Forfall vert å melda til kundetorget på tlf , som syt for innkalling av varamedlemar. Varamedlemar møter kun etter særskild innkalling.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forfall vert å melda til kundetorget på tlf , som syt for innkalling av varamedlemar. Varamedlemar møter kun etter særskild innkalling."

Transkript

1 Fitjar kommune Møteinnkalling Utval: Utval for plan og miljø Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tid: 13:00 Forfall vert å melda til kundetorget på tlf , som syt for innkalling av varamedlemar. Varamedlemar møter kun etter særskild innkalling. Innkalling er sendt til: Namn Funksjon Representerer Torstein Grimen Leiar H Bente Karin Isdahl Medlem H Annar Westerheim Nesteiar AP Bård Inge Sørfonn Medlem KRF Karen Elisabet R. Sæbø Medlem SP Varamedlemar Funksjon Representerer Roger Nesbø Varamedlem AP Sigurd Andre Maraas Varamedlem FRP Halvard Wiik Varamedlem KrF Det vert synfaring i sak PS 93/16 Torstein Grimen Leiar Kristin Meland Utvalssekretær 1

2 Saksnr Innhald Lukket PS 91/16 Godkjenning av protokoll 033 PS 92/16 Saker handsama etter delegering 033 PS 93/16 61/20 Bruk av strandeigedom - vurderinga av sanksjonar - Kalveid 61/20 PS 94/16 53/8 - Søknad om dispensasjon frå kommuneplan - oppføring av naust/hyttenaust - Dåfjord PS 95/16 Sentrumsutvikling Fitjar - Molo mm. L12 PS 96/16 49/277 - Dispensasjon - Utlegging av flytebrygge og reparasjon av kai - Koløy 53/8 49/277 PS 97/16 Klage på vedtak fatta i sak PS-78/16, gjeld mur langs 61/ /576 PS 98/16 Rammeløyve for bygging av nytt fortau + kombinert grøft frå kryss mellom FV 75 og Koløyvegen og ned til Lio. PS 99/16 Søknad om løyve for oppføring av tibygg til fritidsbustad 52/14 Bøkjeneset. PS 100/16 Risiko- og sårbarhetsanalyse Fitjar brannvesen M70 PS 101/16 Tilskot til mindre fysiske trafikksikringstiltak 233 PS 102/16 Grunnlag for berekning av vatn og avløp for naust og vasspostar 150 PS 103/16 Vatn og avløp - Rimbareid - Vik M00 PS 104/16 Vatn, avløp og fortau i Øvrebygda PS 105/16 Sakshandsamingsgebyr for PS 106/16 Restansar pr PS 107/16 Ymse /175 52/14 2

3 Fitjar kommune Arkivkode: 033 Saksmappe: 2016/104 Sakshandsamar: Kristin Meland Dato: Godkjenning av protokoll SAKSFRAMLEGG Utval sak Utval Møtedato 91/16 Utval for plan og miljø Vedlegg: Protokoll frå Bakgrunn: Vurdering: Framlegg til vedtak/tilråding: Utval for plan og miljø godkjenner protokoll frå møte Atle Tornes Rådmann Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 3

4 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Utval for plan og miljø Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tid: 13:00-16:00 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Torstein Grimen Leiar H Bente Karin Isdahl Medlem H Bård Inge Sørfonn Medlem KRF Karen Elisabet Rydland Sæbø Medlem SP Forfall: Namn Funksjon Representerer Annar Westerheim Nestleiar AP Varamedlemmer som møtte: Namn Møtte for Representerer Roger Nesbø Annar Westerheim AP Frå administrasjonen møtte: Namn Atle Tornes Torgeir Steien Anne Lise Næs Olsen, til og med sak PS 85/16 Kristin Meland Kari Rydland sak PS 79/16 og sak PS 80/16 Stilling Rådmann Fagleiar plan og utvikling Sakshandsamar Utvalssekretær Torstein Grimen Leiar Kristin Meland Utvalssekretær Dette dokumentet er elektronisk godkjent. 4 1

5 Saksnr Innhald Lukket PS 75/16 Godkjenning av protokoll 033 PS 76/16 Meldingar 033 PS 77/16 Saker handsama etter delegering 033 PS 78/16 Klage på vedtak i sak PS-61/16, gjeld mur på 61/ /576 PS 79/16 Uttale til SIM sin Ressurs- og miljøstrategi K00 PS 80/16 PS 81/16 PS 82/16 PS 83/16 Søknad om utviding av landbasert anlegg for oppdrett av rognkjeks på lokalitet Årskog Høyring, framlegg til endring i plan- og bygningslova og mindre justering i matrikkellova. Dispensasjon frå arealbruk etter kommuneplanen for oppføring av bustad på 59/49. Søknad om dispensasjon etter Pbl for utlegging av flytebrygge gnr. 37/1 K62 L00 59/49 37/1 PS 84/16 61/20 Bruk av strandeigedom - Vurdering av sanksjonar - Kalveid 61/20 PS 85/16 62/44 - Ny brukseining i bustad - Lynghaug 62/44 PS 86/16 Eigedomsavgifter for PS 87/16 Sakshandsamingsgebyr for PS 88/16 Budsjett avdeling for plan og utvikling 150 PS 89/16 Restanser pr PS 90/16 Ymse 033 PS 75/16 Godkjenning av protokoll Framlegg til vedtak/tilråding: Utval for plan og miljø godkjenner protokoll frå sist møte. Behandling i Utval for plan og miljø : Vedtak: (Samrøystes) Som framlegg. PS 76/16 Meldingar Framlegg til vedtak/tilråding: Utval for plan og miljø tek meldingssaka til vitande. Behandling i Utval for plan og miljø : Vedk. melding om planprosess sentrumsutvikling Fitjar sjå Ymse. 5 2

6 Vedtak: (Samrøystes) Som framlegg. PS 77/16 Saker handsama etter delegering Framlegg til vedtak/tilråding: Utval for plan og miljø tek saka til vitande. Behandling i Utval for plan og miljø : Vedtak: Som framlegg. PS 78/16 Klage på vedtak i sak PS-61/16, gjeld mur på 61/576. Framlegg til vedtak/tilråding: Med vising til saksopplysningar og administrasjonen sine vurderingar, opphevar utval for plan og miljø sitt vedtak av i Sak Ps-16/16. Behandling i Utval for plan og miljø : Udelt av Hallgeir Grov under synfaring: Brev datert frå Evy og Hellgeir Grov til Fitjar kommune vedkomande tiltak på gnr. 61/576. Representanten Bård Inge Sørfonn (Krf) sa seg ugild i saka då han leigar naboeigedomen og har foreldre i nærleiken, samt at han er kollega med ein av dei klagande. Representanten ble samrøystes erklært ugild og gjekk frå møtet. Halvard Wiik (KrF) var kalla inn som vararepresentant og møtte i hans plass. Utval for plan og miljø føretok synfaring i saka. Vedtak: 3 mot 2 (Torstein Grimen, Halvard Wiik og Roger Nesbø) (Karen Elisabet R. Sæbø og Bente Karin Isdahl) Med vising til saksopplysningar og administrasjonen sine vurderingar, opphevar utval for plan og miljø sitt vedtak av i Sak Ps-16/16. PS 79/16 Uttale til SIM sin Ressurs- og miljøstrategi Framlegg til vedtak: Utval for plan og miljø rår kommunestyret til å gjøre følgjande vedtak: Fitjar kommune sluttar seg til SIM sin Ressurs- og miljøstrategi med det konkrete forslaget til endring som går fram av saksutgreiinga. 6 3

7 Behandling i Utval for plan og miljø : Janne Hillesøy frå Sunnhordland Interkommunale Miljøverk orienterte om saka i utvalet. Tilråding til kommunestyret: (Samrøystes) Fitjar kommune sluttar seg til SIM sin Ressurs- og miljøstrategi med det konkrete forslaget til endring som går fram av saksutgreiinga. PS 80/16 Søknad om utviding av landbasert anlegg for oppdrett av rognkjeks på lokalitet Årskog Framlegg til vedtak/tilråding: Fitjar kommune har ikkje merknader til søknad om utviding av biomasse frå 25 til 115 tonn for oppdrett av rognkjeks på lokalitet Årskog. Fitjar kommune vil oppmode at tiltakshavar fører ein god dialog med naboar om sin utviding og drift av anlegget. Behandling i Utval for plan og miljø : Etter drøfting i utvalet la rådmannen fram framlegg om fylgjande tillegg til pkt. 1 skal lyde slik: Fitjar kommune har ikkje merknader til søknad om utviding av biomasse frå 25 til 115 tonn for oppdrett av rognkjeks på lokalitet Årskog, under føresetnad av at resipienten er tilfredsstillande. Vedtak: (Samrøystes) Fitjar kommune har ikkje merknader til søknad om utviding av biomasse frå 25 til 115 tonn for oppdrett av rognkjeks på lokalitet Årskog, under føresetnad av at resipienten er tilfredsstillande. Fitjar kommune vil oppmode at tiltakshavar fører ein god dialog med naboar om sin utviding og drift av anlegget. PS 81/16 Høyring, framlegg til endring i plan- og bygningslova og mindre justering i matrikkellova. Framlegg til vedtak/tilråding: Fitjar kommune stettar Kommunal- og moderniseringsdepartementet sitt framlegg til dei nemnde endringane i plan- og bygningslova, med dei merknadane Fitjar kommune har vedkomande regionalt planforum. Behandling i Utval for plan og miljø : Vedtak: (Samrøystes) Som framlegg. 7 4

8 PS 82/16 Dispensasjon frå arealbruk etter kommuneplanen for oppføring av bustad på 59/49. Framlegg til vedtak/tilråding: Med vising til sakopplysningar og vurdering, dispenserer utval for plan og miljø frå arealbruk etter kommuneplanen for oppføring av bustad mm., på gnr. 59 bnr. 49. Vedtaket er fatta med heimel i plan- og bygningslova si Dersom vedtaket ikkje vert påklaga vert sjølve byggjemeldinga å handsame administrativt. Behandling i Utval for plan og miljø : Vedtak: (Samrøystes) Som framlegg. PS 83/16 Søknad om dispensasjon etter Pbl for utlegging av flytebrygge gnr. 37/1 Framlegg til vedtak/tilråding: Utval for plan og miljø dispenserer frå byggjeforbodet etter 1-8 og godkjennar søknad om utlegging av flytebrygge på 2,4x 10m. Vedtaket er gjeve med heimel i Pbl og 21.4 samt Hamne- og farvannslova 9, 27 og 29. Behandling i Utval for plan og miljø : Vedtak: (Samrøystes) Som framlegg. PS 84/16 61/20 Bruk av strandeigedom - Vurdering av sanksjonar - Kalveid Framlegg til vedtak/tilråding: Utval for Plan og miljø gjev heimelshavar, Jomar Andreas Brakedal, pålegg om retting av ulovleg tilhøve. Bryggje i aust lyt fjernast, og bryggje i vest må vinklast lenger mot aust. Dette innan 3 veker frå heimelshavar har motteke vedtak i saka. Samstundes med dette pålegget, vert det fastsett tvangsmulkt på kr. 500,- pr. dag. Tvangsmulkt startar frå 3 veker etter heimelshavar har motteke dette vedtaket. Pålegget vil kunna fylgjast opp med førelegg som kan få verknad som rettskraftig dom. Pålegget skal tinglysast som eit hefte på eigedom 61/20. Det vert vist til saksutgreiinga og vurderinga ovanfor som grunnlag for vedtaket som er gjort i medhald av plan- og bygningslova 32-3, jf og

9 Behandling i Utval for plan og miljø : Representanten Bård Inge Sørfonn (Krf) kom med framlegg om å utsetje saka i påvente av synfaring med alle tilhøyrande partar. Utvalet hadde ikkje merknader til utsetjingsframlegget. Vedtak: Saka vart utsett i påvente av synfaring. PS 85/16 62/44 - Ny brukseining i bustad - Lynghaug Framlegg til vedtak/tilråding: Utval for Plan og miljø gjev i medhald av pbl 21-4, løyve til oppdeling av bueining som omsøkt. Løyvet er gjeve på følgjande vilkår: 1. Dokumentasjon på utomhusplan som syner parkeringsløysing for til saman 3 parkeringsplassar, lyt sendast inn og godkjennast av kommunen før tiltaket kan setjast i gang. 2. Dokumentasjon på tilstrekkeleg innvendig og utvendig bodplass lyt sendast inn og godkjennast av kommunen før tiltaket kan setjast i gang. Det vert vist til saksutgreiinga og vurderinga ovanfor som grunnlag for vedtaket. Løyve fell bort dersom tiltaket ikkje er sett i gong innan 3 år, eller stoppar i lengre tid enn 2 år, jf. pbl Behandling i Utval for plan og miljø : Representanten Torstein Grimen (H) gjekk frå som ugild i saka då han er tiltakshavar. Representanten Bente Karin Isdahl (H) gjekk frå som ugild i saka då ho er søster til klagarene. Jo Kjetil Strand (H) og Margaret Hillestad (H) møtte for h.h.v. Torstein Grimen og Bente Karin Isdahl. Representanten Bård Inge Sørfonn (KrF) tok over som setteformann. Vedtak: (Samrøystes) Som framlegg. PS 86/16 Eigedomsavgifter for 2017 Framlegg til vedtak/tilråding: Utval for plan og miljø rår kommunestyret til å gjera slikt vedtak: Fitjar kommunestyre fastset fylgjande satsar for eigedomsavgifter for 2017: Årsgebyr og tilknytingsgebyr for vatn og avløp vert uendra. Gebyra for renovasjon vert auka i samsvar med forslaget frå SIM. Gebyra for slam vert redusert, jf. forslaget frå SIM. Gebyr for gjennomføring av lovbestemt feiing og tilsyn med fyringsanlegg vert auka med kr 24,-. 9 6

10 Den gratis prøveordninga med innhenting av plast og tekstil for alle brukarane i Fitjar vert vidareført i Lovbestemt meirverdiavgift kjem i tillegg til satsane. Behandling i Utval for plan og miljø : Tilråding til kommunestyret: (Samrøystes) Fitjar kommunestyre fastset fylgjande satsar for eigedomsavgifter for 2017: Årsgebyr og tilknytingsgebyr for vatn og avløp vert uendra. Gebyra for renovasjon vert auka i samsvar med forslaget frå SIM. Gebyra for slam vert redusert, jf. forslaget frå SIM. Gebyr for gjennomføring av lovbestemt feiing og tilsyn med fyringsanlegg vert auka med kr 24,-. Den gratis prøveordninga med innhenting av plast og tekstil for alle brukarane i Fitjar vert vidareført i Lovbestemt meirverdiavgift kjem i tillegg til satsane. PS 87/16 Sakshandsamingsgebyr for 2017 Framlegg til vedtak/tilråding: Utval for plan og miljø rår kommunestyret til å gjera fylgjande vedtak: Fitjar kommunestyre vedtek framlagt forslag til gebyrregulativ gjeldande frå Behandling i Utval for plan og miljø : Rådmannen kom med slik tilleggssopplysning til punkt 5.11 kor 2 setning skal lyde slik: Men dersom det er uføresette moment i saka som fører til at gebyret vert openbart urimelig, kan rådmannen eller den han/ho har gjeve fullmakt, av eige tiltak, eller etter søknad, fastsetja eit høveleg gebyr. Tilråding til kommunestyret: (Samrøystes) Fitjar kommunestyre vedtek framlagt forslag til gebyrregulativ gjeldande frå PS 88/16 Budsjett avdeling for plan og utvikling Framlegg til vedtak/tilråding: Utval for plan og miljø legg fram følgjande omprioriteringar og tiltak Behandling i Utval for plan og miljø : Økonomisjef Trond Salmo og rådmann Atle Tornes presenterte situasjonen for avdeling for plan og miljø. Utvalet drøfta saka. Representanten Torstein Grimen (H) kom med slik framlegg til uttale; 10 7

11 Uttale til formannskapet: (Samrøystes) Utval for plan og miljø ser med stor uro på at avdelinga for byggesak mister konstituert leiar 2.halvår For å ivareta våre innbyggere og sikre eit faglig miljø for framtida, ynskjer me at formannskapet / administrasjonen ser på ei løysing der kommunen kjøper inn tekniske tenester frå stord/bømlo Administrasjonen må i den anledning sjå kva struktur avdelinga kan behalde på Fitjar. PS 89/16 Restanser pr Framlegg til vedtak/tilråding: Utval for plan og miljø tek saka til vitande. Behandling i Utval for plan og miljø : Vedtak/tilråding: Som framlegg. PS 90/16 Ymse Framlegg til vedtak/tilråding: Behandling i Utval for plan og miljø : Torstein Grimen (H) hadde følgjande: Utvalet ber om at sak vedkomande sentrumsutvikling blir fremja for regionalt planforum. Sak til neste utvalsmøte. Representanten Karen Elisabet R. Sæbø(Sp) hadde følgjande: 1. Etterlyste svar på spørsmål frå sist møte vedk. anbud på arbeid ved Øvrebygda skule. Rådmannen orienterte om at arbeidet har vore på avgrensa anbod, og entreprenør er velt. 2. Adressetildeling langs Rv 545. Administrasjonen orienterte om at det blir jobba med denne saka, men ein er ikkje sikker på når adressene vil være klare for tildeling. Torgeir Steien orienterte om: Medhald i sak hos avgjort av fylkesmannen vedkomande oppføring av utestue på fritidseigedom gnr. 61/484. Feilinformasjon i sist møte vedkomande utlegging av bustadområde i Fiskaneset. Rådmannen orienterte om at det er to små område i Fiskaneset som er bustadområde i kommuneplanen, men som ikkje er med i reguleringsplanen. På grunn av manglande oppfylging av tilkomst i reguleringsplanen(manglar fortau/gangstii) kan det verta ei utfordring å få desse område byggjeklare Vedtak/tilråding: 11 8

12 12 9

13 Fitjar kommune Arkivkode: 033 Saksmappe: 2016/104 Sakshandsamar: Kristin Meland Dato: SAKSFRAMLEGG Saker handsama etter delegering Utval sak Utval Møtedato 92/16 Utval for plan og miljø Følgjande er handsama etter delegering: DS 383/16 Søknad om tilskot til drenering av dyrka jord - gnr. 50 av Hovstad DS 384/16 21/5 Utlegging av ny flytebygge - Siglo DS 385/16 21/5 Løyve etter Hamne- og farvasslova - Utlegging av flytebygge - Siglo DS 386/16 67/125 Løyve til oppføring av bustad med garasje DS 387/16 61/258 Løyve til oppføring av garasje DS 388/16 67/152 Løyve til ledningstrase i sjø DS 389/16 18/19 Rammeløyve for fritidsbustad med bod og sjøbod DS 390/16 14/5 Løyve etter Hamne- og farvasslova - Utlegging av flytebrygger - Teløy DS 391/16 14/5 Løyve til tiltak - flytebrygge med landgang DS 392/16 Løyve til oppføring av vinterhage gnr. 65 bnr. 374 DS 393/16 61/274 Løyve til tiltak - Endringsløyve for 2 naust - Kråko DS 394/16 49/274 Løyve til oppretting av matrikkeleining DS 395/16 49/274 Løyve til oppretting av matrikkeleining - tilleggsareal DS 396/16 Melding om tildeling av adresse for gnr. 49 bnr. 281 DS 397/16 Melding om tildeling av adresse for gnr. 68 bnr. 10 DS 398/16 Melding om tildeling av adresse for gnr. 61 bnr. 316 DS 399/16 Melding om adresseendring for gnr. 61 bnr. 310 DS 400/16 Melding om adresseendring for gnr. 61 bnr. 309 DS 401/16 Melding om adresseendring for gnr. 61 bnr. 306 DS 402/16 Melding om adresseendring for gnr. 61 bnr. 293 DS 403/16 Melding om adresseendring for gnr. 61 bnr. 295 DS 404/16 Melding om adresseendring for gnr. 61 bnr. 290 DS 405/16 Melding om adresseendring for gnr. 61 bnr. 284 DS 406/16 Melding om adresseendring for gnr. 61 bnr. 308 DS 407/16 Søknad om konsesjon til kjøp av 54/2 av Rydland Framlegg til vedtak/tilråding: Utval for plan og miljø tek saka til vitande. Atle Tornes Rådmann Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 13

14 Fitjar kommune Arkivkode: 61/20 Saksmappe: 2016/360 Sakshandsamar: Anne-Lise Næs Olsen Dato: SAKSFRAMLEGG 61/20 Bruk av strandeigedom - vurderinga av sanksjonar - Kalveid Utval sak Utval Møtedato 93/16 Utval for plan og miljø Vedlegg 1 Særutskrift - Ulike tiltak på eigedom gnr/bnr 61/20; J. Brakedal 2 Ymse tiltak på gnr gnr Førehandsvarsel 61/20 4 Ang. bruk av flytebrygger 5 61/24 Klage - ang. flytebrygger 6 Oversending dokumentasjon flytebrygger 7 61/20 - Ang. flytebrygger - Fitjar 8 61/20 Søknad - erklæring 9 Merknad - til orientering Bakgrunn: I utvalsak 72/11 den , vart eksisterande flytebryggje (om lag 20m pluss landgang), godkjent på vilkår av at den vart flytta til vestre kaifront med plassering lengst mogleg mot aust på denne. Dette pga. tilkomsttilhøva. Det vart også gjort vedtak om at flytebryggja må vika i tilfelle det kjem ein seinare regulering til anna formål. Administrasjonen skreiv eit brev til heimelshavar der ein minna om at det berre er godkjent ei flytebrygge på eigedom 61/20, og at den skal liggja på vestre del av eigedomen. Administrasjonen minna om at den austre brygga er ulovleg og lyt fjernast, men at heimelshavar står fritt til å bytte brygge innanfor dei rammer som løyvet gjev. Administrasjonen gav frist på ca. 40 dagar til å etterleva vedtaket frå juni 2011 utan at noko er skjedd, og i brev av vart det gjeve førehandsvarsel om fjerning av tiltaket og tvangsmulkt. Administrasjonen sende eit brev og minna om ovaståande og om at flytebryggja skal plasserast lengst mogleg mot aust på vestre kaifront for å gje best mogeleg tilkomsttilhøve. Administrasjonen bad også om at det skulle sendast inn ferdigattest for tiltaket med innmålingsdata for plassering av den eine flytebrygga. Det vart sett frist for dette, og seinast innan 28.juli Ein bad samstundes om snarleg tilbakemelding ang. problemstillinga, i lag med ei utgreiing om situasjonen på eigedommen. Administrasjonen varsla om at ein dersom ikkje, ville ta saka opp til politisk behandling. Fitjar kommune mottok elles brev frå Johanna K. Kvernenes på eigedom 61/24. Ho skriv at ho ikkje kan nytte si flytebrygge på grunn av at det ligg store båtar på bryggja på eigedom 61/20. Administrasjonen har vore på synfaring på staden, og det ligg 2 bryggjer på 10 meter på eigedommen. Den austre bryggja er ikkje fjerna i samsvar med vedtak i sak 72/11. På synfaring vart det også konstatert at ei 3. bryggje som tidlegare har vore i bruk, no er plassert inne i båthuset/næringsbygget. Oppmålingskart som er sendt til kommunen, 14

15 syner at bryggje på vestre kaifront ligg om lag midt på kaifronten, og er dermed ikkje plassert så langt mot aust som mogeleg, slik vedtaket seier. Heimelshavar bed i sitt brev av om å få behalde bryggja i aust, men dette er ikkje i samsvar med det vedtaket som Utval for Plan og Miljø har gjort. Heimelshavar søkjer i brev av om omgjering av vedtak av , men dette dokumentet er eit orienteringsbrev som er sendt frå kommunen. Brevet av orienterer om at saka vil verta å behandle politisk. Heimelshavar erklærer i sitt siste dokument at bryggene skal liggje slik dei gjer i dag. Denne erklæringa er føreslegen på vegne av Rådmannen, Jomar Brakedal, Dagfinn Brakedal og Johanna Kvernenes. Erklæringa er ikkje underskriven av verken nabo Johanna Kvernenes eller Rådmannen. Rådmannen er ikkje part i denne saka og kan ikkje skrive under på slik erklæring. Dokumentet har såleis ingen verknad for saka. Saka vart fremja for Utval for plan og Miljø, men saka vart utsett for synfaring. Kommunen har motteke stadfesting frå nabo i aust, Jostein Sandvik på eigedom 61/14, om at han ikkje har merknader til bryggjene slik dei ligg i dag. Administrasjonen registrerer at heimelshavar ikkje vil rette seg etter kommunen sine vedtak og diverse påminningar. Saka vert difor fremja for Utval for plan og miljø, for å vurdere eventuelle sanksjonar i samsvar med tidlegare dokument i saka. Saksutgreiing: Heimelshavar: Jomar Andreas Brakedal Heimelshavar si grunngjeving: Heimelshavar bed om å få ha bryggje i aust liggjande fordi han og broren nyttar denne bryggja i dag, og fordi dei har hatt denne bryggja der sidan Heimelshavar har i tildegare dokument orientert om at borna hans også disponerer området og at det er trong for fleire båtplassar. Planstatus: Tiltaket er delvis omfatta av arealdelen til kommuneplanen for Fitjar, og delvis omfatta av reguleringsplan for Skålevik Kalveid Kalvaneset. Tiltaket ligg innanfor arealdelen til kommuneplanen for Fitjar i sjø. Område er i sjø delvis avsett til kombinert formål i sjø og vassdrag med eller utan tilhøyrande strandsone, skildring Fiske/ferdsle/natur- og friluftsområde/akvakultur (FFNFA). Resten av sjøarealet er i kommuneplanen avsett til noverande Næring. Dette gjeld ytste del av flytebrygga i aust. Området på land og i sjø er elles regulert i ein gammal reguleringsplan frå 1985, Skålevik Kalveid Kalvaneset. Arealet er regulert til industri. Aktuelle lovheimlar Plan- og bygningslova kapittel 32: 32-1.Plikt til å forfølge ulovligheter Kommunen skal forfølge overtredelser av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven. Er overtredelsen av mindre betydning, kan kommunen avstå fra å forfølge ulovligheten. Beslutning om dette er ikke enkeltvedtak Forhåndsvarsel Den ansvarlige skal varsles før pålegg gis, tvangsmulkt vedtas eller forelegg utferdiges, og gis anledning til å uttale seg innen en frist som ikke skal være kortere enn 3 uker. Forhåndsvarsel skal gis skriftlig. Forhåndsvarselet skal opplyse om at dersom ulovlige forhold ikke rettes innen fristen, vil forholdet kunne følges opp med pålegg om retting, pålegg om stans eller vedtak om tvangsmulkt. Forhåndsvarselet skal videre opplyse om at et eventuelt pålegg som ikke etterkommes innen fastsatt frist, også vil kunne følges opp med forelegg som kan få samme virkning som rettskraftig dom. 15

16 32-3.Pålegg om retting og pålegg om stans Ved forhold i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven, kan plan- og bygningsmyndighetene gi den ansvarlige pålegg om retting av det ulovlige forhold, opphør av bruk og forbud mot fortsatt virksomhet, samt stansing av arbeid. Ved utferdigelsen av pålegg skal det settes frist for oppfyllelse. Samtidig med utferdigelsen av pålegg kan det fastsettes tvangsmulkt. Ved utferdigelse av pålegg gis opplysning om at pålegget vil kunne følges opp med forelegg som kan få virkning som rettskraftig dom. Endelig pålegg kan tinglyses som en heftelse på den aktuelle eiendom Tvangsmulkt Ved forhold i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven, kan plan- og bygningsmyndighetene fastsette tvangsmulkt for å få gjennomført gitte pålegg innen en særskilt angitt frist. Tvangsmulkten fastsettes samtidig med pålegg om retting og løper fra fristoverskridelsen for retting. Der tvangsmulkt ikke fastsettes samtidig med pålegg, skal det gis eget forhåndsvarsel om tvangsmulkt. Det kan fastsettes at tvangsmulkten løper så lenge det ulovlige forhold varer, som et engangsbeløp eller som en kombinasjon av løpende mulkt og engangsbeløp. Tvangsmulkten ilegges den ansvarlige for overtredelsen, og tilfaller kommunen. Når det ulovlige forhold er rettet, kan kommunen nedsette eller frafalle ilagt tvangsmulkt Forelegg om plikt til å etterkomme pålegg eller forbud Plan- og bygningsmyndighetene kan utferdige forelegg om plikt til å etterkomme pålegg mot den som innen fastsatt frist unnlater å etterkomme pålegg eller forbud som er gitt med hjemmel i denne lov. Der det har gått mer enn 6 måneder siden pålegget eller forbudet ble gitt, skal den som forelegget rettes mot gis anledning til å uttale seg før forelegget utferdiges. Forelegget skal gi opplysning om bestemmelsene i andre ledd, og skal, så langt mulig, forkynnes for den det er rettet mot. Den som forelegget er rettet mot kan reise søksmål mot det offentlige for å få forelegget prøvd. Blir søksmål ikke reist innen 30 dager fra forkynnelsen, har forelegget samme virkning som rettskraftig dom, og kan fullbyrdes etter reglene for dommer. Forelegg kan ikke påklages Tvangsfullbyrdelse Blir pålegg i rettskraftig dom eller dermed likestilt forelegg ikke etterkommet, kan plan- og bygningsmyndighetene la de nødvendige arbeider utføre for regning av den som dommen eller forelegget er rettet mot uten at det er nødvendig med kjennelse etter tvangsfullbyrdelsesloven 13-7 og Plan- og bygningsmyndighetenes pålegg etter denne lov er særlig tvangsgrunnlag dersom pålegget gjelder forhold som medfører fare for de som oppholder seg i bygningen eller andre, og pålegget ikke er etterkommet innen fastsatt frist, og kan fullbyrdes etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven uten at dom eller forelegg kreves. Det samme gjelder når midlertidig dispensasjon etter 19-3 er trukket tilbake, eller når påbudt arbeid som vilkår for midlertidig brukstillatelse etter tredje ledd ikke er utført, eller pålegg om å fjerne eller endre skilt mv. etter 30-3 ikke er etterkommet innen fastsatt frist Overtredelsesgebyr Overtredelsesgebyr kan ilegges den som forsettlig eller uaktsomt: prosjekterer, utfører eller lar prosjektere eller utføre et tiltak i strid med bestemmelser gitt i eller i a) medhold av denne lov, eller i strid med vilkårene i tillatelse utfører, lar utføre, bruker eller lar bruke tiltak uten at det foreligger nødvendig tillatelse etter denne b) lov ikke utfører kontroll av tiltak i samsvar med bestemmelser om dette gitt i eller i medhold av denne c) lov, og gitte tillatelser bruker eller lar bruke byggverk eller del av byggverk eller areal uten at det foreligger nødvendig d) tillatelse etter denne lov, eller bruken er i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, vedtak eller plan prosjekterer eller lar prosjektere, utfører eller lar utføre eller kontrollerer eller lar kontrollere et tiltak e) som omfattes av 20-3 uten at arbeidet blir forestått av kvalifiserte ansvarlige foretak som har påtatt seg ansvarsrett etter 23-3 andre ledd f) gir uriktige eller villedende opplysninger til plan- og bygningsmyndighetene g) tross skriftlig pålegg ikke oppfyller vilkår for midlertidig dispensasjon etter

17 tross skriftlig pålegg ikke oppfyller plikten etter 31-3 første ledd første punktum til å holde h) byggverk og installasjoner i stand ikke etterkommer skriftlig pålegg etter 31-5 om å fjerne bygning eller rester av bygning eller i) innretning, eller om å rydde tomta j) tross skriftlig pålegg ikke oppfyller plikten etter 28-2 til å treffe sikringstiltak ikke etterkommer skriftlig pålegg etter 29-6 tredje ledd om å treffe tiltak for å avhjelpe ulempe fra k) bygningstekniske installasjoner ikke etterkommer særskilt pålegg eller forbud, gitt i medhold av plan- og bygningsloven, når l) kommunen først skriftlig har gjort ham kjent med at overtredelsesgebyr kan inntre hvis forholdet ikke blir brakt i orden innen en fastsatt frist, og denne frist er oversittet. Overtredelsesgebyr kan også ilegges ved overtredelse av forskriftsbestemmelser gitt i medhold av loven, når det i forskriften er fastsatt at overtredelse av den aktuelle bestemmelse kan medføre overtredelsesgebyr. Den ansvarlige skal varsles særskilt før overtredelsesgebyr vedtas, og gis anledning til å uttale seg innen en frist som ikke skal være kortere enn 3 uker. Forhåndsvarsel skal gis skriftlig. Overtredelsesgebyr ilegges den ansvarlige av plan- og bygningsmyndighetene. Overtredelsesgebyret tilfaller kommunen. Oppfyllelsesfristen er 4 uker fra vedtaket ble truffet, med mindre annet er fastsatt i vedtaket. Når en overtredelse som kan medføre overtredelsesgebyr er begått av noen som har handlet på vegne av et foretak, kan overtredelsesgebyret ilegges foretaket. Dette gjelder selv om det ikke kan anvendes overtredelsesgebyr mot noen enkeltperson. Departementet gir forskrifter med nærmere regler om gjennomføring av denne bestemmelsen, herunder utmåling, renter og registrering av ilagt overtredelsesgebyr. Det skal fastsettes et maksimumsbeløp for overtredelsesgebyret. Endelig vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg. Brot på plan- og bygningslova kan elles medføre straffeansvar, jf. Pbl Vurdering: Vedtak om å flytte bryggje frå aust til vest, er mellom anna gjort på grunn av nabomerknad frå nabo i aust, eigedom 61/14. Det er ikkje ynskjeleg at flytebryggje kjem for nær eigedom 61/14 då dette kan føre til trong tilflåt mellom eigedommane. Heimelshavar har tidlegare orientert om at borna hans disponerer området og at det er trong for fleire båtplassar. Fleire båtplassar må etter administrasjonen sitt syn grunngjevast innanfor industriføremålet og innanfor dette føremålet sine arealgrenser. Fritidsbåtar må leggjast i båthamner regulert for dette føremålet. Det er etter Utvalet si tidlegare vurdering, ikkje trong for meir enn éi flytebryggje for å dekkje det genererte industrielle behovet på eigedomen, og familiære disponeringar kan ikkje leggjast til grunn for behovsvurderingane etter industriføremål. I utvalsak 72/11 vart eksisterande flytebryggje godkjent på vilkår av at den vert flytta til vestre kaifront med plassering lengst mogleg mot aust på denne. Oppføring av flytebryggje og fortøyingsbøye på austre kaifront vart ikkje godkjent. Heimelshavar er etter tidlegare dokument, varsel og orientering, kjend med regelverket i plan- og bygningslova kapittel 32. Kommunen har plikt til å forfølge ulovlegheiter, og førehandsvarsel er gjeve i fleire dokument. Det er i samsvar med kommunen sine tidlegare vurderingar, uheldig med 2 bryggjer på eigedom 61/20, for det medfører trong tilflåt for naboar. Bryggje på vestre kaifront, som kan vere inntil 20 meter lang pluss landgang, må plassert så langt mot aust som mogeleg, og bryggje i aust lyt fjernast. Administrasjonen var på synfaring på staden , og austre bryggja er ikkje fjerna i samsvar med vedtak i sak 72/11, dette trass i alle påminningar frå kommunen, og trass i brev om førehandsvarsel, fjerning av tiltaket og tvangsmulkt. Oppmålingskart som kommunen har motteke, syner at bryggje på vestre kaifront ligg om lag midt på kaifronten, og er dermed ikkje plassert så langt mot aust som mogeleg, 17

18 slik vedtaket seier. Tilflåten mellom bryggje på eigedom 61/20 og bryggja på naboeigedom i vest, 61/24, vert såleis ikkje så god som den kunne ha vore dersom bryggja vart plassert i samsvar med vedtaket. Administrasjonen vurderer etter synfaring, at bryggja på vestre kaifront fortsatt kan vere festa i dei boltane som er etablerte i dag, men at bryggja må vinklast lenger mot aust. Dette for å gje betre tilkomst og plass for bryggje på eigedom 61/24. Når det gjeld heimelshavar sin søknad om omgjering av vedtak av , så er det ikkje gjort noko vedtak i dette dokumentet. Dette dokumentet er eit orienteringsbrev som er sendt frå kommunen om at saka vil verta å behandle politisk. Heimelshavar si erklæring i sitt siste dokument, om at bryggene skal liggje slik dei gjer i dag, kan ikkje gjerast gjeldande. Dette då erklæringa ikkje er underskriven av partane, og heller ikkje fordi innhaldet er i strid med kommunen sine tidlegare vedtak. Administrasjonen rår til at det vert gjeve den ansvarlige pålegg om retting av dette ulovlege tilhøvet, og at bruken opphøyrer innan 3 veker frå heimelshavar har motteke vedtak i saka. Samtidig med utferding av pålegg vert det rådd til at det fastsetjast tvangsmulkt på kr. 500,- pr. dag frå same dag. Pålegget vil kunna fylgjast opp med førelegg som kan få verknad som rettskraftig dom. Endelig pålegg bør tinglysast som ein hefte på eigedom 61/20. Konklusjon: Administrasjonen rår til at det vert gjeve den ansvarlege pålegg om retting av dette ulovlege tilhøvet. Bryggje i aust lyt fjernast, og bryggja i vest må vinklast lenger mot aust. Dette innan 3 veker frå heimelshavar har motteke vedtak i saka. Samstundes med utferding av pålegg, vert det rådd til at det fastsetjast tvangsmulkt på kr. 500,- pr. dag, frå 3 veker etter heimelshavar har motteke vedtak i saka. Pålegget vil kunna fylgjast opp med førelegg som kan få verknad som rettskraftig dom. Endelig pålegg bør tinglysast som eit hefte på eigedom 61/20. Framlegg til vedtak/tilråding: Utval for Plan og miljø gjev heimelshavar, Jomar Andreas Brakedal, pålegg om retting av ulovleg tilhøve. Bryggje i aust lyt fjernast, og bryggje i vest må vinklast lenger mot aust. Dette innan 3 veker frå heimelshavar har motteke vedtak i saka. Samstundes med dette pålegget, vert det fastsett tvangsmulkt på kr. 500,- pr. dag. Tvangsmulkt startar frå 3 veker etter heimelshavar har motteke dette vedtaket. Pålegget vil kunna fylgjast opp med førelegg som kan få verknad som rettskraftig dom. Pålegget skal tinglysast som eit hefte på eigedom 61/20. Det vert vist til saksutgreiinga og vurderinga ovanfor som grunnlag for vedtaket som er gjort i medhald av plan- og bygningslova 32-3, jf og Atle Tornes Rådmann Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 18

19 Fitjar kommune Arkivkode: 61/20 Saksmappe: 2010/532 Sakshandsamar: Lovise Vestbøstad Dato: MØTEBOK Ulike tiltak på eigedom gnr/bnr 61/20; J. Brakedal Utval sak Utval Møtedato 72/11 Utval for plan og miljø Trykte vedlegg: Brakedal, : Søknad om gamle tiltak på gnr. 61 bnr. 20 (som trykte vedlegg ligg brev inkl. vedlegg D2 og Q1 Fitjar kommune, datert : gnr/bnr 61/20 Jomar Brakedal; etterlysing av dokumentasjon på oppførte tiltak; førahandsvarsel om søknadsplikt, pålegg, førelegg og tvangsmulkt Situasjonskart og teikning vedr oppføring av skur over slippspeil Situasjonskart over støyping av kaifrontar Brakedal, datert : Innspel til søknad båtgarasje på 61/20 sak 102/10 (som trykte vedlegg ligg brev inkl. teikningar) Brakedal, datert : Søknad om utlegg av flytebryggje og fortøyningsboye på Gnr. 61 Bnr. 20 (Som trykte vdlegg ligg brev og situasjonskart mrk D1) Utsnitt av gjeldande reguleringsplan for området inkl. føresegner Kopi av situasjonskart med innteikna reguleringsgrense Til saka høyrer også ei rekkje andre dokument. For fullstendig oversyn, ta kontakt med Kundetorget i Fitjar kommune. Saksopplysningar: Føreliggjande saksframlegg omhandlar fylgjande registrerte saker (med visning til ephorte): 2010/327 Oppføring av nytt kaidekke 2010/361 Riving/ oppføring av nytt båthus/ båtgarasje/ lager for næring 2010/532 Søknad om skur over slippspeil 2011/170 Søknad om flytebryggje og fortøyningsboye Det er vidare sendt brev frå Fitjar kommune om at eksisterande slipp, utlegging av eksisterande flytebryggje og eksisterande utfyllingar ikkje er omsøkte. 8. mars 2011 vart det sendt søknad på desse tiltaka. Båthus/ lager for næring Brakedal sende den inn søknad på båthus via Norgeshus Torvund og Tislevoll AS. Nabo Johanna Kvernenes (gnr/bnr 61/24) hadde merknader til tiltaket som omhandla storleik på båtgarasjen, og då særleg høgde på loft, samt at svært lite areal av det totale båtgarasje-arealet skulle nyttast til faktisk føremål som båtgarasje. Saka vart lagt fram for Utval for plan og miljø (sak PS 102/10) i møte den med negativ tilråding. Utvalet var på synfaring i saka. Tiltakshavar, som møtte på synfaringa, bad om at saka vart utsett då tiltaket slik det var omsøkt av Norgeshus Torvund og Tislevoll AS ikkje var i tråd med hans intensjon. J. Brakedal sendte nytt innspel i saka inkludert nye teikningar av tiltaket. Innspelet var datert og ligg som trykt vedlegg i førehavande sak. Tiltaket er monaleg redusert i høgd, og framstår som ein rein båtgarasje. Brakedal meiner også at tiltaket kan oppførast innanfor reguleringsføremålet som er industri. Han er utdanna maskinist og tek mindre reparasjonar på motorar i opne båtar. 19

