Rammeplanar for elevar som får opplæring i mindre grupper. Arbeidstrening Kvardagslivstrening

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rammeplanar for elevar som får opplæring i mindre grupper. Arbeidstrening Kvardagslivstrening"

Transkript

1 Rammeplanar for elevar som får opplæring i mindre grupper Arbeidstrening Kvardagslivstrening

2

3 Planane er utarbeidd av Nettverksgruppa i region Bergen nord, mai 2007 I samband med innføring av ny reform Kunnskapsløftet hausten 2006 oppretta Opplæringsavdelinga faglege arbeidsutval, FAU, som mellom anna skulle hjelpe skulane i arbeidet med gjennomføring av reforma. Opplæringsavdelinga hadde ynskje om at det vart utarbeidd rammeplaner for elevar som fekk opplæring i mindre grupper, kvardagslivstrening og arbeidstrening. Nettverksgruppa for lærarar med koordinatoransvar for opplæringstilbod i mindre grupper, kvardagslivstrening og arbeidstrening i region Bergen nord, hadde allereie starta med å utarbeide rammeplanar for opplæringa til desse gruppene. Denne nettverksgruppa fekk i oppdrag å kome med framlegg til rammeplanar for aktuelle grupper, og resultatet ligg føre her. Nettverksgruppa har desse deltakarane: Frå skulane i region Bergen nord: Kjersti Haugland, Austrheim vidaregåande skule Randi Eikeland, Knarvik vidaregåande skule Nina Rødseth, Osterøy vidaregåande skule Eva Budal, U.Phil vidaregåande skole Jostein Monstad, Åsane vidaregåande skole Frå OT/PPT region Bergen nord: Tone L. Stavseth Anne Lise Ullebø

4 Innhald Innleiing 5 Styringsdokumen 6 Del 1 Rammeplan for opplæring i mindre grupper, arbeidstrening 8 Fellesfag norsk 9 engelsk 10 matematikk 11 naturfag 12 samfunnslære 13 kroppsøving 15 Programfag henta ut frå følgjande programområde Bygg- og anleggsteknikk 16 Design og handverk 17 Helse- og sosialfag 18 Medier og kommunikasjon 19 Naturbruk 20 Restaurant- og matfag 21 Service og samferdsel 22 Teknikk og industriell produksjon 23 Del 2 24 Rammeplan for elevar som får opplæring i mindre grupper, kvardagslivstrening Fellesfag norsk 25 naturfag og samfunnsorientering 25 kroppsøving 25 Programfag Kommunikasjon og samspel 26 Estetiske aktivitetar 26 Kvardagslivsaktivitetar 27 Prosjekt til fordjupning 27 Vedlegg Læringsplakaten 29 4

5 Innleiing Hausten 2005 tok Hordaland fylkeskommune i bruk nye malar i arbeidet med Individuelle Opplæringsplanar for elevar med rett til spesialundervisning. Under arbeidet med desse malane vart det mellom anna fokusert på kor ulikt innhaldet i opplæringa ved dei ulike skulane var for elevar som får opplæring i mindre grupper, kvardagslivstrening og arbeidsstrening. Generell læreplan var styrande for innhald i planane, og sjølv om alle tek utgangspunkt i den og den einskilde elev sine sterke sider og interesser, ser ein og at ulike rammevilkår som til dømes, lokalitetar, utstyr og ikkje minst lærarar si utdanning og interesser styrer mykje av innhaldet i tilboda som vert gitt. For elevar på innleiande grunnkurs synes opplæringa i større grad å vere knytt opp mot læreplanar for den studieretning det aktuelle grunnkurset er retta mot. Det vart fokusert på den same problemstillinga i arbeidsgruppa som gav uttale om trong for kompetanseheving hjå tilsette som primært arbeider i klassar med redusert elevtal. Gruppa var leia av Janne. L.R. Strøm på Opplæringsavdelinga. Frå gruppa si innstilling dagsett visast det til: Det utarbeides veiledende rammeplaner for både arbeidstrenings- og kvardaglivstrenigsgruppene. Kvardaglivstreningsgruppens rammeplan forankres i generell læreplan. Arbeidslivstreningsgruppene fagforankres i skolens studieprogram og knyttes opp mot læreplaner der dette er hensiktsmessig. Fagforankring vil skape tilhørighet for elevene, og rammeplaner vil skape tydelige rammer for opplæring og sikre en felles basisopplæring. Målsetting Rammeplanane skal kvalitetssikre opplæringa for denne elevgruppa i vidaregåande skule. Planane skal være med å tydeleggjere innhald og rammer for opplæringa i mindre grupper. Dei skal gje føringar for samarbeid internt på skulane og mellom skular. Dei skal medvirke til at elevgruppa vert inkludert i skulemiljøet. Det er og eit mål at arbeidet med desse planane og kan medvirke til erfaringingsutveksling. Planane skal gjere det lettare for skulane å profilere utdanningstilbodet sitt ovanfor samarbeidspartar i grunnskular, NAV arbeid, arbeidsliv og ikkje minst elevane sjølve og deira føresette. Arbeid med planane Nettverksgruppa for lærarar som koordinerer opplæring i mindre grupper ved skulane i region Nord fekk i oppdrag å komme med framlegg til rammeplanar. Gruppa har 7 deltakarar, to repr. frå OT/ PPT og ein representant frå kvar av dei fem skulane, Austrheim vgs, Knarvik vgs, Osterøy vgs, U.Pihl vgs, og Åsane vgs. I samband med arbeidet gjennomførte gruppa besøk på fleire avdelingar ved ein stor vidaregåande skule i Gøteborg. Sverige har utarbeidd planar for opplæringa av denne elevgruppa, og det var nyttig å erfare korleis innhaldet i opplæringstilbodet for ulike elevgrupper var organisert og gjennomført sjølv om Sverige har organisert opplæringa i spesialskular for denne målgruppa. I arbeid med framlegg til planar har gruppa vert delt i to, ei gruppa med hovudansvar for elevgruppa som får opplæring i grupper for kvardagslivstrening, og ei gruppe med hovudansvar for tilbod til elevar i grupper med arbeidstrening. Gruppa har vald å ta utgangspunkt i struktur og innhald i Kunnskapsløftet då dette vil vere det overordna styringsdokumentet for arbeid med individuelle opplæringsplanar. Tiltak som er med å styrke elevanas sin sosiale kompetanse skal ivaretakast i dei einskilde faga. Gruppa har ikke lage ein eigen plan for dette området. 5

6 Styringsdokument Innføring av Kunnskapsløftet har gjeve skulen nye styringsdokument. Det er utarbeidd eit felles læreplanverk for grunnskulen og vidaregåande opplæring, også kalla grunnopplæringa. Læreplanverket består av: læreplanens generelle del, vidareført frå Reform 94, prinsipp for opplæringa, sjå aspx?id=2112 Læringsplakaten utgjer ein viktig del av desse, sjå vedlegg, læreplanar for faga. Det to første punkta, generell læreplan og prinsipp for opplæringa er no dei viktigaste styringsdokumenta for utarbeiding av individulle opplæringsplanar for elevar som får opplæring i mindre grupper, kvardagslivstrening og arbeidstrening. Desse dokumenta er styrande for alle trinn i grunnopplæringa, og må sjåast i samanheng med overordna mål for opplæring, gjeldande opplæringslov med forskrifter. Departementet har utarbeidd eit felles læreplanverk for grunnskule og vidaregåande opplæring. Arbeidsgruppa har nytta midlartidig utgåve frå juni 2006 i arbeidet, (har pr. januar 2007 ikkje kome ny). Det er eit mål å skape samanheng i opplæringa for elevane. Det inneber at fag i grunnskulen som vert vidareført i vidaregåande skule, (gjeld fellesfag som norsk, matematikk, samfunnslære, naturfag, språkfag, kroppsøving, med meir) har fått ein felles plan. I arbeidet med IOP for elevar med tilbod om opplæring i mindre grupper er det aktuelt å forankre innhaldet i opplæringa i det felles læreplanverket. Det er eleven sine føresetnader som bestemmer kva årssteg det er relevant å knytte opplæringa mot i det felles læreplanverket. Læreplanar for faga I dei nye læreplanane i Kunnskapsløftet er det lagt stor vekt på at den einskilde skule skal utarbeide lokale læreplanar i faga. Planane slik dei ligg føre frå departementet er rammeplanar der det er gjort greie for kva område og mål elevane skal arbeide etter. Korleis elevane skal arbeide med dei ulike områda i planane er det læraren sjølv som må utforme og tilpasse ut frå elevane sine føresetnader. I arbeidet med rammeplanar for arbeidstreningsgruppene har arbeidsgruppa valt å følgje struktur i felles programfag på yrkesfagleg programområde. Opplæringa er delt i tre hovudområde: opplæring i felles allmenne fag opplæring i felles programfag opplæring knytt til arbeidspraksis og valfag, i Kunnskapsløftet kalla prosjekt til fordjuping. Rammeplanar for kvardagslivtrening følgjer same mal i høve til opplæring i felles fag og prosjekt til fordjuping. Når det gjeld området for programfag, har gruppa kome med framlegg til tre ulike programfag, sjå planen i del 2. Felles fag Med utgangspunkt i felles læreplanverk for grunnskule og vidaregåande opplæring er det for programområdet arbeidstrening utarbeidd framlegg til plan for fellesfaga norsk, engelsk, matematikk, naturfag, samfunnslære og kroppsøving. Programområdet kvardagslivstrening er det planar i fellesfaga norsk, naturfag og samfunnsorientering samt kroppsøving. Programfag For gruppe med tilbod om arbeidstrening har nettverksgruppa vald å kome med framlegg til planar for alle yrkesfaglege programområde med unntak av elektrofag. Det må presiserast at planane er omarbeidd og tilpassa gjeldande elevgruppe ut frå erfaringar faglærarar har frå eigen praksis. Kompetansemål frå programomådet elektrofag er vurdert til ikkje høve for denne elevgruppa. Det er heller ikkje laga planar med utgangspunkt i programområde studiespesialisering. Vi ser at det særleg innan programområda musikk, dans og drama og idrettsfag kan finnast aktuelle kompetansemål for denne elevgruppa. Vi vil oppfordre skular der det er naturleg å arbeide opp mot desse kompetansemåla å gjere seg eigne erfaringer. For grupper med tilbod om kvardagslivstrening er det laga plan for programfaga, kommunikasjon og samspel, kvardagslivsaktivitetar og estetiske aktivitetar. 6

