IFRS-nyheter Mai 2015

Transkript

1 IFRS-nyheter Mai 2015 I denne utgaven: 1 Inntektsføring Utsatt implementering foreslått 2 Pensjoner Hva skjer? 4 Smånytt fra IASB Noteopplysningsinitiativet Årlige forbedringer Virkelig verdi av noterte investeringer (TS/FKV) 5 IFRS ABC-en Z for Zoo og IAS 41 7 The bit at the back... For å abonnere på nyheter fra PwC gå inn på: registrering.jhtml Inntektsføringsstandarden ett års utsettelse og ytterligere klargjøring IASB har foreslått at ikrafttredelse for IFRS 15 blir utsatt ett år til 1. januar Et høringsforslag om dette forventes i mai 2015, men blir etterfulgt av et høringsforslag knyttet til andre klargjøringer allerede i Q IASB fastholder likevel at det skal være mulig å førtidsimplementere standarden til tross for utsettelsen. Få var overrasket over beslutningen, særlig i lys av at FASB hadde besluttet 1. april å gå for et utsettelsesforslag på ett år. Begge forslagene skal formelt besluttes av styrene i IASB og FASB, noe som innebærer høring. IASB forventes å sende forslaget på høring senere i mai, med en kort høringsfrist slik at endelig beslutning kan tas på møtet i juli. Begrunnelsen IASB besluttet at forslaget om utsettelse var nødvendig for å gi tilstrekkelig tid til å implementere standarden på en effektiv måte. IASBs stab noterte flere grunner for å gå inn for utsettelsen, blant annet: Fortsatt ha samme tidspunkt for innføring som US GAAP Gi de regnskapspliktige tilstrekkelig tid til å implementere eventuelle endringer som trolig blir foreslått Erkjenne at standarden i sin endelige form kom senere enn tenkt (i mai 2014 og ikke i 2013) Gi avleggere og revisorene tilstrekkelig tid til å løse implementeringsproblemstillinger. Innføringen av den nye standarden vil være et stort prosjekt for mange foretak. Utsettelsesforslaget innebærer ikke at man kan ta en pause. Tidlig identifisering av problemstillinger øker sannsynligheten for at de blir løst på en tilfredsstillende måte. Andre implementeringssaker IASB og FASB fortsetter å debattere implementeringssaker knyttet til den nye inntektsføringsstandarden. De to styrene var enige om behovet for å få mer tilbakemelding fra regnskapsbrukerne på områdene lisenser, ytelsesplikter og vise praktiske overgangsregler, men bel ikke enige om hvordan man skulle gripe dette an. Det forventes at IASB vil foreslå begrensede endringer og klargjøringer, mens FASB sine endringer blir mer omfattende. FASB har også besluttet å foreslå endringer på andre områder for eksempel veiledning om innfordringsmuligheten og vederlag som ikke er penger, og flere forenklingsregler for transportsektoren og spedisjon og for presentasjonen av skatt knyttet til salgsbeløpet som kreves inn fra IFRS-nyheter Mai

2 kundene. De felles diskusjonene i TRG forventes å fortsette i månedene som kommer. En av de virkelig store problemstillingene er knyttet til principal vs. agentspørsmålet. Både IASB og FASB er fremdeles i tenkeboksen hva gjelder ytterligere klargjøring her. IASB har som plan å sende på høring en pakke med ulike klargjøringer og mindre endringer senere i Klargjøringene som er foreslått av FASB vil derimot trolig komme i flere mindre porsjoner, den første allerede i andre kvartal Mer informasjon om dette finner du i vår publikasjon InTransition som ligger på vårt fagbibliotek Inform (som du kan abonnere på). Pensjoner igjen i rampelyset Richard Davis fra Accounting Consulting Services i London ajourfører oss med det siste IASB har kastet øynene på når det gjelder pensjonsordninger. Etter mye venting har IASB til slutt igangsatt diskusjoner på sitt utredningsprosjekt om pensjoner. Ytelser til ansatte fortsetter å være en kilde til spørsmål som jevnlig sendes til fortolkningskomiteen (IFRS IC) selv om IAS 19 ble oppdatert og endre senest i Mange av problemstillingene som får oppmerksomhet for