fokus NR 1/2013/august

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "fokus NR 1/2013/august"

Transkript

1 europharma fokus NR 1/2013/august Med lov skal næring forstyrres Rett før sommerferien vedtok Stortinget en rekke endringer i Akvakulturloven. Enkelte er juridisk og prinsipielt tvilsomme, andre har potensial til å bli veldig, veldig dyre. Side 4-8 Ifølge fagfolk ILA gammelt og uforutsigbart bekjentskap Side 20-23

2 Leder Paragrafpatruljen Innhold Mens produksjonen av oppdrettsfisk har stoppet opp, og til og med ser ut å stagnere i år, går det rett til værs med papirproduksjonen. Når skal vi få lov til å bry oss om fisken ig jen? Norske oppdrettere tilbringer mindre og mindre tid på merdkanten. I stedet finner man dem stadig oftere på kontoret, vassende i uendelige skjemaer, rapporterings krav, krav om kvalitetssikring av rapporteringen og rapportering om kvalitetssikringen. Det begynner å bli i meste laget. At Klif og Direktoratet for Naturforvaltning nå er slått sammen til Miljødirektoratet tviler jeg på får den store positive effekten. Oppdretterne må fortsatt forholde seg til ei milelang liste av offentlige organer og instanser, de fleste av dem med ytterst perifer interesse og ditto lav forståelse av hva fiskeoppdrett innebærer. Felles for dette kobbelet av byråkrater er at det aldri vil falle dem inn å faktisk kontrollere hvordan noe som helst fungerer i praksis. I stedet kontrollerer de papirer - for det har de lest på et annet papir. Antallet ansatte i departementer og direktorater har økt med 13 prosent på bare tre år, og i tillegg bruker de samme instansene stadig mer ressurser på konsulenter. Produktiviteten har på ingen måte økt som et resultat, det går snarere andre veien. Det vakte en viss oppstandelse da avdelingsdirektør Eivind Tesaker i Kulturdepartementet med utgangspunkt i egen arbeidsplass i fjor skrev en kronikk om byråkratisk handlingslammelse. Tesaker beskrev hvordan stadig mer kompliserte og tidkrevende beslutningsprosesser samt et voksende internt og eksternt rapporterings regime tæret bort handle kraften i departementet. Resultat var at dyktige personer med ønske om å faktisk utrette noe valgte å takke for seg, mens de g jenværende innfant deg med en absurd arbeidshverdag av meningsløs rapport - skriving og ansvarsfraskrivelse. Det er jo interessant at byråkratene påfører hverandre det samme marerittaktige rapporteringsmaset som de krever av fiskeoppdrettere og andre produktive medlemmer av samfunnet, men det er en fattig trøst når alt kommer til alt. Hvis det er én ting jeg skulle ønske en ny reg jering vil g jøre et seriøst forsøk på de neste fire årene, så er det å metodisk bygge ned det norske byråkratveldet. Dessverre har mange politikere lovet å g jøre noe med dette, men av en eller annen grunn blir det bare verre for hvert år som går. Forsøk på forbedringer synes bare å generere større problemer (les NAV-reformen). Vi er nå i en situasjon der det kan ta 10 år å få ferdigbehandlet en søknad om etablering av et settefiskanlegg. Alle er enige om at det er altfor lang tid. Alle er enige om at vi ønsker vekst og verdiskaping og en sterkere sjømatnæring langs kysten, men foreløpig stanser alle visjonære politikertaler i en vegg av byråkrati hvis eneste synlige formål er å legitimere sin egen eksistens. Så lenge byråkrati-beistet fôres med sine daglige tonn med papir vokser det seg sterkere og større for hvert år som går. Verst går byråkratveldet ut over småoppdretterne som har begrenset med ressurser og tid til å bruke på administrasjon. Det er synd, for disse oppdretterne kan jevnt over vise til bedre resultater enn de største selskapene, og de legger mye ig jen i lokalsamfunnene som de er en del av. Resultatet er en utvikling mot noen få store aktører. For når man har med en mastodont å g jøre, er det best å selv være mastodont. Dessverre finnes det få politikere som virker å ha den ryggraden som kreves for å ikke la seg styre av byråkratene de egentlig er satt til å lede. I stedet er det en velkjent øvelse å skyve byråkratene foran seg og henvise til deres ekspertuttalelser og rapporter som om disse er uangripelig sannhet. På den måten har man ryggen fri, og slipper å få kritikk i media og skape bekymring i egen partiorganisasjon. Helt uavhengig av parti tilhørigheten skulle jeg g jerne sett flere politikere som Ola Borten Moe, som faktisk ser ut til å ha et ektefølt politisk engasjement, som g jør sitt beste for å utrette noe, og som forfriskende nok ikke ser ut til å frykte verken Akersgata eller paragrafpatruljen. Jim-Roger Nordly 0 Leder aktuelt 04 Juridisk knipetak 09 Satser stort i Belsvik 12 Midt-Norsk suksess 14 Grønn skjønnhetskonkurranse 17 CWT-maskin på utstilling 18 Ombudsmann for fisken ifølge fagfolk 20 Øyvind Kileng: ILA gammelt og uforutsigbart bekjentskap ABC 24 PCR-basert smoltovervåking europharma nyheter 26 Siv i beste sendetid 26 Nye distribusjonsbiler 27 Europharma på Facebook og YouTube NR 1/2013/august Om utgiver Europharma: Utgiver: Europharma AS Lufthavnveien 11, 8370 Leknes Tlf: Org.nr: Redaksjon: Informasjonssjef Øystein Bie Pettersen Tlf: Informasjonsrådgiver Kjersti Eltoft Tlf: Europharma AS er Norges ledende grossist og totalleverandør av vaksiner og fiskehelseprodukter til oppdrettsnæringen. Hovedkontoret ligger i Lofoten og distribusjonen foregår ut fra selskapets hovedlager i Vestby. Europharma har i en årrekke drevet samme type virksomhet i Chile, og er i tillegg etablert med avdelinger og aktivitet i Skottland, Canada, Mellom-Amerika og Tasmania. Selskapet er en del av Nordly-konsernet og inngår slik sett i et bredt kompe-tansemiljø. Europharma har søsterselskaper innen forskning og utvikling, fôrproduksjon og logistikk. Trykk og design: Forretningstrykk AS europharma fokus 1/2013 3

3 Juridisk knipetak Norske oppdrettere er allerede pålagt å dokumentere miljøforholdene ved en lokalitet før, under og etter drift. En ny lovhjemmel gir myndighetene rett til å kreve at næringen også skal betale for offentlige miljøundersøkelser og miljøovervåking. Med oppsiktsvekkende og juridisk diskutable endringer i Akvakulturloven har Stortinget åpnet for en ublu utnyttelse av oppdrettsnæringen som finansieringskilde for offentlig kunnskapsoppbygging, samt ymse offentlige og private miljøprosjekter. Den fulle rekkevidden av lovendringene som trer i kraft 1. juli neste år, er vanskelig å fullt ut overskue i dag, ettersom dette skal defineres nærmere i forskrifter. Det som imidlertid er helt klart er at lovendringene kan sies å bryte ny grunn både juridisk og forvaltningsmessig. Kollektiv straff En av de viktigste endringene i Akvakulturloven er innføringen av et fellesansvar for fjerning av rømt fisk. Det åpnes altså for at alle oppdrettere nå i fellesskap skal betale utgifter det offentlige eller private har med fjerning av rømt fisk, helt uavhengig av om man har hatt rømming fra eget anlegg. Departementet skriver selv i proposisjonsdokumentene at det hefter prinsipielle betenkeligheter med å innføre et slikt krav, ved at uskyldige virksomheter her må betale for andres handlinger. For her går man altså langt lenger enn det generelt g jeldende prinsippet om at forurenser skal betale. Departementet rettferdigg jør likevel loven ut fra en vurdering av at det er mer rimelig at næringen betaler for dette i fellesskap enn at skattebetalerne betaler. Paragrafen om fellesansvar er ikke kun tenkt brukt i "ferske rømmingstilfeller med ukjent opphav. Departementet legger til grunn at det i dag er behov for en systematisk og kontinuerlig fjerning av rømt oppdrettsfisk i vassdrag som har for høyt innslag av rømt fisk. Dermed blir spørsmålet hvor grensen skal gå for hvilke utgifter som kan tenkes å bli lesset over på oppdrettsnæ- De lærde strides om hvor mye oppdrettslaks som faktisk finnes i elvene og om den utg jør noen fare for villaksen. Men Reg jeringen mener det er behov for en systematisk og kontinuerlig fjerning av rømt fisk, og har laget en lov som vil sende regninga til oppdrettsnæringen. 4 europharma fokus 1/2013 europharma fokus 1/2013 5

