Lønnsomhetsundersøkelser

Transkript

1

2

3 BUDSJETTNEMNDA FOR FISKENÆRINGEN Lønnsomhetsundersøkelser for vanlig godt drevne og vel utstyrte fartøyer på 13 m l. l. og over, som brukes til fiske året rundt A.S CENTRALTRYKKERIET BERGEN 1987

4 F-ISKERI OI H_OVEDBIBLIOTEKET

5 3 Forord Budsjettnemnda for fiskenæringen fremlegger med dette resultater fra sine lønnsomhetsundersøkelser for fartøyer på 13 m 1.1. og over for Undersøkelsene omfatter «vanlig godt drevne og vel utstyrte fartøyer som brukes til fiske året rundt», og de er basert på regnskaper fra eiere av et utvalg av slike fartøyer. Slike lønnsomhetsundersøkelser har Budsjettnemnda foretatt for samtlige år fra og med Resultatene blir hvert år fremlagt for forhandlingspartene - staten og Norges Fiskarlag- i de årlige forhandlingene om støtte til fiskenæringen. Fra og med 1968 har Budsjettnemnda med samtykke av partene i fiskeriforhandlingene offentliggjort resultatene. Resultatene for de to første årene ble ikke offentliggjort på grunn av at fartøyutvalgene da var relativt små. I den foreliggende melding utgjør del E «Driftsresultater Tabellverk» hoveddelen. Del A gir en summarisk forklaring av en del av opplegget. I del B og C er det gitt et kortfattet sammendrag av ~enholdsvis fisket og driftsresultatene i I del D har en kort tatt for seg enkelte hovedtrekk i driftsresultatene for fiskefartøyer i perioden De som har behov for en mer inngående forklaring av opplegget og innholdet i de enkelte poster enn den som er gitt i del A og dele, henvises til del I. Vedlegg. Presentasjohsformen i denne melding skiller seg uvesentlig fra den som ble. brukt i 1984-meldingen. Meldingen for 1985 inneholder imidlertid ikke resultater fra kartlegging av fartøyenes aktiviteter. Denne kartlegging foretas bare hvert annet år. Kartleggingen frembringer opplysninger om driften i vedkommende år for samtlige merkepliktige fartøyer med hensyn til fangstområde, fiskeslag og redskap samt varighet på samtlige sesongfiskerier. Meldingen er utarbeidet av førstekonsulent Thor B. Melhus, Kontoret for driftsøkonomiske undersøkelser, Fiskeridirektoratet. l. kontorfullmektig Ruth H. Aasen har stått for utarbeidelsen av tabellverket. Direktoratet har på vegne av Budsjettnemnda stått for den tekniske utgivelse av meldingen. Bergen, mars 1987 Per L. Mietle Gunnar Nybø

6

7 5 INNHOLD Side A. Innledning L Budsjettnemndas oppnevning, mandat og arbeid Avgrensning av fartøymassen Fartøygrupperingen i 1985-undersøkelsen Presentert utvalg B. Fisket i Sammendrag C. Driftsresultater i Sammendrag 1. Datagrunnlaget Resultatene sett på landsbasis Forskjeller etter fiskerikombinasjoner Forskjeller etter fartøyenes størrelse Geografiske forskjeller D. Enkelte hovedtrekk i driftsresultatene E. Driftsresultater Tabellverk Sammenveide tabeller Tabell E1-E Fartøygruppering etter driftsform (fiskeri) Tabell E21-E Spredningstabeller Tabell E108-E Avskrivningsprosenter Tabell E110-E Gjeldsandeler Tabell E F. En oversikt over de av budsjettnemndas tabeller som ikke inngår i denne melding G. En oversikt over endringer i opplegg fra tidligere undersøkelser...,. 112 H. Om representativiteten I. Vedlegg 1. Innhenting av regnskapsdata Beregningsprinsipper og definisjoner.m.v Spredningsmål Merknader til beregningene av enkelte gjennomsnittsdata Oppgaveskjemaer brukt i lønnsomhe_tsundersøkelsene for J, Summary in English. Wage paying ability in the Norwegian fishing fleet

8 6 TABELLINNHOLD Side A. Innledning Tabell A 1. Fartøygruppering etter hjemsted og størrelse » A 2. Gruppering etter fartøyenes driftsform. Oversikt » A 3. Gruppering etter fartøyenes driftsform. Nærmere beskrivelse » A 4. Antall helårsdrevne fartøyerfordelt etter hjemsted og størrelse » A 5. Antall helårsdrevne fartøyer fordelt etter hjemsted og driftsform i B. Fisket i Sammendrag Tabell B l. Mengde og verdiutbytte av de norske fiskerier 1984 og C. Driftsresultater Sammendrag Tabell C l. Sammendrag driftsresultater 1984 og » C. 2. Hovedtall for de enkelte fartøygrupper etter hjemsted og størrelse 1984 og » C 3. Hovedtall for de enkelte fartøygrupper etter driftsform i 1984 og D. Enkelte hovedtrekk i driftsresultatene Tabell D l. Driftsresultater Bruttoinntekter og kostnader. Absolutte tall » D 2. Driftsresultater Bruttoinntekter og kostnader. Relative tall » D 3. Driftsresultater Lønnsevne og arbeidsgodtgjørelse. Absolutte tall 39» D 4. Driftsresultater Lønnsevne og arbeidsgpdtgjørelse. Relative tall 40 Diagr. D 5. Driftsresultater Bruttoinntekter, kostnader, arbeidsgodtgjørelse og lønnsevne. Grafisk fremstilling » D 6. Driftsresultater og konsumprisindeks Relative tall. Grafisk fremstilling... ~ E. Driftsresultater Tabellverk... ; Sammenveide tabeller... ; Tabell E l. Fartøyer i størrelsen 13 rn l. l og over. Hele landet » E '2. Fartøyer som har drevet «Torskefiskerier». Hele landet » E 3. Fartøyer som har drevet «Sildefiskerier». Hele landet » E 4. Fartøyer i størrelsen 13-20,9 rn l. l. Hele landet » E 5. Fartøyer i størrelsen 21-30,9 rn l. l. Hele landet » E 6. Fartøyer i størrelsen 31-40,9 rn 1.1. Hele landet » E 7. Fartøyer i størrelsen 41 rn l. l. og over. Hele landet » E 8. Fartøyer i størrelsen 13 m 1.1. og over fra Finnmark » E 9. Fartøyer i størrelsen 13 rn 1.1. og over fra Troms » E 10. Fartøyer i størrelsen 13 rn l. l. og over fra Nordland » E 11. Fartøyer i størrelsen 13 rn 1.1. og over fra Trøndelag » E 12. Fartøyer i størrelsen 13 rn 1.1. og over fra Møre og Romsdal » E 13. Fartøyer i størrelsen 13 rn 1.1. og over fra Sogn og Fjordane » E 14. Fartøyer i størrelsen 13 rn l. l. og over fra Hordaland » E 15. Fartøyer i størrelsen 13 rn l. l. og over fra Rogaland » E 16. Fartøyer i størrelsen 13 rn l. l. og over fra Agder/Østlandet » E 17. Seinotsnurpere. Hele landet » E 18. Reketråling. Hele landet » E 19. Ringnotsnurpere. Hele landet... 64» E 20. Trålere på 200 BRT og over. Hele landet Gruppering etter fartøyenes driftsform Tabell E 21. Garn-, juksa- og snurrevadfiske på kysten og kystbankene. Fartøyeri størrelsen 1~20,9 rn l. l. fra Finnmark. :

9 » E22.» E 23.» E24.» E 25.» E 26.» E27.» E 28.» E29.» E 30.» E 31.» E 32.» E 33.» E 34.» E 35.» E 36.» E 37.» E 38.» E 39.» E 40.» E 41.» E 42.» E 43.» E 44.» E 45.» E 46.» E47.» E 48.» E 49.» E 50.» E Side Garn-, juksa- og snurrevadfiske på kysten og kystbankene. Fartøyeri størrelsen 13-20,9 m 1.1. fra Troms Garn-, juksa- og snurrevadfiske på kysten og kystbankene. Fartøyeri størrelsen 13-20,9 m 1.1. fra Nordland Linefiske på kysten og kystbankene. Fartøyer i størrelsen 13-20,9 m 1.1. fra Troms og Finnmark Linefiske på kysten og kystbankene. Fartøyer i størrelsen 13-20,9 m 1.1. fra Nordland Diverse fiskerikombinasjoner. Fartøyer i størrelsen 13-20,9 m 1.1. fra Trøndelag Diverse k_xstfiskerier etter torskeartet fisk m.m. Fartøyer i størrelsen 13-20,9 m 1.1. Sør-Norge Pigghå- og banklinefiske. Fartøyer i størrelsen 21m 1.1. og over. Sør-Norge 75 Bankfiske med line, garn m.m. Fartøyer i størrelsen 21 m 1.1. og over. Nord-Norge Seinotfiske. Fartøyeri størrelsen 13m 1.1. og over. Nord-Norge Seinotfiske. Fartøyer i størrelsen 13m 1.1. og over. Sør-Norge Ren reketråling. Fartøyer under 50 BRT. Nord-Norge og Trøndelag Reketråling med kombinasjoner. Fartøyer under 50 BRT. Nord-Norge og Trøndelag Ren reketråling. Fartøyer under 50 BRT. Sør-Norge Reketråling med kombinasjoner, unntatt i komb. med småhvalfangst og makrellfiske. Fartøyer under 50 BRT. Sør-Norge Kombinasjonsdrift makrellfiske/reketråling. Fartøyer under 50 BRT. Sør-Norge Rekefrysetrålere med rekekvote for fiske i grønlandske farvann. Fartøyer 50 BRT. og over. Hele landet Andre havreketrålere. Fartøyer 50 BRT. og over. Hele landet Trålfiske etter lodde, øyepål, tobis, m.m. Fartøyer i størrelsen 15 m 1.1. og over. Hele landet Notfiske etter brisling m.m. Fartøyer i størrelsen 13-25,9 m 1.1. Hele landet 87 Ringnotfiske etter lodde, sild, makrell. m.m. Fartøyer med tillatt lastekapasitet inntil3.999 hl. Hele landet Ringnotfiske etter lodde, sild, makrell m.m. Fartøyer med tillatt lastekapasitet hl. Hele landet Ringnotfiske etter lodde, sild, makrell m.m. Fartøyer med tillatt lastekapasitet hl. Hele landet Ringnotfiske etter lodde, sild, makrell m.m. Fartøyer med tillatt lastekapasitet hl og over. Hele landet Småtråling etter torsk og sei. Fartøyer under 200 BRT. Møre og Romsdal Trålere med saltfiskkvote 200 BRT og over. Hele landet Ferskfisktrålere på 200 BRT og over. Hele landet Fabrikktrålere på 200 BRT og over. Hele landet Småhval- og brugdefangst. Hele landet Garnfiske i Nordsjøen. Fartøyer i størrelsen 21m 1.1. og over. Hele landet Helårsdrevne fartøyer som ikke faller inn under gruppene Hele landet Spredningstabeller Tabell E 108. Antall fartøyer i de enkelte fartøygrupper fordelt etter lønnsevnejpr. årsverk. Fartøygruppering etter driftsform » E 109. Antall fartøyer i de enkelte fartøygrupper fordelt etter arbeidsgodtgjørelse. Fartøygruppering ettt?r driftsform A vskrivningsprosenter Tabell E 110. Beregnede og bokførte avskrivninger i prosent av gjenanskaffelsesverdi. Grupperingsmåte: hjemsted og størrelse » E 111. Beregnede og bokførte avskrivninger i prosent av gjenanskaffelsesverdi. Grupperingsmåte: driftsform (fiskeri)

10 8 Side Gjeldsandeler Tabell E 112 Gjeld i prosent av omsetningsverdi. Grupperingsmåte: driftsform (fiskeri) Vedlegg Tabell I 1. Kontakter Fartøyene fordelt etter hjemsted og størrelse » I 2. Benyttede avskrivningssatser for fiskefartøyer i Budsjettnemndas lønnsomhetsundersøkelse

11 9 A. Innledning 1. BUDSJETTNEMNDAS OPPNEVNING, MANDAT OG ARBEID Som et ledd i omleggingen i forhandlingene om statsstøtte til fiskerinæringen ble det i 1964 inngått en hovedavtale for fiskenæringen mellom Norges Fiskarlag og staten ved Fiskeridepartementet. Denne avtalen ble underskrevet av partene den I hovedavtalen heter det i 5: «BEREGNINGSMATERIALE Departementet nedsetter en budsjettnemnd for fiskenæringen med representantar for næringen og myndighetene. Nemnda skal ha til oppgave å legge statistisk og annet materiale best mulig til rette for forhandlingene. Det nærmere mandat for nemnda utformes av departementet i samråd med Norges Fiskarlag. Det skal tas sikte på å stille opp årlige totalregnskap og totalbudsjett for næringen. Departementet vil i samråd med Norges Fiskarlag sørge for å utrede spørsmålet om beregningen av lønnsevnen under normale fangstforhold for vanlig godt drevne og vel utstyrte fartøyer som brukes til fisket året rundt. Departementet vil videre i samråd med Norges Fiskarlag få gjennomført best mulige driftsøkonomiske undersøkelser for et representativt utvalg av slike fartøyer.» Som medlemmer av Budsjettnemnda for funksjonsperioden ble ved periodens begynnelse oppnevnt: Byråsjef Svein Lasse Røgeberg, Statistisk Sentralbyrå, formann. Underdirektør Gunnar Kjønn øy, Fiskeridepartementet. Avdelingsdirektør Per L. Mietle, Fiskeridirektoratet. Avdelingsleder Lars P. Brekk, Norges Fiskarlag. Fisker Arvid Syvertsen, Norges Fiskarlag.

12 Varamedlemmer: 10 Førstekonsulent Solveig Glomsrød, Statistisk Sentralbyrå, for byråsjef Røgeberg. Byråsjef Martin Ivar Aaserød, Fiskeridepartementet, for underdirektør Kjønnøy. Konsulent Sigmund Engesæter, Fiskeridirektoratet, for avdelingsdirektør Mietle. Sekretær Vigdis Harsvik, Norges Fiskarlag, for avdelingsleder Lars P. Brekk. Fisker Sverre Sletten, Norges Fiskarlag, for fisker Syvertsen. I 1985 gikk byråsjef Svein L. Røgeberg og avd.leder Lars P. Brekk ut av nerimda. Varamedlemmene, førstekonsulent Solveig Glomsrød og avdelingsleder Vigdis Harsvik ble oppnevnt som nye medlemmer av nemnda. Som nytt varamedlem for førstekonsulent Glomsrød ble oppnevnt byråsjef Frank Foyn og som nytt varamedlem for fisker Sverre Sletten, som avgikk ved døden i 1986, ble fisker Nils Olsen oppnevnt. Nytt varamedlem for avdelingsleder Vigdis Harsvik er ikke oppnevnt. Førstekonsulent Solveig Glomsrød overtok formannsvervet for resten av funksjonsperioden. Budsjettnemnda for fiskernæringen er gitt følgende mandat: «Budsjettnemnda skal ha til oppgave å legge statistisk og annet materiale best mulig til rette for forhandlingene om statsstøtte til fiskenæringen. Hvert år skal nemnda legge fram: 1. Resultatene av økonomiske undersøkelser for vanlig godt drevne og vel utstyrte fiskefartøyer som driver helårsfiske. 2. Totalregnskap og totalbudsjett for fiskenæringen. Det forutsettes at Budsjettnemnda etter eget initiativ eller etter anmodning fra Fiskeridepartementet eller Norges Fiskarlag også skal kunne legge fram annet materiale som kan være av betydning for forhandlingene.» Det daglige arbeidet med de driftsøkonomiske undersøkelser som er nevnt i pkt. 1 i mandatet, er overlatt Fiskeridirektoratet, Kontoret for driftsøkonomiske undersøkelser. I denne anledning har kontoret hittil fått seg tildelt 5 stillinger som er knyttet til Budsjettnemndas arbeid. Budsjettnemnda har funnet det mest hensiktsmessig å foreta to forskjellige lønnsomhetsundersøkelser: en for fartøyer på 13 m 1.1. og over, og en for fartøyer fra 8 til og med 12,9 m 1.1. Resultatene presenteres i to adskilte meldinger. I denne melding presenteres resultatene for fiskefartøyer på 13 m I.l. og over.

13 11 Statistisk Sentralbyrå står for det vesentligste av arbeidet med Totalregnskap for fiskenæringen som er nevnt i pkt. 2 i mandatet. Totalregnskaper har vært utarbeidet for hvert år fra og med AVGRENSING AV FARTØYMASSEN De driftsøkonomiske undersøkelser skal, som nevnt innledningsvis, omfatte «vanlig godt drevne og vel utstyrte fartøyer som brukes til fiske året rundt». I den publiserte melding for 1968 er det gitt en nærmere omtale av de vurderinger som Budsjettnemnda la til grunn for sine beslutninger med hensyn til hvilke fartøyer /fiskerier /fiskerikombinas joner lønnsomhetsundersøkelsene burde omfatte. Et retningsgivende krav Budsjettnemnda har satt til fartøyene for å komme med i undersøkelsen, er at de i undersøkelsesåret må ha drevet fiske i minst 30 uker. Som driftstid regnes her også forberedelser til og avslutning av et fiskeri. Dette kravet kan lempes på for fartøyer som på grunn av: fangststopper eller strenge reguleringer ikke oppnår den driftstid som de normalt ellers ville hatt. Fra og med 1980 har det vært gjort en slik tillemping for følgende grupper: De fire ringnotgruppene 021, 022, 023 og 024, gruppe 020 notfiske etter brisling m.m. og gruppene 026, 027 og 028 saltfisk-, ferskfisk- og fabrikktrålere. Ringnotfartøyene ble således definert som helårsdrevne hvis de hadde minst 25 ukers driftstid eller hvis de hadde deltatt i minst 3 sesongfiskerier uansett driftstidens lengde. I notfiske etter brisling m.m. gikk en ned til 25 ukers drift. Trålerne ble definert som helårsdrevne hvis de minst hadde oppnådd et fangstkvantum tilsvarende tildelt torske- og hysekvote. Slike fangststopper/reguleringer må antas å ha medført en nedgang i driftstiden for hele grupper av fartøyer med vedkommende driftsform. 3. FARTØYGRUPPERING I 1985-UNDERSØKELSEN Som i alle lønnsomhetsundersøkelser fra og med 1971, er fartøyene inndelt etter to grupperinger. Den ene inndeler fartøyene etter hjemsted og størrelse, som vist i tabell Al. Den andre inndeler fartøyene etter driftsform som i tabell A2 og A3. I forbindelse med de sammenveide tabeller i del C og E driver fartøyene i gruppene og «torskefiskerier» og fartøyene i gruppene «sildefiskerier». Gruppe 031 (helårsdrevne fartøyer som ikke faller inn under ) inngår hverken i «sildefiskerier» eller «torskefiskeri er».

14 12 I gruppe 031 inngår kombinerte ringnotsnurpere og selfangere, trålere med begrenset torskekvote-som kombinerer med fiske i Nordsjøen, partrålere i Nordsjøen, trålere som driver fiske etter vassild og fartøyer fra Trøndelag som er for store til å inngå i gruppe 006. Garnfiske i Nordsjøen med fartøyer på 21m 1.1. og over er fra og med 1984 utskilt som egen gruppe, PRESENTERT UTVALG Budsjettnemnda for fiskenæringen henvendte seg i januar 1986 til eierne av de i alt fartøyer på 13m 1.1. og over, og ba om regnskapsoppgaver. I alt kom en i kontakt med 637. Ikke alle kontakter resulterte i tilfredsstillende regnskapsoppgaver. Resultatene av lønnsomhetsundersøkelsene gjengitt i denne melding bygger på 543 reviderte fartøyregnskaper, dvs. ca. 33 prosent av den kartlagte masse av helårsdrevne fartøyer på 13 m l. l. og over, dvs. samme prosentandel som i foregående år.

15 13 Tabell Al FARTØY GRUPPERING ETTER HJEMSTED OG STØRRELSE Fartøy- Fartøystørrelse Fylke/region gruppe lengste lengde i meter (hvor fartøyet er registrert) ,9 Finnmark , , og over ,9 Troms , , og over ,9 Nordland , , og over ,9 Trøndelag , , og over ,9 Møre og Romsdal , , og over ,9 Sogn og Fjordane , , og over ,9 Hordaland , , og over ,9 Rogaland , , og over ,9 Agder/Østlandet , , og over

16 14 Tabell A2 GRUPPERING ETTER FARTØYENES DRIFTSFORM Oversikt 1985 Torslæartet fisk (unntatt rene trålere) 001 Garn-, juksa- og snurrevadfiske på kysten og kystbankene. Finnmark. 002 Garn-, juksa- og snurrevadfiske på kysten og kystbankene. Troms. 003 Garn-, juksa- og snurrevadfiske på kysten og kystbankene. Nordland. 004 Linefiske på kysten og kystbankene. Troms og Finnmark. 005 Linefiske på kysten og kystbankene. Nordland. 006 Diverse fiskerikm,nbinasjoner. Trøndelag. 007 Diverse kystfiskerier. Sør-Norge. 008 Banklinefiske. Sør-Norge. 009 Bankfiske med line, garn m.m. Nord-Norge. 010 Seinotfiske. Nord-Norge. 011 Seinotfiske. Sør-Norge. 030 Garnfiske i Nordsjøen. Hele landet. Reker 012 Ren reketråling. Nord-Norge og Trøndelag. 013 Reketråling med kombinasjoner, unntatt i kombinasjon med småhvalfangst. Nord-Norge og Trøndelag. 014 Ren reketråling. Sør-Norge. 015 Reketråling med kombinasjoner, unntatt i kombinasjon med småhvalfangst og makrellfiske. Sør-Norge. 016 Kombinasjonsdrift makrellfiske/reketråling. Sør-Norge. 017 Rekefrysetrålere med rekekvote for fiske i grønlandske farvann. Hele landet. 018 Andre havreketrålere. Hele landet. «Sildeftslærier» 019 Trålfiske etter øyepål, tobis, lodde m.m. Hele landet. 020 Notfiske etter brisling m.m. Hele landet. 021 Ringnotsnurpere med tillatt lastekapasitet inntil hl. Hele landet. 022 Ringnotsnurpere med tillatt lastekapasitet hl. Hele landet. 023 Ringnotsnurpere med tillatt lastekapasitet hl. Hele landet. 024 Ringnotsnurpere med tillatt lastekapasitet hl. og over. Hele landet. «Trålere» 025 Trålere under 200 BRT. Møre og Romsdal. 026 Trålere med saltfiskkvote. 200 BRT og over. Hele landet. 027 Ferskfisktrålere. 200 BRT og over. Hele landet. 028 Fabrikktrålere. Hele landet. Hvalja11gst 029 Småhval- og brugdefangst. Hele landet. A1111et 031 Helårsdrevne fartøyer som ikke inngår i Hele landet.

17 15 Tabell A3 GRUPPERING ETTER FARTØYENES DRIFTSFORM Nærmere beskrivelse Fartøygruppe Fartøystørrelse meter I.l./ BRT/h1 1 ) Fiskeri/fiskerikombinasjoner/hjemsted ,9 m Garn-, juksa- og snurrevadfisl:ce på kysten og kystbankene. Eventuelt også kombinert med ~ine og seinot i mindre deler av året (mindre enn 50% av driftstiden). Finnmark. Troms. Nordland ,9 m Linefiske, inklusiv kombinasjoner med andre redskaper i mindre deler av året. Unntatt er kombinasjon med småhvalfangst. Finnmark, Troms. Nordland ,9 m Diverse fiskerikombinasjoner, f.eks. sild, torsk, laks osv., unntatt småhvalfangst, samt komqinasjoner der seinot er benyttet som redskap i mer enn halve driftstiden. Trøndelag ,9 m Diverse kystfiske etter torsk og torskeartet fisk, samt skalldyr etc. Unntatt småhvalfangst og fartøyer med mer enn halve driftstiden på seinot. Sør-Norge m og over 21m og over 13m og over Linefiske etter pigghå, lange, brosme, torsk og annen torskeartet fisk på kystbankene i Nordsjøen, ved Island, Færøyane og rundt de britiske øyer. Eventuelt også i kombinasjoner med andre fiskerier i mindre deler av året, unntatt hvalfangst. Sør-Norge. Bankfiske med line, garn og bunntrål (sistnevnte bare i kombinasjon med annet redskap). Eventuelt også i kombinasjon med kystfiskerier og med andre redskaper i mindre deler av året, unntatt småhvalfangst. Nord-Norge. Fiske med seinot. Også kombinasjoner med annet fiske i mindre deler av året, unntatt i kombinasjon med småhvalfangst. Nord-Norge. Sør-Norge l) m 1.1. BRT hl Under Ren reketråling. Nord-Norge og Trøndelag. 50 BRT Reketråling med kombinasjoner unntatt i kombinasjon med småhvalfangst. Reketråling skal utgjøre minst 50% av driftstiden. Nord-Norge og Trøndelag. = meter lengste lengde brutto register tonn = hektoliterkapasitet (konsesjonskapasitet)

18 16 Fartøygruppe Fartøystørrelse meter I.l./ BRT!hl 1 ) Fiskeri!fiskerikombinasjoner/hjemsted Under Ren reketråling: Sør-Norge. 50 BRT Reketråling med kombinasjoner, unntatt i kombinasjon med småhvalfangst og makrellfiske. Reketråling skal utgjøre minst 50% av driftstiden. Sør-Norge. Kombinasjonsdrift makrellfiske/reketråling. Reketråling skal utgjøre minst 50% av driftstiden. Sør-Norge. 50 BRT Havfiske etter reker med alle kombinasjoner. Reketråling skal utog over gjøre minst 50% av driftstiden. Hele landet. Rekefrysetrålere med rekekvote for fiske i grønlandske farvann. Andre havreketrålere m og over Trålfiske etter øyepål, tobis, lodde m.m. Eventuelt også kombinert med annet fiske i mindre deler av året, unntatt i kombinasjon med småhvalfangst. Hele landet ,9 m Notfiske etter brisling, mussa og småsild. Hele landet. Inntil 3999 hl Ringnotfiske etter sild, lodde, makrell og havfiske etter brisling hl Hele landet hl 8000 hl og over 025 Under 200 BRT Småtråling etter torsk og torskeartet fisk. Møre og Romsdal BRT Tråling. Hele landet. og over Trålere med saltfiskkvote. Ferskfisktrålere. Fabrikktrålere Alle 21m og over Alle Småhvalfangst med kombinasjoner. Også fangst av brugde inngår i denne gruppe. Hele landet. Garnfiske i Nordsjøen. Hele landet. Helårsdrevne fartøyer som ikke faller inn under Budsjettnemndas definerte fartøygrupper fra Hele landet. l) m I.l. BRT hl = meter lengste lengde brutto register tonn = hektoliterkapasitet (konsesjonskapasitet)

19 17 Tabell A4 ANTALL HELÅRSDREVNE FARTØYER 1 ) FORDELT ETTER HJEMSTED OG STØRRELSE J-985 Størrelsesgrupper Områder Antall Antall Antall Totalt fartøyer fartøyer fartøyer antall 13-20, , ,9 fartøyer meter meter meter I.l. I.l. I.l. Antall fartøyer 41 meter I.l. og over l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l Finnmark Troms Nordland l. l Trøndelag l. l l. l. l Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland l. l Rogaland Agder/Østlandet I alt l. l. l ) Bygger på kartleggingen for 1984, supplert med opplysninger fra Konsesjons- og Merkeregisteret og opplysninger innhentet fra landets fiskerirettledere. 2

20 Tabell AS Antall helårsdrevne fartøyer på 13 meter U. og over fordelt etter hjemsted og driftsform 1985 Fylke Budsjettnemndas fartøy masse. Antall fartøyer Fartøygruppe etter driftsform Finnmark Troms Nordland Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Agder/Østlandet ) o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o ) o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o ) o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o ) o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o ) o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o ' l " 00 1 ) Bygger på kartleggingen for 1984, supplert med opplysninger fra Konsesjons- og Merkeregisteret samt opplysninger innhentet fra landets fiskerirettledere. 2 ) Fra og med 1980 er fartøystørrelsen i gruppene endret fra fot kjenningslengde til meter lengste lengde. Dette har medført visse mindre endringer i størrelsesinndelingen i gruppene 001, 002, 003, 004, 005, 006, 007, 008, 009, 010, 011, 019 og 020. Antall fartøyer er ellers bare tatt med for de fartøygrupper som kan sammenlignes med «I alb-tallene er sammenlignbare. 3 ) Den tidligere gruppe 030 er fra og med 1984-undersøkelsen delt i to.

21 Tabell AS (forts.) Fylke L_ Finnmark l 30 l l l 14 Troms l l 2 Nordland l l Trøndelag l 2 l 3 2 l l Møre og Romsdal lo lo 9 16 Sogn og Fjordane l l 11 l 5 l l l ~ Hordaland l l 13 "15 l Rogaland l 2 Agder/Østlandet l ) lo ). ' ) ) ) Budsjettnemndas - Fartøygruppe etter driftsform fartøy masse. Antall ) fartøyer ---~- 1-' \0 1 ) Bygger på kartleggingen for 1984, supplert med opplysninger fra Konsesjons- og Merkeregisteret samt opplysninger innhentet fra landets fiskerirettledere. 2 ) Fra og med 1980 er fartøystørrelsen i gruppene endret fra fot kjenningslengde til meter lengste lengde. Dette har medført visse mindre endringer i størrelsesinndelingen i gruppene 001, 002, 003, 004, 005, 006, 007, 008, 009, 010, 011, 019 og 020. Antall fartøyer er ellers bare tatt med for de fartøygrupper som sammenlignes med «l alt»-tallene er sammenlignbare. 3 ) Den tidliger~ gruppe 030 er fra og med 1984-undersøkelsen delt i to.

22 20 B. Fisket i 1985 SAMMENDRAG Fangstutbyttet i de norske fiskerier var 2,2 mill. tonn i Dette er en nedgang på 0,4 mill. tonn (14 prosent) fra Fangstutbyttet i rund vekt de siste 8 år har vært følgende: 1978: 2,7 mill. tonn 1982: 2,6 mill. tonn 1979: 2,8 mill. tonn 1983:. 2,9 mill. tonn 1980: 2,5 mill. tonn 1984: 2,6 mill. tonn 1981: 2, 7 mill. tonn 1985: 2,2 mill. tonn Samlet førstehåndsutbytte av den ilandbrakte fangstmengde var mill. kr i 1985 mot mill. kr i Årets førstehåndsverdi ligger 142 mill. kr høyere enn i Dette er en økning på ca. 3 prosent. Førstehåndsverdien pr. tonn gikk opp med ca. 21 prosent fra 1984 till985. Dette hadde sammenheng med økt fangstverdi av høyverdifisk og reduserte fangster av lavverdifisk (både pris og kvantum). Samlet førstehåndsverdi for de siste 8 årene har vært følgende: 1978: 2,9 milliarder kr. 1982: 4,0 milliarder kr. 1979: 3, l milliarder kr. 1983: 4,3 milliarder kr. 1980: 3,5 milliarder kr. 1984: 4,4 milliarder kr. 1981: 4,0 milliarder kr. 1985: 4,5 milliarder kr. Tabell Bl viser mengde- og verdiutbytte for de viktigste fiskesorter i 1984 og Inndelingen i «sildefiskerier» og «torskerfiskerier» har sammenheng med en lignende inndeling i Budsjettnemndas lønnsomhetsundersøkelser, se side 14 og tabell A2. Fiskesorter tatt i «sildefiskeriene» er de pelagiske fiskesorter, dvs. lodde, sild, makrell og brisling. Også øyepål, tobis, kolmule og polartorsk inngår i denne gruppen. Fiskesorter tatt i «torskefiskeriene» omfatter praktisk talt alle gjenværende fiskesorter i fiskeristatistikken, også reker. I «sildefiskeriene» gikk oppfisket kvantum ned med ca. 19 prosent fra 1984 till985, samme nedgang som i forrige periode. Lodde som i 1985 svarte til46

23 21 prosent av kvantumet i «sildefiskeriene» gikk ned med 32 prosent, mens øyepålkvantumet gikk ned med 38 prosent, makrellkvantumet med 19 prosent, og tobiskvantumet med 50 prosent fra 1984 til Sildekvantumet økte i samme periode med 51 prosent og kolmulekvantumet med 9 prosent. Den samlede førstehåndsverdi for «sildefiskeriene» gikk ned med 14 prosent. Den gjennomsnittlige førstehåndsverdi pr. tonn gikk opp fra kr 751 i 1984 til kr 797 i 1985, en økning på 6 prosent. Oppfisket kvantum i ~<torskefiskeriene» gikk ned ca. 7 prosent fra 1984 til Kvantumet av torsk gikk ned med ca. 12 prosent, og kvantumet av sei med 16 prosent. Kvantumet av brosme/lange økte med 5 prosent og hysekvantumet med 9 prosent. Rekekvantumet steg med 8 prosent og verdien av rekefangstene med 11 prosent. Samlet førstehåndsverdi fra «torskefiskeriene» Økte med ca. 315 mill. kroner fra 1984 til1985 (ca. 10 prosent).

