Rammeplan for elevar som får opplæring i mindre grupper med avvik frå ordinære læreplanar. Arbeidstrening Kvardagslivstrening

Transkript

1 Rammeplan for elevar som får opplæring i mindre grupper med avvik frå ordinære læreplanar Arbeidstrening Kvardagslivstrening

2

3 Forord Opplæringsavdelinga har hatt ynskje om at det vart utarbeidd rammeplan for elevar som får opplæring i mindre grupper med avvik frå ordinære læreplanar. Nettverksgruppa for lærarar med koordinatoransvar for opplæringstilbod i mindre grupper, grupper med arbeidstrening og kvardagslivstrening i region Bergen nord fekk i oppdrag å utarbeide planen. Planen har vore til utprøving skuleåret 2007/2008, og erfaringar frå skulane vart evaluert i april Planen slik den no ligg føre har tatt omsyn til kommentarar og framlegg frå denne samlinga. Nettverksgruppa har hatt desse deltakarane: Frå skulane i region Bergen nord: Kjersti Haugland, Austrheim vidaregåande skule Randi Eikeland, Knarvik vidaregåande skule Nina Rødseth, Osterøy vidaregåande skule Eva Budal, U.Pihl vidaregåande skule Jostein Monstad, Åsane vidaregåande skule Frå OT/PPT region Bergen nord Anne Lise Ullebø 3

4 Innhald Forord 3 Utarbeiding av rammeplan 5 Styringsdokument 6 Sosial kompetanse og inkludering 7 Del 1 Rammeplan for opplæring i mindre grupper, arbeidstrening 8 Fellesfag Norsk 9 Engelsk 10 Matematikk 11 Naturfag 12 Samfunnslære 13 Kroppsøving 15 Bygg- og anleggsteknikk 16 Design og handverk 17 Helse- og sosialfag 18 Medier og kommunikasjon 19 Naturbruk 20 Restaurant- og matfag 21 Service og samferdsel 22 Teknikk og industriell produksjon 23 Del 2 24 Rammeplan for elevar som får opplæring i mindre grupper, kvardagslivstrening Fellesfag Norsk 25 Naturfag og samfunnsorientering 25 Kroppsøving 25 Programfag Kommunikasjon og samspel 26 Estetiske aktivitetar 26 Kvardagslivsaktivitetar 27 Prosjekt til fordjupning 27 Vedlegg Læringsplakaten 29 4

5 Utarbeiding av rammeplan Bakgrunn for arbeidet Hausten 2005 tok Hordaland fylkeskommune i bruk nye malar i arbeidet med Individuelle Opplæringsplanar for elevar med rett til spesialundervisning. Under arbeidet med desse malane vart det mellom anna fokusert på kor ulikt innhaldet i opplæringa ved dei ulike skulane var for elevar som får opplæring i mindre grupper, kvardagslivstrening og arbeidsstrening. Generell læreplan var styrande for innhald i planane, og sjølv om alle tek utgangspunkt i den og den einskilde elev sine sterke sider og interesser, ser ein og at ulike rammevilkår som til dømes, lokalitetar, utstyr og ikkje minst lærarar si utdanning og interesser styrer mykje av innhaldet i tilboda som vert gitt. For elevar på innleiande grunnkurs synes opplæringa i større grad å vere knytt opp mot læreplanar for den studieretning det aktuelle grunnkurset er retta mot. Det vart fokusert på den same problemstillinga i arbeidsgruppa som gav uttale om trong for kompetanseheving hjå tilsette som primært arbeider i klassar med redusert elevtal. Gruppa var leia av Janne. L.R. Strøm på Opplæringsavdelinga. Frå gruppa si innstilling dagsett visast det til: Det utarbeides veiledende rammeplaner for både arbeidstrenings- og kvardaglivstrenigsgruppene. Kvardaglivstreningsgruppens rammeplan forankres i generell læreplan. Arbeidslivstreningsgruppene fagforankres i skolens studieprogram og knyttes opp mot læreplaner der dette er hensiktsmessig. Fagforankring vil skape tilhørighet for elevene, og rammeplaner vil skape tydelige rammer for opplæring og sikre en felles basisopplæring. Målsetting Rammeplanane skal kvalitetssikre opplæringa for denne elevgruppa i vidaregåande skule. Planane skal være med å tydeleggjere innhald og rammer for opplæringa i mindre grupper. Dei skal gje føringar for samarbeid internt på skulane og mellom skular. Dei skal medvirke til at elevgruppa vert inkludert i skulemiljøet, og det er eit mål at arbeid med desse planane og kan medvirke til at erfaringar skular får i arbeidet kan verta gjort kjent for andre skular slik at me kan lære av kvarandre og dele med kvarandre. Planane skal gjere det lettare for skulane å profilere utdanningstilbodet sitt ovanfor samarbeidspartar i grunnskular, NAV arbeid, arbeidsliv og ikkje minst elevane sjølve og deira føresette. Arbeid med planane Arbeidsgruppa valde å ta utgangspunkt i struktur og innhald i Kunnskapsløftet då dette vil vere overordna styringsdokument for arbeid med individuelle opplæringsplanar. Tiltak som er med til å fremje elevane sin sosiale kompetanse og inkludering i skulekvardagen er sentrale i alle fag og derfor omhandla i eigne punkt. Rammeplanane gjev føringar for innhaldet i opplæringa, og det betyr mellom anna at det vert forventa at den enkelte elev ikkje skal meistre/opp-nå alle kompetansemål. 5