20 Oppføring av nytt kaidekke 24. juni 2010 vart det sendt søknad om å støype dekke på eksisterande kaifront på gnr/bnr 61/20. Det vart også registrert klage frå nabo Johanna Kvernenes (61/24) om ulovleg bygging då støypearbeida allereie var sett i verk. Vedlagt situasjonskart viser omfanget av støypearbeida. Saka vart lagt fram for Utval for plan og miljø (sak PS 100/10) i møte den 5/ (same møte som for saka ovanfor, og det var altså synfaring på staden). Utvalet godkjende tiltaket. Johanna Kvernenes har påklaga vedtak i sak PS 100/10. Klagar skriv at ho meiner det ikkje føreligg byggjeløyve på sjølve kaien, og at ein dermed ikkje kan gi løyve til støyping av denne på denne ulovleg oppførte kaien. Klagar meiner også at bruken er tiltenkt fritidsbåtar, og at dette er i strid med reguleringsføremålet industri. Skur over slippspeil I søknad datert vert det søkt om oppføring av skur over slippspeil. Tiltaket er eit mindre bygg, men er tenkt plassert berre 0,75m frå nabogrensa til gnr/bnr 61/24 Johanna Kvernenes. Kvernenes har i brev datert 10/ (tilhøyrande sak om garasje på bustadeigedomen 61/20) klaga på ulovleg oppført slipp. I sak DS 16/11 vert saka vurdert, og det vert gjeve løyve til tiltaket av Fitjar kommune på delegert fullmakt. Løyvet vert påklaga den av Johanna Kvernenes. Kvernenes påklagar at bygget vert omhandla som eit mindre bygg. Det vert vidare framført at slippen i seg sjølv er ulovleg oppført, og at den forringar hennar strandeigedom. Klagar er vidare i tvil om tiltaket kan reknast som industri då tiltakshavar ikkje driv industriell verksemd i eige namn, men berre leiger ut lagerareal til firmaet Fitjar rør og sanitær. Ulovleg oppførte tiltak Etter desse ovanforståande sakene, finn Rådmannen å måtte gå gjennom heile sakskomplekset på eigedomane gnr/bnr 61/20 og 61/24. Dette endar med at heimelsinnehavarane av begge eigedomane får tilsendt brev om ulovleg oppførte tiltak. (Eiga sak vert lagt fram for tiltak på gnr/bnr 61/24 Johanna Kvernenes). For gnr/bnr 61/20 gjeld at både slipp, utfyllingar i sjø og utlegging av flytebryggje er ulovleg oppført, og det vert i brev datert (jf vedlegg) etterspurt dokumentasjon evt. søknad på tiltaka. 8. mars 2011 søkjer Brakedal om dei eksisterande tiltaka på eigedomen. Vedlagt fylgjer også nabovarsel der nabo Johanna Kvernenes har signert på at ho samtykker i tiltaka. Situasjonskart (sjå vedlegg) viser både slipp, mur ved slipp, utfyllingar og eksisterande flytebryggje. Flytebryggja er målsett til å vere 25 m og på kartet teikna til å vere 30 m. Målt på flyfoto er bryggja berre om lag 20m, og på telefon den anslår også Frode Brakedal bryggja til å vere om lag 20m etter spørsmål frå sakshandsamar Vestbøstad. Søknad om ny flytebryggje og fortøyningsboye 8. mars 2011 vert det også sendt inn søknad om utlegging av ytterlegare ei flytebryggje på vestre kaifront samt fortøyningsboye ved eksisterande flytebryggje på austre kaifront. Brakedal skriv i søknad at i og med mine barn disponerer området er det behov for å legge ut fleire bryggjer. Det feller naturlig inn i sjøbelte med bryggje ut ifrå kaifronten som er omsøkt tidligare. Situasjonskartet viser oppført ei bryggje på om lag 20m. Etter ovanforståande punkt kan det synast som at eksisterande flytebryggje er tenkt flytta frå austre til vestre kaifront og at ein ynskjer å oppføre ei lengre (25-30m) bryggje på eksisterande lokalitet. Det føreligg nabomerknad frå både Johanna Kvernenes (61/24) og Jostein Sandvik (61/14) på tiltaket. 20

21 Johanna Kvernenes meiner det vil bli trangt ned med sjøen, når han skal ha to flytebrygger og ein hobbyslipp med de som fører med seg blir de trangt om sjøen. Jostein Sandvik viser til jordskiftesak i 1989 der grenselinja utover i sjøen mellom eigedomane 61/20 og 61/24 er kartlagt. Han meiner at bryggja med bøye vil krysse grenselina som går utover i sjøen, og påpeikar at det i fleire domar er slått fast at ein strandeigar ikkje kan la bryggje, molo el.l. svinga inn framføre grannen sitt land. Sandvik meiner bryggja må flyttast i sin heilskap slik at både bryggje og evt tilliggjande båtar vert liggjande innanfor eigen sektor. Sandvik påpeikar også at ein avstand på 10m mellom omsøkt bryggje og eiga bryggje (som det forøvrig vart gjeve løyve til i 1990) er svært lite når mange båtar i dag har ei breidde på mellom 3 og 4m. Han skriv at med båtar ved begge bryggjene vil det då vera svært vanskeleg å passera ut og inn mellom dei, tilkomsten til utkjøringsrampen for båthamna, som ligg like innafor, vert også redusert/ blokkert av dette tiltaket. Det seier seg difor sjølv at ei utbygging slik det går fram av søknaden frå Brakedal vil forringa verdien av strandområdet mitt og føra til klare avgrensingar og vanskar når det gjeld drifta av båthamna i dette området. Planstatus Gjeldande reguleringsplan for området, plan for Skålevik, Kalveid og Kalvaneset, vart stadfesta i 1986 og regulerer området til industri. Utsnitt av reguleringsplanen ligg vedlagt. Det ligg også vedlagt ein kopi av situasjonskart der føremålsgrensene er innteikna. Føresegnene seier at det berre kan oppførast bygningar for industri, mek. verksemd o.l. eller handverksverksemder, med tilhøyrande anlegg. Byggjeforbod i strandsona Etter plan- og bygningslova 1-8 gjeld eit forbod mot tiltak i strandsona, og forbodet gjeld så langt det ikkje er sett anna byggjegrense i reguleringsplan. Gjeldande reguleringsplan frå 1986 er ein flatereguleringsplan som ikkje definerer byggjegrenser på regulert industriareal. Administrasjonen vurderer situasjonen slik at på eit industriareal til sjø, må ein kunne leggje tiltak heilt ut til føremålsgrensa, og at det reelle derfor vert å vurdere føremålsgrensa som endeleg byggjegrense for tiltak. Ein må likevel ha ein pragmatisk haldning til at berre dei tiltak som med naudsyn må liggje i sjøkanten vert liggjande der då kaifrontar er ein knapp ressurs. Revisjon kommuneplan Brakedal har kome med innspel til pågåande kommuneplanarbeid. Det vert ynska at arealet skal disponerast til fritidsbustader og reiselivsverksemd. Planprogrammet for kommuneplanarbeidet tilseier at fritidsbustader ikkje er revisjonstema. Vurdering: Sjølv om kommunen no er i gang med revisjon av kommuneplanen, må ein leggje gjeldande arealplanar til grunn for sakshandsaminga. Dersom desse skal fråvikast, må det gjevast dispensasjon for tiltaka. Gjeldande arealplanar definerer arealet til industri. Brakedal har ikkje kome med særleg grunngjeving i høve til om dette arealføremålet skal fråvikast til føremon for fritidsbustader eller båthamn. Statlege retningslinjer for strandsoneforvaltning som gjeld for Sunnhordland seier også at det ikkje må leggjast til rette for fritidsbustader i strandsona i tettbygde område. Kalveid er definert inn i tettstaden Fitjar, og må såleis sjåast på som tettbygd. I pågåande revisjon av kommuneplanen har ein vidare sagt at fritidsbustader ikkje er revisjonstema. Det må derfor liggje heilt særleg grunngjeving bak for at ein skal vurdere innspel som går på å omdefinere areal til fritidsføremål. Når det gjeld omdefinering av arealet til reiselivsføremål, må kommuneplanen avgjere dette. Det kan stillast spørsmål om dette er eit eigna areal for tiltaket, tilgrensande både bustadområde og stor båthamn. Administrasjonen vil ikkje tilrå å gi løyve til slike tiltak på dispensasjon utan å sjå dette i ein større samanheng. Dette konkluderer at administrasjonen legg gjeldande arealplan til grunn for si vidare vurdering. 21

22 Eksisterande situasjon, som det no er søkt løyve om for å få i lovlege forhold, gjeld slipp, utfylling og ei flytebryggje på om lag 20m på austre kaifront. Nabo på gnr/bnr 61/24 har samtykka i dette. Nabo i aust på gnr/bnr 61/14 har kome med merknader til flytebryggja. No er det uheldig at den på situasjonskartet er teikna inn større enn ho faktisk er; ho er målsett til 25m men har nærare 30m lengd innteikna. Administrasjonen er samd med nabo sin merknad når det gjeld at denne vil fråvike eigedomsgrensa ut i sjø, men meir vesentleg for forvaltninga av sjøarealet er at ein ser at dette vil kunne skape konfliktar og vanskeleg tilkomst for den flytebryggja som etter løyve frå kommunen er lagt ut på naboeigedomen. Kommunen skal også handsame saka etter hamne- og farvasslova, og tilkomst er då eit vesentleg vurderingstema. På vedlagt kopi av situasjonskart der føremålsgrensene er innteikna, vert det også vist at omtalt flytebryggje kjem langt utanfor føremålsgrensa for industri. Sjøarealet utanfor er ikkje regulert til føremål som tilseier at det kan leggjast bryggjer her. Kan ein tillate flytebryggje på industriområde? Administrasjonen legg til grunn at det må kunne drivast noko slipping og reperasjon av båtar på området, slik det også vert drive industriell verksemd her i dag. Om heimelsinnehavar driv med verksemda sjølv eller leiger ut til andre firma, er uvesentleg i forhold til forvaltninga av arealet. For slikt arbeid er det dermed også naturleg å ha ei høveleg bryggje der båtane kan liggje. Ein føreset likevel at dette må gjerast innanfor føremålet. Reguleringsplanen kan etter administrasjonen sitt syn ikkje forståast slik at ein skal kunne fylle ut heilt til føremålsgrensa i sjø og deretter leggje bryggjer lengre utover. Ein må halde alle tiltaka innanfor regulert føremål. Ut frå dette vil administrasjonen tilrå at eksisterande flytebryggje på 20m (pluss landgang) vert flytta til vestre kaifront. Dersom den her vert plassert med lengst mogleg avstand til bryggja på gnr/bnr 61/24, vil ein ha god tilkomst til både bryggjer og slippar. Omsøkt båtgarasje meiner administrasjonen er i tråd med industriføremålet, og bør tillatast slik teikningane no viser. Dette er no ein rein båtgarasje som kan tene industriføremålet. Omsøkt støypearbeid på kaifrontane, som vart utført før løyve var gjeve, meiner administrasjonen også kan tillatast. Ein ser det alltid som ein føremon at utfyllingsarbeid vert avslutta på ein tiltalande måte. Eksisterande slipp med murkant ligg berre 75cm frå nabogrensa. Strandsona er ein knapp ressurs. Den må utnyttast godt. Dersom ein skal halde alle tiltak min. 4m frå nabogrensa, er her mange som ikkje kan få utnytte sine strandeigedomar. Dette gjeld bl.a. for naboen gnr/bnr 61/24. Slik slippen er bygd og plassert kan ikkje administrasjonen sjå at den er til ulempe for utnytting av naboeigedomen som også er regulert til industri. Her må føremål telje meir enn eigedomsgrenser. Eigar av 61/24 har dessutan gjeve samtykke. Omsøkt skur over slippspeil meiner adminsitrasjonen på same vis må kunne tillatast. Slipping er heilt naturleg verksemd på eit industriareal, og vi kan ikkje sjå at dette bygget er til sjenanse for den verksemd som vert driven på naboeigedomen. Vidare er det søkt om utlegging av ei ekstra flytebryggje samt ein fortøyningsboye. Administrasjonen legg til grunn at den eksisterande flytebryggja på 20m skal flyttast til vestre kaifront medan det skal leggjast ut ei ny på lengd nærare 30m samt fortøyningsboye på austre kaifront. Som tidlegare omtalt, ser administrasjonen ankepunkta i nabomerknaden frå gnr/bnr 61/14 som heilt reelle, og vil frarå dette. Å flytte eksisterande bryggje til vestre kaifront vil derimot vere ei svært god løysing for området. J. Brakedal skriv at borna hans disponerer området og at det er trong for fleire båtplassar. Fleire båtplassar må etter administrasjonen sitt syn grunngjevast innanfor industriføremålet og innanfor dette føremålet sine arealgrenser. Slik søknaden føreligg går ein utanfor både føremål og ein går, etter det administrasjonen kan sjå, også utanfor det behovet som noverande verksemd på arealet genererer. Fritidsbåtar må leggjast i båthamner regulert for føremålet. Etter det administrasjonen kjenner til er det framleis 22

23 ledig kapasitet i fleire båthamner i sentrumskrinsen. Ein ser derfor ikkje noko grunnlag for å gi dispensasjon for dette føremålet. Det er ikkje trong for meir enn éi flytebryggje for å dekkje det genererte industrielle behovet på eigedomen, og familiære disponeringar kan ikkje leggjast til grunn for behovsvurderingane etter industriføremål. Administrasjonen føreset sjølvsagt at ei eventuell seinare omregulering av eigedomen kan medføre andre disponeringar av arealet. Flytebryggja må i tilfelle vika for ei endra disponering. Konklusjon: Administrasjonen vil tilrå fylgjande tiltak: Eksisterande situasjon med slipp og utfyllingar vert godkjent. Eksisterande flytebryggje (om lag 20m pluss landgang) vert godkjent på vilkår av at den vert flytta til vestre kaifront med plassering lengst mogleg mot aust på denne pga tilkomsttilhøva. Skur over slippspeil vert godkjent Båthus/ lager for næringsverksemd vert godkjent Oppføring av nytt kaidekke (støyping av kaifrontar) vert godkjent Oppføring av flytebryggje og fortøyningsboye på austre kaifront vert ikkje godkjent. Tilrådd godkjende tiltak vert sett å vere i tråd med gjeldande reguleringsplan for området, og vert plasserte innanfor føremålsgrensene. Avslått tiltak vert ikkje sett å vere i tråd med reguleringsføremålet og vert også sett å hindre tilflott til godkjende flytebryggjer i båthamna på naboeigedomen. Tiltaket kan dermed heller ikkje tilrådast ut frå havne- og farvasslova. Framlegg til vedtak: Utval for plan og miljø viser til vurderingane ovanfor og godkjenner fylgjande tiltak på eigedomen gnr/bnr 61/20 på Kalveid: Eksisterande situasjon med slipp og utfyllingar vert godkjent. Eksisterande flytebryggje (om lag 20m pluss landgang) vert godkjent på vilkår av at den vert flytta til vestre kaifront med plassering lengst mogleg mot aust på denne pga tilkomsttilhøva, og at flytebryggja må vika i tilfelle det kjem ein seinare regulering til anna formål. Skur over slippspeil vert godkjent Båthus/ lager for næringsverksemd vert godkjent Oppføring av nytt kaidekke (støyping av kaifrontar) vert godkjent Oppføring av flytebryggje og fortøyningsboye på austre kaifront vert ikkje godkjent. Vedtaka er gjort med heimel i Plan og bygningslova 19-2 og 21-4 samt Havne- og farvasslova. Vedtaket er ikkje gyldig før klagefristen er ute. (Denne er tre veker frå dei er underretta om vedtaket). Behandling i Utval for plan og miljø : Utdelt i møte: Kommentar til framlegg frå tiltakshavar, dagsett , mottatt frå utvalsleiar tysdag , og vidaresendt til utvalsmedlemene elektronisk same dag. Rådmannen og Avdelingsleiar Lovise Vestbøstad orienterte i saka. Utvalet diskuterte saka. Vedtak: (Samrøystes) Som framlegg. 23

24 Atle Tornes Rådmann 24

25 Jomar Brakedal 5419 FITJAR Dykkar ref: Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2010/ /2012 Torgeir Steien, 61/ Ymse tiltak på gnr gnr. 20 _ Viser til Dykkar brev av , som igjen viser til vårt brev av Brevet av var ikkje noko vedtak, men ei opplisting over status for dei forskjellige tiltaka på eigedommen, med oversikt over kva som er den faktiske situasjonen på eigedomen med søknader, løyve og innbetalte og påløpte gebyr. Oversikten vart laga etter oppmoding frå Dykk eller Frode Brakedal. Brevet av 21 september var delt i 4 deler/punkt, der punkt 1 galdt flytebrygge, båtgarasje, kaifront og slipp. I sak i juni i fjor vart det gjeve dispensasjon for ei flytebryggje, bygging av båtgarasje, kaifront og slipp. For fleire av tiltaka var arbeidet starta før løyve var gjeve, kaifront var ferdig i to trinn, og ei flytebryggje var lagt ut. Såleis var det i denne delen av saka tre ulovlege tiltak. Vedtaket i saka i juni i fjor var gjort etter ein lang prosess der det var fleire nabomerknader, klager frå Dykk og nabo som seinare vart trekte, og der begge partar aksepterte å etterleva vedtaket. Det går fram av oppsummeringa at det er godkjent ei flytebrygge på eigedomen og berre ei. Den skal ligga på vestre del av eigedomen. Når vi på synfaring såg at det låg 2 flytebrygger, der den vestre er lagt ut i 2012, så er den eine dermed ulovleg. Me reknar då med at dette er gjort med full kjennskap til at tiltaket er ulovleg, noko vi ser svært alvorleg på. Det er den austre brygga som er ulovleg slik at me ikkje vil ha merknader til om den vestre brygga blir liggande. Den austre må fjernast! De står sjølvsagt fritt til å bytte brygge innanfor dei rammer som løyvet gir. Sidan brevet av 21 september ikkje er noko vedtak, så er det heller ikkje noko som kan klagast på. For ordens skuld vil me likevel referera saka i neste utvalsmøte. Når me i september 2012 gav ca 40 dagar til å etterleva vedtaket frå juni 2011 utan at noko er skjedd, vil me følgja opp med pålegg og tvangsmulkt i saka. Del 2 gjaldt søknad om nytt inngangsparti. Her er det gjeve løyve, dagsett oktober Det går fram av løyvet kva det gjeld. Faktura fylgjer regulativet. Me ser oss dermed ferdig med denne saka. Plan- og utvikling Postboks 83, 5418 FITJAR Telefon: Faks: 25 Fitjar kommune Direktetlf. og e-post:

26 Side 2 av 2 Del 3 gjaldt garasje. Me ser at den gamle garasjen no er riven og at det berre attstår grunnmur og rydding av tomta. Slik me forstår Frode Brakedal vil resten også bli ordna med det første. Me denne saka som fullført når grunnmuren også er fjerna. Del 4 gjaldt gebyr, der me ser at garasjen er ferdig fakturert frå vår side, dersom det ikkje kjem noko nytt. For bryggja er situasjonen uavklart, og det vil bli fakturert tilleggsgebyr for meirarbeid ut over det som til no er fakturert. Med venleg helsing Atle Tornes rådmann 26

27 Jomar Brakedal Kalveid 5419 FITJAR Dykkar ref: Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2010/ /2013 Lars Knut Aarland, 61/ Førehandsvarsel 61/20 _ Me syner til tidlegare korrespondansar om tiltak i sjø framom den nevnte eigedomen, der det er påpeika forhold som kommunen ser på som ulovlege tiltak i sjø. Etter pbl 32-1 har kommunen plikt til å fylgje opp ulovlegheiter. Kommunen har tidlegare peika på at du kan ha ei flytebryggje på eigedomen medan det no ligg 2. Førehandsvarselet gjeld dette forholdet. Varselet vert sendt i medhald av plan og bygningslova 32-2 Sjå innlimt tekst under med kursiv skrift Forhåndsvarsel Den ansvarlige skal varsles før pålegg gis, tvangsmulkt vedtas eller forelegg utferdiges, og gis anledning til å uttale seg innen en frist som ikke skal være kortere enn 3 uker. Forhåndsvarsel skal gis skriftlig. Forhåndsvarselet skal opplyse om at dersom ulovlige forhold ikke rettes innen fristen, vil forholdet kunne følges opp med pålegg om retting, pålegg om stans eller vedtak om tvangsmulkt. Forhåndsvarselet skal videre opplyse om at et eventuelt pålegg som ikke etterkommes innen fastsatt frist, også vil kunne følges opp med forelegg som kan få samme virkning som rettskraftig dom. Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27. Me ber deg på bakgrunn av dette om å kome med evt merknader til dette varselet innan 3 veker frå varselet er motteke. Kommunen vil i motsett tilfelle fylgje opp saka med pålegg om Fjerning av tiltaket eller vedtak om tvangsmulkt. Plan- og utvikling Postboks 83, 5418 FITJAR Telefon: Faks: 27 Fitjar kommune Direktetlf. og e-post:

28 Side 2 av 2 Tiltakshavar velgjer sjølv kva for bryggje som skal fjernast, men det vert påpeika at den som vert liggjande att skal vere plassert slik som godkjenninga frå kommunen syner. Med helsing Lars Knut Aarland 28

29 Jomar Andreas Brakedal Kalveid FITJAR Dykkar ref: Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2016/360 Anne-Lise Næs Olsen 61/ Ang. bruk av flytebrygger _ Fitjar kommune har motteke brev frå dykkar nabo på eigedom 61/24, Johanna K. Kvernenes, sjå vedlegg. Ho skriv at ho ikkje kan nytte si flytebrygge på grunn av at de har store båtar liggjande like ved. Av utvalsak 72/11 den , går det fram at Eksisterande flytebryggje (om lag 20m pluss landgang) vert godkjent på vilkår av at den vert flytta til vestre kaifront med plassering lengst mogleg mot aust på denne pga tilkomsttilhøva, og at flytebryggja må vika i tilfelle det kjem ein seinare regulering til anna formål. Sjå vedlegg. Me viser vidare til vårt tidlegare brev av der me skriv at «det er godkjent ei flytebrygge på eigedomen og berre ei. Den skal ligga på vestre del av eigedomen. Når vi på synfaring såg at det låg 2 flytebrygger, der den vestre er lagt ut i 2012, så er den eine dermed ulovleg. Me reknar då med at dette er gjort med full kjennskap til at tiltaket er ulovleg, noko vi ser svært alvorleg på. Det er den austre brygga som er ulovleg slik at me ikkje vil ha merknader til om den vestre brygga blir liggande. Den austre må fjernast! De står sjølvsagt fritt til å bytte brygge innanfor dei rammer som løyvet gir.» «Når me i september 2012 gav ca 40 dagar til å etterleva vedtaket frå juni 2011 utan at noko er skjedd, vil me følgja opp med pålegg og tvangsmulkt i saka.» Me viser også til vårt brev av ang. førehandsvarsel, fjerning av tiltaket og tvangsmulkt. Me minner om at flytebryggja skal plasserast lengst mogleg mot aust på vestre kaifront for å gje best mogeleg tilkomsttilhøve. Me kan elles ikkje sjå å ha motteke søknad om ferdigattest for tiltaket med innmålingsdata for plassering av den eine flytebrygga. Me bed om at de sender oss dette snarast, og seinast innan 28.juli. Me bed også om snarleg tilbakemelding ang. problemstillinga, i lag med ei utgreiing om situasjonen på dykkar eigedom, og dette seinast innan 12. juli. Me vil dersom ikkje, ta saka opp til politisk behandling. Postboks 83, 5418 FITJAR E-post: Plan- og utvikling Telefon: Fitjar kommune Direktetlf.

30 Side 2 av 2 Med helsing Fitjar kommune Anne-Lise Næs Olsen Saksbehandler Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendt utan signatur Kopi til: Johanna K. Kvernenes Kalveid FITJAR 30

31 I., H-rwr\f{- -; Ka t, phyjnf 1 21:(;6 "9-nce/ c7i-f--lit 4. ka,r, LAiri,(67; b7,-(41vci, a' han /6447, 710mcie,cL cz cs ha4 æt Aint izw~,lcden 1,17y19e' baty de,te,ol-771n, 174 cle,» 4<4e-ndnrimi hyy cia) ham- aca, (-4Q 4kAdå delk 47, 4)-(1-17,.7)01,elefith iar-v :1/Mal~ 31

32 Fitjar Kommune v/anne Lise Næss Olsen " Sender deg som avtalt oppmålingskart over bryggene slik dei ligg no 11/7 16. Alf Magne Tufteland fra Engevik & Tislevoll A/S Foretok oppmålinga,bryggene er merka med skarp rødfarge. I samtale med Johanna Kvernenes 11/7 16 var ho meget tilfreds slik bryggene ligg no,ho skulle ikkje skrivs meir brev til kommunen. Slik at eg må be innstendig om å få ha mi og bror min si brygge der ho ligg no ligg på kartet. Far min og eg har holt til på austre side,siden vi flyttet hit(sjå foto) Bror min har tinglyst festerett på austre side av brygga, Håper på forståelse av saka slik ho erno Legg ved kart og nokre foto. Kalveid den 12/7 16 Hilsen Jomar Braked 32

33 Jomar Andreas Brakedal Kalveid Fitjar Dykkar ref: Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2016/360 Anne-Lise Næs Olsen 61/ /20 - Ang. flytebrygger - Fitjar _ Me viser til innsendt dokumentasjon frå deg av , og til tidlegare dokument i saka. Sakshandsamar var i tillegg på synfaring på staden Motteke oppmålingskart som stadfester bryggjer slik dei no ligg, syner at det ligg 2 bryggjer på 10 meter på eigedommen din. På synfaring vart det også konstatert at situasjonen er slik, og at ei bryggje som tidlegare har vore i bruk, no er plassert inne i båthuset/næringsbygget. Den austre bryggja er ikkje fjerna i samsvar med vedtak i sak 72/11 av , dette trass i alle påminningar du har motteke frå kommunen, og trass i vårt brev av om førehandsvarsel, fjerning av tiltaket og tvangsmulkt. Oppmålingskartet syner at bryggje på vestre kaifront ligg om lag midt på kaifronten, og er dermed ikkje plassert så langt mot aust som mogeleg, slik vedtaket seier. Tilflåten mellom di bryggje og bryggja til naboeigedom i vest, 61/24, vert såleis ikkje så god som den kunne ha vore dersom du plasserte bryggja i samsvar med vedtaket. Du skriv at din nabo på eigedom 61/24, Johanna Kvernenes, er tilfreds med bryggjene slik dei no ligg. Administrasjonen var i kontakt med Johanne Kvernenes under synfaringa. Ho seier at ho fortsatt ikkje er tilfreds med situasjonen, og at ho ynskjer at bryggja i vest må trekkjast lenger bort frå hennar bryggje. Dette fordi dei store båtane som ligg ved denne bryggja, i kombinasjon med båtslippen, gjer at ho ikkje kan nytte si bryggje fullt ut. Dette også i samsvar med brev frå naboen som du har motteke frå kommunen som vedlegg i vårt førre brev. Du bed i ditt brev om å få behalde bryggja i aust, men dette er ikkje i samsvar med det vedtaket som Utval for Plan og Miljø har gjort. Me viser igjen til våre tidlegare dokument i saka. Det er i samsvar med kommunen sine tidlegare vurderingar, uheldig med 2 bryggjer på din eigedom, for det medfører trong tilflåt for naboar når du kjem for nær dei med bryggjene og båtane dine. Bryggje på vestre kaifront, som kan vere inntil 20 meter lang pluss landgang, må plassert så langt mot aust som mogeleg, og bryggje i aust lyt fjernast. Postboks 83, 5418 FITJAR E-post: Plan- og utvikling Telefon: Fitjar kommune Org.nr Direktetlf.

34 Side 2 av 2 Administrasjonen føreslår etter synfaring, at bryggja på vestre kaifront fortsatt kan vere festa i dei boltane som er etablerte i dag, men at bryggje vert vinkla lenger mot aust. Dette for å gje betre tilkomst og plass for bryggje på eigedom 61/24. Administrasjonen registrerer at du ikkje vil rette deg etter vedtak og diverse påminningar. Saka vil difor verta fremja for Utval for Plan og Miljø, for å vurdere eventuelle sanksjonar i samsvar med vårt brev av Dette til orientering. Med helsing Fitjar kommune Anne-Lise Næs Olsen Saksbehandlar Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendt utan signatur Sendt til: Jomar Andreas Brakedal Kopi til: Johanna Karolina Kvernenes Kalveid 24 34

35 < Fitjar Kommune V/Anne-Lise Næs Olsen Fitjar den 21/10 16 SØKNAD - ERKLERING Søker omgjering av vedtak,sendt 13/10 16 Vedtaket strider mot egen oppfatning av situasjonen viser til brev og foto sendt tidlegre. Eg kommer og i konflikt med min bror Dagfinn Brakedal som har båtfesterett i kaien. Erklering: I samråd med rådmann Atle Tornes,erklerer vi Jomar Brakedal Dagfinn Brakedal og Johanna Kvernenes,at slik bryggene ligg i dag,vert liggende,det gjer bedre romslighet i sjøområdet, Vi håper å få avslutte denne saka. Jomar Brakedal Da finn Brakedal 4!= J anna Kvernenes 5"1 35

36 Fitjar Kommune Plan og miljø ta[ Ser av møteplanen at sak om plassedng av flytebryggjer m.m på gnr. 61/20 på Kalveid var oppe til ny handsaming 15/11-16 (sak nr. 84/16). Etter å ha lese saksutgreiinga som ligg på nettet, finn eg det rett å koma med ein merknad: Etter at saka var oppe til handsaming i 2011, har Brakedal gjort ein del endringar. Den austlege bryggja hans som tidlegare kryssa grenselinja vår utover i sjøen, og som han søkte om å få forlengja, er no redusert vesentleg i lengde og flytta lenger mot vest. Den har i tillegg fått ein annan retning. Dette gjer at både bryggja og båtane hans no ligg på rett side av grenselinja, det er god plass mellom bryggjene våre og tilkomsten til utkjøringsrampa i båthamna vert ikkje hindra. Eg vil difor, utan å ta stilling til dei andre momenta i saka, seia frå om at det ut frå min ståstad, ikkje er noko til hinder for at denne bryggja kan liggja slik ho no ligg. Dette til orientering. Mvh. Jostein Sandvik, gnr/bnr. 61/14 Kalveid 18/

37 Fitjar kommune Arkivkode: 53/8 Saksmappe: 2015/223 Sakshandsamar: Anne-Lise Næs Olsen Dato: SAKSFRAMLEGG 53/8 - Dispensasjon for oppføring av fritidsbustad/ hyttenaust - Dåfjord Utval sak Utval Møtedato 94/16 Utval for plan og miljø Vedlegg 1 Søknad om dispensasjon journalført Utfyllande opplysningar om dispensasjon journalført Utfyllande opplysningar journalført Kart/situasjonsplan journalført Byggeteikningar journalført Oversiktskart i målestokk 1:5000 Bakgrunn: Kommunen mottok søknad om dispensasjon for å restaurere naust/rorbu/hyttenaust på eigedom 53/8. Utval for plan og miljø utsette saka i påvente av synfaring. Den gjorde utvalet i sak nr. 113/15, vedtak om å utsette saka i påvente av utfyllande opplysningar i saka. Kommunen har og motteke utfyllande opplysningar, og saka vert å behandle på nytt. Saksutgreiing: Søkjar: Wenche Andersen Helland Søknad journalført: Om søknaden: Det er søkt om dispensasjon for å restaurere eksisterande gamalt naust/rorbu i Lønevågen i Dåfjorden. Søkjar skriv at bygget tidlegare har vore nytta som naust i underetasje, og til overnatting ved besøk, feriar og liknande i andre høgda. Restaurert bygg er planlagt å få tilnærma same mål, utsjåande og innhald som før, der bygget skal kunne nyttast til overnatting. Søkjar ynskjer i utgangspunktet å rive og byggje nytt, men alternativet kan vere å restaurera bygget slik det står i dag, og nytta det til overnatting som før. I utfyllande dokumentasjon går det fram at høgdeplasseringa for naustet må hevast fordi at springflo kjem inn over naustgolvet i dag. Dei skriv at nytt naust kan trekkjast 2-3 meter mot aust, og at det er mogeleg å plassere naustet 1-2 meter lenger ut i sjø. I dokument motteke går det fram at nabo på eigedom 51/17 ha sett vilkår til sitt samtykke. Vilkåret omhandlar løysing for avlaup, og vilkåret vert imøtekome med 5 ulike forslag til løysing. Søkjar si grunngjeving for dispensasjonssøknaden: Søkjar grunngjev søknaden sin med at resultatet for naustområdet vil verte høve til overnatting uansett. Dersom det ikkje vert gjeve dispensasjon til å rive og føre opp eit nytt hyttenaust, så vil søkjar elles restaurere bygget litt etter kvart og nytte det til overnatting som før. I utfyllande dokumentasjon som kommunen har motteke, så er det oppgjeve at bygget treng å hevast noko på grunn av at springflo i dag kjem inn over naustgolvet. Søkjar 37

38 skriv også at det er ynskje om å flytte naustet lenger bort frå fylkesveg 72, og vurderer å plassere bygget 1-2 meter lenger ut i sjø. Søkjar opplyser om at eigedom 53/8 opphavleg er eit kyst-småbruk som vart etablert for 100 år sidan, at dei legg mykje tid, pengar og krefter ned i å setje i stand bygningane på eigedommen. Dei ynskjer at ting skal verte mest mogeleg slik det ein gong var. Planstatus: Omsøkt område er omfatta av arealdelen til kommuneplanen for Fitjar. Tiltaket ligg i naustområde for spreidd naustbygging, N4, i Lønevågen, også jf. pkt i føresegnene til kommuneplanen. I tillegg til dei nausta/sjøbuene som står i området, kan det i planperioden byggjast 2 nye naust. Etter pkt. 3.8 i føresegnene til kommuneplanen, skal nye naust ha storleik på maksimum 40 kvadratmeter, og maksimal mønehøgd 5 meter over lågaste terreng under bygget. Det skal ikkje leggjast til rette for innlagt vatn og avlaup. Føresegnene pkt seier at for høgdeplassering for tiltak langs sjøkanten skal byggjehøgda for overkant golv i 1. høgda ikkje vere lågare enn 2,5 meter. Naustområdet er vidare omfatta av landskapsomsynet funksjonell strandsone. Fritidsbustad/hyttenaust er ikkje i samsvar med naustformålet i kommuneplanen, og tiltaket krev dispensasjonsbehandling. Om bygget: Bygget ligg i kommunen sine matrikkeldata registrert som naust/båthus/sjøbu. Administrasjonen finn ikkje opplysningar som tilseier at bygget kan nyttast som fritidsbustad. Nabotilhøve: Naboar er varsla i saka og dei har ikkje ytterlegare merknader. (Nabo på eigedom 51/17 ha sett vilkår til sitt samtykke, og vilkåret vert imøtekome med forslag til løysing.) Aktuelle lovheimlar: Plan- og bygningslova 1-1. Lovens formål Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. Byggesaksbehandling etter loven skal sikre at tiltak blir i samsvar med lov, forskrift og planvedtak. Det enkelte tiltak skal utføres forsvarlig. Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives. Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene. Plan- og bygningslova (pbl) Dispensasjon: Dersom det skal gjevast dispensasjon, lyt fordelane ved å gje dispensasjon etter ei samla vurdering, vere større enn ulempene. Dispensasjon kan ikkje gjevast dersom omsyna bak bestemminga det skal dispenserast ifrå, eller omsyna i føremålsbestemminga i lova, vert vesentleg sett til sides. Kommunen bør heller ikkje dispensere frå pbl eller planar når eit direkte råka statleg eller regionalt mynde har gjeve negativ fråsegn. 38

39 Miljørelatert uttale: Administrasjonen kjenner ikkje til at det er registrert viktige naturtypar eller biologisk mangfald på eller kring arealet. Kulturminne: Administrasjonen kjenner ikkje til at det er registrert Sefrak-bygg eller automatisk freda kulturminne på eller kring arealet. Støy: Ikkje relevant. Klimatilpassing: Tiltaket er ikkje utsett for rasfare, flaum eller liknande. Vurdering: Administrasjonen er positiv til at eksisterande naust kan rivast, og at det kan setjast opp att eit nytt naust i samsvar med føringane for naust i kommuneplanen for Fitjar. Administrasjonen kan likevel ikkje tilrå at nytt naust vert godkjent større enn det som kommuneplanen med føresegner opnar for, og me kan heller ikkje tilrå at bygget kan brukast til noko anna enn formålet naust, som det går fram av kommuneplanen. Administrasjonen meiner at dersom ein opnar for større naust enn det som kommuneplanen gjev føringar om, så vil omsyna bak intensjonen med kommuneplanen, og omsyna i formålsparagrafen verta vesentleg sett til sides. Det same gjeld dersom ein gjev løyve til ein annan bruk enn det som kommuneplanen opnar for. Formålsparagrafen seier mellom anna at lova skal fremje berekraftig utvikling, at planlegging og vedtak skal sikre openheit, føreseielegheit og medverknad for alle råka interesser og mynde. Vidare skal det leggjast vekt på langsiktige løysingar der konsekvensar for miljø og samfunn er skildra. Dispensasjon i seg sjølv undergrev god planlegging, og ein får ikkje gjort utgreiingar når det gjeld berekraft eller konsekvensar for miljø og samfunn. Utviklinga vert ikkje føreseieleg, og den vert mindre open med liten medverknad. Dersom ein gjev dispensasjon for eit tiltak, så vil dette også føre til presedens for liknande og seinare tiltak som kan verta omsøkte. Dette kan kome til å medføre ei utvikling som kommunen eigentleg ikkje hadde planlagt. Administrasjonen meiner at det her kan gjevast løyve til å rive eksisterande naust, og at det kan førast opp eit alternativt nytt naust på maksimum 40 m 2 BRA. Naustet skal ha saltak med takvinkel grader, vere maks 1 etasje, ha maksimal mønehøgd 5,0 m over lågaste terreng under bygget, ha knappe takutstikk, ikkje ha takvindauge, terrassar, balkongar, ark eller karnapp. Det skal ikkje leggjast til rette for innlagt vatn og avlaup. Naustet bør ha ei høgdeplassering på minimum 2,5 m.o.h. når det vert ført opp att, dette jf. kommuneplanen med føresegner. Naustet kan etter administrasjonen sitt syn, gjerne trekkjast 2-3 meter mot aust. Søkjar skriv at naustet uansett kan nyttast til overnatting, og at dersom det ikkje vert gjeve dispensasjon, så vil søkjar kunne restaurere bygget og nytte det til overnatting som før. Administrasjonen minner om at bygget er registrert som naust/båthus/sjøbu i kommunen sitt matrikkeldataregister, og kommunen har ikkje dokumentasjon på at det er gjeve løyve til å nytte bygget til noko anna føremål. Tilhøve til andre mynde: Saka er ikkje sendt til uttale hjå regionale instansar då administrasjonen har ei negativ tilråding i dispensasjonssaka. Dersom det skal opnast for dispensasjon i saka, så lyt saka først sendast på høyring. 39

40 Konklusjon: Administrasjonen meiner i denne saka at omsyna bak intensjonen med kommuneplanen, og omsyna i formålsparagrafen verta vesentleg sett til sides ved dispensasjon for større naust enn det som kommuneplanen opnar for. Det same gjeld også ved dispensasjon frå naustformålet til fritidsbustad. Vilkåra for å gje dispensasjon er såleis ikkje til stades. Framlegg til vedtak/tilråding: Utval for Plan og miljø gjev ikkje dispensasjon frå kommuneplanen slik at det kan byggjast hyttenaust/fritidsbustad som omsøkt. Dette då vilkåra for å gje dispensasjon ikkje er til stades. Det vert vist til saksutgreiinga og vurderinga ovanfor som grunnlag for vedtaket som er gjort i medhald av plan- og bygningslova Atle Tornes Rådmann 40

41 Fitjar kommune Plan og utvikling Postboks Fitjar Søknad om dispensasjon frå reguleringsplan. Dette gjeld reguleringsplan for naustområde i Lønevågen, Dåfjord gnr. 53 bnr. 8. Området er i dag regulert til naustområde. På dette området har eg eit gamalt naust/rorbu som no treng restaurering/vedlikehald. Denne har tidlegare vore nytta som naust i underste etasje og overnatting ved besøk, feriar og liknande i annan etasje, sjå vedlagde bilde. Slik tilstanden er på denne i dag så ynskjer eg å bygga nytt med tilnærma same mål, utsjåande og innhald, sjå vedlagde skisser. Altså høve til overnatting, noko som krev dispensasjon. Altemativet for meg er å restaurera bygget slik det er, og då vert det jo og nytta som overnatting slik det alltid har vore. Resultatet for naustområdet vert jo at det vert høve til overnatting uansett og då vonar me at Fitjar kommune ser praktisk på dette og gjev meg dispensasjon for å bygga nytt. Får eg denne dispensasjonen så vert det sjølvsagt levert byggemelding med nodvendige nabovarslar slik reglane er. Om eg ikkje får dispensasjon så vil eg restaurere den eg har litt etter kvart og det krev slik eg har funne ut ikkje noko melding. Vonar på eit positivt svar. Dåfjorden den Med helsing Wenche Andersen Helland Dåfjord 5410 Sagvåg Vedlegg: Tegningar 1-3 Kart 1-1 Foto

42 90 /3`,/,);2 Fitjar kommune. v/torgeir Steien, fagansvarleg plan og utvikling 5419 FITJAR Dåfjord /8 Dispensasjon frå kommuneplan for restaurering av naust Viser til ovanfor nemnde sak (Dykkar ref. 2015/223), brev datert Viser elles og til samtale på dykkar kontor tidlegare i vår. Som utskrift frå møte i Utval for plan og miljø (sak 113/15) viser, er vidare handsaming utsett i påvente av fleire, utfyllande opplysningar i saka. Vi har brukt ein del tid på å tenke gjennom om vi berre skal droppe heile søknaden og restaurere/totalrenovere naustet som det står, og ut frå det prøve å ivareta den kulturhistoriske arven best vi kan. Når vi likevel vel å oppretthalda denne søknaden skuldast det blant anna : Høgde/flomål Naust som vart bygde for år sidan var oftast plassert lågare, slik at det no ved ekstra stor springflo kan stå sjø om lag meter over golvet. Uansett kva løysing ein vel må grunnflata difor hevast. Avstand til veg Noverande naust ligg om lag 9 meter frå senter fylkesveg. Ved å byggje nytt naust kan dette hevast samstundes med at det vert trekt 2-3 meter lenger mot aust (bort frå vegen) Plassering i høve til terreng Aust for dette naustet er det eit høgdedrag/fjell. Ei plassering nærare dette vil også dempe inntrykk av høgda. Plassering i høve til to godkjente nausttomter - disse er tenkt mindre/lågare og vil danne symmetri med dette bygget. Frontline mot sjøen - Det er også mogeleg å plassere naustet 1-2 meter lenger ut i sjøen, der det no berre er evjebotn som er turrlagd ved stor fjære sjø. Sjå vedlagt skisse og bilete. Dette vil og auke avstand til veg ytterlegare. Det kan og nemnast at eit eventuelt utslepp av gråvatn og kloakk er tenkt løyst på ein av følgjande måtar: Alt 1: Det er alt lagt klar 5/4 toms slange ut mot sjøsida vest for Lønevågen, der det er mindre enn 100 meter til slamkum for Fiskaneset Tomteselskap. Har avtale om å kunne kople opp mot denne. Kloakk vil då verta kverna og pumpa inn i fellesanlegg for dette byggjefeltet. Alt 2: Lukka anlegg for kloakk (nedgraving av 4 kubikkmeter tank som ein tømer etter behov automatisk varsling) og godkjent dreneringsanlegg for gråvatn. 42

43 Slik vi ser det, er denne dispensasjonssøknaden først og fremst nødvendig fordi vi i størst mogeleg grad skal kunna attskapa det opphavlege, som no ser ut til å falle utanfor dei reglar og føresegner som gjeld for eit såkalla naust. Gr. nr 53, br. nr 8 er opphavleg eit kyst-småbruk som vart etablert for 100 år sidan, knytt til Dåfjord Slipp. Vi legg mykje tid, pengar og krefter ned i å setje i stand, hovudhus, hage, Iøe, hønsehus og no naust med overnattingsmogeligheiter, mest mogeleg likt slik det ein gong var. Vi har ikkje nokon større planer utanom nettopp å setje i stand dette kyst-småbruket på best mogeleg måte, ved å ta høveleg omsyn til natur og miljø i området. Ei godkjenning av denne dispensasjonssøknaden vil gje oss nødvendig inspirasjon og høve til å fullføra dette arbeidet. Vi vel såleis å ha tru på at det let seg gjera. Eventuelle detaljar vedkommande tekniske løysingar ol., vil sjølvsagt verta utforma i nært samarbeid og forståing med kommunen. Med venleg helsing We(nche Andersen Helland 43

