IFRS-nyheter Juni 2015

Transkript

1 IFRS-nyheter Juni 2015 Nytt rammeverk på høring I denne utgaven: 1 Konseptuelt rammeverk Nytt høringsutkast 4 Segmentopplysninger Foreslåtte endringer som følger av IFRS 8- gjennomgang 6 IFRS 9 og EFRAG Innføring må følges nøye 7 Smånytt fra IASB IFRS 15 klargjøringer Noteopplysningsinitiativet Utredning gjeld/egenkapital 8 NIFRICer per standard IAS 1 10 The bit at the back... For å abonnere på nyheter fra PwC gå inn på: registrering.jhtml IASB har utgitt høringsutkastet til nytt konseptuelt rammeverk. Maria Constantinou ser på hovedtrekkene og mulig påvirkning på standardsettingen fremover. IASB har utgitt sitt forslag til revidert konseptuelt rammeverk ( HU ). Hovedformålet med rammeverket er å hjelpe IASB i å identifisere konsepter som skal brukes i utvikling av nye standarder og når standarder skal oppdateres. Det er ikke i seg selv en standard. Hva blir endringen? På kort sikt blir det ingen endringer. Et revidert rammeverk leder ikke automatisk til endringer i konkrete standarder. På den annen side benyttes rammeverket i noen grad for å fortolke eksisterende standarder og utvikle regnskapspraksis når det ikke er en standard som dekker problemstillingen. Det er et betimelig spørsmål om følgen av at det blir lite umiddelbar påvirkning er om brukerne ser bryet med å engasjere seg i høringsutkastet? Blir det bare de konseptuelle teoretikerne som er interessert? Selv om rammeverket ikke kommer til å overstyre noen av dagens standarder, vil IASB bruke rammeverket når beslutninger skal tas om fremtidige standarder. IASB har anledning til å utgi standarder som er inkonsistente med rammeverket, men slike tilfeller bør tilhøre sjeldenhetene. Om dette skjer skal forslaget gjennomgå en såkalt «due process» og avvik fra rammeverket vil bli forklart i standardens Basis for Conclusions. Hvorfor har IASB satt fokus på rammeverket nå? Prosjektet ble satt i gang for å dekke uregulerte områder, og oppdatere og klargjøre dagens rammeverk. Mange mener at eksisterende veiledning om innregning av eiendeler og forpliktelser trenger en oppdatering, og det er svært lite i dagens rammeverk om måling. IFRS-nyheter juni

2 Rammeverkets kapitler Tabellen nedenfor oppsummerer noen av hovedpoengene i endringene som foreslås. Kapittel Målsetting Kvalitative karakteristika Rapporteringsenheten Foreslått veiledning Tilføyer forvaltningskontroll som et mål med finansiell rapportering Innhold foran form er nå uttrykkelig nevnt Forsiktighet tatt inn igjen som en del av en nøytral informasjon Definerer rapporteringsenheten, som kan være en juridisk enhet eller flere, eller en del av en juridisk enhet Gir veiledning om hvordan grensen rundt en rapporteringsenhet skal trekkes Elementene Raffinerer definisjonen av eiendeler og forpliktelser Definerer inntekt som økning av eiendeler eller reduksjon av forpliktelser Definerer kostnader som en reduksjon av eiendeler eller økning av forpliktelser Innregning Fjerner sannsynlighet som egen terskel Gir flere faktorer å vurdere når en skal bestemme om en eiendel eller forpliktelse skal innregnes Fraregning Måling Presentasjon og opplysninger Gir ny veiledning om fullstendig fraregning, delvis fraregning og fortsatt innregning Blandet målemodell der bade historisk kost og dagsverdi inngår Resultatregnskapet den primære inntjeningsindikatoren Diskuterer utvidet resultat/øvrige resultatposter (OCI) og erkjenner at broken av dette bør være begrenset Målsetting Målsettingen med generelle finansregnskap er å gi finansiell informasjon om enheten som er nyttig for investorer, långivere og andre kreditorer når de fatter beslutninger om hvorvidt de skal stille ressurser til disposisjon for enheten. Høringsutkastet legger større vekt på etterfølgende kontroll av forvaltningen