Møteinnkalling nr. 1/2014

Transkript

1 Møteinnkalling nr. 1/2014 Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Statens Hus Møtedato: Tid: 12:00 Forfall meldes til utvalgssekretær Solfrid Lund, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Ogne Undertun ORD AP Hans Eide VARAORD SP Jostein Tårnes MEDL AP Sissel Eide Fremstad MEDL AP Hans Jørgen Lysø MEDL AP Anne Torill Rødsjø MEDL AP Renate Tårnes MEDL AP Viggo Rødsjø MEDL AP Silje Groven MEDL AP Knut Hellem MEDL AP Ole Fredrik Hyllmark MEDL AP Øystein Sundet MEDL AP Hilde Schanke-Rønning MEDL AP Gerd Hegvik MEDL SP Laila Iren Veie MEDL SP Ole Graneng MEDL SP Jarle Håbrekke MEDL KRF Gunhild E. Lien MEDL KRF Olav M. Ribsskog MEDL KRF Barbro Brønner Eikset MEDL V Oddmund H. Grøttan MEDL V Tore Melhuus MEDL H Anne M. Bjørnerud MEDL H Jan Vollan MEDL H Walter Braa MEDL FRP Liv Helen Strand MEDL FRP Jan Pettersen MEDL FRP Per Odd Solberg MEDL BB Frode Hellem MEDL BB -1-

2 Saksnr Innhold Lukket RS 15/1 RS 15/2 Referatsaker: Særutskrift Aksjeemisjon - ekstraordinær generalforsamling i Trønderenergi Rapport etter tilsyn med kommunal beredskapsplikt Bjugn kommune PS 15/1 PS 15/2 PS 15/3 PS 15/4 Saker til behandling: Sluttbehandling landbruksplan Bjugn og Ørland kommuner Suppleringsvalg som følge av valg av ny ordfører Søknad om fritak fra politiske verv - Renate Tårnes Kommunestyre- og fylkestingsvalget endring av valgkretser m.m. PS 15/5 Overføring av skatteoppkrevingen til Skatteetaten - høring PS 15/6 PS 15/7 Klage på vedtak, detaljregulering for Seterstranden, planid Kommunereformen - geografisk retningsvalg Informasjon m.m.: Promotering årets forestilling Rock of Ages v/pit Utviklingsprosjekt v/leder for samfunnsutvikling Ingjerd Astad-Steen Landbruksplan v/repr. fra landbruksforvaltningen -2-

3 Referatsaker: -3-

4 Referatsaker: -4-

5 Bjugn KOMMUNE Arkiv: S00 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 15/1 Formannskapet Saksbehandler: Tor Langvold Aksjeemisjon - ekstraordinær generalforsamling i Trønderenergi Vedlegg 1 Ekstraordinær GF Sak 1-15 EK prosjekt TE - Fase III 2 Stemmefullmakt GF TE Sakens bakgrunn og innhold: Styret i TrønderEnergi AS har innkalt til ekstraordinær generalforsamling den 20. Januar 2015, der eierne blir bedt om å gi styret fullmakt til å utvide aksjekapitalen med inntil 1 milliard kroner. Aksjeemisjonen ønskes gjennomført i en eller flere etapper (transjer). Formålet med en slik fullmakt er å gi styret handlingsrom til å fatte raske beslutninger i forhold til kapitalinnhenting i et marked preget av korte tidsfrister. Samtidig vil en slik fullmakt gi større tyngde i en mulig forhandlingssituasjon. Ny egenkapital i størrelsesorden 1 milliard gir mulighet for å gjennomføre investeringer i størrelsesorden 2,5 milliarder kroner, i første rekke knyttet til vindkraft. Styret vurderer investeringer innenfor vindkraft som lønnsomt over tid, basert på de forventninger man i dag har om rammebetingelsene for produksjon av energi basert på vindkraft. Nasjonale forpliktelser Norge har gjennom fornybardirektivet (endelig vedtatt i EU-parlamentet ) og innlemmet i EØS avtalen fra (Regjeringen Stoltenberg II), og gjennom opprettelsen av et felles elsertifikatmarked med Sverige, forpliktet seg til å øke utbyggingen av fornybar energi vesentlig. Samlet er målet for utbygging gjennom elsertifikatmarkedet 26,4 TWh innen Til sammenligning var den samlede norske kraftproduksjonen i 2012 på ca 146 TWh, hvorav vindkraft utgjorde 1,5 TWh og varmekraft ca. 3,5 TWh. Norges fornybarmål etter fornybardirektivet er 67,5 %, noe som er høyest i Europa, og fordrer at en vesentlig del av utbyggingen gjennom el-sertifikatmarkedet skjer i Norge. Vannog vindkraft er de to energibærerne som kan bidra av betydning i denne sammenhengen, og på grunn av gode vindressurser og store arealer, vil vindkraft stå sentralt i oppnåelsen av Norges fornybarforpliktelser. Realiseringen av vindkraftverkene på Fosen er viktig i forhold til disse forpliktelsene. NVE har konsesjonsgitt 770 MW installert kapasitet, noe som forventes å gi om lag 2,1 TWh -5-

6 fornybar kraftproduksjon. I tillegg kommer installering av inntil 90 MW vindkraft på Harbakfjellet, som tidligere har fått endelig konsesjon. Dessuten er det gitt konsesjon for inntil 510 MW i Snillfjord som tilsvarer en produksjon på ca 1,4 TWh. En forutsetning for denne utbyggingen av vindkraft er etablering av ny sentralnettlinje på 420 kv fra Namsos over Fosen og til Trollheimen i Surnadal. Målbilde 2020 TrønderEnergi AS har tidligere vedtatt en strategi fram mot 2020 Målbilde 2020 der selskapet ønsker å satse innenfor fornybar energi og nettvirksomhet. Sammen med Nord- Trøndelag Elektrisitetsverk AS har TrønderEnergi AS tilgang til flere konsesjoner i Ytre Vikna, Sørmarksfjellet, Harbaksfjellet og på Frøya. I tillegg har TrønderEnergi AS en andel i konsesjonene Kvenndalsfjellet, Storheia og Roan gjennom FosenVind AS. Målbilde 2020 har tre faser. Fase 1: Ga tilgang til ekstern kapital ved at TrønderEnergi Nett AS delvis ble solgt. Fase 2: Ny utbyttepolitikk og både vedtektene og selskapets kapitalstruktur ble endret. Fase 3: Innhenting av ny egenkapital. Gjennom fase 2 ble utbyttepolitikken endret og en del av aksjekapitalen ble konvertert til en renteobligasjon. Dette er bakgrunnen for at utbyttene fra TrønderEnergi AS som ble utbetalt i 2014 er nær halvert i forhold til nivået fra foregående år. Videre er selskapet i full gang med et kostnads- og effektiviseringsprogram, som blant annet innebærer salg eller utfasing av virksomhet som ikke defineres innenfor kjernevirksomhetene vannkraft, vindkraft, nett og eventuelt kraftsalg. Neste fase og siste fase omfatter innhenting av kapital og selskapet ønsker en fullmakt fra sine eiere til å utstede inntil 1 milliard kroner i ny aksjekapital. Ny aksjekapital kan hentes inn i flere etapper, etter hvert som konkrete prosjekter modnes og gjøres klar for beslutning. Fullmakten skal gjelde frem til utgangen av Denne saken handler kun om fullmakt, og er altså ikke en invitasjon til å delta i en emisjon. Per i dag foreligger det ingen konkrete investeringsplaner som krever en emisjon, men hvis eller når TrønderEnergi AS henvender seg til kommunen om å delta i en emisjon, vil rådmannen komme tilbake med en ny sak til politisk behandling knyttet til den konkrete emisjonen. Bjugn kommune har pr i dag en eierandel i TrønderEnergi på 5,73 % og er 5. største eier i selskapet. Dersom kommunen deltar med mindre enn sin andel i en slik emisjon, vil det bety en utvanning av kommunens eierandel i selskapet. Det betyr imidlertid ikke at verdien på kommunens eksisterende aksjer synker. Gitt den lønnsomheten som selskapet skisserer i ulike investeringsprosjekter, vil verdien på aksjene øke på sikt selv om den relative eierandelen synker. I eiermøte i oktober 2014 presenterte selskapet bakgrunnen for ønsket om en emisjonsfullmakt, mulig kapitalbehov, finansieringsplaner og hvilke mekanismer som blir gjeldende ved en eventuell emisjon. TrønderEnergi ser imidlertid for seg flere scenarioer som vil kreve innskudd av kapital: 1. Konsolidering innenfor nettvirksomheten TrønderEnergi AS ser for seg betydelige strukturelle endringer innenfor nettvirksomhet, ved at det går mot større og mer robuste enheter. Når det gjelder selskapets posisjonering i denne utviklingen er ingenting avgjort, men det legges vekt på strukturell beredskap og fleksibilitet. Innenfor kraftsalg er bildet omtrent det samme. Det går mot større enheter, og selskapet vurderer ulike strategier på området. 2. TrønderEnergi AS sine prognoser for kraftmarkedet -6-

7 Når det gjelder utviklingen i kraftprisene, ser selskapet for seg priser på dagens relativt lave nivå frem til 2020, og deretter en viss prisvekst. Prisveksten har først og fremst basis i EUs klimamål for Dette er bindende mål som innebærer vesentlige kutt i utslipp av klimagasser og en betydelig økning i andelen fornybar energi. Et ledd i dette er at EU nylig besluttet å redusere utslippstaket for CO2, med virkning fra Dette gjør klimakvotene dyrere, og fornybar energi mer attraktiv. Selskapet ser ikke for seg nevneverdig endring i prisen på elsertifikater, som er et viktig fundament for vindkraft. Innenfor vindkraft er en sterk teknologiutvikling også sentral. Vindturbinene er i dag inntil 40 ganger mer effektive enn for 20 år siden. Dette på grunn av størrelse, utforming og mer kunnskap om gunstig plassering av turbinene. Dette gjør at selskapet anser vindkraft som et svært interessant satsningsområde. 3. Investeringsmuligheter, finansiering og estimert inntjening Gitt ovennevnte forventninger om pris og strukturelle endringer har selskapet ulike estimater for inntjening og utbytte i tiden fremover avhengig av hvilke investeringer som gjøres. Gjennomføres kun det selskapet kaller MÅ-investeringer, kan det finansieres over den løpende driften. Her er det med andre ord ikke behov for en aksjeemisjon. I et slikt scenario ser selskapet for seg fremtidig inntjening og utbytte til eierne omtrent på dagens nivå. Mulige investeringer i kjernevirksomheten utover MÅ-investeringene, beløper seg til et sted mellom 250 og millioner kroner i løpet av de neste fem årene. I øvre del av dette utfallsrommet ligger det investeringer først og fremst i nett og vindkraft som langt overstiger det selskapet og dets eiere kan bære. Selskapet har derfor lagt seg på en strategi som tar utgangspunkt i at 2,5 milliarder kroner av investeringsmulighetene utnyttes. Mye av dette er ment for vindkraft i regionen, men en eventuell restrukturering av regionens nett krever også kapital. Investeringene forutsettes finansiert med 1 milliard kroner i ny aksjekapital og 1,5 milliarder kroner i lån. Forutsatt at kraftmarkedet utvikler seg i tråd med prognosene, er det selskapets estimat at disse investeringene vil løfte inntjeningen betydelig fra Noe som i sin tur borger for en høyere egenkapitalandel, en stabil og god rating i kredittmarkedet og etter hvert en betydelig økning i utbytte til eierne. I tillegg legges det til grunn at aksjekursen vil stige. Mulige endringer i TrønderEnergi s vedtekter og aksjonæravtale En eventuell aksjeemisjon vil rent teknisk foregå på den måten at første transje rettes proratarisk mot eksisterende eiere, det vil si at det utstedes nye A-aksjer som dagens eiere kan tegne seg for. Gitt at dagens eiere ikke tegner seg for målsatt beløp, vil resten bli rettet mot Kommunal Landspensjonskasse (KLP). Da i form av utstedelse av B-aksjer, det vil si en ny aksjeklasse som maksimalt kan utgjøre 15 prosent av selskapets samlede aksjekapital, jf vedtektene. For at dette skal være interessant for KLP, kreves det visse endringer både i aksjonæravtalen og i vedtektene. KLP som B-aksjonær får unntak fra aksjonæravtalens punkt 4.1 vedrørende varslingsprosedyrer ved salg av aksjer og punkt 4.3 vedrørende medsalgsretten. I vedtektene må det åpnes for at det kan opprettes en ny B-aksjeklasse. B-aksjene gir ikke forkjøpsrett, verken til A- eller B-aksjer. Videre foreslås det å gi B-aksjonærer rett til å utpeke ett styremedlem, med tilhørende varamedlem. B-aksjene vil heller ikke bli omfattet av de eierbegrensningene som gjelder for A-aksjene. De tilpasninger og unntak som gis for B-aksjene i vedtekter og aksjonæravtale, gjør B-aksjen i prinsippet fritt omsettelig noe som kan gi både plutselige og betydelige endringer når det gjelder hvilke aktører som eier B-aksjene. Den fullmakten som selskapet ber om, innebærer at A-aksjonærer får én måneds frist på avgjøre om de ønsker å delta i en emisjon eller ikke. Under normale omstendigheter vil rådmannen ha anledning til å legge frem en slik sak overfor kommunestyret for beslutning. Når det er sagt, har Bjugn kommune for tiden lite ledig likviditet, og hvorvidt kommunen bør binde opp ledige fondsmidler i aksjer i ett selskap -7-

8 hvor kommunen allerede er høyt eksponert, er høyst diskutabelt. Dette må kommunestyre vurdere når en slik invitasjon måtte komme. Rent praktisk foreslås det å utstede inntil 3 millioner aksjer, hver pålydende 10 kroner det vil si at den bokførte egenkapitalen utvides med inntil 30 millioner kroner. Tegningskursen, det vil si prisen investor må betale for hver aksje ved tegning i emisjonen, ligger imidlertid betydelig høyere enn aksjens pålydende.tegningskursen reflekterer markedsverdien av selskapets egenkapital og forutsettes å ligge mellom 333 kroner og 800 kroner. Blir kursen 333 kroner, må det utstedes 3 millioner nye aksjer for å oppnå en innbetaling på 1 milliard kroner. Blir kursen 800 kroner, holder det å utstede 1,25 millioner nye aksjer. For å bedre likviditeten i aksjen, ønsker selskapet i tillegg en fullmakt til å kjøpe egne aksjer begrenset oppad til fem prosent. Dette i situasjoner hvor dette anses lønnsomt for aksjonærene. Rådmannens vurderinger: Rådmannen har ikke gjort noe forsøk på å vurdere selskapets prognoser når det gjelder utviklingen i kraftmarkedet generelt, selskapets overordnede strategier og estimater knyttet til kraftpriser og inntjeningen i tiden fremover. Det legges til grunn at de forslag som fremmes av selskapet gjøres på et mest mulig kvalifisert grunnlag, for å ivareta selskapet og eiernes verdier på lang sikt. Selskapets styrende organer inkludert øverste administrative ledelse, må sikre eierne de verdier som ligger i selskapet i dag og peke ut veien for eierne inn i framtida s kraftmarked. Uavhengig av om Bjugn kommune deltar i en fremtidig emisjon eller ikke, står selskapet på egne ben og bør få utvikle seg i henhold til den strategi som er valgt og det krever kapital å utnytte de mulighetene som ligger i framtida. En fullmakt til emisjon vil etter selskapets mening legge til rette for effektive beslutningsprosesser rundt investeringsprosjekter, der tidsfristene ofte er korte. Selskapet legger også til grunn at en emisjonsfullmakt vil skape større troverdighet og tyngde i en forhandlingssituasjon. Rådmannen finner ingen grunn til å tvile på selskapets vurderinger på dette området, og har som utgangspunkt at dette også sikrer verdien på den investeringen kommunen allerede har gjort i selskapet. Vurdering: Rådmannen anbefaler at Bjugn kommune gir styret i TrønderEnergi AS fullmakt til forhøyelse av aksjekapitalen rettet mot eksisterende aksjonærer, slik det fremgår av sak 1 på ekstraordinær generalforsamling den , jf vedlegg 1 til saken. Saken må behandles av formannskapet som en 13 (utvidet myndighet i hastesaker) sak pga tidsfristen. Folkehelsevurdering: Fokuset i denne saken er på det finansielle plan og angår for så vidt ikke folkehelseperspektivet direkte. Indirekte er det mange gode folkehelseargumenter i saken, ikke minst for framtidige generasjoner. Oppsummering: Bjugn formannskap vedtar at Bjugn kommune, som aksjonær i TrønderEnergi AS, på ekstraordinær generalforsamling den stemmer for styrets forslag til vedtak i sak 1/15, som angitt i styrets innkalling til ekstraordinær generalforsamling av Ordfører gis fullmakt til å representere Bjugn kommune på ekstraordinær generalforsamling i TrønderEnergi AS den

9 Ordførerens innstilling: 1. Bjugn formannskap vedtar at Bjugn kommune, som aksjonær i TrønderEnergi AS, på ekstraordinær generalforsamling i selskapet den stemmer for styrets forslag til vedtak i sak 1/15, som angitt i styrets innkalling til ekstraordinær generalforsamling i TrønderEnergi AS den Ordfører gis fullmakt til å representere Bjugn kommune på ekstraordinær generalforsamling i TrønderEnergi AS den Vedtaket er fattet i medhold av 13 i Kommuneloven. Saksprotokoll i Formannskapet Behandling: Ordførerens forslag ble enstemmig vedtatt. Endelig vedtak: 1. Bjugn formannskap vedtar at Bjugn kommune, som aksjonær i TrønderEnergi AS, på ekstraordinær generalforsamling i selskapet den stemmer for styrets forslag til vedtak i sak 1/15, som angitt i styrets innkalling til ekstraordinær generalforsamling i TrønderEnergi AS den Ordfører gis fullmakt til å representere Bjugn kommune på ekstraordinær generalforsamling i TrønderEnergi AS den Vedtaket er fattet i medhold av 13 i Kommuneloven. -9-

10 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Jan-Åge Sneve Gundersen / Beredskapsenheten Deres dato Deres ref. Bjugn kommune Rapport etter tilsyn med kommunal beredskapsplikt Bjugn kommune Fylkesmannen i Sør-Trøndelag gjennomførte tilsyn med kommunenes arbeid med kommunal beredskapsplikt 17.oktober Vedlagt følger Fylkesmannens endelige rapport fra tilsynet. I rapporten er det angitt ett avvik. Endelig rapport er ferdigstilt etter at vi mottok kommunens e-post av Det ikke kom inn noen ytterligere kommentarer til høringsfristen på midlertidig rapport. Oppfølging av tilsynet Fylkesmannen ber om tilbakemelding med redegjørelse for hvordan avvikene vil bli fulgt opp og angivelse av når de vil være lukket. En plan for oppfølging sendes Fylkesmannen innen seks uker etter dato for oversendelse av endelig tilsynsrapport. Fylkesmannen ber også om tilbakemelding på når denne rapporten legges fram for politisk nivå. Fylkesmannen ber om at rapporten distribueres til rådmann, ordfører og leder av kontrollutvalget. Om det er behov for bistand i oppfølgingen kan Fylkesmannen kontaktes. Når avvik er lukket i tråd med oppfølgingsplanen, ber vi kommunen orientere Fylkesmannen om dette. Eventuelle spørsmål kan rettes til Dag Otto Skar, e-post fmstdos@fylkesmannen.no eller tlf Vi takker for et åpent og konstruktivt samarbeid under tilsynet. Med hilsen Dag Otto Skar (e.f.) fylkesberedskapssjef Jan-Åge Sneve Gundersen seniorrådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. vedlegg Embetsledelse og Kommunal og Justis- og Landbruk og Miljøvern- Oppvekst- og Sosial- og administrasjonsstab samordningsstab beredskapsavdeling bygdeutvikling avdeling utdanningsavdeling helseavdeling Telefaks E-post: fmstpostmottak@fylkesmannen.no Internett: Organisasjonsnummer:

11 2 FYLKESMANNEN I SØR TRØNDELAG Beredskapsenheten, Justis- og beredskapsavdelingen Rapport etter tilsyn med kommunal beredskapsplikt i BJUGN KOMMUNE 17.oktober

12 3 1. Hovedkonklusjon Samfunnssikkerhetsarbeidet i Bjugn blir håndtert tilfredsstillende og kommunen har fokus på sine utfordringer innen samfunnssikkerhet- og beredskap. Kommunen har en høy bevissthet innen videre utvikling av sitt beredskapsarbeid. Kommunen har ikke en ROS-analyse som tilfredsstiller sivilbeskyttelsesloven 14. Kommunens beredskapsplan dekker sivilbeskyttelsesloven 15 men evakueringsplanen må utvikles videre. 2. Tilsynsgruppe Tilsynsgruppen bestod av: fylkesberedskapssjef Dag Otto Skar, tilsynsleder seniorrådgiver Jan-Åge Sneve Gundersen, sekretær 3. Innledning Hensikten med tilsynet var å kontrollere kommunens arbeid og etterlevelse av bestemmelsene om kommunal beredskapsplikt. Tilsynet ble gjennomført med hjemmel i lov 26. juni 2010 om kommunal beredskapsplikt, sivilbeskyttelse og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) 29 og forskrift av 22. august 2011 om kommunal beredskapsplikt 10. Formålet med tilsynet var å: Fastslå om kommunen har kartlagt hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen ( 14) Fastslå om kommunen har utarbeidet en egen beredskapsplan ( 15) 4. Dokumentunderlag Generelle dokumenter: o Kommuneloven o Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og sivilforsvar o Lov om helsemessig og sosial beredskap med forskrifter o Plan og bygningsloven med forskrifter o Forskrift om vannforsyning og drikkevann Sentrale styringsdokumenter: St. meld 22 ( ) Samfunnssikkerhet Samvirke og Samordning -12-

13 4 St. meld 29 ( ) Samfunnssikkerhet Kommunespesifikke dokumenter: ROS analyse for kommuneplanens samfunnsdel Samfunnssikkerhet og ROS-analyse for utbyggingsområder ROS Fosen brann- og redningstjeneste datert Plan for kriseledelse 2014 Krisekommunikasjonsplan Katastrofeplan for helsetjenesten datert Retningslinjer for forebygging og oppfølging av vold/trusler på arbeidsplasser i kommunene Bjugn og Ørland Dokumenter utlevert under tilsynet: Kapitlene A, B, C og D for Beredskapsplan for Helse og sosialtjenestene i Ørland og Bjugn. o A - Generell del o B - Operativ del o C - Ressurser, nøkkelpersoner og varslingslister o D Fag og bakgrunnsstoff Omsorgsberedskapsgruppe med «ved beordring av helsepersonell» Scenariobeskrivelse «Storm og strømbrudd» Valsneset LNG-informasjon Marine Harvest 5. Gjennomføring av tilsynet Varsel om tilsyn i brev av 30.september Plan for gjennomføring av tilsynet var vedlagt. TID AKTIVITET PERSONER STED 11:00 11:30 11:30 14:00 Åpningsmøte med orientering fra Fylkesmannen og generell informasjon fra kommunen Intervju om kommunens kartlegging av egen risiko (sivilbeskyttelsesloven 14), samt om kommunens beredskapsplan. (sivilbeskyttelsesloven 15) Alle Ordfører 30.min Rådmann 30.min Saksbehandler for beredskap 30.min Evt.annen saksbehandler 30.min Møterom Møterom 12:30 13:00 14:00 14:40 14:45 15:15 Lunsj Oppsummering for tilsynsgruppen Tilsynsgruppen Møterom Sluttmøte Alle Møterom Fylkesmannen startet med en orientering om hensikten ved tilsynet, samt de punkter som skulle undersøkes og på hvilken måte tilsynet var tenkt gjennomført. -13-

14 5 Rådmann orienterte generelt om beredskapen i kommunen samt hvilket arbeid som har ligget historisk til grunn for planverket i kommunen. Det ble spesielt lagt vekt på nye utfordringer for kommunen med tanke på etablering av ny hovedflystasjon for Forsvaret i nabokommunen. Det spesielt pekt på utfordringer på beredskap med tanke på drikkevann og båndlegging av områder for skytefelt. De generelle bekymringene som ligger hos kommunen på sikt er utfordringer med terror og klima. Det har for kommunen vært forholdsvis mange øvelser med temaer innen cruiseskip, bussulykker og lignende. Kommunen peker på gode erfaringer med bruk av CIM. Det har ikke vært øvet på dødelig vold ved skole i kommunen. Kommunen har ikke etablert kriseledelse under hendelser slik beredskapsplanen skisserer, men disse har vært løst med ulike sammensetninger etter den aktuelle hendelsen. Kommunens kriseteam har vært i arbeid tre ganger i Kommunen har lagt en del arbeid inn i ROS-analyse for kommuneplanen som skal gjenspeiles i arealdelen. Kommunen gjør et større arbeid innen denne type kartlegginger i forbindelse med større arrangementer. Fosen brann og redningstjeneste IKS har laget en omfattende ROS-analyse som fokuserer på kartlagte, reelle og tenkte hendelser. Kommunen uttrykker at det er et godt samarbeid mellom kommunale etater og politi, helse og brann under både planlegging og gjennomføring av ulike kulturarrangementer. Kommunen peker også på at de opplever en stor trygghet i hverdagen for støtte de forventer fra flystasjonen hvis en større sivil hendelse skulle inntreffe. Det ble i møtet framlagt flere dokumenter som ikke ble gjennomgått eller foretatt noen dokumentgjennomsyn på utover at de ble omtalt i møtet. Disse dokumentene er opplistet i punkt 4. Det ble deretter gjennomført separate intervju med ordfører, rådmann og beredskapsansvarlig. Selve intervjuene med ordfører, rådmann og beredskapsansvarlig ble gjennomført med spørsmål relatert til oversendt planverk i forkant av tilsynet, samt om egne betraktninger rundt beredskapsarbeidet i kommunen. Det ble spesielt lagt vekt på temaet helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse og beredskapsplan med tilhørende vedlegg. Etter avsluttet intervjuer ble det avholdt et oppsummeringsmøte hvor tilsynsgruppen presenterte sine konklusjoner av dagen og hvor kommunen ble gitt anledning til å komme med umiddelbare kommentarer. 5.1 Deltakere Fra kommunen: - Arnfinn Astad, ordfører - Tor Langvold, rådmann - Solveig Melum, administrasjonen, loggfører CIM - Tor Erik Solli, inspektør Botngård skole - Wenke Olden Moen, Leder barnehagene -14-

15 6 - Bente Kristiansen, Org og personalsjef - Johan Uthus, Fosen Brann og Redningstjeneste IKS - Rita E. Sundet, beredskapsansvarlig og leder servicetorg - Ådne Røkkum, kultursjef - Per Rune Dragesæt, Leder anlegg og drift 6. Bemerkninger og avvik 6.1 Fastslå om kommunen har kartlagt hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen ( 14) Kommunen har flere avgrensede ROS analyser som ikke er sammenstilt i en helhetlig analyse. Konklusjon: Analysen dekker ikke sivilbeskyttelsesloven 14 og forskriften Fastslå om kommunen har utarbeidet en egen beredskapsplan ( 15) Kommunen har en beredskapsplan som oppfyller lovens og forskriftens krav. Konklusjon: Planen dekker sivilbeskyttelsesloven 15. Merknad: Evakueringsplanen må bli mere utfyllende med tanke på transport og mulige evakueringstider. -15-

16 -16- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte_bjugn/750_fix.html Side 1 av Fra: Gundersen, Jan-Åge Sneve[fmstjsg@fylkesmannen.no] Dato: :05:56 Til: Bjugn Postmottak Kopi: Langvold Tor; Skar, Dag Otto; FMST Arkiv Tittel: Rapport etter tilsyn med kommunal beredskapsplikt Bjugn kommune Oversender rapport etter Fylkesmannens tilsyn med kommunal beredskapsplikt Med vennlig hilsen: Jan-Åge Sneve Gundersen Beredskapsrådgiver Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Justis- og beredskapsavdelingen Telefon: Mobil: fmstjsg@fylkesmannen.no Y Tenk på miljøet før du skriver ut denne eposten : Rapport etter tilsyn med kommunal beredskapsplikt Bjugn kommune pdf

17 Sakertilbehandling: -17-

18 Sakertilbehandling: -18-

19 SAKSFRAMLEGG Arkiv: V00 Dato: Saksnr Utvalg Møtedato 15/1 Kommunestyret Saksbehandler: Solfrid Lund / Ketil Kvam Sluttbehandling landbruksplan Bjugn og Ørland kommuner Vedlegg: 1 Landbruksplan for Bjugn og Ørland høringsutkast 2 Særutskrift formannskapets 1. gangs behandling 3 Særutskrift sluttbehandling Ørland kommunestyre Sakens bakgrunn og innhold: Bjugn kommune reviderte kommuneplan i 2012/2013 uten at landbruksplan da var en del av revisjonsgrunnlaget. Etter vedtaket om å etablere den norske kampflybasen i Ørland kommune (juni 2012) valgte Ørland kommune å restarte sin kommuneplanlegging. En felles oppstart for kommuneplanleggingen med kommunedelplaner inklusive landbruksplan for Ørland og Bjugn ble gjennomført i begynnelsen av desember Vurdering: Det er 10 år siden siste gang Bjugn kommune og Ørland kommune hver for seg laget landbruksplan. Det er også 10 år siden kommunene etablerte felles landbruksnemnd og felles landbruksforvaltning med kontorsted Landbrukets Hus på Brekstad. I og med at landbruksorganiseringa og landbruksadministrasjonen er felles for de to kommunene er det nå naturlig at landbruket i kommunene utarbeider felles landbruksplan. Det er ingen fasit for hvordan kommuneplanen skal skrives og gjennomføres mht form og innhold. Landbruksnemnda i Ørland/Bjugn samt ledere i Bjugn Bondelag og Ørland Bondelag utgjør styringsgruppen for arbeidet. Det legges fram et utkast til landbruksplan som er ført i penn av landbruksadministrasjonen og som er resultatet av verksted, møter og innspill over en periode på ca. 5 mnd.. Prosessen har skapt engasjement og oppleves som kreativ. Planen er forsøkt gjort enkel i form og innhold og har fokus på å vise retning for utvikling av landbruket i Bjugn og Ørland. Med hjemmel i plan- og bygningsloven har landbruksnemnda i Ørland/Bjugn behandlet utkast til landbruksplan for Bjugn og Ørland i møte med følgende enstemmige vedtak: Med hjemmel i Plan- og bygningsloven vedtar Landbruksnemnda i Ørland/Bjugn å oversende utkast til landbruksplan for Ørland og Bjugn til behandling i planutvalget i Ørland kommune for deretter å legges ut på offentlig høring i Ørland. Landbruksplanen for Bjugn/Ørland kommuner for perioden presenteres for Bjugn formannskap i møte 1. juli. Deretter sendes planen på høring, og sluttbehandles i kommunestyret etter ferien. -19-

20 Ørland kommune sluttbehandlet kommuneplanens samfunnsdel med handlingsdel, arealdel og flere kommunedelplaner inkl. landbruksplan i kommunestyret 13.nov. Landbruksplan har i forkant vært ute på høring. I høringsrunden på Ørland kom det innspill fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Ørland Bondelag, Nordre Ørland Grunneierlag, Nordre-Fosen vannområde, Bjugn Næringsforum og Nord Fosen Skogeierlag. Det er i det utsendte høringsutkastet i Bjugn tatt inn mindre omfattende tekst- og innholdsendringer etter høringsrunden i Ørland samt korrigeringer etter 1.gangsbehandling i formannskapet i Bjugn kommune. De som fikk plan på høring i høringsrunden i Ørland, er ikke hørt på nytt. Oversikt over høringsinstanser framgår av høringsbrev som følger høringsutkastet. Høringsfrist er satt til 5.januar Det er innen fristen ikke mottatt innspill eller kommentarer til planen. Oppsummering: Rådmannen foreslår at planen fremmes for kommunestyret for sluttbehandling. Ordførerens innstilling: Bjugn kommunestyre vedtar med hjemmel i plan- og bygningslovens 11-1 det framlagte forslag til Landbruksplan for Bjugn og Ørland kommuner

21 LANDBRUKSPLAN BJUGN OG ØRLAND Høringsutkast nov Landbruksplan Bjugn og Ørland

22 INNHOLD SAMMENDRAG 1. INNLEDNING 1.1 Visjon 1.2 Formål 1.3 Organisering og planprosess 1.4 Planlegging under usikkerhet 1.5 Nasjonal og regional landbrukspolitikk 1.6 Lokal landbrukspolitikk 2. LANDBRUKET I SØR-TRØNDELAG 3. LANDBRUKET I BJUGN OG ØRLAND 3.1 Produksjon og omsetning 3.2 Arealgrunnlag og vekstfordeling 3.3 Husdyrhold 4. RAPPORT NORSK SENTER FOR BYGDEFORSKNING 5. UTFORDRINGER 5.1 Økonomi og lønnsomhet 5.2 Melkeproduksjon 5.3 Rekruttering og generasjonsskifte 5.4 Produsentmiljø 5.5 Verdiskaping med basis i lokale ressurser 5.6 Leiejordsproblematikken 5.7 Tomme driftsbygninger 6. MÅL FORLANDBRUKET I BJUGN OG ØRLAND 6.1 Hovedmål for landbruket i Bjugn og Ørland 6.2 Delmål for ulike produksjoner 6.3 Øvrige målsettinger for det lokale landbruket 7. TILTAKSEDEL Areal og jordkultur Husdyrhold Planteproduksjon Skog og utmark Vilt og innlandsfisk Kompetanse og nettverk Omdømme og yrkesstolthet Rekruttering Nye næringer Beredskap og sikkerhet - "Den lille bonden" av Rolf Jacobsen VEDLEGG - Aktuelle lover for landbruket - Aktuelle planer for landbruket - Landbruksrelaterte bedrifter med kontaktpersoner - Lag og organisasjoner med lokalt tillitsvalgte - Grunneierlag i Bjugn og Ørland - Produksjon og omsetning i landbruket i Bjugn og Ørland Landbruksplan Bjugn og Ørland

23 SAMMENDRAG Visjonen for lokallandbruket er "Løft landbruket inn i ei ny tid! Landbrukplana skal: - bidra til innsikt i og forståelse for landbrukets betydning - sikre god samhandling med lokalsamfunnet og myndigheter på lokalt og regionalt nivå - prege landbrukspolitikken lokalt ved å synliggjøre og anvende det lokale handlingsrommet - sette landbruk på dagsorden - heve status og omdømme for landbruk og bygdeutvikling - bidra til økt verdiskaping - gi føringer for forvaltning av økonomiske og juridiske virkemidler - peke på viktige tiltak for å nå vedtatte målsettinger - sikre landbrukets medvirkning i kommunalt planarbeid Planprosessen har lagt opp til stor grad av involvering fra næringa selv og aktører som har interesser og engasjement innen landbruk og bygdeutvikling. Prosessen har vært god og har skapt engasjement. Denne planen er et produkt av disse prosessene. Plana tilhører kommunene og næringa, og ansvaret for gjennomføring er fordelt og nærmere beskrevet i tiltaksdelen. Planlegging under usikkerhet er viktig. Lokallandbruket utfordres på mange områder i et lokalsamfunn som preges av sterk vekst og rask utvikling i årene framover. Kampflybaseutbygging og ny fiskeforfabrikk er eksempler på dette. Det er viktig å se på landbruket som en integrert del av samfunns- og næringsutviklinga. Nå ligger muligheten der til å løfte næringa opp og fram, spesielt i samfunnsdelen i kommuneplanen. Bevisstheten omkring et sterkt jordvern og en streng arealforvaltningen er en avgjørende rammebetingelse for lokallandbruket som kommunene må ta på største alvor. Ute i kommunene utøves det daglig landbrukspolitisk virksomhet med stor betydning for de som blir berørt. Bjugn og Ørland er store og viktige landbrukskommuner med et arealgrunnlag på totalt da dyrkajord. Primærproduksjonen i Ørland og Bjugn står for en omsetning på nesten 300 mill kroner årlig. Melkeproduksjonen står for største andelen av denne omsetningen. Hovedmålet for det lokale landbruket er å øke omsetningen totalt med 10 % (30 mill kr) i løpet av perioden Dette skal gjøres ved at de ulike produksjoner tar sin del av denne økningen gjennom spesifikke delmål for volumøkning i samme periode. Tiltaksdelen av landbruksplana peker på de viktigste fokusområder for å nå målene. Kompetansebygging, sterke fag- og grendemiljøer og gode rekrutteringstiltak er viktige grunnpilarer for å nå målene og skape framtidig vekst og utvikling. Landbruksplan Bjugn og Ørland

24 1. INNLEDNING 1.1 VISJON "Løft landbruket inn i ei ny tid" Hoøen - "Jurenes Konge" og eliteokse fra Ørland 1.2 FORMÅL Landbruksplanen skal brukes aktivt av kommunene i forhold til utbyggingssaker, plansaker og oppstart av prosjekter. I tillegg skal den fungere som et forvaltnings- og styringsverktøy for kommunene som landbruksmyndighet. For næringa skal plana være en rettesnor for lokale satsinger, tiltak og prioriteringer. Tiltaksdelen i plana evalueres årlig av Landbruksnemnda i Ørland/Bjugn. Ansvaret for gjennomføring av tiltak framgår av tiltaksdelen i plana. Bjugn og Ørland kommuner har siden oktober 2004 hatt felles landbruksadministrasjon og felles landbruksnemnd. Landbrukets lokale faglag og organisasjoner er i stor grad samordnet. Landbruksplan for hver av kommunene ble vedtatt i Bjugn og Ørland bestemte høsten 2013 at det nå skulle utarbeides en felles landbruksplan for begge kommunene. Plana skal: - bidra til innsikt i og forståelse for landbrukets betydning - sikre god samhandling med lokalsamfunnet og myndigheter på lokalt og regionalt nivå - prege landbrukspolitikken lokalt ved å synliggjøre og anvende det lokale handlingsrommet - sette landbruk på dagsorden - heve status og omdømme for landbruk og bygdeutvikling - bidra til økt verdiskaping - gi føringer for forvaltning av økonomiske og juridiske virkemidler - peke på viktige tiltak for å nå vedtatte målsettinger. - sikre landbrukets medvirkning i kommunalt planarbeid Landbruksplan Bjugn og Ørland

