Nordlands politikk og strategi for styrking av Nordland som industriregion

Transkript

1 Fylkesrådsleder Odd Eriksen Åpningstale på Nasjonal industrikonferanse i Bodø Bodø, 19. mars 2013 Nordlands politikk og strategi for styrking av Nordland som industriregion BILDE 1 Kjære alle sammen, velkommen til denne nasjonale industrikonferansen i Bodø! Det gleder meg å se så mange samlet til denne konferansen her i Bodø. Det er ekstra gledelig at næringsminister Trond Giske også er kommet hit for å fortelle om den nasjonale industripolitikken. Denne konferansen arrangeres av NHO Nordland, LO Nordland og Nordland fylkeskommune i godt samarbeid med Norsk Industri. Nordlandsforskning har gjort en utmerket jobb som programsekretariat. Intensjonen er at dette skal være starten på en årlig nasjonal industrikonferanse i samarbeid mellom industrimiljøene i andre regioner og Norsk Industri. Dette skal også være en nasjonal møteplass for både private og offentlige aktører som jobber med industriutvikling i Norge. Når vi ser på programmet for disse to dagene, så er det mye å se fram til. BILDE 2 En ressursrik landsdel Nå er dere i en av landets mest ressursrike regioner. Industrien i landsdelen er i stor grad bygget opp på foredling av naturressurser som kraft, mineraler, skog og fisk. Nordland fylke er landets nest største produsent av kraft med 15 TWh årlig, mens vi med 5TWh årlig den største eksportøren av kraft. Nordland er landets nest største industri- og mineralfylke, og har store olje- og gassressurser på sokkelen. I tillegg er vi Norges desidert største havbruksfylke, og et av de største på fiskeri. Det er faktisk slik at hver tidende laks som spises verden rundt er født, oppvokst og slaktet i Nordland. 1

2 Prosessindustrien i Nordland utgjør Norges nest største industriklynge. Den lager produkter som aluminium, sement, silisium, gjødsel, stål og forskjellige typer ferrolegeringer som eksporteres til hele verden. Denne industrien fremstår i dag som en av verdens ledende på fokus på miljø og miljøteknologi. Kompetanse, effektivitet og lave klimautslipp er de fremste konkurransefortrinnene. I 2012 representerte den en eksportverdi på 11,7 milliarder kroner, over halvparten av all eksport fra Nordland. BILDE 3 Industrien er viktig for distriktene Gjennom de siste 30 årene har blant annet et samarbeid mellom myndighetene og bedriftene utviklet denne industrien til å bli ledende i verden når det gjelder miljø- og energieffektiv produksjon. Dette har vært avgjørende for at norsk prosessindustri i dag framstår som den beste i sitt slag i hele verden, der kunnskap, effektivitet og lave klimautslipp er de fremste konkurransefortrinn. BILDE 4 Fylkesrådet er svært opptatt av at denne industrien fortsatt skal utvikle seg her i Nordland, og danne ryggraden for sysselsetting og verdiskaping i fylket. Fylkesrådet nedsatte i fjor høst ei arbeidsgruppe som har kommet med innspill til en industristrategi for Nordland. Fokus i arbeidsgruppen har vært på råvarebasert industri i sin helhet, med særskilt fokus på prosess- og mineral- og leverandørindustrien. Bakgrunnen for at denne industrien er viet særskilt stor fokus er at denne har stor multiplikatoreffekt, og at en arbeidsplass her genererer 2-3 nye industriarbeidsplasser. Jeg synes de innspill som er kommet fra arbeidsgruppen er interessante og har spennende miljømessige og industrielle perspektiver. Fylkesrådet har nettopp behandlet denne saken, og vil legge den fram for fylkestinget i april. 2

