IFRS-nyheter Mai 2015

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "IFRS-nyheter Mai 2015"

Transkript

1 IFRS-nyheter Mai 2015 I denne utgaven: 1 Inntektsføring Utsatt implementering foreslått 2 Pensjoner Hva skjer? 4 Smånytt fra IASB Noteopplysningsinitiativet Årlige forbedringer Virkelig verdi av noterte investeringer (TS/FKV) 5 IFRS ABC-en Z for Zoo og IAS 41 7 The bit at the back... For å abonnere på nyheter fra PwC gå inn på: registrering.jhtml Inntektsføringsstandarden ett års utsettelse og ytterligere klargjøring IASB har foreslått at ikrafttredelse for IFRS 15 blir utsatt ett år til 1. januar Et høringsforslag om dette forventes i mai 2015, men blir etterfulgt av et høringsforslag knyttet til andre klargjøringer allerede i Q IASB fastholder likevel at det skal være mulig å førtidsimplementere standarden til tross for utsettelsen. Få var overrasket over beslutningen, særlig i lys av at FASB hadde besluttet 1. april å gå for et utsettelsesforslag på ett år. Begge forslagene skal formelt besluttes av styrene i IASB og FASB, noe som innebærer høring. IASB forventes å sende forslaget på høring senere i mai, med en kort høringsfrist slik at endelig beslutning kan tas på møtet i juli. Begrunnelsen IASB besluttet at forslaget om utsettelse var nødvendig for å gi tilstrekkelig tid til å implementere standarden på en effektiv måte. IASBs stab noterte flere grunner for å gå inn for utsettelsen, blant annet: Fortsatt ha samme tidspunkt for innføring som US GAAP Gi de regnskapspliktige tilstrekkelig tid til å implementere eventuelle endringer som trolig blir foreslått Erkjenne at standarden i sin endelige form kom senere enn tenkt (i mai 2014 og ikke i 2013) Gi avleggere og revisorene tilstrekkelig tid til å løse implementeringsproblemstillinger. Innføringen av den nye standarden vil være et stort prosjekt for mange foretak. Utsettelsesforslaget innebærer ikke at man kan ta en pause. Tidlig identifisering av problemstillinger øker sannsynligheten for at de blir løst på en tilfredsstillende måte. Andre implementeringssaker IASB og FASB fortsetter å debattere implementeringssaker knyttet til den nye inntektsføringsstandarden. De to styrene var enige om behovet for å få mer tilbakemelding fra regnskapsbrukerne på områdene lisenser, ytelsesplikter og vise praktiske overgangsregler, men bel ikke enige om hvordan man skulle gripe dette an. Det forventes at IASB vil foreslå begrensede endringer og klargjøringer, mens FASB sine endringer blir mer omfattende. FASB har også besluttet å foreslå endringer på andre områder for eksempel veiledning om innfordringsmuligheten og vederlag som ikke er penger, og flere forenklingsregler for transportsektoren og spedisjon og for presentasjonen av skatt knyttet til salgsbeløpet som kreves inn fra IFRS-nyheter Mai

2 kundene. De felles diskusjonene i TRG forventes å fortsette i månedene som kommer. En av de virkelig store problemstillingene er knyttet til principal vs. agentspørsmålet. Både IASB og FASB er fremdeles i tenkeboksen hva gjelder ytterligere klargjøring her. IASB har som plan å sende på høring en pakke med ulike klargjøringer og mindre endringer senere i Klargjøringene som er foreslått av FASB vil derimot trolig komme i flere mindre porsjoner, den første allerede i andre kvartal Mer informasjon om dette finner du i vår publikasjon InTransition som ligger på vårt fagbibliotek Inform (som du kan abonnere på). Pensjoner igjen i rampelyset Richard Davis fra Accounting Consulting Services i London ajourfører oss med det siste IASB har kastet øynene på når det gjelder pensjonsordninger. Etter mye venting har IASB til slutt igangsatt diskusjoner på sitt utredningsprosjekt om pensjoner. Ytelser til ansatte fortsetter å være en kilde til spørsmål som jevnlig sendes til fortolkningskomiteen (IFRS IC) selv om IAS 19 ble oppdatert og endre senest i Mange av problemstillingene som får oppmerksomhet for tiden handler om måling, f.eks. når det gjelder løfter knyttet til innskuddsordninger. Dette er ingen overraskelse siden oppdateringen av IAS 19 i 2011 var begrenset i sitt omfang. Man utelot med hensikt måling fra arbeidet da. Mange høringssvar og flere medlemmer av IASBs styre ga uttrykk for at måling var det neste området som man måtte se nærmere på. Hvor står vi i dag? Ytelsesplan eller tilskuddsplan I dag har vi to hovedmodeller for måling: Tilskuddsplaner og alle andre planer (vanligvis kalt «Ytelsesplaner»). Ytelsesplaner og tilskuddsplaner. Disse modellene for måling står på hver sin side av et spekter. Ordninger er i dag under endring, og vi ser ofte at de omfatter elementer som naturlig hører hjemme i hele dette spekteret. Løfter om tilskudd Spenningen knyttet til hva slag ordning man star overfor og hvordan dette skal måles kan best vises ved å se på diskusjonen knyttet til ordninger der det gis løfter om bestemte innskudd. Dette ble først stilt som et spørsmål til fortolkningskomiteen og deretter tatt inn i diskusjonsnotatet til IASB i 2009 og nylig har det dukket opp igjen (litt til og fra) på agendaen til fortolkningskomiteen. Både IASB og IC har konkludert med at dette problemet er for vanskelig og har strukket hendene i været. Dette sier jeg uten å være ufin. De fleste er enige i at «for vanskelig» er en dekkende beskrivelse og det kan vises til at FASB og EITF synes å gjort det samme. Hvorfor er dette for vanskelig? Problemene oppstår fordi det er så stor avstand mellom målemetodene. Det er derfor av stor betydning hvilken merkelapp en ordning får. Ved å være begrenset til den ene eller den andre typen, ender man ofte opp med et resultat som ikke gjenspeiler den underliggende substansen og økonomien i ordningen. Den klare linjen mellom ytelsesplan og tilskuddsplan skaper arbitrasje en komplisert modell vs. en enkel modell. Ved å legge til en tredje målekategori dobles imidlertid arbitrasjemulighetene IFRS-nyheter Mai

