Nr. 1/80 AKTIVITETEN TIL FISKEFARTOYER FOT OG OVER

Transkript

1

2 Nr. 1/80 AKTIVITETEN TIL FISKEFARTOYER 40 FOT OG OVER

3 Denne meldingen om aktiviteten for fiskefartøyer på 40 fot og over bygger på oppgaver fra lokale fiskerimyndigheter (fiskerirettledere, fiskenemnder) som ble innhentet i forbindelse med Budsjettnemnda for fiskerinaringens kartleggingsundersøkelser for fartøyer i denne størrelsesgruppe i 1974, 1976 og 1978, Meldingen er utarbeidet av konsulent Johan J. Hansen Bexgen, febru / P"" Gunnar ~ ~ b b r? i-', L, 1. 4 J

4 I N N H O L D S F O R T E G N E L S E 1. Innledning 2. Resultater 2.1. Landsoversikt 2.2. Fylkesoversikt Finnmark Troms Nordland TrØndelag, MØre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Skagerrak 2.2. Fartflygrupper etter fiskeri i Budsjettnemndas IØnnsomhetsundersØkelser for fiskefartdyer over 40 fot Side o

5 Tabell nr. Side Landsoversikt 1. Antall fartøyer fordelt gå - helårsdrevne, ikke helårsdrevne og fartøyer som ikke var i fiske. 2. Antall helårsdrevne fartøyer fordelt på fylke Driftstid for helårsdrevne fartøyer fordelt på fylke Driftstid for helårsdrevne fartøyer fordelt på redskap Driftstid for helårsdrevne fartøyer fordelt på fiskeslag Driftstid for helårsdrevne fartøyer fordelt på fangstfelt. 8 Fvlkesoversikt. Finnmark: 7. Driftstid i % fordelt på redskap tt II 8. fiskeslag " I t Il 9. " fangstfelt " Troms : 10. Driftstid i % fordelt på redskap Il. tt it " fiskeslag " I t " fangstfelt " Nordland : 13. Driftstid i % fordelt på redskap It I l 14. " fiskeslag " It " fangstfelt " TrØndelag: 16. Driftstid i % fordelt på redskap II ti " fiskeslag " 18. I I 11 " fangstfelt " MØre og Romsdal: 19. Driftstid i % fordelt på redskap ?I t t " fiskeslag " 21. I I it " fangstfelt " Sogn og Fjordane: 22. Driftstid i % fordelt på redskap I t 11 " fiskeslag " 24. I t 11 " fangstfelt " Hordaland: 25. Driftstid i % fordelt på redskap I I ff " fiskeslag " 27. Il Il " fangstfelt " Rogaland: 28. Driftstid i % fordelt på redskap I I " fiskeslag " 30. II 11 '"angstfelt "

6 Skagerrak: 31. Driftstid i % fordelt på redskap , " fiskesiag " " fangstfelt " FartØygrupper etter fiskeri. 34. Samlet driftstid i uker fordelt på redskap, fangstområde og fiskeslag innen de enkelte fartaygrupper etter fiskeri 23-32

7 BUDCBTTmWA FOR FISmNmINGEN KÅRTLEGGING AV DRIFTEN FOR FICWFmT$mR PA 40 FOT OG OVER 1. INNLEDNING. Budsjettnemnda for fiskenæringen foretar hvert annet år undersøkelser for å kartlegge aktiviteten for samtlige fiskefartøyer på 40 fot og over som er innført i "Register over merkepliktige norske fiskefarkoster". Slike kartlegginger har vaert foretatt siden De ustabile forhold med hensyn til fangstmuligheter, leveringsmuligheter etc. som en har i fiskerinæringen, kan føre til at et fiskefartøys driftsformer endrer seg nokså mye fra år til år, P; den bakgrunn er det Ønskelig med en fullstendig kartlegging av fartøymassen. KartleggingsundersØkelsen har som formål å finne frem til hvilke fartdyer som er helårsdrevne og hvilke fiskerier disse fartøyene har drevet i vedkommende år. Helårsdrift er definert som 30 uker eller mer på fiske i løpet av året. For visse grupper som har vært gjenstand for særlig omfattende fangstreguleringer og derved fått redusert mulighetene for drift, kar en også inkludert fartøyer med driftstid ned til 25 uker (trålere, ringnotsnurpere og brislingfart~yer). UndersØkelsene har vært utført i nært samarbeid med Rettledningstjenesten for fiskerinæringen samt de lokale fiskenemnder. KartleggingsundersØkelsen ble fra 1974 utvidet til også å omfatte fartdyenes driftstid. Det opplysningsmaterialet som fremkommer i undersøkelsene er svært omfangsrikt. Det inneholder opplysninger om viktigste redskap, fiskeslag og fangstfelt, samt varighet av fisket regnet i uker på samtlige merkepliktige fartøyer på 40 fot og over, som har drevet fiske i løpet av året. KartleggingsundersØkelsene danner grunnlaget for Budsjettnemndas årlige 1ØnnsomhetsundersØkeIser. 2. RESULTATER Talbell 1 Antall fartøyer fordelt på helårsdrevne, ikke helårsdrevne og fartøyer som ikke var i fiske. ~ 1 Antall fartdver l I Ikke 1 i3 r 1968, d totalt I Ikke i fiske helårsdrevne Helårsdrevne 2.556

8 Antall helårsdrevne fartøyer fardelt på fylke. Tabell 2 Finmark Troms Nordland TrGndelag M@re og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Skagerrak Sum Kartleggingsresu.ltatene fra inneholder også opplysninger om driftstid fordelt på fylke, redskap, fiskeslag og fangstfelt. Driftstid for helårsdrevne fartøyer fordelt på 9lke. Tabell Finnmark Troms Nordland Trøndelag M$re og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Skagerrak - sum Driftstid for helårsdrevne fzrtøyer fordelt på redskap. Tabell 4 ReketrsL Not Bunntrål Line Garn Snurrevad Juksa Kanon lytet trål Annet sum I % Uker % Uker i % f Uker l