44 2,0/s-A3 Fitjar kommune. v/torgeir Steien, fagansvarleg plan og utvikling 5419 FITJAR Dåfjord /8 Nabovarsel - Dispensasjon frå kommuneplan frå kommuneplanen for oppføring av fritidsbustad/hyttenaust - Lønevågen Viser til Dykkar brev datert vedkommande manglande nabovarsel i ovannemnde sak. Vedlagt finn De kvittering for nabovarsel. Eigedom 53/62 er oppført med både Hordaland fylkeskommune og Statens Vegvesen. Etter samtale med disse vart eg fortalt at det var greitt å berre sende til Statens Vegvesen (dei ville sende vidare til Hordaland Fylkeskommune). Gnr. 51, Bnr 17 har gjeve samtykke til tiltaket med følgjande kommentar: Ynskjer ei løysning for gråvatn som ikkje inneber dreneringsanlegg/grøft med mogelegheit for tilsig til Lønevågen. Dette kravet vil søkjar kunna imøtekomma ved at ein av følgjande løysningar vert valde: At gråvatnet vert: ført ut til open sjø i Stoksund saman med kloakk pumpa opp i kloakkanlegg for Fiskaneset bustadfelt leda ut mot midten av Dåfjorden der det er gode straumtilhøve (løysing som etter det eg skjønar vert nytta av hytter på andre sida av fjorden (Stord kommune) pumpa opp til bustadhus og leda inn på eksiseterande kloakksystem der pumpa til eit dreneringsanlegg/grøft som ligg så langt frå Lønevågen at tilsig er umogeleg (mogeleg, men lite aktuelt) Ingen av ovannemnde løysingar krev graving gjennom fylkesveg då det alt ligg høveleg infrastruktur (leidning og trekkerøyr) tilgjengeleg. Søkjar vil ha stor fokus på at det vert vald ei totalløysinga for utslepp som garantera at ikkje noko, korkje direkte eller indirekte, kjem ut i Lønevågen. Ser då at den beste løysinga kan vera eit Lukka anlegg for Kloakk og at gråvatn vart ført i leidning ut mot midten av Dåfjorden, men her er vi og sjølvsagt lydhøyre for forslag/pålegg om å bruke andre av dei nemnde løysningane. Med venleg helsing.,4llicvy) Wenche Andersen Helland 44

45 ca plassenng potensielt frarntidig naust Y Ca ny plassenng omsokte "nausifisjolou plassering noverande "nausrsjobu la r får AdY 2 DR,() At Le Vist plassering av omsøkt naust/sjøbu er berre eit forslag frå vår side. Vi vil sjølvsagt rette oss etter forslag/pålegg frå kommunen om eventuelle justeringar. 45

46 á 46

47 000 /6 oo,3zic6als DX.F.J0AO/LblethrtGEri Wasade tnol vesi 47 HALE5 TOV it50 4.1/4>I1Eu_mo

48 N 72-3/1 r y Qg : pv (-2 :1 /yy-_-.//vp 7/ cok2c--i.c Papr-5 r arcs.ri 48

49 oninstfr-v oc:i 4110/7371W. nir_ipwriivrvarnr±ya 1-75Des"-- o os9.1.1/pc 9 49

50 OVERSIKTSKART Dåfjord - Lønevågen Eigedom 53/ Målestokk 1:5000 X X X Y

51 Fitjar kommune Arkivkode: L12 Saksmappe: 2016/765 Sakshandsamar: Anne-Lise Næs Olsen Dato: SAKSFRAMLEGG Prosessvedtak - Sentrumsutvikling Fitjar - Molo mm. Utval sak Utval Møtedato 95/16 Utval for plan og miljø Vedlegg Plan for Fitjar sentrum Plan for Fitjar sentrum nord Plan for Fitjar sentrum - Vestbøstad Plan for Fitjar Vidaregåande skule 5 Møtereferat - Sentrumsutvikling Fitjar - Molo mm. 6 Planprosess - Sentrumsutvikling i Fitjar Bakgrunn: Kommunestyret vedtok i sak 81/15, å setje ned ei gruppe som skal arbeide med moloprosjekt i Fitjar sentrum. Gruppa vart i møte utnemnt av Utval for plan og miljø. Gruppa skal rapporter til Utval for plan og miljø. Gruppa har arbeidd med forundersøking for å kome i gang med moloprosjektet i Fitjar sentrum. Dei ynskjer føringar for vidare arbeid. Det vart halde møte mellom administrasjonen, Ordførar og prosjektleiar for å drøfte vidare prosess for sentrumsutviklinga og molo i Fitjar. Møtereferat vart referert i Utval for Plan og miljø. Utvalet gjorde same dag vedtak om at administrasjonen skulle fremje sak til neste møte. Det vert her fremja eit forslag til prosessvedtak som politisk forankring for vidare arbeid. Om prosjektet Gruppa har snakka med mange av naboane i sentrumsområdet om ei utvikling for hamneområdet i Fitjar sentrum. Det er fleire som er positive til ei utvikling i hamneområdet, men det er utfordringar som lyt løysast, og nokre grunneigarar som ikkje er like engasjerte i prosjektet. Utfordringar gjeld mellom anna ulike interesser for ulike føremål innanfor sentrumsområdet, men det gjeld også elvedeltaet, og kva ein kan forvente å kunne gjere i det området. Strandpromenade er elles eit viktig tema. Gruppa har mange og ulike idear til korleis sentrum og hamneområdet kan utviklast. Dei er likevel usikre på korleis dei skal gå vidare i sitt arbeid. Administrasjonen meiner generelt at ein detaljplan for molo bør avgrensast mest mogeleg til å gjelde moloen og området ikring. Regulering av heile Fitjar sentrum med full strandpromenade bør fremjast i ei eiga plansak i regi av tiltakshavarar i sentrumsområdet. Administrasjonen meiner vidare at denne plansaka lyt leggjast fram for Regionalt planforum før ein startar opp med detaljert planlegging. Regionalt planforum er eit forum der statlege og regionale organ møter kommunane for å drøfte planar som er under arbeid. 51

52 Administrasjonen meiner ein bør ha ei førehandsdrøfting for å få føringar for planarbeidet og verta trygge på vegen vidare. Initiativ til ein slik prosess lyt forankrast politisk i Utval for Plan og miljø. Gruppa for moloprosjekt i Fitjar sentrum har ikkje mandat til å ta dette initiativet saman med administrasjonen då gruppa skal rapportere til Utval for plan og miljø. Før ein kan fremje plansak til Regionalt planforum, lyt det vidare lagast nødvendig dokumentasjon for dette, og gruppa for moloprosjekt i Fitjar sentrum lyt få utarbeida slik dokumentasjon. Det gjeld t.d. alternative skisseutkast til planområde, interessante samanlikningsprosjekt som t.d. Nordheimsund, tilhøve til Regional plan for attraktive senter i Hordaland, samt ei vurdering av kva analysar/planprogram som trengs. Fitjar sentrum med hamneområdet er eit viktig område for kommunen, og ein lyt gjere grundig arbeid med langsiktig planlegging dersom ein skal leggje til rette for framtida her. Konklusjon Det lyt lagast ei ny detaljregulering for molo og området ikring dersom ein skal få realisert nye prosjekt i området. Ein bør ha ei førehandsdrøfting i Regionalt planforum for å få føringar for planarbeidet. Gruppa for moloprosjekt i Fitjar sentrum lyt få utarbeidd nødvendig dokumentasjon slik at ein kan fremje saka til Regionalt planforum. Administrasjonen lyt rettleie i arbeidet, og kontakte Regionalt planforum når nødvendig dokumentasjon er på plass. Framlegg til vedtak/tilråding: Prosessvedtak. Utval for plan og miljø vedtek at det skal startast forarbeid til ei ny detaljregulering for delar av Fitjar sentrum. Detaljreguleringa skal omfatte molo og området ikring. Det skal gjennomførast ei førehandsdrøfting i Regionalt planforum for å få føringar for planarbeidet. Gruppa for moloprosjekt i Fitjar sentrum skal ta initiativ til å utarbeide nødvendig dokumentasjon til drøftinga. Administrasjonen skal rettleie i arbeidet, og kontakte Regionalt planforum når nødvendig dokumentasjon er på plass. Det vert vist til saksutgreiinga og vurderinga ovanfor som grunnlag for vedtaket. Atle Tornes Rådmann Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 52

53 53

54 54

55 55

56 56

57 Jo Kjetil Strand Vik 5419 Fitjar Dykkar ref: Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2016/765 Anne-Lise Næs Olsen L Møtereferat - Sentrumsutvikling Fitjar - Molo mm. _ Det vart halde møte på vårt kontor for å drøfte vidare prosess for sentrumsutvikling i Fitjar. Desse møtte: Frå Moloprosjektet - Jo Kjetil Strand Ordførar - Wenche Tislevoll Frå administrasjonen - Torgeir Steien og Anne-Lise Næs Olsen Jo Kjetil Strand orienterte Jo Kjetil Strand orienterte litt om arbeidet som var gjort i gruppa for moloprosjekt i Fitjar sentrum. Gruppa har mellom anna snakka med mange av naboane i området. Det er fleire som er positive til ei utvikling, men det er også utfordringar som ein vil møte på, og grunneigarar som ikkje er like engasjerte i prosjektet. Gruppa har mange og ulike idear til korleis sentrum og hamneområdet kan utviklast. Dei er likevel usikre på korleis dei skal gå vidare i sitt arbeid. Gruppa ynskjer difor føringar for korleis dei skal kome vidare i arbeidet. Drøfting Me drøfta ulike utfordringar som me kan kome til å få. Dette gjeld mellom anna ulike interesser for ulike føremål innanfor sentrumsområdet, men det gjeld også elvedeltaet, og kva ein kan forvente å kunne gjere i det området. Strandpromenade var elles eit viktig tema i drøftinga. Spørsmål om kva ein kan få til der vart drøfta. Administrasjonen meinte at denne saka burde løftast opp og leggjast fram for Regionalt planforum. Dette er eit forum der statlege og regionale organ møter kommunane, og der ein kan drøfte planar som er under arbeid. Me drøfta og var einige i at det kunne vere ein god start på arbeidet å få føringar frå regionalt hald. Administrasjonen meinte likevel at eit slikt initiativ truleg lyt kome frå Utval for Plan og miljø, og forankrast politisk. Dette fordi gruppa skal rapportere til utvalet, og såleis ikkje har mandat til å ta dette initiativet saman med administrasjonen. Postboks 83, 5418 FITJAR E-post: Plan- og utvikling Telefon: Fitjar kommune Org.nr Direktetlf.

58 Side 2 av 2 Konklusjon I utgangspunktet så ynskjer gruppa å løfte planspørsmålet fram for Regionalt planforum. Dette for å få føringar for planarbeidet som lyt på plass før tiltak kan søkjast om. Administrasjonen melder tilbake til gruppa for moloprosjektet i Fitjar sentrum, ved Jo Kjetil Strand, om vidare prosess i plansaka. Om det lyt lagast ei politisk sak til utvalet før vidare arbeid, så lyt gruppa for moloprosjektet i Fitjar sentrum, be administrasjonen fremje ei slik sak. Med helsing Fitjar kommune Torgeir Steien Fagansvarleg plan og utvikling Anne-Lise Næs Olsen Saksbehandler Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendt utan signatur Kopi til: Wenche Tislevoll Torgeir Steien 58

59 Fitjar kommune Notat Dykkar dato: Dykkar ref: Vår dato: Vår ref: Arkiv: Sakshandsamar: / /2016 L12 Anne-Lise Næs Olsen Planprosess - Sentrumsutvikling i Fitjar Initiativ Kommunestyret vedtok i sak 81/15, å setje ned ei gruppe som skal arbeide med moloprosjekt i Fitjar sentrum. Gruppa vart i møte utnemnt av Utval for plan og miljø. Gruppa består av: Jo Kjetil Strand, leiar (H) Rune Helland, medlem (Krf) Roger Nesbø, medlem (Ap) Reidar Kloster, medlem (Sp) Gruppa skal rapporter til Utval for plan og miljø. Drøftingsmøte Jamfør møtereferat av , så ynskjer gruppa å løfte planspørsmålet fram for Regionalt planforum. Dette for å få føringar for planarbeidet som lyt på plass før tiltak kan søkjast om. Administrasjonen skal etter møtet, melde vidare prosess tilbake til gruppa for moloprosjektet i Fitjar sentrum, ved Jo Kjetil Strand. Vidare prosess: Gruppa for moloprosjektet i Fitjar sentrum bed administrasjonen fremje ei sak til Utval for plan og miljø, som rapport om arbeidet som er gjort hittil, og om ynske for vidare prosess. Administrasjonen legg saka fram for Utvalet før administrasjonen eventuelt tek kontakt med Hordaland fylkeskommune for framlegging i Planforum. Anne-Lise Næs Olsen Saksbehandler 59

60 60

61 Fitjar kommune Arkivkode: 49/277 Saksmappe: 2016/524 Sakshandsamar: Anne-Lise Næs Olsen Dato: SAKSFRAMLEGG 49/277 - Dispensasjon - Utlegging av flytebrygge og reparasjon av kai - Koløy Utval sak Utval Møtedato 96/16 Utval for plan og miljø Vedlegg 1 Søknad om dispensasjon journalført Svar, dokumentasjon journalført Ytterligare dokumentasjon journalført Merknader til høyringsbrev journalført Kart journalført Uttale frå Fylkesmannen i Hordaland journalført Situasjonskart journalført Teikning journalført Foto 10 Foto 11 Oversiktskart_ Tilbakemelding om dispensasjon datert Saksutgreiing: Søkjar: Thomas Rasmussen Søknad journalført: Bakgrunn: Fitjar kommune mottok søknad frå Thomas Rasmussen om dispensasjon for å reparere/byggje ny kai og leggje ut ny flytebrygge på eigedom 49/277, der det allereie er eit naust og ein kai. Administrasjonen bad i brev av om meir informasjon i saka. Thomas Rasmussen har deretter knytt til seg Johannes Christen Koløen for å føre saka vidare for seg. Kommunen har motteke ytterlegare dokumentasjon i saka, journalført , og til sist Kommunen har sendt brev til søkjar med informasjon om at saka lyt dispensasjonsbehandlast. Saka ver her å behandle. Om søknaden: Ny kai er planlagt om lag 11 x 2,5 meter. Ny flytebryggja er planlagt 10 meter lang, 2,5 meter brei, og med ein landgang mellom. Ny kai og flytebryggja er planlagt å nytte som tilkomst for eksisterande naust på staden. Søkjar si grunngjeving for søknaden: Thomas Rasmussen søkjer om dispensasjon for reparasjon av gamal steinbrygge og utlegging av flytebrygge på eigedommen. Han viser til vedlagd foto og skriv at delar av steinbrygga er borte. Søkjar skriv at mange barn leikar på omsøkt areal om sommaren, at arealet er farleg slik det ligg i dag, og at han difor vil byggje ein trekai her. Søkjar skriv at det er fleire som har hytter på holmen og at det er mange båtar fortøydd. Han ynskjer difor også å leggje ut ei flytebrygge. Søkjar meiner at det vil bli brukt mindre sjøareal fordi at ein vil samle brukarane på ein stad. 61

62 Søkjar skriv at ein brukar som bur på øya om sommaren er sterkt rørslehemma. Brukaren bur på øya om sommaren og er avhengig av ei flytebrygge for å koma seg på land. I ettersendt dokumentasjon av vert det opplyst om at gamal steinkai er fleire hundre år gamal, at kaien var dampskipskai for fleire gardar, og at det vart bygd ny kai kring Det vert i dokumentet hevda at det ikkje er relevant for saka kven som nyttar flytebryggja, men det vert likevel orientert om at det er ein del faste bustadar og fleire fritidsbustadar på øya, og som har tinglyste rettar til fortøying. Det er elles lagt ved foto frå gamle Fitjarboka som syner tunet og handelsbua i Koløy, og med ei skute liggjande ved kai, sjå vedlegg. Det er vidare opplyst om at det, før søknaden vart sendt, er halde møte med Fitjar kommune om saka. Det er også opplyst om at kommunen skriftleg har stadfesta at det ikkje er trong for dispensasjon for flytebrygge. Søkjar konstaterer at dei vil halde seg til dette svaret frå kommunen. I ettersendt dokumentasjon av vert det igjen vist til Fitjarboka og innhaldet i denne, og dei stadfester med dette at det låg ein steinkai på staden som vart nytta som dampskipskai. Dei legg ved uttale frå Kjellaug og Rolf Røyrøy som også stadfester at det i 1910 var handelsbu og bryggjer i Koløy, også dette i samsvar med bygdeboka. I etter sendt dokumentasjon av vert det hevda at Fitjarboka syner kaien på staden på ein tilfredsstillande måte, og det vert hevda at kommunen ikkje anerkjenner Fitjarboka som historie. Det vert også hevda at det som er søkt om er reperasjon av delvis skada kai. Søkjar bed om lovheimel for at retningslinjene for bygging av naust skal nyttast for reperasjon av ein gamal steinkai, og meiner at vedtekne retningslinjer og planar gjeld for søknaden. Søkjar skriv at flytebrygga ligg i eit område som er svært utsett for vind frå sør, at langsida av brygga som ligg mot sør difor ikkje alltid kan nyttast og generelt vil fungere som bølgedempar, og at det stort sett berre er betongbryggjer med gjeven storleik som kan nyttast. Det vert stadfesta at det er 3 eigedommar som skal nytte flytebrygga. Dette er eigedommane 49/11, 49/64 og 49/277. Det er lagt ved ein situasjonsplan som syner ei tenkt utnytting av kaiområdet, sjå vedlegg. Nabotilhøve: Naboar er varsla og her er ikkje kome merknadar i saka. Planstatus: Tiltaket ligg innanfor arealdelen til kommuneplanen for Fitjar. Omsøkt område er i sjø avsett til kombinert formål i sjø og vassdrag med eller utan tilhøyrande strandsone, skildring Natur- og friluftsområde (NF). Området på land er avsett til LNF-formål. Bygging i 100-metersbeltet langs sjø og vassdrag er i dag regulert i Plan- og bygningslova av 2008, paragraf 1-8, Forbod mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag. Funksjonell strandsone er ikkje kartlagt gjennom kommuneplanen for denne øya. Generelle føresegner for kombinert formål i sjø og vassdrag med eller utan tilhøyrande strandsone, omsynssone H510_11, seier at Fiske-, ferdsel-, natur-, frilufts- og akvakulturområde (FFNFA) er fleirbruksområde der dei nemnde bruksområda fiske, ferdsel, natur, friluftsliv og akvakultur er likestilte. Retningslinjene seier at FFNF-områda skal i hovudsak vere fri for faste installasjonar og aktivitetar som kan hindre ålmenne interesser som ferdsel, fiske, friluftsliv eller naturtilstand eller anna ambulerande bruk av områda. Generelle føresegner for LNF-områder seier at føremålet er landbruks-, natur-, og friluftsområde der tiltak i samband med stadbunden næring er tillate. Stadbunden næring vert m.a. definert som i rettleiar Landbruk +. Naudsynte bygningar og anlegg knytt til landbruksverksemd kan førast opp i 100-metersbeltet mot sjø dersom bygning/anlegg blir lokalisert til eksisterande tunskipnad. Ved plassering skal det særleg takast omsyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, jordvern, landskap og andre ålmenne interesser. For nye tiltak i tilknyting til sjø skal desse dimensjonerast etter lokale tilhøve. 62

63 Nye tiltak til fritidsføremål er såleis ikkje i samsvar med gjeldande planar og føresegner, og søknaden krev dispensasjonsbehandling. Det er dessutan forbod mot tiltak langs sjø. Lovgrunnlag: Plan og bygningslova (pbl) 1-6.Tiltak Med tiltak etter loven menes oppføring, riving, endring, herunder fasadeendringer, endret bruk og andre tiltak knyttet til bygninger, konstruksjoner og anlegg, samt terrenginngrep og opprettelse og endring av eiendom, jf første ledd bokstav a til m. Som tiltak regnes også annen virksomhet og endring av arealbruk som vil være i strid med arealformål, planbestemmelser og hensynssoner. Iverksetting av tiltak som omfattes av denne lov, kan bare skje dersom de ikke er i strid med lovens bestemmelser med tilhørende forskrifter, kommuneplanens arealdel og reguleringsplan, jf. kapittel 20 om søknadsplikt og tillatelse. Dette gjelder også hvis tiltaket er unntatt fra søknadsplikt etter 20-5 og Andre ledd kommer ikke til anvendelse for tiltak som omfattes av 20-7 og 20-8 om skjermingsverdige objekter i medhold av sikkerhetsloven. 1-8.Forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag I 100-metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Andre tiltak etter 1-6 første ledd enn fasadeendringer kan ikke settes i verk nærmere sjøen enn 100 meter fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved alminnelig høyvann. Dette er likevel ikke til hinder for fradeling ved innløsning av bebygd festetomt etter tomtefestelova. Forbudet etter andre ledd gjelder så langt ikke annen byggegrense er fastsatt i kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan, jf nr. 5 og 12-7 nr. 2. Forbudet etter andre ledd gjelder ikke der kommunen i kommuneplanens arealdel har tillatt oppføring av nødvendige bygninger, mindre anlegg og opplag som skal tjene til landbruk, reindrift, fiske, akvakultur eller ferdsel til sjøs, jf nr. 4. For områder langs vassdrag som har betydning for natur-, kulturmiljø- og friluftsinteresser, skal kommunen i kommuneplanens arealdel etter nr. 5 vurdere å fastsette grense på inntil 100 meter der bestemte angitte tiltak mv. ikke skal være tillatt. Plan og bygningslova Dispensasjonsvedtaket Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, 63

64 lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Departementet kan i forskrift gi regler for omfanget av dispensasjoner og fastsette tidsfrist for behandling av dispensasjonssaker, herunder fastsette tidsfrist for andre myndigheters uttalelse i dispensasjonssaker og gi regler om beregning av frister, adgang til fristforlengelse og konsekvenser av fristoverskridelse. Miljørelatert uttale: Administrasjonen kjenner ikkje til at det er registrert viktige naturtypar eller biologisk mangfald på eller kring arealet. Kulturminne: Administrasjonen kjenner ikkje til at det er registrert kulturminne på eller kring omsøkt areal. Støy: Ikkje relevant. Klimatilpassing: Tiltaket er ikkje utsett for rasfare, flaum eller liknande. Tilhøve til andre mynde: Søknaden har vore sendt til uttale hjå Hordaland fylkeskommune, hjå Fylkesmannen i Hordaland, og hjå Landbruk og miljø i kommunen. Det er kome slik uttale frå Fylkesmannen i saka: Vi er i utgangspunktet kritisk til tiltaka og etter vår vurdering vil kai og flytebryggje privatisera tilgangen til strandsona og påverke ålmenta sine interesser i større grad enn dagens situasjon. Plasseringa av flytebryggja kan føre med seg ulemper som auka privatisering, hinder for fiske og fri ferdsel i sjøområdet utanfor den aktuelle eigedomen. Kyst- og strandsonestrekningane er av nasjonal interesse fordi dei er attraktive for allmenn ferdsel og friluftsliv for allmenta, og det knyter seg ofte viktige naturverdiar, landskapsomsyn og kulturminneinteresser til desse områda. Fylkesmannen rår til at det ikkje vert gjeve dispensasjon til reperasjon/utviding av kai. Vi kan ikkje sjå at det er naudsynt å utvide kaiarealet meir enn dagens situasjon. Ei utviding vil leggja meir beslag på ei allereie sårbar strandsone. Når det gjeld flytebryggja, ser vi at det kan vera trong for å letta tilgangen til sjø, men vi er kritiske til storleiken og plasseringa til omsøkt flytebryggje. Storleiken må reduserast og flytebryggja må plasserast i tilknyting til eksisterande naust og ikkje heilt sør på eigedomen. Med våre tilrådingar vil tiltaket vera i tråd med dei statlege planretningslinene for differensiert forvaltning av strandsona. Tiltak i strid med desse retningslinene gjev grunnlag for klage. Fylkesmannen rår i frå at det vert gjeve dispensasjon til utviding av kai og omsøkt storleik og plassering av flytebryggje. Vi viser til at kommunen ikkje bør gje dispensasjon dersom regional styresmakt har uttala seg negativt til søknaden, jf. plan- og bygningslova. Dersom det likevel vert gjeve dispensasjon, ber vi kommunen sende vedtaket til Fylkesmannen for klagehandsaming. Vurdering: Søkjar har etter tidlegare drøfting med administrasjonen, fått tilbakemelding om at sjøarealet i kommuneplanen på staden er avsett til kombinert formål, og at det i sjø ikkje er trong for dispensasjon. Etter at søknaden kom inn, der saka omfattar tiltak i LNF-område og strandsona på land, så har administrasjonen vurdert at saka lyt dispensasjonsbehandlast. Dette har søkjar fått orientering om i 2 utgåande dokument frå kommunen. Første gong , og andre gong Administrasjonen lyt etter dette fylgje Plan- og bygningslova med dei saksbehandlingsreglane som gjeld. 64

65 Her har tidlegare vore kai og skipsanløp på omsøkt eigedom. Administrasjonen finn likevel ikkje at bilete frå Fitjarboka eller anna motteken dokumentasjon, på ein tilfredsstillande måte, dokumenterer at her tidlegare har vore kai på det arealet som i søknaden er omtala som reperasjon av kai. Kai som er omtala som reperasjon, vert difor å vurdere som søknad om ny kai. Søkjar bed om lovheimel for at retningslinjene for bygging av naust skal nyttast for reperasjon av ein gamal steinkai, og meiner at vedtekne retningslinjer og planar gjeld for søknaden. Administrasjonen er heilt einig i at det er vedtekne planar, føresegner og retningslinjer som gjeld for omsøkt tiltak. Det går fram av pbl 1-6 at endring av arealbruk som er i strid med arealformål, planbestemmingar og omsynssonar, samt iverksetting av tiltak som er omfatta av lova, berre kan skje dersom dei ikkje er i strid med lova sine bestemmingar med forskrifter, kommuneplanen sin arealdel og reguleringsplanar. Av planstatus går det fram at nye tiltak som omsøkt ikkje er i samsvar med gjeldande planar og føresegner, og søknaden krev dispensasjonsbehandling. Det er dessutan forbod mot tiltak langs sjø. Når det no er søkt om dispensasjon for å leggje ut flytebryggje og for å føre opp kai på eit areal der det i dag ikkje er kai, så lyt kommunen vurdere om omsyna bak det føremålet området er sett av til i gjeldande arealplan, eller reglane det er søkt om dispensasjon frå, vert vesentleg sett tilside. I tillegg må fordelane med å gje dispensasjon vere klart større enn ulempene, dette etter ei samla vurdering. Administrasjonen lyt her gjere sine vurderingar. I denne saka så meiner administrasjonen at det er urimeleg at ein ikkje skal få leggje ut ei flytebryggje på staden då det står eit naust her frå før. Ein lyt samstundes vurdere kva ein kan opne opp for trass i at her er byggjeforbod på staden. Administrasjonen vel difor å leggje til grunn dei retningslinjer som i kommuneplanen gjeld for Område for spreidd naustutbygging når ein vurderer denne saka. Bryggjer i tilknyting til slike naust skal ha utforming og storleik som gjer at dei ikkje dominerer i landskapsbiletet. Bryggje må ikkje vere til hinder for ålmenn ferdsel langs stranda på land, eller småbåtferdsel i sjø. Bryggjer bør etablerast utan store, irreversible terrenginngrep, og dei bør grupperast slik at ikkje heile strandsona i eit naustområde vert dominert av kai/bryggjer/uteliggjarar. Administrasjonen vurderer at eksisterande kai er stor nok for dei 3 brukarane til lendingsplassen, dette sett i lys av retningslinjer for Område for spreidd naustutbygging. Administrasjonen er positiv til at det kan leggjast ut flytebryggje på nausteigedommen, og meiner at nausteigedommar treng trygge lendingsplassar. Fitjar kommune har i innspel til interkommunal strandsoneplan for Sunnhordland/Kommunedelplan for Fitjarøyane, definert maksimal storleik på ei flytebryggje til å vere på inntil 20 m 2, med ein landgang i tillegg. I føreslegne føresegner for strandsoneplanen heiter det at flytebrygger som er fellesløysing mellom fleire brukarar kan vere større enn 20 m 2, og at kommunen kan fastsetje storleik ut frå talet på brukarar og tilhøva på staden. Når klagar no oppgjev at omsøkt stad er utsett for vind, og at det er 3 brukarar til lendingsplassen, så vurderer administrasjonen at flytebrygga kan vere større enn 20 m 2. Administrasjonen er etter dette positiv til at det kan gjevast dispensasjon for ei flytebryggje på 2 x 12 meter. Vedtaket vil etter vurdering ikkje føre til presedens då dette er ei vurdering som er gjort for denne særskilde staden. Administrasjonen vurderer at flytebryggja lyt etablerast i tilknyting til eksisterande naust og kai. Tiltak i sjø: Alle tiltak i sjø krev løyve etter Hamne- og farvasslova i tillegg til løyve etter Plan- og bygningslova, og ved all planlegging av einskildtiltak som omfattar sjøareal, skal desse så tidleg som mogleg leggjast fram for Bergen Sjøfartsmuseum via Hordaland 65

66 fylkeskommune, seksjon for kulturminnevern og museum, for uttale. Dette også jf. orienteringsdel til føresegnene. Konklusjon: Administrasjonen meiner i denne saka, at det kan gjevast dispensasjon slik at det kan etablerast flytebryggje på 2 x 12 meter i tilknyting til eksisterande naust og kai på eigedom 49/277. Administrasjonen vurderer vidare i lys av retningslinjer for Område for spreidd naustutbygging, at eksisterande kai er stor nok for nausteigedommen. Det kan difor ikkje gjevast dispensasjon til bygging av ny kai som i søknaden er markert som reperasjon av kai. Administrasjonen meiner at omsyna bak formålsbestemminga i lova ikkje vert vesentleg sett til side om søkjar etablerer flytebrygge. Administrasjonen meiner etter ei samla vurdering, at fordelane ved å gje slik dispensasjon er klart større enn ulempene. Tiltaket i sjø lyt søkjast om etter Hamne- og farvasslova, og behandlast seinast i samband med løyve til tiltak. Framlegg til vedtak/tilråding: Utval for plan og miljø gjev dispensasjon frå kommuneplanen slik at det kan etablerast flytebryggje på 2 x 12 meter i tilknyting til eksisterande naust og kai på eigedom 49/277. Det vert ikkje gjevast dispensasjon til bygging av ny kai som i søknaden er markert som reperasjon av kai. Vilkår: Det lyt sendast inn ny situasjonsplan som syner flytebryggje plassert i tilknyting til eksisterande naust og kai på eigedommen. Plasseringa skal godkjennast av kommunen seinast i samband med løyve til tiltak. Det vert vist til saksutgreiinga og vurderinga ovanfor som grunnlag for vedtaket som er gjort i medhald av plan- og bygningslova (pbl) Løyve til dispensasjon fell bort dersom tiltaket ikkje er sett i gong innan 3 år, eller stoppar i lengre tid enn 2 år, jf. pbl Løyve til tiltak i medhald av pbl 21-4 vert behandla administrativt dersom dispensasjonsvedtaket ikkje vert påklaga. Tiltaket i sjø lyt søkjast om etter Hamne- og farvasslova, og behandlast seinast i samband med løyve til tiltak. Atle Tornes Rådmann Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 66

67 SØKNAD OM DISPENSASJON Søkjer med dette om dispensasjon frå gjeldande plan for reparasjon av gamal steinbrygge og utlegging av flytebrygge på gnr. 49 bnr. 277 i Fitjar kommune. Grunngjeving for søknaden: Den gamle steinbrygga er delvis borte slik det går fram av vedlagd foto. I dette området er det mange barn som leikar, spesielt om sommaren, og slik det ligg i dag er dette svært farlig med mykje laus stein og bratt skråning. Så for å hindra tragisk ulykke så ynskjer eg å reparere denne med ein trekai. I området er det fleire ulike brygger og fortøyningsstader frå gamalt av. Det er fleire som har hytter på holmen og det er mange båtar fortøyd. For å få dette ordna så ynskjer me flytebrygge i tillegg til reparert kai. Dette vil gjera området mykje meir tiltalande og trygt. Det vert ikkje brukt meir sjøareal, men mindre, i og med at ein no får samla dette på ein stad. Kjellaug og Rolf Røyrøy som har budt på øya heile livet er no komen opp i åra og Kjellaug er sterkt rørslehemma. Dei bur på øya om sommaren og for at me skal få dette til i framtida er me avhengig av ei flytebrygge for at ho skal koma seg på land med nødvendig hjelp Fitjar den Thomas Ras en //ileta 5-1, 67

68 Fitjar kommune Plan og utvikling Boks Fitjar Gjeld byggemelding på gnr. 49 bnr Syner til dykkar brev av Sender inn søknad om dispensasjon slik de ber om. Sender og kvitering for nye nabovarsel. Målsette teikningar av tiltaket, samt innteikning på situasjonsplan var med i førre søknaden. Dei var merka E 2-2 og D 1-2. Eg legg på ny ved kopi av desse og vonar at dette er tilfredsstillande. Dei er teikna i målestokk og påførte mål. Dersom det framleis er manglar ved søknaden så skal me sjølvsagt retta opp dette når me får vita kva det er. Vonar på snarleg og positiv handsaming Fitjar den Med helsing Thomas Rasm en S vi 68

69 Fitjar kommune Plan- og utvikling Boks Fitjar Svar på brev dagsett den 3I ang. søknad pil Før det vart sendt søknad så hadde eg møte med Fitjar kommune om det var krav om dispensasjon. Eg fekk skriftleg bekrefta den at det ik e var fiong for dispensasjon for flytebrygge. Når ein legg ut flytebrygge så er det sjølvsagt med landgang. I det vidare svaret så føreheld eg meg til dette svaret frå Fitjar kommune. Ang. gamal steinkai. Dette er ein fleire hundre år gamal kai, og ein tok ik\ie så mykje foto på 1800 tallet. Foto av det som er ødelagt ligg ved søknaden og eg legg ved eit dårleg fot frå gamle Fitjarboka. Denne kaien var dampskipskai for gardane Hellan4 Hovstad, Tislevoll, fubø og Rydland. Her ute var det og butikk. Dei nemnde gardane hadde båtar i Kuarvågen som dei rodde ut og sende og mottok varer, samt føretok nødvendig handel. Det vart bygd ny kai (den som i dag er i bruk i Koløyo om 1ag l9l5 av min bestefar, denne er det truleg heller aldri gitt lø'yve til). Samstundes vart det bygd butikk som då vart flytta bort frå Koløyholmen. Samtidig starta bygging av vegen forbi der rorbuene er i dag og denne vart ferdig om lag Når det gjeld spørsmål kven som skal nytta seg av flytebrygga såkan eg ikkje sjå at dei er relevante. Som sagt føreheld eg meg til skriftleg beskjed frå Fitjar kommune og at det ikkje trengst dispensasjon, og dette er då ei ordinær byggemelding. Reint generelt så kan eg likevell seia at det er ein fast bustad og fleire fritidsbustader p&øya som har sine tinglyste rcttar til fortøying. Desse kan ein ik\ie ta frå dei, men ein kan gie eit tilbod. Ei liste med konkrete brukarar vert svært'lang for det er mange som nyttar desse eigedomane. Elles er det giort greie for i søknaden korfor det er nødvendig med flytebrygge for dei fastbuande med sviktande helse Fitjar den Med helsing..,/l I j'/t*tt?5 l/ nnu*r"s Koløen fr6_ 69

70 Fitjar kommune Plan- og utvikling Boks Fitjar Ytterligare dokumentasjon ang. søknad på 49/277. Syner til tidlegare brev og sender med dette meir dokumentasjon ang. gamal steinkai som eg skreiv om i førre brev. Først litt opprydding i namn. Navnet Koløyo eller Koløy er det historiske namnet på øya der den omsøkte kaien ligg. Inne på «fastlandet» det som i dag vert kalla Koløyholmen heit i historiske skriv (også i Fitjarboka) Koløyhamn eller Koløystø. Som dokumentasjon syner eg til Fitjarboka utgitt i 1986 som er Fitjar kommune sin offisielle historie og godkjent i politiske organ (noko eg sjølv var med på). På side 446 syner det foto av butikken som var ute på Koleyo og «gamle dampen» som var dåtidas rutebåt som ligg ved den kaien som me no søkjer om å få reparere. Vidare på side 447 pkt. 20 står det at butikken vart flytta i 1909, ikkje i 1915 som eg skreiv. Den vart då flytta inn til Koløystø av min bestefar Helge T Koløen. Eg reknar med at utskrift frå Fitjar sin offisielle historie er dokumentasjon nok til at det låg ein steinkai som vart nytta som dampskipskai slik det går fram av tidlegare brev. Legg og ved uttale frå Kjellaug og Rolf Røyrøy 5419 Fitjar den Med helsing o annes Koløen 70

71 Fitjar kommune Plan- og utvikling Boks Fitjar Merknader til høyringsbrev dagsett Syner til tidlegare brev og sender med dette nokre merknader til høyringsskriv Avsnitt plan og utvikling si førebels innstilling i saka: Det er levert inn dokumentasjon på at det var kai der tidlegare og eg kan ikkje sjå korleis sakshandsamar kan skriva at det ikkje er tilfredsstillande, eller at sakshandsamar ikkje anerkejenn Fitjarboka som historie. Iflg. Fitjarboka, så var det fast dampskipsanløp på Koløyo og ergo så var det kai der. Eg har og lagt denne bevisrekka fram for ein ven av meg som er advokat, og han stadfestar at dette beviset hadde halde i retten men altså ikkje i Fitjar kommune. Vil og understreke at det som er søkt om er reparasjon av delvis skada kai. Stiller meg underande til at dette skal sjåast på som eit nytt tiltak. Eg meiner ein har rett til å reparere det som er skada, så lenge det ikkje er totalskada. Ber om å få oppgitt lovheimelen for dette synet, kan ikkje sjå at retningslinjene for bygging av naust skal nyttast for reparasjon av ein gamal steinkai. På Koløyo er det fleire (5 6) eigedomar. Dei har alle rett til fortøying ved lendinga, enten ved tinglysing på skjøte eller ved hevd etter lang tids bruk. Fleire av desse er nytta av familiar, så det kan tidevis vera fleire båtar til kvar eigedom. Me kan ikkje krevja desse rettane sletta, men me kan leggja tilrette for å få rydda opp. Ang. flytebryggje. Her vert det vist til «forslag til rettningsliner». Slik eg les loven så er det vedtekne retningsliner eller planar som gjeld og som skal nyttast. Skal kor grunngje korfor flytebrygge må vera 2,5 x 10,- m. Flytebrygga ligg i eit område som er svært utsett for vind frå sør. Langsida av brygga som ligg mot sør kan derfor ikkje alltid nyttast og vil generelt fungere som bølgedempar. I desse tilhøva er det stort sett berre betongbrygger som kan nyttast og minste storleik på ei som skal vera stabil nok og tung nok til å verke som bølgedempar er den omsøkte storleiken. På lesida av brygga er det tre bruk som vil bruka den til dagleg. Det er bnr. 64, 11 og 277. Sjå vedlagd skisse. Ber om at desse innspela vert teken med i den vidare sakshandsaminga og utsendinga til politikarane i utvalet. 71

72 5419 Fitjar den Med helsing Johannes Koløen 72

73 N Koløy, Fitiar Dato: A1A Målestokk 1:500 Å iraili,i:li :iff

74 Sakshandsamar, innvalstelefon Jan Vidar Voster, Vår dato Dykkar dato Vår referanse 2016/ Dykkar referanse 16/524 Fitjar kommune Postboks Fitjar Uttale - Fitjar - gnr. 49, bnr Koløy - Utlegging av flytebryggje og reparasjon av kai - Dispensasjon Vi viser til brev av med frist for uttale Saka gjeld søknad om dispensasjon i frå kommuneplanen sin arealdel og pbl 1-8 «forbod mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag» til utlegging av flytebryggje og reperasjon/utviding av kai. Opplysningar i saka Saka gjeld søknad om dispensasjon til å reparere/byggje ny kai og leggje ut ny flytebryggje på gnr. 49, bnr. 277, der det allereie er eit naust og ein kai. Ny kai er planlagt om lag 11 x 2,5 meter. Ny flytebryggje er planlagt 10 x 2,5 meter og med ein landgang imellom. Ny kai og flytebryggje skal nyttast som tilkomst til eksisterande naust på staden. Omsøkt område er i sjø avsett til kombinert føremål i sjø og vassdrag med eller utan tilhøyrande strandsone, skildring Natur- og friluftsområde (NF). Området på land er avsett til LNF-føremål. Kommunen si vurdering Administrasjonen finn ikkje tilfredsstillande dokumentasjon på at det tidlegare har vore kai på arealet som no er omtala som reperasjon av kai. Kommunen kan likevel ikkje sjå vekk ifrå at det kan ha vore kai her tidlegare, då det har vore skipsanløp her. Dersom det skal vera aktuelt med kai som skissert i søknad, må denne delen av tiltaket verte vurdert som søknad om ny kai. Administrasjonen vil ikkje ta stilling til spørsmålet om ny kai før dei har motteke eventuelle merknader i saka. Administrasjonen er positiv til at det kan leggjast ut flytebryggje på nausteigedommen, og meiner at nausteigedommar treng trygge lendingsplassar. Fitjar kommune har i innspel til interkommunal strandsoneplan for Sunnhordland/Kommunedelplan for Fitjarøyane, definert maksimal storleik på ei flytebryggje til å vere på inntil 20 m², med ein landgang i tillegg. Administrasjonen meiner i utgangspunktet at ein ikkje kan gå utover denne storleiken for bryggjer generelt. Fylkesmannen si vurdering Kommunen kan ikkje gje dispensasjon dersom omsyna bak det føremålet området er sett av til i gjeldande arealplan eller reglane det er søkt om dispensasjon frå vert vesentleg tilsidesett, jf i plan- og bygningslova. I tillegg må fordelane med å gi dispensasjon vere klart større enn ulempene etter ei samla vurdering. Vi er i utgangspunktet kritisk til tiltaka og etter vår vurdering vil kai og flytebryggje privatisera tilgangen til strandsona og påverke ålmenta sine interesser i større grad enn dagens Statens hus Kaigaten 9, 5020 Bergen Telefon: Telefaks: Kommunal- og samfunnsplanavdelinga Postboks 7310, 5020 Bergen Org.nr: E-post: Internett: 74

75 situasjon. Plasseringa av flytebryggja kan føre med seg ulemper som auka privatisering, hinder for fiske og fri ferdsel i sjøområdet utanfor den aktuelle eigedomen. Kyst- og strandsonestrekningane er av nasjonal interesse fordi dei er attraktive for allmenn ferdsel og friluftsliv for allmenta, og det knyter seg ofte viktige naturverdiar, landskapsomsyn og kulturminneinteresser til desse områda. Fylkesmannen rår til at det ikkje vert gjeve dispensasjon til reperasjon/utviding av kai. Vi kan ikkje sjå at det er naudsynt med å utvide kaiarealet meir enn dagens situasjon. Ei utviding vil leggja meir beslag på ei allereie sårbar strandsone. Når det gjeld flytebryggja, ser vi at det kan vera eit behov for å letta tilgangen til sjø, men vi er kritiske til storleiken og plasseringa til omsøkt flytebryggje. Storleiken må reduserast og flytebryggja må plasserast i tilknyting til eksisterande naust og ikkje heilt sør på eigedomen. Med våre tilrådingar vil tiltaket vera i tråd med dei statlege planretningslinene for differensiert forvaltning av strandsona. Tiltak i strid med desse retningslinene gjev grunnlag for klage. Fylkesmannen rår i frå at det vert gjeve dispensasjon til utviding av kai og omsøkt storleik og plassering av flytebryggje. Vi viser til at kommunen ikkje bør gje dispensasjon dersom regional styresmakt har uttala seg negativt til søknaden, jf. plan- og bygningslova. Dersom det likevel vert gjeve dispensasjon, ber vi kommunen sende vedtaket til Fylkesmannen for klagehandsaming. Med helsing Arve Meidell seksjonsleiar Jan Vidar Voster seniorrådgjevar Brevet er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 2 75

76 SITUASJONSKART Gnr/Bnr: 49/ Målestokk- 1:500 C22 Adresse: Saksbehandler: MY Dato: FITJAR Vår referanse: Målestokk 1:500 76

77 2-i r' gs ttn x (-/ a 44 1;1/4,4 N_ inl 77

78 78 7.;

79 'tr o' F \t s Oq s ( h o 5 o\. = ^ ts' (t fi' ori (. n 0o 9 E' -åå ååååååågååe iea EååEåE** <i+l'1 5 r+r IZ tr 0a ash I $rs E.=r u*-åu;r A g[ åb åå E= åågegååiilå= " EtEaEågEåå*g glåååggå-=gågg E E" E r H r å Oc '"F gå E g Fe E g.; p EåEqF b A;Få å E E'B * [;fbbg ås 79 xt sps 1 E å

80 OVERSIKTSKART 49/ Målestokk 1:5000 X X X Y Y

81 Johannes Christen Koløen Austre Prestbøvegen Fitjar Dykkar ref: Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2016/524 Anne-Lise Næs Olsen 49/ /277 Ang. dispensasjon og høyring i saka - flytebrygge og reperasjon av kai _ Fitjar kommune har motteke to nye dokument frå dykk. Desse journalført 18.oktober og 24. oktober. Me viser elles til våre tidlegare dokument i saka, og me vurderer saka slik at den lyt dispensasjonsbehandlast. Saka er 24. oktober 2016 sendt regionale instansar for uttale, sjå vedlegg. Klagefrist er 4 veker. Saka vil deretter verta behandla i Utval for plan og miljø. Dette til orientering. Ta kontakt ved spørsmål. Med helsing Fitjar kommune Torgeir Steien Fagansvarleg plan og utvikling Anne-Lise Næs Olsen Saksbehandler Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendt utan signatur Vedlegg 1 49/277 -Dispensasjon - Utlegging av flytebrygge og reparasjon av kai - Koløy Kopi til: Thomas Estrup Rasmussen Kalvaneset Fitjar Postboks 83, 5418 FITJAR E-post: Plan- og utvikling Telefon: Fitjar kommune Org.nr Direktetlf.