av midlene som en del av målsettingen. Kvalitative karakteristika Finansiell informasjon er nyttig dersom den er relevant og gir et troverdig gjengivelse av underliggende forhold. Høringsutkastet foreslår å ta inn en uttrykkelig referanse til prinsippet om «innhold over form» i beskrivelsen av hva som er en troverdig gjengivelse. I tillegg gjør forsiktighet (som ble fjernet fra rammeverket i 2010) et come-back som et prinsipp som skal hjelpe til for å oppnå nøytralitet i gjengivelsen. Rapporteringsenheten Høringsutkastet definerer en rapporteringsenhet som «en enhet som velger, eller er forpliktet til, å presentere generelle finansregnskap». HU gir veiledning om hvordan grensene skal trekkes rundt rapporteringsenheten, som kan inkludere mer enn én juridisk enhet eller utgjøre en del av en slik enhet (f.eks. en filial). Dette tyder på at såkalte combined eller carve-out regnskap er innenfor rammeverket. Når slike regnskap kan avlegges gir HU imidlertid ingen veiledning om. Dette er et spørsmål som stadig vekker debatt, men IASB har ikke tatt et klart standpunkt i HU men peker på at dette er et spørsmål for de enkelte standardene. Kan dette være det første tegnet på at det er en standard om dette i horisonten? IFRS-nyheter juni

3 Elementene av et finansregnskap IASB foreslår å raffinere definisjonene av eiendeler og gjeld, samtidig som dagens definisjon av egenkapital som differansen er uforandret. Inntekter og kostnader defineres som endringer i eiendeler og gjeld. Hva som utgjør en forpliktelse og når denne skal innregnes har vært et brennhett tema i noen år nå. Det er nok å nevne IFRIC 21 for å eksemplifisere dette. Den foreslåtte definisjonen av en forpliktelse anvender konseptet om at det ikke er praktisk mulig å unngå utbetalingsplikten. HU gjør et forsøk på å klargjøre hva «praktisk mulig å unngå» betyr. Å avvikle foretaket, legge ned virksomheten eller andre handlingsalternativer som forårsaker en vesentlig ødeleggelse av forretningen eller økonomiske konsekvenser som er betydelig mer ugunstige enn plikten som man unngår vil ikke være praktiske. Selv med klargjøringer som dette vil det oppstå spørsmål, og betingede forpliktelser er noe som fortsatt vil skape debatt. Gjeld vs. egenkapital er en diskusjon som sender regnskapsteoretikerne til helt ulike hjørner i ringen. Denne skillelinjen ble helt bevisst ikke adressert i HU da dette åpenbart ville ha forsinket hele prosjektet. I stedet er dette tema for et utredningsarbeid som uten tvil vil skape mye konseptuell debatt. Det faktum at man hoppet over denne sentrale skillelinjen leder mange til å under seg over om den foreslåtte definisjonen av forpliktelser er klar nok, siden den mest opphetede debatten i utviklingen av HU nettopp har vært knyttet til å skille skarpt mellom gjeld og egenkapital. Innregning og fraregning Høringsutkastet foreslår justerte kriterier for innregning. Terskelen om sannsynlig økonomisk fordel er fjernet (inngår i definisjonen) og legger til faktorer som må hensyntas når det skal vurderes om en eiendel eller gjeld skal innregnes. Disse faktorene inkluderer: relevans, troverdig gjengivelse og kost/nytte. Bruken av kost/nytte er tatt inn der måling anses å være særdeles vanskelig. Det er ikke gitt noen kriterier i dagens rammeverk om fraregning. HU diskuterer full fraregning, delvis fraregning og fortsatt innregning. Det gir også veiledning knyttet til de eiendeler og gjeldsposter som er i behold etter en hendelse som faktisk leder til fraregning. HU konsentrerer seg om tilfeller der disse to målsettingen kommer i konflikt med hverandre. Måling Kapitlet om måling er nytt. Det legger opp til en blandet modell av to hovedkategorier: historisk kost og dagsverdi, og peker på hvilke målemetoder som skal anvendes og i hvilke