9 Driftstid for helårsdrevne fordelt på fiskeslag. Tabell 5 Skrei, torsk, hyse Reke Tobis, Øyepål, kolmule Sei Lodde.Lange, brosme Sild, brisling Makrell Hval, brugde, hå Andre I Sum % / % % Driftstid for helårsdrevne fartøyer fordelt på Wstfelt. Tabell Kystfiske, N-Norge, S-Norge 11 TrØndelag Bankfiske, Nord-Norge t I MØre, TrØndelag Fiske i fjernere farvann Herav: Barentshavet BjØrnØya, Spitsbergen Norskehavet, Jan Mayen Skagerrak, Nordsj Øen Shetland, OrknØyene, Hebridene, Rockall og Irland FærØyane og Island GrØnland og Newfoundland Andre felt, uoppgitt Driftstid i % fordelt på redskap Melårsdrevne fartøyer. Not Liner Bunn t rå l Reketrål Snurrevad Juksa Garn Andre Sum

10 Driftstid P --- fordel" 1/ , YleLårsdrevne SartGyer. Tabell 8 -- Torsk Sei Reker PTys e Lodde Andre -- - sum Driftstid i % forde , f el års drevne fartøyere Barentshavet 9 Finmosk, bank I4 3 / 6 3 Andre Sxm I Finnmark var det L96 helårsdrevne fartq5yer på 40 fot og over med en samlet driftstid på 7930 uker i Bette er en gkning på 7 fartøyer fra De 196 fartgyene var fordelt på Ølgende størrelcesgrupper: 126 var fra fot, 34 fra fot og 36 var på 100 fot og over. Den samlede driftstid var i 1998 fordelt på EØlgende redskapstyper: Garn (25%), snurrevad (L6%), line (13%), bunntrål (13%), not (Il%), reketrål (g%), juksa (9%) og flytetrål (1%) a Etter at snurrevad Økte meget sterkt i Finmark i perioden og i 1976 var det viktigste redskap regraet etter driftstid, har nå garn blitt det viktigste redskap regnet elter driftstid. 1 tiden fra 1976 til 1978 har garnandelen av total fra 17 til 25%. Det er særlig not og snurrevad som er blitt erstattet av garn. Garn er utbredt i hele fylket, men andelen er st@rst h Vest-Finmark, Både snurrevad, line, juksa, reketrål og seinot brukes som kombinasjonsredskap til garn. Bruken av snurrevad har vist en markert nedgang regnet fra 1976 til 1978 både etter andel og etter total driftstid. Bruken av snurrevad er mest utbredt i Berlevåg og Hasvik, men er brukt av fartøyer fra nesten samtlige kystkommuner h Finmnark. Også bruk av not (sarlig seinot) har vist en markert nedgang fra 1976 til Seinotsarrrperne kommer hovedsakelig fra b'fåsgy som bar over halvparten av de helårsdrevne seinotsnurperne fra Finnmark. Antall helårsdrevne seinotsnurpere (d.v,s, ined mer enn halve driftstiden på seinotfiske) er redusert fra 25 i 1976 til 16 i Line brukes over hale Finnmark, men med et tyngdepunkt i Øst-Finnmark (Båtsfjord og Vard@). Line son redskap har holdt seg noenlunde konstant fra 1976 til 11978, Det. har vært en nedgang i antallet helårsdrevne linebåter (40-69 fot) fra 22 til i7 i perioden mens det har vært en Økning i bruk av line som kombinasjonsredskap. (Med helårsdrevne linebåter mener en bater med mer enn halve driftstiden med linc. i løpet av )

11 Juksa brukes som regel P kombinasjon med andre redskaper i deler av året. Bruken av juksa har holdt seg konstant bra 1976 til De fleste reketrålerne under 50 BRT i Finnmark er hjemehørende helt Øst i fylket (Vads~) eller helt vest i fylket (Hasvik). De fleste reketrålere på 50 BRT og over er fra Nordkapp kommune. Bruken av reketrål har Økt med ca.l2% fra 1976 etter tidligere å ha vært i tilbakegang. Det er en tilbakegang i kystrekeflåten, men havfiske etter reker har Økt betydelig i perioden Antall helårsdrevne fartøyer på 50 BRT og over som drev rekefiske har Økt fra 5 til 17, mens antallet reketrålere under 50 BRT er redusert fra 19 til 15 i den samme perioden. Antall helårsdrevne hekktrålere har Øket fra 22 til 26 i perioden 1976 til 1978 og bruken av bunntrå1 har Øket med 30% regnet etter driftstid i den samme perioden. Tilnærmet 100% av driftstiden for fartøyene fra Finnmark foregikk på felter nær hjemstedsfylket og i Barentshavet. Fisket etter torsk og hyse utgjorde 74% av den samlede driftstid for de helårsdrevne fartøyene på 40 fot og over fra Finnmark. Tilsvarende andeler for sei, reke og lodde var henholdsvis g%, 9% og 4%. Basert på kartleggingsresultatene for 1978 var det 48 fartøyer på 40 fot og over som hadde en driftstid på mindre enn 30 uker med samme eier i 1978 (ikke helårsdrevne fart~yer). Den samlede driftstid for disse fartøyer var 1080 uker i % av driftstiden var på torsk- og hysefisket, 12% på rekefisket, 9% på seifisket og 4% på loddefisket. Garn var viktigste redskap - (28% av driftstiden) TROMS Driftstid i % fordelt på redskap Helårsdrevne fartøyer.... Tabell 10 :::-F$L- 1 lz94 Redska Reketrål Garn Liner Mo t Bunntrål Juksa Andre sum Driftstid i % fordelt på fiskeslag Helårsdrevne fartøyer. Tabell 11 Reker Sei Lodde Andre sum

