Denne saken belyser de samlede kirkemusikktiltak i Bergen under følgende punkter:

Transkript

1 Dato: 5. oktober 2009 Byrådssak 381/09 Byrådet Organisering og finansiering av ulike kirkemusikktiltak i Bergen TIRU SARK Hva saken gjelder: Kirkemusikk og aktiviteter i kirkene er en viktig del av Bergens kulturliv, og favner både frivillige, amatører og profesjonelle aktører. Denne saken gir en oversikt over dagens organisering og finansiering av ulike tiltak som faller inn under denne kategorien, og viser hvor tett dialog det er mellom kirkens kulturaktører og byens resterende kulturliv, samt noen av utfordringene som ligger i feltet. Kirkemusikken har alltid stått i spenningsfeltet mellom tradisjon og fornyelse. I dag er den klassiske kirkemusikken en liten nisje i et stort musikalsk landskap, og musikken som i dag spilles i kirkens rom beveger seg innen en langt bredere skala og er mer mangeartet enn tidligere. Innen Bergen kommunes tilskuddsordninger gis det tilskudd til kirkemusikktiltak som har sitt utgangspunkt i kirkens tekster eller musikk eller som finner sted i kirkens rom. Det er øremerkede tilskudd til kirkemusikk på bybudsjettet, samtidig som søknader behandles på lik linje med andre innen flere forskjellige ordninger. Kirken som rom er en viktig kulturarena, og spesielt i bydelene er det påpekt hvor mange aktiviteter som finner sted her. I Kirkemeldingen, 'Kirkemelding for Bergen', fra 2001 definerer Bergen kirkelige fellesråd kirkemusikken smalere enn de tiltak som bevilges tilskudd innen Bergen kommune, hvilket er naturlig utfra deres ståsted. Samtidig er det også klart at Bergen kommune som tilskuddsgiver skal se det samlede kulturlivet i et større perspektiv. Denne saken belyser de samlede kirkemusikktiltak i Bergen under følgende punkter: Tilskudd til kirkemusikktiltak fra de lokale kulturkontorene. Tilskudd til kirkemusikktiltak fra Seksjon for kunst og kultur. Organisering og finansiering av profesjonelle kirkemusikktiltak. Tilskudd til kirkemusikktiltak fra de lokale kulturkontorene Fra 2004 ble forvaltningen av tilskudd til kunst og kultur i kirkene overført til Bergen kirkelige fellesråd (BKF). Ordningen utgjorde kr ,- årlig i 2004, 2005, 2006 og Ordningen skulle evalueres etter 3 år, og i november 2007 ble dette sendt ut på høring. Tilbakemeldingene var delte. Kirkens egne aktører var positive til ordningen mens eksterne aktører var negative. Samtlige var dog enige om at sammenlignbare tilskuddsordninger burde 1

2 behandles av en og samme instans. I byrådssak ble ordningen hvor Bergen kirkelige fellesråd (BKF) forvaltet tilskudd til kirkemusikk evaluert, og midlene tilbakeført Bergen kommune. Tildeling av tilskudd gjennom de lokale kulturkontorene har nå fungert siden Det første året da som en overgang med BKF og i 2009 frem til dags dato. Tilbakemeldingene er utelukkende positive, og viser at det er blitt en klart bedre sammenheng mellom det totale, lokale kulturlivet, og at det er et økende antall samarbeidsprosjekter mellom kirkens og det generelle kulturlivets aktører. Det rapporteres også om flere arrangementer mellom profesjonelle og amatører, og at søkerne er svært tilfredse med å forholde seg til en søknadsinstans. Det kan også se ut som at det gis større tilskudd til de lokale menighetene, og at sentrum-periferiproblematikken viskes ut. Det vises også at bevilgninger fra kulturkontorene i 2008 og 2009 til kirkemusikktiltak er større enn økningen etter omlegging av ordningen. Til sammen ble kulturkontorene styrket med kr ,- mens det er i 2008 er bevilget kr ,- og i 2009 frem til kr ,- til ulike kirkekulturtiltak fra de lokale kulturkontorene. Det skal bemerkes at arrangementer rundt juletid ventes å øke tildelingssummen vesentlig i Tilskudd til kirkemusikktiltak fra Seksjon for kunst og kultur Fra Byrådsavdeling for kultur, kirke og idrett, Seksjon for kunst og kultur er det siden 2008 gitt tilskudd til tiltak som tidligere ville blitt definert som kirkemusikktiltak under ordningene 'Arrangementsstøtte bydekkende' og 'Prosjektstøtte musikk'. Midler som ble tilbakeført Seksjon for kunst og kultur i 2008 utgjorde kr ,-. I 2008 er det fra ordningen 'Arrangementsstøtte bydekkende' tildelt kr ,- til aktiviteter i kirken. I år er det frem til bevilget kr ,- til det som faller inn under definisjonen kirkemusikk. I 