7 Prosjekt til fordjuping Dette faget er nytt i Kunnskapsløftet. Det er her sett av timar for at elevar skal få høve til arbeidspraksis og gjere seg kjent med innhald og praktisering av ulike yrker. I tillegg er det mogleg å leggje inn teorifag og arbeid med tema/prosjekt. For våre målgrupper er det same aktuelt, og i tillegg har gruppa lagt opp til at skulane her kan tilby ulike valfag. Som tidlegare nemnd har arbeidsgruppa ikkje utarbeidd eigne planer for arbeid med sosial kompetanse. Tiltak for å betre elevane sine sosiale kompetanse bør være ein raud tråd i all opplæring. I tillegg er gruppa kjent med at mange skular har undervisningsopplegg på dette området, (jmfr. generell læreplan). Desse opplegga og nye opplegg som skulane utarbeider kan definerast som tilbod innan prosjekt til fordjupning. 7

8 Del 1 Rammeplan for programområde ARBEIDSTRENING Opplæringa skal gje elevane høve til å førebu seg til arbeidslivet teoretisk og gjennom arbeidsutplassering. Tiltak som er med på å utvikle sosial kompetanse må ha ein sentral plass i opplæringa. Aktuell sluttkompetanse for elevar i desse gruppene vil vere varig verna arbeid i ordinært arbeidsliv eller i vekstbedrift. Oppbygging av rammeplanen har tatt utgangspunkt i modell for læreplanar på yrkesfaglege programområde, men med et timetal på 30 t pr veke. På mange skular inneber dette at det i den same gruppa kan gå 1.års elevar saman med elevar som er i sitt 2. og 3. eventuelt 4. og 5.år. Det er derfor ei utfordring å organisere opplæringa slik at det i løpet av ein 3.års periode blir mogleg å ha variasjon og progresjon i opplæringa for alle elevar. Felles fag Dette er fag som alle elevar skal ha tilbod om. Det er utarbeidd planar for alle fag. Planane følgjer struktur i faga i Læreplanverket for Kunnskapsløftet, (mellombels utgåve juni 2006). Programområde Vi har valt ut mål frå dei felles programfaga vi vurderer som mest aktuelle for vår elevgruppe og tilpassa innhaldet. Strukturen i kvar læreplan er den same som i Kunnskapsløftet sine læreplanar. Det fleste skular som gir opplæring i mindre grupper, gjev tilbod om eit eller fleire yrkesfaglege programområde. Skulen skal leggje til rette for samarbeid og inkludering. Det kan vere aktuelt å velje kompetansemål frå fleire programomåde. Det kan også vere aktuelt at skular nær kvarandre kan samarbeide om tilbod til elevar. År 1 Felles fag 12t norsk 2 t Engelsk 1 t Matematikk 2 t Naturfag 1 t Kroppsøving 4 t Samfunnslære 2 t Ulike programområde der 12t er sett av til felles programfag Mål for opplæring og innhald er relatert til eleven sin framtidige bu, arbeids- og fritidssituasjon, (hovudvekt på området arbeidstrening). Prosjekt til fordjuping 6 t Arbeidstrening på eigen skule/ på andre skular/ i verksemd. Tema/prosjekt, valfag. Prosjekt til fordjuping Formål med prosjekt til fordjuping er mellom anna å gi elevar moglegheit til å prøve ut aktuelle lærefag innan utdanningsprogramma, få kjennskap til innhald, arbeidsoppgåver og arbeidsmåtar i ulike yrker. For elevar som får opplæring i mindre grupper er praktisk arbeidserfaring eit viktig tilbod. Ofte er det ynskjeleg og aktuelt å få prøve seg på fleire arbeidsfelt, og dette arbeidet bør starte allereie første året. Andre og tredje året følgjer same struktur, men det vil vere naturleg å auke timetalet til arbeidstrening. Omfanget av fellesfaga kan og justerast innanfor eit timetal på 6 til 12 timar per veke. 8

9 Fellesfag: NORSK Årstimetal: 76 årstimar Føremålet med faget Føremålet med norskfaget for elevar med generelle lærevanskar er at dei skal kunne nytte språk i kommunikasjon med andre, både munnleg og gjennom produksjon av eigne og andre sine tekstar. Gjennom aktiv bruk av språk, vert dei deltakarar i kultur og samfunnsliv. Meir enn nokon gong krev samfunnet menneske som meistrar språk og tekst. Eit hovudmål for opplæringa i norsk er utviklinga av språkleg sjølvtillit og aktiv samfunnsdeltaking og livslang læring. Grunnleggjande ferdigheiter i faget Å kunne uttykkje seg munnleg er å ha evne til å lytte og tale og forstå og vurdere elementa i ein samansett talesituasjon. Dette er ein føresetnad for kommunikasjon med andre. Å kunne uttrykkje seg skriftleg er eit ansvarsområde i norskfaget, i skriveopplæringa gjennom 13 år. Skriving er ein måte å utvikle og strukturere idear og tankar på, men det er også ein kommunikasjonsform og ein metode for å lære. Å kunne rekne i norsk er ein dugleik som føresete it anna språk enn verbalspråket. Ved lesing av samansette tekstar kan arbeid med tabellar og statistikk vere viktig for forståinga. Å kunne lese i er ein ferdigheit som norskfaget har eit særskilt ansvar for gjennom den første leseopplæringa og den vidare leseopplæringa som går føre seg gjennom heile grunnopplæringa. Lesing er både ein ferdigheit og ein kulturell kompetanse. Gjennom lesing får elevane erfaringar som opnar for læring og for å forstå seg sjølv og samfunnet. Å kunne nytte digitale verktøy i norsk er nødvendig for å meistre nye tekstformar og uttrykk. Bruk av digitale verktøy kan støtte og utvikle elevane sine kommunikasjonsferdigheiter og presentasjonar. Dette opnar for nye læringsarenaer og kan gje motivasjon til å betre lese- og skriveferdigheiter. Kompetansemål i faget Munnlege tekstar Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: uttrykkje meiningar i diskusjonar, og vurdere kva som er sakleg argumentasjon delta i samtalar om ulike tema, mellom anna litteratur, film og teater gjennomføre enkle forteljingar, foredrag, rollespel og liknande Skriftlege tekstar Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: lese og skrive enkle tekstar i ulike sjangrar, både skjønnlitterære og saksprega: artikkel, formelt brev, forteljing og dikt lese og gjengi innhaldet i tekstar uttrykkje seg presist og med eit variert og nyansert ordforråd nytte teksthandsamingsverktøy til arkivering og systematisering av eige arbeid nytte tekstar frå bibliotek, internett og massemedia på ein kritisk måte Samansette tekstar Mål for opplæringa er at eleven skal kunne Kombinere munnlege, skriftlege, visuelle og auditive uttrykksformer i framføringar og presentasjonar Bruke digitale verktøy til presentasjon og publisering av eigne tekstar Språk og kultur Mål for opplæringa er at eleven skal kunne ha kjennskap til viktige tema i norske samtidstekstar samanlikna med eldre litteratur ha kjennskap til kjende norske forfattarar og nokre av deira tekstar ha kjennskap til lokale kulturpersonar og deira verk ha ei meining om kva forfattarar dei likar og gjere greie for kvifor dei likar deira forfattarskap ha kjennskap til at vi har to norske skriftspråk og eit samisk skriftspråk i Noreg Det er ikkje tenleg å komme med framlegg til tema med utgangspunkt i treårsperspektiv på opplæringa. Elevar med opplæring i mindre grupper vil til vanleg også i vidaregåande skule enno ha trong for grunnleggjande lese- og skriveopplæring, der det vert vektlagt opplæring i leseteknikk og øvingar i rettskriving og skriftleg framstillingsevne. 9

10 ENGELSK Årstimetal: 38 Føremålet med faget. Engelsk er morsmål i mange land og er eit dominerande kommunikasjonsspråk i verda. Å kunne snakke og forstå engelsk er viktig både i skole, på arbeidsplassar og på reiser i fritida. Engelsk vert brukt i film, litteratur, song, sport, internett, dataspel, handel, produkt, yrker og underhaldning, og gjennom desse kanalane har mange engelske ord og uttrykk funne vegen til vårt språk. Målet med faget engelsk er å gje elevane kunnskap og tryggleik slik at dei vil, vågar og kan bruke språket. Målet er også å gje elevane kjennskap til kvardagsliv og kultur i ulike engelsktalande land. Faget skal motivere elevane til å bruke språket og utvikle det vidare. Grunnleggjande ferdigheiter i faget: Å kunne uttrykkje seg skriftleg og munnleg i engelsk er sentralt i utviklinga av språkkompetanse. Munnlege ferdigheiter inneber å kunne lytte og å kunne tale. Å kunne lese engelsk er ein del av den praktiske språkkompetansen og inneber at ein kan lese enkle tekstar med forståing. Å utvikle leseferdigheit på engelsk vil også kunne medverke til å styrke leseferdigheita generelt. Å kunne rekne i engelsk inneber at ein kan supplere reknekompetansen på morsmålet med nødvendige uttrykk på engelsk. Å kunne bruke digitale verktøy i engelsk opnar for fleire læringsarena i faget. Engelskspråklig kompetanse er i mange tilfelle ein føresetnad for å kunne ta i bruk digitalt verktøy. Samtidig kan bruk av digitalt verktøy medverke til utvikling av engelsk språkkompetanse. Kompetansemål i faget: Språkopplæring: Mål for opplæringa er at eleven skal Kunne lytte til/ lese og skrive enkel engelsk tekst Finne ord og uttrykk som er felles for morsmålet og engelsk Gje eksemplar på engelske ord og uttrykk ut frå eigne interesser Kunne identifisere område der han/ ho kan ha nytte av engelsk Beherske språkets form, rettskriving og enkel grammatikk Kunne bruke ordbok og andre hjelpemidlar Kommunikasjon: Mål for opplæringa er at eleven skal kunne forstå enkel tale innanfor kjente område kunne delta i samtale om kvardagsege og velkjente emne kunne fortelje og beskrive tema frå eigne interesse og kunnskapsområde kunne bruke dei mest grunnleggjande engelske språklydar og språkrytmar gjennom praktiske uttrykksmåtar forstå enkle instruksjonar gitt på engelsk kunne gjenkjenne ein del ord, uttrykk og enkle setningar i munnlege og skriftlege tekstar kunne bruke bokstavar og eksperimentere med å skrive engelske ord og uttrykk kunne bruke tal i kommunikasjon bruke digitalt verktøy til å skaffe seg kompetanse i engelsk Kultur: Mål for opplæringa er at eleven skal kunne samtale om barn og ungdoms daglegliv i nokre engelsktalande land kunne fortelje om kvardagsliv og skikkar i nokre engelsktalande land lære engelske songar, rim og reglar 10

