Tilbudskonferanse for nye renovasjonskontrakter

Transkript

1 Oslo kommune Renovasjonsetaten Tilbudskonferanse for nye renovasjonskontrakter Renovasjonsetaten

2 Program for dagen : Innledning v/prosjektleder Pål Stendahl Bakgrunn v/avdelingsdirektør kundeavdelingen Dag Snorre Jentoft Utstyr og transport v/pål Stendahl : Pause : Nye hentetjenester v/gruppeleder Tone K. Haarr Incentivordninger v/gruppeleder Lise Kolberg

3 Program for dagen, forts. Teknologi v/gruppeleder Andreas Dalen Pause Kravspesifikasjon, styring og kontroll v/gruppeleder Morten Bille Lunch Kommunikasjon v/gruppeleder Dorthe Moe Lianes Pause Markedsundersøkelser og informasjonsinnhenting v/prosjektstøtte Asle Aass Oppsummering og veien videre v/dag Snorre Jentoft

4 Oslo kommune Renovasjonsetaten Bakgrunn Dag Snorre Jentoft Avdelingsdirektør Kundeavdelingen

5 Bakgrunn RENs visjon: Fremtidsrettet verdiskapende avfallshåndtering Formål: Renovasjonsetaten (REN) skal sørge for en brukervennlig, miljø- og kostnadseffektiv avfallshåndtering i Oslo og tilrettelegge for avfallsreduksjon, ombruk og materialgjenvinning Oslo kommunes kjerneverdier: Brukerorientering, redelighet, engasjement, respekt Vi ønsker: Å gå i dialog med markedet for å utarbeide en tydelig og lettfattelig kravspesifikasjon som dekker våre fremtidige behov og legger til rette for utvikling og god kontraktsoppfølging

6 Bakgrunn Oslo kommune skal anskaffe innsamlingstjenester for restavfall og papir for 5. gang, første gang i 1990 Avfall før og nå: Fra problem/kilde til forurensing til ressurs/verdi Kretsløpsbasert avfallshåndtering i tråd med avfallshierarkiets prioriteringer (reduksjon, ombruk, materialgjenvinning, energigjenvinning, deponi)

7 Nøkkeltall Oslo: Ca tonn husholdningsavfall per år REN samler inn papir-, mat-, plast- og restavfall, og (ca. 68 % av husholdningsavfallet) Over 7 millioner tømminger i Oslo hvert år Bringetjenester utgjør ca. 32 % av avfallsmengden (glass- og metallemballasje, hage- og grovavfall) Totalkostnad for nåværende kontrakter (prising ved inngitt tilbud): Ca. 1,2 mrd.

8 Prosjektets organisering Styringsgruppe Prosjekteier avdelingsdirektør kundeavdelingen Dag Snorre Jentoft Ekstern referansegruppe Prosjektleder Pål Stendahl Prosjektstøtte Asle Aass (ekstern) Tone K. Haarr Innkjøpssjef Tone Emblem Informasjon Dorthe Moe Lianes Innsamling og oppsamling Pål Stendahl Kontrakt og avvik Morten Bille Incentivordninger Lise Kolberg Teknologi Andreas Dalen Nye hentetjenester Tone K. Haarr

9 Prosjektets fokusområder Avfallskvalitet Skånsom håndtering Materialgjenvinningsgrad Utnytte ressursene i avfallet Klima- og miljø Redusere miljøbelastning Drivstoff og ruteplanlegging Kostnadseffektivitet Utrede RENs behov Kundetilfredshet Dekke kundenes behov

10 Fokusområder, forts. Innovasjon Fleksible kontrakter Ny teknologi

11 Fremdriftsplan Periode Mars 2014 Aktivitet Veiledende utlysning April 2014 Tilbudskonferanse 1 April oktober 2014/2015 Informasjonsinnhenting fra aktørene i verdikjeden Tidligst Utlysning av konkurransegrunnlag desember 2014 Senest oktober 2015 Opp til 110 dager Anbudsperiode med tilbudskonferanser, spørsmål og svar, referanseinnhenting, evaluering og valg av leverandører samt underskrift av kontrakter Opp til 1 ½ år Oktober 2016 Mobiliserings- og leveringstid Oppstart nye kontrakter