3 og med tre definisjoner øker problemet med at definisjonene noen ganger overlapper hverandre. Det er dessverre ingen som har løst denne nøtten ennå, og det vil bli mer og mer utfordrende ettersom nye typer av ordninger dukker opp. Problemet synes å være den store måleforskjellen som oppstår som følge av at ordninger som er svært like ender opp i hver sin kategori. Betyr dette at svaret er at én felles målemetode kan anvendes på hele spekteret av ordninger? Er det i det hele tatt mulig å oppnå, eller er det pensjonsbokføringens hellig gral? IFRIC 14 IFRIC 14 fortsetter også å skape debatt. Det underliggende prinsippet er enkelt å forstå, men der er et utall av forståelser som i praksis er anvendt. Uten tvil skaper IFRIC 14 en tredje målekategori cash! Dette er konsekvensen fordi fortolkningen setter et tak på pensjonseiendelen som de to andre målemetodene anviser til det beløp av kontanter som kan bli gjenvunnet fra ordningen. Når vi legger selve målingen til side reiser IFRIC 14 også et mer fundamentalt spørsmål, noe vi også har sett i noe av det som IASB har debattert nylig. Er pensjonsordningen en egen enhet der arbeidsgiveren har en forpliktelse eller er det bare en kanal for arbeidsgiverens forpliktelse til sine ansatte? IAS 19 synes å være rammet av forvirring på dette området. Når vi står overfor en tilskuddsordning regnskapsfører arbeidsgiver en forpliktelse til å betale tilskuddet, men i en ytelsesplan er det knyttet til hva arbeidsgiver skal yte i fremtiden. Likevel er det i visse tilfeller slik at IFRIC 14 krever at arbeidsgiveren tar opp en forpliktelse til å betale tilskudd i en tilskuddsordning. Når dette slår inn definerer i hovedsak IFRIC 14 et minimumstilskudd som en bebyrdende avtale. En «forpliktelse» blir innregnet for tilskuddet som arbeidsgiver skal betale som knytter seg til utført arbeid som skaper eller øker en overdekning som ikke kan gjenvinnes senere. Dette synes å være i strid med målemodellen for ytelsesplaner. Dette skaper også ytterligere arbitrasje. Justeringen mellom den «vanlige» IAS 19-forpliktelsen og IFRIC 14 føres over OCI og ikke resultatet. Høres ikke det ut som en mulighet for tilpasning? Neste steg? Sett fra lang avstand har IAS 19 gitt opphav til få spørsmål, og for mange av dem har svaret ikke vært åpenbart og vil trolig variere avhengig av hvor i verden man befinner seg. Av dette slutter jeg følgende: Utredningsprosjektet vil mest sannsynlig ta lang tid og det vil helt sikkert bevise ordtaket om at «du kan ikke gjøre alle til lags» i hvert fall ikke hele tiden! Finnes det muligheter for å øke tempoet i denne utredningen? Med mindre noen har en altomfattende målemetode klar er vel det lite sannsynlig. Jeg har hørt noen trekke en parallell til forsikringsprosjektet, særlig fordi det er investert så mye i den nye modellen, og en arbeidsgivers forpliktelse til å betale en pensjon er vel ikke SÅ forskjellig fra et forsikringsselskaps forpliktelse til å betale ut annuiteter? Utsiktene til å kunne basere arbeidet på et avsluttet forsikringsprosjekt fyller imidlertid ikke akkurat sjelen med håp og trygghet. Har du lest de siste innleggene på PwC IFRS-bloggen? Ruth Preedy ser nærmere på hvor goodwill kom fra og om dagens modell har spilt falitt. Dave Walters skriver om å leve ut IFRS-drømmen Aprilsnarr eller faktum? Mary Dolson sleper EK-metoden ut bak låven og dreper den med øks IFRS-nyheter Mai

4 Smånytt fra IASB Noteopplysningsinitiativet IASB møttes igjen for å diskutere de grunnleggende prinsippene for noteopplysning og vesentlighet som del av det såkalte «Noteopplysningsinitiativet». Vesentlighet IASB var enige om å gå videre med et høringsutkast knyttet til et Practice Statement om vesentlighet kalt «Application of materiality to financial statements». IASB vedtok tentativt å gi respons til forslag som kommer inn gjennom høringen i den nye definisjonen av vesentlighet i en generell standard om noteopplysninger (enten i IAS 1 eller i en tilsvarende ny stanard). Prinsipper for Noteopplysninger Sammenslåing og delsummer IASB besluttet tentativt å foreslå veiledning om: a. Hvilke elementer som skal presenteres særskilt i oppstillingene eller i notene, og b. Hvor mye detaljer som skal gis i notene. Innhold i notene IASB besluttet tentativt at en generell standard om noteopplysninger bør inkludere en beskrivelse av hvilken rolle notene skal tjene og noen sentrale mål for hva som skal opplyses. Formulering av notekravene IASB besluttet tentativt å prøve ut i praksis de nye prinsippene gjennom å konkretisere notekravene for IAS 16 og IFRS 3 som vedlegg til den nye diskusjonsnotatet om prinsipper for noteopplysninger. Denne smakeprøven skal utarbeides i samarbeid med avleggere, revisorer, tilsynsmyndigheter og brukere i ulike jurisdiksjoner. Neste steg I maimøtet 2015 vil IASB fortsette sine drøfinger. Årlig forbedring IASB bekreftet at de vil foreslå følgende to forbedringer i sykelen: IFRS 1: Forslag om å fjerne noen av de kortsiktige unntakene i Appendix E i IFRS 1 for nye brukere av IFRS. verdi over resultatet kan gjøres for hver enkelt investering, og ikke som et permanent valg for en hel kategori av investeringer (TS og/eller FKV). Et høringsforslag forventes i tredje kvartal. IAS 28: Endring som klargjør at valgadgangen for måling til virkelig Virkelig verdi av investeringer med noterte aksjer IASB har startet sin gjennomgang av høringskommentarene på forslaget i Measuring Quoted Investments in Subsidiaries, Joint Ventures and Associates at Fair Value». Flertallet av høringsinstansene støttet det syn at vurderingsenheten bør være investeringen som helhet og ikke det enkelte instrumentet som til sammen utgjør investeringen. Disse mener derfor at notert pris ganget med antall aksjer (såkalt P x Q) ikke er en riktig målemetode. I april besluttet IASB at de ikke vil ta inn et eksempel i IFRS 13 om porteføljeunntaket. IASB fortsetter diskusjonen om resterende deler av prosjektet i fremtidge møter. IFRS-nyheter Mai

5 IFRS ABC -en: Z for Zoos ikke omfattet av IAS 41, men hva er med? Ruth Preedy fra PwCs Accounting Consulting Services ser nærmere på virkeområdet til IAS 41, en standard som selv de mest erfarne regnskapsekspertene ikke vet så mye om. Jeg vet at vi ikke avslutter vår alfabetserie med en stor finale. Jeg medgir at Z for Zoo er å tøye begrepet noe langt. Vi vil imidlertid unngå å skrive to hele sider om «zero coupon» obligasjoner. Og om det ikke er noen annen grunn til å skrive om IAS 41, så er det et faktum at standarden er den som gir opphav til flest vitser og fyndord i bransjen. Beklageligvis er dette ingen artikkel om dyr i dyreparken fordi disse faller utenfor virkeområdet til IAS 41 som jeg kommer nærmere tilbake til. IAS 41 er en kort standard med et bredt virkeområde og betydelig innvirkning for de som kommer innenfor virkeområdet. Det gjelder for de fleste enheter som har levende planter og dyr i sin besittelse i den hensikt å tjene penger på dem. For å komplisere ting har IASB nylig endret virkeområdet til IAS 41 i juni Virkeområdet er viktig. Eiendeler som faller innenfor virkeomårdet måles til virkelig verdi med fradrag for salgskostnader. Verdiendringer resultatføres. Dette kan skape volatilitet og praktiske utfordringer. Å anslå hva som er virkelig verdi kan være komplekst og, særlig for eiendeler med langt liv, nokså vanskelig. Det grunnleggende Hva er virkeområdet til IAS 41? Virkeområdet er ofte noe av det vanskeligste når regnskapsstandardene skal anvendes. Det høres tilforlatelig ut å finne virkeområdet når en standard har tittelen Jordbruk vi har noen dyr så da er vi vel innenfor? I praksis er det ikke så enkelt. IAS 41 gjelder for all jordbruksaktivitet som knytter seg til biologiske eiendeler, jordbruksprodukter og offentlige tilskudd til dette. Definisjonen er: Agricultural activity is the management by an entity of the biological transformation and harvest of biological assets for sale or for conversion into agricultural produce, or into additional biological assets. I henhold til denne definisjonen må man for å komme innenfor IAS 41 ha følgende elementer på plass: For å være innenfor virkeområdet: Hva betyr dette? 1) Management of biological transformation Det må foregå et oppsyn med vekst, modning, formering og høsting. Dersom det ikke er noe oppsyn med eiendeler er den ikke innenfor virkeområdet til IAS 41. 2) Transformation of a biological asset Det må være en plante eller et dyr som lever. 3) The asset is sold or converted to produce Jordbruksprodukter er sluttproduktet fra den levende planten eller dyret når det «høstes». Dette kan være melk fra en ku eller druer fra en vinstokk. IFRS-nyheter Mai

