Lønnsomhetsundersøkelser

Transkript

1

2

3 BUDSJETTNEMNDA FOR FISKENÆRINGEN Lønnsomhetsundersøkelser for vanlig godt drevne og vel utstyrte fartøyer på 13 m l. l. og over, som brukes til fiske året rundt A.S CENTRALTRYKKERIET BERGEN 1983

4 ISBN /

5 3 Forord Budsjettnemnda for fiskenæringen framlegger med dette resultater fra sine lønnsomhetsundersøkelser for fartøyer på 13m I.l. og over for Undersøkelsene omfatter «Vanlig godt drevne og vel utstyrte fartøyer som brukes til fiske året rundt», og de er basert på regnskaper fra eiere av et utvalg av slike fartøyer. Slike lønnsomhetsundersøkelser har Budsjettnemnda foretatt for samtlige år fra og med Resultatene blir hvert år framlagt for forhandlingspartene - staten og Norges Fiskarlag- i de årlige forhandlingene om støtte til fiskenæringen. Fra og med 1968 har Budsjettnemnda med samtykke av partene i fiskeriforhandlingene offentliggjort resultatene. Resultatene for de to første årene ble ikke offentliggjort på grunn av at fartøyutvalgene da var relativt små. I den foreliggende melding utgjør del E «Driftsresultater Tabellverk» hoveddelen. Del A gir en summarisk forklaring av en del av det tekniske opplegget. I del B og C er det gitt et kortfattet sammendrag av henholdsvis fisket og driftsresultatene I del D har en kort tatt for seg enkelte hovedtrekk i driftsresultatene for fiskefartøyer i perioden De som har behov for en mer inngående forklaring av opplegget enn den som er gitt i del A, henvises til del I. Vedlegg. Presentasjonsformen i denne melding skiller seg uvesentlig fra den som ble brukt i 1980-meldingen, bortsett fra at meldingen for 1980 ikke inneholder resultater fra kartlegging av fartøyenes aktiviteter. Kartleggingen for fartøyer på 13 m.l.l. og over foretas bare hvert annet år, siste gang for Kartleggingen frembringer opplysninger om driften i vedkommende år for samtlige merkepliktige fartøyer med hensyn tii fangstområde, fiskeslag og redskap samt varighet på samtlige sesongfiskerier. I tillegg til de tradisjonelle lønnsomhets begreper og etter anmodning fra en av forhandlingspartnerne fremlegger Budsjettnemnda fra og med 1979 et resultatmål, kalt resultat. Dette er definert som sum inntekter minus kostnader. I sum kostnader inngår ikke produktavgift og renter på egenkapital. For avskrivning på fartøy er benyttet bokført avskrivning. Meldingen er utarbeidet av førstekonsulent Thor B. Melhus, Kontoret for driftsøkonomiske undersøkelser, Fiskeridirektoratet. Oslo/Bergen Februar 1983 Svein Lasse Røgeberg Gunnar Nybø

6

7 5 INNHOLD Side A. Innledning l. Budsjettnemndas oppnevning, mandat og arbeid Avgrensning av fartøymassen Fartøygrupperingen i 1981-undersøkelsen Presentert utvalg B. Fisket i Sammendrag C. Driftsresultater i Sammendrag l. Datagrunnlaget Resultatene sett på landsbasis Forskjeller etterfiskerikombinasjoner Forskjeller etterfartøyenes størrelse Geografiske forskjeller Resultat pr. årsverk D. Enkelte hovedtrekk i driftsresultatene E. Driftsresultater Tabellverk Sammenveide tabeller Tabell El-E Fartøygruppering etter driftsform (fiskeri) Tabell E21-E Spredningstabeller Tabell E107-El Avskrivningsprosenter Tabell E109-El F. En oversikt over de av budsjettnemndas tabeller som ikke inngår i denne melding G. En oversikt over endringer i opplegg fra tidligere undersøkelser H. Sluttmerknad I. Vedlegg l. Innhenting av regnskapsdata Beregningsprinsipper og definisjoner m.v Spredningsmål Merknader til beregningene av enkelte gjennomsnittsdata Oppgaveskjemaer brukt i lønnsomhetsundersøkelsene for J, Summary in English. Wage paying ability in the Norwegian fishing fleet

8 6 TABELLINNHOLD Side A. Innledning Tabell A l. Fartøygruppering etter hjemsted og størrelse » A 2. Antail helårsdrevne fartøyer fordelt etter hjemsted og størrelse » A 3. Gruppering etter fartøyenes driftsform. Oversikt » A 4. Gruppering etter fartøyenes driftsform. Nærmere beskrivelse » A 5. Antall helårsdrevne fartøyer fordelt etter hjemsted og fiskeri i B. Fisket i Sammendrag Tabell B l. Mengde og verdiutbytte av de norske fiskerier 1980 og C. Driftsresultater Sammendrag Tabell C l. Sammendrag driftsresultater 1980 og » C. 2. Hovedtall for de enkelte fartøygrupper etter hjemsted og størrelse 1980 og » C 3. Hovedtall for de enkelte fartøygrupper etter driftsform i 1980 og D. Enkelte hovedtrekk i driftsresultatene Tabell D l. Driftsresultater Bruttoinntekter- kostnader. Absolutte tall 39» D 2. Driftsresultater Bruttoinntekter- kostnader. Relative tall » D 3. Driftsresultater Lønnsevne- arbeidsgodtgjørelse. Absolutte tall 41» D 4. Driftsresultater Lønnsevne- arbeidsgodtgjørelse. Relative tall.. 42 Diagr. D 5. Driftsresultater Bruttoinntekter - kostnader - arbeidsgodtgjørelse -lønnsevne. Grafisk fremstilling » D 6. Driftsresultater og konsumprisindeks Relative tall. Grafisk fremstilling E. Driftsresultater Tabellverk Sammenveide tabeller Tabell E l. Fartøyer i størrelsen 13 m 1.1 og over fra hele landet » E 2. Fartøyer som har drevet «Torskefiskerier». Hele landet » E 3. Fartøyer som har drevet «Sildefiskerier». Hele landet » E 4. Fartøyer i størrelsen 13-20,9 m 1.1. Hele landet » E 5. Fartøyer i størrelsen 21-30,9 m 1.1. Hele landet » E 6. Fartøyer i størrelsen 31-40,9 m 1.1. Hele landet » E 7. Fartøyer i størrelsen 41 m 1.1. og over. Hele landet » E 8. Fartøyer i størrelsen 13 m 1.1. og over tra Fmnmark ).)» E 9. Fartøyer i størrelsen 13 m 1.1. og over fra Troms » E 10. Fartøyer i størrelsen 13m 1.1. og over fra Nordland » E 11. Fartøyer i størrelsen 13 m 1.1. og over fra Trøndelag » E 12. Fartøyer i størrelsen 13m 1.1. og over fra Møre og Romsdal » E 13. Fartøyer i størrelsen 13m 1.1. og over fra Sogn og Fjordane... : » E 14. Fartøyer i størrelsen 13m 1.1. og over fra Hordaland » E 15. Fartøyer i størrelsen 13m 1.1. og over fra Rogaland » E 16. Fartøyer i størrelsen 13 m 1.1. og over fra Sørland/Østland » E 17. Seinotsnurpere. Hele landet » E 18. Reketråling. Hele landet » E 19. Ringnotsnurpere. Hele landet » E 20. Trålere på 200 BRT og over. Hele landet Gruppering etter fartøyenes driftsform Tabell E 21. Garn-, juksa- og snurrevadfiske på kysten og kystbankene. Fartøyer i størrelsen 13-20,9 m 1.1. fra Finnmark » E 22. Garn-, juksa- og snurrevadfiske på kysten og kystbankene. Fartøyer i størrelsen 13-20,9 m 1.1. fra Troms » E 23. Garn-, juksa- og snurrevadfiske på kysten og kystbankene. Fartøyer i størrelsen 13-20,9 m 1.1. fra Nordland

9 Tabell E 24.» E 25.» E 26.» E 27.» E 28.» E 29.» E 30.» E 31.» E 32.» E 33.» E 34.» E 35.» E 36.» E 37.» E 38.» E 39.» E 40.» E 41.» E 42.» E 43.» E 44.» E 45.» E 46.» E 47. )} E 4S. )} E 49. )} E Side Linefiske på kysten og kystbankene. Fartøyer i størrelsen 13-20,9 m l. l. fra Troms og Finnmark Linefiske på kysten og kystbankene. Fartøyer i størrelsen 13-20,9 m 1.1. fra Nordland Diverse fiskerikornbinasjoner. Fartøyer i størrelsen 13-20,9 m 1.1. fra Trøndelag Diverse kystfiskerier etter torskeartet fisk m.m. Fartøyer i størrelsen 13-20,9 ml. l. Sør-Norge Pigghå- og banklinefiske. Fartøyer i størrelsen 21m 1.1. og over. Vestlandet 77 Bankfiske med line, garn m.m. Fartøyer i størrelsen 21 m 1.1. og over. Nord-Norge Seinotfiske. Fartøyer i størrelsen 13m l. l. og over. Nord-Norge Seinotfiske. Fartøyer i størrelsen 13m 1.1. og over. Sør-Norge og Trøndelag 80 Ren reketråling. Fartøyer under 50 BRT. Nord-Norge og Trøndelag Reketråling med kombinasjoner. Fartøyer under 50 BRT. Nord-Norge og Trøndelag Ren reketråling. Fartøyer under 50 BRT. Sør-Norge Reketråling med kombinasjoner, unntatt i komb. med småhvalfangst og makrellfiske. Fartøyer under 50 BRT. Sør-Norge Kombinasjonsdrift makrellfiske/reketråling. Fartøyer under 50 BRT. Rogaland, Agder og Østlandet Rekefrysetrålere. Fartøyer 50 BRT. og over. Hele landet Havreketrålere uten fryseri. Fartøyer 50 BRT. og over. Hele landet Trålfiske etter lodde, øyepål, tobis, m.m. Fartøyer i størrelsen 15 m 1.1. og over. Trøndelag og Sør-Norge Notfiske etter brisling m.m. Fartøyer i størrelsen 13-25,9 ml. l. Hele landet,89 Ringnotfiske etter lodde, sild, makrell m.m. Fartøyer med tillatt lastekapasitet inntil3.999 hl Ringnotfiske etter lodde, sild, makrell m.m. Fartøyer med tillatt lastekapasitet hl Ringnotfiske etter lodde, sild, makrell m.m. Fartøyer med tillatt lastekapasitet hl... : Ringnotfiske etter lodde, sild, makrell m.m. Fartøyer med tillatt lastekapasitet hl og over Småtråling etter torsk og sei. Fartøyer under 200 BRT. Møre og Romsdal Saltfisktrålere på 200 BRT og over. Hele landet Ferskfisktrålere på 200 BRT og over. Hele landet Fabrikktrålere pa 200 BRT og over. Hele landet Småhval- og brugdefangst. Hele landet Helårsdrevne fartøyer som ikke faller inn under gruppene Hele landet Spredningstabeller Tabell E 107. Antall fartøyer i de enkelte fartøygrupper fordelt etter lønnsevne pr. årsverk. Fartøygruppering etter driftsform » E 108. Antall fartøyer i de enkelte fartøygrupper fordelt etter arbeidsgodtgjørelse. Fartøygruppering etter driftsform Avskrivningsprosenter Tabell E 109. Beregnede og bokførte avskrivninger i prosent av gjenanskaffelsesverdi. Grupperingsmåte: hjemsted og størrel~e R» E 110. Beregnede og bokførte avskrivninger i prosent av gjenanskaffelsesverdi. Grupperingsmåte: driftsform (fiskeri) Vedlegg Tabell I l. Kontakter Fartøyene fordelt etter hjemsted og størrelse » I 2. Benyttede avskrivningssatser for fiskefartøyer i Budsjettnemndas lønnsomhetsundersøkelse

10

11 9 A. Innledning l. BUDSJETTNEMNDAS OPPNEVNING, MANDAT OG ARBEID Som et ledd i omleggingen i forhandlingene om statsstøtte til fiskerinæringen ble det i 1964 inngått en hovedavtale for fiskenæringen mellom Norges Fiskarlag og staten ved Fiskeridepartementet. Denne avtalen ble underskrevet av partene den I hovedavtalen heter det i 5: «BEREGNIN GSMATERIALE. Departementet nedsetter en budsjettnemnd for fiskenæringen med representanter for næringen og myndighetene. Nemnda skal ha til oppgave å legge statistisk og annet materiale best mulig til rette for forhandlingene. Det nærmere mandat for nemnda utformes av departementet i samråd med Norges Fiskarlag. Det skal tas sikte på å stille opp årlige totalregnskap og totalbudsjett for næringen. Departementet vil i samråd med Norges Fiskarlag sørge for å utrede spørsmålet om beregningen av lønnsevnen under normale fangstforhold for Departementet vil videre i samråd med Norges Fiskarlag få gjennomført best mulige driftsøkonomiske undersøkelser for et representativt utvalg av slike fartøyer.» Medlemmer av Budsjettnemnda i funksjonsperioden l. november oktober 198,3 er etter oppnevning av Fiskeridepartementet: Kst. byråsjef Knut Einar Fjulsrud, Statistisk Sentralbyrå, medlem og formann, Byråsjef Svein Lasse Røgeberg, Statistisk Sentralbyrå, medlem og formann, fra Byråsjef Gunnar Kjønn øy, Fiskeridepartementet. Avdelingsdirektør Per L. Mietle, Fiskeridirektoratet. Avdelingsleder Jakob Valderhaug, Norges Fiskarlag. Fisker Arvid Syvertsen, Norges Fiskarlag.

12 lo Som varamenn har Fiskeridepartementet oppnevnt: Førstekonsulent Jan Chr. Jørgensen, Statistisk Sentralbyrå, for kst. byråsjef Fjulsrud/byråsjef Røgeberg. Førstekonsulent Eivind Reiten, Fiskeridepartementet, til og førstekonsulent Martin Ivar Aaserød, Fiskeridepartementet, fra for byråsjef Kjønnøy. Konsulent Sigmund Engesæter, Fiskeridirektoratet, for avdeiingsdirektør Mietle. Sekretær Inge Flage, Norges Fiskarlag, til og sekretær Vigdis Tuseth, Norges Fiskarlag, fra for avdelingsleder Valderhaug. Fisker Sverre Sletten, Norges Fiskarlag, for fisker Syvertsen. Budsjettnemnda for fiskenæringen er gitt følgende mandat: «Budsjettnemnda skal ha til oppgave å legge statistisk og annet materiale best mulig til rette for forhandlingene om statsstøtte til fiskenæringen. Hvert år skal nemnda legge fram: l. Resultatene av økonomiske undersøkelser for vanlig godt drevne og vel utstyrte fiskefartøyer som driver helårsfiske. 2. Totalregnskap og totalbudsjett for fiskenæringen. Det forutsettes at Budsjettnemnda etter e5et initiativ eller etter anmodning fra Fiskeridepartementet eller Norges Fiskarlag også skal kunne legge fram annet materiale som kan være av betydning for forhandlingene.» Det daglige arbeidet med de driftsøkonomiske undersøkelser som er nevnt i pkt. l i mandatet, er overlatt Fiskeridirektoratet, Kontoret for driftsøkonomiske undersøkelser. Dette l{cntoret fungerer som sekretariat for nen1nda i forbindelse med undersøkelsene. I denne anledning har kontoret hittil fått seg tildelt 5 stillinger som er knyttet til Budsjettnemndas arbeid. Statistisk Sentralbyrå står for det vesentligste av arbeidet med det totalregnskap for fiskenæringen som er nevnt i pkt. 2 i mandatet. Totalregnskaper har vært utarbeidet for hvert år fra og med AVGRENSING A V FARTØYMASSEN De driftsøkonomiske undersøkelser skal, som nevnt innledningsvis, omfatte «Vanlig godt drevne og vel utstyrte fartøyer som brukes til fiske året rundt». I den publiserte melding for 1968 er det gitt en nærmere omtale av de vurderinger som Budsjettnemnda la til grunn for sine beslutninger med hensyn til hvilke fartøyer/fiskerier/fiskerikombinasjoner lønnsomhetsundersøkelsene burde omfatte.

13 11 Et retningsgivende, men ikke ufravikelig krav Budsjettnemnda har satt til fartøyene for å komme med i undersøkelsen, er at de i undersøkelsesåret må ha drevet fiske i minst 30 uker. Som driftstid regnes her også forberedelser til og avslutning av et fiskeri. Dette kravet kan lempes på for fartøyer som på grunn av fangststopper eller strenge reguleringer ikke oppnår den driftstid som de normalt ellers ville hatt. I 1981 var det aktuelt å gjøre en tillemping for følgende grupper: De fire ringnotgruppene 021, 022, 023 og 024, gruppe 020 notfiske etter brisling m.m. og gruppene 026, 027 og 028 saltfisk-, ferskfisk- og fabrikktrålere. Ringnotfartøyene ble definert som helårsdrevne hvis de likevel hadde deltatt i minst 3 sesongfiskerier- mens en i notfiske etter brisling gikk ned til 2S ukers drift. Trålerne derimot ble definert som helårsdrevne hvis de minst hadde oppnådd et fangstkvantum tilsvarende tildelt torske- og hysekvote. Slike fangststopper/reguleringer må antas å ha medført en nedgang i driftstiden for hele grupper av fartøyer med vedkommende driftsform. Budsjettnemnda har også funnet det mest hensiktsmessig å foreta to adskilte lønnsomhetsundersøkelser: en for fartøyer på 13m I.l. og over, som er presentert i denne meldingen, og en for fartøyer fra 8 til og med 12,9 m I.l. 3. FARTØYGRUPPERING I 1981-UNDERSØKELSEN Som i alle lønnsomhetsundersøkelser fra og med 1971, er fartøyene inndelt etter to grupperinger. Den ene inndeler fartøyene etter hjemsted og størrelse, som vist i tabell Al. Den andre inndeler fartøyene etter driftsform som i tabell A3 og A4. I forbindelse med de sammenveide tabeller i del C og E driver fartøyene i gruppene og 02S-029 «torskefiskerier» og fartøyene i gruppene «siidefiskerier». Gruppe 030 (heiårsdrevne fartøyer som ikke taller inn under ) inngår hverken i «sildefiskerier» eller «torskefiskerier». I gruppe 030 inngår det i likhet med tidligere år kombinerte ringnotsnurpere og selfangere, trålere med begrenset torskekvote som kombinerer med fiske i Nordsjøen og som helt eller delvis salter fangstene ombord, partrålere i Nordsjøen, garnfiske med fartøyer over 21 m I.l. i Nordsjøen, trålere som driver fiske etter vassild og fartøyer fra Trøndelag som er for store til å inngå i gruppe 006. Antall helårsdrevne fartøyer fordelt på fylke og størrelse er gjengitt i tabell A2, mens tabell AS viser antall helårsdrevne fartøyer fordelt på de enkelte fartøygrupper etter driftsform. Tabell AS viser også antall helårsdrevne fartøyer i 1970, 1972, 1974, 1976, 1978 og 1980, dvs. de år Budsjettnemnda har foretatt undersøkelser for å kartlegge driften for samtlige fartøyer på 13 m I.l. og over innført i «Register over merkepliktige norske fiskefarkoster». Til og med 1978 omfattet kartleggingen fartøyer på 40 fots kj.l og over.

14 12 Antall helårsdrevne fartøyer i 1981 bygger på kartleggingen for 1980, supplert med kjent tilgang og avgang. Selv om antallet helårsdrevne fartøyer i 1981 er 16 lavere enn året før, kan den reelle avgang ha vært større da det er lettere å registrere tilgang enn avgang i de årene en ikke har egen kartlegging. 4. PRESENTERT UTVALG Av eierne til de far_tøyene som Budsjettnemnda for fiskenæringen henvendte seg til ved juletider 1981 og ba om regnskapsoppgaver, kom en i kontakt med 758. Ikke alle kontakter resulterte i tilfredsstillende regnskapsoppgaver. Resultatene av lønnsomhetsundersøkelsene gjengitt i denne melding bygger på 634 reviderte fartøyregnskaper, dvs. ca. 36 prosent av den kartlagte masse av helårsdrevne fartøyer på 13m 1.1. og over. I 1980-undersøkelsen var denne prosentandelen ca. 37 prosent.

15 13 Tabell Al. FARTØY GRUPPERING ETTER HJEMSTED OG STØRRELSE Fartøy- Fartøystørrelse Fylke/region gruppe lengste lengde i meter (hvor fartøyet er registrert) ,9 Finnmark , , og over ,9 Troms , , og over ,9 Nordland , , og over ,9 Trøndelag , , og over ,9 Møre og Romsdal , , og over ,9 Sogn og Fjordane , , og over ,9 Hordaland , , og over ,9 Rogaland , , og over ,9 Sørland/Østland , , og over

16 14 Tabell A2. ANTALL HELÅRSDREVNE FARTØYER 1 ) FORDELT ETTER HJEMSTED OG STØRRELSE 1981 Størrclsesgrupper Områder Antall Antall Antall Totalt fartøyer fartøyer fartøyer antall 13-20, , ,9 fartøyer meter meter meter I.l. I.l. I.l Finnmark o ' 201 Troms Nordland o o Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland o o ' ' 139 Agder og Østlandet o 173 I alt o o l o Antall fartøyer 41 meter og over I.l l ) Bygger på kartleggingsundersøkelsen for 1980, supplert med opplysninger fra Konsesjons- og Merkeregisteret og opplysninger innhentet fra landets fiskerirettledere.

17 15 Tabell A3. GRUPPERING ETTER FARTØYENES DRIFTSFORM Torskeartet fisk (unntatt rene trålere) Oversikt Garn-, juksa- og snurrevadfiske på kysten og kystbankene. Finnmark. 002 Garn-, juksa- og snurrevadfiske på kysten og kystbankene. Troms. 003 Garn-, juksa- og snurrevadfiske på kysten og kystbankene. Nordland. 004 Linefiske på kysten og kystbankene. Troms og Finnmark. 005 Linefiske på kysten og kystbankene. Nordland. 006 Diverse fiskerikombinasjoner. Trøndelag. 007 Diverse kystfiskerier. Sør-Norge. 008 Banklinefisket. Vestlandet. 009 Bankfiske med line, garn m.m. Nord-Norge. 010 Seinotfiske. Nord-Norge. 011 Seinotfiske. Trøndelag og Sør-Norge. Reker 012 Ren reketråling. Nord-Norge og Trøndelag. 013 Reketråling med kombinasjoner, unntatt i kombinasjon med småhvalfangst. Nord-Norge og Trøndelag. 014 Ren reketråling. Sør-Norge. 015 Reketråling med kombinasjoner, unntatt i kombinasjon med småhvalfangst og makrellfiske. Sør-Norge. 016 Koll)binasjonsdrift makrellfiske/reketråling. Rogaland, Agder og Østlandet. 017 Rekefrysetrålere. Hele landet. 018 Havreketrålere uten fryseri. Fartøyer 50 BRT og over. Hele landet. «Sildefiskerier» 019 Trålfiske etter Øyepål, tobis, lodde m.m. Sør-Norge og Trøndelag. 020 Notfiske etter brisling m.m. Hele landet. 021 Ringnotsnurpere med tillatt lastekapasitet inntil hl. 022 Ringnotsnurpere med tillatt lastekapasitet hl. 023 Ringnotsnurpere med tillatt lastekapasitet hl. 024 Ringnotsnurpere med tillatt lastekapasitet hl. og over. «Trålere» 025 Trålere under 200 BRT. Møre og Romsdal. 026 Saltfisktrålere. 200 BRT og over. 027 Ferskfisktrålere. 200 BRT og over. 028 Fabrikktrålere. Hvalfangst 029 Småhval- og brugdefangst. Hele landet. Annet 030 Helårsdrevne fartøyer som ikke inngår i

18 16 Tabell A4 GRUPPERING ETTER FAR TØYENES DRIFTSFORM Nærmere beskrivelse Fartøygruppe Fartøystørrelse meter I.l./ BRT/hl Fiskeri/fiskerikombinasjoner/hjemsted ,9 m Garn-, juksa- og snurrevadfiske på kysten og kystbankene. Eventuelt også kombinert med line og seinot i mindre deler av året (mindre enn 50% av driftstiden). Finnmark. Troms. Nordland ,9 m Linefiske, inklusiv kombinasjoner med andre redskaper i mindre deler av året. Unntatt er kombinasjoner med reke- og loddetrål samt småhvalfangst. Finnmark, Troms. Nordland ,9 m Diverse fiskerikombinasjoner, f.eks. sild, torsk, laks osv., unntatt alt rekefiske og småhvalfangst, samt kombinasjoner der seinot er benyttet som redskap i mer enn halve driftstiden. Trøndelag ,9 m Diverse kystfiske etter torsk og torskeartet fisk, samt skalldyr etc. Unntatt rekefiske, småhvalfangst og fartøyer med mer enn halve driftstiden på seinot og banklinefiske. Sør-Norge m og over 21m og over 13m og over l Linefiske etter pigghå, lange, brosme, torsk og annen torskeartet fisk på kystbankene i Nordsjøen, utenfor Nord-Norge, ved Island, Færøyane og rundt de britiske øyer. Eventuelt kombinert med andre rprldr<~npr Pnn linp n<'l rip <:!lmmp h!lnkpr FvPntllf'lt oo-s;1 i komhin::~- ~j;~~;~~d-~~d~~-fi~ke~ie~-l-~l~d~~-d~l~r ~våret, unntatt hvalfangst og havfiske etter reker. Møre og Romsdal - Hordaland. Bankfiske med line, garn og bunntrål (sistnevnte bare i kombinasjon med annet redskap). Eventuelt også i kombinasjon med kystfiskerier og med andre redskaper i mindre deler av året, unntatt reketrål, samt småhvalfangst. Finnmark, Troms og Nordland. Fiske med seinot. Også kombinasjoner med annet fiske i mindre deler av året, unntatt i kombinasjon med rekefiske og småhvalfangst. Nord-Norge. Sør-Norge og Trøndelag Under Ren reketråling. Nord-Norge og Trøndelag. 50 BRT Reketråling med kombinasjoner unntatt i kombinasjon med småhvalfangst. Nord-Norge og Trøndelag.

19 17 Fartøy- Fartøy- størrelse Fiskeri/fiskerikombinasjoner/hjemsted gruppe meter I.l./ BRT/hl 014 Under Ren reketråling. Sør-Norge BRT Reketråling med kombinasjoner, unntatt i kombinasjon med småhvalfangst og makrellfiske. Sør-Norge. 016 Kombinasjonsdrift makrellfiske/reketråling. Rogaland, Agder og Østlandet. 50 BRT Havfiske etter reker med alle kombinasjoner. og over Hele landet. 017 Fartøyer med fryseanlegg. (Rekefrysetrålere.) 018 Fartøyer uten fryseanlegg m Trålfiske etter øyepål, tobis, lodde m.rri. Eventuelt også kombinert og over med annet fiske i mindre deler av året, unntatt.i kombinasjon med rekefiske og småhvalfangst. Sør-Norge og Trøndelag ,9 m Notfiske etter brisling, mussa og småsild. Hele landet. 021 inntil 3999 hl Ringnotfiske etter sild, lodde, makrell, og havfiske etter brisling hl Hele landet hl hl og over 025 Under Småtråling etter torsk og torskeartet fisk. Møre og Romsdal. 200 BRT 200 BRT Tråling - hele landet. 026 og over Saltfisktrålere. 027 Ferskfisktrålere. 028 Fabrikktrålere. 029 Alle Småhvalfangst med kombinasjoner, unntatt kombinasjon med havfiske etter reker. Også fangst av brugde inngår i denne gruppe. Hele landet Alle Helårsdrevne fartøyer som ikke faller inn under Budsjettnemndas definerte fartøygruppe fra Hele landet. 2

20 Tabell AS Antalil helårsdrevne fartøyer på 13 meter I.l. og over fordelt etter hjemsted og fiskeri 1981 Fylke Budsjettnemndas fartøy masse Antall fartøyer Fartøygruppe etter fiskeri Finnmark Troms Nordland Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Agder/Østlandet ) ) ) ) ) ) ]_ l ) Bygger på kartleggingsundersøkelsen for 1980, supplert med opplysninger fra Konsesjons- og Merkeregisteret samt opplysninger innhentet fra landets fiskerirettledere. 1 ) Fra og med 1980 er fartøystørrelsen i gruppene endret fra fot kjenningslengde til meter lengste lengde. Dette har medført visse endringer i størrclsesinndelingen i gruppene OOL 002, 003, 004, 005, 006, 007, 008, 009, 010, 011, 019 og 020.

21 Tabell AS (forts.) Fylke Budsjettnemndas Fartøygruppe etter fiskeri fartøy masse Antall fartøyer Finnmark Troms l Nordland l Trøndelag l 5 Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Agder/Østlandet ) ) ) :;;:: o ) s?" ) s Q ) Ul ) (i) o i@ \0 1 ) Bygger på kartleggingsundersøkelser for 1980, supplert rred opplysninger fra Konsesjons- og Merkeregisteret samt opplysninger innhentet fra landets fiskerirettlcdere. 2 ) Fra og med 1980 er fartøystørrelsen i gruppene endret fra fot kjenningslcngde til meter lengste lengde. Dette har medført visse endringer i størrclsesinndelingcn i gruppene 001, 002, 003, 004, 005, 006, 007, 008, 009, 010, 011, 019 og 020.

22 20 B. Fisket i 1981 SAMMENDRAG Fangstu~byttet i de norske fiskerier var 2,7 mill. tonn i Dette er en økning på 0,2 mill. tonn (8 prosent) fra Fangstutbyttet i rund vekt de siste 8 år har vært følgende: 1974: 2,7 mill. tonn 1978: 2,7 mill. tonn 1975: 2,5 mill. tonn 1979: 2,8 mill. tonn 1976: 3,4 mill. tonn 1980: 2,5 mill. tonn 1977: 3,5 mill. tonn 1981: 2,7 mill. tonn Samlet førstehåndsutbytte av den ilandbrakte fangstmengde var mill. kr. i 1981 mot mill. kr. i Årets førstehåndsverdi som er rekord ligger 499 mill. kr. høyere enn i Dette er en økning på ca. 14 prosent. Førstehåndsverdien pr. tonn økte med ca. 7 prosent fra 1980 til Samlet førstehåndsverdi for de siste 8 årene har vært følgende: ,3 milliarder kr. 1978: 2,9 milliarder kr. 1975: milliarder kr_ 1979: 3,1 milliarder kr. 1976: 2,8 milliarder kr. 1980: 3,5 milliarder kr. 1977: 3,1 milliarder kr. 1981: 4,0 milliarder kr. Tabell Bl viser mengde- og verdiutbytte for de viktigste fiskesorter i 1980 og Inndelingen i «sildefiskerier» og «torskefiskerier» har sammenheng med en lignende inndeling i Budsjettnemndas lønnsomhetsundersøkelser, se side 11 og tabell A3. Fiskesorter tatt i «sildefiskeriene» er de pelagiske fiskesorter, dvs. lodde, sild, makrell og brisling. Også Øyepål, tobis, kolmule og polartorsk inngår i denne gruppen. Fiskesorter tatt i «torskefiskerier» omfatter praktisk talt alle gjenværende fiskesorter i fiskeristatistikken, også reker. I «sildefiskeriene» gikk oppfisket kvantum opp med 3 prosent fra 1980 til Lodde som svarer til 77 prosent av kvantumet i «sildefiskeriene» økte med 20 prosent, mens kolmulekvantumet som gikk ned fra 1979 til1980 nå

23 21 igjen steg med 24 prosent. Øyepålkvantumet fortsatte å gå ned fra 1980 til 1981, denne gang med 34 prosent, mens tobiskvantumet ble redusert med hele 64 prosent fra 1980 til Den samlede førstehåndsverdi for «sildefiskeriene» økte med 6 prosent. Den gjennomsnittlige førstehåndsverdi pr. tonn gikk opp fra kr. 597,- i 1980 til kr. 614,- i 1981, en økning på bare 3 prosent. I «torskefiskeriene» gikk også oppfisket kvantum opp fra 1980 til 1981, denne gang med 13 prosent. Torskekvantumet viste en oppgang fra 1980 til 1981 på 21 prosent, mens seikvantumet i samme periode steg med 25 prosent. Kvantumet av brosme og lange gikk derimot ned med 13 prosent og rekekvantumet gikk ned med 9 prosent fra 1980 til Den samlede førstehåndsverdi fra «torskefiskeriene» i 1981 var 435 mill. kr høyere enn året før. Dette var en økning på vel 17 prosent.

24 22 Tabell Bl. MENGDE OG VERDIUTBYTTE A V DE NORSKE FISKERIER I 1980 OG 1981 Fiskesorter Mengde i 1000 tonn Verdi (rund vekt) i mill. kr Fiskesorter tatt i «SILDEFISKERIER»... l 708 l 760 l 020 Derav: Lodde l Makrell Silc,l o o o Brisling Øye p ål o o Tobis Kolmule o o Annen «sildefisk>/) Fiskesorter tatt i «TORSKEFISKERIER» Derav: Torsk Hyse Sei Brosme, lange, blålange Pigghå Blåkveite, kveite Reke, skalldyr Annen «torskefisk» 3 ) o TANGOGTARE 4 ) SUM- Alle fiskesorter... l l l } I «Annen sildefisk» inngår hestmakrell, strøm- og vassild, polartorsk og sardin. 3 ) I <<Annen torskefisk» inngår alle fiskearter som ikke er nevnt andre steder. 4 ) Våt vekt.