12 11 Driftstid i fordelt på fangstfelt , d el års drevne fartøye-. Tabell 12 Barentshavet Troms, bank Finnmark, bank Andre 6 Sum 1 l I Troms var det 198 helårsdrevne fiskefartøyer på 40 fot og over med en samlet driftstid på 7265 uker i Dette er en nedgang på hele 29 fartøyer fra De siste 4 år har nedgangen vært på 67 fartøyer og denne nedgangen er prosentvis større enn i noe annet fylke. Det har vært en nedgang i driftstid i de fleste typer fiskerier, mest markert blant helårsdrevne ringnotsnurpere, Som en følge av at driftstiden til en rekke snurpere har sunket til under 25 uker (grensen for helårsdrift -ringnotsnurpere), har antall helårsdrevne ringnotsnurpere minket i perioden Et par snur2ere drev også reketråling i 1978 og har således blitt overfgrt til en annen EartØygruppe. Antall fartøyer på 50 BRT og over som driver rekefiske samt antall hekktrålerne har Øket i den samme perioden. De 198 helårsdrevne fartøyene var fordelt på følgende størrelsegrupper: 102 fra fot, 53 fra fot og 43 var på 100 fot og over. Den samlede driftstid var i 1978 fordelt på følgende redskaper: Reketrål (31%), garn (25x1, not (13%), line (lo%), bunntrål (lo%), juksa (5%). Det har bare vært mindre endringer i fordelingen av redskapstyper i perioden regnet etter driftstid. I motsetning til Finnmark er snurrevad lite brukt i Troms (2%) og den har ikke fått Økt anvendelse fra Bruken av not er redusert kraftig som en følge av den sterke nedgangen i antall helårsdrevne ringnotsnurpere, men også seinotsnurperne har redusert bruken av not og har i Økende grad kombinert driften med garn. Bruk av juksa er sterkt redusert i perioden arsaken til dette er nedgangen i antall kystfiskefartøyer foruten at garnandelen regnet etter driftstid har vert Økende. I større grad enn for de co andre fylkene i Nord-Norge driver f'irtøyene fra Troms bank- og havfiske i andre distrikter enn utenfor eget fylke. Bare 47% av den samlede driftstid i 1978 fant sted på kysten og kystbankene utenfor Troms. 23% av driftstiden fant sted på kysten og de nære kystbanker ucenfor Finnmark, mens 22% var i Barentshavet og ~j~rn~ya/s~itsbergenområdet. 4% av driftstiden var i Lofotenområdet og 3% på GrØnland/Newfouidlandfeltene (mest reketrålere). Fiske etter torsk og hyse utgjorde 48% av den samlede driftstid for de helårsdrevne fartøyene over 40 fot fra Troms. Tilsvarende andeler for reker, lodde og sei var henholdsvis 31%, 8% og 7%. Basert på kartleggingsundersøkelsen for 1978 var det 125 ikke-kelårsdrevne fartøyer på 40 fot og over hjemmehørende i Troms, d.v.s. fartøqer som hadde en driftstid på under 30 uker med samme eier. Samlet driftstid var 2416 uker. Av driftstiden var 28% garnfiske, 24% reketråling, 18% notfiske og 12% juksafiske. Litt under halve driftstiden gjaldt fiske etter torsk, og ca. 1/4 gjaldt rekefiske. De ikke-helårsdrevne fartøyene drev i 1978 stort sett på de samme felter som de helårsdrevne fartøyene. 7 8

13 % 2.2.3* NORDLAND Driftstid i evne --m---- far%@~r. - Ga ri.i Not 1,i.m jr ~cketrs'r. Cnnarrevad Juksa ur ant ra l. - A.nCE-o Sum i? i; Sei. i.i 13 I 11 Reker I.!I 1 I Tabell _ ~ li P i 1976 : L t 1 Noj-dl.ana va- ilet: l;i+l ~-~ele~$r~d,i-~.ofic Jartq$yer 40 fot og over i 19'78, i-, _ ;, med en samlet dr.if.i-,-tic$ ib:,~,6 :ibe;: De-ttr. er" en Økxi.ng fra '1976 på 2f1 p!< :i~:~btigc: %ri ftat.;~e-rupper~ bortsett fra kystre~e-e;r~lle:ra~~~ hvor a~be,;.[l <=:T,!~lirr ~e1:t. C i:abj 1.t i pel.i , Men.tallefr på fij~-l$-yer Flonr ijrxi:i~er.t-evi reke-t-rgi jng bar ned med 13, mens tallet på farwayrr som driyr u i ci<c~r>iling med hmblnasjoner har O ~ gått ap$ med 13. Dei. bar saledt-:j,~(k;t en overgang fra ren reketråbing til reke$råij.ng korillji nas j ~,:Q.<~L. i.?e,-ti>dea Det motsatte var tilfelle i peri-oden l!?il!.- 76' De 441. hela-sdrevai.i i'isr&.~$ye~?.: var- ro idel t p$ f@lgende cl@rrelsesgrupper : 332 fra fo" 52 fra 60-,93 EOL,, n~ 41 var p$ l00 fot og over,

14 Garnfisket i fylket har sitt tyngdepunkt i Vesterålen og Lofoten, men det finnes over hele fylket fartøyer på 40 fot og over som driver garnfiske. Ca. 40% av den samlede driftstid med garn i landet som helhet, foregikk med fartdyer hjemeh@rende i. Nordland, Bruken av garn i Nordland har Økt fra 25%, til 30% av den samlede driftstid fra 1944 til 5976, Linefiske drives mest med fart4yer hjemehørende b ytre Lofoten-Det er særlig mange linebåter fra FlaksLad og Vestvåg@y, I Vesterålen er det Øksnes som har flest linebater, Driftstiden med Line hadde an svak Økning fra 1876 til Reketråling er særlig utbredt i kornunene Melby, ildes skal og Hadsel. ~eketråling med fart6yeai usader 50 BRT drives enten som helårsfiske eller i kombinasjon med hovedsakelig garn og snurrevad. De større reketrålerne driver stort sett i kombinasjon med flytetrål. Den totale driftstid med reketrål har stort sett vzrt uendret i perioden Ca. 2/3 av driftstiden med not i fylket gjelder seinot. Helgeland (MelØy, RØ~Ø~) og Vesterålen (B@) er de viktigste seinotdistrikter i fylket. Den samlede driftstid med seinot gikk opp med ca. 20% i perioden 1976 til 78. Snurrevadsfiske har hatt en maskerk Økning de senere år og hadde i perioden en Økning i driftstiden på 24%. Også snurrevadfisket drives særlig av fart@yer fra ytre Lofoten med Vågan og Moskenes som de kommuner der redskapen er særlig utbredt. Snurrevadfisket kombineres ofte med garn og linefiske. Juksafiske drives over hele fylket, øenr Vesterålen og Lofoten er de distrikter som har det st@rcte antall helårsdrevne fartdyer i dette fisket. Driftstiden med 15% i perioden I 1978 var det 30 helårsdrevne hekktrålere I Nordland (som er $:n Økning på 2 fra 1976) med en samlet driftstid på 1254 uker. Av den totale drif%s.%iden foregikk 72% på kysten og bankene utenfor Nordland og 16% på kysten og bankene utenfor Finnmark. Resten av driftstiden ble stort sett brukt i Barentshavet. Fisket etter torsk og hyse utgjorde 70% av den samlede driftstid for de helårsdrevne fartøyene over 40 fot fra Nordland. Tilsvarende andeler for reker, sei og lodde var henholdsvis Il%, 11% og 5%. I 1978 var det 197 TartØyer i fylket som ikke var helårsdrevne, med en samlet driftstid på 4206 uker. Regnet etter driftstid var f@lgende redskap de viktigste: Garn 38%, line 21%, not 8%, juksa 8% og snurrevad 7%. De fleste Brtomsnune~e i fylket hadde fartøyer som var ikke-helårsdrevx~e. Nordland nadde i 1978 flere ikke-helårsdrevne fartøyer på 40 fot og over enn andre fylker, Fordelingen av driftstiden p2 fangstfelt og fiskeslag var stort sett som for de helårsdrevne fartgyene fra Nordland.

