MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Kommunestyresalen, Kommunehuset Møtedato: Tid: 16:00

Transkript

1 MØTEINNKALLING Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Kommunestyresalen, Kommunehuset Møtedato: Tid: 16:00 Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE 41/16 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL FRA DEN /16 KOMMUNEREFORM - VEDTAK I KRØDSHERAD KOMMUNE /16 NORSK JERNBANEKLUBB - KRØDERBANEN - SKJENKEBEVILLING /16 NOREFJELLSTUA PUB & PIZZA - SKJENKEBEVILLING /16 NOREFJELLHYTTA AS - SKJENKEBEVILLING /16 NOREFJELL GOLFKLUBB - SKJENKEBEVILLING /16 SOLE HOTEL AS - SKJENKEBEVILLING /16 NORDRE GREEN SKYSSTASJON - SKJENKEBEVILLING /16 KRØDEREN KRO & MOTELL - SKJENKEBEVILLING /16 NOREFJELL SKI & SPA - SKJENKEBEVILLING /16 LAVVON - SKJENKEBEVILLING /16 ALPINSTUA - SKJENKEBEVILLING /16 HEISHUSET, BAR SKJENKEBEVILLING /16 NOREHEIM - SKJENKEBEVILLING /16 KRYLLINGEN - SKJENKEBEVILLING /16 KRØDEREN CAMPING - SKJENKEBEVILLING /16 VEIKÅKER GÅRDSDRIFT - SKJENKEBEVILLING /16 NORDRE BJERKERUD GÅRD - SKJENKEBEVILLING /16 SKISTUA - SKJENKEBEVILLING /16 VILLA FRIDHEIM - SKJENKEBEVILLING /16 COOP MARKED KRØDEREN - SALGSBEVILLING /16 NOREFJELL MAT - SALGSBEVILLING /16 KIWI - SALGSBEVILLING /16 SPAR NORESUND - SALGSBEVILLING /16 VEIKÅKER LANDHANDEL SALGSBEVILLING /16 VALG AV MEDDOMMERE TIL TINGRETTEN FOR PERIODEN /16 VALG AV SÆRSKILT MEDDOMMERUTVALG FOR JORDSKIFTESAKER /16 VALG AV MEDDOMMERE TIL LAGMANNSRETTEN FOR PERIODEN /16 BARNEVERNSVAKT FOR MIDT-BUSKERUD BARNEVERNTJENESTE /16 ENDRINGER I SELSKAPSAVTALEN FOR KOMMUNENS OPPLÆRINGSKONTOR I BUSKERUD IKS

2 71/16 STORTINGSVALGET FASTSETTING AV VALGDAG/-ER /16 KONTROLLUTVALGETS ÅRSRAPPORT /16 KULTURMIDLER /16 HELTETLIG RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE FOR KRØDSHERAD KOMMUNE /16 REGIONREFORM - BUSKERUD SOM DEL AV EN NY FOLKEVALGT REGION UTTALELSE /16 HANDLINGSPLAN FOR REGION MIDT-BUSKERUD /16 KRYLLINGHEIMEN - OMBYGGING OG UTBYGGING SYKEHJEM /16 ÅRSMELDING FOR REGIONRÅDET /16 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2015 KRØDSHERAD EVERK /16 FINANSFORVALTNINGSRAPPORT PR /16 BUDSJETT 2016: TERTIALRAPPORT /16 BUDSJETTREGULERINGER /16 EVENTUELT Noresund, Gustav Kalager ordfører 2

3 41/16 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL FRA DEN Saksbehandler: Merete Holen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 16/570 Saksnr.: Utvalg Møtedato 83/16 KOMMUNESTYRET Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Administrasjonen har ikke mottatt noen innvendinger mot utsendt protokoll Innstilling: Ut fra ovenstående vil rådmannen anbefale formannskapet å fatte slikt vedtak: Møteprotokollen fra godkjennes. 3

4 42/16 KOMMUNEREFORM - VEDTAK I KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Anita Larsen Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/746 Saksnr.: Utvalg Møtedato 99/16 FORMANNSKAPET /16 KOMMUNESTYRET Vedlegg: Kommunestyresak 76/14 Kommunestrukturreform Formannskapssak 61/15 Kommunestrukturreform Søknad om skjønnsmidler Kommunestyresak 5/16 Kommunereform videre prosess Veileder for utredning og prosess Brev fra Kommunal og moderniseringsdepartementet datert Brev fra fylkesmannen i Buskerud datert Ordførers svarbrev til fylkesmannen i Buskerud Kommunereformen i Buskerud Muligheter for kommunene - Fylkesmannens foreløpige skisse orm%2029%2004%2016.pdf Rapport fra KS konsulent Prosesser i forb. med kommunereformen i perioden jan april 2016 Rapport om ny kommune Krødsherad, Sigdal og Modum, produsert ved bruk av regjeringens verktøy «ny kommune». Økonomisk sammenligningstall Øvre Eiker, Modum, Sigdal og Krødsherad Illustrasjon av avtale om inntektssystem mellom H, FrP og Venstre april konsekvens for Krødsherad kommune (modell utarbeidet av KS april) Tilbakemelding fra Ungdomsrådet brev datert Notat - Tilbakemelding på gruppearbeid/swot med næringslivet Notat - Tilbakemelding på gruppearbeid/swot i ledergruppa/tillitsvalgte 1. Bakgrunn for saken. Stortingets vedtak av 18. juni 2014 gir kommunene et utredningsansvar i forhold til kommunereformen. Regjerings skriver på sin nettside følgende om den videre prosess: Innen 1. juli 2016 skal kommunene fatte vedtak om, og evt. med hvilke andre kommuner, de ønsker å slå seg sammen. Vedtakene skal sendes fylkesmannen. Innen 1. oktober 2016 skal fylkesmennene vurdere om kommunenes vedtak er i tråd med målene for reformen og gi en tilrådning om kommunestrukturen i fylket, slik stortingsflertallet har bedt om. Tilrådningen skal sendes Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Våren 2017 vil regjeringen, med bakgrunn i disse tilrådningene, fremme en proposisjon for Stortinget med forslag til ny helhetlig 4