4 ringen knyttet til problematikken rundt rømt fisk. For det er altså ikke kun snakk om oppfiskingsprosjekter knyttet til spesifikke rømminger, men kontinuerlig fjerning av rømt oppdrettsfisk. Usikkert Hvilke kostnader det her vil bli snakk om er helt i det blå og avhengig av hvilken påvirkning rømt oppdrettsfisk har på de ville bestandene. Her ligger det store usikkerhetsmomenter for næringen, for hvem skal avg jøre hvor stort problem rømt fisk er for de ville bestandene? Mens enkelte mener rømming er et stort problem som nærmest truer med å utrydde villaksen, mener andre forskere og fagfolk at rømt fisk knapt kan kalles et problem overhodet. Lovhjemmelen derimot, åpner for at næringen risikerer å måtte betale for et ukjent antall private og offentlige prosjekter som kan knyttes opp til fjerning av rømt laks uten selv å ha noen innvirkning på kostnader og organisering av prosjektene. Skadelig utfisking I den forutgående høringsrunden var FHL svært kritisk til forslaget om innføring av fellesansvar for utfisking, og ikke bare med utgangspunkt i de prinsipielle sidene ved saken. FHL viser til at det i dag ikke finnes sikre metoder for identifisering av rømt oppdrettslaks i elv, og at en rekke eksempler viser at det tas ut antatt oppdrettslaks som senere viser seg å være villaks. En omfattende kontinuerlig utfisking, som lovhjemmelen synes å legge opp til, kan slik sett g jøre mer skade enn gavn. Dersom det igangsettes omfattende utfiskingsprosjekter uten sikre identifiseringsmetoder, vil utfiskingen, i verste fall, i seg selv kunne bli en trussel mot villaksstammen i det enkelte vassdrag, skriver FHL i sin høringsuttalelse. Advokatfullmektig Thomas Andreassen Oppsiktsvekkende Advokatfullmektig Thomas Andreassen i Wikborg Rein mener den lovmessige nyvinningen har utfordrende sider. Rettslig sett er det jo ganske oppsiktsvekkende å pålegge en hel næring kostnader for noe de fleste enkeltaktørene ikke vil ha noe egentlig ansvar for. Her har nok intensjonen først og fremst vært å sparke ballen over til næringen og gi den et insentiv til å klekke ut løsninger som kan få ned risikoen for rømming, sier han. Forenkling av forvaltningen i saker knyttet til overskridelser i MTB er bakgrunnen for innskjerpingen rundt overtredelsesgebyr, men jurister karakteriserer lovendringen som en klar svekkelse av oppdretternes rettssikkerhet. Når man likevel innfører en ordning med fellesansvar er jeg enig med departementet i at det kan være hensiktsmessig at næringen står sammen om å g jennomføre utfiskingstiltak. Dette kan g jennomføres som en "pool" slik departementet foreslår, men organiseringen av dette bør skje på en måte som sikrer at næringen selv har ansvaret for administreringen av poolen. Dersom poolen blir et myndighetsstyrt offentlig organ kan dette også reise forvaltningsrettslige problemstillinger, samt være kostnadsdrivende. Ser du for deg at dette vil bli utfordret i retten? Jeg tror ikke man kan forskuttere noe om det. Dette vil nok avhenge av hvordan ordningen konkret organiseres og hvor store betalingskrav som fremmes mot oppdretterne. Nytt regime Seniorrådgiver Christopher Grøvdal Rønbeck i Fiskeri- og Kystdepartementet viser til at rammene for kostnadsnivået vil settes i en kommende forskrift, samt i stor grad avhenge av hvor mye rømt laks som er i elvene. Man må se endringene i akvakulturloven i sammenheng, eksempelvis fellesansvaret og den nye hjemmelen for å ta avgift for miljøundersøkelser i regi av det offentlige. Vi går mot et nytt forvaltningsregime der det blir satt grenseverdier for når tiltak skal vurderes. Så til en viss grad vil det bli en forutsigbarhet for næringen, sier han. Er det en åpning for at næringen kan bestemme hvem som skal utføre utfiskingsprosjekter eller hvordan de skal utføres? Man kunne selvsagt tenkt seg en ordning der næringen hadde det praktiske ansvaret i tillegg til det økonomiske, men loven i seg selv legger ikke opp til det. I forarbeidene heter det at Departementet utelukker for øvrig ikke at havbruksnæringen, i tråd med myndighetenes føringer, selv kan organisere og g jennomføre utfiskingstiltakene, dersom dette av ulike grunner for eksempel skulle være mer kostnadseffektivt. Det vil være myndighetene som bestemmer hvilke prosjekter som skal g jennomføres, sier han. Fritak for merking Rønbeck bekrefter at departementet legger opp til at oppdrettere som kan dokumentere at fangede rømte fisk ikke stammer fra egen virksomhet, ikke skal holdes økonomisk ansvarlig. Slik dokumentasjon kan for eksempel være at all fisk er individmerket. Dette kan nok tolkes som et visst hint om framtiden, ikke minst ettersom Stortinget i samme lovprosess har gitt seg selv hjemmel til å pålegge merking av oppdrettsfisk. Lovparagrafen om fellesansvar for fjerning av rømt fisk reiser bekymring for om myndigheter, forskningsinstitusjoner og private organisasjoner vil tøye grensene for sine prosjekter for å nyte godt av finansieringen fra oppdrettsnæringen. Men selv om en kommende forskrift skulle definere dette på strengeste måte, åpner en annen av de nye lov paragrafene for at oppdrettsnæringen nå g jennom gebyr og avgift skal finansiere offentlig miljøovervåking og miljøundersøkelser. Hva som kan defineres inn under dette er det vel nærmest bare fantasien som setter grenser for, og for oppdrettsnæringen vil frykten ig jen være at lovhjemmelen vil bli misbrukt i budsjettsammenheng for generell kunnskapsoppbygging i det offentlige, eventuelt sysselsetting av en ny avdeling i Miljødirektoratet. FHL argumenterer i sin høringsuttalelse for at dagens regelverk er tilstrekkelig for å ivareta behovet for miljøundersøkelser knyttet til oppdrettsanlegg. Oppdrettere er pliktige til å foreta grundige miljøundersøkelser og dokumentere miljøtilstanden før, under og etter drift av en lokalitet. I tillegg krever plan- og bygningsloven konsekvensutredninger som kartlegger konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn. Omvendt bevisbyrde En annen lovendring som har medført hevede øyenbryn i juridiske kretser, g jelder ileggelse av overtredelsesgebyr. Mens forvaltningen tidligere har måttet begrunne ileggelsen av overtredelsesgebyr med uaktsomhet eller forsett, åpner Akvakulturloven nå får ilegging av gebyr helt uavhengig av slike kriterier. Advokat og partner i Advokatfirmaet Thommessen, Mons Alfred Paulsen, har liten sans for endringen. Lovendringen Advokat Mons Alfred Paulsen. med innføring av et objektivt ansvar innebærer i realiteten at oppdretteren nå blir ansett som skyldig, og så blir det opp til vedkommende selv å eventuelt dokumentere sin uskyld. Dette er jo en uting, sier han. Hva som nå faktisk vil kreves for å bli ansett som uten skyld skal nærmere beskrives i en forskrift som foreløpig ikke foreligger. Det samme g jelder defineringen av et øvre tak for overtredelsesgebyr. Det kan bli tale om svært høye gebyrer, og det er uheldig at det øvre tak for overtredelsesgebyr blir fastsatt i forskrift av departementet, uten at Stortinget er involvert. Uansett betyr lovendringen i praksis at oppdretteren vil tvinges til å g jøre en avveining mellom å godta gebyret fordi man ikke risikerer nye kostnader knyttet til ankesak eller en eventuell rettslig batalje, eller fordi man heller vil bruke tiden på å drive med fiskeoppdrett. Statlig omelett Det er liten tvil om at bakgrunnen for endringen i hovedsak er et ønske 6 europharma fokus 1/2013 europharma fokus 1/2013 7

5 Valget får betydning En blå reg jering etter valget vil trolig begrense konsekvensene av endringene i Akvakulturloven. Høyres fiskeripolitiske talsmann Frank Bakke-Jensen avviser nemlig at ordningen med felles ansvar for finansiering av utfisking vil bli en realitet under en ny reg jering, og at denne lovhjemmelen vil forbli sovende under et blått styre. Ansvaret må plasseres der det hører hjemme, sier Bakke-Jensen. Han mener et system for merking og sporing av oppdrettsfisken vil være en viktig brikke for å oppnå dette. -Jeg mener vi ikke kommer unna merking av fisken. Dette er noe som vil tvinge seg fram, sier han. Også Frp synes å ønske fortgang i prosessen fram mot merking av fisk. I forbindelse med voteringen om de nye endringene i Akvakulturloven, fremmet Frp følgende oversendelsesforslag: Frank Bakke-Jensen. «Stortinget ber reg jeringen medvirke til at arbeidet med å få på plass et sporbarhetssystem med å kunne spore laks tilbake til hvilket anlegg den har rømt ifra, blir sluttført, og at en tar sikte på en iverksettelse av dette systemet fra og med 1. januar Saken legges frem for Stortinget før endelig ikrafttredelse.» Frank Bakke-Jensen er også helt tydelig på at forvaltningsmessig utstedelse av overtredelsesgebyrer må begrenses til mindre alvorlige saker. Det vil være helt håpløst å administrativt ilegge store overtredelsesgebyrer i alvorlige saker. Slike saker må anmeldes og etterforskes, sier han. Miljødirektør Aina Valland er forsiktig optimist med tanke på den praktiske rekkevidden av lovendringene. Vi får se hva som faktisk blir realiteter. Man trenger jo ikke å ta i bruk lovhjemler selv om de er vedtatt. Mye vil nok komme an på det politiske bildet etter valget. Vi jobber kontinuerlig opp mot departement og politikere, og vi har fått noen positive signaler, sier hun. Samtidig er det på det rene at både Høyre og Frp, så sent som i juni, da lovendringene ble vedtatt, faktisk stemte for både paragrafen om fellesansvar og innskjerpingen rundt overtredelsesgebyr. Det g jenstår å se i hvilken grad de vil utnytte potensialet som ligger i den nye loven. om å forenkle forvaltningen og skyve kostnader over til det private, spesielt i saker knyttet til overskridelser av MTB. Prinsipielt sett utg jør imidlertid endringen et markant skår i oppdretternes rettssikkerhet. Man ser noe lignende knyttet til foretaksstraff, men dette har foreløpig ikke trådt i kraft og det er reist spørsmål om objektiv straffansvar i det hele tatt er holdbart juridisk sett. Her får vi bare konstatere at myndighetene har forlatt tesen om at det er bedre at ni skyldige går fri enn at en uskyldig straffes. I stedet synes mottoet å være at man må knuse noen egg for å lage omelett, sier Paulsen. Høy terskel Christopher Grøvdal Rønbeck i Fiskeridepartementet vil ikke si at lovhjemmelen om overtredelsesgebyrer innebærer objektivt ansvar, men heller et arbeidsgiver- og organansvar. Ansvaret omfatter ikke hendelige uhell eller force majeure, men det er snakk om et strengt ansvar, sier han. En endring som er tatt godt imot i næringen er bestemmelsen om at overtredelsesgebyr ikke lenger kan ilegges enkeltpersoner som måtte ha g jort noe uaktsomt, men i framtiden alltid vil knyttes til foretaket. Et annet sentralt punkt i problematikken rundt overtredelsesgebyr g jelder forholdet til Grunnlovens 96. Denne slår fast at straff kun kan ilegges ved dom, og det avg jørende blir da vurderingen om overtredelsesgebyret har en form som kan oppfattes som straff i Grunnlovens forstand. Retten mente at nettopp dette var tilfelle da Selsøyvik Havbruk fikk medhold i Oslo Tingrett. Staten har anket saken. Ett av verdens største i sitt slag Anlegget er rømningssikkert, energi hentes fra sjøen, fôrrester og slam fra anlegget blir tatt vare på og går til jordforbedring eller biogass, og miljøet rundt anlegget overvåkes strengt. Dårlig vannkvalitet fører til redusert appetitt og tilvekst hos laksen, og i verste fall økt dødelighet. Med sitt nye resirkuleringsanlegg, RAS Belsvik i Hemne Kommune, ønsker Lerøy Midt å motarbeide denne trenden ved å selv definere vannkvaliteten til laksen. Mer enn hundre mann har vært med på å bygge det nye anlegget som skal forsyne Lerøygruppens lakseoppdrettere med smolt, og produsere ca. 14 millioner sjøklar smolt årlig. Anlegget på kvm vil etter åpningen 13. august være ett av verdens største i sitt slag. Utnytter vannet til det fulle Resirkulering går i korte trekk ut på å bruke vannet flere ganger og regenerere kvaliteten på vannet via behandling i flere trinn mellom hver gang det brukes. Med teknologien det nye anlegget RAS Belsvik skal benytte blir rundt 98 prosent av vannet g jenvunnet. Det er både energisparende, miljøvennlig og mer effektivt, sier settefiskssjef hos Lerøy Midt, Klemet Steen, som legger til at den lille mengden med vann som skiftes ut mellom hver gang det Settefisksjef Klemet Steen 8 europharma fokus 1/2013 europharma fokus 1/2013 9

6 kommunen som sendte saken videre til Sektormyndighetene. På starten av året 2010 lå svaret vi ventet på som g jorde at vi kunne starte byggingen. I forkant av søknadene hadde Lerøy Midt i perioden reist på flere studieturer til både Chile, Canada og Færøyene. I 2005 bygget de sitt første småskala resirkuleringsanlegg, og i 2010 bygget de enda ett anlegg. Erfaringene de g jorde seg der bidro til at de føler at resirkulering er det rette valget for å oppnå de suksessfaktorene de ser etter. Vi ønsker å unngå patogener inn i anlegget. Vi ønsker kontroll av vannkvaliteten, unngå sopp og overfôring. Med det nye bygget får vi færre anlegg som ig jen reduserer smitterisikoen til havbrukslokalitetene, vi reduserer driftskostnadene, vannforbruket og vi karakteriserer oss selv som hundre prosent rømningssikkert, sier Steen. Fakta om Lerøy Midt Driftsorganisasjon for Lerøy Hydrotech AS og Lerøy Midnor AS. En del av Lerøy Seafood Group konsernet Produserer ca tonn sløyd laks per år. Det er tilsvarende en halv milliard middagsporsjoner i året. 55 konsesjoner Rundt 450 ansatte Anlegget har en grunnflate på m 2 og består av elleve separate avdelinger med tre klekkerier og åtte avdelinger for tilvekst. Har aktiviteter i 14 kommuner på Nordmøre og Sør-Trøndelag Hele 12 kilometer rør ligger i grunnen og i flere etasjer i anlegget. benyttes, hovedsakelig er for å transportere bort partikler og avfall fra karene. Sentralt i resirkulering er altså fjerning av organisk materiale fra vannet, som er grobunn for bakterier og sopp og som i tillegg vil ha en uheldig påvirkning på det biologiske filteret. I anlegget kan vi også blant annet styre oksygeninnholdet i vannet, foreta riktig sortering, sørge for vaksinering og gi smolten stabile forhold, sier Steen. Rømnings- og smittesikkert Det nye anlegget vil håndtere alle prosesser fra klekking til opplasting av levende fisk på båt. Etter innføring av rogn skjer all intern transport av fisk og utføring av smolt til sjø g jennom lukkede rørsystem. Hele 12 kilometer rør ligger i grunnen og i flere etasjer i anlegget. Produksjonen baserer seg på vann fra Heimsvatnet. Det er bygd tre klekkeri og åtte avdelinger for tilvekst, som hver har et lukket renseanlegg som ivaretar vannkvaliteten i fisketankene. All fisken går i rør fra avdeling til avdeling og i ei retning. Slusing skjer via spesielle korridorer. Alle avdelingene er avskilt for å g jøre anlegget smittesikkert. Når du har sluset deg inn for arbeid på en avdeling er det kun den avdelingen du skal være innom den dagen. Vi har også laget en gang med vindu mot alle avdelingene slik at man kan vise besøkende hele anlegget uten at det oppstår smittefare, sier Steen. - Verdt prosessen Selv om prosessen fra de første søknadene ble sendt inn, til bygget i dag står klar til bruk har vært lang, oppfordrer Klemet Steen andre oppdrettere til å g jøre det samme. Det var i 2008 at vi for alvor begynte prosessen med å realisere et resirkuleringsanlegg i Belsvik. I november 2009 gikk selve søknaden til Fylkes- 10 europharma fokus 1/2013 europharma fokus 1/