6 I dag deler IAS 41 biologiske eiendeler i fire kategorier. De kan være en levende plante eller dyr, og de kan være konsumerbare eller bærere. Konsumerbare eiendeler er de som kan høstes som jordbruksprodukter eller som kan selges som biologiske eiendeler. Når de er høstet er de «vekk». (f.eks. hvete og kjøttfe). Bærere: Eiendeler som er bærere brukes til å bære fram avling eller produkter over flere sesonger. (f.eks. epletrær eller melkekuer) Hvorfor ikke dyrehager (Zoo)? Så hvorfor er ikke dyrehager inkludert i virkeområdet? Dyrene lever (får vi jo håpe) men det er ikke noe oppsyn med hensikt å omvandle eiendelene for salg. Naturlig formering som finner sted er ikke en aktivitet under oppsyn i standardens forstand, og er mer tilfeldig i forhold til hovedaktiviteten som er å være et opplevelsestilbud. Fisking i åpent hav er heller ikke innenfor virkeområdet. Det skjer ikke noe oppsyn med veksten av fisk i havet. Derimot er havbruk et typisk eksempel på aktivitet som faller innenfor standarden. Hva ellers faller utenfor virkeområdet? Jordbruksprodukter blir til varelager med en gang de er høstet, og da faller de innenfor virkeområdet til IAS 2. Jordveien knyttet til jordbruksaktiviteten falls også utenfor IAS 41. Dersom jordveien eies av foretaket vil det falle innenfor IAS 16 om varige driftsmidler. Dersom jordveien leies av tredjepart vil dette bli en leieavtale som faller inn under IAS 17. Hva blir endret? I 2014 endret IASB virkeområdet til IAS 41. Endringen flytter bærerplanter over i IAS 16. som må være lenger enn en regnskapsperiode. Et eksempel kan være trærne i en palmeoljeplantasje. Frukten som vokser på disse trærne vil likevel være en konsumerbar plante som faller innenfor virkeområdet til IAS 41. Det betyr at et epletre regnskapsføres etter reglene i IAS 16, mens eplene som vokser på treet skal måles og innregnes i tråd med IAS 41. Denne endringen trer i kraft 1. januar 2016 med mulighet for tidligere anvendelse. Ønsker du mer informasjon om endringen kan du lese denne publikasjonen: Amendments to classification of bearer plants. Hvorfor er dette viktig? Eiendeler som er innenfor IAS 41 skal måles ved første gangs innregning og senere til virkelig verdi minus salgskostnader. For eiendeler med kort levetid og lett tilgjengelige markedspriser er regnskapsføringen i hovedsak nokså rett frem. For eiendeler med lenger levetid, må ofte en nåverdimodell benyttes og estimater og antagelser gjøres for fremtidige hendelser og priser. Endringen i virkelig verdi fra ett år til det neste resultatføres. Derfor kan selskaper innenfor IAS 41 få relativt volatile regnskapsresultater. Bærerplanter som nå faller innenfor IAS 16 skal måles på samme måte som eiendeler som er konstruert av foretaket selv. Bærerplanter innregnes til anskaffelseskost. Når eiendelen er i den tilstand og plassering som gjør at den kan benyttes for formålet starter man å avskrive, og man må evt. teste for verdifall etter IAS 36. Tidspunktet da avskrivning skal begynne er ikke objektivt og krever normalt konkret vurdering avhengig av plantetype. De vurderingene som her gjøres bør opplyses om på en tydelig og klar måte. Etter å ha lest hit bør du nå vite mer enn du noen gang har gjort om virkeområdet til IAS 41. Gratulerer! Bærerplanter er levende planter som brukes til å dyrke avling i løpet av sitt produktive liv IFRS-nyheter Mai

7 The bit at the back... For ytterligere hjelp med IFRS-faglige spørsmål kontakt: Virksomhetssammenslåing, konsern og skatt Tlf: Tlf: Finansielle instrumenter og finansielle tjenester Tlf: Tlf: Gjeld, inntektsføring og andre områder Tlf: Tlf: Redaktør for IFRS-nyheter Tlf: This publication has been prepared for general guidance on matters of interest only, and does not constitute professional advice. It does not take into account any objectives, financial situation or needs of any recipient; any recipient should not act upon the information contained in this publication without obtaining independent professional advice. No representation or warranty (express or implied) is given as to the accuracy or completeness of the information contained in this publication, and, to the extent permitted by law, PricewaterhouseCoopers LLP, its members, employees and agents do not accept or assume any liability, responsibility or duty of care for any consequences of you or anyone else acting, or refraining to act, in reliance on the information contained in this publication or for any decision based on it PricewaterhouseCoopers. All rights reserved. PricewaterhouseCoopers refers to the network of member firms of PricewaterhouseCoopers International Limited, each of which is a separate and independent legal entity. IFRS-nyheter Mai

IFRS-nyheter Oktober 2015

IFRS-nyheter Oktober 2015 IFRS-nyheter Oktober 2015 I denne utgaven: 1 Finansielle Instrumenter Nytt fra TRG om tapsavsetninger/nedskr. 3 Salg av eiendeler fra investor til TS/FKV Utsettelsesforslag på endringen i IFRS 10/IAS 28

Detaljer

IFRS nyheter. Desember 2014/januar 2015. Felleskontrollerte ordninger

IFRS nyheter. Desember 2014/januar 2015. Felleskontrollerte ordninger IFRS nyheter Desember 2014/januar 2015 IFRS-nyhetene for årets mørketid inkluderer følgende: 1 Felleskontrollerte ordninger Noen nyttige avklaringer fra IFRIC 2 Årsavslutning 2014 Ti nyttige påminnelser

Detaljer

IFRS-nyheter Februar 2015

IFRS-nyheter Februar 2015 IFRS-nyheter Februar 2015 I denne utgaven: 1 Volatilitet en konstant størrelse? Regnskapsvirkninger 3 Ressursgruppen (TRG) for implementering av inntektsføringsstd. Januarmøtet 5 IFRS i EU Fortsatt en

Detaljer

IFRS-nyheter Juni 2015

IFRS-nyheter Juni 2015 IFRS-nyheter Juni 2015 Nytt rammeverk på høring I denne utgaven: 1 Konseptuelt rammeverk Nytt høringsutkast 4 Segmentopplysninger Foreslåtte endringer som følger av IFRS 8- gjennomgang 6 IFRS 9 og EFRAG

Detaljer

Bankenes sikringsfond - Høstkonferanse

Bankenes sikringsfond - Høstkonferanse Bankenes sikringsfond - Høstkonferanse Vurdering og presentasjon av utlån i regnskapet ny foreslått nedskrivningsmodell noteopplysninger IFRS 7 20. september 2010 PwC Agenda 1. IFRS 9 med vekt på vurdering

Detaljer

IFRS-nyheter. IFRS 16 Leiekontrakter utgitt! TRG behandler kjøpsopsjoner, lisenser og andre temaer

IFRS-nyheter. IFRS 16 Leiekontrakter utgitt! TRG behandler kjøpsopsjoner, lisenser og andre temaer IFRS-nyheter I denne utgave: 1 Inntekt TRG behandler kjøpsopsjoner, lisenser og andre temaer 3 Nytt fra implementeringsgruppen for IFRS 9 om tapsføring på utlån 4 Definisjonen på en virksomhet FASB Høringsutkast

Detaljer

IFRS Oppdatering. 22. oktober 2008

IFRS Oppdatering. 22. oktober 2008 IFRS Oppdatering. 22. oktober 2008 Nytt og obligatorisk fra 2008-regnskapet 2008-REGNSKAPET For regnskapsår som begynner fra og med Amendments to IAS 39 og IFRS 7: Reclassification of financial assets

Detaljer

3.4.2014 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1004/2008. av 15. oktober 2008

3.4.2014 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1004/2008. av 15. oktober 2008 Nr. 21/223 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1004/2008 2014/EØS/21/34 av 15. oktober 2008 om endring av forordning (EF) nr. 1725/2003 om vedtakelse av visse internasjonale regnskapsstandarder i samsvar med

Detaljer

IFRS-nyheter September 2015

IFRS-nyheter September 2015 IFRS-nyheter September 2015 I denne utgaven: 1 Nedskrivning En gjennomgang av nylige avgjørelser fra ESMA 3 IFRS-forskning Hva er faktum og hva er myter? 5 Negativ rente Ikke bare bankene som treffes!