25 1.3 ORGANISERING OG PLANPROSESS Styringsgruppe: Landbruksnemnda i Ørland/Bjugn samt ledere i bondelagene: Andreas Oust Ledsaak, Ørland, repr. Sp (leder) Ole Hyllmark, Bjugn, repr. Ap Wenche Sekse, Ørland, repr Ap Therese Eidsaune, Ørland, repr H Kjetil Brandvik, Ørland, repr. Frp Haldis Groven, Bjugn, repr. Ap Tore Melhuus, Bjugn, repr. H Laila Iren Veie, Bjugn, repr. SP/leder Bjugn Bondelag Arne Hernes, leder Ørland Bondelag Sekretariat: Landbrukskontoret i Ørland/Bjugn En god og framtidsrettet plan er avhengig av god involvering og deltagelse fra ulike aktører. Interesseorganisasjonene i landbruket og den fagkompetanse som lokale miljøer og bedrifter besitter har vært viktige bidragsytere i planarbeidet, og blir svært viktige i gjennomføringen av plana. I arbeidet er det derfor lagt stor vekt på involvering og medvirkning i planprosessen. I praksis er dette gjort gjennom å: 1. Gjennomføre et framtidsverksted om lokallandbruket 9. jan deltakere fra næringa, rådgivingsinstanser og tilhørende næringsliv deltok. Stort engasjement preget dagen. Konklusjonene fra dette arbeidet er et viktig grunnlag for plana. Avis fra Framtidsverkstedet vedlegges. 2. Anmode lokale faglag og organisasjoner om å diskutere landbruksplan i egne møter. 3. Arrangere fem lokalmøter og grendemøter i Bjugn og Ørland med tema landbruksplan. Til sammen ca 80 personer deltok. 4. Ta imot individuelle innspill, og delta i møter om temaet. Framdriften i arbeidet følger framdriften for kommuneplanrevisjonen i Ørland kommune. Landbruksplan skal være kommunal delplan for begge kommunene. Planen behandles i kommunestyrene høsten Landbruksnemnda har ansvaret for evaluering og oppfølging av plana i planperioden. 1.4 PLANLEGGING UNDER USIKKERHET Det rår generell usikkerhet om retningen på landbrukspolitikken framover. Ny regjering fra høsten 2013 varsler endringer i distriktslandbruket, og taktskifte i produksjons- og driftsstrukturer, uten at dette er nærmere utredet og vedtatt foreløpig. Denne planen bygger derfor på gjeldende landbrukspolitikk beskrevet i Stortingsmelding nr 9 ( ). I planperioden starter utbyggingen av Ørland hovedflystasjon. Denne utbyggingen skaper usikkerhet og påvirker rammene og utviklingen av landbruket lokalt i planperioden. Kampflybaseutbygginga vil ha store konsekvenser for en rekke gårdsbruk med tanke på støy og arealbeslag. Slik dette er beskrevet i forslaget til reguleringsplan med konsekvensutredning landbruk, kan det i verste fall føre til at ei hel næring må avvikles i deler av Ørland kommune. En tenker da spesielt på områdene Grande og Uthaug som er mest utsatt for støy og arealbeslag. Samtidig bygges store dyrkingsarealer inne på basen ned som i dag leies og drives av lokale gårdbrukere. Regulering og utbygging av kampflybasen vil legge føringer for utviklingen av landbruket i disse områdene. I landbruksplan er det derfor viktig å erkjenne at det er usikkerhet rundt arealressurser og lokale rammebetingelser på grunn av basen. Landbruksplan Bjugn og Ørland

26 Men viktigheten av planen blir ikke mindre tross denne usikkerheten. Planlegging og gode prosesser i usikre tider er viktig for å se nye muligheter! 1.5 NASJONAL OG REGIONAL LANDBRUKSPOLITIKK. Landbruket er leverandør av fellesgoder som er viktige for storsamfunnet, i forhold til både bosetting, områder for rekreasjon og friluftsliv, trygg mat og et åpent kulturlandskap. I dette perspektivet er det forståelig at landbruket er ei næring som er politisk styrt både internasjonalt og nasjonalt. Meld. St. 9 ( )- landbruks og matpolitikken - Velkommen til bords, legger sterke føringer for den nasjonale landbrukspolitikken innen for følgende hovedtema: 1. Matproduksjon Den nasjonale landbrukspolitikken legger opp til at vi skal øke matproduksjonen med 20 % innen Det er uttalt mål ar vi skal øke matproduksjonen på nasjonalt nivå med 20% for å opprettholde den norske selvforsyningsgraden av landbruksprodukter. Dette er omtalt i Meld. St. 9 ( ) - landbruks og matpolitikken - Velkommen til bords. I Trøndelag er et omforent mål at vi skal øke matproduksjonen med 30 % i samme periode. Dette er omtalt i regionalt bygdeutviklingsprogram for Trøndelag (2012), og senere fulgt opp i regionalt næringsprogram for Sør-Trøndelag. Dette betyr en gjennomsnittlig økning i matproduksjonen i Trøndelag på ca 2 % pr år. 2. Jordvern Det er et mål å halvere den årlige omdisponeringen av viktige jordressurser. Målet ble formulert i St.meld. nr. 21 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, og innebærer en årlig omdisponering på under dekar. I Norge kan kun 3 % av landarealet nyttes til landbruksformål. Et sterkt jordvern er bl.a. viktig for å opprettholde selvforsyningsgraden av mat. Som følge av utbyggingspresset på god matjord i sentrale områder av landet er det nå en nasjonal jordvernplan under utarbeidelse. 3. Inntekts- og kapitalutvikling Sikre utøverne i landbruket en inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grupper. Regjeringen vil derfor videreutvikle inntekts- og velferdspolitikken i landbruket med utgangspunkt i den landbrukspolitikken som er ført etter Kapitaltilgangen skal bedres. Investeringsvirkemidlene skal, innenfor jordbruksavtalens ramme, gis økt prioritet, og bidra til en variert bruksstruktur over hele landet. 1.6 LOKAL LANDBRUKSPOLITIKK Begrepet landbrukspolitikk er ikke entydig og brukes i forskjellige betydninger. En utbredt oppfatning er at landbrukspolitikken er et statlig anliggende, og først og fremst handler om overføringer, lovverk, jordbruksavtale og forhold til handelsavtaler og internasjonale organisasjoner som EU, EFTA og WTO. Det er viktig å se på landbruket som en integrert del av samfunns- og næringsutviklinga. Nå ligger muligheten der til å løfte næringa opp og fram, spesielt i samfunnsdelen i kommuneplanen. Bevisstheten omkring et sterkt jordvern og en streng arealforvaltningen er en avgjørende rammebetingelse for lokallandbruket som kommunene må ta på største alvor. Ute i kommunene utøves det daglig landbrukspolitisk virksomhet med stor betydning for de som blir berørt. Juridiske og økonomiske virkemidler er i stor grad delegert ned på kommunenivå. Kommuneplanen er et viktig lokalpolitisk verktøy, og landbruksplanen blir et viktig landbrukspolitisk grunnlagsdokument. Kommunepolitikere har et medansvar for at næringa når mål og ambisjoner, og at verdiene som skapes kommer Ørland og Bjugn kommune og hele lokalsamfunnet til gode. Landbruksplan Bjugn og Ørland

27 2. LANDBRUKET I SØR-TRØNDELAG: (Tallmateriale fra Fylkesmannen i S-T, avd for landbruk og bygdeutv.) Jordbruk: Totalt daa dyrka mark 7.5 % landets jordbruksareal aktive jordbruksforetak, hvorav 995 med melkekyr Gjennomsnitt areal pr foretak: 236 daa Omsetning i jordbruket: millioner kr Skogbruk: 4,1 mill da produktivt skogareal 6 % av landets produktive skogbruksareal 7600 skogeiendommer over 25 da m3 avvirket i 2013, potensialet m3 Bruttoverdi 126 millioner kr Brutto verdiskaping og sysselsetting i landbruket i Sør-Trøndelag Jordbru Verdiskaping: 844 millioner kr Sysselsetting: årsverk Skogbruk Verdiskaping: 193 millioner kr Sysselsetting: 227 årsverk. Tilleggsnæringer Verdiskaping: 97 millioner kr Sysselsetting:148 årsverk Landbruket totalt Verdiskaping: millioner kr Sysselsetting: årsverk Landbruket gir ringvirkninger: 1 årsverk i primærlandbruket gir ringvirkninger på 1.7 årsverk i annen virksomhet. Landbruksplan Bjugn og Ørland

28 Hovedtall melk og storfe i Sør-Trøndelag: Tabell 1. Melkevolum pr kommune i Sør - Trøndelag 2013 (i tusen liter) Midtre Gauldal Rissa Meldal Åfjord Oppdal Rennebu Orkdal Ørland Selbu Melhus Bjugn Hemne Agdenes Røros Trondheim Snillfjord Roan Skaun Osen Holtålen Tydal Hitra Malvik Klæbu Kilde: TINE Frøya Landbruksplan Bjugn og Ørland

29 Tabell 2. Antall hentepunkt for melk pr kommune i Sør - Trøndelag 2013 (Hentepunkt er et fjøs, enten samdriftsfjøs eller enkeltbesetning). Midtre Gauldal Oppdal Rissa Rennebu Meldal Åfjord Melhus Orkdal Selbu Røros Ørland Agdenes Bjugn Hemne Trondheim Snillfjord Skaun Holtålen Roan Hitra Osen Kilde: TINE Tydal Malvik Klæbu Frøya Hovedtall svin og fjøfe i Sør-Trøndelag: Hovedtall sau i Sør-Trøndelag: Landbruksplan Bjugn og Ørland

30 3. LANDBRUKET I BJUGN OG ØRLAND 3.1. PRODUKSJON OG OMSETNING Tabell 3. Produksjonsvolum og omsetning i landbruket i Bjugn og Ørland ØRLAND BJUGN PRODUKT VOLUM VERDI MILL KR VOLUM VERDI MILL KR Melk 7.5 mill liter mill liter 36.1 Storfekjøtt 550 tonn tonn 20.4 Svin 135 tonn tonn 12.2 Sau 4 tonn tonn 0.7 Kalkun 137 tonn tonn Kylling 24 tonn tonn 1.8 Korn 7300 tonn tonn 3.6 Gulrot 230 daa daa 0.1 Potet 85 daa daa 0.1 Skog Vilt 0.4 1,0 Tilskudd SUM 158 mill kr 129 mill kr Kommentar: Tabellen viser produkter, volum og omsetningsverdi for de største produktene i lokallandbruket. Melk og storfekjøtt står for den desidert største andelen i kroner. Verdien av oppgitte produkter utgjør til sammen for Bjugn og Ørland 290 millioner kroner AREALGRUNNLAG Totalareal Ørland kommune: 73,5 km2 Totalareal Bjugn kommune: 384 km2 Tabell 4. Fordeling av jordbruksarealene i kommunene Markslag Ørland Bjugn Fulldyrka jord Overflatedyrka jord Innmarksbeite Sum jordbruksareal Landbruksplan Bjugn og Ørland

31 Tabell 5. Antall søkere og gjennomsnittlig areal (eget + leid areal) på bruk som søker produksjonstilskudd. Ørland Bjugn År Søkere Areal Søkere Areal Tabell 6. Leid jord i Ørland & Bjugn Daa jordbruksareal Daa leid jord % leid jord Ørland Bjugn Sum Tabell 7. Dekar jordbruksareal fordelt på vekster Grovfôr Korn Potet Gulrot År Ørland Bjugn Ørland Bjugn Ørland Bjugn Ørland Bjugn Landbruksplan Bjugn og Ørland

32 tusen liter 3.3. HUSDYRHOLDET Tabell 8: Tabell over husdyrholdet i Bjugn og Ørland Melkekyr Ammekyr Purker Vinterfòra sauer År Ørland Bjugn Ørland Bjugn Ørland Bjugn Ørland Bjugn Øvrige storfe Kalkun Slaktekylling Verpehøner År Ørland Bjugn Ørland Bjugn Ørland Bjugn Ørland Bjugn Slaktegris pr Utegående sau År Ørland Bjugn Ørland Bjugn Utvikling i melkeproduksjonen i Bjugn og Ørland Figur 1. Utvikling produksjonsvolum melk Bjugn og Ørland Bjugn Ørland Kilde: TINE Kommentar: Levert melkemengde har i hovedtrekk gått ned de siste åra. Landbruksplan Bjugn og Ørland

33 Prosent antall Leveranse 2013:Bjugn: 6.8 mill liter, Ørland 7.5 mill liter. Figur 2. Utvikling antall hentepunkt melk i Bjugn og Ørland Bjugn Ørland Kilde: TINE Kommentar: Antall hentepunkt i 2013:Bjugn: 36 stk., Ørland: 37 stk. Tabell 9. Alderssammensetning melkeprodusenter Bjugn og Ørland - prosentvis fordeling (2012) Bjugn Ørlamd Under Over 70 Alder Kommentar: Tabellen over viser at melkeproduksjonen i Bjugn og Ørland har få unge produsenter og en stor rekrutteringsutfordring. Bjugn har flere produsenter under 50 år enn Ørland. Landbruksplan Bjugn og Ørland

34 4. RAPPORT NORSK SENTER FOR BYGDEFORSKNING Rapport 6/2013: " Landbruket i Ørland - status og veien videre. " Sammendraget i rapporten peker på en rekke store utfordringer for lokallandbruket - som også gjelder for Bjugn - som er viktig å ha med som grunnlag i en lokal landbruksplan. Nor sk senter for bygdeforskning gjennomført e 2012 en spørreundersøkelse blant ak tive bønder og passive eiere av landbrukseiendommer i Ørland for å bidra med et kunnskapsgrunnlag for videre utviklingsarbeid for landbruket. Oppdraget ble gjennomført på bestilling fra «Framtidslandbruket i Ørland», et lokalt landbruksutviklingsprosjekt som Ørland Bondelag, Ørland Sparebank og Ørland kommune stod bak. Undersøkelsen omhandlet spørsmål om gården, gårdsdrifta, framtidsplaner, hverdagen som bonde, og husholdstilpasninger med hensyn til arbeidsinnsats og inntektskilder. Ør land har over 60 pro sent dyrket mark. Korn og melkeproduksjon dominerer. Trenden siste ti år har vært kraftig strukturrasjonalisering i melkeproduksjonen, men også nedgang i tot alproduksjonen. Melkeproduksjon erstattes av økt kornproduksjon. Dette er en produksjonsendring som gir mindre sysselsetting og verdiskaping i landbruket. Gårdsdrifta gir varierende næringsinntekt, noe som er naturlig med varierte driftsformer og driftsomfang. Undersøkelsen viser at e n større andel bønder i Ørland kan leve av landbruksproduksjonen samm enlignet med landet for øvrig. Sammenstilling av næringsinntekt fra jordbruket med arbeidsinnsats på gården antyder at lønnsomheten varierer mye og er lav på mange gårdsbruk. Det er flere som mener det økonomiske resultatet fra jordbruket har utviklet seg negativt siste fem år (40 %) enn som mener utviklingen har vært positiv (30 %). Med hensyn til de neste fem år er det bare 24 prosent som tror utviklingen vil bli positiv. Ut fra svar på spørsmål om sannsynlige endringer i gårdsdrifta neste fem år kan vi utlede en fortsatt strukturrasjonalisering. 32 prosent svarer at produksjonsøkning er sannsynlig, og omtrent like mange ser for seg produksjonsnedgang eller avvikling. Det er få som satser på alternative strategier som videreforedling av lokalmat eller sat sing på tilleggsnæringer. Melkeproduksjon er den viktigste landbruksproduksjonen i Ørland, særlig med tanke på sysselsetting og verdiskaping. Omtrent 90 prosent av familienes arbeid i jordbruket i Ørland legges ned på bruk med melk som viktigste produksjo n. I tillegg til å kreve mye arbeid, kjennetegnes melkeproduksjonsbrukene av store investeringer og høyt gjeldsnivå. Da er det også naturlig at disse bøndene henter større inntekt fra jordbruket enn bønder i andre produksjoner. Arbeidsintensiv produksjon g jør melkebøndene mer avhengig av gode avløserordninger, men status er at de er mindre tilfreds med ferie og fritid enn andre. Mer foruroligende er det at man finner samvariasjon mellom melkeproduksjon og antatt produksjonsnedgang neste fem år. Dette kan be ty at trenden med overgang fra melk til kornproduksjon fortsetter. Rekruttering er en av de store utfordringene. Nesten 30 prosent av gårdbrukerne ser det som sannsynlig at de blir pensjonist er i løpet av fem år (Red anm. innen 2017). B are 40 prosent av d e som selv antar de vil slutte som bonde innen fem år vurderer det som sannsynlig at noen kommer til å drive gården videre. En nærmere analyse av faktorer som påvirker sannsynligheten for videre drift, viser at gårdens størrelse påvirker hvor 14 Landbruksplan Bjugn og Ørland

35 attraktivt det er å overta. Videre vurderer bønder som opplever problemer med å skaffe nødvendig avløsning, og de som sjøl har opplevd det som en plikt å drive gården videre, det som mindre sannsynlig at gården drives videre. Trivselen som bonde er avgjørende både for de som skal overta og de som allerede driver i landbruket. Landbruksinteresse, ønske om å bo på bygda, ønske om å være selvstendig, og ønske om å skape et godt oppvekstmiljø for egne barn er viktige motivasjonsfaktorer for bønder i Ørland, noe de deler med bønder over hele landet. Det bøndene er minst tilfreds med, er inntekta fra gårdsdrifta og dernest muligheten for ferie og fritid. Mest tilfreds er de med boforholdene. Bønder i Ørland er gjennomgående mer tilfreds enn bønder i landet for øvrig. Meningsfylt og interessant arbeid, godt fagmiljø og gode naboer er trivselsfaktorer flest ørlandsbønder trekker fram, mens lav inntekt og mye arbeid, utarming av fagmiljøet og flystøy trekker i negativ retning for trivselen. Gårdshusholdene kombinerer arbeid og inntekt fra flere kilder. Der det drives landbruksproduksjon kom 36 prosent av inntekta fra landbruk. Resten av inntekta kom fra arbeid og næring i privat sektor utenom landbruk (37 %), arbeid i offentlig sektor (16 %), og kapitalinntekter, trygder eller pensjoner (11 %). Gårdshushold der det ikke drives landbruksproduksjon erstatter jordbruksinntekt i hovedsak med inntekt fra offentlig sektor og kapitalinntekter, trygder og pensjoner. Ørland hovedflystasjon med vedtatte utbyggingsplaner skaper spesielle forutsetninger og utfordringer for landbruket. Generelt er holdningen blant bønder i Ørland at flyplassutbyggingen får negative konsekvenser for gården og mulighetene i gårdsdrifta, men at det gir nye inntektsmuligheter utenfor gården. Det er få som ser nye muligheter for gårdsdrifta og andre næringer som følge av nye Ørland hovedflystasjon. Konklusjonen fra denne kartleggingen av landbruket i Ørland er at tiltak er nødvendig om man vil nå målene om fornying og utvikling av det lokale landbruket. Melkeproduksjonen står sterkt, men er sårbar for arealpress og konkurranse om arbeidskrafta. Rekruttering til landbruket blir en spesiell utfordring og oppgave de neste årene, og i dette arbeidet må en evne å snu oppfatningen om at Ørland hovedflystasjon bare gir negative konsekvenser for landbruket. Det må fokuseres mer på nye muligheter både for landbruksproduksjonen og andre bygdenæringer der gården kan være et ressursgrunnlag. Landbruksplan Bjugn og Ørland

36 5. UTFORDRINGER 5.1. ØKONOMI OG LØNNSOMHET Det tradisjonelle landbruket preges av lav lønnsomhet og dårlig rentabilitet. Analyser viser også at det er store inntektsforskjeller på like bruk. Ressursgrunnlag, investeringstakt, kostnadsnivå og kompetanse er viktige parametre for økonomien på enkeltbruk. Avlingsnivået er synkende i flere produksjoner. Det har vært stort etterslep på grøfting, men nå er denne aktiviteten økende. Gulroteffekten grøftetilskuddet gir er liten, men viktig! 5.2. MELKEPRODUKSJONEN Melkeproduksjonen er viktigste produksjonen i begge kommunene med hensyn til verdiskaping. Produksjonsvolumet og antall bruk er synkende. Det er stort behov for nyinvesteringer og rekruttering inn i denne produksjonen REKRUTTEING OG GENERASJONSSKIFTE Landbruket står foran et stort generasjonsskifte i begge kommuner. Svært mange gårdbrukere pensjoneres i løpet av de neste 5 åra. På mange av disse bruka er det ikke planlagt generasjonsskifte. Det betyr økende alder på brukerne, og investeringer som utsettes og står på vent, i tillegg til fare for nedlegging av drifta, og spesielt på husdyrbruk PRODUSENTMILJØ Produsent- og grendemiljøene er en viktig plattform for kompetanse og samarbeid. Hvordan beholde miljøene med færre brukere? I planprosessen er det pekt på viktigheten av å holde miljøene i live og utvikle dem videre VERDISKAPING MED BASIS I LOKALE RESSURSER En bærekraftig landbruksproduksjon baseres mest mulig på lokal ressurser. Økt import av kraftfor og andre innsatsfaktorer styrker ikke denne utviklinga. Derfor er jordvern og arealressurser viktig for å legge et grunnlag for en framtidig bærekraftig produksjon på lokale ressurser LEIEJORDSPROBLEMATIKKEN Bruksstrukturen preges av mange bruk der eierne bor på bruket og jorda leies bort.. En tredjedel av dyrkajorda i kommunene er leidjord. Tendensen er at denne andelen er økende. Dette betyr at kvaliteten på dyrkajorda - og dermed avlingsnivået - synker over tid, fordi leietaker ikke er interessert å investere i jordtiltak (for eksempel grøfting) på arealer han/hun ikke eier. Kan denne trenden endres gjennom politiske vedtak eller aktiv virkemiddelbruk? Landbruksplan Bjugn og Ørland

37 5.7. TOMME DRIFTSBYGNINGER Reduksjon i husdyrbesetninger har over tid ført til at mange bruk står med tomme og ubrukte driftsbygninger. Ny virksomhet i bygningene viser seg vanskelig uten store påkostninger. Store bygninger er kostbare å holde vedlike, og dette er i ferd med å bli en økonomisk utfordring for mange. Hvordan håndtere dette for å holde bruk og kulturlandskap i god hevd? 5.8. KAMPFLYBASEUTBYGGINGA Forsvaret og det lokale landbruket har levd i fellesskap i over 60 år, og skal fortsatt leve sammen i mange år. Utbygginga betyr stor omstilling for mange enkeltbruk i området. Næringa og myndigheter har satt i gang et arbeid for å se på framtidige løsninger og utviklingsmuligheter for næringa KONKURRANSE OM ARBEIDSKRAFT På grunn av store utbygginger og forventninger om vekst vil lokalsamfunnet preges av stor etterspørsel etter alle typer arbeidskraft. Landbruket og andre næringer i Bjugn og Ørland vil i stor grad merke økt konkurranse om lokal arbeidskraft som følge av dette. Hvordan greier landbruket å konkurrere og opprettholde miljø og rekruttering i denne situasjonen? Landbruksplan Bjugn og Ørland

38 6. MÅL FOR LANDBRUKET I BJUGN OG ØRLAND 6.1. HOVEDMÅL FOR LANDBRUKET I BJUGN OG ØRLAND MÅL: Øke omsetningen med 10 % i perioden Det betyr: Ørland: Omsetningsøkning på 16 millioner - fra 159 millioner kr til 175 mill kr.(4 millioner kr/år) Bjugn: Omsetningsøkning på 13 millioner - fra 130 millioner kr til 143 mill kr.(3,3 millioner kr/år) 6.2. DELMÅL FOR ULIKE PRODUKSJONER - Melk: Opprettholde produksjonen på dagens nivå (14.3 millioner liter i 2013) - Storfe: Øke produksjonen av kjøtt med 10 % - Verphøns: Øke produksjonen av egg med 10 % - Slaktekylling: Øke produksjonen av kylling med 10 % - Kalkun: Øke produksjonen av kalkun med 10 % - Svin: Øke produksjonen av kjøtt med 5 % - Sau: Øke produksjonen av kjøtt med 20 % - Korn: Øke produksjonsvolumet med 10 % - Potet: Øke produksjonsvolumet med 10% - Grønnsaker: Øke produksjonsvolumet med 50 % - Skog: Øke uttaket av skog i perioden med 50 % 6.3. ØVRIGE MÅLSETTINGER FOR DET LOKALE LANDBRUKET - Dyrka jord i Bjugn/Ørland ( daa) skal være i drift. - Styrke kapasitet og landbruksbruksfaglig kompetanse på Landbrukskontoret. - Styrke rekrutteringen til landbruket. - Løpende kompetanseheving med fokus på agronomi, driftsledelse og økonomi. - Fokus på motivasjon, omdømmearbeid, yrkesstolthet, framsnakking og positive holdninger ved å støtte opp om produksjonsmiljøer og bygge gode møteplasser. - Fokus på å øke tjenesteproduksjonen fra landbruket. - Øke verdiskapinga fra lokal mat. - Gårdene skal framstå i god stand og være ryddige og presentable i kulturlandskapet. - Et aktivt lokallandbruk skal bidra til å gjøre Bjugn og Ørland til attraktive bosteder. Landbruksplan Bjugn og Ørland

39 7. TILTAKSDEL LANDBRUKS PLAN FOR BJUGN OG Ø RLAND TILTAKS D EL Foto: Kalvemønstring på Austrått Kommentar til tiltaksdelen og ansvarsbegrepet: Det er satt opp ansvarlige for ulike tiltak på de ulike områdene. De ansvarlige har en rolle i å initiere, motivere og medvirke i tiltaks - og gjennomføringsfasen. Landbruksplan Bjugn og Ørland

40 AREAL OG JORDKULTUR Det er sterkt press på sentrale matjordsarealer i hele landet. Derfor utarbeides nå en nasjonal jordvernplan. Også på deler av matjorda sentralt i Bjugn og Ørland er det stort utbyggingspress. "Naturen har brukt mange tusen år for å danne det jordlaget vi trenger for å dyrke mat. Aktiv bruk er beste vern. I motsetning til for eksempel olje forsvinner ikke matjorda ved bruk, den forsvinner ved nedbygging, og da for alltid!" (Oddveig Storstad, forsker ved Senter for Bygdeforskning) Grøfteaktiviteten har vært alt for lav i mange år. Nydyrking er igjen aktuelt. Det skal derfor stimuleres til aktivitet på disse områdene. Beiting og dyrehold er det beste middelet for å holde utmark og kulturlandskap i hevd og bevare et biologisk mangfold. Mål: Alt dyrket areal i drift! Tiltak: Jordvern Utarbeidelse av lokal jordvernplan (jamfør. nasjonal plan) Økt fokus på driveplikt på all dyrkajord Boplikt ved overtakelse håndteres strengt God agronomi er godt jordvern Restriktiv byggevirksomhet i LNFR Sentrumsutvikling uten nedbygging av dyrkajord Forsvaret og landbruket - styrk samarbeidet, vern jorda Planprosesser involvering Jordkultur Informasjon og kurs/markdager Grøfteplanlegging Grøftetilskudd Vedlikehold/spyling av grøftesystem Nydyrking - kartlegging og planlegging Nydyrkingstilskudd? Kulturlandskap og biologisk mangfold Økonomiske miljøvirkemidler utnyttes Stimulere til økt beiting i inn- og utmark med storfe, sau, hest og lama. Ansvarlige Kommunene, Landbruksnemnda Gårdbrukere Forsvarsbygg Landbrukskontoret Norsk Landbruksrådgiving, Landbrukskontoret, entreprenører Landbrukskontoret og faglag/bondelag Landbruksplan Bjugn og Ørland

41 HUSDYRHOLD Det lokale husdyrholdet står for storparten av brutto verdiskaping i lokallandbruket. Å opprettholde melkeproduksjonen er avgjørende for å unngå reduksjon i verdiskapinga i landbruket. Det er stort underskudd på mørkt kjøtt. Svineprodusentene opplever sterke økonomiske svingninger, samtidig som økonomi og interesse for sauehold er økende. Faglaga blir arena for å opprettholde og fornye fagkompetansen innen ulike produksjoner. Mål: Volumøkning; Storfè 10 %, Svin 5 % og sau 20 % Tiltak Generelle tiltak i husdyrholdet Investeringer og planlegging i husdyrholdet Fokus på god drifts- og bygningsplanlegging Lagerkapasiteten for husdyrgjødsel Øke antall melkeroboter Samhandle med Ørland/Bjugn Avløserlag om informasjon om og bruk av velferdsordningene Melk og storfekjøtt spesielt Styrke Tine Produsentlag som kompetanse og miljøarena Styrke Ørland/Bjugn Kjøttfeforum som kompetanseog miljøarena ("ammekukaffe") Regionalt Storfekjøttprosjekt Svinehold Styrke Norsvin Fosen som kompetanse- og miljøtiltak Sau Styrke Ørland Bjugn Sauavlslag som kompetanse- og miljøarena Ansvarlige Landbrukskontoret, Norsk Landbuksrådgiving, regnskapskontor, TINE, Ørland/Bjugn Avløserlag Tine Produsentlag Ørland/Bjugn, NILF, Nortura, Fylkesmannen, Ørland/Bjugn Kjøttfeforum, Landbrukskontoret Norsvin Fosen, Landbrukskontoret Landbrukskontoret Landbruksplan Bjugn og Ørland

42 PLANTEPRODUKSJON Logistikken innen fôrproduksjonen er en flaskehals for mange. Transportavstandene øker, samtidig som avlingsmengder og -kvalitet reduseres. Kornarealene øker, men avlingsnivået og kvaliteten reduseres. Etableringen av den nye kampflybasen gir nye muligheter for ureiste produkter innen poteter, grønnsaker, frukt og bær. Mål: Øke produksjon av korn, gulrot og potet med 10 % Tiltak Grovfôr Heve kompetansen i grovfôrdyrkinga Korn Styrke Fosen Kornsilo som kompetanse- og miljøarena, Kornkaffe, kurs og fagkvelder Gulrot og potet Styrke Fosen Produsentlag som kompetanse- og miljøarena Øke gulrotproduksjon Nye produsenter Ansvarlige Norsk landbruksrådgiving, TINE, Landbrukskontoret Norsk landbruksrådgiving, Fosen Kornsilo, Landbrukskontoret Norsk landbruksrådgiving, Fosen Produsentlag, Landbrukskontoret Landbruksplan Bjugn og Ørland

43 SKOG OG UTMARK Den største utfordringen for bruk av skogressursene i Bjugn og Ørland er svak lønnsomhet og mye gammel skog. For å sikre avsetning av skogsvirke til de store kjøperne er det nødvendig å foreta en ny skogbrukstakst med miljøregistreringer i sentrale skogområder i Bjugn. Bjugn og Ørland kommuner har i dag større skogressurser enn noen gang. Skogen er en viktig samfunnsressurs for regionen og gir muligheter for lokal næringsvirksomhet og verdiskaping. Framtidsskogen må derfor forvaltes med målsetting om optimal kvalitet og lønnsomhet. Med tanke på den nødvendige oppfølgingen av ungskogen bør det satses på å utvikle samarbeidet med nabokommuner på Fosen. Det vil også være viktig å gjøre ferdig hovedplan for skogsveier. Som i andre fagfelt er fagmiljø og kompetanse viktige for å lykkes. Mål: Øke avvirkingen med 50 % Tiltak Ny skogtakst i Bjugn Utvikle LENSA samarbeidet ved sikring av økonomisk bidrag og bruk av arbeidskraft Ferdigstille hovedplan veger Bevare skogfaglig miljø gjennom kurs, skogkvelder, fagturer og skogdager Samarbeid om hogst og skogsveiebygging Bioenergi - råvareleveranse, lokal tilknytting Videreforedling av virke lokalt Ansvarlige Nord-Fosen skogeierlag, Landbrukskontoret LENSA, skogeiere/grunneiere Landbruksplan Bjugn og Ørland

44 VILT Vi vil etterstrebe en bærekraftig viltforvaltning som gir mulighet til å høste av viltressursene. Bestanden av de ulike artene skal begrenses/ balanseres slik at eventuelle problem for samfunnet og landbruket holdes nede på et minimum. Dette gjelder både dyr- og fuglebestander. Det er viktig å ha sunne viltbestander som er tilpasset beitegrunnlaget og som har en høy produksjon. Kommunenes målsettinger for bestandene av elg og hjort er et årlig uttak av dyr for hver art. Bjugn og Ørland er små kommuner i areal, og sannsynligvis vandrer en stor del av hjorteviltet ut og inn av området. Viltresursene har økonomisk betydning i form av kjøttverdi, men også en stor rekreasjonsmessig og opplevelsesmessig verdi. En vil ha fokus på bedre utnyttelse av potensialet rundt gås- og andejakt i området. Tiltak Utvikle samarbeid om hjorteviltforvaltning i Fosen hjorteviltregion Samordne administrative oppgaver innen viltforvaltning Årlig elg-beitetaksering De forskjellige viltbiotopene for vilt må tas vare på gjennom god arealforvaltning Økt verdiskaping knyttet til vilt -gårdsslakteri m/pakking og videreforedling av kjøtt, jaktopplevelser, guiding eller lignende Øke gås- og andejakt Mottak og utnyttelse av fallvilt og skadet vilt Ansvarlige Viltfaglig utvalg, Rettighetshavere, Grunneiere, Landbrukskontoret, Fosen hjorteviltregion, Landbruksnemnda, Kommunene INNLANDSFISK Innlandsfiske er også en ressurs som kan benyttes bedre. Til sammen er det ca daa ferskvatn i Bjugn og Ørland. Vi regner med at det produseres rundt 10 tonn fisk årlig i ferskvatna og at bare en liten del av dette nyttes til mat.vi har tre lakseelver av en viss størrelse og mange mindre vassdrag der det går opp sjøørret. Tiltak Utvikle felles fiskekortordning gjennom bedre samarbeid Bedre forvaltningen i elvene/bekkene Fangstrapportering, bestandsregistrering Tilpassing av fisketider i sjøørretvassdrag Fjerning av oppgangshinder for sjøørret Ansvarlige Rettighetshaverne Landbrukskontoret Statens Vegvesen Kommunene Jeger- og fiskeforening Landbruksplan Bjugn og Ørland

45 KOMPETANSE OG NETTVERK Det er viktig å jobbe for å opprettholde og bygge ny kompetanse hos både nye og etablerte gårdbrukere. Gårdbrukeren har ofte god kompetanse, men mangler stadig oftere formell agronomikompetanse. Økonomi-, driftsledelses- og agronomikompetanse på tvers av produksjoner må organiseres og gjennomføres i andre strukturer enn gjennom lokale faglag. Næringa har selv påpekt behovet for - og betydningen av - gode arenaer og miljø for kompetanse- og nettverksbygging. Det er et tydelig ønske om at landbrukskontoret må være navet. Landbrukskontoret må styrkes både med ressurser og kompetanse. Mål: Løpende kompetanseheving med fokus på agronomi, driftsledelse og økonomi Tiltak: Landbrukskontoret Et nav for tiltak og samordning Skal drive både forvaltning og næringsutvikling Kapasitet og kompetanse må økes Rådgivere og veiledningstjeneste Samordne aktiviteter og satsinger Desentralisert agronomutdanning Lokale og regionale kurs av generell karakter Introduksjonskurs for nye brukere Kurs i eierskifte Kurs i landbruksøkonomi Avløserkurs for skoleelever og ungdom Ansvarlig Kommunene Landbrukskontoret Landbrukskontoret, fylkesmannen, fylkeskommunen TINE, Nortura, Bondelagene, Landbrukskontoret, Regnskapskontor, Banker, Ørland/Bjugn Avløserlag Landbruksplan Bjugn og Ørland

46 OMDØMME OG YRKESSTOLTHET Bonden har VERDENS VIKTIGSTE YRKE og skal være STOLT av sitt yrke og arbeid. Synliggjør at det foregår en bærekraftig produksjon av gode produkter som melk, kjøtt, poteter, grønnsaker osv, og at dette er grunnlag for levende kulturlandskap, gode oppvekst- og bomiljøer og verdifulle arbeidsplasser. Næringa påpeker selv betydningen av samordning og gode arenaer for framsnakking og sosial nettverksbygging i grendene og nabolaga. Tiltak: Framsnakking og mulighetsorientering Grendelag og grunneierlag som miljøarena Et meget etterlyst tiltak fra næringa! Bondekaffe/lunsjmøter som kompetanse- og miljøarena Strategiorgan for lokallandbruket Utvikle og drifte et lokalt "tenkeloft" for strategi og samordning Landbruksmøter dag/-kveld for hele landbruket 1-2 ganger/år Tema: politikk, humor, fag, omdømme Gårdsbruk og bygningsmasse som framstår som ryddige og i god stand hever kvaliteten på kulturlandskapet Et aktivt lokallandbruk bidrar til å gjøre Bjugn og Ørland til attraktive bosted Bygdedagene på Austrått PR og info Ansvarlige Landbrukskontor, Bondelag, Banker, Kommunene, Fylkesmannen, Gårdbrukere, Grendelag, Faglag, Bondelagene Landbruksplan Bjugn og Ørland