11 MATEMATIKK Årstimetal: 76 Føremålet med faget Matematikk er ein del av den globale kulturarven vår og vi treng alle matematisk kompetanse for å klare oss best mogeleg i samfunnet. Vi er omgitt av tal, pengar, mål og vekt i alle samanhengar, og kompetanse i matematikk blir derfor ein viktig reiskap for den enkelte. Opplæringa må vere mest mogeleg praktisk retta og knytt til eleven sitt dagligliv. Grunnleggjande ferdigheiter i faget: I matematikk vert grunnleggjande ferdigheiter forstått slik: Å kunne uttrykkje seg munnleg i matematikk inneber å gjøre seg opp ei meining, stille spørsmål, argumentere og forklare ein tankegang ved hjelp av matematikk. Det inneber og å vere med i samtalar, kommunisere idear og drøfte problem og løysingsstrategiar med andre. Å kunne uttrykkje seg skriftleg i matematikk inneber å løyse problem ved hjelp av matematikk, beskrive og forklare ein tankegang og sette ord på løysinga. Ein lagar teikningar, figurar, tabellar og diagram. I tillegg nyttar ein matematiske symbol og det formelle språket i faget. Å kunne lese i matematikk inneber å tolke og dra nytte av tekstar med matematisk innhald og med innhald frå daglegliv og yrkesliv. Å kunne rekne i matematikk utgjer ein grunnstamme i matematikkfaget. Det handlar om problemløysing og utforsking som tar utgangspunkt i praktiske, daglegdagse situasjonar og matematiske problem. For å greie det, må ein kjenne godt til og meistre rekneoperasjonar. Å kunne bruke digitale verktøy i matematikk handlar om å bruke slike verktøy til spel, utforsking, visualisering og publisering. Det handlar og om å kjenne til bruken av digitale hjelpemidlar til problemløysning og til å finne informasjon. Kompetansemål for faget: Tal: Mål for opplæringa er at eleven skal Utvikle talbegrep Arbeide med tiarovergangar Doble og halvere Arbeide med dei fire rekningsartane i praktiske situasjonar Gjere overslag, rekne praktiske oppgåver, med og utan tekniske hjelpemiddel og vurdere resultatet Arbeide med å bruke enkle brøkar, prosentrekning og desimaltal i praktiske samanhengar Geometri: Mål for opplæringa er at eleven skal Lære namn på geometriske figurar og kjenne att desse Teikne enkle figurar Målingar: Mål for opplæringa er at eleven skal Lære klokka, timar, minutt og sekund, Kjenne tal på dagar og månader i eit år. Praktisk bruk av mål, vekt og lengde. Økonomi: Mål for opplæringa er at eleven skal: Kjenne att dei norske pengane, pengane sin verdi og kunne bruke dei i kjøp og sal Kunne sette opp eit enkelt hushaldsbudsjett for å klare seg praktisk/ økonomisk i dagleglivet Kunne ta ut pengar med bankkort Kjenne til og kunne samanlikne verdien av norske kroner med verdien av euro, engelske pund, danske og svenske kroner. Statistikk: Mål for opplæringa er at eleven skal: Samle, sortere, notere og illustrere enkle data med tellestrekar, tabellar og søylediagram. Planlegge og samle inn data i samband med observasjonar og spørjeundersøkingar. 11

12 NATURFAG Årstimetall: Føremålet med faget Naturvitskapen har vakse fram som ei følgje av menneskja si nyfikne og behov for å finne svar på spørsmål om vår eigen eksistens, liv og livsformer, vår plass i naturen og i universet og er på den måten ein del av vår kultur. Kunnskap om, forståing av og opplevingar i naturen kan fremje vilja til å verne om naturressursane, bevare biologisk mangfald og medverke til ei bærekraftig utvikling. Faget skal gjere greie for og forklare omverda ut i frå eit naturvitskapeleg perspektiv. Samtidig skal naturfag medverke til at barn og unge utviklar kunnskap og haldningar som gir dei eit gjennomtenkt syn på samspillet mellom natur, individ, teknologi, samfunn og forsking. Faget skal gje elevane respekt for naturen og auka interesse for naturen som i sin tur kan føre til ei meir aktiv fritid. Grunnleggjande ferdigheiter i faget I naturfag vert grunnleggjande ferdigheiter forstått slik: Å kunne uttrykke seg munnleg og skriftlig i naturfag inneber å presentere og beskrive eigne opplevingar og observasjonar frå naturen. Å kunne lese i naturfag dreier seg om å samle informasjon, tolke og reflektere over innhaldet i naturfaglege tekstar, brosjyrar, aviser, bøker og Internett. Lesing i naturfag inneber også lesing av bruksanvisingar, oppskrifter, tabellar, ulike diagram og symbol. Å kunne rekne i naturfag er å bruke tall og berekningar for å registrere og utarbeide resultat av eigne målingar og lage tabellar og diagram med naturfagleg innhald. Å kunne bruke digitale verktøy i naturfag dreier seg om å nytte slike verktøy til utforsking, måling, visualisering, registrering og dokumentasjon ved forsøk og i feltarbeid. Dei digitale kommunikasjonssystema gir moglegheiter for å diskutere naturfaglige problemstillingar. Mangfald i naturen Mål for opplæringa er at eleven skal: Kunne kjenne til årstidene sine inngrep i naturen utvikle haldningar som er prega av respekt for naturen kunne kjenne igjen enkelte plantar og dyreartar utvikle interesse for naturopplevingar utvikle kunnskap om mennesket som ein del av naturen forureining kjeldesortering Kropp og helse Mål for opplæringa er at eleven skal: utvide sin kunnskap om menneskekroppens sin oppbygging og funksjon hygienens tyding for god helse utvikle kunnskap om og diskutere spørsmål om helse, seksualitet, samlivsformer, utvikle kunnskap om sosiale kompetanse gjennom diskusjonar om sosialt samspill, som vennskap, kjærester, sjølvbilete, sjølvhevding osv utvikle kunnskap om og diskutere ulike funksjonshemmingar. kjenne til kosthaldet sin verdi for mennesket si helse Verdsrommet Mål for opplæringa er at eleven skal: vite om korleis jorda, månen og sola flyttar seg i høve til kvarandre og innverknaden det har på årstidene. klima og klimaendringar lære namn på planetar Framlegg til tema i et treårsperspektiv: 1. skoleåret: Årets gang Haldningar til natur og miljø Kva skjer i naturen i eit økologisk perspektiv Plantar og dyr Jorda sitt rørslemønster Delta i ulike aktivitetar ute i naturen og fortelje om det som er observert 2. skoleår: Menneskekroppen sin oppbygging og funksjon Ernæring Samlivsformer og seksualitet Sosial kompetanse Funksjonshemmingar, moglegheiter og avgrensingar 3. skoleår: Natur og samfunn Miljøressursar i Noreg og ute i verda Miljøbelastingar i Noreg og ute i verda Kjeldesortering Klima og klimaendringar

13 SAMFUNNSLÆRE Årstimetal: 76 timar Føremålet med faget Føremålet med samfunnslære for elevane er at dei skal få ei forståing av deira plass i samfunnet dei bur i. Det er derfor viktig at vi tek utgangspunkt i det nære lokalsamfunnet når vi vil gje dei ei forståing av den verda vi lever i. Faget skal stimulere dei til å få ei oppleving av at vi som bur i Noreg inngår i ei historisk samanheng, og at ei lang rekkje historiske hendingar har vore medverkande til at vårt samfunn er blitt slik det er. Dei skal også få kjennskap til andre land i verda og lære om korleis menneska lever der. Elevane skal lære om ulike minoritetskulturar og urfolk som mellom anna samane og få respekt for desse. Opplæringa må vere retta mot å lære dei tydinga av toleranse og aksept for menneske som kjem frå andre kulturar og har andre religionar enn dei sjølve. Faget skal gje innsikt i politiske system i Noreg og gje elevane ei oppleving av at dei kan delta og vere med å påverke samfunnsutviklinga. Grunnleggjande ferdigheiter i faget Å kunne uttrykkje seg munnleg og skriftleg i samfunnsfag inneber å fortelje om hendingar i fortida og samtida. Det inneber også å kunne presentere resultat av eigne arbeid tydeleg og forståeleg for andre, og å kunne samtale om eigne og andre sine presentasjonar. Å kunne lese i samfunnsfag inneber å kunne setje seg inn i, granske, tolke og reflektere over faglege tekstar og skjønnlitteratur med stigande vanskegrad for å oppleve kontakt med andre tider, stader og menneske. For å kunne forstå og delta aktivt i samfunnet ein lever i, er det tenleg å kunne lese/lytte til og samle informasjon frå oppslagsverk, aviser og Internett og diskutere/vurdere dette. Å kunne rekne i samfunnsfag inneber å gjere undersøkingar med teljing, bruke målestokk på kart og rekne med tid. Kompetansemål i faget Individ og samfunn Mål for opplæringa er at eleven skal kunne kjenne til kva det vil seie å vakse opp i samfunnet og vere med å ta ansvar for utviklinga kjenne til ulike familie- og samlivsformer og samlivsbrot kjenne til rettar og ansvar ein har som forbrukar Arbeids- og næringsliv Mål for opplæringa er at eleven skal vite noko om levestandarden i Noreg samanlikna med andre land og diskutere samanheng mellom levestandard og livskvalitet kjenne til verdien av å ha eit arbeid og kva som kjenneteiknar eit godt arbeidsmiljø diskutere nokre etiske problemstillingar knytt til arbeidslivet Politikk og demokrati Mål for opplæringa er at eleven skal kjenne til korleis ein sjølv kan vere med å påverke det politiske systemet og diskutere kva som kan truge demokratiet kjenne til styreforma og dei viktigaste politiske styringsorgana i Noreg. identifisere grunnleggjande skilnader mellom dei politiske partia i Noreg, og argumentere frå ulike politiske ståstader forstå kva som ligg til grunn for velferdsstaten og dei utfordringane som velferdsstaten har Kultur Mål for opplæringa er at eleven skal Kjenne til omgrepet kultur og kva det står for Kjenne til viktige trekk ved kulturen til nokre minoritetar i Noreg og nokre av dei utfordringane som er i eit fleirkulturelt samfunn Vite noko om kvifor fordommar oppstår og drøfte korleis framandfrykt og rasisme kan motarbeidast Kjenne til døme på korleis religion påverkar samfunn og kultur Å kunne bruke digitalt verktøy i samfunnsfag inneber å kunne utarbeide, presentere og publisere eigne og multimediale produkt, kommunisere og samarbeide med elevar frå andre skular og andre land. 13

