters innhold i pliktarbeid for å sikre at dette er relevant og avgrenset i tid Mål og tiltak for kommende peri HiN/AT hadde i 2015 en produksjon på 42,6 studiepoeng per student, som var en liten økning fra tidligere år. Dette ligger litt under gjennomsnitt for UiT (43.5), men ikke avskrekkende mye. NT-fak hadde årsresultat i 2015 på 45,46. Vi ønsker å øke dette tallet (tidligere mål var 45 stp/student), og vurderer flere tiltak. Den gjennomsnittlige studieproduksjonen sees i sammenheng med gjennomstrømning, og studieledere rapporterer om utfordringer knyttet til: - Sosial tilknytning og klassemiljø, spesielt første studieår der det er mange fellesfag med store klasser. - Fallende motivasjon hos studenter fordi det er få programrelevante fag (fag-fag) tidlig i studiet. 21 Side70

71 - Manglende forkunnskaper hos studentene. Spesielt kan det nevnes at Y-veistudenter har en forholdsvis høy strykprosent, og er en inhomogen gruppe med veldig ulike forkunnskaper. Følgende tiltak er blant annet foreslått for utprøving: - Skape sosiale arenaer for førsteårsstudenter; egne klasserom, ekskursjoner, felleslunsjer, klubbkvelder osv. - Flere fag-fag tidlig i studiet, og bedre formidling av hva studentene kan forvente seg i studiet. - Vurdering av emneinnhold relativt til emnets størrelse, og forbedring av undervisningsmateriell. - Mer bruk av studentassistenter, ekstra øvingsmuligheter og støttetimer, samt live nettmøter for nettstudenter på kveldstid - Mer aktiv bruk av tillitsvalgte for oppfølging av de som sliter - Linjerettede øvingsoppgaver i matematikkfag for å øke motivasjonen 2.4 Læringsmiljø Emneevalueringer, gjennomførte og plan for de neste tre år for de ulike studieprogrammene I følge kvalitetssystemet skal det gjennomføres skriftlige emneevalueringer minimum hvert tredje år, etter oppsatt plan. Nye emner skal evalueres etter første gangs gjennomkjøring. Tilbakemeldinger fra instituttene: Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet - IVT: IIS-IVT gjennomfører evaluering av alle emner etter en treårsplan. Evalueringen består i at faglærer deler ut fastsatt skjema i en av de siste undervisningstimene i semesteret. Skjemaene gjennomgås av faglærer som skriver et sammendrag. Faglærer fyller også ut en egenevaluering. I 2015/2016 ble følgende emner evaluert TEK-1011 Anvendt mekanikk PRO-2002 Varme- og strømningslære 2 PRO-2003 Prosessering av naturgass Disse er rapportert og rapporter er gjennomgått av instituttleder. Automasjon gjennomførte ingen evaluering og dette vil bli strammet opp i studieåret 2016/2017. Det framkommer ingen alvorlige forhold ut fra emneevalueringene. 22 Side71

72 Institutt for elektroteknologi: Det foreligger rapporter på emneevalueringer i perioden og det er lagt plan for hvilke emner som skal evalueres kommende periode. Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingeniørfag: Emneevalueringene foregår etter planen, men har dårlig oppslutning blant studentene, de er derfor supplert med annen form for evaluering samt direkte møter med studentene. Institutt for industriell teknologi: Alle studier (bortsett fra master Industriell Teknologi) har gjennomført emneevaluering etter planen. For master Industriell Teknologi vil vi dermed kreve at alle emner evalueres i studieåret 16/17. Det foreligger ikke informasjon om emneevaluering på forkurs og norskestudium. Institutt for bygg, energi og materialteknologi: Ingen data for bachelor Bygg (mangler rapport fra studieleder) Plan for kommende tre år for masterutdanningen IB: Resultat fra årets emneevalueringer og fra studiebarometeret I utkast til strategi for IVT-fakultetet heter det: Studietilbudene våre skal være av høy kvalitet og ha et godt renommé. Alle våre studietilbud skal score over gjennomsnittet på studiebarometeret. Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet - IVT: Det framkommer ingen alvorlige forhold ut fra emneevalueringene. Institutt for elektroteknologi: 23 Side72

73 De enkelte studieledere har data fra emneevalueringer som er gjennomført. Hvis vi får rapporter som indikerer at det er behov for forbedringer i innhold og opplegg, tas dette opp med den respektive fagansvarlige. Studentene gir i hovedsak positiv tilbakemelding på våre studieprogram, men deltagelsen på evalueringene er noe lav. Instituttet tar grep for å svarprosenten opp, blant annet med gode markedsføringsaksjoner. Institutt for bygg, energi og materialteknologi: Den totale arbeidsmengden for studentene på masterutdanningen vurderes som normal. I de fagene hvor det er gjennomført evaluering er det ingen store overraskelser vedrørende vurdering av arbeidsbelastning. I ett av fagene gir 30% uttrykk for høy belastning mens 20% mener det er liten arbeidsmengde. Totalt sett i studiet er det lite, eller ingen, klager til studieleder vedrørende arbeidsbelastningen. Dette kan tyde på at studentene er fornøyd eller at belastningen er for lav. Enkelte emner på bachelor bygg oppleves av studentene som utfordrende ift arbeidsmengde. Institutt for industriell teknologi: Fra emneevalueringer (prosessteknologi) har instituttet konkludert med vi kommer til å jobbe bevist med å øke praktisk tilnærming på emne nivå. Det også kom frem at ved et økt bruk av moderne teknologi i undervisningen (f.eks., flipped classroom) øker også sjanse for færre studenter møtes opp i klasserom. Dette kan ha negativ påvirkning på studentmiljøet og kan dermed ha negativ effekt på frafall og gjennomstrømning. Fra studiebarometeret: sammenlignet med UiB scoret bachelor prosessteknologi lavere på læringsutbytte, engasjerende program, faglig oppfølging, engasjerende undervisning, eksamen-kritisk tenking, kreativitet, annen kunnskap, studentdemokrati, faglig og sosial miljø, og studieadministrasjon. Vi scorer likt med, eller høyere enn Bergen i læringsmiljø og yrkesrelevanns. Institutt for data og beregningsorienterte ingeniørfag Instituttet fikk gode tilbakemeldinger via studiebarometeret, spesielt fra studenter på nettstøttet studie. Resultat fra studiebarometeret 2015: I 2015 var den nasjonale svarinngangen på 43%. Blant HiNs 372 mottakere fikk vi var fra 139. Dette gir en svarfrekvens på 37%. I 2016 har studieseksjonen jobbet aktivt med å få opp svarprosenten, resultatet ble en dobling av vår svarprosent sammenlignet med tidligere år. I tillegg ligger vi øverst på lista til UiT, når 24 Side73

74 vi sammenlikner oss med de andre fakultetene, med en svarprosent på hele 65 for IVTfakultetet. Resultatene fra studiebarometeret 2016 vil foreligge i februar Overordnet tilfredshet : Studentene oppgir grad av enighet/tilfredshet, basert på en fem-delt skala, der 5 er best. I 2015 scorer HiN 3,9 på spørsmålet «Jeg er, alt i alt, fornøyd med studieprogrammet jeg går på», landsgjennomsnittet er 4,1. På spørsmålet «Jeg går på det studieprogrammet jeg helst vil gå på» scorer HiN 4,5, likt med landsgjennomsnittet. I fellesrapporten for 2015 er det noen områder som peker seg ut positivt og andre som forutsetter økt innstas fra høgskolens side: a. Studentene mener studieprogrammene er faglig utfordrende og gir kunnskap som er viktig i arbeidslivet. b. Studentene mener studieprogrammene er relevant for yrkeslivet og gir gode jobbmuligheter. c. Høgskolen kan bli bedre på medvirkning fra studentenes side. Vi scorer noe lavt på studentenes mulighet for å påvirke innhold og opplegg likedan at kritikk og synspunkt fra studentenes side blir fulgt opp. d. Høgskolen scorer også noe lavt på tilbakemelding fra faglig ansatte på skriftlig arbeid før endelig tilbakemelding og hvordan tilbakemelding og veiledning har bidratt til læringsutbyttet. Oversikt over studieprogram (hvor svarprosenten har vært høy nok): Program Helhetsvurdering Score Bachelor Bygg 3,7 Snitt for bygg-/ anleggsutdanninger: 4,0 Lavest på medvirkning og høyest på yrkesrelevans Bachelor datateknologi 4,3 Snitt for informasjons /datautdanninger: 4,0 Bachelor maskin 3,3 Snitt for mekaniske utdanninger: 3,8 Bachelor prosessteknologi 3,3 Snitt for mekaniske utdanninger: 3,8 Bachelor automasjon 4,0 Snitt for elektorutdanninger: 3,8 Lavest på eksamens- og innleveringsoppgaver. Høyest på yrkesrelevans Lavest på medvirkning og undervisning/veiledning Høyest på yrkesrelevans Lavest på medvirkning. Høyest på yrkesrelevans. Lavest på medvirkning. Høyest på engasjement 25 Side74