47 REKRUTTERING I løpet av de neste 5 åra når 1/3 av gårdbrukerne i Bjugn og Ørland pensjonsalder. Det betyr at vi står foran et stort generasjonsskifte. Det rår stor usikkerhet på mange bruk om generasjonsskifte og utvikling/avvikling av drifta osv. Men få gårdsbruk selges i et åpent marked. Det er igangsatt et regionalt prosjekt som heter Nettverk for nye Fosenbønder. Nettverket har over 100 medlemmer og er et viktig tiltak for å rekruttere og engasjere ungdom som er interessert i å drive gårdsbruk. En vil bygge opp omkring dette prosjektet i landbruksplan. Ungdommene har ofte god utdanning, men lav agronomikompetanse. Det igangsettes derfor en del lokale kompetansetiltak der deltakerne kan kombinere arbeid og opplæring på en enkel måte. Mål: Styrke rekrutteringen til landbruket Tiltak: Nettverk for nye Fosenbønder Rekrutteringsgruppe for nye brukere i Bjugn og Ørland Bygge nettverk og miljø Fadderordning/hospitering for nye brukere Kurs og kompetanse Se plan for kompetansetiltak Avløserkurs for skolelever og ungdom Ansvarlige Nettverket for nye Fosenbønder, Landbrukskontoret Bondelagene, Landbrukskontoret Landbrukskontoret, Ørland/Bjugn Avløserlag Landbruksplan Bjugn og Ørland

48 NYE NÆRINGER Lokal mat er et vekstområde. Det kan være en god timing for ny næringsutvikling nå av flere grunner: 1. Flere regioner har bygd opp strukturer som styrker muligheten for vekst på dette området 2. Reiselivet på Trøndelagskysten har etablert destinasjonsselskapet KystNorge AS, der kystmat er en av tre pilarer 3. Reiseliv og tjenesteytende virksomhet må videreutvikles 4. Etablering av Kampflybasen på Ørland gjestedøgn kostdøgn pr år Mål: Synliggjøre verdiskapinga og øke denne i åra framover. Grunneierlag må videreutvikles. Jakt og opplevelser. Tiltak Lokal matutvikling med fokus på: Bedriftsnettverk, kompetanse Mat til ØHF Lokalt slakteri for småfe, fjørfe, lama og vilt Reiseutvikling - KystNorge Markedsføring Nisjeproduksjon - rådgiving Tjenesteytende næringer Bygdeservice - rekruttere arbeidskraft - videreutvikle konsept Ansvarlige Næringsallianse på Fosen, Matprodusenter, Kommunene, Ørland-Bjugn Bygdeservice, grunneierlag Landbruksplan Bjugn og Ørland

49 BEREDSKAP OG SIKKERHET (Foto: Frank Smedegård) Beredskapsplanlegging i landbruket med sikte på liv og helse, forebygging og akutte situasjoner er et stort og viktig område. Å jobbe med sikkerhetstema og ha planer er avgjørende for å forebygge, unngå ulykker og minske personskader og økonomiske tap. Mange tema er gjennomgående for alle næringer og samfunnslag, men det vil uansett være naturlig å ta inn tiltak i en lokal landbruksplan. Tiltak Mennesker Husdyrbrukere arbeids kraftbehov ved sykdom og ulykker Psykososial beredskap, Landbrukets HMS-tjeneste, psykiatrihelsetjeneste, grønt nr. Dyr Veterinærvaktordning for husdyr og smådyr Elektrisitet Oversikt over antall og data på strømaggregater Vatn Beredskapsplan ved vannmangel og avvik kvalitet Brann Kontroll, informasjon, utstyr, forsikring Oversikt pumpevogner gjødsel Fly Flystyrt Forurensning av arealer Avviksregistrering og - reglement Ansvarlige Avløserlaget, Bondelagene, Norsk Landbruksrådgiving, Kommunene Landbrukskontoret Kommuner, Bondelagene, FosenKraft Barset Felleskommunale Vannverk Kommunene, gårdbrukere, forsikringsselskap Forsvaret, Bondelagene Kommuner Landbruksplan Bjugn og Ørland

50 D en lille bonden Det er den lille bonden som er taperen i verden. Det er den lille bonden som har falt i alle krigene, den lille bonden, hvor han bor i verden som de tok jorden fra og brente gården til på vei til krigene sine. Han de tok sønnene fra og kledte dem i karnevalsklær og lot dem dø for tanker han ikke kjente, eller brød seg om eller ikke ville vite. Det er den lille bonden som skal flytte ut fra dalen sin til samlebåndene og fabrikkhallene. Det var den lille bonden de tok kuene fra og åkeren til den nye motorveien. Det er han som ligger våken om nettene for å betale lånene sine til bankene så de kan bygge de svære husene som ligner slott. Det er han de har jaget inn til byene og fylt de digre blokkene med (Han tilpasser seg nok). Det er den lille bonden som har mjølket kuene plukket stein fra alle åkrene hvor vi makelig nå kan så og høste. Det er den lille bonden som visste hvordan bygget såddes og hvordan kalvene ble til. Han vet om skyene og vinde, og vinteren - om den blir streng. Humringen av hester kjente han godt. Nå kjenner han traktoren og rentene på lånet, når det skal betales. Men døren har han ennå litt på klem, den lille bonden. Han hører når graset gror og når jorden på nytt skal føde. Han som har tapt. Til nå. Men som vi kanskje må spørre snart om veien. Dit vi kom fra. Der det gror. Rolf Jacobsen -50-

51 VEDLEGG Aktuelle lover for landbruket Landbruksnæringa styres også av en rekke lover. Her er noen av de viktigste: Jordlov ( nr. 23) Odelslov ( nr. 58) Konsesjonslov ( nr. 98) Forpaktningslov ( nr 01) Skogbrukslov ( nr. 31) Viltlov ( nr. 38) Lov om motorferdsel i utmark ( nr 82) Lov om laksefiske og innlandsfisk mv( nr 47) Forurensingslov ( nr 06) Matlov ( nr. 124) Tvangsfullbyrdelseslov ( nr 86) Lov om tomtefeste ( nr. 86) Naturmangfoldloven: ( nr. 100) Lov om kulturminner ( nr.xx) Aktuelle planer for landbruket En lang rekke regionale og sentrale planer og strategier er premissleverandører for utvikling av landbruket lokalt og dermed også for denne landbruksplanen. Her nevnes: Regionalt handlingsprogram for innovasjon og verdiskaping St. melding nr Velkommen til bords, Landbruks - og matdepartementet Bygdeutviklingsmidler til utrednings - og tilretteleggingstiltak (BU) Regionalt næringsprogram (RNP) Regionalt miljøprogram (RMP) Miljøprogram for landbruket i Sør-Trøndelag Regionalt skog- og klimaprogram (RS) EU s vanndirektiv Landbruksplan Bjugn og Ørland

52 Landbruksrelaterte bedrifter med kontaktpersoner Navn Norsk Landbruksrådgiving Tine Avløserlaget Ørland/Bjugn Bygdeserv Landbrukets HMS-tjeneste Nortura Allskog LENSA - Fosen Mattilsynet Arbeidstilsynet Norges Vel Felleskjøpet Brekstad Geno Scanbio Bjugn AS Økonor Fosen Rådgiving Ørsleie-Berg Ørland Sparebank Bjugn Sparebank Fylkesmannen i S-T Sparebanken Midt-Norge Innovasjon Norge Kontaktpersoner Olaug Bach Magne Hårstad Mette Graneng Jan Erik Rodem Stein Ove Myre Per Morten Dalsaunet Janne Aagesen Mai-Lis Hvitsand Marit Øien Håvard Jystad Sigrunn Hestenes Robin Sandvold Simon Larsen Brit Åse Gilleberg Region Midt Ivar Hoff Kay Martinsen Roar Sundet Arve Breimo Siri Hoøen Ole Graneng Roy Isachsen Bjørn Ørsleie Pål Talmo Jan Kvithyll Anne-Lise Aalberg Botngård Bjarne Beversmark Elisabeth Ek Tore Bjørkli, Jan Yngvar Kiel Inge Hårstad Vigdis Harsvik, Aud Kvalvik Landbruksplan Bjugn og Ørland

53 Lag og organisasjoner med lokalt tillitsvalgte. Navn: Bjugn Bondelag Ørland Bondelag Nord-Fosen Skogeierlag Tine Produsentlag Avløserlaget Ørland/Bjugn Kjøttfeforum Sau og geitavelslag Nortura Nye Fosen bønder Fosen Produsentlag Norsvin Fosen Ørland Næringsforum Bjugn Næringsforum Bygdekvinnelagene Fosen Kornsilo Innstrand 4H: Grande 4H Ervika 4H Sunnhetsborg 4H Laila Iren Veie Arne Hernes Asmund Slette Karl Erik Sørensen John Leirvik Ole J. Olden Vidar Krokvik Steinar Lium Tom Weisser / Camilla Grøntvedt Jostein Solbue Robert Melum Siv Simonsen Vidar Schanke Edith Leiseth Liv Åshild Jakoben Lavrans Skanke Vidar Heldahl Vidar Heldahl Gunn Kari Stranden Svein Arne Dahl Grunneierlag i Bjugn og Ørland Austrått Grandefjæra Nordre Ørland Storfosna-Kråkvåg Val Jøssund Nes Viltstellområde Møllergård Koteng Mebostad Lia Asserøya Teksdal Olden Vestre Olden Østre Olden Ytre Tiltrem Elveng Varghiet Skoger AS Varghiet-Dueskar Gjølga - Stallvik Hegvik - Søtvik Skavdal - Eide G Seter - Vollan Solem - Helland Stuaneset Ervik Landbruksplan Bjugn og Ørland

54 PRODUKSJON OG OMSETNING I LANDBRUKET I BJUGN Produkt Volum 2009 Volum 2011 Volum 2013 Verdi 2009 Verdi 2011 Verdi 2013 Melk Sum melk (kg) Storfe Gris Sau Kalkun Kylling Sum kjøtt (kg) Bygg Havre Hvete Sum korn (dekar) Gulrot Potet Sum grønt (m3) Skur og slip Ved Sum skog kg kjøtt Elgkjøtt Rådyr+hjort Sum viltkjøtt Sum tilskudd SUM OMSETNING Landbruksplan Bjugn og Ørland

55 PRODUKSJON OG OMSETNING I LANDBRUKET I ØRLAND Produkt Volum 2009 Volum 2011 Volum 2013 Verdi 2009 Verdi 2011 Verdi 2013 Melk (kg) Sum melk Storfe Gris Sau Kalkun Kylling (kg) Sum kjøtt Bygg Havre Hvete (dekar) Sum korn Gulrot Potet Sum grønt (m3) Skur og slip Ved ant kg kjøtt Sum skog Elgkjøtt Rådyr+hjort Sum viltkjøtt Sum tilskudd SUM OMSETNING Landbruksplan Bjugn og Ørland

56 Bjugn KOMMUNE Arkiv: V00 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 14/40 Formannskapet - Bjugn kommune Saksbehandler: Solfrid Lund /Ketil Kvam Landbruksplan for Bjugn og Ørland gangs behandling Bjugn formannsk ap Vedlegg: 1 Ny utgave av landbruksplan for Ørland og Bjugn høringsutkast 2 Høringsbrev landbruksplan i Bjugn og Ørland Vedlegg som er relevant for saken, men ikke følger vedlagt envisninger til relevante dokumenter i planutkastet. Sakens bakgrunn og innhold: Bj ugn kommune reviderte kommuneplan i 2012/ 2013 uten at landbruksplan da var en del av revisjo nsgrunnlaget. Etter vedtaket om å etablere den norske kampflybasen i Ørland k om mune (juni 2012) valgte Ørl and kommune å restarte sin ko mmuneplanlegging. En felles oppstart for kommuneplan - leggingen med kommunedelplaner inklusive landbruksplan for Ørland og Bj ugn ble gj enno mført i begynnelsen av desember Vurdering: Det er 10 år siden sist gang Ørland kommune og Bjugn kommune hver for seg laget landbruksplan. Det er også 10 år siden kommunene etablerte felles landbruksnemnd og felles landbruksforvaltning med kontorsted Landbrukets Hus på Brekstad. I og med at la ndbruks - organi se ri nga og l andbruksadministrasjo nen er felles for de to kommunene, er det nå naturlig at l andbruket i kommunene utarbeider felles landbruksplan. Det er ingen fasit for hvordan kommuneplanen skal skrives og gjenno mføres mht form og innho ld. Landbruksnemnda i Ørland/Bjugn samt ledere i Bjugn Bondelag og Ørland Bondelag utgjør styringsgruppen for arbeidet. Det legges fram et utkast til landbruksplan so m er ført i penn av landbruksadministrasjonen og som er resultatet av verksted, møter og innspill over en perio de på ca 5 mnd.. Prosessen har skapt engasjement og oppleves so m kreativ. Pl anen er forsøkt gjort enkel i form og innho ld og har fokus på å vise retning for utvikling av landbruket i Bjugn og Ørland. Med hjemmel i plan - og by gningslo ven har l andbruksnemnd a i Ør la nd/bjugn behandlet utkast til landbruksplan for Ørland og Bjugn i møt e med følgende enstemmige vedtak: -56-

57 Med hjemmel i Plan- og bygningsloven vedtar Landbruksnemnda i Ørland/Bjugn å oversende utkast til landbruksplan for Ørland og Bjugn til behandling i planutvalget i Ørland kommune for deretter og legges ut på offentlig høring i Ørland. Landbruksplanen for Bjugn/Ørland kommuner for perioden presenteres for Bjugn formannskap i møte 1. juli. Deretter sendes planen på høring, og sluttbehandles i kommune-styret etter ferien. Ørland kommune sluttbehandler kommuneplanens samfunnsdel med handlingsdel, arealdel og flere kommunedelplaner inkl landbruksplan i kommunestyret 13.nov. Landbruksplan har der vært ute på høring i Ørland og er 2.gangs behandlet i planutvalget. Det er kommet innspill fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Ørland Bondelag, Nordre Ørland Grunneierlag, Nordre-Fosen vannområde, Bjugn Næringsforum og Nord Fosen Skogeierlag. En anser de innspill og kommentarer som er kommet å være av en slik karakter at planen ikke behøver å legges ut på ny høringsrunde i Ørland. Det er tatt inn mindre omfattende tekst- og innholdsendringer i tråd med høringsinnspillene i det foreliggende planutkastet. Oversikt over høringsinstanser framgår av utkast til høringsbrev som følger planforslaget. Høringsfrist er ikke fastsatt og må påføres brevet. Oppsummering: Rådmannen foreslår at formannskapet med hjemmel i Plan- og bygningsloven vedtar å legge utkast til landbruksplan for Bjugn og Ørland ut på offentlig høring i Bjugn. Ordførerens innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningsloven vedtar formannskapet i Bjugn å sende utkast til landbruksplan for Bjugn og Ørland ut på høring samt legges ut til offentlig ettersyn i Bjugn. Saksprotokoll i Formannskapet - Bjugn kommune Behandling: Ordførerens forslag enstemmig vedtatt. Endelig vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningsloven vedtar formannskapet i Bjugn å sende utkast til landbruksplan for Bjugn og Ørland ut på høring samt legges ut til offentlig ettersyn i Bjugn. -57-

58 Ørland kommune Arkiv: V /1381 Dato: Saksbehandler: Ketil Kvam SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 14/38 Planutvalget - Ørland kommune /80 Kommunestyret - Ørland kommune Landbruksplan for Bjugn og Ørland Vedlegg: 1 Planforslag Landbruksplan for Bjugn og Ørland gangs behandling - forslag til endringer merket med gult 2 Uttalelse til landbruksplan - Ørland og Bjugn kommuner - fra Fylkesmannen i ST 4 Høringsuttalelse fra Ørland Bondelag 5 Merknader til landbruksplan 5 Landbruksplan for Ørland/Bjugn - høringsinnspill fra Nordre-Fosen vannområde 6 Uttalelse til landbruksplan i Ørland og Bjugn fra Bjugn næringsforum 7 Rådmannens oppsummering og vurdering av høringsinnspill til landbruksplan Ørland og Bjugn 2014 Sakens bakgrunn og innhold Felles landbruksnemnd for Bjugn og Ørland kommuner fattet i møte følgende vedtak: Med hjemmel i Plan- og bygningsloven vedtar Landbruksnemnda i Ørland/Bjugn å oversende utkast til landbruksplan for Ørland og Bjugn til behandling i planutvalget i Ørland kommune for deretter og legges ut på offentlig høring i Ørland. Landbruksplanen for Bjugn/Ørland kommuner for perioden presenteres for Bjugn formannskap i møte 1. juli. Deretter sendes planen på høring, og sluttbehandles i kommunestyret etter ferien. Planutvalget fattet i møte i sak 14/11 slikt vedtak: Med hjemmel i Plan- og bygningsloven vedtar Landbruksnemnda i Ørland/Bjugn å oversende utkast til landbruksplan for Ørland og Bjugn til behandling i planutvalget i Ørland kommune for deretter å legges ut på offentlig høring i Ørland og Bjugn. Planprosessen har lagt opp til stor grad av involvering fra næringa selv og aktører som har interesser og engasjement innen landbruk og bygdeutvikling. Prosessen har skapt engasjement. Planen er et produkt av disse prosessene. Planen tilhører kommunene og næringa, og ansvaret for gjennomføring er fordelt og beskrevet i tiltaksdelen av planen. Det er mottatt innspill fra følgende ifm høringen av planen: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Ørland Bondelag Nordre Ørland Grunneierlag 1-58-

59 Bjugn Næringsforum Nordre-Fosen vannområde Nord Fosen Skogeierlag Uttalelsene følger saken som vedlegg Administrasjonens vurdering Administrasjonens vurdering av de innspill og kommentarer som er mottatt, framgår av vedlegg 7. Innspillene er vurdert å være av en slik karakter at planen ikke behøver å sendes ut på ny høringsrunde. Det er foreslått tatt inn mindre omfattende tekst- og innholdsendringer i tråd med høringsinnspillene. Rådmannens innstilling Rådmannen vil på bakgrunn av saksdokumentene foreslå at Planutvalget fremmer saken for kommunestyret med følgende innstilling: Kommunestyret vedtar, med hjemmel i plan- og bygningslovens 11-1, det framlagte forslag til Landbruksplan for Bjugn og Ørland kommuner med de justeringer som framgår av saksframlegget. Saksprotokoll i Planutvalget - Ørland kommune Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Endelig vedtak: Planutvalget vil på bakgrunn av saksdokumentene foreslå at Planutvalget fremmer saken for kommunestyret med følgende innstilling: Kommunestyret vedtar, med hjemmel i plan- og bygningslovens 11-1, det framlagte forslag til Landbruksplan for Bjugn og Ørland kommuner med de justeringer som framgår av saksframlegget. Saksprotokoll i Kommunestyret - Ørland kommune Behandling: Planutvalgets innstilling ble enstemmig vedtatt. Endelig vedtak: Kommunestyret vedtar, med hjemmel i plan- og bygningslovens 11-1, det framlagte forslag til Landbruksplan for Bjugn og Ørland kommuner med de justeringer som framgår av saksframlegget

60 SAKSFRAMLEGG Arkiv: 033 Dato: Saksnr Utvalg Møtedato 15/2 Kommunestyret Saksbehandler: Solfrid Lund Suppleringsvalg som følge av valg av ny ordfører Vedlegg: 1 Anmodning om suppleringsvalg - Rådet i Fosen Regionråd 2 Medlemmer i styret , oppdatert Sakens bakgrunn og innhold: Ogne Undertun var personlig varamedlem for Anne T. Rødsjø i rådet til Fosen Regionråd. Han er nå blitt fast medlem i egenskap som ordfører, og det må derfor velges nytt varamedlem for Anne T. Rødsjø, jf. vedlegg. Ogne Undertun var også personlig varamedlem for ordfører i representantskapet for BFV. Han kan selvfølgelig ikke være personlig varamedlem for seg selv, og det må velges nytt personlig varamedlem for ordfører. De øvrige vervene Ogne Undertun har, kan han ivareta for resten av valgperioden. Folkehelsevurdering: Ingen relevans. Vurdering/oppsummering: Vanligvis behandles slike søknader først i formannskapet (som valgnemnd) for deretter å sluttbehandles i kommunestyret. I og med at det er lenge til neste kommunestyremøte i mars, foreslås det at kommunestyret tar saken «på sparket». Forutsetningen er da at aktuelt parti/gruppe kan legge fram forslag til nytt varamedlem i rådet for Fosen Regionråd og varamedlem til representantskapet for BFV. Ordførerens innstilling: Forslag til nyvalg legges fram i kommunestyret. -60-

61 -61- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte_bjugn/505_fix.html Side 1 av Fra: Daltveit Vidar[Vidar.Daltveit@fosen.net] Dato: :11:44 Til: Postmottak Bjugn Kopi: Lund Solfrid; Undertun Ogne; Langvold Tor Tittel: Anmodning om suppleringsvalg - Rådet i Fosen Regionråd Til Bjugn kommune! Jeg holder på å korrigere mine lister over styremedlemmer etc. som følge av nyvalg av ordfører i Bjugn. Jeg oppdager da at Ogne Undertun er oppført som vararepresentant i «Rådet i Fosen Regionråd» (vara for Anne Torill Rødsjø) Se vedlagt oversikt! Som ordfører er Ogne «automatisk» rådsmedlem, ny vara for Anne Torill bør derfor velges. Vennlig hilsen Fosen Regionråd Vidar Daltveit daglig leder tlf , mobil e-post: vidar.daltveit@fosen.net

62 MEDLEMMER I STYRET/RÅDET FOR FOSEN REGIONRÅD (Oppdatert pr ) Kommunenavn Styremedlem Navn Pers. Vara Bjugn kommune Medlem Ogne Undertun Hans Eide Rådsmedlem Anne Torill Rødsjø Ogne Undertun Leksvik kommune Medlem Einar Strøm Jahn K. Winge Rådsmedlem Anne Berit Skjerve Sæther Hauk Paulsen Osen kommune Medlem Jørn Nordmeland Astrid Jakobsen Rådsmedlem Oddbjørn Ovesen Ann Jorid Gåsmo Rissa kommune Medlem Ove Vollan Anita N. Kristiansen Rådsmedlem Randi Sollie Denstad Per Kristian Skjærvik Roan kommune Medlem Jan Helge Grydeland Randi B. Andersen Rådsmedlem Bente Sandmo Anbjørg Bremnes Ørland kommune Medlem Hallgeir Grøntvedt Knut M. Ring Rådsmedlem Bjørnar Dahlberg Therese Eidsaune Åfjord kommune Medlem Vibeke Stjern Jon Husdal Rådsmedlem Håkan Berdahl Wenche Sundet NB! Styremedlem 1 er også i følge vedtektene rådsmedlem RÅDMENN: Bjugn kommune : Tor Langvold Leksvik kommune : Kai Terje Dretvik Osen kommune : Roar Leirset Rissa kommune : Vigdis Bolås Roan kommune : Roy Bjarne Hemmingsen Ørland kommune : Snorre Glørstad Åfjord kommune : Per Johansen -62-

63 SAKSFRAMLEGG Arkiv: 033 Dato: Saksnr Utvalg Møtedato 15/3 Kommunestyret Saksbehandler: Solfrid Lund Søknad om fritak fra politiske verv - Renate Tårnes Sakens bakgrunn og innhold: I skriv av søker Renate Tårnes om fritak fra sine politiske verv for resten av valgperioden begrunnet i vanskeligheter med å skjøtte vervene p.g.a. verv i fylkeskommunen og pendling til Oslo. I tillegg til vervet som kommunestyremedlem er Renate varamedlem til formannskapet og medlem i kontrollutvalget. Vurdering: I kommunelovens 15 pkt. pkt. 2 står følgende: Kommunestyret og fylkestinget kan etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet. Det er vel ingen tvil om at begrunnelsen pendling til Oslo kan defineres som god nok grunn til fritak med bakgrunn i forannevnte punkt. Når det gjelder kommunestyret, er det automatisk opprykk med bakgrunn i valgresultatet og uten hensyn til kjønnsfordeling, jf. kommunelovens 16. Når det gjelder vervet som varamedlem til formannskapet, er det opp til partiet/gruppen om de vil supplere varamedlemslista (med et medlem fra kommunestyret) hvis de mener det er nødvendig. Det er da kun et aktuelt medlem fra kommunestyret, og det er Hilde S. Rønning. De øvrige kvinnelige medlemmene i gruppen AP/SP er allerede enten medlem eller varamedlem i formannskapet fra før. Hvis det er aktuelt med suppleringsvalg, må det også tas stilling til om vedkommende skal gå inn på plassen til Renate Tårnes eller legges til fra bunnen av lista. Varamedlemslista til formannskapet fra gruppen AP/SP ser i dag slik ut: 1. Ole Graneng 2. Hans Jørgen Lysø 3. Laila Iren Veie 4. Silje Groven 5. Viggo Rødsjø 6. Renate Tårnes 7. Ole F. Hyllmark I kontrollutvalget må det velges nytt medlem som tilfredsstiller valgbarhetskravene i kommunelovens 77, pkt. 1 og 2: 1. Kommunestyret og fylkestinget velger selv et kontrollutvalg til å forestå det løpende tilsyn med den kommunale og fylkeskommunale forvaltning på sine vegne. Utvalget skal ha minst tre medlemmer. Kommunestyret og fylkestinget velger selv medlemmer og varamedlemmer til utvalget, og blant medlemmene leder og nestleder. Minst ett av utvalgets medlemmer skal velges blant kommunestyrets eller fylkestingets medlemmer. Utvalgets leder har møte- og -63-

64 talerett i kommunestyret og fylkestinget når utvalgets saker behandles. 2. Utelukket fra valg er ordfører, fylkesordfører, varaordfører, medlem og varamedlem av formannskap og fylkesutvalg, medlem og varamedlem av kommunal eller fylkeskommunal nemnd med beslutningsmyndighet, medlem av kommuneråd eller fylkesråd og ansatte i kommunen eller fylkeskommunen. Renate Tårnes var kommunestyrets representant i kontrollutvalget, og hun må også erstattes med et kvinnelig medlem p.g.a. kjønnsbalansen i kontrollutvalget. Hun kan heller ikke erstattes med noen som er medlem eller varamedlem i formannskapet eller annen kommunal nemnd med beslutningsmyndighet. Folkehelsevurdering: Ingen relevans. Oppsummering: Vanligvis behandles slike søknader først i formannskapet (som valgnemnd) for deretter å sluttbehandles i kommunestyret. I og med at det er lenge til neste kommunestyremøte i mars, foreslås at kommunestyret tar saken «på sparket». Forutsetningen er da at aktuelt parti/gruppe kan legge fram forslag til nytt medlem i kontrollutvalget, evt. også nytt varamedlem til formannskapet, direkte i møtet. Rådmannen anbefaler at søknaden om fritak for resten av valgperioden imøtekommes. Ordfører innstiller i permisjonssaker, men ikke i valgsaker. Ordførerens innstilling: 1. Søknad fra Renate Tårnes om fritak fra kommunale verv for resten av valgperioden imøtekommes. 2. Forslag til nyvalg som følge av pkt. 1 legges fram i kommunestyret. -64-

65 SAKSFRAMLEGG Arkiv: 014 Dato: Saksnr Utvalg Møtedato 15/4 Kommunestyret Saksbehandler: Anne Margrethe Standahl / Solfrid Lund Kommunestyre- og fylkestingsvalget endring av valgkretser m.m. Sakens bakgrunn og innhold: Med bakgrunn i valgloven, bør kommunestyret avklare en del spørsmål før valgstyret kan starte sine gjøremål som ansvarlig for gjennomføringen av kommunestyre- og fylkestingsvalget I tillegg kan det være nyttig med noe informasjon i starten. Valgstyre og stemmestyrer: I henhold til valglovens 4-1, skal det i hver kommune være et valgstyre som velges av kommunestyret selv. Bjugn formannskap ble oppnevnt som valgstyre i Bjugn kommune for valgperioden i k.sak 41/2011 den , med ordfører og varaordfører som h.h.v. leder og nestleder. Det skal dermed ikke foretas oppnevning til årets valg, og saken sendes derfor ikke om formannskapet som valgnemnd. Videre ble valgstyret delegert myndighet til oppnevning av stemmestyrer i h.h.t. valglovens 4-2, da det ofte blir nødvendig med suppleringsvalg tett oppunder valget, enten p.g.a. sykdom eller ferieavvikling. Stemmestyrer for valgperioden ble oppnevnt av valgstyret i sak 4/2013 den Fra 1. januar 2012 ble det også innført en begrensning i hvilke oppgaver listekandidater kan ha ved gjennomføringen av valg, jf. valglovens 9-3, pkt. 4. Dette innebærer at listekandidater ikke lenger er valgbare til stemmestyrene, og at de ikke kan tjenestegjøre som stemmemottakere eller valgfunksjonærer. Dette vil sannsynligvis ha stor betydning for oss i år, da mange av de som sitter i stemmestyrene står på lister. Det kan bli en utfordring å få nok folk med erfaring på alle kretsene. Dette vet vi mere om etter at listeforslagene er innlevert. Valgkretser: Vedtak om evt. endring i valgkretsinndelingen må være gjort innen i valgåret, og skal i h.h.t. valglovens 9-3 enten vedtas av kommunestyret selv eller valgstyret etter delegasjon. I 1995 ble kretsene redusert fra 13 til 8 i Bjugn kommune. Valgkretsene har ikke vært, og bør ikke være gjenstand for endring uten at det er gode grunner for det, og slett ikke for ofte, da velgerne opparbeider tilhørighet til kretsen over tid. Det har vært diskutert om Tarva eventuelt kunne vært sammenslått med annen krets, og at man i stedet kunne hatt en forhåndsstemmedag på Tarva i forkant av valget. Når det nå blir vanskeligere å rekruttere medlemmer i stemmestyrene p.g.a. valgbarhet i tillegg til at flere trolig etter hvert fratrer p.g.a. alder eller lang tjenestetid, bør antall kretser nå være gjenstand for ny vurdering. Vi har de siste årene prøvd å finne kandidater uten politisk tilknytning ved suppleringsvalg til stemmestyrene nettopp med tanke på lovendringen som har vært bebudet lenge. I tillegg er -65-

66 det også forsøkt og nå en noe yngre garde for å skaffe kompetanse før de erfarne etter hvert forsvinner ut av stemmestyrene. Antall valgdager: Dato for valgdag 2014 ble i statsråd , fastsatt til mandag 14. september Hvert enkelt kommunestyre kan i h.h.t. valglovens 9-2 vedta at det skal holdes valg også søndagen før offisiell valgdag, men dette må gjøres senest samtidig med at budsjettet for valgåret fastsettes. Det ble i Bjugn kommunestyre vedtatt i forbindelse med budsjettsaken at det skal avholdes valg kun på mandag i Bjugn kommune. Vurdering: De formelle vedtak om oppnevning av valgstyre og stemmestyrer er ivaretatt tidligere, mens det nå bør vurderes om antall stemmekretser bør reduseres, jf. det som er anført under valgkretser. Problemer med å oppgradere 8 stemmestyrer med valgbare kandidater vil medføre mye opplæring, og vil bli betydelig ressurskrevende. I likhet med mange andre kommuner bør også Bjugn nå redusere stemmekretsene til det samme som skolekretsene. Tiltak for å redusere evt. negativ virkning for valgdeltakelse kan være forhåndsstemmedager f.eks. på Tarva og Elveng, gode åpningstider på det faste forhåndsstemmestedet, tilbud om skyss på valgdagen e.t.c. Det må også anføres at det har vært en betydelig økning i forhåndsstemmegivningen de siste årene, noe som medfører noe mindre tilgang på valgtinget på valgdagen. Folkehelsevurdering: Ikke relevant. Oppsummering: Rådmannen anbefaler at antall stemmekretser reduseres til 3 f.o.m tilsvarende dagens skolekretser, og at alle de øvrige kretsene overføres Botngård krets. Det forutsettes da at valgstyret vurderer tiltak for å redusere evt. negativ virkning for valgdeltakelse fra de kretsene som blir nedlagt. Ordførerens innstilling: 1. Bjugn kommunestyre vedtar å redusere valgkretsene f.o.m. valgåret 2015 til: Fagerenget krets Sandnes krets Botngård krets 2. Tidligere Oksvoll, Tarva, Ervik, Eide og Gjølga/Elveng kretser overføres til Botngård krets. -66-

67 SAKSFRAMLEGG Arkiv: 230 Dato: Saksnr Utvalg Møtedato 15/5 Kommunestyret Saksbehandler: Geir Aune Overføring av skatteoppkrevingen til Skatteetaten - høring Vedlegg: 1 Høring overføring skatteoppkrevingen Sakens bakgrunn og innhold: Forslaget om statliggjøring av skatteoppkreverne har vært oppe flere ganger før, men aldri fått flertall i Stortinget. Forslaget innebærer en klar risiko for provenytap Dagens organisering har en løsningsgrad som ligger helt i verdenstoppen. Vi ser ingen grunn til å statliggjøre skatteoppkreveren og har liten tro på at resultatene vil bli bedre dersom disse oppgavene skal utføres på sentralt eller regionalt hold. Vi vurderer departementets forslag til å innebære en klar risiko for provenytap. Dette spørsmålet er utredet av Oslo Economics, som har gått gjennom tallmaterialet og beregnet konsekvensene av endret innkrevingsprosent. Beregningene viser at det norske fellesskapet risikerer et årlig provenytap i området 0,5-1,5 milliarder kroner dersom forslaget blir vedtatt. Utredningen viser videre at endringer i innkrevingsgrad på så lite som 0,05-0,15 prosentpoeng vil gjøre departementets forslag ulønnsomt, selv etter den foreslåtte bemanningsreduksjonen. Den anførte bemanningsreduksjonen er ikke sannsynlig. Forventede gevinster av fagsystemet SOFIE er allerede hentet ut, slik at for de sakene som behandles manuelt, som vil være de samme sakene uansett organisering, er utøvelse av lokalt skjønn et mål og en forutsetning for et godt og riktig resultat. Dette viktige aspektet synes ikke belyst i høringsdokumentene. Innenfor sammenlignbare områder som innkreving av arbeidsgiveravgift og MVA har den kommunale innkrevingen gjennomgående bedre resultater enn statlig, med en kommunal løsningsgrad på 99,8% mot statlig løsningsgrad på 99,4%. Da det her er snakk om meget store beløp, vil selv små forskjeller i løsningsgrad kunne ha merkbar betydning for provenyet til kommunen. Den foretatte risikovurderingen av provenytap synes utilstrekkelig og overfladisk. Den tar ikke høyde for overnevnte momenter og gir inntrykk av å være tilpasset ønsket resultat. Nærheten til skattesubjektene forklarer de gode resultatene i forskuddsordningen og er viktig i kampen mot svart økonomi og arbeidslivskriminalitet -67-

68 Kemneren gjør et viktig preventivt arbeid som bidrar til at våre arbeidsgivere innberetter riktig grunnlag og gjennomfører, beregner og innbetaler korrekt forskuddstrekk, utleggstrekk og arbeidsgiveravgift. Det er dette arbeidet og nærheten til innbyggerne, kombinert med forskuddsordningen, som gir dagens gode resultater. Vi mener derfor at vår nærhet til innbyggerne og vår lokalkunnskap i stor grad bidrar både til forskuddsordningens suksess og til de gode resultatene for innkreving av de andre skattartene. Nærheten til skattesubjektene er også viktig i kampen mot svart økonomi. Vår lokale tilstedeværelse som kontrollinstans har en klar preventiv effekt. Dersom skatteoppkreveren statliggjøres og sentraliseres, vil avstanden mellom kontrollinstansen og kontrollsubjektene øke i vesentlig grad. Mange kommuner og byer vil ikke ha noen kontrollinstans overhodet. I den andre enden av skalaen er det også vår erfaring at nærheten til innbyggerne er viktig for å bistå de vanskeligstilte skattyterne; de som ikke alltid kan hjelpe seg selv eller som av andre grunner ikke kan ivareta sine egne interesser. Nærhet og lokalkunnskap er viktig også for å forstå og hjelpe de som trenger det mest. Forslaget bør inngå som en naturlig del av kommunereformen Departementet hevder skatteinnkreving ikke er en naturlig kommunal oppgave, blant annet fordi det skal utøves «liten grad av skjønn». Vi mener at nettopp muligheten til å utøve lokalt skjønn innenfor lovens rammer, er et bidrag til våre gode resultater og stiller oss derfor uforstående til påstanden. Vi opplever at nærheten, tilstedeværelsen og forståelsen for de lokale forhold bidrar til både lojalitet og legitimitet til skattesystemet. Forslaget om statliggjøring kommer midt i kommunereformen. Et uttalt mål i kommunereformen er å «flytte makt og ansvar til større og mer robuste kommuner». Regjeringen sier den vil «vise mer tillit til lokalpolitikerne og gi kommunene mer handlingsrom. Alternativet er fortsatt sentralisering.» Å statliggjøre skatteoppkreveren vår er derfor i strid med de uttalte målene for kommunereformen. Stortinget ga sin tilslutning i Prop. 95 S ( ) til retningslinjer for oppgavefordeling mellom stat og kommuner. Departementet trekker særlig frem punkt 3, om at: «oppgaver som ikke skal la seg påvirke av lokalpolitiske oppfatninger og lokalpolitiske forhold, og som derfor er kjennetegnet av standardisering, regelorientering og kontroll, bør i utgangspunktet være et statlig ansvar». Dette er derfor i tråd med oppgave- og ansvarsfordelingen som skal vurderes i kommunereformen.» som et argument for statliggjøring nå. Flere av de andre prinsippene, for eksempel punkt 1: «Oppgaver bør legges på lavest mulige effektive nivå.» trekker imidlertid i den andre retningen og taler for fortsatt kommunal organisering. Samlet sett er det lite ved skatteoppkreverens oppgaver som tilsier at de, etter nevnte retningslinjer, klart faller utenfor de områdene som skal behandles i kommunereformen. Forskuddsordningen spesielt og skatteinnkreving generelt er og bør være påvirket av lokale- og lokalpolitiske forhold. Etter vårt syn er organiseringen av skatteoppkreveren en naturlig del av den totale gjennomgangen av den samlede oppgave- og ansvarsfordelingen mellom stat og kommuner i kommunereformen. -68-