82 Fitjar kommune Arkivkode: 61/576 Saksmappe: 2014/394 Sakshandsamar: Torgeir Steien Dato: SAKSFRAMLEGG Klage på vedtak fatta i sak PS-78/16, gjeld mur langs 61/576. Brakjehaugen. Utval sak Utval Møtedato 97/16 Utval for plan og miljø Vedlegg: Kopi av klage datert Bakgrunn: Den handsama utval for plan og miljø i sak PS-78/16 vedkomande klage på vedtak fatta i sak PS-61/16 den I sak PS-61/16 fatta utval for plan og miljø følgjande samrøystes vedtak: Pålegg om retting av tiltak som ikkje er i samsvar med gjeldande vedtak i sak 5/15. Utval for plan og miljø krev at det vert fjerna ein rast med blokkstein frå muren, slik at høgde vert tilnærma det som revidert søknad syner og det som det er fatta vedtak om i sak 5/15. Nemnde retting (reduksjon) av muren si høgde må gjerast innan Vedtaket er fatta med heimel i plan- og bygningslova si I sak PS-78/16 fatta utval for plan og miljø følgjande vedtak (3 mot 2): Med vising til saksopplysningar og administrasjonen sine vurderingar, opphevar utval for plan og miljø sitt vedtak av i Sak PS-16/16. Den mottar Fitjar kommune klage frå Evy og Halgeir Grov klage på dette vedtaket. I klagen står det følgjande: Den hadde utval for plan og miljø møte der de ble anmoda av administrasjonen å oppheva ett vedtak som ble gjort Som part i denne saken vil jeg nå klage på det vedtaket som ble gjort på møtet se vedlegg 1 Ser i klage fra Drønen at det har vert møte mellom partene, og at det meste av misforståelsene i denne saken har blitt vedtatt muntlig mellom administrasjonen og byggherren. Utval for plan og miljø må ta stilling til det som det er søkt om, og ikke det som byggherren ser i ettertid at han vil ha. Jeg (Evy) ringte rådmannen fredag og spurte om det hadde vert ett privat møte om denne bygge saken, fikk til svar at møte ikke var privat. Kan rådmann og teknisksjef då forsvare at vi ikke fikk melding om dette møte? Mener selv vi er part i saken, siden det vedtaket som administrasjonen nå rår utvalget å oppheve er besluttet ut fra en klage vi sendte kommunen , der vi påpeker at tiltaket ikke samsvarer med det som det ble søkt om. Og kan utvalg for plan og miljø svare på hvorfor det i noen saker legger regulerings planen som grunn og andre ikke. 82

83 Vi har selv bygget hus i samme bygge felt, søkte om 2 mannsbolig og fikk avslag siden feltet er regulert til eneboliger.(bygget derfor enebolig med utleie del) Det står også klart i reguleringsplanen at høyde på mur over veg er 0.5meter. I denne saken har byggherren selv kommet med forslag på høgde og avstand fra veg skulder, etter at dere ga avslag på første søknaden. Vil derfor tro at løyve til mur er gitt ut fra det det som byggherren selv har skrevet at han ville bygge, og ikke det som nå er bygget. Og hva med presedens for resten av de ubebygde tomtene, og eksisterende murer langs vegen. Muren er fortsatt en trafikkfelle, i inngangen til feltet er det ett skilt som varsler bilister om at barn leiker. Byggherren? eller andre har og sett behovet for å sette opp ny påminning til bilistene i svingen på muren, men det fraskriver ikke byggherren eller kommunen ansvaret for en sikker veg for barna. Siden det som er bygget i dag har store avvik i forhold til det som ble beskrevet i klagen fra Drønen som ble mottatt av Fitjar kommune , kan vi heller ikke se at det foreligger verken søknad eller nabovarsel på muren. Historikk: Den søkte Jon Drønen om løyve til å byggja ein 2,5 meter høg mur med avstand til vegmidte på 3,5 meter. I sak PS-90/14 fatta utval for plan og miljø følgjande samrøystes vedtak: Utval for plan og miljø godkjenner ikkje bygging av mur mellom gnr. 576 og tilkomstvegn til Brakehaugen, slik tiltaket er vist i søknad. Vedtaket er fatta med heimel i gjeldande reguleringsplan for området og plan- og bygningslova si Utval for plan og miljø oppmoder tiltakshavar om å søkja på nytt og at søknad er i tråd med reguleringsføresegnene. Tiltakshavar klaga på dette vedtak ved brev av I klage står det mellom anna at tiltakshavar vil trekke muren ytterlegare inn frå senter veg nærare 0,5 meter slik at avstand frå senter veg nå vert 4 meter. Når det gjeld høgde vert denne redusert til 2 meter på det høgaste. Til revidert søknad kom det inn følgjande merknad frå Evy og Halgeir Grov (gjenbuare): Merknaden er datert Vi kan ikke se at utbygger har gjort større endringer som til sier at det kan gis dispensasjon fra reguleringsplanen for brakjehaugen.vi mener muren fortsatt er en trafikkfelle og i strid med reguleringsplanen. Reguleringsplanen sier det skal ikkje førast opp tekniske innretninger høgd større enn 0,5 m over veg. Areal som ligg høgare skal planeres ned til 0,5m over veg. I sak PS-5/15, den , handsamer utval for plan og miljø klage på vedtak i sak-91/14, med endra søknad frå tiltakshavar. Det vert fatta følgjande vedtak i saka: Utval for plan og miljø, endrar sitt vedtak i sak 90/14, etter korrigering, og dispenserer frå regulert byggjeline mot veg og frå reguleringsføresegnene sitt pkt og godkjenner oppføring av mur slik det er vist i revidert situasjonskart. Vedtaket er fatta med heimel i plan og bygningslova si Den mottar Fitjar kommune brev frå Evy og Halgeir Grov, i dette brevet står det følgjande: 83

84 Det som byggherren setter opp samsvarer ikke med det som det ble gitt løyve til i utvalg for plan og miljø. Byggherren fikk avslag på den første søknaden. Men fikk godkjenning etter å ha klaget og kommet med nye mål på mur. (siktsone, avstand fra veg skulder og høyde) Muren som bygges i dag samsvarer ikke med dette. Vi gjorde byggherren oppmerksom på dette men ble ikke hørt. Vi har ikke mottatt nytt nabovarsel for dette nye tiltaket. Uavhengig av om Evy og Halgeir Grov har fått nabovarsel eller ikkje, så har dei i alle høve kommentert den endra søknaden, jfr brev av frå Evy og Halgeir Grov. Den skriver Fitjar kommune brev til tiltakshavar, brevet har følgjande innhald: Frå Evy og Hallgeir grov ligg det føre brev, datert , vedkomande oppføring av forstøtningsmur på dykkar eigedom, jfr. vedlegg. I brevet vert påpeika at tiltaket ikkje samsvarer med løyve gjeve i utval for plan og miljø i sak PS 5/15 av Ved første gongs handsaming av saka vart søknaden ikkje godkjent. Du reduserte deretter høgde til 2 meter og ved klagehandsaminga vart ditt forslag til endring godkjent. Ved tilsyn syner det seg at muren har ei høgd på 2,70 m på høgaste punkt. Med heimel i Plan- og bygningslova 32.2 ber Fitjar kommune om skriftleg tilbakemelding på ovannemnde innan Evnt. at tiltaket innan nemnde frist vert justert slik at tiltaket vert i samsvar med vedtak Forhåndsvarsel Den ansvarlige skal varsles før pålegg gis, tvangsmulkt vedtas eller forelegg utferdiges, og gis anledning til å uttale seg innen en frist som ikke skal være kortere enn 3 uker. Forhåndsvarsel skal gis skriftlig. Forhåndsvarselet skal opplyse om at dersom ulovlige forhold ikke rettes innen fristen, vil forholdet kunne følges opp med pålegg om retting, pålegg om stans eller vedtak om tvangsmulkt. Forhåndsvarselet skal videre opplyse om at et eventuelt pålegg som ikke etterkommes innen fastsatt frist, også vil kunne følges opp med forelegg som kan få samme virkning som rettskraftig dom. Den mottok Fitjar kommune klage frå Jon Drønen, i denne klagen står det følgjande: Klage vart framfør til kommunen v/rådmann nokre dagar etter at vedtak i saka vart motteke i posten. Det vart då avtalt eit møte med kommune der nye opplysningar til saka ville bli lagt fram. Vi vart kalla inn til møte den 30.september i haust. Der møtte eg, Jon Drønen, far min Roald Drønen og entreprenør Tore Sagenes. Vi var på befaring på eigedomen saman med rådmann, leiar for Plan og Utvikling Steien og leiar i Utval for plan og miljø Torstein Grimen. Her vart det gjort ulike målingar og alle var einige om at høgste punkt på muren er 2,40m og ikkje 2,70m slik det står i saksframlegget til møtet 30. august. Etterpå samlast vi på kommunehuset for å oppklara ulike forståingar i saksgang. Vår forklaring var som følgjande: Ved oppstart av arbeid på mur vart det klaga frå nabo. Gravemaskin etc vart då umiddelbart flytta slik at ingen skulle oppleva å bli provosert. Alt som seinare er blitt gjort har vore i beste hensikt frå vår side. Vi har heile tida trudd at arbeidet har skjedd i forståelse med adm. I Fitjar kommune. Det vart sendt fleire mailar frå søkjar til adm. utan at det kom svar. 84

85 Sidan det ikkje kom svar på mail, meinte vi at det var viktig å ha munnleg kontakt. Her har høgste punkt på mur på 2,40 m og avstand frå asfaltkant 1,5 m vore lagt tydeleg fram. Søkjar, far min og entrerprenør,, har vore i munnleg kontakt med adm, ved fire ulike høve for å drøfta høgd og avstand frå asfaltkant for å vera på den sikre sida. Kvar gong har vi fått svar at alt var i orden. Ved to høve vart det bedt om skrifleg dokumentasjon på dette. Svaret var at "skriftleg svar" var undervegs. Men vi kunne berre halda fram med arbeidet. På møtet 30.september fekk vi vita at det i haust har vore problem med mottak av mail på kommunehuset. Dette var ukjent for oss. I ettertid ser vi at det er grunnen til at vi måtte ha munnleg kontakt. Adm. kan også ha tolka høgd i forhold til terreng, medan søkjar har lagt til grunn høgda i forhold til veg. Likeeins er det mogleg at adm. har lagt til grunn eitt anna kart enn det kartet søkjar har hatt. Når det gjeld avstand til mur, som også var eit diskusjonstema, viser vi til brev av frå Fitjar kommune Plan og utvikling til Engevik & Tislevoll der det står at "Utval for plan og miljø har tidlegare handsama oppføring av forstøtningsmur i Brakjehaugen, på gnr. 61/576. Det blei i den saka vedteke at mur skulle oppførast 1,5 m frå asfaltkant." Dette er samsvar med slik vi heile tida har oppfatta det. Det viktigaste i saka, slik vi ser det, er dei innsnevringane som vart gjort i begge ender av muren og at "sikta var meir enn god nok" slik det stod i brevet. Det har ført til at eigen utkjørsel og utkjørsel frå nabo er blitt svært bra. Saman med munnleg godkjenning som vi har fått fleire gonger(sjå ovafor), ser vi ikkje at vi kunne ha gjort noko annleis i denne saka. Som tidlegare nemnd handsama utval for plan og miljø klage på vedtak i sak PS-61/16 og det vart då fatta følgjande vedta (3 mot 2). Med vising til saksopplysningar og administrasjonen sine vurderingar, opphevar utval for plan og miljø sitt vedtak av i Sak Ps-16/16. _ Vurdering: Klagar viser til reguleringsføresegnene kva som kan byggjast i planområdet, denne saka har avvik frå føresegnene og er difor handsama som dispensasjonssak. Utval for plan og miljø dispenserte frå føresegnene, etter at det kom revidert søknad vedkomande muren. Det er rett det som klagar skriv vedkomande avvik frå revidert søknad av Det er av denne grunn saka har vore handsama politisk 2 gonger av utval for plan og miljø i sak 61/16 den og i sak 78/16 den I sist nemnde sak var utvalet på synfaring, før saka vart handsama av utvalet. Følgjande låg til grunn ved handsaming av klagesaka (Sak-78/16): Ved synfaringa vart det konstatert med at ein reduksjon av muren si høgd med ein steinrast, vil ikkje ha noko å seie for sikt igjennom svingen. I og med at det er 30 sone i feltet er sikta meir en god nok. Eit anna moment er at muren i si heilheit ligg innafor bnr. 576 si eigedomsgrense. Den ligg 1,5 meter frå asfalt, noko som bør væra god nok avstand mellom køyrebane og muren med tanke på brøyting. Når det gjeld det estetiske vil det ikkje væra nokon skilnad om ein reduserer høgda på muren. Elles er det tydeleg at det har vore misstydingar når det gjeld plassering og høgde. 85

86 Tiltakshavar, entreprenør og administrasjon har snakka forbi kvarandre vedkomande avstand mot veg og muren si høgde og kor ein målte avstand mot veg og kva ein målte høgde frå. Administrasjonen la til grunn eit kart som låg ved søknaden vedkomande avstand til veg, medan tiltakshavar har tolka saka på anna vis. Vidare har administrasjonen lagt til grunn høgde målt i forhold til terreng, medan tiltakshavar har lagt til grunn høgde målt i forhold til veg. I same periode som denne kommunikasjonen gjekk føre, eller rettare mangelfull kommunikasjon, var det problem med Fitjar kommune sitt e-post system. Administrasjonen tilrår at ein lar tvilen og misstydingane tale til tiltakshavar si fordel. Ein rådde difor til at utvalet burde oppheva sitt vedtak av i Sak PS-61/16. Når det gjeld påstanden om at muren er trafikkfarleg, er ikkje administrasjonen samd i denne påstanden og dette grunngjev ein med at det er fartsgrense på 30 km/t i området. Etter Statens Vegvesen si handbok vedkomande Veg- og gateutforming, så er det krav om 20 meter stopp sikt i område med fartsgrense med 30 km/t. I området forbi nemnde mur er det ca. 25 meter stoppsikt, dersom ein person går heilt attmed muren. Går personen lenger ut i frå muren til dømes på asfalten vert stoppsikt over 35 meter. Vedtaket i sak-78/16 medfører at kommunen godkjenner avvik på muren når det gjeld høgde og avstand til veg. Om kommunen skal gje overtredelses gebyr for bygging i strid med løyve, vert uansett ei anna sak. Fitjar kommune kan ikkje sjå at det i klage, datert , kjem fram nye moment som ikkje har vore vurdert tidlegare. Administrasjonen rår difor til at utval for plan og miljø opprettheld vedtak av i sak PS-78/16 og at saka vert send fylkesmannen for avgjerd. Framlegg til vedtak/tilråding: Utval for plan og miljø viser til saksopplysningar og vurderingar i saka og opprettheld sitt vedtak av i sak PS-78/16. Saka vert å senda fylkesmannen i Hordaland for avgjerd. Atle Tornes Rådmann Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 86

87 Evy grov Outlook Side I av 1 Til Fitjar Fitjar Kommune Utval for Plan og Miljø KLAGE PÅ VEDTAK PS-61/16 GJELDMUR PÅ 61/576 Den hadde utval for plan og miljø møte der de ble anmoda av administrasjonen å oppheva ett vedtak som ble gjort Som part i denne saken vil jeg nå klage på det vedtaket som ble gjort på møtet se vedlegg 1 mvh Evy og Hallgeir Grov 620-FLE 511/c) FITJR-C ReadMessageItem&ItemID=AQMkADAw

88 I-DLE(.3 6) Til Fitjar Fitjar kommune utval for plan og miljø KLAGEPÅ VEDTAK I SAK PS-61/16,GJELD MUR PÅ 61/576 UTVAL SAK 78 /16 Ser i klage fra Drønen at det har vert møte mellom partene, og at det meste av misforståelsene i denne saken har blitt vedtatt muntlig mellom administrasjonen og byggherren. Utval for plan og miljø må ta stilling til det som det er søkt om, og ikke det som byggherren ser i ettertid at han vil ha. Jeg (Evy) ringte rådmannen fredag og spurte om det hadde vert ett privat møte om denne bygge saken, fikk til svar at møte ikke var privat. Kan rådmann og teknisksjef då forsvare at vi ikke fikk melding om dette møte? Mener selv vi er part i saken, siden det vedtaket som administrasjonen nå rår utvalget å oppheve er besluttet ut fra en klage vi sendte kommunen , der vi påpeker at tiltaket ikke samsvarer med det som det ble søkt om. Og kan utvalg for plan og miljø svare på hvorfor det i noen saker legger regulerings planen som grunn og andre ikke. Vi har selv bygget hus i samme bygge felt, søkte om 2 mannsbolig og fikk avslag siden feltet er regulert til eneboliger.(bygget derfor enebolig med utleie del) Det står også klart i reguleringsplanen at høyde på mur over veg er 0.5meter. I denne saken har byggherren selv kommet med forslag på høgde og avstand fra veg skulder, etter at dere ga avslag på første søknaden. Vil derfor tro at løyve til mur er gitt ut fra det det som byggherren selv har skrevet at han ville bygge, og ikke det som nå er bygget. Og hva med presedens for resten av de ubebygde tomtene, og eksisterende murer langs vegen. Muren er fortsatt en trafikkfelle, i inngangen til feltet er det ett skilt som varsler bilister om at barn leiker. Byggherren? eller andre har og sett behovet for å sette opp ny påminning til bilistene i svingen på muren, men det fraskriver ikke byggherren eller kommunen ansvaret for en sikker veg for barna. Siden det som er bygget i dag har store avvik i forhold til det som ble beskrevet i klagen fra Drønen som ble motta av Fitjar kommune , kan vi heller ikke se at det foreligger verken søknad eller nabovarsel på muren. mvh Evy og Hallgeir Grov 88

89 Fitjar kommune Arkivkode: 50/175 Saksmappe: 2016/745 Sakshandsamar: Torgeir Steien Dato: SAKSFRAMLEGG Rammeløyve for bygging av nytt fortau + kombinert grøft, samt justering av trase for veg, frå kryss mellom FV 75 og Koløyvegen og ned til Lio. Utval sak Utval Møtedato 98/16 Utval for plan og miljø Vedlegg: Oversiktskart. Nabomerknader og kommentarar til desse. Bakgrunn: Frå Multiconsult ASA ligg det føre, på vegne av Fitjar kommune, søknad om bygging av fortau samt utbetring av veg og graving av grøft for VA-anlegg mm. Søknaden er levert som søknad i eit trinn, trass i at det mellom anna ligg føre nabomerknader. Elles er søknaden og for mangelfull til at den kan handsamast som søknad i eit trinn. Det vart gjeve tilbakemelding på at søknaden måtte handsamast politisk, denne tilbakemelding vart gjeve Det er ikkje kome merknader på dette frå Multiconsult. I søknad frå Multiconsult står det mellom anna følgjande: Fitjar kommune skal utbetra ei strekning av Koløyvegen frå krysset med Hellandsvegen og omlag 1 km mot Koløyholmen. Det skal etablerast fortau på sørsida av vegen langs heile strekninga. Fortausbreidde 3 meter. Fortau vert liggjande på toppen av ei kombinert VA/elektro grøft. Ein liten del av eksisterande veg vil få ny trase i høve dagens trase for å få betre kurvatur og gi plass til fortau. Den delen som ikkje lenger vert nytta til veg vert tilrettelagt og tilsådd. Etter ein del merknader fra grunneigarar i saka har ein justert tiltaket ihht merknadane (jf. vedlegg C-3 til C-14) og som no vert omsøkt. Eksisterande veg, ny veg og nytt fortau er illustrert på situasjonsplan (vedlegg D-1). Eit snitt av veg med fortau er vist i vedlagt normalprofil. Det vert etablert ei grøft med ulike typar leidningar, tekniske installasjonar, fortau, autovern, veg og veglys. Eksisterande avkjørsler langs strekninga vil verta sikra og tilpassa på ein god måte. I området er gjeldande arealbruk i og langs vegen vist med følgjande føremål i kommuneplanen: Vegføremål, næringsføremål, bustadføremål og LNFR-område. Vurdering: Kart som høyrer til søknaden er for lite detaljert til at ein kan sjå nøyaktig plassering av veg med fortau, men det kan sjå ut til at veg med fortau kjem inn i andre føremål enn berre vegføremål etter kommuneplanen. 89

90 Mellom anna ser det ut til at utvidinga av vegen (byggja fortau) og endring av svingar kan medføra at tiltaket kjem delvis inn i LNF-område og delvis inn i område for industri, kanskje og inn i område for bustader. Dersom veg/fortau med tilhøyrande VA-grøft mm. kjem inn på anna manns eigedom, må det liggja føre skriftleg erklæring vedkomande dette. Jfr. pbl Som tidlegare nemnd ligg det føre nabomerknader. Det ser ut til at det er teke omsyn til dei fleste nabomerknadane, men etter det som går fram av e-postkorespondanse mellom Multiconsult og grunneigarar er det tydeleg at ikkje alt er på plass. Når det gjeld eigedomen 50/175 (Fitjar-Sør Næringsareal AS) er ein ikkje samde, jfr. e-post av frå Fitjar-Sør Næringsareal AS til Multiconsult kor det står: Denne løsningen slik det fremgår av kart som fulgte mottatt epost ser betre ut enn første utgave, men vi synes fortsatt det tar for mye areal i svingen mot nordøst. Inngrepet blir ca. 10 meter inn på eiendommen der hvor indre del av fortauet kommer, og så blir det terrengavslutning 8skråning) egentlig i tillegg og som ikke viser på kart. Oppsumert så ønsker vi en justering og felles gjennomgang før endelig utforming av løsning. Multiconsult gjev følgjande svar til Fitjar-Sør næringsareal AS. Vi tar en gjennomgang med deg på plassen sammen med entreprenør før oppstart for å avtale en trase som vil være gunstig for begge parter. Det vert vidare stadfesta at tiltaka kjem inn på anna manns eigedom, jfr. mellom anna e-post av frå Multiconsult til eigar av 50/2, kor det står følgjande: Sjå vedlagt revidert skisse so viser endeleg vegtrase slik vi planlegger å bygge den, den viser eit mindre inngripen på din eigedom enn opprinneleg. Som du kanskje er informert om har Fitjar kommune behov for å leggje om vass- og avlaupsleidningane på dette vegstrekket, samt etablere gangveg. For å få plass til dette og samstundes utbetre svingradiusen lyt me komme inn på din eigedom som vist på vedlagte situasjonsplan. Med visning til søknaden, til fleire merknader til tiltaket frå naboar, kommuneplanen og reglane i plan og bygningslova, så kan Fitjar kommune berre tilrå at det vert gjeve rammeløyve til tiltaket. Før ein kan gje eit eventuelt løyve til igangsetting må avdeling for plan og utvikling motta meir detaljert informasjon om tiltaket, dette i forma av detaljkart som syner nøyaktigplassering av tiltaket, lengde og tverrprofiler av vegen med tilhøyrande fortau og grøftar. Dette mellom anna for å sjå om tiltaket eventuelt vil krevja dispensasjon frå arealbruk etter kommuneplanen. Det må og liggja føre skriftleg løyve til å «byggja» på anna manns grunn, der kor dette er aktuelt. Med visning til ovanfor nemnde tilrår avdeling for plan og utvikling av det med heimel i plan- og bygningslova si 21-4 vert gjeve rammeløyve for tiltaket slik det går fram av søknad med vedlegg. Når detaljert søknad, løyve frå grunneigarar er på plass og det er avklart at tiltaket eventuelt ikkje krev dispensasjon frå arealbruk etter kommuneplanen, kan administrasjonen gje administrativt løyve til igangsetjing. Framlegg til vedtak/tilråding: Med visning til saksopplysningar og vurderingar godkjenner utval for plan og utvikling at det vert gjeve rammelyve for endring av trase for veg, legging av VA-anlegg og bygging av fortau slik det er vist i søknad. Vedtaket er fatta med heimel i plan- og bygningslova si

91 Atle Tornes Rådmann Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 91

92 - uu sol102 sois , sorb FlorlsonIat skaia I.1000 Teiknforklaring Eksisterande veg MY veg Rffli Nyti fartau Elesislerande avlesyrsel Ny avk yrsel Roe ROVI*nee.1. Dukum..4 Sikn,s1rttel Situasjonsplan Multiconsult Kmtl. EnIe Utlebeda Kommien Gacilgom Fitjar Kommune Fitjar Kommune - Koløyvegen BYgpnyI e, ee:system nr AnialsIde, A2361 Sutus ReVISien Milealokk Formic Al 92

93 Fra: Myhre, Eirik Til: Esoen Lieo Fieldtvedt Kopi: Skiernino, Nina Emne: RE: Fitjar-Sør Næringsareal as - nabovarsel om tiltak på Fitjar Gbr. 50/175 Dato: 21. oktober :21:11 Hei igjen Espenl Vi tar en gjennomgang med deg på plassen sammen med entreprenør før oppstart for å avtale en trase som vil være gunstig for begge parter. Vi avtaler tidspunkt når det nærmer seg. EIRIKMYHRE Prosjekt- og byggelehng - Bygg og mdustri Multiconsult Stord enik,snyhreprnulticonsult.no wwwsnulticonsultno Multiconsult From: Espen Liep Fjeldtvedt Sent: 21. oktober :14 To: Myhre, Eirik Cc: Skjerping, Nina Subject: SV: Fitjar-Sør Næringsareal as - nabovarsel om tiltak på Fitjar Gbr. 50/175 Hei. Denne løsning slik det fremgår av kart som fulgte mottatt epost ser bedre ut enn første utgave, men vi synes fortsatt det tar for mye areal i svingen mot nordøst. Inngrepet blir ca 10 m meter inn på eiendommen der hvor indre del av fortau kommer, og så blir det terrengavslutning (skråning) egentlig i tillegg og som ikke viser på kart. Oppsummert så ønsker vi en justeringen og felles gjennomgang før endelig utforming av løsning. Med vennlig hilsen Fitjar-Sør Næringsareal as Espen Fjeldtvedt Tlf Ny Epost Fra: eirik.myhrermulticonsult.no [mailto:eirik.myhremulticonsult.no] Sendt: 19. oktober :43 Til: Espen Liep Fjeldtvedt <ea> Kopi: givi(ffifitiar.kommune.no nina.skjerryng (multiconsult.no Emne: RE: Fitjar-Sør Næringsareal as - nabovarsel om tiltak på Fitjar Gbr. 50/175 93

94 Hei Espen Fjeldtvedfi Takk for ein hyggjeleg filbakemelding, samt befaring. Vedlagt ser du ny trase etter det me vart einige om. Det vert laga ein avkjørsel inn til anleggsområde som vil fungere som ei permanent løysing når me er ferdige. Vegen vil få minimal inntrengning på din tomt, og uttak av massar og liknande vil skje i samarbeid med deg. Håper på ein positiv attendemelding på dette. Med beste helsing EIRIKMYHRE Prosjekt- og bygg&ellr0, - Bygg og moustri Multicons0ft Stord eink.mvhrernulliconsultno Mffinconsult From: Espen Liep Fjeldtvedt Sent: 18. oktober :27 To: Skjerping, Nina cnina. k-eral.no> Subject: Fitjar-Sør Næringsareal as - nabovarsel om tiltak på Fitjar Gbr. 50/175 Viser til mottatt nabovarsel datert om tiltak på Gbr. 50/175 i Fitjar Som eier av Gbr. 50/102 og Gbr. 50/82 i Fitjar varsler vi med dette om at vi ikke aksepterer tiltaket utført på vår eiendom slik det fremgår av kart som fulgte med nabovarsel. Vi motsetter oss imidlertid ikke at det gjennomføres tiltak som omhandler nevnte forbedringer som fortau, nytt VA, gatelys, fjerning av luftspenn m.m., men krever at det foretas justeringer som medfører mindre ødeleggende inngrep i vår næringseiendom i svingen mot nord-øst, og at detaljutforming skjer i samråd med oss som grunneier. Det er etter mottak av nabovarsel blitt fremlagt et revidert kart med redusert inngrep som nevnte ovenfor og også blitt gjennomført befaring den med Eirik Myhre fra Multiconsult asa og en representant fra Fitjar Kommune. Under denne befaring drøftet en løsninger som vil kunne løse behovet og inngrepet på en for alle mer gunstig måte. Det hele må selvsagt detaljprosjekteres og avtalefestes før utførelse starter. Vi har som grunneier også sagt oss vihig til å stille nødvendig areal til rådighet for anleggsbrakke, mehomlagring av masser og parkering for entreprenører m.m. anleggsperioden, mot at det opparbeides areal til dette på avtalt måte. Vi imøteser svar på denne tilbakemelding. 94

95 Med vennlig hilsen Fitjar-Sør Næringsareal as Espen Fjeldtvedt Tlf Ny Epost esnenfjeldtvedt.no 95

96 Fra: Myhre, Eirik Til: 5jsjewIngS Emne: FW: RE: Revidert skisse over Koløvegen Dato: 21. oktober :19:02 From: finn.maraas Sent: 21. oktober :08 To: Myhre, Eirik Subject: SV: RE: Revidert skisse over Koløvegen Takker for svar Mvh Finn Maraas Sendt rra min Sarnsung Galaxy-smarnelelbn. Opprinnelig melding Fra: eirik.rnyhre(dmulticonsult.no Dato: :43 (GMT+00:00) Til: finn.maraas haugnett.no Ko: nina,skjerping a niulticonsult.no, givi(cdrfitjarkornmune.no Emne: RE: Revidert skisse over Kolovegen Hei Finn! Første utkast er forkasta grunna for store inngrep og kostnadar. Siste utkast viser eit mindre inngrep ja, men åg her vil me sprenge oss fleire meter inn i svingen på nordsida og skape betre sikt, me vil samstundes gjere svingen so slak som rå er. Me vil minne om at dette er eit vatn og avlaupsprosjekt og utbetring av vegen kjem som ein konsekvens av dette. Det er imidlertid stor usikkerhet knytt til finansienng av tiltaka utover ei rein vatn og avlaupsgrøft, men me tek sjølvsagt med oss argumenta dine når me skal be kommunen om å sjå på utbetringstiltak. Håpar dette svarar på dine spørsmål EIRIKMYHRE Prosjekt- og byggekefing - Bygg og industri Multiconsuft Stord eink myhre(wmultwonsult no Multiconsult From: finn.maraas nett.no] Sent: 20. oktober :45 96

97 To: Myhre, Eirik ceirik myhrermufficonsult.no> Cc: Grete Marit V Maraas Subject: Revidert skisse over Koløvegen Multiconsult V/ Eirik Myre Finn Maraas Eier av 50 / 151 Som nermeste nabo til dette prosjeket har jeg noen komentarer og spørsmål. Det første utkastet såg meget fornuftig ut der svingen på Sjoarreset ville blitt slakkere og mer oversiktlig etter som den ville bli trekt mot Nord. Det reviderte utkastet kan jeg ikke se de store forbedringer med bortsett fra at det inneholder fortau Etter hva jeg kan lese ut av skissen vil svingen bli like knapp om ikke knappere en før og like uoversiktlig. Dette pga at brekka opp mot svingen skal utvides på innsiden og selve svingen tilsynelatende skal ha samme utforming som før. Jeg mener at skal en først sette i gang ett så stort prosjekt bør en gjøre det beste ut av det. Det vil alle tjene på. Mitt klare råd er å legge vekk det reviderte utkastet og gå for det første. Mvh Finn Maraas Sendt 1-Lamin Semsung Galuxy martteleton 97

98 Fra: Myhre, Eirik Til: alaina Emne: FW: revidert skisse koløyvegen for kommentar Dato: 21. oktober :19:28 From: Grete Marit Veka Maraas Sent: 21. oktober :22 To: Myhre, Eirik Subject: Re: revidert skisse koløyvegen for kommentar Torsdag 20. Oktober :26 CESTskrev ceirik.myhre(wmulticonsult.no>: Hei! Takk for prat i går. Sendte endringa th mannen min i går, og me har diskutert det. Eg ba han svara deg på mail, eg har lese svaret hans og er heilt enig med han. Kan evt snakkast på tlf. Mvh Grete Marit Veka Maraas Vennligst meld tilbake om du godtar endringa EIRIEMYHRE Prosjekr.- og byggeie:ing Bygg og mciustn MuitIconsul: Srs0rd eink.myhrerrnufticonsuft.no,rnmuitconsuit.po 98

99 Fra: Myhre, Eirik Til: Grete Marit Veka MaraaS Kopi: Gsle Vik Emne: RE: revidert skisse koløyvegen for kommentar Dato: 21. oktober :40:32 Hei igjen Marit, og takk for ein hyggjeleg prat. Etter å ha diskutert alle innspela er me einige i at noværande skisse ikkje viser den utbetringa av svingen med Sjoarreset me hadde tenkt oss, minner om at dette ikkje er detaljprosjektert. Me vil etablere ein ny sving med betrakteleg betre sikt, betre dosering og slakare radius enn det som er dag og det som kjem fram av skissa. Framticlig plassering av bossdunkar kjem an på kor mange opsjonar som vert utløyst (finansæring), men vil verte teke med i planlegginga og teke omsyn til utforminga av svingen og innkøyringa. Håpar dette svarar på dine spørsmål EIRIKMYHRE Prosiekt- og byggele'ling - Bygg og Industri Multiconsult Stord www. rnuificonsult.no Multiconsult From: Grete Marit Veka Maraas Sent: 21. oktober :01 To: Myhre, Eirik Subject: Re: revidert skisse koløyvegen for kommentar Torsdag 20. Oktober :26 CESTskrev Hei! Viser til forge mail og tlf samtale i dag. Glømte å nemna at det må takast høgde for at " i gata vår" er det 9 snart 10 hustander som set bossdunken/sekken sin utanfor hekken vår den dagen det er bosshenting. BossbHen stoppar på veg til Koløya. Slik sett meinar eg det fyrste utkastet var bedre enn det andre eg fekk. Mvh Grete Marit Veka Maraas Vennligst meld tilbake om du godtar endringa EIRIKMYHRE Prosjekt- og byggeleng - Bygg og industrr Multiconsuft Stord eink.rmihrermulticonsult.no 99

100 Multiconsult 100

101 ),C ç Målestokk 1:

102 Planlagt utbedring av Koløyvegen hvor gnr 50 bnr 5 blir berørt (nabovarsel datert ) vedlegg til merknader Kart fra Multiconsult vedlegg til nabovarsel fra Fitiar kommune SO/ Viktiqe punkt for qnr 50 bnr 5: 159, A. Avkjørsel til sauebeite. Avkjørsel til utmark. Apning i sauegjerdet. Nytt sauegjerde. MesierVindå 102 VSide 1 av 3

103 Pt$Jat utbedring av Koløyvegen, g hvor gnr 50 bnr.5bt berørt 'fnabovarsel datert )16) vedle491til merknadeti 7A gnr 50 / bnr 5 Sauebeite Eier: Oddyt Nyept. Leletakor: Otratilvilk gnr 50 / bnr Viktiqe punkt for qnr 50 bnr 5: Avkjørsel til sauebeite. Avkjørsel til utmark. Apning i sauegjerdet. Nytt sauegjerde. Side 2 av 3

104 ». bh -r erørt 224frt 2016 st, r Viktiqe punkt for qnr 50 bnr 5: Avkjørsel til sauebeite. Avkjørsel til utmark. Åpning i sauegjerdet. Nytt sauegjerde. 104

105 Fra: Oddvar Nygard Til: SkerSina Emne: Planlagt utbedring av Koløyvegen (gnr 50 bnr 175) merknader fra gnr 50 bnr 5 til nabovarsel datert Dato: 17. oktober :07:35 Vedlegg: Kart 50-5 Sioareset.odf Sioareset enr 50 bnr 5 - illustraslon odf Til Multiconsult v/ Nina Skjerping (ninas(wmulticonsult.no) Jeg viser til nabovarsel på vegne av Fitjar kommune datert angående utbedring av Koløyvegen, samt tidligere mottatt fra Fitjar kommune ved Gisle Vik (se under). Tiltaket synes nå å ha blitt betydelig mer omfattende med ny veitrase etter orienteringen jeg mottok Ny trase med utjevning av svingene mener jeg ser fornuftig ut. For gnr 50 bnr 5 som jeg representerer, er det viktig at eksisterende avkjørsler langs strekningen blir sikret og tilpasset på en god måte, som dere også skriver i nabovarselet. Dette gjelder følgende for gnr 50 bnr 5 (avmerket på vedlagte kart med Atil C): Avkjørsel til kulturbeite. Denne har vært midt i nåværende sving for sikker av- og påkjørsel. Her antar jeg kanskje flere løsninger blir vurdert. Å beholde eksisterende vei og lage to avkjørsler (Al og A2) vil være en god løsning. Ett annet alternativ kan være en ny avkjørsel (A3). Det viktigste for meg er at en f.eks. unngår at en sitter igjen med kun A2 som avkjørsel (mot vest). Da er det selvsagt bedre med kun Al (riktig retning i forhold til driftsbygningene knyttet til gnr 50 bnr 5 som ligger på Hogste nord). Avkjørsel til utmark sør for den gamle veien. Her går en gammel traktorvei langs grensen til gnr 50 bnr 52. Veien har vært lite benyttet de siste årene, men må likevel få en hensiktsmessig avkjørsel. Ved grensen til gnr 50 bnr 72 er det en åpning i sauegjerdet for å jage sauer inn/ut på kulturbeitet. Denne har vært hte benyttet, men vil sannsynligvis bli mer benyttet når veitraseen flyttes. Dersom den gamle asfalten tas bort her, vil jeg anbefale at litt av veien forbi denne åpningen i gjerdet beholdes. For øvrig er det selvsagt viktig at det lages nytt solid sauegjerde langs den nye traseen (merket D i vedlagte kart). Kulturbeitet på nordsiden av Koløyvegen er pr i dag utleid til Ole Sandvik (Helland, 5419 Fitjar, eier av gnr 49 bnr 20 i Fitjar kommune, org.nr ). Han har i dag sauer på kulturbeitet. Det er selvsagt viktig at eventuelt fremtidig anleggsarbeid koordineres løpende med leietaker slik at anleggsarbeidet ikke kommer i konflikt med jordbruksdriften. Her vil sannsynligvis være sauer på beitet hele året, slik at en uansett også må sette opp midlertidige gjerder i anleggsperioden. Ta kontakt dersom du/dere har spørsmål. Mvh Oddvar Nygård Olaf Schous vei Oslo 105

106 tlf (eier av gnr 50 bnr 5) Opprinnelig melding Fra: Gisle Vik Sendt: 25. mai :39 Til: oddvar. Kopi: Atle Tornes <attopfitjar.kommune.no> Emne: Sender e-post: Kart 50-5 Sjoareset Hei Fitjar kommune og Fitjar kraftlag planlegg å laga grøftetrase frå kryss ved Bedehuset og til byggjefelta i Lio. Dette kan berøre din eigedorn på opp merka linje. Sender kart vedr. grøft og fortau. Mvh Ejtjar kommune Gisle Vik Meldingen er klar til å sendes med følgende fil- eller koblingsvedlegg: Kart 50-5 Sjoareset 106

107 Fra: Oddvar Nygård Til: Myhre, Eink Kopi: Skjerpino, Nina. niwofitiar.kommune.no Emne: Re: Koløwegen svar på kommentar frå nabo Oddvar Nygår d, gnr 50 bnr 5 Dato: 18. oktober :38:05 Hei, Eirik Takk for rask tilbakemelding. Inngrepet du i dag skisserer på gnr 50 bnr 5 er betydelig mindre i forhold til det som er presentert i nabovarselet datert for under to uker siden ( ). Dette blir dermed tredje skisserte løsning til nå. Valg av endelig løsning antar jeg dermed det fremdeles kan være noe usikkerhet rundt. Jeg har ingen innvendinger til svarene dine tii mine merknader Da ser jeg frem til videre dialog i anleggsfasen. Jeg er bosatt i Oslo, men min far, Martin Nygård (tlf / mob.tlf ), vil være tilgjengelig på gårdsbruket (som ligger på Hogste nord), dersom det er behov for løpende besiktninger etc. Det forutsetter selvsagt at han holder seg frisk og rask (han er født i 1940). Mvh Oddvar Tirsdag 18. Oktober :39 CEST skrev eirik.myhre1dmulticonsult.no: Hei Oddvar! Viser til nabovarsel sendt frå oss og svar frå deg datert 17. oktober, takk for informative sisser! Sjå vedlagt revidert situasjonaplan som viser eit mindre inngrep i omkringliggjande tomtar, en det som opprinneleg var skissert. Svarer på punkta dine under:!supportlists]-->a. <!--[endif]-->avkøyrsel i sving vert opprettholdt, men kun med ein avkjørsel, den andre moglegheiten vert stengd for å unngå gjennomkøyring. Me er fleksible her og held open den avkøyringa du ynskjer. <!--fif!supportlists]-->b. <!--[endif]-->det vil verte etablert eit riggområde og ein midlertidig anleggsveg/innkøyring til dette i nærleiken til avkøyringa du snakkar om. Denne vil me halde open, og det vil verte ein opning i eventuelt autovern/betongkant for å ivareta dette. lsupportlists]-->c. <!--[endifl-->her lyt me ta ein befaring på korleis du ynskjer å etablere denne traseen, me inviterer til dialog i anleggsfasen, og gjer det me kan for å imøtekomme ønsket. Når det gjeld gjerdet som forsvinn ved sprengningsarbeida vert dette remontert innanfor eksisterande trase. Er gjerdet so gammalt at det ikkje let seg remontere set me opp nytt tilsvarande. Ynskjer du ein annan kvahtet kan me diskutere eit spleiselag. Me vil sjølvsagt ta hensyn til dyr og etablere midlertidige stengsel om dette er naudsynt. Fint om du kan gi ein positiv tilbakemelding på dette 107

