Rapport for prosjekt Midtre Agder. Utredning 1

Transkript

1 Rapport for prosjekt Midtre Agder Utredning

2 Innholdsfortegnelse: 1. INNLEDNING 1.1 Mål for kommunereformen 1.2 Prosjektbeskrivelse 1.3 Avgrensing av prosjektet 2 TEORI/FAKTA 2.1 Ekspertutvalg 2.2 Økonomi 2.3 Interkommunalt samarbeid 2.4 Tidsplan 2.5 Andre kommunesammenslåingsprosjekter 3 DRØFTINGER 3.1 Målsettinger 3.2 Grunnleggende avtale 3.3 Overgangsperioden 3.4 Modeller 3.5 Lokaldemokrati 4 Avslutning 5 Vedlegg Vedlegg 1: Prosjektbeskrivelse Vedlegg 2: Faktaark (eget dokument) Vedlegg 3: Økonomiske konsekvenser (eget dokument) Vedlegg 4: Interkommunale samarbeid (eget dokument) Vedlegg 5: Tidsplan for Utredning 2 og Utredning 3 Vedlegg 6: «Ny kommune» (eget dokument) 6 Nettsteder/henvisninger

3 1. INNLEDNING 1.1. Mål for kommunereformen Regjeringen med støttepartier vedtok en kommunereform med målsetting som følger: Kommunereformen skal legge til rette for at kommune slår seg sammen til større, robuste enheter som samsvarer bedre med de naturlige bo- og arbeidsmarkedsregionene som har utviklet seg over tid. Reformen skal legge til rette for at alle kommuner skal kunne løse lovpålagte oppgaver selv. Større og mer robuste kommune vil gjøre at dagens oppgaver kan løses med mindre behov for interkommunale løsninger og statlig detaljstyring. Større kommuner vil også kunne tildeles flere oppgaver, noe som vil gi økt makt og myndighet til kommunene. Økt frihet til å prioritere og tilpasse velferdstilbud til lokale behov vil gi mer effektiv ressursbruk innenfor begrensede økonomiske rammer. Større kommuner vil styrke forutsetningen for en helhetlig og samordnet samfunnsutvikling, herunder arealplanlegging, transport, næring, miljø og klima ved at større områder og befolkningsgrunnlag kan sees i sammenheng (beskrevet i mandatet til ekspertutvalget). Kommunereformen legger opp til at det skal utvikles nye og mer robuste kommuner for å kunne møte framtidas utfordringer på en bedre måte. Hensikten med utredningen og forprosjektet er å få fram hva som er viktig for mindre distriktskommuner for å ivareta i en eventuell sammenslåing for å kunne videreutvikle lokalsamfunnene. Det presiseres derfor at prosjektet ikke er en utredning for sammenslåing av kommuner, men en forberedelse til en eventuelle slik prosess Prosjektbeskrivelse I vedtatt prosjektbeskrivelse er målet for prosjektet som følger: Utvikle en modell for kommunesammenslåing som ivaretar behovet for administrative og politiske rammer, nedfelt i en grunnleggende avtale, rundt en ny større kommune. Modellen må ivareta kulturelle og politiske tradisjoner de eksisterende kommunene er uttrykk for. Utredningen tar sikte på å avklare balansen mellom sentral og desentral tjenesteproduksjon og hvordan det folkevalgte styringsnivået skal forankres i de eksisterende kommunene. Videre presentere en økonomisk fordeling som ivaretar de eksisterende kommuners ståsted og den nye storkommunens interesser. Herunder bl.a. se på eksisterende kapital, inntekter og gjeld. Se vedlegg 1. Prosjektet er organisert med følgende nivåer og deltakere. Styringsgruppe: For å få til en bred forankring politisk, av prosjektet i de kommunene som deltar, ble det opprettet en styringsgruppe bestående av politikere fra deltakerkommunene. Det var videre ønskelig med tett kontakt inn mot regional statlig myndighet og det er derfor ble Fylkesmannen i Vest-Agder inviteres til å delta i styringsgruppa som observatør. Styringsgruppa besto av følgende medlemmer: Ordførerne + 2 politikere fra hver av de deltakende kommunene Representant fra Fylkesmannen i Vest-Agder (observatørstatus med talerett)