75 Bachelor prosess/gass 3,8 Snitt for mekaniske utdanninger: 3,8 Master elektroteknikk 4,1 Snitt for alle elektroutdanninger: 4,1 Master industriell teknologi 3,9 Snitt for mekaniske utdanninger: 3,9 Master ingeniørdesign 3,1 Snitt for mekaniske utdanninger: 3,9 Master integrert bygningsteknologi 4,5 Snitt for bygg-/anleggsfag: 4,3 Master satellitteknologi 2,9 Snitt for alle elektroutdanninger: 4,1 Svakest på medvirkning og utdanning. Høyest på engasjement Svakest på medvirkning Høyest på helhetsvurdering Svakest på medvirkning. Høyest på læringsmiljø Svakest på medvirkning Høyest på læringsmiljø Svakest på medvirkning Høyest på undervisning/veiledning og hethetsvurdering Svakest på medvirkning og helhetsvurdering. Sterkest på læringsmiljø Ut fra oversikten ser vi at 3 av 11 utdanninger ligger over gjennomsnittet, 3 ligger på gjennomsnittet, mens 5 ligger undergjennomsnittet. Vi har en vei å gå for å nå målet om at alle utdanningene skal score over gjennomsnittet på studiebarometeret Evaluering av fellesemner (tversgående emner) som kjøres på flere studieretninger Ingen av instituttene rapporterer at de har evaluert fellesemner i studieåret 2015/ Møter med tillitsvalgte, individuelle samtaler Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet - IVT: Instituttleder ved IIS-IVT har gjennomført studieprogramevaluering i form av møte med de tillitsvalgte på automasjon, prosess/gass og arktiske anlegg. Forkurset ble ikke evaluert og forkurset vil bli inkludert i 2016/2017. Studieprogramevalueringene tar for seg generelle forhold så vel som faglige forhold ved studiene. Det er skrevet møtereferat som sendes ut til de tillitsvalgte. Studentene har noen klager både på fag og på fasiliteter og disse følges opp hvis mulig. 26 Side75

76 Institutt for elektroteknologi: Det blir holdt møter med tillitsvalgte, og vi har jevnt over god kontakt mellom fagansvarlig og studenter, dermed kan tiltak og korreksjoner i opplegg ofte gjennomføres på stedet. Institutt for bygg, energi og materialteknologi: På masterutdanningen har det i denne perioden ikke vært gjennomført møter med tillitsvalgte eller samtaler med individuelle studenter. Dette skyldes at studieleder har vært fraværende store deler av perioden. På bachelor bygg er det gjennomført samtaler med tillitsvalgte og en del studenter. Det er ikke ført referat fra disse samtalene. Dette tenkes forbedret kommende periode. Institutt for industriell teknologi: Møter med tillitsvalgte skjer to ganger hvert studieår (et på høst og et på vår). Institutt for data og beregningsorienterte ingeniørfag På bachelor har det ikke vært gjort noen individuelle samtaler på organisert vis. Det er avholdt et avslutningsmøte med avgangskullet 2015 hvor det ikke framkom noen særskilte merknader. Master Data/IT har hatt problemer med å få valgt tillitsmann, men det har vært avhold møter med klassene. På master ingeniørdesign har de møte hver fredag for spørsmål og samtaler Avvikshandtering, tiltak Avvik har generelt blitt handtert på lavest mulig nivå. Noen klagesaker har vært handtert på instituttledernivå. Aktiv oppfølging av studenter ved behov, gjennomføring av planlagte møter med tillitsvalgte og midtveisevaluering er gode tiltak for å motvirke klager. Ved IDBI har en flyttet emner for å få en jevnere studiebelastning, men det er for tidlig å evaluere resultatene Mål og tiltak for kommende periode Instituttene har meldt inn følgende tiltak: Sterkere fokus på møter mellom tillitsvalgte, hele kull og enkeltstudenter (IBEM) IIT ønsker mer detaljert studieadministrativ informasjon for å kunne identifisere frafall systematisk slik at vi også får varsel sentralt tidsnok for å igangsette tiltak. Håper at informasjonen kan fremskaffes når vi nå er i et større og velfungerende UiT-system. 27 Side76

77 Fakultetet er tunge brukere av nettstøttede og digitale undervisningshjelpemidler. Vi ser en tendens til at læringsmiljøene på campus av den grunn svekkes ved at noen campus-studenter velger bort auditoriet som læringsarena. Implementering av læringsmetoder av type «blended learning» må bli satt mer i system ved fakultetet, slik at klasserommet og auditoriet gjenerobrer sin plass som aktiv læringsarena. Ved Institutt for elektroteknologi vil en gå gjennom læringsutbyttebeskrivelser på program og emnenivå, med ønske om å forbedre informasjonsinnholdet i studieplanene. De ser på tiltak gjennom samarbeid på tvers av instituttene som kan øke tilbudet av valgbare emner. 3 Rammefaktorer 3.1 Infrastruktur for undervisning (teknisk oppdatering m.m.) Teknisk infrastruktur er generelt bra, men vi har vi behov for å få alle undervisningsrom, ved alle campus, oppgradert til dagens standart med hensyn til digitale og nettstøttede undervisningsmetoder. Samtidig må vi ta grep for å prøve ut neste generasjon hjelpemidler. Det må settes av infrastrukturmidler til dette arbeidet, både til teknisk utrusting og til frikjøp av faglig personell som kan jobbe med utvikling av emneoppbygging og formidlings- og læringsmetoder. Fra IBEM rapporteres det om komplettering av landmålingsutstyr og at det jobbes med å få på plass fast AV-utstyr i undervisningsrommene til masterutdanningen IB. Ved IIT har studenter ved bachelor maskin, master industriell teknologi, forkurs og norskestudium fast arbeidsrom/klasserom som har vist seg å ha stor betydning for et godt samhold og studiemiljø. De ønsker tilsvarende for studenter ved prosessteknologi. IIS-IVT er lokalisert i nytt teknologibygg på campus Tromsø. Det er mange fordeler med nytt bygg og ny infrastruktur for studenter og ansatte. Samlokalisering med øvrig realfagmiljø i Tromsø er en fordel spesielt for instituttets forskningsaktiviteter Tilstand / investeringer i laboratorier I utkast til strategi for IVT-fakultetet heter det: Vi skal digitalisere laboratorieaktiviteten, gjennom fjernstyring av laboratoriene og laboratoriesimulatorer. Fakultetet har investert i undervisningsutstyr i 2015/16, men det er fortsatt en god del gammelt utstyr som brukes i utdanningene og dette bør skiftes ut i de kommende årene, her kan særskilt nevnes: 28 Side77

78 Laboratorievirksomheten må utvikles og tilpasses nye digitale og nettstøttede undervisningsformer. Ved IDBI er det laget en langtidsplan/ønske for laboratoriene: Oppdatering av visualiseringslaboratoriet inkludert maskinlæring/ai (ca. 3 mil.). Oppgradering av 3Dlaboratoriet med metall-printer (ca. mil.). Vi jobber derfor spesielt med søknader og tiltak for finansiering. Ved IBEM er det gammelt og til dels utradert utstyr. Det er gjort mindre investeringer i bygglab (ny presse) og noe nytt måleutstyr innkjøpt i prosjektsammenheng. Diverse vedlikehold og reparasjoner utført. Ved IIS-IVT har oppbygging av lab etter flytting til nytt teknologibygg tatt lenger tid enn planlagt. Det er utestående investeringer i lab.utstyr og det er rigger som ennå ikke er i drift. Spesielt prosess/gass er skadelidende av dette Rekruttering personale (evt. vurdering av sammensetning og ønsker til framtidig e nyansettelser) Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet - IVT: Det er en viss bekymring knyttet til kontorplasser og instituttet har per i dag noen tilsatte som må dele kontor og vi har en ansatt som har kontorplass utenfor Teknologibygget. Det er ikke plass for nytilsettinger. Instituttet er organisert med de tre teamene prosess/gass, automasjon og forkurs. Fusjonen mellom HiN og UiT førte til at teamet for forkurs- og fellesfag ble splittet. Dette oppleves som problematisk. Splittingen skaper hindringer for optimal utnyttelse av ressurser. Institutt for elektroteknologi: Det pågår arbeid med revisjon av studieprogrammene ved instituttet, og resultatet vil avgjøre faglig profil på framtidens faggrupper som skal betjene vår program- og forskningsvirksomhet. Institutt for bygg, energi og materialteknologi: Instituttet sliter med å finne fagpersoner innen byggområdet, vi har ansatt to nye i fagstillinger, mens to har sluttet. En fagperson er gått ut i permisjon (mai 2016) og vi har totre midlertidige engasjement over 6mnd. Vi har ansatt en ny person på bygglab (november 2015). Mål for kommende periode er å komplettere staben på de områder der vi mangler kompetanse. Institutt for industriell teknologi: 29 Side78

79 To ansatte sluttet i desember 2015/ mars En stillingen knyttet til masterutdanningen har blitt lystet ut uten kvalifisert søkere. Begge stillingene vil bli lyst ut i begynnelsen av Institutt for data og beregningsorienterte ingeniørfag Instituttet har en del ansatte som faglig sett ikke helt passer inn. Vi har derfor et ønske om samarbeid med andre institutt om arbeidsområder for disse Kompetanseheving i personalet (derunder avlagte doktorgrader og evt. mastergrader, forskertermin, publiserings- og forskningsaktivitet). Institutt for elektroteknologi: To ansatte gjennomførte kurs i universitetspedagogikk i 2015/16. I løpet av 2016 fikk én ansatt opprykk til førsteamanuensis etter disputas. To ansatte søkte om professoropprykk, av disse er én søknad innvilget og én søknad er fortsatt under behandling. Kompetanseheving og styrking av eller endring av kompetanseprofil hos de ansatte vil inngå i en samlet faglig utviklingsstrategi (jf. arbeidet med revisjon av studieprogrammene). Institutt for bygg, energi og materialteknologi: I løpet av 2016 fikk én ansatt opprykk til professor. Forskningsgruppen publiserer jevnlig i journaler og ved vitenskapelige konferanser. Publiseringsaktiviteten er for lav og skal økes. Flere nye interregionale FoU-prosjekter iverksatt, dette bidrar til kompetanseheving hos personalet. Institutt for industriell teknologi: Tre ansatte gjennomførte kurs i universitetspedagogikk i 2015/16. Ansatte har levert flere FoU prosjektsøknader i studieåret 15/16 og de fleste har fått tilsagn for finansiering. IIT organiserte det første internasjonale symposium innenfor Små-skala intelligent produksjonssystem i juni FoU personalet ved IIT har også flere journal og konferanse publikasjoner på nivå 1 og 2 i perioden 15/16. Institutt for data og beregningsorienterte ingeniørfag Fire ansatte gjennomførte kurs i universitetspedagogikk i 2015/16. I løpet av 2016 fikk én ansatt opprykk til førsteamanuensis etter disputas og én ansatt har fått innvilget professoropprykk. Én ansatt ved instituttet har hatt forskertermin i hele Instituttet har to førstelektorer og en universitetslektor som jobber med dr.grad og en lektor som søker på førstelektor-kurs. I tillegg har to ansatte målsetting om å søke oppgradering til førstelektor. På kort sikt er det ingen professoroppgraderinger på gang. 30 Side79