25 23 C. Driftsresultater Sammendrag. l. DATAGRUNNLAGET Driftsresultatene i denne melding bygger på opplysninger fra 634 fartøyregnskaper for Tilsvarende tall i 1980-meldingen var 658 fartøyregnskaper.. Fartøyregnskapene i 1981 kommer fra i alt 36 prosent av de helårsdrevne fiskefartøyer på 13m I.l. og over. Ifølge en særskilt kartlegging som Budsjettnemnda for fiske næringen utførte i 1980 var det i alt l. 794 helårsdrevne fiskefartøyer på 13 m I.l. og over. Pr. september 1980 var det innført i Merkeregisteret fartøyer på 13 m I.l. og over. Det er ingen endring i fartøygrupperingen etter driftsform i undersøkelsen sammenlignet med 1980-undersøkelsen, og driftsresultatene for de to årene er derfor helt sammenlignbare: 1980-undersøkelsen derimot var den første som benyttet lengste lengde i meter som kriterium for størrelsesinndeling, mens en i tidligere undersøkelsr benyttet kjenningslengden i fot. 2. RESULTATER PÅ LANDSBASIS Samlet førstehåndsverdi av de norske fiskerier økte fra 3,5 milliarder kr. i 1981 til 4,0 milliarder kr. i Regnet i nominell kroneverdi er dette den høyeste førstehåndsverdi av samlet ilandbrakt fangst som noen gang er registrert i Norge. Også den gjennomsnittlige brutto fangstinntekt pr. fartøy, regnet i nominell kroneverdi, i Budsjettnemndas lønnsomhetsundersøkelse for helårsdrevne fiskefartøyer på 13 m I.l. og over, var rekordhøy i 1981 (kr ). I den gjennomsnittlige brutto fangstinntekt pr. fartøy er medtatt et gjennomsnittsbeløp på kr , som er utbetalt kostnadsreduserende tilskudd i henhold til Fiskeriavtalen Av praktiske hensyn er denne utbetalingen lagt til brutto fangstinntekt som en egen post ( 4.02) og ikke fratrukket kostnadene. Posten inneholder hele tilskuddsbeløpet som gjelder driften i 1981 for hvert fartøy selv om siste termin først ble utbetalt i begynnelsen av Gjennomsnittlig brutto fangstinntekt (inkl. de kostnadsreduserende tilskudd) økte med 20 prosent fra 1980 til 1981.

26 24 I 1981 fikk en også registrert med full tyngde den betydelige kostnadsøkning som har funnet sted i de senere årene. De gjennomsnittlige kostnadene pr. fartøy gikk nemlig opp med hele 27 prosent, fra kr i 1980 til kr l i Økningen i kostnadene fordelte seg på en rekke poster. Størst var imidlertid økningen i drivstoffutgiftene ( 40 prosent) og i kapitalkostnadene. Gj~nnomsnittstørrelsen av fartøyene i utvalget i 1981 var litt høyere enn tilsvarendde størrelse i 1980, nemlig 117 brt (23,4 m I.l.) i 1981 mot 109 brt (22,9 m I.l.) i En regner imidlertid ikke med at denne forskjellen har hatt noen innflytelse på endringen i kostnadstallene fra 1980 til Som følge av at de økte fangstinnt~ktene i 1981 nesten ble oppveiet av økningen i kostnadene, endret den gjennomsnittlige lønnsevne seg lite fra 1980 til Økningen ble på bare 3 prosent, fra kr i 1980 til kr i R-egnet i nominell kroneverdi var således 1981 også det beste år hittil for lønnsevne pr. årsverk. Regnet i :t'ast kroneverdi var lønnsevnen pr. årsverk derimot høyere både i 1976, 1977 og Gjennomsnittlig arbeidsgodtgjørelse pr. årsverk økte fra kr i 1980 til kr i Dette er en økning på 13 prosent og er det høyeste beløp hittil i nominell kroneverdi. Dette året var økningen i arbeidsgodtgjørelse pr. årsverk betydelig høyere enn økningen i lønnsevne pr. årsverk. 3. FORSKJELLER ETTER FISKERIKOMBINASJONER Det ha:r vært en økning i lønnsevnen pr. årsverk for 14 av de 30 fartøygruppene etter driftsform som Budsjettnemnda anvender i denne lønnsomhetsundersøkelsen. Økningen for «torskefiskeriene» har gjen~omgående vært større enn gjennomsnittet (12 prosent) da «sildefiskeriene» fra 1980 til1981 viste en.. nedgang i gjennomsnittlig lønnsevne pa hele 36 prosent. Ingen fartøygruppe hadde negativ lønnsevne i Den største økning i lønnsevne pr. årsverk (regnet i kr) hadde rekefrysetrålerne med en økning på kr fra kr i 1980 til kr i Imidlertid må en være oppmerksom på at 1981-materialet kun besto av regnskaper fra 9 fartøyer av i alt 24 helårsdrevne rekefrysetråler. 6 av de 9 regnskapene omfattet de største rekefrysetrålerne med kapasitet på over 200 tonn frosne produkter, mens de 3 resterende regnskapene kom fra rekefrysetrålere som hadde kapasiteter på omkring 200 tonn frosne produkter. De 6 store rekefrysetrålerne ligger alle på et høyt nivå når det gjelder lønnsevne pr. årsverk og spredningen blant disse regnskapene er forholdsvis liten mens spredningen for de 3 andre regnskapenes vedkommende er meget stor og alle ligger på. et langt lavere nivå enn for de store rekefrysetrålerne. Det kan derfor se ut som om lønnsomheten i denne gruppen har nær sammenheng med fartøystørrelsen (og kanskje også med geografiske fiskeområder), og

27 25 det presenterte utvalget må derfor kunne sies å ikke være særlig representativt for gruppene som helhet. Av andre grupper som hadde stor økning i lønnsevne pr. årsverk fra 1980 til 1981 er seinotsnurperne fra Nord.,Norge som økte med kr fra kr i 1980 til kr i Dette ga den største relative økning med hele 235 prosent. En vesentlig del av denne økningen skyldes imidlertid det gode torskefisket med garn som også disse fartøyene deltok på før seisesongen startet. Også kystflåten fra Troms som drev garn-, juksa- og snurrevadfiske fikk en meget bra lønnsevne pr. årsverk i 1981 i forhold til året før. Den gjennomsnittlige lønnsevne pr. årsverk for denne gruppen steg med 72 prosent og kr fra kr i 1980 til kr i Økningen kan for det vesentligste også her tilskrives det gode garnfisket etter torsk i vintersesongen. Kystlinefisket i Finmark og Troms var også en av de gruppene som i 1981 kunne fremvise en vesentlig forbedring i gjennomsnittlig lønnsevne pr. årsverk. Fra 1980 til 1981 økte denne med 36 prosent fra kr til kr i Økningen var særlig konsentrert tillineflåten fra Troms. Kystlinefisket i Nordland viste også en økning i gjennomsnittlig lønnsevne pr. årsverk omtrent på samme nivå som for Troms/Finnmarks vedkommende. Økningen var her 41 prosent fra kr til kr i De andre kystfiskegruppene i Nord~ Norge/Trøndelag viste også en økning i lønnsevne pr. årsverk varierende fra 20 prosent for garn-, juksa- og snurrevadfiske i Nordland, 11 prosent for samme gruppe i Finnmark og bare 4 prosent for kystfiskegruppen i Trøndelag. Andre gruppper som fikk økt gjennomsnittlig lønnsevne pr. årsverk i 1981 var fabrikkskipene som økte med 19 prosent fra kr i 1980 til kr i 1981, seinotfiske i Sør-Norge som økte med 35 prosent fra kr i 1980 til kr i 1981, bankfiske i Nord-Norge som gikk opp med 28 prosent fra kr i 1980 tii kr i 1981, ren reketråling i Nord-Norge og Trøndelag som økte med 21 prosent fra kr i 1980 til kr i 1981, ringnotsnurpere under hl kapasitet som økte med 13 prosent fra kr i 1980 til kr i 1981 og fartøyer som drev kombinasjonsdrift reketråling/makrellfiske i Rogaland/ Agder og Østlandsfylkene som økte med 7 prosent fra kr i 1980 til kr i Den største tilbakegangen i gjennomsnittlig lønnsevne pr. årsverk fikk en i gruppe 030 «Andre helårsdrevne fartøyer» som i 1980 kunne oppvise den største økning på lønnsevnen pr. årsverk. Lønnsevnen pr.årsverk i denne gruppen gikk ned med 38 prosent fra kr i 1980 til kr i De fleste av de 26 fartøyene som var representert i denne gruppen drev for det meste konsumfiske med garn eller partrål i Nordsjøen. Dette Indikerer bl.a. at lønnsomheten i dette fisket ikke var så god som i 1980, noe som for en st{)r del skyldes de økte kostnadene i 1981.

28 26 Industri trålerne gikk også sterkt tilbake i lønnsevne pr. årsverk fra 1980 til Nedgangen var på 58 prosent fra kr i 1980 til kr i 1981 og gjenspeiler den vanskelige situasjonen som dette fiskeri er oppe i. Årsaken til det bra resultatet i 1980 var godt tobisfiske. Lønnsevnen pr. årsverk har vært dårlig for denne gruppen like siden 1974 og 1981-resultat er nede på omlag samme nivå som i 1978/79, til tross for betydelig nedgang i totalkapasiteten i dette fisket i de senere årene. Reketråling med kombina~jonsdrift i Nord-Norge/Trøndelag viste også en kraftig nedgang i lønnsevne pr. årsverk med 41 prosent fra kr i 1980 til kr i Også andre reketrålgrupper som reketråling med kombinasjonsdrift (unntatt makrellfiske) i Sør-Norge, ren reketråling i Sør-Norge og havreketråling (uten fryseri om bord) viste en lavere lønnsevne pr. årsverk i 1981 enn i foregående år. Også de tre største gruppene av ringnotsnurperne og ferskfisktrålerne viste vesentlig lavere gjennomsnittlig lønnsevne pr. årsverk i 1981 enn i Det hadde nok i stor grad sammenheng med de reguleringstiltak og kvoteordninger som har vært gjennomført også for 1981's vedkommende. Saltfisktrålerne hadde også vesentlig lavere gjennomsnittlig lønnsevne pr. årsverk i 1981 enn året før, med den ligger fortsatt på et høyt nivå. Banklineflåten fra Vestlandet som i 1980 hadde den høyeste lønnsevne pr. årsverk, viste en nedgang i 1981 på ca. 10 prosent fra kr i 1980 til kr i Nivået er imidlertid fortsatt høyt og langt over landsgjennomsnittet. En er oppmerksom på at det særlig i dette fisket nyttes en viss grad av utskiftningsmannskap om bord, men da det hittil-ikke har vært mulig å fastslå omfanget av dette, må en i denne undersøkelsen bare nevne dette som et moment til forståelse av lønnsevnens betydelige størrelse. De andre gruppene som ikke er omtalt særskilt har alle hatt en tilbakegang i iønnsevnen pr. årsverk, men denne tilbakegangen har vært forholdsvis beskjeden, og den kan neppe tilskrives spesielle årsaker. Arbeidsgodtgjørelsen pr. årsverk økte en del mer enn lønnsevnen pr. årsverk, sett alle fartøyene under ett. Arbeidsgodtgjørelsen gikk opp fra kr i 1980 til kr i 1981, en økning på 13 prosent mens lønnsevnen steg med bare 3 prosent. Arbeidsgodtgjørelsen pr. årsverk steg for i alt 24 fartøygrupper mens lønnsevnen pr. årsverk bare steg for 14 fartøygrupper. En rekke fartøygrupper etter driftsform hadde således en økning i.arbeidsgodtgjørelsen selv om lønnsevnen pr. årsverk i samme fartøygruppe gikk ned. Dette gjaldt særlig ferskfisktrålerne og de større ringnotsnurperne. Det har også vist seg tidligere at fartøygrupper der lønnsevnen faller drastisk fra ett år til ett annet likevel kan øke eller opprettholde en høy a~beidsgodtgjørelse. Dette har nær sammenheng med det oppgjørssystemet som benyttes og fordelingen av konstnadene mellom fellesutgifter og rederiets særutgifter. De største ringnotsnurperne, industritrålerne og ferskfisktrålerne hadde i 1981

29 27 en arbeidsgodtgjørelse som var mer enn kr høyere enn lønnsevnen pr. årsverk. Rekefrysetrålerne og den del av kystflåten fra Troms som drev fiske etter torsk og torskeartet fisk med garn, juksa og snurrevad hadde imidlertid høyere gjennomsnittlig lønnsevne pr. årsverk enn arbeidsgodtgjørelse pr. årsverk. Dette skulle indikere et brukbart økonomisk resultat for eierne av slike fartøyer i Den høyeste gjennomsnittlige arbeidsgodtgjørelsen pr. årsverk finner en hos rekefrysetrålerne som også hadde den høyeste gjennomsnittlige lønnsevnen. Som før nevnt er imidlertid datamaterialet for denne fartøygruppe noe utilstrekkelig med en overrepresentasjon av større fartøyer med høyere lastekapasitet. Også banklineflåten fra Vestlandet, saltfisktrålerne og de største ringnotsnurperne (8 000 hl konsesjonskapasitet og over) hadde særlig høy arbeidsgodtgjørelse pr. årsverk i 1981 (over kr ). For deler av flåten, særlig for banklineflåten fra Vestlandet og for rekefrysetrålerne, er lengden av et årsverk, regnet i utført timer arbeid, atskillig lengre enn gjennomsnittet for landets fiskeflåte sett under ett. Dette har medført en betydelig bruk av utskiftningsmannskaper. Omfanget av utskiftningsmannskapene har nok gått litt ned i de siste årene da trålerflåten for tiden ikke benytter denne ordningen i og med de sterke bergrensningene i driften som følge av trålkvotene. I de tilfeller der det benyttes utskiftningsmannskap vil derfor arbeidsgodtgjørelsen pr. fisker bli noe lavere enn arbeidsgodtgjørelsen pr. årsverk. Konkrete data om i hvilken utstrekning utskiftningsmannskap ble benyttet i 1981, foreligger ikke tilgjengelig til denne undersøkelsen. Den laveste gjennomsnittlige arbeidsgodtgjørelsen pr. årsverk i 1981 hadde fartøyene som drev noifiske etter siid og brisiing samt kystflåten fra Trøndelagsfylkene. Disse gruppene lå også lavest i Den førstnevnte gruppen gikk imidlertid ytterligere ned fra 1980 til 1981, mens den andre gruppen gikk litt opp siden forrige undersøkelse. 4. FORSKJELLER ETTER FARTØYENES STØRRELSE Den høyeste gjennomsnittlige lønnsevne pr. årsverk i 1981 hadde fartøyer i størrelsesgruppen 31-40,9 m I.l. med kr Dette beløpet var imidlertid ca 10 prosent lavere enn for samme gruppe i I denne gruppen inngår et betydelig antall banklinefartøyer, enkelte rekefrysetrålere, industrifisktrålere, ringnotsnurpere m.m. Gruppen 21-30,9 m I.l. hadde også et gjennomsnitt som lå noe høyere enn landsgjennomsnittet. I denne gruppen inngår også endel banklinefartøxer bl.a. Også denne gruppens gjennomsnitt lå lavere i 1981 enn i 1980.

30 28 De største fartøyene lå i 1981 på en lavere gjennomsnittlig lønnsevne enn i 1980, mens de minste fartøyene hadde en betydelig høyere lønnsevne enn i foregående år. Økningen for denne gruppen var på over 23 prosent fra 1980 til 1981 og var den vesentligste årsak til at landsgjennomsnittet gikk opp i samme periode med 3 prosent. Lønnsomhetsundersøkelsen for 1981 viste at det var liten sammenheng mellom lønnsomhet og fartøystørrelse. Hvis en ser på størrelsesfordelingen for alle fartøyer under ett, uansett driftsform, så finner en mindre forskjell i lønnsevne pr. årsverk enn i tidligere år. For de største fartøyene finner en at den lave lønnsomheten for de store ringnotsnurperne og for ferskfisktrålerne, for en stor del oppveies av den gode lønnsomheten som rekefrysetrålerne, saltfisktråletne og fabrikkskipene hadde i Blant de mellomstore fartøyene oppveide den gode lønnsomheten for banklineflåten de dårlige resultatene fra industritrålerflåten. 5. GEOGRAFISKE FORSKJELLER Også i 1981 var det fartøyene fra Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal som hadde den største gjennomsnittlige lønnsevne pr. årsverk. Fartøyene fra Sogn og Fjordane viste en økning på hele 29 prosent fra kr i 1980 til kr i Både Nordland og Trøndelagsfylkene med henholdsvis 43 og 34 prosent økning fra 1980 til 1981, hadde større relativ forbedring av lønnsevne pr. årsverk. Det var imidlertid bare disse tr~ fylkene/regionene (Sogn og Fjordane, Trøndelag og Nordland) som hadde økning i gjennomsnittlig lønnsevne pr. årsverk fra De andre 6 fylker/regioner hadde lavere gjennomsnittlig lønnsevne pr. årsverk i 1981 enn i foregående år. Lavest lå i 1981 Hordaland fylke med en lønnsevne pr. årsverk på kr , en nedgang på 30 prosent fra Den største relative tilbakegang fra 1980 til 1981 hadde Rogaland fylke med nesten 34 prosent. Troms hadde en tilbakegang på vel 17 prosent, mens Sørland/Østlandregionen gikk ned med omkring 11 prosent. Finnmark og Møre og Romsdal hadde hver en bekjeden nedgang på bare omkring 3-4 prosent. Årsaken til den store nedgangen for Hordaland/Rogaland kan. for det meste tilskrives den dårlige lønnsomheten blant industritrålerflåten som for det vesentligste er hjemmehørende i disse fylker samt de svake lønnsomhetstallene for ringnotflåten som vesentlig slår ut for Hordalands vedkommende.

31 29 6. RESULTAT PR. ÅRSVERK I tillegg til de tradisjonelle lønnsomhetsbegreper og etter anmodning fra en av forhandlingspartene framlegger Budsjettnemnda fra og med 1979 et resultatmål, som i det følgende kalles «resultat». Dette er definert som sum inntekter minus kostnader. I sum kostnader inngår ikke produktavgift og renter på egenkapital For avskrivning på fartøy er benyttet bokført avskrivning. «Resultat pr. årsverk» for 1980 og 1981 for en del fartøygrupper er vist i tabell Cl. Det gjennomsnittlige «resultat pr. årsverk» økte fra kr i 1980 til kr i Dette tilsvarer en økning på ca. 12 prosent som er ubetydelig lavere enn tilsvarende økning i arbeidsgodtgjørelsen pr. årsverk, men betydelig høyere enn økningen i lønnsevnen pr. årsverk. Dette har bl. a. sammenheng med at de kalkulatoriske renter på egenkapitalen som ikke inngår som kostnadspost i «resultat pr. årsverk», økte relativt sterkt fra 1980 til1981 (med 45 prosent). Dette har igjen sammenheng med at den nominelle rentefot som legges til grunn for disse beregningene, økte fra 10,3 prosent i 1980 til 12,3 prosent i Også renteberegningsgrunnlaget gikk noe opp (med 19 prosent). De beregnede avskrivninger basert på gjenanskaffelsesverdi økte også prosentvis mer enn de bokførte avskrivninger fra 1980 til 1981 (henholdsvis med 17 og 14 prosent). Rekefrysetrålerne, banklineflåten fra Vestlandet og ringnotsnurperne med konsesjonskapasitet på hl og over hadde i 1981 det høyeste gjennomsnittlige «resultat pr. årsverk»». Også småtrålerne (under 200 brt.) fra Møre og Romsdal, fabrikkskipene og saltfisktrålerne hadde høye tall for «resultat pr. årsverk» i De største ringnotsnurperne (~ UUU hl og over) var imidlertid blant de gruppene som hadde lavest lønnsevne pr. årsverk. At en fartøygruppe etter driftsform har særlig høyt «resultat pr. årsverk» men samtidig er blant de som har lavest lønnsevne pr. årsverk, bør forklares nærmere. I «resultat pr. årsverk» går som kjent ikke produktavgift og kalkulatoriske renter på egenkapitalen inn som kostnadsposter. Dessuten benyttes bokførte avskrivninger istedenfor beregnede avskrivningr basert på gjenanskaffelsesverdi. De største ringnotsnurperne hadde i 1981 høyere beregnede avskrivninger og kalkulatoriske renter enn de fleste andre grupper. Samtidig hadde fartøygruppen særlig lave bokførte avskrivninger. Det var fartøyene som drev notfiske etter sild og brisling i fjordene og langs kysten som hadde det laveste gjennomsnittlige «resultat pr. årsverk» i Også kystflåten i Trøndelag og på Vestlandet samt reketrålerne med kombinasjoner i Nord-Norge/Trøndelag hadde «resultat pr. årsverk» som lå til dels langt under kr

32 30 Med grov tilnærming kan en si at differansen mellom «resultat pr. årsverk» og arbeidsgodtgjørelse pr. årsverk gir uttrykk for fartøyeiernes økonomiske utbytte av fisket. Denne differansen for de helårsdrevne fartøyene på 13 m I.l. og over i 1981, utgjorde kr , omtrent det samme som i foregående år. Av Budsjettnemndas 30 fartøygrupper etter driftsform var det bare 6 grupper som hadde høyere arbeidsgodtgjørelse pr. årsverk enn «resultat pr. årsverk». Det var først og fremst ferskfisktrålerne over 200 brt der differansen var på over kr pr. årsverk, deretter kom småhval- og brugdefangerne, havreketrålerne uten fryseri, bankfiskeflåten i Nord-Norge, kystflåten fra Vestlandet som drev fiske etter torsk og torskeartet fisk samt ringnotsnurperne mellom og hl konsesjonskapasit~t. For rekefrysetrålerne var det differanse andre veien dvs. høyere «resultat» enn arbeidsgodtgjørelse, på kr pr. årsverk. Også småtrålerne under 200 brt fra Møre og Romsdal, kystflåten i Troms som benyttet garn, juksa og snurrevad, samt fabrikkskipene hadde stor differanse mellom arbeidsgodtgjørelse pr. årsverk og «resultat pr. årsverk». I 1981 var det fartøyene fra Sogn og Fjordane som hadde det høyeste gjennomsnittlige «resultat pr. årsverk», mens fartøyene fra Møre og Romsdal lå nest høyest. På de neste plassene kom Hordaland og Rogaland før Troms. Det laveste «resultat pr. årsverk» hadde som i tidligere år fartøyer fra Trøndelagsfylkene. Både ringnotsnurperne sett under ett og trålerne over 200 brt hadde høyere «resultat pr. årsverk» i 1981 enn året før. Også i 1981 var det fartøyene mellom 31-40,9 m I.l. som hadde beste «resultat pr. årsverk», men i motsetning til de andre størrelsesgruppene, så viste «resultat pr. årsverk» for denne gruppen en liten nedgang fra 1980 til

33

34 32 Tabell Cl. Sammendrag driftsrsultater 1980 og 1981 for vanlig godt drevne og vel utstyrte Veid gjennomsnitt pr. fartøy. Fartøygruppe Totale bruttoinntekter Totale kostnader kr. kr Alle fartøyer... l l l Fartøyer i størrelsen: 13-20,9 m , ,9 m... l l l ,9 m mogover Fartøyer med hjemsted i: Finnmark o. o o l l l l Troms... l l l Nordland l Trøndelag... l l Møre og Romsdal o o o o Sogn og Fjordane l l Hordaland Rogaland... l l l l Sørland/Østland Ringnotsnurpere Trålere på 200 BRT og over Alle fart. i «torskefiskeriene» 1 )... l l l Alle fart. i «sildefiskeriene» 2 )... l l l l l 1 ) Kyst- og bankfiske etter torskeartet fisk, rekefiske, trålere og fabrikkskip. Hval- og brugdefangst er også inkludert. 2 ) Fiske med not og trål etter sild, makrell, lodde, brisling, øyepål, tobis, kolmule og polartorsk. 3 ) Beregnede tall.

35 33 fartøyer på 13 meter lengste lengde! og over som brukes til fiske året rundt. Lønnsevne pr. årsverk Arbeidsgodtgjørelse Resultat Ant. fart. Antall l kr. pr. årsverk kr. pr. årsverk kr. i kart!. masse regnskaper ) l l l i l ~ j.) ljil l!llj.).)j l U/ LO~ ~. l l4j 1~1 i DL Ul~ l LbL 1L4 11/ 3

36 34 Tabell C2 Driftsresultater 1980 og 1981 for vanlig godt drevne og vel utstyrte rundt. Gruppert etter hjemsted og Driftstid Antall Totale brutto- Totale kost- Fartøyer i uker årsverk inntekter kroner nader kroner hjemmehørende i: Finnmark'' 13-20,9m... 39,7 38,4 4,0 3, ,9m... 40,2 41,6 7,7 6, l l ,9m... 35,0-8, lmogover... 30,0 30,1 13,0. 13, Troms 13-20,9 m... 38,9 36,6 3,9 3, ,9m... 40,2 35,1 7,7 7, l l ,9m... '40,9 38,7 9,7 9, m og over... 27,8 29,0 12,6 14, Nordland 13-20,9m... 39,0 37,5 4,3 4, ,9m... 38,0 36,1 6,4 7,4 l l l l ,9m... 26,8 27,1 12,5 11, lmogover... 25,6 27,7. 13,9 13, Nord- og Sør-Trøndelag 13-20,9 m... 40,8 42,5 4,0 3, ,9m... 42,2 43,4 8,0 7,4 l l l ,9 m lmogover... 20,0 22,0 12,1 11, Møre og Romsdal 13-20,9 m... 41,2 40,6 4,5 4, ,9m... 39,9 41,0 7,4 7, l l ,9 m... 38,3 38,3 9,0 9, lmogover... 30,4 32,4 16,5 15, s ogn og Fjordane 13-20,9m... 40,1 41,2 3,9 3, :21-JU,Ym... 35,9 36,7 8,1 8,7 l l l l ,9m... 37,6 38,5 10,3 10, m og over... 29,5 29,7 21,8 25, H ordaland 13-20,9m... 37,7 39,5 3,6 4, ,9 m... 39,9 40,4 3,8 4,7 l l l ,9m... 44,0 44,3 8,8 10, lmogover... 28,8 30,1 11,4 11, R ogaland 13-20,9m... 40,4 41,1 2,6 2, ,9m... 40,6 42,2 4,3 4,5 l l l l ,9 m... 41,8 41,3 4,6 4, l l lmogover ,3.. 11, s ørland/østland 13-20,9m... 43,1 43,2 2,5 2, ,9m... 40,5 44,6 4,1 4,1 l l ,9 m m og over ) Beregnede tall.

37 fartøyer på 13 meter lengste lengde og over som brukes til fiske året størrelse. Gjennomsnitt pr. fartøy. l Lønnsevne pr. Fiskerlott pr. Arb.godtgj. pr. Resultat pr. Ant.fart. i årsverk kroner årsverk kroner årsverk kroner årsverk kroner kartl. masse ) Antall regnskaper o lo l ? l l ~~~ 'i 7'i? Ri 110 Q(i ?'i o l o o

38 36 Tabell C3 Driftsresultater 1980 og 1981 for vanlig godt drevne og vel utstyrte rundt. Gruppert etter driftsform. Antall Totale brutto Totale kostårsverk inntekter kroner nader kroner Driftsform Torskeartet fisk (Unntatt rene trålere) 001 Garn-,,juksa- og snurrev~dfiske på l kysten og kystbankene, Fmnmark... 3,7 3, Garn-, juksa- og snurrevadfiske på kysten og kystbankene, Troms... 4,8 4, Garn-, juksa- og snurrevadfiske på kysten og kystbankene, Nordland... 4,7 4, Linefiske på kysten og kystbankene, Troms og Finnmark... 6,0 5,1 l Linefiske på kysten og kystbankene, Nordland... 4,8 5, l Diverse fiskerikomb., Trøndelag... 3,3 3, Diverse kystfiske etter torskeartet fisk m.m., Vestlandet... 3,3 3, Banklinefiske, Vestlandet... 11,1 11, Bankfiske med line, garn m.m., Nord-Norge... 7,9 7,6 l l l l Seinotfiske- Nord-Norge... 6,9 6,8 l l Seinotfiske, Tr.lag og Sør-Norge... 6,6 6, Ren reketråliing N-Norge og Tr.lag 1,9 1, Reketråling med kombinasjoner, Nord-Norge og Trøndelag... 2,8 2, Ren reketråling, Sør-Norge... 2,1 2, Reketråling med kombinasjoner, unntatt i komb. med småhvalfangst og makrellfiske, Sør-Norge... 2,6 2, ~ Komb. drift makrellfiske/reketråling Rogaland, Agder og Østlandet... 2,9 2, Rekefrysetrålere, hele landet... 12,5 12, Havreketrålere uten fryseri. Fartøyer 50 brt og over. Hele landet... 5,8 6,2 l l l «Sildefiskerier» : 019 Tr:'\lfi<ilcP PttPr kirlrlp oivpni\1 tnhi~ m m v~~t~agd~~: -v~~ti~~d~t ~g i~.i~g-~.-~ ,2 4,4 l l l l Notfiske etter brisling m.m., hele landet... 5,3 5, Ringnotsnurpere med tillatt lastekapasitet inntil3.999 hl... 8,7 9, Ringnotsnurpere med tillatt lastekapasitet hl... 11,4 11, Ringnotsnurpere med tillatt lastekapasitet hl... 11,7 11, Ringnotsnurpere med tillatt lastekapasitet hl og over... 12,6 12, «Trålere» 025 Trålere under 200 brt, Møre og Romsd ,0 5,0 l l l Saltfisktrålere. 200 brt og over... 21,3 20, Ferskfisktrålere. 200 brt og over... 13,5 13, Fabrikktrålere... 33,2 32, Hvalfangst 029 Småhval- og brugdefangst, hele land. 5,0 5,3 l l Annet 030 Andre helårsdrevne fartøyer... 8,8 9, ) Beregnede tall.

39 37 fartøyer på 13 meter lengste lengde og over som brukes til fiske året Gjennomsnitt pr. fartøy. Lønnsevne pr. Fiskerlott pr. Arb.godtgj. pr. Resultat pr. Ant. fart. i årsverk kroner årsverk kroner årsverk kroner årsverk kroner kartl.mass( ) Antall regnskaper ; SJU /Y l, U J J-2.J "

40 38 D. Enkelte hovedtrekk i driftsresultatene Driftsresultatene for perioden fremgår av tabellene D1-D4 som bygger på løpende kroneverdi. Slik tallene er presentert her, er resultatene sammenlignbare i alle grupper tilbake til Det har enkelte år forekommet endringer i fartøygrupperinger etter driftsform, men dette har en tatt hensyn til ved sammenveiing. Dl og D3 viser absolutte tall, mens D2 og D4 viser relative tall. Diagrammene DS og D6 er grafisk fremstilling av driftsresultatene. For,.,}l indikere prisutviklingen har en i diagram D6 også vist konsumprisindeksen Ser en på bruttoinntektene, finner en at den for alle fartøyer sett under ett, har steget i hele perioden, bortsett fra 1975 og Økning i bruttoinntekter i 1981 var 20 prosent i forhold til Kostnadsutviklingen har stort sett fulgt inntektsutviklingen med unntak av 1978, da kostnadene steg mens inntektene gikk ned, og 1980 da inntektene steg og da kostnadene gikk ned med 2 prosent. Totalt har kostnadsøkningen vært på 301 prosent fra 1971 til 1981, mens den tilsvarende økning i bruttoinntekter har vært 231 prosent. Siden oljekrisen i 1973 har kostnadene steget med 195 prosent og bruttoinntektene har steget med 145 prosent. Hovedstørrelsen som Budsjettnemndas lønnsomhetsundersøkelser tar sikte på å få frem, er fartøyenes lønnsevne pr. årsverk. Lønnsevnen viser hvor mye virksomheten er i stand til å betale til innsatsfaktoren arbeidskraft når ane drifts- og kapitalkostnader unntatt lott og hyre er inndekket. Tallem::: fur i0nnsevne pr. årsverk er mer varierende fra år til år enn "inntekts- og kostnadstallene. Totalt sett har lønnsevnen pr. årsverk vært økende frem til Fra 1973 'til 1977 steg den med 50 prosent. I 1978 gikk lønnsevnen pr. årsverk ned med ca. 40 prosent, men steg igjen i 1979 med 8 prosent. Fra 1979 til 1980 var oppgangen hele 64 prosent og fra 1980 til 1981 gikk lønnsevnen_ pr. årsverk opp med 3 prosent. Lønnsomheten i 1981 var det hittil høyeste som er oppnådd regnet i løpende kroneverdi. Arbeidsgodtgjørelsen pr. årsverk viser hvor mye et mannskapsmedlem som står om bord hele. driftstiden, gjennomsnittlig får utbetalt i form av hyre, lott og proviant. Arbeidsgodtgjørelsen har økt i hele perioden bortsett fra en nedgang i 1975 og Forskjellen i arbeidsgodtgjørelse pr. årsverk mellom de enkelte grupperinger etter fartøystørrelsen er langt mindre enn forskjellen i lønnsevne pr. årsverk for de samme grupperingene. Det samme gjelder også ved sammenligningen av resultatene etter hjemsted og etter driftsform.

