IFRS-nyheter Februar 2015

Transkript

1 IFRS-nyheter Februar 2015 I denne utgaven: 1 Volatilitet en konstant størrelse? Regnskapsvirkninger 3 Ressursgruppen (TRG) for implementering av inntektsføringsstd. Januarmøtet 5 IFRS i EU Fortsatt en god idé? 6 Smånytt fra IASB Noteopplysningsinitiativet Ansatteytelser Questions and answers W for Written options (kun i engelsk versjon) 7 The bit at the back... Volatilitet en konstant størrelse? Den kraftige volatiliteten i markedene forsatte i januar. Vi ser litt nærmere på hva dette betyr for avleggelsen av årsregnskapet. De senere månedene har igjen blitt preget av økt volatilitet i markedene, fallende oljepriser, politisk anspenthet og en vekst i eurosonen som er lavere enn forventet. Volatilitet gir seg uttrykk på mange måter valutakurser, råvarepriser og renter og disse gjør at resultatene kan svinge. Dagens økonomiske situasjon foranlediger en rekke spørsmål i forbindelse med årsavslutningen. Vi tar opp enkelte av disse spørsmålene her. Valutakursene Valutakursene har skapt overskrifter i finanspressen. Sveitserfrancen ble nylig frikoblet fra Euroen, og over natten ble plutselig alpeferie mye dyrere for mange, men viktigere enn dette, aksjene i sveitsiske aksjer falt dramatisk i pris. Den russiske rubelen er på motsatt kurs, med fallende oljepriser som en underliggende driver. Dette har i sin tur medført høyere renter og et fall i aksjemarkedet i Russland. Tilt ross for alt dette krever IAS 21 bruk av dagskursen for valutomregning pr Sveitsiske selskaper vil for eksempel måtte opplyse om valutakurssjokket som en ikkejusterende hendelse i notene, og tilpasse informasjonen knyttet til dette. Noen vil ønske å bruke sikringsbokføring for å minimere virkningene i regnskapene. Dette er mulig, men bare prospektivt. Sikringsbokføring er velkjent for sine dokumentasjonskrav. Det er derfor ikke mulig å glatte eller utsette virkningen av volatilitet dersom sikringsdokumentasjonen ikke var til stede formelt i Det er også risiko for at eksisterende sikringsrelasjoner ikke lenger er effektive, og derfor ikke kan brukes til sikringsbokføring fremover. Negative renter Negative realrenter er igjen blitt aktuelt hos enkelte sentralbanker og forretningsbanker. Selv om dette ikke er dramatisk nytt, har vi ikke sett et slikt omfang tidligere. Den tydeligste forekomsten er den Europeiske Sentralbankens (ECB) beslutning om rentekutt på innskudd til minus 0,2 % i september De krever dermed betaling for å motta innskudd over natten. Men hva er så «negativ» rente er det virkelig en rente? Fortolkningskomiteen (IC) diskuterte denne saken i januar. De bekreftet i sine drøftelser at renter som er negative ikke oppfyller definisjonen av renteinntekt i IAS 18 fordi det ikke er en brutto inngående strøm. Risikostyring Tumultene i markedene påvirker imidlertid mer enn bare valutakursene. Det er andreordenseffekter, for eksempel lavere inntekter i petroleumsbransjen og lavere energikostnader for andre produsenter. Negative renter må derfor presenters på en passende kostnadslinje. Foretak oppfordres til å gi opplysninger om hvor de presenterer negativ rente og beløp. Den endelige agendaavgjørelsen ventes i februar så da er det bare å følge med på ordlyden. IFRS-nyheter Februar