24 22 Tabell Bl MENGDE OG VERDIUTBYTTE A V DE NORSKE FISKERIER I 1984 OG ) Fiskesorter Mengde i 1000 tonn (rund vekt) ) Verdi i mill. kr ) Fiskesorter tatt i «SILDEFISKERIER»... l 697 l 381 Derav: Lodde Makrell Sild o o Brisling Øye p ål o Tobis Kolmule o Annen «sildefisk» 2 ). 9 6 Fiskesorter tatt i,«torskefiskerier» Derav: Torsk Hyse Sei Brosme, lange, blålange Pigghå Blåkveite, kveite Reke, skalldyr Annen «torskefisk» 3 ) TANG OG TARE 4 ) SUM-Alle fiskesorter ) Foreløpige tall. 2 ) I «Annen sildefisk» inngår hestemakrell, strøm- og vassild. 3 ) I «Annen torskefisk» inngår alle fiskearter som ikke er nevnt andre steder. 4 ) Våt vekt.

25 23 C. Driftsresultater 1985 Sammendrag. l. DATAGRUNNLAGET Driftsresultatene i meldingen for 1985 bygger på opplysninger fra i alt 543 fartøyregnskaper. Tilsvarende tall i 1984-meldingen var 553 fartøyregnskaper. Fartøyregnskapene i 1985 kommer fra i alt ca. 33 prosent av de helårsdrevne fiskefartøyer på 13 m 1.1. og over. Ifølge en særskilt aktivitetsundersøkelse som Budsjettnemnda for fiskenæringen utførte i 1984 var det i alt helårsdrevne fiskefartøyer på 13m 1.1. og over. Pr. september 1985 var det innført i Merkeregisteret fartøyer på 13 m 1.1. og over. Det er ingen endring i fartøygrupperingen etter driftsform i undersøkelsen i forhold til forrige års undersøkelse. Driftsresultatene for de to årene skulle derfor være helt sammenlignbare. 2. RESULTATER PÅ LANDSBASIS Samlet førstehåndsverdi av de norske fiskerier gikk opp med omkring 3 prosent fra 4,4 milliarder kr i 1984 til 4,5 milliarder kr i Gjennomsnittlig brutto inntekt pr. fartøy i Budsjettnemndas lønnsomhetsundersøkelse for helårsdrevne fiskefartøyer på 13 m 1.1. og over gikk også opp med 11 prosent, fra kr i 1984 til kr i Denne inntekten består for ca. 95 prosents vedkommende av brutto fangstinntekt. Det øvrige var kostnadsreduserende tilskudd samt diverse andre innte!ster (renteinntekter, godtgjørelse for slep, erstatningsbeløp, salgsinntekt av utrangert utstyr, etc.). De kostnadsreduserende tilskudd var i 1985 i gj.snitt kr pr. fartøy, en økning på ca. 12 prosent fra Av praktiske hensyn er denne utbetalingen lagt til bruttoinntekten som en egen post ( 4.02) og ikke fratrukket kostnadene. Posten inne1!older hele tilskuddsbeløpet som gjelder driften i 1985, selv om siste termin {Ørst ble utbetalt i begynnelsen av Kostnadsstigningen fortsatte også fra 1984 til1985, med en relativ økning på 13 prosent. De gjennomsnittlige kostnadene pr. fartøy gikk opp fra kr i 1984 til kr i Det er ikke mulig å si hvor mye av denne stigningen som skyldes volumøkning (økt forbruk) og hvor mye som skyldes prisøkning.

26 24 Økningen var fordelt på en rekke kostnadsposter. Kalkulatorisk (beregnet) rente på egenkapitalen gikk opp med 33 prosent, fra kr i 1984 til kr i Beregningen er begge år basert på en realrente som frem1,(.ommer ved å trekke inflasjonsraten for vedkommende år fra markedsrenten, for et bestemt verdipapir, 5 prosent statsobligasjon 1961, serie Il. (Dette er en beregnet størrelse som ikke kan avleses fra de mottatte fiskefartøyregnskapene ). Økningen skyldes for det vesentligste en økning i realrenten fra 1984 til 1985 på l prosent. Lønnsevnen for grupper med høy egenkapitalandel blir særlig påvirket. Betalte gjeldsrenter økte fra 1984 til 1985 med ca. 11 prosent og vedlikehold av fartøyet gikk opp med 10 prosent i samme tidsrom. Drivstoffkostnadene som alene utgjør omkring 22 prosent av alle kostnadene, økte med 15 prosent. Gjennomsnittsfartøyet i utvalget var en tanke større i 1985 enn i 1984, 130 BRT (24,2 m 1.1.) mot 124 BRT (23,6 m 1.1.). Gjennomsnittlig lønnsevne pr. årsverk gikk opp 5 prosent fra kr i 1984 til kr i Den gjennomsnittlige arbeidsgodtgjørelse pr. årsverk gikk opp med 9 prosent fra kr i 1984 til kr i FORSKJELLER ETTER FISKERIKOMBINASJONER Gjennomsnittlig lønnsevne pr. årsverk for helårsdrevne fartøyer på 13 meter lengste lengde og over gikk som tidligere nevnt opp fra kr i 1984 til kr i Dette var en økning på omkring 5 prosent fra året før. Totalt sett viste «sildefiskeriene» en ganske betydelig nedgang i gjennomsnittlig lønnsevne pr. årsverk fra 1984 til 1985 (fra kr til kr ) mens lønnsevnen i «torskefiskeriene» viste en vesentlig økning i samme periode (fra kr til kr ). I 1985 hadde den del av havfiskeflåten som drev «torskefiske rier» (inkludert reker) gjennomgående en betydelig høyere lønnsevne pr årsverk enn den øvrige fiskeflåten. Lønnsevnen i alle fartøygruppene innen «sildefiskeriene» gikk ned fra 1984 til 1985, unntatt for brisling- og småsildgruppen. Den største nedgangen i lønnsevnen hadde ringnotsnurperne med konsesjonskapasitet mellom og hl, der den gjennomsnittlige lønnsevnen pr. årsverk gikk ned fra kr i 1984 til kr i Ringnotsnurperne hadde en lavere gjennomsnittlig lønnsevne pr. årsverk enn de øvrige fartøygrupper innen «~ildefiskeriene». Det var imidlertid betydelige variasjoner i lønnsevnen mellom de ulike størrelsesgruppene innen ringnot. De minste ringnotsnurperne (konsesjonskapasitet under hl) hadde den høyeste lønnsevnen i gjennomsnitt pr. årsverk innen sildefiske-

27 25 riene. Også de største ringnotsnurperne (konsesjonskapasitet på hl og over) hadde en gjennomsnittlig lønnsevne som lå over gjennomsnittet for «sildefiskeriene». De mellomstore ringnotsnurperne, hadde derimot en svært lav lønnsevne. For de mellomstore ringnotsnurperne sto svikten i loddefisket og et dårligere makrellfiske enn året før for det meste av svikten i lønnsevnen. De minste ringnotsnurperne var i sterkere grad engasjert i sildefisket som med økte kvoter og gode priser bidro vesentlig til denne gruppes relativt gode lønnsevne. De største ringnotsnurperne kunne til en viss grad kompensere noe av svikten i loddefisket med økt innsats i kolmulefisket. Industri trålernes lønnsevne gikk ned med 29 prosent fra 1984 til 1985, noe som var en utvikling av samme trend som i forrige periode og har sammenheng med svikt både i kvantum og pris. I småsild- og kystbrislingfisket gikk lønnsomheten opp med omkring 8 prosent etter en betydelig nedgang i forrige periode. Imidlertid lå den gjennomsnittlige lønnsevnen også i 1985 betydelig lavere enn landsgjennomsnittet for alle helårsdrevne fiskefartøyer på 13 meter lengste lengde og over. For øvrig hadde alle 6 fartøygruppene etter driftsform som hovedsaklig drev «sildefiskerier», lavere gjennomsnittlig lønnsevne enn landsgjennomsnittet for alle helårsdrevne fartøyer på 13 meter lengste lengde og over. Det var således en stor forskjell i lønnsevne mellom fartøyer som drev «sildefiskerier» og resten av flåten, dvs. fartøyer som drev «torskefiskerier» (sistnevnte inkluderer også rekefiskeriene). Fiskefartøyer på 13 meter lengste lengde og over som drev «torskefiskerier» hadde en økning på 24 prosent i gjennomsnittlig lønnsevne fra 1984 til Det var imidlertid store variasjoner fra fartøygruppe til fartøygruppe. Den relativt største nedgangen hadde rene reketrålere fra Nord-Norge på under 50 BRT, kystfiskefartøyer fra Troms som drev fiske med garn, juksa og snurrevad og kystfiskefartøyene fra Trøndelag. Den relativt største økning i gjennomsnittlig lønnsevne pr. årsverk hadde trålerne med saltfiskkvote, kystfiskefartøyene fra Finnmark som drev fiske med garn, juksa og snurrevad, fartøyer som drev garnfiske i Nordsjøen og rene reketrålere på under 50 BRT fra Sør-Norge. Kystfiskeflåten i Troms som i stor grad driver garnfiske om vinteren utenfor Senja merket dårlig innsig av skrei og det rike vinterfisket som pleier finne sted der, sviktet i betydelig grad samtidig som Lofotfisket var dårlig. Kystflåten i Finnmark deri~ot.fikk et godt år takket være godt hyse- og torskefiskeri er. Økningen i lønnsevnen for trålerne med saltfiskkvote (tidligere saltfisktrålerne) skyldes først og fremst effekten av at alle de aktuelle fartøyene nå hadde fullført ombyggingen til full filetproduksjon og fikk et mer normalt driftsår i 1985 enn i foregående år. Brutto fangstinntekt i denne gruppen økte

28 26 med 43 prosent fra 1984 til Saltfisktrålernes lønnsevne har imidlertid over år vist en særskilt tendens til kraftige svingninger uten at en har kunnet finne en eksakt forklaring på dette. Økningen i lønnsevnen i garnfisket i Nordsjøen skyldes i første rekke økte fiskepriser. Kystfiskeflåten i Trøndelag som i en årrekke har ligget blant gruppene med lavest lønnsevne pr. årsverk, viste igjen nedgang fra 1984 tii 1985 etter en forbigående bedring i perioden fra 1983 til Nedgangen kan i første rekke tilskrives svikt i fangstkvantum, men det var også en sterk økning av kostnadene. I 1985 var det rekefrysetrålerne, fabrikktrålerne og trålerne med saltfiskkvote som oppnådde høyeste lønnsevne pr. årsverk. Banklinefartøyene i Sør-Norge og andre havreketrålere oppnådde også en høy lønnsevne i Rekefrysetrålernes gjennomsnittlige lønnsevne pr. årsverk gikk opp fra kr i 1984 til kr i 1985, en økning på 30 prosent. Beregningene bygger på oppgaver fra 8 fartøyer av i alt 20 helårsdrevne fartøyer i gruppen. Året før var det 6 fartøyer av i alt 19 som sendte regnskapsoppgaver. Hovedtyngden av fartøyregnskapene kommer imidlertid fra de største rekefrysetrålerne, slik at lønnsevnen for fartøygruppen som helhet er noe lavere enn det presenterte tall. Dette var sannsynligvis også tilfelle i Reketrålerne som drev fiske i Barentshavet gjorde det også i 1985 ganske godt. Lønnsevnen pr. årsverk gikk opp med 22 prosent for denne gruppen. Kystrekefisket i Nord-Norge derimot var preget avstenging av lokale felt pga. for stor innblanding av yngel. Fartøygruppe 012 («rene reketrålere under 50 BRT») hadde en betydelig nedgang i lønnsevnen fra 1984 til1985. Det var fortsatt de fartøyene som gikk i Barentshavet i sommersesongen som oppnådde den beste lønnsomheten. Også i perioden var det en betydelig nedgang i-lønnsevnen for denne fartøygruppe. Kystrekefisket i Sør-Norge var ikke i samme grad preget av svikt i ressursgrunnlaget, og god avsetning kombinert med høye priser ga fartøyene et godt resultat for De kystreketrålerne som kombinerte driften med andre fiskerier (unntatt makrell) gjorde det betydelig dårligere, først og fremst på grunn av lave priser på industrifisken. De reketrålerne som kombinerte driften med makrellfiske, fikk igjen et oppsving etter et dårlig år i Det var et bra kystmakrellfiske i 1985 og sammen med rekefisket ga dette et utslag i en økning i lønnsevnen på hele 34 prosent fra 1984 til Banklineflåten i Sør-Norge fikk et godt år i 1985 med en økning i lønnsevnen på 31 prosent fra 1984 til1985. Pris- og omsetningsforholdene var bedre samtidig som en del av fartøyene også gjorde gode torskesesonger i Barentshavet vinter og høst. Fremdeles er lange- og brosmefisket i Nordsjøen, rundt de britiske øyer og Færøyane/Island hovedfiskeriet for denne fartøygruppen.

29 27 Garnfiske i Nordsjøen etter torsk og sei utgjør også vesentlig tilskudd til driften. Kystfiskeflåten i Sør-Norge som vesentlig drev fiske med garn og snurrevad etter torsk og torskeartet fisk ved Vestlandskysten, viste fortsatt bedring av lønnsevnen mens lønnsevnen for seinotfartøyene i Sør-Norge gikk ned bl.a. som følge av svikt i palefisket på Vestlandet. Lønnsomheten i begge fiskerier ligger fortsatt betydelig lavere enn landsgjennomsnittet for alle helårsdrevne fiskefartøyer på 13 meter lengste lengde og over. Av de fartøygruppene som drev trålfiske etter torsk og torskeartet fisk, var det som nevnt trålerne med saltfiskkvote som hadde høyest lønnsomhet. Denne gruppen hadde også den høyeste relative økning av lønnsevnen pr. årsverk fra 1984 til 1985 med hele 202 prosent. Småtrålerne fra Møre og Romsdal under 200 BRT hadde en økning i lønnsevnen på 51 prosent, fabrikktrålerne hadde en økning på 28 prosent og ferskfisktrålerne kunne i 1985 vise til en økning i lønnsevnen på 25 prosent. Småtrålerne fra Møre og Romsdal under 200 BRT har imidlertid fortsatt den laveste lønnsevnen pr. årsverk blant trålergruppene med kr Arbeidsgodtgjørelsen pr. årsverk gikk opp med ca. 9 prosent fra kr i 1984 til kr i Arbeidsgodtgjørelsen pr. årsverk økte for om lag 2/3 av fartøygruppene etter driftsform, mens det var nedgang i arbeidsgodtgjørelsen for 1/3 av gruppene. Det var således enkelte grupper som fikk økt arbeidsgodtgjørelse til tross for redusert lønnsevne pr. årsverk. Til tross for stor forskjell i lønnsevne var arbeidsgodtgjørelsen i «sildefiskeriene» like høy som i «torskefiskeriene». Det var havfiskeflåten uansett driftsform som hadde den høyeste arbeidsgodtgjørelsen både i 1984 og i Forskjellen mellom havfiskeflåten og kystfiskeflåten var noe større i 1985 enn i Ringnotsnurperne, ferskfisktrålerne, industritrålerne og havreketrålerne i Barentshavet hadde i 1985 en arbeidsgodtgjørelse som var mer enn kr høyere enn gruppenes lønnsevne. Rekefrysetrålerne, ringnotsnurperne med konsesjonskapasitet på 8000 hl og over, banklinefartøyene fra Sør-Norge, trålerne med saltfiskkvote, havreketrålerne i Barentshavet, fabrikktrålerne og ferskfisktrålerne over 200 BRT hadde i 1985 en særlig høy arbeidsgodtgjørelse pr. årsverk (over kr ). Største relativ økning i arbeidsgodtgjørelsen fra 1984 til1985 hadde mannskapene på trålerne med saltfiskkvote. Den laveste gjennomsnittlige arbeidsgodtgjørelse pr. årsverk hadde fortsatt fartøyene fra Sør-Norge som drev seinotfiske og kystfiskefartøyene fra Trøndelag. På grunn av særlig intensiv drift brukes avløsningsmannskaper i banklineflåten fra Vestlandet, på rekefrysetrålere og i stigende grad også i andre trålfiske rier. Arbeidsgodtgjørelsen pr. fisker vil derfor bli en del lavere enn

30 28 arbeidsgodtgjørelsen pr. årsverk for den del av flåten hvor slik utskifting benyttes. Data over omfanget av bruken av avløsningsmannskap er ikke tilgjengelig for 1985-materialet. 4. FORSKJELLER ETTER FARTØYENES STØRRELSE Lønnsevnen viste i 1985 ingen klar sammenheng med størrelsen på fartøyene. Det var fartøyene mellom 31 og 40,9 meter lengste lengde som hadde den høyeste lønnsevnen. I denne gruppen inngår bl.a. hovedtyngden av banklineflåten fra Vestlandet. Lavest lønnsevne hadde de minste fartøyene (13-20,9 meter lengste lengde). I 1984 var det fartøygruppen 41 meter lengste lengde og over som hadde høyeste lønnsevne. Bare størrelsesgruppen 13-20,9 m 1.1. hadde i 1985 et gjennomsnitt som lå lavere enn landsgjennomsnittet for alle helårsdrevne fiskefartøyer på 13 m 1.1. og over. Lønnsevnen viste i 1985 en betydelig mindre sammenheng med fartøystørrelsen enn i 1984 når en ser på størrelsesfordelingen for alle fartøyer og hele landet under ett. Spredningen mellom laveste og høyeste gruppe er betydelig større enn i I 1985 lå den gjennomsnittlige arbeidsgodtgjørelse pr. årsverk omkring 57 prosent høyere enn den gjennomsnittlige lønnsevne for alle helårsdrevne fiskefartøyer på 13 m l. l. og over, mot 51 prosent året før. Arbeidsgodtgjørelsen for alle 4 størrelsesgrupper (se tabell C 1) lå i 1985 tildels betydelig høyere eim lønnsevnen. Den største relative forskjell fant en for størrelsesgruppen 41 m 1.1. og over der arbeidsgodtgjørelsen var ca. 84 prosent høyere enn lønnsevnen. Også for arbeidsgodtgjørelsen pr. årsverk var det størrelsesgruppen 31-40,9 m 1.1. og over som kunne vise til høyeste tall med kr i 1985, en økning på 20 prosent i Alle størrelsesgruppene forbedret arbeidsgodtgjørelsen noe fra 1984 til GEOGRAFISKE FORSKJELLER Lønnsevnen pr. årsverk gikk opp fra 1984 til 1985 for de fleste fylkers vedkommende. Det var bare fartøyene fra Hordaland, Sogn og Fjordane og Troms fylker som kunne vise til nedgang i lønnsomheten i denne perioden. I forrige periode var det stort sett motsatt. Det var fortsatt fartøyer fra Møre og Romsdal som hadde den høyeste lønnsevnen pr. årsverk i 1985 med et gjennomsnitt på over kr Deretter fulgte Agder/Østland-regionen, som hadde den største relative økning i lønnsevnen fra 1984 til1985 med ca. 50 prosent. Den høye lønnsev-

31 29 nen for Møre og Romsdal har sammenheng med de mange trålere og banklinebåter som er hjemmehørende i dette fylket. For Agder/Østland-regionen er det de relativt gode resultater for områdets reketrålere som slår ut. Hordaland fylke gikk mest tilbake med i alt 54 prosent og det var fartøyene fra Hordaland som i 1985 hadde den laveste gjennomsnittlige lønnsevne kr Dette skyldes hovedsaklig den store andelen av fartøyer i «sildefiskeriene» i dette fylket. Hordalands problem vises tydeligere når en ser på lønnsevnen pr. størrelsesgruppe fylkesvis. Hordaland kommer her ut med ~en eneste størrelsesgruppen (41 m 1.1. og over) som oppnådde negativ lønnsevne i Det er de relativt dårlige resultater for ringnotsnurperne som er årsaken til dette. Utvi~lingen i lønnsevne pr. årsverk for de ulike størrelses grupper på fylkesnivå viser like liten korrelasjon med fartøystørrelsen som materialet på landsbasis ga uttrykk for. Det er fortsatt Møre og Romsdal og Troms fylker som er på topp når det gjelder arbeidsgodtgjørelsen pr. årsverk. Begge fylker har over kr i arbeidsgodtgjørelse for fiskefartøyene under ett. Lavest ligger i 1985 Nordland og Trøndelagsfylkene med i overkant av kr Agder/Østlandregionen hadde en relativ økning i arbeidsgodtgjørelse pr. årsverk på 25 prosent fra 1984 til 1985 mens Nordland og Møre og Romsdal hadde en relativ økning på 13 prosent. Hordaland kunne vise til en nedgang i arbeidsgodtgjørelse pr. årsverk med ca. 3 prosent i samme periode.

32 30 Tabell Cl Sammendrag driftsrsultater ~984 og 1985 for vanlig godt drevne og vel utstyrte Veid gjennomsnitt pr. fartøy. Fartøygruppe Totale bruttoinntekter Totale kostnader kroner kroner Alle fartøyer Fartøyer i størrelsen: 13-20,9m ,9m ,9m mogover Fartøyer med hjemsted i: Finnmark Troms Nordland Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Agder/Østlandet Ringnotsnurpere Trålere på 200 BRT og over... ~o Alle fart. i «torskefiskerier» 1 ) Alle fart. i «sildefiskerier» 2 ) ) Kyst- og bankfiske etter torskeartet fisk, rekefiske, trålere og fabrikkskip. Hval- og brugdefangst er også inkludert. 2 ) Fiske med not og trål etter sild, makrell, lodde, brisling, øyepål, tobis, kolmule og polartorsk. 3 ) Beregnede tall.

33 31 fartøyer på 13 meter lengste lengde og over som brukes til fiske året rundt. Lønnsevne pr. årsverk Arbeidsgodtgjørelse Ant. fart. Antall kroner pr. årsverk kroner i kartl. masse regnskaper ~ ) iol l

34 32 Tabell C2 Driftsresultater 1984 og 1985 for vanlig godt drevne og vel utstyrte rundt. Gruppert etter hjemsted og Driftstid Antall Totale brutto- Totale kost- Fartøyer i uker årsverk inntekter kroner nader kroner hjemmehørende i: Finnmark 13-20,9m... 40,0 41,4 3,7 3, ,9m... 34,4 36,3 6,0 6,9 l l ,9m lmogover... 36,1 36,9 13,5 13, Troms 13-20,9m... 37,1 39,3 4,3 3, ,9m... 37,2 39,1 6,5 7, ,9m ,0-9, lmogover... 35,5 35,4 12,9 11, Nordland 13-20,9m... 38,6 39,2 4,2 4, ,9m... 36,4 37,6 6,1 6,0 l ,9m... 26,6 25,9 10,1 10, lmogover... 36,1 36,7 13,3 13, Nord- og Sør-Trøndelag 13-20,9m... 41,0 42,2 3,1 3, ,9m... 38,0 41,0 8,6 8, ,9m lmogover... 23,5 28,3 12,2 12, Møre og Romsdal 13-20,9m... 40,4 41,9 3,5 3, ,9m... 40,4 42,1 6,7 6, ,9m... 41,4 39,4 9,6 9, lmogover... 35,9 38,9 15,8 15, Sogn og Fjordane 13-20,9m... 44,0 42,1 4,1 4, ,9m ,9m... 41,8 40,6 10,8 11, mogover ,3.. 11, Hordaland 13-20,9m... 40,4 40,7 4,2 4, ,9m... 40,1 40,4 4,8 4, l ,9m... 41,3 42,5 8,0 6, mogover... 30,2 34,6 11,4 10, Rogaland 13-20,9m... 43,4 44,4 2,3 2, ,9m... 42,2 42,0 4,6 4,1 l l ,9m... 40,9 42,7 4,5 5, mogover... 31,4.. 10, A gder/østlandet 13-20,9m... 44,0 44,9 2,3 2, ,9m... 44,5 45,3 3,4 3, l ,9m , mogover ) Beregnede tall.

35 33 fartøyer på 13 meter lengste lengde og over som brukes til fiske året størrelse. Gjennomsnitt pr. fartøy. Lønnsevne pr. Fiskerlott pr. Arb.godtgj. pr. Ant.fart. i årsverk kroner årsverk kroner årsverk kroner kartl. masse ) Antall regnskaper o o L: o o 3

36 Tabell C3 34 Driftsresultater 1984 og 1985 for vanlig godt drevne og vel utstyrte rundt. Gruppert etter driftsform. Antall Totale brutto Totale kostårsverk inntekter kroner nader kroner Driftsform Torskeartet fisk (unntatt rene trålere): 001 Garn-, juksa- og snurrevadfiske på kysten og kystbankene. Finnmark... 4,2 3, Garn-, juksa- og snurrevadfiske på kysten og kystbankene. Troms... 5,2 4,1 l l Garn-, juksa- og snurrevadfiske på kysten og kystbankene. Nordland... 4,3 4, Linefiske på kysten og kystbankene. Troms og Finnmark ,4.. l Linefiske på kysten og kystbankene. Nordland... 3,9 3, Diverse fiskerikomb. Trøndelag... 3,2 3, Diverse kystfiske etter torskeartet fisk m.m. Sør-Norge... 3,1 2, Banklinefiske. Sør-Norge... 11,1 11, Bankfiske med line, garn m.m. Nord-Norge , l Seinotfiske. Nord-Norge... 6,5 6, l l Seinotfiske. Sør-Norge... 5,6 5, ) Garnfiske i Nordsjøen. Hele landet 8,2 7, l l Reker: 012 Ren reketråling. N-Norge og Tr.lag 2,0 1, Reketråling med kombinasjoner. Nord-Norge og Trøndelag... 3,3 2, Ren reketråling. Sør-Norge... 1,9 1, Reketråling med kombinasjoner, unntatt i komb. med småhvalfangst og makrellfiske. Sør-Norge... 2,5 2, Komb.drift makrellfiske/reketråling. Sør-Norge... 2,6 2, Rekefrysetrålere m/kvote i grl. farvann. Hele landet... 14,1 13, Andre havreketrålere. Hele landet.. 5,5 6, «Sildefiskerier»: 019 Trålfiske etter lodde, øyepål, tobis m.m. Hele landet... 3,8 4,4 l l Notfiske etter brisling m.m. Hele landet... 5,2 5, Ringnotsnurpere med tillatt lastekapasitet innti hl. Hele landet 9,0 9, Ringnotsnurpere med tillatt lastekapasitet hl. Hele landet 10,3 10, Ringnotsnurpere med tillatt lastekapasitet hl. Hele landet 11,7 11, Ringnotsnurpere med tillatt lastekapasitet hl og over. Hele landet 11,9 11, Trålere: 025 Trålere under 200 BRT. Møre og Romsdal... 4,5 4,2 l l l Trålere m/saltfiskkv. 200 BRT og over. Hele landet... 20,1 20, Ferskfisktrålere. 200 BRT og over. Hele landet ,5 13, Fabrikktrålere. 200 BRT og over. Hele landet ,4 32, Hvalfangst: 029 Småhval- og brugdefangst. Hele landet 4,7 4, l Annet: ) Andre helårsdrevne fartøyer... 8,8 9, ) Gruppe 030 med dette innhold er ny i 1984-undersøkelsen. Er utskilt fra gruppe , (nåværende gruppe 031). 2 ) Var i 1983 og tidligere kalt gruppe 030 som foruten nåværende innhold også omfattet garnfartøyer i Nordsjøen (nåværende gruppe 030). 3 ) Beregnede tall.

37 35 fartøyer på 13 meter lengste lengde og over som brukes til fiske året Gjennomsnitt pr. fartøy. Lønnsevne pr. Fiskerlott pr. Arb.godtgj. pr. Ant. fart. i årsverk kroner årsverk kroner årsverk kroner kartl.masse ) Antall regnskaper , lo ! lo

38 36 D. Enkelte hovedtrekk i driftsresultatene Driftsresultatene for perioden f~emgår av tabellene Dl-D4 som bygger på løpende kroneverdi. Slik tallene er presentert her, er resultatene for bruttoinntekt og arbeidsgodtgjørelse sammenlignbare tilbake til 1976, mens resultatene for totale kostnader og lønnsevne påvirkes av den endring i avskrivningsprinsipp som er skjedd. Det betyr at resultatene for disse to postene er sammenlignbare fra 1976 til og med 1980, mens resultatene fra og med 1981 er basert på nytt avskrivningsprinsipp. Det har enkelte år forekommet endringer i fartøygrupperinger etter driftsform, men dette har en tatt hensyn til ved sammenveiing. Dl og D3 viser absolutte tall; mens D2 og D4 viser relative tall. Diagrammene DS og D6 er grafisk fremstilling av driftsresultatene. For å indikere prisutviklingen har en i diagram D6 også vist konsumprisindeksen Bruttoinntektene for alle fartøyer sett under ett, steg i perioden, bortsett fra 1978, 1982 og Bruttoinntektene i 1985 var 11 prosent høyere enn i Kostnadsutviklingen fram til 1981 har stort sett fulgt inntektsutviklingen med unntak av 1978 da kostnadene steg mens inntektene gikk ned, og 1980 da inntektene steg og kostnadene gikk ned med 2 prosent. Fra og med 1976 til og med 1980 steg kostnadene (gammelt avskrivningsprinsipp) med ca. 46 prosent mens bruttoinntektene steg med ca. 34 prosent. Fra 1981 til1985 steg kostnadene (nytt avskrivningsprinsipp) med ca. 54 prosent og bruttoinntektene med ca. 25 prosent. Hovedstørrelsen som Budsjettnemndas lønnsomhetsundersøkelser tar sikte på å få fram, er fartøyenes lønnsevne pr. årsverk. Lønnsevnen viser hvor mye virksomheten er i stand til å betale til innsatsfaktoren arbeidskraft når alle drifts- og kapitalkostnader unntatt lott og hyre er inndekket. Tallene for lønnsevne pr. årsverk er mer varierende fra år til år enn inntekts- og kostnadstallene. Totalt sett har lønnsevnen pr. årsverk vært økende fram til Fra 1976 til 1977 steg den med 9 prosent. I 1978 gikk lønnsevnen pr. årsverk ned med ca. 40 prosent, men steg igjen i 1979 med 8 prosent. Fra 1979 til 1980 var oppgangen hele 64 prosent. Fra 1981 til 1985 gikk lønnsevnen ned med 17 prosent. Arbeidsgodtgjørelsen pr. årsverk viser hvor mye et mannsk_apsmedlem som står om bord hele driftstiden, gjennomsnittlig får utbetalt i form av hyre, lott og proviant. Arbeidsgodtgjørelsen har økt over perioden, bortsett fra en nedgang i 1978 og Økningen i arbeidsgodtgjørelsen fra 1981 til1985 var på 24 prosent.

39 Tabell Dl Driftsresultater Bruttoinntekter og kostnader. Absolutte tall i 1000 kr. - Totale bruttoinntekter Totale kostnader 1 ) Gammel avskrivningsmetode Ny avskrivningsmetode HE LE LANDET-.LLE FARTØYER HE LE LANDET ,9 m )... l-30,9ml.l.... l-40,9 m I.l.... l m I.l. og over AL LE FARTØYER innmark...,.... 'roms... ordland... røndelag... [Øre og Romsdal... ogn og Fjordane... [ordaland....ogaland....gder/østlandet (.).) '-l RI fgnotfiske... AL LE TRÅLERE PÅ JO BRT OG OVER " AL LE «TORSKElSKERIER» AL. LE «SILDE- [SKERIER» l - 1 ) Fra og med 1982-undersøkelsen ble avskrivningsreglene noe endret i Budsjettnemndas lønnsomhetsundersøkelser. For å indikere forskjellen er 1981-tallene beregnet ut fra både ny og gammel avskrivning. 2 ) Til og med 1979: fot kj.l fot kj.l fot kj fot kj.l. og over

40 Tabell D2 Driftsresultater Bruttoinntekter og kostnader. Relative tall = 100. Totale bruttoinntekter Totale kostnader 1 ) Gammel avskrivningsmetode Ny avskrivningsmetode HE LE LANDET- LLE FARTØYER HE LE LANDET >-20,9ml.l. 2 ) L-30,9 m I.l L-40,9 m I.l Lml.l. og over AL le FARTØYER innmark roms ordland røndelag [Øre og Romsdal :>gnog Fjordane [ordaland ogaland gder/Østlandet V.) 00 fgnotfiske le TRÅLERE P Å )O BRT OG OVER AL le «TORSKElSKERIER» le «SILDElSKERIER» ) Fra og med 1982-undersøkelsen ble avskrivningsreglene noe endret i Budsjetnemndas lønnsomhetsundersøkelser. For å indikere forskjellen er 1981-tallene beregnet ut fra både ny og gammel avskrivning. 2 ) Til og med 1979: fot kj.l fot kj.l fot kj.l. 140 fot kj.l og over

41 Taoell D3 Driftsresultater 197~ Lønnsevne og Arbeidsgodtgjørelse. Absolutte tall i 1000 kr. Lønnsevne pr. årsverk 1 ) Arbeidsgodtgjørelse pr. årsverk Gammel avskrivningsmetode Ny avskrivningsmetode HE LE LANDET LLE FARTØYER HE LE LANDET,_20,9ml.l. 2 ) L-30,9 m I.l.... L-40,9 m l.l.... L ml. l. og over AL LE FARTØYER innmark... roms.... ordland... røndelag... [Øre og Romsdal... Jgn og Fjordane... :ordaland... ogaland...,gder/østlandet VJ \0 RI rgnotfiske... AL LE TRÅLERE P Å )0 BRT OG OVER AL LE «TORSKElSKERIER» AL LE «SILDElSiæRIER» ) Fra og med 1982-undersøkelsen ble avskrivningsreglene noe endret i Budsjetnemndas lønnsomhetsundersøkelser. For å indikere forskjellen er 1981-tallene beregnet ut fra både ny og gammel avskrivning. 2 ) Til og med 1979: fot kj.l fot kj.l fot kj.l. 140 fot kj.l. og over

42 Tabell D4 Driftsresultater Lømnsevne og Arbeidsgodtgjørelse. Relative tall ",; 100. Lønnsevne pr. årsverk 1 ) Arbeidsgodtgjørelse pr. årsverk Gammel avskrivningsmetode Ny avskrivningsmetode LE LANDET- ILLE FARTØYER LE LANDET 3-20,9 m I.l. 2 ) ,9 m I.l ,9ml.l l m I.l. og over LE FARTØYER 'illill1?-ark 'roms rordland 'røndelag føre og Romsdal ogn og Fjordane lordaland ~ogaland gder/Østlandet ~ o -l"gnotfiske lo AL LE TRÅLERE P Å 00 BRT OG OVER LE «TORSKE- ISKERIER» LE «SILDE- ISKERIER» ) Fra og med 1982-undersøkelsen ble avskrivningsreglene noe endret i Budsjettnemndas lønnsomhetsundersøkelser. For å indikere forskjellen er.1981-tallene beregnet ut fra både ny og gammel avskrivning. 2 ) Til og med 1979: fot kj.l fot kj.l fot kj.l. 140 fot kj.l. og over _!,_

43 1000 kr.,~l Diagram DS Driftsresultater pr. årsverk ~ Bruttoinntekter t- Bruttoinntekter- kostnader (pr. fartøy) -t2400 Lønnsevne - arbeidsgodtgjørelse (pr. årsverk) Alle fartøyer på 13 m U. og over / -h2200 noo! 2000 /---.. / Kostnader, / J... /, / -l l l- ~ , / r~ / / / / /..--' _j_ l ! roo -..J::>.. f-' '800 ~ ~ t'" 18ol Arbeidsgodtgjørelse ! /~ // // 100 -t ~Lønnsevne _ "t ~ / I " ;;:; -t- 120

44 Indeks 1973 = Diagram D6 Driftsresultater pr. årsverk og konsumprisindeks Relative tall 1973 = 100 Alle fartøyer på 13 m I.l. og over //.../ / / / /Kos1nader / / / / / ~---:._ -~ / // / // / --/ ' ' ' / " / / / / / / ' ' / Bruttoinntekter ~~Konsumprisindeks Lønnsevne ;....N

45 43 E. Driftsresultater Tabellverk. En oversikt over tabellinnholdet i denne melding er gjengitt foran i innholdsfortegnelsen. Del F gir en oversikt over resultattabeller som er utarbeidet, men ikke tatt med i denne melding. Disse kan på anmodning oversendes til interesserte. Ved sammenveiing av enkeltgrupper til hovedgrupper i de sammenveide tabeller (E1-E20), er som vekter benyttet det totale antall fartøyer i vedkommende enkeltgruppe (total fartøymasse).. Det er gjengitt gjennomsnittlig årlig fangstmengde pr. fartøy i fersk (sløyd) vekt i de tabellene som angir resultater for fartøygrupper etter driftsform (tabellene E21-E51). Da det imidlertid bare er et mindre antall fartøyer i hver av gruppene som har oppgitt tilfredsstillende fangstdata, må disse gjennomsnittlige fangstkvanta tas med forbehold. I del I, vedlegg, er det gitt en nærmere beskrivelse av beregningsmåter og definisjoner av de enkelte poster i tabellverket.