41 Tabell Dl Driftsresultater Bruttoinntekter og kostnader. Absolutte tall i 1000 kr Totale bruttoinntekter Totale kostnader HELE LANDET- ALLE FARTØYER E HELE LANDET 13-20,9 m ) ,9 m LL ,9 m LL m 1.1. og over L <\LLE FAR TØYER Finnmark Troms Nordland Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Sørland/Østland " L.g? B S S :! t.h \O ~INGNOTFISKE <\LLE TRÅLERE P Å 200 BRT OG OVER H <\LLE «TORSKE- FISKERIER» <\LLE «SILDE- FISKERIER» ) : fot kj.l fot kj.l fot kj.l 140 fot kj.l. og over

42 Tabell D2 Driftsresitltater Bruttoinntekter og kostnade_r. Retative tall: 1971 = HELE LANDET- ALLE FARTØYER l Totale bruttoinntekter Totale kostnader pr. årsverk HELE LANDET ' 13-20,9 m LI. 1 ) ,9 m LI....: ,9 m LI m I.L og over <i PS P ALLE FARTØYER Finnmark Troms Nordland Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Sørland/Østland : , B J ~ J l j::::.. o RINGNOTFISKE ALLE TRÅLERE P Å 200 BRT OG OVER zn 2}' ALLE «TORSKE- FISKERIER» ALLE «SILDE- FISKERIER» ~: H: ) : fot kj.l fot kj.l fot kj.l. 140 fot kj.l. og over

43 Tabell D3 Driftsresultater Lønnsevne og Arbeidsgodtgjørelse. Absolutte tall i 1000 kr. Lønnsevne pr. årsverk Arbeidsgodtgjørelse pr. årsverk H ELE LANDET ALLE FARTØYER H ELE LANDET 13-20,9 m l.l. 1 ) ,9 m l.l.... ~ ,9 m l.l ml.l.ogover A LLE FARTØYER Finnmark Troms Nordland Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Sørland/Østland l < ) l : ~ : ~ [NGNOTFISKE A LLE TRÅLERE P Å 200 BRT OG OVER u o ll LLE «TORSKE- FISKERIER LLE «SILDE- FISKERIER» ) : fot kj.l fot kj.l fot kj.l. 140 fot kj.l. og over

44 Tabell D4 Driftsresultater Lønnsevne og Arbeidsgodtgjørelse. Relative tall = 100. Lønnsevne pr. årsverk Arbeidsgodtgjørelse pr. årsverk HELE LANDET- ALLE FARTØYER H HELE LANDET 13-20,9 m ) ,9ml.l ,9ml.l m U. og over S les C ALLE FARTØYER Finnmark Troms Nordland Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Sørland/Østland j:::.. N RINGNOTFISKE <\LLE TRÅLERE P Å 200 BRT OG OVER <\LLE «TORSKE- FISKERIER» <\LLE «SILDE- FISKERIER>> ' ) : fot kj.l fot kj.l fot kj.l. 140 fot kj.l. og over

45 1000 kr J. ", Diagram DS Driftsresultater pr. årsv-erk Bruttoinntekter - kostnader - arbeidsgodtgjørelse - lønnsevne Alle fartøyer på 13m I.l. og over ~ ~ # ~ ~ ~.- \e-' ~-<::' ~~ <9" / //~- h--~~' \.-<:>~- - - ~"" q:,'(e\se.lo ooo.t~\ ;-s"e\vo:.~ ~/// /~~~ Lønnsevne -/ '//'../ /~ ::>. w År

46 /l\ fq1f.: /oo " Diagram D6 Driftsresultater pr. årsverk og konsumprisindeks Relative tall 1971 = 100 Alle fartøyer på 13 m U. og over / / / / 7/ il;,.s, ~ 6' 421 l l l..&"" $ ~/ / -!$' / 9:.- /~~e, <.; "''!<.e,.q;1 " \\) -. /,_Qd>.- /". 0?3. --o~'yj /""e-". <;.> / ~ l 8t ~,'...; _,.. lo o -; ' t300 jzso l 260 i :>. +:> /

47

48 46 E. Driftsresultater Tabellverk. En oversikt over tabellinnholdet i denne melding er gjengitt foran i innholdsfortegnelsen. Kapittel F gir en oversikt over resultattabeller som er utarbeidet, men ikke tatt med i denne melding. Disse kan på anmodning oversendes til interesserte. Ved sammenveiing av enkeltgrupper til l\ovedgrupper i de sammenveide tabeller (El-E20), er som vekter benyttet det totale antall fartøyer i vedkommende enkeltgruppe (total fartøymasse). Det er gjengitt gjennomsnittlig årlig fangstmengde pr. fartøy i de tabellene som angir resultater for fartøygruppene etter driftsform (tabellene E21- E50). Da det imidlertid bare er et mindre antall fartøyer i hver av gruppene som har oppgitt tilfredsstillende fangstdata, må disse gjennomsnittlige fangstkvanta tas med forbehold.

49 SAMMENVEIDE TABELLER

50 48 TabellE1 Driftsresultater 1981 Alle fartøyer på 13 meter og over. Hele landet. Veid gjennomsnitt pr. fartøy Aritmetisk Estimert Relativt Antall Std.avvik Rel.stdav l. FARTØYGRUPPE 130 gjennomfartøy std.avvik estimert på gjen.- på gjen.- snitt for massen std.avvik snitt snitt 2. FANGSTMENGDE I TONN DRIFTSINTENSITETSMÅL 3.01 Sum antall driftsdøgn Sum antall døgn i sjøen Sum antall mannsukeverk Sum antall årsverk Arb.tid pr. mann pr. døgn, timer SUM INNTEKTER Fra fiske l Kostn.red. driftstilskudd Fra annet SUM KOSTNADER l Drivstoff Agn Is, salt og embalasje Leid arbeidshjelp Telefon, havneavgift etc Sosiale utgifter Produktavgift Diverse assuranser Diverse uspesifiserte kostnader Assuranse på redskap Vedlikehold på redskap Avskriving på redskap Assuranse på fartøy Vedlikehold på fartøy Avskriving på fartøy (beregnet) Betalte gjeldsrenter Kalk. renter på egenkapital LØNNSEVNE I ALT (4-5) Lønnsevne pr. mannsukeverk Lønnsevne pr. årsverk Arbeidsgodtgj. til mannskap i alt A rheidsgodtgj. pr. årsverk Lottutbetaling i alt Lott pr. årsverk Garantiutbetaling i alt , 9.01 Garantiutbetaling pr. mann l Renteinntekter Skyldig moms og investeringsavgift Avskriving på fartøy (bokført) A vskrivingsgrunnlag fartøy A vskrivingsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag fartøy Renteberegningsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag annet Gj.snittlig lengde i mtr I.l Gj.snittlig lengde i mtr. kj.l Gj.snittlig størrelse i brt Resultat i alt Resultat pr. årsverk Antall fartøyer i kartlagt masse 1778

51 TabellE2 49 Driftsresultater 1981 Alle fartøyer som har drevet «torskefiskerier». Hele landet. Veid gjennomsnitt pr. fartøy Aritmetisk Estimert Relativt Std.avvik Rel.stdav Antall l. FARTØYGRUPPE 129 gjennomfartøy std.avvik estimert på gjen.- på gjen.- snitt for massen std.avvik snitt snitt 2. FANGSTMENGDE I TONN DRIFTSINTENSITETSMÅL 3.01 Sum antall driftsdøgn Sum antall døgn i sjøen Sum antall mannsukeverk Sum antall årsverk Arb.tid pr. mann pr. døgn, timer SUM INNTEKTER l Fra fiske l Kostn.red. driftstilskudd Fra annet SUM KOSTNADER Drivstoff Agn Is, salt og embalasje Leid arbeidshjelp Telefon, havneavgift etc Sosiale utgifter Produktavgift Diverse assuranser Diverse uspesifiserte kostnader Assuranse på redskap Vedlikehold på redskap Avskriving på redskap Assuranse på fartøy Vedlikehold på fartøy Avskriving på fartøy (beregnet) Betalte gjeldsrenter Kalk. renter på egenkapital LØNNSEVNE I ALT (4-5) Lønnsevne pr. mannsukeverk Lønnsevne pr. årsverk Arbeidsgodtgj. til mannskap i alt Arbeidsgodtgj. pr. årsverk Lottutbetaling i alt Lott pr. årsverk Garantiutbetaling i alt Garantiutbetaling pr. mann l Renteinntekter Skyldig moms og investeringsavgift Avskriving på fartøy (bokført) A vskrivingsgrunnlag fartøy A vskrivingsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag fartøy Renteberegningsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag annet Gj.snittlig lengde i mtr I.l Gj.snittlig lengde i mtr. kj.l Gj.snittlig størrelse i brt Resultat i alt Resultat pr. årsverk Antall fartøyer i kartlagt masse

52 50 TabellE3 Driftsresultater 1981 Alle fartøyer som har drevet «sildefiskerier». Hele landet. Veid gjennomsnitt pr. fartøy Aritmetisk Estimert Antall Relativt Std.avvik Rel.stdav l. FARTØYGRUPPE 1924 gjennomfartøy std.avvik estimert på gjen.- på gjen.- snitt for massen std.avvik snitt snitt 2. FANGSTMENGDE I TONN DRIFTSINTENSITETSMÅL 3.ol Sum antall driftsdøgn Sum antall døgn i sjøen Sum antall mannsukeverk Sum antall årsverk Arb.tid pr. mann pr. døgn, timer SUM INNTEKTER Fra fiske Kostn.red. driftstilskudd Fra annet SUM KOSTNADER Drivstoff Agn Is, salt og embalasje Leid arbeidshjelp Telefon, havneavgift etc Sosiale utgifter Produktavgift Diverse assuranser Diverse uspesifiserte kostnader Assuranse på redskap Vedlikehold på redskap Avskriving på redskap Assuranse på fartøy Vedlikehold på fartøy Avskriving på fartøy (beregnet) Betalte gjeldsrenter Kalk. renter på egenkapital LØNNSEVNE I ALT (4-5) Lønnsevne pr. mannsukeverk Lønnsevne pr. årsverk Arbeidsgodtgj. til mannskap i alt Arbeidsgodtgj. pr. årsverk Lottutbetaling i alt Lott pr. årsverk Garantiutbetaling i alt Garantiutbetaling pr. mann Renteinntekter Skyldig moms og investeringsavgift Avskriving på fartøy (bokført) A vskrivingsgrunnlag fartøy Avskrivingsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag fartøy Renteberegningsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag annet Gj.snittlig lengde i mtr I.l Gj.snittlig lengde i mtr. kj.l Gj.snittlig størrelse i brt Resultat i alt l Resultat pr. årsverk Antall fartøyer i kartlagt masse 262

53 TabellE4 51 Driftsresultater 1981 Fartøyer i størrelsen 13-20,9 meter. Hele landet. Veid gjennomsnitt pr. fartøy Aritmetisk Estimert Relativt Std.avvik Rel.stdav Antall l. FARTØYGRUPPE 1119 gjennomfartøy std.avvik estimert på gjen.- på gjen.- snitt for massen std.avvik snitt snitt 2. FANGSTMENGDE I TONN DRIFTSINTENSITETSMÅL 3.01 Sum antall driftsdøgn Sum antall døgn i sjøen Sum antall mannsukeverk Sum antall årsverk Arb.tid pr. mann pr. døgn, timer SUM INNTEKTER Fra fiske Kostn.red. driftstilskudd Fra annet SUM KOSTNADER Drivstoff Agn Is, salt og embalasje l Leid arbeidshjelp Telefon, havneavgift etc Sosiale utgifter l Produktavgift Diverse assuranser l Diverse uspesifiserte kostnader Assuranse på redskap Vedlikehold på redskap Avskriving på redskap Assuranse på fartøy Vedlikehold på fartøy Avskriving på fartøy (beregnet) Betalte gjeldsrenter Kalk. renter på egenkapital LØNNSEVNE I ALT (4-5) Lønnsevne pr. mannsukeverk Lønnsevne pr. årsverk Arbeidsgodtgj. til mannskap i alt A rhpich:e;nclte;j. pr i\rsvprk Lottutbetaling i alt Lott pr. årsverk Garantiutbetaling i alt Garantiutbetaling pr. mann l Renteinntekter Skyldig moms og investeringsavgift Avskriving på fartøy (bokført) A vskrivingsgrunnlag fartøy l A vskrivingsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag fartøy Renteberegningsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag annet Gj.snittlig lengde i mtr I.l Gj.snittlig lengde i mtr. kj.l Gj.snittlig størrelse i brt Resultat i alt Resultat pr. årsverk Antall fartøyer i kartlagt masse 1122

54 52 Tabell ES Driftsresultater 1981 Fartøyer i størrelsen 21-30,9 meter. Hele landet. Veid gjennomsnitt pr. fartøy Aritmetisk Estimert Relativt Antall Std.avvik Rel.stdav l. FARTØYGRUPPE 2219 gjennomfartøy std.avvik estimert på gjen.- på gjen.- snitt for massen std.avvik snitt snitt 2. FANGSTMENGDE I TONN DRIFTSINTENSITETSMÅL 3.01 Sum antall driftsdøgn Sum antall døgn i sjøen Sum antall mannsukeverk Sum antall årsverk Arb. tid pr. mann pr. døgn, timer SUM INNTEKTER Fra fiske Kostn.red. driftstilskudd Fra annet SUM KOSTNADER l Drivstoff Agn Is, salt og embalasje Leid arbeidshjelp Telefon, havneavgift etc Sosiale utgifter Produktavgift Diverse assuranser Diverse uspesifiserte kostnader Assuranse på redskap Vedlikehold på redskap Avskriving på redskap Assuranse på fartøy Vedlikehold på fartøy Avskriving på fartøy (beregnet) Betalte gjeldsrenter Kalk. renter på egenkapital LØNNSEVNE I ALT (4-5) Lønnsevne pr. mannsukeverk Lønnsevne pr. årsverk Arbeidsgodtgj. til mannskap i alt Arbeidsgodtgj. pr. årsverk n'i 7n'i n 8. Lottutbetaling i alt Lott pr. årsverk Garantiutbetaling i alt Garantiutbetaling pr. mann l Renteinntekter Skyldig moms og investeringsavgift Avskriving på fartøy (bokført) A vskrivingsgrunnlag fartøy A vskrivingsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag fartøy Renteberegningsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag annet Gj.snittlig lengde i mtr I.l Gj.snittlig lengde i mtr. kj.l Gj.snittlig størrelse i brt Resultat i alt Resultat pr. årsverk Antall fartøyer i kartlagt masse 283

55 53 TabellE6 Driftsresultater 1981 Fartøyer i størrelsen 31-40,9 meter. Hele landet. Veid gjennomsnitt pr. fartøy Aritmetisk Estimert Relativt Std.avvik Rel.stdav Antall l. FARTØYGRUPPE 3319 gjennomfartøy std.avvik estimert på gjen.- på gjen.- snitt for massen std.avvik snitt snitt 2. FANGSTMENGDE I TONN l DRIFTSINTENSITETSMÅL 3.01 Sum antall driftsdøgn Sum antall døgn i sjøen Sum antall mannsukeverk Sum antall årsverk Arb.tid pr. mann pr. døgn, timer SUM INNTEKTER Fra fiske Kostn. red. driftstilskudd Fra annet SUM KOSTNADER Drivstoff Agn Is, salt og embalasje Leid arbeidshjelp Telefon, havneavgift etc Sosiale utgifter Produktavgift Ill Diverse assuranser Diverse uspesifiserte kostnader Assuranse på redskap S.ll Vedlikehold på redskap Avskriving på redskap Assuranse på fartøy Vedlikehold på fartøy Avskriving på fartøy (beregnet) Betalte gjeldsrenter Kalk. renter på egenkapital LØNNSEVNE I ALT (4-5) Lønnsevne pr. mannsukeverk Lønnsevne pr. årsverk Arbeidsgodtgj. til mannskap i alt l Arbeidsgodtgj. pr. årsverk Lottutbetaling i alt l Lott pr. årsverk Garantiutbetaling i alt Garantiutbetaling pr. mann Renteinntekter Il. Skyldig moms og investeringsavgift Avskriving på fartøy (bokført) A vskrivingsgrunnlag fartøy Avskrivingsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag fartøy Renteberegningsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag annet Gj.snittlig lengde i mtr I.l Gj.snittlig lengde i mtr. kj.l Gj.snittlig størrelse i brt Resultat i alt l Resultat pr. årsverk Antall fartøyer i kartlagt masse 149

56 54 TabeilE7 Driftsresultater 1981 Fartøyer i størrelsen 41 meter og over. Hele landet. Veid gjen~omsnitt pr. fartøy. Aritmetisk Estimert Relativt Std.avvik Antall Rel.stdav l. FARTØYGRUPPE 4419 gjennomfartøy std.avvik estimert på gjen.- på gjen.- snitt for massen std.avvik snitt snitt 2. FANGSTMENGDE I TONN DRIFTSINTENSITETSMÅL 3.01 Sum antall driftsdøgn Sum antall døgn i sjøen Sum antall mannsukeverk Sum antall årsverk Arb.tid pr. mann pr. døgn, timer SUM INNTEKTER Fra fiske Kostn.red. driftstilskudd Fra annet SUM KOSTNADER Drivstoff l Agn o Is, salt og embalasje Leid arbeidshjelp Telefon, havneavgift etc Sosiale utgifter Produktavgift Diverse assuranser Diverse uspesifiserte kostnader Assuranse på redskap Vedlikehold på redskap Avskriving på redskap Assuranse på fartøy Vedlikehold på fartøy Avskriving på fartøy (beregnet) l Betalte gjeldsrenter Kalk. renter på egenkapital LØNNSEVNE I ALT (4-5) Lønnsevne pr. mannsukeverk Lønnsevne pr. årsverk Arbeidsgodtgj. til mannskap i alt Arbeidsgodtgi. pr. årsverk Lottutbetaling i alt l Lott pr. årsverk Garantiutbetaling i alt Garantiutbetaling pr. mann Renteinntekter Skyldig moms og investeringsavgift Avskriving på fartøy (bokført) A vskrivingsgrunnlag fartøy A vskrivingsgrunnlag redskap Rentebercgningsgrunnlag fartøy Renteberegningsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag annet l Gj.snittlig lengde i mtr I.l Gj.snittlig lengde i mtr. kj.l Gj.snittlig størrelse i brt Resultat i alt Resultat pr. årsverk Antall fartøyer i kartlagt masse 224

57 Tabell ES 55 Driftsresultater 1981 Alle fartøyer på 13 meter og over fra Finnmark. Veid gjennomsnitt pr. fartøy Aritmetisk Estimert Relativt Std.avvik Rel.stdav Antall l. FARTØYGRUPPE 1411 gjennomfartøy std.avvik estimert på gjen.- på gjen.- snitt for massen std.avvik snitt snitt 2. FANGSTMENGDE I TONN D RIFTSINTENSITETSMÅL 3.01 Sum antall driftsdøgn Sum antall døgn i sjøen Sum antall mannsukeverk Sum antall årsverk Arb. tid pr. mann pr. døgn, timer SUM INNTEKTER l Fra fiske l Kostn. red. driftstilskudd Fra annet SUM KOSTNADER l Drivstoff Agn Is, salt og embalasje Leid arbeidshjelp Telefon, havneavgift etc Sosiale utgifter Produktavgift Diverse assuranser Diverse uspesifiserte kostnader Assuranse på redskap Vedlikehold på redskap Avskriving på redskap Assuranse på fartøy Vedlikehold på fartøy Avskriving på fartøy (beregnet) Betalte gjeldsrenter Kalk. renter på egenkapital LØNNSEVNE I ALT ( 4-5) Lønnsevne pr. mannsukeverk Lønnsevne pr. årsverk Arbeidsgodtgj. til mannskap i alt Arbeidsgodtgj. pr. årsverk Lottutbetaling i alt Lott pr. årsverk Garantiutbetaling i alt Garantiutbetaling pr. mann l Renteinntekter Il. Skyldig moms og investeringsavgift Avskriving på fartøy (bokført) A vskrivingsgrunnlag fartøy Avskrivingsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag fartøy Renteberegningsgrunnlag redskap Rentebcregningsgrunnlag annet Gj.snittlig lengde i mtr I.l Gj.snittlig lengde i mtr. kj.l Gj.snittlig størrelse i brt ~9 16. Resultat i alt Resultat pr. årsverk Antall fartøyer i kartlagt masse 201

58 56 Tabell E9 Driftsresultater 1981 Alle fartøyer på 13 meter og over fra Troms. Veid gjennomsnitt pr. fartøy Aritmetisk Estimert Relativt Antall Std.avvik Rel.stdav l. FARTØYGRUPPE 1422 gjennomfartøy std.avvik estimert på gjen.- på gjen.- snitt for massen std.avvik snitt snitt 2. FANGSTMENGDE I TONN DRIFTSINTENSITETSMÅL 3.01 Sum antall driftsdøgn Sum antall døgn i sjøen Sum antall mannsukeverk Sum antall årsverk Arb.tid pr. mann pr. døgn, timer SUM INNTEKTER Fra fiske Kostn.red. driftstilskudd Fra annet SUM KOSTNADER l Drivstoff Agn Is, salt og embalasje Leid arbeidshjelp Telefon, havneavgift etc Sosiale utgifter Produktavgift Diverse assuranser Diverse uspesifiserte kostnader Assuranse på redskap Vedlikehold på redskap Avskriving på redskap Assuranse på fartøy Vedlikehold på fartøy Avskriving på fartøy (beregnet) Betalte gjeldsrenter Kalk. renter på egenkapital LØNNSEVNE I ALT (4-5) Lønnsevne pr. mannsukeverk Lønnsevne pr. årsverk Arbeidsgodtgj. til mannskap i alt Arbeidsgodtgj. pr. årsverk Lottutbetaling i alt Lott pr. årsverk Garantiutbetaling i alt :01 Garantiutbetaling pr. mann Renteinntekter Skyldig moms og investeringsavgift Avskriving på fartøy (bokført) A vskrivingsgrunnlag fartøy A vskrivingsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag fartøy Renteberegningsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag annet Gj.snittlig lengde i mtr I.l Gj.snittlig lengde i mtr. kj.l Gj.snittlig størrelse i brt Resultat i alt Resultat pr. årsverk Antall fartøyer i kartlagt masse 226

59 57 TabellE10 Driftsresultater 1981 Alle fartøyer på 13 meter og over fra Nordland. Veid gjennomsnitt pr. fartøy Aritmetisk Estimert Relativt Std.avvik Rel.stdav Antall l. FARTØYGRUPPE 1433 gjennomfartøy std.avvik estimert på gjen.- på gjen.- snitt for massen std.avvik snitt snitt 2. FANGSTMENGDE I TONN DRIFTSINTENSITETSMÅL 3.01 Sum antall driftsdøgn Sum antall døgn i sjøen Sum antall mannsukeverk Sum antall årsverk Arb.tid pr. mann pr. døgn, timer SUM INNTEKTER Fra fiske Kostn.red. driftstilskudd Fra annet SUM KOSTNADER Drivstoff Agn Is, salt og embalasje Leid arbeidshjelp Telefon, havneavgift etc Sosiale utgifter Produktavgift Diverse assuranser Diverse uspesifiserte kostnader Assuranse på redskap Vedlikehold på redskap Avskriving på redskap Assuranse på fartøy Vedlikehold på fartøy Avskriving på fartøy (beregnet) Betalte gjeldsrenter Kalk. renter på egenkapital LØNNSEVNE I ALT (4-5) Lønnsevne pr. mannsukeverk Lønnsevne pr. årsverk Arbeidsgodtgj. til mannskap i alt Arbeidsgodtgj. pr. årsverk Lottutbetaling i alt Lott pr. årsverk Garantiutbetaling i alt Garantiutbetaling pr. mann Renteinntekter Skyldig moms og investeringsavgift Avskriving på fartøy (bokført) A vskrivingsgrunnlag fartøy A vskrivingsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag fartøy Renteberegningsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag annet Gj.snittlig lengde i mtr I.l Gj.snittlig lengde i mtr. kj.l Gj.snittlig størrelse i brt Resultat i alt Resultat pr. årsverk i7. Antall fartøyer i kartlagt masse 478

60 Tabell Ell 58 Driftsresultater 1981 Alle fartøyer på 13 meter og over fra Trøndelag. Veid gjennomsnitt pr. fartøy Aritmetisk Estimert Relativt Std.avvik Antall Rel.stdav l. FARTØYGRUPPE 1444 gjennomfartøy std.avvik estimert på gjen.- på gjen.- snitt for massen std.avvik snitt snitt 2. FANGSTMENGDE I TONN DRIFfSINTENSITETSMÅL 3.01 Sum antall driftsdøgn Sum antall døgn i sjøen Sum antall mannsukevcrk Sum antall årsverk Arb.tid pr. mann pr. døgn, timer SUM INNTEKTER l Fra fiske l Kostn.red. driftstilskudd Fra annet SUM KOSTNADER Drivstoff Agn Is, salt og embalasje l Leid arbeidshjelp Telefon, havneavgift etc Sosiale utgifter Produktavgift Diverse assuranser Diverse uspesifiserte kostnader Assuranse på redskap Vedlikehold på redskap Avskriving på redskap Assuranse på fartøy Vedlikehold på fartøy Avskriving på fartøy (beregnet) Betalte gjeldsrenter Kalk. renter på egenkapital LØNNSENNE l ALT (4--5) Lønnsevne pr. mannsukcvcrk l Lønnsevne pr. årsverk Arbeidsgodtgj. til mannskap i alt Arbcidsgodtgj. pr. årsverk Lottutbctaling i alt Lott pr. årsverk Garantiutbctaling i alt Garantiutbctaling pr. mann Renteinntekter Il. Skyldig moms og investeringsavgift Avskriving på fartøy (bokført) Avskrivingsgrunnlag fartøy Avskrivingsgrunnlag redskap Rentcbcrcgningsgrunnlag fartøy l Rcntcbcregningsgrunnlag redskap Rcntcbercgningsgrunnlag annet Gj.snittlig lengde i mtr I.l Gj.snittlig lengde i mtr. kj.l Gj.snittlig størrelse i brt Resultat i alt Resultat pr. årsverk Antall fartøyer i kartlagt masse 70

61 59 Tabell E12 Driftsresultater 1981 Alle fartøyer på 13 meter og over fra Møre og Romsdal. Veid gjennomsnitt pr. fartøy Aritmetisk Estimert Relativt Std.avvik Antall Rcl.stdav l. FARTØYGRUPPE 1455 gjennomfartøy std.avvik estimert på gjen.- på gjen.- snitt for massen std.avvik snitt snitt 2. FANGSTMENGDE I TONN DRIFTSINTENSITETSMAL 3.01 Sum antall driftsdøgn Sum antall døgn i sjøen Sum antall mannsukeverk Sum antall årsverk Arb.tid pr. mann pr. døgn, timer SUM INNTEKTER Fra fiske Kostn.red. driftstilskudd Fra annet SUM KOSTNADER Drivstoff Agn Is, salt og embalasje Leid arbeidshjelp Telefon, havneavgift etc Sosiale utgifter Produktavgift Diverse assuranser Diverse uspesifiserte kostnader Assuranse på redskap Vedlikehold på redskap A vskrivmg på redskap Assuranse på fartøy Vedlikehold på fartøy Avskriving på fartøy (beregnet) Betalte gjeldsrenter Kalk. renter på egenkapital LØNNSEVNE I ALT (4--5) Lønnsevne pr. mannsukeverk Lønnsevne pr. årsverk Arbeidsgodtgj. til mannskap i alt l Arbeidsgodtgj. pr. årsverk Lottutbetaling i alt l Lott pr. årsverk Garantiutbetaling i alt Garantiutbetaling pr. mann l Renteinntekter Il. Skyldig moms og investeringsavgift Avskriving på fartøy (bokført) A vskrivingsgrunnlag fartøy A vskrivingsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag fartøy Renteberegningsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag annet Gj.snittlig lengde i mtr I.l Gj.snittlig lengde i mtr. kj.l Gj.snittlig størrelse i brt Resultat i alt l Resultat pr. årsverk Antall fartøyer i kartlagt masse 295

62 60 Tabell E13 Driftsresultater 1981 Alle fartøyer på 13 meter og over. Veid gjennomsnitt pr. fartøy. Aritmetisk Estimert Relativt Std.avvik Rel.stdav Antall 1. FARTØYGRUPPE 1466 gjennomfartøy std.avvik estimert på gjen.- på gjen.- snitt for massen std.avvik snitt snitt 2. FANGSTMENGDE I TONN DRIFTSINTENSITETSMÅL 3.01 Sum antall driftsdøgn Sum antall døgn i sjøen Sum antall mannsukcverk Sum antall årsverk Arb.tid pr. mann pr. døgn, timer SUM INNTEKTER Fra fiske Kostn.red. driftstilskudd Fra annet SUM KOSTNADER l Drivstoff Agn Is, salt og embalasje Leid arbeidshjelp Telefon, havneavgift etc Sosiale utgifter Produktavgift Diverse assuranser Diverse uspesifiserte kostnader Assuranse på redskap l Vedlikehold på redskap Avskriving på redskap Assuranse på fartøy Vedlikehold på fartøy Avskriving på fartøy (beregnet) Betalte gjeldsrenter Kalk. renter på egenkapital LØNNSEVNE l ALT (4-5) l Lønnsevne pr. mannsukeverk ,6.02 Lønnsevne pr. årsverk Arbeidsgodtgj. til mannskap i alt l Arbeidsgodtgj. pr. årsverk Lottutbetaling i alt l Lott pr. årsverk Garantiutbetaling i alt Garantiutbetaling pr. mann Renteinntekter Skyldig moms og investeringsavgift Avskriving på fartøy (bokført) A vskrivingsgrunnlag fartøy A vskrivingsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag fartøy Renteberegningsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag annet Gj.snittlig lengde i mtr I.l Gj.snittlig lengde i mtr. kj.l Gj.snittlig størrelse i brt Resultat i alt l Resultat pr. årsverk Antall fartøyer i kartlagt masse 97

63 61 Tabell E14 Driftsresultater 1981 Alle fartøyer på 13 meter og over fra Hordaland. Veid gjennomsnitt pr. fartøy Aritmetisk Antall Estimert Relativt Std.avvik Rcl.stdav l. FARTØYGRUPPE 1477 gjennomfartøy std.avvik estimert på gjen.- på gjen.- snitt for massen std.avvik snitt snitt 2. FANGSTMENGDE I TONN DRIFTSINTENSITETSMÅL 3.01 Sum antall driftsdøgn Sum antall døgn i sjøen Sum antall mannsukeverk Sum antall årsverk Arb.tid pr. mann pr. døgn, timer SUM INNTEKTER Fra fiske Kostn.red. driftstilskudd Fra annet SUM KOSTNADER Drivstoff Agn Is, salt og embalasje Leid arbeidshjelp Telefon, havneavgift etc Sosiale utgifter Produktavgift Diverse assuranser Diverse uspesifiserte kostnader Assuranse på redskap Vedlikehold på redskap Avskriving på redskap Assuranse på fartøy Vedlikehold på fartøy Avskriving på fartøy (beregnet) Betalte gjeldsrenter Kalk. renter på egenkapital LØNNSEVNE I ALT (4-5) Lønnsevne pr. mannsukeverk l Lønnsevne pr. årsverk Arbeidsgodtgj. til mannskap i alt Arbeidsgodtgj. pr. årsverk Lottutbetaling i alt Lott pr. årsverk Garantiutbetaling i alt Garantiutbetaling pr. mann l Renteinntekter Il. Skyldig moms og investeringsavgift Avskriving på fartøy (bokført) A vskrivingsgrunnlag fartøy A vskrivingsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag fartøy Renteberegningsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag annet Gj.snittlig lengde i mtr I.l Gj.snittlig lengde i mtr. kj.l Gj.snittlig størrelse i brt In. Resultat i alt Resultat pr. årsverk Antall fartøyer i kartlagt masse 99