108 Med venleg helsing EIRIKMYHRE Prosjekt- og byggeleiing - Bygg og industri Multiconsult Stord ! eirik myhre(wmultironsult no www multiconsult.no si 108

109 Fra: Tene Iversen Til: Skieroino Nina Emne: Kommuneplan for Fitjar Dato: 19. oktober :12:25 Hei Jeg har eiendom 50/52, og lurer på hvordan planen er for utkjørsel? Hvor stor blir elevasjonsforskjehen mellom eksisterende veg og ny? Vil ikke det være fornuftig å ha felles utkjørsel med /129, 151, 111 etc.? Hilsen Terje Iversen

110 Fra: Myhre. Eirik Til: Terie Iversen Kopi: Skiernino, Nina Emne: RE: Fitjar kommune - VA m.m. Dato: 21. oktober :44:40 Korrekt EIRIKMYHRE Prosjekt- og byggeleing - Bygg og industri Multiconsult Stord Multiconsult From: Terje Iversen Sent: 20. oktober :08 To: Myhre, Eirik Cc: Skjerping, Nina Subject: RE: Fitjar kommune - VA m.m. Hei Takk for avklaring, men dette blir ikke mye endring for mitt vedkommende. Forstår jeg det rett at fortauet blir 3 meter av eksisterende vei (på min side), og det blir utvidelse nordover slik at ny vei forblir på samme plan som eksisterende vei. PS: For min del hadde første plan passet meg best! Hilsen Terje Iversen From: Sent: Thursday, October 20, :48 PM To: Cc: Subject: RE: Fitjar kommune - VA m.m. Hei Terje! Sjå revidert situasjonsplan, det vert ein mindre endring av svingen enn det som opprinneleg var tenkt, kun nokre få meter på nordsida. Det vert ei innkøyring i svingen mot din tomt som vert felles for 50/5 og 50/52 110

111 Håpar dette svarer på dine kommentarar, fint med ein tilbakemelding på det. EIRIKMYHRE Prosiekt- og byggelerng - Bygg og!ndusto Multrconsult Stord eink Multiconsult From: Skjerping, Nina Sent: 20. oktober :08 To: Myhre, Eirik <eirik.myhre(amulticonsult.no> Subject: FW: Fitjar kommune - VA m.m. Ny merknad i saka Nina Multiconsult From: Terje Iversen [mailto:terie.iverserrahaugnettno] Sent: 19. oktober :42 To: Skjerping, Nina <nina.skleroingpmuiticonsult.no> Subject: Kommuneplan for Fitjar Hei Jeg har eiendom 50/52, og lurer på hvordan planen er for utkjørsel? Hvor stor blir elevasjonsforskjellen mellom eksisterende veg og ny? Vil ikke det være fornuftig å ha felles utkjørsel med /129, 151, 111 etc.? Hdsen Terje Iversen

112 Fra: HåkonHovstad Til: Skjeauga Emne: Vedreirendenabovarsel for Koløyvegeni Fitjar Dato: 16.oktober201614:22:23 Hei, har motteke nabovarsel angåande utbetring av ei strekning på Koløyvegen. Ser av vedlagte kartskisse at det er planlagt eit inngrep på min eigedom der ei skal laga ny kurve. Dette er heilt nytt for meg og eg ber om avklaring frå Fitjar kommune. Egvil ikkje stilla meg i vegen for utvidinga av vegen, eg ber berre om at kommunen og må følgja spelereglane i høve til grunneigarane. mvh Håkon Hovstad Eigar av gnr 50 bnr 2 Sendt fra Windows E-post 112

113 Fra: Myhre, Eirik Til: %erarisfona Emne: Koløyvegen svar på kommentar frå nabo Håkon Hovstad, gnr 50 bnr 2 Dato: 18. oktober :36:30 Vedlegg: Håkon Hovsrad - merknad sendt pdf 2361 Situasionsolan odf Hei Håkon! Viser til nabovarsel og vedlagt svar frå deg datert 16. oktober. Sjå vedlagt revidert skisse som viser endeleg vegtrase slik vi planleggjer å byggje den, den viser eit mindre inngripen på din eigedom enn opprinneleg. Som du kanskje er informert om har Fitjar kommune behov for å leggje om vass og avlaupsleidningane på dette vegstrekket, samt etablere gangveg. For å få plass til dette og samstundes utbetre svingradiusen lyt me komme inn på din eigedom som vist på vedlagte situasjonsplan. Me planlegg å masseutskifte matjorda ned til fjell eller stabile massar for å erstatte med sprengt stein frå tomta på nordsida av vegen. Me vil då ha eit overskot av matjord som me kan verte einige om korleis me legg tilbake på din tomt. Me inviterer til dialog i anleggsfasen her, men ber deg om å godta forslaget vårt som skissert i revidert skisse. EIRIKMYHRE ProsJel:t- og byggoeling - Bygg og nduso Mg ticonswg. '.gtorg ww ggmuggconsult.no Multiconsult 113

114 Fitjar kommune Arkivkode: 52/14 Saksmappe: 2016/782 Sakshandsamar: Torgeir Steien Dato: SAKSFRAMLEGG Søknad om løyve for oppføring av tilbygg til fritidsbustad 52/14 Bøkjeneset. Utval sak Utval Møtedato 99/16 Utval for plan og miljø Vedlegg: Situasjonskart. Teikningar. Bakgrunn: Frå Odd Edvardsen ligg det føre søknad om dispensasjon for oppføring av tilbygg til fritidsbustad på 52/14 i Bøkjeneset. I dispensasjonssøknaden står det følgjande: Det vert søkt om dispensasjon frå Reguleringsplanens og i reguleringsføresegne "Maks. grunnflate skal vera 100 m2" "takvinkel mellom 27 og 45 grader." Omsøkt tiltak får ei grunnflate på totalt 131,2 m2 samt ein takvinkel på ca. 17 grader. Grunngjeving: - Hytta vart godkjent/oppført før reguleringsplanen var laga. - I samband med at det no er lagt inn kommunalt vatn og avløp er det behov for bad og vaskerom og toalettrom. Desse funksjonane har tidlegare vore forenkla etter hyttestandard og dermed ikkje tilrettelagt i eksisterande hytte. Ekstra arealet vart difor nødvendig. - Tomta er stor og tilbygget er lite, slik at totalverknaden vert særs liten. - Takvinkel vert tilpassa eksisterande hytte. Som nemnd i dispensasjonssøknaden ligg tiltaket i område med godkjend reguleringsplan. Etter denne er maks tillete grunnflate 100 kvm og bygga skal ha ei takvinkel mellom 27 og 45 grader. Då fritidsbustaden vart bygd hadde den eit areal på 45,5 kvm. Dette er opplysningar som står i søknad, etter som det ser ut til etter det som er levert av tidlegare teikningar, var areaalet truleg ca 55 kvm.rdet vart i sak D-17/2000 gjeve løyve til eit tilbygg på 27,3 kvm, slik at nytt areal vart 82,4 kvm. I sak D-147/04 vart det gjeve løyve til ein ny utviding av fritidsbustaden med 36,8 kvm, slik at nytt areal nå vart 119,2 kvm. Ein utviding på 9,9 kvm nå vil gje eit areal på 129, 1kvm. Når det gjeld total areal av bygget, så er det i tidlegare søknader og i ny søknad oppgjeve forskjellige areal. Det er nytta grunnflate, bruksareal og bebygd areal. 114

115 Reguleringsplanen viser til grunnflate og at denne ikkje skal vera over 100 kvm. Vurdering: Når det gjeld takvinkel på 17 grader, så vil dette vera naturleg sidan eksisterande fritidsbustad har denne takvinkelen. Utfordringa i saka vert arealet som vert i overkant av det ein bør akseptera sett i høve til reguleringsføresegnene. Ved utvidinga av arealet i 2004 vart det ein overskriding av areal etter reguleringsplanen, med 19,2 kvadratmeter. Ytterlegare utviding med 9,9 kvm vil føra til ein for stor overskriding av tillete areal etter reguleringsplanen. Plan og bygningslova si 19-2 seier følgjande vedkomande dispensasjon. Dispensasjon kan ikkje gis dersom hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Overskriding av total areal med i alt 29,1 kvm i høve til tillete areal etter reguleringsføresegnene vil kunne danna presedens for liknande saker i området. Administrasjonen meiner og at føresegnene og vert vesentleg tilsidesatt dersom ein gjev dispensasjon i denne saka. Tilbygget vert på den sida av fritidsbustaden som ligg lengst vekk frå sjøen, det kan og nemnast at fritidsbustaden skal knyta seg til godkjend felles avlaup i Lønevågen. Med vising til overskriding av arealet med 29,1 kvm (tidlegare utvidingar + omsøkte utviding), kan administrasjonen difor ikkje tilrå at det vert gjeve dispensasjon for endå eit tilbygg til fritidsbustaden på 52/14. Framlegg til vedtak/tilråding: Utval for plan- og miljø godkjenner ikkje at det med heimel i plan og bygningslova si 19-2 vert gjev dispensasjon frå tillete areal etter reguleringsføresegnene for oppføring av eit tilbygg på 52/14. Ein grunngjev dette med at ei overskriding av tillete areal etter reguleringsplanen sine føresegner, med totalt 19,6 kvm er i overkant av kva som kan godkjennast via dispensasjon frå føresegnene. Vedtaket er fatta med heimel i reguleringsføresegnene si 3.2.1og i plan og bygningslova si 19-2 Atle Tornes Rådmann Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 115

116 F1

117 Grunnflate totalt 131,2 m 2 Eks. grunnflate 121,3 m 2 Tilbygg grunnflate 9,9 m Tilbygg 3000 Tilbygg Byggestad: Tiltakshaver: Prosjekt: Tilbygg Hytte Odd Edvardsen Fitjar BYA eks 139,5 m 2 BYA tilbygg 13,7 m 2 BYA totalt 153,2 m 2 BRA eks 115,0 m 2 BRA tilbygg 8,7 m 2 Herav åpne areal 21,9 m 2 BRA totalt 123,7 m 2 Plan og snitt Revidert: Dato: Målestokk: 1:100 - A3 Teikna av: Ove Vedøy Eksisterande hytte Eksisterande hytte E1 117

118 Fasader mot vest Fasader mot sør Prosjekt: Tiltakshaver: Byggestad: Tilbygg Hytte Odd Edvardsen Fitjar Fasader Revidert: Fasader mot nord Dato: Målestokk: 1:100 - A3 Teikna av: Ove Vedøy Fasader mot aust E2 118

119 Fitjar kommune Arkivkode: M70 Saksmappe: 2016/838 Sakshandsamar: Tore Nesbø Dato: SAKSFRAMLEGG Risiko- og sårbarhetsanalyse for Fitjar brannvesen Utval sak Utval Møtedato 100/16 Utval for plan og miljø Kommunestyret Vedlegg: Risiko- og sårbarhetsanalyse Bakgrunn: Sist risiko- og sårbarhetsanalyse for brannvesenet i Fitjar vart utarbeida i Det har difor vore behov for ein ny analyse for å sjå om det er endringar i risiko som kan ha betyding for dimensjonering av beredskap, og førebyggjande oppgåver for brannvesenet. I samband med budsjett for 2016 vart det sett av midlar for utarbeiding av ny risiko- og sårbarhetsanalyse for Fitjar brannvesen. Kravet om risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunale brannvesen er heimla i brann og eksplosjonsvernloven. I kapitel 3 i lova, 9, står det mellom anna; «Kommunen skal gjennomføre ein risiko og sårbarhetsanalyse slik at brannvesenet blir best mulig tilpassa dei oppgåver det kan bli stil ovanfor.» Kommunens plikt til risiko og sårbarhetsanalyse er vidare omtala i forskrift om brannforebygging, og dimensjoneringsforskrifta. Risiko- og sårbarhetsanalysen, saman med standard/minimums krav i dimensjoneringsforskrifta skal danne grunnlag for dimensjonering av brannvesenet i kommunen. I samband med utarbeiding av analysen valde ein å knyta til seg ekstern kompetanse for prosessleiing, og utarbeiding. Norconsult, som har høg kompetanse innan området er blitt vald til å gjennomføra analysen, og ein har hatt to heildags arbeidsmøte med Norconsult, og ut frå desse møta har Norconsult utarbeida risiko og- sårbarhetsanalysen. Fylgjande personar har delteke i arbeidsgruppa; Andreas Moe Larsen, assisterande rådmann Tore Nesbø, brannsjef Frode Kloster, brannkonstabel/verneombod Johan Nilsen, utrykningsleiar/plasstilitsvalgt fagforbundet Anine Jensen, Norconsult Tore Andre Hermansen, Norconsult Vurdering: Første arbeidsmøte hadde som tema fareidentifisering, og omfatta kartlegging av risikobilde i kommunen med omsyn på brannberedskap. I andre arbeidsmøte tok ein utgangspunkt i identifiserte farar, og gjennomførte ei rosanalyse av desse, samt tiltaksvurderingar. Etter dette var analysen ute til høyring blant deltakarane, og ein fekk innspel og korrigeringar, før endeleg utkast låg føre. 119

120 Analysen syner mange hendingar med uakseptabelt høgt risikonivå, ein del av desse hendingane kan betegnes som storulykke. Desse storulykke hendingane vert ofte kjenneteikna ved lav sansynleghet, men med store konsekvensar. Det er ikkje vanleg å dimensjonere beredskapen for brannvesenet opp mot slike hendingar, her bør normalt ein regional beredskapsdimensjonering leggjast til grunn, der ressursar frå regionen vert lagt til grunn for handtering. Hendingar som er typiske for det lokale brannvesenet å handtere med eigen beredskap, er trafikkulykker, bygningsbrannar, og andre brannar, her er det ein del hendingar med uakseptabel risiko i analysen, som brannvesenet må kunne handtere åleine. Analysen legg her til grunn førebyggjande tiltak (risikoreduserande tiltak) og beredskapsmessige tiltak (konsekvensreduserande tiltak) for å få til ein risikoreduksjon til eit akseptabelt nivå. Sannsynlegreduserande tiltak er fyrste prioritet når ein ser behovet for risikoreduksjon. I analysen vert det vist til at handlingsrommet for sannsynlegreduserande tiltak i all hovudsak ligg til objekt eigar. Men brannvesenet har ein viktig jobb å gjera for å bevistgjera objekt eigar, mellom anna gjennom tilsynsaktivitet, informasjon, rådgjeving, kompetanseheving, kartlegging og fokus på risikoutsette grupper mv. Med bakgrunn i dette må ein sikre at tilstrekkeleg ressursar vert sett av til brannvernarbeid, og førebyggjande arbeid. I mindre kommunar vert det anbefalt at ein ikkje nyttar kombinerte stillingar innan brannvern arbeidet, men at det vert oppretta stillingar på heiltid. Av konsekvensreduserande tiltak nemner analysen anskaffelse av eigen tankbil som eit sentralt tiltak, samt kartlegging av mengde og trykk på det kommunale leidningsnettet. I Forskrift om brannførebyggjing 21 Vann forsyning, står det at; «Kommunen skal sørgje for at den kommunale vannforsyningen fram til tomtegrense i tettbygd strøk er tilstrekkelig til å dekke brannvesenets behov for sløkkevatn» Vidare i anna ledd står det at; «I boligstrøk og liknande der spredningsfaren er liten, er det tilstrekkelig at kommunens brannvesen disponerer passande tankbil» Manglande eller redusert vannforsyning vil redusera muligheita for å sløkkje brann, og i verste fall gjere sløkkinga umulig. Vannforsyninga er difor ein avgjerande faktor for å ivareta beredskapen som samfunnet forventar. Analysen påpeikar og at det ikkje er nødstraumsaggregat på brannstasjonen, og at det ved langvarig straumbrot kan gi utfordringar knyta til samband, alarmering og varsling. Ein kan her nemne at det føreligg planar for utskifting av nødstraumsaggregat ved Fitjar bu og behandlingssenter, aggregatet som står der kan då vurderast installert på brannstasjonen. Det er og nemnt i analysen at bemanninga i brannvesenet ikkje er ihht minimumskravet i dimensjoneringsforskrifta, pr. i dag er det tilsett 14 personar slik at ein har 2 i manko. Personellsituasjonen har vore utfordrande over tid, og det er ikkje lett å få tilsett i deltidsstillingane. Det vil innan kort tid bli lyst ut etter nye mannskap for å fylgje opp minimumskravet. Framlegg til vedtak/tilråding: Utval for plan og miljø rår kommunestyret til å gjera fylgjande vedtak: Risiko- og sårbarhetsanalyse for Fitjar brannvesen vert godkjent. Fylgjande rettingar og presiseringar vert lagt inn i branndokumentasjonen for Fitjar kommune; Førebyggjande og administrative ressursar vert auka med 0.25% årsverk. Fitjar brannvesen skal disponere branntankbil med minst 8000 liter vatn. Tiltaka bør søkjast gjennomført seinast i

121 Atle Tornes Rådmann Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 121

122 Fitjar brannvesen Risiko- og sårbarhetsanalyse Brann- og ulykkesrisiko Oppdragsnr.: Dokumentnr.: ROS-analyse Versjon: J

123 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: ROS-analyse Versjon: J04 Risiko- og sårbarhetsanalyse Brann- og ulykkesrisiko Oppdragsgiver: Fitjar brannvesen Oppdragsgivers kontaktperson: Tore Nesbø Rådgiver: Norconsult AS, Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Oppdragsleder: Tore Andre Hermansen Fagansvarlig: Kevin H. Medby Andre nøkkelpersoner: Anine Jensen J Korrigert tabell 5 ToAHe AnJen ToAHe J For bruk ToAHe AnJen ToAHe B For kommentar hos oppdragsgiver ToAHe AnJen ToAHe A For intern bruk ToAHe Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier Side 2 av 28

124 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: ROS-analyse Versjon: J04 Risiko- og sårbarhetsanalyse Brann- og ulykkesrisiko Side 3 av 28

125 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: ROS-analyse Versjon: J04 Risiko- og sårbarhetsanalyse Brann- og ulykkesrisiko Sammendrag Denne ROS-analysen er gjennomført for Fitjar brannvesen. Formålet med analysen er å gi en bred, overordnet, representativ og beslutningsrelevant fremstilling av risiko for mennesker, ytre miljø og materielle verdier/økonomi. Den inngår som en del av grunnlaget for å identifisere behov for risikoreduserende tiltak, og som et utgangspunkt for å fremme forslag til fremtidig organisering av brannvesenet. ROS-analysen er gjennomført av Norconsult basert på drøfting og innspill fra nøkkelpersoner i brannvesenet, innhenting av faktaopplysninger om særskilte brannobjekter, utstyr, mv samt generell informasjon om brannvernet i regionen. Risikobildet som fremkommer av ROS-analysen viser ikke et spesielt høyt risikonivå for de hendelser som faller inn under brannvesenets ansvarsområde og de oppgaver som er analysert. Risikonivået fremstår som forventet ut i fra beliggenhet, geografiske forhold, klima, kommunestruktur, næringsaktiviteter og infrastruktur. Totalt antall utrykninger i perioden er 160. Medisinsk assistanse og unødige alarmer er de kategoriene som med god margin representerer det største antallet utrykninger i perioden. Disse er dermed spesielt ressurskrevende for brannvesenet. Store branner og uønskede hendelser knyttet til industri, skipsfart, sykehjem/institusjon, overnattingssteder og boliger (med beboere med spesielle utfordringer) er identifisert å ha høy risiko for tap av liv og helse. Brann på Fitjarøyene inngår også her. Flere av disse representerer også høy risiko for skade på ytre miljø og tap av materielle verdier. Uønskede hendelser knyttet til samferdsel - herunder store vegtrafikkulykker samt transport av farlig gods på vei og sjø, er også identifisert med forhøyet risiko. Flere av disse hendelsene er typiske store ulykkeshendelser med lav sannsynlighet, men med potensial for høy konsekvens. Hendelser forårsaket av ekstremvær/naturrisiko, ulykker med redningsbehov, drukningsulykker, PLIVO-hendelser og helseoppdrag er også vurdert til å ha høy risiko for tap av liv og helse. Når det gjelder forhold som påvirker sårbarhet - evne til å motstå virkninger av uønskede hendelser - er det spesielt områder uten kommunal vannforsyning som gir brannvesenet utfordringer knyttet til tilgjengelig og tilstrekkelige mengder slokkevann. Anskaffelse av egen tankbil er derfor fremmet som tiltak, i tillegg til kontroll av mengde og trykk på det kommunale ledningsnettet. Brannstasjonen har ikke nødstrømsaggregat og er derfor sårbar for et langvarig strømbrudd med følgeeffekter som f.eks. tap av ekom-tjenester. Det fremkommer også av tilsendt grunnlag for ROS-analysen at brannvesenet per i dag ikke oppfyller dimensjoneringsforskriftens minstekrav til en samlet innsatsstyrke på 16 personer. Totalt antall mannskaper er for tiden Side 4 av 28

126 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: ROS-analyse Versjon: J04 Risiko- og sårbarhetsanalyse Brann- og ulykkesrisiko Innhold Introduksjon 7 Bakgrunn og mål 7 Forutsetninger 7 Krav til brannvesenets beredskap og innsats 7 Brann- og eksplosjonsvernloven 7 Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen 8 Styrende dokumenter og begreper 8 Arbeidsprosessen 10 Krav til organisering og dimensjonering av beredskap og innsats 11 Krav til innsatstid 11 Dimensjonering og lokalisering 11 Vaktlag og støttestyrke 12 Vaktberedskap 12 Overordnet vakt 13 Beskrivelse av analyseobjektet 14 Geografisk avgrensning og beskrivelse 14 Beskrivelse av Fitjar brannvesen 15 Organisering og kompetanse 15 Utstyr 15 Hendelsesstatistikk 15 Samarbeidsavtaler 16 Særskilte brannobjekter og objekter med spesielle krav til innsatstid 16 Metode 18 Innledning 18 Fareidentifikasjon 18 Risikoanalyse 18 Kategorisering av sannsynlighet og konsekvens 18 Vurdering av risiko 19 Sårbarhets- og risikoreduserende tiltak 20 Fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering 21 Uønskede hendelser 21 Sårbarhetsvurdering Side 5 av 28

127 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: ROS-analyse Versjon: J04 Risiko- og sårbarhetsanalyse Brann- og ulykkesrisiko Konklusjon 24 Risikobilde 24 Hendelser vurdert til å ha et uakseptabelt risikonivå 25 Kategori Liv og helse 25 Kategori Ytre miljø 25 Kategori Materielle verdier 25 Oppsummering av risikobildet 26 Risikoreduserende tiltak 26 Forebyggende (sannsynlighetsreduserende) tiltak 26 Konsekvensreduserende tiltak (beredskap) 26 Konklusjon 27 Vedlegg Side 6 av 28

128 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: ROS-analyse Versjon: J04 Risiko- og sårbarhetsanalyse Brann- og ulykkesrisiko Introduksjon Bakgrunn og mål Fitjar brannvesen har utarbeidet denne risiko- og sårbarhetsanalysen (ROS-analyse). ROS-analysen omfatter uønskede hendelser som faller inn under brannvernets ansvarsområde. Formålet med analysen er å gi en bred, overordnet, representativ og beslutningsrelevant fremstilling av risiko for mennesker, ytre miljø, materielle verdier/økonomi. Den inngår som en del av grunnlaget for å identifisere behov for risikoreduserende tiltak, dvs. forebyggende (sannsynlighetsreduserende) tiltak og beredskap (konsekvensreduserende tiltak). Revidering av ROS-analysen skal gjøres hvert fjerde år, eller i forbindelse med utbyggingsplaner og større risikoendringer i kommunen. Forutsetninger Følgende forutsetninger er lagt til grunn: Analysen er overordnet og kvalitativ. Den omfatter kommunen Fitjar, slik den fremstår per medio 2016 med befolkning, næring, infrastruktur, institusjoner, industri, samt forebyggende tiltak og beredskap. Analysen omfatter ikke vurdering av sammenfallende (samtidige og uavhengige) hendelser. Slike hendelser kan oppstå, men alle kombinasjoner av de ulike hendelsene kan ikke analyseres og det er urimelig å legge slike scenario til grunn når beredskapen vurderes. Krav til brannvesenets beredskap og innsats Brann- og eksplosjonsvernloven Brann- og eksplosjonsvernlovens 11 sier at brannvesenet skal: a) gjennomføre informasjons- og motivasjonstiltak i kommunen om fare for brann, farer ved brann, brannverntiltak og opptreden i tilfelle av brann og andre akutte ulykker b) gjennomføre brannforebyggende tilsyn c) gjennomføre ulykkesforebyggende oppgaver i forbindelse med håndtering av farlig stoff og ved transport av farlig gods på veg og jernbane d) utføre nærmere bestemte forebyggende og beredskapsmessige oppgaver i krigs- og krisesituasjoner e) være innsatsstyrke ved brann f) være innsatsstyrke ved andre akutte ulykker der det er bestemt med grunnlag i kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse g) etter anmodning yte innsats ved brann og ulykker i sjøområder innenfor eller utenfor den norske territorialgrensen h) sørge for feiing og tilsyn med fyringsanlegg. Kommunen kan legge andre oppgaver til brannvesenet så langt dette ikke svekker brannvesenets gjennomføring av oppgavene i første ledd Side 7 av 28

129 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: ROS-analyse Versjon: J04 Risiko- og sårbarhetsanalyse Brann- og ulykkesrisiko I 15 heter det i første ledd at: Kommunene skal samarbeide om lokale og regionale løsninger av forebyggende og beredskapsmessige oppgaver med sikte på best mulig utnyttelse av de samlede ressurser. Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen Forskriften stiller blant annet krav til bemanning, vaktordninger og innsatstid. Bemanningen skal ivareta forebyggende arbeid og forskriftens krav til innsatsstyrke og vaktordninger. Størrelsen på tettsteder i kommunene, funn fra risiko- og sårbarhetsanalyser, samt eventuelle tilleggsoppgaver kommunen pålegger brannvesenet er bestemmende for dimensjoneringen av innsatsstyrken. Styrende dokumenter og begreper Tabell 1 - Styrende dokumenter og veiledninger Ref. nr: Beskrivelse Dato Utgitt av Risiko- og sårbarheitsanalyse (Helhetlig ROSanalyse for Stord og Fitjar kommuner) 2014 Stord kommune og Fitjar kommune Brann- og eksplosjonsvernloven 2002 Justis- og beredskapsdepartementet Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen Veiledning til forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen 2002 Justis- og beredskapsdepartementet 2015 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger 2008 Standard Norge Storulykkeforskriften 2005 Justis- og beredskapsdepartementet Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift TEK 10). FOR Kommunal- og regionaldepartementet Tunnelsikkerhetsforskriften 2007 Samferdselsdepartementet Brannstudien 2013 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser 1994 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Samfunnssikkerhet i arealplanlegging 2011 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Side 8 av 28

130 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: ROS-analyse Versjon: J04 Risiko- og sårbarhetsanalyse Brann- og ulykkesrisiko Tabell 2 - Begreper Begrep ROS-analyse Fare Uønsket hendelse Sårbarhet Risiko Sannsynlighet Konsekvens Samfunnsfunksjon Samfunnsverdi Forebyggende tiltak Konsekvensreduserende tiltak (beredskapstiltak) Risikoreduserende tiltak Beredskap Brannsjef Brannvernregion/ brannregion Beskrivelse Risiko- og sårbarhetsanalyse. Med fare menes forhold som kan medføre konkrete stedfestede hendelser. En fare er derfor ikke stedfestet og kan representere en gruppe hendelser med likhetstrekk. En hendelse eller tilstand som kan medføre skade på mennesker, miljø eller materielle verdier. En kommunes manglende evne til å motstå virkningen av hendelser, og til å gjenopprette normaltilstand etter hendelser. Uttrykk for den fare som uønskede hendelser/tilstander representerer for mennesker, miljø eller materielle verdier. Risikoen uttrykkes ved sannsynligheten for- og konsekvensene av de uønskede hendelsene. Uttrykkes som hendelsesfrekvens, dvs. hvor ofte (i gjennomsnitt) en hendelse vurderes å kunne inntreffe i fremtiden når erfaring og nye trender legges til grunn. Mulig følge av en uønsket hendelse. Konsekvenser kan uttrykkes med ord eller som en tallverdi for omfanget av skader på mennesker, miljø eller materielle verdier. De funksjonene som drifter samfunnet, og som samfunnet er svært avhengig av for å fungere. Materielle og immaterielle verdier som er til nytte for fellesskapet, slik som infrastruktur, rekreasjon, sysselsetting, kulturminner, omdømme og trygghetsfølelse. Tiltak som reduserer sannsynligheten for at en hendelse inntreffer. Tiltak som reduserer omfanget av en hendelse når den har inntruffet. Dette kan være administrative tiltak som beredskapsplanverk, fysiske tiltak (f.eks. flomsikring) eller kompetansetiltak (kurs, øvelser). Tiltak med sikte på å redusere sannsynlighet for og/eller konsekvens av uønskede hendelser. Den ordning som sikrer at personell er disponibelt for innsats på kort varsel. Den som forestår den daglige ledelsen av brannvesenet iht. brann- og eksplosjonsvernloven. To eller flere kommuner som samarbeider om gjennomføring av noen eller alle brannvesenets oppgaver. Lov og forskriftens krav til kommunen gjøres da gjeldende for regionen. Innsatsstyrke Den styrke som kalles ut til innsats ved brann eller ulykke. Minst 4 mannskaper av en minste innsatsstyrke på 16 mannskaper pluss eventuell støttestyrke skal utgjøre en førsteinnsatsstyrke. Denne forventes å være i stand til å iverksette effektiv og sikker redning/slokking/begrensning i en "liten" brann eller ulykke. Innsatstid Kasernert vakt Dreiende vakt Tiden fra innsatsstyrken er alarmert til den er i arbeid på skadestedet. Personell i vakt på brannstasjonen. Roterende vaktordning for ikke kasernerte mannskaper Side 9 av 28

131 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: ROS-analyse Versjon: J04 Risiko- og sårbarhetsanalyse Brann- og ulykkesrisiko Overordnet vakt Utrykningsleder Særskilt kvalifisert personell i egen vaktordning som har brannsjefens myndighet. Leder av førsteinnsatslaget som leder brannvesenets innsats inntil brannsjef eller overordnet vakt overtar ledelsen. Røyk-/kjemikaliedykker Personell som har gjennomgått en kvalifiserende utdanning etter læreplaner fastsatt av departement/direktorat. Utdanningen må gi personell minst de samme kvalifikasjoner som ordinær grunnutdanning ved Norges Brannskole. Kompetansen må vedlikeholdes gjennom årlige øvelser. Særskilt brannobjekt Alle typer brannobjekt som er omfattet av brann- og eksplosjonsvernlovens 13 delt inn i følgende kategorier: a. bygninger og områder hvor brann kan medføre tap av mange liv b. bygninger, anlegg, opplag, tunneler og lignende som ved sin beskaffenhet eller den virksomhet som foregår i dem, antas å medføre særlig brannfare eller fare for stor brann, eller hvor brann kan medføre store samfunnsmessige konsekvenser c. viktige kulturhistoriske bygninger og anlegg. Arbeidsprosessen ROS-analysen ble gjennomført av Norconsult basert på drøfting og innspill fra nøkkelpersoner i Fitjar brannvesen, samt innhenting av faktaopplysninger om særskilte brannobjekter, utstyr mv og generell informasjon om brannvernet i regionen. Norconsult har hatt ansvaret for å lede og gjennomføre ROS-analysen, herunder sammenstille informasjon og vurderinger. Norconsult har innhentet nødvendig tilleggsinformasjon og utarbeidet denne ROS-analysen. Rapporten har gjennomgått en tverrfaglig kvalitetssikring i Norconsult. Norconsults kontaktperson i Fitjar brannvesen har vært brannsjef Tore Nesbø. Det ble gjennomført følgende arbeidsmøter i prosessen med å utarbeide ROS-analysen: 1. Oppstarts- og faridentifikasjonsmøte Dato: 24. mai 2016 Tilstede: Andreas Moe Larsen, assisterende rådmann Tore Nesbø, brannsjef Frode Kloster, brannkonstabel/verneombud Johan Nilsen, utrykningsleder/plasstillitsvalgt fagforbundet Anine Jensen, Norconsult Tore Andre Hermansen, Norconsult 2. Vurdering av risiko fastsettelse av sannsynligheter, konsekvenser og tiltak Dato: 21. juni 2016 Tilstede: Andreas Moe Larsen, assisterende rådmann Tore Nesbø, brannsjef Frode Kloster, brannkonstabel/verneombud Johan Nilsen, utrykningsleder/plasstillitsvalgt fagforbundet Tore Andre Hermansen, Norconsult Side 10 av 28

132 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: ROS-analyse Versjon: J04 Risiko- og sårbarhetsanalyse Brann- og ulykkesrisiko Krav til organisering og dimensjonering av beredskap og innsats Krav til innsatstid Innsatstiden defineres i Dimensjoneringsforskriftens 1-4 som tiden fra innsatsstyrken er alarmert til den er i innsats på brannskadested. Kjøretiden som er en del av innsatstiden. Den beregnes etter fartsgrensen på aktuelle strekninger. Kravene til innsatstid er bestemmende for lokalisering av brannstasjoner. Dimensjoneringsforskriftens 4-8 beskriver innsatstid for forskjellig type bebyggelse: 1) Innsatstiden skal ikke overstige 10 minutter for: Tettbebyggelse med stor risiko og særlig fare for rask og omfattende brannspredning. Sykehus/sykehjem mv (pleieinstitusjoner som krever assistert rømning, risikoklasse 6). Strøk med konsentrert og omfattende næringsdrift o.l. 2) Innsatstiden i tettsteder for øvrig skal ikke overstige 20 minutter 3) Innsatstiden utenfor tettsteder skal ikke overstige 30 minutter Innsatstiden kan i særskilte tilfeller være lengre dersom det er gjennomført tiltak som kompenserer for økt risiko. Det skal dokumenteres hvordan dette er gjort. Innsatstiden for ankomst med redningsutstyr for trafikkuhell bør ikke overstige 30 minutter. På steder med svært lav risiko for trafikkuhell, kan lengre innsatstid aksepteres. Dimensjonering og lokalisering Enhver kommune skal ha beredskap for brann og ulykker som sikrer innsats i hele kommunen innenfor krav til innsatstider etter 4-8. Samlet innsatsstyrke skal være minst 16 personer, hvorav minst 4 skal være kvalifiserte som utrykningsledere. Av brannvesenets minstestyrke på 16 personer skal minst 4 mannskaper og evt. støttestyrke være i innsats innenfor kravene til innsatstider. Innen minutter etter at førsteinnsats er iverksatt, skal en styrke på mannskaper være i samlet innsats. Beredskapen skal legges til tettsted der slikt finnes. Et tettsted kan dekkes av beredskap fra annet tettsted innenfor krav til innsatstider. Beredskapen skal organiseres, dimensjoneres og lokaliseres i forhold til kartlagt risiko og sårbarhet. Minstekravene til beredskap er fastsatt med sikte på at brannvesenet skal kunne håndtere branner i objekter som oppfyller det branntekniske sikkerhetsnivået som følger av PBL med forskrifter. Konsekvensene etter de fleste branner/ulykker regnes da å være redusert til det som «normalt» blir akseptert. Veiledningen til dimensjoneringsforskriften regner med at førsteinnsatsstyrken skal kontrollere en «liten» brann, eksempelvis frittliggende bolig eller «liten» branncelle. Dersom brannen ikke lar seg slokke innenfor startbranncellen, forventes det at minst personer av en minsteberedskap på 16 personer skal befinne seg på brannstedet innen minutter etter at førsteinnsatsen er iverksatt. Det forventes at hovedstyrken skal kunne forhindre brannspredning til andre seksjoner gjennom utvendig brannbekjempelse, dvs. en større brann. Dersom dette ikke vurderes som mulig, må kompenserende tiltak iverksettes (f.eks. sprinkling) Side 11 av 28

133 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: ROS-analyse Versjon: J04 Risiko- og sårbarhetsanalyse Brann- og ulykkesrisiko Det forventes ikke at brannvesenet skal kunne håndtere de aller største brannene eller ulykkene. Innsatsen må da baseres på bistand, dvs. rekvirering av personell og utstyr med hjemmel i brann- og eksplosjonsvernloven. Vaktlag og støttestyrke Et vaktlag skal i henhold til 5-2 minst bestå av: - En utrykningsleder - Tre brannkonstabler/røykdykkere - Støttestyrke (fører for tankbil, fører for snorkel-/stigebil) Laget skal være minste enhet som iverksetter førsteinnsats i branner, ulykker (trafikk/arbeid), akutt forurensning osv. Røyk og kjemikaliedykkere: Forskriften stiller ikke krav om at en kommune skal ha røykdykkere. Kommunen må etter en samlet vurdering av bygningsmasse og risikoobjekter vurdere om røykdykkerinnsats er nødvendig og kostnadseffektivt tiltak, eller om behovene kan løses på annen måte. Behovet må evt. fremkomme i risiko- og sårbarhetsanalysen. Forskriften stiller ikke krav om at en kommune skal ha kjemikaliedykkere. Behovet må eventuelt fremkomme av risiko- og sårbarhetsanalysen. Vaktberedskap Forskriftens 5-3 og 5-4 omtaler kravene til vaktberedskap og antall vaktlag. I spredt bebyggelse og i tettsteder med inntil 3000 innbyggere, kan beredskapen organiseres av deltidspersonell uten fast vaktordning. Til tider hvor det ikke kan forventes tilstrekkelig oppmøte ved alarmering, skal det opprettes lag med dreiende vakt. I tettsteder med innbyggere skal beredskapen være organisert i lag bestående av deltidspersonell med dreiende vakt. I tettsteder med innbyggere skal beredskapen være organisert i lag bestående av heltidspersonell kasernert innenfor ordinær arbeidstid. Utenfor ordinær arbeidstid kan beredskapen være organisert i lag med deltidspersonell med dreiende vakt, men hvor utrykningsleder har brannvern som hovedyrke. I tettsteder med mer enn innbyggere skal beredskapen være organisert i lag av heltidspersonell med kasernert vakt. I tettsted fra til innbyggere skal det være minst ett vaktlag og nødvendig støttestyrke etter 5-2 og 5-3. I tettsted fra til innbyggere skal det være minst to vaktlag og nødvendig støttestyrke etter 5-2 og 5-3. Ved innbyggere skal det være minst tre vaktlag og nødvendig støttestyrke. Deretter skal beredskapen økes med ett vaktlag og nødvendig støttestyrke for hver innbygger Side 12 av 28

134 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: ROS-analyse Versjon: J04 Risiko- og sårbarhetsanalyse Brann- og ulykkesrisiko Overordnet vakt I kommuner eller brannvernregioner med tettsteder med mer enn 2000 innbyggere, skal det være dreiende overordnet vakt, j.f 5.6. Brannsjefen og stedfortreder skal inngå i vaktordningen. Forskriften setter krav om at overordnet vakt skal kunne lede innsats på flere skadesteder samtidig. I forskriften legges det vekt på at kvalifisert utrykningsleder skal være leder på hvert innsatslag. Når dette oppfylles, kan overordnet vakt konsentrere seg om å lede innsatsen på overordnet nivå. Overordnet vakt vil i stor grad selv kunne bestemme når og om det skal rykkes ut. I veiledningens omtale av 4-10 uttrykkes det imidlertid at overordnet vakt primært bør være på skadestedet, men kan vurdere behovet for dette Side 13 av 28

135 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: ROS-analyse Versjon: J04 Risiko- og sårbarhetsanalyse Brann- og ulykkesrisiko Beskrivelse av analyseobjektet Geografisk avgrensning og beskrivelse Figur 1 Analyseobjektets geografiske avgrensning Størstedelen av Fitjar kommune ligger på øya Stord, der kommunen Stord ligger i sør, og Fitjar kommune ligger i nord. I tillegg til Stord er mange øyer ut mot Selbjørnsfjorden en del av øykommunen Fitjar. Fitjar kommune har et landareal på ca. 145 km². Av dette utgjør Fitjarøyene (ca. 380 øyer) ca. 30 km². Landarealet er fordelt slik: 7% jordbruksareal, 87% skog og utmark, 5% ferskvann, og 1% tettsteder. Hovedsysselsetningen i Fitjar kommune er konsulentvirksomhet, havbruk, trevareproduksjon og byggog anleggsvirksomhet, i tillegg til offentlige tjenester Side 14 av 28

136 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: ROS-analyse Versjon: J04 Risiko- og sårbarhetsanalyse Brann- og ulykkesrisiko Tabell 3 Oversikt over antall innbyggere og piper i kommunen (kilde SSB) Kommune Antall piper (2015) Antall innbyggere (2016) Fitjar Ca Beskrivelse av Fitjar brannvesen Organisering og kompetanse Brannvesenet har for tiden totalt 13 deltidsmannskaper hvor 4 av disse har kompetanse som utrykningsledere (beredskapsutdanning trinn 1). 7 mannskaper er godkjente som røykdykkere, og 10 har førerkort klasse C, og godkjent til utrykningskjøring (kode 160). 5 mannskaper har nylig gjennomført ELS kurs, og PLIVO kurs. Utrykningslederne har dreiende vakt, og ett mannskap har i tillegg vakt i helgene. Ved alarmering blir alle disponible mannskaper utkalt. Utstyr Fitjar brannvesen disponerer følgende utstyr. Det er i denne oversikten bare tatt med kjøretøyer og båt med utstyr. Tabell 4 Utstyr disponert av Fitjar brannvesen Kjøretøy/transportmateriell Mannskapsbil - Mercedes Benz Atego 1328 AF, årsmodell 2005, 2800l, lysmast, strømaggregat Vaktbil/røykdykkerbil - Mercedes Benz GLK 250, årsmodell 2014 Redningsbil - Mercedes sprinter 312D, årsmodell 1997, m/gen. 220V/3500W, lysmast Skogbrannhenger felles med Stord Båt i beredskap i samarbeid med friluftsrådet "Kari II" Arronet 23.5 cc m/mannskapskabin for 5 personer (23,5 fot) 200 hk, kartplotter, radar, WHF, tetraradio, toppfart ca. 36 knop og marsfart ca. 26 knop. Båt i sekundær beredskap etter avtale med Fitjar kraftlag - "Ragnarok" ca fot, 2x350 hk, ca. 24 knop, Plassering Aarskog brannstasjon Aarskog brannstasjon Aarskog brannstasjon Leirvik brannstasjon Vabakken Kalveid båthavn Kalveid båthavn Hendelsesstatistikk Utrykningsstatistikk mottatt fra Fitjar brannvesen viser at det i perioden ble foretatt 160 utrykninger. Fordelingen av antall utrykninger pr. år og samlet for perioden er gjengitt i tabellen nedenfor Side 15 av 28