4 Det er avholdt 4 møter i styringsgruppa. Marnardal kommune kom med i prosjektet i løpet av sommer 2014 og har deltatt i 2 møter. Referansegruppe: Formannskapene + tillegg fra de parti som ikke er representert i formannskapene utgjorde referansegruppa. Det har vært gjennomført 1 fellessamling. Her deltok ledere fra administrasjonen og tillitsvalgte fra de 4 kommunene. Prosjektgruppe: Det ble opprettet en administrativ prosjektgruppe med en prosjektleder som var rådmannen i Audnedal. Prosjektgruppa besto av rådmennene i de kommunene som deltar. I tillegg kunne prosjektgruppa trekke inn ressurspersoner i kommunene etter behov. Kommunene er også med i småkommuneprogrammet og omdømmeskolen der Distriktssenteret er sentralt. Det var et ønske om at Distriktssenteret skulle bidra i prosjektet. Etter forespørsel fra prosjektgruppa svarte Distriktssenteret at de ikke hadde anledning til å bistå. Det har vært gjennomført 6 møter i gruppa Avgrensning av prosjektet Forprosjektet for de 4 kommune har som hovedmål å starte avklaringer av fakta og rammefaktorer som kan ha betydning for eventuell framtidig diskusjoner omkring kommunesammenslåinger. Forprosjektet tar således ikke mål av seg til å foreslå konkrete sammenslåinger av ulike kommunekonstellasjoner, men heller innby til diskusjoner og avklaringer rundt problemstillinger og faktaopplysninger som kan være med på å avklare den videre prosess. 2. TEORI/FAKTA Innledningen i prosjektrapporten peker på at prosjektet i første omgang skal ha hovedfokus på å finne fram til, avklare og håndtere faktaopplysninger som har innvirkning på en framtidig kommuneprosess. Disse opplysningene og faktaene er av avgjørende betydning blir gjort kjent for administrasjon, politikere og innbyggere i de 4 kommune. Dette kan gi en bedre innsikt og derved en bedre forutsetning for å kunne ta stilling til om det er tillit og grunnlag for å gå videre til neste fase hvor en grunnleggende avtale skal utformes. Alle nivåer har således et ansvar for å distribuere og gjøre faktaene kjent og håndterbare. I prosjektet er det utarbeidet et faktaark som lister opp og viser sentrale faktaopplysninger. Se vedlegg 2. Forprosjektet har benyttet mange kilder og kontaktpunkter for å avklare fakta og rammefaktorer ift kommunesammenslåingsprosjekter. De viktigste har vært Kommunal- og Moderniseringsdepartementet (KMD), Fylkesmannen i Vest-Agder, Stortingsproposisjon nr 95 Kommuneøkonomiprp for 2015, Kommuneloven, eiendomsskatteloven med flere.