64 62 Tabell E15 Driftsresultater 1981 Alle fartøyer på 13 meter og over fra Rogaland. Veid gjennomsnitt pr. fartøy Aritmetisk Estimert Relativt Std.avvik Rel.stdav Antall 1. FARTØYGRUPPE 1488 gjennomfartøy std.avvik estimert på gjen.- på gjen.- snitt for massen std.avvik snitt snitt 2. FANGSTMENGDE I TONN l D RIF.TSINTENSITE:TSMÅL 3.01 Sum antall driftsdøgn Sum antall døgn i sjøen Sum antall mannsukeverk Sum antall årsverk Arb.tid pr. mann pr. døgn, timer SUM INNTEKTER Fra fiske l Kostn.red. driftstilskudd Fra annet SUM KOSTNADER Drivstoff Agn Is, salt og embalasje Leid arbeidshjelp l Telefon, havneavgift etc Sosiale utgifter Produktavgift Diverse assuranser Diverse uspesifiserte kostnader Assuranse på redskap Vedlikehold på redskap Avskriving på redskap Assuranse på fartøy Vedlikehold på fartøy Avskriving på fartøy (beregnet) Betalte gjeldsrenter Kalk. renter på egenkapital LØNNSEVNE I ALT (4-5) Lønnsevne pr. mannsukeverk l Lønnsevne pr. årsverk Arbeidsgodtgj. til mannskap i alt A rhp.iclse;oclte;j. pr. årsverk 130 4R Lottutbetaling i alt Lott pr. årsverk Garantiutbetaling i alt Garantiutbetaling pr. mann l Renteinntekter Skyldig moms og investeringsavgift Avskriving på fartøy (bokført) A vskrivingsgrunnlag fartøy A vskrivingsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag fartøy Renteberegningsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag annet Gj.snittlig lengde i mtr I.l Gj.snittlig lengde i mtr. kj.l Gj.snittlig størrelse i brt Resultat i alt Resultat pr. årsverk Antall fartøyer i kartlagt masse 139

65 63 TabellE16 Driftsresultater 1981 Alle fartøyer på 13 meter og over fra Sørlandet/Østlandet. Veid gjennomsnitt pr. fartøy Aritmetisk Estimert Relativt Std.avvik Antall Rel.stdav l. FARTØYGRUPPE 1499 gjennomfartøy std.avvik estimert på gjen.- på gjen.- snitt for massen std.avvik snitt snitt 2. FANGSTMENGDE I TONN DRIFTSINTENSITETSMÅL 3.01 Sum antall driftsdøgn Sum antall døgn i sjøen Sum antall mannsukeverk Sum antall årsverk Arb.tid pr. mann pr. døgn, timer SUM INNTEKTER Fra fiske Kostn.red. driftstilskudd Fra annet SUM KOSTNADER Drivstoff Agn o Is, salt og embalasje ~ Leid arbeidshjelp Telefon, havneavgift etc Sosiale utgifter Produktavgift Diverse assuranser Diverse uspesifiserte kostnader Assuranse på redskap Vedlikehold på redskap Avskriving på redskap l Assuranse på fartøy Vedlikehold på fartøy Avskriving på fartøy (beregnet) Betalte gjeldsrenter Kalk. renter på egenkapital LØNNSEVNE I ALT ( 4-5) Lønnsevne pr. mannsukeverk l Lønnsevne pr. årsverk Arbeidsgodtgj. til mannskap i alt Arbeidsgodtgj. pr. årsverk Lottutbetaling i alt Lott pr. årsverk Garantiutbetaling i alt l Garantiutbetaling pr. mann lo. Renteinntekter l l. Skyldig moms og investeringsavgift Avskriving på fartøy (bokført) A vskrivingsgrunnlag fartøy l A vskrivingsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag fartøy Renteberegningsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag annet Gj.snittlig lengde i mtr I.l Gj.snittlig lengde i mtr. kj.l Gj.snittlig størrelse i brt Resultat i alt Resultat pr. årsverk Antall fartøyer i kartlagt masse 173

66 Tabell E17 64 Driftsresultater 1981 Seinotsnurpere. Hele landet. Veid gjennomsnitt pr. fartøy Aritmetisk Estimert Relativt Antall 1. FARTØYGRUPPE 1011 gjennomfartøy std.avvik estimert snilt for massen std.avvik Std.avvik på gjen.- snitt Rel.stdav på gjen.- snitt 2. FANGSTMENGDE I TONN D RIFTSINTENSITETSMÅL 3.01 Sum antall driftsdøgn Sum antall døgn i sjøen Sum antall mannsukcverk Sum antall årsverk Arb.tid pr. mann pr. døgn, timer SUM INNTEKTER l Fra fiske l Kostn.rcd. driftstilskudd Fra annet SUM KOSTNADER Drivstoff Agn Is, salt og embalasje l Leid arbeidshjelp Telefon, havneavgift etc Sosiale utgifter l Produktavgift Diverse assuranser Diverse uspesifiserte kostnader Assuranse på redskap Vedlikehold på redskap Avskriving på redskap Assuranse på fartøy Vedlikehold på fartøy Avskriving på fartøy (beregnet) Betalte gjeldsrenter Kalk. renter på egenkapital LØNNSEVNE I ALT (4-5) Lønnsevne pr. mannsukeverk Lønnsevne pr. år~verk Arbeidsgodtgj. til mannskap i alt A rhpickgocitgj pr i'lr~vf'rk ) R 8. Lottutbetaling i alt Lott pr. årsverk Garantiutbetaling i alt Garantiutbetaling pr. mann Renteinntekter Skyldig moms og investeringsavgift Avskriving på fartøy (bokført) A vskrivingsgrunnlag fartøy A vskrivingsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag fartøy l Renteberegningsgrunn1ag redskap Renteberegningsgrunnlag annet Gj.snittlig lengde i mtr I.l Gj.snittlig lengde i mtr. kj.l Gj.snittlig størrelse i brt Resultat i alt Resultat pr. årsverk Antall fartøyer i kartlagt masse 124

67 65 TabellE18 Driftsresultater 1981 Reketråling. Hele landet. Veid gjennomsnitt pr. fartøy Aritmetisk Estimert Relativt Std.avvik Antall Rel.stdav l. FARTØYGRUPPE 1218 gjennomfartøy std.avvik estimert på gjen.- på gjen.- snitt for massen std.avvik snitt snitt 2. FANGSTMENGDE I TONN DRIFTSINTENSITETSMÅL 3.01 Sum antall driftsdøgn Sum antall døgn i sjøen Sum antall mannsukeverk Sum antall årsverk Arb.tid pr. mann pr. døgn, timer SUM INNTEKTER l Fra fiske l Kostn.red. driftstilskudd Fra annet SUM KOSTNADER Drivstoff Agn l Is, salt og embalasje Leid arbeidshjelp Telefon, havneavgift etc Sosiale utgifter Produktavgift Diverse assuranser Diverse uspesifiserte kost'nader Assuranse på redskap Vedlikehold på redskap Avskriving på redskap Assuranse på fartøy Vedlikehold på fartøy Avskriving på fartøy (beregnet) Betalte gjeldsrenter Kalk. renter på egenkapital LØNNSEVNE I ALT (4-5) Lønnsevne pr. mannsukeverk Lønnsevne pr. årsverk Arbeidsgodtgj. til mannskap i alt Arbeidsgodtgj. pr. årsverk Lottutbetaling i alt Lott pr. årsverk Garantiutbetaling i alt Garantiutbetaling pr. mann Renteinntekter Skyldig moms og investeringsavgift Avskriving på fartøy (bokført) A vskrivingsgrunnlag fartøy Avskrivingsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag fartøy l Renteberegningsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag annet Gj.snittlig lengde i mtr I.l Gj.snittlig lengde i mtr. kj.l Gj. snittlig størrelse i brt Resultat i alt Resultat pr. årsverk Antall fartøyer i kartlagt masse 479 5

68 66 TabeUE19 Driftsresultater 1981 Ringnotsnurpere. Hele landet. Veid gjennomsnitt pr. fartøy Aritmetisk Estimert Relativt Std.avvik Antall Rel.stdav l. FARTØYGRUPPE 2124 gjennomfartøy std.avvik estimert på gjen.- på gjen.- snitt for massen std.avvik snitt snitt 2. FANGSTMENGDE I TONN DRIFTSINTENSITETSMÅL 3.01 Sum antall driftsdøgn Sum antall døgn i sjøen Sum antall mannsukeverk Sum antall årsverk Arb.tid pr. mann pr. døgn, timer SUM INNTEKTER Fra fiske Kostn.red. driftstilskudd Fra annet SUM KOSTNADER Drivstoff l Agn o Is, salt og embalasje Leid arbeidshjelp Telefon, havneavgift etc Sosiale utgifter Produktavgift Diverse assuranser Diverse uspesifiserte kostnader Assuranse på redskap Vedlikehold på redskap Avskriving på redskap Assuranse på fartøy Vedlikehold på fartøy Avskriving på fartøy (beregnet) l Betalte gjeldsrenter Kalk. renter på egenkapital LØNNSEVNE I ALT (4--5) Lønnsevne pr. mannsukeverk l Lønnsevne pr. årsverk Arbeidsgodtgj. til mannskap i alt l Arbeidsgodtgj. pr. årsverk Lottutbetaling i alt l Lott pr. årsverk Garantiutbetaling i alt Garantiutbetaling pr. mann l Renteinntekter Skyldig moms og investeringsavgift Avskriving på fartøy (bokført) A vskrivingsgrunnlag fartøy A vskrivingsgrunnlag redskap l Renteberegningsgrunnlag fartøy Renteberegningsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag annet l Gj.snittlig lengde i mtr I.l Gj.snittlig lengde i mtr. kj.l Gj.snittlig størrelse i brt Resultat i alt Resultat pr. årsverk Antall fartøyer i kartlagt masse 130

69 Tabell E20 67 Driftsresultater 1981 Alle trålere på 200 brt og over. Hele landet. Veid gjennomsnitt pr. fartøy Aritmetisk Estimert Relativt Std.avvik Antall l. FARTØYGRUPPE 2628 gjennomfartøy std.avvik estimert på gjen.- snitt for massen std.avvik snitt Rel.stdav på gjen.- snitt 2. FANGSTMENGDE I TONN l DRIFTSINTENSITETSMÅL 3.01 Sum antall driftsdøgn Sum antall døgn i sjøen Sum antall mannsukeverk Sum antall årsverk Arb. tid pr. mann pr. døgn, timer o SUM INNTEKTER Fra fiske Kostn.red. driftstilskudd Fra annet SUM KOSTNADER Drivstoff l Agn o Is, salt og embalasje Leid arbeidshjelp Telefon, havneavgift etc Sosiale utgifter Produktavgift Diverse assuranser Diverse uspesifiserte kostnader Assuranse på redskap O. 87 5:11 Vedlikehold på redskap Avskriving på redskap o Assuranse på fartøy Vedlikehold på fartøy Avskriving på fartøy (beregnet) l Betalte gjeldsrenter Kalk. renter på egenkapital LØNNSEVNE I ALT (4--5) l Lønnsevne pr. mannsukeverk Lønnsevne pr. årsverk Arbeidsgodtgj. til mannskap i alt ArhPin~gncitgj pr i\r~wrk 1"i4 n"i"i 4 8. Lottutbetaling i alt Lott pr. årsverk Garantiutbetaling i alt Garantiutbetaling pr. mann Renteinntekter Skyldig moms og investeringsavgift Avskriving på fartøy (bokført) A vskrivingsgrunnlag fartøy A vskrivingsgrunnlag redskap O Renteberegningsgrunnlag fartøy Renteberegningsgrunnlag redskap o Renteberegningsgrunnlag annet Gj.snittlig lengde i mtr I.l Gj.snittlig lengde i mtr. kj.l Gj.snittlig størrelse i brt Resultat i alt Resultat pr. årsverk Antall fartøyer i kartlagt masse 87

70

71 GRUPPERING ETTER FARTØYENES DRIFTSFORM (FISKERI)

72 70 TabellE21 Driftsresultater fordelt etter fiskeri 1981 Garn-, juksa og snurrevadfiske på kysten og kystba~kene Fartøyer i størrelsen 13-20,9 meter fra Finnmark. Gjennomsnitt pr. fartøy Aritmetisk Estimert Relativt Antall Std.avvik Rel.stdav l. FARTØYGRUPPE l gjennomfartøy std.avvik estimert på gjen.- på gjen.- snitt for massen std.avvik snitt snitt 2. FANGSTMENGDE I TONN : DRIFTSINTENSITETSMÅL 3.01 Sum antall driftsdøgn Sum antall døgn i sjøen Sum antall mannsukeverk Sum antall årsverk l Arb.tid pr. mann pr. døgn, timer o SUM INNTEKTER Fra fiske Kostn.red. driftstilskudd Fra annet SUM KOSTNADER Drivstoff Agn l Is, salt og embalasje Leid arbeidshjelp Telefon, havneavgift etc Sosiale utgifter l Produktavgift Diverse as~uranser l l Diverse uspesifiserte kostnader Assuranse på redskap Vedlikehold på redskap Avskriving på redskap Assuranse på fartøy Vedlikehold på fartøy Avskriving på fartøy (beregnet) Betalte gjeldsrenter Kalk. renter på egenkapital LØNNSEVNE I ALT (4-5) Lønnsevne pr. mannsukeverk Lønnsevne pr. årsverk Arbeidsgodtgj. til mannskap i alt Arbeidsgodtgj. pr. årsverk Lottutbetaling i alt Lott pr. årsverk 'Garantiutbetaling i alt Garantiutbetaling pr. mann l Renteinntekter Skyldig moms og investeringsavgift Avskriving på fartøy (bokført) A vskrivingsgrunnlag fartøy l A vskrivingsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag fartøy Renteberegningsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag annet Gj.snittlig lengde i mtr I.l o Gj.snittlig lengde i mtr. kj.l o Gj.snittlig størrelse i brt Resultat i ah Resultat pr. årsverk Antall fartøyer i kartlagt masse 74

73 71 TabellE22 Driftsresultater fordelt etter fiskeri 1981 Garn-, juksa og snurrevadfiske på kysten og kystbankene Fartøyer i størrelsen 13-20,9 meter fra Troms. Gjennomsnitt pr. fartøy Aritmetisk Estimert Relativt Antall Std.avvik Rel.stdav l. FARTØYGRUPPE 2 gjennomfartøy std.avvik estimert på gjen.- på gjen.- snitt for massen std.avvik snitt snitt 2. FANGSTMENGDE I TONN DRIFTSINTENSITETSMÅL 3.01 Sum antall driftsdøgn Sum antall døgn i sjøen Sum antall mannsukeverk Sum antall årsverk l Arb.tid pr. mann pr. døgn, timer l SUM INNTEKTER Fra fiske Kostn.red. driftstilskudd Fra annet l SUM KOSTNADER Drivstoff Agn Is, salt og embalasje Leid arbeidshjelp Telefon, havneavgift etc l Sosiale utgifter l Produktavgift Diverse assuranser l l Diverse uspesifiserte kostnader Assuranse på redskap Vedlikehold på redskap Avskriving på redskap l Assuranse på fartøy t J Vedlikehold på fartøy Avskriving på fartøy (beregnet) Betalte gjeldsrenter Kalk. renter på egenkapital LØNNSEVNE I ALT (4-5) Lønnsevne pr. mannsukeverk Lønnsevne pr. årsverk Arbeidsgodtgj. til mannskap i alt Arbeidsgodtgj. pr. årsverk Lottutbetaling i alt Lott pr. årsverk Ill Garantiutbetaling i alt j Garantiutbetaling pr. mann l Renteinntekter J l Skyldig moms og investeringsavgift J Avskriving på fartøy (bokført) J Avskrivingsgrunnlag fartøy l l J O.i..J Avskrivingsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag fartøy l. OI l..j.o Renteberegningsgrunnlag redskap lo 25..J Renteberegningsgrunnlag annet Gj.snittlig lengde i mtr I.l l Gj.snittlig lengde i mtr. kj.l l Gj.snittlig størrelse i brt Resultat i alt Resultat pr. årsverk Antall fartøyer i kartlagt masse 41

74 72 TabellE23 Driftsresultater fordelt etter fiskeri 1981 Garn-, juksa og snurrevadfiske på kysten og kystbankene Fartøyer i størrelsen meter fra Nordland. Gjennomsnitt pr. fartøy Aritmetisk Estimert Relativt Std.avvik Antall Rel.stdav l. FARTØYGRUPPE 3 gjennomfartøy std.avvik estimert på gjen.- på gjen.- snitt for massen std.avvik snitt snitt 2. FANGSTMENGDE I TONN D RIFTSINTENSITETSMÅL 301 Sum antall driftsdøgn Sum antall døgn i sjøen Sum antall mannsukeverk Sum antall årsverk l 0.30 o Arb. tid pr. mann pr. døgn, timer o SUM INNTEKTER Fra fiske Kostn.red. driftstilskudd Fra annet SUM KOSTNADER Drivstoff Agn l Is, salt og embalasje l Leid arbeidshjelp l Telefon, havneavgift etc Sosiale utgifter l Produktavgift l Diverse assuranser l Diverse uspesifiserte kostnader Assuranse på redskap l Vedlikehold på redskap Avskriving på redskap Assuranse på fartøy Vedlikehold på fartøy Avskriving på fartøy (beregnet) Betalte gjeldsrenter Kalk. renter på egenkapital LØNNSEVNE I ALT (4-5) Lønnsevne pr. mannsukeverk Lønnsevne pr. årsverk Arbeidsgodtgj. til mannskap i alt Arbeidsgodtgi. pr. årsverk Lottutbetaling i alt Lott pr. årsverk Garantiutbetaling i alt Garantiutbetaling pr. mann l Renteinntekter Skyldig moms og investeringsavgift Avskriving på fartøy (bokført) A vskrivingsgrunnlag fartøy l A vskrivingsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag fartøy Renteberegningsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag annet Gj.snittlig lengde i mtr o Gj.snittlig lengde i mtr. kj.l l 0.10 o Gj.snittlig størrelse i brt l Resultat i alt Resultat pr. årsverk Antall fartøyer i kartlagt masse 178

75 73 TabeiiE24 Driftsresultater fordelt etter fiskeri 1981 Linefiske på kysten og kystbankene Fartøyer i størrelsen 13-20,9 meter fra Troms og Finnmark. Gjennomsnitt pr. fartøy Aritmetisk Estimert Antall Relativt Std.avvik Rel.stdav l. FARTØYGRUPPE 4 gjennomfartøy std.avvik estimert på gjen.- på gjen.- snitt for massen std.avvik snitt snitt 2. FANGSTMENGDE I TONN DRIFTSINTENSITETSMÅL 3.01 Sum antall driftsdøgn Sum antall døgn i sjøen Il Sum antall mannsukeverk Sum antall årsverk l Arb.tid pr. mann pr. døgn, timer l SUM INNTEKTER l , Fra fiske l Kostn.red. driftstilskudd Fra annet SUM KOSTNADER Drivstoff Agn Is, salt og embalasje Leid arbeidshjelp Telefon, havneavgift etc Sosiale utgifter Produktavgift Diverse assuranser l Diverse uspesifiserte kostnader Assuranse på redskap Vedlikehold på redskap Avskriving på redskap Assuranse på fartøy Vedlikehold på fartøy Avskriving på fartøy (beregnet) Betalte gjeldsrenter Kalk. renter på egenkapital LØNNSEVNE I ALT (4--SJ Lønnsevne pr. mannsukeverk Lønnsevne pr. årsverk Arbeidsgodtgj. til mannskap i alt Arbeidsgodtgj. pr. årsverk Lottutbetaling i alt Lott pr. årsverk Garantiutbetaling i alt Garantiutbetaling pr. mann Renteinntekter Skyldig moms og investeringsavgift Avskriving på fartøy (bokført) A vskrivingsgrunnlag fartøy l A vskrivingsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag fartøy Renteberegningsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag annet Gj.snittlig lengde i mtr I.l Gj.snittlig lengde i mtr. kj.l Gj.snittlig størrelse i brt Resultat i alt Resultat pr. årsverk Antall fartøyer i kartlagt masse 59

76 74 Tabell E25 Driftsresultater fordelt etter fiskeri 1981 Linefiske på kysten og kystbankene Fartøyer i størreslen meter fra Nordland. Gjennomsnitt pr. fartøy. Aritmetisk Estimert Relativt Std.avvik Rel.stdav Antall 1. FARTØYGRUPPE 5 gjennomfartøy std.avvik estimert på gjen.- på gjen.- snitt for massen std.avvik snitt snitt 2. FANGSTMENGDE I TONN Il DRIFTSINTENSITETSMÅL 3.01 Sum antall driftsdøgn Sum antall døgn i sjøen Sum antall mannsukeverk Sum antall årsverk l Arb.tid pr. mann pr. døgn, timer o SUM INNTEKTER l Fra fiske l Kostn.red. driftstilskudd Fra annet l SUM KOSTNADER Drivstoff Agn Is, salt og embalasje l Leid arbeidshjelp Telefon, havneavgift etc Sosiale utgifter Produktavgift l Diverse assuranser l l Diverse uspesifiserte kostnader Assuranse på redskap Ill Vedlikehold på redskap Avskriving på redskap Assuranse på fartøy Vedlikehold på fartøy Avskriving på fartøy (beregnet) Betalte gjeldsrenter Kalk. renter på egenkapital LØNNSEVNE I ALT (4-5) Lønnsevne pr. mannsukeverk Lønnsevne pr. årsverk Arbeidsgodtgj. til mannskap i alt Arbeidsgodtgj. pr. årsverk Lottutbetaling i alt Lott pr. årsverk Garantiutbetaling i alt Garantiutbetaling pr. mann Renteinntekter l Skyldig moms og investeringsavgift ' Avskriving på fartøy (bokført) ~ A vskrivingsgrunnlag fartøy l 4Ø Avskrivingsgrunnlag redskap Rentcbcregningsgrunnlag fartøy Rcnteberegningsgrunnlag redskap Rcntcberegningsgrunnlag annet Gj.snittlig lengde i mtr I.l l 0.09 o Gj.snittlig lengde i mtr. kj.l l 0.10 o Gj.snittlig størrelse i brt l Resultat i alt Resultat pr. årsverk Antall fartøyer i kartlagt masse 104

77 75 TabellE26 Driftsresultater fordelt etter fiskeri 1981 Diverse flskerikombinasjoner i Trøndelag Fartøyer i størrelsen 13-20,9 meter. Gjennomsnitt pr. fartøy Aritmetisk Estimert Relativt Std.avvik Antall Rel.stdav l. FARTØYGRUPPE 6 gjennomfartøy std.avvik estimert på gjen.- på gjen.- snitt for massen std.avvik snitt snitt 2. FANGSTMENGDE I TONN D RIFTSINTENSITETSMÅL 3.01 Sum antall driftsdøgn Sum antall døgn i sjøen Sum antall mannsukeverk Sum antall årsverk o Arb.tid pr. mann pr. døgn, timer SUM INNTEKTER Fra fiske Kostn.red. driftstilskudd l Fra annet l SUM KOSTNADER Drivstoff Agn Is, salt og embalasje Leid arbeidshjelp l Telefon, havneavgift etc. l Sosiale utgifter Produktavgift Diverse assuranser l Diverse uspesifiserte kostnader Assuranse på redskap Vedlikehold på redskap Avskriving på redskap l Assuranse på fartøy Vedlikehold på fartøy Avskriving på fartøy (beregnet) Betalte gjeldsrenter Kalk. renter på egenkapital LØNNSEVNE I ALT (4-5) Lønnsevne pr. mannsukeverk Lønnsevne pr. årsverk Arbeidsgodtgj. til mannskap i alt Arbeidsgodtgj. pr. årsverk Lottutbetaling i alt Lott pr. årsverk Garantiutbetaling i alt Garantiutbetaling pr. mann Renteinntekter l Il. Skyldig moms og investeringsavgift Avskriving på fartøy (bokført) A vskrivingsgrunnlag fartøy l A vskrivingsgrunnlag redskap I LOl Renteberegningsgrunnlag fartøy L02 Renteberegningsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag annet Gj.snittlig lengde i mtr I.l o 0.02 i 5.02 Gj.snittlig lengde i mtr. kj.l l 0.09 o Gj.snittlig størrelse i brt IG. Resultat i alt !).01 Resultat pr. årsverk Antall fartøyer i kartlagt masse 31

78 76 Tabell E27 Driftsresultater fordelt etter fiskeri 1981 Diverse kystfiske etter torskeartet fisk m.m. i Sør-Norge. Fartøyer i størrelsen 13-20,9 meter. Gjennomsnitt pr. fartøy Aritmetisk Estimert Relativt Std.avvik Rel.stdav Antall 1. FARTØYGRUPPE 7 gjennomfartøy std.avvik estimert på gjen.- på gjen.- snitt for massen std.avvik snitt snitt 2. FANGSTMENGDE I TONN DRIFTSINTENSITETSMÅL 3.01 Sum antall driftsdøgn Sum antall døgn i s}øen Sum antall mannsukeverk Sum antall årsverk l 0.44 o 0.06, 3.05 Arb.tid pr. mann pr. døgn, timer l SUM INNTEKTER Fra fiske Kostn.red. driftstilskudd l Fra annet l SUM KOSTNADER Drivstoff Agn Is, salt og embalasje l l Leid arbeidshjelp l Telefon, havneavgift etc Sosiale utgifter l Produktavgift l Diverse assuranser Diverse uspesifiserte kostnader l Assuranse på redskap l Vedlikehold på redskap Avskriving på redskap Assuranse på fartøy Vedlikehold på fartøy Avskriving på fartøy (beregnet) Betalte gjeldsrenter Kalk. renter på egenkapital LØNNSBVNE I ALT (4-5) O.l l 6.01 Lønnsevne pr. marrnsukeverk l Lønnsevne pr. årsverk Arbeidsgodtgj. til mannskap i alt Arbeidsgodtgj. pr. årsverk Lottutbetaling i alt Lott pr. årsverk Garantiutbetaling i alt Il Garantiutbetaling pr. mann Renteinntekter Il. Skyldig moms og investeringsavgift Avskriving på fartøy (bokført) A vskrivingsgrunnlag fartøy l Avskrivingsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag fartøy O.l l Renteberegningsgrunnlag redskap l Renteberegningsgrunnlag annet Gj.snittlig lengde i mtr I.l o Gj.snittlig lengde i mtr. kj.l o Gj.snittlig størrelse i brt l Resultat i alt Resultat pr. årsverk Antall fartøyer i kartlagt masse 97

79 77 TabeHE28 Driftsresultater fordelt etter fiskeri 1981 Pigghå- og banklinefiske, Vestlandet Fartøyer i størrelsen 21 meter og over. Gjennomsnitt pr. fartøy Aritmetisk Estimert Relativt Std.avvik Rcl.stdav Antall l. FARTØYGRUPPE 8 gjennomfartøy std.avvik estimert på gjen.- på gjen.- snitt for massen std.avvik snitt snitt 2. FANGSTMENGDE I TONN DRIFTSINTENSITETSMÅL 3.01 Sum antall driftsdøgn Sum antall døgn i sjøen Sum antall mannsukeverk Sum antall årsverk l 0.05 o Arb.tid pr. mann pr. døgn, timer o SUM INNTEKTER l Fra fiske l Kostn.red. driftstilskudd Fra annet SUM KOSTNADER Drivstoff Agn Is, salt og embalasje 1\l Leid arbeidshjelp Telefon, havneavgift etc Sosiale utgifter l Produktavgift Diverse assuranser l Diverse uspesifiserte kostnader Assuranse på redskap Vedlikehold på redskap Avskriving på redskap Assuranse på fartøy Vedlikehold på fartøy Avskriving på fartøy (beregnet) Betalte gjeldsrenter Kalk. renter på egenkapital LØNNSEVNE I ALT (4-5) l Lønnsevne pr. mannsukeverk Lønnsevne pr. årsverk Arbeidsgodtgj. til mannskap i alt Arbeidsgodtgj. pr. årsverk Lottutbetaling i alt Lott pr. årsverk Garantiutbetaling i alt l l Garantiutbetaling pr. mann Renteinntekter Skyldig moms og investeringsavgift Avskriving på fartøy (bokført) A vskrivingsgrunnlag fartøy l A vskrivingsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag fartøy Renteberegningsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag annet Gj.snittlig lengde i mtr I.l o Gj.snittlig lengde i mtr. kj.l o Gj.snittlig størrelse i brt Resultat i alt Resultat pr. årsverk Antall fartøyer i kartlagt masse 83

80 78 TabellE29 Driftsresultater fordelt etter fiskeri 1981 Bankfiske med line, garn m.m. Nord-Norge Fartøyer på 21 meter og over. Gjennomsnitt pr. fartøy Aritmetisk Estimert Relativt Std.avvik Rel.stdav Antall 1. FARTØYGRUPPE 9 gjennomfartøy std.avvik estimert på gjen.- på gjen.- snitt for massen std.avvik snitt snitt 2. FANGSTMENGDE I TONN D RIFTSINTENSITETSMÅL 3.01 Sum antall driftsdøgn lo Sum antall døgn i sjøen Sum antall mannsukeverk Sum antall årsverk 7.6 lo l Arb.tid pr. mann pr. døgn, timer l SUM INNTEKTER l Fra fiske l lo Kostn.red. driftstilskudd Fra annet SUM KOSTNADER l lo Drivstoff Agn lo Is, salt og embalasje IQ Leid arbeidshjelp Telefon, havneavgift etc Il Sosiale utgifter Produktavgift Diverse assuranser Diverse uspesifiserte kostnader Il Assuranse på redskap l Vedlikehold på redskap Avskriving på redskap Assuranse på fartøy Vedlikehold på fartøy Avskriving på fartøy (beregnet) Betalte gjeldsrenter Kalk. renter på egenkapital LØNNSEVNE I ALT (4-5) Lønnsevne pr. mannsukeverk Lønnsevne p~. årsverk Arbeidsgodtgj. til mannskap i alt Arbeidsgodtgj. pr. årsverk Lottutbetaling i alt Lott pr. årsverk Garantiutbetaling i alt Garantiutbetaling pr. mann Renteinntekter l Il. Skyldig moms og investeringsavgift Avskriving på fartøy (bokført) A vskrivingsgrunnlag fartøy l A vskrivingsgrunnlag redskap lo Renteberegningsgrunnlag fartøy l Renteberegningsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag annet Gj.snittlig lengde i mtr I.l l Gj.snittlig lengde i mtr. kj.l l Gj.snittlig størrelse i brt lo O.l l 16. Resultat i alt Resultat pr. årsverk Antall fartøyer i kartlagt masse 22

81 79 Tabell E30 Driftsresultater fordelt etter fiskeri 1981 Seinotfiske. Nord-Norge. Fartøyer på 13 meter og over. Gjennomsnitt pr. fartøy Aritmetisk Estimert Relativt Std.avvik Rel.stdav Antall l. FARTØYGRUPPE 10 gjennomfartøy std.avvik estimert på gjen.- på gjen.- snitt for massen std.avvik snitt snitt 2. FANGSTMENGDE I TONN DRIFTSINTENSITETSMÅL 3.01 Sum antall driftsdøgn Sum antall døgn i sjøen Sum antall mannsukeverk Sum antall årsverk l 0.18 o Arb.tid pr. mann pr. døgn, timer l SUM INNTEKTER l Fra fiske l Kostn.red. driftstilskudd Fra annet SUM KOSTNADER Drivstoff Agn Is, salt og embalasje l Leid arbeidshjelp l Telefon, havneavgift etc Sosiale utgifter l Produktavgift Diverse assuranser Diverse uspesifiserte kostnader Assuranse på redskap Vedlikehold på redskap Avskriving på redskap Assuranse på fartøy Vedlikehold på fartøy Avskriving på fartøy (beregnet) Betalte gjeldsrenter Kalk. renter på egenkapital LØNNSEVNE I ALT (4-5) Lønnsevne pr. mannsukeverk Lønnsevne pr. årsverk Arbeidsgodtgj. til mannskap i alt Arbeidsgodtgj. pr. årsverk Lottutbetaling i alt Lott pr. årsverk Garantiutbetaling i alt Garantiutbetaling pr. mann l Renteinntekter Il. Skyldig moms og investeringsavgift Avskriving på fartøy (bokført) A vskrivingsgrunnlag fartøy Avskrivingsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag fartøy l l Renteberegningsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag annet Gj.snittlig lengde i rntr I.l Gj.snittlig lengde i mtr. kj.l l Gj.snittlig størrelse i brt Resultat i alt Jo.01 Resultat pr. årsverk Antall fartøyer i kartlagt masse 71

82 80 Tabell E31 Driftsresultater fordelt etter fiskeri 1981 Seinotfiske. Trøndelag og Sør~.Norge. Fartøyer på 13 meter og over. Gjennomsnitt pr. fartøy Aritmetisk Estimert Relativt Std.avvik Antall Rel.stdav 1. FARTØYGRUPPE 11 gjennomfartøy std.avvik estimert på gjen.- på gjen.- snitt for massen std.avvik snitt snitt 2. FANGSTMENGDE I TONN D RIFTSINTENSITETSMÅL 3.01 Sum antall driftsdøgn Sum antall døgn i sjøen Sum antall mannsukcverk Sum antall årsverk l 0.19 o Arb.tid pr. mann pr. døgn, timer o SUM INNTEKTER l Fra fiske l Kostn.red. driftstilskudd , Fra annet SUM KOSTNADER Drivstoff Agn Is, salt og embalasje Leid arbeidshjelp l Telefon, havneavgift etc Sosiale utgifter l Produktavgift Diverse assuranser Diverse uspesifiserte kostnader Assuranse på redskap Vedlikehold på redskap Avskriving på redskap Assuranse på fartøy Vedlikehold på fartøy Avskriving på fartøy (beregnet) Betalte gjeldsrenter Kalk. renter på egenkapital LØNNSEVNE I ALT (4-5) Lønnsevne pr. mannsukeverk l Lønnsevne pr. årsverk 76 ~ Arbeidsgodtgj. til mannskap i alt Arbeidsgodtgj. pr. årsverk Lottutbetaling i alt Lott pr. årsverk Garantiutbetaling i alt Garantiutbetaling pr. mann Renteinntekter Skyldig moms og investeringsavgift Avskriving på fartøy (bokført) A vskrivingsgrunnlag fartøy l A vskrivingsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag fartøy Renteberegningsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag annet Gj.snittlig lengde i mtr o Gj.snittlig lengde i mtr. kj.l o Gj. snittlig størrelse i brt Resultat i alt Resultat pr. årsverk Antall fartøyer i kartlagt masse 53