omstendigheter. Presentasjon og noteopplysninger Et annet kapittel som er nytt dekker presentasjon og noteopplysninger. Der dukker resultatbegrepet «profit or loss» opp for første gang. Dette resultatbegrepet er den fremste indikator på inntjening og bruken av OCI forventes å være «begrenset». OCI er ikke nevnt i dagens rammeverk. Andre relaterte prosjekter IASB har skjøvet debatten om gjeld vs. egenkapital over i et utredningsarbeid, det såkalte FICE-prosjektet. Det er ikke første gang dette prosjektet er kjølsatt. Dersom det blir fullført vil det kunne ende opp med flere mulige løsninger, og endre både rammeverket og/eller flere av dagens standarder. Se oppdateringen under Smånytt fra IASB. Neste steg Høringsfristen er 26. oktober For noen terminologiendringer i standardene foreslås en 18 mnd. overgangsperiode. IFRS-nyheter juni

4 Segmentrapportering innsikt fra ledelsens synspunkt Derek Carmichael, Global Accounting Consulting Services ser på endringer som foreslås av IASB som gjensvar på det såkalte Post Implementation Review (PIR) av IFRS 8 for å øke brukernytten av segmentopplysningene. Staben til IASB har endelig kommet med sine forslag til forbedringer som et gjensvar på de tilbakemeldingene de mottok gjennom sin såkalte PIR av IFRS 8 som ble avsluttet i juli Denne PIRen var den første i sitt slag, og mange var nysgjerrige på hvilket gjensvar IASB ville gi. Etter to hele år får vi nå forslaget på bordet. Forslagene representerer ikke noe jordskjelv, men er et forsøk på å komme noen av problemene i møte, særlig knyttet til konsistens og sammenslåing av driftssegmenter. IASB foreslår også noen nye notekrav. Konsistens i rapporteringen IASB foreslår ny veiledning som skal oppmuntre foretakene til å bruke samme beskrivelser av segmentene i all type av rapportering til investorene. Det foreligger ikke noe krav i dag om at informasjon andre steder i årsrapporten enn selve regnskapet skal være konsistent i forhold til omtale av segmenter slik disse er definer og rapportert i note til regnskapet. Ulike tilsynsmyndigheter har vært kritiske der det ikke har vært slikt samsvar. Målet med segmentopplysninger er å vise informasjonen på samme nivå som ledelsen får den når de skal fatte sine driftsmessige beslutninger og evaluere resultatene. Når ledelsen i sine kommentarer og investorpresentasjoner annerledes enn i segmentnoten reises det berettigede spørsmål om segmentnoten er i overensstemmelse med kravene i IFRS 8. Ordlyden som er foreslått er ikke stilt opp som et nytt krav, men det antas å være en sterk oppfordring til foretakene om å sikre seg at de har identifisert sine driftssegmenter på en korrekt måte. Øverste beslutningstaker Det foreslås tillegg i veiledningen for å klargjøre at øverste beslutningstaker (eng. fork. CODM) bade kan være en enkeltperson eller en gruppe. Veiledningen vil legge vekt på at CODM fatter driftsmessige og strategiske beslutninger. Dette gjøres for å imøtekomme innspill om at noen har identifisert CODM feilaktig på et nivå som i stedet er satt til å overvåke selskapets virksomhet (typisk et styre bestående av medlemmer som ikke er med i daglig ledelse, slik det ofte er i Norge). Et nytt krav om å opplyse hvem CODM er og hvilke posisjon vedkommende har vil bli innført. Lignende økonomiske karakteristika Sammenslåing av driftssegmenter til rapporteringssegmenter er et område som har vært vanskelig i praksis. En av hovedutfordringene har vært å fastslå om driftssegmentene har lignende økonomiske karakteristika med den tynne veiledningen som finnes i IFRS 8. IFRS 8 gir som et eksempel at langsiktig gjennomsnittlig bruttofortjeneste forventes å være lik for segmenter med lignende økonomiske karakteristika. IASB er urolig for at noen regnskapsavleggere har brukt dette som den eneste test for å avgjøre om segmentene ar lignende. I tillegg blir det foreslått at lignende bruttomarginer er et resultat av lignende karakteristika, og ikke et egen testkriterium. IFRS-nyheter juni