Detaljer

NOR/306R0708.00T OJ L 122/06, p. 19-23

NOR/306R0708.00T OJ L 122/06, p. 19-23 NOR/306R0708.00T OJ L 122/06, p. 19-23 Commission Regulation (EC) No 708/2006 of 8 May 2006 amending Regulation (EC) No 1725/2003 adopting certain international accounting standards in accordance with

Detaljer

NOR/309R1142.00T OJ L 312/09, p. 8-13

NOR/309R1142.00T OJ L 312/09, p. 8-13 NOR/309R1142.00T OJ L 312/09, p. 8-13 Commission Regulation (EC) No 1142/2009 of 26 November 2009 amending Regulation (EC) No 1126/2008 adopting certain international accounting standards in accordance

Detaljer

NOR/305R1751.00T OJ L 282/05, p. 3-8

NOR/305R1751.00T OJ L 282/05, p. 3-8 NOR/305R1751.00T OJ L 282/05, p. 3-8 Commission Regulation (EC) No 1751/2005 of 25 October 2005 amending Regulation (EC) No 1725/2003 adopting certain international accounting standards in accordance with

Detaljer

Energy & Utility - Deals. Agder Energi. Ansvarlig utbyttepolitikk. 25. november 2011

Energy & Utility - Deals. Agder Energi. Ansvarlig utbyttepolitikk. 25. november 2011 Energy & Utility - Deals Agder Energi Ansvarlig utbyttepolitikk 25. november 2011 Ansvarlig politikk overfor hvem? Kommunene Selskapet Konkretisering av ansvarlig Forutsigbar - betydelig kostnad for både

Detaljer

Frokostmøte HADELANDSHAGEN

Frokostmøte HADELANDSHAGEN EIERSKIFTEALLIANSEN 16. APRIL 2015 Frokostmøte HADELANDSHAGEN VERDSETTELSE OG PLANLEGGING AV EIERSKIFTE KJØP OG SALG AV SELSKAP Agenda Forskjellige former for eierskifte Hva er verdien av virksomheten?

Detaljer

NOTE 1 GENERELL INFORMASJON OG REGNSKAPSPRINSIPPER

NOTE 1 GENERELL INFORMASJON OG REGNSKAPSPRINSIPPER NOTE 1 GENERELL INFORMASJON OG REGNSKAPSPRINSIPPER Generell informasjon Ferd AS er et norsk familieeid investeringsforetak med hovedkontor i Strandveien 50,Lysaker. Selskapet utøver langsiktig og aktivt

Detaljer

Erfaringer med klyngedannelse «Fra olje og gass til havbruk»

Erfaringer med klyngedannelse «Fra olje og gass til havbruk» Erfaringer med klyngedannelse «Fra olje og gass til havbruk» Helge Ege, Statsautorisert revisor Deloitte avdeling Lyngdal 2 Vår rolle i tilsvarende klynger: Deloitte Bergen, sitter på spesialkompetanse,

Detaljer

Forskrift om endringer i forskrift om forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder og enkelte andre forskrifter

Forskrift om endringer i forskrift om forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder og enkelte andre forskrifter Forskrift om endringer i forskrift om forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder og enkelte andre forskrifter Fastsatt av Finansdepartementet 3. november 2014 med hjemmel i lov 17. juli

Detaljer

Regnskapsføring av finansielle eiendeler og forpliktelser høringsutkast til Norsk Regnskaps Standard

Regnskapsføring av finansielle eiendeler og forpliktelser høringsutkast til Norsk Regnskaps Standard Regnskapsføring av finansielle eiendeler og forpliktelser høringsutkast til Norsk Regnskaps Standard Nyheter: Virkeområde og ikrafttredelse Nærmere om regnskapsføring av sikring Konsekvenser av standardens

Detaljer

Utbyttegrunnlaget når selskapsregnskapet avlegges etter IFRS

Utbyttegrunnlaget når selskapsregnskapet avlegges etter IFRS Utbyttegrunnlaget når selskapsregnskapet avlegges etter IFRS Forfattere: Anne-Cathrine Bernhoft, Anfinn Fardal Publisert: 2/2007 - Høringsutkast til veiledning for fond for urealiserte gevinster Norsk

Detaljer

Et lite knippe endringsforslag

Et lite knippe endringsforslag INNBLIKK Nyhetsbrev fra Financial Services nr. 9-2013 Et lite knippe endringsforslag For de av oss som abonnerer på nyhetstjenestene fra EBA, EIOPA, ESMA, BIS, Finanstilsynet, med flere så fylles mailboksen

Detaljer

Nr. 23/542 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1329/2006. av 8. september 2006

Nr. 23/542 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1329/2006. av 8. september 2006 Nr. 23/542 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 6.5.2010 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1329/2006 2010/EØS/23/70 av 8. september 2006 om endring av forordning (EF) nr. 1725/2003 om vedtakelse

Detaljer

Leietakertilpasninger. Hva lønner seg egentlig? Thorvald Nyquist 26. februar 2015. 2015 Deloitte AS

Leietakertilpasninger. Hva lønner seg egentlig? Thorvald Nyquist 26. februar 2015. 2015 Deloitte AS Leietakertilpasninger Hva lønner seg egentlig? Thorvald Nyquist 26. februar 2015 1 Hvorfor et tema? 2 Leietakertilpasninger ligger som oftest i intervallet kr. 1.000-10.000 per kvadratmeter Basale Erfaringsmessig

Detaljer

Finansiell analyse og modellering for strategiske og finansielle beslutninger

Finansiell analyse og modellering for strategiske og finansielle beslutninger Finansiell analyse og modellering for strategiske og finansielle beslutninger Financial Advisory November 2012 Vi skreddersyr finansielle analyser for våre klienter Deloitte finansiell analyse og modellering

Detaljer

Forhold knyttet til salg av virksomhet

Forhold knyttet til salg av virksomhet Forhold knyttet til salg av virksomhet Tore M. Ludvigsen, 21.10.2015 1 Hva ønsker vi å selge Selge deler eller hele virksomheter ut av et selskap (innmatsalg) Skattemessig mindre gunstig Mindre risiko

Detaljer

Hvorfor hente kapital nå? En forklaring. Oslo 25. mai 2010

Hvorfor hente kapital nå? En forklaring. Oslo 25. mai 2010 Hvorfor hente kapital nå? En forklaring Oslo 25. mai 2010 DISCLAIMER This document is being furnished for informational purposes only and does not constitute an offer to sell or the solicitation of an

Detaljer

Forslag til ny tomtefestelov - juridiske betraktninger. 2015 Deloitte AS

Forslag til ny tomtefestelov - juridiske betraktninger. 2015 Deloitte AS Forslag til ny tomtefestelov - juridiske betraktninger 5. Taket er ubegrunnet - Forholdet til takets øvre grense - Forholdet til tak per dekar 2 «Tak» for festeavgift Kommune Totalt antall festeavtaler