46

47 SAMMENVEIDE TABELLER

48 TabeliE1 46 Driftsresultater 1985 Alle fartøyer på 13 meter og over. Hele landet. Veid gjennomsnitt pr. fartøy Aritmetisk 1. FARTØYGRUPPE 131 gjennomsnitt 2. FANGSTMENGDE I TONN l DRIFTSINTENSITETSMÅL 3.01 Sum antall driftsdøgn Sum antall døgn i sjøen Sum antall mannsukeverk Sum antall årsverk Arb. tid pr. mann pr. døgn, timer SUM INNTEKTER Fra fiske Kostn.red. driftstilskudd Fra annet SUM KOSTNADER l Drivstoff Agn Is, salt og embalasje Leid arbeidshjelp Telefon, havneavgift etc Sosiale utgifter Produktavgift Diverse assuranser Diverse uspesifiserte kostnader Assuranse på redskap Vedlikehold på redskap Avskrivning på redskap Assuranse på fartøy Vedlikehold på fartøy Avskrivning på fartøy (beregnet) Betalte gjeldsrenter Kalk. renter på egenkapital LØNNSEVNE I ALT (4-5) Lønnsevne pr. mannsukeverk Lønnsevne pr. årsverk Arbeidsgodtgj. til mannskap i alt Arbeidsgodtgj. pr. årsverk Lottutbetaling i alt Lott pr. årsverk Garantiutbetaling i alt Garantiutbetaling pr. mann Renteinntekter Skyldig moms og investeringsavgift Avskrivning på fartøy (bokført) Gjensk.verdi fartøy (beregnet) Avskrivningsgrunnlag redskap Omsetningsverdi fartøy (beregnet) Renteberegningsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag annet Gj.snittlig lengde i m I.l Gj.snittlig størrelse i BRT Antall fartøyer i kartlagt masse 1638

49 TabeliE2 47 Driftsresultater 1985 Alle fartøyer som har drevet «torskefiskerier». Hele landet. Veid gjennomsnitt pr. fartøy Aritmetisk l. FARTØYGRUPPE 130 gjennomsnitt 2. FANGSTMENGDE I TONN DRIFTSINTENSITETSMÅL 3.01 Sum antall driftsdøgn Sum antall døgn i sjøen Sum antall mannsukeverk Sum antall årsverk Arb. tid pr. mann pr. døgn, timer SUM INNTEKTER Fra fiske Kostn.red. driftstilskudd Fra annet SUM KOSTNADER l Drivstoff Agn Is, salt og embalasje Leid arbeidshjelp Telefon, havneavgift etc Sosiale utgifter Produktavgift Diverse assuranser Diverse uspesifiserte kostnader Assuranse på redskap 737.> Vedlikehold på redskap Avskrivning på redskap Assuranse på fartøy 55 D Vedlikehold på fartøy Avskrivning på fartøy (beregnet) Betalte gjeldsrenter Kalk. renter på egenkapital LØNNSEVNE I ALT ( 4-5) Lønnsevne pr. mannsukeverk Lønnsevne pr. årsverk Arbeidsgodtgj. til mannskap i alt Arbeidsgodtgj. pr. årsverk Lottutbetaling i alt Lott pr. årsverk Garantiutbetaling i alt Garantiutbetaling pr. mann lo. Renteinntekter l l. Skyldig moms og investeringsavgift l2: Avskrivning på fartøy (bokført) Gjensk.verdi fartøy (beregnet) l3.02 Avskrivningsgrunnlag redskap L4.01 Omsetningsverdi fartøy (beregnet) Renteberegningsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag annet Gj.snittlig lengde i m I.l l5.02 Gj.snittlig størrelse i BRT Antall fartøyer i kartlagt masse 1354

50 TabeliE3 48 Driftsresultater 1985 Alle fartøyer som har drevet «sildefiskerier». Hele landet. Veid gjennomsnitt pr. fartøy 1. FARTØYGRUPPE FANGSTMENGDE I TONN 3. DRIFTSINTENSITETSMÅL 3.01 Sum antall driftsdøgn 3.02 Sum antall døgn i sjøen 3.03 Sum antall mannsukeverk 3.04 Sum antall årsverk 3.05 Arb. tid pr. mann pr..<føgn, timer 4. SUM INNTEKTER 4.01 Fra fiske 4.02 "Kostn.red. driftstilskudd 4.03 Fra annet 5. SUM KOSTNADER 5.01 Drivstoff 5.02 Agn 5.03 Is, salt og embalasje 5.04 Leid arbeidshjelp 5.05 Telefon, havneavgift etc Sosiale utgifter 5.07 Produktavgift 5.08 Diverse assuranser 5.09 Diverse uspesifiserte kostnader 5.10 Assuranse på redskap 5.11 Vedlikehold på redskap 5.12 Avskrivning på redskap 5.13 Assuranse på fartøy 5.14 Vedlikehold på fartøy 5.15 Avskrivning på fartøy (beregnet) 5.16 Betalte gjeldsrenter 5.17 Kalk. renter på egenkapital 6. LØNNSEVNE I ALT (4-5) 6.01 Lønnsevne pr. mannsukeverk 6.02 Lønnsevne pr. årsverk 7. Arbeidsgodtgj. til mannskap i alt 7.01 Arbeidsgodtgj. pr. årsverk 8. Lottutbetaling i alt 8.01 Lott pr. årsverk 9. Garantiutbetaling i alt 9.01 Garantiutbetaling pr. mann 10. Renteinntekter 11. Skyldig moms og investeringsavgift 12. Avskrivning på fartøy (bokført) Gjensk.verdi fartøy (beregnet) Avskrivningsgrunnlag redskap 14.01' Omsetningsverdi fartøy (beregnet) Renteberegningsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag annet Gj.snittlig lengde i m I.l Gj.snittlig størrelse i BRT 16. Antall fartøyer i kartlagt masse Aritmetisk gjennomsnitt l l l

51 49 TabeliE4 Driftsresultater 1985 Fartøyer i størrelsen 13-20,9 meter. Hele landet. Veid gjennomsnitt pr. fartøy Aritmetisk l. FARTØYGRUPPE 1119 gjennom...,. snitt 2. FANGSTMENGDE I TONN DRIFTSINTENSITETSMÅL 3.01 Sum antall driftsdøgn Sum antall døgn i sjøen Sum antall mannsukeverk Sum antall årsverk Arb. tid pr. mann pr. døgn, timer SUM INNTEKTER Fra fiske Kostn.red. driftstilskudd Fra annet SUM KOSTNADER Drivstoff Agn Is, salt og embalasje l Leid arbeidshjelp Telefon, havneavgift etc Sosiale utgift~r Produktavgift Diverse assuranser Diverse uspesifiserte kostnader Assuranse på redskap Vedlikehold på redskap Avskrivning på redskap Assuranse på fartøy Vedlikehold på fartøy Avskrivning på fartøy (beregnet) Betalte gjeldsrenter Kalk. renter på egenkapital LØNNSEVNE I ALT ( 4-5) Lønnsevne pr. mannsukeverk Lønnsevne pr. l årsverk Arbeidsgodtgj. til mannskap i alt Arbeidsgodtgj. pr. årsverk Lottutbetaling i alt Lott pr. årsverk Garantiutbetaling i alt Garantiutbetaling pr. mann Renteinntekter Skyldig moms og investeringsavgift Avskrivning på fartøy (bokført) Gjensk.verdi fartøy (beregnet) Avskrivningsgrunnlag redskap Omsetningsverdi fartøy (beregnet) Renteberegningsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag annet Gj.snittlig lengde i m I.l Gj.snittlig størrelse i BRT Antall fartøyer i kartlagt masse

52 Tabell ES 50 Driftsresultater 1985 Fartøyer i størrelsen 21-30,9 meter. Hele landet. Veid gjennomsnitt pr. fartøy Aritmetisk l. FARTØYGRUPPE 2219 gjennomsnitt 2. FANGSTMENGDE I TONN DRIFTSINTENSITETSMÅL 3.01 Sum antall driftsdøgn Sum antall døgn i sjøen Sum antall mannsukeverk Sum antall årsverk Arb. tid pr. mann pr. døgn, timer SUM INNTEKTER Fra fiske Kostn.red. driftstilskudd Fra annet SUM KOSTNADER l Drivstoff Agn Is, salt og embalasje Leid arbeidshjelp Telefon, havneavgift etc Sosiale utgifter Produktavgift Diverse assuranser Diverse uspesifiserte kostnader Assuranse på redskap l Vedlikehold på redskap Avskrivning på redskap Assuranse på fartøy Vedlikehold på fartøy Avskrivning på fartøy (beregnet) Betalte gjeldsrenter Kalk. renter på egenkapital LØNNSEVNE I ALT (4-5) Lønnsevne pr. mannsukeverk Lønnsevne pr. årsverk Arbeidsgodtgj. til mannskap i alt Arbeidsgodtgj. pr. årsverk Lottutbetaling i alt Lott pr. årsverk Garantiutbetaling i alt Garantiutbetaling pr. mann Renteinntekter Skyldig moms og investeringsavgift Avskrivning på fartøy (bokført) Gjensk.verdi fartøy (beregnet) A vskrivingsgrunnlag redskap Omsetningsverdi fartøy (beregnet) Renteberegningsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag annet Gj.snittlig lengde i m I.l Gj.snittlig størrelse i BRT Antall fartøyer i kartlagt masse 254

53 Tabe11E6. 51 Driftsresultater 1985 Fartøyer i størrelsen 31-40,9 meter. Hele landet. Veid gjennomsnitt pr. fartøy Aritmetisk l. FARTØYGRUPPE 3319 gjennojbsnitt 2. FANGSTMENGDE I TONN DRIFTSINTENSITETSMÅL 3.01 Sum antall driftsdøgn Sum antall døgn i sjøen Sum antall mannsukeverk Sum antall årsverk Arb. tid pr. mann pr. døgn, timer SUM INNTEKTER Fra fiske Kostn.red. driftstilskudd Fra annet SUM KOSTNADER Drivstoff Agn Is, salt og embalasje Leid arbeidshjelp Telefon, havneavgift etc Sosiale utgifter Produktavgift Diverse assuranser Diverse uspesifiserte kostnader Assuranse på redskap l Vedlikehold på redskap Avskrivning på redskap Assuranse på fartøy Vedlikehold på fartøy Avskrivning på fartøy (beregnet) Betalte gjeldsrenter Kalk. renter på egenkapital LØNNSEVNE I ALT (4-5) Lønnsevne pr. mimnsukeverk Lønnsevne Br. årsverk Arbeidsgodtgj. til mannskap i alt Arbeidsgodtgj. pr. årsverk Lottutbetaling i alt l Lott pr. årsverk Garantiutbetaling i alt l Garantiutbetaling pr. mann Renteinntekter Skyldig moms og investeringsavgift Avskrivning på fartøy (bokført) Gjensk.verdi fartøy (beregnet) A vskrivingsgrunnlag redskap Omsetningsverdi fartøy (beregnet) Renteberegningsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag annet l Gj.snittlig lengde i m I.l Gj.snittlig størrelse i BRT Antall fartøyer i kartlagt masse 143

54 TabellE7 52 Driftsresultater 1985 Fartøyer i størrelsen 41 meter og over. Hele landet. Veid gjennomsnitt pr. fartøy. Aritmetisk 1. FARTØYGRUPPE 4419 gjennomsnitt 2. FANGSTMENGDE I TONN DRIFTSINTENSITETSMÅL 3.01 Sum antall driftsdøgn Sum antall døgn i sjøen Sum antall mannsukeverk Sum antall årsverk Arb. tid pr. mann pr. døgn, timer SUM INNTEKTER Fra fiske Kostn.red. driftstilskudd Fra annet SUM KOSTNADER Drivstoff l Agn Is, salt og embalasje Leid arbeidshjelp Telefon, havneavgift etc Sosiale utgifter Produktavgift Diverse assuranser Diverse uspesifiserte kostnader Assuranse på redskap Vedlikehold på redskap Avskrivning på redskap Assuranse på fartøy Vedlikehold på fartøy Avskrivning på fartøy (beregnet) Betalte gjeldsrenter Kalk. renter på egenkapital LØNNSEVNE I ALT (4--5) Lønnsevne pr. mannsukeverk Lønnsevne pr. årsverk Arbeidsgodtgj. til mannskap i alt Arbeidsgodtgj. pr. årsverk Lottutbetaling i alt Lott pr. årsverk Garantiutbetaling i alt Garantiutbetaling pr. mann Renteinntekter Skyldig moms og investeringsavgift Avskrivning på fartøy (bokført) Gjensk.verdi fartøy (beregnet) A vskrivingsgrunnlag redskap Omsetningsverdi fartøy (beregnet) Renteberegningsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag annet Gj.snittlig lengde i m I.l Gj.snittlig størrelse i BRT Antall fartøyer i kartlagt masse 210

55 53 Tabell ES Driftsresultater 1985 Alle fartøyer på 13 meter og over fra Finnmark. Veid gjennomsnitt pr. fartøy Aritmetisk l. FARTØYGRUPPE 1411 gjennomsnitt 2. FANGSTMENGDE I TONN DRIFTSINTENSITETSMÅL 3.01 Sum antall driftsdøgn Sum antall døgn i sjøen Sum antall mannsukeverk Sum antall årsverk Arb.tid pr. mann pr. døgn, timer SUM INNTEKTER Fra fiske Kostn.red. driftstilskudd Fra annet SUM KOSTNADER l Drivstoff Agn Is, salt og embalasje Leid arbeidshjelp Telefon, havneavgift etc Sosiale utgifter Produktavgift Diverse assuranser Diverse uspesifiserte kostnader Assuranse på redskap l Vedlikehold på redskap Avskrivning på redskap Assuranse på fartøy Vedlikehold på fartøy Avskrivning på fartøy (beregnet) Betalte gjeldsrenter Kalk. renter på egenkapital LØNNSEVNE I ALT (4-5) Lønnsevne pr. mannsukeverk Lønnsevne pr. årsverk Arbeidsgodtgj. til mannskap i alt Arbeidsgodtgj. pr. årsverk Lottutbetaling i alt Lott pr. årsverk Garantiutbetaling i alt Garantiutbetaling pr. mann l Renteiimtekter Skyldig moms og investeringsavgift Avskrivning på fartøy (bokført) Gjensk.verdi fartøy (beregnet) A vskrivingsgrunnlag redskap Omsetningsverdi fartøy (beregnet) Renteberegningsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnla,g annet Gj.snittlig lengde i m I.l Gj.snittlig størrelse i BRT Antall fartøyer i kartlagt masse 167

56 TabellE9 54 Driftsresultater 1985 Alle fartøyer på 13 meter og over fra Troms. Veid gjennomsnitt pr. fartøy Aritmetisk l. FARTØYGRUPPE 1422 gjennomsnitt 2. FANGSTMENGDE I TONN DRIFTSINTENSITETSMÅL 3.01 Sum antall driftsdøgn Sum antall døgn i sjøen Sum antall mannsukeverk Sum antall årsverk Arb. tid pr. mann pr. døgn, timer SUM INNTEKTER Fra fiske Kostn.red. driftstilskudd Fra annet SUM KOSTNADER Drivstoff Agn Is, salt og embalasje Leid arbeidshjelp Telefon, havneavgift etc Sosiale utgifter Produktavgift Diverse assuranser Diverse uspesifiserte kostnader Assuranse på redskap l Vedlikehold på redskap Avskrivning på redskap Assuranse på fartøy Vedlikehold på fartøy Avskrivning på fartøy (beregnet) Betalte gjeldsrenter Kalk. renter på egenkapital LØNNSEVNE I ALT ( 4-5) Lønnsevne pr. mannsukeverk Lønnsevne pr. årsverk Arbeidsgodtgj. til mannskap i alt l Arbeidsgodtgj. pr. årsverk Lottutbetaling i alt Lott pr. årsverk Garantiutbetaling i alt Garantiutbetaling pr. mann Renteinntekter Skyldig moms og investeringsavgift Avskrivning på fartøy (bokført) Gjensk.verdi fartøy (beregnet) A vskrivingsgrunnlag redskap Omsetningsverdi fartøy (beregnet) Renteberegningsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag annet Gj.snittlig lengde i m l.l Gj.snittlig størrelse i BRT Antall fartøyer i kartlagt masse 238

57 TabeiiElO 55 Driftsresultater 1985 Alle fartøyer på 13 meter og over fra Nordland. Veid gjennomsnitt pr. fartøy Aritmetisk l. FARTØYGRUPPE 1433 gjennomsnitt 2. FANGSTMENGDE I TONN DRIFTSINTENSITETSMÅL 3.01 Sum antall driftsdøgn Sum antall døgn i sjøen Sum antall mannsukeverk Sum antall årsverk Arb.tid pr. mann pr. døgn, timer SUM INNTEKTER l Fra fiske Kostn.red. driftstilskudd Fra annet SUM KOSTNADER Drivstoff Agn Is, salt og embalasje Leid arbeidshjelp Telefon, havneavgift etc Sosiale utgifter Produktavgift Diverse assuranser Diverse uspesifiserte kostnader Assuranse på redskap Vedlikehold på redskap Avskrivning på redskap Assuranse på fartøy Vedlikehold på fartøy Avskrivning på fartøy (beregnet) Betalte gjeldsrenter Kalk. renter på egenkapital LØNNSEVNE I ALT (4-5) Lønnsevne pr. mannsukeverk Lønnsevne pr. årsverk Arbeidsgodtgj. til mannskap i alt Arbeidsgodtgj. pr. årsverk Lottutbetaling i alt Lott pr. årsverk Garantiutbetaling i alt Garantiutbetaling pr. mann Renteinntekter Il. Skyldig moms og investeringsavgift Avskrivning på fartøy (bokført) l 3.01 Gjensk.verdi fartøy (beregnet) A vskrivingsgrunnlag redskap r.Ol Omsetningsverdi fartøy (beregnet) l l-1.02 Renteberegningsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag ~nnet Gj.snittlig lengde i m Gj.snittlig størrelse i BRT 66.0 lo. Antall fartøyer i kartlagt masse 411

58 56. Tabell Elt Driftsresultater 1985 Alle fartøyer på 13 meter og over fra Trøndelag. Veid gjennomsnitt pr. fartøy Aritmetisk l. FARTØYGRUPPE 1444 gjennomsnitt 2. FANGSTMENGDE I TONN DRIFTSINTENSITETSMÅL 3.01 Sum antall driftsdøgn Sum antall døgn i sjøen Sum antall mannsukeverk Sum antall årsverk Arb. tid pr. mann pr. døgn, timer SUM INNTEKTER l Fra fiske l Kostn.red. driftstilskudd Fra annet SUM KOSTNADER Drivstoff Agn Is, salt og embalasje Leid arbeidshjelp Telefon, havneavgift etc Sosiale utgifter Produktavgift Diverse assuranser :o9 Diverse uspesifiserte kostnader Assuranse på redskap Vedlikehold på redskap Avskrivning på redskap Assuranse på fartøy Vedlikehold på fartøy Avskrivning på fartøy (beregnet) Betalte gjeldsrenter Kalk. renter på egenkapital LØNNSEVNE I ALT (4-5) Lønnsevne pr. mannsukeverk Lønnsevne pr. årsverk Arbeidsgodtgj. til mannskap i alt Arbeidsgodtgj. pr. årsverk Lottutbetaling i alt Lott pr. årsverk Garantiutbetaling i alt Garantiutbetaling pr. mann Renteinntekter Skyldig moms og investeringsavgift Avskrivning på fartøy (bokført) Gjenansk.verdi fartøy (beregnet) A vskrivingsgrunnlag redskap Omsetningsverdi fartøy (beregnet) Renteberegningsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag annet Gj.snittlig lengde i m Gj.snittlig størrelse i BRT Antall fartøyer i kartlagt masse 63

59 TabeliE12 57 Driftsresultater 1985 Alle fartøyer på 13 meter og over fra Møre og Romsdal. Veid gjennomsnitt pr. fartøy Aritmetisk 1. FARTØYGRUPPE 1455 gjennomsnitt 2. FANGSTMENGDE I TONN DRIFTSINTENSITETSMÅL 3.01 Sum antall driftsdøgn Sum antall døgn i sjøen Sum antall mannsukeverk Sum antall årsverk Arb.tid pr. mann pr. døgn, timer SUM INNTEKTER Fra fiske Kostn.red. driftstilskudd Fra annet SUM KOSTNADER Drivstoff Agn Is, salt og embalasje Leid arbeidshjelp Telefon, havneavgift etc Sosiale utgifter Produktavgift Diverse assuranser Diverse uspesifiserte kostnader Assuranse på redskap Vedlikehold på redskap Avskrivning på redskap Assuranse på fartøy Vedlikehold på fartøy Avskrivning på fartøy (beregnet) Betalte gjeldsrenter Kalk. renter på egenkapital LØNNSEVNE I ALT ( 4-5) Lønnsevne pr. mannsukeverk Lønnsevne pr. årsverk Arbeidsgodtgj. til mannskap i alt l Arbeidsgodtgj. pr. årsverk Lottutbetaling i alt l Lott pr. årsverk Garantiutbetaling i alt Garantiutbetaling pr. mann l Renteinntekter Skyldig moms og investeringsavgift Avskrivning på fartøy (bokført) Gjenansk. verdi fartøy (beregnet) A vskrivingsgrunnlag redskap Omsetningsverdi fartøy (beregnet) Renteberegningsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag annet l Gj.snittlig lengde i m I.l Gj.snittlig størrelse i BRT Antall fartøyer i kartlagt masse 265

60 TabellE13 58 Driftsresultater 1985 Alle fartøyer på 13 meter og over fra Sogn og Fjordane. Veid gjennomsnitt pr. fartøy. Aritmetisk l. FARTØYGRUPPE 1466 gjennomsnitt 2. FANGSTMENGDE I TONN DRIFTSINTENSITETSMÅL 3.01 Sum antall driftsdøgn Sum antall døgn i sjøen Sum antall mannsukeverk Sum antall årsverk Arb. tid pr. mann pr. døgn, timer SUM INNTEKTER Fra fiske Kostn.red. driftstilskudd Fra annet SUM KOSTNADER Drivstoff Agn Is, salt og embalasje Leid arbeidshjelp Telefon, havneavgift etc Sosiale utgifter Produktavgift Diverse assuranser Diverse uspesifiserte kostnader Assuranse på redskap Vedlikehold på redskap Avskrivning på redskap Assuranse på fartøy Vedlikehold på fartøy Avskrivning på fartøy (beregnet) Betalte gjeldsrenter Kalk. renter på egenkapital LØNNSEVNE I ALT (4-5) Lønnsevne pr. mannsukeverk Lønnsevne pr. årsverk Arbeidsgodtgj. til mannskap i alt Arbeidsgodtgj. pr. årsverk Lottutbetaling i alt Lott pr. årsverk Garantiutbetaling i alt Garantiutbetaling pr. mann Renteinntekter Skyldig moms og investeringsavgift Avskrivning på fartøy (bokført) Gjenansk. verdi fartøy (beregnet) A vskrivingsgrunnlag redskap Omsetningsverdi fartøy (beregnet) Renteberegningsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag annet Gj.snittlig lengde i m Gj.snittlig størrelse i BRT Antall fartøyer i kartlagt masse 101

61 TabeliE14 59 Driftsresultater 1985 Alle fartøyer på 13 meter og over fra Hordaland. Veid gjennomsnitt pr. fartøy Aritmetisk l. FARTØYGRUPPE 1477 gjennomsnitt 2. FANGSTMENGDE I TONN DRIFTSINTENSITETSMÅL 3.01 Sum antall driftsdøgn Sum antall døgn i sjøen Sum antall mannsukeverk Sum antall årsverk Arb. tid pr. mann pr. døgn, timer SUM INNTEKTER Fra fiske Kostn.red. driftstilskudd Fra annet SUM KOSTNADER Drivstoff Agn Is, salt og embalasje Leid arbeidshjelp Telefon, havneavgift etc Sosiale utgifter Produktavgift Diverse assuranser Diverse uspesifiserte kostnader Assuranse på redskap Vedlikehold på redskap Avskrivning på redskap Assuranse på fartøy S.14 Vedlikehold på fartøy Avskrivning på fartøy (beregnet) S.16 Betalte gjeldsrenter 'i.l7 Kalk. renter på egenkapital ti. LØNNSEVNE I ALT (4-5) h.ol Lønnsevne pr. mannsukeverk fi.02 Lønnsevne pr. årsverk Arbeidsgodtgj. til mannskap i alt Arbeidsgodtgj. pr. årsverk H. Lottutbetaling i alt C:.01 Lott pr. årsverk Garantiutbetaling i alt CJ.01 Garantiutbetaling pr. mann lo. Renteinntekter Il. Skyldig moms og investeringsavgift Avskrivning på fartøy (bokført) ~.01 Gjenansk.verdi fartøy (beregnet) A vskrivingsgrunnlag redskap Omsetningsverdi fartøy (beregnet) Renteberegningsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag annet 'i 01 Gj.snittlig lengde i m I.l :1.02 Gj.snittlig størrelse i BRT Antall fartøyer i kartlagt masse 108

62 TabellE15 60 Driftsresultater 1985 Alle fartøyer på 13 meter og over fra Rogaland. Veid gjennomsnitt pr. fartøy Aritmetisk l. FARTØYGRUPPE 1488 gjennomsnitt 2. FANGSTMENGDE I TONN DRIFTSINTENSITETSMÅL 3.01 Sum antall driftsdøgn Sum antall døgn i sjøen Sum antall mannsukeverk Sum antall årsverk Arb. tid pr. mann pr. døgn, timer SUM INNTEKTER Fra fiske Kostn.red. driftstilskudd Fra annet SUM KOSTNADER Drivstoff Agn Is, salt og embalasje Leid arbeidshjelp Telefon, havneavgift etc Sosiale utgifter Produktavgift Diverse assuranser Diverse uspesifiserte kostnader Assuranse på redskap Vedlikehold på redskap Avskrivning på redskap Assuranse på fartøy Vedlikehold på fartøy Avskrivning på fartøy (beregnet) Betalte gjeldsrenter Kalk. renter på egenkapital LØNNSEVNE I ALT ( 4-5) Lønnsevne pr. mannsukeverk Lønnsevne pr. årsverk Arbeidsgodtgj. til mannskap i alt Arbeidsgodtgj. pr. årsverk Lottutbetaling i alt Lott pr. årsverk Garantiutbetaling i alt Garantiutbetaling pr. mann Renteinntekter Skyldig moms og investeringsavgift Avskrivning på fartøy (bokført) Gjenansk.verdi fartøy (beregnet) A vskrivingsgrunnlag redskap Omsetningsverdi fartøy (beregnet) Renteberegningsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag annet Gj.snittlig lengde i m l. l Gj.snittlig størrelse i BRT Antall fartøyer i kartlagt masse 113

63 Tabe11E16 61 Driftsresultater 1985 Alle fartøyer på 13 meter og over fra Agder/Østlandet. Veid gjennomsnitt pr. fartøy Aritmetisk 1. FARTØYGRUPPE 1499 gjennomsnitt 2. FANGSTMENGDE I TONN DRIFTSINTENSITETSMÅL 3.01 Sum antall driftsdøgn Sum antall døgn i sjøen Sum antall mannsukeverk Sum antall årsverk Arb. tid pr. mann pr. døgn, timer SUM INNTEKTER Fra fiske ' 4.02 Kostn.red. driftstilskudd Fra annet SUM KOSTNADER Drivstoff Agn Is, salt og embalasje Leid arbeidshjelp Telefon, havneavgift etc Sosiale utgifter Produktavgift Diverse assuranser Diverse uspesifiserte kostnader Assuranse på redskap Vedlikehold på redskap Avskrivning på redskap Assuranse på fartøy Vedlikehold på fartøy : Avskrivning på fartøy (beregnet) Betalte gjeldsrenter Kalk. renter på egenkapital LØNNSEVNE I ALT ( 4--5) Lønnsevne pr. mannsukeverk Lønnsevne pr. årsverk Arbeidsgodtgj. til mannskap i alt Arbeidsgodtgj. pr. årsverk Lottutbetaling i alt Lott pr. årsverk Garantiutbetaling i alt Garantiutbetaling pr. mann l Renteinntekter Skyldig moms og investeringsavgift Avskrivning på fartøy (bokført) Gjenansk.verdi fartøy (beregnet) A vskrivingsgrunnlag redskap Omsetningsverdi fartøy (beregnet) Renteberegningsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag annet Gj.snittlig lengde i m I.l Gj.snittlig størrelse i BRT Antall fartøyer i kartlagt masse 172

64 TabellE17 62 Driftsresultater 1985 Seinotsnurpere. Hele landet. Veid gjennomsnitt pr. fartøy Aritmetisk 1. FARTØYGRUPPE 1011 gjennomsnitt 2. FANGSTMENGDE I TONN DRIFTSINTENSITETSMÅL 3.01 Sum antall driftsdøgn Sum antall døgn i sjøen Sum antall mannsukeverk Sum antall årsverk Arb. tid pr. mann pr. døgn, timer SUM INNTEKTER Fra fiske Kostn.red. driftstilskudd Fra annet SUM KOSTNADER Drivstoff Agn Is, salt og embalasje l Leid arbeidshjelp Telefon, havneavgift etc Sosiale utgifter l Produktavgift Diverse assuranser Diverse uspesifiserte kostnader Assuranse på redskap Vedlikehold på redskap Avskrivning på redskap Assuranse på fartøy Vedlikehold på fartøy Avskrivning på fartøy (beregnet) Betalte gjeldsrenter Kalk. renter på egenkapital LØNNSEVNE I ALT (4--5) Lønnsevne pr. mannsukeverk l Lønnsevne pr. årsverk Arbeidsgodtgj. til mannskap i alt Arbeidsgodtgj. pr. årsverk Lottutbetaling i alt Lott pr. årsverk Garantiutbetaling i alt Garantiutbetaling pr. mann Renteinntekter Skyldig moms og investeringsavgift Avskrivning på fartøy (bokført) Gjenansk.verdi fartøy (beregnet) ' A vskrivingsgrunnlag redskap Omsetningsverdi fartøy (beregnet) l Renteberegningsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag annet Gj.snittlig lengde i m l.l Gj.snittlig størrelse i BRT Antall fartøyer i kartlagt masse 120

