Forskningsmelding

Transkript

1 Forslag til Forskningsmelding Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Godkjent av fakultetsstyret 3. mai 2012

2 Innhold 1 INNLEDNING BAKGRUNN OG PROSESS FORSKNINGSAKTIVITETEN VED FAKULTETET GENERELLE BETRAKTNINGER OG UTFORDRINGER KVALITATIV OMTALE AV RESULTATINDIKATORER PUBLIKASJONER UTVEKSLING AV TILSATTE GJENNOM AVTALER FORSKNINGSFINANSIERING Bidrags- og oppdragsfinansiering (eksternt finansiert forskning) Forskningsrådsfinansiert aktivitet (NFR-aktivitet) EU-aktivitet Annen bidragsaktivitet Bidrags- og oppdragsaktivitet som ikke er regnskapsført ved UiB eller Uni Research AS STILLINGSUTVIKLING Kjønnsbalanse Stipendiater Postdoktorer og forskere Professor og førsteamanuensisstillinger GENERELL KVALITATIV PRESENTASJON AV RESULTATER, PLANER, UTFORDRINGER OG PRIORITERINGER OPPFØLGING AV STRATEGISKE PLANER OG TVERRFAGLIG AKTIVITET SAMARBEID MED ANDRE FORSKNINGSINSTITUSJONER OG SAMFUNNS- OG NÆRINGSLIV FORSKNINGSLEDELSE, ORGANISERING OG STRATEGISK PLANLEGGING OPPFØLGING AV FAGEVALUERINGENE INTERNASJONALISERING APPENDIKS STILLINGSUTVIKLING FOR VITENSKAPELIGE STILLINGER VED MN-FAKULTETET TIDLIGERE ÅRS INDIKATORTABELLER

3 1 Innledning 1.1 Bakgrunn og prosess Det vises til brev fra universitetsdirektøren av 20. januar 2011 (saksnummer 12/241), med bestilling for forskningsmelding, forskerutdanningsmelding og utdanningsmelding. I tillegg til det generelle oppsettet for forskningsmeldingen, er fakultetene bedt om å kommentere hvordan arbeidet med UiBs strategiske plan vil bli fulgt opp på fakultetsnivå. Til dette vil vi vise til fakultetets strategiske plan i sin helhet 1. Gjennom fakultetets strategiske plan har vi identifisert en rekke virkemidler for å styrke kvaliteten på forskningen, med hovedmålsetting om å styrke UiB som et internasjonalt anerkjent forskningsuniversitet. I tillegg inneholder fakultetets strategiplan for en rekke virkemidler for å styrke den generelle kvaliteten innen både utdanning, forskerutdanning, formidling, samfunnskontakt og administrasjon. Alle våre målsettinger er i tråd med UiBs strategiske plan. Som utgangspunkt for arbeidet med fakultetets strategiske plan la vi signaler fra rektor til grunn, om at marin- og utviklingsrelatert forskning ville være satsingsområder også for planperioden vi nå er inne i. Innen begge disse tematiske områdene har fakultetet betydelig og sentral aktivitet. I tillegg har fakultetet flere andre innsatsområder for planperioden. Fakultetet har som mål å bidra til fundamental og grunnleggende ny kunnskap og innsikt. Dette fordrer langsiktighet i oppbygging og finansiering av sterke forskningsmiljøer. Fakultetet har en rekke konkrete planer, ikke minst for tverrfaglige forskningsområder, som vi ønsker å realisere med utspring i eksisterende sterke forskningsgrupper. Ettersom vi ikke forventer vekst i basisfinansieringen vil en vellykket strategi for økt ekstern finansiering være avgjørende for å muliggjøre nye satsinger ved fakultetet. 1.2 Forskningsaktiviteten ved fakultetet generelle betraktninger og utfordringer Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet har flere sterke forskningsmiljøer som får toppkarakter i nasjonale fagevalueringer, og som befinner seg i den internasjonale forskningsfronten. Disse miljøene bidrar til ny erkjennelse og kunnskap i et globalt perspektiv. Slike fagmiljø bidrar til UiBs vitenskapelige omdømme, og vil være sentrale for videreutviklingen av UiB som et internasjonalt anerkjent forskningsuniversitet. Mens midler til forskning bevilget direkte til institusjonene stagnerer eller reduseres, kanaliseres betydelige norske forskningskroner til EU-forskning, Det europeiske forskningsrådet (ERC), Norges forskningsråd, regionale forskningsråd osv. Grunnlaget for å finansiere forskning innen fakultetets fagområder finnes dermed i økende grad utenfor egen institusjon, og kan bare oppnås i sterk og i økende grad global konkurranse. Et av kjennetegnene ved den matematisk-naturvitenskapelige forskningen ved UiB har vært en god balanse mellom teoretisk og eksperimentell aktivitet, gjenspeilet også i utdanningen på alle nivå, fra bachelor- til forskerutdanning

4 Fakultet er en markant bidragsyter til den vitenskapelige aktiviteten ved UiB. Dette gir seg utslag både i form av kvantitative resultater (antall ph.d.-grader, publikasjonspoeng etc), og i form av suksess i konkurransen om eksterne forskningsmidler. Som en konsekvens av at den eksperimentelle og feltbaserte virksomheten er svært kostnadsintensiv, vil måltall som settes for fakultetet knyttet til forskning, forskerutdanning og masterutdanning ikke kunne innfris uten omfattende ekstern finansiering. Dette er noe som ikke bare angår fakultetet men hele UiB, ettersom vårt fakultet står for en vesentlig del av de resultater som inngår i KDs grunnlag for resultatbasert omfordeling (RBO) mellom institusjonene. For årene har bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) utgjort om lag 40% av den samlede virksomheten ved fakultetet. En så omfattende ekstern portefølje er en indikator på konkurransedyktig forskning, men medfører også sårbarhet og utfordringer. Fakultetet anser ikke en økning i budsjettrammene for UiB som realistisk de nærmeste årene, og ekstern finansiering vil dermed være avgjørende for å kunne realisere fakultetets strategi og for å nå våre ambisiøse mål knyttet til forskningskvalitet og nye satsingsområder. Skal fakultetet bidra i enda større grad til UiBs mål om å være et internasjonalt anerkjent forskningsuniversitet vil noen av de største utfordringene være å: 1) Utvikle flere og mer konkurransedyktige forskningsmiljøer 2) Tilpasse organisasjonen til de behov som konkurranseutsatt forskningsfinansiering medfører 4

