Årsrapport 2013 Utslipp fra Åsgard

Transkript

1 Classification: Open Status: Final Expiry date: Page 1 of 72

2 Classification: Open Status: Final Expiry date: Page 2 of 72

3 Innhold 1 Status Oppfølging av utslippstillatelsene Overskridelse av utslippstillatelsen / avvik Kjemikalie rammer Olje, gass og vannproduksjon i Status Nullutslippsarbeidet Utfasing av kjemikalier Utslipp fra boring Oljeholdig vann Olje og oljeholdig vann Organiske forbindelser og tungmetaller ruk og utslipp av kjemikalier Usikkerhet i kjemikalierapporteringen Evaluering av kjemikaliene Oppsummering av kjemikaliene Miljøvurdering av kjemikalier på Åsgardfeltet Substitusjon av kjemikalier Kjemikalier i lukkede systemer iocider ruk og utslipp av miljøfarlige stoff rannskum Hydraulikkoljer i lukkede systemer Stoff som står på Prioritetslisten, Prop. 1S ( ), som tilsetninger og forurensninger i produkter Forbrenningsprosesser og utslipp til luft Generelt NOx CO 2 og SOx Forbrenningsprosesser Utslipp ved lagring og lasting av olje Diffuse utslipp og kaldventilering ruk og utslipp av gassporstoff Utilsiktede utslipp Utilsiktede utslipp av olje Utilsiktede utslipp av kjemikalier og borevæsker vfall Vedlegg Classification: Open Status: Final Expiry date: Page 3 of 72

4 Denne rapporten er utarbeidet i henhold til Miljødirektoratets retningslinjer for årsrapportering for petroleumsvirksomheten. Rapporten dekker utslipp til sjø og til luft, samt håndtering av avfall fra Åsgardfeltet i Kontaktperson: Kristin Gellein, telefon (e-post:drimimy@statoil.com). Fra øverst til venstre: Åsgard, Åsgard og Åsgard C. 1 Status Tabell 1.1 Oversikt over feltet lokk og Utvinningstillatelse lokk 6407/2 utvinningstillatelse 074. Tildelt 1982 lokk 6407/3 utvinningstillatelse 237. Tildelt 1998 lokk 6506/11 utvinningstillatelse 134. Tildelt 1987 lokk 6506/12 utvinningstillatelse 094. Tildelt 1984 lokk 6507/11 utvinningstillatelse 062. Tildelt 1981 lokk 6406/3 utvinningstillatelse 094b. Tildelt 2002 Fremdrift Godkjent utbygd av Stortinget: Juni 1996 Produksjonsstart: Mai 1999 Operatør Statoil Petroleum S Nedstengninger Det har vært revisjonsstans på feltet fra til Classification: Open Status: Final Expiry date: Page 4 of 72

5 Innretninger Milepæler Hvor/Hvordan olje/gass blir levert Åsgard (produksjons- og lager-skip for olje), Åsgard (gassplattform) og Åsgard C (lagerskip) Oljeproduksjonen fra Åsgard startet 19. mai oktober 2000 kom gassplattformen Åsgard i drift. Mikkel ble satt i produksjon over Åsgard 1. august Kondensat produksjon fra Kristin-feltet startet opp i november 2005, og denne går inn til Åsgard C. Fra ble olje/kondensat fra Åsgardfeltet solgt som væskeproduktet Åsgard lend : oppstart produksjon på Morvinfeltet (produserer via Åsgard ). Produksjonsanleggene under vann består av 56 produksjons- og injeksjonsbrønner. Mot Åsgard er det tilknyttet til 8 brønnrammer fra Smørbukk og Smørbukk sør. Mot Åsgard er det tilknyttet til sammen 15 brønnrammer; - 7 stk fra Smørbukk - 3 fra Midgard - 2 fra Mikkel - 1 fra Yttergryta (startet opp januar 2009, stengt sommeren 2013) - 2 fra Morvin (startet opp høsten 2010) rønnene er knyttet sammen med 300 km rør, som er koblet til produksjonsskipet for olje Åsgard, gassplattformen Åsgard og lagerskipet Åsgard C. Det produseres olje, gass og kondensat på feltet. Råoljen pumpes fra lagertankene på Åsgard og over i tankskip som går i skytteltrafikk mellom feltet og raffinerier på land. Kondensatet fra Åsgard, Kristin og Tyrihans lagres på Åsgard C sendes med tankskip til kunder i petrokjemisk industri og til raffinerier. Kondensat fra Åsgard lagres også på Åsgard. Gass fra Åsgardfeltet sendes gjennom rørledningen Åsgard Transport til gassbehandlingsanleggene på Kårstø og videre til Dornum i Tyskland. Gass fra Åsgard brukes også som trykkstøtte i Tyrihans. Fra selges væskeproduktet som lagres på Åsgard og Åsgard C, som Åsgard lend. 1.1 Oppfølging av utslippstillatelsene Oppdatert rammesøknad for Åsgard ble sendt Operasjonen som er beskrevet i "Midlertidig utslippstillatelse til utslipp av oljeholdig vann i forbindelse med test av MEG regenereringsanlegg" ble gjennomført i juni Testen gikk over 47 dager. Oljeinnholdet var svært lavt med unntak av de første dagene etter oppstart. Det samlede utslippet av olje var 6 kg. Tillatelser på Åsgardfeltet pr er beskrevet i tabell 1.2. Classification: Open Status: Final Expiry date: Page 5 of 72

6 Tabell Gjeldende utslippstillatelser for 2013 oring og produksjon på Åsgardfeltet inklusiv / Yttergryta, Mikkel og Morvin (U-DPN ON SG ) Tillatelse til kvotepliktige utslipp av klimagasser for T Statoil S, Åsgard (U-DPN ON SG-00059) Tillatelse til bruk og utslipp av rørledningskjemikalier i / forbindelse med inspeksjon av stigerør (U-DPN ON SG-00075) Tillatelse til forbruk og utslipp av / rørledningskjemikalier i forbindelse med bytte av stigerør på Åsgard (U-DPN ON SG-00137) Tillatelse til forbruk og utslipp av kjemikalier i forbindelse med nedstengning av Yttergryta Tillatelse til permanent tilbakeplugging av letebrønn /6-5 Mikkel (U-EPN D&W DNO-00056) Tillatelse til forbruk og utslipp av kjemikalier i /1157 forbindelse med støping av Åsgard subsea kompresjonsanlegg (U-DPN ON SG-00165) Tillatelse til utslipp til luft fra brønnopprenskning og /1157 brønntesting fra flyterigg på Åsgard Midlertidig utslippstillatelse til utslipp av oljeholdig / vann i forbindelse med test av MEGregenereringsanlegg (U-EPN ONO SG-00143) NMVOC utslipp ved lasting av råolje ved Åsgardfeltet / Overskridelse av utslippstillatelsen / avvik I løpet av 2013 er det sluppet ut 550 liter av hylsetetningsoljen Loadway EP 150 fra en av thrusterne på Åsgard. Oljen er nå søkt inn på Åsgardfeltets rammetillatelse som et operasjonelt utslipp. Søknad om forbruk av kjemikalier i lukkede systemer er sendt Konsentrasjonen av olje i vann har vært overskredet 4 ganger på Åsgard. I drenasjevannsystemet var konsentrasjonen av olje i vann 31,6 mg/l i mars, 77 mg/l i oktober og 64,1 mg/l i november. De høye verdiene i oktober og november skyldes utfordringer knyttet til oppstart etter revisjonsstans. På grunn av mye vasking og såpe i systemet så samlet det seg opp mye olje i drenasjevannsystemet. Problemet ble løst ved å tømme en av tankene. I tillegg var konsentrasjonen av olje i vann for avgassingstanken 31,1 mg/l i oktober. Dette har etter alt å dømme også sammenheng med oppstart etter RS. Konsentrasjonen av olje har vært overskredet en gang på Åsgard, dette gjaldt sloptanken i november der konsentrasjonen av olje i vann var 30,4 mg/l. Classification: Open Status: Final Expiry date: Page 6 of 72