5 2.1. Ekspertutvalg Regjeringen satte ned en ekspertgruppe som fikk følgende mandat: «Ekspertutvalget skal på fritt grunnlag gjennomgå og foreslå prinsipper og kriterier for en ny kommuneinndeling». Ekspertutvalget skal levere to rapporter. En ble levert i mars 2014 og en kommer i desember Ekspertutvalgets rapporter kan leses på nettstedet: Økonomi Forprosjektet har i prosjektbeskrivelsen følgende målsetting ift økonomifeltet: «Videre presentere en økonomisk fordeling som ivaretar de eksisterende kommuners ståsted og den nye storkommunens interesser. Herunder bl.a. se på eksisterende kapital, inntekter og gjeld». Prosjektgruppa opprettet en undergruppe bestående av økonomilederne. De har utarbeidet en prosjektrapport som styringsgruppa tok til etterretning i møte Se vedlegg Interkommunalt samarbeid Forprosjektet har utredet og kartlagt de områdene som kommunen per i dag har interkommunalt samarbeid. Oversikten viser at kommunene har et omfattende samarbeid på veldig mange områder. Det er veldig mange møtepunkter og koordineringer som blir gjort i disse samarbeidene. Ressursbruken og tiden som legges ned i disse samarbeidene er stort. Samarbeidene fører til at de kommunene som samarbeider fått et større faglig miljø å drøfte saker i og gjennom dette kanskje en større trygghet når beslutninger skal fattes. Flere av de interkommunale samarbeidene som de 4 kommune per i dag håndterer har også andre kommuner i tillegg. Her kan det nevnes kommuner i Lindesnes- og Listerregionen. Oversikten over interkommunalt samarbeid er ikke fullstendig, men gir allikevel et godt bilde over omfanget. Se vedlegg Tidsplan Regjeringen har lagt opp 2 ulike tidsløp for kommunen til å fatte vedtak om eventuell kommunesammenslåing. Forprosjektet har kalt disse løpene for løp 1 og løp 2. Styringsgruppa vedtok følgende : Prosjektgruppa jobber ut en revidert tidsplan. Siktemålet er å ta stilling til om en skal gå videre med et konkret sammenslåingsprosjekt for de 3 kommunen senest innen årsskifte. Videre er det en målsetting at et eventuelt vedtak om kommunesammenslåing skal være vedtatt innen Styringsgruppa fulgte opp dette vedtaket i møtet og gjorde følgende vedtak (da var Marnardal kommet med i prosjektet) Orienteringen for tidsplan Utredning 2 og Utredning 3 tas til etterretning. Se vedlegg 5 Prosjektet har utredet hvilke delmål og milepæler som må være på plass for å nå disse tidsfristene. Beslutningene avhenger av involvering og informasjon til mange aktører. Særlig gjelder dette de politiske partiene som skal fatte vedtak.

6 I tillegg til de ovennevnte faktorene vil kommunevalget i 2015 kunne spille en viktig rolle. Folkeopplysning og informasjon til innbyggerne er en forutsetning. Lokalpolitisk involvering for å sette nåværende og spesielt nye kommunepolitikere i stand til å vurdere og ta stilling til spørsmålet om kommunesammenslåing blir viktig Andre kommunesammenslåingsprosjekter Fylkesmannen har som nevnt ovenfor fått i oppdrag å være prosessveileder for alle prosjektene i eget fylke. Når denne forprosjektrapporten skrives er det mange prosjekter som er iverksatt. De 4 kommunene som deltar i dette forprosjektet er også med i flere andre prosjekter. Kommunene deltar i følgende utredninger: Audnedal, Lindesnes, Mandal og Marnardal Audnedal, Lyngdal, Lindesnes, Hægebostad, (Farsund, Kvinesdal) Bygland, Evje, Åseral, Iveland Audnedal x x Hægebostad x Marnardal x x Åseral x Marnardal, Søgne, Songdalen 3 DRØFTINGER I dette kapittelet sammenstilles og drøftes fakta. 3.1 Målsettinger Målsettingene for prosjektet ble gjenstand for drøftinger og arbeidsoppgaver i møtet med politikere, tillitsvalgte og administrasjon I løpet av utredning 1 er det utarbeidet følgende målsettinger: Effektive beslutningsprosesser og oppgaveløsning Utvikling over «alt» Videreutvikle arbeidsplasser (offentlige og private) Gi et godt tjenestetilbud Faglig rekruttering og gode fagmiljø (trygghet og kompetanse) Robuste for å løse nye oppgaver Lokalpolitisk deltakelse og medvirkning Øke bosettingen over alt Økonomisk forpliktelser iht felleskapet Ivareta inngangspengene (gjeld, kapital, inntekter...) Sikre sysselsetting og utvikle arbeidsplasser for å møte framtidig utfordringsbilde I neste utredning vil spørsmålet om visjon, målsettinger og eventuelt innbyrdes vekting bli videreutviklet og avklart.