5 2 Kvalitativ omtale av resultatindikatorer I tabell 1 finnes oversikt over ulike resultatindikatorer for fakultetet knyttet til forskningsaktiviteten for 2011, samt måltall vedtatt av fakultetsstyret 2 for Tabell 1 resultatindikatorer for fakultetet og måltall for 2011 og 2012 (økonomiresultatene er basert på kostnader, ikke inntekter, for å synliggjøre den reelle aktiviteten) Resultatindikator Publikasjoner: Totalt antall publikasjonspoeng % andel publikasjoner på nivå II Resultat ,2 22,3 Måltall 2011 Resultat ,5 28,8 Utveksling av tilsatte gjennom avtaler: Totalt antall utvekslinger * Måltall Midler fra forskningsrådet: Omfang av forskning finansiert av forskningsrådet EU-tildeling: Omfang forskning finansiert av EU Bidrags- og oppdragsfinansiering totalt Bidrags- og oppdragsvirksomhet som ikke er regnskapsført ved UiB eller Uni Research** Likestilling: % andel kvinner i vitenskapelige stillinger *** 28,3 % 30,0% *) Må være av minimum 4 ukers varighet for å medregnes **) Omfang som ikke fremkommer av UiBs regnskapssystemer ***) Instituttlederstillinger og dekanstillingen regnes her som administrative stillinger og er ikke inkludert 2.1 Publikasjoner Publikasjonsindikatoren tar utgangspunkt i antall publiseringspoeng 3. I tillegg til antall publiseringspoeng, framkommer andel poeng på nivå II, nivået som gir ekstra uttelling i finansieringsmodellen, og som representerer de mer prestisjefylte publiseringskanalene. Figurene under viser utviklingen i antall publikasjonspoeng og andel nivå II-publikasjoner for perioden , hentet fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) 4. Antall publikasjonspoeng for fakultetet har økt i løpet av de siste åtte årene, med noe årlig variasjon. Fakultetet oppnådde 598,5 publikasjonspoeng i 2011, over 70 poeng over måltallet på 525. For 2011 var 28,8 % av publikasjonspoengene knyttet til nivå II, en oppgang på 6,5 prosentpoeng fra Måltallet for 2012 er satt til 525 publikasjonspoeng. Det er ikke satt måltall for andel nivå II poeng. 2 Se Budsjett 2012 forslag til rammetildeling til institutter og enheter 3 Publikasjonspoeng representerer et vektet estimat for publiseringsaktivitet og nivå, og er indikatoren som benyttes i KDs finansieringsmodell

6 Figur 1 Publikasjonspoeng for fakultetet (DBH) Figur 2 Prosent nivå II-publikasjonspoeng for fakultetet (DBH) Vi vil trekke fram noen generelle momenter knyttet til publikasjonspoeng: UiB må oppgis som adresse i alle tilfeller der UiB bør krediteres. Spesielt må vi være oppmerksom på dette for ph.d.-kandidater med andre arbeidsgivere. Man må også være oppmerksom på at det å føre opp egne ansatte med flere adresser (enn UiB), reduserer UiBs andel 5. Det må kontinuerlig arbeides i forhold til hvilke publiseringskanaler som bør kategoriseres som hhv nivå I og nivå II (i prinsippet skal de 20% mest prestisjefylte publiseringskanalene utgjøre nivå II innen de ulike fagområdene). Fagområder med tradisjon for mange medforfattere fra andre institusjoner enn UiB medfører svært små forfatterandeler, og dermed lav uttelling i form av publikasjonspoeng. Det norske tellekantsystemet kan motvirke internasjonalt forskningssamarbeid, om det ikke brukes forsiktig. 5 Dette har fakultetet erfart i forbindelse med driftsstøtten som for 2012 ble tildelt til de som har produsert i minst 3 publikasjonspoeng i løpet av de tre siste år. 6

7 2.2 Utveksling av tilsatte gjennom avtaler Dette er en indikator som KD krever rapportert fra institusjonene, og formålet er å synliggjøre mobilitet blant vitenskapelige ansatte og gjesteforskere. Fakultetet registrerer en svak oppgang i rapporterte utvekslinger fra 2010 til 2011 (fra 86 til 89). Det knytter seg imidlertid stor usikkerhet til tallene, og fakultetet har ikke satt måltall for denne indikatoren for 2011 og Mye av forskningen ved fakultetet er resultat av initiativ og kontakt mellom enkeltforskere. Slike kontakter fører ofte med seg forskningsopphold og utveksling for vitenskapelige ansatte, uten at dette er regulert i avtaler. Kortere opphold enn fire uker, samt feltopphold, fanges heller ikke opp i rapporteringen. Indikatoren belyser dermed i liten grad den reelle utvekslingen som foregår ved fakultetet. Forskningstermin ved utenlandske institusjoner fremmer internasjonalt samarbeid, nettverksbygging og sammenhengende tid til forskning. Fakultetet setter årlig av midler knyttet til forskningstermin for opphold ved utenlandske forskningsinstitusjoner for våre fast vitenskapelige ansatte. I tillegg til den økonomiske støtten, avsetter instituttene ressurser i form av vikarer og/eller omfordeling av undervisnings- og veiledningsoppgaver. Omlag utenlandsopphold på inntil 12 måneders varighet innvilges normalt pr år ved fakultetet. Som ledd i oppfølging av vår strategiske plan, har posten for forskningstermin blitt styrket. 2.3 Forskningsfinansiering Bidrags- og oppdragsfinansiering (eksternt finansiert forskning) Regnskapstall for den samlede bidrags- og oppdragsfinansierte aktiviteten (BOA) viser en betydelig økning i løpet av de syv siste årene. I 2005 var aktiviteten på 173,5 millioner kroner, mens den i 2011 var på seg til 306,9 millioner kroner (figur 3). Måltallet for 2011 var 299 millioner. For 2012 er måltallet satt til 325 millioner. BOA utgjorde i ,8% av fakultetets samlede kostnader. Figur 3 BOA ved fakultetet (i kr) (regnskapstall UiB) Noe av veksten i 2008 og 2009 hadde sammenheng med overføring av prosjekter fra daværende Unifob til UiB. Figur 4 viser fordelingen av fakultetets inntekter for Differansen mellom kostnader (figur 3) og inntekter (figur 4) knyttet til BOA for 2011 skyldes blant annet forsinkelser i oppstart av en del aktivitet ved senter for klimadynamikk. 7

8 Figur 4 Inntekter ved MN-fakultetet i 2011, fordelt etter etter finansieringskilde (regnskapstall UiB) Figur 5 viser BOA s andel av fakultetets totalaktivitet perioden , og som det framgår representerer BOA omlag 40% av samlet aktivitet de fire siste årene. Figur 5 Fordeling av kostnader mellom BOA og grunnbevilgning (GB) (regnskapstall UiB) Ettersom om lag 50% av ressursene knyttet til grunnbudsjettet medgår til utdanningsformål (30% av totalen), står BOA for en større del av ressursene til forskning ved fakultetet enn grunnbudsjettet gjør. Som det framkommer av figur 6 er det vesentlig lavere lønnskostnader knyttet til BOAmidlene enn til grunnbudsjettet (i overkant av 40% mot over 70%), noe som synliggjør at det først og fremst er BOA-midler som finansierer drift av forskningsaktiviteten. Ettersom grunnbudsjettet i all hovedsak er bundet opp i lønnskostnader, husleie og utdanningskostnader, er de eksternt finansierte prosjektene en forutsetning for forskningsaktiviteten og handlingsrommet for faglig fornyelse ved fakultetet. 8