5 kommunestruktur. Regjeringen vil også følge opp Innst. 333 S ( ) som omhandler nye oppgaver til større kommuner og forslag om redusert statlig detaljstyring. Regjeringen har nylig presisert at kravet til kommunenes vedtak 1. juli er om og eventuelt hvem kommunen ønsker å slå seg sammen med. Det er ikke krav til at kommunene skal ta stilling til verken navn på den nye kommunen, antallet representanter i det nye kommunestyret eller andre tema. Kommunene bør ha tett kontakt med Fylkesmannen om framdrift, tidsplaner og hva som må være klart før 1. juli. Saker vedrørende kommunereform har vært behandlet i kommunestyre i sak 76/14, i formannskapet i sak 61/15 og i kommunestyret sak 5/16. Kommunestyret vedtok i møte sak 5/16 følgende prosess for siste del av arbeidet med kommunereform: Kommunestyret slutter seg til følgende prosess for videre arbeid med kommunereform: - Politisk verksted for formannskapene i Modum, Sigdal og Krødsherad (4, ) - Folkemøte - Møte med næringslivet - Ungdomsinvolvering via ungdomsrådet - Workshop i rådmannens ledergruppe supplert med tillitsvalgte - Rapport fra KS-konsulent (der innspill fra øvrige aktiviteter inngår som del av datagrunnlag) - Ordfører holder kontakt med ordførere i nabokommunene - Formannskapet med bistand fra rådmannen oversender svar til fylkesmannen. - Kommunestyrets vedtak om folkeavstemming i sak 76/14 oppheves. - Kommunestyret forelegges rapport/sak som grunnlag for vedtak innen 1.juli Det sendes ut infoskriv til befolkningen. 2. Regjeringens mål, økonomiske virkemidler og kriterier for reformarbeidet. Regjerings mål for reformarbeidet: 1) Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2) Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling 3) Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner 4) Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver. Økonomiske virkemidler: De økonomiske virkemidlene gjøres gjeldende for kommuner som slår seg sammen i reformperioden, det vil si sammenslåinger der det er fattet nasjonale vedtak innen

6 Engangskostnader Kommuner som slår seg sammen får dekket engangskostnader etter en standardisert modell. Basert på utbetalingene i de siste sammenslåingsprosessene er 20 mill. kroner satt som et grunnbeløp per sammenslåing, og differensieres etter antall kommuner og antall innbyggere i sammenslåingen. Beløpet utbetales når nasjonale vedtak om sammenslåing er gjort. Modell for dekning av engangskostnader i reformperioden (kroner). Antall kommuner og Over innbyggere i innbyggere innbyggere innbyggere innbyggere sammenslåingen 2 kommuner kommuner kommuner eller flere kommuner Reformstøtte Kommuner som slår seg sammen vil få reformstøtte. Reformstøtten går til alle sammenslåtte kommuner med vedtak i reformperioden, med et minstebeløp på 5 mill. kroner per sammenslåing. Støtten er differensiert etter innbyggertall. Maksimalt beløp er 30 mill. kroner for de mest folkerike sammenslåingene. Utbetalingen blir gitt uten ytterligere søknad fra kommunene, og utbetales på tidspunktet for sammenslåingen. 6

7 Modell for reformstøtte i reformperioden (kroner). Antall innbyggere i sammenslåingen Reformstøtte innbyggere 5 millioner innbyggere 20 millioner innbyggere 25 millioner Over innbyggere 30 millioner Inndelingstilskuddet Dagens ordning med inndelingstilskuddet videreføres. Med dagens inndelingstilskudd får den nye sammenslåtte kommunen beholde tilskudd som om den fortsatt var to (eller flere) kommuner i 15 år etter sammenslåingen, før inndelingstilskuddet trappes ned over 5 år. Dette er en gunstig og langsiktig ordning for kommunene, som får god tid på seg til å tilpasse seg nye rammebetingelser. Inntektsutjevningen vil bli påvirket og vil bli beregnet utfra skatteinntektene i en ny sammenslått kommune. Forslag til nytt inntektssystem Det ble inngått en avtale om nytt inntektssystem mellom H, FrP og Venstre i april 2016 etter at forslag til nytt inntektssystem hadde vært ute på høring. Illustrasjon av virkningen for krødsherad følger som vedlegg. Illustrasjonen viser at Krødsherad vil tape om lag 2,1 mill. kroner på omleggingen. Både småkommunetilskuddet og basistilskuddet er endret fra et fast tilskudd per kommune til å bli fordelt etter en gradert distriktsindeks basert på reiseavstander. Slik distriktsindeksen er innrettet er Krødsherad i gruppen med mindre distriktsutfordringer. Effekten av redusert basistilskudd og redusert småkommunetilskudd er større enn 2,1 mill. kroner. Krødsherad har et økt utgiftsbehov som skal dekkes opp gjennom inntektssystemets utgiftsutjevning og dette gir isolert sett merinntekter via rammetilskuddet og reduserer den samlede minuseffekt. Men det viser også at det er et underliggende behov som må dekkes i tillegg til redusert inntekt som følge av gradert basistilskudd og gradert småkommunetilskudd. Regjeringen foreslår en realvekst i de frie inntektene fra 2016 til 2017 på 1 %. Videre vil kommuner som taper mer enn 300 kroner pr. innbygger bli kompensert for tapet som overstiger dette beløpet i en overgangsperiode via det som benevnes som INGAR. Selv med realvekst og kompensasjon gjennom INGAR har regjeringen beregnet at Krødsherad kommune vil få en realnedgang i inntektene på ca. 0,8 mill. kroner. Over tid vil kompensasjonen via 7

8 INGAR gå ned og falle bort. I tillegg har en foreslått fjernet kompensasjonen som har vært gitt i forhold til endringen i inntektssystemet i For Krødsherad utgjør dette 0,9 mill. kroner. De ulike endringene i inntektssystemet vil gi en realnedgang i Krødsherad kommunes inntekter samtidig som det er en underliggende kostnadsvekst som følge av forventet økte kostnader til pensjon, demografi og regjeringens satstingsområder i forhold til tjenestene. De beregnede effektene over er kun en illustrasjon av retningen. Inntektssystemet innebærer en omfordeling innen den totale rammen til kommunesektoren og endelig omfordeling vil en først ha når alle effektene av kommunesammenslåinger mv. er kjent. Regjeringen foreslår å utsette tilbakeføringen av selskapsskatten fordi kommuner med et konjunkturutsatt næringsliv vil få økt usikkerhet på inntektssiden i en tid med omstilling i næringslivet. Dette viser også det problematiske rundt hele skattefordelingen av personbeskatningen i kommunesektoren. Det er ønskelig at kommunene arbeider for næringsutvikling men på mange områder er det faktorer utenfor kommunenes kontroll som påvirket sysselsetting og næringsutvikling. Sandefjord kommune har i mange år påpekt at måten skatten fordeles på mellom kommunene gir stor ulikhet i fordeling av inntektene og der noen få kommuner har betydelige høyere inntekter enn øvrige kommuner. Dette gir ulik rammebetingelser i forhold til tjenesteyting og tilrettelegging for næringsutvikling. Kriterier for vurdering av kommunestruktur. Det regjeringsoppnevnte ekspertutvalget (Vaboutvalget) for kommunereform har satt opp ti kriterier for vurdering av kommunestruktur: 1. Tilstrekkelig kapasitet 6. Valgfrihet 2. Relevant kompetanse 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder 3. Tilstrekkelig distanse 8. Høy politisk deltakelse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 9. Lokal politisk styring 5. Økonomisk soliditet 10. Lokal identitet Ytterligere informasjon foreligger på regjeringens nettside og på nettsiden til fylkesmannen i Buskerud 8