3 Jeg vil kort oppsummere de viktigste strategiske grep som fylkesrådet ønsker å legge fram for fylkestinget. Tiltakene er delt opp i innspill til nasjonale myndigheter, og i tiltak vi selv vil iverksette. BILDE 5 «Kortreiste» ressurser Forbruk av kraft lokalisert nær kraftproduksjon «kortreist kraft» må få fordel av sin beliggenhet. Dette vil redusere behovet for overføringsnett og redusere energitapet i overføringsnettet. Fylkesrådet mener nett-tariffene og retningslinjene for Statnett bør innrettes slik at de stimulerer til nasjonal verdiskaping på grunnlag av norsk fornybar energi. Slik bruk av kortreist kraft kan og bør applauderes. Ikke bare ville en redusere behovet for kraftledninger med påfølgende miljøbelastninger men vi ville også få redusert energitapet i overføringsnettet som kommer når vi frakter energi over lange avstander. Nett-tariffene og retningslinjene for Statnett må innrettes slik at de stimulerer til nasjonal verdiskaping på grunnlag av kortreist kraft. Det må innføres tariffmodeller som ivaretar hensynet til industrien. For de må ha forutsigbare og konkurransedyktige energikostnader. Det er bekymringsfullt om de investeringer som nå gjøres i sentralnettet blir belastet industrien. Blir dette gjort vil det bety en kostnadsøkning for Nordland sin prosessindustri på flere hundre prosent. Dette må unngås enten ved at det innføres kompensasjonsordninger tilsvarende den som myndighetene nå innfører for CO2, eller aller helst ved at modellene for kostnadsfordelingen i nett tar hensyn til dette. BILDE 6 I årene som kommer vil tilgang til naturgass kunne bidra til å utvikle dagens industrisamfunn, skape nye industriklynger, og bidra til stor verdiskaping og sysselsetting. Den politiske og industrielle interesse vi nå ser for mineraler og metaller vil ytterligere styrke denne muligheten. Naturgass må tas i bruk som energibærer og råstoff i industrien. 3

4 BILDE 7 I denne sammenheng er ilandføring av naturgass et viktig virkemiddel i tillegg til etablering av LNG terminaler til industrielle og transportmessige formål. Nordland fylkeskommune har i flere rapporter pekt på mulighetene denne ressursen kan gi i form av nye industriarbeidsplasser. BILDE 8 Planprosessene må bli mer forutsigbare Nordland har unike mineralressurser som kan gi grunnlag for stor verdiskaping i distriktene. Nordland fylkeskommune har samarbeidet i mange år med Norges geologiske undersøkelse (NGU) for å legge til rette og utvikle forekomster for industriell utnyttelse. Mineralnæringen preges i dag av lange planprosesser, og stor usikkerhet når det gjelder konsesjoner, deponi og utslippstillatelser. Dette betyr igjen at den risikovillige og langsiktige kapital som næringen trenger for å komme i gang, og for å utvikle seg uteblir. Planprosessene i forbindelse med utbygging av energi-, mineral- og industriproduksjon kan i mange tilfeller ta opptil 8-10 år. Dette er uholdbart for en industrinasjon som Norge. Det er derfor svært positivt at Regjeringen i forrige uke presenterte en mineralstrategi for Norge. Det viktigste er at vi nå kan forvente større forutsigbarhet for denne næringen, og at planprosesser kan gjennomføres på kortere tid og være mer forutsigbare. Det viktigste at imidlertid hva myndighetene gjør, ikke hva som står i strategien. Nordland fylkeskommune ønsker å bidra til at strategien blir det verktøy som Regjeringen har som målsetting, og som næringslivet ønsker den skal være. BILDE 9 Forskning og kompetanse Leverandørindustrien er viktig for Nordland. Det vil derfor være av stor betydning å videreutvikle dagens leverandørmiljø, samt bidra til å utvikle nye miljøer. Dagens leverandørutviklingsprogrammer i fylket må effektiviseres og samordnes for å styrke og bygge opp leverandører til så vel prosess-, mineral- og petroleumsindustrien. 4