7 Midt-Norsk suksess produksjonskostnad på 24 kroner foran en på 23. Hvis du kan øke produksjonen så betales det tilbake flere ganger, påpeker han. Midt-Norsk Havbruk og Bjørøya Fiskeoppdrett oppnådde i fjor en produksjon på 1450 tonn sløyd laks for per konsesjon. Tror på femdobling Holand benyttet også Europharmas Lofot seminar til å dele noen tanker rundt næringens vekstmuligheter i Norge. Han mener produksjon i lukkede enheter er en ufornuftig vei å gå, både med tanke på de rent praktiske utfordringene, men også det åpenbare problemet med at lukket produksjon vil fjerne de gode naturgitte forholdene som har g jort Norge til verdens ledende lakseprodusent. Satsing på offshoreproduksjon er en annen blindvei, slik Holand ser det. Jeg mener vi kan femdoble dagens produksjon, og vi kan g jøre det innaskjærs. Hvis vi smalner skipsleia kan vi hundregange de arealene som i dag brukes til oppdrettsproduksjon, sier han, og trekker kysten av Nordland fram som området med størst potensial. Holand viste fra kart over kysten og viste hvordan store arealer burde kunne frigis til matproduksjon. Hurtigruta og alle andre båter går i dag på ei stripe som er meter bred i 4 5 kilometer brede fjordarmer. Disse sektorene ble laget i ei tid da seilbåtene krysset seg oppover kysten. De er helt unødvendige i dag, mener Holand. Prioriter matproduksjon Han mener havbruket bør sidestilles med landbruket på den måten at de beste arealene faktisk settes av til matproduksjon. Før eller siden må politikerne prioritere hva som er viktigst. Den store kampen kommer helt sikkert til å stå om arealer. I framtida kan lokalitetene bli mer verdt enn selve konsesjonspapiret, sier Holand og viser til absurditeten i at områder fremdeles i dag er båndlagt til notstenging av torsk, en praksis som ble forbudt for 40 år siden. Han er også tydelig på at kommunene trenger insentiver for å satse på oppdrett, men at statlig overstyring bør vurderes for å ivareta nasjonale interesser med hensyn til matproduksjon. Valg av et noe dyrere fôr med høyere marint innhold betaler seg for Midt-Norsk Havbruk. Med hovedfokus på kvalitetsfôr og et optimalt slakteregime har de samarbeidende oppdrettsselskapene Midt- Norsk Havbruk og Bjørøya Fiskeoppdrett vist at det er mulig å oppnå en MTB-utnyttelse på hele 98,6 %. Daglig leder i Midt-Norsk Havbruk, Tore Holand, kunne under årets Lofotseminar fortelle at selskapenes mål er å være blant de fem beste i landet på resultat per konsesjon. Det greier de også, med en ekstremt høy utnyttelse av MTB. Holand forteller at nøkkelen bak suksessen er et enkelt prinsipp, nemlig å fortløpende slakte ut et volum tilsvarende den daglige tilveksten, selv om et slikt regime kan være upraktisk for slakterisiden. I det øyeblikket du tar ut mer enn 0,3 prosent av totalbiomassen din per dag bygger du ned MTB-en. Da har du mindre fisk som vokser. For å ha maks hastighet må du ligge på full MTB hver dag. Har du tonn er det ikke snakk om mer enn 30 tonn om dagen. Satser på fôr Holand anslår at det er mulig å øke produksjonen med prosent ved å øke veksthastigheten. Han peker på valg av riktig fôr som den viktigste faktoren for å oppnå dette. Mange har forsøkt å innbille oss at å bruke kufôr er bra, men det er jo egentlig ikke det, sier han. Holand og hans kolleger velger heller å betale litt mer for et fôr med høyere marint innhold, og det får de godt betalt for på bunnlinja. I et regneeksempel viste Holand hvilken effekt det for deres 16 konsesjoner vil ha å øke den daglige tilveksten fra 0,55 til 0,6 prosent med et fôr som koster 50 øre mer. Gitt en salgspris på 25 kroner blir gevinsten 10 millioner kroner når den reduserte fôrfaktoren tas med i regnestykket. I år tipper jeg vi ender på en pris på 33 kroner. Da snakker vi om nesten 20 millioner kroner, sier Holand. Spøkefullt oppfordret han seminaret deltakere til ikke å tenke på samme måte for å ikke få overdreven konkurranse om det gode fôret. Vi lever av resultat, ikke produksjonskostnad. Jeg kan foretrekke en Daglig leder i Midt-Norsk Havbruk, Tore Holand 12 europharma fokus 1/2013 europharma fokus 1/

8 Det framstår fortsatt noe uklart hva som faktisk skal til for å få en grønn konsesjon. dette pådrar seg betydelige kostnader. Vi stiller oss spørsmålet om ikke det vil være mulig å oppnå ny teknologi og redusering i rømming og lusepåslag ved at det kan være fritt fram for hvem som helst å søke, og at etableringen burde være gratis, sier Davidsen. Vi ønsker selvsagt teknologi- og kunnskapsutvikling, men den g jeldende ordningen for FoU-konsesjoner kunne ivaretatt disse formålene. Det hadde i tillegg også vært mulig å legge inn enkelte krav for g jeldende konsesjoner i forbindelse med en generell vekst i MTB-nivået, sier Davidsen. Andre elementer Davidsen er kritisk til er at de selskapene som verken har hatt rømming eller lusepåslag blir ekskludert fra å søke. Han mener det burde vært egne konsesjoner for de som er i områder med lite lus eller som ikke har Trond Davidsen - Hele prosessen er en skjønnhetskonkurranse Trond Davidsen i Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening mener de grønne konsesjonene som kommer til høsten er bra for veksten i oppdrettsnæringen, men ser på søknadsprosessen som langt på vei en skjønnhetskonkurranse. Jeg betrakter det hele som en konkurranse hvor selskapene g jør seg lekker g jennom å fortelle om sin planlagte produksjonsform, sier direktøren for Havbruk i FHL. Fiskeriministeren har uttalt at det som ligger i begrepet grønne laksekonsesjoner er at reg jeringen stiller strengere krav til dagens drift. For å få tak i de nye, grønne konsesjonene må oppdretterne dokumentere at de har metoder som kan få bukt med problemene næringen opplever. De må enten drives med teknologiske eller driftsmessige løsninger som enten gir redusert risiko for påvirkning av villaks g jennom rømming, eller sikrer mindre lus på fisken. Søknadene vurderes av en faggruppe som nedsettes av Fiskeri- og kystdepartementet. Leder av faggruppa, Ove Midttun, ønsker ikke å uttale seg om arbeidet gruppa har foran seg før de vet mer om søknadsmassen. Heller ikke Fiskeriog kystdepartementet kunne stille til intervju om temaet, men fungerende avdelingsleder i Fiskeri- og havbruksavdelingen, Marius Dalen, svarer kort i en mail at "Det faktum at konsesjonene er utlyst bør være svar nok på at vi anser dette tiltaket som både realistisk og g jennomførbart." De flinke og minste straffes Slik vi ser det nå er de grønne konsesjonene eneste måten å få til vekst på i næringen, men det er ingen tvil om at vi har noen innsigelser til g jennomføringen. De bedriftene som skal begi seg inn på Faggruppa som skal vurdere søknadene og g jøre vedtak i første instans består av: ove Midttun, Bergen, (Leder, pensjonert lagdommer og settefiskeridirektør) Karin Boxaspen, Bergen, (Havforskningsinstituttet) Bjørn Barlaup, Bergen, (Forskningsleder, UNI-Miljø) odd-ivar Lekang, Ås, (førsteamanuensis, Universitetet for miljø og biovitenskap) Tale Marie Karlsson Drangsholt, Tromsø, (forsker, Nofima) Fiskeridirektoratet vil stille med sekretariat for gruppa. Professor Frank Nilsen tror fagggruppa som skal vurdere søknader om grønne konsesjoner får en vanskelig jobb. 14 europharma fokus 1/2013 europharma fokus 1/