12 Oslo kommune Renovasjonsetaten Utstyr og transport Pål Stendahl Gruppeleder arbeidsgruppe utstyr og transport

13 Innhold 1. System for kildesortering (plast, mat, rest, papir), innsamling, transport og levering av avfall 2. Avfallskvalitet 3. Renovasjonsbil og påbygg 4. Kontraktsområder

14 1. Oslos system Tobeholdersystem (en beholder til papir og papp og en til matavfall, plastemballasje og restavfall) Plastemballasje sorteres i blå poser, matavfall i grønne og restavfall i vanlige handleposer Posene leveres til Energigjenvinningsetatens optiske sorteringsanlegg

15 2. Avfallskvalitet mat-, plast- og restavfall Hva menes med avfallskvalitet og hvilke utfordringer finnes? Ukurant avfall: Løst, grovt og ulovlig avfall

16 2. Avfallskvalitet Ukurant avfall ødelegger posene: Uemballert avfall, løst og grovt Påbyggets indre liv, komprimering Innmating:

17 3. Krav til fremtidig påbygg Avfallet skal i minst mulig grad påvirkes av innsamling og transport Matavfallet (grønne poser) og plastavfallet (blå poser) må samles inn og transporteres til mottaksanlegget uten å bli ødelagt Papir: Ikke samme utfordringer med avfallskvalitet

18 3. Renovasjonsbilens påbygg Flerfunksjonalitet: Renovasjonsbiler som kan samle inn ulike avfallstyper og avfall fra ulike renovasjonstekniske løsninger Næringsavfall samles inn på egne ruter i dag. Finnes smartere løsninger? Støyreduserende tiltak heis og innmating/ komprimering Dagens bilpark inkl spesialbiler: ca biler papirbiler

19 3. Renovasjonsbil Klimaoptimalt drivstoff Driftssikkerhet Støyreduserende tiltak HMS

20 Presisering Renovasjonsetaten skal ikke kjøpe biler eller påbygg, men vil stille krav til hvilke egenskaper bilene skal ha Detaljeringsnivå på kravspesifikasjonen ikke avgjort

21 4. Kontraktsområder Dagens ABCD (AD og BC) Mange alternative inndelinger Egne kontrakter på spesial- løsninger? Kontraktenes lengde Lokale, nasjonale og internasjonale transportører

22 Markedet sitter med kompetansen og løsningene! Fyll ut blankett med kontaktinformasjon og bli invitert til dialog om løsningsalternativer

23 Spørsmål?

24 Oslo kommune Renovasjonsetaten Nye hentetjenester Tone Knudsen Haarr Gruppeleder arbeidsgruppe nye hentetjenester

25 Nye hentetjenester Fraksjoner som ikke hentes inn av dagens innsamlingsordninger for husholdningsavfall, dvs.: Hageavfall Grovavfall Glass og metall EE-avfall Tekstiler Dagens ordning: Hageavfall, EE-avfall og grovavfall leveres til gjenbruksstasjon, minigjenbruksstasjon og hageavfallsmottak Glass og metall leveres til returpunkter

26 Dagens ordning, forts. Tekstiler leveres i tekstiltårn Utfordringer: Mange innbyggere i indre by har ikke bil, og dette vil antakelig gjelde flere i fremtiden Hver innbygger kaster årlig 1 kg farlig/ee-avfall og ca. 9 kg glass og metall i restavfallet

27 Føringer og målsetninger Avfallskvalitet og materialgjenvinningsgrad Få ut avfall som ødelegger posene fra beholderen Legge til rette for at avfall leveres i riktig strøm for å øke materialgjenvinningsgraden Kundetilfredshet Legge til rette for tjenester som er enkle for folk å benytte Klima- og miljø Mindre kjøring med privatbil til bringesteder God ruteplanlegging Kostnadseffektivitet Innovasjon

28 Mulige løsninger Biler som samler inn restavfall på dagtid, henter annet avfall på kveldstid Hentetjenester skilles ut som egen kontrakt Egne beholdere til hage-/grovt-/ee-avfall eller glass og metall Offentlig-privat-samarbeid (REN gir tillatelse til innhenting av husholdningsavfall etter faste satser og mot krav til rapportering)

