Referat. fra. sentralstyrets møte på Soria Moria, Oslo

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Referat. fra. sentralstyrets møte 24.9. 2003 på Soria Moria, Oslo"

Transkript

1 Den norske lægeforening Sekretariatet Fullført og godkjent den Referat fra sentralstyrets møte på Soria Moria, Oslo Til stede fra sentralstyret: sekretariatet: President Hans Kristian Bakke, Yngve Mikkelsen, Lars Eikvar, Anne Mathilde Hanstad, Ottar Grimstad, Torunn Janbu, Terje Bjørn Keyn, Asle W. Medhus, Ragnhild Øydna Støen. Generalsekretær Terje Vigen, Ellen Juul Andersen og Sverre Strand. Avdelingslederne Anne Kjersti Befring (kst), Audun Fredriksen (kst), Åsmund Hodne, Hans Asbj. Holm, Olav Rabben, Anne-Gry Rønning Moe (kst) og Einar Skoglund deltok ved behandlingen av sakene fra de respektive avdelinger. Leder i Aplf, Kjell Maartmann-Moe, deltok i møtet i forbindelse med behandlingen av sak 247/03. Sak 238/03 Oppnevning. Legeforeningens utvalg for prehospital akuttmedisin (LUPA) Legeforeningens utvalg for prehospital akuttmedisin har vært oppnevnt av hvert sentralstyre siden Det har vært rådgivende for sentralstyret, og har også vært ansvarlig for revisjon av Norsk indeks for medisinsk nødhjelp. Utvalget var foreslått oppnevnt som fast utvalg med uendret mandat, og relevante yrkes- og spesialforeninger hadde foreslått representanter. Legeforeningens utvalg for prehospital akuttmedisin oppnevnes for perioden inntil med uendret mandat. Utvalgets sammensetning er som tidligere en representant fra Alment praktiserende lægers forening, en representant fra Offentlige legers landsforening og to representanter fra Norsk anestesiologisk forening. Sentralstyret oppnevner følgende medlemmer: Lars A. Nesje, Aplf Eva Liahjell, Oll Hanne Klausen, NAF Mårten Sandberg, NAF Utvalget utpeker selv sin leder.

2 2 Utvalgets utgifter belastes posten for faste råd og utvalg, og sekretariatsressurser stilles til rådighet etter generalsekretærens anvisning. Budsjettrammen for utvalgets arbeid fastsettes ved sentralstyrets behandling av det detaljerte budsjettet for Sak 239/03 Høring. Veileder - helsetjenesten for innsatte i fengsler Fra Sosial- og helsedirektoratet hadde Legeforeningen mottatt utkast til revidert veileder for helsetjeneste for innsatte i fengsel. Det var ansett å være på høy tid at sentrale helsemyndigheter gjennomgår og gir føringer for organiseringen av og innholdet i fengselshelsetjenesten. Mye har endret seg i løpet av de siste 15 år, både når det gjelder lovgivning, helsetjenester, samfunnsforhold og de helsemessige utfordringer blant innsatte i norske fengsler. Hovedinntrykk etter gjennomgangen av utkastet var positivt, men samtidig var det klare behov for presiseringer, justeringer og utdypinger. Det var utarbeidet utkast til høringsuttalelse. Høringsuttalelse sendes Sosial- og helsedirektoratet i samsvar med fremlagt utkast, med enkelte endringer og tilføyelser. Uttalelsen vedlegges referatet. Sak 240/03 Høring. Kravspesifikasjon elektronisk dokumentasjonssystem for pleieog omsorgstjenesten Fra Sosial- og helsedirektoratet hadde Legeforeningen mottatt utkast til kravspesifikasjon for elektronisk dokumentasjonssystem for pleie- og omsorgstjenesten i kommunene, utarbeidet på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet. Innkomne høringsuttalelser hadde vært kritiske til beskrivelse av legens journal i dokumentasjonssystemet, og hadde kommentarer til punkter i kravspesifikasjonene. Det var utarbeidet utkast til høringsuttalelse. Høringsuttalelse sendes direktoratet i samsvar med fremlagt utkast. Uttalelsen vedlegges referatet. Sak 241/03 Høring. Kravspesifikasjon elektronisk dokumentasjon av sykepleie i helseforetak Fra Sosial- og helsedirektoratet hadde Legeforeningen mottatt utkast til nasjonal standard for dokumentasjon av sykepleie i elektronisk pasientjournal i helseforetak. Det var et krav at elektronisk dokumentasjon av sykepleie skulle være en integrert del av pasientens elektroniske journal. Intern høringsuttalelse hadde kritiske bemerkninger til tilgangskontroll og formålet med journalnedtegnelsen. Det var utarbeidet utkast til høringsuttalelse. Høringsuttalelse sendes direktoratet i samsvar med fremlagt utkast, med enkelte endringer. Uttalelsen vedlegges referatet. Sak 242/03 Høring. Optikers rett til å forskrive medikamenter Fra Sosial- og helsedirektoratet hadde Legeforeningen mottatt forslag til endring i forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler som skulle gi

3 3 optiker rett til å rekvirere øyedråper til diagnostisk bruk. Initiativet var kommet fra Norges Optikerforbund, og forslaget hadde fått tilslutning fra Statens legemiddelverk. På grunnlag av uttalelser fra interne instanser var det utarbeidet utkast til høringsuttalelse som gikk i mot at optikere skulle kunne rekvirere øyedråper. Sentralstyret mente at optikere kunne bruke øyedråper for en bestemt prosedyre, man bare i et organisert samarbeid med øyelege. Høringsuttalelse sendes direktoratet. Uttalelsen vedlegges referatet. Sak 243/03 Høring. Forskrift om HMS for petroleumsanlegg på land. Fra Oljedirektoratet hadde Legeforeningen mottatt utkast til midlertidig forskrift om HMS for enkelte petroleumsanlegg på land. Det ble opplyst at det skulle utvikles et regelverk som var logisk, selvforklarende og enkelt. Det var utarbeidet utkast til høringsuttalelse som stort sett støttet forslaget, men hadde noen kommentarer og endringsforslag. Presidenten gis fullmakt til å godkjenne høringsuttalelse til Oljedirektoratet. Sak 244/03 Oppnevning av representant med personlig vara til Utdanningsfond I i perioden Fondsutvalget for Utdanningsfond I er oppnevnt for en periode på 4 år. Utvalget er sammensatt av representanter fra departement og universitet, leger utenfor institusjon, overlegene og de underordnede legene. Siden oppnevningen av nytt utvalg i 2002 har Ylf vært representert med Tone Dorthe Sletten, og vara har vært Per Henrik Randsborg. Tone Dorthe Sletten hadde uttrykt ønske om å trekke seg fra utvalget. Per Henrik Randsborg bor i utlandet og er dermed uaktuell som fast representant. Ylf hadde i brev av 3. september d.å. foreslått Ingvild Brunborg som fast representant og Synne Torkildsen som vara for resten av oppnevningsperioden. For perioden oppnevnes Ingvild Brunborg som fast representant i fondsutvalget for Utdanningsfond I. Som personlig vara oppnevnes Synne Torkildsen. Sak 245/03 Søknad om godkjenning som spesialist Godkjent ble Allmennmedisin Azam, Ezat Bahar, Arian Banseviciene, Jovita Barucija, Romana Crafoord, Eva Hilda K overført fra Sverige Dahl-Hansen, Anne Birgitte overført fra Danmark Grorud, Christian Klemetsdal, Bjørg Schreiber, F. J. Detlef overført fra Danmark Sørli, Unni-Britt Velle

4 4 Tønseth, Thomas A. Zimmermann, Birgit Allmennmedisin fornyelse Aarflot, Arne Arnesen, Per Kristian Bergersen, Nina Bergstrøm, Hans Eggesvik, Jan Arild Elvebakk, Guri Finckenhagen, Morten Ghezai, Beraki Gjølstad, Bente Heier, Kai-Ottar Hjelle, Kirsten Hjelmeland, Grete Hvidsten, Helge Høst, Jan Herman Johansen, Aslak Juvkam, Kari Hilde Kjørholt, Lars Knudsen, Dag Arild Kongshavn, Trygve Meidell Krogstad, Knut R. Kvammen, Håkon Lauridsen, Lars Legernes, Tove Line, Øystein Moe, Ragnar Nes, Sigurd Ohren, Marianne Ongkiehong, Hans Rattan, Singh Rattan Røegh, Hilde Råstad, Øivind Shank, James Martin Skeie, Ivar Skjolden, Trond Thaulow, Inger Størmer Thomassen, Svein Ø. Thomle, Sigurd B. Udnæs, Ivar-Henrik Vatne, Johannes Vestheim, Ulf Vig, Bjarne O. Wold, Nils Espen Hauff Anestesiologi Böckert, Carin Margareta overført fra Sverige Dalsgaard, Jørgen overført fra Danmark Nellgård, Bengt Magnus Gustaf overført fra Sverige

5 5 Weber, Frank overført fra Tyskland Arbeidsmedisin Aandahl, Gry Helene H. Andorsen, Gerd Sissel Barne- og ungdomspsykiatri Hedman, Per-Jörgen Christer overført fra Sverige Barnesykdommer Blodsykdommer Fysikalsk medisin og rehabilitering Fødselshjelp og kvinnesykdommer Generell kirurgi Geriatri Hjertesykdommer Hud- og veneriske sykdommer Indremedisin Infeksjonssykdommer Klinisk nevrofysiologi Nevrokirurgi Nevrologi Onkologi Jovcevski-Ribic, Biljana overført fra Sverige Ødegård, Rønnaug Astri Iversen, Per Ole Standal, Per Arne Kjer, Terje Ebbing, Cathrine Madzak, Ferid overført fra Danmark Meyran, Kathrin overført fra Tyskland istad, Ingvild Beuke, Hans-Peter overført fra Danmark Rudberg, Claes Ragnar overført fra Sverige Herfjord, Jo Kåre Dimmen, Arild Hovstad, Thomas Sjødin, Christer overført fra Sverige Stålnacke, Staffan Anders overført fra Sverige West, Piera Niiles Lejlic, Vasvija overført fra Island Stålnacke, Staffan Anders overført fra Sverige Aukrust, Pål Hynås, Inger Anette Markhus, Rune Meling, Torstein Ragnar Ertesvåg, Janne Marit Hagen, Ellen Merete Jebsen, Nina Louise

6 6 Ortopedisk kirurgi Patologi Psykiatri Radiologi Revmatologi Urologi Øre-nese-halssykdommer Øyesykdommer Lorenz, Karin Marianne E. overført fra Sverige Hansen, Lars Uhlin Akslen, Kjell Harry Behrens, Kay Jonsdottir, Halldora overført fra Island Langsrud, Knut Rongve, Arvid Rydså, Birgit Johanne Schjetne, Linda Sæther, Trude Nanette Hove, Eli Cathrine Mohn Iveland, Hege Hoff, Mari Beisland, Christian Zare, Reza Goplen, Frederik Kragerud Stjernquist, Håkan Fredrik overført fra Sverige Sak 246/03 Søknad fra Erling Petersen om spesialistgodkjenning i karkirurgi Søkeren fikk konvertert sin spesialistgodkjenning i generell kirurgi fra Sverige og Danmark til norsk spesialistgodkjenning august Han hadde ikke tellende tjeneste i karkirurgi i Norge. Karkirurgi er ikke en spesialitet i Sverige. En svensk karkirurg kan derfor ikke få overført sin medisinske kompetanse til norsk spesialistgodkjenning i karkirurgi i henhold til verken Nordisk overenskomst eller EØS-avtalen. Dvs at søkeren måtte vurderes i hht de norske spesialistregler i karkirurgi. Etter at søkeren fikk sin spesialistgodkjenning som allmennkirurg i Sverige 1990, hadde han vært i underordnet legestilling frem til og hadde senere fungert i overlegestilling tilknyttet karkirurgisk seksjon, Norrland universitetssykehus, Umeå i Sverige. Han hadde flere publikasjoner, svensk doktorgrad og fyldige operasjonslister. Når det gjaldt kurs hadde han kun gjennomført tre relevante kurs i karkirurgi. Som erstatning for det obligatoriske kurs i administrasjon og ledelse hadde han søkt om å få godkjent Ledarutveckling i Umeå Sjukvård. Denne utdanningen har bl.a. ikke innføring i helsejuss, og kan ikke erstatte det obligatoriske kurset i administrasjon og ledelse. Søkeren hadde således ingen formelt tellende tjeneste i karkirurgi.