9 3. Fylkesmannen i Buskerud sin foreløpige skisse til ny kommunestruktur i Buskerud Fylkesmannen har i sin foreløpige skisse sagt følgende om midt-buskerud (teksten er kopiert fra rapporten): Fylkesmannen vil oppfordre de 3 kommunene i Midt-Buskerud til å vurdere om det kan finnes grunnlag for videre samtaler om en ny, felles kommune før tidsfristen går ut. Med de vedtakene som tidligere er gjort i de tre kommunene, vil Modum, Sigdal og Krødsherad fortsette som 3 egne kommuner. Det er vanskelig å se at reformens hovedmål vil bli innfridd med disse vedtakene. Modum med sine innbyggere er nesten på den minimumsstørrelsen som ekspertutvalget anbefaler, men Sigdal, 3 512, og Krødsherad, 2 275, er langt unna. Det er etablert en rekke samarbeidsordninger mellom kommunene, og dette vil fortsatt være en forutsetning for å opprettholde en god og hensiktsmessig tjenesteyting til befolkningen om man velger å fortsette som egne kommuner. Fylkesmannen er av den oppfatning at det alternativet som best innfrir reformens mål, er en ny kommune bestående av de tre kommunene Modum, Krødsherad og Sigdal. En slik kommune ville vært enda sterkere om Øvre Eiker hadde vært med. Fylkesmannen viser til avsnittet om Drammensdistriktet i denne forbindelse. I sin endelige innstilling til departementet vil Fylkesmannen trolig kunne bygge på Stortingets vedtak om nytt inntektssystem for kommunene. Dette vil da bli lagt til grunn for innstillingen slik at om disse kommunene, som allerede har et utstrakt samarbeid, går glipp av store midler til skole, helse og omsorg mv. ved å stå alene, så vil Fylkesmannen vurdere å innstille på en ny felles kommune. På denne bakgrunn vil Fylkesmannen oppfordre de 3 kommunene i Midt-Buskerud til å vurdere om det kan finnes grunnlag for videre samtaler om en ny, felles kommune før tidsfristen går ut. 4. Prosessen i Krødsherad Utgangspunktet for arbeidet med kommunereform har ikke vært å sette i gang store utredninger i kommunene. Føringene fra sentrale myndigheter har vært at man har mye data tilgjengelig og regjeringen har bl.a. vist til verktøyet «ny kommune». Prosessen har derfor vært fokusert på nabosamtaler, ulike møter i kommunen og egne vurderinger herunder bruk av tilgjengelig data. Krødsherad kommune søkte fylkesmannen om midler for å gjøre en mer omfattende prosess i kommunen men fikk avslag i forhold til at man fikk skjønnsmidler til en felles prosess med Sigdal, Modum og Krødsherad. Nedenfor skisseres den prosess som har vært i kommunen og i forhold til nabokommunene: Kommunestyrebehandling 2014 Ordfører og rådmann har hatt møter/nabosamtaler med kommunene Øvre Eiker, Modum, Sigdal, Nes, Flå og Ringerike i 2014/15. 9

10 Felles studietur for formannskapene i Modum, Sigdal og Krødsherad mai 2015 med bl.a. informasjon om prosessen mot sammenslåingsvedtak i Sandefjordområdet og om prosessen i Sande kommune. Bruk av verktøyet «ny kommune», jfr. også vedlegg med rapport vedr. kommunene Modum, Sigdal og Krødsherad. Tema i kommunevalget for flere av partiene både i programarbeid og i valgkampen. Politisk verksted for formannskapene i Modum, Sigdal og Krødsherad (4, ). Prosessen ble ledet av konsulent fra KS Konsulent og man gjennomførte bl.a. SWOTanalyse. På slutten av samlingen var det relativt klart at det ikke var kommet tilstrekkelig ny informasjon eller argumenter for at Sigdal skulle endre sitt vedtak om fortsatt å være en kommune. Det vises også til rapport fra KS Konsulent. Kommunestyret vedtok videre prosess i møte Kommunestyrets vedtak om folkeavstemming i sak 76/14 ble vedtatt opphevet i møte Ordfører oversendt svarbrev med foreløpige vurderinger av en rekke problemstillinger til fylkesmannen Det ble sendt ut infoskriv til alle husstander og Facebook ble også benyttet i den anledning. Folkemøte med innledninger og debatt og mulighet for innspill ble arrangert 5. april. Med nærmere 90 deltakere. Det ble holdt innledning fra Ole Gustav Narud fra Lokalsamfunnsforeningen. Fylkesmannen i Buskerud skulle holde innledning og delta i den videre debatt for å presentere regjerings syn. På grunn av sykdomsforfall møtte ingen fra fylkesmannsembete og som en nødløsning gjennomgikk rådmannen foilene som var oversendt fra fylkesmannskontoret. I forlengelsen av innledningen hadde de politiske partiene innlegg og det var deretter debatt med spørsmål og innlegg fra salen i tillegg til panelet bestående av de politiske partiene og Narud. Det framkom ulike syn i møtet både for å beholde Krødsherad kommune og ønske om at en skal vurdere sammenslåing med andre kommune herunder ønske om å vurdere et sammenslåingsalternativ «Norefjell kommune» bestående av Krødsherad, Sigdal og Flå. Møte med næringslivet med gruppearbeid og fellesdiskusjoner med over 20 deltakere fra en rekke ulike virksomheter. Vedlagt er notat med momenter fra SWOT som ble gjennomført i grupper. I plenumsdebatten tok flere til orde for at man burde se på alternativet «Norefjell kommune». Enkelte fra næringslivet fra klar på at det vil være en fordel med en større enhet men det var ulike syn. Ungdomsinvolvering via ungdomsrådet med bl.a. diskusjoner på skolene og swotanalyser i ungdomsrådet. Vedlagt er skriv fra Ungdomsrådet. De har vurdert ulike både pluss og minussider ved fortsatt å være en kommune og ved å gå inn i en større enhet. Ungdomsrådet har vedtatt en konklusjon og går ut fra en helhetsvurdering enstemmig inn for å beholde Krødsherad som egen kommune. Workshop i rådmannens ledergruppe supplert med tillitsvalgte Det ble gjort vurderinger av fortsatt å være en kommune og alternativet å bli del av en større kommune utfra kriteriene tilstrekkelig og relevant kompetanse og effektiv tjenesteproduksjon. 10