14 Internasjonale forhold Mål for opplæringa er at eleven skal Kjenne til noko om internasjonalt samarbeid og beskrive Noreg si rolle i dette kunne noko om FN sitt arbeid med fred og menneskerettar og FN si rolle i verdssamfunnet kunne noko om EU sine mål og styringsorgan og Noreg sitt forhold til EU forstå noko om kvifor nokre land er fattige og somme er rike og drøfte tiltak for å redusere fattigdom i verda gjere greie for kva som kjenneteiknar internasjonal terrorisme og kjenne til årsaker til terrorisme kjenne til samanhengen mellom økonomisk vekst, miljø og berekraftig utvikling Framlegg til tema i eit treårsperspektiv: 1. året: Historisk utvikling av det norske samfunnet Stortingsval/kommuneval Ulike parti Kvifor stemme, demokrati Oppbygging av kommune, fylkeskommune og stat 2. året: Minoritetar FN EU Noreg i verdssamfunnet no og tidlegare Terrorisme 3. året arbeidslivet i Noreg no og tidlegare kva er viktig i samband med arbeid ulike arbeidsplassar sosialisering, ansvar vi får når vi veks opp utviklinga av sosial kompetanse hos oss sjølve og andre familien kjønnsroller rettar som forbrukar 14

15 KROPPSØVING Årstimetal: 152 timar Føremålet med faget Rørsle er eit grunnleggjande behov hos mennesket. Rørslekultur i form av leik, idrett, dans og friluftsliv er ein del av den felles danninga og identitetsskapinga i samfunnet. Det er derfor viktig å gje barn og unge føresetnader for å vere med å utvikle ferdigheiter i idrett og andre aktivitetar i rørslekulturen, og for å ferdast og opphalde seg i naturen. Fysisk aktivitet for alle i oppveksten er og viktig for å fremje god helse. Kroppsleg aktivitet, som tidlegare høyrde kvardagslivet til, må ein no meir aktivt leggje til rette for og utvikle i allsidige rørslemiljø. Sentralt i faget står rørsleleik, allsidig idrett, dans og friluftsliv, der elevane ut frå eigne føresetnader skal kunne oppleve meistring og meistringsglede. Faget skal inspirere til rørsle, kreativitet og sjølvstende hos den einskilde. Det skal og vere med og gje elevane naturopplevingar og innsikt i å nytte naturen til idrett og friluftsliv på ein miljøvennlig måte. Opplæringa i faget skal medverke til at elevane opplever glede, inspirasjon og sjølvforståing ved å vere i rørsle og samhandle med andre. Grunnleggjande ferdigheiter i faget Å kunne uttrykkje seg munnleg i kroppsøving handlar mellom anna om å kunne formidle inntrykk og opplevingar frå ulike aktivitetar. Ein uttrykkjer seg munnleg i utforming av reglar for leik, ulike typar spel og anna samhandling. Å kunne skrive i kroppsøving handlar om å fortelje om kva ein har gjort og eventuelt gje skriftlege meldingar i samband med leik og spel. Å kunne rekne i kroppsøving inneber mellom anna å kunne måle lengder, tid og krefter. Å forstå tal er viktig når ein skal planleggje og gjennomføre treningsarbeid. Å kunne bruke digitale verktøy i kroppsøving kan vere tenleg når ein skal hente inn informasjon for å planleggje aktivitetar, dokumentere og rapportere. Kompetansemål i faget Idrett og dans Mål for opplæringa er at eleven skal kunne Bruke grunnleggjande rørsler i varierte miljø og tilrettelagde aktivitetar Vere med i aktivitetar som utfordrar heile sanseapparatet og koordinasjonane Delta i eit utval av ulike idrettar Vere trygg i vatn og vere symjedyktig Bruke småreiskapar og apparat Vere med i ulike songleikar og enkle dansar frå ulike kulturar Bruke enkle hjelpemiddel og bruksreiskapar for opphald i naturen Meistre personleg hygiene og av- og påkledning Forklare kva personleg hygiene har å seie Fortelje frå ulike eigne opplevingar med ulike fysiske aktivitetar Friluftsliv Mål for opplæringa er at eleven skal kunne Delta i fotturar i ulendt terreng Vise uthald og fullføre ein planlagd tur saman med medelevar og lærar Kjenne til noko om førstehjelp Kjenne til kva yttertøy ein treng for ulike aktivitetar ute Delta i ulike aktivitetar ute på vinterstid, også når det er snø Bruke ski og skøytar der det ligg til rette for det Aktivitet og livsstil Mål for opplæringa er at eleven skal kunne Utvikle ferdigheiter i individuelle idrettar og lagidrettar Gjere greie for samanheng mellom ulike fysiske aktivitetar, livsstil og helse Elevar som får opplæring i mindre grupper har ofte svært ulike føresetnader i faget kroppsøving. Dette må ein sjølvsagt vise omsyn til i opplæringa. Det er likevel eit fag der dei i mange høve kan oppleve fellesskap og kontakt dersom tilhøva vert lagt til rette for det. Songleikar, felles turar ute og opplevingar i basseng kan gje dei mange gode stunder. I dette faget er det også viktig å ta omsyn til at dei som har gode føresetnader og sjølv ønskjer det, får høve til å vidareutvikle ferdigheiter og strekkje seg etter dei måla dei har sett seg i ulike idrettsgreiner. Skulen har eit stort ansvar for å gje elevane ei opplæring som gjev dei ei forståing av kor viktig det er å ha ei god helse og at regelmessig fysisk aktivitet er ein føresetnad for dette. 15

16 Programfag henta ut frå følgjande programområde: BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK Føremål med felles programfag Opplæring i felles programfag i bygg- og anleggsteknikk skal medverke til å leggje grunnlag for samfunnet sitt behov for kompetanse innan produksjon, oppføring, ombygging og vedlikehald av bygg og anlegg. Felles programfag skal gje elevane grunnleggjande dugleikar i bygg- og anleggsteknikk, og fremje arbeidsglede, gode arbeidsvanar og evne til samarbeid. Vidare skal opplæringa medverke til allmenndanning og leggje grunnlag for livslang læring. Praktisk arbeid og heilskapleg tverrfaglege arbeidsoppgåver skal leggjast vekt på. Opplæringa må sjåast både i individ-, bransje- og samfunnsmessig samanheng. Struktur i felles programfag Felles programfag er strukturert i to programfag. Programfaga utfyller kvarandre og må sjåast i samanheng. Oversikt over felles programfag: Årstrinn Felles programfag Vg1 Produksjon Teikning og bransjelære Beskriving av felles programfag Produksjon Programfaget produksjon dreier seg om produkt og tenester innafor bygg- og anleggsteknikk. Materiala er primært tre. Verktøy og maskinar, som spenner frå handverktøy til industrimaskinar er relevant innafor produksjonen. Praktisering av helse, miljø og tryggleik og kvalitetssikring er også viktige delar av programfaget. Det skal nyttast varierte arbeidsoppgåver tilpassa eleven sine føresetnader innafor oppføring, ombygging og vedlikehald av bygg og anlegg og med praktisk bruk av materiale og verktøy som det sentrale. Utføring av arbeidsoppgåver innafor programfaget inneber planlegging, gjennomføring, dokumentasjon og vurdering av eige arbeid. Teikning og bransjelære I programfaget teikning og bransjelære inngår utføring av enkle teikningar og dokumentasjon av produkt som vert produsert i bygg- og anleggsbransjen, og praktisk bruk av måleverktøy. Regelverk og planlegging av tiltak i samband med helse, miljø og tryggleik inngår i programfaget. Kompetansemål Velje eigna verktøy og maskinar knytt til enkle arbeidsoppgåver innan bygg- og anleggsteknikk Velje og bruke materialar som vert nytta i enkle konstruksjonar innan bygg- og anleggsteknikk Bruke verktøy på rett måte i følgje regelverk og normer Kunne noko om førstehjelp som er viktig på slike arbeidsplassar For meir utfyllande informasjon, sjå aktuell læreplan i faget. 16

17 DESIGN OG HANDVERKSFAG Føremål med felles programfag Føremålet med felles programfag er å gje elevane praktisk erfaring med produksjon og grunnleggjande arbeid innan norsk design og handverksyrke. Opplæringa skal medverke til ei vidareføring av handverkstradisjonar og forståing for handverket sin plass i samfunnet. Gjennom opplæringa skal elevane utvikle forståing for estetiske problemstillingar knytt til tradisjonar og trendar i samfunnet. Opplæringa skal medverke til utvikling av handverksmessige dugleikar og føre til at den einskilde skal utvikle tro på eigne skapande krefter. Opplæringa skal leggje vekt på praktiske og skapande arbeid med relevante materiale, reiskapar og teknikkar. Struktur i felles programfag Felles programfag er strukturert i to programfag. Programfaga utfyller kvarandre og ein må sjå dei i samanheng Oversikt over felles programfag: Årstrinn Felles programfag VG1 Produksjon Kvalitet og dokumentasjon Beskriving av felles programfag Produksjon Programfaget handlar om heilskaplege produksjonsprosessar i utvikling av enkle handverksprodukt. Ein produksjonsprosess omfattar val og konkretisering av arbeid som skal utførast, planlegging og produksjon, vurdering og læring av arbeid med design og handverk på grunnleggjande nivå. Kreativitet er sentralt i utforming av design og val av arbeidsmåtar. Kvalitet og dokumentasjon Kvalitetssikring og dokumentasjon av planlegging, produksjon og vurdering av eige arbeid er sentralt. Kvalitetssikring omfattar vurdering og læring av eige og andre sitt arbeid. Dokumentasjon omfattar høveleg visuell og verbal presentasjon av arbeidsprosessar, produkt og tenester. Kompetansemål utvikle idear til produkt som grunnlag for eigen produksjon konkretisere og fortelje om eigen idé, eigen arbeidsprosess og eige produkt. bruke relevante faguttrykk velje og bruke verktøy, materialar og teknikkar på ein praktisk og forsvarlig måte bruke fargar og formelement i praktisk arbeid bruke og ta vare på materialar på ein økonomisk måte og i tråd med retningsliner for helse, miljø og tryggleik halde orden på arbeidsplassen og utføre enkelt vedlikehald av utstyr og verktøy berekne pris på materialar, produkt og tenester beskrive arbeidsoppgåver og særpreg i nokre yrke innan design og handverk For meir utfyllande informasjon, sjå aktuell læreplan i faget. 17