2009 ble det innført en ny post på budsjettet; 'Generell kirkemusikk etter søknad' på kr ,-. Det ble behandlet tre søknader til ordningen innen hovedfristen, og alle mottok støtte. Søknader som behandles av seksjonen inneholder i utstrakt grad samarbeid mellom byens kulturaktører, uavhengig av tilhørighetsforhold til kirken. Det er derfor ansett også her som positivt at det er mulig å vurdere alle søknader samlet, og på den måten få en bedre oversikt og vurderingsgrunnlag for byens samlede kulturaktivitet. Innen musikkområdet anses det som spesielt viktig å bryte ned de tidligere eksisterende, og til tider kunstige, skiller mellom byens aktører innen musikklivet. At kirkemusikken også inkluderes i den samlede behandlingen av søknader anses som positivt. Organisering og finansiering av profesjonelle kirkemusikktiltak. Det profesjonelle kirkemusikkmiljøet har vært tilknyttet Bergen Domkirke menighet. I 2008 er det ansatt ny domkantor her og det har medført en rekke endringer og utfordringer i byens profesjonelle kirkemusikkmiljø. Den nye domkantoren tiltrådte i stillingen i august 2009, og man vil derfor først få en fullstendig oversikt over forandringene fra Den avgåtte domkantor har tatt med seg sine kor og virksomhet ut av Bergen Domkirke menighet, og situasjonen er i dag at det eksisterer to profesjonelle kirkemusikkmiljøer i byen. Dette medfører en økonomisk utfordring, samtidig som det er viktig også å bemerke at kirkemusikkmiljøet vil fremstå som enda mer mangeartet og kunne tilby enda mer aktivitet. De to miljøene representerer forskjellige satsingsområder og samarbeidspartnere. 2

3 Byrådslederens vurdering Byrådslederen vurderer at det har vært svært gunstig å samle forvaltningen av tilskuddmidler til kirkemusikk på ett nivå, og at det har gitt stort utbytte for det lokale kulturlivet. De lokale kulturkontorene kan nå i langt større grad se det samlede lokale kulturlivet, og det er registrert mer samarbeid og økt aktivitet etter omlegningen. Byrådslederen ser også at det er en økning i aktivitetsnivået til den profesjonelle delen av kirkemusikken, og at antall aktører og tilskudd bevilget til denne delen av feltet har økt. Samtidig har det vært positivt å bryte ned skillene mellom de enkelte sjangrer innen musikkfeltet, og dette har også inkluderingen av kirkemusikken bidratt til. Kirkekulturen og kirkemusikken har vært en naturlig element i den profesjonelle kunst- og kulturpolitikken til Bergen kommune. Økte tilskudd har generert økt aktivitet og økning i antall aktører og søknader som mottas. Dette er de samme utviklingstendenser som man også ser igjen innen det øvrige kulturlivet, så vel hos amatører som hos profesjonelle aktører. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Bystyret har i sak i vedlegget 'Tekstinnspill målforslag pr 2 tert, punkt 15' fremsatt følgende: "Tilskudd kirkemusikk Byrådet bes legge frem en sak om evalueringen av organisering og finansiering av ulike kirkemusikktiltak i Bergen." Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Bystyret tar sak om organisering og finansiering av ulike kirkemusikktiltak i Bergen til etterretning, og vil videreføre nåværende ordning. Monica Mæland byrådsleder 3

4 Saksutredning: Kirkemusikk og aktiviteter i kirkene er en viktig del av Bergens kulturliv, og favner både om frivillige, amatører og profesjonelle aktører. Denne saken gir en oversikt over dagens organisering og finansiering av ulike tiltak som faller inn under denne kategorien, og viser hvor tett dialog det er mellom kirkens kulturaktører og byens resterende kulturliv, samt noen av utfordringene som ligger i feltet. Tilskudd til frivillige og amatører gis i hovedsak fra de lokale kulturkontorene. Det har derfor vært viktig å få tilbakeført midler til kultur i kirken til dette forvaltningsnivået. Den profesjonelle kirkemusikken tildeles midler over bybudsjettet og fra Seksjon for kunst og kultur. Disse tilskudd gis utfra føringer gitt i Kunstplanen: "Kirkemusikkmiljøene i Bergen holder et høyt nivå med stor aktivitet. Det opprettes en egen avsetning til profesjonell kirkemusikk som forvaltes av Bergen kirkelige fellesråd. Det forutsettes at musikklivet i Domkirken inkluderes i ordningen og sikres en sentral plass og solid økonomisk støtte. MÅL: Ordningen skal bidra til en helhetlig