6 Styringsdokument 6 Innføring av Kunnskapsløftet har gjeve skulen nye styringsdokument. Det er utarbeidd eit felles læreplanverk for grunnskulen og vidaregåande opplæring, også kalla grunnopplæringa. Læreplanverket består av: Læreplanens generelle del, vidareført frå Reform 94, Prinsipp for opplæringa der punkta i Læringsplakaten utgjer ein viktig del Læreplanar for faga Det to første punkta, generell læreplan og prinsipp for opplæringa er no dei viktigaste styringsdokumenta for utarbeiding av individulle opplæringsplanar for elevar som får opplæring i mindre grupper, kvardagslivstrening og arbeidstrening. Desse dokumenta er styrande for alle trinn i grunnopplæringa, og må sjåast i samanheng med overordna mål for opplæring, gjeldande opplæringslov med forskrifter. Departementet har utarbeidd eit felles læreplanverk for grunnskule og vidaregåande opplæring. Det er eit mål å skape samanheng i opplæringa for elevane. Det inneber at fag i grunnskulen som vert vidareført i vidaregåande skule, (gjeld fellesfag som norsk, matematikk, samfunnslære, naturfag, språkfag, kroppsøving, med meir) har fått ein felles plan. I arbeidet med IOP for elevar med tilbod om opplæring i mindre grupper er det aktuelt å forankre innhaldet i opplæringa i det felles læreplanverket. Det er eleven sine føresetnader som bestemmer kva årssteg det er relevant å knytte opplæringa mot i det felles læreplanverket. Læreplanar for faga I dei nye læreplanane i Kunnskapsløftet er det lagt stor vekt på at den einskilde skule skal utarbeide lokale læreplanar i faga. Planane slik dei ligg føre frå departementet er rammeplanar der det er gjort greie for kva område og mål elevane skal arbeide etter. Korleis elevane skal arbeide med dei ulike områda i planane er det læraren sjølv som må utforme og tilpasse ut frå elevane sine føresetnader. I arbeidet med rammeplanar for arbeidstreningsgruppene har arbeidsgruppa valt å følgje struktur i felles programfag på yrkesfagleg programområde. Opplæringa er delt i tre hovudområde: Opplæring i felles allmenne fag Opplæring i felles programfag Opplæring knytt til arbeidspraksis og valfag, i Kunnskapsløftet kalla prosjekt til fordjuping. Rammeplanar for kvardagslivtrening følgjer same mal i høve til opplæring i felles fag og prosjekt til fordjuping. Når det gjeld området for programfag, har gruppa kome med framlegg til tre ulike programfag, sjå planen i del 2. Felles fag Med utgangspunkt i felles læreplanverk for grunnskule og vidaregåande opplæring er det for grupper i arbeidslivstrening utarbeidd framlegg til plan for fellesfaga norsk, engelsk, matematikk, naturfag, samfunnslære og kroppsøving. For grupper med kvardagslivstrening er det planar for fellesfaga norsk, naturfag og samfunnsorientering samt kroppsøving. Programfag For grupper med tilbod om arbeidstrening er det med utgangspunkt i Kunnskapsløftet sine fagplanar laga framlegg til plan for alle yrkesfaglege programområde med unntak av elektrofag. Det må presiserast at planane er omarbeidd og tilpassa gjeldande elevgruppe ut frå erfaringar faglærarar har frå eigen praksis. Kompetansemål frå programomådet elektrofag er vurdert til ikkje høve for denne elevgruppa grunna vaskelegheitsgrad. Det er heller ikkje laga planar med utgangspunkt i programområde innan studiespesialisering. Me ser at det kanskje særleg innan området for musikk, dans og drama og området idrettsfag kan finnast aktuelle kompetansemål for denne elevgruppa. Me vil oppfordra alle skular der det er naturleg å arbeide opp mot desse kompetansemåla å gjere seg eigen erfaringar som dei kan gje tilbakemelding om ved utprøving av planane neste skuleår. For grupper med tilbod om kvardagslivstrening er det laga plan for programfaga, kommunikasjon og samspel, kvardagslivsaktivitetar og estetiske aktivitetar. Prosjekt til fordjuping Dette faget er nytt i Kunnskapsløftet. Det er her sett av timar for at elevar skal få høve til arbeidspraksis og gjere seg kjent med innhald og praktisering av ulike yrker. I tillegg er det mogleg å leggje inn teorifag og arbeid med tema, prosjekt. For våre målgrupper er det same aktuelt, og i tillegg har gruppa lagt opp til at skulane her kan tilby ulike valfag.

7 Sosial kompetanse og inkludering Tiltak som fremjar sosial kompetanse Tiltak som fremjar elevane sin sosiale kompetanse bør vere eit sentralt område i elevane si opplæring og bør kome inn som ein naturleg del i arbeid med faga. Skulane vil ha fokus på ulike tiltak og nytte ulike metodar i arbeidet. Døme om aktuelle område: Empati Prososial atferd Sjølvkontroll verdsetting Sjølvhevding Glede og humor Verbal og nonverbal kommunikasjon Skilje mellom personlig meining og fakta Tiltak som fremjar inkludering Elevar som kan ha fagleg og sosial utbytte av opplæring i ordinære grupper skal ha rett til det At alle elevar føler seg verdsett og inkludert i skulen si verksemd er eit overordna mål for opplæringa. Det er den einskilde elev si oppleving av å vere inkludert som er viktig, og inkludering kan vere både organisatorisk og pedagogisk som til dømes: Tilrettelegging slik at alle elevar kan delta på skulen sine felles arrangement Undervisningslokale som er fysisk godt tilrettelagde og synlege Ulike informasjonstiltak til elevar og lærarar (vurdere ut frå aktuelle elevgrupper) Fadderordning Deltaking i Prosjekt til fordjuping i yrkesfaglege programområder (konkrete døme frå HS) Deltaking i opplæring i grupper med idrettsfag (idrett for funksjonshemma) Deltaking i russefeiring Open skule på ettermiddagen tilbod om lekselesing og deltaking på andre aktivitetar for elevane Elevverksemd produksjon av ulike varer for sal i skulen si kantine, (matrettar) eller sal på messer (urter, blomar, ved, keramikk mm) Utstilling av eigne arbeid Omtale av aktivitetar som gruppene deltar i på infoskjerm eller skulen si heimeside Arbeid med Inkludering som tema/prosjekt for heile skulen 7

8 Del 1 Rammeplan for programområde ARBEIDSTRENING Opplæringa skal gje elevane høve til å førebu seg til arbeidslivet teoretisk og gjennom arbeidsutplassering. Aktuell sluttkompetanse for desse gruppene vil i hovudsak vere varig verna arbeid i ordinært arbeidsliv eller i vekstbedrift. Oppbygging av rammeplanen har tatt utgangspunkt i modell for læreplanar på yrkesfaglege programområde, men med et timetal på 30 t pr veke. På mange skular inneber dette at det i den same gruppa kan gå 1.års elevar saman med elevar som er i sitt 2. og 3. eventuelt 4. og 5.år. Det er derfor ei utfordring å organisere opplæringa slik at det i løpet av ein 3.års periode blir mogleg å ha variasjon og progresjon i opplæringa. År 1 Felles fag 12t norsk 2 t Engelsk 1 t Matematikk 2 t Naturfag 1 t Kroppsøving 4 t Samfunnslære 2 t Ulike programområde der 12t er sett av til felles programfag Mål for opplæring og innhald er relatert til eleven sin framtidige bu, arbeids- og fritidssituasjon, (hovudvekt på området arbeidstrening). Prosjekt til fordjuping 6 t Arbeidstrening på eigen skule/ på andre skular/ i verksemd. Tema og prosjekt, valfag. Felles fag Dette er fag som alle elevar skal ha tilbod om. Det er utarbeidd planar for alle fag. Planane følgjer struktur i faga i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Framlegg til kompetansemål for fellesfag er i hovudsak henta frå dette læreplanverket, i hovudsak mål på grunnskulen sitt område. Programområde Vi har valt ut mål frå dei felles programfaga vi vurderer som mest aktuelle for vår elevgruppe og tilpassa innhaldet. Strukturen i kvar læreplan er den same som i Kunnskapsløftet sine læreplanar. Det fleste skular som gir opplæring i mindre grupper, gjev tilbod om eit eller fleire yrkesfaglege programområde. Det kan vere aktuelt å velje kompetansemål frå fleire programomåde. Det kan også vere aktuelt at skular nær kvarandre kan samarbeide om tilbod til elevar. Prosjekt til fordjuping Formål med prosjekt til fordjuping er mellom anna å gi elevar moglegheit til å prøve ut aktuelle lærefag innan utdanningsprogramma, få kjennskap til innhald, arbeidsoppgåver og arbeidsmåtar i ulike yrker. For elevar som får opplæring i mindre grupper er praktisk arbeidserfaring eit viktig tilbod. Ofte er det ynskjeleg og aktuelt å få prøve seg på fleire arbeidsfelt, og dette arbeidet bør starte allereie første året. Andre og tredje året følgjer same struktur, men det vil vere naturleg å auke timetalet til arbeidstrening. Omfanget av fellesfaga kan og justerast innanfor eit timetal på 6 til 12 timar per veke. 8