Detaljer

Høringsnotat om endringer i årsregnskapsforskriften forsikringsselskaper

Høringsnotat om endringer i årsregnskapsforskriften forsikringsselskaper ø FINANSTILSYNET THE FINANCIAL SUPERVISORY AUTHORITY OF NORWAY Høringsnotat Høringsnotat om endringer i årsregnskapsforskriften forsikringsselskaper Små skadeforsikringsselskaper mv enkelte lettelser fra

Detaljer

NOR/308R1263.00T OJ L 338/08, p. 25-30

NOR/308R1263.00T OJ L 338/08, p. 25-30 NOR/308R1263.00T OJ L 338/08, p. 25-30 COMMISSION REGULATION (EC) No 1263/2008 of 16 December 2008 amending Regulation (EC) No 1126/2008 adopting certain international accounting standards in accordance

Detaljer

IFRS-nyheter. Flight IFRS 16 fra IASB har landet! I denne utgaven: IFRS nyheter februar 2016 1. www.pwc.com/ifrs

IFRS-nyheter. Flight IFRS 16 fra IASB har landet! I denne utgaven: IFRS nyheter februar 2016 1. www.pwc.com/ifrs IFRS-nyheter I denne utgaven: 1 IFRS 16 Leiekontrakter Et blikk på den nye standarden 3 Mindre endringer i IAS 12 - skattestandarden Regnskapsføring av utsatt skattefordel på urealisert tap 4 Aktuelle

Detaljer

Eiendomsskatt. Hvem har risikoen og hvordan bør det håndteres? Bjørn Olav Johansen og T horvald Nyquist, 3. mars 2016. 2016 Deloitte Advokatfirma AS

Eiendomsskatt. Hvem har risikoen og hvordan bør det håndteres? Bjørn Olav Johansen og T horvald Nyquist, 3. mars 2016. 2016 Deloitte Advokatfirma AS Eiendomsskatt Hvem har risikoen og hvordan bør det håndteres? Bjørn Olav Johansen og T horvald Nyquist, 3. mars 2016 1 2016 Deloitte Advokatfirma AS Agenda 1. Eiendomsskatt kort innføring 2. Noen typetilfeller

Detaljer

Lov om regnskapsplikt. Ny regnskapslov

Lov om regnskapsplikt. Ny regnskapslov Lov om regnskapsplikt Ny regnskapslov Målsettinger med lovendring Gjennomføre EUs regnskapsdirektiv Tilpasning til internasjonale regnskapsregler (IFRS) Noen forenklinger for de minste selskapene, men

Detaljer

NOR/310R0244.00T OJ L 77/10, p. 42-49

NOR/310R0244.00T OJ L 77/10, p. 42-49 NOR/310R0244.00T OJ L 77/10, p. 42-49 COMMISSION REGULATION (EU) No 244/2010 of 23 March 2010 amending Regulation (EC) No 1606/2002 of the European Parliament and of the Council as regards International

Detaljer

Effektiv gjennomføring med OPS. Næringslivets forum for offentlige anskaffelser 4. Mars 2014

Effektiv gjennomføring med OPS. Næringslivets forum for offentlige anskaffelser 4. Mars 2014 Effektiv gjennomføring med OPS Næringslivets forum for offentlige anskaffelser 4. Mars 2014 OPS alternativt verktøy for å løse viktige samfunnsoppgaver Publikasjonen revitalisert etter fornyet interesse

Detaljer

April 2014. Hvitvasking Hvor kommer pengene fra? Granskning og Forensic Services

April 2014. Hvitvasking Hvor kommer pengene fra? Granskning og Forensic Services April 2014 Hvitvasking Hvor kommer pengene fra? Granskning og Forensic Services Hvitvasking Hvor kommer pengene fra? Hvitvasking er ofte kalt den globale kriminalitetens mor. Kriminalitet kan gi utbytte

Detaljer

NOR/309R0636.00T OJ L 191/09, p. 5-9

NOR/309R0636.00T OJ L 191/09, p. 5-9 NOR/309R0636.00T OJ L 191/09, p. 5-9 COMMISSION REGULATION (EC) No 636/2009 of 22 July 2009 amending Regulation (EC) No 1126/2008 adopting certain international accounting standards in accordance with

Detaljer

Dette medfører at aktiverte utviklingskostnader pr 31.12.2004 reduseres med TNOK 900 som kostnadsføres

Dette medfører at aktiverte utviklingskostnader pr 31.12.2004 reduseres med TNOK 900 som kostnadsføres IFRS Innhold Overgangen til IFRS i konsernregnskapet til PSI Group ASA... 3 IFRS-Resultat... 4 IFRS-Balanse...5 IFRS-Delårsrapporter... 6 IFRS - EK-avstemming... 7 2 PSI Group ASA IFRS IFRS Overgangen

Detaljer

Norsk RegnskapsStandard 12. Avvikling og avhendelse (November 2001. Endelig oktober 2002, revidert oktober 2009)

Norsk RegnskapsStandard 12. Avvikling og avhendelse (November 2001. Endelig oktober 2002, revidert oktober 2009) Norsk RegnskapsStandard 12 Avvikling og avhendelse (November 2001. Endelig oktober 2002, revidert oktober 2009) Virkeområde 1. Denne standarden regulerer i hvilke tilfeller det skal gis særskilte opplysninger

Detaljer

NOR/307R0610.00T OJ L 141/07, p. 46-48

NOR/307R0610.00T OJ L 141/07, p. 46-48 NOR/307R0610.00T OJ L 141/07, p. 46-48 COMMISSION REGULATION (EC) No 610/2007 of 1 June 2007 amending Regulation (EC) No 1725/2003 adopting certain international accounting standards in accordance with

Detaljer

En oppdatering på global og norsk økonomi

En oppdatering på global og norsk økonomi En oppdatering på global og norsk økonomi Grimstad 14. desember 2012 Arild Berge Danske Bank Kristiansand Global økonomi Vendepunkt i USA: - Boligmarkedet friskmeldt - Arbeidsmarkedet bedre enn sitt rykte

Detaljer

IFRS Nyhetsbrev nr. 4 2009

IFRS Nyhetsbrev nr. 4 2009 Juni 2009 (5. mai 2009-12. juni 2009) IFRS Nyhetsbrev nr. 4 2009 Som i tidligere IFRS nyhetsbrev gis det en kort presentasjon av viktige nyheter siden forrige nyhetsbrev. Den tekniske løsningen i dette

Detaljer

På vei mot mindre stimulerende pengepolitikk. Katrine Godding Boye August 2013

På vei mot mindre stimulerende pengepolitikk. Katrine Godding Boye August 2013 På vei mot mindre stimulerende pengepolitikk Katrine Godding Boye August 2013 Krisen over (?) nå handler alt om når sentralbanken i USA vil kutte ned på stimulansene. Omsider noen positive vekstsignaler

Detaljer

Boligboble fortsatt lave renter? Trondheim 7. mars 2013

Boligboble fortsatt lave renter? Trondheim 7. mars 2013 Boligboble fortsatt lave renter? Trondheim. mars 201 Hvorfor diskuterer vi en boligboble i Norge? 9 9 % å/ å % 8 8 Boligrente > >

Detaljer

NOR/307R0611.00T OJ L 141/07, p. 49-52

NOR/307R0611.00T OJ L 141/07, p. 49-52 NOR/307R0611.00T OJ L 141/07, p. 49-52 COMMISSION REGULATION (EC) No 611/2007 of 1 June 2007 amending Regulation (EC) No 1725/2003 adopting certain international accounting standards in accordance with