utvikling, produksjon og presentasjon av kirkemusikk på høyt kunstnerisk nivå. Tilskudd 2007: kr 0,7 mill Tilskudd 2017: kr. 2 mill" ('Kunstbyen Bergen ', s. 58) Kirkemusikken har alltid stått i spenningsfeltet mellom tradisjon og fornyelse. I dag er den klassiske kirkemusikken en liten nisje i et stort musikalsk landskap, og musikken som i dag spilles i kirkens rom beveger seg innen en langt bredere skala og er mer mangeartet enn tidligere. Innen Bergen kommunes tilskuddsordninger gis det tilskudd til kirkemusikktiltak som har sitt utgangspunkt i kirkens tekster eller musikk eller som finner sted i kirkens rom. Det er øremerkede tilskudd til kirkemusikk på bybudsjettet, samtidig som søknader behandles på lik linje med andre innen flere forskjellige ordninger. Kirken som rom er en viktig kulturarena, og spesielt i bydelene er det påpekt hvor mange aktiviteter som finner sted her. I Kirkemeldingen, 'Kirkemelding for Bergen', fra 2001 definerer Bergen kirkelige fellesråd kirkemusikken smalere enn de tiltak som bevilges tilskudd innen Bergen kommune: "Det at musikken fremføres i en kirke er ikke nok til å kalle den kirkemusikk. Det er heller ikke slik at det bare er musikk av en spesiell 'høyverdig' eller 'klassisk' karakter som kan kalles kirkemusikk. Vi må se på hva musikken formidler, hva som er dens basis.den musikk vi fyller kirken med, må settes inn i rammer som verner om kirkens integritet og troverdighet. Kirkemusikken er også noe mer enn kultur. I tillegg til å være et kunstnerisk uttrykk, er den et språk til formidling av evangeliet, til opplevelse av Guds nærvær og til tilbedelse og lovprising av Guds verk." ('Kirkemelding for Bergen', s. 126) I saksutredningen er det den bredere definisjonen av kirkemusikk som ligger til grunn, når Bergen kommune som tilskuddsgiver skal se det samlede kulturlivet som en større helhet. Denne saken belyser de samlede kirkemusikktiltak i Bergen under følgende punkter: Tilskudd til kirkemusikktiltak fra de lokale kulturkontorene. Tilskudd til kirkemusikktiltak fra Seksjon for kunst og kultur. Organisering og finansiering av profesjonelle kirkemusikktiltak. 4

5 Tilskudd til kirkemusikktiltak gjennom generelle tilskuddordninger. Fra 2004 ble forvaltningen av tilskudd til kunst og kultur i kirkene overført til BKF. Ordningen utgjorde kr ,- årlig i 2004, 2005, 2006 og Ordningen skulle evalueres etter 3 år, og i november 2007 ble dette sendt ut på høring. Tilbakemeldingene var delte. Kirkens egne aktører var positive til ordningen mens eksterne aktører var negative. Samtlige var dog enige om at sammenlignbare tilskuddsordninger burde behandles av en og samme instans. Bystyret har i en flertallsmerknad, i forbindelse med behandling av budsjettet for 2008, sagt at kor, korps og orkestre tilknyttet Den norske kirke skal likebehandles med andre aktører innen kor, korps og orkester, og dermed få sitt årlige driftstilskudd gjennom de lokale kulturkontorene. Ordningen med BKF som forvaltningsorgan ble dermed avviklet i byrådssak og midlene tilbakeført Bergen kommunes ordinære tilskuddsordninger fra og med budsjettet i Budsjettposten 'Kirkekultur/Bg kirkelige fellesråd' på kr ,- ble fordelt slik: Kr ,- ble overført til ny budsjettpost 'Påskefestuken'. Dette utgjør samme sum som da ble inkludert i BKF-ordningen i Denne summen er uendret også på forslag til 2010-budsjett. Kr ,- ble overført til budsjettposten 'Skolekor, -korps og -orkester'. Kr ,- ble overført til budsjettposten 'Arrangementstøtte bydekkende'. Dette utgjør samme sum som i bevilgning fra 2003, Maria Musikkproduksjon kr ,- Johanneskirkens konserter kr ,- OrgelForum kr ,- og Ymse musikk kr ,- Kr ,- ble overført Fana og Ytrebygda kulturkontor, til budsjettposten 'Arrangementsstøtte lokalt. Kr ,- ble overført Arna og Åsane kulturkontor, til budsjettposten 'Arrangementsstøtte lokalt. Kr ,- ble overført Laksevåg og Fyllingsdalen kulturkontor, til budsjettposten 'Arrangementsstøtte lokalt. Kr ,- ble overført Bergenhus og Årstad kulturkontor, til budsjettposten 'Arrangementsstøtte lokalt. En mindre bevilgning til sentrumskontoret viser ikke at det er et lavere aktivitetsnivå i sentrum, men skal ses i sammenheng med at også budsjettposten 'Arrangementstøtte bydekkende' er økt. Et av hovedmålene med å tilbakeføre ordningen var å se de ulike kulturaktiviteter i