5 Det finnes ingen klar consensus i forhold til hvordan denne problemstillingen skal løses. IASB har gitt sin stab i oppgave å utarbeide flere eksempler der lignende karakteristika er til stede som kan tas inn i standarden. Ett av forslagene som er foreslått er å se hen til veksttakten. Mer veiledning om hvilke linjer som må opplyses IFRS 8 krever opplysning om særskilte regnskapslinjer for resultat, eiendeler og forpliktelser. Tilbakemeldingene fra PIR indikerer at investorene i særlig grad ser seg tjent med noen ytterligere linjer i sine modeller for beslutningstaking og for å gjøre sammenligning mellom foretakene mulig. De linjene som etterspørres er de som påvirker fremtidig kontantstrøm, gir informasjon om investeringsaktiviteter eller er av engangsnatur, i tillegg til linjer som trengs for å beregne nøkkeltall eller alternative resultatmål (som f.eks. EBITDA). IASB besluttet ikke å kreve ytterligere regnskapslinjer i segmentnoten. I stedet vil det bli gitt ytterligere veiledning om hvilke faktorer ledelsen skal ta hensyn til når de skal avgjøre hvilke linjer som skal tas med. Ytterligere noteopplysninger I tillegg til den nye veiledningen vi har gjennomgått over vil det konkrete endringsforslaget inkludere noen nye notekrav: Delårsrapportering Når det foretas en reorganisering foreslås det at alle delårstall for det foregående år skal presenteres i omarbeidet versjon. Foretak som rapporterer kvartalstall og gjennomfører en omorganisering i første kvartal må derfor vise omarbeidede kvartalstall for alle de fire kvartalene i fjoråret i første kvartals rapportering. Avstemming IFRS krever i dag en avstemming mellom summen av salgsinntekt, resultat, eiendeler og forpliktelser for alle segmenter sammenlagt mot tilsvarende tall i hovedoppstillingene. En bekymring er at enkelte brukere ikke forstår hvordan disse avstemmingsbeløpene skal forstås i forhold til de enkelte segmentene. Forslaget til endring vil kreve en mer omfattende avstemming av de ulike postenes natur, også av de poster som ikke er fordelt på et spesifikt segment. Neste steg? Staben vil komme med konkret ordlyd til disse endringene i IFRS 8 basert på beslutningene som ble fattet i mai-møtet med høringsutkast forventet i september Manual of Accounting er tilgjengelig som e-bok PwCs omfattende bok med veiledning for IFRS-rapporterende er nå tilgjengelig også som en e-bok. Det er lett å få tilgang. Bestill her og du får en bekreftelse med en link til en nedlastingsside. PwCs IFRS Manual of accounting er den mest omfattende guide for brukerne av IFRS. Den gir fortolkninger fra våre eksperter og praktisk veiledning på IFRS som utgis av the International Accounting Standards Board (IASB). IFRS-nyheter juni

6 EFRAG anbefaler IFRS 9 i EU men anbefaler overvåking etter innføring The European Financial Reporting Advisory Group (EFRAG) kommer til å anbefale at IFRS 9 (Finansielle Instrumenter) blir godkjent av EU uten utsettelser, men sier også at anbefalingen er basert på en vurdering som er noe begrenset hva gjelder kvantitative analyser. Gjennomgangen til EFRAG oppsummeres med at standarden er i tråd med målsettingen om å bidra positivt og at det vil lede til forbedringer i den finansielle rapporteringen. Men de sier også at innføringen må overvåkes tett for å identifisere mulige uforutsette konsekvenser. Bakgrunnen for beslutningen I brevet til europakommisjonen har EFRAG vedlagt sitt beslutningsgrunnlag. EFRAG har sett på om standarden vil styrke finansiell rapportering, om den vil medføre kostnader i implementeringen som er større enn mulige