9 Figur 6 Andel lønnsutgifter (%) innen hhv BOA og grunnbudsjettet (regnskapstall UiB) Figur 7 viser i større detalj hvordan BOA fordeler seg på de ulike finansieringskildene. Figur 7 BOA-kostnader fordelt på hovedfinansieringskilder (i kr)(regnskapstall UiB) Figur 8 viser fakultetets totalaktivitet fordelt på de ulike inntektskildene for årene Figur 8 Utvikling i samlet aktivitet (grunnbevilgning og BOA) (i kr) (regnskapstall UiB) 9

10 Som det framgår av figur 8, har fakultetet hatt en økning i totalaktivitet på nesten 254 millioner kroner (45,5%) i perioden 2005 til 2011 (fra 558,8 til 812,8 millioner kroner). Med en lønnsandel på over 70% av grunnbudsjettet og med kostnadsintensiv infrastruktur og drift, er det avgjørende for fakultetet å opprettholde eller øke den eksterne porteføljen for å kunne gjennomføre eksperimentell og feltbasert aktivitet. Avhengigheten av eksterne midler for å kunne utføre forskning gjelder for de faste vitenskapelige ansatte, på ph.d.- og postdoktornivå, men også i stor grad på masternivå. Samtlige institutter rapporterer i sine forskningsmeldinger at de arbeider for å styrke seg ytterligere i konkurransen om eksterne forskningsmidler. Ettersom publisering i høyt rangerte tidskrift er en kvalitetsindikator som bidrar til økt gjennomslag i konkurransen om eksterne midler, har instituttene stort fokus på tiltak for å stimulere til vitenskapelig publisering i nivå II-tidsskrift Forskningsrådsfinansiert aktivitet (NFR-aktivitet) Figur 7 viser utvikling av den forskningsrådsfinansierte aktiviteten for Resultatet for 2011 på 181,5 millioner, noe under måltallet på 190 millioner kroner. Måltall for 2012 er også satt til 190 millioner kroner. På grunn av det store omfanget av NFR-aktivitet, er fullfinansierte prosjekter fra Forskningsrådet ønskelig for fakultetet, selv om dette vil medføre færre innvilgende søknader. Fakultetet bør i større grad utnytte muligheten til å budsjettere med direkte prosjektkostnader, og med utgifter til avskrivning av utstyr i søknader til Forskningsrådet. Forskningsrådet er klart den største kilden til eksternfinansiert forskning ved fakultetet. For å motvirke sårbarhet er det viktig for fakultetet å utvikle flere kilder til forskningsfinansiering EU-aktivitet Figur 7 viser en oversikt over EU-finansiert forskning ved fakultetet for perioden Aktiviteten for 2011 var på 21,4 millioner, en økning på 5 millioner fra 2010, og noe over måltallet på 18 millioner kroner. Fakultetet forventer en viss vekst i den EU-finansierte aktiviteten i 2012, og det er satt et måltall på 24 millioner kroner for denne. Tildelingene fra EU ble mer enn halvert fra 2005 til 2006, og ytterligere redusert i Noe av årsaken til nedgangen skyldes avslutningen av 5. rammeprogram, samtidig som profilen på 6. rammeprogram gav dårlig uttelling for fakultetet. Profilen på det 7. rammeprogrammet har imidlertid vært mer i overensstemmelse med fakultetets fagprofil. EU-søknader og drift av EU-prosjekter er tid- og kompetansekrevende både for prosjektledere og administrativt personale. Finansiering av en rådgiverstilling ved Forskningsadministrativ avdeling er et virkemiddel vi ser positive resultater av, og som ledd i ytterligere styrking av den forskningsadministrative innsatsen rettet mot EU- og annen BOA virksomhet har fakultetet tilsatt en forskningsrådgiver ved fakultetsadministrasjonen fra april Andre konkrete tiltak for å styrke fakultetets fokus på EU finansiering innbefattet blant annet en informasjonstur til Brussel for instituttledere og dekanat høsten Selv om fakultetet er fornøyd med en positiv utvikling, er potensialet for innhenting av EUprosjekter antatt mye større, og det vil arbeides aktivt med å øke EU-bidraget ytterligere. 10

11 EU startet konsultasjoner om det kommende rammeprogrammet Horizon 2020 i 2011, med sikte på oppstart i Det blir viktig for fakultetet å ha oppmerksomhet om dette arbeidet og med de norske prioriteringene for rammeprogrammet Annen bidragsaktivitet Denne aktiviteten ligger på 101,9 millioner kroner for 2011, en nedgang på 13 millioner fra Måltall for 2012 er satt til 110 millioner kroner. Statoil ASA og Bergens forskningsstiftelse har stått for rundt 30% av aktiviteten i Tabell 2 viser en oversikt over alle bidragsytere med aktivitet på over 1 million kroner i Tabell 2 Annen bidragsaktivitet, kunder over 1 million kroner Kundenamn Kostnadsført i PA 2011 Statoil ASA Bergens Forskningsstiftelse ESA Financial Operations Department Senter for Internasjonalisering Av Høgre utdanning (SiU) Oljedirektoratet NTNU ConocoPhillips Skandinavia AS Kreftforeningen Universitetet i Oslo Oljeindustriens Landsforening (OLF) L.Meltzer Høgskolefond Stiftelsen Norges Geotekniske institutt Statoil Petroleum AS L MELTZERS HØYSKOLEFOND Direktoratet for Naturforvaltning NordForsk University of Maryland, Baltimore SUM Bidrags- og oppdragsaktivitet som ikke er regnskapsført ved UiB eller Uni Research AS Fakultetets institutter har et omfattende samarbeid med randsoneinstitusjoner og andre forskningsinstitusjoner. Omfanget av denne virksomheten er rapportert fra instituttene for Rapporteringstallene er imidlertid mangelfulle. Fakultetet har ikke grunnlag for å kunne oppgi noen måltall for denne virksomheten. 11

12 2.4 Stillingsutvikling Kjønnsbalanse Figuren under viser prosent kvinner i vitenskapelige stillinger ved fakultetet i perioden Se tallgrunnlag i appendiks. Figur 9 Prosent kvinner i ulike vitenskapelige årsverk ved fakultetet (DBH) Det har samlet sett vært en økning av kvinneandelen i disse stillingene i perioden. Fordi det erfaringsmessig har vært lettere å rekruttere kvinner inn mot førsteamanuensisstillinger enn professorstillinger, har fakultetet vedtatt at faste vitenskapelige stillinger i størst mulig grad skal lyses ut på førsteamanuensisnivå. Erfaringene viser at av de kvinner som blir tilsatt i førsteamanuensisstillinger ved fakultetet, kvalifiserer de fleste seg raskt for opprykk. Førsteamanuensis- og professorstillingene må derfor til en viss grad ses under ett, ettersom nedgangen i kvinneandel i førsteamanuensisstillingene i vesentlig grad skyldes at kvinnelige førsteamanuenser har fått kompetanseopprykk til professor. Kompetanseopprykk (og ikke nytilsettinger) er det største bidraget til økningen av andelen kvinnelige professorer. Forskningstermin fremmer raskere kvalifisering fra førsteamanuensis til professor, og fakultetet har derfor etablert en særskilt kvalifiseringsordning for kvinner knyttet til forskningstermin. Ettersom kvinnelige førsteamanuenser er underrepresentert i våre fagmiljøer, ha de en langt større belastning enn menn knyttet til blant annet komitéarbeid. På denne bakgrunn vil kvinnelige førsteamanuenser kunne innvilges forskningstermin etter halv opptjeningstid. Det er også åpnet for at kvinner som ikke selv har mulighet for utenlandsopphold knyttet til forskningsterminen, i stedet kan få økonomisk støtte til å invitere internasjonale samarbeidspartner(e) hit. Ellers bidrar både fakultetet og instituttene med egenandeler inn mot UiBs likestillingsmidler. Dette er midler som fremmer nettverksbygging og kvalifisering for kvinner på alle nivå. 12