2 Diskonteringsrenter Diskonteringsrentene skal reflektere situasjonen ved årsslutt. Endringer etter årsslutt er en ny hendelse som ikke medfører justering av regnskapet på samme måte som endringer i valutakurser, og det kritiske er derfor å opplyse om sensitivitet i notene. Men hva betyr negativ rente for diskonteringsrenten? Gir det mening at en langsiktig avsetning som man forventer å gjøre opp om 30 år til et nominelt beløp på 90 måles til 100 i balansen i dag? Vi synes ikke det. Negativ rente i en lang tidshorisont vil normalt sammenfalle med deflasjon, noe som medfører at realrenten ikke nødvendigvis er negativ. Det er også viktig å minne om at diskonteringsrenten både skal reflektere risikoen knyttet til forpliktelsen og tidsverdien. Nedskrivning Alle eksemplene over av negativ karakter er potensielle indikatorer for nedskrivning. Det forventes derfor å bli flere verdifallstester for ikke-finansielle eiendeler i år. Oppbremsingen på bred front betyr at eiendeler og virksomheter i flere bransjer vil få lavere kontantstrømmer enn forventet, noe som øker sannsynligheten for at en nedskrivning er nødvendig. Det er viktig å huske at når diskonteringsrenten implisitt ikke gir rom for en inflasjonsforventning på mer enn ca 1-1,5 prosentpoeng kan ikke fremskrivning i terminalleddet bruke den vanlige 2,5 prosent-økningen som har vært vanlig, idet man da bryter forbudet mot realøkning i terminalleddet. Dersom verdifallstesten resulterer i en nesten -nedskrivning bør man ta en ekstra runde og gå gjennom metodikken man har brukt. Det viktigste er at kontantstrømmene må risikojusteres. Et punktestimat er ikke risikojustert. Dersom man bare bruker ett sett med kontantstrømmer må risikoen bygges inn som påslag i diskonteringsrenten. Det er også viktig å huske på at balanseført beløp av kontantgenererende enhet må være konsistent med hvordan gjenvinnbart beløp er fastsatt. Det er bare eiendeler som genererer fremtidig kontantstrøm som inngår i bruksverdiberegningen som skal inkluderes. Forpliktelser skal ikke være med med mindre gjenvinnbart beløp ikke kan fastsettes uten at de må hensyntas. Dersom det etter en fornyet vurdering fremdeles er lite spillerom i forhold til nedskrivning, må det gis ytterligere noteinformasjon der sensitiviteten for de sentrale forutsetningene opplyses om. Nedskrivning er alltid et fokusområde for tilsynsmyndighetene og av den grunn må noteopplysningene gi innsyn i vurderingen. For mer informasjon, se vår Topp 5 tips for verdifallstest for ikke-finansielle eiendeler. IFRS-nyheter Februar

3 TRG Inntektsføring iler langsomt fram med implementeringsutfordringene Ressursgruppen for implementering av inntektsføringsstandarden (TRG) møttes for tredje gang denne måneden for å diskutere problemer i forbindelse med implementeringen. Det er ingen lysning i sikte for TRG, siden listen over problemer ved implementeringen av IASB/FASB felles inntektsstandard fortsetter å øke. Noen utfordringer var ventet, gitt nivået av endring, men den stadig lengre listen skaper usikkerhet for regnskapsavleggerne om den potensielle virkningen av standarden når den trer i kraft. Staben kom med en oppdatering på flere saker som har vært behandlet i tidligere møter. Det ventes ytterligere drøftelser på felles styremøte i februar, inkl. resultatene av den pågående høringen om lisenser og identifisering av distinkte ytelsesplikter. Høringen blant interessegruppene til FASB om den potensielle utsettelsen av ikrafttredelsesdato pågår fremdeles. En kunngjøring er ventet i begynnelsen av andre kvartal IASB følger diskusjonen, men har ikke gitt noen indikasjon på om en utsettelse for IFRSrapporterende er en mulighet. De viktigste sakene på januar-møtet TRG behandlet elleve nye saker på januarmøtet. Noen av sakene vil mest sannsynlig resultere i videre diskusjon, enten i TRG eller i styrene. De følgende fire områder ble spesielt pekt ut som saker som kan komme til å kreve ytterligere arbeid. Identifisering av ytelsesplikt for varer eller tjenester Det har vært stilt spørsmål om flere ytelsesplikter blir identifisert i den nye standarden sammenlignet med nåværende praksis. Grunnlaget for konklusjon angir spesielt at foretak ikke er unntatt fra å regnskapsføre «lite viktige 1» forpliktelser. Dette har fått regnskapsprodusentene under US GAAP til å reagere. I dag tillater US GAAP regnskapsføring av all inntekt