fordeler, om dagens mangel på likhet i regelverket med US GAAP setter virksomhetene i EU i en posisjon av mindre konkurransekraft enn sine konkurrenter i USA, om standarden vil påvirke økonomisk vekst, hvordan standarden vil virke sammen med den fremtidige standarden om forsikringskontrakter som er rett rundt hjørnet og om selskapene skal ha anledning til å tidligimplementere standarden. Forbedret rapportering Gruppen har konkludert med at standarden vil gi forbedringer i den finansielle rapporteringen, især for tapsavsetninger og nedskrivning av finansielle eiendeler og sikringsbokføring. De uttalte også at innføringen mest sannsynlig vil medføre betydelige kostnader, men at disse antas å være mindre enn de langsiktige fordelene. De anførte at IFRS 9 ikke vil gi noen konkurranseulempe i forhold til amerikanske konkurrenter, men at de tvert imot kan gi investorene i EU noen fordeler som følge av vektleggingen av på tap av kredittgodhet og et litt videre virkeområde for standarden enn tilsvarende i US GAAP. I forhold til påvirkning på økonomisk vekst, noterer EFRAG seg at de ikke har et bredt grunnlag av kvantitative analyser, men slår også fast at slike analyser er vanskelig å etablere før standarden blitt praktisert over en viss tid. Gruppen slår fast at det er for mange faktorer i spill for å kunne fatte en beslutning den ene eller andre veien. EFRAG har, på oppfordring fra kommisjonen, sett på samvirket mellom IFRS 9 og den fremtidige standarden om forsikringskontrakter og uttalte at det er mye som tilsier at europakommisjonen bør be IASB å utsette IFRS 9, men da bare for forsikringsvirksomheter, og at for alle andre bør den tas i bruk uten utsettelse. De anbefaler også at de som ønsker det skal få lov til å innføre standarden tidligere. Til tross for denne anbefalingen avsluttet EFRAG sitt brev med en advarsel om at konklusjonene er basert på et tynnere analysegrunnlag enn ønskelig, og at standarden krever en tett oppfølging når den tas i bruk for å eventuelt finne tiltak som kan bøte på uheldige virkninger. EFRAG stiller sine tjenester til disposisjon i den forbindelse. Artikkelen er også gjengitt i PwC World Watch Magazine. For flere slike artikler, se følgende link. Originalartikkelen er oppdatert for å klargjøre at EFRAGS brev er et utkast med høringsfrist 30. juni IFRS-nyheter juni

7 Smånytt fra IASB Klargjøring av IFRS 15 IASB behandlet veiledningen i IFRS 15 for å avgjøre hvorvidt et foretak er oppdragsgiver eller agent i forhold til problemstillinger fremsatt av Revenue Transition Resource Group (TRG). IASB besluttet å foreslå en klargjøring av IFRS 15 og eksempler som illustrerer hvordan kontrollprinsippet skal anvendes for tjenester. Foreløpig har IASB ikke besluttet å endre standarden for å gi Noteopplysningsinitiativet IASB fortsatte behandlingen av forenklingsprosjektet for noter og opplysninger. IASB behandlet følgende: Endringer i IAS 8 IASB gikk gjennom forslag fra den italienske standardsetteren (OIC) om mulige endringer i IAS 8 for å klargjøre definisjonen av regnskapsprinsipper og estimatendringer og tilhørende noteopplysningskrav. Det ble ikke fattet noen beslutning. Regnskapsprinsipper IASB besluttet å inkludere ytterligere retningslinjer for når og hvordan regnskapsprinsipper skal opplyses om. De vil ikke foreslå ytterligere retningslinjer om FICE utredningsprosjekt IASB relanserte sitt utredningsprosjekt om finansielle instrumenter med karakteristikker av egenkapital (FICE). Prosjektet ble satt på agendaen som svar på IASBs beslutning om å ikke omhandle skillet mellom gjeld og egenkapital i det konseptuelle rammeverk-prosjektet (side 1) IASB-staben presenterte en oppdatering av prosjektet og fremhevet to typer regnskapsutfordringer: Konseptuelle Dette er utfordringer med den