18 HELSE- OG SOSIALFAG. Føremål med felles programfag. Opplæringa i felles programfag skal utvikle kunnskapane og ferdigheitene til elevar innanfor kommunikasjon og samhandling, og gje eit grunnlag for arbeid med menneske i alle livsituasjonar. Eit føremål med felles programfag er og å medverke til yrkesforståing og yrkesstoltheit, gjennom bevisstgjering av eigne haldningar og ferdigheiter. Denne kompetansen vil kunne bli overført til andre livssituasjonar, og vil vere eit godt grunnlag for livslang læring. Struktur i felles programfag Felles programfag er strukturert i tre programfag. Programfaga utfyller kvarandre og må sjåast i samanheng. Helsefremjande arbeid Kommunikasjon og samhandling Yrkesutøving Beskriving av felles programfag Helsefremjande arbeid Helsefremjande arbeid som programfag handlar om samanhengen mellom livsstil og fysisk og psykisk helse. I dette inngår verdien av kosthald og fysisk aktivitet, førebygging av livsstilssjukdommar og hindring av smitte. Programfaget handlar vidare om korleis kroppen er bygd opp og fungerer. Førstehjelp og ergonomi høyrer med i programfaget. Kommunikasjon og samhandling Programfaget kommunikasjon og samhandling handlar om møtet mellom menneske, uavhengig av alder, språk, kultur, religion, livsførsel eller funksjonsnivå. Programfaget omfattar bevisstgjering av eigen veremåte og eiga åtferd overfor brukarar. Det handlar og om dei krava samfunnet set til at yrkesutøvarane innanfor oppvekst-, helse- og sosialsektoren viser sosial kompetanse og ansvar, yter service og legg vekt på brukarmedverknad. Yrkesutøving Programfaget yrkesutøving handlar om korleis oppvekst-, helse- og sosialtenestene er bygd opp, eigenarten til dei ulike yrka, krava som må setjast til god yrkesutøving, og verdien av tverrfagleg samarbeid. Helse- og sosialtenester og oppvekstmiljø i eit fleirkulturelt perspektiv inngår i programfaget. Programfaget omfattar og sentrale lover og allmenne spelereglar som gjeld i arbeidslivet. Kompetansemål Setje saman enkle måltid i tråd med tilrådingar om eit sunt kosthald Bruke rette arbeidsteknikkar og gode arbeidsstillingar Kunne medverke til kommunikasjon som fremjar trivsel og velvære For meir utfyllande informasjon, sjå aktuell læreplan i faget. 18

19 MEDIER OG KOMMUNIKASJON Føremål med felles programfag Opplæringa i felles programfag skal gi elevane større innsikt i bruk av tekst, lyd og bilde i medieproduksjonar og medverke til auka kunnskap om ytringsfridom og respekt for eigne og andre sine kulturar og mediebruk. Omfanget av media si makt i samfunnet skal også vere et sentralt element. Læreplan i felles programfag medier og kommunikasjon. Felles programfag i medier og kommunikasjon består av tre programfag: Mediedesign og medieuttrykk Mediekommunikasjon Medieproduksjon Beskriving av felles programfag Mediekommunikasjon: Programfaget dreier seg om kommunikasjonsmetodar og forteljarteknikkar som vert brukt i formidling av bodskap i ulike medier mot forskjellige målgrupper. Programfaget omfattar bruk av medier og media si rolle, makt og historie. Regelverk, etikk og kjeldekritikk inngår i programfaget. Mediedesign og medieuttrykk: Programfaget handlar om idé, form, uttrykk og funksjon knytt til kommunikasjon gjennom tekst, lyd og bilde. Programfaget dreier seg om oppøving av kreative ferdigheiter og utforming av medieprodukt. Medieproduksjon: Programfaget dreier seg om å planlegge og gjennomføre ein medieproduksjon individuelt eller saman med andre. Elevane skal få oppleve korleis medieproduksjon vert utført i aviser, radio og TV gjennom besøk i ulike institusjonar. Kompetansemål vite om enkle kommunikasjonsmodellar ha kjennskap til at bodskap må tilpassast forskjellige målgrupper ha kjennskap til kva som særmerkjer reklame vite at media kan påverke menneskja si oppfatting av individ og samfunn få kjennskap til enkel mediehistorie lage klasse/ skoleavis, ta bilde og redigere, sette bilde inn i tekst bruke mobiltelefon skrive meldingar gjøre opptakk og lage egne radioprogram lage egne videofilmar For meir utfyllende informasjon, sjå aktuell læreplan i faget. 19

20 NATURBRUK Føremål med felles programfag Opplæringa i felles programfag for naturbruk skal leggje vekt på det særeigne ved naturbasert produksjon, aktivitet og forvaltning. Forståing for bærekraftig utvikling, for samanheng mellom biologisk produksjon, naturen sine tålegrenser og menneskeleg aktivitet, skal vere grunnleggjande for opplæringa. Opplæringa skal legge til rette for oppleving og meistring av arbeidsoppgåver under varierande natur- og klimaforhold, og medverke til utvikling av samarbeidsevne og omsorg for menneske, dyr og miljø. Grunnlaget for utvikling av kompetanse blir lagt ved at den einskilde skal få høve til å arbeide med konkrete aktivitetar, der produksjonsprosess, teknikk og kvalitet heng saman og er like viktige. Struktur i felles programfag Felles programfag er strukturert i to programfag. Årstrinn Felles programfag Vg1 Naturbasert produksjon Naturbasert aktivitet Beskriving av felles programfag I dei to programfaga skal det nyttast varierte arbeidsoppgåver frå delar av ein produksjonsprosess som er tilpassa eleven sine føresetnader og interesser. Naturbasert produksjon Programfaget omfattar grunnleggjande arbeidsoppgåver innan naturbruksproduksjon etter instruks og under rettleiing. I dette inngår stell av plantar, fisk og dyr, hausting og fangst av naturressursar og foredling, drift og tenesteyting. Programfaget omfattar planlegging, gjennomføring og vurdering av eige arbeid. Naturbasert aktivitet Programfaget omfattar ulike perspektiv ved naturbaserte aktivitetar slik desse vert praktisert i lokalt natur- og kulturlandskap. I dette inngår å planleggje, gjennomføre og vurdere på eit grunnleggjande nivå aktivitetar knytt til bruk av natur innan tradisjonelle og nye næringar. Programfaget omfattar også bruk og vedlikehald av utstyr knytt til naturbaserte aktivitetar. Kompetansemål Utføre arbeidsoppgåver knytt til stell av plantar Utføre arbeidsoppgåver knytt til stell av dyr eller fisk Utføre arbeidsoppgåver knytt til produksjon, hausting og fangst Utføre enkel tilverking av råstoff Identifisere, klassifisere og presentere et utval artar og materiale Velje og bruke rett reiskap og utstyr i tilknyting til produksjon Bruke rett arbeidsteknikk, verne- og tryggleiksutstyr og bruke fornuftig påkledning for arbeid og aktivitetar under ulike tilhøve Utøve brannvern og enkel førstehjelp For meir utfyllande informasjon, sjå aktuell læreplan i faget. 20

21 RESTAURANT OG MATFAG Føremål med felles programfag Mat og drikke er viktig for helse, for identitet og i sosiale samanhengar. Kost- og måltidsvanar har endra seg, og serveringsstadene spelar ei viktigare rolle i kosthaldet enn før. Opplæring i restaurant- og matfag skal medverke til å utvikle erfaring og innsikt hos den enkelte, og even til å velje og vurdere råvarer, produkt, produksjonsmetodar og måltid. Opplæringa skal gje kompetanse om mat og drikke, omsetjing og servering, og forståing om kor viktig kosthaldet er for ein sunn livsstil. Opplæringa skal og gjere sitt til at den enkelte skal vere serviceorientert, arbeide sjølvstendig og i samarbeid med andre. Opplæringa i felles programfag skal leggje vekt på mattryggleik og hygieniske produksjonsmetodar. Gjennom praktisk arbeid og heilskaplege arbeidsoppgåver skal opplæringa fremje arbeidsglede og gode arbeidsvanar. Struktur i felles programfag Felles programfag er strukturerte i tre programfag. Programfaga utfyller kvarandre og må sjåast i samanheng. Oversikt over felles programfag Årssteg Vg 1 Råstoff og Kosthald produksjon og livsstil Felles programfag Bransje, fag og miljø Beskriving av felles programfag Råstoff og produksjon Programfaget omfattar både bruk og behandling av dei mest brukte råvarene i restaurant- og matfag og grunnleggjande trening i ulike produksjonsmetodar og prosessar, matlaging, omsetjing og servering. Kunnskap om behandling av råvarer, mat og drikke er sentralt i faget. I tillegg er hygiene og mattryggleik viktige tema. Kosthald og livsstil Programfaget handlar om samanheng mellom livsstil, helse og kosthald. I tillegg inngår emnet mat og drikke som kulturberar i eit fleirkulturelt samfunn. Bransje, fag og miljø Programfaget handlar om yrkesetikk og haldningar som fremjar godt arbeidsmiljø. God kommunikasjon, service og forståing av ansvaret som ligg i å lage og tilby mat og drikke til andre er viktige tema. Kompetansemål Gjere greie for råvarer, mat og drikke som inngår i restaurant- og matfag, næringsinnhald, eigenskapar og bruksområde. Følgje og justere oppskrifter, rekne ut mengde Setje saman og lage til enkle produkt og måltid Praktisere god personleg hygiene, godt reinhald ved matlaging Ha kjennskap til samheng mellom kosthald, helse og livsstil, og korleis desse faktorane kan påverke helsa vår Ha kjennskap til kva det vil seie å yte god service på arbeidsplassar med matsal og mat servering Handtere avfall på ein miljømessig forsvarleg måte For meir utfyllande informasjon, sjå aktuell læreplan i faget. 21