13 2.4.2 Stipendiater Figur 10 viser utviklingen i stipendiatårsverk ved fakultetet for perioden Figur 10 Antall stipendiatårsverk ved fakultetet fordelt på finansieringskilde (DBH) Noe av nedgangen i UiB-stipendiater i 2010 og 2011 skyldes omgjøring av 9 stipendiatstillinger til postdoktorstillinger. Utviklingen i antall stipendiatstillinger ved fakultetet er svært bekymringsfull, med en samlet nedgang fra toppåret 2009 til 2011 på hele 61 årsverk (24%). Nedgangen fra 2010 til 2011 er på 32,9 årsverk (14,5%). Det er først og fremst nedgangen i antall stipendiater fra Forskningsrådet som er dramatisk, med en reduksjon fra 114 årsverk i 2008 til 53,6 årsverk i Dette er resultat av en varslet politikk fra Forskningsrådet, der store prosjekter med relativt færre stipendiatstillinger har fått en større andel av forskningsmidlene de senere år. Av figur 11 ser vi endringen i finansieringsmønsteret for stipendiatstillinger for de siste åtte år. Mens forskningsrådet finansierte 55% av stipendiatstillingene i 2004, står de i dag for under 30%. Figur 11 Stipendiatårsverk ved fakultetet prosentvis fordelt på finansieringssiklder (DBH) 13

14 Fakultetet har ikke fått tildelt nye universitetsstipendiatstillinger i 2010 eller Dersom utviklingen fortsetter vil resultatet bli redusert ph.d.-produksjon ved fakultetet i årene framover. Dette er foruroligende ettersom vi har et åpenbart ansvar i utdanningsfeltet nettopp på dette nivået. Stipendiatene utfører viktig forskning ved fakultetet, i tillegg har vi et ansvar for å dekke både akademias og samfunnets behov for kandidater med ph.d.-grad innenfor våre fagområder. I denne sammenheng vil vi vise til KD&UHR-rapporten Etterspørsel etter og tilbud av stipendiatstillinger i Norge fram mot fra januar I rapporten argumenteres det for økt behov for doktorer i det norske arbeidsmarkedet som følge av økte kompetansekrav og aldersavgang i FoU-systemet, næringslivet, offentlig sektor og organisasjoner og stiftelser. Utvalget anslår en moderat antatt vekst i etterspørselen å gi et underskudd på mellom doktorer per år frem til Utvalget anslår behovene å være særlig store innen MNT-fagene (matematikk, naturvitenskap og teknologi), og foreslår å øremerke 225 nye stipendiatstillinger innen MNT-fag pr år i årene for å møte underdekningen innen disse fagområdene. Ved større bevilgninger, fra f. eks Forskningsrådet og Bergen forskningsstiftelse, blir det stilt krav til egenandeler. For vårt fakultet har universitetsstipendiatstillinger i stor grad blitt brukt strategisk til denne type egenandeler, da fakultetet har begrenset med frie midler. I tillegg er en del av stipendiatstillingene øremerket fra UiBs side, inn mot strategiske satsinger. Slik strategisk bruk av universitetsstipendiatstillinger kan innebære utfordringer når det gjelder å rekruttere bredt blant de aller beste forskningstalentene, og også når det gjelder å sikre forskerutdanning inn mot bredden av fakultetets fagområder. For å sikre fullt belegg i alle universitetsstipendiatstillingene har fakultetsstyret vedtatt å overbooke, for å kompensere for permisjoner, uforutsette forsinkelser i tilsettingsprosesser etc (se kapittel 3 for detaljer). Når det gjelder kjønnsbalanse i stipendiatstillingene vises det til figur 9. Av denne ser vi at andelen kvinner har variert for perioden , men at trenden har vært stigende. Kvinner utgjorde i ,3% av stipendiatgruppen (mot 36,9% i 2010). Vi erfarer at kvinneandelen varierer noe mellom universitetsstipendiatstillingene og BOAstipendiatstillingene (se appendiks for detaljer), med høyest kvinneandel i universitetsstipendiatstillingene. Vi er usikre på hva kjønnsforskjellene skyldes. Vi rekrutterer mange fra utlandet 7 til stipendiatstillingene, og det er mulig at kjønnsskjevhet i søkermassen mellom universitetsstipendiatstillinger og prosjektstipendiatstillinger påvirker disse forhold. Tallgrunnlaget for figurene i avsnittet finnes i appendiks. All omtale i denne avsnittet over gjelder stipendiater der UiB (fakultetet) er arbeidsgiver % av de som ble tilsatt i 2011 ble rekruttert fra utlandet 8 Det finnes i tillegg en del registrerte ph.d.-studenter ved fakultetet som har stillinger hos andre arbeidsgivere. Disse regnes ikke som stipendiater ved UiB. 14

15 2.4.3 Postdoktorer og forskere BOA-veksten i perioden gjenspeiles i stillingsstrukturen, med en vekst postdoktorstillinger og forskerstillinger lønnet av eksterne midler i perioden. Figur 12 Postdoktorårsverk fordelt på finansieringskilder (DBH) Noe av oppgangen i UiB-postdoktorer i 2011 skyldes omgjøring av 9 stipendiatstillinger til postdoktorstillinger. Når det gjelder kjønnsbalanse i postdoktorstillingene vises det til figur 9. Av denne ser vi at andelen kvinner har variert for perioden , men at trenden har vært stigende. Kvinner utgjorde i ,6% av postdoktorgruppen (mot 37,9% i 2010). Som for stipendiatstillingene ser vi at kvinneandelen varierer noe mellom de universitetsfinansierte og de BOA-finansierte postdoktorstillingene, med høyest kvinneandel i de universitetsfinansierte. Se appendiks for detaljer. Et stort antall forskere er en forutsetning for fakultetets høye faglige aktivitet og kvalitet, og for innfrielse av våre forpliktelser, og figur 13 viser utviklingen i antall forskerårsverk ved fakultetet i perioden Forskerstillingene er nesten uten unntak BOA-finansierte og på midlertidige kontrakter. Figur 13 Forskerårsverk ved fakultetet (DBH) Noe av veksten i 1108 forskere (uten doktorgrad) representerer stipendiatforlengelser. 15