7 1.3 Kjemikalie rammer Tabellene 1.2a-c oppsummerer forbruk og utslipp av henholdsvis svarte, røde og gule kjemikalier fra Åsgardfeltet i forhold til utslippstillatelsene. Forbruk og utslipp av kjemikalier er generelt sett litt lavere i 2013 sammenlignet med I tillegg til variasjoner i aktivitetsnivå vil det være variasjoner fra år til år avhengig av værforhold, hvilke brønner som produseres og prosesstekniske utfordringer. Tabell 1.2a Svarte kjemikalier Handelsprodukt Tillatelse Reelt forbruk/utslipp i 2013 Lube Seal PI modified 1 70 kg forbruk 7 kg utslipp 0 kg forbruk og utslipp Statoil marin gassolje 2 0,9 kg forbruk 0,5 kg forbruk og 0 kg utslipp Tabell 1.2b - Rødt stoff ruksområde Tillatt forbruk Tillatt utslipp Utslipp til sjø i 2013 ore- og brønnkjemikalier kg kg 9774 kg Produksjonskjemikalier (inkl kg 9 kg 4,2 kg gassbehandlings- og hjelpekjemikalier) 1 Rørledningskjemikalier 1 38 kg 38 kg 0 Tabell 1.2c - Gult stoff ruksområde nslått utslipp i ramme tillatelse Reelt utslipp til sjø 2013 ore- og brønnkjemikalier kg kg Produksjonskjemikalier (inkl kg kg gassbehandlings- og hjelpekjemikalier) 1 Rørledningskjemikalier 1, kg 8090 kg 1 Rammetillatelsen til Åsgard - oring og produksjon på Åsgardfeltet (inklusiv Yttergryta, Mikkel og Morvin) 2 Tillatelse til bruk og utslipp av rørledningskjemikalier i forbindelse med inspeksjon og bytte av stigerør Classification: Open Status: Final Expiry date: Page 7 of 72

8 1.4 Olje, gass og vannproduksjon i 2013 Det har vært normal drift på Åsgardfeltet i 2013 bortsett fra nedstengning i forbindelse med revisjonsstans fra 7. til 28. september. Stigerørsinspeksjonsprosjektet startet opp i juni 2012 på Åsgard og på Åsgard i september 2012 og har fortsatt inn i Dette har påvirket produksjonen i perioder. rbeidet med å bytte stigerørene startet i 2013 og vil pågå fram til Den samlede produksjonen er oppsummert i tabell 1.0a og 1.0b. Figur 1.1 viser en historisk oversikt og prognose på gass- og oljeproduksjonen på feltet. Tabell 1.0a - Status forbruk Måned Injisert gass (m3) Injisert sjøvann rutto faklet rutto brenngass Diesel (l) (m3) gass (m3) (m3) januar februar mars april mai juni juli august september oktober november desember Tabell 1.0b - Status produksjon Måned rutto olje (m3) Netto olje (m3) rutto kondensat Netto kondensa rutto gass (m3) Netto gass (m3) Vann (m3) Netto NGL (m3) januar (m3) t 0.0 (m3) februar mars april Classification: Open Status: Final Expiry date: Page 8 of 72

9 mai juni juli august september oktober november desember Figur 1.1 Historisk oversikt og prognose på gass og olje/kondensat produksjon på Åsgardfeltet 1.5 Status Nullutslippsarbeidet Det er utført EIF (Environmental Impact Factor) beregning både på Åsgard og Åsgard for 2012 data. EIF for Åsgard og er henholdsvis 5,0 og 4,9. Classification: Open Status: Final Expiry date: Page 9 of 72

10 1.6 Utfasing av kjemikalier Tabellen under viser kjemikalier på substitusjonslisten med tanke på ytre miljøegenskaper. Det finnes ytterligere kjemikalier det ønskes å substituere med tanke på iboende helsefare. Tabell 1.1 Substitusjonsplan Kjemikalienavn Funksjon Kategori nummer Status utfasing Nytt kjemikalie orevæskekjemikalier DF-578 Emulgeringsmiddel gul Ingen dato satt DF rød 2015 Duratone E gul 2015 GELTONE II Viskositetsendrende 8 - rød Pågående PERFORMTROL Leirskiferstabilisator gul Pågående ndre kjemikalier SD-4108 vleiringsoppløser gul 2019 Det er ikke funnet en potensiell erstatter for DF-578 med bedre miljøklassifisering så langt. Produktet benyttes for å øke viskositeten i oljebasert borevæske og følger væskestrøm opp til rigg. Produktet vil ikke gå til sjø. Et produkt i gul kategori er identifisert, men teknisk testing er nødvendig Mulige substitusjonsprofukter er identifisert og undergår kvalitetstesting. Produsent er fortsatt på utkikk etter erstatter for Geltone II. Feltforsøk har vist positive resultater på bytte med DF-578. DF-578 derfor erstatter Geltone II i 2013/2014, foruten i felt som er klassifisert som HPHT felt. DF-578 har gul Y2 miljøklassifisering, og er også på substitusjonslisten. Geltone II benyttes i oljebasert borevæske for å øke viskositeten, og følge væskestrøm opp til rigg. Produktet vil ikke gå til sjø. Gult alternativ DF-568 er også et alternative i noen situasjoner. Et potensielt gult produkt er identifisert og er under teknisk kvalifisering. Produktet benyttes som leirskiferstabilisator i vannbasert borevæske, og vil gå til sjø. Er ikke brukt på Åsgard i Classification: Open Status: Final Expiry date: Page 10 of 72