underliggende begrunnelsen for, og tilnærmingen til, skillet mellom gjeld og egenkapital i IAS 32 og i det konseptuelle rammeverket. ytterligere veiledning om indikatorene for om et selskap er oppdragsgiver eller agent eller hvordan man skal identifisere hvilke varer eller tjenester som skillet skal anvendes på. IASB vil imidlertid foreslå endringer i eksemplene som illustrerer disse prinsippene. Det er ventet at IASB vil behandle disse sakene på nytt i et senere felles møte med FASB. å gjøre prinsippene mer foretaksspesifikke. Dette vil bli tatt med i en generell notestandard eller gjennom opplæringsmateriell. Presentasjon oppstilling vs. noter IASBs foreløpige beslutning var at videre retningslinjer om presentasjon i oppstillingene vs. presentasjon i noter vil bli tatt opp som en del av et eget prosjekt om resultatrapportering. Det potensielle behovet for tydelige referanser i eksisterende standarder vil bli behandlet som del av noteopplysningsinitiativets gjennomgang på standardnivå. Et diskusjonsnotat er ventet i andre halvdel av Anvendelse Utfordringer med anvendelsen av kravene i IAS 32, slik som fast for fast betingelsen, forhold av betinget karakter som ligger utenfor både selskapets og motpartens kontroll og mangelen på retningslinjer for hvordan transaksjoner innenfor egenkapital skal regnskapsføres. Utgangspunktet vil være å behandle de identifiserte regnskapsutfordringene i lys av eksisterende krav i IAS 32 og, i den grad det er relevant, andre IFRSer. IASB vil komme tilbake til prosjektet i fremtidige møter. IFRS-nyheter Juni

8 Fortolkningssaker som er avvist (NIFRIC-er) sortert pr. standard. - Først ut: IAS 1 Ernesto Mendez i Global Accounting Consulting Services gjennomgår de praktiske konsekvensene av IFRIC-avvisninger relatert til IAS 1. På jakt etter svar? Kanskje det allerede har vært behandlet av spesialistene. The Interpretations Committee (IC) vurderer som regel opp mot 20 saker på sine periodiske møter. Bare en liten prosent av sakene som behandles, resulterer i en tolkning. Mange saker avvises, noen ender opp som en forbedring eller en endring av begrenset omfang. Sakene som avvises og ikke settes på dagsordenen, ender opp som «IFRIC avvisninger» kjent i regnskapsbransjen som «ikke IFRIC» eller NIFRICs. NIFRICs er kodifisert (siden 2002) og inkludert i «green book» av standarder publisert av IASB, selv om de teknisk sett ikke har noen rang i offisiell litteratur. Denne nye serien vill dekke det du trenger å vite om saker som er blitt «avvist» av IC. Vi tar for oss standard for standard og starter med IAS 1. IAS 1 handler om presentasjon, det vil si form, rekkefølge og struktur på regnskapene. Din første reaksjon er kanskje at det er minimalt med rom for fortolkning på dette området, men det er det tydeligvis ikke. Det har vært over 10 NIFRICer spesifikt knyttet til IAS 1. De fleste har vært relatert til kortsiktig vs. langsiktig klassifisering i balansen. Denne artikkelen fokuserer på dette skillet, men inkluderer også en tabell over alle NIFRICene for IAS 1 slik denne er oppsummert av IASB. Kortsiktige eller langsiktige vanskeligheter Normal driftssyklus (juni 2005) IFRS IC ble spurt om kravet i IAS 1 om å klassifisere en eiendel som omløpsmiddel dersom den forventes å bli oppgjort i foretakets normale driftssyklus, kun kan anvendes dersom foretaket har én dominerende driftssyklus. Dette er spesielt relevant for konglomerater som, i en snever betydning av IAS 1, kan fordre at et selskap må falle tilbake på klassifisering basert på en 12-måneders syklus. Etter ICs syn må referansen til normal driftssyklus forstås i både entall og flertall. Dersom et selskap har varelagre med ulike sykler og det er vesentlig for brukernes forståelse, skal klassifisering vurderes ved aggregering av