Detaljer

Agder Energi - eierseminar

Agder Energi - eierseminar Energy & Utility - Deals Agder Energi - eierseminar Utbyttemodell grunnlag og forutsetninger 19. januar 2012 Innhold Selskapets kapitalstruktur oppdatering og repetisjon Anbefaling av rammeverk og modeller

Detaljer

Fremtidsstudien: Hva mener millennials i Norge at næringslivet bør bidra med i samfunnet? Sammendrag av norske resultater, februar 2016

Fremtidsstudien: Hva mener millennials i Norge at næringslivet bør bidra med i samfunnet? Sammendrag av norske resultater, februar 2016 Fremtidsstudien: Hva mener millennials i Norge at næringslivet bør bidra med i samfunnet? Sammendrag av norske resultater, februar 2016 Hva bør næringslivet bidra med i samfunnet? Fremtidsstudien Hvordan

Detaljer

U37 Tid for omstilling

U37 Tid for omstilling U37 Tid for omstilling Geir Arne Veglo, Stavanger, 25. februar 2016 Agenda I II III IV V VI VII Hvem er jeg? Et marked i endring Hva må virksomhetene gjøre? Business Model Canvas Forretningsstrategi Individstrategi

Detaljer

Nærmere om forslaget til ny regnskapsrapportering. Hvordan forberede seg på overgangen?

Nærmere om forslaget til ny regnskapsrapportering. Hvordan forberede seg på overgangen? Nærmere om forslaget til ny regnskapsrapportering for unoterte banker Hvordan forberede seg på overgangen? Høstkonferansen 2012 Sissel Krossøy Hva ønsker jeg å oppnå? Øke kunnskapen om forslaget hvor finner

Detaljer

NOTE 1 GENERELL INFORMASJON OG REGNSKAPSPRINSIPPER

NOTE 1 GENERELL INFORMASJON OG REGNSKAPSPRINSIPPER NOTE 1 GENERELL INFORMASJON OG REGNSKAPSPRINSIPPER Generell informasjon Ferd AS er et norsk familieeid investeringsforetak med hovedkontor i Strandveien 50,Lysaker. Selskapet utøver langsiktig og aktivt

Detaljer

NOR/308R1262.00T OJ L 338/08, p. 21-24

NOR/308R1262.00T OJ L 338/08, p. 21-24 NOR/308R1262.00T OJ L 338/08, p. 21-24 COMMISSION REGULATION (EC) No 1262/2008 of 16 December 2008 amending Regulation (EC) No 1126/2008 adopting certain international accounting standards in accordance

Detaljer

Kommunereformarbeid. Kommunikasjonsplan som del av en god prosess. 2015 Deloitte AS

Kommunereformarbeid. Kommunikasjonsplan som del av en god prosess. 2015 Deloitte AS Kommunereformarbeid Kommunikasjonsplan som del av en god prosess 1 Agenda Arbeidsgiverpolitiske perspektiver på kommunesammenslåingsprosesser Kort om åpenhet vs. lukking Presentasjon og utvikling av en

Detaljer

Regnskapsføring ved omlegging av pensjonsordninger. Nina Servold Oppi spesialrådgiver

Regnskapsføring ved omlegging av pensjonsordninger. Nina Servold Oppi spesialrådgiver Regnskapsføring ved omlegging av pensjonsordninger Nina Servold Oppi spesialrådgiver Regnskapsregulering i Norge Regnskapsloven - mange spor IFRS som vedtatt av EU Ett unntak fra «full» IFRS Forenklet

Detaljer

Norsk RegnskapsStandard 3. Hendelser etter balansedagen

Norsk RegnskapsStandard 3. Hendelser etter balansedagen Norsk RegnskapsStandard 3 (Oktober 1992, revidert november 2000, november 2003, august 2007, juni 2008 1 og januar 2014) Virkeområde 1. Denne standarden beskriver hvordan hendelser etter balansedagen skal

Detaljer

Høy fleksibilitet i økonomien. Steinar Juel CME 4. februar 2015

Høy fleksibilitet i økonomien. Steinar Juel CME 4. februar 2015 Høy fleksibilitet i økonomien Steinar Juel CME 4. februar 2015 Finanspolitikkens ekspansivt var ikke overraskelsen Sentralbanksjefens årstale i 2002: Handlingsregelen tilsier at oljepengebruken over statsbudsjettet

Detaljer

Svakt internasjonalt, Norge i toppform. 22. november 2012 Steinar Juel sjeføkonom

Svakt internasjonalt, Norge i toppform. 22. november 2012 Steinar Juel sjeføkonom Svakt internasjonalt, Norge i toppform 22. november 2012 Steinar Juel sjeføkonom 2 Finanskrisen kom i flere bølger Nå tegn til stabilisering USA er på vei ut av krisen Eurosonen er stabilisert, men fortsatt

Detaljer

Microsoft Dynamics C5 Version 2008 Oversigt over Microsoft Reporting Services rapporter

Microsoft Dynamics C5 Version 2008 Oversigt over Microsoft Reporting Services rapporter Reporting Services - oversigt Microsoft Dynamics C5 Version 2008 Oversigt over Microsoft Reporting Services rapporter Summary Efterfølgende vises en oversigt over de rapporter som er indeholdt i Microsoft

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/313R0183.sd OJ L 61/13, p. 6-8 COMMISSION REGULATION (EU) No 183/2013 of 4 March 2013 amending Regulation (EC) No 1126/2008 adopting certain international accounting standards in accordance with Regulation

Detaljer

IFRIC 18: Veiledning til regnskapsføring av eiendeler overført fra kunder

IFRIC 18: Veiledning til regnskapsføring av eiendeler overført fra kunder IFRS Nyhetsbrev 19. desember 2008-10. mars 2009 IFRS Nyhetsbrev Internasjonale oppdateringer IFRS nyhetsbrev gir en kort presentasjon av viktige nyheter, samt linker til temabaserte nyhetsbrev som gir

Detaljer

Suksessfaktorer i kommunikasjon med kapitalmarkedene 9. november 2010

Suksessfaktorer i kommunikasjon med kapitalmarkedene 9. november 2010 Suksessfaktorer i kommunikasjon med kapitalmarkedene 9. november 200 Hvem er bedriftens kapitalleverandører? LEVERANDØRER BANKER BEDRIFT FINANSIELL RAPPORTERING KOMMUNIKASJON ANDRE FIN.INST. INVESTORER

Detaljer

Oppdrag for Kunnskapsdepartementet Kostnadskartlegging av universiteter og høyskoler. NIFU i samarbeid med Deloitte AS

Oppdrag for Kunnskapsdepartementet Kostnadskartlegging av universiteter og høyskoler. NIFU i samarbeid med Deloitte AS Oppdrag for Kunnskapsdepartementet Kostnadskartlegging av universiteter og høyskoler NIFU i samarbeid med Deloitte AS 2 Formål Formålet med prosjektet: Undersøke hvordan de regnskapsførte kostnadene fordeler

Detaljer

Nr. 36/284 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1165/2009. av 27. november 2009

Nr. 36/284 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1165/2009. av 27. november 2009 Nr. 36/284 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 25.6.2015 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1165/2009 2015/EØS/36/30 av 27. november 2009 om endring av forordning (EF) nr. 1126/2008 om vedtakelse

Detaljer

NOR/308R1261.00T OJ L 338/08, p. 17-20

NOR/308R1261.00T OJ L 338/08, p. 17-20 NOR/308R1261.00T OJ L 338/08, p. 17-20 COMMISSION REGULATION (EC) No 1261/2008 of 16 December 2008 amending Regulation (EC) No 1126/2008 adopting certain international accounting standards in accordance

Detaljer

#BNmøte 2015 Deloitte AS 1 2015 Deloitte AS

#BNmøte 2015 Deloitte AS 1 2015 Deloitte AS #BNmøte 1 Deloitte Norge 2 Deloitte Norge Kontorstruktur 20 kontorer 1300 medarbeidere 135 medarbeidere ved kontoret i Bergen. Til stede med bred kompetanse i store deler av Norge. 3 Deloitte Verdens største

Detaljer

OPS - et innovativt valg Hva er OPS og når skal det brukes?