16 Det vises til figur 9 for utvikling av kvinneandelen i forskerstillingene for perioden Som det framkommer har det vært store variasjoner i kvinneandel, men trenden ser ut til å være stigende. Kvinneandelen i forskerstillingene er 41,4% for 2011, mot 34,9% i Fakultetet vil arbeide for en viss andel faste forskerstillinger. En forutsetning må være at stillingene inngår i sterke forskningsgrupper som over tid har vist betydelig evne til innhenting av prosjekter, og der det er realistisk å få høyt kvalifiserte søkere. Grunnbevilgningen til instituttene dekker i all hovedsak lønnsforpliktelser og husleie, noe som tydeliggjør at måltallene for fakultetet knyttet til forskning, men også for forskerutdanning og masterutdanning, ikke kan innfris uten betydelig ekstern finansiering. Dersom vi antar at 50% av grunnbevilgningen dekker aktivitet knyttet til utdanning, ser vi at forskningsaktiviteten ved fakultetet i vesentlig grad sikres av BOA-midler, og i stadig større grad utføres av eksternt finansierte forskere og postdoktorer Professor og førsteamanuensisstillinger Figur 14 og 15 viser utviklingen i faste vitenskapelige årsverk i professorater og førsteamanuensis-stillinger ved fakultetet. Etter fire år med nedgang i samlede årsverk (fra 2007 til 2010), ser vi nå en vekst på 12 årsverk fra 2010 til 2011 (5,9%). Figur 14 Antall professor- og førsteamanuensisårsverk (summert) ved fakultetet (DBH) NB, y-aksen starter på

17 Figur 15 Antall professor- og førsteamanuensisårsverk ved fakultetet (DBH) Den midlertidige veksten skyldes overlapp og nødvendig nyrekruttering, og vil bli justert i tråd med en rekke avganger for aldersgrensen framover. Justering er nødvendig da det ikke er finansielt grunnlag for fult så mange professor/førsteamanuensis-stillinger ved fakultetet innenfor dagens aktivitetsnivå. I denne sammenheng vil vi også vise til de uforutsette kostnader fakultetet er påført gjennom den nye fordelingsnøkkelen for dekningsbidrag fra Dersom vi i tillegg tar i betraktning den uforutsette endringen i satsene for tildeling av stipendiater, økte kostnader og reduserte inntekter ca 10 millioner i netto tap for fakultetet for Dette tilsvarer lønnsutgifter for om lag 10 faste stillinger. 17

18 3 Generell kvalitativ presentasjon av resultater, planer, utfordringer og prioriteringer Forskningen er en viktig komponent i fakultetets kjernevirksomhet, og legger vesentlige føringer for den samlede aktiviteten. 3.1 Oppfølging av strategiske planer og tverrfaglig aktivitet Fakultetets strategiske plan for Nye tider nye utfordringer nye løsninger 9 er førende for fakultetets strategiske avsetninger, og for midlertidig tildelte 10 rekrutteringsstillinger. Budsjettene for 2011 og 2012 preges imidlertid også av tidligere års strategiske bindinger, knyttet blant annet til egenandeler og andre inngåtte forpliktelser. Med en stabil budsjettramme for UiB i årene framover, vil ekstern finansiering forbli et sentralt virkemiddel for å realisere fakultetets strategi og for å nå våre mål knyttet til kvalitet og omfang av forskning og utdanning. Fakultetet vil stimulere konkurransedyktige forskningsgrupper til å søke grunnforskningsmidler nasjonalt, fra EU og andre internasjonale kilder. Konkurransedyktig forskning og omfattende ekstern finansiering stiller på sin side høye krav til organisering og administrasjon, og fakultetet vil være pådriver for formålstjenlig og fremtidsrettet organisering. Det er avgjørende for fakultetet å finne løsninger for å ta vare på opparbeidet kompetanse og sikre overgangsordninger når finansiering av sentre for fremragende forskning (SFF-er) opphører. Fakultetet har to slike sentra som nærmer seg avsluttet finansiering fra Forskningsrådet (CIPR 11 -UiB og Bjerknes-UiB, begge utløper i 2012). Disse sentrene involverer betydelig tverrfaglig aktivitet, og deres virksomhet griper inn i en rekke av våre institutter, avdelinger i Uni Research og mot eksterne partnere. En ny SFF-runde ble utlyst i Fakultetet sendte inn 10 skisser, alle av tverrfaglig karakter. Tilbakemelding om hvilke skisser som inviteres videre til utarbeiding av full søknad ventes klar i midten av mai Dersom noen av disse blir innvilget, vil det påvirke fakultetets prioriteringer i årene framover. En annen stor tverrfaglig satsing ved fakultetet er SFF-en i geobiologi (Senter for geobiologi) som har finansiering fram til Andre tverrfaglige områder ved fakultetet som kan nevnes er bioinformatikk, energiforskning, fiskehelse inkludert SFI i lakselus, nanovitenskap og marin bioprospektering. De fleste av våre institutter har aktivitet knyttet til utviklingsland, og det ligger store muligheter i å utvikle slikt samarbeid ytterligere innenfor fakultetets ulike satsingsområder. Slikt samarbeid er imidlertid praktisk utfordrende, og stiller store krav til administrasjon og organisering. Moderne forskningsinfrastruktur er i seg selv et konkurransefortrinn innen naturvitenskapelig forskning, og investering i nytt og oppgradering av eksisterende utstyr er avgjørende for å lykkes forskningsmessig. Hensiktsmessige rutiner for inndekning av avskrivninger og reinvestering er derfor nødvendig. Større forskningsinfrastruktur som benyttes av mange Bevilgning for en stipendperiode 11 Centre for Integrated Petroleum Research 18