9 Fellesfag: NORSK Årstimetal: 76 Føremålet med faget Føremålet med norskfaget for elevar med generelle lærevanskar er at dei skal kunne nytte språk i kommunikasjon med andre, både munnleg og gjennom produksjon av eigne og andre sine tekstar. Gjennom aktiv bruk av språk, vert dei deltakarar i kultur og samfunnsliv. Meir enn nokon gong krev samfunnet menneske som meistrar språk og tekst. Eit hovudmål for opplæringa i norsk er utviklinga av språkleg sjølvtillit og aktiv samfunnsdeltaking og livslang læring. Grunnleggjande ferdigheiter i faget Å kunne uttykkje seg munnleg er å ha evne til å lytte og tale og forstå og vurdere elementa i ein samansett talesituasjon. Dette er ein føresetnad for kommunikasjon med andre. Å kunne uttrykkje seg skriftleg er eit ansvarsområde i norskfaget, i skriveopplæringa gjennom 13 år. Skriving er ein måte å utvikle og strukturere idear og tankar på, men det er også ein kommunikasjonsform og ein metode for å lære. Å kunne rekne i norsk er ein dugleik som føreset et anna språk enn verbal språket. For nokre elevar kan det vere aktuelt å arbeide med tabellar og statistikk Å kunne lese i norsk er ein ferdigheit som norskfaget har eit særskilt ansvar for gjennom den første leseopplæringa og den vidare leseopplæringa som går føre seg gjennom heile grunnopplæringa. Lesing er både ein ferdigheit og ein kulturell kompetanse. Gjennom lesing får elevane erfaringar som opnar for læring og for å forstå seg sjølv og samfunnet. Å kunne nytte digitale verktøy i norsk er nødvendig for å meistre nye tekstformar og uttrykk. Bruk av digitale verktøy kan støtte og utvikle elevane sine kommunikasjonsferdigheiter og presentasjonar. Dette opnar for nye læringsarenaer og kan gje motivasjon til å betre lese- og skriveferdigheiter. Kompetansemål i faget Munnlege tekstar Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: Uttrykkje meiningar i diskusjonar, og vurdere kva som er sakleg argumentasjon Delta i samtalar om ulike tema, mellom anna litteratur, film og teater Gjennomføre enkle forteljingar, foredrag, rollespel og liknande Skriftlege tekstar Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: Lese og skrive enkle tekstar i ulike sjangrar, både skjønnlitterære og saksprega: artikkel, formelt brev, forteljing og dikt Lese og gjengi innhaldet i tekstar Uttrykkje seg presist og med eit variert og nyansert ordforråd Nytte teksthandsamingsverktøy til arkivering og systematisering av eige arbeid Nytte tekstar frå bibliotek, internett og massemedia på ein kritisk måte Samansette tekstar Mål for opplæringa er at eleven skal kunne Kombinere munnlege, skriftlege, visuelle og auditive uttrykksformer i framføringar og presentasjonar Bruke digitale verktøy til presentasjon og publisering av eigne tekstar Språk og kultur Mål for opplæringa er at eleven skal kunne Ha kjennskap til viktige tema i norske samtidstekstar samanlikna med eldre litteratur Ha kjennskap til kjende norske forfattarar og nokre av deira tekstar Ha kjennskap til lokale kulturpersonar og deira verk Ha ei meining om kva forfattarar dei likar og gjere greie for kvifor dei likar deira forfattarskap Ha kjennskap til at vi har to norske skriftspråk og eit samisk skriftspråk i Noreg Det er ikkje tenleg å komme med framlegg til tema med utgangspunkt i treårsperspektiv på opplæringa. Elevar med opplæring i mindre grupper vil til vanleg også i vidaregåande skule enno ha trong for grunnleggjande lese- og skriveopplæring, der det vert vektlagt opplæring i leseteknikk og øvingar i rettskriving og skriftleg framstillingsevne. 9

10 ENGELSK Årstimetal: 38 Føremålet med faget. Engelsk er morsmål i mange land og er eit dominerande kommunikasjonsspråk i verda. Å kunne snakke og forstå engelsk er viktig både i skole, på arbeidsplassar og på reiser i fritida. Engelsk vert brukt i film, litteratur, song, sport, internett, dataspel, handel, produkt, yrker og underhaldning, og gjennom desse kanalane har mange engelske ord og uttrykk funne vegen til vårt språk. Målet med faget engelsk er å gje elevane kunnskap og tryggleik slik at dei vil, vågar og kan bruke språket. Målet er også å gje elevane kjennskap til kvardagsliv og kultur i ulike engelsktalande land. Faget skal motivere elevane til å bruke språket og utvikle det vidare. Grunnleggjande ferdigheiter i faget: Å kunne uttrykkje seg skriftleg og munnleg i engelsk er sentralt i utviklinga av språkkompetanse. Munnlege ferdigheiter inneber å kunne lytte og å kunne tale. Å kunne lese engelsk er ein del av den praktiske språkkompetansen og inneber at ein kan lese enkle tekstar med forståing. Å utvikle leseferdigheit på engelsk vil også kunne medverke til å styrke leseferdigheita generelt. Å kunne rekne i engelsk inneber at ein kan supplere reknekompetansen på morsmålet med nødvendige uttrykk på engelsk. Å kunne bruke digitale verktøy i engelsk opnar for fleire læringsarena i faget. Engelskspråklig kompetanse er i mange tilfelle ein føresetnad for å kunne ta i bruk digitalt verktøy. Samtidig kan bruk av digitalt verktøy medverke til utvikling av engelsk språkkompetanse. Kompetansemål i faget: Språkopplæring: Mål for opplæringa er at eleven skal Kunne lytte til/ lese og skrive enkel engelsk tekst Finne ord og uttrykk som er felles for morsmålet og engelsk Gje eksemplar på engelske ord og uttrykk ut frå eigne interesser Kunne identifisere område der han/ ho kan ha nytte av engelsk Beherske språkets form, rettskriving og enkel grammatikk Kunne bruke ordbok og andre hjelpemidlar Kommunikasjon: Mål for opplæringa er at eleven skal Kunne forstå enkel tale innanfor kjente område Kunne delta i samtale om kvardagsege og velkjente emne Kunne fortelje og beskrive tema frå eigne interesse og kunnskapsområde Kunne bruke dei mest grunnleggjande engelske språklydar og språkrytmar gjennom praktiske uttrykksmåtar Forstå enkle instruksjonar gitt på engelsk Kunne gjenkjenne ein del ord, uttrykk og enkle setningar i munnlege og skriftlege tekstar Kunne bruke bokstavar og eksperimentere med å skrive engelske ord og uttrykk Kunne bruke tal i kommunikasjon Bruke digitalt verktøy til å skaffe seg kompetanse i engelsk Kultur: Mål for opplæringa er at eleven skal Kunne samtale om barn og ungdoms daglegliv i nokre engelsktalande land Kunne fortelje om kvardagsliv og skikkar i nokre engelsktalande land Lære engelske songar, rim og reglar 10