22 SERVICE OG SAMFERDSEL Føremål med felles programfag Opplæringa skal fremje god service og kommunikasjon i verksemdene si drift og produksjon. God service er eit konkurranseføremon for verksemda si drift, og seljar og kundar si evne til å kommunisere godt med kvarandre er ein føresetnad for opplevinga av god service. Grunnleggjande kunnskap om mellommenneskelege relasjonar, kulturforståing og etikk står sentralt i opplæringa av den som skal utøve handel og leveranse av tenester og produkt. I opplæringa skal elevane møte fleire av krava som vert stilla til yrkesutøving på eit grunnleggjande nivå. Opplæringa skal medverke til å utvikle dugleikar i arbeidsfunksjonar i eksisterande verksemder. Opplæringa skal leggje til rette for samarbeid, sjølvstendig arbeid og praktisk bruk av kunnskap. Opplæringa skal leggje grunnlag for entreprenørskap. Struktur i felles programfag Felles programfag er strukturert i tre programfag. Programfaga utfyller kvarandre og må sjåast i samanheng. Oversikt over felles programfag: Årstrinn Vg1 Planlegging Programfag Drift og Kommunikasjon oppfølging og service Beskriving av felles programfag Planlegging Førebyggjande tryggleiksarbeid og førebuing av arbeidsfunksjonar som tek vare på ein sikker, tidsriktig og miljøvenleg flytting av menneske og leveranse av varar og tenester, er viktige tema. Drift og oppfølging Ivaretaking av menneskelege, økonomiske og miljømessige verdiar gjennom ulike tryggleikstiltak, beredskap og helse, miljø og tryggleik er viktige tema Kommunikasjon og service Kommunikasjon og service dreier seg om samspelet mellom kunde og seljar, og korleis den einskilde sitt språk, kulturelle identitet og verdigrunnlag påverkar dette. Kompetansemål kjenne til gjeldande regelverk som regulerer personvern, helse, miljø og tryggleik på arbeidsplassen beskrive kva sentrale element som kjenneteiknar god service og kunne gje slik service opptre i samsvar med etiske normer ved utøving av handel og leveransar av tenestar og produkt For meir utfyllande informasjon, sjå aktuell læreplan i faget. 22

23 TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON Føremål med felles programfag Opplæringa skal medverke til å førebyggje ulykker og skadar ved å ha fokus på helse, miljø og tryggleik. Gjennom opplæringa skal elevane utvikle praktiske ferdigheiter og kjennskap til faga. Opplæringa skal fremje elevane si evne til samarbeid med andre, og evne til å arbeide sjølvstendig med oppgåver. Eit viktig perspektiv i opplæringa er å handsame andre personar, miljø og produksjonsapparat med respekt. Struktur i felles programfag Felles programfag er strukturerte i tre programfag. Programfaga utfyller kvarandre og må sjåast i samanheng. Oversikt over felles programfag Årssteg Vg 1 Produksjon Tekniske tenester Felles programfag Dokumentasjon og kvalitet Beskriving av felles programfag Produksjon Programfaget inneheld oppgåver og arbeidsmåtar som er grunnleggjande for alle typar produksjon innan utdanningsprogrammet, arbeid med maskiner, materialar og produksjonsutstyr. Teknisk dugleik, presisjon, evne til samarbeid, å arbeide sjølvstendig og kommunikasjon inngår i faget. Tekniske tenester Programfaget omfattar bruk av verktøy, utstyr og måleinstrument. Dokumentasjon og kvalitet Programfaget omfattar bruk av teikningar, skjema, framgangsmåtar i arbeid med produksjon og utføring av arbeidsoppgåver. Kompetansemål Utføre arbeidsoppgåver i tråd med reglar for helse, miljø og tryggleik. Delta i ein arbeidsprosess frå ide, teikning, planlegging og produksjon av eit bestemt produkt. Kjenne til metodar for overflatehandsaming (maling) av ulike materialar, og utføre arbeidsoppgåver innan feltet. Nytte verktøy og utstyr i tråd med lovar og reglar. Delta i arbeid med førebyggjande vedlikehald på maskiner og utstyr (skifte olje, skifte dekk med meir) For meir utfyllande informasjon, sjå aktuell læreplan i faget. 23

Læreplan i felles programfag i Vg1 restaurant- og matfag

Læreplan i felles programfag i Vg1 restaurant- og matfag Læreplan i felles programfag i Vg1 restaurant- og matfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Arbeids- og kvardagslivstrening. Rammeplanar for elevar som får opplæring i mindre grupper

Arbeids- og kvardagslivstrening. Rammeplanar for elevar som får opplæring i mindre grupper Arbeids- og kvardagslivstrening Rammeplanar for elevar som får opplæring i mindre grupper Planane er utarbeidd av nettverksgruppa i region Bergen nord Hordaland fylkeskommune mai 2007 Formgjeving: Kristin

Detaljer

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 28. mai 2015 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Rammeplan for elevar som får opplæring i mindre grupper med avvik frå ordinære læreplanar. Arbeidstrening Kvardagslivstrening

Rammeplan for elevar som får opplæring i mindre grupper med avvik frå ordinære læreplanar. Arbeidstrening Kvardagslivstrening Rammeplan for elevar som får opplæring i mindre grupper med avvik frå ordinære læreplanar Arbeidstrening Kvardagslivstrening Forord Opplæringsavdelinga har hatt ynskje om at det vart utarbeidd rammeplan

Detaljer

Programområde for helseservicefag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helseservicefag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helseservicefag - Læreplan i felles Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2007 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Programområde for industriell møbelproduksjon - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for industriell møbelproduksjon - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for industriell møbelproduksjon - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 8. desember 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings-

Detaljer

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Læreplankode: AKT2-01 Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 11. januar 2007 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings-

Detaljer

Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse.

Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse. Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse. Av 40 kompetansemål kan 18 behandles med utgangspunkt i naturfaget.

Detaljer

Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Helse og sosialfag, Vg1. www.ue.no Copyright UE Forlag

Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Helse og sosialfag, Vg1. www.ue.no Copyright UE Forlag Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Helse og sosialfag, Vg1 UB-året Helse og sosialfag Norsk* Matte Etablering Introduksjon Yrkesutøving Idémyldring og Idéutvikling (Inspirasjonskilder Sammenligne drøfte

Detaljer

Programområde for overflateteknikk - Læreplan felles programfag Vg2

Programområde for overflateteknikk - Læreplan felles programfag Vg2 Programområde for overflateteknikk - Læreplan felles Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 9. januar 2007 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Programområde for matfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for matfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for matfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 06. desember 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Læreplan i medie- og informasjonskunnskap - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i medie- og informasjonskunnskap - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i medie- og informasjonskunnskap - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005

Detaljer

Læreplan i kroppsøving

Læreplan i kroppsøving Læreplan i kroppsøving Innleiing Mennesket er skapt i Guds bilete med ånd, sjel og lekam. Bibelen talar og om kroppen som eit tempel for Den Heilage Ande (1.Kor.3.16-17). Difor skal skulen stimulera elevane

Detaljer

Programområde for hudpleiar - Læreplan i felles programfag Vg3

Programområde for hudpleiar - Læreplan i felles programfag Vg3 Programområde for hudpleiar - Læreplan i felles programfag Vg3 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2008 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Årsplan 2014/2015. Fag: Kroppsøving. Faglærer: Rayner Nygård og Lars Gytre. Klasse: 10.trinn. Føremål. Grunnleggjande ferdigheiter

Årsplan 2014/2015. Fag: Kroppsøving. Faglærer: Rayner Nygård og Lars Gytre. Klasse: 10.trinn. Føremål. Grunnleggjande ferdigheiter Årsplan 2014/2015 Fag: Kroppsøving Faglærer: Rayner Nygård og Lars Gytre Klasse: 10.trinn Føremål Kroppsøving er eit allmenndannande fag som skal inspirere til ein fysisk aktiv livsstil og livslang rørsleglede.

Detaljer

Kompetansemål for produksjonen: FETT

Kompetansemål for produksjonen: FETT Kompetansemål for produksjonen: FETT - Norsk, samfunnsfag, medier og kommunikasjon, språk, samfunn og økonomi, helse og sosialfag, musikk-dans-drama Målgruppe: Videregående opplæring 1. 2. og 3. trinn.

Detaljer

Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse.

Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse. Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse. Av 39 kompetansemål kan 18 behandles med utgangspunkt i naturfaget.

Detaljer

Programområde for helsesekretær - læreplan i felles programfag Vg3

Programområde for helsesekretær - læreplan i felles programfag Vg3 Programområde for helsesekretær - læreplan i felles programfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2008 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Restaurant og matfag, Vg1

Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Restaurant og matfag, Vg1 Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Restaurant og matfag, Vg1 UB-året Restaurant og matfag Norsk* Matte Etablering Introduksjon Idémyldring og Idéutvikling (Inspirasjonskilder Sammenligne og vurdere andre

Detaljer

Læreplan i geografi - fellesfag i studieførebuande utdanningsprogram

Læreplan i geografi - fellesfag i studieførebuande utdanningsprogram Læreplan i geografi - fellesfag i studieførebuande utdanningsprogram Fastsett som forskrift av Kunnskapsdepartementet 8. mars 2006. Fastsett: 08.03.2006 Gyldig fra 01.08.2006 Føremål Føremålet med geografifaget

Detaljer

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt val! Vidaregåande opplæring 2007 2008 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Læreplan i reiselivsfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i reiselivsfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i reiselivsfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. februar 2008 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Ulike kompetansemål i barneskolen man kan nå med Grønt Flagg.

Ulike kompetansemål i barneskolen man kan nå med Grønt Flagg. Ulike kompetansemål i barneskolen man kan nå med Grønt Flagg. Samfunnsfag: 1.2.3.4.: Historie: kjenne att historiske spor i sitt eige lokalmiljø og undersøkje lokale samlingar og minnesmerke Geografi:

Detaljer

Programområde for fotterapi - Læreplan i felles programfag Vg3

Programområde for fotterapi - Læreplan i felles programfag Vg3 Programområde for fotterapi - Læreplan i felles programfag Vg3 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. februar 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Årsplan i matematikk 8.trinn, 2014-2015 Faglærere: Lars Skaale Hauge, Hans Tinggård Dillekås og Ina Hernar Lærebok: Nye Mega 8A og 8B

Årsplan i matematikk 8.trinn, 2014-2015 Faglærere: Lars Skaale Hauge, Hans Tinggård Dillekås og Ina Hernar Lærebok: Nye Mega 8A og 8B Årsplan i matematikk 8.trinn, 2014-2015 Faglærere: Lars Skaale Hauge, Hans Tinggård Dillekås og Ina Hernar Lærebok: 8A og 8B Grunnleggende ferdigheter i faget: Munnlege ferdigheiter i matematikk inneber

Detaljer

Kandidaten viser god evne til å tilrettelegge og utnytte brukerens ressurser. Kandidaten har gode holdninger, samarbeidsevner og. ne.