19 aktører må organiseres som kjernefasiliteter for å sikre faglig kvalitet og kostnadseffektiv utnyttelse. For tiden har fakultetet store utfordringer når det gjelder finansiering av nødvendig modernisering og drift av utstyr og infrastruktur. Laboratoriefasilitetene i teknologibygget som er under prosjektering blir viktig for å styrke fakultetets forskning innen energi, laser og nanoteknologi, måleteknologi og visualisering, kjemi og bioteknologi, samt stråling og nukleær teknologi. Tabellene 3-5 viser midlertidige strategiske avsetninger, inkludert strategisk tildelte rekrutteringsstillinger 12. Tabell 3 Strategiske avsetninger 2011 og 2012 Hovedtiltak Spesifisering Institutt Tildeling avsetn. som overf. til 2012 Tildeling 2012 Endring Andre forsknings- Nanovitenskap Ufordelt satsinger Forskningskoordinator EU (Forskn.adm.avd.) MN-felles Tverrfaglig virksomhet MN-felles Nye faglige satsinger Ufordelt Prosjektstøtte ERC-prosjekt II II Prosjektstøtte ERC-prosjekt BIO BIO DNA sekvenseringslaboratorium MBI Avansert vitenskapelig Utstyr Ufordelt utstyr Utstyr CERN-prosjekt Ufordelt Utstyr Ufordelt Utstyr IFT Utstyr KI Tilgang til infrastruktur (Geneve) KI Egenandeler Egenandel FUGE II, drift MN-felles forskningsprosjekt Egenandel Bergen forskningsstiftelse, drift (Lokshtanov) II Prosjektmanager Carbochange, EU-prosjekt GFI Storutstyr NACO - teknisk stilling GFI Egenandel Bergen forskningsstiftelse, drift (McLoughlin) GEO Egenandel SFF Senter for geobiologi, senterleder GEO/BIO Egenandel SFF Bjerknessenteret GFI Egenandel SFF Bjerknessenteret GEO Egenandel Bergen forskningsstiftelse, drift (Heino) BIO Egenandel Bergen forskningsstiftelse, drift (Holst) IFT Egenandel Bergen forskningsstiftelse, drift (Førre) IFT Egenandeler til BOA Ufordelt Utvidelse av arealer, inkl SKD og GEOBIO Ufordelt Egenandel Bergen forskningsstiftelse, drift (Sandaker) IFT Egenandel Bergen forskningsstiftelse, drift (Arnesen) MBI Organisasjons- Kjønnsbalanse, II-stillinger Ufordelt utvikling Planarbeid MN-felles Lederutvikling MN-felles HMS-prosjekt. Kjemikaliebruk og dokumentasjon MN-felles Søknadsutvikling BOA MN-felles Utdanningssatsinger Samarbeid med PET-senteret KI Master i energi, administrativ ressurs GFI Forskerskole i reservoarteknologi KI Særskilte kostnader ved overbooking MN-felles Søknadsutvikling Senter for fremragende utdanning (SFU) MN-felles Modernisering av undervisningen MN-felles Store deler av fakultetets strategiske avsetning består av egenandeler. Det er satt av 1,7 millioner kroner i egenandeler til drift inn mot prosjekter fra Bergen forskningsstiftelse (BFS), kr i driftstilskudd til FUGE II og 1,5 millioner kroner til egenandeler inn mot Sentre for fremragende forskning (SFF). I tillegg forventes det noe økte husleiekostnader (kr ), bl.a. inn mot Senter for geobiologi. Det er også satt av kroner til egenandeler inn mot et EU-prosjekt og kr til egenandel mot storutstyrsprosjektet NACO. Videre er det satt av 3,2 millioner kroner for å dekke egenandeler og deler av indirekte kostnader for prosjekter. 12 Tabellene er hentet fra Budsjett 2012 forslag til rammefordeling til institutter og enheter fra desember Noen av postene som det står ufordelt på, er fordelt siden budsjettet ble skrevet. 19

20 I tillegg til driftsegenandelene som er nevnt over, bidrar både fakultetet og instituttene i tillegg med egenandeler i form av stipendiat- og postdoktorstillinger. Tidligere ble de fleste stipendiat- og postdoktorstillingene gitt mer eller mindre permanent til instituttene. Fra 2006 er rekrutteringsstillingene i større grad benyttet som strategiske virkemidler på fakultetsnivå, og gitt for en tidsbegrenset periode. Fakultetet har ikke fått bevilget nye postdoktorstillinger fra universitetsstyret for 2012, og det er heller ingen postdoktorstillinger som blir terminert og refordelt i For å oppfylle fakultetets forpliktelser er det likevel bevilget en ny postdoktorstilling til Institutt for biologi (egenandel til SFI i lakselus) og 50% postdoktorstilling over to år til Kjemisk institutt i samarbeid med SINTEF. Fakultetet har fordelt 3,5 postdoktorårsverk mer enn måltallet for Tabell 4 Postdoktorer, gitt for én stipendperiode Hovedtiltak Spesifisering Institutt Postdoc 2012 Tildeling 2011 Tildeling 2012 Endring Refordeling Andre forsknings- Oppfølging evaluering av Sarssenteret Ufordelt 1, januar 2013 satsninger Visualisering II 1, juli 2014 Tropisk meteorologi GFI 1, juli 2015 Klima og globale utfordringer GFI 1, januar 2013 Nanovitenskap KI 1, juli 2014 Faglig ledelse - dekan IFT 1, juli 2015 Samarbeid SINTEF - 50 % over 2 år KI 0, januar 2014 Seismotektonikk og seismisk risikoberegning GEO 1, januar 2013 Egenandeler FUGE/Bioinformatikk II 1, juli 2013 forskningsprosjekter FUGE/Bioinformatikk MBI 1, juli 2013 Egenandel FUGE, bioinformatikk II 1, juli 2014 Egenandel Bergen forkningsstiftelse, Lenhard BIO 1, januar 2014 Egenandel SFI Lakselus BIO 1, januar 2016 Ikke øremerket Strategisk virkemiddel IFT 1, juli 2014 Strategisk virkemiddel KI 1, juli 2014 Strategisk virkemiddel MBI 1, juli 2014 Strategisk virkemiddel GEO 1, juli 2014 Strategisk virkemiddel BIO 1, juli , Fakultetet har 92 stipendiatstillinger 13 som er bevilget mer eller mindre permanent til instituttene. I tillegg har fakultetet en mengde midlertidige stipendiatstillinger tildelt for en stipendperiode, jf. tabell av de midlertidige stipendiatstillingene blir terminert i 2012 (de fleste pr ). Av disse vil: 5 av de terminerte stillingene refordeles inn mot samme område 6 av stillingene fordeles inn mot nye områder eller til egenandeler 15 av stillingene er innrettet mot oppfølging av fakultetets strategi Fakultetet overbooker antall stipendiater med 9 stillinger i 2012 for å unngå lediggang i hjemlene. 13 Inkluderer stipendiater til Sarssenteret og SFFene CIPR og Bjerknessenteret 20