dersom resterende forpliktelser er uviktige. Medlemmene av TRG uttalte at de ikke trodde de nye retningslinjene var ment å skulle kreve identifikasjon av betydelig flere ytelsespliktelser enn etter dagens praksis, med unntak av visse ytelsesplikter som tidligere ble regnskapsført som markedsføring i US GAAP. Medlemmer av TRG påpekte viktigheten av at potensielle utilsiktede konsekvenser måtte vurderes grundig, dersom styret bestemmer seg for å inkludere retningslinjer i standarden som unntar et foretak fra å regnskapsføre uviktige ytelsesplikter. Vederlag som ikke er penger Den nye standarden krever at foretak skal måle vederlaget til virkelig verdi også når det ikke er penger (f.eks. egenkapitalinstrumenter eller annonsering) og inkludere det i transaksjonsprisen. Noen stiller spørsmål ved om standarden er klar på spørsmålet om når slikt vederlag skal måles og hvordan begrensningen for variabelt vederlag skal anvendes. Medlemmene i TRG hadde mange synspunkter, og noen foreslo at det ville være til hjelp om standarden ble klargjort på dette området. 1 Engelsk: «perfunctory or inconsequential» IFRS-nyheter Februar

4 Kontraktsendringer ved overgang Den nye standarden krever at et foretak må vurdere alle endringer i kundekontraktene der levering ikke er avsluttet på implementeringsdatoen, helt fra de ble inngått. Noen har hevdet at dette kravet ikke kan forsvares under en kost-nytte betraktning, og har bedt styret om å komme frem med en praktisk lempingsregel i overgangen. Mange av TRG-medlemmene støttet forslaget om en praktisk metode, selv om diskusjonen om hvilken lemping som kunne være aktuell var begrenset. Usikre kundefordringer Flere medlemmer av TRG påpekte at retningslinjene for kontrakter hvor betaling ikke er sannsynlig (<50 %), i noen tilfeller ikke gjenspeiler økonomisk substans. Tenk deg for eksempel en fem-års servicekontrakt med en kunde med dårlig kredittverdighet, hvor tjenestene utføres og betaling mottas månedlig. Noen av TRG-medlemmene hevdet at standarden kunne tolkes til å forby inntektsføring til kontrakten er terminert, evt. det ikke er gjenværende ytelsesplikter (ved utløpet av fem år), eller når betaling av den totale transaksjonsprisen blir sannsynlig. Styrene vil muligens vurdere videre drøftelse eller høring her. Andre saker som ble tatt opp En rekke andre saker ble berørt, men ingen av disse forventes å bli ytterligere drøftet: latente ( stand-ready ) forpliktelser utgifter for å inngå en kontrakt variable betalinger til kunder, og på hvilket nivå den variable vederlagsbegrensningen skal benyttes, og finanstransaksjoner under Sharia. Saker for senere møter TRG innledet drøftelser om tre andre saker. Staben har ikke fullført sine analyser her, og har kun bedt om foreløpige synspunkter på følgende temaer: vesentlige rettigheter, inkludert regnskapsføring ved utøvelse bruk av retningslinjene ved betaling av vederlag til en kunde, og identifisering og regnskapsføring av en vesentlig finanskomponent. Hva skjer videre? Hva som skjer videre, kan bli mer klart på felles styremøte i februar, da styrene vil diskutere potensielle tiltak for å løse noen av sakene som er tatt opp av TRG så langt. Det kan se ut som vi må vente til andre kvartal for å få vite mer om innføringen vil bli utsatt, i det minste for de amerikanske avleggerne. For mer informasjon, se fullstendig oppsummering av TRG-møtet i januar i In Transition. IFRS-nyheter Februar