Kandidaten viser god evne til å tilrettelegge og utnytte brukerens ressurser. Kandidaten har gode holdninger, samarbeidsevner og. ne. Vurderingskriterier for aktivitørfaget Planleggingsdel Bestått meget Bestått Ikke bestått - Innsamling av info -Dagsplan - Mål og observasjonsmuligheter av bruker og aktivitet - Motivasjon av brukere -

Detaljer

LOKAL FAGPLAN KROPPSØVING 1.-10. TRINN

LOKAL FAGPLAN KROPPSØVING 1.-10. TRINN LOKAL FAGPLAN KROPPSØVING 1.-10. TRINN Grunnleggjande ferdigheiter Grunnleggjande ferdigheiter er integrerte i kompetansemåla, der dei medverkar til å utvikle fagkompetansen og er ein del av han. I kroppsøving

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015. Lærer: Turid Nilsen

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015. Lærer: Turid Nilsen ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Turid Nilsen Matematikkverket består av: Grunntall 1a + 1b Ressursperm Nettsted med oppgaver Grunnleggende ferdigheter Grunnleggjande ferdigheiter

Detaljer

FASTSATT LÆREPLAN JUNI 2013, Kompetansemål etter Vg1/ Vg2

FASTSATT LÆREPLAN JUNI 2013, Kompetansemål etter Vg1/ Vg2 FASTSATT LÆREPLAN JUNI 2013, Kompetansemål etter Vg1/ Vg2 Utforskaren : formulere ei aktuell samfunnsfagleg problemstilling og skrive ein drøftande tekst ved å bruke fagomgrep, variert kjeldetilfang og

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN GRUNNKOMPETANSE. FOR Vg1 Teknikk- og industriell produksjon

LOKAL LÆREPLAN GRUNNKOMPETANSE. FOR Vg1 Teknikk- og industriell produksjon HJALMAR JOHANSEN VIDEREGÅENDE SKOLE LOKAL LÆREPLAN GRUNNKOMPETANSE FOR Vg1 Teknikk- og industriell produksjon Grunnkompetanse er et alternativ til yrkes- eller studiekompetanse. Opplæringsloven betegner

Detaljer

Læreplan i geografi - fellesfag i studieførebuande utdanningsprogram

Læreplan i geografi - fellesfag i studieførebuande utdanningsprogram Læreplan i geografi - fellesfag i studieførebuande Fastsett som forskrift av Kunnskapsdepartementet 8. mars 2006. Gjeld frå 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/geo1-01 Føremål Føremålet med geografifaget

Detaljer

VEDLEGG 1 FORSLAG TIL ENDRINGER I LÆREPLAN I KROPPSØVING

VEDLEGG 1 FORSLAG TIL ENDRINGER I LÆREPLAN I KROPPSØVING VEDLEGG 1 FORSLAG TIL ENDRINGER I LÆREPLAN I KROPPSØVING Føremålet med faget Kroppsøving er eit allmenndannande fag som skal inspirere til ein fysisk aktiv livsstil og livslang rørsleglede. Rørsle er grunnleggjande

Detaljer

Programområde for fiske og fangst - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for fiske og fangst - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for fiske og fangst - Læreplan i felles programfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 9. januar 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

UTDANNINGSVAL NORDBYGDO UNGDOMSSKULE.

UTDANNINGSVAL NORDBYGDO UNGDOMSSKULE. UTDANNINGSVAL NORDBYGDO UNGDOMSSKULE. KOMPETANSEMÅL Etter 10.trinn skal elevane kunna:. Gje ei oversikt over lokalt næringsliv. Klargjera eigne interesser, anlegg og verdiar som føresetnad for sjølvstendige

Detaljer

Programområde for dataelektronikarfaget - læreplan i felles programfag Vg3

Programområde for dataelektronikarfaget - læreplan i felles programfag Vg3 Programområde for dataelektronikarfaget - læreplan i felles Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. februar 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

PROGRAMOMRÅDE FOR BLOMSTERDEKORATØR LÆREPLAN I FELLES PROGRAMFAG VG2

PROGRAMOMRÅDE FOR BLOMSTERDEKORATØR LÆREPLAN I FELLES PROGRAMFAG VG2 PROGRAMOMRÅDE FOR BLOMSTERDEKORATØR LÆREPLAN I FELLES PROGRAMFAG VG2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 11. januar 2007 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Læreplan i resepsjonsfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i resepsjonsfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i resepsjonsfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. februar 2008 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Kvifor satse på lesing? si rolle i ungdomstrinnsatsinga Praktiske eksempel / erfaringar frå piloteringa Nettresurssar Kva er tilgjengeleg for kven Eksempel

Detaljer

Kunnskapsløftet i vidaregåande opplæring Struktur, innhald og fleksibilitet

Kunnskapsløftet i vidaregåande opplæring Struktur, innhald og fleksibilitet Kunnskapsløftet i vidaregåande opplæring Struktur, innhald og fleksibilitet Strukturen i vidaregåande opplæring Studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse Kunnskapsløftet Mål: at alle elevar

Detaljer

Læreplan i medie- og informasjonskunnskap - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i medie- og informasjonskunnskap - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i medie- og informasjonskunnskap - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 23. juni 2016 etter delegasjon i brev av 13. september

Detaljer

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014 ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014 Lærer: Turid Nilsen Matematikkverket består av: - Ressursperm - Grunntall 2a + 2b - CD-rom Forfattere: Bjørn Bakke og Inger Nygjelten Bakke Grunnleggende

Detaljer

Programområde for brønnteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for brønnteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for brønnteknikk - Læreplan i felles programfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 8. februar 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensrettleiinga gir informasjon om sentralt gitt eksamen, og korleis denne eksamen skal vurderast. Rettleiinga skal vere kjend for elever,

Detaljer

3.2.4 Døme for vidaregåande opplæring: Religiøs, etnisk og kulturell variasjon

3.2.4 Døme for vidaregåande opplæring: Religiøs, etnisk og kulturell variasjon Uansett om elevane skal svare på den individuelle oppgåva skriftleg eller munnleg, kan læraren og elevane avtale når og korleis det kan vere formålstenleg med tilbakemeldingar. Læraren kan bruke undervegsvurderinga

Detaljer

Læreplan i kroppsøving

Læreplan i kroppsøving Læreplan i kroppsøving Fastsett som forskrift av Kunnskapsdepartementet 11.05.2015. Gjeld frå 01.08.2015 http://www.udir.no/kl06/kro1-04 Føremål Kroppsøving er eit allmenndannande fag som skal inspirere

Detaljer

Læreplan i foto og grafikk - valfrie programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i foto og grafikk - valfrie programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplankode: Læreplan i foto og grafikk - valfrie programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet. Gjeld frå http://www.udir.no/... Formål

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipp for opplæringa «Prinsipp for opplæringa» samanfattar og utdjupar føresegnene i opplæringslova og forskrifta til lova, medrekna læreplanverket for opplæringa,

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. trinn 2014/2015

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. trinn 2014/2015 ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. trinn 2014/2015 Faglærer: Læreverk: Hege Skogly Grunntall 2a og 2b, Bakke og Bakke Ressursperm og nettsted Grunnleggende ferdigheter i faget (Fra læreplanverket for Kunnskapsløftet,

Detaljer

Rettleiing. Nasjonale prøver i rekning for 5. trinn. Versjon: juli 2010, nynorsk

Rettleiing. Nasjonale prøver i rekning for 5. trinn. Versjon: juli 2010, nynorsk Rettleiing Nasjonale prøver i rekning for 5. trinn Versjon: juli 2010, nynorsk Nasjonale prøver i rekning for 5. steget Her får du informasjon om nasjonale prøver i rekning og kva prøva måler. Vidare er

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst. Plan for vurdering ved Gimle skule

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst. Plan for vurdering ved Gimle skule Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst Plan for vurdering ved Gimle skule 1 Målsetting med planen Alle elever har både pliktar og rettar i opplæringsløpet. Pliktane fastset at elevane skal møte

Detaljer

Midtun skoles. Læreplan i Mat og helse

Midtun skoles. Læreplan i Mat og helse Midtun skoles Læreplan i Mat og helse -1- LÆREPLAN I MAT OG HELSE Føremålet med faget Mat og måltid er viktig for den fysiske og psykiske helsa til mennesket og for det sosiale velværet. Kunnskap om mat

Detaljer

Vidaregåande opplæring

Vidaregåande opplæring Vidaregåande opplæring 2006 2007 Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015

Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015 Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015 I denne rapporten vil eg ta føre meg dei 7 fagområda i rammeplanen. Eg vil skrive litt om kva rammeplanen seier og deretter gjere greie for korleis me har arbeida

Detaljer

Design og berekraft valfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Design og berekraft valfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplankode: XXXX-XX valfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Fastsett som forskrift av . Gjeld frå

Detaljer

Kompetansemål etter 4. årssteget

Kompetansemål etter 4. årssteget KROPPSØVING Kompetansemål etter 4. Aktivitet i ulike rørslemiljø bruke grunnleggjande rørsler i varierte miljø og i tilrettelagde aktivitetar kroppsøving handlar mellom anna om å kunne formidle inntrykk

Detaljer

ÅRSPLAN I KRØ. FOR 1. TIL 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN OG TURID NILSEN LÆRERVERK: KROPPSØVING FORFATTER: ERLEND VINJE

ÅRSPLAN I KRØ. FOR 1. TIL 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN OG TURID NILSEN LÆRERVERK: KROPPSØVING FORFATTER: ERLEND VINJE ÅRSPLAN I KRØ. FOR 1. TIL 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN OG TURID NILSEN LÆRERVERK: KROPPSØVING FORFATTER: ERLEND VINJE FORLAG: LÆREMIDDELFORLAGET MÅLENE ER FRA LÆRERPLANVERKET

Detaljer

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt val! Vidaregåande opplæring 2007 2008 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Årsplan 10. klasse 2014 2015 Truls Inge Dahl, Edmund Lande, Rune Eide

Årsplan 10. klasse 2014 2015 Truls Inge Dahl, Edmund Lande, Rune Eide SAMFUNNSFAG Årsplan 10. klasse 2014 2015 Truls Inge Dahl, Edmund La, Rune Eide LÆREMIDDEL: Lærebøkene Monitor 3 :Geografi, Historie og Samfunnskunnskap, Kunnskapsbasar på internett, aviser, dokumentarar

Detaljer

Programområde for reiseliv - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for reiseliv - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for reiseliv - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. desember 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Læreplan i hestefaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i hestefaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i hestefaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 8. februar 2008 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet med

Detaljer

Læreplan i foto og grafikk - valfrie programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i foto og grafikk - valfrie programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplan i foto og grafikk - valfrie programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 12. januar 2016 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Læreplan i foto og grafikk - valfrie programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i foto og grafikk - valfrie programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplan i foto og grafikk - valfrie programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 12. januar 2016 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Kosmos 8 Skulen ein stad å lære, s. 220-225 Elevdemokratiet, s. 226-231. 36 Kosmos 8 Vennskap, s. 232-241 Artiklar på internett