11 MATEMATIKK Årstimetal: 76 Føremålet med faget Matematikk er ein del av den globale kulturarven vår og vi treng alle matematisk kompetanse for å klare oss best mogeleg i samfunnet. Vi er omgitt av tal, pengar, mål og vekt i alle samanhengar, og kompetanse i matematikk blir derfor ein viktig reiskap for den enkelte. Opplæringa må være mest mogeleg praktisk retta og knytt til eleven sitt dagligliv. Grunnleggjande ferdigheiter i faget: I matematikk vert grunnleggjande ferdigheiter forstått slik: Å kunne uttrykkje seg munnleg i matematikk inneber å gjøre seg opp ei meining, stille spørsmål, argumentere og forklare ein tankegang ved hjelp av matematikk. Det inneber og å vere med i samtalar, kommunisere idear og drøfte problem og løysingsstrategiar med andre. Å kunne uttrykkje seg skriftleg i matematikk inneber å løyse problem ved hjelp av matematikk, beskrive og forklare ein tankegang og sette ord på løysinga. Ein lagar teikningar, figurar, tabellar og diagram. I tillegg nyttar ein matematiske symbol og det formelle språket i faget. Å kunne lese i matematikk inneber å tolke og dra nytte av tekstar med matematisk innhald og med innhald frå daglegliv og yrkesliv. Å kunne rekne i matematikk utgjer ein grunnstamme i matematikkfaget. Det handlar om problemløysning og utforsking som tar utgangspunkt i praktiske, daglegdagse situasjonar og matematiske problem. For å greie det, må ein kjenne godt til og meistre rekneoperasjonar. Å kunne bruke digitale verktøy i matematikk handlar om å bruke slike verktøy til spel, utforsking, visualisering og publisering. Det handlar og om å kjenne til bruken av digitale hjelpemidlar til problemløysning og til å finne informasjon. Kompetansemål for faget: Tal: Mål for opplæringa er at eleven skal Utvikle talbegrep Arbeide med tiarovergangar Doble og halvere Arbeide med dei fire rekningsartane i praktiske situasjonar Gjere overslag, rekne praktiske oppgåver, med og utan tekniske hjelpemiddel og vurdere resultatet Arbeide med å bruke enkle brøkar, prosentrekning og desimaltal i praktiske samanhengar Geometri: Mål for opplæringa er at eleven skal Lære namn på geometriske figurar og kjenne att desse Teikne enkle figurar Målingar: Mål for opplæringa er at eleven skal Lære klokka, timar, minutt og sekund Kjenne tal på dagar og månader i eit år. Praktisk bruk av mål, vekt og lengde. Økonomi: Mål for opplæringa er at eleven skal: Kjenne att dei norske pengane, pengane sin verdi og kunne bruke dei i kjøp og sal Kunne sette opp eit enkelt hushaldsbudsjett for å klare seg praktisk/ økonomisk i dagleglivet Kunne ta ut pengar med bankkort Kjenne til og kunne samanlikne verdien av norske kroner med verdien av euro, engelske pund, danske og svenske kroner. Statistikk: Mål for opplæringa er at eleven skal: Samle, sortere, notere og illustrere enkle data med tellestrekar, tabellar og søylediagram. Planlegge og samle inn data i samband med observasjonar og spørjeundersøkingar. 11

12 NATURFAG Årstimetall: Føremålet med faget Naturvitskapen har vakse fram som ei følgje av menneskja si nyfikne og behov for å finne svar på spørsmål om vår eigen eksistens, liv og livsformer, vår plass i naturen og i universet og er på den måten ein del av vår kultur. Kunnskap om, forståing av og opplevingar i naturen kan fremje vilja til å verne om naturressursane, bevare biologisk mangfald og medverke til ei bærekraftig utvikling. Faget skal gjere greie for og forklare omverda ut i frå eit naturvitskapeleg perspektiv. Samtidig skal naturfag medverke til at barn og unge utviklar kunnskap og haldningar som gir dei eit gjennomtenkt syn på samspillet mellom natur, individ, teknologi, samfunn og forsking. Faget skal gje elevane respekt for naturen og auka interesse for naturen som i sin tur kan føre til ei meir aktiv fritid. Grunnleggjande ferdigheiter i faget I naturfag vert grunnleggjande ferdigheiter forstått slik: Å kunne uttrykke seg munnleg og skriftlig i naturfag inneber å presentere og beskrive eigne opplevingar og observasjonar frå naturen. Å kunne lese i naturfag dreier seg om å samle informasjon, tolke og reflektere over innhaldet i naturfaglege tekstar, brosjyrar, aviser, bøker og Internett. Lesing i naturfag inneber også lesing av bruksanvisingar, oppskrifter, tabellar, ulike diagram og symbol. Å kunne rekne i naturfag er å bruke tall og berekningar for å registrere og utarbeide resultat av eigne målingar og lage tabellar og diagram med naturfagleg innhald Å kunne bruke digitale verktøy i naturfag dreier seg om å nytte slike verktøy til utforsking, måling, visualisering, registrering og dokumentasjon ved forsøk og i feltarbeid. Dei digitale kommunikasjonssystema gir moglegheiter for å diskutere naturfaglige problemstillingar. Mangfald i naturen Mål for opplæringa er at eleven skal: Kunne kjenne til årstidene sine inngrep i naturen Utvikle haldningar som er prega av respekt for naturen Kunne kjenne igjen enkelte plantar og dyreartar Utvikle interesse for naturopplevingar Utvikle kunnskap om mennesket som ein del av naturen Forureining Kjeldesortering Kropp og helse Mål for opplæringa er at eleven skal: Utvide sin kunnskap om menneskekroppens sin oppbygging og funksjon Hygienens tyding for god helse Utvikle kunnskap om og diskutere spørsmål om helse, seksualitet, samlivsformer, Utvikle kunnskap om sosiale kompetanse gjennom diskusjonar om sosialt samspill, som vennskap, kjærester, sjølvbilete, sjølvhevding osv Utvikle kunnskap om og diskutere ulike funksjonshemmingar. Kjenne til kosthaldet sin verdi for mennesket si helse Verdsrommet Mål for opplæringa er at eleven skal: Vite om korleis jorda, månen og sola flyttar seg i høve til kvarandre og innverknaden det har på årstidene. Klima og klimaendringar Lære namn på planetar Framlegg til tema i et treårsperspektiv: 1. skoleåret: Årets gang Haldningar til natur og miljø Kva skjer i naturen i eit økologisk perspektiv Plantar og dyr Jorda sitt rørslemønster Delta i ulike aktivitetar ute i naturen og fortelje om det som er observert 2. skoleår: Menneskekroppen sin oppbygging og funksjon Ernæring Samlivsformer og seksualitet Sosial kompetanse Funksjonshemmingar, moglegheiter og avgrensingar 3. skoleår: Natur og samfunn Miljøressursar i Noreg og ute i verda Miljøbelastingar i Noreg og ute i verda Kjeldesortering Klima og klimaendringar