83 81 TabellE32 Driftsresultater fordelt etter fiskeri 1981 Ren reketråling. Nord-Norge og Trøndelag. Fartøyer under 50 brt. Gjennomsnitt pr. fartøy Aritmetisk Estimert Relativt Std.avvik Rel.stdav Antall l. FARTØYGRUPPE 12 gjennomfartøy std.avvik estimert på gjen.- på gjen.- snitt for massen std.avvik snitt snitt 2. FANGSTMENGDE I TONN DRIFTSINTENSITETSMÅL 3.01 Sum antall driftsdøgn Sum antall døgn i sjøen Sum antall mannsukeverk Sum antall årsverk l 0.33 o Arb. tid pr. mann pr. døgn, timer o SUM INNTEKTER Fra fiske Kostn.red. driftstilskudd l Fra annet l SUM KOSTNADER Drivstoff Agn Is, salt og embalasje l Leid arbeidshjelp Telefon, havneavgift etc Sosiale utgifter Produktavgift l Diverse assuranser Diverse uspesifiserte kostnader Assuranse på redskap Vedlikehold på redskap Avskriving på redskap Assuranse på fartøy Vedlikehold på fartøy Avskriving på fartøy (beregnet) Betalte gjeldsrenter Kalk. renter på egenkapital LØNNSEVNE I ALT (4-5) Lønnsevne pr. mannsukeverk l Lønnsevne pr. årsverk Arbeidsgodtgj. til mannskap i alt Arbeidsgodtgj. pr. årsverk Lottutbetaling i alt Lott pr. årsverk Garantiutbetaling i alt l Garantiutbetaling pr. mann Renteinntekter Skyldig moms og investeringsavgift Avskriving på fartøy (bokført) A vskrivingsgrunnlag fartøy l A vskrivingsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag fartøy Renteberegningsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag annet Gj.snittlig lengde i mtr I.l o Gj.snittlig lengde i mtr. kj.l o Gj. snittlig størrelse i brt l Resultat i alt Resultat pr. årsverk Antall fartøyer i kartlagt masse 90 6

84 82 TabellE33 Driftsresultater fordelt etter fiskeri 1981 Reketråling ~ed kombinasjoner Nord-Norge og Trøndelag. Fartøyer under 50 brt. Gjennomsnitt pr. fartøy Aritmetisk Estimert Relativt Std.avvik Rel.stdav Antall l. FARTØYGRUPPE 13 gjennomfartøy std.avvik estimert på gjen.- på gjen.- snitt for massen std.avvik snitt snitt 2. FANGSTMENGDE I TONN DRIFTSINTENSITETSMÅL 3.01 Sum antall driftsdøgn Sum antall døgn i sjøen Sum antall mannsukeverk Sum antall årsverk l Arb.tid pr. mann pr. døgn, timer o SUM INNTEKTER Fra fiske Kostn.red. driftstilskudd l Fra annet SUM KOSTNADER Drivstoff Agn l Is, salt og embalasje l l Leid arbeidshjelp Telefon, havneavgift etc Sosiale utgifter l Produktavgift Diverse assuranser l Diverse uspesifiserte kostnader Assuranse på redskap Vedlikehold på redskap Avskriving på redskap l Assuranse på fartøy l Vedlikehold på fartøy Avskriving på fartøy (beregnet) Betalte gjeldsrenter Kalk. renter på egenkapital LØNNSEVNE I ALT ( 4-5) Lønnsevne pr. mannsukeverk l Lønnsevne pr. årsverk Arbeidsgodtgj. til mannskap i alt Arbeidsgodtgj. pr. årsverk Lottutbetaling i alt Lott pr. årsverk Garantiutbetaling i alt Garantiutbetaling pr. mann l Renteinntekter Skyldig moms og investeringsavgift Avskriving på fartøy (bokført) A vskrivingsgrunnlag fartøy l A vskrivingsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag fartøy Renteberegningsgrunnlag redskap l Renteberegningsgrunnlag annet " Gj.snittlig lengde i mtr l.l o Gj.snittlig lengde i mtr. kj.l o Gj.snittlig størrelse i brt Resultat i alt Resultat pr. årsverk Antall fartøyer i kartlagt masse 57

85 83 TabellE34 Driftsresultater fordelt etter fiskeri 1981 Ren reketråling i Sør-Norge Fartøyer under 50 brt. Gjennomsnitt pr. fartøy Aritmetisk Estimert Relativt Std.avvik Antall Rel.stdav l. FARTØYGRUPPE 14 gjennomfartøy std.avvik estimert på gjen.- på gjen.- snitt for massen std.avvik snitt snitt 2. FANGSTMENGDE I TONN DRIFTSINTENSITETSMÅL 3.01 Sum antall driftsdøgn Sum antali døgn i sjøen Sum antall mannsukeverk Sum antall årsverk l Arb.tid pr. mann pr. døgn, timer o SUM INNTEKTER Fra fiske Kostn.red. driftstilskudd Fra annet SUM KOSTNADER Drivstoff Agn Is, salt og embalasje l Leid arbeidshjelp l Telefon, havneavgift etc. l l Sosiale utgifter Produktavgift Diverse assuranser l Diverse uspesifiserte kostnader Assuranse på redskap Vedlikehold på redskap Avskriving på redskap Assuranse på fartøy Vedlikehold på fartøy Avskriving på fartøy (beregnet) Betalte gjeldsrenter l Kalk. renter på egenkapital LØNNSEVNE I ALT (4--5) Lønnsevne pr. mannsukeverk l Lønnsevne pr. årsverk Arbeidsgodtgj. til mannskap i alt Arbeidsgodtgj. pr. årsverk Lottutbetaling i alt Lott pr. årsverk Garantiutbetaling i alt l Garantiutbetaling pr. mann Renteinntekter Skyldig moms og investeringsavgift l Avskriving på fartøy (bokført) A vskrivingsgrunnlag fartøy l A vskrivingsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag fartøy Renteberegningsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag annet Gj.snittlig lengde i mtr I.l o Gj.snittlig lengde i mtr. kj.l o Gj.snittlig størrelse i brt l Resultat i alt Resultat pr. årsverk Antall fartøyer i kartlagt masse 133

86 84 TabellE35 Driftsresultater fordelt etter fiskeri 1981 Reketråling med kombinasjoner, unntatt i komb. med småhvalfangst og makrellfiske, Sør-Norge. Fartøyer under 50 brt. Gjennomsnitt pr. fartøy Aritmetisk Estimert Relativt Std.avvik Rel.stdav Antall l. FARTØYGRUPPE 15 gjennomfartøy std.avvik estimert på gjen.- på gjen.- snitt for massen std.avvik snitt snitt 2. FANGSTMENGDE I TONN 3. DRIFTSINTENSITETSMÅL 3.01 Sum antall driftsdøgn Sum antall døgn i sjøen Sum antall mannsukeverk Sum antall årsverk l 0.23 o Arb.tid pr. mann pr. døgn, timer SUM INNTEKTER Fra fiske Kostn.red. driftstilskudd Fra annet SUM KOSTNADER Drivstoff Agn Is, salt og embalasje l Leid arbeidshjelp Telefon, havneavgift etc l Sosiale utgifter Produktavgift Diverse assuranser Diverse uspesifiserte kostnader Assuranse på redskap Vedlikehold på redskap Avskriving på redskap Assuranse på fartøy l Vedlikehold på fartøy Avskriving på fartøy (beregnet) Betalte gjeldsrenter Kalk. renter på egenkapital LØNNSEVNE I ALT (4--5) Lønnsevne pr. mannsukeverk l Lønnsevne pr. årsverk Arbeidsgodtgj. til mannskap i alt Arbeidsgodtgj. pr. årsverk Lottutbetaling i alt Lott pr. årsverk Garantiutbetaling i alt Garantiutbetaling pr. mann l Renteinntekter Skyldig moms og investeringsavgift Avskriving på fartøy (bokført) A vskrivingsgrunnlag fartøy A vskrivingsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag fartøy Renteberegningsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag annet Gj.snittlig lengde i mtr I.l Gj.snittlig lengde i mtr. kj.l l Gj.snittlig størrelse i brt Resultat i alt Resultat pr. årsverk Antall fartøyer i kartlagt masse 26

87 85 TabellE36 Driftsresultater fordelt etter fiskeri 1981 Kombinasjonsdrift makrellfiske-reketråling. Rogaland, Agder og Østlandet. Fartøyer under 50 brt. Gjennomsnitt pr. fartøy Aritmetisk Estimert Relativt Std.avvik Rel.stdav Antall l. FARTØYGRUPPE 16 gjennomfartøy std.avvik estimert på gjen.- på gjen.- snitt for massen std.avvik snitt snitt 2. FANGSTMENGDE I TONN DRIFTSINTENSITETSMÅL 3.01 Sum antall driftsdøgn Sum antall døgn i sjøen Sum antall mannsukeverk Sum antall årsverk l Arb.tid pr. mann pr. døgn, timer o SUM INNTEKTER Fra fiske Kostn.red. driftstilskudd l Fra annet SUM KOSTNADER Drivstoff Agn Is, salt og embalasje l Leid arbeidshjelp Telefon, havneavgift etc Sosiale utgifter Produktavgift Diverse assuranser Diverse uspesifiserte kostnader Assuranse på redskap Vedlikehold på redskap Avskriving på redskap l Assuranse på fartøy Vedlikehold på fartøy ,O.l l 5.15 Avskriving på fartøy (beregnet) Betalte gjeldsrenter Kalk. renter på egenkapital LØNNSEVNE I ALT (4-5) Lønnsevne pr. mannsukeverk Lønnsevne pr. årsverk Arbeidsgodtgj. til mannskap i alt Ill Arbeidsgodtgi. pr. årsverk Lottutbetaling i alt Lott pr. årsverk Garantiutbetaling i alt Garantiutbetaling pr. mann Renteinntekter lq4 Il. Skyldig moms og investeringsavgift Avskriving på fartøy (bokført) ! A vskrivingsgrunnlag fartøy l BO A vskrivingsgrunnlag redskap l Renteberegningsgrunnlag fartøy O.l l Renteberegningsgrunnlag redskap l Renteberegningsgrunnlag annet Gj.snittlig lengde i mtr I.l o Gj.snittlig lengde i mtr. kj.l o Gj.snittlig størrelse i brt l Resultat i alt Resultat pr. årsverk Antall fartøyer i kartlagt masse 53

88 86 TabellE37 Driftsresultater fordelt etter fiskeri 1981 Rekefrysetrålere. Fartøyer på 50 brt. og over. Hele landet. Gjennomsnitt pr. fartøy. Aritmetisk Estimert Relativt Std.avvik Antall Rel.stdav l. FARTØYGRUPPE 17 gjennomfartøy std.avvik estimert på gjen.- på gjen.- snitt for massen std.avvik snitt snitt 2. FANGSTMENGDE I TONN l DRIFTSINTENSITETSMÅL 3.01 Sum antall driftsdøgn , Sum antall døgn i sjøen Sum antall mannsukeverk Sum antall årsverk l Arb.tid pr. mann pr. døgn, timer l SUM INNTEKTER l Fra fiske l Kostn.red. driftstilskudd Fra annet SUM KOSTNADER Drivstoff l Agn Is, salt og embalasje Leid arbeidshjelp Telefon, havneavgift etc Sosiale utgifter Produktavgift Diverse assuranser Diverse uspesifiserte kostnader Assuranse på redskap l Vedlikehold på redskap Avskriving på redskap Assuranse på fartøy Vedlikehold på fartøy Avskriving på fartøy (beregnet) l Betalte gjeldsrenter Kalk. renter på egenkapital LØNNSEVNE I ALT (4-5) Lønnsevne pr. mannsukeverk Lønnsevne pr. årsverk Arbeidsgodtgj. til mannskap i alt l A rheidsgodtgj. pr. årsverk Lottutbetaling i alt l Lott pr. årsverk Garantiutbetaling i alt Garantiutbetaling pr. mann Renteinntekter Skyldig moms og investeringsavgift Avskriving på fartøy (bokført) l A vskrivingsgrunnlag fartøy A vskrivingsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag fartøy l Renteberegningsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag annet Gj.snittlig lengde i mtr I.l l Gj.snittlig lengde i mtr. kj.l l Gj. snittlig størrelse i brt Resultat i alt Resultat pr. årsverk Antall fartøyer i kartlagt masse 25

89 87 TabellE38 Driftsresultater fordelt etter fiskeri 1981 Havreketrålere uten fryseri. Fartøyer på 50 brt og over. Hele landet. Gjennomsnitt pr. fartøy Aritmetisk Estimert Relativt Std.avvik Rel.stdav Antall l. FARTØYGRUPPE 18 gjennomfartøy std.avvik estimert på gjen.- på gjen.- snitt for massen std.avvik snitt snitt 2. FANGSTMENGDE I TONN l l DRIFTSINTENSITETSMÅL 3.01 Sum antall driftsdøgn Sum antall døgn i sjøen Sum antall mannsukeverk Sum antall årsverk Arb.tid pr. mann pr. døgn, timer o SUM INNTEKTER l Fra fiske Kostn.red. driftstilskudd Fra annet SUM KOSTNADER l Drivstoff Agn Is, salt og embalasje Leid arbeidshjelp ' Telefon, havneavgift etc Sosiale utgifter Produktavgift Diverse assuranser Diverse uspesifiserte kostnader, Assuranse på redskap l l Vedlikehold på redskap Avskriving på redskap Assuranse på fartøy Vedlikehold på fartøy Avskriving på fartøy (beregnet) Betalte gjeldsrenter Kalk. renter på egenkapital LØNNSEVNE I ALT (4--5) : Lønnsevne pr. mannsukeverk Lønnsevne pr. årsverk Arbeidsgodtgj. til mannskap i alt Arbeidsgodtgj. pr. årsverk R.2 8. Lottutbetaling i alt Lott pr. årsverk Garantiutbetaling i alt Garantiutbetaling pr. mann l Renteinntekter l l. Skyldig moms og investeringsavgift ll Avskriving på fartøy (bokført) A vskrivingsgrunnlag fartøy Avskrivingsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag fartøy Rcnteberegningsgrunnlag redskap lo ,03 Renteberegningsgrunnlag annet Gj.snittlig lengde i mtr l Gj.snittlig lengde i mtr. kj.l l Gj.snittlig størrelse i brt Resultat i alt Resultat pr. årsverk Antall fartøyer i kartlagt masse 95

90 88 TabellE39 Driftsresultater fordelt etter fiskeri 1981 Trålfiske etter lodde, øyepål, tobis m.m. Sør-Norge og Trøndelag. Fartøyer i størrelsen 15 meter og over. Gjennomsnitt pr. fartøy Aritmetisk Estimert Relativt Std.avvik Rel.stdav Antall l. FARTØYGRUPPE 19 gjennomfartøy std.avvik estimert på gjen.- på gjen.- snitt for massen std.'avvik snitt snitt 2. FANGSTMENGDE I TONN lo l DRIFTSINTENSITETSMÅL 3.01 Sum antall driftsdøgn Sum antall døgn i sjøen Sum antall mannsukeverk Sum antall årsverk l Arb.tid pr. mann pr. døgn, timer o SUM INNTEKTER l Fra fiske l Kostn.red. driftstilskudd Fra annet SUM KOSTNADER l Drivstoff Agn Is, salt og embalasje Leid arbeidshjelp Telefon, havneavgift etc Sosiale utgifter l Produktavgift Diverse assuranser Diverse uspesifiserte kostnader Assuranse på redskap Vedlikehold på redskap Avskriving på redskap Assuranse på fartøy Vedlikehold på fartøy Avskriving på fartøy (beregnet) Betalte gjeldsrenter ZO Kalk. renter på egenkapital LØNNSEVNE I ALT (4-5) Lønnsevne pr. mannsukeverk Lønnsevne pr. årsverk Arbeidsgodtgj. til mannskap i alt A.-ho;rlt:'nnrltn; n.r :SrC'uø.,.lr ' U VV ~~ov~>oj ):'< ~ V' V Lottutbetaling i alt Lott pr. årsverk Garantiutbetaling i alt Garantiutbetaling pr. mann Renteinntekter Skyldig moms og investeringsavgift Avskriving på fartøy (bokført) A vskrivingsgrunnlag fartøy A vskrivingsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag fartøy Renteberegningsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag annet Gj.snittlig lengde i mtr I.l Gj.snittlig lengde i mtr. kj.l Gj. snittlig størrelse i brt Resultat i alt Resultat pr. årsverk Antall fartøyer i kartlagt masse 79

91 89 Tabell E40 Driftsresultater fo~delt etter fiskeri 1981 Notfiske etter brisling m.m. Hele landet. Fartøyer i størrelsen 13-25,9 meter. Gjennomsnitt pr. fartøy Aritmetisk Estimert Relativt Antall Std.avvik Rel.stdav l. FARTØYGRUPPE 20 gjennomfartøy std.avvik estimert på gjen.- på gjen.- snitt for massen std.avvik snitt snitt 2. FANGSTMENGDE I TONN DRIFTSINTENSITETSMÅL 3.01 Sum antall driftsdøgn Sum antall døgn i sjøen Sum antall mannsukeverk Sum antall årsverk o Arb.tid pr. mann pr. døgn, timer SUM INNTEKTER Fra fiske Kostn.red. driftstilskudd Fra annet SUM KOSTNADER Drivstoff Agn Is, salt og embalasje Leid arbeidshjelp Telefon, havneavgift etc l Sosiale utgifter l Produktavgift Diverse assuranser Diverse uspesifiserte kostnader Assuranse på redskap l Vedlikehold på redskap Avskriving på redskap Assuranse på fartøy l Vedlikehold på fartøy Avskriving på fartøy (beregnet) Betalte gjeldsrenter Kalk. renter på egenkapital LØNNSEVNE I ALT (4-5) Lønnsevne pr. mannsukeverk l Lønnsevne pr. årsverk Arbeidsgodtgj. til mannskap i alt Arbeidsgodtgj. pr. årsverk Lottutbetaling i alt Lott pr. årsverk Garantiutbetaling i alt Garantiutbetaling pr. mann Renteinntekter Skyldig moms og investeringsavgift Avskriving på fartøy (bokført) A vskrivingsgrunnlag fartøy A vskrivingsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag fartøy {), Renteberegningsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag annet Gj.snittlig lengde i mtr I.l l Gj.snittlig lengde i mtr. kj.l Gj. snittlig størrelse i brt Resultat i alt Resultat pr. årsverk Antall fartøyer i kartlagt masse 53

92 90 Tabell E41 Driftsresultater fordelt etter fiskeri 1981 Ringnotsnurpere med tillatt lastekapasitet inntil hl. Gjennomsnitt pr. fartøy Aritmetisk Estimert Relativt Std.avvik Antall Rel.stdav l. FARTØYGRUPPE 21 gjennomfartøy std.avvik estimert på gjen.- på gjen.- snitt for massen std.avvik snitt snitt 2. FANGSTMENGDE I TONN DRIFTSINTENSITETSMÅL 3.01 Sum antall driftsdøgn Sum antall døgn i sjøen Sum antall mannsukeverk Sum antall årsverk l 0.12 o Arb.tid pr. mann pr. døgn, timer l SUM INNTEKTER lo Fra fiske lo Kostn.red. driftstilskudd Fra annet SUM KOSTNADER Drivstoff Agn Is, salt og embalasje lo l Leid arbeidshjelp Telefon, havneavgift etc Sosiale utgifter l Produktavgift Diverse assuranser Diverse uspesifiserte kostnader Assuranse på redskap lo Vedlikehold på redskap Avskriving på redskap Assuranse på fartøy Vedlikehold på fartøy Avskriving på fartøy (beregnet) Betalte gjeldsrenter JO Kalk. renter på egenkapital LØNNSEVNE I ALT (4-5) Lønnsevne pr. mannsukeverk Lønnsevne pr. årsverk Arbeidsgodtgj. til mannskap i alt Arbeidsgodtgj. pr. årsverk Lottutbetaling i alt I Lott pr. årsverk Garantiutbetaling i alt Il Garantiutbetaling pr. mann Renteinntekter Skyldig moms og investeringsavgift Avskriving på fartøy (bokført) A vskrivingsgrunnlag fartøy l A vskrivingsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag fartøy JO l Renteberegningsgrunnlag redskap Ren teberegningsgrunnlag annet JO Gj.snittlig lengde i mtr I.l JO 5 O. 13 l Gj.snittlig lengde i mtr. kj.l JO 5 o. 13 l Gj.snittlig størrelse i brt Il Resultat i alt Resultat pr. årsverk Antall fartøyer i kartlagt masse 15

93 91 TabellE42 Driftsresultater fordelt etter fiskeri 1981 Ringnotsnurpere med tillatt lastekapasitet hl. Hele landet. Gjennomsnitt pr. fartøy. Aritmetisk Estimert Relativt Std.avvik Rel.stdav Antall l. FARTØYGRUPPE 22 gjennomfartøy std.avvik estimert på gjen.- på gjen.- snitt for massen std.avvik snitt snitt 2. FANGSTMENGDE I TONN DRIFTSINTENSITETSMÅL 3.01 Sum antall driftsdøgn Sum antall døgn i sjøen Sum antall mannsukeverk Sum antall årsverk l 0.10 o Arb.tid pr. mann pr. døgn, timer l 0.11 o SUM INNTEKTER Fra fiske Kostn.red. driftstilskudd Fra annet SUM KOSTNADER Drivstoff Agn Is, salt og embalasje Leid arbeidshjelp Telefon, havneavgift etc Sosiale utgifter Produktavgift Diverse assuranser Diverse uspesifiserte kostnader Assuranse på redskap Vedlikehold på redskap Avskriving på redskap Assuranse på fartøy Vedlikehold på fartøy Avskriving på fartøy (beregnet) Betalte gjeldsrenter Kalk. renter på egenkapital LØNNSEVNE I ALT (4-5) Lønnsevne pr. mannsukeverk Lønnsevne pr. årsverk Arbeidsgodtgj. til mannskap i alt Arbeidsgodtgj. pr. årsverk Lottutbetaling i alt l Lott pr. årsverk Garantiutbetaling i alt Garantiutbetaling pr. mann Renteinntekter l l. Skyldig moms og investeringsavgift Avskriving på fartøy (bokført) A vskrivingsgrunnlag fartøy A vskrivingsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag fartøy Renteberegningsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag annet Gj.snittlig lengde i mtr I.l Gj. snittlig lengde i mtr. kj.l Gj.snittlig størrelse i brt Resultat i alt Resultat pr. årsverk Antall fartøyer i kartlagt masse 32

94 92 Tabell E43 Driftsresultater fordelt etter fiskeri 1981 Ringnotsnurpere med tillatt lastekapasitet hl. Gjennomsnitt pr. fartøy Aritmetisk Estimert Relativt Std.avvik Rel.stdav Antall 1. FARTØYGRUPPE 23 gjennomfartøy std.avvik estimert på gjen.- på gjen.- snitt for massen std.avvik snitt snitt 2. FANGSTMENGDE I TONN D RIFTSINTENSITETSMÅL 3.01 Sum antall driftsdøgn Sum antall døgn i sjøen Sum antall mannsukeverk Sum antall årsverk l 0.07 o Arb.tid pr. mann pr. døgn, timer SUM INNTEKTER l Fra fiske Kostn. red. driftstilskudd Fra annet SUM KOSTNADER l Drivstoff l Agn Is, salt og embalasje Leid arbeidshjelp Telefon, havneavgift etc Sosiale utgifter l Produktavgift 1, Diverse assuranser ~ Diverse uspesifiserte kostnader Assuranse på redskap Vedlikehold på redskap Avskriving på redskap Assuranse på fartøy Vedlikehold på fartøy Avskriving på fartøy (beregnet) l Betalte gjeldsrenter Kalk. renter på egenkapital LØNNSEVNE I ALT (4-5) Lønnsevne pr. mannsukeverk l Lønnsevne pr. årsverk Arbeidsgodtgj. til mannskap i alt l Arbeidsgodtgj. pr. årsverk Lottutbetaling i alt l Lott pr. årsverk Garantiutbetaling i alt Garantiutbetaling pr. mann l Renteinntekter Il. Skyldig moms og investeringsavgift Avskriving på fartøy (bokført) A vskrivingsgrunnlag fartøy l ~ O. OI A vskrivingsgrunnlag redskap l Renteberegningsgrunnlag fartøy Renteberegningsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag annet l l Gj.snittlig lengde i mtr I.l l ().()l Gj.snittlig lengde i mtr. kj.l o ().()l Gj.snittlig størrelse i brt Resultat i alt l Resultat pr. årsverk Antall fartøyer i kartlagt masse 41

95 93 TabellE44 Driftsresultater fordelt etter fiskeri 1981 Ringnotsnurpere med tillatt lastekapasitet 8000 hl og over. Gjennomsnitt pr. fartøy Aritmetisk Estimert Relativt Std.avvik Rcl.stdav Antall l. FARTØYGRUPPE 24 gjennomfartøy std.avvik estimert på gjen.- på gjen.- snitt for massen std.avvik snitt snitt 2. FANGSTMENGDE I TONN DRIFTSINTENSITETSMÅL 3.01 Sum antall driftsdøgn Sum antall døgn i sjøen Sum antall mannsukeverk Sum antall årsverk l 0.06 o Arb.tid pr. mann pr. døgn, timer l SUM INNTEKTER l Fra fiske l Kostn.red. driftstilskudd Fra annet SUM KOSTNADER l Drivstoff l Agn Is, salt og embalasje Leid arbeidshjelp Telefon, havneavgift etc Sosiale utgifter ~ l Produktavgift Diverse assuranser! Diverse uspesifiserte kostnader p Assuranse på redskap l Vedlikehold på redskap Avskriving på redskap Assuranse på fartøy Vedlikehold på fartøy Avskriving på fartøy (beregnet) l Betalte gjeldsrenter Kalk. renter på egenkapital LØNNSEVNE I ALT (4-5) Lønnsevne pr. mannsukeverk l Lønnsevne pr. årsverk Arbeidsgodtgj. til mannskap i alt Arbeidsgodtgj. pr. årsverk Lottutbetaling i alt l Lott pr. årsverk Garantiutbetaling i alt Garantiutbetaling pr. mann l lo. Renteinntekter Skyldig moms og investeringsavgift Avskriving på fartøy (bokført) A vskrivingsgrunnlag fartøy A vskrivingsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag fartøy Renteberegningsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag annet Gj.snittlig lengde i mtr I.l l Gj.snittlig lengde i mtr. kj.l l ,03 Gj. snittlig størrelse i brt Resultat i alt Resultat pr. årsverk i7. Antall fartøyer i kartlagt masse 42

96 94 TabellE45 Driftsresultater fordelt etter fiskeri 1981 Trålere under 200 brt. Møre og Romsdal. Gjennomsnitt pr. fartøy Aritmetisk Estimert Relativt Std.avvik Rel.stdav Antall 1. FARTØYGRUPPE 25 gjennomfartøy std.avvik estimert på gjen.- på gjen.- snitt for massen std.avvik snitt snitt 2. FANGSTMENGDE I TONN DRIFTSINTENSiTETSMÅL 3.01 Sum antall driftsdøgn Sum antall døgn i sjøen Sum antall mannsukeverk Sum antall årsverk l 0.24 o Arb.tid pr. mann pr. døgn, timer l SUM INNTEKTER l Fra fiske l Kostn.red. driftstilskudd Fra annet SUM KOSTNADER l ~ Drivstoff Agn Is, salt og embalasje Leid arbeidshjelp l Telefon, havneavgift etc Sosiale utgifter Produktavgift Diverse assuranser l Diverse uspesifiserte kostnader Assuranse på redskap Vedlikehold på redskap Avskriving på redskap 0; Assuranse på fartøy Vedlikehold på fartøy Avskriving på fartøy (beregnet) Betalte gjeldsrenter Kalk. renter på egenkapital LØNNSEVNE I ALT (4-5) Lønnsevne pr. mannsukeverk Lønnsevne pr. årsverk Arbeidsgodtgj. til mannskap i alt Arbeidsgodtgj. pr. årsverk Lottutbetaling i alt Lott pr. årsverk Garantiutbetaling i alt Garantiutbetaling pr. mann Renteinntekter Skyldig moms og investeringsavgift Avskriving på fartøy (bokført) A vskrivingsgrunnlag fartøy A vskrivingsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag fartøy l Renteberegningsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag annet Gj.snittlig lengde i mtr I.l l Gj.snittlig lengde i mtr. kj.l l Gj.snittlig størrelse i brt Resultat i alt Resultat pr. årsverk Antall fartøyer i kartlagt masse 24

97 95 TabellE46 Driftsresultater fordelt etter fiskeri 1981 Saltfisk trålere på 200 brt. og over. Hele landet. Gjennomsnitt pr. fartøy Aritmetisk Estimert Relativt Std.avvik Rel.stdav Antall l. FARTØYGRUPPE 26 gjennomfartøy std.avvik estimert på gjen.- på gjen.- snitt for massen std.avvik snitt snitt 2. FANGSTMENGDE I TONN l DRIFTSINTENSITETSMÅL 3.01 Sum antall driftsdøgn Sum antall døgn i sjøen Sum antall mannsukeverk Sum antall årsverk l Arb.tid pr. mann pr. døgn, timer 4. SUM INNTEKTER Fra fiske Kostn.red. driftstilskudd Fra annet SUM KOSTNADER l Drivstoff l Agn Is, salt og embalasje Leid arbeidshjelp Telefon, havneavgift etc Sosiale utgifter Produktavgift Diverse assuranser Diverse uspesifiserte kostnader Assuranse på redskap Vedlikehold på redskap Avskriving på redskap Assuranse på fartøy Vedlikehold på fartøy Avskriving på fartøy (beregnet) l Betalte gjeldsrenter Kalk. renter på egenkapital LØNNSEVNE I ALT (4-5) Lønnsevne pr. mannsukeverk Lønnsevne pr. årsverk Arbeidsgodtgj. til mannskap i alt l Arbeidsgodtgj. pr. årsverk Lottutbetaling i alt Lott pr. årsverk Garantiutbetaling i alt Garantiutbetaling pr. mann Renteinntekter Il. Skyldig moms og investeringsavgift Avskriving på fartøy (bokført) l A vskrivingsgrunnlag fartøy A vskrivingsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag fartøy Renteberegningsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag annet Gj.snittlig lengde i mtr I.l l Gj.snittlig lengde i mtr. kj.l Gj. snittlig størrelse i brt In. Resultat i alt Resultat pr. årsverk Antall fartøyer i kartlagt masse 9

98 96 TabellE47 Driftsresultater fordelt etter fiskeri 1981 Ferskfisktrålere på 200 brt. og over. Hele landet. Gjennomsnitt pr. fartøy Aritmetisk Estimert Anta] l Relativt Std.avvik Rel.stdav 1. FARTØYGRUPPE 27 gjennomfartøy std.avvik estimert på gjen.- på gjen.- snitt for massen std.avvik snitt snitt 2. FANGSTMENGDE I TONN l DRIFTSINTENSrfETSMÅL 3.01 Sum antall driftsdøgn Sum antall døgn i sjøen Sum antall mannsukeverk Sum antall årsverk l 0.08 o Arb. tid pr. mann pr. døgn, timer SUM INNTEKTER l Fra fiske l Kostn. red. driftstilskudd Fra annet SUM KOSTNADER l Drivstoff l Agn Is, salt og embalasje Leid arbeidshjelp Telefon, havneavgift etc Sosiale utgifter Produktavgift Diverse assuranser Diverse uspesifiserte kostnader O.D Assuranse på redskap Vedlikehold på redskap Avskriving på redskap Assuranse på fartøy Vedlikehold på fartøy Avskriving på fartøy (beregnet) Betalte gjeldsrenter Kalk. renter på egenkapital LØNNSEVNE I ALT (4-5) l Lønnsevne pr. mannsukeverk l Lønnsevne pr. årsverk Arbeidsgodtgj. til mannskap i alt Arbeidsgodtgj. pr. årsverk Lottutbetaling i alt l Lott pr. årsverk Garantiutbetaling i alt Garantiutbetaling pr. mann Renteinntekter Skyldig moms og investeringsavgift Avskriving på fartøy (bokført) A vskrivingsgrunnlag fartøy l A vskrivingsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag fartøy Renteberegningsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag annet l Gj.snittlig lengde i mtr I.l o Gj.snittlig lengde i mtr. kj.l o Gj. snittlig størrelse i brt Resultat i alt l Resultat pr. årsverk Antall fartøyer i kartlagt masse 66