11 Kjemikalienavn Castrol Transaqua HT 2 Funksjon Kategori nummer Hydraulikkvæske 8- rød Pågår Oceanic HW 443 v2 Hydraulikkvæske 8 - rød Pågår Status utfasing Nytt kjemikalie Substitueres med Castrol Transaqua HT2-N. Dette vil først gjøres på Åsgard, og så på Åsgard når man har gjort seg litt erfaring med kjemikaliet. Kan i mange tilfeller substitueres med Oceanic HW 443 ND, men ikke i tilfeller der en er nødt til å se at en blør av under vann. RX-9022 Fargestoff for lekkasjesøk gul Ingen substitusjonsprodukter identifisert nti Freeze Frostvæske 8 - rød SI-4610 vleiringshemmer gul Ikke identifiserte kandidater Ikke identifisert kandidat Forbrukt mengde i lukket system. Sendes til land for destruksjon Hydraway HVX 46 Hydraulikkolje 0/3 - svart Ikke identifiserte kandidater Hydraway HVX 32 Hydraulikkolje 0/3 - svart Ikke identifiserte kandidater Loadway EP 150 Hylsetetningsolje 0/3 - svart Ikke identifiserte kandidater Irgatreat Cl 720 lgehemmer 8 - rød Planlagt i 2017 pga. garanti forbundet med ny kjel 2 Utslipp fra boring Tabell 2.0 gir en oversikt over bore- og brønnoperasjoner som er gjennomført på feltet i rønnoperasjoner utført av fartøy er ikke listet i denne tabellen. Kjemikalier fra komplettering, brønnbehandling og syrebehandling inngår ikke som en del av rapporteringen av borevæsker. EEH tabellene for borevæske og kaks disponering inneholder kun forbruk/utslipp og kaksdistribusjon for boreoperasjoner (EW tabell ). Forbruk fra komplettering, brønnbehandling og lette brønnintervensjoner inngår i EEH tabell 4.1 og 5.1, samt tabell i vedlegg. Gjenbruksprosent for vannbasert borevæske har i 2013 vært 0%, mens gjenbruksprosent for oljebasert borevæske har vært 69 %. Gjenbruksprosenten beregnes ut fra brukt væske overført fra annen brønn/seksjon/installasjon, samt resirkulert væske fra land og totalt mikset borevæskevolum pr brønn. Gjenbruksprosenten på vannbasert borevæske avhenger av type operasjon som gjennomføres. Classification: Open Status: Final Expiry date: Page 11 of 72

12 2.0 ore- og rønnaktiviteter på Åsgardfeltet i 2013 rønn Rigg ktivitet Vannbasert Oljebasert borevæske borevæske NO 6506/12-H-2 H DEEPSE ERGEN 36" x NO 6506/12-H-2 H DEEPSE ERGEN 26" x NO 6506/12-H-2 H DEEPSE ERGEN 17 1/2" x NO 6506/12-H-2 H DEEPSE ERGEN 12 1/4" x NO 6506/12-H-2 H DEEPSE ERGEN 8 1/2" x NO 6506/12-H-2 H DEEPSE ERGEN Komplettering NO 6506/12-K-2 H ISLND WELLSERVER LWI NO 6506/12-N-1 H ISLND WELLSERVER LWI NO 6506/12-Q-2 H ISLND WELLSERVER LWI NO 6507/11-X-3 H ISLND WELLSERVER LWI Statoil rapporterer kun ferdigstilte seksjoner i 2013 i denne rapport. Tabell ruk og utslipp av vannbasert borevæske rønnbane Utslipp av borevæske til sjø borevæske injisert borevæske til land som avfall borevæske etterlatt i hull eller tapt til Totalt forbruk av borevæske formasjon 6506/12-H-2 H Tabell Disponering av kaks ved boring med vannbasert borevæske rønnbane Lengde 6506/12-H-2 H (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert Utslipp av Kaks Kaks sendt Eksportert kaks til sjø injisert til land kaks til andre felt Classification: Open Status: Final Expiry date: Page 12 of 72

13 Tabell oring med oljebasert borevæske rønnbane Utslipp av borevæske til sjø borevæske injisert borevæske til land som avfall borevæske etterlatt i hull eller tapt til Totalt forbruk av borevæske formasjon 6506/12-H-2 H Tabell 2.4- Disponering av kaks ved boring med oljebasert borevæske rønnbane Lengde 6506/12-H-2 H (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert Utslipp av Kaks Kaks sendt Eksportert kaks til sjø injisert til land kaks til andre felt Tabell oring med syntetisk borevæske rønnbane Utslipp av borevæske til sjø borevæske injisert borevæske til land som avfall borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Totalt forbruk av borevæske Tabell Disponering av kaks ved boring med syntetisk borevæske rønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Utslipp av kaks til sjø Kaks injisert Kaks sendt til land Eksportert kaks til andre felt Tabell orekaks importert fra felt Væsketype Importert fra annet felt Classification: Open Status: Final Expiry date: Page 13 of 72

14 Generering av kaks og forbruk av borevæske varierer fra år til år avhengig av boret lengde, type slam og hvilken seksjon som bores og tap til formasjon. Forbruket av både vannbasert og oljebasert borevæske har vært litt høyere i 2013 enn i 2012 selv om boret lengde og generert kaks er lavere. 3 Oljeholdig vann 3.1 Olje og oljeholdig vann Utslipp til sjø fra Åsgardfeltet kommer fra følgende hovedkilder: o Produsert vann: Åsgard og Åsgard o Drenasjevann: Åsgard, Åsgard, Åsgard C samt mobile rigger som har utført bore- og brønnoperasjoner på feltet i Åsgard På Åsgard skilles produsert vann fra oljen i en 1-trinns separasjonsprosess. Fra separatorene går vannet gjennom hydrosykloner til avgassingstank. Det eksisterer to prøvetakingspunkt og utslippspunkt for produsert vann. Vann ut av avgassingstank utgjør 95 % av totalen. For behandling av drenasjevann er det lagt opp til to atskilte systemer, åpen og lukket drenering. Til åpen drenering går alt vann fra dekk. Vannet dreneres til en oppsamlingstank i skipet og pumpes deretter til sentrifuger for rensing før det går overbord. Til lukket drenering går vann fra prosess og dreietårnområdet samt væske som er separert ut i fakkelsystemet. Figur 3.1a viser et flytskjema for vannhåndteringsanlegget for produsert vann på Åsgard. Figur 3.1a Oversikt over vannbehandlingsanlegg på Åsgard Classification: Open Status: Final Expiry date: Page 14 of 72