13 SAMFUNNSLÆRE Årstimetal: 76 Føremålet med faget Føremålet med samfunnslære for elevane er at dei skal få ei forståing av deira plass i samfunnet dei bur i. Det er derfor viktig at vi tek utgangspunkt i det nære lokalsamfunnet når vi vil gje dei ei forståing av den verda vi lever i. Faget skal stimulere dei til å få ei oppleving av at vi som bur i Noreg inngår i ei historisk samanheng, og at ei lang rekkje historiske hendingar har vore medverkande til at vårt samfunn er blitt slik det er. Dei skal også få kjennskap til andre land i verda og lære om korleis menneska lever der. Elevane skal lære om ulike minoritetskulturar og urfolk som mellom anna samane og få respekt for desse. Opplæringa må vere retta mot å lære dei tydinga av toleranse og aksept for menneske som kjem frå andre kulturar og har andre religionar enn dei sjølve. Faget skal gje innsikt i politiske system i Noreg og gje elevane ei oppleving av at dei kan delta og vere med å påverke samfunnsutviklinga. Grunnleggjande ferdigheiter i faget Å kunne uttrykkje seg munnleg og skriftleg i samfunnsfag inneber å fortelje om hendingar i fortida og samtida. Det inneber også å kunne presentere resultat av eigne arbeid tydeleg og forståeleg for andre, og å kunne samtale om eigne og andre sine presentasjonar. Å kunne lese i samfunnsfag inneber å kunne setje seg inn i, granske, tolke og reflektere over faglege tekstar og skjønnlitteratur med stigande vanskegrad for å oppleve kontakt med andre tider, stader og menneske. For å kunne forstå og delta aktivt i samfunnet ein lever i, er det tenleg å kunne lese/lytte til og samle informasjon frå oppslagsverk, aviser og Internett og diskutere/vurdere dette. Å kunne rekne i samfunnsfag inneber å gjere undersøkingar med teljing, bruke målestokk på kart og rekne med tid. Kompetansemål i faget Individ og samfunn Mål for opplæringa er at eleven skal kunne Kjenne til kva det vil seie å vakse opp i samfunnet og vere med å ta ansvar for utviklinga Kjenne til ulike familie- og samlivsformer og samlivsbrot Kjenne til rettar og ansvar ein har som forbrukar Arbeids- og næringsliv Mål for opplæringa er at eleven skal Vite noko om levestandarden i Noreg samanlikna med andre land og diskutere samanheng mellom levestandard og livskvalitet Kjenne til verdien av å ha eit arbeid og kva som kjenneteiknar eit godt arbeidsmiljø Diskutere nokre etiske problemstillingar knytt til arbeidslivet Politikk og demokrati Mål for opplæringa er at eleven skal Kjenne til korleis ein sjølv kan vere med å påverke det politiske systemet og diskutere kva som kan truge demokratiet Kjenne til styreforma og dei viktigaste politiske styringsorgana i Noreg. Identifisere grunnleggjande skilnader mellom dei politiske partia i Noreg, og argumentere frå ulike politiske ståstader Forstå kva som ligg til grunn for velferdsstaten og dei utfordringane som velferdsstaten har Kultur Mål for opplæringa er at eleven skal Kjenne til omgrepet kultur og kva det står for Kjenne til viktige trekk ved kulturen til nokre minoritetar i Noreg og nokre av dei utfordringane som er i eit fleirkulturelt samfunn Vite noko om kvifor fordommar oppstår og drøfte korleis framandfrykt og rasisme kan motarbeidast Kjenne til døme på korleis religion påverkar samfunn og kultur Å kunne bruke digitalt verktøy i samfunnsfag inneber å kunne utarbeide, presentere og publisere eigne og multimediale produkt, kommunisere og samarbeide med elevar frå andre skular og andre land. 13

14 Internasjonale forhold Mål for opplæringa er at eleven skal Kjenne til noko om internasjonalt samarbeid og beskrive Noreg si rolle i dette Kunne noko om FN sitt arbeid med fred og menneskerettar og FN si rolle i verdssamfunnet Kunne noko om EU sine mål og styringsorgan og Noreg sitt forhold til EU Forstå noko om kvifor nokre land er fattige og somme er rike og drøfte tiltak for å redusere fattigdom i verda Gjere greie for kva som kjenneteiknar internasjonal terrorisme og kjenne til årsaker til terrorisme Kjenne til samanhengen mellom økonomisk vekst, miljø og berekraftig utvikling Framlegg til tema i eit treårsperspektiv: 1. året: Historisk utvikling av det norske samfunnet Stortingsval/kommuneval Ulike parti Kvifor stemme, demokrati Oppbygging av kommune, fylkeskommune og stat 2. året: Minoritetar FN EU Noreg i verdssamfunnet no og tidlegare Terrorisme 3. året Arbeidslivet i Noreg no og tidlegare Kva er viktig i samband med arbeid Ulike arbeidsplassar Sosialisering, ansvar vi får når vi veks opp Utviklinga av sosial kompetanse hos oss sjølve og andre Familien Kjønnsroller Rettar som forbrukar 14