80 3.1.4 Mål og tiltak for kommende periode 9 ansatte ved fakultetet skal delta på kurs i universitetspedagogikk som starter våren En stor andel av deltakerne kommer fra UiT i Narvik og av den grunn vil de fleste samlingene bli lagt til Narvik. Institutt for bygg, energi og materialteknologi: Instituttet vil prioritere Forbedring av fysisk arbeidsmiljø Oppgradering av inventar Oppgradering av utstyr i laboratorier Ansatte fagpersoner på bachelor/master bygg Øke publiseringsaktiviteten Øke andel eksterne prosjekter. Utvikle videre tjenestene som tilbys av bygglaboratoriene Øke synligheten til instituttet Forbedre og oppdatere studieprogrammene Effektivisere evalueringsrutinene Ansette flere dr.grads stipendiater Institutt for industriell teknologi: Instituttet har fått fire stipendiatstillinger (to er ansatt og to er i prosess) og vil ha fokus på veiledningsarbeid slik at stipendiatene kan fullføre sin studier på normert tid. IIT vil også aktivt søke om finansiering for å oppdatere laboratorieutstyr. Institutt for data og beregningsorienterte ingeniørfag Instituttet har som målsetting å digitalisere all undervisning samt søkt om midler for oppgradering av labbene. 4 Internasjonalisering 4.1 Studentmobilitet / forelesermobilitet I tråd med UiTs signaler skal hvert studieprogram skal ha minimum to avtaler med kvalitetssikrede utvekslingstilbud. Hvert studieprogram skal i løpet av 2016 ha minst én utvekslingsavtale med navngitte emner som er utredet og godkjent av studieleder. 31 Side80

81 IVT anser studentutveksling som viktig, og mener at utvekslingsordninger begge veier for studenter inn og ut av institusjonene kan gi rom for kompetanse og erfaringsutveksling på tvers av fagmiljø og kulturbakgrunn, hvis ordningene styres og kvalitetssikres. IVT har allikevel en vei å gå for å oppfylle dette punktet. Institutt for elektroteknologi har over flere år hatt flere innreisende utvekslingsstudenter fra andre land i Europa, men har ikke lyktes like godt med å få studentene ut. Institutt for industriell teknologi har utvekslingsavtaler med flere europeiske universitet, og har de siste årene hatt både innreisende og utreisende utvekslingsstudenter. Ved Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingeniøranvendelser satser de på økt mobilitet. Per i dag har de en stipendiat i USA. De har hatt 5 masterstudenter inn til oss, en på master Data/IT fra Tyskland og 4 på Master Ingeniørdesign fra Italia. Ved Institutt for bygg, energi og materialteknologi har de to gjesteforskere fra Kina (Shandong Jianzhu University). De har ingen kvalitetssikrede avtaler om studentutveksling for rapporteringsåret. Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet oppgir å ha lite fokus på internasjonalisering. Fakultetet arbeider med å etablere/fornye gode utvekslingsordninger og avtaler med relevante universitet i utlandet Tilrettelegging for utenlandsopphold UiT har en målsetting om at hvert studieprogram i løpet av 2016 skal ha minst én utvekslingsavtale med navngitte emner som er utredet og godkjent av studieprogramstyret. Fakulteter som har fagmiljø og studieprogram med lav mobilitet, bes vurdere samarbeid med institusjoner der UiT har lang samarbeidserfaring. IVT har en del utvekslingsavtaler som ble inngått i regi av tidligere HiN, men disse avtalene må fornyes. Internasjonalt kontor ved fakultetet er engasjert i denne prosessen. På master er undervisningsstrukturen optimal for øket utveksling, i alle fall inngående. På bachelor ingeniør har vi en rammeplan som legger føringer for at studentutveksling primært er aktuell i 5. semester som er et semester bygget sammen av valgemner. På grunn av at vi opplever et press fra ikke-teknologiske emner som også skal inn i emneporteføljen, må en del av nødvendig fordypning i bachelorprogrammet også legges til 5. semester. Reell valgfrihet er derfor begrenset. 32 Side81

82 En mulig løsning for å tilrettelegge for utenlandsopphold for våre studenter er å inngå utvekslingsavtaler med et fåtall gode universiteter som matcher vår fagprofil. Da kan våre studieledere i samarbeid med matchende fagmiljø på de aktuelle universitetene sjekke ut om det er mulig å sy sammen en emnepakke et høstsemester som sikrer at våre studenter får oppfylt sitt læringsutbyttekrav på programnivå. Da kan vi profilere slik kvalitetssikret skreddersøm for de av våre studenter som ønsker å ta et studieopphold i utlandet. Tilsvarende kan modellen følges for studenter ved våre samarbeidende universitet som ønsker et opphold i eksotiske nord, ved Norges arktiske universitet. UiT har målsetning om at fakultetene skal i løpet av inneværende strategiperiode ha knyttet noe av sin studentutveksling til strategiske partnerskap, og/eller knyttet noe av sin studentutveksling til partnerinstitusjoner der UiT har formelt forskningssamarbeid. IVT har en vei å gå for å oppfylle kravene i dette styringssignalet, og fakultetet jobber videre med saken. I første omgang er det nødvendig å få en oversikt over hvilke partnerinstitusjoner som er relevante for IVT, og dernest jobbe mot å etablere gode ordninger for utveksling Samarbeidsavtaler / internasjonalt samarbeid IIT vil fortsette med det godt samarbeidet vi har hatt med flere institusjoner både i Europa og Asia, bla. Ungarn, Sverige, Finland, Frankrike, Italia, Island, Kina, Japan, og Korea. Samarbeidet foregår i form av felles prosjekter som har EU finansiering. Ved IDBI har de samarbeidsavtaler som til dels er sovende og de vil ta initiativ til å få revitalisert disse Mål og tiltak kommende periode UiT har lagt klare føringer for en økt satsing på internasjonalisering og studentmobilitet. Fakultetet må sette inn tiltak for å nå målene i forsknings- og utdanningsmeldingen: Fjorårets styringssignal om at hvert studieprogram skal ha minimum to avtaler med kvalitetssikrede utvekslingstilbud står ved like for de enhetene som ikke har oppfylt målet. I tillegg skal hvert studieprogram i løpet av 2016 ha minst én utvekslingsavtale med navngitte emner som er utredet og godkjent av studieprogramstyret. Emnene skal som generell regel være de eneste valgbare emnene innen en gitt avtale. Fakultetene skal i løpet av inneværende strategiperiode ha knyttet noe av sin studentutveksling til strategiske partnerskap, og/eller knyttet noe av sin studentutveksling til partnerinstitusjoner der UiT har formelt forskningssamarbeid. Fakulteter som har fagmiljø og studieprogram med lav mobilitet, bes vurdere samarbeid med institusjoner der UiT har lang samarbeidserfaring. 33 Side82

83 Fakultetet har etablert et prosjekt for å sette arbeidet med studentutveksling i system. Prosjektet vil ta for seg følgende momenter: Forprosjekt: - Etablering av informasjonspakker til ansatte som skal gjennomføre «prosjekt studentutveksling» o Hvor finner man Erasmus + og MoU-avtaler (MoU a memorandum of understanding), o Hvem kan veilede oss/ innehar ekspertise på UiT (navn, kunnskap, telefon/ ) osv. o Etablere arena for avklaring av overordnede problemstillinger og avgjørelser Hovedprosjekt som gjennomføres per studieprogramområde, hvor følgende aktiviteter inngår: - Utvalg av aktuell(e) institusjoner som samarbeidspartner (med utgangspunkt i eksisterende Erasmus + og MOU avtaler) o Det skal defineres en samarbeidspartner/avtale for utreise til europeiske land og en tilsvarende for reiser utenfor Europa. - Planlegging av tidspunkt og lengde på utvekslingsopphold sett i sammenheng med studieprogrammets progresjon (studenten(e) må ha 60 beståtte studiepoeng før utreise er tillat) osv. - Nettverksbygging; etablere kontakt med fagpersoner på samarbeidende institusjon, som kan bidra til planlegging «reisepakker-utvekslingsperiode» for studentene, hvilke emner kan tas/velges, opplegg for gjennomføring, tidspunkt osv. - Dokumentere samlet pakke for utreisetilbud på studieprogrammet (i hvilken periode i studieløp er dette aktuelt, hvilken institusjon har vi samarbeid med, hvilke emner kan tas, hvilke emner kan disse innpasses mot lokalt hos oss, informasjon om stipendordninger, boforhold og annet som kan være nyttig for studentene å vite osv.) o Intern dokumentasjon o Informasjonspakke til studentene - Oppleggene skal tilpasses slik at studenten(e) har anledning til å gjennomføre sitt studie på normert tid! 5 Oppfølging av UiTs andre styringssignaler: 5.1 UiT skal på alle nivå i organisasjonen arbeide for å fremme innovasjon i utdanningene. IVT har lange tradisjoner for gode koblinger mellom studieprogram, næringsliv og forskningsprosjekter, noe som bidrar naturlig til innovasjon i utdanningene. Studieprogram har god relevans for næringsliv, og studentene jobber aktivt i prosjekt og hovedoppgaver med relevante problemstillinger. 34 Side83