tiden handler om måling, f.eks. når det gjelder løfter knyttet til innskuddsordninger. Dette er ingen overraskelse siden oppdateringen av IAS 19 i 2011 var begrenset i sitt omfang. Man utelot med hensikt måling fra arbeidet da. Mange høringssvar og flere medlemmer av IASBs styre ga uttrykk for at måling var det neste området som man måtte se nærmere på. Hvor står vi i dag? Ytelsesplan eller tilskuddsplan I dag har vi to hovedmodeller for måling: Tilskuddsplaner og alle andre planer (vanligvis kalt «Ytelsesplaner»). Ytelsesplaner og tilskuddsplaner. Disse modellene for måling står på hver sin side av et spekter. Ordninger er i dag under endring, og vi ser ofte at de omfatter elementer som naturlig hører hjemme i hele dette spekteret. Løfter om tilskudd Spenningen knyttet til hva slag ordning man star overfor og hvordan dette skal måles kan best vises ved å se på diskusjonen knyttet til ordninger der det gis løfter om bestemte innskudd. Dette ble først stilt som et spørsmål til fortolkningskomiteen og deretter tatt inn i diskusjonsnotatet til IASB i 2009 og nylig har det dukket opp igjen (litt til og fra) på agendaen til fortolkningskomiteen. Både IASB og IC har konkludert med at dette problemet er for vanskelig og har strukket hendene i været. Dette sier jeg uten å være ufin. De fleste er enige i at «for vanskelig» er en dekkende beskrivelse og det kan vises til at FASB og EITF synes å gjort det samme. Hvorfor er dette for vanskelig? Problemene oppstår fordi det er så stor avstand mellom målemetodene. Det er derfor av stor betydning hvilken merkelapp en ordning får. Ved å være begrenset til den ene eller den andre typen, ender man ofte opp med et resultat som ikke gjenspeiler den underliggende substansen og økonomien i ordningen. Den klare linjen mellom ytelsesplan og tilskuddsplan skaper arbitrasje en komplisert modell vs. en enkel modell. Ved å legge til en tredje målekategori dobles imidlertid arbitrasjemulighetene IFRS-nyheter Mai

3 og med tre definisjoner øker problemet med at definisjonene noen ganger overlapper hverandre. Det er dessverre ingen som har løst denne nøtten ennå, og det vil bli mer og mer utfordrende ettersom nye typer av ordninger dukker opp. Problemet synes å være den store måleforskjellen som oppstår som følge av at ordninger som er svært like ender opp i hver sin kategori. Betyr dette at svaret er at én felles målemetode kan anvendes på hele spekteret av ordninger? Er det i det hele tatt mulig å oppnå, eller er det pensjonsbokføringens hellig gral? IFRIC 14 IFRIC 14 fortsetter også å skape debatt. Det underliggende prinsippet er enkelt å forstå, men der er et utall av forståelser som i praksis er anvendt. Uten tvil skaper IFRIC 14 en tredje målekategori cash! Dette er konsekvensen fordi fortolkningen setter et tak på pensjonseiendelen som de to andre målemetodene anviser til det beløp av kontanter som kan bli gjenvunnet fra ordningen. Når vi legger selve målingen til side reiser IFRIC 14 også et mer fundamentalt spørsmål, noe vi også har sett i noe av det som IASB har debattert nylig. Er pensjonsordningen en egen enhet der arbeidsgiveren har en forpliktelse eller er det bare en kanal for arbeidsgiverens forpliktelse til sine ansatte? IAS 19 synes å være rammet av forvirring på dette området. Når vi står overfor en tilskuddsordning regnskapsfører arbeidsgiver en forpliktelse til å betale tilskuddet, men i en ytelsesplan er det knyttet til hva arbeidsgiver skal yte i fremtiden. Likevel er det i visse tilfeller slik at IFRIC 14 krever at arbeidsgiveren tar opp en forpliktelse til å betale tilskudd i en tilskuddsordning. Når dette slår inn definerer i hovedsak IFRIC 14 et minimumstilskudd som en bebyrdende avtale. En «forpliktelse» blir innregnet for tilskuddet som arbeidsgiver skal betale som knytter seg til utført arbeid som skaper eller