15 Driftstid i x fordel92 -- s Tabell 16 Garn Reketrål Liner Juksa Brannt rå J. Snurrevad And r e Surn--- Driftstid i % fordelt gå fiske Se i Reke r Sild, brisling Lange, brosme Laks Lodde Tobis, ~yepål 1 Andre Sum Driftstid i % fordelt på fangstfelt elå års drevne fartøyer. Tabell i8 Lofoten Finnmark, kyst Skagerrak, Mordsj Øen TrØndelag-MØre, kyst Salten, Helgeland Barentshavet Andre Sum I TrØndelag var det i helårsdrevne fartøyer på 40 fot og over med en samlet oppgitt driftstid på 2587 uker. Av dette var 55 fartøyer med en samlet driftstid på 2055 uker hjemehørende i SØr-TrØndelag. Totalt sett har antall helårsdrevne fiskefastøyer I TrØndelagsfylkene vært uendret siden De 71 fartøyene er fordelt på f@lgende st@rrelsesgruppero 39 fra fot, 17 fra fot og 15 på 100 fot og over. Av driftstiden for de helårsdrevne fartøyene ble 36% brukt til fiskes med not, 25% garn, 10% reketrar, 4% juksa, 6% snurrevad, 5% line cg 5% bunntrål.

16 Seinotfisket er det viktigste notfisket i Ts@adeTag regnet etter driftstid. Men fisket med ringnot har Økt sterkt i perioden , 1 de to fylkene var det 16 helårsdrevne ringnotsnurpere i 1978 mot 11 i 1976, Fiske med garn har Økt fra 21% til 25% av samlet driftstid i perioden og driftstiden ligger bøyere enn eksempelvis for seinot. De viktigste fiskefeltene far Tr@ndelagsbåtene var kysten og bankene utenfor TrØndefag og Mere og Romsdal (68% av driftstiden), Barentshavet (lo%), Lofoten (g%), Skagerak/Nordsj@en (5%) og Finmarksesten (4%). Det ble i 1978 fisket etter torsk og hyse b 28% av driftstiden (mot 18% i 1976), 17% av driftstiden seifiske, 10% lodde, 10% reke og 8% av driftstiden på laksefiske, I 1978 var det 30 fiskefartøyer i Trendelagsfylkene som var ikke-helårsdrevet. Driftstiden for disse var 620 uker. FartØyene drev med en rekke forskjellige redskaper, men tystfiske med garn var det viktigste med 47% av driftstiden. Det viktigste fiskeslag var torsk med 34% av driftstiden MORE OG ROMSDAL Driftstid i % fordelt på redskap dr el års drevne fartøyera Tabell 19 Garn Reketrål Snurrevad Andre Sum Driftstid i % fordelt på fiskeslag , d el års drevne fartøyere Tabell 20 Sei Makrell Lodde Tohis, q%yepål Reke Andre 1 l 11 Sum

17 Driftstid i fordekt på -- elt , elå P år sd Shetland, OrknØyene Skagerrak, Mordsjges %r@ndelag-mør, bank Barentshavet Gr@nLand, NewfoundPand Finmark, kyst Andre Sum I MØre og Romsdal var det i helårsdrevne fiskefartøyer med en samlet driftstid på uker, Dette er en total nedgang på 25 fartdyer fra Nesten hele nedgangen skyldes det reduserte antall trålere som drev industritråling i mer enn halve driftstiden, Antallet har sunket fra 48 til 27 i perioden , samenlignet med en Økning på 10 i perioden , arsakene til nedgangen er b1.a. at eldre fartøyer er kondemnert eller lagt b opplag, Nedgangen har også vzrt markert for kystreketrålere som driver kombinasjonsfiske med annen redskap. Antall ringnotsnurpere har Økt fra 70 til 77 i den same perioden, mens det i perioden var en viss nedgang, Antall helårsdrevne fabrikkskip, ferskfisktrålere (200 BRT og over) og saltfisktrålere var henholdsvis 10, 7 og 6 i De 342 fartøyene var fordelt på dalgende størrelsesgrupper: 69 fra fot, 139 fra fot og 134 var på 100 fot og over. Viktigste redskap etter driftstid var i 1978 fglgendei Not 26%, bunntrål 24%, line 20%, garn Pl%, reketrål 5% og snurrevad 4%, Selv om antall industritrålere er redusert, er driftstiden med bunntrål kun bare redusert med 7%. Dette skyldes bl-a. at fabrikk-, ferskfisk-, og saltfisktrålerne har hatt Økt driftstid med blinntrål i perioden Den del av trålerflåten som driver industråtråling er hovedsakelig hjemmerøende på SunmØre (Her@y, Giske og Haram komuner), måtr rå ler ne er konsentrert til kommunene Giske, Haram og Fræna. Antall driftsuker på notfiske har holdt seg noenlunde konstant fra Notfisket drives hovedsakelig av seinot- og ringnotsnurperne. ingn not flåten i fylket har sitt tyngdepunkt i Her@- hvor 1/4 av fartøyene var hjemmehørende. De andre ringnokfart4yene er jevnt spredd over de fleste kystkornunene. Seinoesnurperne er stort sett hjemmehørende på NordmØre. For banklinefisket er det smg endringer; en nedgang på 2 fartøyer til 65 i perioden , Disse helårsdrevne linebåtene som er på 60 fot og over er hjemmeb.a@rende i 14 av fykkest kornueser, Inen over 40% av fartøyene er fra Giske og Haram. De av linebåtene som driver med kombinasjonsfiske, driver hovedsakelig med garn om vinteren. Driftstiden for garnfisket har Øket med 12% i perioden , og garnfisket drives mest i kombinasjon med annet redskap, særlig låne og snurrevad, Reketråling er låte utbredt på kysten av Plare og Romsdal og ha- som nevnt hatt en tilbakegang fra "iftstiden med reketrå på kysten er redusert med 26% å denne perioden. Havbisket etter rtker drives stort sett av fartgyer hjemeh@rende på SunmØre.