99 97 Tabell E48 Driftsresultater fordelt etter fiskeri 1981 Fabrikktrålere på 200 brt. og over. Hele landet. Gjennomsnitt pr. fartøy. Aritmetisk Estimert Relativt Std.avvik Rel.stdav Antall l. FARTØYGRUPPE 28 gjennomfartøy std.avvik estimert på gjen.- på gjen.- snitt for massen std.avvik snitt snitt 2. FANGSTMENGDE I TONN DRIFTSINTENSITETSMÅL 3.01 Sum antall driftsdøgn lo Sum antall døgn i sjøen Sum antall mannsukeverk l lo Sum antall årsverk o Arb.tid pr. mann pr. døgn, timer 0.0 l 4. SUM INNTEKTER Fra fiske l Kostn.red. driftstilskudd Fra annet lo SUM KOSTNADER Drivstoff Agn Is, salt og embalasje Leid arbeidshjelp lo Telefon, havneavgift etc Sosiale utgifter Produktavgift Diverse assuranser Diverse uspesifiserte kostnader Assuranse på redskap Vedlikehold på redskap lo Avskriving på redskap Assuranse på fartøy Vedlikehold på fartøy l Avskriving på fartøy (beregnet) Betalte gjeldsrenter Kalk. renter på egenkapital lo LØNNSEVNE I ALT (4-5) lo Lønnsevne pr. mannsukeverk Lønnsevne pr. årsverk Arbeidsgodtgj. til mannskap i alt lo Arbeidsgodtgj. pr. årsverk Lottutbetaling i alt Lott pr. årsverk Garantiutbetaling i alt 0.0 lo 9.01 Garantiutbetaling pr. mann Renteinntekter Skyldig moms og investeringsavgift l Avskriving på fartøy (bokført) l A vskrivingsgrunnlag fartøy lo A vskrivingsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag fartøy lo Renteberegningsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag annet Gj.snittlig lengde i mtr I.l l Gj.snittlig lengde i mtr. kj.l l Gj.snittlig størrelse i brt Resultat i alt Resultat pr. årsverk Antall fartøyer i kartlagt masse 12 7

100 3 98 TabeiiE49 Driftsresultater fordelt etter fiskeri 1981 Småhvar- og brugdefangst. Hele landet. Alle. Gjennomsnitt pr. fartøy Aritmetisk Estimert Antall Relativt Std.avvik Rel.stdav l. FARTØYGRUPPE 29 gjennomfartøy std.avvik estimert på gjen.- på gjen.- snitt for massen std.avvik snitt snitt 2. FANGSTMENGDE I TONN DRIFTSINTENSITETSMÅL 3.01 Sum antall driftsdøgn Sum antall døgn i sjøen Sum antall mannsukeverk Sum antall årsverk o Arb.tid pr. mann pr. døgn, timer l SUM INNTEKTER l Fra fiske l Kostn.red. driftstilskudd Fra annet SUM KOSTNADER Drivstoff Agn Is, salt og embalasje Leid arbeidshjelp Telefon, havneavgift etc Sosiale utgifter! l Produktavgift Diverse assuranser l Diverse uspesifiserte kostnader [ Assuranse på redskap Vedlikehold på redskap rn Avskriving på redskap Assuranse på fartøy Vedlikehold på fartøy Avskriving på fartøy (beregnet) Betalte gjeldsrenter Kalk. renter på egenkapital LØNNSEVNE I ALT (4-5) Lønnsevne pr. mannsukeverk l Lønnsevne pr. årsverk Arbeidsgodtgj. til mannskap i alt Arbeidsgodtgj. pr. årsverk Lottutbetaling i alt Lott pr. årsverk Garantiutbetaling i alt Garantiutbetaling pr. mann Renteinntekter l Skyldig moms og investeringsavgift Avskriving på fartøy (bokført) A vskrivingsgrunnlag fartøy A vskrivingsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag fartøy l l Renteberegningsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag annet Gj.snittlig lengde i mtr I.l Gj.snittlig lengde i mtr. kj.l Gj.snittlig størrelse i brt Resultat i alt Resultat pr. årsverk Antall fartøyer i kartlagt masse 63

101 99 TabellESO Driftsresultater fordelt etter fiskeri 1981 Helårsdrevne fartøyer som ikke faller inn under gruppene Hele landet. Alle. Gjennomsnitt pr. fartøy Aritmetisk Antall Estimert Relativt Std.avvik Rel.stdav l. FARTØYGRUPPE 30 gjennomfartøy std.avvik estimert på gjen.- på gjen.- snitt for massen std.avvik snitt snitt 2. FANGSTMENGDE I TONN l lo DRIFTSINTENSITETSMÅL 3.01 Sum antall driftsdøgn Sum antall døgn i sjøen Sum antall mannsukeverk Sum antall årsverk Arb.tid pr. mann pr. døgn, timer o SUM INNTEKTER l Fra fiske l Kostn.red. driftstilskudd Fra annet SUM KOSTNADER l Drivstoff Agn Is, salt og embalasje Leid arbeidshjelp Telefon, havneavgift etc Sosiale utgifter Produktavgift Diverse assuranser Diverse uspesifiserte kostnader Assuranse på redskap l Vedlikehold på redskap Avskriving på redskap Assuranse på fartøy Vedlikehold på fartøy Avskriving på fartøy (beregnet) Betalte gjeldsrenter Kalk. renter på egenkapital LØNNSEVNE I ALT (4--5) Lønnsevne pr. mannsukeverk Lønnsevne pr. årsverk Arbeidsgodtgj. til mannskap i alt l Arbeidsgodtgj. pr. årsverk Lottutbetaling i alt Lott pr. årsverk Garantiutbetaling i alt Garantiutbetaling pr. mann Renteinntekter Skyldig moms og investeringsavgift Avskriving på fartøy (bokført) A vskrivingsgrunnlag fartøy A vskrivingsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag fartøy Renteberegningsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag annet Gj.snittlig lengde i mtr I.l l Gj.snittlig lengde i mtr. kj.l l Gj.snittlig størrelse i brt Resultat i alt l Resultat pr. årsverk Antall fartøyer i kartlagt masse 50

102

103 SPREDNINGSTABELLER

104 102 Tabell E107 Antall fiskefartøyer i de enkelte fartøygrupper Gjennomsnitt i gruppene Fartøygruppe , ,0-- 20,0-- 30, O 9,9 19,9 29,9 39,9 1 Garn etc., Finnmark, 13-20,9 m... 2 Garn etc., Troms, 13-20,9 m... 3 Garn etc., Nordland, 13-20,9 m... 4 Linefiske, Finnm.-Troms, 13-20,9 m... 5 Linefiske, Nordland, 13-20,9 m... 6 Div. komb., Trøndelag, 13-20,9 m... 7 Div. kystfiske, Vestlandet, 13-20,9 m... 8 Banklinefiske, Vestlandet,>= 21m... 9 Banklinefiske, Nord-Norge,>= 21m Seinot, Nord-Norge,>= 13m Seinot, Sør-Norge,>= 13m Ren reketrål, Finnm.-Tr.lag, < 50brt Reketrål m.k., Finnm.-Tr.lag< 50 brt Ren reketrål, Sør-Norge, <50 brt Reketrål m.k., Sør-Norge< 50 brt Reke/makrell, Rog.-Østfold, <50 brt Reketrål frys, hele landet,> =50 brt Havreker, hele landet, > = 50 brt Ind.trål, Tr.lag-V.Agder, >=15m Brisling-not, hele landet, 13-25,9 m Ringnot, hele landet, < 4000 hl Ringnot, hele landet, < 6000 hl... : Ringnot, hele landet, < 8000 hl Ringnot, hele landet, >= 8000 hl... C'-~+-.,g,l "" ~..1 \.,)lllqi..j.ql'\..j.v' ~.fr~ lyj.tp'.l\".;'--., _...'"l{){)~.-_....t...vv VIL, o o o o o o o o, o, o 26 Saltfisktrål, hele landet,>= 200 brt Ferskfisktrål, hele landet,>= 200 brt Fabrikktrålere, hele landet,>= 200 brt Småhval, brugde, hele landet, alle Andre fartøyer, hele landet, alle... I alt... o l o 2 o o o o o l o o l l o o o o l 3 2 o o o o o o o o o o o o o o o l l l l 2 o o o l o o o o o o o o o o o o l l o o o o l o l o o o l l o l o 2 l o o l 2 o 2 l o 3 o o o o o o o o o o o o o 2 2 o o o o l o o 2 l 2 o o l o 4 l l 2 o o 2 2 l l 2 o l o o o o l l o 4 3 l l o 3 o l l 3 l o 2 - o l l 4 3 o [) 1 () 1 n. V ~ V ~ V G 1 o l o o o o o o o l o o o o 2 o l o o l o o o o l 2 l

105 103 fordelt etter lønnsevne pr. årsverk. Lønnsevne pr. årsverk (1000 kr.) 80,0-190,0-1100,0-40,0-- 50,0-- 60,0-- 70,0-- 49,9 59,9 69,9 79,9 89,9 l 99,9 149,9 o 2 l 2 o l 3 2 o o o l l 2 4 o o l o l o l l o o o l l l o o 2 3 l o l o o 3 o 10 o l l 2 o l 2 o l 2 l 3 l 3 o o l 5 2 l 3 3 l l 4 l 3 3 l 2 o l l l o o o l o l 2 o o o o o 2 o o 3 l 2 l 2 l 14 o 7 3 l l l l l o l o l l l o l 2 l o l o 2 l 2 2 l 2 5 l o l l l l 3 2 o o o o o o o o 3 5 o o o o o o l o l 3 6 l o o o l o 3 l 2 o o 3 c 4 l o l 2 l l Gj.sn. 150, , ,0-- lønnsevne I alt 199,9 249,9 og over pr. årsverk 1000 kr. 3 l o o o o o l o o o o o o o o o lo l o o lo o o o o o l o l l o o o o o o o l o o o l o l o o o l o o l o o lo 69.0 o o o o o o l o o D o 1., ~_, ""o 7V.O l o l l l l l o lo l o o o o

106 104 Tabell E108 Antall fiskefartøyer i de enkelte fartøygrupper Gjennomsnitt i gruppene Fartøygruppe O- 30,0-- 50,0-- 60,0-- 70,0-- 80,0-- 90,0-- 29;9 49;9 59,9 69,9 79,9 89,9 99,9 l Garn etc., Finnmark, 13-20,9 m... 2 Garn etc., Troms, 13-20,9 m... 3 Garn etc., Nordland, 13-20,9 m... 4 Linefiske, Finnm.-Troms, 13-20,9 m... 5 Linefiske, Nordland, 13-20,9 m... 6 Div. komb., Trøndelag, 13-20,9 m... 7 Div. kystfiske, Vestlandet, 13-20,9 m... 8 Banklinefiske, Vestlandet,>= 21m... 9 Banklinefiske, Nord-Norge,>= 21m... lo Seinot, Nord-Norge,>= 13m Seinot, Sør-Norge,>= 13m Ren reketrål, Finnm.-Tr.lag, <50 brt Reketrål m.k., Finnm.-Tr.lag< 50 brt Ren reketrål, Sør-Norge,< 50 brt Reketrål m.k., Sør-Norge< 50 brt Reke/makrell, Rog.-Østfold, <50 brt Reketrål frys, hele landet,> =50 brt Havreker, hele landet,>= 50 brt Ind.trål, Tr.lag-V.Agder, >=15m Brisling-not, hele landet, 13-25,9 m Ringnot, hele landet, < 4000 hl Ringnot, hele landet,< 6000 hl Ringnot, hele landet, < 8000 hl Ringnot, hele landet,>= 8000 hl , o ll.~~-- -l"'t{\()1--.t..-.)llli:iu i:llt;h;,!vll/)1 c,..._ ~VV Ul L,,,,,,,,,,,, 26 Saltfisktrål, hele landet,>= 200 brt Ferskfisktrål, hele landet,>= 200 brt Fabrikktrålere, hele landet,>= 200 qrt Småhval, brugde, hele landet, alle Andre fartøyer, hele landet, alle... I alt... l l o l l l 2 o 3 l l o l o o l o o o l o l l o o o l o l l o l o o o o o o o o o o o 2 o o o o o l l l o o 3 1 o 3 1 o l o o o o 2 l o o l o 4 o l l o o o o o o o o o o o 1 l 3 o o 2 l 1 1 o 3 4 l o 2 l l o o o o o o o o o o o o o 3 o o o o o o l o o o o o o o {\ V 1 o o 2 2 o o o o o o o l o 2 o o 2 2 o o 1 o 3 l

107 105 fordelt etter arbeidsgodtgjørelse pr. årsverk. Arbeidsgodtgjørelse pr. årsverk (1000 kr.) 100,0-110,0-120,0-130,0-140,0-150,0-160,0-109,9 119,9 129,9 139,9 149,9 159,9 169,9 l o l 2 4 o o l o 2 o l o o o l o o o o o l l o l l 2 2 l o l o o o o 2 4 o l 3 1 l o o l l o 1 o o l o 1 o 1 o l 6 o 1 o 1 l 3 4 o l 1 o o o o 1 o o o o 3 5 l 3 o 1 o () o o o 2 o o o l o o 1 o o o o l o 7 o l o o o o o 1 o o l o o o o o o Gj.sn. 170,0-180,0-190,0 arb.g.gj. I alt 179,9 189,9 og over pr.årsv. l 1000 kr. o 1 o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o l o o o o o o o o o 1 o o o o o o o o o o 1 o l

108

109 A VSKRIVNINGSPROSENTER

110 Tabell E A vskrivningsprosenter Beregnede og bokførte avskrivninger i prosent av gjenanskaffelsesverdi Fartøygruppering etter hjemsted og størrelse 1981 Fartøygruppe Il Beregnede Bokførte Avvik avskriv- avskriv- (l-il) ninger ninger Finnmark ,9 m I.l ,8 4,0 1, ,9 m I.l.... 5,9 5,5 0, ,9 m I.l m I.l. og over... 5,6 3,9 1,7 Troms ,9 m I.l.... 5,8 3,5 2, ,9 m I.l.... 5,6 4,5 1, ,9 m I.l.... 6,1 3, m I.l. og over... 6,0 4,2 1,8 Nordland ,9 m I.l.... 5,6 3,0 2, ,9 m I.l. 5,8 5,4 0, ,9 m I.l.... 6,0 3,5 2, m I.l. og over... 5,8 2,9 2,9 Nord- og Sør-Trøndelag ,9m I.l.... 5,5 2,5 3, ,9 m I.l.... 5,7 3,5 2, ,9 m I.l m I.l. og over... 6,3 3,3 3.0 Møre og Romsdal ,9 m I.l.... 5,6 3,0 2, ,9m I.l.... 5,4 3,2 2, ,9 m I.l.... 5,7 4,1 1, m I.l. og over... 6,3 3,5 2,H Sogn og Fjordane ,9 m I.l.... 5,5 3, ,9m I.l ,1 3, ,9 m I.l.... 5,7 4,1 1, m I.l. og over... 6,6 4,8 1,8 Hordaland ,9 m I.l.... 5,5 2,0 3, ,9 m I.l.... 5,4 2,1 3, ,9m I.l.... 5,6 5,3 0, m I.l. og over... 6,3 2,8 3,5 Rogaland ,9m I.l.... 5,3 1,6 3, ,9m I.l.... 5,7 3,3 2, ,9m I.l.... 5,3 2,3 3, m I.l. og over... 6,4 2,3 4,1 Sørland/Østland ,9 m I.l. 5,8 2,3 3, ,9m I.l.... 5,7 1,6 4, ,9 m I.l m I.l. og over...

111 Tabell EllO 109 A vskrivningsprosenter Beregnede og bokførte avskrivninger i prosent av gjenanskaffelsesverdi Fartøygruppering etter driftsform (fiskeri) 1981 Fartøygruppe I Beregnede avskrivning~r Il Bokførte avskrivninger Avvik (I-Il) Torskeartet fisk (unntatt rene trålere). 001 Garn-, juksa- og snurrevadfiske på kysten og kystbankene, Finnmark Garn-, juksa- og snurrevadfiske på kysten og kystbankene, Troms Garn-, juksa- og snurrevadfiske på kysten og kystbankene, Nordland Linefiske på kysten og kystbankene, Troms og Finnmark Linefiske på kysten og kystbankene, Nordland Diverse fiskerikombinasjoner, Trøndelag Diverse kystfiskerier, Sør-Norge Banklinefisket, Vestlandet Bankfiske med line, garn m.m., Nord-Norge Seinotfiske, Nord-Norge Seinotfiske, Trøndelag og Sør-Norge.... 5,6 5,5 5,6 5,8 5,7 5,6 5,6 5,6 5,6 5,7 5,6 3,5 3,0 2,5 4,5 3,0 l,8 4,0 4,5 4,5 5,7 2,8 2,1 2,5 3,1 1,3 2,7 3,8 1,6 1,l l,l o 2,8 Reker. 012 Ren reketråling, Nord-Norge og Trøndelag Reketråling med kombinasjoner, Nord~ Norge og Trøndelag 014 Ren reketråling, Sør-Norge Reketråling med kombinasjoner, unntatt i komb. med småhvalfangst og makrellfiske, Sør-Norge Kombinasjonsdrift makrellfiske/reketråling, Rogaland, Agder og Østlandet Rekefrysetrålere. Hele landet Havreketrålere uten fryseri. Fartøyer 50 BRT og over. Hele landet.... 5,6 5,8 5,6 5,4 5,7 6,3 5,9 1,9 4,3 1,6 1,3 2,6 7,0 3,6 3,7 1,5 4,0 4,1 3,1.0,7 2,3 «Sildefiskerier». 019 Trålfiske etter øyepål, tobis, lodde m.m. Sør-Norge og Trønåeiag Notfiske etter brisling m.m. Hele landet Ringnotsnurpere med tillatt lastekapasitet inntil3.999 hl Ringnotsnurpere med tillatt lastekapasitet hl Ringnotsnurpere med tillatt lastekapasitet hl Ringnotsnurpere med tillatt lastekapasitet hl og over.. ),) 5,7 6,1 6,2 6,4 6,4 2,0 2,2 2,9 2,2 3,4 2,1 3,5 3,5 3,2 4,0 3,0 4,3 «Trålere». 025 Trålere under 200 BRT. Møre og Romsdal Saltfisktrålere. 200 BRT og over Ferskfisktrålere. 200 BRT og over Fabrikktrålere.... 5,5 6,0 5,7 6,6 1,7 6,3 3,6 4,1 3,8 --0,3 2,1 2,5 Hvalfangst. 029 Småhval- og brugdefangst. Hele landet 5,3 3,9 1,4 Annet. 030 Helårsdrevne fartøyer som ikke faller inn under ,9 4,7 1,2 Alle helårsdrevne fartøyer på 13m l. l. og over. Hele landet.... 5,9 3,5 2,4

112 110 F. En oversikt over de av budsjettnemndas tabeller som ikke inngår i denne melding Følgende tabeller som ikke inngår i denne melding, kan en få ved henvendeise til Budsjettnemnda. Driftsresultater Fartøygruppering etter hjemsted og størrelse, gjennomsnitt pr. fartøy i de enkelte grupper. Tabell E 51 Fartøy i størrelsen 13-20,9 m I.l. fra Finnmark )) E 52 ))» )) 21-30,9 m I.l. fra Finnmark )) E 53» ))» 31-40,9 m I.l. fra Finnmark» E 54»»» 41 m I.l. og over fra Finnmark» E 55»»» 13-20,9 m I.l. fra Troms» E 56»» )) 21-30,9 m I.l. fra Troms )) E 57»»» 31-40,9 m I.l. fra Troms» E 58» )) )) 41 m I.l. og over fra Troms» E 59»»» 13-20,9 m I.l. fra Nordland )) E 60» ))» 21-30,9 m I.l. fra Nordland» E 61»» )) 31-40,9 m I.l. fra Nordland» E 62»»» 41 m I.l. og over fra Nordland» E 63»» )) 13-20,9 m I.l. fra Trøndelag» E 64»»» 21-30,9 m I.l. fra Trøndelag» E 65 )) ))» 31-40,9 m I.l. fra Trøndelag )) E 66 ))» )) 41 m I.l. og over fra Trøndelag )) E 67 )) ))» 13-20,9 m I.l. fra Møre og Romsdal» E 68»» )) 21-30,9 m I.l. fra Møre og Romsdal )) E 69 )) )) )) 31-40,9 m I.l. fra Møre og Romsdal» E 70»» )) 41 m I.l. og over fra Møre og Romsdal )) E71 ))» )) 13-20,9 m I.l. fra Sogn og Fjordane» E72 )) ))» 21-30,9 m I.l. fra Sogn og Fjordane» E 73»»» 31-40,9 m I.l. fra Sogn og Fjordane» E.74»»» 41 m I.l. og over fra Sogn og Fjordane» E 75»»» 13-20,9 m I.l. fra Hordaland» E 76»»» 21-30,9 m I.l. fra Hordaland» E 77»»» 31-40,9 m I.l. fra Hordaland» E 78»»» 41 m I.l. og over fra Hordaland» E 79»»» 13-20,9 m I.l. fra Rogaland» E 80»»» 21-30,9 m I.l. fra Rogaland» E 81»»» 31-40,9 m I.l. fra Rogaland» E 82»» )) 41 m I.l. og over fra Rogaland» E 83»»» 13-20,9 m I.l. fra Sørlandet/Østlandet» E 84»»» 21-30,9 rri I.l. fra Sørlandet/Østlandet» E 85»»» 31-40,9 m I.l. fra Sørlandet/Østlandet» E 86»»» 41 m I.l. og over fra Sørlandet/Østlandet

113 SPREDNINGSTABELLER. 111 Tabell E 87 Antall fiskefartøyer i de enkelte grupper fordelt etter lengste lengde. Fartøygruppering etter hjemsted og størrelse. Tabell E 88 Antall fiskefartøyer i de enkelte grupper fordelt etter fartøyenes byggeår. Fartøygruppering etter hjemsted og størrelse. Tabell E 89 Antall fiskefartøyer i de enkelte grupper fordelt etter motorens byggeår. Fartøygruppering etter hjemsted og størrelse. Tabell E 90 Antall fiskefartøyer i de enkelte grupper fordelt etter motorstyrke. Fartøygruppering etter hjemsted og størrelse. Tabell E 91 Antall fiskefartøyer i de enkelte grupper fordelt etter driftstid i dager. Fartøy. gruppering etter hjemsted og størrelse. Tabell E 92 Antall fiskefartøyer i de enkelte grupper fordelt etter antall årsverk utført om bord. Fartøygruppering etter hjemsted og størrelse. Tabell E 93 Antall fiskefartøyer i de enkelte grupper fordelt etter arbeidstid om bord. Fartøygruppering etter hjemsted og størrelse. Tabell E 94 Antall fiskefartøyer i de enkelte grupper fordelt etter totale bruttoinntekter. Fartøygruppering etter hjemsted og størrelse. Tabell E 95 Antall fiskefartøyer i de enkelte grupper fordelt etter totale kostnader. Fartøygruppering etter hjemsted og størrelse. Tabell E 96 Antall fiskefartøyer fordelt etter lengste lengde. Fartøygruppering etter driftsform. Tabell E 97 Antall fiskefartøyer i de enkelte grupper fordelt etter fartøyenes bygge år. FartØygruppering etter driftsform. Tabell E 98 Antall fiskefartøyer i de enkelte grupper fordelt etter motorens byggeår. Fartøygruppering etter driftsform. Tabell E 99 Antall fiskefartøyer i de enkelte grupper fordelt etter motorstyrke. Fartøygruppering etter driftsform. Tabell E 100 Antall fiskefartøyer i de enkelte grupper fordelt etter driftstid i dager. Fartøygruppering etter driftsform. Tabell E 101 Antall fiskefartøyer i de enkelte grupper fordelt etter antall årsverk utført om bord. Fartøygruppering etter driftsform. Tabell E 102 Antall fiskefartøyer i de enkelte grupper fordelt etter arbeidstid om bord. Fartøygruppering etter driftsform. Tabell E 103 Antall fiskefartøyer i de enkelte grupper fordelt etter totale bruttoinntekter. Fartøygruppering etter driftsform. Tabell E 104 Antall fiskefartøyer i de enkelte grupper fordelt etter totale kostnader. Fartøygruppering etter driftsform. NB i u et orrentliggjøres IKKe driftsresultater for fartøygrupper hvor det inngår færre enn 3 fartøyregnskaper. For 1981 gjelder dette gruppene: Tabell E 53 Fartøy i størrelsen 31-40,9 m I.l. fra Finnmark» E 65»»» 31-40,9 m I.l. fra Trøndelag» E 85»»» 31-40,9 m I.l. fra Sørlandet/Østlandet» E 86»»» 41 m I.l. og over fra Sørlandet/Østlandet» E 94 Antall fiskefartøyer i de enkelte grupper fordelt etter totale bruttoinntekter. Fartøygruppering etter hjemsted og størrelse.» E 95 Antall fiskefartøyer i de enkelte grupper fordelt etter totale kostnader. Fartøy gruppering etter hjemsted og størrelse.» E 105Antall fiskefartøyer i de enkelte fartøygrupper fordelt etter lønnsevne pr. årsverk. Fartøy gruppering etter hjemsted og størrelse.» E 106Antall fiskefartøyer i de enkelte fartøygrupper etter arbeidsgodtgjørelse.fartøygruppering etter hjemsted og størrelse.

114 112 G. En oversikt over endringer 1 opplegg fra tidligere undersøkelser Det er foretatt følgende endringer i opplegget for 1981-undersøkelsen i forhold til undersøkelsen for 1980: I 1981 har en spaltet kostnadsposten agn, is, salt, emballasje i to, en post for agn alene (5.02) og en post for is, salt, emballasje (5.03). Også i Fiskeriavtalen 1981 inngikk det beløp for refundering av fartøyassuranse og til nedskriving av beløpet for pakkeforsikringen. I 1981-undersøkelsen er det tatt omsyn til disse refusjonene og kostnadspostene skal derfor kun inneholde netto betalt forsikringspremie.

115 113 H. Sluttmerknader Budsjettnemndas lønnsomhetsundersøkelse tar sikte på å undersøke driftsresultatene for helårsdrevne fartøyer på 13 m I.l. og over, og omfatter således ikke fartøyer som ikke oppfyller det kravet som Budsjettnemnda har satt til helårsdrift. I 1981 tilskrev nemnda eierne av alle antatt helårsdrevne fartøyer på 13 m I.l. og over og ba om å få innsendt regnskaper for fartøyene. Driftsresultatene som er presentert i meldingen er basert på regnskaper fra om lag 37 pro.sent av den tilskrevne masse. De fartøyer som en ikke mottok regnskaper for, regnes som bortfall. En har i Budsjettnemnda antatt at de av disse som var helårsdrevne etter Budsjettnemndas definisjon har unnlatt å besvare henvendelsen av grunner som ikke har sammenheng med inntekts- og kostnadsnivået. De regnskapsoppgaver som nemnda ikke har mottatt blir således å betrakte som et systematisk frafall av alle fartøyregnskaper for helårsdrevne fartøyer på '!3 m I.L og over. En undersøkelse av denne karakter får de svakheter som de fleste utvalgsundersøkelser er beheftet med. Bl.a. vil det knytte seg usikkerhet til gjennomsnittsresultatene i slike undersøkelser. Spesielt om Budsjettnemndas undersøkelser kan en si at de uoversiktlige og skiftende forholdene i fiskeriene gjør at de resultater fartøyene oppnår avviker svært mye fra hverandre, til og med innen de enkelte fiskerier. Å finne et riktig gjennomsnitt for de enkelte gruppers inntekter og kostnader på bakgrunn av et utvalg av fartøyer er derfor vanligvis beheftet med stor usikkerhet, selv når fartøyutvalget innen en gruppe er stort. I spesielle undersøkelser, bl.a. for 1971, har en likevel funnet at gjennomsnittene for de enkelte grupper i nemndas undersøkelser ikke har avveket vesentlig fra de faktiske gjennomsnittstall. Dette ble gjort ved å sammenligne de resultater en fant i Budsjettnemndas undersøkelse med resultatene fra fiskeritellingen 1971 som var en totalundersøkelse. Sammenligningen ga god overensstemmelse. En sammenligning av Budsjettnemndas inntektstall for ringnotsnurperne med salgslagenes statistikk for samme fartøykategori for årene 1975 og 1981 ga også god overensstemmelse. For bedre å kunne vurdere gjennomsnittet av driftsresultatene som er presentert i meldingen, har en beregnet visse spredningsstørrelser, som også er gjengitt i tabellene for enkeltgruppene. Hvorledes disse spredningsstørrelser kan benyttes for å vurdere de gjennomsnittlige driftsresultater for enkeltgrupper, er nærmere forklart i Vedlegg. 8

116 114 I. Vedlegg 1. INNHENTING AV REGNSKAPSDATA A) Oppgaveutsendelsen. Tidspunktet for henvendelsen til fartøyeierne har vanligvis vært midten av desember måned. En har ved valg av dato vært særlig oppmerksom på at de fleste fartøyeiere bryter av driften i forbindelse med julen. For mange fartøy:. er gjelder det også at driften før og etter jul er så vesentlig ulik at det må foretas. et driftsavbrudd for å omlegge driften og foreta ny utrustning av fartøyet. Ved å sende ut skjemaene i desember måned oppnår en at fartøyeierne blir gjort kjent med henvendelsen omgående og de vil således kunne ha noen tid på seg til åforberede besvarelsen av oppgaveskjemaene i god tid innen regnskapene foreligger. I undersøkelsen benyttes det to forskjellige sett med skjemaer. Alle fartøyer, unntatt fabrikkskip, saltfisktrålere og ferskfisktrålere på 200 brt. og over, tilstilles et 4-siders oppgaveskjema som inneholder spørsmål om fartøyets inntekter og utgifter på årsbasis, sesongoppgjørsopplysninger, status, tekniske opplysninger om fartøy og utstyr og opplysninger om nøter og hjelpebåter (for de fartøyer som har benyttet not). Dette skjemaet er betydeiig forenklet i forhold til det skjemasett som tidligere er benyttet. Dette er muliggjort p.g.a. et nært samarbeid med Garantikassen for Fiskere/Feriefondet hvor de nødvendige sesongdata ellers blir innhentet. Opplysningene på skjemaets side 4 om data vedrørende nøter og hjelpebåten skal fylles ut for alle fartøyer som brukte not i kortere eller lengre tid i løpet av året. Disse opplysningene ligger til grunn ved beregning av redskapskostnader og er beregningsgrunnlag for redskapsavskrivninger i notfiskeriene. Tidligere var det liknende oppgaveskjemaer også for garnfisket, men da det stadig foregår en kontinuerlig fornyelse av garnbrukene og fiskerne selv i stor grad utgiftsfører nyanskaffelse av garn direkte i anskaffelsesåret, falt dette skjemaet bort. Nå skal alle andre redskapsutgifter enn for not føres i sin helhet under årsoppgavens rubrikk for redskapsutgifter (pkt. 15, side l). Fabrikktrålere, saltfisktrålere og ferskfisktrålere på 200 brt. og over som i medhold av «Lov om fiske med trål» av 1951, blant annet er pålagt å avgi

117 115 oppgaver over den økonomiske side ved driften til Fiskeridirektøren, får hvert år tilsendt egne skjemaer fra Fiskeridirektoratet. Budsjettnemnda har fått anledning til å nytte disse oppgavene i sine driftsøkonomiske undersøkelser. Skjemaene ble sendt ut til fartøyeierne sammen med et følgeskriv som kort omtalte undersøkelsens formål som nå forøvrig synes å være velkjent blant fiskerne. Som vedlegg fulgte også en kort veiledning til hjelp under utfylling av skjemaene. B) Oppgaveinngangen. Tabell Il viser antall kontakter fordelt på hjemstedsfylke og fartøystørrelse. Det samlede antall kontakter i 1981 var 758 mot 781 i 1980 og 706 i C) Gruppering av materialet. De oppnådde kontakter med fartøyeierne kan deles i to kategorier. Det er for det første de som har resultert i oppgaver fra fartøyer som tilfredsstiller nemndas kjennetegn og som derved skal inngå i undersøkelsen. Alle andre kontakter benevnes som frafall og skilles ut av det innkomne materialet før bearbeiding finner sted. Frafallet kan ha flere årsaker, men den vanligste grunn er at fartøyet ikke er helårsdrevet. En annen årsak til frafall er følgende: Hvis et fartøyregnskap er så ufullstendig utfylt at det ikke uten videre kan benyttes i lønnsomhetsundersøkelsen, blir fartøyeieren tilskrevet på nytt med spørsmål om flere opplysninger. Hvis han unnlater å svare, registreres dette som frafall. På samme måte kan det skje at fartøyer som en mottar oppgaveskjema for i utfyllt stand for fartøyeiere, ikke har sendt oppgaver til Garantikassen/Feriefondet. Disse fartøyene blir likeledes tilskrevet med spørsmål om å få innsendt kopi av C-skjema og båt- og redskapsskjema eller næringsoppgave. Hvis en ikke mottar de ønskede opplysninger fra disse fartøyeierne,, blir også disse registrert som frafall. Noen fartøyeiere skriver eller ringer inn til Budsjettnemnda og redegjør for årsaken til at de ikke kan sende inn regnskap. Det kan være pga. sykdom, alder, båten er ikke i drift m.m. Også denne form for kontakt blir registrert som frafall. Etter utskillelsen av kontaktfrafallet står en igjen med de oppgaver som skal bearbeides og danne grunnlaget for de driftsøkonomiske undersøkelsene. I 1981 var dette 634 regnskaper, mot 658 i 1980 og 579 i 1979.