øker en overdekning som ikke kan gjenvinnes senere. Dette synes å være i strid med målemodellen for ytelsesplaner. Dette skaper også ytterligere arbitrasje. Justeringen mellom den «vanlige» IAS 19-forpliktelsen og IFRIC 14 føres over OCI og ikke resultatet. Høres ikke det ut som en mulighet for tilpasning? Neste steg? Sett fra lang avstand har IAS 19 gitt opphav til få spørsmål, og for mange av dem har svaret ikke vært åpenbart og vil trolig variere avhengig av hvor i verden man befinner seg. Av dette slutter jeg følgende: Utredningsprosjektet vil mest sannsynlig ta lang tid og det vil helt sikkert bevise ordtaket om at «du kan ikke gjøre alle til lags» i hvert fall ikke hele tiden! Finnes det muligheter for å øke tempoet i denne utredningen? Med mindre noen har en altomfattende målemetode klar er vel det lite sannsynlig. Jeg har hørt noen trekke en parallell til forsikringsprosjektet, særlig fordi det er investert så mye i den nye modellen, og en arbeidsgivers forpliktelse til å betale en pensjon er vel ikke SÅ forskjellig fra et forsikringsselskaps forpliktelse til å betale ut annuiteter? Utsiktene til å kunne basere arbeidet på et avsluttet forsikringsprosjekt fyller imidlertid ikke akkurat sjelen med håp og trygghet. Har du lest de siste innleggene på PwC IFRS-bloggen? Ruth Preedy ser nærmere på hvor goodwill kom fra og om dagens modell har spilt falitt. Dave Walters skriver om å leve ut IFRS-drømmen Aprilsnarr eller faktum? Mary Dolson sleper EK-metoden ut bak låven og dreper den med øks IFRS-nyheter Mai

4 Smånytt fra IASB Noteopplysningsinitiativet IASB møttes igjen for å diskutere de grunnleggende prinsippene for noteopplysning og vesentlighet som del av det såkalte «Noteopplysningsinitiativet». Vesentlighet IASB var enige om å gå videre med et høringsutkast knyttet til et Practice Statement om vesentlighet kalt «Application of materiality to financial statements». IASB vedtok tentativt å gi respons til forslag som kommer inn gjennom høringen i den nye definisjonen av vesentlighet i en generell standard om noteopplysninger (enten i IAS 1 eller i en tilsvarende ny stanard). Prinsipper for Noteopplysninger Sammenslåing og delsummer IASB besluttet tentativt å foreslå veiledning om: a. Hvilke elementer som skal presenteres særskilt i oppstillingene eller i notene, og b. Hvor mye detaljer som skal gis i notene. Innhold i notene IASB besluttet tentativt at en generell standard om noteopplysninger bør inkludere en beskrivelse av hvilken rolle notene skal tjene og noen sentrale mål for hva som skal opplyses. Formulering av notekravene IASB besluttet tentativt å prøve ut i praksis de nye prinsippene gjennom å konkretisere notekravene for IAS 16 og IFRS 3 som vedlegg til den nye diskusjonsnotatet om prinsipper for noteopplysninger. Denne smakeprøven skal utarbeides i samarbeid med avleggere, revisorer, tilsynsmyndigheter og brukere i ulike jurisdiksjoner. Neste steg I maimøtet 2015 vil IASB fortsette sine drøfinger. Årlig forbedring IASB bekreftet at de vil foreslå følgende to forbedringer i sykelen: IFRS 1: Forslag om å fjerne noen av de kortsiktige unntakene i Appendix E i IFRS 1 for nye brukere av IFRS. verdi over resultatet kan gjøres for hver enkelt investering, og ikke som et permanent valg for en hel kategori av investeringer (TS og/eller FKV). Et høringsforslag forventes i tredje kvartal. IAS 28: Endring som klargjør at valgadgangen for måling til virkelig Virkelig verdi av investeringer med noterte aksjer IASB har startet sin gjennomgang av høringskommentarene på forslaget i Measuring Quoted Investments in Subsidiaries, Joint Ventures and Associates at Fair Value». Flertallet av høringsinstansene støttet det syn at vurderingsenheten bør være investeringen som helhet og ikke det enkelte instrumentet som til sammen utgjør investeringen. Disse mener derfor at notert pris ganget med antall aksjer (såkalt P x Q) ikke er en riktig målemetode. I april besluttet IASB at de ikke vil ta inn et eksempel i IFRS 13 om porteføljeunntaket. IASB fortsetter diskusjonen om resterende deler av prosjektet i fremtidge møter. IFRS-nyheter Mai