65 TabellE18 63 Driftsresultater 1985 Reketråling. Hele landet. Veid gjennomsnitt pr. fartøy Aritmetisk l. FARTØYGRUPPE 1218 gjennomsnitt 2. FANGSTMENGDE I TONN DRIFTSINTENSITETSMÅL 3.01 Sum antall driftsdøgn Sum antall døgn i sjøen Sum antall mannsukeverk Sum antall årsverk Arb. tid pr. mann pr. døgn, timer SUM INNTEKTER Fra fiske l Kostn.red. driftstilskudd Fra annet SUM KOSTNADER Drivstoff Agn l Is, salt og embalasje Leid arbeidshjelp Telefon, havneavgift etc Sosiale utgifter Produktavgift Diverse assuranser Diverse uspesifiserte kostnader Assuranse på redskap Vedlikehold på redskap Avskrivning på redskap Assuranse på fartøy Vedlikehold på fartøy Avskrivning på fartøy (beregnet) Betalte gjeldsrenter Kalk. renter på egenkapital LØNNSEVNE I ALT ( 4-5) Lønnsevne pr. mannsukeverk Lønnsevne pr. årsverk Arbeidsgodtgj. til mannskap i alt Arbeidsgodtgj. pr. årsverk Lottutbetaling i alt Lott pr. årsverk Garantiutbetaling i alt Garanti utbetaling pr. mann l Renteinntekter Skyldig moms og investeringsavgift Avskrivning på fartøy (bokført) Gjenansk.verdi fartøy (beregnet) A vskrivingsgrunnlag redskap Omsetningsverdi fartøy (beregnet) Renteberegningsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag annet Gj. snittlig lengde i m Gj.snittlig størrelse i BRT Antall fartøyer i kartlagt masse 547

66 TabellE19 64 Driftsresultater 1985 Ringnotsnurpere. Hele landet. Veid gjennomsnitt pr. fartøy Aritmetisk 1. FARTØYGRUPPE 2124 gjennomsnitt 2. FANGSTMENGDE I TONN DRIFTSINTENSITETSMÅL 3.01 Sum antall driftsdøgn Sum antall døgn i sjøen Sum antall mannsukeverk Sum antall årsverk Arb. tid pr. mann pr. døgn, timer SUM INNTEKTER Fra fiske Kostn.red. driftstilskudd Fra annet SUM KOSTNADER Drivstoff Agn Is, salt og embalasje Leid arbeidshjelp Telefon, havneavgift etc Sosiale utgifter Produktavgift Diverse assuranser Diverse uspesifiserte kostnader Assuranse på redskap Vedlikehold på redskap Avskrivning på redskap Assuranse på fartøy Vedlikehold på fartøy Avskrivning på fartøy (beregnet) Betalte gjeldsrenter Kalk. renter på egenkapital LØNNSEVNE I ALT (4-5) Lønnsevne pr. mannsukeverk Lønnsevne pr. årsverk Arbeidsgodtgj. til mannskap i alt Arbeidsgodtgj. pr. årsverk Lottutbetaling i alt l Lott pr. årsverk Garantiutbetaling i alt Garantiutbetaling pr. mann Renteinntekter Skyldig moms og investeringsavgift Avskrivning på fartøy (bokført) Gjenansk.verdi fartøy (beregnet) A vskrivingsgrunnlag redskap Omsetningsverdi fartøy (beregnet) Renteberegningsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag annet l Gj.snittlig lengde i m I.l Gj.snittlig størrelse i BRT Antall fartøyer i kartlagt masse 126

67 65 TabellE20 Driftsresultater 1985 Alle trålere på 200 BRT og over. Hele landet. Veid gjennomsnitt pr. fartøy Aritmet~k l. FARTØYGRUPPE 2628 gjennomsnitt 2. FANGSTMENGDE I TONN l DRIFTSINTENSITETSMÅL 3.01 Sum antall driftsdøgn Sum antall døgn i sjøen Sum antall mannsukeverk Sum antall årsverk Arb. tid pr. mann pr. døgn, timer 4. SUM INNTEKTER Fra fiske Kostn.red. driftstilskudd Fra annet SUM KOSTNADER Drivstoff Agn Is, salt og embalasje Leid arbeidshjelp Telefon, havneavgift etc Sosiale utgifter Produktavgift Diverse assuranser Diverse uspesifiserte kostnader Assuranse på redskap Vedlikehold på redskap Avskrivning på redskap Assuranse på fartøy Vedlikehold på fartøy l Avskrivning på fartøy (beregnet) l Betalte gjeldsrenter Kalk. renter på egenkapital LØNNSEVNE I ALT (4-5) Lønnsevne J?r. mannsukeverk Lønnsevne pr. årsverk Arbeidsgodtgj. til mannskap i alt Arbeidsgodtgj. pr. årsverk Lottutbetaling i alt Lott pr. årsverk Garantiutbetaling i alt Garantiutbetaling pr. mann Renteinntekter Skyldig moms og investeringsavgift Avskrivning på fartøy (bokført) Gjenansk.verdi fartøy (beregnet) Avskrivingsgrunnlag redskap Omsetningsverdi fartøy (beregnet) Renteberegningsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag annet Gj.snittlig lengde i m I.l Gj.snittlig størrelse i BRT Antall fartøyer i kartlagt masse 63 5

68 GRUPPERING ETTER FARTØYENES DRIFTSFORM (FISKERI)

69

70 68 TabellE21 Driftsresultater fordelt etter fiskeri 1985 Garn-, juksa- og snurrevadfiske på kysten og kystbankene. Fartøyer i størrelsen 13-20,9 meter fra Finnmark. Gjennomsnitt pr. fartøy Aritmetisk Estimert Relativt Std.avvik Antall Rel.stdav. l. FARTØYGRUPPE 1 gjennomfartøy std.avvik estimert på gjen.- på gjen.- snitt for massen std.avvik snitt snitt 2. FANGSTMENGDE I TONN DRIFTSINTENSITETSMÅL 3.01 Sum antall driftsdøgn Sum antall døgn i sjøen Sum antall mannsukeverk Sum antall årsverk o Arb.tid pr. mann pr. døgn, timer SUM INNTEKTER Fra fiske Kostn.red. driftstilskudd Fra annet SUM KOSTNADER Drivstoff Agn Is, salt og embalasje Leid arbeidshjelp Telefon, havneavgift etc Sosiale utgifter Produktavgift Diverse assuranser Diverse uspesifiserte kostnader Assuranse på redskap Vedlikehold på redskap Avskrivning på redskap Assuranse på fartøy Vedlikehold på fartøy Avskrivning på fartøy (beregnet) Betalte gjeldsrenter Kalk. renter på egenkapital LØNNSEVNE I ALT (4-5) Lønnsevne pr. mannsukeverk Lønnsevne pr. årsverk Arbeidsgodtgj. til mannskap i alt Arbeidsgodtgj. pr. årsverk Lottutbetaling i alt Lott pr. årsverk Garantiutbetaling i alt Garantiutbetaling pr. mann Renteinntekter Skyldig moms og investeringsavgift Avskrivning på fartøy (bokført) Gjenansk.verdi fartøy (beregnet) A vskrivingsgrunnlag redskap Omsetningsverdi fartøy (beregnet) Renteberegningsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag annet Gj.snittlig lengde i m I.l o Gj.snittlig størrelse i BRT Antall fartøyer i kartlagt masse 67

71 69 TabellE22 Driftsresultater fordelt etter fiskeri 1985 Garn-, juksa- og snurrevadfiske på kysten og kystbankene. Fartøyer i st~rrelsen 13-20,9 meter fra Troms. Gjennomsnitt pr. fartøy Aritmetisk Estimert Relativt Std.avvik Rel.stdav. Antall l. FARTØYGRUPPE 2 gjennomfartøy std.avvik estimert på gjen.- på gjen.- snitt for massen std.avvik snitt snitt 2. FANGSTMENGDE I TONN DRIFfSINTENSITETSMÅL 3.01 Sum antall driftsdøgn Sum antall døgn i sjøen Sum antall mannsukeverk Sum antall årsverk l 0.35 o Arb. tid pr. mann pr. døgn, timer l SUM INNTEKTER l Fra fiske Kostn.red. qriftstilskudd l Fra annet ~ SUM KOSTNADER Drivstoff Agn Is, salt og embalasje l Leid arbeidshjelp Telefon, havneavgift etc l Sosiale utgifter l l Produktavgift Diverse assuranser Diverse uspesifiserte kostnader Assuranse på redskap Vedlikehold på redskap Avskrivning på redskap l Assuranse på fartøy Vedlikehold på fartøy Avskrivning på fartøy (beregnet) Betalte gjeldsrenter Kalk. renter på egenkapital LØNNSEVNE I ALT (4-5) Lønnsevne pr. mannsukeverk Lønnsevne pr. årsverk Arbeidsgodtgj. til mannskap i alt Arbeidsgodtgj. pr. årsverk Lottutbetaling i alt Lott pr. årsverk Garantiutbetaling i alt Garantiutbetaling pr. mann Renteinntekter Skyldig moms og investeringsavgift Avskrivning på fartøy (bokført) Gjenansk.verdi fartøy (beregnet) l A vskrivingsgrunnlag redskap 24 ~ i.f.ol Omsetningsverdi fartøy (beregnet) Renteberegningsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag annet Gj.snittlig lengde i m I.l l Gj.snittlig størrelse i BRT lh. Antall fartøyer i kartlagt masse 52

72 70 TabellE23 Driftsresultater fordelt etter fiskeri 1985 Garn-, juksa- og snurrevadfiske på kysten og kystbankene. Fartøyer i størrelsen meter fra Nordland. Gjennomsnitt pr. fartøy Aritmetisk Estimert Relativt Std.avvik Rel.stdav. Antall l. FARTØYGRUPPE 3 gjennom-_ std.avvik estimert på gjen.- fartøy på gjen.- snitt for massen std.avvik snitt snitt 2. FANGSTMENGDE I TONN DRIFTSINTENSITETSMÅL 3.01 Sum antall driftsdøgn Sum antall døgn i sjøen 167.3' Sum antall mannsukeverk Sum antall årsverk Arb. tid pr. mann pr. døgn, timer o SUM INNTEKTER Fra fiske Kostn.red. driftstilskudd Fra annet SUM KOSTNADER Drivstoff Agn Is, salt og embalasje l Leid arbeidshjelp Telefon, havneavgift etc Sosiale utgifter Produktavgift Diverse assuranser Diverse uspesifiserte kostnader Assuranse på redskap Vedlikehold på redskap Avskrivning på redskap l Assuranse på fartøy Vedlikehold på fartøy Avskrivning på fartøy (beregnet) Betalte gjeldsrenter Kalk. renter på egenkapital LØNNSEVNE I ALT (4-5) Lønnsevne pr. mannsukeverk Lønnsevne pr. årsverk Arbeidsgodtgj. til mannskap i alt Arbeidsgodtgj. pr. årsverk Lottutbetaling i alt Lott pr. årsverk Garantiutbetaling i alt Garantiutbetaling pr. mann Renteinntekter Skyldig moms og investeringsavgift Avskrivning på fartøy (bokført) Gjenansk.verdi fartøy (beregnet) A vskrivingsgrunnlag redskap Omsetningsverdi fartøy (beregnet) Renteberegningsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag annet Gj.snittlig lengde i m I.l o Gj.snittlig størrelse i BRT Antall fartøyer i kartlagt masse 151

73 71 TabellE24 Driftsresultater fordelt etter fiskeri 1985 Linefiske på kysten og kystbankene. Fartøyer i størrelsen 13-20,9 meter fra Troms og Finnmark. Gjennomsnitt pr. fartøy Aritmetisk Estimert Relativt Std.avvik Antall Rel.stdav. l. FARTØYGRUPPE 4 gjennomfartøy std.avvik estimert på gjen.- på gjen.- snitt for massen std.avvik snitt snitt 2. FANGSTMENGDE I TONN DRIFTSINTENSITETSMÅL 3.01 Sum antall driftsdøgn Sum antall døgn i sjøen 3.03 Sum antall mannsukeverk Sum antall årsverk l 0.16 o Arb. tid pr. mann pr. døgn, timer 16.0 l 4. SUM INNTEKTER l Fra fiske l Kostn.red. driftstilskudd Fra annet l l SUM KOSTNADER Drivstoff Agn Is, salt og embalasje l Leid arbeidshjelp Telefon, havneavgift etc Sosiale utgifter Produktavgift Diverse assuranser l Diverse uspesifiserte kostnader Assuranse på redskap Vedlikehold på redskap Avskrivning på redskap Assuranse på fartøy Vedlikehold på fartøy Avskrivning på fartøy (beregnet) Betalte gjeldsrenter Kalk. renter på egenkapital LØNNSEVNE I ALT ( 4-5) Lønnsevne pr. mannsukeverk Lønnsevne pr. årsverk Arbeidsgodtgj. til mannskap i alt ' 7.01 Arbeidsgodtgj. pr. årsverk Lottutbetaling i alt ' Lott pr. årsverk Garantiutbetaling i alt Garantiutbetaling pr. mann Renteinntekter l Skyldig moms og investeringsavgift Avskrivning på fartøy (bokført) Gjenansk.verdi fartøy (beregnet) A vskrivingsgrunnlag redskap Omsetningsverdi fartøy (beregnet) Renteberegningsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag annet Gj.snittlig lengde i m I.l l Gj.snittlig størrelse i BRT Antall fartøyer i kartlagt masse 14

74 72 TabellE25 Driftsresultater fordelt etter fiskeri 1985 Linefiske på kysten og kystbankene. Fartøyer i størrelsen meter fra Nordland. Gjennomsnitt pr. fartøy. Aritmetisk Estimert Relativt Antall Std.avvik Rel.stdav. l. FARTØYGRUPPE 5 gjennomfartøy std.avvik estimert på gjen.- på gjen.- snitt for massen std.avvik snitt snitt 2. FANGSTMENGDE. I TONN DRIFTSINTENSITETSMÅL 3.01 Sum antall driftsdøgn 247.5' Sum antall døgn i sjøen Sum antall mannsukeverk Sum antall årsverk o Arb.tid pr. mann pr. døgn, timer SUM INNTEKTER Fra fiske Kostn.red. driftstilskudd Fra annet SUM KOSTNADER Drivstoff Agn Is, salt og embalasje Leid arbeidshjelp Telefon, havneavgift etc Sosiale utgifter l Produktavgift Diverse assuranser Diverse uspesifiserte kostnader Assuranse på redskap Vedlikehold på redskap Avskrivning på redskap Assuranse på fartøy Vedlikehold på fartøy Avskrivning på fartøy (beregnet) Betalte gjeldsrenter Kalk. renter på egenkapital LØNNSEVNE I ALT (4-5) Lønnsevne pr. mannsukeverk Lønnsevne pr. årsverk Arbeidsgodtgj. til mannskap i alt Arbeidsgodtgj. pr. årsverk Lottutbetaling i alt Lott pr. årsverk Garantiutbetaling i alt Garantiutbetaling pr. mann Renteinntekter Skyldig moms og investeringsavgift Avskrivning på fartøy (bokført) Gjenansk.verdi fartøy (beregnet) Avskrivingsgrunnlag redskap Omsetningsverdi fartøy (beregnet) Renteberegningsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag annet Gj.snittlig lengde i m I.l o Gj.snittlig størrelse i BRT Antall fartøyer i kartlagt masse 79

75 73 TabeiiE26 Driftsresultater fordelt etter fiskeri 1985 Diverse fiskerikombinasjoner i Trøndelag. Fartøyer i størrelsen 13-20,9 meter. Gjennomsnitt pr. fartøy Aritmetisk Estimert Relativt Antall Std.avvik Rel.stdav. l. FARTØYGRUPPE 6 gjennomfartøy std.avvik estimert på gjen.- på gjen.- snitt for massen std.avvik snitt snitt 2. FANGSTMENGDE I TONN DRIFTSll.f!ENSITETSMÅL 3.01 Sum antall driftsdøgn Sum antall døgn i sjøen Sum antall mannsukeverk Sum antall årsverk o Arb. tid pr. mann pr. døgn, timer l SUM INNTEKTER Fra fiske Kostn.red. driftstilskudd Fra annet SUM KOSTNADER , Drivstoff Agn Is, salt og embalasje Leid arbeidshjelp Telefon, havneavgift etc Sosiale utgifter l Produktavgift Diverse assuranser Diverse uspesifiserte kostnader Assuranse på redskap Vedlikehold på redskap Avskrivning på redskap l l Assuranse på fartøy Vedlikehold på fartøy Avskrivning på fartøy (beregnet) Betalte gjeldsrenter Kalk. renter på egenkapital LØNNSEVNE I ALT (4-5) Lønnsevne pr. mannsukeverk Lønnsevne pr. årsverk Arbeidsgodtgj. til mannskap i alt Arbeidsgodtgj. pr. årsverk Lottutbetaling i alt Lott pr. årsverk , Garantiutbetaling i alt Garantiutbetaling pr. mann !0. Renteinntekter Il. Skyldig moms og investeringsavgift Avskrivning på fartøy (bokført) Gjenansk.verdi fartøy (beregnet) l A vskrivingsgrunnlag redskap Omsetningsverdi fartøy (beregnet) Renteberegningsgrunnlag redskap l..j-.03 Renteberegningsgrunnlag annet Gj.snittlig lengde i m I.l o Gj.snittlig størrelse i BRT Antall fartøyer i kartlagt masse 23

76 74 TabeiiE27 Driftsresultater fordelt etter fiskeri 1985 Diverse kystfiske etter torskeartet fisk m.m. i Sør-Norge. Fartøyer i størrelsen 13-20,9 meter. Gjennomsnitt pr. fartøy Aritmetisk Estimert Antall Relativt Std.avvik Rel.stdav. l. FARTØYGRUPPE 7 gjennomfartøy std.avvik estimert på gjen.- på gjen.- snitt for massen std.avvik snitt snitt 2. FANGSTMENGDE I TONN DRIFTSINTENSITETSMÅL 3.01 Sum antall driftsdøgn Sum antall døgn i sjøen Sum antall mannsukeverk Sum antall årsverk l 0.44 o 0.07, 3.05 Arb.tid pr. mann pr. døgn, timer o SUM INNTEKTER Fra fiske Kostn.red. driftstilskudd Fra annet SUM KOSTNADER Drivstoff Agn Is, salt og embalasje Leid arbeidshjelp l Telefon, havneavgift etc Sosiale utgifter l Produktavgift Diverse assuranser l Diverse uspesifiserte kostnader Assuranse på redskap Vedlikehold på redskap Avskrivning på redskap Assuranse på fartøy Vedlikehold på fartøy Avskrivning på fartøy (beregnet) Betalte gjeldsrenter Kalk. renter på egenkapital LØNNSEVNE I ALT ( 4-5) Lønnsevne pr. mannsukeverk Lønnsevne pr. årsverk Arbeidsgodtgj. til mannskap i alt Arbeidsgodtgj. pr. årsverk Lottutbetaling i alt Lott pr. årsverk Garantiutbetaling i alt 'Garantiutbetaling pr. mann Renteinntekter Skyldig moms og investeringsavgift Avskrivning på fartøy (bokført) Gjenansk. verdi fartøy (beregnet) Avskrivingsgrunnlag redskap Omsetningsverdi fartøy (beregnet) sos Renteberegningsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag annet Gj.snittlig lengde i m I.l l 0.09 o Gj.snittlig størrelse i BRT l Antall fartøyer i kartlagt masse 80

77 75 TabellE28 Driftsresultater fordelt etter fiskeri 1985 Pigghå- og banklinefiske. Sør-Norge. Fartøyer på 21 meter og over. Gjennomsnitt pr. fartøy Aritmetisk Antall Estimert Relativt Std.avvik Rel.stdav. l. FARTØYGRUPPE 8 gjennomfartøy std.avvik estimert på gjen.- på gjen.- snitt for massen std.avvik snitt snitt 2. FANGSTMENGDE I TONN DRIFTSINTENSITETSMÅL 3.01 Sum antall driftsdøgn Sum antall døgn i sjøen Sum antall mannsukeverk Sum antall årsverk Arb. tid pr. mann pr. døgn, timer o SUM INNTEKTER , Fra fiske Kostn.red. driftstilskudd Fra annet SUM KOSTNADER Drivstoff Agn Is, salt og embalasje Leid arbeidshjelp Telefon, havneavgift etc Sosiale utgifter Produktavgift Diverse assuranser Diverse uspesifiserte kostnader Assuranse på redskap Vedlikehold på redskap Avskrivning på redskap Assuranse på fartøy Vedlikehold på fartøy Avskrivning på fartøy (beregnet) Betalte gjeldsrenter Kalk. renter på egenkapital LØNNSEVNE I ALT (4--5) Lønnsevne pr. mannsukeverk Lønnsevne pr. årsverk Arbeidsgodtgj. til mannskap i alt Arbeidsgodtgj. pr. årsverk Lottutbetaling i alt Lott pr. årsverk Garantiutbetaling i alt Garantiutbetaling pr. mann Renteinntekter Il. Skyldig moms og investeringsavgift Avskrivning på fartøy (bokført) Gjenansk.verdi fartøy (beregnet) A vskrivingsgrunnlag redskap Omsetningsverdi fartøy (beregnet) Renteberegningsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag annet Gj.snittlig lengde i m I.l o Gj.snittlig størrelse i BRT Antall fartøyer i kartlagt masse 68

78 76 TabeliE29 Driftsresultater fordelt etter fiskeri 1985 Bankfiske med line, garn m.m. Nord-Norge Fartøyer på 21 meter og over. Gjennomsnitt pr. fartøy Afitmetisk Antall Estimert Relativt Std.avvik Rel.stdav. l. FARTØYGRUPPE 9 gjennomfartøy std.avvik estimert på gjen.- på gjen.- snitt for massen std.avvik snitt snitt 2. FANGSTMENGDE I TONN 3. DRIFTSINTENSITETSMÅL 3.01 Sum antall driftsdøgn Sum antall døgn i sjøen Sum antall mannsukeverk Sum antall årsverk o Arb. tid pr. mann pr. døgn, timer SUM INNTEKTER Fra fiske Kostn.red. driftstilskudd Fra annet SUM KOSTNADER Drivstoff Agn Is, salt og embalasje Leid arbeidshjelp Telefon, havneavgift etc Sosiale utgifter Produktavgift Diverse assuranser Diverse uspesifiserte kostnader 21862; Assuranse på redskap Vedlikehold på redskap Avskrivning på redskap Assuranse på fartøy Vedlikehold på fartøy Avskrivning på fartøy (beregnet) Betalte gjeldsrenter Kalk. renter på egenkapital LØNNSEVNE I ALT ( 4--5) Lønnsevne pr. mannsukeverk Lønnsevne pr. årsverk Arbeidsgodtgj. til mannskap i alt Arbeidsgodtgj. pr. årsverk Lottutbetaling i alt Lott pr. årsverk Garantiutbetaling i alt 'Garantiutbetaling pr. mann Renteinntekter Skyldig moms og investeringsavgift Avskrivning på fartøy (bokført) Gjenansk.verdi fartøy (beregnet) Avskrivingsgrunnlag redskap Omsetningsverdi fartøy (beregnet) Renteberegningsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag annet Gj.snittlig lengde i m o Gj.snittlig størrelse i BRT Antall fartøyer i kartlagt masse 16

79 77 TabeliE30 Driftsresultater fordelt etter fiskeri 1985 Seinotfiske. Nord-Norge. Fartøyer på 13 meter og over o Gjennomsnitt pr o fartøy Aritmetisk Estimert Antall Relativt Std.avvik Rel.stdav. 1. FARTØYGRUPPE 10 gjennomfartøy std.avvik estimert på gjen.- på gjen.- snitt for massen std.avvik snitt snitt 2. FANGSTMENGDE I TONN DRIFTSINTENSITETSMÅL 3.01 Sum antall driftsdøgn Sum antall døgn i sjøen Sum antall mannsukeverk Sum ant~:~ll årsverk l 0.17 o Arb. tid pr. mann pr. døgn, timer l SUM INNTEKTER l Fra fiske l Kostn.red. driftstilskudd Fra annet SUM KOSTNADER Drivstoff Agn Is, salt og embalasje l Leid arbeidshjelp Telefon, havneavgift etc Sosiale utgifter l Produktavgift Diverse assuranser ' Diverse uspesifiserte kostnader Assuranse på redskap Vedlikehold på redskap Avskrivning på redskap Assuranse på fartøy Vedlikehold på fartøy Avskrivning på fartøy (beregnet) Betalte gjeldsrenter Kalk. renter på egenkapital LØNNSEVNE I ALT (4--5) Lønnsevne pr. mannsukeverk l Lønnsevne pr. årsverk Arbeidsgodtgj. til mannskap i alt Arbeidsgodtgj. pr. årsverk Lottutbetaling i alt Lott pr. årsverk Garantiutbetaling i alt Garantiutbetaling pr. mann Renteinntekter Skyldig moms og investeringsavgift Avskrivning på fartøy (bokført) Gjenansk. verdi fartøy (beregnet) A vskrivingsgrunnlag redskap Omsetningsverdi fartøy (beregnet) Renteberegningsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag annet Gj.snittlig lengde i m I.l l Gj.snittlig størrelse i BRT Antall fartøyer i kartlagt masse 50

80 78 TabellE31 Driftsresultater fordelt etter fiskeri 1985 Seinotfiske. Sør-Norge. Fartøyer på 13 meter og over. Gjennomsnitt pr. fartøy Aritmetisk Antall Estimert Relativt Std.avvik Rel.stdav. 1. FARTØYGRUPPE 11 gjennomfartøy std.avvik estimert på gjen.- på gjen.- snitt for massen std.avvik snitt snitt 2. FANGSTMENGDE I TONN DRIFTSINTENSITETSMÅL 3.01 Sum antall driftsdøgn Sum antall døgn i sjøen Sum antall mannsukeverk Sum antall årsverk o Arb. tid pr. mann pr. døgn, timer SUM INNTEKTER Fra fiske Kostn.red. driftstilskudd Fra annet SUM KOSTNADER Drivstoff Agn Is, salt og embalasje Leid arbeidshjelp Telefon, havneavgift etc Sosiale utgifter Produktavgift Diverse assuranser Diverse uspesifiserte kostnader Assuranse på redskap Vedlikehold på redskap Avskrivning på redskap Assuranse på fartøy Vedlikehold på fartøy Avskrivning på fartøy (beregnet) Betalte gjeldsrenter ' Kalk. renter på egenkapital LØNNSEVNE I ALT (4-5) Lønnsevne pr. mannsukeverk Lønnsevne pr. årsverk Arbeidsgodtgj. til mannskap i alt Arbeidsgodtgj. pr. årsverk Lottutbetaling i alt Lott pr. årsverk Garantiutbetaling i alt Garantiutbetaling pr. mann Renteinntekter Skyldig moms og investeringsavgift Avskrivning på fartøy (bokført) Gjenansk.verdi fartøy (beregnet) Avskrivingsgrunnlag redskap Omsetningsverdi fartøy (beregnet) Renteberegningsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag annet Gj.snittlig lengde i m I.l Gj.snittlig størrelse i BRT Antall fartøyer i kartlagt masse 70

81 79 TabeliE32 Driftsresultater fordelt etter fiskeri 1985 Ren reketråling. Nord-Norge og Trøndelag. Fartøyer under 50 BRT. Gjennomsnitt pr. fartøy Aritmetisk Antall Estimert Relativt Std.avvik Rel.stdav. l. FARTØYGRUPPE 12 gjennomfartøy std.avvik estimert på gjen.- på gjen.- snitt for massen std.avvik snitt snitt 2. FANGSTMENGDE I TONN DRIFTSINTENSITETS?-.1.A.L 3.01 Sum antall driftsdøgn Sum antall døgn i sjøen Sum antall mannsukeverk 77.0 l.s Sum antall årsverk l 0.38 o Arb. tid pr. mann pr. døgn, timer l SUMI~KTER Fra fiske Kostn.red. driftstilskudd Fra annet SUM KOSTNADER Drivstoff Agn Is, salt og embalasje Leid arbeidshjelp 60.Q Telefon, havneavgift etc Sosiale utgifter Produktavgift Diverse assuranser l Diverse uspesifiserte kostnader l Assuranse på redskap Vedlikehold på redskap Avskrivning på redskap Assuranse på fartøy ' Vedlikehold på fartøy Avskrivning på fartøy (beregnet) Betalte gjeldsrenter Kalk. renter på egenkapital LØNNSEVNE I ALT ( 4-5) Lønnsevne pr. mannsukeverk Lønnsevne pr. årsverk Arbeidsgodtgj. til mannskap i alt Arbeidsgodtgj. pr. årsverk Lottutbetaling i alt Lott pr. årsverk Garantiutbetaling i alt Garantiutbetaling pr. mann Renteinntekter Il. Skyldig moms og investeringsavgift Avskrivning på fartøy (bokført) Gjenansk.verdi fartøy (beregnet) A vskrivingsgrunnlag redskap Omsetningsverdi fartøy (beregnet) Renteberegningsgrunnlag redskap !4.03 Renteberegningsgrunnlag annet Gj.snittlig lengde i m I.l Gj.snittlig størrelse i BRT lh. Antall fartøyer i kartlagt masse 72

82 80 TabellE33 Driftsresultater fordelt etter fiskeri 1985 Reketråling med kombinasjoner. Nord-~orge og Trøndelag. Fartøyer under 50 BRT. Gjennomsnitt pr. fartøy Aritmetisk Estimert Relativt Std.avvik Rel.stdav. Antall l. FARTØYGRUPPE 13 gjennomfartøy std.avvik estimert på gjen.- på gjen.- snitt for massen std.avvik snitt snitt 2. FANGSTMENGDE I TONN DRIFISINTENSITETSMÅL 3.01 Sum antall driftsdøgn Sum antall døgn i sjøen Sum antall mannsukeverk Sum antall årsverk o Arb. tid pr. mann pr. døgn, timer o SUM INNTEKTER Fra fiske o.i Kostn.red. driftstilskudd l Fra annet SUM KOSTNADER Drivstoff Agn l Is, salt og embalasje Leid arbeidshjelp Telefon, havneavgift etc Sosiale utgifter Produktavgift Diverse assuranser Diverse uspesifiserte kostnader l Assuranse på redskap Vedlikehold på redskap Avskrivning på redskap Assuranse på fartøy Vedlikehold på fartøy Avskrivning på fartøy (beregnet) Betalte gjeldsrenter Kalk. renter på egenkapital S LØNNSEVNE I ALT (4-5) Lønnsevne pr. mannsukeverk Lønnsevne pr. årsverk Arbeidsgodtgj. til mannskap i alt Arbeidsgodtgj. pr. årsverk Lottutbetaling i alt Lott pr. årsverk \ 9. Garantiutbetaling i alt Garantiutbetaling pr. mann l Renteinntekter l Skyldig moms og investeringsavgift Avskrivning på fartøy (bokført) Gjenansk.verdi fartøy (beregnet) Avskrivingsgrunnlag redskap Omsetningsverdi fartøy (beregnet) Renteberegningsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag annet Gj.snittlig lengde i m l.l o Gj.snittlig størrelse i BRT Antall fartøyer i kartlagt masse 113

83 81 TabeiiE34 Driftsresultater fordelt etter fiskeri 1985 Ren reketråligg i Sør-Norge. Fartøyer under 50 BRT. Gjennomsnitt pr. fartøy Aritmetisk Estimert Antall Relativt Std.avvik Rel.stdav. l. FARTØYGRUPPE 14 gjennomfartøy std.avvik estimert på gjen.- på gjen.- snitt for massen std.avvik snitt snitt 2. FANGSTMENGDE I TONN DRIFfSINTENSITETSMÅL 3.01 Sum antall driftsdøgn Sum antall døgn i sjøen Sum antall mannsukeverk Sum antall årsverk l Arb. tid pr. mann pr. døgn, timer o SUM INNTEKTER Fra fiske Kostn.red. driftstilskudd Fra annet l SUM KOSTNADER Drivstoff Agn Is, salt og emhalasje l Leid arbeidshjelp Telefon, havneavgift etc Sosiale utgifter Produktavgift l Diverse assuranser Diverse uspesifiserte kostnader l Assuranse på redskap Vedlikehold på redskap Avskrivning på redskap Assuranse på fartøy Vedlikehold på fartøy Avskrivning på fartøy (beregnet) Betalte gjeldsrenter Kalk. renter på 1 egenkapital l LØNNSEVNE I ALT (4-5) Lønnsevne pr. mannsukeverk Lønnsevne pr. årsverk Arbeidsgodtgj. til mannskap i alt Arbeidsgodtgj. pr. årsverk Lottutbetaling i alt Lott pr. årsverk Garantiutbetaling i alt Garantiutbetaling pr. mann lo. Renteinntekter Skyldig moms og investeringsavgift l Avskrivning på fartøy (bokført) Gjenansk.verdi fartøy (beregnet) A vskrivingsgrunnlag redskap Omsetningsverdi fartøy (beregnet) Renteberegningsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag annet !5.01 Gj.snittlig lengde i m o Gj.snittlig størrelse i BRT l Antall fartøyer i kartlagt masse 149 6