7 3.2 Grunnleggende avtale Prosjektbeskrivelsen sier: «Utvikle en modell for kommunesammenslåing som ivaretar behovet for administrative og politiske rammer, nedfelt i en grunnleggende avtale, rundt en ny større kommune. Modellen må ivareta kulturelle og politiske tradisjoner de eksisterende kommunene er uttrykk for». Styringsgruppa vedtak : Prosjektgruppa arbeider videre med kommunedelsutvalgsmodellen og med innspill fra andre aktuelle organiseringer, jfr presentasjon av «ny kommune». Se vedlegg 6. Forprosjektet mener i denne forbindelse at grunnlaget for at kommunestyrepolitikere i de 4 kommunene skal kunne ta stilling til realismen i en eventuell sammenslåing er det av avgjørende betydning at det lages en grunnleggende avtale. Denne avtalen må gi svar på hvordan delmålene skal løses og oppfylles av den enkelte kommune. Forprosjektet tar ikke mål av seg til å besvare delmålene, men heller peke på mulighetene for å lykkes med utarbeidelsen av en grunnleggende avtale. Utarbeidelsen av denne bør gjennomføres i neste utredning. Denne grunnleggende avtalen har som hovedhensikt å avklare: konkrete løsninger på delmålene, gjensidig tillit og avtale mellom samarbeidskommune. En overordnet avtale vil ikke være juridisk bindende for et nytt kommunestyre. Det vil være god grunn til å anta at framtidens politikere vil føle seg sterkt forpliktet til å gjennomføre intensjonen i en slik avtale. 3.3 Overgangsperioden Regjeringen har i sin tidsplan lagt inn såkalt «overgangsperiode». Med det menes tiden fra kommunestyrene fatter vedtak om kommunesammenslåing til den nye kommunen er på plass. Tidligst og senest Denne overgangsperioden er av avgjørende betydning for sammenslåingen. Den grunnleggende avtalen må fortelle hva og hvordan samarbeidet skal gjennomføres. Med avklart økonomi og tid vil samkjøring og tilpasninger kunne gjøres smidig og på en god måte, i overensstemmelse med grunnleggende prinsipper i arbeidslivet. Herunder forpliktelser overfor ansatte, tillitsvalgte, vernetjenesten og innbyggerne. 3.4 Modeller Forprosjektet har sett på ulike modeller for hvordan man kan organisere en ny storkommune med dagens utgangspunkt for å svare på delmålene (se over). Erfaringer fra blant annet Danmark har vært drøftet. Se presentasjonen «Ny kommune». En annen modell som styringsgruppa har vedtatt utredet er

8 kommundelsutvalgsmodellen. I noen byer i Norge i dag kalles den også bydelsutvalgsmodellen. Blant annet har følgende byer denne modellen; Oslo, Stavanger, Harstad, Bodø og Bergen. Modellen vurderes også brukt andre steder i landet, blant annet i Knutepunkt Sør. I faktaarket, se vedlegg 2, beskrives fakta om modellen. Kommunene i Midtre Agder er opptatt av å opprettholde tjenestetilbud og arbeidsplasser. Derfor er det viktig å se på modeller som kan sikre dette. Med dagens teknologi og kommunenes geografiske plassering, med en kjøreavstand på ca 45 minutter til alle kommunesentraene, er dette fullt mulig å oppnå. Valg av organiseringsmodell, administrativ og politisk, må utredes nærmere og fullføres i den grunnleggende avtalen. 3.5 Lokaldemokrati Politisk aktivitet og lokal styring er et delmål i prosjektet. Opprettholdelse av lokalpolitisk involvering med den hensikt å bringe inn den lokale særegenheten er viktig element i en ny politisk storkommune. Valgdeltakelsen i de 4 kommunene har ved de siste kommunevalgene vært høy. Det er viktig at den grunnleggende avtale tar høyde for en politisk organisering som tar vare på det lokalpolitiske engasjement og styring. 4 Avslutning Forprosjektet hatt en målsetting gitt i prosjektbeskrivelsen. Arbeidet i prosjektet har forhåpentligvis gitt alle deltakere nyttig informasjon og avklaringer som kan tas med inn i neste utredning. I tillegg kan avklaringene tas med til andre prosjekter som de ulike kommer deltar i. Grunnleggende og viktig spørsmål er oversendt til Fylkesmannen i Vest-Agder og til KMD. I skrivende stunder er ikke alle spørsmålene besvart. Dette gjelder blant annet spørsmål vedrørende framtidig inntektssystem og tidsfrist for beslutning i løp 1. Forprosjektet ansees som avsluttet med denne rapporten. Det er opp til det enkelte kommunestyre å fatte vedtak om å gå videre i en eventuell ny utredning vedrørende kommunesammenslåing. Tidsplan og milepælplan for de neste utredningene er presentert for styringsgruppa og tatt til etterretning. Se vedlegg x og y