11 Prosessbistand og rapport fra KS-konsulent i regi av regionrådet. Rapport forelå i mai Ordfører har holdt kontakt/hatt samtaler med ordførere i nabokommunene hele våren. Flå kommune har gitt klart svar om at de ikke ser det som aktuelt med en kommune bestående av Krødsherad, Sigdal og Flå. Det ble således avklart at alternativet «Norefjell kommune» ikke er aktuelt hos nabokommunene. Formannskapet drøftet i møte om det var aktuelt å se på et alternativ med Øvre Eiker som del av en ny kommune på bakgrunn av bl.a. oppfordringen fra fylkesmannen om nye samtaler. Konklusjonen var at man kun ønsket samtale med Sigdal og Modum. Felles møte med Modum, Sigdal og Krødsherad bl.a. etter oppfordring fra fylkesmannen i Buskerud. Tema var orientering om prosessen mellom Øvre Eiker og Modum samt diskusjoner om man skulle innlede ytterligere samtaler. Modum var åpen for ytterligere samtaler mens Sigdal stod på sitt kommunestyrevedtak om å være egen kommune med fortsatt interkommunalt samarbeid. Krødsherad signaliserte at de ikke ønsket sammenslåing men heller å videreutvikle det regionale og interkommunalt samarbeidet. Kommunestyret forelegges rapport/sak som grunnlag for vedtak 17. juni Vurderinger i forhold til kriteriene Vaboutvalget peker på at følgende kriterier er sentrale for at kommunene skal ivareta sin rolle som tjenesteyter: Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Effektiv tjenesteproduksjon Økonomisk soliditet Valgfrihet Statlig rammestyring Mens de førstnevnte kriteriene retter seg mot kommunene, retter kriteriet om rammestyring seg mot staten. De vurderinger som er gjort i forhold til datagrunnlag og gjennom de prosesser som har vært viser at det ikke er noe entydig svar i forhold til hvordan man bør innrette seg i forhold til å sikre tilstrekkelige og kvalitative gode tjenester til innbyggerne. Det er både styrker og svakheter ved fortsatt å opprettholde dagens kommune. Tilsvarende vil det være utfordringer og muligheter i forhold til å inngå i en større enhet. En større enhet vil gi større fagmiljø og mer spesialisering av tjenestene. Dette vil kunne gi mer effektive tjenester gitt god organisering og politisk samstemthet i forhold til prioriteringer. Større spesialisering og mer effektiv organisering av tjenestene vil gi lengre reisevei for bruker i et område med svært dårlig kollektivtransporttilbud og det blir da en vurdering av hva man prioriterer høyest. Dagens tjenesteproduksjon er effektiv innenfor omsorg mens kommunen kommer noe dårligere ut 11

12 innen skole som følge av en politisk valgt skolestruktur med to skoler. Kommunen arbeider kontinuerlig med effektivisering. Gitt at det er store fagmiljøer som skal til for å rekruttere fremtidens arbeidskraft vil en større kommune kunne organisere dette på andre måter enn det Krødsherad kan i dag. På den annen side vil et svekket lokalsamfunn der arbeidsplasser er flyttet til andre områder i en større kommune bidra til at det vil være vanskeligere å rekruttere til de tjenestene som fortsatt skal ivaretas lokalt. Kommunen har en årlig gjennomgang av rekrutteringsbehovet og en aktiv oppfølging ved ledighet i stillinger. En del av de som uttaler seg frykter at også basistjenestene som eksempelvis skoletilbudet over tid vil bli flyttet ut av kommunen og at valgfriheten til tjenester i nærmiljøet faller bort. En utfordring som blir trukket frem er forhold mellom drift og utvikling og der noen opplever at det er få ressurser til utviklingsarbeid. På den annen side kan det være lettere å trekke med grunnplanet i organisasjonen i utviklingsarbeidet og derigjennom få til reelle endringer. Som i mange store kommuner og organisasjoner brukes private aktører på spesialiserte utredninger og oppgaver som er tidsavgrenset. Videre deltar kommunen i interkommunale samarbeid på områder der det er hensiktsmessig fordi effektivitet og krav til fagmiljøer krever en større enhet en man vil kunne organisere innenfor kommunen. På noen områder samarbeider man med Modum og Sigdal. På andre områder samarbeider man med andre kommuner eller har samarbeidsløsninger med ytterligere flere deltakere enn Modum, Sigdal og Krødsherad fordi det er hensiktsmessig med et enda større befolkningsgrunnlag når tjenesten skal organiseres. Flertallet av politikerne opplever at dette er en god måte å løse de mer spesialiserte oppgavene på. Flertallet ønsker å videreutvikle samarbeidsløsninger for derigjennom å kunne ivareta nye oppgaver som blir overført kommunen og for å kunne ta ut effektiviseringseffekter på områder der det ikke går ut over tjenestene til innbyggerne. Noen av styrkene som dagens kommune har er god lokalkunnskap, generalistkompetanse, evne til å se fagområder på tvers og korte beslutningslinjer som gir god og rask evne til å tilpasse tjenestene til brukernes behov og til å endre seg og tilpasse tjenestene når nye behov oppstår. Flere peker på at dette er kvaliteter som kan bli svekket i en større kommune. Kommunen har god styring på økonomien noe de økonomiske nøkkeltallene viser. Kommunen har likevel som de fleste andre kommuner et press på å øke utgiftssiden gjennom flere lærertimer, mer bemanning i barnehagene, flere fagstillinger innen helse- og omsorg mv samt at det er utfordrende når man får nye ressurskrevende brukere. Kommunen skal utvide eiendomsskatten fra 2017 for bl.a. å kunne investere i formålsbyggene som i mange andre kommuner begynner å bli moden for oppgradering. Oppgradering av formålsbyggene er også et ledd i å sikre rekruttering og gi gode tjenester til befolkningen i fremtiden. Vedtaket om utvidelse av eiendomsskatt har også som formål å gjøre kommunen bedre rustet til å takle endringer i inntektssystemet som går i kommunens disfavør. Vaboutvalgets neste hovedpunkt er kommunen som myndighetsutøver der habilitet og forsvarlig og effektiv saksbehandling inngår i vurderingen. Utvalget peker på følgende kriterier som sentrale for at kommunene skal ivareta sin rolle som myndighetsutøver: - Tilstrekkelig kapasitet - Relevant kompetanse 12