15 Åsgard Systemet for produsert vann har en kapasitet på 187 m 3 /t vann med en rejektstrøm på inntil 5 % av raten gjennom hydrosyklonene. Produsert vann fra Smørbukk innløpsseparatorer rutes til dedikerte hydrosykloner for fjerning av hydrokarboner. Nivået i separatorene kontrolleres av reguleringsventilene nedstrøms hydrosyklonene. Vannfasen overføres til produsert vann avgassingstank. Vannet fra avgassingstanken filtreres og kjøles før det slippes ut til sjø. Oljestrømmen fra hydrosyklonene føres til avgassingstank for oljeholdig vann. Det er installert prøvetakingspunkt og mengdemåling på røret til sjø. Døgnprøve for oljeholdig vann tas ved hjelp av autosampler. Gass som frigjøres på grunn av trykkfall i systemet sendes til rekompresjonssystemet for gjenvinning og vannet føres under nivåkontroll videre til produsert-vannsump. I produsert-vannsumpen blandes avløp fra avgassingstanken med forurensede vannstrømmer fra andre deler av prosessen. De fleste kildene er ikke kontinuerlige. Væsken i sumpen pumpes til sentrifugen for produsert vann for rensing. Utskilt olje fra sentrifugen sendes til spilloljetanken, mens renset vann fra sentrifugen sendes til sjø. Det er installert prøvetakingspunkt og mengdemåling på røret til sjø. Døgnprøve for oljeholdig vann tas ved hjelp av autosampler. Sandvaskepakken benyttes ved spyling av separatorer for fjerning av sand og for vasking av sanden før den slippes over bord. Renset produsert vann fra avgassingstank brukes for vasking av sanden og for å spyle den rensede sanden overbord. Drenasjevannsystemet på Åsgard samler opp regnvann, brannvann, vaskevann og søl fra dekk og utstyr, og ruter dette til oppsamlingstanker. Det skilles mellom drenering i eksplosjonsfarlige og ikke-eksplosjonsfarlige områder. Etter sentrifugering rutes drensvannet til sjø. Figur 3.1b viser et flytskjema for vannhåndtering på Åsgard. Figur 3.1b Oversikt over vannbehandlingsanlegg på Åsgard Classification: Open Status: Final Expiry date: Page 15 of 72

16 Åsgard C Åsgard C har kun drenasjevann. I skipets maskinrom dreneres og samles alt vann i lensebrønner (tanker) strategisk plassert i bunn (dobbelt maskinrom). Dette vil primært være vann fra rengjøring samt evt. lekkasjer fra vannførende systemer. Vannet vil normalt kun ha et meget lite innhold av olje og pumpes videre fra lensebrønner til en oppsamlingstank. Denne tanken har et volum på ca. 51 m 3. Ved tømming av oppsamlingstank pumpes vannet gjennom en lensevannseparator der evt. olje blir separert fra vannet. Vannet som pumpes overbord passerer en olje-i-vann måler. Ved oljeinnhold over 30 mg/l blir løp overbord stengt og rutet tilbake til oppsamlingstank. Olje som samles på oppsamlingstank pumpes via sludge-system til containertank og sendes til land for destruksjon. Åsgard C sender prøve til laboratorium på Åsgard for kontrollmåling hver gang drenasjevann går over bord, og resultatet av disse analysene er brukt i beregning av olje til sjø. I 2011 ble utstyret som renser oljeholdig vann oppgradert. Dette medfører at en større andel av vannmengden renses og slippes ut på feltet og dermed er volum oljeholdig vann som sendes til land for rensing redusert. orerigger Det har vært utslipp av oljeholdig vann fra borerigger på Åsgard i Deepsea ergen renser vann gjennom en IMO unit. Island Wellserver og Edda Fauna har ikke utslipp av oljeholdig drenasjevann. En detaljert oversikt over oljeholdig vann er vist i tabell Jettevann På Åsgard tas det prøver av jettevannet ved hver operasjon. Prøven inneholder en blanding av vann og sand/faststoff. I den videre håndteringen blir prøven tilsatt pentanekstrakt og analysert for oljeinnhold. Resultatet gjenspeiler det totale innholdet av olje i prøven, både dispergert i vann samt som vedheng på sand og gir en kvantifisering av det totale oljeutslippet i forbindelse med jetteoperasjoner. Dette inngår i tabell 3.1. Det er imidlertid knyttet stor usikkerhet til prøvetakingen. Utslippsstrømmen er inhomogen og det er dermed vanskelig å ta representative prøver. åde Åsgard og produserer lite sand og det er til tider vanskelig å få samlet nok sand til å sende inn for analyser for oljevedheng på sand. nalysene viser oljevedheng under myndighetskrav. Gjennomsnittet av de 5 prøvene som er tatt på Åsgard og i 2013 er 1,64 g/kg. Olje i vann Gjennomsnittlig oljekonsentrasjon i produsert vann til sjø fra Åsgard er 7,5 mg/l i 2012, dette er så å si likt med oljekonsentrasjonen i 2012 (7,4 mg/l). For Åsgard er det en nedgang fra 7,6 mg/l til 4,6 mg/l og for Åsgard har det vært en økning fra 8,7 mg/l til 10,1 mg/l i Dette skyldes økt lavtrykksproduksjon på Åsgard noe som fører til økt innhold av olje i vann. Det vil være fokus på dette gjennom 2014 da interne måltall er overskredet de siste 5 månedene i På Åsgard benyttes GC for analyse av innhold av oljeholdig vann (referansemetode OSPR ). For dispergert olje er det usikkerhet knyttet til analysemetoden som dominerer i den totale usikkerheten. Usikkerheten til målt konsentrasjon av OIW vil være i overkant av 15 %. På Åsgard benyttes infracal for OIV analyse. Metoden er korrelert mot gjeldende referanse metode. I det rapporterte verdien er det usikkerheten i analysemetoden som er dominerende i Classification: Open Status: Final Expiry date: Page 16 of 72

17 den totale usikkerheten. På grunn av veldig lave konsentrasjoner på Åsgard i en relativ stor andel av tiden, vil usikkerheten være ca 35 %. Gjennomsnittlig oljekonsentrasjon i drenasjevann til sjø fra Åsgardfeltet er 19 for Dette er økning fra 2012 da oljekonsentrasjonen var 9,1 mg/l. Åsgard har en årlig gjennomsnittlig oljekonsentrasjon i drenasjevann til sjø på 3,1 mg/l, dette er en reduksjon i forhold til 2012 da oljekonsentrasjonen var 5,3 mg/l. For Åsgard er oljekonsentrasjonen i drenasjevann i ,3 mg/l, dette er en stor økning siden 2012, da oljekonsentrasjonen var 10,5 mg/l. Dette skyldes særlig høye utslippstall i forbindelse med oppstart etter revisjonsstans da det var mye såpe og olje i systemet. Totalt oljeutslipp fra drenasjesystemene er lavt, sett i forhold til oljeutslippet som går ut med det produserte vannet. Tabell 3.1 viser det samlede utslippet fra hver utslippsvanntype for feltet. Figur 3.2 viser historisk oversikt over oljekonsentrasjon, oljeutslipp og vannvolum på feltet, og figur 3.3 viser historisk oversikt over utslipp av produsert vann og drenasjevann for Åsgard og Åsgard. Tabell Utslipp av olje og oljeholdig vann Vanntype Totalt vannvolum (m3) Midlere oljeinnhold (mg/l) Midlere oljevedheng på sand (g/kg) Olje til sjø Injisert vann (m3) Vann til sjø (m3) Eksportert prod vann (m3) Importert prod vann (m3) Produsert Drenasje Jetting Classification: Open Status: Final Expiry date: Page 17 of 72