sammenheng, uavhengig av hvor de fant sted, og at sammenlignbare tilskuddsordninger burde behandles av en og samme instans. I evalueringen av ordningen med BKF som forvalter ble det rapportert om mindre kontakt med de lokale kulturkontorene, og særlig mellom kirkens egen virksomhet og lokale aktiviteter for øvrig. I flere bydeler er kirkerommene sentrale kulturbygg og det var uheldig at samarbeidet mellom de ulike aktørene ble svekket som et resultat av ordningen. Målet med tilbakeføringen var å utbedre dette. Det var også bemerket fra BKF at det var ressurskrevende å forvalte ordningen og at en fortsettelse av forvaltningen måtte inkludere midler til administrasjon av denne. 5

6 Tilskudd fra de lokale kulturkontorene Siden omleggingen av ordningen skilles det ikke lengre mellom tilskudd til musikk og kirkemusikk, men det er i forbindelse med denne saken undersøkt hvilke tiltak som tidligere ville defineres inn under tilskudd til kirkemusikktiltak. Unntatt er søknader som nå behandles under ordningen 'Skolekor, -korps og -orkester'. Det gis da tilskudd til kirkekulturtiltak fra flere forskjellige ordninger. Den overordnete konklusjonen er at man nå ser alle kulturaktiviteter i sammenheng, og ikke skiller mellom hvor tiltakene har sitt utspring eller tilholdssted. Fra bydelene gis det tilskudd fra ordningene 'Almenne kulturformål', 'Konsert og forestilling' og 'Tilskudd til seniorformål'. Den generelle tilbakemeldingen fra bydelene er at det er blitt en klart bedre sammenheng mellom det totale, lokale kulturlivet, og at det er positivt at tilskuddet er tilbakeført til det lokale forvaltningsnivået. Det er et økende antall samarbeidsprosjekter mellom kirkens og det generelle kulturlivets aktører. Det rapporteres også om flere arrangementer mellom profesjonelle og amatører, og at søkerne er svært tilfredse med å forholde seg til en søknadsinstans. Det kan også se ut som at det gis større tilskudd til de lokale menighetene, og at sentrum-periferiproblematikken viskes ut. Fra Arna og Åsane kulturkontor er det i 2008 bevilget tilskudd til 18 tiltak som finner sted i bydelens kirker. Den totale søknadssummen utgjør kr ,- og det er gitt tilskudd på til sammen kr ,-. I 2009 er det frem til gitt tilskudd på kr ,- til 10 tiltak med en søknadssum på til sammen kr ,-. Arna og Åsane kulturkontor synes det er positivt at tilskudd til kultur i kirkene er tilbakeført til kulturavdelingen fra og med I disse bydeler er kirkerommene svært viktige kulturarenaer, både for de aktørene som naturlig hører hjemme i kirkene og for andre kor og orkestre. Denne siste gruppen opplevde at det kunne være vanskeligere for dem å få tilskudd til kirkekonserter, når de ikke kunne søke kulturkontoret om slik støtte, og de fremhever viktigheten av nærhet til søkeinstitusjonen. Kirkene har selv svært mange kulturaktører. Bare i Åsane kirke øver mellom 10 og 15 kor ukentlig. Det et viktig for kulturkontoret å ha god kontakt med kulturlivet, og kirkene er en stor del av dette. Kontakten mellom kulturkontoret og aktørene i kirkene har vært god hele tiden, også i perioden da disse måtte søke tilskudd fra BKF, men tilbakeføringen av midlene gir kulturkontoret bedre oversikt over aktiviteten i kirkene og mer personlig kontakt med aktørene i de ulike kirkene. Flere av aktørene i kirkene i disse bydeler har også gitt tilbakemeldinger på at de synes det er en fordel at tilskuddsordningene nå ligger hos kulturavdelingen. I søknadsbehandlingen blir det tatt hensyn til at kirkens egne organisasjoner har gratis husleie i kirkene, mens andre som kommer utenfra må betale til dels høye husleier for sine arrangement. Fra Bergenhus og Årstad kulturkontor er det i 2008 mottatt 17 søknader til tiltak i kirkene i sentrum. 14 søknader er innvilget med til sammen kr ,- av en søknadssum på kr ,-. I 2009 er det frem til bevilget tilskudd til 9 søknader med kr ,- av en søknadssum på kr ,- Også Bergenhus og Årstad kulturkontor melder at det er positivt at de kan se det samlede aktivitetsnivå under ett i saksbehandlingen av søknader. I og med at kirkene som arena er støtteberettigede scenerom for kulturutøvelse, er det blitt enklere å inkludere kulturtilbud i kirkerommene i de stedlige kulturdags-programmer som utvikles. Det er likeledes enklere å initiere til samarbeidsprosjekter og møter mellom ulike uttrykk. Kulturkontoret rapporterer også om tilbakemeldinger fra kirken, som sier at det er enklere å forholde seg til én part. 6