5 IFRS ABC -en: Z for Zoos ikke omfattet av IAS 41, men hva er med? Ruth Preedy fra PwCs Accounting Consulting Services ser nærmere på virkeområdet til IAS 41, en standard som selv de mest erfarne regnskapsekspertene ikke vet så mye om. Jeg vet at vi ikke avslutter vår alfabetserie med en stor finale. Jeg medgir at Z for Zoo er å tøye begrepet noe langt. Vi vil imidlertid unngå å skrive to hele sider om «zero coupon» obligasjoner. Og om det ikke er noen annen grunn til å skrive om IAS 41, så er det et faktum at standarden er den som gir opphav til flest vitser og fyndord i bransjen. Beklageligvis er dette ingen artikkel om dyr i dyreparken fordi disse faller utenfor virkeområdet til IAS 41 som jeg kommer nærmere tilbake til. IAS 41 er en kort standard med et bredt virkeområde og betydelig innvirkning for de som kommer innenfor virkeområdet. Det gjelder for de fleste enheter som har levende planter og dyr i sin besittelse i den hensikt å tjene penger på dem. For å komplisere ting har IASB nylig endret virkeområdet til IAS 41 i juni Virkeområdet er viktig. Eiendeler som faller innenfor virkeomårdet måles til virkelig verdi med fradrag for salgskostnader. Verdiendringer resultatføres. Dette kan skape volatilitet og praktiske utfordringer. Å anslå hva som er virkelig verdi kan være komplekst og, særlig for eiendeler med langt liv, nokså vanskelig. Det grunnleggende Hva er virkeområdet til IAS 41? Virkeområdet er ofte noe av det vanskeligste når regnskapsstandardene skal anvendes. Det høres tilforlatelig ut å finne virkeområdet når en standard har tittelen Jordbruk vi har noen dyr så da er vi vel innenfor? I praksis er det ikke så enkelt. IAS 41 gjelder for all jordbruksaktivitet som knytter seg til biologiske eiendeler, jordbruksprodukter og offentlige tilskudd til dette. Definisjonen er: Agricultural activity is the management by an entity of the biological transformation and harvest of biological assets for sale or for conversion into agricultural produce, or into additional biological assets. I henhold til denne definisjonen må man for å komme innenfor IAS 41 ha følgende elementer på plass: For å være innenfor virkeområdet: Hva betyr dette? 1) Management of biological transformation Det må foregå et oppsyn med vekst, modning, formering og høsting. Dersom det ikke er noe oppsyn med eiendeler er den ikke innenfor virkeområdet til IAS 41. 2) Transformation of a biological asset Det må være en plante eller et dyr som lever. 3) The asset is sold or converted to produce Jordbruksprodukter er sluttproduktet fra den levende planten eller dyret når det «høstes». Dette kan være melk fra en ku eller druer fra en vinstokk. IFRS-nyheter Mai

6 I dag deler IAS 41 biologiske eiendeler i fire kategorier. De kan være en levende plante eller dyr, og de kan være konsumerbare eller bærere. Konsumerbare eiendeler er de som kan høstes som jordbruksprodukter eller som kan selges som biologiske eiendeler. Når de er høstet er de «vekk». (f.eks. hvete og kjøttfe). Bærere: Eiendeler som er bærere brukes til å bære fram avling eller produkter over flere sesonger. (f.eks. epletrær eller melkekuer) Hvorfor ikke dyrehager (Zoo)? Så hvorfor er ikke dyrehager inkludert i virkeområdet? Dyrene lever (får vi jo håpe) men det er ikke noe oppsyn med hensikt å omvandle eiendelene for salg. Naturlig formering som finner sted er ikke en aktivitet under oppsyn i standardens forstand, og er mer tilfeldig i forhold til hovedaktiviteten som er å være et opplevelsestilbud. Fisking i åpent hav er heller ikke innenfor virkeområdet. Det