29 Oslo kommune Renovasjonsetaten Incentivordninger Lise Kolberg Gruppeleder arbeidsgruppe incentivordninger

30 Hva er målet med incentivordninger for økt kildesortering? «Alle aktørene i verdikjeden gjør sitt beste for å ta vare på ressursene i avfallet»

31 Disposisjon RENs verdier og overordnede mål Kort beskrivelse av prosjektarbeidet Incentivordninger Materialgjenvinning og avfallskvalitet, status Prising av tjenester og/eller bruk av tilleggsgebyr?

32 Gjenbruksstasjon på Haraldrud Brukervennlige, miljø- og kostnadseffektive tjenester

33 Kort beskrivelse av prosjektarbeidet Identifisere, prioritere og fremlegge forslag til hvordan vi kan innrette de nye renovasjonskontraktene og renovasjonsgebyret, samt priser for RENs tjenester, for å få alle aktørene i verdikjeden til å gjøre sitt beste for å ta vare på ressursene i avfallet. Leveranser: Forslag til incentivordninger Kundene Renovatørene Ansatte i Oslo kommune Forslag til prisliste for tjenester

34

35 % Sorteringsadferd ,8 % 32,3 % 33,3 % 37,5 % 30 23,6 % 25 19,2 % 18,8 % 20,2 % Matavfall Plastemballasje

36 Hvem skal incentivordninger fungere for? Incentivordningene skal fungere for: Kundene (vi ønsker mer og bedre kildesortering) Transportørene/renovatørene (vi ønsker at de grønne posene skal komme hele frem til EGE) Oslo kommune ved REN og EGE (utsorteringsanleggene skal ha mulighet til å bli styrt/driftet optimalt og slik at svinn reduseres til et minimum) Innovasjon; hva gjør vi for å øke graden av innovasjon som kan bidra til økt materialgjenvinning?

37 Incentivordninger - kunder Med incentivordninger for kundene menes for eksempel: Økonomiske virkemidler Målrettet prisstruktur Bruk av tilleggsgebyr og/eller pris på usortert restavfall). Juridiske virkemidler (renovasjonsforskrift. bruk av tilleggsgebyr?) Praktisk tilrettelegging på standplass hos kunden Egen merking av usortert restavfallsbeholder(«gapestokk»)? En tredje beholder? Kommunikasjon og holdningsskapende tiltak Motivasjonstiltak Ris/ros (kommunikasjon, kampanjer) Tilsyn/kontroll Tilrettelegging for økt avvikshåndtering (mulighet for ekstratømming, tømming av avviksleveranser). Vi ønsker hjelp fra markedet til å beskrive hensiktsmessige incentivordninger

38 Incentivordninger - renovatører Med incentivordninger for renovatørene menes for eksempel: Kurs og opplæring (språk, kundekontakt, avfallshåndtering). Utvikle system for faglig karriere vei (fagbrev i renovasjon?). Hvilken rolle skal renovatørene ha i fremtiden? Gjøre renovatørene enda mer stolte over egen arbeidsplass. Økonomiske virkemidler (bonusordninger, målrettet prisstruktur, spart tid ved fravær av inkludert ekstraarbeid). Tilrettelegging for økt avvikshåndtering (Gjøre det enkelt å melde avvik fra renovatør, sørge for tømming av avviksleveranser). Ris/ros (kommunikasjon). Vi ønsker hjelp fra markedet til å beskrive hensiktsmessige incentivordninger

39 Incentivordninger ansatte i Oslo kommune Med incentivordninger for ansatte i Oslo kommune menes for eksempel: Kursing og opplæring (IKT, kundekontakt, avfallshåndtering). Utvikle og ta i bruk bedre teknologi; for eksempel forbedre brukergrensesnitt for kundehåndteringssystemet vårt, WebDeb. Praktisk tilrettelegging for økt avvikshåndtering (kompetanse og kapasitet). Kommunikasjon (ris/ros ). Andre interne tiltak: Økonomiske virkemidler (målrettet internprising av tjenester). Motivere alle ansatte i Oslo kommune (herunder alle skoler og barnehager) til å sortere «alt» avfall for å øke forståelsen for kommunens kretsløpsbaserte avfallssystem i forbindelse med ny avfallsstrategi?