18 Oljekonsentrasjon (mg/l)/ vannvolum (1000 m3) Oljemengde Oljekonsentrasjon (mg/l)/ Vannvolum (1000 m3) Oljemengde (kg) Tonn olje/ Oljekonsentrasjon (mg/l) 1000 m3 vann Tonn olje/oljekonsentrasjon (mg/l) 1000 m3 vann Tonn olje/ Oljekonsentrasjon (mg/l) 1000 m 3 vann Årsrapport 2013 Åsgardfeltet produsert vann, : Oljekonsentrasjon, oljemengde og vannvolum ,0 21,8 900, ,0 15,4 15,7 700, ,0 12,4 500,0 9,3 9,4 10 8,5 8,5 8,5 400,0 7,4 7,7 300, ,0 100,0 0 0, Vannvolum (1000 m3) Oljekonsentrasjon (mg/l) Oljemengde Figur 3.2: Venstre figur viser utslippet av produsertvann for hele Åsgardfeltet og oljeutslippet med dette vannet. Figuren til høyre viser tilsvarende for drenasjevannet Åsgard produsert vann, : Oljekonsentrasjon, oljemengde og vannvolum Åsgard produsert vann, : Oljekonsentrasjon, oljemengde og vannvolum ,9 22, ,5 12,4 14,6 700,0 600,0 500,0 400,0 300, ,4 6,1 9,1 5 10,1 10,7 11,1 11,8 9,8 8,7 10,1 500,0 450,0 400,0 350,0 300,0 250,0 200,0 7,6 6,6 10 8,3 7,2 6,9 200,0 4, ,0 0 0, ,0 100,0 2 50,0 0 0, Vannvolum (1000 m3) Oljekonsentrasjon (mg/l) Oljemengde Vannvolum (1000 m3) Oljekons (mg/l) Oljemengde Åsgard drenasjevann, : Oljekonsentrasjon, oljemengde og vannvolum Åsgard drenasjevann, : Oljekonsentrasjon, oljemengde og vannvolum 80, ,00 67, , ,0045,8 48, ,00 38, , , ,00 13, ,00 8,7 4,0 4,7 5,3 3,1 20 0, , ,5 34,3 35, , , ,00 22, ,00 17,1 15,5 14,8 12,0 15,00 9,1 10,4 10, , , , Vannvolum Oljekonsentrasjon (mg/l) Oljemengde(kg) Vannvolum (1000 m3) Oljekons (mg/l) Oljemengde (kg) Figur 3.3: Produsertvann og drenasjevann fra henholdsvis Åsgard og Classification: Open Status: Final Expiry date: Page 18 of 72

19 3.2 Organiske forbindelser og tungmetaller Tabell viser innhold av tungmetaller og løste komponenter i produsert vann fra Åsgard. Tabellene gir innholdet totalt for Åsgardfeltet. Konsentrasjonen av de ulike komponentene i utslippsvann samt totalt utslipp pr innretning er gitt i tabeller i vedlegg Figurene viser historiske utslipp av tungmetaller, TEX og sum PH og alkylfenoler. Prøver for analyse med hensyn på aromater, fenoler, organiske syrer og metaller ble tatt ut to ganger i 2013 etter avtale med Miljødirektoratet. Gjennomsnittlig konsentrasjon er brukt for beregning av årlig utslipp. Det har vært fokus på at prøvetaking skal tas under så normale driftsforhold som mulig. Det lave antall prøver kan bidra til usikkerhet i forhold til rapporterte utslipp. Hvor stor denne usikkerheten er, vil avhenge av hvilken metode som benyttes for beregning. Usikkerhet knyttet til antall vil være høyere jo lavere konsentrasjonen er. I tillegg kommer usikkerhet knyttet til selve analysene som vil variere fra 30 til 50 %. Tabell viser hvilke komponenter som analyseres hvor og hvordan. Tabell Oversikt over metoder og laboratorier benyttet for miljøanalyser i 2013 Oversikt over metoder og laboratorier benyttet for miljøanalyser 2013 Komponent: kkreditert Komponent / tekninkk: Metode Laboratorie Fenoler /alkylfenoler (C1-C9) Nei Fenoler/alkylfenoler i vann, GC/MS Intern metode Intertek West Lab S PH/NPD Ja PH/NPD i vann, GC/MS Intern metode Molab S Mod. NS-EN ISO / Olje i vann Ja Olje i vann, (C7-C40), GC/FID OSPR Molab S TEX Ja TEX i avløps- og sjøvann, HS/GC/MS ISO Molab S Organiske syrer i avløps- og sjøvann, Organiske syrer (C1-C6) Ja HS/GC/MS Intern metode LS Laboratory S Kvikksølv Ja Kvikksølv i vann, atomfluorescens (FS) EP 200.7/200.8 Molab S Elementer Ja Elementer i vann, ICP/MS, ICP-OES EP 200.7/200.8 Molab S Utslipp av tungmetaller i rapporteringsåret er på tilsvarende nivå som i 2012 med unntak av sink og kvikksølv som har økt en del. Dette kan forklares med naturlige variasjoner i forhold til brønnsammensetningen på prøvetakingstidspunktet. De grafiske fremstillingene av tungmetaller (figur ) inkluderer ikke jern og barium. Classification: Open Status: Final Expiry date: Page 19 of 72

20 Tabell Utslipp av tungmetaller Forbindelse Utslipp (kg) Kadmium rsen ly Jern arium Nikkel Kvikksølv Kobber Zink Krom Tungmetaller 2013 rsen ly Kadmium Kobber Krom Kvikksølv Nikkel Sink 1 % 4 % 0 % 1 % 5 % 4 % 16 % 69 % Figur 3.4: Sammensetningen av tungmetaller i produsertvannutslippet i rapporteringsåret Classification: Open Status: Final Expiry date: Page 20 of 72

21 kg utslipp Årsrapport 2013 Utslipp av tungmetaller med produsertvann; ,0 80,0 60,0 40,0 20,0 0, Figur 3.5: Historisk oversikt over utslipp av tungmetaller i produsert vann 100 % Tungmetaller i produsert vann % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % Sink Nikkel Kvikksølv Krom Kobber Kadmium ly rsen 10 % 0 % Figur 3.6: Sammensetningen av tungmetaller i produsertvannet For utslippene av løste organiske forbindelser for 2013 ser vi en liten nedgang fra Det er også en liten reduksjon av utslippene av tungmetaller, fenoler, PH og organiske syrer. Dette kan skyldes forskjeller i brønnsammensetningen. Classification: Open Status: Final Expiry date: Page 21 of 72

22 Tabell Utslipp av TEX Gruppe Stoff Utslipp (kg) TEX enzen TEX Toluen TEX Etylbenzen 530 TEX Xylen Tabell Utslipp av PH Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) PH ntrasen* PH C1-dibenzotiofen PH Naftalen PH C3-naftalen PH Naftalen PH C1-naftalen PH C2-naftalen PH C3-naftalen PH Fenantren PH ntrasen* PH C1-Fenantren PH C2-Fenantren PH C3-Fenantren 6.49 PH Dibenzotiofen 4.57 PH C1-dibenzotiofen 4.48 PH C2-dibenzotiofen PH C3-dibenzotiofen 5.74 PH cenaftylen* PH cenaften* 4.50 PH Fluoren* Classification: Open Status: Final Expiry date: Page 22 of 72