69 Vi mener derfor det er uheldig å forsere en beslutning om dette nå og anbefaler at spørsmålet undergis en samlet behandling i kommunereformen. Prosessen Dette er en sak som har vært oppe flere ganger. Saken ble da etter høring lagt bort uten behandling, og vi antar at det hadde sammenheng med at høringssvarene i all vesentlighet ikke ga det svar og den tilslutning man ønsket. Det er allikevel betenkelig at saken ikke føres helt fram når den først er påstartet og kommet så langt. I mellomtiden og inntil nylig har skattedirektoratet gjentatte ganger forsikret skatteoppkreverne om at dette ikke er noe tema lengre. Med ny regjering ble saken hentet fram nok en gang, og det er dette som foreligger nå. Finansdepartementet som her ga oppdraget og skattedirektoratet som fikk det har alltid hatt felles interesse av å statliggjøre skatteoppkrevingen. Når rapporten peker på at det hele tiden har vært en premiss at det er SKD alene som skal står for konklusjonene, er det vanskelig å se den nøytrale siden av rapporten. Til dette var det 2 representanter i arbeidsgruppa fra NKK som skulle bidra med faglige innspill og innspill for og fra kommunene. Disse opplevde at hele løpet var lagt og at de ikke hadde noen annen rolle enn å lese referat og de valgte derfor og trekke seg. Direktoratet peker selv i rapporten på interessemotsetninger. Sånn sett så er ene interessen holdt utenfor og ikke hørt, og rapporten bærer etter dette preg av en intern rapport som i konklusjon samsvarer med bestillingen. Det er sterkt betenkelig og selvmotsigende. Dette er en lovpålagt kommunal oppgave, og det burde derfor vært stilt enda større krav enn vanlig til prosess og involvering. Her er det motsatt. Det forsterkes ytterligere av at kommunene også ble forsøkt holdt utenfor høringen i denne saken, men det kom på plass etter påtrykk. Dette blir for enkelt. Det opptres som om det allerede er ferdig bestemt. Det inntrykket befestet seg både av bestillingen og av oppslag i media. Det er skatteoppkreverne som i all hovedsak kjenner til hverdagen og det faglige, men vi er fraværende i prosessen. Skatteoppkreverne har ikke blitt hørt om noe, og mange av arbeidsgruppens medlemmer har liten kompetanse på området. Den svært positive delen av virksomheten som er de gode resultatene skatteoppkrever har er ikke særlig berørt. Mange av høringsinstansene har heller ikke greie på den faglige delen, så vi må anta at dette i de øvrige høringssvar mest vil handle om hvorvidt sentralisering er å foretrekke eller ei. Til dette benyttes ofte standardargumentasjon. Hele prosessen er lagt opp med et altfor raskt tempo og gjennomføringsiver. Det er store personal og systemmessige og juridiske forhold som blir berørt, og kommunene må også ha tid til å forberede seg. Ivaretakelse av de ansatte er et felles anliggende og rapporten er høyst uklar på dette området. Vi tror ikke det vil være mulig å få dette på plass til Forsinkelser og feil i dette systemet slår direkte ut på skatteinngangen og service til skatteyterne, og vi kan ikke akseptere at man setter dette i spill og fare uten at alt er klart fra dag en etter overføring. En ROS-analyse om prosessen hadde vært på sin plass. Det kan synes som om en årsak til hastverket er at en vil unngå at oppgaven kommer med i den forestående kommunereformen. Folkehelsevurdering: Ikke aktuell Oppsummering: Kombinasjonen av et irreversibelt forslag, mangelfull utredning av gevinster og klar risiko for provenytap gjør at Bjugn kommune fraråder statliggjøring av skatteoppkreveren fra

70 Vi mener dagens løsning gir de beste resultatene og fremstår som en effektiv organisering. Spørsmålet om organiseringen av skatteoppkreveren er mest naturlig å behandle i den kommende kommunereformen. Vi mener forslaget er et eksempel på uheldig distriktspolitikk fordi nærhet og lokalkunnskap er spesielt viktig i denne saken. Forslaget innebærer en uhensiktsmessig sentralisering, når lokal skjønnsutøvelse og lokalkunnskap er mye av forklaringen på dagens gode resultater. Vi vil også bemerke at høringsdokumentene i svært liten grad gir noen begrunnelse for hvorfor skatteoppkreverfunksjonen skal overføres. Vi reagerer på at hovedspørsmålet om hvorfor overføringen skal skje, i svært liten grad er utredet. Dette til tross for at forslaget kan få betydelige negative konsekvenser for kommunene og som nevnt innebære en risiko for vår likviditet og økonomistyring. Særlig i lys av at en eventuell statliggjøring vil være irreversibel er vi negative til departementets forslag. Ordførerens innstilling: Bjugn kommune fraråder statliggjøring av skatteoppkreverfunksjonen med følgende begrunnelse: 1. Kombinasjonen av et irreversibelt forslag, mangelfull utredning av gevinster og klar risiko for provenytap gjør at Bjugn kommune fraråder statliggjøring av skatteoppkreveren fra Vi mener dagens løsning gir de beste resultatene og fremstår som en effektiv organisering. 3. Spørsmålet om organiseringen av skatteoppkreveren er mest naturlig å behandle i den kommende kommunereformen. 4. Vi mener forslaget er et eksempel på uheldig distriktspolitikk fordi nærhet og lokalkunnskap er spesielt viktig i denne saken. Forslaget innebærer en uhensiktsmessig sentralisering, når lokal skjønnsutøvelse og lokalkunnskap er mye av forklaringen på dagens gode resultater. 5. Høringsdokumentene gir i svært liten grad noen begrunnelse for hvorfor skatteoppkreverfunksjonen skal overføres og at hvorfor overføringen skal skje, i svært liten grad er utredet. Dette til tross for at forslaget kan få betydelige negative konsekvenser for kommunene og som nevnt innebære en risiko for vår likviditet og økonomistyring. Særlig i lys av at en eventuell statliggjøring vil være irreversibel er vi negative til departementets forslag. -70-

71 -71-

72 -72-

73 -73-

74 -74-

75 -75-

76 -76-

77 -77-

78 -78-

79 -79-

80 -80-

81 -81-

82 -82-

83 -83-

84 -84-

85 -85-

86 -86-

87 SAKSFRAMLEGG Arkiv: L12 Dato: Saksnr Utvalg Møtedato 15/15 Hovedutvalg for arealbruk og drift /6 Kommunestyret Saksbehandler: Kjell Vingen Klage på vedtak, detaljregulering for Seterstranden, planid Klagen inneholder personsensitive opplysninger og kan refereres i møtet hvis det lukkes. For øvrig vises til vedlegg i sak 14/65 i kommunestyret (sak 14/92 i HAD) Sakens bakgrunn og innhold: Kommunestyret vedtok i møte , sak 14/65, detaljregulering av Seterstranden, planid Etter kunngjøring av planvedtaket er det kommet inn klage på vedtaket, fremsatt av Arne K. Skogen. Klagen er mottatt innenfor klagefristen. Klager er eier av eiendommen gnr. 25, bnr. 42 som ligger innenfor planområdet. Forholdet som påklages er ny regulert fylkesveg grunnet de ulemper ny vegtrasé og tilhørende byggegrense vil medføre for eiendommen. Klagen begrunnes med kommunens manglende informasjon og kommunikasjon med beboere som blir berørt av ny vegtrasé. Ulemper for eiendommen og forslag til endringer gjengis her punktvis i forkortet form: Det er mottatt lite informasjon underveis og i etterkant av kommunestyrets vedtak av planen. Det vises til at alle ikke har tilgang på elektroniske media. Tidligere søknad om oppføring av nedblåst garasje ble avslått etter alt for lang saksbehandlingstid, 2,5 år. Påbygg og veranda til bolig hindres gjennom byggegrense satt til 30 meter fra senter veg (ny fylkesvegtrasé). Nedblåst garasje er inntegnet på kartet og må kunne restaureres. Innkjørsel til eiendommen må bygges om for å komme til eiendommen med bil og henger/campingvogn. Problemet forsterkes av at det eksisterende krysset ved kraftlaget stenges og det kreves at vegen gjennom Setergrenda må være åpen i begge ender. Ny fylkeveg kommer for nært eiendommen. Det oppfordres til å legge veien slik ordfører Astad foreslo på folkemøte om Seter/Seterstranden, lenger vest, bak redskapshuset på gården Sæther. Det foreslås at vann og avløp legges annet sted. (Saksbehandler oppfatter dette å gjelde hovedledninger for vann og avløp som i store trekk følger trasé for den tidligere Seterbekken). Spørsmål om salg av huset blir hengende i lufta. Lovens bestemmelser -87-

88 I henhold til plan- og bygningsloven 12-12, jevnfør 1-9 kan kommunestyrets endelige vedtak om reguleringsplan påklages. Fylkesmannen er rette klageinstans for planvedtak. Klage på reguleringsvedtak skal etter kommunenes delegeringsvedtak forelegges den myndighet som har truffet vedtaket, i dette tilfellet kommunestyret. Dersom kommunestyret ikke finner grunn til å ta klagen til følge, sender saken til fylkesmannen for videre behandling. Vurdering: Vurdering av de enkelte forhold klagen omhandler: Plan- og bygningslovens krav til medvirkning og informasjon er ivaretatt. Varsel om oppstart ble kunngjort på kommunens hjemmeside og i Fosna-Folket i juli Andre berørte, deriblant grunneiere, ble varslet i eget brev av Det ble avholdt felles informasjonsmøte for reguleringsplanene på Seter og seterstranden den Klager var til stede på dette møtet hvor han blant annet informerte om at brev med varsel om planoppstart ikke var mottatt. Klager står på adresseliste for det aktuelle brevet og det er beklagelig at brevet ikke har nådd fram til adressaten uten at rådmannen kjenner årsaken til dette. Rådmannen vurderer det dit at klager var tilstrekkelig kjent med planoppstart all den tid han var til stede på informasjonsmøte og det her ble gitt inngående orientering om planprosessen og mulighetene for medvirkning. Berørte parter, herunder grunneiere, er varslet gjennom eget brev både om offentlig ettersyn/høring og kunngjøring om vedtatt plan. I tillegg til dette har kunngjøring skjedd gjennom på kommunens hjemmeside og i Fosna-Folket. I brev til partene er det informert om at aktuelle dokumenter i forbindelse med offentlig ettersyn/høring og vedtatt plan er tilgjengelig på kommunens hjemmeside. Det er i tillegg oppgitt kontaktinformasjon dersom det er spørsmål til planarbeidet. Ved henvendelse til kommunen er det for de som ikke har tilgang til elektroniske media mulig å få tilsendt dette i papirversjon, eller utlevert ved personlig oppmøte på rådhuset. Plandokumenter blir ikke sendt ut uoppfordret, noe som anses å være i tråd med rådende praksis i vår digitale hverdag. Den egeninnsats som kreves for å skaffe seg dokumentene i papirversjon må, etter rådmannens vurdering, betraktes som akseptabel. Til tross for at det for de som ikke har tilgang til elektroniske media vil kreve noe mer egeninnsats å skaffe seg aktuell dokumentasjon vil rådmannen hevde at medvirkningsprosessen har vært tilstrekkelig. Søknad om garasje og saksbehandlingstid knyttet til en slik søknad er en egen sak som ikke anses å være relevant i denne saken. Det er ingen tvil om at klagers eiendom blir betydelig berørt av ny fylkesveg og tilhørende byggegrense. Byggegrense langs fylkesvegen er imidlertid satt til 20 meter fra senter veg, ikke 30. Byggegrense langs (ny) fylkesveg berører ikke den aktuelle eiendommen. Imidlertid er det lagt inn et turdrag som berører eiendommen og som legger begrensninger for utbygging på eiendommen. Nedblåst garasje må omsøkes og behandles som egen byggesak. Nedblåst garasje ligger i et areal avsatt til boligformål og ligger utenfor byggegrense langs veg. Reguleringsplanen legger sånn sett ingen hindringer for restaurering/gjenoppbygging av garasje på eiendommen. -88-

89 Dersom adkomsten til eiendommen er utformet på en slik måte at den kun kan benyttes ved adkomst nordfra, endres ikke dette ved denne reguleringsplanen. Ved etablering av ny fylkesveg er det en forutsetning at nåværende fylkesveg får endret status og stenges i krysset mot fylkesveg 710. Dette er regulert gjennom områderegulering av Seter. Det er regulert inn vendehammer med snumuligheter selv om muligheten til å kjøre ut på fylkesveg 710 og benytte rundkjøring ikke er til stede. Flere alternativer for vegtraséer er vurdert hvorav det som er tatt inn i planen vurderes som det, totalt sett, beste alternativet. Helt konkret er også vegtrasé vest for gårdstunet på Sæther vurdert. For det første er dette en mer arealkrevende løsning som berører arealer som i kommuneplanens arealdel er LNFR-områder. Av større betydning er det likevel at dette alternativet gir store utfordringer for kryssløsning med veg fra Klakken. Rådmannen deler ikke klagers oppfatning av at en kryssløsning her er uproblematisk. Trasé for hovedledninger for vann og avløp er allerede etablert forbi den aktuelle eiendommen, i hovedsak langs trasé for den tidligere Seterbekken. Klager har ikke konkret forsalg til alternativ plassering av vann- og avløpsledninger. Som annonsert ved kunngjøring av vedtatt plan kan eventuelle krav om innløsning etter plan- og bygningslovens 15-2 eller krav om erstatning for tap etter lovens 15-3, fremmes inne tre år etter at planene er kunngjort etter lovens Oppsummering: Den samlede vurderingen i saksfremlegget ved sluttbehandling opprettholdes og rådmannen anbefaler at klagene ikke tas til følge. Hovedutvalgslederens innstilling: 1. Kommunestyret finner ikke grunn til å ta klagen fra Arne K. Skogen til følge. 2. I henhold til plan- og bygningsloven 12-12, jevnfør 1-9 sendes klagen til fylkesmannen i Sør-Trøndelag med følgende uttalelse: Kommunestyret slutter seg til rådmannens vurdering, slik den fremgår av dette saksframlegget, og mener at klagen ikke bør tas til følg. 3. Klagen gis ikke utsettende virkning for kommunestyrets reguleringsvedtak (forvaltningsloven 42). Dette er fordi de påklagede forholdene ikke berører byggeområder på en slik måte at igangsetting av tiltak innenfor planområdet må stanses. Saksprotokoll i Hovedutvalg for arealbruk og drift Behandling: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Endelig vedtak: 4. Kommunestyret finner ikke grunn til å ta klagen fra Arne K. Skogen til følge. 5. I henhold til plan- og bygningsloven 12-12, jevnfør 1-9 sendes klagen til fylkesmannen i Sør-Trøndelag med følgende uttalelse: Kommunestyret slutter seg til rådmannens vurdering, slik den fremgår av dette saksframlegget, og mener at klagen ikke bør tas til følg. -89-

90 6. Klagen gis ikke utsettende virkning for kommunestyrets reguleringsvedtak (forvaltningsloven 42). Dette er fordi de påklagede forholdene ikke berører byggeområder på en slik måte at igangsetting av tiltak innenfor planområdet må stanses. -90-

91 SAKSFRAMLEGG Arkiv: 026 Dato: Saksnr Utvalg Møtedato 15/7 Kommunestyret Saksbehandler: Tor Langvold Kommunereformen - geografisk retningsvalg Vedlegg: 1 Særutskrift k.sak 14/8 2 Særutskrift k.sak 14/40 3 Særutskrift styresak 26/14 i Fosen Regionråd 4 Ny Fosenkommune - godkjent utredning i Fosen Regionråd 5 Brev dat fra fylkesmannen om kommunereformen og prosessene høsten 2014 og videre arbeid Det vises ellers til henvisninger til nettsider. Sakens bakgrunn og innhold: Kommunestyret vedtok den å gå inn i kommunereformprosessen som regjering og Storting vedtok og som skal ledes av fylkesmannen og KS i hvert fylke. Styret i Fosen regionråd besluttet på styremøte å utrede kommunesammenslåing på Fosen med sikte på en, framtidig Fosen kommune. Sekretariatet og rådmannsgruppen fikk utredningsansvaret. Det ble også vedtatt å gjennomføre en innbyggerundersøkelse. Resultatet av denne og styresaken ble behandlet i styret i Fosen regionråd den Rådmannen vil knytte kommentarer til innbyggerundersøkelsen og deler av saksutredningen. Rådmannen skal prøve å begrense stofftilfanget til kommunestyrets medlemmer. Det er etter hvert blitt en betydelig mengde informasjon om saken. På langt nær alt er like relevant for kommunestyret i forhold til den beslutning som skal fattes. Av andre møter/samtaler som har funnet sted i tidsrommet etter , nevner rådmannen spesielt: møte i styringsgruppen B/Ø der kommunereformen ble diskutert og der en ble enig om å ha nytt møte 3. februar etter at begge kommunene har behandlet det geografiske retningsvalget. Ørland kommune behandler sitt retningsvalg samtale med Åfjord kommune s ordfører, rådmann og økonomisjef Prosjektlederforum nr 3 i regi av fylkesmannen og KS den 8. og 9. januar. Formannskapet, som styringsgruppe for kommunereformen, avholdt et folkemøte i kulturhuset 4.desember Kommunene skal innen 1. februar foreta et geografisk retningsvalg. -91-

92 Regjeringen legger fram en stortingsmelding ila våren som skal inneholde 3 elementer: oppgaver regionstruktur inntektssystem Reformprosessen medfører at det avholdes møter fortløpende over hele landet. SAS-kommunene i Vestfold - Stokke, Andebu og Sandefjord - skal avgjøre søknad om kommunesammenslåing 4. og 5. februar og ligger først i løypa blant landets kommuner. Men også en klynge kommuner i nord-hordaland og i Lofoten/Vesterålen ligger langt fremme i sammenslåingsprosessen. Det synes som det mer og mer kommer en erkjennelse fra folk over hele landet om at reformen er nødvendig pga de store samfunnsmessige endringene som har skjedd de siste 50- årene i velferdsutvikling, næringsutvikling, samferdsel og ikke minst den teknologiske utviklingen som har skjedd fra midt på 1990-tallet da internett ble vanlig for folk flest. Det er 20 år siden det skjedde, og det har ført til store endringer i folks levevaner på godt og ondt. Globalisering beskriver best hva denne utviklingen har ført til. Innbyggerundersøkelsen viser også at folk er positive til reformen og er endringsvillige på egen kommunes vegne. Av de 2000 spurte innbyggerne 350 fra Bjugn svarer to tredjedeler at de i dag (månedsskiftet oktober/november) er for kommunesammenslåing. Det er overraskende stor tilslutning og må tolkes som betydelig endringsvilje blant innbyggerne. I undersøkelsen er det flertall for kommunesammenslutning i 6 av 7 kommuner, alle unntatt Osen hvor 50 % er mot og 40 % er for. Den høyeste scoren er i Roan med 81 % for. I Bjugn er scoren 70 % for, 19 % mot og 11 % usikker. Samlet for Fosen er 67 % for, 23 % mot og 11 % usikker. Ved fordeling av svarene på lokale bostedskretser, er det flertall i 14 av 18 kretser. Størst flertall er det i Ervika (Bjugn) med 86 % for, 4 mot og 10 usikker. Her må en huske at det er få innbyggere som har svart i de mindre kretsene, men svarene viser en klar tendens. Ikke overraskende er det Ørland man har øverst på ønskelisten i Ervika-området. En andel på 25 % av innbyggerne i Bjugn svarer de har stor tilhørighet til Ørland, mens prosenten er 15 på Ørland på samme spørsmål. Tilhørigheten til Ørland er sterkest blant yrkesaktive som pendler til Ørland. Innbyggerne i Lysøysund oppgir at de har sterkere stedstilhørighet og lavere kommunetilhørighet sammenlignet med innbyggerne i kommunesenteret Botngård. Det er samme tendens som for Stoksund i Åfjord. Når det gjelder serviceadferd, svarer over 90 % av de spurte i Åfjord, Bjugn, Ørland og Rissa at større innkjøp av dagligvarer skjer i heimkommunen. Innkjøp av klær, sko og utstyr går i hovedsak mot Trondheim, Steinkjer og Namsos. Trondheim er også den store kulturbyen av tilbud som ikke dekkes av egen kommune. Bjugn og Ørland utveksler en del kulturtjenester, bl.a. fordi Ørland har et kinotilbud og Riksteateret har Bjugn kulturhus som spillested på Fosen. Holdning til spørsmålet om alternativer for inndeling av Fosen viser at 53 % stiller seg positiv til tredeling. Innbyggerne i Ørland og Roan stiller seg mest positiv til en slik løsning. Innbyggerne på Ørland er mer positiv til en slik løsning enn innbyggerne i Bjugn. 47 % ser for seg en 3-deling. Det nest mest aktuelle alternativet er en felles Fosenkommune. Det er i Osen og Leksvik at det er størst andel av de som mener det finnes bedre inndelingsalternativer enn det som undersøkelsen spør om. Det er stort flertall i alle kommunene for at hele kommunen skal gå samlet inn i reformen og evt. sammenslåing med annen/andre kommune. Debatten i Sør-Trøndelag har i de siste par ukene dreid seg om Trondheim s rolle i Trøndelag. Det er denne byregionens konkurranseevne og bærekraft som er avgjørende viktig for hele Trøndelag. Interessant er det også, i alle fall politisk, om Trondheim ber om å få storbystatus slik som Oslo har i dag kommune og fylkeskommune i en organisasjon med -92-

93 tilhørende oppgaver. Det spørsmålet kan like godt bli avgjort på Vestlandet, av Bergen og/eller Stavanger. «Det er veldig vanskelig å tenke seg at Trondheim skulle avstå fra å søke hvis Bergen og Stavanger ber om å få storbystatus med nye oppgaver», sier rådmannens saksutreder i Trondheim. Trondheim er stor nok i dag til å få tilført nye oppgaver fra Stat, regional stat og fylkeskommune. Ekspertutvalget har sagt at en kommune bør være på min innbyggere for å få tildelt nye oppgaver. Utvalget har vurdert en rekke oppgaver som kan delegeres til kommunene, og som et eksempel sier utvalget at kommunen bør være på minst innbyggere for å kunne få ansvaret for de videregående skolene. Viktigere for de andre Fosen-kommunene vil resultatet av felles formannskapsmøte Rissa- Leksvik den 4. februar bli. Hvis de to kommunene vedtar å gå videre med sammenslåingstankene, vil det åpne veien for en kystkommune fra Buholmråsa til Kråkvåg med innbyggere og et betydelig vekstpotensiale basert på maritime og marine næringer, kraftproduksjon og offentlig virksomhet. Dette blir en langstrakt kommune med betydelige avstander fra nord til sør. I motsatt fall ligger veien åpen for drøftinger om 1k på Fosen som den mest robuste og bærekraftige løsningen i et års perspektiv. Dersom man etablerer 2 eller 3- kommuneløsningen, vil det fortsatt være nødvendig å opprettholde mye av dagens tjenestesamarbeid gjennom et regionråd og det vil være et konkurranseforhold mellom de nye kommunene som kan svekke felles innsats mot sentrale og regionale myndigheter, særlig innen samferdsel og næring. Ekspertutvalget: Mandatet: Sentralt mål med kommunereformen et sterkt lokaldemokrati. Sentrale prinsipp: Generalistkommuneprinsippet. Kommunene skal selv kunne ivareta sine lovpålagte oppgaver. Oppdraget del 1: Foreslå kriterier for en ny kommuneinndeling gitt dagens oppgavefordeling Oppdraget del 2: Vurdere behovet for å justere kriteriene for en ny kommuneinndeling..gitt større og mer robuste kommuner (min innbyggere)..gitt mulige nye oppgaver Utredningen til Fosen regionråd hovedpunkter Ny Fosen kommune: Utfordringsbilder for Fosen kommunene i lys av nye nasjonale føringer Kriterier rettet mot kommunene: 1. tilstrekkelig kapasitet 2. relevant kompetanse 3. tilstrekkelig distanse 4. effektiv tjenesteproduksjon 5. økonomisk soliditet 6. valgfrihet 7. funksjonelle samfunnsutviklingsområder 8. høy politisk deltakelse 9. lokal politisk styring 10. lokal identitet -93-

94 Svaret på disse spørsmålene må den enkelte representant lese selv i rapporten. Det som er kjennetegn ved Fosen, og som kommunene har bidratt til, er følgende: lav utdanningsnivå fordi vi har et privat næringsliv som i liten grad etterspør høyskolekompetanse lav inntjening i bedriftene/60 % verdiskaping i forhold til landsgjennomsnittet aldrende befolkning lavt eller intet fødselsoverskudd høy uføregrad Kan en kommune på Fosen utgjøre en positiv forskjell i forhold til disse fakta innenfor samfunns- og næringsutvikling, samferdsel, demokrati og oppgaveløsning? Egen utredning og Ekspertutvalget s to rapporter peker på at større og mer robuste kommuner kan løse disse utfordringene på en bedre måte. Utvalget peker på at de nye regionkommunene bør være på min innbyggere både for å greie dagens oppgaver uten å måtte ty til samarbeidsløsninger og for å kunne greie oppgaven med samfunns- og næringsutviklingen mye bedre enn det dagens kommuner makter. Næringsalliansen på Fosen er et eksempel på at enkeltkommunene ikke ser seg i stand til å løfte dette viktige samfunnsutviklingstemaet alene. Kystsoneplanen i regi av Kysten er klar er et annet eksempel på oppgaver som enkeltkommuner ikke hadde maktet å gjennomføre alene. Etter rådmannens oppfatning er det samfunnsutviklingsrollen som vil bli bedre ivaretatt av en Fosen kommune i stedet for av 7 som i dag. Det økonomiske aspektet som er utredet er veldig vanskelig å knytte sikre anslag til, rett og slett fordi vi ikke har et stabilt referansepunkt. Inntektssystemene endrer seg hele tiden. Vi vet at vi får nytt inntektssystem fra 2017 og dagens regjering er tydelig på at det er vekstkommunene som trenger mer overføring og ikke de kommunene som har tilbakegang i folketallet. Det så vi sist ved regjeringens behandling av spørsmålet om nedsatt arbeidsgiveravgift der innsparingen på 267 mill kroner ble fordelt på de kommunene som har vekst. Rådmannen anbefaler derfor at kommunestyrets medlemmer ikke bruker tid på å diskutere om det ene eller det andre alternativet gir mer eller mindre penger. Regjeringen har tilbudt en reformstøtte på x antall millioner kroner avhengig av størrelse på den nye kommunen og dagens kommunetilskudd beholdes ubeskåret i 15 år og nedtrappes til 0 kroner ila 5 år. Fylkesmannens brev dat : Det er viktig at kommunestyrets medlemmer leser hele brevet. Rådmannen trekker her ut følgende punkter: På side 3 under statusrapportering ber fylkesmannen om svar på flere punkter i kommunestyrebehandlingen. Det forsøkes besvart gjennom forslag til vedtak. Vurdering: Det som i dag utgjør Bjugn kommune ligger sentralt på Fosen med Botngård som det naturlige sentrum utviklet slik det framstår i dag gjennom 50 år og med markert satsing på kultur og oppveksttjenester-siste skudd på stammen er bygging av ny barnehage- over de siste årene. Stedet og kommunen har et betydelig utviklingspotensiale som bo- og næringskommune slik det er uttrykt i kommuneplanen for perioden Kommunen utgjør et sammenhengende bo- og arbeidsmarked med Ørland kommune. «En ny himmel»: Det geografiske retningsvalget for Bjugn kommune må først og fremst dreie seg om prosess sammen med de andre Fosenkommunene, helst alle. Det setter spor å ha jobbet i et formalisert fellesskap i 25 år (Fosen regionråd). -94-

95 Når løsningen med Ørland kommune mislykkes etter 10 års arbeid ( ), bør tilnærmingen til Ørland kommune skje gjennom en regional tilnærming. Kanskje det gjør det lettere for begge kommunene å komme fram til gode løsninger for et felles bo- og arbeidsmarked når flere forhandler ved samme bord. En annen, ny himmel: Så skal ikke rådmannen stikke under en stol at det har vært samtaler ved flere anledninger siden i fjor høst, senest på årets Trøndelagskonferanse, om en annen konstellasjon på kysten med et kraftfullt næringspotensiale i seg, men med en betydelig samferdselsutfordring og kanskje også en kulturell utfordring i seg. Det er de to store øyene vest for oss som vi grenser opp til og de to tvillingkommunene på sørspissen av Fosen-halvøya i en kommune med innbyggere med store vekstpotensialer hver for seg og ikke minst samlet, men krevende som konstruksjon og for å skape felles identitet til en ny kommune. Det kan bli kraftige rivninger mellom 4 likestilte kommunebyer/landsbyer om plassering av tjenestene og hvor de nye, framtidige satsingene skal komme. Ungdommens engasjement: Formannskapet som styringsgruppe må sammen med ungdomsrådet sette seg ned for å drøfte prosessen som skal involvere og dermed ansvarliggjøre ungdommen. Tiltak, arrangement, skolenes rolle må stå på agendaen. Fylkets ungdomsråd må trekkes med i prosessen. Det samme også med fylkeskommunen som skoleeier. Dette er kanskje det viktigste tiltaket styringsgruppen må engasjere seg i. Et bredt folkelig engasjement og evne og vilje til å stå i prosessen fra de ansvarlige er den sikreste garanti for et vellykket resultat. Folkehelsevurdering: Rådmannen velger av mange grunner ikke å utdype dette temaet i forhold til sakens kjerne, men det vil kunne ha stor betydning for innbyggernes helse i framtida. Oppsummering: Rådmannen velger å stå fast på at «Den Nye Himmel» skapes best av en framtidig Fosen kommune. 2,3 eller flere kommuner vil skape behov for mange samarbeidsløsninger på tjenestesida, det vil bli et konkurranseforhold mellom kommunene som vil hindre/vanskeliggjøre felles og tung satsing på samferdsel og næring. Vi må heller ikke regne med å bli tilført nye oppgaver fra Stat, regional stat eller fylkeskommune, jf visjonene til Geir Vinsand på møtet i Rissa 4. juni 2014, og omgivelsene våre ser på Fosen som en naturlig geografisk enhet. Ordførerens innstilling: 1. Bjugn kommune legger utredningen om en ny Fosen kommune til grunn for det videre arbeidet med kommunereformen. 2. Hvis Bjugn kommune blir involvert i andre alternative løsninger, trenger kommunen bistand til konsekvensanalyser etc fra fylkesmannen/ks. 3. Bjugn kommune tar sikte på endelig kommunestyrebehandling av reformen innen 1. juni Formannskapet er valgt som styringsgruppe for reformen og skal lage tempoplan fra nå og til neste sommer herunder dialog med nabokommunene. -95-

96 Bjugn KOMMUNE Arkiv: 026 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 14/8 Kommunestyret - Bjugn kommune Saksbehandler: Tor Langvold Framtidig kommunestruktur på Fosen - utredning Vedlegg: 1 Anmodning om politisk behandling - Strategidebatt kommunestruktur på Fosen 2 Melding om vedtak - Regionalt næringssamarbeid på Fosen Sakens bakgrunn og innhold: Siden 2011, da samkommuneutredningen i regi av Fosen regionråd ble avvist av Bjugn, Ørland, Rissa og Leksvik, i alle fall f oreløpig, har strukturspørsmålet ikke tatt særlig oppmerksomhet i regionrådet. Siden sommeren 2012 har oppmerksomheten vært rettet mot utredningen om sammenslåing av Bjugn og Ørland som ble avsluttet med folkeavstemmingen 24. februar. Som kjent er regjer ingen i ferd med å legge fram en plan for framtidig kommunestruktur. Første del i ekspertutvalgets utredning blir presentert i kommuneproposisjonen for 2015, og siste del skal være levert 1. desember. Først da får vi vite hva regjeringen mener med begrepet "en robust kommune" og hvilke prinsipper og virkemidler regjeringen vil bruke på veien mot "de robuste kommunene". I styremøtet 20. desember 2013 ble det redegjort for de enkelte kommunenståsted i den aktuelle kommunedebatten som ble utløst i partienes årsmøter våren 2013 og forsterket i valgkampen foran Stortingsvalget i september Det er ulike ståsteder for den enkelte kommune. Det går fram av vedleggene fra de kommunene som hittil har behandlet saken. Vurdering: Rådmannen viser til sin saksutr edning i ksak xx/2013 som ble behandlet av kommunestyret Som alternativ til en sammenslåing med Ørland kommune på de premissene som flertallet i styringsgruppen la fram , peker rådmannen på en regionkommuneløsning som bl.a. flere har tatt til orde for og som bygger på det kjente regionrådssamarbeidet som over 400 kommuner er med på. Før en går inn i slike vurderinger, må en som nevnt foran vite premissene til regjering og Storting for en frivillig kommunesammenslåing. -96-

97 At regionrådet nå iv erksetter en utredning om framtidig kommunestruktur på Fosen hvis kommunene slutter seg til vedtaket i styret, synes ikke å være problematisk eller forstyrrende for Bjugn kommune når det bilaterale forholdet til Ørland kommune nå er avsluttet i forhold ti l kommunesammenslåing. Folkehelsevurdering: Dette spørsmålet må vurdere senere i en evt. prosess. Oppsummering: Bjugn kommune bør følge opp vedtaket i styret i regionrådet gjennom å delta i et arbeid med å utrede kommunestrukturen på Fosen. En viktig fo rutsetning er premissene for opplegget som regjering og Storting vil legge til grunn for sin kommunereform. Ordførerens innstilling: Bjugn kommune slutter seg til pkt. 1 i vedtak i sak 21/13 i Fosen Regionråd som lyder slik: Styret i Fosen Region råd vedtar at det under forutsetning av de enkelte kommunestyrenes godkjenning, startes en utredning om kommunestrukturen på Fosen. Saksprotokoll i Kommunestyret - Bjugn kommune Behandling: Tilleggsforslag fra Hans E ide: Utredningen gjenno mføres uten innleie av eksterne konsulenter/selskaper. Eventuell bruk av eksterne konsulenter/selskaper må finansieres med eksterne midler. Forsl ag fra Laila Veie: Bj ugn komm une slutter seg ikke til pkt. 1 i vedtak i sak 21/13 i Fos en Regio nråd Bj ugn komm une går i kke inn for oppstart av utredning av kommunestrukturen på Fosen. Laila Veies forslag ble vedtatt med 16 mot 13 stemmer. Hans Ei des forslag og ordførerens forslag ble dermed ikke avstemt. Endelig vedtak: Bj ugn kom mu ne slutter seg ikke til pkt. 1 i vedtak i sak 21/13 i Fosen Regio nråd Bj ugn komm une går i kke inn for oppstart av utredning av kommunestrukturen på Fosen. -97-

98 Bjugn KOMMUNE Arkiv: 026 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 14/23 Formannskapet - Bjugn kommune /40 Ko mmunestyret - Bjugn kommune Saksbehandler: Tor Langvold Regjeringens opplegg for en robust kommunest ru ktur Vedlegg: 1 Pressemelding om kommunereformen 2 Vedtak i sentralst yr et i KS dat Særutskrift - Evt. kommunesammenslåing Bjugn og Ørland ko mmuner 4 Særutskrift - Endelig vedtak om evt. kommunesammenslåing Bjugn og Ør la nd kommuner 5 Gei r Vinsands presentasjo n fo r formannskapene Invi tasj on til oppstart samling for kommunestrukturreformen i Sør - Trøndelag Sakens bakgrunn og innhold: Kvelden/natten mello m 4. og 5. mai 2004 vedtok kommunest yr ene i Bju gn og Ørl and i felles møte å slå sammen ko mmunene fra ko mmu nevalget høsten Høsten 2009 vedtok strategiutvalget å følge opp kommunest yr enes vedtak fra 2004 med å slå sammen ko mmunene. Forsøket havarerte i en underskrift saksjo n på Ørland invi teres Ørl and kommune med i en prosess for om mulig å slå sammen kommunene. Prosess en påstartes høsten Stortingsvalget høsten 2013 gir regjeringsskifte med en polit isk plattform i Stortinget som tilsier flertall for de sakene som er nedfelt bl.a. i S undvo lden - erklæringen om en kommunereform der det heter: " Regjeringen vil gjennomføre en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden, jf. Samarbeidsavtalen (med Venstre og KrF). (...) Regjeringen vil foreta en gjennomgang av oppgavene til fylkeskommunene, fylkesmennene og staten med sikte på å gi mer makt og myndighetil mer robuste kommuner." Bj ugn komm unest yr e vedtar å sende st yr ingsgruppens flertallsinnst illing til fo lkeavstemning. 64 % av de som stemte, avvis er forslaget om å sl å sammen Bjugn og Ørl and kommuner. Ko mmunestyret vedtar ikke å delta i en prosess init iert av styret i Fosen regi onråd sammen med de andre Fosen - kommunene med sikte på å utrede ny kommunestruktur. Regjeringens ekspertutvalg leg ger i mars 2014 fram første delrapport: " Kr it erier for god kommunestruktur ". Andre delrapport legges fram 1. desember. Ekspertutvalget konkl usj on er i 3 punkter: 1. Kommunene bør ha minst innbyggere for å s ikre en god oppgaveløsning. 2. K om munestrukturen bør i større grad nærme seg funksjonelle samfunnsutviklingsområder. 3. Staten bør redusere detaljstyringen og ordninger for politisk deltakelse bør videreutvikles for å sikre gode og slagkraftige demokratiske arenaer. -98-