5 Fylkesrådet vil at det etableres en satsing sammen med Innovasjon Norge som aktivt hjelper potensielle leverandører til å gjennomføre den prekvalifisering og ISO sertifisering som er nødvendig for å kunne bli leverandør til industrien. Framtidig verdiskaping i Nordland er avhengig av betydelig forskning og innovasjonsaktivitet i industrien. Bedriftene konkurrerer i en global kunnskapsbasert økonomi, og det er nødvendig å videreutvikle bedriftenes konkurransekraft ved at FoU-aktivitet blir integrert som en sentral del av utviklingsstrategien for industrien i Nordland. Utdannings- og forskningsinstitusjonenes samhandling med regionens industri må forsterkes for å styrke industriens forskningsaktivitet og ivareta næringens utdanningsbehov. En stor utfordring i dagens og framtidens arbeidsmarked, er økt konkurranse om arbeidskraften, og mangel på fagfolk på ulike nivåer, i hele landet. Dette merker nordlandsindustrien, og flere av våre industribedrifter strever med å holde på å tiltrekke seg høyere kompetansekraft. En stor del av de som utdannes i Nordland reiser ut av fylket og landsdelen. Samtidig er det en utfordring at ingeniører i landbasert industri lokkes over til petroleumsnæringa på grunn av høyere betalingsevne i denne sektoren. Fylkesrådet ønsker at ingeniørutdanningen bygges ut for å tilfredsstille industriens og samfunnets behov for ingeniør kompetanse. I tillegg ønsker fylkesrådet en ytterligere styrking og utvikling av doktorgradsstudier for næringslivet Som ledd i dette må det satses videre på rekrutteringen av utenlandske studenter innen ingeniørfag, med sikte på at disse også kan bli arbeidskraft i Nordland. Det må iverksettes et program i samarbeid med industrien med tanke på rekruttering av utenlandske ingeniører til industriell virksomhet i Nordland. Lærlingeordningen er en ordning som er særdeles viktig for å rekruttere arbeidskraft til næringslivet. Industrien i Nordland har god erfaring med lærlingeordningen som en rekrutteringsbase for fast ansettelse. Med bedre støtteordninger kunne imidlertid tallet på lærlinger blitt hevet betraktelig. Fylkesrådet ønsker sammen med industrien å se på hvordan en i Nordland kan ta ytterligere grep for å øke tallet på lærlinger i industrien. 5

6 BILDE 10 Klimamål og karbonlekkasje Fylkesrådet i Nordland vil ha en politikk som styrker norsk konkurranseevne og fremmer investeringer og fornyelse av industrien i Norge og Nordland. Politikken må også være et viktig bidrag for global måloppnåelse på klima. Vi vil derfor at Regjeringen snarest skal ta initiativ til å utarbeide en nasjonal industrimelding for å hindre nedbygging av landbasert norsk industri. I meldingen er det viktig å fokuseres på en samordning av energi-, klima- og industripolitikken. Norge trenger også en nasjonal gassmelding der man blant annet tar opp industriell bruk av gass. Det vil gi ringvirkninger på land, noe som er viktig for å legitimere utvinningen av disse ressursene. Det er bred politisk enighet om at Norge skal ta ansvar for å redusere de globale klimagassutslippene. Klimaforliket mellom regjeringspartiene og opposisjonspartiene fra 2008 legger ambisiøse mål for dette. Fylkestinget i Nordland har vedtatt en egen klimaplan for fylket vårt. Det skulle vi ønske at andre også hadde gjort. Det bidrar til økt bevissthet, og det er kun gjennom et felles løft vi kan løse klimautfordringene. Industrien må være en sentral bidragsyter for å nå målsettingene om reduserte klimagassutslipp. Industrien i Norge har allerede gjennomført betydelige kutt i utslippene, og fra 1990 til 2011 er de redusert 38 %. Dette er et resultat av en god dialog og avtalebaserte løsninger mellom myndighetene og industrien. Slike avtalebaserte løsninger må fortsette. Klimaforliket bidrar til å redusere Norges utslipp av CO2. Samtidig ser fylkesrådet at forliket kan hindre etablering av nye industriprosjekter i Norge. En for stram nasjonal klimapolitikk i Norge kan medføre karbonlekkasje. En slik politikk er ingen tjent med, og vil bare føre til at det totale globale utslippet av klimagasser øker. For eksempel så er utslipp fra aluminiumsindustrien i Norge og på Island lavest i verden. EUlandene har fem ganger så høye utslipp per tonn aluminium, USA seks ganger så mye, og gjennomsnittlig kinesisk produksjon har åtte ganger så høye klimagassutslipp som den norske. Da blir det meningsløst å gjennomføre tiltak som driver industrien ut av landet. 6