9 utfordringen med rømming. Dette er et innspill FHL fikk avslag på fra reg jeringen i slutten av juni. Selv om lønnsomheten og kreativiteten er vel så stor hos de mindre aktørene, er det ingen tvil om hvem som vil ha lettest tilgang på penger til en lukket budrunde. 80 konsesjoner blir grønne 35 av de 45 konsesjonene som skal deles ut til høsten skjer g jennom en innløsning. Med innløsning menes at oppdretteren får beholde konsesjonen som innløses, men at den underlegges samme vilkår som den grønne konsesjonen oppdretteren får tildelt. Det innebærer at forskriften fører til at 80 konsesjoner blir merket grønne. Davidsen mener at det bakenforliggende er at fiskeriministeren omsider fant det politiske grepet som g jorde det mulig å få reg jeringen med på vekst i norsk oppdrettsnæring. Det Davidsen sikter til er at miljøpartiet SV får kalle konsesjonene for grønne, og på den måten kan rettferdigg jøre økningen av konsesjoner ovenfor miljøforkjemperne. Vanskelig å forutse 15 konsesjoner skal tildeles g jennom en lukket budrunde med prekvalifisering. For å være kvalifisert til å delta i den lukkete budrunden må man sikre at det hele tiden er færre enn 0,25 voksne hunnlus av lakselus i g jennomsnitt per fisk. Grensen skal kunne holdes ved bruk av maksimalt 3 medikamentelle behandlinger mot lakselus per produksjonssyklus. Professor Frank Nilsen ved Biologisk institutt ved Universitet i Bergen er positiv til de grønne konsesjonene så lenge de vil redusere antallet medikamentelle behandlinger. Men han ser ikke hvilken metode Fiskeri- og kystdepartementet kan forvente seg skal erstatte lusemidlene. Faggruppen som er nedsatt av departementet vil få en utfordrende jobb med å vurdere disse kriteriene, sier Frank Nilsen. Et eksempel på driftsformer som kan kvalifisere for en grønn konsesjon er driftsformer som sikrer lave lusetall. Hvordan søkere skal kunne dokumentere forut for selve driften av konsesjonen at driftsformen sikrer at det til en hver tid Fordelingen av de 45 konsesjonene vil skje slik: er færre enn hhv til 0,25 eller 0,1 voksne hunnlus i g jennomsnitt per fisk, mener Nilsen fremstår som vanskelig å forstå. Ett alternativ er å kjøre med lukkete systemer i perioder. Leppefisk fungerer til en viss grad, men teknologien departementet søker tror jeg ikke er tilg jengelig per dags dato, sier Nilsen. Ikke operasjonelle lusegrenser Veterinærinstituttet mener at på grunn av metodene som benyttes for lusetelling ikke er tilstrekkelig nøyaktige, er de lave lusegrensene verken mulig å garantere for oppdretter eller kontrollerbar av myndigheter. De uttalte i høringsrunden i april at denne problemstillingen g jør seg i høy grad også g jeldende for dagens grense på 0,5 hunnlus per fisk, men blir gradvis mer problematisk når grensene skyves mot lavere nivå. Atle Lillehaug og Randi Nyggard Grøntvedt som skrev høringsuttalelsen sier at de mener at lavere grensenivå enn 0,5 hunnlus per fisk må følges av alternative metoder for beregning av lusnivå, ellers er ikke disse grensene operasjonelle. 35 vil bli tildelt oppdrettere som samtidig innløser en eksisterende konsesjon og forplikter seg til at også den innløste konsesjonen disponeres etter tilsvarende grønne kriterier som konsesjonen som blir tildelt. 20 av disse 35 vil bli fordelt med 10 hver til Troms og Finnmark fylker, til et fast konsesjonsvederlag på 10 millioner kroner for hver konsesjon. 5 av konsesjonene som tildeles i Troms blir reservert mindre aktører resten kan også tildeles større aktører. De resterende 15 av de 35 konsesjonene som krever innløsning som nevnt vil bli tildelt g jennom en lukket budrunde over hele landet til de som omfatter de som fyller minimumskravene. Denne budrunden vil bli avholdt etter en forutgående prekvalifisering av søkerne. De siste 10 av de 45 konsesjonene vil bli tildelt basert på spesielt strenge miljøkriterier. Disse krever at søkerne kan presentere løsninger som er vesentlig bedre i miljøsammenheng enn de som i dag blir brukt i kommersiell sammenheng. Her blir vederlaget per konsesjon satt til 10 millioner kroner. Søknadsfrist er 1.oktober. CWT-maskin utstilt på Aqua Nor Maskinen som er utviklet med tanke på CWT-merking av norsk oppdrettslaks ble for første gang presentert i Norge på Europharmas stand på Aqua Nor-messen. Merking med såkalte Coded Wire Tags (CWT) innebærer at et lite stålmerke (1,6 x 0,25 millimeter) injiseres i snuten på fisken. Hvert merke har en individuell kode som kan avleses i mikroskop. På den måten kan fisken spores med stor nøyaktighet tilbake til eier, lokalitet og faktisk helt til merden den rømte fra. Under fisking i elv og sjø kan en magnetføler føres over fiskens snute for å fastslå om den er merket eller ikke. Modifisert teknologi Teknologien har i over 40 år vært i bruk i Nord-Amerika, i hovedsak til merking av mengder med laks som hvert år settes ut i store elvekultiveringsprosjekter. Som et svar på FHL sine ambisjoner i Miljøløftet har Europharma nå modifisert teknologien med tanke på en eventuell storskala merking av norsk oppdrettslaks. Blant modifikasjonene som er g jort er en tilpassing i forhold til størrelsen på fisken i norske settefiskanlegg. Merkemaskinene vil leveres i to utgaver: 1. Stasjon med 4 merkeenheter. Hver enhet er utstyrt med spoler på merker. Man kan altså merke fisk før stasjonen må lades om. Kapasitet på 8200 fisk i timen, fisk ved 8 timers arbeidsdag. Stasjonen betjenes av to personer som mater fisk inn i maskinen for merking. 2. Stasjon med 6 merkeenheter. Kapasitet på fisk i timen eller fisk i løpet av en 8 timers arbeidsdag. Betjenes av tre personer som mater fisk inn i maskinen for merking. Integrasjon av merkemaskin vil spesialtilpasses hvert settefiskanlegg. Utover matingen av fisk inn i maskinen skjer hele merkeprosessen automatisk. Maskinen slipper fisken ned, plasserer den i riktig posisjon for merking og injiserer merket i snuten. Deretter slippes fisken ut av maskinen. Bedøvet fisk Merket plasseres i et bruskområde i fiskens snute og vil ikke ha helseeller velferdskonsekvenser for fisken. Merking med CWT vil foregå i forbindelse med vaksinering slik at fisken er bedøvet og ikke opplever ubehag og stress. Ved å merke fisken etter siste sortering vil det være mulig å oppnå sporing helt ned på merdnivå. Hver fiskegruppe vil da ha sin egen serie av nummer som kan spores via et sentralt merkeregister. Maskinen som ble utstilt under Aquas Nor var en demoversjon med to merkeenheter. Den største merkemaskinen har seks merkeenheter og kan merke over fisk i løpet av en 8 timers arbeidsdag. 16 europharma fokus 1/2013 europharma fokus 1/

10 Ombudsmann for fisken Alan Dykes, seniorbiolog hos The Scottish Salmon Company, er opptatt av å tale fiskens sak i en tid der gode priser truer med å skyve selskapenes fokus mer mot maksimering av profitt enn mot fiskens helse og velferd.. En velkjent fallgruve i all industriell matproduksjon er å miste både biologien og etikken av syne når beslutninger tas for å oppnå effektivisering og økt profitt. Jo lengre vei det blir mellom fisken i merden og beslutningstakerne som har makt til å forme produksjonen, desto større er faren for å gå over grenser som helst ikke bør krysses. For seniorbiolog i The Scottish Salmon Company, Alan Dykes, er problemstillingen i aller høyeste grad også aktuell innen fiskeoppdrett. Han mener fiskevelferd i større grad må inn som en avg jørende faktor i oppdrettsselskapenes beslutningsprosesser. Under Europharmas Lofotseminar i juni utfordret han deltakerne til et lite tankeeksperiment, og ba dem simpelthen vurdere alle sider ved produksjonen ved å spørre hva fisken selv ville ønsket. Jeg mener vi skal spørre oss dette hver eneste dag og i alle sammenhenger; som når vi sorterer, behandler og flytter dem. Se på hvordan vi transporterer dem, hvor stor bør pumpa være? Alltid spør hva fisken vil. Vi må hele tiden spørre oss selv hvordan vi kan forbedre fiskens liv, sier Dykes. Min personlige mening er at alle som driver med dette har et etisk og moralsk ansvar for at fisken har et liv som er verdt å leve. Hvis den ikke har det, bør vi heller stenge ned. Alan Dykes oppfordrer til etisk refleksjon knyttet til produksjon av oppdrettsfisk. Alan Dykes mener adferd og stressmestring bør vektlegges sterkere i avl av framtidens oppdrettslaks. Dykes trekker fram en rekke eksempler på prosesser hvor han mener oppdretterne bør være obs på de fiskevelferdsmessige konsekvensene. Vaksinering er et åpenbart gode i fiskeoppdrett, men Dykes mener vaksineselskapene må pushes mer med tanke på fiskevelferd. Sett i forhold til størrelsen på fisken utg jør både nåletykkelsen og store vaksinedoser en påkjenning for fisken, og bivirkninger som sammenvoksninger er et åpenbart problem som det bør fokuseres på. Av rent praktiske tiltak tar Dykes til orde for å ha et par cm med vann på vaksinasjonsbordet slik at en ikke trenger ta opp fisken, men kan dra den til seg, vaksinere og skyve den skånsomt videre i vannet. De som har vaksinasjonsmaskiner bør tenke på følgende: En vaksinatør vil umiddelbart kjenne når ei nål begynner å bli sløv, og kan skifte den med en gang. Det g jør ikke en maskin. Andre kjernepunkter med tanke på fiskevelferd er vannkvalitet, utstyrsvalg samt daglige røkterbeslutninger ute på anleggene. Som biolog er Dykes sitt fokus alltid på fisken, men det er ikke alltid han finner like stor interesse for dette i andre deler av næringen. Fiskeoppdrett er syklisk. Når det er gode tider tar businessfolkene over og vi begynner å pushe produksjonen maksimalt. Så får vi et problem, og så får veterinærene og biologene komme inn ig jen, så blir det bedre og dermed er vi i gang med runddansen ig jen, sier han. Dykes oppfordrer oppdrettselskaper til å gå back to basics, og tilbringe tid med å se på fisken og lære dens adferdsmønster. De virkelig gode oppdretterne merker det tidlig når noe er galt. Så går det en uke og så kommer sykdommen. Konsentrer deg om å lære hva en syk fisk er, og hva som er normal adferd. Den eneste måten å g jøre dette på er å bruke tid på å stå og se på fisken, oppfordrer han. Etter 30 år i bransjen har Alan Dykes sett mye på fisk, og han har merket seg en urovekkende utvikling som han tilskriver uhensiktsmessige avlskriterier. Han mener fokuset på rask vekst i avlsarbeidet har skapt en aggressiv og kompetativ fisk som takler stress dårlig, og at adferdsmessige forhold i større grad bør inn i avlsarbeidet. Stressmestring er utvilsomt arvelig, og de som ikke takler påkjenninger vil i visse situasjoner nærmest ta livet av seg. Det er ikke nødvendigvis sykdommen som g jør det, sier handykes trekker fram AGD-problemene i Skottland, og erfaringer hans eget selskap g jorde med sykdommen. På den tiden eksperimenterte vi med en gruppe førstegenerasjons villfisk. Gjellene deres var dekket av amøbe, men de fikk ikke AGD. Den øvrige fisken taklet derimot slett ikke situasjonen og ble syk. Personlig vil jeg heller ha en litt seinere voksende fisk, men en fisk som overlever, sier biologen. Han oppfordrer næringen til å lære av landbruket og avle laksen også med tanke på adferd og stressmestring. Alan Dykes benyttet også muligheten til å servere en bredside til fôrindustrien under årets lofotseminar. I tråd med at nivåene av vegetabilske bestanddeler i fôret har blitt presset stadig høyere har biologen sett en korresponderende forverring i tarmhelsen hos fisken. Dette er ikke bra for fisken, og det må være vondt. Tarmen utg jør en viktig barriere for fisken, så fisken vil bli syk. Fôrselskapene gir oss altså en diett som g jør at fisken har det vondt og føler seg syk, og så vil de at vi skal betale for add-ons så vi kan unngå problemet som de selv har skapt. Alt fôr bør være tilpasset formålet, sier han. 18 europharma fokus 1/2013 europharma fokus 1/

11 Ifølge fagfolk ILA gammelt og uforutsigbart bekjentskap I 2013 har vi ig jen stiftet bekjentskap med infeksiøs lakseanemi (ILA) etter syv tilsynelatende separate utbrudd i Nordland og Troms. Hva skyldes denne sykdommen og hvorfor klarer vi ikke å bli kvitt denne? Denne artikkelen skal gi litt bakgrunnskunnskap om sykdommen. ILA er en sykdom som i all hovedsak rammer Atlantisk laks og den er forårsaket av et virus som kalles infeksiøs lakseanemi virus (ILAV). ILAV er et akvatisk Orthomyxovirus og dermed en fjern slektning av influensavirusene som gir sykdom hos pattedyr og fugl. Slektskapet til tross; ILAV er kun funnet hos laksefisk og kan ikke smitte eller gi sykdom hos varmblodige dyr eller menneske. Dette slektskapet er likevel Øyvind Kileng, Ph. D. interessant da livssyklusen til alle «influensavirus» er ganske lik og man kan dra veksler på den omfattende kunnskapen man har om eksempelvis influensa A og B som smitter mennesker. Orthomyxovirus /influensavirus har et arvemateriale («genom») bestående av RNA. Et sykdommen. fellestrekk for slike virus er at arvematerialet er veldig ustabilt og at endringer i den genetiske koden (mutasjoner) oppstår veldig lett. Dette g jør RNA-virus svært tilpasningsdyktige ved at de raskt kan omstille seg til endringer i miljøet eller verten. Hvert år får vi kjenne dette selv på kroppen ved at en ny type sesonginfluensa raskt sprer seg over hele kloden. En mer alvorlig variant er de pandemiske fugle- og svineinfluensavirusene som regelmessig oppstår, eksempelvis med svine influensa i 2009 eller Spanskesyken i ILA er en alvorlig sykdom for laksen, både fordi den smitter lett mellom fisk og at det kan bli svært høy dødelighet (opp mot 80 %). I Norge har vi hatt regelmessige utbrudd siden oppdrett av laks startet. Chile og Færøyene har hatt perioder med utbrudd som nesten har knekt ryggen på næringa. Et spørsmål som må besvares er hvor viruset kommer fra og hvordan det spres til ulike lokaliteter. Et bilde begynner nå å utkrystallisere seg, selv om det fortsatt er noe uenighet innad i forskningsmiljøene: 1) Viruset kan overføres vertikalt fra foreldre til avkom via rognen og 2) ved utbrudd smitter viruset horisontalt fra fisk til fisk. Når det g jelder overføring av smitte fra foreldre til avkom, så støttes dette med en studie fra Færøyene som viste at man fant viruset i alle grupper av laks som var satt på sjø (Christiansen DH.J.Gen.Virol. 2011). Fisken var ikke syk men var bærer av en ufarlig («avirulent») variant av viruset som kalles ILAV-HPR0. HPR0-varianten finnes ofte på settefiskanlegg i Norge, men det er aldri blitt registrert utbrudd med ILAV i settefisk fasen. En annen observasjon fra Færøyene var at man fant viruset i fisken opp til to måneder etter at fisken kom i sjøvann, men at det forsvant etter dette. Videre har man sett at viruset som har gitt utbrudd i Chile er av norsk avstamming og den mest sannsynlige smitteveien her er at den har kommet via importert rogn. Det er altså sannsynlig at viruset spres til nye lokaliteter via vertikal smitte, men siden dette er en avirulent type forklarer ikke Øyvind Kileng ble ansatt i Europharma som regionansvarlig for Nord-Norge i Han har tung faglig bakgrunn fra studier og forskning ved Universitetet i Bergen, Norges Fiskerihøgskole og Nofima. Kileng har doktorgrad i sykdommen ILA og laksens immunforsvar, og i denne artikkelen gir han oss en liten innføring i Oppdrettsnæringen på Færøyene ble brakt helt i kne av ILA, men kom sterkt tilbake. Interessant informasjon om den såkalte HPR0-varianten av viruset var en del av læringsprosessen. 20 europharma fokus 1/2013 europharma fokus 1/