99 Mål fo r reform en: Go de og likeverdige tjenester Helhet lig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraft ige og økonomisk robuste kommuner Sty rket l okal dem okrati Alle kommuner skal være store nok til å håndtere tjenestene alene uten å basere seg på samarbeidsløsninger Regjeringen le gger fram ko mmuneproposisjo nen 14. mai der tidsplanen for gj enno mføringen av regjeringen kommunereform skissere samt idig so m fylkesmennene og KS får ansvaret for å kjøre prosess med ko mmunene. Regjeringen tar sikte på a t h el e reform en skal være vedtatt i Storti nget våren m ai ori enterer fylkesmannen kommunene o m det mandatet han har fått fra regj eringen og skisserer oppstart i slutten av august d.å. der kommunene (ordfører og rådm ann) innkalles til møte sammen med KS. Fylkesmannens høstsamling 9. og 10.september blir i hovedsak viet reformen. Regjeringen t idsplan er so m fø lger: Stortingsbehandling 18. juni av mål for reformen og oppl egget for videre arbeid. Ko mmun alko mit eens forslag er nå kjent der regjeringspartiene samt samarbeidspartiene Venstr e og KrF støtter regjeringens opplegg med framdrift og bruk av virkemidler. Ap er enig i at en kommunereform er vikt ig, men støtter ikke regjeringens forslag til virkemidler so m inneho lder for mye tvang etter partiets mening. Ordførere og rådmenn er innka lt til møte med fylkesmannen og KS 26. august for å drøfte oppl egg og framdrift i Sør - Trøndelag. Høst 2014, 2015 og vår 2016 : Regionale prosesser med KS, fylkesmenn og kommuner. Oppsummeres av fylkesmennene høsten 2016 (Fylkesmennene har fått fr ihet til å oppsummere helt selvstendig uavhengig av hva kommunene selv foreslår). Vår 2015: Regjeringen legger frem forslag til nye oppgaver for kommunene. Stortingsbehandling av denne meldingen. Høst 2015 og vår 2016: Kommunale vedtak om sammenslåing. Vår 2016:Vedta k i kongelige resolusjo ner om sammenslåing av ko mmu ner for de kommuner som er tidlig ute med lokale vedtak. Vår 2017: Regjeringen fremmer proposisjo ner om ny ko mmunestruktur og om nye oppgaver til ko mmu nene. Stortingsbehandling av disse proposisjo nene. På denne bakgrunn drøftet formannskapene i de 7 kommunene i Fosen regio nråd den 4. juni hvordan samarbeidsko mmunene skal møte reformen fra regjeringen. Deltakerne fikk 3 spørsmål å besvare. 1. Hvordan ville ko mmunekartet på Fosen bli seende ut etter reformen? 2. Hvilke oppgaver skal den nye regionko mmunen ha? 3. Hvordan skal det demokratiske perspektivet ivaretas og utvikles innenfor rammen av en robust kommune? Våre svar skil te seg ikke ut fra svarene fra de andre kommunene. Vårt svar på første spørsmål var enten som dagens struktur med 7 kommuner eller en Fosen ko mmune. Et mindretall mente 2 kommuner på Fosen - en vest og en østkommune. På spørsmål 2 svarte alle kommunene at den nye regionko mmunen kunne overta alle oppgavene som fylkesko mmunen e har i dag - v ideregående sko ler, fo lketannrøkta, fo lkehelse, arealplanlegging, samferdsel, næring, kultur - og fl ere statlige tjenester som barnevern, næringsutvikling, noen statlige oppgaver innenfor samferdsel, og mindre tilsyn og kontroll av enkelto mr åder fra region al stat, der hovedvekten av oppgavene i regi on al stat bør rette seg mot systemrevisjo n og faglig veiledning. På spørsmål 3 svarte alle at den nye regionko mmunen måtte ha en balansert fordeling av oppgavene - en polysentrisk ko mmune - og at kommunedelsutval g måtte få myndighet over konkrete oppgaver i tillegg t il uttalerett i saker som angår sin del av den nye storkommunen. -99-

100 Gei r Vinsand fra NIVI Analyse snakket i sitt foredrag om en reformkrise på Fosen og begrunnet det med prosessen om frivillig sammenslåi ng av de to tvillingko mmu ner Bj ugn og Ørl and, som måtte, hvis den skulle lykkes, basere seg på likeverdighet og en jevnbyrdig fo rdeling av oppgavene. Han mente det ville være veldig skadelig for Fosen hvis det ikke nå vises et polit isk lederskap fra de enk el te kommunesty rene og form annskapene. Vinsand ville modellert opp Fosen kommune, en hel t ny kommunem odell med flere og ty ngre oppgaver med en desentralisert kommunedelsorganisering av både fagressurser og administrasjon og polit isk ledelse der Vinsand ik ke ser for seg færre, men flere fo lkevalgte, ikke færre arbeidsplasser, men kanskje nye arbeidsplasser, ingen sentralisering av stillinger og utviklingskraft, ikke tømme noen for noe (Roan og Osen spesielt). Fosen ko mmune ville gjort en vesent lig b edre jobb som utvi klingsaktør i lo kal samfunnene h vis den hadde fått virkemidlene ti l det. Vinsand oppfordret kommunene til å utnytte situasjo nen nå med en regjering og et stortingsflertall so m s ier de vil satse på kommunene for å utvikle velferdssamfunnet. Fylkesmannen ga i styremøte i Fosen regionråd 13. juni følgende oppsummering: Det gi s marsjordre fra regjering og Storting Flere fo lker ik e kommuner Mer sammenhengende byregio ner Bærekraft ige kommuner i et års perspektiv Sty re eller bli st yr t Opp startfase fram t il Di al ogfase i 3-5 mnd fra sept - 14 Utrednings - og utvi klingsfase etter to tidsspor - vår 2015 eller vår 2016 Beslutningsfase i kommunene fra vår 2015 til vår 2016 Oppsummering og nasjo nale vedtak høst 2016 og vår 2017 Gj enno mføri ng og iverksetting Vurdering: Det er umulig for noen kommune å ikke delta i regjeringens pr osess de to neste årene. F ylkesmennene og KS skal lede prosessen. Hver kommune må selv sørge for at innbyggernes interesser blir ivaretatt fram t il vedt ak om sammenslåing er fattet. Deretter skal en ny ko mmuneorganisasjo n bygges opp poli ti sk og administrativt og sannsynlig tidspunk t f or oppstart av ny kommune vil være etter kommunevalget høsten Folkehelsevurdering: 6 av Fosenkommunene har et sel ska p so m bl.a. har Folkehelse Fosen so m e n av flere satsinger/piloter. Hvis de nye kommunene får overta folkehelseressursene so m i dag er pl assert i fylkesko mmunene, vil det føre til en ytterligere satsing på mer forebyggende helsearbeid gjenno m god samfunnsp lanlegging. Da kunne slagordet "Kom t il Fo sen og lev lengst" blitt til virkelighet. Vi sj onen til Fosen Helse IKS er at selskapet er en nasjo nal anerkjent helseaktør som bidrar til at F osen er et godt sted å bo og leve. Det er ingen tvil o m at Samhandlings ref orm en har stor bet yd ning for modelleringen av kommunereformen. Oppsummering: Regjeringen og Stortingsflertallet er i førersetet når det gjelder kommunereformen so m ble varslet etter Stortingsvalget i fjor høst og som bl.a. er nedfelt i Sundvo lden - erklæ ri ngen. Ved å lese hele rapporten til ekspertutvalget (Vabo- utval get), vil ma n i fø lge fylkesmannen i Sør - Trø ndelag se hva regjeringen legger opp til. I kommuneproposisjo nen avviker ikke regj eringen fra noe i rapporten bortsett fra at den ikke setter størr else (folketall) på hva en robust kommune er. Det gjør utvalget, ref pkt 1 i utvalgets anbefalinger

101 Vinduet er nå åpent for å tenke de store tanker sammen med andre kommuner. Regjeringen er åpen gjennom flere økonomiske og andre virkemidler for å stimulere kommunene til å finne frivillige løsninger senest vår/sommer Hvis ikke vil regjeringen våren 2017 fremme proposisjoner om ny kommunestruktur og om nye oppgaver til kommunene. Rådmannen synes Geir Vinsand presenterer spennende og framtidsrettede løsninger for de innbyggerne på Fosen. Dette er tanker vi selv har snakket om som grunnlag for ny kommunestruktur. Spørsmålet er egentlig hvordan vi vil benytte vinduet som er åpent fra nå og til sommeren Innbyggerne i Bjugn fortjener stor innsats i prosessen fra politikere og administrativ ledelse. De ansatte fortjener et godt utgangspunkt for å fortsette arbeidsdagen i ny kommune når det er vedtatt. Ordførerens innstilling: Bjugn kommune deltar i varslet prosess om frivillig kommunesammenslåing i regi av fylkesmannen, KS og Fosen regionråd. Saksprotokoll i Formannskapet - Bjugn kommune Behandling: Ordførerens forslag enstemmig vedtatt. Tilleggsforslag fra Per Odd Solberg: En Ytre og Indre Fosenkommune må også vurderes i denne prosessen. Per Odd Solbergs forslag falt med 9 mot 2 stemmer. Endelig vedtak: Bjugn kommune deltar i varslet prosess om frivillig kommunesammenslåing i regi av fylkesmannen, KS og Fosen Regionråd. Saksprotokoll i Kommunestyret - Bjugn kommune Behandling: Tilleggsforslag fra Per Odd Solberg: En Ytre og Indre Fosenkommune må også vurderes i denne prosessen. Ved alternativ votering ble formannskapets forslag vedtatt med 22 mot 4 stemmer, som ble avgitt for Per Odd Solbergs forslag. Endelig vedtak: Bjugn kommune deltar i varslet prosess om frivillig kommunesammenslåing i regi av fylkesmannen, KS og Fosen Regionråd

102 FOSEN REGIONRÅD 7170 Åfjord - Tlf: Behandlet av: Saks - nr.: Møte - dato: Saks - beh.: Navn på saken Rådmannsgruppa 21/ VD Kommunestruktur 2014 fra sju til en Arbeidsutvalget Fosen kommune - Utredning Styre t (ekstramøte) 26/ VD Vedlegg : 1. Særutskrift av styresa k 18/14 2. Kommunestruktur Utredning(eget dokument) 3. Vedlegg til utredningen(eget dokument) 4. Innbyggerundersøkelsen Rapport(eget dokument) Vi gjør oppmerksom på at nummereringen av vedleggene i denne saken ikke er den samme som nummereringen av vedlegg ene det vises til i utredningen. I utredningen vises det til Innbyggerundersøkelsen som vedlegg 1 (denne sakens vedlegg 4), de øvrige vedlegg, 2 5 er tatt inn fortløpende denne sakens vedlegg 3. Saksfremstilling: Det vises til vedlagte særutskrift, sak 18/14(vedlegg 1, følger bak her) og til drøftinger i rådmannsmøter og styremøter. Sekretariatet føler at styret og rådmannsgruppe har vært godt informert og «tett på» i arbeidet med utredningen. Utredningsarbeidet har vært drevet frem av prosjektleder Ha rald S. Jensen, et utrolig stort arbeid er nedlagt i den foreliggende utredningen. Representanter fra de regionale faggruppene, rådmannsgruppen og Fylkesmannen i Sør - Trøndelag sine medarbeidere. Alf - Pet er Tenfjord og Frode Rabben, har vært viktige medspi llere i arbeidet. Sekretariatets forslag til vedtak: Den foreliggende utredning vedtas om svar på oppdraget fra styret i Fosen Regionråd om å utrede alternativet med én felles Fosen kommune. Rådmannsgruppens behandling : Rådmannsgruppen foretok en grundig gjennomgang av det foreliggende siste utkast til utredningsdokument. De synspunkter som fremkom i diskusjonen rettes opp og det reviderte dokumentet blir det som sendes ut til behandling i styret den 5. desmber. Rådmannsgruppens enstemmige vedt ak : Rådmannsgruppen vedtar å godkjenne utredningen av en Fosenkommune slik den er fremlagt. Utredningen legges frem for styret i Fosen Regionråd som grunnlag for kommunenes videre arbeid med ny kommunestruktur. Arbeidsutvalgets enstemmige innstilling : 1. St yret i Fosen Regionråd vedtar utredningen av en Fosen kommune slik den er fremlagt. 2. Utredningen m/vedlegg oversendes medlemskommunene som grunnlag for deres videre arbeid med ny kommunestruktur. 3. Kommune gir tilbakemelding til Fosen Regionråd så snart polit iske vedtak om kommunestruktur er fattet

103 Styrets behandling: Som en innledning gikk Harald S. Jensen gjennom arbeidsprosessen med utredningen. Deretter ble det vist videoutdrag fra pressekonferansen som ble holdt i forbindelse med Ekspertutvalgets presentasjon den 1. desember. Alf-Petter Tenfjord fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag gav deretter kommentarer til den utredningen som er gjort i regi av Fosen Regionråd. Han orienterte deretter om den videre prosess frem mot lokale vedtak i den enkelte kommune. Alf-Petter opplyste at Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og KS-ST vil innkalle alle formannskapene i fylket til en samling den 12. februar 2015 (dag 2 av KS-konferansen) Den enkelte ordfører gav en kort orientering om status av arbeidet i egen kommune ang kommunestruktur. (Presentasjonene som Harald og Alf-Petter viste vil bli oversendt til kommunene sammen med særutskrift av saken) Styrets enstemmige vedtak: 1. Styret i Fosen Regionråd godkjenner utredningen av en Fosen kommune slik den er fremlagt. 2. Utredningen med vedlegg oversendes medlemskommunene som grunnlag for deres videre arbeid med ny kommunestruktur. 3. Kommune gir tilbakemelding til Fosen Regionråd så snart politiske vedtak om kommunestruktur er fattet (innen den fastsatte fristen 1. februar 2015)

104 FOSEN REGIONRÅD 7170 Åfjord - Tlf: Vedlegg 1, styre sak 2 6 /14 Behandlet av: Saks - nr.: Møte - dato: Saks - beh.: Navn på saken Rådmannsgruppa Drøft Kommunestruktur 2014 fra sju til en Arbeidsutvalget 18/ VD Fosen kommune arbeidsopplegg og Styret 18/ VD innbyggerundersøkelse Vedlegg : Ingen Saksfremstilling: Med bakgrunn i vedtak gjort på arbeidsseminaret 31/8 2/9 har sekretariatet i rådmannsgruppens møte den 26. september presentert/diskutert et utkast til hvordan vi kan legge opp arbeidet som styret har bedt om. Utkast til utredningsmandat ble også drøftet i Arbeidsutvalgets møte den 30. september. Det freml agte utkast vil i sin helhet bli presentert i styrets møte. Oppdraget / utredningsmandatet: Innledning: Styret i Fosen Regionråd behandlet i arbeidsseminar 31/8-2/9 temaet framtidig kommunestruktur. Høsten 2014 vil Fosen kommunene hver for seg, og sam men gjennom Fosen Regionråd, se på mulighetsrommet og vurdere flere konkrete kommuneinndelinger. Bakgrunn Med bakgrunn i vedtak i Stortinget, er alle landets kommuner invitert til å delta i prosesser fra med sikte på å vurdere og avklare om d et er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Fylkesmennene har fått ansvar med å igangsette og lage rammer rundt de lokale prosessene. Både Fylkesmannen i Sør - Trøndelag og Nord - Trøndelag har utfordret kommunene til høsten 2014 å komme raskt i gang med arbeidet, og til å lage et konkret opplegg for å gå gjennom prosessen. I Sør - Trøndelag er kommunene utfordret til å ta stilling til geografiske retningsvalg allerede vinteren Vår tilnærming og ambisjoner Fosen kommunene vil arbeide for løsninger fo r kommunestrukturen som står seg i et langsiktig (30-50 år) perspektiv, som underbygger og videreutvikler bo -, arbeids - og servicemarkeder og som gir gode løsninger for innbyggerne. Kommunene på Fosen skal ta aktivt del i kommunereformen og finne løsninge r som for innbyggerne på Fosen vil stå seg i tiår framover. Prosessen og debatten skal pågå i hver enkelt kommune, men må også tas i et Fosen/regionalt perspektiv. Målene for reformen er gitt av Stortinget: sikre gode og likeverdige tjenester til innbygge rne en helhetlig og samordnet samfunnsutvikling kommuner som er bærekraftige og et styrket lokaldemokrati -104-

105 Fosen kommunene står foran felles samfunnsendringer som gir store muligheter for en positiv samfunnsutvikling, både gjennom nasjonalt oppdrag om kampflybase, utvikling i maritim sektor, vindkraftutbygging og økende næringssamarbeid. Dette krever aktiv tilrettelegging og god samhandling mellom offentlig privat - samfunnsliv dersom Fosen kommunene skal kunne utnytte egne muligheter og nærheten til Trondheim. Fosen kommunene har vist at vi kan få til gode samarbeidsløsninger både innenfor lovpålagte tjenester, administrative fellestjenester, kommunikasjoner/samferdsel og forvaltningsområder. Vedtak gjort av styret ved avslutningen av arbeidsseminaret: Styret i Fosen Regionråd vil påta seg ansvaret med å utrede alternativet med én felles Fosen kommune. a) Utredningen må vise ambisjonene med en felles kommune og beskrive oppgaver, struktur, styring og lokal organisering. b) Utredningen skal ha en enkel form og begrenses i omfang, men være tilstrekkelig til å holde framdrift i forhold til fylkesmannens prosjektplan vedtatt i KS Sør-Trøndelag sitt fylkesmøte. c) En Fosen kommune må kunne ivareta at det i dag er flere sentra og sørge for at det blir en balansert fordeling av oppgaver og tjenester. d) Vi vil vurdere dette alternativet opp mot regjeringens kriterier for god kommuneinndeling, og gi et helhetlig bilde av utfordringer og muligheter for regionen. e) Styret i Fosen Regionråd er prosjekteier og styringsgruppe. f) Rådmannsgruppa er prosjektgruppe, og skal foreslå et opplegg for organisering og framdrift av arbeidet. g) Fosen Regionråd gjennomfører så snart som mulig en innbyggerundersøkelse. Forslag til undersøkelse legges fram til godkjenning i styre. h) Sekretariatet for regionrådet i samarbeid med rådmannsgruppen har utredningsansvaret. Det forutsettes at det ikke skal brukes eksterne konsulenter. i) Arbeidet starter straks og resultatet skal foreligge til regionrådets styremøte i desember slik at det kan brukes i kommunenes arbeid med kommunereformen. j) Det forutsettes at kommunene selv sørger for involvering og deltakelse fra sine innbyggere, ansatte, nærings- og samfunnsliv. En sammenslått Fosenkommune organisering av utredningsarbeidet: Styringsgruppe: Prosjektgruppe: Styret i Fosen Regionråd Rådmannsgruppa (Hva med tillitsvalgte?) -105-

106 Prosjektgruppa oppnevner arbeidsgrupper etter behov Prosjektleder: Seniorrådgiver Harald S. Jensen Referansegrupper / høringsinstanser: Kommunestyrene på Fosen Tillitsvalgte Innbyggerne Næringsalliansen Andre Rådmannsgruppens behandling: Rådmannsgruppen tilrår at det arbeides videre med prosessen ut fra det presenterte forslaget til utredningsmandat. Arbeidsutvalgets behandling: Arbeidsutvalget fikk presentert forslag til utredningsmandat. Styret har lagt opp til at resultatet av utredningen skal presenteres i styrets møte i desember (vedtakets pkt i). Videre sier et punkt (g) i vedtaket at; Fosen Regionråd gjennomfører så snart som mulig en innbyggerundersøkelse. Forslag til undersøkelse legges fram til godkjenning i styre. Arbeidsutvalget sluttet seg til forslaget til utredningsmandat. Videre drøftet de dette med innbyggerundersøkelse og kom frem til at dette arbeidet må igangsettes snarest dersom vi skal klare å overholde styrets tidsramme. Dersom forslaget til undersøkelse skal presenteres for styret så må dette gjøres i møtet den 10. oktober. Sekretariatet presenterte forslag til konkurransegrunnlag og fikk i oppdrag å innhente tilbud for gjennomføring av spørreundersøkelse hos 3 firma: TNS Gallup NIVI Analyse AS Telemarkforskning I det utsendte konkurransegrunnlaget står bla: Oppdraget skal gjennomføres ut fra følgende forutsetninger: a) Det skal gjennomføres en kommunerepresentativ innbyggerundersøkelse blant personer med fast bosted i følgende syv kommuner Osen, Roan, Åfjord, Bjugn, Ørland, Rissa og Leksvik. Minimum antall informanter pr. kommune er 200, men større utvalg forventes å gi mindre feilmargin. Totalt antall informanter = ca b) Spørreskjema skal ha et omfang på substansspørsmål med tillegg av sosiale bakgrunnsvariabler som kjønn, alder, utdanningsnivå, yrkesaktivitet og botid i kommunen. c) Aktuelle måletema dreier seg om innbyggerens tilhørighet, deres opptreden på arbeids- og servicemarkedet, synspunkter på kommunestruktur samt synspunkter på hvilken geografisk retning kommunen bør orientere seg i kommunereformen. d) Leverandør skal lage forslag til spørreskjema og utvalgsplan for å sikre kommunerepresentative data i samarbeid med oppdragsgiver. e) I undersøkelsen tas det ikke sikte på nedbrytninger av resultatene innenfor den enkelte kommune. Nødvendig utvalg og ekstra kostnader ved evt. kretsrepresentative data skal synliggjøres i tilbudet. f) Oppdragsgiver skal godkjenne spørreskjema og utvalgsplan før oppstart av intervjufasen

107 g) Oppdraget skal rapporteres i form av en tabellrapport med statistisk dokumentasjon, samt en analyserapport med presentasjon av hovedresultater. Oppdragsgiver skal motta alle rapporter i elektronisk form, herunder statistiske hovedtall og kommentarrapport. Arbeidsutvalget har som mål at de mottatte tilbud og spørsmålsstillinger skal presenteres i styrets møte den 10. oktober. Grunnet kort tidsfrist må denne presentasjonen skje i møtet. Arbeidsutvalget er også gjort kjent med at den enkelte kommune vil motta skjønnsmidler til gjennomføring av reformarbeidet. AU vil innstille på at utgifter til innbyggerundersøkelsen og noe av utredningsarbeidet dekkes av disse midlene. Som fordelingsmodell anbefales det at dette dekkes ut fra antall informanter fra hver kommune. Arbeidsutvalgets enstemmige innstilling: 1. Styret vedtar at det inngås avtale med NN. for gjennomføring av innbyggerundersøkelsen. 2. Den presenterte spørsmålsstilling godkjennes. 3. Kommunene faktureres for utgifter til innbyggerundersøkelsen og kostnader til utredningsarbeidet, fordelt ut fra antall informanter i hver kommune. Behandling i styremøte: Arbeidsopplegget fram til ferdig utredning ble presentert for styre. Videre ble det orientert om anbudsutlysing av innbyggerundersøkelse, forslag til valg av leverandører og foreslåtte spørsmål ble gjennomgått og diskutert. Utredningsarbeidet drøftes videre i ekstra rådmannsmøte den 19. oktober. Utredningen legges frem for sluttbehandling i ekstraordinært styremøte den 5. desember Styrets enstemmige vedtak: 1. Styret vedtar at det inngås avtale med NIVI Analyse AS / Respons Analyse AS for gjennomføring av innbyggerundersøkelsen. 2. Den presenterte spørsmålsstilling godkjennes. Sekretariatet gis myndighet til å foreta mindre justeringer av spørsmålene i samarbeid med valgt leverandør. 3. Kommunene faktureres for utgifter til innbyggerundersøkelsen og kostnader til utredningsarbeidet, fordelt ut fra antall informanter i hver kommune. 4. Arbeidsopplegget fram til ferdig utredning godkjennes

108 FOS EN REGIONRÅD Ny Fosen kommune Vi ser på mulighetene for å slå sammen de sju kommunene på Fosen til en kommune. Utredningen er gjennomført på oppdrag av styret i Fosen Regionråd og medlemskommunene. G o d kj e n t i s t y r e t i Fosen Regionråd s a k 26 /1 4 Desember

109 INNHOLDSFORTEGNELSE 0. Hovedpunkter 3 1. Oppdraget / utredningsmandatet Bakgrunn Vår tilnærming og ambisjoner Vedtak gjort av styret i Fosen Regionråd Organisering av utredningsarbeidet Aktuelle veivalg for Fosen: 3K 2K 1 K 8 2. Kommunereformen Mål for reformen Styrke generalistkommunen Vertikal integrasjon ansvar for hele tjenesten Større og robuste kommuner grunnlag for mer rammestyring 9 3. Utviklingstrender og utfordringer Befolkning og demografi Næringsutvikling, sysselsetting og verdiskaping Arbeidspendling Sysselsetting og utdanningsnivå Sysselsetting i kommunene Oppsummering og konklusjoner Utfordringsbilder i Fosen kommunene i lys av nye nasjonale føringer Samfunnsmessige hensyn og foreslåtte kriterier Utfordringsbilder for Fosen i dag og i framtida Nåsituasjonen i kommunene og situasjonen framover hvis det ikke blir oppgaveendringer Utfordringsbilder og muligheter i en sammenslått kommune NIVI-rapport 2013:2 «Samarbeidstrender og utfordringsbilde i Sør-Trøndelag» Nye oppgaver til en sammenslått kommune Oppsummering og konklusjoner Økonomiske sammenstillinger og konsekvenser Nøkkeltall kommuner fra regnskapene for Kommentarer til nøkkeltallene og forklaringer Økonomisk støtte ved kommunesammenslåing Vurdering av innsparingspotensiale Helhetlig gjennomgang av inntektssystemet mulige konsekvenser for Fosen kommunene Særskilte inntekts- og eierskapsspørsmål Differensiert arbeidsgiveravgift Oppsummering En robust bo- og arbeidsregion betydningen det har for næringsutviklingen i regionen Innbyggernes tilhørighet og vurderinger av geografisk veivalg (innbyggerundersøkelse 2014) Forutsetninger / plattform for en sammenslått Fosen kommune Hvorfor større kommuner Hvordan organisere en sammenslått kommune Intensjon om et sterkere regionsamarbeid med utvidet demokratisk styring (2009) Forutsetninger / plattform for en sammenslått Fosen kommune Begrunnelser for å tenke i retning av en Fosen kommune 36 Vedlegg: 1. Innbyggerundersøkelse om tilhørighet og veivalg for kommunene på Fosen 2. Om kommunereformen 3. Samfunnsmessige hensyn og foreslåtte 10 kriterier 4. Nøkkeltall kommunene på Fosen regnskapene Styresak FR 32/09 Intensjon om et sterkere regionsamarbeid

110 Kommunestruktur 2014 fra sju til en Fosen kommune 0. Hovedpunkter Styret i Fosen Regionråd har påtatt seg ansvaret med å utrede alternativet med en Fosen kommune. Utredningen skal vise ambisjonene med en felles kommune og beskrive oppgaver, struktur, styring og lokal organisering. Det er forutsatt at utredningen skal ha en enkel form, men skal gi et helhetlig bilde av utfordringer og muligheter i regionen. Det er forutsatt at utredningen skal danne grunnlaget for medlemskommunene sine retningsvalg med hensyn til valg av sammenslåingsalternativ. 1. Befolkningsutvikling Befolkningsutviklinga på Fosen er negativ, og vesentlig dårligere enn i Sør-Trøndelag og landet totalt. Samla sett er det fødselsunderskudd i regionen. De siste års økning i folketall kan tilskrives tilflytting fra utlandet. Prognoser for befolkningsutviklinga fram til 2040 sier at det vil bli en økning i folketallet på 4100 personer. Nærmere 60 % av økninga vil komme i aldersgruppene over 67 år. Det er et åpent spørsmål hvilken betydning dette vil ha for kommuneøkonomien framover. Trolig vil kommunene bli sterkt utfordra særlig innenfor sektoren pleie- og omsorg både med tanke på tjenestetilbud og finansiering av disse. 2. Næringsliv og verdiskaping i regionen Verdiskapinga i regionen er lav, ca. 60 % av landsgjennomsnittet. Selv om det vil foregå betydelige aktiviteter i regionen de kommende åra, er det langt fram til målet om å komme opp på landsgjennomsnittet i verdiskaping. Sannsynligvis har regionen et næringsliv med lav inntjening. Antallet pendlere har holdt seg noenlunde stabilt og betraktes som marginalt økende. Hoved andelen av de som pendler ut av regionen drar til Trondheim. Totalt er det ca flere som pendler ut av regionen enn inn. Et spenningsmoment vil være om det skjer noe mht. pendlerbilde når etter hvert mange nye arbeidsplasser etableres på den nye kampflybasen. Utdanningsnivået til innbyggerne er forholdsvis lavt sammenligna med landet for øvrig. Dette «speiler» kompetansekravene i lokalt næringsliv. Den største andelen av innbyggerne med høyere utdanning jobber i kommunene eller i annen offentlig virksomhet. Kommunene på Fosen skiller seg ikke vesentlig ut i forhold til fordelingen av sysselsetting mellom privat og offentlig sektor. I 2013 var ca. 40 % sysselsatt i offentlig sektor på Fosen, mens landsgjennomsnittet lå på ca. 38 %. 3. Kommunene på Fosen utfordres Kompetansenivået i kommunene beskrives som forholdsvis høyt, men oppgaver fordeles på få medarbeidere. Små fagmiljø gir sårbare organisasjoner. Skal dagens kommunestruktur opprettholdes betinger det opprettholdelse og utvikling av interkommunalt samarbeid. Kommunene oppfattes som attraktive arbeidsgivere, men det er tendenser til færre søkere til enkelte fagområder. Rollen som samfunnsutvikler er under utvikling, og stiller stadig større krav til kommunene med å se saker i sammenheng. Kommunene har knappe ressurser til å drive en offensiv samfunnsutvikling og målretta generell planlegging og arealplanlegging. Det savnes en helhetlig regional strategi for infrastruktur som kan binde sammen kommunene og tettstedene. Kommunene utfordres med å utvikle en senterstruktur. 3 av 7 kommuner er i dag registrert på ROBEK-lista. Det økonomiske handlingsrommet beskrives som begrenset, med stramme økonomiske rammer. Prognosert befolkningsvekst forventes å bidra til økte inntekter og større aktivitet. Veksten vil sannsynligvis også utfordre på utgiftssida, særlig innenfor helse og pleie/omsorg. Lokaldemokratiet fungerer bra, med gode styringssystem. Man ser imidlertid tendenser til at det blir vanskeligere å rekruttere til politisk deltakelse. At innbyggerne stort sett er «tett på» både ordfører og kommunestyret kan både være en fordel og en fare for demokratiet

111 4. Mulighetene i en sammenslått kommune En sammenslått Fosen kommune (1 K alternativet) vil stå sterkere i Trøndelag enn 3 K og 2 K alternativene vil gjøre, og har bedre forutsetninger for å samhandle med Trondheim som motor i landsdelen. En storkommune på Fosen vil også være en tyngre kraft opp mot regionale og nasjonale myndigheter. I en sammenslått kommune kan det bygges opp større og mer robuste fagmiljø, som vil være med på å utvikle tjenestenes kvalitet og kvantitet. Tjenester må i utgangspunktet gis der innbyggerne bor. Det er viktig å hindre økt byråkrati i en større organisasjon. I Ørland/Bjugn prosessen var tillitsvalgte positiv til sammenslåing. Dette ble begrunnet med forventinger til kompetanseutvikling og muligheter til å jobbe i større fagmiljø. Kommunene vil framover ha et stort rekrutteringsbehov. Det antas at det vil være mer attraktivt å jobbe i en stor organisasjon med større fagmiljø enn i mindre organisasjoner. Mulighetene for å overføre oppgaver fra staten og fylkeskommunene er flere til en større kommune enn en mindre, herunder bidra til vertikal integrasjon av tjenester og helhetlige tjenestetilbud. Statens muligheter til å drive rammestyring overfor kommunene antas også å være mer aktuelt i forhold til større kommuner. Andre alternativ enn en Fosen kommune vil sannsynligvis kreve opprettholdelse av interkommunale samarbeidsordninger minst på dagens nivå. I dagens Fosen hvor interkommunale selskaper og administrative vertskommuner er dominerende organisasjonsformer oppfattes det demokratiske underskuddet som en betydelig utfordring. Å se Fosen under ett åpner for muligheter til å iverksette større utviklingsprosjekt både med tanke på kommunale tjenester, kommunal infrastruktur og generell samfunnsutvikling. Innenfor arealplanlegging og arealbruk vil det gis bedre muligheter for å se behovene i regionen i sammenheng. Nærhet mellom innbygger og kommune i en sammenslått Fosen kommune kan ivaretas både gjennom å etablere lokale servicekontor samt satsing på prosjektet «Digital døgnåpen forvaltning». Digitalisering av kommunale tjenester og digital kommunikasjon kan gjøre det mulig og «treffe» kommunen 24/7. 5. Økonomi Det er vanskelig å anslå de økonomiske konsekvensene av en sammenslåing av kommunene på Fosen. De er ulikt stilt i dag økonomisk. Flere kommuner har bra med formuesverdier, og det er et framtidig potensiale ift. for eksempel kampflybasen, vindkraft, laksekonsesjoner og industriutvikling. Dersom en sammenslåing skal gi økonomisk handlekraft, betinger det at det tas noen strukturelle grep som kan gir stordriftsfordeler. Samla sett har kommunene utfordringer med å levere et godt nok driftsresultat. Netto driftsresultat bør over tid ligge på 3 % av driftsinntektene. I 2013 var samla driftsresultat for kommunene på 2 %. En resultatforbedring til 3 % vil frigjøre ca. kr. 16 mill. 3 av kommunene er på ROBEK-lista. Mye tyder på at det i alle kommunene bør tas vesentlige grep for å levere tilfredsstillende driftsresultat. Gjeldssituasjonen i kommunene er utfordrende med en samla gjeld på ca. kr. 2,6 milliarder. I tillegg er det kjent at flere av kommunene planlegger betydelige investeringer, noe som vil utfordre kommuneøkonomien ytterligere. Lånegjelda er planlagt å øke med kr. 600 mill. fram til I 2013 lå netto lånegjeld pr. innbygger godt og vel kr over landsgjennomsnittet. Kommunene har til sammen avsatt ca. kr. 140 mill. til disposisjonsfond og frie investeringsfond. I Kommuneøkonomiproposisjonen for 2015 er det redegjort for økonomiske virkemidler som stilles til rådighet i fbm sammenslåing av kommuner. Dette beskrives nærmere i kapittel 5.3. Hva som vil være et reelt økonomibilde for en sammenslått kommune er enda høyst uavklart, i og med at det vil skje en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene og som gjøres gjeldende fra Gjennomgangen vil bli sett i sammenheng med kommunereformen

112 En sammenslått Fosen kommune vil få utbetalt engangstilskudd på kr. 75,0 mill., herav kr. 55,0 mill. til engangskostnader og kr. 20,0 mill. i reformstøtte. Legges dagens inntektssystem til grunn vil kommunene beholde inndelingstilskuddet på kr. 889 mill. (2014-tall) i 15 år, og at det deretter trappes ned med 1/5 pr. år i 5 år. Hva det trappes ned til er usikkert. Dette med bakgrunn i at det kommer et nytt inntektssystem og usikkerhet rundt hvordan strukturen i kommune Norge blir for øvrig. Inndelingstilskuddet skal sikre at sammenslåtte kommuner i en overgangsperiode på 20 år ikke skal få reduserte statlige overføringer. I kapittel 5.4 er det foretatt en enkel vurdering av mulig innsparingspotensiale i en sammenslått kommune (Mosvik/Inderøy-modellen). Denne anslår innsparingspotensialet til å være ca. kr. 71,0 mill. pr. år. Beregningen må betraktes som høyst usikker. I forbindelse med denne utredningen har det ikke vært mulig og legge fram beregninger som det kan festes lit til og som viser hvordan det framtidige rammetilskuddet utvikler seg i en sammenslått Fosen kommune. En Fosen kommune vil trolig få høyere tilskudd på sone- og nabokriteriet enn det kommunene får i dag, men hvor mye er vanskelig å si da det avhenger av ny kommuneinndeling i landet forøvrig. Det må også tas høyde for at dagens tilskudd til smådriftsulemper faller bort fra Disse to forholdene er det ikke tatt hensyn til i KS beregningsmodell. Inntektstapet som kommer fram ved å benytte KS beregningsmodell blir derved ikke ca. kr. 92 mill., men muligens et sted mellom 0 og 40 mill. kr. Kanskje bør ikke spørsmålet om sammenslåing på det nåværende stadium i prosessen ha hovedfokuset på økonomi, men mer på bedre profesjonalitet, mulighetene til å påta seg oppgaver fra overordnet nivå, større fagmiljø og større påvirkningskraft (ref. også «Rissa-Leksvik utredningen). 6. Næringslivets forventinger til en robust bo- og arbeidsmarkedsregion I følge næringslivsrepresentanter er det avgjørende at kommunene er et godt vertskap for de store investeringene som skal gjøres på Fosen. «Det er ikke rom for interne diskusjoner om snevre kommunegrenser» (sitat: Merethe Storødegård). Gode samferdselstilbud både på veg og sjø må være av en slik standard at Fosen er naturlig pendlingsregion mot Trondheim. Mer sømløs transport er nødvendig for å unngå svekket produktivitetsutvikling og verdiskaping. En moderne infrastruktur bør legge til rette for å effektivisere offentlig forvaltning og tjenesteproduksjonen. Forvaltningsstrukturen kan utgjøre barrierer mot rasjonell og helhetlig nærings- og samfunnsutvikling. For næringslivet er det avgjørende at kommunemodellen som velges bidrar til forutsigbare rammebetingelser. En mest mulig samlet region vil ha større påvirkningskraft i de «utenrikspolitiske» sakene og som vil ha stor betydning for utviklingen av næringslivet. En robust og fremtidstettet kommunestruktur har større forutsetninger for å være en mer kompetent tilrettelegger som vil være en god og attraktiv samarbeidspartner for næringslivet. 7. Hva mener innbyggerne? (Fra NIVI/Respon: Innbyggerundersøkelse Fosen 2014) Fra innbyggerundersøkelsen som omfatter 2000 spurte kan det trekkes ut minst tre viktige funn. For det første dokumenteres stor endringsvilje i befolkningen ved at to tredjedeler svarer at de i dag er for kommunesammenslutning for egen kommune. For det andre framkommer bred støtte til en tredeling av Fosen, gitt at det skal foretas endringer i dagens kommunestruktur. Det innebærer kommunesammenslutning mellom Bjugn og Ørland, mellom Rissa og Leksvik og mellom Åfjord og Roan. For det tredje tilsier undersøkelsen at det er mest naturlig at Osen kommune orienteres mot Midtre Namdal i det videre arbeid med kommunereformen (se NIVI/Respons-rapporten side 3, 1. avsnitt). I undersøkelsen oppgir 34 prosent av innbyggerne at de i dag stiller seg svært eller ganske positive til Fosen som én kommune, mens 42 prosent stiller seg negative til en slik løsning. Tatt i betraktning av at dette er en form for nullpunktmåling, der holdninger måles på bakgrunn av generell debatt og ikke konkrete utredninger, kan dette vurderes som betydelig interesse for ideen om Fosen som en framtidig regionkommune (se NIVI/Respons-rapporten side 4 og 27)