23 kg TEX Produsert vann (1000 m 3 ) kg PH Produset vann (1000m 3 ) Årsrapport 2013 PH Fluoranten* PH Pyren* PH Krysen* PH enzo(a)antrasen* PH enzo(a)pyren* PH enzo(g,h,i)perylen* PH enzo(b)fluoranten* PH enzo(k)fluoranten* PH Indeno(1,2,3-c,d)pyren* PH Dibenz(a,h)antrasen* Utslipp av TEX med produsert vann: Utslipp av PH med produsert vann: Figur 3.7: Historisk oversikt over utslipp av TEX og PH Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum NPD) NPD Utslipp (kg) Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum 16 EP-PH (med stjerne)) 16 EPD-PH (med stjerne) Utslipp (kg) Rapporteringsår Classification: Open Status: Final Expiry date: Page 23 of 72

24 Tabell Utslipp av Fenoler Forbindelse Utslipp (kg) Fenol C5-lkylfenoler C8-lkylfenoler C3-lkylfenoler C2-lkylfenoler C9-lkylfenoler C7-lkylfenoler C4-lkylfenoler C1-lkylfenoler C6-lkylfenoler Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum lkylfenoler C1-C3) lkylfenoler C1 - C3 Utslipp (kg) Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum lkylfenoler C4-C5) lkylfenoler C4 - C5 Utslipp (kg) 48.8 Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum lkylfenoler C6-C9) lkylfenoler C6 - C9 Utslipp (kg) Classification: Open Status: Final Expiry date: Page 24 of 72

25 Figur 3.8: Figurene viser historisk utslipp av fenoler Tabell Utslipp av organiske syrer Forbindelse Utslipp (kg) Eddiksyre Maursyre Propionsyre Pentansyre Naftensyrer utansyre Classification: Open Status: Final Expiry date: Page 25 of 72

26 4 ruk og utslipp av kjemikalier Tabell 4.1 gir en oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier som er benyttet på Åsgardfeltet i Vedlegg gir en fullstendig oversikt over massebalanse på enkeltkjemikalienivå. Sammenlignet med 2012 er ligger forbruket av kjemikalier generelt sett lavere i For produksjons-, gassbehandlings-, og hjelpekjemikalier har det imidlertid vært et økt forbruk og utslipp i rapporteringsåret.. Tabell Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier ruksområdegrupp e ruksområde Forbruk Utslipp Injisert ore- og brønnbehandlingskjemik alier Produksjonskjemikalier D Rørledningskjemikalier E Gassbehandlingskjemikal ier F Hjelpekjemikalier G Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen K Kjemikalier for reservoarstyring ore- og brønnkjemikalier Rapportert samlet forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier på Åsgardfeltet i 2013 stammer fra både boreoperasjoner samt brønnaktiviteter som lett brønnintervensjon, komplettering, syre og scale behandling. åde forbruk og utslipp er litt høyere enn i rønnbehandlinger utført på Morvinfeltet i 2013 blir tilbakeprodusert over prosessanlegget til Åsgard. Forbruk og utslipp av brønnbehandlingskjemikalier er gitt i Årsrapport til Miljødirektoratet for Morvin. Produksjonskjemikalier Det har vært en økning i forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier i Dette skyldes i all hovedsak at det er rapportert et betydelig høyere forbruk av MEG i 2013 sammenlignet med i MEG brukes i den store Midgar/Mikke sløyfa og regeneres på Åsgard. Den store forskjellen i forbruk mellom 2012 og 2013 skyldes at det går svært store mengder i denne sløyfen og at mye av dette regenereres. I tillegg regenereres MEG som kommer fra Åsgard med eksportgassen. Classification: Open Status: Final Expiry date: Page 26 of 72

27 Rørledningskjemikalier Kjemikalieforbruket som er rapportert under denne kategorien er knyttet til prosjektene for inspeksjon og bytte av stigerør. Det er i hovedsak monoetylenglykol som utgjør de store volumene. Prosjektene har operert på egne utslippstillatelser (ref tabell 1.2). Gassbehandlingskjemikalier Forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier er økt i 2013 sammenlignet med Dette skyldes et økt forbruk av TEG i rapporteringsåret som igjen skyldes at forbruket av TEG i 2012 var unormalt lavt I tillegg så har begge TEG togene blitt rengjort i løpet av 2013 med påfølgende bytte av TEG. Dette gjenspeiles i økt forbruk og utslipp av TEG. Hjelpekjemikalier Det har vært en liten økning i forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier i rapporteringsåret. Det har vært langvarige lekkasjer av Transaqua HT2 på Åsgard i 2013 noe som har medført økt forbruk og utslipp. Den siste lekkasjen av Transaqua HT2 er ennå ikke stoppet og har en lekkasjerate på 8 liter/time. Det har også vært økt forbruk av vaskekjemikalier under revisjonsstansen i september. Som følge av problemer med degradering av TEG i varme medium har væsken blitt skiftet ut vår og høst. Dette er reflektert i TEG forbruk og utslipp i rapporteringsåret. Kjemikalier som går med eksportstrømmen Dette er et kjemikalie som stort sett inneholder monoetylenglykol. Kjemikalet tilsettes gassen som overføres fra Åsgard til som hydrat inhibitor. Kjemikalet gjenvinnes på Åsgard og brukes i den store Midgard/Mikkel rørledningssløyfen. Mengde kjemikalie forbrukt på Åsgard er noe redusert i 2013 sammenlignet med Reservoarstyring - sporstoff Det er benyttet kjemiske sporstoff på brønnen 6506/12-H-2 H i Svært små mengder ble brukt (< 200 g) og det var ikke nødvendig med en egen tillatelse for denne bruken. 4.1 Usikkerhet i kjemikalierapporteringen asert på tidligere undersøkelser er det fremkommet at usikkerhet i kjemikalierapportering hovedsakelig kan knyttes til to faktorer usikkerhet i produktsammensetning og volumusikkerhet. Størst usikkerhet i kjemikalierapporteringen er knyttet til HOCNF hvor to forhold er identifisert. Kjemiske produkter rapporteres på komponentnivå og HOCNF er kilden til disse data der produktenes sammensetning oppgis i intervaller. Rapporterte mengder beregnes ut fra intervallenes gjennomsnitt, mens faktisk innhold i produktene kan være forskjellig fra midten i intervallet. Dette er et resultat av organiseringen av miljødokumentasjonen, og operatør kan ikke påvirke dette usikkerhetsmomentet i henhold til dagens regelverk. Det andre forholdet er at komponenter i enkelte tilfeller har blitt Classification: Open Status: Final Expiry date: Page 27 of 72