40 Restavfallsbeholderen ,0 200,0 150,0 100,0 50,0 0,0 2,1 2,4 3,9 3,5 47,5 1,4 1,4 35,0 1,1 50,2 26,8 26,3 22,9 19,4 15,8 11,6 10,7 8,6 10,4 5,0 9,4 4,8 5,1 13,8 5,2 28,2 27,6 20,9 20,8 20,2 12,2 22,7 4,7 34,2 32,5 29,2 33,7 82,0 91,1 97,4 58,5 64,1 68,2 56,2 4,5 6,0 9,2 7,9 5,9 13,8 6,1 9,7 12,1 4,5 4,5 6,6 5,3 5,5 33,3 32,8 32,7 28,0 33,2 34,8 41,5 kg/innb kg/innb kg/innb kg/innb kg/innb kg/innb kg/innb EE-avfall og farlig avfall Papir, papp og kartong Glass-/metallemballasje Plastemballasje i blå poser Plastemballasje i restavfallet Plastemballasje til emb. Matavfall i grønne poser Matavfall i restavfallet Tekstiler Hageavfall/planterester Restavfall/øvrig

41

42 Dagens prissetting av renovasjonstjenester Gjennomsnittlig gebyr i dag: Totalt ca. 950 kroner pr. innbygger pr. år Hentetjenester (renovasjon): ca. 80 % Bringetjenester (små og store mottak): ca. 20 %

43 Prising av tjenester, eksempler på prismodeller Eksempel 1 Standard, vekt eller volumbasert gebyrordning for å stimulere til avfallsreduksjon? Eksempel 2 Gebyrordning med differensiering ( elite, 1. divisjon og 2. divisjon ), for å stimulere til både avfallsreduksjon og økt kildesortering?

44 Hvordan prissette tilleggstjenester? Hva skal være inkludert i standard gebyr? Hvilke tilleggstjenester bør REN tilby? Ekstratømming? Ekstrasekker? Henting av hageavfall i sekker? Egen beholder for glass- og metallemballasje? Egen beholder for hageavfall? Egen beholder for usortert restavfall til forbrenning? Hyppigere tømming av papir? Ekstratømming av papir før jul/i romjulen? Henting av juletrær? Henteordning for grovavfall? Hvordan prise henteordninger versus bringeordninger?

45 Målet med incentivordninger for økt kildesortering: «Alle aktørene i verdikjeden gjør sitt beste for å ta vare på ressursene i avfallet»

46 Oslo kommune Renovasjonsetaten Teknologi Andreas Dalen Gruppeleder arbeidsgruppe teknologi

47 Prosjektgruppe ny teknologi Verdier i Oslo kommune Brukerorientering Respekt Redelighet Engasjement

48 Bakgrunn Prosjektgruppe ny teknologi

49 Europas raskest voksende by: Prosjektgruppe ny teknologi

50 Prosjektgruppe ny teknologi Føringer: Lov om vern av forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) 2.(retningslinjer) 5. For å unngå og begrense forurensning og avfallsproblemer skal det tas utgangspunkt i den teknologi som ut fra en samlet vurdering av nåværende og fremtidig bruk av miljøet og av økonomiske forhold, gir de beste resultater. 6. Kostnadene ved å hindre eller begrense forurensning og avfallsproblemer skal dekkes av den ansvarlige for forurensningen eller avfallet. 34.(avfallsgebyr) Kommunene bør fastsette differensierte gebyrer, der dette vil kunne bidra til avfallsreduksjon og økt gjenvinning. Forurensningsmyndigheten kan fastsette forskrifter om beregning av gebyrene. Sak 236/06: Avfallsplan for Oslo kommune Hovedmål : Oslo kommune har som mål å ha et kretsløpsbasert avfallssystem basert på avfallshierarkiets prioriteringer der miljøhensynene er ivaretatt. Delmål : Bidra til avfallsforebygging og avfallsreduksjon. Øke materialgjenvinningsgraden for husholdningsavfallet til minimum 50 % innen 2014.