7 7 Spesialitetskomiteen hadde vurdert søknaden, og hadde funnet å ville pålegge ham å supplere sin utdanning med ett års tjeneste i godkjent utdanningsstilling i karkirurgi i Norge, samt gjennomføre ytterligere minimum 20 timers på forhånd godkjente karkirurgiske kurs, samt gjennomføre det obligatoriske kurs i administrasjon og ledelse før spesialistgodkjenning i karkirurgi kunne påregnes. Sentralstyret fant i tråd med spesialitetskomiteens innstilling og etter sekretariatets anbefaling å avslå søknaden. Søknad fra Erling Petersen om spesialistgodkjenning i karkirurgi, avslås. Søkeren kan påregne spesialistgodkjenning i karkirurgi ved å supplere tjenesten med minimum 1 års tjeneste i utdanningsstilling i Norge ved godkjent utdanningsinstitusjon i karkirurgi, og gjennomføre ytterligere 20 timers forhåndsgodkjent kurs i karkirurgi, samt gjennomføre obligatorisk kurs i administrasjon og ledelse. Sak 247/03 Oppnevning av Legeforeningens medlem og varamedlem til styret i GRUK (Gruppe for utvikling av kvalitet i helse- og sosialtjenesten) Fra Stiftelsen GRUK (Gruppe i kvalitetsutvikling i sosial- og helsetjenesten) hadde Legeforeningen mottatt anmodning om oppnevning av medlem og varamedlem av styret for den neste fireårs periode. Stiftelsen ble registrert som stiftelse i august Ved utgangen av første fireårs periode er Legeforeningens representant i styret Hans Asbjørn Holm med Bjørn Hoftvedt som varamedlem. Hans Asbjørn Holm og Bjørn Hoftvedt gjenoppnevnes som medlem og varamedlem i styret for Stiftelsen GRUK for kommende periode. Sak 248/03 Norsk allmennmedisinske forskningsenheter basert på etableringen av et allmennmedisinsk forskningsfond. Aplf s generalforsamling i Stavanger 2002 ba styret utrede mulighetene for å etablere norske allmennmedisinske forskningsenheter og finansiere disse. Det ble etablert et Strategiutvalg for allmennmedisinsk forskningsorganisering. Med representanter fra de allmennmedisinske universitetsinstitutter/seksjoner ved de fire medisinske fakulteter. Utvalget ble ledet av Aplf s leder, Kjell Maartmann-Moe. En enstemmig innstilling hadde anbefalt at det opprettes forskningsenheter i nær tilknytning til de allmennmedisinske institutter/seksjoner ved alle de medisinske fakulteter. Drifts- samt prosjektmidler skaffes tilveie ved at det etableres et fond. Utvalget hadde beskrevet oppgaver, organisering, økonomi og ledelses- og styringsorganer. Innstillingen ble overlevert Aplf s styre i mars 2003 og en enstemmig generalforsamling i Aplf sluttet opp om innstillingen, men med det unntak at det allmennmedisinske forskningsfondet legges inn under Legeforeningen og

8 8 ikke Aplf. Sentralstyret gir sin tilslutning til forslaget om å styrke allmennmedisinsk forskning. Sentralstyret forutsetter at en slik styrking skjer ved offentlig finansiering. Med utgangspunkt i forslaget fra Aplf vil sentralstyret utarbeide forslag til vedtekter og finansiering etter modell fra øvrige fond knyttet til forhandlinger om normaltariffen. Sentralstyret vil ta endelig stilling til forslaget når utkast til slike vedtekter foreligger. Sak 249/03 Protokoll fra siste landsstyremøte vedtak for videre bearbeidelse Fra sekretariatet forelå en redegjørelse for de vedtak som var truffet i siste landsstyremøte og som forutsatte videre særskilt behandling. Redegjørelsen viste også når sekretariatet ville legge frem vedtakene for sentralstyret med forslag til videre fremdrift. Sekretariatets redegjørelse tas til etterretning. Sak 250/03 Program for sentralstyrets arbeidsmøte november Fra sekretariatet forelå forslag til program for sentralstyrets arbeidsmøte november Fremlagt programforslag godkjennes. Sak 251/03 Forslag til møtekart for sentralstyret 2004 Fra sekretariatet forelå forslag til møtekart for sentralstyret i Følgende møtekart vedtas: Onsdag Tirsdag Tirsdag Tirsdag Mandag (landsstyremøte ) Torsdag Tirsdag Tirsdag Onsdag (sentralstyrets arbeidsmøte ) Tirsdag Fredag Møtene starter kl hvis ikke annet besluttes i det enkelte tilfelle ved møter utenfor Legenes hus.

9 9 Sak 252/03 Høring: 1) Forskrift om markedsføring av alternativ behandling 2) Forskrift om frivillig registerordning for alternative behandlere Fra Helsedepartementet forelå høringsnotater om utkast til ny forskrift om markedsføring av alternativ behandling samt utkast til ny forskrift om frivillig registerordning for alternative behandlere. I disse skulle fastsettes blant annet de innholdsmessige kravene til alternative behandleres markedsføring samt godkjennelseskrav, plikter og øvrige vilkår for godkjennelse av de organisasjoner og for registrering av de alternative behandlere, som ønsker å inngå i den frivillige registerordning. Høringsuttalelse oversendes Helsedepartementet i samsvar med fremlagt utkast. Uttalelsen vedlegges referatet. Sak 253/03 Orientering: Unntak for merverdiavgift ved private legers bruk av vikar eller leie fra driftsselskap Sentralstyret ble orientert om sekretariatets arbeid med å unnta fra momsplikt tilfeller hvor vikar betaler dekning av utgifter/ leie av praksis til privatpraktiserende leger, samt de tilfeller hvor legen har organisert virksomheten med driftsselskap. Det forelå et brev fra Skattedirektoratet hvor det fremgår at det vurderes varig unntak for merverdiavgiftsplikt som kan omfatte disse ytelser. Legeforeningen hadde understreket betydning av at en slik ordning etableres, i sin høringsuttalelse Informasjonen tas til orientering. Sak 254/03 Søknad om godkjenning for bruk av takst 129 d og e. Søker var godkjent spesialist i klinisk fysiologi, men ikke i indremedisin/hjertesykdommer. I sin 39 år lange virksomhet ved hjerteavdelingen ved Haukeland sykehus hadde han framstått som en av pionerene i etablering og bruk av ekkokardiografi/ doppler. Han hadde lang erfaring i slik diagnostikk både på barn og voksne, og hadde dessuten forestått opplæring av spesialister i hjertesykdommer i bruk av ekkokardiografi og doppler. Legen måtte anses usedvanlig godt kvalifisert for å kunne benytte taksten. Søker godkjennes til å benytte takst 129d og e i forbindelse med ekkokardiografiske undersøkelser og dopplerundersøkelser. Sak 255/03 Nytt avtaleverk for praktiserende spesialister godkjenning av anbefalt forslag. Etter forhandlinger med de fem regionale helseforetak i fellesskap forelå det anbefalt forslag til ny avtale for privatpraktiserende spesialister. Avtalen erstatter Overenskomst vedrørende avtaler og drift av privat spesialistpraksis etter lov om sykehus mv. (ASA 4311) med virkning fra og med 1. september 2003.

10 10 Anbefalt forslag til ny avtale for praktiserende spesialister godkjennes. Sak 256/03 Generalsekretærens fullmakter I henhold til Legeforeningens lover 16, er generalsekretæren foreningens forretningsfører. For å ivareta foreningens økonomiske disposisjoner må derfor generalsekretæren ha en generell fullmakt fra sentralstyret, Det undertegnes dokument som viser generalsekretærens fullmakter som forretningsfører. Sak 257/03 Den nye mediehverdagen tillitsvalgtkurs trinn 3 3. og 4. november orientering om program Sentralstyret ble orientert om det planlagte trinn-3 kurs, Den nye mediehverdagen, som finner sted 3. og 4. november på Soria Moria. Det ble fremhevet at dette er et viktig kurs og nye sentralstyremedlemmer ble oppfordret til å delta. Sentralstyremedlemmer som vil delta på kurset Den nye mediehverdagen, på Soria Moria 3. og 4. november 03, melder fra til sekretariatets informasjonsavdeling. Sak 258/03 Sosial- og helsedirektoratets oppfølgingskampanje om tobakk. Sentralstyret ble muntlig orientert om en anti-tobakkskampanjen som planlegges fra Sosial- og helsedirektoratet i oktober Sekretariatet hadde antatt at Legeforeningen bør informere organisasjonsleddene om kampanjen når materiale foreligger fra direktoratets side. Direktoratet hadde anmodet Legeforeningen om å delta på et seminar som markerer starten på kampanjen fredag 24. oktober. Sekretariatet hadde anbefalt at foreningen burde være representert på seminaret. Opplysningene om den forestående kampanjen i regi av Sosial- og helsedirektoratet om tobakk tas til etterretning. Kampanjematerialet vil bli distribuert til relevante organisasjonsledd når det foreligger. I forbindelse med åpningen av kampanjen fredag 24. oktober, vil Legeforeningen være tilstede ved et seminar. Sak 259/03 Fylkesavdelingenes rapporter om det videre arbeid med organisasjonssaken. Utkast til veiledende mal for rapportene pr. 31.oktober og 31.desember 2003 Det forelå utkast til veiledning for de rapporter som landsstyret har pålagt fylkesavdelingene å avgi pr 31. oktober og 31. desember Fylkesavdelingene tilskrives i samsvar med fremlagt utkast.