OPS - et innovativt valg Hva er OPS og når skal det brukes? OPS - et innovativt valg Hva er OPS og når skal det brukes? Gardermoen 10. februar 2015 Sissel Husøy Hva er OPS og når er det en egnet gjennomføringsmodell? Hva er OPS Egnethetsvurdering og markedsanalyse

Detaljer

Stiftelser og skatt. Advokat Rune Sandseter. 2015 Deloitte Advokatfirma AS

Stiftelser og skatt. Advokat Rune Sandseter. 2015 Deloitte Advokatfirma AS Stiftelser og skatt Advokat Rune Sandseter Agenda Oversikt over skattereglene Generelt om skattefritaksregelen i skatteloven 2-32 Særskilt om skatteloven 2-32 øverste ledd om økonomisk aktivitet innenfor

Detaljer

April 2014. Kampen mot korrupsjon og misligheter Granskning og Forensic Services

April 2014. Kampen mot korrupsjon og misligheter Granskning og Forensic Services April 2014 Kampen mot korrupsjon og misligheter Granskning og Forensic Services Er du forberedt? Påtalemyndigheter og lovgivere over hele verden blir stadig mer aktive når det kommer til å håndheve korrupsjonslovgivningen.

Detaljer

Halvårsregnskap 2007 for NorgesGruppen - konserntall

Halvårsregnskap 2007 for NorgesGruppen - konserntall Halvårsregnskap 2007 for NorgesGruppen - konserntall Regnskapet er utarbeidet i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) og IAS 34 Interim Financial Reporting. Det er utarbeidet et

Detaljer

Samferdselsinvesteringer innvirkning på norsk økonomi. Steinar Juel sjeføkonom 20. mars 2012

Samferdselsinvesteringer innvirkning på norsk økonomi. Steinar Juel sjeføkonom 20. mars 2012 Samferdselsinvesteringer innvirkning på norsk økonomi Steinar Juel sjeføkonom 20. mars 2012 Infrastrukturinvesteringer betydning for økonomisk utvikling Situasjonen i transportsektoren sammenlignet med

Detaljer

Energinytt. Leder. Regnskapsføring av finansielle eiendeler og forpliktelser - Revidert høringsutkast til Norsk Regnskapsstandard.

Energinytt. Leder. Regnskapsføring av finansielle eiendeler og forpliktelser - Revidert høringsutkast til Norsk Regnskapsstandard. Norge Energy & Resources Les om: Regnskapsføring av finansielle eiendeler og forpliktelser - Revidert høringsutkast til Norsk Regnskapsstandard Ikrafttredelse Virkeområde Regnskapslovens grunnleggende

Detaljer

NOR/309R0254.00T OJ L 80/09, 5-13

NOR/309R0254.00T OJ L 80/09, 5-13 NOR/309R0254.00T OJ L 80/09, 5-13 COMMISSION REGULATION (EC) No 254/2009 of 25 March 2009 amending Regulation (EC) No 1126/2008 adopting certain international accounting standards in accordance with Regulation

Detaljer

Fra børsnotering i 2010 til i dag - resultat av en ny programlansering

Fra børsnotering i 2010 til i dag - resultat av en ny programlansering Fra børsnotering i 2010 til i dag - resultat av en ny programlansering «Aksjesparing for ansatte»-seminar IR-direktør Janne Flessum 21. mai 2015 Nummer 7 på Oslo Børs med markedsverdi NOK 64mrd 1 Statoil

Detaljer

NFFs Komite for Finansiell Informasjon Uttalelse 2011 - andre temaer

NFFs Komite for Finansiell Informasjon Uttalelse 2011 - andre temaer NFFs Komite for Finansiell Informasjon Uttalelse 2011 - andre temaer Utsatt skatt og investeringseiendommer Pensjoner 4q rapportene vs. endelig årsresultat Peter Hermanrud, First Securities Geir Bjørlo,

Detaljer

Driftsinntekter Annen driftsinntekt 6 671 330 7 274 478

Driftsinntekter Annen driftsinntekt 6 671 330 7 274 478 Resultatregnskap Driftsinntekter Annen driftsinntekt 6 671 330 7 274 478 Driftskostnader Lønnskostnad 2 1 145 859 820 020 Annen driftskostnad 6 021 961 7 011 190 Sum driftskostnader 7 167 820 7 831 210

Detaljer

Hvorfor så bekymret? 2

Hvorfor så bekymret? 2 Joachim Bernhardsen September 2015 Hvorfor så bekymret? 2 Oljemarked i ubalanse millioner fat/dag 95 Lagerendring Produksjon Etterspørsel millioner fat/dag 15 12,5 90 10 85 7,5 80 5 2,5 75 0 70 2000 2001

Detaljer

Derivater Regnskapsmessig behandling IAS 39 Kort om IFRS 9

Derivater Regnskapsmessig behandling IAS 39 Kort om IFRS 9 Derivater Regnskapsmessig behandling IAS 39 Kort om IFRS 9 Bankenes sikringsfond høstkonferansen 19.09.2011 Geir Moen Agenda Reglene for regnskapsmessig behandling av derivater etter IAS 39 Behovet for

Detaljer

Forebygging av misligheter

Forebygging av misligheter Forebygging av misligheter EBL Spesialistseminar i økonomi Oslo, 22. oktober 2008 Partner Helge Kvamme Gransking Agenda Hva er økonomisk kriminalitet misligheter? Den etiske, regulatoriske og risikobaserte

Detaljer

Fremtidens regnskap. god regnskapsskikk i Norsk Regnskapsstiftelse og som står bak utgivelsen av forslaget til den nye norske regnskapsstandarden.

Fremtidens regnskap. god regnskapsskikk i Norsk Regnskapsstiftelse og som står bak utgivelsen av forslaget til den nye norske regnskapsstandarden. Fremtidens regnskap Fremtidens regnskap Vi har store endringer i vente i norsk regnskaps regulering. Våren 2014 ble høringsforslag til ny norsk regnskapsstandard sendt ut og et regnskapslovutvalg startet

Detaljer

IFRS i norsk regnskapsregulering Finn Berg Jacobsen IASB Rammeverk Steinar S. Kvifte

IFRS i norsk regnskapsregulering Finn Berg Jacobsen IASB Rammeverk Steinar S. Kvifte Innhold IFRS i norsk regnskapsregulering.................... 21 Finn Berg Jacobsen 1 Hva er IFRS?................................. 22 2 Internasjonal harmonisering av norsk regnskapsregulering: Et kort

Detaljer

Hvordan vil finanssituasjonen påvirke viktige markeder i Europa. Lars-Erik Aas Analysesjef Nordea Markets Oktober 2011

Hvordan vil finanssituasjonen påvirke viktige markeder i Europa. Lars-Erik Aas Analysesjef Nordea Markets Oktober 2011 Hvordan vil finanssituasjonen påvirke viktige markeder i Europa Lars-Erik Aas Analysesjef Nordea Markets Oktober 2011 1 2 Frykt for krise og ny resesjon Svak vekst internasjonalt Men optimisme om norsk

Detaljer

IFRS Transition Document

IFRS Transition Document 1 IFRS Transition Document Innledning... 3 Effekter av overgangen til IFRS... 4 Endringer i regnskapsprinsipper...5 Regnskapsprinsipper under IFRS... 6 Balanse IFRS 01.01.2007... 8 Balanse IFRS 31.12.2007...