51 Prosjektgruppe ny teknologi Føringer, forts. Sak 295/05: Klima- og energihandlingspakke for Osloregionen Oslos utslipp av klimagasser skal reduseres med 50% i forhold til 1990-nivå innen Forbrenning av avfall skal skje etter føre-var-prinsippet, og kun når avfallet ikke har andre mer miljøvennlige bruksmåter Sak 213/08: Kommuneplan 2008, Oslo kommune, (Vedtatt av Oslo bystyre) Mål nr 3: Oslo kommune skal tilby brukertilpassede tjenester av høy kvalitet. Oslo kommune har stor befolkningsvekst og må benytte tilgjengelig teknologi for å tilby ressurseffektive avfallsmottak med tilstrekkelig kapasitet, god service og veiledning. Sak 52/11 Byøkologisk program (BØP) Oslo skal arbeide for økt materialgjenvinning Utslipp fra avfallshåndteringen i Oslo skal reduseres med minst 80% innen 2030 (fra 1991) Klimagass fra transport skal reduseres med minst 50% innen 2030 (fra 1991)

52 Prosjektgruppe ny teknologi Avhengighet til øvrige prosjekter Hvilket prosjekt Nye renovasjonskontrakter- Innsamlings- og oppsamlingsløsninger Avhengighet Innføring av ny teknologi vil kunne medføre nye krav til beholderløsninger og renovasjonsbiler Nye renovasjonskontrakter- Kontraktsoppfølging og avvikshåndtering Det er utviklet teknologi for å understøtte kontraktsoppfølging. REN v/kontraktsseksjonen behovshaver Nye renovasjonskontrakter- Incentivordninger for kildesortering og prising av tjenester Det er utviklet teknologi som gir økte muligheter for differensiering av renovasjonsgebyr og incentiver for kildesortering.

53 Strategiske områder Kundetilfredshet Materialgjenvinning Kontraktsoppfølging Klager Ny teknologi Avvik Klima og miljø Avfallskvalitet Prosjektgruppe ny teknologi

54 Prosjektgruppe ny teknologi Klager (fra kunder) Flytte fokus fra registrering og oppfølging av klager, til tiltak som reduserer antall klager. Eks: Tekniske støttesystemer i bil, registrering av hver enkelt tømming.

55 Prosjektgruppe ny teknologi Avvik (fra renovatør) Øke omfang av registrering og oppfølging av avvik. Henger nøye sammen med avfallskvalitet og materialgjenvinning. Kan også ses i sammenheng med incentivordninger/ bruk av renovasjonsforskrift. Eks: System for avviksregistrering på renovasjonsbilene, evt. Med mulighet for å dokumentere avvik med foto.

56 Prosjektgruppe ny teknologi Klima og miljø Redusere negative effekter på klima og miljø gjennom tekniske krav til renovasjonsbiler (ligger til et annet delprosjekt. Men: Ny teknologi kan også bidra, gjennom optimalisering av innsamlingsruter og samordning av transport.

57 Prosjektgruppe ny teknologi Materialgjenvinning Ny teknologi i seg selv har ingen effekt på materialgjenvinning, men kan muliggjøre incentivordninger og gebyrmodeller som kan styrke befolkningens sorteringsadferd. Eks: Systemer for vektregistrering av hver enkelt tømming.

58 Prosjektgruppe ny teknologi Avfallskvalitet Viktig for at det optiske sorteringsanlegget skal fungere optimalt. Eks: Systemer som dokumenterer avfallskvalitet (bilde + gpskoordinater?),eller renovatør bedømmer kvalitet på hvert enkelt lass?

59 Prosjektgruppe ny teknologi Kontraktsoppfølging REN har ansvar for at byens innbyggere får de tjenestene de betaler for. Kan være vanskelig å følge opp i praksis, uten bruk av ny teknologi (blir beholderen tømt? Når den skal? Blir riktig beholder satt tilbake til standplass? Overvekt/ overkomprimering? Innblanding av annet avfall? Brukes riktig veiekort?)