12 Ifølge fagfolk dette hvorfor viruset kan smitte mellom fisk samt gi sykdom og høy dødelighet. ILAV-HPR0 er derfor utgangspunktet for at viruset kan spres geografisk. Sånn kan det gå: Denne historiske oversikten fra april 2009 viste ILA-utbrudd (rødt) og mistenkte ILA-utbrudd (gult) i Chiles region 10. Forlatte fortøyningsbøyer etter nedlagte oppdrettsanlegg var lenge et vanlig syn i Chiles oppdrettsregion. For å forklare dette må vi ig jen se nærmere på det avirulente ILAV-HPR0. Betegnelsen HPR0 (Highly Polymorphic Region) kommer fra det proteinet som sitter på overflaten av viruset og som det bruker til å binde seg til cellene det skal infisere. Dette overflateproteinet heter Hemaglutinin- Esterase (HA) og HPR0 er en region av genet til HA som er svært utsatt for endringer. Forskjellen mellom ILAV-HPR0 og de stammene av ILAV som gir sykdom er at HA-genet endrer seg, og da ved at dette genet mister en del av HPR0 regionen og gir et HA-protein med nye egenskaper. De farlige / virulente variantene av ILAV har altså andre egenskaper enn det opprinnelige viruset. Ig jen må vi ta utgangspunkt i ILAV-HPR0 og se hvordan dette viruset fungerer. ILAV-HPR0 gir ikke sykdom og man finner det i all hovedsak i g jellene til laksen (Weli SC,Virol.J. 2013). I enkelhet kan man si at viruset kun gir en lokal betennelse i g jellene uten at det påvirker laksen i nevneverdig grad. Til sammenligning gir vanlig sesonginfluensa (influensa A) hos oss som oftest en lokal betennelse i øvre luftveier. De virulente virusene er ikke begrenset til g jellene, men kan tilsynelatende infisere celler og organer i hele fisken. Blant annet infiseres og ødelegges de røde blodcellene, noe som i utgangspunktet ga navnet til sykdommen; Infeksiøs lakse anemi. Den endringen i HA-genet som g jør at viruset blir farlig, g jør kort og godt at det «nye» viruset kan infisere mange flere celletyper slik at sykdommen blir systemisk i hele fisken. En relativ ny studie har vist at disse virulente virusene primært infiserer de cellene som utg jør veggene i blodkarene, noe som g jør at neste generasjon virus lett blir spredd videre med blodstrømmen til nye celler (Amelfot M, J.Virol,2012). En viktig forskjell mellom de avirulente og virulente virusene er altså at de sistnevnte har mange flere celletyper de kan infisere og dermed kan produsere mer virus som g jør fisken syk. En slik syk fisk vil derfor produsere og spre ut mye virus til sine omgivelser, noe som ig jen øker sannsynligheten for at nabofiskene også blir smittet. Utviklingen fra den avirulente HPR0 til mer smittsomme virulente stammer av ILAV er ikke endelig bevist, men enkelte studier har vist at ved å studere de ulike HA-genene etter utbrudd faktisk kan spore slektskapet mellom de ulike stammene av viruset (Lyngstad T,Dis. Aq.Org, 2012). Som et eksempel kan vi se på utbruddene i Sør- Troms fra , der det samme viruset i all hovedsak stod bak utbruddene i hele perioden. Dette scenariet ligner til forveksling på det vi ser med fugleinfluensa som smitter mellom mennesker. Disse virusene er en blanding av ulike virus som smitter fugl, svin og menneske, og har andre egenskaper enn virusene de stammer fra. Fugleinfluensa som smitter mellom mennesker gir ikke en lokal betennelse i øvre luftveier, men oftere en mer kronisk lungebetennelse ved at bindevevet rundt lungene blir infisert. Også her har det nye viruset evnen til å infisere flere celletyper og det resulterer i et mer alvorlig sykdomsforløp. Vi har nå sett på hvor viruset kommer fra og hvor det kan gå, men det forklarer ikke alt for hvordan denne og andre sykdommer utvikler seg. Et viktig forebyggende tiltak er selvsagt vaksiner mot ILAV, men nøyaktig hvor effektivt disse forebygger sykdommen er ikke klarlagt. Et annet og kanskje vel så viktig moment er den generelle helsetilstanden til fisken. Vi vet at det er stor variasjon i smoltkvaliteten ved overføring til sjø. Mangelfull smoltifisering kan gi dårlig tilvekst og er en stressfaktor for fisken, særlig hvis den står i langt tid på sjøen uten å ta til seg næring. Fisken må også g jennom mye håndtering både i settefiskfasen og på sjøen, noe som kan resultere i kronisk stress over tid. Stress over tid er en negativ faktor og har en direkte innvirkning på hvordan fiskens immunforsvar kan bekjempe virus og bakterier. En studie fra 2012 har vist at avirulente stammer av Infeksiøs pankreas nekrose virus (IPNV) kan endre seg til farlige varianter når laksen utsettes for stress over tid (Gadan K. PlosOne, 2013) I denne studien så de en sammenheng mellom høye kortisol-nivåer hos laks og utviklingen av mer virulente varianter av IPNV. Det kan altså se ut som at stress hemmer immunforsvaret, noe som g jør at mer aggressive varianter av viruset får en fordel. Kronisk stress og generelt redusert fiskehelse kan derfor være en forklaring på hvorfor ufarlige varianter av ILAV endrer seg til å bli mer virulente. Dårlig fiskehelse gir en positiv fordel for mer aggressive virus. Årets 7 utbrudd av ILA i Norge Grafisk framstilling av spredningen av ILA på Færøyene, en epidemi som fikk den lille øynasjonen til å tenke oppdrett på en ny måte. 22 europharma fokus 1/2013 europharma fokus 1/

Regelverk og rammebetingelser. Hva skjer?

Regelverk og rammebetingelser. Hva skjer? Regelverk og rammebetingelser Hva skjer? Advokat Bjørn Sørgård 07.06.13 www.kklaw.no 1 Kyllingstad Kleveland Advokatfirma DA Spesialisert firma innen olje- offshore og marine næringer Skal være et faglig

Detaljer

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.

Detaljer

Høring - Utkast til forskrift om kapasitetsøkning i lakse- og ørretoppdrett i 2015

Høring - Utkast til forskrift om kapasitetsøkning i lakse- og ørretoppdrett i 2015 Journalpost:14/39669 Saksnummer Utvalg/komite Dato 124/2014 Fylkestinget 13.10.2014 215/2014 Fylkesrådet 19.09.2014 Høring - Utkast til forskrift om kapasitetsøkning i lakse- og ørretoppdrett i 2015 Sammendrag

Detaljer

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF Ansatt NJFF siden mars 1997 Laksefisker siden 1977 Fiskeribiolog, can.scient, hovedfag sjøaure fra Aurland Eks. miljøvernleder Hyllestad og Samnanger kommuner

Detaljer

IPN og spredning: Hvor viktig er stamme?

IPN og spredning: Hvor viktig er stamme? IPN og spredning: Hvor viktig er stamme? Nina Santi Aqua Gen AS Disposisjon Viktig å vite om IPN viruset Ulike stammer av IPN viruset IPN forebygging i settefiskanlegget 1 Virus Arvemateriale: DNA eller

Detaljer

Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge

Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge Bestandsstatus og trusselbilde Janne Sollie DN-direktør Historisk lavt nivå i Nord- Atlanteren Samlede fangster redusert med 75 % Norske fangster redusert

Detaljer

Produksjonsop+malisering. Europharma 05.06.2013 Tore Holand Fotograf: Steinar Johansen

Produksjonsop+malisering. Europharma 05.06.2013 Tore Holand Fotograf: Steinar Johansen Produksjonsop+malisering Europharma 05.06.2013 Tore Holand Fotograf: Steinar Johansen Midt- Norsk Havbruk Fra Osen i S- Tr.lag 0l Nordlandsgrensa Alle ledd i verdikjeden Fra rogn 0l marked Midt- Norsk

Detaljer

Spørsmål og svar til tildelingsrunden 2013 for tillatelser til oppdrett med laks, ørret og regnbueørret.

Spørsmål og svar til tildelingsrunden 2013 for tillatelser til oppdrett med laks, ørret og regnbueørret. Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 11/701 16.09.2013 Spørsmål og svar til tildelingsrunden 2013 for tillatelser til oppdrett med laks, ørret og regnbueørret. 1. INNLEDNING Fiskeri- og kystdepartementet

Detaljer

VÅR FELLES OPPSKRIFT FOR SUKSESS. Naturens egen ingrediens for god fiskehelse og kvalitet PRODUS AQUA AS

VÅR FELLES OPPSKRIFT FOR SUKSESS. Naturens egen ingrediens for god fiskehelse og kvalitet PRODUS AQUA AS VÅR FELLES OPPSKRIFT FOR SUKSESS Naturens egen ingrediens for god fiskehelse og kvalitet PRODUS AQUA AS Forbedret tarmfunksjon Forsterker slimproduksjonen Forbedrer immunforsvaret og motstandsevnen mot

Detaljer

Villaksens krav til oppdrettslaksen

Villaksens krav til oppdrettslaksen Villaksens krav til oppdrettslaksen Vegard Heggem Årssamling FHL Midtnorsk Havbrukslag, 15.02.2012 1 Sportsfiske og bevaring av villaksen et paradoks? 2 Sportsfiske og bevaring av villaksen Et paradoks?

Detaljer

Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen.

Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen. Fiskeri- og Kystdepartementet Postboks 8118 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.03.09 Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen. Oppdrettsnæringen

Detaljer

Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet 31697 Oksen, i Fjell kommune

Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet 31697 Oksen, i Fjell kommune Hordaland Fylkeskommune Postboks 7900 5020 Bergen 14.12.2015 BERGEN Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet 31697 Oksen, i Fjell kommune Vedlagt ligger søknad om endring av anleggskonfigurasjon

Detaljer

WWF-Norge forkaster Regjeringen forslag

WWF-Norge forkaster Regjeringen forslag WWF-Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 Kristian Augustsgt. 7A info@wwf.no P.b. 6784 St.Olavs plass www.wwf.no 0130 Oslo Norge 01.10.01 Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep, 0030 Oslo WWF-Norge

Detaljer

Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner

Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner Forskrift om kontrollområde for å forebygge, bekjempe og begrense infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Kristiansund, Averøy og Gjemnes kommuner, Møre og Romsdal Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet,

Detaljer

Innspill om sykdomsforvaltning og francisellose hos torsk

Innspill om sykdomsforvaltning og francisellose hos torsk Innspill om sykdomsforvaltning og francisellose hos torsk Ragnar Thorarinsson Seniorrådgiver fiskehelse Mattilsynet, Seksjon for fisk og sjømat, Tilsynsavdelingen Sats på Torsk 2009, Scandic Bergen City

Detaljer

Praktiske løsninger og status for lusebekjempelse i Midt-Norge i dag

Praktiske løsninger og status for lusebekjempelse i Midt-Norge i dag Praktiske løsninger og status for lusebekjempelse i Midt-Norge i dag og noen tanker om hva som skal til for å oppnå kravene som stilles i utkast til tildelingsforskrift akvarena. Grønne Konsesjoner 11.april

Detaljer

Mulighet til å forske bort lusa?

Mulighet til å forske bort lusa? Mulighet til å forske bort lusa? FHL Midtnorsk Havbrukslag 2.-3. mars 2010 Dr. Randi Nygaard Grøntvedt Forsker Seksjon for miljø og smittetiltak, Trondheim Hvorfor er lus en stor utfordring? Stort antall

Detaljer

Forskriften gjelder opprettelse av kontrollområde bestående av bekjempelsessone og overvåkningssone i Torsken kommune i Troms.

Forskriften gjelder opprettelse av kontrollområde bestående av bekjempelsessone og overvåkningssone i Torsken kommune i Troms. Forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Torsken kommune, Troms Dato FOR-2014-12-09-1564 Publisert II 2014 hefte 5 Ikrafttredelse

Detaljer

Høringssvar forslag til forskrift om særskilte krav til akvakulturrelatert virksomhet i eller ved nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder

Høringssvar forslag til forskrift om særskilte krav til akvakulturrelatert virksomhet i eller ved nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder WWF-Norge Kristian Augusts gate 7a Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 info@wwf.no www.wwf.no Fiskeri- og kystdepartementet Postboks 8118 Dep, 0032 Oslo Att: Yngve

Detaljer

Bærekraftig vekst i havbruksnæringa

Bærekraftig vekst i havbruksnæringa Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening Trude H Nordli Rådgiver Miljø FHL Elin Tvedt Sveen Marø Havbruk Bærekraftig vekst i havbruksnæringa - med litt ekstra fokus på settefisk Konferansen i Florø

Detaljer

OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010

OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010 OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010 FHL Postboks 5471 Majorstuen, 0305 Oslo Telefon 23 08 87 30 Telefaks 23 08 87 31 www.fhl.no firmapost@fhl.no Org.nr.: 974 461 021 SAMMENDRAG Norsk oppdrettsnæring har denne

Detaljer

Nytt regime for bærekraftig vekst i havbruksnæringen?

Nytt regime for bærekraftig vekst i havbruksnæringen? Nytt regime for bærekraftig vekst i havbruksnæringen? Håkan T. Sandersen Universitetet i Nordland Levende kyst levende fjord 29. januar 2015 1 Bakgrunn 2011: Arealutvalgets rapport: Areal til begjær Mitt

Detaljer

Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014

Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014 Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014 Hvor langt er vi kommet med tette poser i dag? Er dette fremtiden i norsk oppdrettsnæring? Vidar Vangen Daglig leder Merdslippen AS 1 MERDSLIPPEN

Detaljer

Biologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk?

Biologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk? Biologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk? Arne M. Arnesen, Børge Damsgård og Hilde Toften Nordisk Workshop Teknologi på biologiens premisser hvordan utforme teknologi

Detaljer

LOV-2003-12-19-124- 19, FOR-2003-12-19-1790, FOR-2008-06-17-819- 36

LOV-2003-12-19-124- 19, FOR-2003-12-19-1790, FOR-2008-06-17-819- 36 Forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Hadsel kommune, Nordland Dato FOR-2015-01-16-66 Publisert II 2015 hefte 1 Ikrafttredelse

Detaljer

Francisellose hos torsk og forvaltningsmessige utfordringer

Francisellose hos torsk og forvaltningsmessige utfordringer Francisellose hos torsk og forvaltningsmessige utfordringer Ragnar Thorarinsson, Seniorrådgiver fiskehelse Regionkontoret for Hordaland og Sogn og Fjordane Program Nettverksmøte Sats på torsk. Tromsø 13.02.2008

Detaljer

Kyst- og Havnekonferansen 9.-10.nov 2011 Honningsvåg

Kyst- og Havnekonferansen 9.-10.nov 2011 Honningsvåg Kyst- og Havnekonferansen 9.-10.nov 2011 Honningsvåg Verdiskapning i Nordområdene Kystsoneplanen som konfliktminimerer og næringsutviklingsverktøy Marit Bærøe, FHL Disposisjon Havbruksnæringas betydning

Detaljer

Hva mener oppdretterne er god fiskevelferd i norsk oppdrettsnæring?

Hva mener oppdretterne er god fiskevelferd i norsk oppdrettsnæring? Hva mener oppdretterne er god fiskevelferd i norsk oppdrettsnæring? Seniorrådgiver Trude Olafsen SINTEF Fiskeri og havbruk 22.06.05 1 Bakgrunn! Dyrevelferd i akvatisk dyrehold herunder fremtidens dyrehold!

Detaljer

AkvaGIS-PDPDV Geoprosessering og deling av sjukdomsdata i havbruksnæringa

AkvaGIS-PDPDV Geoprosessering og deling av sjukdomsdata i havbruksnæringa AkvaGIS-PDPDV Geoprosessering og deling av sjukdomsdata i havbruksnæringa Esri norsk brukerkonferanse Clarion Royal Christiania Hotel, Oslo 06.02.14 Svein Andersland ...Akvator AS... Konsulentfirma på

Detaljer

Teknologi og teknologibruk angår deg

Teknologi og teknologibruk angår deg Teknologi og teknologibruk angår deg Kjell Maroni fagsjef FoU i FHL havbruk TEKMAR 2004 Tromsø Tilstede langs kysten... Bodø Trondheim Ålesund Bergen Oslo og der beslutningene tas. Norsk eksport av oppdrettet

Detaljer

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen FISKEOPPDRETT - Professor Atle G. Guttormsen MITT UTGANGSPUNKT Verden trenger mer mat (og mange vil ha bedre mat) En kan produsere mer mat på to måter 1) Bruke dagens arealer mer effektivt 2) Ta i bruk

Detaljer

Flatsetsund lusespyler

Flatsetsund lusespyler Flatsetsund lusespyler Arnfinn Aunsmo, veterinær PhD Biologi og ernæringssjef SalMar Innhold Bakgrunn Flatsetund lusespyler Prinsipp og beskrivelse Utvikling og uttesting Effekt Strategi for kontroll av

Detaljer

SVANØY HAVBRUK AS 988718181 - SØKNAD OM TILLATELSE TIL OPPDRETT AV REGNBUEØRRET TIL FORSKNINGSFORMÅL - TILSAGN

SVANØY HAVBRUK AS 988718181 - SØKNAD OM TILLATELSE TIL OPPDRETT AV REGNBUEØRRET TIL FORSKNINGSFORMÅL - TILSAGN Svanøy Havbruk AS Saksbehandler: Anita Sagstad Telefon: 48290259 Seksjon: 6914 SVANØYBUKT Vår referanse: 14/13879 Att: vaagen@svanoyhavbruk.no Utredningsseksjonen Deres referanse: Vår dato: 26.06.2015

Detaljer

Økt etterspørsel Produksjonsvekst i Norge? Atle Guttormsen 03.07.14

Økt etterspørsel Produksjonsvekst i Norge? Atle Guttormsen 03.07.14 Økt etterspørsel Produksjonsvekst i Norge? Atle Guttormsen 03.07.14 Verdien av forutsigbar vekst Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Konklusjoner (Frank Asche 24/4) Stilte spørsmålet: Etterspørselsveksten

Detaljer

ER MARINE HARVEST I REGION MIDT FORBEREDT PÅ AGD?

ER MARINE HARVEST I REGION MIDT FORBEREDT PÅ AGD? ER MARINE HARVEST I REGION MIDT FORBEREDT PÅ AGD? FHL Midtnorsk Havbrukslag 12. 13.02.2014 Rica Nidelven AGENDA Hva er AGD Overvåkning Hva hvis mistanke om tilstedeværelse av amøbe eller sykdom Hva hvis

Detaljer

Lus og rømming som rammebetingelser for videreutvikling av norsk havbruksnæring. Jon Arne Grøttum, Direktør Havbruk

Lus og rømming som rammebetingelser for videreutvikling av norsk havbruksnæring. Jon Arne Grøttum, Direktør Havbruk Lus og rømming som rammebetingelser for videreutvikling av norsk havbruksnæring Jon Arne Grøttum, Direktør Havbruk Sjømat Norge arbeider for å sikre gode rammebetingelser for den norske fiskeri- og havbruksnæringen.

Detaljer

Arkivsak: 08/1213 Sakstittel: HØRING - SONEFORSKRIFT FOR BEKJEMPELSE AV LAKSESYKDOMMEN ILA I SØR- OG MIDT-TROMS

Arkivsak: 08/1213 Sakstittel: HØRING - SONEFORSKRIFT FOR BEKJEMPELSE AV LAKSESYKDOMMEN ILA I SØR- OG MIDT-TROMS GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 08/1213 Sakstittel: HØRING - SONEFORSKRIFT FOR BEKJEMPELSE AV LAKSESYKDOMMEN ILA I SØR- OG MIDT-TROMS Formannskapets innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Vintersår hos Atlantisk laks

Vintersår hos Atlantisk laks Vintersår hos Atlantisk laks -Problemstilling i produksjon av postsmolt? Helene Mikkelsen og Hilde Toften 31.10.2012 Sunndalsøra_23-24 oktober 2012 1 Sykdom et komplekst samspill mellom fisk, patogen og

Detaljer

0-visjon for rømming! Brit Uglem Blomsø, Rådgiver miljø, FHL

0-visjon for rømming! Brit Uglem Blomsø, Rådgiver miljø, FHL 0-visjon for rømming! Brit Uglem Blomsø, Rådgiver miljø, FHL 12.12.2011 Disposisjon Visjoner og mål FHL sitt hovedfokus Hvorfor hindre rømming Noen viktige punkt i regelverket Rømmingstall Tiltak for å

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Havbruksnæringen har tilført Altasamfunnet stor verdiskapning og sysselsetting i over 30 år.

SAKSFREMLEGG. Havbruksnæringen har tilført Altasamfunnet stor verdiskapning og sysselsetting i over 30 år. SAKSFREMLEGG Saksnummer: 14/6057-2 Arkiv: U01 Saksbehandler: Jørgen Kristoffersen Sakstittel: VEKST I HAVBRUKSNÆRINGEN Planlagt behandling: Formannskapet Administrasjonens innstilling: ::: &&& Sett inn

Detaljer

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 «Vi kan ikke leve av å være det rikeste landet i verden» (Trond Giske Næringsminister ( Norge 2020)) Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 1 Fremtidens næringer «Norge har

Detaljer

Forskrift om kontrollområde for å forebygge, bekjempe og utrydde infeksiøs lakseanemi (ILA) hos fisk i Saltdal, Bodø og Fauske kommuner, Nordland

Forskrift om kontrollområde for å forebygge, bekjempe og utrydde infeksiøs lakseanemi (ILA) hos fisk i Saltdal, Bodø og Fauske kommuner, Nordland Forskrift om kontrollområde for å forebygge, bekjempe og utrydde infeksiøs lakseanemi (ILA) hos fisk i Saltdal, Bodø og Fauske kommuner, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet, hovedkontoret 13. februar

Detaljer

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg. Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg. Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt Stort potensiale for mer klimavennlig mat BÆREKRAFTIG SJØMAT- PRODUKSJON All aktivitet, også produksjon av mat,

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE - FORSKRIFT OM KAPASITETSØKNING I LAKSE- OG ØRRETOPPDRETT I 2010

HØRINGSUTTALELSE - FORSKRIFT OM KAPASITETSØKNING I LAKSE- OG ØRRETOPPDRETT I 2010 Deres ref.: 200900464-/ASB Deres dato: 13.10.2009 Saksbehandler: Trine-Lise W. Fossland Telefon: 77 02 60 08 Vår dato: 01.12.2009 Vår ref.: 2009/3867 / 026 Fiskeri- og kystdepartementet PB 8118 Dep 0032

Detaljer

Rognkjeks produksjon og felterfaringer.