28 oppgitt med vanninnhold i HOCNF, noe som medførte overestimering av aktiv kjemikaliemengde i forhold til vann når totalforbruket ble rapportert. SKIM (Samarbeidsforum offshorekjemikalier, industri og myndigheter) anbefalte på sitt møte den 9. september 2010 at stoffer oppføres i seksjon 1.6 i HOCNF uten vann, og at giftighetsresultatene justeres for å vise giftigheten til stoffet uten vann. Denne presiseringen har Statoil formidlet til sine leverandører og implementert praksis med rapportering av produkter der stoffene rapporteres som konsentrater og vannandelen i stoffene slås sammen med resten av vannet i produktet. Mengdeusikkerheten for komponentdata i HOCNF anslås til ± 10%. Volumusikkerhet relatert til de totale mengdene av kjemikalier som overføres mellom base og båt, båt og offshoreinstallasjon, samt målenøyaktighet på transport- og lagertanker er normalt i størrelsesorden ± 3 %. Mange aktører er inkludert i måling og rapportering av forbruk og utslipp av kjemikalier. Usikkerheten for hver enkelt måling er beskrevet i installasjonenes og leverandørenes måleprogram. Disse måleprogrammene er implementert i Statoils styringssystem 5 Evaluering av kjemikaliene 5.1 Oppsummering av kjemikaliene Tabell 5.1 viser oversikt over Åsgardfeltets totale kjemikalieforbruk og utslipp fordelt etter kjemikalienes miljøegenskaper, og figur 5.1 er en grafisk illustrasjon av denne fordelingen i En historisk oversikt over utslipp av kjemikalier i de forskjellige miljøklassene er gitt i figur 5.2. Årsaken til den dramatiske økningen av utslipp av svarte kjemikalier i figur 5.5 i 2011 er utslippet av svart hylsetetningsolje fra en thruster på Åsgard. Dette utslippet er nå søkt inn som et operasjonelt utslipp i ny rammesøknad som er under behandling. I denne årsrapporten er utslippet kun beskrevet som et avvik på utslippstillatelsen i kap Classification: Open Status: Final Expiry date: Page 28 of 72

29 Tabell 5. 1 Forbruk og utlipp av stoff fordelt etter deres miljøegenskaper Utslipp Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut (kg) Vann 200 Grønn Stoff på PLONOR listen 201 Grønn Stoff som mangler test data ionedbrytbarhet < 20% og log Pow 5 To av tre kategorier: ionedbrytbarhet <60%, logpow 3, EC50 eller LC50 10 mg/l 0 Svart Svart Rød ionedbrytbarhet <20% 8 Rød Stoff dekket av RECH nnex IV og V 99 Gul Stoff med bionedbrytbarhet > 60% 100 Gul l er egor 1 or e e o egr ere fullstendig 101 Gul l er egor or e e o egr ere til stoff som ikke er miljøfarlige 102 Gul Utslipp 100 Gul 8 Rød 99 1 % 0 % Gul Gul Vann Gul 3 0 % 4 % Sva 4 6 Svart Rød 5 % 0 % rt 0 0 % 0 % Grønn 90 % Vann Grønn 3 Svart 4 Svart 6 Rød 8 Rød 99 Gul 100 Gul 101 Gul 102 Gul 6 Rød 99 Gul 0 % 0 % 100 Gul 102 Gul 101 Gul 4 % 0 % 4 Svart 5 % 0 % 3 Svart 0 % 8 Rød 0 % Grønn 84 % Figur 5.1: Miljøklassifisering av kjemikalier brukt og sluppet ut på Åsgardfeltet i 2013 Vann 7 % Forbruk Vann Grønn 3 Svart 4 Svart 6 Rød 8 Rød 99 Gul 100 Gul 101 Gul 102 Gul Classification: Open Status: Final Expiry date: Page 29 of 72

30 Tonn utslipp Kg utslipp Tonn utslipp Tonn utslipp Årsrapport Utslipp av grønt stoff fra Åsgardfeltet Utslipp av gult stoff fra Åsgardfeltet; ,00 10,00 8,00 6,00 4,00 2,00 0,00 Utslipp av rødt stoff fra Åsgardfeltet; Utslipp av svart stoff fra Åsgardfeltet; Figur 5.2: Historisk oversikt over utslipp av kjemikalier i de forskjellige miljøklassene 5.2 Miljøvurdering av kjemikalier på Åsgardfeltet ore- og brønnkjemikalier Det er brukt tre røde kjemikalier i bore- og brønnaktiviteter på Åsgard i 2013; DF-513,Geltone II og Castrol Transaqua HT2. v disse er det kun Castrol Transaqua HT2 som går til utslipp. Innholdet av rødt stoff er svært lavt i disse produktene. Det er brukt tre kjemikalier i Y2 kategori Duratone E og DF-578 og Oceanoc HW443ND. Oceanic HW443ND slippes til sjø og brukes på subseautstyr. Produksjonskjemikalier Det er ikke røde eller svarte produksjonskjemikalier i bruk på Åsgardfeltet, men avleiringshemmeren SI-4610, har en andel gul Y2. Gassbehandlingskjemikalier Det er i bruk ett gassbehandlingskjemikalie i rød kategori på Åsgard (merel 2000). Dette er en skumdemper som følger oljefasen, og går dermed ikke til utslipp til sjø. Classification: Open Status: Final Expiry date: Page 30 of 72

31 Hjelpekjemikalier Det er i bruk tre røde hjelpekjemikalier på feltet. Dette er ntifreeze (frostvæske), Irgatreat Cl 740 og subsea hydraulikkvæske Castrol Transaqua HT2. Sistnevnte går til utslipp ved operering av ventiler på bunnrammene. Irgatreat Cl 740 brukes i dampkjelen på Åsgard for å hindre algevekst. Kjemikaliet går til utslipp med produsertvannet. Kjemikalier i lukkede systemer med forbruk over 3000 kg er kommentert i kap 5.5. Rørledningskjemikalier Forbruk og utslipp av rørledningskjemikalier til sjø i rapporteringsåret er en konsekvens av det pågående prosjektet med inspeksjon og bytte av stigerør som bruker og slipper ut betydelige volum med MEG som har grønn miljøkategorisering. I tillegg benyttes Statoil Marin Gassoil (diesel) som har en liten andel svart stoff, til rengjøring av stigerør. Diesel vil følge oljefasen inn i prosessanlegget på installasjonene og følge produktet. Kjemikalier som går med eksportstrømmen Kjemikalier som følger eksportstrømmen utgjør kun et kjemikalie som stort sett inneholder monoetylenglykol (MEG med opptil 1,9 % NaOH). Produktet har en liten andel gult stoff. Reservoarstyring - sporstoff Det er benyttet kjemiske sporstoff på brønnen 2-H2 i 2013 med svart og rød kategori mhp nedbrytning Det er forventet at minst 80 % av de oljeløselig og 50 % av de vannløselige sporstoffene vil bli forbrent i forbindelse med opprenskningen av brønnene. Oljeløselige sporstoff vil følge olje/mud tilbake til rigg etter opprenskning og eventuelle rester vil over tid følge produktet når brønnen kommer i produksjon. 50 % av de vannløselige sporstoffene slippes til sjø over en lengre periode gjennom produsert vann. eredskapskjemikalier eredskapskjemikalier forbrukt i bore og brønn operasjoner er vist i tabell 5.2. eredskapskjemikalier er ikke sluppet til sjø. Tabell 5.2 eredskapskjemikalier Produkt Miljøklasse Forbruk araklean Dual Gul 3,88 araklean Gold Gul 2,1 arite Grønn 228, Citric acid Grønn 1,2 NF-6 Gul 0,19 Soda ash Grønn 0, Sourscav Gul 0,8 Starcide Gul 0,8 XP-07 ase Fluid Gul 82,942 Grand Total 320, Classification: Open Status: Final Expiry date: Page 31 of 72