84 Fagmiljø knyttet til de forskjellige studieprogram har også gode relasjoner til nasjonale og internasjonale forskningsmiljø, som resulterer naturlig i forskningsbaserte utdanninger. Dette gjelder spesielt på masternivå, der studentene får muligheten til å delta i aktive forskningsprosjekter som en naturlig del av sin utdanning. Her har spesielt Institutt for industriell teknologi og Institutt for elektroteknologi utmerket seg som gode eksempler. IVT har også, i samarbeid med NT-fak, etablert en ny ingeniørutdanning i droneteknologi som et enestående tilbud i Norge. 5.2 Kvalitetssikring av læringsutbyttebeskrivelsene for studieprogrammene NOKUT gjennomførte i 2015 en evaluering av læringsutbyttebeskrivelser for bachelor- og masterprogrammer ved en rekke universitetet og høgskoler. Det konkluderes med at drøyt halvparten av læringsutbyttebeskrivelsene fra kartleggingen ikke var i samsvar med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. «Bachelor ingeniørfag data» og «Master in Computer Science» ved HiN/AT var blant disse. Hovedbudskapet fra referansegruppen var som følger: «Kvalifikasjonsrammeverket bør gjennomgås med sikte på et mer overordnet rammeverk med færre deskriptorer. Videre anbefaler gruppen at departementet utarbeider en tydelig veiledning, og at NOKUT tar ansvar for å veilede og å gi råd til institusjonene i deres arbeid med å videreutvikle læringsutbyttebeskrivelsene». Det understrekes fra NOKUT at de ulike utdanningsinstitusjonene selv til enhver tid, har et klart ansvar for at deres programmer er i samsvar med gjeldende kvalifikasjonsrammeverk. UiT har retningslinjer og veiledningshjelpemidler både på bachelor og master, på emnenivå og studieprogram, UiT sentralt sørger for oppdatering av disse. Det er egen ressursside, under utdanningskvalitet. Det foreligger mal for studieplan og maler for emner. Fakultetet har en prosess på gang for å kvalitetssikre læringsutbyttebeskrivelser for studieprogrammene. 5.3 Felles studieplaner for like studieprogram / ulik profilering innen like studieprogram ved studiestedene. IVT har to nært beslektede studieprogram på bachelor ingeniør i programmene Prosessteknologi og Prosess- og gassteknologi. Disse programmene har stor grad av overlapp, og de ansvarlige instituttene IIT og IIS-IVT har gjennomgått en omfattende 35 Side84

85 harmoniseringsprosess, med målsetting om ett felles studieprogram ved campusene i Narvik og Tromsø fra studieåret 2017/2018. Det er også tatt initiativ mot NT-fak for samordning av fellesfag på første år i ingeniørutdanningene, noe som gjør det mulig å harmonisere studieprogram på flere campus. En nøkkel for slikt samarbeid er videreutvikling av nettstøttet undervisning og bruk av digitale ressurser i oppbygging og formidling av emnene. Studieprogrammet i Arktiske anlegg i Alta har også stor overlapp med studieprogrammet Bygg i Narvik, og førstnevnte vil bli omgjort til en studieretning innen Bygg og infrastruktur. Denne vil harmoniseres med ingeniørstudiet i Bygg, og tilbys ved campus Alta. Oppstart på den nye studieretningen innenfor bachelor bygg blir høsten Digital eksamen Digital eksamen er under utprøving i flere fag ved fakultetet, og er en naturlig utvikling av vår satsning på digitale undervisningsverktøy. Generelt er det viktig at ordningen som skal betjene digital eksamen må støtte bruk av digitale beregningsverktøy i de emnene der dette er sentralt. Institutt for data og beregningsorienterte ingeniørfag forbereder nå utprøving av digital eksamen for 400 studenter i emnet Beregningsorientert programmering og statistikk. Instituttet fikk også tildelt såkornmidler fra UiT for å utrede mulighet for formativ vurdering på digitale øvingssett. De har også søkt Norgesuniversitetet om midler for lignende tiltak. Digital eksamen tas nå i bruk i emnet kommunikasjon og norsk ved forkurset i Tromsø. Institutt for industriell teknologi har tatt i bruk digital eksamen i emnet Hydrauliske maskiner og oljehydraulikk på studieprogram i bachelor Maskin. Studieledere er informert om å bruke WISEflow som plattform for digital eksamen fra neste studieår, men det er behov for både mer informasjon og opplæring for denne programvaren. 36 Side85

86 Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Arkivref: 2017/998/AGJ010 Dato: SAKSFRAMLEGG Til: Møtedato: Sak: Fakultetsstyret for Fakultet for ingeniørvitenskap og /17 teknologi Redegjørelse for 2016 om likestilling og mangfold ved IVT-fak Innstilling til vedtak: Fakultetsstyret godkjenner redegjørelsen for 2016 om likestilling og mangfold. Begrunnelse: Våren 2012 utarbeidet en arbeidsgruppe ved Høgskolen i Narvik (HiN) forslag til ny handlingsplan for likestilling og mangfold for perioden Handlingsplanen ble vedtatt i styresak 29/12. UiT Norges arktiske universitet forutsetter at det opprettes fakultetsvise likestillingsplaner. Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi ble etablert og i vårt driftsår har vi fokusert på å opprette styre, råd og utvalg, samt å sette fakultetet inn i nye systemer, rutiner og retningslinjer. Basert på dette har ikke fakultetet rukket å lage en likestillingsplan. Vi rapporterer derfor i forhold til den gamle planen til Høgskolen i Narvik. Fakultetet vil prioritere å få på plass en likestillingsplan i løpet av de første månedene i Vi inviterer derfor fakultetsstyret til å komme med innspill til momenter i en ny plan. Bjørn Solvang dekan bjorn.solvang@uit.no Bjørnar Storeng fakultetsdirektør bjornar.storeng@uit.no Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur Saksbehandler: Anne Gjerløw Vedlegg: Redegjørelse for 2016 om likestilling og mangfold ved fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side86

87 Redegjørelse for 2016 om likestilling og mangfold ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Side87

88 Innledning Redegjørelsen tar utgangspunkt i en rapport fra en arbeidsgruppe nedsatt av Universitets- og høgskolerådet: Hvordan oppfylle likestillingslovens aktivitets og redegjørelsesplikt? Arbeidsgruppen understreker behovet for å forenkle arbeidet med å utarbeide likestillingsrapportene. Mange av opplysningene som utgjør grunnlaget for likestillingsrapporteringen er registrert i personaldatasystemet PAGA, men det må gjøres et stort manuelt arbeid for å få generert data som passer inn i kravene til likestillingsrapportering. Rapportmalen krever mye manuelt arbeid for å få fram tallmaterialet. I forbindelse med rapporteringen fra 2016 har vi ikke hatt kapasitet til å gjøre alt det manuelle arbeidet som denne rapporteringen krever, vi har derfor kortet noe ned på tallrapporteringen. Handlingsplan for likestilling og mangfold Våren 2012 utarbeidet en arbeidsgruppe ved Høgskolen i Narvik (HiN) forslag til ny handlingsplan for likestilling og mangfold for perioden Handlingsplanen ble vedtatt i styresak 29/12. UiT Norges arktiske universitet forutsetter at det opprettes fakultetsvise likestillingsplaner var et spesielt år for Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi, og mye energi gikk med til å få på plass styre, råd og utvalg, samt å sette seg inn i nye systemer, rutiner og retningslinjer. Basert på dette har vi ikke rukket å lage en likestillingsplan for fakultetet. Vi rapporterer derfor i forhold til den gamle planen til Høgskolen i Narvik. Fakultetet vil prioritere å få på plass en likestillingsplan i løpet av de første månedene i Rapporten legges fram for fakultetsstyret. Handlingsplan for likestilling og mangfold var hoveddokumentet for likestillings- og antidiskrimineringsarbeidet ved Høgskolen i Narvik. Planen tok utgangspunkt i høgskolens strategiske plan for perioden Høgskolen skulle arbeide for likestilling blant tilsatte og studenter bl.a. gjennom bedre kjønnsbalanse og større kulturelt mangfold. Likestilling handler om kvalitet og grunnleggende menneskerettigheter og det handler om legitimitet i samfunnet. Et sentralt personalpolitisk mål i staten er å sikre at den statlige arbeidsstyrken gjenspeiler mangfoldet i befolkningen. 2 Side88

89 Planen var satt opp med overordnede mål / hovedutfordringer for HiN og del-planer innenfor områdene: 1. kjønn 2. mangfold I årsberetningen skal fakultetet redegjøre for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme lovens formål. For å oppfylle likestillingslovens krav må likestillingsredegjørelsen inneholde følgende oversikter (se vedlagte tabeller): Kjønnsfordeling i virksomheten totalt, samt på enhets- og stillingsnivå Kjønnsfordelt statistikk over lønnsforhold på enhets- og stillingsnivå, samt gjennomsnittslønn for kvinner og menn i virksomheten totalt. Kjønnsdelt statistikk over arbeidstid (heltid/deltid) Kjønnsdelt statistikk over permisjonsuttak, så som foreldrepermisjon, sykefravær og fravær grunnet sykt barn. Kjønnsdelt statistikk ved personalpolitiske satsinger, for eksempel seniorpolitiske tiltak og kompetansetiltak. Mål Høgskolen i Narvik (HiN) hadde mål om å ha god kjønnsbalanse, sikre mangfold på alle nivåer i organisasjonen og unngå diskriminering av noe slag. Høgskolen skulle ha tiltak som sikret likestilling og likeverd og gode og rettferdige arbeidsvilkår. Likestilling skulle være integrert i HiNs virksomhet på alle enheter Bevisstheten, kunnskapen og holdninger om likestilling og mangfold skulle styrkes. Kjønnsfordelingen ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVT), endringer fra 2015 (HiN) til 2016 (IVT). Høgskolen i Narvik hadde to avdelinger, Avdeling for teknologi (AT), med stor overvekt av menn og Avdeling for helse og samfunn (AHS), med stor overvekt av kvinner. Ved fusjonen ble helsefagene overført til Fakultet for helsevitenskap og økonomiutdanningene, hvor 50% av studentene var kvinner, overført til Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (BFE). IVT-fakultetet overtok Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet (IIS-IVT) 3 Side89