137 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: ROS-analyse Versjon: J04 Risiko- og sårbarhetsanalyse Brann- og ulykkesrisiko Det bemerkes at hendelsene medisinsk assistanse og unødige alarmer er de kategoriene som med god margin utgjør det største antallet utrykninger i perioden. Tabell 5 Hendelsesstatistikk og utrykninger i perioden Hendelse Sum Trafikkulykke Båtulykke 1 1 Medisinsk assistanse Drukning 2 2 Unødige alarmer Annen assistanse 8 8 Gras/kratt/skogbrann Vannskade 1 1 Pipebrann Bygningsbrann Bilbrann 1 1 Brann i skip 1 1 Annen brann Akutt forurensning Klimaskapt hendelse 1 1 Restverdiredning 1 1 Totalt Samarbeidsavtaler Fitjar brannvesen har følgende skriftlige samarbeidsavtaler om bistand ved hendelser: Gjensidig bistands- og samarbeidsavtale mellom kommunene tilknyttet Haugaland og Sunnhordland 110-sentral Avtale om bistand fra stiftelsen Norsk Luftambulanse Gjensidig samarbeidsavtale mellom Stord og Fitjar kommune om feiing og tilsyn i Fitjar kommune Særskilte brannobjekter og objekter med spesielle krav til innsatstid Brann- og eksplosjonsvernloven 13 setter krav om utvelgelse og registrering av særskilte brannobjekter og om at kommunen skal føre tilsyn med disse. Kategoriseringen av objektene i ulike grupper innebærer at det gjøres prioriteringer med hensyn til hvilke objekter det skal føres tilsyn med og hvor ofte de skal følges opp. Forskriften deler inn særskilte brannobjekter i følgende kategorier: a) bygninger og områder hvor brann kan medføre tap av mange liv Side 16 av 28

138 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: ROS-analyse Versjon: J04 Risiko- og sårbarhetsanalyse Brann- og ulykkesrisiko b) bygninger, anlegg, opplag, tunneler og lignende som ved sin beskaffenhet eller den virksomhet som foregår i dem, antas å medføre særlig brannfare eller fare for stor brann, eller hvor brann kan medføre store samfunnsmessige konsekvenser c) viktige kulturhistoriske bygninger og anlegg. I tillegg til særskilte brannobjekter som krever tilsyn er det også en del av disse som har krav til innsatstider. Gjennom forskrift stilles følgende krav: Til tettbebyggelse med særlig fare for rask og omfattende brannspredning, sykehus/sykehjem mv., strøk med konsentrert og omfattende næringsdrift o.l., skal innsatstiden ikke overstige 10 minutter. Innsatstiden kan i særskilte tilfeller være lengre dersom det er gjennomført tiltak som kompenserer den økte risiko. Kommunen skal dokumentere hvordan dette er gjennomført. Fitjar brannvesen har 11 særskilte brannobjekter se vedlegg 2. Det er 2 objekter med spesielle krav til innsatstid: Tabell 6 Objekter med krav til 10-minutters innsatstid: Navn Fitjar bu- og behandlingssenter 10 Fitjar fjordhotell 10 Tid (minutter) Side 17 av 28

139 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: ROS-analyse Versjon: J04 Risiko- og sårbarhetsanalyse Brann- og ulykkesrisiko Metode Innledning Analysen av risiko for menneskers liv og helse, ytre miljø og materielle verdier følger hovedprinsippene i NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger (ref ). Risiko knyttes til uønskede hendelser, dvs. hendelser som i utgangspunktet ikke skal inntreffe. Det er derfor knyttet usikkerhet til både om hendelsen inntreffer (sannsynlighet) og omfanget (konsekvens) av hendelsen dersom den inntreffer. Det er gjennomført en innledende farekartlegging som er konkretisert gjennom en detaljert vurdering av risiko, jf. vedlegg 1. På basis av fareidentifikasjonen og risikoanalysen fremmer vi tiltak som foreslås implementert. Disse tiltakene oppsummeres i vedlegg 1. Fareidentifikasjon Med fare menes forhold som kan medføre konkrete stedfestede hendelser - f.eks. ekstremvær. En fare er derfor ikke stedfestet og kan representere en felles kilde til hendelser med likhetstrekk. I kapittel 54 er resultatet av fareidentifikasjonsprosessen fra møte nr. 1 gjengitt og gjennomgått systematisk for analyseobjektet. Risikoanalyse Kategorisering av sannsynlighet og konsekvens Hvor ofte en uønsket hendelse kan inntreffe, uttrykkes ved hjelp av begrepet sannsynlighet. For eksempel innebærer én hendelse hvert 50 år at det er 2% årlig sannsynlighet for at den inntreffer. Konsekvensene er vurdert med hensyn til verdiene Liv og helse, Ytre miljø og Materielle verdier/økonomi. Sannsynlighets- og konsekvensvurdering av hendelser er bygget på erfaring (statistikk), trender (f.eks. klima) og faglig skjønn. Tabell 7 - Sannsynlighetskategorier Sannsynlighetskategori Beskrivelse (frekvens) 1. Lite sannsynlig Sjeldnere enn en gang hvert 1000 år 2. Moderat sannsynlig Gjennomsnittlig hvert år 3. Sannsynlig Gjennomsnittlig hvert år 4. Meget sannsynlig Gjennomsnittlig hvert 1-10 år 5. Svært sannsynlig Oftere enn en gang per år Side 18 av 28

140 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: ROS-analyse Versjon: J04 Risiko- og sårbarhetsanalyse Brann- og ulykkesrisiko Tabell 8 Konsekvenskategorier Konsekvenskategori Beskrivelse 1. Svært liten konsekvens Ingen personskade Ubetydelig miljøskade Materielle skader < kr / ingen skade på eller tap av samfunnsverdier 2. Liten konsekvens Personskade Lokale* miljøskader Materielle skader kr / ubetydelig skade på eller tap av samfunnsverdier 3. Middels konsekvens Alvorlig personskade Regional** miljøskade, restitusjonstid inntil 1 år Materielle skader kr / kortvarig skade på eller tap av samfunnsverdier 4. Stor konsekvens Dødelig skade, en person Regional miljøskade, restitusjonstid inntil 10 år Store materielle skader kr / skade på eller tap av samfunnsverdier med noe varighet 5. Meget stor konsekvens Dødelig skade, flere personer Irreversibel miljøskade Svært store materielle skader > kr / varige skader på eller tap av samfunnsverdier Vurdering av risiko De uønskede hendelsene er vurdert i forhold til mulige årsaker, sannsynlighet og konsekvens. Risikoreduserende tiltak er deretter vurdert. I en grovanalyse plasseres uønskede hendelser inn i en risikomatrise gitt av hendelsenes sannsynlighet og konsekvens. Risikomatrisen har 3 soner: GRØNN GUL RØD Akseptabel risiko - forbyggende tiltak/beredskap er ikke nødvendig, men bør vurderes Akseptabel risiko - forbyggende tiltak/beredskap må vurderes Uakseptabel risiko - forbyggende tiltak/beredskap er helt nødvendig Akseptkriteriene for risiko er gitt av de fargede sonene i risikomatrisen nedenfor. Tabell 9 - Risikomatrise SANNSYNLIGHET 5. Svært sannsynlig 4. Meget sannsynlig 3. Sannsynlig 2. Moderat sannsynlig 1. Lite sannsynlig KONSEKVENS 1. Svært liten 2. Liten 3. Middels 4. Stor 5. Meget stor Side 19 av 28

141 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: ROS-analyse Versjon: J04 Risiko- og sårbarhetsanalyse Brann- og ulykkesrisiko Sårbarhets- og risikoreduserende tiltak Med risikoreduserende tiltak mener vi forebyggende (sannsynlighetsreduserende) eller beredskap (konsekvensreduserende tiltak) som bidrar til å redusere risiko, for eksempel fra rød sone og ned til akseptabel gul eller grønn sone i risikomatrisen. De risikoreduserende tiltakene medfører at hendelsens plassering i risikomatrisen forskyves. Hendelser i matrisens røde områder forbyggende tiltak/beredskap er nødvendig Hendelser som ligger i det røde området i matrisen, er hendelser (med tilhørende sannsynlighet og konsekvens) vi på grunnlag av kriteriene ikke kan akseptere. Dette er hendelser som må følges opp i form av tiltak. Hendelser i matrisens gule områder forbyggende tiltak/beredskap bør vurderes Hendelser som befinner seg i det gule området, er hendelser som ikke direkte er en overskridelse av krav eller akseptkriterier, men som krever kontinuerlig fokus på risikostyring. I mange tilfeller er dette hendelser som man ikke kan forebygges helt, men hvor tiltak bør iverksettes så langt dette er hensiktsmessig ut i fra en kost/nytte-vurdering. Hendelser i matrisens grønne områder akseptabel risiko Hendelser i den grønne sonen i risikomatrisen innebærer akseptabel risiko, dvs. at risiko-reduserende tiltak i utgangspunktet ikke er nødvendig. Dersom risikoen for disse hendelsene kan reduseres ytterligere uten at dette krever betydelig ressursbruk, bør man imidlertid også vurdere å iverksette tiltak for disse hendelsene Side 20 av 28

142 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: ROS-analyse Versjon: J04 Risiko- og sårbarhetsanalyse Brann- og ulykkesrisiko Fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering Følgende farer er identifisert og vurdert med hensyn på risiko, jf. vedlegg 1: Vurdering av risiko. Uønskede hendelser 1 Industribrann 2 Brann i farlig stoff/avfall 3 Stor brann i sykehjem/ institusjon 4 Brann i hotell/overnattingsted 5 Sentrumsbrann med stort evakueringsbehov 6 Brann i lokale med store menneskeansamlinger 7 Brann i båthotell 8 Brann i gjestehavn/marina 9 Boligbrann (eldre hjemmeboende, ulik kulturell bakgrunn, rus/psykiatri, ulovlige boenheter) 10 Brann i landbrukseiendom 11 Brann på øyene (bygninger og skog-/lyngbrann) 12 Brann i kraft-/trafostasjon 13 Brann i vannverk 14 Skog-/lyngbrann 15 Brann i område med begrenset slokkevannkapasitet 16 Brann i hyttefelt/campingplass 17 Skipshavari 18 Skipsbrann 19 Transport av farlig gods (vei og sjø) 20 Akutt forurensning sjø 21 Stor vegtrafikkulykke 22 Luftfartsulykke 23 Ekstremvær/naturrisiko 24 Ulykker med redningsbehov 25 Drukningsulykker 26 PLIVO-hendelser tilsiktet handling 27 Helseoppdrag Side 21 av 28

143 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: ROS-analyse Versjon: J04 Risiko- og sårbarhetsanalyse Brann- og ulykkesrisiko Sårbarhetsvurdering Sårbarhet omtales som det motsatte av robusthet. Sårbarhetsbegrepet fokuserer på konsekvensene - evnen til å motstå virkninger av hendelser og til å gjenoppta normalsituasjonen etter hendelser. Det er flere sårbarheter som kan påvirke brannvesenet og evnen til å yte tjenester i gitte situasjoner. Strømbrudd Brann, eksplosjon eller sabotasje kan medføre havari av en hel transformatorstasjon mellom regionalnettet og fordelingsnettet. Dette er en hendelse som kan medføre inntil 4 døgns strømbrudd i regionen. Strømbrudd vil ved langvarige utfall medføre utfordringer for brannvesenet. Brannstasjonen har ikke nødstrømsaggregat. Utstyr med batteribackup kan ikke forsyne mange timer før det blir utladet. Langvarig strømbrudd gir først og fremst store konsekvenser vinterstid og vil påvirke kommunikasjonen (ekom). Bortfall av ekomtjenester (herunder Nødnett) Utfall av ekomtjenester kan gi meget store konsekvenser for liv og helse dersom det samtidig er behov for livreddende hjelp på grunn av ulykke, sykdom e.l. Publikum kan risikere å ikke oppnå kontakt med nødetatene. Mange benytter nå kun mobiltelefoni etter å ha sagt opp sine fasttelefoni-abonnement. Brannvesenet kan også ha behov for å benytte mobiltelefoni som reservevarsling av mannskaper. I Telenors nett vil det for fasttelefoni (PSTN/ISDN) være driftstid etter strømbrudd i om lag 8 timer, med unntak for anlegg med stasjonære aggregatinstallasjoner. En del basestasjoner for mobiltelefoni kan være uten batteribackup, men de fleste vil ha mellom 2 og 4 timer driftstid. Noen er utrustet med stasjonære aggregater i kombinasjon med batterier for å sikre uavbrutt krafttilgang. For internett/bredbånd sier Telenors policy 8 timer, men for disse tjenestene vil det også avhenge av om brukerne kan opprettholde 230V til sitt terminalutstyr. Slik Nødnett er bygget, vil 85 % av Nødnetts basestasjoner fungere i 8 timer mens resterende vil ha reservestrøm for 48 timer (prioriterte basestasjoner). Reservestrøm til 48 timers-basestasjonene blir levert fra batteri eller dieselaggregat. Basestasjoner som mister forbindelsen med nettverket, vil kunne gi dekning til radioterminaler som ligger innenfor dekningsområdet. Brukere av Nødnettradioterminaler som befinner seg innenfor dekningsområdet vil ha fungerende samband seg imellom, men det vil ikke være samband med brukere som er dekket av andre basestasjoner, eller med operasjonssentralene. Bortfall av brannvannforsyning Lokal vannforsyning på brannstedet er i mange tilfeller avgjørende, og utfall av vannforsyning vil gi store utfordringer. TEK angir at vannforsyningsanlegg med ledningsnett skal være dimensjonert slik at det gir tilstrekkelig mengde og trykk til å dekke vannbehovet, inklusive slokkevann. Ytelseskrav til vannforsyning iht. veiledning til TEK 10, angir ytelseskrav for vannforsyning utendørs og innendørs. Fitjar brannvesen har ikke egen tankbil. Det er stor sårbarhet når det gjelder kommunalt slokkevann fra kommunegrensa i sørøst og fram til Landa, på øyene og området i Øvrebygda Side 22 av 28

144 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: ROS-analyse Versjon: J04 Risiko- og sårbarhetsanalyse Brann- og ulykkesrisiko Stengte veger Veger kan bli stengte i forbindelse med naturbaserte hendelser og alvorlige trafikkulykker. E39 (3000 ÅDT) har konsentrert trafikk pga. fergeavgangene og vil gi stor belastning på fv. 545 dersom europaveien er ufremkommelig. Fv. 545 vel så utfordrende pga. dårlig standard og vanskelige møtesituasjoner. Havari av brannbil Kjøretøy kan havarere som følge av kollisjon, utforkjøring eller annen feil og skade. Dette medfører ofte at kjøretøyet er utilgjengelig i flere dager. Fitjar brannvesen har én mannskapsbil, én vaktbil/røykdykkerbil og én redningsbil. Anskaffelse av tankbil, jf. foreslått tiltak i kap vil også gjøre brannvesenet mindre sårbart på dette området. Bemanning - sykdom og ferieavvikling Det fremkommer av tilsendt grunnlag for ROS-analysen at brannvesenet per i dag ikke oppfyller dimensjoneringsforskriftens minstekrav til en samlet innsatsstyrke på 16 personer. Epidemier kan medføre at en stor del av befolkningen og brannmannskaper blir indisponert. Brannmannskaper bør prioriteres ved vaksinering. Det bør også gis overlappende kompetanse hos de ansatte slik at sårbarheten reduseres ved sykmeldinger og når noen slutter. Ferieperioder kan gi sårbarhet og det må vurderes behov for å heve beredskapen i slike perioder Side 23 av 28

145 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: ROS-analyse Versjon: J04 Risiko- og sårbarhetsanalyse Brann- og ulykkesrisiko Konklusjon Risikobilde Hendelsene i kapittel 5 og som er nærmere vurdert i vedlegg 1, er lagt inn i risikomatrisene nedenfor. De enkelte risikomatrisene gjengir de ulike konsekvenskategoriene liv og helse, ytre miljø og materielle verdier/samfunnsverdier. Hendelsene er gjengitt med det nummeret som de fikk i kapittel 5. Akseptkriteriene for risiko er gitt av de fargede sonene i risikomatrisene nedenfor. Risikomatrisen har 3 soner: GRØNN GUL RØD Akseptabel risiko - forbyggende tiltak/beredskap er ikke nødvendig, men bør vurderes Akseptabel risiko - forbyggende tiltak/beredskap må vurderes Uakseptabel risiko - forbyggende tiltak/beredskap er helt nødvendig Tabell 10 Risikomatrise kategori liv og helse SANNSYNLIGHET KONSEKVENS 1. Svært liten 2. Liten 3. Middels 4. Stor 5. Meget stor 5. Svært sannsynlig 15 9,27 4. Meget sannsynlig 1,10, ,11,16,24, Sannsynlig 13,20 2,12,17 7,8 4,6,23 3,18,26 2. Moderat sannsynlig 1. Lite sannsynlig 22 Tabell 11 Risikomatrise kategori ytre miljø SANNSYNLIGHET KONSEKVENS 1. Svært liten 2. Liten 3. Middels 4. Stor 5. Meget stor 5. Svært sannsynlig 9, Meget sannsynlig 5,10,11,14,21, 16, ,25 3. Sannsynlig 3,4,6,8,13,26 7,12, ,18,20 2. Moderat sannsynlig 1. Lite sannsynlig 22 Tabell 12 Risikomatrise kategori materielle verdier/samfunnsverdier SANNSYNLIGHET KONSEKVENS 1. Svært liten 2. Liten 3. Middels 4. Stor 5. Meget stor 5. Svært sannsynlig Meget sannsynlig 24,25 11,16,19,21 5,10, Sannsynlig 26 6,13,23 2,3,4,7,8,17, 12, Moderat sannsynlig 1. Lite sannsynlig Side 24 av 28

146 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: ROS-analyse Versjon: J04 Risiko- og sårbarhetsanalyse Brann- og ulykkesrisiko Hendelser vurdert til å ha et uakseptabelt risikonivå Kategori Liv og helse Følgende hendelser er vurdert å ha høyt risikonivå for kategorien liv og helse (ikke rangert rekkefølge): Nr. Beskrivelse 3 Stor brann i sykehjem/institusjon 4 Brann i hotell/overnattingssted 5 Sentrumsbrann med stort evakueringsbehov 6 Brann i lokale med store menneskesamlinger 9 Boligbrann (eldre hjemmeboende, ulik kulturell bakgrunn, rus/psykiatri, ulovlige boenheter) 11 Brann på øyene (bygninger og skog-/lyngbrann) 15 Brann i område med begrenset slokkevannkapasitet 16 Brann i hyttefelt/campingplass 18 Skipsbrann 19 Transport av farlig gods (vei og sjø) 21 Stor vegtrafikkulykke 23 Ekstremvær/naturrisiko 24 Ulykker med redningsbehov 25 Drukningsulykker 26 PLIVO-hendelser tilsiktet handling 27 Helseoppdrag Kategori Ytre miljø Følgende hendelser er vurdert å ha et høyt risikonivå for kategorien ytre miljø (ikke rangert rekkefølge): Nr. Beskrivelse 1 Industribrann 17 Skipshavari 18 Skipsbrann 20 Akutt forurensning sjø Kategori Materielle verdier Følgende hendelser er vurdert å ha høyt risikonivå for kategorien materielle verdier/samfunnsverdier (ikke rangert rekkefølge): Nr. Beskrivelse 1 Industribrann 2 Brann i farlig stoff/avfall 3 Brann i sykehjem/institusjon 4 Brann i hotell/overnattingssted 5 Sentrumsbrann med stort evakueringsbehov 7 Brann i båthotell 8 Brann i gjestehavn/marina 9 Boligbrann (eldre hjemmeboende, ulik kulturell bakgrunn, rus/psykiatri, ulovlige boenheter) 10 Brann i landbrukseiendom Side 25 av 28

147 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: ROS-analyse Versjon: J04 Risiko- og sårbarhetsanalyse Brann- og ulykkesrisiko 11 Brann på øyene (bygninger og skog-/lyngbrann 12 Brann i kraft-/trafostasjon 14 Skog-/lyngbrann 15 Brann i område med begrenset slokkevannkapasitet 16 Brann i hyttefelt/campingplass 17 Skipshavari 18 Skipsbrann 19 Transport av farlig gods (vei og sjø) 20 Akutt forurensning sjø 21 Stor vegtrafikkulykke Oppsummering av risikobildet Analysen viser at det generelt sett er mange hendelser med uakseptabelt høyt risikonivå i kategorien liv og helse og materielle verdier/samfunnsfunksjon. En del av disse kan betegnes som alvorlige hendelser (storulykke). Storulykkehendelser kjennetegnes ofte av relativt lav sannsynlighet og svært høy konsekvens for tap knyttet til mennesker, miljø og samfunn. Det er ikke vanlig å dimensjonere beredskapen i brannvesen opp mot slike store hendelser - en regional beredskapsdimensjonering bør legges til grunn for disse, der også ressurser fra andre regioner/fylker bidrar i håndteringen. Reelle hendelser som er håndtert av brannvesenet de siste årene, viser en overvekt av bygningsbranner/andre branner og trafikkulykker, jf. kapittel Dette er hendelser som er tatt med i risikoanalysen, og kan betegnes som typiske hendelser som det lokale brannvesenet må påregne å håndtere og dimensjonere beredskapen for å kunne håndtere alene. Risikoreduserende tiltak Med utgangspunkt i avdekt uakseptabel risiko, jf. vedlegg 1, er det foreslått risikoreduserende tiltak. Forebyggende (sannsynlighetsreduserende) tiltak Forebyggende (sannsynlighetsreduserende) tiltak foretrekkes når risikoreduksjon er nødvendig, spesielt når risiko gjennom slike tiltak kan reduseres ned i akseptabel (grønn sone). Handlingsrommet for sannsynlighetsreduserende tiltak ligger hovedsakelig hos objekteiere. Brannvesenet kan likevel bistå gjennom rådgivning, kompetanseheving, objektsyn, tilsynsaktiviteter og utarbeidelse av brannsikringsplaner. ROS-analysen bør derfor brukes aktivt til planlegging og gjennomføring av tilsynsaktiviteter. Det er stor variasjon på organiseringen av brannvesenet i mindre kommuner. Brannsjefen kan ha full stilling eller ha en kombinert stilling innenfor tekniske tjenester i kommunen. Det er ikke alltid en brannforebyggende avdeling med fast ansatte, slik at brannsjefen også må utføre det brannforebyggende arbeidet. En slik kombinert stilling, med mange funksjoner, kan føre til at det brannforebyggende arbeidet blir nedprioritert. Med bakgrunn i dette må det sikres tilstrekkelige ressurser til forebyggende oppgaver og det må fastslås at kombinasjonsstillinger er uheldig. Det vises til vedlegg 1 for identifiserte tiltak. Konsekvensreduserende tiltak (beredskap) På samme måte som for forebyggende tiltak, vises det til vedlegg 1 for identifiserte konsekvensreduserende tiltak Side 26 av 28

148 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: ROS-analyse Versjon: J04 Risiko- og sårbarhetsanalyse Brann- og ulykkesrisiko Et sentralt konsekvensreduserende tiltak, er å anskaffe egen tankbil. Et ytterligere tiltak knyttet til slokkevann er å utføre kontroll av mengde og trykk på det kommunale ledningsnettet. Andre sentrale konsekvensreduserende tiltak er samøvelser med virksomheter som har høyt risikopotensial og kompetansehevingstiltak for mannskapene. Investering i oppdatert utstyr samt vedlikehold og øvelse av eksisterende utstyr er også viktige konsekvensreduserende tiltak. Konklusjon Denne ROS-analysen har ikke avdekket et spesielt høyt risikonivå for de hendelser som faller inn under brannvesenets ansvarsområde og de oppgaver som er analysert. Risikonivået fremstår som forventet ut i fra beliggenhet, geografiske forhold, klima, kommunestruktur, næringsaktiviteter og infrastruktur. Totalt antall utrykninger i perioden er 160. Medisinsk assistanse og unødige alarmer er de kategoriene som med god margin representerer det største antallet utrykninger i perioden. Disse er dermed spesielt ressurskrevende for brannvesenet. Store branner og uønskede hendelser knyttet til industri, skipsfart, sykehjem/institusjon, overnattingssteder og boliger (med beboere med spesielle utfordringer) er identifisert å ha høy risiko for tap av liv og helse. Brann på Fitjarøyene inngår også her. Flere av disse representerer også høy risiko for skade på ytre miljø og tap av materielle verdier. Uønskede hendelser knyttet til samferdsel - herunder store vegtrafikkulykker samt transport av farlig gods på vei og sjø, er også identifisert med forhøyet risiko. Flere av disse hendelsene er typiske store ulykkeshendelser med lav sannsynlighet, men med potensial for høy konsekvens. Hendelser forårsaket av ekstremvær/naturrisiko, ulykker med redningsbehov, drukningsulykker, PLIVO-hendelser og helseoppdrag er også vurdert til å ha høy risiko for tap av liv og helse. Når det gjelder forhold som påvirker sårbarhet - evne til å motstå virkninger av uønskede hendelser - er det spesielt områder uten kommunal vannforsyning som gir brannvesenet utfordringer knyttet til tilgjengelig og tilstrekkelige mengder slokkevann. Anskaffelse av egen tankbil er derfor fremmet som tiltak, i tillegg til kontroll av mengde og trykk på det kommunale ledningsnettet. Brannstasjonen har ikke nødstrømsaggregat og er derfor sårbar for et langvarig strømbrudd med følgeeffekter som f.eks. tap av ekom-tjenester. Det fremkommer også av tilsendt grunnlag for ROS-analysen at brannvesenet per i dag ikke oppfyller dimensjoneringsforskriftens minstekrav til en samlet innsatsstyrke på 16 personer. Totalt antall mannskaper er for tiden Side 27 av 28

149 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: ROS-analyse Versjon: J04 Risiko- og sårbarhetsanalyse Brann- og ulykkesrisiko Vedlegg Side 28 av 28

150 Vedlegg 1 - Vurdering av risiko Nr. Uønsket hendelse Utsatt sted/ sårbart område 1 Industribrann -Trevarefabrikken, vindusprodusent - støv og spon Kommentarer til Sannsynlighet (årsaker) og konsekvens S Vurdering av risiko K Liv og helse Ytre miljø Samfunnsverdier R Annet/ tiltak Sannsynlighet 4 2 Tiltak: Anskaffe egen tankbil (brann). -Fitjar mekaniske verksted - oppdrettsbåter -Settefiskanlegg - Sjøtroll (Lerøy) og Vest aquabase biomasse, Konsekvens Bygningsmasse som representerer store materielle verdier 3 Vurdere om Engevik og Tislevoll skal registreres som særskilte brannobjekter. Gjennomføre øvelser med de enkelte virksomhetene. -Engevik og Tislevoll - trevarelager 5 Gjennomføre befaring på virksomhetene og utarbeide objektplaner for disse bygningene. 2 Brann i farlig stoff/avfall -Sunnhordaland interkommunale miljøverk (SIM) I perioder midlertidig lagring av følgende stoffer i pallekontainere på Meieri-kaia: Hydrogenperoksid til oppdrettsanlegg, og kunstgjødsel og ensileringsmiddel til landbruket. Sannsynlighet 3 2 Tiltak: Konsekvens Utslipp til luft og giftig røyk. Forurenset slukkevann. 3 4 Anskaffe egen tankbil (uttynning av kjemikalier). Forebyggende- og informasjonsarbeid. Øvelser. 150

151 3 Stor brann i sykehjem/ institusjon 4 Brann i hotell/ overnattingsted -Fitjar bu- og behandlingssenter -Havnahuset omsorgssenter -Havn borettslag (omsorgsboliger) Disse tre og Fitjar vgs. ligger så tett at det kan bli brannsmitte. -LAR senteret rus -Nye omsorgsboliger på gartneritunet -Fitjar fjordhotell -Fitjar Sportell ved siden av kulturhuset i forbindelse med større arrangementer. -Brakkerigg ved Fitjar mek. Sannsynlighet 3 5 Tiltak: Konsekvens Alle er innenfor 10 min. innsatstid Evakuering kan være utfordrende. 1 4 Forebyggende- og informasjonsarbeid. Sprinkling av Havn borettslag (omsorgsboliger) Sannsynlighet 3 4 Tiltak: Konsekvens 1 Kontroll av mengde og trykk på kommunalt ledningsnett. 4 Vurdere å registrere brakkerigg som særskilt brannobjekt. Forebyggende- og informasjons arbeid. Etablere objektplaner. 5 Sentrumsbrann med stort evakueringsbehov -Varehuset Larsen ligger tett på marinaen en brann kan spre seg fra den ene til den andre -Bygård med butikker og leiligheter øverst. -Rema 1000 med leiligheter øverst. Verksted og bensinstasjon (selvbetjent) tett på. Sannsynlighet 4 4 Tiltak: Konsekvens 1 Kontroll av mengde og trykk på kommunalt ledningsnett. 4 Forebyggende- og informasjonsarbeid. Hele Rema 1000-bygget er ikke sprinklet vurdere behov for ytterligere sprinkling. 151

152 6 Brann i lokale med store menneskeansamlinger -Fitjar kultur og idrettsbygg -Engesund visningssenter (oppdrettsanlegg med selskapslokale (100 personer)) Sannsynlighet 3 4 Tiltak: Konsekvens 1 Anskaffe egen tankbil. Forebyggende- og 3 informasjonsarbeid. Registrere Fitjar kultur og idrettsbygg som særskilt brannobjekt. Vurdere nærmere rømning fra Engesund visningssenter og vurdere om dette bør være særskilt brannobjekt. 7 Brann i båthotell -Fitjar sjø og fritid (verksted, båtforhandler, og båtopplag). Barnehage og museum tett på. Det er to haller med båtopplag og ansatte i båthotellet jobber på båtene mens de ligger inne i opplag. Sannsynlighet 3 3 Tiltak: Kontroll av mengde og trykk på kommunalt ledningsnett og anskaffe egen tankbil (stor brannenergi og stort behov for slokkevann). Konsekvens Giftig røyk mot barnehage, museum og sentrumsområdet. Slokkevann kan medføre miljøfare i enkelte tilfeller vil det være spørsmål om det vil være mulig å slokke. 2 4 Vurdere om dette skal registreres som særskilt brannobjekt. Forebyggende- og informasjonsarbeid. Store verdier lagret. 152

153 8 Brann i gjestehavn/ marina Sjøsio Sannsynlighet 3 3 Tiltak: Konsekvens 1 Kontroll av mengde og trykk på kommunalt ledningsnett og 4 anskaffe egen tankbil (stor brannenergi og stort behov for slokkevann). 9 Boligbrann (eldre hjemmeboende, ulik kulturell bakgrunn, rus/psykiatri, ulovlige boenheter) Det blir flere og flere kommunale boliger. Brannvesenet vet ikke hva som skjer i alle disse og får heller ikke kontrollert alle. Det er mange gjestearbeidere og flyktninger i kommunen (ikke asylmottak). Havn borettslag er ikke sprinklet. Sannsynlighet 5 4 Tiltak: Konsekvens 1 3 Forebyggende- og informasjonsarbeid. Kommunen må ha jevnlig tilsyn med disse boligene. Kontroll av mengde og trykk på kommunalt ledningsnett. Sprinkling av Havn borettslag. Forebyggende/oppsøkende virksomhet, samarbeid med kommunenes hjemmetjeneste, andre nødetater mv. 10 Brann i landbrukseiendom Grisehus og hønseri (støvproblematikk) sentralfyring med ved ikke slukkevann tilgjengelig. Sannsynlighet 4 2 Tiltak: Konsekvens Ressurskrevende 1 Anskaffe egen tankbil. branner. 4 Utfordringer med Merknad: Det er ikke vurdert tap slokkevann tankbilberedskap. av dyreliv, men det kan være en stor konsekvens ved brann i landbrukseiendom. 153

154 11 Brann på øyene (bygninger og skog-/lyngbrann) Krevende med brann- og redningsarbeid på øyene. Har kapasitet og utstyr som er nødvendig for å håndtere førsteinnsats brann og gå i innsats. Vil ofte bli spredningsbegrensning og etterslokking. Spesielt utfordrende om sommeren med mange ferierende og stor båttrafikk. Sannsynlighet 4 4 Tiltak: Forebyggende- og Konsekvens 1 informasjonsarbeid. 3 Samarbeid med redningsskøyta og bruk av vannkanon på denne. Vil kunne bistå men har lang innsatstid (ca min). 12 Brann i kraft- /trafostasjon -Trafostasjon i Midtfjellet som kobler vindmøllene til nettet. -Kraft-/trafostasjon Årskog stort anlegg (servicebygg, verksted, mv.). Sannsynlighet 3 2 Tiltak: Konsekvens 2 5 Etablere dialog og samarbeid med Midtfjell vindkraft AS knyttet til kompetanseheving, beredskapsplanlegging og redningsoppdrag. Anskaffe egen tankbil (stor brannenergi og behov for mye slokkevann). Forebyggende- og informasjonsarbeid. Øvelser. Kompetanseheving. 154

155 13 Brann i vannverk Rimbareid vasshandsamingsanlegg har ikke redundans og vil midlertidig ramme vannforsyningen og slokkevannskapasitet. 14 Stor skog- /lyngbrann 15 Brann i område med begrenset slokkevannskapasitet Sannsynlighet 3 1 Tiltak: Konsekvens 1 Anskaffe egen tankbil. Øvelser. 3 Store områder utsatt. Sannsynlighet Stort befolkningsgrunnlag som bruker skogen. Har ikke egen tankbil. Stor sårbarhet fra kommunegrensa i sørøst og fram til Landa, øyene og områder i Øvrebygda. Førsteinnsats på øyene skjer med 5-mannslag og utstyr til førsteinnsats. Muntlig avtale med kraftlaget om større bistand med båt. Konsekvens Laget felles b-plan med Stord brann, kjøpt skogbrannhenger, bistandsavtale med andre kommuner, bøndene bistår (har oversikt over deres ressurser). Flyplassen bistår og har bistått i tidligere hendelser, men har ikke døgnberedskap og kan ikke avgi ressurser i perioder med tett flyaktivitet. 4 2 Tiltak: Anskaffe egen tankbil. Forebyggende- og informasjonsarbeid, herunder gi 1 bålforbud i tørre perioder. Vurdere lokal forskrift knyttet til 4 bålbrenning. Øvelser. Kompetanseheving. Sannsynlighet 5 3 Tiltak: Konsekvens 2 Anskaffe egen tankbil. I større grad gi brannfaglige råd i 4 tilknytning til utbyggingstillatelser. 155

156 16 Brann i hyttefelt/ campingplass -Naustrekker (ikke overnatting) -Leiligheter i sjøkanten ved Kråko -Fitjar sjø og camping -Kråko hyttefelt 17 Skipshavari En del yrkestrafikk, mange halvstore båter ifm. aktiviteter ved oppdrettsanlegg. Lystbåt på fot vil kunne kreve bistand da brannvesenet er nærmest. Sannsynlighet 4 4 Tiltak: Konsekvens Forskriftskravet er 3 meter avstand mellom campingvogner. Sannsynlighet Konsekvens Fitjarøyene har mange grunner. Har båt som kan yte bistand. Store miljøskader gitt lekkasje av bunkers. 2 3 Kontroll av mengde og trykk på kommunalt ledningsnett og anskaffe egen tankbil. Forebyggende- og informasjonsarbeid. Gjennomføre regelmessig tilsyn på Fitjar sjø og camping knyttet til bla. avstander mellom campingvognene. 3 2 Er en typisk RITS-oppgave, men vil kunne bistå. 4 4 Tiltak: Øvelser. Kompetanseheving. 18 Skipsbrann Store sjøområder i kommunen. Sannsynlighet 3 5 Er en typisk RITS-oppgave, men Konsekvens Lokalt brannvesen vil 4 vil kunne bistå. har større ansvar ved 4 brann i lystbåter og Tiltak: mindre båter. Øvelser. Kompetanseheving. 19 Transport av farlig gods (vei og sjø) E39 og på ferge. Rv. 545 blir brukt som alternativ vei. E39 (ca ÅDT) med mye farlig gods og konsentrert trafikk pga. fergeavgangene. Det er ikke observert skip med farlig gods innaskjærs ifølge observasjon på AIS. Sannsynlighet 4 3 Tiltak: Konsekvens Har ikke kjemikaliedykkere, men kan ta 80% av de fleste stoffer. Haugesund er vertsbrannvesen. 2 3 Øvelser. Kompetanseheving. 156

157 20 Akutt forurensning sjø 21 Stor vegtrafikkulykke Større skip går utaskjærs og vil ved havari i første omgang ha konsekvens for Fitjarøyene. Større utslipp til sjø innaskjærs er lite sannsynlig, men vil uansett gi store konsekvenser for Fitjarøyene rullesteinstrand er krevende å rense. Dette er rekreasjonsområde for folk fra området mellom Stavanger og Bergen. Se også hendelse Transport av farlig gods. E39 (ca ÅDT) med mye farlig gods og konsentrert trafikk pga. fergeavgangene. Fv. 545 vel så utfordrende pga. dårlig standard, ikke to felt alle steder, og vanskelige møtesituasjoner. Krevende med bussulykke på fv. 545 pga. trange forhold og stor busstrafikk. Sannsynlighet 3 1 Tiltak: Konsekvens Opprydding vil være kostnadskrevende og gå over flere år. 4 5 Vil typisk være en oppgave for IUA. Øvelser. Kompetanseheving. Sannsynlighet 4 5 Tiltak: Konsekvens 1 Øvelser. Kompetanseheving. 3 Trafikksikkerhetstiltak. 22 Luftfartsulykke Innflygning og mye flytrafikk over Fitjar fra og til Stord og Bergen. Lokalt brannvesen vil ved et tilfelle sannsynligvis bli en sekundær/tertiær bistand ved brann i fly. Sannsynlighet 1 5 Tiltak: Konsekvens 3 Øvelser. Kompetanseheving

158 23 Ekstremvær/ naturrisiko Skred -ras fra skjæringer som er laget ifm. utbygging. Sannsynlighet Klimaendringer medfører økt sannsynlighet. 3 4 Tiltak: Forberedelse og øvelser (NINAstormen ga god læring). Flom (stormflo og bølger) -stormflo i sentrumsområdet -sett økende tilfeller av ekstremnedbør korte og hyppige -løpene til elver og bekker kan bli et problem oversvømme og grave ut vei hindre fremkommelighet. Konsekvens Kan medføre bygningskollaps. Isolering av innbyggere. Ny båt mer værsterk. 2 3 Brannvesenet deltar i forberedende møter med kommunen og sikre bemanning/ressurser. Kompetanseheving. Lynnedslag -flere og hyppigere tilfeller med lynnedslag. Vind -hyppigere, korte og kraftige vindepisoder. -milde vintre uten frost gir mer vindfall. -ekstremvær kan medføre adskillelse fra fastlandet og utfordringer ved behov for ØH på øyene. 24 Ulykker med redningsbehov Høyderedning -vindmøllene -silobygg/driftsbygg i landbruket -Rv 545 og E39 kan kreve høyderedning ved utforkjøring. Sannsynlighet Konsekvens Vedlikeholdsarbeid av vindmøllene drives kontinuerlig hele året. Vindmøllene er krevende ressursmessig for et lite brannvesen når det gjelder redning Tiltak: Øvelser. Kompetanseheving og ressurser knyttet til tauredning. 1 1 Etablere dialog og samarbeid med Midtfjell vindkraft AS knyttet til kompetanseheving, beredskapsplanlegging og redningsoppdrag. 158

159 25 Drukningsulykker 26 PLIVO 1 - hendelser tilsiktet handling Store sjøområder med mange fritidsaktiviteter i sjø sommerstid. Hele kommunen. Økende fare for slike hendelser generelt. krever spesiell kompetanse. Bruk av helikopter ikke aktuelt pga. krevende forhold/omgivelser. Sannsynlighet Store sjøområder. 4 4 Tiltak: Øvelser. Konsekvens Sannsynlighet Ber om bistand fra Haugesund og Bergen forbereder for disse før de ankommer har grunnleggende trening på overflateredning. Kan også gjelde hendelser med psykisk syke personer. 1 1 Kompetanseheving. 3 5 Tiltak: Ressurser Kompetanse Øvelser Konsekvens Det er forventninger og føringer som er gitt brannvesenet som kan gi alvorlige konsekvenser pga. manglende trening, kompetanse, og ressurser. Politiet er ca min eller mer unna, så relevant tema for Fitjar brannvesen PLIVO - Pågående livstruende vold 159

160 27 Helseoppdrag Gjelder i hele kommunen. En tilleggsytelse som lokalt brannvesen yter inntil helse er på plass. Faller inn under den ordinære beredskapen og skal ikke være dimensjonerende. Sannsynlighet Ca. halvparten av utrykningene er helsebistand det er ikke ambulanse i kommunen. Det går min. før ambulanse kommer og min. før luftambulansen kommer. 5 4 Tiltak: Vedlikeholde kompetanse. Øvelser Konsekvens Brannvesenet har hjertestarter og alle mannskapene har kurset «mens du venter på ambulansen». Utstyret er også en ressurs for eget brannmannskap i gitte situasjoner

161 Vedlegg 2 Særskilte brannobjekter 161

162 Objekttype Grunnflate Antal etasjar Antal senger i a.1 og a. 2 objekt Sprinkleranlegg Brannalarmanlegg Siste brannsyn, utført år Postboks 2014 NO-3103 TØNSBERG Telefon: Telefaks: Organisasjonsnr.: Forteikning over særskilte brannobjekter Brann- og eksplosjonsvernloven Oppdatert pr. 22. juni Kommune nr. og namn Namn: Fitjar Nr Objekt namn Adresse/brannvernleiar G.nr. B.nr Fitjar fjordhotell Fitjar bu og behandlingsenter Havnahuset Rimbareid barne og ungdomsskule Rimbareid skule, Gymmsal Øvrebygda skule, Gamleskulen Øvrebygda skule Fitjar kyrkje 5419 Fitjar (tlf ) Ronald Hareide, tlf / e-post: Gamlehavnavegen 4, 5419 Fitjar Karl Magne Engesund, tlf e-post: Gamlehavnavegen 21, 5419 Fitjar Gisle Vik, tlf e-post: Pb. 113, 5418 Fitjar Bjørn Haaland, tlf e-post: e-post: Pb. 113, 5418 Fitjar Bjørn Haaland, tlf e-post: e-post: Tislevoll, 5419 Fitjar Runar Øvrebø, tlf e-post: Tislevoll, 5419 Fitjar Runar Øvrebø, tlf e-post: Kyrkjekontoret, 5419 Fitjar Harald Rydland, tlf / e-post: A A A A A A A A Sum m 2 Sum m 2 H-117 revidert 12/11 162

163 Fitjar vidaregåande skule Fitjar vidaregåande skule, nybygg Larsen eigedom A/S Havnavegen 2, pb. 44, 5419 Fitjar Piotr Przygocki, tlf e-post: Havnavegen 2, pb. 44, 5419 Fitjar Piotr Przygocki, tlf e-post: Pb. 63, 5418 Fitjar Odd Sverre Larsen, tlf , e-post: 65 2 A A A ?