21 Tabell 5 Stipendiater, gitt for én stipendperiode Hovedtiltak Spesifisering Institutt Endring 2012 Stipendiat 2012 Endring Tildeling Tildeling Refordeling Andre forsknings- Farmasi KI 1, april 2014 satsninger Farmasi KI 1, januar 2015 Farmasi KI 1, januar 2015 Farmasi KI -1,0 0, februar 2012 Farmasi - refordeles av styringsgruppe for farmasi Ufordelt 1,0 1, februar 2016 Bioinformatikk II 0, juli 2011 Bioinformatikk II 0, juli 2011 Bioinformatikk. FUGE MBI 1, januar 2015 FUGE - marin genomikk BIO 1, januar 2015 Geomikrobiologi (SFF) BIO 1, januar 2015 Geomikrobiologi (SFF) GEO 1, januar 2015 Klima og helse GFI 1, januar 2015 Startpakke meteorologi, lokalskala GFI 0, juli 2011 Systembiologi BIO 0, juli 2011 Nanovitenskap KI 1, januar 2015 Nanovitenskap KI 1, januar 2015 Nanovitenskap IFT 1, januar 2014 CERN (virkning fra ) IFT 1,0 1, juli 2016 Akustikk IFT 1, juli 2013 FME NORCOWE GFI 1, juli 2013 FME SUCCESS GEO 1, juli 2013 FME SUCCESS MI 1, juli 2013 Egenandeler Egenandel Bergen forskningsstiftelse (Lokshtanov) II 1, juli 2015 forskningsprosjekter Egenandel Bergen forskningsstiftelse (Tucker) MI -1,0 0, januar 2012 Egenandel FUGE, bioinformatikk II 2, juli 2015 Egenandel FUGE, bioinformatikk II 1,0 1, januar 2016 evita, beregning/bioinformatikk II -2,0 0, juli 2012 YFF (Lenhard) BIO 1, januar 2014 YFF (Nordbotten) MI -1,0 0, juli 2012 Egenandel Bergen forskningsstiftelse (Heino) BIO -1,0 0, januar 2012 Egenandel Bergen forskningsstiftelse (McLoughlin) GEO 1, januar 2015 Egenandel forskerskole GFI 2, september 2013 Egenandel NCoE-prosjekt BIO 1, juli 2015 Egenandel SFF Senter for geobiologi BIO -1,0 0, januar 2012 Egenandel SFF Senter for geobiologi GEO -1,0 0, januar 2012 Egenandel SFF Senter for geobiologi GEOBIO 1,0 1, januar 2016 Egenandel SFF Senter for geobiologi GEOBIO 1,0 1, januar 2016 Egenandel SFF Senter for geobiologi (virkn ) GEOBIO 1,0 1, juli 2016 Egenandel SFF Senter for geobiologi (virkn ) GEOBIO 1,0 1, juli 2016 Egenandel SFI lakselus BIO 1,0 1, januar 2016 Egenandel Bergen forskningsstiftelse (Førre) IFT 1, september 2013 Egenandel Bergen forkskningsstiftelse (Arnesen) MBI 1,0 1, juli 2016 Egenandel Bergen forskningsstiftelse (Sandaker) IFT 1, juli 2014 Egenandel SFI IFT -2,0 0, juli 2012 Egenandel SFI IFT 2,0 2, juli 2016 Ikke øremerket Ikke øremerket stipendiat MI -1,0 0, juli 2012 Ikke øremerket stipendiat BIO -1,0 0, juli 2012 Ikke øremerket stipendiat GEO -1,0 0, juli 2012 Ikke øremerket stipendiat GFI -1,0 0, juli 2012 Ikke øremerket stipendiat IFT -1,0 0, juli 2012 Ikke øremerket stipendiat II -1,0 0, juli 2012 Ikke øremerket stipendiat KI -1,0 0, juli 2012 Ikke øremerket stipendiat MBI -1,0 0, juli 2012 Strategisk virkemiddel IFT 1, januar 2015 Strategisk virkemiddel (virkn ) BIO 2, september 2013 Strategisk virkemiddel (virkn ) BIO 1, september 2013 Strategisk virkemiddel (virkn ) GEO 1, september 2013 Strategisk virkemiddel (virkn ) KI 1, september 2013 Strategisk virkemiddel (virkn ) MBI 1, september 2013 Nye faglige satsinger, inkl egenandeler (Inntil 15 stip) Ufordelt 15,0 15, juli 2016 Forventet ledighet på stipendiatprosjektet (inntil 9 stip) Ufordelt juli ,0 58, For ytterligere omtale av inneværende strategiske innsatsområder ved fakultetet vises det til Budsjettforslag 2012 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet samt Budsjett 2012 forslag til rammefordeling til institutter og enheter. 21

22 3.2 Samarbeid med andre forskningsinstitusjoner og samfunns- og næringsliv Fakultetet ønsker å bidra til at instituttsektoren i vestlandsregionen styrkes. Høy tetthet av kunnskapsbaserte forskningsinstitusjoner og næringsvirksomhet vil bidra til et større mangfold i karrieremuligheter for høyt kvalifiserte kandidater, og gjøre bergensregionen til et attraktivt sted for dyktige fagpersoner fra inn- og utland. En sterk randsone er spesielt viktig for vårt fakultet i en tid der forskning blir stadig mer kostbar både med hensyn til anskaffelse og drift av utstyr. Det er også viktig for vår veilederkapasitet både på master- og doktorgradsnivå, og generelt for teknologiutdanningen. Energirelatert forskning og utdanning er et av flere tverrfaglige satsningsområder for inneværende strategiperiode. Fakultetet har etablert et internt strategiutvalg for energi- og petroleumsforskning (SEF), og en ny mastergrad innen fornybar og miljøvennlig energi har oppstart høsten 2012 i samarbeid med Høyskolen i Bergen. Fakultetet arbeider i tillegg med å få etablert en FoU-klynge i Bergensregionen med representanter fra sentrale energiaktører ved forsknings- og utdanningsinstitusjonene, randsone, instituttsektor, samfunnsliv og industri. Mye av forskningsaktiviteten ved fakultet innen petroleum og fornybar energi er tett integrert med tilsvarende forskningsaktivitet ved Uni Research og CMR. For å bygge videre på de tunge kompetansemiljøene som er etablert gjennom SFF-perioden til CIPR, er det utarbeidet en samarbeidsavtale mellom UiB og Uni Research etter en tvillingsenter -modell, Samarbeidsavtalen vil tre i kraft fra 2013 etter SFF-periodenes utløp. Akademiavtalen (med Statoil) og BKK-avtalen har vært svært viktige virkemidler for å realisere fakultetets strategi innen energiområdet. Samtidig har disse avtalene gitt grunnlag for økt samarbeid med randsonen innen avtalenes områder. Laboratoriefasilitetene i teknologibygget som er under prosjektering vil styrke mulighetene for tverrfaglig forskning og samtidig også legge til rette for et videre godt samarbeid med CMR og Uni Research AS. Marin forskning er et viktig tverrfaglig satsingsområde ved fakultetet som innebærer betydelig infrastruktur og behov for koordinering med en rekke andre aktører i regionen. I 2008 var UiB med å etablere Bergen marine forskningsklynge, som er en sammenslutning mellom 8 institusjoner i Bergensområdet. Målsettingen er å etablere Bergen som en europeisk marin hovedstad. UiB har også blitt medlem av Marine Board i European Science Foundation, og posisjonert seg for europeisk og globalt marint samarbeid. Senter for geobiologi har bidratt til å styrke fakultetets marine forskning etter etableringen i Fakultetet ser behov for en større koordinering av fiskehelsemiljøene i Bergen og arbeider for å få til dette. Klimaforskning er et betydelig forskningsområde ved fakultetet, som krever utstrakt samarbeid i regionen. Klimaaktiviteten som springer ut fra Bjerknessamarbeidet og SFF-en ble i 2010 sikret finansiering for 12 år 14 ved en nasjonal bevilgning fra Kunnskapsdepartementet (KD). På denne bakgrunn ble Senter for klimadynamikk (SKD) etablert i 2010 (organisatorisk lagt til UiB). Et midlertidig styre er etablert med medlemmer fra de fire partnerne og ekstern styreleder, og senterleder er tilsatt. Endelig organisering av senteret vil bli tatt stilling til innen utløpet av SFF-en. 14 Forutsatt positiv midtveisevaluering 22