7 Kulturkontoret har gjennom flere år hatt samarbeid med noen menigheter om for eksempel ungdomsarbeid, og nå møter disse de saksbehandlere også når det gjelder støtte til konserter og arrangement i kirken. Det påpekes at tilskudd også gis til aktivitet i frikirkelige og katolske kirkerom, og at dette er tiltak som har vært relevant hele tiden i forhold til de lokale arrangementsmidler. Bergenhus og Årstad kulturkontor fikk en mindre sum ved fordeling av tidligere BKF-midler enn de andre tre kulturkontorene. Dette skyldes ikke lavere aktivitetsnivå i sentrum, men skal gjenspeile at i sentrum er det større og profesjonelle aktører som søker og får tilskudd fra Seksjon for kunst og kultur. Fra Fana og Ytrebygda kulturkontor er det i 2008 tildelt kr ,- til 24 søkere innen kirkemusikktiltak. I 2009 frem til er det bevilget kr ,- til 11 søknader. Det er ikke gitt avslag til noen søkere i 2008 og Fana og Ytrebygda kulturkontor er også svært fornøyde med tilbakeføringen til de lokale kulturkontorene. Da ordningen lå under BKF opplevde de til tider ordningen som tungrodd i forhold til søkerne, som ble vist til forskjellige ordninger avhengig av type arrangement. Kulturkontoret gjør sitt ytterste for å være fleksible og løsningsorienterte i forhold til det lokale kulturliv, og det har vært unaturlig å skille mellom ulike kirkearrangement og andre type lokale kulturaktiviteter. Nå har de mulighet for å se alle arrangement og aktiviteter i sammenheng og det er likeverdighet i behandling av søknader. Fra Laksevåg og Fyllingsdalen kulturkontor er det i 2008 bevilget tilskudd til 30 søknader til tiltak knyttet til kirkekultur. Disse hadde en samlet søknadssum på kr ,- og det ble bevilget kr ,-. I 2009 er det frem til tildelt støtte på kr ,- til 13 søknader med en samlet søknadssum på kr ,-. Laksevåg og Fyllingsdalen kulturkontor ser den positive effekter av å samle ordningen til å inkluderer alle kulturaktiviteter i bydelen. Søknader som tidligere falt inn under kirkemusikk utgjør en tredjedel av søknadene, og det er klart at disse aktører utgjør et stort aktivitetsnivå i bydelen. Da ordningen ble tilbakeført fra 2008 ble kulturkontorenes tilskuddsordning 'Arrangementsstøtte lokalt' økt med kr ,- til de tre bydelene Fana og Ytrebygda, Arna og Åsane samt Laksevåg og Fyllingsdalen, og kr ,- til Bergenhus og Årstad. Det er viktig å se av ovenstående oversikt over bevilgninger fra kulturkontorene i 2008 og 2009 at støtten til kirkekulturtiltak er større enn økningen etter omlegging av ordningen i Til sammen er kulturkontorene styrket med kr ,- mens det er i 2008 er bevilget kr ,- og i 2009 frem til kr ,- til ulike kirkekulturtiltak fra de lokale kulturkontorene. Det skal bemerkes at arrangementer rundt juletid ventes å øke tildelingssummen vesentlig i

8 Tilskudd fra Seksjon for kunst og kultur Fra Byrådsavdeling for kultur, kirke og idrett, Seksjon for kunst og kultur er det siden 2008 gitt tilskudd til tiltak som tidligere ville blitt definert som kirkemusikktiltak under ordningene 'Arrangementsstøtte bydekkende' og 'Prosjektstøtte musikk'. Midler som ble tilbakeført Seksjon for kunst og kultur i 2008 utgjorde kr ,-. Dette var summen av tilskudd som i tidligere var gitt til Maria Musikkproduksjon kr ,- Johanneskirkens konserter kr ,- OrgelForum kr ,- og Ymse musikk kr ,- I 2008 er det fra ordningen 'Arrangementsstøtte bydekkende' tildelt kr ,- til aktiviteter i kirken. Dette inkluderte flere av de ovennevnte tiltakene som ble inkludert i ordningen som ble forvaltet av BKF. I år er det frem til bevilget kr ,- til det som faller inn under definisjonen kirkemusikk. Den totale søknadssummen utgjorde kr ,-. I 2009 er søknader fra Maria Musikkproduksjon, Johanneskirkens konserter og OrgelForum inkludert i en samlet søknad fra Kirkemusikk BDM i Bergen Domkirke menighet. Søknader til denne ordningen behandles fortløpende. I 2009 ble det innført en ny post på budsjettet; 'Generell kirkemusikk etter søknad' på kr ,- Det ble behandlet tre søknader til ordningen innen hovedfristen, med en samlet søknadssum på kr ,-. Alle mottok støtte, og det er inkludert det nye arbeid som gjøres i Bergen Domkirke menighet, Kirkespillene i Bergen