18 Av driftstiden foregikk 38% på fiskefelter nær og Romsdal og TrØndelag, 26% i NordsjØen, Skagerak og rundt de Britiske Øyer 23% i B~aeashavet og på Finmaskskysten, samt 9% i fjernere farvann (Gr#n&and etc.). Fiske etter torsk utgjorde ca, 25% av dråftstbden, lange og brosme 16%, sei 16%, lodde I3%, og kolmule 90%. reker 4%, mens fisket etter makrell, sild og brisling utgjorde 8% av driftstiden for de helårsdrevne f artgyene. I 1978 var det 68 ikke-belårsdrevne fartøyer på 49 fot og over i fylket med en samlet driftstid på 1407 uker. De viktigste driftsbormene for disse var garn og linefiske etter torsk, lange og brosme, seinotfiske, samt en del reketråling. 46% av driftstiden for disse fartgyene foregikk på kysten og bankene utenfor Mdre og Romsdal og TrØndelag, 31% i fjernere farvann (Barentshavet, Jan-Mayen, GrØnland og Newfoundland/Labraåor), 10% utenfor Troms/Finmark og 10% i Nordsj@en/Shetland/Orken@yenee SOGN OG FJORDAm Driftstid i % fordelt på redskap Helårsdrevne fartgyer. Tabell 22 Garn Bunntrål Reketrål Andre Sum Q Driftstid i % fordelt på fiskeslag Helårsdrevne fartøyer. Tabell 23 Y Lange, brosme Pigghå Sei Sild, brisling Tobis, Øyepål Makrell Reke r Torsk Lodde Andre -p Sum

19 Tabell 24 --p-,--- Sogn og Fjordane- Hordaland, kyst Skagerrak, NordsjØen Shetland, OrknØyene Finmark, kyst RogaLar~d, kyst Barentshavet Tr~ndelag-Mdre, kyst Andre Sum I Sogn og Fjordane var det i helårsdrevne fiskefartøyer på 40 fot og over med en samlet oppgitt driftstid på 3873 uker. Dette er en Økning på 11 fartøyer i perioden , Det meste av Økningen har imidlertid samenheng med den tidligere nevnte senkning av kravet til helåsdrift for brislingbåter, De 102 fartayene var fordelt på følgende ctørrelsesgrupper: 40 fra fot, 34 fra fot og 28 var på 100 fot og over, De viktigste redskaper brukt på de helgrsdrevne fartøyene og regnet etter driftstid var følgende: not 3%%, garn 24%, line 24%, bunntrål 9%, reketrål 5%, flytetrak 2%, og snurrevad 2%. Når det gjelder not var fordelingen på driftstid følgende: 39% pa seinot, 30% på ringnot og 23% på brislingnot. Driftstiden med not har hatt en mindre Økning fra Driftstiden med garn hadde en y6kning på 45% og dette skyldes Iiovedsakelig Økt bruk av garn på kystfisket etter torsk, Line hadde en ned';ang på 14%, og dette skyldes overgang fra line til garn på kystfisket. Av driftstiden foregikk 52% på felter nar hjemstedsfylket, 35% i NordsjØeii og rundt de Britiske Øyer og 6% i Barentshavet. Fordelt etter fiskeslag utgjorde fisket etter torsk 22%, lange og brosme 17%, sei 15%, makrell, sild og brisling 15%, pigghå Il%, reker 6%, tobis og ~yepål 6% og lodde 5%. Sogn og Fjordane var det fylket som har høyest antall driftsuker på pigghåfisket, med 77% av den totale driftstid på dette fisket for landet som helhet, I falge kartleggingsundersdkelsen var det 30 ikke-helårsdrevne fartøyer på 40 fot og over i fylket. Samlet driftstid for disse var 558 uker. Av driftstiden var 29% notfiske etter brisling og sei, 28% var garnfiske etter torsk, 11% var linefiske etter lange og brosme og 9% var reketrål'ng. 3/4 av driftstiden for de ikke-helårsdrevne fartøyene foregikk på felte: nær bjemstedsfylket,

20 Driftstid i fordelt på u ,-- Helårsdrevne m fartdyer. Tabell 2.5 r No t ~urnratrål Kanon Liner ~eketrål Garn Andre -p sum Driftstid i % fordeltd Helårsdrevne fartøger. Nakrell Lodde Sild, brisling Småhval, brugde Reke s Andre Sum Driftstid å fordelt på -- tefelt M Tabell Melårsdrevne fartøyer. Sogn og Fjordane- Hordaland, kyst Barentshavet Finnmark, kyst Shetland, OrknØyene Norskehavet-Jan Mayen 1974) 18 Sum -'--170iG-' I Hordaland var det 113 helårsdrevne fiskefartøyer på 40 fot og over med en samlet oppgitt driftslid på 4038 i Dette er en nedgang på 10 fart@yer fra , Nedgangen er å finne blancåt fartøyer sorn hovedsakeli:: drev industritråling. Antallet es halvert fra 32 i 4976 til 16 i For de andre fiskeriene har det bare vært små endringer. De 113 fart@yene var fordelt på f@lgende størrelsesgrupper: 27 fra fot, 26 fra fok og 60 var på 100 fot og over. De viktigste redskaper for disse fart@yene regnet etter driftstid var følgende: not 52%, bunntrål 22%, kanon 7%, reketrål 6% og garn 5%.

21 d- i Notfisket drives hovedsakelxg av ringnotfartøyene - (77%)* mens brislingfartdyene står 60-15% av driftstiden med not. Av fylkets 56 helårsdrevne ringnotfartøyer var 26 hjemehørende I Austcvo11 kommune, som for Øvrig er den kommune som har fleste ringwo~snurpere I landet. Bet er også karakteristisk for denne komunen at den ~jennorn~ående har de stdrste båtene i fylket, R$alerllå&en i Hordaland har sitt største tyngdepunkt i BØmls. 9 av 16 helårsdrevne induatrrsrålere h@rer hjerne her. Fartdyene som driver fangst etter brugde/småhval, har industritrål som det viktigste kombinasjonsredskap, De fleste disse fartbyene er hjemeh4rende i ytre Nord-Hordaland (Fedje, Øygarden). 29% av fisket foregikk på kysten av Hordaland og Sogn og Fjordane. 36% foregikk i Skagesak/NordsjØen, mens 20% av fisket foregikk i Barentshavet. Av driftstiden ble 2% brukt til fiske etter lodde, 23% til tabis og Øyepål, 18% til brisling (hvorav sa. halvparten ble drevet av brlslingsnurperne), 11% til makrell og 6% ti1 rebetråling, I 1978 var det 63 fart4yer på 40 fot og over i fylket som ikke var helåsdrevne, Driftstiden for disse var til sammen 5148 uker. Halvparten av driftstiden ble brukt tål notfiske og ds hovedsakelig etter brisling. Tabell 28 R~BS;F~J~F~P No t Garn Andre --- =m Driftstid i % , Helårsdrevne fartdyer. Reker Makrell Sild, brisling Lodde Andre Sum Driftstid i % fo tfelt Helårsdrevne fartøyer. Tabell 30 Skagerrak, Rogaland, kyst Finnmark,. kyst 1 Andre - p -. " - - Sum