9 Vedlegg 1 Prosjektbeskrivelse: Kommunemodell - Modell for sammenslåing Innledning Kommunereformen legger opp til at det skal utvikles nye og mer robuste kommuner for å kunne møte framtidas utfordringer på en bedre måte. Hensikten med utredningen er å få fram hva som er viktig for mindre distriktskommuner å ivareta i en eventuell sammenslåing for å kunne videreutvikle lokalsamfunnene. Det presiseres derfor at dette prosjektet ikke er en utredning for sammenslåing av kommuner, men en forberedelse til en eventuell slik prosess. Målsetting for prosjektet Vi ønsker å se på om det kan utvikles en modell(er) for kommunesammenslåing som ivaretar behovet for administrative og politiske rammer, nedfelt i en grunnleggende avtale, rundt en ny større kommune. Utredningen tar sikte på å avklare balansen mellom sentral og desentral tjenesteproduksjon og hvordan det folkevalgte styringsnivået skal forankres i de eksisterende kommunene. Videre presentere en økonomisk fordeling som ivaretar de eksisterende kommuners ståsted og den nye storkommunens interesser. Herunder bl.a. se på eksisterende kapital, inntekter og gjeld. Vi ser for oss bruk av ulike metoder for å få fram dette, slik som for eksempel spørsmål til politikere, administrasjon, innbyggere/brukere, aktører fra det private næringsliv, erfaringsinnhenting fra kommuner som har vært gjennom kommunesammenslåing, forskning og utredninger på området. Målgrupper Målgrupper for prosjektet er først og fremst kommunestyrene og kommunene sine administrasjoner. I tillegg ønsker vi å nå ut til innbyggerne og næringslivet i kommunene. Næringslivet Innbyggerne Kommunale enheter Informasjon om prosjektet Jevnlig informasjon på kommunenes nettsider Jevnlig informasjon på kommunestyremøter Informasjonsaviser/informasjonsskriv til innbyggere og bedrifter Deltakelse på næringsforum i kommunene Åpne møter med innbyggerne

10 Organisering av prosjektet Styringsgruppe: Det er viktig med bred forankring politisk av prosjektet i de kommunene som deltar. Derfor foreslås en styringsgruppe bestående av politikere fra deltakerkommunene. Videre er det ønskelig med tett kontakt inn mot regional statlig myndighet og det er derfor foreslått at Fylkesmannen inviteres til å delta i styringsgruppa. Det foreslås opprette følgende styringsgruppe: Ordførerne + 2 politikere fra hver av de deltakende kommunene Representant fra Fylkesmannen i Vest-Agder (observatørstatus med talerett) Referansegruppe: Formannskapene + tillegg fra de parti som ikke er representert i formannskapene Prosjektgruppe: Videre må det opprettes en administrativ prosjektgruppe som må engasjere en prosjektleder. Det vil være naturlig at prosjektgruppa består av rådmennene i de kommunene som deltar. I tillegg kan prosjektgruppa trekke inn ressurspersoner i kommunene etter behov. Kommunene er også med i småkommuneprogrammet og omdømmeskolen der Distriktssenteret er sentralt. Det vil være aktuelt å trekke Distriktssenteret aktivt inn i prosjektet. Direktøren for Distriktssentret er også med i ekspertutvalget som gjør at Distriktssenteret har en posisjon i forhold til reformen. Prosjektgruppa innstiller til styringsgruppa. Forholdet til øvrige kommuner i Lindesnes- og Listerregionen: Prosjektet involverer ikke direkte de andre kommunene i regionene. Det er likevel et siktemål å holde disse kommunene godt informert underveis i prosjektet. Det vil også være aktuelt å hente inn synspunkter og innspill fra administrasjon og politikere i de andre kommunene i disse to regionene.