Detaljer

Nr. 56/1822 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 69/2009. av 23. januar 2009

Nr. 56/1822 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 69/2009. av 23. januar 2009 Nr. 56/1822 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 2.10.2014 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 69/2009 2014/EØS/56/51 av 23. januar 2009 om endring av forordning (EF) nr. 1126/2008 om vedtakelse av

Detaljer

Scheel-utvalget: Ny skattereform i støpeskjeen. Hva betyr det for næringslivet?

Scheel-utvalget: Ny skattereform i støpeskjeen. Hva betyr det for næringslivet? Scheel-utvalget: Ny skattereform i støpeskjeen Hva betyr det for næringslivet? Håvard Tangen, advokat/partner Ann-Kristin Stene, advokat Bergen, fredag 8. mai 2015 Hva er Scheel-utvalget Ekspertutvalg

Detaljer

Fordypningsseminar i IFRS 14. og 15. juni 2007

Fordypningsseminar i IFRS 14. og 15. juni 2007 Fordypningsseminar i IFRS 14. og 15. juni 2007 Overordnet gjennomgang av prosess og utfordringer i Lyse Hans Wilhelm Vedøy Fagansvarlig for regnskap og skatt i Lyse Energi AS Generelt om IFRS i Lyse Lyse

Detaljer

Statkrafts Pensjonskasse. Årsrapport 2015

Statkrafts Pensjonskasse. Årsrapport 2015 Statkrafts Pensjonskasse Årsrapport 2015 Deloitte. Deloitte AS Dronning Eufemias gate 14 Postboks 221 Sentrum NO-Ol03 Oslo Norway Tlf: +47 23 27 90 00 Faks: +47 23 27 90 01 wwwdeloitte.no

Detaljer

píçêé=ñçêéí~â=j=çééäóëåáåöéê=çã=óíéäëéê=íáä= äéçéåçé=ééêëçåéê==

píçêé=ñçêéí~â=j=çééäóëåáåöéê=çã=óíéäëéê=íáä= äéçéåçé=ééêëçåéê== píçêé=ñçêéí~â=j=çééäóëåáåöéê=çã=óíéäëéê=íáä= äéçéåçé=ééêëçåéê== Store foretak skal i årsregnskapet (eller i årsberetningen) gi omfattende opplysninger om ytelser til ledende personer. I det følgende omtales

Detaljer

Årsregnskap. Kringsjånett SA. Org.nr.:984 581 076. * Styrets beretning * Resultatregnskap * Balanse * Noter til regnskapet * Revisors beretning

Årsregnskap. Kringsjånett SA. Org.nr.:984 581 076. * Styrets beretning * Resultatregnskap * Balanse * Noter til regnskapet * Revisors beretning Årsregnskap 2013 Kringsjånett SA Org.nr.:984 581 076 * Styrets beretning * Resultatregnskap * Balanse * Noter til regnskapet * Revisors beretning Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note

Detaljer

SeaWalk No 1 i Skjolden

SeaWalk No 1 i Skjolden SeaWalk No 1 i Skjolden August 2011 Luster Kommune Marked I løpet av de neste 10 år er verdens cruisemarked ventet å doble seg. Veksten forventes større i Europa enn i Kariben og USA. Markedet vil lete

Detaljer

Norges KFUK-KFUM - Speidere

Norges KFUK-KFUM - Speidere Norges KFUK-KFUM - Speidere REGNSKAPSPRINSIPPER Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk. Unntaksreglene for små foretak er brukt for alle poster hvor det foreligger

Detaljer

Nedtur i Europa men boligfest i Norge? Erik Bruce November 2011

Nedtur i Europa men boligfest i Norge? Erik Bruce November 2011 Nedtur i Europa men boligfest i Norge? Erik Bruce November 2011 1 Finanskrisen i 2008 svekket mange land 2 Fornyet bekymring for veksten 3 Under 50 indikerer tilbakegang i industrien Hva gikk galt i Hellas?

Detaljer

Norsk RegnskapsStandard 4. Offentlige tilskudd

Norsk RegnskapsStandard 4. Offentlige tilskudd Norsk RegnskapsStandard 4 (Oktober 1996, revidert juni 2008 1 ) 1. Innledning Denne standard omhandler regnskapsmessig behandling av offentlige tilskudd. Begrepet offentlig omfatter alle typer offentlige

Detaljer

Deloitte. Deloitte AS Dronning Eufemias gate 14 Postboks 221 Sentrum NO-0103 Oslo Norway Tlf: +47 23 27 90 00 Faks: +47 23 27 90 01 www.deloitte.no Til generalforsamlingen i Pareto Securities AS REVISORS

Detaljer

Årsrapport 2014. Fagorgan IFRS Norsk RegnskapsStiftelse

Årsrapport 2014. Fagorgan IFRS Norsk RegnskapsStiftelse Årsrapport 2014 Fagorgan IFRS Norsk RegnskapsStiftelse (Mars 2015) Innledning... 2 Høringssvar... 2 Høringssvar avgitt til IASB, IFRS Foundation og IFRS IC... 2 Rammeverket (DP/2013/1)... 2 Egenkapitalmetoden

Detaljer

Forskrift om adgang til forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder

Forskrift om adgang til forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder Finansdepartementet Postboks 8008 Dep N-0030 OSLO Oslo, 3. juli 2007 Forskrift om adgang til forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder Vedlagt oversendes høringsnotat med forslag til forskrift

Detaljer

International Auditing and Assurance Standards Board ISA 320 Internasjonal revisjonsstandard

International Auditing and Assurance Standards Board ISA 320 Internasjonal revisjonsstandard International Auditing and Assurance Standards Board ISA 320 Internasjonal revisjonsstandard ISA 320 Vesentlighet ved planlegging og gjennomføring av en revisjon 2009 2 ISA 320 International Auditing and

Detaljer

Kunde: Gj.gått dato/sign: Side: Side 1 av 7

Kunde: Gj.gått dato/sign: Side: Side 1 av 7 Side 1 av 7 1 Generelt opplysningsplikt Denne sjekklisten dekker minimumskrav for små foretak (jfr. definisjon i RL 1-6). Det er utarbeidet en egen sjekkliste for mellomstore og store foretak. Obligatoriske

Detaljer

Sør Boligkreditt AS 4. KVARTAL 2009

Sør Boligkreditt AS 4. KVARTAL 2009 4. KVARTAL 2009 Sør Boligkreditt AS 2 4. kvartal 2009 Sør Boligkreditt AS er et heleid datterselskap av Sparebanken Sør. Selskapet er etablert for å være bankens foretak for utstedelse av obligasjoner

Detaljer

av retningsvalg for Sande kommune

av retningsvalg for Sande kommune Kommunereformenutreding av retningsvalg for Sande kommune Sammenfatning av to utredninger om kommunestruktur og vurdering av videreføring av Sande som egen kommune Presentasjon til folkemøte 22. juni 2015

Detaljer

Brutto driftsresultat 1 062 987 2 078 2 128 4 240 Avskrivninger -748-779 -1 504-1 582-3 093 Nedskrivninger -58-167 -69-167 -110

Brutto driftsresultat 1 062 987 2 078 2 128 4 240 Avskrivninger -748-779 -1 504-1 582-3 093 Nedskrivninger -58-167 -69-167 -110 Resultatregnskap Mill. kroner Apr - Jun 05 Apr - Jun 04 Jan - Jun 05 Jan - Jun 04 2004 Driftsinntekter 6 433 6 239 12 194 12 314 25 302 Distribusjonskostnader -594-571 -1 133-1 119-2 294 Driftskostnader

Detaljer