164 Fitjar kommune Arkivkode: 233 Saksmappe: 2016/832 Sakshandsamar: Tore Nesbø Dato: SAKSFRAMLEGG Tilskot til mindre fysiske trafikksikringstiltak Utval sak Utval Møtedato 101/16 Utval for plan og miljø Vedlegg: Innspel til trafikksikringstiltak frå Sigurd Andre Maraas, dat Protokoll frå Formannskap sak PS 103/16 Bakgrunn: Hordaland fylkeskommune har ei tilskotsordning for mindre trafikksikringstiltak på kommunal og/eller fylkeskommunal veg. Det vert sett som krav at kommunane har oppdaterte trafikksikringsplanar, at tiltaket er planavklart, eventuelt at det ikkje er behov for omfattande planavklaring, og at kommunen har ei med finansiering på 30%. Totalkostnad på tiltaket kan ikkje overskride ,- dvs. max stønadsbeløp på kr ,- Vurdering: Punktutbetring kryss FV 75-KV 19 er sett opp som tiltak i trafikksikringsplanen, og er eit tiltak ein ynskjer å prioritere, men ved nærare gjennomgang av kostnader ser ein at dette tiltaket kan komme til å utgjere eit større beløp enn grensa som er sett til ,- ein har difor valt å gå i nærare dialog med statensvegvesen om dette tiltaket. Utbetringar som t.d. Møteplassar vert ikkje sett på som trafikksikringstiltak, men dette går meir på trafikkavvikling. Rydding av kantvegitasjon er eit område som er påpeika i trafikksikringsplanen, og går innan området drift, ein vil her ha dialog med statensvegvesen på områder ein får innspel på t.d. Fv 75 Ut frå trafikksikringsplanen, og dei vurderingar og innspel som er gjort der, samt innspel frå formannskapet, har ein fylgjande prioriteringar: 1. Gang sykkelveg frå kryss Koløy vegen KV 19, og langsmed FV 75 til Øvrebygda skule kr ,- 2. Koløy vegen, gatebelysning, ,- 3. Fv545 fotgjengar overgang ved avkjørsle Fitjar stølane- kunstgrasbanen kr ,- 4. Utbetring av siktsonar Heiabrekko. Kr ,- Framlegg til vedtak/tilråding: Utval for plan og miljø rår til at det vert søkt om trafikksikringsmidlar til mindre fysiske tiltak i samsvar med saksutgreiing. Atle Tornes Rådmann Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 164

165 165

166 166

167 Fitjar kommune Arkivkode: 150 Saksmappe: 2016/527 Sakshandsamar: Atle Tornes Dato: SAKSFRAMLEGG Grunnlag for berekning av vatn og avløp for naust og vasspostar Utval sak Utval Møtedato 102/16 Utval for plan og miljø Kommunestyret Vedlegg: Forslag til nytt dokument «Grunnlag for berekning av vatn og avløp for Fitjar kommune» Bakgrunn: Naust og vasspostar kjem inn under vår føresegn: «Grunnlag for berekning av vatn og avløp for Fitjar kommune» fylgjande pris: Tabell 1, punkt 2, Fritidsføremål: 0,5 x grunngebyr. Det vil sei at naust og vasspostar betalar det same som hytter, eit halvt gebyr, ca kr 1.515,- pr. år. Kråko utvikling reiste i sommar ei utfordring. Dei hadde mistolka avtalen om sal av vatn med påfølgjande fakturering, då dei i sine langsiktige avtalar har nytta 50% av hyttesats for naust og 25% for utvendig vasspost, og satsane deira blei dermed lavare enn kommunen sine. Dermed tapar dei på vidare sal. Utfordringa vart teke opp i Utval for plan og miljø 14. juni, i sak PS 58/16 Ymse, der det vart protokollert følgande: Rådmann Atle Tornes orienterte om: Kråko utvikling har mistolka avtalen om sal av vatn med påfølgande fakturering, då dei har nytta 50% av hyttesatsen for naust og 25% for utvendig vasspost. Satsane er dermed lavare enn kommunen sine. Desse satsane synes likevel rimelege og kommunen sitt regulativ bør endrast slik at det blir samsvar. Me har meldt tilbake til Kråko utvikling konklusjonen av den nemnde drøftinga. Denne saka er dermed ei oppfølging av dette. Vurdering: No er det ikkje berre Kråko utvikling som har naust og vasspostar. Det er ein god del naust i kommunen, men dei færraste har innlagt vatn. Det er ikkje særleg mange vasspostar. Det er grunn til å rekna med at forbruket er lite for naust og vasspostar generelt, men det kan henda at nokre felles vasspostar har eit større forbruk. Det er kommunestyret som gjer endringar i regulativ, herunder i grunnlaget for berekning. Dette må gjerast i ei eiga sak i tillegg til den faste saka om eigedomsavgifter. Det svært enkelt å justere dette. Me må under avsnitt 2 i tabell 1, fritidsføremål ta inn hytter, naust og vasspost. Naust med 50% av hyttesatsen og vasspost med 25% av hyttesatsen. Eit naust vil dermed få eit årsgebyr på ca kr. 757,- og utvendig vasspost på ca. kr 339,-. Dette er svært lavt, men ikkje urimeleg sett i ljos av forbruk. 167

168 Dersom det er tale om stort forbruk i einskildtilfelle, kan kommunen krevja at det blir installert vassmålar. Som vist i saka om eigedomsavgifter, har me greie fond både for vatn og avløp slik at det vil vera små konsekvenser for dei generelle gebyrinntektene, også på sikt. I sak om eigedomsavgifter for 2017 er det som Utrykt dokument vist til «Grunnlag for berekning av vatn og avløp for naust og vasspostar.» oppdatert 2012, som må rettast til oppdatert 2016 (berre i sakstilfanget, ikkje vedtaket.) Framlegg til vedtak/tilråding: Utval for plan og miljø rår kommunestyret til å gjera fylgjande vedtak: I dokumentet «Grunnlaget for berekning av vatn og avløp for Fitjar kommune» skal Punkt 2, Fritidsføremål i Tabell 1, byggtypar NS 3457, lyda som følgjer: 2. Fritidsføremål: Hytter: Naust: Utvendige vasspostar: 0,50 X grunngebyr 0,25 x grunngebyr 0,125 x grunngebyr Dersom det er tale om stort forbruk i einskildtilfelle, kan kommunen krevja et det blir installert vassmålar. Endringa trer i kraft frå 1. januar Atle Tornes Rådmann Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 168

169 GRUNNLAG FOR BEREGNING AV VATN OG AVLØP FOR FITJAR KOMMUNE Det vert vist til forskrift om vass- og avløpsgebyr i Fitjar kommune 1.1 Årsavgift for eigedomar tilknytt kommunalt vassverk Grunngebyr Abonnentar utan vassmålar betalar grunngebyr ganga med faktor frå tabell 1 Vassmålar pr. m 3 min 1,0 grunngrebyr Leige av målar 1.2 Årsavgift for eigedomar tilknytt kommunalt kloakkanlegg Grunngebyr Abonnentar betalar grunngebyr x faktor frå tabell 1, meirverdiavgift kjem i tillegg til takst TABELL 1 - BYGGTYPAR NS 3457 Type: 1 - Husvere: 1.1 Eining større enn 80 m 2 1 x grunngebyr 1.2 Eining mindre enn 80 m 2 0,75 x grunngebyr 2 - Fritidsføremål: Hytter 0,50 x grunngebyr Naust 0,25 x grunngebyr Utvendige vasspostar 0,125 x grunngebyr Dersom det er tale om stort forbruk i einskildtilfelle, kan kommune krevja at det blir installert vassmålar 3 - Industribygg, anleggsbygg, handelsbygg og annan verksemd 3.1 Areal under 100 m 2 1 x grunngebyr m 2 3 x grunngebyr m 2 5 x grunngebyr m 2 7 x grunngebyr 3.5 Større enn 5000 m 2 9 x grunngebyr 4 - Reine lagerbygg utan annan verksemd, særs lite vassforbruk 4.1 Areal under 1000 m 2 1 x grunngebyr 4.2 Areal over 1000 m 2 2 x grunngebyr 5 Overnattingsstad, herberge, internatbygg og skulebygg 5.1 Mindre enn 100 m 2 1 x grunngebyr m 2 2 x grunngebyr m 2 4 x grunngebyr m 2 6 x grunngebyr 5.5 Over 2000 m 2 8 x grunngebyr 6 Driftsbygning på gardsbruk 6.1 Areal under 100 m 2 1 x grunngebyr 6.2 Areal m 2 2 x grunngebyr 6.3 Areal m 2 3 x grunngebyr 6.4 Over 1000 m 2 4 x grunngebyr 7 Helsebygning 7.2 Sjukeheim Grunngebyr kr

170 0-1500m 2 4 x grunngebyr m 2 8 x grunngebyr m 2 10 x grunngebyr 1.3 Eingongsavgift for tilknytning til kommunalt anlegg. Vatn, pr. eigedom Tillegg pr. m 2 er det same som i urregulerte område Satsar: Tilknytningsavgift : Vatn: kr Kloakk: kr Utanom regulerte felt: Type bygg: Husvere 1.1 Eining mindre enn 250 m 2 kr I tillegg pr. m 2 over 250 m 2 kr For fritidsføremål 2.1 Eining opp til 150 m 2 kr Tillegg pr. m kr Tillegg pr. m 2 over 300 kr Industribygg, verksemder og liknande 3.1 Areal under 300 m 2 kr Tillegg pr. m kr tillegg pr. m 2 over 1000 kr Reine lagerbygg utan annan verksemd, med særs lite vassforbruk 4.1 Areal under 1000 m 2 kr Tillegg pr. m 2 over 1000 m 2 kr Overnattingsstad, campingplass, herberge, internatbygg og skulebygg 5.1 Mindre enn 300 m 2 kr Tillegg pr. m m 2 kr Tillegg pr. m m 2 kr Tillegg pr. m 2 over 1000 m 2 kr Driftsbygning på gardsbruk 6.1 Kvar eining som vert tilknytt kr Meirverdiavgift kjem i tillegg til satsane 170

171 Fitjar kommune Arkivkode: M00 Saksmappe: 2016/841 Sakshandsamar: Atle Tornes Dato: SAKSFRAMLEGG Vatn og avløp - Rimbareid - Vik Utval sak Utval Møtedato 103/16 Utval for plan og miljø Kommunestyret Vedlegg: Bakgrunn: I budsjett for 2016 står det som verbal føring: I samband med vegutvidelse Rimbareid Vik må det leggjast til rette for sanering av avlaup i heile området. Det må lagast pumpeledning med tanke på framtidig pumpestasjon i Vik. I forslag til investeringsbudsjett for 2017 står det: I samband med nytt vegprosjekt på strekkja Rimbareid- Vik på FV 545 er det ynskjeleg å leggja om deler av vassystemet i Hungersdalen/Vik, og legga til rette for avløp i framtida. Estimerte tal utgjer kr , mest på vatn, og med kring halvparten på grøft. Me fordeler dette førebels med på vatn, og kr på avløp. Kvalifiserte kostnadstal får me først når SVV sitt prosjekt har vore på anbod (frist november 2016), og me veit prisen på grøft. Me kan då avgjera om me vil gjennomføra prosjektet. Prosessen: Dette prosjektet har starta som følgje av at Statens vegvesen skal byggja ny veg på strekkja Rimbareid- Vik, og ein ynskjer å få lagt VA installasjonar i grøft tilknytt vegarbeidet. Det må difor bli eit felles prosjekt med SVV. Veganlegget Rimbareid - Vik har no vore på anbod. Me har enno ikkje fått tilbakemelding om val av entreprenør. Vårt prosjekt har lege som opsjon i anbodsførespurnaden, og vår pris vil vera låst til den entreprenøren som vinn anbodet. Me kjenner ikkje detaljane i prosjektet då SVV sine prisar ikkje er offentlege. Det er såleis særs utfordrande både å ha oversikt over detaljar og kostnader. Saka er så stor at ho vil overskrida budsjett for 2017, og sannsynlegvis krev oppstartsvedtak i kommunestyret. Tala vil bli avklart over nyår, men SVV sitt behov for framdrift er raskare enn at våre vedtak kan venta til kommunestyremøtet i februar/mars. Saka vil dermed gjelda nødvendige budsjettvedtak, oppstartsvedtak og forhandlingsfullmakt, til dette prosjektet. Samstundes manglar det «tiltak» i begge endar av grøftetraseen, før ein får nytte av eit avløpsanlegg i området. Ein må såleis ha ei meining om kor mykje midlar ein på sikt kan leggja inn i prosjektet, dvs ei grense for når ein eventuelt ikkje skal setja i gang. I tillegg til direkte kostnader med prosjektet reknar me normalt med 5 % tillegg for byggjerenter og administrasjon. 171

172 Vurdering: Me har definert vårt «underprosjekt» slik: Det eine hovudføremålet med prosjektet er å leggja til rette for ny 160 mm hovudleidning for vatn. Dette vil bli tilfredsstilt i prosjektet med ny leidning på ca 1,8 km, kopla til eksisterande leidningsnett. Det er sannsynleg at noverande hovudleidning kjem i konflikt med veganlegget på ei mindre strekkje (ca 350 meter) og må flyttast, det er med i dei 1,8 km, men bør i tilfelle vera ein kostnad for vegeigar. Ca 1000 meter leidning til Vik frå 1970-talet kan avløysast (eller bli ringleidning). Det andre hovudføremålet med prosjektet er å leggja til rette for framtidig kloakkløysing i Hungersdalen og Vik. Her omfattar anbodet berre pumpeleidning langs den nye vegen. Avløpsføremålet krev i tillegg nye anlegg for tilførsle langs heile traseen. Vidare vert der behov for ny pumpestasjon i Vik, på ein stad som er optimal for tilførsle. Dvs. ikkje der me grev no. Og sist, men ikkje minst, dei nye anlegga må knytast saman med eksisterande anlegg etter ein av dei to modellane nedanfor. Planlagte grøfter: Grøfta startar sør for Magne Rød sin eigedom på Rimbareid, går på vestsida av vegen forbi reservatet, kryssar fylkesvegen, og går på austsida av vegen til nedst i Vik. Kryssar deretter (fylkes)vegen ved ny påkopling nedanfor kommunevegen nord for elva. Samla trase ca 1,8 km. Det er føresett lagt ny vassleidning og ny pumpeleidning, men ikkje falleidning, i grøfta. Leidningane er lagt og «betalt» i anbodet, men det manglar 6 kummar i SVV sitt anbod, estimert kostnad kr , som må takast no. Falleidning kan truleg leggjast i grøfta utan særlege meirkostnader. Manglande grøfter: Vidare manglar det ei strekkja frå Magne Rød og nordover, til ein stad der me kan nå i eksisterande anlegg. Det kan gjerast på to måtar, anten via Sandgotna, der me har kortast distanse, og planlagt å grava på lang sikt, eller direkte mot bedehuset. Me vil på sikt grava ny vassleidning frå bedehuset til prestagarden. Det manglar då 350 meter pluss anten 270 meter via Sandgotna(sum 620 m), eller ca 400 meter til prestagarden(sum 750 m) pluss trase til bedehuset, der me vil grava likevel. Grøftekostnad minst kr pr løpande meter, pluss nødvendige røyr og kummar. Den første traseen er «best», då me på sikt vil grava langs traseen frå hovudvegen til Sandgotna. I søre enden i Vik manglar detaljert lokalisering av pumpestasjon med grøfter, og sjølve kostnaden med pumpestasjon. Pumpestasjonen aleine er estimert å kosta kr Tilførslenettnett. Det er svært utfordrande å få tenlege anlegg for tilførsle til felles avløp i Hungersdalen og Vik. Utfordringane er mellom anna: spreidd busetnad, nokre hus har minireinseanlegg, andre ikkje. Det er eit stort tal hus, og vanskelege tilkoplingar. Avstandane er store fram til ny leidning for dei fleste husa. Siste stubben fram til ny leidning vil for dei fleste i Hungersdalen/Vik vera kryssing av dalbotnen og eit stykke oppover mot ny hovudleidning, dvs falleidning kan ikkje nyttast. Det må då anten bli mindre pumpestasjonar for kvar huskrull, eller ein samlande falleidning gjennom dalen aust for elva, som moglegvis må ha pumpestasjon (nr 2) nedst i dalen. Også denne traseen vil krevja lange tilførsleleidningar. Vest for vegen har ein ikkje sett på noko tilførsleløysing anna enn pumpestasjon. Innkome anbod/tilgjengeleg kostnadsramme Me har i vårt budsjettforslag for 2017 ei ramme på kr Når anboda i SVV er ferdig handsama vil også vår pris vera klart. Dette vil kanskje skje før jul, men ikkje i tide til møta våre. Deretter må kommunen og SVV ha ein gjennomgang med entreprenør. Først då vil kostnaden vår vera klar. Dersom me legg til grunn ein tilnærma kostnad pr meter grøft som ved Sjoareset, utan å ta omsyn til samordningsvinst, vil kostnaden kunna bli 3-4 mill for vatn aleine. Alle 172

173 installasjonar for avløp vil koma i tillegg. Det er imidlertid ikkje eit konkret tal, og ein vonar talet kan bli lavare i samordninga. Me har då to val, anten å akseptera eller seia nei til tilbodet. For å kunna sei ja må administrasjonen ha stor nok ramme til føremålet. Dersom me seier nei vert arbeidet avslutta. Ein kan ikkje rekna med eit separat arbeid berre for kommunen, slik at eit nei no vil verta «for godt», langs denne traseen. I framtida kan det vera mogleg med ei ny kombinert grøft på austsida av vegen, langs fjellsida, lagt slik at ein får fall frå dei fleste husa. Ein kryssar vegen der det er planlagt i dag. Ein har ikkje planlagt eller rekna på eit slikt scenario, men i tilfelle treng ein berre leggja ei kryssing av vegen i Vik, og ei kryssing ved Magne Rød, for å få nødvendige tilkoplingar, som ledd i dette prosjektet. Det er rimeleg klart at tala i budsjettet vert for lave, sjølv om me no berre legg til grunn ei minimumsløysing som må gjerast i avtalen med SVV. Det er dermed ynskjeleg at administrasjonen kan få ei monaleg større ramme til disposisjon, men at ein politisk vurderer kor stor ei slik ramme maksimalt bør vera. Konklusjon: Rådmannen kjem ikkje med noko tilråding no, men legg inn to alternative forslag til tekstar, ein tekst i tilfelle ein går vidare med prosjektet, og ein dersom ein vil stansa. Utval for plan og miljø rår kommunestyret til å gjera fylgjande vedtak: a.viss ein vil gå vidare: Fitjar kommune arbeider vidare med VA prosjektet Rimbareid- Vik i samarbeid med Statens vegvesen. Budsjettramma for tiltaket vert auka til kr mill. Rådmannen får fullmakt til å tinga vidare med SVV om endeleg kontrakt. Kommunestyret godkjenner oppstart av prosjektet. b.viss ein vil stansa: Fitjar kommune avsluttar samarbeidet med Statens vegvesen om VA prosjekt Rimbareid- Vik. Framlegg til vedtak/tilråding: Saka vert lagt føre utan tilråding. Atle Tornes Rådmann Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 173

174 Fitjar kommune Arkivkode: Saksmappe: 2016/844 Sakshandsamar: Atle Tornes Dato: SAKSFRAMLEGG Vatn, avløp og fortau i Øvrebygda Utval sak Utval Møtedato 104/16 Utval for plan og miljø Kommunestyret Vedlegg: Kart over traseen Kostnadskalkyle for trinn I og II Bakgrunn: Kommunen har gjennom ei lang rekke år hatt som intensjon at ein skal utbetra kloakktilhøva i Øvrebygda. Spesielt gjeld dette avløp frå skulen og mot sjø. Men det er og eldre leidningsnett både på vatn og avløp som i dag ligg i myrar med risiko for skade. Kommunen har eit eldre vassleidningsnett i heile området. Hovudleidninga går gjennom myrane nedanfor fabrikken, og har vist seg ustabilt. Avløpsnettet startar rett aust for fabrikken, går gjennom myrane nedanfor fabrikken, kjem til vegen litt ovanfor Lio, og går langs vegen til Kuarvågen, saman med vatn. Frå Lio er det arm til Bustebrotet. Langs vegen manglar det såleis nett til Bustebrotet frå aust. Avløpsnettet har vist seg ustabilt i myrane, og det kjem inn overløpsvatn mange stader. Vegen har 10 tonn akseltrykk til avkjøringa til fabrikken, og 8 tonn vidare. Fitjar kraftlag har no behov for å leggja ny kabel frå Fv 75 og til avkjøringa til industribygget på Sjoarreset( i saka kalla fabrikken). Telenor vil og ha bruk for å leggja ned sine breiband i grøft då dei fylgjer kraftlaget sine linjer på same stolper. Prosessen: Dette prosjektet starta som følgje av Fitjar kraftlag sitt behov for grøft, som ville leggja beslag på kommunen sine areal til same føremål. Det måtte difor bli eit felles prosjekt, med ein sett i etterkant for rask prosess for kommunen. Det har vist seg å vera store utfordringar knytt til grunntilhøva på vegen, og ein har arbeidd med ulike løysingar, noko ein enno ikkje er ferdig med. Saka er så stor at ho vil overskrida budsjett for 2017, og krev oppstartsvedtak i kommunestyret. Og dette må gjerast før neste kommunestyremøte for å ha nødvendig framdrift i saka. Samstundes må vedtaka i saka vera så fleksible at ein kan endra tekniske løysingar i etterkant på deler av strekket, og framdrifta i arbeidet må ivareta det. Det kan gjerast ved å arbeida vidare med løysingane for strekkja frå fabrikken og vidare vestover, parallelt med arbeid på første del. For å ha nytte av avløpsprosjektet må ein minst fram til Bustebrotet. Og ein må ha nok midlar til minimum å nå dit. Og i neste runde koma fram til skulen. Prosjektet: Prosjektet kan delast i tre hovudprosjekt. Trinn I: Grøft for vatn og avløp frå Sjoareset til nedanfor Lio (820 m), med straum og ev. tele. Tilrettelegging for fortau oppå grøfta, med eller utan asfalt. 174

175 Nødvendige utbetringar av vegen med asfalt. Evt, utskifting av masse på dårlege punkt. Dette trinnet kan og delast i fleire mindre trinn, frå Sjoareset til fabrikken(290 m), frå fabrikken til Bustebrotet(220 m), og Bustebrotet til Lio ( m). Trinn II: Grøft for vatn og avløp frå Sjoareset til FV 75 (220 m), med straum og ev. tele. Nødvendige tiltak på veg: Skjering øvst og påfylling av masse nedst. Tilpassing av kryss mot FV 75 er ikkje gjort, og må eventuelt takast etter drøfting med Statens vegvesen, og med eiga løyving. Trinn III Grøft for vatn og avløp frå FV 75 til skulen (150 m), med straum og evt tele. Tilrettelegging for fortau oppå grøfta, med eller utan asfalt. Vidare grøft for avløpsledning ca 120 m og med pumpestasjon nedanfor skulen. Fitjar kraftlag og Telenor skal vidare mot Tislevoll. Felles: Det har vore eit prinsipp at ikkje grøftene skal liggja i vegen, men ved sida. Det er i prosjektet ikkje føresett utbetring av større deler av vegen, anna enn det som er nødvendig for å få fram grøfta. Fortau er ikkje lagt inn, men grøftetraseen er tilrettelagt slik at ein kan føra fram fortau på eit seinare tidspunkt. Det er heller ikkje inkludert vegljos, og asfalt berre der det er skade på veg/ny veg. Finansiering: Kommunen har rekna kr i 2016, av dette har me til no brukt ein del planleggingsmidlar. I budsjett for 2017 som enno ikkje er vedteke, er det lagt inn kr. 2,5 mill, fordelt med: Avløp kr. 1,5 mill. Vatn: kr 0,5 mill. og veg kr. 0,5 mill. Som veg er då tenkt nødvendige utbetringar med tilpassa breidde til fortau over grøft på sørsida av vegen. Tiltak i grøft som påverkar veg er rekna som VA. I LTP er det i 2018 lagt inn kr , alt som avløp. Utføring/anbod/pris: Trinn I og II i prosjektet har vore på anbod. Ein har kome fram til ca. kr 3,8 mill. som basis for strekkja frå Sjoarreset til Lio. Så er det ein opsjon på kr. 1,0 mill. for 220 m til fylkesvegen. Heile vegen vil det verta tilrettelagt for fortau oppå kabeltraséen, men det er ikkje rekna med kantstein/asfalt på fortau. Det er viktig å vera merksam på at dette ikkje er ein fast pris, men eit volum/mengdeoverslag med faste volumprisar. Endringar i volum er byggherre sin risiko. Det er dermed naturleg å ha ein stor risikomargin for dårlege grunnforhold mm, og ein har lagt inn kr Viss ein er uheldig med vegen kan det bli lite. For prosjektering/byggjeløyve kan ein rekna med ca kr og det vil påløpa 5 % administrasjon og renter. For investering på 5.6 mill, ca kr Det er tenkt asfaltert ca kvm på delstrekkjer, med eit lag asfalt, der det har vore arbeid i vegen. Samla kostnad for heile prosjektet før bidrag frå andre er då ca kr 5,7 mill. Risiki i prosjektet: Eksisterande veg ligg på 5 myrar, heilt eller delvis. Ved desse myrane har vegen sige somme stader, og er ujevn. Arbeid på grøfta vil innverka på vegen, utan at ein kan sei noko om kvar eller korleis. Ein må såleis ha ein stor risikomargin for uventa verknad, eller søkja å tilpassa prosjektet noko på desse strekkjene. Dei 5 myrane er, sett frå aust: 1. Før avkjøring til fabrikken meter djup myr 175

176 2. Etter avkjøring frå fabrikken meter djup myr 3. Langs heile Bustebrotet - særleg djup myr 4. Etter Bustebrotet grunn/fastare myr 5. Før Lio djup myr Sidan dette ikkje er ein fast pris, men eit volum/mengdeoverslag med faste volumprisar, vil det bli endringar i volum som er byggherre sin risiko/vinst. Vurdering: Dette er ei investering som kommunen ikkje får full nytte av før ein kjem fram til skulen i aust, og til Kvednabekken ved bustadfeltet på sørsida før Lio, og når i eksisterande vassnett der. Kraftlaget må til ein stolpe forbi avkjøringa til Lio. Kraftlaget har signalisert at dei kan vere med omkring kr. 0,9 mill. for heile strekkja (trinn I og II) og det er spelt ut kr mot Telenor. Kraftlaget kan dela opp sitt bidrag, etter kor langt me skal grava, men det er absolutt nødvendig å få med strekkja over sjølve Sjoareset. Dei kan og vurdera eit høgare bidrag pr meter forbi Bustebrotet, pga vanskeleg terreng.telenor er litt uklare på tilbakemelding, dei ynskjer å vera med der det passar, medan vårt krav vil vera for heile strekkja, så langt me grev. Refusjon frå Telenor må vurderast som usikker, og vera ein bonus dersom dei er med. Det er i prosjektet ikkje føresett større oppgradering av vegen. Der det er nødvendig for framføring av grøfter, vil vegbana bli forskuva, dvs ny veg. På lange stykke i mellom er det ikkje føresett å røra vegen. På nokre stader er grunntilhøva særs uvisse. Der ser ein og at det er setjingar i vegen. Arbeid med grøft ved sida av vegen, eller i deler av vegen, kan føra til skader på resten av vegen, som dermed må utbetrast. Denne risikoen har kommunen. Med eksterne bidrag kring 0,9-1,2 mill som frådrag blir kostnadsramma i storleik kring kr Det vil sei at prosjektet blir kr 1,5 1,8 mill. dyrare enn me har i budsjettet. Og det er stor risiko knytt til talet. Det kan vera mogleg å redusera noko på talet på sandfangkummar, slik at VA- kan reduserast noko, men ikkje med store tal. Det kan og vera mogleg å sjå på asfaltkostnaden, som synest høg. Det er no føresett 1 lag med 6 cm. Men det blir ikkje store summar. Ein må såleis rekna med kr 4,5 mill som eit minimum for heile det kommunale prosjektet(trinn I +II), men utan vegljos og fortau. Delprosjekt i trinn I. Det kan vera ynskjeleg å dela trinn 1 i 4 delprosjekt: Sjoareset til fabrikken, ca 290 meter fabrikken til Bustebrotet, ca 220 meter; Bustebrotet til Kvednabekken, ca 150 meter. Kvednabekken til stolpe sør for Lio, ca 164 meter; Dersom ein ser på fordelinga mellom dei ulike aktivitetane av kommunale tiltak, er det avløp som det hastar mest med, og må henga saman med eksisterande nett. Då må avløpet til Bustebrotet, der me har avløpsnett i dag vidare vestover. Det er då mogleg å tenkja seg to innsparingar nedanfor. a) Bustader på sørsida til stolpe sør for Lio, ca 164 meter, kan utsetjast lenge, ut frå kommunen sitt behov. Kraftlaget vil ha behov i løpet av ein 5-årseriode. Telenor sitt behov er ukjent, men kan truleg kopla om ovanfor. Ein eliminerer myr 5 ved Lio, kanskje og deler av myr 4. b) Kvednabekken til Bustebrotet, ca 150 meter, kan utsetjast, ut frå kommunen sitt behov. Kraftlaget vil ha same behov i løpet av ein 5-årseriode. Telenor vil truleg hit. Ein eliminerer myr 5 ved Lio, kanskje og heile myr 4. Ulempen for kommunen blir då at ein ikkje når i eksisterande nett ved Kvednabekken, og får ikkje nytt vassnett forbi denne strekkja. Me kan då ikkje eliminera deler av det gamle nettet forbi fabrikkbygningen. 176

177 Viss ein reknar forholdmessig innsparing pr spart meter (som ikkje er heilt korrekt, men nær nok) vil innsparing a) gi kr spart og tapt bidrag kr , netto spart kr , utan særlege konsekvensar for prosjektet. Rekna på same måte vil innsparing b) gi kr spart og tapt bidrag kr , netto spart kr , med noko større negative konsekvensar for prosjektet. Me står då att med tre utfordringar(myrar) som bør løysast, ei før og to etter avkjøringa til fabrikken. Myr 1 må løysast i første byggjesteg. Her kan ikkje vegen trekkjast sørover, men må gå gjennom myra. Ein har grovt vurdert masseutskifting på ca 100 meter, noko som kan vera mogleg å få til innanfor kr medrekna asfalt. Ein har då stabil veg heilt fram til fabrikken. Tilleggsløyving veg kr fråtrekt kr i uvisse = kr Ei anna løysing kan vera å retta av vegen med asfalt, og lima på eit ytterlegare forsterkingslag. Dette kan vera rimelegare, men vil ikkje vera ei permanent utbetring. Dersom me tek strekkja fabrikken - Bustebrotet Kvednabekken i siste del av prosjektet, har me tid til å vurdera om me kan forbetra traseen her. Eit aktuelt tiltak er å skyta meir på sørsida vis a vis myr 3 ved Bustebrotet, og masseutskifta myr 2 med frigjort stein, slik at grøfta og meir av vegbana kan liggja på fast grunn. Begge desse tiltaka vil auka kostnaden, men redusera risiko i prosjektet. Ei anna løysing kan vera å retta av vegen med asfalt, og lima på eit ytterlegare forsterkingslag. Dette kan vera rimelegare, men vil ikkje vera ei permanent utbetring. Kva me gjer her, og kostnadene med det, vil me kunna koma attende til i ei seinare sak. Delkonklusjon: Ein forslår å ta ut siste del i prosjektet, innsparing a) ovanfor, og sparer kr Ein ynskjer å utsetja til seinare vurdering, innsparing b) ovanfor, og «sparer» kr Samla innsparing under denne posten, 1,27 mill. Me må behalda strekkja Bustebrotet - fabrikken i prosjektet, men vil utsetja val av løysing til seinare. Ein må ha med budsjettmidlane no. Ein må og ha ein reserve til moglege tiltak, til dømes kr , som vegmidlar. Me har dermed spart permanent kr og utsett/eventuelt spart kr Trinn III. For å få full utnytting av prosjektet vil det medføra snarleg behov for å koma fram med ein trasé for avløp nedom skulen. Dersom ein legg traséen på vestsida av fylkesvegen, så vil det vere mogeleg å leggja fortau oppå. Det vil bli ca 150 meter grøft her, og ca 100 meter nedanfor vegen. Alle tre brukarane; kommunen, kraftlaget og Telenor, har eit behov for grøft den vegen. Såleis er det grunn til å tru at dugnaden kan halde fram. Men det er viktig også å få med seg Statens vegvesen då dei er vegeigarar. Det kan også vera ynskjeleg med ei viss omlegging av krysset ved bedehuset. I så fall kan det og verka inn på trinn II. Tiltaka frå krysset til nedanfor skulen, er føresett å gjerast i Ein har ikkje kalkyler, så tala må reknast som særs førebels tal. Konsulenten vår opplyser at det er massepriser i prosjektet som gjer at me kan halda fram med dette anbodet heile vegen nedanfor. Eit estimat kan vera kr til pumpestasjon, og kr til grøft, røyr og kummar i fortau, og ei enklare grøft med avløpsrøyr frå vegen og ned. Sum 1,25 mill. Det er då føresett at andre tar kostnaden med fortau og deler av grøft. Viss ein får på plass ein dugnad om fortau her kan tiltaket gjennomførast i 2017, men vedtaket kan utsetjast til seinare møte. Det er søkt om trafikksikringsmidlar for fortau. Opsjonen i trinn II inneheld ei omlegging av kommunevegen ned mot fylkesvegen, som 177

178 ledd i trafikksikring. Dette er teke ut av kostnadsomsyn(kr ), men kan koma inn att i eit spleiselag med Statens vegvesen. (Det må bestemmast tidleg i 2017). Kva me gjer i trinn III, og kostnadene med det, vil me kunna koma attende til i ei seinare sak. Det blir ikkje arbeidd vidare med trinn III no. Når det gjeld kryss mot FV 75 i trinn II er det teke kontakt med Statens vegvesen, men enno ikkje halde møte. Ein kan venta med dette til ut på våren, men bør ha midlar dersom det skal gjerast noko. Opsjonar: Me har opsjon på fullføring av fortau på heile strekkja. Det vil kosta kr i kantstein, og kr i asfalt, pluss 5 % renter og administrasjon. Samla kr Dette kan reduserast noko med innkorta trase. Kantsteinen er dyr, og det kan kanskje vera mogleg å reduser noko ved å gå ned på standard, men me har ikkje noko konkret vurdering av det no. Me treng heller ikkje ta beslutning om dette no. Det er i dag vegljos på strekkja. Desse vil bli tekne ned, pga at stolpane må fjernast. Budsjettramma inneheld ikkje kostnader til vegljos. Kraftlaget har sagt at dei vil kunna forskottera leidningar i grunn og fundament, men ikkje stolpar med ljos. Full investering i veglys kan reknast til kr , pluss 5 %, som kan reduserast noko med innkorta trase. Det er kanskje mogleg at ein kan setja opp einskilde stolpar med ljos i første del, med ein mindre tilleggsinvestering. Det er ynskjeleg å søkja om trafikksikringsmidlar til første del av vegljosa. Me treng ikkje ta endeleg beslutning om dette no. Prosjektet har opsjon for masseutskifting på heile vegen, øvste del av dekket og asfalt. Prisramme kr 1,3 mill. Det er imidlertid så stor uvisse med grunnforhold at det er særs risikabelt, og ikkje ynskjeleg. Ein har difor vurdert einskilde tiltak separat, sjå ovanfor. Alternativet kan vera å retta av heile vegen med asfalt, og lima på eit ytterlegare forsterkingslag. Dette kan vera rimelegare, men vil ikkje vera ei permanent utbetring. Det er mogleg at eit samla prosjekt kan utløysa så store asfaltmengder at ein kan oppnå ein gunstigare pris, og dermed kunna ta ut nokre asfaltelement i kalkylen, men likevel få en større del asfaltert. Me treng ikkje ta beslutning om dette no. Vedtaksprosess: Det som no trengs å gjerast er å oppjustere budsjettet for 2017 til eit nødvendig tal. Det er og behov for formelt oppstartsvedtak, då investeringar som er er større enn kr 2,5 mill., skal godkjennast i kommunestyret. Oppstartsvedtaket treng berre omfatta dei trinna me skal gjera i første omgang, men må gjerast i kommunestyremøtet i desember, dersom me skal koma i gang over nyttår, som er sterkt ynskjeleg. Me må ha heile budsjettramma til handsaming i ordinært budsjett for 2017, med ei grovfordeling på teneste. Frå kraftlaget si side er det ein føresetnad at ein byrjar med strekninga frå (nær) fylkesvegen til avkjøringa til fabrikken, noko som høver godt med eige ynskje om framdrift. Ein vil då rå til at utvalet ber om utvida ramme i budsjettet for å kunne gjennomføra tiltaket. Ein bør då og vurdera om ein skulle be om ramme for å gjennomføra heile prosjektet i løpet av 2017, inkludert trinn III, dersom tilhøva ligg til rette for det, også det som ligg nedanfor skulen. Dette er for tidlig å ta omsyn til no. Oppsummert konklusjon: Ein startar bygging av trinn I og II i prosjektet ved nyttår. Omlegging av vegen mot kryss fylkesveg vert berre gjort med avtale og midlar frå Statens vegvesen. Ein vurderer å utbetra myr 1 mest mogleg permanent. Tilleggsløyving veg kr etter fråtrekk av kr i uvisse. Ein tar ut siste del av prosjektet frå Kvednabekken til Lio permanent. 178

179 Ein utset beslutning om strekkja Bustebrotet Kvednabekken til eit seinare tidspunkt. Ramma må likevel med i budsjett. Strekkja Bustebrotet fabrikken bør ha auka vegmidlar med kr Ramma bør med i budsjett. Trinn III i prosjektet vert utført seinare. Ein tar heller ikkje med budsjettramma no. Det blir ikkje investert i fortau (kantstein og asfalt). Det blir ikkje investert i vegljos, med unntak av det som kan delfinansierast med trafikksikringsmidlar frå fylket. Total budsjettramme ex trinn III blir dermed kr føresett refusjon på kr , netto kr Oppstart (ex Bustebrotet-Kvednabekken) blir innanfor ei total kostnadsramme på kr , og føresett refusjon på kr , netto kr Eventuell masseutskifting veg, kr , er ikkje lagt inn i desse tala. Eventuelt bidrag frå Telenor kjem i frådrag på begge tala, men er ikkje rekna med. Framlegg til vedtak/tilråding: Utval for Plan og miljø rår kommunestyret til å gjera fylgjande vedtak: Budsjettramme for fellesprosjektet på Sjoarreset vert auka i budsjett 2017 med kr , lagt på vatn. Kommunestyret gir løyve til oppstart på trinn I til Bustebrotet og trinn II i prosjektet innanfor ei total kostnadsramme på kr , og føresett refusjon på kr , netto kr Kommunestyret ber om at ein vurder tiltak på veg innanfor ei auka ramme på kr , som vert å leggja inn i budsjett 2017 på veg. Atle Tornes Rådmann Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 179

180 180

Utval: Utval for plan og miljø Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tid: 13:00-16:00

Utval: Utval for plan og miljø Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tid: 13:00-16:00 1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Utval for plan og miljø Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 15.11.2016 Tid: 13:00-16:00 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Torstein

Detaljer

Utval: Utval for plan og miljø Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tid: 13:00 13:45

Utval: Utval for plan og miljø Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tid: 13:00 13:45 1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Utval for plan og miljø Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 04.10.2016 Tid: 13:00 13:45 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Torstein

Detaljer

Geir Røssland i sak PS 20/17 og PS 21/17 Leiar Stord-Fitjar Landbruks- og Miljøkontor Tore Nesbø i sak PS 19/17 Driftsleiar

Geir Røssland i sak PS 20/17 og PS 21/17 Leiar Stord-Fitjar Landbruks- og Miljøkontor Tore Nesbø i sak PS 19/17 Driftsleiar 1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Utval for plan og miljø Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar Rådhus Dato: 07.03.2017 Tid: 13:00 14:45 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Torstein

Detaljer

Utval: Utval for plan og miljø Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tid: 13:00-14:10

Utval: Utval for plan og miljø Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tid: 13:00-14:10 1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Utval for plan og miljø Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 09.05.2017 Tid: 13:00-14:10 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Torstein

Detaljer

Utval: Utval for plan og miljø Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tid: 12:00-16:15

Utval: Utval for plan og miljø Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tid: 12:00-16:15 1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Utval for plan og miljø Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 22.08.2017 Tid: 12:00-16:15 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Torstein

Detaljer

Utval: Utval for plan og miljø Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar Rådhus Dato: Tid: 13:00-14:00

Utval: Utval for plan og miljø Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar Rådhus Dato: Tid: 13:00-14:00 1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Utval for plan og miljø Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar Rådhus Dato: 04.04.2017 Tid: 13:00-14:00 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Torstein

Detaljer

Utval: Utval for plan og miljø Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tid: 13:00 17:15

Utval: Utval for plan og miljø Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tid: 13:00 17:15 1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Utval for plan og miljø Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 20.12.2016 Tid: 13:00 17:15 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Torstein

Detaljer

Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Dato. 12/923-4 GNR 36/7 PUE/ADM/JAPE

Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Dato. 12/923-4 GNR 36/7 PUE/ADM/JAPE DØNNA KOMMUNE Helge Tobiassen Kveldsolgata 77 8618 MOI RANA Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Dato. 12/923-4 GNR 36/7 PUE/ADM/JAPE 06.11.2013 TILSYNSRAPPORT DATERT 5.11.2013 - UTTALELSE Viser

Detaljer

Utval: Utval for plan og miljø Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tid: 13:00-14:50

Utval: Utval for plan og miljø Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tid: 13:00-14:50 1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Utval for plan og miljø Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 02.04.2019 Tid: 13:00-14:50 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Torstein

Detaljer

Utval: Utval for plan og miljø Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tid: 13:00

Utval: Utval for plan og miljø Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tid: 13:00 1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Utval for plan og miljø Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 01.10.2019 Tid: 13:00 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Torstein Grimen

Detaljer

2012/3309 BS - 186/298 - bustadhus - Valen - Maren Helland og Helge Skaaluren

2012/3309 BS - 186/298 - bustadhus - Valen - Maren Helland og Helge Skaaluren Valen, 16.03.14 2012/3309 BS - 186/298 - bustadhus - Valen - Maren Helland og Helge Skaaluren Viser til tlf og ditt brev av 07.03.14, deres ref 2014/669-1 Vi vil for ordens skyld informere om at vi er

Detaljer

Utval: Utval for plan og miljø Møtestad: Møterom 2. etg., Fitjar rådhus Dato: Tid: 13:00 14:45

Utval: Utval for plan og miljø Møtestad: Møterom 2. etg., Fitjar rådhus Dato: Tid: 13:00 14:45 1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Utval for plan og miljø Møtestad: Møterom 2. etg., Fitjar rådhus Dato: 14.06.2018 Tid: 13:00 14:45 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Torstein

Detaljer

Saksframlegg. Kvinnherad kommune. 2. gongs behandling dispensasjon - 123/75 - brygge - sikring av kloakkleidning - Uskedalen - Jan Helge Pile

Saksframlegg. Kvinnherad kommune. 2. gongs behandling dispensasjon - 123/75 - brygge - sikring av kloakkleidning - Uskedalen - Jan Helge Pile Saksframlegg Saksmappe Saksbehandlar 2017/3067-8 Hilde Kjelstrup Saksgang Saksnr Utval Møtedato Forvaltningskomiteen 2. gongs behandling dispensasjon - 123/75 - brygge - sikring av kloakkleidning - Uskedalen

Detaljer

Forfall: Namn Funksjon Representerer. Varamedlemmer som møtte: Namn Møtte for Representerer Terje Træet i sak 44 og 50 Torstein Grimen H

Forfall: Namn Funksjon Representerer. Varamedlemmer som møtte: Namn Møtte for Representerer Terje Træet i sak 44 og 50 Torstein Grimen H 1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Utval for plan og miljø Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 25.04.2012 Tid: 12:00 14:00 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Torstein

Detaljer

Utval: Utval for plan og miljø Møtestad: Møterom 2. etasje, Fitjar rådhus Dato: Tid: 13:00:15:00

Utval: Utval for plan og miljø Møtestad: Møterom 2. etasje, Fitjar rådhus Dato: Tid: 13:00:15:00 1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Utval for plan og miljø Møtestad: Møterom 2. etasje, Fitjar rådhus Dato: 07.05.2019 Tid: 13:00:15:00 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Torstein

Detaljer

Forhåndsvarsel om ileggelse av overtredelsesgebyr Jf pbl 32-8 og SAK 10 kapittel 16

Forhåndsvarsel om ileggelse av overtredelsesgebyr Jf pbl 32-8 og SAK 10 kapittel 16 Byggesakskontoret Vidar Fagerheim Urtegårdsgata 15 8006 Dato:...14.12.2016 Saksbehandler:...Anita R. Berntsen Telefon direkte:...75 55 53 43 Deres ref.:... Løpenr.:...93326/2016 Saksnr./vår ref.:...2016/2610

Detaljer

Utval: Utval for plan og miljø Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tid: 13:00-15:30

Utval: Utval for plan og miljø Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tid: 13:00-15:30 1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Utval for plan og miljø Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 13.06.2017 Tid: 13:00-15:30 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Torstein

Detaljer

Wenche Tislevoll Dagfinn Brekke Grete Marit Veka Maraas Ordførar

Wenche Tislevoll Dagfinn Brekke Grete Marit Veka Maraas Ordførar 1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Formannskapet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 22.01.2016 Tid: 14:00: 16:15 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Wenche Tislevoll

Detaljer

Utval: Utval for plan og miljø Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tid: 13:00-15:00

Utval: Utval for plan og miljø Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tid: 13:00-15:00 1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Utval for plan og miljø Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 26.09.2017 Tid: 13:00-15:00 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Torstein

Detaljer

Avdelingsleiar plan og utvikling Sakshandsamar Stord Fitjar landbruks- og miljøkontor (sak 68/18) Driftsleiar (sak 73/18) Utvalssekratær

Avdelingsleiar plan og utvikling Sakshandsamar Stord Fitjar landbruks- og miljøkontor (sak 68/18) Driftsleiar (sak 73/18) Utvalssekratær 1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Utval for plan og miljø Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 23.10.2018 Tid: 13:00 15:10 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Torstein

Detaljer

Utval: Utval for plan og miljø Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tid: 13:00:15:45

Utval: Utval for plan og miljø Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tid: 13:00:15:45 1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Utval for plan og miljø Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 05.03.2019 Tid: 13:00:15:45 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Torstein

Detaljer

Varsel om pålegg og tvangsmulkt

Varsel om pålegg og tvangsmulkt Byggesakskontoret Agnar Harry Nyheim Lysthushaugen 16 Varsel om pålegg og tvangsmulkt 8102 SKJERSTAD Dato:...12.09.2016 Saksbehandler:...Grete Bach Mortensen Telefon direkte:...75 55 53 61 Deres ref.:...