15 KROPPSØVING Årstimetal: 152 Føremålet med faget Rørsle er eit grunnleggjande behov hos mennesket. Rørslekultur i form av leik, idrett, dans og friluftsliv er ein del av den felles danninga og identitetsskapinga i samfunnet. Det er derfor viktig å gje barn og unge føresetnader for å vere med å utvikle ferdigheiter i idrett og andre aktivitetar i rørslekulturen, og for å ferdast og opphalde seg i naturen. Fysisk aktivitet for alle i oppveksten er og viktig for å fremje god helse. Kroppsleg aktivitet, som tidlegare høyrde kvardagslivet til, må ein no meir aktivt leggje til rette for og utvikle i allsidige rørslemiljø. Sentralt i faget står rørsleleik, allsidig idrett, dans og friluftsliv, der elevane ut frå eigne føresetnader skal kunne oppleve meistring og meistringsglede. Faget skal inspirere til rørsle, kreativitet og sjølvstende hos den einskilde. Det skal og vere med og gje elevane naturopplevingar og innsikt i å nytte naturen til idrett og friluftsliv på ein miljøvennlig måte. Opplæringa i faget skal medverke til at elevane opplever glede, inspirasjon og sjølvforståing ved å vere i rørsle og samhandle med andre. Grunnleggjande ferdigheiter i faget Å kunne uttrykkje seg munnleg i kroppsøving handlar mellom anna om å kunne formidle inntrykk og opplevingar frå ulike aktivitetar. Ein uttrykkjer seg munnleg i utforming av reglar for leik, ulike typar spel og anna samhandling. Å kunne skrive i kroppsøving handlar om å fortelje om kva ein har gjort og eventuelt gje skriftlege meldingar i samband med leik og spel. Å kunne rekne i kroppsøving inneber mellom anna å kunne måle lengder, tid og krefter. Å forstå tal er viktig når ein skal planleggje og gjennomføre treningsarbeid. Å kunne bruke digitale verktøy i kroppsøving kan vere tenleg når ein skal hente inn informasjon for å planleggje aktivitetar, dokumentere og rapportere. Kompetansemål i faget Idrett og dans Mål for opplæringa er at eleven skal kunne Bruke grunnleggjande rørsler i varierte miljø og tilrettelagde aktivitetar Vere med i aktivitetar som utfordrar heile sanseapparatet og koordinasjonane Delta i eit utval av ulike idrettar Vere trygg i vatn og vere symjedyktig Bruke småreiskapar og apparat Vere med i ulike songleikar og enkle dansar frå ulike kulturar Bruke enkle hjelpemiddel og bruksreiskapar for opphald i naturen Meistre personleg hygiene og av- og påkledning Forklare kva personleg hygiene har å seie Fortelje frå ulike eigne opplevingar med ulike fysiske aktivitetar Friluftsliv Mål for opplæringa er at eleven skal kunne Delta i fotturar i ulendt terreng Vise uthald og fullføre ein planlagd tur saman med medelevar og lærar Kjenne til noko om førstehjelp Kjenne til kva yttertøy ein treng for ulike aktivitetar ute Delta i ulike aktivitetar ute på vinterstid, også når det er snø Bruke ski og skøytar der det ligg til rette for det Aktivitet og livsstil Mål for opplæringa er at eleven skal kunne Utvikle ferdigheiter i individuelle idrettar og lagidrettar Gjere greie for samanheng mellom ulike fysiske aktivitetar, livsstil og helse Elevar som får opplæring i mindre grupper har ofte svært ulike føresetnader i faget kroppsøving. Dette må ein sjølvsagt vise omsyn til i opplæringa. Det er likevel eit fag der dei i mange høve kan oppleve fellesskap og kontakt dersom tilhøva vert lagt til rette for det. Songleikar, felles turar ute og opplevingar i basseng kan gje dei mange gode stunder. I dette faget er det også viktig å ta omsyn til at dei som har gode føresetnader og sjølv ønskjer det, får høve til å vidareutvikle ferdigheiter og strekkje seg etter dei måla dei har sett seg i ulike idrettsgreiner. Skulen har eit stort ansvar for å gje elevane ei opplæring som gjev dei ei forståing av kor viktig det er å ha ei god helse og at regelmessig fysisk aktivitet er ein føresetnad for dette. 15

16 BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK Føremål med felles programfag Opplæring i felles programfag i bygg- og anleggsteknikk skal medverke til å leggje grunnlag for samfunnet sitt behov for kompetanse innan produksjon, oppføring, ombygging og vedlikehald av bygg og anlegg. Felles programfag skal gje elevane grunnleggjande dugleikar i bygg- og anleggsteknikk, og fremje arbeidsglede, gode arbeidsvanar og evne til samarbeid. Vidare skal opplæringa medverke til allmenndanning og leggje grunnlag for livslang læring. Praktisk arbeid og heilskapleg tverrfaglege arbeidsoppgåver skal leggjast vekt på. Opplæringa må sjåast både i individ-, bransje- og samfunnsmessig samanheng. Struktur i felles programfag Felles programfag er strukturert i to programfag. Programfaga utfyller kvarandre og må sjåast i samanheng. Oversikt over felles programfag: Årstrinn Felles programfag Vg1 Produksjon Teikning og bransjelære Beskriving av felles programfag Produksjon Programfaget produksjon dreier seg om produkt og tenester innafor bygg- og anleggsteknikk. Materiala er primært tre. Verktøy og maskinar, som spenner frå handverktøy til industrimaskinar er relevant innafor produksjonen. Praktisering av helse, miljø og tryggleik og kvalitetssikring er også viktige delar av programfaget. Det skal nyttast varierte arbeidsoppgåver tilpassa eleven sine føresetnader innafor oppføring, ombygging og vedlikehald av bygg og anlegg og med praktisk bruk av materiale og verktøy som det sentrale. Utføring av arbeidsoppgåver innafor programfaget inneber planlegging, gjennomføring, dokumentasjon og vurdering av eige arbeid. Teikning og bransjelære I programfaget teikning og bransjelære inngår utføring av enkle teikningar og dokumentasjon av produkt som vert produsert i bygg- og anleggsbransjen, og praktisk bruk av måleverktøy. Regelverk og planlegging av tiltak i samband med helse, miljø og tryggleik inngår i programfaget. Kompetansemål Velje eigna verktøy og maskinar knytt til enkle arbeidsoppgåver innan bygg- og anleggsteknikk Velje og bruke materialar som vert nytta i enkle konstruksjonar innan bygg- og anleggsteknikk Bruke verktøy på rett måte i følgje regelverk og normer Kunne noko om førstehjelp som er viktig på slike arbeidsplassar For meir utfyllande informasjon, sjå aktuell læreplan i faget. 16

17 DESIGN OG HANDVERKSFAG Føremål med felles programfag Føremålet med felles programfag er å gje elevane praktisk erfaring med produksjon og grunnleggjande arbeid innan norsk design og handverksyrke. Opplæringa skal medverke til ei vidareføring av handverkstradisjonar og forståing for handverket sin plass i samfunnet. Gjennom opplæringa skal elevane utvikle forståing for estetiske problemstillingar knytt til tradisjonar og trendar i samfunnet. Opplæringa skal medverke til utvikling av handverksmessige dugleikar og føre til at den einskilde skal utvikle tro på eigne skapande krefter. Opplæringa skal leggje vekt på praktiske og skapande arbeid med relevante materiale, reiskapar og teknikkar. Struktur i felles programfag Felles programfag er strukturert i to programfag. Programfaga utfyller kvarandre og ein må sjå dei i samanheng Oversikt over felles programfag: Årstrinn Felles programfag VG1 Produksjon Kvalitet og dokumentasjon Beskriving av felles programfag Produksjon Programfaget handlar om heilskaplege produksjonsprosessar i utvikling av enkle handverksprodukt. Ein produksjonsprosess omfattar val og konkreti- sering av arbeid som skal utførast, planlegging og produksjon, vurdering og læring av arbeid med design og handverk på grunnleggjande nivå. Kreativitet er sentralt i utforming av design og val av arbeidsmåtar. Kvalitet og dokumentasjon Kvalitetssikring og dokumentasjon av planlegging, produksjon og vurdering av eige arbeid er sentralt. Kvalitetssikring omfattar vurdering og læring av eige og andre sitt arbeid. Dokumentasjon omfattar høveleg visuell og verbal presentasjon av arbeidsprosessar, produkt og tenester. Kompetansemål Utvikle idear til produkt som grunnlag for eigen produksjon Konkretisere og fortelje om eigen idé, eigen arbeidsprosess og eige produkt. Bruke relevante faguttrykk Velje og bruke verktøy, materialar og teknikkar på ein praktisk og forsvarlig måte Bruke fargar og formelement i praktisk arbeid Bruke og ta vare på materialar på ein økonomisk måte og i tråd med retningsliner for helse, miljø og tryggleik Halde orden på arbeidsplassen og utføre enkelt vedlikehald av utstyr og verktøy Berekne pris på materialar, produkt og tenester Beskrive arbeidsoppgåver og særpreg i nokre yrke innan design og handverk For meir utfyllande informasjon, sjå aktuell læreplan i faget. 17