13 - Tilstrekkelig distanse I en mindre kommune som Krødsherad er det mange som kjenner hverandre og habilitetsspørsmålet er relevant. I kommunen har en derfor fokus på dette. I praksis er det ikke mange saker der saksbehandlere og politikere må fratre som inhabil men noen er det. På den annen side er det vanskeligere å fremme særinteresser når man blir sett i kortene på en annen måte enn i en stor kommune. Når det gjelder forsvarlig og effektiv saksbehandling er dette et tema som kommunen har arbeidet med de siste år. På flere områder er kommunen både rask og effektiv og forsvarlig. Det foreligger få indikasjoner på at så ikke er tilfelle gjennom de tilsyn og tilbakemeldinger som gis. Det betyr ikke at det ikke er sårbarhet og svakheter i systemene og hos den enkelte. Kompetanseutvikling og organisering er områder det arbeides med for å sikre forsvarlig saksbehandling. En utfordring er sårbarhet når saksbehandlere slutter. Innenfor saksbehandlingsområdene har man etablert nettverk med andre kommuner. Stadig økte krav gjennom lover og forskrifter i forhold til rettighetslovgivning mv gir nye utfordringer og behov for å se på kompetansekrav ved rekruttering og endring i organisering. Også på dette området deltar man i ulike samarbeid med andre kommuner. En større kommune vil kunne ha andre muligheter for spesialisering og organisering enn man har i en mindre kommune som Krødsherad. Den tredje rollen Vaboutvalget å diskutere er rollen som samfunnsutvikler og utvalget peker på følgende kriterier som sentrale for at kommunene skal ivareta sin rolle som samfunnsutvikler: Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Stikkord knyttet til rollen som samfunnsutvikler er helhetlige areal og transportløsninger som tar hensyn til miljø og klima, planleggingskapasitet og helhetlig arbeid i forhold til folkehelse mv. Når det gjelder funksjonelle samfunnsutviklingsområder trekker Vaboutvalget særlig frem større byer og omliggende kommuner som vokser i hverandre, og der dagens kommunestruktur anses som problematisk i forhold til helhetlige areal og transportløsninger. Det som er trukket frem i våre lokale prosesser sammen med nabokommunene er arealforvaltning i grenseområdene og særlig knyttet til forvaltningen av Norefjell som ligger i Flå, Sigdal og Krødsherad. På dette området er det behov for felles forvaltning og samordnet utvikling. Alternativet til å være en felles kommune er et forsterket samarbeid om utviklingen. Det andre området som er trukket fram er industriområdet på grensen mellom Krødsherad og Modum. Fra noen av deltakerne på næringslivssamlingen ble det trukket fram at man gjennom å bli en større kommune ville kunne få større innflytelse på beslutninger innenfor areal og transportforvaltningen utenfor kommunen men med betydning for de som bor og har bedrifter her. Dette innspillet er også relevant under kommunen sin rolle som demokratisk arena. Når det gjelder kapasitet og kompetanse innenfor planlegging, miljø og folkehelse har ikke dette vært drøftet eksplisitt men noen av de samme fordeler og ulemper vil en finne tilsvarende som for kommunens som tjenesteyter. Dette er et område som står sentralt både administrativt 13

14 og politisk fordi det er tett koblet til næringsutvikling og øvrig utvikling av kommunen. Fra flere blir dette derfor trukket fram som et argument for å opprettholde lokal styring. Folkehelse som er blitt et område med nye krav til kommunene de siste år står sentralt, men mangler enda en helhetlig organisering. Den fjerde rollen Vaboutvalget drøfter er kommunen sin rolle som demokratisk arena. Det er utvalgets oppfatning at følgende kriterier er sentrale for at kommunene skal ivareta sin rolle som demokratisk arena: Høy politisk deltakelse Lokal politisk styring Lokal identitet Bred oppgaveportefølje Statlig rammestyring Mens kriteriene om høy politisk deltakelse, lokal politisk styring og lokal identitet retter seg mot kommunene, retter kriteriene om bred oppgaveportefølje og statlig rammestyring seg mot staten. Dersom man etablerer større kommuner vil antall folkevalgte gå ned og den nærhet innbyggerne i dag har til politikerne bli svekket. Dette er et synspunkt som det er vanskelig å være uenig i selv om det også her er variasjoner meninger og diskusjoner. I de innspill som har kommet i prosessen lokalt er det først om fremst frykten for at en større kommune skal medføre at de som bor her ikke vil få tilstrekkelig innflytelse på utviklingen lokalt, at arbeidet med næringsutvikling skal stoppe opp og Krødsherad bli en utkant i en større kommune som over tid svekkes og mister innbyggere og tjenester. Et argument for en større kommune som er fremmet er som nevnt over mulighet for større innflytelse på prioritering og politiske beslutninger utenfor kommunen som har betydning for utviklingen lokalt. Lokale identitet knyttet til dagens kommune og som man ønsker å opprettholde brukes også som argument i innspillene som er kommet i forhold til å forbli egen kommune med lokalt folkestyre som har ansvar for utvikling i kommunen. Det har i liten grad vært trukket frem ønske om å endre kommunestrukturen for å få økt oppgaveportefølje. Dersom større oppgaver skal flyttes fra fylkesnivå til kommunenivå vil det på mange områder krever betydelige større kommuner enn det som er aktuelt i de alternativene man har sett for seg i de lokale diskusjonene. Oppgaver som er hensiktsmessig å legge ut til kommunene vil kunne ivaretas i kommunen eller gjennom interkommunale samarbeidsløsninger slik man gjør for mange tjenester i dag. En oppgave som er svært sentral å ha lokalt er mange av de tjenestene som ivaretas på de lokale NAV kontorene. Dette gjelder ikke minst i en kommune med dårlig tilbud på offentlig kommunikasjon. Kommunene er i all hovedsak gode til å gjennomføre de oppgavene som i dag er lagt til kommunene fordi det er kommunene som kjenner innbyggerne og må stå til ansvar når ting ikke fungerer. Brukerne i mindre kommuner er heller mer enn mindre fornøyd med de fleste av tjenestene som utføres enn innbyggerne i de store kommunene. Det stilles store krav til kommunens drift og evne til omstilling. Dette vil kunne gi enkeltbrukere som ikke er fornøyd, 14