Kosmos 8 Skulen ein stad å lære, s. 220-225 Elevdemokratiet, s. 226-231. 36 Kosmos 8 Vennskap, s. 232-241 Artiklar på internett ÅRSPLAN i Samfunnsfag Skuleåret: 2010/2011 Klasse: 8 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: / Fagbokforlaget Kompetansemål LK06 Læringsmål for perioden Periode Innhald Læreverk/læremiddel

Detaljer

HALVÅRSPLAN HAVLIMYRA SKOLE 10. TRINN Våren 2015

HALVÅRSPLAN HAVLIMYRA SKOLE 10. TRINN Våren 2015 HALVÅRSPLAN HAVLIMYRA SKOLE 10. TRINN Våren 2015 Fag: Kroppsøving UKE 2/3 (Jevnlig hele året) KOMPETANSEMÅL Hovedmål og delmål TEMA/OPPLEGG Kap. I læreboka Grunntrening - Sirkeltrening - Aerobic - Hinderløype

Detaljer

Programområde for landbruk - Læreplan i økologisk landbruk 1 og 2 - valgfrie programfag Vg3

Programområde for landbruk - Læreplan i økologisk landbruk 1 og 2 - valgfrie programfag Vg3 Programområde for landbruk - Læreplan i økologisk landbruk 1 og 2 - valgfrie programfag Vg3 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 8. februar 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005

Detaljer

Læreplan i matematikk fellesfag 2P-Y, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse

Læreplan i matematikk fellesfag 2P-Y, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Læreplan i matematikk fellesfag 2P-Y, Vg3 påbygging til generell Fastsett som forskrift av Kunnskapsdepartementet 21.06.2013 Kunnskapsdepartementet har 5.11.2015 vedteke å fjerne matematikk 2T og matematikk

Detaljer

Læreplan i veg- og anleggsfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i veg- og anleggsfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i veg- og anleggsfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 21. februar 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Statlig nivå Læreplaner, forskrift Lokalt nivå Lokale læreplaner Veiledninger i fag http://www.udir.no/lareplaner/ Hvilke læreplaner er revidert? Engelsk Matematikk

Detaljer

HØYRING - JUSTERING AV LÆREPLAN I NATURFAG OG MATEMATIKK

HØYRING - JUSTERING AV LÆREPLAN I NATURFAG OG MATEMATIKK HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201210112-3 Arkivnr. 520 Saksh. Sandvik, Tor Ivar Sagen Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 12.02.2013 20.02.2013-21.02.2013

Detaljer

Læreplan i visuelle kunstfag - felles programfag i studieførebuande utdanningsprogram, programområde for formgjevingsfag

Læreplan i visuelle kunstfag - felles programfag i studieførebuande utdanningsprogram, programområde for formgjevingsfag Læreplan i visuelle kunstfag - felles programfag i studieførebuande utdanningsprogram, programområde for Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 24. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Vidaregåande opplæring Ditt val!

Vidaregåande opplæring Ditt val! Vidaregåande opplæring 2006 2007 Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

VURDERINGSKRITERIUM I MAT OG HELSE SÆBØ SKULE

VURDERINGSKRITERIUM I MAT OG HELSE SÆBØ SKULE VURDERINGSKRITERIUM I MAT OG HELSE SÆBØ SKULE 2015-2016 Kompetansemål: Mål for opplæringa er at elevane skal kunne: Mat og livsstil: Planlegge og lage trygg og ernæringsmessig god mat og kunne forklare

Detaljer

ÅRSPLAN SAMFUNNSFAG, 8.trinn

ÅRSPLAN SAMFUNNSFAG, 8.trinn ÅRSPLAN SAMFUNNSFAG, 8.trinn Grunnleggjande ferdigheiter Grunnleggjande ferdigheiter er integrerte i kompetansemåla, der dei er ein del av og medverkar til å utvikle kompetansen i faget. I samfunnsfag

Detaljer

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive skulen

Detaljer

Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse 2014-2015

Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse 2014-2015 Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse 2014-2015 Utforskaren Hovudområdet grip over i og inn i dei andre hovudområda i faget, og difor skal ein arbeide med kompetansemåla i utforskaren samtidig med at ein arbeider

Detaljer

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 4. TRINN 2013/2014 Læreverk: Cumulus Faglærer: Liv Ytre-Arne

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 4. TRINN 2013/2014 Læreverk: Cumulus Faglærer: Liv Ytre-Arne ÅRPLN I MFUNNFG FOR 4. TRINN 20132014 Læreverk: Cumulus Faglærer: Liv Ytre-rne U G U T E P T. MÅL (K06) TEM RBEIDFORM VURDERING Personvern Underveisvurderin Følgje enkle reglar for personvern når ein Lære

Detaljer

Læreplan i industritekstilfaget, fiskereiskapar Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i industritekstilfaget, fiskereiskapar Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i industritekstilfaget, fiskereiskapar Vg3 / opplæring i Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. februar 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Religion, kompetansemål Etter Vg3

Religion, kompetansemål Etter Vg3 Relevante læreplanmål til Trønderbrura Kompetansemål samfunnsfag Etter Vg1/Vg2 i vidaregåande opplæring Individ og samfunn forklare kvifor kjønnsroller varierer mellom samfunn og kulturar og diskutere

Detaljer

Kan ein del. Kan mykje 2 3-4. Du skriv ei god forteljing som du les opp med innleving.

Kan ein del. Kan mykje 2 3-4. Du skriv ei god forteljing som du les opp med innleving. Engelsk Kompetansemål: Når du er ferdig med denne perioden, skal du kunna: forstå hovedinnhold og detaljer i ulike typer muntlige tekster om forskjellige emner uttrykke seg med flyt og sammenheng tilpasset

Detaljer

Utdanningsvalg. Minilæreplan i Restaurant- og matfag

Utdanningsvalg. Minilæreplan i Restaurant- og matfag Minilæreplan i Restaurant- og matfag Utprøving av Utdanningsprogram Fra læreplan i Utdanningsvalg: Formålet er Utdanningsvalg skal bidra til å skape helhet og sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskole

Detaljer

C:\Documents and Settings\njaalb\Skrivebord\Til nettside adm\ny mappe\kvalitetsutviklingsplan 2010-11 Blhbs.DOCSide 1 av 6

C:\Documents and Settings\njaalb\Skrivebord\Til nettside adm\ny mappe\kvalitetsutviklingsplan 2010-11 Blhbs.DOCSide 1 av 6 KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR BLINDHEIM BARNESKOLE Visjon: Læring og trivsel hånd i hånd Samarbeid og glede gir kreativ ånd HANDLINGSPLAN C:\Documents and Settings\njaalb\Skrivebord\Til nettside adm\ny mappe\kvalitetsutviklingsplan

Detaljer

LÆREPLAN I MATEMATIKK 2T og 2P Fastsett som forskrift av Kunnskapsdepartementet 21.06.2013

LÆREPLAN I MATEMATIKK 2T og 2P Fastsett som forskrift av Kunnskapsdepartementet 21.06.2013 LÆREPLAN I MATEMATIKK 2T og 2P Fastsett som forskrift av Kunnskapsdepartementet 21.06.2013 Formål med faget Matematikk er ein del av den globale kulturarven vår. Mennesket har til alle tider brukt og utvikla

Detaljer

Årsplan i samfunnsfag 10.klasse 2015-2016

Årsplan i samfunnsfag 10.klasse 2015-2016 Årsplan i samfunnsfag 10.klasse 2015-2016 Veke Kunnskapsløftet Emne: Læremiddel: Lærebok: Kosmos 10 34-36 -gjere greie for korleis ulike politiske parti fremjar ulike verdiar og interesser, knyte dette

Detaljer

Årsplan Matematikk 8. trinn

Årsplan Matematikk 8. trinn Årsplan Matematikk 8. trinn Innhold Vurdering...1 Årsplan/vekeplan...4 Vurdering Matematikk: Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunkt etter 10. trinn Kjenneteikna på måloppnåing

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon

Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26.september 2005 fra utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Årsplan i kroppsøving 6. klasse 2015/16

Årsplan i kroppsøving 6. klasse 2015/16 Årsplan i kroppsøving 6. klasse 2015/16 Timetall: 2,5 t/u Faglærer: David Romero Hovedområder i faget for 5. 7. klasse: (Fra DELKs læreplan) Idrett Hovedområdet idrett omfatter bevegelseslek og idrettsaktiviteter

Detaljer

Læreplan i sjømathandlarfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i sjømathandlarfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i sjømathandlarfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. februar 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Ny læreplan i kroppsøving og endringer i vurderingspraksis?

Ny læreplan i kroppsøving og endringer i vurderingspraksis? Ny læreplan i kroppsøving og endringer i vurderingspraksis? Petter Erik Leirhaug, Stipendiat ved seksjon for kroppsøving og pedagogikk, NIH. Seminar om kroppsøvingsfaget, 24. september 2012 Plan for økta:

Detaljer

Forbrukerrelaterte emner - Utdrag av den nye lærerplanen for grunnskolen og videregående opplæring.

Forbrukerrelaterte emner - Utdrag av den nye lærerplanen for grunnskolen og videregående opplæring. VEDLEGG 1 8.mai 2006 Kunnskapsløftet Forbrukerrelaterte emner - Utdrag av den nye lærerplanen for grunnskolen og videregående opplæring. Læreplan i norsk Hovedområdet sammensatte tekster viser til et utvidet

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Årsplan Samfunnsfag 2015 2016 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Ole André Ljosland & Kristian B. Stensgård

Årsplan Samfunnsfag 2015 2016 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Ole André Ljosland & Kristian B. Stensgård Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Årsplan Samfunnsfag 2015 2016 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Ole André Ljosland & Kristian B. Stensgård Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

KROPPSØVING LUSTER UNGDOMSSKULE - 2014. Ved graden av måloppnåing er det naturleg å vurdere : styrke, spenst, hurtigheit, uthald og ballteknikk.

KROPPSØVING LUSTER UNGDOMSSKULE - 2014. Ved graden av måloppnåing er det naturleg å vurdere : styrke, spenst, hurtigheit, uthald og ballteknikk. KROPPSØVING LUSTER UNGDOMSSKULE - 014 Ved graden av måloppnåing er det naturleg å vurdere : styrke, spenst, hurtigheit, uthald og ballteknikk. Kompetansemål Kompetansenivå Kjenneteikn på måloppnåing Karakter

Detaljer

Tiltaksplan 2009 2012

Tiltaksplan 2009 2012 Tiltaksplan Tiltaksplan for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Revidert 2011 Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Innleiing Grunnlaget for tiltaksplanen for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa

Detaljer