113 8. Forutsetninger / plattform for en sammenslått kommune Styret i Fosen Regionråd vedtok i sak 32/2009 INTENSJON OM ET STERKERE REGIONSAMARBEID med utvidet demokratisk styring. Samtlige kommunestyrer sluttet seg til intensjonserklæringa. På tross av forankring i kommunestyrevedtak er intensjonserklæringa ikke blitt fulgt opp. Dette antas å ha sammenheng med regionrådets organisasjonsform, og at medlemmene i en del sammenhenger ikke føler seg veldig forpliktet til å følge opp vedtak som blir gjort. Intensjonene og målsettingene som framgår av dokumentet fra 2009 er relevante også når man skal vurdere å slå sammen kommunene i regionen. Med utgangspunkt i dette dokumentet er det utarbeidet et forslag til plattform som kan danne grunnlaget for en sammenslått kommune. Det vises til kapittel 8.3. Forslag til hovedmål for utvikling av en sammenslått Fosen kommune: A. Å finne fram til ordninger som kan bidra til bedre ressursbruk og tjenesteyting og en styrking av kommunenes påvirkningskraft i samfunnsutviklingen. B. Å styrke demokratiet gjennom politisk styring. C. Å samordne samt etablere en politisk overbygning for oppgaver som løses interkommunalt. D. Å være en kommune som vil være kompetent og robust nok til å påta seg nye oppgaver, enten som følge av nasjonale reformer eller som følge av initiativ om desentralisering. 9. Begrunnelser for å tenke i retning av en Fosen kommune Utfordringsbildene som beskrives i kapitlene fra 3 til 6 tyder på at det er et endringsbehov med tanke på kommunestrukturen på Fosen. Resultatene i innbyggerundersøkelsen (kapittel 7) er også med på å understøtte dette. Dagens 7 kommuner utgjør ca innbyggere, og sammenslått vil de utgjøre et tyngdepunkt i Trøndelag. Argumentasjonen om behovet for større og robuste kommuner underbygges i kapittel 6 hvor både NHO og Næringsalliansen i Fosen understreker at en større kommune vil kunne gi grunnlag for å utvikle et felles bo- og arbeidsmarked, som i større grad enn i dag kan «stå på egne bein». Funn i dette dokumentet viser at det kan være vanskelig framover å opprettholde en struktur med 7 kommuner, kanskje også en inndeling med 2 eller 3 kommuner. Med utgangspunkt i de funn som er gjort kan det skisseres følgende hovedbegrunnelser for å slå sammen til en Fosen kommune: A. Det utvikles kompetanse og kapasitet innenfor dagens tjenester ved at det skapes effektive og robuste fagmiljø B. Nye og utvidede oppgaver fra staten eller fylkeskommuner C. Bedre og mer samordna politisk styring av oppgaver som i dag er organisert gjennom interkommunalt samarbeid. Mer enn en kommune på Fosen betyr fortsatt behov for interkommunale samarbeidsordninger D. Intern politisk mobilisering med tanke på å stå sterkere sammen i «utenrikspolitikken» og derved være en tyngre kraft opp mot regionale og nasjonale myndigheter. E. Helhetlig og samordnet samfunnsplanlegging og samfunnsutvikling (næringsutvikling og innovasjon, transport og kommunikasjoner, infrastrukturtiltak, arealplanlegging og arealforvaltning m.v.) F. En større kommune vil være en mer likeverdig partner til FoU miljøene, andre regionale utviklingsaktører med Trondheim som motor

114 1. Oppdraget / utredningsmandatet 1.1 Bakgrunn Med bakgrunn i vedtak i Stortinget, er alle landets kommuner invitert til å delta i prosesser fra med sikte på å vurdere og avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Regjeringen har varslet to ulike løp i reformperioden: Løp 1: Kommuner som gjør kommunestyrevedtak i løpet av høsten 2015, vedtas sammenslått av Kongen i statsråd innen sommeren Sammenslåinger tres i kraft 1. januar 2018 Løp 2: Proposisjon om en helhetlig ny kommunestruktur legges fram for Stortinget våren Konkret betyr dette at det ikke er noe spørsmål om kommuner skal slås sammen eller ikke. Det er kun et spørsmål om hvilke kommuner som skal slå seg sammen og når. Kommunene gis tidsrommet fram til høsten 2015 for å gjennomføre frivillige prosesser med sikte på sammenslåing. For de kommunene som selv ikke tar initiativ til sammenslåinger eller ikke blir enige seg imellom, vil regjeringen vedta kommunesammenslåing uten nødvendigvis å forholde seg til kommunenes egne preferanser og ønsker høsten Fylkesmennene har fått ansvar med å igangsette og lage rammer rundt de lokale prosessene. Både Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag har utfordret kommunene til høsten 2014 å komme raskt i gang med arbeidet, og til å lage et konkret opplegg for å gå gjennom prosessen. I Sør-Trøndelag er kommunene utfordret til å ta stilling til geografiske retningsvalg allerede vinteren Styret i Fosen Regionråd behandlet i arbeidsseminar 31/8-2/9 temaet framtidig kommunestruktur. Høsten 2014 vil Fosen kommunene hver for seg, og sammen gjennom Fosen Regionråd, se på mulighetsrommet og vurdere flere konkrete kommuneinndelinger. 1.2 Vår tilnærming og ambisjoner Denne utredningen kan ikke betraktes som en helhetlig samfunnsanalyse eller klassisk konsekvensanalyse vedrørende sammenslåing av kommuner, men er en beskrivelse av situasjonsbildene i regionen samt at den inneholder betraktninger og vurderingen som kan legges til grunn når styret i regionrådet og kommunestyrene skal ta standpunkt til geografiske retningsvalg i forhold til framtidas kommunestruktur i regionen. Dokumentet vil ikke være uttømmende med hensyn til å belyse fordeler og ulemper ved å slå sammen kommunene på Fosen. Fosen kommunene vil arbeide for løsninger for kommunestrukturen som står seg i et langsiktig (30-50 år) perspektiv, som underbygger og videreutvikler bo-, arbeids- og servicemarkeder og som gir gode løsninger for innbyggerne. Kommunene på Fosen skal ta aktivt del i kommunereformen og finne løsninger som for innbyggerne på Fosen vil stå seg i tiår framover. Prosessen og debatten skal pågå i hver enkelt kommune, men må også tas i et Fosen/regionalt perspektiv. Fosen kommunene står foran felles samfunnsendringer som gir store muligheter for en positiv samfunnsutvikling, både gjennom nasjonalt oppdrag om kampflybase, utvikling i marin sektor, vindkraftutbygging og økende næringssamarbeid. Dette krever aktiv tilrettelegging og god samhandling mellom offentlig privat - samfunnsliv dersom Fosen kommunene skal kunne utnytte egne muligheter og nærheten til Trondheim. Fosen kommunene har vist at vi kan få til gode samarbeidsløsninger både innenfor lovpålagte tjenester, administrative fellestjenester, kommunikasjoner/samferdsel og forvaltningsområder. 1.3 Vedtak gjort av styret i Fosen Regionråd a) Styret i Fosen Regionråd vil påta seg ansvaret med å utrede alternativet med én felles Fosen kommune

115 b) Utredningen må vise ambisjonene med en felles kommune og beskrive oppgaver, struktur, styring og lokal organisering. c) Utredningen skal ha en enkel form og begrenses i omfang, men være tilstrekkelig til å holde framdrift i forhold til fylkesmannens prosjektplan vedtatt i KS Sør-Trøndelag sitt fylkesmøte. d) En Fosen kommune må kunne ivareta at det i dag er flere sentra og sørge for at det blir en balansert fordeling av oppgaver og tjenester. e) Vi vil vurdere dette alternativet opp mot regjeringens kriterier for god kommuneinndeling, og gi et helhetlig bilde av utfordringer og muligheter for regionen. f) Styret i Fosen Regionråd er prosjekteier og styringsgruppe. g) Rådmannsgruppa er prosjektgruppe, og skal foreslå et opplegg for organisering og framdrift av arbeidet. h) Fosen Regionråd gjennomfører så snart som mulig en innbyggerundersøkelse. Forslag til undersøkelse legges fram til godkjenning i styre. i) Sekretariatet for regionrådet i samarbeid med rådmannsgruppen har utredningsansvaret. Det forutsettes at det ikke skal brukes eksterne konsulenter. j) Arbeidet starter straks og resultatet skal foreligge til regionrådets styremøte i desember slik at det kan brukes i kommunenes arbeid med kommunereformen. k) Det forutsettes at kommunene selv sørger for involvering og deltakelse fra sine innbyggere, ansatte, nærings- og samfunnsliv. 1.4 Organisering av utredningsarbeidet Styringsgruppe: Prosjektgruppe: Styret i Fosen Regionråd Rådmannsgruppa (Tillitsvalgte / ansatte informeres av rådmennene) (Prosjektgruppa oppnevner arbeidsgrupper etter behov) Prosjektleder: Seniorrådgiver Harald S. Jensen Etter at styret i Fosen Regionråd har behandlet og godkjent utredningen forutsettes den sendt medlemskommunene til oppfølging og behandling. 1.5 Aktuelle veivalg for Fosen: 3K 2K 1K Fosen kommunene vil hver for seg, og sammen gjennom Fosen Regionråd, se på mulighetsrommet og vurdere flere konkrete kommuneinndelinger. Det er gjennomført en innbyggerundersøkelse på Fosen hvor følgende sammenslutningsalternativ er skissert: a) Én Fosen kommune bestående av alle 7 kommunene, det vil si Osen, Roan, Åfjord, Bjugn, Ørland, Rissa, og Leksvik b) To Fosen kommuner hvor den ene består av Rissa og Leksvik, og den andre av Ørland, Bjugn, Åfjord, Roan, og Osen c) Tre Fosen kommuner hvor den ene består av Rissa og Leksvik, den andre av Ørland og Bjugn, og den tredje av Åfjord, Roan og Osen Resultatet av innbyggerundersøkelsen vil bli gjennomgått og analysert i kapittel 8: Innbyggernes tilhørighet og vurderinger av geografiske veivalg for egen kommune - representativ befolkningsundersøkelse i alle de 7 Fosen kommune. Undersøkelsen kartlegger innbyggernes tilhørighet og synspunkter på geografisk retningsvalg i den pågående kommunereformen

116 2. Kommunereformen (se vedlegg nr. 2) Regjeringen og flertallet på Stortinget ønsker å flytte makt og ansvar til større og mer robuste kommuner. Intensjonen er å styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner mer ansvar og selvstyre. Reformen skal bidra til å redusere behovet for interkommunale løsninger, statlig detaljstyring for å sikre nasjonal behov samt sørge for at velferdstilbudet tilpasses i større grad innbyggernes behov. 2.1 Mål for reformen Målene for reformen (samfunnsmessige hensyn som skal ivaretas) er gitt av Stortinget: sikre gode og likeverdige tjenester til innbyggerne en helhetlig og samordnet samfunnsutvikling kommuner som er bærekraftige og et styrket lokaldemokrati Kommunereformen er en nasjonal reform. Viktige samfunnsmessige hensyn er at det skal være god kvalitet i de kommunale tjenestene og effektiv ressursbruk. Kvaliteten på tjenestene skal være likeverdig over hele landet. Rettssikkerhet er et sentralt hensyn i kommunenes myndighetsutøvelse. Videre er det et viktig hensyn at ivaretakelsen av areal og transportinteresser er helhetlig og tilpasset klima og miljøhensyn. Kommunene må ha muligheter til å prioritere ressursbruken lokalt, utvikle lokalsamfunnet, ha et levende lokalt folkestyre og være en aktiv lokalpolitisk arena. 2.2 Styrke generalistkommunen Generalistkommuneprinsippet er utgangspunktet i dagens kommuneforvaltning. Dette prinsippet innebærer at alle kommuner er pålagt de samme oppgavene gjennom lov, det samme finansieringssystemet gjelder for alle, og lovgivningen gir de samme rammene for organisering og styring og for statlig tilsyn og kontroll med kommunene. Generalistkommuneprinsippet vil også være utgangspunktet for den kommende reformen. Som et generelt prinsipp skal reformen legge et grunnlag for at alle kommuner kan løse sine lovpålagte oppgaver selv. Kommunestrukturen skal danne grunnlaget for en enhetlig og oversiktlig forvaltning. Det er en forutsetning for overføring av nye oppgaver til kommunene at de er blitt større og mer robuste. Dersom resultatet av de lokale strukturprosessene blir en svært uensarta kommunestruktur med kommuner av svært varierende størrelse, vil spørsmål om pålagt interkommunalt samarbeid og oppgavedifferensiering hvor de største kommunene kan få nye oppgaver bli aktualisert. Dette er tema som vil inngå i stortingsmeldingen som legges fram våren 2015 om nye oppgaver til større og mer robuste kommuner. 2.3 Vertikal integrasjon ansvar for hele tjenesten Et sentralt spørsmål nå er hva som vil kunne overføres av oppgaver fra staten og fylkeskommuner til kommuner dersom antall kommuner reduseres vesentlig og dermed blir betydelig større og robuste. Til en slik struktur eller kommunesamarbeid mellom større kommuner vil det være mulig å overføre store deler av den kompetansen som i dag utgjør «2. linjen» til kommunene slik at disse på en vesentlig bedre måte kan ivareta sine oppgaver både som «1. linje» og som «3.linje». 2.4 Større og robuste kommuner grunnlag for mer rammestyring Større og mer robuste kommuner forventes å bidra til styrket kapasitet og kompetanse slik at omfanget av og detaljeringen av den statlige styringen ikke vil være nødvendig. Reformen forventes derfor å bidra til: Styrket lokaldemokrati og større ansvar til kommunene Gode og likeverdige tjenester En helhetlig samfunnsplanlegging Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner

117 3. Utviklingstrender og utfordringer Mye av tallmaterialet som er brukt i dette kapittelet er hentet fra «Regional selvangivelse for Fosen 2013» og Verdiskapingsanalyse utarbeidet av SINTEF for Kysten er klar i Befolkningsutvikling og demografi Befolkningsutvikling en er den vikti gste indikatoren for utviklingen i kommunene, og gir oss klare bilder på om utviklingen er positiv eller negativ. Befolkningsutvikli ngen består av tre komponenter; fødselsoverskudd, netto innenlands flytting og netto innvandring. Tabell nr. 1 folketalle t på Fosen (folketallet pr i året) Endring Prosentvis endr Osen ,5 % Roan ,0 % Åfjord ,7 % Bjugn ,3 % Ørland ,5 % Rissa ,2 % Leksvik ,2 % Fosen ,64 % I perioden 2000 til 2013 har befol k ningsveksten i Norge vært på 12,8 % og i Sør - Trøndelag 16,4 %. Fosen - regionen h ar i samme periode hatt en reell nedgang på 0,64 %, som betyr 165 færre innbyggere i regionen. Nedgangen i Osen og Roan har vært størst med til sammen 332 personer. Også Åfjord har hatt en forholdsvis stor nedg ang, men her virker det som antall innbyggere har stabilisert seg. Utviklinga i Bjugn har variert noe i perioden, men også her ser det ut som befolkningsutviklinga er stabilisert de siste åra og med en forholdsvis stor økning fra 2012 til Utviklinga på Ørland er spesiell, hvor det var vekst de første åra. Deretter falt folketallet, men de siste 4 åra har det vært en jevn stigning igjen. I 2014 nærmer man seg folketallet i 2004 hvor det var 5169 innbyggere på Ørland. I Rissa har befolkningsutviklinga s ett under et fram til 2008 vist en fallende tendens. De siste 3 til 4 åra har antall innbyggere steget forholdsvis mye fra laveste nivå i 2007/2008 med 6366 innbygger e til et folketall på 6646 pr I Leksvik har det i perioden sett under ett vært lite endring i folketallet. Tabell nr. 2: Folketallsutvikling dekomponert (endring januar 2002 til januar 2014 i prosent av folketall i starten av perioden) Rissa - 3,7 % - 0,6 % 7,1 % Ørland - 4,9 % 2,3 % 4,2 % Bjugn - 1,1 % - 1,2 % 3,4 % Leksvik - 3,9 % 1,0 % 3,3 % Åfjord - 1,2 % - 4,7 % 2,1 % Osen - 10,6 % - 5,1 % 2,3 % Roan - 7,0 % - 9,4 % 5,6 % -20,0 % -15,0 % -10,0 % -5,0 % 0,0 % 5,0 % 10,0 % Fødselsoverskudd Nettoinnflytting, innenlands Nettoinnvandring

118 Perioden sett under et har Ørland og Leksvik hatt et fødselsoverskudd, i de øvrige kommunene har det vært fødselsunderskudd. Tall for innenlandsk flytting viser også at netto innflytting innenlands er negativ for alle kommunene i perioden. Det totale bilde er i ferd med å endre seg ved at det er flere som flytter inn til Fosen enn ut. Isolert sett bidro netto flytting i 2013 til 66 flere innbyggere på Fosen. Det er interessant å registrere at det er forholdsvis mange som flytter enten inn (1155 i 2013) eller ut (1089 i 2013) av kommunene. Den innenlandske flyttingen skjer i hovedsak til / fra kommuner i Midt-Norge. Tilflytting fra utlandet bidrar til økning av folketallet i alle kommunene. I 2013 var overskuddet fra utenlandsk innvandring på 119 personer. Tabell nr. 3: Demografi (befolkningsframskriving fordelt på aldersgrupper - kilde: SSB) Framskrivingsalternativ i SSB: middels. Betydningen av kampflybasen og andre store utbyggingsprosjekt er ikke spesielt hensyntatt SUM SUM SUM Samlet Rissa Ørland Bjugn Leksvik Åfjord Osen Roan Prognoserte endringer i perioden 2014 til Total økning av antall innbyggere: år: øker med år: øker med år: øker med år: øker med : øker med 1120 Befolkningsutviklinga og endringer i demografien er viktig for en kommunes økonomiske situasjon. Kommunenes inntekter er sterkt knytta til innbyggerne gjennom kriteriene til inntektssystemet, i tillegg må tjenestetilbud og infrastruktur tilrettelegges og dimensjoneres etter innbyggernes behov. Innbyggerne gir inntekter, men genererer i ulik grad utgifter som en må ta hensyn til slik at inntektssida ikke blir overvurdert. Det finnes ikke tilgjengelige prognoser som tallfester hvilke økonomiske konsekvenser (inntekter og utgifter) endringene i befolkningsutviklingen vil få, men eksempelvis viser tall fra Det Tekniske Beregningsutvalg at kommunesektorens driftsutgifter i 2014 pr. innbygger fordelt på følgende aldersgrupper er: 2-5 år år år år år og over Med utgangspunkt i prognosene for befolkningsutvikling betyr dette at kommunene vil få en betydelig økning i driftsutgiftene til disse aldersgruppene fram mot år Praksis de siste åra har vært at demografikostnadene er blitt kompensert i de frie inntektene, men uansett medfører denne økte kostnaden at kommunene må ha en effektiv tjenesteproduksjon

119 3.2 Næringsutvikling, sysselsetting og verdiskaping Tabell nr. 4: Sysselsetting fordelt på næring (antall Kilde: SSB tall pr. * og 2013) Fosen 2011* Fosen 2014* Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport 1 1 Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport og kommunikasjon Finans og forretningsmessig tjenesteyting Offentlig forvaltning og annen tjenesteyting Uoppgitt SUM Sysselsettingen har vært relativt stabil de siste årene, med årsverk registrert i desember I 2013 utgjorde andelen ansatte i offentlig sektor på Fosen ca. 40 %, mens landsgjennomsnittet er ca. 38 %. På tross av en betydelig økning i verdiskapinga innenfor fiskeri, havbruk og fiskeforedling har veksten i antall sysselsatte vært ubetydelig. I et litt mer langsiktig perspektiv enn tabellen ovenfor ser vi at størst økning i antall sysselsatt i privat sektor finner vi innenfor gruppen varehandel, mens vi registrerer nedgang både innenfor jordbruk og skogbruk samt industri. Tabell nr. 5: Verdiskaping etter næring til 2010 (løpende priser og i mill. kr.) Kilde: Kysten er klar SINTEF verdiskapingsanalyse Nyere tall enn de fra 2010 finnes ikke. NÆRING FOSEN Kysten er klar Økning % Økning % Offentlig tjenesteyting , ,1 Fiskeri, havbruk, fiskeforedling , ,2 Industri, kraft, vannforsyning , ,7 Bygge- og anleggsvirksomhet , ,7 Forretningsm.- og annen tjenesteyting , ,4 Finansielle tjenester, eiendomsdrift , ,6 Varehandel , ,7 Bygging av skip og oljeplattformer , ,2 Jordbruk og skogbruk , ,3 Transport og kommunikasjon , ,7 Overnatting-, servering-, reisetjenester , ,3 SUM verdiskaping , ,0 Næringenes andel av den samlede verdiskapingen og sysselsettingen er interessant for å belyse regionens næringsstruktur og økonomiske tyngdepunkt. Økningen i verdiskapinga på Fosen (+14,6 %) er mindre enn i Kysten er klar området (+24,0 %). I hovedsak skyldes det veksten innenfor fiskeri, havbruk og fiskeriforedling, som i perioden hadde en vekst på 94,2 % i Kysten er klar området. I det alt vesentligste er denne veksten skjedd på Frøya og Hitra. Offentlig tjenesteyting bidrar til høyest verdiskaping både på Fosen og Kysten er klar under et. Men, det er verdt å merke seg at i Kysten er klar området går fiskeri, havbruk og fiskeforedling forbi offentlig tjenesteyting i verdiskaping i Hoved andelen av verdiskapinga innenfor kategorien Bygging av skip og oljeplattformer skjer som tabellen viser på Fosen. Oversikten viser også at hoved andelen av verdiskapinga innenfor jordbruk og skogbruk skjer på Fosen. Verdiskapinga på Fosen har imidlertid gått tilbake med 1,4 %, mens det for hele området er en liten framgang på 3,3 %. Fosen regionen hadde i 2010 en verdiskaping på ca. NOK 5,55 mrd. Hvis regionen hadde ligget på landsgjennomsnittet for Norge (jfr. BNP) skulle tallet vært ca. NOK 9,1 mrd. I dokumentet «Regionalt

120 næringssamarbeid på Fosen strategidokument 2013» er følgende hovedmålsetting vedtatt: «Fosen regionen har som mål at andelen av BNP innen 2020 er på samme nivå som landsgjennomsnittet». 3.3 Arbeidspendling Antallet som pendler har økt i perioden 2007 til 2013, med Rissa som den største pendlerkommunen. Men, det er nesten ingen endring i netto pendling i regionen. Trondheim er det viktigste pendlermålet for Fosningene, men pendlingen internt på Fosen er også økende. Totalt pendlet 1332 personer mellom ulike kommuner på Fosen i Dette utgjør 10,7 % av bosatte arbeidstakerne i regionen. Antall pendlere på Fosen har gått opp med 148 personer de siste 5 årene, dvs at 1,2 % flere av de bosatte arbeidstakerne på Fosen nå pendler til en annen kommune på Fosen. Pendlingen er med andre ord marginalt økende. Når det gjelder begrepet felles bo- og arbeidsmarkedsregion er det vanlig å kreve minst 10 % pendling kommunene i mellom for å oppfylle dette. Mellom Ørland og Bjugn er dette kriteriet oppfylt. Fra Leksvik til Rissa er det 8,2 % utpendling. Fra Roan til Åfjord er det 7,5 % utpendling. For øvrig er man veldig langt unna vanlige kriterier for felles bo- og arbeidsmarkedsregion. 3.4 Sysselsetting og utdanningsnivå Kartlegging av utdanningsnivået til innbyggerne på Fosen ble gjort i fbm utarbeidelsen av «Regional selvangivelse for 2013». Funn viste at utdanningsnivået til innbyggerne er forholdsvis likt når en sammenligner kommunene. I snitt har ca. 36 % ikke utdanning ut over grunnskolenivå, mens landsgjennomsnittet ligger på 28,6 %. Andelen av befolkninga som ikke har utdanning ut over videregående skolenivå er ca. 5 % høyere enn landsgjennomsnittet. Landsgjennomsnittet ligger på 42,3 % og på Fosen er andelen 46,8 %. Andelen av befolkninga som har utdanning på høgskole- eller universitetsnivå (kort), ligger i snitt ca. 5 6 % under landsgjennomsnittet som er på 21,7 %. Unntatt er Roan og dels Osen som ligger 8 10 % under landsgjennomsnittet. Andelen av befolkninga på Fosen som har utdanning på høgskole- eller universitetsnivå (lang), ligger i snitt på ca. 2,2 %, mens landsgjennomsnittet er på 7,4 %. Ørland, Rissa og Leksvik ligger høyest i regionen, hvor andelen med dette utdanningsnivået er på ca. 3 %. I fbm Regional selvangivelse forklarer kommunene utdanningsnivået som blir beskrevet med at det «speiler» kompetansekravene i det lokale næringslivet. Bortsett fra offentlig virksomhet er det i dag få bedrifter som etterspør arbeidskraft i særlig grad ut over videregående skolenivå. Flere av kommunene peker på at det forholdsvis lave utdanningsnivået til innbyggerne er en utfordring i forhold til at man i regionen kan se for seg etablering av kompetansearbeidsplasser. 13 Tabell nr. 7: Tall som viser utviklingen i pendling til og fra regionen (Kilde: SSB) Utpendling Innpendling Nettopendling Utpendling Innpendling Nettopendling Utpendling Innpendling Nettopendling Osen Roan Åfjord Bjugn Ørland Rissa Leksvik Fosen

121 3.5 Sysselsetting i kommunene Tabell nr. 8: Bemanningsoversikt i kommunene på Fosen (Kilde: Fosen Lønn og Regional selvangivelse) OSEN ROAN ÅFJORD BJUGN ØRLAND RISSA LEKSVIK FOSEN SUM antall årsverk SUM antall ansatte Antall ansettelser foretatt i ? ? 30? 184 Ca. 8 % av årsverkene som er registrert i tabellen ovenfor jobber for regionale samarbeidsordninger. De største og viktigste av disse ordningene er Fosen Helse IKS, Fosen Regnskap, Fosen Lønn, Fosen IKT, Kemnerkontoret for Fosen og Fosen Barneverntjeneste. I perioden fram til 2023 vil det skje en naturlig avgang i de kommunale organisasjonene som følge av oppnådd aldersgrense på til sammen 545 årsverk. I tillegg kommer fylkeskommunale og statlige stillinger. F.eks. er det beregnet at fram til 2023 vil det skje en naturlig utskifting i de 4 videregående skolene på ca. 70 årsverk. 3.6 Oppsummering Befolkningsutviklinga på Fosen er negativ, og vesentlig dårligere enn i Sør-Trøndelag fylke og landet totalt. Samla sett er det fødselsunderskudd i regionen, og de siste års økning i folketall kan først og fremst tilskrives tilflytting fra utlandet. Prognoser for befolkningsutvikling fram til 2040 sier at det vil bli en økning i folketallet på 4100 personer. Nærmere 60 % av økninga vil komme i aldersgruppene over 67 år. Det er et åpent spørsmål hvilken betydning dette vil ha for kommuneøkonomien framover. Sannsynligvis vil kommunene bli sterkt utfordra innenfor sektoren pleie- og omsorg både med tanke på tjenestetilbud og finansiering av disse. Verdiskapinga i regionen er vesentlig lavere enn landsgjennomsnittet (ca. 60 % av landsgjennomsnittet). Selv om det vil foregå betydelige aktiviteter i regionen de kommende åra, er det langt fram til målet om å komme opp på landsgjennomsnittet i verdiskaping. Sannsynligvis har regionen et næringsliv med lav inntjening. Antallet pendlere har holdt seg noenlunde stabilt og betraktes som marginalt økende. Hoved andelen av de som pendler ut av regionen drar til Trondheim. Totalt er det ca flere som pendler ut av regionen enn inn. Et spenningsmoment vil være om det skjer noe mht. pendlerbilde når etter hvert mange nye arbeidsplasser etableres på den nye kampflybasen. Utdanningsnivået til innbyggerne er forholdsvis lavt sammenligna med landet for øvrig. Dette «speiler» kompetansekravene i lokalt næringsliv. Den største andel av innbyggerne med høyere utdanning jobber i kommunene eller i annen offentlig virksomhet. I «Regional selvangivelse for 2013» ble det kartlagt at det vil skje en forholdsvis stor og naturlig utskifting av ansatte i kommunene i de neste 10 åra. Totalt er den beregnet til ca. 545 stillinger. I tillegg kommer tilsvarende utskifting i fylkeskommunale (70 i videregående skole) og statlige stillinger

122 4. Utfordringsbilder for Fosen kommunene i lys av nye nasjonale føringer 4.1 Samfunnsmessige hensyn og foreslåtte kriterier Regjeringen har klare kriterier for hva som bør ligge til grunn for en utredning og valg av sammenslåingskommuner. Kriteriene angir hva som skal til for at en kommune på en god måte skal kunne ivareta sine fire roller og oppgaveløsningen knyttet til disse. Kriteriene ivaretar samfunnsmessige hensyn som strekker seg ut over den enkelte kommunegrense, og anbefales som grunnlag for å vurdere kommunenes oppgaveløsning i dag og for å vurdere en framtidig kommunestruktur. Kriterier rettet mot kommunene: 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig distanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder 8. Høy politisk deltakelse 9. Lokal politisk styring 10. Lokal identitet Nærmere omtale av kriteriene vedlegges utredningen VEDLEGG NR. 3. Samfunnsmessige hensyn Kriterier TJENESTEYTING Kvalitet i tjenestene Effektiv bruk av samfunnets ressurser Likeverdighet Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Effektiv tjenesteproduksjon Økonomisk soliditet Valgfrihet Statlig rammestyring MYNDIGHETSUTØVELSE Rettssikkerhet Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Tilstrekkelig distanse SAMFUNNSUTVIKLING Helhetlig ivaretakelse av areal- og transportinteresser tilpasset klima- og miljøhensyn Tilrettelegging for positiv utvikling i lokalsamfunnet og storsamfunnet Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse DEMOKRATISK ARENA Betydningsfulle oppgaver og rammestyring Lokal politisk styring Levende lokalt folkestyre Aktiv lokal politisk arena Høy politisk deltakelse Lokal politisk styring Lokal identitet Bred oppgaveportefølje Statlig rammestyring

123 4.2 Utfordringsbildene for Fosen i dag og i framtida Med utgangspunkt i de 10 kriteriene og forklaringene av dem er det foretatt en kartlegging av utfordringsbilder pr. kommune. Kartleggingen har foregått i samarbeid med Rådmannsgruppa og medlemmene av regionale faggrupper (økonomigruppa, personalgruppa, lederforum helse og omsorg, oppvekstforum Fosen, kultur, kommunalteknikk) Nåsituasjonen i kommunene og situasjonen framover hvis det ikke blir oppgaveendringer SPØRSMÅL: Med utgangspunkt i kunnskapen dere har om egen kommune, gjennomgå og gi en statusvurdering for situasjonen i kommunen for hver av de 10 kriteriene. Og videre: Gitt at det ikke vil skje noen endringer i kommunestrukturen, hvordan tror dere utfordringsbilde vil «se ut» for egen kommune i et 10 til 15 års perspektiv innenfor de 10 kriteriene. Kriterier for god oppgaveløsning Kommentarer / vurderinger / betraktninger («+» plusser og «-» minuser): 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig distanse 5. Økonomisk soliditet - Mange og ulike oppgaver på få medarbeidere, små lokale fagmiljø, sårbart ved fravær. - Bekymring med tanke på kapasitet og kompetanse til å utføre nye oppgaver. Bekymringen er i første rekke knyttet til usikkerhet om økonomibilde framover. - Tjenestesamarbeid må opprettholdes. - Mangler noe spisskompetanse på enkelt områder, og som kan være vanskelig å rekruttere. + I dag oppleves det ikke å være et stort rekrutteringsproblem innenfor de fleste oppgaveområder. + Oppleves å være et forholdsvis høyt kompetansenivå innenfor de fleste sektorer. +/- Pr. i dag ikke spesielt utfordrende å rekruttere riktig kompetanse i kommunene, men innenfor en del områder kan det være utfordrende å rekruttere medarbeidere med spisskompetanse. - Ser en tendens til at det blir færre søkere innenfor en del fagområder, f.eks. helse og omsorg. - Flere av kommunene opplyser at det de neste åra vil skje en forholdsvis stor utskifting av medarbeidere pga generasjonsskifte. +/- Kan være utfordrende i små kommuner. Er derfor viktig å være bevisst sin rolle. - Kan være utfordrende å drive utviklingsarbeid i de minste enhetene. - Smådriftsulemper få saker på enkelte områder. - Valgt organisering kan i noen tilfeller få konsekvenser for effektiviteten. + Man leverer effektive tjenester innenfor rammene man har. +/- Kort «vei» mellom innbygger og tjenesteyter gir en effektiv tjenesteproduksjon, men.. +/- Det må jobbes med å finne nye måter og møte utfordringene på. - Store forskjeller mellom kommunene pr. i dag. Økonomi avhenger av styring, ikke nødvendigvis kommunens størrelse. - Små kommuner har et begrenset handlingsrom. - Generelt utfordres kommunene i forhold til stramme økonomiske rammer. - 3 av kommunene er på ROBEK-lista. - Kommunene har investert i å skape vekst, og når veksten kommer er økonomien svekket. + Forventninger om befolkningsøkning vil bidra til økte inntekter og større aktivitet. +/- Kommunene utfordres på å effektivisere tjenesteproduksjonen. 6. Valgfrihet +/- Er det mindre valgfrihet i små kommuner? Noe mener at det kanskje er det, noen ikke. + I flere av kommunene har innbyggerne f.eks. muligheter til å velge alternativ innenfor f.eks. barnehage + Kommunene ser ingen store utfordringer i nåværende valgfrihet pr. dd eller om 10 år, men kanskje er ikke valgfriheten så stor Effektiv tjenesteproduksjon -123-

124 Kriterier for god oppgaveløsning Kommentarer / vurderinger / betraktninger («+» plusser og «-» minuser): 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder 8. Høy politisk deltakelse 9. Lokal politisk styring 10. Lokal identitet - Arealplanlegging og planlegging generelt kan være utfordrende i kommunene. De fleste kommunene ser noen utfordringer rundt utviklingen av de enkelte sentra. - Vanskelig å delta samt påvirke i kommunene, gjelder både politikere og innbyggere. - Vi mangler en helhetlig regional strategi på infrastruktur som kan binde sammen tettstedene på Fosen. - Større kommuner har større påvirkningskraft oppover i systemet enn mindre har. - Rollen som samfunnsutvikler er under utvikling, og stiller stadig større krav til kommunene med å se saker og tiltak i sammenheng. +/- Lokaldemokratiet virker å fungere godt i dag. Forholdsvis høy deltakelse, men man ser tendenser til at det er problem med å rekruttere til politisk arbeid. + God fagkompetanse sikrer gode beslutningsgrunnlag. + Styringssystemene virker til å fungere bra i dag. +/- Alle er tett på ordfører og kommunestyret. I noen sammenhenger kan dette være en fare for demokratiet ved at enkeltpersoner har mulighet til å påvirke i «de lukkede rom» og ikke i de åpne politiske arenaene. + I en større kommune kan avstanden mellom innbyggerne og politikerne øke + Inntrykket generelt er at identiteten lokalt er meget bra, nesten helt ned til hver enkelt grend Utfordringsbilder og muligheter i en sammenslått kommune SPØRSMÅL: Gitt at kommunene på Fosen slås sammen til en kommune, hvordan tror dere utfordringsbilde vil «se ut» i et 10 til 15 års perspektiv innenfor de 10 kriteriene? Kommentarer / vurderinger / betraktninger («+» plusser og «-» minuser): 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig distanse + Større fagmiljø, spisset kompetanse må ha som mål å bidra til bedre tjenestetilbud. +/- Er avhengig av økonomiske ressurser, som igjen betyr effektive strukturer innenfor de store tunge sektorene. + Mulig å etablere av hovedbaser med fremskutte baser innenfor eksempelvis skole, omsorg, lege osv. + I en sammenslått kommune må det være fokus på å forhindre økt byråkrati og tidstyveri. + Analyser i enkeltkommuner og for alle kommunene viser at det de neste årene vil skje et stort generasjonsskifte i forhold til ansatte i kommunene. Trolig vil det bli enklere å rekruttere ønsket kompetanse til en større organisasjon. + I Ørland/Bjugn prosessen kom det fram at tillitsvalgte var positive til sammenslåing av kommunene bl.a. fordi man så for seg at ansatte vil få utviklet kompetansen samt mulighet til å jobbe i større fagmiljø. Tillitsvalgte så også for seg at kommunene framover vil få store rekrutteringsutfordringer. Viktige å kunne tilby gode stillingsstørrelser. Vil også være avhengig av bolyst, reiseavstander til bosted og større fagmiljø. + Økt distanse i en større kommune vil være positivt i forhold til habilitetsproblematikken. 17 Kriterier for god oppgaveløsning -124-