skjer ikke noe oppsyn med veksten av fisk i havet. Derimot er havbruk et typisk eksempel på aktivitet som faller innenfor standarden. Hva ellers faller utenfor virkeområdet? Jordbruksprodukter blir til varelager med en gang de er høstet, og da faller de innenfor virkeområdet til IAS 2. Jordveien knyttet til jordbruksaktiviteten falls også utenfor IAS 41. Dersom jordveien eies av foretaket vil det falle innenfor IAS 16 om varige driftsmidler. Dersom jordveien leies av tredjepart vil dette bli en leieavtale som faller inn under IAS 17. Hva blir endret? I 2014 endret IASB virkeområdet til IAS 41. Endringen flytter bærerplanter over i IAS 16. som må være lenger enn en regnskapsperiode. Et eksempel kan være trærne i en palmeoljeplantasje. Frukten som vokser på disse trærne vil likevel være en konsumerbar plante som faller innenfor virkeområdet til IAS 41. Det betyr at et epletre regnskapsføres etter reglene i IAS 16, mens eplene som vokser på treet skal måles og innregnes i tråd med IAS 41. Denne endringen trer i kraft 1. januar 2016 med mulighet for tidligere anvendelse. Ønsker du mer informasjon om endringen kan du lese denne publikasjonen: Amendments to classification of bearer plants. Hvorfor er dette viktig? Eiendeler som er innenfor IAS 41 skal måles ved første gangs innregning og senere til virkelig verdi minus salgskostnader. For eiendeler med kort levetid og lett tilgjengelige markedspriser er regnskapsføringen i hovedsak nokså rett frem. For eiendeler med lenger levetid, må ofte en nåverdimodell benyttes og estimater og antagelser gjøres for fremtidige hendelser og priser. Endringen i virkelig verdi fra ett år til det neste resultatføres. Derfor kan selskaper innenfor IAS 41 få relativt volatile regnskapsresultater. Bærerplanter som nå faller innenfor IAS 16 skal måles på samme måte som eiendeler som er konstruert av foretaket selv. Bærerplanter innregnes til anskaffelseskost. Når eiendelen er i den tilstand og plassering som gjør at den kan benyttes for formålet starter man å avskrive, og man må evt. teste for verdifall etter IAS 36. Tidspunktet da avskrivning skal begynne er ikke objektivt og krever normalt konkret vurdering avhengig av plantetype. De vurderingene som her gjøres bør opplyses om på en tydelig og klar måte. Etter å ha lest hit bør du nå vite mer enn du noen gang har gjort om virkeområdet til IAS 41. Gratulerer! Bærerplanter er levende planter som brukes til å dyrke avling i løpet av sitt produktive liv IFRS-nyheter Mai

7 The bit at the back... For ytterligere hjelp med IFRS-faglige spørsmål kontakt: Virksomhetssammenslåing, konsern og skatt Tlf: Tlf: Finansielle instrumenter og finansielle tjenester Tlf: Tlf: Gjeld, inntektsføring og andre områder Tlf: Tlf: Redaktør for IFRS-nyheter Tlf: This publication has been prepared for general guidance on matters of interest only, and does not constitute professional advice. It does not take into account any objectives, financial situation or needs of any recipient; any recipient should not act upon the information contained in this publication without obtaining independent professional advice. No representation or warranty (express or implied) is given as to the accuracy or completeness of the information contained in this publication, and, to the extent permitted by law, PricewaterhouseCoopers LLP, its members, employees and agents do not accept or assume any liability, responsibility or duty of care for any consequences of you or anyone else acting, or refraining to act, in reliance on the information contained in this publication or for any decision based on it PricewaterhouseCoopers. All rights reserved. PricewaterhouseCoopers refers to the network of member firms of PricewaterhouseCoopers International Limited, each of which is a separate and independent legal entity. IFRS-nyheter Mai