11 11 Sak 260/03 Oppnevning av sentralstyrets representant i Tidsskriftets redaksjonskomité I henhold til 17 i Legeforeningens lover skal sentralstyret oppnevne en redaksjonskomité på åtte medlemmer. En av de som oppnevnes skal komme fra det til enhver tid sittende sentralstyre. Som sentralstyrets representant i Tidsskriftets redaksjonskomité oppnevnes Ragnhild Øydna Støen. Sak 261/03 Oppnevnelse av ny representant til styret for Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell Ved at Terje Vigen, som har vært Legeforeningens representant i styret for Norsk legemiddelhåndbok, er blitt generalsekretær, var det behov for å oppnevne ny representant i styret. Det ble foreslått at Audun Fredriksen, som har vært vararepresentant til styret oppnevnes til fast representant, med Hans Asbjørn Holm som vararepresentant. Audun Fredriksen oppnevnes som Legeforeningens representant til styret i Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell, med Hans Asbjørn Holm som sin vararepresentant. Sak 262/03 Godkjenning av referat fra dagens møte Utkast til referat ble fremlagt og godkjent ved møteslutt. Hans Kristian Bakke Yngve Mikkelsen Lars Eikvar Anne Mathilde Hanstad Ottar Grimstad Torunn Janbu Terje Bjørn Keyn Asle W. Medhus Ragnhild Øydna Støen Vedlegg: Godkjente høringsuttalelser

12 12 Sosial- og helsedirektoratet Postboks 8054 Dep 0031 Oslo Vedlegg 1 Deres ref.:03/3603 T/TK Vår ref.: 2380/ Dato: Høring - Veileder for helsetjenesten for innsatte i fengsel Det vises til høringsbrev av fra Sosial- og helsedirektoratet vedlagt utkast til ny revidert veileder for helsetjenesten for innsatte i fengsel. Utkastet til veileder har vært forelagt relevante organisasjonsledd i Den norske lægeforening, og kommentarer fra disse er lagt til grunn ved utarbeidelse av denne høringsuttalelse, som også er behandlet av foreningens sentralstyre. Generelle kommentarer Det er viktig at sentrale helsemyndigheter nå gjenomgår og gir føringer for organiseringen av og innholdet i fengselshelsetjenesten. Mye har endret seg i løpet av de siste 15 år, både når det gjelder lovgiving, helsetjenester, samfunnsforhold og de helsemessige utfordringer blant innsatte i norske fengsler. Fylkeslegenes tilsyn med helsetjenesten til innsatte i fengsel i 2001 har også avdekket kritikkverdige forhold på flere områder. Imidlertid må det vært klart at det er stor variasjon mellom fengslene, mht størrelse, type innsatte, type fengsel osv. Veilederen mangler denne nyansen. Dette viser seg i flere kapitler. Det må være ganske klart at tilbudet til en som har en lang dom som går over flere år, har helt andre behov og krav enn til en som får en kort dom på noen uker eller måneder. Tjenestetilbudet må nyanseres i forhold til disse momentene dette gjelder særlig i forhold til helseundersøkelser og behov for individuelle planer. Fengselshelsetjenesten er fra 1995 hjemlet i kommunehelsetjenesteloven av I lovendringens forarbeid (Ot.prp. nr. 60, ) er det lite føringer om tjenestens utforming og faglige innhold. Det kan reises spørsmål om ikke helsetjenestetilbudet til en så spesiell og utsatt gruppe burde vært utdypet gjennom en forskrift til kommunehelsetjenestelovens 1-3, punkt 1e. Det foreliggende forslaget til veileder bærer preg av dels å skulle være et forskriftssubstitutt, dels et utfyllende rundskrift til en manglende forskrift, og dels en gjennomgang av hva som anses som god faglig praksis. Hovedinntrykket etter gjennomgang av utkastet er positivt, - men Legeforeningen mener samtidig at det er klare behov for presiseringer, justeringer og utdypinger. Omfang Fengselshelsetjenesten omfatter ikke helsetjenester til innsatte i politiarrest. Dette kunne med fordel vært presisert og kommentert. Likeverdig, men ikke likt Det presiseres i pkt. 1.1 at helsetjenesten til de innsatte skal være likeverdig med den helsetjenesten som befolkningen ellers har krav på. Samtidig framgår det tydelig at fengselshelsetjenesten i praksis på flere punkt ikke er lik den tjenesten andre personer i samfunnet tilbys. Dette dilemmaet kunne med fordel vært utdypet.

13 13 Pasientrettigheter Det er påfallende at det nesten ikke refereres til pasientrettighetsloven i dokumentet. Spesielt nevnes ikke lovens 3-1 om pasientens rett til medvirkning, 3-2 om rett til informasjon og 3-3 om informasjon til nærmeste pårørende. Helsesituasjonen for innsatte i fengsel I pkt. 1.4, 3. avsnitt nevnes ganske riktig at innsettelsen i seg selv kan være en helsebelastning. Det motsatte kan imidlertid også være tilfelle; hardt nedkjørte personer kan få en mulighet til helsetjenestetilbud og til å legge grunnlag for en bedre helsemessig utvikling i framtida. Det er viktig at fengselshelsetjenesten bevisst utnytter dette potensialet, og at den ressursmessig er i stand til å gjøre det. Pkt avsnittet 4 som omhandler innsatte med fremmedkulturell bakgrunn bør endres. Det er ikke bare folk med fremmedkulturell bakgrunn som har tuberkulose og HIV, og en ensidig fremheving av dette for denne gruppen er uheldig. Derimot vil språkproblemer og språkforståelse vanskeliggjøre arbeidet for denne gruppen, og dette bør etter Legeforeningen fremheves i dette avsnittet. Innsatte fra fremmede kulturer vil ofte bruke andre ord og beskrivelser enn det helse-personell tradisjonelt er vant til, i tillegg kan det være vanskelig å gi en forståelig forklaring. Det er derfor en stor utfordring for helsetjenesten i fengslene å gi denne gruppen et fullverdig tilbud. Pkt avsnitt 6 som bør også endres. Her poengteres hvor viktig det er ifht forebyggelse av videre kriminalitet at førstegangsinnsattes nettverk utenfor fengselet opprettholdes. Selv om vi naturligviser enig i dette, må tiltak differensieres ifht hva slags bemanning og kapasitet som er i fengselet, og hvor lang soning det er snakk om. Fengselshelsetjenesten kan vanskelig "nøste opp" eksisterende støtteapparat rundt hver enkelt. Særlig vil dette bli problematisk i fengsler med mange innsatte. Utkastet kan med fordel tydeliggjøre behovet for individualisering av tilbudet til de innsatte ut fra den enkeltes forutsetninger og sårbarhet. Visse vulnerable grupper bør omtales spesielt, for eksempel ungdom, kvinner og funksjonshemmede. Rapport om fengselsmedisinske problemstillinger I pkt henvises det til en rapport som pr ikke er tilgjengelig. Det er derfor ikke mulig å vurdere om denne rapporten er representativ for helseproblemer i fengslene. Kommunalt ansvar, oppgaver og organisering I pkt heter det at "Kommunen har ansvaret for å sikre at helsetjenesten i fengselet tilbyr helsehjelp". Vi mener teksten bør presisere at det er nødvendig helsehjelp kommunen har ansvaret for å dekke. Det må være helsepersonell som vurderer viktigheten av problemene innsatte kommer med. Det er også dette som er hjemlet i kommunehelsetjenesteloven. Regionale helseforetaks ansvar I pkt heter det at de regionale helseforetakene har ansvar for å utarbeide en plan for de tjenester som skal ytes til de innsatte i regionen.uten en nærmere spesifikasjon av hvilke behov en slik plan skal dekke, er det uklart hvorfor dette presiseres. Så vidt vi har brakt i erfaring er dette en formulering som skriver seg fra en tidligere instruks fra staten til fylkeskommunene. Historisk var dette kravet ledsaget av øremerkede midler og knyttet til et særskilt behov for psykiatrisk spesialisthelsetjeneste. Etter den statlige eierskapsreformen er disse midlene innarbeidet i de statlige rammene for de regionale helseforetakenes virksomhet.

14 14 Avsnitt 2.2. henviser til avsnitt 2.3 i forbindelse med omtalen av ansvarsforholdene for det psykiske helsevern. Sett i sammenheng og på bakgrunn av historikken i utviklingen av veilederen, fremgår det indirekte at det her dreier seg om plikten til å utarbeide en plan for ivaretakelse av ansvaret for de innsattes psykiske helsevern. Etter Legeforeningens syn ville det ha vært en fordel om dette var tydelig spesifisert og utdypet i avsnitt 2.3. Fylkeskommunens ansvar - spesielt om tannhelsetjeneste Av punkt 2.4 framgår at undersøkelse og behandling av innsatte i tannhelsetjenesten eller hos tannlege skal skje på grunnlag av henvisning fra fengselslegen. Norske leger har generelt dårlige forutsetninger for å vurdere tenner og tannproblemer hos innsatte. Skal fengselslegen også se på tannproblemer øker dette behovet for legetjenester relativt dramatisk. Videre står dette punktet delvis i motstrid til punkt 3.7. der det fremgår at innsatte med opphold lengere enn tre måneder skal tilbys tannundersøkelse og behandling i tannklikk i fengselsanstalten, og at innsatte i utgangspunktet har større rettigheter til fri tannbehandling enn den øvrige befolkning. Disse to punktene må samkjøres bedre. Det er heller ikke alle anstalter som har egen tannklinikk, slik at fremstilling til tannlege må kunne tilpasses annet program. Under pkt er det videre henvist til Helsetilsynets veileder Tannhelsetjenester til Innsatte i fengsler IK -28/89. Det eneste som finnes med dette nummer er et rundskriv undertegnet av daværende helsedirektør Torbjørn Mork. Dette rundskrivet er ikke kjent i en del fengsler. Rundskrivet burde absolutt oppdateres, slik at det tilpasses en ny veileder. Varetekt og forholdet til fastlegen Av punkt 3.2 framgår at varetektsinnsatte har mulighet til kontakt med sin fastlege dersom det er rimelig grunn til det - uten at det presiseres hva som er rimelig grunn og hvem som avgjør om slik grunn foreligger. Legeforeningen vil bemerke at det vil i stor grad være vanskelig at varetekts-innsatte lar seg behandle av fastlege eller egen tannlege. Det dreier seg til dels om lange avstander mellom pasientens fastlege på hjemstedet og aktuell anstalt. Ved anstalter med varetektsinnsatte bør tilgangen til en fast tilsynslege derfor være enkel og fleksibel.- dette innebærer en tilgjengelighet ikke bare til faste timer, men tilkalling på andre tidspunkt. Helsetjenestetilbudet i fengsler må m.a.o. organiseres slik at de innsatte har et reelt tilbud om nødvendig helsehjelp på døgnbasis alle ukedager, og ikke avgrenset til visse kontortider. Videre bør det i veilederen omtales behovet for kommunikasjon mellom fengselshelsetjenesten og fastlegen, bl.a. før løslatelse. Helseundersøkelser I pkt heter det at den innsatte så raskt som mulig etter fengsling skal få tilbud om helseundersøkelse av lege. Dette bør differensieres noe avhengig av soningens varighet og de innsattes reelle behov for hjelp. Også i fengsler bør generelle helseundersøkelser være målrettede. I fengsler med mange innsettelser pr dag og stor gjennomtrekk vil det være vanskelig å gi alle en helseundersøkelse. Hvis alle derimot får tilbud om kontakt med helseavdelingen kan sykepleier i stor grad avgjøre om det er behov for legeundersøkelse. Legekapasiteten i dag er ikke stor nok til å kunne gi alle tilbud om legeundersøkelse. Legemidler og legemiddelhåndtering Rundskrivets punkt 3.6 viderefører den ansvarsforståelse som hittil har vært den gjeldende når det gjelder legemiddelhåndtering i fengselshelsetjenesten. Legeforeningen har tidligere påpekt behovet for en ny vurdering av disse ansvarsforholdene, bl a på bakgrunn av helsepersonellovens regulering av ansvar. Med den legebemanning som finnes i norske