15 pressedekning og krav om statlig styring. Hvorvidt større enheter vil gi mer rammestyring er ikke selvsagt. Interkommunalt samarbeid trekkes fram som et mulig demokratisk problem i Vaboutvalget. Det politiske flertallet lokalt ser interkommunalt samarbeid som en god løsning i arbeidet med å ivareta tjenester som berører egne innbyggere og det er hensiktsmessig med samarbeid av hensyn til kvalitet og effektivitet. 6. Oppsummering og valg Det er i saken redegjort for bakgrunn for at man har igangsatt arbeidet med kommunereform, de statlige virkemidler og prosessen som har vært knyttet til kommunereform i Krødsherad de siste to år. Det har vært innhentet data, gjennomført nabosamtaler, folkemøte, møte med næringslivet og ungdomsinvolvering, slik det er bedt om av Stortinget. Kommunen er ikke i en kritisk situasjon som gjør det sterkt nødvendig med en sammenslutning med andre kommuner. Det er heller ikke framkommet et klart svar på at kommunen må inngå i en større enhet i forhold til å kunne yte tjenester og utvikle kommunen i årene fremover. Det er heller ikke kommet opp entydige argumenter for at eksempelvis en kommune bestående av kommunene i Midt-Buskerud vil gi et mye bedre utgangspunkt for å sikre Krødsherads utvikling enn det dagens samarbeidsløsning og en eventuell utvidelse av disse vil gi. Analyser, tilbakemeldinger og innspill angir svakheter og styrker, trusler og muligheter ved ulike alternativ. Nabosamtalene har avklart at det ikke er grunnlag for en «Norefjell kommune» bestående av Flå, Sigdal og Krødsherad så dette er ikke et alternativ. Ringerike har hatt sitt fokus mot andre nabokommuner, så dette har heller ikke vært et alternativ som har vært oppe til reell drøfting. Sigdal har avklart at de ønsker å fortsette som egen kommune, så en ny kommune bestående av Sigdal, Krødsherad og Modum anses ikke som et aktuelt alternativ. Krødsherad formannskap ønsket heller ikke å se på et alternativ med Øvre Eiker som del av en ny kommune. Det er fortsatt uavklart hvorvidt Modum og Øvre Eiker er valget til Modum og Øvre Eiker fordi det gjenstår vedtakssaker i disse to kommunene. Med de resultater og tilbakemeldinger som er kommet gjennom nabosamtalene og de momenter som er kommet gjennom den øvrige prosess er det vanskelig å se noen andre alternativer nå enn å fortsette som egen kommune. En annen løsning fordrer ett nytt initiativ i forhold til videre samtaler med kommuner som ønsker det. Prosessen knyttet til arbeidet med kommunereform har vært politisk ledet både i forrige valgperiode og av nytt politisk flertall etter valget. Saken legges frem uten innstilling. Et mulig forslag til vedtak dersom man velger fortsatt å være egen kommune er følgende: Med bakgrunn i prosessen som er gjennomført mener Krødsherad kommunestyre at fordelene med fortsatt å være egen kommune er betydelig større enn fordelene med å inngå i en større sammenslått kommune. Kommunestyret mener at man best sikrer et lokalt tjenestetilbud, utvikling og bosetting i kommunen gjennom å være egen kommune. Kommunestyret vedtar derfor følgende: 15

16 1. Krødsherad kommune fortsetter som egen kommune 2. Fylkesmannen underrettes om vedtaket Innstilling: Saken legges frem uten innstilling. Behandling/vedtak i FORMANNSKAPET den sak 99/16 Behandling: Formannskapet legger frem saken uten innstilling. Det arbeides videre med forslag til vedtak som legges frem i kommunestyret den Formannskapet ber om at saken fremmes på kommunens facebookside. Vedtak: Formannskapet legger frem saken uten innstilling. 16

17 43/16 NORSK JERNBANEKLUBB - KRØDERBANEN - SKJENKEBEVILLING Saksbehandler: Anne Kristin Jokerud Arkiv: U63 &18 Arkivsaksnr.: 16/355 Saksnr.: Utvalg Møtedato 77/16 FORMANNSKAPET /16 KOMMUNESTYRET Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Norsk Jernbaneklubb, Krøderbanen søker om skjenkebevilling ved Krøderbanen for perioden Søknaden omfatter: Skjenkested: Alkoholholdig drikk gruppe 1 (Øl) Alkoholholdig drikk gruppe 2 (Vin) Togets vogner Krøderen stasjon - stasjonsområdet Sysle stasjon - stasjonsområdet Snarum stasjon - stasjonsområdet Vikersund stasjon - stasjonsområdet Skjenketidspunkt: Alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2: kl Skjenkestyrer: Per Thorstensen Norsk Jernbaneklubb søker bevilling også ved stasjoner som ligger i annen komune. Alkohollovens 1-7 sier følgende: Bevilling for skjenking på tog som ikke er omfattet av statlig bevillingsmyndighet etter 5-2, gis av den kommunen som toget har som utgangspunkt for sin virksomhet. Når slik virksomhet har flere kommuner som virkeområde, må bevilling gis av samtlige kommuner. Sosial- og helsedirektoratets håndbok sier følgende: I tilfelle toget er undergitt kommunal bevillingsmyndighet, skal bevillingen gis av den kommune toget har som utgangspunkt for sin virksomhet, dvs. der hvor toget starter sine turer fra. 17

18 Et tog må bare ha bevilling fra den kommunen hvor turen starter i selv om den stopper i andre kommuner underveis for å slippe av og ta opp turdeltakere. Dersom toget har stopp/opphold i flere kommuner hvor skjenkingen av alkohol gjennomføres på samme måte som om toget var et serveringssted i kommunen, og også skjenker gjester som ikker er med på reisen, må bevilling gis av den aktuelle kommunen. Krøderbanen har Krødsherad kommune som sitt utgangspunkt for virksomheten, og det er dermed Krødsherad som gir bevilling. Når det gjelder søknad som gjelder stasjoner som ligger i annen kommune, kan Krødsherad, slik saksbehandler tolker ovennevnte, gi bevilling under forutsetning av at det skjenkes kun til turdeltakere og ikke til andre deltagere på stasjonsområdet. Lensmannen har ingen merknader til søknaden, men anmoder om at bevillingssøker/ skjenkeansvarlig påminnes om ansvaret som påhviler jfr. Forskriften til alkoholloven, kap. 4. Skjenkestyrer har godkjent kunnskapsprøve. Det er ikke søkt godkjenning av stedfortreder for skjenkestyrer. Alkohollovens 1-7c sier bl.a. følgende vedr. styrer og stedfortreder: Det kan gjøres unntak fra kravet om stedfortreder når det vil virke urimelig bl.a. av hensyn til salgs- eller skjenkestedets størrelse. Ut fra tidligere mottatte omsetningsoppgaver ser en at stedet ikke har skjenking av vesentlig størrelse, og rådmannen vil anbefale at det gjøres unntak i forhold til stedfortreder. Innstilling: I henhold til ovenstående vil rådmannen be formannskapet gi slik innstilling til kommunestyret: Norsk Jernbaneklubb, Krøderbanen gis skjenkebevilling ved Krøderbanen for alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 for perioden Som skjenkeareal godkjennes togets vogner samt Stasjonsområdet på Krøderen. Krødsherad kommune godkjenner skjenking ved stasjonsområdet på Sysle, Snarum og Vikersund under forutsetning av at det skjenkes kun til turdeltakere. Dersom det ønskes skjenking utover dette, må det søkes bevilling også i Modum kommune. Skjenketidspunkt: kl Det gis unntak fra kravet om stedfortreder jfr. Alkohollovens 1-7c. 18

19 Som skjenkestyrer godkjennes Per Thorstensen. Kommunestyret minner bevillingssøker/skjenkeansvarlig om ansvaret som påhviler i forhold til alkohollovgivningen. Behandling/vedtak i FORMANNSKAPET den sak 77/16 Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Formannskapet (Kalager,Sæta, Aaskjær, Kristensen, Eken) innstiller: Norsk Jernbaneklubb, Krøderbanen gis skjenkebevilling ved Krøderbanen for alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 for perioden Som skjenkeareal godkjennes togets vogner samt Stasjonsområdet på Krøderen. Krødsherad kommune godkjenner skjenking ved stasjonsområdet på Sysle, Snarum og Vikersund under forutsetning av at det skjenkes kun til turdeltakere. Dersom det ønskes skjenking utover dette, må det søkes bevilling også i Modum kommune. Skjenketidspunkt: kl Det gis unntak fra kravet om stedfortreder jfr. Alkohollovens 1-7c. Som skjenkestyrer godkjennes Per Thorstensen. Kommunestyret minner bevillingssøker/skjenkeansvarlig om ansvaret som påhviler i forhold til alkohollovgivningen. 19