22 I Rogaland var de& å 0378 l34 helårsdrevne fartqyer på 40 fot og over med en samlet driftserd på "7659 uker, Dette er en nedgang på hele 27 fartøyer fra 1976, Det er nesten utelukkende blant industritrålerne en har hatt denne tilbakegangen, Det has også vært en viss nedgang i fartøyet som driver aieketråling, mens det er Bare SI& endringer for de andre gruppene. De 174 fartøyene vas fordelt på følgende st@rrelsesgrupper: 63 fra fot, 86 fra fot og 25 var på 100 Lot og over. De viktigste redskaper etter driftstid var bunntrgl (industritrål) 42%, reketrål 28% og not 12%, Av industritrålerne es 3/4 hjemehørende på Ka rmøy. En stor del av farteyene som driver ren reketråling, er også hjemmeh8rende på Karm@, mens over halvarten av reketrålerne som driver med kombinasjonsfiske er hjerneherende B Egersund. Disse kombinerer oftest reketråling med makrellfiske og industritråling. Fiske med not er fordelt med 27% på ringnot, 537, på brislingnot og 18% på seinot, Ringnotsnurperne er for det meste hjemeh8rende på Karm@y, mens brislingfartøyene er spredt på de fleste kystkornunene, 60% av driftstiden foregikk på felter i Skagerak/NordsjØen,og 29% på kysten av Rogalasbd, 9% utenfor Finmark og i Barentshavet. Fisket etter tobås og dyepå$ utgjorde 42% av driftstiden, mens 28% foregikk på fiske der reke var vek.tigste fiskeslag. Resten av driftstiden var fordelt på loddefiske 7%, makrebl 4%, brisling 4% og sei 4%. I 1978 var det 39 fartgyer på 40 fot og over som ikke var helårsdrevne, og den samlede driftstid var 778 uker. Ca. 40% av disse drev trålfiske etter reker på kysten av Rogaland, 13% drev med no% (hovedsakelig brisling) og 10% med bunntrål etter tobis og ~yep" i NordsJ@en. Tabell 31 I : r ~unnt~å L Not Garn Andre Sum Driftstid i % forde fiskeslag Helårsdrevne fartøyer. Reker Tobis, $yepål Sild, brisling Flakrell

23 Driftatid i fordelt$ ffangstfelt p Neiårsdrevne fartøyer, Tabell 33 - Skagerrak, NfardsjØen Andre 4 ";m 180 I Agderfylkene og Gstbandek var det i alt 158 helårsdrevne fart@yer på 40 fot og over, med en samlet driftstid på 7054 uker. Fra 1976 var dette en Økning på I eartøy, Det var bare mindre endringer av driftsuketallet i de forskjellige fylker. I Vest-Agder var det 68 helårsdrevne fartøyer i Tilsvarende tall for Aust-Agder var 14, Telemark 8, Vestfold 49, Buskerud 3, Akershus 4, Oslo 2 og Østfold 42. I Agderfylkene utgjør ren reketråling 23% av driftstiden. Reketråling med kombinasjoner utgjør 54% av driftstiden, hvorav 2/3 går til reketråling mens 113 av tiden anvendes til bl.a, kraling etter industrifisk, makrellfiske og garnfiske etter torsk. 4 PartØyer fra Agder drev industritråling hele året i Nesten 100% av driftstiden anvendes til Piske i Skagerak og ~kagerakkysten. De sterste fiskerikorninunene i Agder er Kristiansand og Flekkef'jord. Østfold som er det st@rste fiskerifylket på øst lande^, hadde i 1978 over halvparten av de helårsdrevne fartøyene i Landsdelen, For Østlandet som helhet ble det i 76% av driftstiden fiske1 reke. Videre bie det drevet en del brisling- og cmåsildfiske (23% av driftstiden), makrellfiske og småhvalfangst med helårsdrevne fartgyer hjemmehørende på Østlandet. I 1978 var det i Agderfylkene og på Østlandet 29 fartøyer på 40 fot og over som ikke var helårsdrevne, med en samlet dristid på 504 uker, De fleste drev reketråling b Skagerak? foruten af; noen. drev Litt notfiske etter brisling og garnfiske etter torsk,

24 61.2 X-mTu)UGRUPFER - ETTER FISKERI -- Mam7' I BUDS.BrZ,"-mmAS LØPJPaLIOlmTS- WERSØmZSE FOR FIS~E"ART@~R 1/78. Samlet driftstid i uker fordelt pkeddskap, fangstområde og fiskeslag innen de enkelte - f er -- etter fi.skeri. Garn-, ;uksa-, og snurrevadfiske pa kysten og kystbankene, Eventuelt ogsg kombi~wrt med Ilne og seinot i mindre deles av året (mindre enn 50% av driftstiden). Finnmark. Antail fartøyer: 95 Total driftstid: 3885 uker Viktigste redskap: Garn 39% Snurrevad 32% Juksa 13% Ll.rae 11% Not 5% : Fin-mark kyst 97% Torsk og hyse 90% Sei 5% fot Garn-, juksa- og onurrevadfiske på kysten og kystbankene, Eventuelt også kombinert med Eine og seinot å mindre deler av året (mindre enn 50% av driftstiden), Troms, Antall fartøyer: 43 Total driftstid: 1548 uker Viktigste redskap: Garn 46% Not 11% Snurrevad 10% Juksa 7% Line 6% i Finnmark kyst 66% Troms kyst 14% Troms bank 14% Lofoten 4% Torsk og hyse 9,i% fot Garn-, juksa og snurrevadfiske på kysten og kystbankene, Eventuelt også kombinert med Pine og seinot i mindre deler av året (mindre enn 58% av driftstiden). Nordland. Antall f art@yer: 164 Total driftstid: 6143 uker Viktigste redskap: Garn 50% Snurrevad 28% Juksa 14% Line 4% Not 3% : Lofoten 47% :lesterålen 28% ginrmark kyst 19% Torsk og hyse 77% Sei 10% Blåkveite 4% Laks 4%