118 D) Budsjettnemndas fartøy masse. 116 Fra og med 1975-meldingen har en brukt en ujustert fartøymasse, dvs. det kartlagte antall helårsdrevne fartøyer på 13m l. l. og over (tidl. 40 fot kj. l. og over). Nemnda regner dette for å være riktigere enn den justerte fartøymasse, dvs. at fartøymassen blir justert når et fartøy som var kartlagt som helårsdrevet viste seg ikke å være det, eller omvendt. Tabell Il KONTAKTER 1981 FARTØYENE FORDELT ETTER HJEMSTED OG STØRRELSE Fartøygruppe Kontakter i alt Fartøygruppe Kontakter i alt Finnmark 62 Sogn og Fjordane ,9 m ,9 m ,9 m ,9 m ,9 m 1.1. o ,9 m m I.l. og over m I.l. og over 3 Troms 79 Hordaland ,9 m ,9 m ,9 m I.l ,9 m I.l ,9 m ,9 m m 1.1. og over m 1.1. og over 16 Nordland 175 Rogaland ,9 m l 13-20,9 m ,9 m I.l ,9 m I.l ,9 m I.l ,9 m I.l m I.l. og over m I.l. og over 4 Nord-/Sør-Trøndelag 37 Agder og Østlandet 82 l 13-ZU,Y m I.l ,9 m I.l ,9 m I.l ,9 m I.l ,9 m I.l ,9 m I.l. o 4 41 m I.l. og over m I.l. og over o Møre og Romsdal 174 Hele landet 758 l 13-20,9 m I.l ,9 m I.l ,9 m I.l ,9 m I.l ,9 m I.l ,9 m I.l m I.l. og over m I.l. og over BEREGNINGSPRINSIPPER OG DEFINISJONER M.V. En skal i dette kapitlet redegjøre for de definisjoner og beregningsmåter som et benyttet for enkelte poster i lønnsomhetsundersøkelsene for De forskjellige posters nummer i resultattabellene i del E er anført i parentes".

119 A) Fartøygrupper (1). 117 FartØygrupperingen i resultattabellene samsvarer med gruppeinndelingen i tabellene Al og A2. I tillegg forekommer to typer sammendragstabeller. Den ene typen sammendragstabeller viser driftsresultater for alle fartøyer fra samme fylke og for fartøyer tilhørende samme størrelsesgruppe fra landet som helhet. Den andre typen viser driftsresultater for samlegrupper som har en relativt ensartet drift. Gjennomsnittene i sammendragstabellene er beregnet som veide gjennomsnitt, idet en har benyttet som vekter antall fartøyer innenfor enkelte drifts grupper i kartlagt masse. B) Fangstmengde i tonn (2). Den gjennomsnittlige fangstmengde i sløyd vekt fremkommer i resultattabellene etter driftsform og etter fartøyets hjemsted og størrelse. C) Driftsintensitetsmål (3). Driftsintensitet er et mål for den innsats av tid som ligger bak et driftsresultat. På bakgrunn av at arbeidstiden om bord på et fartøy kan variere sterkt fra dag til dag og over sesongene, har det vist seg vanskelig for oppgavegiverne å gi nøyaktige tall for dette. l De størrelser en i undersøkelsen har tatt sikte på å måle er: Cl. Sum antall driftsdøgn (3.01). For hvert fiske (sesong) er tallet regnet fra og med den dag fartøyet ifølge opplysninger på resultatskjemaene begynte sesongen til og med den dag det ifølge skjemaene avsluttet sesongen. Enkelte fartøyer har istedenfor dato for begynnelsen og slutt av den enkelte sesong eller antall driftsdøgn for den enkelte sesong oppgitt «hele året» som driftstid. I samsvar med den praksis som Fiskeridirektoratet har nyttet i andre undersøkelser, har en, dersom ik~e andre opplysninger har tilsagt noe annet, valgt å fastsette disse fartøyers driftstid i året til 300 dager. C2. Sum antall døgn i sjøen (3.02). Disse data er tatt direkte fra den enkelte fartøyeiers oppgaver for de enkelte sesonger. C3. Antall mannsukeverk (3.03). Tallet gjelder antall mannsukeverk utført i løpet av det samlede antall driftsdøgn. C4. Antall årsverk (3.04). Antall årsverk gir et uttrykk for den veide gjennomsnittlige bemanning om bord i fartøyene i løpet av året. Som vekt benyttes driftstiden i de enkelte sesonger. CS. Arbeidstid pr. mann pr. døgn, timer (3.05). Tallet er regnet ut på grunnlag av anslagsvise oppgaver.for det enkelte fartøy oppgitt av fartøyeieren, og gjelder arbeidstid under selve fisket.

120 D) Inntekter ( 4). 118 Denne post omfatter brutto fangstinntekter.( 4.01), utbetalte kostnadsreduserende driftstilskudd ( 4.02) og inntekter. fra annen virksomhet ( 4;03). Posten «Andre inntekter» omfatter tilfeldige inntekter som fartøyene kan ha hatt i Tilfeldige fraktinntekter, ristorno og renteinntekter er f.eks. poster som ofte forekommer. I et særsl\ilt punkt (10) har en oppgitt hvor store gjennomsnittlige renteinntekter fartøyene i de enkelte grupper hadde. I de tilfeller renteinntekter ikke er oppgitt, er det beregnet en renteinntekt på 5,4 prosent av gjennomsnittlig rentebærende kapital (gjennomsnitt av bankinnskudd) pr. l. januar og 31. desember. E) Kostnader (5). Budsjettnemnda skal, som tidligere nevnt, blant annet foreta beregninger av lønnsevnen under normale fangstforhold for «vanlig godt drevne og vel utstyrte fartøyer som brukes til fiske året rundt». Lønnsevnen (se he rom senere) er et driftsresultat begrep. Størrelsen skal henføres til en enkel periode (år), og den refererer seg til det enkelte fartøys driftsøkonomiske resultat i denne periode.' Dette innebærer at en må forsøke å tallfeste de reelle kostnader fartøyeierne blir påført ved å bruke fartøy med utstyr i en bestemt periode. For enkelte kostnadsposter har det vært svært vanskelig å få relevante opplysninger om. Fiskernes regnskapsoppgaver er oftest preget av at deres regnskaper er lagt opp med sikte på å tjene skattemessige og/eller andre finansielle formål som fartøyeierne eventuelt måtte ha. Budsjettnemnda har derfor for noen kostnadsposter vært nødt til å foreta beregninger eller anslag. Disse er nærmere omtalt under E2-E4. El) Produktavgift (5.07). I 1968 ble det av Stortinget bestemt at en del av fiskernes forpliktelser med hensyn til folketrygden (arbeidsgiverandelen) skulle dekkes ved en produktavgift. Denne ble til å begynne med innkrevd dels som utførselsavgift, dels som avgift på førstehåndsomsetningen. Utførselsavgiften har siden falt ut som finansieringskilde for folketrygden. Prodvktavgiften ble i hele 1981 innkrevd ved 3,1 prosent av all førstehåndsomsetning og 2 prosent på selvtilvirket fisk og fiskeprodukter. Den dekker nå også frivillig syke trygd på 2,9 prosent av pensjonsgivende inntekt og utgifter til dagpenger for arbeidsledige og yrkesskadde fiskere.

121 119 E 2) Kapitals/it på fartøy. Kapitalslitet er sammensatt. av to komponenter - vedlikehold og avskrivninger. a) Vedlikeholdskostnader (5.14). På grunn av at vedlikeholdskostnadene for fartøyet kan variere svært mye fra år til år, har en regnet tre-års gjennomsnitt for denne post. En har for 1981 i de fleste tilfeller mottatt oppgaver fra rederne over vedlikeholdet i årene 1979, 1980 og og 1980-tallene er så priskorrigert (omregnet til 1981-prisnivå), og tre-års gjennomsnitt er beregnet. Priskorreksjonene er foretatt etter en indeks konstruert på grunnlag av lønnsutviklingen og utviklingen i sosiale utgifter, overtidsgodtgjørelse m. v. for arbeidere ved mekaniske verksteder tilsluttet Mekaniske Verksteders Landsforening. Tilsvarende metode er benyttet også i de tidligere års undersøkelser. b) Beregnede avskrivningskostnader ( 5.15). Som avskrivningsgrunnlag (13.01) er nyttet gjenanskaffelsesverdieri 1981 for de fartøyene som inngår i undersøkelsene, dvs. en beregnet verdi av hva fartøyene ville koste nye i Dette er i samsvar med det som kan anses for å være «riktigst» dersom en ønsker å få reell verdi for kapitalslitet. Dermed skulle dette prinsipp også gi et mest mulig realistisk uttrykk for driftsresultatet. Gjenanskaffelsesverdien er også best egnet dersom en ønsker et sammenligningsgrunnlag mellom forskjellige bedrifter (i dette tilfelle mellom forskjellige fartøyer og/eller fartøygrupper). Ved beregning av gjenanskaffelsesverdien har en i 1981-undersøkelsen benyttet samme prinsipp som er benyttet i de siste års undersøkelser. Å finne fram til realistiske avskrivningssatser har vært et av de vanskeligste problemer Budsjettnemnda har stått overfor. Da avskrivningene er av de mest dominerende kostnadspostene for fiskefartøyene, er det av den største betydning å bruke best mulig funderte satser. Budsjettnemnda har siden den ble opprettet stadig vært opptatt av avskrivningsspørsmålet, og spørsmålet er nå på ny under utredning. E 3) Kapitals lit på redskaper. Fra og med 1977-undersøkelsen, har en gått over til å utgiftsføre samtlige redskaper i anskaffelsesåret, bortsett fra nøter. For enkelte fartøyer har det, for 1981 som i de tidligere undersøkelser., på grunn av manglende eller åpenbart uriktige opplysninger, vært nødvendig å særbehcmdle oppgavene. I

122 120 det følgende skal en summere opp de beregningsmetoder en har fulgt i 1981-undersøkelsen. a) Vedlikehold (5.11). I. Nøter Vedlikeholdskostnader for not er ført opp med de beløp som fiskerne selv har oppgitt. b) Avskri~ninger (5.12). Som avskrivningsgrunnlag (13.02) for redskaper med tilbehør er det ført opp total anskaffelsessum for redskapsbeholdning pr pluss nyanskaffelser i Dette systemet gjelder når intet redskap er utrangert. Dersom redskap blir utrangert er avskrivningsgrunnlaget.for redskaper med tilbehør gjennomsnittet av total anskaffelsessum av redskapsbeholdning pr og pr Det samme prinsipp ble også brukt ved gjennomføring av 1980-undersøkelsen. Praksis fra undersøkelsene før 1975 var å basere all avskrivning på grunnlag av total anskaffelsesverdi pluss nyanskaffelser. Det gamle systemet hadde den svakhet at ved utskifting av redskaper ble det utrangerte redskap også avskrevet etter utskifting med nytt redskap. Tabell I2 BENYTTEDE A VSKRIVNINGSSATSER FOR FISKEFARTØYER I BUDSJETT NEMNDAS LØNNSOMHETSUNDERSØKELSER 1981 Hovedkomponenter Avskrevet over Avskrivningssatser Multiplikasjons- faktor % år Skrog med overbygg m.v. Alle fartøyer... 3,3 30 0, ) Motor a) Ringnotfartøyer, helårsdrevne trålere, linebåter på fjerne farvann og banklinebåter på 25 m I.l. og over... 8,3 12 0,083 b) Andre fartøyer... 6,7 15 0,067 Elektronisk utstyr... 12,5 8 0,125 Hydraulisk utstyr... 10,0 10 0,100 Fabrikkutstyr- fryseri m.v. a) Ringnotfartøyer, linebåter på fjerne farvann... 14,3 7 0,143 b) Fabrikkskip... 15,4 6,5 0,154 c) Andre fartøyer... 12,5 8 0,125 1 ) Minimumsverdi er 2% av gjenanskaffelsesverdien.

123 121 For å komme fram til årets avskrivninger på redskapene har en så dividert med den normale levetiden i antall år slik den er oppgitt av fiskerne på de enkelte redskapsskjema. Det tilføyes at i avskrivningsgrunnlag og i avskrivninger på redskaper inngår også bas- og hjelpebåter. Opprinnelig anskaffelsessum og oppgitt levetid er også for disse grunnlaget for beregning av årets avskrivninger. Il. Garn, line, trål, juksa, snurrevad etc. Disse redskapstyper med tilbehør er utgiftsført fra og med undersøkelsen. For samtlige av disse redsk,aper, bortsett fra garn, ble samme prinsipp benyttet i 1976-undersøkelsen. Garn var da gjenstand for avskrivning. Avskrivningen ble tidligere vanskeliggjort ved at fiskerne i liten utstrekning gjorde skille mellom nyanskaffelser og påkostet vedlikehold for disse redskapstypers tilbehør. Nyordningen har ført til en forenkling i bearbeidelsen av regnskapene samt at arbeidet for fiskerne er blitt lettere (utfylling av redskapsskjema faller bort ved bruk av de nevnte redskaper). E 4) Renteberegninger. Verdigrunnlaget for renteberegningen for fartøyet (14.01) er en anslått omsetningsverdi for dette i a) For redskaper (14.02) er grunnlaget den gjennomsnittlige bokførte verdi pr. l. januar og 31. desember 1981 av nøter med tilbehør. Dette gjelder også for bas- og hjelpebåter. Det er ikke regnet renter på de øvrige redskapstyper. b) For andre aktivaposter (14.03) er grunnlaget gjennomsnittet av bokførte beløp pr. l. januar og 31. desember For å komme fram til egenkapitalen har en fra den beregnede totale gjennomsnittlige kapitalverdi trukket gjennomsnittet av den oppgitte gjeld pr. l. januar og 31. desember c) Kalkulatoriske renter på egenkapitalen ( 5.17). Som grunnlag for renteberegning på egenkapitalen har en nyttet den effektive rente på 5 prosent statsobligasjoner" 1961, serie Il. Det tilsvarende grunnlag er nyttet av Budsjettnemnda for jordbruket. På grunnlag av beregninger er kalkulatoriske renter på egenkapitalen (5.17) for 1981 satt til 12,3 prosent. Gjeldsrenter (5.16) er ført opp med de beløpene som er oppgitt i regnskapene. F) Lønnsevne (6). Lønnsevnen i alt ( 6) er definert som sum inntekter minus sum kostnader inklusive beregnede avskrivninger, renter på lånekapital og kalkulatoriske

124 122 renter på egenkapital. Lønnsevne pr. mannsukeverk (6.01) og pr. årsverk (6.02) for det enkelte fartøy er fremkommet ved å dividere den totale lønnsevne for fartøyet med antall mannsukeverk og årsverk utført om bord på fartøyet. Lønnsevnen beregnet etter denne metode gir et uttrykk for hvor mye virksomheten egentlig kunne betale til innsatsfaktoren arbeidskraft dersom samtlige driftsbetingede, faste og variable kostnader (unntatt arbeidsgodtgjørelse) samt kapitalkostnadene først skulle dekkes i samsvar med det som vanligvis kan anses som rimelig i driftsøkonomisk forstand. G) Beregnet arbeidsgodtgjørelse til mannskapet (7). I fisket praktiseres det som kjent forskjellige avlønningssystemer alt etter hvilket fiske som drives, etter fartøystørrelsen og etter hvor på kysten fartøyene hører hjemme. Det grunnleggende prinsipp er imidlertid prosenteller lottsystemet, som går ut på at hver fisker har en bestemt prosent eller lott av delingsfangst (brutto fangst minus nærmere definerte fellesutgifter). Denne prosentsatsen eller lotten kan variere alt etter om mannskapet eier redskaper, holder proviant selv osv. a) Arbeidsgodtgjørelse i alt (7) er en størrelse som gir uttrykk for den totale arbeidsgodtgjørelse til bemanningen om bord på fartøyet. Denne størrelsen omfatter således ikke bare ordinære mannskapslotter og prosenter, men også eventuelle hyrer og ekstralotter og proviant betalt av rederiets andel av delingsfangst. Den inkluderer også eventuelle proviantutgifter ført som fellesutgifter i sesongoppgjørene. b) For å komme fram til beregnet arbeidsgodtgjørelse pr. årsverk (7.01) har en dividert den beregnede arbeidsgodtgjørelse til mannskapet på det enkelte fartøy med antall årsverk (post 3.04) for vedkommende fartøy. For enkelte fartøyer har det på grunn av feilslåtte fiskerier vært utbetalt minstelotter fra garantikassene direkte til fiskerne. I post 9 og 9.01 i gjennomsnittstabellene har en tatt med hvor meget disse garantiutbetalingene har vært totalt og pr. årsverk i gjennomsnitt pr. fartøy i de enkelte gruppene. Vil en finne fram til den totale gjennomsnittlige arbeidsgodtgjørelse pr. årsverk, må en legge sammen post 7.01 og post H) Lottutbetaling til mannskapet. I gjennomsnittstabellene er det i post Lott pr. årsverk- oppgitt hvor meget det pr. årsverk er utbetalt i ordinære fiskerlotter. Som for arbeidsgodtgjørelsen inngår også i lottutbetalingen eventuelle proviantutgifter ført som fellesutgifter i sesongoppgjørene. I denne størrelsen er det imidlertid ikke medtatt noen form for ekstragodtgjørelse som bare enkelte av mannskapet

125 '123 har tatt del i. Størrelsen er for det enkelte fartøy i prinsippet regnet ut på følgende måte: Lotten pr. mann (for trålerne lotten pr. lottaker)- etter de nødvendige korreksjoner- i den enkelte sesong multiplisert med bemanningen i sesongen. Den totale «Netto» lottutbetaling for den enkelte sesong er så summert for å komme fram til «Lottutbetaling i alt» (post 8). Denne er igjen. dividert med antåll årsverk utført om bord i det enkelte fartøy. Det gjøres for øvrig oppmerksom på at på samme måte som for arbeidsgodtgjørelse pr. årsverk, er eventuelle utbetalinger fra garantikassen ikke inkludert i lottutbetaling pr. årsverk, slik denne størrelsen er presentert i Budsjettnemndas tabeller. l) Bokførte avskrivninger på fartøy (12). Den bokførte avskrivning på fartøyet i gjennomsnittstabellene er gjennomsnittet for de fartøyer som det er oppgitt avskrivninger fo~ i regnskapsoppgavene. Denne posten er medtatt for at en skal kunne foreta en sammenligning mellom de avskrivninger fiskerne selv har regnet med, og de avskrivningskostnader som Budsjettnemnda har beregnet i undersøkelsene. l. Avskrivningsgrunnlag (13). Jl) Avskrivningsgrunnlqg. Fartøy (13.01). Som avskrivningsgrumilag nyttes gjenanskaffelsesverdien for de fartøyene som er med i undersøkelsene. Gjenanskaffelsesverdien skal gi uttrykk for den gjennomsnittlige byggepris for et nytt fartøy med tilsvarende utrustning og teknologi. Gjenanskaffelsesverdien beregnes særskilt for 5 hovedkomponenter: Skrog m/innredning, motor m.m., elektronisk utstyr, hydraulisk utstyr og fabrikkutstyr. Det innhentes årlig prisoppgaver for aktuelle typer av utstyr m.m. fra fabrikanter/importører samt spesifiserte prisoppgaver for nybygde fiskefartøy på 13 m I.l. og over. I oppgaveskjemaet som sendes til fisker/reder ber en om detaljerte oppgaver over fiskeletings-, navigasjons- og redskapshåndteringsutstyr m.m. På grunnlag av disse opplysningene og prisoppgavene som innhentes, blir så gjenanskaffelsesverdien for et tilsvarende fartøy beregnet. 12) Avskrivningsgrunnlag. Redskap (13.02). Avskrivningsgrunnlag for redskap beregnes som gjennomsnitt av den oppgitte anskaffelsessum pr. l. l. og pr Fra og med 1977 gjelder dette bare for nøter med tilbehør (inkl. bas- og hjelpebåter). Alle andre typer redskaper blir utgiftsført direkte.

126 124 K. Renteberegningsgrunnlag (14). Kl) Renteberegningsgrunnlag Fartøy (14.01). Som.renteberegningsgrunnlag for fartøyet benyttes fartøyets omsetningsverdi. Den fremkommer ved at en med utgangspunkt i fartøyets gjenanskaffelsesverdi tar omsyn til de aktuelle komponenters alder og økonomiske levetid (basert på hovedkomponentenes vedtatte avskrivningssatser). K2) Renteberegningsgrunnlag Redskap (14.02). Utgangspunktet er gjennomsnittlig bokført verdi pr og pr av nøter med tilbehør (inkl. bas- og hjelpebåter). K3) Renteberegningsgrunnlaget. Andre (14. 03). Som grunnlag for renteberegning av andre aktiva brukes gjennomsnitt av kontantbeholdning,_ bankinnskudd inkl. momskonto og utestå~nde krav pr og pr i henhold til oppgaveskjemaets statusopplysninger. 3. SPREDNINGSMÅL Budsjettnemnda baserer sine beregninger på et utvalg av regnskaper for hver fartøygruppe. De innkomne regnskapene i utvalget blir benyttet til i estimere gjennomsnittstall for hele gruppen, dvs. for hele fartøymassen i vedkommende gruppe. Dersom de innkomne regnskapene er et tilfeldig utvalg av massen i hver gruppe, kan vi benytte matematisk statistikk til å beregne estimatene på gjennomsnittet i massen i hver gruppe og mål på usikkerheten til de estimerte verdiene. Antar vi at vi har m N J nj xij = antall fartøygrupper total antall fartøy i gruppe j ( totalmassen i gruppe j) antall fartøy i utvalget fra gruppe j (innkomne regnskaper i gruppe j) observert størrelse for fartøy i utvalget fra gruppe j Vi benytter nå det aritmetiske gjennomsnittet i de innkomne regnskapene som estimator på gjennomsnittet for hele massen i gruppe j: l nj-.. Xtj :J n "" J i= l Y=- t"' U= l, 2,...,m)

127 125 Det empiriske standardavviket for de innkomne regnskapene gir et statistisk mål på hvordan spredningen av de observerte størrelsene i de innkomne regnskapene fordeler seg rundt det aritmetiske gjennomsnitt. Er dette standardavviket stort, er spredningen stor, dvs. at dersom vi tar for oss størrelsen lønnsevne så vil et stort standardavvik bety at mange fartøy har en lønnsevne som er betydelig lavere enn gjennomsnittstallet, og at mange fartøy har en betydelig høyere lønnsevne. Med andre ord at det blant de regnskapene som er kommet inn i denne gruppen er både gode og dårlige resultat i forhold til gjennomsnittet. Er derimot dette standardavviket lite, betyr det rett og slett at de fartøyene som har sendt inn regnskap stort sett har hatt et like godt år. Det empiriske standatdavviket kan beregnes etter følgende formel: U= l, 2,...,m) Dette standardavviket er imidlertid ikke helt egnet til å gi et mål på usikkerheten for hele massen i gruppen. Det tar ikke hensyn til hvor mange regnskaper som er kommet inn og heller ikke til hvor stor andel av hele massen i gruppen som har sendt inn regnskaper. Budsjettnemnda har derfor valgt å presentere et estimert standardavvik for hele massen i gruppen som forteller om hvor stor spredning en må regne med i hele gruppen. Det estimerte standardavviket for massen er alltid større enn det empiriske standardavviket for de innsendte regnskapene. Kun i det tilfelle da de innsendte røo-n<'lr<:lnønø n...,f."ttør hølø T\1<:lccøn 1 o-rnnnøn "11 rl1"""" tn "t"nrl<>rrl"uu11rønø.1..'-'e:j.&..1.u.i..~fo.a._t'v.i..i."" '-.I'.I..A..A...L.t..A.'-""""'.a...A..A.""".A."'.l..l..l..t..A.UU,_,.&..&..l ~t'.t'':".l..l.' 'Y.I..I. ""'".LUUV '-''-' U\.t..A..l..l.'-&U.I..U.UY Y.1..1."-V.1..1.V være like store. Dersom antall regnskaper er lite i en gruppe, vil forskjellen mellom det estimerte og det empiriske standardavviket være større enn når det er mange innsendte regnskaper. Det estimerte standardavvik for massen har ellers de samme egenskaper idet et stort estimert standardavvik betyr at vi må regne med stor spredning i materialet rundt gjennomsnittet og et lite estimert standardavvik med liten spredning rundt det samme gjennomsnitt. Den matematiske formelen for beregning av det estimerte standardavvik er gitt ved: b. _.nj (Nj l) J (nj - l ) N j

128 126 Vi har snakket om standardavviket kan være «stort» eller «lite» og at dette forteller oss om spredningen rundt gjennomsnittet. Dette er riktig, men det er viktig å være klar over at størrelsen på standardavviket er avhengig av størrelsen på det gjennomsnitt det gir et spredningsmål rundt. Standardavviket for en stor kostnadspost som «Drivstoff» vil vanligvis være større enn standardavviket for en liten kostnadspost som f.eks. «sosiale utgifter». Dette gjøre at vi ikke kan si noe om spredning rundt en stor kostnadspost i.forhold til spredningen rundt en liten kostnadspost. Enda verre er det å sammenligne spredningen for to størrelser som ikke måles i samme målestokk, f.eks. driftsdøgn og mannsukeverk. For å bøte på dette har Budsjettnemnda latt beregne det relative estimerte standardavviket for massen i hver gruppe. Dette framkommer rett og slett ved å dividere på gjennomsnittet som standardavviket tilhører. Det relative estimerte standardavviket kan nå benyttes til sammenligning av spredningen for forskjellige størrelser innenfor en fartøygruppe eller mellom grupper dersom det er av interesse, idet et stort relativt standardavvik indikerer en større spredning enn et relativt lite standardavvik. En kan si at det relative estimerte standardavviket er uavhengig av hvilken målestokk de observerte størrelsene er målt i. Det relative estimerte standardavviket regnes ut etter følgende formel: Dersom Budsjettnemnda hadde fått inn alle regnskapene i en fartøygruppe, ville en kunne regne ut gjennomsnittet i gruppen for de ulike størrelsene en er interessert i (driftsmål, kostnadsposter, lønnsevne o.l.). En kunne da si at dette er gjennomsnittene i gruppen med de spredningsmål en har beregnet. Situasjonen for Budsjettnemnda er imidlertid annerledes idet en bare har fått tilsendt en del av regnskapene i hver gruppe. En kan derfor ikke med sikkerhet si at det beregnede gjennomsnitt er det en ville fått dersom en hadde hatt alle regnskapene i gruppen til rådighet. De presenterte gjennomsnittstallene må derfor sies å ha en viss usikkerhet i seg. Er derimot de innsendte regnskapene et tilfeldig utvalg av massen i gruppen, vil en på bakgrunn i mate'matisk statistikk kunne beregne denne usikkerheten. Det mål Budsjettnemnda bruker på denne usikkerheten er det estimerte standardavvik på gjennomsnittet. Dette målet har den egenskap at det avhenger av spredningen i de innkomne regnskapene (det empiriske standardavviket), antall mottatte regnskaper, og antall fartøy i massen:

129 127 b Nj-nj X j = N j (n j - l ) Sxj Av formelen går det fram at usikkerheten minker når antall innkomne regnskaper øker (forutsatt at ikke spredningen sxj ikke øker samtidig). Det vil også være slik at usikkerheten øker når spredningen i det innkomne materialet øker. Imidlertid vil estimert standardavvik slik det er uttrykt ved formelen over, bli O når n. = N., dvs. når alle regnskapene er kommet inn. l l Det betyr at usikkerheten er redusert til null når vi kan beregne det riktige gjennomsnittet. Usikkerheten ved det estimerte gjennomsnittet øker altså med økning i det estimerte standardavviket på gjennomsnittet. Å beregne et relativt estimert standardavvik på gjennomsnittet, vil ikke ha tilsvarende betydning. Budsjettnemnda har derfor sluttet å utføre beregninger for denne estimatoren. 4. MERKNADER TIL BEREGNINGENE AV ENKELTE GJENNOM SNITTSDATA En har i 1981-undersøkelsen holdt fast ved den beregningsmetode for enkelte gjennomsnittsstørrelser som ble nyttet fra og med 1971-undersøkelsen, men som ble beregnet på en noe annen måte tidligere. a) Alle gjennomsnittsstørrelser for de enkelte fartøygrupper som ikke er nevnt eksplisitt, er regnet ut som uveide aritmetiske gjennomsnitt for gruppene. b) Lønnsevne pr. mannsukeverk er en kommet fram til ved å dividere total gjennomsnittlig lønnsevne i den enkelte fartøygruppe på gjennomsnittlige antall mannsukeverk i gruppen. c) Lønnsevne pr. årsverk er regnet ut på tilsvarende måte som lønnsevnen pr. mannsukeverk. d) Arbeidsgodtgjørelse, lott og garantiutbetaling pr. årsverk. Disse størrelsene er en kommet fram til ved å dividere total gjennomsnittlig arbeidsgodtgjørelse, total gjennomsnittlig lottutbetaling og garantiutbetaling i alt på gjennomsnittlig antall årsverk for fartøyene i den aktuelle gruppe.