5 Står EU last og brast ved IFRS? Tror fremdeles EU at innføringen av IFRS var en god idé? Christopher Nobes, Professor of Accounting ved Universitetene i London og Sydney, en kikk på dette. Artikkelen ble i sin helhet utgitt i magasinet World Watch. For å lese hele artikkelen kan du klikke her. Forordningen fra 2002 medførte at alle noterte foretak i EU skulle anvende IFRS i konsernregnskapene fra Forordningen var i realiteten en erkjennelse av at forsøket på å harmonisere de nasjonale regnskapslovene ikke hadde ført fram. De nye reglene satte EU-versjonen av IFRS over det meste av nasjonale lover. Tanken var å forbedre sammenlignbarheten og slik styrke kapitalmarkedene. Forordningen tillot også medlemsstatene å utvide kravet for å anvende IFRS til selskapsregnskapene. Dette er gjort i Norge, UK og Nederland, mens f.eks. Frankrike og Spania ikke har åpnet for dette. Av politiske og juridiske årsaker må alle endringer i IFRS gjennom hele EUmaskineriet for oversettelse og godkjennelse. Noen ganger kan dette ta et års tid eller mer, og selv da kan godkjennelsen være litt upresis (jf. mindre avvik i IAS 39). Det er krefter som har kritisert hele eller deler av IFRS. Delvis av den grunn, men også fordi det i dag er god praksis å gjennomføre evalueringer etter noe tids bruk, sendte EU ut et såkalt konsultasjonsdokument der fristen for innspill var i november Konsultasjonen tok sikte på å få svar på spørsmål som: Har IFRS forbedret kvaliteten på finansiell rapportering, og fungerer godkjenningsordningen godt nok? Det har allerede vært forsket mye på det første spørsmålet, og ICAEW utga en oversikt over dette nylig i en publikasjon. Oppsummert viser forskningen at IFRS har forbedret internasjonal sammenlignbarhet og redusert kapitalkostnaden. Men konkluderer EU med det samme etter sin konsultasjon? Hovedinntrykket fra tilbakemeldingene Majoriteten av svarene gikk i favør av IFRS. Av respondentene som ga et klart svar, hadde 93 % en positiv holdning til IFRS. Dette er en bemerkelsesverdig støtte. En meget stor andel av alle typer respondenter mente at IFRS har forbedret sammenlignbarheten også innen deres eget land. Praktisk talt alle respondentene anså at begrunnelsen for forordningen fortsatt er til stede, og at den har fremmet harmonisering. Det var også stor støtte til å utvide omfanget av forordningen på forskjellige måter. Det var også utbredt støtte for den eksisterende godkjenningsordningen. Noen respondenter klaget imidlertid over den sene godkjenningen av noen standarder og et fåtall anbefalte å fjerne kriteriet europeisk felles gode på grunn av vaghet. Flere advarte mot å innføre flere godkjenningskriterier fordi det kunne føre til mangel på godkjenning. Konklusjon Trolig var det liten stemning i kommisjonen eller i de fleste medlemslandene for vesentlige endringer i IAS forordningen. Hva ville alternativene vært? US GAAP ville vært for detaljert, og politisk umulig, mens en egen Europeisk standard ville blitt et leketøy for nasjonale myndigheter. Konklusjonen blir at resultatene av konsultasjonen gir kommisjonen grunn til å gratulere seg selv med vedtakelsen av forordningen og til å slå fast at det ikke er noe vesentlig behov for endring. Så derfor, stø kurs fremover. IFRS-nyheter Februar

6 Smånytt fra IASB Noteopplysningsinitiativet Det er nå fullført to etapper av prosjektet: en mindre endring i IAS 1 som gjelder fra 1 januar 2016, og et høringsutkast på mindre endringer i IAS 7 ble offentliggjort i desember. I møtet IASB hadde i januar gikk man gjennom de andre delprosjektene i en opplæringssesjon. Vesentlighet IASB planlegger å sende på høring et såkalt practice statement i Q Det skal også gis ut et diskusjonsnotat om grunnprinsipper for noteopplysninger der det blir et eget avsnitt om vesentlighet. Grunnprinsipper for noteopplysninger Diskusjonsnotatet om grunnprinsipper for noteopplysninger forventes utgitt i midten av 2015 og forventes å dekke temaene samhørighet (cohesiveness), noteformat, kryssreferanser, formålet til hovedoppstillingene og notene og prinsipper for kommunikasjon. Noen emner slik som oppsett og struktur av hovedoppstillingene planlegges dekket av prosjektet om avkastningsrapportering. Gjennomgang av