15 15 fengsler i dag vil ikke legen kunne føre en løpende kontroll med verken opplæringen av, eller selve gjennomføringen av utdelingen fra annet personell. Det forutsettes mao en delegasjon, men uten at legen gis reell innflytelse på oppfølgningen. Slik hverdagen er i norske fengsler må utdeling av legemidler fra annet personell være et systemansvar for institusjonen. I utøvelsen av systemansvaret må legen være en nødvendig premissleverandør. Vanedannende legemidler og rusmisbruk I punkt vises til Helsetilsynets veileder IK-2755, som er fra september Så vidt vites, foreligger denne bare i nettversjon. Fra 2002 er det Sosial- og helsedirektoratets oppgave å ivareta det klare behovet for revisjon og bredere publisering av denne veilederen. I punkt ser det ut som om helsepersonell i fengsel kan nekte å ta ansvar for gjennomføring av legemiddelassistert rehabilitering hos pasienter som er godkjent for dette. Vi mener formuleringen nekte er lite dekkende for den faktiske situasjonen. I dag er det slik at dersom personalet selv mener de ikke har faglige kvalifikasjoner kan de reservere seg mot å ta ansvaret for gjennomføring av legemiddelassistert rehabilitering, men dette er da ikke det samme som at "man nekter å ha behandlingsansvaret for disse pasientene". Legeforeningen mener videre det er uheldig at veilederen i hovedsak omfatter prinsipper og rettigheter vedr. behandling med vanedannende medikamenter. Vi savner retningslinjer for undersøkelse og håndtering i akuttsituasjoner av innsatte som mistenkes for å være påvirket av rusmidler, enten det dreier seg om vanedannende medikamenter foreskrevet av lege eller rusmidler anskaffet på egen hånd. Forebyggende tiltak - smittevern I punkt bør det enda klarere presiseres behovet for et gjennomtenkt smittevern, derunder individuell informasjon om smittsomme sykdommer og forebyggende tiltak, institusjonelle tiltak for å gjøre det mulig å beskytte seg og fremfor alt kommunens ansvar for å ha en smittevernsplan. I punktet henvises det til heftet Hygiene og smittevern Smitteforebyggende arbeid i kriminal-omsorgen (Justisdepartementet 2001). Dette heftet er skrevet for ansatte i fengselsvesenet og ikke for helsepersonell, og er derfor lite egnet til bruk på en helseavdeling i et fengsel. Heftet overser blant annet at alle landets kommuner er pålagt å ha en smittevernsplan. Helsetjenesten for innsatte i landets fengsler skal være en integrert del av den offentlige helsetjenesten i kommunen, og Legeforeningen vil derfor fremheve at kommunens smittevernsplan også skal omfatte fengselsanstalter i kommunen. Kommunale smittevernsplaner bør være førende for smittevern i hvert enkelt fengsel. Videre bør spørsmålet om tilgang til rene sprøyter drøftes, problemstillingen er vanskelig, men bør like fullt tas opp. Klageadgang m.v. I tredje avsnitt i punkt 3.10 omtales klage på helsepersonell. Dette er noe upresist formulert sett i forhold til de foregående avsnitt, men det antas at man her refererer til helsepersonelllovens 55. Legeforeningen mener det må presiseres at det her ikke er snakk om klage på linje med det som er omtalt i foregående avsnitt, men om anmodning om vurdering av mulig pliktbrudd. Dersom helsetilsynet i fylket følger opp en slik anmodning, er det i prinsippet en sak mellom helsepersonellet og tilsynsmyndigheten, der pasienten ikke har ordinære partsrettigheter.

16 16 Tvangsmidler I punkt 4.2 er omtalt disiplinære reaksjoner. Det savnes imidlertid omtale av nødrettsbasert tvang for eksempel hos psykiatriske pasienter i påvente av overføring til psykiatrisk institusjon. Tvangsernæring Punkt 4.4 omtaler situasjoner hvor innsatte nekter å ta til seg væske eller næring. Det refereres til betenkningen fra Justisdepartementets lovavdeling i Legeforeningen stiller seg undrende til denne henvisningen, og utsagnet om at pasientrettighetsloven gir ikke noe entydig svar på om helsepersonell har adgang til å gripe inn og tvangsfore en person som sultestreiker. For oss ser det ut til at Sosial- og helsedirektoratet har oversett reguleringen i pasientrettighetslovens 4-9. I dag er det denne bestemmelsen som er gjeldende rett. Lovavdelingens uttalelse er kun av historisk interesse. Det er helt nødvendig med en grundig redegjørelse for pasientrettighetslovens 4-9 i rundskrivet. Vi mener for øvrig at også World Medical Association Maltadeklarasjon fra 1991 om sultestreik burde omtales. Den gir retningslinjer for hvordan leger bør opptre ved sultestreik. Taushetsplikt I punkt 4.5 bør det presiseres at helsepersonellet skal kunne kommunisere med innsatte utenfor syns- og hørehold for tjenestepersonellet. Det må legges fysisk til rette for at dette kan skje, bl.a. med alarmsystem. Journalføring I vedlegget er vist til forskrift om pasientjournal. Journal for hver enkelt bør imidlertid klarere omtales også i hoveddelen. Trusler overfor helsepersonellet Legeforeningen vil til sist anføre at veilederen bør omhandle hvorledes ansatte i fengselshelsetjenesten skal forholde seg til trusler fra de innsatte. Den norske lægeforenings sentralstyre Etter fullmakt Terje Vigen generalsekretær Jorunn Fryjordet spesialrådgiver helsepolitisk avdeling

17 17 Sosial- og helsedirektoratet Postboks 8054 Dep. Vedlegg Oslo Deres ref. Vår ref. 2232/ Oslo, 24. september 2003 Høring. Kravspesifikasjon for elektronisk dokumentasjonssystem for pleieog omsorgstjenesten. Det vises til brev av fra Sosial- og helsedirektoratet. Høringsdokumentene har vært sendt til relevante organisasjonsledd i Den norske lægeforening og kommentarer fra disse er lagt til grunn ved utarbeidelse av denne høringsuttalelse, som også er forelagt foreningens sentralstyre. Legeforeningen mener det er svært viktig at rapporten understreker behovet for bruk av nasjonale standarder og protokoller og samordning med andre kravspesifikasjoner. Det er svært viktig at kravspesifikasjonene samordnes på en slik måte at det muliggjør elektronisk kommunikasjon mellom aktører og organisasjoner i helsevesenet. Kompetansesenter for IT i helsevesenet (KITH) har gjort et betydelig standardiseringsarbeide gjennom flere år, men programvareleverandørene har i beskjedent omfang tatt standardene i bruk. Helsemyndighetene må etter Legeforeningens mening ta et større ansvar for å gi standardene nødvendig status, og kreve at de tas i bruk. For eksempel bør ikke statlige helseforetak anskaffe programvare som ikke følger vedtatte standarder Spesifikasjonen åpner for utstrakt utveksling om informasjon mellom flere aktører, og Legeforeningen vil advare mot at dokumentasjonen spres til flere aktører enn de som har behov for den ut fra sin rolle og funksjon i forhold til pågående behandling av pasienten. Vi innser at strukturen slik den er beskrevet skal muliggjøre kommunikasjon mellom en rekke aktører, men hvilke aktører som skal delta i kommunikasjonen om den enkelte pasient må alltid begrenses. Regelverkets krav til beskyttelse av personopplysninger må følges. En del av standarden beskriver journalen som en modul i legens dokumentasjon. Legeforeningen finner fremstillingen av legejournalen sterkt mangelfull, men antar dette skyldes at spesifikasjonen har vært tenkt anvendt på legers anførsler i sykehjem. For øvrig i kommunehelsetjenesten har legen egne journalsystemer. Legeforeningen vil imidlertid påpeke at legetjenesten i sykehjem ikke fortjener en dårligere journalføringsløsning enn legen har i ordinær praksis, og mener at journalen må utvikles slik at den blir et velfungerende dokumentasjonssystem. Legeforeningens mener at behovet for kommunikasjon med fastlegen er undervurdert. Det vil med få unntak være fastlegen som har den samlede oversikt over pasientens helsetilstand.

18 18 Også i kommunikasjonen med spesialisthelsetjenesten vil det være behov for fastlegens samordning av spesialistvurderingene i forhold til pasientens øvrige medisinske tilstand. Etter Legeforeningens syn er det viktig at informasjonsutvekslingen mellom helsepersonell skjer på en hensiktsmessig måte og at fastlege, sykehjemslege og sykepleiertjenesten sammen finner frem til et innhold og en presentasjonsform som sikrer pasientene tjenester av høy kvalitet. Den norske lægeforenings sentralstyre etter fullmakt Terje Vigen generalsekretær Audun Fredriksen kst. leder, helsepolitisk avd.

19 19 Sosial- og helsedirektoratet Postboks 8054 Dep. Vedlegg Oslo Dere ref. 03/3238 Vår ref. 2129/ Oslo, 24. september 2003 Høring. Kravspesifikasjon for elektronisk dokumentasjon av sykepleie i EPJ i helseforetak. Det vises til brev av fra Sosial- og helsedirektoratet. Høringsdokumentene har vært sendt til relevante organisasjonsledd i Den norske lægeforening og kommentarer fra disse er lagt til grunn ved utarbeidelse av denne høringsuttalelse som også er behandlet av foreningens sentralstyre. Legeforeningen mener det er svært viktig at rapporten understreker behovet for bruk av nasjonale standarder og protokoller og samordning med andre kravspesifikasjoner. Det er avgjørende at kravspesifikasjonene samordnes på en slik måte at det muliggjør elektronisk kommunikasjon både mellom informasjonssystemer innen samme helseforetak og aktører andre steder i helsevesenet. Kompetansesenter for IT i helsevesenet (KITH) har gjort et betydelig standardiseringsarbeide gjennom flere år, men programvareleverandørene har i beskjedent omfang tatt standardene i bruk. Helsemyndighetene må etter Legeforeningens mening ta et større ansvar for å gi standardene nødvendig status, og kreve at de tas i bruk. For eksempel bør ikke statlige helseforetak anskaffe programvare som ikke følger vedtatte standarder Spesifikasjonen åpner for utstrakt utveksling om informasjon mellom flere aktører, og Legeforeningen vil advare mot at dokumentasjonen spres til flere aktører enn de som har behov for den ut fra sin rolle og funksjon i forhold til pågående behandling av pasienten. Vi innser at strukturen slik den er beskrevet skal muliggjøre kommunikasjon mellom en rekke informasjonssystemer og aktører, men hvem som skal få tilgang til opplysninger om den enkelte pasient må alltid begrenses. Regelverkets krav til beskyttelse av personopplysninger må følges. Det er svært omfattende dokumentasjon det legges opp til, og faren for at tiden til å dokumentere fratar tid til pasientkontakt bør vurderes nøye. Sykepleiedokumentasjonen må representere en fornuftig del av en behandlingsenhet. Det tar også tid å skulle lese omfattende dokumentasjon, og virkelig viktige opplysninger vil kunne drukne i mengden. Legeforeningen mener det er problematisk at forslaget virker mer tilrettelagt for en enkelt yrkesgruppe enn av behovet for ivaretakelse av pasientens beste.

20 20 Deler av dokumentasjonen omfatter spørsmål og forhold som også vil være dokumentert i legens journalnedtegnelser. Dette kan føre til at pasienten vil bli stilt det samme spørsmålet av forskjellige personer. For å unngå misforståelser og uklarheter er det viktig at det tydelig fremgår av journaloppsettet hvilken personellkategori det er som har nedtegnet opplysningene. Under pkt En kravstruktur forekommer en figur som kan tolkes som om spesialisthelsetjenesten, primærhelsetjenesten og sykepleie er tre selvstendige virksomhetsområder innen helsetjenesten. Legeforeningen vil påpeke at sykepleie utøves enten innenfor spesialisthelsetjenesten eller i primærhelsetjenesten og kan ikke ses atskilt fra disse. Den norske lægeforenings sentralstyre etter fullmakt Terje Vigen generalsekretær Audun Fredriksen kst. leder, helsepolitisk avd.