og samarbeidsprosjektet La Boheme med Kirkens Bymisjon. Fra 2008 ble de åpne prosjektmidler innen musikk disponert som én samlet budsjettpost for alle sjangrer, som ikke skilte ut rock/rytmisk som en egen søknadsordning, slik det hadde vært praksis tidligere. Dette er fra 2009 også blitt praktisert med budsjettposten 'Generell kirkemusikk etter søknad' slik at søknader til denne ordning ble behandlet sammen med annen prosjektstøtte til musikk og etter de samme retningslinjer. Innen musikkfeltet generelt er det registrert en drastisk økning i antall søknader og søknadssum, og det er et betydelig behov i byens musikkmiljø som ikke dekkes innen dagens ordning og budsjettpost. Dette gjenspeiles også om man ser kirkemusikken isolert. Søknader som behandles av seksjonen inneholder i utstrakt grad samarbeid mellom byens kulturaktører, uavhengig av tilhørighetsforhold til kirken. Det er derfor ansett også her som positivt at det er mulig å vurdere alle søknader samlet, og på den måten få en bedre oversikt og vurderingsgrunnlag for byens samlede kulturaktivitet. Innen musikkområdet anses det som spesielt viktig å bryte ned de tidligere eksisterende, og til tider kunstige, skiller mellom byens aktører innen musikklivet. At kirkemusikken også inkluderes i den samlede behandlingen av søknader anses som positivt, og tallene viser også tydelig at det gis mer støtte nå enn da bevilgningen til kirkemusikk ble forvaltet av BKF. 8

9 Organisering og finansiering av profesjonell kirkemusikk Kirken som institusjon har i form av sine organister og kantorer en stor gruppe profesjonelle kulturarbeidere, som utgjør en ressurs både i kirkene og lokalsamfunnet. Det er viktig at både amatører og profesjonelle aktører finner sin plass i kirken. Det profesjonelle kirkemusikkmiljøet har vært tilknyttet Bergen Domkirke menighet. I 2008 er det ansatt ny domkantor her og det har medført en rekke endringer og utfordringer i byens profesjonelle kirkemusikkmiljø. Den nye domkantoren tiltrådte i stillingen i august 2009, og man vil derfor først få en fullstendig oversikt over forandringene fra Den avgåtte domkantor har tatt med seg sine kor og virksomhet ut av Bergen Domkirke menighet, og situasjonen er i dag at det eksisterer to profesjonelle kirkemusikkmiljøer i byen. Dette medfører en økonomisk utfordring, samtidig som det er viktig også å bemerke at kirkemusikkmiljøet vil fremstå som enda mer mangeartet og kunne tilby enda mer aktivitet. De to miljøene representerer forskjellige satsingsområder og samarbeidspartnere. Bjørgvin kirkemusikk AS Under ledelse av domkantor Magnar Magnernes var Bjørgvin Kirkemusikk AS ansvarlig for den kirkemusikalske driften i Bergen Domkirke frem til Magnernes fratrådte sin stilling. Bjørgvin Kirkemusikk AS er organisert som et aksjeselskap, og da Magnernes forlot sin stilling fulgte dette med ham ut av Bergen Domkirke. Bjørgvin Kirkemusikk AS opererer fra 2009 utenfor kirkens regi, men har fortsatt som mål å presentere kirkemusikk på profesjonelt nivå. Hovedstammen i Bjørgvin Kirkemusikk AS utgjøres av de to korene, Bergen Domkantori og Oratoriekoret, samt Bjørgvin kirkemusikks orkester (tidligere Bergen Domkirkes orkester). Sistnevnte går inn i aksjeselskapet i stedet for den tidligere konsertrekken nevnt som Domkirkens konserter i deres søknader og tidligere aktiviteter. I 2008 avviklet Bjørgvin Kirkemusikk AS 85 konserter i tillegg til seminarer, CD-produksjon, sangtjenester og turné. Orgelfestuken og Kirkemusikkdagene ble avviklet for tolvte gang. Dette aktivitetsnivå tilsvarer de tidligere års virksomhet i Bjørgvin Kirkemusikk AS. I tilleggsopplysninger som ble mottatt er aktivitetsnivået i 2009 noe redusert. Det er oppført flere store konserter og prosjekter, blant annet i forbindelse og i samarbeid med Borealis og Festpillene. For våren 2009 er det opplyst om seks konserter i tillegg til CDinnspilling. For høsten 2009 er det planlagt syv større konserter i tillegg til julesang gjennom en uke i desember. Det opplyses i tillegg at det ønskes gjennomført solist- og kammerkonserter som er avhengig av økonomien. De ukentlige konsertene i Domkirken er avsluttet som en følge av at Bjørgvin Kirkemusikk AS ikke lengre er tilknyttet denne. De kostnader som tidligere har vært forbundet med dette, brukes nå på nye kostnader med leie av lokale og transport av korpodium frem og tilbake. Aktivitetsnivået er dermed gått ned, selv om kostnadene er de samme. I søknad for 2010 planlegges det gjennomført åtte større konserter i tillegg til en serie med kantater. Det er også planer om samarbeid og saxofonsymposium lagt til Bergen som en følge av Bjørgvin Kirkemusikk AS sin virksomhet. Bjørgvin Kirkemusikk AS opprettholder fra 2009 et høyt ambisjonsnivå og samarbeider med lokale institusjoner. Det er imidlertidig klart at den samlede virksomheten er redusert som en følge av at de ikke lengre er tilknyttet en egen kirke med de fasiliteter som dette medfører. 9