125 Kriterier for god oppgaveløsning Kommentarer / vurderinger / betraktninger («+» plusser og «-» minuser): 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet + Mer effektiv og robust tjenesteproduksjon. + Administrative funksjoner kan effektiviseres + Større muligheter til rammestyring og frigjøring av tid til å drive utviklingsoppgaver + Bedre internkontrollfunksjoner / strategisk ledelse kan gi bedre effektivitet/kvalitet + Vertikal integrasjon av tjenester og helhetlig tilbud til innbyggerne (overtaking av oppgaver og tjenester fra fylkeskommunene og staten) + Utvikling av fagkompetanse og spisskompetanse hvor det også fokuseres på tverrfaglig samarbeid + Benytte seg av stordriftsfordeler. Større budsjetter gir bedre handlingsrom. Kan bidra til å sikre bedre kompetanse + Har større mulighet til å ta strukturelle grep som gir økonomiske virkninger og handlingsrom +/- Er avhengig av tydelig styring og prioriteringer - hvordan fordele ressursene "rettferdig" 6. Valgfrihet +/- Spørsmål om politiske prioriteringer + Ansattes valgfrihet i forhold til bo- og arbeidsmarked + Tilgang til flere tjenester og spesialisttjenester, større bredde i tilbudet - Sentralisering avstand til aktivitet kan øke - I stor grad avhengig av reiseavstander, og ikke av struktur - Gjennom sentralisering og strukturelle grep kan valgfrihet være avhengig av at innbygger må flytte 8. Høy politisk deltakelse 9. Lokal politisk styring + Å se Fosen under ett må kunne gi muligheter for større utviklingsprosjekter samt se ting i sammenheng (veier, senterstruktur, infrastruktur generelt). Fosen vil fremstå som en betydelig kommune som vil stå sterkt i Trøndelag. + Arealplanlegging og arealbruk større mulighet for å se mulighetene og behovene i regionen i sammenheng + Større muligheter for påvirkning og beslutningskraft i viktige samfunnsutviklingsområder +/- Også en større kommune vil få prioriteringsutfordringer bl.a. i forhold til hvilke saker som betyr mest for flest mulig + Mer viktige politiske saker til behandling som kan skape større interesse +/- God politisk styring avhenger også i en stor kommune av gode overordna strategier og et godt politisk klima - Lokalpolitikken kan svekkes, større avstand til politikerne som kan få mindre lokalkunnskap + Gode fagfolk som leverer gode utredninger til politikerne = bedre grunnlag for å fatte beslutninger + Må etableres lokale utvalg a la bydelsutvalg som får konkret ansvar innenfor definerte områder. Gjerne med eget budsjett 10. Lokal identitet - Lokalidentiteten i grendene vil bestå, og kanskje til og med styrkes. Kan være negativt med tanke på å skape oppslutning om Fosenidentiteten + Styrking av dugnadånden og samholdet ved at innbyggerne i større grad føler ansvar for å utvikle sine lokalmiljø/nærmiljø + Fosenidentiteten er innarbeidet og må utvikles Funksjonelle samfunnsutviklingsområder -125-

126 4.3 NIVI-rapport 2013:2 «Samarbeidstrender og utfordringsbilde i Sør-Trøndelag» I følge NIVI-rapport 2013:2 «Samarbeidstrender og utfordringsbilde i Sør-Trøndelag» utarbeidet på oppdrag av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag i samarbeid med KS Sør-Trøndelag og kommunene er samarbeidsbilde på Fosen i 2013 slik (tabellen angir antall formaliserte samarbeidsordninger kommunene deltar i på ulike nivå): Kommune Høyere nivå Regionalt nivå Lokalt nivå SUM 2013 SUM 2009 Rissa Bjugn Ørland Roan Osen Åfjord Leksvik (2012- tall) (2008) Punktene nedenfor er hentet fra konklusjonene i NIVI-rapporten. Selv om de skal dekke situasjonsbilde i hele Sør-Trøndelag er de relevante med tanke på å beskrive utfordringsbildet i Fosen som region: Demokratisk underskudd Selv om det har vært en vekst i bruk av politisk nemnd etter 2009, er hoveddelen av dagens samarbeid fortsatt organisert ut fra andre hensyn enn ivaretakelse av politisk styring og kontroll. Bruk av folkevalgt nemnd er registrert for åtte prosent av de registrerte ordningene, og i Sør-Trøndelag finnes foreløpig ingen samkommuner. Demokratisk underskudd vurderes som en betydelig utfordring særlig på Fosen, hvor interkommunale selskaper og administrative vertskommuner er dominerende organisasjonsformer. Fortsatt store behov for utvidet samarbeid Fra informanter i samtlige kommuner understrekes behov for utvidet samarbeid som følge av mer krevende oppgaver og mangel på robuste fagmiljøer. Mer samarbeid anses som avgjørende i det videre arbeid med å følge opp samhandlingsreformen. Fra kommunene blir det pekt på flere sårbare fagområder, både IKT, innenfor sosiale tjenester og ikke minst teknisk sektor, inkludert planlegging og byggesak. Behov for større kommuner Et flertall av lederne som er intervjuet ser på interkommunalt samarbeid som en midlertidig reparasjonsstrategi på vei mot mer robuste generalistkommuner. Et klart flertall av både de politiske og de administrative lederne mener det er behov for kommunesammenslutninger i Sør-Trøndelag. Noen argumenterer for at en ny kommunestruktur bør vokse fram gjennom frivillige løsninger, der mer interkommunalt samarbeid er et steg på veien. Et mer vanlig synspunkt er at en ny kommunestruktur krever nasjonal medvirkning og en målrettet virkemiddelbruk for å få etablert større kommuner. Åtte prioriterte innsatsområder Ut fra gjennomførte lederintervjuer og analyser av dagens samarbeid har NIVI konkretisert følgende mulige innsatsområder i det videre arbeid: 1. Oppfølging av varslet fylkesgrep for styrking av kommunenes kompetanse og kapasitet innenfor planlegging, byggesak, miljø og landbruk 2. Tiltak for å styrke kommunenes forvaltningskompetanse, herunder utvidet samarbeid om kommuneadvokat og juridisk kompetanse 3. Krafttak for etjenester og bedre digital samhandling, med vekt på brede regionale fellesløsninger 4. Støtte til videre omstilling innenfor samhandlingsreformen, herunder harmonisering av tilbud i etablerte samhandlingsenheter og prioritering av forebyggende helsearbeid

127 5. Samordning av fylkeskommunal regionalpolitikk og virkemiddelbruk mot kommuner og regionråd 6. Bedre samordning av offentlige virkemidler og utviklingstiltak på tvers av fylkes- og landsdelsgrenser. Det gjelder særlig fylkeskommunenes tjenester og regionale utviklingstiltak, men også statlige aktører som Fylkesmannen, Helseforetakene og NAV. 7. Tilrettelegging for en kommende strukturdebatt, med vekt på felles tilnærming til mål og forutsetninger, evt. også felles utredning av særskilte tema som berører nasjonale mål og den samlede offentlige forvaltning 8. Prioritering av kommunikasjonsutfordringer mot innbyggere, som krever større oppmerksomhet som følge av samhandlingsreformen og stadig flere interkommunale tjenester 4.4 Nye oppgaver til en sammenslått kommune Det er i flere sammenhenger blitt jobba med å eksemplifisere hvilke oppgaver en større og mer robust kommune eller samarbeidsorganisasjon mellom kommuner kan påta seg av nye oppgaver fra staten og fylkeskommunene. Nedenfor en opplisting av oppgaver som er kommet fram som forslag til nye oppgaver: Fylkeskommunale: Videregående opplæring PPT Næringsutvikling og innovasjon Regionale forskingsfond Kollektivtransport og skoleskyss Fylkesveier Trafikksikkerhet Regional planlegging Statistikk og kart By- og tettstedutvikling Klima og energi Fisk og viltforvaltning Vannforvaltning Kulturformidling Kulturminneforvaltning Fylkesbibliotek Folkehelse Tannhelse Friluftsliv Idrett Statlige: Statped BUP HABU SMI-skolen BUF-etat/barnevern 2. linje BUF-etat/familievern DPS Øvrig psykisk 2. linje Rus institusjoner og forebyggende Fastleger Samhandlingstjenester Rehabilitering NAV Passkontor Våpenkort Forliksråd Trafikkregulering, skiltmyndighet Miljøvernoppgaver Landbruksoppgaver Sivile beredskapsoppgaver Kirkelig fellesråd 4.5 Oppsummering av kommuneutfordringene Kompetansenivået i kommunene beskrives som forholdsvis høyt, men oppgaver fordeles på få medarbeidere. Små fagmiljø gir sårbare organisasjoner. Skal dagens kommunestruktur opprettholdes betinger det opprettholdelse og utvikling av interkommunalt samarbeid. Kommunene oppfattes som attraktive arbeidsgivere, men det er tendenser til færre søkere til enkelte fagområder. Rollen som samfunnsutvikler er under utvikling, og stiller stadig større krav til kommunene med å se saker i sammenheng. Kommunene har knappe ressurser til å drive en offensiv samfunnsutvikling og målretta generell planlegging og arealplanlegging. Det savnes en helhetlig regional strategi for infrastruktur som kan binde sammen kommunene og tettstedene. Kommunene utfordres med å utvikle en senterstruktur. 3 av 7 kommuner er i dag registrert på ROBEK-lista. Det økonomiske handlingsrommet beskrives som begrenset, med stramme økonomiske rammer. Prognosert befolkningsvekst forventes å bidra til økte inntekter og større aktivitet. Veksten vil sannsynligvis også utfordre på utgiftssida, særlig innenfor helse og pleie/omsorg

128 Lokaldemokratiet fungerer bra, med gode styringssystem. Man ser imidlertid tendenser til at det blir vanskeligere å rekruttere til politisk deltakelse. At innbyggerne stort sett er «tett på» både ordfører og kommunestyret kan både være en fordel og en fare for demokratiet. I en sammenslått kommune kan det bygges opp større og mer robuste fagmiljø, som vil være med på å utvikle tjenestenes kvalitet og kvantitet. Tjenester må i utgangspunktet gis der innbyggerne bor. Det er viktig å hindre økt byråkrati i en større organisasjon. I Ørland/Bjugn prosessen var tillitsvalgte positiv til sammenslåing. Dette ble begrunnet med forventinger til kompetanseutvikling og muligheter til å jobbe i større fagmiljø. Kommunene vil framover ha et stort rekrutteringsbehov. Det antas at det vil være mer attraktivt å jobbe i en stor organisasjon med større fagmiljø enn i mindre organisasjoner. Mulighetene for å overføre oppgaver fra staten og fylkeskommunene er flere til en større kommune enn en mindre, herunder bidra til vertikal integrasjon av tjenester og helhetlige tjenestetilbud. Statens muligheter til å drive rammestyring overfor kommunene antas også å være mer aktuelt i forhold til større kommuner. Andre alternativ enn en Fosen kommune vil sannsynligvis kreve opprettholdelse av interkommunale samarbeidsordninger minst på dagens nivå. I dagens Fosen hvor interkommunale selskaper og administrative vertskommuner er dominerende organisasjonsformer oppfattes det demokratiske underskuddet som en betydelig utfordring. Å se Fosen under ett åpner for muligheter til å iverksette større utviklingsprosjekt både med tanke på kommunale tjenester samt kommunal infrastruktur. Innenfor arealplanlegging og arealbruk vil det gis bedre muligheter for å se behovene i regionen i sammenheng. Nærhet mellom innbygger og kommune i en sammenslått Fosen kommune kan ivaretas både gjennom å etablere lokale servicekontor samt satsing på prosjektet «Digital døgnåpen forvaltning». Digitalisering av kommunale tjenester og digital kommunikasjon kan gjøre det mulig og «treffe» kommunen 24/

129 5. Økonomiske sammenligninger og konsekvenser Medlemmene av regional faggruppe Økonomi har bidratt med å gi innhold i kapittelet. 5.1 Nøkkeltall kommuner regnskapet for 2013 (Kilde: kommuneregnskapene + KOSTRA) I tabellene nedenfor kolonnen «landet utenom Oslo» er inntatt ureviderte nøkkeltall og grunnlagsdata for regnskapsåret Tall og data for øvrig er kommunenes egne regnskapstall. Se for øvrig vedlegg nr. 4 Nøkkeltall kommuner fra regnskapet Tabell nr. 11: utvalgte nøkkeltall fra regnskapene 2013 Finansielle nøkkeltall 1633 Osen 1632 Roan 1718 Leksvik 1624 Rissa 1621 Ørland 1627 Bjugn 1630 Åfjord Fosen Landet uten Oslo Driftsresultat og egenkapital 1. Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter 3,8-2,0 0,5 2,3 4,7 0,7 1,9 2,0 2,4 2. Akkumulert regnskapsresultat i % av bto driftsinnt. 2,1-4,2-3,4 0,3-2,2-2,6 0-1,4 0,3 3. Eiendomsskatt i % av bto driftsinntekter 0 3,3 0 0,6 0 0,6 0,8 0,5 2,8 4. Disposisjonsfond i % av bto driftsinntekter 4, ,3 0,6 0,1 6,8 2,8 5,1 5. Netto finansutgifter i % av bto driftsutgifter 3,6 7,2 4,8 2,9 5,9 3,4 5,9 4,5 3,2 Lånegjeld og finansutgifter 6. SUM lånegjeld (1000 kr) Netto lånegjeld i kr pr innbygger Netto lånegjeld i % av bto driftsinntekter 39, ,5 76,7 110,4 108,6 85,8 86,3 75,9 5.2 Kommentarer til nøkkeltallene og forklaringer 1. Netto driftsresultat Hoved indikator på økonomisk balanse. Et mål på hvor mye kommunene sitter igjen med av driftsinntektene etter at driftsutgifter, netto renter og avdrag er betalt. Målt i prosent av driftsinntektene uttrykker netto driftsresultat hvor stor del av de tilgjengelige driftsinntektene kommunene kan bruke til avsetninger og egenfinansiering av investeringer. TBU har gjort beregninger som indikerer at netto driftsresultat over tid bør ligge på ca. 3 % av driftsinntektene. Kommentarer: Tallene viser at i 2013 er det er kun Osen og Ørland som ligger over landsgjennomsnittet på 2,4 %. Sammenstilt netto driftsresultat i prosent av brutto driftsutgifter for de 7 kommunene er på 2 %. Dersom resultatet forbedres til 3 % vil det bety en frigjøring av ca. kr. 16 mill. samla for de 7 kommunene. 2. Akkumulert regnskapsresultat i % av brutto driftsinntekter Viser akkumulerte mer- eller mindreforbruk i kommunene pr Kommentarer: Tallene viser at kommunene Roan, Leksvik, Ørland og Bjugn har et udekket merforbruk ved utgangen av Dersom det oppstår et merforbruk, og dette ikke dekkes inn i løpet av to år, blir kommunene tatt inn på Fylkesmannens Robek-liste. Pr i dag er Roan, Leksvik og Bjugn på Robek-lista. 3. Eiendomsskatt i % av bto driftsinntekter Eiendomsskatt kan legges på boliger, bymessig bebyggelse og "verker og bruk"

130 Kommentarer: Eiendomsskatt på verker og bruk er innført i Roan, Rissa, Bjugn og Åfjord. I 2013 utgjør dette samlet kun kr. 10,6 mill. i skatteinntekter. Dette utgjør et lite beløp i forhold til de totale frie inntektene til kommunene, men for Roan utgjør dette 3,3 % av brutto driftsinntekter. 4. Disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter Kommunene sine fondsverdier fordeler seg på disposisjonsfond, bundne driftsfond, ubundne investeringsfond og bundne investeringsfond. Fondene er kommunene sine økonomiske reserver som er bygde opp ved driftsoverskuddet, kraftinntekter eller ved salg av eiendom, osv. Fondsbeholdninga varierer i stor grad mellom kommunene. Dette kan ha sammenheng med i hvilken grad kommunene lånefinansierer eller bruker av fondsmidler til investeringsformål. Det er bare midler fra disposisjonsfond som kan benyttes fritt til drift eller investeringer. Størrelsen på disposisjonsfond vil dermed si noe om kommunen sin handlefrihet, f.eks. til å gjøre nye investeringer uten å binde drifta i framtida ved låneopptak. Kommentarer: Disposisjonsfondet kan brukes til dekning av driftskostnader. De fire kommunene som har udekket merforbruk ved utgangen av 2013, har heller ikke reserver i disposisjonsfond. Gjennomsnittlig fondsbeholdning i landet er på 5,1 % av brutto driftsinntekter. Det er kun Åfjord (6,8 %) og Rissa (6,3 %) som ligger over landsgjennomsnittet. 5. Netto finansutgifter i % av brutto driftsutgifter Viser hvor stor andel av driftsinntektene som er bundet opp til nedbetaling av lån. Indikatoren viser summen av netto renter (finansinntekter og renteutgifter) og avdrag i prosent av driftsinntektene. Kommuner med lave inntekter må i større grad lånefinansiere investeringene, og får derved en større andel av tilgjengelige midler bundet opp i rente- og avdragsutgifter. Kommentarer: Med unntak av Rissa (2,9 %) bruker alle kommunene på Fosen mer til netto finansutgifter enn landsgjennomsnittet på 3,2 %. Roan, Ørland og Åfjord bruker størst andel av sine inntekter til å betjene gjeld. 6. SUM lånegjeld (1000 kr) Høy eller lav lånegjeld gir ikke nødvendigvis et godt bilde på den økonomiske situasjonen i en kommune. Lav lånegjeld kan også bety at en kommune har utsatt nødvendige investeringer, og står foran store utfordringer knyttet til finansiering av nye investeringer. Kommentarer: Total lånegjeld for alle kommunene på Fosen er på kr 2,65 mrd., og dette utgjør ca. 200 % av totale frie inntekter. Oppgitt lånegjeld omfatter også gjeld knytta til kommunale selvkostområder slik som vann, avløp mv. Noen av kommunene har gjort betydelige investeringer innenfor disse områdene. Osen og Leksvik har vesentlig mindre gjeld enn de andre når en ser i forhold til frie inntekter. Som det framgår av vedlegg nr. 3 planlegger flere av kommunene større investeringer i perioden fram til 2017, og kalkulert nye låneopptak i perioden oppgis til ca. kr. 600 mill. 7. Netto lånegjeld pr. innbygger (konsern-tall) Netto lånegjeld er sum gjeld, fratrukket ubrukte lån og videreutlån (f.eks. startlån). For å få med kommunens totale gjeldsbelastning må også tall fra kommunale foretak være med. Derfor brukes tallene fra "konsern" i Kostra. Kommentarer: Netto lånegjeld pr innbygger varierer fra kr i Osen til kr i Roan. Her er landsgjennomsnittet på kr

131 8. Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter Kommentarer: Tallene viser at det er kun Osen og Leksvik som ligger under landsgjennomsnittet. 5.3 Økonomisk støtte ved kommunesammenslåing I den fremlagte Kommuneproposisjon for 2015 er det lagt inn økonomiske virkemidler knytta til kommunereformen. En sammenslåing av Fosen kommunene vil gi følgende økonomiske virkemidler: Inndelingstilskuddet: En ny kommune vil i 15 år etter sammenslåingen beholde inndelingstilskuddet (dagens basistilskudd samt eventuelle tap av regionalpolitiske tilskudd) som om den fortsatt var 7 kommuner. Deretter vil dette trappes ned over 5 år. Hva det trappes ned til er p.t. usikkert. Dette med bakgrunn i at det kommer et nytt inntektssystem og usikkerhet rundt hvordan strukturen i kommune Norge blir for øvrig. Inndelingstilskuddet skal sikre at sammenslåtte kommuner i en overgangsperiode (virkeperiode 20 år) ikke skal få reduserte statlige overføringer. Pressemelding fra KMD : Fjerner usikkerhet rundt inndelingstilskuddet Regjeringen endrer praksis for beregning av inndelingstilskudd for å sikre kommunene forutsigbarhet i kommunereformen. «Regjeringen har bestemt at inndelingstilskuddet for kommuner som slår seg sammen i kommunereformen, skal ta utgangspunkt i inntektssystemet slik det er i Dette styrker den økonomiske forutsigbarheten for kommuner som nå planlegger å slå seg sammen», sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner. Grunnlaget for beregning av inndelingstilskudd har til nå vært inntektssystemet som gjelder på det tidspunktet kommunene faktisk slår seg sammen. I kommunereformen er det lagt opp til sammenslåinger i årene 2018 til Regjeringen har varslet endringer i inntektssystemet med virkning fra 2017, noe som kan føre til at størrelsen på inndelingstilskuddet blir endret i perioden fra kommunene vedtar at de ønsker å slå seg sammen, til de faktisk blir slått sammen. For å ha sikre rammebetingelser i kommunereformen, legger regjeringen opp til at alle sammenslåingene blir behandlet likt. «Mange kommuner er allerede i gang med nabopraten. Denne endringen vil gi et ytterligere økonomisk insitament til å delta i kommunereformen», sier statsråden. Støtte til engangskostnader: Denne beregnes etter antall kommuner og antall innbyggere. Modell for dekning av engangskostnader: Antall kommuner og innbyggere i Over sammenslåingen innbyggere innbyggere innbyggere innbyggere 2 kommuner 20 mill. 25 mill. 30 mill. 35 mill. 3 kommuner 30 mill. 35 mill. 40 mill. 45 mill. 4 kommuner 40 mill. 45 mill. 50 mill. 55 mill. 5 eller flere kommuner 50 mill. 55 mill. 60 mill. 65 mill. Reformstøtte: Kommuner som slår seg sammen får reformstøtte. Denne blir gradert etter antall innbyggere i sammenslåingen. Modell for reformstøtte: Antall innbyggere i sammenslåingen Reformstøtte innbyggere 5 mill innbyggere 20 mill innbyggere 25 mill. Over innbyggere 30 mill

132 OPPSUMMERING ØKONOMISK STØTTE VED SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE: 1. Inndelingstilskuddet: En ny kommune vil i 15 år etter sammenslåingen beholde inndelingstilskuddet som om den fortsatt var 7 kommuner. Deretter vil dette trappes ned over 5 år. Ref. det som er sagt foran vedr. usikkerhet om nedtrappingen. Etter reformperioden vil ordningen med inndelingstilskudd bli strammet inn. Omfang og innretning på ordningen, herunder perioden for inndelingstilskuddet, vil bli vurdert. 2. Støtte til engangskostnader: For Osen, Roan, Åfjord, Leksvik, Rissa, Bjugn og Ørland vil dette utgjøre kr 55,0 mill. 3. Reformstøtte: For Osen, Roan, Åfjord, Leksvik, Rissa, Bjugn og Ørland vil dette utgjøre kr 20,0 mill. 5.4 Vurdering av innsparingspotensialet Det er vanskelig å gi en nøyaktig beregning av hvilke besparelser en sammenslåing av de 7 Fosen kommunene kan gi uten å ta stilling til hvordan en ny kommune skal organiseres, hva som skal gjøres med bemanningen innenfor det enkelte fagfelt osv. For å få en formening om hvilket potensiale som kan ligge i en sammenslåing, kan vi se på erfaringer fra andre kommuner. Telemarksforskning vurderte dette da de utredet kommunesammenslåingen mellom Mosvik og Inderøy. Ser vi på folketallet i Mosvik og Inderøy opp mot folketallet i Osen, Roan, Åfjord, Rissa, Leksvik, Bjugn og Ørland, kan dette gi en pekepinn på innsparingspotensiale ved en sammenslåing av disse kommunene. Dette er en veldig enkel tilnærming som langt ifra blir 100 % riktig, men beregningen gir et relevant inntrykk av potensialet. Vi kan heller ikke se at det finnes bedre beregningsmodeller med utgangspunkt i dagens ståsted. Administrativt kan det kanskje tas ut en besparelse på ca. kr 19 mill. (etter modellen Mosvik/Inderøy). Mosvik og Inderøy kalkulerte med kr 5,0 mill. I følge Trønderavisa 19. mars 2014 hadde de spart inn 4 mill. allerede etter knapt 2 år, og drar da nytte av dette i den resterende perioden som inndelingstilskuddet beholdes. Tjenesteproduksjon er vanskelig å fastsette uansett forarbeid, men en antatt besparelse kan være bortimot ca. kr 52 mill. I rapporten for Mosvik og Inderøy ble det kalkulert med kr 14,2 mill. Totalt utgjør dette som vi kan omtale som vurdert innsparingspotensial ca. kr 71 mill. pr. år. 5.5 Helhetlig gjennomgang av inntektssystemet mulige konsekvenser for Fosen kommunene I Kommuneproposisjonen for 2015 står det følgende om «Inntektssystemet for kommunene og kommunereform: «Regjeringen legger opp til en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene i løpet av perioden. Gjennomgangen av inntektssystemet vil ses i sammenheng med kommunereformen. Dagens inntektssystem legger til grunn at smådriftsulemper er en ufrivillig kostnad for kommunene, og at denne kostnaden kompenseres fullt ut. Om dette er en rimelig forutsetning, eller om kommunestørrelse i noen grad kan ses på som en frivillig kostnad for kommunene, er et spørsmål som har vært diskutert flere ganger, blant annet i Borgeutvalgets utredning (NOU 2005:18). Borgeutvalget peker blant annet på at smådriftsulemper i noen grad kan ses på som noe den enkelte kommune selv kan påvirke ved å slå seg sammen med andre kommuner eller gjennom interkommunalt samarbeid. Kommunene behandles imidlertid ulikt avhengig av hvordan de søker å begrense smådriftsulemper i tjenesteproduksjonen. Kommuner som begrenser smådriftsulemper gjennom kommunesammenslåinger får reduserte overføringer etter en overgangsperiode, mens interkommunalt samarbeid ikke påvirker overføringene fra staten. Borgeutvalget viste også til at full kompensasjon for smådriftsulemper svekker insentivene til frivillige kommunesammenslutninger. Behandlingen av smådriftsulemper vil bli vurdert som ett av flere elementer i den samlede gjennomgangen av inntektssystemet i lys av kommunereformen. I tillegg til at kommunene kompenseres for kostnadsforskjeller i tjenesteproduksjonen, inneholder inntektssystemet tilskudd som er begrunnet med regionalpolitiske målsetninger. Dette omfatter Nord-Norge- og Namdalstilskudd, småkommunetilskudd,

133 distriktstilskudd Sør-Norge og storbytilskudd. Utformingen og omfang av de regionalpolitiske tilskuddene vil også bli vurdert som en del av gjennomgangen av inntektssystemet. Regjeringen ønsker at kommunene skal beholde mer av skatteinntektene enn i dag. Det tilsier at også skatteelementene i inntektssystemet og systemet for inntektsutjevning vurderes i gjennomgangen av inntektssystemet.» Kommentarer: Beregninger av framtidig rammetilskudd (og skatt) er vanskelig å prognosere, spesielt nå ettersom det er varslet en gjennomgang av inntektssystemet (IS) og hvor denne vil sees i sammenheng med kommunereformen. Hvis mange kommuner inngår i en større reform, må hele IS sees på inklusive kostnadsnøklene med vekter og kriterier. Flere elementer i IS er basert på omfordelinger mellom kommuner, og hvordan strukturen vil bli er usikkert enda. Det som så langt er sagt er at pengene ikke skal bli trukket ut som følge av reformen, men i stedet omfordelt og sannsynligvis trolig brukt til å styrke innbyggertilskuddet. Inndelingstilskuddet dekker en hel del, men det er også andre områder hvor det kan kommer endringer. Inndelingstilskuddet kompenserer for tap av basistilskuddet, og som er et gitt beløp pr kommune samt eventuelle tap av regionalpolitiske tilskudd. I forbindelse med varsla nytt IS fra er det påpekt i Kommuneproposisjonen for 2015 at kommunestørrelse vil bli vurdert. I tillegg vil en eventuell gjeninnføring av selskapsskatt påvirke og innvirke ulikt for kommunene. Selskapsskatten skal utredes i 2015 og det er litt uavklart hvordan et slikt mulig opplegg vil bli. Tidligere ordning var negativt for Fosen kommunene. KS beregningsmodell: Modellen viser at en sammenslått Fosen kommune i utgangspunktet vil motta ca. 92 mill. kr. mindre i rammetilskudd pr. år etter 20 år. I beregningsmodellen er imidlertid noen mulige rammetilskuddsinntekter ikke medtatt. I utgiftsutjevningen er det ikke lagt inn tall knyttet til sone- og nabokriteriet. Her vil trolig en sammenslått Fosen kommune kunne bli kompensert betydelig. Alle kommuner på Fosen blir i dag kompensert i forhold til disse to kriteriene. Det er beregnet at i 2015 utgjør dette samlet ca. kr. 44 mill. Basiskriteriet fanger opp variasjon i kommunenes utgifter til bla. administrasjon, grunnskole og helsetjenester. Basiskriteriet er utformet slik at det fordeles et like stort tilskudd pr kommune, for slik å fange opp at små kommuner kan ha smådriftsulemper. Målt i kroner pr innbygger blir dermed basistilskuddet for den enkelte kommune større jo færre innbyggere kommunen har. Som det framgår ovenfor vil smådriftsulemper bli vurdert som ett av flere elementer i den samlede gjennomgangen av inntektssystemet i lys av kommunereformen. Hva utfallet av dette blir er uvisst. Oppsummering kap. 5.4 og 5.5: Totalt er det beregnet et innsparingspotensiale pr. år på ca. kr 71 mill. (etter Mosvik/Inderøy modellen). I forbindelse med denne utredningen har det ikke vært mulig å legge fram beregninger som det kan festes lit til og som viser hvordan det framtidige rammetilskuddet vil utvikle seg i en sammenslått Fosen kommune. I de første 15 åra etter sammenslåing vil man beholde rammetilskuddet på minst samme nivå som det kommunene mottar før sammenslåing. Deretter trappes inndelingstilskuddet ned. En Fosen kommune vil trolig få høyere tilskudd på sonekriteriet og nabokriteriet, men hvor mye er vanskelig å si da det avhenger av ny kommuneinndeling i landet forøvrig. Det må også tas høyde for at dagens tilskudd til smådriftsulemper faller bort fra Inntektstapet som kommer fram ved å bruke KS beregningsmodell blir derved ikke ca. kr. 92 mill. pr. år, men muligens et sted mellom 0 og 40 mill. kr. pr. år. 5.6 Særskilte inntekts- og eierskapsspørsmål Dette vil f.eks. dreie seg om: Kommunale eiendommer og rettigheter, eierskapet i kraftselskap, formuesinntekter fra vindkraft, andre særskilte inntekter i kommunene, eiendomsskatt o.s.v. Inndelingslovens kapittel V. omhandler det økonomiske oppgjøret ved grensejustering og deling av

134 kommuner og fylke. Paragraf 18 redegjør nærmere for framgangsmåten i forbindelse med økonomisk oppgjør i slike saker: Inndelingsloven - 18.Avtale om økonomisk oppgjer: Ved grensejustering og deling av kommunar og fylke skal det gjennomførast økonomisk oppgjer mellom kommunane og fylkeskommunane, dersom dei ikkje finn det unødvendig. Kommunane kan be Fylkesmannen om hjelp til å forhandle fram ein avtale om det økonomiske oppgjeret. Dersom partane ikkje blir samde om det økonomiske oppgjeret, skal det gjennomførast ved skjønn. Ved skjønnet skal reglane i leggjast til grunn. Med henvisning til bestemmelsene i Inndelingsloven vil det være å gå forlangt hvis man i denne utredningen skal gå nærmere inn på å vurdere særskilte inntekst- og eierskapsspørsmål. Dette vil være tema det må arbeides nærmere med etter at inndelingsspørsmålene på Fosen er avklart. 5.7 Differensiert arbeidsgiveravgift I 2014 er kommunene på Fosen inndelt i følgende arbeidsgiveravgiftssoner: Avgiftssone Ordinære næringer Landbruk og fiske Osen 4 5,1 % 5,1 % Roan 4 5,1 % 5,1 % Åfjord 4 5,1 % 5,1 % Bjugn 3 6,4 % 6,4 % Ørland 2 10,6 % 10,6 % Rissa 1 a * 14,1 % 14,1 % Leksvik 1 a * 14,1 % 14,1 % * I sone 1a skal det betales arbeidsgiveravgift med en sats på 10,6 prosent inntil differansen mellom det foretaket faktisk betaler i arbeidsgiveravgift, og det foretaket ville ha betalt i arbeidsgiveravgift med en sats på 14,1 prosent, er lik fribeløpet. For 2014 er fribeløpet kroner per foretak. For veitransportforetak i sone 1 a er fribeløpet kroner. Kommentarer: Vi slår fast at kommunene på Fosen er inndelt i 4 forskjellige soner. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har stilt spørsmål til KMD hva som vil skje hvis kommuner som tilhører forskjellige soner slår seg sammen. Departementet har gitt følgende svar: «Det har til nå ikke vært en problemstilling hvor vi har vært nødt til å ta stilling til om kommunene vil få kompensert dette. Men KMD ser nå at en slik kompensasjon i inndelingstilskuddet vil være vanskelig å gjennomføre i praksis på grunn av statsstøtteregelverket. Gjeldende praksis for sammenslåing av kommuner er dermed Inderøy-modellen. Kommuner som slår seg sammen blir vurdert som om den er to (ev. flere) fram til ny revisjon av ordningen. ESA må underrettes om ordninger som gjelder statsstøttereglene. I Inderøy ble det videreført ulike satser som fulgte de gamle kommunegrensene frem til siste revisjon. Etter den nye revisjonen fikk hele Inderøy den laveste satsen». 5.8 Oppsummering Det er særdeles vanskelig å anslå de økonomiske konsekvensene av en sammenslåing av kommunene på Fosen. De er ulikt stilt i dag ift. den økonomiske situasjon. Netto driftsresultat er lavere enn landsgjennomsnittet, og samlet har kommunene høyere gjeld enn landsgjennomsnittet. Lånegjelda er planlagt å øke med kr. 600 mill. de nærmeste åra. Flere kommuner har bra med formuesverdier i dag, samt at andre har fremtidige potensiale ift for eksempel kampflybasen, vindkraft, laksekonsesjoner og industriutvikling. Vi føler vel at dersom en sammenslåing skal gi «Fosen» litt handlekraft økonomisk, betinger det at det tas noen strukturelle grep som kan medføre stordriftsfordeler. En forbedring av netto driftsresultat fra dagens 2 % til 3 % vil frigjøre ca. kr. 16 mill. Vurdert innsparingspotensiale på ca. kr. 71 mill. pr. år er en høyst usikker beregning. Videre er det også knyttet usikkerhet til hvordan inntektssystemet blir etter I forbindelse med denne utredningen har det ikke vært mulig å legge fram beregninger som det kan festes lit til og som viser hvordan det framtidige rammetilskuddet vil utvikle seg i en sammenslått Fosen kommune. I de første 15 åra etter sammenslåing vil man beholde rammetilskuddet på minst samme nivå som det kommunene mottar før sammenslåing

135 Deretter trappes inndelingstilskuddet ned. En Fosen kommune vil trolig få høyere tilskudd på sonekriteriet og nabokriteriet, men hvor mye er vanskelig å si da det avhenger av ny kommuneinndeling i landet forøvrig. Det må også tas høyde for at dagens tilskudd til smådriftsulemper faller bort fra Inntektstapet som kommer fram ved å benytte KS beregningsmodell blir derved ikke ca. kr. 92 mill., men muligens et sted mellom 0 og 40 mill. kr. Kanskje bør ikke spørsmålet om sammenslåing på det nåværende stadium i prosessen ha hovedfokuset på økonomi, men mer på bedre profesjonalitet, mulighetene til å påta seg oppgaver fra overordnet nivå, større fagmiljø og større påvirkningskraft

136 6. En robust bo- og arbeidsregion betydningen det har for næringsutviklingen Kapittelet er skrevet av regiondirektør i NHO Trøndelag Merethe Storødegård, og avslutningsvis er det også tatt inn en tilleggskommentar fra lederen av Næringsalliansen i Fosen Bjørn Damhaug. For Fosen kommunene er det avgjørende at man er et godt vertskap for de store investeringene som gjøres på Fosen. Det er ikke rom for interne diskusjoner om snevre kommunegrenser. Gode samferdselstilbud både på veg og sjø må være av en slik standard at Fosen er naturlig pendlingsregion mot Trondheim. En bevisst strategi for kobling av kompetansemiljøene i Trondheim og næringslivet på Fosen i dag og i fremtiden må utvikles. Norge i endring: Befolkningsøkning på 1,5 mill. de siste 50 år. Vi vil vokse 1 million de neste 20 årene. Det er raskest vekst i et Europa, som ellers preges av stagnasjon og aldring. 2/3 av veksten kommer i de 10 største byregionene. Voksesmerter og konkurransekraft: Urbanisering vil være positivt for konkurransekraften og vekstkraften i økonomien. Bedriftene kan øke sin produktivitet og husholdningene kan velge i bredere jobbmarked og tjenestetilbud = økt konkurransekraft. I byområder kan et samlet utbyggingsmønster og transportsystem legge til rette for næringsutvikling. Kompetansekrevende kommunale tjenester fornyes og utvikles. Norge har "voksesmerter" som må løses. Tydelig tegn til regionale pressutfordringer flere steder. Politiske prioriteringer og samfunnsstrukturene har ikke holdt tritt med samfunnsutviklingen for øvrig. For og lykkes må vi: Satse på samferdsel Få en ny organisering av offentlig forvaltning som sikrer effektivitet og miljø Bærekraftig byutvikling - Norge ligger etter andre land med kollektivsystemer i byer/bynære områder og energieffektivisering i eksisterende bygg. Stort potensiale ved en tettere bosetting To tredjedeler av befolkningsveksten har skjedd i de ti største arbeidsmarkedsregionene i Norge. Alle disse arbeidsmarkedsregionene er konsentrert rundt byer. Resten av landet har stort sett hatt stagnasjon, samtidig som det har vært god vekst i enkelte mindre regioner som først og fremst kjennetegnes ved et vellykket lokalt næringsliv. Det er to drivere bak sentraliseringen: innvandring og innenlandske flyttestrømmer. Det blir hevdet at hovedårsaken bak sentraliseringen er den sterke arbeidsinnvandringen som flytter til "regionale vekstsentra". Det er viktig å påpeke at det ikke kun er det sentrale Østlandet som har vekst. Områdene i og rundt Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim, Bodø, Tromsø og Alta har hatt innenlandsk vekst. Dette er områder med tilflytting, og kan pekes ut som regionale vekstsentra. Det er altså to parallelle flyttestrømmer som skjer. Den ene er fra hele landet til Østlandsområdet. Den andre er fra mindre sentrale områder til mer sentrale områder. Dette skjer i alle regionene i Norge. Norge har en krevende geografi og topografi. Byene er sentrale logistikknutepunkter for all samferdsel (både gods og personer), og har en rolle som strekker seg utover den geografiske avgrensningen til selve byen isolert sett. Mer sømløs transport er nødvendig for å unngå svekket produktivitetsutvikling og verdiskaping. Samtidig må samferdselsløsningene samhandle langt bedre med arealplanleggingen og boligpolitikken, f.eks. ved at det er registrert flere eksempler på manglende vilje og evne til å prioritere utbygging rundt kollektivknutepunkt. Ulike investeringer i samferdselssektorene må ses i sammenheng. Økt satsing på samferdsel vil etterhvert bety nye veier og jernbanestrekninger som utvider og knytter ulike regioner tettere