21 21 Sosial- og helsedirektoratet Divisjon for sosial- og helsetjenester Postboks 8054 Dep Oslo Vedlegg 4 Deres ref. 02/4478 Vår ref. 2025/ Oslo, 24. september 2003 Høring. Vedr. optikers rett til å forskrive medikamenter Det vises til brev av fra Sosial- og helsedirektoratet. Forslaget er forelagt relevante organisasjonsledd i Den norske lægeforening, og kommentarer fra disse er lagt til grunn ved utarbeidelse av denne høringsuttalelse, som også er forelagt foreningens sentralstyre. Øyeleger og optikere har et godt samarbeid i Norge i dag. Legeforeningen mener optikernes hovedoppgave er å utnytte eksisterende syn best mulig med briller og andre synshjelpemidler, samt rådgivning i ergonomiske synsspørsmål. Dette er en oppgave som yrkesgruppen ivaretar på en god måte. Det har vært argumentert at øyelegene er lite tilgjengelige og at optikere derfor kan fylle et diagnostisk behov. Dette er etter Legeforeningens mening ikke riktig. Verken optikere eller øyeleger finnes i særlig antall utenfor større byer og tettsteder. Allmennlegenes erfaring er at det sjelden oppleves som problematisk å få en rask vurdering hos øyelege når det er indikasjon for det. Ut fra habilitetsbetraktninger vil det etter Legeforeningens syn være en uheldig rolleblanding at optikere som markedsfører og selger synshjelpemidler i større grad skal kunne drive diagnostikk. Legeforeningen ønsker å kommentere bruken av de aktuelle medikamenter som følger. 1) Mydriatika. Ved refraksjonsmåling (brillebestemmelse) hos barn kan resultatet bli upålitelig uten først å lamme ciliærmuskelen med dråper. Det medisinsk aktuelle medikamentet er i dette tilfellet cyclopentolat. Etter gjennomgått formalisert opplæring og i samarbeid med en navngitt øyelege ser Legeforeningen positivt på optikeres bruk av dette medikamentet. Den aktuelle aldersgruppen vil da være barn fra 5-12 år. 2) Lokalanestetikum. Når det gjelder bedøvende medikamenter til bruk ved måling av trykket i øyet har optikerne intet reelt behov for bruk av disse, ettersom de fleste optikere benytter non-contact lufttonometer som gir pålitelige verdier.

22 22 3) Miotikum. Disse medikamentene har ofte sjenerende og noen ganger også alvorlige bivirkninger. Det er derfor heller ikke rutine blant øyeleger å bruke medikamentell tilbakedrypping etter man har benyttet pupilleutvidende dråper. Når det gjelder pupilleutvidende dråper hos voksne, er behovet for å bruke dette kun i diagnostisk og terapeutisk øyemed. Særlig hos små barn rapporteres det til dels alvorlige bivirkninger av diagnostiske øyedråper. For å kunne benytte medikamentene forsvarlig kreves kompetanse innen akuttmedisinsk behandling av alvorlige komplikasjoner, eventuelt anafylaksi. Det virker etter Legeforeningens syn lettvint å vise til at optikere kan læres opp til å gi behandling med adrenalin, hvilket vel også må innebære forskrivningsrett for injiserbart adrenalin. Adekvat behandling av slike reaksjoner krever et klinisk trenet blikk for hva som er i ferd med å skje. Eldre mennesker med redusert hjertefunksjon er også en gruppe som kan rammes av farlige bivirkninger av enkelte øyedråper. En øyemedisinsk undersøkelse omfatter anamnese (sykehistorie) og en helhetlig bedømmelse av pasientens helse sammenholdt med øyeundersøkelsen. Dette gir grunnlag for rådgivning og tiltak med informasjon til fastlegen. Å utføre en øyemedisinsk undersøkelse er etter Legeforeningens syn ikke en optikeroppgave. En omfattende undersøkelse med medikamenter hos en optiker kan gi inntrykk av at øynene er fullstendig undersøkt. Dette kan gi falsk trygghet for pasienten og skaper uklare ansvarsforhold. Legeforeningen mener imidlertid det kan være et behov for et utvidet samarbeid med optikere for bruk av cyclopentolat ved refraksjonsmåling hos barn, men kun etter opplæring og i nært samarbeid med øyelege. Vi kan ikke se at optikere har behov for bruk av medikamenter i noen annen sammenheng. Norsk oftalmologisk forening tilbyr seg å utarbeide opplæringsprogram for optikere i bruk av cyclopentolat for refraksjonsmåling hos barn. Medikamentet må kun brukes i samarbeid med øyelege, som vil være den som rekvirerer medikamentet. Optiker vil således ikke ha behov for å kunne rekvirere medikamentet. Den norske lægeforenings sentralstyre etter fullmakt Terje Vigen generalsekretær Audun Fredriksen kst. leder, helsepolitisk avd.

23 23 Vedlegg 5 Helsedepartementet Postboks 8011 Dep Oslo Deres ref.: Vår ref.: KMT/2256/2003/650.0 Dato: /01989, 03/02890 dokument4 Høring. 1. Forskrift om markedsføring av alternativ behandling. 2. Forskrift om frivillig registerordning for alternative behandlere. Det vises til departementets brev av 15. juli 2003 vedlagt høringsnotater. Forslagene har vært forelagt relevante organisasjonsledd i Den norske lægeforening, og kommentarer fra disse er lagt til grunn ved utarbeidelse av denne høringsuttalelsen, som også er behandlet av foreningens sentralstyre. I. Forskrift om markedsføring av alternativ behandling Innledningsvis bemerkes at Legeforeningen er enig med departementet i at det er behov for mer detaljerte markedsføringsregler for alternative behandlere enn de som gjelder for autorisert helsepersonell og den ordinære helsetjeneste. Legeforeningen er også enig i at det er nødvendig at slike regler fastsettes i medhold av lov og forskrift og ikke overlates til bransjeintern kontroll. Legeforeningen støtter derfor i hovedtrekk innholdet i forslaget til ny forskrift. Legeforeningen finner imidlertid at det foreliggende forslag med fordel kan presiseres og utdypes på visse punkter. Disse punktene gjennomgås nedenfor. 1. Formålet med alternative behandleres markedsføring Legeforeningen er enig med departementet i hva som skal være formålet med alternative behandleres markedsføring av deres ytelser, nemlig å gi forbrukerne relevant, informativ, ikke-villedende opplysning om det pågjeldende behandlingstilbudet. Det er av stor betydning

24 24 at brukene av disse tjenestene kan få en mest mulig realistisk oppfatning av behandlingstilbudet. Etter Legeforeningens vurdering vil det ovennevnte formålet med kravene til markedsføring av alternative behandlere med stor fordel kunne presiseres i selve forskriften. Alternative behandlere vil således få mer presise retningslinjer for hva som er akseptabel markedsføring og hva som må forventes å bli straffsanksjonert. 2. Mangelfulle opplysninger og unnlatelse av å gi relevante opplysninger Etter sin ordlyd stiller forskriftsforslaget kun krav til innholdet av de opplysninger som den alternative behandleren gir til forbrukerne. Av hensyn til forbrukernes sikkerhet er det etter Legeforeningens vurdering minst like viktig at det uttrykkelig stilles krav om at alternative behandlere ikke gir mangelfull informasjon eller helt unnlater å gi relevant informasjon om det pågjeldende behandlingstilbudet, eksempelvis opplysning om bivirkninger, om dokumentasjon på manglende virkninger eller om manglende dokumentasjon på virkninger. Legeforeningen anbefaler at det i forskriftens 3 uttrykkelig presiseres at det vil være i strid med forskriften å gi mangelfull informasjon samt å unnlate å gi relevant informasjon, når den informasjon som således ikke er formidlet til forbrukerne må antas å være egnet til å påvirke forbrukernes vurdering av behandlingstilbudet. Bestemmelsen bør kombineres med en regel om omvendt bevisbyrde slik at den alternative behandleren må bevise at en ikke-formidlet opplysning ikke var egnet til å påvirke forbrukerens vurdering. 3. Innholdet av markedsføringen Departementet anfører i høringsnotatet at det vil være tillatt å reklamere med at en behandlingsform kan benyttes ved. Etter Legeforeningens vurdering er det stor sannsynlighet for at et slikt ordvalg av den jevne forbruker vil bli oppfattet som synonymt med hjelper mot, virker mot, har effekt på, forebygger, helbreder eller lignende. Etter Legeforeningens vurdering vil slik markedsføring i strid med forskriftens 2, 2. ledd være utformet slik at den gir inntrykk av å ha virkning mot konkrete sykdommer eller lidelser. Etter Legeforeningens vurdering bør det derfor ikke være tillatt å benytte seg av uttrykk som kan benyttes av og lignende i forbindelse med markedsføring av alternativ behandling. Alternativt bør det uttrykkelig fremgå av forskriften at slike formuleringer må ledsages av opplysning om at den pågjeldende behandlingsform ikke har en dokumentert eller påvist effekt. 4. Markedsføringsbegrepet Departementet har i høringsnotatet anført at forskriftens 3 også gjelder den markedsføring som skjer i behandlingssammenheng både hvor det reklameres for tjenester og produkter under eller i forbindelse med selve behandlingen og hvor den alternative behandleren retter markedsføringen mot tidligere pasienter eller pasienter som er inne i et behandlingsopplegg. Legeforeningen er enig at markedsføringsbegrepet må forstås slik og foreslår at dette tydeliggjøres. Etter Legeforeningens oppfatning er imidlertid forbrukerne særlig påvirkelige for slik markedsføring i en behandlingssituasjon noe som bør foranledige at denne situasjon omtales uttrykkelig. I forskriftens 3 bør det stå at den også gjelder markedsføring av tjenester og produkter overfor den enkelte pasient i behandlingssituasjonen.

Spesialistgodkjenninger i 2013

Spesialistgodkjenninger i 2013 Spesialistgodkjenninger i 2013 Totalt antall godkjenninger i 2013 og sammenligninger med tidligere år Helsedirektoratet skal ifølge avtale fortløpende oversende kopier av vedtak om spesialistgodkjenning

Detaljer

Bakgrunnen for den nye spesialiteten. Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin

Bakgrunnen for den nye spesialiteten. Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin Bakgrunnen for den nye spesialiteten Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin Pasientene Rusreform II 1.jan 2004 Ansvaret for behandling av rus- og avhengighetslidelser ble lagt til

Detaljer

Sak 21 - Forslag om supplering av alle hovedspesialiteters regelverk ledererfaring og/eller lederutdanning tellende som del av spesialistutdanningen

Sak 21 - Forslag om supplering av alle hovedspesialiteters regelverk ledererfaring og/eller lederutdanning tellende som del av spesialistutdanningen Landsstyret Deres ref.: Vår ref.: 11/291 Dato: 15.04.2011 Sak 21 - Forslag om supplering av alle hovedspesialiteters regelverk ledererfaring og/eller lederutdanning tellende som del av spesialistutdanningen

Detaljer

Høring: Læringsmål del 2 og 3 i ny spesialistutdanning av leger (16/35876)

Høring: Læringsmål del 2 og 3 i ny spesialistutdanning av leger (16/35876) Høring: Læringsmål del 2 og 3 i ny spesialistutdanning av leger (16/35876) Hvordan besvare høringen? Høringen gjennomføres ved hjelp av en kombinasjon av faste svarkategorier og åpne spørsmål. Metodikken

Detaljer

Bakgrunnen for den nye spesialiteten. Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin

Bakgrunnen for den nye spesialiteten. Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin Bakgrunnen for den nye spesialiteten Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin Rusreform II 1.jan 2004 Ansvaret for behandling av rus- og avhengighetslidelser ble lagt til spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Forslag om å opprette ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin

Forslag om å opprette ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin Helsedirektoratet Postboks 7000 St. Olavs Plass 0130 Oslo Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 09/23 Dato: 16.06. 2009 Forslag om å opprette ny spesialitet i

Detaljer

REFERAT FRA STYREMØTE I ALLMENNLEGEFORENINGEN

REFERAT FRA STYREMØTE I ALLMENNLEGEFORENINGEN Godkjent 27. august 2015 REFERAT FRA STYREMØTE I ALLMENNLEGEFORENINGEN Dato: Torsdag 18. juni 2015 kl. 10.00 16.00 Møtested: Deltakere: Referent: Legenes Hus Kari Sollien Ivar Halvorsen Egil Johannesen

Detaljer

Spesialistgodkjenninger i 2015 Totalt antall godkjenninger i 2015 og sammenlikninger med tidligere år

Spesialistgodkjenninger i 2015 Totalt antall godkjenninger i 2015 og sammenlikninger med tidligere år Spesialistgodkjenninger i 2015 Totalt antall godkjenninger i 2015 og sammenlikninger med tidligere år Tall fra Legeforeningens legeregister viser at det ble gitt totalt 1 040 nye spesialistgodkjenninger

Detaljer

Spesialistgodkjenninger i 2014

Spesialistgodkjenninger i 2014 Spesialistgodkjenninger i 2014 Notat utarbeidet av statistikksjef Anders Taraldset Totalt antall godkjenninger i 2014 og sammenlikninger med tidligere år Tall fra Legeforeningens legeregister viser at

Detaljer

Saksframlegg. HØRINGSNOTAT OM ENDRINGER I PASIENTRETTIGHETSLOVEN-HELSEHJELP TIL PASIENTER UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE Arkivsaksnr.