Detaljer

Kommunens(oppgaver( 04 Kommunens saksbehandling. Tilsyn( Lokal(godkjenning(og(4ldeling(av(ansvarsre5(

Kommunens(oppgaver( 04 Kommunens saksbehandling. Tilsyn( Lokal(godkjenning(og(4ldeling(av(ansvarsre5( 04 Kommunens saksbehandling Byggesak Rådgivning Undervisning 1 Kommunens(oppgaver( Lokal(godkjenning(og(4ldeling(av(ansvarsre5( Ansvarsre()skal)søkes)for)kontrollområdene)e(er) )1462,)evt.) ) 1463.)) Kontrollforetak)søknadsbehandles)på)samme)måte)som)

Detaljer

Saksframlegg. Kvinnherad kommune. Behandling dispensasjon og igangsetjingsløyve - 234/16 - hyttenaust - Høylandsbygd - Elisabeth og Harald Hammerseth

Saksframlegg. Kvinnherad kommune. Behandling dispensasjon og igangsetjingsløyve - 234/16 - hyttenaust - Høylandsbygd - Elisabeth og Harald Hammerseth Saksframlegg Saksmappe 2016/2575-17 Saksbehandlar Hilde Kjelstrup Saksgang Saksnr Utval Møtedato Forvaltningskomiteen Behandling dispensasjon og igangsetjingsløyve - 234/16 - hyttenaust - Høylandsbygd

Detaljer

Austevoll kommune TILLEGGSINNKALLING

Austevoll kommune TILLEGGSINNKALLING Austevoll kommune TILLEGGSINNKALLING Utval: UTVAL FOR PLAN OG BYGGESAK Møtestad: KOMMUNESTYRESALEN Møtedato: 27.01.2014 Kl. 17.15 Eventuelt forfall skal meldast til tlf. 55 08 10 00 Offentleg servicekontor.

Detaljer

Byg kapittel 17 17-1 til 17-3

Byg kapittel 17 17-1 til 17-3 Nye sanksjonsregler 1 Ny lov ny oppbygging - fem deler Alminnelig del Plandel Gjennomføring Byggsaksdel Håndhevings- og gebyrregler Sluttbestemmelser Felles Plan Felles Bygging Felles Felles Vi snakker

Detaljer

HANDSAMING AV DISPENSASJONSSAK - 45/237 - REHABILITERING OG UTVIDING AV MOLO, SÆBØVEGEN 28

HANDSAMING AV DISPENSASJONSSAK - 45/237 - REHABILITERING OG UTVIDING AV MOLO, SÆBØVEGEN 28 Arkivref: 2013/2896-18066/2013 Saksh.: Anne-Lise Næs Olsen Saksnr Utval Møtedato 43/13 Forvaltningsstyret 03.10.2013 HANDSAMING AV DISPENSASJONSSAK - 45/237 - REHABILITERING OG UTVIDING AV MOLO, SÆBØVEGEN

Detaljer

Forfall: Namn Funksjon Representerer Bjørg Karin Tislevoll Medlem H

Forfall: Namn Funksjon Representerer Bjørg Karin Tislevoll Medlem H 1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Kommunestyret Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 02.03.2016 Tid: 15:00 18:40 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Wenche Tislevoll

Detaljer

Eiendom : Gbnr. 20/51

Eiendom : Gbnr. 20/51 Rådmannen - plan Jan Erik Bolstad 6876 SKJOLDEN 12.11.2015 Arkivsak: 15/3180 Løpenr.: 15/13583 Sakshandsamar: Haakon Stauri Begby PÅLEGG OM STANS AV ARBEID MED ØYEBLIKKELEG VERKNAD. FØREHANDSVARSEL OM

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 90/2019 Utval for drift og utvikling PS

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 90/2019 Utval for drift og utvikling PS Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Hanne Marie Evensen Gbnr-1/159, FA-L42 18/2335 Saksnr Utvalg Type Dato 90/2019 Utval for drift og utvikling PS 15.10.2019 GBNR - 1/159 - Søknad om dispensasjon

Detaljer

2015/ Særutskrift - Dispensasjon - 140/6 - Fritidsbustader - Raudstein - Nils Gunnar Røssland

2015/ Særutskrift - Dispensasjon - 140/6 - Fritidsbustader - Raudstein - Nils Gunnar Røssland Fellestenester Politisk sekretariat «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» Rosendalsvegen 10 5470 ROSENDAL Tel: 53483100 Fax: 53483130 Org. nr: 964 967 636 Bankgiro: 3460.07.00083 post@kvinnherad.kommune.no www. kvinnherad.kommune.no

Detaljer

Tilleggsinnkalling av Formannskapet

Tilleggsinnkalling av Formannskapet OSTERØY KOMMUNE Tilleggsinnkalling av Formannskapet Møtedato: 07.02.2018 Møtestad: Osterøy rådhus - heradsstyresalen Møtetid: kl. 13.30 kl. 18.00 Eventuelle forfall må meldast til Marie Koksvik Thorsen

Detaljer

Utval: Utval for plan og miljø Møtestad: Møteromm 2. etasje, Rådhuset Dato: Tid: 13:00: 15:00

Utval: Utval for plan og miljø Møtestad: Møteromm 2. etasje, Rådhuset Dato: Tid: 13:00: 15:00 1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Utval for plan og miljø Møtestad: Møteromm 2. etasje, Rådhuset Dato: 12.04.2018 Tid: 13:00: 15:00 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Torstein Grimen

Detaljer

Vår ref. 2011/3538-7. Særutskrift - DS - 244/2 - deling av grunneigedom - Utåker - Egil Heimvik

Vår ref. 2011/3538-7. Særutskrift - DS - 244/2 - deling av grunneigedom - Utåker - Egil Heimvik Fellestenester Politisk sekretariat «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» Rosendalsvegen 10 5470 ROSENDAL Tel: 53483100 Fax: 53483130 Org. nr: 964 967 636 Bankgiro: 3460.07.00083 post@kvinnherad.kommune.no www. kvinnherad.kommune.no

Detaljer

Utval: Formannskapet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tid: 14:30 15:50 10:00 14:30 Budsjettmøte i utvida formannskap

Utval: Formannskapet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tid: 14:30 15:50 10:00 14:30 Budsjettmøte i utvida formannskap 1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Formannskapet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 31.10.2017 Tid: 14:30 15:50 10:00 14:30 Budsjettmøte i utvida formannskap Faste medlemmer som møtte:

Detaljer

MASFJORDEN KOMMUNE. Vedtaksprotokoll for Teknisk utval

MASFJORDEN KOMMUNE. Vedtaksprotokoll for Teknisk utval Vedtaksprotokoll for Teknisk utval Møte nr 3 den 15.10.2013 Side 1 av 12 MASFJORDEN KOMMUNE Vedtaksprotokoll for Teknisk utval Den 15.10.2013 kl 16:00 18.15, heldt Teknisk utval møte på Kommunehuset. Følgjande

Detaljer

Særutskrift - 123/75 - brygge - sikring av kloakkleidning - Uskedalen - Jan Helge Pile

Særutskrift - 123/75 - brygge - sikring av kloakkleidning - Uskedalen - Jan Helge Pile Politisk og administrativt sekretariat «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «UTLANDSADRESSE» Saksbehandlar Tlf. direkte innval Vår ref. Dykkar ref. Dato Hilde Kjelstrup 2017/3067-9 «REF» 13.11.2017

Detaljer

Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Grete Marit Veka Maraas Vigdis Røen Leirvik. Leiar Nestleiar

Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Grete Marit Veka Maraas Vigdis Røen Leirvik. Leiar Nestleiar 1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Utval for Oppvekst og omsorg Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 21.02.2017 Tid: 13:00 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Grete Marit

Detaljer

Saksframlegg. Kvinnherad kommune. KLAGE - behandling deling - gnr bnr 149/2 -- Sunde - Jenny Grønstøl

Saksframlegg. Kvinnherad kommune. KLAGE - behandling deling - gnr bnr 149/2 -- Sunde - Jenny Grønstøl Saksframlegg Saksmappe Saksbehandlar 2009/1692-9 Terje Natland Saksgang Saksnr Utval Møtedato Forvaltningskomiteen KLAGE - behandling deling - gnr bnr 149/2 -- Sunde - Jenny Grønstøl Kvinnherad forvaltningskomite

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Arne Ingjald Lerum Arkiv: MTR 176/4 Arkivsaksnr.: 09/2508

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Arne Ingjald Lerum Arkiv: MTR 176/4 Arkivsaksnr.: 09/2508 1 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Arne Ingjald Lerum Arkiv: MTR 176/4 Arkivsaksnr.: 09/2508 Eirik N. Walaker, eigar av gnr. 176, bnr. 4, i Solvorn. Klage frå advokat Johannes Hauge over avslag på søknad om

Detaljer

BOKN KOMMUNE Forvaltningsstyre HOVUDUTSKRIFT

BOKN KOMMUNE Forvaltningsstyre HOVUDUTSKRIFT BOKN KOMMUNE Forvaltningsstyre HOVUDUTSKRIFT Møtedato: 29.11.2017 Møtetid: Kl. 19:00 Møtestad: Boknatun Saksnr.: Følgjande medlemmer møtte Jørgen Thuestad June Susanne Grønnestad Per Helge Sunde Daghild

Detaljer

Vår ref. 2011/ Særutskrift - BS - 55/11 - naust - Nordrepollen - Olav A Gjerde

Vår ref. 2011/ Særutskrift - BS - 55/11 - naust - Nordrepollen - Olav A Gjerde Olav A. Gjerde Nordrepollen Fellestenester Politisk sekretariat Rosendalsvegen 10 5470 ROSENDAL Tel: 53483100 Fax: 53483130 Org. nr: 964 967 636 Bankgiro: 3460.07.00083 post@kvinnherad.kommune.no www.

Detaljer

Referanser: Saksbehandlar: Dato: Dykkar: Larissa Dahl Godkjenning - løyve til oppføring av garasje med dispensasjongbnr 27/263 M oldekleiv

Referanser: Saksbehandlar: Dato: Dykkar: Larissa Dahl Godkjenning - løyve til oppføring av garasje med dispensasjongbnr 27/263 M oldekleiv M el an d komm u ne Tonje Helen Dale Moldekleivmarka 30 B 5919 FREKHAUG Referanser: Saksbehandlar: Dato: Dykkar: Larissa Dahl 02.09.2019 Vår: 19/1379-19/18205 larissa.dahl@meland.kommune.no Godkjenning

Detaljer

Forfall: Namn Funksjon Representerer. Varamedlemmer som møtte: Namn Møtte for Representerer

Forfall: Namn Funksjon Representerer. Varamedlemmer som møtte: Namn Møtte for Representerer 1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Formannskapet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 16.05.2018 Tid: 15:00 17:10 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Wenche Tislevoll

Detaljer

MØTEINNKALLING SAMNANGER KOMMUNE. Utval: Naturutvalet Møtedato: Møtetid: 15:00 - Møtestad: Kommunehuset

MØTEINNKALLING SAMNANGER KOMMUNE. Utval: Naturutvalet Møtedato: Møtetid: 15:00 - Møtestad: Kommunehuset SAMNANGER KOMMUNE MØTEINNKALLING Utval: Naturutvalet Møtedato: 04.12.2012 Møtetid: 15:00 - Møtestad: Kommunehuset Varamedlem skal ikkje møta utan nærare innkalling Forfall til møtet eller ugildskap må

Detaljer

2 av 8 Desse sakene vart handsama: SAKLISTE Saker til handsaming på møtet Sak nr. Arkivsak Sakstittel Merknad 056/13 13/565 Faste saker 057/13 13/77 O

2 av 8 Desse sakene vart handsama: SAKLISTE Saker til handsaming på møtet Sak nr. Arkivsak Sakstittel Merknad 056/13 13/565 Faste saker 057/13 13/77 O SAMNANGER KOMMUNE 1 av 8 MØTEPROTOKOLL Utval: Naturutvalet Møtedato: 16.10.2013 Møtetid: 15:00-19:20 Møtestad: Kommunehuset Av 7 medlemmer møtte 6, inkludert varamedlemmer. Desse medlemene møtte ikkje:

Detaljer

Austevoll kommune MØTEINNKALLING SAKLISTE

Austevoll kommune MØTEINNKALLING SAKLISTE Austevoll kommune MØTEINNKALLING Utval: UTVAL FOR PLAN OG BYGGESAK Møtestad: KOMMUNESTYRESALEN Møtedato: 29.07.2013 Kl. Eventuelt forfall skal meldast til tlf. 55 08 10 00 Offentleg servicekontor. Varamedlemmar

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 92/2019 Utval for drift og utvikling PS

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 92/2019 Utval for drift og utvikling PS Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Hanne Marie Evensen Gbnr-37/50, FA-L42 19/1477 Saksnr Utvalg Type Dato 92/2019 Utval for drift og utvikling PS 15.10.2019 GBNR 37/50 - Søknad om dispensasjon frå

Detaljer

Særutskrift - 189/66 - flytebrygger med landgang - Lykelsøyvågen - Oddvin Øvernes

Særutskrift - 189/66 - flytebrygger med landgang - Lykelsøyvågen - Oddvin Øvernes Politisk sekretariat «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «UTLANDSADRESSE» Saksbehandlar Tlf. direkte innval Vår ref. Dykkar ref. Dato Torill Slåke 2016/3754-4 «REF» 21.03.2017 Særutskrift - 189/66

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 87/2019 Utval for drift og utvikling PS

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 87/2019 Utval for drift og utvikling PS Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Marianne Aadland Sandvik Gbnr-38/71, FA-L42 19/1236 Saksnr Utvalg Type Dato 87/2019 Utval for drift og utvikling PS 15.10.2019 Klage - GBNR 38/71- Klage på avslag

Detaljer

2016/ Særutskrift - 189/13 - naust og utlegging av flytebrygge - Halsnøy Kloster - Paul Karsten Sjo

2016/ Særutskrift - 189/13 - naust og utlegging av flytebrygge - Halsnøy Kloster - Paul Karsten Sjo Fellestenester Politisk sekretariat «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» Rosendalsvegen 10 5470 ROSENDAL Tel: 53483100 Fax: 53483130 Org. nr: 964 967 636 Bankgiro: 3460.07.00083 post@kvinnherad.kommune.no www. kvinnherad.kommune.no

Detaljer

Fitjar kommune Møteprotokoll

Fitjar kommune Møteprotokoll Fitjar kommune Møteprotokoll Utvalg: Kontrollutvalet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 24.09.2014 Tidspunkt: 10:00 13:45 Følgjande faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Helga

Detaljer

Møteprotokoll SAKLISTE

Møteprotokoll SAKLISTE SKODJE KOMMUNE Møteprotokoll Utval: DET FASTE PLANUTVALET Møtestad: Rådhuset Møtedato: 25.02.2015 Tid: 17:00 Møtedeltakere Kjell Haukeberg Anita Ostnes Terje Vadset Torbjørn Skodjereite Gunnar Hauge Kari

Detaljer

Forfall: Namn Funksjon Representerer. Varamedlemmer som møtte: Namn Møtte for Representerer. Vigdis Røen Leirvik Terje Træet

Forfall: Namn Funksjon Representerer. Varamedlemmer som møtte: Namn Møtte for Representerer. Vigdis Røen Leirvik Terje Træet 1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Utval for Oppvekst og omsorg Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 02.10.2018 Tid: 13:00 14:15 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Grete

Detaljer

Austevoll kommune TILLEGGSINNKALLING

Austevoll kommune TILLEGGSINNKALLING Austevoll kommune TILLEGGSINNKALLING Utval: UTVAL FOR PLAN OG BYGGESAK Møtestad: KOMMUNESTYRESALEN Møtedato: 20.08.2013 Kl. 15.00 Eventuelt forfall skal meldast til tlf. 55 08 10 00 Offentleg servicekontor.

Detaljer

Vår ref. 2010/ Særutskrift - BS - 221/2 - spikertelt - Borgundøy - Kari L. Haugland og Jan Harald Fosse

Vår ref. 2010/ Særutskrift - BS - 221/2 - spikertelt - Borgundøy - Kari L. Haugland og Jan Harald Fosse Fellestenester Politisk sekretariat Rosendalsvegen 10 5470 ROSENDAL Tel: 53483100 Fax: 53483130 Org. nr: 964 967 636 Bankgiro: 3460.07.00083 post@kvinnherad.kommune.no www. kvinnherad.kommune.no «MOTTAKERNAVN»

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Sakliste: Saknr. Sak 08/11 Godkjenning av innkalling og sakliste. Kontrollutvalet

MØTEPROTOKOLL. Sakliste: Saknr. Sak 08/11 Godkjenning av innkalling og sakliste. Kontrollutvalet kommunee MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalet Dato: 10.03.11 Kl.: 14.00 17.45 Stad: Kommunestyresalen Saknr.: 08/11 16/11 MØTELEIAR Toralf Røen (Ap) DESSE MØTTE Benedicte Meyer (SV) Gro Rydland (SP) (gjekk kl.16.30,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Thomas Winther Leira Arkivsak: 2012/1169 Løpenr.: 10878/2014. Utvalsaksnr. Utval Møtedato Samfunnsutvalet

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Thomas Winther Leira Arkivsak: 2012/1169 Løpenr.: 10878/2014. Utvalsaksnr. Utval Møtedato Samfunnsutvalet ØRSTA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Thomas Winther Leira Arkivsak: 2012/1169 Løpenr.: 10878/2014 Utvalsaksnr. Utval Møtedato Samfunnsutvalet GNR/BNR 22/6 - PÅLEGG ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVA KAPITTEL

Detaljer

Vår ref. 2013/ Særutskrift - 153/97 - vedlikehald grunnmur og ny steinkai - Sunde - Bjarte Bjelland

Vår ref. 2013/ Særutskrift - 153/97 - vedlikehald grunnmur og ny steinkai - Sunde - Bjarte Bjelland Fellestenester Politisk sekretariat «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» Rosendalsvegen 10 5470 ROSENDAL Tel: 53483100 Fax: 53483130 Org. nr: 964 967 636 Bankgiro: 3460.07.00083 post@kvinnherad.kommune.no www. kvinnherad.kommune.no

Detaljer

Møteprotokoll. Frå administrasjonen møtte: Rådmannen, teknisk sjef og planleggjar. Ingen hadde merknader til innkalling eller sakliste.

Møteprotokoll. Frå administrasjonen møtte: Rådmannen, teknisk sjef og planleggjar. Ingen hadde merknader til innkalling eller sakliste. SKODJE KOMMUNE Møteprotokoll Utval: DET FASTE PLANUTVALET Møtestad: Rådhuset Møtedato: 08.06.2011 Tid: 17.00 Desse møtte: Kjell Haukeberg, leiar Torunn Mølsæter Stefan Grindvik Elise Stette melde forfall,

Detaljer

Vår ref. 2010/ Særutskrift - MS - 27/1 - restaurering og ombygging av naust - Hatlestrand - Johannes A. Ask

Vår ref. 2010/ Særutskrift - MS - 27/1 - restaurering og ombygging av naust - Hatlestrand - Johannes A. Ask Fellestenester Politisk sekretariat Rosendalsvegen 10 5470 ROSENDAL Tel: 53483100 Fax: 53483130 Org. nr: 964 967 636 Bankgiro: 3460.07.00083 post@kvinnherad.kommune.no www. kvinnherad.kommune.no «MOTTAKERNAVN»

Detaljer

Møteprotokoll for Plan- og kommunalteknisk utval

Møteprotokoll for Plan- og kommunalteknisk utval OSTERØY KOMMUNE Møteprotokoll for Plan- og kommunalteknisk utval Møtedato: 27.08.2014 Møtestad: Osterøy rådhus - heradsstyresalen Møtetid: kl. 14:00 kl. 15:20 Møtedeltakarar Parti Rolle Øyvind Litland

Detaljer

Utval: Utval for plan og miljø Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar Rådhus Dato: Tid: 13:00 14:45

Utval: Utval for plan og miljø Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar Rådhus Dato: Tid: 13:00 14:45 1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Utval for plan og miljø Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar Rådhus Dato: 07.02.2017 Tid: 13:00 14:45 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Torstein

Detaljer

HANDSAMING AV DISPENSASJON - 66/1 - GJENOPPBYGGING AV NAUST, HUGLO

HANDSAMING AV DISPENSASJON - 66/1 - GJENOPPBYGGING AV NAUST, HUGLO Arkivref: 2013/2909-324/2014 Saksh.: Anne-Lise Næs Olsen Saksnr Utval Møtedato 11/14 Forvaltningsstyret 30.01.2014 HANDSAMING AV DISPENSASJON - 66/1 - GJENOPPBYGGING AV NAUST, HUGLO Framlegg til vedtak:

Detaljer

Møteprotokoll for Plan- og kommunalteknisk utval

Møteprotokoll for Plan- og kommunalteknisk utval OSTERØY KOMMUNE Møteprotokoll for Plan- og kommunalteknisk utval Møtedato: 21.01.2015 Møtestad: Osterøy rådhus - heradsstyresalen Møtetid: kl. 13:00 kl. 14:10 Frammøtte medlemmer Parti Rolle Øyvind Litland

Detaljer

GØTZ AS Sæ STORD Vår dato: Vår ref: 2016/ /2017 / 28/208 Dykkar ref:

GØTZ AS Sæ STORD Vår dato: Vår ref: 2016/ /2017 / 28/208 Dykkar ref: GØTZ AS Sæ 132 5417 STORD Vår dato: 03.02.2017 Vår ref: 2016/3479-2973/2017 / 28/208 Dykkar ref: Løyve til tiltak i eit trinn - Dispensasjon - 28/208 - Terrasse, utebod og mur mot veg samt bruksendring

Detaljer

Vår ref. 2012/ Særutskrift - BS - 134/22 - garasje - Uskedalen - Torkel Stensletten

Vår ref. 2012/ Særutskrift - BS - 134/22 - garasje - Uskedalen - Torkel Stensletten Fellestenester Politisk sekretariat «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» Rosendalsvegen 10 5470 ROSENDAL Tel: 53483100 Fax: 53483130 Org. nr: 964 967 636 Bankgiro: 3460.07.00083 post@kvinnherad.kommune.no www. kvinnherad.kommune.no

Detaljer

Møteprotokoll. Til stades var og rådmannen, teknisk sjef, byggjesakshandsamar og politisk sekretær som førte møteboka. SAKLISTE

Møteprotokoll. Til stades var og rådmannen, teknisk sjef, byggjesakshandsamar og politisk sekretær som førte møteboka. SAKLISTE SKODJE KOMMUNE Møteprotokoll Utval: DET FASTE PLANUTVALET Møtestad: Rådhuset Møtedato: 12.06.2013 Tid: 17.00 Desse møtte: Terje Vadset, leiar Torbjørn Skodjereite, nestleiar Kari Grindvik Kjell Haukeberg

Detaljer

2 av 11 SAKLISTE Saker til handsaming på møtet Sak nr. Arkivsak Sakstittel Merknad 020/16 16/242 Delingssak GBNR 21/2 - Olderbakken, Rødne. Oversikt f

2 av 11 SAKLISTE Saker til handsaming på møtet Sak nr. Arkivsak Sakstittel Merknad 020/16 16/242 Delingssak GBNR 21/2 - Olderbakken, Rødne. Oversikt f SAMNANGER KOMMUNE 1 av 11 TILLEGGSINNKALLING Utval: Naturutvalet Møtedato: 15.03.2016 Møtetid: 15:00 - Møtestad: Kommunehuset Varamedlem skal ikkje møta utan nærare innkalling Forfall til møtet eller ugildskap

Detaljer

Saksframlegg. Kvinnherad kommune. 3.gongs behandling dispensasjon - 146/124 - naust - Sunde - Elna Marie Fludal

Saksframlegg. Kvinnherad kommune. 3.gongs behandling dispensasjon - 146/124 - naust - Sunde - Elna Marie Fludal Saksframlegg Saksmappe 2016/4027-10 Saksbehandlar Torill Slåke Saksgang Saksnr Utval Møtedato Forvaltningskomiteen 3.gongs behandling dispensasjon - 146/124 - naust - Sunde - Elna Marie Fludal Innstilling

Detaljer

Særutskrift - 194/6 - ny grunneigedom - Sæbøvik - Fredrik Johan Øvrevik

Særutskrift - 194/6 - ny grunneigedom - Sæbøvik - Fredrik Johan Øvrevik Politisk og administrativt sekretariat Borgen Advokatar Postboks 84 5480 HUSNES Saksbehandlar Tlf. direkte innval Vår ref. Dykkar ref. Dato Karin Thauland 2016/3626-6 13.11.2017 Særutskrift - 194/6 - ny

Detaljer

Saksframlegg. Kvinnherad kommune. Behandling dispensasjon - 248/28 - bølgebrytar/støttemur ved naust - Utåker - Elias Hasan

Saksframlegg. Kvinnherad kommune. Behandling dispensasjon - 248/28 - bølgebrytar/støttemur ved naust - Utåker - Elias Hasan Saksframlegg Saksmappe Saksbehandlar 2013/542-16 Torill Slåke Saksgang Saksnr Utval Møtedato Forvaltningskomiteen Behandling dispensasjon - 248/28 - bølgebrytar/støttemur ved naust - Utåker - Elias Hasan

Detaljer

Vår ref. 2009/3777-14. Særutskrift - BS - 139/68 - garasje - Herøysundet - Odd Åge Helvik

Vår ref. 2009/3777-14. Særutskrift - BS - 139/68 - garasje - Herøysundet - Odd Åge Helvik Fellestenester Politisk sekretariat «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» Rosendalsvegen 10 5470 ROSENDAL Tel: 53483100 Fax: 53483130 Org. nr: 964 967 636 Bankgiro: 3460.07.00083 post@kvinnherad.kommune.no www. kvinnherad.kommune.no

Detaljer

MØTEBOK. PlanID 1222_ Oppstart av detaljregulering for Årskog industriområde. Utval sak Utval Møtedato 17/17 Utval for plan og miljø

MØTEBOK. PlanID 1222_ Oppstart av detaljregulering for Årskog industriområde. Utval sak Utval Møtedato 17/17 Utval for plan og miljø Fitjar kommune Arkivkode: Saksmappe: 2017/126 Sakshandsamar: Anne-Lise Næs Olsen Dato: 20.02.2017 MØTEBOK PlanID 1222_201701- Oppstart av detaljregulering for Årskog industriområde Utval sak Utval Møtedato

Detaljer

Forfall: Namn Funksjon Representerer Harald Rydland Medlem KRF

Forfall: Namn Funksjon Representerer Harald Rydland Medlem KRF 1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Utval for Oppvekst og omsorg Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 13.09.2016 Tid: 13:00 15:30 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Grete

Detaljer

Særutskrift - 136/9 - naust - Herøysundet - Hilde Bakkebø og Trond Inge Kvandal

Særutskrift - 136/9 - naust - Herøysundet - Hilde Bakkebø og Trond Inge Kvandal Politisk og administrativt sekretariat «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «UTLANDSADRESSE» Saksbehandlar Tlf. direkte innval Vår ref. Dykkar ref. Dato Torill Slåke 2016/4250-6 «REF» 13.11.2017

Detaljer

MELAND KOMMUNE SAKSPAPIR

MELAND KOMMUNE SAKSPAPIR MELAND KOMMUNE SAKSPAPIR Styre, komite, utval Møtedato Sbh. Saknr Planutvalet 26.03.03 KJC 029/03 Delegasjonsvedtak kommunalteknikk, miljø, landbruk 08.04.03 KJC 121/03 Avgjerd av: Planutvalet Saksbeh.:

Detaljer

Vår ref. 2013/769-5. Særutskrift - 243/26 - reidskapshus og tilbygg hytte - Salbuvik - Utåker - Lars Magne Stølen

Vår ref. 2013/769-5. Særutskrift - 243/26 - reidskapshus og tilbygg hytte - Salbuvik - Utåker - Lars Magne Stølen Fellestenester Politisk sekretariat «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» Rosendalsvegen 10 5470 ROSENDAL Tel: 53483100 Fax: 53483130 Org. nr: 964 967 636 Bankgiro: 3460.07.00083 post@kvinnherad.kommune.no www. kvinnherad.kommune.no

Detaljer

Forfall vert å melda til kundetorget på tlf , som syt for innkalling av varamedlemar. Varamedlemar møter kun etter særskild innkalling.

Forfall vert å melda til kundetorget på tlf , som syt for innkalling av varamedlemar. Varamedlemar møter kun etter særskild innkalling. Møteinnkalling Utval: Råd for funksjonshemma Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 06.11.2017 Tid: 14:00 Forfall vert å melda til kundetorget på tlf 53 45 85 00, som syt for innkalling av varamedlemar.

Detaljer

MASFJORDEN KOMMUNE. Vedtaksprotokoll for Teknisk utval

MASFJORDEN KOMMUNE. Vedtaksprotokoll for Teknisk utval Vedtaksprotokoll Teknisk utval Møte nr. 1 den 05.02.2013 Side 1 av 8 MASFJORDEN KOMMUNE Vedtaksprotokoll for Teknisk utval Den 05.02.2013 kl 16:00 18.00, heldt Teknisk utval møte på Kommunehuset. Følgjande

Detaljer

Side 2 av 6 Saka vart handsama i Naturutvalet, og det vart gjeve avslag på søknaden. Klagar skriv i brevet sitt at dei sendte inn forslag om

Side 2 av 6 Saka vart handsama i Naturutvalet, og det vart gjeve avslag på søknaden. Klagar skriv i brevet sitt at dei sendte inn forslag om Side 1 av 6 K SAMNANGER KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: John Inge Sandvik Arkivsaksnr: 12/186 Sakstype: Politisk sak SAKSGANG Styre, utval, komité m.m. Naturutvalet Arkivkode: GBNR-16/4 Løpenr: 12/4346

Detaljer

Vi viser til oversending av ovannemnde sak, motteke av Fylkesmannen den 16.12.2013.

Vi viser til oversending av ovannemnde sak, motteke av Fylkesmannen den 16.12.2013. Sakshandsamar, innvalstelefon Marianne Sandvik, 55 57 21 04 Vår dato 14.01.2014 Dykkar dato 16.12.2013 Vår referanse 2013/16267 423.1 Dykkar referanse 13/707 Kvinnherad kommune Rådhuset 5470 Rosendal Kvinnherad

Detaljer

Austevoll kommune. Innkalling Utval for plan og byggesak. Sakliste

Austevoll kommune. Innkalling Utval for plan og byggesak. Sakliste Austevoll kommune Møtestad: Kommunehuset - sommerfullmakt Møtedato: 10.08.2015 Møtetid: 11:30 Innkalling Utval for plan og byggesak Eventuelt forfall skal meldast til tlf. 5508 10 00 servicekontoret eller

Detaljer

Utval: Utval for Oppvekst og omsorg Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar Rådhus Dato: Tid: 13:00 15:05

Utval: Utval for Oppvekst og omsorg Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar Rådhus Dato: Tid: 13:00 15:05 1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Utval for Oppvekst og omsorg Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar Rådhus Dato: 11.04.2019 Tid: 13:00 15:05 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Grete

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utval for tekniske saker og næring

MØTEINNKALLING. Utval for tekniske saker og næring HÅ KOMMUNE Møtestad: Hå rådhus Møtedato: 17.04.2007 Tid: Kl. 09.00 MØTEINNKALLING Utval for tekniske saker og næring Eventuelt forfall må meldast til telefon 51793114/51793012. Vararepresentantar får eiga

Detaljer

Møteprotokoll. Til stades var og rådmannen, teknisk sjef, planleggjar, og politisk sekretær som førte møteboka. SAKLISTE

Møteprotokoll. Til stades var og rådmannen, teknisk sjef, planleggjar, og politisk sekretær som førte møteboka. SAKLISTE SKODJE KOMMUNE Møteprotokoll Utval: DET FASTE PLANUTVALET Møtestad: Rådhuset Møtedato: 08.05.2013 Tid: 17.00 Desse møtte: Terje Vadset, leiar Torbjørn Skodjereite, nestleiar Kari Grindvik Gunnar Hauge

Detaljer

Møteprotokoll. Til stades var og rådmannen, teknisk sjef, planleggjar og politisk sekretær. Sistnemnde førde møteboka. SAKLISTE

Møteprotokoll. Til stades var og rådmannen, teknisk sjef, planleggjar og politisk sekretær. Sistnemnde førde møteboka. SAKLISTE SKODJE KOMMUNE Møteprotokoll Utval: DET FASTE PLANUTVALET Møtestad: Rådhuset - kommunestyresalen Møtedato: 01.10.2014 Tid: 17:00 Møtedeltakere Anita Ostnes Terje Vadset Gunnar Hauge Kari Grindvik Forfall

Detaljer

Fitjar kommune Møteprotokoll

Fitjar kommune Møteprotokoll Fitjar kommune Møteprotokoll Utvalg: Kontrollutvalet Møtestad: Møterom i 2.høgda, Fitjar rådhus Dato: 12.02.2014 Tidspunkt: 10:00 13:30 Følgjande faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Helga

Detaljer

Særutskrift - 136/9 - naust - Herøysundet - Hilde Bakkebø og Trond Inge Kvandal

Særutskrift - 136/9 - naust - Herøysundet - Hilde Bakkebø og Trond Inge Kvandal Politisk og administrativt sekretariat «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «UTLANDSADRESSE» Saksbehandlar Tlf. direkte innval Vår ref. Dykkar ref. Dato Torill Slåke 2016/4250-11 «REF» 13.12.2017

Detaljer

Saksframlegg. Kvinnherad kommune. 3.gongs handsaming - Søknad om deling - 208/3 -Sydnes - Anne Marie Sydnes Helland

Saksframlegg. Kvinnherad kommune. 3.gongs handsaming - Søknad om deling - 208/3 -Sydnes - Anne Marie Sydnes Helland Saksframlegg Saksmappe Saksbehandlar 2016/3920-13 Karin Thauland Saksgang Saksnr Utval Møtedato Forvaltningskomiteen 3.gongs handsaming - Søknad om deling - 208/3 -Sydnes - Anne Marie Sydnes Helland Saksutgreiing:

Detaljer

Vår ref. 2011/1676-7. Særutskrift - BS - 43/5 - basseng og tilbygg - Kysnesstrand - Asbjørn T. Rognaldsen

Vår ref. 2011/1676-7. Særutskrift - BS - 43/5 - basseng og tilbygg - Kysnesstrand - Asbjørn T. Rognaldsen Fellestenester Politisk sekretariat «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» Rosendalsvegen 10 5470 ROSENDAL Tel: 53483100 Fax: 53483130 Org. nr: 964 967 636 Bankgiro: 3460.07.00083 post@kvinnherad.kommune.no www. kvinnherad.kommune.no

Detaljer

Møteinnkalling. Møtestart blir rett etter kommunestyremøtet. Klokkeslettet er derfor usikkert.

Møteinnkalling. Møtestart blir rett etter kommunestyremøtet. Klokkeslettet er derfor usikkert. Møteinnkalling Utval: MULTEK-utvalet Møtestad: Nordfjord folkehøgskule Dato: 28.02.2018 Tid: Ca kl. 15:00 Den som har lovleg forfall eller er ugild i nokon av sakene, må melde frå så snart råd er til tlf.

Detaljer

MØTEPROTOKOLL SAMNANGER KOMMUNE. Utval: Naturutvalet Møtedato: Møtetid: 15:00-17:30 Møtestad: Kommunehuset

MØTEPROTOKOLL SAMNANGER KOMMUNE. Utval: Naturutvalet Møtedato: Møtetid: 15:00-17:30 Møtestad: Kommunehuset SAMNANGER KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Utval: Naturutvalet Møtedato: 11.06.2015 Møtetid: 15:00-17:30 Møtestad: Kommunehuset Av 7 medlemmer møtte 7, inkludert varamedlemmer. Desse medlemene møtte ikkje: I staden

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Haakon Stauri Begby Arkiv: MTR 20/40 Arkivsaksnr.: 15/1835

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Haakon Stauri Begby Arkiv: MTR 20/40 Arkivsaksnr.: 15/1835 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Haakon Stauri Begby Arkiv: MTR 20/40 Arkivsaksnr.: 15/1835 Søknad om dispensasjon frå reguleringsplan for Skjolden bruksendring frå vandrarheim til bustadføremål - gnr. 20 bnr.

Detaljer

Vår saksbehandlar: Direkte telefonnr.: Dykkar dato: Dykkar referanse: Aud Gunn Løklingholm

Vår saksbehandlar: Direkte telefonnr.: Dykkar dato: Dykkar referanse: Aud Gunn Løklingholm Sak nr D- Vår dato: Vår referanse: 20.04.2016 2016/183-5049589/2016 Vår saksbehandlar: Direkte telefonnr.: Dykkar dato: Dykkar referanse: Aud Gunn Løklingholm 53423063 Gøtz AS v/martin Gøtz SVAR PÅ SØKNAD

Detaljer

Særutskrift - 196/49 - deling av eigedom - Sæbøvik - Egil Steinar Tofte

Særutskrift - 196/49 - deling av eigedom - Sæbøvik - Egil Steinar Tofte Seksjon forvaltning «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «UTLANDSADRESSE» Saksbehandlar Tlf. direkte innval Vår ref. Dykkar ref. Dato Hilde Kjelstrup 2017/3155-5 «REF» 13.12.2017 Særutskrift -

Detaljer

Særutskrift - 143/3 - eigedomsdeling - Husnes - Sør - Norge Aluminium A/S

Særutskrift - 143/3 - eigedomsdeling - Husnes - Sør - Norge Aluminium A/S Fellestenester Politisk sekretariat «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» Rosendalsvegen 10 5470 ROSENDAL Tel: 53483100 Fax: 53483130 Org. nr: 964 967 636 Bankgiro: 3460.07.00083 post@kvinnherad.kommune.no www. kvinnherad.kommune.no

Detaljer

Fitjar kommune. Møteinnkalling. Utval: Råd for funksjonshemma Møtestad: 2. etasje, Fitjar rådhus Dato: Tid: 14:00

Fitjar kommune. Møteinnkalling. Utval: Råd for funksjonshemma Møtestad: 2. etasje, Fitjar rådhus Dato: Tid: 14:00 Møteinnkalling Utval: Råd for funksjonshemma Møtestad: 2. etasje, Fitjar rådhus Dato: 16.04.2018 Tid: 14:00 Grunngjeve forfall vert å melda til kundetorget på tlf 53 45 85 00, som syt for innkalling av

Detaljer

SAMNANGER KOMMUNE 1 av 10 MØTEPROTOKOLL Utval: Naturutvalet Møtedato: Møtetid: 15: Møtestad: Kommunehuset Av 7 medlemmer møtte 7, i

SAMNANGER KOMMUNE 1 av 10 MØTEPROTOKOLL Utval: Naturutvalet Møtedato: Møtetid: 15: Møtestad: Kommunehuset Av 7 medlemmer møtte 7, i SAMNANGER KOMMUNE 1 av 10 MØTEPROTOKOLL Utval: Naturutvalet Møtedato: 15.10.2014 Møtetid: 15:00-19.00 Møtestad: Kommunehuset Av 7 medlemmer møtte 7, inkludert varamedlemmer. Desse medlemene møtte ikkje:

Detaljer

Referanser: Saksbehandlar: Dato: Dykkar: Larissa Dahl Avslag på søknad om dispensasjon - gbnr 38/2 frådeling av tomt for 2 naust Refskar

Referanser: Saksbehandlar: Dato: Dykkar: Larissa Dahl Avslag på søknad om dispensasjon - gbnr 38/2 frådeling av tomt for 2 naust Refskar M el an d komm u ne Se-Arkitektur AS Wernersholmvegen 49 5232 PARADIS Referanser: Saksbehandlar: Dato: Dykkar: Larissa Dahl 27.08.2019 Vår: 19/1525-19/17939 larissa.dahl@meland.kommune.no Avslag på søknad

Detaljer