Rognkjeks produksjon og felterfaringer. Rognkjeks produksjon og felterfaringer. Hell, 21.10.13 Nils Vestvik, Aqua Kompetanse. Aqua Kompetanse 7770 Flatanger www.aqua-kompetanse.no Historikk Første gang testet som lusespiser ved Gildeskål forsøksstasjon

Detaljer

Innspill med anmodning om endring av myndighetenes regime for håndtering av Pancreas Disease (PD)

Innspill med anmodning om endring av myndighetenes regime for håndtering av Pancreas Disease (PD) Likelydende brev til Fiskeri- og kystdepartementet Mattilsynet FHL Postboks 5471 Majorstuen, 0305 Oslo Telefon 23 08 87 30 Telefaks 23 08 87 31 www.fhl.no firmapost@fhl.no Org.nr.: 974 461 021 Vår ref.:

Detaljer

V/ leder Astrid A Daniloff Dato Håbet 38 6. juni 2009 9910 Bjørnevatn

V/ leder Astrid A Daniloff Dato Håbet 38 6. juni 2009 9910 Bjørnevatn V/ leder Astrid A Daniloff Dato Håbet 38 6. juni 2009 9910 Bjørnevatn Til Sør-Varanger kommune Planavdeling Boks 406 9915 Kirkenes Høringsuttallelse vedrørende Villa Arctic AS - søknad om utvidet biomasse

Detaljer

Notat om tilråding av vedtak om kontrollområdeforskrift

Notat om tilråding av vedtak om kontrollområdeforskrift Notat om tilråding av vedtak om kontrollområdeforskrift Til: Avdelingsdirektør Elisabeth Wilmann Fra: Seksjon for fiskehelse og fiskevelferd Dato 23.9.2015 vedtatt: Vår ref: 2015/182881 VEDTAK OM FASTSETTELSE

Detaljer

Kommentarer til Arealutvalgets innstilling

Kommentarer til Arealutvalgets innstilling Kommentarer til Arealutvalgets innstilling Henrik Stenwig, Direktør Helse & kvalitet Innhold i presentasjonen Rammer for sjømatproduksjon basert på havbruk Roller i denne sjømatproduksjon Ekspertutvalgets

Detaljer

Nekton AS. Varig verdiskapning vs integrert havbruk. Forskning og utvikling grønne konsesjoner Svein Martinsen

Nekton AS. Varig verdiskapning vs integrert havbruk. Forskning og utvikling grønne konsesjoner Svein Martinsen Nekton AS Varig verdiskapning vs integrert havbruk Forskning og utvikling grønne konsesjoner Svein Martinsen Smølen handelskompani AS Smøla klekkeri og settefisk AS Nekton AS Sagafisk AS Nekton havbruk

Detaljer

sporing av «rømt» laks med SNP-basert slektskapstesting Kjøglum S., Lien S., Kent M.; Grove H.; Lie Ø.

sporing av «rømt» laks med SNP-basert slektskapstesting Kjøglum S., Lien S., Kent M.; Grove H.; Lie Ø. Konseptbevisgenetisk sporing av «rømt» laks med SNP-basert slektskapstesting Kjøglum S., Lien S., Kent M.; Grove H.; Lie Ø. Bakgrunn Myndigheter, NGO-er og FHL vil ansvarlig gjøre norske oppdrettere for

Detaljer

Nye teknologi-løsninger for et redusert svinn

Nye teknologi-løsninger for et redusert svinn Forskningsleder Leif Magne Sunde, SINTEF Fiskeri og havbruk AS Nye teknologi-løsninger for et redusert svinn Frisk Fisk 2013 Bergen 6.2.2013 1 Min bakgrunn Hovedfag i Generell akvakultur, Universitetet

Detaljer

Hva må til for å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring Rica Hell, Værnes 4. februar

Hva må til for å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring Rica Hell, Værnes 4. februar Hva må til for å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring Rica Hell, Værnes 4. februar Assisterende tilsynsdirektør i Mattilsynet Ole Fjetland Hva jeg skal snakke om Mattilsynets rolle og oppgaver Bærekraft

Detaljer

ASC et stempel for bærekraft - kan sertifisering bidra til bærekraftig havbruk? Lars Andresen, WWF

ASC et stempel for bærekraft - kan sertifisering bidra til bærekraftig havbruk? Lars Andresen, WWF ASC et stempel for bærekraft - kan sertifisering bidra til bærekraftig havbruk? Lars Andresen, WWF WWFs formål WWF arbeider for å Verne mangfoldet av arter og økosystemer Sikre bærekraftig bruk av fornybare

Detaljer

FHF Rensefisksamling Hell 22-23 mai

FHF Rensefisksamling Hell 22-23 mai Tilgjengelighet, vaksinering og sykdomskontroll. Gjennomgang av rognkjeksveilederen FHF Rensefisksamling Hell 22-23 mai Nils Fredrik Vestvik Trainee havbruk nils@aqua-kompetanse.no 40214570 Dagens rensefisk

Detaljer

FORSLAG TIL MAKSIMALT ANTALL FISK I EN PRODUKSJONSENHET I SJØ - HØRINGSBREV

FORSLAG TIL MAKSIMALT ANTALL FISK I EN PRODUKSJONSENHET I SJØ - HØRINGSBREV FISKERIDIREKTORATET Fiskeridirektøren Til høringsinstansene Saksbehandler: Vidar Baarøy Telefon: 99104954 Seksjon: Utredningsseksjonen Vår referanse: 10/8554 Deres referanse: Vår dato: 01.07.2010 Deres

Detaljer

Vurdering av behovet for konsekvensutredning

Vurdering av behovet for konsekvensutredning Sør Trøndelag Fylkeskommune postmottak@stfylke.no Stokkøy 12.01.2015 Vurdering av behovet for konsekvensutredning Vurdering av behovet for konsekvensutredning i forbindelse med vår søknad om utvidelse

Detaljer

SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge. Hell 21.01.2014. Yngve Myhre

SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge. Hell 21.01.2014. Yngve Myhre SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge Hell 21.01.2014. Yngve Myhre Agenda Dette er SalMar Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling

Detaljer

Kan mer oppdrettslaks gi færre lakselus?

Kan mer oppdrettslaks gi færre lakselus? Kan mer oppdrettslaks gi færre lakselus? Mye lakselus skader villfisk som villaks, sjøørret og sjørøye. Havforskningsinstituttet har nylig funnet svært høyt smittepress på sjøørret langs store deler av

Detaljer

1. Formål Formålet med denne forskrift er å forebygge, bekjempe og utrydde sykdommen [xx] hos akvakulturdyr.

1. Formål Formålet med denne forskrift er å forebygge, bekjempe og utrydde sykdommen [xx] hos akvakulturdyr. Vedlegg 1: Utkast 31. juli 2014 (Vedlegg til LES-plan) Utkast til MAL til: Forskrift om kontrollområde for å bekjempe listeført eksotisk sykdom hos akvakulturdyr, [xx] kommune, [xx]. Hjemmel: Fastsatt

Detaljer

Fylkeskommunens rolle overfor oppdrettsnæringen. - Fra et Troms perspektiv

Fylkeskommunens rolle overfor oppdrettsnæringen. - Fra et Troms perspektiv Fylkeskommunens rolle overfor oppdrettsnæringen - Fra et Troms perspektiv Knut Werner Hansen fylkesordfører Medlemsmøte NFKK 25.11.13 Disposisjon Historikk Fakta om akvakulturnæringen i Troms Næringas

Detaljer

Hvilke muligheter finnes for å løse luseproblemet?

Hvilke muligheter finnes for å løse luseproblemet? Hvilke muligheter finnes for å løse luseproblemet? Forskning og overvåkning Karin Kroon Boxaspen Programleder akvakultur Laks og verdiskapning, Værnes, 3 & 4 februar 2010 Vaksine forsvant? Snakke om..

Detaljer

SVINN - Bruker vi rett medisin? Arnfinn Aunsmo, veterinær PhD Forsker Norges veterinærhøgskole «Epidemiologi og helsestyring»

SVINN - Bruker vi rett medisin? Arnfinn Aunsmo, veterinær PhD Forsker Norges veterinærhøgskole «Epidemiologi og helsestyring» SVINN - Bruker vi rett medisin? Arnfinn Aunsmo, veterinær PhD Forsker Norges veterinærhøgskole «Epidemiologi og helsestyring» Dødelighet i norsk lakseoppdrett Fiskehelserapporten Veterinærinstituttet 2010:

Detaljer

NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND

NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND Fiskeri- og Kystdepartementet P.b. 8118 Dep. 0032 Oslo vå ref.: 521.0/øf-2011 Deres ref.: Hvalstad, den: 07.09.2011 " Effektiv o bærekrafti arealbruk i havbruksnærin en -

Detaljer

Status grønne konsesjoner akvarena 14.03.14

Status grønne konsesjoner akvarena 14.03.14 Status grønne konsesjoner akvarena 14.03.14 Halfdan Mellbye Advokat BERGEN 17.03.2014 OSLO TØNSBERG BERGEN ÅLESUND TRONDHEIM TROMSØ www.steenstrup.no Grønne konsesjoner Status Avvisningssakene Hva kan

Detaljer

Vilkår for landbasert oppdrett av laksefisk

Vilkår for landbasert oppdrett av laksefisk Vilkår for landbasert oppdrett av laksefisk Jens Chr Holm Levende kyst, Bodø 29.01.2015 Jens Chr Holm er fiskeribiolog, direktør for Kyst- og havbruksavdelingen i Fiskeridirektoratet Fiskeridirektoratets

Detaljer

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk.

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. 1 Med forvaltningsreformen har fylkeskommunene fått en sentral rolle i havbruksforvaltningen. Dere har nå fått

Detaljer

Areal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen av Peter Gullestad Kunnskap for fremtiden NGU-dagen Trondheim, 6.

Areal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen av Peter Gullestad Kunnskap for fremtiden NGU-dagen Trondheim, 6. Areal til begjær Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen av Peter Gullestad Kunnskap for fremtiden NGU-dagen Trondheim, 6. februar 2012 Medlemmer av utvalget Peter Gullestad, fagdirektør,

Detaljer

Søknad om akvakulturtillatelse Skårliodden Lenvik kommune.