7 Klima er ikke noe som hører ett land til. Det er de samlede utslippene fra alle land i hele verden om avgjør om vi kommer til å nå 2-gradersmålet. Jeg mener at Norge må lede an i klimaarbeidet og sørge for at industrien i Norge er verdens reneste. Men vi kan ikke ensidig innføre så strenge klimamål at industrien flagger ut. Da ender vi opp uten en klimagevinst og med færre norske arbeidsplasser. Det er dårlig klimapolitikk og dårlig næringspolitikk. Derfor ønsker jeg en helhetlig gjennomgang av klimapolitikken for å sikre både globale miljøgevinster og industriell verdiskaping. Det er viktig å fokusere på rammebetingelser for industrien som bygger opp rundt forståelsen av karbonlekkasje. Rammebetingelsene må bidra til utvikling av grønn teknologi som kan gi utslippsreduksjoner globalt og verdiskaping i Norge. Dette må bli et hovedmål i nasjonal og internasjonal klimapolitikk. Det må utformes en nasjonal klimapolitikk der myndighetene og industrien inngår avtaler om produktutvikling og miljøvennlig produksjon. Samstemte miljøkrav kan bidra til å utvikle en unik miljøkompetanse i næringslivet, på samme måte som lignende avtaler gjorde norsk prosessindustri verdensledende i miljøeffektiv produksjon på 1980 og 1990 tallet. Med betydelig offentlig støtte kan vi sørge for at aktive eiere investerer betydelige beløp i forskning og utvikling av miljøvennlig produksjon av høyverdige kompetanseprodukter. Det tjener klimaet på og det tjener Norge på. Nordland er nøkkelen i en slik «grønn industrirevolusjon», og fylkesrådet ønsker at vi skal ta en ledende rolle. Både næringslivet kan, med støtte og hjelp fra det offentlige, utnytte klimaog verdiskapingspotensialet som ligger i energieffektivisering for å skape miljøledende bedrifter og arbeidsplasser. Dermed kan vi legge grunnlaget for å utnytte et enormt markedspotensial for kompetanse og teknologi som finnes internasjonalt. BILDE 11 Avslutning Dette er noen av de viktigste tiltakene som fylkesrådet ønsker diskutert i fylkestingets møte i april. Rapporten «Innspill til industristrategi for Nordland» finner dere her i salen, eller på fylkeskommunens hjemmeside. 7

8 Nordland fylkeskommune har allerede vært i kontakt med andre fylkeskommuner for å se om vi kunne samordne disse tiltakene opp mot nasjonale myndigheter. Jeg håper og tror at den diskusjonen som vi nå tar opp også får støtte også i andre regioner. Flere av de tiltakene vi ønsker diskutert i fylkestinget har allerede vært tatt opp i den offentlige debatten av både industriens og arbeidstakernes organisasjoner. Jeg tror at dette er tema som vi må diskutere og ta tak i dersom vi fortsatt skal ha denne type industri i Norge. Mulighetene er der, og vi må legge til rette for at de kan utnyttes til beste for landet og for distriktene. Jeg ser fram til mange spennende innlegg, og til en konstruktiv debatt senere i dag. Med dette vil jeg ønske alle igjen hjertelig velkommen, og ser fram til en spennende og konstruktiv konferanse. BILDE 12 8