84 82 TabeUE35 Driftsresultater fordelt etter fiskeri 1985 Reketråling med kombinasjoner, unntatt i komb. med småhvalfangst og makrellfiske, Sør-Norge. Fartøyer under 50 BRT. Gjennomsnitt pr. fartøy Aritmetisk Estimert Antall Relativt Std.avvik Rel.stdav. l. FARTØYGRUPPE 15 gjennomfartøy std.avvik estimert på gjen.- på gjen.- snitt for massen std.avvik snitt snitt 2. FANGSTMENGDE I TONN DRIFISINTENSITETSMÅL 3.01 Sum antall driftsdøgn Sum antall døgn i sjøen Sum antall mannsukeverk lo Sum antall årsverk 2.7 lo l 0.29 o Arb. tid pr. mann pr. døgn, timer l SUM INNTEKTER Fra fiske lo Kostn.red. driftstilskudd lo Fra annet lo SUM KOSTNADER Drivstoff lo Agn lo Is, salt og embalasje l lo Leid arbeidshjelp Telefon, havneavgift etc Sosiale utgifter Produktavgift Diverse assuranser Diverse uspesifiserte kostnader Assuranse på redskap Vedlikehold på redskap Avskrivning på redskap Assuranse på fartøy Vedlikehold på fartøy Avskrivning på fartøy (beregnet) Betalte gjeldsrenter Kalk. renter på egenkapital LØNNSEVNE I ALT (4-5) Lønnsevne pr. mannsukeverk Lønnsevne pr. årsverk Arbeidsgodtgj. til mannskap i alt Arbeidsgodtgj. pr. årsverk Lottutbetaling i alt Lott pr. årsverk Garantiutbetaling i alt Garantiutbetaling pr. mann Renteinntekter Skyldig moms og investeringsavgift Avskrivning på fartøy (bokført) lo Gjenansk.verdi fartøy (beregnet) lo A vskrivingsgrunnlag redskap Omsetningsverdi fartøy (beregnet) Renteberegningsgrunnlag redskap 0.0 lo Renteberegningsgrunnlag annet ~ Gj.snittlig lengde i m I.l lo Gj.snittlig størrelse i BRT An~all fartøyer i kartlagt masse 40

85 83 TabeliE36 Driftsresultater fordelt etter fiskeri 1985 Kombinasjonsdrift makrellfiske-reketråling. Sør-Norge. Fartøyer under 50 BRT. ~jennomsnitt pr. fartøy L FARTØYGRUPPE 16 Aritmetisk Estimert Antall Relativt Std.avvik Rel.stdav. gjennomfartøy std.avvik estimert på gjen.- på gjen.- snitt for massen std.avvik snitt snitt 2. FANGSTMENGDE I TONN J, " DRIFTSINTENSITETS?I"~L 3.01 Sum antall driftsdøgn Sum antall døgn i sjøen Sum antall mannsukeverk Sum antall årsverk l Arb.tid pr. mann pr. døgn, timer o SUM INNTEKTER Fra fiske Kostn.red. driftstilskudd Fra annet SUM KOSTNADER Drivstoff Agn Is, salt og embalasje Leid arbeidshjelp l Telefon, havneavgift etc Sosiale utgifter Produktavgift Diverse assuranser Diverse uspesifiserte kostnader Assuranse på redskap Vedlikehold på redskap Avskrivning på redskap Assuranse på fartøy l Vedlikehold på fartøy Avskrivning på fartøy (beregnet) Betalte gjeldsrenter Kalk. renter på egenkapital LØNNSEVNE I ALT (4-5) : Lønnsevne pr. mannsukeverk l Lønnsevne pr. årsverk Arbeidsgodtgj. til mannskap i alt Arbeidsgodtgj. pr. årsverk ({, Lottutbetaling i alt ),01 Lott pr. årsverk l), Garantiutbetaling i alt li.ol Garantiutbetaling pr. mann Renteinntekter Il. Skyldig moms og investeringsavgift ::'. Avskrivning på fartøy (bokført) \.01 Gjenansk.verdi fartøy (beregnet) l J.02 A vskrivingsgrunnlag redskap Omsetningsverdi fartøy (beregnet) "\.02 Renteberegningsgrunnlag redskap J.03 Renteberegningsgrunnlag annet :>.01 Gj.snittlig lengde i m I.l l 0.06 o Gj.snittlig størrelse i BRT l 0.02 (l Antall fartøyer i kartlagt masse 21

86 84 TabellE37 Driftsresultater fordelt etter fiskeri 1985 Rekefrysetrålere med rekekvote i grønlandske farvann. Fartøyer på 50 BRT og over. Hele landet. Gjennomsnitt pr. fartøy. Aritmetisk Estimert Antall Relativt Std.avvik Rel.stdav. l. FARTØYGRUPPE 17 gjennomfartøy std.avvik estimert på gjen.- på gjen.- snitt for massen std.avvik snitt snitt 2. FANGSTMENGDE I TONN DRIFTSINTENSITETSMÅL 3.01 Sum antall driftsdøgn Sum antall døgn i sjøen Sum antall mannsukeverk Sum antall årsverk l Arb. tid pr. mann pr. døgn, timer o 0.00 o SUM INNTEKTER l Fra fiske l Kostn.red. driftstilskudd Fra annet SUM KOSTNADER Drivstoff Agn Is, salt og embalasje Leid arbeidshjelp Telefon, havneavgift etc Sosiale utgifter Produktavgift Diverse assuranser Diverse uspesifiserte kostnader Assuranse på redskap Vedlikehold på redskap Avskrivning på redskap Assuranse på fartøy Vedlikehold på fartøy Avskrivning på fartøy (beregnet) Betalte gjeldsrenter l l Kalk. renter på egenkapital LØNNSEVNE I ALT (4--5) l Lønnsevne pr. mannsukeverk Lønnsevne pr. årsverk Arbeidsgodtgj. til mannskap i alt Arbeidsgodtgj. pr. årsverk Lottutbetaling i alt Lott pr. årsverk Garantiutbetaling i alt Garantiutbetaling pr. mann Renteinntekter Skyldig moms og investeringsavgift l Avskrivning på fartøy (bokført) ' Gjenansk.verdi fartøy (beregnet) l A vskrivingsgrunnlag redskap Omsetningsverdi fartøy (beregnet) Renteberegningsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag annet l Gj.snittlig lengde i m I.l Gj.snittlig størrelse i BRT Antall fartøyer i kartlagt masse 20

87 85 TabellE38 Driftsresultater fordelt etter fiskeri 1985 Andre havreketrålere. Fartøyer på 50 BRT og over. Hele landet. Gjennomsnitt pr. fartøy Aritmetisk Estimert Relativt Std.avvik Antall Rel.stdav. 1. FARTØYGRUPPE 18 gjennomfartøy std.avvik estimert på gjen.- på gjen.- snitt for massen std.avvik snitt snitt 2. FANGSTMENGDE I TONN DRIFfSINTENSITETSMÅL 3.01 Sum antall driftsdøgn Sum antall døgn i sjøen Sum antall mannsukeverk Sum antall årsverk o Arb. tid pr. mann pr. døgn, timer o SUM INNTEKTER Fra fiske Kostn.red. driftstilskudd Fra annet SUM KOSTNADER Drivstoff Agn l Is, salt og embalasje Leid arbeidshjelp Telefon, havneavgift etc Sosiale utgifter l Produktavgift Diverse assuranser Diverse uspesifiserte kostnader Assuranse på redskap Vedlikehold på redskap Avskrivning på redskap Assuranse på fartøy Vedlikehold på fartøy Avskrivning på fartøy (beregnet) Betalte gjeldsrenter Kalk. renter på egenkapital LØNNSEVNE I ALT (4-5) l Lønnsevne pr. mannsukeverk Lønnsevne pr. årsverk Arbeidsgodtgj. til mannskap i alt Arbeidsgodtgj. pr. årsverk Lottutbetaling i alt l Lott pr. årsverk Garantiutbetaling i alt Garantiutbetaling pr. mann LO. Renteinntekter Ll. Skyldig moms og investeringsavgift L2. Avskrivning på fartøy (bokført) Gjenansk.verdi fartøy (beregnet) , L3.02 Avskrivingsgrunnlag redskap Omsetningsverdi fartøy (beregnet) : L4.02 Renteberegningsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag annet l Gj.snittlig lengde i m I.l l Gj.snittlig størrelse i BRT Antall fartøyer i kartlagt masse 132

88 86 TabeliE39 Driftsresultater fordelt etter fiskeri 1985 Trålfiske etter lodde, øyepål, tobis m.m. Hele landet. Fartøyer på 15 meter og over. Gjennomsnitt pr. fartøy Aritmetisk Estimert Antall Relativt Std.avvik Rel.stdav. l. FARTØYGRUPPE 19 gjennomfartøy std.avvik estimert på gjen.- på gjen.- snitt for massen std.avvik snitt snitt 2. FANGSTMENGDE I TONN l DRIFTSINTENSITETSMÅL 3.01 Sum antall driftsdøgn Sum antall døgn i sjøen Sum antall mannsukeverk 186: Sum antall årsverk l Arb. tid pr. mann pr. døgn, timer o SUM INNTEKTER l Fra fiske Kostn.red. driftstilskudd Fra annet SUM KOSTNADER l Drivstoff Agn Is, salt og embalasje Leid arbeidshjelp Telefon, havneavgift etc Sosiale utgifter Produktavgift Diverse assuranser Diverse uspesifiserte kostnader Assuranse på redskap Vedlikehold på redskap Avskrivning på redskap 556.S f Assuranse på fartøy Vedlikehold på fartøy Avskrivning på fartøy (beregnet) Betalte gjeldsrenter Kalk. renter på egenkapital LØNNSEVNE I ALT (4-5) Lønnsevne pr. mannsukeverk Lønnsevne pr. årsverk Arbeidsgodtgj. til mannskap i alt Arbeidsgodtgj. pr. årsverk Lottutbetaling i alt Lott pr. årsverk Garantiutbetaling i alt Garantiutbetaling pr. mann Renteinntekter Skyldig moms og investeringsavgift AvskrivninKpå fartøy (bokført) "jenansk.verdi fartøy (beregnet) A vskrivingsgrunnlag redskap Omsetningsverdi fartøy (beregnet) Renteberegningsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag annet Gj.snittlig lengde i m I.l l Gj.snittlig størrelse i BRT Antall fartøyer i kartlagt masse 76

89 87 TabellE40 Driftsresultater fordelt etter fiskeri 1985 Notfiske etter brisling m.m. Hele landet. Fartøyer i størrelsen 13-25,9 meter. Gjennomsnitt pr. fartøy Aritmetisk Estimert Relativt Antall Std.avvik Rel.stdav. l. FARTØYGRUPPE 20 gjennomfartøy std.avvik estimert på gjen.- på gjen.- snitt for massen std.avvik snitt snitt 2. FANGSTMENGDE I TONN DRIFfSINTENSITETSMÅL 3.01 Sum antall driftsdøgn Sum antall døgn i sjøen Sum antall mannsukeverk Sum antall årsverk l 0.20 o Arb.tid pr. mann pr. døgn, timer l SUM INNTEKTER Fra fiske Kostn.red. driftstilskudd Fra annet SUM KOSTNADER Drivstoff Agn Is, salt og embalasje l Leid arbeidshjelp Telefon, havneavgift etc Sosiale utgifter Produktavgift ' Diverse assuranser Diverse uspesifiserte kostnader Assuranse på redskap l Vedlikehold på redskap Avskrivning på redskap Assuranse på fartøy Vedlikehold på fartøy Avskrivning på fartøy (beregnet) Betalte gjeldsrenter Kalk. renter på egenkapital LØNNSEVNE I ALT ( 4-5) Lønnsevne pr. mannsukeverk l Lønnsevne pr. årsverk Arbeidsgodtgj. til mannskap i alt Arbeidsgodtgj. pr. årsverk Lottutbetaling i alt Lott pr. årsverk Garantiutbetaling i alt Garantiutbetaling pr. mann Renteinntekter Skyldig moms og investeringsavgift Avskrivning på fartøy (bokført) Gjenansk. verdi fartøy (beregnet) Avskrivingsgrunnlag redskap Omsetningsverdi fartøy (beregnet) Renteberegningsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag annet Gj.snittlig lengde i m I.l l Gj.snittlig størrelse i BRT Antall fartøyer i kartlagt masse 57

90 88 Tabe11E41 Driftsresultater fordelt etter fiskeri 1985 Ringnotsnurpere med tillatt lastekapasitet inntil hl. Hele landet. Gjennomsnitt pr. fartøy Aritmetisk Antall Estimert Relativt Std.avvik Rel.stdav. l. FARTØYGRUPPE 21 gjennomfartøy std.avvik estimert på gjen.- på gjen.- snitt for massen std.avvik snitt snitt 2. FANGSTMENGDE I TONN DRIFISINTENSITETSMÅL 3.01 Sum antall driftsdøgn Sum antall døgn i sjøen l 3.03 Sum antall mannsukeverk 265.6' Sum antall årsverk l 0.12 o Arb.tid pr. mann pr. døgn, timer D SUM INNTEKTER l Fra fiske l Kostn.red. driftstilskudd Fra annet SUM KOSTNADER Drivstoff Agn Is, salt og embalasje Leid arbeidshjelp Telefon, havneavgift etc Sosiale utgifter Produktavgift Diverse assuranser l Diverse uspesifiserte kostnader Assuranse på redskap '1 Vedlikehold på redskap Avskrivning på redskap Assuranse på fartøy Vedlikehold på fartøy Avskrivning på fartøy (beregnet) Betalte gjeldsrenter Kalk. renter på egenkapital LØNNSEVNE I ALT (4-5) Lønnsevne pr. mannsukeverk Lønnsevne pr. årsverk Arbeidsgodtgj. til mannskap i alt l Arbeidsgodtgj. pr. årsverk Lottutbetaling i alt Lott pr. årsverk Garantiutbetaling i alt Garantiutbetaling pr. mann Renteinntekter Skyldig moms og investeringsavgift Avskrivning på fartøy (bokført) Gjenansk. verdi fartøy (beregnet) l Avskrivingsgrunnlag redskap Omsetningsverdi fartøy (beregnet) Renteberegningsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag annet Gj.snittlig lengde i m I.l l Gj.snittlig størrelse i BRT Antall fartøyer i kartlagt masse 12

91 TabeliE42 89 Driftsresultater fordelt etter fiskeril985 Ringnotsnurpere med tillatt lastekapasitet hl. Hele landet. Gjennomsnitt pr. fartøy. Aritmetisk Antall Estimert Relativt Std.avvik Rel.stdav. l. FARTØYGRUPPE 22 gjennomfartøy std.avvik estimert på gjen.- på gjen.- snitt for massen std.avvik snitt snitt 2. FANGSTMENGDE I TONN DRIFTSII\T'fENSITETSMÅL 3.01 Sum antall driftsdøgn Sum antall døgn i sjøen Sum antall mannsukeverk Sum antall årsverk o Arb. tid pr. mann pr. døgn, timer SUM INNTEKTER l Fra fiske Kostn.red. driftstilskudd Fra annet SUM KOSTNADER Drivstoff Agn Is, salt og embalasje Leid arbeidshjelp Telefon, havneavgift etc Sosiale utgifter Produktavgift Diverse assuranser t Diverse uspesifiserte kostnader Assuranse på redskap l Vedlikehold på redskap Avskrivning på redskap Assuranse på fartøy Vedlikehold på fartøy Avskrivning på fartøy (beregnet) Betalte gjeldsrenter Kalk. renter på egenkapital LØNNSEVNE I ALT (4-5) Lønnsevne pr. mannsukeverk Lønnsevne pr. årsverk Arbeidsgodtgj. til mannskap i alt Arbeidsgodtgj. pr. årsverk Lottutbetaling i alt Lott pr. årsverk Garantiutbetaling i alt Garantiutbetaling pr. mann Renteinntekter Skyldig moms og investeringsavgift Avskrivning på fartøy (bokført) l3.0l Gjenansk.verdi fartøy (beregnet) l3.02 A vskrivingsgrunnlag redskap Omsetningsverdi fartøy (beregnet) Renteberegningsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag annet Gj.snittlig lengde i m I.l Gj.snittlig størrelse i BRT Antall fartøyer i kartlagt masse 24

92 90 TabellE43 Drifts.resultater fordelt etter fiskeri 1985 Ringnotsnurpere med tillatt lastekapasitet hl. Hele landet. Gjennomsnitt pr. fartøy Aritmetisk Antall Estimert Relativt Std.avvik Rel.stdav. 1. FARTØYGRUPPE 23 gjennomfartøy std.avvik estimert på gjen.- på gjen.- snitt for massen std.avvik snitt snitt 2. FANGSTMENGDE I TONN DRIFTSINTENSITETSMÅL 3.01 Sum antall driftsdøgn Sum antall døgn i sjøen Sum antall mannsukeverk lo Sum antall årsverk l Arb.tid pr. mann pr. døgn, timer l 0.11 o SUM INNTEKTER l Fra fiske l Kostn.red. driftstilskudd Fra annet SUM KOSTNADER l Drivstoff Agn Is, salt og embalasje Leid arbeidshjelp Telefon, havneavgift etc Sosiale utgifter Produktavgift Diverse assuranser Diverse uspesifiserte kostnader Assuranse på redskap Vedlikehold på redskap Avskrivning på redskap Assuranse på fartøy Vedlikehold på fartøy Avskrivning på fartøy (beregnet) l Betalte gjeldsrenter Kalk. renter på egenkapital LØNNSEVNE I ALT (4--5) Lønnsevne pr. mannsukeverk Lønnsevne pr. årsverk Arbeidsgodtgj. til mannskap i alt l Arbeidsgodtgj. pr. årsverk Lottutbetaling i alt Lott pr. årsverk Garantiutbetaling i alt Garantiutbetaling pr. mann Renteinntekter Skyldig moms og investeringsavgift Avskrivning på fartøy (bokført) Gjenansk.verdi fartøy (beregnet) A vskrivingsgrunnlag redskap l Omsetningsverdi fartøy (beregnet) Renteberegningsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag annet Gj. snittlig lengde i m o Gj.snittlig størrelse i BRT Antall fartøyer i kartlagt masse 37

93 91 TabeiiE44 Driftsresultater fordelt etter fi~keri 1985 Ringnotsnurpere med tillatt lastekapasitet 8000 hl og over. Hele landet. Gjennomsnitt pr. fartøy Aritmetisk Antall Estimert Relativt Std.avvik Rel.stdav. l. FARTØYGRUPPE 24 gjennomfartøy std.avvik estimert på gjen.- på gjen.- snitt for massen std.avvik snitt snitt 2. FANGSTMENGDE I TONN l DRIFTSINTENSITETSMÅL 3.01 Sum antall driftsdøgn Sum antall døgn i sjøen Sum antall mannsukeverk Sum antall årsverk l 0.11 o Arb.tid pr. mann pr. døgn, timer l SUM INNTEKTER Fra fiske Kostn.red. driftstilskudd Fra annet SUM KOSTNADER l Drivstoff l Agn Is, salt og embalasje Leid arbeidshjelp Telefon, havneavgift etc Sosiale utgifter Produktavgift Diverse assuranser Diverse uspesifiserte kostnader Assuranse på redskap Vedlikehold på redskap Avskrivning på redskap Assuranse på fartøy Vedlikehold på fartøy l Avskrivning på fartøy (beregnet) Betalte gjeldsrenter Kalk. renter på egenkapital LØNNSEVNE I ALT (4-5) Lønnsevne pr. mannsukeverk l LØnnsevne pr. årsverk Arbeidsgodtgj. til mannskap i alt Arbeidsgodtgj. pr. årsverk Lottutbetaling i alt l Lott pr. årsverk Garantiutbetaling i alt l Garantiutbetaling pr. mann Renteinntekter Skyldig moms og investeringsavgift Avskrivning på fartøy (bokført) Gjenansk. verdi fartøy (beregn~t) A vskrivingsgrunnlag redskap l Omsetningsverdi fartøy (beregnet) Renteberegningsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag annet l Gj.snittlig lengde i m I.l l Gj.snittlig størrelse i BRT Antall fartøyer i kartlagt masse 53

94 92 TabellE45 Driftsresultater fordelt etter fiskeri 1985 Trålere under 200 BRT. Møre og Romsdal. Gjennomsnitt pr. fartøy Aritmetisk Antall Estimert Relativt Std.avvik Rel.stdav. 1. FARTØYGRUPPE 25 gjennomfartøy std.avvik estimert på gjen.- på gjen.- snitt for massen std.avvik snitt snitt 2. FANGSTMENGDE I TONN DRIFTSINTENSITETSMÅL 3.01 Sum antall driftsdøgn Sum antall døgn i sjøen Sum antall mannsukeverk lo lo Sum antall årsverk 4.2 lo l Arb. tid pr. mann pr. døgn, timer l 0.08 o SUM INNTEKTER l Fra fiske Kostn.red. driftstilskudd lo Fra annet SUM KOSTNADER l lo l Drivstoff lo Agn Is, salt og embalasje Leid arbeidshjelp Telefon, havneavgift etc lo Sosiale utgifter lo Produktavgift lo Diverse assuranser lo Diverse uspesifiserte kostnader lo Assuranse på redskap 0.0 lo 5.11 Vedlikehold på redskap lo Avskrivning på redskap Assuranse på fartøy Vedlikehold på fartøy Avskrivning på fartøy (beregnet) Betalte gjeldsrenter lo Kalk. renter på egenkapital lo LØNNSEVNE I ALT ( 4--5) Lønnsevne pr. mannsukeverk Lønns~vne pr. årsverk 'Arbeidsgodtgj. til mannskap i alt Arbeidsgodtgj. pr. årsverk Lottutbetaling i alt lo Lott pr. årsverk Garantiutbetaling i alt lo Garantiutbetaling pr. mann Renteinntekter lo Skyldig moms og investeringsavgift lo Avskrivning på fartøy (bokført) lo Gjenansk.verdi fartøy (beregnet) Avskrivingsgrunnlag redskap 0.0 lo Omsetningsverdi fartøy (beregnet) Renteberegningsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag annet Gj.snittlig lengde i m I.l l Gj.snittlig størrelse i BRT lo Antall fartøyer i kartlagt masse 16

95 93 TabellE46 Driftsresultater fordelt etter fiskeri 1985 Trålere med saltfiskkvote på 200 BRT og over. Hele landet. Gjennomsnitt pr. fartøy Aritmetisk Estimert Antall Relativt Std.avvik Rel.stdav. l. FARTØYGRUPPE 26 gjennomfartøy std.avvik estimert på gjen.- på gjen.- snitt for massen std.avvik snitt snitt 2. FANGSTMENGDE I TONN DRIFTSINTENSITETSMÅL 3.01 Sum antall driftsdøgn Sum antall døgn i sjøen o Sum antall mannsukeverk ' Sum antall årsverk Arb. tid pr. mann pr. døgn, timer 4. SUM INNTEKTER Fra fiske Kostn.red. driftstilskudd Fra annet SUM KOSTNADER Drivstoff Agn Is, salt og embalasje Leid arbeidshjelp Telefon, havneavgift etc Sosiale utgifter Produktavgift Diverse assuranser Diverse uspesifiserte kostnader Assuranse på redskap Vedlikehold på redskap Avskrivning på redskap Assuranse på fartøy i Vedlikehold på fartøy Avskrivning på fartøy (beregnet) Betalte gjeldsrenter Kalk. renter på egenkapital LØNNSEVNE I ALT (4-5) Lønnsevne pr. mannsukeverk Lønnsevne pr. årsverk Arbeidsgodtgj. til mannskap i alt Arbeidsgodtgj. pr. årsverk Lottutbetaling i alt Lott pr. årsverk Garantiutbetaling i alt Garantiutbetaling pr. mann 0.0 LO. Renteinntekter l l. Skyldig moms og investeringsavgift Avskrivning på fartøy (bokført) Gjenansk.verdi fartøy (beregnet) Avskrivingsgrunnlag redskap Omsetningsverdi fartøy (beregnet) Renteberegningsgrunnlag redskap l 4.03 Renteberegningsgrunnlag annet Gj.snittlig lengde i m I.l Gj.snittlig størrelse i BRT Antall fartøyer i kartlagt masse 9

96 94 TabeliE47 Driftsresultater fordelt etter fiskeri 1985 Ferskfisktrålere på 200 BRT og over. Hele landet. Gjennomsnitt pr. fartøy Aritmetisk Estimert Relativt Std.avvik Antall Rel.stdav. 1. FARTØYGRUPPE 27 gjennomfartøy std.avvik estimert på gjen.- på gjen.- snitt for massen std.avvik snitt snitt 2. FANGSTMENGDE I TONN DRIFTSINTENSITETSMÅL 3.01 Sum antall driftsdøgn Sum antall døgn i sjøen Sum antall mannsukeverk Sum antall årsverk o Arb.tid pr. mann pr. døgn, timer 4. SUM INNTEKTER Fra fiske Kostn.red. driftstilskudd Fra annet SUM KOSTNADER Drivstoff Agn Is, salt og embalasje Leid arbeidshjelp Telefon, havneavgift etc Sosiale utgifter Produktavgift Diverse assuranser Diverse uspesifiserte kostnader Assuranse på redskap Vedlikehold på redskap Avskrivning på redskap Assuranse på fartøy Vedlikehold på fartøy Avskrivning på fartøy (beregnet) Betalte gjeldsrenter Kalk. renter på egenkapital LØNNSEVNE I ALT (4-5) Lønnsevne pr. mannsukeverk Lønnsevne pr. årsverk Arbeidsgodtgj. til mannskap i alt Arbeidsgodtgj. pr. årsverk Lottutbetaling i alt Lott pr. årsverk Garantiutbetaling i alt Garantiutbetaling pr. mann Renteinntekter Skyldig moms og investeringsavgift Avskrivning på fartøy (bokført) Gjenansk.verdi fartøy (beregnet) Avskrivingsgrunnlag redskap Omsetningsverdi fartøy (beregnet) Renteberegningsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag annet Gj. snittlig lengde i m l.l o Gj.snittlig størrelse i BRT Antall fartøyer i kartlagt masse 45

97 95 abe11e48 Driftsresultater fordelt etter fiskeri 1985 Fabrikktrålere på 200 BRT og over. Hele landet. Gjennomsnitt pr. fartøy. L FARTØYGRUPPE 28 Aritmetisk Estimert Relativt Antall Std.avvik Rel.stdav. gjennomfartøy std.avvik estimert på gjen.- på gjen.- snitt for massen std.avvik snitt snitt 2. FANGSTMENGDE I TONN DRIFTSINTENSITETSM_ÅL 3.01 Sum antall driftsdøgn Sum antall døgn i sjøen lo Sum antall mannsukeverk l Sum antall årsverk o Arb. tid pr. mann pr. døgn, timer 4. SUM INNTE~TER l Fra fiske Kostn.red. driftstilskudd Fra annet SUM KOSTNADER Drivstoff Agn 'i.03 Is, salt og embalasje :~.04 Leid arbeidshjelp ~.05 Telefon, havneavgift etc '.06 Sosiale utgifter S.07 Produktavgift 'i. 08 Diverse assuranser 'i. 09 Diverse uspesifiserte kostnader l Assuranse på redskap '1.11 Vedlikehold på redskap ,04 ".12 Avskrivning på redskap ;.13 Assuranse på fartøy Vedlikehold på fartøy l ~.15 Avskrivning på fartøy (beregnet) l Betalte gjeldsrenter l ,.17 Kalk. renter på egenkapital l ' LØNNSEVNE I ALT ( 4-5) l h. 01 Lønnsevne pr. mannsukeverk n 02 Lønnsevne pr. årsverk Arbeidsgodtgj. til mannskap i alt Arbeidsgodtgj. pr. årsverk :1, Lottutbetaling i alt \ 01 Lott pr. årsverk ) Garantiutbetaling i alt l ()l Garantiutbetaling pr. mann 0.0 Renteinntekter Skyldig moms og investeringsavgift l Avskrivning på fartøy (bokført) Ill Gjenansk.verdi fartøy (beregnet) ' A vskrivingsgrunnlag redskap Ul Omsetningsverdi fartøy (beregnet) l Renteberegningsgrunnlag redskap (13 Renteberegningsgrunnlag annet l Ill Gj.snittlig lengde i m I.l l Gj.snittlig størrelse i BRT Antall fartøyer i kartlagt masse 9

98 96 TabellE49 Driftsresultater fordelt etter fiskeri 1985 Småhval- og brugdefangst. Fartøyer på 13m og over-. Hele landet. Gjennomsnitt pr. fartøy Aritmetisk Antall Estimert Relativt Std.avvik Rel.stdav. 1. FARTØYGRUPPE 29 gjennomfartøy std.avvik estimert på gjen.- på gjen.- snitt for massen std.avvik snitt snitt 2. FANGSTMENGDE I TONN DRIFTSINTENSITETSMÅL 3.01 Sum antall driftsdøgn Sum antall døgn i sjøen Sum antall mannsukeverk Sum antall årsverk o Arb. tid pr. mann pr. døgn, timer SUM INNTEKTER Fra fiske Kostn.red. driftstilskudd Fra annet SUM KOSTNADER Drivstoff Agn Is, salt og embalasje Leid arbeidshjelp Telefon, havneavgift etc Sosiale utgifter Produktavgift Diverse assuranser Diverse uspesifiserte kostnader Assuranse på redskap Vedlikehold på redskap Avskrivning på redskap Assuranse på fartøy Vedlikehold på fartøy Avskrivning på fartøy (beregnet) ' Betalte gjeldsrenter Kalk. renter på egenkapital LØNNSEVNE I ALT (4-5) Lønnsevne pr. mannsukeverk Lønnsevne pr. årsverk Arbeidsgodtgj. til mannskap i alt Arbeidsgodtgj. pr. årsverk Lottutbetaling i alt Lott pr. årsverk Garantiutbetaling i alt Garantiutbetaling pr. mann Renteinntekter Skyldig moms og investeringsavgift Avskrivning på fartøy (bokført) Gjenansk.verdi fartøy (beregnet) Avskrivingsgrunnlag redskap Omsetningsverdi fartøy (beregnet) Renteberegningsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag annet Gj.snittlig lengde i m Gj.snittlig størrelse i BRT Antall fartøyer i kartlagt masse 41

99 -97 TabeiiE50 Driftsresultater fordelt etter fiskeri 1985 Garnfiske i Nordsjøen. Fartøyer på 21 m og over. Hele landet. Gje.!lnomsnitt pr. fartøy Aritmetisk Estimert Antall Relativt Std.avvik Rel.stdav. l. FARTØYGRUPPE 30 gjennomfartøy std.avvik estimert på gjen.- på gjen.- snitt for massen std.avvik snitt snitt 2. FANGSTMENGDE I TONN DRIFTSINTENSITETSMÅL 3.01 Sum antall driftsdøgn Sum antall døgn i sjøen l 3.03 Sum antall mannsukeverk Sum antall årsverk l 0.16 l Arb.tid pr. mann pr. døgn, timer l 0.07 l SUM INNTEKTER Fra fiske Kostn.red. driftstilskudd Fra annet SUM KOSTNADER Drivstoff Agn Is, salt og embalasje Leid arbeidshjelp Telefon, havneavgift etc Sosiale utgifter Produktavgift Diverse assuranser Diverse uspesifiserte kostnader Assuranse på redskap Vedlikehold på redskap Avskrivning på redskap Assuranse på fartøy Vedlikehold på fartøy Avskrivning på fartøy (beregnet) Betalte gjeldsrenter Kalk. renter på egenkapital LØNNSEVNE I ALT ( 4-5) Lønnsevne pr. mannsukeverk Lønnsevne pr. årsverk Arbeidsgodtgj. til mannskap i alt l Arbeidsgodtgj. pr. årsverk Lottutbetaling i alt l Lott pr. årsverk Garantiutbetaling i alt Garantiutbetaling pr. mann Renteinntekter Il. Skyldig moms og investeringsavgift Avskrivning på fartøy (bokført) Gjenansk.verdi fartøy (beregnet) l A vskrivingsgrunnlag redskap Omsetningsverdi fartøy (beregnet) l Renteberegningsgrunnlag redskap ~.03 Renteberegningsgrunnlag annet Gj.snittlig lengde i m l.l l Gj.snittlig størrelse i BRT ltl. Antall fartøyer i kartlagt masse 17 7

100 98 TabeliE51 Driftsresultater fordelt etter fiskeri 1985 Helårsdrevne fartøyer som ikke faller inn under gr Fartøyer på 13m og over. Hele landet. Gjennomsnitt pr. fartøy Aritmetisk Estimert Relativt Antall Std.avvik Rel.stdav. 1. FARTØYGRUPPE 31 gjennomfartøy std.avvik estimert på gjen.- på gjen.- snitt for massen std.avvik snitt snitt 2. FANGSTMENGDE I TONN DRIFTSINTENSITETSMÅL 3.01 Sum antall driftsdøgn Sum antall døgn i sjøen Sum antall mannsukeverk Sum antall årsverk Arb. tid pr. mann pr. døgn, timer SUM INNTEKTER Fra fiske l Kostn.red. driftstilskudd Fra annet SUM KOSTNADER l Drivstoff Agn Is, salt og embalasje Leid arbeidshjelp Telefon, havneavgift etc Sosiale utgifter Produktavgift Diverse assuranser Diverse uspesifiserte kostnader Assuranse på redskap Vedlikehold på redskap Avskrivning på redskap Assuranse på fartøy Vedlikehold på fartøy Avskrivning på fartøy (beregnet) Betalte gjeldsrenter Kalk. renter på egenkapital LØNNSEVNE I ALT (4-5) Lønnsevne pr. mannsukeverk Lønnsevne pr. årsverk Arbeidsgodtgj. til mannskap i alt Arbeidsgodtgj. pr. årsverk Lottutbetaling i alt Lott pr. årsverk Garantiutbetaling i alt Garantiutbetaling pr. mann Renteinntekter Skyldig moms og investeringsavgift Avskrivning på fartøy (bokført) Gjenansk.verdi fartøy (beregnet) Avskrivingsgrunnlag redskap Omsetningsverdi fartøy (beregnet) l , Renteberegningsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag annet Gj.snittlig lengde i m Gj.snittlig størrelse i BRT Antall fartøyer i kartlagt masse 25