18 HELSE- OG SOSIALFAG. Føremål med felles programfag. Opplæringa i felles programfag skal utvikle kunnskapane og ferdigheitene til elevar innanfor kommunikasjon og samhandling, og gje eit grunnlag for arbeid med menneske i alle livsituasjonar. Eit føremål med felles programfag er og å medverke til yrkesforståing og yrkesstoltheit, gjennom bevisstgjering av eigne haldningar og ferdigheiter. Denne kompetansen vil kunne bli overført til andre livssituasjonar, og vil vere eit godt grunnlag for livslang læring. Struktur i felles programfag Felles programfag er strukturert i tre programfag. Programfaga utfyller kvarandre og må sjåast i samanheng. Helsefremjande arbeid Kommunikasjon og samhandling Yrkesutøving Beskriving av felles programfag Helsefremjande arbeid Helsefremjande arbeid som programfag handlar om samanhengen mellom livsstil og fysisk og psykisk helse. I dette inngår verdien av kosthald og fysisk aktivitet, førebygging av livsstilssjukdommar og hindring av smitte. Programfaget handlar vidare om korleis kroppen er bygd opp og fungerer. Førstehjelp og ergonomi høyrer med i programfaget. Kommunikasjon og samhandling Programfaget kommunikasjon og samhandling handlar om møtet mellom menneske, uavhengig av alder, språk, kultur, religion, livsførsel eller funksjonsnivå. Programfaget omfattar bevisstgjering av eigen veremåte og eiga åtferd overfor brukarar. Det handlar og om dei krava samfunnet set til at yrkesutøvarane innanfor oppvekst-, helse- og sosialsektoren viser sosial kompetanse og ansvar, yter service og legg vekt på brukarmedverknad. Yrkesutøving Programfaget yrkesutøving handlar om korleis oppvekst-, helse- og sosialtenestene er bygd opp, eigenarten til dei ulike yrka, krava som må setjast til god yrkesutøving, og verdien av tverrfagleg samarbeid. Helse- og sosialtenester og oppvekstmiljø i eit fleirkulturelt perspektiv inngår i programfaget. Programfaget omfattar og sentrale lover og allmenne spelereglar som gjeld i arbeidslivet. Kompetansemål Setje saman enkle måltid i tråd med tilrådingar om eit sunt kosthald Bruke rette arbeidsteknikkar og gode arbeidsstillingar Kunne medverke til kommunikasjon som fremjar trivsel og velvære For meir utfyllande informasjon, sjå aktuell læreplan i faget. 18

19 MEDIER OG KOMMUNIKASJON Føremål med felles programfag Opplæringa i felles programfag skal gi elevane større innsikt i bruk av tekst, lyd og bilde i medieproduksjonar og medverke til auka kunnskap om ytringsfridom og respekt for eigne og andre sine kulturar og mediebruk. Omfanget av media si makt i samfunnet skal også vere et sentralt element. Læreplan i felles programfag medier og kommunikasjon. Felles programfag i medier og kommunikasjon består av tre programfag: Mediedesign og medieuttrykk Mediekommunikasjon Medieproduksjon Beskriving av felles programfag Mediekommunikasjon: Programfaget dreier seg om kommunikasjonsmetodar og forteljarteknikkar som vert brukt i formidling av bodskap i ulike medier mot forskjellige målgrupper. Programfaget omfattar bruk av medier og media si rolle, makt og historie. Regelverk, etikk og kjeldekritikk inngår i programfaget. Mediedesign og medieuttrykk: Programfaget handlar om idé, form, uttrykk og funksjon knytt til kommunikasjon gjennom tekst, lyd og bilde. Programfaget dreier seg om oppøving av kreative ferdigheiter og utforming av medieprodukt. Medieproduksjon: Programfaget dreier seg om å planlegge og gjennomføre ein medieproduksjon individuelt eller saman med andre. Elevane skal få oppleve korleis medieproduksjon vert utført i aviser, radio og TV gjennom besøk i ulike institusjonar. Kompetansemål Vite om enkle kommunikasjonsmodellar Ha kjennskap til at bodskap må tilpassast forskjellige målgrupper Ha kjennskap til kva som særmerkjer reklame Vite at media kan påverke menneskja si oppfatting av individ og samfunn Få kjennskap til enkel mediehistorie Lage klasse/ skoleavis, ta bilde og redigere, sette bilde inn i tekst Bruke mobiltelefon Skrive meldingar Gjøre opptak og lage eigne radioprogram Lage egne videofilmar Lage digitale forteljingar For meir utfyllende informasjon, sjå aktuell læreplan i faget. 19

20 NATURBRUK Føremål med felles programfag Opplæringa i felles programfag for naturbruk skal leggje vekt på det særeigne ved naturbasert produksjon, aktivitet og forvaltning. Forståing for bærekraftig utvikling, for samanheng mellom biologisk produksjon, naturen sine tålegrenser og menneskeleg aktivitet, skal vere grunnleggjande for opplæringa. Opplæringa skal legge til rette for oppleving og meistring av arbeidsoppgåver under varierande natur- og klimaforhold, og medverke til utvikling av samarbeidsevne og omsorg for menneske, dyr og miljø. Grunnlaget for utvikling av kompetanse blir lagt ved at den einskilde skal få høve til å arbeide med konkrete aktivitetar, der produksjonsprosess, teknikk og kvalitet heng saman og er like viktige. Struktur i felles programfag Felles programfag er strukturert i to programfag. Årstrinn Felles programfag Vg1 Naturbasert produksjon Naturbasert aktivitet Beskriving av felles programfag I dei to programfaga skal det nyttast varierte arbeidsoppgåver frå delar av ein produksjonsprosess som er tilpassa eleven sine føresetnader og interesser. Naturbasert produksjon Programfaget omfattar grunnleggjande arbeidsoppgåver innan naturbruksproduksjon etter instruks og under rettleiing. I dette inngår stell av plantar, fisk og dyr, hausting og fangst av naturressursar og foredling, drift og tenesteyting. Programfaget omfattar planlegging, gjennomføring og vurdering av eige arbeid. Naturbasert aktivitet Programfaget omfattar ulike perspektiv ved naturbaserte aktivitetar slik desse vert praktisert i lokalt natur- og kulturlandskap. I dette inngår å planleggje, gjennomføre og vurdere på eit grunnleggjande nivå aktivitetar knytt til bruk av natur innan tradisjonelle og nye næringar. Programfaget omfattar også bruk og vedlikehald av utstyr knytt til naturbaserte aktivitetar. Kompetansemål Utføre arbeidsoppgåver knytt til stell av plantar Utføre arbeidsoppgåver knytt til stell av dyr eller fisk Utføre arbeidsoppgåver knytt til produksjon, hausting og fangst Utføre enkel tilverking av råstoff Identifisere, klassifisere og presentere et utval artar og materiale Velje og bruke rett reiskap og utstyr i tilknyting til produksjon Bruke rett arbeidsteknikk, verne- og tryggleiksutstyr og bruke fornuftig påkledning for arbeid og aktivitetar under ulike tilhøve Utøve brannvern og enkel førstehjelp For meir utfyllande informasjon, sjå aktuell læreplan i faget. 20