lignende enheter som krevd i IAS 1. Konvertible instrumenter (november 2006) IFRS IC ble spurt om klassifiseringen av gjeldskomponenten i et konvertibelt lån. Instrumentet består av to komponenter egenkapital (ihendehavers rett til å konvertere) og gjeld (utsteders forpliktelse til kontant oppgjør). Hvordan skal gjeldskomponenten klassifiseres i utstederens balanse, forutsatt at den kan betales i utstederens aksjer og ikke kontanter? Noen hevdet at den beste presentasjonen av gjeldskomponenten er som langsiktig. Andre mente at den var kortsiktig siden det ikke foreligger en ubetinget rett til å utsette oppgjør i minst 12 måneder etter balansedato. Oppgjør av en gjeldspost er ikke begrenset til kontanter eller andre aktiva. IFRS IC konkluderte med at her trengtes det en justering av standarden. Resultatet ble en årlig forbedring ved at dersom betingelsene for en gjeld er at den kan resultere i oppgjør ved utstedelse av egenkapitalinstrumenter etter ihendehaverens valg, ikke påvirker dens klassifisering. IFRS-nyheter Juni

9 Derivater «Holdt for handelsformål» (mai 2007) IC fikk spørsmål om derivater som er klassifisert som «holdt for handelsformål» i henhold til IAS 39 skal klassifiseres som kortsiktige eller langsiktige. Slike derivater kan gjøres opp mer enn ett år etter balansedagen. IAS 39 beskrev regnskapsføring og måling, men ikke klassifisering i balansen. Følgelig var det ulike synspunkter, som at formålet med holdt-for-handelsformål klassifiseringen utelukkende er ment for måling, og en annen som gikk ut på at finansielle forpliktelser klassifisert som holdt for handelsformål måtte presenteres som kortsiktige. IC besluttet å ikke sette saken på agendaen, men som svar ble IAS 1 klargjort av IASB, som fjernet formuleringen som kunne tyde på at finansielle instrumenter klassifisert som holdt for handelsformål i henhold til IAS 39 alltid skal presenteres som kortsiktige. Oppsigelige lån (november 2010) IC fikk også spørsmål om klassifisering av en forpliktelse som ikke skal tilbakebetales innen tolv måneder, men som når som helst kan sies opp av långiver. IC satte ikke denne saken på agendaen, i og med at IAS 1 krever klassifisering som kortsiktig dersom foretaket ikke har en ubetinget rett på balansedatoen til å utsette oppgjør i minst tolv måneder etter balansedatoen. Motparten har rett til å kreve tilbakebetaling når som helst, dermed eksisterer ingen ubetinget rett til å utsette oppgjør. Oppsummering av IAS 1-avvisninger Emne Drift og vanlig aktivitet (februar 2003) Normal driftssyklus (juni 2005) Sammenligningstall i prospekter (juni 2005) Konvertible instrumenter (Nov 2006) Derivater «Holdt for handelsformål» (mai 2007) Noteopplysning om fortsatt drift (juli 2010/juli 2014) Anbefalte vs. pålagte noteopplysninger (Sept. 2010) Oppsigelig lån (november 2010) Konklusjon IC diskuterte hvorvidt det er nødvendig med ytterligere retningslinjer om når poster skal ekskluderes fra drift og vanlig aktivitet. Det ble til slutt ikke noe av dette, men inndelingen av resultatregnskapet fortsetter å være i fokus gjennom IASBs utredningsprosjekt om resultatrapportering. IC tok for seg klassifiseringen av aktiva (f.eks. varebeholdning) hvor det ikke er noen dominerende driftssyklus. De klargjorde at dersom et selskap har varebeholdninger med ulike sykluser, vurderes klassifisering ved å aggregere lignende varer. Se ytterligere info ovenfor. IC vurderte krav om sammenligningstall som svar på praktiske problemer ved utarbeidelse av prospekter i visse jurisdiksjoner. De mente problemstillingen oppsto ved forskjell i tilnærmingen mellom IAS 1 og regulatoriske krav og konkluderte derfor at det ikke kunne løses ved en fortolkning. IC fikk spørsmål om klassifiseringen av gjeldskomponenten av et konvertibelt lån. Dette