10 Bjørgvin Kirkemusikk AS søkte i 2009 om kr ,- fra Bergen kommune av et totalbudsjett på kr ,- På utgiftssiden budsjetteres det blant annet med kr ,- til musikere, kr ,- til solister og kr ,- til CD-innspilling, samt kr ,- i markedsføring, kr ,- i husleie og kr ,- i administrasjon. På inntekstsiden budsjetteres det blant annet med kr ,- i billettinntekter, kr ,- fra Hordaland Fylkeskommune og totalt kr ,- fra Norsk kulturråd. Bjørgvin Kirkemusikk AS mottok kr ,- i 2009 fra Bergen kommune. Siste reviderte budsjett for 2009 ble mottatt Budsjettet for 2010 er likelydende med 2009, og det søkes altså her om kr ,- I budsjettforslaget for 2010 står Bjørgvin Kirkemusikk AS oppført med kr ,-. Dette er en reduksjon i forhold til tidligere år, og på linje med bevilgningen fra Reduksjonen er i hovedsak gjort på bakgrunn av at de er flyttet ut av Bergen Domkirke og dermed har redusert virksomheten. Det er i tillegg tatt hensyn til å bevilge støtte til det nye kirkemusikalske arbeidet som nå igangsettes i Bergen Domkirke. Det er derfor sett som naturlig å redusere tilskuddet til Bjørgvin Kirkemusikk AS. Det understrekes også at det i årene fremover vil bli en evaluering av de enkelte tiltakene før hver budsjettbehandling. Når arbeidet i Kirkemusikk BDM kommer i gang for fullt vil virksomheten og aktivitetsnivået her bli nøye vurdert i forhold til aktiviteten og tilskudd til Bjørgvin Kirkemusikk AS. Bjørgvin kirkemusikk ASs budsjettutvikling: Forslag 2010: , : , : , : ,- Kirkemusikk i Bergen Domkirke menighet (Kirkemusikk BDM) Bergen Domkirke menighet har nå lagt om sin drift av det kirkemusikalske arbeid, og er i gang med en revitalisering av det musikalske arbeidet i sentrumskirkene. Ny domkantor, Kjetil Almenning, er ansatt og startet for fullt i august 2009, og har hovedansvar for kirkemusikken i sentrumsmenigheten. Denne nye satsingen omtales som Kirkemusikk BDM. Virksomheten i menigheten inkluderer fremover det samlede kirkemusikalske arbeidet i alle de fire sentrumskirkene, Johannneskirken, Mariakirken, Nykirken og Domkirken. Den nye domkantoren ønsker at Bergen Domkirke menighets kirker er åpne og inkluderende. Eksterne ensembler, kor og artister skal være velkommne inn i disse kulturarenaer og det skal legges best mulig til rette for en aktiv kirke der menighet og øvrig publikum føler seg inkludert. Det blir sett på som svært positivt at den samlede kirkemusikalske virksomheten i sentrum koordineres og samordnes på slikt vis. Hver av kirkene vil stadig fremstå som 'spesialiserte' innen noen områder. Det vurderes som viktig å følge opp den nye satsingen her med forutsigbar støtte for årene fremover, og at det på denne måten bygges en kompetanse i menigheten som kan være med å styrke også deler av byens eksisterende musikkliv. Den nye domkantor har sitt spesiale innen kordirigering, og den første synlige forandringen er Domkoret, som nå er i gang med sin første sesong. Koret består av 32 sangere, som i hovedsak kommer fra byens øvrige kormiljø, og da spesielt fra de unge, nye korene. I koret er det sangere fra blant annet Griegakademiet, Vokalensemblet Skrik, Kammerkoret Gneis, Sola Fide og Bergen Domkantori. Det er ventet at byens kormiljø vil få et vesentlig oppsving og styrking i årene fremover, og at det vil være et bedre og bredere samarbeid med byens øvrige 10