20 44/16 NOREFJELLSTUA PUB & PIZZA - SKJENKEBEVILLING Saksbehandler: Anne Kristin Jokerud Arkiv: U63 &18 Arkivsaksnr.: 16/356 Saksnr.: Utvalg Møtedato 78/16 FORMANNSKAPET /16 KOMMUNESTYRET Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Norefjellstua Pub & Pizza søker om skjenkebevilling ved Norefjellstua for perioden Søknaden omfatter: Skjenkested: Alkoholholdig drikk gruppe 1 (Øl) Alkoholholdig drikk gruppe 2 (Vin) Alkoholholdig drikk gruppe 3 (Brennevin) Cafe og bar Uteterrasse (inngjerdet). Skjenketidspunkt: Alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2: Cafe og bar kl Uteterasse kl Alkoholholdig drikk gruppe 3: Cafe og bar kl Uteterasse kl Skjenkestyrer: Stedfortreder: Morten Bråten Trude Akselsen Søknaden samsvarer med bevillingen i forrige periode. Lensmannen har ingen merknader til søknaden, men anmoder om at bevillingssøker/ skjenkeansvarlig påminnes om ansvaret som påhviler jfr. Forskriften til alkoholloven, kap. 4. Skattemyndigheten har ingen merknader i saken. Både skjenkebestyrer og stedfortreder har godkjent kunnskapsprøve. 20

21 Innstilling: I henhold til ovenstående vil rådmannen be formannskapet gi slik innstilling til kommunestyret: Norefjellstua Pub & Pizza gis skjenkebevilling ved Norefjellstua for alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3 for perioden Som skjenkeareal godkjennes: Cafe og bar samt uteterrasse Skjenketidspunkt: Alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2: Cafe og bar: kl kl Uteterrasse kl kl Alkoholholdig drikk gruppe 3: Cafe og bar: kl kl Uteterrasse: kl kl Som skjenkestyrer og stedfortreder godkjennes Morten Bråten og Trude Akselsen. Kommunestyret minner bevillingssøker/skjenkeansvarlig om ansvaret som påhviler i forhold til alkohollovgivningen Behandling/vedtak i FORMANNSKAPET den sak 78/16 Behandling: Per Kristensen og Linn Tveiten Eken ba formannskapet om å vurdere sin habilitet før behandlingen. Formannskapet vurderte Kristensen og Eken som habile i saken. Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Formannskapet (Kalager, Sæta, Aaskjær, Kristensen, Eken) innstiller: Norefjellstua Pub & Pizza gis skjenkebevilling ved Norefjellstua for alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3 for perioden Som skjenkeareal godkjennes: Cafe og bar samt uteterrasse Skjenketidspunkt: Alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2: Cafe og bar: kl kl Uteterrasse kl kl Alkoholholdig drikk gruppe 3: Cafe og bar: kl kl Uteterrasse: kl kl Som skjenkestyrer og stedfortreder godkjennes Morten Bråten og Trude Akselsen. 21

22 Kommunestyret minner bevillingssøker/skjenkeansvarlig om ansvaret som påhviler i forhold til alkohollovgivningen 22

23 45/16 NOREFJELLHYTTA AS - SKJENKEBEVILLING Saksbehandler: Anne Kristin Jokerud Arkiv: U63 &18 Arkivsaksnr.: 16/357 Saksnr.: Utvalg Møtedato 79/16 FORMANNSKAPET /16 KOMMUNESTYRET Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Norefjellhytta AS søker om skjenkebevilling ved Norefjellhytta for perioden Søknaden omfatter: Skjenkested: Alkoholholdig drikk gruppe 1 (Øl) Alkoholholdig drikk gruppe 2 (Vin) Alkoholholdig drikk gruppe 3 (Brennevin) Restaurant Uteterasse. Skjenketidspunkt: Alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2: kl Alkoholholdig drikk gruppe 3: kl Søknaden vedr. skjenketidspunkt gjelder både inne og ute Skjenkestyrer: Stedfortreder: Kim Trabjerg Jensen Anne Siri Breivik Søknaden samsvarer med bevillingen i forrige periode. Lensmannen har ingen merknader til søknaden, men anmoder om at bevillingssøker/ skjenkeansvarlig påminnes om ansvaret som påhviler jfr. Forskriften til alkoholloven, kap. 4. Skattemyndigheten har ingen merknader i saken. Både skjenkebestyrer og stedfortreder har godkjent kunnskapsprøve. Innstilling: 23

24 I henhold til ovenstående vil rådmannen be formannskapet gi slik innstilling til kommunestyret: Norefjellhytta AS gis skjenkebevilling ved Norefjellhytta for alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3 for perioden Som skjenkeareal godkjennes: Restaurant og uteterasse. Skjenketidspunkt: Alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2: kl Alkoholholdig drikk gruppe 3: kl Som skjenkestyrer og stedfortreder godkjennes Kim Trabjerg Jensen og Anne Siri Breivik. Kommunestyret minner bevillingssøker/skjenkeansvarlig om ansvaret som påhviler i forhold til alkohollovgivningen Behandling/vedtak i FORMANNSKAPET den sak 79/16 Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Formannskapet (Kalager,Sæta, Aaskjær, Kristensen, Eken) innstiller: Norefjellhytta AS gis skjenkebevilling ved Norefjellhytta for alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3 for perioden Som skjenkeareal godkjennes: Restaurant og uteterasse. Skjenketidspunkt: Alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2: kl Alkoholholdig drikk gruppe 3: kl Som skjenkestyrer og stedfortreder godkjennes Kim Trabjerg Jensen og Anne Siri Breivik. Kommunestyret minner bevillingssøker/skjenkeansvarlig om ansvaret som påhviler i forhold til alkohollovgivningen 24

25 46/16 NOREFJELL GOLFKLUBB - SKJENKEBEVILLING Saksbehandler: Anne Kristin Jokerud Arkiv: U63 &18 Arkivsaksnr.: 16/358 Saksnr.: Utvalg Møtedato 80/16 FORMANNSKAPET /16 KOMMUNESTYRET Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Norefjell Golfklubb søker om skjenkebevilling ved Noefjell Golfklubbs klubbhus for perioden Søknaden omfatter: Skjenkested: Alkoholholdig drikk gruppe 1 (Øl) Alkoholholdig drikk gruppe 2 (Vin) Klubbhus Uteterasse v/klubbhus Skjenketidspunkt: Alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2: kl Skjenkestyrer: Stedfortreder: Ulf Johansen Astrid Tove Heia Søknaden samsvarer med bevillingen i forrige periode bortsett fra at skjenkestopp er endret fra kl til kl Lensmannen har ingen merknader til søknaden, men anmoder om at bevillingssøker/ skjenkeansvarlig påminnes om ansvaret som påhviler jfr. Forskriften til alkoholloven, kap. 4. Skattemyndigheten har ingen merknader i saken. Både skjenkebestyrer og stedfortreder har godkjent kunnskapsprøve. 25