130 OPPGA VESKJEMAER BRUKT I LØNNSQMHETSUNDERSØKELSEN FOR 1981 BUDSJETTNEMNDA FOR FISKENÆRINGEN Skjema 1 Fortrolig Sendes snarest mulig til: Fiskeridirektøren Postboks Bergen ÅRSOPPGAVE FOR FISKEFARTØYER.; c 13 m.l.l. og over \1,! i ~ = ~ t t Eierens navn og adresse r L Fartøyets registreringsmerke og navn:... -, Intern kallesignal:... Lengste lengde:... M Kjenningslengde:... M Motorstyrke:... BHK Bruttotonnasje: lasteevne: _j Byggemateriale:... BRT... TDNN/HL... TRE/STÅL/ANNET ~ L_N._W_T._R_K_T_R_R_F_O_R_R_E_D_E_Rl E_T_I_1_9_81-: Har De i 1981 hatt inntekter i forbindelse med driften av fartøyet som ikke er medtatt i C-skjemaene som er sendt til Garantikassen? NEI/ JA (Stryk det som ikke passer): I tilfelle ja hva slags inntekter: NB! SAMTLIGE POSTER SKAL OPPGIS UTEN ''MOMS". l. Renteinntekter på bankinnskudd og utestående fordringer m.v kr Kostnadsreduserende driftstilskudd kr Andre inntekter kr... Sum kr.... NB! SAMTLIGE POSTER SKAL OPPGIS UTEN ''MOMS" DERSOM DEN ER FRADRAGSBERETTIGET. INVESTERINGSAVGIFTEN SKAL IMIDLERTID V ÆRE TILLAGT DERSOM VAREN ER PÅLAGT SLIK AVGIFT UTGIFTER SOM ER DEKKET A V FARTØYET (REDERIET)! 1981: 4. Proviantutgifter som holdes av fartøyet.... kr Ekstralotter Faste hyrer Solar, smørolje, maskinrekvisita m.m. som holdes av fartøyet Leid arbeidshjelp (til f.eks. lossing m.v.) Telefon, porto, havneavg., meklergebyr, administrasjon, regnskapsførsel m.v.) Fartøyets sosiale utgifter (folkepensjon, syketrygd, yrkesskadetrygd m.v.) Diverse assuranser (redskaper, ansvar, utstyr m.v. men ikke [or not- og hjelpebdter).... Netto: 12. Assuranse (kasko) på fartøyet fra... til... Netto: >> i3. \ianiig veåiikeiwid (ikke redskaper og hjeipebåier) i) 1':11':1 1':/0U 1':101 :\ ~~7!:: ~~ by~, ~~~~d~ ~~' 0 m m - mm l c) Utstyr (elektronisk, hydraulisk osv.) _ Ombygging av skrog, overbygg, innredning m.v. og innkjøp av ny motor og nytt utstyr (ikke redskaper). Spesifiser: >>...» Rederiets utgifter til nyanskaffelser og vedlikehold av.redskap og tilbehør (gjelder ikke not) 2).. ))... Spesifiser:... )) Diverse dekksrekvisita m.v. som ikke er medtatt ovenfor... )) Andre utgifter som ikke er medtatt ovenfor. Spesifiser:... ))... )) Renter på lån i Statens Fiskarbank... )) Renter på andre pantelån... )) Renter på andre lån (driftskreditter m.v.)... )) Avdrag på lån i Statens Fiskarbank... )) Avdrag på andre pantelån... )) Avdrag på andre lån... ~-'==== Sum kr... Har De fått innvilget avdragsutsettelse i 1981?...:l!IIIelle Ja. kr.... 1} Pass på at eventuelle kkusekostnadcr er medtatt. 2) For nøter er det egne rcdskapsskjema. l m

131 129 Antall C-skjemaer sendt til Dato for sist Garantikassen vedrørende driften i innsendte skjema:.... Fartøyet har deltatt i følgende sesonger/oppgjør i (=Ant. C-skjemaer sendt Garantikassen) l. oppgjør 2. oppgjør 3. oppgjør 4. oppgjør 5. oppgjør 6. oppgjør 7. oppgjør 8. oppgjør Dato fra- til:..., Fiskeri/redskap: l l l-----l Redskapsmengde:... l-----l l l-----l :. Fangstområde: l l _jJ-----l Fangstrnengde i tonn: l ,l-----l Antall sjøvær/tur: ! Antall dager i sjøen:... ' ! Bemanning:... 'l---, l------i----- Brutto fiskerlott:... ' l B~tto fan2stinntekt l).. Utbetalt minstelott i alt: Redskapsutg. dekket av mannskap alene:...' l l Mannsk. særutg til proviant UTBETALT KOSTNADSREDUSERENDE TILSKUDD: På hvilket C-skjema er dette tilskuddet ført (oppgitt til Garantikassen): For siste periode 1980: For l. periode 1981: kr. kr. C skjema for tidsrommet: -))- For2. periode 1981: kr. -))- For 3. periode 1981: kr. -))- 3. periode 1981 ennå ikke mottatt: kr.... Avgiftsoversikt pr. 31/ : Sum utgående (oppkrevd) "moms" kr... Andre opplysninger: -+ Sum inngående (fradragsberettiget) "moms" kr.... Skyldig/tilgode "moms" kr Skyldig investeringsavgift kr... Skyldig "moms" og investeringsavgift, i alt. kr... STATUS PR Vanlig arbeidstid pr. mann pr. døgn under fiske ca... timer Hvor lang tid av året var mannskapet forhyrt ombord... ca... uker Hvor lang tid av året lå fartøyet i opplag (fiskestopper ikke medregnet)? ca... uker Eiendeler (aktiva) Dø""-t-lrq,.,..('".,.øct';n uørrh '-l1, fl2f"f~v "'AA ntotvr (ikk~-;~dsk~p~~-~g hj~ip~båte-~' 1/i--l 98i-'kr... + Aktiverte omb. og nyinnkjøp 1981» Avskrivninger »... Regnskapsmessig verdi av redskaper og hjelpebåter pr. 31/ »... Kontanter... pr.1/1-81 kr... pr.31/12.s1... Bankinnskudd... pr.l/1-81kr.... pr.31/12.sl... "Moms konto"... pr.1/1-81 kr... pr.31/12.sl... Utestående krav... pr. 1/1-81 kr... pr. 31/ Andre eiendeler (spesifiser)... kr. Gjeld (passiva) Lån i Statens Fiskarbank pr. 31/ Annen pantegjeld på fartøy og redskap pr. 31/ Driftskreditter pr. 31/ Skyldig "moms" og investeringsavg. pr. 31/ , Løsgjeld pr. 31/ Annet (spesifiser).... Netto egenkapital (formue).... kr. I hvilket år ble fartøyet sist klasset?... Forsikringsverdien var pr. 31/ kr.... Hvilken salgsverdi regner De med at Deres fartøy med utstyr (ikke redskap) har i dag?... ca. kr... l) Etter fradrag av salgslagsavgift og uten merverdiavgift {moms) Regner De fartøyet for å være heldrsdrevet? JA/NEI (Stryk det so~ ikke passer) 9

132 130 TEKNISKE OPPLYSNINGER OM FARTØY OG UTSTYR 1981 ~yggested B l Når anskaffet Ant ll fabrikat/ yg~ea_: merke omo. ar av Dem Antall Fabrikat Byggeb/ merke omb. år Nårån~ skaffet avdpm SKROG... 1""><'-----"'+--+--f i HOVEDMOTOR ~ ~ HJELPEMOTOR J---1 SIDEPROPELLER J---1 BECKER- ROR J---1 ELEKTRONISK UTSTYR: Ekkolodd t t----; Ekkolodd... J----t t---; Ekkolodd (farge) t t----; Sonar (Asdic) t t----; Sonar t t----; Sonar (farge) t t----; HYDRAULISK UTSTYR: Trålwinch t t--- Snurpewinch t Nottrommel... J t Notvinsj/kraftblokk... J Triplex !---t '---- Transportrulle !---t Notleggingssystem... t t-~--+--'-- Snurrevadtrommel... J Linespill... t----t---t Tau/linekveiler... l t Garnspill... l---t Autoline-system !---t Juksarnaskin t Billedskjerm i Tråløye t t----; Radar;... I---t ! Radar... t----t t Satelittnavigator Decca Navigator Loran C t t-----i Værkartskriver.. Silde-/fiskepumpe t---t Hydraulisk kran t Sorteringsmaskin t---+--,--t--- Filetmaskin t---t Sløyemaskin Hodekapp. maskin t---t l---t Fiskevaskemaskin...,_ l--- Annet (spesifiser!) Radiotelefon SSB t t---; FRYSE- OG KJØLEANLEGG: Kapasitet: RSW-anlegg t----:--+---t--- Radiotelefon VHR... I-----t Fryserom last Radiopeiler t Fryserom Autopilot... f-----t t Kjølerom last Gyrokompass t t---t Elektromagn. Logg Annet (spesifiser!) Kjølerom Kjøle tanker agn agn (iskjøl) Ismaskin... l---t Annet (spesifiser!) t---t

133 131 NØTER OG HJELPEBÅTER >lb! som har vært brukt på... i 1981 reg. merke Dersom det på fartøyet har vært benyttet leide nøter og/eller hjelpebåter, skal disse også medtas på skjemaet. Dersom det ikke er mulig å oppgi nøyaktige tall for det utstyr som er leid, gi anslagsvise oppgaver. Anmerk da hvilke nøter/hjelpebåter dette gjelder for. (Om nødvendig- benytt flere kjerna) Ba.. bl ter Slepebiter/ Ly:. bater Type Nøter 1) Type Type Beholdning pr. 1/ Nyanskaffelser og-påkostninger i 1981 (NBI Redskapsutgifter som i dret er ført som fellesutgifter pd C-skjemaet skal ikke medtas her.) Utrangeringer og avskrivninger i 1981 Antall og anskaffelsesår... Opprinnellg kjøpesum... kr. Bokført verdi 1/ , Nye nøter 2) og nye hjelpebåter i Antall Kjøpesum (uten "moms:, men tillagt investeringsavgift).... kr. Alm. vedlikeholdsutgifter (uten moms- tillagt investerings- avgift pd materia/utgiftene, ':rz~/is~~j::e~re~~~~~e-... kr. Betalt assuransepremie på nøter og hjel~båter... kr. Utslitt og tatt ut av bruk i 1981 Antall Avskrivninger på nøter og hjelpe- båter i kr. Beholdning pr. 31/ Sum beholdning 31/ Antall Opprinnelig kjøpesum for beholdningen31/ kr. Bokført verdi 31/ kr. Nøtene/hjelpebåtene J fra dato ble brukt i 1981 hil dato Andre Antatt normal levetid i antall år 3) opplysninger Eget arbeid med vedlikehold av nøter og hjelpebåter i 1981 (ca. antall dagsverk)... l) Oppgavene spesifiseres d nøyaktig som mulig med en kolonne for hver hjelpeblt og en kolonne for hver nottype. (PA toppen av hver kolonne føres hva slags not/utstyr det er.) 2).3\ Dersom De i 1981 har foretatt utskiftning av mer enn 50% av notlinet i en gammel not, føres dette opp som nyanskaffelse og ikke som vedlikehold. Oooøi hvor mamle ~r De re2ner med at en nv hieloebdtlnv not av denne tvoe vil vare ~ennomsnittlia: n1r De tar omsvn til den tid redskapen er i biuk med de-n nlvære.nde dnftsform. -~ Eier De redskaper som ikke ble benyttet på fartøyet i 1981? JA/NEI (stryk det som ikke passer.) l tilfelle ja- hva slags? Mengde: Bokført verdi:... Hvem skal honoraret på kr. 400,- utbetales til?... ;.den..../ adresse -~-~-:i~~~k.~i c;.. telefon......

134 132 Fiskeridirektoratet SKJ]MA I Kontoret for driftsøkonomiske Fartøyets internasjonale wrlersøkelser kjenningsbokstaver: Postboks Bergen Regnskapsferiode: fra. 198 til. 198 for ÅRSREGNSKAPSSKJEM.å FOR SALTFISKTRÅLERE OG FABRIKKSKIP 1981 FartØyets navn reg. mrk. Antall trål turer utført i turer Antall driftsdøgn i året:.., hvorav antall fiskedøgn: Antall mann an bord (gjenromsnitt for året):. mann, hvorav antall fiskere: Dersan fartøyet i årets løp har drevet annen virksanhet enn tråling, oppgi hva slags og i hvilket tidsran:..... Fangstkvantum: filet kg 11 saltfisk..... ferskfisk 11 DRIETSINNI'EKTER Inntekter i alt ved salg av trålfangst (NB! Etter fradrag av avgift til salgslag og uten 11 rrat1s 11 ): Inntekt i all fangst tatt i 1981 selv am oppgjør finner sted i 1982:.. Mottatt kostnaiisredusererrle driftstilskudd: For siste periode For l. periode For 2. periode For 3. periode 1981 Dersan ikke not tatt for 3. periode angi ca. beløp Andre inntekter - hva salgs.... kr. kr. /-,.lt)l \'-"""' s~~iga poatar ~k.u.l ~is uten 11 ULi\a.5 11 d&&:ira den er fradragsberettiget. Investeringsavgiften skal imidlertid være tillagt dersan varen er pålagt slik avgift.) Is, salt og Fangstforsikring kr. anballasje kr. Sykehy~efarsikring. Faste hyrer til stuert og messegutt..... Lott til stuert.... Kost til stuert og messegutt Losseutgifter.. Produktavgift Folketrygdavgift Andre fellesutgifter, spesifiser: Totale fellesutgifter DELINGSFANGST (bruttofangst - fellesutgifter) kr. kr. kr.

135 133 FORDELING Godtgjørelse til fisker: Dersan Tariff A: Faste hyrer kr. + Prosentandel " For l fisker kr. Dersan Tariff B: Full fiskerlott 1 ) hele året utgjør... ~krti::::l'====== Fabrikktrålere: IDtt pr. mann i klasse C kr. l) Med "full fiskerlott for hele året" rrenes det lott - proviantutgifter ikke fra- trukket - san en fisker (for fabrikkskipene - en fisker med lengst ansiennitet) har fått derscm han har vært med på alle fangstturene. REDERIUIGIFl'ER Ta ikke med de utgifter saner ført opp foran urrler fellesutgiftene! (NB! Samtlige poster skal oppgis uten "rrans" dersan den er fradragsberettiget. Investeringsavgiften skal imidlertid være tillagt dersan varen er pålagt slik avgift. l. Brensel- og sm;z)rolje.,..... kr., Maskinrekvisita Is, salt og emballasje,,..,,,,., " 4, IDsseutgifter og annen leid arbeidshjelp..,,..,... " 5. Havneavgifter, lospenger m. v IDtter og prosenter mannskap) Ne! 'IDe'fellMrutg: Hyrer mannskap ) Proviant FartØYets andel av sosiale utgifter " 10.Administrasjon og regnskapsførsel " 11. Forsikring av fartøyer Netto " 12. Andre forsikringer- hva slags? Netto " 13. Ordinært vedliketold av fartøyet (ikke trålutstyret) : herurrler dekksrekvisita " 14. Nyanskaffelser og vedlikehold av alt trålutstyret " 15. Pantegje1dsrenter " 16. Driftkredi ttrenter " 17. Andre utgifter- spesifiser hva salgs BokfØrte avskrivninger på fartøyet " 19. BokfØrte avskrivninger på redskap ni/tilbehør " 20. Avdrag på alle lån " 21. Dersan avdragsutsettelse oppgi avdragets størrelse... _" ;_, ;..,;..;....;....;..'.;..'.;...';...;'..;.'..;.'...;..'..;..'.;...;..'. "M:MS" OG INVFSTERINGSAVGIFT Sum rederiutgifter Sum utgående (oppkrevd) "m:::ms" pr kr. =kr===.======= - Sum inngående (fradragsberettiget) "rrans" pr _" ;...; ;....;...;.. '.;...';...;'..;.'..;.'...;..'..;..'.;...';...;.. Skyldig/tilgode "rrans" pr " + Skfld ig investeringsavgift pr , " _._ ;.....;...;..'.;...'';...;..' Skyldig "rrans" og avgifter pr i alt :kr=:::::::.,..."."=======-

136 134 CMSEI'NINGSVERDI PA FARI'ØYEI' Hvor mye anslår De salgsverdien av fartøy rn/utstyr (ikke redskaper) til pr ca. kr AVSKRIVNING PA FARI'ØYEI' Hva ville De regne san forsvarlig avskrivning på skrog, rrotor og utstyr til sarnnen på en ny tråler av sanme type san De nå har?... Pst DIVERSE REDS.KAPSOPPLYSNIN:;ER Hvor mye anslår De salgsverdien av hele trålutstyret til pr ca. kr. STATUS POSTER pr BokfØrt verdi pr var for Fartøyet.. kr. Langs~tig gjeld pr Kostsiktig gjeld pr ca. Trålutstyret.... på fartøy og utstyr på fartøy og utstyr U'l'SKIFl'DXiSMKAP Har det vært benyttet utskiftingsrnannskaj;> i 1981?..... ' Hvis ja, i hvilken utstrekning? E.VENTUELLE MERKNADER Vil De være vennlig å gi en kort karakteristikk av fangst og avsetningsforholdene slik de var i det forløpne år?..., den... ; underskrift adresse

137 135 Fiskeridirektoratet SKJEMA I Kontoret for driftsøkonomiske undersøkelser -Postboks Bergen Regnskapsperiode: fra til ARSREGNSKAPSSKJEMA FOR FERSKFISKTRÅLERE 1981 for FartØyets navn reg. mrk. Antall trålturer utført i 1981 turer Antall driftsdøgn i året:...,..., hvorav antall fiskedøgn: Antall riann. an tcrd (gjennansnitt for året)_:... mann, hvorav antall fiskere: Dersan fartøyet i årets løp har drevet annen virksanhet enn tråling, oppgi hva slags og i hvilket tidsran: Samlet fangstkvantum kg..... DRIFTS- CG FINANSKOS'INADER (Ul'EN "M:MS") : Rekvisita maskin Rekvisita dekk Diverse rekvisita Is, salt emballasje Lott Hyrer OVertid, ferie/fridager/sykepenger Proviant/kostpenger Reiseutgifter Div. leid hjelp Produktavgift Pensjonsavgift/arb.g.avg./div.sos.utg Brenselolje SmØrolje ~P vedl~ehold, skip maskin , elektr. utstyr ' dekkrna.skin -... ' kjøleanlegg Nyanskaffelser og vedlikehold av alt trål utstyret.... Adm. regnskapsf., p:>rto, telefon, havne- og losutgifter Kaskofors. sl<"..i.p!!etto Andre forsikringer netto Pantegjeldsrenter ,.... Driftsrenterjbankamkostn Div. utg. - spes. hva slags Avgift Norges Råfisklag Ordinære avskrivninger Avdrag på alle lån Dersan avdragsutsettelse oppgi avdragets størrelse... DRIFTSINN.l'EKTER (UTEN "M:MS") : Sum Salg av fiskeprodukter- brutto......!vbttatt kostnadsreduserende driftstilskudd: For siste periode For l. periode For 2. periode For 3. periode Dersan ikke nottatt for 3. periode angi ca. beløp.... Andre inntekter- hva salgs Sum driftsinntekter kr. l " ~kr~ ~ kr. :.:kr::.; ~-----

138 136 M A U T F Y L L E S: GODTGJØRELSE TIL FISKER: Dersan Tariff A. Faste hyrer + Prosentandel For l fisker Dersc.m Tariff B: Full fiskerlott 1 ) hele året utgjør.. kr. kr. kr. l) Med "full fiskerlott for hele året" menes den lott - proviantutgifter ikke fratrukket - san ~ fisker har fått dersan han har vært med på alle fangstturene. "M:MS ex; INVESTERINGSAVGIFT: Sum utgåerxie (oppkrevdl "m::ms" pr ~ Sum inngåerxie (fradragsberettiget) "m::ms" pr Skyldig/til gcde "m::ms" pr Skyldig investeringsavgift pr Skyldig "m::ms" og avgifter pr i alt kr. kr..:.;kr;;;.;.. <MSETNINGSVERDI PA FARrØYEI': Hvor mye anslår De salgsverdien av fartøy rn/utstyr (ikke redskaper) til pr ca. kr.... AVSKRIVNING PA FARrØYEI': Hva ville De regne san forsvarlig avskrivning på skrog, rrotor og utstyr til sarnnen på en ny tråler av sanme type san De nå har? Pst... UTDRAG AV ~S PR I!..Lt::.U..lt:::.L= Ju. Gjcdd Kontanter Langsiktig gjeld Bank- og m::msinnskudd Kortsiktig gjeld Uteståerxie krav Skyldig mams og investeringsavg. UTSKIF'I'JN3SMA.KAP: Har det vært utskiftingsrnannskap i 1981? Hvis ja, i hvilken utstrekning? EIJENI'UELLE MERKNADER: Vil De være vennlig å gi en kort karakteristikk av fangst og avsetningsforholdene slik de var i det forløpne år? den ; Un:ierskrift kh:~sse

139 137 FISKERIDIRE:IcrDRATET Kontoret for driftsøkorx:rni.ske undersøkelsen Postboks BERGEN OVERSIKT SKJl!MA II TRALFISKE.T 1981 FartøYets navn: RegisteDmerke Så langt det ermulig for Dem ber en an at De fyller ut dette skjanaet. BESEI'NING Faste hvrer Prosenter Lotter Antall Pr. mann BelØp ialt Pst. BelØp ialt Antall BelØp ialt mann pr. må- for hele pr. for hele pr. for hele ned. kr. året. kr. mann. året. kr. mann. året. kr. Skipper r i------! stynnann f stvnnann --- Maskinsjef t maskinist i ~----r Ma.sld..nassistent ~ Motoz:mann , ---t-----r ! ~rer Elektriker Stuert Kokk..... Messegutt.. Trålbas/notbas Nett-mann T"''..! _, - 2) 2) J:.J..I:a.I\.CJ..t::: Fabrikk-arbeidere Andre-spesifiser. t------! l-----l SUm utbetalt 3 ) l) Også det san går av fellesutgifter skal medtas her. 2) Her fører De opp det samlede beløp san ble utbetalt til fiskerne. 3) Får fiskerne prosenter 4v delingsfangst, vil sum utbetale "Faste hyrer" + "Prosenter" være lik dem totale arbeidsgodtgjørelse til besetningen. Får mannskapet lotter av delingsfangst, vil sum utbetalt "Faste hyrer" + "Lotter" være lik arbeidsgodtgjørelsen. Merknader:

140 138 FISlæiu:DIREK'IORATET Kontoret for driftsøkoraniske undersøkelser Postboks BEFGEN OPPLYSNJN:iER CM FARIØ!ærS I.EIJETID TRALFISKET 1981 FartØyets navn Registermerke: An- Byggested/ Bygge- Når antall Fabrikat/ år/anb skaffet merke år av Dan X An- Fabrikat/ Bygge- Når år. tall mp_r'ke år/anb skaffe år ~V Der B:JI.IEI:toV.IOR Trålwinch HJELPEl.OIDR l SIDEPROPELLER BECK:E:R-ROR Annet (spesifiser)l Ekkolodd !,.;' :..:,.!,.; :..:...:...: :...:...:...: :...:..:...: :...:..:...: -l==t======t====l==== N:>ttramlel (f~e) 1----l----J Hydraulisk kran Sonar (asdic) J---f Sorteringsnaskin l l--- Annet (spesifiser)! (farge) 1----l----J------l Billedsk:jeDn t !..'!..:' :..:..:. :...: Tråløye f---,' KJØIEANI:m:; ':.!.'!..:' :...:...:. :...: :...:..:.. :+=+===:::t:==:::t:== Kap. Radar RSW-anlegg ' ll l--- Fcyserans last t Satelittnavigator 1----ll l--- Kjølerans last. : 1--t Decx:a Navigator KjØletanker (iskj.) ~ IDran c IsmasJd.n Vær:kartskriver.. Annet (spesifiser)i Radiotelefon 55B VHF FABRIKI<MASKINER!mi:. Radiopeiler... l l---- Filebnaskin Alltopilot ; SlØyemaskin ' , Gyrokanpass!bdekapp. maskin Elektra:nagn. logg Annet (spesifiser) Fiskevaskanaskin Annet (spesifiser)! Eventuelle merknader:

141 139 J. Summary in English Wage pay1ng ability in the Norvvegian fi_sh_ing fleet 1981 The economic results in this publication are based on information from 634 accounts for fishing vessels (equivalent no. was 658 in 1980), representing about 36 per cent of the total number of the Norwegian whole-year operated fishing vessels of 13m overalllength and above. Based on a complete survey of the fishing fleet which is made biannually, the re were l. 794 whole-year operated fishing vessels of 13 m o.a.l. and above in In that year these fishing vessels accounted for more than 80 per cent of the first-hand value of the total Norwegian catch of fish. Generally spoken, 1981 was an economically good year for the Norwegian fishing fleet.. In current prices the total first-hand value was the highest one in the history of the Norwegian fisheries (4,0 billion N.kr) (l US$= 6 N.kr). The average catch income increased by 20 per cent while the average costs increased by 27 per cent. The average wage paying ability ( catch in come - costs ex. paid wages and shares) per man/year increased from N.kr in 1980 to N.kr in In 1978 and 1979 the corresponding average wage paying ability was N.kr 4Y.2K2 and N.kr respectively. The actually paid wages and shares to the crew calculated per man/year has varied more moderately than the wage paying ability during recent years. Among the various types of fishing vessels the biggest ocean shrimp trawlers with freezing equipment had the highest wage paying ability in Also the oceangoing longliners from Western Norway and the saltfish trawlers had a high wage paying ability in Among the coastal fishing-boats, those fishing mainly for cod in North Norway had the highest wage paying ability. In the coastal fishing fleet, longline fishing seemed to have been a little more profitable than fishing with gillnet, shrimp-trawl, danish seine and hook in 1981 as well as in Lowest wage paying ability in 1981 obtained the!argest purse seiners (cargo capacity above hl). Also the trawlers fishing for Norway pout and sandeel had low wage paying ability in 1981.

142 140 In 1981, as in 1980, no certain correlation was found between wage paying ability and vessel size. Thus, both the extreme highest and the extreme lowest wage paying ability was fourid among the medium size vessels (21-40,9 mo. a.l.). Most of the big and small size vessels (above 41 mo. a.l. and those between 13-20,9 mo. a.l.). had a wage paying ability below the average for the total fleet. In average the actually paid wages and shares calculated per man/year was higher in 1981 on the medium size vessels (21-40,9 m o.a.l.) than on the biggest vessels (41 m o.a.l. and above). The small vessels (13-20,9 m o.a.l.) in ave rage paid the lowest m;nounts per man/year to the crew. A version of the contents of the tables in this publication, translated into English is presented on pages

143 Table J1 Summary. Economic rt!sults in 1980 and Accumulated results, average per vessel. Total income Total costs Wage paying ability N.kr. N.kr. per man/year N. kr Labour wages and share per man/year N.kr All vessels... l l By size of vessels: 13-20,9 mo. a.l ,9 m o.a.l.... l l l ,9 m o.a.l m o.a.l. and above By home origin of vessels: Finnmark... l l l Troms... l l l Nordland l Trøndelag... l l Møre og Romsdal Sogn og Fjordane l l Hordaland Rogaland... l l l l Sørland/Østland Purse seiners All trawlers of200 GRT and above All vessels in the «codfisheries» 1 )... l l All vessels in the «herringfisheries» 2 ) : ,....+::>.,... 1 ) Off coast and coastal fisheries for white fish (cod etc.), shrimps (trawlers and factory vessels are included). 2 ) Fishery with seine and trawl for herring, mackerel, capelin, sprat, Norway pout, sandeel, blue whiting and polarcod.

144 142 CONTENTS P age A. Preface Ta ble A l. Groups of vessels by region and size » A 2. Whole year operated vessels by region and size » A 3. Groups ofvessels by type offishery. General view » A 4. Groups of vessels by type of fishery. Cl oser description » A 5. Whole year operated vessels by region and type of fishery B. Fishery in Summary Tab le B l. Catch quantity and first hand value of the Norwegian fisheries in 1980 and 1981 o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o. o o o: o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o 22 C. Economic results in Table C l. Economic results in 1980 and Summary » C. 2. Economic results based on the vessels region and size in 1980 and » C 3. Economic results based on the vessels type offishery in 1980 and D. Economic results Main figures Table D l. Economic results Total income and costs. Nominal figures » D 2. Economic results Total income and costs. Relative figures » D 3. Economic results Wage paying ability (ex. wage) and wage. Nominal figures » D 4. Economic results Wage paying ability (ex. wage) and wage. Relative figures Diagr. D 5. Economic results Total income, costs, wage and wage paying ability. Nominal figures. Graphical vie'w » D 6. Economic results and consumer price index Relative figures. Graphical view E. Economic results Tables Accumulated results- average per vessel.....' Table E l. Vessels-13 m o.a.l. and above. All counties » E 2. Vessels in the «Cod fisheries. All counties... : » E 3. Vessel~ in the «Herring fisheries». All counties » E 4. Vessels-13-20,9 m o.a.l. All counties » E 5. Vessels-21-30,9 m o.a.l. All counties » ))» ))» )) ))»»» ))»» ))» h b. E 7. E 8. E 9. E 10. Ell. E 12. E 13. E 14. E 15. E 16. E 17. E 18. E 19. E 20. Vesseis ,9 m o.a.l AH counties :,:; Vessels- 41 m o.a.l. and above. All counties Vessels -13m o.a.l. and above. Finnmark Vessels-13 m o.a.l. and above. Troms Vessels-13 m o.a.l. and above. Nordland Vessels-13 m o.a.l. and above. Trøndelag Vessels -13m o.a.l. and above. Møre og Romsdal Vessels -13m o.a.l. and above. Sogn og Fjordane Vessels-13 m o.a.l. and above. Hordaland Vessels -13m o.a.l. and above. Rogaland Vessels -13m o.a.l. and above. Southern/eastern counties Saithe- seining. All counties Shrimp- trawling. All counties Purse- seining. All counties Trawlers 200 GRT. and above. All counties For groups ofvessels by type offishery. Average per vessel Table E 21. Fisheries with gillnet, hand-line and Danish seine on and off the coast of Finnmark 13-20,9 m o.a.l... 70» E 22. Fisheries with gillnet, hand-line and Danish seine on and off the coast of Troms 13-20,9 m o.a.l

145 143 Table E 23.» E 24.» E 25.» E 26.» E 27.» E 28. E 29.» E 30.» E 31.» E 32. Fisheries with gillnet, hand-line and Danish seine on and off the coast of Nordland 13-20,9 m o.a.l Fisheries with long line on and off the coast of Finnmark and Troms 13-20,9 m o.a.l Fisheries with long line on and off the coast of Nordland 13-20,9 m o.a.l Miscellaneous fisheries. Trøndelag 13-20,9 m o.a.l Miscellaneous coastal fisheries for cod etc. South-Norway 13-20,9 m o.a.l Off-coast long lining. West-Norway 21m o.a.l. above Off-coast fisheries with long-line, gillnett and tiawl. North-Norway. 21m o.a.l. and above Saithe- seining. North-Norway. 13m o.a.l. and above Saithe- seining. South-Norway and Trøndelag 13m o.a.l. and above Shrimp trawling exclusively. North-Norway and Trøndelag. Vessels under 50GRT... 81» E 33. Shrimp trawling in combination with other gears. North-Norway and Trøndelag. Vessels under 50 GRT » E 34. Shrimp trawling exclusively. South-Norway. Vessels under 50 GRT... 83» E 35. Shrimp trawling in combination with other gears except smallwhaling and fishing for mackerel, South-Norway. Vessels under 50 GRT » E 36. Shrimp trawling in combination with fishing for mackerel, Rogaland, Agder and Østlandet. Vessels under 50 GRT » E 37. Ocean trawling for shrimps. Vessels 50 GRT and above with freezing equipment » E 38. Ocean trawling for shrimps. Vessels 50 GRT and above without freezing equipment » E 39. Trawling for Norway pout, sandeel, capelin 15m o.a.l. and above » E 40. Seining for sprat etc ,9 m o.a.l » E 41. Purse seining for capelin, herring, mackerel etc. Loading capasity up to hl. 90» E 42. Purse seining for capelin, herring, mackerel etc. Loading capasity hl 91» E 43. Purse seining for capelin, herring, mackerel etc. Loading capasity hl 92» E 44. Purse seining for capelin, herring, mackerel etc. Loading capasity hl and above » E 45. Trawling for cod and saithe. Vessels under 200 GRT. Møre og Romsdal... 94» E 46. Saltfish trawlers. 200 GRT and above. All counties... 95» E 47. Freshfish trawlers. 200 GRT and above. All counties » E 48. Factory trawlers. All counties » E 49. Smallwhaling. All counties T""' 1:'11. "1"111--1~ --~-, - --,--.t !-L -"-- "._!. l J_...] _ d f"\(\-1 fv'\f). C JV, VVUUlc; yc;dl upc;l<tlc;u vc;;:,;:oc;!;:o WUH.-11 <tlc; HUL llll.-luuc;u Ul Ule; g1uup1> VVJ.-VL-::1 (Tables E 21-E 50) Tab les showing variations in economic results Table E 107. No. of vessels in groups based on wage paying ability (ex. wage). Groups of vessels by type of fishery l 02» E 108. No. ofvessels in groups based on paid wage. Groups ofvessels by type offishery 104 Rate of depreciation Table E 109. Calculated and entered depreciation in per cent of replacement cost of vessel. Groups by region and size » E 110. Calculated and actual depreciation in per cent of replacement cost of vessel. Groups by type of fishery Appendix Table I l. No. of contacts in Vessels by region and size » I 2. Rates of depreciation used in the cost and earnings studies of Table J 1. Economic results in 1980 and Summary » J 2. Translation of items in the tables E 1-E

146 144 Tabel J2 Oversettelse av postene i tabellene l Translation of items in the tables l Fartøygruppe Fangstmengde i tonn Driftsin tensi te tsmål: Sum antall driftsdøgn Sum antall døgn i sjøen Sum antall mannsukeverk Sum antall årsverk Arb.tid pr. mann pr. døgn, timer Sum inntekter Fra fiske Kostnadsreduserende tilskudd Fra annet Sum kostnader Drivstoff Agn Is, salt og emballasje Leid arbeidshjelp Telefon, havneavgift etc. Sosiale utgifter Produktavgift Diverse assuranser Diverse uspesifiserte kostnader Assuranse på redskap Vedlikehold på redskap Avskrivning på redskap Assuranse på fartøy Vedlikehold på fartøy Avskrivning på fartøy (beregnet) Betalte gjeldsrenter Kalkulerte renter på egenkapital Lønnsevne i alt ( 4--:5) Lønnsevne pr. mannsukeverk Lønnse:vne pr. årsverk Arbeidsgodtgjørelse til mannskap i alt Arbeidsgodtgjørelse pr. årsverk Lottutbetaiing i ait Lott pr. årsverk Garantiutbetaling i alt Garantiutbetaling pr. mann Renteinntekter Skyldig moms og investeringsavgift Avskrivning på fartøy (bokført) Avskrivningsgrunnlag fartøy Avskrivningsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag fartøy Renteberegningsgrunnlag redskap Renteberegningsgrunnlag annet Gj.snittlig lengde i m.l.l. Gj.snittlig lengde i m.kj.l. Gj.snittlig størrelse BRT Resultat i alt Resultat pr. årsverk Antall fartøyer i kartlagt masse Group of ~esse l no. Total catch in tons Rate of operation: No. of days in operation No. of days at sea No. of men/weeks per year No. of men/year No. of workinghours per man/day Total income From fishery Cost-reducing subsidies Other sources Total costs Fuel and lubrication oil Bait lee, salt and packing Rented labour Telephone, harbour fees etc. Social expenses Special social fees (on first hand value) Sundry insurances Sundry unspecified expences Insurance on gear Maintenance on gear Depreciation on gear Insurance on vessel Maintenance on vessel Depreciation on vessel ( calculated) Interests on debt. Interests on capital ( calculated) Total profitability Wage paying ability per man/week Wage paying ability per man/year Total paid wage and shares to the crew (included extra shares e.tc.) Wage per man/year T otai shares to the crew Share per man/year Total guaranteed minimum wage Guaranteed minimum wage per man/year Interests (in come) Unpaid VAT and duty on investment Depreciation on vessel ( entered) Basis of depreciation - vessel Basis of depreciation - gear Basis of interests on capital - vessel Basis of interests on capital - gear Basis of interests on capital - others Average over alllength (meter) Average registered length (meter) Average size in GRT Total «result» «Result» per man/year No. of vessels according to survey

147

148