11 kormiljø. Domkoret deltar blant annet på Ole Bull-markeringen på Den Nationale Scene i februar Mariakirken stenges for restaurering fra januar 2010 og deler av virksomheten er allerede inkorporert i Domkirken fra sommeren 2009, blant annet er kantor Karstein Askeland overflyttet. Man har da delt det kirkemusikalske ansvaret på to utøvende kantorer, og har flyttet kor og korleder frem i kirken, og oppnådd en nærmere kontakt med menigheten. Kirkemusikk BDM legger også forholdene til rette for en rekke eksterne, profesjonelle aktører som benytter kirkens rom som utgangspunkt for sine aktiviteter. Mange av disse mottar også drift- og prosjektstøtte fra Bergen kommune. Dette gjelder blant annet Barokksolistene, Bergen Bachsolister, Collegicum Musicum, KorVest, Bergen unge kammerorkester, Bergen gitarfestival, Gitarekspressen, Bergen Barokk, i tillegg diverse andre kor og korps og andre aktører. Det ønskes på sikt å bygge opp et bredt tilbud for barn og ungdom i Bergen Domkirke menighet. Dette arbeidet skal ha stor vekt på klassisk korsang, men også favne andre musikalske og kunstneriske uttrykk som band, drama og dans. De første prosjekter ventes å være på plass i 2010, og det er opprettet kontakt med diverse barne- og ungdomskor og deres dirigenter i Bergen om eventuelle fremtidige engasjement har vært et overgangsår, men det har likevel vært stor aktivitet i Bergen Domkirke menighet. Det avholdes totalt syv større konserter, i tillegg til aktiviteter i Johanneskirken, teaterforestillinger i Nykirken og konserter i Mariakirken. Samlet planlegger Kirkemusikk BDM 91 arrangementer i Dette inkluderer 10 større konserter og prosjekter blant annet med Domkoret og i samarbeid med flere av byens institusjoner og internasjonale kor, så som Den Nationale Scene, KorVest og Bergen Barokk. I tillegg blir det ukentlig orgelresitasjon med tekstlesning, orgelkonserter under Festspillene i Bergen og sommerkonserter i Domkirken og Johanneskirken. Kirkemusikk BDM søkte i 2009 om kr ,- i støtte, og ble tildelt totalt kr ,- i støtte fra ordningene 'Arrangementstøtte bydekkende' og 'Musikk - prosjekt'. I bybudsjettet for 2010 er det foreslått kr ,- i øremerket støtte. Det forutsettes da at også midler fra andre ordninger kan bevilges til formålet, slik som var tilfellet i år. Dette for å gi denne nysatsingen rette muligheter for videreutvikling og til å feste seg i kulturlivet i Bergen. Det søkes også støtte fra Norsk kulturråd til virksomheten fra Det planlagte aktivitetsnivået og ambisjonene til Kirkemusikk BDM er høye, og helt på linje med nivået til Bjørgvin Kirkemusikk AS før de måtte redusere sin virksomhet. Samtidig vurderes planene til Kirkemusikk BDM som oppnåelige, ikke minst sett i lyset av det brede samarbeid og åpenhet som det vises til allerede. I Kunstplanen er det tydelig angitt at musikkmiljøet i Domkirken skal sikres solid økonomisk støtte. De planlagte aktivitetene vil være med å styrke byens kultur- og musikkliv, og det vil være aktuelt å gjøre en årlig vurdering av tilskudd over bybudsjettet til begge aktører innen profesjonell kirkemusikk. 11

12 Helhetlig vurdering av organisering og finansiering av ulike kirkemusikktiltak i Bergen Tilbakeføring av forvaltningen av tilskuddmidler til kirkemusikk på ét nivå har gitt synlige positive resultater. De ulike kulturaktivitetene ses nå i en større sammenheng og det har gitt stort utbytte for det lokale kulturlivet. De lokale kulturkontorene registrerer flere samarbeid og økt aktivitet som en følge av omlegningen. Det er også registrert en økning i tilskuddssum til kirkemusikk og kirkekultur som en konsekvens av dette. Denne økningen gjelder både tilskudd fra de lokale kulturkontorene og tildelinger til det bydekkende og profesjonelle miljøet over bybudsjettet og fra Seksjon for kunst og kultur. Aktivitetsnivå, kunstneriske nivå og antall aktører innen den profesjonelle delen av kirkemusikken er også økende. Det er nå to sterke aktører ved Bjørgvin Kirkemusikk AS og Kirkemusikk BDM som begge skal ha økonomisk mulighet for videre kunstnerisk utvikling. Det understrekes at det også i årene fremover vil bli en evaluering av disse tiltakene for vurdering av aktivitetsnivå, kunstnerisk nivå og samarbeid, for på den måten å sikre en best mulig styrking av byens kultur- og musikkliv, og for å stimulere til videre faglig og kunstnerisk utvikling Kirkekulturen og kirkemusikken er et naturlig element i den profesjonelle kunst- og kulturpolitikken til Bergen kommune. Også i dette feltet ser man de sammen utviklingstendenser som innen det øvrige kunst- og kulturlivet, og økte tilskudd har generert økt aktivitet og økning i antall aktører og søknader som mottas. 12