90 som i dag har 9,4% kvinnelige studenter og 11,8% ansatte som er kvinner. Resultatet er at IVT-fakultetet har en sterk overvekt av menn både i ansattog studentgruppen. Fusjonen har derfor ført til en reduksjon i kvinneandel fra HiN/AT til IVT-fakultetet. Det er positivt av fakultetet har fått flere stipendiatstillinger, og ikke minst at andelen kvinnelige stipendiater høsten 2016 er på 25%. Mangfold ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Antall utenlandske studenter er redusert fra 268 (HiN/AT) i 2015 til 246 (IVT-fak) i Dette kan ha sammenheng med at det ikke var åpning for lokalt opptak etter 15. april i 2016, noe HiN gjorde. Av 156 stillingssøkere i 2016 har 14,7% oppgitt å ha innvandrerbakgrunn (mot 13,4% i 2015). Denne andelen antas å være høyere enn det som er registrert i JobbNorge. Det ser ut til at flere som sender inn søknad på engelsk og med utdanning fra utlandet ikke registrerer innvandrerbakgrunn. Gjennomsnittslønn 2016 Gjennomsnittslønnen for kvinner i undervisnings- og forskerstillinger har gått ned fra 2015, dette er forventet siden helsefagutdanningene er flyttet til Institutt for helse og omsorgsfag (IHO). Helsefag hadde en høy andel førstestillinger. Gjennomsnittslønnen for administrative stillinger har økt, dette har blant annet sammenheng med at antallet administrativt ansatte har gått ned siden personell er flyttet til andre enheter (Universitetsbiblioteket, Arkiv, BFE, Helsefak) og opphør i noen midlertidige engasjement. I tillegg kommer resultatene etter harmoniseringsforhandlinger og høstens lønnsforhandlinger. 4 Side90

91 Tiltaksrapportering basert på høgskolens handlingsplan Delplan 1: Kjønn (røde tall viser økning og blå reduksjon) Mål for perioden : Tall for 2012 Tall for 2013 Tall for 2014 Tall for 2015 Tall for % av de ansatte ved HiN er kvinner 37,5% 37,2 % 34,9% 36,0% 24,88% 20% av professorene er kvinner 18% 16,53 % 22,3% 25,8% 18,78%* 30% av førsteamanuensene er kvinner 23,7% 23,9 % 22,8% 21,1% 18,48% 30% av førstelektorene er kvinner 16,9% 14,0 % 10,7% 13,8% 0% 35% av stipendiatene er kvinner 21,4% 18,2 % 9,1% 0% 25% 30% av studentene er kvinner 25,2% 23,1 % 22% 22,8% 18,5% 20% av studentene er utenlandske 16,1% 15,6 % 16,5% 17,2% 17,7% *inklusive to opprykk etter rapporteringen til DBH (NB! Dette er tall uten instituttlederne. Medregnet instituttlederne har vi 21,1% kvinnelige professorer) Ansatte Tiltak Rapportering 2016 Implementere likestilling 1. Likestilling og mangfold skal integreres i høgskolens lederutvikling. 2. Mål og tiltak for likestilling skal være en integrert del av høgskolens og avdelingenes årsplaner. 3. Det settes av øremerkede strategiske midler til likestillingstiltak Rekruttering 1. Stillingsutlysninger skal utformes bredt og på en måte som gjør det attraktivt for det underrepresenterte kjønn å søke. 1. Vi har motivert våre kvinnelige ansatte i førstestillinger til å kvalifisere seg til toppstillinger og påta seg oppgaver innenfor forskningsledelse. I 2016 fikk en kvinnelig førsteamanuensis opprykk til professor. 2. Fakultetet holder på å utarbeide egen strategi når denne er vedtatt vil avdelinger og seksjoner få i oppgave å utarbeide egne handlingsplaner. Dette arbeidet ble ikke gjort i 2016 pga. fusjonen. 3. Fakultetet har ikke egne likestillingsmidler, men forventer å få en andel av det som universitetsstyret fordeler til lokale tiltak. 1 og 2: 5 Side91

92 2. Hvis det ene kjønn er klart underrepresentert innen den aktuelle stillingskategori på vedkommende fagområde, oppfordres de som er av dette kjønn til å søke, og det anvendes moderat kjønnskvotering 1 ved tilsetting, jf. UH-loven 6-3 og Hovedavtalen. 3. Rekruttering av kvinner til vitenskapelige første- og toppstillinger skal være en prioritert oppgave ved avdelingene. 4. Ved programområder med særlig lav kvinneandel i høyere fagstillinger, skal det vurderes å innføre tiltak i form av øremerkede stipendiatstillinger eller ansettelse som professor på kvalifiseringsvilkår. 5. For alle faggrupper/stillingsgrupper må det foretas en gjennomgang i forhold til likestilling og fremtidig rekruttering. 6. Samarbeid med lokalt næringsliv for å ivareta «ledsagerproblematikk». 7. HiN må sette av strategiske midler til særskilte rekrutteringstiltak 8. Særskilte rekrutteringstiltak ved Avdeling for teknologi: - Økning av kvinneandelen ved ledig professorat - Rekruttere kvinnelige professor II/førsteamanuensis som mentor i ingeniørfag - Rekruttere kvinner i stipendiatstillinger - Rekruttere kvinner på mellomledernivå - Øke andelen kvinner i forsknings- og undervisningsstillinger Fakultetet bruker universitetets standardmal for utlysning av stillinger. Her oppgis det at universitetet legger vekt på mangfold og oppfordrer alle kvalifiserte til å søke uten hensyn til kjønn, funksjonsevne og nasjonal eller etnisk bakgrunn. I høyere stillinger hvor det er særlig vanskelig å rekruttere fagpersonale vurderer vi å tilby kvalifiseringsordninger, gjerne knyttet opp mot det underrepresenterte kjønn. 3 I 2016 har det vært 20 stillingsutlysninger og fakultetet har tilsatt i 5 undervisnings-, forsknings og formidlingsstillinger og 1 teknisk- administrativ stilling. 12 stillinger er fortsatt i prosess, mens 2 må vurderes i forhold til ny utlysning siden vi ikke har funnet kvalifiserte søkere. 4 Andelen kvinner i stipendiatstillinger har økt i 2016, parallelt med at vi har fått flere stipendiatstillinger. Det er fortsatt en stor overvekt av menn som søker stipendiatstillinger. 5 I 2016 hadde fakultetet ikke kapasitet til å se nærmere på likestilling og framtidig rekruttering. Arbeidet med en ny handlingsplan for likestilling starter i Fakultetet har kontakt med Narvik Regionens Næringsforening(NRNF), Narvik kommune og 1 Moderat kvotering er å prioritere en søker fra en underrepresentert gruppe der to søkere er tilnærmet like godt kvalifisert. Kvotering av menn er bare tillatt i arbeid som innebærer omsorg for og undervisning av barn, jf forskrift om særbehandling av menn 2. Radikal kvotering er forbudt med ett unntak. I staten er det tillatt med radikal kvotering av kvalifisert søker som oppgir å være yrkeshemmet, se forskrift om tjenestemannsloven 9. 6 Side92

93 Avdeling for helse- og sosialfag: - Øke andel kvinnelige professorer / førstestillinger - Øke andelen menn i forsknings- og undervisningsstillinger Administrasjonen - Øke andel av menn i stillingskategorier med flest kvinner - Rekruttere kvinner på mellomledernivå Kompetanseutvikling i et kjønnsperspektiv: 1. Mulighet for kompetanseutvikling inngår i medarbeidersamtaler 2. Det settes inn tiltak for kompetanseheving for jevnere kjønnsbalanse innen FoU, f.eks. startpakker for kvinner i vitenskapelige stillinger på mannsdominerte områder (tilsvarende for menn der de er underrepresentert). Startpakken kan f.eks. omfatte opplæring i forskningsledelse eller tildeling av kvalifiseringsstipend. Stipendet tildeles etter søknad til førsteamanuenser med det formålet å kvalifisere seg for professorstilling. Stipendet brukes hovedsakelig til frikjøp av undervisning og ferdigstilling av publikasjoner Universitetssykehuset i Nord Norge (UNN) Narvik i forhold til ledsagerproblematikk. Det planlegges møte våren 2017 for å konkretisere samarbeidet (utsatt fra 2016). UiT har også samarbeid med Futurum, regionalt næringsutviklingsselskap for å se på mulige jobbalternativ for ledsagere. 7 Fakultetet har ikke egne likestillingsmidler, men forventer å få en andel av det som universitetsstyret fordeler til lokale tiltak. 1 Fakultetet har mal for medarbeidersamtaler. Her er det egne spørsmål knyttet til personlig utvikling / framtidsplaner. 2. Tiltak for kompetanseheving må ivaretas når fakultetet lager ny handlingsplan for likestilling. 3. Her er det startet en prosess i forbindelse med kvalitetsarbeidet og 2 programområder har iverksatt mentorordning. 3. Etablere mentorordning for det underrepresenterte kjønn 4. Etablere FoU-nettverk for kvinner Lønn Gå gjennom lønnsstatistikk og iverksette tiltak for utjevning. Det skal Fra 2016 forholder vi oss til UiTs lønnspolitikk. være lik lønn/stillingskode for likt arbeid med lik kompetanse 1. Rapportering Høgskolen i Narvik skal føre statistikk slik at 1 og 2 7 Side93