26 Innstilling: I henhold til ovenstående vil rådmannen be formannskapet gi slik innstilling til kommunestyret: Noefjell Golfklubb gis skjenkebevilling ved Norefjell Golfklubbs Klubblokale for alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 for perioden Som skjenkeareal godkjennes: Klubbhus og uteterasse v/klubbhus Skjenketidspunkt: Alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2: kl kl Som skjenkestyrer og stedfortreder godkjennes Ulf Johansen og Astrid Tove Heia. Kommunestyret minner bevillingssøker/skjenkeansvarlig om ansvaret som påhviler i forhold til alkohollovgivningen. Behandling/vedtak i FORMANNSKAPET den sak 80/16 Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Formannskapet (Kalager,Sæta, Aaskjær, Kristensen, Eken) innstiller: Noefjell Golfklubb gis skjenkebevilling ved Norefjell Golfklubbs Klubblokale for alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 for perioden Som skjenkeareal godkjennes: Klubbhus og uteterasse v/klubbhus Skjenketidspunkt: Alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2: kl kl Som skjenkestyrer og stedfortreder godkjennes Ulf Johansen og Astrid Tove Heia. Kommunestyret minner bevillingssøker/skjenkeansvarlig om ansvaret som påhviler i forhold til alkohollovgivningen. 26

27 47/16 SOLE HOTEL AS - SKJENKEBEVILLING Saksbehandler: Anne Kristin Jokerud Arkiv: U63 &18 Arkivsaksnr.: 16/359 Saksnr.: Utvalg Møtedato 81/16 FORMANNSKAPET /16 KOMMUNESTYRET Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Sole Hotell AS søker om skjenkebevilling ved Sole Hotell for perioden Søknaden omfatter: Skjenkested: Alkoholholdig drikk gruppe 1 (Øl) Alkoholholdig drikk gruppe 2 (Vin) Alkoholholdig drikk gruppe 3 (Brennevin) Restaurant Solesalen Restaurant Dr. Carlsson Bar og salong Møtesaler Uteterasser og park Skjenketidspunkt: Alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2: kl Alkoholholdig drikk gruppe 3: kl Skjenkestyrer: Stedfortreder: Odd Ingar Alsvik Georg Lützow-Holm Søknaden samsvarer med bevillingen i forrige periode. Lensmannen har ingen merknader til søknaden, men anmoder om at bevillingssøker/ skjenkeansvarlig påminnes om ansvaret som påhviler jfr. Forskriften til alkoholloven, kap. 4. Skattemyndigheten har ingen merknader i saken. Både skjenkebestyrer og stedfortreder har godkjent kunnskapsprøve. Når det gjelder tidspunkt for skjenking, sier «Kommunedelplan helhetlig ruspolitikk» for perioden følgende: 27

28 Generelt vil skjenkesteder kunne søke om tillatelse til å skjenke alle alkoholtyper fram til kl , dog kan bedrifter unntaksvis søke om generelle skjenking av alle alkoholtyper fram til kl Kommunen forbeholder seg retten til å vurdere hvert enkelt sted med hensyn til beliggenhet, tidligere erfaringer med stedet og type sted, om skjenking skal avsluttes tidligere og hvilke alkoholtyper som skal tillates. Kommunestyret har tidligere gitt Sole Hotell skjenkebevilling fram til kl , og rådmannen vil også for neste periode foreslå dette. Innstilling: I henhold til ovenstående vil rådmannen be formannskapet gi slik innstilling til kommunestyret: Sole Hotell AS gis skjenkebevilling ved Sole Hotell for alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3 for perioden Som skjenkeareal godkjennes: Restaurant Solesalen, Restaurant Dr. Carlsson, bar og salong, møtesaler, uteterasser og park. Skjenketidspunkt: Alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2: kl kl Alkoholholdig drikk gruppe 3: kl kl Som skjenkestyrer og stedfortreder godkjennes Odd Ingar Alsvik og Georg Lützow- Holm. Kommunestyret minner bevillingssøker/skjenkeansvarlig om ansvaret som påhviler i forhold til alkohollovgivningen. Behandling/vedtak i FORMANNSKAPET den sak 81/16 Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Formannskapet (Kalager,Sæta, Aaskjær, Kristensen, Eken) innstiller: Sole Hotell AS gis skjenkebevilling ved Sole Hotell for alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3 for perioden Som skjenkeareal godkjennes: Restaurant Solesalen, Restaurant Dr. Carlsson, bar og salong, møtesaler, uteterasser og park. Skjenketidspunkt: Alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2: kl kl Alkoholholdig drikk gruppe 3: kl kl

29 Som skjenkestyrer og stedfortreder godkjennes Odd Ingar Alsvik og Georg Lützow- Holm. Kommunestyret minner bevillingssøker/skjenkeansvarlig om ansvaret som påhviler i forhold til alkohollovgivningen. 29

30 48/16 NORDRE GREEN SKYSSTASJON - SKJENKEBEVILLING Saksbehandler: Anne Kristin Jokerud Arkiv: U63 &18 Arkivsaksnr.: 16/360 Saksnr.: Utvalg Møtedato 82/16 FORMANNSKAPET /16 KOMMUNESTYRET Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Ole Gunnar Skinnes søker om skjenkebevilling ved Nordre Green skysstasjon for perioden Søknaden omfatter: Skjenkested: Alkoholholdig drikk gruppe 1 (Øl) Alkoholholdig drikk gruppe 2 (Vin) Alkoholholdig drikk gruppe 3 (Brennevin) Skjenkestue, stue og kjøkken Skjenketidspunkt: Alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2: kl Alkoholholdig drikk gruppe 3: kl Skjenkestyrer: Stedfortreder: Ole Gunnar Skinnes Gunhild Sønsteby Søknaden samsvarer med bevillingen i forrige periode bortsett fra at da var skjenkestopp kl og skjenketidspunkt for alkoholholdig drikk i gruppe 3 var fra kl. 13. Lensmannen har ingen merknader til søknaden, men anmoder om at bevillingssøker/ skjenkeansvarlig påminnes om ansvaret som påhviler jfr. Forskriften til alkoholloven, kap. 4. Skattemyndigheten har ingen merknader i saken. Både skjenkebestyrer og stedfortreder har godkjent kunnskapsprøve. Når det gjelder skjenking av brennevin fra kl er ikke dette i henhold til Alkoholloven sier helt klart «at skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 3 er forbudt mellom kl og 13.00» 30