Saksframlegg. HØRINGSNOTAT OM ENDRINGER I PASIENTRETTIGHETSLOVEN-HELSEHJELP TIL PASIENTER UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE Arkivsaksnr. Saksframlegg HØRINGSNOTAT OM ENDRINGER I PASIENTRETTIGHETSLOVEN-HELSEHJELP TIL PASIENTER UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE Arkivsaksnr.: 05/10212 Forslag til vedtak: Formannskapet slutter seg til rådmannens forslag

Detaljer

Vedrørende kvalitetsutvalg - sykehusloven 18b

Vedrørende kvalitetsutvalg - sykehusloven 18b Vedrørende kvalitetsutvalg - sykehusloven 18b Rundskriv IK-16/94 fra Statens helsetilsyn Til: Landets - somatiske sykehus v/direktøren - psykiatriske sykehus v/direktøren - fylkeshelsesjefer 94/01287 15.6.1994

Detaljer

Høring fra Grimstad kommune Endringer i kommunehelsetjenesteloven et verdig tjenestetilbud. Forslag til ny forskrift om en verdig eldreomsorg. Verdighetsgarantien Grimstad kommune viser til brev datert

Detaljer

Høring: Læringsmål del 2 og 3 i ny spesialistutdanning av leger (16/35876)

Høring: Læringsmål del 2 og 3 i ny spesialistutdanning av leger (16/35876) Høring: Læringsmål del 2 og 3 i ny spesialistutdanning av leger (16/35876) Hvordan besvare høringen? Høringen gjennomføres ved hjelp av en kombinasjon av faste svarkategorier og åpne spørsmål. Metodikken

Detaljer

Forslag om endringer i Etiske regler for leger

Forslag om endringer i Etiske regler for leger Landsstyret Deres ref.: Vår ref.: 14/637 Dato: 25.03.2014 Sak 11 Forslag om endringer i Etiske regler for leger Etiske regler for leger vedtas av Den norske legeforenings landsstyre. Rådet for legeetikk

Detaljer

Bakgrunnen for den nye spesialiteten. Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin

Bakgrunnen for den nye spesialiteten. Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin Bakgrunnen for den nye spesialiteten Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin Rusreform II 1.jan 2004 Ansvaret for behandling av rus- og avhengighetslidelser ble lagt til spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Høring: NOU 2016:16 - Ny barnevernslov - Sikring av barnets rett til omsorg og beskyttelse

Høring: NOU 2016:16 - Ny barnevernslov - Sikring av barnets rett til omsorg og beskyttelse v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Pb. 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norge HDIR Innland 21500822 Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Deres ref.: 16/2961-9 Vår

Detaljer

Kunngjort 16. juni 2017 kl PDF-versjon 19. juni 2017

Kunngjort 16. juni 2017 kl PDF-versjon 19. juni 2017 NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 16. juni 2017 kl. 16.15 PDF-versjon 19. juni 2017 16.06.2017 nr. 55 Lov om endringer i

Detaljer

Prakt. spesialisters landsforening

Prakt. spesialisters landsforening 1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Helse- og omsorgsdepartementet Statsråd: Anne-Grete Strøm-Erichsen KONGELIG RESOLUSJON Ref. nr.: Saksnr.: 201102674 Dato: 16.12.11 Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Detaljer

Troms legeforening. Dato for datauttrekk: Forening nr: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total TOTAL

Troms legeforening. Dato for datauttrekk: Forening nr: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total TOTAL 1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet Kultur- og kirkedepartementet. Deres ref Vår ref Dato 200605006-/EMK 09.01.2007

Helse- og omsorgsdepartementet Kultur- og kirkedepartementet. Deres ref Vår ref Dato 200605006-/EMK 09.01.2007 Helse- og omsorgsdepartementet Kultur- og kirkedepartementet De regionale helseforetakene Alle kommunene Alle fylkeskommunene Deres ref Vår ref Dato 200605006-/EMK 09.01.2007 Forholdet mellom lovbestemt

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo. Høringsuttalelse - forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo. Høringsuttalelse - forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 17.01.2011 2010/5686-7 720 Nils Aadnesen 77 64 20 64 Deres dato Deres ref. 18.10.2010 200903950-/ATG Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030

Detaljer

Høringsuttalelse - Styrking av pasienters, brukeres og pårørendes stilling i tilsynssaker m.m.

Høringsuttalelse - Styrking av pasienters, brukeres og pårørendes stilling i tilsynssaker m.m. Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: 12/4879 Vår ref.: 12/10040-2 Saksbehandler: Nina Cecilie Dybhavn Dato: 29.01.2013 Høringsuttalelse - Styrking av pasienters, brukeres

Detaljer

Troms legeforening. Dato for datauttrekk: Forening nr: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total TOTAL

Troms legeforening. Dato for datauttrekk: Forening nr: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total TOTAL 1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj

Detaljer

Gj.snitt 1.Kvart Median 3.Kvart Min Maks St.avvik Antall

Gj.snitt 1.Kvart Median 3.Kvart Min Maks St.avvik Antall Utdanningstid = antall år fra autorisasjon til spesialistgodkjenning, avgrenset til godkjenninger etter norske regler og til de som har minst 5 år (eller for grenspesialiteter, minst 6 år) og max 15 år.

Detaljer

Nasjonalt tilsyn med distriktspsykiatriske sentre samhandling, kommunikasjon, kompetanse

Nasjonalt tilsyn med distriktspsykiatriske sentre samhandling, kommunikasjon, kompetanse Nasjonalt tilsyn med distriktspsykiatriske sentre samhandling, kommunikasjon, kompetanse Konferanse for medisinsk kontorfaglig helsepersonell 2009 Avdelingsdirektør Richard H Knoff, Statens helsetilsyn

Detaljer

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat om forslag til endringer i lov 28. februar 1997 om folketrygd og enkelte andre endringer som følge av henvisning fra psykolger Høringsfrist: 10. september 2013

Detaljer

Yngre legers forening

Yngre legers forening 1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj

Detaljer

Norsk overlegeforening

Norsk overlegeforening 1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet, Postboks 8011, Dep, 0030 OSLO. Oslo, 28. april 2014. Reservasjonsrett for leger ref. 14/242, høringsuttalelse

Helse- og omsorgsdepartementet, Postboks 8011, Dep, 0030 OSLO. Oslo, 28. april 2014. Reservasjonsrett for leger ref. 14/242, høringsuttalelse Helse- og omsorgsdepartementet, Postboks 8011, Dep, 0030 OSLO Oslo, 28. april 2014 Reservasjonsrett for leger ref. 14/242, høringsuttalelse Vi har fulgt med på og vært sterkt involvert i hendelsene forrige

Detaljer

Norsk overlegeforening

Norsk overlegeforening 1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj

Detaljer

Fylkesmannens-/Helsetilsynets arbeid med rusproblematikk

Fylkesmannens-/Helsetilsynets arbeid med rusproblematikk Fylkesmannens-/Helsetilsynets arbeid med rusproblematikk Fylkeslege Marit Dypdal Kverkild Fylkeslege Jan Vaage Rusrelaterte oppgaver Opptrappingsplanen for rusfeltet Folkehelsearbeid Rettighetsklager på

Detaljer

Antall spesialistgodkjenninger per godkjent spesialist, yrkesaktive medlemmer av Legeforeningen under 70 år per 3. november 2014.

Antall spesialistgodkjenninger per godkjent spesialist, yrkesaktive medlemmer av Legeforeningen under 70 år per 3. november 2014. Antall spesialistgodkjenninger per godkjent spesialist, yrkesaktive medlemmer av Legeforeningen under 70 år per 3. november 2014. Antall godkjente hovedspesialiteter per hovedspesialitet V40 ANTHOVSP:

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF.

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF. Høringsutkast 10.12.2015 Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom..... kommune og St. Olavs Hospital HF. 1: PARTER Avtalen er inngått mellom

Detaljer

Disposisjon. Helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel. Veileder. Helsedirektoratet Roller og oppgaver

Disposisjon. Helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel. Veileder. Helsedirektoratet Roller og oppgaver innsatte i fengsel Veileder Vestfold 19. november 2013 Seniorrådgiver Kirsti Mikalsen Disposisjon Helsedirektoratet Roller og oppgaver Organisering av tjenesten Historie og importmodellen Lovgrunnlag Veilederen

Detaljer

Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste

Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste Norges Røde Kors Avd. Beredskap og utland P.B 1 Grønland 0133 OSLO Deres ref.: Saksbehandler: TMB Vår ref.: 10/5825 Dato: 15.12.2010 Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste

Detaljer

Vedtekter for Helse Øst RHF Fastsatt ved kgl. res. 31. august 2001

Vedtekter for Helse Øst RHF Fastsatt ved kgl. res. 31. august 2001 Vedtekter for Helse Øst RHF Fastsatt ved kgl. res. 31. august 2001 1 Navn Det regionale helseforetakets navn er Helse Øst RHF. 2 Eier Helse Øst RHF eies fullt ut av Den norske stat. 3 Helse Øst RHF. Ansvarsområde

Detaljer

Høringssvar forskrift om styringssystem i helse- og omsorgstjenesten

Høringssvar forskrift om styringssystem i helse- og omsorgstjenesten Høringssvar forskrift om styringssystem i helse- og omsorgstjenesten Helse Nord RHF viser til Helse- og omsorgsdepartementets høringsbrev og -notat av 30.10.2015, om forslag til forskrift om styringssystem

Detaljer

Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger knyttet til barnevernloven

Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger knyttet til barnevernloven Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 10.05.2011 2011/2490-2 620 Deres dato Deres ref. Kommunene i Troms v/barneverntjenestene Sysselmannen på Svalbard Longyearbyen lokalstyre Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger

Detaljer

Krav til søknad om å få tilbake rekvireringsretten

Krav til søknad om å få tilbake rekvireringsretten Utgitt av Statens helsetilsyn Calmeyers gate 1 Pb. 8128 Dep, 0032 Oslo Telefon 21 52 99 00 Telefaks 21 52 99 99 e-post: postmottak@helsetilsynet.no internett: www.helsetilsynet.no Rundskriv IK-3/2009 Saksnr.