137 sammen, med kortere reisetid og økt pålitelighet som resultat. Det må få konsekvenser for hvilke prioriteringer som gjøres i andre deler i samferdselssektoren. Tiltak som utvider og integrerer regioner må få konsekvenser for annen offentlig infrastruktur, som sykehus, utdanningsinstitusjoner og statlige kontorer. En moderne infrastruktur bør legge til rette for å effektivisere offentlig forvaltning og tjenesteproduksjon samtidig som offentlige arbeidsgivere vil nyte godt av et større arbeidsmarked. Forvaltningsstrukturen utgjør barrierer mot rasjonell og helhetlig nærings- og samfunnsutvikling, bl.a. knyttet til: I storbyområdene finnes det ingen formell forvaltningsmyndighet som kan se ulike delregioner og økt samlede tjenester i sammenheng. I flere byområder er det sentrale tettstedet splittet opp av flere generalistkommuner med selvstendige tjenesteansvar og full arealmyndighet. Behov for forutsigbare rammebetingelser og en effektiv offentlig forvaltning Flere mindre tettsteder deles opp av kommunegrenser. Små kommuner i folketall er uten forankring i avstandsbegrunnelse som følge av utbygging av bedre infrastruktur. For næringslivet er det avgjørende at kommunemodellen som velges bidrar til forutsigbare rammebetingelser og en effektiv offentlig forvaltning og som påfører næringslivet færrest mulig tids- og kostnadsbyrder. Det innebærer at oppgavefordelingen må håndteres på det mest egnede nivået ut fra effektivitetshensyn, sett hen til det kommunale, regionale og statlige (inkl den regionale stat) nivået. Myndighetene bør med denne bakgrunn forta en gjennomgang av oppgavefordelingen, som legger vekt på effektivitetshensyn og som inkluderer alle de tre forvaltningsnivåene, inkludert det regionale statlige nivået. For Fosen kommunene er det avgjørende at man er et godt vertskap for de store investeringene som gjøres på Fosen. Det er ikke rom for interne diskusjoner om snevre kommunegrenser. Gode samferdselstilbud både på veg og sjø må være av en slik standard at Fosen er naturlig pendlingsregion mot Trondheim. En bevisst strategi for kobling av kompetansemiljøene i Trondheim og næringslivet på Fosen i dag og i fremtiden må utvikles. Næringsalliansen i Fosen ved leder Bjørn Damhaug tilføyer følgende til ovenstående uttalelse: For næringslivet er det i mange henseende avgjørende at det skapes en robust Fosen region. En mest mulig samlet region vil ha større påvirkningskraft i de «utenrikspolitiske» sakene som vil ha stor betydning for utviklingen av næringslivet. Eksempel på det vil være samferdsel og kommunikasjoner, men også næringslivets rammevilkår generelt. En robust og fremtidstettet kommunestruktur har større forutsetninger for å være en mer kompetent bestiller og tilrettelegger for næringslivet gjennom at man har muligheten for å utvikle større og mer kompetente og robuste fagmiljø hvor man effektivt tar ut stordriftsfordeler. En større kommune vil styrke forutsetningene for en mer helhetlig og samordnet samfunnsutvikling herunder også, skole/ utdanningsstrukturer og næringsutvikling. Oppsummering: Regjeringens ekspertutvalg har foreslått at naturlige bo- og arbeidsmarkedsområder skal være grunnlaget for en framtidig kommunestruktur. En større Fosen kommune vil kunne gi grunnlag for å utvikle et felles bo- og arbeidsmarked som i større grad enn i dag kan «stå på egne bein». På Fosen finnes det f.eks. pr. i dag ingen handelssenter som har funksjoner ut over egen kommune og nabokommunen. Fosen kommune vil være en vesentlig mer robust kommune enn dagens kommuner. I en slik kommune kan det bygges opp en sterkere og mer kompetent nærings- og samfunnsutviklingsenhet, som kan være en god og attraktiv samarbeidspartner for næringslivet. En slik enhet vil også ha betydelig mer påvirkningskraft i forhold til spørsmål som f.eks. har med næringslivets rammevilkår å gjøre

138 7. Innbyggernes tilhørighet og vurderinger av geografiske veivalg for egen kommune - representativ befolkningsundersøkelse i alle de 7 Fosen kommune Vedlegg nr. 1 Innbyggerundersøkelse Fosen Undersøkelsen kartlegger innbyggernes tilhørighet og synspunkter på geografisk retningsvalg i den pågående kommunereformen. Nedenfor er inntatt hovedpunktene i undersøkelsen: Hovedpunkter Fra innbyggerundersøkelsen som omfatter 2000 spurte kan det trekkes ut minst tre viktige funn. For det første dokumenteres stor endringsvilje i befolkningen ved at to tredjedeler svarer at de i dag er for kommunesammenslutning for egen kommune. For det andre framkommer bred støtte til en tredeling av Fosen, gitt at det skal foretas endringer i dagens kommunestruktur. Det innebærer kommunesammenslutning mellom Bjugn og Ørland, mellom Rissa og Leksvik og mellom Åfjord og Roan. For det tredje tilsier undersøkelsen at det er mest naturlig at Osen kommune orienteres mot Midtre Namdal i det videre arbeid med kommunereformen. Undersøkelsen kan for øvrig sammenfattes i følgende hovedpunkter: 1. Sterk stedsidentitet over hele Fosen Som forventet har innbyggerne størst tilhørighet til det lokale bostedsområdet. Av alle spurte oppgir 81 prosent at de har stor tilhørighet til det lokale bostedsområdet. Tall for 18 forskjellige lokalsamfunn tyder på at stedsidentiteten står sterkt over hele Fosen. Det gjelder særlig på steder som Strand i Osen kommune, Stokksund i Åfjord og Stjørna i Rissa, der nær samtlige svarer at har stor tilhørighet til lokalt bostedsområde. 2. Varierende kommunetilhørighet Tilhørigheten til kommunen er lavest i Roan, der 55 prosent svarer at de har stor tilhørighet til hjemkommunen, høyest i nabokommunene Åfjord og Osen der hele 80 og 83 prosent svarer det samme. Sammenliknet med andre kommuner er tallene for Åfjord og Osen den høyeste kommunetilhørigheten som er målt, mens Roan ligger under gjennomsnittet. Det observeres også sterk kommunetilhørighet i Ørland (74 prosent) som ligger noe høyere enn nabokommunen Bjugn (67 prosent). Rissa og Leksvik ligger på samme nivå (67 prosent). 3. Fire kjernekommuner på Fosen I undersøkelsen svarer 35 prosent av alle spurte at de har stor tilhørighet til Fosen som nærregion. Tilhørigheten til Fosen ligger høyest i Bjugn, Åfjord, Rissa og Ørland, som alle framstår som kjernekommuner på Fosen. Tilhørigheten til Fosen ligger lavere særlig i Osen, men også i Roan og Leksvik. 4. Trondheim er byen og «alle» er trøndere Tilhørigheten til Trondheim er betydelig over hele Fosen, størst i de to nærmeste kommunene Rissa og Leksvik, men betydelig også i Osen lengst nord på Fosen. Nær halvparten av innbyggerne i Rissa, Ørland, Bjugn, Åfjord og Roan gir uttrykk for stort tilhørighet til Sør-Trøndelag, mens en like stor andel av innbyggerne i Leksvik og Osen svarer at de har stor tilhørighet til Nord-Trøndelag. 5. Leksvik framstår som en delt kommune Ser vi nærmere på tallene for de to lokalområdene i Leksvik, framstår Leksvik som en delt kommune. Innbyggerne i kommunesenteret Leksvik har en meget sterk steds- og kommunetilhørighet og en regional tilhørighet som preges av nær tilknytning til Nord-Trøndelag. Bildet for Vanvikan lenger sør i kommunen er til dels sterkt avvikende, dels gjennom en betydelig lavere kommunetilhørighet og dels gjennom en klar regional tilhørighet mot Fosen, Trondheim og Sør-Trøndelag. Innbyggerne i Vanvikan har like sterk tilhørighet til nabokommunen Rissa som til hjemkommunen Leksvik. 6. Ingen sterke sentra med regional servicefunksjon I undersøkelsen er det kartlagt hvor innbyggerne orienterer seg når det gjelder ulike typer innkjøp og bruk av kulturtilbud som ikke finnes i egen kommune. Svarene gjenspeiler at Fosen mangler sterke sentra med regionale servicefunksjoner. Et klart flertall av innbyggerne forholder seg til hjemkommunen når det

139 gjelder større innkjøp av dagligvarer, rundt halvparten forholder seg til hjemkommunen når det gjelder andre typer innkjøp, mens Trondheim er byen for de fleste når det gjelder kulturtilbud som ikke finnes i egen kommune. Svarene tyder på at Åfjord har en viss handelsfunksjon i forhold til deler av Roan. Rissa har tilsvarende en viss handelsfunksjon i forhold til deler av Leksvik (Vanvikan), mens Ørland har en kulturfunksjon i forhold til innbyggerne i Bjugn. 7. En tredjedel av innbyggerne stiller seg positive til Fosen som én kommune I undersøkelsen oppgir 34 prosent av innbyggerne at de i dag stiller seg svært eller ganske positive til Fosen som én kommune, mens 42 prosent stiller seg negative til en slik løsning. Andelen positive varierer fra 17 prosent i Osen til 40 prosent i Bjugn, Åfjord og Roan. Tatt i betraktning av at dette er en form for nullpunktmåling, der holdninger måles på bakgrunn av generell debatt og ikke konkrete utredninger, kan dette vurderes som betydelig interesse for ideen om Fosen som en framtidig regionkommune. 8. Bredest støtte til tredeling av Fosen På spørsmål om prioritering mellom én, to eller tre kommuner på Fosen, svarer 47 prosent av alle spurte at de ser for seg en tredeling av Fosen, altså et konsolideringsalternativ der to og to kommuner går sammen, gitt at Osen holdes utenfor. Det nest mest aktuelle alternativet er én Fosen kommune, som får støtte fra 24 prosent av de spurte. En løsning med to Fosen kommuner prioriteres av 16 prosent av de spurte. 9. Innbyggerne i Osen peker mot Nord-Trøndelag I undersøkelsen er det flere innbyggere i Osen som ser for seg at kommune orienteres nordover og østover mot Midtre Namdal enn sørover mot Fosen. Også ut fra andre indikatorer som innbyggernes tilhørighet og serviceadferd virker det naturlig at Osen kommune orienteres mot Nord-Trøndelag. 10. Leksvik heller mot Rissa I Leksvik er det til tross for interne forskjeller i oppfatninger relativt bred støtte til en framtidig inndelingsløsning på Fosen og da i første rekke sammen med Rissa. Et mindretall på 30 prosent av alle spurte i Leksvik, mener det finnes andre og bedre alternativer. En nærmere analyse tyder på at 23 prosent av innbyggerne i hele kommunen ønsker en løsning nordover mot Inderøy og/eller Steinkjer. Kun et fåtall personer peker på andre kommuner som Trondheim eller Verran. 11. Grenseregulering er lite aktuelt Et klart flertall på 86 prosent av alle spurte mener at hele kommunen bør inngå i en evt. sammenslutning, mens bare seks prosent ser behov for grenseregulering eller deling av noen av dagens kommuner på Fosen. Andelen som mener det er behov for grenseregulering eller deling er størst i Setervika nord i Osen kommune og i Vanvikan i Leksvik kommune. 12. To tredjedeler er for kommunesammenslutning I undersøkelsen svarer 67 prosent av alle spurte på hele Fosen at de i dag er for kommunesammenslutning. Det er overraskende stor tilslutning og må tolkes som betydelig endringsvilje blant innbyggerne. I undersøkelsen er det flertall for kommunesammenslutning i seks av syv kommuner, alle unntatt Osen hvor 50 prosent er mot og 40 prosent er for kommunesammenslutning. I Roan svarer hele 81 prosent av de spurte at de i dag er for kommunesammenslutning og i Ørland og Bjugn ligger tilsvarende tall på hhv. 78 og 70 prosent av innbyggerne. Det er også klare flertall for kommunesammenslutning i Rissa (66 prosent) og Leksvik (61 prosent), mens tallene Åfjord er litt lavere (54 prosent), men også der er det flertall for kommunesammenslutning

140 8. Forutsetninger / plattform for en sammenslått Fosen kommune 8.1 Hvorfor større kommuner Kommunereformen er en nasjonal reform. Viktige samfunnsmessige hensyn er at det skal være god kvalitet i de kommunale tjenestene og effektiv ressursbruk. Kvaliteten på tjenestene skal være likeverdig over hele landet. Rettssikkerhet er et sentralt hensyn i kommunenes myndighetsutøvelse. Videre er det et viktig hensyn at ivaretakelsen av areal og transportinteresser er helhetlig og tilpasset klima og miljøhensyn. Kommunene må ha muligheter til å prioritere ressursbruken lokalt, utvikle lokalsamfunnet, ha et levende lokalt folkestyre og være en aktiv lokalpolitisk arena. Større og mer robuste kommuner med styrket kapasitet og kompetanse forventes å bidra til: Styrket lokaldemokrati og større ansvar til kommunene Gode og likeverdige tjenester En helhetlig samfunnsplanlegging Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner 8.2 Hvordan organisere en sammenslått Fosen kommune En sammenslått Fosen kommune vil være utfordrende når en tenker på den spredte bosettingen som er, samt at det er flere senter og likeverdige grender. Dette vil kreve særskilte tilpasninger av den kommunale administrasjon og den politiske organiseringen. En sammenslått Fosen kommune vil aktualisere en arbeidsdelingsmodell mellom dagens kommunesenter hvor man avtaler nærmere plasseringen av de ulike funksjoner i den nye kommunen. Et viktig spørsmål i forbindelse med å etablere en større kommune er ivaretakelse av demokratiutfordringene, herunder nærhet og avstand i ombudsrollen, nærdemokrati, valgdeltakelse, politisk engasjement mellom valgene o.s.v. Det vil også aktualisere spørsmålet om etablering av politiske underutvalg/lokalutvalg med beslutningsmyndighet i typiske lokale saker. Satsinga på prosjektet «Digital døgnåpen forvaltning» vil bidra til å gjøre kommunen tilgjengelig for innbyggerne. Et annet tiltak for å gjøre seg tilgjengelig vil være at det tenkes i retning av å etablere kommunale service kontor i flere deler av kommunen. Saksbehandlingsregler og framgangsmåte i forbindelse med sammenslåing av kommuner nærmere bestemt i Inndelingslovens kapittel VI «Gjennomføring av vedtak om samanslåing og vedtak der ein kommune eller eit fylke blir delt, og dei einskilde delane blir lagde til andre kommunar eller fylke». Det vises spesielt i denne sammenhengen til paragraf 26 hvor det blant annet står følgende om etablering av felles nemd og mandatet til denne: «Ved samanslåing av kommunar eller fylkeskommunar og ved deling som nemnt i 3 andre ledd bokstav b skal det opprettast ei fellesnemnd til å samordne og ta seg av førebuinga av samanslåinga eller delinga». På dette stadiet av arbeidet med å vurdere sammenslåingsalternativ på Fosen vil det være å gå for langt hvis utredningen også skal omfatte skisser til hvordan en ny kommune skal organiseres. 8.3 INTENSJON OM ET STERKERE REGIONSAMARBEID med utvidet demokratisk styring Styret i Fosen Regionråd vedtok i sak 32/2009 INTENSJON OM ET STERKERE REGIONSAMARBEID med utvidet demokratisk styring. Vedlegg nr. 5. Samtlige kommunestyrer i regionen sluttet seg til intensjonserklæringa. På tross av forankring i kommunestyrevedtak er intensjonserklæringa ikke blitt fulgt opp. Dette antas å ha sammenheng med regionrådets organisasjonsform, og at medlemmene i en del sammenhenger ikke føler seg veldig forpliktet til å følge opp vedtak som blir gjort. 8.4 Forutsetninger / plattform for en sammenslått Fosen kommune Intensjonene og målsettingene som framgår av dokumentet fra 2009 er relevante også når man skal vurdere å gå steget videre fra regionsamarbeid til sammenslåing av kommunene i regionen. Med utgangspunkt i dette dokumentet er det utarbeidet et forslag til forutsetninger / plattform som kan

141 danne grunnlaget for en sammenslått Fosen kommune. 1. Behov for et sterkere og formalisert regionsamarbeid Sterke samfunnstrender gir kommunene utfordringer som de i dag enkeltvis ikke uten videre har kapasitet, kompetanse og ressurser til å møte. Utfordringene forutsetter felles mobilisering for å skape gode tjenester og attraktive lokalsamfunn. Mest kritisk er folketallsutviklingen og demografiske endringer, men krav til sterkere kompetanse og fagmiljø (for næringsliv og det offentlige) er også utfordringer som må løses. Behovet for sterkere samarbeid berører eksisterende samarbeidsordninger mellom kommunene på Fosen, samt oppgaver som i dag løses av den enkelte kommune uten formalisert samarbeid og nye oppgaver som følger av nasjonale reformer. Det framtidige reformbildet for kommunene tilsier at Fosen vil være en robust og framtidsretta region for utvikling av en sterkere og sammenslått kommune, som kan være med på å nå målsettingene om og: sikre gode og likeverdige tjenester til innbyggerne en helhetlig og samordnet samfunnsutvikling kommuner som er bærekraftige og et styrket lokaldemokrati 2. Hovedmål for utvikling av en sammenslått Fosen kommune a) Å finne fram til ordninger som kan bidra til bedre ressursbruk og tjenesteyting og en styrking av kommunenes påvirkningskraft i samfunnsutviklingen. b) Å styrke demokratiet gjennom politisk styring c) Å samordne samt etablere en politisk overbygning for oppgaver som løses interkommunalt d) Å være en kommune som vil være kompetent og robust nok til å påta seg nye oppgaver, enten som følge av nasjonale reformer eller som følge av initiativ om desentralisering 3. Delmål for en sammenslått Fosen kommune En sammenslått Fosen kommune skal bidra til følgende: - Bedre kvalitet på service og saksbehandling til innbyggerne - Ordninger som gir kommunene økt påvirkningskraft i næringspolitikken i forhold til fylkesnivået og staten - Bedre intern tilgjengelighet i regionen - Ordninger som bidrar til bedre ressursbruk ved stordriftsfordeler innenfor kommunal administrasjon og tjenesteyting som forutsetter tilgang på spesialkompetanse - Ordninger som bidrar til en bedre organisering av regionens kompetanseressurser med sikte på bevaring og videreutvikling av dagens kompetanse og et bedre tjenestetilbud til innbyggerne. - Ordningene skal tilby en utviklende og attraktiv arbeidsplass for de tilsatte - Ordninger som bidrar til at kommunen etablerer et konkurransedyktig og attraktivt mottaksapparat for nye oppgaver som det er aktuelt å desentralisere til kommunene - God samhandling med andre forvaltningsnivåer 4. Retningsgivende prinsipper for den sammenslåtte Fosen kommune a) Det er like mye snakk om å etablere en ny kommune som å slå sammen kommuner. Den nye kommunen bygger på forutsetningen om at det skal utvikles en bred generalistkommune. b) Organiseringen og styringen av den sammenslåtte kommunen skal tilpasses ordinære prinsipper som gjelder for kommunene og lovfestede styringsmodeller. Styringen skal skje gjennom politiske styringsorgan. c) Den sammenslåtte kommunen skal gis et innhold og en organisering som bidrar til interessante roller for politikere og ansatte. Det er viktig med økt samhandling mellom politikk, administrasjon og fagkompetanse i den løpende oppgaveløsningen. Politikerne skal prioritere å fremme regionens interesser utad overfor private aktører, staten og

142 fylkeskommunen. d) Nærdemokratiet skal utvikles ved å etablere lokale politiske nemder / styrer. e) Den nye kommunen skal helt fra starten av ha et bredt samfunnsutviklingsperspektiv, blant annet med fokus på næringsutvikling og innovasjon. f) Det er viktig å gi innbyggere og næringsliv en positiv innstilling ved oppstarten av en ny Fosen kommune. I utgangspunktet skal dagens institusjonsmønster og tjenestenivå opprettholdes. g) Digital førstevalg er den nye tjenesteplattformen for innbyggere og næringsliv. h) Senterstrukturen i den nye kommunen skal profileres både i forhold til næring, stedsutvikling og oppgavefordeling. Det skal utvikles lokale servicekontor slik at innbyggerne kan møte kommunen der de bor. Det er viktig for den nye kommunen å ivareta veilednings- og informasjonsplikten man har i forhold til innbyggerne. i) I den sammenslåtte kommunen skal det prioriteres å bidra til fordeling av kompetanse og arbeidsplasser til alle de opprinnelige kommunene på Fosen. j) Det skal utarbeides Arbeidsgiverpolitiske retningslinjer og prinsipper som skal legges til grunn i fbm over føring av arbeidsgiveransvar til en sammenslått Fosen kommune. k) Det er viktig å satse på styrking og videreutvikling av da ansattes kompetanse gjennom bred kompetansemobilisering. l) Det skal utvikles i nært samarbeid med fylkeskommunene, fylkesmennene, det statlige helseforetaket, NAV, Innovasjon Norge, KS og andre regionale aktører. 5. Finansiering Dagens rammefinansiering legges til grunn, men det må tas høyde for framtidige reformer i finansieringssystemet. 6. Organisering Saksbehandlingsregler og framgangsmåte i forbindelse med sammenslåing av kommuner er nærmere bestemt i Inndelingsloven. 7. Særskilte inntekst- og eierskapsspørsmål Inndelingslovens Kapittel V. omhandler det økonomiske oppgjøret ved grensejustering og deling av kommuner og fylke. Dette vil være tema det må arbeides nærmere med etter at inndelingsspørsmålene på Fosen er avklart. 8. Utviklingen av en sammenslått Fosen kommune - forutsetninger Utvikling av en sammenslått Fosen kommune bygger på politisk vilje i kommunene til å investere i en felles utviklingsprosess og inngå i et tillitsbasert partnerskap. 9. En proaktiv kommune Den sammenslåtte kommunen skal jobbe proaktivt med hensyn til å påta seg forsøk med desentralisering av oppgaver og virkemidler. Det skal arbeides for å få i gang prosesser som kan bidra til økt prioritering av infrastrukturtiltak for å bedre avstandsulemper i regionen

143 9. Begrunnelser for å tenke i retning av en Fosen kommune Utfordringsbildene som beskrives i kapitlene fra 3 til 6 tyder på at det er et endringsbehov med tanke på kommunestrukturen på Fosen. Resultatene i innbyggerundersøkelsen (kapittel 7) er også med på å understøtte dette. Dette innebærer en kommune med ca innbyggere. 34 % av innbyggerne på Fosen er i dag positive til en regionkommune bestående av 7 kommuner. 42 % er negative til en slik løsning. Tatt i betraktning at dette er en form for nullpunktmåling, der holdninger måles på bakgrunn av generell debatt og ikke konkrete utredninger, kan dette betraktes som betydelig støtte til ideen om en regionkommune bestående av hele Fosen. Argumentasjonen om behovet for større og robuste kommuner underbygges i kapittel 6 hvor både NHO og Næringsalliansen i Fosen understreker at en større kommune vil kunne gi grunnlag for å utvikle et felles bo- og arbeidsmarked, som i større grad enn i dag kan «stå på egne bein». Fosen kommune vil være en vesentlig mer robust kommune enn dagens kommuner. I en slik kommune kan det bygges opp en sterkere og mer kompetent nærings- og samfunnsutviklingsenhet, som kan være en god og attraktiv samarbeidspartner for næringslivet. Funn i dette dokumentet viser at det kan være vanskelig å opprettholde en struktur med 7 kommuner, kanskje også en inndeling med 2 eller 3 kommuner. Med utgangspunkt i de funn som er gjort kan det muligens skisseres følgende hovedbegrunnelser for å slå sammen til en Fosen kommune: A. Det utvikles kompetanse og kapasitet innenfor dagens tjenester ved at det skapes effektive og robuste fagmiljø. B. Nye og utvidede oppgaver fra staten eller fylkeskommuner. C. Bedre og mer samordna politisk styring av oppgaver som i dag er organisert gjennom interkommunalt samarbeid. Mer enn en kommune på Fosen betyr fortsatt behov for interkommunale samarbeidsordninger. D. Intern politisk mobilisering med tanke på å stå sterkere sammen i «utenrikspolitikken» og derved være en tyngre kraft opp mot regionale og nasjonale myndigheter. E. Helhetlig og samordnet samfunnsplanlegging og samfunnsutvikling (næringsutvikling og innovasjon, transport og kommunikasjoner, infrastrukturtiltak, arealplanlegging og arealforvaltning m.v.). F. En større kommune vil være en mer likeverdig partner til FoU miljøene, andre regionale utviklingsaktører med Trondheim som motor

144 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Alf-Petter Tenfjord / Kommunal- og samordningsstaben Deres dato Deres ref. Kommunene i Sør-Trøndelag v/ordførere og rådmenn Kommunereformen - om prosessene høsten 2014 og videre arbeid Vi viser til oppstarts samlingen 26. august for kommunereformarbeidet og brev fra oss med beskrivelse av opplegget for fylket Hensikten med dette brevet er å: Gi kommunene vår tilbakemelding om prosessene i høst. Klargjøre noen punkter som er viktige for kommunenes videre prosesser. Vi oppfordrer til at dette brevet også deles ut til kommunestyrets representanter. 1. Prosessene i fylket så langt oppstartsfasen og første dialogfase Forventningene i tidlig fase var at dere skulle sikre lokal forankring og eierskap til kommunereformen. Fylkesmannen vil rose kommunene for at dere raskt har tatt et organisatorisk grep, ved å fremme sak for kommunestyrene og vedta en organisering av arbeidet. De aller fleste kommunene har også kommet godt i gang, med grunnlag i en plan for prosess, til å jobbe fram utfordringsbilder lokalt/regionalt og involvere innbyggere i diskusjonene gjennom folkemøter og innbyggerundersøkelser. Mange kommuner har også i løpet av høsten hatt ett eller flere sonderingsmøter med nabokommunene, og det ser ut til at dette skjer i en åpen tone. Fylkesmannen vil oppfordre kommunene til å fortsette sitt arbeid med kunnskapsgrunnlag, involvering av innbyggere og avklaring av ulike retningsalternativer for ev sammenslåinger. Det er svært viktig å holde fast i utfordringsbildet dere vil møte de neste ti-årene. Videre er det viktig å styrke åpenhet og tillit for å få gode dialoger. Hva er god kommuneinndeling dersom vi setter innbyggerne i sentrum, eller dersom vi spør om hva som gir slagkraft for kommunene sett i et Trøndelagsperspektiv? Vi ser at det er variasjon mellom kommunene når det gjelder avsatt kapasitet til å arbeide med reformen. Vi oppfordrer til å få satt hele/deler av kapasiteten til en kontaktperson, fordi det gir best mulighet til å lage et godt beslutningsgrunnlag. Det er også tildelt skjønnsmidler til dette. På fylkesnivået følger Fylkesmannen sammen med KS opp aktiviteter som står i prosjektplanen. Fylkesmannen har i høst hatt tre møter med fylkeskoordineringsgruppen. Gruppen er enig om at det er ønskelig med et tydelig fylkesgrep på reformen, dvs at prosessene i kommunen er så samkjørt som mulig og at vi finner løsninger som tjener innbyggerne totalt sett i fylket. Embetsledelse og Kommunal og Justis- og Landbruk og Miljøvern- Oppvekst- og Sosial- og administrasjonsstab samordningsstab beredskapsavdeling bygdeutvikling avdeling utdanningsavdeling helseavdeling Telefaks E-post: fmstpostmottak@fylkesmannen.no Internett: Organisasjonsnummer:

145 2 Videre er det holdt to møter i et eget forum for kommunenes prosjektledere for å dele erfaringer og bygge kunnskap. Neste samling blir 8-9. januar og invitasjon er sendt ut. 2. Nasjonale rammebetingelser Framdriftsplanen som Stortingets flertall har vedtatt, bygger på at skal komme flere faglige utredninger som innspill til Stortingsmeldingen våren 2015 om nasjonale prinsipper for oppgavefordeling og administrativ inndeling. Nå har en god del av disse rapportene kommet, og du finner dem her: Blant annet gjelder dette sluttrapporten fra ekspertutvalget for kommunereformen og rapport fra Møreforskning om regionalt folkevalgt nivå. Det har også kommet flere andre faglig innspill, bl.a.: Rapport fra fylkesordførerne om regionalt folkevalgt nivå Rapport fra NHO om bolig- og arbeidsmarkeder I tillegg vil KS gi innspill til Regjeringen om oppgaver/roller, og andre interessepolitiske organisasjoner komme med sine innspill. Det kan være krevende å vente på avklaringer, men det vi ser nå er en normal politikkutformingsprosess der aktører både i det politiske systemet og ulike typer interesser søker å påvirke sluttresultatet. Diskusjonen om oppgaver mv er ennå ikke sluttført, her arbeides det i Regjeringsapparatet. Alle rammebetingelser skal uansett være avklart før kommunene fatter sine endelige vedtak. For Fylkesmannen er det viktig å si at kommunene nå må kjøre sine prosesser. Fylkesmannen mener det er trygt å kunne legge til grunn lokalt at: Stortingets flertall mener at sterke primærkommuner er hovedalternativet for videre forvaltningsutvikling i landet. Målene med reformen ligger fast og kommunen skal styrkes om innbyggernes viktigste offentlige organ. Oppgavefordelingsutvalgets retningslinjer for hvor oppgaver bør legges i forvaltningen, bl.a. at oppgaver skal legges på lavest mulige effektive nivå Alle pågående reformprosesser som berører oppgavefordeling og administrativ inndeling i offentlig sektor (bl.a. regional stat) samordnes mot kommunereformen. Det virker å være bred enighet om at ekspertutvalgets kriterier for god kommuneinndeling skal legges til grunn o basert på beskrivelser av kommunenes utfordringsbilde, kriteriesettet og dagens oppgaver - ligger det tunge begrunnelser for et behov for endringer i kommunestrukturen. o det er godt begrunnet at staten må redusere detaljstyringen og øke kommunenes handlingsfrihet - gitt større kommuner. Kommunestrukturen bør i større grad nærme seg funksjonelle samfunnsutviklingsområder for å sikre helhetlig areal- og transportplanlegging

146 3 Vi må en kommunestruktur som samlet sett bygger opp under et slagkraftig Trøndelag, underbygger Trondheims rolle som motor i samfunnsutviklingen og som forsterker relasjonen mellom storby, regionsentra og omlandet. 3. Statusrapportering fra kommunene den 1. februar 2015 Stortinget har lagt opp til en stram tidsplan for reformen. For å få et godt kunnskapsgrunnlag for beslutningsfasen, som også kan benyttes under kommunevalgkampen høsten 2015, anbefaler Fylkesmannen at mest mulig av kommunenes beslutningsgrunnlag er klarlagt til sommeren Dette må ses opp mot hvor mye av nasjonale rammebetingelser som er avklart. Kommunene er bedt om å rapportere hvor langt de har kommet i sitt arbeid til 1. februar. Fylkesmannen vil be om vedtak fra kommunestyrene som omfatter: Alternative geografiske retningsvalg som kommunen vil prioritere å gå videre med for å utrede/klargjøre. Begrunnelser, kunnskapsgrunnlag og forutsetninger for dette. Hvilken dialog som er gjennomført med nabokommunene forut for kommunestyrets behandling. Hvilket behov som kommunen ser for konsekvensanalyser av de ulike alternativene, kunnskapsbehov kommunen ellers har og ev særskilte problemstillinger som må avklares. Beskrivelse av vegen videre fram mot endelig vedtak i kommunestyret, herunder dialog med nabokommunene. Behovet for bistand fra Fylkesmann og KS. Konklusjon mht om det er aktuelt for kommunen/naboer å ha kommunestyrevedtak om sammenslåing allerede i Kommunestyrenes vedtak sendes til fmstpostmottak@fylkesmannen.no 4. Samling for formannskapene 12. februar På bakgrunn av rapporteringen 1. februar, vil Fylkesmannen og KS i fellesskap holde en samling for kommunene der formannskapene inviteres særskilt. Konferansen vil bli holdt som dag 2 på KS strategikonferanse 12. februar. Hensikten med dagen er å få fram innspill til de strategiske analyser og veivalg som kommunestyrene hver for seg og sammen skal ta. Tema som tas opp er status for nasjonale rammebetingelser, Fylkesmannens vurderinger av kommunenes rapportering og åpen drøfting om status/prinsipper for reformen. Et utkast til program følger vedlagt. Påmelding må skje på denne linken Fylkesmannen vil via skjønnsmidlene dekke dagpakkeprisen for kommuner som deltar med mer enn to folkevalgte. 5. Prosessen videre i Det er viktig at kommunene etter 1. februar utreder sine retningsvalg. Det er naturlig da at prosessene i større grad samkjøres mellom nabokommuner. Forpliktelsene i prosessene vil øke og kommunene bør se på intensjonsavtaler som et verktøy til å beskrive plattformen en ny kommune kan bygge på. Dette kan igjen brukes i innbyggerinvolveringen

147 4 Basert på behandling på KS høstkonferanse og i fylkeskoordineringsgruppen, gjøres følgende endringer i framdriftsplanene: 2015 Fylkesmannen vil gi en vurdering av det samla bilde i fylket pr 1/2. Fylkesmannen og KS samarbeider om en samling for alle kommuner 12/2 Kommunene bes om gi en kort underveisrapportering pr 1. juli 2015 Fylkesmannen anbefaler at kommunene har kommet lengst mulig i sine prosesser (kunnskaps-/beslutningsgrunnlag/innbyggerinvolvering) til 1/7 Folkevalgtopplæringen blir sentral for å sette nye kommunestyrer raskt inni forventninger til framdrift og oppdraget de har fått 2016 I løpet av 1. tertial 2016 skal alle kommunestyrer behandle en sak om sammenslåing av kommuner. Frist for innsending av endelig vedtak fra kommunene til Fylkesmannen blir 1. juli Faglig og økonomisk støtte til kommunene Tilbudet står ved lag at Fylkesmannen og KS kan bistå kommunene i prosessen dersom det er ønskelig. Kunnskapsgrunnlag og andre verktøy kommunene kan bruke (veileder til prosessen mv) finnes på og Når det gjelder økonomisk støtte, så er kommunene via skjønnsmidlene tilført kr for Det vil bli gitt økonomisk støtte på kr til kommunene i 2015 basert på følgende kriterier: støtten skal brukes til internt frikjøp av ressurs til reformarbeidet støtten kan brukes til deltakelse på samlinger i regi av KS/Fylkesmannen støtten gis kun til kommuner som 1. februar vedtar at de vil utrede sammenslåing, og som starter opp og deltar i en prosess sammen med annen kommune/andre kommuner for å lage et beslutningsgrunnlag for en ev ny kommune. Med hilsen Jørn Krog Fylkesmann Alf-Petter Tenfjord direktør Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. 2 vedlegg Kopi med vedlegg (via e-post): - Fylkesordfører og fylkesrådmann, - Fylkeskoordineringsgruppen, Distriktssenteret, KS Sør-Trøndelag - Tillitsvalgte (hovedsammenslutninger Sør-Trøndelag) og regionrådene -147-

148 5 Vedlegg 1 Rammeprogram - formannskapssamling 12. februar 2015 Sted: Scandic Lerkendal Kaffe/te og noe å bite i Velkommen og opplegget for dagen v/ks og fylkesmannen Status nasjonale rammebetingelser Ordstyrer: styreleder KS Synspunkter fra KS til pågående prosesser v/helge Eide, områdedirektør interessepolitikk Fra ekspertutvalg til stortingsmelding hvilke rammebetingelser gjelder for kommunenes prosesser? v/departementsråd Eivind Dale, kommunal- og moderniseringsdepartementet Åpen diskusjon og drøfting Pause Status reformen i Sør-Trøndelag og prinsipper for ny kommunestruktur Ordstyrer: Fylkesmannen Fylkesmannens bilde av status i fylket og FMs vurderinger av hvor vi står v/prosjektleder og fylkesmannen Lunsj Diskusjon i plenum og grupper (pauser innlagt) Noen forberedte innlegg, bl.a. fra Trondheim Diskutere hvilke prinsipper og rammebetingelser som er viktig for en helhetlig kommunereform og hvordan det videre arbeidet konkret bør innrettes i fylket Oppsummering av dagen ved fylkesmannen Takk for i dag v/styreleder i KS Sør-Trøndelag -148-

149 6 Vedlegg

150 -150-7