94 rapporteringskravene som er beskrevet av likestillings- og diskrimineringsombudet blir ivaretatt 2. Tallmaterialet skal gjennomgås årlig for å unngå diskriminering. 3. Resultat skal inngå i årsrapport som sendes til AMU for godkjenning før den går til høgskolestyret. Utdanning og studenter Tiltak Rekruttering Der det er stor skjevhet i kjønnsfordelingen skal markedsføring og profilering av utdanningene innrettes mot det underrepresenterte kjønn. Gi veiledning og informasjon om utdanningene til rådgivere på ungdomsskoletrinnet og videregående skole for å styrke rekruttering av det underrepresenterte kjønn. Bruke rekrutteringsmateriell som viser rollemodeller for det underrepresenterte kjønn, eks. video, brosjyrer, nettpresentasjon Videreføre innsats på Avdeling for teknologi (AT) for å få flere kvinnelige studenter, eks. Momentnettverket. Arrangere en jentedag hvor jenter fra videregående skole kommer til HiN for å oppleve hvordan det er å studere teknologi. Rekruttere flere menn til helse- og sosialutdanningene. Eks. å profilere yrkene med andre verdier enn lønn. Arrangere guttedag hvor gutter fra videregående skole kommer til HiN for å oppleve hvordan det er å studere helsefag Malen for rapportering er basert på rapport fra arbeidsgruppen nedsatt av Universitets- og høgskolerådet, samt høgskolens handlingsplan for likestilling og mangfold. Rapportmalen krever mye manuelt arbeid for å få fram tallmaterialet. Fakultetet har derfor kortet noe ned på tallrapporteringen i forhold til malen fra UHR. 3 Rapporten fra 2016 vil bli behandlet i fakultetsstyret. Tiltak gjennomført i 2016: 1. Rekrutteringstiltakene i 2016 er gjennomført i samarbeid med Avdeling for kommunikasjon og samfunnskontakt (KSA). Vi har blant annet vært representert ved flere av de store rekrutteringsmessene. 2. Fakultetet har lagt ned mye arbeid for å få nye websider på plass. 3. Hoveddelen av markedsføringsbudsjettet er overført til KSA slik at fakultetet har begrensede midler til egne markedsføringstiltak. 4. UiT i Narvik har invitert inn og hatt besøk av flere videregående skoler fra Narvik og regionene rundt. (fra Hamarøy i sør til Andenes i nord) 8 Side94

95 Stimulere kvinnelige bachelorstudenter til å ta master- og doktorgrad innen ingeniørfagene ved å opprette nettverk av mentorer og studenter. 9 Side95

96 Handlingsplan for likestilling og mangfold Delplan 2: Mangfold Mange mennesker møter ekstra utfordringer i arbeidslivet. Noen på grunn av sitt kjønn, andre på grunn av etnisk bakgrunn, religion, alder, funksjonsevne. Høgskolen i Narvik skal ha en arbeidskultur som skal være preget av respekt for at vi er ulike. I planen settes det inn tiltak for å fremme likeverd og å unngå diskriminering. Ansatte: Tiltak Rapportering 2016 Likestilling og mangfold Fakultetet holder på å utarbeide egen strategi når denne er vedtatt Tiltak for å fremme likestilling og mangfold skal inngå i vil avdelinger og seksjoner få i oppgave å utarbeide egne høgskolens og avdelingenes/seksjonens handlingsplan. handlingsplaner. Dette arbeidet ble ikke gjort i 2016 pga. fusjonen. Rekruttering 1. HiN skal oppfordre kandidater med innvandrerbakgrunn 2 til å søke 3 2. Høgskolen er pålagt å kalle inn minst en kvalifisert person med ikke-vestlig bakgrunn til intervju, jf. regelverk. 1. Fakultetet bruker universitetets standardmal for utlysning av stillinger. Her oppgis det at universitetet legger vekt på mangfold og oppfordrer alle kvalifiserte til å søke uten hensyn til kjønn, funksjonsevne og nasjonal eller etnisk bakgrunn. I høyere stillinger hvor det er særlig vanskelig å rekruttere fagpersonale vurderer vi å tilby kvalifiseringsordninger, gjerne knyttet opp mot det underrepresenterte kjønn. 2. Dersom sakkyndig utvalg eller institutt- / seksjonsleder finner søkere kvalifisert til stilling, kalles personer med 2 Innvandrerbefolkningen består av personer med to utenlandskfødte foreldre. Det skilles mellom de som selv er innvandret (født i utlandet), og de som er født i Norge av to utenlandskfødte foreldre. Den første gruppen kalles innvandrere, den andre gruppen etterkommere (Arbeids og inkluderingsdepartementet: Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen og mål for inkludering). 3 Ved utlysning av stillinger tas det med i utlysningsteksten at «Den statlige arbeidsstyrken skal i størst mulig grad gjenspeile mangfoldet i befolkningen. Det er derfor et personalpolitisk mål å oppnå et balansert alders- og kjønnssammensetning og rekruttere personer med innvandrerbakgrunn. Personer med innvandrerbakgrunn oppfordres til å søke stillingen». 10 Side96

97 3. Kvalifiserte søkere som oppgir å være funksjonshemmet/ yrkeshemmet og enten er eller blir uten arbeid kalles inn til intervju, jf. forskrift til Tjml 9. 4 Kompetanseutvikling 1. Ansatte med innvandrerbakgrunn tilbys ordning med kollegaveileder. 2. Sette av midler til tiltak for tilrettelegging for ansatte med nedsatt funksjonsevne. ikke-vestlig bakgrunn inn til intervju i henhold til regelverket. I mange stillinger er det en forutsetning at vedkommende behersker norsk som arbeidsspråk. I 2016 oppgir 14,7% av søkerne at de har innvandrerbakgrunn (søkeportalen registrerer ikke spesifikt ikke-vestlig bakgrunn). Vi registrerer imidlertid at det er mange av våre utenlandske søkere som lar spørsmålet vedrørende innvandrerbakgrunn stå åpent. Dette medfører at det er en feilkilde i databasen vår. Sannsynligheten for at en god del flere av våre søkere har innvandrerbakgrunn bekreftes ved en manuell gjennomgang av søkerbunkene. 1. Ordning med kollegaveileder er i 2016 videreført på enkelte institutt. Man har også bevisst integrert utenlandske ansatte i avdelingene ved å flyttet kontorer og samlokalisere miljøer. 2. Det var i 2016 ikke avsatt midler for tilrettelegging for ansatte med nedsatt funksjonsevne. Utdanning og studenter: Tiltak: Rapportering 2016 Rekruttere og beholde 1. Legge til rette for mentorordning for studenter med 1. Vi har egen fadderordning for utenlandske studenter som annen kulturell bakgrunn. har fungert bra i flere år. (Denne er integrert i den ordinære 2. Tilrettelegge for å beholde studenter med annen kulturell fadderordningen). Vi prøver å ha en fadder fra samme bakgrunn, for eksempel eksamenskurs, miljøskapende nasjon og som minimum har vært student ved UiT i Narvik arbeid. i ett år. 4 Forskriften gir også arbeidsgiver i offentlig sektor mulighet til å ansette en kvalifisert person som er funksjons- eller yrkeshemmet fremfor en bedre kvalifisert søker. Det forutsettes imidlertid at søkeren tilfredsstiller kravene i kunngjøringsteksten. 11 Side97

98 2. Vi har en aktiv International Student union (ISU) ved UiT. Vi har også en aktiv kinesisk studentorganisasjon. Begge organisasjonene samarbeider vi tett med og støtter med et økonomisk bidrag. Etter fusjonen er ISU Narvik et lokallag av ISU i Tromsø. ISU får oppfølging og administrativ støtte gjennom organisasjonskonsulenten. Vi har i 2016 tilrettelagt for og arrangert følgende miljøskapende aktiviteter: - Oppstartsuke med ulike sosiale aktiviteter - Skøytedag - Informasjonsmøter - Egne informasjonsmøter med Politi og helsetjeneste tilstede - Feiring av Kinesisk nyttår - Eksamenskurs på norsk. Her vil kun de utenlandske studenter som snakker norsk ha mulighet til å delta. - Eget internasjonalt kontor som har kontakt med studentene under hele studieløpet. - Tilbud om Norskkurs på campus som gir 60 studiepoeng for de som ønsker. Det finnes også eget utviklet norskkurs på nett. - Sosialrådgiver med spesialkompetanse i internasjonal helse og god kjennskap til andre kulturer. - Arrangert språkkafe i samarbeid med området norsk og samfunnsfag for utlendinger - Tett dialog med studentsamskipnaden vedrørende utenlandske studenters boligsituasjon og andre aktuelle forhold. - ISU arrangerte i 2016 internasjonal matdag med mulighet for alle på campus til å delta og smake på mat fra ulike deler av verden. 12 Side98

99 Felles tiltak ansatte/studenter: Rapportering 2016 Rekruttere og beholde 1. Det blei i 2015 i samarbeid med fagområdet Norsk og 1. Tilby felles norskkurs for studenter / ansatte fra utlandet. samfunnsfag for utlendinger utviklet og gjennomført et 2. Skilting og informasjonsmateriell på engelsk Norskkurs for våre utenlandske ansatte. Målet med tilbudet var at deltakerne etter endt kurs skulle kunne Legge til rette for stille rom kommunisere og holde forelesninger Norsk. Omfanget på kurset var totalt 60 timer fordelt på 30 timer i vårsemesteret og 30 timer høstsemesteret Kurset var i utgangspunktet begrenset til 10 deltakere, men vi utvidet til 12 på grunn av stor etterspørsel. Den totale kostnadsrammen var på ca som blei belastet avsatte likestillingsmidler. Det var ikke kapasitet til å tilby samme type kurs for studentene i Det planlegges tilbud om et nytt Norskkurs basert på samme «lest» i I 2016 har det vært felles tilbud for ansatte og studenter et eget utviklet norskkurs på nett. 2. Skilting på engelsk er fortsatt for dårlig, men Bygg- og eiendomsavdelingen (BEA) er i ferd med å gjennomgå bygget med tanke på oppgradering av skilting på norsk og engelsk. Kostnadene er spilt inn i forbindelse med budsjett Språkkafé- Vi fortsatte suksessen fra 2015 og våren 2016 blei det også invitert til språkkafe siste torsdag i måneden. Målet var at utenlandske ansatte og studenter skulle treffe norske kollegaer og øve på språk samtidig som man fikk en sterkere tilknytning til Narvik og bli 13 Side99