32 5.3 Substitusjon av kjemikalier Klassifiseringen av kjemikalier og stoff i kjemikalier er gjort i henhold til gjeldende forskrifter og dokumentert i datasystemet NEMS. I NEMS-databasen finnes HOCNF-datablad for de enkelte kjemikalier der komponentene er klassifisert ut fra følgende egenskaper: ionedbrytning ioakkumulering kutt giftighet Kombinasjoner av punktene over asert på stoffenes iboende egenskaper er de gruppert som følger: Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for (gruppe 1-4) Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon (gruppe 5-8) Gule: Kjemikalier som har akseptable miljøegenskaper ("ndre kjemikalier") Grønne: PLONOR-kjemikalier og vann De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert med hensyn til mengder av miljøklassene gule, røde og svarte stoffgrupper (ref. ktivitetsforskriften). Kjemikalier som benyttes innenfor ktivitetsforskriftens rammer skal miljøklassifiseres i henhold til HOCNF og vurderes for substitusjon etter iboende fare og risiko ved bruk. Kjemikalier som har svart, rød, gul Y3 og/eller Y2 miljøfare skal identifiseres og inngå i selskapets substitusjonsplaner. ruk av slike produkter kan forsvares i tilfeller der utslipp til sjø er lite, produktet er kritisk for drift eller integritet til et anlegg og/eller det ut fra en helhetlig vurdering av et anlegg ser at det er en netto miljøgevinst i å ta i bruk disse kjemikaliene. Årlig avholdes substitusjonsmøter mellom Statoil og leverandører/kontraktører. Her presenteres produktporteføljen og bruksområder der HMS-egenskapene er synliggjort. På møtene diskuteres behovet for de enkelte kjemikaliene og muligheten for substitusjon. ksjoner for substitusjon vedtas og følges opp på kontraktsmøter gjennom året. Statoil vil særlig prioritere substitusjonskandidater som følger vannstrømmen til sjø. Substitusjonsplanene er lett tilgjengelige for lokal miljøkoordinator samt andre relevante som er knyttet til drift eller kontrakter. Rutiner for oppdatering av HOCNF-dokumentasjon i NEMS-databasen er endret fra 2013 og medfører at alle HOCNFdatablad skal oppdateres hvert 3. år. Miljøegenskaper for kjemikalier (inklusive gul og grønn miljøfarekategori) blir dermed vurdert minimum hvert 3. år. lle gule kjemikalier omfattet av rammetillatelsene inkluderes i substitusjonslistene og substitusjonsmøtene fra Grønne/PLONOR kjemikalier vurderes normalt ikke for substitusjon basert på miljøegenskapene, men disse kjemikaliene er inkludert i helhetlige vurderinger som tar hensyn til de ulike HMSegenskapene. Iboende egenskaper (Helse, Miljø, Sikkerhet), bruksmønster/eksponeringsrisiko og mengder er blant variablene som vurderes. En risikobasert tilnærming i de helhetlige HMS-vurderingene ligger til grunn for endelig valg av kjemikalier sett i lys av det faktiske behovet som kjemikaliene skal dekke. Classification: Open Status: Final Expiry date: Page 32 of 72

33 5.4 Kjemikalier i lukkede systemer På Åsgard har det ikke vært forbruk av kjemikalier i lukkede systemer over 3000 kg i rapporteringsåret. På Åsgard har det vært et forbruk av kg hydraulikkolje Hydraway HVX 46 som er rapportert som forbruk av hjelpekjemikalie. Det foreligger godkjent HOCNF på dette produktet. Deepsea ergen har hatt et forbruk Hydraway HVX 32 i lukket system på 3055 kg på åsgardfeltet i iocider I forbindelse med oppdatering av regelverk for biocidprodukter ble det i 2013 foretatt en nærmere gjennomgang av kjemikalieprodukter i (Statoil) Utvikling og Produksjon Norge (UPN) som er eller kunne være omfattet av regelverk for biocidprodukter. Gjennomgangen ga en god oversikt over hvilke produkter som er omfattet, innenfor utslippsregelverket og på generell basis. Registrerte produkter i bruk med mangler eller avvik ift biocidregelverket har vært fulgt opp av Kjemikaliesenteret mot leverandørene og internt i Statoil. Interne rutiner for kjemikaliestyring mhp biocidregelverk er styrket den senere tid og nye biocidprodukter med mangler eller mangelfull deklarering i PI og/eller EU s stoffvurderingsprogram vil nå lettere bli fanget opp og håndtert. iocider som ikke er riktig deklarert eller inneholder godkjente aktivstoffer vil heretter bli sperret for anskaffelse. 6 ruk og utslipp av miljøfarlige stoff 6.1 rannskum Fluorfritt brannskum, 1% RF1, er tilgjengelig fra 2013 og planlegges innfaset for UPN sine offshore installasjoner med 1% skumanlegg innen utgangen av Innfasing av nytt, fluorfritt skum planlegges utført uten utilsiktede hendelser og uten negativ påvirkning på produksjon/drift. Dette krever lokal planlegging og riktig tidsfastsettelse inn i den enkelte installasjons operasjonsplan innenfor den angitte tidsperioden. Utfaset 1% queous Film Forming Foam (FFF) vil i utfasingsperioden kunne bli benyttet for etterfylling på Statoils installasjoner som ikke har faset inn det fluorfrie skummet. Midlertidig gjenbruk av FFF vil stoppe/redusere behovet for nyproduksjon av fluorholdig skum i disse tilfellene. Mulighet for gjenbruk håndteres i tett samarbeid med leverandør av brannskum og overskytende volumer 1% FFF som ikke gjenbrukes internt vil bli håndtert som avfall etter gjeldende retningslinjer. Det forventes at hovedmengden av utfaset FFF vil kunne bli håndtert som avfall. Nye felt/installasjoner i UPN som kommer i drift fra 2014 vil fylle sine lagertanker med nytt, fluorfritt skum fra første stund. Statoil har tett dialog med eiere av innleide flyterigger angående miljødokumentasjon og substitusjon av fluorholdige brannvannkjemikalier. Statoil har samlet informasjon om type brannvannkjemikalier for alle sine innleide rigger, og søkt Miljødirektoratet om dispensasjon for midlertidig bruk av brannvannkjemikalier uten HOCNF for felt der dette er aktuelt. Substitusjon av brannvannkjemikalier må av sikkerhetsmessige årsaker foregå når riggen ikke er operativ og planlegges deretter. Substitusjonsplaner for utfasing av fluorholdige brannvannkjemikalier på alle rigger som har disse i bruk er under utarbeidelse. Classification: Open Status: Final Expiry date: Page 33 of 72