Søknad om akvakulturtillatelse Skårliodden Lenvik kommune. Lenvik Kommune, Plan og utvikling. Pb 602. 9306 Finnsnes postmottak@lenvik.kommune.no Dokumentet sendes bare pr. e-post. Kopi : Spesialrådgiver Frode Mikalsen, Troms Fylkeskommune Fylkesmannen i Troms,

Detaljer

Vedlegg til søknad om ny lokalitet ved Gaukværøy i Bø kommune

Vedlegg til søknad om ny lokalitet ved Gaukværøy i Bø kommune Vedlegg til søknad om ny lokalitet ved Gaukværøy i Bø kommune 1 Innledning I dette vedlegget til søknaden forsøker vi å gi en vurdering av økonomiske og sosiale konsekvenser som støtter opp om vår søknad

Detaljer

Strategi en suksessfaktor i fiskehelsearbeidet

Strategi en suksessfaktor i fiskehelsearbeidet Strategi en suksessfaktor i fiskehelsearbeidet -eller reagerer vi bare på behov som oppstår? Arnfinn Aunsmo Forsker Norges veterinærhøgskole (Nå AquaGen) Strategi (wikipedia) Ordet kommer fra gresk «strategia»

Detaljer

Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner

Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner Forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr i Lenvik og Tromsø kommuner, Troms Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet, hovedkontoret 29. september

Detaljer

Forslag om nytt forvaltningsregime i Hardangerfjorden vil få store næringskonsekvenser for Bergensregionen

Forslag om nytt forvaltningsregime i Hardangerfjorden vil få store næringskonsekvenser for Bergensregionen Fylkeskommunen i Hordaland Byrådsleder Bergen kommune Bergen, 18. mars 2013 Forslag om nytt forvaltningsregime i Hardangerfjorden vil få store næringskonsekvenser for Bergensregionen Viser til høringsbrev

Detaljer

Vedlegg 8: Tilbakemeldinger fra oppdrettere HSF

Vedlegg 8: Tilbakemeldinger fra oppdrettere HSF Vedlegg 8: Tilbakemeldinger fra oppdrettere HSF Selskap/organisasjon Stikkord tilbakemelding Lusalaus Synes det er viktig med evaluering. Synes det har vært konstruktivt med samarbeid mellom MT og næring

Detaljer

Vedlegg 6: Soneforskrift TMR

Vedlegg 6: Soneforskrift TMR Vedlegg 6: Soneforskrift TMR Forskrift om sone for å forebygge og bekjempe lus i akvakulturanlegg, Leka, Nærøy, Vikna, Fosnes, Namsos, Namdalseid, Flatanger og Osen kommuner, Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag

Detaljer

Kunsten å få produksjonskostnaden til å falle

Kunsten å få produksjonskostnaden til å falle Kunsten å få produksjonskostnaden til å falle TEKMAR 2004 Øyvind Tørlen Pan Fish Norway Hvorfor fokus på produksjonskost? Pan Fish definerer laks som en standard råvare!det er teknisk mulig å produsere

Detaljer

Utvikling av løsninger for å drive lakseoppdrett i Romsdalsfjorden etter spredning av PD

Utvikling av løsninger for å drive lakseoppdrett i Romsdalsfjorden etter spredning av PD Utvikling av løsninger for å drive lakseoppdrett i Romsdalsfjorden etter spredning av PD 10. September 2008 SkatteFUNN 2008 2011 Prosjekteier Villa Miljølaks AS Av Ragnar Øien 1 Litt historie og status:

Detaljer

Havbruk. Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk

Havbruk. Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk Havbruk Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk 1 Fiskeri- og havbruksnæringens landsforeni NHO Næringslivets Hovedorganisasjon FHL Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening FHL fiskemel

Detaljer

Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander. Namsos 7. mai 2014

Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander. Namsos 7. mai 2014 Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander Namsos 7. mai 2014 Disposisjon Rollefordeling mellom ulike sektorer Nasjonale mål Trusselbilde/påvirkning Effekter Tiltak Rolle og ansvarsfordeling

Detaljer

LeppeProd- aktiviteter i 2012

LeppeProd- aktiviteter i 2012 Berggylt hos Marine Harvest Labrus, Foto: Norsk Sjømatsenter LeppeProd- aktiviteter i 2012 Det siste året har en hatt gode resultater for oppdrettet berggylt-yngel som er utsatt i laksemerder vår og høst

Detaljer

Miljøfondet- status og ny organsiering for 2015 Årsmøte Nordnorsk 08.01.2015 Trude Nordli, Fagsjef Miljø og Helse

Miljøfondet- status og ny organsiering for 2015 Årsmøte Nordnorsk 08.01.2015 Trude Nordli, Fagsjef Miljø og Helse Miljøfondet- status og ny organsiering for 2015 Årsmøte Nordnorsk 08.01.2015 Trude Nordli, Fagsjef Miljø og Helse Om miljøfondet Havbruksnæringens miljøfond ble presentert på FHLs generalforsamling i Bergen

Detaljer

Økt innsikt i det komplekse havbruk med nye teknologier?

Økt innsikt i det komplekse havbruk med nye teknologier? 1 Økt innsikt i det komplekse havbruk med nye teknologier? Leif Magne Sunde SINTEF Fiskeri og havbruk TEKMAR 2006 2 Bakgrunn! Havbruksnæringen :! fra 0 600 000 tonn laksefisk på 35 år! laks skal utvikles

Detaljer

Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden

Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden Bengt Finstad og Marius Berg, Norsk institutt for naturforskning Arne Kvalvik, Marine Harvest Norway AS Bakgrunn for prosjektet Oppdrettsnæringen

Detaljer

Utviklingstrekk I verdens lakseproduksjon -hvordan kan næringen vokse?

Utviklingstrekk I verdens lakseproduksjon -hvordan kan næringen vokse? Utviklingstrekk I verdens lakseproduksjon -hvordan kan næringen vokse? Innlegg ved/ Lars Liabø AquaGen seminar 2013 August, 14 th 2013 Rica Nidelven Hotel, Trondheim 14.08.2013 Atlantisk laks, hvorfor

Detaljer

MARINE HARVEST NORWAY AS 959352887 - TILSAGN OM AKVAKULTURTILLATELSE TIL FORSØKS- OG FORSKNINGSFORMÅL - VEDTAK

MARINE HARVEST NORWAY AS 959352887 - TILSAGN OM AKVAKULTURTILLATELSE TIL FORSØKS- OG FORSKNINGSFORMÅL - VEDTAK FISKERIDIREKTORATET «Soa_Navn» Marine Harvest Norway AS Saksbehandler: Anita Sagstad Sandviksboder 78 A Telefon: 48290259 Seksjon: Utredningsseksjonen 5035 BERGEN Vår referanse: 12/5512 Deres referanse:

Detaljer

Screening, rett for noen hvem har rett?

Screening, rett for noen hvem har rett? Screening, rett for noen hvem har rett? Ove Gjelstenli Administrerende direktør PatoGen Analyse AS Screening - Hvem har rett? Løsningen ligger ikke i ett enkelt tiltak men en helhetlig tankegang og flere

Detaljer

HØRING AV REGIONSLPLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION ROGALAND 2016-2021

HØRING AV REGIONSLPLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION ROGALAND 2016-2021 Vannregion Rogaland VMR Rogaland Fylkeskommune Pb. 130 4001 Stavanger 19.12.2014 BERGEN HØRING AV REGIONSLPLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION ROGALAND 2016-2021 Innledning Viser til Rogaland

Detaljer

Hvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett?

Hvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett? Hvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett? Kan det gjøre større skade enn nytte Odd-Ivar Lekang, Universitet for miljø og biovitenskap Asbjørn Bergheim, IRIS bakgrunn Fiskefjøs Innlandsfiskprogrammet

Detaljer

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015 Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge Vestnorsk havbrukslag julemøte 20 november 2008 Bergen Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,

Detaljer

Laksenæringens fremtid lukkede eller åpne anlegg? Presentasjon på HAVBRUK 2012 Jon Fixdal, Teknologirådet

Laksenæringens fremtid lukkede eller åpne anlegg? Presentasjon på HAVBRUK 2012 Jon Fixdal, Teknologirådet Laksenæringens fremtid lukkede eller åpne anlegg? Presentasjon på HAVBRUK 2012 Jon Fixdal, Teknologirådet 2 av 6 Bakgrunn for prosjektet Teknologirådet Uavhengig rådgivende organ Storting og regjering

Detaljer

Arv og miljø i stadig endring. Per Holth. professor, Høgskolen i Akershus

Arv og miljø i stadig endring. Per Holth. professor, Høgskolen i Akershus Arv og miljø i stadig endring Per Holth professor, Høgskolen i Akershus Hvis målet er å skape debatt, har Harald Eia hatt stor suksess med TV-serien Hjernevask på NRK. Men hvis suksessen skal måles i hva

Detaljer

Få lusa under kontroll! Hvor står vi hvor går vi? Hva virker og hva virker ikke?

Få lusa under kontroll! Hvor står vi hvor går vi? Hva virker og hva virker ikke? Få lusa under kontroll! Hvor står vi hvor går vi? Hva virker og hva virker ikke? Dr. Randi Nygaard Grøntvedt Prosjektleder/forsker Veterinærinstituttet lusedata tall Bestandsdata for oppdrettslaks og regnbueørret

Detaljer

OVERSIKT OVER REGELVERKET FOR LAKSELUS av advokat (H) Halfdan Mellbye. 25. mai 2016

OVERSIKT OVER REGELVERKET FOR LAKSELUS av advokat (H) Halfdan Mellbye. 25. mai 2016 OVERSIKT OVER REGELVERKET FOR LAKSELUS av advokat (H) Halfdan Mellbye 25. mai 2016 PRESENTASJON Arbeidet med reguleringen av oppdrettsnæringen og miljørett siden 1985 Fram til 1995 som forsker ved UiB

Detaljer

+HOVHVLWXDVMRQHQÃIRUÃODNVHILVNÃ

+HOVHVLWXDVMRQHQÃIRUÃODNVHILVNÃ +HOVHVLWXDVMRQHQÃIRUÃODNVHILVNÃ 7RUHÃ+nVWHLQÃRJÃ%ULWÃ+MHOWQHVÃ 2JVnÃLÃÃKDUÃKHOVHVLWXDVMRQHQÃIRUÃODNVHILVNÃVWRUWÃVHWWÃY UWÃJRGÃ /DNVHOXVÃHUÃIRUWVDWWÃHQÃDYÃGHÃYDQOLJVWHÃLQIHNVMRQVV\NGRPPHQHÃPHQÃ DQJUHSÃDYÃGHQQHÃSDUDVLWWHQÃLÃODNVHRSSGUHWWÃNRQWUROOHUHVÃLÃGDJÃYHGÃKMHOSÃ

Detaljer

Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 7.2 (forordning (EF) nr. 811/2003) slik Mattilsynet tolker denne del av

Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 7.2 (forordning (EF) nr. 811/2003) slik Mattilsynet tolker denne del av Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 7.2 (forordning (EF) nr. 811/2003) slik Mattilsynet tolker denne del av EØS-avtalen med de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen

Detaljer

Krav til dokumentasjon. Metoder og tekniske innretninger i kontakt med fisk

Krav til dokumentasjon. Metoder og tekniske innretninger i kontakt med fisk Krav til dokumentasjon Metoder og tekniske innretninger i kontakt med fisk Dokumentasjon i forhold til dyrevern Kravet ligger på oppdretter som bruker utstyret/metoden. Hjemlet i driftsforskriften Per

Detaljer

Ny luseforskrift. Stian Johnsen HK, RA

Ny luseforskrift. Stian Johnsen HK, RA Ny luseforskrift Stian Johnsen HK, RA Generelle kommentarer fra høringen Forslaget har fått generelt god mottakelse blant høringsinstansene, men det har vært diskusjon om noen sentrale punkter: Kortere

Detaljer

Forskningsleder Leif Magne Sunde Havbruksteknologi \ Drift og operasjon SINTEF Fiskeri og havbruk

Forskningsleder Leif Magne Sunde Havbruksteknologi \ Drift og operasjon SINTEF Fiskeri og havbruk Lakselusbekjempelse: Tekniske og driftsmessige bidrag for å oppfylle lakselusforskrift og akvakulturdriftsforskrift Anno 1973 Forskningsleder Leif Magne Sunde Havbruksteknologi \ Drift og operasjon SINTEF

Detaljer

Den menneskelige faktor gjør vi det vi kan, og kan vi det vi gjør?

Den menneskelige faktor gjør vi det vi kan, og kan vi det vi gjør? Tarald Sivertsen, Leder Sjømat Norge Rømmingsutvalg / Styreleder NCE Aquaculture Den menneskelige faktor gjør vi det vi kan, og kan vi det vi gjør? Mennesklig faktor og evne til omstilling! MASKERER DEN

Detaljer

DYREVELFERD HOS FISK - UTVIKLING AV REGELVERK. Bente Bergersen Nasjonalt senter for fisk og sjømat

DYREVELFERD HOS FISK - UTVIKLING AV REGELVERK. Bente Bergersen Nasjonalt senter for fisk og sjømat DYREVELFERD HOS FISK - UTVIKLING AV REGELVERK Bente Bergersen Nasjonalt senter for fisk og sjømat Dyrevernlovens 2 Det skal farast vel med dyr og takast omsyn til instinkt og naturleg trong hjå dyret

Detaljer