11 Faktaark Se eget pdf-dokument Vedlegg 2

12 Vedlegg 3 Økonomiske konsekvenser Se egen rapport

13 Interkommunalt samarbeid Vedlegg 4 Se eget dokument

14 Tidsplan Utredning 2 og Utredning 3 Vedlegg 5 Utredning 2 konkretiseringsfase Utarbeide grunnleggende avtale Beregning av økonomiske effekter av ulike modeller/organisering/avtale Politiske/demokratiske konsekvenser Konsekvenser for tjenestetilbud, geografisk plassering, struktur og harmonisering av tjenestenivå. Behandling av høringsutkast i kommunestyrene. Tidsramme: desember-mars 2015 Milepælsplan for våren 2015: Desember: Møte i prosjektgruppe: * status etter kommunestyrebehandlingene i november for utredning 1 * diskutere videre arbeid Desember: Møte i Styringsgruppa for å: * status etter kommunestyrebehandlingene i november for utredning 1 * diskutere videre arbeid * konsekvenser av ekspertutvalgets forslag til nye oppgaver for kommunene Iløpet av januar: Felles samling for kommunestyrene m/informasjon om prosjektet så langt, samt mulighet for innspill og drøftinger Innen medio febr.: Møte i prosjektgruppa, presentasjon av utkast til rapport for utredning 2 Innen utgangen av februar: Møte i styringsgruppa, presentasjon av utkast til rapport for utredning 2 Innen 10. mars: Endelig rapport for utredning 2 m/felles saksutredning sendes kommunene Innen medio april: Kommunestyrebehandling av rapport for utredning 2

15 Utredning 3 - beslutningsfase Utarbeidelse av framdriftsplan for gjennomføring av kommunesammenslåing. Spørreundersøkelse til innbyggerne Endelig behandling i kommunestyrene. Eventuell søknad om sammenslåing. Tidsramme: april-juni 2015 Milepælsplan for sommer/høst 2015 og videre i 2016: Innen april: Møte i styringsgruppe for å: * oppsummere status etter kommunestyrebehandlingene i april for utredning 2 * eventuelle konsekvenser av stortingsmelding om nye oppgaver til kommunene * diskutere videre arbeid, herunder utsendelse av spørreundersøkelse til innbyggerne, høringer Innen 20. mai: Gjennomføring av høring ved bruk av standard spørreundersøkelse til innbyggerne fra dep. Innen 1. juni: Møte i styringsgruppa for å gå gjennom resultatene av spørreundersøkelsen og ferdigbehandle rapport til kommunestyret Innen 10. juni: Innen juni: Felles saksutredning til kommunestyrebehandling klar Kommunestyrebehandling for å avgjøre kommunesammenslåing Innen august: Møte i styringsgruppa for å : Oppsummere kommunestyrebehandlingene i juni Klargjøre eventuell søknad om sammenslåing til fylkesmannen/regjeringen Innen mai 2016: Behandling av eventuelle søknad til Kongen i statsråd Juni 2016: Møte i styringsgruppa for å oppsummere behandlingen av eventuell søknad og eventuelt veien videre

16 Presentasjon «Ny kommune» Se egen power point presentasjon. Vedlegg 6