Detaljer

BJØRGVIN FENGSEL UNGDOMSENHETEN SIN OPPFØLGING AV SIVILOMBUDSMANNENS RAPPORT ETTER BESØK DEN 11. FEBRUAR OG 22. APRIL 2015

BJØRGVIN FENGSEL UNGDOMSENHETEN SIN OPPFØLGING AV SIVILOMBUDSMANNENS RAPPORT ETTER BESØK DEN 11. FEBRUAR OG 22. APRIL 2015 Kriminalomsorgen Bjørgvin fengsel Ungdomsenheten Sivilombudsmannen PB 3 Sentrum 0101 OSLO Deres ref: Vår ref: Dato: 2015/93 201500989-4 30.09.2015 BJØRGVIN FENGSEL UNGDOMSENHETEN SIN OPPFØLGING AV SIVILOMBUDSMANNENS

Detaljer

Fortolkning - Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A - Ansvars- og oppgavefordeling

Fortolkning - Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A - Ansvars- og oppgavefordeling Den norske legeforening Postboks 734 Sentrum Deres ref.: 201203057-/VP Saksbehandler: SKU Vår ref.: 12/6618 Dato: 30.08.2012 0105 OSLO Fortolkning - Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A - Ansvars-

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Nordlandssykehuset HF, Bodø fengsel og Bodø kommune

Samarbeidsavtale mellom Nordlandssykehuset HF, Bodø fengsel og Bodø kommune Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 02.07.2013 46786/2013 2011/8262 025 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/8 Ruspolitisk råd 27.08.2013 13/30 Komitè for levekår 29.08.2013

Detaljer

Kommunikasjon, informasjon og medvirkning

Kommunikasjon, informasjon og medvirkning Kommunikasjon, informasjon og medvirkning Kommunikasjon Kommunikasjon helsehjelp skjer mellom: Helsepersonell/andre hjelpere og Pasient/pårørende Jeg snakker her om kommunikasjon med pasient og pårørende

Detaljer

Høring om forslag til endringer i spesialisthelsetjenesteloven og helse- og omsorgstjenesteloven oppnevning av kontaktperson m.m.

Høring om forslag til endringer i spesialisthelsetjenesteloven og helse- og omsorgstjenesteloven oppnevning av kontaktperson m.m. v2.2-18.03.2013 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 13/5822-8 Saksbehandler: Nina Cecilie Dybhavn Dato: 21.10.2013 Høring om forslag til endringer i spesialisthelsetjenesteloven

Detaljer

Yngre legers forening

Yngre legers forening 1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj

Detaljer

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001 Veileder Kortutgave av veileder for individuell plan 2001 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. HVA SKAL EN GJØRE OG HVOR SKAL EN HENVENDE SEG?... 3 3. GANGEN I PLANPROSESSEN... 4 Starten... 3 Kartleggingen...

Detaljer

Uttalelse til høringsnotat om fritt rehabiliteringsvalg

Uttalelse til høringsnotat om fritt rehabiliteringsvalg Uttalelse til høringsnotat om fritt rehabiliteringsvalg Arkivsak-dok. 15/06781-2 Saksbehandler Kyrre Kvistad Saksgang Møtedato Saksnr Fylkesrådet i Nord-Trøndelag 29.09.2015 158/15 Fylkesrådsleders innstilling

Detaljer

10 mest brukte navn ; jenter/kvinner. * betyr at flere skrivemåter er slått sammen

10 mest brukte navn ; jenter/kvinner. * betyr at flere skrivemåter er slått sammen 10 mest brukte navn 1880-2010; jenter/kvinner * betyr at flere skrivemåter er slått sammen 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 1880 Anna Marie Karen Ingeborg Inga Anne Marta* Karoline* Kristine* Johanne 1881 Anna Marie

Detaljer

Høring forskriftsendringer i forbindelse med endringer i lov om psykisk helsevern og pasientrettighetsloven

Høring forskriftsendringer i forbindelse med endringer i lov om psykisk helsevern og pasientrettighetsloven Ta barn på alvor! Stortorvet 10 0155 Oslo Tlf 23 10 06 10 fax 23 10 06 11 www.vfb.no vfb@vfb.no Org.No 954 804 488 Bankgiro 7032 05 82189 Oslo, 20.10.06 Til Helse- og omsorgsdepartementet Helserettsavdelingen

Detaljer

Helsedirektorartet viser til ovennevnte høring datert 11. januar 2011.

Helsedirektorartet viser til ovennevnte høring datert 11. januar 2011. ij Helsedirektoratet Helse- og omsorgsdepartementet Deres ref.: Saksbehandler: KSG Vår ref.: 11/192 Dato: 08.04.2011 Høringsuttalelse fra Helsedirektoratet - Forslag til endringer i forskrift om genetisk

Detaljer

Høring - Utvidelse av pasientskadelovens virkeområde til å omfatte barneboliger, kommunale rusinstitusjoner og aldershjem

Høring - Utvidelse av pasientskadelovens virkeområde til å omfatte barneboliger, kommunale rusinstitusjoner og aldershjem Se vedlagt høringsliste Deres ref Vår ref Dato 12/5170-20.12.2012 Høring - Utvidelse av pasientskadelovens virkeområde til å omfatte barneboliger, kommunale rusinstitusjoner og aldershjem Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

Varsel om tilsyn med Frogn kommune - Kommunale tjenester til personer over 18 år med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse

Varsel om tilsyn med Frogn kommune - Kommunale tjenester til personer over 18 år med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse Helseavdelingen Frogn kommune v/ rådmannen Postboks 10 1441 DRØBAK Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 Oslo Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer NO

Detaljer

Høring Forslag til ny autorisasjonsordning for helsepersonell utdannet utenfor EØS

Høring Forslag til ny autorisasjonsordning for helsepersonell utdannet utenfor EØS Høring Forslag til ny autorisasjonsordning for helsepersonell utdannet utenfor EØS Arkivsak-dok. 14/08277-2 Saksbehandler Kari Strand Saksgang Møtedato Saksnr Fylkesrådet i Nord-Trøndelag 27.01.2015 25/15

Detaljer

Vår referanse (bes oppgitt ved svar)

Vår referanse (bes oppgitt ved svar) Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse (bes oppgitt ved svar) 201104748-/RAGS 11/01336-2/EOL 16. mars 2012 Dato Datatilsynets høringsuttalelse - Forskrift

Detaljer

Høring EPJ Standard del 2: Tilgangsstyring, redigering, retting og sletting

Høring EPJ Standard del 2: Tilgangsstyring, redigering, retting og sletting v3.1-16.05.2014 Etter liste Deres ref.: Vår ref.: 13/2601-24 Saksbehandler: Torbjørn Nystadnes Dato: 13.03.2015 Høring EPJ Standard del 2: Tilgangsstyring, redigering, retting og sletting Helsedirektoratet

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Sak 13 Etterutdanning for leger med spesialistgodkjenning Rapport

Sak 13 Etterutdanning for leger med spesialistgodkjenning Rapport Til Landsstyret Deres ref.: Vår ref.: 14/5023 Dato: 08.04.2016 Sak 13 Etterutdanning for leger med spesialistgodkjenning Rapport Landsstyret vedtok i 2013 at Legeforeningen skulle arbeide for å styrke

Detaljer

Helsetilsynet i fylket. Lover og forskrifter knyttet til legemiddelhåndtering. Fylkesmannen. Historisk tilbakeblikk

Helsetilsynet i fylket. Lover og forskrifter knyttet til legemiddelhåndtering. Fylkesmannen. Historisk tilbakeblikk Helsetilsynet i fylket Lover og forskrifter knyttet til legemiddelhåndtering Knut Fredrik Thorne seniorrådgiver Helsetilsynet/Fylkesmannen i Østfold Helsetilsynet i fylket: Fører tilsyn med alt som har

Detaljer

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter...4

Detaljer

VEDTEKTER FOR HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL HF

VEDTEKTER FOR HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL HF 1 VEDTEKTER FOR HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL HF Den 13.12.2001 ble det avholdt stiftelsesmøte for Helse Nordmøre og Romsdal HF som er et helseforetak i medhold av Lov om Helseforetak av 15.06.2001 nr. 93

Detaljer

Deres ref.: Vår ref.: 13/500 Dato:

Deres ref.: Vår ref.: 13/500 Dato: Styrene i: Lokalforeningene Yrkesforeningene Fagmedisinske foreninger Norsk medisinstudentforening Regionsutvalg Spesialforeninger Spesialitetskomiteer Deres ref.: Vår ref.: 13/500 Dato: 22.02.2013 Intern

Detaljer

Styring av leger i kommunens helsetjeneste i lys av samhandlingsreformen Advokatene Gry Brandshaug Dale og Øyvind Gjelstad

Styring av leger i kommunens helsetjeneste i lys av samhandlingsreformen Advokatene Gry Brandshaug Dale og Øyvind Gjelstad Styring av leger i kommunens helsetjeneste i lys av samhandlingsreformen Advokatene Gry Brandshaug Dale og Øyvind Gjelstad Kommunens ansvar for legetjeneste Etter ny Helse- og omsorgstjenestelov er det

Detaljer

Samarbeidsrutine ved

Samarbeidsrutine ved Samarbeidsrutine ved henvisning til innleggelse ved psykiatriske avdelinger av pasienter hvor luftambulansetransport er aktuell transportmåte (Nord-Norge) UTARBEIDET AV PARTSSAMMENSATT ARBEIDSGRUPPE VIRKNING

Detaljer

Legemiddelassistert rehabilitering ved narkotikamisbruk

Legemiddelassistert rehabilitering ved narkotikamisbruk Skriv ut Lukk Legemiddelassistert rehabilitering ved narkotikamisbruk Rundskriv fra Statens helsetilsyn Til: Landets leger Landets apotek IK-15/2000 2000/1050 18.9.2000 Se også I-5/2003 Legemiddelassistert

Detaljer

Kommunikasjon, informasjon og medvirkning

Kommunikasjon, informasjon og medvirkning Kommunikasjon, informasjon og medvirkning Kommunikasjon Kommunikasjon helsehjelp skjer mellom: Helsepersonell/andre hjelpere og Pasient/pårørende Jeg snakker her om kommunikasjon med pasient og pårørende

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Høringsuttalelse - Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften)

Høringsuttalelse - Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften) Byrådssak 1261 /16 Høringsuttalelse - Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger TROH ESARK-03-201600085-106 Hva saken gjelder: Helse- og omsorgsdepartementet fremmer

Detaljer

REFERAT FRA STYREMØTE I ALLMENNLEGEFORENINGEN. 29. august 2013

REFERAT FRA STYREMØTE I ALLMENNLEGEFORENINGEN. 29. august 2013 Godkjent 19. september 2013 REFERAT FRA STYREMØTE I ALLMENNLEGEFORENINGEN 29. august 2013 Dato: 29. august 2013 kl. 10.00 17.00 Møtested: Deltakere: Referent: Forfall: Trondheim Trond Egil Hansen, leder

Detaljer

Vedlegg punkt 8.2 Barn som pårørende. Vedlegg til Nasjonal Strategigruppe II

Vedlegg punkt 8.2 Barn som pårørende. Vedlegg til Nasjonal Strategigruppe II de som har 14.september 2011 Vedlegg punkt 8.2 Barn som pårørende. Vedlegg til Nasjonal Strategigruppe II for psykisk helsevern og TSB «Hvordan gjøre pårørende til en ressurs?» 1 Arbeidsgruppen som har

Detaljer

Styresak /4 Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for Dokument 3:2 ( ), informasjon

Styresak /4 Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for Dokument 3:2 ( ), informasjon Møtedato: 14. desember 2016 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 2.12.2016 Styresak 157-2016/4 Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2015

Detaljer

Aust-Agder legeforening

Aust-Agder legeforening 1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj

Detaljer

Sak 18 - Forslag om å endre navnet på spesialiteten Kjevekirurgi og munnhulesykdommer til Maxillofacial kirurgi

Sak 18 - Forslag om å endre navnet på spesialiteten Kjevekirurgi og munnhulesykdommer til Maxillofacial kirurgi Til Landsstyret Deres ref.: Vår ref.: 09/952 Dato: 13.04.2011 Sak 18 - Forslag om å endre navnet på spesialiteten Kjevekirurgi og munnhulesykdommer til Maxillofacial kirurgi Det vises til brev av 24.1.2009

Detaljer

UTKAST TIL FELLESRUNDSKRIV OM ANSVARSFORDELINGEN FOR INNSATTE OG DOMFELTE RUSMIDDELMISBRUKERE MELLOM HELSETJ/SOSIALTJ/KRIMINALOMS.