eksisterende notekrav IAS 1, IAS 7 og IAS 8 blir for tiden gjennomgått med bistand fra andre standardsettere. IASB planlegger fortsatt å gjennomgå notekravene i eksisterende standarder for å identifisere og vurdere mulige konflikter, overlapping eller dupliseringer. Ingen tidsplan har til nå blitt publisert. Digital rapportering IASB har for første gang inkludert foreslåtte endringer i IFRS Taxonomy (taggingskategorisering) i høringsutkastet til IAS 7 som ble utgitt i desember. IASB har etterspurt kommentarer om slike kommentarer bør tas med i høringsforslag fremover, og eventuelt i hvilken form. Endring i holdning og atferd Den grunnleggende forutsetningen og håpet til IASB er at initiativet skal lede til endring i praksis med mer relevant informasjon, mindre irrelevant informasjon og bedre kommunikasjon. Endringen i måten å tenke på forventes å gi en generell bedring i måten notene oppfyller målsettingen. Denne delen av prosjektet er kanskje den vanskeligste å oppnå, siden det ikke er til å unngå at målsettingsstyrte notekrav vil bli fortolket ulikt av produsentene. IASB drøfter ansatteytelser IFRIC 14 om eiendelstaket IASB besluttet foreløpig å justere IFRIC 14 for å klargjøre at en enhet ikke kan innregne en pensjonseiendel i balansen når en annen part (for eksempel en forvalter) har en ensidig makt til å bruke den for andre formål. En ensidig makt til å kjøpe annuiteter eller foreta andre investeringsbeslutninger uten å endre pensjonsløftet er en makt til å gjøre investeringsbeslutninger, og således annerledes enn makt til å avslutte ordningen eller makt til å bruke overskuddet for å forsterke ytelsene. Når en ordning er gjenstand for en minimum funding requirement kan dette lede til at flere arbedsgivere må innregne en ytterligere forpliktelse for fremtidige bidrag som kreves og som er knyttet til tidligere utført tjeneste. IAS 19 og oppgjør av ordningen IASB har foreløpig besluttet å endre IAS 19 for å klargjøre at en gevinst eller tap ved avvikling/oppgjør eller en kostnad for tidligere opptjening skal beregnes og resultatføres der utgiften skal dekkes av overskudd som ikke er balanseført. Forslaget vil også klargjøre at periodens pensjonsopptjening og netto rente for gjenværende periode skal fastsettes ved å bruke forutsetninger anvendt i den nye målingen og netto rente skal beregnes basert på den nye netto pensjonsforpliktelsen etter planendringen. Det forventes et høringsutkast i andre kvartal i IFRS news February

7 The bit at the back... For ytterligere hjelp med IFRS-faglige spørsmål kontakt: Virksomhetssammenslåing, konsern og skatt Tlf: Tlf: Finansielle instrumenter og finansielle tjenester Tlf: Tlf: Gjeld, inntektsføring og andre områder Tlf: Tlf: Redaktør for IFRS-nyheter Tlf: This publication has been prepared for general guidance on matters of interest only, and does not constitute professional advice. It does not take into account any objectives, financial situation or needs of any recipient; any recipient should not act upon the information contained in this publication without obtaining independent professional advice. No representation or warranty (express or implied) is given as to the accuracy or completeness of the information contained in this publication, and, to the extent permitted by law, PricewaterhouseCoopers LLP, its members, employees and agents do not accept or assume any liability, responsibility or duty of care for any consequences of you or anyone else acting, or refraining to act, in reliance on the information contained in this publication or for any decision based on it. IFRS-nyheter Februar PricewaterhouseCoopers. All rights reserved. PricewaterhouseCoopers refers to the network of member firms of PricewaterhouseCoopers International Limited, each of which is a separate and independent legal entity.