101 SPREDNINGSTABELLER

102 100 Tabell E108 Antall fiskefartøyer 1985 fordelt etter lønnsevne pr. årsverk. Fartøygruppe , ,0-20,0-30, ,9 19,9 29,9 39,9 l Garn etc., Finnmark, ,9 m... o o l o o o 3 2 Garn etc., Troms, ,9m... o o l o o l o 3 Garn etc., Nordland, ,9 m... o o Linefiske, Finnm.-Troms, ,9 m... o o o o o o o 5 Linefiske, Nordland, ,9 m... o o l l l o l 6 Div. komb., Trøndelag, ,9m... o o o 2 2 l l 7 Div. kystfiske, Sør-Norge, ,9 m... o o l 8 Banklinefiske, Sør-Norge,>= 21m... l o o o o o l 9 Bankfiske, Nord-Norge,>= 21m... o o o o o o o 10 Seinot, Nord-Norge, >= 13m... o o o l Seinot, Sør-Norge,>= 13m... l l l l o 2 o 12 Ren reketrål, Nord-Norge-Tr.Iag, <50 brt l 2 l 3 o 13 Reketrål m.k., Nord-Norge-Tr.lag< 50brt.. 4 l o 2 o o l 14 Ren reketrål, Sør-Norge, <50 brt... 6 l 2 3 l 3 o 15 Reketrål m.k., Sør-Norge< 50 brt... l l l o o l o 16 Reke/makrell, Sør-Norge,< 50 brt... o l l o l l l 17 Rekefrysetrålere m/rekekv. i grønlandske farvann. Hele landet, > = 50 brt... o o o o o o o 18 Andre havreketr. Hele landet, > = 50 brt... 2 l l l o 2 o 19 Ind.trål. Hele landet,>= 15m l o l 3 l 20 Brisling-not. Hele landet, ,9 m... o l 3 o l o o 21 Ringnot. Hele landet, < 4000 hl... o l o o o l l 22 Ringnot. Hele landet, < 6000 hl... 4 l o l o o o 23 Ringnot. Hele landet, < 8000 hl l l l l 24 Ringnot. Hele landet,>= 8000 hl o o 3 o 25 Små trålere, Møre og Romsdal, < 200 brt... o o o o o l 2 26 Trålere m/saltfiskkv. Hele landet, > = 200 brt o o o o o o o 27 Ferskfisktrål. Hele landet, > = 200 brt o 2 2 l o 28 Fabrikktrålere. Hele landet, >= 200 brt... o o o o o o o 29 Småhval, brugde. Hele landet, alle... o l o o o l o 30 Garnf./Nordsjøen. Hele landet,>= 21m... o o o o o o o 31 Andre fartøyer. Hele landet, alle... 3 o o o o o l I alt

103 101 Gjennomsnittlig. Lønnsevne pr. årsverk (1000 kr.) 40,0-50,0-60,0-70,0-80,0-90,0-100,0-150,0-200,0-250,0- I Gj. 49,9 59,9 69,9 79,9 89,9 99,9 149,9 199,9 249,9 og over alt snitt l 2 o o o o 4 3 l o l o o o l o 6 2 o o o l l 5 4 l o o o l l o o l o o o l l l 2 3 o o o l l 2 l l o o o o o 4 l l l o 5 2 o l o o o o o o 7 lo l o o o o o 2 l o o o o l l o o l 2 o o o 2 l l o o 3 l o o o l o o o o 2 l o o o o o l o l l l o l l l l o 2 o o o o o l o l o o l l o o o o o o o o o o l l l o 5 2 l o l 2 l l o l o o 3 l l 5 o l o o o o l o o l l o o o o o o l 4 o o o o l o o o l 4 l o o l o l 3 l l 4 l o l o l l o o l 2 o l l lo o o o o o o o 3 l o 4 l l o o o o o o o l l o 2 3 l l 4 o l o o l o o o o 2 l o o o 2 o o l o l o l o

104 102 Tabell E109 Antall fiskefartøyer 1985 fordelt etter arbeidsgodtgjørelse pr. årsverk. Fartøygruppe 0-30,0-50,0-60,0-70,0-80,0-90,0-29,9 49,9 59,9 69,9 79,9 89,9 99,9 l Garn etc., Finnmark, 13-20,9 m... o l o 3 o o 2 2 Garn etc., Troms, 13-20,9 m... l o l o o o l 3 Garn etc., Nordland, 13-20,9 m... l Linefiske, Finnm.-Troms, 13-20,9 m... o o o o l l o 5 Linefiske, Nordland, 13-20,9 m... l l l l 3 l 2 6 Div. komb., Trøndelag, 13-20,9m... o 4 2 l o 2 l 7 Div. kystfiske, Sør-Norge, 13-20,9 m l 4 3 l l 8 Banklinefiske, Sør-Norge,>= 21m... o o o o o o o 9 Bankfiske, Nord-Norge,>= 21m... o o o o o o l lo Seinot, Nord-Norge,>= 13m... o 3 l o 2 l o 11 Seinot, Sør-Norge, >= 13m... 3 o 2 3 o l 2 12 Ren reketrål, Nord-Norge-Tr.lag, < 50brt.. l 2 2 l o o 2 13 Reketrål m.k., Nord-Norge-Tr.lag< 50brt.. l. l o 2 o o l 14 Ren reketrål, Sør-Norge,< 50 brt Reketrål m.k., Sør-Norge< 50 brt... o l o l o l o 16 Reke/makrell, Sør-Norge, <50 brt... o l l l o o l 17 Rekefrysetrålere m/rekekvote i grønlandske farvann. Hele landet,> =50 brt... o o o o o o o 18 Andre havreketr. Hele landet, > = 50 brt... o o l o o l o 19 Ind.trål. Hele landet,>= 15m... o o o l o o l 20 Brisling-not. Hele landet, 13-25,9 m... l 3 l l o Ringnot. Hele landet, < 4000 hl... o o o o l o o 22 Ringnot. Hele landet, < 6000 hl... o o o o o o l 23 Ringnot. Hele landet, < 8000 hl... o o o o o o o 24 Ringnot. Hele landet,>= 8000 hl... o o o o l o o 25 Småtrålere, Møre og Romsdal, < 200 brt... o o o l l o o 26 Trålere m/saltfiskkv. Hele landet, > = 200 brt o o o o o o o 27 Ferskfisktrål. Hele landet,>= 200 brt... o o o o o o o 28 Fabrikktrålere. Hele landet,>= 200 brt... o o o o o o o 29 Småhval, brugde. Hele landet, alle... o l l o o 3 o 30 Garnf., Nordsjøen. Hele landet,>= 21m... o o o o o o o 31 Andre fartøyer. Hele landet, alle... o o o o o l l I alt

105 103 Gjennomsnittlig arbeidsgodtgjørelse pr. årsverk (1000 kr.) 100,0-110,0-120,0-130,0-140,0-150,0-160,0-170,0-180,0-190,0 I Gj. 109,9 119,9 129,9 139,9 149,9 159,9 169,9 179,9 189,9 og over alt snitt o o o o o o 4 1 o o o o o o o 1 o o o o o o o 2 o o o 1 o 1 o o o o o o o o 1 o o o o 2 o o o o 1 o o o o o o o o o o o o o 1 2 o o o o o o o 1 o 1 o o o o 1 o o o o o o o o o o 1 o o 1 1 o o o o o o o o o o o o o o o o o o o 1 o o o o 1 o o 1 1 o o o o o o o o o o o 1 1 o o o o 1 o 1 o 3 o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o 4 1 o 2 1 o 2 o o 1 o o 1 1 o o 1 o o 1 1 o 1 1 o 1 o

106

107 A VSKRIVNINGSPROSENTER

108 Tabell E A vskrivningsprosenter Beregnede og bokførte avskrivninger i prosent av gjenanskaffelsesverdi. Fartøygruppering etter hjemsted og størrelse Fartøygruppe Il Beregnede Bokførte Avvik avskriv- avskriv- (1-II) ninger ninger 100 Finnmark ,9ml.l.... 4,0 2,3 1, ,9ml.l. 5,3 4,5 0, ,9 m m 1.1. og over... 4,9 2,2 2,7 200 Troms ,9 m ,4 1,1 3, ,9ml.l. 3,0 1,9 1, ,9ml.l.... 5,4 1,8 3, ml.l. og over... 4,2 2,5 1,7 300 Nordland ,9ml.l. 4,3 2,0 2, ,9ml.l.... 4,5 2,3 2, ,9ml.l.... 4,3 1,3 3, ml.l. og over... 4,2 2,3 1,9 400 Nord- og Sør-Trøndelag ,9 m ,3 0,8 3, ,9ml.l.... 3,6.2,7 0, ,9 m ml.l. og over... 4,7 1,1 3,6 500 Møre og Romsdal ,9ml.l. 4,3 2,4 1, ,9 m ,3 2,4 1, ,9 m ,1 2,2 1, m I.l. og over... 4,5 3,0 1,5 600 Sogn og Fjordane ,9ml.l. 4,5 1,6 2, ,9 m ,9ml.l. 4,0 2,1 1, ml.l. og over... 4,1 2,3 1, Hordaland ,9ml.l. 4,3 2,2 2, ,9 m ,1 1,9 2, ,9 m ,4 1,0 2, m I.l. og over... 5,0 1,8 3,2 800 Rogaland ,9 m ,0 0,8 4, ,9ml.l. 4,3 1,5 2, ,9ml.l. 3,9 0,9 3, ml.l. og over Agder/Østlandet ,9ml.l. 5,0 1,9 3, ,9 m ,2 2,8 1, ,9 m m I.l. og over...

109 Tabell Elll 107 A vskrivningsprosenter Beregnede og bokførte avskrivninger i prosent av gjenanskaffelsesverdi. Fartøygruppering etter driftsform (fiskeri) Fartøygruppe I Il Beregnede Bokførte avskriv- avskrivninger ninger Avvik (I-Il) Torskeartet fisk (unntatt rene trålere). 001 Garn-, juksa- og snurrevadfiske på kysten og kystbankene. Finnmark ,5 002 Garn-, juksa- og snurrevadfiske på kysten og kystbankene. Troms ,6 003 Garn-, juksa- og snurrevadfiske på kysten og kystbankene. Nordland... 3,9 004 Linefiske på kysten og kystbankene. Troms og Finnmark.... 2,4 005 Linefiske på kysten og kystbankene. Nordland ,0 006 Diverse fiskerikombinasjoner. Trøndelag ,2 007 Diverse kystfiskerier. Sør-Norge ,6 008 Banklinefisket. Sør-Norge ,0 009 Bankfiske med line, garn m.m. Nord-Norge ,9 010 Seinotfiske. Nord-Norge ,6 011 Seinotfiske. Sør-Norge ,4 030 Garnfiske i Nordsjøen. Hele landet ,3 Reker. 012 Ren reketråling. Nord-Norge og Trøndelag ,2 013 Reketråling med kombinasjoner. Nord-Norge og Trøndelag 4,5 014 Ren reketråling. Sør-Norge ,0 015 Reketråling med kombinasjoner, unntatt i komb. med småhvalfangst og makrellfiske. Sør-Norge ,1 016 Kombinasjonsdrift makrellfiske/reketråling. Sør-Norge ,9 017 Rekefrysetr. m/r.kv. forfiske i gr.l. farvann. Hele landet.... 4,7 018 Andre havreketrålere. Hele landet ,8 «Sildefis kerier». 019 Trålfiske etter øyepål, tobis, lodde m.m. Hele landet ,8 020 Notfiske etter brisling m.m. Hele landet ,5 021 Ringnotsnurpere med tillatt lastekapasitet inntil hl. Hele landet ,0 022 Ringnotsnurpere med tillatt lastekapasitet hl. Hele landet ,1 023 Ringnotsnurpere med tillatt lastekapasitet hl. Hele landet ,6 024 Ringnotsnurpere med tillatt lastekapasitet hl og over. Hele landet ,4 «Trålere». 025 Trålere under 200 BRT. Møre og Romsdal ,5 026 Trålere med saltfiskkvote. 200 BRT og over. Hele landet.... 5,1 027 Ferskfisktrålere. 200 BRT og over. Hele landet ,5 028 Fabrikktrålere. Hele landet ,6 Hvalfangst. 029 Småhval- og brugdefangst. Hele landet ,0 Annet. 031 Helårsdrevnefartøyer som ikke faller inn under ,6 Alle helårsdrevne fartøyer på 13m I.l. og over. Hele landet 4,4 2,3 1,2 1,6 1,6 2,6 1,1 2,3 2,3 1,8 2,6 2,1 3,3 1,1 2,1 1,8 2,1 0,7 3,4 2,5 1,2 1,9 1,4 2,2 1,9 2,8 2,0 3,7 2,1 1,9 1,7 5,3 2,3 2,2 3,4 2,3 0,8 2,4 3,1 2,3 1,7 2,1 2,0 2,3 1,0 3,1 2,4 3,2 2,0 4,2 1,3 1,3 2,6 2,6 3,6 2,9 2,7 1,6 2,5 1,4 2,4 1,7 2,3 0,3 2,1

110 108 Tabell E112 Gjeldsandeler Gjeld i prosent av omsetningsverdi (fartøy og redskap) pr. fartøygruppe/driftsform Fartøygruppe Torskeariei fisk (unntatt rene trålere). 001 Garn-, juksa- og snurrevadfiske på kysten og kystbankene. Finnmark Garn-, juksa- og snurrevadfiske på kysten og kystbankene. Troms Garn-, juksa- og snurrevadfiske på kysten og kystbankene. Nordland Linefiske på kysten og kystbankene. Troms og Finnmark Linefiske på kysten og kystbankene. Nordland Diverse fiskerikominasjoner. Trøndelag Diverse kystfiskerier. Sør Norge Banklinefiske. Sør-Norge Bankfiske med line, garn m.m. Nord-Norge Seinotfiske. Nord-Norge Seinotfiske. Sør-Norge Garnfiske i Norsjøen. Hele landet.... Reker 012 Ren reketråling. Nord-Norge og Trøndelag Reketråling med kombinasjoner, unntatt i komb. med småhvalfangst. Nord-Norge og Trøndelag Ren reketråling. Sør-Norge Reketråling med kombinasjoner, unntatt i komb. med småhvalfangst og makrellfiske. Sør-Norge Kombinasjonsdrift makrellfiske/reketråling. Sør-Norge Rekefrysetrålere med rekekvote for fiske i grønlandske farvann. Hele landet... o o o o 018 Andre havreketrålere. Hele landet... o «Sildefiskerier» 019 Trålfiske etter øyepål, to bis, lodde m.m. Hele landet Notfiske etter brisling m.m. Hele landet... o 021 Ringnotsnurpere med tillatt lastekapasitet inntil3.999 hl. Hele landet Ringnotsnurpere med tillatt lastekapasitet hl. Hele landet.. o o 023 Ringnotsnurpere med tillattlastekapasitet hl. Hele landet Ringnotsnurpere med tillatt lastekapasitet hl og over. Hele landet.... «Trålere» 025 Trålere under 200 BRT. Møre og Romsdal... o 026 Trålere med saltfiskkvote 200 BRT og over. Hele landet... o 027 Ferskfisktrålere. 200 BRT og over. Hele landet.. o o o o 028 Fabrikktrålere. Hele landet.... «Hvalfangst» 029 Småhval- og brugdefangst. Hele landet.... Gjeldsandel 42,63 47,75 51,49 73,45 39,78 72,24 54,17 49,48 94,97 47,40 57,46 63,07 59,39 58,27 38,13 70,10 22,09 84,00 68,79 43,13 59,74 29,80 47,95 49,84 58,83 37,89 38,67 47,84 48,06 52,28 53,69 «Annet» 031 Helårsdrevne fartøyer som ikke faller inn under ,86 «Torskesektoren»... : ,21 «Sildesektoren» ,90 Alle helårsdrevne fartøyer... o :.

111 109 F. En oversikt over de av budsjettnemndas tabeller som ikke inngår i denne melding Følgende tabeller som ikke inngår i denne melding, kan en få ved henvendeise til. Budsjettnemnda. Driftsresultater Fartøy gruppering etter hjemsted og størrelse, gjennomsnitt pr. fartøy i de enkelte grupper. Tabell E 52 Fartøy i størrelsen 13-20,9 m I.l. fra Finnmark» E 53»»» 21-30,9 m I.l. fra Finnmark» E 54»»» 31-40,9 m I.l. fra Finnmark» ESS»»» 41 m I.l. og over fra Finnmark» E 56»»» 13-20,9 m I.l. fra Troms» E 57»»» 21-30,9 m I.l. fra Troms» E 58»»» 31-40,9 m I.l. fra Troms» E 59»»» 41 m I.l. og over fra Troms» E 60»»» 13-20,9 m I.l. fra Nordland» E 61»»» 21-30,9 m I.l. fra Nordland» E 62»»» 31-40,9 m I.l. fra Nordland» E 63»»» 41 m I.l. og over fra Nordland» E 64»»» 13-20,9 m I.l. fra Trøndelag» E 65»»» 21-30,9 m I.l. fra Trøndelag» E 66»»» 31-40,9 m I.l. fra Trøndelag» E 67»»» 41 m I.l. og over fra Trøndelag» E 68»»» 13-20,9 m I.l. fra Møre og Romsdal» E 69»»» 21-30,9 m I.l. fra Møre og Romsdal» E 70»»» 31-40,9 m I.l. fra Møre og Romsdal» E71»»» 41 m I.l. og over fra Møre og Romsdal» E72»»» 13-20,9 m I.l. fra Sogn og Fjordane» E 73»»» 21-30,9 m I.l. fra Sogn og Fjordane» E 74»»» 31-40,9 m I.l. fra Sogn og Fjordane» E 75»»» 41 m I.l. og over fra Sogn og Fjordane» E 76»»» 13-20,9 m I.l. fra Hordaland» E 77»»» 21-30,9 m I.l. fra Hordaland» E 78»»» 31-40,9 m I.l. fra Hordaland» E 79»»» 41 m I.l. og over fra Hordaland» E 80»»» 13-20,9 m I.l. fra Rogaland» E 81»»»_ 21-30,9 m I.l. fra Rogaland» E 82»»» 31-40,9 m I.l. fra Rogaland» E 83»»» 41 m I.l. og over fra Rogaland» E 84»»» 13-20,9 m I.l. fra Sørlandet/Østlandet» E 8S»»» 21-30,9 m I.l. fra Sørlandet/Østlandet» E 86»»» 31-40,9 m I.l. fra Sørlandet/Østlandet» E 87»»» 41 m I.l. og over fra Sørlandet/Østlandet

112 Sprednings tabeller Tabell E 88 Tabell E 89 Tabell E 90 Tabell E 91 Tabell E 92 Tabell E 93 Tabell E 94 Tabell E 95 Tabell E 96 Tabell E 97 Tabell E 98 Tabell E 99 Tabell E 100 Tabell E 101 Tabell E 102 Tabell E 103 Tabell E 104 Tabell E 105 Tabell E 106 Tabell E Antall fiskefartøyer i de enkelte grupper fordelt etter lengste lengde. Fartøygruppering etter hjemsted og størrelse. Antall fiskefartøyer i de enkelte grupper fordelt etter fartøyenes bygge år. Fartøygruppering etter hjemsted og størrelse. Antall fiskefartøyer i de enkelte grupper fordelt etter motorens byggeår. Fartøygruppering etter hjemsted og størrelse. Antall fiskefartøyer i de enkelte grupper fordelt etter motorstyrke. Fartøygruppering etter hjemsted og størrelse. Antall fiskefartøyer i de enkelte grupper fordelt etter driftstid i dager. Fartøygruppering etter hjemsted og størrelse. Antall fiskefartøyer i de enkelte grupper fordelt etter antall årsverk utført om bord. Fartøygruppering etter hjemsted og størrelse. Antall fiskefartøyer i de enkelte grupper fordelt etter arbeidstid om bord. Fartøygruppering etter hjemsted og størrelse. AQ.tall fiskefartøyer i de enkelte grupper fordelt etter totale bruttoinntekter. Fartøygruppering etter hjemsted og størrelse. Antall fiskefartøyer i de enkelte grupper fordelt etter totale kostnader. Fartøygruppering etter hjemsted og størrelse. Antall fiskefartøyer fordelt etter lengste lengde. Fartøygruppering etter driftsform. Antall fiskefartøyer i de enkelte grupper fordelt etter fartøyenes bygge år. Fartøygruppering etter driftsform. Antall fiskefartøyer i de enkelte grupper fordelt etter motorens byggeår. Fartøygruppering etter driftsform. Antall fiskefartøyer i de enkelte grupper fordelt etter motorstyrke. Fartøygruppering etter driftsform. Antall fiskefartøyer i de enkelte grupper fordelt etter driftstid i dager. Fartøygruppering etter driftsform. Antall fiskefartøyer i de enkelte grupper fordelt etter antall årsverk utført om bord. Fartøygruppering etter driftsform. Antall fiskefartøyer i de enkelte grupper fordelt etter arbeidstid om bord. FartØygruppering etter driftsform. Antall fiskefartøyer i de enkelte grupper fordelt etter, totale bruttoinntekter. Fartøygruppering etter driftsform.. Antall fiskefartøyer i de enkelte grupper fordelt etter totale kostnader. Fartøygruppering etter driftsform. Antall fiskefartøyer i de enkelte grupper fordelt etter lønnsevne pr. årsverk. Fartøygruppering etter hjemsted og størrelse. Antall fiskefartøyer i de enkelte grupper fordelt etter arbeidsgodtgjørelse. Fartøygruppering etter hjemsted og størrelse.

113 111 NB! Det offentliggjøres ikke driftsresultater for fartøygrupper hvor det inngår færre enn 3 fartøyregnskaper. For 1985 gjelder dette gruppene: Tabell E 54» E 66» E 73» E 83» E 86» E 87» E 95» E 96» E 106» E 107 Fartøy i størrelsen 31-40,9 m 1.1. fra Finnmark»»» 31-40,9 m 1.1. fra Trøndelag»»» 21-30,9 m 1.1. fra Sogn og Fjordane»»» 41 m I.l. og over fra Sogn og Fjordane»»» 31-40,9 m 1.1. fra Sørlandet/Østlandet»»» 41 m g over fra Sørlandet/Østlandet Antall fiskefartøyer i de enkelte grupper fordelt etter totale bruttoinntekter., Fartøygruppering etter hjemsted og størrelse. Antall fiskefa~tøyer i de enkelte grupper fordelt etter totale kostnader. Fartøygruppering etter hjemsted og størrelse. Antall fiskefartøyer i de enkelte grupper fordelt etter lønnsevne pr. årsverk. Fartøygruppering etter hjemsted og størrelse. Antall fiskefartøyer i de enkelte grupper fordelt etter arbeidsgodtgjørelse. Fartøygruppering etter hjemsted og størrelse.

114 112 G. En oversikt over endringer 1 opplegg fra tidligere undersøkel~er De eneste endringene som er gjort i 1985-undersøkelsen i forhold til tidligere års undersøkelser, refererer seg til definisjonene av enkelte fartøygruppers innhold. I rekegruppene kreves det nå at rekefisket skal utgjøre minst 50 prosent av driftstiden for at fartøyene skal inngå i disse gruppene, mens det tidligere var tilstrekkelig at fartøyene hadde deltatt i rekefisket i vedkommende år uansett lengden av driftstiden i rekesesongen. For øvrig er gruppebetegnelsene i fartøygruppene 017, 018 og 026 etter driftsform endret i tråd med de faktiske forhold. Gruppe 017 omfatter alle rekefrysetrålerne som har rett til å ta rekekvote ved Grønland mens navnet på gruppe 018 er endret til «Andre havreketrålere». Likeledes er navnet på gruppe 026 endret i og med at saltfiskproduksjonen om bord er opphørt og trålerne fullt ombygd til filetproduserende fabrikkskip. Da disse fartøyene fortsatt får seg tildelt en lavere torskekvote enn fabrikkskipene, har en funnet det mest dekkende å kalle gruppen for «Trålere med saltfiskkvote».

115 113 H. Om representativiteten Budsjettnemndas lønnsomhetsundersøkelse tar sikte på å undersøke driftsresultatene for helårsdrevne fartøyer på 13 m 1.1. og over, og omfatter således ikke fartøyer som ikke oppfyller det kravet som Budsjettnemnda har satt til helårsdrift. I 1985 tilskrev nemnda eierne av alle antatt helårsdrevne fartøyer på 13 m 1.1. og over og ba om å få innsendt regnskaper for fartøyene. Driftsresultatene som er presentert i meldingen er basert på regnskaper fra om lag 33 prosent av de som ble tilskrevet. De fartøyer som en ikke mottok regnskaper for, regnes som bortfall. En har i Budsjettnemnda antatt at de av disse som var helårsdrevne etter Budsjettnemndas definisjon har unnlatt å besvare henvendelsen av grunner som ikke har sammenheng med inntekts- og kostnadsnivået. De regnskapsoppgaver som nemnda ikke har mottatt blir således å betrakte som et systematisk frafall av alle fartøyregnskaper for helå.rsdrevne fartøyer på 13 m l. l. og over. En undersøkelse av denne karakter får de svakheter som de fleste utvalgsundersøkelser er beheftet med. Bl.a. vil det kny.tte seg usikkerhet til gjennomsnittsresultatene i slike undersøkelser. Spesielt om Budsjettnemndas undersøkelser kan en si at de uoversik~lige og skiftende forholdene i fiskeriene gjør at de resultater fartøyene oppnår avviker svært mye fra hverandre, til og med innen de enkelte fiskerier. Å finne et riktig gjennomsnitt for de enkelte gruppers inntekter og kostnader på bakgrunn av et utvalg av fartøyer er derfor vanligvis beheftet med stor usikkerhet, selv når fartøyutvalget innen en gruppe er stort. For 1982-materialet hadde en for første gang mulighet til å foreta en fullstendig sammenligning av inntektstallene for alle fartøyer i utvalgene for hver av gruppene i Budsjettnemndas lønnsomhetsundersøkelse med inntektstall for alle helårsdrevne fartøyer i de tilsvarende grupper basert på statistisk materiale fra Garantikassen for fiskere og fra sluttsedler fra fiskesalgslagene. Denne sammenligningen viste at Budsjettnemdas materiale i de aller fleste fartøygruppene bare viste små og ubetydelige avvik fra samlet fartøymasse etter driftsform. En tilsvarende undersøkelse er ikke gjort for 1985, men bortsett fra en noe lavere. utvalgsprosent er det lite som skiller 1985-materialet fra materialet, og en antar at 1985-materialet er om lag like representantivt som materialet har vist seg å være. 8

116 114 I. Vedlegg 1. INNHENTING AV REGNSKAPSDATA A) Oppgaveutsendelsen. Tidspunktet for henvendelsen til fartøyeierne har vanligvis vært midten av desember måned. En har ved valg av dato vært særlig oppmerksom på at de fleste fartøyeiere bryter av driften i forbindelse med julen. For mange fartøyer gjelder det også at driften før og etter jul er så vesentlig ulik at det må foretas et driftsavbrudd for å omlegge driften og foreta ny utrustning av fartøyet. Ved å sende ut skjemaene i desember måned oppnår en at fartøyeierne blir gjort kjent med henvendelsen omgående og de vil således kunne ha noen tid på seg til å forberede besvarelsen av oppgaveskjemaene i god tid innen regnskapene foreligger. I undersøkelsene benyttes det to forskjellige sett med skjemaer. Alle fartøyer, unntatt fabrikkskip, trålere med saltfiskkvote og ferskfisktrålere på 200 BRT og over, tilstilles en 4-siders oppgaveskjema som inneholder spørsmål om fartøyets inntekter og utgifter på årsbasis, sesongoppgjørsopplysninger, status, tekniske opplysninger om fartøy og utstyr og opplysninger om nøter og hjelpebåter (for de fartøyer som har benyttet not). Dette skjemaet er betydelig forenklet i forhold til det skjemasett som tidligere er benyttet. Dette er muliggjort pga. et nært samarbeid med Garantikassen for Fiskere/ Feriefondet hvor de nødvendige sesongdata ellers blir innhentet. Opplysningene på skjemaets side 4 om data vedrørende nøter og hjelpebåter skal fylles ut for alle fartøyer som brukte not i kortere eller lengre tid i løpet av året. Disse opplysningene ligger til grunn ved beregning av redskapskostnader og er beregningsgrunnlag for redskapsavskrivninger i notfiskeriene. Tidligere var det liknende oppgaveskjemaer også for garnfisket, men da det stadig foregår en kontinuerlig fornyelse av garnbrukene og fiskerne selv i stor grad utgiftsfører nyanskaffelse av garn direkte i anskaffelsesåret, falt dette skjemaet bort. Nå skal alle andre redskapsutgifter enn for not føres i sin helhet under årsoppgavens rubrikk for redskapsutgifter (pkt. 15, side 1). Fabrikktrålere, trålere med saltfiskkvote og ferskfisktrålere på 200 BRT og over som i medhold av «Lov om fiske med trål» av 1951, blant annet er pålagt å avgi oppgaver over den økonomiske side ved driften til Fiskeridirektøren, får hvert år tilsendt egne skjemaer fra Fiskeridirektorate( Budsjettnemnda har fått anledning til å nytte disse oppgavene i sine driftsøkonomiske undersøkelser.

117 115 Skjemaene ble sendt ut til fartøyeierne sammen med et følgeskriv som kort omtalte undersøkelsens formål som nå for øvrig synes å være velkjent blant fiskerne. Som vedlegg fulgte også en kort veiledning til hjelp under utfylling av skjemaene. B) Oppgaveinngangen. Tabell Il viser antall kontakter fordelt på hjemstedsfylke og fartøystørrelse. Det samlede antall kontakter i 1985 var 637 mot 642 i 1984 og 734 i C) Gruppering av materialet. De oppnådde kontakter med fartøyeierne kan deles i to kategorier. Det er for det første de som har resultert i oppgaver fra fartøyer som tilfredsstiller nemndas kjennetegn og som derved skal inngå i undersøkelsen. Alle andre kontakter benevnes som frafall og skilles ut av det innkomne materialet før bearbeiding finner sted. Frafallet kan ha flere årsaker, men den vanligste grunn er at fartøyet ikke er helårsdrevet. En annen årsak til frafall er følgende: Hvis et fartøyregnskap er så ufullstendig utfylt at det ikke uten videre kan benyttes i lønnsomhetsundersøkelsen, blir fartøyeieren tilskrevet på nytt med ~pørsmål om flere opplysninger. Hvis han unnlater å svare, registreres dette som frafall. På samme måte kan det skje at fartøyer som en mottar oppgaveskjema for i utfylt stand for fartøyeiere, ikke har sendt oppgaver til Garantik(J.ssen/Feriefondet. Disse fartøyene blir likeledes tilskrevet med spørsmål om å få innsendt kopi av C-skjema eller båt- og redskapsskjema og næringsoppgave. Hvis en ikke mottar de ønskede opplysninger fra disse fartøyeierne, blir også disse registrert som frafall. Noen fartøyeiere skriver eller ringer til Budsjettnemnda og redegjør for årsaken til at de ikke kan sende inn regnskap. Det kan være pga. sykdom, alder, båten ikke i drift m.m. Også denne form for kontakt blir registrert som frafall. Etter utskillelsen av kontaktfrafallet står en igjen med de oppgaver som skal bearbeides og danne grunnlaget for de driftsøkonomiske undersøkelsene. I 1985 var dette 543 regnskaper, mot 553 i 1984 og 600 i D) Budsjettnemndas fartøy masse. Fra og med 1975-meldingen har en brukt en ujustert fartøymasse, dvs. det kartlagte antall helårsdrevne fartøyer på 13 m I.l. og over (tidl. 40 fot kj. l. og over). Nemnda regner dette for å være riktigere enn den justerte fartøymasse, dvs. at fartøymassen blir justert når et fartøy som var kartlagt som helårsdrevet viste seg ikke å være det, eller omvendt.