UTKAST TIL FELLESRUNDSKRIV OM ANSVARSFORDELINGEN FOR INNSATTE OG DOMFELTE RUSMIDDELMISBRUKERE MELLOM HELSETJ/SOSIALTJ/KRIMINALOMS. UTSKRIFT AV MØTEBOK / Bystyrekomite oppvekst, utdanning og sosial Saksnr: 0035/05 Saksbeh. John Dutton Arkivsaksnr. 05/04657-003 Org.enhet Senter for rusforebygging Møtedato 13.09.2005 Utvalg Bystyrekomite

Detaljer

Helse- og omsorgstjeneste i fengsel spesielle utfordringer

Helse- og omsorgstjeneste i fengsel spesielle utfordringer Helse- og omsorgstjeneste i fengsel spesielle utfordringer Stavanger, 30. januar 2013 Seniorrådgiver Karen A. Vogt, Avd. minoritetshelse og rehabilitering Helsetjeneste i fengsel kommunens ansvar Helse-

Detaljer

1. halvår 2005. Statistikk for Regionale Helseforetak

1. halvår 2005. Statistikk for Regionale Helseforetak 1. halvår 2005 Statistikk for Regionale Helseforetak Nøkkeltall 1. halvår 2005 Mottatte saker: Første halvår 2005 har Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) mottatt 1 416 pasientklager som gjelder behandling

Detaljer

Høringssak: Endringer i helsepersonelloven - Endring av advarselsbestemmelsen og ny bestemmelse om rett til begrenset tilbakekall av autorisasjon m.v.

Høringssak: Endringer i helsepersonelloven - Endring av advarselsbestemmelsen og ny bestemmelse om rett til begrenset tilbakekall av autorisasjon m.v. Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep. 0030 Oslo Deres ref.: 200700960/KJJ Vår ref.: 07/1212 Dato: 23.5.2007 Høringssak: Endringer i helsepersonelloven - Endring av advarselsbestemmelsen og

Detaljer

AKUTTUTVALGETS DELRAPPORT HØRINGSUTTALELSE FRA NORSK LEGEVAKTFORUM

AKUTTUTVALGETS DELRAPPORT HØRINGSUTTALELSE FRA NORSK LEGEVAKTFORUM Til Helse- og omsorgs departementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Dato: 16.12.2014 AKUTTUTVALGETS DELRAPPORT HØRINGSUTTALELSE FRA NORSK LEGEVAKTFORUM Det vises til høringsbrev datert 4.11.2014 vedrørende

Detaljer

Prioriteringsforskriften og de nye veilederne Hvorfor og Hvordan. Einar Bugge Ledersamling Helse Nord RHF

Prioriteringsforskriften og de nye veilederne Hvorfor og Hvordan. Einar Bugge Ledersamling Helse Nord RHF Prioriteringsforskriften og de nye veilederne Hvorfor og Hvordan Einar Bugge Ledersamling Helse Nord RHF 25. februar 2009 1 Kort om prioriteringsforskriften Hvorfor et nasjonalt prosjekt? Om prosjektet

Detaljer

Styresak. Forslag til vedtak. Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.08.2011

Styresak. Forslag til vedtak. Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.08.2011 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.08.2011 Sakhandsamar: Hans K. Stenby Saka gjeld: Samhandlingsreformen - høring forslag til forskriftsendringer og nye forskrifter Arkivsak

Detaljer

Styresak. Høringsbrev fra Helse- og omsorgsdepartementet og arbeidsgruppen rapport er vedlagt.

Styresak. Høringsbrev fra Helse- og omsorgsdepartementet og arbeidsgruppen rapport er vedlagt. Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 16.10.2006 Sakhandsamar: Hans K. Stenby Saka gjeld: Tidligere hjelp til barn og unge med psykiske lidelser og/eller rusproblemer - høring

Detaljer

Det har de senere år vært betydelig fokus i Sykehuset Innlandet på å arbeide systematisk for å redusere fristbrudd og ventetider.

Det har de senere år vært betydelig fokus i Sykehuset Innlandet på å arbeide systematisk for å redusere fristbrudd og ventetider. Helse Sør-Øst RHF Postboks 404 2303 HAMAR Deres ref.: 08/02142-67 Vår ref.: 2011/00697-15/413/ Silseth Dato: 15.10.2012 FRISTBRUDD OG LANGE VENTETIDER I HELSEFORETAKENE Det vises til brev datert 12.9.2012.

Detaljer

Dokumentasjonsplikten regelverk mv.

Dokumentasjonsplikten regelverk mv. Helsetilsynet informerer TILSYNSINFO nr. 1_2006 MARS 2006_14.årgang tilsyn med sosial og helse TILSYNSINFO er lagt ut på www.helsetilsynet.no. Man kan her tegne et abonnement og få TILSYNSINFO fritt tilsendt

Detaljer

VEDRØRENDE OPPFØLGING ETTER F OREBYGGIN GSENHETENS BESØK

VEDRØRENDE OPPFØLGING ETTER F OREBYGGIN GSENHETENS BESØK Ã? ee% Kriminalomsor en Telemark fengsel Skien avdeling Sivilombudsmannen F orebyggingsenheten mot tortur og umenneskelig behandling ved frihetsberøvelse Postboks 3, Sentrum 0101 OSLO Deres ref: 2015/1173

Detaljer

Helsepersonells taushetsplikt og plikten til å medvirke ved kontroll etter ligningsloven

Helsepersonells taushetsplikt og plikten til å medvirke ved kontroll etter ligningsloven Skattedirektoratet Postboks 9200 Grønland 0134 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/1258 SL JGA/MAV 04.02.2015 Helsepersonells taushetsplikt og plikten til å medvirke ved kontroll etter ligningsloven Departementet

Detaljer

Møtesaksnummer 28/ mai Dato. Karianne Johansen. Kontaktperson i sekretariatet. Oppdatering av tidligere saker. Sak

Møtesaksnummer 28/ mai Dato. Karianne Johansen. Kontaktperson i sekretariatet. Oppdatering av tidligere saker. Sak Møtesaksnummer 28/08 Dato Kontaktperson i sekretariatet 05. mai 2008 Karianne Johansen Sak Oppdatering av tidligere saker Dette notatet gir en oppdatering og status for saker som er behandlet i Rådet.

Detaljer

Samarbeid om utskriving av pasienter med behov for somatiske helsetjenester

Samarbeid om utskriving av pasienter med behov for somatiske helsetjenester Vedlegg 5a til Samarbeidsavtalen Samarbeid om utskriving av pasienter med behov for somatiske helsetjenester 1. Formål Samarbeidsområdet skal sikre at alle pasienter får et faglig forsvarlig og helhetlig

Detaljer

Veileder for sakkyndig uttalelse i tilsynssaker til Statens helsetilsyn og Fylkesmannen

Veileder for sakkyndig uttalelse i tilsynssaker til Statens helsetilsyn og Fylkesmannen Internserien 6/2010 Utgitt av Statens helsetilsyn Veileder for sakkyndig uttalelse i tilsynssaker til Statens helsetilsyn og Fylkesmannen Målgruppe: Helsepersonell som påtar seg oppdrag som sakkyndig i

Detaljer

Leder. Denne saken handler om tre områder som alle griper inn i hverandre.

Leder. Denne saken handler om tre områder som alle griper inn i hverandre. Leder. Denne saken handler om tre områder som alle griper inn i hverandre. Elektronisk pasientjournal Samhandlingsreformen og konsekvenser av denne Organisering av leger, pleiepersonell og generelle bemanningsutfordringer

Detaljer

Høring - utkast til IS-2355 Veileder om tvangstiltak ovenfor personer med rusmiddelproblemer etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 10

Høring - utkast til IS-2355 Veileder om tvangstiltak ovenfor personer med rusmiddelproblemer etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 10 Elektronisk tilbakemeldingsskjema Høring - utkast til IS-2355 Veileder om tvangstiltak ovenfor personer med rusmiddelproblemer etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 10 Tilbakemelding: Vær vennlig

Detaljer

Pasient og brukerombudet i Sør-Trøndelag Årsmelding 2013

Pasient og brukerombudet i Sør-Trøndelag Årsmelding 2013 Pasient og brukerombudet i Sør-Trøndelag Årsmelding 2013 www.pasientombudsortrondelag.no forord Pasient og brukerombudsordningen er hjemlet i lov om pasient og brukerrettigheter i kap 8. I Sør-Trøndelag

Detaljer

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kommunal- og moderniseringsdepartementet KONGELIG RESOLUSJON Kommunal- og moderniseringsdepartementet Statsråd: Jan Tore Sanner Revidert utredningsinstruks Ref nr.: Saksnr.: 2015005739 Dato: 19. februar 2016 1. Innledning Formålet med utredningsinstruksen

Detaljer

Fylkesmannen i Finnmark

Fylkesmannen i Finnmark Fylkesmannen i Finnmark Rapport fra tilsyn med Helsestasjonstjenester for barn 0 til 6 år i Vardø kommune Virksomhetens adresse: Kirkegata 4, 9951 Vardø Tidsrom for tilsynet: 16.10.2013 19.11.2013 Kontaktperson

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat mv).

Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat mv). Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep. 0030 Oslo Oslo 6.3.15 Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat

Detaljer

KRAV TIL UTDANNINGSINSTITUSJONER I SPESIALISTUTDANNINGEN AV LEGER

KRAV TIL UTDANNINGSINSTITUSJONER I SPESIALISTUTDANNINGEN AV LEGER 1 KRAV TIL UTDANNINGSINSTITUSJONER I SPESIALISTUTDANNINGEN AV LEGER Den norske lægeforening 24. mai 2005 Vedtatt av sentralstyret 24. mai 2005. Punktene 3.1 3.3 i innstillingen er vedtatt av Nasjonalt

Detaljer

Oppfølging av kontroll med lokale kvalitetsregistre - Vurdering av helsepersonelloven 26

Oppfølging av kontroll med lokale kvalitetsregistre - Vurdering av helsepersonelloven 26 Datatilsynet Postboks 8177 Dep 0034 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 12/5062-3 Saksbehandler: Elisabeth Sagedal Dato: 18.12.2012 Oppfølging av kontroll med lokale kvalitetsregistre - Vurdering av helsepersonelloven

Detaljer

Dokumentasjon og innsyn

Dokumentasjon og innsyn 1 Dokumentasjon og innsyn Plikten til å føre pasientjournal Plikten følger av helsepersonelloven 39 Gjelder for alle som yter helsehjelp - også de som ikke er autorisert når de yter helsehjelp Unntak:

Detaljer

REFERAT FRA STYREMØTE I ALLMENNLEGEFORENINGEN

REFERAT FRA STYREMØTE I ALLMENNLEGEFORENINGEN Godkjent 23. mai 2016 REFERAT FRA STYREMØTE I ALLMENNLEGEFORENINGEN Dato: Mandag 9. mai 2016 Møtested: Kongsberg Deltakere: Kari Sollien, leder Tom Ole Øren, nestleder Kirsten Rokstad Christina Fredheim

Detaljer

Anbefalt helseundersøkelse av flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente. Avdelingsdirektør Bente Moe, avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Anbefalt helseundersøkelse av flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente. Avdelingsdirektør Bente Moe, avdeling minoritetshelse og rehabilitering Anbefalt helseundersøkelse av flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente Avdelingsdirektør Bente Moe, avdeling minoritetshelse og rehabilitering Rett til helse- og omsorgstjenester Asylsøkere, flyktninger

Detaljer