100 kjent med lokalmiljøet. Målet var videre integrering og muligheten for praktisering av Norsk språk. Egen prosjektbeskrivelse er utarbeidet for utfyllende informasjon. Mellom 30 og 40 deltakere stilte opp for hver gang. Språk kaféen ble godt mottatt av både ansatte og studenter. 14 Side100

101 Rapportskjema: Kjønnsbalanse totalt i institusjonen / undernivå fordelt på ulike stillingskategorier. Kjønnsdelt statistikk over arbeidstid, heltiddeltid og fast-midlertidig Vi har ikke sammenlignbare tall fra 2015 av den grunn er det bare data fra 2016 Kjønnsbalanse Midlertidige stillinger Deltidsstillinger % Menn % Kvinner Totalt antall årsverk % Menn % Kvinner Totalt antall årsverk midlertidige stillinger % Menn % Kvinner Totalt antall årsverk deltidsstillinger Totalt i virksomheten I år 75,1 24,9 162,41 78,7 21,3 42,76 76,6 23,4 14,12 I fjor Toppledelse Eks. direktør, dekaner Mellomleder-stillinger Eks: instituttledere, seksjonsleder, assisterende instituttledere Saksbehandlere / utrederstillinger I år I fjor - I år ,4 28,6 7 - I fjor - - I år , , ,5 I fjor Kontorstillinger I år 0 - I fjor Side101

102 Kjønnsbalanse Midlertidige stillinger Deltidsstillinger % Menn % Kvinner Totalt antall årsverk % Menn % Kvinner Totalt antall årsverk midlertidige stillinger % Menn % Kvinner Totalt antall årsverk deltidsstillinger Drifts og vedlikeholdspersonale Støttestillinger for undervisning (ingeniører) Undervisnings-forsknings- og formidlings-stillinger totalt I år I fjor I år I fjor I år ,01 79,58 20,42 37,26 81,7 18,3 12,62 I fjor Professorer I år 85,7 14,3 13, , ,45 I fjor Førsteamanuenser I år 81,5 18,5 27,05 51,22 48,78 2, ,78 I fjor Førstelektorer I år , , ,7 I fjor Universitetslektorer I år 75,9 24,1 43,2 84,13 15,87 10,65 69,5 30,5 4,56 I fjor 16 Side102

103 Kjønnsbalanse Midlertidige stillinger Deltidsstillinger % Menn % Kvinner Totalt antall årsverk % Menn % Kvinner Totalt antall årsverk midlertidige stillinger % Menn % Kvinner Totalt antall årsverk deltidsstillinger Høgskolelærere I år 71,8 28,2 6,81 80,87 19,13 4,81 49,2 50,8 1,81 I fjor Stipendiat-stillinger I år I fjor Forskerstillinger I år I fjor Vitenskapelige assistenter I år 69,9 30,1 3,32 69,9 30,1 3, ,32 I fjor 17 Side103

104 Gjennomsnittslønn (lønnstrinn) 2016 IVT-fak /2015 HiN Stillingskategori HIN totalt Kvinner Menn Totalt Undervisnings-, forsknings- og I år formidlingsstillinger I fjor (HiN) Støttestillinger for undervisning, forskning I år og formidling I fjor(hin) Drifts- og vedlikeholdsstillinger I år - I fjor(hin) Administrative stillinger I år I fjor (HiN) Totalt I år I fjor(hin) Gjennomsnittslønnen for kvinner i undervisnings- og forskerstillinger har gått ned fra 2015, dette er forventet siden helsefagutdanningene er flyttet til IHO. Helsefag hadde en høy andel førstestillinger. Gjennomsnittslønnen for administrative stillinger har økt, dette har blant annet sammenheng med at antallet administrativt ansatte har gått ned siden personell er flyttet til andre enheter (UB, POA, BFE, IHO) og opphør i noen midlertidige engasjement. I tillegg kommer resultatene etter harmoniseringsforhandlinger og høstens lønnsforhandlinger. 18 Side104

105 Gjennomsnittslønn (lønnstrinn) HiN/AT 2015, IVT-fak 2016 Stillingskategori Kvinner Menn Totalt Totalt I år I fjor (AT) Professor I år I fjor(at) Førsteamanuensis I år I fjor (AT) Førstelektor I år I fjor (AT) Universitetslektor I år I fjor (AT) Høgskolelærer I år I fjor (AT) Stipendiat I år I fjor (AT) Forskerstillinger I år I fjor (AT) Side105

106 Vit. Ass I år I fjor Uttak av foreldrepermisjoner, fravær pga. syke barn og eget sykefravær Stillingskategori Foreldrepermisjon Fravær pga. Sykefravær Sykefravær syke barn Egenmeldt Legemeldt Paga skiller ikke på stillingskategori. Tallene er på fakultetsnivå Antall fraværsdager Antall fraværsdager Antall fraværsdager Fraværsprosent (andel av mulige dagsverk) Antall fraværsdager Fraværsprosent (andel av mulige dagsverk) Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn IVT-fakultetet I år ,26% 0,21% ,06% 2,35% I fjor Samlet sykefravær for fakultetet i 2016: 2,94% 20 Side106

107 Rapportering av doktorgrader og opprykk Opprykk Kvinner Menn Totalt (N) Antall % av N Antall % av N Fra høgskolelærer til høgskolelektor I år I fjor Fra lektor til førstelektor I år I fjor Fra lektor til førsteamanuensis I år 2 2 I fjor Fra førstelektor til førsteamanuensis I år I fjor Fra førstelektor til dosent I år I fjor Fra førsteamanuensis til professor I år I fjor Avlagte doktorgrader (ansatte stipendiater / egne ansatte, HiN har nylig fått doktorgradsrett, ingen ferdige kandidater) I år I fjor 21 Side107

108 opprykk i tekn./adm. stillinger (tilsetting i høyere stillinger, «stillingsopprykk» i lønnsforhandlinger) Opprykk / stillingsendring Kvinner Menn Totalt (N) opprykk til høyere stilling gjennom lokale lønnsforhandlinger (for eksempel fra førstekonsulent til rådgiver). opprykk til høyere stilling gjennom tilsetting ( internt opprykk ) Antall % av N Antall % av N I år 6 67% 3 33% 9 (2 førstekonsulenter, 3 (1 førstekonsulent, 1 seniorkonsulenter, 1 rådgiver) seniorrådgiver, 1 overingeniør) I fjor I år I fjor 22 Side108

109 Rapportering på kompetanseutvikling og sentrale personalpolitiske satsninger Tiltak Deltakere Kvinner Menn Totalt Kvalifiseringstiltak - Førstelektor - Masterprogram Ingen fra IVT-fak ble tatt opp på førstelektorprogram Lederutviklingstiltak - Internt lederutviklingsprogram Andre kompetanseutviklingstiltak - Høgskolepedagogikk Ingen lederutviklingsprogram i /16: 1 kvinne 2015/16: 10 menn 2015/16: 11 personer Andre personalpolitiske tiltak - seniorkurs 0 deltakere på seniorkurs i Side109

110 Tilsettinger i vitenskapelige stillinger 24 Side110

111 Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Arkivref: 2017/1026/AGJ010 Dato: ORIENTERINGSSAK Til: Møtedato: Sak: Fakultetsstyret for Fakultet for ingeniørvitenskap og /17 teknologi Orienteringssaker til fakultetsstyremøtet Muntlige orienteringssaker i fakultetsstyremøtet: 1. Presentasjon av studentombudsordningen og UiTs årsrapport fra 2016 (vedlagt) ved Torill Varberg. 2. Referat fra Referat fra ID-møter og (vedlagt). Referat fra ID-møte ettersendes. 3. Organisasjonsprosessen ved UiT, muntlig orientering fra fakultetsgruppe (v. Ingvild Myhre) og campusgruppe (v. Ragnhild Johanne Rensaa). 4. Forskningsutvalg er utvidet med ett medlem fra IIS-IVT, førsteamanuensis Kåre Edvardsen 5. Årsresultat Presentasjon ved Eirik Sund Innstilling til vedtak: Styret tar orienteringene til etterretning Anne Gjerløw utvalgssekretær anne.gjerlow@uit.no Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side111

112 Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Arkivref: 2016/4631 Dato: MØTEREFERAT Utvalg/Møte i: ID-møte ved IVT-fak Møteleder/referent: Bjørnar Storeng / Anne Gjerløw Møtedato: Til stede: Bjørnar Storeng, Nils Andreassen (NITO), Inger Karlsen (NTL), Tore H. Johansen (Forskerforbundet), Gabor Sziebig (Tekna), Johnny Tokle (hovedverneombud), Lise Bang Ericsson og Anne Gjerløw Forfall: Bjørn Solvang, Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Saksliste: Møte om HMS /IA 1) Generelt hvilket inntrykk har dere av HMS-arbeidet ved fakultetet? UiT har en visjon om å være ledende innen helse, miljø og sikkerhet. IVT-fakultetet har et stykke vei å gå før vi kan sies å være ledende innenfor feltet. Våre største utfordringer: Støvproblematikk på betonglaboratoriet. Her jobbes det med en tiltaksplan (jf. Bjørn Reidar Sørensen, e-post av ) Avtrekksskap. Det er snart tre år siden problematikken rundt avtrekksskap ble tatt opp. Et firma har gjennomført målinger av kapasiteten på avtrekksskapene, ingen fyller kravene til UiT. Vi har også problematikk med støv i flere laboratorier. Hovedverneombud foreslår at vi foretar en kartlegging av kjemikaliebruken/ støvproblematikk og vurderer kapasitetsbehovene på avtrekk/ventilasjon. Bjørnar kaller inn til møte med hovedverneombud, BEA og Statsbygg (ref. dekanatsmøte ) På laboratoriene finner vi fortsatt utstyr fra 60-tallet, det er ikke vurdert om de fyller dagens HMS-krav. Instituttlederne har generelt for lite tid ledelse, dette går blant annet ut over HMSarbeidet ved instituttene. Budsjettmessig prioritering av HMS-tiltak. Forbedringer i 2016: Det har blitt et større HMS-fokus etter at vi kom inn i universitetet. Samarbeidet med den nye bedriftshelsetjenesten (Hemis) har fungert bra. Tiltak som må prioriteres: Vi må få på plass tiltaksplan med budsjett for å handtere aktuelle problemstillinger på betongslaboratoriet (støv, avtrekk, tunge løft m.m.) Vi må få på plass tiltaksplan med budsjett for å oppgradere avtrekk /ventilasjon knyttet til kjemikalielagring/handtering. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side112