21 RESTAURANT OG MATFAG Føremål med felles programfag Mat og drikke er viktig for helse, for identitet og i sosiale samanhengar. Kost- og måltidsvanar har endra seg, og serveringsstadene spelar ei viktigare rolle i kosthaldet enn før. Opplæring i restaurant- og matfag skal medverke til å utvikle erfaring og innsikt hos den enkelte, og even til å velje og vurdere råvarer, produkt, produksjonsmetodar og måltid. Opplæringa skal gje kompetanse om mat og drikke, omsetjing og servering, og forståing om kor viktig kosthaldet er for ein sunn livsstil. Opplæringa skal og gjere sitt til at den enkelte skal vere serviceorientert, arbeide sjølvstendig og i samarbeid med andre. Opplæringa i felles programfag skal leggje vekt på mattryggleik og hygieniske produksjonsmetodar. Gjennom praktisk arbeid og heilskaplege arbeidsoppgåver skal opplæringa fremje arbeidsglede og gode arbeidsvanar. Struktur i felles programfag Felles programfag er strukturerte i tre programfag. Programfaga utfyller kvarandre og må sjåast i samanheng. Oversikt over felles programfag Årssteg Vg 1 Råstoff og Kosthald produksjon og livsstil Felles programfag Bransje, fag og miljø Beskriving av felles programfag Råstoff og produksjon Programfaget omfattar både bruk og behandling av dei mest brukte råvarene i restaurant- og matfag og grunnleggjande trening i ulike produksjonsmetodar og prosessar, matlaging, omsetjing og servering. Kunnskap om behandling av råvarer, mat og drikke er sentralt i faget. I tillegg er hygiene og mattryggleik viktige tema. Kosthald og livsstil Programfaget handlar om samanheng mellom livsstil, helse og kosthald. I tillegg inngår emnet mat og drikke som kulturberar i eit fleirkulturelt samfunn. Bransje, fag og miljø Programfaget handlar om yrkesetikk og haldningar som fremjar godt arbeidsmiljø. God kommunikasjon, service og forståing av ansvaret som ligg i å lage og tilby mat og drikke til andre er viktige tema. Kompetansemål Gjere greie for råvarer, mat og drikke som inngår i restaurant- og matfag, næringsinnhald, eigenskapar og bruksområde. Følgje og justere oppskrifter, rekne ut mengde Setje saman og lage til enkle produkt og måltid Praktisere god personleg hygiene, godt reinhald ved matlaging Ha kjennskap til samheng mellom kosthald, helse og livsstil, og korleis desse faktorane kan påverke helsa vår Ha kjennskap til kva det vil seie å yte god service på arbeidsplassar med matsal og mat servering Handtere avfall på ein miljømessig forsvarleg måte For meir utfyllande informasjon, sjå aktuell læreplan i faget. 21

22 SERVICE OG SAMFERDSEL Føremål med felles programfag Opplæringa skal fremje god service og kommunikasjon i verksemdene si drift og produksjon. God service er eit konkurranseføremon for verksemda si drift, og seljar og kundar si evne til å kommunisere godt med kvarandre er ein føresetnad for opplevinga av god service. Grunnleggjande kunnskap om mellommenneskelege relasjonar, kulturforståing og etikk står sentralt i opplæringa av den som skal utøve handel og leveranse av tenester og produkt. I opplæringa skal elevane møte fleire av krava som vert stilla til yrkesutøving på eit grunnleggjande nivå. Opplæringa skal medverke til å utvikle dugleikar i arbeidsfunksjonar i eksisterande verksemder. Opplæringa skal leggje til rette for samarbeid, sjølvstendig arbeid og praktisk bruk av kunnskap. Opplæringa skal leggje grunnlag for entreprenørskap. Struktur i felles programfag Felles programfag er strukturert i tre programfag. Programfaga utfyller kvarandre og må sjåast i samanheng. Oversikt over felles programfag: Årstrinn Vg1 Planlegging Programfag Drift og Kommunikasjon oppfølging og service Beskriving av felles programfag Planlegging Førebyggjande tryggleiksarbeid og førebuing av arbeidsfunksjonar som tek vare på ein sikker, tidsriktig og miljøvenleg flytting av menneske og leveranse av varar og tenester, er viktige tema. Drift og oppfølging Ivaretaking av menneskelege, økonomiske og miljømessige verdiar gjennom ulike tryggleikstiltak, beredskap og helse, miljø og tryggleik er viktige tema. Kommunikasjon og service Kommunikasjon og service dreier seg om samspelet mellom kunde og seljar, og korleis den einskilde sitt språk, kulturelle identitet og verdigrunnlag påverkar dette. Kompetansemål Kjenne til gjeldande regelverk som regulerer personvern, helse, miljø og tryggleik på arbeidsplassen Beskrive kva sentrale element som kjenneteiknar god service og kunne gje slik service Opptre i samsvar med etiske normer ved utøving av handel og leveransar av tenestar og produkt For meir utfyllande informasjon, sjå aktuell læreplan i faget. 22

23 TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON Føremål med felles programfag Opplæringa skal medverke til å førebyggje ulykker og skadar ved å ha fokus på helse, miljø og tryggleik. Gjennom opplæringa skal elevane utvikle praktiske ferdigheiter og kjennskap til faga. Opplæringa skal fremje elevane si evne til samarbeid med andre, og evne til å arbeide sjølvstendig med oppgåver. Eit viktig perspektiv i opplæringa er å handsame andre personar, miljø og produksjonsapparat med respekt. Struktur i felles programfag Felles programfag er strukturerte i tre programfag. Programfaga utfyller kvarandre og må sjåast i samanheng. Oversikt over felles programfag Årssteg Vg 1 Produksjon Tekniske tenester Felles programfag Dokumentasjon og kvalitet Beskriving av felles programfag Produksjon Programfaget inneheld oppgåver og arbeidsmåtar som er grunnleggjande for alle typar produksjon innan utdanningsprogrammet, arbeid med maskiner, materialar og produksjonsutstyr. Teknisk dugleik, presisjon, evne til samarbeid, å arbeide sjølvstendig og kommunikasjon inngår i faget. Tekniske tenester Programfaget omfattar bruk av verktøy, utstyr og måleinstrument. Dokumentasjon og kvalitet Programfaget omfattar bruk av teikningar, skjema, framgangsmåtar i arbeid med produksjon og utføring av arbeidsoppgåver. Kompetansemål Utføre arbeidsoppgåver i tråd med reglar for helse, miljø og tryggleik. Delta i ein arbeidsprosess frå ide, teikning, planlegging og produksjon av eit bestemt produkt. Kjenne til metodar for overflatehandsaming (maling) av ulike materialar, og utføre arbeidsoppgåver innan feltet. Nytte verktøy og utstyr i tråd med lovar og reglar. Delta i arbeid med førebyggjande vedlikehald på maskiner og utstyr (skifte olje, skifte dekk med meir) For meir utfyllande informasjon, sjå aktuell læreplan i faget. 23