25 40-69 fot Linefisket, inklusiv kombinasjoner med andre redskaper i mindre deler av året. Unntatt er kombinasjoner med reke- og loddetrål samt småhvalfangat, Antall fartgyer: J6 lotak driftstid: 1366 uker Viktigste redskap: Line 78% Juksa 9% Garn 9% : Finnmark kyst 66% Troms kyst 14% Troms bank 14% Lofoten 4% Torsk og hyse 94% fot Linefisket, inklusiv kombinasjoner med andre reåskaper i mindre deler av året, Unntatt er kombinasjoner med reke- og loddetrål samt småhvalfangst, Nordland. Antall fartdyer: 73 Total driftstid: 2670 uker Viktigste redskap: Line 86% Juksa 7% Garn 4% Vi ktigste fangstområde : Lofoten 52 g Finmark kyst 28% Vesterålen 16% Torsk og hyse 91% Lange og brosme 5% fot Diverse fiskerikombhnasjoner f.eks, sild, torsk, laks osv., unntatt alt rekefiske og småhvalfangst, samt kombinasjoner der seinot er benyttet som redskap i mer enn halve driftstiden. Treindelag. Antall fartøyer: 24 Total drifbstid: 851 uker Viktigste redskap: Garn 43% Snurrevad 22% Jlksa 11% Line 8% R Iser 6% : Trgndelag, MØre og Romsdal 84% Lofoten 11% Finnmark kyst 4% Torsk og hyse 63% L;lks 17% K.abbe 10%

26 48-69 fot Diverse kystfiske etter torsk og torskeartet fisk, samt skalldyr etc., på Vestlandet. Unntatt rekefiske, småhvalfangst og SartØyer med mer enn halve driftsåiden på seinot- og banklinefiske, MØre og Romsdal -- Rogaland Antall fartøyer: 79 Total driftstid: 3126 uker Viktigste redskap: Garn 45% Line 20% Snurrevad 20% Kot 7% Juksa 5% : Tr@ndel;ig, Mdre og Romsdal 54% Sogn og Fjordaiie 24% Rogaland 7% Finmark 6% Lofoten 6% Torsk og byse 52% Lange og Brosme 23% Sei 11% Hakrell 6% 60 fot og over Linefisket etter pigghå, lange, brosme, torsk og annen torskearteå fisk på kystbankene b NordsjØen, ved Island, Fær@yane og rundt De britiske Øyer, Eventuelt kombinert med andre redskaper enn line på de same banker. Eventuelt også i kombinasjoner med andre fiskerier i mindre deler av året, unntatt hvalfangst og havfiske etter reker. MØre og Romsdal - Bordaland. Antall fartøyer2 93 Total driftstid: 3747 uker Viktigste redskap: Låne 84% Garn 14% Viktigste fangctområder Viktigste fiskes Iag : Shetland/Orkenglyene/Fairdyane 53% TrØndelag, MØre og Romsdal 22% Nordsjden 11% Lange og brosme 59% Pigghå 14% Torsk 18% Sei 8% 70 fot og over Bankfiske med line, garn og bunntrål (sistnevnte bare i kombinasjon med annet redskap). Eventuelt også i kombinasjon med kystfiskerier og med andre redskaper i mindre deler av året, unntatt reketrål samt småhvalfangst, Finnmark, Troms og Nordland. 4ntall fartøyer: 47 rota1 driftstid: 652 uker diktigste redskap: Garn 40% Line 30% Bunntrål 20% Flytetrål 57, Not 4% Jiktigste fangstsmråde: Finnmark 40% Troms 26% Nordland, bank 20% Jiktigste fiskeslag: Torsk 61% Lange og brosme 20% Sei 10% Lodde 5%

27 40 fot og over Fiske med seinot., Også kombinasjoner med annet fiske i mindre deler av aret unntatt i kombinasjon med rekefiske og småhvalfangst. Nord-Norge Antall fart@yer: 83 Total driftstid: 3483 uker Viktigste redskap: Not 61% Garn 25% Flytetrål 5% Snurrevad 5% : Finmark kyst 34% Salten, Helgeland 22% Vesterålen 15% Lofoten 13% iroms kyst 12% Sei 59% Torsk 31% Lodde 6% 40 fot og over Fiske med seinot også kombinasjoner med annet fiske i mindre deler av året, unntatt i kombinasjon med rekefiske og småhvalfangst. SØr-Norge og Tr@ndelag. Antall : 56 Total driftstid: 2313 uker Viktigste redskap: Not 89% Garn 5% : TrBndelag, MØre og Romsdal 61% Sogn og Fjordane og Hordaland 27% Skagerak 4% Viktigste fiskes bag : Sei 80% Torsk 7% Brisling 5% Under 50 BRT Ren reketråling. Nord-Norge og Tr4ndelag. Antall fartøyeri 74 Total driftstid: 2124 uker Viktigste redskap: Reketrål 100% : Salten, f lelgeland 34% Troms kyst 32% Finmark kyst 21% Vesterålen 8% Viktigste fickeslag : Reker 100%

28 ~eketrållng med kombinasjoner, unntatt i kombinasjon med småhvalfangst, Nord-Norge og TrØndelag. Antall fartøyer: 55 Total driftstid: 2192 uker Viktigste redskap: ~eketrål 59% Garn 17% Snurrevad 64% Juksa 6% : Finmark kyst 21% Lofoten 19% Salten, Kelgeland 16% Barentshavet 15% Troms kyst 12% Vesteråleii 6% Reker 59% Torsk 32% Ren reketråling. MØre og sørover. Antall fartqiyer: 99 Total driftstid: 4341 uker Viktigste redskap: ~eketrål 100% : Skagerak og Nordsj den 64% Rogaland 20% Sogn og Fjordane, Hordaland 9% Reker 100% Under 50 BRT ~eketråling med kombinasjoner, unntatt i kombinasjon med småhvalfangst. MØre og sqirover. Antall fau tqiyer: 104 Total driftstid: 4610 uker Viktigste redskap: ~eketrål 63% unnt trål 15% Garn 15% : Skagerak og Nordsj Øen 8 3% Rogaland 8% Reker 63% Makrell 15% 15% 016 l 50 BRT og over Navfiske etter reker med alle kombinasjoner. FartØyer med fryseanlegg. Hele landet. Antall fartøye-: 23 Total driftstid: 957 uker Viktigste redskap: ~eketrål 9:1% unnt trål :i% Viktigste fangstfelt: Gr@nLand 8C% Barentshavet 13% Reker 93%