60 Prosjektgruppe ny teknologi Kundetilfredshet Summen av de foregående!

61 Prosjektgruppe ny teknologi Takk for oppmerksomheten!

62 Oslo kommune Renovasjonsetaten Kravspesifikasjon, styring og kontroll Morten Bille Gruppeleder arbeidsgruppe kontrakt og avvik

63 Det som kommer nå Behov Driftsledelse Renovatøren Avvikshåndtering HMS/Sosial dumping/lærlinger Skiftordninger/oppstartstider Styring og kontroll

64 Behov En realistisk kravspesifikasjon En tydelig kravspesifikasjon

65 Driftsledelse En «forlengelse» av REN Krav til saksbehandling/skriftlighet/dokumentasjon Bemanning Erfaring/kunnskap Plassering av driftsledelse

66 Renovatøren «Arbeidsrobot» vs. Ambassadør for REN Oppgaver utover innsamling Krav til å kunne kommunisere med abonnentene? Språk

67 Avvikshåndtering Dagens situasjon Innrapportering av avvik Avvikshåndtering Fordeling av oppgaver Hva skal REN gjøre Hva skal transportør gjøre Teknologi?

68 HMS, Sosial dumping og lærlinger Samfunnsansvar som oppdragsgiver, og Krav til oppdragsgiver Dokumentasjon Arbeidskontrakter Behov for lærlingplasser?

69 Skiftordning/oppstartstider Nå-situasjon Skift, er det mulig? Hva skal evt. 2. skift brukes til Differensierte oppstartstidspunkt

70 Styring og kontroll Dagens Situasjon Kontrakts kontroller Sanksjoner Egen kontroller Dokumentasjon

71 Spørsmål?

72 Oslo kommune Renovasjonsetaten Hva tenker oslofolk om kildesortering Dorthe Moe Lianes Gruppeleder arbeidsgruppe kommunikasjon

73 Hva vet vi om oslofolk Brukerundersøkelse incentiver Kommunikasjonsutfordringer

74 Kjenner du til kildesorteringsordningen hvor man skal benytte grønne poser til matavfall og blå poser til plastemballasje? OSLO jun 2008* jan 2010* sep 2010* feb 2011 des 2011 mar 2012 des 2012 sept 2013

75 OSLO, juni 2008 OSLO, jan 2010 OSLO, jan 2011 OSLO, des 2011 OSLO, mar 2012 OSLO, sept 2013 Hvilke av følgende avfallstyper pleier din husstand å kildesortere i dag? Matavfall Plastemballasje

76 70 Oslo kommune legger forholdene godt til rette slik at det er enkelt for meg å kildesortere Hvilken tillit har du til at det avfallet du kildesorterer går til gjenvinning jan 2010 feb 2011 des 2011 mars 2012 des 2012 sept 2013

77 Det er viktig at den enkelte husstand kildesorterer sitt avfall 100 OSLO: Telefon / trackere TOP 2 av 6 (dvs svært viktig eller ganske viktig) 20 juni 2008 jan 2010 feb 2011 mars 2012 des 2012

78

79 Viktighet av kildesortering Politisk korrekte Kvinner Oslo øst Alder 24 til 35 år Kildesorterer lite/moderat, spesielt ikke lyspærer, batterier, større type avfall, farlig avfall eller el-avfall Er helt enig i prinsippet og sier det er viktig at man kildesorterer Politisk korrekt utad men lav gjennomføringsevne/-vilje Segmentstørrelse: 19% 19% Overbeviste Kvinner 55 år og eldre Kildesorterer alt av overbevisning Synes kildesortering er svært viktig Segmentstørrelse: 42% 47% Omfang av kildesortering LAV HØY Ignorante og ubevisste Pliktoppfyllende Under 45 år Bosatt i indre by Leier bolig Har ingen/liten interesse for temaet Kildesorterer lite Synes Ikke det er spesielt viktig Ser praktiske hindringer Lav kunnskap om utvidet ordning Segmentstørrelse: 22% Menn år Kildesorterer alt av pliktfølelse Tviler litt på systemet Segmentstørrelse: 17% LAV HØY 21% 13%

80 Fokusgrupper og spørreundersøkelse Hva skal til for at du kildesorterer ditt beste? Økonomiske, juridiske, brukervennlige og kommunikative virkemidler Fokusgruppeintervjuer og kvantitative spørreskjema