118 116 Tabell 11 KONTAKTER 1985 FARTØYENE FORDELT ETTER HJEMSTED OG STØRRELSE Fartøygruppe Kontakter i alt Fartøygruppe Kontakter i alt Finnmark 46 Sogn og Fjordane ,9 m I.l ,9 m I.l ,9 m I.l ,9 m I.l ,9 m I.l ,9 m I.l m I.l. og over m I.l. og over 5 Troms 72 Hordaland ,9 m I.l ,9 m I.l ,9 m I.l ,9 m I.l ,9 m I.l ,9 m I.l m I.l. og over m I.l. og over 16 Nordland 140 Rogaland ,9 m I.l ,9 m I.l ,9 m I.l ,9 m I.l ,9 m I.l ,9 m I.l m I.l. og over m I.l. og over 1 Nord/Sør-Trøndelag 28 Agder/Østlandet ,9 m I.l ,9 m I.l ,9 m I.l ,9 m I.l ,9 m I.l. o ,9 m I.l. o 4 41 m I.l. og over m I.l. og over o Møre og Romsdal 145 Hele landet ,9 m I.l ,9 m I.l ,9 m I.l ,9 m I.l ,9 m I.l ,9 m I.l m I.l. og over m I.l. og over BEREGNINGSPRINSIPPER OG DEFINISJONER M.V. En skal i dette kapitlet redegjøre for de definisjoner og beregningsmåter som er benyttet for enkelte poster i lønnsomhetsundersøkelsene for De forskjellige posters nummer i resultattabellene i dele er anført i parentes. A) Fartøygrupper (1). Fartøygrupperingen i resultattabellene samsvarer med gruppeinndelingen i tabellene Al og A2. I tillegg forekommer to typer sammendragstabeller. Den ene typen sammendragstabeller viser driftsresultater for a,lle fartøyer fra samme fylke og for fartøyer tilhørende samme størrelsesgrupper fra landet som helhet. Den andre typen viser driftsresultater for samlegrupper som har

119 117 en relativt ensartet drift. Gjennomsnittene i sammendragstabellene er beregnet som veide gjennomsnitt, idet en har benyttet som vekter antall fartøyer innenfor de enkelte driftsgrupper i kartlagt masse. B) Fangstmengde i tonn (2). Den gjennomsnittlige fangstmengde i sløyd vekt fremkommer i resultattabellene etter driftsform og etter fartøyets hjemsted og størrelse. Kvaliteten av disse data anses å være dårligere enn kvaliteten av Budsjettnemndas øvrige lønnsomhetsdata. C) Driftsintensitetsmål (3). Driftsintensitet er et mål for den innsats av tid som ligger bak et driftsresultat. På bakgrunn av at arbeidstiden om bord på et fartøy kan variere sterkt fra dag til dag og over sesongene, har det vist seg vanskelig for oppgavegiverne å gi nøyaktige tall for dette. De størrelser en i undersøkelsen har tatt sikte på å måle er: Cl. Sum antall driftsdøgn (3.01). For hvert fiske (sesong) er tallet regnet fra og med den dag fartøyet ifølge opplysninger på resultatskjemaene begynte sesongen til og med den dag det ifølge skjemaene avsluttet sesongen. Enkelte fartøyer har istedenfor dato for begynnelsen og slutt av den enkelte sesong eller antall driftsdøgn for den enkelte sesong oppgitt «hele året» som driftstid. I samsvar med den praksis som Fiskeridirektoratet har nyttet i andre undersøkelser, har en, dersom ikke andre opplysninger har tilsagt noe annet, valgt å fastsette disse fartøyers driftstid i året til 300 dager. C2. Sum antall døgn i sjøen (3.02). Disse data er tatt direkte fra den enkelte fartøyeiers oppgaver for de enkelte sesonger. C3. Antall mannsukeverk (3.03). Tallet gjelder antall mannsukeverk utført i løpet av det samlede antall driftsdøgn. C4. Antall årsverk (3.04). Antall årsverk gir et uttrykk for den veide gjennomsnittlige bemanning om bord i fartøyene i løpet av året. Som vekt benyttes driftstiden i de enkelte sesonger. CS. Arbeidstid pr. mann pr. døgn, timer (3.05). Tallet er regnet ut på grunnlag av anslagsvise oppgaver for det enkelte fartøy oppgitt av fartøyeieren, og gjelder arbeidstid under selve fisket. D) Inntekter (4). Denne post omfatter brutto fangstinntekter (4.01), utbetalte kostnadsreduserende driftstilskudd (4.02) og inntekter fra annen virksomhet (4.03). Pos-

120 118 ten «Andre inntekter» omfatter tilfeldige inntekter som fartøyene kan ha hatt i Tilfeldige fraktinntekter, ristorno og renteinntekter er f.eks. poster som ofte forekommer. I et særskilt punkt (10) har en oppgitt hvor store gjennomsnittlige renteinntekter fartøyene i de enkelte grupper hadde. I de tilfeller renteinntekter ikke er oppgitt, er det beregnet en renteinntekt på 5,1 prosent av gjennomsnittlig rentebærende kapital (gjennomsnitt av bankinnskudd) pl L januar og 3L desember. E) Kostnader (5). Budsjettnemnda skal, som tidligere nevnt, blant annet foreta beregninger av lønnsevnen under normale fangstforhold for «vanlig godt drevne og vel utstyrte fartøyer som brukes til fiske året rundt». Lønnsevnen (se herom senere) er et driftsresultatbegrep. Størrelsen skal henføres til en enkel periode (år), og den refererer seg til det enkelte fartøys driftsøkonomiske resultat i denne periode. Dette innebærer at en må forsøke å tallfeste de reelle kostnader fartøyeierne blir påført ved å bruke fartøy med utstyr i en bestemt periode. Enkelte kostnadsposter har det vært svært vanskelig å få relevante opplysninger om. Fiskernes regnskapsoppgaver er oftest preget av at deres regnskaper er lagt opp med sikte på å tjene skattemessige og/eller andre finansielle formål som fartøyeierne eventuelt måtte ha. Budsjettnemnda har derfor for noen kostnadsposter vært nødt til å foreta beregninger eller anslag. Disse er nærmere omtalt under E2-E4. El) Produktavgift (5.07). I 1968 bestemte Stortinget at en del av fiskernes forpliktelser med hensyn til folketrygden (arbeidsgiverandelen) skulle dekkes ved en produktavgift. Denne ble til å begynne med innkrevd dels som utførselsavgift, dels som avgift på førstehåndsomsetningen. Utførselsavgiften har siden falt ut som finansieringskilde for folketrygden. Produktavgiften ble i hele 1985 innkrevd med 3,7 prosent av all førstehåndsomsetning gjennom salgslagene og 2 prosent på selvtilvirket fisk og fiskeprodukter. Produktavgiften skal dekke forskjellen mellom høy og lav sats for medlemsavgift til Folketrygden. Denne forskjellen var i 1985 på 4,9 prosent av pensjonsgivende inntekt. Produktavgiften dekker dessuten frivillig syketrygd på 5,O prosent av pensjonsgivende inntekt og yrkesskadetrygd på 0,2 prosent av pensjonsgivende inntekt, samt utgifter til dagpenger for arbeidsledige fiskere. E 2) Kapitals lit på fartøy. Kapitalslitet er sammensatt av to komponenter - vedlikehold og avskrivninger.

121 a) Vedlikeholdskostnader ( 5.14). 119 På grunn av at vedlikeholdskostnadene for fartøyet kan variere svært mye fra år til år, har en regnet tre-års gjennomsnitt for denne post. En har for 1985 i de fleste tilfeller mottatt oppgaver fra rederne over vedlikeholdet i årene 1983, 1984 og 1985! 1983 og 1984-tallene er så priskorrigert (omregnet til1985-prisnivå), og t~e-års gjennomsnitt er beregnet. Priskorreksjonene er foretatt etter en indeks konstruert på grunnlag av Iønnsut~ viklingen og utviklingen i sosiale utgifter, overtidsgodtgjørelse m. v. for arbeidere ved mekaniske verkstedter tilsluttet Mekaniske Verksteders Landsforening. Tilsvarende metode er benyttet også i de tidligere års undersøkelser. b) Beregnede avskrivningskostnader ( 5.15). Å finne fram til realistiske avskrivningssatser har vært et av de vanskeligste problemer Budsjettnemnda har stått overfor. Da avskrivningene er av de mest dominerende kostnadspostene for fiskefartøyene, er det av den største betydning å bruke best mulig funderte satser. Budsjettnemnda har siden den ble opprettet vært opptatt av å få et så korrekt avskrivningsprinsipp som mulig, og spørsmålet har nylig vært gjenstand for en grundig utredning.. På grunnlag av denne utredning har en fra og med 1982-undersøkelsen foretatt en omlegging av beregningene av avskrivningskostnader. Til og med 1981-undersøkelsen ble det benyttet full avskrivning etter gjenanskaffelsesverdi for et identisk fartøy. Fra og med 1982-undersøkelsen er det benyttet ulike avskrivningsprinsipp for den del av fartøyets omsetningsverdi som er finanisert av egenkapital og den del som er finansiert av gjeld (fremmedkapital). Egenkapitalen avskrives som tidligere ved hjelp av gjenanskaffelsesverdiprinsippet mens gjeldsandelen avskrives etter kostpris (byggesum/kjøpesum pluss senere påkostninger, som er identisk med det prinsipp skattemyndighetene godkjenner). Det beløp som fremkommer i post 5.15 er summen av disse to. E 3) Kapitalslit på redskaper. Fra og med 1977-undersøkelsen, har en gått over til å utgiftsføre samtlige redskaper i anskaffelsesåret, bortsett fra nøter. For enkelte fartøyer har det for 1985 som i de tidligere undersøkelser, på grunn av manglende eller åpenbart uriktige opplysninger, vært nødvendig å særbehandle oppgavene. I det følgende skal en summere opp de beregningsmetoder en har fulgt i 1985-undersøkelsen.

122 a) Vedlikehold (5.11) Nøter Vedlikeholdskostnader for not er ført opp med de beløp som fiskerne selv har oppgitt. b) Avskrivninger (5.12). Som avskrivningsgrunnlag (13.02) for redskaper med tilbehør er det ført opp total anskaffelsessum for redskapsbeholdning pr pluss nyanskaffelser i Dette systemet gjelder når intet redskap er utrangert. Dersom redskap blir utrangert er avskrivningsgrunnlaget for redskaper med tilbehør gjennomsnittet av total anskaffelsessum av redskapsbeholdning pr og pr Det samme prinsipp ble også brukt ved gjennomføring av 1984-undersøkelsen. Praksis fra undersøkelsene før 1975 var å basere all avskrivning på grunnlag av total anskaffelsesverdi pluss nyanskaffelser. Det gamle systemet hadde den svakhet at ved utskifting av redskaper ble det utrangerte redskap også avskrevet etter utskifting med nytt redskap. Tabell 12 BENYTTEDE AVSKRIVNINGSSATSER FOR FISKEFARTØYER I BUDSJETT NEMNDAS LØNNSOMHETSUNDERSØKELSER 1985 Hovedkomponenter Avskrivningssatser Avskrevet over Multi plikasjons- faktor % år Skrog med overbygg m. v. Alle fartøyer o o o 3,3 30 0, ) Motor a) Ringnotfartøyer, helårsdrevne trålere, linebåter på fjerne farvann og banklinebåter på 25 m I.l. og over... 8,3 12 0,083 b) Andre fartøyer... 6,7 15 0,067 Elektronisk utstyr... 12,5 8 0,125 Hydraulisk utstyr... 10,0 10 0,100 Fabrikkutstyr- fryseri m.v. a) Ringnotfartøyer, linebåter på fjerne farvann... 14,3 7 0,143 b) Fabrikkskip... 15,4 6,5 0,154 c) Andre fartøyer o o. o o 12,5 8 0,125 1 ) Minimumsverdi er 2% av gjenanskaffelsesverdien.

123 121 For å komme fram til årets avskrivninger på redskapene har en så dividert med den normale levetiden i antall år slik den er oppgitt av fiskerne på de enkelte redskapsskjema. Det tilføyes at i avskrivningsgrunnlag og i avskrivninger på redskaper inngår også bas- og hjelpebåter. Opprinnelig anskaffelsessum og oppgitt levetid er også for disse 'grunnlaget for beregning av årets avskrivninger. 2. Garn, line, trål, juksa, snurrevad etc. Disse redskapstyper med tilbehør er utgiftsført fra og med undersøkelsen. For samtlige av disse redskaper, bortsett fra garn, ble samme prinsipp benyttet i 1976-undersøkelsen. Garn var da gjenstand for avskrivning. Avskrivningen ble tidligere vanskeliggjort ved at fiskerne i liten utstrekning gjorde skille mellom nyanskaffelser og påkostet vedlikehold for disse redskapstypers tilbehør. Nyordningen har ført til en forenkling i bearbeidelsen av regnskapene samt at arbeidet for fiskerne er blitt lettere (utfylling av redskapsskjema faller bort ved bruk av de nevnte redskaper). E 4) Renteberegninger. a) Verdigrunnlaget for renteberegningen for fartøyet (14.01) er en anslått omsetningsverdi for dette i b) For redskaper (14.02) er grunnlaget den gjennomsnittlige bokførte verdi pr. 1. januar og 31. desember 1985 av nøter med tilbehør. Dette gjelder også for bas- og hjelpebåter. Det er ikke regnet renter på de øvrige redskapstyper. c) For andre aktivaposter (14.03) er grunnlaget gjennomsnittet av bokførte beløp pr. 1. januar og 31. desember d) Kalkulatoriske renter på egenkapitalen (5.17). For å komme fram til egenkapitalen har en fra den beregnede totale gjennomsnittlige kapitalverdi trukket gjennomsnittet av den oppgitte gjeld pr. 1. januar og 31. desember Som grunnlag for renteberegning på egenkapitalen har en fra og med 1985-undersøkelsen nyttet en realrente som er fremkommet som differansen mellom den effektive rente på 5 prosent statsobligasjoner 1961, serie Il og inflasjonstakten for 1985, beregnet på grunnlag av konsumprisindeksen. Den realrente som ble benyttet i 1985-undersøkelsen ved beregning av kalkulatoriske renter på egenkapitalen var 5,9 prosent (markedsrente 12,2 prosentinflasjonstakt 6,3 prosent). Gjeld.srenter (5.16) er ført opp med de beløpene som er oppgitt i regnskapene.

124 F) Lønnsevne (6). 122 Lønnsevnen i alt ( 6) er definert som sum inntekter minus sum kostnader inklusive beregnede avskrivninger, renter på lånekapital og kalkulatoriske renter på egenkapital. Lønnsevne pr. mannsukeverk (6.01) og pr. årsverk (6.02) for det enkelte fartøy er fremkommet ved å dividere den totale lønnsevne for fartøyet med antall mannsukeverk og årsverk utført om bord på fartøyet. Lønnsevnen beregnet etter denne metode gir et uttrykk for hvor mye virksomheten egentlig kunne betale til innsatsfaktoren arbeidskraft dersom samtlige driftsbetingede, faste og variable kostnader (unntatt arbeidsgodtgjørelse) samt kapitalkostnadene først skulle dekkes i samsvar med det som vanligvis kan anses som rimelig i driftsøkonomisk forstand. G) Beregnet arbeidsgodtgjørelse til mannskapet (7). I fisket praktiseres det som kjent forskjellige avlønningssystemer alt etter hvilket fiske som drives, etter fartøystørrelsen og etter hvor på kysten fartøyene hører hjemme. Det grunnleggende prinsipp er imidlertid prosenteller lottsystemet, som går ut på at hver fisker har en bestemt prosent eller lott av delingsfangst (bruttofangst minus nærmere definerte fellesutgifter). Denne prosentsatsen eller lotten kan variere alt etter om mannskapet eier redskaper, holder proviant selv osv. a) Arbeidsgodtgjørelse i alt (7) er en størrelse som gir uttrykk for den totale arbeidsgodtgjørelse til bemanningen om bord på fartøyet. Denne størrelsen omfatter således ikke bare ordinære mannskapslotter og prosenter, men også eventuelle hyrer og ekstralotter og proviant betalt av rederiets andel av delingsfangst. Den inkluderer også eventuelle proviantutgifter ført som fellesutgifter i sesongoppgjørene. b) For å komme fram til beregnet arbeidsgodtgjørelse pr. årsverk (7.01) har en dividert den beregnede arbeidsgodtgjørelse til mannskapet på det enkelte fartøy med antall årsverk (post 3.04) for vedkommende fartøy. For enkelte fartøyer har det på grunn av feilslåtte fiskerier vært utbetalt minstelotter fra Garantikassen direkte til fiskerne. I post 9 og 9.01 i gjennomsnittstabellene har en tatt med hvor meget disse garantiutbetalingene har vært totalt og pr. årsverk i gjennomsnitt pr. fartøy i de enkelte gruppene. Vil en finne fram til den totale gjennomsnittlige arbeidsgodtgjørelse pr. årsverk, må en legge sammen post 7.01 og post 9.01.

125 H) Lottutbetaling til mannskapet. 123 I gjennomsnittstabellene er det i post Lott pr. årsverk- oppgitt hvor meget det pr. årsverk er utbetalt i ordinære fiskerlotter. Som for arbeidsgodtgjørelsen inngår også i lottutbetalingen eventuelle proviantutgifter ført som fellesutgifter i sesongoppgjørene. I denne størrelsen er det imidlertid ikke medtatt noen form for ekstragodtgjørelse som bare enkelte av mannskapet har tatt del i. Størrelsen er for det enkelte fartøy i prinsippet regnet ut på følgende måte: Lotten pr. mann (for trålerne lotten pr. lottaker)- etter de nødvendige korreksjoner- i den enkelte sesong multiplisert med bemanningen i sesongen. Den totale «Netto» lottutbetaling for den enkelte sesong er så summert for å komme fram til «Lottutbetaling i alt» (post 8). Denne er igjen dividert med antall årsverk utført om bord i det enkelte fartøy. Det gjøres for øvrig oppmerksom på at på samme måte som for arbeidsgodtgjørelse pr. årsverk, er eventuelle utbetalinger fra Garantikassen ikke inkludert i utbetaling pr. årsverk, slik denne størrelsen er presentert i Budsjettnemndas tabeller. I) Bokførte avskrivninger på fartøy (12). Den bokførte avskrivning på fartøyet i gjennomsnittstabellene er gjennomsnittet for de fartøyer som det er oppgitt avskrivninger for i regnskapsoppgavene. Denne posten er medtatt for at en skal kunne foreta en sammenligning mellom de avskrivninger fiskerne selv har regnet med, og de avskrivningskostnader som Budsjettnemnda har beregnet i undersøkelsene. J. Avskrivningsgrunnlag (13). Jl) Gjenanskaffelsesverdi. Fartøy (beregnet)(13.01). Som avskrivningsgrunnlag nyttes gjenanskaffelsesverdien for de fartøyene som er med i undersøkelsene. Gjenanskaffelsesverdien skal gi uttrykk for den gjennomsnittlige byggepris for et nytt fartøy med tilsvarende utrustning og teknologi. Gjenanskaffelsesverdien beregnes særskilt for 5 hovedkomponenter: Skrog m/innredning, motor m.m., elektronisk utstyr, hydraulisk utstyr og fabrikkutstyr. Det innhentes årlig prisoppgaver for aktuelle typer av utstyr m.m. fra fabrikanter/importører samt spesifiserte prisoppgaver for nybygde fiskefartøy på 13 m 1.1. og over. I oppgaveskjemaet som sendes til fisker/reder ber en om detaljerte oppgaver over fiskeletings-, navigasjons- og redskapshåndteringsutstyr m.m. på grunnlag av disse opplysningene og prisoppgavene som innhentes, blir så gjenanskaffelsesverdien for et tilsvarende fartøy beregnet.

126 124 12) Avskrivningsgrunnlag. Redskap (13.02). Avskrivningsgrunnlag for redskap beregnes som gjennomsnitt av den oppgitte anskaffelsessum pr. l. l. og pr Fra og med 1977 gjelder dette bare for nøter med tilbehør (inkl. bas- og hjelpebåter). Alle andre typer redskaper blir utgiftsført direkte. K. Renteberegningsgrunnlag (14). Kl) Omsetningsverdi. Fartøy (beregnet) (14.01). Som renteberegningsgrunnlag for fartøyet benyttes fartøyets omsetningsverdi. Den fremkommer ved at en med utgangspunkt i fartøyets gjenanskaffelsesverdi tar omsyn til de aktuelle komponenters alder og økonomiske levetid (basert på hovedkomponentenes vedtatte avskrivningssatser). K2) Renteberegningsgrunnlag. Redskap (14.02). Utgangspunktet er gjennomsnittlig bokført verdi pr og pr av nøter med tilbehør (inkl. bas- og hjelpebåter). K3) Renteberegningsgrunnlaget. Andre (14.03). Som grunnlag for renteberegning av andre aktiva brukes. gjennomsnitt av kontantbeholdning, bankinnskudd inkl. momskonto og utestående krav pr og pr i henhold til oppgaveskjemaets statusopplysninger. 3. SPREDNINGSMÅL Budsjettnemnda baserer sine beregninger på et utvalg av regnskaper for hver fartøygruppe. De innkomne regnskapene i utvalget blir benyttet til å estimere gjennomsnittstall for hele gruppen, dvs. for hele fartøymassen i vedkommende gruppe. Dersom de innkomne regnskapene er et tilfeldig utvalg av massen i hver gruppe, kan vi benytte matematisk statistikk til å beregne estimatene på gjennomsnittet i massen i hver gruppe og mål på usikkerheten til de estimerte verdiene. Antar vi at vi har m = antall fartøygrupper Nj = total antall fartøy i gruppe j (totalmassen i gruppe j) nj, = antall fartøy i utvalget fra gruppe j (innkomne regnskaper i gruppe j) xij = observert størrelse for fartøy i utvalget fra gruppe j

127 125 Vi benytter nå det aritmetiske gjennomsnittet i de innkomne regnskapene som estimator på gjennomsnittet for hele massen i gruppe j:. n ".-- l 1 X" A;=- t"' lj J n ~ J i= l U= l, 2,...,m) Det empiriske standardavviket for de innkomne regnskapene gir et statistisk mål på hvordan spredningen av de observerte størrelsene i de innkomne regnskapene fordeler seg rundt det aritmetiske gjennomsnitt. Er dette standardavyiket stort, er spredningen stor, dvs. at dersom vi tar for oss størrelsen lønnsevne så vil et stort standardavvik bety at mange fartøy har en lønnsevne som er betydelig lavere enn gjennomsnittstallet og at mange fartøy har en betydelig høyere lønnsevne. Med andre ord at det blant de regnskapene som er kommet inn i denne gruppen er både gode og dårlige resultat i forhold til gjennomsnittet. Er derimot dette standardavv*et lite, betyr det rett og slett at de fartøyene som har sendt inn regnskap stort sett har hatt et like godt år. Det empiriske standardavviket kan beregnes etter følgende formel: nj s = E (X" -X ) 2 xj ilj IJ J i =-1 U=l,2,...,m) Dette standardavviket er imidlertid ikke helt egnet til å gi et mål på usikkerheten for hele massen i gruppen. Det tar ikke hensyn til hvor mange regnskaper som er kommet inn og heller ikke til hvor stor andel av hele massen i gruppen som har sendt inn regnskaper. Budsjettnemnda har derfor valgt å presentere et estimert standardavvik for hele massen i gruppen som forteller om hvor stor spredning en må regne med i hele gruppen. Det estimerte standardavviket for massen er alltid større enn det empiriske standardavviket for de innsendte regnskapene. Kun i det tilfelle da de innsendte regnskapene omfatter hele massen i gruppen, vil disse to standardavvikene være like store. Dersom ~ntall regnskaper er lite i en gruppe, vil forskjellen mellom det estimerte og det empiriske standardavviket være større enn når det er mange innsendte regnskaper. Det estimerte standardavvik for massen har ellers de samme egenskaper idet et stort estimert standardavvik betyr at vi må regne med stor spredning i materialet rundt gjennomsnittet og et lite estimert standardavvik med liten spredning rundt det samme gjennomsnitt.

128 126 Den matematiske formelen for beregning av det estimerte standard~vvik er gitt ved: a. nj (Nj - 1 ) J (nj - l ) N j Vi har snakket om standardavviket kan være «stort» eller «lite» og at dette forteller oss om spredningen rundt gjennomsnittet. Dette er riktig, men det er viktig-å være klar over at størrelsen på standardavviket er avhengig av størrelsen på det'gjennomsnitt det gir et spredningsmål rundt. Standardavviket for en stor. kostnadspost som «Drivstoff» vil vanligvis være s_tørre enn standardavviket for en liten kostnadspost som f.eks. «sosiale utgifter». Dette gjør at vi ikke kan si noe om spredning rundt en stor kostnadspost i forhold til spredningen rundt en liten kostnadspost. Enda verre er det å sammenligne spredningen for to størrelser som ikke måles i samme målestokk, f.eks. driftsdøgn og mannsukeverk. For å bøte på dette har Budsjettnemnda latt beregne det relative estimerte standardavviket for massen i hver gruppe. Dette framkommer rett og slett ved å dividere på gjennomsnittet som standardavviket tilhører. Det relative estimerte standardavviket kan nå benyttes til sammenligning av spredningen for forskjellige størrelser innenfor en fartøygruppe eller mellom grupper dersom det er av interesse, idet et stort relativt standardavvik indikerer en større spredning enn et relativt lite standardavvik. En kan si at det relative estimerte standardavviket er uavhengig av hvilken målestokk de observerte størrelsene er målt i. Det relative estimerte standardavviket regnes ut etter følgende formel: b_ + ~. Xj (rel.) = J Dersom Hq.dsjettnemnda hadde fått inn alle regnskapene i en fartøygruppe, ville en kunne regne ut gjennomsnittet i gruppen for de ulike størrelsene en er interessert i (driftsmål, kostnadsposter, lønnsevne o.l.). En kunne da si at dette er gjennomsnittene i gruppen med de spredningsmål en har beregnet. Situasjonen for Budsjettnemnda er imidlertid annerledes idet en bare har fått tilsendt en del av regnskapene i hver gruppe. En kan derfor ikke med sikkerhet si at det beregnede gjennomsnitt er det en ville fått dersom en hadde hatt alle regnskapene i gruppen til rådighet. De presenterte gjennomsnittstallene må derfor sies å ha en viss usikkerhet i seg. Er derimot de innsendte regnskapene et tilfeldig utvalg av massen i gruppen, vil en på

129 127 bakgrunn i matematisk statistikk kunne beregne denne usikkerheten. Det mål Budsjettnemnda bruker på denne usikkerheten er det estimerte standardavvik på gjennomsnittet. Dette målet har den egenskap at det avhenger av spredningen i de innkomne regnskapene (det empiriske standardavviket), antall mottatte regnskaper, og antall fartøy i massen: b Nj-nj X j = N j (n j - l ) Sxj Av formelen går det fram at usikkerheten minker når antall innkomne regnskaper øker (forutsatt at ikke spredningen sxj ikke øker samtidig). Det vil også være slik at usikkerheten øker når spredningen i det innkomne materialet øker. Imidlertid vil estimert standardavvik, slik det er uttrykt ved formelen over, bli O når n. = N., dvs. når alle regnskapene er kommet inn. l l Det betyr at usikkerheten er redusert til null når vi kan beregne det riktige gjennomsnittet. Usikkerheten ved det estimerte gjennomsnittet øker altså med økning i det estimerte standardavviket på gjennomsnittet. Å beregne et relativt estimert standardavvik på gjennomsnittet, vil ikke ha tilsvarende betydning. Budsjettnemnda har derfor sluttet å utføre beregninger for denne estimatoren. 4. MERKNADER TIL BEREGNINGENE AV ENKELTE GJENNOM SNITTSDATA En har i 1985-undersøkelsen holdt fast ved den beregningsmetode for enkelte gjennomsnittsstørrelser som ble nyttet fra og med 1971-undersøkelsen, men som ble beregnet på en noe annen.måte tidligere. a) Alle gjennomsnittsstørrelser for de enkelte fartøygrupper som ikke er nevnt eksplisitt, er regnet ut som uveide aritmetiske gjennomsnitt for gruppene. b) Lønnsevne pr. mannsukeverk er en kommet fram til ved å dividere total gjennomsnittlig lønnsevne i den enkelte fartøygruppe på gjennomsnittlige antall mannsukeverk i gruppen. c) Lønnsevne pr. årsverk er regnet ut på tilsvarende måte som lønnsevnen pr. mannsukeverk. d) Arbeidsgodtgjørelse, lott og garanti utbetaling pr. årsverk. Disse størrelsene er en kommet fram til.ved å dividere total gjennomsnittlig arbeidsgodtgjørelse, total gjennomsnittlig lottutbetaling og garantiutbetaling i alt på gjennomsnittlig antall årsverk for fartøyene i den aktuelle gruppe.

130 OPPGA VESKJEMA BRUKT I LØNNSOMHETSUNDERSØKELSEN FOR 1985 BUDSJElTNEMNDA FOR FISKENÆRINGEN Skjema1 ARSOPPGAVE FOR FISKEFARTØYER 13M L.L. og over 1985 Fortrolig Sendes snarest mulig til: Fiskeridirektoratet Postboks Bergen ~ f Eierens navn og adresse Fartøyets registreringsmerke og navn:... Int. kallesignal:... 1 Lengstelengde:... 1\I Kjenningslengde:... M Motorstyrke: BHK. Bruttotonnasje:... ~... BRT Lasteevne: Byggemateriale:... TONN/HL*... TREISTAUANNET*.J ~ L e INNTEKTER FOR REDERIET I 1985: ~ Har De i 1985 hatt andre inntekter i forbindelse med driften av fartøyet enn de som allerede er medtatt i C-skjemaene som er sendt til Garantikassen? NEI/JA (Stryk det som ikke passer). I tilfelle ja- hva slags inntekter: NB! SAMTLIGE POSTER SKAL OPPGIS UTEN «MOMS». l. Renteinntekter på bankinnskudd og utestående fordringer m. v kr. 2. Kostnadsreduserende driftstilskudd kr. *(Strykdetsomikkepasser} 3. Andre inntekter kr. Sum kr..._,_,.._,_,.._,_,.._,_, _,_,.. _,_,..,_,_.....,_,_..,_,_..,_,_..,_,_.._,_, ~ NB! SAMTLIGE POSTER SKAL OPPGIS UTEN «MOMS» DERSOM DEN ER FRADRAGSBERETTIGET. INVESTERINGSAVGIFTEN SKAL IMIDLERTID VÆRE TILLAGT DERSOM VAREN ER PÅLAGT SLIK AVGIFT. UTGIFTER SOM ER DEKKET AV FARTØYET (REDERIET) I 1985: 4. Proviantutgifter som holdes av fartøyet... kr. 5. Ekstralotter 6. Faste hyrer 7. Solar, smørolje, maskinrekvisita m.m. som holdes av fartøyet Leid arbeidshjelp (til f.eks. lossing m.v.) Telefon, porto, havneavg., meklergebyr, administrasjon, regnskapsførsel m.v Fartøyets sosiale utgifter (folkepensjon, syketrygd, yrkesskadetrygd m.v.) Diverse assuranser (redskaper, ansvar, utstyrm.v. men ikke for nøter- og hjelpebåter/) Netto: 12. Assuranse (kasko) på fartøyet fra... til... Netto:» 13 y:~::::~~:~~;;: ~:hjdpobi,tu) 1 ) R ~ c)utstyr(elektronisk,hydrauliskosv.) Ombygging av skrog, overbygg, innredning m. v. og innkjøp av ny motor og nytt utstyr (ikke redskaper). Spesifiser: U--, Rederiets utgifter til nyanskaffelser og vedlikehold av redskap og tilbehør (gjelder ikke not) 21» Spesifiser: Diverse dekksrekvisita m.v. som ikke er medtatt ovenfor Andre utgifter som ikke er medtatt ovenfdr. Spesifiser: Renter på lån i Statens Fiskarbank Renter på andre pantelån og langsiktig gjeld Renter på kortsiktig gjeld (driftskreditter m.v.) Avdrag på lån i Statens Fiskarbank Avdrag på andre pantelån og langsiktig gjeld Avdrag på kortsiktig gjeld.... Sum kr..._,_,.._,_,.._,_,.._,_, _,_,..,_,_.....,_,_..,_,_..,_,_..,_,_..'-'-..'-'- ~... Har De fått innvilget avdragsutsettelse i I tilfelle ja- kr Regner De fartøyet fora nere heliirsdrel't't.' t) Pass på at eventuelle klassekostnaderec medtatt JA/NEI 2) For nøter er det et eget redskapsskjema på side 4 lstr) l. ~kl,.~mt tl..l.a: p.t,.,.~.. r)

131 129 NB! ALLE FELLESUTGIFTERILAGSUTGIFTER INNHENTES FRA C-SKJEMA-OPPGA VENE SOM ER SENDT GARANTIKASSEN FOR FISKERE (FERIEFONDET). DERSOM DISSE SKJEMAENE IKKEtR INNSENDT/IKKE FULLSTENDIG UTFYLLT, BES KOPI A V UT FYLLT C-SKJEMA ELLER EGNE LOTTOPPGJØRSSKJEMA VEDLAGT DETTE ÅRSOPPGA VESKJEMA. FARTØYETDELTOKIFØLGENDESESONGERIHARHATTFØLGENDEOPPGJØRI1985 (Oppgjør som gjelder driften i 1985 og alle tilskudd/etter betalingerforl985,selvomutbet fantstedil986) l. oppgjør 2. oppgjør 3. oppgjør 4. oppgjør 5. oppgjør 6. oppgjør 7. oppgjør 8. oppgjør Dato fra- til: Fiskeslag: Redskap:... r---~!--~----il t----t Redskapsmengde: Fangstområde: Fangstmengde i tonn:.. f----f l----l Antall sjøvær/tur: Antall dager i sjøen: t Gj.sn.ant. mann ombord f l l------: Bruttofiskerlottpr. manni Brutto fangstinntekt l). Utbetalt minstelott i alt. Redskapsutg. dekket av mannskap alene (i alt):. f----l----l Mannsk. særutg. til prov. ialt Utbet. leie til fryseskip. Antall C-skjemaer sendt til Garantikassen vedrørende driften i 1985 UTBETALT KOSTNADSREDUSERENDE TILSKUDD: For siste periode 1984: kr..... For l. periode 1985: kr.... For2. periode 1985: kr. For 3. periode 1985: kr..... Dato for sist innsendte skjema: På hvilket C-skjema er dette tilskuddet ført (oppgitt til Garantikassen): C-skjema for tidsrommet: periode 1985 ennå ikke mottatt: kr..... Fartøyet ble sist klasset i (år). A vgiftsoversikt pr Andre opplysninger: Sum utgående (oppkrevd) «moms>>... Kr.... Vanlig arbeidstid pr. mann -o- Sum inngående (fradragsberettiget) «moitis>> kr... pr. døgn under fiske... ca timer Hvor lang tid av året ~ar mann- Skyldig/tilgode «moms>>... kr.... skapet forhyrt ombord... ca uker +Skyldig investeringsavgift.... kr... Hvor lang tid av året lå fartøyet i opplag (fiskestopperikke Skyldig «moms>> og investeringsavgift, i alt kr.... medregnet)? ca uker STATUS PR Eiendeler (aktiva) kr. Gjeld (passiva) kr. Regnskapsmessig verdi av fartøy med utstyr Lån til Statens Fiskarbank pr. 31/ (ikke redskaper og hjelpebåter) kr... Annen pantegjeld på fartøy og redskap Aktiverte omb. og nyinnkjøp 1985 kr pr Avskrivninger kr.... Regnskapsmessig verdi av redskaper og Annen langsiktig gjeld pr hjelpebåter pr. 31/ kr Driftskreditter pr Kontanter pr. 1/ pr Annen kortsiktig gjeld pr. 31/ Bankinnskudd pr pr Skyldig «moms» og investeringsavg «Moms-konto» pr. Ill pr. 31/ pr Utestående krav pr pr. 31/ Annet (spesifiser!).... Andre eiendeler (spesifiser!) Nettoegenkapital(formue).... Forsikringsverdi pr. 31/12-85 kr.... Antatt salgsverdi av fartøy og utstyr (ikke redskap) i dag. kr.... _..... l) Etter fradrag av salgslagsavgift og uten merverdiavgift (moms) 9