29 50 BRT og over Navfiske etter reker med alle kombinasjoner. uten fryseanlegg. Hele landet. Antall 78 Total driftstid: 3099 uker Viktigste redskap: ~eketrål 47% ~uantrål 19% Garn 13% f lyte trål 9% Not 6% Viktigste fangctområde : Barentshavet 39% Finmark 27% Skagerak 20% Troms 6% Reker 47% Torsk 20% 14% Lodde 12% 50 fot og over Trålfiske etter ~yepål og tobis. Eventuelt også kombinert med annet fiske i mindre deler av året, unntatt i kombinasjon med rekefiske og småhvalfangst. TrØndelag - Vest-Agder. Antall fastøyer: 126 Total driftstid: 5434 uker Viktigste redskap: Bunntrål 85% Flytetrål 11% : Viktigste fiskes lag : Skagerak og Mords j Øen 86% Finnmark 9% 85% Lodde 11% fot Notfiske eller brpsling, mussa og småsild. Hele landet. Antall fartøyer: 55 Total driftstid: 1992 uker Viktigste redskap: Mot 90% Garn 7% Viktigste fangstfelt: Sogn og Fjordane og Hordaland 32% Skagerakkyst 31% LrØndelag, MØre og Romsdal 20% Rogaland 15% Brisling 5ti% Sild 15% Sei 14% Torsk 7%

30 Inntil 3999 hl Ringnotfiske etter sild, lodde, makrell og havfiske etter brisling. Hele landet. Antall Eart4yer: 48 Total driftstid: 1708 uker Viktigste redskap: NO% 78% unn trål 18% Viktigste fangstfelt i Barentshavet 43% Skagerak og 40% ark kyst 12% Lodde 47% Tobis og ~yepål 18% Makrell 18% Sei 7% Brisling 6% Ringnotfiske etter sild, lodde, makrell og havfiske etter brisling. Hele landet. Antall fartøyer: Total driftstid: Viktigste redskap: : uker Not 89% Bunntrål 7% Barentshavet 43% Nordsj Øeri 36% Finnmark kyst 9% Shetland/ OrkenØyene 5% Lodde 56% Makrell 20% Brisling 12% Tobis, øyepal 7% Ringnotfiske etter sild, lodde, makrell og havfiske etter brisling, Hele landet. Antall fartflyer: 45 Total driftstid: 1549 uker Viktigage redskap: Not 92% Plytetrål 6% : Barentshavet 46% Nords j Øen 29% Fj-nnrnark 7% Norskehavet, Jan Mayen. 7% Shetland/ Orkenflyene 6% Lodde 59% Makrell 17% Brisling 13% Kolmule 5%

31 8000 h%. og over Ringnotfiske etter sild, lodde, makrell og havfiske etter brisling, Mele Bandet, Ant3Hl fart6ye-: 41 Total driftstid: 135% ukcar V~ktigste redskapa Mo- 90% Flytetrål 8% VikLigste fangstomrsde : Barentshavet 64% NordsjGen 16% Norskehavet, Jan Mayen 7% Shetland/ OrkenØyene 6% Lodde 74% Brisling 9% RaIlmuLe 8% Makrell. 7% Under 200 BRT ~rnåtrålln~ etter torsk og torskeartet fi.sk, M@re og Romsdal, Antall fartøyer: 27 Total driftstid: 189"uker Viktigste redskap: Bunntrål 89% Partrål 6% : Trøndelag, MØre og Romsdal 69% F~nmark 3% NordsjØen 9% Viktigste fiskeslag :. Sei 51% Torsk 41% 200 BRT og over Saltfisktrålere. Hele landet. Antall art@yer: 6 Total driftstid: 236 uker Viktigste redskap : Bunntrål 96% FLyketråb 4% : Ba pentshavet 89% Flilmark 6% Trendelag, MØre og Romsdal 5% Viktigste fickeslag. "rsk 94% Sei 6% 200 BRT og over Ferskfisktrålere, Mele Landet Antall fartgbyer: $3 Tutal driftstido 3317 uker Viktigste redskap: Bunntrål 98% Viktigste Pangstorraråde : Barentshavet 74% Finnmark 19% Torsk 98%

32 200 BRT og over Fabrikktrålere. Hele landet Antall fartøyer: 13 Total driftstid: 548 uker Viktigste redskap: s unn trål 100% : Ijarentshavet 90% Dj Ørn@ya 10% 'Torsk 100% Alle Småhvalfangst med kombinas j oner, unntatt kombinas j on med havfiske etter reker. Også fangst av brugde inngår i denne grrbppe. Hele landet. Antall fartøyer: 68 Total driftstådo 2553 uker Viktigste redskap: Kanon 35% Garn 32% Bunntrål 17% : Lofoten 25% Skagerak, Idords 24% Barentshavet 16% TrØndelag, MØre og Romsdal 8% Finmark kyst 7% Norskehavet 7% Viktigste fickeslag: Hval, brugde 34% Torsk 30% Tobis, Øyepål 16% Sei 8% Alle Helårsdrevne fart4yer som ikke faller inn under Budsjettnemndas definerte EartØygrupper fra Hele landet. Antall fart4yer: 19 Total driftstid: 765 ukes Viktigste redskap: Bunntrål 29% Garn 23% Line 14% Partrål 13% Not 5% Viktigste fangstomrader: Skagerak, Nordsj Øen 41% TrØndelag, MØre og Romsdal 36% Finnmark 6% GrØnland 6% Viktigste Piskes lag : Torsk, hyse 38% lang og tare 22% Sei 11% Makrell 9% Tobis, Øyepå1 5%

33 Alle FartØyer som ikke es helårsdrevne. Alle fiskeri og fiskerikombinasjones, Hele landet. Antakl e 629 Total driftstid: uker Viktigste redskap: Garn 29% Mot 16% ~eketral 13% Line 12% Juksa 7% Snurrevad 5% Viktigste fangctområde : Lofoten 2Ci% finmark 16% Trdndelag, M@re og Romsdal 10% Barentshavet 9% Skagerak, Nords j Øen 9'X Troms 9% Sogn og Fjordane, Hordaland 8% Torsk 52% Reker 13% Lodde 7% Sel 6% Brisling 5%