81 Kommunikasjonsutfordringer Nye systemer Renovatørens rolle hva og hvordan Profilering av personell og utstyr

82 Oslo kommune Renovasjonsetaten Nye renovasjonskontrakter Markedsundersøkelser og informasjonsinnhenting Tilbudskonferanse Asle Aass

83 1. Bakgrunn/hensikt Mandat og initiering Behov j u n i Spesifisering/ Konk.grl D e s Anskaffelse mobilisering O k t Oppstart/ overlevering Dialog med markedet for - Å utarbeide en tydelig og lettfattelig kravspesifikasjon som dekker behovet samt legge til rette for utvikling og god kontraktsoppfølging. - sikre beste praksis nasjonalt og internasjonalt

84 2. Hva skal undersøkes? 1. Kvalitet i transport av avfall sikring av avfallskvalitet, kjøreruter, støy, miljøhensyn 2. Kundetilfredshet 3. Markedssituasjon leverandørsituasjon, leveringsbetingelser - trender 4. Kvalifikasjonskrav krav til leverandør (underentreprenør) - hvilke krav bør settes? 5. Tildelingskriterier - Pris, kvalitet, miljø 6. Kontraktøkonomi - kosteffektivitet, omfang,lengde, risiko 7. Renovatørens rolle - kundebehandling, skiftordning

85 3. Hvem ønsker REN å kontakte? 1. Leverandører av bil og påbygg 2. Kontraktspartnere og deres underentreprenør Dagens og potensielle: lokale, regionale, nasjonale, internasjonale 3. Bransjeforeninger (NLF, MEF m.m.) 4. Renovatører 5. Leverandører av tekniske løsninger 6. Kunder og andre interessenter (EGE, BYM) 7. Brukerundersøkelse (se foredrag forran)

86 4. Hvordan blir informasjon innhentet Telefonintervjuer, møter (30 min 90 min) Skriftlig invitasjon, referat. Intervjuguide. Eksempel på agendapunkter - Tema 1 - Innledning (hensikt, roller, ansvar) - Tema 2 Kvalitet og kompetanse - Tema 3 Konkurranse, leverandør og markedsforhold - Tema 4 kostnader, levetid, kontraktsforhold - Tema 5 Kvalifikasjonskrav og tildelingselingskriterier - Tema 6 Kontraktoppfølging, ressursbruk, risiko.

87 5. Hvordan blir innhentet informasjon anvendt? Innhentet informasjon vil bli vurdert ut fra behovet og kan bli inntatt i konkurransegrunnlaget. Eksempel: - Leveringstid på bil kan avgjøre når kontrakt konkurranseutsettes. Påvirker ikke oppstart. - Opplysninger om driftskostnader, incentivstruktur, brukertilfredshet påvirker kontraktens omfang, størrelse og lengde. NB! Alle opplysninger anvendes slik at det ikke på noen måte er konkurransevridende eller til fordel en eller flere leverandører.

88 6. Likebehandling og forutberegnelighet 1. Alle leverandører får lik informasjon 2. Forretningshemmeligheter behandles konfidensielt 3. Intervjuet skal ikke gi noen et konkurransefortrinn 4. Alle behandles likt. Hvordan informasjon anvendes skal være forutberegnelig 5. Det skal ikke søkes råd som vil være til hinder for at for deltakelse i konkurransen 6. Informasjon vil bli vurdert mot behovet Oslo kommune har

89 7. Tidsplan Behov Spesifikasjon Statusmøter i prosjektet Mars April Mai Juni Juli August September Veiledende kunngjøring - tilbudskonferanse Intervju gruppe 1 bil/påbygg/transporter Intervju gruppe 2 - Bransjeforeninger/renovatører Arb.gruppene har skissert behov V1 Intervju gruppe 3 Tekniske løninger/kunder/interessenter Ferie Arb.gruppene har prioritert, utkast anbefaling V2. Skisse sluttleveranse klar Bearbeiding av sluttleveranse Behov skissert og prioritert V3 Styringsgruppa velger løsning for videre spesifisering

90 Spørsmål?

91