132 : l TEKNISKE OPPLYSNINGER OM FARTØY OG UTSTYR 1985 Byggested Nåran- Antall fabrikat/ Byggeår/ skaffet merke omb. år av Dem Når an* Antall Fabrikat/ Byggeår/ skaffet : merke omb. år av Dem SKROG.... ILIX_---'4---f l HYDRAULISK UTSTYR: Forlenget.... Trålwinch.... f ~---1--~ Snurpewinch Shelterdekk.... f f ~ Neti-trommei HOVEDMOTOR.... Notvinsj/kraftblokk HJELPEMOTOR.... Triplex.... SIDEPROPELLER Transportrulle BECKER-ROR Notleggingssystem STABILISERINGSANLEGG! ! Snurrevadtrommel ELEKTRONISK UTSTYR: Ekkolodd Taukveiler f Linespill... Ekkolodd Ekkolodd (farge) Sonar (Asdic) Sonar(->>-)! ! Line- og garnspill l Garnspill l Autoline-system Juksamaskin (autofisker) f----t ~ Sonar (farge) Billedskjerm Garnhaler Garnrull.. Rekesorteringsmaskin Fiskelupe/tråløye t-----J Loddesorteringsmaskin Trålsonde... Radar Silde-/fiskepumpe Hydraulisk kran. Radar Radar (farge).... f t---1 FABRIKKUTSTYR: f----t ~ Filetkjede "stor... Satelittnavigator....! ~ Filetkjede liten Decca Navigator u/plotter Decca Navigator m/plotter t ~ Filetmaskin t----l ! Sløyemaskin.. A.P. Navigator.... f Skinnemaskin Loran C.... f----t ~ Hodekappmaskin Værkartskriver.... Fiskevaskemaskin.. FRYSE- OG KJØLEANLEGG: Radiotlf. SSB.... RSW-anlegg Radiotelefon VHF t----l ! Fryserom last Radiopeiler.... Fryserom agn Autopilot.... f----t ~ Kjølerom last Gyrokompass f----t ! Kjølerom agn "1 m 'l Elektromagn. Logg Annet (spesifiser!) f----t ! Kjøletanker (iskjøl) f j Ismaskin f t----1 Annet (spesifiser!) VED GARN OG LINEFISKE -~- ' i l! l NB! REDSKAPEN EIES AV MANNSKAPET ALENE. 0Ja 0Nei REDSKAPEN EIES DELVIS AV MANNSKAP/DELVIS AVREDER. 0Ja 0Nei REDSKAPEN EIES AV REDERIET ALENE. OJa ONei

133 131 NØTER OG HJELPEBÅTER som har vært brukt på i 1985 reg.merke NB! Dersom det på fartøyet har vært benyttet leide nøter og/eller hjelpebåter, skal disse også medtas på skjemaet. Dersom det ikke er mulig å oppgi nøyaktige tall for det utstyr som er leid, gi anslagsvise oppgaver. Anmerk da hvilke nøter/hjelpebåter dette gjelder for. (Om nødvendig- benytt flere skjema) Basbåter Nøter 1 Slepebåter/ t--~ry'-'-p_e -+--T_,_yp,_e_-+-_T-'-'y'-'-p_e_ Lysbåter Beholdning pr. 1/ Nyanskaffelser og påkostninger i 1985 (NBf Redskapsurgifrer som i årer er førr som fellesurgifter på C-skjemaer skal ikke medraes her.) Utrangeringer og avskrivninger i 1985 Beholdning pr. 31/ Andre opplysninger Antall og anskaffelsesår.... Opprinnelig kjøpesum kr. Bokført.verdi 1/ kr. l Nye nøter2) og nye hjelpebåter i Antall Kjøpesum (uren «moms», men l tillagr invesreringsavgift kr. Alminnelige vedlikeholdsutgifter (uten moms- tillagt investeringsavgift på materialutgiftene, men ikke på eventuelle arbeidspenger kr.!:letal! assuransepremte pa nøter og hjelpebåter Utslitt og tatt ut av bruk i 1985 kr. Avskrivninger på nøter og hjelpebåter i kr.... Antall r Sum beholdning Antall Opprinnelig kjøpesum for l beholdningen 31/ , kr ! Bokført verdi ,... kr. Nøtene/hjelpebåtene fra dato ble brukt i 1985 til dato Antatt normal levetid i antall år 3 ) Eget arbeid med vedlikehold av nøter og hjelpebåter i 1985 (ca. antall dagsverk).. l) Oppgavene spesifiseres så nøyaktig som mulig med en kolonne for hver hjelpebåt og en kolonne for hver nottype. (På toppen av hver kolonne føres hva slags not/utstyr del er.) 2) Dersom De i 1985 har foretatt utskiftning av mer enn 50% av nollinel i en gammel not, føres dette opp som nyanskaffelse og ikke som vedlikehold. 3) Oppgi hvor mange år De regner med at en ny hjelpebåt/ny not av denne IJpe vil vare gjennomsnittlig når De tar omsyn til den tid redskapen er i bruk med den nåværende driftsform. Eier De redskaper som ikke ble benyttet på fartøyet i 1985? l tilfelle ja -hva slags? JA/NEI (stryk det som ikke passer). Mengde: Bokført verdi:. Hvem skal honoraret på kr. 400,M utbetales til?... den..../ adresse underskrift Skjemaet ønskes for fremtiden på Bokmål O Nynorsk O (kryss av etter ønske) LA-018 Skattekommune telefon.

134 132 FISKERIDIREKTORATET - POSTBOKS 185-t BERGEN KONTORET FOR DRlFTSØKONOHlSKE UNDERSØkELSER ARSREGNSKAPSSK:JEHA FOR SALTFISK'TRAI.ERE 00 FABRIKKSKIP 1985 f..,. ~.. ' '... l l l l ' l l ' '... ' ' l l l l l l Fartøyvte navn Antall trllturer utført l 1915 Antall 4rlftedøøn l &ret: hv rav antall flekedøøn A11h Il 1unn In rd løj.u. hr htrtl: ltvarav antall fielr1rre1.,.... aann. De~ fartøyet i lreta lfp har drevet annen virkeøaltet tan trlllnø. oppgi hva elaøu og l hvi llr t tide roa:,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, Fanøutkvantua: filet kø..... Har De fieket ayd før &2 M l 1985? JA/liE l ealhiek ferokfiak IBlfl~lØØIIK!IB~ Inntekt ~ i alt ved ealg av trllfansøt 1116! Etter fradrag av avgift til aaløølag og uten "møaa"ij Inntekt l all fanget tatt! 1985 eelv ea epp9jør finner eted l 1986 Hottatt koøtnadereduøertrnde drifte\ilakudd: For oie te periode , For 2. periode For 3, periode "" Før 4. periode ,.... Doraoa lkk11 uottatt for 3. periode angi ca. b løp..., lhnteinnt~tlcttr,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, Andre inntekter - hva ø laga... """""..., kr kt!i!.h~li!hfh!!: INB! Samtlige poeter øka) oppgiø u\en "aoaø" deraou den er ftldtasi: h~!~!!iji! lnveøterlngøavuifton ekal imidlertid var tillaøl dorooa varon or p&jegt ollk avgift,) Fantotforølkrlnø,,,,,,,,, Sykthy,.forelkring,,,,,. Faeh hyrer til atuørt,,, aeøoegut\..... Lott til etu11rt """"" Koøt til utuert og aeeeegutt... """"""""' L ø a o e ut g l f t t r,,,,,,,,,, kr.... R11l~Q~f!~Q~! lbruttof1nget - ftlleeutsiftorl ra. ul~ llaballuje.. Produktavgift,,,,,,,,, Folkotryuohvaift... Andre hl Juut11i fhr, opealfioer..... Totale hlleeutttfhr kr hl ~!

135 133 Godtgjørtlu til fiølur: Dørøea Iati.f..f._A.i. Faøtø hyrttr kr + l'roøøntandøl...,... ;... kt v 1 fleku kt Døreea lati.f..f._ji.i. Full fiakerlott heitt het utgjør.... fabrikktr&lerø: lott pr. aann l klaøøø C kt ~Hød "full fieke;lott for hele &røt" aøneø dttt lott- provlantutølfter Ikke fratrukket an fieker lfor fabrikkeklpønø - wn flakør med løftaet aøøionnitetl har fltt døreoa han har vvrt aed pl alle fanøetturøne. BIIl!lU!ilfliBL 11-ilk4-8id-d4-»iai.f.il1-1!B-4L-!4t!-AAA-.f.StAD-YOdit-.f.tll&aøiai.f.itDil IND! Saatliøø pester akal oppgi uten "moaø dørøoe den er.f.tadtaaa~&ti!!iaa!. lnveetøringaavøiften økal imidlertid vøre tillamt døraea varen er pllagt alik avgift.) 1. Dr n l-,og øaøroljø kr Haukinrekvløita 3. I ø, salt og eaballaaje L ø o o ø ut ø i f to r og an nø n l a l d arb eld ø h j l p : 5. Havneavølfter, loøpotnøer a.v Lothr 011 prounhr mannøkap? lill. f Il t... " "" e. Proviant, 9. Far tøye tø and l av eoaialv utelfter Adalnlatraejen eø rvgnøkapøføreøl Foreikrin!l av fartøyer Netto..., Andre foreikrfngur - hva ala!? Netta,, 13. Drdinart vedlikehold av fartøyet likke tralutøtyrøtl: herunder d kkerekvlaita 14. Nyanakaffelu r og vtdlikehøld av alt trlluhtyr t.... IS. Pantegjeldurenter 16. Driftkrvdittrt>ntor ' 17. Andre utgifter- epeoifiaer hva elage Hvr r aannekap, j : 1 u l,,,, ~ 18. Bokførte avukrivnlnger pl fart111111t Bokførte avskrivninger pl redakap m/tilbthør.... Sua reclerlutsifter kl Avdrag på alle lln..... kr.... Z1. lltr~c;~~ &vdrr.geutrettelat oppgi avcfr&gpta øtørr~lae..... Sua uts&endt l oppkrevd l " " pr kr.... -Sua innglende lfradrageberettilletl "aoao pr kl-~~~~~~~~~~~~ Skyldig/tllgøde " " pr Skyldig inv~teteringeavgift pr kt Skyldig " " eø avslfter pr i alt Hvor øye anøllr De øalgaverdlen av fartøy a/utøtyr likke redøkaperl til pr ca. ~ kr.... Hva ville De regne eoa forøvarllg avekrivning pl økreg, aetar og utetyr til aaaaen på en ny tr1hr av elfaooe type 1011 De n1 har?..... Pat.....

136 134 UTDI'IAG AV STATUS Pli ca. kr pr kr kr Ken tanter Dank- ø aomøinnukudd Ute a tiende krav..... Annet.... langøihiø sjadd pl fartøyot... Kortøåktiø gjold p& fartøyet,,,,, Skyldig aømo og invoeterin9uavø Annet,., Har det vart benvttot utekiftinøbiøannekep l 1985?..... Hvie ja, i hvilken utatrokning?..... VI De vøre vennlig l sl on kort karakteristikk ev fanaut o; avoetningoforhold n ulik do var l!lot forlllpnu lr7..., don... /.., undor krift adrtøoe

137 135 FISKERIDIAEKTORATET - KONTORET FOR ORIFTSØKONOHISKE UNDERSØKELSER POSTBOKS BERGEN ARSREGNSKAPSSKJEHA FOR FERSKFISKTRALERE 1985 ror Antall trllturer utført i 1985 tur.r. Antall mann 0111 bord Antall drirtodøgn totalt: lsj.en. for lret):..... hvorav antall fiøkodøgn hvorav antall fiøkore:..... Antall driftudøgn p& rekofiøket:..., hvorav antall fiøkedøgn: Oorøo.. fortøyot i åretø løp h;r drovøt annon virkao.. hot enn truing, oppgi hva alago og i hvilket tidoro.. : Saalot fangstkvantum kg:... hvorav ke hdde/kolmulo og hvorav... kg roker Har Do fiekot øyd for G2 N i 1985? JA/NEI DBlfl~=-Dfi_flHAH~gQ~1HAU~B-lYI~H-=uau~:lÅ Aokviøita.. aakin llokviaita døkk Divorøo rekvisita Is, solt oeballoujo..... l o t t Ny r r,,,. Ovortid, forio/fridagor/øykopongor,,,,,,,,, Proviant/koøtpongor,,,,,,,, Reiø.. utgifter Di ve roe leid hjelp.... Produktavgift,, Ponsjonøavgift/arbo.idogiveravgift/divoroe i l utgifter.... Dronaeloljo,,,, S ø ør o l j...,.....,,,,,,,,,,,,,,,,,,,.,,,,,,,.,,,,,, Reparasjon vedlikehold, øk i p....., aaø k in,.....,,.,...., ,.,,,, olektr. utstyr..... dokkmaøkln,,,,,,,,,,,,,,,,, kjøloanlogg,,,,,, Hyanuk froluer og vedlikehold av alt trålutotyrtt..... Adm. regnukapof., porto, telefon, havne- og loautgifter..... Kaukoforøikring ukip netto..... Andre forsikringer netto.... Pantogjoldørenter,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, Driftøronter/bankomkoøtningor,,,,,,,,,,,,,,,, Oiv r utgifter - øpoeifiaor hva ulag..... Avgift Norgoø Aåfiøkl.ag Drdini!Prt avøkrivningvr Sua Avdrag på pantolln og annen langsiktig gjeld...,..,..,...,..., Avdrag på kortøiktig gjeld.... Oorøoa avdragøutootteleo oppgi vdragets otørrelat ~! kr UBlEl~lHHl~KlfB_lUl~H-:HUH~:ll Salg øv fiøkeprodukt.r - brutto Hottatt koøtnodartduøoronde driftutilokudd: For øiote poriod 198~:... For 1. p.riode 1985: F,or 2. poriode 1985:..... For J. poriode 1985:..., OorøoiD ikke mottatt for J. periodo ongi ca. beløp..... Aentoinnt kt r,,,,,,,,,,,,.,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, Andre inntekter -hva slago Sum driftoinntekter kr!l

138 136!:1~_!1IE:t!:hf : QQI ~~B&!: f_ll!:_el ~fb: Dersom Isu::iii_dl Faste hyrer kr. De~om I~!lii_ l + Prosentandel For 1 fisker Futt fiskertott 1 > hele Aret utgjør kr~ kr~ ) Med "fult fiskerlott for hele Aret" menes den tott- proviantutgifter ikke fratrukket - som en fisker har f'tt dersom han har vært med P' alle fangstturene. ~ijq!j ~_Q _!~Y& l&b1~ ~Y 1EI: Sum utg~ende (oppkrevd) "moms" pr. J1.12. kr... -Sum inngaend'i! (fradragsberettiget) moms pr. J Skyldig/til gode "moms" pr. J kr.... +Skyldig investeringsavgift pr. J Skyldig moms" og avgifter pr. J i alt.... ~!~ Q!:1 flli1~ Y&BQ1_f~-E~BI~:r:gr: Hvor mye anstar De salgsverdien av fartøyet m/utstyr (ikke redskaper) tit pr. J ca. kr. ~~'!5B1Yt!1li _~-E~BI~:t&I: Hva ville De regne som forsvarlig avskrivning p~ skrog, sotor og utstyr ti l sammen pa en ny tr.ller av samme type sollll Oe ~ har? pst. UTDRAG AV STATU&PR. J fitd2t!!! ~r~ J!!2 ~r~ Kont.anter Langsiktig gjeld p.l fartøyet.... E'.3nk- Cl_g moms innskudd Kortsiktig gjeld p& fartøyet.... UtestJ<?nde krav Skyldig moms og invest.avg.... ddd!i-~~~~~~~~~~~~~~~~~~--~~~~~~~~~~~~------ddd!i-~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~--~~~~~~~~~~~~ ~I~~IEil~ a!jd~~a~de= Har det vært utsk i ft ingsmannskap i 1985?.... Hvis ja, i hvilken utstrekning?..... (~(~I!l(~~~-!j~E~~6Q(B: ViL De være vennlig.l gi en kort karakteristikk av fangst og avsetningsforholdene ;;Lik de var i det forl411pne.!ir? den... l Underskrift Adresse

139 137 FISKERIDIREKTORATET Kontoret for driftsøkonomiske undersøkelser Poetboka 185 -lss, SQOl BEBG~~ERSIKT OVER ALT VEDERLAG TIL HANNSKAPET1) SKJEHA Il TRALFISKET 1985 Fartøyets navn:.,,,,,,. Aegiatr ringømerke,,,,,, Sl langt d11t n IIIUlåg for D11111 ber 11n om at Oot fyller ut dot.he skjema [~~~~~~~~]~~~~~~::~~~~~:::~~~~~[~~~~~~:::~:~::~~~~~~[~~~~~~~:~~~~~~~~~]. l l Antall l Pr. mann laeløp ialtl Pronnt laeløp ialtl Antall løeløp ialt!!besetning l mann lpr. måned. l for hele l pr. l for hele l pr. l for hele l j!! ~:-~ L:::~~-~:J :~::~!_:::~:-~:J ::::: L:::~:-~:-1 l l l l l l l l l ISkipp11r l l l l l 11. utyrmann., l l l l l 12, etyrmann l l l l l l l l l l l l l l l l l 111aøkinejef, l l l l l 11. mukiniet... l l l l l 111DBkinaeaiahnt l l l l l 11'1otormann l l l l l ISI!Iører,. l l l l l!elektriker,, l l l l l l l l l l l l l l l l l l IStu11rt... l l l l l l Kokk l l l l l 111nngutt l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l Trålbu/notbae l l l l l IN tt-111ann l l l l l l l l :Fickoce,.,., o o. o o: L ~ j '2) 1 SI : l l l l l l l l l l l l l l l IFabrikk-arbeiderf! l l l l l l l l l l l l l l l IAndrt> øpeaifieer.1 l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l 3) l l l l l l l l IS~Jt~~utb.. talt.. 1 l l l l l l l l l l --y-~~:;-~:~-::-~;~-::-;:;;:::~~~;~:;-:~:;-::~:::-~:;~ fhrr før.r D opp d t øamlede bpløp sorn ble utbetalt til fiokerneo ~Får fiskerne proaenhr av delinga fangst, vil eurn utb tal t "Faste hyrer" + "Prounter" Vltrl! lik dl!n totale arbeidsgodtgjørelse ti l besetningpn, Får mannsk~pet lotter av del inga fangst, vil sum utbetalt "Faete hyrer"+ "Lottl'r" vare lik orbeidsgodtgjgrelsen. Merknader:

140 138 FISKERIDIREKTORATET Kontor i for driftukonomiske und~tra.llkelur Poatbokø , 5Q01 BERGEN OPPLYSNINGER OH FARTØYETS LEVETID 1111 fylln uti SKJEMA Ill TRALFISI<ET 1985 IWgietrering~tJMrke,,,,,, l.an- lavsø... t.oci/liiygg"- lniir an-1 IAn- IFmbrikati II'Jyggl!- IHir an-l ltallifabrikmt/ lår/oii!ib.l.3kaffottl ltalliinrke li!r/oøb.lrkllff tl l l lnonk hr lav D~tlll l l l lår lav l ~--?f l l l l----l l l ~~~~~ !!!~~~~~~=~-~~=~~~-L L J L I l l l l l HOVEDHOTOR... ITråhoi.nc:h l l l l l l l HJELPEHOTOR l l l l l l l l S J DEPROPELLER l l l l l l l I!Uit~~B-BQB l l l l l l l!elektronisk!annet (øp~~llifinrll l ) l l l ll.ll~hb )... l l l l l l l Ekkolodd l l l l l l IHøttrOIIIIIII!l l l l l l (farge l!hydraulisk knn l l l l l Sonar (udicl... ISortningw~~~aøkin l l l l l l "...!Annet (spee i fiøer 11 l l l l l l " lfarg.,)... )... l l l l l l l llli!je.døkjc!'rlll... l l l l l l l l l l Tr&!aond... l I~JILUiii.Eii!i IKap.l l l l l l l l ITriiløye... l l ASW-an legg l l l l l l l l Dybd indilcator.. l 1Fryuer0111ø lut l l l l l l l IAmdar l IKjølerCiilllø last l l l l l l l l l Kjøle tanker l ielcj. l l l l l l l l l l l l l ~a te l i ttr>av i!:l~tor I J.. ~J...:_j l l l l l l l l l l l Decca Nav i~& tor _j_ IIo.. ulcin... l l l l l l l la. P. Navigatør IAnn t lepnifinr li l l l l l!loran C... )... l l l l l l IV01rkarhkrivn.. l l l l l l l llladiohlefon SSB IE~~Bl~ta!å~!m~EBI IAnt.l l l l l l l l VHF IFil<!t.Meldn, l l l l l l!radiopeiler ISløyuuuok.in,, l l l l l l IAutopilat... IHodekapp. 111a11kin l l l l l l lliyroko111pmu... IFiøkevulc-.ølcin l l l l l l lelektromagn. logg IAnn11t lepul.fiø..rll l l l l l IAnn t (øpui finrll!... l l l l l l l!... l... l l l l l l l Eventue-lle merknader:,,,,,,,,,,,,,,,,,,,...,,,,,,,,,....

141 139 J. Summary in English Wage paying ability in the Norwegian fishing fleet 1985 The economic results in this publication are based on information from 543 accounts for fishing vessels (equivalent no. was 553 in 1984), representing about 33 per cent of the total number of the Norwegian whole-year operated fishing vessels of 13m overalllength and above. Based on a complete survey of the fishing fleet which is made biannually, there were whole-year operated fishing vessels of 13m o.a.l. and above in In that year these vessels accounted for more than 80 per cent of the first-hand value of the total Norwegian catch of fish. In current prices the total first-hand value of the Norwegian catch of fish was 4,4 billions N.kr in 1985 (1 US$ = 8 N.kr). The average catch income increased by 11 per cent while the average costs increased by 13 per cent. The average wage paying ability ( catch in come - costs ex. paid wages and shares) per man/year increased by 5 per cent from N.kr in 1984 to N.kr in The figures for both years are based on a new depreciation method. Thus the figures in this publication from 1981 onwards can not be compared to the average wage paying abilities for former years. The actually paid wages and shares to the crew calculated per man/year have varied more moderately than the wage paying ability during recent years. Among the various types of fishing vessels the biggest ocean shrimp trawlers with freezing equipment had the highest wage paying ability in The trawlers which operated with saltfish quotas had also i high wage paying ability in Among the co as tal fishing vessels those vessels from Finnmark fishing for cod using gillnet, hand-line and Danish seine had the highest wage paying ability. Lowest wage paying ability in 1985 obtained the purse seiners with capasity between and hl. In 1985 there was no certain correlation between wage paying ability and vessel size. The vessels between 31 and 40,9 m o.a.l. had the highest wage paying ability and the smallest vessels (between m o.a.l.) had the lowest wage paying ability. In average the actually påid wages and shares calculated per man/year were highest in 1985 for the!argest vessels, while the lowest amounts per man/year to the crew were paid on the smallest vessels. A version of the contents of the tables in this publication, translated into English is presentet on pages

142 Table J1 Summary. Economic results in 1984 and Accumulated results, average per vessel. Total income Total costs Wage paying ability Labour wages and shares N.kr N.kr per man/year N.kr per man/year N.kr All vessels l l By size of vessels: 13-20,9 m o.a.l....' ,9 m o.a.l l l ,9 m o.a.l mo. a.l. and above ' By home origin of vessels: Finnmark... l l l Troms l Nordland... l l l Trøndelag... l 'l l l Møre og Romsdal Sogn og Fjordane l l Hordaland Rogaland... l l Agder/Østlandet l-" ~ Purse seiners All trawlers of200 GRT and above All vessels in the «codfisheries» 1 )... l l l All vessels in the «herringfisheries» 2 ) ) Off coast and coastal fisheries for white fish (cod etc.), (shrimps trawlers and factory vessels are included). 2 ) Fishery with seine and trawl for herring, mackerel, capelin, sprat, Norway pout, sandeel, blue whiting and polarcod.

143 141 Tabel J2 Oversettelse av postene i tabellene l Translation of items in the tables l Fartøygruppe Fangstmengde i tonn Driftsin tensi tetsmål: Sum antall driftsdøgn Sum antall døgn i sjøen Sum antall mannsukeverk Sum antall årsverk Arb. tid pr. mann pr. døgn, timer Sum inntekter Fra fiske Kostnadsreduserende tilskudd Fra annet Sum kostnader Drivstoff Agn Is, salt og emballasje Leid arbeidshjelp Telefon, havneavgift etc. Sosiale utgifter Produktavgift Diverse assuranser Diverse uspesifiserte kostnader Assuranse på redskap Vedlikehold på redskap Avskrivning på redskap Assuranse på fartøy Vedlikehold på fartøy Avskrivning på fartøy (beregnet) Betalte gjeldsrenter Kalkulerte renter på egenkapital Lønnsevne i alt ( 4-5) Lønnsevne pr. mannsukeverk Lønnsevne pr. årsverk Arbeidsgodtgjørelse til mannskap i alt Arbeidsgodtgjørelse pr. årsverk Lottutbetaling i alt Lott pr. årsverk Gårantiutbetaling i alt Garantiutbetaling pr. mann Renteinntekter Skyldig moms og investeringsavgift Avskrivning på fartøy (bokført) Gjenansk.verdi fartøy (beregnet) Avskrivningsgrunnlag redskap Omsetningsverdi fartøy (beregnet) Renteberegningsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag annet Gj.snittlig lengde i m I.l. Gj.snittlig størrelse BRT Antall fartøyer i kartlagt masse Group of vessel no. Total catch in tons Rate of operation: No. of days in operation No. of days at sea No. of menlweeks per year No. of men/year No~ of workinghours per manlday Total income From fishery Cost-reducing subsidies Other sources Total costs Fuel and lubrication oil Bait lee, salt and packing Rented labour Telephone, harbour fees etc. Social expenses Special sodal fees (on first hand value) Sundry insurances Sundry unspecified expenses, Insurance on gear Maintenance on gear Depreciation on gear Insurance on vessel Maintenance on vessel Depreciation on vessel ( estimated) Interests on debt. Interests on ca pi tal ( estimated) Total profitability Wage paying ability per manlweek Wage paying ability per man/year Total paid wages and shares to the crew (included extra shares etc.) Wage per man/year Total shares to the crew Share per man/year Total guaranteed minimum wage Guaranteed minimum wage per man/year Interests (income) Unpaid VAT and duty on investment Depreciation on vessel ( entered) Current cost value - vessel - estimated Basis of depreciation - gear Market value - vessel Basis of interests on capita!- gear Basis of interests on capita! - others Average overalllength (meter) Average size in GRT No. of vessels according to survey

144 142 CONTENTS P age A. Preface Table A l. Groups of vessels by region and size » A 2. Groups of vessels by type offishery. General view » A 3. Groups ofvessels by type offishery. Closer description... 15» A 4. Whole year operated vessels by region and size » A 5. Whole year operated vessels by region and type of fishery B. Fishery in Summary Table B l. Catch quantity and first hand value of the Norwegian fisheries in 1984 and 1985 ~ C. Economic results in , Table C l. Economic results in 1984 and Summary » C. 2. Economic results based on the vessels region and size in 1984 and » C 3. Economic results based on the vessels type offishery in 1984 and D. Economic results Main figures Ta ble D l. Economic results Total income and costs. Nominal figures » D 2. Economic results Total income and costs. Relative figures » D 3. Economic results Wage paying ability (ex. wage) and wage. Nominal figures » D 4. Economic results Wage paying ability (ex. wage) and wage. Relative figures Diagr.D 5. Economic results Total income, costs, wage and wage paying ability. Nominalfigures. Graphical view » D 6. Economic results and consumer price index Relative figures. Graphical view E. Economic results Tables Accumulated results- average per vessel Table E l. Vessels -13m o. a.l. and above. All counties » E 2. Vessels in the «Cod fisheries». All counties » E 3. Vessels in the «Herring fisheries». All counties » E 4. Vessels m o.a.l. All counties » E 5. Vessels mo.a.l. Allcounties » E 6. Vessels m o.a.l. All counties » E 7. Vessels- 41 m o.a.l. and above. All counties » E 8. Vessels -13m o.a.l. and above. Finnmark » E 9. Vessels-13mo.a.l. andabove. Troms... 54» E 10. Vessels -13m o.a.l. and above. Nordland » E 11. Vessels-13mo.a.l. andabove. Trøndelag... 56» E 12. Vessels -13m o.a.l. and above. Møre og Romsdal » El3._Vessels-13mo.a.l.andabove.SognogFjordane >) E 14. Vessels -13m o.a.l. and above. Hordaland » E15. Vessels-13mo.a.l.andapove.Rogaland >) E 16. Vessels -13m o.a.l. and above. Agder/eastern counties » E 17. Saitheseining. All counties >) E 18. Shrimptrawling. All counties » E 19. Purseseining. All counties » E 20. Trawlers 200 GRT. and above. All counties For groups ofvessels by type offishery. Average per vessel Table E 21. Fisheries with gillnet, hand-line and Danish seine on and off the coast of Finnmark m o.a.l... 68» E 22. Fisheries with gillnet, hand-line and Danish seine on and off the coast of Troms m o.a.l

145 Table E 23.» E 24.» E25.» E 26.» E27.» E 28.» E 29.» E 30.» E 31.» E P age Fisheries with gillnet, hand-line and Danish seine on and off the coast of Nordland mo. a.l Fisheries with long line on and off the coast of Finnmark and Troms mo. a.l Fisheries with long line on and off the coast of Nordland m o.a.l Miscellaneous fisheries. Trøndelag m o.a.l Miscellaneous coastal fisheries for cod etc. South-Norway m o.a.l Off-coast long lining. South-Norway 21m o.a.l. and above Off-coast fisheries with long-line, gillnett and trawl. North-Norway. 21m o.a.l. and above Saitheseining. North-Norway. 13m o.a.\. and above Saitheseining. South-Norway 13m o.a.l. and above Shrimp trawling exclusively. North-Norway and Trøndelag. Vessels under 50GRT... 79» E 33. Shrimp trawling in combination with other gears. North-Norway and Trøndelag. Vessels urider 50 GRT » E 34. Shrimp trawling exclusively. South-Norway. Vessels under 50 GRT » E 35. Shrimp trawling in combination with other gears except smallwhaling and fishing for mackerel, South-Norway. Vessels under 50 GRT » E 36. Shrimp trawling in combination with fishing for mackerel, South-Norway Vessels under 50 GRT » E 37. Ocean trawling for shrimps with.quotas for fishing in the Greenland area. Vesselsi 50 GRT and above. All counties... 84» E 38. Other ocean trawling for shrimps. Vessels 50 GRT and above. All counties... 85» E 39. Trawling for Norway pout, sandeel, capelin 15m o.a.l. and above. All counties » E 40. Seining for sprat etc mo. a.l. All counties » E 41. Purse seining for capelin, herring, mackerel etc. Loading capasity up to 3000 hl All counties..., » E 42. Purse seining for capelin, herring, mackerel etc. Loading capasity hl All counties » E 43. Purse seining for capelin, herring, mackerel etc. Loading capasity hl All counties » E 44. Purse seining for capelin, herring, mackerel etc. Loading capasity 8000 hl and above. All counties » E 45. Trawling for cod and saithe. Vessels under 200 GRT. Møre and Romsdal... 92» E 46. Trawlers with saltfish quotas. 200 GRT and above. All counties » E 47. Freshfish trawlers. 200 GRT and above. All counties » E 48. Factory trawlers. All counties » E 49. Smallwhaling. All counties » E 50. Fisheries with gillnet in the North Sea. 21m o.a.l. and above. All counties » E 51. Whole year operated vessels which are not included in the groups (Tables E 21-E 50) Tab les showing variations in economic results Table E 108. No. of vessels in groups based on wage paying ability (ex. wage). Groups of vessels by type of fishery » E 109. No. of vessels in groups bas ed on paid wage. Groups of vessels by type of fishery 102 Rate of depreciation Table E 110. Calculated and entered depreciation in per cent of replacement cost of vessel. Groups by region and size » E 111. Calculated and actual depreciation in per cent of replacement cost of vessel. Groups by type ot fishery Rate of dept. Table E 112. Dept in per cent ofmarket-value (vessel). Groups by type offishery

146 144 Appendix Table I l. No. of contacts in Vessels by region and size » I 2. Rates of depreciation used in the cost and earnings studies of Ta ble J l. Economic results in 1984 and Summary » J 2. Translation. of items in the tables E 1-E P age

147

148