113 Ledelsesressursen til instituttlederne bør vurderes. Vi bør risikovurdere bruk av gamle maskiner, foreslå tiltak og sette opp budsjett. Vi må søke om bistand til finansiering der det er mulig. Investeringsbehovet må gjennomgås og vi må prioritere hvilke tiltak som haster mest. Fakultetsdirektør vil følge opp disse sakene. 2) Sykefraværsoppfølging (IA) Personalsjefen gikk gjennom sykefraværsrutinen. Fakultetet har fortsatt lavt sykefravær. Sykefraværsrutinen følges i hovedsak opp på en god måte, men det kan være noen vanskelige saker hvor den sykmeldte ikke er tilfreds med oppfølgingen. 3) Diskusjon med utgangspunkt i spørsmålene under (de er hentet fra UiTs rapporteringsskjema «HMS årsrapport 2016)? 4) Legges det til rette for systematisk medvirkning i HMS-arbeidet? Medvirkning har fungert i forhold til deler av HMS-arbeidet (eks. beredskap). Det er gjennomført vernerunder på fakultetet, med bistand fra Hemis. Ved noen enheter har HMS vært tema på interne møter. Vi vil oppfordre ledere til å følge dette bedre opp i Vi forutsetter at ansettelse av en HMS-rådgiver i full stilling vil føre til et større fokus på HMS-arbeidet. Gjennomføres det risikovurderinger ved igangsetting av aktiviteter/arbeidsoppgaver? Større, risikable aktiviteter risikovurderes. Her bør vi bli bedre i Har verneombudene nødvendig kompetanse til å utføre sine HMS-oppgaver? Fakultetet har 9 verneombud /vara. Tre av disse har 40-timers grunnkurs fra tidligere. En har fullført kurs i 2016 og tre har deltatt på første halvdel av kurs i regi av UiT. To verneombud mangler kursing. Har de ansatte fått tilbud om medarbeidersamtale i år? Noen har fått tilbud om medarbeidersamtale. Fusjonen har tatt mye av fokuset i år, her må vi bli bedre i Er dere kjent med hendelser knyttet til diskriminering, vold, trusler, trakassering eller annen utilbørlig opptreden som ikke er varslet til leder? Forskerforbundet melder at ikke alle slike hendelser blir rapportert. Ledelsen oppfordrer om alltid å melde fra om slike hendelser slik at de kan bli handtert / fulgt opp i henhold til våre retningslinjer. Har du en oppfatning av hva som er arbeidstakers rolle i forbindelse med beredskapsarbeid og ved evakuering? Det er litt stress rundt evakuering, noen av områdene er i største laget. Det er meldt fra til BEA (som har utarbeidet evakueringsrutinen) om dette. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2 Side113

114 Ved siste brannøvelse fungerte ikke radiosambandet. Radioene er gamle og bør erstattes. Nettproblemene sist uke viser hvor sårbare vi er. Uten nett fungerer ikke telefonene. Dette gir en dårlig beredskap. To kontorer i studieseksjonen hadde nett (har hatt det fra gammelt av, ref. Aage Frantzen), vi bør sjekke med ITA hvilke tiltak som er gjort i disse rommene. Meldes det fra når ansatte er på tjenestereise/studieopphold i utlandet med reiseperiode over 1 måned? De ansatte er neppe kjent med meldingsprosedyren. Ved risikofylt arbeid o Gjennomføres det lokal sikkerhetsopplæring før oppstart av risikofylte arbeidsoppgaver? o Dokumenteres gjennomført sikkerhetsopplæring? Sikkerhetsopplæring gjennomføres og dokumenteres. Vi har likevel en utfordring med at flere av laboratoriene er åpne slik at hvem som helst kan ta seg inn og sette på maskiner. Faglærere bør «drille» studenter i å gjennomføre «sikker jobbanalyse» før de setter på maskiner. Fakultetet bør risikovurdere at flere laboratorier står åpne. Er det utarbeidet skriftlige rutiner for alt arbeid som kan medføre særlig fare for liv eller helse? o Følges retningslinjer og arbeidsrutiner for alt risikofylt arbeid? Det er lagt ut reviderte sikkerhetsbestemmelser for de fleste laboratoriene på fakultetets intranettsider. Vi mangler for bygglaboratoriene og for miljølaboratoriet. 5) Forslag til tiltak for 2017 Se ovenfor. Kort oppsummert: Få en løsning på støv/avtrekk- problematikk på bygglaboratoriet Få en løsning på avtrekk/avtrekksskap kjemikaliebruk Risikovurdere bruk av gamle maskiner Vurdere ledelsesressursen til instituttlederne Oppfordre ledere til å legge til rette for medvirkning i HMS-arbeidet Økt fokus på risikovurdering Gjennomføre medarbeidersamtaler Erstatte radioer (brannberedskap) Informere om meldeprosedyren ved utenlandsreiser Legge manglende sikkerhetsrutiner ut på intranett UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3 Side114

115 Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Arkivref: 2017/698 Dato: MØTEREFERAT Utvalg/Møte i: ID-møte ved IVT-fak Møteleder/referent: Bjørnar Storeng / Anne Gjerløw Møtedato: Til stede: Bjørn Solvang, Bjørnar Storeng, Nils Andreassen (NITO), Inger Karlsen (NTL), Tore H. Johansen (Forskerforbundet), Johnny Tokle (hovedverneombud), Lise Bang Ericsson og Anne Gjerløw Forfall: Gabor Sziebig (Tekna) og Marianne Uteng (Utdanningsforbundet) Saksliste: Ny budsjettfordelingsmodell gjennomgang av IVT-fakultetets høringssvar Universitetsdirektøren har nedsatt en arbeidsgruppe for å justere UiTs interne budsjettfordelingsmodell. Forslag til justert modell er sendt ut på høring, hvor universitetsdirektøren har bedt om innspill og tilbakemeldinger generelt, og spesielt innspill på ni spørsmål. Høringsfristen er 27. januar og arbeidsgruppa vil møtes i neste uke for å gå gjennom innspillene og forberede sak for universitetsstyret til møtet i mars Eirik Sund gikk gjennom den justerte finansieringsmodellen og IVT-fakultetets forslag til høringssvar. Spørsmål / kommentarer fra fagforeningene: Hva ligger i infrastruktur? Det omhandler blant annet IKT-utstyr og kabling, men ikke laboratorieutstyr. Nøkkelfordeling for labutstyr inngår i basis. Hva som er åpen og lukket ramme er bestemt av KD. Tilbakemelding fra fagforeningene: Fagforeningene støtter forslaget til høringssvar fra IVT-fakultetet. Eventuelt: Neste møte: Mandag 13. februar kl Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side115

116 2016 ÅRSRAPPORT 2016 Studentombudet ved UiT Norges arktiske universitet Side116

117 INNHOLD Forord fra Studentombudet Om Studentombudet ved UiT Saker fra studentene Saker fordelt på fakultet Saker fordelt på saksområder Saker fordelt på måneder Eksempler på saker Områder med forbedringspotensiale Praksis Skikkethet Informasjonsutveksling Oppfølging og veiledning Samarbeid og utvikling Vedlegg Vedlegg Side117

118 FORORD FRA STUDENTOMBUDET Det er en glede å få presentere Studentombudet ved UiT sin andre årsrapport. Rapporten er skrevet i henhold til studentombudets mandat og er offentlig. Årsrapporten fremlegges universitetsstyret som orienteringssak og er ment å gi universitetet en oversikt over studentombudets virke. 1 Årsrapportens oppbygging er inspirert av rapportene til de andre norske studentombudene, hovedsakelig rapportene til Studentombudene ved UiO, noe som vil være naturlig siden studentombudsordningen ved UiT ble etablert med utgangspunkt i ordningen fra Universitetet i Oslo. Denne likheten mellom rapportene gjør det lettere å dra noen sammenlikninger mellom ordningene ved de ulike utdanningsinstitusjonene. Inneværende rapport omfatter ombudets virke for kalenderåret Nytt i årets rapport er et tydeligere skille mellom henvendelser (som faller utenfor rapporten) og saker. I tillegg har studentombudet valgt å kommentere den fremlagte statistikken med relevante eksempler. Basert på både henvendelser og saker i 2016 rettes det fokus mot fire områder hvor det kan foreligge forbedringspotensial fra universitetets side. Studentombudet ved UiT opererer som en uavhengig, nøytral og konfidensiell instans for studentene, og søker å bistå studentene profesjonelt og rettferdig hovedsakelig i enkeltsaker. Men ombudet må følge omveltningene og utviklingen ved universitetet og dynamikken i studentmassen, og dermed har fusjonsprosessene, mindre prosjekter og kartlegging av studentenes behov også preget studentombudets virke i Tromsø, februar 2017 Torill Varberg Studentombudet ved UiT 1 Mandat for Studentombudet ved UiT, punkt 6. Foto: Lars Åke Andersen/Frifoto.no 2 Side118