23 Fakultetet har oppnevnt en arbeidsgruppe som arbeider med å identifisere muligheter for fakultetet innen Life science området. Her ligger det betydelige muligheter for Bergen som region. Utløpet av FUGE bevilgningen i 2012, som innebærer samarbeid med både Uni og HUS, blir en viktig utfordring for fakultetet i forhold til ivaretakelse av opparbeidet kompetanse. Direktør Trond Mohn i Frank Mohn AS, opprettet Bergens forskningsstiftelse 15 (BFS) i Gjennom en samarbeidsavtale med UiB, gir rekrutteringsstipend fra Bergen Forskningsstiftelse unge forskningstalenter mulighet til å bygge opp forskningsaktivitet ved fakultetet, for senere å bli fast tilsatt dersom de i løpet av stipendets fireårsperiode kvalifiserer seg som professor. Denne muligheten har gitt fakultetet et unikt rekrutteringsvirkemiddel som styrker fakultetets grunnforskning. Fakultetet er totalt tildelt 10 rekrutteringsstipend siden opprettelsen av stiftelsen. Stipender fra BFS har vært med på å utvide handlingsrommet til fakultetet i forhold til nye satsinger, og utvelgelsesprosessen mot BFS-stipend har sikret høy faglig kvalitet. 3.3 Forskningsledelse, organisering og strategisk planlegging Fakultet innførte i 2003 en ordning med åremålsansatte instituttledere med utvidede fullmakter. Det stilles krav til faglig kompetanse godt over professornivå, erfaring fra faglig ledelse og motivasjon for å ta et helhetlig grep om instituttets samlede virksomhet. Instituttleder fikk, i tillegg til ansvar for langsiktig faglig planlegging av innsatsområder, ansvar for økonomistyring samt ansvar for prioritering mellom stillingskategorier, driftsutgifter og utstyr. Instituttlederne fikk på samme tid tildelt rammebudsjetter å prioritere innenfor. Modellen var begrunnet i anbefalinger fra en rekke nasjonale fagevalueringer. Norske fagmiljøer ble beskrevet som små og spredte, for smale til å nå gjennom internasjonalt, med for lite ressurser særlig til utstyr og for lite samarbeid på tvers. Det ble videre påpekt at de dyktigste forskerne ikke var motiverte for å lede, og at fraværet av faglige strategiske planer var påfallende. I 2008 og 2009 gjennomførte fakultetet en evaluering av ledelses og styringsmodellen ved instituttene. Denne ble utført av Nifu Step, og resultatene fra denne finnes i Rapport 47/2008, Produktivitet, pragmatisme og polarisering 16. Med bakgrunn i evalueringen, og basert på anbefalinger fra en bredt sammensatt styringsgruppe, vedtok fakultetsstyret å beholde instituttledermodellen og å utvikle modellen videre til enhetlig ledelse også på fakultetsnivå. Nifu Step spørreundersøkelsen viste en markant positiv utvikling i de ansattes opplevelse av faglig kvalitet og samarbeid, samt opplevelse av et redusert konfliktnivå, i forhold til samme spørsmål stilt før innføringen av instituttledermodellen. I fakultetets omstillingsarbeid har oppmerksomheten først vært rettet mot instituttlederne som faglige ledere, og deretter med å få på plass en modell med en tilsatt dekan. Instituttlederne har hatt oppmerksomhet rettet mot å få til velfungerende forskningsgrupper. Det er nå behov for å fokusere på videreutvikling av fagmiljøene med et enda sterkere fokus på forskningsgruppene og forskningsgruppeledernes rolle, inkludert lederutvikling for ledere på dette nivået. Fakultetet har også behov for å videreutvikle modellen(e) for organisering og ledelse av tverrfaglige sentre, blant annet SFFer

24 Skal fakultetet og UiB hevde seg på den internasjonale forskningsarenaen må dagens handlingsrom for ledere ikke begrenses. Forskningslederrollen må videreutvikles, og forskningsledere på alle nivå ved fakultetet skal skolere i ledelse av kunnskapsvirksomheter og de utfordringer denne type virksomhet representerer. Fakultetet har i 2012 påbegynt et utviklingsprogram for instituttlederne og fakultetsledelsen som vil gå over to år, og lengre dersom det er behov for det. Vi har også i 2012 gjennomført en strategidag for fakultetsstyret for å øke bevisstheten om fakultetsstyrets rolle. Vi vil i 2012 også starte opp et lederutviklingsprogram med plass til forskningsledere. I 2011 støttet fakultetet et pilotprosjekt for å øke bevisstheten omkring forskningsgruppelederrollen, og ytterligere ett vil bli gitt støtte til i I strategiplanen er også administrativ kvalitetsutvikling trukket fram som viktig for å bidra til oppnåelse av fakultetets faglige målsettinger. Økt kompetanse innen prosjektøkonomi samt økt kvalitet og effektivitet i personaladministrative prosesser er områder fakultetet vil prioritere i planperioden, og en arbeidsgruppe en oppnevnt for å se på muligheter for personaladministrative forenklinger. Fakultetsstyret vedtok i en 2011 ny fordelingsmodell for videreføring av resultatmidler til instituttene. En ny husleiemodell er også vedtatt. Begge modellene er implementert fra Oppfølging av fagevalueringene I 2011/2012 har Forskningsrådet gjennomført fagevalueringer av biofagene, geofagene, matematikk, IKT og klimaforskning 17, mens kjemi og fysikk og ble evaluert i henholdsvis 2009 og Dette innebærer at alle instituttene ved fakultetet har gjennomført fagevalueringer i løpet av få år. Slike uavhengige evalueringer gir fakultetet viktige innspill for strategiske valg gjennom at både styrker, svakheter og muligheter for våre fagmiljøer blir identifisert. Oppfølging av fagevalueringene er derfor utpekt som et viktig strategisk grep for fakultetet i vår strategiplan Instituttene rapporterer i sine meldinger om konkrete tiltak for oppfølging. Kjemisk institutt og Institutt for fysikk og teknologi har fått ISP 18 -midler fra Forskningsrådet for oppfølging av evalueringene. Behov for helhetlig rekrutteringsstrategi og karriereveier er et moment som går igjen i fagevalueringene. BFS ordningen trekkes frem som positivt. Fakultetet hadde imidlertid gjerne sett at det var flere rekrutteringsordninger tilgjengelig for fagmiljøene for å knytte til seg de beste kandidatene. En revitalisering av YFF ordningen ville kunne sikre karrieremulighetene til flere dyktige unge forskere, men flere faste forskerstillinger og etablering av «tenure track»-stillinger er også virkemidler fakultetet ved en rekke anledninger har tatt til orde for. Den avgjørende betydningen av moderne forskningsinfrastruktur for å sikre høy kvalitet på forskningen innen fakultetets fagområder blir også gjennomgående trukket fram av evalueringspanelene. Flere av evalueringene trekker fram mangel på forskningsledelse som et gjennomgående problem i norsk forskning. Dette ble også påpekt ved forrige runde av evalueringer, og var sterkt medvirkende til at fakultetet blant annet gikk inn for åremålstilsatte instituttledere med 17 Alle evalueringene unntatt klimaevalueringen (som omfatter flere av våre institutter) er nå offentlige 18 Instituttforankret strategisk program 24