resulterte i en årlig forbedring for å klargjøre at betingelsene for en forpliktelse som kan resultere i oppgjør ved utstedelse av egenkapitalinstrumenter etter ihendehaverens valg, ikke påvirker dens klassifisering. Se ytterligere drøftelse over. IC fikk spørsmål om klassifiseringen om derivater «holdt for handelsformål». IASB klargjorde IAS 1 ved å fjerne formuleringen som kunne tyde på at finansielle instrumenter klassifisert som holdt for handelsformål alltid skulle presenteres som kortsiktige. Se videre drøftelse over. IC har to ganger vurdert noteopplysninger relater til vesentlig usikkerhet rundt fortsatt drift. IC avviste saken i 2010, men foreslo i 2014 at IAS 1 skulle klargjøres. IASB gikk imot endring av IAS 1. IC utstedte omsider en avvisning med informasjon om at det generelle noteopplysningskravet i IAS 1 skulle vurderes når det må foretas en vesentlig vurdering for å kunne konkludere med fortsatt drift. IC anbefalte IASB å gå gjennom alle anbefalte noteopplysninger (men ikke pålagte) og enten bekrefte at de er pålagt eller eliminere dem. IASB inkluderte ikke denne saken i det årlige forbedringsprosjektet, siden det ville bli dekket av et separat prosjekt om noteopplysningsprinsipper. Se noteopplysningsinitiativet på side 7. IC noterte seg at dersom motparten når som helst har rett til å kreve tilbakebetaling av et lån, eksisterer det ingen ubetinget rett til å utsette oppgjør, og dermed må lånet klassifiseres som kortsiktig. Se videre drøftelse over. IFRS-nyheter Juni

10 Presentasjon av annen skatt enn inntektsskatt (juli 2012) Saker relatert til anvendelsen av IAS 1 (mai 2014) IC tok for seg presentasjonen av produksjonsbasert royaltybetaling i resultatregnskapet. IC avviste saken og anførte at relevante skatteregler avgjør hva som kommer inn under definisjonen av inntektsskatt og at royaltybetaling ikke bør presenteres som inntektsskatt, med mindre den er omfattet av IAS 12. IC mottok en anmodning om å klargjøre anvendelsen av visse IAS 1 krav inkludert utgifter etter funksjon, tilleggslinjer eller kolonner og vesentlighetsanvendelsen. IC avviste denne saken, men en del av emnene var tatt opp via mindre endringer i IAS 1, utgitt i desember Vennligst følg denne linken for mer informasjon. The bit at the back... For ytterligere hjelp med IFRS-faglige spørsmål kontakt: Virksomhetssammenslåing, konsern og skatt bjorn.einar.strandberg@no.pwc.com: Tlf sigve.nesbakk@no.pwc.com Tlf Finansielle instrumenter og finansielle tjenester didrik.thrane-nielsen@no.pwc.com Tlf teresa.trapani@no.pwc.com Tlf Gjeld, inntektsføring og andre områder bjorn.rydland@no.pwc.com Tlf lori.naess@no.pwc.com Tlf Redaktør for IFRS-nyheter bjorn.einar.strandberg@no.pwc.com Tlf This publication has been prepared for general guidance on matters of interest only, and does not constitute professional advice. It does not take into account any objectives, financial situation or needs of any recipient; any recipient should not act upon the information contained in this publication without obtaining independent professional advice. No representation or warranty (express or implied) is given as to the accuracy or completeness of the information contained in this publication, and, to the extent permitted by law, PricewaterhouseCoopers LLP, its members, employees and agents do not accept or assume any liability, responsibility or duty of care for any consequences of you or anyone else acting, or refraining to act, in reliance on the information contained in this publication or for any decision based on it PricewaterhouseCoopers. All rights reserved. PricewaterhouseCoopers refers to the network of member firms of PricewaterhouseCoopers International Limited, each of which is a separate and independent legal entity. IFRS-nyheter Juni